diff --git "a/data/2017-13/2608.json" "b/data/2017-13/2608.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-13/2608.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/norwegian-winexpo/182965", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:29Z", "text": "# Norwegian Winexpo\n\nN\u00e5 samler Vin - og Brennevinsimport\u00f8renes Forening(VBF) hele bransjen til felles messe den 7. og 8. oktober i Konserthuset i Oslo. Norwegian Winexpo skal bli en \u00e5rlig begivenhet og ogs\u00e5 markere seg internasjonalt som et samlingspunkt for b\u00e5de leverand\u00f8rer og folket i hotell- og restaurantbransjen.\n\n\\- De aller fleste land har en felles bransjemesse. I b\u00e5de Sverige og Finland har de i flere \u00e5r samlet hele bransjen og ogs\u00e5 f\u00e5tt aksept internasjonalt. N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 plassere Norge p\u00e5 kartet selvf\u00f8lgelig, men f\u00f8rst og fremst skape et profesjonelt arrangement, sier Thomas F\u00f8yen, ansvarlig for messen i VBF. Han fortsetter:\n\n\u00a0\n\\- Det arrangeres en rekke mindre messer rundt om i landet, men ingen som kan vise til den bredden vi f\u00e5r p\u00e5 Winexpo. Hele 25 import\u00f8rer p\u00e5 tvers av hvilken distribusjonspartner det enkelte selskapet har valgt er forel\u00f8pig p\u00e5meldt. Messen blir ogs\u00e5 markedsf\u00f8rt i utlandet for \u00e5 tiltrekke seg utenlandske kvalitetsleverand\u00f8rer, men den st\u00f8rste markedsinnsatsen blir selvf\u00f8lgelig konsentrert om Norge for \u00e5 tiltrekke folk fra b\u00e5de hotell- og restaurantbransjen og Vinmonopolet, sier han.\n\n\u00a0\nVed siden av annonser og utsendelser er det etablert en egen internettside\n\nwww.norwegianwinexpo.no\n\nhvor relevant informasjon om messen er lagt ut. Tjenesten inneholder dessuten informasjon om programmet, registrering for bes\u00f8kende, link til leverand\u00f8rer av messemateriell, bestillingsskjema for m\u00f8terom og cateringservice og hotellbooking. Ap\u00e9ritif er valgt som Norwegian Winexpos mediepartner og vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re tilstede p\u00e5 messen, samt produsere og distribuere messeavisen.\n\n\u00a0\n**Faglig innhold**\n\nP\u00e5 NWE vil det legges vekt p\u00e5 \u00e5 tilby et bredt sammensatt faglig bransjeprogram. Gjennom paneldebatter med representanter fra offentlig myndigheter og bransjen vil det settes s\u00f8kelys p\u00e5 de rammebetingelser bransjen m\u00e5 forholde seg til.\n\n\u00a0\n\n\\- Vi regner med \u00e5 ha p\u00e5 plass sentrale politikere for \u00e5 diskutere Vinmonopolets rolle som salgs- og markedskanal. Det er naturlig \u00e5 sette fokus p\u00e5 monopolenes fremtid. Ikke bare i Norge, men ogs\u00e5 i Sverige og Finland, sier F\u00f8yen og fortsetter:\n\n\u00a0\n\n\\- Selvf\u00f8lgelig skal restaurantfolket f\u00e5 sin seksjon hvor vi satser p\u00e5 \u00e5 gi fyldig informasjon om nye trender. Det blir med andre ord ikke bare en messe med hvite duker og vinglass selv om smakinger selvf\u00f8lgelig blir en viktig ingrediens. P\u00e5 v\u00e5re internettsider vil progrmammet blir lagt ut s\u00e5 snart det er klart, men jeg kan love et meget godt faglig program, sier han.\n\n\u00a0\nI tillegg til det offisielle fagprogrammet tilbys det m\u00f8teromsfasiliteter der utstillerne gis mulighet til \u00e5 arrangere private kundem\u00f8ter og presentasjoner. Norwegian Winexpo blir en lukket fagmesse, understreker F\u00f8yen.\n\n\u00a0\nI prosjektgruppen for NWE sitter Britt Engelstad (Engelstad Vin og Brennevin), Inge Hilland (Nordic Beverage Company) og Thomas F\u00f8yen (Scandinavian Beverage Group) som representanter for VBF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09d38caf-f62e-477f-aa0e-03e27a43f680"} +{"url": "http://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?t=25669", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:04Z", "text": " \nb) Finn grenseverdien dersom den eksisterer \n\\[tex\\]\\\\lim\\_{x\\\\to7}\\\\,\\\\frac{x^2-49}{2x-14}\\[/tex\\] \n \nc) Skriv s\u00e5 enkelt som mulig:\\[tex\\] \\\\qquad \\\\ln\\\\left(\\\\frac{9}{x^3}\\\\right)+\\\\ln\\\\left(\\\\frac{x}{3}\\\\right)+\\\\ln(x^2)\\[/tex\\] \n \nd) La f v\u00e6re polynomfunksjonen gitt ved \\[tex\\]f(x)\\\\,=\\\\,x^3-3x^2-10x+24\\[/tex\\] \n1\\) Regn ut \\[tex\\]f(2)\\[/tex\\] og faktoriser \\[tex\\]f(x)\\[/tex\\] i lin\u00e6re faktorer \n2\\) L\u00f8s ulikheten \\[tex\\]f(x)\\<0\\[/tex\\] \n \ne) figuren viser grafen til en funksjon \\[tex\\]f\\[/tex\\] med to asymptoter. Bruk figuren til \u00e5 tegne fortegnslinje for \\[tex\\]f(x)\\[/tex\\], den f\u00f8rstederiverte og den andrederiverte. Bestem verdimengden til funksjonen \n \n \nOppgave 2 \n \nSl\u00e5 en sirkel p\u00e5 innf\u00f8ringsarket. anta at vi ikke kjenner beliggenheten av sentrum til sirkelen. Vis ved konstruksjon hvordan vi kan finne sentrum. \nMerk av et punkt \\[tex\\]T\\[/tex\\] utenfor sirkelen. Konstruer tangentene fra \\[tex\\]T \\[/tex\\]til sirkelen. \n \n \nOppgave 3 \n \na) forklar hvorfor vektorene \\[tex\\]\\[a,b\\]\\[/tex\\] og \\[tex\\]\\[-b,a\\]\\[/tex\\] st\u00e5r vinkelrett p\u00e5 hverandre \nb) Trekanten \\[tex\\]PQR\\[/tex\\] har hj\u00f8rnene \\[tex\\]P(1,2) \\\\; , \\\\; Q(9,3) \\\\; , \\\\; R(9,-4)\\[/tex\\] \nBestem vektorene \\[tex\\]\\\\; \\\\vec{PR} \\\\; , \\\\; \\\\vec{QR}\\[/tex\\] og \\[tex\\]|\\\\vec{PR}|\\[/tex\\] \nf) Vi har likningen \\[tex\\]f(x)\\\\,=\\\\,k\\[/tex\\]. Bestem for hvilke \\[tex\\]k\\[/tex\\]-verdier som gir \\[tex\\]0\\\\,,\\\\,1\\\\,,\\\\,2\\\\,,\\\\,3\\[/tex\\] og \\[tex\\]4\\[/tex\\] l\u00f8sninger. \n \nEn partikkel f\u00f8lger banen til vektorfunksjonen gitt ved \\[tex\\]\\\\vec{\\\\,r(t)\\\\,}\\\\,=\\\\,\\[4t^2-5t\\\\,,\\\\,2e^t\\]\\[/tex\\] \nder \\[tex\\]t\\[/tex\\] er tiden m\u00e5lt i sekunder \n \na) Bestem hvor partikkelen er etter \\[tex\\]2\\[/tex\\] sekunder. \nb) Bestem farten etter \\[tex\\]2\\[/tex\\] sekunder. \nc) Finn akselerasjonsvektoren og bestem akselerasjonen etter 3 sekunder. \nd) Avgj\u00f8r om fartvektoren er paralell med aksene for noen verdier av t. \ne) Bestem hvor kurven skj\u00e6rer aksene. \nf) Skisser kurven for \\[tex\\]t\\\\in \\[0\\\\,,\\\\,2\\]\\[/tex\\] \n \n \nOppgave 6 \n \nEt legefirma pr\u00f8ver ut en ny blodpr\u00f8vetype for fugleinfluensa. Pr\u00f8ven vil oppdage fugleinfluense i \\[tex\\]90\\\\percen\\[/tex\\]t avv tilfellene, men i tillegg s\u00e5 vil den gi en s\u00e5kalt falsk positiv pr\u00f8ve i \\[tex\\]5\\\\percent\\[/tex\\] av tilfellene der folk ikke har fugleinfluensa. Vi antar at \\[tex\\]4\\\\percen\\[/tex\\]t av befolkningen under et utbrudd kan ha fugleinfluensa, og vi har dermed disse hendelsene: \n \nF: \"Personen har fugleinfluensa\" \nT: \"Personen tester positivt for fugleinfluensa \n \nVi har dermed \\[tex\\]P(F)\\\\,=\\\\,0,04\\\\;,\\\\;P(T|F)\\\\,=\\\\,90\\[/tex\\] og \\[tex\\]P(T|\\\\overline{F})\\[/tex\\] \n \na) Finn \\[tex\\]P(F \\\\, \\\\cap \\\\, T)\\\\;,\\\\;P(T)\\[/tex\\] og \\[tex\\]P(\\\\overline{F} \\\\, \\\\cup \\\\, T) \\[/tex\\] \nb) En person tester positivt for fugleinfluensa. Hva er sannsynligheten for at personen faktisk har fugleinfluensa? \n \nDersom en person har fugleinfluensa, s\u00e5 vil personen bli bedre av seg i \\[tex\\]80\\\\percent\\[/tex\\] av tilfellene. \n \nVi ser p\u00e5 en klasse med \\[tex\\]23\\[/tex\\] elever og antar at alle sammen har f\u00e5tt fugleinfluensa. \n \nc) Hvor stor sannsynlighet er det for at minst \\[tex\\]5\\[/tex\\] elever kommer til \u00e5 trenger legebehandling i denne klassen? \nd) Hva er det mest sannsynlige antallet elever som trenger legehjelp i denne klassen ?\n\nSist endret av Nebuchadnezzar den 02/05-2010 18:56, endret 7 ganger.\n\n\"\u00c5 vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet\" - Piet Hein \nf(x)-------------------0\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_0----------------------0\\_\\_\\_\\_\\_\\_ \n\\[tex\\]f(x)\\<0\\[/tex\\] n\u00e5r \\[tex\\]x\\<-3\\[/tex\\] eller \\[tex\\]2\\1414)\n\nMother Gyrid Eirikdatter Galtung (1340-)\n```\n\nSpouses\n\n1 Hr Svale Jonsson14,25, 16G Grandfather\n\nOccupation riddar, riksr\u00e5d, lensherre p\u00e5 Bergenhus 1404-1442\n\nAlias/AKA N.R.R. hr Svale Jonss\u00f8n (Sm\u00f8r), Her Suale Jonsso\n\nNotes for Sigrid Gunnarsdatter Kane\n\nGift med Hr Svale Jonson Sm\u00f8r, d\u00f8d i 1442. ut i fra \"V\u00e5r felles slektshistorie\"9\n\n\\ er Nevnt ca. 1548 i en slektstavle \\[se slektstavlen i NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157\\], som hustru til Svale Jonsson, og datter av Gunnar Cane og Gyrid. Kilde: http://www.nose.dk/Norge/gaut.html\\#26\n\nNotes for Svale Jonsson (Spouse 1)\n\nSm\u00f8r-\u00e6tta tilh\u00f8rte h\u00f8yadelen, med riddere og baroner. De hadde et kjent familiev\u00e5pen med et l\u00f8vehode som viste til slektskapsb\u00e5nd med det gamle kongehuset.\n\nKilde: Sunnhordlandsslekter 1 og 2.\n\nSm\u00f8r, norsk adelig \u00e6tt fra middelalderen; eide store jordegods, is\u00e6r p\u00e5 Vestlandet. Flere av slektens medlemmer var riksr\u00e5der. Slektens siste mann var riksforstanderen Jon Svaleson Sm\u00f8r, d\u00f8d 1483.\n\nKilde: Fokus 98 Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3fe975-e393-42d3-9eaf-2ec9a6854417"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_der_salzburger_hof.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:01Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\n - Moderne innredning\n - N\u00e6r jernbanestasjonen\n - Gratis parkering\n\n953kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Hotel Der Salzburger Hof** . \n \nPrisen tilbyr **Temadekorert dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **26 mars 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Der Salzburger Hof\n\nModerne Der Georg Hotel ligger n\u00e6r elven i den \u00f8sterrikske byen Salzburg. Hotellet har gratis parkering.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBiletter til casino, Bykart, Shopping Guide\n\n**Room overflaten**: 20 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \n\n**Room overflaten**: 30 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n**Room overflaten**: 35 m\u00b2 \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Avbestilling kun enligt standardforhold (UHV) Du kan avbestille kostnadsfritt frem til 1 m\u00e5ned f\u00f8r ankomst. \nVed avbestilling mer enn 14 dager f\u00f8r ankomst vil du bli belastet 15% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 7 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 35% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 3 dager f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 60% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling mer enn 24 timer f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 85% av reservasjonens verdi. \nVed avbestilling 24 timer eller mindre f\u00f8r ankomst, er du p\u00e5lagt \u00e5 betale 100% av reservasjonens verdi.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Hotel Der Salzburger Hof\n\n - Entre Host\n - Heis\n - Klimaanlegg\n - Safety box\n - Skopussmaskin\n - Tr\u00e5dl\u00f8st Internett i fellesomr\u00e5dene\n\n## Om Hotel Der Salzburger Hof\n\nStorsl\u00e5tte Hotel Der Salzburgerhof ligger n\u00e6r Salzach-elven, bare 10 minutters gange fra det historiske sentrum av Salzburg. En kort spasertur unna ligger den vakre Mirabell Palace, en av mange slot i komponisten Mozarts hjemby. \n \nI Salzburg tar du deg rundt lett med praktisk offentlig transport. To minutter fra hotellet finner du togstasjonen hvor du kan hoppe ombord i buss, tog eller trikk for \u00e5 n\u00e5 byens severdigheter. Ikke g\u00e5 glipp av den praktfulle katedralen som var den f\u00f8rste barokke kirken i Alpene. Finn fred i storbyen i de frodige hagene i Hellbrunn Palace. Fordyp deg ogs\u00e5 i byens brede utvalg av kunst, kultur, teater og musikk. \n \nI de moderne og lekne fargerike rommene p\u00e5 Hotel Der Salzburgerhof er du n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e5kne opp energisk og glad. Nyt en deilig frokost p\u00e5 hotellet, og avslutt dagen med en drink i den elegante baren. Hotellet har gratis WiFi for din bekvemmelighet. \n \nP\u00e5 Der Salzburgerhof du bor i et moderne rom med en stor TV med gratis filmer, iPod-dokk, minibar, te- og kaffefasiliteter og et bad. Hvert rom er kreativt dekorert og reflektere byens kulturelle historie.\n\n### Om \u00d8sterrike\n\n\n\n\u00d8sterrike har en fortryllende natur. De vakre gr\u00f8nne fjell med hvite topper, krystallklare fjellvann og h\u00f8ye isbreer er imponerende. Enten du foretrekker fotturer eller vintersport, eller bare er ute etter avslapning, er \u00d8sterrike et ideelt land for en ferie midt i naturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12ede21c-4feb-428e-8e50-e2dc9a67c937"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/felles-kven--og-sameting-1.11171324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:32Z", "text": "# Felles kven- og sameting\n\nNordkalottfolket med Toril Bakken K\u00e5ven i spissen g\u00e5r inn for at Sametinget gj\u00f8res om til til et felles kven- og sameting.\n\n\n\nElvi Rosita Norvang\n\n Publisert 08.08.2013, kl. 09.35\n\n Oppdatert 08.08.2013, kl. 11.58\n\n\n - Kvener er navnet p\u00e5 en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske b\u00f8nder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. \u00e5rhundre.\n - Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.\n - Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998.\n - I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspr\u00e5k i Norge.\n\nKilde: Wikipedia \n\nNordkalottfolket har \u00f8nsket dette i lang tid. De hadde det i sitt f\u00f8rste valgprogram for \u00e5tte \u00e5r siden, og har n\u00e5 f\u00e5tt det inn igjen.\n\nSelv om noen nok rister p\u00e5 hodet av dette, s\u00e5 tror ikke Toril Bakken K\u00e5ven at tanken er s\u00e5 dum.\n\n**\u2013 Vi har ikke tatt for oss detaljene enn\u00e5, og selv om mange nok rister p\u00e5 hodet av forslaget, s\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 starte diskusjonen, sier Bakken K\u00e5ven til NRK S\u00e1pmi.**\n\nSamer og kvener har bodd i p\u00e5 Nordkalotten i generasjoner, og mens noen hevder bare samene er urfolk, s\u00e5 p\u00e5st\u00e5r andre at det er ogs\u00e5 kvenene. Kun samene er i Norge definert som urfolk, selv om man vet at vi hadde omr\u00e5der med kvensk/finsk kultur f\u00f8r statsdannelsen.\n\n\n\n**\u2013 Kriteriene for \u00e5 v\u00e6re urfolk er derfor noe merkelig h\u00e5ndtert i Norge. Blir folket p\u00e5 Nordkalotten kanskje for sterk hvis vi ogs\u00e5 gir kvenene urfolkstatus, sp\u00f8r Bakken K\u00e5ven.**\n\n## **\u2013 M\u00e5 slutte \u00e5 krangle**\n\nUttrag fra pressemeldingen:\n\n*Vi har en spesiell kultur p\u00e5 Nordkalotten. Vi bruker naturen annerledes, vi \u00f8nsker ofte noe annet og for oss, bedre for omr\u00e5dene, enn regjerende myndigheter.*\n\n*Det er ikke bare de erkl\u00e6rte samer som har en annerledeshet enn resten av Norge. Kvener og nordmenn har mye av det samme kulturelle og historiske utgangspunktet og samme verdensbilde.*\n\n*Vi b\u00f8r derfor heller st\u00e5 sammen, og sammen kjempe for \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 beholde v\u00e5r annerledeshet i nord. V\u00e5r flerkulturelle, nordlige plattform b\u00f8r vi bruke til v\u00e5r fordel.*\n\n***\u2013* Vi har ikke svar p\u00e5 alt n\u00e5r det gjelder organisering. F\u00f8rst m\u00e5 det samiske milj\u00f8et t\u00f8rre \u00e5 tenke disse tankene, og s\u00e5 m\u00e5 det kvenske milj\u00f8et gj\u00f8re det samme, og deretter slutte \u00e5 krangle seg imellom, sier listetopp for Nordkalottfolket Toril Bakken K\u00e5ven.**\n\n## **\u2013 Mulig jeg maler fanden p\u00e5 veggen**\n\nFungerende sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) kan ikke stille seg bak dette forslaget. Kvenene har sin egen historie og sin egen kultur, s\u00e5 dette m\u00e5 de ta seg av selv.\n\n**\u2013 Jeg sier ja takk til et eget kventing, men ikke sammen med Sametinget, sier Larsen til NRK S\u00e1pmi.**\n\nKvenene har v\u00e6rt en del av norges befolkning hele tiden, men hun er alts\u00e5 ikke s\u00e5 veldig glad for tanken p\u00e5 et felles kven- og sameting. De m\u00e5 gj\u00f8re en jobb selv for \u00e5 stadfeste sin posisjon som urfolk.\n\n\n\n**\u2013 Jeg vil ikke ha det samlet fordi det blir litt statlig politikk over det, jeg ser at det kan bli store budsjettmessige utfordringer, det er mulig jeg maler fanden p\u00e5 veggen, men jeg tror ikke det der vil fungere s\u00e5 veldig bra, sier Larsen.**\n\nHun mener at Sametinget allerede n\u00e5 sliter med budsjettet, og hvis kvenene i tillegg kommer inn som en del av tinget, s\u00e5 vil situasjonen bli enda verre.\n\n*Er det bare budsjettmessige \u00e5rsaker som gj\u00f8r at du ikke kan tenke deg et felles kven- og sameting?*\n\n**\u2013 Man kan samarbeide, men ikke v\u00e6re sammen i et stort ting og jobbe politisk for begge folk, det ser jeg p\u00e5 som en stor utfordring. De er ikke s\u00e5 godt organisert som samene, s\u00e5 jeg tror at kvenene kan bli overkj\u00f8rt i et felles ting, mener Larsen.**\n\n## **Kvenene m\u00e5 bestemme selv**\n\nDet er viktig at kvener selv f\u00e5r v\u00e6re i bresjen for \u00e5 utforme politikk og avgj\u00f8re saker som ang\u00e5r den kvenske befolkningen sier f\u00f8rstekandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) Silje Karine Muotka om Nordkalottfolkets forslag om at det skal v\u00e6re ett felles kven- og sameting.\n\n**\u2013 Begrunnelsen for dette standpunktet handler som at kvener ogs\u00e5 har rett til selvbestemmelse, og at de organer som skal behandle kvenske saker b\u00f8r omfatte kvener selv, sier Muotka.**\n\n### Samer\n\n - Samer er en folkegruppe tradisjonelt bosatt i fra Hedmark i s\u00f8r til Kola-halv\u00f8ya i \u00f8st, med et kjerneomr\u00e5de i de indre delene av Nordkalotten og fjordstr\u00f8kene i Nord-Norge.\n - Det finnes anslagsvis mellom 50-80.000 samer (1.600 i Russland, 7.000 i Finland, 17.000 i Sverige og 40.000 i Norge).\n - I underkant av en tredel av disse snakker samisk.\n - Samene er beskyttet av en egen \u00a7 110a i Grunnloven ( Sameloven ).\n - Samene er etter ILO-konvensjon nr. 169 definert som urfolk. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 1989.\n - Samenes folkevalgte organ Sametinget ble etablert i 1989.\n\n\n Publisert 08.08.2013, kl. 09.35\n\n Oppdatert 08.08.2013, kl. 11.58\n\n### Sametingsvalget 2013\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40164aff-bb74-4e9c-a898-a9f4da4fae74"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--En-tung-dag-368276b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:59Z", "text": "# \\- En tung dag\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:50\n\nPublisert: 01.feb.2007 22:36\n\n \nJohansen jobbet i oljeselskapet BP, der han, if\u00f8lge Aftenbladet.no, var ansvarlig for et st\u00f8rre offshoreprosjekt som l\u00e5 etter skjema. 45-\u00e5ringen ble onsdag\n\nFire personer funnet d\u00f8de\n\nPolitiet jobber utfra teorien om at familiefaren fra Stavanger drepte kona og sine to barn, og at han deretter tok sitt eget liv. Politietterforskerne jobber n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 fullstendig oversikt over motivet for drapene. P\u00e5 Atle Thomas Johansen arbeidsplass var det sorg, fortvilelse og tid for ettertanke torsdag. **\u2014 Prest, lege og sykepleier har v\u00e6rt tilgjengelig. De ansatte har ogs\u00e5 disponert et eget rom der de kunne samles, sier Olav Fjells\u00e5, direkt\u00f8r for kommuniksjon og samfunnskontakt i BP Norge, til Aftenbladet.no.** - Det har v\u00e6rt en tung dag, og vi har brukt tid og krefter p\u00e5 \u00e5 bearbeide sorgen. De som \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 hjem, hadde full anledning til det, forteller Fjells\u00e5 videre. Tidligere torsdag kom det frem at\n\nKan ha blitt utl\u00f8st av arbeidspress\n\nFjells\u00e5 bekrefter at prosjektet Johahsen ledet, egentlig skulle ha v\u00e6rt ferdig i november/desember i fjor. \u2014 Vi har gode HMS-rutiner som skal fange opp om medarbeidere i prosjekter sliter eller trenger hjelp. I dette tilfellet var det ingen kolleger som oppfattet at noe var galt, sier Olav Fjells\u00e5.\n\n\n\nFamilien p\u00e5 fire ble funnet d\u00f8de i dette huset i Stavanger.\n\n\nOlav Fjells\u00e5 i BP Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "036060cf-b4cc-45a7-82d4-197595d114d8"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/hjem-o-husholdning/klokker/vekkerklokker-o-klokkeradioer/flying-alarm-clock", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:09Z", "text": " - \n\nN\u00e5r vekkeklokken ringer avfyres en helikopterrotor\\!\n\nHer kunne vi skrevet noe morsomt om hvordan \"tiden flyr\". Men vi har latt det v\u00e6re (t\u00f8rr humor kan du finne i de \u00f8vrige 5000 tekstene)\\! N\u00e5r denne vekkerklokken setter i gang, avfyres en helikopterrotor som skytes planl\u00f8st ut i rommet. Den eneste m\u00e5ten du kan sl\u00e5 av alarmen er ved \u00e5 sette tilbake helikopterrotoren\\! En m\u00e5te som garantert f\u00e5r deg opp av sengen. Drives med 4 stk. AA-batterier. M\u00e5l 135x55 mm.\n\n# Vekkeklokke med flyvende propell\n\nFlying Alarm Clock | Art. nr.:\u00a0390454\n\n\nN\u00e5r vekkeklokken ringer avfyres en helikopterrotor\\!\n\nHer kunne vi skrevet noe morsomt om hvordan \"tiden flyr\". Men vi har latt det v\u00e6re (t\u00f8rr humor kan du finne i de \u00f8vrige 5000 tekstene)\\! N\u00e5r denne vekkerklokken setter i gang, avfyres en helikopterrotor som skytes planl\u00f8st ut i rommet. Den eneste m\u00e5ten du kan sl\u00e5 av alarmen er ved \u00e5 sette tilbake helikopterrotoren\\! En m\u00e5te som garantert f\u00e5r deg opp av sengen. Drives med 4 stk. AA-batterier. M\u00e5l 135x55 mm.\n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c96a0d-3ed8-454e-9191-76a60344a748"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jenta_fra_Ipanema", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:04Z", "text": "# Jenta fra Ipanema\n\nGarota de Ipanema (The Girl from Ipanema)\n\n\nSjanger\n\nBossa nova\n\nL\u00e5tskriver(e)\n\nAntonio Carlos Jobim \nVin\u00edcius de Moraes \nNorman Gimbel\n\n\u00ab**Jenta fra Ipanema**\u00bb (portugisisk: \u00ab**Garota de Ipanema**\u00bb; engelsk: \u00ab**The Girl from Ipanema**\u00bb) er en kjent bossa nova-sang som var en verdenshit p\u00e5 midten av 1960-tallet. Den vant en Grammy for \u00e5rets plate i 1965. Den ble skrevet i 1962, med musikken skrevet av Antonio Carlos Jobim og den opprinnelige portugisiske teksten av Vinicius de Moraes og den engelske teksten senere av Norman Gimbel.\n\nDen f\u00f8rste kommersielle utgivelsen kom i 1962, av Pery Ribeiro. Versjonen fremf\u00f8rt av Astrud Gilberto, sammen med Jo\u00e3o Gilberto og Stan Getz, fra albumet *Getz/Gilberto* (1963) ble internasjonal hit, og n\u00e5dde 5.-plass i USA, 29.-plass i Storbritannia, og kom h\u00f8yt opp p\u00e5 mange andre popularitetsbarometre verden over. En rekke innspillinger har ogs\u00e5 blitt brukt i filmer i s\u00e5kalte \u00abklisj\u00e9scener\u00bb.\n\nI 2004 var sangen en av 50 innspillinger det \u00e5ret som ble valgt og lagt til i National Recording Registry.^(\\[1\\])\n\nSelv om Astrud Gilbertos originale versjon het \u00abJenta fra Ipanema\u00bb, har det i senere tid blitt trikset litt med tittelen. N\u00e5r sangen ble sunget av kvinnelige artister ble tittelen ofte endret til \u00abGutten fra Ipanema\u00bb.\n\n\n\nHel\u00f4 Pinheiro \"jenta fra Ipanema\" som gav inspirasjon til sangen.\n\nDet sies at \u00abJenta fra Ipanema\u00bb var inspirert av Helo\u00edsa Eneida Menezes Paes Pinto (n\u00e5 Hel\u00f4 Pinheiro), en femten \u00e5r gammel jente som bodde i Rua Montenegro i det fasjonable Ipanema-str\u00f8ket i Rio de Janeiro, Brasil. Daglig spasserte hun til stranda forbi den popul\u00e6re bar-kafeen Veloso, der hun p\u00e5kalte oppmerksomheten til stamgjestene Jobim og Moraes.\n\nFakta er at sangen opprinnelig ble komponert for en musikal-komedie ved navn *Dirig\u00edvel* (*Luftskip*), av Vin\u00edcius de Moraes. Sangens originale tittel var *Menina que Passa* (*Jenta som passerte*), og det ber\u00f8mte f\u00f8rste verset var annerledes. Jobim komponerte melodien p\u00e5 sitt piano i sitt nye hus i Rua Bar\u00e3o da Torre, i Ipanema. Deretter skrev Vin\u00edcius teksten i Petr\u00f3polis, n\u00e6r Rio de Janeiro, som han hadde gjort med *Chega de Saudade* seks \u00e5r tidligere.^(\\[2\\])\n\nI 2005 saks\u00f8kte rettighetshaverne (arvingene etter komponistene) fr\u00f8ken Pinheiro for rettighetsbrudd, fordi hun hadde misbrukt sin status som Jenta fra Ipanema til \u00e5 markedsf\u00f8re sin motebutikk med samme navn.^(\\[3\\])\n\nEn brasiliansk musikal-film, *Garota de Ipanema*, inspirert av sangen ble utgitt i by 1967.\n\nSangen ble parodiert av Stephen Sondheim og Mary Rodgers i \"The Boy From...\".\n\nSangen er samplet i Let Your Body Decide av The Ark.\n\nI 1993 fremf\u00f8rte Madonna sangen ved flere konserter i Brasil under turneen Girlie Show Tour.\n\nBandet The B-52's har utgitt en sang med tittelen \"Girl from Ipanema Goes to Greenland\".\n\n## \u00abGutten fra Ipanema\u00bb\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r sangen fremf\u00f8res av kvinnelige artister, blir den som nevnt innledningsvis ofte kalt \u00ab**Gutten fra Ipanema**\u00bb. Noen eksempler p\u00e5 dette er:\n\n - Shirley Bassey^(\\[4\\])\n - Petula Clark^(\\[5\\])\n - Rosemary Clooney^(\\[6\\])\n - Ella Fitzgerald^(\\[7\\])\n - Eartha Kitt^(\\[8\\])\n - Peggy Lee^(\\[9\\])\n - The Supremes^(\\[10\\])\n - Crystal Waters^(\\[4\\])\n - Sarah Vaughan^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7744dd21-0d62-43bf-b01f-08c43f9d41c7"} +{"url": "https://sml.snl.no/s%C3%B8vnapn%C3%A9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "# s\u00f8vnapn\u00e9\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n \n \n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n snorkesyke\n\nS\u00f8vnapn\u00e9, gjentatte episoder med avbrutt pusting under s\u00f8vn. Tilstanden medf\u00f8rer tretthet om dagen og funksjonelle forandringer i hjerte og kretsl\u00f8p.\n\n## Utbredelse\n\nEn unders\u00f8kelse i USA har vist en forekomst p\u00e5 2\u20134 % av alle middelaldrende personer.\n\n## \u00c5rsaker\n\nDen vanligste \u00e5rsaken er periodisk blokade av eller \u00f8kt motstand i de \u00f8vre luftveier. Overvekt er en kompliserende faktor. S\u00f8vnapn\u00e9 kan ogs\u00e5 sees hos pasienter med hjertesvikt eller hjerneskade og hos mennesker som oppholder seg i store h\u00f8yder. I disse tilfellene er \u00e5rsaken forstyrrelser i den normale pustereguleringen, og ikke h\u00f8y luftveismotstand. Denne typen kalles *sentral apn\u00e9.*\n\n## Symptomer\n\nUnder en apn\u00e9periode er det sterke kontraksjoner i inspirasjonsmusklene. Til tross for disse kontraksjonene er det likevel ingen luftstr\u00f8mning, fordi de \u00f8vre luftveiene er lukket. Periodene uten luftstr\u00f8mning varer ca. 10 sekunder. Den opph\u00f8rte luftstr\u00f8mningen f\u00f8rer til et betydelig fall i blodets oksygenmetning.\n\nApn\u00e9periodene ender gjerne med at pasienten br\u00e5v\u00e5kner med en kortvarig forvirringstilstand. Andre typiske trekk er h\u00f8y snorking, morgenhodepine og forh\u00f8yet arterielt blodtrykk, b\u00e5de i det store kretsl\u00f8p og i lungekretsl\u00f8pet.\n\nAlkohol og sovemedisiner kan forlenge apn\u00e9periodene, og dermed forverre symptomene.\n\n## Diagnosen\n\nDiagnosen s\u00f8vnapn\u00e9 inneb\u00e6rer at det er minst fem perioder med avbrutt luftstr\u00f8mning per time; ofte er det mange flere. Tilstanden kan bli avdekket i s\u00f8vnlaboratorier, men ofte vil pasientens beskrivelse av hvordan tilstanden har utviklet seg (sykdomshistorien) gi mistanke om hva som foreligger. *Behandlingen* kan v\u00e6re \u00e5 sove med en maske eller et lite neseapparat som s\u00f8rger for at det er et kontinuerlig overtrykk i luftveiene (*continuous positive airway pressure,* CPAP). Det finnes ogs\u00e5 munnstykker som hindrer at tungebasis faller bakover i svelget under s\u00f8vn. Ved alvorlige tilfeller, hvor annet ikke hjelper, kan pasientene behandles kirurgisk. Operasjonene tar sikte p\u00e5 \u00e5 bedre luftpassasjen i de \u00f8vre luftveier og i svelgregionen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b87cb414-2450-4893-96e2-9f9033dccc53"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/01/blomsteraret-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:16Z", "text": " \n\n## tirsdag 6. januar 2015\n\n### Blomster\u00e5ret 2014.\n\nN\u00e5r jeg f\u00f8rst er i gang\n\ns\u00e5 tar jeg et tilbakeblikk p\u00e5\u00a0\n\nblomster\u00e5ret 2014 ogs\u00e5\\!\n\n \nN\u00e5 er hverdagen i gang igjen,\n\ndet er tidlig i Januar,\n\net dykk i blomsterfloret kan vel ikke skade.....\n\n \n\n\n\u00a0De f\u00f8rste vakre vi finner i butikken....\n\n \n\n\n\u00a0Frittelaria, umulig \u00e5 motst\u00e5..... \n \n\n\n\n\u00a0For ikke \u00e5 snakke om iris..... \n \n\n\n\u00a0Sm\u00e5 kunstverk... \n \n\n\n\u00a0Den f\u00f8rste julerosen er plukket i hagen.\n\n \n\u00a0Tid for \u00e5 pynte litt ute.\n\n\n\nN\u00e5 \u00a0kan vi plukke i vei. \n \n\n\n\nEpleblomster, noe vakrere? \n \n\n\n\nEn fin blanding av pelargonier. \n \n\n\n\nMye fint en kan finne i plenen.\n\n \n\n\nVi kan fr\u00e5tse i buketter.\n\n \n\n\nEn stor glede \u00e5 fylle potter og kar.\n\n \n\n\nIkke bare dronninger.\n\n \nDet fine er at for hver ny blomst som springer ut,\n\nsynes jeg den er den aller fineste.\n\n \n\n\nFine sammen.\n\n \n\n\nHortensia m\u00e5 vi ha.\n\n \n\n\nKrukkene begynner \u00e5 vokse seg til.\n\n \n\n\nFlere krukker.\n\n \n\n\nHerlige revebjeller.\n\n \n\n\n\"Bryggeblomster.\"\n\n \n\n\nS\u00e5 kommer rosene.\n\n \nSensommer.\n\n \n\n\nStokkrosene gir heller ikke opp med det f\u00f8rste.\n\n \n\n\nBj\u00f8rneb\u00e6ra modnes.\n\n \n\n\nBukettene f\u00e5r et mer h\u00f8stlig preg.\n\n \n\n\nEn flott drueh\u00f8st.\n\n \n\n\nH\u00f8stoppsats.\n\n\nLitt h\u00f8stpynting ute.\n\n \n\n\n \nDet var slutten for hage\u00e5ret 2014.\n\nMen hage\u00e5ret 2015 er allerede i gang,\n\ndet spretter som bare det ute,\n\nskummelt,\n\nvi kan jo enda vente oss litt (eller mye) vinter\\!\n\n \nDet ble visst veldig mye dette her,\n\nmen jeg har tatt pr\u00f8vd \u00e5 begrense meg,\n\nikke min sterkeste side det......\n\n \nDet er litt av et v\u00e6r ute i kveld,\n\nh\u00e5per disse bildene\n\nkan virke oppmuntrende p\u00e5 flere enn meg.\n\n \n\u00d8nsker deg en fin kveld,\n\nn\u00e5 blir det ikke flere kavalkader dette \u00e5ret.\n\n \nKlem fra Signe.\n\nSignes sammensurium kl. \n\n18:20 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n martinealison6. januar 2015 kl. 20:08\n \n Bonsoir, \n \n J'aime beaucoup de beau patchwork de photos avec toutes ces magnifiques fleurs. \n \n Gros bisous \u2661\n \n 1. \n \n Signes sammensurium8. januar 2015 kl. 12:08\n \n Tusen takk\\!\n \n2. \n \n angie6. januar 2015 kl. 20:11\n \n veldig fine bilder \\!\\!\\! Jeg elsker blomster og h\u00e5per p\u00e5 v\u00e5ren \\!\\!\\! \\! et Godt Nytt\u00e5r \\!\\!\\! alt fra kj\u00e6rlighet angie\n \n 1. \n \n Signes sammensurium8. januar 2015 kl. 12:08\n \n Takk Angie, riktig godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5\\!\n \n3. \n \n Annika Christensen6. januar 2015 kl. 21:38\n \n Oj oj s\u00e5 m\u00e5nga h\u00e4rliga v\u00e5rbilder. Det g\u00e4ller att fixa v\u00e5rfint inne s\u00e5 tiden inte blir s\u00e5 l\u00e5ng tills det blir v\u00e5r. \n Jag heter ocks\u00e5 Signe men som andra namn. \n Allt gott \n Annika\n \n 1. \n \n Signes sammensurium8. januar 2015 kl. 12:09\n \n S\u00e5 koselig, ikke ofte \u00e5 treffe p\u00e5 andre med samme navn. Det gjelder \u00e5 kose seg med det en kan finne.\n \n4. \n \n Marit Bekkevold Skoglund7. januar 2015 kl. 06:15\n \n My good vi har mye \u00e5 glede oss til. \n Akkurat noe s\u00e5nt jeg trengte \u00e5 se n\u00e5, for ute er det nitrist, \n med blankholke og regn. Gruer meg til \u00e5 kj\u00f8re bil i dag. \n Men jeg f\u00e5r kj\u00f8re som ei lus, s\u00e5 g\u00e5r det sikkert bra som alle \n ganger f\u00f8r. Takk for flott inspirasjon og glede mot v\u00e5r og sommer. \n Klem fra Marit\n \n 1. \n \n Signes sammensurium8. januar 2015 kl. 12:10\n \n Off, holke eller svall som vi kaller det hos oss er ingen sp\u00f8k, h\u00e5per du kom deg vel b\u00e5de frem og tilbake.\n \n5. \n \n Hos Jorunn7. januar 2015 kl. 21:54\n \n Jeg kjenner jeg gleder meg ekstra til sommeren n\u00e5r jeg ser den fantastiske blomsterfloraen som var hos deg i 2014....vakkert\\! \n \n Klem fra Jorunn\n \n 1. \n \n Signes sammensurium8. januar 2015 kl. 12:11\n \n Tusen takk Jorunn, ja vi har mye \u00e5 glede oss til.....\n \n\n\n - Signes sammensurium \n Jeg bor med mann,(gubben i sundet) og katt i et hus fra 1864, koser meg i haven, i \"h\u00f8nsehuset\" og p\u00e5 brygga, og har mange planer og prosjekter.Signes sammensurium vil handle om sm\u00e5 og store kreative prosjekter,blomster og hage,gjenbruk og bruktfunn, og hverdagens sm\u00e5 og store gleder og underfundigheter. Dersom du har lyst til \u00e5 kontakte meg er min mailadresse: firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41bdc6dd-18b1-4872-ad4d-596c0f3c4fc8"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187390-d1373024-Reviews-Alcatraz_Hotel_am_Japanischen_Garten-Kaiserslautern_Rhineland_Palatinate.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:04:59Z", "text": "\"Morsomt fengsel hotell\"\n\nAnmeldt 23 august 2016 \n\nDet gamle fengslet var grundig oppusset med friske farger, rent og pent. Hyggelig betjening og god frokost for en rimelig penge. M\u00e5 v\u00e6re gode venner for \u00e5 bo sammen da det var k\u00f8yeseng og \u00e5pent toalett p\u00e5 rommet. Mange deltaljer fra det gamle fengselt var intakt. Blant annet matluke i d\u00f8ra.\n\nTakk, Bernardolsen\nAnmeldt 26 august 2013 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a4181b1-533c-4c8b-a9b2-54009ba8db24"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488423", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:30Z", "text": "# Fordi ikke alle baby lukter er ... gledelig\n\n\n\n Ja , det er duften av sine kjempegode hoder og myk hud , men babyer gj\u00f8r mye av stinky ting.Men ved hjelp av en stor falsk rom duft maskinen bare ser ikke ut som det sunneste valget , og heller ikke spr\u00f8yting massevis av kjemikalier i luften . \n \nHvis du leter etter en liten duft lettelse , jeg anbefaler siv diffusorer fra K.Hall Design , hjernen - barn av Missouri par Kelley og John Barr .Laget fra de reneste essensielle oljer med absolutt ingen tilsetningsstoffer eller enhancers , du bare helle olje i glasskrukke , pop i noen siv , og valgte duft gjennomsyrer forsiktig rommet.( Min fave ? Grapefrukt Mint . ) \n \nIngen nysing , ingen gagging , og best av alt , ingen smelling av b\u00e6sj . *-Kristen* \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c10598d-1833-4946-b4ba-95287f844f29"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ost-Timors-president-truer-med-a-ga-av-121183b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:48Z", "text": "# \u00d8st-Timors president truer med \u00e5 g\u00e5 av\n\nPresident Xanana Gusmao sier han g\u00e5r av som \u00d8st-Timors leder hvis statsminister Mari Alkatiri blir sittende. Alkatiri avviser kravet kontant.\n\nNTB\n\n 22. juni 2006 17:56 \n\nI en tale til nasjonen torsdag sa Gusmao at avskjedss\u00f8knaden kan bli levert inn allerede fredag.\n\n\u2013 Fretilin (regjeringspartiet red.anm.) m\u00e5 velge: Be Alkatiri om \u00e5 ta ansvar for den store krisen, for svekkelsen av staten, loven og demokratiet. Hvis ikke, vil jeg i morgen sende et brev til nasjonalforsamlingen for \u00e5 informere dem om at jeg g\u00e5r av som republikkens president fordi jeg skammer meg over alle de negative tingene som er skjedd, sa Gusmao i en TV-overf\u00f8rt tale som varte i nesten to timer.\n\n**Steile fronter**\n\nMen Alkatiri har ingen planer om \u00e5 gi seg: \u2013 Nei, overhodet ikke, sier han til det portugisiske nyhetsbyr\u00e5et Lusa.\n\nDen omstridte statsministeren har f\u00e5tt skylda for de siste ukenes omfattende uro p\u00e5 \u00d8st-Timor, og etter at Gusmao krevde hans avgang var det ventet at han ville g\u00e5 av torsdag eller fredag\n\nFlere ledende medlemmer av regjeringspartiet Fretilin har ogs\u00e5 bedt Alkatiri om \u00e5 si fra seg vervet som regjeringssjef. De vil at president Xanana Gusmao selv skal lede en overgangsregjering fram til nyvalget neste \u00e5r. N\u00e5 er det uklart hva som skjer.\n\n**Ga soldater sparken**\n\nDe voldelige oppt\u00f8yene p\u00e5 \u00d8st-Timor startet i mai, etter at Alkatiri hadde gitt 600 av landets 1.400 soldater sparken. De ble beskyldt for mytteri etter at de hadde protestert mot det de oppfattet som diskriminering.\n\nMinst 20 mennesker er blitt drept i de voldelige oppt\u00f8yene som fulgte, og en internasjonal styrke p\u00e5 2.500 soldater er satt inn for \u00e5 opprettholde ro og orden i den tidligere portugisiske kolonien.\n\n\u00d8st-Timor ble en selvstendig stat i 2002, etter \u00e5 ha v\u00e6rt okkupert av Indonesia i over 20 \u00e5r.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5675babd-46c5-445f-b63c-cc8ce312df54"} +{"url": "http://marta-ifarta.blogspot.com/2012/07/englandsferie-del-3-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:47Z", "text": "## tirsdag 24. juli 2012\n\n### Englandsferie del 3, og tr\u00e5dfestingsvegring....\n\nEn av dagene i Kent kj\u00f8rte vi langs kysten og bes\u00f8kte bl.a. Dover. Her ser dere Dover-castle.\n\n\n\n \n\n\nDe hvit klippene var jo en selvf\u00f8lgelighet \u00e5 f\u00e5 med seg\\!\u00a0\n\nVeldig fasinerende og vakkert\\!\n\n\n\n \n\n\n \nDet bl\u00e5ser litt her, og det kan se ut som en vindretning er mer dominerende enn andre......\n\n\n\nS\u00e5 vindm\u00f8ller er slett ingen dum ide\\!\n\n\n\nNoen ganger sliter man mer enn andre med \u00e5 komme seg avg\u00e5rde med b\u00e5ten.....\n\n\n\nLunsj denne dagen ble inntatt i en utrolig sjarmerende landsby som heter Rye,\u00a0\n\nanbefaler virkelig en tur hit om du er i n\u00e6rheten.\u00a0\n\nDenne byen blir ofte brukt som innspillingssted for kostymedramaer,\u00a0\n\nog det er lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor\\!\n\n\n\n \n\n\nMange morsomme adresser i denne byen\\!\n\nHuset ved siden av hadde rett og slett adresse \" The House beside\", et annet \"The House with the bench\".\n\n\n\nAt denne gata er trafikert i begge retninger skulle vel ingen tro......\n\n\n\nI puben p\u00e5 dette hotellet spiste vi lunsj. Mange kjente fjes hadde v\u00e6rt p\u00e5 dette hotellet, to hele vegger var dekt med bilder med hilsener, men tok jeg bilde av det??? \u00c5, nei da....\n\n\n\n \n\n\nS\u00e5nn rent strikkemessig sliter jeg med den siste finishen p\u00e5 det jeg produserer om dagen... Enten blir det liggende med ufestede tr\u00e5der, eller s\u00e5 blir det liggende nesten ferdigstrikket.... Skal pr\u00f8ve \u00e5 ta meg sammen \u00e5 f\u00e5 unna litt i kveld\\! Det er jo b\u00e5de Gray's anatomy, Privat Praksis og Brothers & sisters\\!\n\nMarta kl. \n\n21:17 \n\n Etiketter: ferie \n#### 1 kommentar:\n1. \n \n Kreatrine25. juli 2012 kl. 14:24\n \n Ser ut som en helt fantastisk tur:-) \n Mange fine bilder\\!\n \n## Velkommen\\!\n\n\n\n - Marta \n S\u00e5 hyggelig at du titter inn til meg\\! Her skriver jeg om hverdagene mine, litt kokkelering, og ikke minst det jeg lager av strikking, hekling og annet jeg gjerne skulle hatt enda mer tid til... Litt veranda og uteliv blir det nok ogs\u00e5. Blir veldig glad om du legger igjen en hilsen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "548cee8d-d137-4569-b552-639c84fcca8d"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/McCulloch-B40-B-Elite-busk--%26amp%3B-gresstrimmer/Pr408632000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": "En sag for villaeieren. Avvibrert modell og oppgradert 2-taktsmotor med OxyPower-motorteknologi som gir redusert utslipp, bedre drivstoff\u00f8konomi og h\u00f8yere effekt tross kompakt format. Drivstoffpumpe og Soft-start gj\u00f8r sagen lett \u00e5 starte. Justerbar dobbelsele med brede, polstrede skulderstropper gir god komfort. Effekt 1,5 kW/2 hk. Sylindervolum 40,1 cm\u00b3. Tap'n Go 3,0 mm halvautomatisk trimmerhode. 255 mm ryddeklinge, 4 tenner. Drivstofftank 1 l. Vekt 7,3 kg.\n\n - \n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa0d1c26-b058-4ee7-9db9-267612c5a6a0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/programtips_mozy/48934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:09Z", "text": "# Programtips: Mozy\n\n - Kommentarer (45)\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 25\\. feb. 2008 - 13:09\n\n\n\nMozy er en nettbasert l\u00f8sning for sikkerhetskopiering av data, som kommer i en utgave b\u00e5de for hjemmebrukere (Home) og for bedrifter (Pro).\n\n - Mozy Home - sikkerhetskopiering som er rettet mot hjemmebrukere. Det tilbys ubegrenset lagringsplass for 4,95 dollar (26 kroner) per m\u00e5ned.\n \n St\u00f8tter Windows 2000, XP og Vista, pluss Mac OS X 10.4.\n \n Du starter med \u00e5 registere deg, laster deretter ned og installerer programvaren. Du kan videre velge hvilke typer filer du \u00f8nsker \u00e5 kopiere, eller du kan velge enkeltfiler som skal kopieres.\n \n Kopiering kan planlegges slik at filene sikkerhetskopieres automatisk p\u00e5 det tidspunktet du selv \u00f8nsker.\n \n Mozy Home st\u00f8tter b\u00e5de 128-bit SSL og 448-bit Blowfish-kryptering.\n\n - Mozy Pro - sikkerhetskopiering for bedrifter. St\u00f8tter Windows Server 2000 og 2003 i tillegg til 2000, XP, Vista og Mac OS X 10.4. St\u00f8tter sikkerhetskopiering av SQL, Exchange og filservere.\n \n Prisen for denne tjenesten er 3,95 dollar for lisens pluss 0,50 dollar for hver 1 GB per m\u00e5ned. Mozy Pro tilbyr en rekke avanserte tjenester utover det som tilbys med Mozy Home, blant annet mulighet for sentralisert administrasjon.\n \n P\u00e5 denne siden finner du en sammenligning mellom Mozy Home og Mozy Pro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4224c1f6-180d-4331-a01d-94759d4671de"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article692430.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:26Z", "text": "# Norsk arkitektur: Tommie Wilhelmsen\n\n### Eneboligen med de runde formene ser ut til \u00e5 flyte over det paddeflate j\u00e6rlandskapet.\n\n\n\nH\u00d8YT HEVET: Med en sokkel i betong virker det som Villa Joa Alle nesten letter p\u00e5 toppen av \u00e5sryggen. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\nEigil Forbord,\n\n\n\n#### Her er K\u00f8benhavns kuleste takterrasse\n\nElin Scott\n\n\n\n#### Her er hvert rom plassert i sin egen boks\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Slik ble tomannsboligen en str\u00f8ken villa\n\nEigil Forbord\n\n\n\n#### S\u00e5 kul kan en villa p\u00e5 landet bli\n\nEigil Forbord\n\nVilla Joa Alle signert arkitekt Tommie Wilhelmsen er noe for seg selv. Den hever seg litt over bakkeniv\u00e5, og det ser nesten ut som hele huset er i ferd med \u00e5 l\u00f8fte seg og forlate moder jord.\n\nDet er ikke s\u00e5 rart ettersom inspirasjonskilden til dette huset var et fly som lander.\n\n#### Et interi\u00f8r mot storhavet\n\n\\- Bygningen er 16 meter lang og den har en sammenhengende glassfasade i \u00f8verste etasje. Dette medf\u00f8rer blant annet at hovedoppholdsrommene \u00e5pner seg fullstendig mot havet og jordene i nordvest, kommenterer arkitekt Wilhelmsen til Bonytt.no.\n\n#### Flere kule prosjekter\n\nHan har tidligere ogs\u00e5 gjort seg bemerket med oppsiktsvekkende arkitektur. Blant annet med et utsiktspunkt som henger mange hundre meter over Aurlandsfjorden og spektakul\u00e6re villaer. Fjorten av disse er beskrevet i en egen bok.\n\n#### B\u00e5de tung og myk kropp\n\nMen til tross for det faktum at huset p\u00e5 Sola har en sv\u00e6rt kompakt konstruksjon og blytunge materialer, ligger bygningen mykt og ledig p\u00e5 toppen av en \u00e5srygg. Slik sett glir den naturlig inn i det b\u00f8lgende terrenget omkring.\n\n\n\n \nMYK MODERNISME: Den avrundete formen gir huset en sjelden karakter. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nB\u00d8LGET: Det b\u00f8yde treet gir huset visuell ro. Hvit Bahnsen hvilestol tegnet av arkitekt J\u00f8rn Utzon. Eikematerialer fra \u00d8ydna Bruk i Lyngdal. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n#### Inspirert av funksjonalistene\n\n\\- I norsk sammenheng er s\u00e6rlig de f\u00f8rste husene til Tommie Wilhelmsen spesielle, sier Eirik T. B\u00f8e, kunsthistoriker og fagansvarlig for arkitektur i Store Norske Leksikon til Bonytt.no. Wilhelmsen lager boligene slik som funksjonalistene gjerne ville ha dem; sv\u00e6rt \u00e5pne og luftige. Men det er alts\u00e5 f\u00f8rst i v\u00e5re dager at teknikken gj\u00f8r dette fullt ut mulig, sier eksperten.\n\n#### Svevende, skulpturelle former\n\nB\u00f8e tilf\u00f8yer at det er interessant \u00e5 se hvordan Wilhelmsen ofte legger bygningene sine p\u00e5 sokler hevet litt over terrenget. Dette gir dem en s\u00e6regen, skulpturell form.\n\n#### Fremhever, ikke underkaster seg landskapet\n\nKunsthistorikeren presiserer at begrepet organisk som ofte brukes om Tommie Wilhelmsens boliger ikke handler om at denne arkitekten \u00f8nsker \u00e5 underkaste seg landskapet - slik som eksempelvis norske arkitektpionerer som Knut Knutsen og Wenche Selmer gjorde seg til talsmenn for.\n\n#### Lekenhet og velbehag\n\n\\- Min ambisjon var \u00e5 skape et uttrykksfullt og lekent hus som ogs\u00e5 var enkelt, forklarer Wilhelmsen. I tillegg til \u00e5 gi beboerne beskyttelse mot v\u00e6r og vind, skulle den gi eierne glede og velbehag, sier han.\n\n\n\n \nTO INNGANGER: Fra baksiden ser vi at hovedetasjen har to innganger. Husets areal er to hundre kvadratmeter over to etasjer. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nET VEL ORGANISET UTEOMR\u00c5DE: Huset er rent og rundt i formen og med fiks ferdige trapper og terrasser. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n#### Terrassert mot havet\n\nArkitekten legger til at dette huset ellers er utformet som en slags landskapsterrasse. Dette spesielle grepet fikk Wilhelmsen id\u00e9 til etter blant annet \u00e5 ha sett hvordan klassiske, italienske og sydfranske boliger \u00e5pner seg raust mot Middelhavet.\n\n#### Fremhever de svungne formene.\n\nEn ting er at Wilhelmsen brukte materialer som skulle v\u00e6re gode \u00e5 ta p\u00e5. I tillegg valgte han spesielle materialkombinasjoner for \u00e5 fremheve husets myke kurver.\n\nDette synes ekstra godt i giesteinngangen i \u00f8verste niv\u00e5. Her fortsetter gulvmaterialene i hvitoljet eik oppetter veggen og videre til at de dekker hele himlingen.\n\n\n\n \n\nR\u00c5 MIKS: Lomas stoler fra Montis og Baseline modulsofa fra Eilertsen. Valn\u00f8tt sofabord fra danske Cinal. Lyddempende himlingsplater. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \n\nLEKENT: Enkelte fargerike innslag og moderne m\u00f8bler passer i denne type avansert, men like vel leken arkitektur. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nRUND FORM: Inngangspartiet sett fra kj\u00f8kkensonen. Her ser du hvordan eikegulvet g\u00e5r opp langs veggen og til taket. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nEN KRITTHVIT VERDEN: Hovedetasjen p\u00e5 hundre kvadratmeter er oppsiktsvekkende ren og lys - og med buet bakvegg. En egen hylle for tv stikker rett ut fra den b\u00f8yde veggen. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nMYKT MOT HARDT: Renlinjete m\u00f8bler og pledd designet av den delvis Oslo-baserte designer Sari Syvalouma matsjer hverandre. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n#### Grensel\u00f8s hovedetasje\n\nHele hovedetasjen med stuer og kj\u00f8kken er formet som ett eneste stort rom. Her finner ingen avgrensinger i form av terskler eller skillevegger. Det er selve m\u00f8bleringen som danner de ulike soner for enten arbeid og hvile i dette huset.\n\n#### Landskapet er en del av innredningen\n\nResultatet er elegant - ikke minst fordi naturen rett utenfor stued\u00f8ren bidrar og blir et eget, stadig skiftende oppleveseselement i huset.\n\n\n\n \n\nH\u00d8YREIST: St\u00e5lampen Palluco matsjer dette moderne milj\u00f8et p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nOVERSIKT OVER KJ\u00d8KKENSONEN: Selv om Bravio-kj\u00f8kkenet i eik og aluminium fra Bolink er laget helt \u00e5pent, oppleves det som skjermet og tilbaketrukket. Softline barstoler i beiset eik. Lysplan utf\u00f8rt av Consept Design. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \n\nSONEDELT: Oppholdsetasjen er som et eneste stort rom med soner. Hvilestoler fra Varier og Baseline modulsofa fra Eilertsen. Store Revigres gulvfliser fra Mur\\&Bygg. Palluco skjenk med st\u00e5lfront. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n#### En tradisjonell underetasje\n\nUnderetasjen er oppdelt i de mer tradisjonelle v\u00e6relsestyper alle kjenner; soverom, garderober, bad , kontor, teknisk rom og vaskerom.\n\n#### Glassvegg \u00e5pner til betongterrasse\n\nFra stuen \u00e5pner brede skyved\u00f8rer ut til en terrasse som ligger i plan med \u00e5skammen. Det virker som den knapt ber\u00f8rer terrenget.\n\n\n\n \nENORM UTSIKT: Terrassen rett utenfor kj\u00f8kkenet hviler p\u00e5 toppen av \u00e5sryggen. Bred glass skyved\u00f8r i fasaden. Foscarini Blob utelampe. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nKONTAKT MED LANDSKAPET: Fra baksiden ser vi hvordan huset forholder seg til omgivelsene. Utenfra ser vi ogs\u00e5 et gl\u00f8tt av stuen. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nNEDENFRA OG OPP: Fra den tradisjonelle underetasjen leder en hypermoderne trapp. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nNED TIL SM\u00c5ROMMENE: Trappen fra kj\u00f8kkensonen leder ned til en rekke sm\u00e5rom. Fra vinduet p\u00e5 baksiden av huset flommer dagslyset ned i trapperommet. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n\n\n \nGrunnplan hovedetasje \u00a9 Tommie Wilhelmsen\n\n#### Himmelen over J\u00e6rhavet\n\n\\- Jeg tror det ofte legges for liten vekt p\u00e5 at hus skal gi eierne livsglede og energi, sier arkitekt Tommie Wilhelmsen til venstre. Her sammen med utbyggeren, Per Inge Hamre i Husgalleriet.\n\n\\- En godt utf\u00f8rt bolig kan faktisk v\u00e6re en slags oppvisning i livskunst. Og da tenker jeg p\u00e5 at bygningen viser evne til \u00e5 sette pris p\u00e5 de n\u00e6re ting som himmelen over J\u00e6rhavet eller endel\u00f8se \u00e5krer med kornaks som vaier i vinden.\n\n\n\n \n\\- Jeg har ingen ferdige teorier, diagrammer eller poetiske vers som forklarer husene jeg tegner, sier arkitekt Tommie Wilhelmsen til venstre. Her sammen med Per Inge Hamre i Husgalleriet. Han har samarbeidet med arkitekter i en \u00e5rrekke. \u00a9 FOTO: Espen Gr\u00f8nli\n\n#### Som et fly som lander\n\n\\- Ellers var konturen av et fly som g\u00e5r inn for landing en av mine viktigste inspirasjonskilder til denne Sola-villaen. Satt helt p\u00e5 spissen er dette huset bare en, eneste strek avslutter arkitekt Tommie Wilhelmsen.\n\n\\- Tommie Wilhelmsens sterke side som arkitekt er at han er det jeg vil kalle en kunstner.Han tegner boliger som blir lekne, mener boligutvikler Per Inge Hamre i Husgalleriet.\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c74c5a-b9e2-4f35-9feb-df88830786d1"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Kjopesenter-i-Sarpsborg-sterkt-skadd-i-brann-51182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:18Z", "text": "# Kj\u00f8pesenter i Sarpsborg sterkt skadd i brann\n\nOppdatert: 06.sep.2003 09:01\n\nPublisert: 06.sep.2003 08:51\n\nEn forbipasserende oppdaget r\u00f8yk fra kj\u00f8pesenteret og meldte fra om brannen omkring klokka 2.30, melder NRK.-Det var dramatisk. Vi hadde ikke kontroll over brannen og valgte \u00e5 evakuere dem som befant seg p\u00e5 hotellet. Vi samlet alle i hotellresepsjonen, sier operasjonsleder Terje Lindahl i \u00d8stfold politidistrikt til NTB tidlig l\u00f8rdag morgen.\n\nHotellgjestene m\u00e5tte holde seg i hotellresepsjonen mens brannmannskapene luftet hotellet for r\u00f8yk. F\u00f8rst ved 5-tiden kunne gjestene g\u00e5 tilbake til rommene sine igjen.\n\nKj\u00f8pesenteret har f\u00e5tt store r\u00f8yk\u2014 og vannskader etter brannen, selv om den ble slukket relativt raskt.\n\n\\-Forretningen Ultra i underetasjen er full av vann, s\u00e5 den blir nok ikke \u00e5pnet l\u00f8rdag. Det er ogs\u00e5 flere andre forretninger i underetasjen, sier operasjonsleder Arne Otterstad til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fceaaea5-a18c-4828-b49d-097cbea0d98b"} +{"url": "http://docplayer.me/420276-Svein-blom-innvandreres-helse-2005-2006.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:29Z", "text": "3 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/2006 Sammendrag Rapporten presenterer resultatene fra sp\u00f8rsm\u00e5lene om helse i Statistisk sentralbyr\u00e5s tredje intervjuunders\u00f8kelse Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006. Til grunn for unders\u00f8kelsen ligger et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder \u00e5r med minst to \u00e5rs botid i Norge og med bakgrunn fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert p\u00e5 de ordin\u00e6re levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene i 2002 og Innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe d\u00e5rligere enn befolkningen som helhet gj\u00f8r. Mens 86 prosent av landets befolkning oppfatter sin helse som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av de ti ikke-vestlige landgruppene av samme oppfatning. Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn -menn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt. Summeres forekomsten av femten p\u00e5 forh\u00e5nd oppgitte sykdommer, blir utfallet bemerkelsesverdig likt for innvandrere og deres etterkommere og hele befolkningen. Det gjennomsnittlige tallet p\u00e5 sykdommer som rapporteres er 0,8 blant innvandrere og etterkommere og 0,9 i befolkningen. Blant innvandrere og etterkommere er tallet p\u00e5 sykdommer h\u00f8yest blant kvinner, i gjennomsnitt 1,0 mot 0,7 blant menn. I befolkningen som helhet er det ingen kj\u00f8nnsforskjell. Egenvurderingen av helse blir mindre positiv jo flere konkrete sykdommer som rapporteres. Dette er s\u00e6rlig tilfelle blant innvandrere. Ved fire eller flere sykdommer synes bare om lag en av ti med innvandrerbakgrunn at helsen er god eller meget god. I hele befolkningen er tilsvarende andel seks av ti. Respondentene angir hvorvidt de i l\u00f8pet av de siste tre m\u00e5nedene har v\u00e6rt plaget av en eller flere av \u00e5tte oppgitte psykosomatiske plager: smerter i kroppen, hodepine, konsentrasjonsvansker, s\u00f8vnproblemer, osv. Sju av ti innvandrere og etterkommere rapporterer \u00e5 ha hatt minst \u00e9n av plagene mot fem av ti i befolkningen. Antall rapporterte plager er i gjennomsnitt 2,1 blant innvandrere og etterkommere mot 1,1 i befolkningen. Kvinner oppgir flere plager enn menn i begge populasjonene. P\u00e5 basis av fem sp\u00f8rsm\u00e5l med form\u00e5l \u00e5 avdekke psykiske helseproblemer (Hopkins Symptoms Checklist-5) antas 9 prosent av hele befolkningen og 27 prosent av innvandrerbefolkningen \u00e5 ha psykiske vansker. I befolkningen er det ingen forskjell etter kj\u00f8nn. Blant innvandrere og etterkommere er andelen med psykiske problemer 23 prosent blant menn og 31 prosent blant kvinner. Innvandrere og etterkommere med bakgrunn fra Tyrkia og Irak framst\u00e5r med flest helseproblemer. Personer med bakgrunn fra Somalia, Serbia-Montenegro og til dels Sri Lanka framst\u00e5r som friskest. Andelen som r\u00f8yker er den samme blant menn med og uten innvandrerbakgrunn og blant kvinner uten innvandrerbakgrunn, om lag fire av ti. Kvinner med innvandrerbakgrunn har i gjennomsnitt en andel r\u00f8ykere p\u00e5 17 prosent. Det er s\u00e6rlig kvinner med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia som har f\u00e5 r\u00f8ykere (en andel p\u00e5 5 prosent eller lavere). Andelen som aldri mosjonerer er over dobbelt s\u00e5 h\u00f8y blant innvandrere og etterkommere som i befolkningen generelt, henholdsvis 33 og 14 prosent. Tilb\u00f8yeligheten til overvekt eller fedme er st\u00f8rre blant innvandrerkvinner enn kvinner i befolkningen som helhet. I gjennomsnitt for alle landgruppene var innvandrere og etterkommere nesten fem ganger (4,7) hos fastlegen p\u00e5 grunn av egen sykdom i l\u00f8pet av de siste tolv m\u00e5nedene. Antall bes\u00f8k i befolkningen som helhet var under det halve av dette (2,1 ganger). Situasjonen er omvendt n\u00e5r det gjelder bes\u00f8k hos tannlege. I alders- Statistisk sentralbyr\u00e5 3\n\n\n\n6 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 1. Om unders\u00f8kelsen Rapporten presenterer funn om innvandreres helse fra intervjuunders\u00f8kelsen Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006. De f\u00f8rste resultatene fra unders\u00f8kelsen ble presentert i en st\u00f8rre publikasjon tidlig i 2008 (Blom og Henriksen 2008). Temaet helse ble ikke tatt opp i denne publikasjonen til tross for at mange av sp\u00f8rsm\u00e5lene i unders\u00f8kelsen dreier seg om helse. Det ble besluttet at resultatene fra sp\u00f8rsm\u00e5lsbolken om helse skulle legges fram i en egen publikasjon senere. Dette gj\u00f8res i denne publikasjonen. Presentasjonen av resultatene fra helsesp\u00f8rsm\u00e5lene er lagt opp p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som de enkelte kapitlene i Blom og Henriksen Det inneb\u00e6rer at resultatene presenteres hver for seg etter landbakgrunn og kj\u00f8nn og med referanse til utfallet p\u00e5 sammenliknbare sp\u00f8rsm\u00e5l i hele befolkningen. Ettersom helse er sterkt relatert til alder, er de fleste resultatene ogs\u00e5 presentert i henhold til denne dimensjonen. Mer vidtg\u00e5ende analyser av sammenhenger i materialet mellom sykdomsindikatorene innbyrdes og mellom sykdommer og potensielle \u00e5rsaks- og virkningsfaktorer m\u00e5 utest\u00e5 til senere arbeider. Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006 er den tredje intervjubaserte unders\u00f8kelsen blant innvandrere som er gjennomf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5. De to f\u00f8rste fant sted i 1983 (St\u00f8ren 1987) og 1996 (Blom 1998). Form\u00e5let er \u00e5 belyse et bredt spekter av levek\u00e5rene til et utvalg av de st\u00f8rste landgruppene av innvandrere og etterkommere i Norge i alder \u00e5r med fokus p\u00e5 temaer som ikke dekkes av registerstatistikk. I de regul\u00e6re levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene utgj\u00f8r innvandrerbefolkningen en for liten del av hele befolkningen til at egne innvandreranalyser lar seg basere p\u00e5 dette datagrunnlaget. Innvandrere og etterkommere er i unders\u00f8kelsen definert som personer med to utenlandsf\u00f8dte foreldre og fire utenlandsf\u00f8dte besteforeldre. Innvandrere er selv f\u00f8dt i utlandet, mens etterkommere er innvandreres barn f\u00f8dt i Norge. I hele utvalget utgj\u00f8r andelen etterkommere 9 prosent. De har i f\u00f8rste rekke pakistansk, tyrkisk og vietnamesisk bakgrunn. Begrepet innvandrerbefolkningen refererer til innvandrere og etterkommere samlet. For enkelthets skyld bruker vi ogs\u00e5 noen ganger betegnelsen innvandrer om de to gruppene samlet. Det vil i dette arbeidet ikke bli presentert data for innvandrere og etterkommere hver for seg. I unders\u00f8kelsen ble personer med bakgrunn fra ti forskjellige ikke-vestlige land og med minst to \u00e5rs oppholdstid i Norge intervjuet om en mengde ulike temaer: bakgrunn fra opprinnelseslandet, bolig, familie, sosiale relasjoner utenom familien, utdanning, arbeid og arbeidsmilj\u00f8, helse, religion, organisasjonsdeltakelse, fritidsinteresser med mer. Intervjuene foregikk p\u00e5 norsk eller p\u00e5 personenes eget morsm\u00e5l (etter respondentens valg). Sp\u00f8rreskjemaet forel\u00e5 i oversettelse til tolv aktuelle spr\u00e5k i tillegg til norsk. Spesialoppl\u00e6rte intervjuere med innvandrerbakgrunn fra de respektive landene stod for mesteparten av intervjuingen. Feltperioden varte fra september 2005 til januar Den gjennomsnittlige intervjutiden var 71 minutter og svarprosenten 64. Til sammenlikning kan nevnes at svarprosenten i de ordin\u00e6re levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene for \u00e5rene 2004, 2005 og 2006 var henholdsvis 69, 70 og 67 prosent (Hougen 2005, 2006 og Dalsgaard-R\u00f8rvik 2007). For intervjuskjema og flere detaljer om gjennomf\u00f8ringen av unders\u00f8kelsen Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006, se dokumentasjonsrapporten (Gull\u00f8y 2008) Sammenlikning og veiing Resultatene om helse sammenliknes i stor utstrekning med resultater fra de regul\u00e6re temaroterende levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene i 2002 og Begge disse hadde helse som et spesialtema. P\u00e5 grunn av n\u00e6rhet i tid er 2005-unders\u00f8kelsen foretrukket der hvor samme sp\u00f8rsm\u00e5l er stilt i begge unders\u00f8kelsene. Der sp\u00f8rsm\u00e5let bare forekommer i 2002-unders\u00f8kelsen, er selvsagt denne valgt. Det er 6 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n7 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/2006 liten grunn til \u00e5 tro at de tre-fire \u00e5rene mellom 2002 og 2005/2006 influerer s\u00e6rlig p\u00e5 forutsetningen for \u00e5 sammenlikne. For at ikke forskjeller i den demografiske sammensetningen av innvandrerbefolkningen i forhold til hele befolkningen skal virke forstyrrende p\u00e5 sammenlikningen, veier vi resultatene fra 2002 og 2005 for hele befolkningen etter alders-, kj\u00f8nns- og bostedsfordelingen i innvandrerpopulasjonen. Det inneb\u00e6rer blant annet at yngre og middelaldrende veies opp p\u00e5 bekostning av eldre, og bosatte i byene (s\u00e6rlig Oslo) p\u00e5 bekostning av bosatte i grisgrendte str\u00f8k. Menn veies ogs\u00e5 noe h\u00f8yere enn kvinner, da innvandrerpopulasjonen har en beskjeden overvekt av menn. Ved \u00e5 veie resultatene fra de ordin\u00e6re levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene p\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r vi for eksempel at forskjeller i sykelighet mellom innvandrergruppene samlet ( i alt -kolonnen i tabellene) og hele befolkningen skyldes forskjeller i aldersstruktur. Forskjeller i resultater mellom landgruppene av innvandrere som skyldes ulikheter i fordelingen av alder, kj\u00f8nn og bosted, er imidlertid ikke fors\u00f8kt n\u00f8ytralisert gjennom veiing. Et annet sammenlikningsgrunnlag for denne unders\u00f8kelsen er for \u00f8vrig Levek\u00e5r blant innvandrere I hovedrapporten fra Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006 (Blom og Henriksen 2008) blir resultater fra 2005/2006 ofte sammenliknet med resultater fra 1996 slik at eventuelle endringer over tid skal komme til syne. N\u00e5r det gjelder temaet helse, er slike sammenlikninger gjennomg\u00e5ende mindre aktuelle, idet sp\u00f8rsm\u00e5lene i 2005/2006 er andre eller stilt p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i Antallet helserelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l var for \u00f8vrig langt mindre i 1996-unders\u00f8kelsen. Statistisk sentralbyr\u00e5 7\n\n p\u00e5 bekostning av bosatte i grisgrendte str\u00f8k.\")\n\n8 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 2. Betydningen av helse Helse har betydning for levek\u00e5rene p\u00e5 flere m\u00e5ter. For inntektstakere er den umiddelbare virkningen av uhelse som oftest at den syke m\u00e5 permitteres fra arbeidet. Kortere sykefrav\u00e6r har som regel sm\u00e5 f\u00f8lger for den syke, men for samfunnet er de samlede kostnadene ved sykefrav\u00e6r h\u00f8ye. Det er en prioritert oppgave for politikere og partene i arbeidslivet \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. I en unders\u00f8kelse av inntektstakere i alderen \u00e5r i Norge oppgav 54 prosent av dem som regnet med \u00e5 pensjonere seg f\u00f8r tiden, at helseproblemer hadde stor betydning for deres \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 av tidlig (Grambo og Mykleb\u00f8 2008). Ytterligere 25 prosent oppgav at d\u00e5rlig helse hadde noe betydning for dette \u00f8nsket. Personer under utdanning som rammes av langvarig sykdom, kan ogs\u00e5 f\u00e5 vansker med \u00e5 fullf\u00f8re utdanningsl\u00f8pet. Dette f\u00e5r selvf\u00f8lgelig f\u00f8lger for deres videre yrkeskarriere og inntektsmuligheter. D\u00e5rlig helse og sykdom vil i mange tilfeller ogs\u00e5 f\u00e5 negative f\u00f8lger for den enkeltes livskvalitet. De fysiske utfoldelsesmulighetene blir gjerne innskrenket som f\u00f8lge av sykdom. Dette kan i sin tur f\u00f8re til mindre deltakelse p\u00e5 sosiale arenaer og tap av sosiale relasjoner. Dersom sykdommen medf\u00f8rer akutte eller kroniske smerter, reduseres selvsagt ogs\u00e5 livskvaliteten direkte. I en gjennomgang av nyere forskning p\u00e5 subjektiv livskvalitet refererer Dolan, Peasgood og White (2006) et f\u00f8rtitalls artikler som alle framhever helsens betydning for livskvaliteten. I et klassisk arbeid om livskvalitet fant de amerikanske forskerne Campbell, Converse og Rogers (1976) at helse ble rangert som det livsomr\u00e5det ( domenet ) som de fleste p\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l ans\u00e5 som viktigst, viktigere enn ekteskap, familieliv, venner, bolig, arbeid, lokalsamfunn, religi\u00f8sitet, fritid og annet. N\u00e6rmere unders\u00f8kelser av den faktiske sammenhengen mellom tilfredshet p\u00e5 forskjellige enkeltomr\u00e5der og tilfredshet med livet som helhet, viste likevel at tilfredshet med helsen bidro mindre til f\u00f8lelsen av tilfredshet med livet enn tilfredshet p\u00e5 flere av de andre enkeltomr\u00e5dene. Dette noe overraskende resultatet ble tolket som et uttrykk for at mange tar helsen som en selvf\u00f8lge s\u00e5 lenge den er god. Dermed blir det i stor grad situasjonen p\u00e5 andre livsomr\u00e5der som familie, ekteskap, \u00f8konomi og arbeid som blir avgj\u00f8rende for f\u00f8lelsen av tilfredshet med livet som helhet. F\u00f8rst n\u00e5r helsen begynner \u00e5 skrante, blir den persipert som viktig i forbindelse med den totale livskvaliteten. S\u00e6rlig blant de eldre er helsetilstanden sterkt koplet til tilfredsheten med livet. Unders\u00f8kelsen Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006 rommer i korthet et sp\u00f8rsm\u00e5l om egenvurdert helse og en serie ja/nei sp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til en liste over sykdommer som intervjupersonen bes besvare om hun/han har eller har hatt. Dersom helsen ikke vurderes som meget god eller god, gis et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l om helseproblemene p\u00e5virker personens hverdag. Intervjupersonen f\u00e5r ogs\u00e5 to batterier med sp\u00f8rsm\u00e5l innrettet p\u00e5 \u00e5 kartlegge henholdsvis psykosomatiske lidelser og psykiske helseproblemer. Deretter f\u00f8lger noen sp\u00f8rsm\u00e5l om helsevaner (r\u00f8yking og mosjon) foruten vekt og h\u00f8yde som danner grunnlag for \u00e5 beregne den s\u00e5kalte kroppsmasseindeks (body mass index - BMI). Til slutt f\u00f8lger en serie sp\u00f8rsm\u00e5l som har til hensikt \u00e5 kartlegge bruken av tilgjengelige helsetjenester i Norge og graden av tilfredshet med disse. 8 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n9 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/ Egenvurdert helse I motsetning til i 1996 har vi denne gang med det etter hvert tradisjonsrike sp\u00f8rsm\u00e5let om egenvurdert helse fra tidligere helse- og levek\u00e5rsunders\u00f8kelser (i 1985, 1995, 2002 og 2005). Sp\u00f8rsm\u00e5let har ordlyden: Hvordan vurderer du din egen helse s\u00e5nn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller d\u00e5rlig, d\u00e5rlig eller meget d\u00e5rlig. Den subjektive vinklingen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let gj\u00f8r det egnet til \u00e5 fange opp intervjupersonens egen oppfatning om sin helse sett i lys av ytre omstendigheter, forventninger og referansegrupper. Tidligere evalueringer har konkludert at sp\u00f8rsm\u00e5lets styrke nettopp er dets subjektive og direkte karakter (Ramm 1997). I alt oppgir 67 prosent av innvandrerne at deres helse er god eller meget god (tabell 3.1). Andelen som svarer god er noe st\u00f8rre enn andelen som svarer meget god. Sammenliknet med hele befolkningen er andelen med god eller meget god helse blant innvandrerne n\u00e6rmere 20 prosentpoeng lavere. Somaliere framst\u00e5r som den nasjonalitetsgruppen som har best helse. N\u00e6rmere \u00e5tte av ti blant dem vurderer sin helse som god/meget god. De er da ogs\u00e5 den yngste landgruppen i v\u00e5rt utvalg. 1 Personer med irakisk og tyrkisk bakgrunn utgj\u00f8r p\u00e5 den annen side de to landgruppene med svakest egenvurdert helse. Blant dem er andelen med god eller meget god helse rundt seks av ti. I hele befolkningen er det i gjennomsnitt ingen forskjell mellom kj\u00f8nnene i egenvurdert helse. Det er det derimot i innvandrerbefolkningen. Mens det blant menn er sju av ti som oppleverer helsen sin som god eller meget god, er den tilsvarende andel blant kvinner seks av ti. Kj\u00f8nnsforskjellen er s\u00e6rlig stor blant personer med bakgrunn fra Serbia-Montenegro og Irak, n\u00e6rmere 20 prosentpoeng. Blant srilankere er imidlertid forskjellen snudd p\u00e5 hodet, idet det er kvinnene som rapporterer best helse. Tabell 3.2 viser hvordan helsen blant innvandrere og i hele befolkningen vurderes avhengig av alder og kj\u00f8nn. Andelen som vurdere helsen som god eller meget god synker med alderen, og den synker mer i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet. I befolkningen har dessuten menn og kvinner omtrent samme oppfatning av helsen med stigende alder, mens avstanden mellom kj\u00f8nnene i synet p\u00e5 helsen tenderer til \u00e5 \u00f8ke med alderen blant innvandrerne. I hele befolkningen er nedgangen i andelen med god eller meget god helse fra yngste til eldste aldersgruppe 20 prosentpoeng blant menn og 22 prosentpoeng blant kvinner. I de ti innvandrergruppene under ett er tilsvarende nedgang hele 51 prosentpoeng blant menn og 60 prosentpoeng blant kvinner. Mens menn ligger 4 prosentpoeng over kvinner i andelen som vurderer helsen sin som god eller meget god blant innvandrere og etterkommere i alder \u00e5r, har forskjellen vokst til 17 prosentpoeng i menns fav\u00f8r i aldersgruppen \u00e5r. Deretter minsker den noe i siste aldersgruppe (til 13 prosentpoeng). I alle aldersgrupper unntatt den eldste er andelen som rapporterer god/meget god helse alltid st\u00f8rre enn andelen som rapporterer d\u00e5rlig/meget d\u00e5rlig helse b\u00e5de i hele befolkningen og blant innvandrerne. Blant innvandrermenn i aldersgruppen \u00e5r er det om lag like mange som rapporterer god som d\u00e5rlig helse. Blant innvandrerkvinner i denne aldersgruppen er det imidlertid langt flere som rapporterer d\u00e5rlig/meget d\u00e5rlig helse (44 prosent) enn som rapporterer at helsen er god/meget god (27 prosent) prosent av somalierne i utvalget er under 40 \u00e5r, mot 61 prosent i utvalget som helhet (Blom og Henriksen 2008: tabell 2.5). Statistisk sentralbyr\u00e5 9\n\n\n\n 3072\")\n\n\n\n12 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 Den f\u00f8rste sykdommen p\u00e5 listen var eksem. I skjemaet til befolkningen i 2002 ble termen atopisk eksem benyttet, mens ordlyden ble forenklet til innvandrerne, idet vi fryktet at ordet atopisk (=allergisk) snarere ville forvirre enn opplyse. Eksem er if\u00f8lge Lommelegen.no et nettsted for opplysning og svar p\u00e5 helsesp\u00f8rsm\u00e5l betjent av norske leger - en samlebetegnelse p\u00e5 en rekke forskjellige hudsykdommer der huden er kl\u00f8ende, r\u00f8d, hoven og flassende. I alt 7 prosent av innvandrerne og 10 prosent av befolkningen oppgir at de har eller har hatt denne sykdommen. Andelen varierer mellom 13 prosent blant chilenere og 3 prosent blant somaliere. Neste sykdom p\u00e5 listen var astma som medf\u00f8rer bruk av astmamedisin. Samme formulering ble benyttet da sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt til befolkningen i Astma er en kronisk betennelse i de nedre luftveiene som medf\u00f8rer trange luftveier og symptomer som tetthet og piping i brystet (Lommelegen). Utbredelsen av denne lidelsen er if\u00f8lge v\u00e5re data 7 prosent blant innvandrerne og 11 prosent i befolkningen. Personer med bakgrunn fra Chile rapporterer mest astma, 17 prosent, mens bosniere, somaliere og irakere rapporterer minst, 3-4 prosent. Listen over sykdommer inneholdt ogs\u00e5 stikkordet allergi. Allergi er en samlebetegnelse for allergiske (sic\\!) plager i \u00f8yne, nese, luftr\u00f8rsgreiner, hud og tarm (Lommelegen). Noen typer allergi som h\u00f8ysnue, den mest vanlige h\u00f8rer hjemme blant sykdommer i \u00e5ndedrettssystemet, mens andre typer som elveblest regnes til gruppen hudsykdommer (Sosial- og helsedirektoratet 2005). If\u00f8lge v\u00e5re data er det hele tre av ti i befolkningen som har eller har hatt allergi. Tilsvarende andel i innvandrerbefolkingen, blant de ti landgruppene som vi har intervjuet, er vel to av ti. De h\u00f8yeste andelene forekommer blant vietnamesere og chilenere, n\u00e6rmere fire av ti, mens personer med bakgrunn fra Serbia-Montenegro og Somalia oppgir de laveste andelene, prosent. Diabetes er sykdom nummer fire p\u00e5 listen som ble presentert for respondentene. B\u00e5de i befolkningen og blant innvandrerne ble stikkordet sukkersyke ogs\u00e5 benyttet. Diabetes type 1 skyldes mangel p\u00e5 hormonet insulin som regulerer sukkermengden i blodet, mens diabetes type 2 skyldes at insulinet virker for d\u00e5rlig. If\u00f8lge Lommelegen har om lag 2 prosent av befolkningen diabetes, hvorav prosent type 2. Behandling med insulin er helt n\u00f8dvendig ved type 1-diabetes, men kan ogs\u00e5 forekomme ved type 2. Diabetes type 1 melder gjerne sin ankomst i ung alder (under 40 \u00e5r), men kan forekomme i alle aldere. I v\u00e5re data svarer 4 prosent i befolkningen og 5 prosent i innvandrerbefolkningen at de har eller har hatt diabetes. Andelen som har sykdommen er h\u00f8yest blant innvandrere og etterkommere fra Pakistan og Sri Lanka (rundt en av ti). Lavest forekomst av diabetes oppgis av personer med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Iran og Chile (2 prosent). For om mulig \u00e5 kunne skille fra hverandre diabetes type 1 og type 2 stilte vi to tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til dem som opplyste at de har eller har hatt diabetes. Sp\u00f8rsm\u00e5lene gjaldt bruk av insulin ( tar du insulin? ) og alder ved sykdommens begynnelse ( omtrent hvor gammel var du da du fikk diabetes? ). If\u00f8lge v\u00e5re data var fire av ti insulinbrukere, mens fem av ti var det ikke. En av ti svarte vet ikke, hvilket rimeligvis b\u00f8r tolkes som et nei. Om lag 30 prosent hevdet \u00e5 ha f\u00e5tt sykdommen f\u00f8r f\u00f8rti\u00e5rsalderen (ikke vist her). Kombineres disse to kriteriene, bruk av insulin og sykdomsstart f\u00f8r alder 40 \u00e5r, f\u00e5r vi en antatt andel diabetes type 1 p\u00e5 16 prosent mot en antatt andel diabetes type 2 p\u00e5 84 prosent. \u00c5 splitte dette videre etter landbakgrunn gir ingen mening ettersom basistallet er altfor lite (121 personer). Vi stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om intervjupersonene hadde annen stoffskiftesykdom. I parentes oppgav vi vitaminmangel, h\u00f8yt kolesterol osv. Hensikten med ordene i parentes var \u00e5 konkretisere eller eksemplifisere sykdommene vi spurte om, ikke \u00e5 utvide diagnosen, hvilket vi dessverre kom i skade for. I tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l til befolkningen var ikke ordene i parentes med. Vi har i etterkant forst\u00e5tt at h\u00f8yt 12 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n13 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/2006 kolesterol ikke uten videre betraktes som en sykdom, men snarere som en risikofaktor for sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er ogs\u00e5 tvilsomt om stikkordet vitaminmangel b\u00f8r assosieres til stoffskiftesykdom, selv om mangel p\u00e5 bestemte vitaminer (som vitamin D) kan f\u00f8re til sykdommen rakitt en sykdom i samme hovedgruppe som stoffskiftesykdom if\u00f8lge Den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD-10 (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Den mest vanlige formen for stoffskiftesykdom er f\u00f8rst og fremst for lavt eller for h\u00f8yt stoffskifte som skyldes forstyrrelser i skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon. I befolkningen som helhet oppgav 3 prosent \u00e5 ha stoffskiftesykdom mot i gjennomsnitt 8 prosent blant innvandrere og etterkommere. Av de enkelte landgruppene er andelen h\u00f8yest blant personer med bakgrunn fra Tyrkia (16 prosent) og lavest blant personer med bakgrunn fra Vietnam (3 prosent). At en st\u00f8rre andel i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen som helhet rapporterer stoffskifteproblemer, vil kunne henge sammen med utvidelsen av diagnosen som innvandrere og etterkommere ble eksponert for. Kronisk bronkitt, emfysem og kols er et knippe lungesykdommer som ble presentert p\u00e5 samme m\u00e5te i befolkningen og blant innvandrerne. Kronisk bronkitt er en kronisk betennelsestilstand i de nedre luftveiene (bronkiene) som betraktes som f\u00f8rste stadium p\u00e5 veien mot KOLS. Emfysem betegner en tilstand med delvis \u00f8delagte vegger i lungebl\u00e6rene, mens KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. R\u00f8yking er den vanligste \u00e5rsaken til alle tre tilstandene (Lommelegen). Som tabell 4.1 viser, er andelen med en eller flere av disse lidelsene 4 prosent i befolkningen og 2 prosent blant innvandrerne i v\u00e5rt utvalg. Chilenere og tyrkere rapporterer den h\u00f8yeste forekomsten (7-8 prosent), mens innvandrere med bakgrunn fra Serbia-Montenegro og Somalia later til \u00e5 slippe unna disse lidelsene. Urinlekkasje (inkontinens) er sjuende stikkord p\u00e5 sykdomslisten. Som ordet sier er det snakk om ufrivillig vannlating i bestemte situasjoner. V\u00e5re data viser at problemet er omtrent like utbredt blant innvandrere som i hele befolkningen. 2 prosent blant innvandrerne og 3 prosent i befolkningen oppgir \u00e5 ha denne lidelsen. I landgruppen med bakgrunn fra Tyrkia er andelen oppe i 5 prosent, mens andelen er nede p\u00e5 0 prosent blant personer med bakgrunn fra Sri Lanka. Mages\u00e5r omfatter s\u00e5r i magesekken og s\u00e5r p\u00e5 tolvfingertarmen. Arv, r\u00f8yking og (sannsynligvis) stress er faktorer som disponerer for mages\u00e5r (Lommelegen). Mages\u00e5r rammer, if\u00f8lge v\u00e5re data, nesten dobbelt s\u00e5 mange blant innvandrerne som i hele befolkningen, henholdsvis 9 og 5 prosent. Blant chilenere og tyrkere er andelen rammede helt oppe i henholdsvis 13 og 16 prosent. Srilankere oppgir den laveste andelen, 5 prosent. H\u00f8yt blodtrykk kan over tid overbelaste og skade hjerte og blod\u00e5rer. Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til hjerneslag, en annen sykdom som vi sp\u00f8r om. Hva som regnes som unormalt h\u00f8yt blodtrykk, varierer blant annet etter alder (lavere trykk forventes i ung alder). I v\u00e5re data oppgir 9 prosent av befolkningen \u00e5 ha h\u00f8yt blodtrykk; tilsvarende tall blant innvandrere og etterkommere er 7 prosent. Variasjonen etter landbakgrunn er ikke p\u00e5fallende stor. Den h\u00f8yeste andelen rapporteres av personer fra Bosnia-Hercegovina og den laveste andelen av somaliere. Den bosniske gruppen er for \u00f8vrig den eldste i utvalget (Blom og Henriksen 2008: tabell 2.5). Vi stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om respondenten noensinne hadde hatt angina pectoris eller hjertekramper. Til hele befolkningen i 2002 ble bare den latinske betegnelsen benyttet. Angina skyldes \u00e5reforkalkning i blod\u00e5rene som f\u00f8rer blod til hjertet. 2 prosent av befolkningen svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om angina, mens andelen var 3 prosent blant innvandrerne. Igjen er det personer med bakgrunn fra Tyrkia som oppgir den h\u00f8yeste andelen rammede, 8 prosent. Srilankere, irakere og pakistanere rapporterer de laveste andelene (1-2 prosent). Statistisk sentralbyr\u00e5 13\n\n\n\n14 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 Neste stikkord p\u00e5 listen var hjerteinfarkt. Et infarkt er en tilstand der et vev har mistet blodtilf\u00f8rselen. Ved hjerteinfarkt f\u00e5r hjertemuskulaturen for lite oksygen. Tilstanden er mer varig enn ved angina. I v\u00e5r unders\u00f8kelse svarte 2 prosent av innvandrerne at de har eller har hatt hjerteinfarkt, samme andel som i befolkningen. Andelen varierer for \u00f8vrig bare ubetydelig etter landbakgrunn. Hjerneslag er den fjerde diagnosen p\u00e5 sykdomslisten med tilknytning til sirkulasjonssystemet. Igjen er det snakk om blodets bevegelser. I sp\u00f8rsm\u00e5let til innvandrerne ble ordene hjerneslag, hjernebl\u00f8dning og drypp benyttet; befolkningen ble spurt om de hadde hatt slag. Hjernebl\u00f8dning og drypp er varianter av hjerneslag. Mens 2 prosent av befolkningen svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, var tilsvarende andel 1 prosent blant innvandrerne. Variasjonen etter landbakgrunn er igjen liten. 3 prosent i befolkningen i alder \u00e5r oppgir \u00e5 ha eller ha hatt kreft, mot bare 1 prosent blant innvandrerne. Kreft er en fellesbetegnelse p\u00e5 sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling. Det fins en rekke krefttyper etter hvilke deler av kroppen som angripes. Ogs\u00e5 for kreft er variasjonen etter landbakgrunn liten. Nederst p\u00e5 listen fulgte tre stikkord for sykdommer i muskel-skjelettsystemet. Den f\u00f8rste er beinskj\u00f8rhet (osteoporose). Begge begrep ble presentert b\u00e5de i befolkningen og overfor innvandrerne. Sykdommen medf\u00f8rer at beinmassen reduseres og knoklene blir mer por\u00f8se, hvilket medf\u00f8rer st\u00f8rre utsatthet for brudd og andre skader. If\u00f8lge v\u00e5re data er forekomsten den samme i befolkningen som blant innvandrerne, 2 prosent. Dernest nevnes stikkordet revmatiske plager (gikt, leddgikt) for innvandrerne. Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, deriblant leddgikt og slitasjegikt (Wikipedia). Leddgikt (revmatoid artritt) er en sykdom der kroppens immunsystem angriper leddhinnen, brusk og bein n\u00e6r leddene og gir en betennelsesaktig tilstand. Slitasjegikt (artrose) er mer vanlig og er et resultat av skader og slitasje p\u00e5 leddbrusken, vanligvis i hofter, kn\u00e6r og fingre. Begrepet gikt er en fellesbetegnelse som omfatter b\u00e5de leddgikt og slitasjegikt. Dessverre blandet vi sammen b\u00e5de revmatisme, gikt og leddgikt i stikkordet innvandrerne ble presentert for. Befolkningen som helhet ble p\u00e5 den annen side bare bedt om \u00e5 uttale seg om leddgikt. For \u00e5 muliggj\u00f8re en sammenlikning mellom innvandrere og hele befolkningen p\u00e5 dette punktet, refererer vi her bare andelen innvandrere og etterkommere som svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om revmatiske plager (gikt, leddgikt) og som ikke samtidig svarte ja p\u00e5 det etterf\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5let om slitasje i muskler og ledd (slitasjegikt). Vi antar at vi da har f\u00e5tt tak i dem som prim\u00e6rt svarte ja p\u00e5 forekomsten av leddgikt. Denne andelen utgj\u00f8r 5 prosent blant innvandrerne. Andelen er spesielt h\u00f8y blant personer med bakgrunn fra Irak (14 prosent) og lav blant personer med bakgrunn fra Chile. I befolkningen oppgir 2 prosent \u00e5 ha leddgikt. Noe av overrepresentasjonen blant innvandrerne kan skyldes at de svarte ja p\u00e5 basis av andre revmatiske lidelser enn leddgikt og slitasjegikt. Siste sykdomsangivelsen som var med p\u00e5 listen var som nevnt slitasje i muskler og ledd (slitasjegikt). Vel to av ti med innvandrerbakgrunn oppgav \u00e5 ha denne lidelsen. Noen tilsvarende diagnose ble ikke presentert for befolkningen. Det er derfor ikke mulig \u00e5 foreta noen tilfredsstillende sammenlikning med befolkningen for dette sykdomsbildet. Benyttes likevel resultater fra den \u00e5pne kartleggingen av sykdommer i Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2002, har i alt 17 prosent rapportert sykdommer i muskel-skjelettsystemet. Legges den langt snevrere diagnosen slitasjegikt til grunn, er den tilsvarende forekomsten i befolkningen om lag 5 prosent i aldersgruppen \u00e5r (uveid verdi). 14 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n15 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/ Nye funn i lys av funn fra Levek\u00e5r blant innvandrere 1996 Som nevnt var framgangsm\u00e5ten ved kartleggingen av sykdommer ulik i de to intervjuunders\u00f8kelsene. N\u00e5r vi n\u00e5 sammenlikner utfallene, ser vi tydelige forskjeller i resultatene. Enkelte forskjeller er s\u00e5 store at det vanskelig kan skyldes reelle endringer i sykdomsbildet i l\u00f8pet av de ti \u00e5rene mellom unders\u00f8kelsene. Forklaringen ligger heller i forskjeller i m\u00e5ten \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 i de to unders\u00f8kelsene. Resultatene fra sykdomskartleggingen i Levek\u00e5r blant innvandrere 1996 (LKI 1996) ble sl\u00e5tt sammen i sykdomsgrupper i henhold til inndelingen som ble benyttet i Den internasjonale sykdomsklassifiseringen, ICD-9. I tabellen som ble presentert i publikasjonen fra unders\u00f8kelsen, er bare en handfull enkeltsykdommer skilt ut under noen av hovedgruppene (Blom 1998: tabell 14.1). Med utgangspunkt i disse kan vi foreta noen sammenlikninger med utfallet for tilsvarende sykdommer i Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006. De allergisk orienterte sykdommene g\u00e5r for eksempel igjen i begge unders\u00f8kelsene. Eksem er utbredt blant 7 prosent ikke-innvandrere 2 og 2 prosent innvandrere og etterkommere i LKI Tilsvarende tall fra LKI 2005/2006 er henholdsvis 10 prosent og 7 prosent. Astma forekommer blant 5 prosent ikke-innvandrere og 2 prosent innvandrere i 1996, mens tilsvarende tall for 2005/2006 er henholdsvis 11 og 7 prosent. H\u00f8ysnue (allergisk rhinitt) er utbredt blant 12 prosent ikke-innvandrere og 3 prosent innvandrere i 1996, mens allergi (som inkluderer h\u00f8ysnue, men utvilsomt er mer omfattende) ble registrert av 31 prosent i befolkningen og 23 prosent blant innvandrerne i 2005/2006. Hvorvidt innvandrere virkelig er mindre plaget av allergiske lidelser enn den \u00f8vrige befolkningen, var ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene vi stilte oss i kj\u00f8lvannet av unders\u00f8kelsen i Vi s\u00e5 for oss muligheten av at funnet kunne v\u00e6re metodologisk betinget, idet innvandrere kanskje lettere overser denne type mindre alvorlige lidelser s\u00e5 lenge de ikke konfronteres med dem gjennom direkte sp\u00f8rsm\u00e5l. Unders\u00f8kelsen i 2005/2006 gir h\u00f8yere anslag for disse sykdommene enn det vi fant i 1996, men som i 1996 finner vi ogs\u00e5 denne gang at innvandrerbefolkningen noe sjeldnere rapporterer allergiske sykdommer enn befolkningen generelt. Siden dette resultatet opptrer p\u00e5 nytt, og med utgangspunkt i en annen kartleggingsmetode, styrker det v\u00e5r tro p\u00e5 at funnet er reelt. En svensk levek\u00e5rsunders\u00f8kelse fra 1996 finner for\u00f8vrig ogs\u00e5 at Inf\u00f6dda svenskar anger allergier i st\u00f6rre omfattning \u00e4n invandrarna fr\u00e5n Iran, Polen och Turkiet (Socialstyrelsen 2000). Andelen som melder om mages\u00e5r og diabetes lar seg ogs\u00e5 sammenlikne i de to unders\u00f8kelsene. I 1996 svarte 1 prosent av ikke-innvandrerne og 3 prosent av innvandrerne at de har mages\u00e5r, mot henholdsvis 5 og 9 prosent i 2005/2006. Tilsvarende andeler for diabetes er 1 og 2 prosent i 1996 og henholdsvis 4 og 5 prosent i 2005/2006. Vi ser ogs\u00e5 her at anslagene for forekomsten av den enkelte sykdom er h\u00f8yere n\u00e5 enn for 9-10 \u00e5r siden. Noe av forskjellen kan skyldes at vi i 1996 spurte om varig sykdom, skade eller funksjonshemming som respondenten har p\u00e5 intervjutidspunktet, mens vi i 2005/2006 ogs\u00e5 inkluderer sykdommer som respondenten har hatt. Flere sykdommer er imidlertid varige n\u00e5r de f\u00f8rst har kommet. Vi tror likevel at den viktigste forklaringen p\u00e5 at anslagene er h\u00f8yere i 2005/2006, er at vi denne gang stiller konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om den enkelte sykdom, slik at faktorer som sviktende hukommelse, sviktende ordforr\u00e5d, bagatellisering osv. er mindre utslagsgivende enn ved den \u00e5pne kartleggingen. 2 Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 1995 (LKU 1995) ble brukt som sammenlikningsgrunnlag for LKI Innvandrere og etterkommere ble holdt utenfor i LKU 1995-filen slik at vi kunne sammenlikne med det vi den gang kalte nordmenn og som vi i dag vil kalle ikke-innvandrere eller den \u00f8vrige befolkningen. Statistisk sentralbyr\u00e5 15\n\n\n\n16 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 5. Sykdommer etter kj\u00f8nn og alder Noen sykdommer er mer vanlige blant menn enn kvinner og omvendt. If\u00f8lge v\u00e5re data er fordelingen etter kj\u00f8nn ikke alltid den samme i befolkningen som helhet som blant innvandrere og etterkommere. N\u00e5r det gjelder de allergisk orienterte sykdommene som eksem og allergi, er det overensstemmelse mellom funnene for befolkningen og innvandrerne. Kvinner er noe mer utsatt for disse plagene enn menn. Forskjellene etter kj\u00f8nn er statistisk signifikante i begge populasjonene (tabell 5.1). If\u00f8lge medisinske opplysninger (Lommelegen) gjelder dette ogs\u00e5 for astma, men selv finner vi ingen statistisk signifikant forskjell (p\u00e5 0,05-niv\u00e5) etter kj\u00f8nn i v\u00e5re data for astma, verken i befolkningen eller blant innvandrerne. Tabell 5.1. Sykdommer som intervjupersonen har eller har hatt. a Befolkningen og innvandrere og etterkommere, \u00e5r, etter kj\u00f8nn. Prosent /2006 Har/har hatt f\u00f8lgende sykdommer Hele befolkningen Innvandrere og etterkommere Menn Kvinner Menn Kvinner Antall personer (N) Eksem 1 9\\*\\*\\* 12 6\\*\\* 9 Astma Allergi 28\\*\\*\\* 35 20\\*\\*\\* 26 Diabetes 4 4 4\\*\\* 6 Stoffskiftesykdom 3 2\\*\\*\\* 4 5\\*\\*\\* 10 Kronisk bronkitt, emfysem, kols 4\\* Urinlekkasje Mages\u00e5r 6\\*\\*\\* H\u00f8yt blodtrykk \\*\\*\\* 9 Angina pectoris 5 3\\*\\*\\* 1 3\\* 4 Hjerteinfarkt 3\\*\\*\\* Hjerneslag 6 2\\*\\*\\* Kreft Beinskj\u00f8rhet, osteoporose 2 1 1\\*\\*\\* 3 Revmatiske plager (leddgikt) 7 3\\* 2 4\\*\\*\\* 6 Slitasje i muskler og ledd (slitasjegikt) \\*\\*\\* 27 a Se fotnoter under tabell 4.1 p\\<0,05 \\*\\*p\\<0,01 \\*\\*\\*p\\<0,001 (kjikvadrattest for forskjell etter kj\u00f8nn innen samme populasjon). Kilde: Levek\u00e5r blant innvandrere 2005/2006 og Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2002 Diabetes er noe mer utbredt blant kvinner enn menn i innvandrerbefolkningen, men ikke i befolkningen generelt, if\u00f8lge v\u00e5re data. Tidligere studier har ogs\u00e5 vist at diabetes type 2 forekommer hyppig blant innvandrere fra India, Pakistan og Sri Lanka, s\u00e6rlig blant kvinner (Folkehelseinstituttet 2008). Overvekt og lite fysisk aktivitet hevdes \u00e5 \u00f8ke risikoen for sykdommen, i tillegg til en arvelig komponent. For andre stoffskiftesykdommer finner vi ogs\u00e5 at kvinner er mest utsatt. Dette stemmer blant annet med funn i Helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag n\u00e5r det gjelder for h\u00f8yt og lavt stoffskifte (Pasienth\u00e5ndboka). Andelen som oppgir \u00e5 ha slike sykdommer er i v\u00e5re data dobbelt s\u00e5 h\u00f8y blant kvinner som blant menn b\u00e5de i befolkningen og blant innvandrere og etterkommere. Dertil er som tidligere nevnt (jf. tabell 4.1) andelen med stoffskiftesykdommer dobbelt s\u00e5 h\u00f8y i innvandrerbefolkningen som i befolkningen generelt. Kronisk bronkitt, emfysem eller kols er noe mer utbredt blant menn enn kvinner i befolkningen som helhet, men tilsvarende funn er ikke gjort i innvandrerbefolkningen. Urinlekkasje kan synes \u00e5 v\u00e6re noe mer utbred blant kvinner enn menn, men tendensen er ikke statistisk signifikant i noen av v\u00e5re unders\u00f8kelser. I hele befolkningen rapporteres mages\u00e5r dobbelt s\u00e5 ofte blant menn som blant kvinner i v\u00e5re data, mens tilsvarende forskjell ikke kan iakttas blant innvandrere og etterkommere. 16 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n.\")\n\n17 Rapporter 2008/35 Innvandreres helse 2005/2006 H\u00f8yt blodtrykk later til \u00e5 v\u00e6re like utbredt blant kvinner som menn i befolkningen, mens det i innvandrerbefolkningen forekommer noe oftere blant kvinner. De tre \u00f8vrige sykdommene med tilknytning til blodoml\u00f8pet, angina, hjerteinfarkt og hjerneslag, rammer i st\u00f8rst grad menn if\u00f8lge v\u00e5re data for hele befolkningen. Blant innvandrerne er det f\u00e5 signifikante forskjeller for disse tre sykdommene etter kj\u00f8nn. Andelen som har eller har hatt kreft er noe st\u00f8rre i befolkningen enn blant innvandrere og etterkommere, men ingen av populasjonene viser noen statistisk signifikant forskjell i forekomsten av kreft etter kj\u00f8nn. Innvandrerkvinnene rapporterer imidlertid mer beinskj\u00f8rhet enn menn, men funnet gjentas ikke i hele befolkningen. Heller ikke n\u00e5r det gjelder leddgikt, rapporteres ensartede resultater etter kj\u00f8nn i befolkningen og i innvandrerbefolkningen, men dette skyldes trolig misvisende data. I v\u00e5re data for befolkningen som helhet framst\u00e5r menn som oftere rammet av leddgikt enn kvinner, mens kvinner oftere rapporterer leddgikt enn menn i innvandrerdataene. Opplysningene om leddgikt blant menn i befolkningen er ventelig misvisende idet flertallet av menn som rapporterer sykdommen, oppgir det som en sykdom de har hatt (ikke vist i tabellen). Faktum er at leddgikt ikke kan helbredes n\u00e5r den f\u00f8rst er p\u00e5vist. Kvinnene i befolkingen som rapporterer leddgikt, oppgir det derimot i langt st\u00f8rre grad som en sykdom de har. If\u00f8lge medisinske leksika rammes kvinner i befolkningen av leddgikt n\u00e6rmere tre ganger s\u00e5 ofte som menn (Lommelegen, Pasienth\u00e5ndboka). For slitasje i muskler og ledd (slitasjegikt) har vi som nevnt bare opplysninger fra innvandrere. De viser at andelen som rammes av dette er signifikant st\u00f8rre blant kvinner enn blant menn (27 mot 20 prosent). Velger vi \u00e5 sammenlikne med andelen som p\u00e5 det \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5let i Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2002 rapporterer slitasjegikt (artrose), er kvinnenes andel ogs\u00e5 der noe st\u00f8rre enn menns (henholdsvis 6 og 4 prosent). Det samme er tilfelle ved sammenlikning med alle som p\u00e5 det \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5let oppgir en sykdom i muskel-skjelettsystemet (19 mot 14 prosent) (ikke vist). Alt i alt tyder v\u00e5re data p\u00e5 at kvinner gjennomg\u00e5ende rapporterer mer sykdom enn menn i innvandrerbefolkningen, mens det er st\u00f8rre balanse i sykdomsbildet etter kj\u00f8nn i befolkningen generelt. I befolkningen som helhet forekommer noen sykdommer oftere blant kvinner (de allergiske og stoffskiftesykdom), mens andre sykdommer oftere rapporteres blant menn (KOLS, mages\u00e5r og hjertelidelser) Fordeling etter alder N\u00e5r det gjelder forekomsten av de enkelte sykdommer etter alder, er tendensen ikke uventet at andelen som rammes \u00f8ker med \u00e5rene (tabell 5.2). Dette gjelder b\u00e5de for innvandrere og befolkningen som helhet. Noen forskjeller kan imidlertid iakttas. For de allergisk relaterte sykdommene, eksem, astma og allergi, er tendensen i befolkningen som helhet at andelen synker med alderen, enten noenlunde jevnt eller br\u00e5tt i den \u00f8vre aldersgruppen (55-70 \u00e5r). Tilsvarende tendens kan ikke iakttas i innvandrerbefolkningen. Her er det tvert om slik at andelen med astma og allergi \u00f8ker noe med alderen. For eksem synes det ikke \u00e5 v\u00e6re noen endring etter alder. For flere av sykdommene ser det ogs\u00e5 ut til at forekomsten \u00f8ker sterkere med alder blant innvandrere enn i befolkningen som helhet. Dette gjelder blant annet diabetes, andre stoffskiftesykdommer, angina, hjerteinfarkt og leddgikt. For diabetes dobles andelen som rapporterer \u00e5 ha sykdommen fra aldersgruppen \u00e5r til aldersgruppen \u00e5r i hele befolkningen (fra 4 til 8 prosent), mens den firedobles i innvandrerbefolkningen (fra 6 til 25 prosent). En spesielt h\u00f8y andel rammet av diabetes, fire av ti, rapporteres i eldste aldersgruppe fra Pakistan, men tallgrunnlaget for dette funnet er lite. Det samme gjelder de eldste fra Sri Lanka som viser en andel med diabetes tilsvarende en av tre. Vi merker oss ogs\u00e5 den Statistisk sentralbyr\u00e5 17\n\n\n\n\n\n20 Innvandreres helse 2005/2006 Rapporter 2008/35 Tabell 6.2. Sykdommer oppsummert 1 Andel med minst \u00e9n sykdom (prosent) og gjennomsnittlig antall sykdommer. Befolkningen og innvandrere og etterkommere, \u00e5r, etter alder og kj\u00f8nn Andel med minst \u00e9n sykdom I alt \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r Gjennomsnitt Andel Gjen- Andel Gjen- Andel Gjen- Andel med nomsnitt med nomsnitt med nomsnitt med antall minst antall minst antall minst antall minst sykdommer \u00e9n syk- \u00e9n syk- \u00e9n syk- \u00e9n sykdom dommer sykdom dommer sykdom dommer sykdom Gjennomsnitt antall sykdommer Befolkningen 2002 Antall personer (N) Begge kj\u00f8nn 49 0,9 45 0,8 46 0,8 49 1,1 66 1,4 Menn 45 0,9 44 1,0 42 0,7 44 1,1 63 1,3 Kvinner 53 0,9 45 0,7 50 0,9 58 1,0 71 1,6 Innvandrere og etterkommere 2005/2006 Antall personer (N) Begge kj\u00f8nn 47 0,8 37 0,5 40 0,6 57 1,0 78 2,0 Menn 43 0,7 33 0,5 36 0,6 50 0,8 78 1,9 Kvinner 53 1,0 42 0,6 45 0,7 68 1,4 78 2,1 1 Av 15 oppgitte sykdommer, n\u00e5r 'slitasje i muskler og ledd (slitasjegikt)' holdes utenfor. 2 Begge kj\u00f8nn Kilde: Levek\u00e5r blant invandrere 2005/2006 og Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2002 Antall personer bak hver innf\u00f8rsel framg\u00e5r av tabell 3.2. I tabell 6.2 er landbakgrunn byttet ut med aldersgruppe. Tabellen viser dermed andelen med minst \u00e9n sykdom (blant de 15 mulige) og det gjennomsnittlige tallet p\u00e5 sykdommer for befolkningen som helhet og innvandrere og etterkommere, etter aldersgruppe og kj\u00f8nn. I hele befolkningen \u00f8ker andelen med minst \u00e9n sykdom f\u00f8rst langsomt etter alder. Fra 45 prosent i aldersgruppen \u00e5r stiger andelen med 4 prosentpoeng til aldersgruppen \u00e5r. Dernest \u00f8ker andelen br\u00e5tt med hele 17 prosentpoeng til siste aldersgruppe (55-70 \u00e5r). I befolkningen av innvandrere og etterkommere er andelen med minst \u00e9n sykdom i utgangspunktet 7 prosentpoeng lavere enn i hele befolkningen i yngste aldersgruppe (37 prosent). Andelen \u00f8ker med 20 prosentpoeng til nest siste aldersgruppe og deretter med ytterligere 21 prosentpoeng i siste aldersgruppe. Det betyr at andelen med minst \u00e9n sykdom i befolkningen \u00f8ker fra i underkant av en av to i yngste aldersgruppe til to av tre i eldste aldersgruppe, mens tilsvarende \u00f8kning i innvandrerbefolkningen er fra vel en av tre til n\u00e6rmere \u00e5tte av ti. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder gjennomsnittlig antall sykdommer, er stigningen med alder brattest blant innvandrerne og etterkommerne. Fra et niv\u00e5 p\u00e5 0,5 i yngste aldersgruppe 0,3 lavere enn i hele befolkningen stiger antallet blant innvandrerne til 2,0 i eldste aldersgruppe 0,6 h\u00f8yere enn i tilsvarende aldersgruppe i befolkningen generelt. Fordelt etter kj\u00f8nn er det ogs\u00e5 en viss ulikhet i m\u00f8nsteret for gjennomsnittlig antall sykdommer mellom innvandrerbefolkningen og hele befolkningen. Mens det i befolkningen varierer fra aldersgruppe til aldersgruppe hvilket av de to kj\u00f8nn som har det h\u00f8yeste antallet sykdommer, er antallet i innvandrerbefolkningen alltid noe h\u00f8yere blant kvinnene i den enkelte aldersgruppe. 20 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd397b22-dc3b-4593-a7c7-32b16d91aac4"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297697-d1656827-Reviews-BEST_WESTERN_Resort_Kuta-Kuta_Bali.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:02:35Z", "text": "\"Fint hotell, med grei beliggenhet rett ved Kuta sentrum.\"\n\nBest Western Resort Kuta ble valgt fordi det var en OK pris, samtidig som beliggenhet var grei i forhold til sentrum. Hotellet i seg selv var fint. Bodde p\u00e5 et deluxe room, som var et stort rom. Moderne\\! En stor og god seng. Tv med mange tv kanaler, og en stor balkong. Bassengomr\u00e5det var fint, rolig og solrikt. Hyggelig personell...\n\n1Takk, Dr H\n\"A very nice hotel and value for money\"\nAnmeldt 3 januar 2017 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2aefee4-01a0-4d0d-9544-c27ddb061f75"} +{"url": "https://chloes.no/less-is-more-mallowsmooth-conditioner-30ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:42Z", "text": "# Less is More Mallowsmooth Conditioner 30ml\n\nN\u00e6rende balsam for intensiv fuktighet og mykhet. For tykt, t\u00f8rt og skj\u00f8rt h\u00e5r.\n\n## Produktbeskrivelse\n\nN\u00e6rende balsam for intensiv fuktighet og mykhet. For tykt, t\u00f8rt og skj\u00f8rt h\u00e5r.\n\n\u00d8kologisk balsam med jojoba og oliven Denne rike og intensive balsam og kur gir n\u00e6ring til tykt, t\u00f8rt og skj\u00f8rt h\u00e5r, og gj\u00f8r det silkemykt. \u00d8kologisk jojobaolje, olivenolje, malvaekstrakt og hveteprotein, gir h\u00e5r og hodebunn fuktighet og langvarig beskyttelse mot utt\u00f8rring \u2013 og temmer frusete lokker. Nyt den forf\u00f8rende duften av den reneste essensielle olje av ylang ylang. Denne rike intensive balsamen n\u00e6rer s\u00e6rlig tykt, t\u00f8rt eller spr\u00f8tt h\u00e5r, og gj\u00f8r det mykt som silke. Det jevner h\u00e5rstrukturen og gir h\u00e5ret fuktighet.\n\nBrukstips: Masser inn i v\u00e5tt h\u00e5r og hodebunn etter sjamponering, skyll ut. For bruk som en dyptvirkende kur, la virke i et par minutter f\u00f8r det skylles ut.\n\n## FAQ\n\nN\u00e5r mottar jeg kj\u00f8pe?\n\nAlle bestillinger inkluderer gratis frakt. Det tar 24-48 timer \u00e5 h\u00e5ndtere din bestilling. Leveringstid i Europa er 4-6 dager. Leveringstid utenfor Europa er 1-2 uker.\n\nHva er din tilbakebetaling og avbestillingspolicy?\n\nDu kan bytte eller returnere din bestilling innen 14 dager, men bare i tilfelle at produktet ikke har blitt fjernet fra emballasjen.\n\n## Less is More\n\nLess is More er en \u00f8kologisk serie med h\u00e5rpleieprodukter. De innovative formlene inneholder utelukkende naturlige ingredienser, valgt for sin effektivitet, renhet og optimal toleranse av b\u00e5de hud og milj\u00f8. Ingrediensene er hentet fra fornybare kilder, og fra sertifiserte \u00f8kologisk landbruk der det er mulig, og er fullstendig biologisk nedbrytbare. Produktene er fri for: syntetiske konserveringsmidler og parfyme, fargestoffer og polymerer, silikoner og parafiner, petrokjemikalier, PEG og PPG, parabener, sulfater, glykoler, ethanolamines, ftalater etc.\n\n This is the third time I have used this website. I have found it to be user-friendly, and the free delivery arrived very promptly via Royal Mail. Will use again.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c876305c-25bf-4ea3-a217-6795a58e8fab"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/aktuelt-nye-asker-kommune/seminar-politisk-struktur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:08Z", "text": "# Seminar: politisk struktur i nye Asker\n\nFellesnemnda bestemte i desember 2016 \u00e5 holde et arbeidsseminar 10. januar om politikkomr\u00e5der og politisk struktur for nye Asker kommune. Det arrangeres i Asker r\u00e5dhus.\n\n - **Tid:** 10. januar fra kl. 10.00 \u2013 14.00\n - **Sted**: Asker r\u00e5dhus\n\nForm\u00e5let med seminaret er \u00e5 legge til rette for en dr\u00f8fting og gi innspill til den politiske saken om overordnede politisk organiseringen og mandat for arbeidet. Denne saken planlegges behandlet i ordin\u00e6rt m\u00f8te i fellesnemnda etter gruppelederm\u00f8tet den 20. januar, for deretter \u00e5 sendes p\u00e5 h\u00f8ring i de tre kommunestyrene. Deltakere er fellesnemndas medlemmer.\n\n## Forel\u00f8pig prosess for arbeidet\n\nFellesnemnda\u00a0har tidligere lagt f\u00f8lgende forel\u00f8pige prosess til grunn for arbeidet med politisk organisering:\n\n - Intensjonsavtalens kapittel fire samt vedlegg A\n - 28.10.16 Sak om politisk struktur i ulike kommuner.\n - 16.12.16 Presentasjon av prinsipper for politisk organisering\n - 10.01.17 Arbeidsseminar for fellesnemda\u00a0\n - 20.01.17 Sak om overordnet politisk organisering og mandat for eget utvalg\n - Medio februar Sak til h\u00f8ring/forankring i de tre kommunestyrene\u00a0\n - 10.03.17 Sluttbehandling i fellesnemnda, oppnevning av politisk utvalg, mandat og iverksetting.\n\nAdministrasjonen har jobbet videre med prinsipper for organisering, eksempler fra andre relevante kommuner og alternative modeller m.m., og vil gi en presentasjon som grunnlag for den politiske diskusjonen.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81c32a2d-1aea-45f7-a7b4-f52504e5dad9"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article360054.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:02Z", "text": "# Stoffet SRT1720 brenner fett\n\n## Nytt slankemiddel kan v\u00e6re oppdaget\n\n\nNina L\u00f8demel\n\n\n\n#### Med fullkorn, mindre fett - og dobbelt s\u00e5 mye salt\\!\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\nDet h\u00f8res nesten for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant.\n\n**Forskere har funnet et middel som lurer kroppen til \u00e5 brenne fett, n\u00e5r du spiser fettrik mat, skriver Daily Mail og BBC News.**\n\nDet nye stoffet, SRT1720, utnytter kvalitetene til det naturlige stoffet *resveratrol,* som er en av ingrediensene i r\u00f8dvin. Den h\u00f8yeste konsentrasjonen av resveratrol er \u00e5 finne i drueskall, og stoffet har vist seg \u00e5 ha en rekke helsebringende effekter.\n\nDet finnes allerede en pille som inneholder resveratrol i konsentrert form. Stoffet SRT1720 skal v\u00e6re enda kraftigere.\n\n**Les ogs\u00e5:** Mett med rett fett\n\n#### Hindrer vektoppgang\n\nSRT1720 er fremstilt av kjemiske stoffer som p\u00e5virker kroppen p\u00e5 lignende m\u00e5te som resveratrol. B\u00e5de resveratrol og det nye middelet trigger et protein kalt SIRT1, som spiller en n\u00f8kkelrolle i reguleringen av kroppens energilager.\n\nDet nye stoffet hindrer vektoppgang, og beskytter ogs\u00e5 mot diabetes, if\u00f8lge forskerne ved Louis Pasteur University i Frankrike.\n\n#### Fete mus\n\nFors\u00f8kene ble gjort p\u00e5 mus. De fikk middelet i 10 uker mens de gikk p\u00e5 en diett med h\u00f8yt fettinnhold. Forskerne fant at en lav dose med SRT1720 delvis hindret musene i \u00e5 g\u00e5 opp i vekt.\n\n**Ved h\u00f8yere doser var musene totalt beskyttet mot vektoppgang. N\u00e5r de ble tvunget til \u00e5 trene, ytet de ogs\u00e5 mye bedre enn hva en fettholdig diett skulle tilsi.**\n\nStoffet venner metabolismen til \u00e5 brenne fett ved et h\u00f8yt energiinntak, noe som normalt skjer n\u00e5r energiinntaket er lavt. Kroppen brenner alts\u00e5 fett, selv n\u00e5r man har inntatt tilstrekkelig mat p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nMusene fikk ogs\u00e5 en bedre blodsukkertoleranse og insulinsensitivitet, noe som er viktig for \u00e5 unng\u00e5 diabetes.\n\n#### Trengs mer forskning\n\nMusene viste ingen tegn til bivirkninger, viser studien, som er publisert i journalen Cell Metabolism. Forskerne sier imidlertid at nye studier er n\u00f8dvendig for \u00e5 teste stoffets sikkerhet og effektivitet.\n\n**Medisinen kan tidligst v\u00e6re p\u00e5 markedet om sju \u00e5r.**\n\nBritiske helseeksperter sier til Daily Mail og BBC at nye legemidler mot fedme er n\u00f8dvendig, men b\u00f8r kombineres med en sunn diett og endringer i livsstilen.\n\nAv fedmepiller p\u00e5 det norske markedet i dag, finnes Acomplia, Xenical og Reducil. Alle disse er reseptbelagt. Ny forskning viser at medisinen tesofensine har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektiv.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Nettets beste slankekurer\n\nVi satte redaksjonen p\u00e5 slankekur - for \u00e5 finne ut hvilke nett-tjenester som funker.\n\n\n\n#### \u2013 Er fete fordi de ikke nyter maten\n\n#### Bli ett kilo slankere p\u00e5 \u00e9n uke\n\n\\- Ekstremt, men fullt mulig, sier eksperter.\n\n#### Ja, du kan spise det du vil i julen\n\nNoen dager med stort matinntak vil ikke p\u00e5virke vekt og helse.\n\n#### Styr unna br\u00f8dkurven og ta p\u00e5 saus selv\n\nEn middag ute beh\u00f8ver ikke bli en kaloribombe.\n\n\n\n\n\n\nDet er ikke din skyld at du blir fysen p\u00e5 noe godt. Her er tipsene du trenger for \u00e5 st\u00e5 imot.\n\n\n#### Slankemytene du ikke b\u00f8r tro p\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4b2ba4-2a0e-48d5-b489-a6e1fdab3f14"} +{"url": "http://www.hcdahl.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:30Z", "text": "# HC Dahl\n\nSummen gir resultatet\\!\n\n\n\n\n\u00d8konomistyringsverkt\u00f8yet for smarte bedrifter\\! Et \u00f8konomisystem som kundene foretrekker fordi det er oversiktlig og lett \u00e5 bruke - uten store kostnader.\n\n\n\nNorges mest solgte l\u00f8nnssystem\\! Med snart 30 \u00e5rs erfaring innen l\u00f8nn og personal f\u00e5r du trygg og solid l\u00f8nnskj\u00f8ring - som installasjon eller skyl\u00f8sning.\n\n\n\nKomplett CRM-l\u00f8sning som dekker alle dine behov. Et verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere kundekontaker og aktiviteter. Finnes som installasjon, skyl\u00f8sning og app.\n\n### V\u00e5re definisjoner\n\n## Summen av alle hodene\n\n\n\nV\u00c5R DEFINISJON AV HELHET: Gjennom grundige analyser, utvikler vi helhetlige l\u00f8sninger for din bedrift. Vi implementerer riktige l\u00f8sninger og tilpasser etter bedriftens behov. Med oppf\u00f8lging, kvalitetssikring, kurs og god support sikres helheten. Vi scorer h\u00f8yt p\u00e5 im\u00f8tekommenhet. SUMMERT, F\u00c5R DU RIKTIG L\u00d8SNING.\n\n\n\nV\u00c5R DEFINISJON P\u00c5 KOMPETANSE: V\u00e5re medarbeidere er v\u00e5r viktigste ressurs. n\u00e5r vi kombinerer v\u00e5r kjennskap til l\u00f8nns- og \u00f8konomifaget og god kunnskap i mange ulike bransjer, med dine kunnskaper og behov, utvikler vi gode l\u00f8sninger som gj\u00f8r din hverdag enklere \u2013 SUMMERT, F\u00c5R DU HC DAHL\\!\n\n\n\nV\u00c5R DEFINISJON AV ANSVAR: Alle hos oss tar 100 prosent ansvar. Det inneb\u00e6rer at alle s\u00f8rger for kunnskap, kvalitet, profesjonalitet, lojalitet og presisjon overfor v\u00e5re kunder. Dette \u00f8ker v\u00e5r mulighet til \u00e5 gi deg som kunde en komplett leveranse. Vi scorer h\u00f8yt p\u00e5 kundeservice \u2013 SUMMERT, F\u00c5R DU TRYGGHET\\!\n\n\n\nV\u00c5R DEFINISJON AV N\u00c6RHET: I hverdagen skal alle detaljer flyte lett og livet skal v\u00e6re p\u00e5 stell. N\u00e5r det likevel g\u00e5r p\u00e5 tverke, har dere HC Dahl \u00e5 st\u00f8tte dere til. Vi har fokus p\u00e5 raske og gode tilbakemeldinger. Det setter v\u00e5re kunder pris p\u00e5. Vi scorer h\u00f8yt p\u00e5 hjelpsomhet \u2013 SUMMERT, F\u00c5R DU ET SIKKERHETSNETT\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdefaac9-21f2-46f2-8c0c-9aeb5fe8559e"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2013_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:06Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## onsdag 27. februar 2013\n\n### En deilig dag...\n\n\n\n \nLillebror sover og jeg og guttene skal ut s\u00e5 fort han v\u00e5kner\\! Solen skinner og det f\u00f8les nesten som v\u00e5r:))\n\n \n\nSeinere i dag kommer mamma, svigerinnen min og lille tantejenta mi\\!\\! Gleder oss til det\\!\n\n \n\n\n \nJeg nevnte jo at jeg hadde f\u00e5tt en hyggelig telefon her en dag\\!\n\nJeg har nemlig f\u00e5tt meg ny jobb:)) Alt skjedde s\u00e5 fort, intervju ene dagen og tre dager etter kom telefonen.\u00a0\n\n\u00a0\nDet blir trist \u00e5 forlate gode kollegaer, men n\u00e5r muligheten til fast stilling like i n\u00e6romr\u00e5det dukket opp, m\u00e5tte jeg nesten sl\u00e5 til\\! Jeg sparer over en times pendling hver dag og unng\u00e5r rush og stress for \u00e5 rekke \u00e5 levere og hente ungenen i barnehagen. \n\n\u00a0\nF\u00f8rst skal jeg tilbake til gamle jobben og jobbe der oppsigelsestiden, gleder meg faktisk til det\\! \n\n \nHa en herlig dag med vinterferie eller ei\\!\\!\n\n \n Lagt inn av \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, februar 27, 2013 8 kommentarer: \n\n \n## mandag 25. februar 2013\n\n### Vinterferie...\n\n\n\n \nmandag, februar 25, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## fredag 22. februar 2013\n\n### TGIF \u2665\n\n\n\n \nDet er helg, og mange har tatt vinterferie\\! Her er det en uke til med permisjon, s\u00e5 begynner hverdagen for alvor med jobb og alt\\!\n\n \nFikk en kjempe hyggelig telefon idag, men alt er ikke helt avklart, s\u00e5 forteller mer n\u00e5r ting er i box:)\n\n \nFineste \"pusekatt\" greiner, dette er v\u00e5r med stor V\\!\\! Jeg og storebror plukket de med p\u00e5 vei hjem fra barnehagen i g\u00e5r.\n\n \nGod helg dere\\! \n\nfredag, februar 22, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## torsdag 21. februar 2013\n\n### Venninne-kveld...\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nI g\u00e5r hadde jeg klubb med gode venninner\\!\\!\n\nDet er s\u00e5 kjekt med slike kvelder, skravle i vei og kose seg med god mat:)\n\n \nJeg serverte ost og kjeks, det smaker alltid godt\\!\n\n( og som vanlig glemmer jeg \u00e5 ta bilde av maten..)\n\n \nServiettringene er laget av treperler fra S\u00f8strene Grene, eeelsker den butikken\\!\n\n \nEllers ble bordet enkelt pyntet med lerkegreiner og telysestaker.\n\n \nTakk for en koselig kveld jenter\\!\\!\n\n Lagt inn av \n\ntorsdag, februar 21, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## torsdag 14. februar 2013\n\n### Alle hjerters dag...\n\n\n\n \n\n\n \nHer i huset feires ikke Valentines day noe s\u00e6rlig, blir en helt vanlig dag for oss.. \n \n Tulipanene fikk jeg til morsdag, s\u00e5 det passet fint med bilder av de i dag\\! \n \n Fin Valentines day til deg om du feirer eller ei;)\n\n \n\u2665\u2665\u2665\n\n \ntorsdag, februar 14, 2013 4 kommentarer: \n\n \n## onsdag 13. februar 2013\n\n### En fin onsdag...\n\n\n\n \nIdag har jeg og lillebror v\u00e6rt p\u00e5 deilig trilletur med ei venninne og gutten hennes. Det er godt \u00e5 komme seg ut og b\u00e5de f\u00e5 pratet og trillet:)\n\n \nEllers har jeg og minsten lekt masse p\u00e5 gulvet. Det er s\u00e5 herlig n\u00e5r han kommer tassende p\u00e5 ust\u00f8e bein med en leke i h\u00e5nden eller for \u00e5 gi en klem\\!\n\n \nN\u00e5 er det henting i barnehagen, middag, og foreldrem\u00f8te i barnehagen i kveld, det g\u00e5r slag i slag...\n\n \nBildene er fra kj\u00f8kkenet\\!\u00a0\n\n \nFin onsdag til deg som titter innom:)\n\n \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, februar 13, 2013 5 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 9. februar 2013\n\n### Morsdag & fastelaven...\n\n\n\n \n\n\n \n\u00a0I dag er det alle mammaene sin dag\\!\\!\n\n \nI g\u00e5r kom storebror i huset med en stor bukett med fargerike tulipaner:) (Jammen hjalp det med et lite \u00f8nske her p\u00e5 bloggen..hihi)\n\n \nSyns tulipaner er s\u00e5 fine, fargerike, friske og gir meg skikkelig v\u00e5rstemning. Buketten ble delt opp, s\u00e5 den prydet stuebordet ogs\u00e5.\n\n \nOg jammen er det fastelaven ogs\u00e5\\! Her skal snart bollene inn i ovnen som vi skal kose oss med seinere i dag. Og fineste fastelavensris fra eldstemann\\! \n \n\u00d8nsker alle en fin morsdag, fastelaven og s\u00f8ndag\\!\u00a0 \n \nNyt dagen alle mammaer\\!\\! \n\n \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nl\u00f8rdag, februar 09, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## fredag 8. februar 2013\n\n### Nib\\`s utfordring: Kontraster...\n\n\n\n \nHiver meg p\u00e5 Nib sin utfordring denne m\u00e5ned som er kontraster. Sommerens blomster st\u00e5r i kontrast til \u00e5rstiden som er ute n\u00e5, og blomstene blir et blikkfang mot det hvite og gr\u00e5 i bakgrunnen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0De lilla gardinene og tapeten p\u00e5 soverommet er en fin kontrast mot det hvite. \n\n \n\n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nfredag, februar 08, 2013 1 kommentar: \n\n### Snart morsdag...\n\n\u00a0\n\n \nDet er snart morsdag\\!\u00a0\n\nOg det jeg \u00f8nsker meg aller mest er \u00e5 v\u00e6re sammen med min lille familie, og gjerne en bukett med fargerike tulipaner\\!\n\n \n(Kanskje samboer leser dette..\\*smiiiler\\*)\n\n \n\n\u00d8nsker alle en fin fin helg med morsdag og fastelaven\\!\n\n \n\nJeg gleder meg til storebror kommer hjem fra barnehagen med fastelavensrisen han har laget:)\n\nfredag, februar 08, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## onsdag 6. februar 2013\n\n### Klubbkveld...\n\n\n\n \n\n\n \nF\u00f8r miniferien hadde jeg klubb med gode venninner\\! Dette er venninner som har holdt kontakten siden vi gikk p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8yskolen. Litt m\u00f8rke bilder, da de ble tatt p\u00e5 kvelden...\n\n \nBordet ble enkelt pyntet med lys og nelliker\\!\n\n \nTil mat fikk jentene kylling gryte med hvitl\u00f8ksbaguetter og ris.\n\nTil dessert ble det kirseb\u00e6r ostekake.\n\n \n\u00d8nsker alle en flott onsdags kveld:) \n\n Lagt inn av \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, februar 06, 2013 3 kommentarer: \n\n \n## fredag 1. februar 2013\n\n### Miniferie hos stores\u00f8ster...\n\n\n\n \n\n\n \n\u00a0Jeg og guttene mine er p\u00e5 en liten miniferie hos s\u00f8steren min i Kongsberg\\! Mamma og pappa er ogs\u00e5 med. Koooser oss her\\!\n\n \nTok litt bilder ute idag, her er det nydelig vinterv\u00e6r med sol og massevis med sn\u00f8\\! N\u00e5r vi kom inn fra turen ventet nybakte boller, herlig\\!\\!\n\n \nHer blir vi til tirsdag, s\u00e5 da blir det litt ferie fra bloggen ogs\u00e5.\n\n \nKlem til dere alle\\!\n\n \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nfredag, februar 01, 2013 5 kommentarer: \n\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fb047b9-02f4-4fd5-8760-5d706f8d7bfa"} +{"url": "https://linkarkitektur.com/no/Prosjekter/Skandionklinikken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:18Z", "text": "# Skandionklinikken\n\nP\u00e5 en h\u00f8yde i sentrum av Uppsala har et nytt bygg tatt form: Skandionkliniken, Nordens f\u00f8rste kreftklinikk for behandling med protoner. I tilknytning til klinikken oppf\u00f8res et pasienthotell med 86 dobbeltrom. Bak dette unike samarbeidsprosjektet st\u00e5r syv landsting og Akademiska Hus. LINK vant i 2007 et parallelloppdrag med et forslag som utnyttet tomtens byggbare flate maksimalt, og som ga Uppsala et nytt profilbygg med et solid og h\u00f8yteknologisk indre. Klinikken \u00e5pnet i 2015 og vil behandle omtrent tusen pasienter i \u00e5ret.\n\nAkademiska Hus inviterte i 2007 LINK til et parallelloppdrag om Skandionkliniken i Uppsala, i konkurranse med tre andre arkitektkontorer. I l\u00f8pet av konkurransen ble programmet utvidet til \u00e5 omfatte ytterligere ett bygg, som senere skulle bli et hotell. Vi sto overfor en spennende arkitektonisk utfordring der vi skulle forene alle de komplekse byggetekniske kravene og funksjonene med en sv\u00e6rt avansert str\u00e5lebehandling, forberedelsesrom, kontorer, konferanserom, et hotell og en restaurant. Sammen skulle alt dette danne en hyggelig, effektiv og omsorgsfull helhet for pasienter, ansatte og bes\u00f8kende. \u00c5 kunne samle s\u00e5 mange ulike virksomheter under samme tak har v\u00e6rt den b\u00e6rende arkitektoniske ideen i prosjektet.\n\nLINKs vinnerforslag inneholdt en planl\u00f8sning med en effektiv prosessflyt. Vi ga klinikken et helhetlig uttrykk og en tydelig identitet, som ikke bare bekrefter klinikkens betydning og kapasitet, men ogs\u00e5 det banebrytende samarbeidet som har gjort oppf\u00f8ringen mulig. Bygningens vertikalt utformede fasader hilser den bes\u00f8kende velkommen allerede p\u00e5 avstand. Den opphevede og luftige hotellbygningen har f\u00e5tt et skj\u00f8rt uttrykk ved bruk av perforerte aluminiumsplater med m\u00f8nstre inspirert av blondegardiner. Den mer lukkede klinikkdelen i inngangsplanet fanger opp det samme m\u00f8nsteret p\u00e5 betong og glass i et spill mellom tildekket privatliv og helsebringende utsyn.\n\nEn protonbehandlingsklinikk krever h\u00f8y sikkerhet, og IBA, som leverer str\u00e5lingsutstyret, har stilt sv\u00e6rt avanserte tekniske krav til bygningens str\u00e5lingsdel, med opptil 3,5 meter tykke str\u00e5lingsbeskyttende vegger av jernbetong. Med en effektiv pasientflyt kan flere pasienter behandles ved klinikken. Det har v\u00e6rt et sterkt \u00f8nske om \u00e5 skape et innemilj\u00f8 som ikke gir assosiasjoner til sykehus. Dette har inspirert oss til s\u00e5 langt som mulig \u00e5 arbeide med naturlige materialer. Lyse vegger og lakkerte treribbpaneler m\u00f8ter en fargesterk palett laget av kunstneren Filippa Arrias. I samspill med naturlig lys og dagslyssimulering gir fargene pasienter og ansatte energi. En n\u00f8ye utformet hage er sentralt plassert mellom venterommet og postoperativ avdeling.\n\nDet milj\u00f8klassifiserte hotellet har 86 rom og utsikt over hele byen. Hotellets ruvende volum bekrefter anleggets identitet. De perforerte fasadeplatene i metall med vindusnisjer gir bygget et menneskelig uttrykk og en tekstilaktig f\u00f8lelse. Klinikkens naturlige materialer f\u00f8lger med inn i de store lyse dobbeltrommene, gjennom restaurantdelen og ut p\u00e5 takterrassen med fantastisk utsikt over byen. Det er et fristed for pasienter som restituerer, men ogs\u00e5 et flott sted for bes\u00f8kende til Uppsala.\n\nSom generell konsulent har vi tatt prosjektet fram b\u00e5de p\u00e5 detaljniv\u00e5 og helhetlig. I samarbeid med NCC har vi utviklet rutiner og prosesser for \u00e5 gjennomf\u00f8re en avansert BIM-prosjektering. Resultatet er sv\u00e6rt godt koordinert konsulentarbeid og en effektiv byggeprosess med forklarende 3D-bilder rett ut til mont\u00f8rene p\u00e5 arbeidsplassen.\n\nSkandionkliniken er oppf\u00f8rt i samarbeid med NCC, og man forventer \u00e5 behandle de f\u00f8rste pasientene i 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04df337-7109-42ec-a333-0579cc251132"} +{"url": "https://no.pinterest.com/explore/ungt-liv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:22Z", "text": " ## Essensielle oljer\n\n\n\nThey never stop closing the windows Producer Briana Breen and the podcast Love + Radio bring us a story about a very\u00a0eventful year in the life of an accidental voyeur.\n\n\n\nMed \"Indignasjon\" har Philip Roth skrevet en smertefull roman som borer dypt i sinnet til en ung mann i femtitallets USA, og som ikke minst viser hvordan tabuer og trangsynthet kan f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning for et ungt og s\u00e5rbart liv.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de02c10-8a72-4558-971c-0863fb9a0178"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stumpneshorn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:53Z", "text": "Underarter:\n\n - nordlig stumpneshorn\n - s\u00f8rlig stumpneshorn\n\n**Stumpneshorn** eller **hvitt neshorn** (*Ceratotherium simum*) er en av to afrikanske neshorn (Rhinocerotidae); den andre er spissneshorn. Selv om arten av og til kalles *hvitt neshorn* er ikke dette enorme pattedyret hvitt, men varierer snarere fra gr\u00e5tt til gulbrunt i utfarging.\n\n## Innhold\nStumpneshorn er det fysisk st\u00f8rste av alle neshorn. Det kan bli cirka 4 meter langt og omkring 190 cm i skulderh\u00f8yde. Hannen blir normalt st\u00f8rre enn hunnen. Kroppen er t\u00f8nneformet og massiv. Ekstra store eksemplarer kan veie opp mot 3 tonn, selv om 1,7\u20132,3 tonn er mer typisk (avhengig av kj\u00f8nn).^(\\[2\\]) Et s\u00e6rtrekk er artens godt definerte skulderpukkel. Det enorme hodet er sadelformet og har normalt to horn, som begge kj\u00f8nn b\u00e6rer. Hannens horn blir imidlertid gjerne st\u00f8rre enn hunnens. Stumpneshorn kan leve til de blir omkring 45 \u00e5r gamle.\n\nStumpneshorn er normalt lite aggressive og uredd mennesker, noe som gj\u00f8r arten sv\u00e6rt utsatt for krypskyttere, som er ute etter de verdifulle hornene (elfenben). Arten inng\u00e5r blant Afrikas fem store, sammen med l\u00f8ve, leopard, kafferb\u00f8ffel og afrikansk savanneelefant.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStumpneshorn er den mest tallrike av neshornartene. Det er utbredt i to distinkte populasjoner; en i Sentral-Afrika og en i det s\u00f8r\u00f8stlige Afrika, hvorav cirka 98,5 prosent (4000\u20135000 dyr) befinner seg i S\u00f8r-Afrika, Namibia, Zimbabwe, Kenya og Uganda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c00b9f5d-359f-4fae-8268-87bfb0a2099f"} +{"url": "http://nordicwelfare.org/Publications/Rapporter/Nar-noen-ma-ta-regien-Om-unge-med-psykiske-helseproblemer-utfordringer-tiltak-og-samhandling-pa-Island-Faroyene-og-i-Norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:04Z", "text": "# N\u00e5r noen m\u00e5 ta regien - Om unge med psykiske helseproblemer: utfordringer, tiltak og samhandling p\u00e5 Island, F\u00e6r\u00f8yene og i Norge\n\n - Funktionshinder\n\n \nRapporten bygger p\u00e5 kvalitative intervjustudier gjennomf\u00f8rt p\u00e5 Island, F\u00e6r\u00f8yene og i Norge, rundt unge som befinner seg i s\u00e5rbare livssituasjoner med tanke p\u00e5 utdanning, arbeidslivsdeltakelse og psykisk helse.\n\nRapporten beskriver og analyserer situasjonen til unge slik de selv forteller om den, samt hvordan myndigheter og tjenesteytere innenfor velferdsomr\u00e5dene i de tre landene beskrivelse utfordringer, innsatser og tiltak rettet mot denne gruppen. Rapporten er skrevet p\u00e5 oppdrag fra Nordens V\u00e4lf\u00e4rdscenter og\u00a0prosjektet \"Unga in i Norden \u2013 psykisk h\u00e4lsa, arbete, utbildning\".\n\nHensikten med forskningsoppdraget har v\u00e6rt \u00e5 gi innsikt i situasjonen p\u00e5 Island, F\u00e6r\u00f8yene\u00a0og i Norge for unge mellom 16\u201029 \u00e5r, som sliter med psykiske helseproblemer og som har\u00a0utfordringer med \u00e5 fullf\u00f8re utdanning og komme inn i arbeidslivet. Oppdraget har best\u00e5tt av\u00a0\u00e5 belyse unges situasjon, slik de selv opplever den, samt \u00e5 beskrive tiltak og m\u00e5ter \u00e5 arbeide\u00a0innenfor og p\u00e5 tvers av policyfeltene helse, velferd/sosial, utdanning og arbeidsliv i de tre\u00a0respektive landene. Dette er omr\u00e5der det er etterlyst mer systematisk kunnskap om.\n\nAnbefalingene som\u00a0presenteres i slutten av rapporten er derfor utviklet med tanke p\u00e5 konkrete, praktiske grep,\u00a0som holder de st\u00f8rre sektorovergripende utfordringene p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 (politikk, lover,\u00a0og andre reguleringer) utenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47fa6a24-571d-409d-b5a0-e778d73ea108"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/spennende_designmobil_fra_b_o/96417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:02Z", "text": "\n\n# Spennende designmobil fra B\\&O\n\n - Iris Andersson\n - 14\\. aug. 2007 - 13:16\n\nTidligere har vi skrevet om samarbeidsprosjektet Serene, som har et innovativt og rendyrket design. Bang\\&Olufsen har nok en gang jobbet sammen med Samsung om en ny mobil. Denne gang er det snakk om Serenata, eller Samsung F310 som den ogs\u00e5 kalles. \n \nDenne modellen har v\u00e6rt p\u00e5 rykteb\u00f8rsen siden i mars, da vi s\u00e5 de f\u00f8rste patents\u00f8knadene, men n\u00e5 er det sluppet ut et bilde av designtelefonen. \n** \nMer saft enn Serene \n**Bildet som viser en skyvemobil, m\u00e5ler 10,9 x6,3x 1,9 cm sammenfoldet. I likhet med forgjengeren Serene, ser ogs\u00e5 denne ut til \u00e5 ha skjulte h\u00f8yttalere i et rundt tastatur, og kan muligens (i likhet med Serene) brukes med skjermen b\u00e5de oppe og nede. \n \nMobilen ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 ha interessante spesifikasjoner. Forutenom \u00e5 v\u00e6re en treb\u00e5ndstelefon med 3G-kapasitet, har den ogs\u00e5 HSDPA. Den er utrustet med en kvadratisk, trykkf\u00f8lsom skjerm p\u00e5 240 x 240 piksler. Video spilles av i mp4. Den har 4GB med lagringsplass. Dette st\u00e5r i kontrast til forl\u00f8peren som ikke var velsignet med noe s\u00e6rlig funksjonalitet utover det absolutt n\u00f8dvendige. \n \nDessverre har vi ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 n\u00e5r, eller om den kommer til Norge.\n\n\n\n## \u00c5 selge en brukt iPhone er ikke s\u00e5 lett som man skulle tro\n\nHvor f\u00e5r vi solgt v\u00e5r to \u00e5r gamle iPhone f\u00f8rst? Vi tester\\!\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19cd1f1a-bd20-4162-936b-fead1f29aba6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Krever-Svarstad-Hauglands-avgang-531330b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:54Z", "text": "# Krever Svarstad Hauglands avgang\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:57\n\nPublisert: 16.sep.2003 07:25\n\n \nEn sjokkert KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland troner p\u00e5 forsiden av Dagbladet. Det er dagen derp\u00e5. Kristelig Folkeparti er valgets store taper, og VG vil at partilederen skal g\u00e5.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\"Folket straffer makten\" er den dekkende tittelen p\u00e5 VGs leder etter mandagens kommune\u2014 og fylkestingsvalg.\n\nAvisa utroper KrF til valgets kanskje st\u00f8rste taper, og krever partilederens avgang.\n\n\"Partiet er etter v\u00e5r mening best tjent med \u00e5 skifte ut henne, og, og det skulle ikke forundre oss om ledende krefter i KrF st\u00f8tter et slikt standpunkt\", heter det i lederen.\n\nKristelig Folkeparti fikk en oppslutning p\u00e5 6,9 prosent. Det er det nest d\u00e5rligste valgresultatet etter krigen og en halvering siden stortingsvalget i 2001.\n\n## Kristelig folkeflukt\n\nV\u00e5rt Land kaller velgerflukten fra statsministerens parti det st\u00f8rste nederlaget for KrF noensinne.\n\n\"Dr\u00f8mmen om \u00e5 bli det store folkeparti kan glemmes helt\", skriver samfunnsredakt\u00f8r Erling Rimehaug i avisa.\n\nDagsavisen er opptatt av at valget kan ha parkert KrF ved et historisk veiskille, og mener som V\u00e5rt Land at valget knust KrFs dr\u00f8m om \u00e5 bli et stort kristelig demokratisk parti.\n\nDagbladet skriver: \"Valgets tapere er Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og hele KrF.\"\n\n## Forklaringene\n\nAt valgnederlaget skyldes samarbeidet med H\u00f8yre, tror ikke Rimehaug stemmer. Han mener KrF er rammet av en \"dobbelt skuffereaksjon\".\n\n\"De som hadde store forh\u00e5pninger om at trenden i retning av et mer sekularisert og materialistisk samfunn skulle snus med en KrF-ledet regjering, er blitt skuffet. Samtidig har ikke KrF blitt s\u00e5 modernisert at nye velgergrupper str\u00f8mmer til\", skriver han i sin kommentar.\n\nDagsavisen peker p\u00e5 at Medhaug-saken har hatt innvirkning, men at KrFs nedtur m\u00e5 ses i sammenheng med deres regjeringsdeltagelse og slitasjen det har p\u00e5f\u00f8rt partiet.\n\n\"Partiets velgere liker ikke samlivet med H\u00f8yre\", skriver Dagbladet. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 at KrF helt synes \u00e5 mangle strategi og resultater i den n\u00e5v\u00e6rende regjeringen.\n\n## Ut av regjeringen?\n\nS\u00e5 godt som alle avisene spekulerer i om KrFs dager som regjeringsparti kan v\u00e6re talte..\n\n\"Tanken p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te velgerne fra regjeringsposisjon i 2005 m\u00e5 virke som et reinspikka mareritt\" heter det i en kommentar fra Erling Kjekstad i Nationen.\n\n\"Dersom motgangen vedblir, kan belastningen med \u00e5 regjere bli s\u00e5 sterk at partiet tar til \u00e5 lete etter enn vei ut\", skriver VG. Likevel mener avisa at det er sannsynlig at KrF blir sittende i regjering ut to\u00e5rsperioden.\n\n\"Bondevik 2 er i ferd med \u00e5 senke Bondeviks parti\", heter det i Dagsavisen, mens Dagladet mener at tilbakeslagene har blitt s\u00e5 mange at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r slitasjen blir for sterk og om Bondevik kaster kortene.\n\nDet gjenst\u00e5r \u00e5 se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42cb310c-b167-4013-ac4e-a726cbc1259f"} +{"url": "http://docplayer.me/1620487-Norsk-forum-for-skolemegling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:35Z", "text": "\n\n5 Hva er skolemegling? En skoleomfattende ordning Skolemegling handler om \u00e5 skape et trygt og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8, der mobbing, vold og rasisme har d\u00e5rlige vilk\u00e5r. Skolemeglingsarbeid involverer elever og voksne p\u00e5 skolen, og skjer gjennom undervisning, trygghetsskapende aktiviteter og konflikth\u00e5ndtering. Arbeid med skolemegling inneb\u00e6rer kontinuerlig arbeid med \u00e5 styrke elevenes og de voksnes sosiale kompetanse. Skolemeglingen har verkt\u00f8y som stimulerer utvikling av empati, samarbeidsferdigheter, evne til selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. Dette er kunnskapsl\u00f8ftets beskrivelse av sosial kompetanse. Tiltakene innen Skolemeglingen er ogs\u00e5 forankret i Oppl\u00e6ringsloven 9a: Skolen er forpliktet til aktivt og systematisk \u00e5 sikre og ivareta et godt skole- og arbeidsmilj\u00f8 for elevene. Elevmegling Skolemegling kan lett assosieres med megling mellom parter i en konflikt. Elevmegling er da ogs\u00e5 en viktig del av skolemeglingen, og brukes dersom relasjonene mellom elever eller mellom elev og voksen skades som et verkt\u00f8y som kan bidra til \u00e5 reparere relasjonen. Det er alltid viktig \u00e5 vurdere hvilke saker (eller parter) som egner seg for megling, og hvilke saker som skal h\u00e5ndteres av elever. Hva gj\u00f8r skolemegling spesielt? Skolemeglingsaktivitetene velges ut og tilpasses skolenes konkrete behov, og ordningen skiller seg dermed fra malbaserte undervisningsopplegg og programmer. Skolemegling kjennetegnes i tillegg ved fokuset p\u00e5 elevene selv som drivkrefter i s\u00e5 vel forebygging som konfliktl\u00f8sing, blant annet ved at elever megler i konflikter mellom medelever. P\u00e5 denne m\u00e5ten utvikler de unge verdifulle ferdigheter i \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere relasjoner og konflikter. Alle elevene utvikler kompetanse som trygghetsbyggere, en ferdighet de tar med seg n\u00e5r de g\u00e5r ut av skolen og videre i livet. H\u00f8sten 2010 rapporterer Udir at 9% av grunn-skolene og 5% av de videreg\u00e5ende skolene i Norge drev skolemegling. Dette tilsvarer over 300 skoler. Del av noe st\u00f8rre\\! I Norge finnes det en sterk tradisjon for megling og gjenopprettende praksis, med ualminnelige gode resultater de siste par ti\u00e5r i Norge s\u00e6rlig eksemplifisert ved Konfliktr\u00e5dene, i tillegg til gatemegling, familiemegling, rettsmegling m.m. Skolemeglingsordningen bidrar til at disse gode erfaringene ogs\u00e5 kommer skolen til del. Skolemegling er ogs\u00e5 et fagomr\u00e5de med forgreininger til andre fagdisipliner som spr\u00e5k- og kommunikasjonsfag, antropologi, sosiologi, pedagogikk, kriminologi og jus. Skolemegling eksisterer i mange land, og Norge blir beskrevet som et foregangsland p\u00e5 feltet. Mer informasjon om skolemegling: S\u00f8k skolemegling, eller kontakt oss i styret i NFFS, side 5\n\n\n\n\n\n\n\n8 n\u00e5 er vi i gang\\! 2012 vil bli husket som \u00e5ret da hjulene for alvor begynte \u00e5 rulle i Norsk Forum for Skolemegling. Vi er mange som har \u00f8nsket oss en nasjonal enhet for det viktige arbeidet vi gj\u00f8r, og vi er sv\u00e6rt glade for \u00e5 ha f\u00e5tt det til\\! Nedenfor f\u00f8lger en oppsummering av \u00e5rets aktiviteter. Etablering av Fagr\u00e5det Fagr\u00e5det v\u00e5rt ble etablert ved inngangen til Fagr\u00e5det er forumets r\u00e5dgivende organ innen faglig utvikling og strategi. Fagr\u00e5det v\u00e5rt representerer konfliktarbeid p\u00e5 ulike samfunnsarenaer, og bidrar med entusiasme, erfaring og nye perspektiver. Facebookside Forumets facebookside ble etablert i v\u00e5r. Her legger vi ut oppdateringer av Forumets arbeid og informasjon om ting som skjer p\u00e5 fagfeltet v\u00e5rt. Nettside Arbeidet med nettsiden er godt i gang. Styret er i prosess med byr\u00e5et Gevir i Kristiansand, og vi har f\u00e5tt f\u00f8rsteutkast p\u00e5 oppsett. Snart blir det design, og s\u00e5 er det bare \u00e5 fylle med faglig innhold. Dette er veldig inspirerende\\! Nina Wroldsen og Kristine Hasund fra styret er hovedansvarlige. M\u00f8te med Kunnskapsdepartementet 18. desember var RJ-forsker Ida Hydle fra fagr\u00e5det v\u00e5rt, og representanter fra styret i m\u00f8te med KD. Kunnskapsministerens statssekret\u00e6r Elisabeth Dale og seniorr\u00e5dgiver Bj\u00f8rn Jefsen tok oss imot. Utgangspunktet var en invitasjon fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen under talen hennes p\u00e5 h\u00f8stens konferanse, som vi fulgte opp med et brev. I m\u00f8tet diskuterte vi temaene: Mulighet for st\u00f8tte til forumets arbeid Mulighet for forskning p\u00e5 skolemegling Vi la fram konkrete forslag og budsjetter. Det ble ikke gitt noen l\u00f8fter om midler over bordet. Derimot ble vi lovet en snarlig samtale internt i departementet og et konkret svar fra KD. Vi er forn\u00f8yde med \u00e5 ha blitt invitert, vi har inntrykk av at de var godt forberedt og lyttet til hva vi hadde \u00e5 si, og at vi fra forumet framsto som seri\u00f8se og godt samsnakket. Det blir spennende \u00e5 se hva som kommer ut av dette\\! side 8 - Norsk Forum for Skolemegling\n\n\n\n\n\n\n\n11 Utsyn 2013 I 2013 vil forumet i all hovedsak ha samme fokus som i 2012, og videref\u00f8re aktivitetene. Styret er delt inn i arbeidsenheter med hovedfokus p\u00e5: Synliggj\u00f8ring og informasjonsvirksomhet: Utvikling av nettside v\u00e5r 2013, markedsf\u00f8ring og synliggj\u00f8ring gjennom nettverksbygging og arbeid opp mot utdanningsmyndighetene Kartlegging, lokale enheter og oppl\u00e6ring: Skaffe oversikt over hvilke skoler som arbeider med skolemegling, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te; etablere lokale enheter med koordinatorer i alle regioner. Drive oppl\u00e6ring og erfaringsutveksling for gamle og nye skolemeglingsskoler Konferansen i Troms\u00f8: Fra utrygghet til trygghet, med Breivang vgs som arrang\u00f8r og vertskap Forskning: \u00c5 arbeide for \u00e5 f\u00e5 til forskning p\u00e5 skolemegling i Norge Forumet vil ogs\u00e5 bli enda tydeligere p\u00e5 hva mandatet og fokusomr\u00e5det v\u00e5rt er, hvordan vi skal organisere arbeidet, og hvem som er m\u00e5lgruppa v\u00e5r. V\u00e5ren 2013 vil vi samle styre, fagr\u00e5d og skolefolk til en prosess rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Kanskje munner dette ut i et nytt navn? Samarbeid med Tryg: Tryg-stiftelsen st\u00f8ttet Forumet med midler til konferansen Elever kan selv i Stiftelsen har ogs\u00e5 bevilget midler til kartleggingsarbeid og etablering av nettside for 2013, noe vi er sv\u00e6rt takknemlige for. Vi ser at et b\u00e6rekraftig forum m\u00e5 baseres p\u00e5 noe mer enn frivillighet. Arbeidet v\u00e5rt det neste \u00e5ret vil i stor grad avhenge av \u00f8konomiske bidrag, fra nasjonale myndigheter eller andre akt\u00f8rer. Til slutt En stor takk til alle som med gl\u00f8d, faglighet, tid og \u00f8konomiske tilskudd har bidratt til \u00e5 styrke arbeidet med skolemegling og gjenoppretting i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Vi ser fram til fortsettelsen i 2013\\! side 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "603950fc-084d-48e3-a7db-591de3acb72e"} +{"url": "http://www.desiree.no/2013/09/sndagstur-til-rde-kors-hytta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "\n\n \n\n## s\u00f8ndag 1. september 2013\n\n### S\u00f8ndagstur til r\u00f8de kors hytta\n\n\n\n \nUt p\u00e5 tur, aldri sur\\! Ikke mye suring hos disse to som har v\u00e6rt ute p\u00e5 tur i dag.\n\nSimon barnebarn mangler enda noen turer p\u00e5 barnas turkort, s\u00e5 da v\u00e6ret ble\n\ns\u00e5 bra i dag s\u00e5 m\u00e5tte man jo bare hive seg med p\u00e5 tur med sm\u00e5ttingene.\n\nDagens tur gikk opp til r\u00f8de kors hytta, ble en fin tur p\u00e5 nesten 5 kilometer.\n\n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nViktig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge varde, og Simon synes det er ekstra viktig\n\n\u00e5 ha siste steinen. Full konsentrasjon hos begge to :)\n\n \n\n\n \n\nMamma Charlene og Sofie plukket litt bl\u00e5b\u00e6r p\u00e5 turen, og plutselig s\u00e5\u00a0\n\ndukket det opp en liten minifrosk blant b\u00e6rene\\! En kn\u00f8ttliten frosk som\u00a0\n\ngjorde stor glede hos b\u00e5de store og sm\u00e5. Kilte litt i h\u00e5nden, innr\u00f8mmet Simon :)\n\n \n\n\n\n \nBeviset\\! Da kan Simon skrive opp bokstav nr 5 p\u00e5 kortet sitt\\!\n\n \n\n\n \n\nDeilig med kaffe p\u00e5 tur. Nye sko var deilig ogs\u00e5\\! Bursdagsgave fra\u00a0\n\nmin kj\u00e6re, og som var kjempegode p\u00e5 foten :) Eneste minus er at\u00a0\n\ndet ikke er Gore tex i dem, men men....\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\n \n\nLitt lek og g\u00f8y h\u00f8re med p\u00e5 tur, men p\u00e5 turen tilbake ble ett par\n\nsm\u00e5foter litt sliten. Da er det godt \u00e5 ha en bestefar rygg \u00e5 krype opp p\u00e5\\!\n\nAlt i alt en flott og koselig tur, bestandig moro \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re sammen med\u00a0\n\nde s\u00f8te sm\u00e5. I morgen er det en ny uke med nye muligheter,\n\nkos dere f\u00f8rst p\u00e5 en s\u00f8ndag som ogs\u00e5 ble f\u00f8rste h\u00f8stdag i \u00e5r.\n\n \n16:55 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Goggen1. september 2013 kl. 17:54:00 CEST\n \n Flott tur vi hadde i dag\n \n2. \n \n din mamma1. september 2013 kl. 20:24:00 CEST\n \n Flotte bilda fra en flott tur ser det ut for, med blide barneansikt og godt v\u00e6r og sm\u00e5 \"dyr\" i handa \\<3\n \n3. \n \n Fru Tunheim2. september 2013 kl. 07:56:00 CEST\n \n Ser absolutt ut som en fabelaktig tur og 5 km er jo et passe stykke for de minste. Og goretex er nesten et must i den norske naturen....\n \n4. \n \n BrittB2. september 2013 kl. 15:19:00 CEST\n \n Flotte bilder fra turen\\! S\u00e5 fint for sm\u00e5 f\u00f8tter \u00e5 f\u00e5 slike fine opplevelser, sj\u00f8l om f\u00f8ttene m\u00e5 kvile p\u00e5 returen\\! \n N\u00e5 er det jo et fantastisk september-v\u00e6r (s\u00e5 langt\\!), det m\u00e5 utnyttes til det fulle\\! :-) \n Fortsatt god uke til deg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c696098d-a75a-41cd-88ca-e20c7a29a163"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/200-klager-pa-ny-eiendomsskatt-1.7537455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:12Z", "text": "# 200 klager p\u00e5 ny eiendomsskatt\n\nN\u00e6rmere 200 kristiansandere har s\u00e5 langt formelt klaget p\u00e5 den nye eiendomsskatten en uke etter at den nye skattetaksten ble kjent. \n\n\n\n\n\nTerje Sellevold\n\n\n\nEirik Damsgaard\n\n Publisert 07.03.2011, kl. 09.29\n\n\n\n\n\n\n\nProsjektleder Nils Olav Berge venter at antallet henvendelser tar seg opp fra i dag.\n\nSki-VM og vinterferie ga rolige dager p\u00e5 klagekontoret forrige uke.\n\nHuseiere som vil klage m\u00e5 gj\u00f8re det innen utgangen av mars.\n\n\u2013 Vi registrerer at det kan v\u00e6re feil i faktagrunnlaget og vi synes det er flott at folk kommer til oss og p\u00e5peker det, slik at vi kan rette det, sier Berge til NRK.\n\n## Frp krever nytt skattebrev\n\nFremskrittspartiet i Kristiansand krever at kommunen sender ut et nytt brev til folk med bedre informasjon om eiendomsskatten, skriver F\u00e6drelandsvennen.\n\nGrunnen er at partiet mener brevet er helt uforst\u00e5elig, og inneholder mange feil.\n\nKristelig Folkeparti er enig i at brevet er vanskelig \u00e5 tolke, og skal diskutere om de ogs\u00e5 \u00f8nsker at innbyggerne skal f\u00e5 et nytt brev fra kommunen.\n\nOrdf\u00f8rer Per Sigurd S\u00f8rensen fra H\u00f8yre sier brevet er tydelig nok.\n\n Publisert 07.03.2011, kl. 09.29\n\n### Eiendomsskatt Kristiansand\n\n\n## Eiendomsskatten skal ned\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c707f8-9965-4e4a-b271-f5b8a0d9a94b"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/klebefolie-mahogni-mork-mellom-67-5-x-200-cm-d-c-fix.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:06Z", "text": "# KLEBEFOLIE MAHOGNI M\u00d8RK MELLOM 67,5 X 200 CM - D-C-FIX\n\n**Klebefolie mahogni m\u00f8rk mellom 67,5 x 200 cm - d-c-fix**\n\nKlebefolie til innend\u00f8rs bruk som kan brukes p\u00e5 alle glatte overflater.\u00a0Folien har en overflate i mellom m\u00f8rk mahogni og kan bl.a. gi m\u00f8bler, d\u00f8rer eller kj\u00f8kkenskap et nytt utseende.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nKlebefolie mahogni m\u00f8rk mellom 67,5 x 200 cm - d-c-fix\n\nKlebefolie til innend\u00f8rs bruk som kan brukes p\u00e5 alle glatte overflater.\u00a0Folien har en overflate i mellom m\u00f8rk mahogni og kan bl.a. gi m\u00f8bler, d\u00f8rer eller kj\u00f8kkenskap et nytt utseende.\n\nProduktet er selvklebende og lett \u00e5 sette opp.\n\nProduktinformasjon:\n\n - M\u00e5l: 200 x 67,5 cm (L x B)\n\n - Materiale: PVC\n\n - Farge: mahogni\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a175f0f0-bc99-4b20-af5e-4e9f588c4ae7"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/bliss-foot-patrol-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:06Z", "text": "\n\n# Bliss \n**Bliss Foot Patrol**\n\n 0 Omtaler\nOm produktet *B002242* \n\nPedikyr p\u00e5 tube\\! Peppermyntfylt fotbehandling som beroliger, myker opp og fresher opp ogs\u00e5 de mest harde f\u00f8tter og sprukne h\u00e6ler.\n\nMasser inn en gener\u00f8s klikk foot patrol p\u00e5 dine nyvaskede f\u00f8tter, fokusere litt ekstra p\u00e5 t\u00f8rre og harde omr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7467725a-c700-4b5a-9c94-c51553de4459"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg-vistest%C3%B8len-barnehage-randaberg-kommune/177114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:20Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n# Anbud Tilbygg Vistest\u00f8len barnehage , Randaberg kommune \n\nRegistrert Dato: Fredag 16. Desember 2011\n\nRandaberg kommune ved avdeling Barn og Familie er oppdragsgiver og byggherre for tiltaket. \nArbeidene gjelder totalentreprise for oppf\u00f8ring av 2 nye barnehageavdelinger samt ny personalavdeling og utomhusareal p\u00e5 Vistest\u00f8len kommunale barnehage. \nAsplan Viak Stavanger ved Arkitekt Helge Kyllingstad er ansvarlig for mottak av tilbud, og foresp\u00f8rsler vedr\u00f8rende tegninger og beskrivelse. \nByggadm ved \u00d8yvind Skogerb\u00f8 har prosjektledelsen for Randaberg kommune. Anbudsbefaring kan avtales med prosjektleder. \nKrav til utf\u00f8relse og kontraktsforhold m.m. fremg\u00e5r av det vedlagte grunnlaget.\n\n**Randaberg, Rogaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b07af673-85c6-485a-8a76-bd5dd7b5b9cd"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/170665-Om+utdanning+og+r%C3%B8de+blader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": "# Om utdanning og r\u00f8de blader\n\nSkjult ID med pseudonym nysgjerrig ti. 19 mai 2009 19:08 \n\nJeg har fem \u00e5rs utdanning, og ser nok bedre ut enn gjennomsnittet..... Men leste p\u00e5 en tr\u00e5d under her at utdanning og matcher p\u00e5virker hverandre, men ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mye. Har akkurat sjekket en mann p\u00e5 samme alder med 75 i match, bor i samme fylke som meg. Vi har orange eller r\u00f8de blader p\u00e5 utdanning, emosjonell eq, sosial iq, erfaringss\u00f8kende....og mange andre ting. Jeg synes r\u00f8dt eller orange blad p\u00e5 erfaringss\u00f8kende er usexy, og ville heller ikke likt det p\u00e5 varighet, for \u00e5 ta det andre ytterpunktet (jeg s\u00f8ker varig forhold) Hva synes dere er de verste bladene p\u00e5 tr\u00e6rne?\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten ti. 19 mai 2009 19:20 \n\nOmtrent som deg nysjerrig kanskje.. \nR\u00f8dt blad p\u00e5 varighet og r\u00f8yk, sosial IQ og sexlyst er passe usexy for den sm\u00e5-kresne hingsty.. \n \nAt du f\u00e5r mange orange-r\u00f8de blad kan imidlertid v\u00e6re et tegn p\u00e5 at du er enn\u00e5 mer kresen enn det mest kresne dyr her inne.. \nkanskje du m\u00e5 justere litt veldig viktig/absolutte krav, s\u00e5 blir kanskje bladene litt mer levende og spennede....\n\nSkjult ID med pseudonym mjau ti. 19 mai 2009 19:24 \n\nJeg reagerer jo p\u00e5 de r\u00f8de bladene, men tillegger de ikke s\u00e5 stor vekt i f\u00f8rste omgang. Om profilen virker OK, s\u00e5 sender jeg en mail og etterhvert kan man jo f\u00e5 svar p\u00e5 \"\u00e5rsaken\" til r\u00f8de blader\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten ti. 19 mai 2009 19:26 \n\nAvslappet holdning fra en bedagelig pus.. \nM\u00e5 v\u00e6re en positiv avslappet rase-katt.. spennede..\n\nSkjult ID med pseudonym mjau ti. 19 mai 2009 19:28 \n\nHelt feil har litt adhd................ alltid i farta og p\u00e5 jakt\n\nSkjult ID med pseudonym anonym34 ti. 19 mai 2009 19:29 \n\nSynes hele matchsystemet er en uting. Burde ihvertfall kunne deaktiviseres. Ser p\u00e5 bilder som sier mye om stil og personlighet. Liker jeg det jeg ser leser jeg profilen. S\u00e5 er det bare \u00e5 maile + event date. Synes tr\u00e6rne er fine om h\u00f8sten jeg. \nHele matchsystemet kan hindre at du kommer i kontakt med mennekser. Har satt matchen min til ekstremt gjennomsnittlig. Har f\u00e5tt 170 bes\u00f8k p\u00e5 en uke og flere brev hver dag. Mange er faktisk interessante og passer meg langt bedre enn de jeg kom i kontakt med f\u00f8r. Jeg har 7 \u00e5rs universitetesutdanning og vet definitivt hvem jeg er. Dere kvinner drukner sikkert i kontakter fra menn, men for oss er det annerledes. Snakk om \u00e5 ikke se skogen for bare tr\u00e6r..........................\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten ti. 19 mai 2009 19:30 \n\nSvisj..ajjj.. ikke piske hingsty for sm\u00e5ting da mjau.. \ngj\u00f8r vondt.. ikke..ajj..\n\nHaha Kaf\u00e9liv er en gjenganger.... :p \n \nNaturfag er ogs\u00e5 kjip \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re til tider...\n\nSkjult ID med pseudonym yeehaw ti. 19 mai 2009 19:37 \n\nKj\u00e6re vene\\! Gi n\u00e5 bengen i bladene - det viktigste er vel \u00e5 treffe personen og finne ut selv hvordan vedkommende er?\n\n@Yeehaw: Helt sant :) Uansett s\u00e5 er det da litt show \u00e5 se hva vedkommende har svart :D\n\nSkjult ID med pseudonym L\u00f8ven ti. 19 mai 2009 20:22 \n\nJeg er ikke opptatt av tr\u00e6rne i det hele tatt, svinger s\u00e5 vidt innom - men tar ikke mye notis av det. Jeg leser teksten og ser p\u00e5 bildet, er det noe som fenger s\u00e5 sender jeg en mail - og h\u00e5per p\u00e5 det beste... Thats me.\n\nJeg blir kjempenysgjerrig (men t\u00f8r ikke sp\u00f8rre) n\u00e5r bladene er knallr\u00f8de p\u00e5 det seksuelle plan... :) \nKan liksom ikke starte innledningen med \"Hva skrev du p\u00e5 de sexrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5lene egentlig...?? Er du en sexfreak, eller?? Hva er det du gj\u00f8r i bingen og utenfor egentlig??\" \nEnten blir jeg svartelista tvert, eller s\u00e5 f\u00e5r jeg ikke fred i det hele tatt, det er sikkert ett av to :D\n\nSkjult ID med pseudonym flo joe ti. 19 mai 2009 20:35 \n\nR\u00f8dt blad p\u00e5 r\u00f8yk = takk for meg.\n\n (mann 51 \u00e5r fra Akershus) ti. 19 mai 2009 21:12 Privat melding \n\nH\u00f8stfarget tre kan v\u00e6re meget interessant, men ved knallr\u00f8dt p\u00e5 \u00f8nske om barn lukker jeg og g\u00e5r videre. Er 43 \u00e5r og har produsert 2. Jeg skal ikke \u00f8delegge andres \u00f8nske om samme glede, men er alts\u00e5 ferdig selv ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym yeehaw ti. 19 mai 2009 21:39 \n\nJeg gj\u00f8r om relasjonsprofilen min rett som det er (akkurat n\u00e5 kj\u00f8rer jeg en sekvens med endringer en til to ganger pr. d\u00f8gn. Dette har jeg gjort de siste to d\u00f8gnene). Ingen store endringer hver gang, men litt her og der. Skulle man sjekket bladfargen slavisk ville jeg framst\u00e5tt som vinglete p\u00e5 flere variabler. Morsomt \u00e5 pr\u00f8ve seg litt fram :-)\n\nSkjult ID med pseudonym jaseidet ti. 19 mai 2009 21:49 \n\nEg ser med interesse p\u00e5 treet, men det er ikkje det som avgjer. Det er teksten ho har skrive og bileta som avgjer om eg skal ta kontakt. Men blada kan vere utgangspunkt for mange interessante samtalar - n\u00e5r ein startar \u00e5 utfordre kvarandre p\u00e5 kvifor enkelte blad er oransje eller raude, kan ein finne ut mykje om kvarandre. Kanskje det handlar meir om korleis ein har tolka sp\u00f8rsm\u00e5let enn om kva ein meiner og korleis ein er.\n\nSkjult ID med pseudonym Spitch ti. 19 mai 2009 21:55 \n\nEnig med jaseidet. Dette har v\u00e6rt utgangspunktet for mange artige og interessante mailutvekslinger :-)))\n\nSkjult ID med pseudonym mjau ti. 19 mai 2009 21:58 \n\nH\u00e5pet er lysegr\u00f8nt........r\u00f8dt er kj\u00e6rlighetens farge. \n \n@yeehaw \nOm alle skulle gj\u00f8re som deg for \u00e5 se om det er mere \"fisk\" i sj\u00f8en bare ved \u00e5 gj\u00f8re endringer for moro skyld, ville jo dette treet v\u00e6rt d\u00f8dt for lenge siden. Da lyver du jo for deg selv..... er det noe \u00e5 skryte av da ?\n\nSkjult ID med pseudonym yeehaw ti. 19 mai 2009 22:04 \n\n@ mjau: \n \nEgenbeskrivelser er sjelden statiske. De kan variere over tid p\u00e5 samme m\u00e5te som egne preferanser. Kanskje endrer man ogs\u00e5 egne \u00f8nsker om hva man ser etter. Det dreier seg alts\u00e5 mer om \u00e6rlighet enn om juks. \u00c5 lage en relasjonsprofil som vi st\u00e5r for uansett v\u00e6r og vind blir feil. \n \nDet blir heller ingen voldsomme endringer i toppskiktet av kandidatene. S\u00e5nn sett er relasjonsprofilen mer robust enn man skulle tro.\n\nSkjult ID med pseudonym lurifaks on. 20 mai 2009 00:55 \n\n\"Jeg har 5 \u00e5rs utdanning, og ser nok bedre ut enn gjennomsnittet.....\" Den tok kaka\\! H\u00f8res ut som innledningen p\u00e5 tidenes d\u00e5rligste frierbrev, hehe\n\nSkjult ID med pseudonym Joques on. 20 mai 2009 01:35 \n\n@lurifaks: eller et innsenderbrev i et \"kul\u00f8rt\" magasin? :o) \n \nEllers treffer jasidet spikeren p\u00e5 hodet. Det er s\u00e5 store forskjeller i hvordan man tolker de sp\u00f8rsm\u00e5lene, at... S\u00e5 kan man kanskje g\u00e5 inn i en metadiskusjon om hvordan selve \\_tolkningen\\_ av de sp\u00f8rsm\u00e5lene sier noe om en...? :o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c06cb992-2c4d-4ef6-aa36-dd29de8776f9"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2007/06/clue-1mystery-stole-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:01Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 29.6.07\n\n### Clue 1/Mystery Stole 3\n\nI dag fikk vi f\u00f8rste ledetr\u00e5d p\u00e5 Mystery Stole 3. P\u00e5 jobb i dag tenkte jeg flere ganger p\u00e5 at jeg gledet meg til \u00e5 komme hjem og se hva det kunne v\u00e6re ... virkelig s\u00e6rt, virkelig entusiastisk :) Bildet viser begynnelsen av sjalet, eller hva jeg tror vil bli et firkanta sjal. Eller kanskje avlange sjal strikkes fra det ene hj\u00f8rnet og opp? \nJeg har bestemt meg for at det skal bli mitt bryllupssjal i sommer. \nDa gjenst\u00e5r det bare \u00e5 f\u00e5 det fredig i l\u00f8pet av de syv ledetr\u00e5dene som blir lagt ut. \n \n \nOg s\u00e5 kom de japanske strikkeb\u00f8kene i dag. Har du sett s\u00e5nne fantastisk oppskrifter? \n \n \nDet har i hvert fall ikke jeg. Jeg ble helfrelst p\u00e5 nesten alle, og vet n\u00e5 hva jeg skal bruke lammeullen med kashmer i ...\n\n kl. \n\njuni 29, 2007 \n\n \n Eva30.6.07\n \n Sjalet ser veldig lovende ut :) \n Og s\u00e5 likte jeg spesielt godt jakka til h\u00f8yre.\n \n2. \n \n Supern\u00f8tt1.7.07\n \n For en vakker start p\u00e5 et mysterium, skj\u00f8nner godt du gleder deg til fortsettelsen. Jeg sitter for\u00f8vrig hver dag p\u00e5 jobb og gleder meg til \u00e5 komme hjem \u00e5 strikke. Men det sier kanskje mest om min jobb ;-) Hehe. \n \n Bryllupssjal, som i du er bruden?\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd2484b-3f8e-4659-ad7e-4fdcf0363b03"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/24SJU/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:35Z", "text": "# Velkommen til 24SJU\n\n**24SJU er et prosjekt som ble opprettet p\u00e5\u00a0oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet i mars 2009.**\n\nOppdraget\u00a0\u00a0til 24SJU er \u00e5 tilby et d\u00f8gn\u00e5pent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte rusmiddelavhengige i Oslo.\u00a0Vi har \u00e5pent hele \u00e5ret.\n\n24SJU holder til i Tollbugata 3.\n\nHovedtelefonnummeret til 24SJU er **23 68 98 98.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46b3cd8f-a957-45c3-90d8-67db196b5743"} +{"url": "http://www.bsr-tuning.no/tuningkits", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:09Z", "text": "# Tuning kit\n\n## \n\nAlle v\u00e5re tuningkit er utviklet p\u00e5\u00a0v\u00e5rt laboratorium i hovedkvarteret i V\u00e4xj\u00f6 med hjelp av det mest sofistikerte utstyret p\u00e5 markedet. Vi gj\u00f8r forsiktige kalkulasjoner p\u00e5 effekt, akselerasjon og andre kritiske motorparametre. Hvert enkelt av v\u00e5re tuningkit er i tillegg testet p\u00e5 vei av v\u00e5re erfarne testsj\u00e5f\u00f8rer f\u00f8r det kommer for salg. Etter at tuningen er fullf\u00f8rt kan du legge til ekstra detaljer som luftfilter, sportseksos og andre produkter som vil bedre opplevelsen av bilen din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "840c3799-6202-4ef7-91fc-08ec1edd664f"} +{"url": "https://dibk.no/om-oss/Kalender-DiBK/nasjonal-inneklimakonferanse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:32Z", "text": "# Nasjonal inneklimakonferanse\n\nGodt inneklima bidrar til \u00e5 gj\u00f8re oss sunne, v\u00e5kne og smarte, men kommer ikke av seg selv. S\u00e5 hva skal til for \u00e5 skape energieffektive yrkesbygninger med forn\u00f8yde brukere? FDV-ansvarlige og byggebransjen \u00f8nskes velkommen til konferanse 9. og 10. mai.\n\nPublisert 30.01.2017\n\nBlir det m\u00f8rkt, trist og st\u00f8vete inne n\u00e5r boligene skal bygges sm\u00e5tt, tett og h\u00f8yt rundt kollektivknutepunktene? Og klarer kommunene \u00e5 sikre den oppvoksende slekt et godt fysisk oppvekstmilj\u00f8 i skoler og barnehager som skal bygges, drives og vedlikeholdes p\u00e5 trange budsjetter?\n\nSINTEF, NILU, NAAF og HiOA \u00f8nsker velkommen til Nasjonal Inneklimakonferanse 2017, der forskere og praktikere fra byggen\u00e6ring og forvaltning m\u00f8tes for konstruktivt samarbeid om gode bygninger med godt inneklima. Her skal vi diskutere hvordan inneklimaet kan bli en vinner og ikke en taper i det gr\u00f8nne skiftet.\n\n## Konferansen er relevant for\n\n - offentlig ansatte som har ansvar for planlegging, drift og forvaltning av bygg\n - r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer\n - arkitekter\n\n\n## P\u00e5melding\n\n**Tid:** 9. og 10. mai 2017 \n**Sted:** Sonja Henie-salen p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3, 0185 Oslo\n\n - P\u00e5melding innen 16. april (rabattert pris ved p\u00e5melding f\u00f8r 15. mars)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f6bcfb2-be7e-448c-80e9-07a1691845c8"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/metastandard-for-web-tjenester-kunngjort/294762", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:52Z", "text": "# Metastandard for web-tjenester kunngjort\n\nWeb Services Interoperability Organization (WS-I) har kunngjort retningslinjer for \u00e5 sikre at standarder for web-tjenester virker sammen.\n\n - Eirik Rossen\n - 13\\. aug. 2003 - 12:36\n\nRetningslinjene til Web Services Interoperability Organization, kalt Basic Profile 1.0, og forkortet til WS-I BP 1.0, ble kunngjort p\u00e5 konferansen XML Web Services One. De gjelder standardene SOAP 1.1, WSDL 1.1, UDDI 2.0, XML 1.0 og XML Schema.\n\nTil h\u00f8sten skal retningslinjene suppleres av et verkt\u00f8y som skal kunne sjekke om en web-tjeneste retter seg etter profilens spesifikasjoner.\n\n\u2013 Basic Profile h\u00e5ndterer grunnleggende problemer knyttet til interoperabilitet mellom web-tjenester utviklet av ulike virksomheter, og med ulike verkt\u00f8y, skriver den norske WS-I-representanten, daglig leder Jon \u00d8yvind Eriksen i Kantega, i en e-post til digi.no \u2013 Denne lanseringen er et viktig steg for \u00e5 gj\u00f8re det enkelt \u00e5 integrere ulike IT-systemer. Etableringen av Basic Profile som offisielt akseptert plattform for Web services, gj\u00f8r at organisasjonen n\u00e5 kan g\u00e5 videre med standarder for sikkerhet.\n\nSammen med IBM, Microsoft, Sun, Fujitsu, Oracle og SAP, er Kantega blant de 25 f\u00f8rste selskapene som slutter seg til retningslinjene. Kantega sier de vil komme med en BP 1.0-kompatibel l\u00f8sning for digital identitet, baserte p\u00e5 BankID, de norske bankenes felles PKI-infrastruktur. De vil ogs\u00e5 legge BP til grunn for kundeprosjekter hvor web-tjenester brukes til systemintegrasjon.\n\n\u2013 WS-Is arbeid har allerede h\u00e5ndtert rundt 200 kjente interoperabilitetsproblemer knyttet til bruk av standardene SOAP, WSDL, UDDI og XML Schema. Derfor forventer jeg at Basic Profile vil redusere kompleksiteten og kostnadene ved \u00e5 bruke Web services - b\u00e5de til integrasjon av systemer internt i virksomheter, og p\u00e5 tvers mellom ulike virksomheter, skriver Eriksen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b98d8cb-a9ff-4bad-93a0-14184649b876"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kristendom/Et-profetisk-apostolisk-folk-vokser-fram/I9788293082927", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:59Z", "text": "Boken er et tidsvitne, en reiseskildring fra en viktig periode for mange. Med utgangspunkt i den karismatiske fornyelse pa. 1960 - tallet, vokste det fram en gjenoppdagelse av tjenestegavene og av menigheten som Jesu legeme, Guds bolig blant mennesker. Denne boken er et vitnesbyrd fra en person som \u2026 LES MER ikke bare betraktet det som skjedde fra utsiden, men som var en del av det. Flere vil nikke bekreftende og si: \"Dette var ogsa. min opplevelse. Du setter ord pa. det vi var med pa..\" N\u00f8kternheten er framtredende. Boken gir en arv videre til neste generasjon. Den oppmuntringen man fa.r av a. lese denne historiske dokumentaren, gj\u00f8r at man fylles med takknemlighet for \u00e5 ha v\u00e6rt en del av det som skjedde i denne perioden. At Gud bruker ufullkomne mennesker forteller om Hans storhet. At ikke bare va.re seire, men ogsa. va.re nederlag har en hensikt og er med a. forme oss for oppdraget. Boken anbefales til alle som lengter etter a. se Guds Rike komme med kraft. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Boken er et tidsvitne, en reiseskildring fra en viktig periode for mange. Med utgangspunkt i den karismatiske fornyelse pa. 1960 - tallet, vokste det fram en gjenoppdagelse av tjenestegavene og av menigheten som Jesu legeme, Guds bolig blant mennesker. Denne boken er et vitnesbyrd fra en person som ikke bare betraktet det som skjedde fra utsiden, men som var en del av det. Flere vil nikke bekreftende og si: \"Dette var ogsa. min opplevelse. Du setter ord pa. det vi var med pa..\" N\u00f8kternheten er framtredende. Boken gir en arv videre til neste generasjon. Den oppmuntringen man fa.r av a. lese denne historiske dokumentaren, gj\u00f8r at man fylles med takknemlighet for \u00e5 ha v\u00e6rt en del av det som skjedde i denne perioden. At Gud bruker ufullkomne mennesker forteller om Hans storhet. At ikke bare va.re seire, men ogsa. va.re nederlag har en hensikt og er med a. forme oss for oppdraget. Boken anbefales til alle som lengter etter a. se Guds Rike komme med kraft. \n\nEmner: Kristenlivet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1671822-9ed6-4b19-b60e-50ab8899e284"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ukraina-setter-inn-militare-styrker-mot-demonstrantene-91484b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:06Z", "text": "# Ukraina setter inn milit\u00e6re styrker mot demonstrantene\n\nIngeborg Senneset\n\nNtb\n\nOppdatert: 13.apr.2014 18:54\n\nPublisert: 13.apr.2014 18:22\nUkraina setter inn milit\u00e6ret i en \u00abfullskala antiterroroperasjon\u00bb mot det presidenten kaller russisk krigf\u00f8ring \u00f8st i landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Russland driver en blodig krig og sprer uroligheter i \u00d8st-Ukraina, sier fungerende president Oleksandr Turtsjynov i en tale sendt p\u00e5 ukrainsk TV s\u00f8ndag kveld.\n\nTurtsjynov tilb\u00f8d i en pressemelding s\u00f8ndag kveld p\u00e5 ny amnesti for prorussiske aktivister som vil legge ned v\u00e5pnene.\n\nForrige frist for amnesti gikk ut fredag, uten at sikkerhetsstyrkene rykket inn.\n\nI helgen har prorussiske demonstranter tatt over kontrollen av offentlige bygg i byene Mariupol og Slavjansk \u00f8st i Ukraina. Minst to personer har mistet livet i Slavjansk. Turtsjynov sier demonstrantene er st\u00f8ttet av Russland.\n\nDet var ogs\u00e5 demonstrasjoner i byene Zaporizjzja og Tsjarkiv s\u00f8ndag.\n\nSlik kan Ukraina-krisen forandre verden\n\nBorgermesteren Slavjansk har forlatt byen\n\nUkrainske myndigheter starter antiterroroperasjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a6a08a-9276-4edc-b028-f4ede1f43165"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/tag/store-bokstaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:40Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n# Stians far lager m\u00e5l av J\u00f8rn\u00a0Jensen\n\nForfatteren er J\u00f8rn jensen.\n\nStian skal sparke fotball og pappa bli med.\n\nFaren til Stian tar kjempelange skritt og Stian l\u00f8per ved siden av.\n\nFaren til Stian roper: \u00abLag m\u00e5l\\!\u00bb.\n\nVinden tar hatten til faren til Stian.\n\nFaren til Stian l\u00f8per etter hatten og skyter ballen.\n\nBallen treffer panna til faren til Stian og spretter i m\u00e5l.\n\nDenne boken\u00a0passer for barn som liker \u00e5 spille fotball.\n\nDen passer for 3. og 4. klassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98528396-4e9a-4e2c-b846-56f6cab53dbf"} +{"url": "http://russ.no/og-da-var-what-do-you-mean-endelig-ute-i-tide-til-helgen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:37Z", "text": "\n\n28\\. august 2015 av Lars G\n\n# Og da var \u00abWhat Do You Mean\u00bb endelig ute \u2013 akkurat i tide til helgen\\!\n\nEtter g\u00e5rsdagens teaser, kan du n\u00e5 endelig h\u00f8re hele **Justin Biebers** nye singel **\u00abWhat Do You Mean\u00bb**, som med sitt fengende, tropiske EDM-sound burde passe perfekt til solen som er meldt de neste par dagene \ud83d\ude42\n\n28\\. august 2015 av Lars G\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b38084a8-8d34-45a0-a558-8a4cf9778288"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hjertelig-hilsen-dagny-holm-9788203311697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:08Z", "text": "# Hjertelig hilsen\u00a0(Heftet)\n\n| ------------- | ---------------------- |\n| Forfatter: | Dagny Holm |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 27 |\n| Illustrat\u00f8r: | Piotrowska, Malgorzata |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Zeppelin leseserie |\n| ISBN/EAN: | 9788203311697 |\n\n \n##### Omtale Hjertelig hilsen\n\n Den kvelden skriver Anders julekort. Et stort julekort med bilde av et r\u00f8dt hjerte. \"Kj\u00e6re Mari\\!\" skriver han. \"God jul og godt nytt\u00e5r\\! Hjertelig hilsen.\" \n \nMer skriver han ikke. Ikke noe navn, ikke noe om hvem det er fra. Bare \"Hjertelig hilsen\". Det holder. \n \nLeseniv\u00e5 vises med ugler p\u00e5 baksiden av hvert hefte. Lesheftene for 1.-4. trinn ligger p\u00e5 ugleniv\u00e5 1 til 11, mens 5.-7. trinn har fra 12 til 16 ugler. Hjertelig hilsen er merket med 12 ugler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e9deef-fb87-4524-a258-ab573f0cbd20"} +{"url": "http://so-mee.blogspot.com/2010/12/kitchen-confidential.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:27Z", "text": "\n\n\n\n \nKj\u00f8kkenet begynner \u00e5 ta form noe som er veldig stas\\! I forrige uke ble gulvene beiset og oljet, i helgen blir listeverket grunnet og malt og i neste uke kommer elektrikeren for \u00e5 sette opp det elektriske.\n\nDet er fremdeles mye frem og tilbake n\u00e5r det gjelder kj\u00f8kkeninnredningen... Planen var \u00e5 bygge den selv, men etter mye om og men, diskusjoner (for ikke \u00e5 snakke om krangler\\!), utfordringer, mangel p\u00e5 verkt\u00f8y og ikke minst tiden det vil ta, har jeg begynt \u00e5 miste lysten. Jeg vil ha et kj\u00f8kken n\u00e5\\! Problemet er at jeg er litt s\u00e6r, og liker f\u00e5 av de tingene jeg ser som er ferdigprodusert *og* som passer v\u00e5rt budsjett.\n\n \n\nS\u00e5 n\u00e5 tar jeg en runde med alle leverand\u00f8renes 3D planleggingsverkt\u00f8y og ser om jeg finner noe som passer i smak, stil og ikke minst pris\\!\n\n \nP\u00e5 tide \u00e5 vinne i Lotto\\!\n\n \nThe kitchen is starting to take shape which is veeery exciting\\! Last week the floors were whitewashed and oiled, this weekend I will paint the mouldings. Next week the electrician will come and install lamps etc.\n\nIt is still a lot of back and forth regarding the kitchen interior. Our plan was to build the interior ourselves, but after hours of planning, discussing (and arguing\\!), we are now reconsidering. The challenge with the tools we have in possession, the time it will take build it and the big investments of tools to finish it, has made me dreading it. I want a kitchen now\\! The only thing is that I have a hard time finding a kitchen that suits my taste *and *budget.\n\n \n\nSo my next step will be to download all the kitchen suppliers 3d planning tools and see if I can find something that suits my style, taste- and not to say the least- my budget\\!\n\n \nTime to win the lottery...\n\n \nPhotography: Trine Thorsen\n\n at \n08:31 \n\n1. \n \n mi-rachel11. desember 2010 kl. 23:04\n \n for en forandring\\! \n pent\\!\n \n2. \n \n Gerdur Hardardottir15. desember 2010 kl. 01:51\n \n Jeiii\\! So much looking forward to see the final results\\!:)\n \n## About me...\n\n - Trine Thorsen \n Norwegian based photographer. Loving everything exquisite and eyecandy. Beautiful images, great recipes, tasty food, cute things, smart solutions, good ideas. Old design, redesign and new thinking. Rust, objects with soul and a lots of history. When I am not taking pictures, I am busy renovating a big, old house from 1928.\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93751f4e-2b98-4f1d-b38e-bbc03392fe63"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/36473/prolog-development-center-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:22Z", "text": "| Oms\u00e6tning | 53.248 | 57.493 | 66.155 | 70.407 | 78.306 |\n| Bruttofortjeneste | 38.853 | 42.637 | 49.390 | 52.369 | 57.905 |\n| \u00c5rets resultat | 987 | 2.563 | 4.815 | 2.698 | 3.842 |\n| Egenkapital | 18.952 | 21.322 | 25.137 | 26.881 | 29.758 |\n| Balance | 35.729 | 39.245 | 48.432 | 53.158 | 55.557 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71d338b7-6ccd-431e-8c57-037261f9bbb2"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/husholdningsartikler/matoppbevaring/folie-og-poser/aluminiumsfolie-810383/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:43Z", "text": "## Produktinfo\n\nSpesielt utviklet for oppbevaring av n\u00e6ringsmiddel, uansett om det oppbevares i kj\u00f8leskap, svalskap eller spiskammer. Holder temperaturen og s\u00f8rger for at egenskapene i maten bevares ved \u00e5 beskytte den mot utt\u00f8rking, lys og fremmede smaker. Folien kan gjenvinnes flere ganger uten at kvaliteten reduseres. Kan gjenvinnes. Sorteres som metall/aluminium.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1cf21d1-a608-45cb-93b5-744005af56da"} +{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-48191no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:16Z", "text": "

ProShopper sies \u00e5 kunne hjelpe deg n\u00e5r du handler p\u00e5 nettet \u2013 men det m\u00e5 du ikke tro p\u00e5. Dette forstyrrende reklamest\u00f8ttede programmet er opprettet som en plattform for ulike parter som kan bruke det til \u00e5 fremme sine egne tjenester, tilbud, rabatter og produkter. Derfor anbefaler vi at du sletter dette u\u00f8nskede reklameprogrammet fra nettleserne dine. Vet du hvordan du kan fjerne ProShopper fra systemet, og deretter sikre at det ikke blir angrepet av skadeprogrammer eller reklameprogrammer i fremtiden? I denne rapporten skal vi vise deg hvordan.

\n

Selv om ProShopper alltid opptrer p\u00e5 samme m\u00e5te, har det en del ulike navn: ProShhoppeR, ProShaopper, ProShopaper og PROShoppaer er bare noen av dem. Uansett navneversjon, vil du kunne slette det reklamest\u00f8ttede programmet p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te. Fjerning av dette reklameprogrammet er selvsagt alltid avhengig av andre programmer som er tilknyttet ProShopper. Da v\u00e5re spesialister unders\u00f8kte programmet, avsl\u00f8rte de at det kan komme i et pakketilbud, sammenpakket med up\u00e5litelige programmer. Pass p\u00e5 at du sletter dem, ellers kan de sette din virtuelle sikkerhet i fare.

\n

Nedlastingsknappen p\u00e5 proshopperapp.info er inaktiv, og dette besvarer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor dette justplugit-programmet fremmes av tredjeparter. Faktisk finnes det hundrevis av andre programmer opprettet p\u00e5 justplugit-motoren som vi har sett bli distribuert p\u00e5 samme m\u00e5te. Tusenvis av databrukere bekymrer seg for fjerningen av SwiftCoupon, CouponScanner og andre kloninger av ProShopper. Disse nettleserutvidelsene fremmes vanligvis av installasjonsprogrammene Amonetize og Installrex, og de fleste programmer som distribueres av dem, krever fjerning \u2013 eller i det minste at du f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 dem.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd66c0f-9934-416e-8199-cb7084be7103"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sonnen-til-parksjefen-vant-parkanbud-129199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:26Z", "text": "# S\u00f8nnen til parksjefen vant parkanbud\n\nS\u00f8nnen til parksjefen i Bergen har vunnet anbudet p\u00e5 drift av parker i \u00c5rstad og \u00c5sane bydeler.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\nKari Pedersen\n\n 17. feb. 2006 06:00, oppdatert 06:45 \n\n\u2014 Dette anbudet er h\u00e5ndtert slik det skal. Parksjef Sissel Lerum har meldt seg inhabil, og vi har hatt en egen gruppe i byr\u00e5dsavdelingen som har vurdert anbudet, sier byr\u00e5d for milj\u00f8 og byutvikling, Lisbeth Iversen.\n\nDet var selskapet Parkdrift AS som vant anbudet. Selskapet drives av Sigurd Lerum Boasson. Kontrakten er enn\u00e5 ikke undertegnet.\n\nI kommunen har man lang trening i \u00e5 h\u00e5ndtere denne typen problemstillinger. Svein Boasson driver et av Bergens st\u00f8rste anleggsgartnerfirma, som har mange oppdrag for kommunen. Han er tidligere ektefelle av parksjefen. I alle saker som gjelder mulige anbud til hans firma, erkl\u00e6rer parksjefen seg inhabil.\n\nN\u00e5 er det kommet en ny akt\u00f8r p\u00e5 banen som har en tilknytning til parksjefen, som gj\u00f8r henne inhabil. Noe byr\u00e5d Lisbeth Iversen synes er uproblematisk.\n\n\u2014 Det er uproblematisk s\u00e5 lenge vi har prosedyrer for \u00e5 h\u00e5ndtere dette, sier Iversen.\n\nDet er det kommunale foretaket Bydrift AS som til n\u00e5 har driftet parkene i \u00c5rstad og \u00c5sane. Foretaket tapte anbudskonkurransen. N\u00e5 blir tre til fire ansatte overtallige, noe hovedtillitsvalgt Trond Hjelmeland er urolig over.\n\n\u2014 Jeg stiller meg veldig tvilende til de vurderingene som er gjort i denne saken. De menneskene som n\u00e5 blir overtallige er ogs\u00e5 en kostnad kommunen m\u00e5 regne med. Hvis det er s\u00e5 at Bydrift er for dyr, har avkastningskravet vi er p\u00e5lagt bidratt til det. Bydrift skal jo levere et overskudd p\u00e5 over 10 millioner \u00e5rlig.\n\nLisbeth Iversen sier til BT at de overtallige vil bli ivaretatt:\n\n\u2014 De jobber i Bergen kommunen og vil ikke miste arbeidet sitt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70385d99-5eda-4444-8505-9d0554e6cf01"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/vann-og-avlop/vannmaler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "# Vannforsyning\n\n## Vannforsyning\n\nKommunens hovedm\u00e5l er \u00e5 levere trygt, sikkert og tilstrekkelig vann til kommunens innbyggere. Skien kommune har ansvar for drift av kommunens offentlige ledningsnett.I kommunen er det 483 km med vannledninger, i tillegg til vannpumpestasjoner og 2 vannbehandlingsanlegg.\n\nVannforsyningen skjer i dag fra vannbehandlingsanlegget v\u00e5rt i Steinsvika, hvor Norsj\u00f8 er vannkilden. Anlegget ble satt i drift i desember 1962, og har senere blitt bygd ut i flere omganger.\n\n## Vannm\u00e5lere\n\nVannm\u00e5ler installasjon\n\nAlle n\u00e6ringsbygg skal ha vannm\u00e5ler, og det er frivillig for boliger.\n\nVannm\u00e5leren er huseierens eiendom og\u00a0m\u00e5 derfor betale\u00a0dette selv. Installasjonen m\u00e5 utf\u00f8res av godkjent r\u00f8rlegger som sender melding om at dette er utf\u00f8rt til Skien kommune p\u00e5\u00a0 email@example.com.\n\n##### Avlesing av vannm\u00e5ler\n\nN\u00e5r du mottar avlesingskort, m\u00e5 du lese av m\u00e5leren, skrive opp\u00a0og sende inn forbruket.\u00a0Avlesingsperioden er november -\u00a0januar.\n\nAbonnenter\u00a0f\u00e5r avlesingskort i desember hvert \u00e5r.\n\nVannm\u00e5lerstanden kan du registrere p\u00e5 v\u00e5re nettsider i hele avlesingsperioden. Les av forbruket p\u00e5 vannm\u00e5leren, og logg deg inn, registrer forbruket og du er ferdig med avlesingen.\n\n## Lekkasje p\u00e5 stikkledningen?\n\n - Vannlekkasje kan oppdages ved vannansamling p\u00e5 overflaten, sus i ledningen eller\u00a0at trykket blir borte.\n - Hvis kommunen oppdager lekkasje p\u00e5 din stikkledning eller p\u00e5koblingspunkt, sendes et p\u00e5legg om at du m\u00e5 utbedre\u00a0 eller s\u00f8rge for reparasjon.\n - Vannlekkasje p\u00e5 stikkledning skal utbedres av abonnenten straks. Kontakt en r\u00f8rlegger som kan reparere skaden.\n - *R\u00f8rlegger plikter \u00e5 melde inn reparasjonen til kommunen med dokumentasjon p\u00e5 utf\u00f8rt arbeid.*\n - Reparasjonen er meldepliktig iht. s\u00f8knad om tilknytning. Dette sikrer deg at r\u00f8rleggeren du valgte har n\u00f8dvendig kompetanse og gir deg dokumentasjon p\u00e5 utf\u00f8rt arbeid. Kommunen mottar da et geografisk innm\u00e5lt ledningsanlegg som kan registreres i kartverket med nye data.\n - Kommunen skal selv stenge ventiler p\u00e5 hovedvannledningen. Kommunens driftsavdeling kontaktes av din r\u00f8rlegger. Ber\u00f8rte abonnenter som eventuelt mister vannet en periode skal varsles av din r\u00f8rlegger.\n - Det koster ingenting for deg n\u00e5r vi behandler S\u00f8knad om tilknytning/endringsmelding eller\u00a0n\u00e5r vi stenger vannet p\u00e5 hovedledning som f\u00f8lge av en reparasjon p\u00e5 ditt private ledningsanlegg.\n\n##### **Jeg har vannlekkasje - hva gj\u00f8r jeg?**\n\nKontakt r\u00f8rlegger som kan lokalisere hvor bruddet er og utbedre skaden. Vannlekkasjer f\u00f8rer til at\u00a0viktig drikkevann forsvinner, og det m\u00e5 derfor raskt stoppes. Lekkasjer kan ogs\u00e5 f\u00f8re til skade p\u00e5 egen eller andres eiendom.\n\nDersom lekkasjen er mellom stoppekranen din og p\u00e5koblingen p\u00e5 kommunens hovedledning, skal kommunen stenge vannet p\u00e5 hovedledningen. Din r\u00f8rlegger kontakter kommunen for stenging av vannet, samt varsler ber\u00f8rte abonnenter.\n\n## Brunt vann\n\nProblemet oppst\u00e5r n\u00e5r vi m\u00e5 stenge ved akutt vannlekkasje, spyling eller driftsavbrudd. Partikler fra innsiden av r\u00f8rveggen vil bli revet l\u00f8s n\u00e5r vannet endrer hastighet eller retning.Brunt vann er ikke farlig. La det kalde vannet renne til det blir klart.\n\n##### **Hvordan unng\u00e5r jeg frostskader p\u00e5 vannr\u00f8r?**\n\n - N\u00e5r vann fryser til is, \u00f8ker volumet med ca. 10 %. P\u00e5 grunn av trykk\u00f8kningen kan det oppst\u00e5 brudd p\u00e5 vannledning som fryser, med p\u00e5f\u00f8lgende vannlekkasje og vannskade p\u00e5 bygning n\u00e5r vannet tiner igjen.\n - Ved lengre frav\u00e6r b\u00f8r stoppekranen stenges.\n - Steng ventiler og lukk vinduer slik at du unng\u00e5r kald trekk p\u00e5 r\u00f8r under lufteventiler, vinduer eller utette vegger.\n - Ikke senk innetemperaturen til lavere enn til ca. 10 grader.\n - Unng\u00e5 uheldig plassering av r\u00f8r og sanit\u00e6rutstyr i kalde kryp-rom, yttervegger, gulv og tak.\n - T\u00f8m og steng vannet i utend\u00f8rskranen for vinteren.\n - Frostv\u00e6ske i vannl\u00e5ser hindrer frostsprengning og fordampning. Tomme sluk (vannl\u00e5ser) kan medf\u00f8re at lukt fra avl\u00f8psledningen siver inn i huset.\n\nKontakt r\u00f8rlegger hvis uhellet er ute.\n\n## Er vannet bl\u00f8tt eller hardt?\n\nHardhetsgraden til vann angir vannets innhold av salter, hovedsakelig kalsium- og magnesiumsalter. Overflatevann er bl\u00f8tt vann, mens grunnvann kan v\u00e6re hardt avhengig av hvilke bergarter det er i kontakt med.\n\nDrikkevannsforskriften stiller ikke krav til maksimalt innhold av kalsium, magnesium eller total hardhet i vannet, da det ikke er helsemessige ulemper knyttet til hardt vann, bare bruksmessige. Kalsium i drikkevannet gir ogs\u00e5 mindre korrosjon i vannledningsnettet, og det er derfor \u00f8nskelig at kalsiumkonsentrasjonen ikke er for lav.\n\nEt optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. Magnesiuminnholdet b\u00f8r v\u00e6re lavere enn 10 mg Mg/l, noe det normalt er i Norge.\n\nBehov for hardhet p\u00e5 drikkevannet er vanligvis f\u00f8rst aktuelt over 8 \u00badH.\n\nSkien Vannverks magnesiuminnhold i rentvannet er 0,3-0,4 mg/l (Mg)\n\n**Hardhetsgraden\u00a0i vann**\n\nKalsium innholdet i Skiens drikkevann ligger p\u00e5 ca. 15 - 17 mgCa/l, noe som gir en hardhet p\u00e5 2,5-3,0 dH\u00b0 (Tyske hardhetsgrader).\n\nDet er normalt ikke n\u00f8dvendig \u00e5 endre p\u00e5 standardinnstillingen p\u00e5 vaskemaskinen.\n\n**Hvorfor har vannet\u00a0d\u00e5rlig smak?**\n\nHvis vannet blir st\u00e5ende lenge i r\u00f8ret kan det gi d\u00e5rlig smak.\u00a0Det kan det derfor v\u00e6re greit \u00e5 la det renne litt f\u00f8r du skal drikke.\n\n**B\u00f8r jeg installere filter p\u00e5 kranen?**\n\nNei, det er ikke n\u00f8dvendig.\n\n## Vanngebyr\n\n\u00c5rsgebyret er delt i to; en fast og en variabel del.\n\n - Fast del,\u00a0er uavhengig av vannforbruket.\n - Variabel del,\u00a0er avhengig av stipulert eller m\u00e5lt forbruk. Alle virksomheter skal ha vannm\u00e5ler.\n\nFor boliger er gebyret avhengig av boligtype. Fastdel for boliger er likt uansett om boligen har vannm\u00e5ler eller ikke.\n\nFor virksomheter er gebyret\u00a0avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 vannm\u00e5leren.\n\nVann- og avl\u00f8psgebyrer 2017\n\nForskrift for vann- og avl\u00f8psgebyrer, Skien kommune\n\nPublisert: 26.10.2016 09:19 \nSist endret: 26.10.2016 09:19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdebf7cb-0048-4041-924f-875566ce6bad"} +{"url": "http://svomming.no/nyheter/vinnere-av-anerkjennelseseprogrammet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:08Z", "text": "# Vinnere av Anerkjennelseseprogrammet\n\nVi gratulerer Karm\u00f8y Sv\u00f8mmeklubb, Pingvin Stupklubb og Bergens Sv\u00f8mme- og Livredningsklubb som heldige vinnere av\u00a0deltakeravgiften for to personer til Kompetansehelga 2017. De tre klubbene er trukket ut blant alle som har gjennomf\u00f8rt Anerkjennelsesprogrammet 2016.\n\nPublisert: 4. januar 2017 (Redigert: 4. januar 2017)\n\nAv: Caroline Brinchmann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0049c7e5-5f70-41f1-b645-c9f8c68e2cc7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brann-i-Stavanger-under-kontroll-427437b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:16Z", "text": "# Brann i Stavanger under kontroll\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:02\n\nPublisert: 06.des.2005 23:49\n\n \nDet begynte \u00e5 brenne i et hus i den gamle trehusbebyggelsen i Stavanger sentrum tirsdag kveld, men brannvesenet fikk brannen raskt under kontroll.\n\nBrannen ble meldt klokken 23.03, men 20 minutter senere fikk politiet melding om at flammene var under kontroll.\n\n\u2014 Brannen begynte p\u00e5 loftet i det gamle trehuset. Seks boliger ble evakuert, men alle kan trolig flytte tilbake ganske raskt, sier operasjonsleder Kjell Arne Slethei i Rogaland politidistrikt til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83d96d8a-0ed6-45c0-957a-70bc39f25311"} +{"url": "http://galacticchannelings.com/norske/sheldan19-09-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:50Z", "text": " September 19, 2012\n11 Cimi, 14 Zip, 9 Eb\n

Freden skal danne basis for det nye \u00f8konomiske systemet og for Avsl\u00f8ringen. Hensikten med v\u00e5r formelle ankomst er at vi da blir i stand til \u00e5 arbeide \u00e5pent med alle regjeringene og med dere. En serie med offentlige kunngj\u00f8ringer vil informere dere om n\u00f8dvendigheten av en overgang fra en verden styrt av den m\u00f8rke kabalen til en verden som er fri for alle de innfl\u00f8kte maktmekanismer og l\u00f8gner som f\u00f8rer til krig, hat, splittelse og en \u00f8konomi basert p\u00e5 gjeld og knapphet. Dere er p\u00e5 vei inn i en overgangsperiode hvor dere vil begynne \u00e5 ta inn over dere de grunnleggende sannheter om deres historie, deres opprinnelse og deres str\u00e5lende fremtid med full bevissthet. Vi kommer som representanter for Himmelen for \u00e5 bist\u00e5 med denne transformasjonen. V\u00e5r f\u00f8rste kontakt med dere vil veilede dere inn p\u00e5 en vei som bokstavelig talt kan \"transformere\" dere til full bevissthet. For \u00e5 kunne f\u00e5 til dette, m\u00e5tte vi ta kontakt med deres naboer i Agartha for \u00e5 klekke ut en m\u00e5te \u00e5 realisere disse ambisi\u00f8se m\u00e5l. Det inneb\u00e6rer at vi til \u00e5 begynne med m\u00e5 operere bak scenen med v\u00e5re viktige oppgaver, og senere som deres partnere i full \u00e5penhet, for \u00e5 gjennomf\u00f8re den massive omvandlingen av deres globale samfunn.

\n

Namaste! Vi er deres Oppstegne Mestere og vi kommer med flere gode nyheter! Programmet med \u00e5 fremme det nye \u00f8konomiske systemet gj\u00f8r fremskritt over hele verden. V\u00e5re medarbeidere er i ferd med \u00e5 utvide planene for hvordan elementene i dette nye systemet \u00e5pent skal introduseres for dere. Disse programmene innebefatter \u00e5 etablere et system for velstand og gjeldsettergivelse. I hemmelighet har vi informert mange regjeringer, som for \u00f8yeblikket er under voldsomt press fra verdens bankinstitusjoner, om \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige og ikke gi etter for den \u00f8kende trussel om tvang som kommer fra den m\u00f8rke kabalen. Denne brutale makt-taktikken vil komme til opph\u00f8r i det \u00f8yeblikk den nye edelmetall-baserte systemet blir avduket. I tillegg har vi satt tilside en del valutaressurser for \u00e5 omgj\u00f8re deres gjeld til velstand. Det er av avgj\u00f8rende betydning at N.E.S.A.R.A. blir kunngjort i USA og implementert globalt. Vi har instruert de som skal forme overgangsregjeringene om \u00e5 f\u00f8lge de ulike retningslinjene i N.E.S.A.R.A.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c534071-038f-4fca-b3a3-76160eb51825"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/biografier/to-par-tor-obrestad-9788202183660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:58Z", "text": "##### Omtale To par\n\n Dette er den f\u00f8rste komplette samling av brevvekslingen mellom Alexander L. Kielland og ekteparet Drewsen. Nesten 60 av brevene blir her offentliggjort for f\u00f8rste gang. Louise og Viggo Drewsen h\u00f8rte med til de innerste litter\u00e6re og intellektuelle sirkler i K\u00f8benhavn. I 1881 oppsto vennskapet som skulle vare hele livet. \n\nTor Obrestad har skrevet et fyldig forord til samlingen.\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nTor Obrestad\n\nTor Obrestad er en av v\u00e5re mest sentrale forfattere.Han debuterte allerede i 1966, og har i over tretti \u00e5r gledet oss med dikt, gjendiktninger, romaner og flere biografier. \nObrestad h\u00f8stet mange lovord for biografien om Alexander Kielland, som ble en av de st\u00f8rste salgssuksessene i 1996. I 1998 utgav han **To par**, en bok om brevvekslingen mellom Alexander Kielland og Louise og Viggo Drewsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea330ff1-dbc1-40b3-81ca-eecb438bbfbd"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/180-nye-leiligheter-i-Markens-kvartal-483039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:28Z", "text": " - \n \n Jon D\u00f8viken (t.h.), styreleder for Kvartal II AS, foran kvartalet der det skal bygges 180 leiligheter. Fredag morgen kom tilfeldigvis ordf\u00f8rer Arvid Grundekj\u00f8n spaserende forbi, p\u00e5 vei til jobb. FOTO: Vegard Damsgaard \n\n# 180 nye leiligheter i Markens-kvartal\n\nKvartalet mellom Markens gate og Kirkegata skal utvikles for en halv milliard kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2236413e-b8b3-4908-acbd-352360b119f7"} +{"url": "http://docplayer.me/48770-Tillitsvalgte-i-et-inkluderende-arbeidsliv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:04Z", "text": "5 00 Innledning Ny part i avtalen I den nye samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har tillitsvalgte for f\u00f8rste gang f\u00e5tt formell status som avtalepart. Tidligere har de sluttet seg til avtalen mellom arbeidsgiver og representanten for NAV. N\u00e5 er tillitsvalgte definert som likeverdig avtalepart, noe som forplikter dem til \u00e5 ta en p\u00e5driverrolle i IA-arbeidet. Mandat og likeverdig part Tillitsvalgte og verneombud er valgt av de ansatte til \u00e5 representere seg i ulike organer og funksjoner. Som valgte representanter skal de ivareta deres interesse for et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8. I tillegg har de, sammen med ledelsen, et felles ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp IA-avtalen og gjennomf\u00f8re den p\u00e5 en god m\u00e5te. Om heftet Dette heftet tar opp muligheter og forpliktelser som ligger i IA-avtalen. P\u00e5 bakgrunn av dokumenter i IA-avtalen har vi laget sjekklister som kan brukes i det praktiske IA-arbeidet. I tillegg viser mange gode eksempler hva tillitsvalgte legger vekt p\u00e5 og hvordan de arbeider med IA. Det er tillitsvalgtes rolle i partssamarbeidet som er hovedtema, men ogs\u00e5 partenes forventninger til hverandre blir belyst. Den norske modellen Partssamarbeidet er en grunnpilar i norsk samfunns- og arbeidsliv og den norske modellen er et ofte brukt begrep i den forbindelse. Begrepet har tidligere ikke v\u00e6rt klart definert. Derfor har Id\u00e9banken f\u00e5tt Stein Stugu i forlaget De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte til \u00e5 lage en n\u00e6rmere beskrivelse. Ogs\u00e5 denne finner du i dette heftet. 5\n\n\n\n6 Gode eksempler Id\u00e9banken har gjennom en \u00e5rrekke presentert gode eksempler p\u00e5 virksomheter som har lykkes i IA-arbeidet generelt og i sykefrav\u00e6rsarbeidet spesielt. Et gjennomg\u00e5ende trekk i disse eksemplene er et godt og etablert partssamarbeid med aktive tillitsvalgte. Typiske uttalelser er: Et godt samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse er en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret. Ved \u00e5 trekke tillitsvalgte og ansatte med i utviklingsarbeidet utnyttes kompetansen i bedriften bedre. Takket v\u00e6re medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte har kommunen lykkes. I dette heftet har vi plukket ut eksempler fra Nesset kommune, Bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Birkenes sykehjem og Volvo Aero. Flere eksemplerfinner du p\u00e5 6\n\n\n\n7 01 Part i IA-avtalen Dagens IA-avtale varer ut Den best\u00e5r av en intensjonsavtale mellom partene p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, og en samarbeidsavtale som regulerer det lokale IA-arbeidet 1). Samarbeidsavtalen er ikke bindende med mindre alle tre parter har skrevet under. I virksomheter med mange arbeidstakerorganisasjoner skal organisasjonene bli enige om hvem som representerer arbeidstakersiden i avtalen. Det er imidlertid ganske vanlig at organisasjonene blir enige om at flere, eller alle representantene, undertegner og at de fordeler arbeidsoppgaver i etterkant. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer de god forankring av avtalen, ogs\u00e5 i de mindre organisasjonene i virksomheten. Veilederen Det er laget en veileder til samarbeidsavtalen hvor oppgaver og forpliktelser er n\u00e6rmere definert. I tett dialog med ledere, verneombud og \u00f8vrige ansatte skal tillitsvalgte bidra til et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8 og sikre god gjennomf\u00f8ring av tiltak. \u00c5 sette seg m\u00e5l, ha god kompetanse og v\u00e6re seg bevisst rollen i enkeltsaker er noen hovedpunkter for \u00e5 lykkes. 7\n\n\n\n8 Vurdering av den tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet De viktigste punktene i veilederen til samarbeidsavtalen er satt opp i skjemaet nedenfor. Gj\u00f8r en vurdering av hver p\u00e5stand og noter tiltak som eventuelt kan gj\u00f8res. Veilederen sier: Tillitsvalgte samarbeider m\u00e5lrettet med arbeidsgiver, verneombud og \u00f8vrige ansatte i virksomheten for \u00e5 oppn\u00e5 en mer inkluderende arbeidsplass. Vurdering: Minus (-), pluss (+) og vet ikke (o) Eventuelle tiltak Hvem gj\u00f8r hva Tillitsvalgte har v\u00e6rt med og satt m\u00e5l for IA-arbeidet i virksomheten. Arbeidsgiver innkaller til to m\u00f8ter \u00e5rlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor b\u00e5de ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert. Tillitsvalgte har v\u00e6rt med og laget sykefrav\u00e6rsrutiner som ogs\u00e5 er en del av HMS-systemet. 8\n\n, pluss (+) og vet ikke (o) Eventuelle tiltak Hvem gj\u00f8r hva Tillitsvalgte har v\u00e6rt med og satt m\u00e5l for IA-arbeidet i virksomheten.\")\n\n9 Tillitsvalgte har n\u00f8dvendig kunnskap om IA- og HMS-arbeidet. Tillitsvalgte bidrar til at det systematiske HMS-arbeidet prioriteres. Tillitsvalgte bidrar til at tilretteleggingstiltak kan gjennomf\u00f8res. Tillitsvalgte har valgt egen kontaktperson i trepartssamarbeidet med ledelse, NAV og andre statlige og kommunale instanser. Tillitsvalgte deltar i dialogm\u00f8ter n\u00e5r den sykmeldte \u00f8nsker det. 9\n\n\n\n10 Hvordan skal vi f\u00e5 et arbeidsliv som gir og ikke tar? Et arbeidsliv som gir energi og helsegevinster ved at folk f\u00e5r bruke sine ressurser og utvikle seg positivt. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen (www.regjeringen.no) 10\n\n\n\n11 02 Tillitsvalgtes IA-oppgaver Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet. Gode resultater forutsetter et sterkt engasjement b\u00e5de hos ledere og tillitsvalgte og et godt etablert samarbeid dem imellom over tid. Bred medvirkning og st\u00f8tte fra de ansatte er ofte avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes, b\u00e5de i partssamarbeidet og IA-arbeidet. Tillitsvalgtes rolle n\u00e5r det helsefremmende er tema P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som kjennetegner et godt arbeidsmilj\u00f8, er trivsel ofte et av ordene som f\u00f8rst kommer opp. Mange knytter trivsel til arbeidsoppgaver, forholdet til kolleger, mulighet til \u00e5 l\u00e6re, at virksomheten har et godt rykte og lignende. Selv om sykdom eller skader kan bety nye utfordringer, har ansatte som rammes av dette, like stort behov for \u00e5 trives og mestre oppgaver, l\u00e6re nytt, ha gode kolleger osv. Forutsetningene for \u00e5 klare jobben kan v\u00e6re endret, noe tilrettelegging er ment \u00e5 bidra til. Ansatte som f\u00e5r slik tilrettelegging opplever gjerne at jobben fortsatt er givende, de f\u00e5r mer overskudd enn ved bare \u00e5 v\u00e6re hjemme og de beholder lettere selvf\u00f8lelsen. Da er jobben god medisin, den gir helse 2). Med denne motiverende og lystbetonte siden vil det bli lettere \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i IA-avtalen. Viktige stikkord og kjennetegn ved en helsefremmende arbeidssituasjon er: meningsfulle oppgaver mestring selvf\u00f8lelse motivasjon rolleklarhet balanse mellom ansvar, krav og kontroll utviklingsmuligheter sosial st\u00f8tte 3) 11\n\n\n\n12 Tillitsvalgte som har det helsefremmende perspektivet med seg inn i det daglige arbeidet, i enkeltsaker, ved omstillinger og i tiltak som ber\u00f8rer arbeidsmilj\u00f8et, vil bidra p\u00e5 en god m\u00e5te. \u00c5 f\u00e5 temaene helsefremmende arbeid p\u00e5 dagsorden vil v\u00e6re en viktig start p\u00e5 dette arbeidet. Sl\u00e5ss for samarbeidet Jorge Pino er tillitsvalgt p\u00e5 heltid ved Volvo Aero p\u00e5 Kongsberg. Han bruker mye av tiden til \u00e5 snakke med kolleger rundt om bedriften. Det er viktig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 hva som r\u00f8rer seg. Det er viktig med stor \u00e5penhet og sm\u00e5 avstander, sier han. Volvo Aero produserer komponenter til flymotorer. Sammenlignet med konkurrentene er det dyrt \u00e5 produsere i Norge. Derfor satser bedriften p\u00e5 \u00e5 lage de mest kompliserte komponentene, de som er mer avhengig av kompetanse enn lave produksjonskostnader. Uten h\u00f8y kompetanse og kompetanseutvikling er vi solgt, sier Jorge Pino. Men ogs\u00e5 det \u00e5 trives m\u00e5 til. Det gj\u00f8r vi n\u00e5r samarbeidet er godt, og det er en fordel b\u00e5de for den enkelte og for bedriften. Ny IA-avtale Pino forteller at de nettopp har skrevet ny IA-avtale og at fagforeningsrepresentanter og HMS-lederen har g\u00e5tt systematisk gjennom avtalen, punkt for punkt. Grundighet synes \u00e5 ligge i ryggmargen til folkene p\u00e5 Volvo. Vi oppfyller kravene i avtalen fullt ut, sier han. Mye av bakgrunnen for dette er at vi er sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 jobbe forebyggende og unng\u00e5 situasjoner med brannslukking. Og jobben skal v\u00e6re helsebringende. Helse og samarbeid Med helsebringende arbeid mener han b\u00e5de slike ting som jobbrotasjon, trim og god kantine. Alt dette er viktig elementer, men enda viktigere er det at alle forst\u00e5r de l\u00f8sningene som velges ved endringer i organisering og i produk- 12\n\n\n\n13 sjonen. Dette handler om \u00e5 se sammenhenger og meningen i det en gj\u00f8r, \u00e5 ha eierskap til jobben. Enige om det meste Pino peker p\u00e5 at tillitsvalgte og ledelsen b\u00f8r v\u00e6re mest mulig samkj\u00f8rte. N\u00e5r ledelse og tillitsvalgte opererer med samme forst\u00e5else og er enige om situasjonsbeskrivelsen, unng\u00e5r de \u00e5 misbruke tiden p\u00e5 un\u00f8dvendige diskusjoner og splid. Milj\u00f8et blir bedre da, mener han. Det er veldig bra her og vi klarer \u00e5 ha de viktige tingene i fokus. Derfor er forholdet til ledelsen helt avgj\u00f8rende i arbeidsmilj\u00f8jobbingen, sier han. Tillitsvalgtes rolle n\u00e5r forebygging er tema I f\u00f8lge IA-avtalen skal arbeidsgiver tilrettelegge slik at tillitsvalgte kan delta i kompetansehevende tiltak innenfor HMS- og IA-arbeidet. Kunnskap om risikoforhold, hvordan disse kan unng\u00e5s, og hvordan en kan styrke de gode arbeidsmilj\u00f8faktorene, blir spesielt nevnt. \u00c5 v\u00e6re godt kjent med arbeidsmilj\u00f8kartlegginger og risikovurderinger er derfor blitt en viktig del av tillitsvalgtes oppgaver. Like viktig er rollen i det praktiske arbeidet der tillitsvalgte skal samarbeide med verneombud og ledelsen for \u00e5 finne fram til egnede tiltak. Selv om arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for virksomhetens HMSarbeid, har tillitsvalgte en p\u00e5driverrolle : De skal bidra til at HMS-arbeidet blir prioritert og ta dette opp i egnede sammenhenger som i m\u00f8ter med ledelsen og i bedriftens styre 4). N\u00e5r virksomheten lager retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykmeldte skal alle parter v\u00e6re involvert. Dette vil sikre at retningslinjene er tilpasset virksomheten og at de er gjennomf\u00f8rbare. For at retningslinjene skal fungere godt, m\u00e5 de v\u00e6re kjent, forst\u00e5tt og ikke minst akseptert av alle. Arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenesten har erfaring og kompetanse p\u00e5 feltet og kan bist\u00e5. Dette er instanser som de fleste virksomheter benytter b\u00e5de i enkeltsaker og som st\u00f8tte i utvikling av arbeidsmilj\u00f8et. \u00c5 trekke dem inn tidlig og avstemme behov og forventninger om tjenester og leveranser kan v\u00e6re nyttig. 13\n\n\n\n14 Flere av YS tillitsvalgte sier den st\u00f8rste utfordringen i IAarbeidet er \u00e5 komme i dialog med egne ledere. Gunhild Lerv\u00e5g og Liv Hilde Hansen (www.delta.no) Tillitsvalgtes rolle n\u00e5r sykefrav\u00e6ret er tema Tillitsvalgte b\u00f8r aktivt delta i arbeidet med \u00e5 forebygge frav\u00e6r og st\u00f8tte kolleger som trenger tilrettelegging. P\u00e5 den m\u00e5ten kan de hindre at kolleger un\u00f8dvendig blir presset ut av arbeidslivet p\u00e5 grunn av helseproblemer. Temaer som sykefrav\u00e6r og arbeidsn\u00e6rv\u00e6r b\u00f8r jevnlig komme p\u00e5 dagsorden b\u00e5de i klubb-, forenings-, og avdelingsm\u00f8ter. En balansert belysning av temaene i IA-arbeidets \u00e5nd er \u00e5 anbefale, ikke minst fordi sp\u00f8rsm\u00e5l om helse, sykmelding og endringer i arbeidsoppgaver kan v\u00e6re f\u00f8lsomme emner for de som er ber\u00f8rt. Tillitsvalgte b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5driver i det \u00e5 utvikle et godt arbeidsmilj\u00f8 med god dialog p\u00e5 arbeidsplassen. Er det klart at sykefrav\u00e6ret har sammenheng med arbeidsmilj\u00f8et, b\u00f8r tillitsvalgt kontakte ledelsen og verneombud og foresl\u00e5 tiltak. \u00c5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 ansvar, rettigheter og plikter er et kjernepunkt, ikke minst i sykefrav\u00e6rsarbeidet. 14\n\n\n\n15 Tillitsvalgtes rolle i enkeltsaker Mange tillitsvalgte f\u00e5r oppgaven med \u00e5 st\u00f8tte og bist\u00e5 sykmeldte kolleger i dialogm\u00f8ter 5). Her kan de m\u00f8te utfordrende dilemmaer og m\u00e5 gj\u00f8re avveininger. Hensynet og st\u00f8tten til den enkelte er viktig, men l\u00f8sninger m\u00e5 heller ikke g\u00e5 un\u00f8dvendig ut over andre kolleger. Det er en stor fordel om tillitsvalgte p\u00e5 forh\u00e5nd har tenkt gjennom problemstillinger rundt denne rollen og blitt enige om m\u00e5ter \u00e5 opptre p\u00e5. 15\n\n\n\n16 Rettferdig tilrettelegging Tilrettelegging for sykmeldte kan gi skjeve arbeidsfordelinger. Birkenes sykehjem laget derfor egne kj\u00f8reregler slik at tilrettelegging ikke skal g\u00e5 ut over friske medarbeidere. Jeg fikk f\u00f8lelsen av at noen sykmeldte forventet \u00e5 f\u00e5 det akkurat som de \u00f8nsket seg fordi vi er en IA-bedrift og er pliktige til \u00e5 tilrettelegge etter arbeidsmilj\u00f8loven. Men blant kollegene ble praksisen opplevd som urettferdig, forteller sykehjemsleder Liv Heidi Eines. Tilrettelegging m\u00e5 handle om samsvar mellom hensikt og middel, sier hun. Den m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 god for de sykemeldte at det g\u00e5r ut over de friske. Derfor valgte vi \u00e5 ta tak i dette for \u00e5 sikre oss flest mulig langtidsfriske medarbeidere, forteller hun. Nyttige innspill Sammen med tillitsvalgt, verneombud og personalsjef fikk Eines belyst situasjonen og laget ny rutine for tilrettelagt turnus. Det er viktig for oss \u00e5 belyse problemstillingen fra ulike sider, derfor var sammensetningen av arbeidsgruppen ikke tilfeldig, sier hun. Generell rutine Rutinen inneholdt blant annet m\u00e5l, verdigrunnlag og prinsipper ved tilrettelagt turnus. I tillegg definerte arbeidsgruppen hvor mye tilrettelegging som er mulig ved sykehjemmet. Eines forteller at Arbeidstilsynet bidro mye rundt utformingen av rutinene. Vi fikk veldig gode innspill fra dem gjennom deltakelsen i prosjektet. Dette gjaldt ikke minst de helsemessige sidene ved turnusordningen, som antall vakter etter hverandre, kombinasjon sein/tidlig vakt, tilrettelegging for gravide, hvor mange vi kan tilrettelegge for p\u00e5 \u00e9n gang og s\u00e5 videre. Rutinen gir flere fordeler Rutinen ga oppmerksomhet p\u00e5 problemstillingen i hele sykehjemmet. Samtidig ga den klare rammer som alle kan forholde seg til fremover. 16\n\n\n\n17 Den bidrar dermed til et felles og realistisk bilde av hva som er mulig \u00e5 gj\u00f8re, og rett \u00e5 gj\u00f8re, i forbindelse med tilrettelegging. Tilrettelegginger skjer ikke lenger bare ut fra sykmeldtes \u00f8nsker og behov, men ogs\u00e5 ut fra hva som er helsefremmende for de andre og for sykehjemmet som helhet, sier Eines. Hun forteller at rutinen blir presentert i begynnelsen av hver oppf\u00f8lgingsprosess med den sykmeldte. Da f\u00e5r medarbeideren vite hvilke forventinger hun eller han kan ha med tanke p\u00e5 tilrettelegging og hvilke forventinger sykehjemmet har til arbeidsevne. Jeg tror den tydeligheten de nye rammene gir er helsefremmende for den sykmeldte, sier Eines. 17\n\n\n\n18 Dialogm\u00f8ter Dialogm\u00f8ter er et sentralt punkt i sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingen 6). Nytten av dialogm\u00f8ter er ofte avhengig av hvor god dialogen ellers er. Oppgaven som tillitsvalgt starter lenge f\u00f8r og utenfor m\u00f8tene, nemlig ved \u00e5 bidra til tillit og god dialog mellom kolleger og andre parter i IA-arbeidet. I forkant av dialogm\u00f8tene kan den tillitsvalgte gjerne ta opp betydningen av \u00e5penhet, av \u00e5 lete aktivt etter gode l\u00f8sninger og \u00e5 vurdere alternative jobbmuligheter i virksomheten. Noen ganger kan det ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 fremheve medvirkningsplikten og nytten den kan gi. Oppf\u00f8lgingsplanen er kontrakten i oppf\u00f8lgingen av lengre sykefrav\u00e6r. \u00c5 lage gode oppf\u00f8lgingsplaner bidrar ofte til raskere og bedre l\u00f8sninger for alle parter. 18\n\n\n\n\n\n20 Tillitsvalgte i rollen som holdningsskaper, p\u00e5driver og st\u00f8ttespiller \u00c5 fremme verdiene som ligger i IA-avtalen og skape arbeidsplasser som gir helse og trivsel er en stor oppgave. Mange som st\u00e5r utenfor arbeidslivet f\u00e5r merkbart bedre helse og selvf\u00f8lelse ved \u00e5 f\u00e5 en jobb som passer dem. Men dette gjelder ogs\u00e5 de som skal tilbake etter sykefrav\u00e6r eller seniorer som fortsatt \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re aktive en tid. \u00c5 se muligheter for tilpasning, tilrettelegging og utvikling er en n\u00f8kkel for \u00e5 lykkes. Samtidig er det viktig med en klar holdning om at ingen skal bli skadd i arbeidet eller bli overarbeidet og miste overskudd og arbeidslyst av den grunn. Ved \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver og i forkant, vil tillitsvalgte spille en aktiv rolle for \u00e5 skape en inkluderende arbeidsplass. Verdiene blir synlige for andre gjennom holdninger i det praktiske arbeidet. Tillitsvalgte skal bidra i arbeidet med \u00e5 skape trivsel og sikre medvirkning og jobbn\u00e6rv\u00e6r. De skal finne endringsbehov, se muligheter og medvirke til engasjement blant alle ansatte. Hans Henrik Andresen, IA-r\u00e5dgiver. Tillitsvalgte i rollen som konfliktl\u00f8ser, megler og grensesetter N\u00e5r ulike interesser krysser hverandre kan det oppst\u00e5 krevende situasjoner. Tillitsvalgte skal b\u00e5de v\u00e6re st\u00f8ttende for enkeltansatte, ta hensyn til andre kolleger og jobbe for at arbeidsmilj\u00f8et ikke blir for tungt belastet ved valg av l\u00f8sninger. IA-arbeidet bygger p\u00e5 viljen til dialog. Det betyr at alle parter skal v\u00e6re konstruktive, se etter muligheter og v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger. Samtidig er det viktig at tillitsvalgte er tydelige p\u00e5 verdiene som ligger i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv og kan sette grenser n\u00e5r det er behov for det. Om vi ikke var uenige hadde vi ikke gjort jobben v\u00e5r, som bydelsdirekt\u00f8ren bruker \u00e5 si. Ingeborg W\u00e6thing, hovedtillitsvalgt i bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka 20\n\n\n\n21 Roller og oppgaver i ulike sammenhenger og p\u00e5 ulike niv\u00e5er Selv om IA-avtalen gjelder for alle virksomheter som har tegnet samarbeidsavtale, vil IA-arbeidet kunne arte seg forskjellig fra virksomhet til virksomhet. Et bakeri har andre forutsetninger enn et sykehjem og en stor bedrift har andre utfordringer enn en liten. I tillegg kan ellers ganske like virksomheter likevel v\u00e6re forskjellige, rett og slett fordi det dreier seg om forskjellige mennesker, ulike m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 og ulike omgivelser. Om virksomheten tilfeldigvis har en ildsjel eller ikke, vil kunne gj\u00f8re en stor forskjell i hvordan IA-arbeidet forl\u00f8per. Tillitsvalgte kan bidra til \u00e5 drive arbeidet og prosessene fremover ut fra kjennskap til situasjonen og ambisjonene i virksomheten. 21\n\n22 Regionale og fylkesvise IA-r\u00e5d Tillitsvalgte kan ha oppgaver p\u00e5 mange niv\u00e5er i IA-arbeidet. Da intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inng\u00e5tt i 2001, ble det i de fleste fylker opprettet formelle samarbeidsutvalg mellom partene og Nav Arbeidslivssenter i fylkene. Utvalgene ble senere til IA-r\u00e5d og kan sies \u00e5 utgj\u00f8re fylkesniv\u00e5et for IA-samarbeidet. R\u00e5det best\u00e5r av representanter for partene i arbeidslivet og NAV, der NAV Arbeidslivssenter de fleste steder har sekretariatsfunksjon. Sammensetning, oppgaver, mandat og m\u00f8tehyppighet kan variere noe mellom de ulike r\u00e5dene. De siste \u00e5rene er ogs\u00e5 Arbeidstilsynet blitt innlemmet i dette samarbeidet. R\u00e5dene m\u00f8tes vanligvis noen ganger i \u00e5ret og har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp IA-aktivitetene i fylket. Tillitsvalgte p\u00e5 lokalt niv\u00e5 har dermed mulighet til \u00e5 p\u00e5virke IA-arbeidet p\u00e5 regions- og fylkesniv\u00e5 gjennom sine kontakter i utvalget. At Norge har lykkes relativt bra p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det tilskrives ofte b\u00e5de et n\u00e6rt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Stein Stugu, De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Et n\u00e6rt samarbeid med hovedverneombud og de tillitsvalgte er viktig for \u00e5 lykkes, b\u00e5de lokalt og i helseforetaket for \u00f8vrig. Grete \u00c5svang; klinikksjef Kirkenes sykehus (Inkluderende arbeidsliv, LO Media 2010) 22\n23 et unikt trepartssamarbeid Tjueen virksomheter i sykehjemsbransjen og ti i kj\u00f8tt- og fj\u00f8rfeindustrien har gjennomf\u00f8rt et landsomfattende samarbeidsprosjekt sammen med Arbeidstilsynet og NAV. Prosjektet 3-2 1, Sammen for et godt arbeidsmilj\u00f8 har testet ut muligheter som ligger i bransjesamarbeidet og har funnet frem til mange velfungerende tiltak. Egne prosjekter Hver virksomhet hadde egne prosjektgrupper best\u00e5ende av ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Sammen med veiledere fra Arbeidstilsynet og NAV gjennomf\u00f8rte de en rekke oppl\u00e6rings- og utviklingstiltak. Forskere fra STAMI og FAFO fulgte prosjektet. I f\u00f8lge forskerne bidro tiltakene til \u00e5 styrke b\u00e5de trepartssamarbeidet og HMS-arbeidet. Dette ga \u00f8kt trivsel, god utvikling i arbeidsmilj\u00f8et og lavere sykefrav\u00e6r. Tydeligere roller og oppgaver Forskerne peker videre p\u00e5 at samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombud ble klart styrket i l\u00f8pet av prosjektet og rollene deres i HMSog IA-arbeidet ble tydeligere. Imidlertid b\u00f8r oppl\u00e6ringen av tillitsvalgte inneholde enda mer om verneombudet og HMS, mens oppl\u00e6ringen av verneombud b\u00f8r inneholde tilsvarende mer om tillitsvalgte og IA-avtalen, heter det i rapporten. Veien videre Forskerne foresl\u00e5r at det lages lokale trepartsavtaler i hver enkelt virksomhet. En annen m\u00e5te \u00e5 styrke trepartssamarbeidet p\u00e5 er at virksomhetene etablerer nye prosjekter eller ved at andre avdelinger i samme virksomhet etablerer egne arbeidsmilj\u00f8prosjekt. I f\u00f8lge rapporten var gevinstene klare: Trepartssamarbeidet tilf\u00f8rte bedriftene kompetanse, virkemidler, nettverk og legitimitet som de ikke ville ha oppn\u00e5dd med en smalere sammensetning. Kilde: HMS og IA: To sider av samme sak? En evaluering av prosjektet Sammen for et godt arbeidsmilj\u00f8 STAMI-rapport Nr 7, 2010 Fafo-rapport 2010:26 Forfattere: Kirsti Jacobsen, STAMI, Leif E. Moland, Fafo, Terje Pettersen, STAMI 2 23\n24 Uformell tone som virkemiddel Tillitsvalgte er sentrale akt\u00f8rer og er aktivt med p\u00e5 alle niv\u00e5er i Nesset kommune. Sammen med ledelsen vil de utvikle kommunen, b\u00e5de som arbeidsplass og tjenesteleverand\u00f8r. Samarbeidsm\u00f8ter og en uformell tone er sv\u00e6rt viktig for resultatene vi har oppn\u00e5dd, sier Martinus Leirvoll, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, og Kjersti Svensli i Fagforbundet. I samarbeidsm\u00f8tene utveksler vi informasjon og avklarer mulige misforst\u00e5elser. \u00c5 v\u00e6re informert f\u00f8r saker kommer ut, b\u00e5de internt og eksternt, gir trygghet for samarbeidet og styrker tilliten oss imellom. Under dette ligger felles holdninger og en positiv vilje til \u00e5 bli enda bedre, b\u00e5de p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8siden og i tjenestene v\u00e5re. IA-avtalen for eksempel, funker ikke hvis det ikke ligger noen holdninger under, sier Leirvoll. Holdningene var der hos oss tidligere ogs\u00e5, men er blitt forsterket med det r\u00e5dmannen og personalsjefen har dratt i gang. Det betyr utrolig mye \u00e5 bli sett og f\u00e5 geh\u00f8r for ting. En m\u00e5 f\u00f8le seg ivaretatt. Det blir vi i samarbeidet med v\u00e5r kommuneledelse. Men ikke alt er rosenr\u00f8dt hos oss heller, sier Kjersti Svensli. Desto viktigere er det \u00e5 f\u00e5 med ogs\u00e5 de som er kritiske eller misforn\u00f8yde med sider av virksomheten. De m\u00e5 ikke isoleres, men lyttes til. Dette er en av v\u00e5re oppgaver som fagforeningsrepresentanter. Vi m\u00e5 og vil dra sammen som et lag. 24\n\n25 Involvert i det meste Birkenes sykehjem involverer de ansatte i lederutvikling og planlegging av arbeidsoppgaver og f\u00e5r som fortjent. Fra et sykefrav\u00e6r p\u00e5 17 % i 2005 har de i lengre tid ligget p\u00e5 rundt 4 %. Derfor f\u00e5r de skryt av Arbeidstilsynet og NAV Arbeidslivssenter. Vi satser p\u00e5 det vi kaller en bemyndigende, rettferdig og st\u00f8ttende ledelse, sier sykehjemsleder Liv Heidi Eines. Det inneb\u00e6rer mye involvering av alle ansatte, og at vi sammen er tett p\u00e5 utfordringer i oppgaver og i arbeidsmilj\u00f8et. En vekker En arbeidsmilj\u00f8kartlegging for tre \u00e5r siden viste at sykehjemmet burde jobbe mer med lederfunksjoner og det \u00e5 ha et mobbefritt milj\u00f8. Vi startet med \u00e5 avklare gjensidige forventninger, b\u00e5de ansattes forventninger til meg, mine forventninger til dem og de til hverandre, forteller Eines. Involvering og fellesskap En av intensjonene med det videre arbeidet var \u00e5 styrke vi-f\u00f8lelsen i arbeidsmilj\u00f8et og \u00f8ke mestringsevnen i jobben. Vi-f\u00f8lelsen er \u00e5 f\u00f8le at man er p\u00e5 hjemmebane n\u00e5r man er p\u00e5 jobb, og at vi er avhengig av hverandre for \u00e5 levere gode tjenester til brukerne. Fellesm\u00f8tene ble derfor hjemmearenaen v\u00e5r, forteller Eines videre. I fellesm\u00f8tene utveksler gruppene informasjon om sin situasjon og blir enige om hvordan de sammen kan l\u00f8se utfordringer. I tillegg gjennomf\u00f8rer sykehjemslederen tilsvarende m\u00f8ter i mindre grupper ved sykehjemmet. Jeg er overbevist om at disse arenaene bidrar til \u00e5 p\u00e5virke mestringsf\u00f8lelsen og derved sykefrav\u00e6ret, sier Eines. Partssamarbeidet En annen viktig arena er Vi 4-m\u00f8tene. Dette er faste m\u00f8ter mellom leder, verneombud og representanter fra de to fagforeningene. Agendaen er den samme hver gang: 1) Hva snakkes det om? 2) Ti r\u00e5d for \u00e5 forebygge mobbing og 3) HMS-sjekkliste. Gjennom dette samarbeidet f\u00f8lger de tett det som skjer ute i sykehjemmet. Resultatet s\u00e5 langt er h\u00f8y sk\u00e5re p\u00e5 trivsel og slutt p\u00e5 opplevd mobbing. 25\n\n26 Helhetlig og systematisk Arbeidstilsynet og NAV Arbeidslivssenter har gjennom prosjektet fulgt utviklingen ved Birkenes sykehjem siden De ber\u00f8mmer sykehjemmet for den m\u00e5ten de jobber systematisk med arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5. De har definert sine roller, og medvirkningsarenaene brukes slik de skal. Her har mange andre mye \u00e5 l\u00e6re, sier IA-r\u00e5dgiver Synn\u00f8ve Lassen. Eldri Kirkesola og Roy Kenneth \u00d8ie fra Arbeidstilsynet peker p\u00e5 at fellesm\u00f8tene ikke er enveis informasjonsm\u00f8ter, men foreg\u00e5r i en arbeidsform der alle deltar aktivt. Her f\u00e5r ansatte gode muligheter til \u00e5 p\u00e5virke egen arbeidssituasjon og derved f\u00f8le ansvar for flere omr\u00e5der i sykehjemmet. Dette er ingen happening, men gj\u00f8res som et systematisk arbeid, noe vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med, sier de. Relasjoner i IA-arbeidet Mange peker p\u00e5 at gode relasjoner er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes i IA-arbeidet. Slike gode relasjoner handler om parter som respekterer hverandre, har tillit, blir motivert av hverandre og skaper felles historie 7). Her er en kort beskrivelse av hvert av disse punktene. Respekt Gode relasjoner forutsetter at partene respekterer hverandre. De kommuniserer respekt og aktelse n\u00e5r de viser at de anerkjenner hverandre som samhandlingsparter. Uten slik grunnleggende respekt er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 kommunikasjonen til \u00e5 flyte. Tillit P\u00e5 tross av forskjeller i interesser og meninger kan partene likevel ha tillit til hverandre. Et tillitsforhold forutsetter gjensidig tillitvekkende adferd. Godt etablerte tillitsforhold skaper gjerne en \u00e5pnere og mer personlig kommunikasjon. Begge vet hvor de har den andre, relasjonen er forutsigbar. 26\n\n27 Vi representerer ulike bransjer og kan ha ulike innfallsvinkler, men vi anerkjenner at vi er forskjellige og gir hverandre rom hvis det er noe som er spesielt viktig for en part. Vi har tillit, fordi vi har samme m\u00e5l. Helga Bull Rostrup, r\u00e5dgiver i Virke. Motivasjon Mange forbinder motivasjon med noe individuelt, noe enkeltpersoner har eller ikke har. Men motivasjon blir i h\u00f8y grad mobilisert mellom mennesker. Dette skjer for eksempel n\u00e5r noen st\u00e5r sammen i en sak og kan markere at de har kommet i m\u00e5l med ulike utfordringer. \u00c5 f\u00e5 fram gode l\u00f8sninger lokalt gjennom dialog og samarbeid mellom ledelse og ansatte bidrar til et godt og helsefremmende arbeidsmilj\u00f8. Tiltak p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er viktig, men det er innsats lokalt og samarbeidet i den enkelte virksomhet som virkelig vil skape resultater. Fra heftet Best sammen - om \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret i kommunal sektor. Felles historie Gode relasjoner handler ofte om det parter over tid opplever og skaper sammen. Dette gj\u00f8r at de lett tar opp tr\u00e5den, eller finner tonen igjen etter perioder uten kontakt. Gode relasjoner gir mange muligheter, noe ogs\u00e5 partssamarbeidet i Norge viser. Vi har et veldig godt samarbeid og IA har stor effekt p\u00e5 samarbeidet sentralt. Det er bra, fordi vi f\u00e5r forankring av l\u00f8sninger, gjennomf\u00f8rer mange gode prosjekter, lager verkt\u00f8y og gir ut brosjyrer. N\u00e5r alle stiller seg bak et produkt blir det mye mer synlig og slagkraftig enn hvis alle skulle gi ut eget materiale. Helga Bull Rostrup, r\u00e5dgiver i Virke. 27\n\n28 Det viktigste er tilliten og dialogen mellom dere. Husk at aktive IA-virksomheter f\u00e5r stadig nye grunner til \u00e5 feire gode resultater\\! Hans Henrik Andresen, IA-r\u00e5dgiver Roller med forventninger I bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka er det et godt organisert og utviklet partssamarbeid. Avdelingsdirekt\u00f8r Ragnhild Monclair og Ingeborg W\u00e6thing, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, er klare p\u00e5 hva de \u00f8nsker seg av den andre parten. Aktive tillitsvalgte Det viktigste er at tillitsvalgte er samarbeidsorienterte og opptatt av \u00e5 skape et godt arbeidsmilj\u00f8, sier Monclair. Hun fremhever at det \u00e5 v\u00e6re trygge i rollen er avgj\u00f8rende. Da vil medlemmene oftere ta kontakt, noe som igjen bidrar til et st\u00f8rre engasjement. Det er ogs\u00e5 viktig at tillitsvalgte setter seg inn i byens virke, det politiske systemet, i budsjettet, og ikke minst at de har mot til \u00e5 ta opp ting. Vi kan godt v\u00e6re uenige, men de b\u00f8r ogs\u00e5 ha forst\u00e5else for v\u00e5r rolle, slik at uenigheten g\u00e5r p\u00e5 sak, sier hun. St\u00f8dige ledere W\u00e6thing p\u00e5 sin side, forventer at lederne er redelige, forutsigbare og ikke har skjulte agendaer. At ledere kan v\u00e6re uenige med oss er helt ok, s\u00e5 lenge de er redelige. Da kan vi likevel ta opp sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00e5de i formelle og uformelle sammenhenger, sier hun. W\u00e6thing peker p\u00e5 organiseringen av partssamarbeidet og at det er lagt til rette i forhold til avtaleverket. 28\n\n29 Det er avgj\u00f8rende at vi f\u00e5r den informasjonen vi skal ha. I forbindelse med omorganiseringer for eksempel, er det spesielt viktig at vi jobber sammen underveis for \u00e5 finne felles og gode l\u00f8sninger. Tillitsvalgte og IA Vi m\u00e5 vel innr\u00f8mme at arbeidstakersiden ikke har v\u00e6rt bevisst nok p\u00e5 hvilken makt, ansvar og muligheter som ligger i IA-avtalen. Her er det rom for initiativ som tillitsvalgte b\u00f8r bruke langt mer, mener W\u00e6thing. Monclair er enig: Tillitsvalgte har en viktig rolle i IA-arbeidet, og b\u00f8r gjennomf\u00f8re mye fellesoppl\u00e6ring med lederne. For eksempel stikker holdninger om bare \u00e5 v\u00e6re hjemme ved sykmelding enn\u00e5 dypt. Vi m\u00e5 f\u00e5 bort f\u00f8lelsen av at sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging g\u00e5r inn i privatlivet til folk. P\u00e5 den andre siden kan noen ledere kanskje g\u00e5 for hardt p\u00e5 og opptre uklokt. Her kan tillitsvalgte v\u00e6re et korrektiv. De lederne som er trygge i dette arbeidet, tar opp temaet med sine medarbeidere og diskuterer med dem hvordan oppf\u00f8lgingen og tilretteleggingen b\u00f8r v\u00e6re, hvor likt det skal v\u00e6re osv. Her kan tillitsvalgte v\u00e6re en st\u00f8tte. M\u00e5let for partssamarbeidet er at ansatte skal ha det best mulig p\u00e5 jobb, og at brukerne f\u00e5r best mulig tjenester. Det er det vi egentlig samarbeider om, sier de to. 29\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fddad9aa-b414-4203-af62-07024157fc9d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hoyre-i-utforbakke-pa-ny-maling-659053b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:34Z", "text": "# H\u00f8yre i utforbakke p\u00e5 ny m\u00e5ling\n\nOslo (NTB): H\u00f8yre faller 2,5 prosentpoeng og f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 14,6 prosent p\u00e5 en meningsm\u00e5ling som Respons har gjort for Aftenposten. Ogs\u00e5 Arbeiderpartiet faller p\u00e5 m\u00e5lingen, mens de \u00f8vrige partiene g\u00e5r fram.\n\nOppdatert: 19.sep.2008 04:21\n\nPublisert: 19.sep.2008 03:56\n\nFallet for Ap utgj\u00f8r 1 prosentpoeng, og Ap f\u00e5r st\u00f8tte fra 27,9 prosent av de spurte. Aps regjeringsmakker Sosialistisk Venstreparti g\u00e5r fram 0,5 prosentpoeng til 6,1 prosent, og Senterpartiet g\u00e5r fram 0,2 prosentpoeng til 5,6 prosent.Partiet med h\u00f8yest oppslutning er Fremskrittspartiet. Med st\u00f8tte fra 31,7 prosent av velgerne g\u00e5r partiet fram 1 prosentpoeng fra forrige m\u00e5ling i august.\n\nVidere viser Respons-m\u00e5lingen som ble gjennomf\u00f8rt denne uken at Kristelig Folkeparti g\u00e5r fram 0,8 prosentpoeng til 5,8 prosent, mens Venstres oppslutning er uforandret med 5,9 prosent. R\u00f8dt g\u00e5r fram 0,6 prosentpoeng til 1,7 prosent.\n\nH\u00f8yre-leder Erna Solberg forklarer partiets ferd mot avgrunnen p\u00e5 denne m\u00e5ten:\n\n\u2014 Slik er det akkurat n\u00e5, men dette vil forandre seg. Jeg er overbevist om at valgresultatet vil v\u00e6re ganske ulikt denne m\u00e5lingen, sier Solberg.\n\nH\u00f8yre sparket i gang valgkampen rekordtidlig, allerede 8. september, ett \u00e5r f\u00f8r stortingsvalget finner sted. Solberg ser ingen sammenheng mellom dette og den d\u00e5rlige m\u00e5lingen, og regner med at partiet vil kapre velgere igjen s\u00e5 snart H\u00f8yre f\u00e5r fokus p\u00e5 sin egen politikk og l\u00f8sninger. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c53e16d8-41f3-425f-a000-45ea3dfc4457"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/05/plages-du-med-ryggen-din.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:18Z", "text": "\n## onsdag 28. mai 2014\n\n### Plages du med ryggen din?\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nHar bestilt meg ny bok, Frisk rygg. Jeg plages jo s\u00e5nn med ryggen min,\n\nog har vondt/murring i den hver dag og stort sett hele dagen.\n\nIkke er jeg blitt bedre av \u00e5 trene den opp heller, ikke av det jeg har\u00a0\n\ngjort av trening i allefall. S\u00e5 jeg h\u00e5per at boka kan gi meg noen tips\n\ntil nye og bedre trenings\u00f8velser, og andre tips i hverdagen.\n\nHar bare tittet litt raskt igjennom den, men den ser faktisk veldig bra ut.\n\n \nF\u00e5s kj\u00f8pt hos friskryggbok.no,\n\nder kan du pr\u00f8ve den i 14 dager f\u00f8r du bestemmer deg.\n\nKr 349,- er ikke ille pris heller.\n\n\u00a0\nDesir\u00e9e kl. \n\n08:00 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "325f7c2e-6f47-4a9f-ad43-6264151c32c1"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/sport-o-fritid/aktivitetsmalere/passer-til-android/fitbit-flex-slate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:00Z", "text": " \n\nAktivitetsm\u00e5ler som hjelper deg med \u00e5 maksimere hverdagen din.\n\nF\u00e5 maks ut av hverdagen og treningen din ved hjelp av aktivitetsm\u00e5leren Fitbit Flex\\! Den har full oversikt over hvor mange skritt du har tatt, hvor stor avstand du har beveget deg over, hvor mange kalorier du har forbrent, antall aktive minutter og til og med hvor godt og hvor lenge du har sovet. All data og informasjon lagres og kan granskes i oversiktlige grafer og diagrammer.\n\nDu stiller selv inn de daglige treningsm\u00e5lene dine. Deretter kan du f\u00f8lge fremskrittene dine i mobilen eller direkte p\u00e5 armb\u00e5ndet der hver diode av totalt fem stykk representerer en femtedel av det du skal rekke. En rask titt er alt som skal til for \u00e5 f\u00e5 vite om du b\u00f8r forandre planene dine og f.eks. g\u00e5 av bussen to stasjoner tidligere for \u00e5 f\u00e5 litt ekstra mosjon.\n\nDen tynne og minimalistiske designen gj\u00f8r at du aldri trenger \u00e5 ta av deg armb\u00e5ndet, ikke engang n\u00e5r du skal dusje eller bade. P\u00e5 morgenen kan den vekke deg med en lydl\u00f8s vibrering som kun vekker deg, og ingen andre i huset.\n\nFlex kan brukes sammen med iOS, Android- og Windows Phone-enheter som st\u00f8tter Bluetooth 4.0 LE/Smart. Via appen og hjemmesiden fitbit.com kan du enkelt analysere trender og m\u00f8nstre i resultatene dine, samt dele aktivitetene og m\u00e5lene dine med venner og kjente.\n\nSynkronisering skjer via Bluetooth 4.0. Opptil fem dagers batteritid. Lev. inkl. armb\u00e5nd i to st\u00f8rrelser (140-176 og 161-209 mm), ladekabel og en USB-dongel med Bluetooth for datasynking.\n\n# Fitbit Flex Slate\n\nArt. nr.:\u00a0370664\n\n - M\u00e5ler aktiv tid, skritt, kaloriforbruk, s\u00f8vn og avstand\n - Lysdioder viser hvor n\u00e6re du er dagens aktivitetsm\u00e5l\n - App som gir deg full oversikt over resultatene dine\n - Vibrerende alarm som vekker deg uten \u00e5 forstyrre resten av familien\n - Kan brukes i dusjen og badekaret\n - Opptil fem dagers batteritid\n\nDenne varen lagerf\u00f8res kun i nettbutikken v\u00e5r. Produktet kan spesialbestilles til samtlige butikker, ta i s\u00e5 fall kontakt med din lokale butikk for mer info.\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nAktivitetsm\u00e5ler som hjelper deg med \u00e5 maksimere hverdagen din.\n\nF\u00e5 maks ut av hverdagen og treningen din ved hjelp av aktivitetsm\u00e5leren Fitbit Flex\\! Den har full oversikt over hvor mange skritt du har tatt, hvor stor avstand du har beveget deg over, hvor mange kalorier du har forbrent, antall aktive minutter og til og med hvor godt og hvor lenge du har sovet. All data og informasjon lagres og kan granskes i oversiktlige grafer og diagrammer.\n\nDu stiller selv inn de daglige treningsm\u00e5lene dine. Deretter kan du f\u00f8lge fremskrittene dine i mobilen eller direkte p\u00e5 armb\u00e5ndet der hver diode av totalt fem stykk representerer en femtedel av det du skal rekke. En rask titt er alt som skal til for \u00e5 f\u00e5 vite om du b\u00f8r forandre planene dine og f.eks. g\u00e5 av bussen to stasjoner tidligere for \u00e5 f\u00e5 litt ekstra mosjon.\n\nDen tynne og minimalistiske designen gj\u00f8r at du aldri trenger \u00e5 ta av deg armb\u00e5ndet, ikke engang n\u00e5r du skal dusje eller bade. P\u00e5 morgenen kan den vekke deg med en lydl\u00f8s vibrering som kun vekker deg, og ingen andre i huset.\n\nFlex kan brukes sammen med iOS, Android- og Windows Phone-enheter som st\u00f8tter Bluetooth 4.0 LE/Smart. Via appen og hjemmesiden fitbit.com kan du enkelt analysere trender og m\u00f8nstre i resultatene dine, samt dele aktivitetene og m\u00e5lene dine med venner og kjente.\n\nSynkronisering skjer via Bluetooth 4.0. Opptil fem dagers batteritid. Lev. inkl. armb\u00e5nd i to st\u00f8rrelser (140-176 og 161-209 mm), ladekabel og en USB-dongel med Bluetooth for datasynking.\n\n## Tilbeh\u00f8r til Fitbit Flex\n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20f68d4f-9ff9-4cad-b1c1-919ad06f882c"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hjemmetest-kan-utrydde-chlamydia-51492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:25Z", "text": "# Hjemmetest kan utrydde chlamydia\n\nOppdatert: 03.sep.2003 09:46\n\nPublisert: 03.sep.2003 09:27\n\nNorge ligger p\u00e5 chlamydiatoppen i Norden, og antall registrerte tilfeller har ikke v\u00e6rt h\u00f8yere siden 1991. I fjor testet 15.261 positivt. Eksperter tror kj\u00f8nnssykdommen kan utryddes hvis folk f\u00e5r anledning til \u00e5 teste seg hjemme. -Vi \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve ut hjemmetesting av chlamydia. Dette er en god id\u00e9 som danskene n\u00e5 har testet ut, sier overlege Preben Aavitsland ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt til Aftenposten.\n\nUnder en planlagt chlamydiakonferanse til h\u00f8sten skal fagfolk dr\u00f8fte forslaget om hjemmetester. Poenget er \u00e5 n\u00e5 smitteb\u00e6rere som ikke opps\u00f8ker helsevesenet, blant annet fordi de ikke merker noen symptomer p\u00e5 sykdommen.\n\nUnder et dansk fors\u00f8ksprosjekt ble det sendt ut hjemmetester til vel 30.000 menn og kvinner i alderen 18-25 \u00e5r.\n\n\\-Vi fant at omkring fem prosent av menn og kvinner var smittet, og disse ville ellers ikke latt seg teste med det f\u00f8rste, sier sjeflege Lars \u00d8stergaard ved Aarhus Universitetshospital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1311f72c-6a98-496d-9903-573d50d2856c"} +{"url": "http://www.volvocars.com/no/cars/new-models/xc90", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "\n\n# SKANDINAVISK ELEGANSE\n\nEn harmonisk, enkel design, stilren luksus, med avansert sikkerhet og komfort for alle 7 passasjerer.\n\n## H\u00e5ndverkets kunst\n\nHvert element er i harmoni og laget av de fineste materialer, som mykt skinn og luksuri\u00f8st tre. Med unike detaljer som girspaken av krystall og ventilerte forseter utformet til \u00e5 passe menneskekroppen, inkludert massasjefunksjoner og fireveis elektrisk korsryggst\u00f8tte.\n\n### INTELLIGENT KRAFT\n\n## Ingen kompromisser\n\nVi har forbedret XC90s ytelse og milj\u00f8fotavtrykk. Dette understreker det vi alltid har sagt; du trenger ikke \u00e5 ofre ytelse og kj\u00f8reevne for drivstoffeffektivitet og lavere CO2-utslipp. Med forskjellige kj\u00f8remodi som Comfort og Off Road, tilpasset enhver sinnsstemning og ethvert terreng.\n\n\n\n### Hei, bilen\n\n## Sensus\n\nUtformet til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 naturlig og intuitiv \u00e5 samhandle med som mulig \u2013 bare snakk for \u00e5 f\u00e5 ting gjort, eller trykk for \u00e5 styre systemene med \u00e9n gang.\n\nSensus-l\u00f8sninger kombinerer det siste og beste innen informasjon og underholdning. Med en innebygd hotspot, slik at du og din XC90 alltid er p\u00e5 nett.\u00a0\n\n - \n \n Vi gjenskapte lyden fra G\u00f8teborg konserthus ved \u00e5 ta 800 individuelle m\u00e5linger for \u00e5 kunne gjengi renest mulig lyd.\n\n - \n \n Forenklede navigasjonsfunksjoner er integrert p\u00e5 en smart m\u00e5te i displayet ditt. Angi bestemmelsessted ved bruk av talestyring eller bruk smarttelefonen til \u00e5 gj\u00f8re det fra et annet sted.\u00a0\n\n - \n \n Et fullstendig grafisk digitalt instrumentpanel med ratt- og talekommandoer. Bare snakk til systemet for \u00e5 f\u00e5 veibeskrivelser, bytte musikk, ringe eller sende tekstmeldinger.\n\n - \n \n Som \u00e5 ha bilen i smarttelefonen. Bruk appen for \u00e5 f\u00e5 tilgang til veihjelp, l\u00e5se/l\u00e5se opp d\u00f8rer, starte motoren, og til og med varme opp/kj\u00f8le ned kup\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be5d2285-af73-49e8-b4e1-1c7d77b98f65"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gadafi-mister-by-etter-by-i-Libya-191292b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:35Z", "text": "# Gadafi mister by etter by i Libya\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:50\n\nPublisert: 27.feb.2011 19:47\n\n - \n \n FOTO: Ben Curtis \n\nOpposisjonens gr\u00f8nne, r\u00f8de og svarte flagg vaier fra stadig flere hustak i Libya. By for by tar regimemotstanderne over kontrollen, men Muammar Gaddafi lover \u00e5 bli i landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Dette er v\u00e5r revolusjon, roper flere hundre mennesker i byen Zawiyah, der \u00f8yenvitner og journalister s\u00f8ndag fortalte at v\u00e6pnede opposisjonsstyrker hadde tatt kontroll, skriver NTB.\n\n**Zawiyah ligger kun 50 kilometer fra Libyas hovedstad Tripoli og har de siste dagene v\u00e6rt \u00e5sted for harde kamper mellom Gadafi-lojale styrker og regimemotstandere.**\n\nS\u00f8ndag tok regimet med journalister inn i byen for \u00e5 vise at de fortsatt har kontroll, men i stedet fikk internasjonal presse se regimemotstandere p\u00e5 barrikader i sentrum av byen, der opposisjonens flagg vaiet fra flere bygninger.\n\n\n\nNoen kvinner i byen Benghazi har malt ansiktene sine i fargene til det gamle, libyske flagget, som er blitt et symbol for Gadafis motstandere. FOTO: PATRICK BAZ/AFP\n\nPATRICK BAZ\n\n\u2013 Hundrevis av mennesker roper og synger \u00abbyen er v\u00e5r\u00bb, forteller en Reuters-journalist.\n\n## Nekter \u00e5 dra\n\nOberst Muammar Gadafi st\u00e5r fast p\u00e5 at utlendinger og terrorister st\u00e5r bak uroen. Han lover i et intervju med serbisk TV \u00e5 bli i landet.\n\n\u2013 Libya er trygt, det er ingen konflikter, Tripoli er trygg, sier han.\n\n**Men presset mot ham \u00f8ker fra alle kanter. Gadafi og regimet b\u00f8r g\u00e5 av, sier utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) og slutter seg til kravet fra blant annet amerikanske, franske og britiske myndigheter.**\n\n\u2013 Regimet til Gadafi b\u00f8r tre tilbake slik at det kan komme en overgangsordning. Et regime som skyter med skarpt p\u00e5 eget folk, og som bunkrer seg inn i en snever maktkamp for \u00e5 forsvare lokale interesser, kan vanskelig representere sitt eget folk, sier St\u00f8re til NTB.\n\n## Tar kontroll\n\nOpposisjonen skal ogs\u00e5 ha tatt kontroll over landets tredje st\u00f8rste by Misurata. Gadafi-tro regjerings\u2014 og sikkerhetsstyrker har forlatt byen, forteller en innbygger i byen til TV-stasjonen Al Jazeera. Misurata ligger vel 20 mil \u00f8st for hovedstaden Tripoli.\n\n\n\nGadafi-motstandere demonstrerer i byen Zawiyah. FOTO: AHMED JADALLAH/REUTERS\n\nAHMED JADALLAH\n\n**Gadafi har ogs\u00e5 mistet kontrollen over det meste av \u00d8st-Libya. Maktsenteret i Tripoli er imidlertid fortsatt samlet p\u00e5 regimets hender.** Men ogs\u00e5 her ser man \u00e5penlyst oppr\u00f8r, og den London-baserte avisen Asharq Al-Awsat mener Gadafis styrker n\u00e5 bare har kontroll over halve hovedstaden.\n\n## Omringet\n\nGadafi holder hus i Tripoli-bydelen Bab al-Aziziya, som n\u00e5 skal v\u00e6re omringet av stridsvogner, pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer og rakettutskytingsramper.\n\nI \u00f8st sier Libyas tidligere justisminister Mustafa Mohamed Abud Ajleil at han har dannet en overgangsregjering som han h\u00e5per vil kunne styre landet i tre m\u00e5neder.\n\nS\u00f8ndag ettermiddag opplyste opposisjonsledere at det er snakk om et s\u00e5kalt nasjonalt r\u00e5d som skal styre i byer som er overtatt av Gadafis motstandere.\n\n## Frykter kaos\n\nMange advarer mot kaos dersom Muammar Gadafi faller. Men Fafo-forsker og midt\u00f8stenekspert Kjetil Selvik mener man ikke skal undervurdere den samlende kraften en revolusjon b\u00e6rer med seg.\n\n\u2013 Det er altfor tidlig \u00e5 sp\u00e5 at Libya kommer til \u00e5 desintegrere. Det vi observerer, er jo nettopp at gruppene i \u00f8st, som har blitt stemoderlig behandlet av Gadafi, n\u00e5 snakker om den libyske nasjonens ukrenkelige enhet, sier Selvik til NTB.\n\n## FN-sanksjoner\n\nFNs sikkerhetsr\u00e5d vedtok l\u00f8rdag kveld enstemmig sanksjoner mot Gadafis regime. Det innf\u00f8res v\u00e5penboikott av Libya med \u00f8yeblikkelig virkning, mens angrep p\u00e5 sivile i landet skal etterforskes av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.\n\n**Utenriksminister St\u00f8re kaller resolusjonen historisk og mener den er b\u00e5de viktig og riktig.**\n\nDe \u00abomfattende og systematiske angrepene\u00bb p\u00e5 sivilbefolkningen er iverksatt p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5 i den libyske regjeringen, heter det i resolusjonsteksten.\n\nGaddafi svarer med \u00e5 si at Sikkerhetsr\u00e5det ikke klarer \u00e5 se at Tripoli er trygg.\n\n## Flykter\n\nN\u00e6rmere 100.000 mennesker har flyktet fra Libya til nabolandene i l\u00f8pet av den siste uken. De aller fleste av disse er utenlandske statsborgere, f\u00f8rst og fremst egyptere og tunisiere, opplyser FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR).\n\n\n\nTara Todras-Whitehill\n\nIf\u00f8lge R\u00f8de Halvm\u00e5ne tok over 10.000 mennesker, de aller fleste egyptere, seg over grensen til Tunisia bare l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea5febb3-2b6d-44d5-83a4-bf7cde1f40a4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Club_Blooming", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:00Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**Club Social, Cultural y Deportivo Blooming** (stiftet 1. mai 1946) er en boliviansk fotballklubb i byen Santa Cruz, som spiller i Liga de F\u00fatbol Profesional Boliviano. Club Bloomings st\u00f8srste rival er Oriente Petrolero, som ogs\u00e5 holder til i Satna Cruz.\n\n\n\nBilde fra derby mot Oriente Petrolero.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3393baa4-ecb8-4b15-9186-64f22411d801"} +{"url": "http://www.vg.no/rampelys/musikk/vg-lista-topp-20/klare-for-vg-lista-topp-20-paa-raadhusplassen/a/10007036/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:26Z", "text": "# Klare for \u00abVG-lista Topp 20\u00bb p\u00e5 R\u00e5dhusplassen\n\n\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen (VG Nett) 22.05.2010 12:00 - oppdatert 22.05.2010 12:27\n\n(VG Nett) Hva har denne gjengen til felles med The Baseballs og Scissor Sisters? Alle kommer til VG-listeshowet p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i Oslo den 18. juni.\n\n - VG-Lista Topp 20\n\n**AV: Trine Saugestad Hatlen og Eirik Solberg** \n\\- Med det beste av norske artister krydret med utenlandske stjerner skaper vi igjen Skandinavias st\u00f8rste folkearrangement, med rundt 100 000 mennesker p\u00e5 R\u00e5dhusplassen, sier PR- og sponsorsjef Thomas Christiansen i VG.\n\nI g\u00e5r samlet VG et stjernegalleri av norske artister til foto-shoot og en sommerprat, nettopp p\u00e5 R\u00e5dhusplassen. Karpe Diem gikk denne uken til topps p\u00e5 VGs albumliste - som f\u00f8rste hip hop-gruppe noensinne. Kvelden i forveien vant de dessuten 100 000 kroner i artiststipend.\n\n\\- Livet er fantastisk n\u00e5, jubler Karpes ene halvdel Magdi Ytreeide Abdelmaguid, som forteller at de synes \u00e5 huske det blir sjette \u00e5ret p\u00e5 rad at de opptrer p\u00e5 R\u00e5dhusplassen.\n\n\\- Vi er jo for veteraner \u00e5 regne. Det er alltid helt r\u00e5tt, kult \u00e5 opptre for et helt folkehav av mennesker, sier hans makker Magdi.\n\n**Mimrer**\n\nOgs\u00e5 Christian Ingebrigtsen kan kalle seg R\u00e5dhusplassen-veteran. Han, Ben og Mark - som sammen utgj\u00f8r trioen A1 - opptr\u00e5dte der allerede i 1999.\n\n\\- I \u00e5r blir det en stor markering av midten av et veldig bra \u00e5r for oss, smiler Ingebrigtsen. I februar kom de p\u00e5 andre plass i den norske Melodi Grand Prix-finalen, rett bak Didrik Solli-Tangen. N\u00e5 jobber trioen med nytt album som kommer i oktober.\n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet)* \n\n\nTone Damli Aaberge mimrer tilbake til 2005, da hun bare en m\u00e5ned etter Idol-finalen fikk opptre p\u00e5 R\u00e5dhusplassen.\n\n\\- Jeg husker at det var s\u00e5 sinnsykt mye folk der. Alt var s\u00e5 nytt, og det var et skikkelig kick for meg, smiler hun til VGs utsendte.\n\n**a-ha-stipend**\n\nI \u00e5r ledes showet av \u00abEurovision\u00bb-Erik Solbakken og Marte Stokstad. Med 699 000 seere foran TV-en og 90 000 publikummere p\u00e5 R\u00e5dhusplassen slo fjor\u00e5rets \u00abVG-lista Topp 20\u00bb alle tidligere rekorder.\n\n\\- Det er jo helt unikt \u00e5 skape en slik unik folkefest \u00e5r etter \u00e5r. Spesielt kult i \u00e5r, er det at en av artistene g\u00e5r derfra med en million kroner, minner VGs Thomas Christiansen om.\n\nP\u00e5 R\u00e5dhusplassen skal nemlig det aller f\u00f8rste a-ha-stipendet deles ut. To forel\u00f8pig hemmelige, norske artister m\u00f8tes til duell - s\u00e5 er det opp til publikummet \u00e5 avgj\u00f8re hvem av de to som fortjener en million kroner til videreutvikling av karrieren.\n\nHvem de \u00e5tte finalistene er, vil bli offentliggjort i VG uken etter Eurovision-finalen.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10d70b58-8f33-499c-9eef-60e306bb4247"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Drapsmistenkt-fikk-fire-nye-uker-53043b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:48Z", "text": "# Drapsmistenkt fikk fire nye uker\n\nKrF-politikeren som er siktet for medvirkning til Toppe-drapet ble i ettermiddag varetektsfengslet for fire nye uker.\n\nDag Idar Tryggestad\n\n 31. okt. 2003 14:09 \n\n31-\u00e5ringen er den tidligere husverten til rullestolbrukeren Mentz Dankert L\u00f8tvedt (59), som ble drept i sitt eget hjem i sommer.\n\n31-\u00e5ringen er siktet for \u00e5 ha v\u00e6rt med \u00e5 planlegge drapet p\u00e5 leieboeren sin p\u00e5 Toppe i \u00c5sane, samt \u00e5 ha lastet ned barneporno.\n\nDen drapssiktede husverten er siktet for besittelse av flere titalls barnepornografiske bilder av ulik karakter. Disse bildene ble funnet p\u00e5 pc-en hjemme hos mannen. Han er ogs\u00e5 siktet for \u00e5 ha lastet ned barneporno p\u00e5 sin arbeidsplass.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8b2b47d-6ed4-45db-a8ca-bc34e6d6b186"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ydmykende-nederlag-for-tyske-sosialdemokrater-14326b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:27Z", "text": "# Ydmykende nederlag for tyske sosialdemokrater\n\nDresden: De tyske sosialdemokratene led et ydmykende nederlag ved valget i Sachsen i g\u00e5r da de endte opp p\u00e5 tredje plass med bare 10 prosent av stemmene, langt bak reformkommunistene.\n\n 7. juni 2001 23:10, oppdatert 30. jan. 2006 06:45 \n\nValgnederlaget er det fjerde for forbundskansler Gerhard Schr\u00f6der og hans SPD i l\u00f8pet av denne m\u00e5neden og det femte hittil i \u00e5r.\n\nSPD g\u00e5r tilbake fra 16,6 til 10,7 prosent, under halvparten av reformkommunistene (PDS) som fikk 22,2 prosent. Ved det forrige valget slo SPD PDS med 0,1 prosentpoeng.\n\nKristeligdemokratene (CDU), som har regjert Sachsen siden gjenforeningen i 1990, beholdt sitt absolutte flertall med 56,9 prosent, selv om de m\u00e5tte registrere en liten tilbakegang fra 58,1 sist.\n\nPDS fikk ved forrige valg i Sachsen 16,5 prosent og ble i \u00e5r delstatsvalgets store vinner.\n\nResultatet betraktes som en betydelig personlig seier for PDS-lederen i Sachsen, Peter Porsch. Den 54 \u00e5r gamle tidligere professoren i marxist-leninistisk spr\u00e5kteori har ledet PDS iSachsen siden 1990.\n\nHan er f\u00f8dt i Wien, studerte i Vest-Berlin, men hoppet i 1973 av til DDR der han i 1982 ble medlem av det statsb\u00e6rende partiet SED.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07955214-1c83-4b66-a569-34c76e0ce567"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189117-d610315-Reviews-Apartamentos_Turisticos_Marsol-Lagos_Faro_District_Algarve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:29Z", "text": "\"Herlig\"\n\nFunnet ny favorit plass for badeferie. Fantastisk fint anlegg, med romslige, rene leiligheter. Leilighetene har stort felles rom, lite pent bad og fantastisk gode senger. Lite pent basseng med mange solstoler. Lett \u00e5 komme seg til sentrum og mange gode resturanter like i n\u00e6rheten.\n\nTakk, Denise S\n\n\"veldig bra\"\n\nBodde her i 4 netter med kj\u00e6resten min. Kjempe s\u00f8te og fine leiligheter. Vi hadde perfekt beliggenhet ved bassenget, ikke noe br\u00e5k. God service og personale var veldig behjelpelig. Leilighetene var store og rene, synd at de mangler aircondition men vi fikk en stor vifte som fungerte like godt. Eneste minuset var at p\u00e5 kj\u00f8kkenet v\u00e5rt var det masse maur...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80323d6c-a74f-4dbe-9293-5d8fc621c0bc"} +{"url": "https://www.vkt.no/kundeservice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:34Z", "text": "**P\u00e5 menyen til venstre er det informasjon om\u00a0vilk\u00e5r som gjelder for kollektivtrafikken, snarveier, kontaktinformasjon om ruteopplysning i andre fylker, turistinformasjon\u00a0og\u00a0tapt/funnet.**\u00a0\n\n\u00d8nskes informasjon om andre forhold kan vi kontaktes p\u00e5 tlf. 177 eller p\u00e5 mail til email@example.com. \u00d8nskes kontakt med busselskapene i Telemark og Vestfold skal vi s\u00f8rge for \u00e5 vidersende henvendelsene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "272c4d7d-c17a-4be6-9a8b-fb78a3a2bcb7"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/rim_blackberry_pearl_flip_8220/66504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:47Z", "text": "\n\n# RIM Blackberry Pearl Flip 8220\n\n - Kommentarer (3)\n - Audun M. Solheim\n - 16\\. des. 2008 - 14:33 Endret 18. des. 2008 - 10:59 \n\nBlackberry Pearl Flip 8220 er nyeste tilskudd i Pearl-serien til den kanadiske telefonprodusenten RIM. Pearl-telefonene ligner mer p\u00e5 tradisjonelle mobiltelefoner enn flere av de andre Blackberry-telefonene, og retter seg mer mot privatmarkedet enn de helproffe storebr\u00f8drene.\n\nBlackberry Pearl Flip 8220:\n\n**Form:** Kamskjell \n**St\u00f8rrelse:** 10,1 x 5,0 x 1,8 cm \n**Vekt:** 102 gram \n**Skjerm:** 2,4 tommer \n**Snarveistaster:**Volum, kamera, talestyring, mikrofondemping \n**Uttak:Micro USB** \n**Kortplass: Ja, Micro SD** \n**Eksternt antenne-uttak:** Nei \n**Menysystem:Blackberrys eget** \n**Meny:** Rutenett \n**Skjerm:** TFT, 65 000 farger, 240 x 320 punkter \n**Pris:** ca 6500 kroner \n \n**Kort sagt:** \n \n\u00a0\u2013 Lett \u00e5 sette opp for e-post \n\u00a0\u2013 Tastatur godt \u00e5 bruke med litt tilvenning \n \n \n\u00a0\u2013 Intrikate menyer \n\u00a0\u2013 Koster mye uten \u00e5 v\u00e6re superproff \n \n\n\n\n#### Blank og kantete\n\nFronten p\u00e5 8220 er sort og speilblank, og er en dr\u00f8m n\u00e5r det kommer til design. Men kun tilsynelatende. Skarpe kanter og taster og kontakter plassert litt hulter til bulter gj\u00f8r at designen nok ikke er den mest gjennomf\u00f8rte vi har sett.\n\nSelv om vi har sett langt st\u00f8rre mobiltelefoner enn 8220, er ikke dette noen minimal lomme-telefon. Fordelen er at RIM har funnet plass til b\u00e5de skjerm og tastatur av akseptabel st\u00f8rrelse.\n\n#### Tastatur med tilvenning\n\nTastaturet er spesielt og skiller seg fra mange andre telefoner. Du har to bokstaver p\u00e5 hver tast, noe som er uvant i begynnelsen hvis du ikke har brukt et slikt tastatur tidligere.\n\nMed litt tilvenning g\u00e5r det raskt \u00e5 bruke tastaturet, og du kan hamre ut sms og e-post i god hastighet.\n\nDersom du ikke bruker ordbok, merker du fort at telefonen ikke er optimalisert for norsk spr\u00e5k. Du f\u00e5r ikke frem \u00e6\u00f8\u00e5 ved \u00e5 for eksempel trykke flere ganger p\u00e5 o-tasten.\n\nDu kan bruke den innebygde Suretype-funksjonen som fungerer omtrent som T9-ordbok.\n\nSelve menyene f\u00e5r du heller ikke p\u00e5 norsk, noe som er en klar ulempe.\n\n#### Spesielle menyer\n\nDu merker fort at telefoner laget for det amerikanske markedet er anderledes enn det vi er vant til her hjemme. Hovedmenyen best\u00e5r av massive 24 ikoner. Ogs\u00e5 dette krever tilvenning, men fungerer godt n\u00e5r du har l\u00e6rt deg plasseringen av de forskjellige funksjonene.\n\nDu har ikke displaytaster slik som p\u00e5 de fleste andre telefoner. Isteden har du en egen menytast som brukes for \u00e5 f\u00e5 frem forskjellige alternativer.\n\nUndermenyene er uten animasjoner, og du f\u00e5r gjerne opp et vell av valgmuligheter for hver undermeny. Du har innstillinger for det aller meste, ogs\u00e5 for hvordan menyene skal se ut, men det er ikke alltid like lett \u00e5 finne frem til den funksjonen du er ute etter. Blackberry-menyene kan derfor ikke sies \u00e5 v\u00e6re de aller mest intiutive.\n\n8220 bruker styrekulen vi har sett fra tidligere Blackberry-modeller. Den fungerer godt n\u00e5r du skal bla igjennom lange menyer eller de lange lisensavtalene som har en tendens til \u00e5 dukke opp f\u00f8rste gang du bruker en funksjon, men er ikke like presis som vanlige piltaster. Det er heller ikke mulig \u00e5 \"bla rundt\", det vil si at hvis du ruller helt til h\u00f8yre p\u00e5 en linje i hovedmenyen, s\u00e5 flytter mark\u00f8ren seg ikke videre til neste linje.\n\nResponsen i menyene er stort sett grei. Noen ganger m\u00e5 du vente et sekund eller to, og hvis du blar i et stort bildegalleri tar ting noe tid. At maskinvaren har nok \u00e5 holde p\u00e5 med, merket vi n\u00e5r vi spilte musikk. N\u00e5r vi justerte volumet opp og ned, tok det nemlig et par sekunder f\u00f8r telefonen faktisk endret volumet.\n\n#### Skarp skjerm\n\nSelv om skjermen ikke har de r\u00e5ste spesifikasjonene sett p\u00e5 papiret, fungerer den allikevel bra og er skarp med friske farger. Bak den speilblanke ytterflaten skjuler det seg for\u00f8vrig ogs\u00e5 en fargeskjerm som kommer til syne f\u00f8rst n\u00e5r du trykker p\u00e5 en tast eller f\u00e5r inn en samtale.\n\n8220 koster en anseelig slump med penger, og salgspakken m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re noe skral i forhold til prisen. Det som f\u00f8lger med er:\n\n - Pearl Flip 8220\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31a15d22-d934-4f2b-98f3-ebb9f2ca2e69"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stavanger-kommune-betalte-ulovlig-barnesmugling-409463b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:37Z", "text": "# Stavanger kommune betalte ulovlig barnesmugling\n\nI all hemmelighet brukte Stavanger kommune minst en halv million offentlige kroner p\u00e5 \u00e5 smugle to sm\u00e5 gutter og deres fosterforeldre ut av Tyrkia. Den kontroversielle barnesmuglingen ble organisert og finansiert med midler fra barnevernets budsjett. **Se minidokumentar\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4392cdb0-22fd-4a4c-b5e1-c191092d86f9"} +{"url": "http://dinhelsehonefoss.no/index.php/kiropraktor/historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:00Z", "text": "Kiropraktikk har v\u00e6rt praktisert i Norge siden 1922, men er p\u00e5 verdensbasis en ca. 120 \u00e5r gammel profesjon (1895). Et internasjonalt godkjenningsorgan sikrer den faglige standard p\u00e5 kiropraktorenes godkjente utdannelsesinstitusjoner. I Europa sikrer et eget utvalg at de ferdigutdannede kiropraktorer gjennomg\u00e5r en 12 m\u00e5neders turnustjeneste. I Norge har Helsedirektoratet delegert turnusforvaltningen til Norsk Kiropraktorforening. Kiropraktikk ble offentlig godkjent i 1988\n\nOrdet kiropraktikk betyr \u00e5 utf\u00f8re med h\u00e5nd. Kiropraktorens viktigste instrument er alts\u00e5 hendene. Kiropraktorens fremste oppgave er \u00e5 diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i dine muskler, nerver og ledd. Bevegelse skjer gjennom kroppens ledd. Et manglende samspill mellom leddbevegelse, nerver og muskler er nettopp det kiropraktikk kan behandle. Slike funksjonsforstyrrelser kan gi seg utslag i lidelser i korsrygg, nakke, bekken og det \u00f8vrige nerve-muskel-skjelettapparat.\n\nHvordan vet jeg at en kiropraktor er kvalifisert? Alle medlemmer av Norsk Kiropraktorforening (MNKF)\u00a0er offentlig godkjente kiropraktorer. Dette betyr at deres utdannelse og turnustjeneste er godkjent av norske myndigheter. Se etter medlemsmerket\\!\n\n\u00a0Blir utgiftene til kiropraktorbehandling refundert? Stortinget vedtok autorisasjon av kiropraktorer i 1988. Fra 1. januar 2006 har kiropraktorer f\u00e5tt f\u00f8lgende rettigheter:\n\n\\- Henvisningsrett til sykehus, spesialist, fysioterapi og bildediagnostikk. \n\n\u00a0- Rett til \u00e5 sykmelde opp til 12 uker.\n\n\\- Pasientene beh\u00f8ver ikke henvisning fra lege for \u00e5 f\u00e5 refusjon hos kiropraktor. Pr. i dag f\u00e5r man refusjon for 14 behandlinger pr \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58da27fd-e5b1-41ed-8ce9-4932cdb57702"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/NTBS/491522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:10Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\n\u00c5rets f\u00f8rste tap for Godset\n\n\u00a0\nStr\u00f8msgodset holdt lenge stand mot det ukrainske storlaget Dinamo Kiev, men r\u00f8k til slutt 0\u20132 i fredagens treningskamp. Det var klubbens f\u00f8rste tap i 2017.\n\nPublisert: 17 Februar 18:38\n\nStr\u00f8msgodset holdt lenge stand mot det ukrainske storlaget Dinamo Kiev, men r\u00f8k til slutt 0\u20132 i fredagens treningskamp. Det var klubbens f\u00f8rste tap i 2017. \nI sitt fjerde oppgj\u00f8r i sesongoppkj\u00f8ringen kom Godset til kort, men drammenserne gjorde seg ikke bort. Tor Ole Skulleruds mannskap spilte en sterk f\u00f8rste omgang, skriver Drammens Tidende. \nAleksandar Pantic ga Dinamo Kiev ledelsen kvarteret f\u00f8r slutt. Serberen scoret p\u00e5 en returball etter at et skudd traff tverrliggeren. \nKristoffer Tokstad var n\u00e6r ved \u00e5 utligne sju minutter senere, men fors\u00f8ket endte i stolpen. \nI stedet laget Francisco J\u00fanior straffe i det 90. minutt. Godset-keeperSousha Makani reddet straffesparket til Andrej Jarmolenko, men ukraineren satte returen i nettmaskene. \nStr\u00f8msgodset serie\u00e5pner hjemme mot Haugesund 2. april. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "712ee861-a5ac-405d-be9b-0e477d9bff99"} +{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Nadine_Gordimer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:35Z", "text": "# Nadine Gordimer\n\n**Nadine Gordimer**\n\n \n\n**F\u00f8dd**\n\n20\\. november 1923 \nSprings\n\n**D\u00f8d**\n\n13\\. juli 2014 \nJohannesburg\n\nNadine Gordimer p\u00e5 Commons\n\n**Nadine Gordimer** (f\u00f8dd\u00a020. november\u00a01923\u00a0i Springs i Transvaal, dagens Gauteng, d\u00f8d\u00a013. juli\u00a02014) var ein s\u00f8rafrikansk, engelskspr\u00e5kleg forfattar og politisk aktivist.\n\nI romanane, forteljingane og essaya sine omtalar Gordimer framfor alt den s\u00f8rafrikanske apartheidpolitikken og dei \u00f8ydeleggande verknadane den fekk for b\u00e5de den afrikanske og den europeisk\u00e6tta befolkninga. Ho var medlem av ANC p\u00e5 ei tid r\u00f8rsla var ulovleg og har seinare vore aktiv i sp\u00f8rsm\u00e5let rundt \u00e5rsaka til spreiinga av Hiv/aids.\n\nI 1974 fekk Nadine Godimer Bookerprisen og i 1991 Nobelprisen i litteratur med grunngjevinga at ho var ein forfattar *\u00absom genom storartad episk diktning har \u2013 med Alfred Nobels ord \u2013 gjort m\u00e4nskligheten den st\u00f6rsta nytta\u00bb*^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "daaac55a-850d-46e4-aab1-4573c00e2b2a"} +{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Datautlevering/Fakturering1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:58Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n\nTilrettelegging og utlevering av data faktureres med en pris p\u00e5 NOK 820,- pr. time. Media og en del andre akt\u00f8rer faktureres ikke dersom oppdraget er p\u00e5 f\u00e6rre enn ti arbeidstimer.\n\n#### Datautlevering har begrenset kapasitet h\u00f8sten 2016 og v\u00e5ren 2017, og derved lengre saksbehandlingstid. \n\n### Priser\n\nTimepris 820,- ekskl.mva.\n\n\u00a0\n\n| **Data** | **Betaler** | **Minstefakturering** | **Tidsanslag** |\n| --------------------------------------------------------- | -------------- | --------------------- | -------------- |\n| Tabelldata | F.o.m. 3. time | Ingen | |\n| Avidentifiserte kreftregisterdata | Timebetaling | 10 timer | 10-20 timer |\n| Kreftregisterdata koblet med andre sentrale helseregistre | Timebetaling | 10 timer | 15-25 timer |\n| Kreftregisterdata koblet med andre datakilder | Timebetaling | 10 timer | 15-30 timer |\n\nTidsanslaget er kun ment som en veiledning. Det faktiske timeantallet vil avhenge av kompleksiteten i uttrekket, hvor mye arbeid som m\u00e5 legges i koordinering mot andre koblingsinstanser, kvaliteten p\u00e5 mottatt data og hvor tydelig bestillingen er gitt fra datamottaker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b395fb-86d6-402c-9ac0-776985035129"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/kraftbransjen-etablerer-eget-sikkerhetsselskap/231792", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:02Z", "text": "\n\n# KRAFTCERT\n\n## Kraftbransjen etablerer eget sikkerhetsselskap\n\nFor \u00e5 sikre seg bedre mot dataaangrep.\n\n - Jannicke Nilsen\n - Kraft\n - 1\\. sep. 2014 - 09:53\n\nBehovet har v\u00e6rt diskutert i en \u00e5rrekke. N\u00e5 skjer det.\n\nI l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal neste \u00e5r er planen at kraftbransjens eget sikkerhetsselskap, Kraftcert, skal etableres for \u00e5 styrke kraftforsyningens motstandskraft mot dataangrep.\n\n#### Kriseteam\n\n**Hafslund og Statkraft har allerede bestemt seg. I dag er det ventet at ogs\u00e5 Statnett formelt fatter vedtak om \u00e5 garantere for finansiering av selskapet.**\n\nKraftcert skal samarbeide med Norcert, operasjonssenteret til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Norcert varsler og h\u00e5ndterer alvorlige dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon, og er inne i tusenvis av saker hvert \u00e5r.\n\n**\u2013 Kraftbransjen har systemer og l\u00f8sninger som er helt spesielle for v\u00e5r bransje. Norcert har ikke kapasitet til \u00e5 lage gode overv\u00e5kingsl\u00f8sninger og sikringsmekanismer for alle sektorene i Norge, derfor har Norcert og NVE ivret for dette i lengre tid, sier Lars Holten i Statkraft.**\n\nFra f\u00f8r har blant annet helse-, finans-, og justissektoren etablert egne s\u00e5kalte \"certs\" i Norge, i tillegg til universitets- og h\u00f8gskolesektoren. Cert st\u00e5r for Computer emergency response team.\n\n\u2013 V\u00e5r situasjon er spesiell, vi har litt andre behov enn andre sektorer. Uansett hva slags angrep eller hendelser som inntreffer, m\u00e5 v\u00e5re systemer holdes oppe. Str\u00f8mmen m\u00e5 leveres, sier Margrete Raaum, r\u00e5dgiver for informasjonssikkerhet i Statnett.\n\n#### Tre ulike tjenester\n\nRaaum viser til at s\u00e5rbarheten i kraftsektoren har \u00f8kt de siste \u00e5rene, i takt med at stadig flere prosesser styres via datasystemer.\n\n\u2013 Det rulles ut IKT-l\u00f8sninger, standardl\u00f8sninger, midt i v\u00e5r prosesskontroll-verden. Det er delikat, for det \u00e5pner seg en angrepsflate mot prosessanlegg som ikke har v\u00e6rt der tidligere, sier Raaum.\n\n**Kraftcert skal f\u00e5 3-4 ansatte p\u00e5 heltid. Hvor selskapet skal holde til er forel\u00f8pig ikke bestemt, men det er et \u00f8nske \u00e5 plassere teamet sammen med tilsvarende milj\u00f8er i andre bransjer.**\n\n\u2013 Selskapet m\u00e5 ha egnede lokaler med en robust infrastruktur, ettersom de kommer til \u00e5 sitte p\u00e5 sensitiv informasjon. Det vil v\u00e6re underlagt samme sikkerhetsklarering og krav til sikring av data som Norcert. Det kan ikke bare holde i standard kontorlokaler, sier Holten i Statkraft.\n\nKraftcert skal levere tre tjenester:\n\n - Hendelsesh\u00e5ndtering: Hjelpe energiselskap som er utsatt for dataangrep med \u00e5 h\u00e5ndtere hendelsen, gi forslag til tiltak, samt koordinere responsen dersom flere selskap blir angrepet samtidig.\n - Overv\u00e5king, analyse og informasjonsspredning: Skaffe informasjon om IKT-hendelser og trusler inn mot kraftbransjen i Norge og i tilsvarende selskaper i utlandet, ogs\u00e5 gjennom Norcert.\n - Overv\u00e5king og deteksjon: Energiselskap som \u00f8nsker det kan etablere interne overv\u00e5kingsnettverk, og samle inn data fra egne systemer og kommunikasjonslinjer og sende en sammenstilling til Kraftcert. Sikkerhetsekspertene analyserer og oppdager eventuelt u\u00f8nskede hendelser gjennom materialet, og bist\u00e5r i \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen.\n\n#### Vanskelig \u00e5 l\u00f8se selv\n\n**Holten mener det n\u00e6rmest er umulig for vanlige kraftselskap \u00e5 f\u00e5 tilgang til den informasjonen en Cert kan f\u00e5, eller etablere et like godt fagmilj\u00f8.**\n\n\u2013 Forvaltningen har store krav til denne typen tjenester. Mange av oppgavene er vanskelig \u00e5 l\u00f8se selv, ikke minst for de sm\u00e5 selskapene. Bare det \u00e5 innhente informasjon om hendelser andre selskap har v\u00e6rt utsatt for, vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig. Det krever profesjonalitet og konfidensialitet. Man skal ogs\u00e5 ha kapasitet til \u00e5 distribuere sensitive informasjon p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, sier Holten.\n\n\u2013 Vi tror vi st\u00e5r mye sterkere om vi st\u00e5r sammen. De st\u00f8rste energiselskapene klarer kanskje dette p\u00e5 egen h\u00e5nd, men disse oppgavene er vanskelig \u00e5 l\u00f8se selv for oss, sier Raaum i Statnett.\n\n#### Olje- og gass-samarbeid\n\nRaaum ser ikke bort i fra at ogs\u00e5 olje- og gass-sektoren kan involveres i Kraftcert.\n\n**\u2013 Oljesektoren i Norge er ganske liten. F\u00e5r de p\u00e5 plass en avtale med egne regulerende myndigheter, er det ingenting i veien for det. Statoil har et eget, veldig erfarent team. Det hadde v\u00e6rt flott \u00e5 samarbeide med dem, sier Raaum.**\n\nI slutten av september inviterer de tre selskapene til et informasjonsm\u00f8te for alle st\u00f8rre og mellomstore energiselskap i Norge. Her f\u00e5r selskapene h\u00f8re om de konkrete planene, hva slags tjenester de kan forvente og hva det vil koste.\n\n\u2013 Kraftcert vil ikke bli finansiert av myndighetene. Vi regner med at det koster 3-5 millioner \u00e5 etablere selskapet, og 8-10 millioner kroner i \u00e5rlige driftskostnader. Vi \u00f8nsker flere investorer med, selv om vi garanterer for oppstarten av selskapet, sier Holten.\n\n\n\n#### Bemanning\n\n**H\u00e5pet er at s\u00e5 mange selskaper som mulig skal delta i finansieringen av Kraftcert, men Holten understreker at Kraftcert skal tilby tjenester til alle i energibransjen uavhengig om de er med p\u00e5 eiersiden.**\n\nTjenestene skal finansieres med medlemsskap, og Holten tror at de aller fleste kraftselskapene vil v\u00e6re interessert deler av tjenestene.\n\nIntensjonen er at Kraftcert skal v\u00e6re operativ slutten av f\u00f8rste kvartal neste \u00e5r. Det er imidlertid en risikofaktor som kan utsette oppstarten.\u00a0\n\n\u2013 Det avhenger av at vi klarer \u00e5 rekruttere de rette personene til \u00e5 bemanne selskapet. Rekrutteringen kan bli en stor utfordring, det er stor ettersp\u00f8rsel etter folk med sikkerhetskompetanse, sier Holten.\u00a0\n\n#### N\u00f8dvendig\n\n**Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i lang tid ivret for et eget datasikkerhetsorgan for kraftbransjen.**\n\n\u2013 IKT-sikkerhet er krevende og trusselbildet m\u00e5 tas p\u00e5 alvor. NVE stiller krav til de enkelte nett- og produksjonsselskapene, men det er lov \u00e5 samarbeide om ressurser, kompetanse og tiltak. Ikke bare lov, men lurt og kanskje til og med helt n\u00f8dvendig for \u00e5 holde sikkerheten oppe i en tid med stor endringstakt og dynamisk trusselbilde, sier beredskapssjef Arthur Gjengst\u00f8 i NVE til Teknisk Ukeblad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd79cfc8-e0ba-4e9c-b099-cb2d707c889b"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/deep-baby-deep/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:57Z", "text": " Ung Bretta blir forn\u00f8yd med hennes venninne *8:18* *33737***66%**\n\n S\u00f8te teen blir knullet hardt *3:00* *70392***70%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7b0062-db3b-46b3-a9ba-022734cde7e1"} +{"url": "https://www.skruvat.no/Tenger-C650.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:39Z", "text": "\n\n# Tenger til din bil\n\nI denne kategorien finner du v\u00e5re **tenger** for bilen, b\u00e5ten, motorsykkelen, bobilen og hjemmet. \n \nVi har alt fra standardtenger og avbitere til spesialtenger for spesialreparasjoner og servicearbeider. \n \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om spesialverkt\u00f8y til bilen din, er det bare \u00e5 kontakte oss. Flere verkt\u00f8y tas inn i sortimentet kontinuerlig. Savner du noe, s\u00e5 ta gjerne kontakt med oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b921ec3c-d30d-460c-9327-d0b43975820a"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/bedre-kvalitet-og-mer-valgfrihet-i-omsorgen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:12Z", "text": "# Bedre kvalitet og mer valgfrihet i omsorgen\n\n\\- Vi st\u00e5r foran store utfordringer i omsorgssektoren i Norge. I 2030 vil vi ha 250.000 flere eldre over 75 \u00e5r enn i dag. Mange eldre f\u00f8ler seg ensomme. Vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor at det gir oss noen viktige oppgaver \u00e5 l\u00f8se.\n\n26.04.2015\n\nDet sier stortingsrepresentant og H\u00f8yres helsepolitiske talsperson Tone W. Tr\u00f8en. Fra talerstolen p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te, mener hun det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke nytt innen helse og omsorg.\n\nSelv om regjeringen er godt i gang med \u00e5 skape pasientenes helsetjeneste, gjenst\u00e5r det fortsatt store utfordringer.\n\nMer enn 35.000 av de som jobber i omsorgstjenesten i kommunene er i dag uten helsefaglig utdanning. Det g\u00e5r ikke lenger, p\u00e5peker Tr\u00f8en.\n\n\\- Vi m\u00e5 ta bedre vare p\u00e5 den s\u00e5rbare gruppen av syke eldre og pleietrengende. De trenger mye mer av helsetjenesten enn de f\u00e5r i dag. De m\u00e5 m\u00f8tes av helsepersonell med riktig kompetanse. Vi er godt i gang med et l\u00e6rerl\u00f8ft i skolen. N\u00e5 trenger vi et sykepleierl\u00f8ft i omsorgen, sier stortingspolitikeren.\n\nHun \u00f8nsker at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme.\n\n\\- Da er gode hjemmebaserte tjenester viktig. Men en kompetent hjemmetjeneste l\u00f8ser ikke alt. For hvis hjemme inneb\u00e6rer hjemme helt alene, 24 timer i d\u00f8gnet. At alle m\u00e5ltider spises alene, og at det eneste bes\u00f8ket er hjemmesykepleieren som stikker innom. Da kan ensomheten bli den st\u00f8rste helsefaren, minner Tr\u00f8en om.\n\nD\u00e9t vil hun gj\u00f8re noe med.\n\n\\- Mange kan mene at det er en privat oppgave l\u00f8se ensomhetsutfordringene. Men jeg mener det er et personlig ansvar og en offentlig oppgave. For alternativet til \u00e5 skape gode hverdagstjenester til eldre, hjemmeboende \u2013 er at de trenger institusjonsplass eller mye hjemmesykepleie \u2013 mye tidligere, sier Tr\u00f8en og utdyper:\n\n\\- For lite mat f\u00f8rer til underern\u00e6ring, for lite aktivitet f\u00f8rer til d\u00e5rlig balanse og fallrisiko, for lite sosialt samv\u00e6r f\u00f8rer til for lite stimuli for hjernen og den begynner \u00e5 svikte. Kombinasjonen av dette \u2013 som ogs\u00e5 kan kalles ensomhet \u2013 f\u00f8rer til mye hjertesorg, hos mange eldre.\n\nDa m\u00e5 vi tenke nytt, sier hun fra talerstolen p\u00e5 Gardermoen.\n\n\\- Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 bygge ut rehabiliteringstilbud og dagaktiviteter i hverdagen. Vi m\u00e5 bygge bofellesskap \u2013 der det kan v\u00e6re trygt \u00e5 g\u00e5 hjemmefra med rullatoren \u00e5ret rundt. Men det er ogs\u00e5 en seniorgenerasjon som lever friske, aktive liv helt til de d\u00f8r. Det finnes mange eldre som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re der for andre, gj\u00f8re en forskjell og stille opp som frivillige. Da m\u00e5 helsetjenestene invitere dem inn som viktig ressurs.\n\nDet er behov for \u00e5 utfordre hvordan vi tenker i og om omsorg, mener Tr\u00f8en.\n\n\\- Vi skal l\u00e6re av dem som tenker nytt. Men nytenking krever faglighet, det krever ledere som leder sine ansatte og er endringsagenter. Det handler om \u00e5 skape de gode hverdagene. Sette pasienten f\u00f8rst og anerkjenne pasientens rett til \u00e5 f\u00e5 leve livet hele livet, sier hun og understreker:\n\n\\- V\u00e5re tydelige m\u00e5l og visjoner for pleie og omsorgssektoren fremover handler om \u00f8kt kvalitet og mer valgfrihet. De som vinner valget i h\u00f8st, er de som vinner velgernes hjerter og tillit n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape de gode, meningsfulle hverdagene. Og jeg er sikker p\u00e5 at det er vi som vi som vil vinne velgernes hjerter i h\u00f8st. For det er H\u00f8yre som har vilje og evne til \u00e5 skape en verdig eldreomsorg, avslutter Tr\u00f8en.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b79a9292-ca69-4d7c-a045-4badd279348c"} +{"url": "https://www.radissonblu.com/no/plazahotell-oslo/restauranter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:54Z", "text": "#### Lojalitet applaudert. Bevilget. Bel\u00f8nnet.\n\nVi totalrenoverer alle 676 hotellrom til Radisson Blu sitt nye \u00abBluPrint\u00bb-konsept.\n\n\n\n# Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo\n\n# Barer og Restauranter\n\n \n\n34 Restaurant & Bar serverer fristende retter til lunch sofistikerte menyer p\u00e5 kvelden og har en spennende cocktailbar med spektakul\u00e6r utsikt. Vi har ogs\u00e5 en flott lobby bar og en tradisjonell pub ved navn Galway Bay. Vi vil gj\u00f8re alt vi kan for at du som gjest skal kunne nyte gode middager, en kaffe i forbifarten og deilige lange frokoster n\u00e5r du bor hos oss i sommer.\n\n\n\n### Restaurant Gaio\n\n \n\nRestaurant Gaio er stedet for den velkjente Radisson Blu Super Breakfast Buffet hver morgen, og gir deg en god start p\u00e5 dagen. Gruppelunsjer serveres ogs\u00e5 i denne restauranten. \n\u00a0\n\n\n### 34 Restaurant\n\n \nNyt den fantastiske ustikten fra Oslos tak, 110 meter over bakken er det den h\u00f8yeste restauranten i Norge. Kom og opplev en reise i moderne norsk matlaging mens du nyter den spektakul\u00e6re utsikten over byen. \n \nI det dere entrer restauranten passeres hummerbassenget som har levende hummer og \u00f8sters, som blir tilberedt etter bestilling. Kokkene utviser stor kreativitet og oppfinnsomhet, ved \u00e5 endre menyen etter sesong og r\u00e5varetilgang. Lokale ingredienser og sesongens spesialiteter danner grunnlaget for menyen \u00e5ret rundt. En omfattende vinliste gir en uts\u00f8kt kombinasjon av mat og vin. \n\u00a0\n\n### \u00c5pningstider\n### Galway Bay\n\n \n\nV\u00e5r irske pub i f\u00f8rste etasje er det perfekte samlingssted for enhver konsert eller event i Oslo Spektrum. Om du \u00f8nsker \u00e5 slappe av med dagens fotballkamp, sender vi de fleste internasjonale toppkamper. \n \nVi tilbyr et bredt spekter av Whisky typer, alt fra Irsk, Skotsk, Amerikansk og Canadisk, single malt og blended. Flere typer fat\u00f8l, flaske\u00f8l, drinker og vin s\u00f8rger for en variasjon som tilfredstiller de fleste. Menyen best\u00e5r av typiske pub-retter, som best kan spises sammen med god drikke. \n \nMusikken varierer fra dag til dag, basert p\u00e5 hva som skjer, og dagens hum\u00f8r. Alt for \u00e5 s\u00f8rge for en uh\u00f8ytidelig og hyggelig stemning. \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83cc14bd-0e4d-43a7-9c18-4511bbfcd891"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/steinlegging-liten-mur/58414", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:18Z", "text": "# Anbud Steinlegging + liten mur \n\nRegistrert Dato: Fredag 10. Juli 2009\n\nInngangsparti, ca 60 m2. Passasje mellom to carporter med bed p\u00e5 hver side, som brer seg ut foran inngang til to boliger (rekkehus). Bedene skal graves opp og gj\u00f8res smalere, fra ca 120 cm til ca 100 cm, ny kantsten skal legges rundt bed samt fra v\u00e5r tomt til neste tomt. Det er svak helling fra bolig ned til vei. Hellingen m\u00e5 korrigeres i samsvar med inngangspartiet. Foran den ene carporten er et bed med h\u00f8ydeforskjell. Her m\u00e5 bygges en liten mur. Bedets st\u00f8rrelse: ca 70 x 300 cm.\n\nAnleggsgartner Det skal bygges en ny felles barneskole p\u00e5 Elvetangen som skal ivareta barneskolebehovet i Hakadal. Skolen skal bygges med en kapasitet p\u00e5 700 elever. Det legges opp til at skolen og idrettsanleggene skal tas i bruk fra skole\u00e5ret 2020/2021. Det skal anskaffes leverand\u00f8r for prosjektering og bygging .. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n\nAnleggsgartner Nittedal ungdomsskole skal rives og ny ungdomsskole skal bygges p\u00e5 samme tomt som dagens skole ligger p\u00e5. Anskaffelsen inneb\u00e6rer b\u00e5de riving og nybygg.Skolen skal ha en kapasitet p\u00e5 550 elever og skal bygges med h\u00f8yt fokus p\u00e5 energi, klima og innemilj\u00f8. Prosjektet skal gjennomf\u00f8res som en samspillse.. Fredag 24. Mars 2017\n\n## Legge ca. 28 m2 heller i inngangspartiet.\n\n## Legge 22kmv steinfliser/heller p\u00e5 2 terrasser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28858757-eee2-4d88-9f21-7b7f8d5c9f82"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187147-d798714-Reviews-Un_Zebre_a_Montmartre-Paris_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:14Z", "text": "Liten rustikk sjarmerende restaurant. Hyggelig betjening og greie priser. Anden er helt fantastisk god. Anbefales p\u00e5 det sterkeste.\n\n\n\"Fantastisk\"\n\n Anmeldt 29 juni 2013 via mobile enheter\n\nUtrolig god mat . Jeg spiste brasert oksekj\u00f8tt med fl\u00f8tegratinerte poteter og l\u00f8ksaus . Himmelsk. Kj\u00f8ttet var m\u00f8rt og saftig . Prisen var kun 13 euro. De andre spiste burger og den var ogs\u00e5 god \\! Pr\u00f8v denne ;)\n\n Takk, Therese C\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8702ed5-51ea-4a1c-b629-c009a9c6b5ad"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pergola/91348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:32Z", "text": "# Anbud Pergola \n\nRegistrert Dato: Onsdag 21. April 2010\n\nUnderlag til pergola strl 50 m2 - \u00f8nsker spesifikt tilbud til flg: \n \na)St\u00f8ping av fundamenter til s\u00f8yler, og disse funtamentene skal ogs\u00e5 brukes til \u00e5 b\u00e6re platting for \u00e5 gi ca 10 cm luft under platting. \n \nb)Platting/gulv, impregnert materiale, merk delvis under tak og delvis ikke \n \nb)T\u00f8rrmur vegg 10-15 m2 \n \nc)Stenlegging, brosten el. godt alternativ 2-5 m2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4fe1d36-ad1b-442e-ba60-ad281dea602c"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/08/framboisier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:50Z", "text": "### Framboisier uten melkeprodukter og gluten\n\nEtter Fraisier kommer Framboisier, \nherlig fransk Bringb\u00e6rkake. \n \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nKaken er relativt enkel \u00e5 lage, \nmen krever litt organisering og tid. \nDet vanskeligste er faktisk \u00e5 velge mellom alle opskriftene, \ndet er mengde forskjellige fra de helt enkle til de mer kompliserte... \n...som vanlig ble det litt fra flere kanter og jeg endte oppmed denne: \n \n***Framboisier*** \n \n\\-ca 20 cm kake- \n \n***500 g bringb\u00e6r*** \n*** \n*** **kakebunn (rullekake):** \n***4 egg*** \n***50 g sukker*** \n***100 g mel (lupin og mandel)*** \n***1 toppet ts bakepulver*** \n*** \n*** *** \n*** **Bringb\u00e6rfromasj:** \n***2 dl bringb\u00e6rsaft*** \n***2,5 dl mandelmelk*** \n***1 vaniljestang*** \n***6 gelatinplater*** \n***4 eggeplommer*** \n***50 g sukker*** \n***2,5 dl kremfl\u00f8te*** \n*** \n*** **Topping:** \n***1-2 dl bringb\u00e6rsaft*** \n***1 geltinplate/ 1 g agar-agar*** \n*** \n*** **Pynt:** \n***mintblader, kanelstang, bringb\u00e6r...*** \n \n*Slik gj\u00f8r du:* \n \n***Kakebunn:\u00a0*** \n*Sett ovnen p\u00e5 175 grader.* \n*Ha bakepapir i en langpanne og sm\u00f8r med f.eks. kokosolje.* \n*\u00a0Visp egg og sukker til stiv eggedosis,\u00a0* \n*sikt inn mel og bakepulver (malte mandler beh\u00f8ver ikke \u00e5 siktes).* \n*Bland forsiktig og hell r\u00f8ren i langpanna.* \n*Stekes i ca 10 minutter.* \n*Legg ett bakepapir p\u00e5 benken og str\u00f8 malte mandler p\u00e5 (istedet for sukker),* \n*n\u00e5r kaken er ferdig velver du den over p\u00e5 papiret,* \n*ta av formen men la bakepapiret ligge over s\u00e5 den ikke blir spr\u00f8.* \n* \n* ***Bringb\u00e6r:*** \n*Behold ca 1/4 av de store og flotteste til pynt.* \n*Kok opp resten med 1 dl vann.* \n*Sil av vannet s\u00e5 du har bringb\u00e6rsaft og bringb\u00e6r.* \n* \n* ***Bringb\u00e6rfromasj / Bavaroises:*** \n*Kok opp melk med vaniljestang: splitt og skrap ut fr\u00f8,* \n*(hvis du bruker agar-agar r\u00f8rer du inn den f\u00f8r oppkok).* \n*Legg gelatinarkene i kaldt vann,* \n*n\u00e5r melken er kokt opp r\u00f8rer du inn gelatinen,* \n*husk \u00e5 klemme ut vannet.* \n*Visp eggeplommer og sukker til eggedosis (ikke stiv),* \n*hell i den varme melkeblandingen mens du visper.* \n*Ha blandingen tilbake i kjelen og varm opp under omr\u00f8ring,* \n*den skal tykne men m\u00e5 IKKE koke ca 85 grader.* \n*Avkj\u00f8l.* \n*N\u00e5r den er kald visper du kremfl\u00f8ten til stiv krem og r\u00f8rer inn.* \n*(du kan selvf\u00f8lgelig bruke kokoskrem uten \u00e5 vispe den opp).* \n*(Hvis du bruker agar-agar er det bedre \u00e5 r\u00f8re inn fl\u00f8ten i den varme blandingen da agar-agar stivner ved h\u00f8yere temperatur og det ikke blander seg godt nokk etterp\u00e5, som p\u00e5 mine bilder)* \n* \n* ***Sett kaken sammen:*** \n*Bruk en kakering p\u00e5 ca 20 cm, eller en springform som du setter p\u00e5 hodet\u00a0* \n*(ikke riller nederst som vil lage spor i kaken n\u00e5r du l\u00f8fter den av).* \n*Stikk ut kakebunnen med ringen og la ligge i bunnen,* \n*Sett de hele brigb\u00e6rene rundt kanten.* \n*Ha i ca 1/2 parten av fromasjen,* \n*deretter de kokte b\u00e6rene,* \n*f\u00f8r du avslutter med fromasj.* \n*Beregn mengden utifra h\u00f8yden p\u00e5 formen,* \n*det kan godt hene du har nok til noen sm\u00e5kaker ved siden av.* \n*La det v\u00e6re igjen 1/2 cm til kanten.* \n*Settes kj\u00f8lig til stiv.* \n* \n* \n\n\n\n\n\n \n* * \n* ***Topping/ gelelokk:*** \n*Legg gelatinarket i kaldt vann, 5 min.* \n*Varm opp bringb\u00e6rsaften og r\u00f8r inn gelatinen.* \n*(hvis du bruker agar-agar m\u00e5 den r\u00f8res inn f\u00f8r oppvarming og kokes i 30 sekunder.* \n*Helles forsiktig over den kalde kaken,* \n*hvis fromasjen l\u00f8ser seg opp og lager hvit flak,\u00a0* \n*venter du til den er stiv f\u00f8r du heller p\u00e5 resten.* \n* \n* *Ved **servering** l\u00f8sner du forsiktig kakeringen,* \n*som til fraisier kan du godt ha smurt den med litt fett,* \n*og varme opp ringen med en gassflamme f\u00f8r du l\u00f8fter den av for ett perfekt resultat.* \n* \n* *Pynt med noen mintblader (eller stevia) og hele bringb\u00e6r etc.* \n* \n* \n\n\n\n \n***I tilegg blir jeg veldig****\u00a0glad og inspirert\u00a0***\n\n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6139e396-9de4-41a4-812f-7828556caf2a"} +{"url": "http://www.life.no/inspirasjon/helsetips/vektreduksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:13Z", "text": "# Vektreduksjon i siste liten\n\n \n\nNoen ganger \u00f8nsker du at det skal g\u00e5 kjapt. Kanskje strammer brudekjolen fortsatt litt, eller du plutselig har innsett at badesesongen snart er her? Den klassiske oppskriften for \u00e5 g\u00e5 raskt ned i vekt, kan vi n\u00e5r vi er kommet til dette punktet: spis mindre kalorier enn hva du forbruker. Tren, og du forbrenner flere. Vanskeligere enn det er det ikke.\n\n**N\u00e6ringsinntak og f\u00e6rre kalorier**\n\nDet som derimot kan v\u00e6re vanskelig, er \u00e5 spise mindre \u2013 og samtidig f\u00e5 i seg tilstrekkelig med n\u00e6ring. \u00c5 fjerne en stor del av kaloriinntaket sitt, og samtidig v\u00e6re sikker p\u00e5 at man bevarer n\u00e6ringsopptaket sitt, kan v\u00e6re en vanskelig balansegang.\n\nErica Palmcrantz Aziz er en kjent ekspert p\u00e5 raw food i Sverige, og hun har utgitt flere oppskriftsb\u00f8ker. Boken hennes, \"Kickstart med superfoods\" (Masolit F\u00f6rlag, 2015), presenterer et program som kan gi deg en rask vektreduksjon, uten \u00e5 fire p\u00e5 at maten skal v\u00e6re like bra som n\u00e5r hun lager raw food. I de fleste g\u00e5-raskt-ned-i-vekt-metodene, savnes en overordnet tanke omkring n\u00e6ring, mener hun.\n\n\u2013 Fokuset er p\u00e5 antall kalorier, og overhodet ikke p\u00e5 n\u00e6ring. Hvorfor ikke benytte seg av naturens eget superfoods? sp\u00f8r Erica seg i innledningen p\u00e5 boken sin.\n\n\u00a0\n**Kickstarte p\u00e5 riktig m\u00e5te**\n\nHennes metode bygger p\u00e5 en raw food-lavkaloridiett, der gr\u00f8nnsaker danner basis, og forskjellig type superfoods fungerer som topping. Dette kan v\u00e6re alt fra fr\u00f8 og urter til malte b\u00e6r og alger. Hvis man under kickstartperioden l\u00e6rer seg \u00e5 bruke denne type n\u00e6ringsmidler, lover det godt for \u00e5 holde vekten framover ogs\u00e5. Som mange har erfart, kan en rask vektnedgang ofte f\u00f8re til en like rask, og ofte enda st\u00f8rre vektoppgang. Erica legger vekt p\u00e5 \u00e5 beholde de gode vanene ogs\u00e5 i hverdagen som f\u00f8lger:\n\n\u2013 Det f\u00f8les som om vi lukker \u00f8ynene for et voksende problem, og at vi glemmer at det er hvordan vi lever i hverdagen som gir konsekvenser for kroppen, og at kiloene som har v\u00e6rt der i flere \u00e5r ikke bare forsvinner over natten.\n\n\u00a0\n**Livsstilforandring**\n\nVi pleier \u00e5 si at 21 dager gjerne er den tiden det tar for kroppen \u00e5 venne seg til en ny vane. Hvis du i ikke gir livsstilforandringen i det minste s\u00e5 lang tid, kan du sp\u00f8rre deg om det er noen vits i \u00e5 begynne i det hele tatt. Like fullt er en kickstart ekstra bra, mener Erica, ettersom det siden vil bli enklere \u00e5 falle inn i den livsstilen du \u00f8nsker. N\u00e5r du har opplevd den lette og glade f\u00f8lelsen som kickstarten gir, vil det bli lettere \u00e5 finne tilbake til den senere. Kroppen kommer til \u00e5 \u00f8nske seg renere og bedre mat, helt av seg selv, sier Erica.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c3a8355-c3fb-48df-afab-ebf27ff55b5d"} +{"url": "http://hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=426&Itemid=219", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": " Fremsiden Utenlandske planteskoler\n\n## Utenlandske planteskoler\n\n tirsdag 24. juni 2008 11:00 \n\n \n\n**Utenlandske planteskoler som har v\u00e6rt, (eller kan bli?) aktuelle for fellesimport**\n\nHer vil det v\u00e6re fint om de som har st\u00e5tt for fellesimporter tidligere kan skrive litt om erfaringene \n \nFor \u00e5 v\u00e6re aktuell for plantebestilling, b\u00f8r planteskolen oppylle f\u00f8lgende villk\u00e5r\n\n - At de vil levere planter til Norge\n - At de kan levere Phythosanitary Certificate (Sunnhetsertifikat)\n - At de kan levere CITES sertifikat der det er n\u00f8dvendig\n - At de kan ta betaling med kort (Gir sikkerhet for kj\u00f8per, i tillegg til at det er enklest)\n - At de kan trekke fra lokale avgifter (MVA)\n - At de s\u00f8rger for \u00e5 forsikre sendingen\n - At de svarer p\u00e5 mailer er ogs\u00e5 betryggende\n\n \nV\u00e6r obs p\u00e5 at firmaer som leverer planter enkelvis i potter er enormt mye dyrere enn de som selger \"hele brett\" til grossister. Det kan v\u00e6re mye \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 sammen og bestille flere av hver sort. \n \nEnsata Gardens, USA \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hosta, Iris og dagliljer. B\u00f8ker. Mye bilder og info \n \nFransen Hostas, NL \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hosta. Database med bilder. Sender til Norge. \n \nPotterton Nursery, UK \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Stauder, alpiner, l\u00f8k, woodlandplanter \n \nRosenposten, Danmark \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (Knut Pedersen)\u00a0\u00a0 - Roser \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hildes roseimport (tr\u00e5den) \n \nLily Nook, Canada \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (Nigel Strohman)\u00a0\u00a0 - Liljer \n**Bjarnes konklusjon:** \nSelve importen gikk veldig greit, firmaet var flinke til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re, og sendte l\u00f8kene som ekspresspakke. Desverre har det i l\u00f8pet av v\u00e5ren og sommeren vist seg at enkelte av liljene var virus-smittede, og fargene p\u00e5 liljene avviker ogs\u00e5 tildels kraftig fra bildene p\u00e5 nettsiden deres. \n \nMajland Stauder Aps, Danmark \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (Torben Kristensen og Leif Rahbek )\u00a0\u00a0 - Stauder, bregner, gress, krydderurter \n \nStaudeng\u00e4rtnerei Gaissmayer, Tyskland \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (Dieter Gaissmayer)\u00a0\u00a0 - Omfattende plantelister med bilder. \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (Tomas & Christina Tamberg)\u00a0\u00a0 - Iris og dagliljer, mange nylagede kultivarer \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5b04aa5-a472-4bd4-bd20-b8d6cc3c3131"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2014/02/et-nytt-vidunder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:20Z", "text": " \n\n## tirsdag 4. februar 2014\n\n### Et nytt vidunder.......\n\nJammen g\u00e5r en uke fort, og for en forandring som har skjedd utenfor vinduene\\!\n\nFra sn\u00f8storm og skuffing til nesten bart, p\u00e5 bare en helg\\!\n\nVi feide sn\u00f8 og stolpa oss ut fredag morgen,\n\n\u00a0da vi kom hjem s\u00f8ndag kveld var det ingen sn\u00f8 igjen i inngangspartiet,\n\n\u00a0bare noen hauger her og der,\u00a0\n\njeg ble ikke lei meg for det akkurat.......\n\n\u00a0Koser meg over igjen \u00e5 kunne se sn\u00f8klokkene..........\u00a0\n\ns\u00e5 f\u00e5r vi se hvor lenge vi har det s\u00e5nn denne gangen..........\n\n \n\nJeg fikk en fantastisk sak til bursdagen min.......\n\n\n\n\u00a0Denne flotte overlockmaskinen fikk jeg av \"gubben\",\n\ntotalt uventa og veldig kj\u00e6rkommen......\n\n \n\n\n\u00a0Fineste Bernina m\u00e5 vite\\!\n\nEt s\u00e5nt fint vidunder f\u00e5r pr\u00f8ves ut p\u00e5 stuebordet\\!\n\n \n\n\n\n\u00a0S\u00e5 fikk vi ogs\u00e5 et virkelig **stort nytt vidunder** i familien tidligere i h\u00f8st,\n\nen av mine flotte nieser fikk en herlig liten gutt\\!\n\n \n\n\n\u00a0Hva er vel da mer naturlig at f\u00f8rste plagget m\u00e5 bli til han?\n\nDa ble det en lite fleecedress......\n\n \n\n\n\u00a0Sydde l\u00f8se \"sokker\", tenkte dressen kan brukes lengre uten faste f\u00f8tter.....\n\n \n\n\n\u00a0Fint \u00e5 bruke litt fint b\u00e5nd til pynt og nytte......\n\n \n\n\n\u00a0Ogs\u00e5 m\u00e5 jo den fineste knappen velges fra samlingen,\n\nja, jeg har en ganske stor samling.......\n\n \nDenne fine er fra **Barcelonasamlingen,**\n\nvi var p\u00e5 tur med avdelingen v\u00e5r p\u00e5 skolen,\n\nog o lykke, p\u00e5 skr\u00e5 over gata for hotellet l\u00e5 en **sytilbeh\u00f8rsbutikk,**\n\nalle b\u00e5nd og knapper p\u00e5 salg\\!\\!\\!\n\nVi var vel innom hver gang vi kom hjem til hotellet,\n\nkofferten veide bare 29 kg p\u00e5 hjemtur\\!\n\n \n\n\n \nVeldig g\u00f8y \u00e5 sy s\u00e5nne sm\u00e5 plagg,\n\nhar bare en vag anelse om hvordan det kan v\u00e6re \u00e5 bli bestemor...........\n\n \nMen i dag er det veven som gjelder, har en bestilling jeg m\u00e5 f\u00e5 gjort unna\\!\n\n \nS\u00e5 veldig g\u00f8y med nye f\u00f8lgere,\n\nHJERTELIG VELKOMMEN TIL DERE\\!\n\n \n**Det er enda 10 dager igjen til jeg trekker en vinner av min Give-Away\\!\\!\\!**\n\nH\u00e5per det blir litt jevenere blogging fremover,\n\ndet har v\u00e6rt veldig travle tider....\n\n \n\u00d8nsker deg en super tirsdag\\!\\!\\!\n\n\n\n \nSignes sammensurium kl. \n\n12:22 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Syn\u00f8ve4. februar 2014 kl. 16:54\n \n Hei du - gratulerer med overlook-maskin:) Jeg har en jeg ogs\u00e5 men m\u00e5 bare innr\u00f8mme at den ikke er mye brukt..... Du ser jo derimot ut til \u00e5 ha f\u00e5tt skikkelig sving p\u00e5 den;) Du lurte p\u00e5 den kalenderen med skoleplansjer inne hos meg: du finner den p\u00e5 www.burde.com, men jeg kan ikke se at de har nettbutikk.... Hun jeg fikk den av kj\u00f8pte den p\u00e5 bokhandel i \u00d8stersund, det g\u00e5r sikkert an \u00e5 bestille den - lykke til\\! Klem fra Syn\u00f8ve\n \n2. \n \n Monica4. februar 2014 kl. 18:25\n \n Gratulerer med vidunderet - den er jo perfekt for deg :) Du er s\u00e5 flink med h\u00e5ndarbeid, det ogs\u00e5 :) \n \n Nyt kvelden klem Monica\n \n3. \n \n Vibeke S\u00e6ther Svenningsen4. februar 2014 kl. 19:58\n \n Gratulerer med nytt \"leket\u00f8y\"Signe :)) \u00c5 jammen ser jeg du KOOOSER deg med den ogs\u00e5, du er jo bare helt fantastisk flink til \u00e5 sy. S\u00e5 heldige de er de som f\u00e5r gleden av dine flotte ting :) Klemmer fra Vibeke\n \n - \n \n Ikke helt etter planen.\n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n \n Litt sn\u00f8 er greit, s\u00e5nn et par cm.\n \n - \n \n Litt v\u00e5rlig.\n \n Kan vi tro det er v\u00e5ren som er p\u00e5 vei? Det har v\u00e6rt en fantastisk dag, sol, vindstille og mange varmegrader. Det gjorde godt ette...\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb62b3e-fbf7-4f73-93b6-92684b3f2934"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/sponheim-utfordres-pa-software-98/339270", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:20Z", "text": "# Sponheim utfordres p\u00e5 Software '98\n\nIrlands f\u00f8rste \"National Software Director\", Barry Murphy, som firedoblet landets eksport av programvare, foredrar p\u00e5 Rosing-dagen p\u00e5 Software '98. N\u00e6ringsminister Lars Sponheim innleder p\u00e5 den samme konferansen.\n\n - Eirik Rossen\n - 15\\. jan. 1998 - 16:45\n\nKonferansen kommer p\u00e5 Rosing-dagen p\u00e5 Software '98, alts\u00e5 5. februar, i forkant av selve prisutdelingen som skal k\u00e5re Norges mest kreative programvare fra 1997.\n\n\\- Stillingen som \"National Software Director\" er det irske motsvaret til Bendik Rugaas' status som planleggingsminister, forklarer **Anders \u00d8vreberg** i **Den norske dataforeningen** (DND) som har ansvar for arrangementet.\n\n\\- Irland s\u00e5 seg rundt etter en vekstn\u00e6ring, og utnevnte Murphy (bildet nedenfor) i 1991 til \u00e5 s\u00f8rge for vekst innen programvareutvikling. I dag er Irland internasjonalt ledende p\u00e5 dette omr\u00e5det, p\u00e5 niv\u00e5 med land som USA, Israel og India.\n\nKonferansen innledes av n\u00e6ringsminister **Lars Sponheim**, under temaet \"Norge skal satse hardt p\u00e5 IT: Vi har ressursene - slik skal vi gj\u00f8re det\\!\" **\u00d8vreberg mener dette blir f\u00f8rste gang Sponheim sier noe offentlig om kjernepunktene i den kommende n\u00e6ringsrettede IT-planen som skal kunngj\u00f8res i midten av februar.**\n\nBarry Murphys innlegg kommer under debatten, der temaet er \"Kan Norge bli best i Europa i \u00e5 utnytte IT-revolusjonen?\"\n\nEn annen som skal utfordre Sponheim i debatten, er **Michele M. Hunt**, president i den amerikanske organisasjonen **Vision & Values**. Hunt ble internasjonalt kjent i juni 1993 da hun fikk i oppdrag av president **Bill Clinton** \u00e5 lede **Federal Quality Institute** i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re et ambisi\u00f8st endringsprogram for den amerikanske statsadministrasjonen. Her samarbeidet hun tett med visepresident **Al Gore**.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d1c6a05-c576-4e58-a5dc-4e23456bc08d"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/mediespiller_med_traadlos_tilgang/95750", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:24Z", "text": "\n\n# Mediespiller med tr\u00e5dl\u00f8s tilgang\n\n - Ole Morten Knudsen\n - 20\\. april 2007 - 10:04\n\nSanDisk og Yahoo har g\u00e5tt sammen om \u00e5 lansere den nye mediespilleren SanDisk Sansa Connect. \n \nMed en Yahoo konto og tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling skal du kunne laste ned sanger, se bilder og kommunisere med venner helt uten kabel.\n\n\u00a0\n\n**Utfordrer Apple** \nDette er en funksjon som enn\u00e5 ikke finnes hos Apple sine iPod spillere. \n \nIf\u00f8lge Herald Tribune h\u00e5per SanDisk \u00e5 utfordre Apple sin overlegne markedsandel p\u00e5 Mp3-markedet. Apple har i dag 75 prosent av markedet, mens SanDisk kun har 8,9.\n\nDe h\u00e5per den nye spilleren vil kunne \u00f8ke denne markedsandelen til 30-35 prosent.\n\n\u00a0\n**Kommer ikke til Norge**\n\n \nSom norsk forbruker m\u00e5 du derimot se langt etter denne nye spilleren. If\u00f8lge SanDisk sin norske distribut\u00f8r, Aronsen AS, har SanDisk ingen planer om \u00e5 satse p\u00e5 det Europeiske markedet.\n\n\u00a0\nAronsen AS ble forespeilet at spilleren ville bli tilgjengelig i Europa i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2007 da produktet f\u00f8rst ble presentert. Disse planene har SanDisk n\u00e5 lagt p\u00e5 is, if\u00f8lge distribut\u00f8ren.\n\n**Forskjellig tr\u00e5dl\u00f8st nett** \nDet tr\u00e5dl\u00f8se nettet i USA og Europa er s\u00e5pass forskjellig at SanDisk ikke \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 Europa markedet med den nye spilleren.\n\nAllikevel skal man ikke se bort i fra at Norge allikevel blir aktuelt n\u00e5 som NetCom har lansert turbo 3G nett. \n\nForel\u00f8pig f\u00e5r da norske forbrukere n\u00f8ye seg med produktet Sansa Shaker som kommer til sommeren og heller vente \u00e5 se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a64af1d-f5af-4456-957f-047c1ca29b98"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Martine-dreier-til-seier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:20Z", "text": "F\u00f8rste klasse ut torsdag morgen var Grand Prix Junior. Hindrene hadde en h\u00f8yde p\u00e5 1.30m. Klassen er sponset av WALBER Equestrian AS.\n\nTekst: Victoria Vindum \nFoto: Maiken Fjeld-Engh\n\nDet var et stille og s\u00f8vnig publikum som m\u00f8tte til f\u00f8rste klasse for dagen. Rytterne, derimot, var lys v\u00e5kene og klare for \u00e5 prestere, og prestere gjorde de definitivt. F\u00f8rste ekvipasje ut p\u00e5 banen red fantastisk fort, og med det var standarden satt. Andre startende red enda fortere enn dem igjen, og tredje ut leverte ogs\u00e5 et godt ritt. Tiden var nede i 61.98 sekunder, og den virket vanskelig \u00e5 sl\u00e5.\n\nMartine Eknes Hegna og Zoraya 7\n\nTiden ble ikke bare sl\u00e5tt, men den ble knust. Martine Eknes Hegna og holsteiner hoppen hennes Zoraya 7 gjennomf\u00f8rte en knallbra runde. Martine red p\u00e5 54.49 sekunder, hele 7.49 sekunder raskere enn andreplassen\\!\n\n\\-Taktikken var \u00e5 ri fort, ri jevnt, komme flytende ut av svingen og holde rytmen hele veien.\n\nHun forteller at hesten er veldig fornuftig. Dette gjorde at de kunne ta noen v\u00e5gale svinger i l\u00f8pet av banen, som igjen sparte henne en god porsjon med sekunder.\n\n\\-Utfordringen med banen i dag var at det var lite rom for \u00e5 korte ned svingene, sier Martine.\n\nMartine og Zoraya 7 har v\u00e6rt et team siden i sommer. Hun beskriver Zoraya 7 som l\u00e6remesteren sin, og at hesten alltid gj\u00f8r sitt beste. Utover i 2017 vil Martine gjerne pr\u00f8ve \u00e5 komme seg til utlandet for \u00e5 f\u00e5 mer erfaring, og ri litt mesterskap i sommer.\n\nAndreplassen gikk Thelma Knudsen og hingsten Speik. De red p\u00e5 61.98 sekunder og hadde ingen feil. Ekvipasjen var tredje startende og red en utrolig rask runde. Tredjeplassen var det Mathilde Kristine Kalland og hoppen hennes Estolga som kapret, med tiden 63.77 sekunder.\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf4596ec-597f-4a42-a0ef-09035e6e7ea4"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/ny-teknologi-kan-redde-verden/257806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:26Z", "text": "\n\n# Ny teknologi kan redde verden\n\n - 18\\. feb. 2008 - 12:49\n\nRapporten tegner imidlertid et forholdsvis optimistisk bilde av en alvorlig situasjon der utviklingen av ny teknologi st\u00e5r sentralt.\n\nFlavin sier at endringene i klima og milj\u00f8 vil skape sin egen forretningsverden.\n\n\u2013 Klimaendringene har allerede f\u00e5tt store konsekvenser for verdens\u00f8konomien og i de enkelte lands \u00f8konomier. Vi ser det p\u00e5 oljeprisen, vi ser at fiskerier bryter sammen i mange land og vi ser vannkriser i China, India og Afrika, sier han.\n\n#### Offentlig medvirkning\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til et samspill mellom \u00f8konomi og klima, mener han det er n\u00f8dvendig med sterkt partnerskap mellom offentlige myndigheter og privat sektor, slik at det blir mulig \u00e5 styre utviklingen i riktig retning.\n\nMilj\u00f8vern- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), som var med p\u00e5 presentasjonen i Oslo, sl\u00e5r fast overfor NTB at utviklingen av ny teknologi ikke kommer av seg selv, men at den er avhengig av regulering fra samfunnets side.\n\n\u2013 Vi trenger ogs\u00e5 en bredere internasjonal debatt om kj\u00f8p av \u00f8kologiske tjenester. Det m\u00e5 bli l\u00f8nnsomt og ta vare p\u00e5 naturressurser, ikke bare forbruke. Derfor m\u00e5 vi fors\u00f8ke \u00e5 lage globale mekanismer der land f\u00e5r betalt for ikke \u00e5 \u00f8delegge naturressursene sine, ser milj\u00f8vernministeren.\n\n#### \u2013 Frp tar feil\n\nHan sier at Fremskrittspartiet tar feil p\u00e5 alle punkter i sin holdning til problemene.\n\n\u2013 Den alvorlige situasjonen driver fram ny teknologi fordi nesten alle skj\u00f8nner at det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re noe. Utviklingen av ny teknologi skjer gjennom samfunnsendringer, og regulering m\u00e5 til. Markedet alene klarer det ikke fordi det f\u00f8rst og fremst legger vekt p\u00e5 kortsiktig gevinst, og derfor har en tendens til \u00e5 velge de billigste og enkleste l\u00f8sningene. Dette driver ikke fram ny teknologi, sier Solheim.\n\n\u2013 Det er et enormt potensial i teknologiske endringer, men de kommer bare ved hjelp av t\u00f8ffe krav til industrien. Det viktigste n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 industrien til \u00e5 g\u00e5 fra \u00e5 produsere nisjeprodukter til masseproduksjon, fortsetter han.\n\n#### \u2013 Ikke hele svaret\n\nSolheim innr\u00f8mmer at teknologiske nyvinninger ikke er hele svaret p\u00e5 klimautfordringene, men en viktig del.\n\n\u2013 Det er umulig for fattige land \u00e5 f\u00e5 den veksten de har krav p\u00e5 uten ny teknologi og det er umulig \u00e5 hindre at rike land m\u00e5 redusere sin levestandard uten en slik utvikling, sier han.\n\nHan sier at rapporten fra The Worldwatch Institute viser at den nye teknologien allerede finnes, men at det gjenst\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re denne nisjeteknologien tilgjengelig for alle.\n\nSolheim ser ikke noe galt i at noen tjener penger p\u00e5 teknologiutvikling, og kommer med en sterk oppfordring til norske selskaper \u00e5 bevege seg inn i den \u00abetterfossile tidsalder\u00bb. (\u00a9NTB)\n\n** Klima\n\nNy teknologi kan redde verden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb43b1f4-418e-4eff-810e-82cc00bb9f79"} +{"url": "https://hoyre.no/politikk/temaer/finans/eiendomsskatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:03Z", "text": "# Eiendomsskatt\n\n## H\u00f8yre mener at eiendomsskatt er en lokal beslutning, og de som ikke innf\u00f8rer eiendomsskatt skal ikke straffes \u00f8konomisk av staten.\n\n-----\n\nInntekten som familien selv sitter igjen med etter \u00e5 ha betalt skatt, er velferd for familiene. H\u00f8yre vil derfor arbeide for \u00e5 holde skattetrykket s\u00e5 lavt som mulig. Noen kommuner har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt for \u00e5 l\u00f8se prioriterte oppgaver. H\u00f8yre mener at dette skal v\u00e6re en 100 prosent lokal beslutning.\n\nUnder de r\u00f8dgr\u00f8nne ble kommuner som ikke hadde innf\u00f8rt eiendomsskatt straffet av staten ved at de ikke ble tildelt skj\u00f8nnsmidler. Dette har regjeringen allerede endret p\u00e5.\n\n-----\n\n## H\u00f8yres l\u00f8sninger:\n\n - Eiendomsskatt skal v\u00e6re en lokal beslutning\n - Kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, skal ikke straffes \u00f8konomisk av staten for dette\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2742d52-17c0-49c5-9a96-8987f6d5d29c"} +{"url": "https://ideksel.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:52Z", "text": "# ideksel\n\n## Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om\u00a0damping\n\n16\\. Dec\n\n#### 1\\. Hva er en e-sigarett?\n\nInne i e-sigaretten ligger en v\u00e6ske, ofte kalt e-juice. E-sigaretten varmer opp juicen s\u00e5 den fordamper, og denne dampen kan inhaleres p\u00e5 lik linje med en vanlig sigarett.\n\nE-sigarettene kommer i mange former og fasonger, fra sm\u00e5 sigarettliknende modeller til gigantiske \u00abmod-er\u00bb. De mest avanserte brukerne kan legge tusenvis av kroner i sitt utstyr.\n\n\n\n#### 2\\. Hva er denne v\u00e6sken som brukes?\n\nDampv\u00e6ske, v\u00e6ske, juice eller e-juice; kj\u00e6rt barn har mange navn, inneholder stort sett de samme ingrediensene. I alle fall hos de etablerte merkene. \nSelve dampen kommer fra propylenglykol (PG) og vegetabilsk glyserol (VG). For \u00e5 f\u00e5 smak tilsettes aromastoffer i ulike varianter. En e-sigarett kan derfor smake alt fra tobakk til jordb\u00e6r. Nikotin kan ogs\u00e5 tilsettes, i varierende grad ut fra behov eller \u00f8nske.\n\n#### 3\\. Er det lovlig med e-sigaretter i Norge?\n\nJa. Alt utstyret du trenger og e-juice kan kj\u00f8pes helt lovlig i norske butikker, som oftest nettbutikker. Og bruken er helt lovlig. \nDet som derimot ikke tillates er salg av nikotinholdig e-juice i Norge. Men du kan kj\u00f8pe alt dette lovlig for personlig bruk fra land innenfor EU/E\u00d8S.\n\n#### 4\\. Hvor f\u00e5r jeg kj\u00f8pt e-sigaretter?\n\nMange nordmenn kj\u00f8per selve utstyret de trenger fra norske nettbutikker, for \u00e5 slippe unna 350-kronersgrensa og all moroa den f\u00f8rer med seg. Du finner et godt utvalg hos dampskyen.no.\n\nSkal du ha nikotinholdig e-juice m\u00e5 du bes\u00f8ke en utenlandsk nettbutikk. Du kan ikke kj\u00f8pe for mer enn tre m\u00e5neders personlig bruk. Det vil i teorien si at du kan bli avkrevd legeattest p\u00e5 at du bruker e-sigaretter for r\u00f8ykestopp, noe Tollvesenet har sagt at de aldri gj\u00f8r.\n\n#### 5\\. Er det lov \u00e5 dampe innend\u00f8rs?\n\nJa, det er lov \u00e5 dampe e-sigaretter innend\u00f8rs i Norge. Da r\u00f8ykeloven ikke omtaler e-sigaretter, har heller ikke det generelle r\u00f8ykeforbudet i Norge noen innvirkning p\u00e5 damping. \n\u2013 Men eierne av lokalet har selvsagt anledning til \u00e5 forby e-sigaretter. Uansett er det viktig \u00e5 ta hensyn.\n\n## Skal du starte\u00a0nettbutikk?\n\n13\\. Oct\n\nNettXpress er autorisert forhandler av nettbutikkl\u00f8sningen CS-Cart og Merchium i Norge. Dette er en nettbutikkl\u00f8sning som passer b\u00e5de store og sm\u00e5 bedrifter da den er bygd opp med moduler som kan sl\u00e5s av eller p\u00e5 etter hvilke behov eieren av nettbutikken har. \nButikken er ogs\u00e5 open source og nettbutikkeieren har full tilgang til kildekoden \u2013 det inneb\u00e6rer at nesten alle slags funksjoner kan legges til butikken. NettXpress samarbeider tett med flere utviklere, s\u00e5 dersom du har spesielle \u00f8nsker for funksjoner som ikke er inkludert i standard oppsettet s\u00e5 kan\u00a0de ogs\u00e5 fikse det \nSelv om nettbutikkl\u00f8sningen er teknisk avansert trenger du ikke v\u00e6re spesiellt teknisk for \u00e5 bruke den i det daglige. Adminpanelet som er det viktigste verkt\u00f8yet for eieren av butikken er meget lekkert designet og er enkelt og intuitivt bygget opp. Alt som har med den daglige driften av nettbutikken kan ordnes enkelt fra adminpanelet, ved hjelp av noen f\u00e5 klikk \u2013 inkludert design av nettbutikken. \nNettbutikkl\u00f8sningen fra NettXpress installeres p\u00e5 ditt eget webhotell, noe som betyr at du har full kontroll over alt som har med nettbutikken \u00e5 gj\u00f8re. Bruker du en nettbutikkl\u00f8sning som er lagret i skyen f\u00e5r du ofte ikke tilgang til filene dine. Nettbutikker som er lagret i skyen har ogs\u00e5 som regel et l\u00f8pende abonnement, hvor du betaler fra 500.- kr. og oppover per m\u00e5ned. Med nettbutikkl\u00f8sningen fra NettXpress betaler du EN gang, og butikken er din for alltid. Alts\u00e5 ingen l\u00f8pende utgifter. Husk at vi ogs\u00e5 tilbyr en 30 dagers gratis testperiode.\n\n\n## Lekkert st\u00f8t og vannsikkert deksel til iPhone\u00a05/5S\n\n24\\. Jan\n\nDog & Bone leverer et deksel som er st\u00f8t og vannsikkert \u2013 med navnet WetSuit\\! Dette coveret er helt i toppklasse n\u00e5r det gjelder forhold som slim, full touch, sikker, lekkert osv.\n\nWetSuit kan du trygt bruke til iPhone 5 / 5S. Enkel \u00e5 montere, og gir deg full touch skjerm uten begrensninger. \nDog & Bone WetSuit \u2013 kort fortalt\\!\n\n - Vannsikker\n - Sjokksikker\n - St\u00f8vsikker\n\n\nLekkert st\u00f8t og vannsikkert deksel til iPhone 5/5S\n\n\n22\\. Jan\n\nEtt av produktene som finnes hos podpad.no er Moshi POP designet av Native Union. Vi synes Moshi POP er ett utrolig kult produkt som piffer opp hverdagen med retro design og stilige farger. Mange lurer p\u00e5 hvilke nytte dette r\u00f8ret har og svaret er enkelt:\n\nDet er 1 nytteverdi av dette produktet, det reduserer 99 % str\u00e5ling fra din iPhone \u2013 i tillegg er det mange som savner det gode gamle telefonr\u00f8ret hvor de kan sitte \u00e5 tvinne ledningen rundt finger'n mens de snakker i sin iPhone \u2013 bortesett fra dette er det rett \u00e5 slett bare \"kult \u00e5 ha\", og det holder for mange av v\u00e5re kunder som allerede har anskaffet seg dette\\!\n\nMoshi POP passer for de som \u00f8nsker \u00e5 skille seg ut og er av den innotavite typen. Synes du POP'n er kul kan du kj\u00f8pe den for 299.- som er nedsatt pris. Les mer og bestill den her:\n\n\n\n## Xtorm batterideksel til iPhone 5 og\u00a05S\n\n21\\. Sep\nXtorm Power Pack er ett robust deksel med ett kraftig innebygget Lion batteri p\u00e5 2300 mAh. Dette gir deg inntil 10 timer med ekstra str\u00f8m til din iPhone 5. Denne saken er helt perfekt n\u00e5r du er ute \u00e5 farter og ikke har laderen tilgjengelig.\n\nXtorm Power Pack for iPhone 5 er enkel \u00e5 montere og bruke. Dekslet er to-delt, og n\u00e5r du har tatt av \"toppen\" sklir du bare din iPhone 5 inn i dekslet og ned p\u00e5 lightning tilkoblingen i bunnen av dekslet, og setter p\u00e5 toppen igjen \u2013 that's it. N\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 lade telefonen fra dekslet er det en \"p\u00e5 knapp\" p\u00e5 baksiden som du holder inne i 3 sekunder \u2013 samme prosedyre for \u00e5 skru det av. Man kan alts\u00e5 velge om man vil bruke str\u00f8m fra batteriet eller ikke.\n\nXtorm batteriet kan lades opp via micro USB (kabel f\u00f8lger med i pakken), n\u00e5r din iPhone st\u00e5r i dekslet kan du lade telefonen og dekselet samtidig \u2013 noe som er praktisk. Hvis du vet at du skal v\u00e6re lenge ute dagen etter, setter du telefonen i dekslet og plugger i laderen, da er du \"good 2 go\" dagen etter med fulladet iPhone og batteri backup uten \u00e5 bekymre deg for om telefonen skal holde hele dagen igjennom.\n\nMye uorginalt tilbeh\u00f8r fungerer ikke sammen med iOS7, dette er ikke ett problem p\u00e5 dette produktet ettersom de har MFI \u2013 sertifisering \u2013 dette st\u00e5r for \"Made For iPhone\" og er en lisens som produsentene m\u00e5 betale til Apple for at tilbeh\u00f8rsproduktene skal v\u00e6re kompatible med iPhone/iPad. Les mer om Xtorm Power Pack for iPhone 5 hos podpad.no.\n\n\n\nXtorm Power Pack for iPhone 5 og 5S\n\nKILDE: matsbruun.com\n\n## Gumdrop ogs\u00e5 til Samsung\u00a0Galaxy\n\n16\\. Sep\n\nN\u00e5 f\u00e5r du Gumdrop ogs\u00e5 til Samsung Galaxy \u2013 b\u00e5de tablets og mobiltelefoner. Gumdrop er en ekstrembeskyttelse som t\u00e5ler mye juling\\! Med dette dekselet skal det ogs\u00e5 mye til om du mister din Galaxy da den har et meget godt grep.\n\nGumdrop har flere lag med beskyttelse, og i tillegg har den en integrert skjermbeskytter. Skjermbeskytteren holder skjermen fri for fettflekker, st\u00f8v, olje, smuss og annet. Beskyttelsen er ekstrem r\u00f8ff og er bygd for t\u00f8ff behandling, som for eksempel innen industri, jordbruk, skogbruk, forsvar, friluftsliv, sport m.m. Gumdrop har ogs\u00e5 ekstra forsterkninger i hj\u00f8rnene som tar i mot om du f.eks mister din Galaxy i gulvet eller lignende.\n\nGumdrop koster litt mer, men gir deg ogs\u00e5 en skikkelig totalbeskyttelse den dagen uhellet er ute. Er alternativet \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe en ny Galaxy, ja s\u00e5 er den verdt hver krone den dagen uhellet er ute\\! Husk at skjermbeskyttelsen kan tas av eller byttes ut. Les mer om Gumdrop til Samsung Galaxy hos podpad.no.\n\n\n\nGumdrop ogs\u00e5 til Samsung Galaxy\n\n## Vanntett sykkelholder til iPhone\u00a05\n\n2\\. Aug\n\n\n\n## Xtorm iPadbeskyttelse med\u00a0backupbatteri\n\n8\\. Jul\n\nDenne praktiske og flotte Tabletvesken inneholder et kvalitets backup batteri p\u00e5 hele 6600mAh fra Xtorm, som kan lade din tablet opp til 90%.\n\nTabletvesken passer til iPad 2, 3 og 4.\n\nDette produktet passer til alle og n\u00e5r som helst fordi det alltid er behov for ekstra str\u00f8m. Med ekstra batteri integrert i Tabletvesken, trenger du ikke lete etter et str\u00f8muttak. Med Xtorm Tabletvesken kan du lade uansett om du er i n\u00e6rheten av et str\u00f8muttak eller ikke.\n\nPraktisk p\u00e5 reise, i b\u00e5t, p\u00e5 fly, p\u00e5 tog, i m\u00f8ter, p\u00e5 skolen, i hagen osv. Med en flott beskyttelse og eksternt batteri til \u00e5 holde liv i din iPad under alle forhold, har Xtorm gjort det igjen\\! \nInne i Tablet vesken finner du ogs\u00e5 kortholdere til dine kort.\n\niPadbeskyttelsen er to-delt. Du kan ha iPad i liggende eller st\u00e5ende posisjon, og med i eske f\u00f8lger ogs\u00e5 ladekabel for batteriet. Dekselet fra Xtorm kan bestilles fra podpad.no:\n\n\n\nXtorm iPadbeskyttelse med backupbatteri\n\n## Quirky Contort USB\u00a0Hub\n\n12\\. Jun\n\nHar du for f\u00e5 USB kontakter? Fortvil ikke, for da er QUIRKY USB Plug Hub redningen\\! Quirkly USB Plug Hub har plass til 4 ekstra USB-kontakter, i tillegg til at den holder orden p\u00e5 ledningene. Enkelt og greit et genialt produkt, som kan bestilles fra podpad.no\\!\n\n - 4 ports USB hub\n - Fleksibel gummikant, med 360 graders vinkling.\n - Innebygget kabel system med \u00abanker\u00bb for kablene.\n - Lett \u00e5 ta med\\! Bare surr kablene rundt og ta den med\n\n\n\n## AnyGrip holder til\u00a0iPhone\n\n10\\. Jun\n\nAnyGrip er en meget solid mobilholder til bilen, b\u00e5ten eller til skrivebordet. \u00a0Den sitter som st\u00f8pt p\u00e5 dashbordet i bilen eller b\u00e5ten. Ogs\u00e5 p\u00e5 underlag som ikke er helt jevne. Den fester meget godt p\u00e5 det aller meste. Treverk, glass, metall, plasti og mye annet.\n\nDenne er enkel \u00e5 montere p\u00e5 grunn av den meget gode sugekoppen\\! \nDu trenger ikke \u00f8delegge dashbordet, eller tr\u00e5 til med avansert montering.\n\nEr underlaget ekstremt ujevnt? I s\u00e5 fall f\u00f8lger det med en \u00abfestplate\u00bb med lim p\u00e5, som du limer fast p\u00e5 det ujevne underlaget. Anygrip kan bestilles fra podpad.no:\n\n\n\nAnyGrip universal holder til iPhone\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4292e1dc-65af-4a77-b1ca-8db79105f4ee"} +{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/sut-ordningen-kun-obligatorisk-for-flyttbare-boreinnretninger-article1032-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:08Z", "text": "# SUT-ordningen kun obligatorisk for flyttbare boreinnretninger\n\n-----\n\nOrdningen med samsvarsuttalelse (SUT) er fra 1.1.2004 gjort obligatorisk for flyttbare boreinnretninger.\n\nI artikkelen 4. februar om SUT for boreinnretningen West Venture \" target=\\_blank\\>(lenke), sto det feilaktig at SUT-ordningen er utvidet til \u00e5 omfatte flyttbare boliginnretninger (floteller), flerbruksfart\u00f8yer og flaggede FPSOer.\n\nDet korrekte er at arbeidsgruppen som i 2002 evaluerte SUT-ordningen, anbefalte en slik utvidelse, men myndighetene har enn\u00e5 ikke tatt stilling til dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b1decf-d98a-454c-8b04-be77ccb0b337"} +{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:39Z", "text": "## s\u00f8ndag, september 26, 2010\n\n### Bestemorspute\n\n\n\n \n\n\n \nH\u00f8sten er kommet for \u00e5 fullt her p\u00e5 vestlandet og det er p\u00e5 tide \u00e5 bytte ut sommerinteri\u00f8ret og f\u00e5 inn litt mer rolige og dempete farger. Som et skritt i riktig retning har jeg heklet en pute som jeg tror mormor ville v\u00e6rt stolt av meg for :) Det er bare to gigantiske bestemorsruter som er heklet sammen og pyntet med en blomst. Lett som bare det\\! \n \nN\u00e5 er alle stearinlysene tent og f\u00e5rik\u00e5len ferdig, s\u00e5 da skal den litt i overkant sene s\u00f8ndagsmiddagen v\u00e5r nytes\\! \n \nHa en fin h\u00f8stkveld\\!\n\n## s\u00f8ndag, september 19, 2010\n\n### Spraydilla\n\nSpraymaling er fortsatt en av mine aller beste venner og jeg slutter ikke \u00e5 bli imponert over alt som kan sprayes\\! Denne gangen var det en gammel messingslysestake som skulle til pers.. \n \n\n\n\n\n\n \nDen er en av tingene som ble med hjem fra loppis p\u00e5 Sotra sist helg- noe som for\u00f8vrig var et meget innbringende loppemarked for min del\\! Jeg koser meg fortsatt over disse fantastiske funnene: \n \n\n - 2 Stokke tripp-trappstoler \u00e0 25,- kr\n - 1 krakk/fotskammel, messinglysestake og en leke for 50 kr\n - 1 skuvseng til gullgutten (-endelig-) for en 100-lapp\\!\\!\n\nBilder av resten f\u00e5r heller komme etterhvert som de ogs\u00e5 har blitt kj\u00e6rlig behandlet. \n \nDet er nesten pinlig at dette kan gi meg s\u00e5 mye glede, men jeg blir alts\u00e5 oppriktig glad inni meg n\u00e5r jeg gj\u00f8r gode kj\u00f8p, om det s\u00e5 er p\u00e5 loppis eller i designforretninger :) S\u00e5 n\u00e5 har jeg smilt hele uken og fortsetter nok med det en stund til... \n \nH\u00e5per du ogs\u00e5 smiler og har det bra. Takk for at du tittet innom\\!\n\n\n\nJeg har lenge tenkt p\u00e5 en lur m\u00e5te \u00e5 oppbevare de to gjestedynene v\u00e5re p\u00e5 og har n\u00e5 pr\u00f8vd meg p\u00e5 \u00e5 sy en pose, slik at de ogs\u00e5 kan brukes som sitteplass foran tv'en p\u00e5 ekstrarommet. Det er nok fortsatt en stund til jeg kan kalle meg bestevenn med symaskinen, men vi n\u00e6rmer oss hverandre med museskritt. Jaja, s\u00e5 lenge det er fremgang finnes det h\u00e5p... Linus har ihvertfall godkjent den og da er jeg forn\u00f8yd :) Stoffet er (som du sikkert vet) Unikko fra marimekko, for \u00f8vrig mitt all time favorittm\u00f8nster som jeg aldri blir lei\\!\n\n21:43 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## About Me\n\n\n\n - Minimenina \n Minimenina er en jente p\u00e5 29 \u00e5r som er mamma til verdens herligste lille gutt og gift med verdens beste svenske. Jeg er lidenskapelig opptatt av interi\u00f8r og elsker \u00e5 pusse opp b\u00e5de hus og m\u00f8bler. Litt hekling, sying og andre syslerier blir det ogs\u00e5. Litt av det kan du se her p\u00e5 bloggen min :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea7c801-7812-4015-aeee-3a14ffb52110"} +{"url": "https://www.zalando.no/sport-capribukser-dame/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:56Z", "text": "**Capribukser**\n\nDet er nesten ingenting et par sportscapribukser ikke kan gj\u00f8re, og det beste av alt er at de f\u00f8les som dine favorittbukser. Sportscapribukser har akkurat nok spandex til \u00e5 strekke seg komfortabelt, og likevel beholde fasongen vask etter vask. Disse sportscapribuksene for kvinner er ideelle for nesten all slags trening. Den gode passformen gir ubegrenset bevegelsesfrihet n\u00e5r du skal drive med yoga, pilates eller harde l\u00f8pe\u00f8kter. Disse treningsbuksene er laget av fuktighetstransporterende stoff som vil holde deg temperert uansett hvilken type trening du bedriver. Sportscapribukser er perfekte for en fridag. Fra \u00e5 l\u00f8pe \u00e6render, ta en tur p\u00e5 trening, til \u00e5 henge med venner hjemme eller ute. Disse buksene er alltid komfortable, lette og enkle \u00e5 reise med. De er uten tvil ditt viktigste tilbeh\u00f8r i en travel uke.\n\n \n## Sportscapribukser - den beste st\u00f8tten for de beste resultatene\\!\n\n \nSportscapribukser for kvinner gir utmerket komfort, med perfekt press i mage- og seteregionen. Lift-touch-stoffet holder deg t\u00f8rr og fri for svette. Sportscapribuksene er ettersittende for maksimal st\u00f8tte under intensive aktiviteter. Du vil f\u00f8le deg storartet i et par nye sportscapribukser for kvinner; sportsutstyr som er teknisk avansert, komfortabelt og rimelig, og det holder deg g\u00e5ende uten problemer. Her i nettbutikken Zalando f\u00f8rer vi et stort utvalg av sportscapribukser for kvinner i tillegg til annet sportst\u00f8y som skjorter, tights, bukser, leggings og l\u00f8peutstyr fra dine favorittmerker i forskjellige tekniske stoffer, farger og fasonger for \u00e5 tilfredsstille b\u00e5de smak og behov. Gi deg i kast med det n\u00e5, og oppdag selv hvor enkelt og g\u00f8y det er \u00e5 handle uten \u00e5 forlate sofaen hjemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931a3382-6639-4156-bc89-8053d4d931a2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marsjen_mot_Rom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:11Z", "text": "# Marsjen mot Roma\n\n(Omdirigert fra Marsjen mot Rom)\n\n\n\nBenito Mussolini (med ordensb\u00e5nd), leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets milit\u00e6rt organiserte \u00absvartskjorter\u00bb (*camicie nere*) under marsjen mot Roma og statskuppet h\u00f8sten 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt 200\u00a0000 medlemmer, hvorav inntil 26\u00a0000 deltok i marsjen.\n\n\n\nMarsjen p\u00e5 vei mot Roma. Etter to dager ankom fascistene byen 28. oktober 1922.\n\n**Marsjen mot Roma** (italiensk **Marcia su Roma**) var navnet de italiensk fascistene ga statskuppet der Benito Mussolini kom til makten i Italia 21.-31. oktober 1922.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nItalia var en av seiersmaktene etter f\u00f8rste verdenskrig, men hadde blitt utsatt for h\u00f8ye tap og f\u00e5tt lite uttelling i fredsavtalene hvor landet ikke fikk alle de landomr\u00e5dene man ble lovet av de allierte da landet gikk inn i krigen i 1915. Dette, i kombinasjon med den globale \u00f8konomiske krisen i mellomkrigstiden, underminerte de italienske politikernes legitimitet og f\u00f8rte til en \u00f8ket st\u00f8tte til kommunistene og de italienske fascistene.\n\nI etterkrigstiden bygde fascistene opp en viss st\u00f8tte i den politiske sektoren ved \u00e5 med vold stoppe kommunistiske organisasjoner i Podalen i det nordlige Italia. I de ordin\u00e6re valgene fikk ikke s\u00e5 mange stemmer, og hadde bare 20 mandater f\u00f8r marsjen.\n\nVed valget i 1922 hadde fascistene bare f\u00e5tt 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke sm\u00e5partier, og det var ingen som klarte \u00e5 danne regjering. Svartskjortene hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da den italienske regjeringen i 1922 gikk igjennom en st\u00f8rre politisk krise, besluttet fascistene \u00e5 utnytte situasjonen ved \u00e5 gripe makten i et statskupp.\n\n\n\nMussolini (i dress) med Emilio De Bono, Italo Balbo og Cesare Maria De Vecchi.\n\nDa de marsjerte inn i Roma denne oktoberdagen lot kongen, etter r\u00e5d fra de milit\u00e6re, v\u00e6re \u00e5 erkl\u00e6re unntakstilstand. Omkring 25\u00a0000-30\u00a0000 svartskjorter og s\u00e5kalte *squadristi* (fascistiske gatekjempere), kledd i svarte skjorter, marsjerte under ledelse av Italo Balbo, Emilio De Bono, Michele Bianchi og Cesare Maria De Vecchi mot Roma for \u00e5 kreve makten, mens Mussolini ventet i Milano. Hoveddelen av marsjdeltakerne ble stoppet av politiet underveis, og de rundt 9\u00a0000 som kom fram var d\u00e5rlig organisert og bev\u00e6pnet, men Mussolini kom med toget fra Milano, og kong Viktor Emmanuel III vaklet, men valgte tilslutt \u00e5 tilby ham statsministerposten som han tiltr\u00e5dte 31. oktober. Svartskjortene holdt parade gjennom byens gater, men ble samme kveld sent ut av byen av Mussolini.\n\n28\\. oktober, som regnes for dagen for marsjen, ble senere nytt\u00e5rsdag i det fascistiske Italia da de innf\u00f8rte den nye kalenderen *Era Fascista i 1927.*\n\n\n\nMussolini i paradeuniform med kong Vittorio Emanuele III 1922\n\nDa Mussolini overtok som regjeringssjef i 1922, var han i begynnelsen ikke eneveldig og fikk bare fire fascister med seg i regjeringen. Gjennom behendig man\u00f8vrering i regjeringen og deputertkammeret, kombinert med trusler om terror og ogs\u00e5 faktisk terror, bygde han raskt ut sin posisjon. Etter at han hadde f\u00e5tt drevet igjennom en endring i valgloven som innebar at det st\u00f8rste partiet skulle ha to tredjedeler av plassene i deputertkammeret, vant hans parti valget i 1924 og i januar 1925 erkl\u00e6rte han diktaturet.\n\nFascistene innledet en ny aggressiv utenrikspolitikk, gikk inn i den spanske borgerkrigen og invaderte Etiopia og opprettet den utvidede kolonien Italiensk \u00d8st-Afrika (*Africa Orientale Italiana*). Dette var betydelige elementer av opptrappingen fram mot andre verdenskrig da Italia p\u00e5 denne m\u00e5ten undergravde den internasjonale stabiliteten som var etablert etter f\u00f8rste verdenskrig Mussolini forble makthaver i Italia fram til fascismens fall i juli 1943 etter en rekke nederlag i andre verdenskrig.\n\nI likhet med mange andre observat\u00f8rer, mistolket ogs\u00e5 Adolf Hitler hendelsesforl\u00f8pet knyttet til denne marsjen, og trodde at ogs\u00e5 NSDAP kunne komme til makten i Tyskland p\u00e5 samme m\u00e5te. Dette ledet til det mislykkede \u00f8lkjellerkuppet \u00e5ret etter. Hitler kom da til at nasjonalsosialistene m\u00e5tte ta makten gjennom legale midler, og kom til makten p\u00e5 samme m\u00e5te som Mussolini da han ble utnevnt til rikskansler 30. januar 1933 av rikspresident Paul von Hindenburg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0943cac5-594f-4e73-b731-4987407e92bf"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2015_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:51Z", "text": " \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## torsdag 19. mars 2015\n\n### Nyheter fra Storeys v\u00e5ren 2015\n\n**Tapetnyheter fra Storeys**\u00a0\n\n \nDet er alltid moro med disse nye b\u00f8kene som dukker opp i mars :)\n\n \nI \u00e5r ble det tre nye b\u00f8ker fra Storeys p\u00e5 oss. \n \n \n**Exposed** \nVinyltapet med masse r\u00f8ffe, morsomme og dekorative m\u00f8nster. \nMange av dem har mye dybde og spill \nHer kan man virkelig sette sitt personlige preg p\u00e5 veggen \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n**Everybody Bonjour**\n\nEn herlig barnebok med fibertapeter i herlige farger og m\u00f8nster.\n\nBoken er full av tapet perfekt for glade barn :)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\nTre herlige b\u00f8ker som er vel verdt en titt s\u00e5 ta deg gjerne en tur for \u00e5 se :)\n\n\u00a0\n\nGod helg fra\n\nTrude :)\n\n \n22:33 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 16. mars 2015\n\n### \u00c5rets trendfarger fra Nordsj\u00f8\n\nNordsj\u00f8 har kommet med et nytt fargekart for 2015\n\n \n**Trendfarger 2015**\n\n \n\"La det synes at du f\u00f8ler deg hjemme\" er et utsagn i fargekartet og det m\u00e5 jeg si var et bra et\\!\n\nVi liker \u00e5 pusse opp hjemmene v\u00e5re og t\u00f8r mer og mer \u00e5 v\u00e6re personlig i stilen hjemme.\n\nDette er noe som vi i fargehandelen liker :)\n\n \nKartet har b\u00e5de duse pasteller og klare farger, og mange kan fint kombineres.\u00a0\n\n \n\n\n \n**Masse deilige farger :)**\n\n \n\n\n \n\n\n\n**Velg dine favoritter og lek deg med farger**\n\nGod v\u00e5r fra\n\nTrude :)\n\n## onsdag 11. mars 2015\n\n### Hurtig oppussing av kommode\n\n \nDette ble et litt s\u00e5nt prosjekt SPRAY, RULL og FERDIG\\!\n\n \nVi trengte kjapp en kommode til litt oppbevaring i sjappa og da m\u00e5 det g\u00e5 fort :p\n\n \nDette var utgangspunktet.\n\nKommoden ble vasket godt med malervask\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a646c0c1-660a-4331-a25a-9462d4bd9340"} +{"url": "http://docplayer.me/2406414-Alltid-en-god-losning-geberit-innbyggingselementer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:56Z", "text": "1 Alltid en god l\u00f8sning. Geberit innbyggingselementer\n\n\n\n2 Kunnskap er en kilde til inspirasjon.\n\n\n\n3 Slik bygges sanit\u00e6rrom i dag. Ingen grenser for rommets design, hurtig montering p\u00e5 byggeplassen og et optimalt forhold mellom kostnader og fordeler. Det er det v\u00e5re kunder forventer n\u00e5r det dreier seg om planlegging og montering av baderom og toalettrom. Med Geberit innbyggingselementer har du den rette l\u00f8sningen for enhver utfordring. 3\n\n\n7 Lekasjesikker helst\u00f8pt sisterne i PEH. Millioner montert og testet for lang levetid. 25 \u00e5rs reservedelsgaranti. Vanneffektivt takket v\u00e6re moderne skyllteknologi (WELL klasse A). 7\n\n\n8 Geberit Duofix innbyggingselementer. Allsidig l\u00f8sning for presis montering. Med Geberit Duofix har r\u00f8rleggere og planleggere et omfattende utvalg av universelle, selvb\u00e6rende innbyggingselementer for nesten alt sanit\u00e6rutstyr. Universaltalent i lett konstruksjon For nybygg eller oppussing, nesten hver tenkelige l\u00f8sning i lett konstruksjon kan elegant l\u00f8ses med Geberit Duofix innbyggingselementer. Takket v\u00e6re sin ekstremt kraftige, lastb\u00e6rende konstruksjon og smart designede, trinnl\u00f8se innstillingsalternativer er disse elementene egnet for montering i lett konstruksjon i del-h\u00f8yde og romh\u00f8yde eller i skillevegger. Monteringsklar Alle Geberit Duofix elementer er klargjort fra fabrikken slik at de kan monteres raskt p\u00e5 byggeplassen og enkelt tilkobles tilf\u00f8rsels- og avl\u00f8psr\u00f8r. Geberit Sigma sisternene leveres med trel\u00f8psventil som gir mulighet for seriekobling, og det er valgfri side for vanntilkobling. Betjeningsplaten monteres enkelt og verkt\u00f8yfritt. I tillegg kan det ogs\u00e5 benyttes pneumatisk og elektronisk betjening. Alle innbyggingssisternene er ogs\u00e5 klargjort for Geberit AquaClean. Montasjeteknologi med smart design Geberit Duofix innbyggingselementer kan monteres problemfritt av en person. Selvst\u00f8ttende ben gj\u00f8r det enkelt \u00e5 montere. Elementene er festet til, for eksempel, st\u00e5lstendere i lettvegger ved bruk av selvskj\u00e6rende skruer. \u00d8vre og nedre veggfester er inkludert, og dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 justere dybden komfortabelt og presist forfra Selvst\u00f8ttende ben for enkel og presis h\u00f8ydejustering. 2 \u00d8vre og nedre veggfester gir enkel og presis dybdejustering forfra. 3 Fingraderte innstillingsalternativer for avl\u00f8psbendet. 4 Enkelt feste til stenderverk. 5 Tips: Legg frem str\u00f8m for eventuell oppgradering av betjeningsplate og Geberit AquaClean 8\n\n9 Selvst\u00f8ttende ben gj\u00f8r den enkel \u00e5 montere for en person. Verkt\u00f8yfri montasje av betjeningsplate. Trel\u00f8psventil gir mulighet for seriekobling. Lekasjesikker helst\u00f8pt sisterne i PEH. Valgfri side for vanntilkobling. Klargjort for Geberit AquaClean. Mulighet for pneumatisk og elektronisk betjening. Geberit Duofix Sigma. H\u00f8yde 112 cm, bredde 50 cm dybde 12 cm. Nedre veggfester er inkludert. NRF-nr Geberit nr\n\n\n\n\n\n\n14 Integrert ytterr\u00f8r for vanntilkobling til Geberit AquaClean dusjtoalett. Plassering for skjult str\u00f8mtilkobling. N\u00f8yaktig anvisning av tilkoblingssted p\u00e5 informasjonskiltet ved service\u00e5pningen. Klar for dagens og morgendagens krav til komfort med r\u00f8r for vannforsyning til Geberit AquaClean og str\u00f8mtilkobling. Gir stor fleksibilitet i valg av betjeningsplater og som vist her: Geberit DuoFresh med innebygd luktavsug. 14\n\n\n\n15 Fremtiden inkludert. Legg frem str\u00f8m til toalettet. Geberit innbyggingssisterner for vegghengte toaletter har tilkoblingsmuligheter for str\u00f8m og vann. Disse lar kundene realisere dr\u00f8mmene om mer komfort - for eksempel med et dusjtoalett, eller en elektronisk betjeningsplate - selv flere \u00e5r etter montering, helt uten problemer. Ber\u00f8ringsfri aktivering av et skyll Utstyrt med vannsparende dobbelt skyll gir den ber\u00f8ringsfrie Geberit Sigma10 betjeningsplaten maksimal komfort og hygiene for alle bruksomr\u00e5der. Styringselektronikken i denne betjeningsplaten kan forsynes med str\u00f8m fra str\u00f8mtilkoblingen eller batterier. Integrert luktavsug Fjerne vond lukt der den oppst\u00e5r: Med Geberit DuoFresh skjer luktavsuget direkte fra toalettsk\u00e5len. Avtrekksviften og det aktive kullfilteret er lett tilgjengelig og integrert i Geberit Sigma40 betjeningsplaten med dobbelt skyll. Luktavsuget startes og stoppes ved et lett trykk p\u00e5 en knapp p\u00e5 toppen av betjeningsplaten. Avsuget stopper automatisk etter 10 min. Nytt niv\u00e5 av velv\u00e6re Geberit AquaClean dusjtoalett s\u00f8rger for sk\u00e5nsom, naturlig intimhygiene med vann og gir deg en frisk og ren f\u00f8lelse. Geberit AquaClean dusjtoalett er kvalitetsproduktet som varer livet ut. Hvor er str\u00f8mtilkoblingen? Et informasjonsskilt ved service\u00e5pningen indikerer den n\u00f8yaktige plasseringen av ytterr\u00f8rene for tilkobling av Geberit AquaClean og str\u00f8mtilkoblingen. Det blir derfor ikke n\u00f8dvendig \u00e5 lete etter tilkoblingene bak veggen senere. Intelligent betjeningsplate Geberit Sigma80 betjeningsplaten av h\u00f8y kvalitet er laget av glass, byr p\u00e5 brukeridentifikasjon og lyser opp betjeningsknappen n\u00e5r du n\u00e6rmer deg. Skyllegenskapene, fargene til LED-lysene og mange andre funksjoner kan programmeres individuelt. 15\n\n\n\n16 Geberit Omega innbyggingssisterne. Liten plass, stor fleksibilitet. Ved montering av vegghengt toalett foran et vindu eller under et skr\u00e5tak blir montasjeh\u00f8yden til sisternen et n\u00f8kkelkriteria. Med Geberit Omega innbyggingssisterne fins n\u00e5 en l\u00f8sning med b\u00e5de topp- og frontbetjening. Tre montasjeh\u00f8yder Den nyutviklede Geberit Omega innbyggingssisternen kan monteres i en h\u00f8yde p\u00e5 82 cm, 98 cm eller 112 cm og gir i alle tilfeller en utmerket skyllytelse og har vannsparende, dobbel spyling. Topp-/frontbetjening Med en maksimal dybde p\u00e5 17 cm passer Geberit Omega innbyggingssisternen inn foran nesten hvilken som helst vegg. Den kan kobles til vannforsyningen bakfra eller fra siden. Avhengig av konstruksjonen kan betjeningsplaten som aktiverer skyllet monteres p\u00e5 toppen eller fronten av sisternen. B\u00e5de montering av sisterne og av betjeningsplaten kan gj\u00f8res uten bruk av spesialverkt\u00f8y. Kompakte betjeningsplater Takket v\u00e6re en service\u00e5pning ikke st\u00f8rre enn 180 mm x 110 mm gj\u00f8r den nye sisternen det mulig \u00e5 montere mindre, elegante betjeningsplater, som Geberit Omega20, Omega30 eller Geberit Omega60, som g\u00e5r i et med overflaten. I tillegg byr Geberit Omega70 med pneumatisk aktivering av hydrol\u00f8fter, p\u00e5 muligheten til \u00e5 plasseretrykknappen hvor som helst innen to meter fra sisternen Geberit Omega innbyggingssisternen muliggj\u00f8r aktivering av et skyll fra toppen eller fronten. 2 Sm\u00e5, kompakte betjeningsplater gir helt nye muligheter for design. 3 Tre mulige montasjeh\u00f8yder gir maksimal fleksibilitet. 16\n\n\n\n17 Den fleksible l\u00f8sningen for et skreddersydd baderom. Tre mulige montasjeh\u00f8yder (82 cm, 98 cm, 112 cm). Topp-/frontbetjening. Monteres uten spesialverkt\u00f8y. Sm\u00e5, elegante betjeningsplater eller pneumatikk. 17\n\n\n\n18 Omfattende utvalg for nesten ethvert baderom. Lite plasskrevende innbyggingselementer gir optimal utnyttelse av rommet. Montasjeelementer med testet kapasitet for h\u00f8y, statisk belastning. Enkel integrering av hjelpemidler hvis mobiliteten skulle bli innskrenket. Innovativt Geberit Duofix dusjelement for avl\u00f8p i vegg. 18\n\n\n\n19 Tilrettelagte baderom. Planlegg med tanke p\u00e5 fremtiden. De som bygger investerer i fremtiden. Geberit Duofix systemelementer er perfekt for \u00e5 realisere baderom som ogs\u00e5 gir et h\u00f8yt niv\u00e5 av komfort og sikkerhet n\u00e5r du blir eldre og mindre mobil, som for eksempel, dusjgulv uten sluk i gulv, h\u00f8ydejusterbart toalett og skjult servantvannl\u00e5s. Klar for fremtiden betyr tilrettelagt Baderom med tilrettelagt komfort kan ogs\u00e5 realiseres i sm\u00e5 rom takket v\u00e6re den smale dybden av Geberit Duofix systemelemeter foran veggen. Og det trengs ikke nevnes at Geberit produkter for tilrettelagte baderom oppfyller de lovfestede kravene for brannsikkerhet, lydisolering og fuktbeskyttelse og er egnet for stor belastning takket v\u00e6re sin utpr\u00f8vde statikk. Toalett som kan tilpasses Geberit har utviklet en spesiell innbyggingssisterne for montering av et h\u00f8ydejusterbart toalett. Det muliggj\u00f8r senere justering av seteh\u00f8yden opp til 49 cm. Monteringen av armst\u00f8ttelement gir mulighet for sikker montering av armst\u00f8tter. Dusjgulv uten sluk med avl\u00f8p i veggen Et Geberit dusjelement med veggavl\u00f8p gj\u00f8r legging av dusjgulv uten sluk enklere, fordi hele sanit\u00e6rteknologien kan monteres bak veggen. Gulvkonstruksjonen kan fullf\u00f8res helt uten sjenerende gulvsluk. 1 Stilfulle detaljl\u00f8sninger Innebygd servantvannl\u00e5s sikrer ogs\u00e5 bevegelsesfrihet fordi de gj\u00f8r det mulig \u00e5 rulle en rullestol under. De bidrar ogs\u00e5 til et elegant utseende p\u00e5 baderommet. 2 1 Geberit Duofix innbyggingssisterne for h\u00f8ydejusterbart, vegghengt toalett. 2 Armst\u00f8ttelementer til venstre og h\u00f8yre for toalettet muliggj\u00f8r montasje av armst\u00f8tter - selv flere \u00e5r senere. 19\n\n\n\n20 Geberit brannsikkerhet og lydisolering. Sikkerhet og livskvalitet montert. Geberit montasjesystemer inkluderer l\u00f8sninger for brannsikkerhet og lydisolering som har bevist seg mange ganger. De oppfyller dagens standarder og reguleringer og sikrer at du og kundene dine kan sove godt. System med sikkerhet Brannbeskyttelse- og lydisoleringstiltakene i baderommet er bare s\u00e5 gode som deres svakeste komponent. Blander du elementer fra forskjellige produsenter kan det v\u00e6revanskelig \u00e5 trekke grenser for ansvarsforhold. Overensstemmelse med gjeldende standarder og reguleringer er ogs\u00e5 ofte langt vanskeligere \u00e5 oppn\u00e5. Geberit har derfor utviklet komplette systeml\u00f8sninger som sikrer et dokumentert h\u00f8yt niv\u00e5 av sikkerhet mot spredning av branngjennom sanit\u00e6r-vegger og avl\u00f8psledninger. I tillegg reduseres irriterende spyle- og avl\u00f8psvannlyder i private hjem, offentlige bygg, hotell eller forretningsomr\u00e5der til et minimum med Geberits erfaring innen lydisolering. Beskyttelser mot at brann sprer seg Vegg- og gulv\u00e5pninger samt monterings\u00e5pningene kan framskynde spredningen av brann gjennom bygninger hvis de ikke er forseglet korrekt i henhold til standarder. Geberit brannbeskyttelseshylser, for eksempel, stenger av r\u00f8r\u00e5pninger i tilfelle brann, og hindrer at r\u00f8yk, ild og varme sprer seg til andre rom eller deler av bygningen. 1 Lydisolering fra \u00e9n enkel kilde I tillegg til akustisk optimaliserte avl\u00f8psledninger, spyleventiler og avl\u00f8ps-deler sikrer godt designete fester og isolasjonsteknologi at lydspredning p\u00e5 baderommet og omr\u00e5dene rundt holdes p\u00e5 et minimum Montasje av en brannbeskyttelseshylse i flukt med taket. 2 Geberit brannbeskyttelseshylser er ogs\u00e5 egnet til montasje i skr\u00e5tak. 3 Rom som befinner seg diagonalt under baderommet m\u00e5 ogs\u00e5 profitere p\u00e5 lydisoleringstiltakene. 20\n\n\n\n21 H\u00f8yt niv\u00e5 av sikkerhet takket v\u00e6re en omfattende system-tiln\u00e6rming. Effektive brannmansjetter, og branntape. Omfattende l\u00f8sninger for lydisolering. 21\n\n22 Geberit veggavl\u00f8p for dusj. Perfekt for det moderne bad. Montasje av dusjavl\u00f8pet i veggen - en ny innovasjon fra Geberit. Geberit veggavl\u00f8p for dusj har til de grader utmerket seg i b\u00e5de oppussing av baderom og nybygg at det frister \u00e5 snakke om en ny standard. Jevn gulvoverflate \u00c5 flytte vannavl\u00f8pet til bak veggen gj\u00f8r det mulig \u00e5 designe dusjgulvet som en uavbrutt overflate. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00f8re p\u00e5 avretningsmassen og gir et rent og ryddig helhetsinntrykk. Bak veggen Geberit veggavl\u00f8pet for dusj integreres i en sanit\u00e6rvegg og kobles enkelt til de eksisterende avl\u00f8psledningene. Geberit Duofix systemelementer leveres klar til montasje, noe som reduserer montasjetiden markant og ogs\u00e5 garanterer en sikker, langvarig tilkobling. Forenklede grensesnitt Geberit veggavl\u00f8p for dusj lar ikke noen sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5 ubesvart n\u00e5r det er snakk om grensesnittet til flisene. En oppsamlerlist rett foran veggen gj\u00f8r det enda lettere \u00e5 skape fall i gulvet. Praktisk i hverdagen Geberit veggavl\u00f8p for dusj er utstyrt med en integrert h\u00e5rsil som kan tas ut og skylles enkelt. I tillegg gj\u00f8r veggavl\u00f8pet det enklere \u00e5 vaske dusjgulvet. 22 Lav byggeh\u00f8yde Takket v\u00e6re sin lave vannl\u00e5sh\u00f8yde er Geberit veggavl\u00f8p for dusj godt egnet for situasjoner med lav byggeh\u00f8yde.\n\n23 Innovative og visuelt tiltalende l\u00f8sninger for dusjavl\u00f8p i vegg. Spesielt godt egnet for store gulvfliser. Forenklet grensnitt med flislegger/membran. Enkelt \u00e5 lage riktig fall i gulvet eventuelt ogs\u00e5 med oppsamlerlist. 23\n\n24 Foredlet eleganse. Den nye Geberit Sigma70 betjeningsplaten. En slank plate av glass eller rustfritt st\u00e5l som svever et par millimeter fra veggen, helt uten knapper: Det er alt en designbevisst person trenger for \u00e5 utl\u00f8se lite eller stort skyll. Til tross for den omfattende kunnskapen som ligger bak denne betjeningsplaten s\u00e5 er den enkel \u00e5 montere. Utstyrt med servo Et lett trykk er nok for at servoenheten bak betjeningsplaten l\u00f8fter spyleventilen praktisk talt lydl\u00f8st. Det vanlige trykkstaget har blitt fjernet helt. Enkel rengj\u00f8ring Platen, laget av ett enkelt stykke glass eller rustfritt st\u00e5l er spesielt enkel \u00e5 rengj\u00f8re. 24 Komplett systeml\u00f8sning Geberit Sigma70 er egnet for alle Geberit innbyggingssisterner i Sigma-familien (tidligere UP320, UP300 og UP720) og kan derfor monteres enkelt uten bruk av verkt\u00f8y. Servo-enheten har en selvrensende filterpatron. Bare et lett trykk Den smale platen av glass eller rustfritt st\u00e5l sitter p\u00e5 en usynlig vippebryter og gir inntrykk av \u00e5 sveve foran vegen. Du trenger bare \u00e5 trykke den inn et par millimeter for \u00e5 starte skyllmekanismen.\n\n25 Unik design muliggjort av innovativ teknologi. Egnet for alle Geberit Sigma innbyggingssisterner (inkludert UP320, UP300, UP720). Enkel montering. 25\n\n26 Geberit betjeningsplater. Stilfulle visittkort. Den eneste delen av en Geberit innbyggingssisterne som sluttbrukeren kan se er betjeningsplaten. Denne platen, sammen med toalettsk\u00e5len og vegg- og gulvoverflatene, er derfor en viktig del av baderomsdesignet. Geberit tilbyr et stort utvalg av former, farger og modeller for \u00e5 dekke et bredt spekter av kunde\u00f8nsker. Et nytt bad skal gi eierne glede over lang tid. For Geberit betjeningsplater betyr dette h\u00f8y kvalitet samt elegant, tidl\u00f8s design. Betjeningsplatene i Geberit Omega-serien setter en ny standard innen st\u00f8rrelse. Med m\u00e5l p\u00e5 bare 184 mm x 114 mm trenger Geberit Omega60 betjeningsplaten, som flukter jevnt med overflaten, bare minimalt med plass og gir r\u00f8rleggeren tilstrekkelig tilgang til service\u00e5pningen av Geberit Omega innbyggingssisternen. Platene kan festes til service\u00e5pningen foran eller p\u00e5 toppen. Med betjeningsplatene i Sigma-serien byr Geberit et unikt stort utvalg av design- muligheter og funksjoner: Om dobbel skyll eller skyll-stopp-skyll, manuell eller ber\u00f8ringsfri betjening, integrert luktavsug eller montasje i flukt med overflaten - Geberit Sigma-serien har en perfekt designl\u00f8sning for \u00e5 tilfredsstille ett hvert \u00f8nske. Geberit Omega Geberit Omega innbyggingssisterner, min. montasjeh\u00f8yde kun 82 cm (Foran) veggdybde minst 12 cm (byggeskall) med frontbetjening Front- eller toppbetjening 25 \u00e5rs reservedelsgaranti Geberit Omega20 Geberit Omega30 Spyleteknologi: Dobbel skyll M\u00e5l: 212 mm x 142 mm Skyllteknologi: Dobbel skyll M\u00e5l: 212 mm x 142 mm 26 Geberit Omega60 Geberit Omega70 Spyleteknologi: Dobbel skyll Montasje i flukt med overflaten M\u00e5l: 184 mm x 114 mm Spyleteknologi: Dobbel skyll Montasje i flukt med overflaten M\u00e5l: 112 mm x 50 mm\n\n30 Geberit Monolith toalettmodul. Prisbel\u00f8nnet design montert p\u00e5 et blunk. Geberit Monolith toalettmodul byr p\u00e5 en attraktiv, sofistikert l\u00f8sning for nybygg eller oppussing. Rask montasje, minimalt med konstruksjonssmuss og -st\u00f8y. Et nytt toalett p\u00e5 bare et par tiner Geberit Monolith toalettmodul muliggj\u00f8r hurtig fornying av hele toalettet og er derfor perfekt for \u00e5 modernisere eldre baderom med synlig sisterne eller trykkspyleventiler. Toalettmodulene kan som regel kobles til eksisterende vannforsyning- og avl\u00f8p uten \u00e5 forstyrregrunnkonstruksjonen. Montasjen kan utf\u00f8res av \u00e9n r\u00f8rlegger i l\u00f8pet av et par timer og for\u00e5rsaker minimalt med byggesmuss og -st\u00f8y. I to h\u00f8yder Geberit Monolith toalettmodul er tilgjengelig i h\u00f8yder p\u00e5 101 cm og 114 cm. 114 cm modulen passer derfor perfekt med Geberit Monolith servantmodulen. I de fleste tilfeller er denne h\u00f8yden tilstrekkelig for \u00e5 skjule de gamle tilkoblingene bak veggen. Toalettmodulene er tilgjengelig i tre forskjellige modeller - for veggmonterte toaletter, gulvst\u00e5ende toaletter og Geberit AquaClean dusjtoalett. Smart designet, utpr\u00f8vd teknologi En sisterne med vannsparende, dobbel skyll og tilkoblinger til vannforsyningen befinner seg inne i Geberit Monolith toalettmodulen. Geberit leverer et trinndelt overgangsstykke for \u00e5 gj\u00f8re om et gulvst\u00e5ende toalett med gulvavl\u00f8p til et veggmontert toalett. Denne overgangen sl\u00e5r bro over en h\u00f8ydeforskjell p\u00e5 inntil 7 cm inne i den slanke Geberit Monolith sanit\u00e6rmodulen Tilgjengelig i h\u00f8yder p\u00e5 101 og 114 cm. 2 Frontdekslet laget av forsterket sikkerhetsglass er tilgjengelig i hvit, svart og umbra. 3 Et trinndelt overgangsstykke muliggj\u00f8r hurtig tilkobling av Geberit Monolith til eksisterende avl\u00f8psledninger. 30\n\n31 For hurtig, ren montasje i nybygg eller oppussing. Trenger ofte liten tilpassning p\u00e5 byggeplassen. Komplett enhet med dobbel skyllteknologi og alle tilkoblinger. Egnet for alle, vanlige veggmonterte- eller gulvst\u00e5ende toaletter samt Geberit AquaClean dusjtoalett. Tilgjengelig i h\u00f8yder p\u00e5 101 og 114 cm. Genial i forhold til TEK10. 31\n\n32 Geberit Monolith Plus. Dedikasjon til komfort og stil. Geberit Monolith Plus toalettmodul byr p\u00e5 praktiske komfortfunksjoner: Luktavsug direkte i toalettsk\u00e5len, et diskret ComfortLight baklys og elektroniske skyllknapper. Dagsaktuell toalettkomfort Om det er gjestetoalettet eller familiens baderom - effektivt luktavsug s\u00f8rger for en f\u00f8lelse av friskhet og velv\u00e6re. Dette kravet til komfort oppfylles enkelt og stilfullt med Geberit Monolith Plus toalettmodulen. Den godt designede modulen er egnet for nesten alle standard toalettsk\u00e5ler samt Geberit AquaClean dusjtoalett. Innovativ og smart design Montasje av en Geberit Monolith Plus toalettmodul krever bare marginalt mer innsats enn montasje av vanlige Geberit Monolith toalettmodul. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 det kobles til str\u00f8m. Modulen er ekstremt lett \u00e5 yte service p\u00e5 ettersom alle komponenter, inklusive keramikkfilteret i luktavsuget er lett tilgjengelige. Overbevisende merverdi I tillegg til luktavsuget tar Geberit Monolith Plus seg av brukeren med innovative tilleggsfunksjoner: Om natten lyser en slank LED-lysliste opp og gir diskret, indirekte lys s\u00e5 snart noen n\u00e6rmer seg toalettet. Du kan programmere lysfargen og -styrken til \u00e5 passe til dine individuelle behov. Elegante, piezoelektriske, myke ber\u00f8ringsknapper garanterer ogs\u00e5 eksepsjonelt stille aktivering av skyll uten \u00e5 vekke opp noen andre Luktavsug rett fra toalettsk\u00e5len. 2 Luften n\u00f8ytraliseres av et varig keramikkfilter. 3 Kontrollpanel med piezoelektriske, myke ber\u00f8ringsknapper for skyll og luktavsug. 32\n\n33 Komplett utstyrte toalettmoduler. Effektivt luktavsug rett fra toalettsk\u00e5len. Individuelt programmerbart LED-lys. Enkel montering og vedlikehold. 33\n\n34 Geberit Monolith servantmodul. Sterkt argument for et stilfullt baderom. Geberit Monolith servantmodul byr p\u00e5 nye muligheter for montasje av servanten. Koblingene og en vannl\u00e5s befinner seg alle bak dens elegante glassfront. Med valgfrie skuffer og h\u00e5ndklleholder kan sanit\u00e6rmodulen gj\u00f8res om til et praktisk baderomsm\u00f8bel. Elegant pakket sanit\u00e6rteknologi Geberit Monolith sanit\u00e6rmodul kan utstyres med nesten hvilken som helst, standard servantkeramikk. Alle vann- og avl\u00f8psvanntilkoblinger samt en hydraulisk optimalisert vannl\u00e5s for innbygging befinner seg bak fronten av h\u00f8ykvalitets sikkerhetsglass. Vannl\u00e5sen og vanntilkoblingene er lett tilgjengelig via service\u00e5pningen. Kan utvides til et praktisk baderomsm\u00f8bel Innsiden av Geberit Monolith servantmodul kan tas i bruk. Valgfrie skuffer p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side av modulen gir plass for kosmetikk og mer. En matchende h\u00e5ndkleholder, som kan festes p\u00e5 modulens venstre eller h\u00f8yre side. 1 2 For vegg- eller standard armaturer Geberit Monolith servantmodul er tilgjengelig i modeller for vegg- eller st\u00e5ende armaturer. Viktigst av alt, den normalt veldig krevende montasjen av veggarmaturer blir lett som en lek med Geberit Monolith sanit\u00e6rmodul. Og den ofte vanskelige oppgaven med \u00e5 plassere f\u00f8ringsr\u00f8r tilh\u00f8rer ogs\u00e5 fortiden. 3 1 Valgfrie skuffer til venstre og/eller h\u00f8yre side av modulen gir deg ekstra oppbevaringsrom. 2 Frontdekslet laget av forsterket sikkerhetsglass er tilgjengelig i hvit, svart og umbra. 3 Ogs\u00e5 tilgjengelig for servantkran. 34\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4be81dd4-cb02-4769-aece-d86d23aef325"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/-_mobilbruk_kan_bedre_helsen/27821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:55Z", "text": "# \\- Mobilbruk kan bedre helsen\n\n - Silje Gomn\u00e6s\n - 19\\. juli 2006 - 14:31 Endret 21. juli 2006 - 15:02 \n\n\n\nDet g\u00e5r knapt \u00e9n uke mellom hver gang du kan lese om nye forskningsrapporter om mobilbruk og helse.\n\nN\u00e5 er nok en studie om emnet gjennomf\u00f8rt, men med et noe annerledes resultat enn flertallet av de andre rapportene.\n\nDen nye studien er gjennomf\u00f8rt av en gruppe italienske forskere, med Paolo Maria Rossini i spissen. Rossini og forskerlaget hans har analysert den elektriske aktiviteten i hjernebarken til mennesker som bruker mobiltelefon.\n\n**- Kan ha terapautisk rolle** \n\u2013 Ved migrene spiller sentralnervesystemet en viktig rolle. Nye studier antyder at mellom migreneanfall blir den elektriske aktiviteten i hjernebarken endret og sannsynligvis redusert. Vi demonstrerte nylig at elektromagnetiske felt, slike som GSM-mobiler str\u00e5ler ut, \u00f8ker hjernebarkens elektriske aktivitet p\u00e5 en reversibel m\u00e5te. Det kaster lys over mulighetene for at elektromagnetiske felt kan ha en terapeutisk rolle i lidelser som migrene s\u00e5 vel som slag eller narkolepsi, sier Rossini.\n\nForskeren vil likevel ikke si for sikkert om disse effektene er farlige, positive eller om de har noen virkning i det hele tatt.\n\n\\- Likevel tror vi at videre forskning er n\u00f8dvendig b\u00e5de p\u00e5 friske personer og p\u00e5 spesifikke grupper med nevrologiske sykdommer. Og siden mer enn 500 millioner mennesker over hele verden bruker mobiltelefoner, vil selv en veldig liten risiko eller fordel kunne p\u00e5virke et betydelig antall mennesker, mener forskeren.\n\nGunnar Brunborg, forskningssjef ved avdelingen for kjemikalietoksikologi ved Folkehelseinstituttet, ser p\u00e5 den italienske studien som en \"interessant observasjon\".\n\n**- Like spekulativt** \n\u2013 Men jeg vil ikke ta det s\u00e5 langt som det som sies i studien. Jeg synes det er like spekulativt \u00e5 si at mobilbruk kan v\u00e6re bra for helsen som \u00e5 si at det er farlig, sier han til Kvinneguiden.no.\n\nBrunborg sier videre at mobilbrukere har liten mulighet til \u00e5 finne ut av sp\u00f8rsm\u00e5let om mobilbruk og helse selv. Og selv om den enkelte mobilbruker f\u00f8lger med p\u00e5 nye forskningsresultater som dukker opp, advarer Brunborg mot \u00e5 trekke konklusjoner p\u00e5 bakgrunn av \u00e9n enkelt studie.\n\nDet kan for ordens skyld v\u00e6re verdt \u00e5 merke seg at den italienske studien er sponset av Telecom Italia Mobile, en italiensk mobilleverand\u00f8r, som naturligvis lever av at folk bruker mobiltelefonene sine s\u00e5 mye som mulig.\n\nVi har tidligere skrevet en rekke artikler om mobilbruk og helse. En full oversikt over v\u00e5re tidligere saker om emnet finner du i nyhetsarkivet v\u00e5rt.\n\n(Kilder: Kvinneguiden.no)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40b6f1a9-daab-4dda-9987-e35f72d10201"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/firefox_2_0_alpha_klar_i_denne_uka/24623", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": "# Firefox 2.0 Alpha klar i denne uka\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 22\\. mars 2006 - 07:06 Endret 22. mars 2006 - 08:26 \n\n\n\nIf\u00f8lge developer.mozilla.org skal Mozilla v\u00e6re ferdig med kildekoden til Firefox 2.0 Alpha 1 i denne uka. En kode som har betegnelsen firefox-2.0a1 skal allerede v\u00e6re sluppet, men dette skal kun v\u00e6re for intern testing hos Mozillas utviklere. Dette betyr Firefox 2.0 Alpha kan v\u00e6re klar for nedlasting og testing n\u00e5r som helst, hvis ikke det dukker p\u00e5 noen uventede problemer.\n\nEn alpha-versjon av programvare er i et veldig tidlig stadium i utviklingsfasen. Slike versjoner er gjerne ganske ustabile og inneholder trolig mange feil, og de mangler gjerne en del funksjoner som den endelige versjonen f\u00e5r til slutt.\n\nDette er blant nyhetene som Firefox 2.0 vil trolig f\u00e5:\n\n - \"Places\" er en funksjon som skal kombinere bokmerker og historikk.\n - En funksjon som blokkerer ondsinnede utvidelser.\n - En verkt\u00f8ylinje med klikk-og-dra mulighet.\n - Fortl\u00f8pende stavekontroll.\n\nFirefox 2.0 vil trolig ogs\u00e5 v\u00e6re raskere og mer stabil enn dagens Firefox 1.5. Det som er tenkt som det endelige brukergrensesnittet i Firefox 2.0 vil trolig ikke v\u00e6re p\u00e5 plass i alpha-versjonen. Den endelige versjonen av Firefox 2.0 skal etter planen slippes p\u00e5 tredje kvartal av 2006.\n\nFirefox 2.0 Alpha 1 kan n\u00e5 lastes ned fra ftp.mozilla.org. Klikk deg videre til win32/enUS/ hvis du bruker Windows. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette er en testversjon p\u00e5 et tidlig utviklingsstadium, og b\u00f8r derfor kun brukes for \u00e5 teste og ikke som en standardnettleser.\n\n## B\u00f8r Finn.no se seg over skulderen?\n\nDet skal vi finne ut av \u2013 vi tester de nye utfordrerne p\u00e5 det norske bruktmarkedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf7b1bd-d02f-44ee-8add-1c1af7837e2c"} +{"url": "http://www.medjugorje.ws/no/messages/month-january", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:19Z", "text": "# Medjugorje Budskapene by month januar\n\n## **Budskapet, 25.januar 2013 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Ogs\u00e5 i dag kaller jeg dere til b\u00f8nn. M\u00e5tte b\u00f8nnen deres v\u00e6re like sterk som en levende stein, inntil dere blir vitner med livet deres. V\u00e6r vitner om skj\u00f8nnheten i troen deres. Jeg er med dere og g\u00e5r i forb\u00f8nn hos min S\u00f8nn for hver av dere. Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n## **Budskapet, 2.januar 2013 \\[O\\] - Budskap til Mirjana**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Med mye kj\u00e6rlighet og t\u00e5lmodighet strever jeg for \u00e5 gj\u00f8re hjertene deres like mitt. Jeg strever, gjennom mitt eget eksempel, for \u00e5 l\u00e6re dere ydmykhet, visdom og kj\u00e6rlighet fordi jeg trenger dere. Jeg kan ikke klare meg uten dere mine barn. I samsvar med Guds vilje er det at jeg velger dere og ved hans styrke, at jeg styrker dere. Derfor, v\u00e6r ikke redde for \u00e5 \u00e5pne hjertene deres for meg. Jeg vil gi dem til min S\u00f8nn og til gjengjeld, vil Han gi dere gaven av guddommelig fred. Dere vil bringe den til alle dere m\u00f8ter, dere vil vitne om Guds kj\u00e6rlighet med livet deres og dere vil gi gaven av min S\u00f8nn gjennom dere selv. Gjennom forsoning, faste og b\u00f8nn, vil jeg lede dere. Grensel\u00f8s er min kj\u00e6rlighet. V\u00e6r ikke redde\\! Mine barn, be for hyrdene. M\u00e5tte leppene deres v\u00e6re steng for all d\u00f8mming, for ikke glem at min S\u00f8nn har utvalgt dem og bare Han har rett til \u00e5 d\u00f8mme. Takk\\!* \"\n\n \n## **Budskapet, 25.januar 2012 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Med glede, ogs\u00e5 i dag, kaller jeg dere til \u00e5 \u00e5pne hjertene deres og lytte til mitt kall. P\u00e5 ny \u00f8nsker jeg \u00e5 dra dere tettere til mitt Uplettede Hjerte, hvor dere vil finne beskyttelse og fred. \u00c5pn dere selv for \u00e5 be, inntil det blir en glede for dere. Gjennom b\u00f8nn, vil den Aller H\u00f8yeste gi dere en overflod av n\u00e5de og dere vil bli mine utstrakte hender i denne hvilel\u00f8se verden som lengter etter fred. Mine barn, vitn om troen gjennom livet deres og be om at troen m\u00e5 vokse dag for dag i hjertene deres. Jeg er med dere. Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n## **Budskapet, 2.januar 2012 \\[O\\] - Budskap til Mirjana**\n\n\"*Kj\u00e6re barn; Som i moderlig bekymring ser jeg inn i hjertene deres, i dem ser jeg smerte og lidelse; jeg ser en s\u00e5ret fortid og en inderlig s\u00f8ken; jeg ser mine barn som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re lykkelige men ikke vet hvordan. \u00c5pn dere selv for Faderen. Dette er veien til lykken, den veien jeg \u00f8nsker \u00e5 lede dere. Gud Faderen forlater aldri Sine barn alene, spesielt ikke n\u00e5r de har det vondt og opplever h\u00e5pl\u00f8shet. N\u00e5r du forst\u00e5r og aksepterer dette vil du bli lykkelig. Din s\u00f8ken vil ende. Du vil elske og du vil ikke v\u00e6re redd. Ditt liv vil bli h\u00e5p og sannhet som er min S\u00f8nn. Takk\\! Jeg b\u00f8nnfaller dere om \u00e5 be for dem som Gud har utvalgt. Ikke d\u00f8m for dere vil alle bli d\u00f8mt.* \"\n\n \n## **Budskapet, 25.januar 2011 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Ogs\u00e5 i dag, er Jeg med dere og Jeg ser p\u00e5 dere og velsigner dere, og Jeg mister ikke h\u00e5p om at denne verden vil forandre seg for det gode og at fred vil r\u00e5de i menneskenes hjerter. Glede vil begynne \u00e5 regjere i verden fordi dere har \u00e5pnet dere for mitt kall og for Guds kj\u00e6rlighet. Den Hellige \u00c5nd holder p\u00e5 \u00e5 forandre en stor mengde av dem som har sagt \"ja\". Derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 si takk til dere for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n## **Budskapet, 2.januar 2011 \\[O\\] - Budskap til Mirjana**\n\n\"*Kj\u00e6re barn; I dag kaller jeg dere til enhet i Jesus, min S\u00f8nn. Mitt moderhjerte ber om at dere m\u00e5 forst\u00e5 at dere er Guds familie. Gjennom den \u00e5ndelige viljens frihet, som den Himmelske Far har gitt dere, er dere kalt til bli kompetente i \u00e5 gjenkjenne sannheten, det gode eller det onde. M\u00e5tte b\u00f8nn og faste \u00e5pne hjertene deres og hjelpe dere til \u00e5 oppdage Den Himmelske Far gjennom min S\u00f8nn. N\u00e5r dere oppdager Faderen, vil livet deres bli rettet mot \u00e5 oppfylle Guds vilje, og virkeliggj\u00f8ringen av Guds familie, p\u00e5 den m\u00e5ten som min S\u00f8nn \u00f8nsker. Jeg vil ikke la dere v\u00e6re alene p\u00e5 denne veien. Takk.* \"\n\nMirjana f\u00f8lte at hun kunne si til V\u00e5r Frue; *\"Vi har alle kommet til deg med v\u00e5re lidelser og kors. Hjelp oss, vi b\u00f8nnfaller deg\\!\"* V\u00e5r Frue strakte hendene sine fram mot oss og sa;\n\n\"*\u00c5pn hjertene deres for meg. Gi lidelsene deres til meg. Moderen vil hjelpe.* \"\n\n \n\n## **Budskapet, 25.januar 2010 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! I dag kaller jeg dere til \u00e5 legge ut sammen med meg, i full tillit og kj\u00e6rlighet, fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re dere bedre kjent med min S\u00f8nn. Ikke v\u00e6r redde, mine barn, jeg er her sammen med dere, jeg er rett ved siden av dere. Jeg viser dere veien til \u00e5 tilgi dere selv, og tilgi andre, og med oppriktig vilje til forbedring i hjertene deres,\u00e5 knele ned foran Faderen. La alt det som hindrer deg fra kj\u00e6rlighet og redning bli utslettet - slik at du kan v\u00e6re med Ham og i Ham. Bestem deg for en ny begynnelse, en begynnelse i oppriktig kj\u00e6rlighet til Gud selv. Takk\" Det viktigste budskapet er \u00e5 be, be, be\\! Sett av litt tid til b\u00f8nn hver dag\\!\\!\\! Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n\n## **Budskapet, 2.januar 2010 \\[O\\] - Budskap til Mirjana**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! M\u00e5tte denne tiden ble en tid for personlig b\u00f8nn for dere, slik at troens fr\u00f8 kan f\u00e5 gro i hjertene deres; og m\u00e5tte den vokse i et gledesfylt vitnesbyrd til andre. Jeg er med dere og jeg \u00f8nsker \u00e5 inspirere dere alle; utvikl dere og fryde dere i Herren Som har skapt dere. Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n## **Budskapet, 25.januar 2009 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Ogs\u00e5 I dag kaller jeg dere til b\u00f8nn. M\u00e5tte b\u00f8nn bli for dere som en spire som dere vil plante i mitt hjerte, og som jeg vil overgi til min S\u00f8nn Jesus for dere, for \u00e5 frelse sjelen deres. Jeg \u00f8nsker, mine sm\u00e5 barn, at hver av dere skal bli forelsket i det evige liv som er fremtiden deres, og at alle verdslige ting skal v\u00e6re en hjelp for dere til \u00e5 bli dradd n\u00e6rmere Gud Skaperen. Jeg er med dere for s\u00e5 lang tid fordi dere er p\u00e5 vei i feil retning. Bare med min hjelp, sm\u00e5 barn, vil dere \u00e5pne \u00f8ynene deres. Det er mange av dere som ved \u00e5 leve budskapene mine, forst\u00e5r at dere er p\u00e5 hellighetens vei mot evigheten. Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n \n\n## **Budskapet, 25.januar 2008 \\[O\\]**\n\n\"*Kj\u00e6re barn\\! Med fastetiden kommer dere n\u00e6rmere en n\u00e5dens tid. Hjertene deres er som nypl\u00f8yd jord, og den er klar til \u00e5 motta frukten som vil vokse til det som er godt. Dere mine barn er frie til \u00e5 velge godt eller ondt. Derfor kaller jeg dere til \u00e5 be og faste. Plant glede og gledens frukt vil vokse i hjertene deres for deres gode, og andre vil se det og motta det gjennom deres liv. Gi avkall p\u00e5 synd og velg det evige liv. Jeg er med dere og jeg g\u00e5r i forb\u00f8nn for dere til min S\u00f8nn. Takk for at dere har svart p\u00e5 mitt kall.* \"\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a557c76f-2fa1-4829-9154-2423724db67a"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/bil-og-garasje/biltilbehor/dekkverktoy/mini-compressors-and-foot-pumps/kompressor-604193/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:45Z", "text": "## Produktinfo\n\nEkstremt b\u00e6rbar kompressor som leveres med fem munnstykker til bil, moped, sykkel, baller, luftmadrasser osv. Med andre ord utmerket i bilen, b\u00e5ten eller campingvognen til diverse form\u00e5l\\! Trenger 20 min hvile etter 10 min kontinuerlig bruk. Kobles til 12\u00a0V-uttaket.\n\n| M\u00e5l: | L190xB100xH180\u00a0mm |\n| Effekt: | 160\u00a0W |\n\n\n\n\n - Ekstremt b\u00e6rbar\n - 12 V-drift\n - Fem munnstykker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2efd1e55-514c-41b4-9d46-656ed2c46d69"} +{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2008_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:48Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## torsdag 30. oktober 2008\n\n### Dagen v\u00e5r i h\u00f8stsolen...\n\nTo gode venner..ut p\u00e5 tur - aldri sur\\!Lilles\u00f8ster med altfor stor overtrekksbukse p\u00e5.... ;) \n \nIdag har vi hatt en herlig dag i nydelig h\u00f8stsol\\! Jeg og jentene har kost oss ute , og nytt v\u00e6ret , solstr\u00e5lene og alle de nydelige fargene p\u00e5 bladene - som enn\u00e5 klamrer seg fast til tr\u00e6rne.... \nVi hadde oss en liten rusletur , hentet posten og fant en masse lerke-kongler og kvister , som vi skal pr\u00f8ve \u00e5 lage kranser av til jul.(glemte \u00e5 ta bilder av konglene) \nDet er ganske rart \u00e5 tenke p\u00e5 at det er siste dag i oktober imorgen......S\u00e5 har vi plutselig november alt- og kanskje tid for noen \u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 litt mer juleforberedelser av ymse slag..... \nJeg har iallefall tenkt \u00e5 la hele desember v\u00e6re fri for mas med julegaveinnkj\u00f8p , og heller satse p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 de unnagjort neste m\u00e5ned...S\u00e5 kan vi f\u00e5 hele desember til \u00e5 bare nyte juleforeredelsene , og alt som h\u00f8rer til i f\u00f8rjulstiden... \n \n \n \n \n \n \n \n Knall bl\u00e5 himmel idag\\! :) \n \n Fra bekken utenfor huset... \n Kan dere se det jeg ser ?? :-O MANNEN i fjellet foran jentene ? Jeg la ikke merke til det f\u00f8r jeg la bildene inn i pc\\`en. Amelia mente det m\u00e5tte v\u00e6re \"J\u00f8sus\" som var der inni fjellet...Kanskje det faktisk var det - det sies jo at Han er med oss overallt\\! ;) \n \nEt av mange uferdige prosjekt i hagen - steinbr\u00f8nn murt i naturstein. Her er planen (en vakker dag \\! ;) \u00e5 mure med mer stein , og \u00e5 f\u00e5 noen gamle takstein eller heller p\u00e5 taket.... \n \n \n \nDa skal jeg snart ta malekosten fatt , og f\u00e5 malt et str\u00f8k p\u00e5 soverommet. Maling ble kj\u00f8pt ig\u00e5r - og fargen ble i hurten og sturten valgt , pga en meget sta og trassig fr\u00f8ken p\u00e5 2 \u00e5r , jeg hadde med meg \\!;) Jeg fant fort ut at det ikke var barebare \u00e5 ha med seg en trassig liten en i en glass/malingsbutikk - gitt \\!\\*svett\\* \nFargen heter Delikat fra Jotun - en jeg ikke har erfaring med fra f\u00f8r - s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se resultatet imorgen..... :)\n19:25 17 kommentarer: \n\n \n### Nydelig utmerkelse\\! :)\n\n \nS\u00e5 har jeg visst f\u00e5tt denne nydelige utmerkelse fra s\u00f8te Jill fra FYRA RUM OCH K\u00d8K\\! \nDu kan finne bloggen, fra den koselige Bergens-leiligheten hennes vi blogglisten min\\! TUSEN TAKK Jill - s\u00e5 koselig at jeg var en av de du ville sende den videre til \\! :) \n \nDet er ikke det enkleste \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne kun 5 stk. man synes fortjener en utmerkelse , da det jo er S\u00c5 mange flotte og inspirerende blogger der ute..... \n \nMen,jeg velger da \u00e5 sende denne videre til 5 andre blogger jeg ofte er innom og blir inspirert av ; \n \n\\*INTERI\u00d8R OG HAGE - som tar de nydeligste fotografier , og har et nydelig hjem\\! \n \n\\*LYKKEHUSET - med sine kreative ideer, s\u00f8te hjerter og koselig interi\u00f8r. \n \n\\*Tove fra :TANKAR FR\u00c5 EIN KVARDAG - ei jente med mange gode og inspirerende ord om glede og alvor , hverdag og familieliv , hus og heim....I tillegg tar hun ogs\u00e5 S\u00c5 vakre bilder\\! Ser du allerede har f\u00e5tt denne fra f\u00f8r - men ville gi deg den likevel \\!;) \n \n\\*DILL OG DALL OG S\u00c5NT - en blogg jeg nettopp har \"oppdaget\" , som tilh\u00f8rer ei jente med en herlig mix av b\u00e5de retro og nostalgisk, og har arvet en idyllisk g\u00e5rd - som de pusser opp. \n \n\\*I STALLMESTERVEGEN - vil jeg ogs\u00e5 gi den til..... S\u00f8te Lill Marita er skribenten for denne bloggen: Kjempeflink med symaskinen , som syr de nydeligste s\u00f8te sm\u00e5 plagg til sine egne to sm\u00e5troll + andres - og er i tillegg en kjempeflink fotograf\\! \n \nTa den til dere - den er VEL fortjent \\! :) \n(Alle fem kan dere finne i blogglisten min)\n\n17:13 2 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 26. oktober 2008\n\n### S\u00f8ndagstur i skogen.....\n\n \nH\u00f8stv\u00e6ret har endelig stilnet litt , s\u00e5 idag m\u00e5tte vi ut \u00e5 lufte oss , etter \u00e5 ha v\u00e6rt nesten hele helgen innend\u00f8rs...Det var faktisk s\u00e5pass bra at solen gl\u00f8ttet litt frem mellom skyene n\u00e5 og da... \nVi kledde p\u00e5 oss h\u00f8velige kl\u00e6r og bestemte oss for \u00e5 ta en tutletur med jentene i skogen... \nKom og BLI MED davel \\! ;) \n \nStien fra huset v\u00e5rt opp til besto og besten.... \n \n \n \n \n \n \n \nVeslejenta samler l\u00f8v i luen sin... \n \nSolen gl\u00f8ttet inn mellom tr\u00e6rne , og skapte nesten en trolsk stemmning... \n \n \n \n \n \n \nLekehytta til ungene - trenger s\u00e5rt litt oppussing etter 8 \u00e5r, men det f\u00e5r vi ta for oss til v\u00e5ren igjen... \n \n \nS\u00e5 var vi kommet hjem igjen - alle sammen sultne og klar for s\u00f8ndagsmiddag..... \n \nS\u00e5 kjekt du ble med oss p\u00e5 turen da - h\u00e5per du synes det var like spennende som oss \\! :) \nGod s\u00f8ndagskveld til dere alle....\n\n20:28 20 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 25. oktober 2008\n\n### H\u00f8ststorm og innesysler .....\n\n \n \nDa har omsider l\u00f8rdagskvelden kommet smygende , og jeghar tatt meg en liten pause med en kopp kakao, f\u00f8r jeg skal lage litt kveldsmat til gjengen.... \nDet bl\u00e5ser og regner voldsomt ute fremdeles , og har h\u00f8rt det har v\u00e6rt snakk om fare for flom enkelte steder...h\u00e5per jammen regnet stopper opp litt snart\\! \nVi har nyttet det fine innev\u00e6ret til \u00e5 tutle med ymse gj\u00f8rem\u00e5l innomhus - og tatt frem malekost og rulle. \nSkapd\u00f8rene og alt av panel i taket samt listverk i taket har n\u00e5 f\u00e5tt ett str\u00f8k med helt hvit maling. B\u00e5de taket og skapd\u00f8rene var kun lutet fra f\u00f8r og hadde svarte d\u00f8rknotter fra Ikea p\u00e5. Disse komme vi nok til \u00e5 sette p\u00e5 igjen. Tror litt kontraster vil gj\u00f8re seg med s\u00e5 mye hvitt..... \n \nS\u00e5 n\u00e5 blir det neste \u00e5 male ett str\u00f8k til , male listverk, vindu og d\u00f8rer. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bestemme oss for en veggfarge - lurer litt p\u00e5 fargen sand eller noe i beigetone... \n \n \n Bildet l\u00e5nt fra Drops. \nJeg har lenge hatt lyst til \u00e5 strikke et lappeteppe - s\u00e5 ikveld skal jeg dinne frem garnkurven min og begynne \u00e5 strikke litt store lapper av div restegarn i ull jeg har liggende. \nAller helst kunne jeg tenkt meg \u00e5 l\u00e6rt meg \u00e5 hekle et teppe i bestemorruter , og for en stund siden fikk jeg til og med ekspert hjelp av min flittige veninne Ingrid , til \u00e5 l\u00e6re heklekunsten engang for alle....Dette skulle vise seg ikke \u00e5 v\u00e6re S\u00c5 enkelt , for har til dags dato ikke klart knotet frem en eneste rute engang\\! \nMen fortvil ikke kj\u00e6re Ingrid - jeg har ikke gitt op heelt enn\u00e5 alts\u00e5 ;) Utsetter det bare litt - s\u00e5 f\u00e5r jeg se om jeg finner frem heklen\u00e5la innimellom strikkingen , etterhvert\\! \n Bildet fra Drops. \n \nNoe slikt som dette - tror jeg vil pr\u00f8ve meg p\u00e5 ...enkelt og greit , med litt store ruter , bare i mer beige,brune , krem og kanskje blek bl\u00e5 farger - har jeg tenkt.... \n \nS\u00e5 f\u00e5r vi se hvor lang tid det tar til det er ferdig da - kjenner jeg meg selv rett , s\u00e5 blir det nok bare nok et evighetsprosjekt... ;) \n \n\u00d8nsker dere alle en riktig god helg \\!\n \n\n \n## Om meg\n\n\n\n - Liv Elin \n Hordaland, Norway\n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\n \nMeg og minstejenta mi....\n\n \n\n \nAlle disse dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var Livet.....\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef91b362-f395-491f-a84a-fac0e9b2c61c"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenredskaper/microplane-rivjern/microplane-gourmet-bred-ekstra-grovt-rivjern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:59Z", "text": "# Microplane Gourmet Bred Ekstra Grovt Rivjern\n\n - \n\n# Microplane Gourmet Bred Ekstra Grovt Rivjern\n\n## Microplane Gourmet Bred Ekstra Grovt Rivjern\n\nMed den ekstra brede riveoverflaten er det enkelt \u00e5 rive store biter k\u00e5l eller andre gr\u00f8nnsaker.\n\n \nEgner seg til blant annet myke oster, sm\u00f8r, sjokolade og k\u00e5l.\u00a0 \nMicroplanes Gourmet-serie er elegant og solid utf\u00f8rt i rustfritt st\u00e5l, og har et gripevennlig silikonh\u00e5ndtak. \n\nEn sklisikker st\u00f8tte gj\u00f8r at rivjernet st\u00e5r stadig n\u00e5r du bruker det. Leveres med sikkerhetsbeskyttelse. \n\n\u00a0\nM\u00e5l: L: 31 cm. B: 11 cm.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503ed7be-4987-4b6b-bfaf-43eb82538337"} +{"url": "https://snl.no/American_Federation_of_Labor_and_Congress_of_Industrial_Organizations", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:56Z", "text": "# American Federation of Labor and Congress of Industrial Organizations\n\n AFL-CIO\n\nAmerican Federation of Labor and Congress of Industrial Organizations, den sentrale fagforeningsorganisasjon i USA, dannet 1955 ved sammenslutning av to eldre organisasjoner (se nedenfor under Historikk). AFL-CIO er en paraplyorganisasjon og deltar ikke selv i sentrale forhandlinger. Politisk har AFL-CIO offisielt fulgt en n\u00f8ytral linje, men har flere ganger st\u00f8ttet kandidater fra det demokratiske parti.\n\nAFL-CIO organiserer (2015) 56 medlemsorganisasjoner eller forbund med til sammen 12,5 millioner medlemmer og er dermed den st\u00f8rste hovedorganisasjonen av fagforbund i den vestlige verden. Leder 1955\u201379 var George Meany, 1979-1995 Lane Kirkland, en kort periode i 1995 Thomas Reilly Donahue, 1995-2009 John Joseph Sweeney og fra 2009 Richard Trumka.\n\n## Historikk\n\nAFL-CIO ble dannet ved sammenslutning av American Federation of Labor (AFL, stiftet 1881) og Congress of Industrial Organizations (CIO, 1935). De to fagforbundene hadde tidligere v\u00e6rt i opposisjon til hverandre, der AFL organiserte fagarbeidere og CIO industriarbeidere. Sammenslutningen f\u00f8rte til at fagforeningene i USA ble samlet i en felles landsorganisasjon.\n\nAFL-CIO har fors\u00f8kt \u00e5 begrense korrupsjonen og gangsterveldet i amerikansk fagbevegelse. 1957 ble USAs st\u00f8rste fagforbund, transportarbeiderforbundet (Teamsters), ekskludert fra organisasjonen pga. korrupsjonsanklager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d560f59-f384-48e2-adbc-acd8c9b32d77"} +{"url": "http://docplayer.me/4039147-Folke-aksjonen-mot-psykiaternes-overgrep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:28Z", "text": "1 Folke-Aksjonen Mot Psykiaternes Overgrep Menneskerettigheter - Rettssikkerhet - og psykiatri \u00d8kende voldskriminalitet generelt - \u00f8kende andel av voldskriminelle handlinger og drap beg\u00e5tt av sinnslidende spesielt - medieoppslagene griner mot seer, lytter og/eller leser. Utvalg og kommisjoner nedsettes, opp- og utnevnes - p\u00e5stander fremmes og konklusjoner trekkes. - Lovforslag som hevdes \u00e5 ha til form\u00e5l \u00e5 bedre rettssikkerheten samt redusere anvendelsen av tvang innenfor psykiatrien, framlegges. De kunnskapsrike og opplyste besitter oversikt, innehar innsikt i de enkelte problemstillinger - maler med bred pensel ut alle storartede tiltak som skal iverksettes - og formidler pakkel\u00f8sningene innhyllet i en overveldende anvendelse av honn\u00f8ruttrykk - til en allerede opplyst og kunnskapsrik befolkning. Det eneste som mangler er underbyggelse av de p\u00e5stander som framsettes, framleggelse av dokumentasjon, utnevnelse av uavhengige/uhildede kommisjoner og utvalg, deltakelse fra de individer eller representanter for de individer som bare har kjennskap til konsekvenser - pluss frav\u00e6ret av at det iverksettes analyser og unders\u00f8kelser av de problemstillinger eller omr\u00e5der det eksisterer et reelt behov for belysning av. - N\u00e5r perspektivene frav\u00e6rsglitrer, n\u00e5r form\u00e5let er utelatelse og tilsl\u00f8ring - ikke oppklaring - er det n\u00e6rliggende \u00e5 konvertere det eneste til alt (av betydning) og det foreliggende til en jevnf\u00f8ring med den betegnelse av St. meld nr. 25 ( ) som utvilsomt m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 oppfatte som korrekt opplysende: Lukkethet - fragmenter - og brukere - som passer for meg\\! I det p\u00e5f\u00f8lgende vil undertegnede ta utgangspunkt i de vesentligste offentlige dokumenter av nyere dato vedr\u00f8rende det aktuelle tema. Allerede innledningsvis vil jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 - eller mer korrekt, rette en advarsel til de ordf\u00f8lsomme. Begrepsanvendelsen vil v\u00e6re preget av et sminkefrav\u00e6r som tilsier at de som bekjenner seg verbale ford\u00f8yelses-problemer - anbefales innhankning av sikker surstofftilgang f\u00f8r gjennomlesning. Slik forholdene har f\u00e5tt lov til \u00e5 utvikle seg i den p\u00e5st\u00e5tte norske retts- og velferdsstaten er det p\u00e5tvingende at noen v\u00e5ger \u00e5 tale samr\u00f8reriet midt i mot\\! N\u00e5r de som befinner seg i de offentlige kontorer samt de \u00f8vrige forest\u00e5ere av internering av andre mennesker har sikret seg patent p\u00e5 ut\u00f8velse av den reelle galskap, kan det synes n\u00f8dvendig \u00e5 anvende en vekkende og forargende form. - De svarteste f\u00e5r m\u00e5 bjellep\u00e5f\u00f8res s\u00e5 det h\u00f8res\\! For \u00e5 underbygge den manglende rettssikkerhet og de andre mildt uttrykt uverdige menneskerettslige tilstander i dette landet samt hva ang\u00e5r berettigelse av begrepsanvendelse - er det i tillegg til de selvavsl\u00f8rende offentlige dokumenter - anvendt et omfattende antall referanser/kildehenvisninger. Det eksisterer et opplagt behov for, og det ville v\u00e6rt \u00f8nskelig, \u00e5 dybdebehandle de enkelte temaer i langt st\u00f8rre utstrekning enn det undertegnede finner \u00e5 kunne ivareta i det p\u00e5f\u00f8lgende. - Men, med bakgrunn i ett av de p\u00e5pekte forhold - de manglende perspektiver - anser jeg det f\u00f8rst og fremst som p\u00e5krevende \u00e5 fors\u00f8ke besiktigelse av bredde og sammenhenger - samt p\u00e5vise konsekvenser - av de omtalte ut\u00f8velse.\n\n\n\n2 Tiln\u00e6rmet uansett hvilken rapport, (\u00e5rs)beretning, unders\u00f8kelse eller (lov)forslag man tar utgangspunkt i, utgj\u00f8r innpakningspapiret i form av t\u00e5kelegging, bortforklaringer og honn\u00f8rbegrepssvada - eller mer spesifikt, propagandaen - den altoverveiende del av papirbunken. \u00c5rsak til anvendelsen av begrepet tiln\u00e6rmet er \u00e5 finne i at interesseselskapet samr\u00f8rerne enn\u00e5 ikke synes \u00e5 ha maktet fordervelse av Statistisk sentralbyr\u00e5 (S.S.B.). - Det materialet, de registreringer og unders\u00f8kelser etc. inklusive metode- og utvalgsanvendelse m.v. S.S.B. st\u00e5r bak, synes preget av seri\u00f8sitet og ryddighet. - Det \u00f8vrige er - med f\u00e5 unntak - av en kvalitet hva ang\u00e5r de to nevnte begrep s\u00e5 vidt illeluktende at s\u00f8pleb\u00f8tta ikke makter p\u00e5kjenningen. St meld. No. 25 ( ) \u00c5penhet og helhet - Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet og Rasmussen-rapporten vedr\u00f8rende voldskriminalitet beg\u00e5tt av sinnslidende, inntar inntar under tvil hver sin topplassering p\u00e5 pallen - den f\u00f8rste hva ang\u00e5r svada og bortforklaringer, den andre m.h.t. utvalgssammenstilling/bestillingsverk. Tvilen skyldes i f\u00f8rste rekke de konsekvenser det menneskerettslige makkverket Ot. Prp nr 11 ( ) - Psykiatrilovforslaget - innbefatter for de mennesker som er tenkt utsatt - for svineriet\\! Menneskerettigheter \u00e5rsrapporten fra UD er en sterk svada- og bortforklaringstopputfordrer. Nasjonalt Eigenkraft Senter- materialet (regi av F.F.O.) er s\u00e5 vidt dusteforbundsrelatert at kommentarene m\u00e5 bli av tragikomisk karakter. De psykiatriske kontroll- og klageinstansers rapporteringsrutiner og oppf\u00f8lging er gjennomf\u00f8rt rotete, ufullstendige/frav\u00e6rende og/eller bestillingsverkpreget. Sammensetningen av verdikommisjons-floppen innbefatter at de grupperinger av mennesker det kunne ha v\u00e6rt av betydning \u00e5 inkludere - anser prosjektet som - det det er - og innehar oppmerksomhet og tiltro deretter. Psykiatrilovforslaget - Ot. Prp. Nr. 11 ( ) N\u00e5r informasjons -selskapet Samr\u00f8rernes Propagandamaskineri p\u00f8ser ut nye tonn med glorifisert t\u00e5kelegging til en allerede ikke opplyst, men p\u00e5lyst befolkning, forst\u00e5r man ogs\u00e5 n\u00f8dvendigheten av at Ot.prp.nr.11 ( ) m\u00e5 gis velsignelse. N\u00e5r prest og menighetspartiets sykdoms samt menneske retts minister folder hendene rundt psykiatrilovforslaget og utbasunerer rettssikkerhet og redusert tvangsanvendelse - burde de i stedet v\u00e6rt avkrevd \u00e5 g\u00e5 en budrunde. At dette ville resultert i forskrevning og bruddskader i fors\u00f8ket p\u00e5 forseringen av Du skal ikke lye er det un\u00f8dvendig \u00e5 anvende l\u00f8gndetektor for presist \u00e5 kunne diagnostisere. For selvstendig lesekyndige vil det v\u00e6re overfl\u00f8dig \u00e5 ty til en repetisjonsgjennomgang av 3-5 for \u00e5 kunne registrere at rettssikkerheten glitrer - med fullkomment frav\u00e6r. Kommune/bydelsoverlege, lensmannsbetjent, sosialkontorist m. fl. Kan bare sl\u00e5 p\u00e5 tr\u00e5den til n\u00e6rmeste interneringsleir og foreta rekvirering av isolatopphold fra av. overlege- betjenten, - for individer de/ deres venner m\u00e5tte komme p\u00e5 kant med, eller for personer som skulle komme til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 gi uttrykk for vanskelige meninger. Det innledende tips, - eller riktigere angiveravsnittet i etterf\u00f8lges av hjemling for tvungen unders\u00f8kelse. Nest siste ledd i 3-5 vedr\u00f8rende kommunelegens vedtak: Vedtaket kan ikke p\u00e5klages\\!\\!\\! Rettssikkerhet??? - Etikk???\n\n\n\n3 - 3-8 besluttes suverent av vedkommende som ogs\u00e5 er gitt fullmakt til \u00e5 p\u00e5d\u00f8mme og p\u00e5f\u00f8re objektet kjemisk lobotomering (nevroleptika-neddoping), reimlegging m.v. Den d\u00f8mmende og ut\u00f8vende makt plassert i en og samme moralsk forkr\u00f8plede medikamentindustri. Alle som ikke lydig innretter seg etter det A-4-klonede genspleisingsp\u00e5bud, alle som v\u00e5ger \u00e5 gi uttrykk for originalitet og kreativitet - som kanskje til og med m\u00e5tte f\u00f8les truende for, eller oppfattes som misunnelsesverdig av A-4 erne - kan elimineres - effektivt\\! Ytrings- og kommunikasjonsfrihet kan den internerte rope - til denne ferdigheten grunnet kjemilobotomeringen opph\u00f8rer i isolatveggen etter (Jfr. 4-5)\\! Bruk menneskerettighetene. De er dine. De gjelder alle. Menneskerettighetserkl\u00e6ringen er ord. Den gir verdier. Den krever handling. For v\u00e5r anstendighets skyld. Det gjelder menneskeverdet. Svadaprodusenten og den bevisste ikke-sannhetsmaker er titulert menneskerettighetsminister. - Eksisterer skj\u00e6rsilden, kan oppholdet bli langvarig. Ministerordflommen renner ut over side 1 i UDs \u00e5rsrapport for norsk innsats for Menneskerettigheter I et brev til The registrar, European Court of Human Rights, skriver jurist og tidl. Diplomat Synn\u00f8ve Fjellbakk Taft\u00f8: I, for one, hold this proposed law to be unethical and in contravention to basic human rights. In my opinion it would also be in contravention to the European Convention on Human Rights if lawabiding citizens are deprived of their freedom and subjected to involuntary examinations, regardless of the outcome of their examination. I en kronikk publisert i Nationen uttalte undertegnede bl.a. f\u00f8lgende: Det b\u00f8r kunne stilles et meget alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorfor lovutvalgets representanter/departementet ikke finner \u00e5 ville ta hensyn til Principle 12 Notice of Rights fra Guidelines for the promotion of human rights of persons with mental disorders (W.H.O. Geneve 1966) samt Council of Europe, Doc. 7040: Report on psychiatry and human rights (Stoffelenrapporten) - punktene 7 i b og 7 ii e. I stedet utstyres lovforslaget med tilveksten: Vedtaket kan ikke p\u00e5klages. De som innehar - et visst kjennskap til saksforhold og sammenhenger - vil kunne ane hvilke omstendigheter som n\u00f8dvendiggjorde - tilf\u00f8yelsen\\! De som m\u00e5tte f\u00f8le ubehag n\u00e5r begrepet nettverket antydes - har sannsynligvis (ogs\u00e5) bes\u00f8kt katalogen N\u00e5r bukken passer havresekken samt diverse hjemmesider p\u00e5 internett? Kommunelege. - Dette begrepet kan bli uhyggelig kjent for mange\\! Kontroll- og klageinstanser. Foresl\u00e5tt bevaringsverdige\\! frihetsber\u00f8velser med adresse psykiatriske interneringsleire - i Norge - i frihetsber\u00f8velser - i Norge - uten en foreg\u00e5ende rettslig prosess\\! De psykiatriske kontroll og klageinstanser maktet \u00e5 utstede medholdskvittering til hele 49 klager i 1997, men her er det tatt hensyn til at de angjeldende instanser ogs\u00e5 har til oppgave \u00e5 behandle saksforhold som innbefatter nektelse av utskrivning samt overf\u00f8ring til ettervern. Holdes klageinstansenes behandling av anke utenfor overstiger antall kontrollkommisjoner (57) - det antall tilfelle hvor et vedtak endte i klagers fav\u00f8r.\n\n! Bruk menneskerettighetene. De er dine.\")\n\n4 I det menneskerettslige frav\u00e6rsdokumentet Ot. Prp. Nr. 11 ( ) er kontroll- og klageinstansene - foresl\u00e5tt opprettholdt \\* Rettssikkerheten til opposisjonelle hjemmeh\u00f8rende under despotregimer - kunne neppe v\u00e6rt bedre\\! (De angitte tall er hentet fra h.h.v. Statistisk sentralbyr\u00e5 og Aftenposten.) Psykiatritjenesten p\u00e5 90 - tallet. Bruk av tvang i norsk psykiatri - en empirisk gjennomgang. De to rapportene, Psykiatritjenesten p\u00e5 90 - tallet og Bruk av tvang i norsk psykiatri - en empirisk gjennomgang er utarbeidet av Norsk Institutt for sykehusforskning (NIS) - SINTEF Unimed. Dette materialet tilh\u00f8rer kategorien - de sv\u00e6rt f\u00e5 hederlige unntak hva bearbeiding ang\u00e5r\\! Det gjenspeiles allerede innledningsvis under pkt. 1. Sammendrag, fra sistnevnte rapport: Det er generelt et stort problem \u00e5 frambringe p\u00e5litelige opplysninger om bruk av tvang i norsk psykiatri. Det har i den senere tid ikke v\u00e6rt innsamlet \u00e5rlige nasjonale opplysninger om tvangsmiddelbruk og tvangsbehandling N\u00e5r det gjelder klager over bruk av tvang innen psykisk helsevern mangler et enhetlig system for statistikkf\u00f8ring og framstilling av fylkeslegens klagebehandling over tvangsbehandlingsvedtak. Tilsvarende gjelder og for kontrollkommisjonenes behandling av klager over bruk av psykisk helsevern og bruk av tvangsmidler. En gjennomgang av de foretatte unders\u00f8kelser, registreringer og tabellariske presentasjoner, synliggj\u00f8r det komiske og det tragiske. Institusjon ditten og institusjon datten samt fylke dutten - er ikke inkludert i materialet - grunnet manglende dittedatteduttenrgistrering og rapportering. Alternativt: Tomme celler betyr at vi p\u00e5 publiseringstidspunktet ikke har mottatt opplysninger. Et par konklusjoner fra rapportene - basert p\u00e5 de foreliggende data: \\* Det har v\u00e6rt en gradvis \u00f8kning i bruken av tvangsinnleggelser i norsk psykiatri de siste 150 \u00e5r, s\u00e6rlig sterk i den siste periode \\* Fra rapporten Bruk av tvang... Kap. 4 Tvangsbehandling med psykofarmaka. Tabell 10: Det framg\u00e5r videre fra tabellen av sv\u00e6rt f\u00e5 av klagerne f\u00e5r medhold. N\u00e5r ryddighets- og seri\u00f8sitetsstemplet tildeles rapportene, er dette ikke uten et betydelig forbehold: \\* Bearbeidingen av det materialet som er kommet forskerne til kunnskap, synes gjennomf\u00f8rt og seri\u00f8st utf\u00f8rt. \\* Det materialet forskerne har hatt tilgang til, er i stor utstrekning basert p\u00e5 registrerte og rapporterte data fra de psykiatriske institusjoner samt kontroll- og klageinstansene. F\u00f8lgelig er - med garanti - rettssikkerhet m.v. av en enda langt mer grotesk frav\u00e6rsgrad - enn det i rapportene p\u00e5viste frav\u00e6r - for de mennesker som utsettes for psykiatrisamr\u00f8rerkonspirasjonsfanden\\! Den sist publiserte pakka tvangsmedisinert i Norge i NRK-tekst TV og TV 2-Tekst TV presenterte f\u00f8lgende oppslag: Omtrent 1500 psykiatriske pasienter ble vedtatt tvangsmedisinert her i landet i fjor - og 700 av dem klagde p\u00e5 vedtaket.\n\n - SINTEF Unimed.\")\n\n5 Det viser tall fra Statens helsetilsyn som vurderer om psykiatriske pasienter b\u00f8r f\u00e5 fri rettshjelp. Rettssikkerheten for pasienter som tvangsmedisineres er for d\u00e5rlig, sier Stein Schjoldberg. Han er leder for kontrollkommisjonen for \u00d8stfold sentralsykehus. Kommentar: Men, - h\u00f8rtes ikke dette bra ut, da? Til propagandainformanten Statens helsetilsyn: Eksisterer det noen nedre grense for stupiditetsuttalelser fra tilsynet? Omtrent 1500 tvangsmedisinerte\\! Er det ingen i tilsynet som har f\u00e5tt utdelt kvotient som overstiger kvadratroten av eget skonummer? Antall frihetsber\u00f8velser i 1998 avviker neppe vesentlig fra de kjente tall for Enhver som innehar et fnugg av kjennskap til det angjeldende omr\u00e5de vet at majoriteten av de som tvangsinterneres anser det fullstendig hensiktsl\u00f8st \u00e5 motsette seg tvangsmedikamentering etter f\u00f8rst \u00e5 ha v\u00e6rt ber\u00f8vet retten til frihet. Fra reiret Statens helsetilsyn nebbes det ut fordekte sannheter etter l\u00f8gnoptimaliseringsprinsipet\\! At tilsynet etter utspill fra leder for kontrollkommisjonen ved \u00d8stfold sentralsykehus og etter andre kritiske merknader til Ot. Prp. Nr lettet fra underlaget og oppfattet at en kommentar til rettssikkerhetsfrav\u00e6ret var p\u00e5krevet - har sannsynligvis \u00e5rsak i at noen tilsynere registrerte at det brant i skoa\\! At kvadratr\u00f8ttene snubler i seg sj\u00e6l - og samtidig tilkjennegj\u00f8r det makabre i at tvangsinternerte tvangsdopede ikke engang har tilgang til fri rettshjelp - underbygger rot og underst\u00f8tter oppfatningen av at tilsynet synes \u00e5 ha p\u00e5tatt seg det \u00e6refulle oppdrag som flggb\u00e6rer for den psykiatriske idiotiens inntogsmarsj\\! Salige er de fattige i \u00e5nden, for de har treskalle og kan ikke drukne. Overskriften er hentet fra russekortet til UDs menneskerettighetsrapport fra Under kapitlet Bruk av tvang i psykisk helsevern - vakes f\u00f8lgende: Norge har en h\u00f8y rate av tvangsinnleggelser i psykiatriske sykehus. 6% av pasientene, det vil si i underkant av 900 personer, ble tvangsbehandlet i 1994 og at dette tallet sannsynligvis har \u00f8kt fram til Det er ikke kun innholdet i disse makkverksdokumentstider det byr p\u00e5 vanskeligheter \u00e5 forholde seg til. Det er \u00e5 oppfatte som direkte problematisk \u00e5 gjengi sitater. - og at dette tallet punktum\\! At menneskerettsministeren og UDs menneskerettsfabulerere er tvangsforet med opplysninger og tall fra Kvadratrot tilsynet - kan f\u00f8r premisser for p\u00e5stand nedlegges - uttrykkes som formildende omstendigheter --- Av den \u00e5rsak at det kanskje kan oppfattes dit hen at undertegnede p\u00e5f\u00f8rer UDs rapport et generelt makkverksstempel - anser jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 tilkjennegi at det aktuelle russekort er forbeholdt gyldighet til et avgrenset omr\u00e5de - de beskrivelser og forhold som ang\u00e5r det psykiske helsevesen. St. meld. Nr. 25 ( ) - \u00e5penhet og helhet m.v ufrivillige brukere tvangsbrukelser. Pennef\u00f8rer av St. meld nr. 25 ( ) den \u00e5pne og hele - overbeviser med et begrepsreportoar som best\u00e5r av minst ett ord som for- eller endestavelse til tiln\u00e6rmet alle andre anvendte ord: - Bruker, bruker, bruker, bruker, bruker - det eneste manglende er en beskrivelse av de konkrete forhold; tvangs- bruker, ufrivillig bruker etc.- samt en diagnose over egen prestasjon: - svada og l\u00f8gnbruker\\! Honn\u00f8ruttrykksoversv\u00f8mmelser og manglende underbyggede p\u00e5stander utgj\u00f8r Helheten. \u00c5penheten er brukerlukket\\! - Innelukket bruker\\!\n\n\n\n6 - Brukerpropagandaen vil bli omfattende behandlet senere. Rasmussen-rapporten. (Vedr\u00f8rende sinnslidendes beg\u00e5else av voldskriminalitet.) Sykdomsministeren utnevnte utvalg til \u00e5 granske seg selv for manglende innhankning av sinnslidende kanskjevoldsut\u00f8vere - og fikk svar p\u00e5 det han p\u00e5 forh\u00e5nd hadde bestemt at han ville ha som svar - forn\u00f8yd med svaret var han ogs\u00e5\\! Hva p\u00e5tvungen medikasjon (Jfr. Begrepsniv\u00e5 hanket inn/innhanket) kan resultere i, ans\u00e5 ikke det aktuelle utvalg det \u00e5 v\u00e6re av betydning eller interesse - \u00e5 vektlegge\\! N\u00e5r den kanskje vesentligste \u00e5rsak til at eventuelle voldshandlinger blir beg\u00e5tt av mennesker som kommer i befatning med/utsettes for det psykiske helseuvesen - ikke skal, kan eller m\u00e5 belyses - kan ikke dette tolkes annerledes enn at form\u00e5let med bestillingsverket var og er t\u00e5kelegging og bortforklaring. I henhold til en unders\u00f8kelse foretatt av professor Sten Levander over voldtektsforbrytelser (1990) basert p\u00e5 177 tilfelle framkommer f\u00f8lgende: Av de som sonet dom i fengsel begikk 40% nye voldtekter og 50% nye strafferettslige betingede forbrytelser. - Av de som ble psykiatrisk behandlet og medikasjonert begikk 73% nye voldtekter og 85% nye strafferettslig betingede forbrytelser\\! Kommentar: Selv om det legges inn justeringer for statistiske feilmarginer er forskjellene s\u00e5 vidt betydelige at det b\u00f8r kunne konkluderes med at det er en n\u00f8dvendighet \u00e5 besitte vitenskapelig bakgrunn som psykiater - for \u00e5 bortforklare dette\\! Det b\u00f8r ogs\u00e5 legges til at det er overveiende sannsynlig \u00e5 anta at av de som sonet i psykiatrien - og ble utsatt for kjemisk lobotomering - var neppe samtlige kapable til \u00e5 beg\u00e5 nye voldtekter. Korrigert for dette stiller de psykiatriske behandlingsmetoder i et enn\u00e5 grellere lys. - At de nevnte forhold m. fl. Har g\u00e5tt Rasmusshuset forbi - er ikke bemerkelsesverdig\\! Litt mer pinlig b\u00f8r det kanskje v\u00e6re for helseministeriet at ca tvangsinnhankninger var \u00e5rlig 80-talls-rate - 90 tallet medf\u00f8rte eskalering til +/ samt at de siste tall fra S.S.B. for 1997 viser ufrivillige - til ditt eget beste - frihetsber\u00f8velser\\!\\!\\! At Rasmussen-rapportens konklusjon med p\u00e5beropelse av manglende psykiatrikroner og manglende innhankning korrelerer omvendt med antall tvangsinnhankninger - at den p\u00e5st\u00e5tte \u00f8kning i sinnslidendes voldskriminalitetsandel samvarierer med de tvungne hankninger - tilsier kanskje at tilleggskriteriet ang\u00e5ende faglighetsvurdering b\u00f8r overf\u00f8res til - de frivillig innlagte. - Eller, plasseres der det opplagt h\u00f8rer hjemme\\! - Sp\u00f8rsm\u00e5l??? N\u00e5r logiske slutninger langt under sandkasseniv\u00e5 opph\u00f8yes til seri\u00f8st unders\u00f8kelsesniv\u00e5 og unders\u00f8kelsen beg\u00e5s av l\u00f8nnede havresekkbukker, burde kanskje herr minister minister lete fram fra sin b\u00f8kenes bok konsekvensene av Den som opph\u00f8yer seg selv ---. Det kan raskt bli behov for ventelistegaranti i skj\u00e6rsilden\\! Rasmussen & Co, kom fram til at det er en langt st\u00f8rre sjanse for at sinnslidende beg\u00e5r selvmord - enn at de tar andres liv. At det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 unders\u00f8ke dette forholdet, b\u00f8r bli ukommentert. Forventes det \u00e5 finne en annen fordeling blant ikke-diagnostiserte? Det er skammelig at den h\u00f8ytkvalifiserte t\u00e5kekompetanse Rasmussen & Co har rapportert - er tilsiktet oppbevart og anvendt.\n\n\n\n7 Det er - om mulig - enda skammeligere at Rasmussen & Co i sitt arbeid i stor utstrekning har anvendt materialet fra en havresekkbukk-unders\u00f8kelse som hva nettopp sekkebukk overg\u00e5r eget bukkesekkutvalg: Psykiatrioverlege Randi Rosenqvists rapport til Statens helsetilsyn. (september 1998.) Hvor mange tar sitt eget liv i psykiatrisk fangenskap av den \u00e5rsak at de ikke utholder den behandling de utsettes for? Hvor mange tar sitt eget liv av frykt for (re)internering ved en psykiatrisk fangeleir? Hvor mange underlagt ettervernsparagraf tar sitt eget liv av den \u00e5rsak at p\u00e5tvungne doppreparater destruerer normale kroppslige funksjoner og/eller medvirker til en for \u00f8vrig sv\u00e6rt forringet livskvalitet? Hvor mange d\u00f8r av den \u00e5rsak at organer ikke makter p\u00e5kjenningen av den kjemiske lobotomering? Den korrekte begrepsanvendelse m.h.t. samtlige av de nevnte forhold - vil det ikke v\u00e6re drap beg\u00e5tt med overlegg? I l\u00f8pet av jule/nytt\u00e5rs feiringen 98/99 avsluttet tre mennesker sitt eget liv ved en -1- psykiatrisk fangeleir - ved en annen ble en ung mann kun 25 - osv\\! - Manglende innhankning\\!\\!\\! De patetiske fors\u00f8k p\u00e5 en omskrivelse ogs\u00e5 hva innhankemangel ang\u00e5r - er registrert\\! \\* Rasmussen- rapporten b\u00f8r v\u00e6re mer enn tilstrekkelig belyst og kommentert\\! Verdikommisjonen Verdikommisjonen har rekruttert en ny-konvertert Stor hendefolder Brand\\! Transaksjonen foregikk etter de foreliggende opplysninger Skandia-l\u00f8st fritt. Den Lange - gangen gjennom marmorerte korridorer - hvor mange m\u00f8ter med individer fra det andre samfunnslag. Resulterte dette i? Kommisjonens \u00f8vrige professorale Gr\u00f8nlandsbeboere samt \u00d8vre Singsakers h\u00f8ythonorerte psykiatri-kongress-muntrasjonsr\u00e5d - utgj\u00f8r garantien for konsupsjonens brede sammensetning. - At de kondisjonerte fruerne hadde stukket tilside Statistisk Sentralbyr\u00e5s: Levek\u00e5rsunders\u00f8kelse blant mottaker av grunnst\u00f8nad (S. S. B. 97/1) - av den \u00e5rsak at de fant den upassende i de dannede sirkle - har resultert i at kommisjonsmedlemmene har m\u00e5ddet lede med lys og lykte, men dessverre ikke har lykkedes i at \u00e5bbservere det forsvunnede d\u00e5kkument. Levek\u00e5rsunders\u00f8kelse blant mottakere av grunnst\u00f8nad. S.S.B 97/1 Fra levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen kan den sandkassevitnem\u00e5lbesittende uten vanskeligheter lese seg til at psykiatrisk diagnostiserte kommer elendig ut sammenlignet med alle andre grupper av diagnostiserte - s\u00e5 vel hva ang\u00e5r \u00f8konomiske forhold som m.h.t. sosiale kriterier. Foretas det en analyse av de registrerte data i unders\u00f8kelsen kan det enkelt konkluderes med at levek\u00e5rene for de mennesker som er p\u00e5klistret et psykiatrisk kastemerke, er av en enn\u00e5 verre karakter enn enkelte oversikter og tabeller gir inntrykk av. Blant de intervjuede i denne unders\u00f8kelsen er det eksempelvis et st\u00f8rre antall av de psykiatrisk diagnostiserte som har enten ektefelle eller samboer i l\u00f8nnet arbeid enn hva tilfellet er for noen av de \u00f8vrige diagnostiserte kategorier. At utvalget hva dette kriteriet ang\u00e5r kanskje ikke er representativt, er i denne sammenheng uten reell betydning. Relevant er det derimot - at med det gitte utgangspunkt - ville det v\u00e6re \u00e5 forvente (Jfr. Observerte versus forventede data) at de psykiatrisk diagnostiserte i hvert fall ikke hadde v\u00e6rt d\u00e5rligere stilt enn \u00f8vrige diagnostiserte. Det er ikke en marginal forskjellsbehandling denne unders\u00f8kelsen avdekker - den er grotesk\\!\n\ninternering ved en psykiatrisk fangeleir?\")\n\n8 Hva ang\u00e5r eierforhold eller tilgang til husholdningsartikler, inventar, hvite/brunevarer m.v.- har \u00e5penbart ikke de psykiatrisk diagnostiserte et tilsvarende behov som den \u00f8vrige befolkning/\u00f8vrige diagnostiserte grupperinger. For ikke \u00e5 svartmale - p\u00e5 ett omr\u00e5de kommer de psykiatrisk diagnostiserte best ut: Deres boliger er utstyrt med mer r\u00e5te enn hva de andre har tilgang til. Hvordan de \u00f8konomiske levek\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re for psykiatrisk diagnostiserte uten ektefelle/samboer i l\u00f8nnet stilling - framkommer implisitt\\! Om de \u00f8konomiske forhold kan gis betegnelsen - verre enn elendige - for psykiatrisk diagnostiserte, er det vanskelig \u00e5 finne uttrykk for en beskrivelse av den sosiale situasjon. For de som ikke har fulgt med i dragsuget til den absolutte avstumpelse, vil det framg\u00e5 at psykiatrisk diagnostisering leder til stigmatisering, videre til utst\u00f8telse - og endelig til ufrivillig isolasjon. For \u00e5 avhjelpe bortforklarernes f\u00f8rste forventede bortforklaringsfors\u00f8k: Psykiatrisk diagnostiserte opps\u00f8ker i st\u00f8rre grad enn andre diagnostiserte situasjoner hvor de kommer i kontakt med tilfeldige mennesker. Jfr. Eksempelvis dagligvareinnkj\u00f8p. Men - grunnet utst\u00f8telsen - er de psykiatrisk diagnostiserte \u00e5 finne p\u00e5 sisteplass m.h.t. \u00e5 bes\u00f8ke slekt og venner p\u00e5 stedet. De psykiatrisk diagnostiserte stenger seg ikke inne - de stenges ute - etter \u00e5 ha v\u00e6rt innestengt\\! Det angitte eksempel, denne ene samkj\u00f8ring av sp\u00f8rsm\u00e5l, inneb\u00e6rer selvf\u00f8lgelig ikke et tilstrekkelig grunnlag til \u00e5 kunne trekke entydige konklusjoner. Det er f\u00f8rst etter en omfattende sammenstilling av de sp\u00f8rsm\u00e5l som er reist i unders\u00f8kelsen samt tillagt supplerende materiale at det foreligger et tilstrekkelig grunnlag - for diagnostisering. Men, etter en grundig gjennomgang, bearbeiding og analyse er kriteriene for diagnostiseringen ikke kun stikk i strid med p\u00e5stander framsatt i St. meld nr. 25 ( ) - de innbefatter en skammekjennelse over den tilsvarende l\u00f8gnaktig framstilte norske velferdsstat\\! Unders\u00f8kelsen er ikke opptatt blant internerte, men den viser konsekvensene av \u00e5 ha blitt utsatt for til ditt eget beste -kamuflert, men riktigere beskrevet - psykiatrihelvete. I den vedlagte instruks til levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen gjengis det fra pkt. 2.2.: Utvalget skal ikke omfatte forpleide personer som er fast bosatt i f\u00f8lgende typer institusjoner bl.a. psykiatriske sykehus eller sykehjem. Den organisasjon undertegnede representerer, Folke-Aksjonen Mot Psykiaternes Overgrep (FAMPO), f\u00e5r stadig inn henvendelser fra mennesker som er bitt p\u00e5lagt - av psykiatriske ut\u00f8vere - \u00e5 anvende sine sparepenger til form\u00e5l de selv er sterkt imot. Ytterligere konsekvenser av de omtalte forhold er at tiln\u00e6rmet ingen psykiatriutsatte - skal kunne - foreta en selvfinansiering av en rettslig pr\u00f8vning m.h.t. frihetsber\u00f8velser, andre tvangshandlinger og overgrep. I en kronikk publisert i Nationen vedr\u00f8rende de psykiatrisk diagnostisertes skriver FAMPO-medlem Sigurd R\u00f8nning: De \u00f8konomiske midlene har g\u00e5tt til en gjennomg\u00e5ende destruktiv virksomhet og til en av myndighetene akseptert kriminell stat i staten.\n\n\n\n9 Idyllflabergets paretooptimale l\u00f8sning (jfr. sosial\u00f8konomisk velferdsteori) - med alt til samr\u00f8rerovergriper og intet til de som utsettes - verifiserer anvendelsen av begrepet velferdsstat\\! I forslaget til ny psykiatrilov anvender samr\u00f8reriets h\u00e6rf\u00f8rere begrepet dilemma, men lander etter en svadagjennomf\u00f8rt liksomdr\u00f8fting ned p\u00e5 den - for de utsattes mer enn forutsigbare tilr\u00e5delse - at en foretatt frihetsber\u00f8velse m\u00e5 vike m.h.t. rettslig pr\u00f8vning etter tvistem\u00e5lslovens kap.33 barnevernssaker m.v. er konkurrenter p\u00e5 det samme marked\\! I Verdensrevyen for en del \u00e5r tilbake ble det publisert en tegning hvor fanden pakket kofferten og stakk - i det Hitler ankom Helvete\\! - Konkurranse\\! Nasjonalt eigenkraft senter. Denne nyskapningen i regi av F.F.O f\u00f8yer seg pent inn i rekken av papirbunkeutp\u00f8sere. Sj\u00f8lskrytmateriale, prosjekter, invitasjoner til \u00e5pent hus, kontorfellesskap, m\u00f8ter og kurs mv. fyller postkassene til bruker, bruker bruker-organisasjonene. Millionene triller - samtidig som det bekjentgj\u00f8res at F.F.O innf\u00f8rer betalingsstopp til kreditorer\\!\\! P\u00e5 haustseminaret p\u00e5 Guriset Fjelstue ble det som framg\u00e5r av referatet p\u00e5 bakgrunn av gruppearbeid - utarbeidet sm\u00f8rbr\u00f8dliste over unders\u00f8kelser som skal iverksettes i Egenkraftregi. Her skal det sl\u00f8ses vekk nye millioner til reinspikka vr\u00f8vl og nye bortforklaringer. Et blikk p\u00e5 de ni tema valgt som unders\u00f8kelsesomr\u00e5der og ikke minst - temaenes sammensetning og hvordan unders\u00f8kelsene er tenkt gjennomf\u00f8rt - synliggj\u00f8r udiskutabelt at her er det meste med unntak av innsikt inkludert\\! Stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l til unders\u00f8kerne om de har h\u00f8rt begrepet standardavvik, kan kanskje enkelte svare bekreftende, men blir det i tillegg avkrevd en definisjon/forklaring av begrepet vil det trolig finnes mye luft mellom hendene i v\u00e6ret. Ansamlingen av, papirtonnene fra - kaffeslabrasunders\u00f8kelser - burde for lengst v\u00e6re enormt mye mer omfattende - enn tilstrekkelig\\! Oppf\u00f8ring og vedlikehold av den n\u00f8dvendige bygningsmasse samt i tillegg anskaffelse av reolkilometre v\u00e5s og vr\u00f8vl viser hvordan: - St. meld nr. 25 og den p\u00e5f\u00f8lgende vedtatte opptrappingsplanen m/pengebinge er merket: Samr\u00f8re - propaganda - og t\u00e5kepreik\\! Tragikomikken st\u00e5r skrevet med store bokstaver i taket til dette nye psykiatrisamr\u00f8rerfosteret: Nasjonalt Eigenkraft Senter\\! De mankerende unders\u00f8kelser. Flaut\\! - Det anvendte uttrykk b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 oppfatte som en mild bed\u00f8mmelse over de bevilgende og lovgivende. Altfor mildt og snilt er det \u00e5 tildele de psykiatriske kontroll- og klageinstanser diagnosen - Ikke innsikt i eget sykdomsbilde. Det lar seg ganske enkelt ikke bortforklare n\u00e5r \u00e5rtier medg\u00e5r uten at de enkleste og mest vitale rapporterings-, registrerings- og bearbeidingsrutiner etterleves/systematiseres. Tilliten til de angjeldende organer er uopprettelig\\!\n\n\n\n10 N\u00e5r frihetsber\u00f8velser foreg\u00e5r i hytt og generelt og med det form\u00e5l \u00e5 pine spesielt, n\u00e5r kartlegging av anvendelse av floraen av tvangsbehandlingsmetoder ikke bare er fors\u00f8mt, men systematisk fordekt - m\u00e5 det enten foretas en fullstendig utlufting hva angr personell i kontroll- og klageinstansene eller etableres et nytt og uavhengig organ til \u00e5 forest\u00e5 den n\u00f8dvendige kartlegging og de n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser. En presis tallfesting av antall tvangsinnleggelser, spesifisering av reinnleggelser og detaljerte oversikter over anvendelse av de ulike tvangsbehandlingsmetoder - er og m\u00e5 v\u00e6re - et ufravikelig krav\\! Det p\u00e5f\u00f8lgende ufravikelige krav har adresse til de personer/den enhet som enten m\u00e5 forest\u00e5 erstattelse eller ettersyn av de eksisterende konspirerende/korrupte kontrollkommisjoner. Det innbefatter en n\u00f8yaktig registrering og rapportering av kommisjonsvedtak inklusive spesifisering av de enkelte saksomr\u00e5der. Den nevnte levek\u00e5rsunders\u00f8kelse er neste punkt p\u00e5 agendaen for tiltale. P\u00e5 tiltalebenken: Regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter\\! Det er tillatt \u00e5 v\u00e6re kunnskapsl\u00f8s, men det b\u00f8r v\u00e6re utilgivelig \u00e5 vite uten \u00e5 handle\\! For kort tid tilbake mottok undertegnede et brev fra sosiolog Vally Vegge i Norsk Fattigdomsforskning (NorFat). Her reiser Vegge en rekke sp\u00f8rsm\u00e5lsstillinger vedr\u00f8rende forhold det burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge \u00e5 belyse i en p\u00e5st\u00e5tt velferdsstat. Norfat kan dokumentere at omfanget av fattigdom er sv\u00e6rt stort i det norske samfunn.. skriver Vegge. Fra de sp\u00f8rsm\u00e5l som er stilt i brevet gjengis: Behandlingen av psykiatriske pasienter kan dermed kanskje forst\u00e5s som et klasseforhold preget av \u00f8konomisk og sosial makt? - Dette viser seg kanskje i hvem som blir tvangsinnlagt? - De fattige/de fattigste? Avslutningsvis i brevet skriver Vegge: N\u00e5r det gjelder kriminalitet er jo rettssosoiologien full av eksempler p\u00e5 at kriminell adferd har et klart klassepreg uten at det synes \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig offentlig vilje til \u00e5 problematisere dette. Rasmussen- rapporten - det \u00f8vrige materialet det er vist til samt de angitte kommentarer: Reelle unders\u00f8kelser - ivaretatt av uavhengige/uhildede akt\u00f8rer, alternativt med udiskutabel deltakelse fra begge banehalvdeler - m\u00e5 iverksettes\\! Undertegnede har enn\u00e5 til gode \u00e5 se en eneste unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av n\u00f8ytrale/uhildede - som taler til fordel for psykiatrien. For \u00e5 underbygge det p\u00e5pekte frav\u00e6ret har jeg stilt sp\u00f8rsm\u00e5let om de har sett noen til en rekke andre som innehar omfattende kjennskap til omr\u00e5det, men ingen kan tilbakemelde \u00e5 ha sett syner. Er det tiln\u00e6rmet ingen som har kjennskap til at den norske ordlista inneholder begrepet S K A M???\n\n\n\n11 Psykiatriske behandlingsmetoder. N\u00e5r 18 av 35 lobotomerte kvinner omkom i en blodp\u00f8l - kan dette beskrives som tilfeldighet eller uhell? N\u00e5r nr. 13, nr. 14, nr 15 - flere av de n\u00e5v\u00e6rende fremste psykiatre anvender begrepet adekvat behandling\\! - Grisebingen i Roma var opphavssted til den psykiatriske innovasjonen elektrosjokk - med p\u00e5f\u00f8lgende epilepsianfall\\! \\* LSD - fors\u00f8k \\* Str\u00e5lekastrering \\* Insulin og cardiazolsjokk \\* Iskalde og gloheite bad \\* Kastrering av taterjenter \\* Fasttjoring med reimer \\* Innestegning p\u00e5 isolat \\* Kjemisk lobotomering I beste mening - for biologiske minusvarianter\\! Utf\u00f8rt av plussvarianter? \\* Glemmes det \u00e5 overf\u00f8re t\u00f8y fra vaskemaskin til t\u00f8rketrommel resulterer dette i flytt 14 ruter (dager) tilbake p\u00e5 psykiatriens progresjonsstige. Tilsvarende dersom objektet ikke makter \u00e5 pisse rett i sk\u00e5la - etter langvarig neddoping og utvikling av tarditive dyskinesier (ufrivillige bevegelser.). - Reverseringen p\u00e5 psykiatriens ludobrett skjer etter terningkast fra neddopet og reimbelagt offerh\u00e5nd\\! - Opplagt til det beste for de objekter - som trolig ikke har behov for medmenneskelighet\\! Brukere, brukere - og brukere\\! Brukerne av de ovenfor opplistede tjenester og brukerne av frihetsber\u00f8velse er brukerbeskrevet til det bruksommelige - i alle de trykksvertebrukte og papirbrukte mil - av offentlig produserte og fra offentlig hold distribuerte dokumenter - hvor det reelle innhold best\u00e5r av propagandabruk, l\u00f8gnbruk - og oppskrifter til bruksmetode til \u00e5 ut\u00f8ve misbruk av andre menneskers tilgang - til et brukerstyrt liv i frihet\\! Begrepet bruker, det \u00e5 opptre som bruker - vil ikke en korrekt begrepsoppfattelse kun v\u00e6re forbeholdt en positiv og frivillig nyttegj\u00f8ring - i den hensikt \u00e5 tilfredsstille et behov? Er ikke begrepet bruker \u00e5 oppfatte som/\u00e5 definere som positivt ladet - for den det ang\u00e5r? I de omtalte offentlige dokumenter er brukerbegrepet radbrukket - og tynt lagt utover det tragiske, komiske, kjedelige - og stupide\\! Stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende \u00e5rsak til, eller sannsynligvis mer korrekt motiv for begreps- Anvendelsen, vil og m\u00e5 det v\u00e6re tiln\u00e6rmet umulig for brukerbrukerne, \u00e5 framskaffe en brukbar forklaring til den - sinnsyke - bruken av bruker. N\u00e5r et individ ber\u00f8ves rett til frihet, vil det ikke v\u00e6re s\u00e5 vel fornuftsstridig som feilaktig begrepsanvendelse - \u00e5 titulere vedkommende som bruker? Hvor g\u00e5r den eventuelle brukergrensen? Mange p\u00e5tvungne brukere av nevroleptika utvikler tarditive dyskinesier. Brukerne av Ullersmo og Ila\\! Et stort antall brukere av lobotomi - omkom i en blodp\u00f8l\\! Brukerne av den elektriske stol? Brukerne av Auschwitz, Buchenwald, Sachsenhausen, Ravensbr\u00fcck, Natzweiler, Dachau\n\n\n\n12 Facilitetene i Auschwitz var kapasitetsutstyrt til \u00e5 ivareta menneskers gassbruker interesse pr. d\u00f8gn\\! - Merk det positivt ladede, bruker - interesse\\! Det nevnte b\u00f8r v\u00e6re mer enn tilstrekkelig redegj\u00f8relse for hvilken type informasjonsformidling - man har \u00e5 forholde seg til: Det er propaganda av verste skuffe\\! Dette er det offisielle Norge - brukere av en propaganda - som til sammenlikning de avviklede \u00f8st-europeiske regimer - ville v\u00e6rt uten sjanse eller mulighet for \u00e5 kunne konkurrere med. Det er det samme propagandamaskineriet som spyr ut - at slike forhold har vi ikke i dette landet. Det er det samme propagandamaskineri - den samme mafia - som kverner ut mistenkeliggj\u00f8ring og psykiatridiagnostiserer - de som m\u00e5tte v\u00e5ge \u00e5 avdekke - og meddele - faenskapen\\! I menneskerettighetslandet - hvor et stort antall mennesker tvangsinnlegges ved psykiatriske konsentrasjonsleire - omskrives de tvangsinternerte til brukere. De tvangsinternerte bures inne p\u00e5 lukkede avdelinger, ytringsknebles og p\u00e5tvinges i utstrakt grad enorme depotinjeksjoner av kjemiske neddopingspreparater - \u00e5pne visefram avdelinger propaganderes til en velvillig mottakende befolkning\\! Les selv\\! - de offentlige dokumentene\\! Med utgangspunkt i mangfoldiggj\u00f8ringen av den svulmende svada, vil sannsynligvis anvendelsen av brukerbegrepet alene - lagt p\u00e5 linje - strekke seg flere ganger rundt Ekvator\\! - En absurditet uten grenser\\! Dette er virkemidler anvendt for \u00e5 bortforklare antall og andel tvangsinnleggelser - og annen tvangsanvendelse beg\u00e5tt i det menneskeverdpropaganderte Norge. Ta fram saksa - klipp vekk l\u00f8gner og svada - og du blir sittende igjen med 8 av 178 sider som utgj\u00f8r selve lovteksten i forslaget til ny psykiatrilovgivning\\! Og, - ta til vettet - de som fortsatt m\u00e5tte ha noe \u00e5 ta til\\! \\* De penge-, begj\u00e6r- og maktsyke krever \u00e5 kunne bruke psykiatri-diagnostisering - to get rid of u\u00f8nskede/vanskelig tenkende\\! - Den Evang-eliske minusvariant\\! Medikamentindustrien/Psykiatriut\u00f8vere. - Industriens inntog p\u00e5 barnemarkedet. Kan det framlegges dokumentasjon for at psykofarmaka har legende virkning? I tilfelle, hvor foreligger dokumentasjonen? - Kanskje fruerne fra \u00d8vre S. kunne anvende sine lanterner til \u00e5 lete fram - noe ingen har sett snurten av? Kanskje medikamentenes virkning mest opplysende kan beskrives som symptomforbedrende - med tillegg av sp\u00f8rsm\u00e5let for hvem? Kan milliardprofitt-neddopingsindustrien v\u00e6re symptombeskrivende - for psykofarmakaindustrien? Kanskje medikamentindustriens sponsing av brukerne av tvangsp\u00e5f\u00f8rt neddoping av andre mennesker b\u00f8r kunne betegnes som noe av den mest illeluktende form for hallik- og hore- Virksomhet?\\! Kongresser og symposier med innlagt luftetur til andre verdensdeler samt mer enn alle tenkelige traktamenter inkludert - og altfor sannsynlig en del i lomma att\u00e5t - tilsier at industrien forventer \u00e5 f\u00e5 noe tilbake. - Den vanvittige anvendelse av neddopingspreparatene i norsk psykiatri b\u00f8r tale sitt eget spr\u00e5k\\!\n\n\n\n13 En oversikt over hvor store bel\u00f8p industrien anvender til sponsing vil ingen utenforst\u00e5ende bli gitt kjennskap til. Men - enkelte tall siver ut. I en kronikk publisert i Dagsavisen tilkjennegir forsker Svein Reseland at Alv A. Dahl & Co ble bel\u00f8nnet (undertegn. begrepsanv.) med 1.2 mill kr i forbindelse med arrangementet av Den 25. nordiske psykiatrikongress i Trondheim i I et innlegg publisert i Drammens Tidende og Buskeruds Blad undrer undertegnede N\u00e5r eksempelvis idrettsut\u00f8vere anvender anabole steroider eller andre dopingpreparater er ford\u00f8mmelsen unison og konsekvensene - medikamentenes bivirkninger - utbroderes. Hvorfor dette ikke, eller i liten grad er tilfelle hva ang\u00e5r ofte tilsvarende bivirkninger av medikamenter p\u00e5tvunget innesperrede ved psykiatriske institusjoner, er det kan hende upassende \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved. Doping tok livet av 34 svenske idrettsut\u00f8vere Sjokksifrene avsl\u00f8res i dag i en studie fra Karolinska Instituttet i Solna. ( ) Dette er skremmende h\u00f8ye tall, spesielt n\u00e5r man sammenligner med antall brukere uttrykte Ronald Bahr, professor i idrettsmedisin. Bahr uttalte videre at han trodde det var all grunn til \u00e5 anta tilsvarende forhold i Norge - og han fortsatte; Noen liknende kartlegging er ikke foretatt i Norge, men norske forskermilj\u00f8er kjenner til flere selvmord knyttet til doping. I et intervju publisert i bladet Psykisk helse nr uttrykker avdelingsoverlege psykiater Helge Haugerud: Hva om det var min mor eller min s\u00f8nn eller datter som fikk den samme medikamentelle behandling sykehuset i dag har \u00e5 tilby? Ville jeg godta det? Med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet - jeg tror ikke det. - Element\u00e6re logiske slutninger? Det burde v\u00e6re for enkelt \u00e5 tillegne seg for den enkleste sjel. At n\u00e5r flere hundre milligram kjemisk lobotomering p\u00e5tvinges og depotinjiseres et frihetsber\u00f8vet individ er dette \u00e5 sammenlikne med de mest grusomme, ondskapsfulle og nedverdigende handlinger - det lar seg gj\u00f8re \u00e5 beg\u00e5 - mot andre mennesker\\! N\u00e5r konsekvensene av giftinnspr\u00f8ytningene resulterer i at mennesker - havner i \u00e5nden\u00f8d. Utvikler tarditive dyskinesier, at normale kroppslige funksjoner opph\u00f8rer - samt et for mange \u00f8delagt f\u00f8lelsesliv, - og som om det nevnte ikke skulle v\u00e6re mer enn tilstrekkelig, - et uhyggelig stort antall mennesker ser ingen annen utvei, enn \u00e5 ta sitt eget liv - da er til ditt eget beste -frasen, - ikke kun \u00e5 oppfatte som meningsl\u00f8s. Fraseanvendelsen tilsvarer utstedelse av en selvangivelse som innbefatter menneskeforakt og et patetisk fors\u00f8k p\u00e5 en tilsl\u00f8ring av de ut\u00f8vende akt\u00f8rers motiver. Det foreligger - og flere representanter for FAMPO - er i besittelse av videofilmer som: Dokumenterer konsekvensene av den kjemiske lobotomering\\! Dokumentarfilmen Til ditt eget beste samt en rekke viteutsagn - Underbygger, bevitner og dokumenterer ytterligere\\! Anbefalt litteratur for fremdeles tvilende : Psykiatriens kjemiske makt - Joar Tran\u00f8y Betegnelsen: Ut\u00f8vende og d\u00f8mmende medikamentindustrihoresforkr\u00f8plede Psykopatutlevelse - er underbygd\\!\n\n\n\n14 Av tilsvarende destruktiv og menneskefiendtlig karakter - er de aktiviteter som iverksettes mot de som m\u00e5tte v\u00e5ge \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. - At sp\u00f8rsm\u00e5lstillerne er blitt flere og at samtlige som stiller de vanskeligste - utsettes for sjikane, trakassering - og det som enda verre er - kan besvares enkelt - med de samr\u00f8rende avstumpedes profitt, makt og gr\u00e5dighetsbegj\u00e6r og den sammenfallende manglende respekt for menneskeverdet. De midler som anvendes til de nevnte tiltak er av en st\u00f8rrelse hvor lottof\u00f8rstepremien til sammenlikning er \u00e5 betegne som peanuts. Hvem forest\u00e5r finansieringen av tiltakene? Foreligger det hel eller halvoffentlige svartebudsjetter? - Er nevnte industri sponsor? Telefonavlytting av sp\u00f8rsm\u00e5lsstiller inntrer tiln\u00e6rmet umiddelbart. I den senere tid er det ogs\u00e5 blitt vanlig \u00e5 inkludere trusler som innbefatter familiemedlemmers ve og vel. Har sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren barn er det fremmet antydninger ang\u00e5ende hvor enkelt de kan bli utsatt for uprovosert vold. Er det dette Norge den norske befolkning \u00f8nsker og vil vedkjenne seg? --- Det b\u00f8r v\u00e6re udiskutabelt at forsker Joar Tran\u00f8y tilkjennes \u00e6ren for \u00e5 ha g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 avdekke de mildt uttrykt uverdige forhold innen norsk psykiatri. Lobotomiavkledningen, LSD-fors\u00f8kene ved Modum bad og steriliseringen av taterjenter er sannsynligvis kjent av de fleste meden viss innsikt hva ang\u00e5r angjeldende omr\u00e5de. Fritt Ord Prisen for 1996 ble tildelt Tran\u00f8y - snart er han klar med en ny bok med hovedtittel Til pasientens beste og undertittel - Om pasientrettigheter, behandling og menneskerettigheter i psykiatri. For kort tid tilbake fikk undertegnede tilsendt Tran\u00f8ys rapport: Kritisk perspektiv p\u00e5 bruk av Ritalin hos skolebarn. Det gjengis fra innledningen: Utgangspunktet for denne unders\u00f8kelsen er det perspektiv at diagnosestilling (eks. MBD og ADHD) og bruk av Ritalin det sentralstimulerende narkotiske midlet (menthylphendiat chlorid) ikke kun er en medisinsk foreteelse, men ogs\u00e5 et sosialt produkt. De i rapporten anvendte cases - er sv\u00e6rt avsl\u00f8rende\\! Sp\u00f8rsm\u00e5l til ikke-hugutomme : Om barn m\u00e5tte utvise noe avvikende og/eller utagerende adferd - er et stigmatiserende diagnoseklistremerke og kjemipassivisering en barnemenneskeverdig l\u00f8sning? Tilstrekkelig sterke ord til en kommentar - kunne jeg ikke finne i den norske ordlista. Det burde v\u00e6re oppkasttid n\u00e5r en dopoverbringer framst\u00e5r i dagbladet og beklager seg over manglende frivillige ungdomstestere av doppreparatene\\! --- Siste nytt: Medisin mot barne-kriminalitet. Nasjonal kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi mener det ikke er nok \u00e5 gi disse barna et godt pedagogisk tilbud. Mange trenger ogs\u00e5 sentralstimulerende medisiner som ritalin og dexamin. Medisinene gir dem ro og konsentrasjon til \u00e5 ta imot vanlig oppdragelse og l\u00e6ring, sier prosjektleder Gerd Strand i et intervju publisert i dagbladet I Norge finnes det rundt 6% eller , barn og unge i alderen 0-16 \u00e5r som har AD/HD ; uttaler Strand.\n\n\n\n15 Kommentar: Undertegnede b\u00f8r v\u00e6re kvalifisert til et klekkelig honorar fra medikament- Industrien n\u00e5r jeg bidrar med det f\u00f8lgende forslag til prosjektutvikling; Ritalint\u00e5tesmukken\\! Neddoping f\u00f8r krabbestadiet\\! Er mottoet: N\u00e5r pengene i kisten klinger sjelen ut av skj\u00e6rsilden springer? barnebrukere\\! Nasjonal kompetanseenhet\\! - Kompetanse? - Adekvat kompetanse\\! God gammeldags juling - med bj\u00f8rkeris p\u00e5 blanke messingen - b\u00f8r gjeninnf\u00f8res som adekvat virkemiddel for opptak av vanlig oppdragelse og l\u00e6ring. - Ikke for barn, - men for de forkvaklede kompetente\\! Tilsvar fra klageinstansene unntatt offentlighet\\! Den overveiende majoritet av de som utsettes for tvangshandlinger, overgrep eller psykiatrisk internering av samvittighets\u00e5rsaker/konfliktforhold til maktpersoner m/ venner m.v. m.v. - tror at de oppholder seg i en rettsstat. F\u00f8lgelig tror de - mange er overbevist om - at de m\u00e5 vinne fram med sitt saksforhold. Den underbygging og dokumentasjon som kan framlegges er selvsagt av varierende karakter, men i et uhyggelig stort antall sakstilfelle er dokumentasjonen entydig og overveldende - i disfav\u00f8r av samr\u00f8remafiaen. Blant de som er i besittelse av mangelfull eller utilfredsstillende dokumentasjon er \u00e5rsaken sv\u00e6rt ofte \u00e5 finne i den omvendte bevisbyrde. N\u00e5r den utsatte er p\u00e5lagt \u00e5 p\u00e5vise, men ikke gis tilgang til det samlede materiale, de foranliggende notater/skriblerier, journaler, cardex m.v, - er vedkommende allerede i utgangspunktet fratatt det som burde v\u00e6re grunnleggende rettigheter til \u00e5 forf\u00f8lge et saksforhold. N\u00e5r psykiatriens ut\u00f8vere - journalskriblere - enten mangler kunnskap og innsikt vedr\u00f8rende kommunikasjon, - eller som i de fleste tilfelle, journalf\u00f8rer det som passer for meg - f\u00f8yer dette seg pent inn i rekken av det tilrettelagte maktmisbruk. - Hensikten er \u00e5penbar\\! --- Det f\u00f8rste brev vedlagt dokumentasjon til f\u00f8rste klageinstans (fylkeslege) postlegges. Etter noen m\u00e5neder mottas det fem linjer lange tilsvaret fra den overarbeidede etat - klager m\u00e5 f\u00f8rst g\u00e5 en ny runde med den internerende enhet. De p\u00e5f\u00f8lgende kelnerspr\u00e5ktilsvar inklusive servit\u00f8renes g\u00e5 sakte-aksjon resulterer i mange tilfelle i det tilsiktede - utsultelse av den utsatte\\! Spesielt de som er i besittelse av den mest omfatende dokumentasjon - fortsetter ofte opp til Kvadratrotetats-niv\u00e5. - De kan ikke i sin villeste fantasi makte \u00e5 begripe- at de ikke n\u00e5r fram med et opplagt saksforhold - i den norske rettsstaten\\! At saksforholdet ofte er. og m\u00e5 v\u00e6re - opplagt - er og m\u00e5 v\u00e6re udiskutabelt\\! For; - N\u00e5r kun den ene part kan framlegge dokumentasjon, og den framlagte dokumentasjon er bestridelig faktabasert - og den andre parts bidrag konklusjoner/diagnoser etablert, ikke via verifiserbare kriterier, men har opphav utelukkende i samr\u00f8rerske produserte p\u00e5stander - eksisterer det intet grunnlag for \u00e5 tilkomme r\u00f8reriet - medhold\\!\n\n\n\n16 Men - ankeinstansen - samr\u00f8rerbastionen Statens helsetilsyn - synes \u00e5 ha som tiln\u00e6rmet eneste eksistensberettigelse - \u00e5 beg\u00e5 mened/opptre som domstol for saksforhold hvor organet er partsinteresse-besitter\\! - For de A-5-formulerte tilsvar organet spytter ut til de som m\u00e5tte v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5klage et saksforhold, har i altfor mange tilfelle den falske forklaring som fundament. N\u00e5r ubestridelig faktabasert dokumentasjon er vedlagt klagen - og Helsetilsynets h\u00f8ytgasjerte ikke kan se dokumentasjonen, foreligger det selvsagt en mulighet for at vedkommende saksbehandler lider av \u00f8yekatarr, - men det b\u00f8r kunne forutsettes at lidelsen ikke kan p\u00e5beropes som kollektivt organ - svikt\\! At det herjer sykdom av sv\u00e6rt mange kvaliteter i organet - indikerer det sannsynlige ubeskrivelig store frav\u00e6ret. N\u00e5r vinter, v\u00e5r, St. Hansfeiring og ferieavvikling medg\u00e5r f\u00f8r et tilsvar i en klagesak foreligger - og kopimaskinen kunne v\u00e6rt anvendt til mangfoldiggj\u00f8ring av standardfrasene - b\u00f8r det v\u00e6re p\u00e5fallende at ingen har innovert at det ville v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 utstyre kopimaskinoperat\u00f8ren med prokura - for \u00e5 avvikle klagesaksk\u00f8en\\! Hva ang\u00e5r det anvendte begrep spytter er dette relatert til de arrogante/nedlatende formuleringer som er presset inn - i det omfattende tilsvar - med p\u00e5tegning unntatt offentlighet (Jfr. Offentlighetsloven 5 A) Kommentar: \\* For det f\u00f8rste: - Og det alvorligste: Det er mennesker - menneskeskjebner dette ang\u00e5r\\! \\* For det andre: - Fra de mest t\u00e5pelige/fjollete journal og kardexbeskrivelser til de mest arrogante og nedlatende klageinstanstilsvar Papirfjellet sementert med produsert ondskapsfullhet - honorert med feite gasjer - Ja vi elsker/gud signe v\u00e5rt dyre \\* For det tredje: - Og kanskje det i utgangspunktet for flere mest forunderlige - og avledet av det andre: Hvor er skattebetalerne? Som vanligvis reagerer raskt? Psykiatriske ut\u00f8veres mediatilsvar. De psykiatriske ut\u00f8vere forlanger boltreplass i media - til egenforherligelse. Enkelte hevder \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for kritikk - men krever \u00e5 v\u00e6re premissleverand\u00f8rer. Ubestilt kritikk skal de ikke bare ha seg frabedt - de krever den refusert\\! Celebre kunder har VIP-passert forv\u00e6relset til tilsvarer med den anvendte overskrift Helskog raljerer - publisert i V\u00e5rt Land I spalten Menn om mangt - V\u00e5rt Land skriver Gerhard Helskog bl.a.: Nettopp dette vil jeg for alltid holde mot psykiatrien at de har tvangsinnlagt og knust de merkelige menneskene. Og verst av alt de har gjort det for \u00e5 tjene de f\u00e5 og mektige. Innledningsvis i det nevnte tilsvar anvender psykiater Bj\u00f8rn Lande en av standardfrasene: Gerhard Helskogs artikkel i V\u00e5rt Land 11. oktober 1997 burde vel helst v\u00e6rt forbig\u00e5tt i taushet Avslutningsvis heter det : - Og s\u00e5 til sist (ogs\u00e5 med adresse til redakt\u00f8ren): N\u00e5r det utdeles verbale kilevinker til oss psykiatre, pass da p\u00e5 at dere ikke rammer pasientene\\! Det blir ikke lettere \u00e5 s\u00f8ke hjelp n\u00e5r hjelperen fremstilles s\u00e5 ynkelig.\n\n\n\n17 Politisk redakt\u00f8r i F\u00e6drelandsvennen Jon P. Knudsen anf\u00f8rte i en kommentar (til en serie artikler gjengitt i avisen): Men f\u00f8r denne delen av helsevesenet (psykiatrien) f\u00e5r en krone til, b\u00f8r det v\u00e6re et krav at den legger sine faglige kort p\u00e5 bordet Psykiatrioverlege Harald Leirv\u00e5g p\u00e5tok seg oppdraget med \u00e5 besvare Knudsen. Den i nevnte avis under tittelen S\u00f8kelys p\u00e5 psykiatrien uttrykker Leirv\u00e5g bl.a f\u00f8lgende: Maken til l\u00f8gn og feilinformasjon skal en lete lenge etter. Hva slags verden er det Jon P. Knudsen lever i? Jeg kjenner meg iallfall ikke igjen (Undertegn. Uthevn.) Fra Leirv\u00e5gs kortbordlegging gjengis: Som jeg skal avst\u00e5 fra \u00e5 kommentere Jeg skal avst\u00e5 fra \u00e5 svare direkte p\u00e5 dette her Til F\u00e6drelandsvennens lesere vil jeg bare forsikre om at det i dag finnes godt dokumenterte forskningsresultater - For \u00f8vrig gj\u00f8r ogs\u00e5 Leirv\u00e5g utstrakt bruk av skyve pasienten foran seg-syndromet\\! I det angjeldende tilsvar. Avslutningsvis inviterer han F\u00e6drelandsvennens journalist, Valerie Kubens, til et forh\u00e5ndsavtalt bes\u00f8k p\u00e5 en \u00e5pen avdeling for \u00e5 overv\u00e6re gruppebasert dagbehandling - og utbasunerer: Du inviteres med andre ord inn i v\u00e5rt Pentagon. - Et p\u00e5f\u00f8lgende leserinnlegg publisert i nevnte avis signert undertegnede - med tittel Psykiatrisk praktscoring i eget bur - forble ubesvart av Leirv\u00e5g & Co\\! Fra et debattinnlegg i dagsavisen under overskriften \u00c5 hindre hjelp er farlig undertegnet Trond F. Aarre og Anders Lund, h.h.v. styremedlem og utvalgsleder i Norsk Psykiatrisk forening - gjengis det fra den avsluttende sekvens: Det er sv\u00e6rt beklagelig at ledende aviser bringer tilfeldige og helt feilaktige oppslag om behandling av alvorlige psykiske lidelser Videre: Vi m\u00e5 tro at de aktuelle avisene ikke er klar over hvilke skadevirkninger disse oppslagene kan ha. Skulle de mot formodning v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 det, men trykker slikt likevel, er denne virksomheten moralsk helt forkastelig. Det var psykolog Ellen. M. Kolsrud Finn\u00f8ys og forsker Svein Reselands kritiske lykkepillesyspunkter psykiatriforeningens representanter krevde bortsensurert. I tidligere debattinnlegg i Dagsavisen av og uttrykte psykiatriprofessor Helge Waal bl.a f\u00f8lgende: Vi b\u00f8r s\u00e5 absolutt kritiseres om vi ikke er \u00e5pne for kritikk. Den selvsamme professor uttaler: kritikken m\u00e5 bygge p\u00e5 en erkjennelse av psykiatriens situasjon - Waal utbroderer at kritikken blir urimelig, usaklig, ensidig, lettvint, skinnhellig, ikke konstruktiv m.v. m.v. dersom den ikke er underlagt de psykiatriske ut\u00f8veres premisser og/eller er basert p\u00e5 de nevnte ut\u00f8veres virkelighetsoppfatning\\! Undertegnedes tilsvar med den f\u00f8lgende innledning: Dersom du ikke sier det jeg tillater at du kan f\u00e5 lov til \u00e5 si, finner jeg \u00e5 m\u00e5tte informere det aktuelle medieforetak om at du ikke skal gis adgang til \u00e5 si noe - ble jeg selvf\u00f8lgelig ikke gitt adgang til \u00e5 si - i Dagsavisen\\! (Undertegnedes kronikk under overskriften Korthuset faller - med undertittel Kritikk av psykiatrien kreves enten fortiet eller underlagt de psykiatriske ut\u00f8veres premisser - ble senere publisert i Samfunnsliv.) I et referat etter en debatt mellom kommunepsykiater H\u00e5vard Friberg og undertegnede siterer Drammens Tidende og Buskeruds Blad f\u00f8rstnevnte:\n\n\n\n18 Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den virkelighet du beskriver (henvendt til og uthevet av undertegnede). Kommentar: H\u00f8rt n f\u00f8r? --- Sandkassa m\u00e5 bli et gjennomgangstema - n\u00e5r man skal forholde seg til den psykiatriske vitenskap. Det kan umulig v\u00e6re behov for skolering p\u00e5 dette niv\u00e5 for \u00e5 gjennomskue de teknikker psykiatriens ut\u00f8vere anvender - for \u00e5 unnlate/unnslippe \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l\\! \\*Gjort i beste mening/til ditt eget beste\\! - Ikke innsikt i eget sykdomsbilde. \\*\\* Vi (psykiatrien) - kan fremlegge overveldende dokumentasjon, - men ikke her\\! \\*Psykiatriens kritikere m\u00e5 ikke gis adgang til media - av den \u00e5rsak at dette rammer pasienten. \\*Rettssikkerheten for psykiatriske pasienter er meget godt ivaretatt. (-Av oss\\!) \\* Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelse \\* Du inviteres herved til et bes\u00f8k - ved \\*Vi \u00f8nsker organisasjoner - av den type du representerer - velkommen - MEN\\! P.S. Jeg kjenner meg ikke igjen i din virkelighetsbeskrivelse\\! - D.v.s: jeg makter ikke \u00e5 forst\u00e5 eller sette meg inn i dine opplevelser eller din oppfatning av virkelighet, - MEN Jeg er innehaver av makt til \u00e5 p\u00e5klistre deg - den merkelappen, - jeg vil\\! Hilsen Herr Logiske Slutninger Psykiatriske diagnostisering. H\u00f8res det naturlig ut \u00e5 diagnostisere meninger, tanker virkelighetsoppfatning? Kan noen framvise to individer som er i besittelse av en identisk oppfatning av virkelighet? - Kan virkeighetsoppfatning betraktes som en statisk st\u00f8rrelse? Et sannsynligvis kjent tilfelle for de fleste: En gjenfinner et notat, en huskelapp - som er nedskrevet for en tid tilbake. Notatet er begrenset, kanskje i stikkordsform. Av den \u00e5rsak at virkelighetsoppfatingen p\u00e5 nedskrivningstidspunktet var selvsagt - ble det oppfattet som un\u00f8dvendig \u00e5 foreta en utbrodering/detaljert beskrivelse av - det aktuelle \u00e5 huske. N\u00e5r (det forelagte) notat dukker opp igjen har virkeligheten forandret seg. Det som var selvsagt p\u00e5 nedskrivningstidspunktet - er ikke lenger selvsagt. - De nedtegnede stikkord, - hva i all Forutsatt at det ikke forefinnes to individer - inklusive eneggede tvillinger - med en identisk oppfatning av virkelighet og forutsatt at nye inntrykk kontinuerlig endrer det enkelte individs virkelighetsoppfatning; - Kan det hevdes \u00e5 foreligge et empirisk grunnlag for virkelighetsoppfatning? \\*Psykiatrisk diagnostisering av samvittighetsfanger \\* Psykiatrisk diagnostisering av ikke A-4-menende, tenkende..virkelighetsoppfattende. \\* Psykiatrisk diagnostisering av mennesker med et velutviklet f\u00f8lelsesliv \\* Psykiatrisk diagnostisering av somatiske lidelser. Kan det nevnte inkludere tiln\u00e6rmet samtlige psykiske lidelser? For f\u00e5 \u00e5r tilbake var tyskerjenter, taterjenter, homofile og psykisk utviklingshemmede m. fl. \u00c5 finne i psykiatri-sekken. - Nye anbefalte er bl.a. r\u00f8ykere.\n\n - kan fremlegge overveldende dokumentasjon, - men ikke her!\")\n\n19 Psykiatrisk diagnostisering av somatiske lidelser er sannsynligvis sv\u00e6rt utbredt. Nevrologiske lidelser inklusive s\u00f8vnvansker og ulike former for allergiske lidelser utgj\u00f8r trolig de hyppigste psykiatri-gale diagnoser. Trafikkskader og skader for\u00e5rsaket av andre typer av uhell - m/ forsikrings garanti og r\u00f8veri - inntar en ubetinget sikker listeplassering. I et intervju publisert i Dagbladet uttaler leder for smerteklinikken ved Ullev\u00e5l Sykehus i Oslo, Trond Stokke, bl.a. F\u00f8lgende: Mange med store fysiske smerter blir avvist og kategorisert som psykiske tilfelle. Stokke retter i intervjuet en sviende kritikk mot egen stand, - legene. En skulle nesten tro legene er analfabeter uttrykker han. Innledningsvis i intervjuet uttaler Stokke: Jeg n\u00f8ler ikke med \u00e5 sammenlikne situasjonen med tida da folk ble lobotomert her i landet. Kommentar: Dette er \u00e5 utvise mot - det innbefatter vedg\u00e5else av egen menneskelig utilstrekkelighet - det innbefatter den n\u00f8dvendige faglige ydmykhet og respekt for det individ som foretar en henvendelse for \u00e5 s\u00f8ke hjelp. At de mange og utmerkede representanter for legestanden - som f\u00f8rst og fremst er opptatt av \u00e5 redde liv og lindre smerte - ikke sparker - den ikke engang bastard-vitenskapelige psykiatri inn i det m\u00f8rke den h\u00f8rer hjemme Overskrift til intervjuet med Trond Stokke var leer i smertehelvete. Hvor mange lever i psykiatrihelvete? Hvor mange lever med ettervirkninger av psykiatrihelvete? Og hvor mange liv har psykiatrihelvetet - p\u00e5 samvittigheten? En unders\u00f8kelse ledet av jus/ psykiatriprofessor D. L. Rosenhan, Stanford University USA, publisert i vitenskapsmagasinet Science under tittelen On being sane in insane places - avsl\u00f8rte de psykiatriske diagnosers sanne ansikt. Seg selv inkludert sendte Rosenhan 8 friske fors\u00f8kspersoner - inn i ulike psykiatriske sykehus. Fors\u00f8kspersonene skuespilte og ga uttrykk for \u00e5 h\u00f8re stemmer. - Samtlige ble diagnostisert - som Schizofrene\\! Det er klart at vi ikke kan skjelne de tilregnelige fra de utilregnelige i psykiatriske sykehus - uttalte professor Rosenhan under de p\u00e5f\u00f8lgende oppsummeringer og konkluderinger. Konsekvensen for de mennesker som er innlagt og underlagt denne type milj\u00f8, hvor maktesl\u00f8shet, adskillelse, avpersonifisering, ydmykelse og stigmatisering er framtredende, virker utvilsomt antiterapeutisk, tilf\u00f8yde han. I etterord til boken Briefing for a Descent into Hell (171) skriver forfatteren Doris Lessing under overskriften: En liten relevant erindring For noen \u00e5r siden skrev jeg et filmmanuskript. Det var resultatet av et n\u00e6rt vennskap med en mann hvis sanser var annerledes enn normale menneskers. Blake sp\u00f8r: How do you know but every Bird cuts the airy way? Is an immense world of delight, closed by your senses five? N\u00e5r man kjenner et menneske som opplever alt annerledes enn normale mennesker, meget godt og over lang tid, blir man konfrontert med det samme sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b55817a7-106a-42be-9594-4f9b1b7ae6ff"} +{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/overdeler/t-skjorter-topper/noa-noa-miniature-doria-t-skjorte-peach-whip-11-ar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:17Z", "text": "\n## Beskrivelse\n\nEn herlig, enkel t-skjorte fra Noa Noa Miniature. T-skjorten har korte ermer og et et fint hullm\u00f8nster som gj\u00f8r den enkel \u00e5 matche til b\u00e5de hverdag og finere anledninger. \n \nMateriale: 100% bomull.\n\nArt:\u00a0599351Produktnr:\u00a02-0298-24-SS16\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9220a540-c0ba-4a11-a2ca-9d3c8a96bc54"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Stovner-frivilligsentral/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "# Stovner Frivilligsentral\n\nStovner Frivilligsentral er et sted for deg som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe meningsfylt for andre mennesker og skape et godt lokalsamfunn i Bydel Stovner.\n\n| | |\n\n\u00a0\n### Som frivillig hos oss kan du:\n\n - bruke litt tid, mye tid, v\u00e6re med \u00e9n gang, eller fast.\n - f\u00e5 spennende og meningsfylte oppgaver som passer dine egenskaper og behov.\n - sikre deg verdifull arbeidserfaring og kompetanse til cv'en din, som gj\u00f8r at du stiller sterkere n\u00e5r du skal s\u00f8ke jobb.\u00a0\n\n*Stovner Frivilligsentral drives av Kirkens Bymisjon i samarbeid med Stovner bydel.\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84114df6-92ed-44c8-861e-a04525d65b3a"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Faglighet-og-tverrfaglighet-i-den-nye-kunnskapsoekonomien/I9788251923392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:32Z", "text": "### Forlagets omtale:\nArbeidslivet preges i \u00f8kende grad av kunnskapsintensiv tjenesteyting. Denne boka beskriver hva som foreg\u00e5r i slike virksomheter, med vekt p\u00e5 hvordan kunnskap skapes og brukes. Boka analyserer s\u00e6rlig tverrfaglighet og kunnskapsdeling og kaster nytt lys over hvordan kunnskapsarbeid gj\u00f8res i private \u2026 LES MER og offentlige organisasjoner. Forfatterne behandler sp\u00f8rsm\u00e5l som: - Hva slags tverrfaglighet praktiseres i kunnskapsintensiv tjenesteyting? - Hvordan legges det til rette for kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid? - Stiller tverrfaglighet nye krav til den fysiske utformingen av arbeidsplasser? - Hva betyr Internett for hvordan kunnskapsarbeidere l\u00e6rer? - Hvor viktig er ledelse og styring for \u00e5 drive fram kunnskapsdeling, og hva slags konflikter kan oppst\u00e5? Boken er redigert av Knut H. S\u00f8rensen, Helen J\u00f8sok Gansmo, Vivian A. Lagesen og Eva Amdahl ved NTNU. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Arbeidslivet preges i \u00f8kende grad av kunnskapsintensiv tjenesteyting. Denne boka beskriver hva som foreg\u00e5r i slike virksomheter, med vekt p\u00e5 hvordan kunnskap skapes og brukes. Boka analyserer s\u00e6rlig tverrfaglighet og kunnskapsdeling og kaster nytt lys over hvordan kunnskapsarbeid gj\u00f8res i private og offentlige organisasjoner. Forfatterne behandler sp\u00f8rsm\u00e5l som: - Hva slags tverrfaglighet praktiseres i kunnskapsintensiv tjenesteyting? - Hvordan legges det til rette for kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid? - Stiller tverrfaglighet nye krav til den fysiske utformingen av arbeidsplasser? - Hva betyr Internett for hvordan kunnskapsarbeidere l\u00e6rer? - Hvor viktig er ledelse og styring for \u00e5 drive fram kunnskapsdeling, og hva slags konflikter kan oppst\u00e5? Boken er redigert av Knut H. S\u00f8rensen, Helen J\u00f8sok Gansmo, Vivian A. Lagesen og Eva Amdahl ved NTNU. \n\nEmner: Kunnskapsledelse Sosialpedagogikk Bedriftstyper\n", "language": "no", "__index_level_0__": "707b9b41-73ea-48ca-a05a-5ddd89dbd927"} +{"url": "https://rikt.net/tag/musikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:06Z", "text": "## Rikt oppdaterer musikksatsingen. \n\n11/03/2015/0 Kommentarer/i blogg, iPad i skole /av admin\n\n\n\nRikts oppl\u00e6ring er sv\u00e6rt praktisk, vi \u00f8ver og deler ut materiale som kan brukes umiddelbart i din undervisning.\n\n\u00a0\n\n**Rikt har oppdatert musikksatsingen, med mer innhold og nye kursdatoer. Rikts oppl\u00e6ring er sv\u00e6rt praktisk, vi \u00f8ver og deler ut materiale som kan brukes umiddelbart i din undervisning.** **Gj\u00f8r deg klar\u00a0til at elevene f\u00e5r et allsidig komposisjonsverkt\u00f8y i h\u00e5nda hvor de kan komponere, skape og musisere.** Gj\u00f8r musikkfaget mer relevant og engasjerende med v\u00e5rt tilbud for musikkl\u00e6rere\\!\n\nV\u00e5re pedagogiske veiledere har allsidig musikkfaglig bakgrunn og de har lang erfaring med \u00e5 ta i bruk digitale verkt\u00f8y i undervisningen. Vi har lang erfaring i \u00e5 trene l\u00e6rerne p\u00e5 iOS plattformen.\n\n\u00a0\n\n## Musikkprosjektet p\u00e5 Madlavoll skole \n\n**Madlavoll skole tr\u00e5r til med pedagogisk implementering av iPad i musikkfaget. Fokus er \u00ab\u00e5 komponere og gj\u00f8re lydopptak ved hjelp av digitale verkt\u00f8y\u00bb, men ogs\u00e5 musisering st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen. Skolen har hatt bes\u00f8k av RIKT som bist\u00e5r med utviklingsprosjektet. GarageBand benyttes metodisk p\u00e5 kryss og tvers av ulike trinn, og b\u00e5de musikkl\u00e6rere og elever er begeistret. Lokal ildsjel, Andre Voldsund (bildet), er godt forn\u00f8yd med leveransen. Og han er lettet over at skolen endelig klarer levere hele l\u00e6replanen i faget. Han mener de praktisk estetiske fagene er viktig for \u00e5 lykkes med et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. \n## Skedsmo kommune pion\u00e8rer iPad i musikkundervisningen \n\n## N\u00c5 braker det l\u00f8s\\! \n\n15/01/2012/2 Kommentarer/i blogg, IKT i skole, iPad, iPad i skole, iPad p\u00e5 jobb, L\u00e6ringsopplegg /av Eivind Gr\u00f8nlund\n\n****\n\n## Vi trenger flere medarbeidere\\!\n\nVi har tidligere skrevet om hvordan 2011 ble for oss. Dersom vi ser oss tilbake og trekker streken videre inn i framtiden ser vi utrolig mye moro, og noen formidable utfordringer\\! F\u00f8rst og fremst ser vi selvsagt all moroa, og den har vi n\u00e5 tenkt \u00e5 dele med deg\\! \n http://enfold.syno.no/wp-content/uploads/2015/05/logoSMMhvit-2-300x105.png 0 0 Eivind Gr\u00f8nlund http://enfold.syno.no/wp-content/uploads/2015/05/logoSMMhvit-2-300x105.png Eivind Gr\u00f8nlund2012-01-15 10:42:562015-05-18 16:07:17N\u00c5 braker det l\u00f8s\\!\n## RIKT lanserer program for musikkl\u00e6rere \n\n**RIKT lanserer oppl\u00e6ringsprogram for musikkl\u00e6rere p\u00e5 iOS plattform. M\u00e5let med programmet er \u00e5 istandsette l\u00e6rere slik at skoler og kommuner kan levere digitale ferdigheter i musikkfaget. Tidligere har vi nevnt hvordan Skedsmo kommune tar grep i musikkfaget og mottar bistand fra RIKT i et kompetansehevingsprogram.** Her deler vi mer om innholdet i dette oppl\u00e6ringsprogrammet som n\u00e5 tilbys alle kommuner og skoler.\n\n http://enfold.syno.no/wp-content/uploads/2015/05/logoSMMhvit-2-300x105.png 0 0 admin http://enfold.syno.no/wp-content/uploads/2015/05/logoSMMhvit-2-300x105.png admin2012-01-09 21:23:222015-05-18 16:07:17RIKT lanserer program for musikkl\u00e6rere\n\n## Skedsmo kommune tar grep i musikkfaget \n\n**Skedsmo kommune har takket ja til et omfattende prosjekt for sine musikkl\u00e6rere. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2012 leveres et kompetansehevingsprogram med til sammen 9 samlinger i regi av RIKT. Kommunen satser p\u00e5 iOS p\u00e5 musikkrommet og lar l\u00e6rerne f\u00e5 et skikkelig l\u00f8ft i digitale ferdigheter i musikk. L\u00e6rerne blir utstyrt med iPad, programvare og tilbeh\u00f8r, \u2013 mens RIKT veileder og trener l\u00e6rerne for \u00e5 beherske verkt\u00f8yene**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fbd1a38-5cba-44d6-8ede-48209cf854fd"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/vil-ta-imot-flyktninger---far-ikke-statsstotte-1.12527561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:55Z", "text": "# Vil ta imot flyktninger - f\u00e5r ikke statsst\u00f8tte\n\nLom kommune i Gudbrandsdalen \u00f8nsker \u00e5 ta imot flyktninger, men f\u00e5r ikke tilskudd fra Husbanken fordi \u00abpengene er brukt opp\u00bb.\n\n\n\n\n\nDag Kessel Journalist\n\n Publisert 31.08.2015, kl. 21.22\n\n\u2013 F\u00f8rst blir vi oppfordret til \u00e5 ta imot flyktninger, men s\u00e5 f\u00e5r vi ikke penger av Husbanken til boligform\u00e5l for flyktninger, sier ordf\u00f8rer i Lom, Bjarne Eiolf Hol\u00f8.\n\n**\u2013 Dette er sv\u00e6rt uheldig, og viser at vi har en regjering som ikke g\u00e5r i takt.**\n\n\n\nI et skarpt brev til inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) skriver kommunen at de ble sv\u00e6rt overrasket da de 26. august ble kjent med at Husbanken ikke har penger igjen i 2015 for tilskudd til boliger for flyktninger.\n\nOrdf\u00f8reren viser til at statsr\u00e5den i april ba norske kommuner om \u00e5 ta imot flere flyktninger som f\u00f8lge av den internasjonale krisen p\u00e5 dette feltet. 26. mai fulgte Lom kommunestyre opp dette og gjorde et vedtak som inneb\u00e6rer at arbeidet med \u00e5 legge til rette for flere boliger startet opp.\n\n## Forslag til vedtak var klart\n\nTil formannskapsm\u00f8tet 27. august var det klargjort et vedtak om bosetting av i alt 38 flyktninger i perioden 2017-2019. Men dagen f\u00f8r ble alts\u00e5 politikerne kjent med tilskuddsstoppen i Husbanken, og dermed ble hele saken utsatt.\n\nI brevet til statsr\u00e5den skriver kommunen at de har kommunestyrem\u00f8te 11. september, og de derfor m\u00e5 ha svar s\u00e5 snart som overhodet mulig p\u00e5 om det finnes penger i Husbanken eller ikke.\n\n**NRK kontaktet barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mandag ettermiddag, men fikk til svar at ingen i den politiske ledelsen har anledning til \u00e5 svare f\u00f8r tirsdag.**\n\n Publisert 31.08.2015, kl. 21.22\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n - 25\\. mars 2017 kl. 17:04\n \n ## Senterpartiets ledertrio gjenvalgt\n \n Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestlederne Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim ble som ventet gjenvalgt p\u00e5 Senterpartiets landsm\u00f8te i Trondheim. Det ble avgitt henholdsvis 0, 13 og 6 blanke stemmer.\n \n \n \n ## Skjelvik sikret NM-gull\n \n Kristoffer Skjelvik skj\u00f8t feilfritt og vant l\u00f8rdagens NM-jaktstart i skiskyting i Mo i Rana. Aslak Nenseter og Henrik L'Ab\u00e9e-Lund tok s\u00f8lv og bronse. Johannes Thingnes B\u00f8 vant fredagens sprint, men stryningen droppet \u00e5 stille til start l\u00f8rdag.\n \n \n \n - 25\\. mars 2017 kl. 15:05\n \n ## Brann i t\u00f8mmerhus i Lunner\n \n Det brenn i eit gamalt t\u00f8mmerhus langs Korsrudlinna i Lunner. Huset er ikkje bebudd, naudetatane er p\u00e5 staden. Brannen skal ha starta p\u00e5 grunn av br\u00e5tebrann. Brannvesenet slit med \u00e5 slukke p\u00e5 grunn av tjukke t\u00f8mmervegger. Huset er fr\u00e5 1800-talet, men ikkje verneverdig, seier politiet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "26c60884-4f3f-447d-b81d-c578d7b9f0eb"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/gravid/fodestua-sykehuset-innlandet-tynset-1473923.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:55Z", "text": "\n\nMari Midtstigen\n\n**Antall f\u00f8dsler pr.\u00e5r:** ca. 100\n\n**Gj.snitt liggetid:** 2-5 d\u00f8gn\n\n**Epidural?** nei\n\n**Tar keisersnitt?** nei\n\n**Gynekolog?** nei\n\n**Barnelege?** nei\n\n**Barneavdeling?** nei\n\n**Mykenhet / familierom?** alle rom er enmannsrom med dobbelseng. Bad/toalett p\u00e5 gangen. TV p\u00e5 alle rom. F\u00f8destua er mor-/barn vennlig avdeling.\n\n**Bes\u00f8k\u00f8ksrutiner for far og s\u00f8sken?** Hviletid 1300-1600, far og s\u00f8sken f\u00e5r komme og g\u00e5 n\u00e5r de vil.\n\n**Hvor henvises kvinnene eventuelt videre?** Sykehuset Innlandet HF Elverum, eller til St. Olavs Hospital i Trondheim.\n\n**Annet:**\n\n - Tynset ble gjort om fra f\u00f8deavdeling til f\u00f8destue i mai 1997. Tar f\u00f8rstegangsf\u00f8dende under visse forutsetninger.\n - F\u00f8destua har egen mor- og barn-vennlig avdeling\n - F\u00f8destua kan tilby akupunktur, de har badekar og oppmuntrer til \u00e5 v\u00e6re i bevegelse og bruke kroppen under f\u00f8dselen.\n\nFinn ut n\u00e5r du har termin, n\u00e5r du ble gravid - og hvilke andre datoer som er viktige i svangerskapet ditt.\n\n\nKristine Angvik\n\n## Lurer du p\u00e5 hva som endrer seg i kroppen n\u00e5r du g\u00e5r gravid?\n\nDette skjer med hud, nese, hjerne, h\u00e5r og \u00f8yne i svangerskapet.\n\n\n\nLinn Hanssen\n\n## Trygg mat for gravide\n\nVibeke Stiansen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4de673f-9deb-4e30-8a5b-71ebf43837d7"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/hef-legens-religion-og-holdninger-strengt-tatt-irrelevant/19.9349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:58Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n## HEF: \u2013 Legens religion og holdninger strengt tatt irrelevant\n\n\u2013 Det er ikke fastlegen som bestemmer om det skal utf\u00f8res abort. Det er kvinnens rett. Dermed blir det urimelig av fastlegens \u00e5 ta p\u00e5 seg ansvar, sl\u00e5r Human-Etisk Forbund fast.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n04.03.2014 kl 13:06\n\nOppdatert: \n04.03.2014 kl 14:29\n\nHuman-Etisk Forbund er ferdig med sin h\u00f8ringsuttalelse til regjeringens forslag om reservasjonsordning for fastleger. \n \nI uttalelsen retter forbundet meget hard kritikk mot regjeringens planer om \u00e5 gi fastleger rett til \u00e5 reservere seg mot \u00e5 henvise til abort. \n \nForbundet sl\u00e5r innledningsvis fast at fastlegens egne holdninger, religion eller samvittighet strengt tatt er irrelevant, ettersom det er kvinnen selv, og ikke legen, som bestemmer om det skal gjennomf\u00f8res abort. Legen har ingen myndighet til \u00e5 mene eller overpr\u00f8ve noe i situasjonen, og kan derfor ikke p\u00e5berope seg noen samvittighetskonflikt, mener HEF. \n \nI tillegg st\u00e5r en fastlege s\u00e5 langt unna selve inngrepet at det blir urimelig \u00e5 p\u00e5berope seg noen samvittighetskonflikt som skal kunne overstyre kvinnens lovbestemte rettighet. \n \n\u2013 Fastlegens religionsfrihet er i streng forstand ivaretatt ved at han eller hun selv kan unnlate \u00e5 benytte seg av abort, spiral eller assistert befruktning. Legens religi\u00f8se overbevisning kan ikke brukes til \u00e5 begrense andre mennesker. Fastlegekontoret kan og skal ikke v\u00e6re legens arena for \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, heter det i HEFs h\u00f8ringsuttalelse. \n \nDe viser til helseminister Bent H\u00f8ies tidligere uttalelse p\u00e5 Twitter fra februar 2012: \u00ab*Er jobben din ikke er forenelig med samvittigheten, s\u00e5 bytt jobb. Kampen mot abort kan tas i det \u00e5pne rom, ikke p\u00e5 legekontoret.*\u00bb. Dette er fra samme person som n\u00e5 er satt til \u00e5 administrere reservasjonsordningen. \n \nForbundet peker videre p\u00e5 at det er urimelig \u00e5 p\u00e5berope seg religionsfrihet for \u00e5 nekte \u00e5 utf\u00f8re oppgavene som ligger i en frivillig inng\u00e5tt avtale. HEF konstaterer at det ikke er noen tvang \u00e5 v\u00e6re lege. Klarer man ikke \u00e5 utf\u00f8re de oppgavene som f\u00f8lger med den jobben man frivillig har valgt, f\u00e5r man heller s\u00f8ke seg en annen jobb. \n \nHuman-Etisk Forbund anerkjenner ellers legers rett til \u00e5 reservere seg fra selve inngrepet. Denne reservasjonsretten er imidlertid sikret allerede i dag. Human-Etisk Forbund mener derfor abortlovgivingen b\u00f8r f\u00e5 v\u00e6re som den er.\n\n### Likeverdige helsetjenester illusorisk\n\nForbundet peker p\u00e5 en rekke problemer de mener regjeringen ikke kan ha tenkt p\u00e5. Det faktum at f\u00e5 kommuner har svart p\u00e5 regjeringens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kartlegge status er illevarslende, mener forbundet. Det tyder p\u00e5 at det er liten kontroll, noe som i praksis blir en statlig ansvarsfraskrivelse. \n \n\u2013 Det er statens ansvar \u00e5 sikre en likeverdig tilgang p\u00e5 helsetjenester uavhengig av geografiske eller andre forhold. Human-Etisk Forbund kan ikke se hvordan staten kan garantere dette med den foresl\u00e5tte ordningen, konkluderer Human-Etisk Forbund i uttalelsen. \n \nForbundet peker p\u00e5 en rekke praktiske problemer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r kvinner, gjerne mindre\u00e5rige ten\u00e5ringer, s\u00f8ker til fastlegen for hjelp p\u00e5 et lite sted. \n \n\u2013 Det er mye \u00e5 kreve av en gravid 14-\u00e5ring at hun i tillegg til et u\u00f8nsket svangerskap, skal skaffe seg oversikt over om den fastlegen hun er oppf\u00f8rt hos har reservert seg. I tillegg m\u00e5 hun klare \u00e5 f\u00e5 oversikt over rettighetene sine og klare \u00e5 man\u00f8vrere i systemet. Hvis hun ikke kan dele opplevelsen med foreldrene sine, m\u00e5 hun f\u00e5 aksept for et \u00abhemmelig bytte\u00bb av fastlege hvis hun ellers kan finne en lege som ikke har reservert seg med ledig plass p\u00e5 listen. Human-Etisk Forbund mener det er \u00e5penbart at dette vil inneb\u00e6re en urimelig ulempe for en ung jente, for \u00e5 sikre den langt sterkere part i relasjonen, fastlegens samvittighet, heter det p\u00e5 side 7. \n \nForbundet mener regjeringen, med det foresl\u00e5tte opplegget, \u00f8ker risikoen for feil som vil ramme den svake parten \u2013 den aborts\u00f8kende kvinnen. Og n\u00e5r man \u00f8ker risikoen for at det kan skje feil, s\u00e5 vil det ogs\u00e5 skje feil ett eller annet sted \u2013 feil som alltid vil bli oppdaget i etterkant hvis de blir oppdaget i det hele tatt.\n\n### Kan man ogs\u00e5 reservere seg mot spiral?\n\nEt annet praktisk problem forbundet mener er uavklart, er hvor grensene skal g\u00e5 for hva fastlegene skal f\u00e5 lov til \u00e5 reservere seg mot. Det er blant annet kjent at enkelte leger mener bruken av kobberspiral er et sp\u00f8rsm\u00e5l om liv eller d\u00f8d. \n \n\u2013 Om departementet f\u00f8rst \u00e5pner for en subjektiv vurdering av hva som utgj\u00f8r alvorlige samvittighetskonflikter, er det ikke gitt at grensen lokalt vil bli satt ved henvisning til abort, konstaterer forbundet. \n \nHEF protesterer videre mot antydninger i h\u00f8ringsbrevet om at reservasjonsleger har en h\u00f8yere etisk bevissthet enn andre leger. Dette er \u00e5 nedvurdere den etiske bevisstheten til andre leger, mener Human-Etisk Forbund. \n \n\u2013 Leger som ikke setter sin egen samvittighet foran respekten for pasientens valg kan ha en vel s\u00e5 h\u00f8y etisk bevissthet som andre, mener forbundet. \n \nH\u00f8ringsnotatet fra departementet sl\u00e5r fast at det m\u00e5 innf\u00f8res en reservasjonsordning mot aktiv d\u00f8dshjelp ogs\u00e5, hvis det noen gang skulle bli flertall for dette. \n \nHuman-Etisk Forbund reagerer meget sterkt p\u00e5 at dette trekkes inn. \n \n\u2013 Human-Etisk Forbund ser det som utidig n\u00e6rmest i en bisetning \u00e5 blande aktiv d\u00f8dshjelp inn i forslaget til ny forskrift. Dette er noe som ikke er tillatt i Norge i dag, og omfang og utforming av en eventuell reservasjonsrett ville kreve en seri\u00f8s og grundig dr\u00f8fting, dersom det skulle bli aktuell politikk. Human-Etisk Forbund vil sterkt anbefale departementet om \u00e5 stryke formuleringene om aktiv d\u00f8dshjelp, heter det i h\u00f8ringsuttalelsen.\n\n### Konkrete forslag\n\nHuman-Etisk Forbund n\u00f8yer seg ikke bare med \u00e5 kritisere. De kommer ogs\u00e5 med en del forslag til forbedringer hvis regjeringen n\u00e5 skulle gj\u00f8re alvor av \u00e5 innf\u00f8re reservasjonsordningen. \n \nForbundet foresl\u00e5r blant annet at ingen kvinner i fertil alder b\u00f8r f\u00f8res opp p\u00e5 listene til reservasjonsfastleger, og at jenter undet 12 som er oppf\u00f8rt p\u00e5 listene til en reservasjonslege automatisk b\u00f8r overf\u00f8res til en ikke-reservasjonslege n\u00e5r hun fyller 12 \u00e5r. \n \nRegjeringen foresl\u00e5r i notatet det skal bli mulig \u00e5 f\u00e5 ny fastlege p\u00e5 \u00e9n dag, hvis man er s\u00e5 uheldig \u00e5 treffe p\u00e5 en reservasjonslege. Human-Etisk Forbund mener at dette m\u00e5 gj\u00f8res til en generell ordning for alle. Hvis ikke blir ordningen uakseptabel med hensyn til personvernet til de aborts\u00f8kende kvinnene, mener HEF. \n \nForbundet legger imidlertid til at en slik ordning er lite realistisk. \n \n\u2013 Mange pasienter kan dokumentere at det ikke er lett \u00e5 f\u00e5 legetime p\u00e5 dagen. Kravet om \u00e5 f\u00e5 time hos en annen lege neste dag er derfor lite realistisk, konstaterer Human-Etisk Forbund. \n \nHEF: \u2013 Legens religion og holdninger strengt tatt irrelevantReservasjonsrett for fastleger: / Hvem sin samvittighet skal veie tyngst?HEF: \u2013 Legens religion og holdninger strengt tatt irrelevantHva er det som er s\u00e5 spesielt med leger?\n\nKlar tale fra helseminister Bent H\u00f8ie (H) p\u00e5 Twitter, f\u00f8r han ble helseminister. Human-Etisk Forbund har mer sans ministerens holdninger f\u00f8r valget, enn de han har blitt n\u00f8dt til \u00e5 innta etter H\u00f8yre gikk med p\u00e5 Krfs krav om reservasjonsrett for fastleger.\n\n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbc84338-7f0f-47c6-b272-4fe9a8c781ba"} +{"url": "http://skiskyting.no/no/utvikling/trening/jenter_og_skiskyting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:27Z", "text": "## Jenter og skiskyting\n\nFor at jenter skal begynne med skiskyting, eller fortsette med denne idretten er det en rekke momenter som er viktig. For mange jenter er fellesskapet, venner og det sosiale rundt skiskytingen en viktig faktor for at de startet med skiskyting, og at de fortsatt driver med denne idretten. Dette kan derfor v\u00e6re grunnen til at det \u00e5 trene jenter krever en annen treningspedagogikk enn det \u00e5 trene gutter.\n\n**Hva synes jenter er viktig for \u00e5 drive med skiskyting?**\n\n - Fellesskap\n - Forutsigbarhet\n - Lagf\u00f8lelse\n - Anerkjennelse\n - Rettferdighet\n - Bidrag-bel\u00f8nning\n\nVi ser at skiskyting i dag er en forholdsvis mannsdominert idrett b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ut\u00f8vere, trenere, ledere og st\u00f8tteapparat. Antall aktive skiskytterjenter p\u00e5 landsbasis pr. i dag, tilsier at det ikke er alle som har muligheten til \u00e5 trene sammen med andre jenter. Det er derfor viktig \u00e5 ha arenaer hvor de kan treffes og utveksle erfaringer. Jenter s\u00f8ker etter \u00e5 gj\u00f8re ting i fellesskap og ser styrken ved samarbeid.\n\nNSSF \u00f8nsker \u00e5 stimulere kvinnelige ledere og trenere til \u00e5 delta p\u00e5 samlinger. Det er mange som har gitt seg som aktiv selv, men som sitter p\u00e5 en kompetanse som de kan overf\u00f8re til dagens jenter, slik at de kan f\u00e5 med seg noen \"knep\" p\u00e5 veien.\n\nDet kan v\u00e6re en mulighet \u00e5 sette flere jenter fra ulike idretter sammen, nettopp for \u00e5 skape et jentemilj\u00f8 ved siden av skiskyttermilj\u00f8et ute i det lokale arbeidet.\n\n**Kommunikasjon med jenter \n**All kommunikasjon med l\u00f8pere b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 konstruktiv som mulig, gjerne i form av coaching. Som trener b\u00f8r man derfor lage seg en liten \"sjekkliste\" med tanke p\u00e5 oppf\u00f8lgingssamtaler. Forslag til noen \"sjekkpunkter\" som en l\u00f8persamtale med en jente b\u00f8r inneholde:\n\n - Treningsmessig - hvor st\u00e5r hun?\n - Belasting - overtrening\n - Behov for oppf\u00f8lging av lege/fysioterapeut\n - Belastning skole/studier - trening\n - Hvilepuls\n - Andre ting som kan p\u00e5virke treningsarbeidet og formen\n - Hva er det hun g\u00e5r og tenker p\u00e5 om dagen?\n - Hva kan bli bedre p\u00e5 fellestreningene?\n\nFra junioralder vil det bli et \u00f8kt behov for faste trenersamtaler gjennom \u00e5ret.\n\n**Jenter som ledere, trenere og st\u00f8tteapparat \n**Det signaliseres fra dagens aktive kvinnelige ut\u00f8vere at det er \u00f8nskelig med flere kvinner i systemet, b\u00e5de som trenere, ledere og st\u00f8ttepersonell. Dette er ogs\u00e5 et m\u00e5l for NSSF. Samtidig er det verdt \u00e5 bemerke at m\u00f8dre vil v\u00e6re en naturlig st\u00f8ttespiller p\u00e5 trening s\u00e5 vel som i konkurranse. M\u00f8dre kan ta et innf\u00f8ringskurs eller trenerkurs i skiskyting og v\u00e6re med p\u00e5 standplass eller ute i skil\u00f8ypa under treninger p\u00e5 samme m\u00e5te som fedre.\n\n**Jenter og styrketrening \n**Jenter og gutter har omtrent samme kroppsproporsjoner og styrke opp mot puberteten. Frem til puberteten er de to kj\u00f8nnene omtrent like mottagelig for fremgang i muskeltrening. Dette er ogs\u00e5 avhengig av hvor lett musklene lar seg trene og vil ogs\u00e5 variere noe i forhold til alder. Fra 12-\u00e5rsalderen g\u00e5r utviklingen i ulik retning. Fra pubertetens begynnelse har guttene st\u00f8rre mulighet for \u00e5 utvikle muskelstyrken. Dette avhenger ikke av alder, men av seksuell modningsgrad. Det kan virke som muligheten for \u00e5 utvikle muskelstyrken stiger med mengden av mannlige kj\u00f8nnshormoner. For kvinner blir muligheten da noe mindre, men den stiger frem til 25-\u00e5rsalder. Hos kvinner og menn er det trolig liten forskjell i \"trenbarhet\" av muskelstyrke. Styrketrening hos gutter gir som regel \u00f8kt muskelmasse (tverrsnitt). Dette er i mindre grad tilfelle hos jentene. Musklene blir sterkere men ikke s\u00e6rlig tykkere.\n\nJenter og gutter i og over puberteten kan stort sett bruke de samme retningslinjene for styrketrening. Men pga. den svakere skjelettutviklingen b\u00f8r det tas hensyn til \u00e5 bygge opp kroppstyrken med vanlig gymnastikk hvor belastningen i starten ikke er mer enn egen kroppsvekt.\n\n**Jenter, trening og menstruasjon \n**Det er lite som tilsier at kvinner ikke kan delta i anstrengende trening i menstruasjonsperioden. Hard utholdenhetstrening kan medf\u00f8re at menstruasjonsbl\u00f8dningen blir mindre eller faller bort for en tid. Skjer dette b\u00f8r man ta kontakt med en lege.\n\nDet kan tyde p\u00e5 at kvinners fysiske prestasjonsevne er h\u00f8yest i ukene mellom to menstruasjonsperioder.\n\nSelve menstruasjonsubehaget og smertene varierer fra kvinne til kvinne. For enkelte kan det v\u00e6re sv\u00e6rt store smerter eller bl\u00f8dninger som gj\u00f8r at de f\u00f8ler ubehag ved \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet i denne perioden. Som trener b\u00f8r man prate om dette med den kvinnelige ut\u00f8veren i \"oppf\u00f8lgingssamtalen\". Dialog, tillit og \u00e5penhet er viktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e869027-efe6-44d3-8f8b-5e302017515c"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2010_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:07Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 13. mars 2010\n\n### Litt nytt fra denne kanten\\!\n\nDet m\u00e5 noen kortutfordringer til for \u00e5 f\u00e5 laget noe her i g\u00e5rden om dagen.. Det er s\u00e5 mye \u00e5 fylle dagene med til stadighet :o) \n \n \n \nEn liten detalj \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n17:15 3 kommentarer: \n\n \n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd16f14e-871e-4a81-97d5-aa5d7dec9f2f"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/biografier/underveis-erik-fosnes-hansen-9788202204631", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:52Z", "text": "##### Omtale Underveis\n\n Den 22. september, 2001, fyller HKH Prinsesse M\u00e4rtha Louise 30 \u00e5r. Gjennom samtaler med Erik Fosnes Hansen det siste \u00e5ret gir hun for f\u00f8rste gang innblikk i sin hverdag som ung, moderne prinsesse i Norge.\n\n\"Egentlig tror jeg at jeg alltid har visst det. At jeg var prinsesse, mener jeg. Da de kom hjem med Haakon, for eksempel, og alle fotografene var her \u00ad allerede da tror jeg at jeg skj\u00f8nte det. At det var noe spesielt. Men hva det innebar forstod jeg jo ikke. Det tok lang tid, og kom gradvis - Men jeg visste det.\"\n\n \nDen 22. september, 2001, fylte HKH Prinsesse M\u00e4rtha Louise 30 \u00e5r. Gjennom samtaler med Erik Fosnes Hansen det siste \u00e5ret gir hun for f\u00f8rste gang innblikk i sin hverdag som ung, moderne prinsesse i Norge. I tekst og bilder f\u00f8lger vi henne fra barne- og ungdoms\u00e5r p\u00e5 Skaugum, via studier og utenlandsopphold, frem til sommeren 2001, vel tilbake i Norge.\n\nBoken viser oss nye sider av en ung kvinne underveis i et annerledes liv. I samtaler med Prinsessen og hennes familie belyses ogs\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene som i den senere tid er blitt reist rundt monarkiet og dets rolle i en ny tid.\n\nUnderveis er en god tittel p\u00e5 en bok, som nettopp forteller om en person som har strevd ganske mye og lenge for \u00e5 finne trygghet i en spesiell og \nutfordrende livsoppgave. Kvaliteten i boka ligger i dette \nmangefasetterte bildet boka gir av et menneske som ikke legger skjul p\u00e5 \nat veien fram har v\u00e6rt og fortsatt er vanskelig \u00e5 g\u00e5.\u00bb \nTurid Larsen, Dagsavisen\n\n\u00abEn reflektert og velskrevet samtalebok med forfatterens n\u00e6rbilder og prinsessens selvbiografiske skisser\u00bb \nPer Egil Hegge, Aftenposten\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nErik Fosnes Hansen\n\nErik Fosnes Hansen (f. 1965) er blant de fremste i sin generasjon av norske forfattere. Hans forfatterskap er ikke omfangsrikt i antall titler, men hver skj\u00f8nnlitter\u00e6r utgivelse har vakt stor oppmerksomhet og b\u00f8kene har funnet mange lesere og h\u00f8stet anerkjennelse verden over. Hans b\u00f8ker er oversatt til 36 spr\u00e5k.\n\nHan var bare 20 \u00e5r da han 1985 debuterte med\u00a0***Falket\u00e5rnet***, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i S\u00f8r-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ub\u00f8nnh\u00f8rlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Debuten ble betegnet en litter\u00e6r sensasjon, ikke bare p\u00e5 grunn av forfatterens unge alder og sikre litter\u00e6re h\u00e5ndverk, men ogs\u00e5 for sitt totale brudd med den sosialrealistiske og politiserende tendens som hadde preget hovedstr\u00f8mmen i norsk litteratur fra midten p\u00e5 60-tallet.\n\nHans neste roman,\u00a0***Salme ved reisens slutt\u00a0***kom i 1990 og ble en stor suksess b\u00e5de i Norge og etter hvert ogs\u00e5 i utlandet.\u00a0*Titanic*s seilas fra avgang til undergang i 1912 utgj\u00f8r romanens ytre ramme. Innenfor den beskrives livshistoriene til de 7 musikerne i skipsorkesteret som til sammen danner et m\u00f8nster der viktige sider ved den tids europeiske sivilisasjon blir belyst.\n\nFosnes Hansens neste bok,\u00a0***Beretninger om beskyttelse****,*\u00a0ble lansert 1998 som den f\u00f8rste av to sammenhengende romaner. Mens\u00a0*Salme ved reisens slutt*\u00a0skildrer en bestemt tidsepoke, tegner\u00a0*Beretninger om beskyttelse*\u00a0et historisk lengdesnitt som strekker seg fra renessansen og frem til i dag.\n\nTilfeldighetenes spill er et hovedtema. I et langt innskutt essay gis en rekke eksempler p\u00e5 tilsynelatende tilfeldige sammentreff og en diskusjon om hvilken betydning de har. Formen og komposisjonen er mer subtil og moderne enn i\u00a0*Salme ved reisens slutt*, og en rekke fantastiske innslag bryter med realistisk estetikk. Boken fikk gjennomg\u00e5ende en sv\u00e6rt positiv mottakelse. For romanen mottok Fosnes Hansen Bokhandlerprisen 1998.\n\nHans f\u00f8rste roman etter\u00a0*Beretninger om beskyttelse*\u00a0var\u00a0***L\u00f8vekvinnen\u00a0***(2006), som han p\u00e5ny fikk Bokhandlerprisen for. Den henter sin handling fra tidlig 1900-tall og er en f\u00f8lsom, vakker og ofte sv\u00e6rt humoristisk skildring av en jente, Eva Arctander, som er annerledes og utst\u00f8tt; hun er f\u00f8dt i en liten, norsk stasjonsby i 1912 og vokser opp med hele kroppen dekket av h\u00e5r \u2013 hypertrikose \u2013 en sjelden, men faktisk forekommende medf\u00f8dt tilstand. Faren, stasjonsmester Gustav Arctander, har vondt for \u00e5 forsone seg med at Eva skiller seg ut. Romanens utvidede, psykologiske tema, der ensomheten og annerledesheten er omdreiningspunktet, kan sies \u00e5 v\u00e6re den ubesvarte eller vanskelige kj\u00e6rligheten mellom en forelder og et barn. Videre tematiserer romanen ogs\u00e5 de grunnleggende identitetssp\u00f8rsm\u00e5lene, gjennom den allmennmenneskelige diskrepans mellom det ytre og synlige mennesket og det indre, som ingen ser.\n\n*L\u00f8vekvinnen*\u00a0er blitt filmatisert i en stor norsk-tysk-dansk samproduksjon, med Rolf Lassg\u00e5rd i hovedrollen som stasjonsmester Arctander.\n\nFosnes Hansens siste roman,\u00a0***Et hummerliv***, utkom 2. september 2016.\n\nFosnes Hansen har ogs\u00e5 redigert lyrikkantologien\u00a0***Amor Roma\u00a0***(1989, ny utg. 2015), med dikt om Roma og Italia av nordiske diktere i fortid og n\u00e5tid. Han har skrevet librettoen til Gisle Kverndokks opera,\u00a0***Falket\u00e5rnet*\u00a0**(1990) basert p\u00e5 debutromanen. I 2001 utga han portrettboken\u00a0***Underveis \u2013 et portrett av prinsesse M\u00e4rtha Louise****.\u00a0*I 2005 utga han den muntre\u00a0***Kokebok for Otto***\u00a0og i 2008 var han redakt\u00f8r for\u00a0***Per Gynt-G\u00e5rden \u2013 en gjestebok****,*\u00a0om den tradisjonsrike Nordgard H\u00e5g\u00e5 p\u00e5 Vinstra.\n\n\n\nPrinsesse M\u00e4rtha Louise\n\nPrinsesse M\u00e4rtha Louise (f. 1971) er utdannet fysioterapeut og rosenterapeut, har skrevet flere b\u00f8ker, alene og i samarbeid med andre, og ledet en rekke TV-programmer. Hestesporten st\u00e5r henne n\u00e6r, og hun har v\u00e6rt p\u00e5 landslaget i sprangridning i flere \u00e5r. Hun bor i Lommedalen med sine tre barn. Sammen med Elisabeth Nordeng har hun grunnlagt firmaet Soulspring, og holder inspirerende kurs, foredrag og seminarer over hele verden. De har utgitt flere b\u00f8ker sammen. \n \n\n\nPrinsesse M\u00e4rtha Louises Fond\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f27678b-6c18-43a5-846c-d394ccc3c454"} +{"url": "https://www.zalando.no/sport-lue-dame/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:13Z", "text": "**Luer**\n\nHer finner du v\u00e5rt flotte utvalg av sportsluer for damer. Vi har samlet et utrolig sortiment av luer tilpasset alle sporter. Hodeplaggene kommer i et bredt utvalg av farger, stiler og utf\u00f8relser. Felles for alle er at de er laget av gode kvalitetsmaterialer. Om du foretrekker stilige \u00f8revarmere eller grovstrikkede lurer med dusk, s\u00e5 finner du begge deler, og mye mer, p\u00e5 Zalando.no. Vi er sikre p\u00e5 at vi har det du \u00f8nsker for din nye sportslue.\n\n \n## Lekre sportsluer for dame.\n\n \nUansett om din favorittsport er golf eller alpint har vi sportslua som passer til din aktivitet her hos oss. Det er viktig \u00e5 ha utstyret i orden slik at du kan prestere ditt beste. Da er det fint at du kan se flott ut og ikle deg din egen stil helt ned til den minste detalj. Dette blir en lek n\u00e5r du har det utrolige utvalget p\u00e5 Zalando.no for dine fingerspisser. I tillegg til praktiske og lekre sportsluer har vi ogs\u00e5 alt annet du trenger av kl\u00e6r, sko og tilbeh\u00f8r - b\u00e5de til aktivitet og avslapping. Tull deg for eksempel inn i en deilig badek\u00e5pe fra Zalando.no n\u00e5r du kommer ut av dusjen etter en hard trenings\u00f8kt.\n\n \n\nVi anbefaler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4e6ffbc-3d0e-4b52-8050-89583dbe6350"} +{"url": "http://docplayer.me/3926390-Larposten-medlemsblad-av-og-for-oss-i-norges-storste-brukerorganisasjon-for-lar-brukere-lar-nett-norge-nr-2-oktober-09-5-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:56Z", "text": "2 Lederens side Hei alle sammen. S\u00e5 har h\u00f8sten kommet, selv om den har mange nydelige farger i seg, synes jeg det er en trist tid. Bladene faller av grenene, blomstene d\u00f8r og egentlig s\u00e5 har vel sommeren glimret mye med sitt frav\u00e6r i \u00e5r. Sommeren skal jo v\u00e6re sol og glede, men i \u00e5r har det v\u00e6rt trist og s\u00e5 utrolig mange overdoser rundt om, s\u00e5 ogs\u00e5 her i Bergen. Bare i juli ble det registrert mer enn 70 utrykninger til overdoser bare i Bergen, det er mange\\! Avisene har hatt et sterkt fokus p\u00e5 de narkomanes situasjon, hele sommeren igjennom. Det er bra, slik at folk f\u00e5r \u00f8ynene opp for hvor d\u00e5rlig de har det. Heldigvis har politikerne ogs\u00e5 f\u00e5tt \u00f8ynene opp for de narkomanes situasjon, og at det er skrikende behov p\u00e5 rehabiliteringsplasser. Derfor undrer det meg, at det legges ned s\u00e5 mange private tiltak, n\u00e5r det jo er et s\u00e5 stort behov for nettopp de ogs\u00e5. Vi trenger b\u00e5de det offentlige og privat tilbud. Skal vi klare \u00e5 f\u00e5 unna k\u00f8ene til en rehabiliteringsplass, nytter det ikke \u00e5 minske tilbudet. I dag m\u00e5 en rusmissbruker vente i 6 til 8 mnd. p\u00e5 en rehabiliteringsplass. Noen uker eller m\u00e5neder er ikke nok for de som skal i rehabilitering. 2 3 \u00e5r virker kanskje lenge, men for de som har v\u00e6rt nesten hele livet p\u00e5 kj\u00f8ret, er det nesten for lite. S\u00e5 hvor har politikerne tankene sine? Dette er viktig og har stor betydning for de som skal rehabiliteres og for deres familier. De trenger \u00e5 vite at deres kj\u00e6re blir godt ivaretatt i deres kamp for \u00e5 komme tilbake til livet. Jeg har en god nyhet til alle LARbrukere i Oslo, LNN har n\u00e5 \u00e5pnet et kontor i Nedre Slottsgate 7. Her har vi kontorer sammen med Bergensklinikkene, Fagr\u00e5det og FHN (Foreningen for Human Narkotikapolitikk). Det er mye god ruskompetanse p\u00e5 samme gulv, og vi gleder oss til \u00e5 komme i gang. Det har alt meldt seg en interessert LAR-bruker, som \u00f8nsker \u00e5 drive kontoret for oss i Oslo. Vi har tro p\u00e5 at vedkommende vil kunne gj\u00f8re en god jobb og vil gi en n\u00e6rmere presentasjon av ham og det nye Oslo-kontoret i et senere nummer av LARposten. Er det andre LAR-brukere fra Oslo som kan tenke seg \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 drive det nye kontoret v\u00e5rt, h\u00f8rer vi gjerne fra dere. Se s. 17. De nye retningslinjene for LAR er n\u00e5 til h\u00f8ring. Dessverre ser det ut til at det ikke er s\u00e5 mye positivt nytt \u00e5 komme med til dere, hva de ang\u00e5r. Aldersgrensen for LAR skal bort, det vil bli vanskeligere \u00e5 f\u00e5 skrevet ut de som sliter med misbruk, handlingsplan og bolig er ikke lenger kriterier for \u00e5 komme med i LAR, er noe av det som blir nytt med de nye retningslinjene. Vi vil skrive n\u00e6rmere ogs\u00e5 om dette i senere nummer av LARposten. \u00c5 v\u00e6re leder for LNN er en krevende jobb. Det er mye reising, foredrag og konferanser vi deltar p\u00e5 tar nesten for mye av v\u00e5r tid, samtidig som det er viktig \u00e5 holde seg oppdatert om alt som skjer. Vi er rett og slett for f\u00e5 aktive i LNN, som er med \u00e5 dra lasset. Men jeg har stor tro p\u00e5 at dere trenger oss, vi kan spesielt v\u00e6re til god hjelp for dere den dagen dere f\u00e5r problemer i eller med LAR. Og vi trenger dere, mange flere av dere, som kan tenke seg \u00e5 v\u00e6re aktivt med i LNN. Vi har behov for LAR-brukere som kan representere oss p\u00e5 konferanser, vi trenger folk som liker \u00e5 dra i gang aktiviteter, kanskje noen som liker ulike utfordringer og kan tenke seg \u00e5 jobbe med ulike prosjekter osv. Det er s\u00e5 mange muligheter, de som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 dra lasset sammen med oss andre, vil f\u00e5 l\u00e6re mye, vi er en flott gjeng \u00e5 v\u00e6re sammen med, personlig utvikling blir en naturlig del av \u00e5 v\u00e6re hos oss. Tenk over dette, i stedet for \u00e5 sitte hjemme \u00e5 kjede dere, ta kontakt med oss, for vi har virkelig bruk for dere. Hilsen Karen 2\n\n4 Venter p\u00e5 lyset Rop p\u00e5 sommer n, s\u00e5 kommer n\\! Et hardt liv i rus har ikke tatt knekken p\u00e5 hum\u00f8ret til Bj\u00f8rn Willy Andersen (54). Og n\u00e5 er endelig nok en kald og lang vinter over. Tekst: Audun Wik 4 Foto: Terje Heiestad Jeg g\u00e5r mye ute p\u00e5 dagen. Jeg peller s\u00f8ppel i timesvis. Har du sett hvor mye folk kaster overalt? S\u00e5 samler jeg det i poser, sier Bj\u00f8rn Willy, og titter ut p\u00e5 containerne i bakg\u00e5rden til Akutttilbudet Prinsen i Storgata, der han kvitter seg med noe av dagens s\u00f8ppelfangst. Vi er i 3. etasje, hvor Prinsen har 14 enkeltrom \u00e5 tilby bostedsl\u00f8se rusmisbrukere. Standarden er spartansk, med vegger uten pynt, linoleum p\u00e5 gulvene og en seng, et bord og en stol p\u00e5 hvert rom. Bj\u00f8rn Willy holder dagens f\u00f8rste kaffekopp mellom to hender som er tydelig preget av kulde og lite stell. Men v\u00e5rsola fyller hele det enkle rommet og lover varmere dager. Tilbud til bostedsl\u00f8se Akuttplassene v\u00e5re er et tilbud som varer fra \u00e9n natt til flere uker. Det er et tilbud til personer i aktiv rus, og som kanskje har v\u00e6rt misbrukere i \u00e5r. Rusavhengige som av en eller annen grunn har mistet bostedet sitt og trenger tak over hodet til de finner noe annet, forteller Leni Gomes, fungerende leder i seksjon for skadereduksjon i Rusmiddeletaten. De fleste som kommer hit til Prindsen har et vedtak fra sosialtjenesten om at de kan bo her \u00e9n natt, forteller avdelingsleder p\u00e5 Prindsen, Mikael R\u00e5heim. De fleste bor her bare noen f\u00e5 netter, men noen blir boende lenger fordi man ikke lykkes umiddelbart med \u00e5 finne mer permanente l\u00f8sninger og oppholdet blir fornyet av klientens sosialkontor, forteller Elin Magnussen. Hun har som jobb \u00e5 videreformidle akuttovernatterne og hjelpe dem videre. Jeg hjelper dem med s\u00f8knader og lignende. Via kommunens intranett har vi god oversikt over hva som er ledig hvor, og vi lykkes bra med \u00e5 finne l\u00f8sninger for mange, sier hun. Alle beboere f\u00e5r tilbud om bistand til \u00e5 s\u00f8ke behandling eller bolig, og i l\u00f8pet av 2008 lyttet 36 beboere fra disse institusjonene ut til egen leilighet. Men man lykkes ikke for alle som for Bj\u00f8rn Willy. Han har fristet en omskiftende tilv\u00e6relse de siste 30 \u00e5rene. For det er ikke lett for en\n\n8 8 PLATA fra GATA er navnet p\u00e5 cd-en som en del av selgerne av =Oslo har spilt inn i samarbeid med profesjonelle norske musikere. De har skrevet sine egne tekster/dikt og komponert musikken p\u00e5 denne cd-en. Dette er den kuleste og mest spennende Norske cd-en jeg har h\u00f8rt hittil i \u00e5r. S\u00e5 neste gang du er i Oslo og ser en av =Oslos selgere pass da p\u00e5 og kj\u00f8p denne cd-en og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 =Oslo. Du hjelper samtidig noen til \u00e5 opprettholde et verdig liv og du f\u00e5r en sjelden god musikkopplevelse med masser av sjel i tillegg. Skiva har 10 spor, og p\u00e5 f\u00f8rste spor leser Rikke Eriksen sitt eget dikt m/ingrid Olava: Skuespiller meg. Spor to: Plata - av og med Arnfinn Rydheim m/lars Martin Myhre komper. Spor tre: When Angels Fall Tom Andersen m/lars H\u00e5vard Haugen. Spor fire: She Says Glenaderen Stewart m/ken Stringfellow. Spor fem: Savige Garden Laser: Kent Gustavsen og Clas Andersen m/ HGH. Spor seks: Lengter Hjem Charlie Stor\u00f8ygard m/siri Nilsen.Spor syv: Dark Mind Andr\u00e8 Storhaug m/ken Stringfel-\n\n9 low.spor \u00e5tte: Kian Nathaniel Stina Marit O. Stewart m/odd Nordstoga.Spor ni: Who Will Save You Now Tom Andersen m/paal Flaata.Spor ti: Se P\u00c5 Meg nok et dikt av Rikke Eriksen. Dag Myhre Helt fra starten ville jeg gi artistenes musikk et \u00e6rlig utrykk. Dette skulle ikke bli en veledighetsplate hvor en stor organisasjon kjemper for de hjeml\u00f8se. Vi ville formidle de vanskeligstiltes egne historier. Dette f\u00f8ler jeg at vi har f\u00e5tt til. Vi jobbet etter stuntmetoden. Artistene lever fra h\u00e5nd til munn, og m\u00e5 gr\u00f8nne p\u00e5 for \u00e5 overleve fra dag til dag. Organisering var en stor utfordring. Folk m\u00e5tte m\u00f8te opp i studio, og de m\u00e5tte v\u00e6re i rimelig bra form. Mye har v\u00e6rt uforutsigbart, men vi har hatt det veldig kult, med mange flotte \u00f8yeblikk. Det aller mest utfordrende for meg var \u00e5 skape en helhet ut av s\u00e5 mange artister. Jeg h\u00e5per du som kj\u00f8per plata lytter til de flotte historiene artistene forteller. Flere jeg har spilt musikken for, er overasket over at =Oslo Oslo-selgerne selv har komponert og fremf\u00f8rer musikken. I tillegg har vi f\u00e5tt god st\u00f8tte fra eksterne artister. Alle har vist stor respekt for hvordan selgerne ville ha det. Dette er meget dyktige musikere, som l\u00f8fter et allerede bra produkt. Og jeg tror de liker og v\u00e6re med p\u00e5 noe annerledes enn We are the world. Sier produsent \u00d8yvind Blomstr\u00f8m. 9\n\n10 Vi i LNN sier velkommen til RIO. Denne artikkelen h\u00f8rer hjemme i v\u00e5r serie som omhandler Frivillige organisasjoner som jobber i rusfeltet. I forrige utgave av LARposten presenterte vi MARBORG og Vidar H\u00e5rvik. I denne utgaven vil vi gjerne f\u00e5 presentere RIO (Rusmissbrukernes Interesse Organisasjon) vi lar Hilde Nicolaisen fra RIO fortelle om sin organisasjon, p\u00e5 oppfordring og foresp\u00f8rsel fra LARpostens redaksjon. RIO sendte oss denne artikkelen hvor de beskriver deres organisasjon. Dag Myhre LNN RIO RUSMISBRUKERNES INTERESSEORGANISASJON 10 RIO har eksistert i over 10 \u00e5r, og dekker i dag hele landet. Alle som arbeider i RIO er tidligere aktive rusavhengige som sitter p\u00e5 en veldig stor kompetanse rundt det \u00e5 leve i et rusmissbruk og hvordan leve livet uten bruk av rusmidler. Denne kompetansen forlanger vi at hjelpeapparatet skal benytte seg av. Noe av det RIO arbeider med er \u00e5 forandre m\u00e5ten mange i hjelpeapparatet arbeider p\u00e5, flytte systemene slik at de tilpasser seg brukerne, vi underviser, driver med politisk p\u00e5virkning og vi sitter i mange forskjellige brukerutvalg. Vi hjelper ogs\u00e5 brukere med klager, rettigheter og diverse annet. RIO driver ogs\u00e5 et likemannsprosjekt hvor vi \u00f8nsker at de som har f\u00e5tt et distansert forhold til eget rusproblem kan v\u00e6re en person som bist\u00e5r de som st\u00e5r midt oppe i problemet i dag. En likemann sine oppgaver kan v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kaf\u00e9, trene, prate eller bare lytte til brukeren og dele sine egne erfaringer. RIO jobber for at Likemanns arbeid blir et fast tilbud innen rusbehandling. Cannabisprosjektet i Troms\u00f8 Behandlingens innhold best\u00e5r av en kombinasjon av faktaundervisning om hasjens virkning og skadevirkninger, motiverende intervju og kognitiv adferdsterapi. Jeg legger vekt p\u00e5 \u00e5 holde meg oppdatert i forhold til cannabis og skadevirkninger. Jeg har utformet en presentasjon som egner seg godt som utgangspunkt for undervisning om hasjens virkning/skadevirkning. Jeg bruker behandlingsmanualen fra NDARC Slutte med hasj som jeg oversatte til norsk i prosjektets f\u00f8rste \u00e5r. Sammen med manualen brukes sp\u00f8rreskjemaene; Alvorlighetsgrad av avhengighet, Cannabis problem sp\u00f8rreskjema og Situasjonsbetinget Selvtillits Sp\u00f8rreskjema (SCQ 39). Disse sp\u00f8rreskjemaene er et godt utgangspunkt for samtaletemaer og bevisstgj\u00f8ring i forhold til eget misbruk. For noen brukere har jeg i tillegg brukt En guide til deg som vil slutte med hasj som Thomas Lundqvist har utarbeidet. Denne egner seg godt der det er mye ambivalens i forhold til endring. Sp\u00f8rsm\u00e5lene i denne guiden oppleves av mange som det som f\u00e5r vektsk\u00e5len til \u00e5 tippe i riktig retning. I tillegg bruker jeg NADA terapi (\u00f8reakupunktur) til alle brukere som \u00f8nsker det. NADA er et \u00f8reakupunkturprogram som hjelper mot fysiske og psykiske ubehag bl.a. under abstinensperioden. NADA gir indre ro, \u00f8kt bevissthet, bedre fokusering, motivasjon, konsentrasjon og samarbeidsvilje. Det \u00f8ker ogs\u00e5 effekten av kognitiv behandling. Brukerne rapporterer om sv\u00e6rt positive effekter av denne behandlingen. Behandlingen er inndelt i forskjellige faser; Forberedelse Strategier / Coping skills, Abstinenser, Beslutning / Endring, Forebygging av tilbakefall. Fasene m\u00e5 tilpasses den enkeltes endringsbehov og sluttdato fastsettes i forberedelsesfasen hvis det er mulig. Noen trenger lengre tid for \u00e5 sette en dato, og noen m\u00e5 utsette den flere ganger f\u00f8r det g\u00e5r. Brukerne selv sier at det at de kan ta direkte kontakt selv (uten hen-\n\n11 visning) gj\u00f8r at det er lavere terskel for \u00e5 be om hjelp. Ogs\u00e5 det at de f\u00e5r bruke den tiden det tar, dvs. at det ikke er en fast grense for n\u00e5r de avslutter behandlingen blir sett p\u00e5 som positivt. Mange trenger lang tid f\u00f8r de er gjennom alle fasene i endringsprosessen, og individuell tilpasning er derfor n\u00f8dvendig. Det har i hele prosjektperioden v\u00e6rt 81 brukere innom prosjektet. Av disse har 49 blitt rusfrie og er det fortsatt i dag.14 har droppet ut av behandling/unnlatt \u00e5 m\u00f8te opp. 8 er usikre, dvs. jeg har ikke f\u00e5tt bekreftet at de enda er rusfrie.10 er ikke rusfrie per i dag. Alderspennet har v\u00e6rt fra 15 til 51 \u00e5r. Gjennomsnittalder er 30,35 \u00e5r. 23 av 81 har v\u00e6rt jenter. Gjennomsnittlig behandlingstid er 6-7 m\u00e5neder for de som har blitt rusfrie, med et spenn fra 2 mnd til nesten 2 \u00e5r. Brukerne selv har v\u00e6rt aktivt deltagende i prosessen og har derfor selv bestemt n\u00e5r det var tid for \u00e5 avslutte. Terskelen har v\u00e6rt lav, ingen henvisning har v\u00e6rt/er n\u00f8dvendig, selv om mange har blitt henvist fra andre steder i kommunen. Kontaktinformasjon finnes p\u00e5 RIOs hjemmesider. Her kan du ogs\u00e5 laste ned behandlingsmanualen. Hilde Nicolaisen, RIO Ikke s\u00e6rlig \u00e5lreit Personlige opplysninger om Ingrid Helene Sv\u00e6rens metadonbruk funnet utenfor en s\u00f8ppelkasse. Papirer som stammer fra Fagavdeling for milj\u00f8arbeid og psykisk helse p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka l\u00e5 og slang p\u00e5 bakken i et leskur med s\u00f8ppelkasser p\u00e5 Galgeberg. -Ikke noe s\u00e6rlig \u00e5lreit, i grunn. Det sier Ingrid Helene Sv\u00e6ren etter \u00e5 ha f\u00e5tt vite at en arbeidsliste med opplysninger blant annet om hennes metadonbruk ble funnet i et \u00e5pent leskur med s\u00f8ppelkasser utenfor en byg\u00e5rd p\u00e5 Galgeberg onsdag Listene stammer fra Fagavdeling for milj\u00f8arbeid og psykisk helse p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo. -S\u00e5nt skal ikke skje. Men for meg hadde det v\u00e6rt verre om dette hadde skjedd for noen \u00e5r siden, da jeg akkurat hadde begynt p\u00e5 metadon. Da var jeg langt nede. Hvis opplysningene om meg da hadde kommet ut s\u00e5 hadde jeg likt det d\u00e5rlig, sier Sv\u00e6ren. Hun tenker at det trolig er andre som opplever personvernglippen mer alvorlig enn henne. -Foreldrene mine bor i Belgia. Hadde de bodd i landet hadde det v\u00e6rt verre, sier hun. Mistet av ansatt Listene som er havnet p\u00e5 Galgeberg brukes av de ansatte i den psykologiske hjemmetjenesten p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. De ble mistet p\u00e5 trikken av en ansatt i desember. Hvordan de havnet p\u00e5 Galgeberg, og hvorfor de dukket opp n\u00e5 er uvisst. -Dette er papirer som v\u00e5re ansatte trenger for \u00e5 gj\u00f8re jobben sin, for det er veldig mange brukere og umulig \u00e5 huske hva alle skal ha. Vi oppgir ingen diagnoser, men hva som skal gj\u00f8res og medisiner, fortalte Virginia Rajesan ved Fagavdeling for milj\u00f8arbeid -og psykisk helse p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. I tillegg til opplysninger om metadon og medisinbruk -blant annet dosering av medisiner mot psykoser og andre psykiske lidelser, er det opplysninger om personlig hygiene, lynne og personlige forhold. \u00abSkal motivers til \u00e5 vaske seg selv i armhuler og nedentil,\u00bb st\u00e5r det om en navngitt person. \u00abHar hemmelig nummer som IKKE skal utleveres til p\u00e5r\u00f8rende\u00bb om en annen. Lovlig? -Det er ikke tvilsomt at de har adgang til \u00e5 skrive ut disse listene. Men det skal v\u00e6re strenge krav p\u00e5 hvordan man kvitter seg med dem. Det skj\u00f8nner jeg at det er her. Menneskelig svikt m\u00e5 man alltid regne med. Det er en risiko som det kalkuleres med, sier Cecilie R\u00f8nnevik seniorr\u00e5dgiver ved Datatilsynet. Hun forteller at Personvernkommisjonen har fremmet et forslag som kan gj\u00f8re konsekvensene mindre n\u00e5r slike ting skjer. -Personvernkomisjonen har fremmet et forslag om at pleiejournaler av denne typen avidentifiseres. Det vil si at det brukes et synonym etter et visst system slik at hvis listene f\u00f8rst mistes, s\u00e5 vil det ikke v\u00e6re farlig, for da vet man ikke hvem det gjelder. En annen id\u00e9 er at opplysningene lagres elektronisk p\u00e5 kontoret og kan hentes opp av de ansatte over en kryptert laptopp som de har med seg, sier R\u00f8nnevik. Hun synes det er alvorlig n\u00e5r opplysninger av en s\u00e5 personlig karakter som dette havner p\u00e5 avveie. Jeg vil anbefale ledelsen \u00e5 snakke ordentlig med den dette gjelder, og de andre ansatte for \u00e5 bevisstgj\u00f8re dem, sier hun. Arnhild Aass Kristiansen 11\n\n12 Tannbehandling for oss i LAR. De burde ikke v\u00e6re s\u00e5 raske til \u00e5 trekke tennene v\u00e5re Det m\u00e5 gj\u00f8res en bedre jobb for at vi LAR brukere skal f\u00e5 et bedre liv og et sted m\u00e5 en begynne. Veldig mange av oss i LAR har d\u00e5rlige tenner og det er vel derfor vi har f\u00e5tt innvilget gratis tannbehandling. Men hva slags behandling er det vi f\u00e5r, det er det vi lurer p\u00e5. F\u00f8rst vil jeg si litt om mitt m\u00f8te med tannbehandlingen. Det \u00e5 f\u00e5 tannbehandling innvilget var enkelt, men n\u00e5r det kom til behandling var det ikke fullt s\u00e5 enkelt. Behandlingen dro ut med lang ventetid mellom timene (ca. 1 \u00bd m\u00e5ned), s\u00e5 i l\u00f8pet av den tiden klarte jeg \u00e5 miste enda flere tenner de bare knakk. Til slutt hadde jeg kun tre tenner i overmunnen og det ble bestemt at jeg skulle f\u00e5 et gebiss her, men allikevel beholdt de de tre tennene jeg enda hadde igjen. Det tok nesten 8 m\u00e5neder f\u00f8r jeg endelig fikk dette gebisset. Jeg tror at dersom jeg ikke hadde v\u00e6rt LAR bruker, hadde jeg f\u00e5tt en helt annen behandling. Men siden jeg viste s\u00e5 lite om mine rettigheter n\u00e5r det gjaldt tannbehandling turte jeg ikke \u00e5 si noe. Grunnen til at jeg forteller denne historien om meg selv er at vi i styret i LNN avdeling Asker, har bestemt oss for \u00e5 finne ut mer om lover og regler som gjelder for tannbehandling, til alle som er i LAR. Vi vet at det i Helse og omsorgsdepartementets rundskriv nr. I-4/2008 st\u00e5r at vi som er i LAR skal ha fri tannlegebehandling, les selv p\u00e5 nettet under f\u00f8lgende adresse: Rundskriv er en ting, men hvordan det fungerer i praksis er en annen ting. S\u00e5 jeg h\u00e5per dere kan sende oss en e-post eller brev og fortelle hvordan dere har blitt m\u00f8tt n\u00e5r dere har s\u00f8kt om tannbehandling, og ikke minst m\u00f8tet med tannlegen. Synes du at tannlegen gj\u00f8r det han/hun kan for at du skal kunne beholde tennene dine? Hvis det er noe dere lurer p\u00e5 kan dere kontakt oss p\u00e5 e-post adresse; eller send oss et brev til LAR-Nett Norge avd. Asker/Akershus, Postboks Asker. Vi h\u00e5per p\u00e5 mange svar da vi synes at tennene v\u00e5re er veldig viktige. Vi synes ogs\u00e5 at vi burde f\u00e5 en likeverdig behandling. Videre synes vi at de ikke burde v\u00e6re s\u00e5 raske til \u00e5 trekke tennene v\u00e5re. Dette gj\u00f8res fordi det er billigst, men de skulle heller pr\u00f8ve \u00e5 redde tennene ved f.eks. \u00e5 sette p\u00e5 en krone. Selvf\u00f8lgelig hadde det v\u00e6rt best om vi kunne f\u00e5 implantert inn nye tenner, men det blir vel for dyrt. Dessuten er det f\u00e5 skoletannleger som utf\u00f8re slik behandling. Jeg som har skrevet dette heter Kirsti, men vi i LNN Asker/Akershus har bestemt oss for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut litt mer om tannbehandlingen vi f\u00e5r, og v\u00e5re rettigheter. Med vennlig hilsen oss i LAR-Nett Norge, avd. Asker/Akershus: Liv Torunn, Bj\u00f8rn Roger og Kirsti. 12\n\n13 13\n\n15 Mangelfull kunnskap om kommunalt rusarbeid Direktoratet vil n\u00e5 ogs\u00e5 videreutvikle et kartleggings- og planleggingsverkt\u00f8y Mangelfull oversikt over rus-situasjonen i kommunene gj\u00f8r det vanskelig med treffsikker tildeling av tilskuddsmidler, viser ny rapport. Helsedirektoratet skal n\u00e5 forbedre statistikkinnhentingen og utvikle et kartleggingsverk for rusarbeidet i kommunene. P\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomf\u00f8rer Ramb\u00f8ll Management en evaluering av to statlige tilskuddsordninger innen kommunalt rusarbeid; styrking av kommunenes helhetlige oppf\u00f8lging av rusmisbrukere (STYRK) og tilskuddsordningene knyttet til den kommunale oppf\u00f8lgingen av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). De \u00f8remerkede tilskuddene til det kommunale rusarbeidet er en del av Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet Kartleggingsverkt\u00f8y Helsedirektoratet er kontinuerlig opptatt av at tilskuddene forvaltes p\u00e5 grunnlag av kunnskap om den faktiske situasjonen og tjenestebehovet i kommunene. I tillegg til \u00e5 evaluere tilskuddsordningene til det kommunale rusarbeidet, er direktoratet i gang med videreutvikling av statistikk p\u00e5 rusfeltet. Direktoratet vil n\u00e5 ogs\u00e5 videreutvikle et kartleggings- og planleggingsverkt\u00f8y for rusfeltet i kommuner og helseforetak. Utgangspunktet er den store mangelen p\u00e5 sikker informasjon om omfanget av rusmiddelmisbrukere i kommunene, deres livssituasjon, funksjonsniv\u00e5, forbruk av tjenester og sannsynlige framtidige ettersp\u00f8rsel etter tjenester, sier avdelingsdirekt\u00f8r Jens Guslund i Helsedirektoratet. Bedre forvaltning Evalueringen av tilskuddsordningene STYRK og LAR skal gi et situasjonsbilde av det kommunale rusfeltet basert p\u00e5 tilgjengelig statistikk og sentrale dokumenter. Hensikten med unders\u00f8kelsen har v\u00e6rt \u00e5 skape et grunnlag for en videreutvikling av tilskuddsordningene og en enda bedre forvaltning av disse. Rapporten viser at kunnskapsgrunnlaget p\u00e5 det kommunale rusfeltet er sv\u00e6rt mangelfullt. Situasjonsbildet preges av mangel p\u00e5 en entydig definisjon av m\u00e5lgruppen, mangel p\u00e5 registerdata, og mangel p\u00e5 oversikt over russituasjonen i kommunene. I tillegg forsterkes den generelle usikkerheten rundt russituasjonen av et komplekst lovgrunnlag. Vanskelige anslag Det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget vanskeliggj\u00f8r en treffsikker tildeling av tilskuddsmidler. S\u00e6rlig er det vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 den enkelte kommunes reelle behov for tilskuddsmidler n\u00e5r det mangler en oversikt over russituasjonen i kommunene. Evalueringen stiller seg ogs\u00e5 kritisk til tilskuddsordningenes vide m\u00e5lsettinger og tildelingskriteriene som karakteriseres som uklare. Evaluator konkluderer at det for \u00f8yeblikket er d\u00e5rlige forutsetninger for \u00e5 m\u00e5le suksess eller effekt av tilskuddsordningene. Imidlertid er det flere evalueringsfunn som indikerer at det er kommuner med de st\u00f8rste behovene som mottar tilskudd. Berit Kolberg Rossine 15\n\n16 Politiet lover \u00e5 fjerne rusmilj\u00f8er i Oslo - Politimesteren har sagt at nok er nok. \u00c5PENLYST: Oslo ble av den engelske avisen The Guardian k\u00e5ret til Europas verste narkotikahovedstad. Fire av fem \u00e5pne rusmilj\u00f8er i Oslo skal fjernes innen utgangen av neste \u00e5r. Politiet vil ikke tolerere \u00e5penlyst kj\u00f8p, salg og bruk. Foto: Heiko Junge / SCANPIX - Politimesteren har sagt at nok er nok. Hele Oslo politidistrikt kommer til \u00e5 bli involvert for \u00e5 f\u00e5 fjernet de \u00e5pne brukermilj\u00f8ene, sier K\u00e5re St\u00f8len, stasjonssjef ved Gr\u00f8nland politistasjon til Dagsavisen. If\u00f8lge bladet Politiforum skal innsatsen konsentreres om rusmilj\u00f8ene langs nedre del av Karl Johan, Vaterland, Gr\u00f8nland, Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Akerselva og ved Oslo S. - Vi skal ta b\u00e5de dem som selger og kj\u00f8per narkotika p\u00e5 disse stedene. Hvis de flytter til andre steder, skal vi f\u00f8lge etter dem. Vi skal ikke lenger ha noen \u00e5pne rusmilj\u00f8er i Oslo, sier St\u00f8len. St\u00f8len ansl\u00e5r at de omtalte rusmilj\u00f8ene omfatter mellom og personer som bruker heroin og andre tyngre stoffer som amfetamin og kokain. De positive erfaringene med en mobil politipost p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka, der det nesten ikke er flere langere igjen, har f\u00f8rt til at man vil opprette slike poster i n\u00e6rheten av rusmilj\u00f8ene. St\u00f8len, som tidligere har etterlyst tiltak fra Oslo kommune og helsemyndighetene, h\u00e5per at helse- og omsorgsminister Bjarne H\u00e5kon Hansens l\u00f8fte om \u00f8kt innsats for de narkomane p\u00e5 sikt kan f\u00f8re til konkrete tiltak. (NTB) De fleste av oss i LAR slipper \u00e5 forholde oss til dette. Vi slipper \u00e5 bli jaget fra plass til plass og bli ransaket flere ganger daglig. Da det er mange fordeler med og v\u00e6re i LAR, men det er mange ulemper ogs\u00e5. De uendelige urinpr\u00f8vene som man aldri f\u00e5r noe klokt svar p\u00e5, n\u00e5r skal de ta slutt? Jeg tenker ogs\u00e5 p\u00e5 henteordningene som vi langt om lenge endelig klarer \u00e5 opparbeide oss. Noen steder i landet hjelper det ikke at man er rusfri, s\u00e5 lenge det finnes andre i samme LAR-distrikt som ikke er nyktre. S\u00e5 lenge det finnes medisiner til salgs p\u00e5 gata som ingen egentlig er helt sikre p\u00e5 hvor kommer i fra. Er det LAR medisiner eller er det ventemedisiner fra en snill lege? Kanskje er det medisiner innf\u00f8rt fra Belgia, Tyskland eller Danmark? Dag Myhre 16\n\n17 Endelig har LAR-Nett Norge f\u00e5tt kontorer i hovedstaden. Dette er en gladmelding til alle LAR-brukere i Oslo. Vi har n\u00e5 f\u00e5tt eget kontor som ligger i Nedre Slottsgt. 7. Vi har f\u00e5tt en som brenner for \u00e5 arbeide for Lar-brukernes rettigheter til \u00e5 betjene kontoret. Han heter Per Loge og har en CV som kan ta pusten fra de fleste. Vi traff ham p\u00e5 Fattigdomsh\u00f8ringen p\u00e5 Jungstorget der vi hadde stand sammen med mange andre frivillige organisasjoner. Per har lenge hatt et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 LNN til Oslo. I Bergen leier vi kontorer av Bergensklinikken, og n\u00e5r det viste seg \u00e5 v\u00e6re ledige kontorer hos de i Oslo ogs\u00e5, var vi ikke sene om \u00e5 leie disse. Vi har lenge \u00f8nsket oss kontorer her og vet at det ogs\u00e5 har v\u00e6rt et stort savn for mange brukere. I samme bygning har vi Fagr\u00e5det, FHN og bergensklinikken s\u00e5 dette blir et gedigent kompetansesenter i alle slags narkotikasp\u00f8rsm\u00e5l. Vi hadde mange samtaler med Per og vi fant fort ut at han er man- nen vi \u00f8nsket oss i Oslo. Deretter inviterte vi han til v\u00e5r weekend samling slik at han kan blir kjent med de andre lederne og nestlederne fra andre LAR-Nett s kontorer. Ballen ligger n\u00e5 hos Oslos LARbrukere og Per for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 fungere. S\u00e5 til alle dere oppeg\u00e5ende LARbrukere som \u00f8nsker \u00e5 bidra, ta kontakt med Per p\u00e5 Tlf eller p\u00e5 mail adresse per. for en uforpliktende prat og en kopp kaffe. S\u00e5 da er det bare for styret og alle oss andre i LNN og gratulere Oslo med et nytt LAR-Nett kontor og \u00f8nske Per Loge lykke til med alt sitt videre arbeid for og med Larbrukerne i hovedstaden. Lykke til. Dag Myhre 17\n\n18 Et av kriteriene i LAR er at du skal f\u00e5 \u00f8kt livskvalitet. Det forekommer meg derfor merkelig at LAR-senterene selv er med p\u00e5 \u00e5 senke livskvaliteten for s\u00e5 mange LAR-brukere. I ett av landets LAR-distrikt har de kollektivt avstraffet en hel gruppe for noe noen f\u00e5 har gjort. Foto Dag Myhre 18\n\n19 Brev fra forbannet og skuffet LAR-bruker i Telemark: Jeg g\u00e5r p\u00e5 Subutex og en mindre dosering Oxazepam men skriver meg mest sannsynlig ut av LAR i august. Jeg f\u00e5r ikke lenger lov \u00e5 bruke benzo ved siden av, og i tillegg har jeg store problemer med hvordan LAR-Telemark opererer. I over ett \u00e5r fikk jeg administrere medisinene mine selv Jeg henta en gang ukentlig p\u00e5 apoteket. Urinpr\u00f8vene har v\u00e6rt uforandra (fine) hele tida siden jeg ble med i april Etter nylig innf\u00f8rte tilstramminger m\u00e5 n\u00e5 alle som ikke er i jobb/skole el. annet virke, hente 6 ganger ukentlig p\u00e5 sykehuset i Porsgrunn. Der m\u00e5 man sitte foran en kontroll\u00f8r og svelge, pulver og sm\u00e5biter. Etter at vi begynte med denne ordninga, er vi uggene om morgenen og p\u00e5 hele veien opp til sykehuset, som for \u00f8vrig ligger 2 busser og tre kvarter unna. S\u00e5 jeg og kj\u00e6resten gidder ikke dette lenger og har funnet en lege i Belgia som vil skrive ut. Det beste hadde v\u00e6rt \u00e5 finne en lege i Danmark siden det jo er et godt stykke til Brussel, men de utgiftene f\u00e5r st\u00e5 sin pr\u00f8ve. B\u00e5de jeg og kj\u00e6resten min vil fortsatt ha bladet i posten. Beste hilsen fra Espen Carlsen Slik l\u00f8d mailen. Jeg kjente at jeg ble sint, slik g\u00e5r det ikke an \u00e5 behandle folk som har sitt p\u00e5 det t\u00f8rre. Dette skjer fordi det har blitt solgt medisiner p\u00e5 gata i Porsgrunn. De har ikke klart \u00e5 finne ut hvem som har solgt medisiner, eller om det er lekkasje fra LAR-pasienter eller noen helt andre. Derfor straffer de alle som ikke har arbeid eller skole. Dette er ikke i tr\u00e5d med de retningslinjer som er utarbeidet av Departementet, men regler de selv har laget i LAR-Telemark. LAR-Nett Norge og prolar hadde i mars i \u00e5r et m\u00f8te med LARsenterene i Telemark og advarte p\u00e5 det sterkeste mot \u00e5 sette i gang slike lite egnede tiltak. ( les: Larposten no. 1: Skal bosted v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvordan man fungerer i LAR..?) Jeg oppfordret derfor Espen til \u00e5 klage saken sin inn for Fylkeslegen og Helsetilsynet. Alle dere andre som kjenner dere igjen i dette b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8re det samme. Er det slik at du/dere har vanskelig for \u00e5 skrive, ta da kontakt med n\u00e6rmeste LAR-Nett kontor og vi hjelper deg gjerne \u00e5 utforme og sende klagen. De ulike LAR-senterene skal faktisk v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for \u00e5 \u00f8ke livskvaliteten til brukerne og ikke v\u00e6re med p\u00e5 og forringe den. Lykke til, til alle dere som \u00f8nsker \u00e5 klage til Helsetilsynet. Espen har etter dette v\u00e6rt i kontakt med oss igjen og denne gangen skriver han litt mer om seg selv og hva han har g\u00e5tt gjennom hittil i livet. Her kan du lese Espens historie. Dette blir med som vedlegg til klagen hans til fylkeslegen og helsetilsynet. Dag Myhre KLAGE P\u00c5 BEHANDLING I LAR. En gang for 100 \u00e5r sia var jeg barbeint hippie i slottsparken og r\u00f8yka vel nok hasj til \u00e5 st\u00f8tte frigj\u00f8ringsbevegelser b\u00e5de her og der. N\u00e5, 30 \u00e5r seinere har den samme hasjr\u00f8ykinga bidratt til irreversible hjerneorganiske forandringer og gjort meg engstelig og nerv\u00f8s. Mulig at 18 \u00e5rs effektiv soning ogs\u00e5 har mye av skylda for akkurat den delen av problemene mine. Slottsparken var en oase i verden den gang jeg begynte \u00e5 leke med forbudte stoffer men plutselig satt jeg der med n\u00e5la i armen og var heroinist til fingerspissene. Forvist til Nisseberget. Jeg har bodd under bruer, jeg har banna og gr\u00e5tt, og i dag skal jeg alts\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forfatte en klage som i det alt vesentligste g\u00e5r p\u00e5 menneskeverd. Jeg var tidlig ute n\u00e5r avisene s\u00e5 sm\u00e5tt begynte \u00e5 skrive om legemiddelassistert behandling. Jeg satt inne da jeg s\u00f8kte f\u00f8rste gangen om \u00e5 f\u00e5 Subutex. Jeg har bodd i rennesteinen og v\u00e6rt s\u00e5 langt nede som det overhodet er mulig \u00e5 komme. LAR ble for meg presentert slik at om jeg bare greide \u00e5 styre unna heroinen, politi og fengsel, og ogs\u00e5 helst milj\u00f8et s\u00e5 var det p\u00e5 en m\u00e5te det som ble forventa av meg. Heroin har jeg ikke r\u00f8rt siden 2003 minus en sprekk i fengselet for 3 \u00e5r sia. Milj\u00f8et holder jeg meg langt unna og jeg bor greit i et normalt boligomr\u00e5de et godt stykke utafor byen. Kriminalitet er ikke lenger et tema i livet mitt. Jeg kan fremvise legeattest p\u00e5 legeattest som omtaler angstanfall med p\u00e5f\u00f8lgende innleggelser i sykehus. Jeg har dager jeg ikke klarer ta bussen og helst holder mobilen avsl\u00e5tt. Jeg lukker meg inne og blir der til det g\u00e5r over. Og dette til tross for at jeg f\u00e5r noen f\u00e5 Sobriler i d\u00f8gnet, men det er akkurat nok til at angstanfall og de hardeste nervetaka holder n\u00f8dvendig avstand. Det er ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden jeg starta dagen med et halvt gram dop og et brett med Rohypnol. Ikke glem det. V\u00e6r s\u00e5 snill og ikke glem det. Jeg har tatt skade av alle disse \u00e5ra p\u00e5 kj\u00f8ret og likeledes alle \u00e5ra i fengsel. Jeg kan ikke skilte med s\u00e5 mye sosial trening. Det er bare to \u00e5r siden jeg ble l\u00f8slatt fra siste soning. Jeg er n\u00e5 med i LAR- Telemark for 3.gang. De to f\u00f8rste gangene gikk det ikke s\u00e5 bra, dels pga. unnasluntring fra min side men ogs\u00e5 veldig mye fordi jeg fikk br\u00e5k med LAR fordi urinpr\u00f8vene mine hele tida slo ut p\u00e5 beroligende midler ved siden av Subutex. Dette pr\u00f8vde jeg \u00e5 f\u00e5 legalt men legene i Telemark er redde for LAR n\u00e5r det gjelder utskrivning av benzodiazepiner. For meg fungerer Subutex bedre enn metadon. Subutex i seg selv gir meg dels bivirkninger i 19\n\n20 form av nerver, men det er hovedsakelig m\u00e5ten jeg har levd p\u00e5 som gj\u00f8r at jeg i dag sliter mer med nerver enn jeg ellers ville ha gjort. Jeg syns \u00e5 se noe av den samme anti holdninga i LAR n\u00e5r det gjelder folk som sliter med ADHD. En annen ting som forundrer meg er hva pokker folk som har amfetamin som hovedproblem skal med Subutex eller metadon. N\u00e5 har jeg v\u00e6rt i LAR i 2 \u00e5r. Jeg har f\u00e5tt 3 Sobril om dagen ved siden av Subutexen. Pr\u00f8vetida mi, etter siste soning gikk ut for tre dager siden OG DEN- NE GANG HELT UTEN NYE AN- MERKNINGER hos politiet. Jeg har for f\u00f8rste gang i mitt liv klart meg meget bra i 2 \u00e5r. Min kj\u00e6reste har og mye av \u00e6ren for nettopp det. N\u00e5 skal det sies at hun g\u00e5r p\u00e5 de samme medisinene som meg, og hun har sine grunner. N\u00e5 vil LAR ha oss bort ifra den delen som g\u00e5r p\u00e5 beroligende. De er sv\u00e6rt s\u00e5 behjelpelige i den anledning. Vi vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme f\u00e5 en avrusningsplass p\u00e5 Borgestadklinikken i n\u00e6r framtid. Avrusingssenarioet jeg ser for meg er at selv om jeg og min kj\u00e6reste strekker oss til det ytterste for \u00e5 g\u00e5 av de beroligende medisinene, er dette et altfor tidlig tidspunkt og i det hele tatt diskutere nedtrapping. Sett at vi drar p\u00e5 Borgestadklinikken med de beste intensjoner og bagasjen full av egen fri vilje. Jeg gir det maks tre dager s\u00e5 er vi over alle hauger. Kan vi f\u00e5 fred i stedet tro? Fred til \u00e5 bygge et liv. 20 LAR NORGE Klokka til LAR g\u00e5r i forteste laget for meg og min kj\u00e6re n\u00e5 og vi har allerede sett oss om etter lege i utlandet. Hverken jeg eller min kj\u00e6reste g\u00e5r rundt og er euforiske, eller p\u00e5 annen m\u00e5te rusa fra de medisinene vi pr i dag st\u00e5r oppf\u00f8rt p\u00e5, medisiner v\u00e5r felles lege mener at vi absolutt trenger. Men i bakgrunnen st\u00e5r LAR-sp\u00f8kelset klar med sanksjoner, strengere henteordninger som bl.a. medf\u00f8rer at vi vil m\u00e5tte hente Subutexen v\u00e5r i LAR verste fall 7 dager i uka. Da vil vi f\u00e5 Subutexen knust til biter og pulver og m\u00e5 sitte skolerett foran en kontroll\u00f8r \u00e5 ta denne gr\u00f8ten hvor mesteparten faktisk havner i magen fordi spyttkjertlene jobber p\u00e5 overtid n\u00e5r man tar Subutex p\u00e5 denne m\u00e5ten. En m\u00e5te det klart og ettertrykkelig st\u00e5r p\u00e5 b\u00e5de eske og pakningsvedlegg at de IKKE SKAL TAS. Tablettene skal ikke knuses eller svelges. Etter at anslagsvis 95 % av brukerne i LAR-Telemark, rundt juletider ble p\u00e5lagt \u00e5 ta medisinene sine p\u00e5 denne m\u00e5ten har heroinen igjen gjort sitt inntog i byen og flere faller fra for de fikser det ikke. Det blir rett og slett for mye for folk flest. EUROPA N\u00e5r jeg og min kj\u00e6reste forteller etter sommeren at vi aldeles ikke f\u00f8ler oss klare til \u00e5 slutte med de beroligende medisinene, og samtidig da sannsynligvis vil bli p\u00e5lagt en mer rigid henteordning, ja da har vi ikke annet valg enn \u00e5 skrive oss ut av LAR. Jeg har reagert p\u00e5 mye rart i LAR opp gjennom tidene og jeg har fulgt med p\u00e5 det meste siden det ble etablert en Telemarks-avdeling, men n\u00e5 er det p\u00e5 tide at myndighetene f\u00e5r beskjed og v\u00e5kner opp. De lokale LAR-regionene har da vel ikke f\u00e5tt en blanko fullmakt til \u00e5 styre og lage egne regler s\u00e5 vidt jeg vet. B\u00e5de jeg og min kj\u00e6re har en LAR-kontakt vi har v\u00e6rt sv\u00e6rt forn\u00f8yde med. Hun har v\u00e6rt der for oss n\u00e5r vi har trengt henne, hun er flink til \u00e5 svare p\u00e5 alle henvendelser vi m\u00e5tte ha, vi har f\u00e5tt dra p\u00e5 ferier og f\u00f8lt at vi har blitt fulgt opp. Min kj\u00e6reste har bl.a. ukentlige samtaler med henne. N\u00e5 har v\u00e5r kj\u00e6re LARkontakt v\u00e6rt p\u00e5 en rekke seminarer, og f\u00e5tt beroligende midler langt opp i halsen. Mulig hun er pressa fra andre kanter ogs\u00e5. Vi er enige om at benzo er noe herk \u00e5 v\u00e6re hekta p\u00e5. Ingen tvil om det. Men hva da n\u00e5r man ikke klarer \u00e5 fungere uten? Og avhengighetssp\u00f8rsm\u00e5let faller p\u00e5 sin egen urimelighet her. Jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re avhengig av enten det ene eller andre resten av livet. Er det slik \u00e5 forst\u00e5 at en LAR-bruker ikke kan f\u00e5 et minimum av beroligende ved siden av lenger kan vi like gjerne skrive oss ut med en gang. Ikke s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at vi vil havne p\u00e5 kj\u00f8ret igjen, vi har kommet lenger enn det i utviklinga v\u00e5r, men vi har\n\n21 alts\u00e5 en backup l\u00f8sning i en annen lege i et annet land. Men skal dette v\u00e6re n\u00f8dvendig? Da kommer halve inntekta v\u00e5r til \u00e5 g\u00e5 med til flyreiser vi egentlig ikke har r\u00e5d til. Etter hvert vil dette ogs\u00e5 komme andre for \u00f8re og bli en greie til slutt. Hvis LAR er bekymra for at det selges en og annen Subutextablett p\u00e5 gatene i Porsgrunn i dag er det ingenting imot det scenarioet som kan bli ytterste konsekvens dersom flere velger \u00e5 dra utenlands for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Et eksempel p\u00e5 det er et lite bygdesamfunn i Hardanger hvor det har dukka opp en utenlandsk resept og hvor lensmannen har tatt beslag i Subutex forordna av en belgisk lege. Resepten omhandla 12 esker Subutex og 100 valium. Legen ble intervjua og vedkjente seg resepten og skj\u00f8nte ikke hva som var problemet p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra TV2 reporteren i det aktuelle innslaget. Ei heller fant han det s\u00e6rlig ille at Subutex han hadde skrevet ut, ble solgt p\u00e5 gata. Bedre det enn heroin sa han kort. Er det slike tilstander vi vil ha? LAR er en stor og mektig institusjon i stoffbehandlingen i Norge og burde heller gj\u00f8re alt de kan for \u00e5 beholde sine pasienter enn \u00e5 miste de til f.eks. utenlandske leger uten noen som helst form for kontroll. Kj\u00e6re Fylkeslegen, Heletilsynet og Pasientombud. Dette vil vi ikke v\u00e6re med p\u00e5. La oss velge \u00e5 fortsette i LAR, men ikke p\u00e5 bekostning av \u00e5 g\u00e5 av de beroligende medisinene. Et sted der framme vil b\u00e5de jeg og min kj\u00e6reste trappe ned, men ikke i dag og ikke i morgen og under enhver omstendighet, ikke p\u00e5 kommando fra LAR. Vi m\u00e5 selv f\u00e5 kunne bestemme n\u00e5r vi f\u00f8ler oss klare til \u00e5 begynne en forsiktig nedtrapping. Med vennlig hilsen Espen Carlsen LAR-gravide og barn Helsedirektoratet (Helsedir) vil p\u00e5 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) utarbeide retningslinjer/veileder for gravide i LAR og oppf\u00f8lging av LAR-familier med barn opp til skolealder. Oppdraget fra HOD kom i Statsbudsjettet 2007: Utarbeide veileder for gravide i LAR, samt vurdere andre utviklingsprosjekter p\u00e5 omr\u00e5det. Arbeidet skal ses i sammenheng med kvalitetsarbeid innenfor svangerskapsomsorgen og tiltak for gravide rusmiddelavhengige for \u00f8vrig. Temaet rundt LAR og graviditet/ barn et kontroversielt tema, spesielt i Norge. Det gis ulik behandling i forskjellige deler av landet og det er mange etiske dilemmaer knyttet til disse problemstillingene. Temaet har ogs\u00e5 f\u00e5tt mye politisk oppmerksomhet og ble bl.a. debattert i Stortinget h\u00f8sten Temaet er ikke behandlet i den generelle retningslinjen for LAR. Utarbeidelse av retningslinjer forutsetter at det tas utgangspunkt i en kunnskapsbasert prosess. Gjennom \u00e5 utarbeide retningslinjer er det \u00f8nskelig \u00e5 komme frem til klare nasjonale anbefalinger p\u00e5 dette omr\u00e5det og prosjektgruppen er sammensatt slik at forskjellige yrkesgrupper, niv\u00e5er i tjenesteapparatet, regioner og synspunkter er representert. I tillegg har Helsedir. bestemt at retningslinjene ogs\u00e5 skal inkludere oppf\u00f8lging av barnet/familien frem til skolealder. Derfor er det lagt opp til et n\u00e6rt samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUF-dir). F\u00f8lgende arbeidstittel brukes: Retningslinjer for gravide i LAR og oppf\u00f8lging av LAR- familier med barn opp til skolealder. Hensikten er \u00e5 beskrive og gi anbefalinger for hele pasientforl\u00f8pet. Behandlingen omfatter flere omr\u00e5der innen b\u00e5de f\u00f8rstelinje (helse, sosial, barnevern) og spesialisthelsetjeneste (f\u00f8dselshjelp, nyf\u00f8dtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling) og disse tjenestenes rolle og ansvar vil bli omtalt i retningslinjene. Helsedirektoratet. 21\n\n22 Hvem er vi LAR-Nett Norge(LNN) er en landsdekkende bruke rorganisasjon for oss som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vi har hovedkontor i T\u00f8nsberg, daglig leder er fra Bergen, og har sitt kontor der. Bakgrunnen for etableringen av LAR-Nett Norge var blant annet det negative bildet vi f\u00f8lte mange har av oss LAR-brukere. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi LAR-brukere et ansikt, vise at vi er ressurssterke, og at vi er noe mer enn bare tidligere rusmisbrukere. Vi KAN og vi VIL\\!\\! Vi har n\u00e5 et demokratisk valgt styre best\u00e5ende av brukere fra T\u00f8nsberg, Bergen, Stord og Lillehammer. Anders Brynilsen fra T\u00f8nsberg er styreleder, Dag Myhre fra N\u00f8tter\u00f8y er nestleder. Vi har ogs\u00e5 med en p\u00e5r\u00f8renderepresentant, og har en \"\u00e5pen\" styreplass til en fagperson. Alle v\u00e5re aktive medarbeidere er selv i LAR. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med oss flere engasjerte brukere, og har allerede opprettet lokalkontor i \u00c5lesund, Bergen, T\u00f8nsberg, Larvik, Lillehammer, Porsgrunn, Kongsberg, Asker, Gj\u00f8vik og p\u00e5 Stord. Det jobbes aktivt med \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet kontor i \u00d8stfold. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med en av de som driver kontorene, kan du ta kontakt med oss sentralt, eller ta en titt under kontaktinformasjon. Vi \u00f8nsker p\u00e5 sikt \u00e5 opprette lokalkontorer over hele landet. Hvis du har lyst til \u00e5 engasjere deg i LNN, ta kontakt. S\u00e5 kommer vi \u00e5 holder informasjonsm\u00f8te der du bor, og dere oppretter et lokalt styre. Vi hjelper dere i gang. To til tre ganger i \u00e5ret arrangerer vi weekendsamlinger der leder/nestleder/styremedlem fra lokallagene m\u00f8tes for \u00e5 utvikle organisasjonen videre i fellesskap. Da brukermedvirkning har v\u00e6rt i fokus de siste \u00e5rene, s\u00e5 vi behovet for \u00e5 danne en egen brukerforening som taler v\u00e5r sak. Hittil har det ofte v\u00e6rt enkeltpersoner, eller RIO, som har blitt plukket ut til \u00e5 uttale seg p\u00e5 v\u00e5re vegne. Det vil vi endre p\u00e5 ved \u00e5 samle oss i en nasjonal brukerforening. Vi er i dag ca 5000 brukere av metadon og subutex i Norge. I l\u00f8pet av en 5-\u00e5rs periode vil tallet v\u00e6re flerdoblet. En arbeidsgruppe nedsatt at Sosial- og helsedirektoratet er i gang med \u00e5 utarbeide nye retningslinjer for LAR. For \u00e5 f\u00e5 innflytelse p\u00e5 hvordan LAR som behandlingstilbud skal utvikle seg i Norge, er det viktig at vi samler oss N\u00c5, og deltar i debatten\\! Vi har hatt som m\u00e5l \u00e5 bevisstgj\u00f8re LAR-brukere deres muligheter og rettigheter i det norske LAR-systemet. LAR-Nett Norge har jobbet for \u00e5 sikre brukernes rettigheter og p\u00e5virke de avgj\u00f8relser som har blitt fattet i det politiske og faglige milj\u00f8et som omhandler LAR. For \u00e5 gj\u00f8re denne jobben, og for \u00e5 etablere en handlekraftig organisasjon, trenger vi flere engasjerte medlemmer. I september 2009 har vi ca 1370 medlemmer i LAR-Nett Norge, og 10 lokalavdelinger rundt om i landet. Noen har egne kontor og tilbyr aktiviteter til brukerne, mens andre jobber med \u00e5 komme i gang. Dette har vi f\u00e5tt til sammen\\! Vi har hatt en utrolig vekst i de fem \u00e5rene vi har holdt p\u00e5, men trenger fortsatt nye medlemmer. Det er viktig at s\u00e5 mange som mulig engasjerer seg slik at vi f\u00e5r en mulighet til \u00e5 p\u00e5virke de beslutninger, faglige og politiske som omhandler v\u00e5r hverdag. Medlemskap i LAR-Nett Norge er gratis, og vi er partipolitisk uavhengig. Hovedmedlemmer vil gratis motta \"LARposten\", v\u00e5rt eget fagtidsskrift fire til seks ganger i \u00e5ret. Velkommen til oss\\! Legemiddelassistert rehabilitering er forholdsvis nytt her i Norge, det er viktig at vi som vet hvordan det er \u00e5 motta denne behandlingen blir tatt med p\u00e5 r\u00e5d om hvordan den videre utviklingen skal se ut. 22\n\n REPORTASJEN NYG\u00c5RDSPARKEN m\u00e5 flytte Dr\u00f8mmer fra parken M\u00f8t menneskene som har hatt Nyg\u00e5rdsparken som tilholdssted i flere ti\u00e5r. P\u00e5 mandag m\u00e5 de finne seg et nytt sted \u00e5 v\u00e6re. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c47c18a8-b62c-4985-96fd-1c34f73e6b95"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/663_Gerlinde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:26Z", "text": "**663 Gerlinde** er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. juni 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-K\u00f6nigstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19e114b0-1a60-481c-ae2f-299ee8a0194d"} +{"url": "http://docplayer.me/3966128-Dette-er-et-avspark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:02Z", "text": "1 Dette er et avspark. OKTAN APROPOS AS FOTO: BITMAP Det er lov \u00e5 tenke store tanker. Som vi gjorde da vi tenkte at vi kunne bli europeisk kulturhovedstad. Stilig, sa de fleste. Galskap, sa noen. Men alle var enige om at det var t\u00f8ft tenkt. Den siste turen til Br\u00fcssel var en reise i h\u00e5pets, troens og viljens verden. Stilig, sa de der ogs\u00e5. T\u00f8ft tenkt. Open port. Yes\\! S\u00e5 ble det oss. Etter en lissepasning i Br\u00fcssel. Siden har vi med barnslig \u00e5penhet g\u00e5tt inn for \u00e5 oppfylle alle v\u00e5re l\u00f8fter. Vi har tenkt offensivt. Om \u00e5penhet, internasjonal utveksling, lokal forankring, engasjement og etterbruk. N\u00e5 er det endelige programmet klart. Og du kan si hva du vil. Men en ting kan du garantert ikke si, og det er at vi ikke gjorde det vi sa vi skulle gj\u00f8re. I Br\u00fcssel og etterp\u00e5. Her har du det, alt p\u00e5 ett sted: Avsparket er tatt. Resten er opp til deg. I 2008 gir vi deg grensel\u00f8se muligheter til \u00e5 oppleve kunst, kultur og mennesker. Kom og se, s\u00e5 ser du det du ser\\!\n\n\n\n\n\n\n\n4 Musikken nedtegnes og males, bildene danses i stillhet og med lyd, musiker spiller bildet og dansernes bevegelser, og slik lages det stadig nye utrykk. Rogaland, hele Kontakt: Dagmar Anita Jakobsen, e-post: tlf.: Byterminalen Musikalen Byterminalen har premiere nettopp p\u00e5 Byterminalen i Stavanger. Regien er ved Bentein Baardson teksten er av Gunnar Roalkvam og musikken av H\u00e5kon Berge. Byterminalen er inspirert av folks hverdagsliv og kultur. Byens puls vil sl\u00e5 sammen med forestillingen, tog og busser vil komme og g\u00e5 mens musikalen spilles og akkompagnere Stavanger Symfoniorkester underveis. Byterminalen er speilbildet av et rastl\u00f8st og konkurransepreget samfunn, der alle er p\u00e5 vei til noe annet, men der det samtidig er viktig med tilh\u00f8righet og lokal identitet. Elever fra Lundehaugen videreg\u00e5ende skole i Sandnes deltar, Ingeborg Kvamme er scenograf og Nora Ibsen er produsent. Bak st\u00e5r fagbevegelsen i Rogaland, N\u00e6ringsforeningen i Stavangerregionen og Stavanger2008. Byterminalen, 23. til 27. mai Kontakt: \u00d8ystein Hansen, e-post: tlf.: Campingkvinner Fra mai 2008 vil et opptog av helt spesielle campingvogner rulle rundt i Rogaland. Ut av taket vokser det damer, og inne i vognene h\u00f8res musikk. Marit Benthe Norheim er skulpt\u00f8ren som st\u00e5r bak prosjektet. Hun lager fire skulpturer med hver sin campingvogn som skj\u00f8rt. G\u00e5r man inn i en vogn, m\u00f8tes man av musikken til Geir Johnson. Hver campingkvinne har sitt eget lydunivers som tilf\u00f8yer skulpturen nye dimensjoner. Kvinnefigurene lyder navn som Bruden, Flyktningen, Camping Mama og Beskytteren. Skoler og flyktninger vil bli involvert i innsamlingen av bilder og fortellinger til de ulike vognene. Vognene flyttes mellom ulike steder i distriktet, gjerne der hvor vi vanligvis ikke selv pleier \u00e5 opps\u00f8ke kunst. Campingvognen, campinglivet, familieferien og det \u00e5 ha huset med seg bringer mange assosiasjoner. Tankene g\u00e5r ogs\u00e5 til eventyr, sig\u00f8ynere og omreisende folk. Kvinnen og de hemmelighetene hun gjemmer eller \u00e5pner for gir ogs\u00e5 rom for mange tanker Rogaland, fra mai og ut \u00e5ret. Kontakt: Marit Benthe Norheim, e-post: tlf.: Dalane Kulturfestival 2008 I l\u00f8pet av en m\u00e5ned vil Dalane Kulturfestival 2008 finne sted i den ene kommunen etter den andre; Sokndal er f\u00f8rst ut, deretter Eigersund, Lund og til sist Bjerkreim. Kommunene skal samarbeide seg imellom, mens publikum f\u00e5r muligheten til \u00e5 reise ut av sin egen kommune for \u00e5 oppleve ulike kulturarrangementer. Programmet skal bygges rundt tradisjon og folklore. Hver kommune skal presentere en rekke kunst- og kulturarrangement, hvorav et skal v\u00e6re st\u00f8rre og nyskapende. Et bestillingsverk er p\u00e5 trappene; Emil Nicolaysen er komponist og musikalsk leder for et verk der b\u00e5de lokale, nasjonale og internasjonale artister bidrar under konserten. I tillegg skal han lage en fanfare som skal fremf\u00f8res p\u00e5 et nytt sted hver dag under festivalen. Dette kan skje i for eksempel en barnehage, skole, bedriftskantine, i et offentlig uterom eller ute i fri natur. Et av h\u00f8ydepunktene under festivalen vil utvilsomt bli Emil Nikolaisens store vennekonsert som holdes p\u00e5 Moi. Emil vil invitere artistvenner fra lokalmilj\u00f8et, fra hele Norge og fra Europa. Det blir en konsert med basis i tradisjoner og folklore, kombinert med moderne rockemusikk og mange andre sjangrer. Kulturfestivalen satser ogs\u00e5 p\u00e5 dans i et av de andre, st\u00f8rre arrangementene. Festivalen \u00f8nsker \u00e5 bruke et annet 2008-prosjekt til inspirasjon: i l\u00f8pet av sommeren vil kunstverkene fra TB Dalane Kunstprosjekt 3 S i d e\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 var en av hans n\u00e6rmeste inns\u00e5 han fort at han aldri hadde forst\u00e5tt ham. Bjarte bestemte seg for \u00e5 bli kjent med bestefaren sin p\u00e5 nytt, f\u00f8r det var for seint, og startet produksjonen av den personlige dokumentarfilmen for \u00e5 fortelle historien om Alf M\u00f8rners uvanlige reiser og merkelige liv. Inspirert av bestefaren reiser Bjarte ut p\u00e5 oppdagelsesferd som Matros Bjarte. Han f\u00f8lger Alfs spor og fortsetter prosjektet han startet for over 50 \u00e5r siden. Han opps\u00f8ker menneskene og stedene som h\u00f8rer til i historien om Alf, samtidig som han unders\u00f8ker temaene som var viktige i konversasjonene deres. Kaptein Alf & Matros Bjarte er en film hvor bestefar Alfs reise ender, Bjartes starter, og deres nye, felles prosjekt beveger seg framover. Produksjonsselskap er Piraya Film a.s. Kontakt: Torstein Grude, e-post: tlf.: Kulturkirken Sk\u00e5re I Sk\u00e5re kirke blir det dialog om aktuelle tema i kirke og samfunn gjennom en serie arrangementer, som en m\u00f8teplass mellom himmel og jord, om homofili, fremmedfrykt, milj\u00f8 og religionssp\u00f8rsm\u00e5l. Kunst og kulturuttrykk skaper rammen for dialogen, som arrangeres i samarbeid med blant annet Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, SOS Rasisme, Kirker\u00e5det, Gr\u00f8nn Hverdag, Kirkens N\u00f8dhjelp, Str\u00f8mmestiftelsen og Skeiv ungdom. Utstillingen Arkitektens symbolsspr\u00e5k - finn din Grosch, 14. januar Konsert og dialog om fattigdom og rus, 17. januar Dialog - Kjernefamiliens rolle i samfunnet - vil den best\u00e5?, 28. februar Dialog - Globalt ansvar og milj\u00f8hensyn i hverdagen, 27. mars Dialog - P\u00e5 skjeiv\u00e5 i kjerk\u00e5 - ulike syn p\u00e5 homofili og multiamor\u00f8se forhold, 24. april Dialog - Kan penger lindre smerte? Kan fattigdom bli historie? 29. mai Dialog - Gladjazz - blitt til i sorg og smerte, 14. august Sildajazzgudstjeneste, 17. august Dialog - Har muslimer, j\u00f8der og kristne samme Gud?, 25. september Dialog - Ta barn p\u00e5 alvor\\!, 18. oktober Rasisme og fremmedfrykt - New and nordic people, 6. november Kunsten \u00e5 v\u00e6re kirke, 11. desember Sk\u00e5re kirke Haugesund, hele Kontakt: Tom Land\u00e5s, e-post: tlf.: Kulturruss De videreg\u00e5ende skolene i Rogaland samarbeider om \u00e5 lage et kulturprogram for og med russen Alle avgangselever som vil kan delta, og arbeidet med Kulturruss 2008 skal foreg\u00e5 gjennom hele \u00e5ret. Det russen gj\u00f8r og lager av kreative resultater vil ogs\u00e5 bli vist for publikum gjennom forestillinger og utstilling under en russegalladag i april, og under 17. mai-toget i Stavanger. Det vil dessuten bli ulike presentasjoner i tilknytning til en hjemmekamp p\u00e5 Viking Stadion i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Gjennom et samarbeid med SOS barnebyer blir russen utfordret til \u00e5 samle inn penger til et barneby-hus ved \u00e5 g\u00e5 ut i n\u00e6rmilj\u00f8et og presentere sine kulturuttrykk. Rogaland, v\u00e5ren Kontakt: Siri Malmstr\u00f8m, e-post: tlf.: Kyrkjelyd/ Sound of the Cathedral Gjennom en lang rekke konserter i Stavanger, Rogaland og utlandet presenteres forskjellig musikk skrevet for fremf\u00f8ring i kirker av ensemblet Kyrkjelyd. Det er s\u00e6rlig musikken fra og 1700-tallet som preger konsertene, men i tillegg utfordres seks komponister til \u00e5 skrive nye verk. Det er et stort spenn i programmene: gammelt og nytt, og musikk fra sv\u00e6rt ulike sang- og musikktradisjoner. Alle konserter holdes i kirker og ensemblet vil etter planen ha 14 S i d e\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613716dc-47fa-4764-b000-deafb4cb5995"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/20-aring-fikk-trosse-i-hodet-81201b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:13Z", "text": "# 20-\u00e5ring fikk trosse i hodet\n\nEn 20 \u00e5r gammel mann fra Sunnhordland er brakt til sykehus i Haugesund, etter at han fikk en trosse i hodet om bord i en taretr\u00e5ler.\n\nRoy Hilmar Svendsen\n\n 21. april 2004 19:22 \n\n\u2014 Tilstanden for 20-\u00e5ringen er stabil. Han er ikke livstruende skadd, sier turnuslege Jon Tvinnereim ved akuttmottaket p\u00e5 Haugesund sykehus til bt.no.\n\nIf\u00f8lge politiet skjedde ulykken mens b\u00e5ten var ute p\u00e5 sj\u00f8en. B\u00e5ten gikk inn til kai i Ytre Tungesvik, hvor politi og legemannskaper ventet.\n\n\u2014 Mannen fikk en trosse i hodet, og ble sl\u00e5tt bevisstl\u00f8s. Han bl\u00f8dde kraftig, og har f\u00e5tt hodeskader. Siste melding vi har f\u00e5tt g\u00e5r ut p\u00e5 at han v\u00e5knet igjen like f\u00f8r han ble flydd til sykehus, sier operasjonsleder Thor Gunnar Westlye ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til bt.no.\n\n20-\u00e5ringen ble fl\u00f8yet i helikopter til sykehus i Haugesund, og var fremme klokken 18.30.\n\n\u2014 Vi betrakter dette som en arbeidsulykke, sier Westlye.\n\nPoliti og representanter fra Arbeidstilsynet er n\u00e5 i b\u00e5ten for \u00e5 unders\u00f8ke forholdene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68337a4b-c0f0-4653-b093-5e6775fa7b30"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arcisse_de_Caumont", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:11Z", "text": "Arcisse Caumont ble f\u00f8dt Bayeux i 1801. Hans foreldre var Fran\u00e7ois de Caumont og Marie-Louise de Mathan Hue. En av hans mentorer var Charles de Gerville, blant annet kjent i Frankrike for \u00e5 ha opprettet betegnelsen \u00abromansk\u00bb.^(\\[1\\]) I 1810 ble Caumont sendt p\u00e5 skole i Falaise. Her fikk han etter hvert ansvaret for \u00e5 h\u00e5ndtere fysikkinstrumentene, og disse instrumentene fascinerte den unge eleven som fikk en stor interesse for naturvitenskap. Da han var femten \u00e5r kunne han holde forelesninger for sine klassekamerater. I 1817, tilbake i Bayeux, begynte han p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og etter \u00e5 ha tatt eksamen, begynte han p\u00e5 juridiske studier. Han tok eksamen i jus den 30. desember 1822 og tok en master i jus den 28. august. Hans masteravhandling hadde tittelen *Du rang que les hypoth\u00e8ques ont entre elles, du mode de leur inscription et de leur radiation*.\n\nMens hans studerte jus, fulgte Caumont forelesninger i humanistiske fag, s\u00e6rlig interesserte han seg for romersk historie. Det samme \u00e5ret han tok sin bachelor skrev han essayet *Essai sur l'architecture religieuse du Moyen \u00c2ge*.\n\n\nDeretter var han med p\u00e5 forskningen av monumental arkitektur ved Caen. Hans notater ble senere utvidet og utgitt i et verk p\u00e5 seks bind; *Histoire de l'architecture religieuse, civile et militaire*.^(\\[1\\])\n\nCaumont var ogs\u00e5 interessert i geologi, og la ned stort arbeid i oppbyggingen av det franske vernet av fornminner. Han var med p\u00e5 \u00e5 opprette foreningen *Soci\u00e9t\u00e9 des antiquitaires de Normandie*, og den kom til \u00e5 tjente som m\u00f8nster for andre fornminneforeninger. I 1834 innstiftet han *Soci\u00e9t\u00e9 fran\u00e7aise d'arch\u00e9ologie pour la conservation des monuments nationaux*. Dette samfunnet utga *Bullentin monuemntal* som han redigerte i mange \u00e5r.\n\nCaumont skrev mer enn tretti b\u00f8ker om arkeologi, og han var en aktiv bidragsyter til utgivelsen av rundt to hundre rapporter. Hans magnum opus, hovedverket, er det monumentale *Cours d'antiquit\u00e9s monumentales: histoire de l'art dans l'ouest de la France, depuis les temps les plus recul\u00e9s jusqu'au XVIIe si\u00e8cle*, utgitt mellom 1830 og 1841. Verket p\u00e5 tolv bind dekker den religi\u00f8se, samfunnsmessige og den milit\u00e6re arkitekturen fra gallo-romersk tid og fram til middelalderen.\n\n## Bibliografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e9c867-26d5-4c8b-9542-1fce00b83f23"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2009/09/sukkersott-53-unik-hobby.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:21Z", "text": "## fredag 18. september 2009\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 53 Unik Hobby\n\nJammen er det fredag igjen\\! \nOg denne gangen er vi i Sukkers\u00f6tt sponset av Unik Hobby :) \nUnik Hobby har sponset oss i teamet med ett stempel hver,av de nye motiv stemplene sine,i tillegg er premien sponset av Unik Hobby\\!\\! \n \nOppgaven denne gangen er \u00e5 lage/dekorere en notatbok,og det er IKKE lov \u00e5 bruke BIA\\`n ;) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Already friday again\\!* \n*And this time we in the Sukkers\u00f6tt team is sponsored by Unik Hobby :)* \n*Unik Hobby has sendt all of us a stamp from they\\`re new motif stamps,and they has also sponsored the prize for this challenge\\!\\!* \n** \n*The challenge is; Make/decorate a note-book,but it is not allowed to use the BIA ;)* \n \n Og slik ble min notatbok :) \nJeg hadde ingen notat-b\u00f8ker,men bare ei blokk,uten permer... \nS\u00e5 da lagde jeg en bok ;) \n*So much more fun to write down things i must remember\\!* \n \n \n \nOg baksiden :)\n\nN\u00e5 er jeg p\u00e5 tur til Kirsten,der skal helgen tilbringes med masse skravling og latter :) \nOg litt kort-laging forst\u00e5ss\\!\\! \nP\u00e5 l\u00f8rdag reiser vi en tur til messen,og det gleder jeg meg s\u00e5\u00e5\u00e5 til\\!\\! \nH\u00e5per vi sees :) \nGo\\`klem fra Maya. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And the back of my book :) \n \nNow i am off to Kirsten,where i am gonna spend my weekend :) \nWe are going to a craft-mass and i am so looking forward to that\\!\\! \nHave a wonderful weekend :) \nHugs from Maya.* \n \n10:00 \n\n#### 24 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nDu Maya, du Maya\\! Det er ikke alle som bare lager en bok vet du :O) \nDu kaster deg p\u00e5 alle slags utfordringer, og kommer alltid i m\u00e5l med glans. Du er s\u00e5 flink\\! \nBoka ble helt nydelig\\! Dette er noe annet \u00e5 notere i enn en linjert blokk fra Prix :O) \nGod tur, og kos deg masse i helga :O) \nJeg er helt syk p\u00e5 \u00e5 reise dit, men er dessverre veldig lite mobil om dagen :O( \n \nKlem fra Aina.\n\n 18. september 2009 kl. 10:54 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh wow Maya this is stunning\\! \nYou are so clever I love everything about it\\! \nHave a fantastic weekend you are going to have so much fun\\! \nhugs \nkim x\n\n 18. september 2009 kl. 12:04 \n\n\n\n\n\nAngelo sa...\n\nGosh, s\u00e5 flott. Jeg skj\u00f8nner at det er mer moro \u00e5 skrive huskelister med en s\u00e5 flott skriveblokk. :) \nHa ei flott helg\\! \n \nKlem, Kristin :)\n\n 18. september 2009 kl. 12:22 \n\n\n\n\n\nMay-Bente sa...\n\nNydelig, herlig stempel ogs\u00e5\\!\\!\\! \nKos deg masse i helja, h\u00f8res ut som den blir helt topp. Skulle gjerne ha v\u00e6rt med i scrappingbagen. \n \nKlem:))\n\n 18. september 2009 kl. 12:34 \n\n\n\nBeautiful, great work\\! \nHave a nice weekend, Jacqueline\n\n 18. september 2009 kl. 13:20 \n\n\n\n\n\nAnnacarin sa...\n\nSnyggt och praktiskt\\! L\u00e4ckert arbete, m\u00e5ste ligga mycket arbete bakom\\! \nKram Annacarin\n\n 18. september 2009 kl. 15:43 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nDenne ble bare s\u00e5\u00e5\u00e5 lekker Maya\\!\\!\\! \nN\u00e5 er jeg ferdigpakket...tror jeg... og klar for messe og treff. \nSees i morgen\\! \nKlemmer fra Marianne:)\n\n 18. september 2009 kl. 15:47 \n\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nFor en nydelig bok du har laget, Maya\\! Skj\u00f8nner ikke hvordan du f\u00e5r det til, jeg\\! Du tryller jo fram hva det m\u00e5tte v\u00e6re. \nH\u00e5per du koser deg masse i helgen:) \nKlem fra Yvonne.\n\n 18. september 2009 kl. 17:07 \n\n\n\n\n\nHildegunn sa...\n\nNydelig bok, kjempestilig pyntet med flott stempel og spellbinderdies\\! \nLekre blomster du har brukt\\! \n \n\u00d8nsker deg ei riktig god helg. Ha en super tur p\u00e5 messa\\!\n\n 18. september 2009 kl. 19:07 \n\n \n\nalina sa...\n\nabsolutely beautiful, Maya, perfect colour combination\\! \nhugs, Alina\n\n 18. september 2009 kl. 19:46 \n\n \n\nannkan sa...\n\nVilken underbar bok\\! \n \nGillar ocks\u00e5 st\u00e4mpeln med laptoptjejen. Den var verkligen j\u00e4ttefin\\! \n \nTack f\u00f6r dina fina ord hos mig. \n\u00d6nskar dig en trevlig helg ocks\u00e5. \n \nKram\\!\n\n 18. september 2009 kl. 19:47 \n\n \n\nTher\u00e9se Ringstr\u00f6m Persson sa...\n\nDetta block var superfint\\!\\!\\! Gillar verkligen den Spellbinders die, du har ju anv\u00e4nt den perfekt\\!\\! \nStort tack f\u00f6r dina gulliga kommentarer p\u00e5 min blogg, de v\u00e4rmer verkligen\\!\\!\\!\\! \n \nHa en trevlig helg\\!\\!\\! \n \nKram Ther\u00e9se\n\n 18. september 2009 kl. 20:41 \n\n\n\n\n\nNora sa...\n\nBeautiful notebook. \n(Wish I was going with you - say hello to Kirsten. Can't wait to see what you make ;) \nHilsen, \nNora\n\n 18. september 2009 kl. 21:59 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\ns\u00e5 smukt dekoreret bog\n\n 18. september 2009 kl. 22:42 \n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nUtrolig flott bok Maya\\! Og der fikk jeg jammen \u00f8ynene opp for den spellbinderpakka. Var jo mye flottere enn den ser ut p\u00e5 bildet p\u00e5 pakken\\! Fikk et nytt \u00f8nske der og. ;P \n \nJeg gleder meg ogs\u00e5 til messe i morgen\\! :)\n\n 18. september 2009 kl. 22:58 \n\n\n\n\n\nLottas vr\u00e5 sa...\n\nSnygg\\!\\!\\! \n \nJag har en sak \u00e5t dig, som jag skulle vilja skicka till dig. Du kan v\u00e4l maila mig din adress p\u00e5 email@example.com \nKram\n\n 19. september 2009 kl. 00:33 \n\n\n\n\n\npapirdilla sa...\n\nHei\\! \n \nYou made my day\\! \u00c5h, n\u00e5 har jeg slitt livet av meg med guttekort til konfirmant. Mange p\u00e5begynte ideer som har havna i s\u00f8pla. Og s\u00e5 kommer du og redder meg\\! Fant jo den perfekte oppskrift p\u00e5 guttekort hos deg: JAKKEKORT\\! Tusen, tusen takk for at du delte dette med oss:) \nJeg er s\u00e5 hoppende glad og har virkelig kost meg med \u00e5 lage kortet. Flott tutorial. Fint ble det ogs\u00e5...;) \n \nNydelig pynta bok, forresten. Men, alt du gj\u00f8r blir jo knallflott. H\u00e5per du f\u00e5r ei super bes\u00f8ks- og messehelg. \n \nKlem, \nHanne\n\n 19. september 2009 kl. 19:06 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nDen var superflott. \nH\u00e5per du koser deg hos Kirsten, og at dere har hatt det supert p\u00e5 stempeltreff, det h\u00f8res s\u00e5 kjekt ut. \nVi som ikke har v\u00e6rt der f\u00e5r vel referat senere tenker jeg. \nJeg har forresten noe til deg p\u00e5 bloggen min. \nDen ene har du vel kanskje f\u00e5tt f\u00f8r, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. \nFortsatt god helg. \nKlem fra Kaia\n\n 19. september 2009 kl. 23:06 \n\n\n\n\n\nTurid sa...\n\nHvilken bra id\u00e9 MAYA\\!\\!\\! \n\u00c5 s\u00e5 flott den ble - LEKKER\\!\\!\\! \nMen en s\u00e5 flott notisbok kanskje man husker \u00e5 ta med huskelappen til butikken ogs\u00e5 - \nden bruker ligge igjen hjemme hos meg \\*LER\\* \n \nHa en flott s\u00f8ndag vennen:) \nKlemmer fra Turid\n\nMaya -this is stunning and wonderful. \n \nWish you a wonderful sunday\n\n 20. september 2009 kl. 09:09 \n\n\n\n\n\nKamilla sa...\n\nOMG Maya, det \u00e4r ju helt underbart vackert\\!\\!\\! \nVilken cool st\u00e4mpel och gissa en g\u00e5ng om jag blev sugen p\u00e5 spellisarna du visar ;) \nKram kram\n\n 20. september 2009 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nHeisann, Mayamor\\!\\! \n \nN\u00e5 er jeg tilbake, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg heppe ja\\!\\! Hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp, hepp\\!\\!\\!\\! :) \nFikk det i premie fra Sukkers\u00f8tt, og jeg h\u00f8rer det roper p\u00e5 meg :) \n \nGodt \u00e5 prate med deg i stad, det var lenge siden sist n\u00e5. Kos deg med trylling med alt det nye :) \n \nStoooooooooor klem fra Nina :)\n\n 20. september 2009 kl. 13:10 \n\n\n\n\n\nWow,denne ble r\u00e5lekker\\!S\u00e5 utrolig flotte detaljer\\! \nMer moro \u00e5 skrive huskeliste,ja.:) \nNydelig\\! \nHa en fin s\u00f8ndagskveld:) \n \nKlem,Kari:)\n\n 20. september 2009 kl. 18:40 \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nHei vennen :) \nDen notisboka var lekker Maya:) \nLikte s\u00e5 utrolig godt papiret du har brukt \nH\u00e5per du har kost deg masse i helgen \nGod klem\n\n 21. september 2009 kl. 11:04 \n\n - \n \n Du er fantastisk/You are fantastic\n \n - Cartolinas from Lou Mac\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d089397c-246c-4249-ae4b-4f064710718d"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Rogaland/Nyheter/hvorfor-skal-vi-ha-storre-kommuner-pa-nord-jaren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:45Z", "text": "# 6 grunner til at vi trenger Nord-J\u00e6ren kommune\n\n## Sola, Sandnes og Stavanger b\u00f8r bli \u00e9n sterk kommune. Ikke av hensyn til oss, men for at barna og barnebarna v\u00e5re skal ha like gode muligheter som vi har.\n\n\nUtsikt over Sola, Sandnes og Stavanger kommune. Fotograf: Tormod Andreassen\n\n## 1\\. Vi vil gjerne ha det like godt som vi har det i dag\n\nVi m\u00e5 tilpasse oss en t\u00f8ffere \u00f8konomisk virkelighet. En oljejobb har gitt 14 millioner i omsetning per hode. Tilsvarende tall for fiskeoppdrett, som er en sv\u00e6rt effektiv n\u00e6ring, er mindre enn 1/10. For reiseliv mindre enn 1/20 av det vi har hatt i olj\u00e5. De nye jobbene vi skal og m\u00e5 lykkes med \u00e5 skape, vil gi mye mindre i kassen enn de vi har hatt.\n\nAlle kommunene kutter n\u00e5 i budsjettene for \u00e5 tilpasse seg lavere inntekter, h\u00f8yere ledighet og h\u00f8yere sosialutgifter. Sandnes kutter for eksempel n\u00e5 185 millioner i skole, helse og eldreomsorg, og det vil komme mer.\n\nDa m\u00e5 vi rigge kommunene slik at mer av kuttene kommer p\u00e5 administrasjon og byr\u00e5krati \u2013 slik at vi kan opprettholde det gode tjenestetilbudet og skjerme de aller viktigste og mest s\u00e5rbare.\n\n## 2\\. St\u00f8rre kommuner er mindre byr\u00e5kratiske\n\nDet er en kjensgjerning at st\u00f8rre kommuner drives mer effektivt. (Se SSB.no sine KOSTRA-tall) Selv om alle kommunene rundt her driver godt sammenlignet med resten landet, er det masse \u00e5 hente; p\u00e5 \u00e5 samle administrative tjenester, men ikke minst p\u00e5 \u00e5 bygge sterkere fagetater.\u00a0I dag har vi eldreb\u00f8lge, innvandringsb\u00f8lge og en offentlig skole der for mange faller utenfor. Dette er utfordringer som krever spesialkompetanse og sterke fagmilj\u00f8er. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re nok l\u00e6rere, sykepleiere, psykiatere og andre \"produsenter\" til \u00e5 s\u00f8rge for at alle \u2013 ogs\u00e5 de aller svakeste \u2013 blir godt ivaretatt.\n\nN\u00e5r de fleste fremsynte politikerne p\u00e5 Nord-J\u00e6ren g\u00e5r inn for en kommunereform er det fordi de ser at de ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene i fremtiden.\n\nFor det er det det handler om. \u00c5 rigge oss for at dette skal v\u00e6re den beste bo- og arbeidsregionen i verdens beste land \u00e5 bo og jobbe.\n\n## 3\\. Vi m\u00e5 tenke st\u00f8rre for \u00e5 tiltrekke oss nye arbeidsplasser\u00a0\n\nDa m\u00e5 vi skape nye arbeidsplasser og lage ting verden vil ha, som vi gj\u00f8r p\u00e5 Forus. I topp\u00e5rene jobbet det 45000 mennesker p\u00e5 Forus \u2013 m\u00e5let er at det skal v\u00e6re en verdensledende industriklynge med 90000 arbeidsplasser \u2013 dobbelt s\u00e5 mange i dag. Da trenger Forus \u00e5 forvaltes p\u00e5 en helhetlig og profesjonell m\u00e5te.\u00a0 I dag er Forus en gj\u00f8kunge. Omr\u00e5det er delt mellom tre kommuner, med hver sin forvaltning, hver sine parkeringsbestemmelser og ideer om hva omr\u00e5det skal v\u00e6re.\n\nDet er for eksempel ti \u00e5r siden IKEA begynte \u00e5 jobbe med relokalisering, de begynte p\u00e5 likt p\u00e5 Forus og i Kristiansand. I Kristiansand har det nye IKEA varehuset v\u00e6rt \u00e5pent i 5 \u00e5r; hos oss har de enda ikke begynt \u00e5 bygge. Annen virksomhet rammes av de samme utfordringene. Det er ikke n\u00f8dvendigvis kommunene sin skyld, for hver for seg kan de pr\u00f8ve. Det hjelper bare ikke n\u00e5r alt blir tusen ganger mer komplisert med en tre-deling. Vi trenger \u00e5 tenke st\u00f8rre enn hver enkelt kommune gj\u00f8r i dag. Vi trenger st\u00f8rre kommuner p\u00e5 Nord-J\u00e6ren for \u00e5 tilrettelegge for nye, varige arbeidsplasser.\n\n## 4\\. Vi er i verdensmesterskapet\n\nVi er en internasjonal region. Vi jobber over hele verden. Selskap \u2013 og mennesker \u2013fra hele verden er etablert her. Mange av disse kunne v\u00e6rt hvor som helst i verden og de flytter fort og lett der rammevilk\u00e5rene er best. Da nytter det ikke \u00e5 snakke om interkommunal konkurranse. Globale bedrifter er ikke interessert i om Klepp og Sola konkurrerer seg imellom; de konkurrerer i verdensmesterskapet. Det m\u00e5 vi ogs\u00e5 gj\u00f8re i fortsettelsen, og n\u00e5 er det enda viktigere enn f\u00f8r.\n\nAv 900 milliarder i eksportinntekter i 2014 (kilde: ssb.no) kom 500 milliarder fra olje og gass og EY har estimert at 200 milliarder kom fra eksport av teknologi til olje- og gassproduksjon. Det er alts\u00e5 like mye eksport av oljeteknologi som all annen eksport til sammen \u2013 fisken inkludert.\n\nDa trenger vi store og profesjonelle kommuner som forst\u00e5r at vi m\u00e5 legge til rette for \u00e5 konkurrere i verdensmesterskapet \u2013 at kretsmesterskapet ikke er relevant.\n\n## 5\\. Regionreformen vil kreve st\u00f8rre og mer profesjonelle kommuner\n\nSamtidig med at vi diskuterer st\u00f8rrelsen p\u00e5 kommunene v\u00e5re jobbes det med en regionreform. En sv\u00e6rt realistisk variant er at vestlandsfylkene blir en sterk region, en region som blir en formidabel kraft med landets viktigste arbeidsplasser, verdiskaping og over 1 million mennesker \u2013 3 ganger s\u00e5 stort som Rogaland er i dag. Da flytter maktbasen nordover og den n\u00e6rheten vi har til fylkesadministrasjonen \u2013 og fylkesmannsembete vi har i dag vil kreve mer \u00e5 opprettholde. En vestlandsregion gir utrolige muligheter; for \u00e5 skape nye vekstn\u00e6ringer, jobber og velstand. Men det vil ogs\u00e5 kreve at vi har profesjonelle og store nok kommuner til at vi kan balansere det relative maktforholdet vi har i dag. Og husk at en regionreform skal ikke stemmes over; dette vil bli bestemt i Oslo, av politikere som gj\u00f8r objektive vurderinger av mulighetene.\u00a0\n\n## 6\\. Den beste bo- og arbeidsregionen i verdens beste land\n\n\u00c5 fortsette som f\u00f8r betyr ikke at ting blir som f\u00f8r. Tvert imot vil kommunenes lokaldemokratiske makt svekkes dramatisk, om man ikke velger \u00e5 sl\u00e5 sammen, lage sterkere og mer robuste kommuner som favner naturlige bo- og arbeidsregioner. Vi skal profesjonalisere. Ikke av hensynet til oss, men for at barna og barnebarna v\u00e5re skal ha like gode muligheter som vi har. Til \u00e5 ha spennende, gode og l\u00f8nnsomme arbeidsplasser. Til \u00e5 kunne bo i den beste bo- og arbeidsregionen i verdens beste land.\u00a0\n\n*Av: Svein Olav Simonsen, regiondirekt\u00f8r i NHO Rogaland\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44d829f3-bcd2-4b93-900c-97d494232d89"} +{"url": "https://sml.snl.no/ambulansearbeider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:42Z", "text": "# ambulansearbeider\n\nAmbulansearbeider, lovbeskyttet tittel p\u00e5 helsepersonell som har autorisasjon som ambulansearbeider etter helsepersonelloven.\u00a0De fleste\u00a0ambulansearbeidere arbeider som personell i ambulansetjenesten Ambulansearbeidere kan ogs\u00e5 arbeide som ressurskoordinatorer ved\u00a0de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK-sentral).\u00a0Autorisasjon som ambulansearbeider\u00a0bygger p\u00e5 fagbrev.\u00a0Dette kan oppn\u00e5s\u00a0ved best\u00e5tt fagpr\u00f8ve som praksiskandidat med lang og allsidig praksis i faget, eller\u00a0etter fastsatt oppl\u00e6ring gjennom videreg\u00e5ende skole og p\u00e5f\u00f8lgende l\u00e6retid. I 2013 var det i alt 294 som gikk opp til fagpr\u00f8ven i ambulansefaget og 260 besto pr\u00f8ven.\n\n\nUniversitetet i Stavanger er en av institusjonene som st\u00e5r bak Store norske leksikon.\n\n## Kommentarer\n\n### 8\\. mars 2013 skrev Svein S\u00e6ver\u00e5s\n\nArtikkelen er samlet sett lite dekkende, og b\u00f8r endres. \n \n \nArbeidssted: Forslag: \"Ambulansearbeidere kan ogs\u00e5 arbeide i AMK-sentraler, som ressurskoordinator\" Begrunnelse: Dette er systematisert, slik at autoriserte ambulansearbeidere har funksjonen med \u00e5 koordinere ambulanseressurser. Problemstillingen er fremme blant annet i tilsynssaker, noe som tilsier at Snl b\u00f8r ha denne yrkesfunksjonen med under yrkesbeskrivelsen. \n \n \nUtdanning: Her er artikkelen noks\u00e5 upresis. Det store flertall har ikke oppl\u00e6ring fra videreg\u00e5ende skole (\"oppl\u00e6ring\" er begrepet i oppl\u00e6ringslova, og det b\u00f8r brukes ogs\u00e5 her. \"Utdanning\" benyttes om h\u00f8yere og forskningsbasert utdanning) \n \nDerimot har ambulansearbeider vanligvis fagbrev som praksiskandidat, etter reglene i oppl\u00e6ringslova \u00a7 3-5. Andel praksiskandidater er nok over 80 %. \n \nForslag: \"Amblulansearbeider har fagbrev, ofte som praksiskandidat med lang og allsidig praksis i faget. Eventuelt etter oppl\u00e6ring og l\u00e6retid gjennom videreg\u00e5ende skole\"\n\n### 10\\. mars 2013 svarte Geir Sverre Braut\n\nTakk for konstruktivt innspill. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 justere teksten i samsvar med dine p\u00e5pekninger. \n \n \n \nMed hilsen \n \n \n \nGeir Sverre Braut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdfe3767-7d5e-43a3-8702-ef52f75a275c"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/10-beste-rodviner-under-200-kroner-1674255.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:49Z", "text": "### Fyldig og fruktig r\u00f8dvin.\n\n\nGODT KJ\u00d8P: Kloof Street Swartland Syrah 2014. \u00a9 Foto: Arnie Stalheim\n\nArnie Stalheim,\n**Mullineux**\n\nProsent alkohol: 13,5\n\nR\u00e5varer: 100% syrah\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| Produsent | **Mullineux** |\n### Konklusjon\n\nFra S\u00f8r-Afrika/Swartland. Dyp r\u00f8d p\u00e5 farge. Dufter av m\u00f8rke b\u00e6r med hint av krydder og urter. God fylde med ren frukt, passe syre og en lang ettersmak med fine tanniner. Drikk 2016-2020. Passer til okse, lam og vilt. Ogs\u00e5 fin til grilling.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nChristopher Sjuve\n\n## En ny velkomstdrink til julefeiringen\n\nServ\u00e9r en kul og gul velkomstdrink.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a626d84-8b88-4155-9ec9-f0ca5b96eb45"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1893124/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:29Z", "text": " 3 Trinn i investeringsanalyse Valg av strategi for bedriften S\u00f8k etter investeringsmuligheter Grovvurdering av alternativer Budsjetter kontantstr\u00f8m for hvert prosjekt Rangering av investeringsprosjekter Valg av investeringsalternativ Etterkontroll og evaluering Forkast ul\u00f8nnsomme prosjekter \n\n 4 Budsjettering av kontantstr\u00f8m \u2022I investeringsanalysen er det sentralt \u00e5 budsjettere prosjektets kontantstr\u00f8m. \u2022Definisjon av prosjektets kontantstr\u00f8m: innbetalinger \u2013 utbetalinger dvs. det som er til disposisjon for kapitaleierne (eiere av egenkapital og fremmedkapital). \u2022Betalinger til kapitaleiere (avdrag, renter og utbytte) skal ikke med i prosjektets kontantstr\u00f8m. \u2022Det mest tidkrevende arbeide med investeringsanalyser er ofte budsjetteringsdelen av prosjektets kontantstr\u00f8m. Ofte vil justere regnskapstall for \u00e5 finne kontantstr\u00f8m. . \u2022Betalinger til kapitaleiere (avdrag, renter og utbytte) skal ikke med i prosjektets kontantstr\u00f8m. \u2022Det mest tidkrevende arbeide med investeringsanalyser er ofte budsjetteringsdelen av prosjektets kontantstr\u00f8m. Ofte vil justere regnskapstall for \u00e5 finne kontantstr\u00f8m..\") \n\n 5 Resultat og kontantstr\u00f8m \u2022Vi starter ofte med regnskapsmessig overskudd n\u00e5r prosjektets kontantstr\u00f8m beregnes. \u2022Prosjektets kontantstr\u00f8m er ikke det samme som overskudd, delvis p\u00e5 grunn av: \u2013Enkelte kostnader er ikke betalbare (avskrivninger) \u2013Tidsavgrensningsproblemer. \u2013Gjeldsrenter og andre betalinger til kapitaleiere skal ikke tas med i et prosjekts kontantstr\u00f8m. \u2013Tidsavgrensningsproblemer. \u2013Gjeldsrenter og andre betalinger til kapitaleiere skal ikke tas med i et prosjekts kontantstr\u00f8m..\") \n\n 21 Finansiering av prosjektet \u2022L\u00e5n kr 1 000 000, 10 % rente \u2022L\u00e5neavdrag betales med kr 200 000 pr. \u00e5r over hele levetiden \u2022Renter er kr 100 000 f\u00f8rste \u00e5ret, og reduseres med kr 20 000 pr. \u00e5r \u2022Hva blir kontantstr\u00f8mmen til eierne i l\u00f8pet av levetiden? \n\n 22 N\u00e6rmere om kontantstr\u00f8mbegrepet \u2022Husk p\u00e5 f\u00f8lgende n\u00e5r kontantstr\u00f8m budsjetteres: \u2013Kun endringer i kontantstr\u00f8m som f\u00f8lge av et prosjekt, er relevant \u2013P\u00e5virker salg av et produkt \u00f8vrig kontantstr\u00f8m? \u2013Tenk alltid alternativt \u2013 hva er alternativkost? \u2013Se bort fra allerede medg\u00e5tte kostnader (sunk cost) \u2013Pass p\u00e5 fordelte indirekte kostnader \u2013 er ofte ikke p\u00e5virket av prosjektet, og skal dermed ses bort fra \u2013Pass p\u00e5 fordelte indirekte kostnader \u2013 er ofte ikke p\u00e5virket av prosjektet, og skal dermed ses bort fra.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e071314-7b7f-4d4e-a4cf-da7a1a1288c8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes'_hemmelige_bok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:44Z", "text": "# Johannes' hemmelige bok\n\n\n\nJesus og Johannes. Valentin de Boulogne (1594\u20131632)\n\n***Johannes' hemmelige bok*** eller ***Johannes-apokryfeen*** er et gnostisk skrift fra 100-tallet.\n\nSkriftet skildrer en dialog mellom Jesus og apostelen Johannes etter oppstandelsen. Johannes sp\u00f8r, og Jesus forklarer skapelsen, syndefallet, menneskets plass i skaperverket, mulighetene for frelse og sjelenes plass etter d\u00f8den. Teksten regnes som \u00abet s\u00e6rlig viktig skrift. Det er blitt kalt \u00abden gnostiske bibelen par excellence\u00bb, og gir en utf\u00f8rlig fremstilling av den setianske grunnmyten\u00bb.^(\\[1\\]) Setianisme er en moderne samlebetegnelse p\u00e5 en gruppe gnostiske skrifter fordi \u00abAdam og Evas s\u00f8nn Set der regnes som stamfar til gnostikernes \u00e5ndelige slekt, og ogs\u00e5 opptrer som frelser. Et annet fellestrekk er at mange av tekstene gir alternative tolkninger til F\u00f8rste Mosebok.\u00bb\n\nI *Johannes' hemmelige bok* skildres et dualistisk gudehierarki hvor *Faderen* er den h\u00f8yeste. Han skaper, gjennom sin Tanke (Moderen/Barbelo) en verden av guddommelige vesener, eoner. Av disse er S\u00f8nnen den fremste, og Sofia (Visdommen) den laveste. Det er Sofia som, uten Faderens samtykke og uten den h\u00f8yere mannlige medvirkning, skaper et misfoster kalt *Jaldabaoth*, en karikatur av Jahve. Jaldabaoth blir deretter verdens skaper, og fanger sjelelige mennesker i jordiske kropper.\n\nEt skrift med samme navn blir omtalt i Irenaeus' verk *Adversus Haereses* \u2013 \u00abMot kjetterne\u00bb \u2013 fra 185, og dersom det er det samme skriftet m\u00e5 det alts\u00e5 v\u00e6re eldre enn dette. Det er kjent i fire ulike varianter, to korte og to lange, deriblant tre versjoner blant Nag Hammadi-skriftene. Alle disse versjonene er fra 300-tallet, og er koptiske oversettelser av en opprinnelig gresk tekst. At det fantes hele tre eksemplarer i Nag Hammadi-samlingen er et indisium p\u00e5 tekstens betydning. Teksten er gjengitt p\u00e5 norsk i samlingen *Gnostiske skrifter*, 2002.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Fremstillingen og sitat er hentet fra forordet til *Gnostiske skrifter*.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08d28993-0067-4d50-995a-029faa8a1e3d"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/skeptisk-til-ny-overvaking/240936", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:02Z", "text": "\n\n# Skeptisk til ny overv\u00e5king\n\n - Espen ZachariassenEspen Zachariassen\n - IT\n - 19\\. april 2010 - 07:24\n\n#### Integrerte operasjoner\n\n - Bruk av informasjonsteknologi for \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsomheten i \u00f8kt utvinning av reservoarer som n\u00e6rmer seg slutten.\n - Ved hjelp av sensorer i utstyr og br\u00f8nner sendes sanntidsinformasjon om produksjon og drift til land, der eksperter vurderer boreoperasjoner, vedlikeholdsbehov og gir r\u00e5d om driftsproblemer.\n - Gevinsten er bedre utnyttelse av reservoarene, som f\u00f8lge av raskere og bedre beslutninger og kortere driftsstans.\n - IBM har utviklet en ny teknologi, kalt Integrated Information Framework (IIF) som gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke produksjonen fra langt f\u00e6rre sentre p\u00e5 land, og der leverand\u00f8rene kan delta mer direkte i driften.\n\n\u2013 Vil den norske stat akseptere at akt\u00f8rer i utlandet styrer norsk olje- og gassproduksjon? sp\u00f8r Terje Nustad, leder av fagorganisasjonen Safe.\n\nBakgrunnen er at oljen\u00e6ringen venter begeistret p\u00e5 \u00e5 ta i bruk neste generasjons verkt\u00f8y for integrerte operasjoner.\n\n#### Oversikt\n\nOljeindustriens Landsforening (OLF) ser for seg at kompetansesentrene p\u00e5 land kan kuttes ned til en br\u00f8kdel fordi et oljeselskap kan holde oversikt over produksjonen ved samtlige installasjoner fra noen f\u00e5 steder.\n\nOg utstyr kan overv\u00e5kes av leverand\u00f8rene fra deres hjemland. OLFs fagsjef for integrerte operasjoner Thore Langeland peker konkret p\u00e5 en mulighet for at turbiner fra GE kan overv\u00e5kes av selskapet selv fra USA.\n\n \n \n#### Grenser\n\nBegge de dominerende fagforeningene p\u00e5 sokkelen, Safe og Industri Energi reagerer. Den felles holdningen er at teknologi er et gode, men at det f\u00e5r v\u00e6re grenser.\n\n \n \n#### Ikke fiender\n\n\u2013 Vi er ikke teknologifiendtlige, men de arbeidsplassene som ny teknologi gir, skal vi ha her i landet, sier forbundsleder Leif Sande hos Industri Energi. Han kan ikke se at det kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 sette bort kontrolloppgaver til utlandet.\n\n\u2013 Hjemme har vi kompetansemilj\u00f8er som gir klare fortrinn, sier han til Teknisk Ukeblad.\n\n \n#### Politisk sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\u2013 Vil et selskap som Statoil akseptere at et annet selskap opererer feltene deres, og vil den norske stat akseptere at akt\u00f8rer i utlandet styrer norsk olje- og gassproduksjon? Denne n\u00e6ringen har langt st\u00f8rre politisk innhold enn den \u00f8vrige, og myndighetene foretrekker nok \u00e5 styre den selv, sier Nustad hos Safe.\n\n\n\n \n#### Sensorer\n\nOLF varsler at oljebransjen g\u00e5r mot en akademisering, der medarbeiderne i \u00f8kende grad m\u00e5 beherske innsamling av data og foreta analyser for \u00e5 utnytte reservoarene mest mulig. Det betyr at avvik fra normalaktivitet i hovedsak fanges opp av sensorer, som forsyner landstasjonen med driftsdata.\n\n \n#### Advarer\n\nSafe advarer mot en slik utvikling.\n\n\u2013 Selskapene kan fly h\u00f8yt p\u00e5 dette s\u00e5 lenge de kan rekruttere folk fra plattformene. Da kan de lene seg p\u00e5 medarbeidere med \u00abhands on\u00bb erfaring. Men etter hvert vil det ikke v\u00e6re flere av denne gruppen \u00e5 hente inn. Da sitter de igjen med teoretisk utdannede overv\u00e5kere som kun har sett en plattform p\u00e5 Dagsrevyen, sier Nustad.\n\n \n \n#### Konflikt\n\nHan legger ikke skjul p\u00e5 at det er en konflikt mellom sj\u00f8 og land.\n\n\u2013 Folk ute p\u00e5 plattformene kjenner systemet og produksjonen i en grad som sensorer ikke kan erstatte. Det sitter folk p\u00e5 land i dag og mener de ut fra sine data kan optimalisere produksjonen, mens folk p\u00e5 plattformen kan utnytte reservoarene langt bedre ved \u00e5 kombinere teknologi med egne sanseopplevelser. Og mannskaper har jo oppdaget gasslekkasjer lenge f\u00f8r sensorene meldte fra, illustrerer Safe-lederen.\n\n** IT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0edf6129-0db4-41e9-88cb-da70c8f7a3fc"} +{"url": "http://svalbardposten.no/naringsliv/nyheter/banken-venter-pa-avklaring/19.7650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:07Z", "text": "\n\nBanksjef Trond Hellstad bekrefter at ingenting har skjedd siden juli m\u00e5ned. Banken venter fremdeles p\u00e5 en avklaring fra departementet for \u00e5 kunne innvilge l\u00e5nes\u00f8knader. FOTO: Hilde R\u00f8svik\n\n## Banken venter p\u00e5 avklaring\n\nSparebank1 Nord-Norge har enda ikke f\u00e5tt avklaring fra N\u00e6rings- og fiskeridepartementet om de nye leieavtalene for fast eiendom. De gir derfor ikke l\u00e5n til kunder som sitter p\u00e5 disse nye tomtene.\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n**Koden du f\u00e5r i retur p\u00e5 SMS kan du taste inn i feltet nedenfor og trykke knappen SEND, s\u00e5 vil du f\u00e5 umiddelbar tilgang:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\n \nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e84da94-71fe-4052-b03c-8c2964df7188"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1387464557_todays_outfit__edgy_g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:06Z", "text": "## Todays Outfit - Edgy Geopard Top\n\n - Skrevet: 19.12.2013\n - Klokken: 15:49\nHei fine dere, v\u010bknet opp til superfint v\u0109r i dag\\! \u010ahh det er s\u010b deilig \u010b se solen skinne igjen, har v\u0109rt forferdelig d\u010brlig v\u0109r de siste dagene. Sn\u011den har ikke kommet enda, men er jo enda h\u010bp at det kommer litt sn\u011d p\u010b julaften. N\u010b har jeg tatt litt bilder ute p\u010b terassen til dere, lenge siden jeg har hatt outfit s\u010b n\u010b skal jeg begynne med det igjen. \u011cnsker dere en fin torsdag videre, n\u010b skal jeg ut d\u011dren p\u010b juleshopping med mamma og lilles\u011dster.\u00a0\n\n\n\n*My new watch..\u00a0*\n\n**\n\n* \n \n*\n\n \n \n\n\nJakken er fra Primark, og er min favoritt n\u010br det ikke bl\u010bser s\u010b mye ute. Elsker den\\!\u00a0\n\n**Love?**\n\n*\\#mote \\#dagensoutfit \\#london \\#juleshopping*\n\n \n\n\n#### rebeccassf\n\n19.12.2013 kl. 16:05\n\nT\u011dft antrekk \\! :)\n\n\n\n#### Emilie-Therese\n\n19.12.2013 kl. 16:26\n\nLoveit\\!\n\n\n\n#### krist.in\n\n19.12.2013 kl. 17:08\n\nfiint :) \\!\n\n\n\n#### Renate\n\n19.12.2013 kl. 17:18\n\nT\u011dft antrekk. Liker veldig godt k\u010bpen din.\n\n\n\n#### Greetings from the lion\n\n19.12.2013 kl. 17:20\n\nDet er en jaguar (lever i s\u011dramerika) faktisk. \n \nOg det heter leopard (lever i afrika) \n \nog gepard (de som l\u011dper fort i afrika) \n \nEllers veldig fint:)\n\n\n\n#### Caroline\n\n19.12.2013 kl. 18:14\n\nstilig antrekk \\! :D\n\n\n\n#### Style By Keinapel\n\n19.12.2013 kl. 21:47\n\nCaroline: takk for det :)\n\n\n\n#### Style By Keinapel\n\n19.12.2013 kl. 21:47\n\nGreetings from the lion: okei det er greit, skal huske p\u010b det til neste gang;)\n\n\n\n#### Hanne T\n\n19.12.2013 kl. 22:56\n\nR\u010bstilig\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae16142a-185f-41ca-935e-1b8744d85ccc"} +{"url": "http://www.wimdu.dk/offers/69TODBQM?page=4&search_geolocation=1980-rio-de-janeiro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:06Z", "text": "# Studio in the heart of Copacabana\n\n8 God(10 Anmeldelser)\n\n\n\nTranslated by Google Translate Show original version. \\#\\# Please notice we have special rates and/or a different minimum night stay during Carnival, special events and New Year's Eve. Send us a message before making a booking request \\#\\# \n \nBeautiful renovated studio, divided into bedroom and living room with accommodation for up to 4 people. Fully furnished: stove, oven, microwave, fridge, toilet, bunk, double bed, air conditioning, bed linen, cold floor. Super quiet overlooking the green. Large building, with security cameras and 24-hour doorman. There are several apartments already rented for tourists. \n \nIt's situated in the heart of Copacabana, just 200 metres away from the beach, next to the subway, supermarkets, banks and commerce in general, academies, close to restaurants and bars (pubs). There are transport at the door for all the tourist points of Rio de Janeiro, malls, cinemas and theatres.\n\n## Husregler\n\n\\- Utmost care with the studio, you can smoke but you cannot put fire in the house. \n \n\\-We accept animals but not pee, poo or fleas. \n \n\\-Check-in according to availability, check-out until 11:00, negotiable according to availability too.\n\n\n\nGiancarlo\n\n6 \njanuar 2014\n\nDen Studio er beliggende i meget flot stand, meget t\u00e6t p\u00e5 Copacabana stranden, vigtigste faciliteter (butikker for f\u00f8devarer / drikkevarer og forskellige steder for at spise) og metro stop. Bygningen er overfyldt af mennesker, men vi havde ikke noget problem med st\u00f8j eller andre problemer, og generelt websted er sikkert. Vi havde alle bekymringer og flot st\u00f8tte fra ejeren, siden det allerf\u00f8rste \u00f8jeblik for booking og n\u00e5r der, fra check-in til check-out. F\u00f8r kommer huske at sp\u00f8rge ejeren om den flade nummer (porter ikke kender det\\!) Eller dato ved lav jorden. Studiet er meget ren, men vi har oplevet nogle gener: v\u00e6ggene er temmelig v\u00e5d (vi havde et plaster fald fra en lille del af badev\u00e6relset loftet) og desv\u00e6rre nogle beatles hyppige flad (faktisk bare et par stykker, men nogen kunne blive generet af dette). Studiet er udstyret med alle de grundl\u00e6ggende redskaber til at leve for en tid. Der er ingen stole, s\u00e5 du er n\u00f8dt til at bruge sofaen til s\u00e6de, og det har ikke v\u00e6ret meget behagelig for os (fordi der er begr\u00e6nsede pladser, vi har foresl\u00e5et ejeren at overveje at folde aff\u00f8ring). Selv tabellen er meget lille, men kunne v\u00e6re nok (men dens lave stabilitet). Studiet er virkelig for lille til fire personer (du kan tilpasse sig, men glemmer at leve den flade), men det passer nemt for to. Aircondition, tv og wifi havde ikke noget problem, og kunne v\u00e6re virkelig en merv\u00e6rdi.\n\n\nThe Studio is located in a very nice position, very close to Copacabana beach, to main facilities (shops for foods/beverages and various places for eating) and to metro stop. The building is crowded of people, but we had no problem with noise or other issues, and in general the site is safe. We had all cares and nice support from the owner since the very first moment of booking and, once there, from check-in to check-out. Before coming remember to ask the owner for the flat number (the porter don't know it\\!) or to date at low ground. The studio is very clean but we have experienced some inconveniences: walls are pretty wet (we had a plaster fall from a small part of the bathroom ceiling) and unfortunately some beatles frequent the flat (actually just a few, but someone could be bothered of this). The studio is equipped with all basic gears to live for a time. There are no chairs, so you have to use the sof\u00e0 to seat and this has not been very comfortable to us (because spaces are limited, we have suggested the owner to consider folding stools). Even the table is very tiny, but could be enough (but for its low stability). The studio is really too small for four people (you can adapt, but forget to live the flat), but it fits easily for two. Air conditioning, TV and wifi had no problem and could be really an added value.\n\n\n\nAlice Grasiela\n\n10 Fantastisk\n\nnovember 2013\n\nV\u00e6rtinde var super nacn, tilg\u00e6ngelige og im\u00f8dekommende.\n\nA anfitri\u00e3 foi super gentil, dispon\u00edvel e acolhedora.\n\n\n\nLuca\n\n10 Fantastisk\n\noktober 2013\n\nVi opholdt sig 8 dage p\u00e5 lejligheden. Dette har alt: k\u00f8leskab, komfur, mikroovn, aircondition, garderobeskab ... savnede kun en blender. Vi blev meget vel modtaget af Anne, som var meget im\u00f8dekommende og gjort os meget komfortabel i lejligheden. Det ligger mere eller mindre i rang 2, bag Copacabana Palace. Meget godt placeret, ved at eje n\u00e6ste station og busstoppested foran lejligheden. Jeg h\u00e5ber at vende tilbage.\n\nOversat med Google Translate \u2014 Vis original version.\n\nFicamos 8 dias no apartamento. Este possui tudo: Geladeira, fog\u00e3o, microondas, ar condicionado, guarda-roupa... senti falta apenas de um liquidificador. Fomos muito bem recebidos pela Ana,que foi muito flex\u00edvel e nos deixou muito a vontade no apartamento. Fica situado mais ou menos no posto 2, por tr\u00e1s do Copacabana Palace. Muito bem localizado, por possuir esta\u00e7\u00e3o pr\u00f3xima e parada de \u00f4nibus em frente ao apartamento. Espero voltar.\n\n\n\nVictor\n\n8 God\n\naugust 2013\n\nMeget rart og hyggeligt sted, komplet med komfur k\u00f8leskab, mikroovn, air-condition osv.. Kun 4 stjerner, fordi det har ingen wifi som angivet i beskrivelsen.\n\nLugar muito bom e aconchegante, completo com geladeira fog\u00e3o, microondas, ar condicionado, etc. Apenas 4 estrelas por n\u00e3o possuir wifi como especificado na descri\u00e7\u00e3o.\n\n\n\n8 God\n\napril 2013\n\nVi elskede vores ophold, lejligheden er lige ved siden af \u200b\u200bCopacabana strand, en af \u200b\u200bde allerbedste steder og t\u00e6t p\u00e5 metro, har alle side, marked, apotek, caf\u00e9er, og trods en meget stor bygning p\u00e5 en forholdsvis travl gade med biler og busser passerer ved, lejligheden er meget stille, da det vender tilbage, i et meget flot gr\u00f8nt omr\u00e5de, hvilket giver nok privatliv. Ana var meget venlige og hj\u00e6lpsomme personale\\! Vi anbefaler\\!\n\nOversat med Google Translate \u2014 Vis original version.\n\nAdoramos nossa estadia, o apartamento fica bem pr\u00f3ximo da praia de Copacabana, numa das melhores localiza\u00e7\u00f5es e muito perto do metr\u00f4, tem tudo do lado, mercado, farm\u00e1cia, lanchonetes, e apesar de ser um pr\u00e9dio bem grande em uma rua bastante movimentada com carros e \u00f4nibus passando, o apartamento \u00e9 bem silencioso, pois fica voltado para os fundos, numa \u00e1rea verde bastante agrad\u00e1vel, o que d\u00e1 bastante privacidade. A Ana foi muito simp\u00e1tica e sol\u00edcita\\! Recomendamos\\!\n\n\n\nLena\n\n6 \n\nfebruar 2013\n\nLejligheden er i en perfekt beliggenhed p\u00e5 Copacabana. Stranden er kun 5 minutter v\u00e6k, og Rua Barata Ribiero er en livlig gade, hvor vi f\u00f8lte sikker at g\u00e5 rundt selv natten time.The lokale busser, metro og taxaer stopper lige uden for lejligheden, s\u00e5 det er nemt at komme rundt. Ana, ejeren af \u200b\u200blejligheden er meget venlige og hj\u00e6lpsomme med alle sp\u00f8rgsm\u00e5l. Vi kunne kontakte hende helst. Aparment selv er meget lille. For to mennesker, det er fint, med fire personer, du har n\u00e6ppe nok plads til at forlade dig bagage. Der er et k\u00f8leskab og komfur og madlavning udstyr, men ingen tabel at spise p\u00e5. Da der er hundredvis af lejligheder i bygningen, det er lidt st\u00f8jende, men da vi har brugt hele dagen opdage Rio vi ikke noget imod.\n\nThe apartment is in a perfect location at the Copacabana. The beach is only 5 minutes away and the Rua Barata Ribiero is a lively street where we felt safe to walk around even at night time.The local busses, metro and taxis stop right outside the apartment so it is easy to get around. Ana, the owner of the apartment is very friendly and helpful with all matters. We could contact her any time. The aparment itself is very small. For two people it's fine, with four people you have hardly enough room to leave you luggage. There is a fridge and stove and cooking equipment but no table to eat at. Since there are hundreds of apartments in the building it is a little noisy but since we spent all day discovering Rio we didn't mind.\n\n\n\nCarlos Eduardo\n\n10 Fantastisk\n\ndecember 2012\n\nDet var meget tilfredsstillende, at den periode brugt. Lejligheden har mange funktioner og er meget godt placeret\\! Ikke at n\u00e6vne, at vi blev meget vel modtaget af Ana\\! \u00d8nsker at gentage oplevelsen s\u00e5 hurtigt som muligt\\! =)\n\nFoi muito satisfat\u00f3rio o per\u00edodo que passamos. O apartamento disp\u00f5e de muitas facilidades e est\u00e1 muito bem localizado\\! Sem contar que fomos muito bem recebidos pela Ana\\!\\! Querendo repetir a experi\u00eancia t\u00e3o logo seja poss\u00edvel\\! =)\n\n\n\nChristian\n\nfebruar 2016\n\n\n\nOlaf\n\n10 Fantastisk\n\njuni 2014\n\nDie Unterkunft ist f\u00fcr deutsche Verh\u00e4ltnisse einfach und schlicht. Sie ist sauber. \nAlle n\u00f6tigen Dinge f\u00fcr einen sch\u00f6nen Urlaub in Rio sind vorhanden. Der Gro\u00dfe Vorteil dieser Unterkunft ist die N\u00e4he zur Copacabana. Ana selber zeichnete sich durch Flexibilit\u00e4t aus. Schl\u00fcsselannahme/Schl\u00fcsselr\u00fcckgabe und die Zeiten hierzu waren flexibel.\n\n\n\nNatalya\n\n10 Fantastisk\n\nmarts 2014\n\nFueron unas vacaciones maravillosas. Ana es un encanto de persona, muy amable y buena anfitriona. El piso es muy centrico, bien situado, muy cerca de la playa, comercios, paradas de bus taxi metro. Recomendable al 100%.\n\nWimdu l\u00f8ftet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6d00400-8312-42ed-9e7c-fc756f6d7708"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/alle-jublet-da-final-fantasy-vii-logoen-dukket-opp-pa-playstation-experience/166137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "\n\n## Alle jublet da Final Fantasy VII-logoen dukket opp p\u00e5 PlayStation Experience\n\nMen skuffelsen tok over da traileren avsl\u00f8rte en PlayStation 4-portering.\n\n - Kommentarer (21)\n - Audun Rodem\n - 8\\. des. 2014 - 10:15\n\nUnder fan-arrangementet PlayStation Experience i helga gikk Square Enix-topp Shinji Hashimoto p\u00e5 scenen. Da Final Fantasy VII-logoen dukket opp p\u00e5 storskjermene begynte salen \u00e5 juble.\u00a0\n\nFinal Fantasy VII-avsl\u00f8ringen i helgen ble m\u00f8tt med apati.\n\nStemningen roet seg betraktelig da det ble klart at det ikke var snakk om en lenge etterlengtet \u00abremake\u00bb, men bare en portering av PC-utgaven til PlayStation 4. I videoen til h\u00f8yre (via Kotaku) kan du faktisk se entusiasmen fra publikum f\u00f8r og etter avsl\u00f8ringen \u2013 alle smiler og er klare med mobiltelefonene sine f\u00f8rst, f\u00f8r de etterp\u00e5 roet seg betraktelig.\n\nFinal Fantasy VII kommer til PlayStation 4 i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2015. Siden det er snakk om PC-utgaven, kommer oppl\u00f8sningen til \u00e5 v\u00e6re en del st\u00f8rre enn den vanlige PlayStation-utgaven som kom ut p\u00e5 PlayStation 3, men ellers er spillet s\u00e5 \u00e5 si ur\u00f8rt.\n\n### Ingen \u00abremake\u00bb i sikte\n\nF\u00f8r arrangementet hadde det svirret noen svake sm\u00e5rykter rundt omkring om at Square Enix skulle avduke en nyversjon av spillet til PlayStation 4. De fleste trodde nok likevel at det var snakk om en mer profilert totalrennovering \u2013 det har tross alt v\u00e6rt rykter om en slik utgave i godt over 10 \u00e5r n\u00e5. Fansen har ogs\u00e5 etterspurt en slik utgave i omtrent like lang tid.\n\nMest bittert var det nok for fansen da Square Enix i 2005 slapp en flunkende ny utgave av \u00e5pningsscenen fra spillet, laget for PlayStation 3 for \u00e5 vise hva maskinen var i stand til rent grafisk.\n\n**En av v\u00e5re ikke-fans spilte faktisk spillet for f\u00f8rste gang tidligere i \u00e5r.** \n**Magnus h\u00e6ler ikke Final Fantasy egentlig, men lot han seg omvende?\u00a0**\n\n### Final Fantasy VII (PS4)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ca559a5-529f-4a54-815c-ed1d5f64458c"} +{"url": "https://rail.cc/no/sveitsisk-reisepass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:46Z", "text": "# SVEITSISK REISEPASS\n\n## Reis gjennom Sveits med bare et jernbanepass, det Sveitsiske Reisepasset. Gyldig for sveitsiske tog, busser og skip. Rimelig og veldig enkelt \u00e5 bruke.\n\n \n \n\nSVEITSISK REISEPASS\n\n \n \nSwiss Travel Pass gir deg ubegrenset reise p\u00e5 sammenhengende dager over hele jernbane, buss og b\u00e5t med det Sveitsiske Reisesystemsnettverket. Swiss Travel Pass er tilgjengelig for 3, 4, 8 eller 15 dager. \n \nDet dekker sceniske ruter og lokale trikker og busser i 75 tettsteder og byer. P\u00e5 de fleste fjelljernbanene og taubaner f\u00e5r du en 50% rabatt.\n\n \n \nReis gjennom Sveits med bare et jernbanepass, det Sveitsiske Reisepasset. Gyldig for sveitsiske tog, busser og skip. Rimelig og veldig enkelt \u00e5 bruke.\n\n**railcc er et prosjekt om jernbanereise og er ikke en bedrift**. Grunnlagt i 1996 av Pete. Flo ble med noen \u00e5r senere. N\u00e5 er vi en liten gruppe med jernbanereiseentusiaster som legger til nytt innhold hver dag. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi deg den beste informasjonen for din individuelle jernbanereise. \n \nFor \u00e5 fortsette v\u00e5rt arbeid sp\u00f8r vi deg om \u00e5 **benytte deg av booking linkene vi tilbyr** (skru av add blokkere og inkognito moduser). Ingen ekstra kostnader for deg og samme kvalitet av service \u2013 men du **st\u00f8tter all den gratis informasjonen vi tilbyr p\u00e5 railcc**. For noen produkter tilbyr vi til og med en gratis PLUS konto (utvidet detaljert hjelp). Takk\\! \n \nrailcc selger ikke billetter. Vi videresender deg bare til de riktige stedene. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e200cb-853b-4d4f-9ed0-659a81a35f8b"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Fjerner-27-arbeidsplasser-387066b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:52Z", "text": " - \n \n 27 ansatte i Direktoratet for \u00f8konomistyring holder til p\u00e5 S\u00f8r Arena i Kristiansand. N\u00e5 tyder det meste p\u00e5 at de mister jobben. FOTO: Torstein \u00d8en \n\n# Fjerner 27 arbeidsplasser\n\nRegjeringen vil legge ned et kontor med 27 statlige arbeidsplasser i Kristiansand. \u2014 Ingen s\u00f8rlandske politikere har engasjert seg for oss, sier tillitsvalgt Gunvor Thomassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95158326-6647-4fcd-a4d2-ef0b599ae94b"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/mange-har-kjopt-dab-radio/260506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:52Z", "text": "\n\n# Mange har kj\u00f8pt DAB-radio\n\n - 24\\. mai 2007 - 08:47\n\nI perioden mars-mai ble en st\u00f8rre radioutstyr-unders\u00f8kelse p\u00e5 vegne av NRK, P4, Radio1, Kanal24, SBS, Norsk Lokalradioforbund og Allergruppen.\n\n#### DAB-debatt\n\nTeknisk Ukeblads lesere p\u00e5 nett er opptatt av DAB. F\u00f8lg debatten\\!\n\n#### Sterk vekst\n\nDigitalradioutvalget deltok ogs\u00e5 i denne unders\u00f8kelsen for ny kartlegging av kjennskap, kunnskap og spredning av DAB digitalradio i Norge.\n\nResultatene fra denne unders\u00f8kelsen foreligger n\u00e5 og viser sterk vekst for DAB i Norge.\n\n#### 167 000 DAB-radioer\n\n10,4 prosent (8,3 prosent) eller 385 000 personer sier de har DAB-radio.\n\nDette betyr igjen at det finnes om lag 167 000 (130 000) DAB-apparater i Norge i dag.\n\nDet er i snitt 2,3 personer per husstand. Resultater fra oktober 2006 st\u00e5r i parentes.\n\n#### Vil n\u00e5 m\u00e5let\n\n\\- Dette viser at vi er p\u00e5 god vei mot \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let Kulturminister Trond Giske har satt om at halvparten av husstandene m\u00e5 ha DAB f\u00f8r det settes en sluttdato for FM-sendingene i Norge, sier radiosjef i NRK \u00d8yvind Vasaasen\n\n\\- I mange omr\u00e5der tilbyr allerede DAB en digital merverdi gjennom et mye st\u00f8rre tilbud av kanaler enn det finnes p\u00e5 FM. Utover \u00e5ret kommer det ytterligere nye DAB-eksklusive radiokanaler, samtidig som nettene blir bygget ut flere steder. De som skal kj\u00f8pe ny radio b\u00f8r s\u00f8rge for at den har DAB slik at de f\u00e5r glede av alt det nye innholdet som kommer, sier leder av Digitalradioutvalget, Hans Petter Danielsen\n\n#### Mange har h\u00f8rt om DAB\n\nUnders\u00f8kelsen viser at 88 prosent (73 prosent) eller 3,2 millioner personer i Norge har h\u00f8rt om DAB-digitalradio. Resultater fra oktober 2006 st\u00e5r i parentes.\n\n12 prosent (11 prosent) eller 444 000 personer sier de har planer om \u00e5 kj\u00f8pe DAB-radio innen de neste 12 m\u00e5neder.\n\n#### F\u00e5 er misforn\u00f8yd\n\n70 prosent (60 prosent) sier de er forn\u00f8yd med sin DAB-radio.\n\nKun 2 prosent (8 prosent) av de som ble spurt i unders\u00f8kelsen sier de er misforn\u00f8yd, som er et lavt tall ved et teknologiskifte og klart synkende siden i fjor\n\n \nMange har kj\u00f8pt DAB-radio\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9679d059-8c1e-4a68-8f10-cda8c78e3ad6"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/300-euro-i-bot-for-a-ga-i-badetoy/61804854", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:32Z", "text": "\n\n# 300 euro i bot for \u00e5 g\u00e5 i badet\u00f8y\n\nSpansk feriested er lei av turister som valser rundt i gatene i bikini og badebukse.\n\n6\\. juli 2010 kl. 11.06\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n Stine Okkelmo \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nTurister som trasker rundt i gatene i Salou ved Costa Dorada kun if\u00f8rt badet\u00f8y risikerer \u00e5 f\u00e5 en klekkelig bot. De lokale myndighetene har sett seg lei p\u00e5 den uanstendige oppf\u00f8rselen, og har innf\u00f8rt b\u00f8ter p\u00e5 100 til 300 euro for forseelsen.\n\n\\- Det er ikke normalt \u00e5 g\u00e5 rundt p\u00e5 markedet med \"pakken\" fremme, eller rundt p\u00e5 turistattraksjonene i en stringbikini, sa Alberto Del Hierro, turistsjef i Salou if\u00f8lge Telegraph.co.uk.\n\nOgs\u00e5 folk som drikker alkohol i gatene eller har sex p\u00e5 offentlig sted risikerer b\u00f8ter og arrestasjon.\n\nGrepene tas etter at Salou, som ligger litt s\u00f8r for Barcelona, i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har blitt nedrent av britiske studenter p\u00e5 fylleferie. Innbyggerne har klaget over gater fulle av spy og s\u00f8ppel, fulle og lettkledde turister og mye st\u00e5k og br\u00e5k.\n\n**Det mest irriterende i ferien - fulle turister, solstolreservering og br\u00e5kete unger**\n\nOgs\u00e5 Barcelona har tatt grep for \u00e5 f\u00e5 turister til \u00e5 kle p\u00e5 seg n\u00e5r de forlater strandomr\u00e5det. Rundt om i byen er det hengt opp plakater som forteller folk at det ikke er greit \u00e5 vandre rundt i bikinitoppen eller badebuksen, men b\u00f8ter er ikke innf\u00f8rt - enn\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "369ba2ee-1c3a-485e-8091-8572ca9381ee"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/gjor-openoffice-bedre/62041548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:19Z", "text": "## Gj\u00f8r OpenOffice bedre\n\nGo-OO er en forbedret utgave av verdens mest brukte gratis suite med kontorprogrammer.\n\n24\\. juni 2008 kl. 14.01\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\nfra norsk tipping\n\n> \u00abAv formater som hittil har manglet st\u00f8tte i OpenOffice.org, men som Go-OO st\u00f8tter uten videre, er de nye OpenXML-formatene fra Microsoft Office 2007\u00bb\n\n \nOpenOffice.org er et \u00e5pen kildekode-prosjekt som tilbyr gratis alternativer til Microsoft Office Word, Powerpoint, Excel og Access. Forel\u00f8pig siste versjon er 2.4, som nylig ogs\u00e5 dukket opp i norsk spr\u00e5kdrakt.\n\nOpenOffice.org 3.0 er fortsatt et stykke unna, men det forhindrer ikke utviklere \u00e5 bruke kildekoden til versjon 2.4 og lage egne parallell-versjoner. Go-OO er et eksempel p\u00e5 nettopp dette.\n\n\n\n \n*Her behandles en PowerPoint 2007-fil (.pptx) i Linux-versjonen av Go-OO*\n\nProsjektet, som er st\u00f8ttet av Novell, bruker en annen og mer \u00e5pen lisensmodell enn den Sun og IBM forfekter, og h\u00e5per p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 tiltrekke seg flere utviklere som kan v\u00e6re med \u00e5 vedlikeholde og videreutvikle kontor-suiten i fremtiden.\n\nN\u00e5 er ikke forskjellen p\u00e5 Go-OO og OpenOffice.org 2.4 s\u00e5 veldig stor p\u00e5 utsiden, det er for eksempel brukt litt andre ikoner, men p\u00e5 innsiden er forskjellene st\u00f8rre. Go-OO st\u00f8tter for eksempel langt flere filformater og grafikkformater enn OpenOffice.org, og koden er ogs\u00e5 optimalisert slik at programmene starter vesentlig kjappere.\n\nAv formater som hittil har manglet st\u00f8tte i OpenOffice.org, men som Go-OO st\u00f8tter uten videre, er de nye OpenXML-formatene fra Microsoft Office 2007 (for eksempel .docx), VBA-makroer, Microsoft Works-filer og grafikk fra WordPerfect. For full oversikt, se her.\n\n\n\n \n*Go-OO st\u00f8tter langt flere filformater enn OpenOffice.org, men ikke alle st\u00f8ttes 100%. Vi fikk blant annet problemer med en PowerPoint 2007-fil (.pptx). Filen ble \u00e5pnet, men tekst og bakgrunn m\u00e5tte korrigeres i etterkant.*\n\nGo-OO lastes ned og installeres i engelsk versjon, men deretter kan du laste ned norsk spr\u00e5kdrakt som et tillegg. Alle nedlastingene finner du p\u00e5 denne siden. Der finner du versjoner for b\u00e5de Windows og Linux (ca 130 MB).\n\nHusk bare at du ikke kan ha b\u00e5de OpenOffice.org og Go-OO installert p\u00e5 PCen samtidig. Du kan da eventuelt bruke den portable versjonen av OpenOffice.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efeff80d-70ac-47db-adbd-0efd8672eda6"} +{"url": "http://docplayer.me/3875943-Fra-dyreriket-surt-trekkhund-hunden-min-spiller-sjakk-det-ma-vaere-en-smart-hund-ikke-noe-saerlig-jeg-vinner-3-av-4-ganger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:05Z", "text": "# Fra dyreriket: Surt: Trekkhund? Hunden min spiller sjakk\\! Det m\u00e5 v\u00e6re en smart hund\\! Ikke noe s\u00e6rlig. Jeg vinner 3 av 4 ganger\\!\n\n\n\n\n3 Damen bak disken kl\u00f8dde seg i hodet en lang stund og sa. Unnskyld, hvor ligger Flora? Ligger, han sitter p\u00e5 stolen her ved disken\\! Konfeksjonsforretning: Kryper denne dongeribuksa? Nei, den holder seg i ro\\! Varm velkomst: Uansett hvor min mann jobber, f\u00e5r han en varm velkomst\\! Er han popul\u00e6r? Nei, han er brannmann\\! Meteorologi: Det trengtes en ny meteorolog: Hvilke kvalifikasjoner har De? spurte personalsjefen. Jeg har hatt elleve rette p\u00e5 tippinga 3 ganger sa s\u00f8keren. Boksing: Ikke reis deg f\u00f8r 8 ropte sekundanten. Hvor mye er klokka n\u00e5 da? spurte bokseren. Flyttebransjen: Musikeren: Jeg liker fiolin bedre enn flygel\\! Arbeideren: Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5\\! Musikeren: Er du musiker? Arbeideren: Nei, jeg er flyttearbeider\\! Restaurantbransjen: Kunden: Slipset ditt er nede i suppen min\\! Kelneren: Ta det med ro, det krymper ikke\\! Kunden: Er det suppe p\u00e5 menyen i dag?\\! Kelneren: Nei, jeg har just t\u00f8rket av den\\! Kunden: Hvor mye alkohol bruker kokken ha i sausen? Kelneren: En munnfull\\! Kunden: Kelner det ligger ei flue i suppa\\! Kelneren: Venter de finnerl\u00f8nn, kanskje? Kunden: Kelner det ligger en tordivel i suppa\\! Kelneren: Ja, flua har ferie. Kunden: Kelner det ligger en femmer i suppa\\! Kelneren: Det er godt det finnes \u00e6rlige mennesker igjen Kunden: Kelner, det ligger et h\u00f8reapparat i suppa\\! Kelneren: H\u00e6 Kunden: Kelner, suppa er kald\\! Kelneren: Selvsagt, det er jo koldtbord\\! Kunden: Kelner er det sikkert denne salaten er til to? Kelneren: Ja visst\\! Kunden: Men hvorfor er det bare en snegle her da? Kunden: Kelner, det er en flue i suppen min. Kelneren: Bare vent edderkoppen vil nok snart ta den.\n\n\n\n4 Bare pirk: Skulle dere ikke ha tannpirkere ved bordene? Vi pr\u00f8vde det, men ingen satte dem tilbake\\! Billig mat? Kunden: Hva kan De anbefale for hundre kroner? Kelneren: En annen restaurant\\! Nytt og bedre liv En mann brakk armen etter en fuktig kveld ute p\u00e5 restaurant Han bestemte seg for \u00e5 ta skjeen i en annen h\u00e5nd\\! Barbersalong: Barberl\u00e6rlingen skulle ha sin f\u00f8rste barbering og skar dessverre kunden to ganger. Han tenkte han fikk avlede kunden med \u00e5 prate litt: Har de barbert dem tidligere? spurte han. Nei, den armen mistet jeg i krigen, svarte kunden. Oljebransjen: En sjeik ringte en annen og spurte: Kan du veksle en 40 \u00e5ring i to 20 \u00e5ringer? Majestetsforn\u00e6rmelse: En nerv\u00f8s fabrikkarbeider: Og her visper vi eggene, deres Majones\\! Uten dette stopper Norge: Barn kan sp\u00f8rre: Hvor h\u00f8yt er dette flyet? 8000 meter. Det var h\u00f8yt, hvor bredt er det? Ikke lenger fallskjerm For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8yden lengre, er det n\u00e5 en tendens til \u00e5 g\u00e5 over fra benevnelsen fallskjerm til \u00e5 kalle det paraglider. Da kan en som kjent holde seg svevende betydelig lengre i \u00f8konomisk forstand.. Apotek1: En nordlending kom inn p\u00e5 apoteket og skulle ha noe til \u00e5 skylle halsen, men husket ikke hva det het. Vademecum, kanskje? sa apotekeren. Ja, Mecum va det ja\\! sa nordlendingen. Apotek2: Apotekeren instruerer en l\u00e6rling. Her er hodepinetabletter, her er mot treg mage og dette pleier vi \u00e5 dele ut n\u00e5r resepten er uleselig Aviser kan v\u00e6re gode \u00e5 ha: Den ene tyven til den andre: La oss telle hvor mye det er i pengeskapet vi tok med. Den andre tyven: Vi har ikke tid, la oss lese det i avisa i morra. Kontor: Sjefen ropte ut over kontorlandskapet der 40 stk. drev og skrev:\n\n\n\n5 Hvem har bestilt telefonvekking klokka halv fire? P\u00e5 sj\u00f8 og land: Landbruk: Har du pr\u00f8vd den nye gj\u00f8dsla de selger? Ja, det var noe ordentlig m\u00f8kk\\! Hvor observant? Sherlock: Hvordan tolker du de klare stjernene vi ser over oss? Watson: Som at vi f\u00e5r en rolig natt. Hva mener De? Sherlock: Som at noen har stj\u00e5let teltet v\u00e5rt\\! Farlig fiske. De virker s\u00e5 nerv\u00f8s. Det er kanskje fordi jeg fisker. Skulle ikke det virke beroligende? Ikke n\u00e5r det er forbudt\\! Halvfull eller halvtom? En selger skulle selge skjerf i Sahara, og skrev hjem: Helt h\u00e5pl\u00f8st, ingen bruker skjerf\\! En annen som gjorde det samme, skrev: Enorme muligheter, ingen bruker skjerf\\! Ingen er Dum Det var to menn som het Dum og Ingen. En kveld ringte Dum til politiet og sa: Ingen har stj\u00e5let sykkelen min\\! Politimannen sa: Er du Dum, du? Ja, hvordan visste du det? sa Dum. Godt agn1: En erfaren isfisker trakk opp den ene fisken etter den andre, mens en nybegynner ikke fikk noe. Hvordan f\u00e5r du s\u00e5 mye? spurte nybegynneren til slutt. Mmmmfgrmf mumlet den andre Unnskyld, jeg skj\u00f8nner ikke hva du sier\\! Mmmmfgrmf gjentok den andre. Nybegynneren begynte \u00e5 pakke sammen, da den andre spyttet noe oppi en kopp og sa: Du m\u00e5 holde meitemarkene varme\\! Fra gamle dager: Kapp det Gode H\u00e5p sa kapteinen og pekte ut med armen. Det ville da v\u00e6re synd\\! sa passasjeren. Sj\u00f8syke turister til hverandre: Er det f\u00f8rste gang du er til sj\u00f8s? Nei, den siste\\! Fyr med st\u00f8 kurs: En beksvart natt s\u00e5 kapteinen et lys rett forut for sitt skip. Han sendte straks melding: Melding fra slagskipkapteinen: Skift kurs 10 grader \u00f8st \u00f8yeblikkelig\\! Svaret l\u00f8d: Jeg er fyrvokter. Det er best du skifter kurs\\! Interessant observasjon: Ole: Pappa, hva er det som har gr\u00f8nn og gul stripet kropp, seks h\u00e5rete bein og \u00f8yne p\u00e5 stilker?\n\n\n\n6 Faren: Hvordan det? Ole: En av dem kr\u00f8p just opp under buksebenet ditt\\!\n\n\n\n### JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter p\u00e5 noen.\n\n EN GLAD GUTT \u00d8ivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT \u00d8ivind mistet bukken \u00d8ivind hette han, og gr\u00e5t da han blev f\u00f8dt. Men alt da han satt opreist p\u00e5 morens fang, lo han, og n\u00e5r de tendte lys\n\n Bli med meg til K\u00f8benhavn. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.\") GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 ta det neste skrittet. Sine \u00f8nsker\n\n THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er sv\u00e6rt ulike, er p\u00e5 date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren\n\n### Bob hadde enn\u00e5 ikke notert noe p\u00e5 blokken sin. Jeg hadde heller ikke tatt noen bilder. Jeg satt og tenkte p\u00e5 hvor det var best lysforhold.\n\n Reportasje F\u00f8rst kj\u00f8rte vi feil. Vi var n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8re tilbake flere kilometer. Da vi kom fram til huset, satt det en sv\u00e6r katt p\u00e5 trappen. Gubben og kjerringa sto i gangen og tok imot oss. Han med slips.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0562599-bef5-47d9-9baa-dd66ac9bbdb4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Vi-har-startet-etterforskning-av-Molands-dod-111703b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:40Z", "text": "# \\- Vi har startet etterforskning av Molands d\u00f8d\n\nAndreas Slettholm\n\nLars Inge Staveland\n\nPer Christian Selmer-Anderssen\n\nOppdatert: 19.aug.2013 22:47\n\nPublisert: 19.aug.2013 22:39\n\n \n - \n \n Tjostolv Moland d\u00f8de 32 \u00e5r gammel p\u00e5 sin fengselscelle s\u00f8ndag 18. august. FOTO: Vegar K. Vatn \n\nHans Marius Graasvold, advokaten til Moland og French, sier at han og norske myndigheter f\u00f8lger unders\u00f8kelsene tett.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Aftenposten f\u00e5r bekreftet fra en talsmann for kongolesiske fengselsmyndigheter at de er i gang med en etterforskning av d\u00f8dsfallet til Tjostolv Moland.**\n\nMoland ble\n\ns\u00f8ndag funnet d\u00f8d p\u00e5 cellen han delte med Joshua French\n\n, der de sonet\n\nd\u00f8dsdommen de fikk i 2011\n\n.\n\n\u2014 Vi ser det som helt naturlig. Det er ekstremt viktig for ettertiden at dette blir gjenstand for en forsvarlig rettsmedisinsk unders\u00f8kelse, sier advokat Hans Marius Graasvold, som var Molands advokat, og ogs\u00e5 er advokaten til Joshua French.\n\n**- Blir dette sett p\u00e5 som et mistenkelig d\u00f8dsfall av kongolesiske myndigheter?**\n\n\u2014 Nei, vi har ikke f\u00e5tt noen informasjon som tyder p\u00e5 det, sier Graasvold.\n\nHan sier at b\u00e5de han og norske myndigheter f\u00f8lger tett med p\u00e5 hvilke unders\u00f8kelsesskritt som tas.\n\n\u2014 Vi velger forel\u00f8pig \u00e5 tro at de gj\u00f8r det de har sagt de skal gj\u00f8re, men vi f\u00f8lger disse unders\u00f8kelsene tett. S\u00e5 fort vi ser behov for det, vil vi for eksempel kunne anmode om en egen obduksjon.\n\n## \\- Rolig dag for French\n\nTidligere mandag meldte nyhetsbyr\u00e5et AFP at en lege hadde foretatt en unders\u00f8kelse av liket p\u00e5 anmodning fra det norske konsulatet.\n\n\u2014 Jeg vet at det er blitt meldt om dette, men hverken jeg eller familien vet noe om dette. Norske myndigheter har heller ikke formidlet dette til meg, sier Graasvold.\n\nGraasvold vet heller ikke hva som er status i politiets unders\u00f8kelser, utover at Joshua French ble avh\u00f8rt s\u00f8ndag.\n\nEide orienterer om Moland-saken\n\n\u2014 Han ble ikke avh\u00f8rt mandag. Han har hatt en rolig dag, og det er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med hans \u00f8nske om ro, sier Graasvold.Han har ikke har snakket direkte med French etter at han ble avh\u00f8rt.\n\n\u2014 Omstendighetene rundt d\u00f8dsfallet er noe vi har valgt ikke \u00e5 l\u00f8fte frem, av hensyn til familien, som m\u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 ford\u00f8ye dette, sier Graasvold.\n\nUtenriksminister Espen Barth Eide sier at norske myndigheter vurderer sp\u00f8rsm\u00e5let rundt obduksjon.\n\n**- Stoler dere p\u00e5 den obduksjonen som foretas av kongolesiske myndigheter, eller vil dere gj\u00f8re egen unders\u00f8kelser?**\n\n\u2014 Det er et av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som inng\u00e5r i dialogen med kongolesiske myndigheter, sier Barth Eide.\n\n## \\- Kongo bryr seg ikke om Norge\n\nB\u00e5de statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide har etter Molands d\u00f8dsfall sagt at kommunikasjonen med Kongo har v\u00e6rt vanskelig.\n\nSt\u00f8re forst\u00e5r kritikken fra Molands far\n\nEt brev sendt fra Stoltenberg til Kongos president ble ikke en gang besvart. Og n\u00e5r utenriksministeren tok kontakt, sa de kongolesiske myndighetene at de ikke hadde tid til \u00e5 ta tak i saken.\u2014 Jeg tror ikke at Kongo bryr seg s\u00e5 mye om Norge, de har nok med sitt. Selv om Norge har en del \u00f8konomisk innflytelse gjennom frivillige organisasjoner, er vi uviktige i den store sammenhengen, sier Kongoforsker Randi Solhjell ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).\n\nDen norske bistanden til Kongo var i 2012 p\u00e5 190 millioner kroner. Mottakerne er norske og internasjonale organisasjoner som Flyktninghjelpen, Kirkens N\u00f8dhjelp, Pinsemenighetenes Ytremisjon, R\u00f8de Kors, Leger uten grenser og Care. S\u00e6rlig milj\u00f8vern og kampen mot seksualisert vold er prioritert n\u00e5r norske myndigheter skal hjelpe Den demokratiske republikken Kongo.\n\nMen givergleden har ikke gjort republikken vennligere stilt overfor norske myndigheter.\n\n\u2014 De internasjonale organisasjonene har innflytelse, men de har et humanit\u00e6rt m\u00e5l og har ingenting \u00e5 gj\u00f8re med dem som er i fengsel, sier Randi Solhjell.\n\n## Korrupsjon og undertrykkelse\n\nHun beskriver en svak stat som er rike p\u00e5 bitterhet etter kolonitiden og fattige p\u00e5 demokrati i n\u00e5tiden.\n\n\u2014 De har en tilbakeholden president, og akt\u00f8rene rundt ham f\u00e5r mest innflytelse hvis de opprettholder en svak stat. Politikerne har lite erfaringmed \u00e5 drive en liberal, demokratiskstat oghar kort erfaring med diplomati, sier Solhjell.\n\n\n\nNUPI-forsker Randi Solhjell\n\nKongo ble selvstendige fra Belgia i 1960, men var langt fra klar til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben.\u2014 De arvet en stat som var ekstremt undertrykkende ovenfor den vanlige borger og hadde overhodet ikke noen form for velferdsstat eller gode sivilstatlige relasjoner, sier Solhjell.\n\nResultatet ble et land der korrupsjon er regelen og der ressursene havner i noen f\u00e5 hender.\n\n## St\u00f8re: - Veldig, veldig vanskelig\n\n\u2014 Kongo er et land uten l\u00f8nn, og den eneste formen for l\u00f8nn er det vi kaller korrupsjon. Du kan ikke sette opp en bankkonto. Alt er cash og mellomtransaksjoner, sier Randi Solhjell.\n\n**- N\u00e5r Norge ikke n\u00e5r fram, skyldes det svak stat i Kongo, bitterhet mot vesten eller signalverdien av \u00e5 frigi vestlige, drapsd\u00f8mte?**\n\n\u2014 Jeg tror det er en kombinasjon, sier Randi Solhjell.\n\nOgs\u00e5 tidligere utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) forteller om store utfordringer i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 de to drapsd\u00f8mte nordmennende hjem. B\u00e5de St\u00f8re og Barth Eide har f\u00e5tt sterk kritikk fra Tjostolv Molands foreldre for h\u00e5ndteringen av saken.\n\n\u2014 Det var ingen annen av denne type sak vi jobbet mer med, men det var veldig, veldig vanskelig. Det ble brukt kjente og ukjente metoder for \u00e5 f\u00e5 til en overf\u00f8ring til Norge, sier St\u00f8re.\n\nN\u00e5v\u00e6rende utenriksminister Espen Barth Eide sier at det ikke er kommet tilbud om ulovlige pengetransaksjoner fra kongolesiske myndigheter for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st saken.\n\n\u2014 Men en rekke mennesker som har har p\u00e5beropt seg kontakter i Kongo har antydet slike ting, uten at det har v\u00e6rt aktuelt \u00e5 benytte seg av, sier Barth Eide\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ab5255-30ef-4529-97f7-9392a4bad407"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2016/04/13/nitimeprogramleder-oppfordrer-til-a-skade-syklister-nrknitimen-nrkno/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:47Z", "text": "\n# Nitimeprogramleder oppfordrer til \u00e5 skade syklister\n\n2016-04-13 Olav Torvund 73 Comments\n\nI dagens (13. april. 2016) \"Nitime\" p\u00e5 NRK P1 kom programleder P\u00e5l Thoresen med noen av de verste uttalelsene jeg har h\u00f8rt om syklister p\u00e5 riksdekkende radio. Ordene falt slik:\n\n> **P\u00e5l Thoresen**: \u00abVi har lyst til \u00e5 g\u00e5 hardt ut i dag, Ida. Vi g\u00e5r rett inn i den t\u00f8ffe konflikten mellom bilister og syklister.\n> \n> **Ida Kj\u00f8stelsen**: \u00abStridens kjerne. Neimen, vi har h\u00f8rt i nyhetene at konfliktene er i gang igjen, og ulykkesstatistitikken, den stiger dramatisk n\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rparten n\u00e5 n\u00e5r syklistene, v\u00e5rsyklistene tar fram syklene sine og det kan bli mye konflikt og mye turbulente saker der ute i trafikken. Jeg fikk merke det i dag, P\u00e5l: Jeg kj\u00f8rte p\u00e5 jobb, jeg kj\u00f8rte jo bil, og der jo ikke helt bra, kanskje. Men jeg bruker n\u00e5 den bilen, og i blindsona s\u00e5 dukka dem opp, disse syklistene over alt.\n> \n> PT: \u00abVi er ikke s\u00e5nn at vi er spesielt mot syklister. Vi har tidligere g\u00e5tt ut hardt og snakket om vintersyklistene, de liker vi ikke. Men n\u00e5 st\u00e5r ogs\u00e5 sommersyklistene i fare for \u00e5 bli mislikt. Det er jo en l\u00f8sning som jeg ser noen gj\u00f8r, det er rett og slett \u00e5 bare \u00e5pne d\u00f8ra.\n> \n> IK: \u00abNei, n\u00e5 m\u00e5 du gi deg\u00bb\n> PT: \u00abJo, hvis du senker farten ned til ca 20-30 kilometer i timen og s\u00e5 \u00e5pner du\u00a0 diskret d\u00f8ra, s\u00e5 rydder du opp det som m\u00e5tte v\u00e6re langs veikanten, Ida. Og det er jo en mulighet \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, og det er jo et lite \u00abvarsko her\u00bb til syklistene ogs\u00e5. Det er faktisk slik at de er underlagt de samme trafikkreglene som bilistene er, og er det n\u00f8dvendig \u00e5 sykle to tre fire fem stykker i bredden?\n> \n> IK: Hvor skal dette ende? Hvor skal denne Nitimen ende?\n> \n> PT: Jeg s\u00e5 det en gang p\u00e5 Top Gear. Og de gjorde det der. De \u00e5pna bare passasjerd\u00f8ra ganske s\u00e5 diskret, og s\u00e5 var de bare ryddet av veien\u00bb\n> \n> IK: Vet du hva: Denne Nitimen, den kommer til \u00e5 g\u00e5 rett vest. Du har satt stemninga.\u00bb\n\nFolk har blitt drept og alvorlig skadet n\u00e5r bilister har gjort det som P\u00e5l Thoresen her oppfordrer til. Det er ikke noe \u00e5 \"sp\u00f8ke\" med. \u00c5 oppfordre til forsettlig skading av syklister, slik P\u00e5l Thoresen her gj\u00f8r, er en straffbar handling. Det er slikt vi som sykler er vant til \u00e5 se nede i kommentarfeltgrumset, om vi gidder \u00e5 kaste bort tid p\u00e5 \u00e5 lese det. Vi venter ikke \u00e5 h\u00f8re det fra programlederen i at av Norges mest popul\u00e6re radioprogrammer.\n\nDet er ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke \u00e5 t\u00e5le en sp\u00f8k eller ikke \u00e5 ha humoristisk sans. De er i alle fall ikke en bedre \"humor\" enn om man skulle oppfordre folk til \u00e5 voldta P\u00e5l Thoresens medprogramleder Ida Kj\u00f8stelsen, s\u00e5nn bare som en sp\u00f8k**.** Eller om vi skulle \"l\u00f8se\" problemet med s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8se programledere omtrent p\u00e5 denne m\u00e5ten: Skulle du se ***P\u00e5l Thoresen*** n\u00e5r du er ute og sykler, sett opp farten til 20-30 km/t og kj\u00f8r ham ned, da er det ryddet opp i det problemet. Pass p\u00e5 at du er forberedt n\u00e5r du treffer, slik at du ikke blir skadet selv.\n\nDet er fullstendig uakseptabelt av en programleder \u00e5 komme med slike uttalelser. Vi kan starte med \u00e5 minne kringkastingsledelsen og P\u00e5l Thoresen om pressens \"V\u00e6r varsom plakat\" pkt. 4.15:\n\n> \"4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig f\u00e5 adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inng\u00e5r som ledd i en l\u00f8pende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den ber\u00f8rte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig im\u00f8teg\u00e5else i samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.\"\n\nRydd plass i sendeskjemaet for morgendagens Nitime. Be P\u00e5l Thoresen om \u00e5 holde seg hjemme, og gi noe representanter for syklistene god plass til \u00e5 kommentere dette og snakke om hvordan bilister skal opptre overfor syklsiter. Og kom med en beklagelse fra h\u00f8yeste hold i NRK. Og bare for \u00e5 ha sagt det: ***Trygg Trafikk*** representerer ikke syklistene, det er en bilorganisasjon.\n\nP\u00e5l Thoresen b\u00f8r innvilges en ul\u00f8nnet permisjon, hvor han m\u00e5 sykle rundt i trafikken en m\u00e5ned eller to, med forbud mot \u00e5 kj\u00f8re bil i denne perioden.\n\nTil ***Ida Kj\u00f8stelsen***: Det er du som bilist som har ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge med i hva som skjer rundt bilen, ogs\u00e5 i \"blindsonen\". Og ikke glem at syklister har like stor rett til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 veien som du har. Og husk det ***bilist-Ida***: Probelmet er at dere bilister er sl\u00f8ve, og ikke oppfatter at n\u00e5r v\u00e5ren kommer, da kommer ogs\u00e5 syklistene ut p\u00e5 veien. Slutt med klagingen over at noen dukker opp der du ikke f\u00f8lger med. Skjerp deg\\!\n\nDet er bilistene som skader og dreper folk, ogs\u00e5 syklsiter, ikke syklistene. La bilen st\u00e5 fram til sommerferien, og bruk sykkel\\!\n\n***Hvor skal dette ende? Hvor skal denne Nitimen ende?*** spurte\u00a0 programleder Ida Kj\u00f8stelsen. Den b\u00f8r i alle fall ende hos Kringkastingssjefen og i Kringkastingsr\u00e5det. Om man b\u00f8r ta en ny runde om hvem som skal lede Nitimen og andre lignende programmer. ***P\u00e5l Thoresen*** b\u00f8r f\u00e5 et absolutt forbud mot \u00e5 uttale seg om syklister.\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n\u00a0\n\n\nPrevious PostSykkelvenner og sykkelmotstandere p\u00e5 StortingetNext PostEr det humor \u00e5 oppfordre til \u00e5 skade og drepe folk?\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg samler p\u00e5 informasjon om sykkelulykker. Det er fint at dere hjelper meg med eksempler. Det jeg har sagt er at det er f\u00e5 eksempler p\u00e5 at fotgjengere har blitt drept eller alvorlig skadet etter \u00e5 ha blitt p\u00e5kj\u00f8rt av syklister. Jeg har aldri sagt at p\u00e5kj\u00f8rsler ikke skjer, ei heller at syklister er uten skyld i disse. Men ofte har fotgjengerne en stor del av skylden for slike ulykker, men det kommer ikke fram gjennom media. Noen foreldre tror f.eks. at strekninger av en hovedsykkelvei er lekeplass for barn, og da m\u00e5 det g\u00e5 galt. Og syklistene f\u00e5r skylden. Med det klimaet det er for sykkelhets, f\u00e5r saker hvor syklister har kj\u00f8rt p\u00e5 fotgjengere ganske stor oppmerksomhet. I ulykker som involverer bilister og syklister, identifiserer politiet seg ganske konsekvent med bilistene. De skyver skylden over p\u00e5 syklisten med p\u00e5stander om at \"syklisten kom i stor fart\" og lignende, ofte basert p\u00e5 vitneutsagn som er like h\u00e5pl\u00f8se som en eller annen som i en av kommentarene hevdet at man ble passert av syklister i 100 km/t, og pressen bringer det videre. Og de unnskylder gjerne bilister med at de ble blendet av solen eller lignende, som i praksis betyr at bilisten hadde for stor fart etter forholdene (sikt er en del av forholdene). Jeg f\u00f8lger faktisk ganske godt med i slike saker. Medieoppslag gir ofte ufullstendige og misvisende informasjon, s\u00e5 jeg s\u00f8ker gjerne etter supplerende informasjon. Dersom det er avsagt dommer, s\u00f8rger jeg alltid for \u00e5 f\u00e5 selve dommen, for medieomtaler av dommer kan man ikke basere seg p\u00e5.\n\n - OlavTorvund\n \n Kom med de andre dommene ogs\u00e5, du.\n \n Realiteten er at politiet og domstolene, og ikke minst media, nesten alltid tar standpunkt mot syklistene. Det finnes en del meningsl\u00f8se frifinnelser av bilister etter at de har kj\u00f8rt ned syklister. Og mange ulykker, ikke minst den tragiske ulykken ved Ullev\u00e5l sykehus, skyldes f\u00f8rst og fremst elendig tilrettelegging.\n\n - Omtrent Akkurat\n \n Jeg er helt enig med deg i at utsagn som \"blendet av solen\" eller lignende, ofte benyttes som en d\u00e5rlig unnskyldning for at man egentlig ikke har tatt hensyn til forutsigbare forhold p\u00e5 stedet.\n \n Men du motsier deg selv litt n\u00e5r du i forbindelse med den tragiske ulykken i Kirkeveien hevder at den \"\u2026 skyldes f\u00f8rst og fremst elendig tilrettelegging\". Elendig tilrettelegging er ogs\u00e5 i h\u00f8y grad noe man m\u00e5 ta hensyn til, om man skal ferdes etter forholdene.\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg er ikke uenig i at han burde ha tatt hensyn. Og jeg er motstander av sykling p\u00e5 fortauet. Her syklet begge p\u00e5 fortauet. Hun var maksimalt uheldig ved at hun falt ut i veien og ble truffet av en buss. Men det har hatt \"topp prioritet\" \u00e5 gj\u00f8re noe med sykkelforholdene her siden 90-tallet. Jeg husker ikke om det var i 1991 eller 1998 det ble sagt at dette skulle prioriteres p\u00e5 topp, noe man da gjorde fordi planene allerede hadde ligget altfor lenge, uten at noe ble gjort.\n\n - OlavTorvund\n \n Har aldri sagt at det ikke er syklistens feil. Og akkurat det gidder jeg ikke \u00e5 kommentere flere ganger.\n\n - OlavTorvund\n \n T\u00e5ler du ikke en sp\u00f8k? Det har alltid v\u00e6rt noe mobbere har forsvart seg med. I den grad P\u00e5l Thoresen hadde tenkt, noe jeg tviler p\u00e5, s\u00e5 interesserer det meg ikke hva han m\u00e5tte ha tenkt. Jeg holder meg til det han sa. Ellers gidder jeg ikke kommentere mer.\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg sa noe om mediedekning generelt. Dekningen er ofte sv\u00e6rt d\u00e5rlig, hvor sentrale opplysninger er utelatt. Ellers f\u00e5r du bare fortsette, fortrinnsvis et annet sted en her.\n\n - Sara\n \n H\u00e5rs\u00e5r ville v\u00e6re \u00e5 sende klage til NRK fordi noen gjorde narr av syklisters p\u00e5kledning (for\u00f8vrig ganske utbrukt humor). Men \u00e5 oppfordre til \u00e5 kveste en gruppe trafikanter, hva er morsomt med det? Humoristen syns jo ikke engang det var morsomt selv, n\u00e5r man byttet ut oppfordringen til vold mot syklister med en oppfordring til voldtekt av kvinner.\n\n - Runar Andersen\n \n M\u00e5 bare gi deg ros for at du tar opp dette.\n \n Bare s\u00e5 synd at se s\u00e5 hardnakket forsvarer dette. Hadde de bare vist litt ydmykhet\u2026 \n Ser det kommer en del i media n\u00e5. Kommentarfeltet er jo ikke akkurat positivt, men det kan jo v\u00e6re bra at det tross alt kommer opp.\n\n - Bjarte Kvalheim\n \n Takk for opphetet diskusjon \ud83d\ude42 \u00d8nsker deg en god helg\\!\n\n - SnallaBolaget\n \n Tull og t\u00f8ys \u2013 senest idag satt jeg og telte 12 syklister som kj\u00f8rte p\u00e5 r\u00f8dt lys ved Operaen i Oslo (uten engang \u00e5 ha fortausunnskyldningen \u00e5 komme med, siden det ikke fins p\u00e5 strekningen, i den retningen vi kj\u00f8rte) \u2013 ikke en eneste bil kj\u00f8rte p\u00e5 r\u00f8dt. Da blir det litt feil \u00e5 sammenligne de to, vet du. Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at syklistene velger og vraker blant trafikkreglene de f\u00f8ler for \u00e5 f\u00f8lge. Hvis du forresten ikke vet hva det gule lyset betyr, s\u00e5 b\u00f8r du nok titte over trafikkreglene igjen (i likhet med de aller fleste andre syklister) \u2013 det er lov til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 gult, dersom det ikke er forsvarlig \u00e5 stanse. Jeg forsvarer ikke de som gasser p\u00e5 og skviser seg over f\u00f8r (eller noen ganger etter at) det blir r\u00f8dt, men det er dog en prosentandel gultlyskryssinger som er legitime. I motsetning til syklister som velger \u00e5 overse de trafikklysene de ikke liker.\n \n Sykling p\u00e5 fortauet har du helt rett i at er lov. Det som derimot IKKE er lov er \u00e5 passere fotgjengere i h\u00f8yere hastighet enn gangfart, og/eller med for liten avstand. Dette er forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 sykle p\u00e5 fortau og i fotgjengeroverganger. Jeg har ogs\u00e5 til gode \u00e5 se syklister som tar nok hensyn til fotgjengere. Som sagt s\u00e5 har vi s\u00e5 langt i kommentarfeltet 100% flere tilfeller av syklister som dreper g\u00e5ende, enn syklister som blir drept av \"d\u00f8ring\". Det sier sitt.\n \n Igjen, inntil syklistene tar ansvar for egen oppf\u00f8rsel og lovoverholdelse, s\u00e5 har jeg ingen sympati, og dersom syklister i n\u00e6rheten av meg tar seg friheten til \u00e5 velge hvilke trafikkregler de f\u00f8lger og ikke, s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 ta meg den samme friheten. Og jeg er st\u00f8rre, i et skall av st\u00e5l og 2 tonn tyngre.\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg har aldri sagt at det ikke er syklister som sykler p\u00e5 r\u00f8dt, og jeg har aldri forsvart dem. Ellers har jeg \u00f8yne selv, og stoler mer p\u00e5 mine egne observarsjoner enn p\u00e5 mine. Hvis du ikke ser mange bilister som kj\u00f8rer p\u00e5 r\u00f8dt, da vil jeg anbefale en tur til optikeren. Jeg kan trafikkreglene. Jeg vet hva gult lys betyr, og jeg sikter til de som f\u00e5r gult p\u00e5 et tidspunkt hvor de har god tid til \u00e5 bremse, men som i stedet velger \u00e5 gi gass.\n \n Syklistene har ansvar for sin oppf\u00f8rsel. Jeg tar ansvar for det jeg gj\u00f8r i trafikken. Men jeg har ikke ansvar for hva andre syklister gj\u00f8r. I alle fall ikke mer enn du har ansvaret for alle fyllekj\u00f8rere og r\u00e5kj\u00f8rere.\n\n - OlavTorvund\n \n God helg. Jeg skal p\u00e5 sykkeltur.\n\n - OlavTorvund\n \n Det st\u00e5r mye dritt i kommentarfelt. I den grad jeg skal bry meg om slikt, s\u00e5 m\u00e5tte det v\u00e6re ved \u00e5 stenge det, ikke ved \u00e5 bry meg om hva folk skriver der.\n\n - OlavTorvund\n \n Akkurat. Men de som skal v\u00e6re morsomme er s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8st fantasil\u00f8se. Det er bare resirkulering av gammelt, fordomsfullt t\u00f8v.\n\n - Tommy Henriksen\n \n N\u00e5 m\u00e5 du ta deg sammen. T\u00e5ler du ikke en sp\u00f8k. Men syklister burde skj\u00f8nne at de IKKE skal ligge ved siden av hverandre 3 \u00e5 3 i veibanen. Farlig for b\u00e5de syklister \u00e5 andre, \u00e5 BRUK sykkelstier n\u00e5r s\u00e5nne finnes i n\u00e6rheten.\n\n - OlavTorvund\n \n Hva du og likesinnede m\u00e5tte mene er helt uinteressant. Og du her heller ikke morsom.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg ser ikke hva dette har med denne saken \u00e5 gj\u00f8re.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Hvis det er en del av vanlig f\u00f8reroppl\u00e6ring, da er det mange som glemmer fort.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Mange bilister vil sikkert mene at det m\u00e5 v\u00e6re filmtriks, for de aksepterer ikke at bilister kj\u00f8rer p\u00e5 r\u00f8dt.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Optikkhenvisningen kan brukes mange tusen ganger f\u00f8r den blir s\u00e5 forslitt som mas om \"konsomsyklister\" og annet t\u00f8v som sies om syklister. Eller om \u00e5 ta syklister med bild\u00f8rer eller p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n \n Jeg har sagt f\u00f8r at jeg ikke har ansvar for hva andre syklister gj\u00f8r. Men du har visst litt tungt for \u00e5 forst\u00e5 det.\n \n Du fors\u00f8ker deg med den samme, h\u00e5pl\u00f8se retorikken som de som krever at alle norske muslimer skal rykke ut og ta avstand fra terroraksjoner som de ikke har noe mer ansvar for enn det norske, hvite, \"kristne\" har for Anders Behring Breivik. Den dagen det st\u00e5r fram et kor av bilister som offentlig tar avstand fra andre bilister som kj\u00f8rer for fort, som kj\u00f8rer p\u00e5 r\u00f8dt lys, som kj\u00f8rer med promille, som snakker i h\u00e5ndholdt mobiltelefon n\u00e5r de kj\u00f8rer, som ikke overholder vikeplikten \u2014 s\u00e6rlig overfor syklister, som kj\u00f8rer i sykkelfelt og parkerer i sykkelfelt, da, men ikke f\u00f8r, skal jeg vurdere om jeg offentlig skal ta avstand fra det andre syklister gj\u00f8r i trafikken.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg verken kan eller vil hjelpe deg med \u00e5 komme av denne verden.\n \n Strek for denne diskusjonen er satt. Ytterligere kommentarer vil bli slettet. De som ikke respekterer det vil bli svartelistet eventuelt registrert som spammere. Dere m\u00e5 gjerne fortsette \u00e5 skrive hva dere mener, men da f\u00e5r det gj\u00f8re det et annet sted enn her. Og jeg kommer ikke til \u00e5 lese det.\n\n - OlavTorvund\n \n Kringkastingsr\u00e5det avsier ingen dom, de kommer med en mening. Deres mening interesserer meg faktisk s\u00e5 lite at jeg ikke har brydd meg med \u00e5 lese resultatet eller se p\u00e5 opptak av diskusjonen.\n \n Dessuten er strek satt for denne diskusjonen.\n\n# Opphavsrettsbok\n\n# Meta\n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e8f85a4-ad1d-486f-9e8f-7f6ff63e2211"} +{"url": "https://community.hpe.com/t5/Garasjen-uten-nerden-stopper/bg-p/Garasjen/date/1-26-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:12Z", "text": "## Hva er HDI?\n\n \n\n\n\n\n\nHva er HDI?\n\n\n\njgunvaldsen\n\nJan 27, 2014\n\nHDI. Er dette nok et 3 bokstavsuttrykk i den store mengden av slike? Eller er dette noe vi b\u00f8r l\u00e6re oss med en gang? Vi har n\u00e5 alle h\u00f8rt om mobile enheter, som smarttelefoner og tablets, og hvordan dette vil endre v\u00e5rt bruksm\u00f8nster slik som vi kjenner det idag...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be993476-1991-4912-bb0e-c23938a5f638"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fotball-er-den-farligste-sporten/62226215", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:51Z", "text": "## Fotball er den farligste sporten\n\nFotball er den sportsgrenen det er mest sannsynlig \u00e5 skade seg i, sier forskere.\n\n11\\. august 2006 kl. 6.45\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nN\u00e5 som et \u00f8kende antall unge mennesker starter intensiv trening med et \u00f8nske om \u00e5 bli toppidrettsut\u00f8vere, \u00f8ker bekymringene om langtidseffektene av treningen.\n\nEn studie som er gjort av Keele University og universitetet i Aberdeen har unders\u00f8kt skadene unge sportsmenn og -kvinner p\u00e5drar seg etter et ti\u00e5r med aktivitet.\n\n\\- Mange unge sportsut\u00f8vere har v\u00e6rt gjennom flere \u00e5r med intensiv trening f\u00f8r de n\u00e5r ten\u00e5rene. Intensiv trening i ung alder kan ha skadelige effekten, sier forskerne.\n\nFor \u00e5 unders\u00f8ke effektene av trening fulgte forskerne opp 453 personer som deltok i en lignende studie mellom 1987 og 1992, da de var mellom \u00e5tte og 16 \u00e5r.\n\nDenne studien fant et lavt antall skader i l\u00f8pet av en tre\u00e5rsperiode.\n\nForskerne, som rapporterer resultatene i det medisinske tidsskriftet Archives of Disease in Childhood, fulgte opp gruppen etter 10 \u00e5r, og fikk svar fra 203 personer - inkludert 52 gymnasiaster, 22 fotballspillere, 57 sv\u00f8mmere og 72 tennisspillere.\n\nDe ble bedt om \u00e5 fylle ut et sp\u00f8rreskjema om smerter i muskler og ledd som hadde redusert eller avbrutt treningen.\n\nMer enn halvparten av gruppen - 109 personer - drev fremdeles med sport. Av de 94 som ikke var det oppga halvparten at tidsklemme p\u00e5 grunn av skolen, universitetet eller jobben hadde tvunget dem til \u00e5 slutte, mens 15 oppga at skader var grunnen til at de m\u00e5tte gi seg.\n\nFotballspillere ble oftest skadet - nesten to tredeler (63,3 prosent) rapporterte om en eller annen form for skade. Blant gymnasiastene hadde 51,9 prosent v\u00e6rt skadet, 50 prosent av tennisspillerne hadde hatt problemer og blant sv\u00f8mmerne hadde bare 28,1 prosent avbrutt treningen fordi de hadde blitt skadet.\n\n\u00a0\nMozon, 11.8.2006\n\n\u00a0\n - trening\n - Jobb og helse\n - \u00f8konomi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ea74eec-1cdd-436c-a2c8-1b3a1e844344"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pasientene-ma-legge-ut-for-taxi-selv-371343b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:30Z", "text": "# Pasientene m\u00e5 legge ut for taxi selv\n\n\\siri Gedde-dahl \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 23:19\n\nPublisert: 03.jan.2007 00:09\n\nI Nord-Tr\u00f8ndelag m\u00e5 pasienter med drosjerekvisisjon fra 1. januar legge ut selv for turen til sykehus. \u00c5rsak: Anbudsforhandlingene havarerte.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi beklager situasjonen som har oppst\u00e5tt og de ulemper dette skaper for pasientene, men vi har ikke kommet frem til en avtale med drosjen\u00e6ringen i Nord-Tr\u00f8ndelag, sier adm. direkt\u00f8r Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge. Forhandlingene havarerte f\u00f8r jul. Ny kontakt i romjulen f\u00f8rte heller ikke frem.Det er ikke bare i Oslo-omr\u00e5det at innkj\u00f8perne av pasienttransport sliter med manglende konkurranse i drosjen\u00e6ringen. Taxi Transportservice Nord-Tr\u00f8ndelag (TTS), et anbudssamarbeid mellom samtlige av fylkets 145 drosjeeiere, var eneste tilbyder i den siste anbudsrunden om pasienttransport i Nord-Tr\u00f8ndelag.Helse Midt-Norge mener anbudet som ble lagt inn l\u00e5 hele 40 prosent over den gamle avtalen med samme selskap.\n\n## Maksimalpris.\n\nTerje Nordbach, daglig leder i TTS, avviser at budet er 40 prosent h\u00f8yere. Han mener anbudet l\u00e5 omtrent p\u00e5 den maksimalprisen Konkurransetilsynet har fastsatt for omr\u00e5det. Nordbach sier maksimalprisen ligger under prisniv\u00e5et i ikke-regulerte omr\u00e5der, og fremholder at TTS ikke tjente penger p\u00e5 den gamle avtalen med Helse Midt-Norge. Konkurransetilsynet fastsetter maksimalpriser i omr\u00e5der med liten konkurranse p\u00e5 drosjetransport, og det er Konkurransetilsynet som har gitt dispensasjon fra konkurranseloven for et anbudssamarbeid mellom drosjesentralene i Nord-Tr\u00f8ndelag.Anbudsforhandlingene mellom Helse Midt-Norge og TTS havarerte, etter et siste bud som if\u00f8lge Helse Midt-Norge ga 3 prosents rabatt p\u00e5 gjeldende maksimalpris. Norbach sier til Aftenposten at det dreide seg om en rabatt p\u00e5 5 prosent.\n\n## Stor pris\u00f8kning\n\n. If\u00f8lge Helse Midt-Norge ville det siste tilbudet inneb\u00e6re en pris\u00f8kning p\u00e5 16 prosent, og merutgifter p\u00e5 8 millioner, i forhold til dagens niv\u00e5. Opprinnelig tilbud innebar merutgifter p\u00e5 20 millioner kroner, stadig if\u00f8lge Helse Midt-Norge.N\u00e5r den gamle drosjeavtalen mellom opph\u00f8rer fra \u00e5rsskiftet vil TTS kj\u00f8re pasientene for maksimalpris, og pasientene m\u00e5 alts\u00e5 legge ut selv. De som ikke har r\u00e5d m\u00e5 be hjemkommunen om \u00f8konomisk hjelp f\u00f8r drosjeturen. Ordningen inneb\u00e6rer betydelig merarbeid, ikke bare for pasientene, men ogs\u00e5 for trygdeetaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa009530-84d2-4d7d-9d22-d9ad7da3d06e"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2015/12/originalartikkel/varighet-av-fastlegeavtaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:46Z", "text": "**Birgit Abelsen (f. 1966)** har en ph.d.-grad i helsevitenskap, er cand.scient. i statistikk og har en mastergrad i folkehelsevitenskap. Hun er forskningsleder og f\u00f8rsteamanuensis. Hun har bidratt med id\u00e9, utforming/design, datainnhenting, analyse av data, fortolkning av data, litteraturs\u00f8k og utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte versjon.\n\nForfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.\n\n**Margrete Gaski (f. 1966)** har en ph.d.-grad i helsevitenskap og er cand.polit. i statsvitenskap. Hun er seniorforsker. Hun har bidratt med utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte versjon.\n\nForfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.\n\n**Helen Brandstorp (f. 1970)** er ph.d.-stipendiat, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, turnuslegeveileder hos Fylkesmannen i Troms og tidligere allmennlege i\u00a0Deanu gielda/Tana kommune. Hun har bidratt med utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte versjon.\n\nForfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.\n\n### BAKGRUNN\n\nEn av intensjonene med fastlegeordningen var \u00e5 fremme kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient. Varigheten av fastlegeavtaler er dermed en n\u00f8kkelfaktor for en vellykket ordning. I denne studien har vi unders\u00f8kt hvor lenge fastlegeavtalene varer og om varigheten varierer med legens kj\u00f8nn og alder, kommunest\u00f8rrelse og listelengde.\n\n### MATERIALE OG METODE\n\nUnders\u00f8kelsen omfatter 7 359 fastlegeavtaler i hele landet inng\u00e5tt mellom en kommune og en lege i perioden 1.5. 2001\u2009\u2013\u20091.5. 2014. Varigheten er m\u00e5lt som tiden fra avtalen inng\u00e5s til den opph\u00f8rer eller unders\u00f8kelsesperioden avsluttes. Materialet er analysert med m\u00e5l for sentraltendens og spredning, Kaplan-Meier-overlevelseskurver og Cox-regresjon for proporsjonale hasarder.\n\n### RESULTATER\n\nMedian varighet av en fastlegeavtale var ved unders\u00f8kelsestidspunktet 5,91 \u00e5r \u2013 fra 2,75 \u00e5r i de minste kommunene til 8,37 \u00e5r i de st\u00f8rste. Varigheten av en fastlegeavtale \u00f8kte signifikant hvis legen var kvinne, med legens alder ved starten av avtalen, med \u00f8kende kommunest\u00f8rrelse og \u00f8kende listelengde.\n\n### FORTOLKNING\n\nHvis man antar at kontinuitet i lege-pasient-forholdet gir en kvalitativt bedre allmennlegetjeneste, tyder resultatene p\u00e5 at pasienter i sm\u00e5 kommuner generelt tilbys en tjeneste av lavere kvalitet enn pasienter i store kommuner.\n\nEn viktig intensjon med innf\u00f8ringen av fastlegeordningen var \u00e5 fremme kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient (1). Dette er en viktig kvalitetsindikator i allmennmedisinsk sammenheng (2). Det \u00e5 skape kontinuitet i forholdet krever noe av begge parter \u2013 pasienten m\u00e5 over tid velge \u00e5 opprettholde forbindelsen med legen og legen m\u00e5 holde seg i stillingen. Legenes valg styrer varigheten av fastlegeavtalen med kommunen og er en n\u00f8kkelfaktor for en vellykket fastlegeordning.\n\nFinnvold og medarbeidere beregnet med basis i Statistisk sentralbyr\u00e5s levek\u00e5rspanel at et gjennomsnittlig lege-pasient-forhold i 2000 varte i 9,7 \u00e5r. I 2003, to \u00e5r etter innf\u00f8ringen av fastlegeordningen, var gjennomsnittet redusert til 7,7 \u00e5r (3). Varigheten gikk ned fordi mange nye lege-pasient-forhold ble opprettet samtidig som en del langvarige forhold ble brutt som f\u00f8lge av reformen.\n\nSandvik (4) slo i sin oppsummering av den forskningsbaserte evalueringen av fastlegereformen fast at \u00abparallelt med fastlegeordningen har legedekningen bedret seg betraktelig, og stabiliteten blant fastlegene er h\u00f8y. Det er likevel fortsatt problemer med legemangel i enkelte kommuner\u00bb. Etter denne evalueringen har vi ikke funnet noen studier der man har unders\u00f8kt om forutsetningene i fastlegeordningen om \u00e5 skape kontinuitet i lege-pasient-forholdet er oppfylt.\n\nDenne studien tar utgangspunkt i populasjonen av fastlegeavtaler som er inng\u00e5tt i l\u00f8pet av de 13 f\u00f8rste \u00e5rene ordningen har v\u00e6rt virksom. Vi sp\u00f8r:\n\n - Hvordan endres kj\u00f8nns- og alderssammensetningen i populasjonen av fastleger?\n\n - Hvor lenge varer fastlegeavtalene og hvordan varierer varigheten sett sammen med legenes kj\u00f8nn og alder, st\u00f8rrelsen p\u00e5 avtalekommunene og listelengdene?\n\n - Hvor mange av legene som avvikler en fastlegeavtale, etablerer senere en ny?\n\n## Materiale og metode\n\nUnders\u00f8kelsen omfatter alle de 7\u00a0359 fastlegeavtalene inng\u00e5tt mellom en kommune og en lege i perioden 1.5.\u00a02001\u2009\u2013\u20091.5.\u00a02014 (unders\u00f8kelsesperioden). Fastlegeavtaler i fors\u00f8kskommunene Lillehammer, \u00c5snes, Trondheim og Troms\u00f8 som ble inng\u00e5tt f\u00f8r 1.5. 2001 er ekskludert (n = 178).\n\nI tillegg til de 7\u00a0359 fastlegeavtalene, analyserer vi lister som i kortere eller lengre tid har v\u00e6rt virksomme uten \u00e5 v\u00e6re knyttet til en navngitt lege med en fastlegeavtale, alts\u00e5 lister betjent av vikar(er) engasjert av kommunen (n = 1\u00a0091).\n\nDatamaterialet er hentet fra Fastlegeregisteret, som administreres av HELFO. Kommunene er ansvarlig for \u00e5 rapportere opplysninger om nye fastlegeavtaler og endringer knyttet til eksisterende avtaler til HELFO. Materialet er etter s\u00f8knad utlevert av Helsedirektoratet.\n\nHver enkelt fastlegeavtale som inng\u00e5r i analysen, er registrert med f\u00f8lgende kjennetegn: antall innbyggere i avtalekommunen per 1.1. 2014, fastlegens f\u00f8dsels\u00e5r og kj\u00f8nn, startdato og sluttdato for fastlegeavtalen (hvis den er avviklet i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsesperioden) samt siste registrering av antall personer p\u00e5 fastlegens liste (listelengde). Manglende data om listelengde skyldes at dette ikke er lagt inn i HELFOs database (som er v\u00e5r datakilde). Vi kjenner ikke \u00e5rsaken til hvorfor enkelte legers listelengde ikke er registrert. N\u00e5r det gjelder listene som har v\u00e6rt uten lege i unders\u00f8kelsesperioden, er analysen basert p\u00e5 antall innbyggere i avtalekommunen per 1.1. 2014 og p\u00e5 hvor lenge listen har st\u00e5tt ledig.\n\n### Statistiske analyser\n\nDatamaterialet er analysert med m\u00e5l for sentraltendens og spredning (gjennomsnitt, median og konfidensintervall), frekvenstabeller og krysstabeller.\n\nUtskiftningsandelen (turnover) er m\u00e5lt som den andelen avviklede fastlegeavtaler i l\u00f8pet av ett \u00e5r utgj\u00f8r av alle virksomme fastlegeavtaler ved slutten av \u00e5ret.\n\nVarigheten av en fastlegeavtale er m\u00e5lt som tiden fra avtalen inng\u00e5s til den opph\u00f8rer. Denne typen data kan analyseres ved hjelp av overlevelsesanalyse, hvor Kaplan-Meier-overlevelseskurver og Cox' regresjonsmodell for proporsjonale hasarder er sentrale metoder (5).\n\nVi har benyttet Kaplan-Meier-overlevelseskurver for \u00e5 vise hvordan varigheten av fastlegeavtaler endres over tid. Kurvene viser her hvor stor andel av fastlegeavtalene som er virksomme (har overlevd) etter en gitt tidsperiode.\n\nVidere har vi gjennomf\u00f8rt en Cox' regresjonsmodell for proporsjonale hasarder hvor den avhengige variabelen er fastlegeavtalens varighet (dvs. tid fra fastlegeavtalen ble inng\u00e5tt til den opph\u00f8rte eller unders\u00f8kelsesperioden opph\u00f8rte). I analysen inng\u00e5r en dikotom sensureringsvariabel som er lik 1 hvis fastlegeavtalen har opph\u00f8rt i unders\u00f8kelsesperioden og 0 hvis fastlegeavtalen fortsatt er virksom ved sensureringstidspunktet (1.5. 2014). De uavhengige variablene som inng\u00e5r i analysen, er legens kj\u00f8nn, legens alder ved tidspunktet for inng\u00e5else av avtalen, kommunest\u00f8rrelse og listelengde.\n\nDe uavhengige variablene inng\u00e5r som dummyvariabler i regresjonsanalysen. Alder ved inng\u00e5else av avtalene er gruppert i fem jevnstore grupper. Listelengden er ogs\u00e5 gruppert i tre jevnstore grupper. N\u00e5r det gjelder kommunest\u00f8rrelse, skiller vi mellom sm\u00e5 (under 5 000 innbyggere), mellomstore (5\u00a0000\u2009\u2013\u200919\u00a0999 innbyggere) og store kommuner (20\u00a0000 innbyggere eller flere), i tr\u00e5d med Statistisk sentralbyr\u00e5s standard for st\u00f8rrelsesgruppering av kommuner (6). Et viktig statistisk m\u00e5l i analysen er den estimerte relative sannsynligheten (hasardratio) for overlevelse av en fastlegeavtale mellom to fastleger som har ulik verdi p\u00e5 en av de uavhengige variablene.\n\nDataanalysene er gjennomf\u00f8rt med programvaren IBM SPSS Statistics versjon 22.\n\n## Resultater\n\nI tabell 1 oppsummeres kjennetegn ved fastlegeavtaler inng\u00e5tt i l\u00f8pet av de 13 f\u00f8rste \u00e5rene med ordningen (dvs. i perioden 1.5. 2001 til 1.5. 2014). 1.5. 2001 ble det inng\u00e5tt 3\u00a0393 fastlegeavtaler: 2\u00a0418 med menn (71,3\u00a0%) og 975 med kvinner (28,7\u00a0%). 1.5. 2014 var 4\u00a0378 avtaler virksomme: 2\u00a0648 med menn (60,5\u00a0%) og 1\u00a0730 med kvinner (39,5\u00a0%). Fra 2001 til 2014 \u00f8kte dermed antall virksomme fastlegeavtaler med 29\u00a0% (9,5\u00a0% hos menn og 77\u00a0% hos kvinner).\n\n \n\n**Tabell 1** Kjennetegn ved fastlegen og listen til dem som inngikk fastlegeavtale i perioden 1.5. 2001\u2009\u2013\u20091.5. 2014 (N = 7\u00a0359).\n\nKjennetegn\n\nFigur 1 og figur 2 viser \u00e5rlig tilvekst og avgang av fastlegeavtaler inng\u00e5tt med henholdsvis menn og kvinner i perioden etter 1.5. 2001 og frem til 31.12. 2013. Mens differansen mellom tilvekst og avgang har holdt seg tiln\u00e6rmet konstant for mennenes del, har den \u00f8kt for kvinnene.\n\nLegens gjennomsnittsalder ved starten av en fastlegeavtale gikk noe ned i perioden etter 1.5. 2001 (fra 38 \u00e5r i 2001 til 35,9 \u00e5r i 2013).\n\n### Varigheten av fastlegeavtaler\n\nFigur 3 viser varigheten av fastlegeavtaler i ulike kommunegrupper. Median varigheten var p\u00e5 landsbasis 5,91 \u00e5r. Figuren viser at det er en klar positiv sammenheng mellom varigheten av fastlegeavtalene og kommunest\u00f8rrelse.\n\n \n\n**Figur\u00a03**\u00a0\u00a0Varighet av alle fastlegeavtaler inng\u00e5tt i perioden 1.5. 2001\u2009\u2013\u20091.5. 2014 fordelt p\u00e5 ulike kommunegrupper (n = 7\u00a0359). Kaplan-Meier-kurve\n\nMedian varighet varierte mellom 2,75 \u00e5r i kommuner med under 2\u00a0000 innbyggere og 8,37 \u00e5r i kommuner med 50\u00a0000 innbyggere eller mer.\n\nP\u00e5 landsbasis var 25\u00a0% av fastlegeavtalene som ble inng\u00e5tt 1.5.\u00a02001, fortsatt virksomme etter 13 \u00e5r. I kommuner med under 2\u00a0000 innbyggere var tilsvarende andel 8\u00a0%, mens den i kommuner med 50\u00a0000 innbyggere eller mer var oppe i 34\u00a0%.\n\n### Hva p\u00e5virker varigheten?\n\nTabell 2 viser sammenhengen mellom varigheten av en fastlegeavtale og demografiske variabler. Tabellen viser at risikoen for at en fastlegeavtale avsluttes (hasardratio) reduseres signifikant hvis avtalen er inng\u00e5tt med en kvinnelig lege, med legens stigende alder ved inng\u00e5elsen av fastlegeavtalen, med \u00f8kende kommunest\u00f8rrelse og \u00f8kende listelengde.\n\n \n\n \n\n**Tabell\u00a02**\u00a0\u00a0Hasardratio for avslutning av fastlegeavtaler. Cox-regresjonsanalyse (N = 7\u00a0359)\n\nUavhengig variabel\n\nHasardratio (95\u00a0% KI)\n\nP-verdi\n\n\\< 0,001\n\nSammenhengen mellom alder ved inng\u00e5else og varighet av fastlegeavtalen er ikke line\u00e6r. Det skyldes i hovedsak at mange eldre leger inngikk fastlegeavtale da ordningen startet.\n\n### Alder ved avslutning\n\nAv de fastlegeavtalene som ble avsluttet i unders\u00f8kelsesperioden, ble 11,2\u00a0% avsluttet av leger som var 67 \u00e5r eller eldre. Denne andelen varierte med kommunest\u00f8rrelse. Den var lavest i kommuner med under 5\u00a0000 innbyggere (5\u00a0%) og h\u00f8yest i kommuner med 20 000 innbyggere eller flere (16,2\u00a0%).\n\nI kommuner med under 5\u00a0000 innbyggere var halvparten av fastlegeavtalene avsluttet da legen var 40 \u00e5r eller yngre. Tilsvarende tall i kommuner med 20\u00a0000 innbyggere eller flere var 51 \u00e5r eller yngre.\n\n### Utskiftning\n\nUtskiftningsandelen har \u00f8kt fra 6,4\u00a0% i 2002 til 7,3\u00a0% i 2013. Andelen har gjennom hele perioden ligget noe h\u00f8yere for menn enn for kvinner, og den har \u00f8kt for begge kj\u00f8nn. For menn var den 6,4\u00a0% i 2002 og 7,7\u00a0% i 2013, for kvinner 6,2\u00a0% i 2002 og 6,8\u00a0% i 2013.\n\nI 2002 varierte antall fastlegeavtaler inng\u00e5tt per m\u00e5ned mellom seks og 41, i 2013 varierte det m\u00e5nedlige antallet mellom 16 og 79.\n\n### Avvikling av \u00e9n avtale og etablering av en ny\n\nDe 7\u00a0359 fastlegeavtalene som unders\u00f8kelsesperioden omfatter, ble inng\u00e5tt med 6\u00a0476 ulike leger. I gjennomsnitt gir dette 1,14 fastlegeavtaler per lege. Tabell 3 viser at 5\u00a0704 (88,1\u00a0%) av legene kun etablerte \u00e9n fastlegeavtale i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsesperioden. Flesteparten (1 958 leger, 93,3\u00a0%) av de 2 098 legene som ikke lenger hadde en fastlegeavtale per 1.5. 2014, hadde kun inng\u00e5tt \u00e9n avtale i unders\u00f8kelsesperioden. 333 leger (15,9\u00a0% av dem uten avtale per 1.5.\u00a02014) var 67 \u00e5r eller eldre da de avsluttet avtalen.\n\n \n**Tabell 3**\u00a0\u00a0Leger fordelt p\u00e5 antall fastlegeavtaler i unders\u00f8kelsesperioden og hvorvidt de fortsatt var fastleger per 1.5. 2014\n\nTotalt i unders\u00f8kelsesperioden\nAv de 11,9\u00a0% som avsluttet \u00e9n fastlegeavtale og etablerte en ny i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsesperioden, etablerte litt over halvparten (56,1\u00a0%) seg med en ny avtale i en st\u00f8rre kommune. I underkant av en tredel (29,8\u00a0%) etablerte ny fastlegeavtale i en mindre kommune. De resterende (14,1\u00a0%) inngikk ny fastlegeavtale i samme kommune som sist, etter et opphold.\n\n### Lister uten lege\n\nN\u00e5r det gjelder de 1 091 listene som i kortere eller lengre perioder ikke har v\u00e6rt knyttet til en navngitt lege med en fastlegeavtale, viser tabell 4 at det i alle kommunegrupper fantes lister uten lege i unders\u00f8kelsesperioden. I 2001 var det i de store kommunene en relativt st\u00f8rre andel av lister uten lege enn i de sm\u00e5, noe som tyder p\u00e5 oppstartsproblemer knyttet til etablering av fastlegeordningen snarere enn generelle rekrutteringsutfordringer.\n\n \n**Tabell 4**\u00a0\u00a0Lister uten lege i perioden 1.5. 2001\u2009\u2013\u20091.5. 2014. Totalt antall og median varighet uten lege fordelt p\u00e5 ulike kommunegrupper\n\nEn stor andel av listene uten lege var \u00e5\u00a0finne i kommuner med under 5 000 innbyggere (42\u00a0%). Tabell 4 viser at listene sto betydelig lenger uten fast lege i sm\u00e5 kommuner enn i st\u00f8rre kommuner.\n\n## Diskusjon\n\nAnalysen viser at det er stor variasjon i varigheten av fastlegeavtaler og at varigheten avhenger av legens kj\u00f8nn og alder ved oppstart, listelengde og kommunest\u00f8rrelse. I unders\u00f8kelsesperioden var median varighet av en fastlegeavtale over tre ganger s\u00e5 lang i kommuner med 50 000 innbyggere eller mer som i kommuner med under 2\u00a0000 innbyggere.\n\nV\u00e5re data viser at lister som ikke har v\u00e6rt knyttet til en navngitt lege, og dermed betjenes av en eller flere vikarer i kortere eller lengre tid, i stor grad er \u00e5 finne i de sm\u00e5 kommunene. Dette indikerer at utfordringene med ustabilitet i fastlegetjenesten i de sm\u00e5 kommunene i realiteten er st\u00f8rre enn det figur 3 gir inntrykk av.\n\nHvis man antar at kontinuitet i lege-pasient-forholdet gir en kvalitativt bedre allmennlegetjeneste, tyder resultatene p\u00e5 at pasienter i sm\u00e5 kommuner generelt tilbys en tjeneste av lavere kvalitet enn den pasienter i store kommuner f\u00e5r. N\u00e5r lege og pasient m\u00f8tes mange ganger over lang tid, kan tillit bygges. Det samme gjelder for samarbeidsforhold mellom fastlegen og andre tjenesteytere i kommunen.\n\nFastlegen kan opparbeide seg omfattende kunnskap om pasientens totale livssituasjon, noe som kan v\u00e6re til hjelp i medisinske vurderinger, og skaffe seg et nettverk av andre tjenesteytere, noe som ogs\u00e5 kan v\u00e6re til hjelp i behandlingen. M\u00e5let om kontinuitet i fastlegeordningen er imidlertid ikke operasjonalisert i den forstand at det er spesifisert hvor lenge et lege-pasient-forhold b\u00f8r ha vart f\u00f8r det kan sies \u00e5 ha kontinuitet.\n\nDet er solid dokumentasjon bak p\u00e5standen om en konsistent og signifikant sammenheng mellom kontinuitet i lege-pasient-forholdet og pasienttilfredshet (7). I Difi-unders\u00f8kelsen fra 2015 var gjennomsnittssk\u00e5ren for tilfredshet med fastlegen 75 i hele befolkningen (p\u00e5 en skala fra 0 til 100). I kommuner med under 5 000 innbyggere var gjennomsnittsk\u00e5ren 73, mens den var 74 i kommuner med mer enn 110 000 innbyggere (8). De som er minst forn\u00f8yd med fastlegetjenesten, bor alts\u00e5 i de aller minste og i de st\u00f8rste kommunene. Men det er sm\u00e5 forskjeller, noe som gir grunn til \u00e5 anta at ogs\u00e5 andre forhold enn kontinuitet i lege-pasient-forholdet har betydning fro pasienttilfredsheten.\n\nGjennomsnittsalderen for leger med fastlegeavtale var h\u00f8yere i 2014 enn i 2001 og hadde \u00f8kt b\u00e5de for menn og for kvinner. I\u00a02014 var flertallet av fastlegene fortsatt menn, selv om kvinneandelen har \u00f8kt i unders\u00f8kelsesperioden. If\u00f8lge tall fra Legeforeningen (9) \u00f8kte kvinneandelen hos leger under 70 \u00e5r med 42\u00a0% fra 2002 til 2014. Til sammenlikning viser v\u00e5re tall at kvinneandelen av fastlegene i samme periode \u00f8kte med bare 33\u00a0%. Jobben som fastlege synes med andre ord i utgangspunktet ikke \u00e5 v\u00e6re et like attraktivt valg for kvinner som for menn. Risikoen for at en fastlegeavtale blir avsluttet er imidlertid signifikant lavere n\u00e5r det gjelder kvinnelige enn mannlige leger. Dette tyder p\u00e5 at n\u00e5r kvinner f\u00f8rst velger \u00e5 bli fastlege, er de noe mer stabile enn menn.\n\n\u00d8kt listelengde er ogs\u00e5 assosiert med \u00f8kt avtalevarighet. Hovedmodellen i fastlegeordningen er privat n\u00e6ringsdrift hvor inntjeningen i vesentlig grad avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 den enkelte leges pasientpopulasjon. Lange lister er i mange tilfeller en forutsetning for \u00e5 kunne etablere og drive en \u00f8konomisk sunn privat praksis. Det er kjent at det er betydelig grad av selvseleksjon hos leger til ulike driftsformen (10), men det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 anta at valget av privat n\u00e6ringsdrift er s\u00e5 omfattende at det i seg selv kan virke stabiliserende. Halvorsen og medarbeidere (11) og Holte og medarbeidere (12) har vist at hovedmodellen for avl\u00f8nning basert p\u00e5 privat praksis passer best med preferansene til fastleger i folkerike kommuner, mens fastleger i mindre kommuner i st\u00f8rre grad \u00f8nsker avl\u00f8nning basert p\u00e5 fast l\u00f8nn.\n\nVarigheten av fastlegeavtalene p\u00e5virkes trolig ogs\u00e5 av andre forhold enn dem vi har kontrollert for. Det er grunn til \u00e5 tro at legevaktbelastning kan spille inn. Legevaktarbeid er krevende. Selv om legevakt er obligatorisk for fastleger, er deltakelsen, og dermed trolig ogs\u00e5 arbeidsbelastningen, st\u00f8rre hos fastleger i mindre sentrale str\u00f8k (13). Korte lister i sm\u00e5 kommuner kan gi flere leger \u00e5 fordele legevaktene p\u00e5. Korte lister gir i tillegg trolig arbeidsbetingelser hvor det b\u00e5de er rom for kompetanseutvikling og andre oppgaver ved siden av klinisk pasientrettet praksis. Tidsmessig autonomi avspeiles i h\u00f8y jobbtilfredshet (14). Tid til \u00e5 kvalifisere seg og til \u00e5 yte god pasientbehandling er andre viktige faktorer for legers trivsel (15).\n\nUtskiftningsandelen hos fastlegene har \u00f8kt i unders\u00f8kelsesperioden. Dette tyder p\u00e5 at utfordringen med \u00e5 rekruttere til ordningen har \u00f8kt noe. Utskiftningsandelen l\u00e5 i 2013 p\u00e5 7,3\u00a0%. Den var lavere enn hos for eksempel kommunale sykepleiere, hvor den i gjennomsnitt l\u00e5 p\u00e5 13\u00a0% i perioden 2009\u2009\u2013\u200912 (16).\n\nDe fleste leger som avslutter en fastlegeavtale og er i arbeidsf\u00f8r alder, forsvinner til annet enn en fastlegejobb. Dette gir indikasjon om en svak fastlegeidentitet hos dem som forsvinner ut av yrket. V\u00e5re data indikerer at fastlegejobben, kanskje s\u00e6rlig i de minste kommunene, er utfordrende \u00e5 kombinere med trivsel over tid. Men dette er et lite utforsket omr\u00e5de. En alternativ fortolkning kan v\u00e6re at fastlegeyrket lokalisert i en mindre kommune betraktes som en fin startjobb mens man funderer p\u00e5 hva karriereveien videre skal v\u00e6re. Det er gjerne enklere og ikke minst billigere \u00e5 etablere en avtale p\u00e5 et lite sted enn i en by.\n\n## Konklusjon\n\nHvis man antar at kontinuitet i lege-pasient-forholdet gir en kvalitativt bedre allmennlegetjeneste, tyder resultatene p\u00e5 at kvaliteten i sm\u00e5 kommuner er lavere enn i store kommuner. I de sm\u00e5 kommunene varer fastlegeavtalene betydelig kortere enn i de store. I tillegg har mange sm\u00e5 kommuner utfordringer med lengre tidsperioder hvor lister st\u00e5r uten fast lege. Det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 tro at flere kvinner i fastlegepopulasjonen vil gi \u00f8kt varighet av fastlegeavtaler.\n\n## HOVEDBUDSKAP\n\nMedian varighet av en fastlegeavtale var over tre ganger lengre i kommuner med 50\u00a0000 innbyggere eller mer enn i kommuner med under 2\u00a0000 innbyggere\n\nVarigheten av fastlegeavtalene varierte med st\u00f8rrelsen p\u00e5 avtalekommunen, legens kj\u00f8nn, legens alder ved avtalens start og listelengde\n\nDe fleste leger som avsluttet en fastlegeavtale, inngikk ikke noen ny\n\n### BACKGROUND\n\nThe regular GP scheme is intended to promote continuity in the relationship between doctor and patient. The duration of GP contracts is therefore a key factor in the success of the scheme. This study examines how long the GP contracts last and whether their duration varies according to doctors' gender and age, municipality size and list size.\n\n### MATERIAL AND METHOD\n\nThe study encompasses 7 359 GP contracts throughout Norway, entered into between municipalities and doctors in the period 1 May 2001\u2009\u2013\u20091 May 2014. Duration is measured as the time from which the contract was signed until its expiry or the end of the study period. The material was analysed with measures of central tendencies and dispersion, Kaplan-Meier survival curve analysis and Cox proportional hazards regression.\n\n### RESULTS\n\nMedian duration of a GP contract at the time of the study was 5.91 years. It varied between 2.75 years in the smallest municipalities and 8.37 years in the largest ones. The duration of a GP contract increased significantly if the doctor was a woman, or with the doctor's age at the start of the contract, increased municipality size and increased list size.\n\n### INTERPRETATION\n\nIf it is assumed that continuity in the doctor-patient relationship provides a qualitatively better GP service, the results indicate that patients in small municipalities are generally offered a lower-quality service than patients in large municipalities.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "869e9d72-be65-46ed-9809-c24851862627"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Bridlington+hoteller-hotels/glencoe-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:05Z", "text": " - \n## Glencoe Hotel - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Strand, Glencoe Hotel har alle former for komfort som: Restaurant, Bar, R\u00f8ykfrie rom, TV. Med beliggenhet i nord\u00f8st og 3 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i 43-45 Marshall Avenue det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Bridlington, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Reisende som har bes\u00f8kt dette hotellet, har gitt karakteren 6 av 10. \n\nGlencoe Hotel type(r): **Strand** ,**Rimelig**\n\n## Glencoe Hotel fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\nKj\u00e6ledyr velkomne(Finn andre hoteller med Katt / Hund er tillatti Bridlington)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71bee3fa-ca57-4f31-9e07-0daf89d58f9e"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/01/jordbr-n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:43Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## fredag 23. januar 2009\n\n### JORDB\u00c6R\\! N\u00c5??\n\n \n\nJeg er egentlig ingen tilhenger av \u00e5 spise alt til enhver tid. Jeg foretrekker kortreist mat og velger sort sett sesongens produkter. Selv om vi n\u00e5 etterhvert finner stort utvalg av sommerens frukt og gr\u00f8nsaker hele \u00e5ret, velger jeg heller det som er naturlig for \u00e5rstiden.\n\n \nI gr\u00f8nsaksdisken hos min lokale Meny eller Ica er det til enhver tid fullt av bl\u00e5b\u00e6r, jordb\u00e6r og bringb\u00e6r. De har stort sett f\u00e5tt reise langt, er h\u00f8stet umodnet og kan ikke skryte av \u00e5 smake solmodent og s\u00f8tt.\n\n \nEtterhvert har det ogs\u00e5 kommet til norske drivhusjordb\u00e6r vinteren igjennom. Ikke har jeg blitt mye lykkeligere av det......\n\n \nS\u00e5 stort sett ligger jeg unna.\n\n \n\nMen, innimellom (noen ganger ofte) brytes prinsipper. Her forleden kom to kurver jordb\u00e6r inn d\u00f8ren sammen med en gjest. Og gjester og gaver m\u00e5 man ta vel imot. S\u00e5 da ble det jordb\u00e6rdessert i sn\u00f8f\u00f8yka. Og med hjelp av litt naturlige smaksforsterkere ble jordb\u00e6rene ikke s\u00e5 aller verst. \u00d8nsker dere alle en god helg med en lettlaget helgedessert\\!\n\n \nENKEL JORDB\u00c6RTIRAMISU \n \n1 kurv jordb\u00e6r \n1 lime \n2-3 ss sukker \n \n2 egg \n2 eggeplommer \n250 g mascarpone \n2 dl fl\u00f8te \n2 ss sukker \n \nRiv skall av lime, finstrimlet, og bland med sukkeret og saften av en halv lime. Del jordb\u00e6rene i biter og mariner i blandingen. Spar noen jordb\u00e6r som du mikser med litt av sukkeret til pyntesaus. \n \nBland egg, eggeplommer, mascarpone, fl\u00f8te og sukker og pisk til en luftig krem. Du b\u00f8r la visperen g\u00e5 en 10 minutters tid. \n \nLegg jordb\u00e6r i porsjonsglass, ha over kremblandingen og sett kaldt et par timers tid. Pynt med litt jordb\u00e6rsaus.\n\npepperkverna kl. \n\n01:36 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nHerlig\\! \nFikk jammen lyst til \u00e5 kj\u00f8pe en kurv langveisfarende jordb\u00e6r til helgen gitt :-) \n \nNyt det\\! \n \nKlem Torunn\n\n 23. januar 2009 kl. 02:31 \n\n \n\nSilje sa...\nFristende\\!\\! Godt at jeg har jordb\u00e6r frosset ned fra sommeren i frysern:) Det ligger forresten noe til deg i bloggen min:)\n\n 23. januar 2009 kl. 03:11 \n\n \n\nJordb\u00e6r er noe av det beste jeg vet. Og da selvsagt nyplukkede jordb\u00e6r rett fra \u00e5keren en var sommerdag. \nOg den desserten din s\u00e5 god ut. Hvor mange eggeplommer bruker du?\n\n 23. januar 2009 kl. 05:59 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTIL fire hjerter. Uffda ser at antall eggplommer har falt ut. Bruk 2 eggeplommer. Er ikke strengt tatt n\u00f8dvendig med ekstra eggeplommer, men det gir bedre fylde. Hege\n\n 23. januar 2009 kl. 07:02 \n\n\n\n\n\nLine sa...\n\nDette s\u00e5g kjempegodt ut:0) \nSkal pr\u00f8ve meg p\u00e5 den i helga om eg kjem over jorb\u00e6r\\!\\! \nFin fredag til deg...\n\n 23. januar 2009 kl. 07:51 \n\n \n\nKine sa...\n\nIngenting sl\u00e5r norske jordb\u00e6r :)\n\n 23. januar 2009 kl. 08:53 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTakk for det Line, god helg tli deg og\\! \n \nKine, norske jordb\u00e6r er gode. Gleder meg alltid til jordb\u00e6r sesongen starter. Den vakre fargen og s\u00f8te smaken. Selv om jeg synes at de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en del varierende kvalitet her hjemme og. I Provence er p\u00e5ske jordb\u00e6rsesong. Ogs\u00e5 der er det nydelige jordb\u00e6r, n\u00e5r \"Gariguettes des Carpentras\" kommer p\u00e5 markedet er det h\u00f8ytid. S\u00f8t, deilig krysning mellom ville og kultiverte jordb\u00e6r. Jeg har og f\u00e5tt nydelige jordb\u00e6r i Belgia n\u00e5r jeg bodde der. Strengt tatt siere vel dette noe om at jordb\u00e6r b\u00f8r ha kort reisevei og v\u00e6re solmodne n\u00e5r du spiser dem.....Hege\n\n 23. januar 2009 kl. 09:13 \n\n\n\n\n\nMonkis sa...\n\nVann i munnen\n\n\n\n\n\nHerlighet s\u00e5 fristendene dette var da n\u00e5 i januar....:)Takk for oppskriften:) \n \nGo helg og kos deg:)\n\n 23. januar 2009 kl. 14:38 \n\n\n\n\n\nMormors Have sa...\n\nDeilig\\!\\! Og morro at du har brukt Gaissa-glass fra Iittala;)\n\n 24. januar 2009 kl. 12:20 \n\n\n\nVeldig fine bilder du tar ogs\u00e5\\! \nTurid;)\n\nTil Briggs Lekehus, Tusen takk\\! Det var snilt\\! Hege\n\n 6. mars 2009 kl. 09:25 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rnar Bj\u00f8nness Waage sa...\n\nTror jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette med deilige norske jordb\u00e6r.. mmmm, n\u00e5r det kommer til sesongvarer s\u00e5 jobber jeg med et prosjekt jeg tror mange matbloggere vil sette pris p\u00e5, du kan sjekke ut resultatet s\u00e5 langt. Snart ferdig med fisk, skal begynne med frukt og gr\u00f8nt til helgen. \n \nhttp://matlidenskap.blogspot.com/p/sesongkalender.html\n\n 30. juni 2011 kl. 06:30 \n\n - \n \n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afa22260-8209-4c98-99be-73c04f2e63d7"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1881943/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:37Z", "text": " 8 Sigmund Gr\u00f8nmo 23. oktober 2003 Uenighet om styringsform Flertallet (7 av 10) Styret skal ha eksternt flertall, inkludert leder og nestleder Rektor skal ikke lenger v\u00e6re styremedlem Rektor skal v\u00e6re \"administrerende direkt\u00f8r\" Rektor skal ansettes av styret Mindretallet (3 av 10) N\u00e5v\u00e6rende styresammensetning videref\u00f8res (inkludert eksterne medlemmer, men uten at de er i flertall) Rektor skal (som hovedregel) v\u00e6re styreleder Rektor skal (som hovedregel) velges av ansatte og studenter De institusjonene som selv \u00f8nsker det, kan ansette rektor som \"adm.dir.\" Styret skal ha eksternt flertall, inkludert leder og nestleder Rektor skal ikke lenger v\u00e6re styremedlem Rektor skal v\u00e6re administrerende direkt\u00f8r Rektor skal ansettes av styret Mindretallet (3 av 10) N\u00e5v\u00e6rende styresammensetning videref\u00f8res (inkludert eksterne medlemmer, men uten at de er i flertall) Rektor skal (som hovedregel) v\u00e6re styreleder Rektor skal (som hovedregel) velges av ansatte og studenter De institusjonene som selv \u00f8nsker det, kan ansette rektor som adm.dir. .\") \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbb65b08-7d0e-4294-a50b-5a2828a9a867"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Slar-tilbake-mot-varaordforeren-425253b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:13Z", "text": " - \n \n RYSTET: L\u00e6rer og KrF-velger Elin Solheim ble rystet da hun s\u00e5 varaordf\u00f8rer J\u00f8rgen Kristiansen (KrF) sitt utspill om skilsmissebarn. FOTO: Kjetil Nygaard \n\n# Sl\u00e5r tilbake mot varaordf\u00f8reren\n\nL\u00e6rer Elin Solheim (50) har stemt KrF ved hvert eneste valg. Etter J\u00f8rgen Kristiansens utspill om skilsmissebarn er hun skeptisk til \u00e5 stemme p\u00e5 partiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60aa51ab-47d0-4117-ac25-ba4ef3322d7a"} +{"url": "http://bygdebladet.no/kultur/feirer-flerspraklighet/19.10267", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:13Z", "text": "## Feirer flerspr\u00e5klighet\n\n\n\nDikt: Det ble diktopplesning p\u00e5 arabisk fra Mansur Rajih og p\u00e5 norsk fra Maria Aano under markeringen av morsm\u00e5lsdagen p\u00e5 Rennes\u00f8y. FOTO: Privat\n\nRennes\u00f8y feiret morsm\u00e5lsdagen med diktopplesning p\u00e5 norsk og arabisk og musikk fra Eritrea.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895ffb6c-0f47-4dc9-81f8-12916ccbca84"} +{"url": "http://docplayer.me/4860171-Samla-ungdommen-hardanger-folkeblad-01-07-2013-3-annonseverdi-19-000-nok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:21Z", "text": "\n\n6 Gir alt for England Nordvestnytt. Publisert p\u00e5 nett fredag , 06:00. Profil: Aktiv Ungdom. Lesere: HYR DISSE: L\u00e6rer Marit Bjerknes fra venstre lover at denne gjengen garantert b\u00e5de vasker og polerer bilen din, og peker p\u00e5 \u00c5se Kristin B. Hopen, Eldbj\u00f8rg Lervik Osen, Kristine Ingeborg S. Gulla, Rikard Reitan og Anja Strand. Ungdomsr\u00e5det p\u00e5 Sm\u00f8la gir i disse dager jernet for \u00e5 komme seg til England i august, og fallbyr n\u00e5 sine tjenester over hele kommunen. Allerede for to \u00e5r siden var et utvekslingssamarbeid mellom ungdomsr\u00e5det i kommunen og tilsvarende i den engelske byen North Tyneside kommet i gang, men p\u00e5 grunn av 22. juli og hendelsene p\u00e5 Ut\u00f8ya, ble turen kansellert fra britisk side. -Forl\u00f8pet til denne turen begynte egentlig for to \u00e5r siden da flere engelske ungdommer skulle komme p\u00e5 Sm\u00f8la i forbindelse med vindkraft og vindenergi. Dessverre ble den turen avlyst i og med at den var planlagt like etter 22. juli. I fjor derimot, kom de, og i \u00e5r er det v\u00e5r tur til \u00e5 gj\u00f8re gjenvisitt, sier leder i Sm\u00f8la ungdomsr\u00e5d, Eldbj\u00f8rg Lervik Osen. To tredjedeler av reisen blir dekket gjennom EU sitt ungdomsprogram, Aktiv Ungdom, der m\u00e5lgruppen er ungdom mellom \u00e5r. Noe av form\u00e5let med dette programmet, er \u00e5 styrke ungdoms aktive medborgerskap, solidaritet, forst\u00e5else og toleranse. Les mer om saken i ukens avis Nordvestnytt Se webartikkelen p\u00e5 Side 6 av 52\n\n\n\n7 KLARE FOR POLEN: Lillehammer Ungdomskor her ikke fulltallig under den siste \u00f8velsen f\u00f8r vokalensemblet reiser til Polen, med st\u00f8tte fra EU, i regi av det internasjonale utvekslingsprosjektet Aktiv Ungdom. Begge foto: Rune Ren\u00e9 Kristiansen. Av Per Ivar Henriksb\u00f8 Mobil LILLEHAMMER: For to \u00e5r siden bes\u00f8kte Lillehammer kulturskoles unge korsangere likesinnede i den tyske byen Gelsenkirchen, og var siden vertskap for gjenvisitt. N\u00e5r de n\u00e5 legger ut p\u00e5 den ukelange polenferden, blir det b\u00e5de som sesongavslutningstur og en god anledning til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med hvordan polske musikk- og kulturskoler drives. Kanskje blir det polsk gjenvisitt i Lillehammer en gang. Med st\u00f8tte fra EU Midler Lillehammer kulturskole har f\u00e5tt gjennom EU-programmet Aktiv Ungdom har gjort turen \u00f8konomisk mulig. Tilskuddet dekker 70 prosent av kostnadene. Men det er ikke bare \u00e5 reise, synge og ha det g\u00f8y, if\u00f8lge ungdomskorets dirigent, Elisa Aspenes Robak. Reisest\u00f8tten p\u00e5 kroner fra EU, forplikter. Ikke til \u00e5 stemme ja til EU, n\u00f8dvendigvis om det skulle komme til en ny folkeavstemning etter et eventuelt norsk regjeringsskifte til h\u00f8sten. V\u00e5re ungdommer skal presentere Norge og Lillehammer for det polske vertskapet. Det skjer p\u00e5 engelsk. Tanken bak prosjektet Aktiv Ungdom er at unge skal bli kjent med jevnaldrende i andre kulturer med andre tradisjoner, p\u00e5 tvers av landegrensene. V\u00e5rt tema er sang og musikk. Blant annet er vi med p\u00e5 nasjonale kvelder der vi presenterer oss og v\u00e5rt, samtidig som vi skal synge sammen med polske korungdommer. P\u00e5 polsk og norsk. N\u00e5r ungdomskoret, de 10 fra barnekoret og elleve foreldre som er med som ledere og reisef\u00f8lge, kommer tilbake til Norge 2. juli, er det ikke sikkert de kan ta sommerferie med \u00e9n gang. Deltakerne er forpliktet til \u00e5 skrive en detaljert rapport om oppholdet i Polen; hva de har gjort, hva de har l\u00e6rt og hvilke erfaringer de har h\u00f8stet. EU krever litt tilbake, naturlig nok. Polsk i egne rekker Det er Lillehammer Ungdomskors pianist og akkompagnat\u00f8r, Magda Szlawska, som har lagt til rette for PROSJEKTLEDERE: Akkompagnat\u00f8r og tolk Magda Szlawska og dirigent Elisa Aspenes Robak. bes\u00f8ket. Hun ble f\u00f8dt og vokste opp i Polen, og har v\u00e6rt i hjemlandet for b\u00e5de \u00e5 unders\u00f8ke stedet og for \u00e5 legge til rette for det norske bes\u00f8ket. Hun fungerer ogs\u00e5 som medprosjektleder og koristenes tolk ved siden av \u00e5 akkompagnere. Szlawska forteller at i motsetning til her er musikkskolen i Walbrzych fullt og helt integrert i den ordin\u00e6re ungdoms- og videreg\u00e5ende skolen. Elisa Aspenes Robak, dirigent for Lillehammer ungdomskor Fredag 21. juni 2013 Gudbrandsd\u00f8len Dagningen CALLGIRL I FRAMSETET: Hva slags yrke kvinnen til venstre har, er ikke vanskelig \u00e5 gjette seg til. Hvis du vil vite hva typen i baksetet, Sven Nordin, driver med, m\u00e5 du se filmen. CALL GIRL Norsk/svensk/finsk/ irsk politisk thriller Med Simon J. Berger, Pernilla August, Ruth Vega Fernandez, David Dencik, Kristoffer Joner, Sverrir Gudnason, Magnus Krepper, Valerie Spelman, Sven Nordin, Outi M\u00e4enp\u00e4\u00e4, Claes Ljungmark, Dag Malmberg, Josefin Asplund og Mats Blomgren Regi: Mikael Marcimain Anmeldt av Per Ivar Henriksb\u00f8 SAFE HAVEN Amerikansk bomskudd Med bl.a. Wyck Godfrey, Ryan Cavanaugh og Tucker Tooley Regi: Lasse Hallstr\u00f8m Anmeldt av Einar Odden. Her har vi n, \u00c5rets kalkun, signert en svenske. Hva Lasse Hallstr\u00f8m egentlig pusler med i Hollywood, er det igjen gitt \u00e5 vite, men denne filmen tar kaka. Kanskje Hallstr\u00f8m baker? Og om du ikke tror p\u00e5 det; filmen \u00abCall Girl\u00bb bygger p\u00e5 reelle hendelser, en kriminalsak fra virkeligheten, dog med fiktive navn og filmsjangerens frihet til dramaturgiske grep. Dramaturgien er det lite som hefter med. Men publikum som vil ha alt servert p\u00e5 et fat, enkelt og greit, allerede innledningsvis, m\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig. For i begynnelsen kan hele historien fortone seg en smule forvirrende. Flere sm\u00e5 fortellinger kastes ut kryssklippet. Det tar en stund f\u00f8r vi skj\u00f8nner tr\u00e5den. Men n\u00e5r vi f\u00f8rst f\u00e5r sammenhengen mellom alle disse enkeltfortellingene, forst\u00e5r vi at de egentlig er samme historie, en historie om noe som foregikk i Sverige midt p\u00e5 1970-tallet, og som det ikke skulle Her finnes ingen formildende omstendigheter. Selv storyen er s\u00e5 uanstendig latterlig at det er lov \u00e5 rulle ut av kinosetet og bli liggende. For all del, ta med hodepute der nede, for filmen varer i to timer. Script: Kvinne er gift med voldelig og alkoholisert mann. Politimann. Han sl\u00e5r, hun stikker, f\u00f8rst med kniv, s\u00e5 ut i verden. Hun finner kjekk enkemann med to s\u00f8te barn. Han printer ut et etterlysningsplakat p\u00e5 henne. Hun farger h\u00e5ret. Han finner sporene hennes. Alt dette foreg\u00e5r p\u00e5 amat\u00f8rteaterplan der det er lov \u00e5 g\u00e5 en time og tre kvarter f\u00f8r filmen slutter, for forundre meg foreg\u00e5r stadig vekk. Kanskje ikke bare over kj\u00f8len, muligens ogs\u00e5 her p\u00e5 berget. Det beh\u00f8ver ikke dreie seg om samfunnstopper, politikere og embetsmenn p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, som kj\u00f8per tjenester hos prostituerte, og har samr\u00f8re med illegale virksomheter, slik historien \u00abCall Girl\u00bb skildrer. Det kan like gjerne v\u00e6re andre ting som ikke t\u00e5ler dagens lys. Og som, slik denne filmen beretter, blir dekket over av sekret\u00e6rer, sikkerhetstjeneste og i en viss grad av politiet selv. For om det vi ser i \u00abCall Girl\u00bb er virkelige hendelser, fantes ogs\u00e5 polititopper, dommere og h\u00f8ytst\u00e5ende advokater p\u00e5 kundelista hos fortellingens horemamma, den kvinnelige halliken som i filmen er du vet hva som vil skje. Dessuten er det et gjenferd med i filmen. Vedkommende opptrer som helt ordentlig. Helt til hun blir gitt navnet Dagmar Glans. De som har levd en stund og for \u00f8vrig fulgte med i svensk politikk p\u00e5 1970-tallet, vil vite at dette var Olof Palmes epoke. I filmen nevnes ikke Palmes navn, men han er der. Hans rolle er heller ikke dekket over. Ryktene gikk den gangen... Det er ikke bare i samfunn vi ikke liker \u00e5 sammenligne oss med, det kan v\u00e6re farlig \u00e5 snuse i slike saker som er nevnt tidligere i denne anmeldelsen. Det er heller ikke alltid ufarlig \u00e5 plapre. Hensynet til rikets sikkerhet kan brukes til mye. \u00abCall Girl\u00bb er en knallbra film med godt skuespill og n\u00e6re, usminkede personskildringer. \u00c5 samarbeide med svensk filmbransje kan ofte v\u00e6re veldig lurt. FISHING: Viktig scene fra filmen; far og s\u00f8nn fisher, om enn ikke i Valdres. Her er det noe p\u00e5 kroken. borte og vi blir fortalt at dette er en sp\u00f8k. Lureri. Rent idioti, faktisk. AMOR\u00d8S: \u00c9n fra betjeningen har funnet seg et mannebein. AMOR\u00d8SE PASSASJERER Spansk komedie Med bl.a. Javier C\u00e1mara, Pepa Charro, Lola Due\u00f1as og Paz Vega Regi: Pedro Almod\u00f3var Anmeldt av Per Ivar Henriksb\u00f8 Som ihuga fan hadde jeg store forventninger til Pedro Almod\u00f3vars nye film. Han skuffer ikke det gj\u00f8r han sjelden eller aldri. Men \u00abAmor\u00f8se passasjerer\u00bb er slett ikke hans beste film s\u00e5 langt. Riktignok leker Almod\u00f3var p\u00e5 sedvanlig vis med mennesketyper, fordommer og tabuer. Men han beveger seg denne gangen p\u00e5 randen ikke av sammenbrudd (jfr. tittelen p\u00e5 gjennombruddsfilmen), men av hva som er morsomt og ikke s\u00e5 morsomt. Innimellom blir det s\u00e5 burleskt at det er hakket f\u00f8r det g\u00e5r over i det pinlige. Ikke minst sangnummeret midtvegs i filmen, synes jeg er om ikke malplassert un\u00f8dvendig og overfl\u00f8dig. Handlingen er nesten i sin helhet lagt til kabinen p\u00e5 et stort passasjerfly som tar av fra Toledo i Spania med kurs for Mexico by. Men noe g\u00e5r feil f\u00f8r avgang. Klosser som stenger for hjulene mens flyet st\u00e5r p\u00e5 bakken, er gjenglemt og har hengt seg fast i ett av hjulsettene. F\u00f8lgelig er landingssystemet ute av drift. I stedet for \u00e5 fly til Mexico begynner flyet \u00e5 sirkle over Spania for \u00e5 brenne opp drivstoff og lete etter en ledig flystripe det kan lande p\u00e5. Imens f\u00e5r vi som ser p\u00e5, f\u00f8lge begivenhetene om bord. Purseren har dopet ned passasjerene og kollegene p\u00e5 turistklasse for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 slappe av. Det er det som utspiller seg p\u00e5 businessklasse vi er med p\u00e5. Der arbeider den homofile purseren og hans like homofile kolleger. Ogs\u00e5 de to pilotene i maskinen har seksuelle erfaringer med begge kj\u00f8nn. Gradvis f\u00e5r vi dessuten innsyn i hver enkelt passasjers seksualliv og relasjoner. Det snakkes varmt om alt fra sugejobber til sadomachosistiske erfaringer. M(anus)-forfatteren har ikke lagt b\u00e5nd p\u00e5 seg. I to biroller innledningsvis finner vi Pen\u00e9lope Cruz og Antonio Banderas. S\u00e5 da s\u00e5... Nyhetsklipp - AKTIV UNGDOM Unge vokaler i \u00d8sterled Jentene i Lillehammer ungdomskor til S\u00f8r-Polen Gudbrandsd\u00f8len Dagningen. Publisert p\u00e5 trykk fredag Profil: Aktiv Ungdom. Per Ivar Henriksb\u00f8. Side: 24. Annonseverdi: nok. Lesere: Tirsdag drar 18 sangere fra Lillehammer kulturskoles ungdomskor og 10 fra barnekoret til S\u00f8r-Polen. Ikke til Antarktis, men til byen Walbrzych som ligger ikke langt fra Polens grense mot Tsjekkia. LILLEHAMMER: For to \u00e5r siden bes\u00f8kte Lillehammer kulturskoles unge korsangere likesinnede i den tyske byen Gelsenkirchen, og var siden vertskap for gjenvisitt. N\u00e5r de n\u00e5 legger ut p\u00e5 den ukelange polenferden, blir det b\u00e5de som sesongavslutningstur og en god anledning til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med hvordan polske musikk- og kulturskoler drives. Kanskje blir det polsk gjenvisitt i Lillehammer en gang. Med st\u00f8tte fra EU Midler Lillehammer kulturskole har f\u00e5tt gjennom EU-programmet Aktiv Ungdom har gjort turen \u00f8konomisk mulig. Tilskuddet dekker 70 prosent av kostnadene. Men det er ikke bare \u00e5 reise, synge og ha det g\u00f8y, if\u00f8lge ungdomskorets dirigent, Elisa Aspenes Robak. Reisest\u00f8tten p\u00e5 kroner fra EU, forplikter. Ikke til \u00e5 stemme ja til EU, n\u00f8dvendigvis om det skulle komme til en ny folkeavstemning etter et eventuelt norsk regjeringsskifte til h\u00f8sten. - V\u00e5re ungdommer skal presentere Norge og Lillehammer for det polske vertskapet. Det skjer p\u00e5 engelsk. Tanken bak prosjektet Aktiv Ungdom er at unge skal bli kjent med jevnaldrende i andre kulturer med andre tradisjoner, p\u00e5 tvers av landegrensene. V\u00e5rt tema er sang og musikk. Blant annet er vi med p\u00e5 nasjonale kvelder der vi presenterer oss og v\u00e5rt, samtidig som vi skal synge sammen med polske korungdommer. P\u00e5 polsk og norsk. 24 KULTURFREDAG Fredag 21. juni 2013 Gudbrandsd\u00f8len Dagningen Unge vokaler i \u00d8sterled Jentene i Lillehammer ungdomskor til S\u00f8r-Polen Tirsdag drar 18 sangere fra Lillehammer kulturskoles ungdomskor og 10 fra barnekoret til S\u00f8r-Polen. Ikke til Antarktis, men til byen Walbrzych som ligger ikke langt fra Polens grense mot Tsjekkia. Medlemmene i ungdomskoret skal presentere Norge og Lillehammer for det polske vertskapet. Slikt skjer ogs\u00e5 i v\u00e5re demokratier KINO Det er noe som heter \u00abdu tror det ikke f\u00f8r du f\u00e5r se det\u00bb. Det ultimate idioti KINO FILM KULTURFREDAG ikke sikkert de kan ta sommerferie med \u00e9n gang. 25 Umiskjennelig Almod\u00f3var KINO Deltakerne er forpliktet til \u00e5 skrive en detaljert rapport om oppholdet i Polen; hva de har gjort, hva de har l\u00e6rt og hvilke erfaringer de har h\u00f8stet. EU krever litt tilbake, naturlig nok. Polsk i egne rekker Det er Lillehammer Ungdomskors pianist og akkompagnat\u00f8r, Magda Szlawska, som har lagt til rette for bes\u00f8ket. Hun ble f\u00f8dt og vokste opp i Polen, og har v\u00e6rt i hjemlandet for b\u00e5de \u00e5 unders\u00f8ke stedet og for \u00e5 legge til rette for det norske bes\u00f8ket. Hun fungerer ogs\u00e5 som medprosjektleder og koristenes tolk ved siden av \u00e5 akkompagnere. Szlawska forteller at i motsetning til her er musikkskolen i Walbrzych fullt og helt integrert i den ordin\u00e6re ungdoms- og videreg\u00e5ende skolen. Bildetekst: KLARE FOR POLEN: Lillehammer Ungdomskor - her ikke fulltallig - under den siste \u00f8velsen f\u00f8r vokalensemblet reiser til Polen, med st\u00f8tte fra EU, i regi av det internasjonale utvekslingsprosjektet Aktiv Ungdom. PROSJEKTLEDERE: Akkompagnat\u00f8r og tolk Magda Szlawska og dirigent Elisa Aspenes Robak. Gudbrandsd\u00f8len Dagningen Les hele nyheten p\u00e5 N\u00e5r ungdomskoret, de 10 fra barnekoret og elleve foreldre som er med som ledere og reisef\u00f8lge, kommer tilbake til Norge 2. juli, er det Side 7 av 52\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n13 s\u00f8ker p\u00e5, men det kan v\u00e6re alt fra til s\u00e5 mye som , sier Myrland. - Har du eksempel p\u00e5 hva ungdom her i fylket har v\u00e6rt med p\u00e5 tidligere \u00e5r? - Vi har flere kommuner som har v\u00e6rt aktive i egne prosjekt, spesielt p\u00e5 Nordm\u00f8re, sier Myrland. R\u00e5dgiver Trond Myrland vil gi ungdom et innblikk i hva andre europeiske ungdommer holder p\u00e5 med. Foto: Gunnar Sandvik / NRK NRK M\u00f8re og Romsdal Se webartikkelen p\u00e5 - Ungdomspanelet i M\u00f8re og Romsdal gjennomf\u00f8rte et prosjekt i fjor, om norsk ungdomsmedvirkning til EU, og de har gjennomf\u00f8rt et i \u00e5r om norsk medvirkning til samferdselsplanlegging. Side 13 av 52\n\n\n\n\n\n\n, som enn\u00e5 ikke har bestemt seg for hvor han helst vil reise. 5. juni 2013 du f\u00e5r du NN\u00e5\u00e5 f\u00e5 solpleie! so olpleiie! e!! BYAVISA T\u00d8NSBERG R E P O R TA S J E 23 Bes\u00f8kte Europeisk Ungdomsuke Mange unge bes\u00f8kte UngInfo for \u00e5 l\u00e6re om blant annet volont\u00f8rjobbing under Europeisk Ungdomsuke forrige uke.\")\n\n\n\n\n\n\n Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, \u00d8yer Tekst og foto: Gustav Olsen \u00c5rets seminar var lagt til \u00d8yer, med konserter p\u00e5 Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrang\u00f8rer i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "519bec22-77ba-4daa-8e4e-7051e2255bbb"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2013/12/et-julekort-og-en-slags-fargeleggings.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:12Z", "text": "## mandag 9. desember 2013\n\n### Et julekort og en slags fargeleggings tutorial p\u00e5 film\u2026.\n\nTiden flyr og julen kommer stadig n\u00e6rmere :)\n\n \nSom vanlig er jeg ikke i rute med noe som helst - men hvorfor \u00f8delegge en god tradisjon??\u00a0\n\nHer kommer et kort med Magnolia motiv fargelagt med distress ink refiller og markers.\u00a0\n\nJeg har pr\u00f8vd noe nytt, og det er at jeg har laget en youtube film p\u00e5 hvordan jeg har fargelagt motivet.\u00a0\n\n \nN\u00e5 er jeg ikke noe spesielt flink p\u00e5 dette, men det var moro \u00e5 lage, og kanskje noen synes det er interessant \u00e5 se :)\n\n \nHar brukt Maja Design's Vintage Frost Basic 6x6 pad, dies fra Magnolia, julekule og sn\u00f8krystall-tag.\u00a0\n\n \nInlegget finner du ogs\u00e5 i Hjertebodenbloggen, i butikken finner du det meste av produktene jeg har brukt.\u00a0\n\n \nTusen takk for at du titter innom og ha en super f\u00f8rjulsuke\\!\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n 9. desember 2013 kl. 22:43 \nDet ser jo s\u00e5 legende let ud, tak for du deler, Bente, \nklem Dorte\n\n 9. desember 2013 kl. 23:51 \n\n\n\n\n\ndebby4000 sa...\n\nWhat a wonderful card and adorable image. \nluv \nDebby\n\n 10. desember 2013 kl. 10:14 \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34746ca7-eb9e-46dc-89cb-f743bf793a27"} +{"url": "http://docplayer.me/3990856-Innledning-mal-og-visjon-bakgrunn-for-helsesenteret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:08Z", "text": "\n\n\n4 ORGANISERING OG GJENNOMF\u00d8RING SAMARBEID KIRKENS BYMISJON OG R\u00d8DE KORS Helsesenteret eies, styres og finansieres av de to organisasjonene i fellesskap. SKBO har arbeidsgiveransvar og ansvar for den daglige driften. Helsesenteret er organisatorisk og administrativt en virksomhet i Avdeling Mangfold & Oppvekst i Kirkens Bymisjon. ORK er operativ fra R\u00f8de Kors sin side. I senterets styringsgruppe sitter daglig leder ORK og avdelingsdirekt\u00f8r i Avdeling Mangfold & Oppvekst. ORGANISASJONSKART 2009 Helsesenteret har 2,20 \u00e5rsverk, fordelt p\u00e5 tre ansatte. Daglig leder ble ansatt i 100 % stilling fra mars Sykepleier og helsefaglig ansvarlig ble ansatt i 100 % stilling fra august 2009 og tilsynslege i 20 % stilling fra august Prosjektansvarlig for prosjektet i ORK har bidratt ved behov, og jobbet 30 % p\u00e5 senteret i perioden apriljuli Frivillige helsearbeidere, til \u00e5 yte helsehjelpen, ble vervet fra april og i oktober var 60 frivillige operative. Helsesenterets organisasjonskart s\u00e5 slik ut i 2009: Daglig leder, 100 % Helsefaglig ansvarlig/sykepleier, 100 % Tilsynslege, 20 % Prosjektansvarlig ORK, 30 % i 4 mnd Frivillige helsearbeidere \u00d8KONOMI Helsesenteret er finansiert 50 % fra SKBO og 50 % fra NRK. Inntekter og utgifter for 2009 s\u00e5 slik ut: Inntekter: 2, kr fordelt slik: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Norges R\u00f8de Kors LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke) Privat giver kr kr kr 500 kr Utgifter: kr Overskudd: kr 4\n\n\n\n5 Overskuddet skyldes i hovedsak senere oppstart enn planlagt, ikke kapasitet til innkj\u00f8p av alt utstyr og inventar og avskrivning over to \u00e5r for diverse store utgiftsposter. FREMDRIFT GJENNOM \u00c5RET Prosjektet ble startet 1.mars. Daglig leder har v\u00e6rt ansatt fra den dato. I perioden mars til juli ble det gjort forberedelser til \u00e5pning som var planlagt 1.september. Dette var blant annet; informere om tilbudet, intervju i media, holde foredrag, opps\u00f8kende og informasjonsm\u00f8ter i aktuelle milj\u00f8er, verve frivillige, informasjonsm\u00f8ter for frivillige, skaffe lokale, ansette to til ansatte, planlegge og koordinere tilbudet, innkj\u00f8p til senteret, lage budsjett, formalisere samarbeidet mellom SKBO og NRK/ORK, jobbe opp i mot potensielle samarbeidspartnere m.m. Fra 1.august var alle tre ansatte p\u00e5 plass. I august og september ble det holdt oppl\u00e6ring for frivillige. I perioden august til november ble mye arbeid nedlagt i \u00e5 skaffe medisinsk utstyr, medisiner, medisinske apparater, inventar, m\u00f8bler osv til senteret. I tillegg besto mye av arbeidet i \u00e5 utarbeide rutiner og prosedyrer for senteret. Det ble innflytting i lokaler 15.oktober (noe forsinket) og f\u00f8rste \u00e5pningskveld for pasienter ble 27.oktober. Senteret holdt \u00e5pent for pasienter, drop in, hver tirsdag ut desember. DET HELSEFAGLIGE/MEDISINSKE TILBUDET Helsesenteret har fem behandlingsrom for pasienter, to beregnet p\u00e5 lege, to p\u00e5 psykolog og et p\u00e5 fysioterapeut/kiropraktor. I tillegg finnes venterom, pr\u00f8vetakingsrom, laboratorium, medisinsk lager og kontor/oppholdsrom for frivillige. Senteret tilbyr konsultasjon med nevnte grupper, enkel helsehjelp (eks. tester, vaksiner, s\u00e5rstell, helsesjekk, st\u00f8ttesamtaler), behandling og oppf\u00f8lging der det er n\u00f8dvendig og mulig, informasjon og r\u00e5dgivning om det norske helse- og sosialvesenet/systemet, henvisning til andre helsearbeidere/helseinstitusjoner utenfor helsesenteret og informasjon om og henvisning til andre relevante og aktuelle tilbud, der helsesenteret ikke har mulighet eller mandat til \u00e5 bidra De frivillige helsearbeiderne ved senteret dekker det meste av spesialiteter innen sin profesjon. Senteret er godt medisinsk utstyrt, b\u00e5de ift medisinske apparater og medisinsk utstyr. Senteret har i 2009 hatt \u00e5pent en kveld i uken; tirsdager fra Dette fungerer som drop in der pasienter kommer uten \u00e5 ha bestilt time, de f\u00e5r k\u00f8lapp og venter til behandler er ledig. Siden det i 2009 har v\u00e6rt 5-10 pasienter p\u00e5 en kveld har det ikke v\u00e6rt lang ventetid. Noen pasienter har avtalt ny time en annen tirsdag eller de har blitt fulgt opp av frivillige helsearbeidere utenom \u00e5pningstiden. 5\n\n\n\n7 senteret, noe senteret har \u00e5pnet opp for. De starter sitt opps\u00f8kende feltarbeid p\u00e5 senteret januar 2010 Helsesenteret har ogs\u00e5 m\u00e5tte si nei til henvendelser om mulig forskningssamarbeid, da begrunnet i manglende kapasitet, at prosjektet er i en for tidlig fase og/eller av hensyn til pasienter. Andre (spesielt bachelor eller masterstudenter som skriver oppgave) har f\u00e5tt tilbud om samtale med en ansatt og/eller tips om hvor de kan finne mer informasjon. FOREDRAG OG INFORMASJONSM\u00d8TER Ansatte ved senteret har ved mange anledninger holdt foredrag eller deltatt p\u00e5 informasjonsm\u00f8ter. Av steder det er holdt foredrag/innlegg kan nevnes sykepleierutdanning ved h\u00f8gskole, helses\u00f8sterkonferanse, \u00e5rsm\u00f8te i Oslo Legeforening, medisinstudentkonferanse, helsefaglige studentforeninger, interesseorganisasjoner, videreg\u00e5ende skole og internt SKBO seminar. Av arbeidsplasser eller organisasjoner vi har holdt informasjonsm\u00f8ter kan nevnes helsestasjoner, Oslo Legevakt, Imdi, brukerorganisasjoner, samarbeidsforum for alle Bymisjoner, Flyktningnettverket (org. av Norges Kristne R\u00e5d), ulike bymisjonsvirksomheter og andre frivillige organisasjoner. STATISTIKK OG DOKUMENTASJON JOURNAL- OG REGISTRERINGSSYSTEM Helsesenteret bruker et journal- og registreringssystem kalt Soma. Dette gj\u00f8r at vi kan ta ut statistikk og dokumentere pasientenes personalopplysninger og helsetilstand. Det er frivillig hva pasientene \u00f8nsker \u00e5 gi av informasjon om seg selv. KORTE FAKTA OM PASIENTGRUPPEN Antall \u00e5pningskvelder 2009: 8 kvelder Antall pasienter: 29 Antall konsultasjoner: ca 90 Kj\u00f8nn: 8 kvinner, 21 menn, 3 barn med sine foreldre Alder: Fra 21 \u00e5r til 53 \u00e5r 7\n har f\u00e5tt tilbud om samtale med en ansatt og/eller tips om hvor de kan finne mer informasjon.\")\n\n10 VERDIER OG PRINSIPPER ORGANISASJONENES VERDIER OG PRINSIPPER SKBO og R\u00f8de Kors har verdier og prinsipper vi jobber etter og pr\u00f8ver \u00e5 leve opp til i mest mulig grad. Helsesenteret er ogs\u00e5 bundet av disse verdier og prinsipper og her \u00f8nsker vi \u00e5 si noe om hvordan vi har jobbet opp mot noen av disse verdier og prinsipper i AVDEKKE OG P\u00c5VIRKE Ved sin utredning og rapport i 2008 avdekket SKBO et stort behov for bistand til papirl\u00f8se migranter i Norge, spesielt ift helse. Internasjonale R\u00f8de Kors har dessuten de seneste \u00e5r satt s\u00f8kelys p\u00e5 migrasjon og migranters rettigheter. I tillegg har andre rapporter 5, b\u00e5de i Norge og internasjonalt, vist og pekt p\u00e5 det samme; tilgangen til helsetjenester for gruppen er lav, det er store helseproblemer blant papirl\u00f8se, terskelen for \u00e5 s\u00f8ke hjelp er h\u00f8y og papirl\u00f8se migranter har ikke fulle helserettigheter. Dette og papirl\u00f8se migranters behov for helsehjelp har prosjektet \u00f8nsket \u00e5 avdekke i Dette gj\u00f8r vi ved \u00e5 fortelle om papirl\u00f8se migranters helsesituasjon til media, holde foredrag om temaet, delta i debatter og gi ut informasjon. Vi har ogs\u00e5 begynt \u00e5 samle dokumentasjon og statistikk for \u00e5 bedre kunne dokumentere den faktiske situasjonen om papirl\u00f8ses helsesituasjon og helsebehov Vi har hatt fokus p\u00e5 det humanit\u00e6re behovet og at dette er et helsetiltak. Det er v\u00e5rt \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 frem dette i offentligheten og p\u00e5virke beslutningstakere til \u00e5 ta papirl\u00f8se migranter og deres levek\u00e5r og helse p\u00e5 alvor. FRIVILLIGHET Helsesenteret er avhengig av frivillig arbeidskraft og frivillige utgj\u00f8r en b\u00e6rebjelke i arbeidet. Det er mulighet for profesjonelle helsearbeidere \u00e5 bruke sin fagkompetanse i det frivillige arbeidet, noe som gj\u00f8r denne type frivillighet noe annerledes og spesiell. Frivillige ble i hovedsak vervet gjennom fagforeninger, spesielt aktive var Legeforeningen i \u00e5 rekruttere frivillige. Det ble holdt tre informasjonsm\u00f8ter for frivillige som var den f\u00f8rste kontakten mellom frivillige og senteret. Etter disse informasjonsm\u00f8tene hadde alle potensielle frivillige en samtale/intervju med daglig leder eller annen ansatt. S\u00e5 fulgte obligatorisk oppl\u00e6ring over to kvelder (en oppl\u00e6ring som for \u00f8vrig ble godkjent som valgfritt kurs for spesialistutdanning i allmenn og samfunnsmedisin for leger). Innholdet i oppl\u00e6ringen var bakgrunn for senteret, om de to organisasjonene, livssituasjonene til papirl\u00f8se, aktuelt lovverk, om det \u00e5 v\u00e6re frivillig, rutiner og prosedyrer p\u00e5 senteret m.m. 5 Blant annet Jeg er alltid bekymret. Om udokumenterete migranter og deres forhold til helsetjenestene i Oslo. av Karin Harsl\u00f8f Hjelde, Nakmi\n\n\n\n11 27.oktober hadde de f\u00f8rste frivillige sin vakt p\u00e5 senteret. De aller fleste frivillige har en vakt i m\u00e5neden. Per 31.des 2009 var 60 frivillige aktive p\u00e5 senteret, i tillegg st\u00e5r ca 20 p\u00e5 venteliste. F\u00f8lgende profesjoner er representert blant de frivillige; leger (bl.a. barnelege, psykiater, gynekolog, nevrolog, kirurg, indremedsiner), sykepleiere (bl.a. intensiv, anestesi, psykiatrisk), fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer (bl.a. klinisk psykolog, psykoanalytiker), farmas\u00f8yter, bioingeni\u00f8rer, medisinstudenter og noen uten helsefaglig bakgrunn. Frivillige vil fra v\u00e5r 2010 f\u00e5 tilbud om veiledning. I tillegg arrangeres det to frivilligsamlinger i l\u00f8pet av et semester. FOREBYGGE OG BEHANDLE Vi har med bekymring sett, allerede etter to m\u00e5neders drift, at papirl\u00f8se kommer til senteret med alvorlige helseproblemer, problemer som kunne v\u00e6rt forebygget p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt. Pasientene har ikke opps\u00f8kt helsehjelp eller ikke f\u00e5tt helsehjelp. Plager som i utgangspunktet var moderate eller enkle \u00e5 behandle har utviklet seg til \u00e5 bli alvorlige. Helsesenteret \u00f8nsker \u00e5 forebygge helseplager slik at de ikke utvikler seg til \u00e5 bli alvorlige og kroniske. Men aller viktigst er behovet for at papirl\u00f8se f\u00e5r helsehjelp i det ordin\u00e6re helsevesenet slik at slike plager ikke har mulighet til \u00e5 utvikle seg. Helsesenteret blir raskt en siste utvei og da kan det allerede v\u00e6re for sent. Helsesenterets hovedm\u00e5l er \u00e5 yte helsehjelp. Pasientene som kommer til senteret skal oppleve omsorg og behandling noe de har f\u00e5tt i Vi har p\u00e5 best mulig m\u00e5te gitt behandling p\u00e5 senteret, i andre tilfeller har vi henvist videre i helsevesenet. I enkelte tilfeller har vi ikke kunnet gi tilfredsstillende behandling og oppf\u00f8lging, enten fordi det ordin\u00e6re helsevesenet ikke tar i mot henvisningen og/eller fordi helsesenteret ikke har hatt utstyr eller kompetanse nok til \u00e5 yte den beste helsehjelpen. HUMANITET OG HUMANIT\u00c6R BISTAND Helsesenteret er i hovedsak til for \u00e5 dekke et humanit\u00e6rt behov, et behov vi allerede etter to m\u00e5neders drift ser at er tilstede. Senteret tilbyr helsehjelp til papirl\u00f8se migranter uansett hvordan de har havnet i situasjonen de er i og uavhengig av nasjonalitet, politisk st\u00e5sted, religion, seksuell legning, bakgrunn, etnisk tilh\u00f8righet, kj\u00f8nn eler alder. Vi tilbyr helsehjelp der det er behov og til mennesker i n\u00f8d. FREMME RETTIGHETER En viktig del av arbeidet rundt Helsesenteret er \u00e5 fremme papirl\u00f8se migranters rettigheter eller p\u00e5peke manglende rettigheter. Mange som har opps\u00f8kt senteret i 2009 opplever at de ikke har rett til eller ikke f\u00e5r helsehjelp andre steder. Dette kan v\u00e6re tilfelle selv om de har rett (for eksempel \u00f8yeblikkelig hjelp) eller bor p\u00e5 asylmottak der det tilbys helsetjenester (eks ventemottak eller familier som bor p\u00e5 ordin\u00e6rt mottak). Helsesenteret \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke Norges internasjonale forpliktleser ift menneskerettighetene og andre konvensjoner. Spesielt gjelder dette ift 11\n\n\n\n12 Barnekonvensjonen, Konvensjonen om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (\u00d8SK) og Menneskerettighetserkl\u00e6ringen. Norge har ratifisert og inkorporert alle disse i norsk lov og har s\u00e5gar en egen Menneskerettighetslov. Det er vesentlig og avgj\u00f8rende at disse konvensjonene og erkl\u00e6ringene f\u00f8lges, ogs\u00e5 i praksis. Dette mener vi ikke er tilfelle i dag og vi vil presse p\u00e5 for at det her skjer en endring. Papirl\u00f8se migranter har ogs\u00e5 visse rettigheter etter norsk helserett/helselover, dette m\u00e5 ogs\u00e5 bli en realitet. I tillegg burde papirl\u00f8ses helserettigheter bli utvidet slik at gruppen enklere og tryggere kan ta i bruk det ordin\u00e6re helsevesenet. I oktober 2009 sendte Norges R\u00f8de Kors, Kirkens Bymisjon og Den Norske Legeforening et brev til Helse- og omsorgsdepartementet der dette ble p\u00e5pekt og bedt om \u00e5 bli gjennomg\u00e5tt. KVALITET OG KOMPETANSE Papirl\u00f8se migranter skal etter v\u00e5r mening ha samme kvalitet p\u00e5 helsetilbudet de f\u00e5r som andre i Norge. Derfor er Helsesenteret godt medisinsk utstyrt, vi har h\u00f8yt kompetente frivillige og ansatte. Det skal v\u00e6re kvalitet og kompetanse p\u00e5 v\u00e5re medisinske og helsefaglige vurderinger. Vi s\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et sted med kompetanse p\u00e5 papirl\u00f8se migranters livssituasjon, migrasjon, menneskerettigheter og internasjonal helse. N\u00d8YTRALITET OG UPARTISKHET Vi har tatt parti med papirl\u00f8se migranter p\u00e5 den m\u00e5ten at vi mener gruppen b\u00f8r ha tilgang og rett til helsetjenester i Norge og vi tilbyr helsehjelp. Samtidig tar vi ikke parti i den papirl\u00f8ses asylsak/sak med norske myndigheter. Vi g\u00e5r ikke inn i den enkeltes asylsak og er ikke et asyl/innvandringspolitisk tiltak, men et helsetiltak. Dette betyr ikke at vi ikke forst\u00e5r den papirl\u00f8ses frustrasjon, vanskelige livssituasjon og \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 bli i Norge. Det er bare ikke v\u00e5r oppgave \u00e5 avgj\u00f8re dette, noe som kan v\u00e6re vanskelig for pasienten \u00e5 forst\u00e5. Likevel gir vi pasientene st\u00f8tte og oppmuntring og noen ganger en realitetsorientering om muligheter og realiteter, ogs\u00e5 muligheten om \u00e5 returnere til sitt hjemland. GLOBALT PERSPEKTIV \u00c5 opprette et helsetilbud for papirl\u00f8se migranter er \u00e5 ha et globalt perspektiv. At Norge blir ber\u00f8rt at verdens flyktningstr\u00f8mmer og menneskers dr\u00f8mmer om et bedre liv er ikke ukjent, men ved et helsesenter tar vi dette p\u00e5 alvor og inn over oss. Helsesenteret er norsk, men vi er ogs\u00e5 en arena der Norge m\u00f8ter verden, der rik m\u00f8ter fattig, der mange rettigheter m\u00f8ter manglende rettigheter, der nasjonaliteter m\u00f8ter hverandre. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha et globalt perspektiv, der vi ser ut i verden og samarbeider med andre akt\u00f8rer innen feltet, ogs\u00e5 internasjonalt. Senteret har samarbeid med helsetilbud i andre nordiske land og med organisasjoner i andre europeiske land. Vi har deltatt p\u00e5 internasjonale konferanser om tematikken og f\u00f8lger med p\u00e5 utviklingen i bistand til papirl\u00f8se migranter i andre euroepiske land. 12\n\n\n\n13 UTFORDRINGER VIDERE UTFORDRINGER Helsesenteret har kun hatt \u00e5pent siden oktober Det er derfor vanskelig \u00e5 danne seg et riktig bilde om hvordan senteret og situasjonen for papirl\u00f8se migranter vil se ut p\u00e5 sikt. Men 2009 har gitt oss noen ideer om trender og utfordringer fremover. Her vil vi nevne tre av dem: -mange papirl\u00f8se migranter sliter med psykiske problemer/lidelser de ikke f\u00e5r behandlet eller bearbeidet -mange som kommer til Helsesenteret har alvorlige helseproblemer, problemer som kunne v\u00e6rt forebygget eller behandlet langt tidligere -pasienttallet til Helsesenteret \u00f8ker sakte, men sikkert og etter hvert kan senteret oppleve et kapasitetsproblem Disse punktene er bekymringsfulle og m\u00e5 tas tak i av senteret. Samtidig kan ikke Helsesenteret gj\u00f8re denne jobben alene og det ordin\u00e6re helsevesenet m\u00e5 komme p\u00e5 banen. Gis papirl\u00f8se migranter fulle helserettigheter og en sikkerhet for \u00e5 ikke bli angitt i det ordin\u00e6re helsevesenet vil det gagne b\u00e5de papirl\u00f8se og det norske samfunnet. Avslutning Helsesenteret for papirl\u00f8se migranter er det f\u00f8rste tiltaket spesifikt rettet mot mennesker som befinner seg ulovlig i Norge. Dette har gjort senteret spesielt, ettertraktet og utsatt, b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt. Helsebehovet til papirl\u00f8se migranter vil ikke bli mindre og Helsesenteret vil best\u00e5 s\u00e5 sant ikke det ordin\u00e6re helsevesenet, politikere og beslutningstakere kommer p\u00e5 banen og tar mer ansvar. Da kan senteret kanskje n\u00e5 sitt st\u00f8rste m\u00e5l; \u00e5 bli overfl\u00f8dig og legge ned seg selv. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5faec29a-2849-4e13-9726-c7606ba80ab3"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_112014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:23Z", "text": "# november 2014\n\n# Dropp kalenderen, den skaper sm\u00e5(store) monstre\\!\n\nDa er krangelen om adventskalenderne igang, og jeg storkoser meg n\u00e5r jeg konkluderer at du er en grusom forelder om du gir gavekalender, og du er en grusom forelder n\u00e5r du ikke gj\u00f8r det. Argumentene er mange, men i hovedsak er samtlige kommentarfelt om temaet fylt av ufine kommentarer i begge retninger, og noen kommentarer med gode argumenter.\n\nNoen synes det er direkte skadelig for barn \u00e5 f\u00e5 kalender, noen mener at en sjokladekalender holder i massevis og noen sier at kalenderen f\u00f8rer til usunne vaner og milj\u00f8skader. Andre igjen sier at kalenderen er en fin og l\u00e6rerik ting, at den skaper gleder og er en god erstatning for den usunne sjokoladekalenderen som er proppet full av sjokolade og fremmer fedme, samtidig som de informer om gjennbruk i form av brukte ting som selges, avispapir som gavepapir og opplevelse gjemt inne i en liten eske.\u00a0\n\nJeg p\u00e5 min side har selvf\u00f8lgelig en utfordring med dette, for hvem vil vel p\u00e5virke andre til \u00e5 bli noen materialistiske kryp uten evne til \u00e5 vise takknemlighet. Jeg har jo ingen \u00f8nske om \u00e5 skade andre med mine handlinger, og det er jo helt klart en utfordring at vi lever i et samfunn der \"mye vil ha mer\". Men p\u00e5 en annen side, s\u00e5 er det kanskje slik at noen av de som f\u00e5r kalender ikke er vant til \u00e5 f\u00e5 noe hele tiden, og at de kan bli sv\u00e6rt glade over sm\u00e5 pakker som inneholder alt fra sokker til fyrstikker. Og gleden jeg m\u00f8ter hos mottakeren av kalenderen er s\u00e5 unik at jeg virkelig kan leve p\u00e5 det i lange tider etterp\u00e5. (Mamma, det er ikke i dine pakker, helt sant\\!)\u00a0\n\nMen igjen, jeg er jo oppriktig talt bekymret for det jeg gj\u00f8r med mine foreldre. Kanskje kaldendrepresangene vil gj\u00f8re at de krever det samme fra alle mine s\u00f8sken, kanskje de glemmer alt de har l\u00e6rt opp gjennom alle \u00e5rene de har vandret rundt i to sko, og blir noen fryktelige drittunger som bare skal ha mer, hele tiden. Tenk om de vokser opp til \u00e5 verdsette de materielle godene mer en det som faktisk b\u00f8r bety noe?\\! Eller forresten, n\u00e5r jeg tenker meg om er mine foreldre godt voksene, og har for lengst sluttet \u00e5 spise \"vokse-fr\u00f8\". Men for all del, jeg ser jo at dette kan skape noen uheldige situasjoner, for hva om pappa blir sjalu p\u00e5 boksen mamma kanskje f\u00e5r, eller mamma blir sjalu p\u00e5 den s\u00f8te nissen pappa kanskje f\u00e5r? Vil de glemme helt \u00e5 glede seg over andres lykke? Vil de slutte \u00e5 gi oss gaver, fordi de ikke forst\u00e5r hvor godt det f\u00f8les \u00e5 sette litt ekstra stas p\u00e5 andre en gang iblant?\n\nS\u00e5 er det helt feil av meg \u00e5 glede mine foreldre med en liten mer eller mindre gjennomtenkt gave 24 dager il\u00f8pet av et \u00e5r p\u00e5 365 dager til sammen? Pluss de to gaver til, en p\u00e5 bursdagen og en p\u00e5 julaften. Ja og kanskje en liten ting n\u00e5r vi kommer tilbake fra sommerferien der vi virkelig har savnet dem. L\u00e6rer jeg dem d\u00e5rlige grunnverdier n\u00e5r jeg velger \u00e5 bruke min tid og mine ressurser p\u00e5 dem, helt uoppfordret og uten noe krav om \u00e5 f\u00e5 noe tilbake. Eller kanskje jeg l\u00e6rer dem verdien av \u00e5 f\u00e5 noe hos en annen person og l\u00e6rer dem hva takknemlighet er. Ikke vet jeg, s\u00e5 vi m\u00e5 nesten bare vente \u00e5 se til etter jul, n\u00e5r 1.juledag kommer og det er slutt p\u00e5 gavene. Vil de da kreve \u00e5 f\u00e5 flere s\u00e5 de ikke skal avskrive meg som datter, eller sitter de igjen med et smil om munnen fordi den sm\u00e5rare datteren laget dem julekalender.\u00a0\n\nOg er det egentlig noen forskjell p\u00e5 \u00e5 gi noe til et barn kontra en forelder? Er det ikke omtanken og omsorgen som ligger bak som er det viktige? Mulig jeg er veldig feilinformert, men en gave er jo stort sett akkurat det. Og er det ikke litt rart at jeg aldeles ikke krever en kalender fra mine foreldre, og heller velger \u00e5 gi det til dem istedenfor. For tenkt det, hver eneste jul fikk jeg gavekalender, og jeg tror i det minste at jeg har vokst opp til \u00e5 bli et s\u00e5nn passe normalt menneske som ser verdien av \u00e5 glede andre. (Mannen min derimot, kan slipper ikke unna \u00e5 lage meg kalender\\!)\u00a0\n\n \n*De ber\u00f8mte / beryktede pakkene, som i dag fikk m\u00f8te sine godt voksene eiere selv om giver er bekymret for konsekvensen\\! \u00a0* \n \n\nN\u00e5 vil det sikkert melde seg noen kommentarer om at jeg har alt for mye penger, og at jeg sl\u00f8ser. Men en kalender m\u00e5 aldeles ikke koste en formue med litt god planlegging, og hvem sier at hver eneste pakke har en verdi p\u00e5 mange mange penger? Jeg anser faktisk noen av de gavene som kostet minst til \u00e5 ha en st\u00f8rre verdi. Dessverre kan jeg ikke avsl\u00f8re s\u00e5 alt for mye om hva jeg har pakket inn, siden jeg tross alt \u00f8nsker at det skal v\u00e6re en overraskelse mamma og pappa f\u00e5r n\u00e5r de finner fram dagens avis, sammen med en kaffekopp. Jeg f\u00e5r bare h\u00e5pe at minstemann ikke avsl\u00f8rer innholdet, for han har aktivt v\u00e6rt med p\u00e5 b\u00e5de utvelgelse av gaver og innpakking\\! Men jeg h\u00e5per at de vil kose seg med pakkene, for de er absolutt fortjent\\!\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du her\\!\u00a0\n\nPs. N\u00e5r jeg alt snakker om kalender, s\u00e5 avsl\u00f8rte min mor under s\u00f8ndagsmiddagen at hun har laget meg kalender\\! Tenk det, \u00e6dab\u00e6da og alt det der. N\u00e5 skulle jeg virkelig bli umulig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, smilende og takknemlig der jeg hoppet rundt med gavene. Og mamma, jeg har ikke ristet og klemt p\u00e5 dem, helst sant\\! \u00a0Og flaks for deg kj\u00e6resten, som ikke m\u00e5 stresse rundt \u00e5 kj\u00f8pe meg gaver i morgen\\! :D\u00a0\n\n - 30.11.2014 kl.22:01 i Meninger, tanker og f\u00f8lelser.\n# L\u00f8nnskrav, og mulighet for fast ansettelse.\n\nI g\u00e5r da jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg en lapp p\u00e5 kj\u00f8leskapet, og la meg spesifisere ovenfor dere som faktisk har sett kj\u00f8leskapet v\u00e5rt, det var en helt ny lapp mellom timeinnkallinger, tegninger x 100, skattekart, julekort fra i sist jul, diplomer, timeplan og andre ark som ikke har noen fast plass i leiligheten og ikke kan kastes.\u00a0\n\nDenne lappen var skrevet for h\u00e5nd, og jeg mistenker at det l\u00e5 en god del spekulasjon og beregning i ordene og tallene som sto p\u00e5 denne. Jeg tror til og med at f\u00f8r arket ble skrevet hadde det v\u00e6rt en vurdering av verdi, og hva som var realistisk og forvente. Nesten som et l\u00f8nnskrav, der du egentlig bare vil ha mer l\u00f8nn, men m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde deg p\u00e5 matten og opptre som et voksent menneske. (Det skulle tatt seg ut at du skrev p\u00e5 kravet en sum med s\u00e5 mange nuller at du ikke kan uttale det.)\u00a0\n\nJeg gjennkjente min eldste s\u00f8nns h\u00e5ndskrift, som faktisk nesten ser penere ut en min. Det sier mest om meg, han er tross alt ganske s\u00e5 flink om han legger godviljen til. Og budskapet var lett \u00e5 oppfatte, da han faktisk hadde skrevet overskrift, noe jeg muligens m\u00e5 takke l\u00e6reren for\\! (Det er i alle fall ikke jeg som har l\u00e6rt han det.) \"UKEL\u00d8NN\"\u00a0\n\nMin f\u00f8rste tanke var at n\u00e5 har vi det g\u00e5ende, ni \u00e5r har vi klart \u00e5 lure oss unna denne diskusjonen og heller stukket til han noen sm\u00e5penger med behov, eller n\u00e5r vi har f\u00f8lt oss litt ekstra snille. Og han har i grunnen v\u00e6rt forn\u00f8yd med det, helt til i g\u00e5r alts\u00e5. For n\u00e5 skal han utfordre min mening om at alle i familien skal bidra ut i fra egne evner, og jeg f\u00e5r tross alt ikke penger for \u00e5 vaske skittene sokker og truser. Jeg f\u00e5r heller ikke l\u00f8nn for \u00e5 plukke opp de sokkene fra kriker og kroker og legge dem i skittent\u00f8ykurven. Og jeg betaler i alle fall ikke mannen for \u00e5 lage middag, eller ta oppvasken\\!\u00a0\n\nS\u00e5 n\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, skal vi innf\u00f8re ukepenger?\u00a0\n\nMen f\u00f8rst skal kravet vurderes, og innkreveren skal f\u00e5 argumentere hvorfor han fortjener l\u00f8nn, samt om l\u00f8nnen f\u00f8lger tariff. Vi m\u00e5 muligens vurdere arbeidstid, og hyppighet p\u00e5 utbetaling. En annen vurdering er om han skal l\u00f8nnens pr oppdrag, eller om han skal ha faste oppdrag slik at l\u00f8nn blir den samme hver uke. S\u00e5 fremst han ikke f\u00e5r trekk p\u00e5 grunn av manglende dokumentering av frav\u00e6r.\u00a0\n\n \n*Jeg m\u00e5 bare si at jeg blir ganske stolt n\u00e5r jeg ser min s\u00f8nns skriveferdighet, for han er absolutt bedre i skriftspr\u00e5ket enn moren var p\u00e5 samme alder\\! S\u00e5 igjen m\u00e5 jeg takke l\u00e6reren, for eldstemann har sannelig teken p\u00e5 dobbeltkonsonanter\\!\u00a0*\n\nRYDDE 10kr F\u00f8rste oppgave han legger inn krav for er rydding, men her f\u00f8ler jeg at arbeidsbeskrivelse m\u00e5 vektlegges. Skal denne ryddingen g\u00e5 p\u00e5 tid, eller er det for mengden har rydder. Gjelder dette ogs\u00e5 n\u00e5r han rydder etter seg selv? Kan jeg regne med at garnn\u00f8stene mine havner sammen med ullsokkene, eller vil han f\u00f8lge systemet som er i bruk. Vi kan muligens utarbeide en ny rutinebeskrivelse, men det er ikke prioritert.\u00a0\n\nVASKE 10kr Ogs\u00e5 en oppgave som b\u00f8r utdypes mer, og jeg er veldig spent p\u00e5 hva som ligger til grunn for denne. Er det snakk om kj\u00f8kkenbordet og benker, eller toalett og vask? Og m\u00e5 vi beregne at noen av oppgavene skal utl\u00f8se smusstillegg.\u00a0\n\nLAGE MAT 15kr Se der, n\u00e5 \u00f8ker han summen. Mistenker at han ikke synes det er s\u00e5 fryktelig stas \u00e5 lage mat, men jeg tror han vil f\u00e5 avslag p\u00e5 denne siden han stort sett lager mat til seg selv. Og du skal vel ikke f\u00e5 l\u00f8nn for det? Om ikke det menes som l\u00f8nnet matpause.\u00a0\n\nB\u00c6RE S\u00d8PPEL 5kr Ogs\u00e5 en overkommelig sum, men her m\u00e5 vi passe p\u00e5 forbruket og forsikre oss om at det er per gang og ikke per pose. (Kildesortering = Mange poser.)\n\nTA OPPVASK 10kr Denne skal jeg glatt betale han for, jeg skal til og med \u00f8ke summen n\u00e5r han er ferdig med l\u00e6rlingperioden og kan ta ansvar for dette selv\\!\u00a0\n\nbrette kl\u00e6r 10kr Mistenker at guttungen plutselig kom p\u00e5 at mamma alltid maser om at han skal bruke sm\u00e5 bokstaver. P\u00e5 dette punktet er jeg spent p\u00e5 om han i tillegg skal legge kl\u00e6r p\u00e5 plass, eller om det vil medf\u00f8re en ekstra utgift.\u00a0\n\nTA P\u00c5 SENGE TREKK 10kr S\u00e5 lenge husket han mine ord ja? Litt usikker p\u00e5 om denne oppgaven er det smarteste, for jeg mistenker at den kan \u00f8ke risiko for putekrig, hopping i mammas seng, sniking p\u00e5 julegaver som er godt gjemt og sengtrekk/putetrekk i hummer og kanari. (Mor i huset har muligens et snev av tvangstanker.)\u00a0\n\nListen er egentlig ganske grei, og med litt utdyping av oppgaver kan denne familien f\u00e5 en ny ansatt. Men f\u00f8rst skal det finregnes litt p\u00e5 hva de faktiske utgiftene blir. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ta med i utregningen om det skal l\u00f8nnes for kveld og helgearbeid i form av ekstra timel\u00f8nn innen gitte klokkeslett.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du HER om du vil f\u00f8lge meg, og f\u00e5 med deg svaret etter jobbintervjuet\\!\u00a0\n\n - 26.11.2014 kl.22:48 i Gullkorn\n - 6 kommentarer\n - Permalenke\n\n# \" Har du det bra?\"\n\n*\"Har du det bra?\"\u00a0*\nSp\u00f8rsm\u00e5let som f\u00e5r alt for mange til \u00e5 lyve, meg selv inkludert. Det er nesten som at ordene har mistet betydningen, og at man forventer \"jo takk, bare bra til svar\\!\" Men i dag har jeg det aldeles ikke bra, og siden jeg vil komme i fare for \u00e5 hyle eller rope om noen sp\u00f8r, tar jeg tastaturet i bruk.\u00a0\n\nNei, jeg har det faktisk ikke bra, overhode ikke. Jeg f\u00f8ler at all tryggheten rundt meg er kastet ut av vinduet, stappet ned i s\u00f8ppeldunken\\! Jeg f\u00f8ler at jeg henger i l\u00f8se luften etter en tr\u00e5dbit, med avgrunnen under meg. Jeg hater det, og jeg hater alle de negative tankene som kommer med det.\u00a0\n\nJeg vil gr\u00e5te, hyle, rase\\! Jeg er sint, bitter, s\u00e5ret og skuffet, usikker, redd og frustrert. Er det for mye for langt \u00e5 f\u00e5 litt ro og trygghet, en stabil hverdag uten de store utfordringene, en hverdag der utfordringene er melkepakken som renner ut eller oppvasken som st\u00e5r litt for lenge? Isteden for at jeg skjuler alle de store utfordringene bak ting jeg enkelt kan sette ord p\u00e5.\u00a0\n\nVi g\u00e5r mot jul, en tid som bringer frem mange minner, f\u00f8lelser og tanker. En tid som har gitt meg mye godt, men ogs\u00e5 en tid som har vist meg hvor s\u00e5rbar jeg kan v\u00e6re\\! Hvor blir det av gleden som alltid kommer sigende n\u00e5r jeg finner frem eskene med julepynt, hvor er motivasjonen til \u00e5 skape fine gaver som skal passe akkurat til den jeg vil glede med gaven, hvor er kreativiteten som alltid blomstrer n\u00e5r h\u00f8sten kommer og alle inntrykk fra sommeren er ford\u00f8yd.\u00a0\n\nJeg hater \u00e5 g\u00e5 fremtiden i m\u00f8te med usikkerhet, hvorfor kan jeg ikke bare slippe bekymringene og la livets utfordringer komme uten at jeg skal kaste bort mine tanker p\u00e5 det jeg ikke kan r\u00e5 over selv? Er det for mye \u00e5 be om at ikke alle utfordringer skal komme p\u00e5 en gang? Hadde jeg ikke fortjent \u00e5 f\u00e5 slippe?\u00a0\n\nS\u00e5 nei, jeg har det ikke bra, og smile du ser har en sur ettersmak. S\u00e5 nei, jeg har ikke noe imot deg, jeg bare ikke orker \u00e5 snakke med noen. Jeg er sliten, lei og bruker alle mine krefter p\u00e5 de vakre sm\u00e5 guttene mine, de eneste som f\u00e5r frem smilet i hjerte mitt. De som gj\u00f8r at hver eneste lille bekymring er n\u00f8dvendig.\u00a0\n\nAkkurat n\u00e5 vil jeg bare v\u00e6re for meg selv, flykte, flyte, dr\u00f8mme og glemme alle de kjipe utfordringene. Alle mine krefter g\u00e5r til \u00e5 holde mote oppe, alle mine tanker kretser om det som hender rundt meg, om fremtiden. Tanker om hvordan vi skal ha det, hvordan vi skal f\u00e5 det.\u00a0\n\nJeg har det vondt, og alle smilene koster s\u00e5 uendelig mye mer enn hva de burde.\u00a0\n\nOg midt oppe i alle mine bekymringer skal jeg v\u00e6re en god mor, en kj\u00e6rest, en s\u00f8ster, en datter, en tante, en venn, en kollega og meg selv. Jeg skal v\u00e6re meg.\u00a0\n\n*S\u00e5 nei, det er ikke godt \u00e5 v\u00e6re meg akkurat n\u00e5\\! Og takk for at du sp\u00f8r, men jeg h\u00e5per at du var forbered p\u00e5 mitt svar. At ikke sp\u00f8rsm\u00e5let var uten mening, uten tanker for at svaret kan v\u00e6re noe helt annet en bra\\!\u00a0*\n\n\n\nSelv om jeg vet at ting som regel g\u00e5r seg til, s\u00e5 er det ikke mindre t\u00f8ft \u00e5 st\u00e5 i en hverdag der du ser grunnmuren ramler rundt deg og setter deg tilbake. Men vi skal vel komme oss gjennom dette ogs\u00e5.\u00a0\n\n - 24.11.2014 kl.22:55 i Meninger, tanker og f\u00f8lelser.\n# Kranglefanter\\!\n\nKlokken n\u00e6rmer seg 21:00 og jeg sitter her \u00e5 sliter meg i h\u00e5ret. Dagen har v\u00e6rt lang, og en av de dagene der ungene er uenige om ABSOLUTT alt, og da snakker vi b\u00e5de om p\u00e5legg, br\u00f8dsmulen som falt p\u00e5 gulvet, hvem som skulle rydde opp, hvem som var t\u00f8ffest, hvem som skal p\u00e5 do f\u00f8rst, hvem som eide legoklossen under sofaen osv. S\u00e5 jeg var med andre ord ganske munter n\u00e5r jeg s\u00e5 at klokken n\u00e6rmet seg leggetid, og presset frem den siste rest av t\u00e5lmodighet etter en sv\u00e6rt mislykket filmkveld. Jeg s\u00e5 med andre ord lyset i tunnelen\\! (\u00c5 neida, jeg er ikke mindre glad i mine barn, selv om de av og til gj\u00f8r meg litt sm\u00e5spr\u00f8\\!)\n\nFor det hadde seg slik at det var totalt umulig \u00e5 bli enig om hvordan film som skulle velges p\u00e5 Netflix, s\u00e5 skulle det diskuteres hvem som skulle sitte hvor, s\u00e5 skulle det krangles om l\u00f8rdagsgodt, \u00e5 det selv om de kunne f\u00e5 hver sin sk\u00e5l med n\u00f8yaktig det samme i. Det endte selvf\u00f8lgelig med 1 bolle som utartet seg som en krig om hvem som skulle ha hva, og det selv om de ikke liker de samme tingene. (Til vanlig alts\u00e5, det var unntakstilstander i dag\\!) N\u00e5r filmen endelig hadde startet var det igjen tid for krangling, og da skulle det diskuteres hvem som faktisk skulle sl\u00e5 av lysene. For n\u00e5r man er p\u00e5 kino \u00e5 ser film, skal det v\u00e6re m\u00f8rkt. Videre ble det igjen diskusjon n\u00e5r de skulle dele godteri med oss foreldre, for begge var ute etter \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 at de var flinkest. Midt inne i filmen bestemte den minste seg for at han skulle sette seg opp\u00e5 broren, og f\u00f8r vi fikk hoppet opp av sofaen var de igjen p\u00e5 krangling, men denne gangen om hvor n\u00e6rt du faktisk hadde lov \u00e5 sitte foran tven.\u00a0\n\n \n*Ahh, fem minutter med stillhet, trodde jeg i alle fall\\!* \n \nDet sier vel seg selv at uansett innfallsvinkel vi pr\u00f8vde, var det totalt umulig \u00e5 skille 2 kranglefanter av noen br\u00f8dre. Dette har rett og slett v\u00e6rt en s\u00e5nn l\u00f8rdag vi helst b\u00f8r hoppe over. Og jeg burde vel vist hva som ventet meg da jeg ble vekket alt for tidlig, og jeg ikke engang klare \u00e5 lure meg til fem minutter ekstra p\u00e5 sofaen. Istedenfor m\u00e5tte jeg opptre som fredsmegler. Og er det noe jeg ikke er flink til, s\u00e5 er det \u00e5 fungere som et normalt menneske f\u00f8r klokken 6 om morgenen. Men etter noen timer kom vi oss igang, for h\u00e5ret til den eldste av trollungene var overmodent for en klipp. S\u00e5 vi bestemte oss for at \u00e5 skille lag var den beste strategien, s\u00e5 min bedre halvdel tok eldstemann med til fris\u00f8ren, mens jeg og minstemann vandret p\u00e5 et av byens kj\u00f8pesenter. Den handleturen kan kort fortalt forklares med noen f\u00e5 ord, \"jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, jeg vil ha sushi, og du er dum mamma\\!\" Jah, kjempekoselig, s\u00e5 jeg var henrykt n\u00e5r vi endelig vente nesen hjemover.\u00a0\n\nN\u00e5r jeg tenker meg om var det kun under middagen at guttene var helt enige\\! De syntes nemlig maten var superkjip, og vi var de verste foreldrene i verden\\! Jeg p\u00e5 min side synes maten var veldig god, \u00e5 var i alle fall str\u00e5lende forn\u00f8yd med at mannen laget den.\u00a0\n\nMen de var ikke lenge enige, og n\u00e5r de endelig kom seg i seng fortsatte de som f\u00f8r middag\\!\n\n\"Ikke se p\u00e5 meg\\!\"\n\n\"Maaaammmaaa, bror r\u00f8rer seg\\!\"\n\n\"Nei, det gjorde jeg ikke\\!\"\n\n\"Jeg vil ha lyset av\\!\"\n\n\"Jeg vil ha lyset p\u00e5\\!\"\n\n\"Jeg skal sovne f\u00f8rst\\!\"\n\n\"Neeei, jeg sovner f\u00f8rst\\!\\!\"\n\nOm du n\u00e5 tenker at jeg bare kan be dem v\u00e6re stille, s\u00e5 har jeg alts\u00e5 pr\u00f8vd. Men de har selektiv h\u00f8rsel, og det betyr at de ikke h\u00f8rer mine mer eller mindre frustrerte utsagn. Jeg pr\u00f8vde til og med \u00e5 si at de m\u00e5tte v\u00e6re stille for \u00e5 sovne, og at jeg kunne f\u00f8lge med hvem av dem som sovnet f\u00f8rst. Men nei, ikke snakk om at de var ferdige med dagens krangler s\u00e5 mor i huset kunne f\u00e5 synke ned i sofaen, finne frem strikkingen og bare nyte stillheten. Far i huset kastet seg over muligheten \u00e5 kj\u00f8re til butikken for \u00e5 kj\u00f8pe vaskemiddel s\u00e5 jeg f\u00e5r tryllet de sv\u00e6re fjellene i skittent\u00f8yvasken bort.\n\nS\u00e5 jeg ble sittende alene igjen \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 de uenige trollungene mine. Men jeg kokluderte fort med at dette ville bli en nyttig erfaring for dem, og merkelig nok fikk jeg rett. For etter 38minutter og noen f\u00e5 sekunder h\u00f8rte jeg fra romme: \"Natta bror, gla i d\u00e6\\!\".\u00a0\n\nHer finner du meg p\u00e5 facebook\\!\u00a0\n\n - 22.11.2014 kl.23:04 i Hverdagshistorier\n - Permalenke\n# I dag s\u00e5 jeg mannen jeg skal gifte meg med, midt i en forbl\u00e5st gate denne gr\u00e5 dag i november med regn i luften\\!\n\nDet er ikke hver dag jeg ler 60 prosent av tiden p\u00e5 jobb, men i dag har det v\u00e6rt en aldeles str\u00e5lende dag. Det er ikke det at jeg vanligvis mistrives, men det skulle tatt seg ut om jeg lo n\u00e5r noen sa det var feil p\u00e5 l\u00f8nn, eller jeg oppdaget en eller annen idiotisk feil som resulterte i tr\u00f8bbel. Ikke ville jeg v\u00e6rt spesielt sympatisk om jeg m\u00e5tte beordre noen til merarbeid med et sv\u00e6rt glis om kjeften. S\u00e5 det er kanskje like greit at jeg forsetter \u00e5 smile p\u00e5 rett plass. Og det er det dagen har handlet om, humor og glede p\u00e5 arbeidsplassen.\u00a0\n\nDu trenger ikke v\u00e6re rakettforsker for \u00e5 konkludere at mennesker som ler mye, har det morsommere enn de som har \"surleppa\" nede p\u00e5 kn\u00e6rne. Men det kan v\u00e6re greit \u00e5 ha en filosof og en lege som forteller litt om temaet. De fikk i alle fall meg til \u00e5 le hjertelig, og de skal ha skryt for at de klarte \u00e5 holde oppmerksomheten til over 800personer om vi skal tro foredragsholderne, som absolutt virket sv\u00e6rt troverdige. (Det var ikke ironi, jeg har forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva vi udannede nordlendinger babler ut. Tenkte f\u00f8rst \u00e5 bruke mumler, men n\u00e5 er vi i tillegg kjent for v\u00e6re h\u00f8ylytte, s\u00e5 roper hadde kanskje passet bedre.) Jeg kan fors\u00e5vidt legge til at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 kjenne ditt publikum f\u00f8r du bruker ironi, galgenhumor eller svart humor som f\u00e5r bestemor til \u00e5 grine, og det er heller ikke s\u00e5 bra \u00e5 le av noen. Om ikke det er bestekompisen din som garanter ville le av deg i samme situasjon.\u00a0\n\nHumor er vel det temaet jeg trives best med, siden jeg tross alt bruker det for \u00e5 komme meg gjennom slitsomme dager der absolutt alt g\u00e5r galt, og da mener jeg alt\\! Og jeg ler ofte, og er muligens en smule fnisete n\u00e5r jeg tenker meg om. Om jeg ikke husker helt feil fikk jeg beskjed om \u00e5 ta meg sammen en gang sist uke, men det kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt fordi jeg har en uvane med \u00e5 bli tidenes pessimist og forvente total katastrofe n\u00e5r jeg skal gj\u00f8re noe utenom det vanlige.\u00a0\n\nMen n\u00e5 var det n\u00e5 egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i dag, selv om de to herremennene som hold foredrag absolutt kunne fortjene hvert sitt blogginnlegg fra meg.\u00a0\n\nUnder den 1 times lange lunsjen, fant jeg ut at min s\u00e6rdeles urolige kropp hadde godt av en liten joggetur til n\u00e6rmeste strikkebutikk, slik at jeg kunne v\u00e6re direkte ufin n\u00e5r jeg satt i salen sammen med de andre deltakerne. (Neida, jeg skulle ikke stikke dem med strikkepinnene, men det er alts\u00e5 en del av befolkningen som mener at strikking n\u00e5r du lytter til andre er ufint. Og det m\u00e5 vi pr\u00f8ve \u00e5 respektere. Problemet er at om jeg ikke holder p\u00e5 med noe, glemmer jeg til stadighet hva de snakker om fremfor meg, fordi jeg faller innom en tanke om hva jeg skal skrive, hvorfor den ene listen etter gulvet er rosa og resten svart, hvorfor damen til h\u00f8yre hele tiden ser over skulderen og fniser. Du skj\u00f8nner sikkert tegningen, og jeg tror \u00e6rlig talt at det faktisk er bedre at jeg beveger hendene uten lyd og f\u00f8lger med.)\n\nMen i alle fall, etter \u00e5 ha inntatt dagens andre m\u00e5ltid hadde jeg ledig tid f\u00f8r jeg m\u00e5tte trekke inn i salen, og jeg satte avg\u00e5rde mot strikkebutikken. Jeg gikk i hastig tempo, og la egentlig ikke s\u00e5 alt for mye merke til arbeiderne og kom ut av en bil med det som s\u00e5 ut som en sv\u00e6rt tung maskin, slepte den over fortauet for \u00e5 gj\u00f8re sitt arbeid, ikke s\u00e5 jeg s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 de to damene som kom ned av en trapp der den ene hadde jakken delvis \u00e5pen og den andre helt tilknappet som den mest jomfruelige nonne. Men jeg la alts\u00e5 merke til en h\u00f8y kjekk mann som kom g\u00e5ende mot meg, bredskuldret og med et smil om munnen. Jeg tenkte at han der, han skal jeg kapre og gifte meg med, bokstavelig talt. For om forh\u00e5pentligvis ikke s\u00e5 alt for lenge skal jeg tasse opp kirkegulvet, eller et annet gulv for den saks skyld for \u00e5 si mitt \"Ja, det skal vel g\u00e5 fint\\!\".\u00a0\n\nOm du n\u00e5 tenker at jamen, du har jo mann. S\u00e5 m\u00e5 jeg bare bekrefte det, jeg har en mann som jeg ikke er gift med og vi holder stadig til under samme tak. Men n\u00e5 har det seg s\u00e5nn at jeg er totalt uten evne til kommunikasjon f\u00f8r klokken 0830 om morgenen, s\u00e5 min bedre halvdels babbel gikk vel muligens litt forbi de tunge \u00f8yelokkene og tette \u00f8rene i dag tidlig.\u00a0\n\nS\u00e5 da han kom g\u00e5ende mot meg midt i byen gjorde hjerte et lite hopp, og jeg kjente litt p\u00e5 de sm\u00e5gale sm\u00e5fuglene i magen som til tider har satt meg helt ut av funksjon og forvandlet meg til en fnisende ungjente i en tilstand av det som kalles forelskelse uten evne til \u00e5 fungere som en normalt fungerende person. (Forst\u00e5 meg rett, forelskelsen er fantastisk den, men jeg er tross alt ekstremt distre fra f\u00f8r, s\u00e5 n\u00e5r det blir enda v\u00e6rre, er jeg et sant mareritt for de rundt meg. S\u00e5 etterforelskelsen, alts\u00e5 det som kommer etterp\u00e5 er den beste tiden, og det er her jeg har planer om \u00e5 forbli. Normalt fungerende med en ekstra tilknytning til et annet menneske i form av varme og kanskje litt sm\u00e5skittene tanker.\u00a0\n\nOg ikke minst ga dette meg muligheten til \u00e5 skrive en av mine bedre facebookstatuser\\! (Ohh, kanskje litt for mye avsl\u00f8ring om mitt ikke fult s\u00e5 sosiale liv der jeg benytter enhver mulighet \u00e5 skrive en bra status\\!)\n\n \n*\"Oisann, jeg la meg vist i bagasjerommet. Mulig det egentlig var sofaen som var m\u00e5let\\!\"\u00a0*\n\nHan var med andre ord ogs\u00e5 en tur innom byen, og tilfeldighetene gjorde at jeg akkurat da skulle pleie mitt behov for enda mer garn. Og det beste av alt, ja det er at jeg faktisk klarte \u00e5 se han uten at jeg gikk rett forbi. Noe jeg er sv\u00e6rt kjent for \u00e5 gj\u00f8re, dessverre\\! Og det lille m\u00f8te var s\u00e5 spesielt, for i den vanlige hverdagen der vi kriger sammen om \u00e5 bekjempe hybelkaniner, ramler oss gjennom oppdragelsen av de sm\u00e5 arvingene og samtaler om dagens nyheter, kan enda den lille f\u00f8lelsen av forelskelse dukke opp, midt i en forbl\u00e5st gate en sn\u00f8fri vinterdag i november med regn i luften.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du HER\\!\n\n(Jeg blir ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd n\u00e5r noen liker den, og teller likes som en guttunge teller antall julegaver og tror at jo flere du f\u00e5r jo bedre er livet\\! Mulig jeg b\u00f8r bli voksen snart \u00e5 innse at det kanskje fungerer ganske anderledes, men igjen er det jo s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se at andre \"liker\" jeg jeg babler om\\!)\n\n\u00a0\n - 20.11.2014 kl.22:51 i Humor i hverdagen.\n# 16 tips til foreldre om hvor du kan skjule deg med et nettbrett\\!\n\n*\u00a0Skriveriet er laget i samarbeid med Netflix\\! (Men absolutt verd \u00e5 lese\\!)*\n\n****Ser situasjonene under kjent ut? Har du kanskje blitt litt sm\u00e5spr\u00f8 i et fors\u00f8k p\u00e5 egentid alene med et nettbrett for \u00e5 se en etterlengtet serie p\u00e5 netflix, eller et annet medier? Har du kanskje irritert deg gr\u00f8nn over beskyldningen om at alle foreldre bruker alt for mye tid til internett og duppedingser i hverdagen, s\u00e5 barna settes p\u00e5 sidelinjen? Selv om det overhode ikke stemmer i ditt tilfelle fordi du ALDRI f\u00e5r sitte i fred mer enn tre minutter og 38 sekunder?\u00a0**\n\n**Om du har det, s\u00e5 kan jeg glede deg med at jeg i dag skal vise frem gode gjemmeplasser som gjorde at jeg fikk se en hel episode av Orange is the new black.\u00a0\n\n\n\n\"Mamma, \u00e6 vil IKKE se den KJEDELIGE filmen der\\! Vi vil se p\u00e5 barneTV\\!\\!\"\n\n**OBS\\! Det f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 passe p\u00e5 at en annen voksen er tilgjengelig for barna, slik at du ikke trenger \u00e5 bekymre deg for den skumle stillheten som oppst\u00e5r f\u00f8r de skal gj\u00f8re noe ulovlig.**\n\n\n\n**Tips 1. Under kj\u00f8kkenbenken.**\n\nFor at denne skal bli en suksess m\u00e5 du gjemme deg bak noe i tillegg til under benkplaten\\! En barnestol kan fungere, men du vil med stor sannsynlighet bli oppdaget rimelig fort.\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 2. Bak kommoden i gangen.\u00a0**\n\nFor at denne skal bli en suksess m\u00e5 du passe p\u00e5 at du ikke setter deg i n\u00e6rheten av barnas hovedveier innend\u00f8rs\\! (Som for eksempel inn til soverom, bad, godterilager ol.)\n\n \n\n\n**Tips 3. Opp\u00e5 vaskemaskin.\u00a0**\n\nDette er fors\u00e5vidt en sikker vinner, ettersom de fleste barn ikke vasker kl\u00e6rne sine selv. Ulempen er at sitteplassen kan bli litt ubehagelig om vaskemaskinen jobber med skittene bukser, sokker og andre mystiske objekter som br\u00e5ker og dulter i maskinen.\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 4. Fryseboksen.\u00a0**\n\nOm vaskemaskinen er i bruk, kan fryseboksen fungere utmerket\\! Der vil du ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 strekke litt p\u00e5 deg, og om det er noe godt i fryseren f\u00e5r du snacks til filmen. Jeg har l\u00e5nt mine foreldres fryseboks siden jeg ikke har en selv.\n\nOBS\\! Om det er iskrem i fryseren kan du risikere \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 barn som er p\u00e5 tyveritokt\\! \u00a0\n\n \n\n\n**Tips 5. I dusjen.\u00a0**\n\nDenne vil kun fungere om du har d\u00f8rer som ikke gir innsyn eller om det er et bad som er sjeldent i bruk. Pass opp for dryppende vann og glatt underflate\\! (Du vil IKKE havne p\u00e5 sykehus, selv om det vil gi deg litt ekstra nettbrett tid\\!\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 6. Mellom dusjen og varmtvannsberederen\\!\u00a0**\n\nUtenfor dusjen om den har gjennomsiktige d\u00f8rer,p\u00e5 et bad som sjeldent er i bruk\\! Om du er redd for edderkopper eller andre sm\u00e5kryp er det ikke \u00e5 anbefale \u00e5 finne dette toalettet i en kjeller\\!\u00a0\n\n \n \n \n**Tips 7. Bak en gardin\\!\u00a0**\n\nLange gardiner fungerer veldig fra, og finn gjerne et vindu med en solid vinduskarm du kan sitte p\u00e5\\! Pass p\u00e5 at du ikke viser f\u00f8ttene under gardinen, og sitt musestille\\!\u00a0 \n \n\n\n**Tips 8. Bak sofaen.\u00a0**\n\nEn utmerket gjemmeplass om du ikke blir oppdaget p\u00e5 vei dit\\! Pass p\u00e5 at ikke h\u00e5r tustene dine stikker frem, for da vil du ikke sitte lenge i fred\\!\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 9. Opp\u00e5 et h\u00f8yt skap.\u00a0**\n\nDenne er en sikker vinner, da barna ikke klarer \u00e5 se deg\\! Men v\u00e6r obs p\u00e5 eventuell h\u00f8ydeskrekk og minimalt med plass\\! Det er en fordel om du har gode klatreegenskaper\\!\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 10. Inni klesskapet.\u00a0**\n\nGenial plass, men pass n\u00f8ye p\u00e5 at du ikke blir avsl\u00f8rt p\u00e5 vei inn i skapet. Det er ogs\u00e5 en fordel at du faktisk har litt plass der, s\u00e5 du faktisk kan puste mens du ser film\\!\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 11. Under sengen.\u00a0**\n\nOm du er en av de heldige som ikke har seng som g\u00e5r helt ned til gulvet kan dette v\u00e6re en sv\u00e6rt god plass \u00e5 gjemme seg. Pass p\u00e5 at du i forkant har st\u00f8vsuget alle hybelkaniner, og legg deg s\u00e5 langt inn som du klarer. Barna vil oppdage eventuelle f\u00f8tter som stikker ut, og vil angripe dem ettersom kun mostre bor under sengen\\!\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 12. Opp\u00e5 et kort skap.\u00a0**\n\nDenne gjemmeplassen er letere \u00e5 n\u00e5 enn det h\u00f8ye skapet, men du risikerer \u00e5 bli sett ganske fort. Men fordelen er at ungene ikke vil n\u00e5 deg, og om du t\u00e5ler litt mas kan du kose deg videre. Ogs\u00e5 her er det en fordel med klatreegenskaper.\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 13. I vedboden.\u00a0**\n\nDette gjemmestedet passer best p\u00e5 sommerstid n\u00e5r temperaturen ute er h\u00f8y, og vedboden tom. Men i n\u00f8dsfall kan den ogs\u00e5 brukes vinterstid, s\u00e5fremt du kler deg godt\\! De med frykt for sm\u00e5kryp vil ikke trives, og du b\u00f8r muligens ta en ekstra sjekk av kl\u00e6rne etterp\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n**Tips 14. I bagasjerommet p\u00e5 bilen.\u00a0**\n\nDette tipse inneb\u00e6rer god planlegging, eller en bil der du kan \u00e5pne bagasjerommet med \u00e5 trykke p\u00e5 en knapp p\u00e5 n\u00f8kkelen. Du vil ikke bli sperret inne uten mulighet til \u00e5 slippe ut innen rimelighetens tid, s\u00e5 avtal med en voksen om at du slippes ut\\! Om du kj\u00f8rer BMW av samme typen som min, f\u00e5r du sv\u00e6rt god plass \u00e5 ligge p\u00e5\\! Men hvis bagasjerommet er mindre er det en fordel at du ikke har klaustrofobi mot sm\u00e5 rom\\! Husk at om du har tr\u00e5dl\u00f8st internett i bruk, kan rekkevidden v\u00e6re begrenset om bilen st\u00e5r langt unna huset. Men mobilnett kan ogs\u00e5 fungere utmerket\\!\u00a0\n\n\n\n**15. I en putekasse\\!\u00a0**\n\nOm du ikke har problemer med trange rom, kan du fint f\u00e5 plass i en putekasse. Har du flaks ligger putene til hagestolen der, og du kan ligge sv\u00e6rt behagelig. Det er en fordel at temperaturen viser pluss, s\u00e5fremt du ikker er nordlending og har vokst opp med ni m\u00e5neder vinter i \u00e5ret.\u00a0\n\n \n \n \n**16. P\u00e5 taket.\u00a0**\n\nMitt siste forslaget er p\u00e5 taket, og denne skal kun i bruk i absolutte n\u00f8dsfall. Risikoen er ikke s\u00e5 stor for at barna finner deg der, men naboen kan godt finne p\u00e5 \u00e5 ringe politiet. (S\u00e5fremt det ikke er julaften, for da venter jo de fleste p\u00e5 nissen uansett, og du kan slippe unna med \u00e5 kle deg i r\u00f8d lue og r\u00f8d jakke\\!) Og det vil vel ta seg d\u00e5rlig ut at du blir f\u00f8rsteoppslag i avisen med overskriften: \"Mamma kr\u00f8p opp p\u00e5 taket, og ble forvekslet med en innbruddstyv\\!\"\n\n**Jeg h\u00e5per at et av mine tips vil kunne hjelpe deg i en litt hektisk hverdag, slik at du endelig kan tilbringe litt tid med noe du \u00f8nsker \u00e5 se. N\u00e5r det er sagt, kan jeg anbefale netflix\\! Men pass p\u00e5 s\u00e5 du ikke blir hektet og forsvinner i dagevis\\!**\n\nPs. Om du \u00f8nsker noen tips om filmer og serier er det bare \u00e5 legge igjen en kommentar, s\u00e5 skal jeg svare innen rimelighetens tid\\!\n\n - 17.11.2014 kl.20:15 i Give away, konkurranser, sponset\n# En slitsom uke er endelig over.\n\nDet var litt spesielt \u00e5 se at min takk til alle de fantastisk dyktige nattevaktene ble delt s\u00e5 mye den siste uken, for samtidig var jeg og minstemann innlagt p\u00e5 sykehuset. Og som alltid er natten alltid vanskelig, for det er da tankene og f\u00f8lelsene som f\u00f8lger med f\u00e5r tid \u00e5 komme frem. Bekymringer, h\u00e5p, redsel, og frustrasjon.\n\nOg ogs\u00e5 denne gangen m\u00f8tte vi unike personer som passet oss n\u00e5r alle sover. Og innlegget til nattevakten kan du lese HER\\!\n\nDen f\u00f8rste natten v\u00e5r var lang og vond, der lilleskatten gr\u00e5t og gr\u00e5t. Han hadde s\u00e5 fryktelig vondt, og hverken massasje eller varme var til hjelp. Men vi kom oss gjennom natten, og jeg skulle s\u00e5 gjerne \u00f8nsket jeg fikk sakt takk de som sto der sammen med oss. For der og da tenkte jeg ikke s\u00e5 langt, tr\u00f8tt og bekymret som jeg var.\u00a0\n\n \n*Flinke lille gutten som holdt ut med alle ledningene han var p\u00e5koblet i nesten et helt d\u00f8gn\\! Jeg hadde sikkert blitt spr\u00f8 etter en time, men han var t\u00e5lmodigheten selv og gjorde seg absolutt fortjent til en lego brannstasjon\\!\u00a0*\n\nVi har tatt bort smertelindringen til minstemann, i et h\u00e5p om at han vil klare seg helt uten denne. For det er ikke bra at en liten kropp skal st\u00e5 p\u00e5 medisiner over lang tid, og det har v\u00e6rt en vanskelig bekymring for oss.\u00a0\n\nDette gikk heldigvis over all forventning, men vi vet at ogs\u00e5 de veldig vansklige dagene vil komme, spesielt n\u00e5 som det er vinter og kaldt. Men det ser forsatt ut som at han har mindre vondt n\u00e5, enn hva han hadde for et \u00e5r siden. For oss har det hele tiden v\u00e6rt viktig \u00e5 ikke legge fokus p\u00e5 at han har smerter, og vi har heller ikke brukt \u00e5 sp\u00f8rre om det gj\u00f8r vondt eller gjort noe stor sak av det n\u00e5r han ikke har det godt. Vi tar han p\u00e5 fanget, holder rundt han og gj\u00f8r det vi kan for at han skal ha det s\u00e5 bra som mulig, uten at han skal vokse opp med en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re syk. For selv om han har sine plager, er han en \"frisk\" unge. Han er ikke alvorlig syk, og om det hadde v\u00e6rt noe farlig som l\u00e5 bak ville vi med all sannsynlighet oppdaget det f\u00f8r.\u00a0\n\n \n*Lykken var stor da han fant en traktor \u00e5 kj\u00f8re, for hans egen er p\u00e5 hytta, og skal l\u00e5ses inn for vinteren n\u00e5r vi endelig kommer oss dit\\!*\n\nVi vet at smertene til lilleskatten blir verre om han fryser, s\u00e5 vi har skrudd opp temperaturen litt ekstra i leiligheten, og er enda mer n\u00f8ye \u00e5 kle han i ull og passe p\u00e5 at han ikke f\u00e5r det for kaldt. Varmeteppe kommer ogs\u00e5 godt med, men det t\u00f8r vi ikke bruke p\u00e5 natten n\u00e5r vi skal sove. Vi skal pr\u00f8ve \u00e5 finne noen gode varmeflasker som holder godt p\u00e5 varmen, slik at de kan ligge i sengen hele natten. Hveteputen vi har brukt til n\u00e5 er ogs\u00e5 fin \u00e5 ha, men den blir fort kald, men er ok p\u00e5 dagen. S\u00e5 lurte p\u00e5 om jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 lage noen slike, etter de m\u00e5lene jeg ser p\u00e5 som praktiske\\! Vi m\u00e5 vel ogs\u00e5 vurdere \u00e5 kj\u00f8pe en dusj med badekar i bunnen, om vi f\u00e5r plass.\u00a0\n\nNatt til i dag var d\u00e5rlig, og han hadde holdt bestemoren v\u00e5ken s\u00e5 jeg mistenker at det ble en lang middagslur p\u00e5 henne. Ogs\u00e5 ettermiddagen har v\u00e6rt vondt for han, og siden vi skal pr\u00f8ve i det lengste uten medisin ble det et langt varmt bad i den pittelille badebaljen de bruker, varme i ovnen s\u00e5 resten av familien m\u00e5tte finne frem sommerkl\u00e6r og massasje f\u00f8r leggetid. S\u00e5 m vi bare krysse fingrene for at han f\u00e5r en god natt og ikke minst en god uke, for han trenger all den hvilen han kan f\u00e5.\u00a0\n\nMen vi har fingrene krysset for at han, og for at han aldri vil f\u00e5 de s\u00e5 vanskelig som f\u00f8r han ble satt p\u00e5 medisin.\u00a0\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 vente p\u00e5 innkalling til kontroll for \u00e5 h\u00f8re resultatene av testene som m\u00e5tte analyseres og ikke var ferdig f\u00f8r vi dro hjem. Men det er heldigvis bare en liten time av en hel uke, s\u00e5 det skal g\u00e5 helt fint.\u00a0\n\n \n*Togbane hadde de ogs\u00e5, og det var bra if\u00f8lge lillerampen. For han savnet den han hadde hjemme, for det er jo der han helst vil v\u00e6re\\!*\n\nEtter en slitsom uke var det godt \u00e5 komme hjem p\u00e5 fredag, og jeg h\u00e5per virkelig at dette blir siste gangen vi m\u00e5 overnatte p\u00e5 sykehuset\\! \u00a0Vi er heldige som har avlastning, s\u00e5 i helgen fikk vi sove oss opp f\u00f8r vi tar fatt p\u00e5 en ny uke.\u00a0\n\n - 16.11.2014 kl.22:59 i Livet med sykdom\n# Livet handler om \u00e5 konkurrere i hvem som betyr mest, barna VS samboeren\\!\n\nKjenner jeg har lyst \u00e5 kjefte litt i dag, ikke fordi jeg har sovet alt for lite og st\u00e5r i en sv\u00e6rt vanskelig situasjon, men fordi noen pussige skruer har bestemt at barna ikke skal prioriteres\\! (Jeg hadde egentlig lyst \u00e5 skrive mindre smarte personer, men min mor har l\u00e6rt meg at det er ufint, s\u00e5 jeg lar v\u00e6re.) Artikkelen jeg sikter til dukket plutselig opp mellom alle reklamene om slankeprodukter p\u00e5 facebook, da jeg tok en pust i bakken etter den lange natten der jeg holdt, masserte og tr\u00f8stet mitt gr\u00e5tende barn. Overskriften burde vel strengt talt f\u00e5tt det til \u00e5 blinke \"Advarsel\" i hode mitt, men fristelsen ble for stor. Jeg hadde jo et \u00f8rlite h\u00e5p om at teksten vil si det motsatte av overskriften. Men der tok jeg feil, veldig feil.\u00a0\n\nSaken jeg sikter til finner du her: \"Barna dine er ikke det viktigste i livet.\"\u00a0(Snodig at noen andre kan si hvem som prioriteres f\u00f8rst av meg\\!??)\n\nKort oppsummert av en overtr\u00f8tt mamma, handlet den om at ungene ikke skal st\u00e5 som nummer en p\u00e5 prioriteringslisten i livet mitt, men at det var plassen til min partner. Teksten informerte ogs\u00e5 om at du selvf\u00f8lgelig skulle redde barna f\u00f8rst hvis du var i et brennende hus, og at barna ville for resten av livet bli noen egoistiske sm\u00e5 troll som vil v\u00e6re uten evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 egne barn en gang i fremtiden, fordi du prioriterte dem f\u00f8rst. S\u00e5 det jeg leste var med andre ord at enten m\u00e5 du velge partner, eller s\u00e5 m\u00e5 du velge barna dine. (Okei, det sto ikke skrevet s\u00e5 direkte, men min oppfatning av teksten er n\u00f8yaktig de ordene.)\n\nS\u00e5 hvordan i alle dager har det g\u00e5tt seg til at jeg kan prioritere mine barn, for gudene skal vite at mine foreldre satte meg og mine s\u00f8sken aller fremst i k\u00f8en. Vi var absolutt \u00f8verst p\u00e5 rangstigen i familien, og det var aldri snakk om at de selv skulle komme f\u00f8r oss. Vi vokste faktisk opp i den troen om at barna skal komme f\u00f8rst. En annen ting som sl\u00e5r meg er at mine foreldre m\u00e5 ha en eller annen magisk egenskap, for hold deg fast\\! DE viste oss tydelig at de elsket hverandre, selv om ikke de prioriterte hverandre f\u00f8rst. Jeg husker faktisk godt den f\u00f8rste gangen mine foreldre skulle dra noen plass uten oss barna, og det sier jo litt, for jeg m\u00e5 faktisk ha v\u00e6rt s\u00e5 gammel at jeg kunne passet min yngste s\u00f8ster som kom til verden ni \u00e5r etter meg. S\u00e5 min mamma og pappa m\u00e5 alts\u00e5 ha et fryktelig forhold, som de har skjult veldig godt bak en klem, kyss, blomster p\u00e5 en vanlig tirsdag, noen s\u00f8te og litt klisjeaktige ord i ny og ned. Vi var med andre ord totalt uvitende om at de prioriterte feil.\n\nVidere kan jeg jo se litt p\u00e5 min egen hverdag, som en del av dere vet er noe krevende. Vi sover ekstremt lite og kan nesten skryte av at vi kan telle hvor mange netter vi har sovet igjennom uten \u00e5 ha blitt vekket, vi prioriterer sjeldent \u00e5 forlate huset, tilpasser hverdagen etter barna og blir som regel alltid ringt opp n\u00e5r vi skal ta en tur p\u00e5 kino eller bes\u00f8k, om at minstemann er d\u00e5rlig. For \u00e5 slippe det vi har holdt p\u00e5 med for \u00e5 returnere hjem. Men det er jo \u00e5penbart feil, vi skal vist bare avvise telefonsamtalen siden jeg tross alt m\u00e5 passe min bedre halvdel og p\u00e5se at han f\u00e5r seg kj\u00e6reste tid. Stakkar, tenk at han ble lurt inn i et forhold der jeg setter mine barn h\u00f8yest. Og det samme m\u00e5 jeg si om meg selv, for min bedre halvdel har n\u00f8yaktig de samme tankene\\! F\u00f8rst barna, s\u00e5 meg, s\u00e5 s\u00f8vn og s\u00e5 resten av familien. Og hold deg fast igjen\\! Han prioriterer til og med s\u00f8nnen min som jeg hadde fra et tidligere forhold f\u00f8r meg.\u00a0\n\nDet merkelige med den artikkelen jeg leste, er at vi ikke kan prioritere begge delene. For slik jeg ser det, elsker vi hverandre like h\u00f8yt, selv n\u00e5r jeg prioriterer den lille s\u00f8nnen min som ligger i sykehussengen ved siden av meg. Vi kan til og med gi hverandre en suss n\u00e5r ungene er tilstede, uten at barna f\u00e5r muligheten til \u00e5 kaste seg over nettbrett, t\u00f8mme melk i blomsterpottene eller pille ut fyllet fra sofaputene.\u00a0\n\nEller s\u00e5 kan det jo ogs\u00e5 v\u00e6re slik at vi har superkrefter, at egentlig er vi s\u00e5 perfekte for hverandre at vi kan gj\u00f8re to ting p\u00e5 en gang. (Lite sannsynlig, med andre ord.)\n\nMine barn ba ikke om \u00e5 komme til verden, det var faktisk et valg jeg som voksen tok. Et valg som innebar at jeg ville tre ut av mitt eget lille midtpunkt, for \u00e5 plasere en liten tass der istedenfor. Og til syvende og sist blir de forh\u00e5pentligvis voksene, og da vil jeg vel \u00e5penbart bruke mer tid p\u00e5 min livsledsager. Barna v\u00e5re vil alltid komme i f\u00f8rste rekke, og det kan selv ikke kongen endre p\u00e5. (Lurer forsten p\u00e5 hva han tenker om saken, minnes han oftere sammen med sine barn i media, enn med sin fru dronning\\!)\u00a0\n\nS\u00e5 kan jeg jo til slutt si at det er fult mulig \u00e5 finne tid til sin partner i hverdagen, men det handler ikke om \u00e5 ta plassen fra noen andre.\n\n \n \n**Livet mitt er ikke en konkurranse om hvem som betyr mest, og det vil det heller aldri bli. Og jeg m\u00e5 nok skuffe deg og si at du aldri vil se meg skrive en overskrift som denne: \"Konkurransen\u00a0om hvem som st\u00e5r \u00f8verst i\u00a0hierarkiet\u00a0i hjemmet er ferdig, etter noen s\u00e6rdeles t\u00f8ffe \u00f8velser i sokkebretting, armkorkholding og klemmer. Vinneren er?\"**\n\n(PS. Selv om minstemann ikke hadde v\u00e6rt syk, ville vi forsatt \"prioritert\" barna f\u00f8rst\\!)\n\n - 11.11.2014 kl.22:02 i Foreldresnakk\n# Innleggelse i morgen.\n\nI dag har jeg brukt dagen til \u00e5 pakke, og fundere over hvordan de neste dagene vil bli. Klumpen i magen vokser, og jeg kjenner det er vanskelig \u00e5 motivere seg for det som kommer. Sykehusbes\u00f8k er vel ikke det som ligger h\u00f8yest p\u00e5 \u00f8nskelisten, og minstemann har ytret at det er ok med fridag fra barnehagen, men ikke like ok \u00e5 m\u00e5tte bruke den p\u00e5 sykehuset. Ikke det vi helst vil bruke farsdagen til.\u00a0\n\nVi har snakket en del med han om hva vi skal der, og hvordan det vil bli. Han husker godt fra tidligere opphold, og sist vi var der fikk han mange vonde opplevelser som ikke gj\u00f8r det s\u00e5 lett. Men forh\u00e5pentligvis slipper vi blodpr\u00f8ver il\u00f8pet av natten og det blir litt mer stabilt rundt oss.\u00a0\n\nSist hadde vi en ny person \u00e5 forholde oss til for hvert vaktskifte, og selv om jeg har stor forst\u00e5else for hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 planlegge inn samme personer p\u00e5 vaktene de g\u00e5r, h\u00e5per jeg i det blir f\u00e6rre \u00e5 holde styr p\u00e5 denne gangen.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 rart \u00e5 tenke p\u00e5 at vi skal dit, for vi er s\u00e5 vant til alle plagene \u00e5 det er blitt en normal del av hverdagen v\u00e5r. Vi tenker ikke p\u00e5 han som syk, selv om det er mye rundt han som ikke andre barn og foreldre m\u00e5 forholde seg til. Og sykehuset er jo for de som er syke. Jeg tror disse tankene preges mye av det faktum at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 godta at han ikke er som andre, ogs\u00e5 fordi vi ikke vet hva vi faktisk st\u00e5r over. Hva er det som gj\u00f8r at han har alle symptomene, er det tilfeldigheter, finnes det noen andre som opplever det samme? Vi er p\u00e5 mange m\u00e5ter s\u00e5 utrolig alene, for alt ser s\u00e5 normalt ut. I alle fall helt til du kommer n\u00e6rt inn p\u00e5 oss. Det er f\u00f8rst da du oppdager at vi m\u00e5 avlyse avtaler, at vi plutselig m\u00e5 dra hjem n\u00e5r vi er p\u00e5 bes\u00f8k, t\u00e5rene til den lille gutten, medisinene som alltid er med oss, omtanken og planleggingen vi legger ned i hverdagen. Noen ganger er vi s\u00e5 tr\u00f8tte og slitene, at vi rett og slett ikke orker \u00e5 tilbringe tid med andre, og for at vi skal ha et sosialt liv m\u00e5 vi ha muligheten \u00e5 komme n\u00e5r vi kan, ikke planlegge flere uker i forveien. Andre ganger m\u00e5 vi avlyse i siste liten, og sitter igjen med verdens d\u00e5rligste samvittighet fordi vi nok en gang m\u00e5tte bli hjemme.\u00a0\n\nJeg h\u00e5per virkelig at vi vil f\u00e5 noen svar denne gangen, for det f\u00f8les like vondt hver gang vi kommer hjem uten noen svar, og gjerne med flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn de som var fra f\u00f8r.\u00a0\n\nHeldigvis holder minstemann stort sett hum\u00f8ret oppe, og jeg lo godt da minstemann informerte storebroren om hvordan det skulle v\u00e6re de neste dagene\\! \"Bror, du m\u00e5 komme \u00e5 bes\u00f8ke m\u00e6 p\u00e5 sykehuset, og for all del\\! Ikke glem \u00e5 ta med blomster\\!\" S\u00f8te lille rampen v\u00e5r, tror han har blitt inspirert av barneTV.\u00a0\n\n\n\nOg tanken om at han heldigvis ikke er alvorlig syk hjelper litt, selv om det ikke er godt uansett grunn til \u00e5 g\u00e5 gjennom alt dette. Men jeg kjenner virkelig p\u00e5 medf\u00f8lelsen jeg har til alle andre foreldre som opplever det samme, og spesielt dem som har barn som har mye st\u00f8rre utfordringer en v\u00e5r lille skatt\\! Vi er heldigvis s\u00e5 heldige at vi ikke m\u00e5 v\u00e6re der m\u00e5neder etter m\u00e5neder, og vi trenger heller ikke kjenne p\u00e5 redselen av \u00e5 kunne miste en av de mest dyrebare skattene vi har i v\u00e5re liv.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du her.\u00a0\n\nPs. Du finner meg som steinihavet p\u00e5 Instagram og twitter\\! :)\n\n\u00a0\n\n - 09.11.2014 kl.23:44 i Livet med sykdom\n# Offentlig urinering\\!\n\nDe siste dagene har denne mammaen husket at det finnes noe som heter l\u00e5s p\u00e5 toalettd\u00f8ren\\! Jeg har til og med gitt mine s\u00f8te sm\u00e5 beskjed om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do f\u00f8r meg, s\u00e5 jeg faktisk har en \u00f8rliten sjanse for \u00e5 sitte der fem minutter i fred. Men som regel svarer de alltid, nei vi m\u00e5 ikke p\u00e5 do, til tross for at jeg ber dem kjenne ekstra godt etter.\u00a0\n\nSelv om jeg egentlig b\u00f8r innse at det er deres jobb \u00e5 alltid forstyrre meg n\u00e5r jeg ramler ned p\u00e5 ringen, har jeg bestandig et h\u00e5p om at denne gangen skal jeg f\u00e5 sitte der alene.\u00a0\n\nI g\u00e5r gikk vi gjennom den vanlige rutinen der jeg forsikret meg om at ingen m\u00e5tte p\u00e5 do, f\u00f8r jeg forsvant inn p\u00e5 badet og vred om l\u00e5sen. P\u00e5 side fem i mitt nyinnkj\u00f8pte blad h\u00f8rte jeg dundring p\u00e5 d\u00f8ren, og inns\u00e5 at resten av bladet m\u00e5tte vente til sengekanten. (Jada, bladet blir med meg ut av do, selv om noen kanskje synes det er ufattelig ekkelt\\! Men jeg bruker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 putte det i do f\u00f8r jeg tar det med meg, og vi har som regel rikelig med toalettpapir. Og om noen virkelig skal v\u00e6re hysterisk, tenk p\u00e5 tannb\u00f8rste som sv\u00e6rt ofte holder til bare f\u00e5 meter unna toalettet... )\u00a0\n\nDet var minstemann som m\u00e5tte p\u00e5 do, og jeg ropte at jeg skulle gj\u00f8re meg ferdig fort. Men det gikk \u00e5penbart ikke fort nok, og jeg h\u00f8rte ytterd\u00f8ren slamres opp. Jeg tenkte som s\u00e5 at han sprang rundt huset og inn hos besteforeldrene, og konkluderte med at det var et smart tenkt.\u00a0\n\nSiden han som regel glemmer \u00e5 lukke ytterd\u00f8ren n\u00e5r han suser forbi den, m\u00e5tte jeg lukke den. Og syntes som m\u00f8tte meg var ikke helt som ventet. For rett utenfor sto minstemann, og tisset i sn\u00f8en\\! Han var \u00e5penbart str\u00e5lende forn\u00f8yd med egeninnsatsen. Og hadde overhode ingen forst\u00e5else for at mor i huset helst s\u00e5 at han ikke tisset rett utenfor ytterd\u00f8ren\\!\u00a0\n\nMen om ikke annet tisset han ikke i en st\u00f8vel, kj\u00f8kkenvasken, under sengen eller i en av de fem blomsterpottene vi har\\! (Jepp, du leste rett\\! Jeg har h\u00f8rt om de som har sl\u00e5tt lens i de nevnte objektene\\!)\u00a0\n\n \n \nS\u00e5 om noen s\u00e5 han, s\u00e5 m\u00e5 jeg bare innr\u00f8mme at det var mor i huset som brukte for lang tid p\u00e5 do, og vi pr\u00f8ver virkelig \u00e5 l\u00e6re guttene at vi ikke skal tisse offentlig. En l\u00e6rdom de vil ha bruk for n\u00e5r de runder 18 og tar fatt p\u00e5 voksenlivet som ofte inkluderer mye drikke p\u00e5 kort tid\\! Jeg ser nemlig helst at de unng\u00e5r anklager som \u00e5 urinere p\u00e5 offentlig plass\\! Heldigvis har vi enda litt tid p\u00e5 oss f\u00f8r vi blir stoppet av lovens lange arm, n\u00e5r guttene bare m\u00e5 tisse en eller annen plass der det ikke finnes do innen rimelig avstand\\!\u00a0\n\n\n - 08.11.2014 kl.21:31 i Gullkorn\n# \"Mannfolk bein\\!\"\n\nN\u00e5r vi har avlastning pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 litt ekstra god kvalitets tid med eldstemann, s\u00e5 i g\u00e5r fikk han v\u00e5r fulle og hele oppmerksomhet. Men som regel er han ikke s\u00e5 oppmerksom p\u00e5 oss da, men det viktigste er vel at han vet at vi er der, selv om han ofte ignorerer v\u00e5re nok s\u00e5 teite forslag om aktiviteter.\u00a0\n\n\"Du mamma, du vet at du har ei s\u00e5nn der str\u00f8mpebukse?\\!\" Eldstemann ser p\u00e5 meg med et ganske sleipt glis, og et tydelig glimt i \u00f8yet etter at han har sett ett bilde av en str\u00f8mpebukse laget for \u00e5 skjule glattbarberte legger med et lag av h\u00e5r. Veldig lekkert, og sikkert ganske fint for den som insisterer p\u00e5 at kvinner skal holde seg unna barbering.\u00a0\n\nJeg for min del pr\u00f8ver i det lengste \u00e5 skjule mine h\u00e5rete legger som er dekket av pels ganske store deler av \u00e5ret, og spesielt i vintersesongen der jeg absolutt kan ha bruk for all varmen jeg kan f\u00e5. Det er faktisk s\u00e5 ille at jeg unnskylder meg til manuellterapeuten som holder min feilproduserte kropp i vater, selv om hun garantert ser legger som er mye mer h\u00e5rete en mine tynne strekf\u00f8tter. Jeg gremmer meg ogs\u00e5 for \u00e5 pr\u00f8ve bukser i pr\u00f8verom n\u00e5r de er slik, ettersom noen faktisk kan tro jeg er en mann som har sneket seg inn der for \u00e5 snike p\u00e5 halvnakne damer som fortvilet pr\u00f8ver \u00e5 klemme seg inn i nye plagg uten rett passform.\u00a0\n\n\"Nei, jeg har vel ikke slike str\u00f8mpebukser\\!\" Av utrykket til eldstemann kom jeg med det svaret han \u00f8nsket, for han s\u00e5 s\u00e6rdeles forn\u00f8yd ut\\! Og gliset ble enda st\u00f8rre\\! Med andre ord fare p\u00e5 ferde...\n\n\" Jo, du kan jo bare ta p\u00e5 deg en av de nylonstr\u00f8mpebuksene du har, s\u00e5 vil ALLE h\u00e5rene dine stikke ut\\! For n\u00e5 har du virkelig mannelegger igjen mamma, s\u00e5 da vil det se HELT likt ut\\!\\!\"\n\nSjarmerende type den s\u00f8nn min, og det ble liksom ikke bedre av at mannen i huset var helt enig med han. Og n\u00e5r hans kommentar om at jeg kunne jo klippe ullen og bruke den til garn kom, vurderte jeg \u00e5 kaste dem ut vinduet\\!\u00a0\n\n \n*\"Neeeeei, for all del\\! IKKE ta bilde av leggene\\!\"* \n \nPs. Det verste av alt er at jeg fant frem skum og h\u00f8vel f\u00f8r leggetid, og fjernet det ikke fult s\u00e5 vakre laget med h\u00e5r av mine legger\\! S\u00e5 n\u00e5 skal jeg aldeles ikke h\u00f8re snakk om mannelegger p\u00e5 en stund, forh\u00e5pentligvis\\!\u00a0\n\n**Facebooksiden min finner du HER\\!**\n\n - 06.11.2014 kl.20:40 i Gullkorn\n# Som \u00e5 st\u00e5 i en virvelvind\\!\n\nSom du kanskje legger merke til har jeg flyttet bloggen min tilbake til blogg.no, eller nesten i alle fall. Jeg venter fortsatt p\u00e5 at arkivet skal overf\u00f8res. Det er flere grunner for dette, men den viktigste er at jeg \u00f8nsker at dere som leser bloggen min f\u00e5r en ryddig og stabil blogg.\n\nSelv om ikke alt er helt ferdig, velger jeg \u00e5 skrive, for n\u00e5 m\u00e5 jeg \u00e6rlig talt innr\u00f8mme at jeg har latet meg alt for lenge.\u00a0\n\nDagene g\u00e5r merkelig fort, og jeg skulle virkelig \u00f8nske jeg noen ganger kunne bremse tiden. Helt til de dagene kommer at jeg faktisk vil spole fremover.\n\nDessverre er ingen av delene mulig, \u00e5 jeg m\u00e5 innfinne meg med \u00e5 leve i nuet.\n\nHeldigvis har jeg funnet ut at det er bortkastet \u00e5 bekymre seg for noe jeg uansett ikke kan p\u00e5virke, s\u00e5 jeg bruker heller tiden til \u00e5 klage p\u00e5 ullsokken som fikk hull p\u00e5 stort\u00e5en, eller et kj\u00f8kkenskap fritt for sjokolade. Ting som rett og slett kan ordnes av meg selv.\n\nFor tiden st\u00e5r jeg midt inne i en slags virvelvind, der nye hendelser raser forbi f\u00f8r jeg f\u00e5r tenkt meg om. Jeg snurrer og snurrer og undrer meg over n\u00e5r det vil stoppe.\n\nS\u00e5 f\u00e5r tiden vise hva som er rundt meg n\u00e5r alt roer seg.\n\n\n\nMeg tegnet av fantastisk dyktige Rolf Klaudiussen. F\u00f8ler bilde viser hvordan jeg f\u00f8ler meg, selv om jeg ikke er helt sikker selv hva det er.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du HER\\!\n\n\u00a0\n - 03.11.2014 kl.21:47 i Meg\n30.11.2014 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\nJeg innr\u00f8mmer gladelig at jeg kan svikte p\u00e5 enkelte punkter, som \u00e5 romantisere hverdagen, trene, spise sunt eller bygge en str\u00e5lende fasade rundt en ganske slitsom hverdag. S\u00e5 om du er ute etter en blogg med et vakkert og magisk preg, er du helt klart kommet til feil plass. Her vil du f\u00e5r h\u00f8re om den kjipe klesvasken, spagetti i taket, smug spising av sjokolade og hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 fungere som mamma etter fire timer s\u00f8vn det siste d\u00f8gnet. S\u00e5 velkommen til min hverdag som mamma til to fine trollunger, som heldigvis gir meg flere gleder enn sorger. En hverdag som er preget av b\u00e5de glede, vanlige bekymringer og litt ekstra bekymringer for minstemann som har litt flere utfordringer en hva som er vanlig.Om du \u00f8nsker kontakt, send mail til email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f9f5f2-5529-4e9d-8fb9-c164c1cf5792"} +{"url": "http://docplayer.me/1907558-Buk-best-uten-kort-oppdatert-30-05-2015-versjon-7-77-ved-tommy-sandsmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:03Z", "text": "8 18.1 MOT STERK 1 KL\u00d8VER (KRAMSDNAS) AMUNDSEN MOT MULTI MOT EKRENS MOT SVAKE TO: MOT SVAKE 3:... FEIL\\! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 19 MOTSPILLSKONVENSJONER FORDELINGSUTSPILL HONN\u00d8RUTSPILL MAKKERS P\u00c5KAST ETTER SEKVENSUTSPILL (FARGE) STYRKEKAST FORDELINGSKAST Unntak fra fordelingskast SEKVENSMARKERING LAVINTHAL TRUMF-EKKO ODDBALL (SMITH PETER) KOMBINERTE MARKERINGER Innledning BUK er et meget aggressivt naturlig meldesystem med helt klart formulerte forutsetninger og m\u00e5l: 1) det skal sperre og 2) blokkere motparten maksimalt, 3) ta bort mest mulig melderom for motparten (SPERR) og 4) samtidig gi grunnlag for \u00e5 finne alle majorkontrakter og 5) de fleste andre optimale kontrakter i egen retning. BUK er spesielt aggressivt p\u00e5 de riktige forutsetningene, dvs at man melder sv\u00e6rt hardt og aggressivt n\u00e5r man har god tilpasning i farge. 1.1 Hva er \u00abnaturlig\u00bb? BUK skiller seg fra andre naturlige systemer gjennom \u00e5pningssekvensene, som ofte inneb\u00e6rer en eller annen form for overf\u00f8ring til fargen over. Dessuten vil en del konvensjoner og prinsipper v\u00e6re innvevet i startmeldingene, slik at det \u00e5 bruke disse skal ta PRI (prioritet) hvis du har til det. Dermed benekter du visse ting dersom du ikke bruker dem, men viser da ogs\u00e5 samtidig en del andre ting. N\u00e5r \u00e5pningssekvensene er \u00abunnagjort\u00bb, s\u00e5 vil naturlige meldinger stort sett r\u00e5de grunnen, slik dere er mer eller mindre vant til fra f\u00f8r. 1.2 Hvorfor aggressivt? 8\n\n det skal sperre og 2) blokkere motparten maksimalt, 3) ta bort mest mulig\")\n\n9 Jo, fordi jo mer aktive vi er, jo mer passive blir motparten. Fienden er alltid redd for motstandere som melder kortene fullt ut. I BUK \u00f8nsker man \u00e5 melde mer og oftere. Derfor er \u00e5pningshendene senket til 11HP, noe som gj\u00f8r at vi starter meldingene langt oftere. I tillegg introduserer vi ZAR-\u00e5pninger, der vi \u00e5pner med langt under \u00e5pningsstyrke, men med spesielt gode fordelingshender. Motparten har oftest et godt utviklet \u00e5pnings- og svarsystem, men sjeldnere gode defensive avtaler. BUK er spesielt aggressivt p\u00e5 de riktige forutsetningene, dvs. at man melder sv\u00e6rt hardt og aggressivt n\u00e5r man har god tilpasning i farge. N\u00e5r du skj\u00f8nner at du sannsynligvis ikke har h\u00f8yeste kontrakt, men har god tilpasning i en farge, skal du sperre s\u00e5 h\u00f8yt som mulig s\u00e5 tidlig som mulig. Dette gj\u00f8r at motparten ofte vil befinne seg p\u00e5 minst 3-trinnet f\u00f8r de kan ta stilling til om de skal v\u00e6re med i meldingsforl\u00f8pet eller ei. Sv\u00e6rt ofte vil de v\u00e6re redde for \u00e5 bli \u00abmeldt ut\u00bb av oss, og vil delta p\u00e5 skiftende premisser. De vil derfor melde for h\u00f8yt og g\u00e5 bet(er) eller rett og slett ikke finne sin beste felles farge fordi meldetrinnene er blitt tatt fra dem. 1.3 Hvorfor overf\u00f8ringer? Overf\u00f8ringsmeldinger er ikke noe nytt i Norge. Allerede p\u00e5 1960-tallet eksisterte det et svensklaget system, EFOS, som baserte seg p\u00e5 overf\u00f8ringsmeldinger. Den som overf\u00f8rte ble da \u00abkaptein\u00bb i paret, men dette systemet var nok ikke helt gjennomtenkt, for den andre h\u00e5nden slapp sjelden til for \u00e5 fortelle hva han egentlig hadde. I BUK vil man noen ganger v\u00e6re \u00abkaptein\u00bb og da be om opplysninger. Noen ganger m\u00e5 man fortelle hva man har. Andre ganger vil man bare utveksle opplysninger og deretter be om vurderinger. Mange ganger vil disse tingene skje interaktivt innenfor det samme meldingsforl\u00f8pet. Mange meldinger vil \u00ablove noe\u00bb, mens andre meldinger vil \u00abbenekte noe\u00bb, men totalt sett vil flere opplysninger se dagens lys p\u00e5 kortere tid. Overf\u00f8ringsmeldinger har opptil flere riktig gode, offensive egenskaper: 1) De blokkerer fargene til motparten, slik at de ikke slipper s\u00e5 lett til p\u00e5 tidlige trinn. 2) De genererer en kravsituasjon, der den som overf\u00f8rer f\u00e5r tid til \u00e5 nyansere hendene p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn gjennom et vanlig naturlig meldesystem. Man kan godt si det slik at overf\u00f8ringsmeldinger skaper et nytt, kunstig meldeniv\u00e5 som gj\u00f8r at mer info kan deles hurtigere. Du f\u00e5r vite p\u00e5 et lavere trinn hva makkers h\u00e5nd er verd. 3) De skaper ro i meldingsforl\u00f8pet og gir b\u00e5de \u00e5pningsh\u00e5nd (\u00c5H) og svarh\u00e5nd (SH) muligheter til raskt \u00e5 kunne identifisere tilpasninger, spesielt i major (M). 4) Fordi overf\u00f8ringene nyanserer hendene bedre, blir det mye lettere enn tidligere \u00e5 bestemme seg for om man skal passe eller \u00abv\u00e6re med\u00bb en gang til. 1.4 Hvorfor SPERRE? Ved \u00e5 ta fra motparten melderom, oppn\u00e5r vi flere m\u00e5l samtidig: 9\n\n\n\n10 a) Vi \u00f8delegger kommunikasjonen mellom motpartens hender. b) De f\u00e5r mindre plass til \u00e5 utveksle info. c) De m\u00e5 ofte bestemme seg hurtig p\u00e5 et h\u00f8yt meldetrinn om de skal v\u00e6re med. d) De kommer ofte for h\u00f8yt eller i feil kontrakt. e) Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 straffedoble en direkte stamp. Men det \u00e5 ta fra fienden melderom er imidlertid et tve-egget sverd. Det tar ogs\u00e5 fra oss mye melderom. Derfor er det helt essensielt at v\u00e5re sperremeldinger er av en slik kategori at de formidler hele h\u00e5ndens verdi, oftest gjennom en eller to meldinger. Alle sperremeldinger m\u00e5 derfor avgis p\u00e5 riktige premisser, slik at de er positive for oss og har stor sperrende effekt p\u00e5 motparten. Dette er grunnen til at sperremeldinger en integrert del av systemet. Alle ganger SH avgir (hopp-)st\u00f8tte til 3 i en av \u00c5H viste ekte farger (3 / og 3// ), vil dette inneb\u00e6re en svak SPERR, og alts\u00e5 ikke INV. Merk at det er en helt ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 her, i og med at n\u00e5r vi tror vi har h\u00f8yeste kontrakt, er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 melde s\u00e5 tett opp til den optimale kontrakten som mulig, uten \u00e5 \u00abbikke over\u00bb. N\u00e5r man tror at motparten har h\u00f8yeste kontrakt, er det ikke lenger et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 finne det som st\u00e5r v\u00e5r vei, men \u00e5 finne en sperremelding som a) gj\u00f8r det vanskelig for motparten \u00e5 finne ut at de har h\u00f8yeste kontrakt og b) som vil v\u00e6re en god oppofring mot fiendens potensielle kontrakt. \u00c5 finne en god melding betyr mye mere enn \u00e5 komme i en kontrakt som kan vinnes. Du vil alltid ha en INV-melding til disposisjon i slike tilfeller (ny farge/nt eller en BUK-X etterfulgt av st\u00f8tte). Det samme gjelder n\u00e5r \u00c5H h\u00f8yner et hakk til 3 (eller hakket under utgang) i en st\u00f8ttet farge, f. eks eller , s\u00e5 er dette alltid SPERR og aldri INV. (Derimot blir det alltid INV hvis \u00c5H ikke har hatt anledning til \u00e5 st\u00f8tte fargen tidligere p\u00e5 grunn av motpartens aktivitet eller egne PRI meldinger). Dette er et velkjent scenario: Vest Nord \u00d8st Syd 1 pass 1 pass 2 pass pass? Vanligvis kommer det n\u00e5 en dobling, og 2 hos Nord, og da hjelper det ikke at vi ofrer oss i utide: pass 2 3? x N\u00e5 har motparten opptil mange for dem sv\u00e6rt gode muligheter. De kan kjempe om kontrakten med 3, INV til utgang eller en av dem kan straffedoble oss: 1) 3 10\n\n\n\n11 pass pass pass 2) pass pass 3 pass pass pass 3) x pass 3 pass pass pass 4) x pass pass pass pass 5) x pass 3 pass pass pass pass 6) x pass pass pass 7) pass pass x pass pass pass Gjennom et s\u00e5 enkelt trekk som \u00e5 h\u00f8yne ett hakk f\u00f8r motparten kommer med, mister motstanderne alle disse mulighetene: Vest Nord \u00d8st Syd eller: 1 pass 1 pass 2 pass 3? Vest Nord \u00d8st Syd 1 pass 1 pass 2 pass 3 pass pass? Dette er det sv\u00e6rt vanskelig for motparten \u00e5 forholde seg til. En dobling n\u00e5 vil v\u00e6re opplysende, og det skal solid gjettverk til for \u00e5 gj\u00f8re om denne til STRAFF. Begge motstanderne vil dessuten omtrent alltid v\u00e6re i tvil om de har noe p\u00e5 3-trinnet \u00e5 gj\u00f8re, og en naturlig opparbeidet feighet hos gode spillere vil ofte gj\u00f8re at vi f\u00e5r beholde kontrakten 3, mens mindre gode spillere ofte vil mistenke oss for \u00e5 stjele kontrakten (hvilket alts\u00e5 er nettopp hva vi gj\u00f8r), og kommer til \u00e5 v\u00e6re med en gang til, p\u00e5 sv\u00e6rt varierende premisser. Mange ganger vil dette f\u00f8re til at det er motparten som kommer for h\u00f8yt eller i feil kontrakt, og g\u00e5r bet(er) og ikke vi. 11\n\n\n\n12 1.5 Hvorfor Major (M)? Hvis du skal ha suksess ved bridgebordet, b\u00f8r du jakte p\u00e5 Major-kontrakter (M). De gir mye, mye bedre poengh\u00f8st enn minor (m), og hvis du har minst 4-4-tilpasning i M, gir dette nesten alltid et stikk mer enn i tilsvarende NT-kontrakter. Selv om NTkontrakter gir 10 poeng ekstra, vil M-kontrakter p\u00e5 minst 4-4-tilpasning derfor v\u00e6re langt \u00e5 foretrekke. Derfor er dette systemet konstruert slik at: a) Man skal finne fram til 8+-korts M-tilpasninger s\u00e5 tidlig som mulig. b) Man skal ha godt nok system til \u00e5 h\u00e5ndtere slike opplysninger: I og med at man i BUK heller skal vise en 4-korts M enn en 5-6-korts m n\u00e5r man ikke har til \u00e5 kreve til utgang, blir nok m-kontrakter noe \u00abnedgradert\u00bb i systemet. Minorfargen blir eventuelt vist senere, oftest som Canap\u00e9farge (= minorfargen er lenger enn majorfargen) p\u00e5 SH. 1.6 Hvorfor PRI-sekvenser? Prioriterte meldesekvenser vil alltid b\u00e5de kreve og vise et meldeniv\u00e5, der man skal melde p\u00e5 en spesiell m\u00e5te dersom man har den typen h\u00e5nd. B\u00e5de svarene p\u00e5 slike sekvenser og det faktum at man eventuelt ikke benytter seg av slike PRI, selv om man har anledning, vil fortelle ganske meget om hendene. I moderne bridge er det ikke lenger noen hemmeligheter n\u00e5r det gjelder verken utspill, spillef\u00f8ring eller motspill. Derimot kan det gj\u00f8res sv\u00e6rt meget p\u00e5 systemfronten, for omtrent alle \u00abnaturlige\u00bb meldesystemer har store feil, mangler og un\u00f8yaktigheter. Prioriterte meldesekvenser har nettopp de kvaliteter som normale systemer mangler. I ethvert system er det slett ikke vanskelig \u00e5 melde utgang eller holde seg unna dem, eller, for den saks skyld \u00e5 \u00abta en sjanse\u00bb. Overf\u00f8ringene sammen med PRI-sekvensene setter nettopp invittmeldinger (INV) i et helt nytt lys, for mange av PRI-sekvensene handler om nettopp INV kontra utgangskrav (GF) og ikke-krav (NF). Hemmeligheten bak gode resultater er at du finner ut n\u00e5r du skal melde utganger og n\u00e5r du skal la v\u00e6re. Hvis du vet, vil dette gi st\u00f8rre poengh\u00f8st i det lange l\u00f8p enn hvis du gjetter. Det har ingen hensikt \u00e5 pugge alle sekvensene, for alle dialoger fremkommer som et resultat av prinsipper, konvensjoner og prioriterte sekvenser. Det er faktisk mye bedre \u00e5 studere prinsippene, startsekvensene i hver farge og fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 de underliggende id\u00e9ene. 2 Generelle prinsipper 12\n\n Man skal finne fram til 8+-korts M-tilpasninger s\u00e5 tidlig som mulig.\")\n\n13 2.1 Forkortelser (Det vil v\u00e6re lurt \u00e5 ha denne listen tilgjengelig) I det f\u00f8lgende st\u00e5r \u00c5F for \u00e5pningsfargen, \u00c5H for \u00e5pningsh\u00e5nden, SH st\u00e5r for svarh\u00e5nden, M2 betyr motspilleren i 2. h\u00e5nd (i forhold til \u00c5H) og M4 betyr motspilleren i 4. h\u00e5nd (i forhold til \u00c5H). HP er forkortelse for honn\u00f8rpunkter og HFP betyr honn\u00f8rpunkter + fordelingspunkter. M (stor M) betyr majorfarge, og tilsvarende m (liten m) betyr minorfarge. E = ess, K = konge, D = dame, kn = knekt. CTR = kontroll. KC = n\u00f8kkelkort (Key Card). RF = krav for en runde (Round Force), GF = utgangskrav (Game Force) og NF = ikke-krav (Non-Forcing). INV = meldinger som er n\u00f8yaktig inviterende (= 11-13HP p\u00e5 SH og normalt 15+ p\u00e5 \u00c5H). INV+ betyr meldinger som er minst invitt. SLEMINV = Invitt til slem. SPERRE-INV er en forkortelse for Sperreinvitt (se dette). SPERR st\u00e5r for sperremelding. Balanserte (runde) hender blir beskrevet med BAL, mens SEMIBAL er semibalanserte hender og (SEMI)BAL er enten balanserte eller semibalanserte hender. UBAL er ubalanserte (fargebetonte) hender med minst en singelton eller renons. (U)BAL er enten ubalanserte hender eller balanserte hender. CUE er en n\u00f8kkelmelding (cuebid). x st\u00e5r for dobling og xx for redobling. TO-X (Take-Out double) brukes om opplysende dobling, NEG-X = negativ dobling. BUK-X brukes om BUKdobling. STRAFF-X betyr straffedobling. SUPPORT-X = St\u00f8ttedobling. MIN = minimum HP, MED = medium HP og MAX = maksimum HP (disse begrepene brukes alltid relativt i forhold til hvor mye man kan ha vist underveis). De tilsvarende betegnelser max/min (med sm\u00e5 bokstaver) g\u00e5r p\u00e5 en farges kvalitet. SUBMIN = en 3-6HP SH, eller en fordelings-\u00e5h med under \u00e5pnings styrke (= \u00abZAR\u00bb-\u00e5pning). ROMEX = Romex trial bids. ROMEX Kort = Romex kortfarge-inv. ROMEX Lang = Romex langfarge-inv. XY = 2 / som INV/GF etter 3 fargemeldinger (eller tilsvarende) p\u00e5 1-trinnet. XY = 2 / som INV/GF etter 1F 1F 1NT. XY er en fellesbetegnelse for XY og XY. BLW st\u00e5r for Roman Key Card Blackwood (= PI-BLW: ). E-BLW st\u00e5r for Exclusion Blackwood (hopp i farge over utgang = renons). HOPP+1, HOPP+2 og HOPP+3 er BUK Strukturhopp etter \u00e5pning 1 /. PRI betyr at den antydede sekvensen har (eller tar) PRIORITET og skal derfor v\u00e6re f\u00f8rstevalg i det videre meldingsforl\u00f8p. Kortfarge = singel/renons (normalt singel). Ny = ny farge. Canap\u00e9 = M meldt i f\u00f8rste melding av SH (M) er kortere enn senere meldt m. 2.2 Litt om systemet Systemet i seg selv, har visse m\u00e5l og ambisjoner, som er overordnet. Prinsipper og prioriterte \u00e5pningssekvenser (PRI) er dominerende i store deler av systemet. De 3 viktigste m\u00e5lene med systemet er: a) \u00e5 finne fram til egne meget gode kontrakter, spesielt i M n\u00e5r man har minst 8- korts tilpasning. Systemet er sv\u00e6rt M-orientert, nettopp fordi M-kontrakter gir mest poeng hvis man kan finne en fit (8+kort til sammen). Hvis ikke, b\u00f8r man spille NT, og f\u00f8rst i tredje rekke kommer m-kontrakter. b) \u00e5 \u00f8delegge mest mulig for kommunikasjonen mellom motspillerne. Dette gj\u00f8res delvis gjennom overf\u00f8ringsmeldingene etter \u00e5pningsmeldingene p\u00e5 1- og 2-13\n\n, GF = utgangskrav (Game Force) og NF = ikke-krav (Non-Forcing). INV = meldinger som er n\u00f8yaktig inviterende (= 11-13HP p\u00e5 SH og normalt 15+ p\u00e5 \u00c5H).\")\n\n14 trinnet, som foruten \u00e5 gj\u00f8re egne meldinger bedre tilgjengelig og mer nyanserte, ofte benytter seg av motpartens farge/r p\u00e5 veien, og delvis gjennom flertydige 2-\u00e5pninger og delvis gjennom eget NT-forsvar, som ogs\u00e5 er flertydig. Flertydigheten i systemets komponenter gj\u00f8r aksjoner vanskelige for motparten, men er sv\u00e6rt lette \u00e5 mestre for oss selv. c) \u00e5 ta bort mest mulig melderom for motparten, slik at de m\u00e5 gjette mer enn de vet. Systemet skal ha stor sperrende effekt bygget p\u00e5 riktige premissene, og derfor er sperremeldinger (SPERR) en integrert del av systemet. I tillegg til at \u00c5H kan sperre\u00e5pne, kan s\u00e5 vel \u00c5H som SH sperrehoppe (eller sperremelde) til 3 / og 3// i mange tilfeller, og i tillegg finnes det bl.a. strukturhopp og hopp direkte i Romex kortfarge, som fravrister motparten det meste av initiativet, og de vil normalt befinne seg rimelig h\u00f8yt (ofte p\u00e5 3-trinnet eller h\u00f8yere) f\u00f8r de f\u00e5r anledning til \u00e5 avgi sin f\u00f8rste melding. Selve systemet er bygget opp sv\u00e6rt aggressivt, og en av mange gyldne regler er at hvis man er i tvil, skal man stort sett melde, og ikke passe. BUK er s\u00e5 aggressivt i seg selv at den enkelte spiller ikke skal beh\u00f8ve \u00e5 legge til noen egen personlig aggressivitet. Hovedregelen er alts\u00e5 at dersom man har minst 8 kort til sammen i en M, skal man normalt spille kontrakten der. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan b\u00e5de foresl\u00e5 og passe ned 3NT selv med 8 kort til sammen i en M. Hvis det ser lettere ut \u00e5 vinne 9 stikk i NT enn 10 stikk i en M (d\u00e5rlig med honn\u00f8rpoeng og godt med langfargestikk) er 3NT eksempelvis et meget godt alternativ, spesielt i parturneringer. I slemsonen vil naturligvis m-kontrakter naturligvis v\u00e6re minst like aktuelle som M. Dette synet p\u00e5 kontrakter har tre hovedkonsekvenser: 1) De fleste systemvariantene er konstruert slik at vi snarest mulig (og aller helst innen to melderunder) skal greie \u00e5 finne ut: a. Om vi skal spille majorkontrakt eller ikke. b. Om vi b\u00f8r stoppe i delkontrakt, sperre, invitere eller melde utgang (eller eventuelt til slem). 2) I og med at man heller skal vise en 4-korts M enn en 5-6-korts m n\u00e5r man ikke har til \u00e5 kreve til utgang, blir nok m-kontrakter noe nedgradert i systemet. Minorfargen blir eventuelt vist senere, oftest som Canap\u00e9farge p\u00e5 SH. 3) I henhold til Cohens The Law of Total Tricks skal vi stort sett v\u00e6re p\u00e5 minst 3-trinnet n\u00e5r vi har etablert 9 kort til sammen i en M, helt uavhengig av s\u00e5 vel soneforholdene som av hvor lite HP vi har til sammen. Dette virker stort sett slik at enten er dette en god kontrakt, ellers er det en god forh\u00e5ndsstamp mot motpartens sannsynligvis beste kontrakt. Troen p\u00e5 at dette er et faktum vil gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 avgi langt flere sperremeldinger enn vi er vant til fra tidligere. Dette er grunnen til at vi benytter oss av 5-korts M-\u00e5pninger og at vi skiller skarpt mellom 3- og 4-kortsst\u00f8tte p\u00e5 SH. 14\n\n en integrert del av systemet.\")\n\n15 Hvis man har nok til GF p\u00e5 SH, vil man kunne melde fargene sine i fred og ro etter \u00e5 ha etablert hvorvidt man har majorkontrakt eller ei, og prinsippet om at enkelte meldinger og meldesekvenser (ny farge p\u00e5 3-trinnet/revers p\u00e5 svarh\u00e5nden osv.) etablerer GF gjelder i det store og hele. Men: nye meldinger er stort sett RF (ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder v\u00e5reegne innmeldinger), med to viktige unntak: a) SH har avgitt en begrenset melding i f\u00f8rste melderunde. Da kan selv ikke revers vise mer enn supermax av det man kan ha for sin begrensede melding. b) Det finnes meldinger til r\u00e5dighet som er reservert for INV- og RF/GFmeldinger, som for eksempel XY, ROMEX eller tilpasningsvisende dobbelthopp i ny farge, (=tilpasning til sist meldte farge + renons i hoppfargen). Hvis slike meldinger er tilgjengelige, vil man i regelen g\u00e5 gjennom disse for \u00e5 invitere/kreve (de tar PRI). Hvis man har muligheten til \u00e5 bruke en av disse meldingene, men avst\u00e5r fra det, vil andre meldinger ikke lenger v\u00e6re krav (NF). SHs utvungne melding av ny m vil v\u00e6re Canap\u00e9 og NF. Nye farger som RF skaper ro i meldingsforl\u00f8pet og gj\u00f8r at man ikke trenger \u00e5 ta bort verdifullt melderom med gode hender. Men derfor m\u00e5 man da ogs\u00e5 vurdere om man i det hele tatt skal melde en ny farge, for man m\u00e5 t\u00e5le at makker melder en gang til. SH vil normalt kunne ha 1NT som sekkemelding for alle meldinger som ikke er minst INV. (Dette prinsippet om at nye farger er RF, brukes ogs\u00e5 n\u00e5r makker melder inn en fargemelding over motpartens \u00e5pning. Melding sv ny(e) farge(r) p\u00e5 SH er da RF.) I prinsippet vil dette virke slik: de eneste 3 eksemplene p\u00e5 at SH har lov til \u00e5 passe ned ny farge etter selv \u00e5 ha meldt er: a) N\u00e5r han har sub-min (3-6HP) og tilpasning (3+-kort) til den fargen \u00c5H meldte annen gang. Med minst 7+HP skal SH alltid melde en gang til etter ny farge fra \u00c5H. b) \u00c5H skal s\u00e5 \u00e5 si alltid melde en gang til n\u00e5r en ubegrenset SH melder en ny farge\\! Det finnes ingen \u00e5pning som er s\u00e5 elendig at man b\u00f8r ta en sjanse gjennom \u00e5 passe ned en kravmelding. Husk at SH ogs\u00e5 vet at nye farger er RF, og han kan ha opptil slemambisjoner p\u00e5 egen h\u00e5nd, selv om han til \u00e5 begynne med bare melder nye farger p\u00e5 billigste trinn. c) Hvis motparten melder inn, vil nye farger fremdeles v\u00e6re krav, men en ny type x, BUK-dobling (BUK-X), vil frita den andre h\u00e5nden for slike krav. Etter en BUK-X er ny farge fra den andre h\u00e5nden ikke lenger krav. (Se punkt ) 2.3 PRI I dette systemet er det noen grunnregler der prioriterte meldesekvenser (PRI) blir aktivert: 15\n\n\n\n16 a) 1. PRI i dette systemet er alltid \u00e5 vise fram 4-korts / p\u00e5 1-trinnet der man kan gj\u00f8re det. Dette er langt viktigere enn \u00e5 vise en 5-6-korts /. En slik lengre m meldes senere med/uten hopp og med/uten krav fra SH som Canap\u00e9. N\u00e5r man er enig om en M som trumf, og fargen ikke er meldt enn\u00e5, skal det gis PRI til \u00e5 overf\u00f8re p\u00e5 3- og 4-trinnet med fargen under. Dette inneb\u00e6rer at fargen under aldri blir CUE i slike situasjoner. Eks: NT -? (2NT viser 18-19HP og 4- korts tilpasning til SHs viste -farge). 3 er n\u00e5 overf\u00f8ring til 3 (PRI, i prinsippet med SUBMIN, og n\u00e5r SH har meldt 3, kan SH a) passe med SUBMIN, b) SLEM- INV med et CUE eller bare legge p\u00e5 til utgang, som n\u00e5 er kommet p\u00e5 riktig h\u00e5nd (7-10HFP). Ogs\u00e5 hopp fra 2NT til er direkte overf\u00f8ring til utgang (ingen slemambisjoner). b) Hvis det er mulig \u00e5 bruke XY, (dvs. etter tre meldinger p\u00e5 1-trinnet. selv om motparten har meldt inn, og en av meldingene kan godt v\u00e6re en negativ, responsiv eller st\u00f8tte-x), vil 2 og 2 v\u00e6re opptatt til XY (PRI). I prinsippet blir da nye meldinger NF n\u00e5r de ikke viser XY eller hoppst\u00f8tte (= kortfarge-inv/gf). (Se punkt 6.2) c) Etter visse (korte) sekvenser der siste melding p\u00e5 1-trinnet viser / vil hopp i ny farge p\u00e5 3-trinnet (eventuelt til 2 etter 1 ) fra \u00c5H v\u00e6re reservert INVmeldingen ROMEX kort. ROMEX kort/lang tar PRI ogs\u00e5 hver gang melding av 2 / etablerer 8-korts tilpasning i en M. Alle andre meldinger enn disse m\u00e5 sees p\u00e5 i lys av ROMEX. (Se punkt ) d) SPERR er en integrert del av systemet. Alle ganger man avgir (hopp-)st\u00f8tte til 3 i en av makker viste ekte farger (3 / og 3// ), vil dette inneb\u00e6re en svak SPERR, og alts\u00e5 ikke INV. Dette prinsippet gjelder ogs\u00e5 i motmeldinger. e) N\u00e5r motparten blander seg inn i meldingsforl\u00f8pet (i 4. h\u00e5nd) etter at SH har meldt fargemelding p\u00e5 1-, 2- eller 3-trinnet, skal Support-x/xx gis PRI. Support-x viser n\u00f8yaktig 3-kortsst\u00f8tte til siste meldte farge fra SH. (Se punkt ) f) Kun etter vil 4. farge (2 ) kreve til utgang. 4. farge kan ogs\u00e5 bli aktuell etter aksjon fra motparten. g) Hvis motparten blander seg inn med meldinger som umuliggj\u00f8r forutsetningene i a) og/eller b), eller eget meldingsforl\u00f8p har v\u00e6rt s\u00e5 u\u00f8konomisk at det har hindret a) og/eller b), trer andre INV- og kravfunksjoner i kraft: Negativ x (RF), STRAFF-X, BUK-X (RF), Overmelding av motparten (RF), 4. farge (GF), revers p\u00e5 SH (GF) osv. h) STRAFF-X trer stort sett i funksjon n\u00e5r en av makkerne har avgitt en melding som kan inneb\u00e6re minst INV, og dessuten n\u00e5r den som dobler var i stand til \u00e5 melde en av flere aktuelle farger selv, slik at BUK-X ikke lenger er aktuelt. (Se punkt ) i) Systemet inneholder sv\u00e6rt f\u00e5 straffeforslag n\u00e5r motparten melder inn. Derfor vil en BUK-X (x i en uavklart posisjon) nesten bestandig be makker om \u00e5 melde en gang 16\n\n.\")\n\n17 til. Slike doblinger kan ogs\u00e5 avgis n\u00e5r melding av en ny farge ville v\u00e6rt RF, og doblingen gir makker anledning til \u00e5 melde en ny farge (ogs\u00e5 p\u00e5 3-trinnet og h\u00f8yere) som NF. (Se punkt ) j) N\u00e5r makker inviterer til slem, plikter man \u00e5 vise fram kontroller under utgangsniv\u00e5 i \u00e5pningsfargen. Disse er kun visende og ikke forpliktende. F\u00f8rst n\u00e5r man passerer utgangsniv\u00e5 blir CUE forpliktende og viser reelle tillegg. Over 1 3 // b\u00f8r man derfor uforpliktende \u00e5 vise fram mellomliggende kontroller fram til. Unntak: 1 2NT og 1 2NT, som viser d\u00f8d MIN. k) N\u00e5r 2 (XY) brukes etter en melding som benekter M p\u00e5 \u00c5H, skal prioriteten i fortsettelsen v\u00e6re: 1. PRI) vise 3-kort i en M som SH har meldt. 2. PRI) melde umeldt 5+kortfarge i m hvis man har det. 3. PRI) melde hold i billigste farge nedenfra. l) N\u00e5r makker ber deg \u00e5 vise fram spesielle ting i et hvilket som helst meldingsforl\u00f8p skal din prioriterte rekkef\u00f8lge for meldingene v\u00e6re: 1) Naturlig farge (dvs. farge som er naturlig viser sp\u00f8rrepoenget i den aktuelle fargen) 2) Korresponderende farge ( \\<-\\> and \\<-\\> = rund til rund farge i motsetning til spiss til spiss farge). 3) Residuet (det som blir igjen etter at det ikke er flere naturlige eller korresponderende farger \u00e5 melde p\u00e5 billigste niv\u00e5). 2.4 Faser Systemet er delt opp i forskjellige faser. Den viktigste er en fortellerfase, der man rett og slett utveksler opplysninger. Noen sekvenser g\u00e5r over til en sp\u00f8rrefase med en \u00abkaptein\u00bb og en tilsvarende svarfase (unders\u00e5tt). Det er mange PRI-faser, der man b\u00e5de b\u00f8r og skal melde i henhold til PRI sekvenser. Hvis man ikke gj\u00f8r dette, vil dette b\u00e5de bekrefte noe og benekte andre ting. Flere sekvenser vil dessuten ogs\u00e5 ha en \u00abbekrefte/ benekte-fase\u00bb. Man b\u00f8r aldri blande fasene, men stort sett svare p\u00e5 det man blir spurt om og fortelle det man kan om h\u00e5nden man sitter med. Hvis man bruker systemet riktig, vil systemet i seg selv ta deg til det punkt hvor du m\u00e5 bestemme deg for om du, basert p\u00e5 det du vet til n\u00e5, skal lande der, eller g\u00e5 videre til utgang eller i retning av en slem (vurderingsfasen). 2.5 Meldinger etter pass i \u00e5pning N\u00e5r SH har v\u00e6rt i pass f\u00f8rst, beholdes alle systemets prinsipper, men med den forutsetning at SH er begrenset oppad til 10HP. SH kan imidlertid ha 8-10HP og en slik fordeling at han ikke har til \u00e5pning, men likevel har til INV. Han kan eksempelvis se en tilpasning og regne FP med i sin beholdning. Eksempel 1: pass\n\n N\u00e5r 2 (XY) brukes etter en melding som benekter M p\u00e5 \u00c5H, skal prioriteten i fortsettelsen v\u00e6re: 1. PRI) vise 3-kort i en M som SH har meldt. 2. PRI) melde umeldt 5+kortfarge i m hvis man har det.\")\n\n18 SH kan her se en tilpasning med 5-3 i, og kan ta med FP: KDxxx Exxx - 109xx. Denne h\u00e5nden er n\u00e5 verd 12HFP fordi \u00c5H har vist 3+, og XY kan brukes likevel. Eksempel 2: pass NT - 2. \u00c5H har n\u00e5 vist 18-19NT uten 4-korts, og SH vil n\u00e5 melde naturlig INV (XY) med 5-6HP: KDxxx 9xxx 3 98x. Etter 2 fra \u00c5H vil han n\u00e5 melde 2, og har da vist 5-4 i major og INV 2.6 \u00c5pningshender \u00c5pning i BUK er normalt p\u00e5 minst 11HP, og vi \u00e5pner s\u00e5 \u00e5 si alltid med 11+HP uansett fordeling, (med / er det imidlertid tillatt \u00e5 unnlate \u00e5 \u00e5pne, spesielt hvis h\u00e5nden er lite verdifull og mangler mellomkort). Som en huskeregel kan vi si at vi ikke \u00e5pner med 11HP hvis vi har mer enn 7 tapere. Med eller bedre \u00e5pner vi hver eneste gang dersom vi ikke har opphopning av honn\u00f8rer i kortfargene, men vi \u00e5pner alltid hvis begge 4-kortfargene er i M ZAR P\u00e5 ekstreme fordelingshender (for \u00e5 ha en Zarh\u00e5nd m\u00e5 du ha minst 10 kort i 2 farger og en kortfarge) bruker vi en helt annen beregningsform for \u00e5 finne ut om vi har til \u00e5pning 1 i farge: ZAR-beregningen. Legg sammen a) Honn\u00f8rpoeng: = b) Kontroller: = A=2, K=1. +c) Fordeling: = Summen av kort i de 2 lengste fargene p\u00e5 h\u00e5nden +d) Fordeling: = Forskjellen mellom lengste og korteste farge. Da finner du antallet ZAR-poeng. For \u00e5 kunne \u00e5pne uansett h\u00e5nd, b\u00f8r du ha minst 26 ZAR-poeng til sammen. ZAR-\u00e5pninger er stort sett reservert ekstreme fordelinger: K HP. - 3 kontroller A langfargepoeng Tilsammen 26 ZAR en normal Zar-\u00e5pning kortfargepoeng \u00c5pne i 1 og gjenmeld svakt med mindre maker gj\u00f8r en INV. En ZAR-\u00c5H vil alltid gjenmelde svakt for \u00e5 vise tynn honn\u00f8rstyrke. Her er du bedre: A HP. 4 3 kontroller K langfargepoeng Tilsammen 29 ZAR 5 tapere - en meget god \u00e5pning\\! - 7 kortfargepoeng \u00c5pne i 1. Med 29 ZAR kan du melde sparfargen som revers. Hvis man har en fordelingsh\u00e5nd, vil INV-hender p\u00e5 \u00c5H inneholde minst 29 ZAR etter et vanlig 7-10HP svar, og antagelig et sted rundt 32 ZAR overfor hender som kan v\u00e6re 18\n\n. Som en huskeregel kan vi si at vi ikke \u00e5pner med 11HP hvis vi har mer enn 7 tapere.\")\n\n19 vesentlig svakere (som etter 1 1 /, som ikke trenger \u00e5 ha mer innhold enn SUBMIN). SH tar imot med MAX av det han har vist ellers. En ekstrem fordelingsh\u00e5nd inneholder aldri s\u00e5 d\u00e5rlig fordeling som 5-4 i to farger ( ). Dette er mer en normal \u00e5pningsh\u00e5nd hvis du har 11+HP , derimot, kan v\u00e6re en ZAR-\u00e5pning. 24 ZAR vil ellers normalt v\u00e6re nok til minst \u00e5 invitere til utgang p\u00e5 SH, og rundt 28 ZAR vil v\u00e6re nok til \u00e5 kreve til utgang. NB\\! Man b\u00f8r imidlertid antagelig ogs\u00e5 v\u00e6re litt forsiktig hvis makker allerede har vist to andre farger enn din ZAR-hovedfarge, for det kan fort v\u00e6re misfit. En liten advarsel til: Hvis du har meldt p\u00e5 en ZAR som SH, og \u00c5H gjenmelder svakt, kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 anta at dette kan v\u00e6re to ZAR-hender. Da har du lange farger p\u00e5 begge hender, ingen tilpasning og hendene er anemiske n\u00e5r det gjelder toppstikk. Da b\u00f8r det stoppes jo f\u00f8r, jo heller\\! P\u00e5 den annen side: Etter en ZAR-\u00e5pning skal \u00c5H normalt gjenmelde svakt f\u00f8rste gang, men en ZAR-h\u00e5nd skal ha ekstremfordeling (minst 10 kort i 2 farger), og b\u00f8r tenke seg om minst to ganger f\u00f8r han avsl\u00e5r en INV. Eks.: 1 (ZAR) 3 (11-13,, kan ha singelton) -? Med to 5-kortfarger eller lenger p\u00e5 \u00c5H har denne h\u00e5nden s\u00e5 stor spillestyrke pga. tilpasningen at man her ikke b\u00f8r sl\u00e5 av i 3, men heller ta imot INV. (3 (= hvor er singelton?) - 3 (= ingen singelton) I tredje og fjerde h\u00e5nd I 3. og 4. h\u00e5nd \u00e5pner vi gjerne ekstra tynt p\u00e5 1-trinnet. Vi legger imidlertid mest vekt p\u00e5 utspillsdirigering. Vi \u00e5pner derfor gjerne i 4. h\u00e5nd med 1 / p\u00e5 10+HP og en sv\u00e6rt god 4-kortfarge. Selv etter pass i \u00e5pning er systemet \u00abon\u00bb. Men man b\u00f8r ta med i betraktningen at SH ikke kan ha mer enn 10 rene HP. \u00c5pning p\u00e5 2-trinnet (Multi, Tartan eller 2NT=m) viser fremdeles i prinsippet under \u00e5pning, men kan etter pass fra makker inneb\u00e6re en vesentlig sterkere h\u00e5nd enn i 1. og 2. h\u00e5nd (helt opp til 15HP) Taperberegningen Ved etablert 8-korts trumftilpasning i en M (og ogs\u00e5 for \u00e5 beregne hvor sterkt du skal melde med begge minor etter 1M 2 2 ) bruker vi den s\u00e5kalte taperberegningen : Det er max 3 tapere pr. farge (E K D eller tilsvarende i kortfarger). Singelton/Ekn10 = 1 taper, Ekn9 = 1,5 tapere, Kx = 1 taper og Dx/xx = 2 tapere, osv. Ved dobbeltilpass, kan den som inviterer trekke fra 1 taper. N\u00e5r noen har en renons, s\u00e5 fungerer ikke taperne optimalt. Men man b\u00f8r i alle fall melde litt hardere enn man normalt gj\u00f8r. Denne beregningen brukes hardt i lag, og litt mer moderat i par. Brukes prim\u00e6rt for \u00e5 avgj\u00f8re i tvilstilfeller: INV eller ikke? GF eller ikke? Ta imot INV eller ikke? Tallet 24 minus antallet tapere p\u00e5 begge hender gir antall stikk man kan forvente. 19\n\n\n\n20 2.6.4 Ved \u00e5pning: \u00c5pningsh\u00e5nd = normalt 7 tapere (8 er en d\u00e5rlig \u00e5pning og 6 tapere er en god \u00e5pning). Slik skal en \u00c5H beregnes: 1NT = 6-7 tapere, Revers p\u00e5 \u00c5H = 5-6 tapere, 2 = 4-5 tapere og Svake 2 = normalt 8-9 tapere Fra svarh\u00e5nden: Enkel l\u00f8ft/1nt = 9 tapere, INV = 8 tapere (sp\u00f8r om makker har 6 tapere), Utgang via krav = 7 tapere (har bra med HP) Utgang direkte = 7 tapere (har god fordeling) Ved fordelingshender med stort stikkpotensiale: For fordelingshender med et stort stikkpotensiale (f.eks. etter 1M ?) gjelder litt andre regler, siden disse er basert p\u00e5 langfarger og ikke p\u00e5 topphonn\u00f8rer. Det er jo forskjell p\u00e5 x-x-qxxxx-qjxxxx og x-ax-ajxxx-ajxxx selv om begge egentlig har 6 tapere. I tillegg er jo systemet basert p\u00e5 \u00e5pninger som til tider kan v\u00e6re heller lette da det kun er snakk om \u00e5 telle honn\u00f8rpoeng. Det samme problemet er det i grunnen ogs\u00e5 med ZAR-\u00e5pninger. Ved \u00e5 \u00e5pne 11-poengere med max 7 tapere, kan vi styre hendenes utvikling bedre ut i fra taperberegningen. For \u00e5 foreta en INV i m b\u00f8r man ha 7 tapere (en tynn 6-tapers fordelingsh\u00e5nd). For \u00e5 ta imot INV i m b\u00f8r man derfor ha 6 tapere selv. For \u00e5 ta imot INV og melde NT b\u00f8r man ha max 7 tapere selv, men tilpass og stoppere vil v\u00e6re avgj\u00f8rende. For \u00e5 foreta et GF i m, b\u00f8r man ha max 6 tapere. For \u00e5 INV til slem b\u00f8r man ha max 5 tapere (kanskje noen f\u00e5 6-tapershender). For \u00e5 ta imot en lillesleminvitt b\u00f8r man ha max 6 tapere. For \u00e5 ta imot en storeslemsinvitt b\u00f8r man max ha 5 tapere. 20\n\n\n\n### FORORD. Til slutt vil vi f\u00e5 takke i f\u00f8rste rekke GEO, for et meget godt samarbeide, samtidig som vi vil \u00f8nske alle fremtidige elever velkommen.\n\n Kvangraven Nettsted for BRIDGE spill historier quiz 2013 Nils Kvangraven HJEM KONTAKT KRISTIANSAND BK LINKER ARKIV BILDER \u00d8verst fra venstre: Jan Tore Berg, Christian Venner\u00f8d, Allan Livg\u00e5rd, Stine Holm\u00f8y,\n\n### dyst N\u00e6rstrid er v\u00e5pen\u00f8velser mot m\u00e5lskiver. \u00d8velsene settes sammen til en bane som best\u00e5r av varierende v\u00e5pen og teknikker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb334829-d2d2-4629-b69b-762b377d94a0"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2010_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:37Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## onsdag 29. september 2010\n\n### Barneb\u00f8ker...\n\n \n\nFor et par innlegg siden, \nreklamerte jeg for barneb\u00f8ker - spesielt da \"Ingrid-b\u00f8kene\". \nDe er s\u00e5 enkelt skrevet, med humor og flotte, fargerike bilder\\! \n \nSkrevet av Katerina Janouch og Mervi Lindman \n \nonsdag, september 29, 2010 3 kommentarer: \n\n### Zinkhus...\n\n \nJeg har blitt s\u00e5 glad i sinkhuset \njeg kj\u00f8pte p\u00e5 Kremmerhuset for litt siden\\!\\! \n\u00d8nsker meg flere av de... \n \n\n \n\nDet er kjempe koselig med lys i om kvelden, \nskal se om jeg f\u00e5r tatt et bilde av det en dag... \n \nEn stor klem til alle som titter innom:) \n\nonsdag, september 29, 2010 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 28. september 2010\n\n### Rammelister...\n\n \n\n \n...kan brukes til s\u00e5 mangt... \nP\u00e5 et barnerom pynter det opp med koselige barneb\u00f8ker\\! \n \n(Om det er noen som ikke har lest \"Ingrid b\u00f8kene\" anbefaler jeg de p\u00e5 det sterkeste) \n \n\n \n\n \nOg med fine ting og bilder blir det kjempe fint p\u00e5 veggen... \n \nEn flott tirsdagskveld til alle der ute\\! \n\ntirsdag, september 28, 2010 1 kommentar: \n\n Etiketter: Barnerommet \n\n## s\u00f8ndag 26. september 2010\n\n### H\u00f8ststemning...\n\n \n \n\n \nBildene er tatt for et par uker siden, \nen deilig h\u00f8sttur... \n \nEn flott s\u00f8ndagskveld til alle sammen\\! \n\ns\u00f8ndag, september 26, 2010 Ingen kommentarer: \n\n \nEn sk\u00e5l som kan brukes til sjokolade eller frukt i... \n \n\n \nOg noen veldig skj\u00f8nne heklede grytekluter... \n \n\n \nDenne potten fant jeg ogs\u00e5 p\u00e5 loppis til 10kr, \nog akkurat n\u00e5 er det h\u00f8stlyngen som f\u00e5r st\u00e5 oppi den\\! \n \nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 klubb hos en venninne, \ndet er alltid like kjekt\\!\\! \nSkravle, le, spise god mat og bare kose oss:) \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, september 22, 2010 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 18. september 2010\n\n### Et lite livstegn....\n\n \nDet har g\u00e5tt i ett om dagene med skriving av \u00e5rsplan, \nforberedelse av foreldrem\u00f8te og \n3 \u00e5rsdag til store, lille gutten min:) \n \n\n(Lyslykten er kj\u00f8pt p\u00e5 Mestergr\u00f8nn) \n \nJa, n\u00e5 er det bare \u00e5 krype ned i sofakroken \nom kveldene med levende lys, litt lesestoff, et varmt pledd, og bare slappe av.. \nDet har nemlig jeg gjort denne helgen, \nog det var velfortjent etter hektiske uker\\! \n \n \nI dag har vi poppet popcorn, laget kakao \nog sett Lynet Mc Queen p\u00e5 dvd\\! \nUte har det regnet sidelengs.... \n \n \nFortsatt God Helg alle sammen:) \n \nKlem fra meg...\n\n \nl\u00f8rdag, september 18, 2010 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Hverdag \n## fredag 10. september 2010\n\n### Barnekl\u00e6r...\n\n \n \n\n \nBarnekl\u00e6r fra Pomp de Lux\\! \nI sommer kj\u00f8pte jeg kl\u00e6r fra denne nettbutikken, \nog ble super forn\u00f8yd b\u00e5de med kvaliteten og fargene:) \nFunnet masse fint n\u00e5 til h\u00f8st kolleksjonen som kom nytt n\u00e5 i september. \nM\u00e5 sette meg ned en dag i fred og ro og bestille til gutten min\\! \n \nDeilig med helg er det i allefall\\!\\! \nHer skal det ordnes til bursdagsbes\u00f8k n\u00e5r \nlille, store gutten min blir 3 \u00e5r p\u00e5 s\u00f8ndag:) \n \nGod helg alle sammen \nKlem fra Hilde \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nfredag, september 10, 2010 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 7. september 2010\n\n### Sommer i september...\n\n \nEn herlig s\u00f8ndagstur langt uti havgapet i \u00d8ygarden.... \nBare se p\u00e5 bildene og nyt det\\! \nJeg syns i allefall det er nydelig her:) \n \n\n \n \n \n\n\ntirsdag, september 07, 2010 2 kommentarer: \n\n## mandag 6. september 2010\n\n### NIB sin soveromsutfordring...\n\n \n\nHer er mitt bidrag til NIB sin soveromsutfordring\\! \nLyst og fargerikt med lilla kontraster. \nUtgang til terasse og sol som skinner inn:) \n \n\n \nNattbordet er etter min bestefar. Det er pusset opp og malt \n \n\nEn knaggrekke med smykker og s\u00f8te vesker pynter opp \n \n\n \n\n \nBokstavene er initialene i navnet til meg og min samboer.. \n\n \nmandag, september 06, 2010 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 4. september 2010\n\n### Sikringsskapet er blitt til en tavle...\n\n \nHer er alts\u00e5 utgangspunktet.... \nKjedelig sikringsskap som ikke pynter noe s\u00e6rlig opp... \n \n\nEt par str\u00f8k med tavlemaling er resultatet slik\\!\\! \n\n \nMe like:) \n \nF\u00e5tt skikkelig smaken p\u00e5 oppussing \nog sm\u00e5 prosjekter, \ns\u00e5 n\u00e5 er det en hylle som skal f\u00e5 et par str\u00f8k \nmed hvitmaling... \n(den er allerede pusset og grunnet..hihi) \n \nEN FLOTT L\u00d8RDAG TIL ALLE SOM TITTER INNOM\\! \n\n \nl\u00f8rdag, september 04, 2010 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Gang, Oppussing \n\n## fredag 3. september 2010\n\n### Stuen min...\n\n \n...har f\u00e5tt ny sofa, og jeg er super forn\u00f8yd:) \n \n\n \nJa, da var endelig den etterlengtede \nsofaen kommet i hus\\!\\!\\!\\! \nS\u00e5 ig\u00e5r demonterte vi den gamle sofaen \nog kastet den ut:) \n \n\n \nIkke studer stuebordet, det skal byttes ut \nn\u00e5r jeg har funnet det jeg leiter etter... \n \n\n \n\n \nM\u00e5 ha litt farger, s\u00e5 lilla og gr\u00e5tt \nsyns jeg g\u00e5r veldig godt sammen\\! \n \n\nDen s\u00f8te rammen er kj\u00f8pt p\u00e5 Bohus... \nog puten p\u00e5 salg p\u00e5 Kremmerhuset\\! \n\n \nEn riktig GOD HELG \u00f8nskes til alle mann\\! \n \nHer skal det skrives p\u00e5 \u00e5rsplan, Sm\u00e5nytt(avis vi skriver hver m\u00e5ned i barnehagen) \nog planlegge foreldrem\u00f8te... Litt kjedelig, men godt \u00e5 f\u00e5 det unna... \n\nfredag, september 03, 2010 3 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "489d4404-d7df-4430-b922-b04b14bb2e2c"} +{"url": "http://hildegoghagen.net/?p=5598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:29Z", "text": "# Mysteriet er l\u00f8st\\!\n\nMed\u00a0hjelp fra en hyggelig person p\u00e5 Statsarkivet i Oslo, er Nils Oskar funnet.\n\nhttp://arkivverket.no/URN:sk\\_read/27363/201/\n\nHan d\u00f8de 29.10.04 av lungetuberkulose, i Nicolaysens villa p\u00e5 Grefsen. D\u00f8dsattesten er utstedt av dr Mj\u00f8en, som drev Grefsen Folkesanatorium for tuberkul\u00f8se p\u00e5 denne tida, s\u00e5 jeg antar denne villaen var en del av sanatoriet.\n\nhttp://no.wikipedia.org/wiki/Grefsen\\_Folkesanatorium\n\nMj\u00f8en var jo for\u00f8vrig litt av en type\n\nhttp://no.wikipedia.org/wiki/Jon\\_Alfred\\_Mj%C3%B8en\n\nFred med Nils Oskars minne, han kunne jo ikke noe for at han ble syk, men tuberkulose var nok forbundet med en god del frykt og fordommer.\n\nHan ble begravet fra Vestre Aker kirke \u2013 middelskoleelev Nils Oskar. Her st\u00e5r det ogs\u00e5 at han ble begravet p\u00e5 Sofienberg kirkeg\u00e5rd ved Paulus kirke. Den kirkeg\u00e5rden er vel n\u00e5 nedlagt \u2013 og er blitt til Sofienbergparken?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c383fad1-79f0-4cb9-b8a6-42fb6fb8925e"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Fjotland-stasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:59Z", "text": "\n# Fjotland transformatorstasjon (Solhom)\u00a0\n\nStatnett er i gang med \u00e5 bygge neste generasjon sentralnett. Et viktig tiltak p\u00e5 veien mot dette m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og p\u00e5 stasjonene ved \u00e5 oppgradere fra dagens 300 kilovolt til 420 kilovolt. Denne spenningsoppgraderingen vil \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og gjennom det bidra til \u00e5 bedre forsyningssikkerheten og sikre mellomlandsforbindelsene til Europa. Det legger ogs\u00e5 til rette for produksjon av mer fornybar energi som bidrar til at Norge og Europa n\u00e5r sine klimam\u00e5l.\n\nDette skjer p\u00e5 Fjotland stasjon:\n\nBygging av et nytt 420 kilovolt kompaktanlegg som skal erstatte Solhom transformatorstasjon.\n\n Publisert 29.10.2014 kl. 10:16 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:08 \n\n**Detaljer:**\n\n - Del av Vestre korridor, fra Kristiansand og Sauda\n - Bygging av ny stasjon oms\u00f8kt i konsesjonss\u00f8knad Fjotland transformatorstasjon\u00a0\n\n**Fremdriftsplan:**\n\n - Konsesjon er gitt fra NVE (februar 2016)\n - Planlagt byggestart vinteren 2016\n - Planlagt idriftsettelse 2019\n\n**Forventet kostnad (millioner norske kroner):**\n\n - Se prosjektsiden Vestre korridor\n\nFra denne siden kan du f\u00f8lge den \u00f8konomiske utviklingen i alle v\u00e5re prosjekter\n\n Publisert 29.10.2014 kl. 10:16 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:08 \n\n\nAlle prosjekter starter med planleggingsfasen. I en slik fase er f\u00f8lgende viktig:\n\n - Identifisering av behov\n - Konseptvalgutredninger\u00a0\n - Ekstern kvalitetssikring\u00a0\n\nStatnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle. For mellomlandsforbindelser er de viktigste kriteriene at de er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme og bidrar til forsyningssikkerheten.\n\nPlanlegging\n\nFor forbindelser til land utenfor Norden er det i Norge krav om konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling - s\u00e5kalt utenlandskonsesjon. S\u00f8keinstans er Olje- og energidepartementet. Departementet valgte \u00e5 sende Statnetts s\u00f8knad for de planlagte Tysklands- og Englandskablene p\u00e5 offentlig h\u00f8ring. En eventuell klage p\u00e5 vedtaket avgj\u00f8res av Kongen i statsr\u00e5d, som fatter endelig vedtak.\u00a0Ordningen med utenlandskonsesjon er s\u00e6rnorsk, men de landene vi planlegger \u00e5 knytte oss opp mot har ogs\u00e5 krav om konsesjoner. Disse konsesjonene her imidlertid mer til felles med den norske anleggskonsesjonen.\n\nUtbygging\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier p\u00e5 land. I sj\u00f8en vil det gjerne v\u00e6re sj\u00f8bunnunders\u00f8kelser f\u00f8r kabellegging og nedspyling og i enkelte punkter tildekking etter at sj\u00f8kabelen er lagt. Omr\u00e5det rundt tilkoblingspunktet vil ogs\u00e5 bli utvidet for \u00e5 gi plass til ny stasjon som skal knytte kabelen til det norske str\u00f8mnettet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "404fdd53-afca-49da-8648-83132f20e1a5"} +{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-59141no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:33Z", "text": "

Det er definitivt urovekkende \u00e5 oppdage at Mysearch123.com er angitt som din standard hjemmeside n\u00e5r du \u00e5pner nettleseren din. Dette er noe som skjer n\u00e5r du blir infisert med en nettleserkaprer. Du har kanskje ikke merket at Mysearch123.com har kommet seg inn p\u00e5 datamaskinen din, men n\u00e5 har du i det minste sjansen til \u00e5 fjerne det. Merk at det \u00e5 fjerne Mysearch123.com og lignende nettleserkaprere kan v\u00e6re vanskelig, spesielt hvis du ikke er en erfaren databruker. Vi anbefaler deg derfor p\u00e5 det sterkeste \u00e5 skaffe deg et legitimt verkt\u00f8y for fjerning av skadeprogrammer som kan gj\u00f8re jobben for deg automatisk. Du m\u00e5 gj\u00f8re alt du kan for \u00e5 beskytte systemet ditt mot skade.

\n

Nettleserkaprere er ikke til \u00e5 sp\u00f8ke med. Mysearch123.com ser kanskje ut som en helt vanlig s\u00f8kemotor, men hvis du lar den bli v\u00e6rende, kommer den til \u00e5 vise deg up\u00e5litelig kommersielt innhold som til syvende og sist kan resultere i en skadeprograminfeksjon. Det er gode sjanser for at du kommer til \u00e5 klikke p\u00e5 s\u00f8keresultatene fra Mysearch123.com, da kapreren samler inn informasjon om surfevanene dine slik at den vet hva slags innhold du er interessert i. Hvis du ikke fjerner Mysearch123.com umiddelbart, kommer risikoen for skadeprograminfeksjoner til \u00e5 fortsette \u00e5 vokse.

\n

Heldigvis laster ikke Mysearch123.com ned eller installerer skadeprogrammer p\u00e5 selve datamaskinen. Tenk p\u00e5 infeksjonen som et verkt\u00f8y. Dette verkt\u00f8yet kan brukes av tredjeparter med onde hensikter til \u00e5 plage deg med up\u00e5litelige koblinger, og noen av disse koblingene kan komme til \u00e5 omdirigere deg til nettsteder relatert til skadeprogrammer. Med andre ord: Hvis du fortsetter \u00e5 bruke denne s\u00f8kemotoren, er det bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r nettleserhistorikken din blir lekket til datakriminelle. Til slutt kan du til og med falle for \u00f8konomisk svindel, og det er definitivt noe alle \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b97f0e4-2382-402f-a655-660cdd5a4951"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:25Z", "text": "# Kart\n\n\nEt verdenskart av Johannes Kepler\n\nEt **kart** er en generalisert avbildning av geografiske objekter med deres romlige relasjoner; med angitt geodetisk datum, projeksjon og koordinatsystem, samt m\u00e5lestokk dersom avbildningen er analog.^(\\[1\\]) De fleste kart er en todimensjonal representasjon av et tredimensjonalt rom. Faget som omhandler kart heter kartografi. I dagligtalen mener man med begrepet \u00abkart\u00bb et geografisk kart som avbilder et stykke av jordkloden i forenklet form.\n\nKartografen Jacques Bertin utviklet *grafisk semiologi* som innf\u00f8rte visuelle variable og de tre persepsjonsniv\u00e5ene: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.^(\\[2\\])\n\nOrdet **kart** brukes ogs\u00e5 om umoden frukt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41f4aee7-5c3d-47e5-b4cb-cb985da1041e"} +{"url": "https://www.nrk.no/telemark/termokopp-i-tre-1.12794881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:32Z", "text": "# Satser p\u00e5 lasergraverte termokopper\n\nAudun R\u00f8hneb\u00e6k Stikbakke p\u00e5 Rauland har laget en termokopp av tre inspirert av birkebeinerne fra 1200-tallet. Den er laget med noe av det mest moderne verkt\u00f8yet som finnes; en laserkutter og 3D-printer.\n\n\n\nLars Tore Endresen Journalist\n\n Publisert 09.02.2016, kl. 18.33\n\n Oppdatert 10.02.2016, kl. 06.37\n\nSnart er det premiere p\u00e5 Birkebeiner-filmen. I forbindelse med premieren p\u00e5 filmen, ble det utlyst en konkurranse for \u00e5 lage produkter som b\u00e5de passer med historien fra 1200-tallet og som kan fungere i dagens samfunn.\n\n\n\n**\u2013 Jeg har sett p\u00e5 mye gammel norsk treskj\u00e6ring fra 1200-tallet. Og pr\u00f8vd \u00e5 finne noe jeg bruke i et produkt som ogs\u00e5 kan fungere i dag. Det jeg har laget er en serie med termos-kopper, som forh\u00e5pentlig b\u00e5de skal se fine og genuine ut og holde drikken varm, forteller Audun R\u00f8hneb\u00e6k Stikbakke, masterstudent ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-\u00d8st Norge p\u00e5 Rauland.**\n\n## Laser og 3D\n\nDet er en omfattende og komplisert prosess \u00e5 lage en slik termokopp. Stikbakke har kombinert mange forskjellige produksjon-metoder for \u00e5 komme frem til det ferdige produktet. B\u00e5de nye teknikker og gamle h\u00e5ndverkstradisjoner er brukt for \u00e5 komme frem til det ferdige produktet.\n\n\n\n**\u2013 Selv om jeg har tenkt at det skal gj\u00f8res enkelt og produksjonsvennlig, s\u00e5 er det en ganske omfattende prosess \u00e5 lage en termos, sier Stikbakke.**\n\n## Stavkirkeportal\n\nTil slutt ble det et treskrin med 4 termokopper. Det innerste laget p\u00e5 koppen er av st\u00e5l. Deretter er det 3-D-printet et isolasjonslag. Og s\u00e5 er det p\u00e5limt et lag tre som er gravert med 1200-talls motiver fra en stavkirke portal fra Setesdal. I tillegg er det en ring av s\u00f8lv nederst som ogs\u00e5 er gravert.\n\n**\u2013 Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Det tok veldig lang tid \u00e5 lage en slik kopp. For alt utvider seg med varme. Og tre er spesielt f\u00f8lsomt for fukt og varme. For \u00e5 f\u00e5 alt til \u00e5 passe sammen, s\u00e5 var det veldig mye utpr\u00f8vinger. Selve produksjonen av en termos tar omtrent en dag, sier Audun R\u00f8hneb\u00e6k Stikbakke.**\n\n - Med denne kan du gravere kakene \n - Birkebeiner-traileren er klar \n\n\n\nTermokoppen vant ikke konkurransen, men Norges Husflidslag som st\u00e5r bak konkurransen, fant ideen til Stikbakke s\u00e5 spennende at de vil utvikle ideen.\n\n**\u2013 Det er en god mulighet for \u00e5 f\u00e5 markedsf\u00f8rt seg som designer. Det var en veldig spennende oppgave. Det er sjelden man kan lage noe som skal passe til 1200-tallet. Vi jobber ofte med den tiden som inspirasjon. Men det var en annen m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, sier masterstudenten.**\n\nVil du se koppene, s\u00e5 st\u00e5r de p\u00e5 utstilling fra 18. mars p\u00e5 Fylkeshuset i Oppland\n\n Publisert 09.02.2016, kl. 18.33\n\n Oppdatert 10.02.2016, kl. 06.37\n\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\n\n## \u2013 Helt uforst\u00e5elig at vi ikke er et turiststed\n\nKrager\u00f8 og Langesund har begge status som turiststeder, og kan dermed ha s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. Men Brevik f\u00e5r ikke lov. \u2013 Helt uforst\u00e5elig, sier kj\u00f8pmann Tormod Eek fra Sand\u00f8ya.\n\nAv Robert Hansen\n\nSN\u00d8SKUTERULYKKE: Ulykka skjedde i Hjartdal, i n\u00e6rleiken av Breivassvegen.\n\n## To \u00e5r gammal gut til sjukehus etter skuterulykke\n\nEin to \u00e5r gammal gut vart lettare skadd da skuteren han sat p\u00e5 k\u00f8yrde inn i eitt tre i Hjartdal i Telemark. Det var mora til guten som k\u00f8yrde skuteren da ulykka skjedde.\n\nAv Martin Torstveit\n\n\n\n## Politiker: \u2013 Ville ikke sendt ungene mine i denne barnehagen\n\nNarkotika, br\u00e5k og innbrudd preger Odins gate i Skien. Likevel vil politikerne i formannskapet i byen bygge en ny barnehage som n\u00e6rmeste nabo.\n\nAv Hilde Martine Lindgren og Jonas Fossing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "386978d0-754c-4e90-991b-6dc9748bf312"} +{"url": "http://docplayer.me/4008094-Offentlig-transport-i-oslo-omradet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:53Z", "text": "3 VIKTIGE KOMMENDE UTBYGGINGSRETNINGER Oslo: Gjersrud/Stensrud, Fjordbyen (Bekkelaget, Gamlebyen, Bj\u00f8rvika, Filipstad), Sk\u00f8yen, indre by, Ensj\u00f8/L\u00f8ren. I tillegg S\u00f8rkedalen p\u00e5 lang sikt (T-bane er tenkt forlenget fra R\u00f8abanen). B\u00e6rum: Fornebu og Avtjerna Oppeg\u00e5rd: Svartskog For\u00f8vrig mange mindre omr\u00e5der. Fra Kommuneplan 2000 for Oslo Kommune: B\u00e5de for \u00e5 unng\u00e5 overbelastning p\u00e5 veinettet og av milj\u00f8messige hensyn er det n\u00f8dvendig at st\u00f8rstedelen av veksten i persontrafikken kan tas ved et styrket kollektivtransportsystem. For \u00e5 tilrettelegge for en b\u00e6rekraftig byutvikling i tr\u00e5d med m\u00e5lene i denne kommuneplanen legger byr\u00e5det vekt p\u00e5 en utvikling av bolig og n\u00e6ring langs transportkorridorer og banesystemer i tillegg til indre by og langs sj\u00f8siden. En slik bystruktur vil bidra til \u00e5 redusere transportbehovet og \u00f8ke kollektivandelene, samtidig som flere kan komme frem til fots eller p\u00e5 sykkel. Den vil samtidig styrke den urbane kjernen i byen, og bidra til en by som er levende hele d\u00f8gnet. Kommuneplanen legger opp til en arealbruk som krever nye kollektivl\u00f8sninger. VALG AV DRIFTSART P\u00e5 noen strekninger egner trikk/bybane seg bedre enn buss. Oppsummert kan man si at buss er mer fleksibelt, men har mindre grad av tydelighet og lavere kapasitet, mens trikk/bybane er mer permanent og har h\u00f8y grad av tydelighet og h\u00f8yere kapasitet. Utover trafikkgrunnlag er dette noen gode grunner til \u00e5 satse p\u00e5 trikk/bybane: hver avgang har st\u00f8rre kapasitet med flere vogner stopper eksakt ved perrongkant lett for rullestol og barnevogn \u00e5 komme p\u00e5 reisekomfort: jevnt uten risting og romsligere enn buss milj\u00f8vennlig: drives med str\u00f8m ingen avgasser i bygatene identitet: lett \u00e5 finne og forholde seg til en trikkelinje p\u00e5 skinner som ligger permanent i terrenget, mens en bussrute er flyktig og synes bare n\u00e5r bussen passerer Med banel\u00f8sninger f\u00e5r man infrastruktur som synes i terrenget, er mer (separat tras\u00e9) eller mindre (trikk i bygater) uavhengig av biltrafikk, har stor kapasitet og er sikker og hurtig. Skissene under legger til rette for at mange tett befolkede omr\u00e5der er betjent av baner. En h\u00f8y andel av befolkningen f\u00e5r reelt raske og gode forbindelser og mange vil foretrekke offentlig transport p\u00e5 grunn av hurtighet tilgjengelighet synlighet brukervennlighet og komfort 3\n\n\n\n4 Id\u00e9skisse for utbygget kollektivnett Oslo-omr\u00e5det med driftsarter (mars 2006) jernbane metro/t-bane trikk/bybane/kombibane stambuss lokalbuss regionalbuss ekspress b\u00e5trute BILLETTER OG INFORMASJON Billettsystemet m\u00e5 v\u00e6re enkelt, forst\u00e5elig, smidig i bruk, og oppfattes fornuftig i balanseringen av rabatter og takster. De reisende b\u00f8r ha god mulighet til selv \u00e5 velge tidsrom en periodebillett skal gjelde for, og n\u00e5r og hvilke bel\u00f8p man fyller p\u00e5 et klippekort. Elektroniske kort l\u00f8ser dette billettsystemet Flexus er under testing pr. juni I tillegg til enkeltbillett vil klippekort (p\u00e5fyllbart kort) og periodekort (1-7 d\u00f8gn og 1-12 m\u00e5neder) dekke behovet. Ingen billetter kj\u00f8pes hos f\u00f8rer. P\u00e5 store stasjoner/holdeplasser finnes billettautomater. P\u00e5 buss og trikk finnes enkel billettautomat ombord. For\u00e6vrig b\u00f8r p\u00e5fyll/fornyelse kunne ordnes i kiosker, med mobiltelefon og p\u00e5 web. Fordelen med takstsoner er at de er standardiserte og enkle \u00e5 forholde seg til (Berlin). Fordelen med varianter av differensierte takster basert p\u00e5 reiselengde er \u00f8kt rettferdighetsf\u00f8lelse (Washington D.C.), men systemet er likevel mindre transparent for kunden, og komplisert ved kj\u00f8p av enkeltbillett. Med soner er det enklere \u00e5 kommunisere pris p\u00e5 periodekort. Soner b\u00f8r ikke v\u00e6re for finmaskede. Sonene b\u00f8r knyttes sammen med andre byers kollektivnett. Staten og noen trafikkselskaper har lagt frem interessante tanker om ett felles billetteringssystem for hele landet. 4\n\n\n\n5 Prinsippskisse takstsoner Eksempel p\u00e5 sonekart, der Oslo ca. innen Store Ringvei har sone A. Skilting og merking m\u00e5 v\u00e6re tydelig og konsekvent med fargekoder. Avstanden mellom holdeplasser for stambuss og trikk \u00f8kes. Stasjoner og holdeplasser f\u00e5r navn med h\u00f8y identitet for omr\u00e5det de ligger i. Heller enn gatenavn brukes kjente stedsnavn som Adamstuen, Boltel\u00f8kka, Bislett, H\u00f8gskolen, Holbergs plass, Tullinl\u00f8kka p\u00e5 trikken fra Rikshospitalet. P\u00e5 trikken mot Kjels\u00e5s: Sk\u00f8yen, Thune, Olav Kyrres plass, Skarpsno, Skillebekk, Solli plass, Slottet, Nationaltheatret, Stortinget, Kvadraturen, Oslo S, Brugata, Hausmannsgate, Nybrua, Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Birkelunden, Lilleborg, Torshov. Fra Bogstadveien: Majorstuen, Bogstadveien, Homansbyen, Hegdehaugen, Holbergs plass, Tullinl\u00f8kka, Stortinget, Stortorget, Oslo S, Bussterminalen. I Trondheimsveien: Nybrua, Sofienberg, Rodel\u00f8kka, Carl Berners plass, Rosenhoff, Sinsen. Den nye indre ring: Hjortnes, Filipstad, Aker Brygge, Rusel\u00f8kka, Solli plass, Briskeby, Uranienborg, Homansbyen, Bislett, St.Hanshaugen, Arkitekth\u00f8gskolen, Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Rodel\u00f8kka, T\u00f8yenparken, T\u00f8yen, Kampen, Galgeberg, Gamlebyen, Operaen/Oslo S, Kvadraturen, Stortinget, R\u00e5dhusplassen, Aker Brygge, Rusel\u00f8kka. 5\n\n7 Et ikonisk linjekart med h\u00f8y leselighet og estetisk identitet m\u00e5 inneholde - metrolinjer (alle stasjoner) - trikkelinjer (alle stasjoner) - lokaltog (alle stasjoner fullstoppende) - regionaltog (alle stasjoner fullstoppende regionalt, knutepunktstopp sentralt) samlet i bunt - IC-tog antydet (knutepunktstopp sentralt) - stambusslinjer (alle holdeplasser, men kun overgansstopp navngitt) samlet i bunt - regional-ekspressbusslinjer (kun overgangsstopp inntegnet) samlet i bunt - b\u00e5tlinjer - lokalbusser i Oslo (uten holdeplasser) - informasjon om stasjoner er tilrettelagt for bevegelseshemmede Et slikt linjekart vil bli brukt i mange sammenhenger og trykkes i alle brosjyrer og kart. Det m\u00e5 v\u00e6re stort sl\u00e5tt opp p\u00e5 alle stasjoner og holdeplasser. Minihefte i lommeformat. Versjon uten detaljer bak p\u00e5 alle elektroniske billetter (kredittkortformat). Lokale linjekart som ogs\u00e5 viser ordin\u00e6re busslinjer har samme konsept for \u00e5 presentere informasjonen og er sl\u00e5tt opp p\u00e5 alle stasjoner og holdeplasser som trafikkeres av lokale ruter. KORT BESKRIVELSE AV UTBYGGING AV BANER \u00d8ST Furusetbanen forlenges via H\u00f8ybr\u00e5ten st. inn p\u00e5 Grorudbanen ved Stovner. Furusetbanen forlenges ogs\u00e5 gjennom L\u00f8renskog over Rasta, Sk\u00e5rer og Sentralsykehuset i Akershus til Str\u00f8mmen st. og langs jernbanen som kombibane til Lillestr\u00f8m. Alnabanen tas i bruk som metro/kombibane og ny metrolinje bygges over Alnabru og inn p\u00e5 jernbanen som kombibane ved Grorud st. og frem til L\u00f8renskog st. Sinsentrikken forlenges over Bjerke, Tonsenhagen og Veitvet til Trosterud p\u00e5 Furusetbanen. Forbindelsesspor Alnabanen til hovedbanen mot sentrum. Grorudbanen forlenges evt. fra Vestli til Slattum. S\u00d8R \u00d8stfoldbanen nytt dobbeltspor Oslo S Ski er planlagt, med forbindelsesspor mot nord\u00f8st til ny Bryn st. p\u00e5 Gardermobanen og hovedbanen for tilknytning til Alnabruterminalen. Nye stasjoner p\u00e2 \u00d8stfoldbanen n\u00e6r Oslo: Bekkelaget, S\u00f8renga. Lambertseterbanen forlenges fra Bergkrystallen til Skullerud. \u00d8stensj\u00f8banen forlenges fra Mortensrud over Bj\u00f8rndal og T\u00e5rn\u00e5sen til Kolbotn st. Ekebergbanen forlenges til Hauketo og videre over Bj\u00f8rndal til Gjersrud/Stensrud. Lettbane bygges fra Hauketo over Holmlia til Svartskog og evt. helt frem til Vinterbro. 7\n\n\n\n15 KOSTNADER Prosjektet T-baneringen var 5 km langt (hvorav 4 i tunnel), med 3 stasjoner og kostet ca. 1,35 mrd kroner. Vi kan derfor generelt regne 450 mill kroner pr. stasjon som kostnad. (www.oslopakke2.no). Anlegg i dagen er rimeligere. Vi kan regne med at trikk/bybane som forstadsbane med innslag av tunneller koster ca. 100 mill. kroner pr. holdeplass. (Forprosjekt forlengelse av B\u00e6rumsbanen, Akerhus fylke 30. juli 2004) Mange av prosjektene jeg har skissert er allerede lagt inn i ulike finansieringsprogrammer. Likevel tegner jeg opp et grovt overslag for de skisserte infrastruktur-investeringene i metro og trikk. Nyanlegg metro: 56 stasjoner \u00e1 450 mill. kroner = f.eks 25,2 mrd kr Nyanlegg trikk/kombibane: 55 holdeplasser \u00e1 100 mill kroner = 5,5 mrd kr Tilsammen ca. 31 mrd kr. Endel av prosjektene vil ligge langt frem i tid og avhenge av bl.a strategisk utbyggingsretning. Om en likevel antar jevn utbygging over 20 \u00e5r betyr det 1,55 mrd kr pr. \u00e5r. Privat initiativ mai 2006 endringer juni 2007 Knut Olaf Sunde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4673e53f-f956-4714-a24b-b3a48ee2db88"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1926080/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:35Z", "text": " 5 \"\u00c5 sette barn eller ungdom til \u00e5 \"ta ansvar for egen l\u00e6ring\" med en nett-tilkoblet PC er som \u00e5 be noen gjennomf\u00f8re slankekur midt i en gratis godtebutikk\" (Andreas Wiese) \") \n\n 6 For \u00e5 unng\u00e5 dette, er det n\u00f8dvendig med en metodikk som setter faget og l\u00e6ringen i f\u00f8rersetet. Det m\u00e5 legges en plan ut fra fag, LK06, lokale m\u00e5l og elevens st\u00e5sted. \n\n 7 L\u00e6r \u00e5 l\u00e6re \u2013 en portef\u00f8ljemodell av Ian Fox \u2022Kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else \u2022L\u00e6ringsstrategi \u2022Refleksjon \u2022Egenvurdering \u2022Tydelige vurderingskriterier \u2022Formativ og summativ vurdering. \u2022Autentiske l\u00e6ringsprosesser \u2022Samarbeid skole hjem \n\n 10 Begreper i vurderingsarbeidet Vurdering \u2022Underveisvurdering (formativ vurdering) \u2013Hensikt \u00e5 fremme l\u00e6ring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset oppl\u00e6ring \u2022Sluttvurdering (summativ vurdering) \u2013Informativ om elevens niv\u00e5 ved avslutningen av en oppl\u00e6ring \u2022Norm- eller gruppebasert vurdering \u2013Rangeres og tildeles karakter etter plassering i forhold til andre \u2022M\u00e5l eller kriteriebasert vurdering \u2013Vurdering bestemmes av kvalitet p\u00e5 den enkelte elevs resultat p\u00e5 grunnlag av elevens m\u00e5loppn\u00e5else, og uavhengig av andre. \u2013Hensikt \u00e5 fremme l\u00e6ring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset oppl\u00e6ring \u2022Sluttvurdering (summativ vurdering) \u2013Informativ om elevens niv\u00e5 ved avslutningen av en oppl\u00e6ring \u2022Norm- eller gruppebasert vurdering \u2013Rangeres og tildeles karakter etter plassering i forhold til andre \u2022M\u00e5l eller kriteriebasert vurdering \u2013Vurdering bestemmes av kvalitet p\u00e5 den enkelte elevs resultat p\u00e5 grunnlag av elevens m\u00e5loppn\u00e5else, og uavhengig av andre.\") \n 11 Oppl\u00e6ringsloven \u2022I forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 3-4 og \u00a7 4-5 st\u00e5r det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal alts\u00e5 legge til rette for at l\u00e6rere og elever kan samarbeide om vurdering. \u2022Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne l\u00e6ringsprosesser. \u2022Mange unders\u00f8kelser viser at dersom elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, virker det motiverende p\u00e5 l\u00e6ringsarbeidet. Elevene forst\u00e5r bedre hva de skal arbeide med, hvilke m\u00e5l de skal n\u00e5 og hva de blir vurdert i forhold til. \n\n 12 Tenke sj\u00e6l En dag er det slutt, s\u00e5 st\u00e5r du der helt aleine Du kan ikke g\u00e5 til skolen mer n\u00e5. Du m\u00e5 starte sj\u00e6l Skaffe'r\u00e6 kl\u00e6r aleine Finne'r\u00e6 jobb aleine For da f\u00e5r'u fri, f\u00e5r'ru pr\u00f8vd hva du vil bli Tenke sj\u00e6l og mene. M\u00e5tte st\u00e5 for det du sa Ikke vri deg unna, ikke v\u00e6re likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du m\u00e5 tenke sj\u00e6l \n\n 13 Vurdering for l\u00e6ring \u2022Den vise veileder f\u00f8rer meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps d\u00f8rterskel. S\u00f8ren Kierkegaard \n\n 18 Fra ide til Synopsis \u2022Utgangspunktet \u2013 ide, premiss og pitch \u2022 \u2013Premiss: p\u00e5standen som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling s\u00e5 presist som mulig. F\u00e5 fram kjernesetningen handlingen skal bygge p\u00e5 \u2013Pitch: Kjernesp\u00f8rsm\u00e5lene handlingen skal bygge p\u00e5. \u2022Hvem skal filmen handle om? \u2022Hva er hans/hennes dilemma ? \u2022Hva nytt og uventet skjer ? \u2022Hvordan l\u00f8ses det? \u2022Hvordan ender det? \n\n 19 Fra ide til Synopsis \u2022Synopsis \u2013 \u2013Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det f\u00f8rste steget i en produksjon. \u2013Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal v\u00e6re med i produksjonen og lignende. \u2013Tanker om filmen fremstilt p\u00e5 mindre enn en halv side. \u2022Kan tankekart v\u00e6re et middel for nedtegning av synopsis? \n 20 Manuskript \u2022Da er handling og replikker p\u00e5 plass \u2022Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer \u2022Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet \u2013 ikke bare notat for notatets skyld. \n\n 21 Manuskript Et eksempel \u2022Kjerstis opptur \u2022Onsdag den 14.juli var det fest p\u00e5 g\u00e5rden oppe p\u00e5 V\u00e5rtun. Mye folk skulle komme b\u00e5de fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til \u00e5 feste p\u00e5. Sola skinte, syriner og epletr\u00e6r blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele V\u00e5rtun var vakker som en dr\u00f8m, der den l\u00e5 p\u00e5 haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p\u00e5 den i mange timer og n\u00e5 stod den og skinte s\u00e5 en rent skulle tro den var laget av s\u00f8lv. Pus var ogs\u00e5 forn\u00f8yd. Den koste seg ute p\u00e5 tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som r\u00f8rte p\u00e5 seg. Plutselig kjente den at magen rumlet og den vendte snuten mot hovedhuset p\u00e5 g\u00e5rden. Lett sprang den av g\u00e5rde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Br\u00e5tt stoppet den opp. Et br\u00f8l bredte seg ut over g\u00e5rden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til v\u00e6rs og l\u00f8p av g\u00e5rde. Maten fikk vente. \u2022Osv osv \n\n 22 Storyboard/bildemanus Storyboard (tabl\u00e5hefte) \u2022P\u00e5 et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie. \u2022Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet n\u00e5r det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. \u2022Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst \n\n 29 Enkeltbildesystem \u2022Ideelt ett sekund = 24 bilder. \u2022Hvert bilde er p\u00e5 skjermen 1/24 dels sekund) \u2022Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilder). \u2022Hvert bilde er p\u00e5 skjermen 2/25 dels sekund \u2022Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilder). \u2022Hvert bilde er p\u00e5 skjermen 2/25 dels sekund.\") \n\n 30 Lyssetting \n\n 31 Tilbake til manuskriptet Et eksempel \u2022Kjerstis opptur \u2022Onsdag den 14.juli var det fest p\u00e5 g\u00e5rden oppe p\u00e5 V\u00e5rtun. Mye folk skulle komme b\u00e5de fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til \u00e5 feste p\u00e5. Sola skinte, syriner og epletr\u00e6r blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele V\u00e5rtun var vakker som en dr\u00f8m, der den l\u00e5 p\u00e5 haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget p\u00e5 den i mange timer og n\u00e5 stod den og skinte s\u00e5 en rent skulle tro den var laget av s\u00f8lv. Pus var ogs\u00e5 forn\u00f8yd. Den koste seg ute p\u00e5 tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som r\u00f8rte p\u00e5 seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset p\u00e5 g\u00e5rden. Lett sprang den av g\u00e5rde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Br\u00e5tt stoppet den opp. Et br\u00f8l bredte seg ut over g\u00e5rden. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til v\u00e6rs og l\u00f8p av g\u00e5rde. Maten fikk vente. \u2022Osv osv \n\n 44 Kvantitative kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else? Kvalitative kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else? Ferdighet som kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else? Valg av kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else for arbeid med sjangere og animasjon Hvilke kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else b\u00f8r velges, for at elevene skal bli oppmerksomme p\u00e5 egen l\u00e6ring? \n\n 45 Ian Fox, Aukland NZ \u2013 artikkel 2008 \u2022Portef\u00f8ljemetodikken er i f\u00f8rste rekke en arbeidsm\u00e5te som skal hjelpe elever og studenter med \u00e5 forst\u00e5 at l\u00e6ring er noe de gj\u00f8r, og ikke noe som gis til dem, og det er ikke vurdering av l\u00e6ring, men for l\u00e6ring. \u2022L\u00e6ring er et samarbeidsfellesskap mellom den l\u00e6rende, l\u00e6reren og familien, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at hvert medlem av fellesskapet har en n\u00f8kkelrolle for \u00e5 sikre den l\u00e6rendes suksess. \u2022Den l\u00e6rende m\u00e5 aktiveres og involveres i l\u00e6ringsprosessen. (Fox, 2003). ..\") \n\n 46 Eksempel 1 - Lyrikk \u2022I hverdagsspr\u00e5ket bruker vi ordene lyrikk, dikt og poesi som mer eller mindre synonyme ord. \u2022I fagspr\u00e5ket brukes lyrikk vanligvis om selve sjangeren, dikt om det enkelte diktet og poesi om det spesielle spr\u00e5ket som gj\u00f8r for eksempel et dikt lyrisk. Teksten er hentet fra l\u00e6reverket Tema, utgitt p\u00e5 Det Norske SamlagetTema \n\n 47 \u2022Skrive et dikt i bunden form \u2022Skrive et dikt i ubunden form \u2022Bruke det spr\u00e5klige bildet metafor \u2022Bruke det spr\u00e5klige bildet sammenligning \u2022Bruke det spr\u00e5klige bildet symbol \u2022Bruke det spr\u00e5klige bildet besjeling/personifikasjon \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet gjentakelse \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet kontrast \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet enderim \u2022Bruke par-rim \u2022Bruke kryssrim \u2022Bruke tiraderim \u2022Bruke omsluttende rim \u2022Bruke balladerim \u2022Bruke sekvensrim \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet bokstavrim \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet rytme \u2022Bruke det litter\u00e6re virkemiddelet linjedeling/linjelengde \u2022Bruke humor \u2022Bruke onomatopoetikon Virkemidler for arbeid med lyrikk Gjennomg\u00e5tt i undervisning \n\n 48 M\u00e5lMeny C. Velg ut de m\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 sette deg for dette arbeidet (kopier m\u00e5lene over til m\u00e5lskjemaet ditt, som ligger i \"Lyrikkprosjekt\"-mappen p\u00e5 Fronter) M\u00c5L INNEN NORSKFAGET: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 1 virkemiddel (not\u00e9r ned hvilket virkemiddel og hvorfor du velger det) \u2022M\u00e5l 2: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 2 virkemidler (not\u00e9r ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) \u2022M\u00e5l 3: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 3 eller flere virkemidler (not\u00e9r ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) \u2022M\u00e5l 4: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av en strofe \u2022M\u00e5l 5: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av 2 strofer \u2022M\u00e5l 6: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av 3 eller flere strofer \u2022M\u00e5l 7: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l \u2026 (n\u00f3ter ned hvilket /hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) M\u00c5L INNEN NORSKFAGET: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 1 virkemiddel (not\u00e9r ned hvilket virkemiddel og hvorfor du velger det) \u2022M\u00e5l 2: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 2 virkemidler (not\u00e9r ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) \u2022M\u00e5l 3: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 3 eller flere virkemidler (not\u00e9r ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) \u2022M\u00e5l 4: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av en strofe \u2022M\u00e5l 5: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av 2 strofer \u2022M\u00e5l 6: Diktet v\u00e5rt skal best\u00e5 av 3 eller flere strofer \u2022M\u00e5l 7: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l \u2026 (n\u00f3ter ned hvilket /hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5).\") \n\n 49 M\u00e5lMeny C. Velg ut de m\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 sette deg for dette arbeidet (kopier m\u00e5lene over til m\u00e5lskjemaet ditt, som ligger i \"Lyrikkprosjekt\"-mappen p\u00e5 Fronter) \u2022Ferdighetsm\u00e5l for arbeidet med lyrikk: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive inn diktet p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive inn diktet, samt lese inn og legge ut lydfil p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 2: Vi vil skrive inn diktet og vise animasjon/digital fortelling med innlest tale p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 3: Vi vil skrive diktet p\u00e5 ark og illustrere med tegninger. Skanne inn og vise p\u00e5 blogg. \u2022M\u00e5l 4: Vi vil skrive inn diktet, som tegneserie, og vise den med innlest tale p\u00e5 veggen i klasserommet \u2022M\u00e5l 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l \u2026 (n\u00f3ter ned hvilket /hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) http://www.activium.no/ \u2022Ferdighetsm\u00e5l for arbeidet med lyrikk: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive inn diktet p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 1: Vi vil skrive inn diktet, samt lese inn og legge ut lydfil p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 2: Vi vil skrive inn diktet og vise animasjon/digital fortelling med innlest tale p\u00e5 bloggen \u2022M\u00e5l 3: Vi vil skrive diktet p\u00e5 ark og illustrere med tegninger. Skanne inn og vise p\u00e5 blogg. \u2022M\u00e5l 4: Vi vil skrive inn diktet, som tegneserie, og vise den med innlest tale p\u00e5 veggen i klasserommet \u2022M\u00e5l 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l \u2026 (n\u00f3ter ned hvilket /hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) http://www.activium.no/.\") \n\n 50 M\u00e5lMeny C. Velg ut de m\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 sette deg for dette arbeidet (kopier m\u00e5lene over til m\u00e5lskjemaet ditt, som ligger i \"Lyrikkprosjekt\"-mappen p\u00e5 Fronter) \u2022M\u00c5L INNEN FAGET KUNST & H\u00c5NDVERK: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av v\u00e5rt dikt \u2022M\u00e5l 1: Vi vil presentere v\u00e5rt dikt gjennom en tegneserie \u2022M\u00e5l 2: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i v\u00e5r presentasjon av diktet. \u2022M\u00e5l 3: Vi vil ta bilde(r) selv for s\u00e5 \u00e5 manipulere disse \u2022M\u00e5l 4: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv \u2022M\u00e5l: 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN MUSIKKFAGET: \u2022M\u00e5l 6: Vi vil hente ut fri musikk fra internett \u2022M\u00e5l 7: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for s\u00e5 \u00e5 manipulere denne \u2022M\u00e5l 8: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet \u2022M\u00e5l 9: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger \u2022M\u00e5l 10: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN FAGET KUNST & H\u00c5NDVERK: \u2022M\u00e5l 1: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av v\u00e5rt dikt \u2022M\u00e5l 1: Vi vil presentere v\u00e5rt dikt gjennom en tegneserie \u2022M\u00e5l 2: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i v\u00e5r presentasjon av diktet. \u2022M\u00e5l 3: Vi vil ta bilde(r) selv for s\u00e5 \u00e5 manipulere disse \u2022M\u00e5l 4: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv \u2022M\u00e5l: 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN MUSIKKFAGET: \u2022M\u00e5l 6: Vi vil hente ut fri musikk fra internett \u2022M\u00e5l 7: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for s\u00e5 \u00e5 manipulere denne \u2022M\u00e5l 8: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet \u2022M\u00e5l 9: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger \u2022M\u00e5l 10: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5).\") \n\n 51 M\u00e5lMeny C. Velg ut de m\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 sette deg for dette arbeidet (kopier m\u00e5lene over til m\u00e5lskjemaet ditt, som ligger i \"Lyrikkprosjekt\"-mappen p\u00e5 Fronter) \u2022M\u00c5L INNEN FAGET KUNST & H\u00c5NDVERK: \u2022M\u00e5l 10: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av v\u00e5rt dikt \u2022M\u00e5l 11: Vi vil presentere v\u00e5rt dikt gjennom en tegneserie \u2022M\u00e5l 12: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i v\u00e5r presentasjon av diktet. \u2022M\u00e5l 13: Vi vil ta bilde(r) selv for s\u00e5 \u00e5 manipulere disse \u2022M\u00e5l 14: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv \u2022M\u00e5l: 15: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN MUSIKKFAGET: \u2022M\u00e5l 16: Vi vil hente ut fri musikk fra internett \u2022M\u00e5l 17: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for s\u00e5 \u00e5 manipulere denne \u2022M\u00e5l 18: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet \u2022M\u00e5l 19: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger \u2022M\u00e5l 20: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN FAGET KUNST & H\u00c5NDVERK: \u2022M\u00e5l 10: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av v\u00e5rt dikt \u2022M\u00e5l 11: Vi vil presentere v\u00e5rt dikt gjennom en tegneserie \u2022M\u00e5l 12: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i v\u00e5r presentasjon av diktet. \u2022M\u00e5l 13: Vi vil ta bilde(r) selv for s\u00e5 \u00e5 manipulere disse \u2022M\u00e5l 14: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv \u2022M\u00e5l: 15: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5) \u2022M\u00c5L INNEN MUSIKKFAGET: \u2022M\u00e5l 16: Vi vil hente ut fri musikk fra internett \u2022M\u00e5l 17: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for s\u00e5 \u00e5 manipulere denne \u2022M\u00e5l 18: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet \u2022M\u00e5l 19: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger \u2022M\u00e5l 20: Vi vil definere mitt/mine eget/egne m\u00e5l.. (not\u00e9r ned hvilket/hvilke m\u00e5l du her tenker p\u00e5).\") \n\n 52 M\u00e5lark \n\n 53 Dette skal jeg arbeide med: I lyrikkprosjektet skal vi skrive et dikt og lage en animasjon for \u00e5 presentere diktet. M\u00e5lene med arbeidet er: 1. Skrive et dikt hvor vi tar i bruk virkemidlene par-rim og kryssrim. Vi skal skrive diktet i bunden form, fordi vi mener det blir lettere \u00e5 skrive med parrim og kryssrim, og fordi vi da har en forholdsvis fast oppsett \u00e5 holde oss til. 2. Vi vil bruke b\u00e5de parrim og kryssrim, fordi vi tror det blir enklere enn \u00e5 bruke bare en av dem. Med parrim mener vi aabb og kryssrim abab sammen med dikt p\u00e5 bunden form. 3.Temaet i diktet skal v\u00e6re om f\u00f8lelser, mobbing og vennskap. Budskapet er \u00e5 gj\u00f8re mot andre som du vil at andre skal gj\u00f8re mot deg selv. 4. Vi vil skrive inn diktet og vise animasjon/digital fortelling med innlest tale p\u00e5 bloggen 5. Vi vil presentere diktet i klassen og fortelle om tema og budskap virkemidlene vi har brukt, etter at vi har spurt klassen om de kan se hva har brukt. Klassen skal deles i grupper, og hver gruppe skal snakke om virkemidler, tema og budskap i filmen. Deretter skal gruppene rekke opp h\u00e5nden for \u00e5 svare. \n\n 63 F\u00f8re refleksjonslogg og kunne se egne l\u00e6ringsstrategier. Utgangspunkt for refleksjon er eget m\u00e5lark Har jeg n\u00e5dd mine m\u00e5l i emnet? Navn:Klasse:Fag: Hva jeg har arbeidet med: Mine m\u00e5l var: 1. 2. 3. 4. 5. Jeg har n\u00e5dd mine m\u00e5l: M\u00e5l 1:M\u00e5l 2:M\u00e5l3 :M\u00e5l 4:M\u00e5l 5: Helt Delvis Nei/Ikk e Jeg n\u00e5dde/n\u00e5dde ikke m\u00e5lene mine fordi: \n\n 64 \u00c5 konstruere vinkel p\u00e5 60\u00b0 p\u00e5 nytt \n\n 65 Grunnskoleelevene sier: \u2022\u00c5 lage animasjon var veldig spennende opplegg\\! \u2022Ut i fra det vi har gjort har jeg blitt inspirert til \u00e5 finne p\u00e5 flere slike ting \u2022Mest n\u00f8ye var vi p\u00e5 at 60 graders vinkelen skulle bli ordentlig presentert og var ikke like n\u00f8ye med resten \u2022Jeg tror det er smart \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nne ting innimellom. Det er fordi jeg tror at elever og l\u00e6rere kan slappe av litt, ha det g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 litt ro i kroppen \u2022Jeg har lyst og h\u00e5per at vi kan gj\u00f8re dette igjen snart og at vi f\u00e5r nytte av det senere \u2022De hjemme fikk se animasjonen og synes det var veldig bra. \u2022H\u00e5per vi kan gj\u00f8re det mange ganger i det siste \u00e5ret p\u00e5 skolen. \n\n 68 Eventyrsjanger, portef\u00f8ljemetodikk og digitale mapper Vi arbeider med arbeider med eventyr Undervisning \u2022Det var en gang \u2013 at handlingen ikke skulle tidfestes og at det skjedde p\u00e5 et ubestemt sted \u2022Pr\u00f8velser \u2013 Det skulle handle om en helt som dro ut i verden og m\u00e5tte best\u00e5 noen pr\u00f8ver. \u2022Tretallet \u2013 Et sentralt tall med for eksempel tre s\u00f8stre, tre br\u00f8dre, tre pr\u00f8velser osv. 3, 6, eller 9-tallet g\u00e5r igjen i eventyret \u2022Gjentagelser \u2013 lik ordbruk med sm\u00e5 variasjoner, 3, 6, eller 9 ganger \u2022Harmonisk slutt \u2013 Eventyrene ender som regel godt, og det gode seirer over det onde. Helten f\u00e5r prinsen eller prinsessa og halve kongeriket \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b788e5f9-9d8a-4da5-bf34-2b62640d47fa"} +{"url": "https://snl.no/Kari_Grasmo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:28Z", "text": "# Kari Grasmo\n\n 19\\. mars 1947\n\nKari Grasmo, norsk maler, utdannet ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi.\n\nGrasmo gjorde seg f\u00f8rst bemerket som en teknisk dyktig tegner og grafiker med dragning mot det litter\u00e6re og romantiske. Portretter, interi\u00f8rer og landskaper utgj\u00f8r hovedtyngden i hennes billedverden. Hun har laget mange portretter av kjente personer til offentlig bruk, blant annet av biskop Andreas Aarflot.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Blom, Hege. (2015, 17. juni). Kari Grasmo. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Kari\\_Grasmo.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62dba353-debe-4dcf-9f2b-4a803ab049b8"} +{"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/aktuelt-om-islam/item/87-gud-tov-eller-sannhet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:17Z", "text": "# Gud: T\u00f8v eller sannhet?\n\n - onsdag, 11 september 2013 21:00\n\n\n#### Finnes det en skaper? Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som har undret mange gjennom menneskets historie. Hvordan vil man ta for seg et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l?\u00a0 Mange p\u00e5peker at det er for abstrakt til \u00e5 konkludere med et svar. Men jeg sp\u00f8r, er det virkelig det?\n\nI filosofiens verden har vi noe som bli kalt Ockhams barberkniv. Dette prinsippet g\u00e5r ut p\u00e5 at entiteter b\u00f8r ikke bli mangfoldiggjort utover n\u00f8dvendighet.\u00a0 Med andre ord hvis det finnes to forklaringer om samme sak burde man da ta den enkleste forklaringen. Men ogs\u00e5 den forklaringen som vil gi mer svar enn sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0 S\u00e5, ang\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5let vi stilte, finnes det en skaper? jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det finnes en skaper. Min argumentasjon g\u00e5r som f\u00f8lger:\n\n1.\u00a0\u00a0\u00a0 Universets begynnelse \n2.\u00a0\u00a0\u00a0 Koranens bekreftelse\n\nDet \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at universet er uendelig eksisterende vil bety at universets fortid vil v\u00e6re i uendelighet. Da sp\u00f8r jeg, er det mulig? Det gir ikke mening. Dette hovedsakelig fordi med en uendelig fortid vil man ikke ha plass til oss. Hvordan vil man da forklare liv p\u00e5 jorda og v\u00e5r eksistens, hvis universets fortid er i det uendelige. En annen argumentasjon p\u00e5 at et uendelig eksisterende univers er motsigende er Hubbles lov. Kort sagt,\u00a0 Hubbles lov g\u00e5r ut p\u00e5 at universet ekspanderer seg utover i en viss hastighet som \u00f8ker med avstanden.\u00a0 Dette inneb\u00e6rer at det m\u00e5 ha startet et sted, noe som forsterker teorien om Big bang.\u00a0 Det er viktig \u00e5 presisere at Big bang kun er en modell for universets historie og utvikling til den dag i dag, men modellen sier nesten ingenting om universets tilblivelse. Dermed vil teorien om at universet har et startpunkt v\u00e6re mer rasjonelt enn et univers i uendelighet.\n\nDa st\u00e5r vi igjen med et sp\u00f8rsm\u00e5l, hvordan ble universet til? Vi vet at universet m\u00e5 ha hatt et startpunkt. Det vil da gi rom for 4 videre argumentasjoner:\n\n1.\u00a0\u00a0\u00a0 Universet ble skapt via ingenting. \n2.\u00a0\u00a0\u00a0 Universet skapte seg selv. \n3.\u00a0\u00a0\u00a0 Universet ble skapt av noe som ogs\u00e5 er skapt. \n4.\u00a0\u00a0\u00a0 Universet ble skapt av noe som ikke er skapt.\n\nLa oss ta f\u00f8rste argumentasjon som g\u00e5r ut p\u00e5 at universet ble skapt via ingenting.\u00a0 Hva er\u00a0 definisjonen p\u00e5 ingenting? Vel, definisjonen for ingenting er ved at noe er frav\u00e6rende, i dette tilfellet universets frav\u00e6r.\u00a0 Vi vet n\u00e5 at universet har et startpunkt, dette inneb\u00e6rer at universet var ikke-eksisterende som deretter ble eksisterende. Dermed vil teorien om at universet ble til via ingenting v\u00e6re ulogisk og g\u00e5 i mot enkeltmenneskets rasjonell.\n\nKan universet skape seg selv? Vel, dette er det ekvivalente av \u00e5 si at din egen mor f\u00f8dte seg selv. Dette er ulogisk og det er umulig at noe kan skape seg selv i den reelle verden.\n\nHva med at universet ble skapt av noe som ogs\u00e5 er skapt? Dette vil gjenspeile noe av teorien om uendelighets eksistens.\u00a0 Det \u00e5 si at dette universet ble til ved hjelp av univers nummer 2 som fikk hjelp av univers nr. 3 etc.\u00a0 i uendelighet, vil det kun f\u00f8re til uendelig gjenskapelse av universer, som igjen vil f\u00f8re til at vi ikke ville ha hatt universet vi lever i den dag i dag. Dermed vil denne teorien v\u00e6re irrasjonell og ulogisk.\n\nVi st\u00e5r igjen med teorien om at universet ble skapt av noe som er uskapelig. Ved bruk av v\u00e5r rasjonell og logikk vil vi kunne se at en skaper av et slikt praktfull univers m\u00e5 v\u00e6re u-skapt. Dette inneb\u00e6rer at skaperen er uendelig og at ingen har skapt han. I og med at han skapte universet ( vil p\u00e5peke at Gud ikke har noe kj\u00f8nn, men at \u00abhan\u00bb er et referanse for Gud p\u00e5 grunn av spr\u00e5klige begrensninger), vet vi at skaperen er utenfor tid og rom. Gud m\u00e5 v\u00e6re transcendent. Ibn Thaymiya 14 \u00e5rhundres filosof og teolog sa \u00ab Gud m\u00e5 v\u00e6re distinkt.\u00bb Et god eksempel p\u00e5 det er, hvis man lager en stol blir man ikke stolen. Man er da atskillende fra stolen man lagde.\u00a0 Det vil indikere at Gud ikke er en del av universet. Det at Gud skapte universet og at han er uendelig m\u00e5 bety at han har en vilje. Vilje til \u00e5 velge \u00e5 skape universet. I tillegg til det indikerer viljen til at Gud kan ha en relasjon med sine skapninger.\u00a0 Det at en skaper skapte et slikt kompleks univers er et bevis p\u00e5 intelligens. Dermed vil en allmektig Gud v\u00e6re en mer egnet konklusjon p\u00e5 opprinnelsen av universet.\n\nHvor mange guder finnes det og hva er den sanne religionen til Gud? Ved bruk av prinsippet Ockhams barberkniv som vi diskuterte ovenfor, vil teorien om en skaper av universet v\u00e6re mer logisk og rasjonell. Hvis man f\u00f8yer til flere guder og gudommelige skikkelser vil man kun st\u00e5 igjen med flere sp\u00f8rsm\u00e5l en svar, noe som vil g\u00e5 i mot prinsippet Ockhams barberkniv. Dette inneb\u00e6rer at en Gud vil v\u00e6re den best egnede forklaringen for v\u00e5r eksistens og dermed Islam v\u00e5r religion og best egnede levem\u00e5te. Vi kan da konkludere med hva koranen konkluderte med for 14 hundre \u00e5r siden:\n\n\u00abSi: 'Han er Allah, (Den) \u00c9ne. Allah, Den Evigvarende. Han verken f\u00f8der eller er selv blitt f\u00f8dt, og det er ingen som er lik Ham.'\u00bb \n\\[Koranen 112:1-4\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c92b10b3-ad54-40a4-a2ec-503a8d36a8c4"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Tjener-minst-pa-indiske-mobilkunder-237919b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:09Z", "text": "# Tjener minst p\u00e5 indiske mobilkunder\n\nMens en gjennomsnittlig norsk mobilkunde gir Telenor inntekter p\u00e5 285 kroner pr. m\u00e5ned, s\u00e5 gir hver indisk kunde bare 11 kroner. Det vil si at hver nordmann betaler 26 ganger mer.\n\n 25. juni 2012 13:34, oppdatert 19. okt. 2012 14:11 \n\nwidget-list\n\nDette kommer frem i de s\u00e5kalte ARPU-tallene (omsetning pr. kunde) gjengitt i Telenors regnskap.\n\nMens operasjonene i de skandinaviske landene har de tre h\u00f8yeste ARPU-tallene av Telenors markeder, s\u00e5 har Pakistan, Bangladesh og India de tre laveste \u2014 med India helt p\u00e5 bunnplass.\n\n## En tredjedel av forventet\n\nDet en kjensgjerning at kostnadsniv\u00e5et er sv\u00e6rt mye lavere i India enn i Norge. Derfor t\u00e5les en langt lavere ARPU i India enn i Norge. Men det er ogs\u00e5 et faktum at den indiske ARPUen er betydelig lavere enn det Telenor dr\u00f8mte om da selskapet bestemte seg for \u00e5 g\u00e5 inn i landet.\n\n**I presentasjonen fra oktober 2008 da Telenor kunngjorde India-planene, kommer det frem antydninger om en ARPU p\u00e5 5-7 dollar - det vil si 30-40 kroner. N\u00e5 er ARPUen for Telenors indiske datter Uninor omtrent en tredjedel av dette.**\n\nTelenor gikk ogs\u00e5 i starten aggressivt ut og ville kapre unge og den voksende middelklassen som kunder. Men det viste seg ganske raskt at denne strategien ikke holdt.\n\n## Ultra-lavkost\n\nEtter at Telenor og flere andre nye akt\u00f8rer kom p\u00e5 markedet, tilspisset konkurransen seg og prisene stupte. Samtidig bruker indere, i motsetning til nordmenn, i liten grad Internett og andre dyre og avanserte tjenester p\u00e5 mobiltelefonen.\n\nTelenor var n\u00f8dt til \u00e5 endre strategi i gigantlandet med rundt 1,2 milliarder innbyggere. N\u00e5 markedsf\u00f8rer Uninor seg som et selskap med ultra lavkost. Selskapet m\u00e5tte ogs\u00e5 ta en rekke nye grep for \u00e5 effektivisere driften og senke kostnadene. Til tross for dette er underskuddene store. Men Telenor mener \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 n\u00e5 de \u00f8konomiske m\u00e5lene.\n\n**- Det er viktig \u00e5 understreke at vi likevel er i rute til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let med \u00e5 g\u00e5 i null i India i 2013, sier Telenors kommunikasjonssjef Tor Odland.**\n\nMen fortsatt er det h\u00f8yst usikkert om Telenor kommer til \u00e5 ha en operasjon i India neste \u00e5r.\n\nUninors mobillisenser utl\u00f8per i september - etter at de ble kansellert av indisk h\u00f8yesterett i februar. I august skal lisensene etter planen auksjoneres bort, og Telenor har da mulighet til \u00e5 vinne dem tilbake. Det alle venter p\u00e5, er hva som blir den endelige utropsprisen for auksjonen og nedbetalingsplanen. Blir prisen for h\u00f8y, forlater Telenor India med et tap p\u00e5 minst 16 milliarder kroner.\n\n## Ny utsettelse om auksjonsvilk\u00e5r\n\nEn indisk regjeringsgruppe skulle etter planen ha bestemt prisen p\u00e5 et m\u00f8te torsdag, men m\u00f8tet ble utsatt p\u00e5 ubestemt tid. \u00c5rsaken til utsettelsen er ikke kjent. Utsettelsen er ikke godt nytt for Telenor.\n\n**Odland p\u00e5peker at det er viktig for Telenor at vilk\u00e5rene for auksjonen blir klare s\u00e5 fort som mulig og i god tid f\u00f8r 31. august, som er fristen for at auksjonen kan finne sted. Dette fordi det er en viktig beslutning og en omfattende og tidkrevende prosess \u00e5 f\u00e5 satt seg inn i alle forhold rundt vilk\u00e5rene.**\n\nDet kan ogs\u00e5 komplisere saken hvis lederen for denne regjeringsgruppen, finansminister Pranab Mukherjee, blir utnevnt til president \u2013 slik det n\u00e5 ligger an til. I s\u00e5 fall m\u00e5 ha g\u00e5 ut av gruppen som bestemmer vilk\u00e5rene for mobilauksjonen.\n\nfirstname.lastname@example.org\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5ecf9e9-54f3-4a72-b8f0-b089755a4ab4"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/telecomputing-kjoper-oracle-konsulenter/198901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:23Z", "text": "# Telecomputing kj\u00f8per Oracle-konsulenter\n\nTeleComputing vil ekspandere p\u00e5 konsulent-tjenester, og kj\u00f8per seg opp i Sverige.\n\n - Anders Brenna\n - 28\\. sep. 2007 - 08:41\n\nTeleComputing er et norsk b\u00f8rsnotert IT-selskap som leverer IT-tjenester til det norske markedet. Selskapet var tidligere kjent som selskapet som definerte ASP-begrepet (Application Service Provider), men g\u00e5r n\u00e5 mer i retning av \u00e5 bli en totalleverand\u00f8r av l\u00f8sninger innen IT-drift, tjenesteutsetting og SaaS (Software as a Service).\n\nTotalt har TeleComputing-konsernet 630 ansatte fordelt p\u00e5 7 kontorer i Norden, og n\u00e5 blir de litt flere. Gjennom sitt datterselskap Kentor, som leverer tjenester innen systemintegrasjon, kj\u00f8per Telecomputing et svensk konsulentselskap som lever av Oracle-relaterte tjenester.\n\nSvenske StoneBrix har hovedkontor i G\u00f6teborg, og et mindre kontor i Malm\u00f8. De har 24 ansatte og forventer en omsetning p\u00e5 32 millioner svenske kroner i innev\u00e6rende \u00e5r. Av det forventer de at det blir liggende igjen 4 millioner kroner p\u00e5 bunnlinjen.\n\n\u2013 StoneBrix er, akkurat som deler av Kentor, spesialister p\u00e5 Oracle-basert teknologi, systemintegrasjon og forretningskritiske systemer. Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen Kentor og StoneBrix skaper vi en strategisk posisjon som den ledende leverand\u00f8ren p\u00e5 Oracle-baserte l\u00f8sninger og tjenester til mellomstore og store bedrifter i Sverige, sier Urban Berlinde, administrerende direkt\u00f8r i TeleComputings datterselskap, Kentor AB, i en pressemelding.\n\nTeleComputing betaler 10,6 millioner i kontanter for 100 prosent av aksjene i selskapet. F\u00e5r den prisen f\u00e5r de med seg en kontantbeholdning p\u00e5 2,2 millioner svenske kroner som SoneBrix har p\u00e5 bok. I tillegg vil StoneBrix-eierne f\u00e5 en ekstrautbetaling beregnet til 15 millioner kroner, dersom selskapet presterer i henhold til budsjett for 2007 og 2008.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc938170-afa3-4c9b-a057-52e919902d19"} +{"url": "https://www.zalando.no/funksjonsundertoy-dame-bukse-lang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:28Z", "text": "**Lange bukser**\n\nSnart er vinteren her, og skisesongen er derfor rett rundt hj\u00f8rnet. Hvis du er en ivrig skig\u00e5er, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av funksjonsundert\u00f8y som **lange bukser** som du kan bruke under skibuksa for \u00e5 holde varmen p\u00e5 skituren. Det er essensielt \u00e5 bruke undert\u00f8y laget av materiale som transporterer vekk svette fra kroppen hvis man vil ha en behagelig treningsopplevelse. **Lange bukser** i polyamid for eksempel vil gi deg nettopp dette. Uansett hvilken idrett du ut\u00f8ver utend\u00f8rs om vinteren s\u00e5 er funksjonsundert\u00f8y viktig \u00e5 ha tilgjengelig i garderoben. Da vil du ogs\u00e5 kunne yte ditt beste under \u00f8kten, hvem \u00f8nsker vel \u00e5 m\u00e5tte avbryte fordi man er kald p\u00e5 grunn av svetteproduksjonen?\n\n \n## **Lange bukser** og annet funksjonsundert\u00f8y hos Zalando\n\n \nDet meste du trenger til dine sportslige aktiviteter finner du i v\u00e5rt sortiment. Enten du driver med fotball, ski, fitness eller sv\u00f8mming, s\u00e5 finner du utstyr til dette hos Zalando. Vi har et bredt utvalg av funksjonsundert\u00f8y som truser, **lange bukser**, korte bukser samt forskjellige typer overdeler. Du finner rett og slett det meste hos oss for \u00e5 holde et aktivt liv. Et par **lange bukser** i kvalitetsmateriale gj\u00f8r trenings\u00f8kten mye bedre og hjelper deg med \u00e5 holde varmen i den kalde vinterluften. I tillegg til treningsutstyr har vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 hverdagskl\u00e6r til dame, herre og barn fra mange forskjellige merker i v\u00e5r nettbutikk. Dine nye **lange bukser** til skituren finner du hos oss, stikk innom i dag og ta en titt i v\u00e5rt sortiment, du vil ikke bli skuffet\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "273bc96a-ef2c-4d8d-a897-3a7ad675d46b"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170214/ARTICLE/170219977", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:57Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTirsdag 14. februar 2017\n\n\n\nKUTTER AVISDAGER: Fremovers sjefredakt\u00f8r Christian Senning Andersen forbereder redaksjonen p\u00e5 \u00e5 lage helgeavis p\u00e5 fredager heller enn p\u00e5 l\u00f8rdager. Foto: Kristoffer Klem Bergersen\n\nAv Jonas Br\u00e6kke\n\n\u2022 To Amedia-aviser kutter antall utgivelser \u2022 Snart er ikke l\u00f8rdag lenger den store avisdagen, sp\u00e5r medieviter\nStig Finslo, direkt\u00f8r for utgiversp\u00f8rsm\u00e5l og samfunnskontakt i Amedia, understreker at omleggingene i Fremover og Halden Arbeiderblad er bestemt av mediehusene selv, og at konsernet ikke har lagt en sentral plan for at andre aviser i samme kategori skal f\u00f8lge etter.\n\n\u2013 V\u00e5rt m\u00e5l er at v\u00e5re titler skal v\u00e6re f\u00f8rstevalget for lokalt digitalt innhold, og at vi skal ha minst like sterk posisjon digitalt som vi har hatt med papiravisa. Mediehusene m\u00e5 derfor utvikle sin produktportef\u00f8lje slik at den til enhver tid er mest mulig attraktiv for b\u00e5de nye og eldre lesergrupper, sier Finslo.\n\nIf\u00f8lge den siste statistikken fra Amedia fortsetter antallet heldigitale abonnenter \u00e5 \u00f8ke.\n\n25 prosent av det totale antallet abonnenter er n\u00e5 heldigitale. Antallet digitale kunder har bare fra \u00e5rsskiftet \u00f8kt med 11 prosent til 123.000.\n\n\n\nArne H. Krumsvik\n\n\n\nHans-Petter Kj\u00f8ge\n\nFremover og Halden Arbeiderblad kutter papiravisa p\u00e5 tirsdager og l\u00f8rdager. Flere Amedia-aviser kan f\u00f8lge. \u2013 En fornuftig strategisk l\u00f8sning, mener medieviter Arne H. Krumsvik.\n\nMedier\n\nL\u00f8rdag 7. mars tar Halden Arbeiderblad spranget over til en f\u00e5dagersavis. I tillegg til l\u00f8rdagsavisa forsvinner tirsdagsavisa. Uka etter f\u00f8lger en annen Amedia-avis etter: Ogs\u00e5 Fremover i Narvik kutter avisa l\u00f8rdag og tirsdag.\n\nSom plaster p\u00e5 s\u00e5ret f\u00e5r abonnentene tilbud om en nyutviklet digitalavis, som kommer i tillegg til dagens nettavis med l\u00f8pende nyheter.\n\nBeslutningen om \u00e5 kutte er tatt p\u00e5 selvstendig grunnlag av styrene i de to avisene, men prosjektet har f\u00e5tt solid st\u00f8tte fra eieren Amedia.\n\nChristian Senning Andersen, ansvarlig redakt\u00f8r i Fremover, blir ikke overrasket om flere av hans redakt\u00f8rkolleger i Amedia-konsernet f\u00f8lger etter hvis resultatet blir vellykket.\n\n\u2013 Vi har allerede f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l fra andre aviser i konsernet om hvilke erfaringer vi har gjort s\u00e5 langt. Vi har selv tatt initiativ til \u00e5 fronte dette pilotprosjektet, men det er naturlig at flere vil komme etter, sier han.\n\n\u2022\u00a0Et titall lokalaviser har de siste \u00e5rene redusert antall utgivelser for \u00e5 kutte kostnader og satse mer p\u00e5 nettavis.\n\n\u2022\u00a07. mars og 14. mars g\u00e5r de Amedia-eide avisene Fremover i Narvik og Halden Arbeiderblad fra seks til fire utgaver i uka.\n\n\u2022\u00a0Omleggingen inng\u00e5r i en strategi for \u00e5 kapre enda flere digitale abonnenter. Samtidig lanserer avisene en ny digitalavis.\n\n\u2022\u00a0Amedias 62 aviser har i dag 123.000 heldigitale abonnenter. Totalopplaget (digitalt og papir) har \u00f8kt med 6,5 prosent p\u00e5 ett \u00e5r.\n\n \nF\u00e5 leser l\u00f8rdagsavisa\n\nI takt med etableringen av nettaviser har flere aviser kuttet i antall avisdager de siste \u00e5rene. Utviklingen har skutt ytterligere fart etter at distribusjonsselskapet Kvikkas overtok ansvaret for distribusjon av l\u00f8rdagsaviser etter Posten. I januar meldte nett\u00adavisa Medier24 at ti aviser har sluttet med l\u00f8rdags\u00adavis p\u00e5 grunn av problemene som oppsto da Kvikkas overtok i november i fjor.\n\nFor avisa Fremover er det imidlertid ikke problemene med l\u00f8rdagsdistribusjonen som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende.\n\n\u2013 Ogs\u00e5 vi har v\u00e6rt rammet av problemer med l\u00f8rdagsdistribusjon. Men andre faktorer har v\u00e6rt vel s\u00e5 viktige for beslutningen om heller \u00e5 satse p\u00e5 fredagsavisa som den store helgeavisa, sier Andersen.\n\nL\u00f8rdagsavisa har v\u00e6rt ansett som den viktigste avisa i uka, ogs\u00e5 for leserne. Leser\u00adunders\u00f8kelser Amedia har gjennomf\u00f8rt for Fremover, bekrefter ogs\u00e5 at leserne har et sterkt engasjement for l\u00f8rdags\u00adavisa. Men m\u00e5lt i lesetid er oppslutningen overraskende lav, faktisk lavere enn for andre avisdager i uka.\n\n\u2013 Det er flere fordeler ved \u00e5 konsentrere reportasjene og alt det andre gode helgestoffet til fredagsavisa. Blant annet vil de som reiser p\u00e5 hytta p\u00e5 fredag, kunne ta den med seg i helga, og den blir st\u00e5ende i l\u00f8ssalgsstativet fredag og l\u00f8rdag, sier Andersen.\n\n \nSt\u00f8tter omleggingen\n\nMedieprofessor Arne H. Krumsvik mener avisbransjen har brukt uforholdsmessig mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 kjempe for distribusjonen av papiraviser p\u00e5 l\u00f8rdager. If\u00f8lge Krumsvik vil l\u00f8rdag trolig uansett g\u00e5 tapt som den store avisdagen.\n\n\u2013 Alt oppstyret rundt l\u00f8rdagsdistribusjonen har v\u00e6rt litt overdrevet. \u00c5 legge helge\u00adproduktet til fredag i stedet for l\u00f8rdag virker som en fornuftig strategisk l\u00f8sning p\u00e5 problemet. At leserne faktisk f\u00e5r avisa, er langt viktigere enn hvilken dag den kommer ut. Det er trolig ikke s\u00e5 farlig om de f\u00e5r avisa \u00e9n dag tidligere, sier Krumsvik.\n\nHan viser til at det var tilfeldigheter som gjorde at l\u00f8rdag ble den store avisdagen i norsk presse. I andre land, som USA og Storbritannia, har s\u00f8ndag tradisjonelt v\u00e6rt dagen for avisenes fyldigste utgaver.\n\nKrumsvik mener det er uklokt \u00e5 trekke slutningen at papiravisene er p\u00e5 vei ut, selv om enkelte som Halden Arbeiderblad og Fremtiden velger \u00e5 g\u00e5 ned i frekvens.\n\n\u2013 Jeg vil advare mot \u00e5 gj\u00f8re dette til et ideologisk sp\u00f8rsm\u00e5l om digitalisering. Papir\u00adaviser er fortsatt l\u00f8nnsomt. Dette handler om \u00e5 optimalisere fortjenesten, sier han.\n\n \nInformerer leserne\n\nOgs\u00e5 Hans-Petter Kj\u00f8ge, ansvarlig redakt\u00f8r i Halden Arbeiderblad, sover godt om natta, selv om han leder staben gjennom en av de st\u00f8rste endringene i avisas historie.\n\n\u2013 Hele bransjen opplever nedgang i annonseinntekter, men vi vil fortsatt v\u00e6re en viktig kanal for lokale annons\u00f8rer. Hvilken dag annonsen kommer p\u00e5 trykk, er ikke avgj\u00f8rende, tror Kj\u00f8ge.\n\nHan er mer spent p\u00e5 om grunnfjellet i abonnementsmassen vil v\u00e6re med p\u00e5 reisen over i den nye digitalavisa, ikke minst de eldre.\n\nDerfor bruker Kj\u00f8ge mye av arbeidsdagene fram mot lanseringen p\u00e5 \u00e5 reise rundt i lokalmilj\u00f8et og fortelle om omleggingen.\n\n\u2013 Vi kj\u00f8rer en voldsom offensiv for \u00e5 informere leserne v\u00e5re. Akkurat n\u00e5 er jeg p\u00e5 farta til \u00e5 m\u00f8te en pensjonistforening for \u00e5 holde et datakurs p\u00e5 Halden bibliotek. Tidligere i dag pratet jeg med en gubbegjeng i et idrettslag, forteller Kj\u00f8ge.\n\nSelv om det kommer en del kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne, er responsen for det mest positiv, forteller redakt\u00f8ren. Med 500 flere digitale abonnenter det siste \u00e5ret mener ogs\u00e5 Kj\u00f8ge at tidspunktet var inne for \u00e5 ta det store spranget over til \u00e5 bli en f\u00e5dagersavis.\n\n\u2013 Vi har hatt dialog med Fremover hele veien, og deler ogs\u00e5 mange av analysene som ligger til grunn. For v\u00e5rt vedkommende viser det seg ogs\u00e5 at tirsdag og l\u00f8rdag er de d\u00e5rligste annonsedagene for papiravisa.\n\n \n\u2013 Er dette det f\u00f8rste skrittet p\u00e5 veien mot \u00e5 bli en avis helt uten papirutgaver?\n\n\u2013 Nei, det har jeg ingen formening om. Jeg tror det vil v\u00e6re marked for papiraviser lenge, men tror ogs\u00e5 at flere vil gj\u00f8re som oss og kutte i antall utgaver.\n\nemail@example.com\n\nKultur og medier\n\n\n\nErotikkb\u00f8lgen dabber av\n\nCappelen Damms erotiske h\u00e5p, bok\u00adserien \u00abCalendar Girl\u00bb, har bare solgt en br\u00f8kdel av den fire \u00e5r eldre \u00abFifty Shades of Grey\u00bb. Ogs\u00e5 forlaget Tiden pr\u00f8vde seg p\u00e5 erotikk i fjor, med lite hell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34d97115-9245-4560-a3a0-d8b2291a663c"} +{"url": "https://www.nrk.no/telemark/satser-pa-lokalmat-fra-kristiansand-til-kviteseid-1.12031780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:20Z", "text": "# Satser p\u00e5 lokalmat fra Kristiansand til Kviteseid\n\nNauraktunet i Nissedal vil bygge opp et nettverk av lokal matprodusenter fra Kristiansand til Kviteseid.\n\n\n\n\n\nSolfrid Leirgul \u00d8verb\u00f8 Journalist\n\n Publisert 07.11.2014, kl. 16.42\n\nNauraktunet i Treungen har f\u00e5tt 120 000 kroner fra Landbruks- og matdepartementet til \u00e5 danne et nettverk av lokal matproduksjon langs riksveg 41, Telemarksvegen.\n\nLokalmat skal inng\u00e5 i merkevarebyggingen rundt Telemarksvegen fra Kristiansand til Kvitseid, under mottoet \"Norges 19. nasjonale turistveg\".\n\n## \u2013 Godt \u00e5 st\u00e5 sammen\n\nDriver av Nauraktunet, Tone Reinholt er overraska og glad over \u00e5 f\u00e5 pengene. Hun sitter i styret for Telemarksvegen, som representant for n\u00e6ringsdrivende langs riksveg 41. Stiftelsen Telemarksvegen har ogs\u00e5 g\u00e5tt inn med 40 000 kroner per \u00e5r i tre \u00e5r til praktisk hjelp.\n\n**\u2013 Dette er viktig og veldig moro. Vi er mange sm\u00e5 bedrifter, og det er s\u00e5 godt \u00e5 kunne st\u00e5 sammen og vite om hverandre, sier Reinholt.**\n\n\u2013 N\u00e5 skal jeg ta kontakt med bedrifter som produserer lokalmat, og serveringssteder som har lokalmat p\u00e5 menyen langs denne vegen, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva vi skal starte med, sier Reinholt.\n\nProsjektet omfatter i f\u00f8rste omgang matprodukter fra to serverings- eller produksjonsbedrifter i hver kommune, totalt 10 bedrifter.\n\n\n\n## Merkevarebygging\n\nRegjeringa bruker 64 millioner kroner p\u00e5 utviklingsprogrammet for lokal mat og reiseliv. Neste \u00e5r \u00f8ker st\u00f8tten til 90 millioner kroner.\n\n\u2013 Pengene skal g\u00e5 til forsterka innsats til matbedrifter som vil vokse, og nettverk innenfor lokalmat, sier Gry Anette Rekanes fra Frp i Telemark.\n\n \n\n Publisert 07.11.2014, kl. 16.42\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\n### Flere nyheter fra NRK Telemark\n\n\n\n## \u2013 Helt uforst\u00e5elig at vi ikke er et turiststed\n\nKrager\u00f8 og Langesund har begge status som turiststeder, og kan dermed ha s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. Men Brevik f\u00e5r ikke lov. \u2013 Helt uforst\u00e5elig, sier kj\u00f8pmann Tormod Eek fra Sand\u00f8ya.\n\nAv Robert Hansen\n\nSN\u00d8SKUTERULYKKE: Ulykka skjedde i Hjartdal, i n\u00e6rleiken av Breivassvegen.\n\n## To \u00e5r gammal gut til sjukehus etter skuterulykke\n\nEin to \u00e5r gammal gut vart lettare skadd da skuteren han sat p\u00e5 k\u00f8yrde inn i eitt tre i Hjartdal i Telemark. Det var mora til guten som k\u00f8yrde skuteren da ulykka skjedde.\n\nAv Martin Torstveit\n\n\n\n## Politiker: \u2013 Ville ikke sendt ungene mine i denne barnehagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a67a89-259c-4d15-9315-7a9baec29c88"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-skadd-i-utforkjoring-293499b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:53Z", "text": "# To skadd i utforkj\u00f8ring\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:12\n\nPublisert: 06.jun.2008 19:53\n\n \nTo personer satt fastklemt etter utforkj\u00f8ring i Nes i \u00c5dal i Buskerud fredag ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om eller bilder til denne saken? Send oss en epost, en sms til 2286 eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286* .\n\n\u2014 To personer er n\u00e5 frigjort fra bilen, som har kj\u00f8rt inn i en husvegg, sier operasjonsleder Thov Thorsrud ved Nordre Buskerud politidistrikt.\n\nUlykken har skjedd ved Hedalen - rundt to kilometer fra Nes i \u00c5dal. Bilen skal ha kj\u00f8rt utfor fylkesvei 243.\n\nIf\u00f8lge Ullev\u00e5l universitetssykehus er begge de skadde menn, og de er midt i 40-\u00e5rene.\n\nDe skal ha f\u00e5tt bruddskader og skader i brystet.\n\n**Luftambulanse ble tilkalt til stedet, og begge de to skadde er n\u00e5 fl\u00f8yet til Oslo.**\n\nVed Ullev\u00e5l universitetssykehus blir det fredag opplyst at begge mennene har f\u00e5tt lettere skader.\n\nUlykken skjedde ved 19.30-tiden fredag kveld, og klokken 19.50 hadde hverken politiet eller luftambulansen ankommet stedet, if\u00f8lge Nordre Buskerud politidistrikts operasjonssentral.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aba13794-a0c0-4cf6-9ef1-637810ae2620"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho327114/sapporo-excel-hotel-tokyu-sapporo-japan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:30Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet tilbyr gratis skyttelbusstjeneste til JR Sapporo stasjon, nordlig inngang. Ingen bestilling n\u00f8dvendig. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDet japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet krever at alle internasjonale bes\u00f8kende fremlegger passnummer og nasjonalitet n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 overnattingssteder (gjestgiveri, hotell, motell osv. ). I tillegg er eierne av slike steder p\u00e5lagt \u00e5 ta kopi av pass for registrering av alle gjester og beholde en kopi i sine arkiver.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 1300 JPY per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 4835 JPY per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 2000 JPY for voksne og 1000 JPY for barn (ca.)\n\n## Sapporo Excel Hotel Tokyu i Sapporos vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet tilbyr gratis skyttelbusstjeneste til JR Sapporo stasjon, nordlig inngang. Ingen bestilling n\u00f8dvendig. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDet japanske helse-, arbeids- og velferdsdepartementet krever at alle internasjonale bes\u00f8kende fremlegger passnummer og nasjonalitet n\u00e5r de registrerer seg p\u00e5 overnattingssteder (gjestgiveri, hotell, motell osv. ). I tillegg er eierne av slike steder p\u00e5lagt \u00e5 ta kopi av pass for registrering av alle gjester og beholde en kopi i sine arkiver.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 1300 JPY per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 4835 JPY per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 2000 JPY for voksne og 1000 JPY for barn (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Sapporo Excel Hotel Tokyu i Sapporo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3d8db4c-9550-4206-be82-d2a6cbe2db61"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Fisker-etter-Nessie-24868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:49Z", "text": "# Fisker etter Nessie\n\nEt fangstteam lager verdens f\u00f8rste sj\u00f8monsterfelle i jakten p\u00e5 Loch Ness-monsteret.\n\n 28. feb. 2001 18:58 \n\nFellen er sju meter lang, fem meter vid og lukker seg bak det som m\u00e5tte sv\u00f8mme inn i den. Undervannsmikrofoner overv\u00e5ker fellen, slik at fangsten kan fiskes opp umiddelbart.\n\n\u2014 Fangstredskapet er perfekt, sier leder Jan Sundberg som if\u00f8lge Wired News er sikker p\u00e5 \u00e5 fange det myteomspunnede vesenet.\n\nIkke alle er overbevist om det.\n\n\u2014 Sjansen for en god fangst er ikke stor, forsikrer president i Loch Ness Monster Fan Club, Gary Campbell.\n\nHan sammenligner oddsen med en sn\u00f8balls sjanse i helvete.(Origo)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4fea58e-3a7f-4524-898e-736efc826c96"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_092016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:51Z", "text": "# september 2016\n\n# Barnebursdag, skrevet med frysninger nedover ryggen\\!\n\nSom vanlig er springer jeg om kapp med klokken, og som vanlig har jeg utsatt det jeg liker minst til slutt.\n\nEldstemann har bursdag i disse dager, og med det f\u0159lger det en sv\u0107r\u00a0dose selvp\u013af\u0159rt ansvar. Ingen tvinger meg til \u013a feire bursdagen hans, men selv om jeg mange ganger gn\u013aler om \u013a droppe selskaper, s\u013a vil samvittigheten min aldri nekte mine barn en bursdag. Ikke at de skal ha det dyreste og st\u0159rste alts\u013a, det f\u013ar de klare seg uten. Men bursdagsfeiringen er en fin dag \u013a gj\u0159re ekstra stas p\u013a rampen, og s\u013a er det jo veldig koselig \u013a gi bort gaver\\! (Og ikke minst f\u013a dem, men jeg liker i grunnen begge deler like mye.)\u00a0\n\nDenne gangen har vi sl\u013att oss sammen med flere foreldre, s\u013a en \"Uberkul\" feiring lar seg gj\u0159re uten at jeg m\u013a ta opp l\u013an. (Vet ikke hvordan kul\u00a0det er, men har h\u0159rt eldstemann bruke det ordet\\!) Men selv om vi slipper \"billig\" unna rydding og vasking, m\u013a vi fortsatt holde styr p\u013a en dr\u0159ss med 11\u013aringer og ikke minst m\u013a det bakes. Kake er og blir obligatorisk n\u013ar noe skal feires \u013a enda s\u013a mye jeg elsker \u013a spise kaker s\u013a hater jeg intenst \u013a lage dem. Jeg f\u013ar n\u0107rmest angst n\u013ar slike dager n\u0107rmer seg, og\u00a0jeg gj\u0159r alt for \u013a utsette elendigheten. I januar klarte jeg til og med \u013a f\u013a en alvorlig betennelse s\u013a jeg ble innlagt p\u013a sykehuset etter en uheldig tann-trekking, bare for \u013a slippe \u013a bake\\! (Nesten sant, jeg jublet over at kakene m\u013atte bakes av noen andre enn meg i alle fall\\!)\u00a0\n\nS\u013a n\u013ar jeg kom hjem fra jobb i dag s\u013a jeg plutselig hundrevis at ting som bare m\u013atte gj\u0159res f\u0159r jeg kunne bake. F\u0159rst m\u013atte jeg\u00a0stelle med potteplantene siden de hang litt med hode, s\u013a oppdaget jeg at det m\u013atte t\u0159rkes st\u0159v f\u0159r en av oss fikk tette luftveier n\u013ar det tykke gr\u013a laget av ymse substanser virvles opp i luften n\u013ar ungene suser forbi. Videre inns\u013a jeg at beholdningen som skal v\u0107re med p\u013a julemesse m\u013atte sjekkes, og alt jeg har laget m\u013atte f\u0159res p\u013a en liste. (Nja, sistenevnte hastet nok ikke s\u013a mye...) S\u013a m\u013atte jeg vaske kl\u0107r, og jeg veide frem og tilbake om det m\u013atte gj\u0159res p\u013a gammel m\u013aten, men fornuften seiret s\u013a det holdt \u013a sortere t\u0159yet, kaste det i vaskemaskin, vente p\u013a at den skulle bli ferdig, fylle t\u0159rketrommelen og sette p\u013a en ny maskin, brette kl\u0107rne, legge dem p\u013a plass og s\u013a hive p\u013a en ny runde med trommel og ikke minst en ny runde med bretting. Og n\u013ar alt dette var gjort i tillegg til \u013a v\u0107re litt sammen med ungene, spise middag og surre rundt meg selv inns\u013a jeg at kaken ikke kunne utsettes mer.\u00a0\n\n \n*Muffins\u00a0jeg slapp \u013a bake i januar\\!\u00a0*\n\nS\u013a derfor baker jeg muffins halv ti om kvelden, for at jeg skal rekke det. For de neste 24 timene er kalenderen s\u013a fullbooket at jeg muligens m\u013a droppe toalettbes\u0159k, n\u0159dvendige timer med s\u0159vn og tannpuss\\!\u00a0\n\nN\u013a m\u013a jeg bare sette inn hilsen i avisen, t\u0159mme t\u0159rketrommelen og pakke sammen muffinsene som lukter himmelsk f\u0159r jeg kan ta en kjapp dusj f\u0159r jeg ramler sammen enten p\u013a badegulvet eller i sengen av tr\u0159tthet. Begge plasser fungerer utmerket til \u013a sove p\u013a\\!\u00a0\n\n - 28.09.2016 kl.22:25 i Hverdagshistorier\n - Permalenke\n\n# Hverdagen er p\u013a plass igjen.\n\nDa har hverdagen sakte men sikkert kommet seg p\u013a plass etter skolestart, og vi f\u0159ler at vi har \u0159rlite grann energi til overs. I grunnen er det s\u013a lite at det ikke er noe \u013a skryte over, men p\u013a en annen side m\u013a man se positivt p\u013a livet for \u013a komme noen vei.\u00a0\n\nDen ferske f\u0159rsteklassingen synes det er t\u0159ft \u013a mestre hverdagen, og det f\u0159les ikke godt i mammahjerte. Det gj\u0159r s\u013a ufattelig vondt \u013a se barnet mitt vir seg i smerter, og t\u013arene mine renner n\u013ar han sier det er s\u013a urettferdig at han skal ha det s\u013ann. Han har forst\u013att at han ikke er helt lik de andre barna, og at noen ganger kan han ikke v\u0107re med p\u013a det som er g\u0159y. Det er ikke lett for en 6\u013aring \u013a m\u013atte si at han ikke kan v\u0107re med ut og sykle for at det gj\u0159r s\u013a vondt i beina. Det f\u0159les ikke godt for han \u013a se kompisene sykle avg\u013arde mens han selv bare orker \u013a ligge inne. Heldigvis er ikke alle dager slik, men vi har sett at skolestart har \u0159kt smertene. N\u013a gjenst\u013ar det \u013a finne tiltak som kan hjelpe han til en bedre hverdag.\u00a0\n\nAt vi sover ekstremt lite har sin innvirkning p\u013a hverdagen, og n\u013a som m\u0159rketiden n\u0107rmer seg g\u013ar vi en t\u0159ff tid i m\u0159te. I alle fall jeg som sliter med \u013a sove n\u013ar m\u0159rke legger seg, selv om det burde v\u0107re omvendt. Men neida, jeg bruker halve natten p\u013a \u013a sovne, og resten av natten p\u013a minstemann. Heldigvis vet jeg at vi skal klare det helt fint, for vi har v\u0107rt gjennom det 6 ganger tidligere.\u00a0\n\nMangelen p\u013a energi har gjort at v\u013art sosiale liv har kollapset, hobbyvirksomhet er lagt p\u013a hyllen og v\u013art fulle fokus har v\u0107rt p\u013a ungene. Og om jeg m\u013a si det selv synes jeg vi har klart \u013a gj\u0159re en god jobb med tanke p\u013a de d\u013arlige forutsetningene. Guttene ser ut til \u013a v\u0107re lykkelige, og vi kan v\u0107re stolte av dem.\u00a0\n\nMen n\u013a er vi alts\u013a der at den \u0159rlille biten av energi har bestemt at det er p\u013a tide at vi tar opp gamle tr\u013ader. Alle trenger vennskap og sosial omgang med andre, selv vi som ofte g\u013ar rundt som zombier etter t\u0159ffe netter. S\u013a f\u013ar vi bare h\u013ape at vi har noen venner igjen, for jeg har ikke forventet at andre skal orke \u013a vente p\u013a oss i alle evighet.\u00a0\n\n \n \nOg ikke minst skal b\u013ade strikkepinnene og skrivingen min p\u013a plass igjen, for det har jeg savnet. Men jeg har v\u0107rt s\u013a ufattelig sliten at bare tanken p\u013a \u013a formulere ord eller tr\u013ad har v\u0107rt avskrekkende.\u00a0\n\nLik gjerne siden min p\u013a Facebook som du finner her\\!\n\n - 26.09.2016 kl.21:55 i Hverdagshistorier\n - Permalenke\n\n28.09.2016 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\nJeg innr\u0159mmer gladelig at jeg kan svikte p\u013a enkelte punkter, som \u013a romantisere hverdagen, trene, spise sunt eller bygge en str\u013alende fasade rundt en ganske slitsom hverdag. S\u013a om du er ute etter en blogg med et vakkert og magisk preg, er du helt klart kommet til feil plass. Her vil du f\u013ar h\u0159re om den kjipe klesvasken, spagetti i taket, smug spising av sjokolade og hvor vanskelig det kan v\u0107re \u013a fungere som mamma etter fire timer s\u0159vn det siste d\u0159gnet. S\u013a velkommen til min hverdag som mamma til to fine trollunger, som heldigvis gir meg flere gleder enn sorger. En hverdag som er preget av b\u013ade glede, vanlige bekymringer og litt ekstra bekymringer for minstemann som har litt flere utfordringer en hva som er vanlig.Om du \u0159nsker kontakt, send mail til firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "802e2456-4bc9-4384-b348-15aea3645e8a"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/lite-eiswein-i-2010/172525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:20Z", "text": "# Lite eiswein i 2010\n\nDet er den lille avlingen som f\u00e5r skylden for at det blir lite eiswein med 2010 p\u00e5 etiketten.\n\n - 9\\. des. 2010 - 13:48\n\n2010 er nemlig den minste drueh\u00f8sten p\u00e5 25 \u00e5r. Derfor har vinprodusentene v\u00e6rt forsiktige med \u00e5 la druer henge igjen i h\u00e5p om at forholdene for eiswein skulle dukke opp. Det melder www.vinavisen.dk .\n\n** Jo kaldere jo bedre**\n\nStartskuddet l\u00f8d i Kaiserstuhl den 30. november hvor der ble h\u00f8stet 400 liter frosne weissburgunder-druer. Dernest kom turen til Franken, Rheingau, Rheinhessen, Mosel og Pfalz.\n\nNoen vinhus venter enda et par netter, for jo kaldere det blir, jo st\u00f8rre konsentrasjon blir det i druene. For n\u00e5r druene fryser, er det vannet i druene som fryser f\u00f8rst, mens sukker, syrer og ekstrakter forblir flytende. Under pressingen som m\u00e5 skje umiddelbart etter innh\u00f8stningen, f\u00f8r noe rekker \u00e5 tine, vil det frosne vannet bli igjen sammen med drueskall og stikler, mens en sv\u00e6rt s\u00f8t og aromatisk most frigj\u00f8res.\n\nI f\u00f8lge Deutsches Weininstitut ligger eisweinvolumet i \u00e5r langt under gjennomsnittet for de siste ti \u00e5rene. Og kun 5-10 prosent av druevolumet ender som vin da det jo utelukkende er den s\u00f8te mosten som brukes. Det ligger derfor an til at prisen p\u00e5 eiswein fra 2010 blir h\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1711e09-2d14-4732-9da9-d90e58265aed"} +{"url": "http://gbnett.no/sport/nyheter/etter-17-ar-som-bakmann-tror-dag-borre-endelig-til/19.9276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": "## Etter 17 \u00e5r som bakmann tr\u00f8r Dag B\u00f8rre endelig til\n\n\n\nDag B\u00f8rre Norland har v\u00e6rt med og arrangert Nordsj\u00f8rittet siden 1998. I \u00e5r skal han for f\u00f8rste gang sykle selv. FOTO: H\u00e5vard Ovesen\n\nHvert eneste \u00e5r siden 1998, da han var med og startet det, har Dag B\u00f8rre Norland har st\u00e5tt p\u00e5 for Nordsj\u00f8rittet. I \u00e5r skal han for f\u00f8rste gang sykle selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70d06b4b-f982-40b9-b065-0f6f485bcef6"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1827-bilen-napper-nar-jeg-gir-gass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "Registration date : 21.01.2012 \n \nTema: Bilen \"napper\" n\u00e5r jeg gir gass.\u00a0 \u00a022/1/2012, 00:18\n\n-----\n\nHei\\! \n \nLurer p\u00e5 om noen har mulighet til \u00e5 hjelpe meg med f\u00f8lgende: \n \nN\u00e5r jeg kj\u00f8rer, og trykker litt p\u00e5 gassen, rykker eller napper bilen. Som om den ikke f\u00e5r bensin eller luft. \nHar skiftet alle plugger og pluggledninger. fordeler og fordelerlokk, sjekket lambdasonden, men ikke funnet ut hva som er grunnen. Hadde til og med bilen hos Ford i Ski for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Der satt jeg i litt over to timer mens jeg h\u00e5pet p\u00e5 at dem fant og utbedret feilen. N\u00e5r bilen var \"klar\" fikk jeg til svar at diagnosekontakten var defekt, at det derfor ikke fant feilen... De mente det kanskje kunne v\u00e6re lekkasje ved manifoilen. Dette kostet meg 2000... Ikke veldig forn\u00f8yd. Forbruket har g\u00e5tt opp til litt over literen p\u00e5 mila, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 f\u00e5 det i orden. Byttet forresten pakningen til manifoilen uten at dette hjalp noe.. \n \nMin bil er en Mondeo 2.0 SI 1993 modell. \n \nNoen som har en id\u00e8 om hva det kan v\u00e6re for noe? \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd tusen hjertelig takk. \n\nTema: Re: Bilen \"napper\" n\u00e5r jeg gir gass.\u00a0 \u00a027/8/2012, 21:47\n\nHei, har hatt samme problemet p\u00e5 bilen min. 2010 Kuga. Har hatt den inne hos Bilia uttallige ganger uten at de har klart \u00e5 lokalisere feilen. Byttet nesten det som byttes kan, hatt teknikere fra Ford inne for \u00e5 se p\u00e5 og l\u00f8se problemet. De finner rett og slett ikke feilen... Bilen har v\u00e6rt inne totalt ca 1/4 av tiden vi har hatt bilen. F\u00e5tt leiebil i periodene n\u00e5r den har v\u00e6rt inne, men merker at de beygynner \u00e5 bli frustrert p\u00e5 verkstedet. De innr\u00f8mmer til og med at bilen bare blir v\u00e6rre og v\u00e6rre hver gang de pr\u00f8ver p\u00e5 noe \"smart\"... Tror nok de utlover en dus\u00f8r til den som klarer \u00e5 finne ut av dette :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51b1a407-7f04-485e-a1d2-f8271e8a67b0"} +{"url": "https://snl.no/krig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:01Z", "text": "# krig\n\n av mnty., eg. 'anstrengelse'\n\nKrig, organisert bruk av v\u00e5penmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt \u00e5 tilintetgj\u00f8re motparten eller p\u00e5tvinge ham den annen parts vilje.\n\nGjelder det en konflikt mellom stater, taler man om internasjonal krig. St\u00e5r striden mellom den lovlige regjering i en stat og en mer betydelig, fastere organisert gruppe av innbyggerne, foreligger borgerkrig.\n\nEldre tiders slektsfeider og lignende selvtekt betegnes undertiden som privat krig, men faller utenfor begrepet, siden det er vesentlig for krig at det ikke betegner voldsut\u00f8velse mellom individere alene, men at aksjonen er overflyttet fra individet eller familien til det samfunnsmessige plan.\n\n## Etter folkeretten\n\nDe f\u00f8rste reglene i krigens folkerett fokuserte p\u00e5 begrepet \"krig\". Eldre regelverk, som for eksempel n\u00f8ytralitetsretten, bruker derfor krig som begrep. \"Krig\" innebar en v\u00e6pnet konflikt mellom to eller flere stater og forutsatte at partene formelt hadde erkl\u00e6rt krig, men av politiske \u00e5rsaker unnlot ofte stater \u00e5 kalle en situasjon for krig.\n\nDerfor ble det i forbindelse med fremforhandlingene av Gen\u00e8vekonvensjonene av 1949 besluttet at anvendelsen av disse konvensjonene ikke skulle v\u00e6re avhengig av en formell krigserkl\u00e6ring. I stedet ble det satt som vilk\u00e5r at det faktisk foreligger en situasjon av \"v\u00e6pnet konflikt\" mellom to eller flere stater (internasjonal v\u00e6pnet konflikt), eventuelt at det foreligger en ikke-internasjonal v\u00e6pnet konflikt. Det som folkelig gjerne kalles borgerkrig, er et eksempel p\u00e5 en ikke-internasjonal v\u00e6pnet konflikt.\n\nAnvendelsen av krigens folkerett knyttes alts\u00e5 til den faktiske situasjonen, og er ikke lenger avhengig av formelle statlige erkl\u00e6ringer. En situasjon m\u00e5 med andre ord v\u00e6re over terskelen for v\u00e6pnet konflikt for at krigens folkerett kommer til anvendelse. Det er ikke lenger relevant for krigens folkerett sin del om en v\u00e6pnet konflikt ogs\u00e5 benevnes som krig.\n\nKrig eller v\u00e6pnet konflikt er etter folkeretten det ytterste middel, det s\u00e5kalte\u00a0*ultima ratio,*\u00a0til rettsh\u00e5ndhevelse i internasjonale forhold, se for eksempel selvforsvar. Det er imidlertid umulig \u00e5 skjelne mellom krig som rettsh\u00e5ndhevelse og krig som utslag av maktpolitikk.\n\n## Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner\n\nSelv om folkeretten har g\u00e5tt over til \u00e5 bruke begrepet v\u00e6pnet konflikt i stedet for krig, brukes ordet krig i mange forskjellige sammenhenger og ofte med upresist innhold. Den langvarige debatten rundt krigsbegrepet knyttet til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner er et eksempel p\u00e5 dette.\n\nDet er flere rettslige grunner til at man ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte, og heller ikke skal benytte, ordet krig for eksempel i forbindelse med internasjonale operasjoner, som for eksempel i Afghanistan. Det ene er at krigens folkerett som nevnt ikke lenger er knyttet til begrepet krig, men i stedet til v\u00e6pnet konflikt.\n\nI tillegg vil bruken av uttrykket krig ha en rekke internrettslige konsekvenser for Norge. Dette skyldes at krig har en egen betydning i norsk rett, blant annet i tilknytning til beredskapslovgivning, som det ikke er naturlig \u00e5 anvende dersom norske styrker deltar i en v\u00e6pnet konflikt som ikke ber\u00f8rer norsk territorium. For eksempel vil den norske stat i krig kunne utskrive arbeidskraft til milit\u00e6re og sivile form\u00e5l eller kreve r\u00e5dighet over privat eiendom.\n\n## Krigs\u00e5rsaker\n\nKrig forutsetter at menneskelige samfunn er undergitt en viss fast organisasjon og produserer et overskudd utover eksistensminimum.\n\nS\u00e5 snart det opptrer st\u00f8rre bofaste folkegrupper organisert i stammer eller stater med en mer eller mindre utviklet sivilisasjon, m\u00f8ter man krig. Man finner s\u00e5ledes vitnesbyrd om organisert krigf\u00f8ring og om tilstedev\u00e6relsen av s\u00e6rskilte milit\u00e6re klasser allerede i oldtidens kinesiske, sumeriske, egyptiske kulturer med flere.\n\nOpprinnelig har trolig \u00e5rsakene til krig hatt sammenheng med ulikheten i sosial og \u00f8konomisk utvikling. Men ellers har sikkert andre krigs\u00e5rsaker gjort seg gjeldende ogs\u00e5 i gammel tid, s\u00e5ledes dynastiske, politiske, religi\u00f8se med mer.\n\nDe \u00f8konomiske \u00e5rsaker til krig b\u00f8r ikke tillegges overdreven vekt, men uten tvil har dette moment v\u00e6rt fremtredende, b\u00e5de i oldtiden og middelalderen, og ikke minst i nyere tid.\n\nKrig, av hvilken som helst \u00e5rsak, har igjen avf\u00f8dt nye kriger, frihetskriger av undertrykte folk, hevnkriger og s\u00e5 videre. Etter krigf\u00f8ringens art har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 tale om angrepskrig\u00a0og forsvarskrig, stillingskrig\u00a0og bevegelseskrig, gerilja- eller partisankrig.\n\n## Krigf\u00f8ringens utvikling\n\nKrig har med tiden antatt stadig mer omfattende og \u00f8deleggende former. Den alminnelige verneplikt, som f\u00f8rst ble innf\u00f8rt under den franske revolusjonen\u00a0i 1789, trakk hele nasjonen inn i krigf\u00f8ringen meget sterkere enn f\u00f8r og skapte forutsetninger for en langt mer vidtrekkende utnyttelse av ressursene til krigsform\u00e5l. Dette ble demonstrert gjennom den franske maktutfoldelse under Napoleonskrigene.\n\nNye v\u00e5pentyper, som maskingev\u00e6r, stridsvogner, tungt artilleri, fly, undervannsb\u00e5ter, giftgass med mer, f\u00f8rte under f\u00f8rste verdenskrig til store menneskelige og materielle \u00f8deleggelser for praktisk talt hele Europa.\n\nAndre verdenskrig var av enda mer total karakter, fordi v\u00e5pnene hadde f\u00e5tt enda st\u00f8rre \u00f8deleggelsesevne, og fordi de krigf\u00f8rende i en inntil da ukjent grad omstilte samfunns\u00f8konomien til krigsform\u00e5l.\n\n## Etter 1945\n\nDen v\u00e5penteknologiske revolusjon\u00a0som har funnet sted siden 1945, med blant annet utviklingen av\u00a0kjernev\u00e5pen,\u00a0har skapt et krigspotensial som, om det var blitt utnyttet fullt ut, ville ha utslettet hele menneskeheten.\n\nSamtidig m\u00e5 man imidlertid regne med at evnen til og sannsynligheten for gjensidig utslettelse i tilfelle \u00e5pen krig mellom de store kjernefysiske makter har skapt et st\u00f8rre interessefellesskap hos disse for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 storkonflikt.\n\nMan kan med en viss rett si at stormaktene ruster mest for den krigen de sannsynligvis aldri vil komme til \u00e5 f\u00f8re. Uttrykk for dette stormaktsinteressefellesskapet er blant annet den \u00f8kte interessen for rustningskontroll med sikte p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 begrense, stabilisere og redusere\u00a0rustningskappl\u00f8pet seg imellom og \u00e5 hindre at andre f\u00f8lger etter.\n\nEn spesiell oppmerksomhet er vist sp\u00f8rsm\u00e5let om kontroll med bakteriologiske og kjemiske stridsmidler, siden fremstillingen av slike faller forholdsvis rimelig og derfor kan foretas ogs\u00e5 av mindre stater, mens de kan v\u00e6re enda farligere i sin virkning enn kjernev\u00e5pen og dessuten vanskeligere \u00e5 treffe effektive mottiltak mot. De s\u00e5kalte Gen\u00e8veprotokoller av 1925 forbyr bruk av kjemiske stridsmidler.\n\nSe ogs\u00e5 rettferdig krig,\u00a0fredsbevegelsen, nedrustning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6b0e2c8-72f0-4a35-b27d-70a32daf67c9"} +{"url": "https://villahoien.wordpress.com/category/musikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:56Z", "text": "## Violeta, Violeta Vol.\u00a01\n\nJeg er jo glad i musikk, det er ikke noe \u00e5 legge skjul p\u00e5. Jeg liker \u00e5 skrive om musikk ogs\u00e5, selv om jeg ikke gj\u00f8r det s\u00e5 ofte som jeg kanskje burde. Men n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med noe musikalsk igjen \u2013 denne gangen noe i retning av en plateanmeldelse. En dagsaktuell plateanmeldelse, faktisk. S\u00e5pass dagsaktuell at jeg ikke tror hverken VG eller Dagbla' har anmeldt den enn\u00e5, heller. Dermed settes alts\u00e5 standarden her \u2013 omsider.\n\n## \n\n## **Kaizers Orchestra \u2013 Violeta, Violeta vol. 1**\n\nOm en ikke teller med overskuddsmaterialet som endte opp i *V\u00e5re demoner* i 2009, er dette Kaizers Orchestras femte studioalbum \u2013 det f\u00f8rste siden *Maskineri* fra 2008. Og der *Maskineri* for noen, deriblant meg selv, var en skuffelse, sl\u00e5r J\u00e6rbanden hardt tilbake med f\u00f8rste del av den lenge p\u00e5ventede trilogien *Violeta, Violeta*. KNALLHARDT tilbake.\n\n### Opptakt\n\nDer Kaizers-l\u00e5ter som regel er en del av et stort (og tidvis noks\u00e5 innviklet) univers, har opptakten til release av Violeta, Violeta v\u00e6rt et lite mikrokosmos i seg selv. F\u00f8rst dro bandet ut p\u00e5 en kort turne for omtrent et \u00e5r siden, hvor de spilte i landets fire st\u00f8rste byer \u00abfor \u00e5 finansiere innspillingen av v\u00e5rt neste album\u00bb, som bandet sa det selv.\n\n> Det blir mer og mer opp til artistene selv \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ut musikken sin. (\u2026) Fysisk platesalg er det tradisjonelle lokomotivet i forhold til \u00e5 finansiere bransjen, og n\u00e5 som dette er kraftig redusert, og digitalt salg ikke kompenserer, s\u00e5 bryter deler av musikkbransjens \u00f8kosystem sammen. Selv om det har blitt gratis \u00e5 laste ned musikk s\u00e5 m\u00e5 vi fortsatt betale studiotid, produsenter, mastering, utstyr, hotell, fotograf, coverdesigner, promo, distribusjon, trykking, markedsf\u00f8ring og alt det som m\u00e5 til. Vi st\u00e5r vel ovenfor et s\u00e5kalt \u00abparadigmeskifte\u00bb i bransjen akkurat n\u00e5. Det er f\u00f8rst og fremst en spennende utfordring som krever at vi tar noen grep og \u00abget with the times\u00bb. \u2013 ***Geir Zahl, Kaizers Orchestra (fra kaizers.no) \nKonserter i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim s\u00f8rget for mynt nok i kassa til \u00e5 dekke bandets del av innspillingskostnadene. Men den originale vrien stopper ikke der. Publikum p\u00e5 konsertene kunne bytte inn billetten sin i en begrenset utgave av nyplata, som en slags \u00abtakk for st\u00f8tten\u00bb fra bandet selv. Planene om storsatsingen *Violeta, Violeta* \u2013 tre album utgitt i l\u00f8pet av knappe to \u00e5r, ble presentert p\u00e5 hver konsert. For \u00e5 gi fansen et ekstra innblikk i fremtiden, ble tre l\u00e5ter fra *Vol. 1* spilt p\u00e5 disse konsertene \u2013 men IKKE for f\u00f8rste gang. Urpremieren p\u00e5 l\u00e5tene *Philemon Arthur and the Dung*, *Sju b\u00f8tter t\u00e5rer er nok, Beatrice* og *Femtakt filosofi* ble fremf\u00f8rt p\u00e5 bransjefesten Eurosonic i Groningen. F\u00f8r de fire konsertene i Studio Tour ble det presentert opptak av hver l\u00e5t \u2013 \u00e9n pr. mandag \u2013 i det som ble kalt The Monday Bootleg Tricolor. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne folk l\u00e6re seg l\u00e5tene F\u00d8R konserten. Artige greier. Stemningen i Peer Gynt-salen var i alle fall ekstrem.\n\nF\u00f8rste singel fra *Vol. 1* var *Philemon Arthur and the Dung*, som fans allerede hadde stiftet bekjentskap med gjennom Monday Bootleg Tricolor og Studio Tour. Singel nummer to var derimot ukjent for de fleste \u2013 ogs\u00e5 lenge etter \u00ablansering\u00bb\u2026\n\n### Gratis PR\n\nAndre singel ut, *Hjerteknuser*, eksisterte nemlig i VELDIG mange versjoner \u2013 men ikke fra Kaizerne selv. L\u00e5ten ble offentliggjort som et noteark, i en konkurranse der fans kunne spille inn sin egen versjon av den uutgitte l\u00e5ta. Konkurransen var et samarbeid mellom Kaizers Orchestra og Lydverket p\u00e5 NRK, og h\u00f8stet stor respons. Til slutt ble Moi utropt til vinner, og vant en rimelig fet premie: \u00e5 varme opp for Kaizers Orchestra p\u00e5 P3sessions, samt sin versjon av l\u00e5ta utgitt p\u00e5 Kaizer Records. Vinnerbidraget kan h\u00f8res HER \u2013 sammenlign gjerne med originalen HER.\n\n*Hjerteknuser* har s\u00e5 langt sl\u00e5tt alle bandets rekorder for radiospilling \u2013 mye takket v\u00e6re den voldsomme publisiteten bandet fikk gjennom coverkonkurransen. En aldri s\u00e5 liten genistrek, alts\u00e5.\n\nStudio Tour var, som tidligere p\u00e5pekt, et resultat av sviktende platesalg. Et annet lite PR-triks var \u00e5 utgi singel nummer tre fra albumet som en eksklusiv bonus til alle som forh\u00e5ndsbestilte albumet. *Vol. 1* kunne forh\u00e5ndsbestilles fra 17. november, og med p\u00e5 kj\u00f8pet fulgte en digital utgave av *En for orgelet, en for meg* \u2013 *Vol. 1*s tredje singel i rekken. Muligens litt spesielt \u2013 den 17. november, alts\u00e5 to og en halv m\u00e5ned f\u00f8r lansering, var halve albumet allerede presentert gjennom Monday Bootleg Tricolor og singelslipp. Spilte Kaizers hasard med alle kortene p\u00e5 h\u00e5nden? Eller hadde de spart noe snacks til platelanseringen?\n\n### Svovel og bensin\n\nJoda, selv om alt som ble presentert av innhold f\u00f8r lansering var av god kvalitet, finnes det ogs\u00e5 virkelige gullkorn blant resten av albumets 10 l\u00e5ter. *Diamant til kull* er en groovy blanding av b\u00e5de grusveirock og dubstep \u2013 begge deler p\u00e5 umiskjennelig Kaizers-man\u00e9r. B\u00e5de *Svarte katter & flosshatter* og *Din kjole lukter bensin, mor* er som en mer verdensvant utgave av *Ompa til du d\u00f8r*, og *Psycho under min hatt* sender tankene tilbake til punkeren *Blitzregn baby,* pluss at den fenger p\u00e5 h\u00f8yde med *Delikatessen*. *Tumor i ditt hjerte* er ved siden av *Hjerteknuser* den mest radiovennlige l\u00e5ten p\u00e5 plata, og at denne ikke ble brukt som singel til fordel for f.eks. *Philemon Arthur.*.. sl\u00e5r meg som litt merkelig.\n\nN\u00e5r det er sagt; jeg hadde hatt store problemer med \u00e5 plukke ut singlene fra *Vol. 1*. L\u00e5tmateriale er s\u00e5pass spredt at det er ingen l\u00e5t som fullt og helt er representativt for albumet som helhet. Men til tross for det er plata ekstremt jevn, og l\u00e5tene er solide. L\u00e5tene vi kjente til fra f\u00f8r har jo allerede vokst p\u00e5 oss, og lanseringens \u00abb-sider\u00bb f\u00f8lger opp. *Hjerteknuser* er vakker med sitt staccato-komp under svevende strykere (strofen\u00a0*men eg vente p\u00e5 den dagen/d\u00e5 me e ut'\u00e5 g\u00e5r/du b\u00f8ye deg ner/\u00e5 eg st\u00e5r p\u00e5 t\u00e5* er **nydelig**\\!) , *En for orgelet\u2026* er Kaizers-galskap av beste merke (\u00f8lfl\u00f8yte, plystring og sjelden gjestevokal \u2013 denne gangen fra 14 \u00e5r gamle Lykke Sofie Myr\u00e5s, som er lilles\u00f8ster til kona til vokalist Janove Ottesen). *Femtakt filosofi* sitter nok ikke med en gang, men n\u00e5r den f\u00f8rst fester seg slipper den f\\*en ikke taket. Og for \u00e5 understreke litt sjangerspennet p\u00e5 plata; Sju b\u00f8tter t\u00e5rer\u2026 h\u00f8res ut som en krysning mellom korpsvalsen *Mr. Kaizer, hans Constanze og meg* og MGP-schl\u00e4geren *Save all your kisses for me*. Mellom Tom Waits og Vidar L\u00f8nn-Arnesen. Mellom *Blair Witch Project* og *Little Miss Sunshine*. Merkelige greier i utgangspunktet, men det groover.\n\n### Benchmark\n\nI det hele tatt leverer Kaizers Orchestra p\u00e5 samtlige punkt. I denne \u00abanmeldelsen\u00bb blir det en del sammenligninger med materiale fra *Maestro* \u2013 rett og slett fordi jeg mener det er referanseverket i Kaizers-katalogen. *Maestro* toppet en knallsterk debut og en s\u00f8rgelig oversett oppf\u00f8lger i *Evig pint*, og er m\u00e5lestokken som *Maskineri* ble veiet og funnet for lett i forhold til. Med Ompa til du d\u00f8r, Evig pint og Maestro som perler p\u00e5 en snor er det jo lett \u00e5 si at bandet er sine egne st\u00f8rste fiender, da forventningene er skrudd nesten kunstig h\u00f8yt i taket.\n\nMen selv etter bare tre-fire gjennomlyttinger (kontra rundt 300 for Maestro, vil jeg tro) sitter *Violeta, Violeta Vol. 1* som et skudd. Hardrock-med-orkester p\u00e5 *Svarte katter & flosshatter*, ompa-hiphop p\u00e5 *En for orgelet\u2026*, angstmessingen fra *Philemon Arthur\u2026* \u2013 *Vol. 1* spiller p\u00e5 et spekter som er noe av det st\u00f8rste bandet har bitt over p\u00e5 ei og samme plate, men som likevel gjennomf\u00f8res til st\u00e5karakter og vel s\u00e5 det. Stemningen stiger ogs\u00e5 av sm\u00e5 codaer og musikalske linker mellom l\u00e5tene, gjerne p\u00e5 det gode gamle tr\u00f8orgelet. Disse sm\u00e5 linkene fungerer som intermezzoer i en herlig absurd virkelighet, og illuderer i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 verdens villeste burlesk-teater.\n\nMed *Violeta, Violeta Vol. 1* har Kaizers Orchestra sl\u00e5tt til med nok et supert album i en allerede knallsterk katalog. **Og dersom dette er standarden for *Vol. 2* og *Vol. 3*, skal det bli morsomt \u00e5 v\u00e6re Kaizers-fan de neste to \u00e5rene.**\n\n*Violeta, Violeta Vol.1 er i salg fra 31. januar. Grunnen til at jeg kan skrive dette s\u00e5pass tidlig er den flotte Studio Tour-utgaven jeg har f\u00e5tt i posten. Driver ikke med s\u00e5nn piratgreier, alts\u00e5.*** \n**\n\n## Spelletaus-prisen 2011\n\nDiverse, Musikk januar 20, 2011 Comments: 4\n\nJeg vet at jeg har skrevet en del om *The Brothel* og hvordan den var \u00e5rets desidert beste norske plate i fjor og at tittell\u00e5ta er et helt univers i seg selv og alt det der og slikt & hint. Derfor er det kanskje folk som mener det er un\u00f8dvendig \u00e5 presisere dette, men jeg gj\u00f8r det likevel: Jeg er enig med Susanne Sundf\u00f8r i hele \u00ab\u00c5rets kvinnelige artist\u00bb-saken. Hvorfor? Se, DET kan v\u00e6re verdt \u00e5 presisere.\n\nFolkens legger ut i lange baner om at dette er surmaga oppgulp fra Sundf\u00f8r, og at hun har dratt feministbuksa litt vel langt over navlen (billedlig talt). Men hvorfor skal dette kobles opp mot feminisme?\n\nHva er det Sundf\u00f8r egentlig har gjort? Jo, hun har blitt nominert til en pris i kategorien \u00ab\u00c5rets kvinnelige artist\u00bb. Og hun har trukket seg fra utdelingen fordi hun sier seg uenig i premissene for utdelingen, alts\u00e5 at det deles ut separate priser for kvinner og menn i artist-kategorien. Helt og holdent hennes eget valg. Og n\u00e5r hun faktisk var fremp\u00e5 med disse meningene tilbake i 2007 n\u00e5r hun mottok samme pris hun ble nominert til i \u00e5r, kan man om ikke annet si at hun er standhaftig og konsekvent. Og det kan vi jo like.\n\nMen selve problemstillingen er jo om det faktisk er n\u00f8dvendig med kj\u00f8nnsdelte kategorier? Folkens kan godt komme med \u00abfysikk-argumentet\u00bb, og vise til at det for eksempel er to landslag i fotball \u2013 et for damer og et for herrer. Men hva i svarteste har dette med musikk (eller kunst generelt, for den saks skyld) \u00e5 gj\u00f8re? En musikers kj\u00f8nn har da vel forsvinnende lite \u00e5 bety for det ferdige produktet (plata)?\n\nOm Spellemannskomit\u00e9en bestemmer seg for \u00e5 sl\u00e5 sammen de to prisene og kalle den nye prisen \u00ab\u00c5rets artist\u00bb i stedet, vil prisen ogs\u00e5 bli mer h\u00f8ythengende. Jo flere priser som deles ut, jo lavere status f\u00e5r den. Pris-inflasjon i praksis, alts\u00e5. Kult \u00e5 vinne \u00ab\u00c5rets artist\u00bb, men \u00ab\u00c5rets mannlige r\u00f8dh\u00e5rede debutant-artist, Midt-Norge\u00bb har liksom ikke like mye peishylle-potensial. Eller \u00ab\u00c5rets album spilt inn av kvinnelig artist i perioden april-juni med maks 3 innleide musikere utover de som regnes som faste bandmedlemmer (hvor retningslinjene for bandmedlemmer tilsier at vedkommende medvirket\u00a0 p\u00e5 minst 75% av konsertene forrige kalender\u00e5r, evt. minst 80% av konsertene tre siste kalender\u00e5r) pluss produsentteamet som maks kan telle tre personer og hvor eksekutiv produsent m\u00e5 v\u00e6re tr\u00f8nder\u00bb.\n\nEn negativ ting for jentene kan kanskje v\u00e6re at det er flere menn enn kvinner blant de mest profilerte artistene i landet. Men det er sikkert noe de som protesterer har tatt h\u00f8yde for, vil jeg tro.\n\nDet eneste som kan tale for \u00e5 beholde kj\u00f8nnsinndelingen er de potensielle ramaskrikene fra kvinnesakskvinner hvis det skulle skje at menn vinner flere \u00e5r p\u00e5 rad.\n\nDa blir jeg J\u00c6VLIG grinete.\n\n## \u00c5rets norske l\u00e5t\u00a02010\n\nAnbefalt lese-/lyttestoff, Musikk oktober 17, 2010 Comments: 2\n\nPeiling-folkens og de som liker \u00e5 tro at de er peiling-folkens pleier \u00e5 sette seg ned mot slutten av kalender\u00e5ret for \u00e5 vurdere hvilke ting som har v\u00e6rt best i det aktuelle \u00e5ret. Jeg liker \u00e5 gj\u00f8re slikt, jeg ogs\u00e5. En spennende debatt er om dette egentlig er en kurant m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, da enkelte purister av ymse slag mener at en b\u00f8r la \u00e5ret \u00abhvile\u00bb f\u00f8r det vurderes, so to speak. Jeg kj\u00f8rer i motsatt fil, og overleverer allerede N\u00c5 prisen for \u00e5rets norske l\u00e5t i 2010. Konkurransen var egentlig nesten over f\u00f8r den var begynt \u2013 n\u00e6rere bestemt var den over 2. februar. Da slapp nemlig EMI l\u00f8s Susanne Sundf\u00f8rs f\u00f8rste musikalske livstegn siden *Take one* fra 2008.\n\n***The Brothel***\n\n*** \n***\n\nRolig wurlitzer-komp, melankolske bl\u00e5se-riff, episke dommedagsstrykere og en lettbeint epilog \u2013 alt i l\u00f8pet av dr\u00f8ye 6 minutter. Hvordan introen greier \u00e5 l\u00e5te b\u00e5de pen, s\u00f8rgelig, vakker og skremmende p\u00e5 en gang er over min fatteevne. Stemmen til Sundf\u00f8r er jo noks\u00e5 unik, men det \u00e5 ta opp vokalsporene i Vigeland-mausoleet er en genistrek \u2013 om det n\u00e5 var Sundf\u00f8r eller produsent Lars Horntveth som fikk id\u00e9en. S\u00e6rlig de klynkende \u00ab*you cover your eyes/you cover your mouth/you cover your ears*\u00bb som flyter over lead-vokalen er s\u00e5 himmelropende nydelig at det vanskelig kan beskrives. Og f\u00f8r frk. Sundf\u00f8r toner ned absolutt alt med et tilbakelent rolig coda (som er helt fjernt fra resten av l\u00e5ta) er det himmel og helvete p\u00e5 en gang; **det g\u00e5r inflasjon i vokal-obligater, strykere og alt som er pent, og lytteren n\u00e6rmest drukner i suggerende vellyd**. P\u00e5 en absurd m\u00e5te greier *The Brothel* \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8ye 6 minutter til \u00e5 virke som to, samtidig som en skulle \u00f8nske at l\u00e5ta var dobbelt s\u00e5 lang. Det morsomme er at albumet med samme navn, som for\u00f8vrig ogs\u00e5 er i 2010-norgestoppen, \u00c5PNER med denne perlen, og den er noks\u00e5 unik p\u00e5 albumet som helhet ogs\u00e5. **Omtrent like unik som den er i nasjonal sammenheng i musikk\u00e5ret 2010.**\n\nJeg vet jeg ikke skriver veldig mye om musikk, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r en tar i betraktning hvor stor del av livet mitt som har v\u00e6rt viet til nettopp musikken. Inspirert av @AnnHelen\\_ skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det. Om jeg musikk-skriver like jevnlig som henne tviler jeg p\u00e5, men oftere skal bli. Utgangspunktet for denne posten var forresten at @AnnHelen\\_ skulel sette sammen ei spilleliste med gode skandinaviske l\u00e5ter fra 2010, og jeg nevnte Pelbos Hey, people\\! som kandidat. Den p\u00e5f\u00f8lgende diskusjonen fikk meg til \u00e5 tenke litt p\u00e5 dette med \u00e5rets ditt og \u00e5rets datt, og her er alts\u00e5 \u00e5rets l\u00e5t. \u00c5rets mer kommer senere. ***Jeg lover.***\n\n\u2026og du: Har du ikke h\u00f8rt *The Brothel*? Gj\u00f8r det. N\u00c5.\n\nThe Brothel (l\u00e5t) p\u00e5 Spotify \nThe Brothel (album) p\u00e5 Spotify \nWiMP suger. S\u00e5 det, s\u00e5.\n\n## Musikk og makt\n\nHvem er egentlig mektigst i musikk-Norge? **Det er Per Sundnes, det.** I alle fall om en skal tro Dagbladet, som k\u00e5ret de 10 mektigste i februar i \u00e5r. Ikke det at jeg syns det er stas \u00e5 dra opp artikler som er s\u00e5pass gamle, men jeg har et poeng her. Atrikkelen sier ogs\u00e5 \u00ab*Pop-Norges mektigste*\u00ab, ikke \u00ab*Musikk-Norges mektigste*\u00ab. En liten forskjell, selv om i praksis er det samme greia. Popmusikken har jo det desidert st\u00f8rste nedslagsfeltet her i landet.\n\n> ***1. Per Sundnes (MGP-konge, NRK):*** \n> *Melodi Grand Prix var et r\u00e5ttent d\u00f8dsbo, Sundnes har gjenskapt det som gjennomstylet designerk\u00e5k. Trekker i tr\u00e5der, smisker med artister og leder showet selv. N\u00e5 er MGP det \u00abIdol\u00bb en gang var: folkets \u2014 og tabloidpressens \u2014 foretrukne musikkonkurranse. Har samtidig bygget bru over til den \u00abvanlige\u00bb musikkbransjen.*\n\nDette er begrunnelsen for \u00e5 utnevne Sundnes til den mektigste mannen i musikk-Norge. N\u00e5, ja. Ikke at jeg liker \u00e5 virke elitistisk, men de fleste mener vel at MGP er nettopp et eneste stort fesj\u00e5 som ikke har noen musikalsk relevans utover at Norges bidrag blir ihjelspilt p\u00e5 radio i perioden mellom nasjonal og internasjonal finale. Jeg syns alts\u00e5 ikek at Per Sundnes har noen s\u00e6rlig makt \u00e5 snakke om. Men hvem har det, da?\n\nAv de ti p\u00e5 DBs liste har jeg ikke tenkt \u00e5 ta for meg noen. Jeg har sansen for Asbj\u00f8rn Slettemark, men har ikke noe s\u00e6rlig bakgrunn for \u00e5 vurdere hans makt og innflytelse. Det er kult at Lydverket har f\u00e5tt en slags renessanse, da \u2013 det skal han ha. Men jeg ser ikke p\u00e5 TV, og h\u00f8rer ikke p\u00e5 radio. Da blir det aviser p\u00e5 meg. **Aviser og internett.**\n\n\u2026og det er i disse mediene jeg har funnet det meste av mine nye musikkbekjentskaper. Hvordan? Som regel gjennom ei interessant overskrift. I en tr\u00e5d p\u00e5 VGs musikkforum hadde en bruker opprettet en tr\u00e5d om Oregon-indiebandet **The Decemberists**, og deres nye album *The Crane Wife*. Hadde tr\u00e5dtittelen v\u00e6rt \u00abThe Decemberists \u2013 The Crane Wife\u00bb hadde det aldri ramla meg inn i halvs\u00f8vne \u00e5 \u00e5pne tr\u00e5den. Hva var tittelen, da?\n\n**Jo, \u00abVoldtekt, drap og et japansk folkeeventyr\u00bb.**\n\nEn slags hook (eller heng, som er et kult norsk ord for fenomenet), og jeg er solgt. Jeg m\u00e5 jo sjekke det ut. Og etter f.eks. 10 utsjekkinger p\u00e5 samme m\u00e5te, har jeg som regel endt opp med 2-3 nye bekjentskaper \u00e5 sette pris p\u00e5. S\u00e5 ogs\u00e5 i dag. Og det m\u00e5tte en overskrift til, denne gangen ogs\u00e5. \n\n**\u00abMusikken bare en tidligere gutteprostituert og heroinmisbruker kan lage\u00bb**, faktisk. Bandet heter Salem, og deres nye plate heter King Night. Visstnok \u00aben dystopisk miks av skrekkfilmfiltrerte synther, eteriske jentekor med Liz Frazer (Cocteau Twins) som mentor, s\u00f8rstatsrap og lyden av sprengte basselementer\u00bb, iflg. anmelder Jonas Pettersen \u2013 som \u00e5pner anmeldensen med dette:\n\n> *F\u00f8lelsen man sitter igjen med etter \u00e5 ha h\u00f8rt ferdig heksehouse-trioen Salems debutalbum \u00abKing Night\u00bb, er ganske lik den f\u00f8lelsen man endte opp med etter \u00e5 ha spilt gjennom horrorspillet \u00abSilent Hill 2\u00bb som lettskremt ten\u00e5ring.*\n\nN\u00e5 gikk \u00abSilent Hill 2\u00bb-referansen over hodet p\u00e5 meg, men jeg liker det jeg leser. Det er en musikkanmelders jobb \u00e5 skrive sin \u00e6rlige mening om et stykke musikk, ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 lure flest mulig til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 den. Det er selskapets jobb. I en ideell verden, i alle fall \u2013 uten at jeg spekulerer i anmelder-korrupsjon. Jonas Pettersen sin \u00e6rlige mening om Salems nyeste \u2013 pluss en hook-overskrift- fikk meg til \u00e5 sjekke dem ut. Og gurimeg, dette h\u00f8res kult ut. H\u00f8r p\u00e5 tittelkuttet p\u00e5 Spotify, f.eks.\n\nI MIN verden har musikkanmelderne mer makt enn Per Sundnes. Anmelderne styrer p\u00e5 mange m\u00e5ter hvilke navn jeg eksponeres for, og hvordan de presenterer de forskjellige navnene. N\u00e5r jeg kjenner de forskjellige anmeldernes preferanser blir det ogs\u00e5 lettere \u00e5 se p\u00e5 hvem som \u00absnakker til meg\u00bb av dem. Per Sundnes snakker ikke til meg, i alle fall. Og det er ikke fordi jeg har noe imot ham. Han gjorde en god jobb i Store Studio.\n\n\u2026s\u00e5 Jonas Pettersen, om du leser dette: I dag, torsdag 14. oktober 2010, har du mer makt enn Per Sundnes. I min verden. **Heldiggrisen.**\n\n## Snart, snart\u2026\n\nDa arbeidet med sentralkontoret.no har tatt opp mesteparten av tilgjengelig blagosf\u00e6re-tid i det siste, har det v\u00e6rt d\u00e5rlig med oppdateringer her. Men som den alkoholiserte sj\u00f8mannen sa til den HIV-smittede gateprostituerte p\u00e5 stranden i Rio: ***Det kommer.***\n\nI dag/morgen er det avreise til Stavanger for backstage-jobbing p\u00e5 R\u00e5tt og R\u00e5de-festivalen. Skal jaggu pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tatt noen bilder ogs\u00e5. Sv\u00e6rt \u00e5t me. Snakkes vi der? Det er opp til **deg**.\n\n## Tryb\u00e5te 2\n\nFonetiske frivoliteter, Musikk, Tautra juni 16, 2010 Comments: 2\n\nAll den tid lingvistisk arbeid har blitt henvist til andre rekke de siste m\u00e5nedene, er det n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 vise til litt fremgang.\n\nDen etterhvert lite omtalte folkesangen ***Tryb\u00e5te*** er nemlig (omsider) komplett. De siste versene er oversatt, gjendiktet (for estetikk, rytme og rims skyld) og publisert \u2013 s\u00e5 langt begrenser publikasjonen seg til Tautra Tidene, et italiensk arkeolog-magasin som ikke ville oppgi navn (hmm\u2026), og n\u00e5; denne bloggen. En stor takk rettes til oversetter **Vemund Skr\u00e6vmyr**, gjendiktingskonsulenter **P\u00e5l Elnan**, **Wenche Sandmo** og **Kjell \u00d8deg\u00e5rd**, samt at **undertegnede** m\u00e5 ta p\u00e5 seg \u00e6ren for gjendiktning. Jeg fikk ogs\u00e5 \u00e6ren av \u00e5 sette melodi til sangen, basert p\u00e5 neumer funnet her og der rundt omkring p\u00e5 \u00f8ya. Spennende.\n\nVerselinjene markert med : : er s\u00e5kalte *omkved*, som synges av alle. Resten av teksten fremf\u00f8res av en forsanger eller s\u00e5dan gruppe. Melodien f\u00f8lger under her, i tillegg til den komplette teksten:\n\n###### Mrk: Alle 8-deler synges som triol-punkteringer (swing/shuffle).\n\nEin dag i str\u00f8le tryb\u00e5tver \n: Tam, tam, tryb\u00e5tver : \nEin bonde fr\u00e5 Ufsen sku ut imot skjer \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg vinde sto kri njostaskut \n: Tam, tam, njostaskut : \nDet ula kri Skjeggskar og Rassanut \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg bonde drog ut njostafyll \n: Tam, tam, njostafyll : \nTil b\u00e5te sto einlet i grymd og pryll \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg ut av njoste b\u00e5te skreid \n: Tam, tam, b\u00e5te skreid : \nOg bonde han drog \u00e5t til nevane svei \n: Tam, tam, aftasol : \nMens b\u00f8lgine belgde og vinde gol \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg morte beit ti gannanot \n: Tam, tam, gannanot : \nOg have var r\u00f8gt ette mortablot \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg bonde sa seg n\u00f8gd me fisk \n: Tam, tam, n\u00f8gd me fisk : \nMen vinde var no vorte gr\u00f8v og frisk \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nNo vert de lugnons, tenkte han \n: Tam, tam, tenkte han : \nOg lingsa for nes til han s\u00e5g te strand \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nP\u00e5 veg mot land han staksi fekk \n: Tam, tam, staksi fekk : \nMens vinde han piskte og b\u00e5te sprang lekk \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg b\u00e5te gjekk p\u00e5 Skaraskj\u00e6r \n: Tam, tam, Skaraskj\u00e6r : \nDer fekk han ei dualeg sprikk s\u00e5 sv\u00e6r \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg bonde skreik te himmelj\u00f8lp \n: Tam, tam, himmelj\u00f8lp : \nOg skrika blei haurt inn te Skojad\u00f8lp \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg fire mann drog bonde opp \n: Tam, tam, drog han opp : \nMens kjeringje speida fr\u00e5 njostatopp \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nDei drog han inn \u00e5t Drylneskai \n: Tam, tam, Drylneskai : \nDei m\u00f8ttest med grymrop og h\u00f8rlavai \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nMen b\u00e5te l\u00e5g att vesti Sk\u00e5r \n: Tam, tam, vesti Sk\u00e5r : \nTe dage blei m\u00e5nad og m\u00e5nad blei \u00e5r \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg bonde fregda b\u00e5te heilt \n: Tam, tam, fregda heilt : \nS\u00e5 n\u00f8gle blei r\u00f8ta og stamne sto steilt \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg framleis b\u00e5te ligg i Sk\u00e5r \n: Tam, tam, ligg i Sk\u00e5r \nOg akta for bonde eit dualeg s\u00e5r \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nOg s\u00e5g du fr\u00e5 Drylnes te Rassastrand \n: Tam, tam, Rassastrand : \nDu inkje s\u00e5g ein grele tryb\u00e5t p\u00e5 land \n: Og tryb\u00e5te skal alder ut igjen :\n\nS\u00e5 mann og kvinne, br\u00f8sk og brel \n: Tam, tam, br\u00f8sk og brel : \nTa hand om din tryb\u00e5t og vokt han vel \n: S\u00e5 vil du hava b\u00e5t te v\u00e5r igjen :\n\nDer har vi det. Det er fremdeles noen ord som kan virke merkelige for folk, men dem skal vi komplettere med forklaringer p\u00e5 ved en senere anledning. Inntil videre feirer vi at oversettelsen er komplett, og sl\u00e5r til med en **Tam, tam\\!** mot slutten. Herlige greier.\n\n## Lytt\\!\n\nEtter noe tid i dvale \u2013 som egentlig ikke har v\u00e6rt noen dvale i det hele tatt, men en aldri s\u00e5 liten planleggingsperiode (med om det siden) \u2013 er man tilbake med en aldri s\u00e5 liten markering. Jeg har justert litt p\u00e5 kategori-inndelingen her, og funnet ut at anbefalt musikk og anbefalt lyrikk b\u00f8r kunne g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Og hva er da bedre enn \u00e5 sparke i gang med en liten sneak peak p\u00e5 hva den oppdaterte kategorien kan bringe? La meg besvare det sp\u00f8rsm\u00e5let med et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n*Hva f\u00e5r du om du krysser en trommis, en vokalist, en tubaist og masse elektronikk?*\n\nJo; **PELbO**.\n\nJaa? Du digge? Litt mer fakta:\n\n**Ine Kristine Hoem** (vokal, elektronikk), **Kristoffer Lo** (tuba, elektronikk) og **Trond Bersu** (trommer) utgj\u00f8r den spenstige trioen som sitt selvtitulerte debutalbum har h\u00f8stet str\u00e5lende kristikker fra b\u00e5de vinnippende forst\u00e5segp\u00e5-folkens og folkens-i-gata. 5 prikker p\u00e5 terningen fra b\u00e5de Dagbla', VG og Adressa til mer nisjemedier som Lydverket, GD og rockblogg.no, samt en \u00abUkens album\u00bb-utmerkelse fra Radio Revolt, forteller oss at vi har med en liten kraftplugg \u00e5 gj\u00f8re. Bandet beskriver seg selv som \u00ab***gutter som ser ut som de spiller hardcore og ei karismatisk jazzsangerinne med loopbrett og blomst i h\u00e5ret***\u00ab, og \u00ab***(\u2026)tuba med fuzzpedal, eksploderende trommer og un vokalist extrordinaire***\u00ab. Mye fokus p\u00e5 vokalist Hoem (ja, det er slektskap til forfatter Edvard Hoem. SV\u00c6RT n\u00e6rt slektskap, type farskap) fra bandet selv, alts\u00e5, men for Guds skyld; det er ikke bare Hoem som gj\u00f8r dette stilig. N\u00e5r sant skal sies vet jeg ikke helt HVA det er, bare at det er det. T\u00f8ft, alts\u00e5.\n\n\n\nEt lite live-klipp fra Reykjavik:\n\nAlts\u00e5: ALLE anbefales ta en tur p\u00e5 PELbOs profilsider p\u00e5 hhv. MySpace, Facebook\u2026 og sjekke ut l\u00e5ta *Hey People\\!* p\u00e5 Schpotify \u2013 til \u00e5 begynne med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67bac9b3-58e2-4ed7-8e6d-5131ca67dbf6"} +{"url": "http://docplayer.me/3727576-Innhold-13-sosken-suksess-6-kortbane-em-i-wien-22-nyttig-fagsamling-8-juniorene-i-fremgang-27-powerskin-xtreme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:00Z", "text": "\n\n6 \\[Internasjonal sv\u00f8mming\\] Bedre i Wien-EM men dessverre ikke godt nok Med fem semifinaler og fire finaler ble kortbane- EM i Wien en forbedring fra tidligere. To 7.-plasser og en 8.-plass er ogs\u00e5 det beste vi slik sett resultatmessig har hatt siden Anne-Mari Gulbrandsen sine store dager i Valencia-EM i \u00e5r 2000 da hun tok tre bronsemedaljer. Allikevel var den norske troppen ikke forn\u00f8yd. Sara Nordenstam, Anne-Mari Gulbrandsen og Aleksander Hetland var de tre sv\u00f8mmerne som kvalifiserte seg til finale, i tillegg var Gard Kvale i finaleheatet p\u00e5 1500m fri. Anne-Mari slo an tonen f\u00f8rste mesterskapsdag, for p\u00e5 en ellers begredelig dag for det norske laget, kom hun inn i det gode internasjonale sv\u00f8mmeselskap igjen med en 7.-plass p\u00e5 50m bryst. 31,80 som hun hadde i semifinalen, var da ogs\u00e5 det beste hun har gjort siden tilsvarende mesterskap for 4 \u00e5r siden, og bare tidelet bak bronsel\u00f8pet den gangen. Forn\u00f8yd Anne-Mari Det er godt \u00e5 v\u00e6re med blant de beste igjen, sa hun til Norsk Sv\u00f8mming etter l\u00f8pet. F\u00f8rste dag ble ellers skuffende i og med at de sikreste kortene, begge Aleksandrene v\u00e5re, ikke kom seg til semifinalen p\u00e5 100m bryst. Thomas Rupprath fra Tyskland ble mesterskapets store profil med 4 individuelle gull og en verdensrekord. Det norske laget under kortbane-em i Wien samlet p\u00e5 et brett. Aleksander Hetland hadde riktignok gjort det dersom han ikke hadde blitt disket for b\u00e5de feil vending og kicking under vann. Han viste jo ogs\u00e5 senere i mesterskapet at han var i form. Tre nye rekorder og opptur dag tre Petter Sj\u00f8dal var enslig svale i finalesekvensen andre dag sett med norske \u00f8yne. Riktignok ble det satt en god del personlige rekorder andre dag, men inntrykket generelt sett var ikke bra. Petter Sj\u00f8dal p\u00e5 feil l\u00f8p Petter Sj\u00f8dal har egentlig trappet ned sv\u00f8mmingen, men ble med til EM for \u00e5 sv\u00f8mme seg til finale p\u00e5 4x50m medley for Norge. I stedet var det han individuelt som kom videre til semifinale. Med 25,38 kvalifiserte han seg inn i semifinalen p\u00e5 50m rygg. I semifinalen sv\u00f8mte han p\u00e5 25,53 - en tid som til slutt holdt til slutt til en 15.-plass i det harde selskapet. Best ble Thomas Rupprath fra Tyskland med ny verdensrekord p\u00e5 tiden 23,27. Norsk rekord Tredje dag ble imidlertid en solid opptur i EM-bassenget i Stadthalle i Wien. Aleksander Hetland satte ny norsk rekord p\u00e5 50m bryst da han sv\u00f8mte p\u00e5 27,61 og ble nr. 4 i fors\u00f8kene. Aleksander tok seg ogs\u00e5 videre til semifinalen p\u00e5 100m medley som 7. beste med tiden 55,19 i det harde selskapet. Semifinalen kom litt for tett p\u00e5 semifinalen p\u00e5 50m bryst, og 55,04 var ett hundredel for sent til avansement p\u00e5 den \u00f8velsen. I stedet ble det som kjent 7.-plass og godkjent p\u00e5 50m bryst. Norsk dommer Alice Boyd fra Vestbyen debuterte som dommer i internasjonal sammenheng under kortbane-em i Wien. Her er hun sammen med overdommer og leder av LENs sv\u00f8mmeutvalg, dansken S\u00f8ren Korby. 6 \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\]\n\n\n\n8 \\[Junior-NM sv\u00f8mming\\] F\u00e5 topper, men fantastisk bredde Kun \u00e9n juniorrekord og klart svakere vinnerresultater enn i Sarpsborg. Var mesterskapet p\u00e5 Hamar en skuffelse? Nei da, det var topp\\! Tidenes beste\\! For det la et grunnlag for fremtidige resultater vi aldri har hatt i norsk sv\u00f8mmesport\\! PER IRGENS \\[TEKST\\] BO NORSENG OG HENNING RUGSVEEN \\[FOTO\\] Elise Utne fra Narvik er en av v\u00e5re desidert beste juniorsv\u00f8mmere. Flott ramme Et sjakktrekk \u00e5 legge mesterskapet p\u00e5 tvers i Ankerskogen. Super-raskt basseng, rutinerte, dyktige, im\u00f8tekommende og blide Henriette Brekke fra Vestkantsv\u00f8mmerne hadde suverent h\u00f8yeste poengsum i junior-nm. arrang\u00f8rer, en meget god og oppdatert speaker, uovertrufne inn- og utsv\u00f8mmingsmuligheter, proft lyd- og lys opplegg, rask resultatservice og god plass i alle ledd - det m\u00e5tte bli suksess\\! Generasjonsskifte P\u00e5 papiret s\u00e5 det ut til \u00e5 bli et mesterskap p\u00e5 linje med fjor\u00e5rets. Bare Henriette Brekke skilte seg ut med p\u00e5meldingstider i internasjonal klasse. Borte var Jarland, Dale Oen, Solberg og Johnsen. Ja, guttesiden s\u00e5 betenkelig ut, men det var p\u00e5 papiret Fugl F\u00f8niks For opp av asken - billedlig talt - fra de nevnte juniorene steg en liten h\u00e6rskare av kommende storsv\u00f8mmere som Fugl F\u00f8niks. I de yngre \u00e5rsklassene formelig ynglet det. Kall meg en krakk om vi ikke f\u00e5r flere nye, internasjonale sv\u00f8mmere av denne gjengen innen 2-4 \u00e5r. Mestvinnende Kristin H. Pedersen, siste\u00e5rs-junioren fra Bergenssv\u00f8mmerne, avviste de fleste angrepene fra en fremadstormende, yngre garde, og viste nykommerne at de enn\u00e5 har en del igjen. 8 medaljer hvorav 6 i edleste val\u00f8r p\u00e5 BS-LK eren\\! Lars Kristian Allum, BSC. 17-\u00e5ringen dro fra Poseidon, Porsgrunn, etter et svakt \u00c5M p\u00e5 hjemmebane i april. Han ville til Bergen, under Flemming Skov Jenssens mesterlige vinger. Fra en plass i \u00c5Mk\u00f8en p\u00e5 hjemmebane til norsk mester og mestvinnende guttesv\u00f8mmer med 7 medaljer bare m\u00e5neder senere. Ett \u00e5r yngre Petter Fagelund, Nedre Eiker, ble dobbeltmester p\u00e5 400/800m fri pluss s\u00f8lv p\u00e5 200m/1500m og bronsen p\u00e5 100 = 5 individuelle medaljer\\! Jentene - igjen Som i Sarpsborg er det jentene som f\u00f8rer an. 89- og 90-\u00e5rsklassene har f\u00e5tt beh\u00f8rige forventninger p\u00e5 sine skuldre. Det trengs, for forventningspresset - i f\u00f8rste rekke fra dem selv - vil bare \u00f8ke fremover. De taklet presset utmerket p\u00e5 Hamar. Neste steget er internasjonalt. Det g\u00e5r det ogs\u00e5, p\u00e5 litt sikt. Anne-Mari 8 \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\]\n\n\n\n9 Charlotte Thorsen, Lambertseter SK, ble 6. beste junior i NM. siste seirene. I bakgrunnen puster 14- \u00e5ringene Tesdal, \u00c5stveit og Kalv\u00f8, Delfana de nevnte i nakken. S\u00f8skenparet Brudvik Sanderud, Karoline og Mikkel, gjorde et solid NM p\u00e5 hjemmebane p\u00e5 Hamar. Gulbrandsen sa med et hjertesukk tidligere i \u00e5r vi er s\u00e5 f\u00e5 i toppen, s\u00e5 s\u00e5rbare. Ikke n\u00e5 lenger\\! P\u00e5 veien opp er de unge gledelig mange, det er deres styrke. Hvem vil lykkes? Hvem som helst. Ikke bare fra de f\u00f8rste 4-5 p\u00e5 listene. Nei, i \u00e5rs alderen kan alt skje. P\u00e5 Hamar glitret disse mest: 89-modellene Karoline Brudvik Sanderud, Hamar 400m (1) og 200m IM (2), 1500m (1) og 800m (2) fri, Elise Utne, Narvik - 200m (1), 50m (2) og 100m (3) bryst, Charlotte Thorsen, Lambertseter 100m (1) og 200m (2) bryst, og Alvilde Morken, SSC - 400m (2) og 1500m (3) fri, 400m IM (3), samt 90-\u00e5rgangene Ina Marleen Holm, Team Stavanger 100m (1) og 200m butterfly (1) + 400m IM (2) og Cecilie Johannessen, Karm\u00f8y 200m fri (2) og bronse p\u00e5 50m, 100m, 400m og 800m fri. Sprintdronning Henriette Brekke (88), Vestkantsv\u00f8mmerne, 50m fri gull med 25,91, NMs beste resultat, fortsatte med 50m butterfly-gull f\u00f8r hun tok en Nystrand da hun lurte brystspesialistene, mens Katharina Stiberg, Bjerkvik, hadde monopol p\u00e5 rygg-gull, dessuten norsk jr.-rekord p\u00e5 50m og s\u00f8lv p\u00e5 100m bryst. Legg til Ann-Helen Pridesis, (87) Bergensv\u00f8mmerne - 200m IM (1) og 100m + 200m rygg (2) og Karen St\u00f8dle, (87) Karm\u00f8y - 100m fri (1) og 200m IM (2), s\u00e5 har vi i hovedtrekk dekket det viktigste p\u00e5 Hamar. hatt en flott utvikling, men bak dem har det v\u00e6rt f\u00e5. N\u00e5 skjer det noe igjen, med \u00e5rsklassene -87, -88 og -90 godt representert p\u00e5 Hamar. I 1987-klassen er Allum nevnt. Videre f\u00f8lgende norgesmestre: Andreas D. Johnsen, Bergensv\u00f8mmerne - 50m butterfly og 200m rygg, Alexander B. Skeltved, Troms\u00f8 100m butterfly, Gard Myrmel S\u00e6le, BSC - 400m IM, Thomas Ole Fadnes, SSC - 50m fri, Mikkel Brudvik Sanderud, Hamar m, Alf-Ole S Davidsen, NTG/Sortland 50m bryst og Espen Singstad, Vestkantsv\u00f8mmerne 50m rygg. 9 gull til 1987-gjengen\\! I 88-klassen er Fagelunds to gull nevnt, mens Robin Palm, Sarpsborg vant 100m og 200m bryst og \u00d8yvind Reinertsen, KSA, 200 butterfly. Siste\u00e5rs-juniorene Larsen, Lambertseter, Kristensen, BSC og Aronsen, \u00d8vre Eiker, sto for de tre Bra stafetter En voldsom forbedring i alle damestafettene for de seks beste lagene. Hele 21 klubber stilte p\u00e5 4x200m fri, og tidene var, etter norsk m\u00e5lestokk, like gode som deltakelsen. Nettopp her mener jeg dokumentasjonen for en langsiktig oppgang ligger. For bare to \u00e5r siden gikk bronsen p\u00e5 langstafetten p\u00e5 begredelige I Ankerskogen ville det gitt en beskjeden 13.- plass. Bergensv\u00f8mmerne var igjen fullstendig dominerende p\u00e5 jentesiden, mens naboklubben og rivalen Bergens Sv\u00f8mme Club var like dominerende blant guttene. Ingen BSC-lag i jentestafettene. Mye verre; ingen guttelag fra Bergenssv\u00f8mmerne. - Gled dere til neste \u00e5r; for hele 19 av 23 jr.-mestre er klare for Stavanger. - Et tankekors: Heretter vil vel alle sv\u00f8mme kort-nm ene i Ankerskogen eller Stavanger? Guttene kommer De har hengt etter noen \u00e5r, guttene. I 2000 var noe p\u00e5 gang (bl.a. Kvale, Hetland, Noreng Ravn). Disse har senere Kristin H. Pedersen, BS/BSLK, best av de eldste i junior-nm. \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\] 9\n\n og 200m IM (2), 1500m (1) og 800m (2) fri, Elise Utne, Narvik - 200m (1), 50m (2) og 100m (3) bryst, Charlotte\")\n\n10 \\[Junior-NM sv\u00f8mming\\] Fremgangs-b\u00f8lgen fortsetter\\! Det 6. mesterskapet med fremgang\\! Junior-jentene mer enn DOBLET FREMGANGEN fra de historiske resultatene sist desember i Sarpsborg. En fantastisk utvikling for Norges nest beste juniorer, og en fantastisk utvikling i bredden. PER IRGENS ANALYSERER JR.-NM BO NORSENG \\[FOTO\\] God og stor bredde Det gikk frysninger nedover ryggen p\u00e5 en gammel statistikker etter hvert som resultatene fra Ankerskogen tikket inn. Ikke p\u00e5 grunn av de sterke vinnertidene - de var greie nok (se tab. 3) - men fordi resultatene bak de beste, b\u00e5de i fors\u00f8k og finaler, var bedre enn noen gang. Jeg regnet og regnet, og ble mer og mer oppr\u00f8mt. Dette var nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant. Ann-Helen Pridesis fra BSLK/Bergenssv\u00f8mmerne stod for mesterskapets nest h\u00f8yeste poengsum med sitt resultat p\u00e5 200m IM. Men det var sant. N\u00e5r sammenligningene fra jentenes topp-\u00e5r i Sarpsborg var klare, var det ingen tvil; bedre enn noen JR. KORTBANE NM GUTTER, HAMAR 2004 \u00c5R/ GJ.SNITT 6 FINALISTER GJ.SNITT 1-12 I FORS\u00d8KET \u00d8VELSE fri fri fri fri fri \\*\\* \\*\\* fri bfl 26.66\\* \\* bfl bfl bryst 30.53\\* \\* bryst bryst rygg 29.23\\* \\* rygg rygg IM IM x 100 fri x 200 fri x 100 medl %-avvik, +/- 0% -0.93% +/- 0% -1.03% Tabell 1, en sammenligning av gjennomsnittstidene mellom finalistene og fors\u00f8kene av \u00e5rene 1992 (basis\u00e5r) og I siste rad - %-avvik - vises fremgang som minustegn og tilbakegang som plusstegn. \\*=basis\u00e5r 2002, \\*\\*=basis\u00e5r gang - igjen. En fremgang p\u00e5 1,16% (finaler) og nesten utrolige 1,68% (fors\u00f8k) fra det som sist \u00e5r ble beskrevet som historisk. Dessuten, guttene var ikke mye snauere i sin fremgang, men der var jo utgangspunktet vesentlig d\u00e5rligere fra i fjor. Likevel, fremgang p\u00e5 0,98% for finalistene og meget gode 1,40% for fors\u00f8kene. Tilbakegang for vinnerne Det er lett \u00e5 la seg rive med av gode tider. Alle var meget imponert av Karoline Sanderuds 400m IM p\u00e5 , og med god grunn. Men vi glemmer lett at den da tre \u00e5r eldre Elisabeth Jarland vant p\u00e5 i Sarpsborg. Nettopp derfor er det viktig \u00e5 lage statistikker over tid. For, i stor grad takket v\u00e6re Elisabeth, ble det All Time Best (ATB) p\u00e5 400m IM i Sarpsborg. Likevel, selv uten en \"Jarlandtid\" ble det ny ATB i \u00f8velsen p\u00e5 Hamar med ytterligere 2,5 sekund. Tabell 3 viser en sammenligning av vinnerne fra rekord\u00e5ret i Sarpsborg og p\u00e5 Hamar. Totalt en tilbakegang p\u00e5 0,73% for vinnerne p\u00e5 Hamar (gutter +1,12, jenter -0,39), mens finalistene og de 12 beste i fors\u00f8kene gir en fremgang for \u00e5rets mesterskap p\u00e5 gjennomsnitlig 1,30%\\! Eksemplet fra 400m IM og tabell 3 viser med all tydelighet hvor sterke resultatene p\u00e5 Hamar var for bredden. Sv\u00f8mme-Norge har aldri hatt i n\u00e6rheten av s\u00e5 mange potensielle internasjonale sv\u00f8mmere som i dag. Utfordringene for de ansvarlige i klubber og p\u00e5 landslagene blir \u00e5 f\u00e5 ut dette potensialet\\! De \"nye\" \u00f8velsene Som lovet sist har jeg ogs\u00e5 tatt med de nye \u00f8velsene i jr. sammenheng - 50m rygg, bryst, butterfly og 800m/1500m fri. Disse resultatene er ikke tatt med i kommentarene ovenfor, men ligger innbakt i tabell 1 og 2. Overraskende nok er det en mye svakere fremgang i sprint\u00f8velsene enn for resten av mesterska- 10 \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\]\n\n - men fordi resultatene bak de beste, b\u00e5de i fors\u00f8k og finaler, var bedre enn noen gang.\")\n\n11 Lars Kristian Allum fra Bergens Sv\u00f8mme Club (tidl. Poseidon) gjorde et forrykende mesterskap, ble 3. beste gutt og fikk 17. beste poengsum totalt for sin 200m fri. pet. Det gjelder imidlertid ikke 800m (gutter) og 1500m (jenter). Disse \u00f8velsene f\u00f8lger trenden for resten av mesterskapet, som viser en flott distanse-fremgang I samtlige analyser, b\u00e5de for senior, junior, kort- og langbane, har jeg de siste \u00e5rene kunnet konstatere en negativ utvikling i de s\u00e5kalte \"tunge\" \u00f8velsene; 200m bfl., 400m fri og IM og 800m/1500m fri. Ogs\u00e5 i de \u00e5rene med gode fremganger totalt. Derfor er det spesielt gledelig \u00e5 f\u00f8lge det som skjer n\u00e5. Det har v\u00e6rt en nesten eksplosjonsartet fremgang nettopp i disse \u00f8velsene. Utvilsomt at det trenes b\u00e5de mer og JR. KORTBANE NM JENTER, HAMAR 2004 \u00c5R/ GJ.SNITT 6 FINALISTER GJ.SNITT 1-12 I FORS\u00d8KET \u00d8VELSE fri fri fri fri fri fri \\*\\* \\*\\* bfl 29.76\\* \\* bfl bfl bryst 34.14\\* \\* bryst bryst rygg 31.85\\* \\* rygg rygg IM IM x 100 fri x 200 fri x 100 medl %-avvik, +/- 0% -2.39% +/- 0% -2.59% Tabell 2, jenter, tilsvarende til tabell 1. bedre/riktigere i mange milj\u00f8er landet rundt, og personlig er jeg ikke i tvil om at de gode resultatene ogs\u00e5 p\u00e5 100- metrene er en konsekvens av fremgangen p\u00e5 de lengre distansene. VINNER RESULTATENE FRA SARPSBORG OG HAMAR GUTTER JENTER \u00d8VELSE Sarpsborg Hamar Sarpsborg Hamar 50 fri fri fri fri fri fri bfl bfl bfl bryst bryst bryst bryst rygg rygg IM IM x 100 fri x 200 fri x 100 medl %-avvik, +/- 0% +1.12% +/- 0% -0.39% Tabell 3 - Hamar best i 7 gutte\u00f8velser og 11 jente\u00f8velser. Solide stafetter Hvis utsagnet om at en trener f\u00f8rst vurderes som virkelig god n\u00e5r hun/han har f\u00e5tt frem et godt stafettlag eller to, ja da er det mange gode trenere i landet for tiden\\! For herrene var fremgangen fra sist \u00e5r p\u00e5 4 sekunder (4x100m fri), 4,7 sek. (4x200m fri) og 3,2 sek. (4x100m medley), mens jentene hadde tilsvarende 4,5/12,1/6,7 sekunders forbedringer. Fremgangen p\u00e5 Hamar blir enn\u00e5 sterkere n\u00e5r jeg minner om at i 2003 var alle jentestafettene ATB p\u00e5 statistikken... S\u00e5 feil jeg tok Begge de siste \u00e5rene har jeg p\u00e5pekt at neste jr.-nm vil g\u00e5 uten de avtroppende internasjonale ut\u00f8vere (Kvale, Gulbrandsen, Jarland, Dale Oen), og at det vil bli vanskelig \u00e5 erstatte dem. Jeg understreket det spesielt etter fjor\u00e5rs mesterskapet. Hvor feil jeg tok\\! Bredden i norsk junior-sv\u00f8mming har fullstendig kompensert tapet av enerne. Det formelig kryr av lovende ut\u00f8vere som kan - med god hjelp av sine trenere og ledere - trekke hverandre frem mot resultater av internasjonal klasse. Der de beste tidligere kunne bade seg til en finale var det p\u00e5 Hamar full innsats i mange av \u00f8velsene for \u00e5 komme videre. Slikt stimulerer. Flere NM-fors\u00f8k? Er det p\u00e5 tide \u00e5 innf\u00f8re fors\u00f8k i b\u00e5de stafetter og p\u00e5 400m IM, og kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 800/1500-metrene i fremtiden? Kanskje semifinaler p\u00e5 50- og 100- metrene? Det er situasjonen i de internasjonale mesterskapene vi gjerne vil at dagens juniorer skal hevde seg i, s\u00e5 hvorfor ikke trene p\u00e5 det vi m\u00f8ter der ute? Bredden er stor nok til det n\u00e5. Avslutningsvis, m\u00e5lsettingen til det forrige NSF-styret om at sv\u00f8mming skal v\u00e6re den mest fremgangsrike idrett - ja den holdes det godt liv i fremdeles\\! \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\] 11\n\n\n\n12 \\[Junior-nordisk sv\u00f8mming\\] 14-\u00e5ringene reddet \u00e6ren\\! Norske sv\u00f8mmere p\u00e5 nordisk-laget, var Alvhilde Morken (89), SSC, Cecilie Johannessen (90), Karm\u00f8y, Charlotte Thorsen (89), Lambertseter, Elise Utne (89), Narvik, Ina Marleen Holm (90), Team Stavanger (ikke tilstede da bildet ble tatt), Karoline Brudvik Sanderud (89), Hamar IL, Alexander B. Skeltvedt (87), Troms\u00f8 SK, Alf-Ole S. Davidsen (87), NTG/Sortland, Andreas D. Johnsen (87), Bergensv\u00f8mmerne, Gard M. S\u00e6le (87), BSC, Lars Kristian Allum (87), BSC, Mikkel Brudvik Sanderud (87), Hamar IL, Petter Fagelund (88), NTG/Nedre Eiker, Robin Palm (88), Sarpsborg, Thomas Ole Fadnes (87), SSC og \u00d8ivind A. S. Reinertsen (88), KSA. (Med p\u00e5 bildet p\u00e5 forsiden i tillegg; Hovedtrener \u00d8yvind K. R\u00f8sland, Hamar IL og trenerne Yngve Dramstad Sarpsborg IL, Nils Uno Davidsen, Lambertseter SK og Martin Lester Nilsen, NTG). \\* S\u00f8lv til stabile Ina Marleen Holm \\* S\u00f8lv til ujevne Cecilie Johannessen \\* 6 medaljer - fremgang fra i fjor Det er imidlertid langt igjen til toppen, og m\u00e5let om \u00e5 bli nest beste nordiske nasjon innen ? PER IRGENS \\[TEKST\\] BO NORSENG \\[FOTO\\] Vi var bedre i N\u00e6rum utenfor K\u00f8benhavn enn sist \u00e5r p\u00e5 hjemmebane p\u00e5 NIH i Oslo, b\u00e5de i medaljer og poeng, men det g\u00e5r sm\u00e5tt. H\u00e5pl\u00f8st? Neppe, for \u00e5rets jr.-nm ga l\u00f8fter om en lysere fremtid, og at den er n\u00e6rt forest\u00e5ende, for v\u00e5re beste i Danmark kommer alle tilbake p\u00e5 Island neste \u00e5r. 14-\u00e5ringene imponerte sett i forhold til deres gode Hamar-resultater. Ina Marleen Holm er stabiliteten selv, og har et stort fighter-hjerte. P\u00e5 200m butterfly l\u00e5 Madla-jenta halvannen kroppslengde bak svenske Ekmann i s\u00f8lvkampen ved 150m-vending m f\u00f8r innslag var avstanden fremdeles bare meteren, men Ina Marleen bet tenna sammen, og kapret s\u00f8lvet med 11/100 sekunders margin. 2.21,24 er 1,2 sek raskere enn p\u00e5 Hamar uken f\u00f8r. Cecilie Johannessen var som en jo-jo i K\u00f8benhavn. Fra en h\u00f8yst ordin\u00e6r 800m til et par alvorsord p\u00e5 kammerset med sjefen sj\u00f8l (\u00d8yvind K. R\u00f8sland), gjorde det susen for Karm\u00f8y-jenta. 2.05,02 og s\u00f8lv varmet godt. Fra 2.06,72 i Nordsj\u00f8 via 2.06,33 p\u00e5 Hamar til 2.05,02 er flott\\! Elise Utne fra Narvik ble mestvinnende nordmann med 3 x bronse, men kom ikke helt opp p\u00e5 NM-niv\u00e5et. Det gjorde heller ikke Karoline Brudvik Sanderud fra Hamar IL p\u00e5 400m IM, men 5.00,61-23/100 fra s\u00f8lvet, viste at NM-gullet p\u00e5 hjemmebane ikke var et blaff. Siste medalje sto kvartetten Utne/Thorsen/ Holm/Johannessen for, uten at noen av dem sv\u00f8mte opp mot sitt beste. Ingen medaljer p\u00e5 guttesiden. J.r-NM ga vel heller ingen forventninger i den retningen. Der er det virkelig langt frem, men igjen viste Nedre Eikers Petter Fagelund solide saker da han ble 4. mann p\u00e5 1500m p\u00e5 Lars Kristian Allum fra BSC (Poseidon) reiste kjerringa pent p\u00e5 400m fri etter en bedr\u00f8velig l\u00f6rdag, Alf-Ole Stoltz Davidsen (Sortland/NTG) fant igjen rytmen p\u00e5 bryst og Alexander Broberg Skeltved (Troms\u00f8) forbedret NM-tida p\u00e5 100m butterfly. Men det er urovekkende mange l\u00f8p - b\u00e5de for jenter og gutter, hvor det sv\u00f8mmes saktere enn i NM. Hva s\u00e5 p\u00e5 Island? Jeg velger \u00e5 v\u00e6re offensiv - 4 gull, 3 s\u00f8lv og 4. beste nasjon. OK? Treningsleir i Ankerskogen? Da trenger dere rimelig overnatting i kort avstand fra bassenget og by-sentrum\\! Hamar Idrettslags klubbhus \u00abHIL-HUSET\u00bb, leies ut rimelig til sv\u00f8mmeklubber. Kontakt oss p\u00e5 tlf , eller og be om et tilbud\\! 12 \\[NORSK SV\u00d8MMING 5/2004\\]\n\n, Bergensv\u00f8mmerne, Gard M.\")\n\n13 S\u00f8skensuksess i bassenget For Lise Fadnes (21), Vestkantsv\u00f8mmerne, ble sommerens langbane-nm et skikkelig steg frem. For lillebror Thomas Ole (17), Stavanger SC, ble mesterskapet et gjennombrudd. S\u00f8skenparet fra Stavanger har bare fortsatt fremganen denne h\u00f8sten. Lise debuterte internasjonalt under kortbane-em i Wien rett f\u00f8r jul, og Thomas Ole forsvarte NM-gullet fra 50m fri fra i sommer under junior-nm p\u00e5 Hamar i slutten av november. RUNE HELLE \\[TEKST OG FOTO\\] BO NORSENG \\[FOTO\\] Over all forventing, sier s\u00f8skenparet fra Stavanger om det siste halve \u00e5ret. Lise Fadnes vant sitt siste NM-gull i Fire \u00e5r etterp\u00e5 perset hun seg med nesten sekundet da hun suverent vant 50m fri (26,39) i sommer. Hun vant ogs\u00e5 den doble distansen. Jeg har hatt en utrolig fremgang etter at jeg flyttet til Bergen og Vestkantsv\u00f8mmerne, forteller Lise til Norsk Sv\u00f8mming. Etter 3 \u00e5r med sportslig motgang og stagnasjon, har det bare g\u00e5tt \u00e9n vei etter at hun meldte overgang for om lag halvannet \u00e5r siden. Den norske rekorden Thomas Ole Fadnes med gull p\u00e5 50m og s\u00f8lv p\u00e5 100m fri i jr.-nm. S\u00f8skenparet Lise og Thomas Ole har hatt fin fremgang s\u00e5 langt denne sesongen. til Vibeke Lambers\u00f8y Johansen p\u00e5 26,02 p\u00e5 langbane kan komme til \u00e5 ryke. Avstanden frem er ikke uoverkommelig, og det er klart et m\u00e5l, understreker hun overfor Norsk Sv\u00f8mming. Den rekorden tar Lise neste sommer, sier trener i Vestkantsv\u00f8mmerne, Stig Leganger Hansen. Under langbane-nm i fjor ble det to s\u00f8lv etter Maj Hillesund. P\u00e5 T\u00f8yenbadet i \u00e5r gikk hun helt til topps p\u00e5 favoritt\u00f8velsene. Det er over fire \u00e5r siden mitt forrige NM-gull, og jeg har aldri v\u00e6rt i n\u00e6rheten av slike tider. Det gj\u00f8r meg utrolig glad. Selv om jeg ikke hadde fremgang men stagnasjon de siste \u00e5rene i Stavanger, trente jeg hele tiden bra, sier Lise, som understreker at milj\u00f8skiftet til Bergensklubben har hevet henne stort. F\u00f8rste NM-gull Lise Fadnes har mange NM-gull i b\u00e5de senior og junior selv om det er en stund siden de siste. Thomas Ole (17) feiret sine f\u00f8rste store triumfer p\u00e5 nasjonalt plan i \u00e5rets langbane-nm. Han fortsatte suksessen i junior-nm p\u00e5 Hamar da han vant 50m fri og tok s\u00f8lv p\u00e5 100m fri. For meg var dette b\u00e5de gledelig, og litt overraskende. Jeg var klar over at det kunne bli topplasseringer, men siden jeg ikke har tatt NM-gull f\u00f8r i sommer, var dette en gledelig bekreftelse p\u00e5 at jeg er i fremgang, sier han Vil sv\u00f8mme internasjonalt Da Lise debuterte i Wien under kortbane- EM rett f\u00f8r jul, hadde hun aldri sv\u00f8mt internasjonale seniormesterskap tidligere. Mitt m\u00e5l er \u00e5 komme med til b\u00e5de EM og VM p\u00e5 de to korte fri\u00f8velsene ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover. Fortsetter jeg den fine fremgangen b\u00f8r det kunne g\u00e5, understreker hun. S\u00f8skenparet Fadnes understreker at de alltid har b\u00e5de sv\u00f8mt og konkurrert. Skal vi f\u00e5 fremgang og resultater, taper vi neppe noe p\u00e5 \u00e5 komme tidlig i gang, avslutter de to. \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\] 13\n\n\n\n14 \\[Skolesv\u00f8mmen\\] Bli med du, ogs\u00e5\\! Det blir Skolesv\u00f8mmen ogs\u00e5 dette skole\u00e5ret. Meld p\u00e5 din skole\\! Det er premie til beste skole og beste klasse i landet. Blant alle som sender inn resultater, trekker Norges Sv\u00f8mmeforbund ut 3 skoler som f\u00e5r utstyr til sv\u00f8mmeundervisningen for kr. Skolesv\u00f8mmen er en landsomfattende test/konkurranse som arrangeres av Norges Sv\u00f8mmeforbund. I Skolesv\u00f8mmen f\u00e5r din skole/klasse mulighet til \u00e5 teste elevenes sv\u00f8mmeferdighetene mot andre skoler/klasser. Form\u00e5let med Skolesv\u00f8mmen er \u00e5 \u00f8ke elevenes ferdigheter i vann. Sv\u00f8mming er en ferdighet alle elever skal l\u00e6re. Ved \u00e5 trene til, og delta i Skolesv\u00f8mmen, vil elevene bli tryggere i vann og l\u00e6re ferdigheter de vil f\u00e5 bruk for resten av livet. Vannaerobic-samling Helgen januar er det duket for storstilet samling for vannaerobicinstrukt\u00f8rer i T\u00f8nsberg (vanngym). Premier 1. Alle elevene som deltar i Skolesv\u00f8mmen vil f\u00e5 et diplom 2. Blant alle skoler/klasser som sender inn resultat trekker vi ut 3 tilfeldige skoler som vil f\u00e5 utstyr til sv\u00f8mmeundervisningen for inntil kr ,- fra Klubben AS. 3. Blant alle skoler/klasser som sender inn resultat trekker vi ut en klasse som vinner et opphold p\u00e5 et av Norske Vandrerhjem sine overnattingssteder til en verdi av inntil kr ,-. I forbindelse med klasseturen vil Norges Sv\u00f8mmeforbund arrangere slik at klassen vil f\u00e5 instruksjon av en av NSF\\`s dyktige sv\u00f8mmeinstrukt\u00f8rer. 4. Beste skole i hver kategori vil f\u00e5 pokal og alle elever ved de skolene vil f\u00e5 en badehette. Best er den skolen som har flest deltagere i forhold til antall elever og flest best\u00e5tte tester. Skolene er delt opp i tre kategorier etter antall elever: Kategori A: 1-50 elever Kategori B: elever Kategori C: 200 eller flere elever 5. Landets best klasse p\u00e5 hvert trinn vil f\u00e5 pokal. Beste klasse vurderes ut fra flest antall deltagere i forhold til antall elever og flest best\u00e5tte tester. Hvis flere klasser har samme resultat, vil vi foreta en trekning. Deltagelse i Skolesv\u00f8mmen gir elevene mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 ulike ferdighetstester - samtidlig som l\u00e6rerne f\u00f8lger L-97s intensjoner. Alle klassetrinn har forskjellige tester. Testene er ikke Vestfold Sv\u00f8mmekrets legger opp til to dager med mye aktivitet i vannet, og tid til \u00e5 f\u00e5 inspirasjon og motivasjon. Du kan v\u00e6re med p\u00e5 flere timer/programmer i vannet, se p\u00e5, snappe opp ideer og ta notater ved bassengkanten, samt bli kjent med instrukt\u00f8rer fra hele landet. Dette blir en helg hvor vanngyminstrukt\u00f8rer kan treffe mange som gj\u00f8r en like viktig jobb som deg selv, forteller primus motor, Anne-Mette Eriksen til Norsk Sv\u00f8mming. Samlingen finner sted i T\u00f8nsberg l\u00f8rdag 8. januar kl og s\u00f8ndag 9. januar kl vanskelige \u00e5 arrangere og tar heller ikke lang tid \u00e5 gjennomf\u00f8re. Testene er knyttet opp mot Norges Sv\u00f8mmeforbund sine sv\u00f8mmemerker - noe som gj\u00f8r sv\u00f8mmeundervisningen ekstra motiverende for elevene. Hvordan delta Alle skoler har f\u00e5tt tilsendt informasjon om Skolesv\u00f8mmen. Skulle din skole ikke ha f\u00e5tt dette, kontakt Norges Sv\u00f8mmeforbund p\u00e5 tlf for \u00e5 bestille brosjyre. Du vil ogs\u00e5 finne informasjon om Skolesv\u00f8mmen p\u00e5 Norges Sv\u00f8mmeforbunds internettside I l\u00f8pet av skole\u00e5ret gjennomf\u00f8rer du testen p\u00e5 elevene. Innen 15. mai 2005 sender skolen inn resultat for skolen, og/eller for den enkelte klasse. Alle vinnere vil bli kontaktet, og resultat fra Skolesv\u00f8mmen vil bli lagt ut p\u00e5 internett. Anne Mette forteller at invitasjon er sendt til alle klubber, kretser, NRF, sv\u00f8mmehaller og de hun selv har utdannet de siste \u00e5rene. Det er mange som har etterspurt dette i flere \u00e5r, og hun er naturligvis derfor spent p\u00e5 oppslutningen. Seminaret er f\u00f8rst og fremst rettet mot dem som er utdannet instrukt\u00f8rer. Selv om fristen n\u00e5 er ute, ta gjerne kontakt med Anne-Mette Eriksen via epost eller p\u00e5 tlf s\u00e5 f\u00e5r du nok plass allikevel. 14 \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\]\n\n\n\n15\n\n\n\n16 \\[Masters\\] Frisk sesongstart i nordisk mesterskap H\u00f8stens f\u00f8rste internasjonale masterstevne, \u00e5pent nordisk mesterskap, gikk av stabelen oktober i Espo utenfor Helsinki. I tillegg til deltakere fra samtlige nordiske land, stilte ogs\u00e5 russiske, estiske, latviske, \u00f8sterrikske og tyske sv\u00f8mmere til start i superanlegget utenfor den finske hovedstaden. LINN JOHANSEN \\[TEKST OG FOTOS\\] Til tross for at mange mener at det \u00e5rlige nordiske mesterskapet burde flyttes til et senere tidspunkt p\u00e5 h\u00f8sten, hadde likevel ikke mindre enn 240 sv\u00f8mmere tatt turen denne f\u00f8rste oktober-helgen. Finnene beviste for\u00f8vrig igjen at de kan dette med arkitektur, - ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sv\u00f8mmebasseng. For mesterskapsanlegget hadde et flott innend\u00f8rs 50m-basseng med nedsenkbare vegger, som det for \u00f8vrig finnes flere av i Finland. Den norske troppen besto av fem sv\u00f8mmere; fire fra Skedsmo og en drammenser. Til tross for sykdom i forkant og et ikke altfor bra treningsgrunnlag, fikk vi hentet hjem to gull og noen s\u00f8lvmedaljer. I tillegg til dette ble det notert en rekke sterke personlige forbedringer blant de \u00f8vrige i troppen. At Skedsmos mixlag ble disket for tjuvstart p\u00e5 sisteetappen p\u00e5 4x50m fri f\u00e5r s\u00e5 heller v\u00e6re, for vi ville garantert ikke sl\u00e5tt den svenske elitemastersklubben Hellas likevel.. 85-\u00e5ringer i haidrakt Hvis man skal trekke frem enkeltklubber, er det vel ingen overraskelse at det igjen var den Hennes & Mauritz-sponsede Stockholmklubben Hellas som dominerte mesterskapet. Med over 20 deltakere stakk svenskeklubben alene av med til sammen 64 gullmedaljer. Flere av klubbens beste ut\u00f8vere sto for imponerende resultater; som f. eks Margareta Rainer som med sine 55 \u00e5r sv\u00f8mte 50m fri p\u00e5 31,7, og Britt Grilli p\u00e5 76 \u00e5r som tilbakela den samme distansen p\u00e5 41,0. Det er ogs\u00e5 bare \u00e5 ta av seg hatten for 85-\u00e5ringene som kommer g\u00e5ende med stokk eller trillende i rullator, og trenger hjelp til \u00e5 st\u00e5 oppreist p\u00e5 pallen. Hvem skulle tro at de i neste \u00f8yeblikk sparker fra og stuper uti som om de aldri skulle gjort noe annet. If\u00f8rt heldekkende haidrakt, selvf\u00f8lgelig\\! Nordisk konferanse I forbindelse med stevnet ble det arrangert nordisk masterkonferanse hvor alle de nordiske landene deltok med opptil tre sv\u00f8mmere hver. Tema for m\u00f8tet var gjennomgang og revurdering av de n\u00e5v\u00e6rende reglene vedr\u00f8rende poengberegning, permanent webside for Nordisk Masters Mesterskap, de baltiske staters deltakelse/innlemmelse i NMM, og tidspunktet for mesterskapet. Undertegnende luftet p\u00e5 vegne av MaU Norge muligheten for \u00e5 flytte stevnet til annethvert \u00e5r, noe som falt i meget d\u00e5rlig smak hos samtlige andre land. Det ble videre utdelt innbydelse til det finske langbanemesterskapet for masters som gikk av stabelen senere i h\u00f8st, og det Den norske troppen i Espo besto av (f.v) \u00d8rjan Krogh Hansen, Linn Johansen, Anne Christine Wettre, Espen Engebretsen og Johan Tellefsen (liggende foran). islandske mesterskapet for masters i april Begge disse mesterskapene er \u00e5pne for internasjonale deltakere. Arrang\u00f8r for neste \u00e5rs nordiske mastermesterskap p\u00e5 kortbane er som kjent Norge, og flere etterspurte detaljer rundt dette. Dessverre har vi pr. dags dato ikke avklart arrang\u00f8r for mesterskapet. D\u00e5rlig tidspunkt? Noe av grunnen til den d\u00e5rlige norske deltakelsen var uten tvil tidspunktet. De fleste masterssv\u00f8mmerne her hjemme hadde s\u00e5 vidt kommet i gang med treningen, hvis de i det hele tatt har kommet i gang. Dessuten er det blitt en tradisjon for mange norske masterssv\u00f8mmere \u00e5 delta i K\u00f8benhavn Open i begynnelsen av november, og det blir da for mye med to internasjonale stevner s\u00e5 tett innp\u00e5 hverandre. Pr. dags dato er det likevel vanskelig \u00e5 flytte mesterskapet til et senere tidspunkt, ettersom det lett kolliderer med andre masters- og ordin\u00e6re sv\u00f8mmearrangementer. Mange av mastersv\u00f8mmerne har selv barn som sv\u00f8mmer, og m\u00e5 derfor prioritere oppf\u00f8lging av disse senere p\u00e5 h\u00f8sten. Flere av de andre landene ga likevel uttrykk for at tidspunktet for NMM vil kunne revurderes p\u00e5 sikt, men da kreves god planlegging. 16 \\[NORSK SV\u00d8MMING 6/2004\\]\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40098b20-8f96-439d-a356-ec2c343b46f2"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/vedlikehold/article556620.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:58Z", "text": "# Vask og rengj\u00f8ring\n\n## Slik vasker du uten s\u00e5pe\n\n### Det blir minst like rent.\n\n\n\nRENGJ\u00d8RING: Det hevdes at vi bruker alt for mye rengj\u00f8rings- og vaskemidler i hverdagen.\n\nAlexander Berg,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 16.3.10\n\n#### **R\u00e5d for en vaskemiddelfri hverdag**\n\n - Bruk mikrofiberkluter. De f\u00e5s kj\u00f8pt i de fleste dagligvarebutikker. Unng\u00e5 t\u00f8ymykner n\u00e5r du vasker mikrofiberkluter, da vasker de d\u00e5rligere etterp\u00e5.\n - Til daglig rengj\u00f8ring kommer man langt med et h\u00e5ndoppvaskmiddel, gr\u00f8nns\u00e5pe og st\u00e5lull.\n - Velg milj\u00f8merkede rengj\u00f8ringsmidler. Mange av vaskemidlene p\u00e5 markedet er merket med offisielle milj\u00f8merker som Svanen eller Bra Milj\u00f6val. Merkene garanterer at produktene er blant de mest milj\u00f8vennlige i sin kategori.\n - Men husk at ogs\u00e5 milj\u00f8merkede produkter belaster milj\u00f8et n\u00e5r de brukes. Bruk minst mulig uansett\\!\n - Velg konsentrater. De har mindre emballasje og f\u00e6rre un\u00f8dvendige fyllstoffer. Husk \u00e5 v\u00e6re ekstra n\u00f8ye med doseringen.\n - Har du problemer med kalkavleiring? Sitronsyre eller eddik fungerer fint som avkalkningsmiddel til porselen og fliser. Skyll med rent vann etter bruk.\n\n*Kilde: Gr\u00f8nn Hverdag*\n\nLes mer p\u00e5 Gr\u00f8nn Hverdag.\n\n\n#### Slik vasker du taket\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Se om du bytter klut ofte nok\n\nGry Catinka Wold\n\n\n\n#### Her glemmer du \u00e5 vaske\n\nGry Catinka Wold\n\nIf\u00f8lge Aftenposten bruker vi for mye vaskemidler. Ti til femten ganger mer p\u00e5st\u00e5s det.\n\n**- Det er ofte slik at produsentene er ganske rause, s\u00e5 min erfaring er at man godt kan halvere mengdene,** sier informasjonsleder i Gr\u00f8nn Hverdag, Nina Bugge til klikk.no.\n\nGenerelt er det if\u00f8lge Bugge mange m\u00e5ter \u00e5 styre unna vaskemiddelbruk i hverdagen.\n\n#### Eddik\n\nBugge trekker frem eddik som en god erstatter til de fleste rengj\u00f8ringsmidlene man bruker hjemme.\n\n**- Sterke rengj\u00f8ringsmidler trenger man ofte ikke. Eddik holder lenge i de fleste tilfellene, blant annet til rengj\u00f8ring av toalettsk\u00e5len sier hun.**\n\nIf\u00f8lge DinSide.no kan eddik brukes i sv\u00e6rt mange sammenhenger til husets rengj\u00f8ring.\n\n\\- I tillegg virker eddik ogs\u00e5 desinfiserende, supplerer Bugge, og forteller at hun pleier \u00e5 sette et lite beger med eddik i bokhyllen for \u00e5 fjerne eventuell vond lukt.\n\n#### Mikrofiber\n\nGr\u00f8nn Hverdags anbefaling er if\u00f8lge Bugge \u00e5 g\u00e5 over til mikrofiber i stedet for bruk av den tradisjonelle kluten med s\u00e5pe.\n\n\\- Det er like effektivt, og man beh\u00f8ver ikke gnukke og gi, utdyper hun.\n\n#### \\- Vask mindre\n\nNina Bugge mener at man generelt kj\u00f8rer vaskemaskinen for ofte.\n\n\\- Vi vasker kl\u00e6rne v\u00e5re altfor ofte. Man trenger bare \u00e5 vaske n\u00e5r det er skittent eller lukter.\n\n**Hun forteller at noen sverger til s\u00e5kalte vasken\u00f8tter.**\n\nEn test Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomf\u00f8rte for Forbrukerrapporten viste imidlertid at vasken\u00f8ttene ikke vasket bedre enn om man bare hadde brukt vann.\n\n#### Svanemerket\n\nBugge mener det i v\u00e5r moderne hverdag vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 droppe vaske- og rengj\u00f8ringsmidler helt.\n\n\\- Men man b\u00f8r i det minste bestrebe seg p\u00e5 kun \u00e5 bruke svanemerkede midler.\n\n#### Kan gi helseplager\n\n**If\u00f8lge overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet vet man at vaskemidler kan gi helseproblemer.**\n\n**- Blant annet kan rengj\u00f8ringsmidler i sprayform skape luftveisproblemer, sier han til klikk.no.**\n\nBakke understreker at det allment er mye bra p\u00e5 markedet, men at det har v\u00e6rt og et problem at noen av midlene som finnes p\u00e5 markedet ikke har tilstrekkelig deklarasjon.\n\n\\- Det \u00e5 g\u00e5 over til t\u00f8rre metoder er en del av denne problematikken, og flere unders\u00f8kelser har vist at bruk av mikrofiberkluter og andre t\u00f8rrvaskemetoder i noen tilfeller gir bedre resultater enn bruk av vaskemidler.\n\n\\- Og bruk av slike metoder gj\u00f8r at man ogs\u00e5 blir mindre eksponert for rengj\u00f8ringsmidler som kan gi helseplager, sier overlegen.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cda59e4-919f-427e-bbda-b0b0bfa46bb0"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/09/testing-testing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:43Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 19. september 2010\n\n### Testing, testing..\n\n \nM\u00e5 teste mobilblogging her.. Har v\u00e6rt en evighet uten nett n\u00e5 f\u00f8les det som. Har bestilt nytt nett fra ventelo som skal pr\u00f8ve istedenfor, s\u00e5 satser p\u00e5 mindre problemer n\u00e5r vi f\u00e5r det i hus\\! God s\u00f8ndag til alle:) \n\n16:28 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\nFor en herlig blogg du har:) Vi har lagt oss til som f\u00f8lger, og gleder oss til \u00e5 f\u00f8lge deg videre:) Nydelige bilder\\!\\! \n \nKLEM:)\n\n 26. september 2010 kl. 14:10 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80fceaed-6071-43d0-b09b-050c279e6497"} +{"url": "https://www.expedia.no/Det-Kongelige-Nasjonalteatret-London.d501546.Severdigheter?rfrr=TG.Destinations.City.POI.6.3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:38Z", "text": " - \n\n# Royal National Theatre\n\nF\u00e5 med deg fascinerende foredrag, se anerkjente show og spis lunsj i dette funksjonalistiske teaterhuset i det livlige South Bank-omr\u00e5det.\n\nMed plasseringen langs elven og en interessant brutalistisk design er Royal National Theatre en av Londons mest verdsatte kulturelle skatter. Teateret, som ligger ved Themsen, har en rekke forestillinger p\u00e5 sine tre scener. Se teateret om kvelden n\u00e5r fasaden er opplyst i farger p\u00e5 en kunstnerisk m\u00e5te.\n\nTa en omvisning bak kulissene eller en omvisning for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 arkitekturen til teateret. Finn ut mer om historien til bygget. F\u00e5 tilgang til digitalt innhold om teaterets fortid og n\u00e5tid via smarttelefonen eller nettbrettet ved Lyttelton Lounge. Utenfor teateret st\u00e5r en statue av Laurence Olivier, tidligere kunstdirekt\u00f8r for teateret, i sin kjente rolle som Hamlet.\n\nSe en dramatisk fremf\u00f8ring i Olivier Theatre, som er hovedsalen. Her er det plass til 1100. Du kan ogs\u00e5 se et stykke i de mer intime salene Lyttelton eller Dorfman. Produksjonene strekker seg fra klassiske verk av Shakespeare og musikaler til samtidsstykker og familieunderholdning.\n\nM\u00f8t venner i den store foajeen, og spis lunsj sammen ved en av restaurantene. Nyt utsikten over elven fra bordene ved Terrace Restaurant eller Kitchen. Ta noen kalde \u00f8l ved Understudy bar, eller kj\u00f8p kaker og kaffe fra Espresso Bar. Det holdes regelmessig gratis utstillinger i anlegget.\n\nSe deg rundt i bokhandelen som ligger i foajeen i andre etasje. Du kan ogs\u00e5 ta en titt p\u00e5 interessante teaterartikler i nettbutikken. Her finner du alt fra b\u00f8ker og manuskripter til leker og kontorrekvisita. Institusjonen driver ogs\u00e5 National Theatre Live, med kringkasting av fremf\u00f8ringer direkte fra teateret til kinoer rundt i verden.\n\nBestill billetter p\u00e5 nettet, via telefon eller fra billettkontoret ved hovedinngangen. Teateret er \u00e5pent fra mandag til l\u00f8rdag. Inngang til bygget er gratis, men du m\u00e5 betale for omvisninger.\n\nNational Theatre ligger i South Bank-omr\u00e5det i sentrum av London. Du kan g\u00e5 til fots til teateret, som ligger ved siden av Waterloo Bridge og Jubilee Gardens, fra Londons undergrunnsstasjoner Waterloo eller Embankment. Du kan ogs\u00e5 ta buss eller tog for \u00e5 komme hit.\n\n-----\n\n### Utforsk mer av London (og omegn)\n\n**Big Ben**\n\n\n\n**Westminster Cathedral**\n\nKikk ned p\u00e5 London fra toppen av t\u00e5rnet, og la deg imponere av de intrikate mosaikkene og uts\u00f8kte marmordetaljene inne i katedralen.\n\n\n**Parliament Square**\n\nBes\u00f8k denne gressbelagte plassen for \u00e5 f\u00e5 utsikt over Big Ben, Houses of Parliament og andre historiske bygninger som forbindes med London.\n\n\n\n**Green Park**\n\nP\u00e5 dette gresskledde omr\u00e5det er det mindre folk enn hos naboen St. James's Park, og det er kjent for vakre stier og store tr\u00e6r.\n\n\n\n**Waterloo Bridge**\n\nTa en rusletur over \"damenes bro\" og opplev et av de beste utsiktspunktene i London, f\u00f8r du unner deg en middag i det livlige South Bank-omr\u00e5det.\n\n**London Palladium Theatre**\n\n\\*Besparelser er basert p\u00e5 alle pakkereiser med fly+hotell bestilt p\u00e5 Expedia.no fra september 2013 til februar 2014, sammenlignet med prisen p\u00e5 komponentene bestilt separat. Besparelsene vil variere basert p\u00e5 avreisested/destinasjon, reisens lengde, oppholdsdatoer og reiseleverand\u00f8r. Besparelser er ikke tilgjengelig p\u00e5 alle pakkereiser.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804b6460-ecb7-4913-989b-350007cf9df4"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Obama-lemper-pa-Cuba-restriksjoner-194727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:47Z", "text": "# Obama lemper p\u00e5 Cuba-restriksjoner\n\nPresident Barack Obama vil gj\u00f8re det lettere for amerikanere \u00e5 bes\u00f8ke og gi pengegaver til slektninger p\u00e5 Cuba, if\u00f8lge en tjenestemann i Washington.\n\nNTB\n\n 13. april 2009 21:42, oppdatert 21:43 \n\nObama vil ogs\u00e5 la amerikanske teleselskaper konkurrere om lisenser p\u00e5 Cuba, opplyser kilden i Obama-administrasjonen.\n\nForel\u00f8pig er det imidlertid ikke aktuelt \u00e5 lette p\u00e5 den 47 \u00e5r lange handelsboikotten, som har v\u00e6rt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 presse fram demokratiske reformer p\u00e5 den kommuniststyrte \u00f8ya.\n\nObama lovet under valgkampen \u00e5 lette p\u00e5 restriksjonene som er innf\u00f8rt som f\u00f8lge av den langvarige politiske konflikten mellom de to landene. De nye reglene vil ha betydning for hele 1,5 millioner amerikanere som har slektninger p\u00e5 Cuba.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff44fa31-bf7c-4b1a-982d-0c5c02bf84fc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyser-to-vitner-etter-drapet-pa-Hilda-98-166066b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:18Z", "text": "# Etterlyser to vitner etter drapet p\u00e5 Hilda (98)\n\nMarie Melg\u00e5rd\n\nOppdatert: 01.feb.2012 13:21\n\nPublisert: 01.feb.2012 13:21\n\n \n - \n \n Politiet s\u00f8ker to personer som har oppholdt seg i de markerte omr\u00e5dene. FOTO: Politiet \n\n - \n \n Hilda Feste (98) ble funnet drept 1. nytt\u00e5rssdag i \u00e5r. Politiet st\u00e5r uten mistenkte. FOTO: Hommedal, Marit/Scanpix \n\nS\u00f8ker personer som var i disse omr\u00e5dene 1. nytt\u00e5rsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet i Hordaland g\u00e5r n\u00e5 ut med en etterlysning av to vitner etter drapet p\u00e5 Hilda Feste (98).\n\n**\u2014 Vi g\u00e5r n\u00e5 ut med denne etterlysningen n\u00e5 fordi vi mener det fremdeles finner vitner som vi ikke vet hvem er, skriver politiet i Hordaland i en pressemelding.**\n\nFeste ble funnet seksuelt misbrukt og drept i leiligheten sin p\u00e5 omsorgssenteret Gamleheimshagen f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag. Hjemmesykepleien rykket ut etter at Feste utl\u00f8ste trygghetsalarmen sin. Hun d\u00f8de som f\u00f8lge av massiv vold mot hodet.\n\n## \u00d8nsker vitner\n\nTidligere har politiet s\u00f8kt etter vitner fra Os, men n\u00e5 sp\u00f8r de etter vitner fra bestemte omr\u00e5der i n\u00e6rheten av hvor Feste bodde.\n\n**- Vi ber om at alle som var i disse omr\u00e5dene f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag mellom kl 1930 og kl 2300 tar kontakt med politiet. Det er viktig at alle som har v\u00e6rt i et av disse omr\u00e5dene p\u00e5 gitt tidspunkt tar kontakt uavhengig om de har observert noe spesielt, skriver politiet.**\n\nPolitiet s\u00f8ker personer som skal ha oppholdt seg rundt kirkeg\u00e5rden begrenset av Postveien, Giskavolden og Byvegen samt omr\u00e5det i og rundt Oshaugen, inklusive Gamleheimshagen, fra Landboden til Utgjerde, som vist p\u00e5 kart.\n\n## Uten mistenkte\n\nPolitiet st\u00e5r fortsatt uten mistenkte i saken, og har heller ingen biologiske spor fra gjerningsmannen.\n\nDe obligatoriske DNA-pr\u00f8vene som ble tatt under obduksjonen, har ikke gitt resultater. Det betyr ar de spor som ble funnet, enten tilh\u00f8rer Hilda Feste selv eller personer som hadde grunn til \u00e5 oppholde seg i leiligheten og som er sjekket ut av saken.\n\nVitner kan kontakte Os lensmannskontor direkte eller politiet p\u00e5 telefon 02800.\n\nFinner ikke DNA-spor etter drapet p\u00e5 98-\u00e5ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06f296c2-209b-40db-a76b-9a436e648387"} +{"url": "http://docplayer.me/4576085-Fellesnytt-nytt-siden-sist-hei-unge-fagforeningskamerater.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:36Z", "text": "1 Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kj\u00e6r kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller ble skutt og drept p\u00e5 Ut\u00f8ya. I tillegg ble to andre medlemmer av Fellesforbundet drept. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 fortsette med det viktige arbeidet vi gj\u00f8r, etter det som skjedde. Men vi har klart det, og vi hadde gjort v\u00e5re tapte kamerater stolte. Deres kamp, meninger og \u00f8nsker skal fortsett leve gjennom det arbeidet vi som unge tillitsvalgte gj\u00f8r hver dag. Og vi kommer til \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 minnes de vi har mistet; ta oss tid til \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 det vonde, men ogs\u00e5 det gode. Og vi skal la det fylle oss med styrke at vi har v\u00e5re tapte kamerater med oss videre i den kampen vi st\u00e5r i. For mange av v\u00e5re kamerater tok livet slutt. Kampen for det de trodde p\u00e5, det vi fortsetter \u00e5 sl\u00e5ss for, tar aldri slutt. Kameratslig hilsen fra det sentrale ungdomsutvalget\\! Vil du f\u00f8lge med mer p\u00e5 hva som skjer sentralt og lokalt? S\u00f8k opp Fellesforbundet ungdom og lik siden v\u00e5r p\u00e5 facebook Nytt siden sist? Landsm\u00f8te ble ungdommens landsm\u00f8te\\! Mange ungdommer utmerket seg p\u00e5 landsm\u00f8te gjennom gode og reflekterte innlegg fra talerstolen. Samtidig hadde vi mange ungdommer som gjorde en god jobb i de ulike komiteene. Ungdomsutvalget er godt forn\u00f8yd med vedtakene som ble gjort b\u00e5de i forhold til ungdomsarbeidet, men ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det blir spesielt spennende at det skal ansettes en ungdomskontakt p\u00e5 fulltid i Nord-Norge. Denne personen skal blant annet v\u00e6re p\u00e5 skolebes\u00f8k, holde kurs og aktivisere ungdommen i\n\n\n\n2 avdelingene. Ansettelsen er et pr\u00f8veprosjekt som skal evalueres til neste landsm\u00f8te. Er det vellykket skal man ansette en ungdomskontakt i alle ADK-omr\u00e5dene. Ungdommen er ogs\u00e5 bedre representert i det besluttende organer. To personer under 30 er kvotert inn i forbundsstyret, mens seks under 30 er kvotert inn i representantskapet. Totalt sitter det fire under 30 \u00e5r i forbundsstyret, og sju under 30 i representantskapet. Vi gratulerer Bj\u00f8rn Sigurd Svingen, Elisabeth Sollie, Mads Viik Kleven og Sisilie Benjaminsen som medlemmer i forbundsstyret. Yrkesstolthet n\u00e5\\! \u00c5 heve statusen p\u00e5 yrkesfagene er en stor utfordring for samfunnet v\u00e5rt. Ungdommen markerte seg godt under debatten om fagoppl\u00e6ring. Innledningene ble holdt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen og ungdomssekret\u00e6r Linn Pilskog. Av temaene som ble tatt opp var gratis videreg\u00e5ende skole. Mange pekte p\u00e5 urettferdigheten i at elever p\u00e5 yrkesfag m\u00e5 betale for utstyret sitt. Saker som ble tatt opp, men som det ikke kom svar p\u00e5 fra ministeren var: Vi \u00f8nsker at et fagbrev skal gj\u00f8re deg generelt studieforberedt. To \u00e5r p\u00e5 skole og to \u00e5r i arbeidslivet er like mye verdt som tre \u00e5r p\u00e5 allmennfag. I tillegg vil vi begrensningen man har i dag som sier at man kun kan ta et fagbrev. N\u00e5r man er student kan man studere i flere \u00e5r p\u00e5 statens regning, mens p\u00e5 yrkesfag f\u00e5r man per i dag bare en mulighet. Vi h\u00e5per at Kristin har tatt med seg alle disse innpillene tilbake til regjering og storting. Ungdommen i Fellesforbundet har sett seg lei p\u00e5 forskjellsbehandlingene vi ser i dag for de som velger yrkesfag. Dette temaet er viktig for ungdomsutvalget, og vi jobber med det hele tiden. Faglig ungdomskurs Fellesforbundet arrangerer hvert \u00e5r et sentralt faglig ungdomskurs. I \u00e5r ble det arrangert i september. Kurset hadde mange dyktige deltakere. Man ble blant annet kurset i historie, taleog debatteknikk og internasjonal solidaritet. Ungdommene str\u00e5lte fra talerstolen, var aktive i debatter og stilte kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til innlederne. Noen av dem brukte det de hadde l\u00e6rt til \u00e5 holde gode innlegg p\u00e5 landsm\u00f8te. Neste \u00e5rs ungdomskurs vil v\u00e6re fra 5-9.mars. Nicaragua I november reiste ungdomssekret\u00e6r Linn Pilskog p\u00e5 prosjektreise i Nicaragua. Dette er et prosjekt som har som m\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte FNT (LO i Nicaragua) i arbeidet med \u00e5 engasjere og organisere ungdom. Prosjektet er ogs\u00e5 vedtatt i det r\u00e5dgivende dokument p\u00e5 ungdomskonferansen.\n\n\n\n3 Foto: Vi bes\u00f8ker en tekstilfabrikk. Her er det tariffavtale, og ca 50 % er organisert i privat sektor. Det er en frihandelssone. Det vil si at utenlandske akt\u00f8rer driver fabrikken uten \u00e5 betale skatt til Nicaragua. Alt de produserer sendes ut av landet, s\u00e5 vesten kan f\u00e5 billigst mulige kl\u00e6r. I Nicaragua lever 50 % av befolkningen i slum i byer, 15 % lever i ekstrem fattigdom og 45 % lever under nasjonal fattigdomsgrense. Disse tallene sier oss at fagbevegelsen i Nicaragua har andre utfordringer enn det vi har. Det er sundt for oss \u00e5 komme oss utenfor Norges grenser, sier ungdomssekret\u00e6r Linn Pilskog. Man f\u00e5r litt perspektiver p\u00e5 ting. Til tross ulikheter er det sl\u00e5ende likheter i det arbeidet som blir gjort av fagbevegelsen i Norge og Nicaragua. Vi jobber for \u00e5 sikre medlemmene v\u00e5re bedre l\u00f8nn- og arbeidsvilk\u00e5r. Og vi jobber for \u00e5 utjevne forskjeller mellom folk. Nicaragua ligger noen \u00e5r bak oss i tid, men klassekampen er lik i alle land. NBTF I september samlet unge, nordiske tillitsvalgte innenfor bygg- og trearbeidsbransjen seg p\u00e5 S\u00f8rmarka. Fra Fellesforbundet m\u00f8tte Marie Gran\u00f8en og Susanne Kristensen. Form\u00e5let var \u00e5 utveksle erfaringer p\u00e5 tvers av landegrensene. Tema som ble tatt opp p\u00e5 kurset var hva NBTF og faglig samarbeid i Norden g\u00e5r ut p\u00e5, kunnskap om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i Norden, og erfaringer fra forrige finanskrise. Man l\u00e6rer ogs\u00e5 at selv om Norden er et lite omr\u00e5de, er det visse kulturelle forskjeller mellom landene. S\u00e5 er det bare \u00e5 glede seg til neste nordiske ungdomskurs om to \u00e5r.\n\n\n\n4 Hva skjer fremover? L\u00e6rlingkonferansen desember arrangerer Fellesforbundet l\u00e6rlingkonferanse. Over 100 l\u00e6rlinger er p\u00e5meldt, dessverre hadde vi bare plass til 70. Konferansen skal ha fokus p\u00e5 l\u00e6rlingers rettigheter, samt samfunnets behandling av yrkesfag. L\u00e6rlingene skal kreve yrkesstoltheten tilbake\\! Neste \u00e5rs konferanse vil bli holdt fra oktober. Regionale ungdomskonferanser I de forskjellige fylkene vil det fra desember til slutten av januar arrangeres regionale ungdomskonferanser, der m\u00e5let er \u00e5 sende inn forslag samt velge representanter til den sentrale ungdomskonferansen. Ta kontakt med avdelingen din, eller ditt distriktskontor, om du har lyst \u00e5 delta. Ungdomskonferansen april arrangeres Fellesforbundets \u00e5rlige ungdomskonferanse, der temaet er Yrkesstolthet og ungdommens fagbevegelse. Her skal ungdommen diskutere, samarbeide om utvikling av politikk, og si noe om hva forbundet b\u00f8r prioritere i Foto: ungdomskonferansen 2011 I tillegg skal det velges et sentralt ungdomsutvalg som skal ta vare p\u00e5 ungdommens interesser. Skal man f\u00e5 reise hit m\u00e5 man velges p\u00e5 de regionale ungdomskonferansene. Ubekreftede rykter sier at kveldsunderholdninga vil bli s\u00e6rdeles bra, og at folk b\u00f8r ta med autografboka si. Dessuten skal \u00e5rets ungdomsutvalg k\u00e5res\\! Har du husket \u00e5 nominere ditt? LOs fellestiltak i 2012 LO og forbundene vedtar hvert \u00e5r hva som skal v\u00e6re fellestiltak det neste \u00e5ret. Det er viktig at vi samarbeider med de andre forbundene og LO lokalt for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt tiltakene. I 2012 skal fellestiltakene v\u00e6re: - Yrkesfagutdanning hele \u00e5ret - Sommerpatruljen uke 26, 27 og 28 - Rekrutteringsuke uke 11, mars - Semesterstart studenter uke 33, 34, 35 L\u00e6rlinger For Fellesforbundet er det spesielt viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 l\u00e6rlinger og yrkesfagutdanning. Det sentrale utvalget anbefaler derfor at man kj\u00f8rer l\u00e6rlingpatruljer, enten i rekrutteringsuken eller i oktober. Her skal l\u00e6rlingene opplyses om hvilke rettigheter de har, samtidig som de kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l dersom det er noe de lurer p\u00e5. Rekrutteringsuken i mars kan ogs\u00e5 brukes til\n\n\n\n5 skolebes\u00f8k p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. Det er perfekt \u00e5 bes\u00f8ke skoler p\u00e5 denne tiden. Det er rett f\u00f8r de skal ut i l\u00e6re og det er f\u00f8r eksamen. LOs student- og ungdomskonferanse LOs student- og ungdomskonferanse skal avholdes 2-4.mars. Fellesforbundet sentralt kommer til \u00e5 sende 5 personer. Andre som vil reise m\u00e5 kontakte sin lokale avdeling. Konferansen vil ha fokus p\u00e5 utdanning og arbeid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce642153-680c-4e1e-a813-1bca90f83eac"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/chieftec_dragon_dx01-sld/15497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:32Z", "text": " - 19\\. nov. 2001 - 00:00 Endret 14. juni 2006 - 15:39 \n\n\n\n\u00a0\nDX-01SLD er nok et eksempel p\u00e5 en oppskrift vi vet fungerer. Chieftec har tatt for seg en av sine bestselgere og ganske enkelt gjort den enda bedre. Med andre ord er dette kabinettet i utgangspunktet identisk med Chieftec DX-01BD som Hardware.no allerede har sett p\u00e5, men med noen hyggelige forandringer.\n\nDet f\u00f8rste man legger merke til er den stilige s\u00f8lv-metallic lakkeringen kabinettet har f\u00e5tt. Det neste er en 80mm vifte p\u00e5 sided\u00f8ren. Har Chieftec gjort noe annet for \u00e5 forbedre kabinettet sitt? Vi ser hva dette kabinettet har \u00e5 by p\u00e5.\n\nVi takker Microplex for v\u00e5rt testeksemplar.\n\n1. 1\\. Innledning\n2. 2\\. Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78b92db9-026d-48e2-aaf4-c1b1506c729e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nav-ansatte-venter-et-toft-ar-i-2010-237799b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:08Z", "text": "# Nav-ansatte venter et t\u00f8ft \u00e5r i 2010\n\nSolveig Ruud\n\nSverre Stenseng\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:16\n\nPublisert: 12.des.2009 09:43\n\n \n - \n \n Abdoulaye Mar veileder brukere som opps\u00f8ker Navs kontor p\u00e5 \u00d8stensj\u00f8. FOTO: JAN T. ESPEDAL \n\nArbeidsmilj\u00f8et i Nav inneb\u00e6rer fortsatt en helserisiko for mange ansatte. Det viser en fersk unders\u00f8kelse. Og neste \u00e5r venter nye reformer som krever ny omstilling og mer oppl\u00e6ring i etaten.\n\nRuster seg til nye utfordringer\n\n\u00abArbeidsmilj\u00f8et er ikke fullt ut forsvarlig for alle medarbeiderne i Nav.\u00bb Det er en av konklusjonene i en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Rapporten ble offentliggjort torsdag formiddag da alles oppmerksomhet var rettet mot Barack Obama.\n\nKonklusjonene i rapporten er trukket etter at rundt 15 000 ansatte er intervjuet om egen arbeidssituasjon. Unders\u00f8kelsen er oppf\u00f8lging av Arbeidstilsynets knusende dom over arbeidsmilj\u00f8et fra juni i \u00e5r. Mens Arbeidstilsynet startet sine unders\u00f8kelser for over et \u00e5r siden, har AFI gransket arbeidsmilj\u00f8et frem til midten av november i \u00e5r.\n\nSiden sommeren 2008 har Nav-reformen gjort at hele Nav har knaket kraftig i sammenf\u00f8yningene. Dette har g\u00e5tt s\u00e6rlig utover b\u00e5de brukere og ansatte.\n\n## \u00abT\u00f8ft \u00e5 jobbe ute\u00bb\n\nArbeidsforskningsinstituttets rapport konkluderer bl.a. med at mange opplever et stort arbeidspress, at Nav har et forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring av de ansatte og at omstillingsprosessen i etaten er helsebelastende.\n\n\u2013 Unders\u00f8kelsen viser at det er et t\u00f8ft arbeidsmilj\u00f8 i Nav, s\u00e6rlig p\u00e5 kontorene og i forvaltningsenhetene der vedtakene fattes, sier Jarle Berge, leder for Norsk Tjenestemannslags avdeling i Nav, NTL Nav.\n\n\u2013 Vi er bekymret for hvor lenge man klarer \u00e5 leve med et s\u00e5 h\u00f8yt trykk, uten at det er skapt noe rom for \u00e5 hente seg inn, legger han til.\n\n## Nye rutiner m\u00e5 l\u00e6res\n\nN\u00e5 st\u00e5r 2010 for d\u00f8ren og fortsatt skal nye regler innf\u00f8res og nye rutiner l\u00e6res. Det som blir en av de st\u00f8rste utfordringene neste \u00e5r er innf\u00f8ringen av s\u00e5kalte \u00abarbeidsavklaringspenger\u00bb \u2013 en ny ytelse som skal erstatte attf\u00f8ringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad.\n\n\u2013 Da m\u00e5 man l\u00e6re nye regler, rutiner og arbeidsmetoder. Selve innf\u00f8ringen vil nok v\u00e6re positiv b\u00e5de for Nav-ansatte og brukerne, men det vil v\u00e6re krevende \u00e5 innf\u00f8re, sier NTL Nav-lederen, som sl\u00e5r fast at han \u00abtror 2010 blir et t\u00f8ft \u00e5r.\u00bb\n\nNav-personalet kan finne st\u00f8tte for sine p\u00e5stander i Regjeringens budsjett for 2010.\n\n\u2013 Arbeids\u2014 og velferdsetaten vil ogs\u00e5 i 2010 st\u00e5 overfor et krevende \u00e5r, sl\u00e5s det fast i statsbudsjettet for neste \u00e5r.\n\nRegjeringen p\u00e5peker at selv om antall ubehandlede saker n\u00e5 er p\u00e5 vei ned, er det \u00abgrunn til \u00e5 forvente at det vil ta tid f\u00f8r ytelsesforvaltningen har en fullt ut tilfredsstillende kvalitet.\u00bb\n\n## Flere syke\n\nRett etter nytt\u00e5r vil pensjonsreformen ogs\u00e5 f\u00f8re til nytt regelverk som de ansatte m\u00e5 sette seg inn i.\n\n\u2013 Vi sliter med lang saksbehandlingstid og h\u00f8ye restanser. Det h\u00f8ye restanseberget t\u00e6rer p\u00e5 kreftene, og vi lurer p\u00e5 hvor langt man kan strekke strikken f\u00f8r den ryker. Vi ser blant annet \u00f8kt sykefrav\u00e6r som f\u00f8lge av den tunge belastningen. Det som riktignok er positivt, er at ledelsen f\u00f8lger sykefrav\u00e6ret mye n\u00e6rere enn de gjorde f\u00f8r, sier Berge.\n\n\u2013 N\u00e5r vil situasjonen normalisere seg?\n\n\u2013 2010 er deadline p\u00e5 reformen. Finansministeren har sagt at det kan bli et strammere driftsbudsjett fra 2011. Da er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 alt til \u00e5 fungere i l\u00f8pet av 2010. Restanser m\u00e5 ned, saksbehandlingstider m\u00e5 ned, og rutinene m\u00e5 bli bedre. Dersom det blir strammere fra 2011 uten at Nav fungerer, kan strikken ryke om det blir for eksempel nedbemanning. Da g\u00e5r ikke regnestykket opp. Og dersom det igjen kommer restanseoppbygging, vil det slite veldig p\u00e5 organisasjonen, sier Berge.\n\nBerge vil likevel trekke frem at det er positive funn ogs\u00e5. Blant annet opplever mange ansatte at de m\u00f8ter god kollegast\u00f8tte og arbeidsglede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11ad5993-93ca-416b-9478-275888cf4390"} +{"url": "http://www.zoover.no/spania/catalonia-costa-brava-og-costa-dorado/l-ametlla-de-mar/tros-del-mosquit/feriehus/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:00Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Feriehus Tros del Mosquit i L Ametlla de Mar, kan du se p\u00e5 bildene av Feriehus Tros del Mosquit. Hvis du har feriebilder av Feriehus Tros del Mosquit selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Spania. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Catalonia (Costa Brava og Costa Dorado). Sammenlign Feriehus Tros del Mosquit med andre ferieopphold i L Ametlla de Mar. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b27a4ee-9481-491b-ac5c-148f15ee22a9"} +{"url": "http://docplayer.me/9116689-Hanabakken-sandnes-store-rekkehus-med-fire-og-fem-soverom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:59Z", "text": "**Download \"HANABAKKEN. Sandnes, Store rekkehus med fire og fem soverom\"**\n1 HANABAKKEN Sandnes, Store rekkehus med fire og fem soverom\n\n2 2 BO ROMSLI, ODT O SENTRUMSN\u00c6RT\n\n3 Merk at terrassene leveres med innglassing (ikke vist p\u00e5 denne illustrasjonen). Illustrasjon I Hanabakken, kun et par minutter fra fotballbanen p\u00e5 Hanafjedlet og med g\u00e5avstand til Sandnes sentrum, skal vi oppf\u00f8re til sammen ni rekkehus. Fem av disse er p\u00e5 ca. 190 m\u00b2 BRA og kommer i delfelt B5. De fire siste er ca. 171 m\u00b2 BRA og kommer i delfelt B6. S\u00e5 store rekkehus bygges det ikke mange av i dagens marked, s\u00e5 her f\u00e5r de familier som trenger litt ekstra plass en kjempefin mulighet. I boligene i delfelt B5 kan du f\u00e5 hele fem soverom, to stuer og to bad. Denne boligtypen leveres i utgangspunktet med uinnredet 2. etasje, men kan selvsagt overleveres fiks ferdig hvis du \u00f8nsker det. Boligene i delfelt B6 f\u00e5r fire soverom, stue/kj\u00f8kken-l\u00f8sning p\u00e5 over 50 m\u00b2 BRA, to bad og ikke minst: dobbel garasje\\! 3\n\n4 EN BELIENHET FULL AV MULIHETER Hanabakken ligger p\u00e5 s\u00f8rsiden av Hanafjedlet. Her er det stort sett etablert bebyggelse i nabolaget, og det er enkel adkomst via \u00c5sveien fra Skippergata. Turen fra Hanabakken til Sandnes sentrum g\u00e5r langs andsfjorden og forbi Hana-bryggene, og det tar ikke mer enn fem minutter p\u00e5 sykkelsetet til v\u00e5gen og sentrum med sine butikker, kj\u00f8pesentre, kultur- og serveringstilbud. 4\n\n5 Fra Hanabakken er det bare et par minutter opp til fotballbanen p\u00e5 Hanafjedlet. Er dagene travle og du trenger en rask, men effektiv trenings\u00f8kt, anbefales noen turer opp og ned Hanatrappene 306 bratte trappetrinn som garantert f\u00e5r pulsen opp. Fra Hanafjedlet kan du ogs\u00e5 f\u00f8lge en merket sti som g\u00e5r inn til ramstad- og Dale-omr\u00e5det hvor turistforeningen har tilrettelagt en rekke l\u00f8yper med sine r\u00f8de T-er. Ut p\u00e5 tur aldri sur\\! N Sandnes sentrum Tog- og buss-stasjon Hanabanen Skippergata Hanabakken \u00c5sveien 5\n\n19 UNSTIE BETALINSBETINELSER\\! ,- VED KONTRAKT, RESTEN VED OVERTAKELSE. Kj\u00f8per du bolig av oss i \u00d8ster Hus tar vi regningen for finansieringen i hele byggeperioden, helt frem til innflytting. Du betaler kun kr ,- ved signering av kontrakt, resten ved overtakelse. \u00d8STER HUS PROFFE FRA A TIL \u00d8\\! V\u00e5rt slagord betyr at vi i \u00d8ster Hus skal v\u00e6re proffe i alt vi gj\u00f8r. Vi leverer boliger, men vi bygger ikke hjem. Det er du som gj\u00f8r boligen til et hjem. Det er du som st\u00e5r for \u00c5. Du som kunde skal forvente en problem fri prosess, godt h\u00e5ndverk, overlevering til avtalt tid og pris, samt et sluttprodukt av god kvalitet. Du skal f\u00e5 boligen din slik du har sett den for deg. \u00d8ster Hus har siden starten i 1974 vokst til \u00e5 bli et av Rogalands st\u00f8rste byggefirma. I l\u00f8pet av 2009 tok vi steget inn blant landets fem st\u00f8rste i boligbyggebransjen. Selskapet, sammen med resten av \u00d8ster Hus ruppen, eies av br\u00f8drene Nj\u00e5l og Cato \u00d8sterhus. I 2010 ble br\u00f8dreparet tildelt Norr\u00f8naprisen, en pris som g\u00e5r til en person eller bedrift som i s\u00e6rlig grad har bidratt til stimulans, vekst og utvikling av industrien i v\u00e5r region. De siste \u00e5rene har \u00d8ster Hus og resten av \u00d8ster Hus ruppen gjort seg be merket lokalt og nasjonalt som engasjert og stolt sponsor av b\u00e5de topp- og bredde idrett i regionen. Viking FK, Sandnes Ulf, Oilers og Team Coop-\u00d8ster Hus er blant de mest profilerte. Samtidig kan du se \u00d8ster Hus-logoen p\u00e5 tusenvis av barne- og ungdomsdrakter over hele S\u00f8r-Rogaland. 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce656e0b-9096-40e4-b56d-2912a14aa6de"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/nvidias_nye_skjermkort_kommer_i_aar/100639", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:38Z", "text": "\n\n# Nvidias nye skjermkort kommer i \u00e5r\n\nNvidia lover at Kepler skal komme f\u00f8r \u00e5ret er omme.\n\n - 4\\. aug. 2011 - 13:30\n\nForrige m\u00e5ned gikk ryktene om at Nvidias nyeste skjermkort ville bli utsatt til 2012. N\u00e5 annonserer Nvidia at de vil begynne \u00e5 sende ut skjermkortene f\u00f8r 2011 er omme, akkurat som f\u00f8rst planlagt.\n\n#### F\u00f8rste 28 nm-skjermkortet\n\nSkjermkortet er basert p\u00e5 28 nm-teknologi, og regnes som oppf\u00f8lgeren til GeForce GTX 580. Kepler er if\u00f8lge Nvidia tre ganger s\u00e5 effektiv som forgjengeren, og har en haug av forbedringer \u00e5 vise frem.\n\nBlant annet vil skjermkortet inkludere virtuell minneplass, noe som vil la CPU-en og GPU-en bruke et delt, virtuelt minne. I tillegg har Nvidia \u00f8nsket \u00e5 \u00f8ke muligheten for GPU-en \u00e5 prosessere mer data p\u00e5 egen h\u00e5nd, uten \u00e5 involvere CPU-en, og Kepler vil v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 vise fram de nye forbedringene, skriver Xbit Labs.\n\n#### Vil TSMC takle presset?\n\nSelv om Nvidia n\u00e5 sier at skjermkortene vil begynne \u00e5 bli sendt ut i l\u00f8pet av 2011, er mange skeptiske til om Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), fabrikken som lager selve kjernen, vil klare \u00e5 holde f\u00f8lge med produksjonen, n\u00e5 som de har byttet over til 28 nm-teknologien.\n\nDet var nemlig problemet forrige gang skjermkortene gikk over til en lavere produksjonsteknikk, den gang 40 nm. Produksjonen ble utsatt da TSMC ikke klarte \u00e5 produsere raskt og effektivt nok, og Nvidia m\u00e5tte utsette lanseringen.\n\n#### AMD blir ikke alene likevel\n\nN\u00e5 som Nvidias Kepler kanskje kommer i 2011 likevel, blir ikke AMD alene p\u00e5 markedet, som vi f\u00f8rst hadde regnet med. Deres 28 nm-skjermkort har ogs\u00e5 en 2011-lansering planlagt, og uten forspranget mange trodde de skulle f\u00e5, ser det ut til \u00e5 bli en spennende kamp \u00e5 f\u00f8lge.\n\nDette forutsetter selvf\u00f8lgelig at alt g\u00e5r som det skal f\u00e5r b\u00e5de Nvidia og TSMC, noe man aldri vet helt sikkert f\u00f8r skjermkortene faktisk ligger i butikkhyllene. Vi f\u00f8lger spent med.\n\n**Oppdatert:** Xbit-labs har f\u00e5tt tak i en representant fra Nvidia som motsier Nvidias tidligere utsagn. N\u00e5 kan det se ut som om produktene ikke blir tilgjengelig f\u00f8r tidlig 2012.\n\n(Kilde: Xbit Labs)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2887ddab-8141-46ea-9ab6-fe35035ae2bd"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/torrfisk-vil-ha-opprinnelsesmerking/179337", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:13Z", "text": "# T\u00f8rrfisk vil ha opprinnelsesmerking\n\nI tusen \u00e5r har Norge eksportert t\u00f8rrfisk. N\u00e5 s\u00f8ker 25 t\u00f8rrfiskprodusenter om lovbeskyttelse av produktnavnet T\u00f8rrfisk fra Lofoten.\n\n - 11\\. mai 2006 - 14:05\n\nNorsk t\u00f8rrfiskn\u00e6ring har lange tradisjoner. I fjor ble det eksportert t\u00f8rrfisk for 645 millioner kroner. To tredeler av t\u00f8rrfisken kommer fra Lofoten. Det aller meste av t\u00f8rrfisken fra Lofoten eksporteres til Italia. En unders\u00f8kelse viser at forbrukerne i Italia er villige til \u00e5 betale mer for t\u00f8rrfisk med opprinnelsesmerking. En gruppe p\u00e5 25 t\u00f8rrfiskprodusenter s\u00f8ker n\u00e5 lovbeskyttelse av navnet T\u00f8rrfisk fra Lofoten. Fisken det s\u00f8kes om fanges i Lofoten og Vester\u00e5len og naturt\u00f8rkes og sorteres av bedrifter i Lofoten.\n\n\\- Lovbeskyttelse og geografisk opprinnelsesmerking av mat er sv\u00e6rt viktig i Italia. Over 120 matvarer er lovbeskyttet i landet, og vi h\u00e5per en norsk godkjenning vil styrke v\u00e5r markedsposisjon, sier Frank Jakobsen i T\u00f8rrfiskforum.\n\nHan mener lovbeskyttelse av navnet T\u00f8rrfisk fra Lofoten vi v\u00e6re et kvalitetsstempel kundene i Italia vil sette pris p\u00e5, og det kan gj\u00f8re fisken enda mer attraktiv.\n\n**Milep\u00e6l**\n\nNorge har etter m\u00f8nster fra EU innf\u00f8rt lovbeskyttet opprinnelsesmerking av matprodukter med s\u00e6rpreg, tradisjon og en klar geografisk opprinnelse. S\u00e5 langt er tre matvarer godkjent av Matmerk og Mattilsynet, som forvalter ordningen i Norge.\n\n\\- Det er en milep\u00e6l at norsk t\u00f8rrfiskn\u00e6ring samler seg om \u00e5 s\u00f8ke lovbeskyttelse av fisken. Vi er sv\u00e6rt glad for s\u00f8knaden og samarbeidet de 25 t\u00f8rrfiskprodusentene har inng\u00e5tt, sier administrerende direkt\u00f8r Randi Kvissel Haugen i Matmerk.\n\nHun synes det er viktig at norsk sj\u00f8matn\u00e6ring viser hvor varene kommer fra, ikke minst fordi det er en s\u00e5 stor eksportn\u00e6ring.\n\n\\- Lovbeskyttet merkeordning av mat har stor verdi for mateksport\u00f8rer. Det har vist seg fra en rekke andre europeiske land, sier Kvissel Haugen.\n\nS\u00f8knaden er n\u00e5 registrert hos Matmerk, og skal f\u00f8r en endelig godkjenning ut p\u00e5 en tre m\u00e5neders offentlig h\u00f8ring.\n\n**Vil \u00f8ke eksporten**\n\nFrank Jakobsen sier den norske t\u00f8rrfisken har en s\u00e6rstilling i Italia, og at det har b\u00e5de historiske og religi\u00f8se \u00e5rsaker.\n\n\\- Katolikker skal unng\u00e5 kj\u00f8tt i fastetiden og ved en rekke religi\u00f8se h\u00f8ytidsdager. Det var slik den norske fisken fikk innpass i landet for flere hundre \u00e5r siden. Sj\u00f8mat blir stadig mer popul\u00e6rt, og den veksten \u00f8nsker vi \u00e5 ta del i, sier han.\n\nJakobsen tror at t\u00f8rrfisken fra Lofoten vil styrke sin stilling i Italia med en lovbeskyttelse.\n\n\\-\u00a0 Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig n\u00e5r vi n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5\u00a0 \u00f8ke eksporten av t\u00f8rrfisk til andre land.\n\n** Vikingmat**\n\nIf\u00f8lge s\u00f8knaden fra t\u00f8rrfiskprodusentene var vikingene trolig de f\u00f8rste til \u00e5 bruke t\u00f8rrfisk, og de tok den med rundt i Europa. Den t\u00f8rkede fisken passet godt som proviant, med h\u00f8yt n\u00e6rings- og proteininnhold.\n\nI dag er t\u00f8rrfisk fra Lofoten en av nasjonalrettene i Italia, og i et normal\u00e5r vil 80-90 prosent av t\u00f8rrfisken fra Lofoten eksporteres dit. Det er kjent at t\u00f8rrfisk fra Lofoten ble solgt til England allerede p\u00e5 1100-tallet, mens eksporten virkelig fikk fart p\u00e5 seg p\u00e5 1300-tallet.\n\nDet er \u00f8kende interesse for t\u00f8rrfisk i Norge, og flere restauranter har fisken p\u00e5 menyen. Tilberedning hjemme er heller ikke vanskelig hvis man kj\u00f8per fisk som er utvannet i seks til \u00e5tte dager.\n\n\\- Det er bare \u00e5 la fisken trekke i ti minutter i godt saltet vann, s\u00e5 er den klar. T\u00f8rrfisk passer ogs\u00e5 godt til steking, grilling og i salater, sier Frank Jakobsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aee4657-c6fa-473c-bfc9-93cb4a78060c"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/risotto-som-kake-1658114.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:12Z", "text": "# Risotto p\u00e5 ny m\u00e5te\n\n## Den rare risottoen\n\n### \u00abIngen\u00bb har sett risotto p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 11.2.16\n\nPublisert 11.2.16\n\nJeg s\u00e5 at det var noe jeg umiddelbart m\u00e5tte lage.\n\nS\u00e5nn er det jo noen ganger. Det skal bare et bilde til. Det kan v\u00e6re en spesielt lekker kake eller en morsom id\u00e9 med egg.\u00a0 Eller et ostebr\u00f8d.\n\nOg n\u00e5r en risotto ser ut som en kake? Ja, da er det bare \u00e5 finne fram kakeformene.\n\n**Om vi dekonstruerer en god risotto best\u00e5r den av ris, buljong, ost og sm\u00f8r. Og helst en skvett hvitvin, litt l\u00f8k og hvitl\u00f8k**.\n\nOg den serveres sjelden alene. Det blir for kjedelig og ensformig. S\u00e5 risottoen kommer som regel p\u00e5 en tallerken sammen med kj\u00f8tt, fugl eller fisk.\n\nMen: Hvem sa at man m\u00e5 servere det p\u00e5 en tallerken, slik som man alltid har sett?\n\nIngen.\n\nBortsett fra et og annen forstokket medlem av det ortodokse risottomilj\u00f8et.\n\nS\u00e5 her er ideen: Kok risottoen slik som man b\u00f8r. Finn fram den runde kakeformen din. Klem risen flat, slik at den dekker bunnen og sidene.\n\nFyll p\u00e5 med \"innmaten\". Det kan gjerne v\u00e6re kj\u00f8ttsaus med tomat. S\u00e5 dekker du toppen med ris igjen. N\u00e5 skal dette steke i ovnen.\n\nDenne kan du lage flere dager i forveien. Risottokaken er genial \u00e5 bruke til koldtbord ogs\u00e5. Varm den bare litt i ovnen f\u00f8r den settes p\u00e5 bordet.\n\nI videoen ser du hvordan prosessen g\u00e5r til. V\u00e6r kreativ og finn p\u00e5 noen morsomt \u00e5 fylle den med. Her er noen tips:\n\n\u00a0\n - En hvit saus med kylling, bacon og erter\n - Sm\u00e5 bunter med brokkoli i saus med bl\u00e5muggost og mandler\n - En tomatsaus med kj\u00f8ttdeig og chorizo\n - Laks, sukkererter og asparges\n\n\u00a0\n\n\n \n\nErik Hannemann\n\n### Risotto i kakeform\n\nDette er den morsomste risottoen du noensinne kommer til \u00e5 lage.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n6 dl arborioris (ris til risotto)\n\n1 stk mozzarella\n\n4 ss parmesan, nyrevet\n\n1 stk chorizop\u00f8lse\n\n2 stk p\u00f8lse\n\n2 stk tomatboks\n\n5 ss marsala\n\n1 stk l\u00f8k, finhakket\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n4 ss br\u00f8dkum\n\n3 stk egg\n\n60 min\n\n \nH\u00f8yde (px): Bredde (px):\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "168b73e4-8330-4234-898d-e5a89d18c8f5"} +{"url": "https://snl.no/Josif_Heifitz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:21Z", "text": "# Josif Heifitz\n\n \n Josif Jefimovitsj Heifitz\n\n 1995\n\nJosif Heifitz, russisk filmregiss\u00f8r. Debuterte 1928, laget den hjemlige kinosuksessen *Deputat Baltiki* (1937) med Nikolaj Tsjerkassov, og ble en eksponent for den historiske realismen i sovjetisk film. Fikk vid distribusjon, ogs\u00e5 i vesten, med sin f\u00f8lsomme filmatisering av Anton Tsjekhovs novelle *Damen med hunden* (1960). Til hans senere filmer h\u00f8rer *Doktor Ionytsj* (1966) og *Asja* (1977).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2011, 21. desember). Josif Heifitz. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Josif\\_Heifitz.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Trond Olav Svendsen\n\n 21\\. desember 2011\n \n## Fagansvarlig for Europeiske filmskapere \n\n\n\nAnn-Sofi S. Emilsen\n\n## Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "528de47b-890b-4f16-9966-5ac5a52f65a7"} +{"url": "http://oddsen.nu/nyhet/ukens_kamp:__norge_-_polen!____________/5471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:19Z", "text": "## Nyhet fra Oddsen.nu\n\n10/01, Skrevet av: tomacro\n\nUkens kamp: Norge - Polen\\!\n\nI samarbeid med Unibet har vi gleden av \u00e5 invitere alle til \"ukens kamp\" p\u00e5 Twitter hvor det kommer til \u00e5 v\u00e6re variasjon p\u00e5 konkurransene. Klarer du \u00e5 sp\u00e5 rett utfall av ukenskamp blir du kreditert 100kr p\u00e5 din Unibet konto\\!\n\n\n\nDenne uken gjelder det \u00e5 treffe p\u00e5 h\u00e5ndball-VM kampen mellom Polen \u2013 Norge\\!\n\n**Slik deltar du:** \n\\- Du trenger \u00e5 ha en Twitter konto og **M\u00c5** svare p\u00e5 denne tweeten som vi henviser til p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \n**F.eks.: Polen \u2013 Norge:Norge seier + over 54.5 m\u00e5l** \n\\- Hvis du vinner m\u00e5 du ta kontakt i innboksen gjennom Twitter kontoen v\u00e5r med ditt Unibet og oddsen.nu brukernavn for at vi skal kunne kreditere deg premien. Hvis du allerede har vunnet premien i denne konkurransen tidligere, s\u00e5 trenger du ikke \u00e5 ta kontakt med oss. \n\\- Frist for \u00e5 levere ditt bidrag denne uken: 12.01. klokken: 20:45 \n \n**Regler & vilk\u00e5r: \n**-Alle som deltar i ukens kamp m\u00e5 ha en Unibet konto. Har du ikke Unibet konto fra f\u00f8r av kan du n\u00e5 benytte deg av markedets beste bonustilbud\\! Setter du inn 1000kr f\u00e5r du hele 3000kr \u00e5 spille for\\! \n**Bli medlem hos Unibet\\! \n**- Er du blant vinnerne vil premien normalt sett utbetales innen 5 virkedager og vil v\u00e6re tilgjengelig under bonustilbud p\u00e5 din Unibet konto som m\u00e5 omsettes tre ganger til minimum 1.40 i odds f\u00f8r uttak. ** \n**- Kun ett tips per person er tillatt (Er det mistanke om juks s\u00e5 har vi retten til \u00e5 utestenge brukeren fra fremtidige konkurranser) ** \n**- Konkurransen gjelder kun for norskregistrerte kunder\\!** \n**- Aldersgrensen for \u00e5 delta i denne konkurransen er 18\u00e5r.\n\n \n**Odds p\u00e5 kampen:** \nNorge: 1.28 \nUavgjort: 11.00 \nPolen:5.25 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c73c358-545d-4f4a-b948-3422c9afaf92"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/angrepskode-mot-oracle-offentliggjort/199260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:36Z", "text": "\n\n# Angrepskode mot Oracle offentliggjort\n\nUsikkert om alle vil f\u00e5 en sikkerhetsfiks til databasesystemet.\n\n - Harald Brombach\n - 2\\. mai 2012 - 15:23\n\nI 2008 ble Oracle varslet av sikkerhetsforskeren Joxean Koret om en alvorlig s\u00e5rbarhet som finnes i en rekke utgaver av Oracle Database, og som trolig har v\u00e6rt der siden 1999. S\u00e5rbarheten kan fjernutnyttes over et nettverk, uten autentisering, og kan resultere i full kompromittering av databasesystemet. Koret kaller s\u00e5rbarheten for TNS Poison, siden den p\u00e5virker komponenten TNS Listener, som er ansvarlig for opprettelsen av forbindelser mellom klienter og serveren. Alt som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utnytte s\u00e5rbarheten, er nettverkstilgang til TNS Listener.\n\nDen 17. april kom Oracle med et sikkerhetsvarsel hvor det g\u00e5r fram at s\u00e5rbarheten som Koret hadde varslet om, har blitt fjernet i de kritiske sikkerhetsoppdateringene for april. Oracle hadde da brukt fire \u00e5r p\u00e5 \u00e5 fjerne s\u00e5rbarheten.\n\nDagen etter publiserte Koret fulle detaljer om s\u00e5rbarheten og hvordan den kan utnyttes. Dessverre er det ikke slik at n\u00e5r Oracle har laget en sikkerhetsfiks, s\u00e5 er den tilgjengelig for alle. Som selskapet skriver i et nytt sikkerhetsvarsel denne uken, har s\u00e5rbarheten bare blitt fikset i det Oracle kaller for \u00abmain code line\u00bb. Oracle skriver ikke n\u00f8yaktig hva dette inneb\u00e6rer, men mye tyder p\u00e5 at s\u00e5rbarheten bare er fjernet fra koden til de aller nyeste og framtidige utgaver av Oracle Database.\n\nTrolig har Koret misoppfattet dette og trodd at sikkerhetsfiksen allerede er tilgjengelig for alle. Han innr\u00f8mmer i innlegget fra den 18. april at han selv ikke har testet patcehen.\n\n\u2013 For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, er jeg veldig tr\u00f8tt av Oracle-verdenen, s\u00e5 jeg testet det ikke selv. Jeg ville ikke bli overrasket om patchen ikke fungerer riktig eller ikke fullstendig fjerner s\u00e5rbarheten, skriver Koret.\n\nOracle skriver selv at selskapet vil gradvis fors\u00f8ke \u00e5 implementere sikkerhetspatchen ogs\u00e5 i eldre utgaver av programvaren, men at dette i visse tilfeller er sv\u00e6rt vanskelig eller umulig \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 grunn mengden av kode som m\u00e5 endres, fordi rettelsen vil skape betydelige regresjoner, eller fordi det ikke finnes noen god m\u00e5te \u00e5 automatisere bruken av feilfiksen.\n\nOracle oppgir her mottiltak som brukere av Oracle Database 10g og 11g kan iverksette. For \u00e5 kunne tilby disse r\u00e5dene gratis til alle kunder, har selskapet gjort en endringer i lisensen til Oracle Database Standard Edition.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0dda20c-d6ef-4195-8a1c-af63b859162a"} +{"url": "http://www.partykostymer.com/Indianer-kjole-med-frynser-p/011019.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:58Z", "text": " Indianer kvinne kjole for voksne. Brun indaner kjole. Parykk kj\u00f8pes separat. Passer perfekt til cowboy & indianer fester\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2c19828-8e96-49b9-b5a7-0908af0caa12"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barva_(vulkan)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:50Z", "text": "# Barva (vulkan)\n\n\")\n\nBarva (vulkan) (Costa Rica)\n\n10\u00b008\u203206\u2033N 84\u00b006\u203200\u2033VKoordinater: 10\u00b008\u203206\u2033N 84\u00b006\u203200\u2033V\n\n**Barva**, ogs\u00e5 kjent som **Las Tres Mar\u00edas**, er en inaktiv vulkan i provinsen Heredia i Costa Rica, om lag 22 km nord for hovedstaden San Jos\u00e9. Den ligger 2906 meter over havet.\n\nVulkanen har et dusin utbruddspunkter. De tre mest synlige har gitt den kallenavnet *Las Tres Mar\u00edas* (\u00abDe tre Mar\u00edaene\u00bb). Den har ikke v\u00e6rt aktiv de siste 500 \u00e5ra. Den har en h\u00f8yde p\u00e5 2\u00a0906 moh.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e07fc9b-7525-4553-932a-f0882157ff28"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2012/06/reto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:29Z", "text": "\n## Saturday, June 16, 2012\n\n### RETO\n\nRETO ja, ikke retro;) Eller, forresten, retro ogs\u00e5\\! \nRETO er en ide\u00e9ll og uavhengig stiftelse som jobber for \u00e5 hjelpe rusavhengige p\u00e5 veien mot et rusfritt liv. **Reto brukt** er stiftelsens gjenbruksbutikker, som brukes som et ledd i rehabiliteringen. \n \nI dag \u00e5pnet Reto et nytt g\u00e5rdstutsalg p\u00e5 L\u00f8ken Store i Spydeberg. Det var gratis kaffe og kaker og god stemning:) Og s\u00e5 mye FINT for en stakkar brukt-elsker at jeg ikke visste helt hvor jeg skulle snu meg... Vi snakker en hel l\u00e5ve fylt opp med brukte gjenstander, ryddig plassert, og smakfullt presentert. Et lite bilderas... \n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\nSyns du det s\u00e5 fristende ut? G\u00e5rden ligger i Heliveien i Spydeberg, og de har \u00e5pent onsdag, torsdag og fredag kl 11-17, og l\u00f8rdager kl 11-15. \n \n \nJada, det ble selvf\u00f8lgelig med noen skatter hjem:) Et skj\u00f8nt vatteppe, komplett sengesett til to i nydelig bl\u00e5tt og lilla og en gammel Junghans vekkerklokke i mint og messing. Lucky me:) \n \n\n\n\n \nGod helg\\!\\!\\! \n \n**\\* \\* \\*** \n**Elin Pelin P\u00f8yle** \n \n \n Posted by Fragmenter at 9:49 PM \n\n#### 16 comments:\n\n1. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtuaJune 16, 2012 at 9:57 PM\n \n Der hadde eg kost meg,s\u00e5 masse ting og tang,super plass:))hadde garantert f\u00e5tt noko med meg heim eg og:) \n Fin kveld til deg\\! \n Klem\n \n2. \n \n Sonja fr\u00e5 SunnfjordJune 16, 2012 at 10:08 PM\n \n Oi, s\u00e5 masse fint og godt brukandes det var der\\! Av og til skulle eg nesten ynskje at eg budde litt meir sentralt:) Fine saker du fekk med deg heim\\! Og s\u00e5 kjekt \u00e5 vite at ein st\u00f8ttar opp om ei god sak:) \n Er ikkje s\u00e5 veldig kreativ for tida, eg heller. Eller kan vel seie at eg har vore mest kreativ i hagen i det siste, men i dag kom regnet... \n God helg til deg ogs\u00e5\\!\n \n3. \n \n H\u00f8ytrykkJune 16, 2012 at 10:08 PM\n \n Det s\u00e5 ut som et bra sted \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skattejakt\\! \n \n Ha en fin kveld\\!\n \n4. \n \n ReVinylJune 16, 2012 at 10:18 PM\n \n Tjohoo\\! \n \n Dit m\u00e5 jeg innom alts\u00e5\\! \n Var i Spydeberg her for m\u00f8te med byggmestern, \n og stoppen ved en bruktbutikk i sentrum. \n Det var triste saker... \n \n Heldige du som fikk med deg dette, \n og self\u00f8lgelig m\u00e5tte det v\u00e6re med noe hjem\\!\\! ;) \n \n Kl\u00e6m\n \n5. \n \n ReVinylJune 16, 2012 at 10:20 PM\n \n ...og der hadde jeg plutselig et nytt brett p\u00e5 Pinterest som heter bruktbutikker ;)\n \n6. \n \n Duse PastellerJune 16, 2012 at 11:35 PM\n \n Trodde f\u00f8rst du hadde skrevet feil,hehe;) \n Dette ser kjempespennende ut\\! Bra tiltak og mange fine skatter\\! Hadde nok slitt med \u00e5 komme tomhendt ut derfra..\\! \n Klemmer\n \n7. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rlinaJune 16, 2012 at 11:49 PM\n \n Mye stilig her - og det var fine skatter du hadde valgt ut m\u00e5 jeg si.....:o) \n Skulle gjerne v\u00e6rt der en tur ja.......\n \n8. \n \n M\u00f8belP\u00f8belJune 17, 2012 at 10:38 AM\n \n WOW\\! Her hadde det v\u00e6rt farlig for meg \u00e5 v\u00e6re\\! \n Utrolig mye fint\\!\n \n9. \n \n LindisJune 17, 2012 at 4:59 PM\n \n Det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en spennende butikk - og et veldig bra konsept\\! :) \n S\u00e5 flotte ting du fant der, likte veldig godt den klokka - stilig var den\\! \n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag Elin :) \n \n Klem fra ei som er en smule redusert etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Byfesten i g\u00e5r ;)\n \n10. \n \n Maria IsabelJune 17, 2012 at 9:01 PM\n \n Vi har en RETO butikk over gata, men den er bittebitte liten :) Det er opprinnelig en spansk organisasjon, s\u00e5 kjenner til de ganske godt :) Vi leverer alt v\u00e5rt av brukt dit i stedetfor fretex :) \n \n Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag :)\n \n11. \n \n RandiJune 17, 2012 at 10:44 PM\n \n S\u00e5 mye fint\\!\\! Og det du kj\u00f8pte var fantastisk\\!\\!\\!\\! :) Neste gang jeg skal til byen M\u00c5 vi treffes ja\\! Jeg tar gjerne en tur \u00e5 blir med p\u00e5 en bruktbutikkrunde utenfor byen og :)\n \n12. \n \n gult hus i svingenJune 18, 2012 at 7:24 AM\n \n S\u00e5 utrolig mye fint i denne bruktbutikken da:)Skulle gjerne ha v\u00e6rt der ogs\u00e5:) Du handla fine ting, kunne f\u00e5tt bli med ,meg hjem alt dette:) Ha ei fin uke, Elin:) \n \n klem Trine:)\n \n13. \n \n Fru SamuelsenJune 18, 2012 at 5:03 PM\n \n Wow\\!\\! Heldige deg\\!\\! Senget\u00f8yet og vatteteppet var s\u00e5 fint\\!\\!\\! Skulle gjerne v\u00e6rt innom i den butikken, ja\\!\\! \n Fin mandag og ny uke\\!\\! \n Klem\n \n14. \n \n P\u00e5l JohannesenJune 19, 2012 at 6:21 PM\n \n For en fantastisk butikk\\!\n \n15. \n \n GunnhildJune 20, 2012 at 3:24 PM\n \n \u00e5\u00e5h, s\u00e5 mye herlig\\!\\! \n likte godt bordkortvasen din og ;)\n \n16. \n \n Signe HeleneJune 22, 2012 at 8:00 AM\n \n S\u00e5 ut som er herlig butikk\\! \n \u00c5 s\u00e5 heldig du er som fant det utrolig fine vatteppet\\! :)\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n Helgegodt: fylte horn \n\n - LidenSkapelse\n \n \n \n Ta deg et smil\\! \n\n - gult hus i svingen\n \n \n \n OM \u00c5 FLYTTE :) \n\n - en st\u00f8vel og en sko\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "253ae235-16a7-4fee-ad9e-336ca2d28af0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/julekalender_-_dag_17/21456", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:37Z", "text": "# Julekalender - Dag 17\n\n - Erik Faarlund\n - 17\\. des. 2005 - 00:00 Endret 17. des. 2005 - 11:01 \n\n\n\nBladet Fotografi har v\u00e6rt s\u00e5 snille \u00e5 gi nok et et \u00e5rabonnement p\u00e5 bladet sitt, til glede og inspirasjon for alle fotointeresserte. Det er derfor premien i dag.\n\nBlant alle som svarer riktig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let nedenfor, trekker vi ut en vinner som mottar abonnement p\u00e5 Fotografi.\n\nDu kan bare delta en gang pr. dag, men du m\u00e5 gjerne v\u00e6re med hver eneste dag fram til julaften. \nAnsatte i Hardware Online AS, Fotografi, eller deres n\u00e6rmeste familie, har ikke anledning til \u00e5 delta.\n\nBladet er internasjonalt anerkjent som et produkt av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet, og p\u00e5 norsk finnes det ikke noe tilsvarende tidsskrift.\n\nMen f\u00f8r du kan vinne noe, m\u00e5 du svare riktig p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene:\n\n \n**Hvilket \u00e5r kom Fotogrfi ut f\u00f8rste gang?** \n \n**Hvor mange nummer av Fotografi kommer hvert \u00e5r?** \n \n*Tips: Svarene kan du finne ved \u00e5 benytte lenkene i teksten over.*\n\nI morgen er det en ny konkurranse med ny premie. Dagens vinner vil bli offentliggjort i julekalenderen i morgen, s\u00e5 f\u00f8lg med.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 vinne enda flere premier, bes\u00f8k julekalenderen hos v\u00e5re s\u00f8stersider ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "607cc095-b35b-460b-92ee-1b16a35859b6"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Stotteforening-for-mobbeofre-legges-ned-604087b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:55Z", "text": "# St\u00f8tteforening for mobbeofre legges ned\n\nOppdatert: 30.jun.2002 03:16\n\nPublisert: 30.jun.2002 02:57\n\nUtdannings\u2014 og forskningsminister Kristin Clemet har if\u00f8lge Dagsavisen avsl\u00e5tt \u00e5 gi foreningen en st\u00f8tte p\u00e5 100.000 kroner i \u00e5r. Denne summen har foreningen f\u00e5tt \u00e5rlig siden oppstarten i 1999.Foreningen er den eneste av sitt slag i Norge.\n\nMobbing er tabubelagt. Derfor er det viktig at vi har en organisasjon der foreldre kan ta kontakt, sier Waage til avisen.\n\nForeningen driver sikkert et viktig arbeid p\u00e5 et viktig felt, men det er vanskelig for oss \u00e5 gi driftsst\u00f8tte til en forening av denne typen, sier statssekret\u00e6r i Utdanningsdepartementet, Helge Ole Bergesen, til Dagsavisen og legger til at det er mange foreninger som arbeider innenfor skoleomr\u00e5det som kunne fortjene st\u00f8tte.\n\nStortingsrepresentant Heikki Holm\u00e5s (SV) mener organisasjonen b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8tte, og vil stille statsr\u00e5den et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l om saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c236cb48-0f29-4721-9127-00cc17391088"} +{"url": "http://www.arbeidsarven.net/seminarer.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:41Z", "text": "OBS: Denne siden vil v\u00e6re under stadig oppdatering, mer informasjon vil bli tilf\u00f8yd ( send tips n\u00e5r du vet om en konferanse eller seminar som er relevant for oss med interesse for arbeidets historie, o. likn.)\n\n\n\nSeminar? Eller: Metallarbeiderelever spiser. Oslo 1923. Foto: Oslo Byarkiv.\n\nSist oppdatert 15.3.2010 \n2006\u00a9Ingar Kaldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0b11aa3-c604-4a69-8faf-bda2679df01e"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/statsrad_7__desember_2012/127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:03Z", "text": "# Statsr\u00e5d 7. desember 2012\n\nI statsr\u00e5d 7. desember 2012 ble endringer i statsborgerloven, folkeregisterloven, eigedomsskattelova, ligningsloven, folketrygdloven, skatteloven og merverdiavgiftsloven sanksjonert. Les statsr\u00e5dslisten her.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*7. desember 2012 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae537fe8-bc1e-4545-99f9-0ab7462a1f46"} +{"url": "http://puls.no/10894.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:06Z", "text": "Nytt album fra Sting 23. september\n\n**23. september er det duket for oppf\u00f8lgeren til den n\u00e5 fire \u00e5r gamle \"Brand New Day\". Tittelen blir \"Sacred Love\".**\n\nAlbumet inneholder blant annet f\u00f8rstesingelen **\"Send Your Love\"**, og duettene **\"Whenever I Say Your Name\"** med **Mary J. Blige** og **\"Book Of My Life\"** med **Anoushka Shankar**.\n\nSkiva er spilt inn i **Paris** og er produsert av **Sting** selv og **Gary Numan**-produsent **Kipper**, som ogs\u00e5 produserte **\"Brand New Day\"**. Den 7. oktober slippes ogs\u00e5 en DVD i forbindelse med utgivelsen, med liveopptak fra **Malibu** og **Los Angeles**.\n\nDet forventes at albumutgivelsen f\u00f8lges opp med en verdensturn\u00e9 i 2004.\n\n \n**Espen Hovelsen**\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1679fe8-ba31-468c-be46-65deccebbe37"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/tag/virtualisering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:12Z", "text": "# Tag Archive for: virtualisering\n\n## Bli med Dell EMC til Las Vegas \n\n24\\. mars 2017/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Cecilie Nyg\u00e5rd\n\nBli med oss til Las Vegas 8. \u2013 11. mai, og f\u00e5 en innf\u00f8ring i bransjens viktigste trender og se hvordan du kan utnytte disse til din fordel.\n\nP\u00e5 The Venetian i Las Vegas f\u00e5r du oppleve fire dager spekket med faglig p\u00e5fyll. Over 500 forskjellige temaer presenteres, og du kan selv velge hvilke foredrag du \u00f8nsker \u00e5 bruke tiden din p\u00e5.\n\nLes mer om \u00e5rets mest spennende konferanse p\u00e5 dellemcworldnorge.com.\n\nM\u00f8t v\u00e5re spesialister, og benytt anledningen til \u00e5 mingle med over 12 000 it-entusiaster og bedriftsledere fra hele verden. Hvert \u00e5r deltar mellom 40 og 50 av de viktigste beslutningstakerne fra Norge. Dell EMC World er dermed en god anledning til \u00e5 stifte bekjentskaper med n\u00f8kkelpersoner i it-bransjen, dele erfaringer og bygge nettverk.\n\n### Kort oppsummert:\n\n - 500+ temaer\n - 3 parallellsesjoner\n - Mange ulike sesjonstyper\n - 20+ tekniske sertifiseringer\n - Stort utstillingssomr\u00e5de\n - 5+ artister\n\nDette er konferansen du ikke vil g\u00e5 glipp av\\!\n\nMeld deg p\u00e5 Dell EMC World i dag, og se hvordan din bedrift b\u00f8r m\u00f8te den digitale fremtiden.\n\nBestill fly og hotell etter eget \u00f8nske, gjennom v\u00e5r samarbeidspartner Contrast, eller meld deg p\u00e5 turen til Dell EMC Norge. Hvis du velger \u00e5 reise med oss, har du mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 program og aktiviteter vi arrangerer for norske deltakere.\n\nDell Precision 7720 VR\n\n## Grensel\u00f8se muligheter med de r\u00e5este PC-nyhetene \n\n20\\. mars 2017/0 Kommentarer/i For hjem, For jobb, Produkter /av Lasse K\u00e5sa\n\nP\u00e5 Dell EMCs \u00e5pent hus-arrangement 29. mars viser vi deg hvilke PC-nyheter du b\u00f8r sikre deg i \u00e5r. Precision 7720 lar deg produsere VR-innhold p\u00e5 farten, og egenskapene til Latitude 7480 gir deg sikkerheten du trenger for \u00e5 beskytte sensitive data.\n\n### **Dell Precision 7720 \u2013 For krevende oppgaver**\n\n\n\nDette er den r\u00e5este VR-sertifiserte b\u00e6rbare datamaskinen du f\u00e5r tak i. Modellen er utviklet spesielt med tanke p\u00e5 \u00e5 lage virtuelt innhold, og VR-entusiaster f\u00e5r n\u00e5 muligheten til \u00e5 jobbe kreativt uten \u00e5 v\u00e6re lenket til pulten.\n\nMaskinen har 7th Gen Intel og Intel Xeon prosessorer, samt NVIDIA Pascal Quadro professional grafikk og er Dells kraftigste mobile arbeidsstasjon til dags dato.\n\nVi vil ogs\u00e5 vise deg v\u00e5re seneste nyheter i Latitude 7000-serien, v\u00e5re fullverdige businessprodukter i de letteste og beste materialene.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og v\u00e6r blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en titt p\u00e5 v\u00e5re sprekeste nyheter.\n\n### **Dell Latitude 5285 2-i-1 \u2013 Sikkerhet med stil**\n\n\n\nV\u00e5r sikreste 2-i-1-enhet med kraften til en b\u00e6rbar PC og fleksibiliteten til et nettbrett. Tastaturet kan tas helt av, og denne nyheten kommer med en automatisk st\u00f8ttefot for en behagelig arbeidsopplevelse.\n\n**Det ultimate forsvarssystemet:** Beskytt maskinvaren med innebygget smartkortleser og fingertrykkavleser, samt harddisk med egenkryptering og NFC n\u00e5r du kobler deg p\u00e5 virksomhetens nettverk. Du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at informasjonen din er beskyttet uansett hvor du jobber.\n\n**Nyskapende design gir fleksibilitet p\u00e5 farten:** Latitude 5285 veier mindre enn en kilo, og er bygget for mobilitet. Den tynne og lette rammen gj\u00f8r dette til en PC du like gjerne kan bruke p\u00e5 reise som p\u00e5 kontoret.\n\n**\u00d8k produktiviteten:** Lang batterilevetid som holder tritt med skjermytelsen, og\u00a0Corning\u00ae Gorilla\u00ae Glass 4 beskytter mot fall og ujevne overflater. Den nyeste generasjonen av Intel\u00ae Core\u2122 I prosessorer s\u00f8rger for kraftig ytelse hele arbeidsdagen.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og la v\u00e5re sikkerhetsspesialister hjelpe deg im\u00f8tekomme ditt firmas sikkerhetsbehov.\n\nVi vil ogs\u00e5 presentere det nyeste tilskuddet i Latitude Education 2-1-PC, spesielt tilpasset for skolesektoren. Denne er tilpasset en t\u00f8ff og krevende skolehverdag, der ulike behov melder seg gjennom dagen. Education-produktene v\u00e5re er tilpasset b\u00e5de Chrome og Windows operativsystem.\n\n### **Dell XPS 13-9365 2-i-1\u00a0\u2013** **Eleganse uten grenser**\n\n\n\n2-i-1-PC-er er produktkategorien som vokser raskest.\u00a0 Dette smarte tilskuddet til XPS-serien er en videreutvikling av XPS 13. Tastaturet kan brettes og legges bak skjermen, noe som gj\u00f8r veien fra PC til nettbrett enda kortere. Produktet ble premiert for innovasjon i \u00ab2 in 1\u00bb kategorien under CES-messen i Las Vegas tidligere i \u00e5r.\n\n**Kant-til-kant-l\u00f8sning:** Den nye InfinityEdge-skjermen er for f\u00f8rste gang tilgjengelig p\u00e5 en 2-i-1-enhet. Du f\u00e5r en skjerm med praktisk talt kantl\u00f8s visning, alt i verdens minste 13\u2033 2-i-1-enhet (11\u2033 st\u00f8rrelse).\n\n**Flotte og klare bilder:** QHD+-oppl\u00f8sningen (3200 x 1800) p\u00e5 UltraSharp-skjermen gir bildedetaljer med utrolige 5,7 millioner piksler (276 ppi), noe som gj\u00f8r at du blir kvitt uklare linjer og kan redigere bilder med h\u00f8y presisjon.\n\n**Nye tilkoblingsmuligheter:** XPS 13 2-i-1 har to USB Type-C-porter for smart lade- og skjermfunksjonalitet, i tillegg til plassbesparende dokkingmuligheter med \u00e9n kabel.\n\n**Mer milj\u00f8vennlig enn noen sinne:** XPS 13 2-i-1 er energieffektiv, bygget av smartere materialer, og over 90 prosent av den b\u00e6rbare PC-en (etter vekt) kan enkelt resirkuleres eller gjenbrukes.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus 29. mars, og f\u00e5 med deg v\u00e5re nyeste 2-i-1-PC-er.\n\nUsikker p\u00e5 hvilken PC som er best tilpasset dine eller ditt firmas behov? Send meg en e-post p\u00e5 lasse\\firstname.lastname@example.org, s\u00e5 hjelper jeg deg med \u00e5 finne riktig produkt.\n\n\u00a0\n## Vi \u00e5pner d\u00f8rene til markedets beste l\u00f8sninger \n\n**29. mars arrangerer Dell EMC \u00e5pent hus, for f\u00f8rste gang etter at fusjonen mellom to av verdens ledende teknologiselskaper ble en realitet.**\n\nDette er en unik mulighet for deg til \u00e5 bli bedre kjent med oss, og se hvordan bredden i v\u00e5re teknologil\u00f8sninger gj\u00f8r deg rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtiden.\n\nVil du ligge et hestehode foran i teknologimarkedet i \u00e5rene som kommer? Dell EMC viser deg hvordan v\u00e5re l\u00f8sninger kan gi deg og din bedrift verkt\u00f8yene for \u00e5 lykkes. Vi \u00f8nsker velkommen til \u00e5pent hus mellom klokka 08:30 og 15:30, i det som i fremtiden vil bli Dell EMCs lokaler i Lilleakerveien 2B.\n\nBehov for litt faglig p\u00e5fyll?\u00a0Meld deg p\u00e5 \u00e5pent hus i dag.\n\nVi har lansert mange nye og innovative PC-er og servere tilpasset fremtidens brukere, og dette er din mulighet til \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en titt p\u00e5 nyhetene. Om du liker kort vei fra PC til nettbrett, byr Dell EMC p\u00e5 flere spennende produkter du ikke kan g\u00e5 glipp av.\n\n## Du kan blant annet ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5:\n\n - **Dell Precision 7720 \u2013** den r\u00e5este VR-sertifiserte b\u00e6rbare datamaskinen du f\u00e5r tak i. Modellen er utviklet spesielt med tanke p\u00e5 \u00e5 lage virtuelt innhold, og VR-entusiaster f\u00e5r n\u00e5 muligheten til \u00e5 jobbe kreativt uten \u00e5 v\u00e6re lenket til pulten.\n - **Dell XPS 13 9365**, en videreutvikling av XPS 13. Tastaturet kan brettes og legges bak skjermen, noe som gj\u00f8r veien fra PC til nettbrett enda kortere. Produktet ble premiert for innovasjon i \u00ab2 in 1\u00bb kategorien under CES-messen i Las Vegas tidligere i \u00e5r.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og v\u00e6r blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en kikk p\u00e5 teknologien som gj\u00f8r disse PC-ene til en snakkis.\n\n## N\u00e5r du g\u00e5r ut fra oss har du ogs\u00e5 f\u00e5tt svaret p\u00e5:\n\n - Hvordan du sikrer bedriftens data mot malware-angrep, tyveri og menneskelig svikt\n - Hvilke muligheter som finnes for bedre sikkerhet i skyen\n - Hvilke servernyheter det er verdt \u00e5 merke seg\n - Hvilke hyperkonvergerte l\u00f8sninger som er markedets sprekeste\n\nAgendaen er fylt med tidsaktuelle sesjoner, og vi har m\u00f8terom som st\u00e5r klare til \u00e5 ta imot deg og fagspesialisten du \u00f8nsker \u00e5 ta en n\u00e6rmere prat med p\u00e5 tomannsh\u00e5nd.\n\nVi \u00e5pner d\u00f8rene til nytraktet kaffe og lett bevertning klokka 08:30, og starter dagen med \u00e5 vise deg de mest spennende produktnyhetene klokka 09:00. Det er ingen forpliktelser og du kan stikke innom n\u00e5r du vil.\n\n**Klikk her for \u00e5 se hele agendaen og melde deg p\u00e5.**\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2017/03/cq5dam.web\\_.1280.1280.jpeg 854 1280 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2017-03-15 13:06:252017-03-23 13:17:15Vi \u00e5pner d\u00f8rene til markedets beste l\u00f8sninger\n\nFuture Ready tour 2016 i Oslo\n\n## Opplev fremtidens forretningsteknologi \n\n8\\. juni 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\nBli med oss og v\u00e5re partnere p\u00e5 Future Ready 2016 i Oslo \u2013 en helt spesiell dag hvor vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens teknologikrav. Du f\u00e5r m\u00f8te sv\u00e6rt spennende mennesker, l\u00e6re om dagens og fremtidens utfordringer og hvordan de kan l\u00f8ses, diskutere med noen av bransjens fremste fagpersoner og se og ta p\u00e5 de praktiske l\u00f8sningene.\n\nVi bygger en helt unik arena for dere, hvor vi kommer til \u00e5 vise:\n\n**Hvordan du sikrer at datasenteret er forberedt p\u00e5 for fremtidens oppgaver:**\n\n - Konvergerte l\u00f8sninger \u2013 driver frem mer smidighet og bedre utnyttelse av ressurser\n - Sikkerhetsl\u00f8sninger \u2013 stenger sikkerhetshull med kontekstbasert intelligens\n - Big Data / Analytics \u2013 kom deg raskere fra data til beslutning\n - IoT-l\u00f8sninger \u2013 kobler sammen tingene som betyr noe\n\n**Hvordan du gj\u00f8r dine ansatte klare for fremtidens oppgaver ved \u00e5 m\u00f8te forretningsbehov og brukerpreferanser:**\n\n - Ved \u00e5 sette brukeren i sentrum ved valg av enheter, for \u00e5 optimalisere arbeidsmilj\u00f8et og applikasjonsbruken\n - Identitetsdrevet tilgang til virksomhetens data, for \u00e5 ivareta sikkerheten\n - S\u00f8ml\u00f8s tilkobling, for \u00e5 forbedre mobilitet og responsivitet\n - Administrasjon av enheter, for best mulig oppetid\n\n## F\u00e5 svarene du trenger\n\nI tillegg til at du kan f\u00e5 med deg spennende foredrag, sesjoner, demonstrasjoner, rundturer og utstillingen Future-Ready Solutions, kan du ogs\u00e5 skreddersy din egen timeplan \u2013 b\u00e5de f\u00f8r og under arrangementet. Vi legger opp til flere forskjellige spor enn noen gang tidligere slik at du skal f\u00e5 p\u00e5fyllet du \u00f8nsker deg.\n\nM\u00f8t ledende eksperter fra inn- og utland, utforsk Dells fremtidsklare blueprints sammen med v\u00e5re spesialister, og m\u00f8t andre IT-eksperter for \u00e5 utveksle ideer, innsikt og erfaringer. Vi skal lage \u00e5rets beste arrangement i sitt slag, og lar deg tilpasse det etter dine \u00f8nsker og behov.\n\nMeld deg p\u00e5 i dag for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer \u2013 vi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te deg p\u00e5 Future Ready '16\\!\n\n**Tid:** \n8\\. september 2016 \n08:30 \u2013 17:00\n\n**Sted:** \nUllevaal Business Class (UBC) \nUllevaal Stadion \nSognsveien 77 C \n0840 Oslo\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/06/FRT.jpg 232 750 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-06-08 08:32:172016-06-08 10:24:27Opplev fremtidens forretningsteknologi\n\n## Suksess med helhetlig pakke for lagring \n\n2\\. mai 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, Kundehistorier /av Finn Falkenberg\n\n4human er en ledende norsk leverand\u00f8r av blant annet ASP og hostingtjenester. Mange av kundene deres er innen regnskap, og gruppen drifter i dag rundt 200 applikasjoner for kunder over hele verden. Kundenes avanserte behov krever at 4human har avanserte datasentre, og for en tid tilbake gikk de inn for \u00e5 oppgradere lagringsl\u00f8sningene. De \u00f8nsket mer ytelse, mulighet til \u00e5 bruke hyllevare HDD- og SSD-er, og \u00e5 ta i bruk nye protokoller som kom med Windows 2012.\n\n\u2013 Vi har v\u00e6rt gjennom mange forskjellige l\u00f8sninger, men kostnader er et gjennomg\u00e5ende problem. Sp\u00f8rsm\u00e5let var hvordan vi kunne f\u00e5 ned kostnadene, men opprettholde samme ytelse. Vi hadde ogs\u00e5 behov for \u00e5 skifte ut v\u00e5r aldrende SAN-l\u00f8sning, og s\u00e5 at den ikke ga oss nok ytelse. Derfor begynte vi \u00e5 se p\u00e5 nye Storage Spaces, sier Nicolai S\u00f8rlie i 4human.\n\n**Om SOFS** \nSOFS er Microsofts l\u00f8sning for SDS, og brukes for lagring av Hyper-V virtuelle maskiner og SQL-databaser. Systemet bruker samme prinsipper som en tradisjonell SAN-l\u00f8sning, hvor 2-8 kontrollernoder knyttes til en eller flere JBOD (\u00abjust-a-bunch-of-disks\u00bb) via SAS. Lagring i SOFS deles mellom nodene, og med minst tre JBOD-er kan du konfigurere opp \u00abEnclosure Awareness\u00bb, som gj\u00f8r at l\u00f8sningen vil fungere selv om en hel JBOD-hylle feiler, fordi data er spredt over de resterende lagringsenhetene.\n\nMicrosoft Storage Spaces lar deg virtualisere lagringen ved \u00e5 gruppere lagringsenheter i \u00abpools\u00bb, og ut fra disse opprette virtuelle disker \u2013 det vi kaller \u00abspaces\u00bb. L\u00f8sningen lar deg blant annet fritt kombinere SSD-er og harddisker, og bruke forskjellige lagringsniv\u00e5er for \u00e5 s\u00f8rge for at data som aksesseres ofte automatisk flyttes til SSD-ene. Storage Spaces st\u00f8tter ogs\u00e5 forskjellige former for paritet, speiling av data, write-back cache og en rekke sikkerhetsordninger.\n\n4human er en av de f\u00f8rste i Norge til \u00e5 ta i bruk Microsoft Storage Spaces fra Dell. Ved \u00e5 bruke Microsofts clusterteknologi i Windows 2012 har de satt opp Scale Out File Server (SOFS), og knyttet denne sammen med Storage Spaces for \u00e5 skaffe full redundans.\n\nS\u00f8rlie forteller at de er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yde med l\u00f8sningen.\n\n\u2013 Til en slik l\u00f8sning er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha riktige drivere og firmware. Det er ogs\u00e5 mye som m\u00e5 testes, og disse faktorene er en av grunnene til at vi valgte Dell. Noe av det som skiller Dell fra andre leverand\u00f8rer er at alt er gjennomtestet, og alt kommer ferdig. Dells l\u00f8sninger er ogs\u00e5 veldig gode p\u00e5 overv\u00e5kning; helt klart markedsledende, forteller S\u00f8rlie.\n\n## \u2013 Et sjansespill \u00e5 v\u00e6re veldig tidlig ute\n\nS\u00f8rlie ble introdusert til DSMS \u2013 Dell Storage with Microsoft Storage Spaces \u2013 gjennom flere sesjoner og en gjennomgang p\u00e5 teknologikonferansen Ignite i Chicago. Kort tid senere fikk han en e-post med informasjonen han trengte og de riktig kontaktene hos Dell Norge. Dette ga 4human en spesiell mulighet til \u00e5 g\u00e5 foran som en pioner innen Storage Spaces her til lands.\n\n\u2013 Det kan til tider v\u00e6re litt utfordrende \u00e5 v\u00e6re pilot, og man m\u00e5 ta noen valg av og til. Men dette har endt veldig godt, og vi er kjempeforn\u00f8yde n\u00e5. Vi har til og med sluppet \u00e5 kj\u00f8pe ny maskinvare for \u00e5 erstatte den tidligere l\u00f8sningen. Egentlig er vi helt uavhengige av hvilken maskinvare som ligger i bunn, men det som er fint med Dell er at alt er gjennomtestet \u2013 drivere og alt \u2013 og det er ingen av de andre som har en s\u00e5 komplett ferdigl\u00f8sning, sier S\u00f8rlie.\n\n\u2013 Vi var veldig tidlig ute, og vi visste at dette var et sjansespill. Samtidig har vi pr\u00f8vd mye forskjellig innen lagring. Alt i alt har det v\u00e6rt en lang vei frem til der vi er i dag, men i kroner og \u00f8re har vi spart p\u00e5 \u00e5 velge Storage Spaces. Det gode samarbeidet mellom Dell og Microsoft er av stor betydning for oss. Alt som kommer av rettelser og patcher er et resultat av det samarbeidet, og de to selskapene har investert mye penger i hverandre. Alt dette gir oss ekstra sikkerhet og trygghet.\n\n## Unng\u00e5 fallgruver med DSMS\n\n4human er n\u00e5 i gang med utvidelse i sitt nye datasenter, og fortsetter da \u00e5 bruke Storage Spaces fra Dell. De har utf\u00f8rt mesteparten av implementeringen selv, og S\u00f8rlies r\u00e5d er at du blant annet m\u00e5 v\u00e6re dyktig p\u00e5 PowerShell, og du m\u00e5 vite at du m\u00e5 forholde deg til litt matematikk, hvis du skal f\u00e5 satt opp l\u00f8sningen til \u00e5 gi mest mulig ytelse.\n\n\u2013 Du m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvilken type speiling du skal ha, hva slags type belastning du kommer til \u00e5 kj\u00f8re, og kort sagt inneha en god del kompetanse. Men s\u00e5nn er det uansett hvilken lagringsl\u00f8sning du velger. Med Dell har vi den store, seri\u00f8se leverand\u00f8ren som har alt, og som gir oss ett enkelt kontaktpunkt \u2013 og det liker vi veldig godt, avslutter S\u00f8rlie.\n\n4human er et foregangseksempel n\u00e5r det gjelder Storage Spaces, og har gjort mye nybrottsarbeid i Norge. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 satt opp en ferdigpakket, ferdig oppsatt og konfigurert l\u00f8sning med DSMS, hvor Dell kan hjelpe din virksomhet med hele implementeringen fra A til \u00c5. Er du interessert i \u00e5 vite mer? Send meg en e-post p\u00e5 Finn\\email@example.com, s\u00e5 kan vi ta en prat om deres behov.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/05/BTV2.jpg 755 1600 Finn Falkenberg http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Finn Falkenberg2016-05-02 10:28:022016-05-02 10:32:22Suksess med helhetlig pakke for lagring\n\n## Nyhet for virtualiserings-entusiastene \n\n21\\. september 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Erik Tessem\n\nNylig slapp vi en oppgradert versjon av v\u00e5r virtualiseringsprogramvare \u2013 Wyse vWorkspace 8.6. Nyhetene i versjon 8.6 er s\u00e6rlig rettet mot \u00e5 gi enda raskere tjenester med bedre brukeropplevelser. Dette er en administratorvennlig verkt\u00f8ykasse for \u00e5 levere fleksible virtuelle arbeidsflater p\u00e5 en m\u00e5te som gir sikker tilgang til Windows- og Linux- applikasjoner og -arbeidsflater fra enhver enhet med Windows, ChromeOS, Android, Mac OSX, iOS eller Linux og ikke minst fra enhver HTML5- eller Java- kompatibel nettleser.\n\n**Unike nyheter for Azure**\n\nWyse vWorkspace er n\u00e5 eneste l\u00f8sning der man kan skru av og p\u00e5 virtuelle maskiner i Azure. Siden man betaler for medg\u00e5tt tid i forhold til kapasiteten man bruker i skytjenesten, kan en slik funksjon gi vesentlige kostnadsfordeler for de med store arbeidsmengder i Microsoft sin nettsky. Ved at man kan kj\u00f8re Wyse vWorkspace fra Azure Market place kommer man raskt i gang.\n\nAndre nyheter er st\u00f8rre evne til tilpassing og lokalisering til flere spr\u00e5k, enklere tilkoblinger og integrasjoner, dra og slipp funksjonalitet fra en Windows PC over i en Wyse vWorkspace arbeidsflate eller app, muligheten til \u00e5 lage virtuelle maskiner p\u00e5 Hyper-V uten \u00e5 installere SCVMM, \u00f8kt sikkerhet, bedre oversikt og mange andre spennende integrasjonsmuligheter. St\u00f8tte for Windows 10 er en selvf\u00f8lge. Alle de tekniske nyhetene er beskrevet i denne bloggposten\n\n**Disse fordelene gir Wyse vWorkspace:**\n\n*Enklere drift og administrasjon:*\n\n - Mulighet til \u00e5 rulle ut 4000 arbeidsflater p\u00e5 40 minutter\n - Installering og oppgradering av alle arbeidsflater til ny Windowsversjon p\u00e5 20 minutter\n - Bedre brukeropplevelser med Microsoft RemoteFX optimalisert p\u00e5 Dells infrastruktur- og endepunktl\u00f8sninger\n\n*Fleksibilitet og skalerbarhet*\n\n - Brukervennlige adminverkt\u00f8y gj\u00f8r at det ikke kreves spesialoppl\u00e6ring. Helpdesk kan h\u00e5ndtere st\u00f8rstedelen av brukerst\u00f8tten i klientmilj\u00f8et\n - Bygd p\u00e5 kjent Microsoft- og VMware infrastruktur\n - Enkel, s\u00f8ml\u00f8s utrulling til sluttbrukere\n\n*Kostnadsbesparende*\n\n - Inneholder alt man beh\u00f8ver for \u00e5 levere virtualisere tjenester med den beste kvaliteten\n - 345 VDI brukere eller 500 remote desktop sesjoner per R730 server\n - Ende-til-ende overv\u00e5king og innebygget rapportering\n\n*H\u00f8y ytelse*\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/09/shutterstock\\_302594165.jpg 667 1000 Erik Tessem http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Erik Tessem2015-09-21 10:34:462015-09-21 10:34:46Nyhet for virtualiserings-entusiastene\n\n## Agendaen for DST er klar\\! \n\n20\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, R\u00e5d og veiledning /av Kristine Dalen\n\nAgendaen er klar for \u00e5rets Dell Solutions Tour. 8. september klokken 08.30 \u00e5pner vi d\u00f8rene til utstillingsomr\u00e5det inne p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo, f\u00f8r vi offisielt \u00f8nsker velkommen og starter opp klokken 09.00.\n\nDa f\u00e5r du en sjelden mulighet til \u00e5 oppleve et foredrag fra Dells visepresident for enterprisel\u00f8sninger, Claire Vyvyan. I tillegg til \u00e5 ha tung teknisk kompetanse er hun et skikkelig fyrverkeri p\u00e5 scenen, og en av Storbritannias mest innflytelsesrike kvinner innen it \u2013 s\u00e5 vel som tidligere rugbyspiller.\n\nSenere kan du l\u00e6re om neste generasjons Windows Server og System Center fra v\u00e5r platinumsponsor Microsoft. V\u00e5r platinumsponsor Intel kommer ogs\u00e5, og vil fortelle om hvordan du kan gj\u00f8re kulturelle og teknologiske endringer til en vekstdriver i din virksomhet. Flere av v\u00e5re egne eksperter, s\u00e5 vel som n\u00f8kkelpersoner hos v\u00e5re partnere, vil ogs\u00e5 komme for \u00e5 dele sin kunnskap med deg.\n\nI alt har vi 18 forskjellige agendapunkter som dekker over et bredt spekter h\u00f8yaktuelle tema \u2013 i tillegg til mulighetene til \u00e5 bygge nettverk og mingle med likesinnede.\n\nSe hele agendaen her **\u2013 eller** meld deg p\u00e5 i dag\n\n## Alle sesjonene p\u00e5 \u00e5rets DST-agenda:\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/06/DST\\_2015\\_city\\_banners\\_web\\_Oslo\\_v021.jpg 383 750 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-08-20 07:25:092015-08-20 10:39:56Agendaen for DST er klar\\!\n\n## Slik styres identiteter og tilganger til og fra skyer \n\n\n*En virksomhet som skal hente fordeler med skybaserte tjenester m\u00e5 vite at rett person f\u00e5r tilgang til riktig tjeneste \u2013 uansett tid og sted.*\n\n## IAM-skolen del 3\n\nAlle virksomheter beh\u00f8ver \u00e5 vite hvem som har tilgang til hvilke ressurser i datamilj\u00f8et. Denne oppgaven er utfordrende nok n\u00e5r alle systemer er i eget hus. Problemene mangedobles n\u00e5r man skal ta i bruk nye verkt\u00f8y og systemer i nettskyen \u2013 gjerne i hybride kombinasjoner. Alle operativsystem og applikasjoner er skrudd sammen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, herunder hvordan de styrer tilganger. Konsekvensen er naturligvis at jo mer avanserte de ansatte blir i bruken av informasjonsteknologi, desto vanskeligere er det \u00e5 sikre samsvar med regler og retningslinjer.\n\n## **Hvordan h\u00e5ndtere tilgangskontroll til skyen**\n\nTilgangskontroll deles opp i to underkategorier: Autentisering og autorisasjon. Autentisering blir stadig enklere \u00e5 h\u00e5ndtere siden stadig flere programmer og systemer st\u00f8tter AD, LDAP og single sign-on/federering, skj\u00e6rene i sj\u00f8en er oftest rundt passordh\u00e5ndtering. Autorisering er dessverre mer komplisert siden mange program ikke kj\u00f8rer p\u00e5 katalogtjenester, men har egne innebygde systemer. Dette gir utfordringer som skalerer i takt med st\u00f8rrelsen p\u00e5 virksomheten.\n\n## **IAM og skyen**\n\nIdentity and access management (IAM) er en sv\u00e6r kurv som inneholder veldig mye. Alle unders\u00f8kelser viser at skyen er blitt hyllevare og dagligdags \u2013 investeringene \u00f8ker enormt og i en skala vi ikke har sett f\u00f8r. Uten et sentralt rammeverk for \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerheten blir problemene mange. Dette s\u00e6rlig siden mange skyleverand\u00f8rer ikke st\u00f8tter tredjeparts autentisering. Konsekvensen er at man automatisk f\u00e5r tilgang til det meste n\u00e5r en bruker logger seg p\u00e5, og i ytterste konsekvens er store deler av de ansatte blitt forfremmet til systemadministratorer med rot-tilgang. Noen fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se dette med \u00e5 lage egne kontoer med hver tilbyder til hvert prosjekt, noe som kun er en kortsiktig l\u00f8sning som hverken reduserer risiko eller gj\u00f8r det enklere \u00e5 levere god systemforvaltning.\n\n## **Dette b\u00f8r du tenke p\u00e5 n\u00e5r du velger IAM**\n\nN\u00e5r man skal evaluere programvare og tjenester m\u00e5 man vite at disse st\u00f8tter robuste rollebaserte tilgangskontrollsystemer. Man m\u00e5 alltid vite hvilke brukere som kan f\u00e5 tilgang til hva. Dette m\u00e5 man som oftest bygge/skaffe i eget hus og v\u00e6re trygg p\u00e5 at en leverand\u00f8r kan st\u00f8tte, f\u00f8r man signerer noen tjenesteavtaler. Man m\u00e5 ha et proxy mellom brukeren og skyen som gir it-ekspertene evne til \u00e5 skape og styre autorisasjoner til alle tjenester. Dermed kan man logge alt som skjer, og enkelt sikre at regler ikke brytes. M\u00e5ter man kan h\u00e5ndtere disse rollebaserte tilgangene er ved \u00e5 styre per bruker, p\u00e5 gruppeniv\u00e5, ved hjelp av filter eller med enda mer finkornede mekanismer.\n\nUansett hva man velger b\u00f8r man ha en god strategi i bunn. Man m\u00e5 begynne med den strategiske planen f\u00f8r man investerer i verkt\u00f8yet.\n\n***Hva er\u00a0IAM-skolen?***\n\n*IAM-skolen er en artikkelserie hvor vi deler v\u00e5r kunnskap om \u00abidentity and access management\u00bb, alts\u00e5 identitets- og tilgangsstyring.*\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/IAM-skolen-Del-3-Slik-styres-tilganger-til-og-fra-nettskyen.png 512 1024 Ronny Stavem http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Ronny Stavem2015-08-19 09:30:472015-08-28 10:26:08Slik styres identiteter og tilganger til og fra skyer\n\n## Gj\u00f8r du virtualisering riktig? \n\n17\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, R\u00e5d og veiledning /av Finn Falkenberg\n\nDa virtualisering f\u00f8rst kom p\u00e5 banen ble det av mange oppfattet som noe nytt, rart og kanskje litt skummelt. I dag er det nesten motsatt \u2013 hvis du ikke driver med virtualisering i dag klarer du ikke \u00e5 oppn\u00e5 effektiv drift. Men hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 drive virtuelt p\u00e5?\n\nMed tiden har feltet blitt s\u00e5 stort og viktig at det ikke finnes noe fasitsvar for alle. Ulike bransjer har forskjellige behov, og hver enkelt virksomhet har sine s\u00e6regne m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 som p\u00e5virker hvilke l\u00f8sninger de er tjent med. Hos noen vil selv ulike avdelinger kunne ha forskjellige svar p\u00e5 hvordan man \u00abbest gj\u00f8r virtualisering\u00bb.\n\nFellesnevneren er at man pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt som mulig, slik at man f\u00e5r alle funksjonene man trenger til lavest mulig pris. For et telekomselskap betyr det en ganske annen l\u00f8sning enn for en maskinentrepren\u00f8r, men for begge er det kostnadene som er kjernesaken.\n\nHvor mye koster din virtuelle server i dag \u2013 og finnes det mer effektive m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5?\n\n**Skal du p\u00e5 Dell Solutions Tour kan vi gjerne ta en prat om dine virtualiseringsbehov, og se om vi har innspill til hvordan dere kan gj\u00f8re l\u00f8sningen deres enda bedre.** Meld deg p\u00e5 her **hvis du ikke har gjort det alt, og** send meg gjerne en e-post **hvis du vil avtale et m\u00f8te.**\n\n## Har du riktig programvare?\n\nDagens virtuelle l\u00f8sninger er delt i to lag, hvor det \u00f8verste er programvare. Her er det for de fleste et sp\u00f8rsm\u00e5l om du b\u00f8r kj\u00f8re en l\u00f8sning fra VMware eller Microsoft. Begge tilbyr pakkel\u00f8sninger med en rekke forskjellige rammeverk og funksjoner, og hva som ligger i disse kan p\u00e5virke hva som er best for din virksomhet.\n\nHva gjelder hypervisoren som muliggj\u00f8r selve virtualiseringen er denne n\u00e6rmest standardisert, og har blitt ganske lik mellom de to leverand\u00f8rene. Dette b\u00f8r alts\u00e5 ikke ha mye \u00e5 si for hva som er rett valg. S\u00e6rlig Microsoft har de siste \u00e5rene tatt grep og forbedret sin hypervisor.\n\nOpen Source-milj\u00f8et har ogs\u00e5 en plattform, men for de fleste er ikke denne optimal. Det finnes noen unntak, som it-virksomheter med spesifikke krav fra sine utviklermilj\u00f8er, og p\u00e5 universitetene er OpenStack popul\u00e6rt. Virksomheter som drifter sv\u00e6rt store nettsider har ogs\u00e5 helt andre krav til virtualisering enn andre, og kan ogs\u00e5 v\u00e6re tjent med noe annet enn \u00abde to store\u00bb.\n\nS\u00e5 hvilken programvare trenger din virksomhet? Svaret p\u00e5virkes av funksjonaliteten dere trenger, men ogs\u00e5 pris per lisens, og ikke glem driftskostnadene. En l\u00f8sning som krever flere teknikere n\u00e5r den kombineres med andre funksjoner dere trenger kan fort ende med h\u00f8yere totalkostnad, selv om lisensene kanskje kostet mindre.\n\n## Har du riktig maskinvare?\n\nHvor mange teknikere som trengs leder oss videre til det neste laget i en virtuell l\u00f8sning, nemlig maskinvaren. All programvare m\u00e5 kj\u00f8res et sted, og her finnes det flere alternativer enn vi kan g\u00e5 gjennom i et lite blogginnlegg.\n\nKort oppsummert handler maskinvare om servere, lagring og nettverk. Dette kan leveres individuelt, men vi ser at ferdige pakkel\u00f8sninger og referansearkitekturer blir stadig mer popul\u00e6re. V\u00e5re partnere, som VMware og Nutanix, leverer ogs\u00e5 ferdigpakkede bokser med programvaren forh\u00e5ndsinstallert. Ved behov for skalering skal flere slike bokser raskt kunne kobles sammen.\n\nFor \u00e5 finne riktig maskinvare m\u00e5 du ogs\u00e5 finne ut hva det vil koste \u00e5 ha en virtuell gjest kj\u00f8rende p\u00e5 den kombinasjonen du vurderer, for \u00e5 sikre at du har lavest mulig pris-per-gjest. Samtidig b\u00f8r det v\u00e6re enkelt \u00e5 utvide kapasiteten ved behov, og l\u00f8sningen m\u00e5 skalere p\u00e5 en forutsigbar m\u00e5te.\n\nDisse kombinasjonene av forskjellige faktorer gj\u00f8r det alts\u00e5 vanskelig \u00e5 si at \u00e9n virtualiseringsl\u00f8sning alltid er den beste. Det er kanskje ogs\u00e5 en grunn til at stadig flere som ikke har it som kjerneoppgave outsourcer virtualiseringen til en ekstern leverand\u00f8r. Samtidig kan det godt v\u00e6re at det riktige for din virksomhet er \u00e5 holde den i huset.\n\n**P\u00e5 \u00e5rets Dell Solutions Tour vil du kunne m\u00f8te b\u00e5de oss i Dell og flere av v\u00e5re partnere innen blant annet virtualisering. Vi setter gjerne av tid til \u00e5 diskutere deres l\u00f8sning og om det er noe vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe dere gj\u00f8re den enda mer effektiv.**\n\nP\u00e5meldingen til DST er fremdeles \u00e5pen \u2013 meld deg p\u00e5 i dag\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/shutterstock\\_262439807.jpg 700 1000 Finn Falkenberg http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Finn Falkenberg2015-08-17 07:16:002015-08-17 10:37:21Gj\u00f8r du virtualisering riktig?\n\n## F\u00e5 mest mulig utbytte fra skyen \n\n12\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Kristine Dalen\n\nI hele Norge skal stadig flere funksjoner opp i skyen, og leveres derfra som smidige og fleksible tjenester. Dette gjelder ogs\u00e5 i utdanningssektoren. B\u00e5de videreg\u00e5ende skoler, h\u00f8yskoler og universiteter utreder nye og smartere m\u00e5ter \u00e5 levere funksjoner slik elevene \u00f8nsker og forventer det. Samtidig kreves det at man skal kunne jobbe smartere internt. Dette var bakgrunnen for at it-avdelingen hos Handelsh\u00f8yskolen BI \u00f8nsket \u00e5 digitalisere og forenkle eksamensprosessen.\n\n\u2013 S\u00e6rlig rundt eksamensavviklingen har vi \u00f8nsket bedre og mer effektive prosesser ved \u00e5 digitalisere selve skrive\u00f8kten, sier Hans Petter Malme, som er it-spesialist p\u00e5 BI.\n\nBI hadde bruk for en smart l\u00f8sning som de kunne fyre opp n\u00e5r eksamen skulle gjennomf\u00f8res, og ikke skulle brukes hver dag. De trengte noe som p\u00e5 f\u00e5 minutter kunne sikre klargj\u00f8ring og leveranser p\u00e5 tusenvis av sesjoner til studentene, for \u00e5 levere sikre, digitale besvarelser.\n\n\u2013 Siden vi har gode erfaringer med Dell tok vi kontakt for \u00e5 h\u00f8re hva de kunne bidra med. De anbefalte en plattform som ga oss alt vi trengte i en og samme boks, forteller han.\n\n**N\u00e5r Dell Solutions Tour kommer til Oslo 8. september vil Malme komme og fortelle hvordan virtualisering og klientl\u00f8sninger i nettskyen gjorde BI i stand til \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l.**\n\nDet er fortsatt ledige plasser \u2013 meld deg p\u00e5 i dag, og sikre deg ny innsikt\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/shutterstock\\_128207006.jpg 685 1000 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-08-12 13:55:482015-08-14 09:51:21F\u00e5 mest mulig utbytte fra skyen\n\n## Syv krav for fremtidssikret it \n\n20\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Kristine Dalen\n\n**Med en strategisk tiln\u00e6rming til modernisering av it-milj\u00f8et kan virksomheten gradvis tilpasse seg fremtidens krav mens man leverer den verdien man skal i dag.**\n\nDagens virksomheter er n\u00f8dt til \u00e5 kunne endre seg i takt med tiden, bruke ressursene de har til r\u00e5dighet p\u00e5 en smidig m\u00e5te, og samtidig opprettholde et h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5. Initiativer som migrering til skyen og st\u00f8tte for BYOD representerer et f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien mot fremtidssikret it \u2013 men det kan ikke stoppe der. Vi har samlet syv krav til fremtidssikret it, basert p\u00e5 erfaringer fra v\u00e5re kunder.\n\n### 1: Skalerbare, programvaredefinerte datasentre\n\nVirtualisering fortsetter \u00e5 vokse etter hvert som programvaredefinerte datasentre utvikler seg til \u00e5 f\u00e5 spesifikasjoner som er like gode eller bedre enn de tradisjonelle datasentrenes. Med programvaredefinerte datasentre, som b\u00e5de er kapable til oppgavene de skal utf\u00f8re og kan skaleres opp og ned etter behov, vil man ha tatt et viktig skritt p\u00e5 veien mot skikkelig fremtidssikret it.\n\n### 2: Enkel implementering av l\u00f8sninger\n\nVirtualisering og skybasert databehandling byr p\u00e5 store fordeler, men selv om det er mange positive aspekter kan det ogs\u00e5 dukke opp utfordringer. \u00c5 legge om til mer fremtidsrettede l\u00f8sninger kan plutselig vise seg \u00e5 kreve betydelige ressurser. For \u00e5 unng\u00e5 dette er enkelhet viktig og man b\u00f8r velge l\u00f8sninger som er enkle \u00e5 implementere, enkle \u00e5 automatisere og enkle \u00e5 l\u00e6re seg.\n\n### 3: En standardbasert tiln\u00e6rming\n\nAlle l\u00f8sninger b\u00f8r ha b\u00e5de h\u00f8y driftssikkerhet og fremragende ytelse. Den beste m\u00e5ten \u00e5 sikre dette er \u00e5 holde seg til \u00e5pne bransjestandarder. Dette holder kostnadene nede og fjerner risiko som kan forbindes med propriet\u00e6re teknologier.\n\n### 4: Bedre bruk av det man har\n\nDe fleste virksomheter har nok jern p\u00e5 serverrommet, og kan derfor vegre seg for \u00e5 fremtidssikre sin it \u2013 for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 \u00aboverkj\u00f8pe\u00bb. Mange har fortsatt potensial til \u00e5 f\u00e5 mer ut av maskinene man har f\u00f8r det kj\u00f8pes inn nytt, og her ligger det store muligheter til \u00e5 spare midler som heller kan brukes til strategiske investeringer.\n\n### 5: It som tjeneste\n\nIt som tjeneste er for mange en fundamental forandring i m\u00e5ten de drifter sine it-tjenester p\u00e5. Dette inneb\u00e6rer effektivisering og besparelser internt for \u00e5 kunne konkurrere med eksterne leverand\u00f8rer, og med en kjerne av programvaredefinerte datasentre kan man danne grunnlaget for en mer fremtidssikret it-virkelighet i en rekke sektorer.\n\n### 6: Godt integrerte l\u00f8sninger\n\nEn helhetlig tiln\u00e6rming til sikkerhet, hvor alle deler passer og jobber i samspill, gir b\u00e5de de tryggeste og mest p\u00e5litelige l\u00f8sningene. Dette gjelder ogs\u00e5 for de andre delene av virksomhetens it. N\u00e5r man kan fri seg fra kompleksiteten med for mange punktl\u00f8sninger fra for mange leverand\u00f8rer blir nemlig hele it-\u00f8kosystemet enkelt \u00e5 styre og administrere. Dette frir opp ressurser og lar virksomheten holde tritt med endringer som m\u00e5tte komme.\n\n### 7: Gr\u00f8nn it\n\nVirtualisering og skybasert databehandling er n\u00f8kkelen til en gr\u00f8nnere, mer \u00f8ko-vennlig tiln\u00e6rming til it, siden dette forsikrer at hver eneste server benyttes mest mulig effektivt til enhver tid. Omverden vil stadig kreve mer av virksomhetene hva gjelder deres milj\u00f8p\u00e5virkning og de fleste kan hente ut enda st\u00f8rre energibesparelser p\u00e5 tvers av it-milj\u00f8et.\n\nVirksomheter som klarer \u00e5 innfri disse kravene vil st\u00e5 igjen med b\u00e5de bedre leveringsevne i dag og et it-milj\u00f8 tilpasset fremtiden. En god resept for suksess er alts\u00e5 \u00e5 benytte seg av godt integrerte l\u00f8sninger som kan implementeres raskt og enkelt, men f\u00f8rst og fremst er det programvaredefinerte datasentre og tjenestefokus som er n\u00f8kkelen til \u00e5 lykkes.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/Fremtidssikret-it.jpg 480 720 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-07-20 10:11:112015-08-03 14:37:31Syv krav for fremtidssikret it\n\n## Nye tynne muligheter for Windows 10 \n\n17\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb /av Erik Tessem\n\n**Sikkerhet og fleksibilitet er sentralt for den nye Wyse 7000- og 5000- serien tynne klienter med Windows 10 IoT Enterprise. Vi avduker ogs\u00e5 programvarenyheter.**\n\nP\u00e5 Microsoft Worldwide Partner Conference avduket vi v\u00e5re nye Wyse klienter, basert p\u00e5 Windows 10 IoT Enterprise-operativsystem, og oppdateringer til vWorkspace programvaren. Dette gj\u00f8r det enklere \u00e5 planlegge, administrere og levere virtualiserte arbeidsflater. Det blir ogs\u00e5 mer fleksibelt \u00e5 rulle ut Microsoft Azure-baserte VDI-er, og levere kraftige og sikre brukeropplevelser som ikke g\u00e5r p\u00e5 kompromiss med ytelse og produktivitet.\n\nWyse 7490-Z90Q10 og 5490-D90Q10 vil v\u00e6re tilgjengelig med Windows 10 IoT Enterprise fra 29. juli. Fordeler og funksjoner inkluderer:\n\n - **H\u00f8y ytelse** med firekjerners AMD G-serie prosessorer for rask oppstart, jevn ytelse og full produktivitet over et bredt spekter av bruksm\u00e5ter\n - **Sikkerhet**: Beskyttelse mot moderne sikkerhetstrusler med funksjoner som Trusted Platform Module (TPM), BitLocker Drive Encryption, Secure Boot, og Windows Defender\n - **Fleksibel administrasjon:** Tilpasset ulike bruksm\u00e5ter, fra felten uten direkte tilgang til filserver, til Wyse Device Manager programvare (WDM), eller Microsoft System Center Configuration Manager (SCCM). Enkel, skalerbar administrasjon for bare noen f\u00e5, til titusenvis av tynne klienter\n\nProgramvaren vWorkspace 8.6 st\u00f8tter i tillegg Microsoft Hyper-V og Azure. vWorkspace reduserer kostnader med opptil 67 prosent hver dag for \u00e5 drifte Windows applikasjoner p\u00e5 Azure. Dette gir kostnadseffektiv virtualisering av desktoper og applikasjoner uten behov for spesialister eller konsulentbistand. Desktop virtualisering tilbyr virksomheter fleksibilitet til \u00e5 h\u00e5ndtere migrering til Windows 10 p\u00e5 den enkleste og mest pragmatiske m\u00e5ten. Vi har samarbeidet tett med Microsoft for \u00e5 gj\u00f8re det enkelt for v\u00e5re kunder \u00e5 distribuere og kj\u00f8re Windows 10-baserte Wyse tynnklienter.\n\n**Pris og tilgjengelighet**\n\nWyse 7490-Z90Q10 og 5490-D90Q10 vil v\u00e6re tilgjengelig fra 29. juli. Norske priser er i skrivende stund ikke kjent. Wyse vWorkspace 8.6 er tilgjengelig fra 31. juli.\n\n\u00d8nsker du en n\u00e6rmere gjennomgang av nyhetene? Jeg stiller gjerne til en uforpliktende diskusjon om alt fra strategi til tekniske l\u00f8sninger om du sender meg en mail.\n\n## En tjeneste til eksamen fra Dell \n\n13\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Kundehistorier /av Erik Tessem\n\n**Handelsh\u00f8yskolen BI flytter tekniske grenser med en spennende ende-til-ende l\u00f8sning. Der man f\u00f8r m\u00e5tte bruke timer p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re skriftlige eksamener, kan snart de samme pr\u00f8vene leveres p\u00e5 minutter til flere tusen studenter.**\n\nDigitaliseringsb\u00f8lgen foreg\u00e5r over hele Norge og stadig flere funksjoner skal opp i skyer og leveres som smidige og fleksible tjenester. Dette ogs\u00e5 i utdanningssektoren der b\u00e5de videreg\u00e5ende skoler, h\u00f8yskoler og universitet utreder nyere og smartere m\u00e5ter \u00e5 levere funksjoner slik elevene \u00f8nsker og forventer det \u2013 samtidig som man skal jobbe klokere og smartere internt. Dette var bakgrunnen ogs\u00e5 for Handelsh\u00f8yskolen BIs (BI) it-avdeling som \u00f8nsket \u00e5 digitalisere og forenkle eksamensprosessen.\n\n\u2013 S\u00e6rlig rundt eksamensavviklingen har vi \u00f8nsket bedre og mer effektive prosesser ved \u00e5 digitalisere selve skrive\u00f8kten, sier Hans Petter Malme, som er it-spesialist p\u00e5 BI.\n\n**\u00d8nsket smidigere tjenesteleveranser**\n\nSelv om man hadde et \u00f8nske og ingen l\u00f8sning, var det tidlig klart for prosjektgruppen at virtualisering var smarteste og enkleste it-strategiske vei om m\u00e5let skulle n\u00e5s. BI er en veteran p\u00e5 virtualisering og forsto derfor tidlig at det ville blir for kostnadskrevende \u00e5 g\u00e5 med lisenser fra de mest kjente programvaretilbyderne for dette ad-hoc form\u00e5let.\n\n\u2013 Vi skulle ha en l\u00f8sning som vi kunne fyre opp n\u00e5r eksamen skal gjennomf\u00f8res, og ikke brukes hver dag. Vi skal levere enkle funksjoner som en word- og/eller pdf-fil og begrensede tilgang til andre ressurser. Vi trengte derfor en smart l\u00f8sning som p\u00e5 f\u00e5 minutter sikret klargj\u00f8ring og leveranser av tusensvis av sesjoner til studentene for \u00e5 levere digitale og sikre besvarelser, sier Malme.\n\n**Klynge fra Dell**\n\n\u2013 Siden vi har gode erfaringer med Dell tok vi kontakt for \u00e5 h\u00f8re hva de kunne bidra med. De anbefalte en plattform som ga oss alt vi trengte i en og samme boks, sier Malme.\n\nForslaget var en konvergert plattform i form av Wyse Datacenter Appliance XC for Desktop Virtualization. Denne er s\u00e6rlig utviklet for de som \u00f8nsker\u00a0en hyper-konvergert infrastruktur \u00abAppliance\u00bb (HCIA). It-avdelingen kan designe, implementere og administrere virtuelle skrivebord enkelt, helt uten gjetting og synsing. Plattformen drives av Nutanix-programvare. Helheten sikrer rask installasjon, s\u00f8ml\u00f8s integrasjon og et komplett rammeverk for \u00e5 levere it som en tjeneste.\n\n\u2013 Vi kjente ikke til l\u00f8sningen fra f\u00f8r, men ble lokket av de mange muligheten vi ble lovet.\n\n**Wyse vWorkspace manager for enkel virtualisering**\n\nAdministrasjonen av de virtualiserte tjenestene skal h\u00e5ndteres med programvaren Wyse vWorkspace som du leser om her. Verkt\u00f8yet st\u00f8tter de mest utbredte leveranseteknologiene for arbeidsflater og applikasjone fra l\u00f8sningens enhetlige administrasjonskonsoll.\n\n\u2013 Med vWorkspace skal vi fordele virtuelle sesjoner til terminalene brukerne sitter p\u00e5 eller for \u00e5 levere apper utenfor campus.\n\nBI starter med \u00e5 teste p\u00e5 150 virtuelle arbeidsflater.\n\n\u2013 \u00d8nsket er at den skal senere kunne skalere til \u00e5 s\u00e5 mange sesjoner som vi beh\u00f8ver. Vi kj\u00f8rer n\u00e5 to pr\u00f8veeksamener denne v\u00e5ren, og om dette g\u00e5r bra vil vi utvide betraktelig, sier han.\n\n\u2013 Vi ser ikke bort fra at studentene om noen \u00e5r kan l\u00f8se eksamen uansett sted og tid. Vi kjenner ikke fremtidens eksamensform, men it-avdelingen er uansett klar til \u00e5 m\u00f8te de fleste behov. Det er kult at vi f\u00e5r teste ut med teknologi og kan skalere stort. L\u00f8sningen vi har valgt er veldig fremoverlent.\n\n**Kom med anbefalinger**\n\nF\u00f8r de valgte vWorkspace snakket de med at annet norsk universitet som var full av lovord om l\u00f8sningen.\n\n\u2013 Vi vil spare mye penger p\u00e5 \u00e5 velge en l\u00f8sning som ikke st\u00e5r tilbake for alternativene p\u00e5 hverken kvalitet eller i form av funksjoner. P\u00e5 de f\u00e5 lisensene vi har kj\u00f8pt til n\u00e5 har vi sikkert spart et sekssifret bel\u00f8p. Dell og Nutanix har kommet med store l\u00f8fter. Vi er spent p\u00e5 \u00e5 se om dette m\u00f8ter v\u00e5re forventninger, avslutter Malme.\n\n## N\u00e5 kan du melde deg p\u00e5 Dell Solutions Tour \n\nDell Solutions Tour samler hver h\u00f8st hundrevis av kunder og partnere til en stor fagdag for ledere, strateger og it-eksperter. Subjektivt mener vi dette er \u00e5rets viktigste arrangement for de som skal gi innspill til og utrede l\u00f8sningene som er best for deres virksomhet, og de som skal ta beslutningene.\n\nV\u00e5rt m\u00e5l for arrangementet er \u00e5 dele strategiske betraktninger og tekniske r\u00e5d om hvordan:\n\n - Gi mobile muligheter til de ansatte uten \u00e5 miste kontroll og oversikt\n - F\u00e5 kloke og pragmatiske r\u00e5d om nettskyen og datasenter\n - L\u00f8se sikkerhetsutfordringene som bremser innovasjonsevnen\n - Ta bedre beslutninger med store og smarte data\n\nV\u00e6r blant de f\u00f8rste som sikrer seg plass\\!\n\n**Spennende agenda, kult utstillingsomr\u00e5de**\n\nSom vanlig vil agendaen spekkes med spennende faglig innhold i form av inspirasjon og innspill p\u00e5 hva som blir viktig i \u00e5rene som kommer. Programmet er ikke endelig spikret, siste h\u00e5nd legges p\u00e5 verket i disse dager. I utstillingsomr\u00e5det vil vi og v\u00e5re partnere, med Intel og Microsoft i spissen, vise frem og demonstrere det mest nyttige og kule vi har. Det vil ogs\u00e5 arrangeres b\u00e5de fokusgrupper og tekniske workshops der man kan fordype seg i mengder av temaer som kundene selv kan komme med \u00f8nsker om i forkant.\n\nKonferansen arrangeres p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell, 8. september fra klokken 9 til 16.\n\nVi holder dellemcbloggen.no l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 agendapunkter og innhold, meld deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev for \u00e5 f\u00e5 jevnlige oppdateringer.\n\nEr du av praktiske \u00e5rsaker forhindret fra \u00e5 delta, men \u00f8nsker en gjennomgang av bredden eller noen av omr\u00e5dene? Send meg en mail s\u00e5 skal jeg formidle kontakt til rett r\u00e5dgiver/fagekspert hos oss.\n\n**Meld deg p\u00e5 konferansen her**\n\n## Derfor b\u00f8r du velge en appliance n\u00e5r applikasjoner og arbeidsflater skal virtualiseres \n\n1\\. juni 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Erik Tessem\n\nVi lever i en tid der det stadig kreves mer verdi innenfor et mer begrenset handlingsrom. Derfor kan man argumentere for at det n\u00e5 er et et godt tidspunkt for \u00e5 se p\u00e5 virtualisering av desktop og applikasjoner basert p\u00e5 en \u00abappliance-basert\u00bb plattform.\n\nI en fersk artikkel fra Forbes der Gartner lister opp de 10 viktigste teknologitrendene for 2015 er tiln\u00e6rminger som *Cloud Client Computing*, *Computing Everywhere*, *Software-definied Application and Infrastructure* og WEB Scale IT p\u00e5 listen for de store teknologitrendene.\n\n**De hotteste trendene forklart**\n\n - ***Cloud Client Computing*** handler om virtualisering der applikasjoner og arbeidsflater leveres fra en offentlig, privat eller hybrid\u00a0skyl\u00f8sning til brukerens nettleser. Dette gir stor verdi i form av \u00f8kt fleksibilitet, mobilitet, skalerbarhet, sikkerhet og energieffektivitet. Arbeidsflater og applikasjoner kan leveres til ansatte uavhengig av hvor de jobber fra, og de ansatte kan benytte hvilken som helst enhet, samtidig som sikkerheten er enest\u00e5ende ettersom desktop, applikasjoner og data forblir i datarommet\n - ***Computing Everywhere*** handler om \u00e5 m\u00f8te behovene til den mobile brukeren i ulike sammenhenger og milj\u00f8er. I motsetning til \u00e5 fokusere p\u00e5 enheter alene vil ***Cloud Client Computing*** kunne levere desktop og applikasjoner til alle typer enheter\n - **Programvaredefinering** handler om \u00e5 erstatte spesialtilpasset maskinvare p\u00e5 datarommet, og det mest aktuelle n\u00e5 for mange er for lagringen og nettverksteknologien. I stedet tilbys lagring og nettverk som et virtualisert programvarelag p\u00e5 maskinvaren hvor databehandlingen foreg\u00e5r. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man lage \u00aben komplett\u00bb infrastruktur i en enhet (\u00abappliance\u00bb) som gir enklere operasjonell drift og vedlikehold, sammenlignet med tradisjonell infrastruktur med nettverks-, lagrings- og server komponenter. For eksempel vil en \u00abappliance-basert\u00bb infrastruktur skalere veldig enkelt siden alle n\u00f8dvendige infrastrukturkomponenter er i en og samme enhet\n - **Web Scale IT** handler om \u00e5 gj\u00f8re tilgjengelig den standardiserte it-arkitekturen benyttet av de store sky-leverand\u00f8rene til enhver virksomhet. For at de store sky-leverand\u00f8rene som Google, Microsoft, Amazon, Netflix og Facebook skal ha mulighet for \u00e5 h\u00e5ndtere de enorme datasentrene m\u00e5 alle enheter p\u00e5 datarommene v\u00e6re helt like. Derfor benytter de seg av **Web-Scale IT** som utnytter ***Software-definied Application and Infrastructure*** for \u00e5 lage bokser (appliancer) som inneholder all infrastrukturen \u2013 databehandlingen, lagringen og nettverket.\n\n**Nye smarte l\u00f8sninger**\n\nDell har lansert flere appliancer for virtualisering av desktop- og applikasjoner for alt fra standardbrukere til de mest avanserte brukerne av arbeidsstasjoner \u2013 for virksomheter av alle st\u00f8rrelser. Eksempler er *Dell XC Web-Scale Converged Appliance for VDI, Dell Appliance for Wyse \u2013 vWorkspace, Dell Appliance for Wyse \u2013 Citrix* og *Dell Precision Applianse for Wyse*.\n\nEt veldig spennende nytt alternativ er Dell Engineered Solution for EVO:RAIL, VMware Horizon 6 som er en hyper-converged appliance. L\u00f8sningen kombinerer databehandling, lagring, nettverk og VMware Horizon View 6.0 i en og samme enhet. Dermed kan man levere skrivebord og applikasjoner som en tjeneste til brukerne p\u00e5 \u00ablik linje\u00bb med boksene de store sky-leverand\u00f8rene benytter.\n\nDet betyr at en virksomhet kan f\u00e5 en komplett infrastruktur for desktop- og applikasjonsvirtualisering basert p\u00e5 VMware-teknologi i en appliance. I denne pressemeldingen kan du lese mer om Dell Engineered Solution for EVO:RAIL, VMware Horizon 6.\n\nVil du vite mer om alt vi kan tilby til de som vil virtualisere og levere arbeidsverkt\u00f8y som en tjeneste? Kontakt meg p\u00e5 Erik\\firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10bea773-54ab-4c2f-b44f-6e4951342660"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Sport-og-fritid/Treningslaere-for-idrettene/I9788272862274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:57Z", "text": "Treningsl\u00e6re for idrettene tar utgangspunkt i idrettenes egenart. Boka tar for seg kvaliteter av betydning for prestasjonsevnen: styrke/spenst, hurtighet, utholdenhet, koordinasjon og bevegelighet, og hvordan disse kvalitetene kommer til uttrykk i ulike idretter. Videre tar boka opp det \u2026 LES MER fysiologiske grunnlaget for ut\u00f8velse av idrett - hvordan musklene, nervesystemet og sirkulasjonssystemet fungerer, hvilken betydning disse systemene har for kapasiteten innenfor de ulike kvalitetene, og hvordan kvalitetene kan trenes. Generelle treningsprinsipper er grunnleggende, men for \u00e5 bli god i \u00e9n spesiell idrett kan man ikke bare trene generelt. Gjennom \u00e5 gruppere idrettene i kondisjonsidretter, styrkeidretter, koordinasjonsidretter, ballspillidretter og kampidretter gir boka et verkt\u00f8y for \u00e5 anvende og tilpasse de generelle prinsippene til de spesifikke kravene i hver enkelt idrett. P\u00e5 den m\u00e5ten kan den helhetlige prestasjonen i idretten utvikles. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Treningsl\u00e6re for idrettene tar utgangspunkt i idrettenes egenart. Boka tar for seg kvaliteter av betydning for prestasjonsevnen: styrke/spenst, hurtighet, utholdenhet, koordinasjon og bevegelighet, og hvordan disse kvalitetene kommer til uttrykk i ulike idretter. Videre tar boka opp det fysiologiske grunnlaget for ut\u00f8velse av idrett - hvordan musklene, nervesystemet og sirkulasjonssystemet fungerer, hvilken betydning disse systemene har for kapasiteten innenfor de ulike kvalitetene, og hvordan kvalitetene kan trenes. Generelle treningsprinsipper er grunnleggende, men for \u00e5 bli god i \u00e9n spesiell idrett kan man ikke bare trene generelt. Gjennom \u00e5 gruppere idrettene i kondisjonsidretter, styrkeidretter, koordinasjonsidretter, ballspillidretter og kampidretter gir boka et verkt\u00f8y for \u00e5 anvende og tilpasse de generelle prinsippene til de spesifikke kravene i hver enkelt idrett. P\u00e5 den m\u00e5ten kan den helhetlige prestasjonen i idretten utvikles. \n\nEmner: Sport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09c9ab2f-de8f-4399-86e8-c22b7b5ee91c"} +{"url": "http://svirrevippen.blogspot.com/2012/04/grytekluter-med-mariusmnster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:01Z", "text": " - Marion\n \n## onsdag 18. april 2012\n\n### Grytekluter med Mariusm\u00f8nster\n\n \n\nDisse har jeg \u00f8nsket meg lenge \u00e5 n\u00e5 er de klar\\! :D Mariusgrytekluter :D Synes det ble et koselig innslag p\u00e5 kj\u00f8kkenet :) \n\n \nHa en fin strikkekveld :) \n\n \n \n\n \n#### 5 kommentarer:\n1. \n \n S\u00f8lvi18. april 2012 kl. 10:20\n \n Wow de var fantastisk lekre\\!\\!\\! Elgpule sokkene jeg bestilte av deg er kjempe masse brukt\\! Elsker de:-)\n \n2. \n \n Bodil18. april 2012 kl. 12:49\n \n Lekkert sett :)\n \n3. \n \n Spruddle21. april 2012 kl. 00:27\n \n Stilig\\! Gleder meg til \u00e5 se neste marius-prosjekt :))\n \n4. \n \n Ane10. september 2012 kl. 06:23\n \n De var kjempefine :D\n5. \n \n Tina - Oppussing og Dr\u00f8mmer8. februar 2016 kl. 01:50\n \n Hei :) Veldig fine grytekluter\\! Hvordan er baksiden p\u00e5 dem? Forer du dem, eller strikker du to du syr sammen?\n \n \n\n \n\n## Velkommen hit :)\n\nKreativ jente som elsker \u00e5 strikke og sy og andre sm\u00e5 prosjekt. Det gj\u00f8r at hobbyrommet sv\u00f8mmer over av garn, scrappeutstyr og stoffer. Strikking er alltid med meg uansett hvor jeg g\u00e5r, og jeg har meter lange lister over nye prosjekt jeg har lyst til \u00e5 lage. Her er noe av det :) \n \n\\*Klem\\* \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d92e8ac3-6ff4-4d5a-b0b1-8a2e09317c92"} +{"url": "http://www.fugler.no/bilder/spesial/20041006.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:00Z", "text": "**Tidligere funn av tykknebbsanger i Vest-Palearktis**\n\n1. 1 ind. Fair Isle, Shetland, Storbritannia (fanget) 6.10. 1955\n2. 1 ind. Whalsay, Shetland, Storbritannia (fanget) 23.9. 1971\n3. 1 ind. Santa Katherina, Sinai, Egypt 20.11. 1991\n4. 1K fanget Vestra Norrsk\u00e4r, Mustasaari, Finland 11.10. 1994\n5. 1K fanget Out Skerries, Shetland, Storbritannia 14.9. 2001\n6. 1 fanget Fair Isle, Shetland, Storbritannia 16.-17.5. 2003\n\nSelv om denne arten er ekstremt sjelden i Vest-Palearktis, var den likevel et forventet tillegg til den norske faunaen f\u00f8r eller siden. Med fire funn p\u00e5 Shetland alene var den en klar kandidat til \u00e5 dukke opp p\u00e5 en vestnorsk utpost, og det var ikke uventet at Utsira fikk gleden av det celebre bes\u00f8ket. Arten hekker i det s\u00f8rlige Sibir, nordlige Mongolia og N\u00d8-Kina, og overvintrer fra India til Thailand og S\u00d8-Kina.\n\nLegg merke til nebbets form og farge (mye lyst), \u00e5pent og \"snilt\" ansiktsuttrykk som skapes av en lys t\u00f8yle og mangel p\u00e5 \u00f8yenbrynstrek bak \u00f8yet, kort svingfj\u00e6rprojeksjon, avrundet hale med vesentlig kortere ytre halefj\u00e6r. St\u00f8rrelsen er som en trostesanger.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e936e93-3bba-495b-a8fa-9602b3c29dec"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/denne-sensoren-kan-se-orsma-rorskader-pa-3000-meters-dyp/224925", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:52Z", "text": "\n\n# FIELD GRADIENT SENSOR\n\n## Denne sensoren kan \u00abse\u00bb \u00f8rsm\u00e5 r\u00f8rskader p\u00e5 3000 meters dyp\n\n - Lars Taraldsen\n - Olje og gass\n - 23\\. jan. 2014 - 12:07\n\nKostnadsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel har den siste tiden v\u00e6rt et hett tema, og har v\u00e6rt h\u00f8yt oppe p\u00e5 den politiske dagsordenen.\n\nBlant annet har regjeringen uttrykt \u00f8nske om \u00e5 redusere kostnadsniv\u00e5et. Her kan ny teknologi bli en avgj\u00f8rende faktor.\n\n**Norske Force Technology har n\u00e5 utviklet en ny sj\u00f8vannssensor som er ventet \u00e5 kunne gi store kostnadsbesparelser \u2013 b\u00e5de p\u00e5 norsk sokkel \u2013 og p\u00e5 verdensbasis. Sensoren er ventet \u00e5 kunne v\u00e6re 100 ganger mer n\u00f8yaktig enn eksisterende m\u00e5lemetoder.**\n\n#### \u2013 Revolusjonerende\n\nSalgs- og markedssjef i Force Technology, Bjarne T. Jensen sier i en melding at sensoren, som har f\u00e5tt navnet Field Gradient Sensor (FiGS) er intet mindre enn revolusjonerende.\n\n**\u2013 N\u00f8yaktigheten er helt unik. Dette gir oss mulighet til \u00e5 oppdage beleggskader p\u00e5 r\u00f8rledninger og andre strukturer p\u00e5 havbunnen mye enklere enn tidligere, samtidig som vi f\u00e5r mer presise levetidsberegninger, sier Jensen.**\n\nFiGS kobles til et fjernstyrt undervannsfart\u00f8y og f\u00f8res over r\u00f8rledninger og andre strukturer som er beskyttet mot utvendig korrosjon ved katodisk beskyttelse.\n\nSensoren m\u00e5ler endringer i de elektriske feltene som anodene leverer. Slike endringer indikerer beleggskader.\n\n\u2013 Dette betyr at man b\u00e5de kan finne gjenv\u00e6rende levetid p\u00e5 r\u00f8rledningen og utvendig korrosjon p\u00e5 denne. Sensoren kan oppdage sv\u00e6rt sm\u00e5 beleggskader som ikke kan avdekkes visuelt. Sensoren kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 nedgravde r\u00f8rledninger ved at den f\u00f8res rett over havbunnen. Alts\u00e5 revolusjonerende, skriver Force i meldingen.\n\n#### Betydelige besparelser\n\nJensen forklarer at besparelsene teknologien representerer er betydelige.\n\n**\u2013 Foruten den direkte tidsbesparelsen en operat\u00f8r har ved en gjennomf\u00f8ring av en inspeksjonskampanje, som alene er betydelig med de kostnadene et fart\u00f8y har per time og d\u00f8gn, kan jeg nevne flere eksempler, sier han, og peker p\u00e5 at det blant annet er flere begravde, fleksible r\u00f8r som begynner \u00e5 n\u00e5 sin designlevetid.**\n\n\u2013 B\u00e5de r\u00f8rledninger og fleksible r\u00f8r har en beregnet levetid. Disse m\u00e5 inspiseres dersom de skal brukes utover sin designlevetid. Per i dag inneb\u00e6rer det \u00e5 grave frem r\u00f8rene, og da er det like billig \u00e5 skifte dem. Ved bruk av FiGS kan man inspisere uten \u00e5 grave opp. Dersom r\u00f8rene er i orden kan levetiden utvides, sier han.\n\nEt annet eksempel han trekker frem kan v\u00e6re fra et annet bruksomr\u00e5de.\n\n\u00a0\u2013 Ved en retrofit av typisk nordsj\u00f8struktur, en jacket, kan man med gode og sv\u00e6rt n\u00f8yaktige m\u00e5linger fra FiGS kombinert med CP modellering kanskje utsette utskiftninger av anoder med 5-10 \u00e5r, eventuelt begrense omfanget til der det er p\u00e5krevd. Ogs\u00e5 her er besparelsene betydelige, sier han.\n\n#### Testet i Norskehavet\n\nTeknologien har blitt testet, og if\u00f8lge selskapet var det med stor suksess.\n\n\u2013 Med denne sensoren kan vi bidra til at sikkerheten i offshoreindustrien \u00f8ker, og at potensielle ulykker unng\u00e5s. Gjennom mer n\u00f8yaktige m\u00e5linger og levetidsbegrensninger skaper vi ogs\u00e5 store besparelser. Det gj\u00f8r at teknologien er sv\u00e6rt aktuell p\u00e5 norsk sokkel s\u00e5 vel som internasjonalt, sier Jensen videre.\n\nSelskapet forklarer at teknologien nylig har blitt testet ut i Norskehavet.\n\n**\u2013 Sensorer ble brukt til \u00e5 sjekke tilstanden til seks r\u00f8rledninger, og i etterkant gjennomf\u00f8rte vi et omfattende analysearbeid av dataen som ble innhentet.**\n\n\u2013 Resultatene fra inspeksjonskampanjen er veldig lovende. Det har v\u00e6rt stor interesse for teknologien og vi er stolte over \u00e5 n\u00e5 kunne tilby FiGS til det globale offshoremarkedet, sier senioringeni\u00f8r Jens Christofer Werenskiold, som har ledet utviklingen av sensoren.\n\n#### 3000 meters dyp\n\nUtviklingen av teknologien har if\u00f8lge meldingen tatt lang tid og arbeidet har holdt p\u00e5 siden 2007.\n\n\u2013 Utviklingen har v\u00e6rt krevende. Blant annet er alle komponentene i sensoren spesiallaget, slik at den skal fungere helt ned p\u00e5 3000 meters dyp. V\u00e5r spesialkompetanse innen korrosjonsbeskyttelse har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utviklingen av teknologien, heter det i meldingen..\n\n**N\u00e5 kommer spesialriggene til Statoil**\n\n**Her kommer det en marulk \u2013 ut fra Marulk**\n\n**BP m\u00e5tte skifte 3000 muttere og bolter p\u00e5 Skarv \u00a0**\n\n** Olje og gass\n\nDenne sensoren kan \u00abse\u00bb \u00f8rsm\u00e5 r\u00f8rskader p\u00e5 3000 meters dyp\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d99ddab8-cf8e-4b5c-b98c-002f08d87575"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/fritid/sykkel-og-motor/sykkelsikkerhet/belysning-og-reflekser/sykkellykter-led-foran-bak-631039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:01Z", "text": "## Produktinfo\n\nTo robuste sykkellykter\\! Kayobas komplette sykkelbelysningssett inneholder forlykt og baklykt, begge i robust konstruksjon. Forlykten har en integrert LED-diode og to lysinnstillinger (fast/blits). Lyktedekselet er i aluminium, mens lykteglasset er i plast. Baklykten har en integrert LED-diode, \u00e9n lysinnstilling (fast) og deksel og lykteglass i plast. Forlykten drives med fire AAA-batterier, og baklykten med to AAA-batterier (selges separat). Leveres med fester til styre og setestolpe.\n\n## Produktinfo\n\nTo robuste sykkellykter\\! Kayobas komplette sykkelbelysningssett inneholder forlykt og baklykt, begge i robust konstruksjon. Forlykten har en integrert LED-diode og to lysinnstillinger (fast/blits). Lyktedekselet er i aluminium, mens lykteglasset er i plast. Baklykten har en integrert LED-diode, \u00e9n lysinnstilling (fast) og deksel og lykteglass i plast. Forlykten drives med fire AAA-batterier, og baklykten med to AAA-batterier (selges separat). Leveres med fester til styre og setestolpe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89235b1e-9ab7-483d-933d-d33fb5395238"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1993-06-11-100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "\u00a7 3.*(Definisjoner)*\n\nI denne lov menes med:\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| a) | kj\u00f8revei: sporanlegg med tilh\u00f8rende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, str\u00f8mforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg; |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremf\u00f8ringen; |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------- |\n| c) | trafikkvirksomhet: person- og godstransport p\u00e5 kj\u00f8reveien; |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | jernbanevirksomhet: drift av kj\u00f8revei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. |\n\nDepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kj\u00f8revei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet.\n\n#### Kapittel IA. F\u00f8rer og annet personell ved jernbane mv.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Kapitlet tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478). |\n\n\u00a7 3 a. *(Rusp\u00e5virkning mv.)*\n\nIngen m\u00e5 f\u00f8re eller fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8re rullende materiell eller utf\u00f8re eller fors\u00f8ke \u00e5 utf\u00f8re oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er st\u00f8rre enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan f\u00f8re til s\u00e5 stor alkoholkonsentrasjon i blodet, |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 2\\. | med en st\u00f8rre alkoholkonsentrasjon i ut\u00e5ndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft, |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | under p\u00e5virkning av et annet berusende eller bed\u00f8vende middel enn alkohol, eller |\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | n\u00e5r sykdom, legemidler, tretthet eller lignende \u00e5rsak gj\u00f8r han eller hun uskikket til \u00e5 utf\u00f8re tjenesten p\u00e5 betryggende m\u00e5te. |\n\nOverskrider konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bed\u00f8vende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i vegtrafikkloven \u00a7 22 sjette ledd, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan f\u00f8re til s\u00e5 stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes vedkommende i alle tilfeller for p\u00e5virket etter f\u00f8rste ledd nr. 3.\n\nBruk av legemiddel i tr\u00e5d med helsekrav og medisinske krav som er fastsatt i eller med hjemmel i loven, skal ikke medf\u00f8re at en person regnes som p\u00e5virket.\n\nVillfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens st\u00f8rrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til st\u00f8rrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bed\u00f8vende middel.\n\nDen som forbudet i f\u00f8rste ledd gjelder for, m\u00e5 ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bed\u00f8vende middel i de f\u00f8rste seks timer etter at tjenesten er avsluttet, n\u00e5r vedkommende forst\u00e5r eller m\u00e5 forst\u00e5 at det kan bli politietterforskning p\u00e5 grunn av utf\u00f8relsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodpr\u00f8ve eller ut\u00e5ndingspr\u00f8ve er tatt, eller politiet har avgjort at slik pr\u00f8ve ikke skal tas.\n\nDepartementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om hvem som omfattes av f\u00f8rste ledd.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\u00a7 3 b. *(Pliktmessig avhold mv.)*\n\nDen som f\u00f8rer rullende materiell, m\u00e5 i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bed\u00f8vende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter p\u00e5begynner utf\u00f8relsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utf\u00f8rer eller fors\u00f8ker \u00e5 utf\u00f8re oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane.\n\nForbudet gjelder ogs\u00e5 i et tidsrom av 8 timer f\u00f8r tjenesten begynner.\n\nDepartementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478). |\n\nPolitiet kan ta alkotest (forel\u00f8pig bl\u00e5sepr\u00f8ve) og forel\u00f8pig test av om en person er p\u00e5virket av annet berusende eller bed\u00f8vende middel n\u00e5r\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | det er grunn til \u00e5 tro at personen har overtr\u00e5dt bestemmelsene i \u00a7 3 a eller \u00a7 3 b, |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | personen med eller uten skyld er innblandet i en jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------ |\n| 3\\. | det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften. |\n\nDersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til \u00e5 tro at bestemmelsene i \u00a7 3 a eller \u00a7 3 b er overtr\u00e5dt, kan politiet foreta s\u00e6rskilt unders\u00f8kelse av om det forekommer tegn eller symptomer p\u00e5 rusp\u00e5virkning og fremstille personen for ut\u00e5ndingspr\u00f8ve, blodpr\u00f8ve, spyttpr\u00f8ve og klinisk legeunders\u00f8kelse for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 fastsl\u00e5 p\u00e5virkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted n\u00e5r personen nekter \u00e5 medvirke til alkotest eller forel\u00f8pig test av om personen er p\u00e5virket av annet berusende eller bed\u00f8vende middel.\n\nUt\u00e5ndingspr\u00f8ve tas av politiet. Blodpr\u00f8ve og spyttpr\u00f8ve kan tas av lege, sykepleier, helsesekret\u00e6r eller bioingeni\u00f8r. Klinisk legeunders\u00f8kelse foretas n\u00e5r det er mistanke om p\u00e5virkning av andre midler enn alkohol eller andre s\u00e6rlige grunner taler for det.\n\nDepartementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om unders\u00f8kelser som nevnt i paragrafen her.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\u00a7 3 d.*(Krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.)*\n\nF\u00f8rer av rullende materiell og annet personell som skal utf\u00f8re oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane m\u00e5 oppfylle de vilk\u00e5r som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, oppl\u00e6ring og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i f\u00f8rste punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller vilk\u00e5rene. Sertifiseringen kan best\u00e5 av en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.\n\nTilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om forhold nevnt i f\u00f8rste ledd samt gi n\u00e6rmere forskrifter om behandlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell.\n\nTilsynsmyndigheten kan gi n\u00e6rmere forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av f\u00f8rste ledd, og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.\n\n| | |\n| - | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687). |\n\n\u00a7 3 e.*(Krav til leger og psykologer mv.)*\n\nTilsynsmyndigheten kan i forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell nevnt i \u00a7 3 d f\u00f8rste ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i \u00a7 3 d.\n\nPersoner med godkjenning etter f\u00f8rste ledd plikter uavhengig av annen lovp\u00e5lagt taushetsplikt \u00e5 rapportere til tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for \u00e5 oppn\u00e5 eller inneha godkjenning etter \u00a7 3 d. Enhver som utf\u00f8rer tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som f\u00f8lger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), tidligere \u00a7 3 e endret paragrafnummer til \u00a7 3 g. |\n\n\u00a7 3 f.*(Oppl\u00e6ring mv.)*\n\nTilsynsmyndigheten kan i forskrift stille n\u00e6rmere krav til personer og virksomheter som driver oppl\u00e6ring, eksaminering og evaluering mv. av personell som er omfattet av \u00a7 3 d.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687). |\n\n\u00a7 3 g. *(Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.)*\n\nTilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige godkjenningen etter \u00a7 3 d f\u00f8rste ledd for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gj\u00f8r seg skyldig i forseelse av betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilk\u00e5rene for den offentlige godkjenningen.\n\nDen offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for minst ett \u00e5r dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse av forbudet i \u00a7\u00a7 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5 \u00e5r er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid.\n\nN\u00e5r tilsynsmyndigheten finner grunn til \u00e5 anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft inntil sp\u00f8rsm\u00e5let om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til \u00e5 sette den offentlige godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten.\n\nTilsynsmyndigheten kan fastsette n\u00e6rmere bestemmelser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, n\u00e5r det foreligger s\u00e6rdeles formildende omstendigheter og tilbakekall for s\u00e5 lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt.\n\nN\u00e5r den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), endret paragrafnummer fra \u00a7 3 e. |\n\n#### Kapittel II. Godkjenningsordninger, tillatelser m.v.\n\n\u00a7 4.*(Anlegg og godkjenning av kj\u00f8revei)*\n\nDepartementet kan fastsette forskrifter om kj\u00f8reveiens tekniske utforming for \u00e5 ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling.\n\nPlanlegging og anlegg av kj\u00f8revei skal for \u00f8vrig skje etter plan- og bygningsloven.\n\nKj\u00f8reveien skal v\u00e6re godkjent av departementet f\u00f8r den settes i drift.\n\n\u00a7 5.*(Godkjenning av rullende materiell m.v.)*\n\nRullende materiell skal v\u00e6re godkjent av departementet f\u00f8r det tas i bruk p\u00e5 kj\u00f8reveien, dersom ikke annet f\u00f8lger av internasjonale avtaler eller forskrifter fastsatt av departementet.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lov 14 juni 2002 nr. 20 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 14 juni 2002 nr. 536). |\n\n\u00a7 5 a.*(Serviceanlegg)*\n\nDen som driver serviceanlegg skal gi tilgang til og yte tjenester i disse til alle jernbaneforetak p\u00e5 ikke-diskriminerende vilk\u00e5r. Departementet kan gi n\u00e6rmere bestemmelser i forskrift til paragrafen her, herunder om hvilke serviceanlegg som er omfattet av f\u00f8rste og tredje ledd og om plikt til \u00e5 gi opplysninger om tilgang til serviceanlegg og om tjenestene i disse.\n\nDersom den som driver et serviceanlegg er under direkte eller indirekte kontroll av et organ eller et foretak som har en dominerende stilling i de nasjonale markeder for jernbanetransporttjenester som anlegget brukes til, skal det v\u00e6re organisatorisk og regnskapsmessig skille mellom disse. Regnskapsmessig skille omfatter atskilte balanser og resultatregnskaper.\n\nDersom et serviceanlegg ikke har v\u00e6rt i bruk i en periode p\u00e5 minimum to sammenhengende \u00e5r, og et jernbaneforetak overfor den som driver serviceanlegget har vist interesse p\u00e5 grunnlag av et faktisk behov, skal eieren gj\u00f8re det offentlig kjent at driften av serviceanlegget er tilgjengelig for andres disposisjon samt p\u00e5 markedsmessige vilk\u00e5r inng\u00e5 avtale om utleie eller leasing av anlegget som jernbaneserviceanlegg. Dette gjelder ikke dersom den som driver serviceanlegget kan godtgj\u00f8re at alle jernbaneforetak er forhindret fra \u00e5 bruke anlegget p\u00e5 grunn av en p\u00e5g\u00e5ende omstillingsprosess.\n\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\u00a7 5 b.*(Vedlikehold av rullende materiell)*\n\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\u00a7 6.*(Tillatelse til \u00e5 drive jernbanevirksomhet*\n\nDen som vil drive kj\u00f8revei eller trafikkvirksomhet m\u00e5 ha tillatelse fra departementet. Til drift av kj\u00f8reveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke departementet gir tillatelse til at ansvaret kan overf\u00f8res til andre.\n\nDen som har tillatelse til \u00e5 drive kj\u00f8revei eller trafikkvirksomhet etter f\u00f8rste ledd, skal s\u00f8rge for at virksomheten drives sikkert, og at vilk\u00e5rene som er satt for virksomheten i eller i medhold av loven, er oppfylt. Dette gjelder selv om deler av driften utf\u00f8res av \u00e9n eller flere leverand\u00f8rer.\n\nDen som har tillatelse til \u00e5 drive kj\u00f8revei eller trafikkvirksomhet, skal stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det.\n\nDepartementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette vilk\u00e5r for tillatelsen for \u00e5 ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt milj\u00f8, herunder krav til:\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------ |\n| a) | n\u00f8dvendige faglige, personlige og \u00f8konomiske forutsetninger hos s\u00f8keren; |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------- |\n| b) | kompetanse m.v. hos driftspersonellet; |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| c) | politiattest fra s\u00f8keren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar; |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | garanti eller forsikring for erstatningsansvar som kan oppst\u00e5 pga. virksomheten; |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | regnskap, regnskapsettersyn, statistikk m.v., og til innsyn i slike dokumenter; |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------ |\n| f) | sikkerhetsreglementer og internkontrollsystemer; |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------- |\n| g) | st\u00f8yskjerming og gjerdehold. |\n\n| | |\n\u00a7 6 b.*(Nasjonal beredskap)*\n\nFor \u00e5 sikre n\u00f8dvendig samfunnssikkerhet og beredskap i ekstraordin\u00e6re situasjoner, kriser og krig, kan departementet p\u00e5legge den som driver aktivitet knyttet til jernbane, \u00e5 utf\u00f8re oppgaver i form av\n\n| | |\n| -- | ---------------------- |\n| a) | beredskapsplanlegging, |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------- |\n| b) | rapportering eller utveksling av informasjon, |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------- |\n| c) | fysisk og logisk sikring av viktige anlegg og systemer, |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------- |\n| d) | transporttjenester i alle ledd av transportkjeden, |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------- |\n| e) | samarbeid med andre nasjonale eller internasjonale akt\u00f8rer, og |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------- |\n| f) | gjennomf\u00f8ring av eller deltagelse i \u00f8velser og milit\u00e6re operasjoner. |\n\nMedf\u00f8rer et p\u00e5legg vesentlige kostnader for den det er rettet mot, og disse ikke oppveies av tilsvarende fordeler, skal departementet fastsette et rimelig vederlag for dette.\n\nDepartementet kan i forskrift gi n\u00e6rmere regler om p\u00e5legg etter f\u00f8rste ledd og vederlag etter annet ledd, herunder hvilke virksomheter som skal omfattes, koordinering av oppgaver mellom virksomheter, regler for utm\u00e5ling av vederlag, og forholdet til beredskapsplanlegging etter annen lovgivning.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591). |\n\n\u00a7 7.*(S\u00e6rskilte krav til trafikkvirksomheten)*\n\nDepartementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav om transportvilk\u00e5r og om tilleggsavgift ved manglende gyldig billett ved jernbanetransport.\n\u00a7 7a. *(Tilbakeholdsrett)*\n\nReisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke p\u00e5 stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i \u00a7 7 f\u00f8rste ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontroll\u00f8rer s\u00e5 lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og f\u00f8dselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder ogs\u00e5 mens de gitte opplysninger verifiseres.\n\nRetten til \u00e5 holde tilbake personer etter f\u00f8rste ledd gjelder bare n\u00e5r slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilk\u00e5r.\n\nTilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville inneb\u00e6re et uforholdsmessig inngrep.\n\nPersoner under 15 \u00e5r b\u00f8r ikke holdes tilbake.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 21 juni 2002 nr. 45 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1695), endret ved lov 3 juni 2005 nr. 34. |\n\n\u00a7 7b. *(Gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter)*\n\nDepartementet kan gi p\u00e5legg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter mellom to eller flere virksomheter som driver persontransport med jernbane.\n\nDepartementet kan i forskrift gi n\u00e6rmere bestemmelser om p\u00e5legg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547). |\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 7 c.*(Passasjerrettigheter)*\n\nKongen kan gi forskrift om gjennomf\u00f8ring og utfylling av Europaparlaments- og r\u00e5dsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser med senere endringer.\n\nDepartementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for l\u00f8sning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kj\u00f8revei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal v\u00e6re omfattet av ordningen. Departementet kan ogs\u00e5 gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal v\u00e6re underlagt ordningen. Klageorganets avgj\u00f8relser skal ikke v\u00e6re rettslig bindende.\n\nDepartementet kan gi forskrift om at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne, samt om innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen.\n\nDepartementet kan fastsette forskrift om klageorganets oppnevning, myndighetsomr\u00e5de, sammensetning, organisering, saksbehandling, finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar med luftfartsloven \u00a7 10-44 annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6.\n\nReglene i luftfartsloven \u00a7 10-45, \u00a7 10-46 og \u00a7 10-47 gjelder tilsvarende.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 19 juni 2009 nr. 107 (ikr. 19 juni 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 687), endret ved lov 20 jan 2012 nr. 8. |\n\n\u00a7 7d.*(Offentlig persontransport med jernbane)*\n\n| 0 | Kapitlet med \u00a7 8a til \u00a7 8f tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547). |\n\u00a7 8a.*(Bestemmelser om konkurranse)*\n\nDepartementet gir forskrifter om tilretteleggelse for og gjennomf\u00f8ring av konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, herunder utfylling av bestemmelsene i \u00a7\u00a7 8 b til 8 d.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), endret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591). |\n\n\u00a7 8b. *(Konkurranse p\u00e5 like og ikke-diskriminerende vilk\u00e5r)*\n\nKonkurranse om avtaler om persontransport med jernbane skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 like og ikke-diskriminerende vilk\u00e5r. Departementet skal ved tilretteleggelse for og gjennomf\u00f8ring av konkurranse s\u00f8rge for at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr\u00f8vbarhet ivaretas.\n\nDepartementet kan gi p\u00e5legg om at tilbyderfunksjonen hos virksomhet som deltar i konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, skal v\u00e6re en separat \u00f8konomisk enhet.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547). |\n\n\u00a7 8c. *(Utlevering av informasjon)*\n\nDepartementet kan p\u00e5legge enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane, \u00e5 utlevere slik informasjon som anses n\u00f8dvendig for tilrettelegging for, og gjennomf\u00f8ring av, konkurranser om persontransport samt planlegging og styring av jernbanesektoren.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), endret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), endret paragrafnummer fra \u00a7 8f. |\n\n\u00a7 8d.*(Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane)*\n\nReglene i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7\u00a7 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som f\u00f8r.\n\nOppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir ber\u00f8rt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r.\n\nFylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane.\n\nDen som f\u00e5r tildelt avtale om persontransport med jernbane gjennom konkurranse, m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 sikre at de ansatte som direkte medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten, f\u00e5r l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som ikke er d\u00e5rligere enn det som f\u00f8lger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsvarende plikt gjelder ogs\u00e5 for underleverand\u00f8rer.\n\n| | |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 19 juni 2009 nr. 108 (ikr. 1 sep 2009), endret ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), endret paragrafnummer fra \u00a7 8g. |\n\n\u00a7 8e.(Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55, opphevet ved lov 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591).\n\n#### Kapittel III. Allmennhetens plikter m.v.\n\n\u00a7 9.*(Plikter for allmennheten og eiere av private planoverganger)*\n\nAlle som oppholder seg p\u00e5 jernbanens omr\u00e5de plikter \u00e5 f\u00f8lge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet.\n\nDet er forbudt for publikum:\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------- |\n| a) | \u00e5 stige p\u00e5 og av tog som er i bevegelse; |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------- |\n| b) | \u00e5 oppholde seg p\u00e5 jernbanens omr\u00e5de som ikke er beregnet for publikum; |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------ |\n| c) | \u00e5 benytte planovergang n\u00e5r tog kan ventes. |\n\nEier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket n\u00e5r kryssing ikke finner sted.\n\n\u00a7 10.*(Byggegrenser mv. under, over og langs jernbanen)*\n\nDet er forbudt uten tillatelse fra kj\u00f8reveiens eier \u00e5 oppf\u00f8re bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra n\u00e6rmeste spors midtlinje. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til \u00e5 etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra n\u00e6rmeste spors midtlinje. I tilfeller nevnt i annet punktum, skal tillatelse alltid gis hvis det ikke foreligger s\u00e6rlige grunner for avslag. Tillatelse er ikke n\u00f8dvendig n\u00e5r sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Vedtak etter f\u00f8rste punktum kan p\u00e5klages til departementet.\n\nKj\u00f8reveiens eier kan fastsette vilk\u00e5r for tillatelsen etter f\u00f8rste ledd. Vilk\u00e5rene skal s\u00e6rlig ivareta hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kj\u00f8reveien.\n\nKj\u00f8reveiens eier kan p\u00e5legge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, \u00e5 fjerne tr\u00e6r og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i f\u00f8rste ledd n\u00e5r hensynet til togframf\u00f8ringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke p\u00e5legget, kan kj\u00f8reveiens eier selv bes\u00f8rge vegetasjonen fjernet.\n\nEier eller rettighetshaver har krav p\u00e5 vederlag etter skj\u00f8nn for skade og ulempe som f\u00f8lger av tiltak som nevnt i tredje ledd samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav p\u00e5 vederlag.\n\nDepartementet kan fastsette forskrifter om utgiftsdeling og saksbehandling i forbindelse med tillatelse etter paragrafen her.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lover 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591), 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n#### Kapittel IV. Administrative bestemmelser\n\n\u00a7 11. *(Tilsyn mv.)*\n\nDepartementet eller den myndighet som departementet bestemmer, f\u00f8rer tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Den myndighet som Kongen bestemmer, f\u00f8rer tilsyn etter \u00a7 11 b.\n\nEnhver skal etter p\u00e5legg fra tilsynsmyndigheten gi de opplysninger den krever for \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.\n\nTilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. En representant for virksomheten har rett til, og kan p\u00e5legges, \u00e5 v\u00e6re til stede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal v\u00e6re til stede ved intervjuer av arbeidstakere. Det samme gjelder hvis tilstedev\u00e6relsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe, eller hvis form\u00e5let med tilsynet kan settes i fare.\n\nAlle som utf\u00f8rer tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt om innholdet i dokumenter som inneholder meldinger, tips eller lignende om lovbrudd, og om opplysninger om slike dokumenter, n\u00e5r slik informasjon kan bidra til \u00e5 identifisere avsenderen. Taushetsplikten gjelder ogs\u00e5 overfor den som opplysningene omhandler. Slik taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre dersom s\u00e6rlige grunner tilsier det.\n\nTilsynsmyndigheten kan gi p\u00e5legg om korrigerende tiltak.\n\nTilsynsmyndigheten kan p\u00e5by stans av driften helt eller delvis n\u00e5r sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om n\u00f8dvendig kan den kreve politiets hjelp til \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5budet.\n\nDepartementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd p\u00e5 vilk\u00e5r eller krav som er satt for virksomheten.\n\nUten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten og politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller tilsvarende myndigheter gjensidig og etter foresp\u00f8rsel utveksle de opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre jernbanen mot tilsiktede u\u00f8nskede handlinger.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\nDepartementet kan gi forskrifter om tilsyn og kontroll, herunder om plikt til \u00e5 medvirke til kontroll og om sanksjoner for manglende oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 10 juni 2005 nr. 55 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 547), 16 des 2016 nr. 101 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1591). |\n\n\u00a7 11 b.*(Tilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan)*\n\nTilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan, jf. \u00a7 11, overv\u00e5ker og f\u00f8rer tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her om konkurransen i markedene for jernbanetransport og behandler klager innenfor markedsoverv\u00e5kingsorganets myndighetsomr\u00e5de. Departementet kan gi n\u00e6rmere bestemmelser i forskrift om markedsoverv\u00e5kingsorganets organisering og oppgaver.\n\nTilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan kan ikke instrueres, verken generelt eller i den enkelte sak.\n\nEnkeltvedtak tilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan treffer, kan ikke p\u00e5klages til eller omgj\u00f8res av overordnet myndighet. Avgj\u00f8relser om p\u00e5legg om \u00e5 gi opplysninger kan ikke p\u00e5klages etter forvaltningsloven \u00a7 14 annet punktum. Retten kan pr\u00f8ve alle sider av saken.\n\nDepartementet kan gi bestemmelser i forskrift om karenstid for personer ansvarlig for markedsoverv\u00e5kingsorganets vedtak.\n\nUten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan og konkurransemyndighetene gjensidig og etter foresp\u00f8rsel utveksle de opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 fremme h\u00e5ndhevelsen av norsk regulering av jernbanemarkedet. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsoverv\u00e5kingsorgan gi markedsoverv\u00e5kingsorganer i andre E\u00d8S-stater, og organisasjoner best\u00e5ende av slike markedsoverv\u00e5kingsorganer i E\u00d8S, opplysninger som er n\u00f8dvendige etter direktiv 2012/34/EU med senere endringer.\n\nVed utlevering av opplysninger etter femte ledd annet punktum skal myndigheten stille som vilk\u00e5r at opplysningene kun kan formidles videre med samtykke fra myndigheten og bare for det form\u00e5l som samtykket omfatter.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 16 des 2016 nr. 102 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1589). |\n\n\u00a7 12.*(Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.)* \n\nTilsynsmyndigheten kan p\u00e5legge den som bringer i omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, \u00e5 begrense anvendelsesomr\u00e5det, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller samtrafikkomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter \u00e5 gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt sine oppgaver, samt for samme form\u00e5l \u00e5 gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkomponent.\n\nDepartementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponenter.\n\n| | |\n| - | ---------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 15 juni 2001 nr. 84, endret ved lov 3 mai 2002 nr. 14. |\n\n\u00a7 13.*(Tvangsmulkt)*\n\nI p\u00e5legg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en l\u00f8pende tvangsmulkt for hver dag som g\u00e5r etter utl\u00f8pet av den frist som er satt for oppfylling av p\u00e5legget, og frem til p\u00e5legget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle p\u00e5l\u00f8pt tvangsmulkt.\n\nTvangsmulktens st\u00f8rrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at p\u00e5legget blir gjennomf\u00f8rt og hvilke kostnader det antas \u00e5 medf\u00f8re.\n\nTvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.\n\nDepartementet kan gi n\u00e6rmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt.\n\n| | |\n| - | ------------------------------------ |\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved lov 15 juni 2001 nr. 84. |\n\n\u00a7 14.*(Gebyr)*\n\nDepartementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak som gjennomf\u00f8res for \u00e5 sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt.\n\nDepartementet kan likeledes fastsette gebyr for behandling av s\u00f8knad om tillatelse etter loven.\n\n| 0 | Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 84 (endret kapittelnummer fra V). |\n\n\u00a7 22.*(Straff)*\n\nDen som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilk\u00e5r som er gitt i eller med hjemmel i loven, straffes med b\u00f8ter dersom forholdet ikke g\u00e5r inn under strengere straffebestemmelse.\n\nDen som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i \u00a7\u00a7 3 a eller 3 b, straffes med b\u00f8ter eller fengsel inntil ett \u00e5r.\n\n| | |\n| - | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 84, endret paragrafnummeret fra \u00a7 14, 5 mai 2006 nr. 13 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 5 mai 2006 nr. 478), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015). |\n\n\u00a7 23.*(Ikrafttredelse m.v.)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5e98f1c-8f30-40ce-bf31-6e1511e5e738"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fem-personer-floyet-til-sykehus-214965b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:44:51Z", "text": "# Fem personer fl\u00f8yet til sykehus\n\nJon Robin Halle\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:35\n\nPublisert: 28.jul.2010 14:14\n\n \nBil kj\u00f8rte av veien ved Morgedal i Telemark.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Klokken 12.14 fikk politiet i Telemark melding om at en bil hadde kj\u00f8rt av veien p\u00e5 E 134 ved Morgedal i Telemark. Bilen traff en fjellvegg etter \u00e5 ha kj\u00f8rt av veien.**\n\n\u2014 Fire personer har blitt fl\u00f8yet i et Seaking-helikopter til sykehuset Telemark i Skien. En av personene ble fraktet med helikopter direkte til Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l, sier operasjonsleder Arne Skogen til Aftenposten.no.\n\nIf\u00f8lge Skogen dreier det seg om hode- brudd- og nakkeskader, men han kan ikke si noe om personenes tilstand.\n\nTrafikken g\u00e5r n\u00e5 som normalt ved ulykkesstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f12ab90-814b-49b7-8cc2-570be3fd0ef6"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/cacheos-gir-kraftig-web-akselerasjon/329807", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:07Z", "text": "# CacheOS gir kraftig web-akselerasjon\n\nB\u00f8rsens store interesse for CacheFlow, et firma med 10 millioner dollar i \u00e5rsomsetning som plutselig er verdt 4,1 milliarder dollar, forklares ved forventningene til selskapets egenutviklede teknologi, kalt CacheOS.\n\n - Eirik Rossen\n - 29\\. nov. 1999 - 16:09\n\nCacheFlow Inc debuterte p\u00e5 b\u00f8rsen 19. november, og opplevde eventyret som alle dr\u00f8mmer om. (Se artikkelen Cache-teknologi skapte ny komet p\u00e5 Wall Street. Siden selskapet enn\u00e5 ikke har tjent penger, m\u00e5 forklaringen ligge i forventningene til selskapets egenutviklede teknologi for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 Internett.\n\nCacheFlows produkter er dedikerte bokser med innebygget programvare. De brukes av store nettsteder - s\u00e6rlig innen e-handel og hos Internett-tilbydere - for \u00e5 \u00f8ke den faktiske ytelsen p\u00e5 nettjenerne, sett fra brukernes synspunkt. Programvaren best\u00e5r av spesialisert kode - her er intet allment operativsystem - kalt **CacheOS**. Selskapet beskriver dette som et integrert operativsystem, spesialisert p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned responstiden p\u00e5 web. \n \nCacheOS best\u00e5r hovedsakelig av to algoritmer for \u00e5 akselerere overf\u00f8ringen av websider til brukerne, og et eget internt lagringssystem. \n \n**De to akselererende algoritmene skal l\u00f8se problemet som knytter seg til vanlig passiv mellomlagring av websider, der gevinsten i b\u00e5ndbredde st\u00e5r i motsetning til brukernes behov for oppdatert innhold. Passiv mellomlagring g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 kopiere websider etter hvert som de ettersp\u00f8rres. Nestemann som ettersp\u00f8r siden, oversendes kopien i mellomlageret, med mindre tiden som er g\u00e5tt overskrider et visst minimumsintervall. Settes dette intervallet for h\u00f8yt, kan brukerne f\u00e5 gammelt innhold. Settes det for lavt, blir den faktiske gevinsten minimal.** \n \nCacheOS skal s\u00f8rge for at ogs\u00e5 det ferskeste og nyeste innholdet leveres raskere enn om det kom direkte fra den opprinnelige tjeneren. Selskapet mener \u00e5 kunne dokumentere gjennom uavhengige studier at responstiden p\u00e5 nye websider halveres, mens websider som nylig er lastet av andre, leveres opptil tjue ganger s\u00e5 raskt. \n \n**Algoritmen som virker p\u00e5 helt nye websider, \"Pipelining Retrieval\", l\u00f8ser et problem skapt av selve protokollene.** En typisk webside best\u00e5r av opptil flere titalls objekter som m\u00e5 hentes hver for seg. TCP oppretter en egen sesjon for hvert objekt, og HTTP foresp\u00f8r nedlasting av hvert objekt for seg. De fleste nettlesere lar deg f\u00f8lge med p\u00e5 denne forholdsvis tidkrevende prosessen. \n \nCacheOS l\u00f8ser dette ved \u00e5 \u00e5pne s\u00e5 mange samtidige TCP-forbindelser som webtjeneren tillater, og henter alle objektene samtidig. De videresendes til brukeren s\u00e5 fort som nettleseren er i stand til \u00e5 be om dem. \n \nI en uavhengig evaluering publisert av The NSS Group, heter det at denne \"Pipelining Retrieval\" halverer tiden det tar \u00e5 laste ned en gjennomsnittlig webside. \n \n**For \u00e5 akselerere nedlastingen av websider som noen i brukeromr\u00e5det nylig har v\u00e6rt innom, brukes en algoritme kalt \"Adaptive Refresh\".** Denne algoritmen antar at objektene p\u00e5 en webside fornyes med vekslende mellomrom, og s\u00f8ker \u00e5 danne seg et bilde av hvor ofte det er n\u00f8dvendig \u00e5 innhente de ulike objektene for \u00e5 sikre at brukeren f\u00e5r fersk vare. En logo beh\u00f8ver for eksempel ikke \u00e5 oppfriskes like ofte som et nyhetsoppslag. Idealet for algoritmen er \u00e5 opprettholde en s\u00e5 fersk utgave av websiden at alle nye nedlastinger kan tilfredsstilles direkte fra CacheFlow-boksen. \n \nSlik CacheOS fungerer, trenger ikke enheten noe fullverdig filsystem. I stedet lagres objektene fortl\u00f8pende p\u00e5 diskene, mens en tabell i minnet forteller hvor hver objekt er. Objekter fra samme URL spres p\u00e5 de ulike diskene for \u00e5 minimalisere lesetiden. Normaltilstanden er at alle diskene alltid er fulle. Eldre og sjeldent brukte objekter byttes kontinuerlig ut med nye. Spesielle lese- og skriverutiner h\u00f8rer til dette sv\u00e6rt dedikerte systemet. \n \nI sitt underlagsmateriale, viser CacheFlow til et tilfelle der man m\u00e5lte den b\u00e5ndbredden akseleratoren belastet webtjeneren med, og den b\u00e5ndbredden som faktisk ble levert brukerne. Datastr\u00f8mmen inn til Cache-Flow-enheten var 3000 kbps, mens str\u00f8mmen ut var p\u00e5 4000 kbps. \u00d8kningen var med andre ord p\u00e5 33 prosent. \n \n**CacheFlow-boksene kommer i flere st\u00f8rrelser til ulik bruk, fra rundt 50.000 kroner og oppover.** Den rimeligste er beregnet p\u00e5 sm\u00e5 Internett-tilbydere eller p\u00e5 avdelingskontorer med mye Internett-trafikk, og h\u00e5ndterer opptil 1,5 Mbps. De kan monteres i rack og veier noe under ti kilogram. De st\u00f8rste tar 155 Mbps, med disker p\u00e5 243 GB og tilsvarende avanserte egenskaper. \n \nEn diskusjon som preger CacheFlow, er hvor det l\u00f8nner seg \u00e5 legge ut cache-boksene. Flere kundestudier tyder p\u00e5 at sm\u00e5 enheter i avdelingene kan ha vel s\u00e5 stor virkning som en stor enhet i hovedkvarteret. Nettstedet til CacheFlow viser flere ulike konfigurasjonsmodeller. \n \nI Norge selges CacheFlow-boksene gjennom IPnett as.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dde5f8bd-d30d-41d2-811e-df5d315a5e69"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-og-forst%C3%B8tningsmur-st%C3%B8pearbeid/174283", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:56Z", "text": "# Anbud Drenering og forst\u00f8tningsmur / st\u00f8pearbeid \n\nRegistrert Dato: Torsdag 17. November 2011\n\nPlanlegger \u00e5 drenere 2 sider a 7 meter, rekkehus. Sette opp en forst\u00f8tningsmur p\u00e5 1, 5m x 8m (plasst\u00f8pt). Bygge ny trapp med avsats med ute bod under til ytterd\u00f8r, ytterd\u00f8r er 2 meter over bakkeplan, ikke bestemt om dette skal bygges som st\u00f8pe arbeid eller treverk. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2dc5d5a-badf-4961-b707-d8262e5b8a89"} +{"url": "http://docplayer.me/2477067-Kompetanseutvikling-i-rusomsorgen-notat-fra-et-arbeidsseminar-for-kup-prosjekter-innen-rusfeltet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:03Z", "text": "\n\n6 Forord Dette notatet er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av et arbeidsseminar for involverte akt\u00f8rer i kompetanseutviklingsprosjekter p\u00e5 rusfeltet. Kompetanseutviklingsprosjektene er gjennomf\u00f8rt med st\u00f8tte fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). Konferansen og notatet er finansiert av Vox. Takk til Astrid Bergesen og Jan S\u00f8rlie i Vox og Thomas Rygh i Frelsesarmeen for gode innspill. Oslo, august 2005 Anna Hagen 4\n\n\n\n7 1 Innledning I dette notatet oppsummeres erfaringene fra et arbeidsseminar for KUP-prosjekter innenfor rusfeltet. Seminaret ble organisert av Vox og Frelsesarmeen p\u00e5 Frelsesarmeens kurssenter p\u00e5 Jel\u00f8ya i \u00d8stfold juni Form\u00e5let med seminaret var \u00e5 samle ulike prosjektmilj\u00f8er, for at disse skulle f\u00e5 kjennskap til hverandres arbeid og anledning til \u00e5 utveksle erfaringer med utvikling av nye oppl\u00e6ringstilbud. Oppl\u00e6ringstilbudene som er utviklet i prosjektene er rettet mot ansatte innen rusomsorg eller andre som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med personer som er rusp\u00e5virket. Et annet viktig form\u00e5l med seminaret var \u00e5 stimulere en prosess som kan sikre videref\u00f8ring og spredning av oppl\u00e6ringstilbud som er utviklet gjennom prosjektene. Kompetanse begrepet og reformen Begrepet kompetanse brukes i mange sammenhenger og p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter. Opprinnelig kommer ordet fra det latinske competere, som betyr \u00e5 kunne, v\u00e6re i stand til, svare til 1. Kompetanse kan dermed forst\u00e5s som kvalifikasjoner som svarer til noen bestemte oppgaver. If\u00f8lge sosiolog og skribent Andreas Hompland er det nynorske \u00abdugleik\u00bb et dekkende ord 2 : Kompetanse kan omsettast til det fortreffelige nynorske ordet \u00abdugleik\u00bb. Og det tilh\u00f8yrande adjektivet \u00abkompetent\u00bb til \u00abskikka\u00bb. Det synest eg er gode og dekkande ord for det vesentlege i jakta p\u00e5 auka kompetanse: Me skal vera skikka til det me gjer, det skal vera som ein leik \u00e5 gjera det, og oppgavene skal passa til det me kan. I dette notatet vil kompetanse bli forst\u00e5tt som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se problemer eller utf\u00f8re oppgaver. Kompetanseutvikling blir brukt om det \u00e5 tilegne seg ny kompetanse. Slik kompetanseutvikling eller l\u00e6ring kan foreg\u00e5 gjennom hele livet og p\u00e5 ulike l\u00e6ringsarenaer. I dette notatet vil vi skille mellom tre hovedformer for kompetanseutvikling: 1. formell utdanning 2. kurs og annen oppl\u00e6ring 3. uformell l\u00e6ring Formell utdanning inkluderer alle former for utdanning og oppl\u00e6ring som foreg\u00e5r innenfor rammen av godkjente oppl\u00e6ringsplaner og som gir formell kompetanse som er anerkjent i utdanningssystemet (som tittel, grad, studiepoeng eller vekttall) Curriculum Vitae 1/\n\n\n\n8 Kurs og annen oppl\u00e6ring er aktiviteter som har l\u00e6ring som hovedform\u00e5l, men som ikke gir formell kompetanse. Eksempler er kurs, seminarer og konferanser. Uformell l\u00e6ring er l\u00e6ring som skjer gjennom utf\u00f8relsen av aktiviteter som har et annet hovedform\u00e5l enn l\u00e6ring, for eksempel det daglige arbeidet. Denne definisjonen inkluderer ogs\u00e5 l\u00e6ring gjennom det daglige arbeidet som er planlagt og bevisst, som for eksempel hospitering og jobbrotasjon (Nyen 2004). I Norge og internasjonalt er det bred politisk enighet om betydningen av \u00e5 legge til rette for at l\u00e6ring og kompetanseutvikling kan skje gjennom hele livet. I dette ligger ogs\u00e5 et utvidet perspektiv p\u00e5 hva livslang l\u00e6ring dreier seg om. Tidligere ble begrepet i stor grad forst\u00e5tt som en regelmessig tilbakevending til utdanningssystemet for \u00e5 f\u00e5 kunnskapsmessig oppdatering. I de seneste \u00e5rene er det lagt vekt p\u00e5 at ogs\u00e5 uformell l\u00e6ring utenfor utdanningssystemet m\u00e5 oppmuntres og anerkjennes og at muligheter for \u00e5 delta i uformelle l\u00e6ringsaktiviteter ogs\u00e5 har stor betydning for ettersp\u00f8rselen etter andre former for kompetanseutvikling (Hagen og Skule 2004). I Norge har arbeidet med kompetansereformen hatt stor betydning for utviklingen av en bredere forst\u00e5else av begreper som kunnskap og kompetanse, og til at arbeidsplassen som l\u00e6ringsarena har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet i utformingen av kompetansepolitikken. Siktem\u00e5let med reformen var dels \u00e5 stimulere til \u00f8kt kompetanseutvikling i arbeidslivet for \u00e5 styrke verdiskapingen, dels \u00e5 skape et kompetansemessig grunnlag for hyppigere skifte av jobb og yrke, og dels \u00e5 \u00f8ke den enkeltes muligheter for personlig utvikling og selvrealisering. Mange av tiltakene i reformen er n\u00e5 gjennomf\u00f8rt. Voksne har f\u00e5tt rett til grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, samt til utdanningspermisjon. Realkompetanse gir grunnlag for opptak til h\u00f8yere utdanning, og for avkorting av oppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. Det er ogs\u00e5 innf\u00f8rt regler om skattefritak for utdanning som er finansiert av arbeidsgiver, og L\u00e5nekassens betingelser er blitt bedre tilpasset voksne som tar utdanning. Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) inng\u00e5r ogs\u00e5 som et sentralt element i iverksettingen av kompetansereformen. Programmet har som form\u00e5l 1) \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re offentlige og private virksomheter bedre i stand til \u00e5 uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov, 2) \u00e5 videreutvikle arenaer for samarbeid mellom akt\u00f8rer p\u00e5 arbeidslivssiden og p\u00e5 utdanningssiden, og 3) \u00e5 utvikle etter- og videreutdanningstilbud som i st\u00f8rre grad er tilpasset behovene i arbeidslivet. Fra 2000 til 2005 har KUP gitt st\u00f8tte til over 700 utviklingsprosjekter, og det er bevilget 329 millioner kroner. Vox er sekretariat for programmet. Evalueringen av KUP har vist at programmet har oppn\u00e5dd gode resultater n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle markedet for etter- og videreutdanning p\u00e5 kort sikt, og s\u00e6rlig for grupper med h\u00f8y utdanning. Programmet har imidlertid i liten grad lykkes med \u00e5 gj\u00f8re oppl\u00e6ring p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 og videreg\u00e5ende niv\u00e5 tilgjengelig for voksne. N\u00e6r halvparten av tilbyderne i prosjektene er offentlige utdanningsinstitusjoner. Det betyr at universitet, h\u00f8yskoler og videreg\u00e5ende skoler spiller en betydelig viktigere rolle p\u00e5 tilbudssiden innenfor programmet enn det er som vanlig innenfor arbeidslivsrettet oppl\u00e6ring. Programmet har bidratt til at de offentlige utdanningsinstitusjonene har utviklet nye oppl\u00e6ringstilbud rettet mot arbeidslivet. Samtidig viser evalueringen at brukerne opplever de offentlige utdanningstilbyderne som lite tilpasningsdyktige. Underveisevalueringen fra 2003 konkluderte derfor med at samarbeidsformene mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og virksomhetene i arbeidslivet m\u00e5 utvikles videre dersom oppl\u00e6ringen skal bli oppfattet som mer relevant for brukerne (D\u00f8ving, Ure, Teige og Skule 2003). 6\n\n\n\n9 Flertallet av de oppl\u00e6ringstilbudene som er utviklet med st\u00f8tte fra KUP vil ha en varighet ut over prosjektperioden. En hovedutfordring er imidlertid \u00e5 skape langvarige resultater ut over det lokale prosjektniv\u00e5et. Dette er bakgrunnen for at programmet n\u00e5 har iverksatt en omfattende spredningsstrategi. Som ledd i dette arbeidet er det gitt st\u00f8tte til 60 s\u00e5kalte spredningsprosjekter. I tillegg gjennomf\u00f8rer Vox en rekke spredningstiltak i form av informasjonsarbeid, seminarer og nettverkssamlinger 3. Arbeidsseminaret for prosjekter innenfor rusfeltet inng\u00e5r som en av mange slike spredningsaktiviteter som er organisert i regi av Vox. 3 7\n\n11 2 Hovedfunn fra evalueringen av Frelsesarmeens prosjekt Bakgrunnen for Frelsesarmeens medvirkning som arrang\u00f8r av seminaret var erfaringene fra det KUP-st\u00f8ttede prosjektet \u00abOmsorg for hele mennesket\u00bb som var rettet mot ansatte i Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo (FRIO). Fafo har evaluert prosjektet p\u00e5 oppdrag for Frelsesarmeen. Evalueringen er publisert som eget notat (Skivenes 2004). Her f\u00f8lger et kort sammendrag av evalueringen. Bakgrunnen for prosjektet Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo (FRIO) dekker ulike innsatsomr\u00e5der for rusmisbrukere, som opps\u00f8kende virksomhet p\u00e5 gateplan, lavterskel omsorgsboliger og ettervern. Brukergruppen er tunge rusmisbrukere som ofte har sv\u00e6rt d\u00e5rlig helse, sliter med psykiske problemer og har svake forbindelser med det offentlige hjelpetilbudet. Utfordringene forsterkes av at brukergruppen er i endring. Tidligere var den tradisjonelle alkoholikeren den viktigste brukeren av Frelsesarmeens tjenester, men i dag er blandingsmisbrukere en dominerende og voksende gruppe. Dette stiller rusomsorgsarbeiderne overfor nye utfordringer og nye kompetansebehov. Frelsesarmeens erfaring var at det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 dekket dette kompetansebehovet gjennom eksisterende etter- og videreutdanningstilbud. Dette var bakgrunnen for at organisasjonen s\u00f8kte om midler fra Kompetanseutviklingsprogrammet for \u00e5 utvikle et nytt oppl\u00e6ringstilbud som dekket kompetansebehovene hos egne ansatte. Kompetansebehov og m\u00e5lgruppe Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som besto av representanter for ansatte og for ledelsen i FRIO. Tillitsvalgte sto sentralt i prosessen, og tilbakemeldinger fra de ansatte utgjorde en viktig del av grunnlaget for defineringen av kompetansebehovet. Det ble identifisert behov for oppl\u00e6ring innenfor fire omr\u00e5der: Holdninger og verdibevissthet Kartleggingsmetodikk Milj\u00f8terapeutiske ferdigheter Forvaltnings- og lovkunnskap Den prim\u00e6re m\u00e5lgruppa for kurset var de ufagl\u00e6rte rusomsorgsarbeiderne i FRIO. 9\n\n dekker ulike innsatsomr\u00e5der for rusmisbrukere, som opps\u00f8kende virksomhet p\u00e5 gateplan, lavterskel omsorgsboliger og ettervern.\")\n\n12 Samarbeid med Diakonhjemmets H\u00f8yskole Frelsesarmeen tok kontakt med Diakonhjemmets H\u00f8yskoles avdeling for etter- og videreutdanning (Diavett), og det ble utformet en kursplan og et undervisningsopplegg. Tabell 1 Oversikt over tema og foredragsholdere p\u00e5 kurset Tema Foreleser Kvinner og menn i rusbehandling Historiske utviklingstrekk i synet p\u00e5 behandling Etikk. Verdier og moral Frelsesarmeens verdigrunnlag Ruspolitikk i fortid og n\u00e5tid, nasjonalt og internasjonalt Utvikling av medikamentell behandling, skadereduksjon og overdosed\u00f8dsfall Veiledning Frelsesarmeens ruspolitikk i fortid, n\u00e5tid og fremtid Psykisk helse og psykiske lidelser Utfordringer i m\u00f8te med psykotiske mennesker Utfordringer i m\u00f8te med selvmordstruende mennesker Erfaringer og utfordringer i feltpleien Sykdomsl\u00e6re, f\u00f8rstehjelp Hjelperollen, holdninger menneskerettigheter Milj\u00f8arbeid og verdisyn, Milj\u00f8arbeid med rusmiddelavhengige Dobbeltdiagnoser Inger Olsen, klinisk barnevernspedagog Frode Kavli, studieleder H\u00f8yskole, DHS Leif Stapnes, studieleder Rune Isegran, Fyrlyskorpset Knut Rein\u00e5s, Rusmiddeletaten Helge Waal, overlege Dag Rakli, h\u00f8yskolelektor Thomas Rygh, FRIO, sosialtjenesten rusbehandling Diakonhjemmes organisasjon og ledelse, DHS Gry V\u00e5le, h\u00f8gskolelektor og psyk. sykepleier Karen Ekern, h\u00f8gskolelektor og psyk. sykepleier Randi Spiller Norsk luftambulanse Kari Quale, studieleder, DHS Tor Stavnsborg, Langesgate hybelhus Elin Fr\u00f8nsdal, Haugesund Reidun Evjen, Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter T\u00f8yen DPS Lov om sosiale tjenester. Forvaltningsloven, med vekt p\u00e5 enkeltvedtak og taushetsplikt \" Mat i kampen for evig liv\" Mona Seland, H\u00f8gskolen i Akershus Konflikt og konflikth\u00e5ndtering Kjetil Nyg\u00e5rd, Fyrlyskorpset Organiseringen av oppl\u00e6ringstilbudet Kurset gikk over ett \u00e5r fra januar til desember 2003, og besto av 140 timers undervisning fordelt p\u00e5 fire kursbolker \u00e1 en uke. Oppl\u00e6ringen var i stor grad basert p\u00e5 foredrag, og det var ingen krav om forberedelse eller etterarbeid fra deltakernes side. Det var heller ingen krav om skriftlige innleveringer, og det var ingen eksamen. Mellom kursbolkene var det gruppeveiledning med veiledere fra H\u00f8gskolen. Gruppeveiledningen var p\u00e5 til sammen 40 timer. Det ble satt en \u00f8vre grense p\u00e5 15 deltakere, og alle rusomsorgsarbeidere i FRIO uten formell utdanning innen rusomsorg fikk tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 kurset. Ti ufagl\u00e6rte meldte 10\n\n\n\n13 seg p\u00e5 kurset. De resterende fem plassene ble fylt opp av medarbeidere med ulike typer formell utdanning (minst ett grunnfag). 4 Oppl\u00e6ringen foregikk i arbeidstiden, uten inntekststap for deltakerne. Deltakerne ga uttrykk for at de var sterkt motiverte for \u00e5 delta p\u00e5 kurset. Deltakelsen var dels motivert ut fra et \u00f8nske om \u00e5 bli bedre rustet til \u00e5 jobbe med rusmisbrukere og dels av hensyn til personlig utvikling. Deltakernes vurdering av kurset En generell tilbakemelding fra deltakerne var at de hadde hatt nytte av kurset og ville anbefale det til andre rusomsorgsarbeidere. Mange fikk \u00f8kt bevissthet om og begreper for den tause kompetansen som den enkelte ut\u00f8ver i det daglige. Samtidig p\u00e5pekte de fleste deltakerne behov for endringer og forbedringer i kursopplegget. Dette dreide seg i f\u00f8rste rekke om \u00e5 \u00f8ke treffsikkerheten i forhold til deltakernes opplevde kompetansebehov. S\u00e6rlig etterlyste deltakerne mer praktisk og konkret kunnskap. F\u00f8rstehjelp og konflikth\u00e5ndtering ble trukket fram som eksempler p\u00e5 deler av kurset som hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttige og gode. Disse delene av kurset ble opplevd som relevant for de utfordringene man m\u00f8ter i hverdagen, og foreleserne var gode. F\u00f8lgende utsagn fra kursdeltakerne kan illustrere hvilken type kompetanse som ble etterlyst av kursdeltakerne: \u00abHva skjer med psykisk og fysisk helse til en rusmisbruker som har drukket r\u00f8dsprit i ti \u00e5r?\u00bb \u00abHva skal man si og gj\u00f8re n\u00e5r en bruker forteller at han \u00f8nsker \u00e5 ta sitt liv?\u00bb \u00abHvordan man kan identifisere at en bruker er p\u00e5 sjette dagen p\u00e5 amfetamin, og hvilken atferd kan forventes og hvordan skal man m\u00f8te denne brukeren p\u00e5 best mulig m\u00e5te?\u00bb Eksemplene viser at den kunnskapen som etterlyses er sv\u00e6rt konkret og i stor grad knyttet til selve m\u00f8tet med brukeren og brukerens behov. Intervjuene som ble gjennomf\u00f8rt i forbindelse med evalueringen tyder p\u00e5 at innholdet i kurset ikke var helt i samsvar med behovene i m\u00e5lgruppen. Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at en av effektene av kurset kan v\u00e6re at kandidatene er blitt mer bevisst hvilke behov de har og hvordan dette behovet kan uttrykkes. 4 P\u00e5 seminaret p\u00e5 Jel\u00f8ya ble det sagt at den potensielle m\u00e5lgruppa besto av ufagl\u00e6rte. Dette inneb\u00e6rer at det var en oppslutning p\u00e5 rundt 30 prosent. 11\n\n\n\n14 Viktige utfordringer Evalueringen konkluderer med at Frelsesarmeen b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5 noen viktige utfordringer i den videre satsingen p\u00e5 kompetanseutvikling for egne ansatte. Den prim\u00e6re m\u00e5lgruppa for kurset var ansatte uten formell utdanning. Bare to tredjedeler av deltakerne ble imidlertid rekruttert fra denne gruppa, og det er derfor behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan tiltaket b\u00f8r utformes for \u00e5 \u00f8ke motivasjon og deltakelse i denne gruppa. En annen utfordring er knyttet til utviklingen av l\u00e6ringsmulighetene i det daglige arbeidet. Flere av kursdeltakerne etterlyste regelmessig gruppeveiledning internt p\u00e5 avdelingene eller som et avdelingsovergripende forum. Gruppeveiledning kan v\u00e6re en st\u00f8tte i bearbeiding av vanskelige situasjoner som d\u00f8dsfall, vold og trusler. I tillegg til en bearbeidende funksjon, vil gruppeveiledning ogs\u00e5 kunne bidra til systematisk erfaringsutveksling og tilbakemelding p\u00e5 hvordan slike situasjoner kan h\u00e5ndteres. Flere av deltakerne etterlyste ogs\u00e5 en hospiteringsordning p\u00e5 tvers av ulike avdelinger som en kilde til l\u00e6ring gjennom nye impulser og erfaringer. Endelig peker evalueringen p\u00e5 et behov for en tettere kobling mellom det som l\u00e6res p\u00e5 kurset og det arbeidet som utf\u00f8res i det daglige. Form\u00e5let med en tettere kobling er dels \u00e5 sikre at oppl\u00e6ringen ogs\u00e5 kommer andre ansatte enn kursdeltakerne til gode. Et konkret forslag i evalueringen er \u00e5 organisere en \u00abinfodag\u00bb, der man ogs\u00e5 informerer kolleger som ikke har deltatt p\u00e5 kurs om hva man har l\u00e6rt. En tettere kobling mellom oppl\u00e6ring og arbeid er imidlertid ogs\u00e5 viktig for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringsutbyttet for de som deltar og for virksomheten som helhet. 12\n\n\n\n\n\n16 En fellesnevner for de \u00e5tte prosjektene er at de p\u00e5 en eller annen m\u00e5te tar sikte p\u00e5 \u00f8kt kompetanse om rusproblematikk. Fem av prosjektene er rettet inn mot personer som arbeider innenfor ulike deler av rusomsorgen. Tre av prosjektene er rettet mot ansatte som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med rusede personer. De fleste prosjektene retter seg helt eller delvis mot personell med lav formell kompetanse. Prosjektene dekker et bredt spekter av l\u00e6ringsformer. I ett av prosjektene er det utviklet et kompetansegivende h\u00f8gskolebasert program. Dette programmet erstatter et oppl\u00e6ringsprogram for verneassistenter i Oslo kommune, som tidligere ble gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Oppl\u00e6ringsetaten i Oslo kommune. Gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring ga tittelen \u00abverneassistent med yrkesbevis\u00bb samt l\u00f8nnskompensasjon, men ingen formell kompetanse. Utviklingen av et h\u00f8gskolebasert program blir knyttet til Rusmiddeletatens strategiske plan for perioden og begrunnet med et \u00f8nske om \u00e5 videreutvikle kvaliteten p\u00e5 tjenesten overfor klientene. \u00d8kt kvalitet p\u00e5 tjenestene er ogs\u00e5 den eksplisitte begrunnelsen for det andre prosjektet som er gjennomf\u00f8rt i regi av Rusmiddeletaten i Oslo kommune. I dette prosjektet har man imidlertid valgt \u00e5 legge hovedvekten p\u00e5 uformell l\u00e6ring som l\u00e6ringsform. Halvparten av prosjektene satser i hovedsak p\u00e5 ulike former for kurs og oppl\u00e6ring, mens to av prosjektene baserer seg i hovedsak p\u00e5 uformell l\u00e6ring. I prosjektet \u00abomsorg for hele mennesket\u00bb vurderte man om kurset skulle gi formell uttelling eller ikke. N\u00e5r man besluttet at kurset ikke skulle v\u00e6re kompetansegivende, ble det begrunnet med at ekstern vurdering, skriftlig eksamen m.v. ville \u00f8ke barrierene for deltakelse blant ansatte med lite formell utdanning. I de tre prosjektene som er basert i Oslo, har en h\u00f8gskole en definert rolle p\u00e5 tilbudssiden. I de \u00f8vrige prosjektene finner vi blant annet konsulentfirmaer og et nasjonalt/regionalt kompetansesenter blant samarbeidspartnerne p\u00e5 tilbudssiden. Motivene for \u00e5 utvikle et nytt oppl\u00e6ringstilbud vil ofte v\u00e6re sammensatt. For de fleste prosjektene vil \u00f8kt kvalitet i tjenesten trolig v\u00e6re et overordnet m\u00e5l. Den eksplisitte begrunnelsen og hva som vektlegges i en prosjektbeskrivelse vil imidlertid variere. Prosjektbeskrivelsene gir inntrykk av at virksomhetens behov er en vesentlig drivkraft i de fleste prosjektene. N\u00e5r det gjelder Frelsesarmeens prosjekt i Oslo,vet vi at de ansattes representanter spilte en sentral rolle som initiativtakere til et nytt oppl\u00e6ringstilbud. N\u00e5r det gjelder de \u00f8vrige prosjektene er det vanskelig \u00e5 danne seg et bilde av i hvilken grad de ansatte aktivt ettersp\u00f8r kompetanseutvikling. Det er ogs\u00e5 vanskelig ut fra prosjektbeskrivelsene \u00e5 f\u00e5 et klart inntrykk av tilbudssidens rolle som initiativtaker og p\u00e5driver i prosjektene. N\u00e5r det gjelder ADDIS-prosjektet i Troms\u00f8 kommune er det imidlertid klart at diagnoseverkt\u00f8yet var utviklet f\u00f8r prosjektet ble etablert, og at et viktig siktem\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke utbredelsen av og dermed ogs\u00e5 oppl\u00e6ringen i bruk av dette verkt\u00f8yet. Virksomhetenes kompetansebehov kan v\u00e6re p\u00e5virket av en rekke forhold. Det at klientgruppen og klientenes behov endrer seg, inneb\u00e6rer ogs\u00e5 endringer i hvilken kompetanse som kreves for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb innen rusomsorgen. Det ble p\u00e5pekt p\u00e5 seminaret at oppdatert kompetanse ikke bare er n\u00f8dvendig for \u00e5 hjelpe rusmisbrukerne, men at manglende kompetanse faktisk kan bidra til \u00e5 forsterke brukernes problemer. Virksomhetenes kompetansebehov kan ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5virket av ytre forhold. Eksempelvis ble det p\u00e5pekt at rusmiddelpolitikken bidrar til skjerpet krav til kompetanse. Rusmiddelpolitikken p\u00e5virker ogs\u00e5 samfunnets og institusjonenes verdsetting av ulike typer kompe- 14\n\n\n\n17 tanse. Flere av seminardeltakerne la vekt p\u00e5 den dreiningen som har skjedd i rusomsorgen fra et i hovedsak verdibasert omsorgstilbud for svake grupper til et stadig sterkere krav om at tilbudet som gis rusmisbrukerne skal v\u00e6re basert p\u00e5 forskningsbasert eller evidensbasert kunnskap om m\u00e5lgruppene og om effekten av ulike typer tiltak. En av seminardeltakerne beskrev utviklingen i egen organisasjon som en bevegelse \u00abfra Mor Go hjerta til kunnskapsbasert omsorg\u00bb. Ulike former for ekstern vurdering av kvaliteten i det arbeidet som utf\u00f8res, kan bidra til \u00e5 forsterke kravet om dokumentert kompetanse, p\u00e5 individ- og virksomhetsniv\u00e5. Eksempelvis er konkurranseutsetting av rusomsorgen et forhold som kan bidra til \u00f8kt behov for \u00e5 dokumentere de ansattes kompetanse. Dette forutsetter imidlertid at kompetanse faktisk ettersp\u00f8rres. Om de som bestiller tjenestene prim\u00e6rt legger vekt p\u00e5 pris, vil kostnadshensyn derimot trekke i retning av lav bemanning og lav formell kompetanse hos personalet. 15\n\n\n\n19 4 Noen felles utfordringer Med utgangspunkt i evalueringen av prosjektet \u00abOmsorg for hele mennesket\u00bb ble seminardeltakerne oppfordret til \u00e5 reflektere rundt tre generelle problemstillinger: 1) Hvordan motivere de med lite formell utdanning til \u00e5 delta i kompetanseutvikling? 2) Hvordan utvikle arbeidsplassen som l\u00e6ringsarena? og 3) Hvordan f\u00e5 til et godt samarbeid mellom virksomhetene og eksterne kompetansetilbydere? Her vil vi diskutere disse problemstillingene p\u00e5 bakgrunn av erfaringer og synspunkter som kom fram i forbindelse med seminaret. Hvordan motivere de med lite formell utdanning til \u00e5 delta? Flertallet av prosjektene har ansatte med lav formell kompetanse enten som sin prim\u00e6re m\u00e5lgruppe eller som del av sin m\u00e5lgruppe, og flere hadde erfart at mange av de ansatte i utgangspunktet var lite motivert for \u00e5 delta i etter- og videreutdanning. En seminardeltaker i lederstilling uttalte: \u00abVi kan legge til rette, men vi kan ikke tvinge noen til \u00e5 delta i kompetanseutvikling.\u00bb Det er godt dokumentert gjennom en rekke studier, nasjonalt og internasjonalt, at h\u00f8yt utdannede deltar mer i etter- og videreutdanning enn personer med lite formell utdanning. Dette har delvis sammenheng med at personer med h\u00f8y utdanning arbeider i yrker som stiller store krav til kompetanseutvikling. Noe av forskjellen skyldes imidlertid ogs\u00e5 ulike holdninger til \u00e5 delta i oppl\u00e6ring hos personer med h\u00f8y og lav utdanning (Nyen, Hagen og Skule 2004). N\u00e5r lavt utdannede er en sentral m\u00e5lgruppe, blir det s\u00e6rlig viktig \u00e5 utforme tiltak p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til \u00e5 \u00f8ke motivasjonen og redusere hindringer for \u00e5 delta. Studier har vist at det viktigste tiltaket for \u00f8kt motivasjon hos de som i utgangspunktet er lite interessert i etter- og videreutdanning, er \u00e5 sikre at innholdet i oppl\u00e6ringen er tilpasset de praktiske behovene i jobben. Ut over dette er det viktig for deltakerne at de kan f\u00f8lge sitt eget tempo, at oppl\u00e6ringen foreg\u00e5r i arbeidstiden og p\u00e5, eller i tilknytning til, arbeidsplassen (Hagen og Skule 2001). I prosjektet \u00abOmsorg for hele mennesket\u00bb la man i utgangspunktet stor vekt p\u00e5 at innholdet i kurset skulle v\u00e6re tilpasset medarbeidernes opplevde kompetansebehov. De ansatte spilte derfor en sentral rolle i arbeidet med \u00e5 utforme en \u00abbestilling\u00bb til h\u00f8yskolen. Oppl\u00e6ringen foregikk i arbeidstiden, i Frelsesarmeens egne lokaler. Kurset var ikke kompetansegivende. Som tidligere nevnt, var dette et bevisst valg for \u00e5 unng\u00e5 skriftlig eksamen og senke terskelen for \u00e5 delta. N\u00e5r oppslutningen likevel ble lavere enn forventet, kan dette ha sammenheng med at det ferdige kursopplegget ikke tilfredsstilte medarbeidernes forventinger om relevans i forhold til de utfordringene de m\u00f8ter i hverdagen. 17\n\n\n\n20 I likhet med Frelsesarmeens prosjekt, hadde ogs\u00e5 flere av de andre prosjektene erfart betydningen av \u00e5 knytte oppl\u00e6ringen til praksisn\u00e6re situasjoner. I prosjektet \u00abAnsvarlig vertskap\u00bb i Bergen utgj\u00f8r d\u00f8rvakter ved skjenkesteder en viktig del av m\u00e5lgruppa. I oppl\u00e6ringen brukes blant annet videoopptak av situasjoner der rusp\u00e5virkede blir nektet adgang til utesteder. Erfaringene med bruk av video som virkemidler i dette prosjektet er sv\u00e6rt positive. Gjenkjennelsen og responsen er umiddelbar, og deltakerne bidrar aktivt med egne erfaringer og refleksjoner om gode og d\u00e5rlige m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere ulike situasjoner. Videofilmene fungerer som et effektivt pedagogisk virkemiddel, mens mye av l\u00e6ringen foreg\u00e5r gjennom erfaringsutveksling og refleksjon mellom de som deltar. Et utsagn fra en av kursdeltakerne, hentet fra prosjektets hjemmesider, er illustrerende: \u00abMye kjent stoff, men det er OK \u00e5 friske opp igjen og ha noen \u00e5 snakke med om hverdagsproblemene.\u00bb 6 I Bergen har bystyret vedtatt at en forutsetning for at et serveringssted skal f\u00e5 innvilget s\u00f8knad om utvidet skjenketid er at alle ansatte har gjennomg\u00e5tt oppl\u00e6ring i ansvarlig alkoholh\u00e5ndtering. Kursene som er utviklet gjennom \u00abAnsvarlig vertskap\u00bb-prosjektet er godkjent som slik oppl\u00e6ring. Dette bidrar til stor p\u00e5gang og mange deltakere p\u00e5 kursene, men den obligatoriske deltakelsen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at mange av deltakerne i utgangspunktet er lite motivert for \u00e5 delta. I en slik situasjon er det s\u00e6rlig viktig at innholdet oppleves som relevant og at tiltakene utformes p\u00e5 en m\u00e5te som trekker inn og bygger p\u00e5 deltakernes realkompetanse. F\u00f8lgende deltakerutsagn, ogs\u00e5 hentet fra prosjektets nettsider, kan betraktes som en god attest: \u00abKjipt at vi M\u00c5 g\u00e5 p\u00e5 kurs, men det var bedre enn forventet.\u00bb Hvordan utvikle arbeidsplassen som l\u00e6ringsarena? Tradisjonelt har diskusjonen om kompetanseutvikling i arbeidslivet i stor grad dreid seg om ulike former for utdanning og organisert oppl\u00e6ring. Etter hvert er det blitt anerkjent at arbeidslivet spiller en viktig rolle, ikke bare som mottaker av kompetanse som produseres av eksterne tilbydere, men ogs\u00e5 som l\u00e6ringsarena og som selvstendig produsent av kompetanse. Flere unders\u00f8kelser har vist at b\u00e5de arbeidsgivere og arbeidstakere mener at den viktigste l\u00e6ringen er den som skjer gjennom det daglige arbeidet. Samtidig er det klart at mulighetene for uformell l\u00e6ring er ulikt fordelt mellom ulike grupper og i ulike deler av arbeidslivet (Skule og Reichborn 2000). Tall fra den s\u00e5kalte L\u00e6revilk\u00e5rsmonitoren 7 viser at det er store forskjeller mellom ulike n\u00e6ringer n\u00e5r det gjelder mulighetene for \u00e5 l\u00e6re i det daglige. Helse- og sosialsektoren sett 6 7 L\u00e6revilk\u00e5rsmonitoren er en omfattende kartlegging av vilk\u00e5r for l\u00e6ring og kompetanseutvikling i Norge, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 l\u00e6ringsvilk\u00e5rene i arbeidslivet. Monitoren inneholder et sett av indikatorer for sentrale l\u00e6revilk\u00e5r, b\u00e5de vilk\u00e5r gjennom deltakelse i utdanning og oppl\u00e6ring og vilk\u00e5r for uformell l\u00e6ring gjennom det daglige arbeidet. Unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt f\u00f8rste gang i\n\n\n\n21 under ett ligger over gjennomsnittet i arbeidslivet n\u00e5r det gjelder kursdeltakelse, men l\u00e6ringsmulighetene i det daglige arbeidet er d\u00e5rligere innenfor denne delen av arbeidslivet enn i de fleste andre n\u00e6ringer (Nyen 2004). I lys av dette er det viktig \u00e5 sp\u00f8rre hvordan forholdene kan legges bedre til rette for \u00e5 utvikle l\u00e6ringsmulighetene internt i virksomhetene. Det er dokumentert at l\u00e6ringen i arbeidslivet er best der arbeidstakerne opplever en kombinasjon av l\u00e6ringskrav og l\u00e6ringsst\u00f8tte (Skule og Reichborn 2000). Krav og press rettet mot virksomheten kan komme fra kunder eller brukere, leverand\u00f8rer, eiere, myndigheter eller profesjons- og yrkesfellesskap som definerer faglige standarder i yrket. Drivkreftene vil v\u00e6re sterkest i tilfeller der det er store krav, mange endringer eller h\u00f8ye standarder. Arbeidstakernes opplevelse av krav avhenger av i hvilken grad de eksponeres for slike drivkrefter. N\u00e5r ansatte i rusomsorgen opplever at de mangler n\u00f8dvendig kunnskap eller kompetanse i det daglige m\u00f8tet med klientene, betyr det at de er direkte eksponert for l\u00e6ringskrav i arbeidssituasjonen. Behovet for \u00e5 kunne samarbeide med andre institusjoner og faggrupper er en annen drivkraft for l\u00e6ring innen rusomsorgen. L\u00e6ringskrav i seg selv er imidlertid ingen tilstrekkelig forutsetning for l\u00e6ring. Om kravene skal f\u00f8re til l\u00e6ring og mestring, m\u00e5 arbeidstakerne ogs\u00e5 oppleve at de har gode muligheter til \u00e5 f\u00e5 dekket sine l\u00e6ringsbehov. I motsatt fall vil arbeidstakerne oppleve \u00f8kt stress over krav som er umulige \u00e5 oppfylle. Eksempler p\u00e5 viktige l\u00e6ringsressurser i det daglige kan v\u00e6re faglige veiledere og eksperter, kompetente kolleger, yrkes- eller profesjonsbaserte nettverk, databaser og faglitteratur, samt tid til \u00e5 utnytte slike ressurser. Tilbakemelding gjennom arbeidet er en annen viktig l\u00e6ringsressurs. Deltakerne p\u00e5 kurset \u00abOmsorg for hele mennesket\u00bb foreslo selv flere l\u00e6ringstiltak p\u00e5 arbeidsplassen, som regelmessig tilbakemelding, gruppeveiledning og hospitering. Det ble ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 organisere \u00abkollegaoppdateringsdager\u00bb, der man formidlet kompetanse fra kurset til kolleger som ikke selv har deltatt i oppl\u00e6ringen. Prosjektet \u00abTaus kunnskap\u00bb ved Rusmiddeletaten i Oslo er et prosjekt som har hatt som hovedm\u00e5l \u00e5 utvikle metoder for kartlegging av taus kunnskap og utvikle hensiktsmessige l\u00e6ringsformer for overf\u00f8ring av denne typen kompetanse, b\u00e5de p\u00e5 lokalt og nasjonalt plan. Bakgrunnen for prosjektet er beskrevet i prosjektsammendraget i Vox database: \u00abFormell fagkompetanse fra utdannelsesinstitusjoner er en viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for \u00e5 arbeide med rusmisbrukere med sammensatte og komplekse problemer. I klinisk og praktisk arbeid med enkeltpersoner har teoretisk og formell kunnskap verdi n\u00e5r den kan sette ut i livet p\u00e5 en udogmatisk og hensiktsmessig m\u00e5te ut i fra solid praksiskunnskap. Denne formen for kunnskap har i forskjellige sammenhenger f\u00e5tt ulike betegnelser; taus kunnskap, handlingskunnskap, ferdighetskunnskap og praksiskunnskap. Kjernen i disse begrepene er at de profesjonelle hjelperne eller praktikerne tar i bruk erfaringsbasert kunnskap i sitt daglige m\u00f8te med klientene. I det enkelte m\u00f8tet med den enkelte klient gj\u00f8res det bruk av handlings- og ferdighetskunnskap som kan komme fra praksiserfaringene til den enkelte ansatte, eller er overf\u00f8rt fra det fagmilj\u00f8et en tilh\u00f8rer. I virksomheter som arbeider med rusmisbrukere fins det betydelige mengder realkompetanse og praktisk kunnskap som b\u00e5de ansatte med og uten fagutdanning har opparbeidet seg gjennom mange \u00e5rs systematisk arbeid med klientene. Denne kunnskapen er i liten grad beskrevet og nedtegnet. Den fins i de lokale fagmilj\u00f8ene og i hodene 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb7086ec-6671-4feb-8e6a-7c1951d0bfe9"} +{"url": "http://www.bingoguiden.net/bingosider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:26Z", "text": "# Bingosider\n\n\n\nN\u00e5 til dags kan du spille bingo online hos en lang rekke forskjellige nettbaserte spilleselskaper.\n\nSlike **bingosider** retter seg ofte mot norske spillere.\n\nMed norskspr\u00e5klige menyer, store bonuser og mulighet til \u00e5 snakke med andre norske spillere underveis, tilbyr disse bingosidene en tjeneste som har blitt fabelaktig popul\u00e6r her til lands. Hvis du er glad i bingo anbefaler vi helt klart at du spiller p\u00e5 nett. Spenningen er den samme som n\u00e5r du spiller i den fysiske verdenen, og premiene gjerne langt st\u00f8rre.\n\n## De beste bingohaller\n\nBingohaller\n\nHusk at du ogs\u00e5 kan spille bingo p\u00e5 nettbrett og mobil. Dette gj\u00f8r det enda mer komfortabelt og praktisk.\n\nHvis du vurderer \u00e5 bli medlem hos en bingoside, kan du se deg omkring her hos oss. Vi har samlet en lang rekke anmeldelser om alle slags norske bingosider p\u00e5 nettet. F\u00f8lg v\u00e5re r\u00e5d og anbefalinger, og finn frem til bingosiden som passer best for deg\\!\n\n## Bingosider og online bingo \u2013 sosial moro\n\nIkke n\u00f8l med \u00e5 spille bingo online hvis dette er en form for underholdning du trives med. P\u00e5 nettet finner du et stort utvalg av bingosider. Hos dem kan du hygge deg med forskjellige typer bingospilling. Det er slettes ikke dyrt, du kan vinne store penger og spillingen foreg\u00e5r stort sett hele dagen. Du kan med andre ord spille bingo akkurat n\u00e5r du vil.\n\nEn ting som nykommere til nettbingo kanskje undrer seg over er hvorvidt man ikke mister det sosiale elementet med bingomoro n\u00e5r man spiller p\u00e5 denne m\u00e5ten? Blir det like g\u00f8y med bingo n\u00e5r man sitter foran skjermen som n\u00e5r man samler seg med gode venner til bingotreff?\n\nSannheten er at nettbingo er en veldig sosial hobby. De beste norske bingosidene har strakt seg langt for \u00e5 gj\u00f8re sine tilbud s\u00e5 vennlige som mulig. Det har de for eksempel gjort p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n - **Chatterom** \u2013 her kan du snakke via chat med andre spillere. Treff nye venner, og snakk om spilling, bingo og hva som helst annet. I chatterom kan nye vennskap blomster, og man utvider sin sosiale krets mens man koser seg med bingo. Selvsagt er det jo ingenting i veien for at man kan \u00e5pne medlemskap p\u00e5 samme bingoside som sine beste venner, og treffes i chatten\\!\n\n - **Bingoverter** \u2013 de fleste bingosider varter opp med verter og vertinner som gir spillingen en personlig vri. De byr p\u00e5 underholdende kommentarer og observasjoner, og kommer gjerne med morsomme konkurranser som loddtrekninger og sp\u00f8rrekonkurranser i l\u00f8pet av bingotrekningen. Man kan snakke med bingoverter via chat, noe som er veldig popul\u00e6rt.\n\n - **Bingotreff** \u2013 mange bingosider avholder treff for sine medlemmer. Enkelte arrangerer til og med ferieturer til syden, og lignende. Dette er en herlig sjanse til \u00e5 m\u00f8te andre bingoentusiaster som du har etablert vennskap med via chat.\n\nDe aller fleste bingosider som henvender seg til et norsk publikum byr p\u00e5 noe slags sosialt tilbud av denne typen. S\u00e6rlig MamaMia Bingo er kjent for \u00e5 v\u00e6re et trivelig bingolokale hvor det sosiale nyter h\u00f8y prioritet.\n\n## Bingosider p\u00e5 nett: Spill hvor som helst, n\u00e5r som helst\n\nDet virkelig store salgsargumentet for online bingo er selvsagt tilgjengelighet. Du trenger ikke bekymre deg for \u00e5pningstider eller bussruter \u2013 du bare \u00e5pner bingosiden, og spiller i vei n\u00e5r som helst.\n\nRiktignok byr ikke alle bingosider p\u00e5 trekninger 24 timer i d\u00f8gnet, selv om flere faktisk gj\u00f8r det. Men trekningene holdes stort sett n\u00e5r som helst. Og de holdes veldig hyppig \u2013 gjerne hver halvtime gjennom \u00e5pningstiden.\n\nN\u00e5 som stadig flere bingosider ogs\u00e5 kan by p\u00e5 tilbud som passer for spill p\u00e5 mobile enheter som nettbrett og telefoner, har tilgjengeligheten selvsagt blitt enda bedre. \u00c5 spille p\u00e5 denne m\u00e5ten har blitt fabelaktig popul\u00e6rt p\u00e5 rekordtid. Det er det mange gode grunner til. Noen av de mest fremtredende inkluderer:\n\n - Spill n\u00e5r som helst\n - Spill hvor som helst\n - Mer komfortabelt\n - Lettere \u00e5 leve seg inn i spillingen\n - Mer praktisk\n\nHvis du har tilgang til et nettbrett, er det helt klart \u00e5 anbefale \u00e5 bruke det til \u00e5 spille bingo. Du bruker det kanskje allerede i andre underholdnings\u00f8yemed slik som \u00e5 se p\u00e5 film og TV. De samme fordelene som gjelder for den slags, gjelder ogs\u00e5 for bingospilling.\n\n\u00c5 by p\u00e5 live bingotrekning p\u00e5 mobilt format er relativt nytt. Selskapene som har st\u00e5tt i bresjen inkluderer Maria Bingo og Unibet Bingo. Disse er de ledende tilbyderne av mobil bingo. Hvis du synes denne formen for spilling h\u00f8res attraktiv ut, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 vurdere \u00e5 bli medlem hos en av disse bingosidene.\n\nDu vil finne en masse nyttig informasjon om b\u00e5de Maria Bingo og Unibet Bingo her p\u00e5 v\u00e5r side\\!\n\n## Stort utvalg av bingorom hos alle bingosider\n\nHos alle bingosider byr de p\u00e5 forskjellige bingorom. Et bingorom er enkelt og greit en seksjon av siden hvor bingotrekningen avholdes. Mange bingotilbydere p\u00e5 nettet byr p\u00e5 5-6 forskjellige rom, enkelte enda flere.\n\nBingorom skiller seg fra hverandre p\u00e5 f\u00f8lgende vis:\n\n - Type bingo \u2013 75-ball, 90-ball, variant, osv.\n - Pris per brett\n - St\u00f8rrelse p\u00e5 premie\n - \u00c5pningstider\n\nDette vil si at du kan velge og vrake blant forskjellige tilbud. Du vil finne typen bingo du liker best, du vil finne bingotilbud som passer for ditt budsjett, og du vil finne bingotrekninger som avholdes n\u00e5r det passer for deg.\n\nEn bingoside som er kjent for \u00e5 ha et s\u00e6rlig bredt og godt utvalg av forskjellige bingorom er Caliber Bingo. Du vil finne utf\u00f8rlig informasjon om forskjellige bingorom blant v\u00e5re grundige anmeldelser.\n\n## Vinn store premier med online bingosider\n\nEn annen stor fordel med online bingo sammenlignet med bingo i den fysiske verden er st\u00f8rrelsen p\u00e5 premiene du kan vinne. N\u00e5r du spiller p\u00e5 nettet er det ikke med sjanse til \u00e5 vinne sm\u00e5penger. Her kan det bokstavelig talt ligge millioner av kroner i premiepotten.\n\nGrunnen til dette er at bingosidene varter opp med jackpoter. Dette er premiepotter som vokser i verdi helt til noen vinner. Hver gang man kj\u00f8per et bingobrett til et bingorom som har jackpot, settes litt av prisen av til premiepotten. P\u00e5 den m\u00e5ten kan den vokse seg riktig s\u00e5 diger\\!\n\nFor \u00e5 vinne en jackpot foreligger en del krav. N\u00f8yaktig hva de er avhenger fra bingoside til bingoside, og bingorom til bingorom. Generelt sett kan vi si at du vil vinne jackpoten hvis du f\u00e5r fullt hus f\u00f8r et visst antall baller har blitt trukket. Dette gir spillingen ekstra spenning og en skikkelig spiss.\n\nNoen av de st\u00f8rste jackpotene du kan vinne, finner du hos OnlineBingo.eu og Maria Bingo. Begge byr p\u00e5 premiepotter i millionklassen\\!\n\n## Bingo bonuser gir medlemskapet en pangstart\n\nEn bingo bonus er en sjanse til \u00e5 spille bingo helt gratis \u2013 med mulighet til \u00e5 vinne store premier\\! Mange bingosider tar imot nye medlemmer med noe slags bonus. Det kan dreie seg om forskjellige typer gratis spillekreditt. Forskjellige former for bingo bonus inkluderer:\n\n - Spillepenger\n - Gratis bingo brett\n - Tilgang til gratis bingorom\n\nBonus er en veldig kjekk m\u00e5te \u00e5 gi ditt medlemskap hos en ny bingoside en pangstart. Det er selvsagt trivelig \u00e5 bli \u00f8nsket velkommen p\u00e5 en slik raus m\u00e5te. Blant selskapene som byr p\u00e5 virkelig attraktive bonuser kan vi s\u00e6rlig trekke frem Maria Bingo og Unibet Bingo (se ovenfor).\n\nHvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 gj\u00f8re krav p\u00e5 dine bonuser avhenger fra selskap til selskap. Hos enkelte bingosider f\u00e5r du en bonus s\u00e5 snart du registrerer deg som medlem, mens hos andre mottar du bonus s\u00e5 snart du setter penger inn p\u00e5 spillekontoen din, eller n\u00e5r du har omsatt for en hvis sum.\n\nHvis du vil l\u00e6re mer om bonuser og hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 sikre deg dem, vil du finne en rekke informative artikler her p\u00e5 v\u00e5r side\\!\n\nBingosider\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78aee2d3-fffb-494f-8600-f011ffe04705"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/mobilfellen-som-kan-koste-deg-dyrt/61242532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:39Z", "text": "\n\n# Mobilfellen som kan koste deg dyrt\n\nBruker du mobilen n\u00e5r du er p\u00e5 ferie eller st\u00e5r du lenge i telefonk\u00f8 til kundeservice? Da renner pengene fort hvis du har valgt feil abonnement.\n\n10\\. januar 2014 kl. 6.00\n\n Anne Ross Solberg \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nEttersom stadig flere av oss har smarttelefon, er det i \u00f8kende grad bruk av datatrafikk som avgj\u00f8r hvilket mobilabonnement vi velger.\n\nMobiloperat\u00f8renes mest popul\u00e6re abonnementer gir deg fri bruk av samtaler og SMS, kombinert med fastprisl\u00f8sninger p\u00e5 databruk. Disse fastprispakkene varierer naturlig nok i pris etter hvor stor datapakke du \u00f8nsker, fra 199 til 499 kroner per m\u00e5ned.\n\n**Men hva du ender opp med \u00e5 betale n\u00e5r regningen kommer, er imidlertid en annen sak.**\n\nDet som kan gi store utslag p\u00e5 mobilregningen din er bruken av alle de tjenestene som *ikke* er inkludert i fastprispakkene. Og i hovedsak er det da snakk om mobilbruk i utlandet, samt samtaler til spesialnummer.\n\n##### Fastprisabonnement\n\n**NetCom:** Smart Mini, Basis, Pluss og Super.\n\n**Chess:** Sjakk Matt og Sjakk Matt Ekstra Bruk.\n\n**Telenor:** Komplett M, M+, L og XL.\n\n**Djuice**: Nonstop L og XL. Tele2: Large og XL.\n\n**OneCall:** Folkepakka, Full pakke.\n\n \n### Telenor og Djuice dyrest\n\nVi har tatt utgangspunkt i fire brukerm\u00f8nstre og sammenlignet prisene p\u00e5 fri bruk- eller fastprisabonnementer hos ulike mobiloperat\u00f8rer.\n\n**Telenor og Djuice skiller seg ut med de h\u00f8yeste prisene generelt sett, mens OneCall og Chess ofte kommer prismessig best ut.**\n\nForskjellene er st\u00f8rst p\u00e5 mobilbruk i land utenfor Europa:\n\n**10 tekstmeldinger og en 30 minutters samtale fra USA til Norge vil koste deg den nette pris av 490,49 kroner med Telenor/Djuice, men bare 174,70 kroner med Chess.**\n\nI tabellene under kan du se samtlige priseksempler for de fem mobilselskapene vi har sammenlignet.\n\n### Ulykkesfuglen\n\nHvis du er en av dem som har en tendens til \u00e5 miste kredittkort i utlandet eller p\u00e5 annet vis havne i situasjoner som gj\u00f8r at du m\u00e5 ringe hjem for \u00e5 l\u00f8se floken, er det store variasjoner i utenlandspriser.\n\n**Det er for eksempel tre ganger s\u00e5 dyrt \u00e5 ringe fra USA til Norge med Telenor som med OneCall, og fire ganger s\u00e5 dyrt \u00e5 motta en samtale.**\n\n\n\n \n\u00c5 motta en samtale en 20 minutters samtale i Storbritannia vil koste deg 45 kroner med Netcom eller Telenor/Djuice, men bare 7,40 kroner med OneCall.\n\nMottar du en 10 minutter lang samtale mens du er i Thailand koster det deg 80 kroner med Telenor, litt over 30 kroner med Netcom og 25 kroner med OneCall.\n\nHvis du ringer og tekster mye fra utlandet kan det alts\u00e5 l\u00f8nne seg \u00e5 skifte til OneCall, mens et abonnement med Telenor kan komme til svi i lommeboka.\n\n\n\n \n### SMS-junkien\n\nHvis du pleier \u00e5 bombardere kj\u00e6resten med tekstmeldinger mens du er p\u00e5 ferie, kan du f\u00e5 merke det p\u00e5 mobilregningen din. Selv om endel bruker gratistjenester som Viber eller Whatsup, sl\u00e5r mange av dataroaming i utlandet i frykt for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skikkelig regningssmell n\u00e5r de kommer hjem. Er du dessuten et sted med d\u00e5rlig mobildekning, er vanlig SMS ofte det eneste alternativet.\n\nSender du 20 tekstmeldinger fra Thailand til Norge koster det deg 50 kroner med Chess, NetCom, Tele2 eller OneCall. Har du Telenor eller Djuice m\u00e5 du derimot ut med i underkant av 80 kroner.\n\n\n\n \n### Kundeservice-brukeren\n\nPrisforskjellene er mindre p\u00e5 s\u00e5kalte spesialnumre enn p\u00e5 utenlandspriser. Hvis du ringer mye og lenge til visse kunde- eller servicetelefoner som regnes som spesialnumre, kan det likevel utgj\u00f8re en forskjell. 30 minutter i k\u00f8 til bredb\u00e5ndsleverand\u00f8ren din kan for eksempel koste deg i underkant av 38 kroner med OneCall og i overkant av 60 kroner med NetCom.\n\n\n\n \n### Svensken\n\nRinger du ofte til eller reiser i Sverige eller andre nordiske land, er det penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 velge riktig abonnement. Flere operat\u00f8rer inkluderer Norden i flere av sine fastprisl\u00f8sninger.\n\nMed NetComs Smart Basis, Pluss og Super kan du ringe inntil 1000 minutter til familie og venner i hele Norden uten kostnad. Det samme gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r du er ute p\u00e5 reise og vil ringe hjem, eller innad i det Nordiske landet du oppholder deg i, og mottak av samtaler i Norden. SMS og MMS er derimot ikke inkludert, ei heller data, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 holde tungen rett i munnen.\n\nChess og OneCalls fastprisabonnementer inkluderer ogs\u00e5 samtaler *til* Norden, men ikke *i* Norden. Til gjengjeld er SMS og MMS *til* Norden ogs\u00e5 inkludert. Telenor tilbyr en egen \u00abring Norden\u00bb- pakke for 9 kroner i m\u00e5neden, der du kan bruke dine inkluderte ringeminutter til \u00e5 ringe til og i Norden. Heller ikke her er SMS og MMS inkludert i prisen.\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at du kan bruke data, ringeminutter, SMS og MMS som er inkludert i Tele2s pakkeabonnement ogs\u00e5 n\u00e5r du er i Sverige, men dette gjelder alts\u00e5 bare Sverige og ikke resten av Norden.\n\n### Dekning og datatrafikk\n\nVi har kun sammenlignet prisene p\u00e5 mobilbruk som ikke er inkludert i fastpris. Andre faktorer som dekning og datakvote er selvsagt ogs\u00e5 viktige n\u00e5r du skal velge abonnement. Flere operat\u00f8rer har senket prisene for datatrafikk i utlandet eller tilbyr egne feriesurf-pakker. Ofte kan det v\u00e6re billigere \u00e5 bruke datakvoten for \u00e5 ringe eller sende meldinger via tjenester som iMessage, Viber og Whatsup.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72ad9210-42b4-4e42-9cc7-db0aed08ba62"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bode", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:59Z", "text": "**Bode** er en elv i Sachsen-Anhalt i Tyskland og en av sideelvene til Saale fra venstre med en lengde p\u00e5 140 kilometer. Elven har sitt utspring i fjellet Harz og renner gjennom byene Quedlinburg, Oschersleben, Egeln og Sta\u00dffurt f\u00f8r den munner ut i Saale n\u00e6r Bernburg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83d67056-9acd-4bb2-91bc-79ab4768ca63"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2097716/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:04Z", "text": "## Presentasjon om: \"\uf06f I dag veit \u00d8kokrim at mange gj\u00f8r ulovligheter i forbindelse med IT, blant anna innbrudd i datasystemer og piratkopiering av programvarer, er noen av.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 \uf06f I dag veit \u00d8kokrim at mange gj\u00f8r ulovligheter i forbindelse med IT, blant anna innbrudd i datasystemer og piratkopiering av programvarer, er noen av dei mest alvorligste lovbrudda som er i dagens samfunn innenfor IT- virksomhet. \uf06f Straffelova \u00a7 145, omhandler om uberittiget adgang til datasystemer. Dei som bryter denne lova kan bli straffet med b\u00f8ter eller med med fengsel inntil 2 \u00e5r. Det er ikke bare personer som utf\u00f8rer denne handlinga, men ogs\u00e5 personer som er medvirket, kan f\u00e5 like streng straff. \uf06f Det kan v\u00e6re veldig skadelig for dei som opplever \u00e5 bli hacket p\u00e5. Tenk visst en av dei var du, korleis ville du ha f\u00f8lt det visst noen bryter seg inn p\u00e5 dine private ting, som for eksempel e- posten din? Eg trur ikke du ville ha likt det. Oppgave 1 a) IT- kriminalitet IT- kriminalitet.\") \n\n 2 \uf06f Det at IT- kriminalitet er blitt mer tatt i bruk i dagens samfunn, gj\u00f8r at vi i \u00d8kokrim har \u00f8ynene v\u00e5re meir \u00e5pne, og reagerer strengt p\u00e5 denne typen kriminalitet. Grunnen til at vi er s\u00e5 pass strenge er at dette er et veldig alvorlig brud ovenfor personvern og opphavsrett. \uf06f Visst dere st\u00e5r ovenfor en situasjon dere trur kan v\u00e6re straffbar, s\u00e5 ikke utf\u00f8r det. Ta heller kontakt med noen som har kjennskap til dette. Du kan ogs\u00e5 kontakte oss i \u00d8kokrim visst du lurer p\u00e5 noe. Vi tar gj\u00e6rne i mot sp\u00f8rsm\u00e5l fr\u00e5 dere. \uf06f Dere f\u00e5r ha en hyggelig tid p\u00e5 The Gathering i \u00e5r, og eg h\u00e5per ikke eg m\u00f8ter dere i en eventuell retsak innenfor IT- kriminalitet. \n\n 3 b) \uf06f Det g\u00e5r rykter i lokalmilj\u00f8et om at en navngitt person via Internet har klart \u00e5 trenge inn i dataanlegget til bedriften der du arbeider. \uf06f Etter \u00e5 ha unders\u00f8kt dataanlegget ser det ikke ut til at innbruddet har f\u00f8rt til noen skader denne gangen. \n\n 4 Konsekvenser av en anmeldelse for bedriften og for personen det gjelder. \uf06f Utgangspunkt i Straffeloven \u00a7 145. \uf06f Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller p\u00e5 liknende mate skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens l\u00e5ste gjemmer, straffes med b\u00f8ter eller med fengsel inntil 6 m\u00e5neder. Det samme gjelder den som ved \u00e5 bryte en beskyttelse eller p\u00e5 lignende m\u00e5te uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overf\u00f8res ved elektronisk eller andre tekniske midler. \uf06f Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen for\u00f8vet i hensikt \u00e5 skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 \u00e5r anvendes. Medvirkning straffes p\u00e5 samme mate. \uf06f Offentlig p\u00e5tale finner bare sted n\u00e5r allmenne hensyn krever det. \uf06f Kilde: Innf\u00f8ring i informasjonsteknologi, 2000. B\u00e5rd Kjos, kapittel 4 \u2013 IT og lovverk. \n\n 5 Dr\u00f8fting av en anmeldelse for bedriften og for personen det gjelder. \uf06f Det taes ikke hensyn til at denne personen er en del av, og kjent medlem av lokalmilj\u00f8et.. Personen det gjelder vil ikke bli anmeldt i f\u00f8rst omgang siden f\u00f8lgende: Bedriften ikk har tatt skade av innsynet i datanettverk. \uf06f Denne personen har kjennskap til eksisterende nettverk og kan gi vital informasjon om hvordan ANDRE kan klare det samme. \uf06f Strafferammen er for stor i hensyn til at vi ikke har blitt voldet skade. Konsekvensen derimot er at vi m\u00e5 (uansett) g\u00e5 igjennom de eksisterende mottiltak vi har. De er for d\u00e5rlig og fungerer ikke til sitt form\u00e5l og m\u00e5 oppdateres. \uf06f Konklusjon: Siden en (noen) kan komme inn i nettverket pr. i dag, ansees situasjonen for kritisk. Vi m\u00e5 oppdatere v\u00e5r sikkerhet slik at vi kan forhindre slike ting i fremtiden. Denn personen har vist at v\u00e5r sikkerhet er for svak. Dersom dette skjer igjen vil forhold bli anmeldt iforhold til handlingen fra v\u00e5r side. g\u00e5 igjennom de eksisterende mottiltak vi har. De er for d\u00e5rlig og fungerer ikke til sitt form\u00e5l og m\u00e5 oppdateres. \uf06f Konklusjon: Siden en (noen) kan komme inn i nettverket pr. i dag, ansees situasjonen for kritisk. Vi m\u00e5 oppdatere v\u00e5r sikkerhet slik at vi kan forhindre slike ting i fremtiden. Denn personen har vist at v\u00e5r sikkerhet er for svak. Dersom dette skjer igjen vil forhold bli anmeldt iforhold til handlingen fra v\u00e5r side..\") \n\n 6 Tiltak som kan gj\u00f8re bedriften mindre s\u00e5rbar for slik aktivitet i framtida. \uf06f En straffeforf\u00f8lgelse utover en \u00e5pen dialog med vedkommende vil koste oss mer penger enn n\u00f8dvendig (siden det ikke er voldet fremtidsrettet skade). \uf06f Disse pengene som skulle v\u00e6rt brukt p\u00e5 straffeforf\u00f8lgelse vil bli satt av og dirigert p\u00e5 oppdatering av n\u00e5ve\u00e6rende systemer. Samtidig vil et fond bli satt av til og disponert av informatikkavdelingen, til \u00e5 ligge foran i kampen mot slike innsyn. \uf06f En detaljplan vil bli laget og fulgt fra f\u00f8rste dag. \uf06f Bedre kryptering av tilgang for v\u00e5re ansatte p\u00e5 nettsidene. \uf06f Interne nettverk vil bli skjermet av fra Internet. Informasjonvil bli lagret p\u00e5 en maskin mot Internet, men ikke innad i bedriften. \uf06f Sikkerheten mellom maskinen internt og den mot Internet vil bli meget h\u00f8y. . \uf06f Disse pengene som skulle v\u00e6rt brukt p\u00e5 straffeforf\u00f8lgelse vil bli satt av og dirigert p\u00e5 oppdatering av n\u00e5ve\u00e6rende systemer. Samtidig vil et fond bli satt av til og disponert av informatikkavdelingen, til \u00e5 ligge foran i kampen mot slike innsyn. \uf06f En detaljplan vil bli laget og fulgt fra f\u00f8rste dag. \uf06f Bedre kryptering av tilgang for v\u00e5re ansatte p\u00e5 nettsidene. \uf06f Interne nettverk vil bli skjermet av fra Internet. Informasjonvil bli lagret p\u00e5 en maskin mot Internet, men ikke innad i bedriften. \uf06f Sikkerheten mellom maskinen internt og den mot Internet vil bli meget h\u00f8y..\") \n\n 7 Konklusjon: \uf06f Denne gangen ble det ikke tappet informasjon (vital eller ikke) til omverdenen. Siden kobling mot en ekstern server krever fast tilsyn og oppdatering m\u00e5 dette ansees som en fast kostnad. \uf06f Vi kan kutte dette helt ved bare \u00e5 bruke Internet-serveren som en dialog-server mot kunder og for bedriftens kommunikasjon. All vital informasjon (kan) holdes helt internt i bedriften ved \u00e5 kobles bort fra Internet. \uf06f Ved \u00e5 definere hvordan vi kommuniserer horisontalt og vertikalt innad og med kunder/leverand\u00f8rer kan vi begrense/\u00e5pne for andre m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5 som begrenser innsyn slik som denne (personen) har tatt seg friheten til. holdes helt internt i bedriften ved \u00e5 kobles bort fra Internet. \uf06f Ved \u00e5 definere hvordan vi kommuniserer horisontalt og vertikalt innad og med kunder/leverand\u00f8rer kan vi begrense/\u00e5pne for andre m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5 som begrenser innsyn slik som denne (personen) har tatt seg friheten til..\") \n\n 8 Oppgave 2 a) \uf06f Deler av registeret er unntatt meldeplikt. For eksempel navn, adresse, telefonnummer, stilling og f\u00f8dselsdato. \uf06f De sensitive personopplysningene er konsesjonspliktige fordi de ikke holder de forutsetningene for unntak fra konsesjonsplikt. \uf06f Dersom de ansatte samtykker eller opplysningene behandles som ledd i personaladministrasjonen blir de sensitive opplysningene underlagt meldeplikt. \n\n 9 b) Det b\u00f8r v\u00e6re frivillig \u00e5 levere opplysninger som: \uf06f L\u00f8nn \uf06f Fagforeningstilknytning \uf06f Klesst\u00f8rrelse \uf06f Bilde \uf06f Sivilstand \uf06f Barn Det b\u00f8r v\u00e6re frivillig \u00e5 levere opplysninger som: \uf06f L\u00f8nn \uf06f Fagforeningstilknytning \uf06f Klesst\u00f8rrelse \uf06f Bilde \uf06f Sivilstand \uf06f Barn\") \n\n 10 c) \uf06f Hver enkelt i bedriften f\u00e5r et registreringsskjema der det er et markant skille mellom det som er obligatorisk, og det som er frivillig. \uf06f Bedriften b\u00f8r informere de ansatte om hva informasjonen skal brukes til, og hvorfor de vil ha den. \uf06f Frivilligheten i registreringen b\u00f8r ogs\u00e5 utmerkes, slik at ingen f\u00f8ler seg tvunget. \uf06f Skjemaet m\u00e5 underskrives av de ansatte og personalsjefen, og alle opplysninger om bruk skal st\u00e5 oppf\u00f8rt p\u00e5 skjemaet. \n\n 11 Obligatorisk del \u2013 utfylles av samtlige ansatte \uf06f Navn(Kontaktinformasjon) \uf06f Adresse(Kontaktinformasjon) \uf06f Telefonr(Kontaktinformasjon) \uf06f Stilling(For firmapresentasjoner) \uf06f F\u00f8dselsdato(For \u00e5 markere f\u00f8dselsdager) \uf06f Adresse(Kontaktinformasjon) \uf06f Telefonr(Kontaktinformasjon) \uf06f Stilling(For firmapresentasjoner) \uf06f F\u00f8dselsdato(For \u00e5 markere f\u00f8dselsdager)\") \n\n 12 Frivillig del \u2013 m\u00e5 ikke utfylles \uf06f L\u00f8nn (I forbindelse med l\u00f8nnsberegning) \uf06f Fagforenings- tilknytning (I forbindelse med l\u00f8nnsberegning) \uf06f Klesst\u00f8rrelse (Ved innkj\u00f8p av T-skjorter osv.) \uf06f Utdanning (Hva kan den ansatte brukes til) \uf06f Kompetanse (Hva kan den ansatte brukes til) \uf06f Bild (For firmapresentasjoner) \uf06f Sivilstand (For invitasjon til firmafester) \uf06f Barn (For \u00e5 gi julegaver fra firmaet og tilbud om sommerjobb) \uf06f Underskrift ansatt:Underskrift personalsjef: \uf06f Fagforenings- tilknytning (I forbindelse med l\u00f8nnsberegning) \uf06f Klesst\u00f8rrelse (Ved innkj\u00f8p av T-skjorter osv.) \uf06f Utdanning (Hva kan den ansatte brukes til) \uf06f Kompetanse (Hva kan den ansatte brukes til) \uf06f Bild (For firmapresentasjoner) \uf06f Sivilstand (For invitasjon til firmafester) \uf06f Barn (For \u00e5 gi julegaver fra firmaet og tilbud om sommerjobb) \uf06f Underskrift ansatt:Underskrift personalsjef:\") \n\n 13 e) Personalsjefens plikter: \uf06f S\u00f8rge for at uvedkommende ikke f\u00e5r tilgang til registeret. \uf06f Ha kjennskap til, og overholde, personvernloven. \uf06f S\u00f8rge for at alle opplysningene er korrekte. \uf06f S\u00f8rge for \"privatlivets fred\", dvs. ikke gi opplysningene videre til noen. \n\nLaste ned ppt \"\uf06f I dag veit \u00d8kokrim at mange gj\u00f8r ulovligheter i forbindelse med IT, blant anna innbrudd i datasystemer og piratkopiering av programvarer, er noen av.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e729b895-7234-4c87-bc89-c919b73ee0b4"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/forskaling-og-armering-av-st%C3%B8ttemur/119516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:11Z", "text": "# Anbud Forskaling og armering av st\u00f8ttemur \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Oktober 2010\n\nGrunnarbeider (telefri masse) og s\u00e5le er ferdig st\u00f8pt. \n \nHar behov for hjelp til \u00e5 sette opp forskaling og armering klar til st\u00f8ping av muren p\u00e5 22 meter lengde i h\u00f8yde 1,5 m. Muren har en vinkel p\u00e5 100 grader ett sted. \n \nEventuelt hele jobben med forskaling, armering og st\u00f8ping. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75a48ea1-d635-46e5-99d5-d1da91c0ae49"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2012_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:16Z", "text": "og ikke minst litt info i produktjungelen\\!\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \nDa satser vi p\u00e5 en sommer med litt mindre regn i \u00e5r.\n\n \n*Husk ogs\u00e5 at **Ifi** er ute med nytt inspirasjonsmagasin,*\n\n*denne gangen er det en reportasje om nettopp fargevalg p\u00e5 hus utvendig.*\n\n \n\n\n***Dette f\u00e5r du gratis i din fargehandel.***\n\n \nSkal du male utvendig b\u00f8r du sjekke ut denne store testen av malingstyper. \n** \n** **Vi er veldig forn\u00f8yd med at Nordsj\u00f8 ONE f\u00e5r palleplassering\\!** \n** \n** **KLIKK HER.** \n** **Flere tips om utf\u00f8ringer?** \n## tirsdag 24. april 2012\n\n### Vi maler utem\u00f8bler i bananas-farger\\!\n\n**Fargene kommer...**\n\n \n\\-og ikke bare inne, men ute ogs\u00e5\\!\n\n \nHer ser du noen stoler som dere kanskje ville kastet p\u00e5 dynga?\n\n \n\n\n \n\n\n \n \n**IKKE GJ\u00d8R DET\\!**\n\n \n\\-det er jo nettopp slike m\u00f8bler det er morsomt \u00e5 gj\u00f8re noen skikkelig sprell med\\!\n\nOg dette er produktet vi skal bruke,\n\nen vindusmaling av **h\u00f8yeste kvalitet.**\n\n \n***-Grunnen til at vi ikke bruker vanlig maling for vegg er at denne f\u00e5r en for myk malingfilm,***\n\n***og er ikke like slitesterk som denne.\u00a0***\n\n \n\n\n \nEtter en vask av m\u00f8blet m\u00e5 du skrape vekk alt av l\u00f8s maling.\n\nBruk gjerne en st\u00e5lsparkel.\n\n \n\n\n \nSiden disse stolene var t\u00f8rrere enn gammelt gress,\n\ns\u00e5 valgte vi \u00e5 **flekkgrunne** p\u00e5 de stedene hvor vi kom ned til bart treverk.\n\n \n\n\n \n**S\u00e5 setter vi i gang,**\n\n**med disse fargene\\!\\!\\!**\n\n \n\n\n \n\n\n \n**-og her holder vi p\u00e5.**\n\n\n \n\n\n \n\n \nMalingen er vannbasert s\u00e5 du kan fint st\u00e5 inne selv om det regner ute,\n\ns\u00e5 sett i gang,\u00a0\n\ns\u00e5 har du det klart n\u00e5r sommeren kommer tilbake.\n\n \nTok ogs\u00e5 et str\u00f8k p\u00e5 det **sorte st\u00e5let** slik at det n\u00e5 ser ut som nytt igjen.\n\n \n\n**Hvem skulle tro at detta skrapet....**\n\n\n**N\u00e5 er slik\\!\\!\\!**\n\n\n\n \n\\-og her ser dere flere bilder av hele gjengen:\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n**Hva med \u00e5 lage noen fargesprell med de triste plaststolene dine?**\n\n**rens, og mal p\u00e5\\! \n**-s\u00e5 da kan du ogs\u00e5 v\u00e6re med oss & Ifi med \u00e5 feire fargedagen\\!**\n\n \n**Fargehilsen fra**\n\n**Trude**\n\n**&**\n\n**Heidi**\n\n20:35 13 kommentarer: \n\n Etiketter: Utem\u00f8bler, Utvendig behandlinger \n\n## torsdag 12. april 2012\n\n### En liten kommode...\n\n \nUtgangspunktet her var en liten teakkommode med tre skuffer.\n\n \nTittet litt i hva vi har av tapetrester og fant denne som jeg syns er fin.\n\nFalsterbo fra Borge skal p\u00e5 skuffene og selve kommoden blir lilla med hvite ben.\n\n\n\n\n \nFor enkelt \u00e5 male bein, s\u00e5 ta en pappeske og skj\u00e6r et kryss. Stikk skruen som sitter p\u00e5 beina ned i krysset og du kan fint male hele beinet i en svung\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \nHer ser dere fargen p\u00e5 beina hvordan den var.\n\nLakket og fin.... :/\n\n \nF\u00f8rst ble selvf\u00f8lgelig hele kommoden renset godt f\u00f8r den ble grunnet med vannbasert heftgrunn. Trenger ikke \u00e5 pusse ned lakken s\u00e5 lenge den er hel og uten skader.\n\nHeftgrunn sitter p\u00e5 lakkede flater :)\n\n \n\n\n \nSkuffefrontene er grunnet med heftgrunn siden de skal f\u00e5 tapet og\n\nh\u00e5ndtakene er malt i samme farge som kommoden.\n\n \n\n\n \n:o\n\nEn liten endring i planen gitt......\n\nFikk noen pr\u00f8veruller inn i butikken og da var denne med - da M\u00c5 denne brukes istede\\!\n\nNordic Blossom fra Storeys\n\n \n\n\n \nFerdig trodde jeg....\n\n \n\n\n \n\nMen n\u00e5 syns hver eneste lille skevhet i skj\u00e6ringa mi rundt h\u00e5ndtakene..\n\nS\u00e5nn kan det ikke v\u00e6re.....\n\n \nSkjevt ble m\u00f8nsteret p\u00e5 siste skuffen ogs\u00e5.....\n\n \n\n\n\n \nFukte, rive og skrape og fukte p\u00e5 nytt... mer skraping...\n\n \n\n\n \n...til all tapeten er borte igjen\\!\n\n \n\nS\u00e5 kan h\u00e5ndtakene males p\u00e5 nytt. F\u00f8rst tok jeg et str\u00f8k med heftgrunn for \u00e5 dekke bedre over lillafargen. Deretter 3 str\u00f8k med Skandinavisk Lys, samme farge som beina.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 tapet p\u00e5 nytt\\!\n\n \nDette ble myyyyyye bedre :D\n\n \n\n\n\n\n \nSe her ja.... N\u00e5 er jeg forn\u00f8yd :D\n\n \n\n## onsdag 11. april 2012\n\n### Alle IKEA-krakkene er ferdige\\! F\u00f8r/etter, pimp en IKEA.\n\nHei alle sammen.\n\n \nN\u00e5 er alle krakkene til v\u00e5rt prosjekt ferdige,\n\nog alle skal f\u00e5 nye eiere i forbindelse med Ifi\\`s fargedag 3 mai.\n\n \nKrakkene ligger ute for salg i et album p\u00e5 v\u00e5r FB side.\n\nDe m\u00e5 hentes i butikken,\n\nog selges for 400,- stk.\n\n\nMaleriet Fargehandel\n\n \n\n\nSlike krakker kj\u00f8pte vi,\n\nog ikke bare en, men 10 stykker.\n\n \n\nS\u00e5 ble alle grunnet med Jotun sperregrunning,\n\ns\u00e5 slipt for \u00e5 f\u00e5 vekk fiber som reiser seg etter grunningen.\n\n\n\n \nS\u00e5 malte jeg alle i forskjellige farger med Nordsj\u00f8 Blankett,\n\nen maling med meget god flyt,\n\nog derfor super for bruk p\u00e5 treverk.\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n**\u00a0-det er maaaaaaange deler p\u00e5 10 slike krakker\\!\\!\\!**\n\n \n\\-og her er omsider sistemann ut.\n\n \n\n\n \nHer er alle \"unga mine\" ferdig malt:\n\n \n\n\n \nDa var neste steg \u00e5 finne tapeter til alle,\n\nmen f\u00f8rst lagde jeg en mal \u00e5 kappe etter.\n\n \n\n\n \n\n\nS\u00c5 ER DET UNIKE TAPETER TIL ALLE MANN\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \nEtter at alle tapetene er limt p\u00e5 lakker jeg over med en silkematt og vannbasert lakk,\n\nsom ikke p\u00e5virker fargen p\u00e5 tapetene\n\n \nCelco parkettlakk fra Nordsj\u00f8.\n\n \n\n\n \nLakker 3 str\u00f8k, med lett sliping mellom str\u00f8kene.\n\nDa t\u00e5ler krakkene b\u00e5de vask og tr\u00e5kk.\n\n\u00a0\nS\u00e5 her ser dere,\n\nhvordan er slik krakk fra IKEA,\n\n \n\n\n**-Kan bli slik\\!**\n\n....og slik, og slik... x 10.\n\n \nFargesprakende hilsen fra Trude & Heidi\n\n Original panellakk fra Nordsj\u00f8\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e66558-50d7-431e-9bb8-1befc4ac5320"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/styringsdokumenter/handlingsprogram-2017-2020/teknikk-og-miljo/status-og-utfordringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:56Z", "text": "# Status og utfordringer - Teknikk og milj\u00f8\n\n## Oppn\u00e5dde resultater\u00a0\n\nTjenesteomr\u00e5det har blant annet oppn\u00e5dd f\u00f8lgende resultater. Det vises for \u00f8vrig til kommunens \u00e5rsrapport for 2015.\u00a0\n\n - Plan- og bygningsavdelingen er \u00e0 jour med lovp\u00e5lagt saksbehandlingstid for klagesaker.\n - Geodataplan for Asker ble vedtatt.\n - Hovedplan gjenvinning 2016-2023 ble vedtatt.\n - Signert \u00abFutureBike\u00bb \u2013 felles sykkelerkl\u00e6ring med Oslo, B\u00e6rum og Drammen kommuner.\n - Ferdigstilt Trans'matorn sykkel- og aktivitetspark, en sm\u00e5skala sykkelbane i Leikvoll barnehage og et mobilt sykkellek-anlegg p\u00e5 Asker torg.\n - Inng\u00e5tt intensjonsavtale med Trygg trafikk om \u00abTrafikksikker kommune\u00bb.\n - Bygget nye fortau og oppgradert gang- og sykkelveier p\u00e5 flere strekninger.\n - Utarbeidet en intern veileder for lokal overvannsh\u00e5ndtering, samt et flomsonekart til bruk i all kommunal planlegging.\n - Redusert det totale vannforbruket til tross for en \u00f8kning i befolkningen.\n - Igangsatt store omr\u00e5deprosjekter for utskiftning og rehabilitering av ledningsnettet.\n - Avsluttet kartleggingsfasen i \u00abSpredt avl\u00f8p\u00bb-prosjektet.\n - G\u00e5tt over til syntetisk biodiesel p\u00e5 alle tjenestebiler og traktorer ved Asker drift.\n - Startet uttesting av fl\u00e5testyringssystem med GPS p\u00e5 Asker drifts maskiner.\n\n## Innspill fra komiteen\u00a0\n\nKomit\u00e9 for Teknikk, kultur og fritid har i sak 30/16 gitt f\u00f8lgende innspill til r\u00e5dmannens arbeid med handlingsprogrammet:\u00a0\n\n - Trygge ferdsels\u00e5rene for sykkel i tr\u00e5d med kommuneplanens ambisjoner.\n - Tilby et \u00f8kt antall kommunale sommerjobber til ungdom.\n\nSykkel er et satsningsomr\u00e5de for kommunen, og det er foresl\u00e5tt en bevilgning p\u00e5 10 mill. kroner \u00e5rlig til sykkeltiltak i perioden for \u00e5 f\u00f8lge opp ny temaplan for sykkel og FutureBike. Den nye temaplanen vil inneholde en prioriteringsliste over tiltak som i st\u00f8rst grad bidrar til flere syklister. I samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen arbeider kommunen m\u00e5lrettet med \u00e5 gjennomf\u00f8re fysiske tiltak for \u00e5 bedre sikkerheten og framkommeligheten for syklister.\u00a0\n\nKommunale sommerjobber for ungdom er omtalt under tjenesteomr\u00e5de Oppvekst.\n\n## Utfordringer i neste fire\u00e5rsperiode\u00a0\n\nDet er definert f\u00f8lgende utfordringer for tjenesteomr\u00e5det i neste fire\u00e5rsperiode:\u00a0\n\n - Forutsigbarhet og god service i plan- og byggesaksbehandlingen.\n - Ivareta og etablere sammenhengende og robuste bl\u00e5gr\u00f8nne strukturer i alle deler av kommunen.\n - Sikre tilgjengelighet for alle basert p\u00e5 prinsippene om universell utforming.\n - Legge om transporthierarkiet fra bil til gange, sykkel- og kollektivreiser.\n - Klimatilpasning \u2013 h\u00e5ndtere \u00f8kte nedb\u00f8rsmengder og overvann.\n - Fase ut fossil energi til transport og oppvarming.\n - Hindre forurensning av bekker og vassdrag.\n\n## Om Handlingsprogrammet\n\nGjennom handlingsprogrammet vedtar kommunestyret Askers budsjett for det kommende \u00e5ret, \u00f8konomiplan for de p\u00e5f\u00f8lgende tre \u00e5rene, samt m\u00e5lene kommunen skal arbeide mot i fire\u00e5rsperioden. Budsjettet for \u00e5ret er bindende, \u00f8konomiplanen er retningsgivende.\n\n## Budsjettprosessen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0c98bd-b596-495b-a271-e983b1ef57b8"} +{"url": "http://docplayer.me/551856-Rasespesifikk-avlsstrategi-ras-for-chesapeake-bay-retriever.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:55Z", "text": "\n\n4 Innledning Alle norske raseklubber fikk i 2013 i oppgave av NKK \u00e5 utarbeide en langsiktig rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for sin rase. Hensikten er \u00e5 definere og tydeliggj\u00f8re m\u00e5lene raseklubben har for rasen og beskrive dette i et RAS-dokument. Dokumentet skal s\u00e5 fungere som et verkt\u00f8y for \u00e5 sikre sunn hundeavl ogs\u00e5 i fremtiden. har delegert arbeidet med \u00e5 utarbeide RAS til de forskjellige raser\u00e5dene. Dette dokumentet er f\u00f8rste utgave av RAS for Chesapeake Bay Retriever i Norge og vil bli revidert hvert femte \u00e5r. M\u00e5lsetningen er \u00e5 kartlegge avlsarbeidet og samtidig bidra til fremtidig avlsplanlegging slik at man bevare funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling Rasen er amerikansk, og navnet har den f\u00e5tt fra bukten Chesapeake Bay i Nord-Amerika. I 1807 forliste en brigg ved kysten av Chesapeake Bay. Om bord var det blant annet to newfoundlandsvalper, en hannhund og en tispe, som fikk navnet Sailor og Canton. Valpene havnet p\u00e5 hver sin side av Chesapeake Bay og ble paret med lokale apport\u00f8rer som var vannspanielkrysninger og coonhounds. S\u00e5 vidt man vet ble de aldri paret med hverandre. Men begge viste seg \u00e5 v\u00e6re glimrende apport\u00f8rer, en egenskap som ble h\u00f8yt verdsatt blant fangstmenn. De var robuste med kraftig pels. Krysningene som skjedde resultert at det utviklet seg en type relativt homogene hunder som var s\u00e6rdeles robuste, samtidig som apporteringslysten ble bevart. Hundene var kraftige med en tykk, b\u00f8lgete pels. De oppn\u00e5dde h\u00f8y anseelse som vannapport\u00f8rer, samtidig som de hadde god markeringsevne og hukommelse. I tillegg passet de p\u00e5 hus og hjem. I 1825 beskriver Dr. O. D. Foulks rasens mentalitet slik; Vennlighet, reservasjon, hengivenhet, mot, utholdenhet og vaktinstinkt. Foulks skrev: \\[ \\] kind and gentle, a child can handle him, his heart knows no fear; he will stand to the death in defence of his master s person or property; on the bleakest shore, the coldest night, if a coat or a gun or other property is accidently left, he will faithfully guard it. (Baldwin,1997 s.3). Denne beskrivelsen er fortsatt gjeldende. Spesielt for chesapeaken som apport\u00f8r var ogs\u00e5 at en arbeidet for \u00e5 f\u00e5 fram en relativt selvstendig hund. Det ble forventet at hunden skulle l\u00f8se sine arbeidsoppgaver p\u00e5 egenh\u00e5nd. Dette er en rase som ble utviklet under t\u00f8ffe forhold og intelligens, initiativ og arbeidsvilje var derfor h\u00f8yt verdsatte egenskaper. Disse egenskapene finnes i h\u00f8yeste grad fortsatt hos dagens Chesapeake. Dette gj\u00f8r at rasen skiller seg fra de andre retrieverrasene b\u00e5de mentalt og i sin arbeidsm\u00e5te. F\u00f8rst i januar 1887 ble den f\u00f8rste rasestandarden utarbeidet, og ikke f\u00f8r 1918 ble den godkjent som offisiell rase. Globalt sett er chesapeaken en liten rase med liten geografisk spredning. Det er i Canada og USA en finner et akseptabelt antall individer. Den f\u00f8rste chesapeaken kom til Norge like f\u00f8r jul i 1973, import fra Danmark. Denne tispen fikk det f\u00f8rste kullet f\u00f8dt i Norge. I 1974 var det mange importer til Norge. Det har v\u00e6rt et n\u00f8dvendig og fruktbart samarbeid om rasen i Skandinavia i og med at stammen er liten. Chesapeaken har ikke n\u00e5dd den samme popularitet som flere av de \u00f8vrige retrieverrasene, men har til gjengjeld sine trofaste tilhengere. 4\n\n\n\n5 Chesapeaken er en ung rase, som preges av store individuelle forskjeller b\u00e5de eksteri\u00f8r- og temperamentsmessig. Det finnes alle avskygninger, noen er meget reserverte, andre er \u00e5pne og vennlige. Samtidig er det en hund med sterk vilje og den kan ha stor eiendomstrang. Den har stor arbeidslyst og er utholdende. De myke hundene er i flertall, slik at chesapeaken som rase ikke kan karakteriseres som en hard og t\u00f8ff hund. Men sterk vilje har den, og eiendomstrangen kan v\u00e6re velutviklet. LITTERATUR: NRK nettside Retrieverh\u00e5ndboken 3. utgave LAILA DYSJELAND Chesapeake Bay Retriever. Oppgave som del av dommerelevarbeid Januar 2002, Britt Elise Hjortnes Wold Dommerkompendium utarbeidet av Margunn Tvedten, Ragne \u00c5storp og Britt Eli Hjortnes Wold i Overordnet m\u00e5l for rasen Det er \u00f8nskelig at rasen b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt beholder sin dual purpose-kvalitet og at man bevarer og helst utvider det genetiske mangfoldet. Dette uten at dette g\u00e5r ut over funksjonalitet, det v\u00e6re seg gemytt, helse, bruksegenskaper eller eksteri\u00f8r. I dette inng\u00e5r \u00e5 kunne \u00abtolerere\u00bb at det dukker opp varianter innen disse omr\u00e5dene selv om ikke dette n\u00f8dvendigvis stemmer med rasestandard selv om denne er nettopp en standard. At man bevarer chesapeaken i henhold til rasestandarden m\u00e5 likevel ikke f\u00f8re til s\u00e5 stramme retningslinjer for avlsarbeidet at man begrenser potensielle avlsdyr i for stor grad. En b\u00f8r ikke etterstrebe eller ha strengere krav enn at en kan inkludere halvparten av individene som er i fruktbar alder. Det skal opprettholdes et kontinuerlig fokus p\u00e5 fysisk og mental helse. Kartlegging av eksisterende og nye helseutfordringer i rasen gj\u00f8res i den grad vi kan ut i $fra innrapporteringer til NKK og frivillig rapportering fra eiere og oppdrettere. Rasens populasjon Populasjonsst\u00f8rrelse Rasen har aldri v\u00e6rt tallmessig stor, og den er fortsatt en sv\u00e6rt liten rase i Norge. De siste 10 \u00e5rene er det registrert 137 hunder norskf\u00f8dte valper. 47 av de registrerte valpene er eksportert. Det er i samme periode importer 25 individer. Vi vet at ca. 95 av de norskf\u00f8dte og importerte hundene lever. Dette er et lavt tall som skaper utfordringer for avlsvirksomheten. Utvekslingen av hunder mellom de skandinaviske og de europeiske landene er forholdsvis h\u00f8y. Hunder eksporteres ut av Norge, og en del importeres. Det er en ikke ubetydelig import fra spesielt Danmark. Eiere flytter ogs\u00e5 p\u00e5 seg, og hundene blir med ut av landet, og hjem igjen. Figur 1 viser antall registrerte valper f\u00f8dt i Norge i perioden Tallene fra DogWeb - statistikk stemmer ikke med databasen og er derfor justert i dette dokumentet. 5\n\n\n\n\n\n7 , , , SUM ,2 Effektiv populasjonsst\u00f8rrelse Effektiv populasjonsst\u00f8rrelse beregnes ut fra antall tisper og hanner brukt i avl per generasjon, hvor en generasjon er definert som 5 \u00e5r. En b\u00e6rekraftig hundepopulasjon b\u00f8r ha Ne over 100. Tabellen viser at den effektive populasjonsst\u00f8rrelsen er for lav til \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig i seg selv og man er avhengig av import for \u00e5 beholde en b\u00e6rekraftig norsk populasjon. Det er en uttalt importvirksomhet og import er et viktig tilskudd til populasjonen, da egen avl p\u00e5 langt n\u00e6r dekker ettersp\u00f8rsel og for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8kt innavlsgrad. Likevel er det slik at bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 \u00e5 bruke, og dermed bevare gener som befinner seg i landet er viktig. B\u00e5de informasjons- og genutveksling er viktig, bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 nye og eksisterende helsesp\u00f8rsm\u00e5l likes\u00e5. Internasjonalt samarbeid er viktig. Tabellen under viser antall hunder registrert i henholdsvis og som er benyttet i avl. Tabell 2: Effektiv populasjon Registrerings\u00e5r for foreldre Hanner Hunner Effektiv populasjonsst\u00f8rrelse , Effektiv populasjonsst\u00f8rrelse beregnes s\u00e5 p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lgende formel hvor N m = antall hanner og N f = antall tisper. Innavlsgrad Den gjennomsnittlige innavlsgraden i perioden p\u00e5 norskf\u00f8dte valper og importerte hunder er p\u00e5 0,738 %, jf. tabell 3 under. Det er et tegn p\u00e5 at den effektive populasjonsst\u00f8rrelsen har v\u00e6rt stor nok. Dette viser at det er en h\u00f8y bevissthet om dette hos oppdrettere og chesapeakeeiere som importerer. I hovedsak er innavlsgraden p\u00e5 0 %, men en importert hund, som ikke har avkom, har en innavlsgrad p\u00e5 7,812 %. Den h\u00f8yeste registrerte innavlsgraden for et norsk kull i perioden er p\u00e5 6,25 %. Tabell 3: Gjennomsnittlig innavlsgrad \u00c5rstall Gjennomsnittlig innavlsgrad valper & importer ,\n\n\n\n8 2004 1, , , , , , , , Snittsum 0,738 Bruk av avlsdyr En hannhund b\u00f8r ikke bli far til mer en 5 % av valpene over en 5-\u00e5rs-periode. Dersom dette inntreffer, kalles det matadoravl. Konsekvensen av matadoravl kan v\u00e6re at mange hunder i neste generasjon er i slekt med hverandre, noe som igjen kan f\u00f8re til innavl. Den effektive populasjonsst\u00f8rrelsen b\u00f8r ikke v\u00e6re for lav. Det er viktig at det er nok ubeslektede individer som brukes i avl. Dette er en stor utfordring for rasen ikke bare her i landet. At man har stor trafikk over landegrensene hva gjelder avlsmateriale blir derfor fortsatt viktig ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 og ikke overdramatisere begrepet matadoravl i en s\u00e5pass liten populasjon som den norske. Tabell 4: Anbefaling antall valper i f\u00f8lge NKK Registrerings\u00e5r Antall registrerte valper 5% av antall registrerte hunder , , ,35 Innhenting av avlsmateriale fra andre land Som tabell 1 viser, er det 25 av chesapeakene de siste 10 \u00e5rene importert. Dette utgj\u00f8r 15,5 % av den totale andelen chesapeaker i Norge. Av disse er 4 benyttet i avl i Norge. Tabell 5: Oversikt over hvilke land de importerte hundene kommer fra Land Antall Storbritannia 4 Danmark 13 Sverige 6 \u00d8sterrike 1 Spania 1 Det har v\u00e6rt og er utveksling av avlsmateriale i s\u00e5pass stor grad at man nesten kan kalle det en nordisk populasjon. Det er kontakt mellom de nordiske raser\u00e5dene, og internasjonalt samarbeid eksisterer. Det har gjerne v\u00e6rt slik at importer har v\u00e6rt mer popul\u00e6re \u00e5 bruke enn selvproduserte avlsdyr, men i Norge er ikke dette tilfellet. Det er god blanding av bruk av importer og innf\u00f8dte\\! 8\n\n\n\n9 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige m\u00e5l Rasen er f\u00e5tallig i Norge og det er et m\u00e5l \u00e5 bevare og helst \u00f8ke den norske populasjonen. I l\u00f8pet av den siste ti\u00e5rsperioden er eksport st\u00f8rre enn import. Dette er en trend det er \u00f8nskelig \u00e5 snu. Et m\u00e5l er \u00e5 rekruttere nye eiere/hundef\u00f8rere. B\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt er det det viktig \u00e5 unng\u00e5 gjentagelse av kombinasjoner, og lage s\u00e5 mange og gjerne s\u00e5 ulike som mulig. Det har vist seg lettere \u00e5 f\u00e5 eiere til \u00e5 la sin hannhund g\u00e5 i avl enn \u00e5 f\u00e5 tispeeiere til \u00e5 la sine tisper f\u00e5 valper. Prioritering og strategi for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene Det vil bli vektlagt \u00e5 opprettholde et \u00e5pent og inkluderende milj\u00f8 for chesapeakeeiere og - oppdrettere ved \u00e5 tilby chesapeaketreff med varierte retrieverrelaterte aktiviteter. Det er viktig \u00e5 stimulere til at flere \u00f8nsker \u00e5 ha kull p\u00e5 sine tisper, men det er minst like viktig \u00e5 informere om hvilke ansvar det er \u00e5 ha valpekull. I dette sier det seg selv at minst \u00e5rlige rasearrangement m\u00e5 til for \u00e5 stimulere til og vedlikeholde kontakt raseentusiaster imellom. Informasjon via nettsider og tidsskrift er viktig, til produksjon av informasjon trengs det ressurspersoner med tid og interesse for dette arbeidet. Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen De fleste chesapeake i Norge har fysisk god helse og mange blir sv\u00e6rt gamle noe som er til stor glede for deres eiere, oppdretter og raseklubben. Den enkle helseunders\u00f8kelsen utf\u00f8rt i desember 2013 og januar 2014, bekrefter inntrykket, jf. helseunders\u00f8kelsen 2013/2014. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter Det ble utf\u00f8rt en helseunders\u00f8kelse p\u00e5 rasen i USA i Man fikk inn besvarelser. Hofteleddsdysplasi var den hyppigst rapporterte lidelsen og utgjorde 8,5 % av de ulike diagnosene. HD prosenten er i faglitteratur angitt til \u00e5 v\u00e6re 25 % i USA, og er sagt \u00e5 ha stor betydning for individet hvilket skulle bety at hunder med lidelsen skulle ha smertefulle haltheter. Det er ikke observert samme problematikken i Norge. I Norge har vi i alle \u00e5r hatt en sv\u00e6rt lav HD prosent, for det meste godt under 10 %, og de f\u00e5 individene med C og D hofter har ikke hatt plager av sin diagnose, heller ikke i h\u00f8y alder if\u00f8lge eierne. De siste \u00e5rene har antallet HD tilfeller \u00f8kt noe. Totalt er det utf\u00f8rt 158 r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser der 7 har enten C eller D (12/5), de fleste uten sekund\u00e6rforandringer (forkalkninger). Ingen har f\u00e5tt diagnose E i denne perioden, og s\u00e5 vidt vites er det kun en i norsk historie som hadde E. I Norge er det i samme periode utf\u00f8rt 95 AA-unders\u00f8kelser, hvorav tre hunder har f\u00e5tt mild grad C. En av disse hadde albueleddskade som valp og etter hvert betydelige symptomer p\u00e5 smerter og halthet. Det har v\u00e6rt enkelttilfeller av epilepsi og ulike kreftformer. Det er sv\u00e6rt lite v\u00e5teksem og andre hudproblemer som ellers ofte rapporteres hos andre retrieverraser. Det har v\u00e6rt enkelte tilfeller av korsb\u00e5ndskader, men dette ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re en \u00f8kende trend. Enkelte muskel/skjelettskader har det v\u00e6rt, men i overraskende liten grad med tanke p\u00e5 det eksplosive og kraftfulle bevegelsesm\u00f8nsteret mange ches oppviser. Variasjonen i skadetyper tyder p\u00e5 at dette er reelle skader og ikke degenerative lidelser. Arvelige \u00f8yesykdommer er det lite av og i den siste fem\u00e5rsperiode har det ikke v\u00e6rt noen tilfeller som har hatt betydning for enkeltindividet. 9\n\n\n\n10 Det finnes flere gentester tilgjengelig. Den mest aktuelle er prcdpratesten ved Optigen. Denne er utviklet og forbedret ved hjelp av ACC. Den erstatter ikke \u00f8yelysing, som etter anbefaling fra autoriserte \u00f8yelysere b\u00f8r skje regelmessig. Den \u00f8yesykdommen som oftest har v\u00e6rt diagnostisert i Norge har v\u00e6rt sm\u00e5 fortetninger i \u00f8yets linse, s\u00e5kalt bakre polkatarakt. I alt er denne tilstanden diagnostisert p\u00e5 9 hunder av 176 unders\u00f8kte, men dette er f\u00e5 tilfeller og av de som har v\u00e6rt ber\u00f8rt har de aller fleste (sju) ikke hatt kliniske symptomer. Noen av de som har f\u00e5tt diagnosen er fulgt opp over flere \u00e5r og det er knapt konstatert utvikling i tilstanden. Noen har v\u00e6rt frilyst i mange \u00e5r, men f\u00e5tt diagnosen i h\u00f8y alder, 10 og 12 \u00e5r gamle. Progressiv retinal atrofi (PRA) eller arvelig blindhet som f\u00f8lge av netthinnesvinn er en annen \u00f8yesykdom av betydning. PRA var den store bremsen i starten p\u00e5 80-tallet da det f\u00f8rste tilfellene ble oppdaget. Og jakten p\u00e5 b\u00e6rere av sykdommen var ikke lett, da sykdommen er recessiv og de som ble diagnostisert i Norge var gamle f\u00f8r de fikk diagnosen. Med god hjelp av raseklubben i USA ble det i rekordfart utviklet en mark\u00f8rtest, og etter hvert ble selve genet funnet. Dette gjorde at b\u00e6rere kunne brukes i avl, da mot en som ikke hadde genet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne en i teorien slippe \u00e5 snevre inn avlsbasen mer enn h\u00f8yst n\u00f8dvendig, men dessverre har det vist seg at ikke-b\u00e6rere likevel er mest \u00abpopul\u00e6re\u00bb slik at denne effekten nok ikke er p\u00e5fallende til stede. Den viktigste konsekvensen av testen er at i dag blir det knapt f\u00f8dt chesapeaker som kan bli blinde av denne varianten av sykdommen PRA. Det er viktig \u00e5 vite at gentester ikke erstatter jevnlig \u00f8yelysing. Degenerativ Myelopati (DM) og Exercise Induced Collapse (EIC) er to sykdommer som en i USA de siste \u00e5rene er blitt klar over at ches i varierende grad ogs\u00e5 er b\u00e6rer av. DM gir svakhet og etter hvert totallammelse av bakpart og affiserte dyr er som regel godt voksne. EIC kan ramme unge hunder, og symptomer er kollaps/kramper n\u00e5r aktivitetsintensiteten er h\u00f8y. I Norge er s\u00e5 vidt vites ingen hunder diagnostisert med hverken DM eller EIC. Det finnes gentester for begge. Hva gjelder epilepsi er det flere forskningsgrupper som jobber med \u00e5 finne ett eller flere gener som gir denne sykdommen. Spesialklubben i USA er spesielt flinke til \u00e5 bidra med gener til forskningen. Det vil nok likevel ta noe tid f\u00f8r genene er identifisert og man kan utvikle tester da det ansees v\u00e6re flere gener innblandet i sykdomskomplekset. Det er rapportert om enkelte tilfeller av kroniske mage/tarmproblemer samt allergiske hudlidelser. Enkelte unge hunder har hatt misdannelser i urinveger og er tidlig blitt avlivet p\u00e5 grunn av dette. Urinveisinfeksjon hos tispevalper er ogs\u00e5 kjent. Forekomst av reproduksjonsproblemer Det er lav forekomst av reproduksjonsproblemer, men det har v\u00e6rt enkelte tilfeller av prim\u00e6r vevssvekkelse med p\u00e5f\u00f8lgende keisersnitt. F\u00e5 tisper har problemer under drektigheten, det er f\u00e5 tisper som ikke blir drektige etter parring/inseminering og aborter h\u00f8rer til sjeldenhetene. Inseminering med fersk og frossen s\u00e6d har stort sett gitt gode resultater. De aller fleste tispene er prima m\u00f8dre og valpene er sv\u00e6rt levedyktige og livskraftige. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige m\u00e5l B\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt er det et m\u00e5l at den sv\u00e6rt gode helsetilstanden opprettholdes. Dette inneb\u00e6rer bl.a. at man s\u00f8ker \u00e5 bevare den genetiske variasjonen som finnes og ikke snevre denne inn. Det er \u00f8nskelig med flere valper p\u00e5 valpelisten, slik at de som er interessert i rasen har ett reelt valg om \u00e5 kj\u00f8pe sin hund i Norge. Helsesituasjonen i Norge og i andre land f\u00f8lges med p\u00e5. 10\n\n ikke hatt kliniske symptomer.\")\n\n11 Prioritering og strategi for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene I arbeidet med \u00e5 bevare god helse og genetiske variasjonen, vil kartlegging og dokumentering v\u00e6re viktig, ved eksempelvis \u00e5 gjennomf\u00f8re ulike typer helseunders\u00f8kelser. Et sentralt diagnoseregister hadde v\u00e6rt nyttig, men slikt finnes dessverre ikke i Norge. I avlen vil prioriteringen v\u00e6re \u00e5 heller f\u00e5 f\u00e6rre kull pr hund, men samtidig f\u00e5 flere hunder i avl. Dette er fra et st\u00e5sted viktigere enn repetisjon av kombinasjoner. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 unng\u00e5 at slektskapet mellom individene blir for stort. Dette er bevaring av genetisk variasjon i praksis. For \u00e5 f\u00e5 til dette er det p\u00e5 treff og samlinger viktig \u00e5 jobbe med informasjon slik at flere kan f\u00e5 historisk innsikt og interesse for rasen ogs\u00e5 i nordisk og internasjonal sammenheng. Det er viktig \u00e5 bevisstgj\u00f8re om at det ikke er bare de store stjerner som kan g\u00e5 i avl. Et annet moment er at ogs\u00e5 de som har hunder med gode resultater i ulike sammenhenger b\u00f8r kunne stille sin hunds gener til disposisjon. Mange er litt for godt informert over hvor mye arbeid det er \u00e5 ha et valpekull og derfor \u00f8nsker de gjerne ikke dette. En oppgave blir \u00e5 minne disse om alle gledene og samtidig bidraget dette gir til populasjonen. F\u00e5 flere eiere til \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re ett kull p\u00e5 sine tisper. Avholde rasetreff/samlinger. Oppfordre til helse unders\u00f8kelser og tilrettelegge for egne helseunders\u00f8kelser. Bevare genetisk variasjon; dvs ikke la slektskapet mellom individene bli st\u00f8rre. Det vil i 2013 bli gjennomf\u00f8rt en ny helseunders\u00f8kelse i USA, pr dd er det ikke noe info om denne p\u00e5 klubbens hjemmeside. Raser\u00e5det f\u00f8lger med p\u00e5 hva som skjer ang denne. Mentalitet og bruksegenskaper Jaktpr\u00f8ver, brukspr\u00f8ver og mentaltester Chesapeake Bay Retrievere har motor og stor arbeidsvilje, de er gode mark\u00f8rer og har usedvanlig god hukommelse og stor minnekapasitet. Chesapeake er meget pasjonerte vannhunder, viljen til \u00e5 g\u00e5 i vann er stor og god. WD programmet er en spesiell pr\u00f8veform kun for chesapeakes, og pr\u00f8vene arrangeres helt likt hvor enn i verden det blir gjennomf\u00f8rt. I Norge har de v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en slik en gang p\u00e5 80 tallet. Ellers har vi hengt oss p\u00e5 det som skjer i Sverige og til dels i Danmark. I Norge er det B- pr\u00f8vene som har v\u00e6rt m\u00e5lemetoden p\u00e5 jaktlige egenskaper, og tall fra Dogweb kan underbygge deltagelse og resultater her. Dessverre er det kun manuelle oppstillinger herfra som kan dokumentere dette, se raser\u00e5dets \u00e5rsrapporter, samt vedlegg om pr\u00f8vereglementet til WD/WDX/WDQ. Chesapeaken er en arbeidshund, det kommer virkelig til syne n\u00e5r en ser det store antallet hunder som deltar p\u00e5 jaktpr\u00f8ver, offisielle og uoffisielle, praktisk jakt samt til etters\u00f8k. Det har v\u00e6rt en god del chesapeakes som har deltatt p\u00e5 B pr\u00f8ver de siste \u00e5rene, i alle klasser. I ti\u00e5rsperioden har det ogs\u00e5 blitt tre norskregistrerte jaktchampioner hvorav en ogs\u00e5 er svensk jaktchampion, og alle tre er Internasjonale utstillingschampioner. I de siste \u00e5r norsk A- pr\u00f8vedeltagelse i Danmark endt med sv\u00e6rt godt resultat for de som har deltatt. Pr\u00f8veformen working test har hatt god deltagelse av norske hunder, og resultatene her har ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt sv\u00e6rt gode. Disse er ikke blitt sentralt registrert. \u00c5rlig har treningssamlinger i inn og utland hatt bes\u00f8k av ivrige cheseiere, b\u00e5de arrangementer i regi av klubber, men ogs\u00e5 private. De \u00e5rlige svenske rasetreff har hatt god deltagelse fra norske hunder, og i l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene har det tre ganger v\u00e6rt norskregistrert svensk chesmester, dvs vinner av finalekonkurransen der alle de som har best\u00e5tt WD/WDX/WDQ har 11\n\n\n\n Det m\u00e5 heller ikke glemmes den store andelen av norskf\u00f8dte chesapeaker som har gjort og fortsatt gj\u00f8r tjeneste i den\")\n\n12 rett til \u00e5 delta i. (Norske hunder er med i beregningsgrunnlaget for utarbeidelsen av svenske RAS) Det m\u00e5 heller ikke glemmes den store andelen av norskf\u00f8dte chesapeaker som har gjort og fortsatt gj\u00f8r tjeneste i den frivillige redningstjenesten. Det er et sv\u00e6rt h\u00f8yt antall chesapeaker i Norske Redningshunder, og til dette arbeidet er de spesielt godt egnet i og med sin store arbeidslyst og gode utholdenhet. Norske chesapeaker har ogs\u00e5 v\u00e6rt tjenestehunder i politi og tollvesen, benyttet som etters\u00f8kshund etter skadeskutt vilt og til mange andre allmennyttige form\u00e5l. Chesapeaken har ogs\u00e5 v\u00e6rt fors\u00f8kt som f\u00f8rerhund for blinde, men s\u00e5 vidt vites har ingen v\u00e6rt i tjeneste i Norge. Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Norsk rasestandard: Kvikk og glad, intelligent uttrykk. Modig og arbeidsvillig, v\u00e5ken, intelligent, god nese, glad i vann. Hengiven og p\u00e5passelig. Det legges stor vekt p\u00e5 mentale egenskaper. Skyhet og aggressivitet er ikke \u00f8nskelig. I 2009 gjennomf\u00f8rte 8 chesapeaker mentalbeskrivelser (MH) i Sverige (se NKK s nettsider). Hvis vi tar utgangspunkt i at antall levende individer i Norge p\u00e5 tidspunktet var 100, utgj\u00f8r de testede individene 8 % av populasjonen. Mentalbeskrivelsen best\u00e5r av flere momenter som tar sikte p\u00e5 \u00e5 beskrive hundens reaksjoner p\u00e5 ulike situasjoner. Reaksjonene kategoriseres i 10 adferdsomr\u00e5der: Vilje til kontakt, vilje til \u00e5 leke, jaktlyst, vilje til \u00e5 gripe en gjenstand, interesse, nysgjerrighet, aktivitet, redsel, trusseladferd og reaksjon p\u00e5 skudd. Viktig gjennom hele mentalbeskrivelsen er hundens evne til \u00e5 avreagere og g\u00e5 videre etter en opplevd situasjon. De gjennomsnittlige resultatene viser at individene som ble beskrevet i 2009 oppfyller rasestandarden og underbygger den praktiske erfaringen om at chesapeake er en meget egnet brukshund b\u00e5de innenfor jakt og andre omr\u00e5der. Tabell 8 viser gjennomsnittlige resultater hos chesapeake mentalbeskrivelse 2009 fordelt p\u00e5 hovedkategorier av adferd vist under mentalbeskrivelsens momenter 12\n\n\n\n13 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige m\u00e5l Et hovedm\u00e5l for rasen er \u00e5 bevare de gode jakt - og bruksegenskapene samt \u00e5 bevare dualpurpose egenskapene til chesapeaken. Man b\u00f8r stimulere til at flest mulig gjennomf\u00f8rer mentalbeskrivelser eller lignende samt deltar p\u00e5 B-pr\u00f8ver, WD pr\u00f8ver og working test. Prioritering og strategi for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene Kortsiktig er det planlagt gjennomf\u00f8rt en ny Mentalbeskrivelse av norske chesapeake v\u00e5ren i MH s hjemland Sverige. Raser\u00e5det kommer til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer i Sverige ang\u00e5ende mentalbeskrivelser. Funksjonsbeskrivelse Retriever (FRB) ble nylig innf\u00f8rt i Sverige, men er sv\u00e6rt prematurt og i en pr\u00f8veperiode. F\u00f8lge med p\u00e5 utvikling i v\u00e5re naboland samt opprinnelsesland og adoptere hensiktsmessige tiltak n\u00e5r tiden er moden for dette. Raser\u00e5det mener veien for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om \u00e5 bevare jakt og dualpurposeegenskapene b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt, er \u00e5 arrangere treningssamlinger og treff hvor man vektlegger aktiviteter som kan stimulere og motivere til fortsatt aktivitet med sine chesapeakes. Et litt mer langsiktig m\u00e5l er \u00e5 arrangere WD/WDX /WDQ pr\u00f8ver ogs\u00e5 i Norge. Atferd Atferdsproblemer At rasen er b\u00e5de egenr\u00e5dige og intense, men samtidig sensitive og myke, kan f\u00f8re til at enkelte hunder misforst\u00e5s og dette kan gi utfordringer. God kunnskap om hvilke utslag de rasetypiske trekkene kan gi kan derfor v\u00e6re fordelaktig n\u00e5r man skal ha chesapeake. Ches kommer til sin rett n\u00e5r hundef\u00f8rer er rolig og avbalansert og sikker p\u00e5 seg selv, en chesapeake blir lett farget av sin f\u00f8rer. Noen chesapeaker kan ha en tendens til \u00e5 vokte p\u00e5 det som de anser som sitt. Hos andre individer er vaktlysten ikke synlig. Som i andre raser finnes det individer som ikke fungerer optimalt sammen med sin eier til tenkt bruksomr\u00e5de og som hos andre raser har dette sammenheng med oppl\u00e6ring og treningsmetoder, b\u00e5de mengde og type. Bel\u00f8nning av riktig adferd har st\u00f8rre effekt p\u00e5 chesapeake enn straff av u\u00f8nsket adferd, positiv forsterkning virker godt\\! N\u00e5r dette er sagt, m\u00e5 det understrekes at konsekvente og rettferdige grenser m\u00e5 settes da chesapeake er en intelligent og viljesterk hund som kan gi seg selv oppgaver som ikke alltid er \u00f8nsket av deg. Det finnes hunder som er sv\u00e6rt myke og til dels engstelige, men dette er ikke et gjennomg\u00e5ende trekk og samsvarer ikke med rasestandard. De fleste chesapeaker i Norge bor i barnefamilier og er velfungerende familiehunder i tillegg til \u00e5 v\u00e6re jakt-, bruks- og sportshunder. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige m\u00e5l Informere potensielle valpekj\u00f8pere godt om hva en chesapeake er rent mental, samt hjelpe til n\u00e5r utfordringene kommer. F\u00e5 flere avlsdyr til \u00e5 gjennomg\u00e5 MH eller tilsvarende slik at man f\u00e5r en god oversikt over og kontroll p\u00e5 mentaliteten slik at avlen kan underst\u00f8tte den rasetypiske mentalitet og adferd og unng\u00e5 skyhet og aggressivitet. Prioritering og strategi for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene Invitere til \u00e5rlige rasetreff samt treningssamlinger og tilby kollegahjelp, dvs henvise til ressurspersoner innen de omr\u00e5der cheseiere opplever behov for hjelp. Oppfordre til mental- og funksjonsbeskrivelser samt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 arrangere slike. 13\n\n ble nylig innf\u00f8rt i Sverige, men er sv\u00e6rt prematurt og i en pr\u00f8veperiode.\")\n\n14 Eksteri\u00f8r Eksteri\u00f8rbed\u00f8mmelser Det f\u00f8rste \u00e5ret raser\u00e5det fikk anledning til \u00e5 avholde offisiell utstilling var det 45 katalognumre og 31 stambokf\u00f8rte resultater. Ellers er det sjelden mange ches p\u00e5 de vanlige utstillinger. Rasearrangementene generelt har gjerne st\u00f8rre deltagelse, men over ti hunder er sjelden, det finnes utstillinger der rasen ikke er p\u00e5meldt med noen eksemplarer. Det er flere farger og fargekombinasjoner som godtas n\u00e5 enn f\u00f8r, selv om standarden ikke er endret. Tre farger gjelder, brun, sedge og deadgrass, men dette beskriver egentlig ikke godt nok det store fargespekteret som eksisterer. I tillegg er det ikke like lett \u00e5 se p\u00e5 en valp hvilken farge den kommer til \u00e5 f\u00e5 som voksen. Det er ikke diskvalifiserende \u00e5 ha maske eller sjatteringer i samme farge. Pelsen skal v\u00e6re tett vannavst\u00f8tende og med god underull. Balanse i vinkler foran og bak er viktig. Bakparten skal ha n\u00f8dvendig styrke. Helheten er viktigere enn enkeltdetaljer. De fleste hunder er very good eller exellente typer, og mange ck blir utdelt. Spesielt kvaliteten p\u00e5 tispene har v\u00e6rt god. En del variasjon i utseende er det, men kvaliteten jevnt over er god jamf\u00f8r de uttalelser eksteri\u00f8rdommere fra rasens hjemland har kommet med. Tall fra dogweb er angitt i raser\u00e5dets \u00e5rsrapporter og st\u00f8tter dette inntrykket. Overdrevne eksteri\u00f8rtrekk Det finnes hunder som er for store, men disse har likevel kommet h\u00f8yt p\u00e5 premielistene. Motsatt er det hunder som dommere mener er for sm\u00e5, men som holder seg godt innenfor standard, som blir uforholdsmessig trukket i bed\u00f8mmelse. Det finnes hunder med lang pels, ogs\u00e5 i Norge. Kvaliteten p\u00e5 den kan v\u00e6re god, men den kan ogs\u00e5 v\u00e6re glissen og ufunksjonell. Det finnes ogs\u00e5 hunder med hvitt p\u00e5 st\u00f8rre deler av kroppen enn tillatt. Ellers er det knapt eksteri\u00f8re trekk som \u00f8nskes overdrevet, det meste skal v\u00e6re middels eller passe p\u00e5 en ches. Manglende pels p\u00e5 innsiden av l\u00e5rene og buken er ikke \u00f8nskelig, da huden trenger beskyttelse ogs\u00e5 der p\u00e5 hundens \u00abville\u00bb ferd gjennom naturen\\! Det har stort sett v\u00e6rt en positiv utvikling ang\u00e5ende pelskvalitet p\u00e5 rasen i Norge. Utfordringer: Ingen spesielle i Norge annet enn at deltagelsen er lav. Tendens til lang pels holdes \u00f8ye med, det finnes gentest som kan avklare b\u00e6rerstatus. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige m\u00e5l Kortsiktig: F\u00e5 flere til \u00e5 delta p\u00e5 utstillinger, fortrinnsvis klubbens egne og tilrettelegge for innbydelse av rasespesialister. Langsiktig: Jobbe for enda mer rettferdig bed\u00f8mmelse gjennom dommerutdannelse og konferanser samt invitere dommeraspiranter og ferdige dommere med nysgjerrighet p\u00e5 rasen til treff med utstillinger. Man vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 endret oversettelsen av standarden eventuelt med tilleggskommentarer; Det er ikke tillatt \u00e5 amputere t\u00e6r i Norge og etter v\u00e5r mening kan ikke hunder med ekstra t\u00e6r/ulvekl\u00f8r derfor diskvalifiseres p\u00e5 grunn av dette. Man vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 de nordiske kennelklubber til \u00e5 harmonisere sine standardoversettelser, og f\u00e5 FCI til \u00e5 endre sin da den p\u00e5 enkelt punkter ikke stemmer med standarden i opprinnelseslandet. Vedlegg: dommerkompendium 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f5583a3-08bf-4232-9877-4d52234322d8"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/tag/partnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:21Z", "text": "# Tag Archive for: partnere\n\nDell Precision 7720 VR\n\n## Grensel\u00f8se muligheter med de r\u00e5este PC-nyhetene \n\n20\\. mars 2017/0 Kommentarer/i For hjem, For jobb, Produkter /av Lasse K\u00e5sa\n\nP\u00e5 Dell EMCs \u00e5pent hus-arrangement 29. mars viser vi deg hvilke PC-nyheter du b\u00f8r sikre deg i \u00e5r. Precision 7720 lar deg produsere VR-innhold p\u00e5 farten, og egenskapene til Latitude 7480 gir deg sikkerheten du trenger for \u00e5 beskytte sensitive data.\n\n### **Dell Precision 7720 \u2013 For krevende oppgaver**\n\n\n\nDette er den r\u00e5este VR-sertifiserte b\u00e6rbare datamaskinen du f\u00e5r tak i. Modellen er utviklet spesielt med tanke p\u00e5 \u00e5 lage virtuelt innhold, og VR-entusiaster f\u00e5r n\u00e5 muligheten til \u00e5 jobbe kreativt uten \u00e5 v\u00e6re lenket til pulten.\n\nMaskinen har 7th Gen Intel og Intel Xeon prosessorer, samt NVIDIA Pascal Quadro professional grafikk og er Dells kraftigste mobile arbeidsstasjon til dags dato.\n\nVi vil ogs\u00e5 vise deg v\u00e5re seneste nyheter i Latitude 7000-serien, v\u00e5re fullverdige businessprodukter i de letteste og beste materialene.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og v\u00e6r blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en titt p\u00e5 v\u00e5re sprekeste nyheter.\n\n### **Dell Latitude 5285 2-i-1 \u2013 Sikkerhet med stil**\n\n\n\nV\u00e5r sikreste 2-i-1-enhet med kraften til en b\u00e6rbar PC og fleksibiliteten til et nettbrett. Tastaturet kan tas helt av, og denne nyheten kommer med en automatisk st\u00f8ttefot for en behagelig arbeidsopplevelse.\n\n**Det ultimate forsvarssystemet:** Beskytt maskinvaren med innebygget smartkortleser og fingertrykkavleser, samt harddisk med egenkryptering og NFC n\u00e5r du kobler deg p\u00e5 virksomhetens nettverk. Du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at informasjonen din er beskyttet uansett hvor du jobber.\n\n**Nyskapende design gir fleksibilitet p\u00e5 farten:** Latitude 5285 veier mindre enn en kilo, og er bygget for mobilitet. Den tynne og lette rammen gj\u00f8r dette til en PC du like gjerne kan bruke p\u00e5 reise som p\u00e5 kontoret.\n\n**\u00d8k produktiviteten:** Lang batterilevetid som holder tritt med skjermytelsen, og\u00a0Corning\u00ae Gorilla\u00ae Glass 4 beskytter mot fall og ujevne overflater. Den nyeste generasjonen av Intel\u00ae Core\u2122 I prosessorer s\u00f8rger for kraftig ytelse hele arbeidsdagen.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og la v\u00e5re sikkerhetsspesialister hjelpe deg im\u00f8tekomme ditt firmas sikkerhetsbehov.\n\nVi vil ogs\u00e5 presentere det nyeste tilskuddet i Latitude Education 2-1-PC, spesielt tilpasset for skolesektoren. Denne er tilpasset en t\u00f8ff og krevende skolehverdag, der ulike behov melder seg gjennom dagen. Education-produktene v\u00e5re er tilpasset b\u00e5de Chrome og Windows operativsystem.\n\n### **Dell XPS 13-9365 2-i-1\u00a0\u2013** **Eleganse uten grenser**\n\n\n\n2-i-1-PC-er er produktkategorien som vokser raskest.\u00a0 Dette smarte tilskuddet til XPS-serien er en videreutvikling av XPS 13. Tastaturet kan brettes og legges bak skjermen, noe som gj\u00f8r veien fra PC til nettbrett enda kortere. Produktet ble premiert for innovasjon i \u00ab2 in 1\u00bb kategorien under CES-messen i Las Vegas tidligere i \u00e5r.\n\n**Kant-til-kant-l\u00f8sning:** Den nye InfinityEdge-skjermen er for f\u00f8rste gang tilgjengelig p\u00e5 en 2-i-1-enhet. Du f\u00e5r en skjerm med praktisk talt kantl\u00f8s visning, alt i verdens minste 13\u2033 2-i-1-enhet (11\u2033 st\u00f8rrelse).\n\n**Flotte og klare bilder:** QHD+-oppl\u00f8sningen (3200 x 1800) p\u00e5 UltraSharp-skjermen gir bildedetaljer med utrolige 5,7 millioner piksler (276 ppi), noe som gj\u00f8r at du blir kvitt uklare linjer og kan redigere bilder med h\u00f8y presisjon.\n\n**Nye tilkoblingsmuligheter:** XPS 13 2-i-1 har to USB Type-C-porter for smart lade- og skjermfunksjonalitet, i tillegg til plassbesparende dokkingmuligheter med \u00e9n kabel.\n\n**Mer milj\u00f8vennlig enn noen sinne:** XPS 13 2-i-1 er energieffektiv, bygget av smartere materialer, og over 90 prosent av den b\u00e6rbare PC-en (etter vekt) kan enkelt resirkuleres eller gjenbrukes.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus 29. mars, og f\u00e5 med deg v\u00e5re nyeste 2-i-1-PC-er.\n\nUsikker p\u00e5 hvilken PC som er best tilpasset dine eller ditt firmas behov? Send meg en e-post p\u00e5 lasse\\email@example.com, s\u00e5 hjelper jeg deg med \u00e5 finne riktig produkt.\n\n\u00a0\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2017/03/pr7720\\_up3216q\\_km717\\_spacemouse\\_msy\\_engineer\\_04.jpg 533 800 Lasse K\u00e5sa http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Lasse K\u00e5sa2017-03-20 14:37:272017-03-20 16:13:13Grensel\u00f8se muligheter med de r\u00e5este PC-nyhetene\n\nFuture Ready tour 2016 i Oslo\n\n## Opplev fremtidens forretningsteknologi \n\n8\\. juni 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\nBli med oss og v\u00e5re partnere p\u00e5 Future Ready 2016 i Oslo \u2013 en helt spesiell dag hvor vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens teknologikrav. Du f\u00e5r m\u00f8te sv\u00e6rt spennende mennesker, l\u00e6re om dagens og fremtidens utfordringer og hvordan de kan l\u00f8ses, diskutere med noen av bransjens fremste fagpersoner og se og ta p\u00e5 de praktiske l\u00f8sningene.\n\nVi bygger en helt unik arena for dere, hvor vi kommer til \u00e5 vise:\n\n**Hvordan du sikrer at datasenteret er forberedt p\u00e5 for fremtidens oppgaver:**\n\n - Konvergerte l\u00f8sninger \u2013 driver frem mer smidighet og bedre utnyttelse av ressurser\n - Sikkerhetsl\u00f8sninger \u2013 stenger sikkerhetshull med kontekstbasert intelligens\n - Big Data / Analytics \u2013 kom deg raskere fra data til beslutning\n - IoT-l\u00f8sninger \u2013 kobler sammen tingene som betyr noe\n\n**Hvordan du gj\u00f8r dine ansatte klare for fremtidens oppgaver ved \u00e5 m\u00f8te forretningsbehov og brukerpreferanser:**\n\n - Ved \u00e5 sette brukeren i sentrum ved valg av enheter, for \u00e5 optimalisere arbeidsmilj\u00f8et og applikasjonsbruken\n - Identitetsdrevet tilgang til virksomhetens data, for \u00e5 ivareta sikkerheten\n - S\u00f8ml\u00f8s tilkobling, for \u00e5 forbedre mobilitet og responsivitet\n - Administrasjon av enheter, for best mulig oppetid\n\n## F\u00e5 svarene du trenger\n\nI tillegg til at du kan f\u00e5 med deg spennende foredrag, sesjoner, demonstrasjoner, rundturer og utstillingen Future-Ready Solutions, kan du ogs\u00e5 skreddersy din egen timeplan \u2013 b\u00e5de f\u00f8r og under arrangementet. Vi legger opp til flere forskjellige spor enn noen gang tidligere slik at du skal f\u00e5 p\u00e5fyllet du \u00f8nsker deg.\n\nM\u00f8t ledende eksperter fra inn- og utland, utforsk Dells fremtidsklare blueprints sammen med v\u00e5re spesialister, og m\u00f8t andre IT-eksperter for \u00e5 utveksle ideer, innsikt og erfaringer. Vi skal lage \u00e5rets beste arrangement i sitt slag, og lar deg tilpasse det etter dine \u00f8nsker og behov.\n\nMeld deg p\u00e5 i dag for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer \u2013 vi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te deg p\u00e5 Future Ready '16\\!\n\n**Tid:** \n8\\. september 2016 \n08:30 \u2013 17:00\n\n**Sted:** \n0840 Oslo\n\n## Dell fortsetter \u00e5 innfri for offentlig sektor \n\n18\\. januar 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Espen Schanke\n\nMot slutten av 2015 inngikk Dell fire nye rammeavtaler med en samlet \u00e5rlig verdi p\u00e5 opp til 15 millioner kroner, eller 58 millioner kroner gjennom avtalenes l\u00f8petid.\n\nGjennom disse vil vi over de neste \u00e5rene levere servere til Stortinget, mens Oppeg\u00e5rd kommune b\u00e5de vil f\u00e5 lagringsservere og klienter fra Dell. Hedmark IKT har inng\u00e5tt en avtale om klienter til sine cirka 6000 brukere, og Norges Handelsh\u00f8yskole kj\u00f8per inn b\u00e5de skjermer, klienter og serverl\u00f8sninger. Avtalene omfatter:\n\n - Hedmark IKT: Rammeavtale for klienter over 4 \u00e5r.\n - Oppeg\u00e5rd kommune: Rammeavtale for leasing av klient, server og lagring over 4 \u00e5r.\n - Norges Handelsh\u00f8yskole: Rammeavtale for servere, Ultrabooks og skjermer over 3 \u00e5r.\n - Stortinget: Rammeavtale for servere over 4 \u00e5r.\n\nFelles for disse akt\u00f8rene er at de allerede har samlet erfaringer med it-l\u00f8sninger fra Dell over flere \u00e5r, enten direkte eller gjennom partnere, og at de derfor vet hva de kan vente seg. N\u00e5r tidligere og eksisterende kunder setter s\u00e5 stor pris p\u00e5 det vi tilbyr at de kommer tilbake for mer er det en tillitserkl\u00e6ring som gj\u00f8r oss stolte og glade.\n\n## Leverer kvalitet fra server til klient\n\nDe nye rammeavtalene bekrefter at uansett hvilket behov virksomheter innen offentlig sektor st\u00e5r overfor kan Dell levere. Fra servere i PowerEdge-familien til profesjonelle klienter m\u00f8ter v\u00e5re produkter alle behov i tiden, og sammen med v\u00e5re dyktige partnere gir vi kundene en trygghet om at de kan st\u00f8tte seg p\u00e5 seri\u00f8se akt\u00f8rer som forst\u00e5r deres behov.\n\nDet er denne forst\u00e5elsen som gj\u00f8r at Norges Handelsh\u00f8yskole, som trolig den eneste skolen i Norge, n\u00e5 har besluttet \u00e5 g\u00e5 for XPS 13 Ultrabook-maskiner til hele sin administrasjon. Verdens minste 13-tommers b\u00e6rbare har f\u00e5tt st\u00f8tte for tilkobling av eksterne 4K-skjermer og lynrask overf\u00f8ring gjennom Thunderbolt 3-kontakten, og gir dermed b\u00e5de kraften, fleksibilitet og mobiliteten som kreves for et effektivt arbeidsmilj\u00f8.\n\nOppeg\u00e5rd kommune er samtidig s\u00e5 forn\u00f8yd med v\u00e5rt samarbeid til n\u00e5, b\u00e5de p\u00e5 datarom og innen klienter, at de har valgt b\u00e5de skole- og administrasjons-PC-er, tynnklienter, servere og lagringsservere fra Dell.\n\nHvis du er nysgjerrig p\u00e5 hva vi kan hjelpe din virksomhet med kan du ta en titt p\u00e5 produktnyhetene vi jevnlig legger ut her p\u00e5 bloggen for \u00e5 f\u00e5 et overblikk, og meld deg gjerne ogs\u00e5 p\u00e5 nyhetsbrevet via boksen ute til h\u00f8yre, hvor vi n\u00e5 og da sender oppdateringer om de viktigste sakene p\u00e5 Dell Direkte.\n\nHvis du vet at din virksomhet har et mer konkret behov du trenger \u00e5 f\u00e5 dekket m\u00e5 du gjerne sende meg en e-post p\u00e5 Espen\\firstname.lastname@example.org, s\u00e5 kan vi ta en prat om hvordan vi kan hjelpe deg.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/01/shutterstock\\_285271391.jpg 580 1000 Espen Schanke http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Espen Schanke2016-01-18 12:02:062016-01-18 12:02:06Dell fortsetter \u00e5 innfri for offentlig sektor\n\n## 2015 i bakspeilet \n\nVi legger bak oss et sv\u00e6rt spennende og begivenhetsrikt \u00e5r. Det har v\u00e6rt preget av mange store nyheter, b\u00e5de for selskapet som helhet, for v\u00e5re kunder, for teknologi generelt og innen produkter. Ogs\u00e5 her p\u00e5 bloggen har det skjedd mye, og gjennom \u00e5ret det v\u00e6rt nesten 60 prosent flere bes\u00f8kende innom enn i hele 2014.\n\nDen virkelig store saken her p\u00e5 Dell Direkte i 2015 har v\u00e6rt oppfriskingen av XPS-serien, som startet for alvor med lanseringen av verdens minste 13-tommers PC p\u00e5 \u00e5rets CES. Flere innlegg om XPS-familien har havnet p\u00e5 topplisten over mest leste innlegg, og med tanke p\u00e5 hvordan maskinene har klart seg i norske tester av b\u00e6rbare PC-er er kanskje ikke det s\u00e5 rart.\n\nEn annen produktserie som mange har v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5 er v\u00e5re mobile arbeidsstasjoner i Precision-serien. Precision ble nemlig relansert for litt siden, med b\u00e5de h\u00f8yere ytelse og oppfrisket design. N\u00e5 er faktisk noen av modellene tilgjengelig med de samme ultratynne skjermrammene som har sl\u00e5tt s\u00e5 godt an p\u00e5 nettopp XPS-maskinene v\u00e5re.\n\n## Dell er mer enn datamaskiner\n\nSom v\u00e5re faste bes\u00f8kende vet leverer vi likevel langt mer enn bare datamaskiner. P\u00e5 datarommet leverer vi b\u00e5de nettverk, lagring og servere, og innen virtualisering lykkes vi med mye. Mange av dere var i den forbindelse nysgjerrige p\u00e5 hvordan selskapet Lime Petroleum har klart \u00e5 oppn\u00e5 store gevinster ved \u00e5 virtualisere sine arbeidsstasjoner med teknologi fra Dell.\n\nLime Petroleum-caset viser ogs\u00e5 en annen ting: For oss i Dell er gode partnere viktige. I \u00e5r samlet vi derfor over 500 partnere fra hele EMEA til v\u00e5r europeiske partnerkonferanse. Det vekket stort engasjement da Dustin p\u00e5 denne konferansen ble k\u00e5ret til \u00e5rets Dell-partner i Norge, og til Platinum Partner of the Year i EMEA.\n\nEt annet innlegg som sv\u00e6rt mange ble interessert i var da vi litt tidligere i \u00e5r gikk ut og fortalte at vi \u00f8nsket oss nye kolleger \u2013 b\u00e5de selgere og systemingeni\u00f8rer. Husk at vi er nesten alltid p\u00e5 utkikk etter ambisi\u00f8se talenter som vil bli med p\u00e5 laget, s\u00e5 hvis du er interessert kan du klikke her for \u00e5 ta en titt p\u00e5 ledige stillinger i Dell Norge akkurat n\u00e5.\n\n## Jobber med mangfold og driver butikk\n\nMens vi snakker om ledige stillinger er det viktig \u00e5 poengtere at i Dell setter vi stor pris p\u00e5 mangfold. Det er ikke noe vi gj\u00f8r bare for \u00e5 v\u00e6re snille, men vi mener det er avgj\u00f8rende for fremtiden. I forbindelse med \u00e5rets viktigste lokale it-arrangement, Dell Solutions Tour, kom visepresident for Dell Enterprise Solutions Group Claire Vyvyan p\u00e5 bes\u00f8k og fortalte mer om dette.\n\nVyvyan understreket at folk jobber best n\u00e5r de f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re seg selv, og det er en av mange grunner til at du skal kunne finne et hjem i Dell uansett hvem du er. At mange vet at Dell vektlegger like muligheter er ogs\u00e5 tydelig i hvordan jentekvelden v\u00e5r ble mottatt i sommer \u2013 arrangementet ble nemlig fulltegnet p\u00e5 rekordtid, og ble omtalt i rause ordelag etterp\u00e5.\n\nTrivsel, kompetanse, mangfold og innovasjon er alle viktige stikkord for hvem vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i Dell, noe vi ogs\u00e5 s\u00e5 i det godt leste innlegget om at selv i v\u00e5r juridiske avdeling er det rom for innovasjon.\n\n## P\u00e5 gjensyn i 2016\\!\n\nInnleggene jeg har omtalt og lenket til overfor er bare noen av de som ble mest bes\u00f8kt i 2015, og jeg kunne tatt med langt flere eksempler. Leste du for eksempel historien om Toralf, den driftssikre gamle PowerEdge-serveren UiB satte i drift i 1997? Var du kanskje en av de som brukte v\u00e5r guide til \u00e5 oppgradere til Windows 10 i \u00e5r? Og til it-sjefen \u2013 har du lastet ned faktaarket som gir deg i pose og sekk med mobile l\u00f8sninger enn\u00e5?\n\nJeg gir meg likevel her, mens julen og det nye \u00e5ret tikker n\u00e6rmere. Vi vet ikke hva neste \u00e5r bringer, men vi vet \u2013 som mange av de bes\u00f8kende her p\u00e5 bloggen \u2013 at fremtiden er programvaredefinert, og at \u00e5pne standarder er det som vinner terreng. Har du fremtidssikret ditt datasenter? Hvis ikke kommer vi ganske sikkert til \u00e5 skrive noen hjelpsomme r\u00e5d og tips for \u00e5 bist\u00e5 deg med det, litt utp\u00e5 ny\u00e5ret.\n\nInntil da sier jeg farvel for denne gang, og p\u00e5 gjensyn i 2016. **God jul og godt nytt \u00e5r\\!**\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/12/shutterstock\\_345089480.jpg 750 1000 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2015-12-22 11:00:092015-12-22 11:00:092015 i bakspeilet\n## Har du meldt deg p\u00e5 Dell Direktes nyhetsbrev? \n\n## Dustin er \u00e5rets Dell-partner i Norge og EMEA \n\n10\\. november 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Christian Lorck\n\n**Dustin Norge AS er k\u00e5ret til \u00e5rets Dell-partner i Norge etter et \u00e5r med strategisk satsning og stor vekst. Samtidig fikk de ekstra utmerkelse som Platinum Partner of the Year i EMEA. Prisen ble delt ut av Michael Dell selv p\u00e5 selskapets partnerkonferanse i Wien.\u00a0**\n\nPrisene ble delt ut under Dells \u00e5rlige, europeiske partnerkonferanse 5. november, hvor vi samlet over 500 partnere fra hele EMEA. Det var ekstra g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re tilstede n\u00e5r Dustins salgsdirekt\u00f8r, Eirik Hanssen, m\u00e5tte p\u00e5 scenen for andre gang for \u00e5 motta den europeiske utmerkelsen \u00abEMEA Platinum Partner 2015\u00bb.\n\nSamarbeidet med Dustin har v\u00e6rt en strategisk satsning fra begge parter de siste par \u00e5rene, og er et resultat av Dells nye kanalstrategi, hvor stadig mer av omsetningen skal komme fra kanalen.\n\n### **Tett samarbeid, sterk vekst i SMB**\n\nDustin f\u00e5r prisen etter et \u00e5r med god vekst. Vi samarbeider godt p\u00e5 store kunder og offentlige rammeavtaler, samtidig som vi har sett en markant \u00f8kning i SMB-markedet. Sistnevnte er blant annet grunnet Dustins veldrevne l\u00f8sninger for salg p\u00e5 nett. Vi ser stor vekst p\u00e5 l\u00f8sninger for datasenter, s\u00e5 vel som klient. Platinum-prisen for EMEA viser at Dustin ogs\u00e5 utmerker seg i europeisk sammenheng, og blant annet ved at samarbeidet i Norge har styrket relasjonen mellom Dell og Dustin i hele Norden.\n\n### **Tredobling p\u00e5 l\u00f8sninger til datasentret**\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Dustin, Jens Haviken, er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med det strategiske Dell-satsningen de siste \u00e5rene.\n\n\u2013Denne prisen er en stor anerkjennelse av resultatene vi har f\u00e5tt til sammen med Dell. Det er spennende \u00e5 se at resultatene kommer som en f\u00f8lge n\u00e5r vi g\u00e5r \u00aball in\u00bb fra begge sider. Vi har satset strategisk p\u00e5 Dell de siste \u00e5rene, og n\u00e5 h\u00f8ster vi fruktene, sier Haviken.\n\nI begrunnelsen for tildelingen av prisene nevnes det blant annet en dobling av totalsalget det siste \u00e5ret, og en tredobling av salget av dataromsl\u00f8sninger. Dette betyr at Dustin n\u00e5 er den st\u00f8rste Dell-partneren i Norge.\n\n\u2013 Prisen er en klapp p\u00e5 skulderen til b\u00e5de Dell og Dustin, sider Haviken.\n\n\u2013Kanalstrategien ser ut til \u00e5 fungere. Vi har hatt sterk volum\u00f8kning de siste par \u00e5rene. Vi er en av de st\u00f8rste netthandlerne i Norden innen IT. Vi har samarbeidet om en del store avtaler med Dell, men veksten i SMB-markedet vil jeg trekke frem som unik. Her selger vi b\u00e5de klienter og tyngre dataromsl\u00f8sninger, som har gitt flotte resultater b\u00e5de for oss og Dell, avslutter han.\n\n### **Nye produkter til partnernes portef\u00f8ljer**\n\nDell har lansert en rekke nye produkter som styrker partneres tilbud til markedet. Disse ble presentert i detalj til deltakerne p\u00e5 Dell PartnerDirect Solutions Conference.\n\nLyst \u00e5 f\u00e5 med deg\u00a0flere nyheter? Meld deg p\u00e5 DellDirektes nyhetsbrev ved \u00e5 trykke p\u00e5 knappen til h\u00f8yre.\n\n*Om bildet:\u00a0Dustins salgsdirekt\u00f8r, Eirik Hanssen, mottok prisene fra Michael Dell under Dell PartnerDirect Solutions Conference. P\u00e5 bildet\u00a0(f.v):\u00a0Laurent Binetti, vice president and general manager, Dell Channel EMEA, Michael Dell, Eirik Hanssen\u00a0fra\u00a0Dustin og\u00a0Michael Collins, vice president, EMEA Strategy, Dell.*\n\n\u00a0\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/11/dustin-dell-partner.jpg 507 1030 Christian Lorck http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Christian Lorck2015-11-10 09:00:362015-11-10 10:06:49Dustin er \u00e5rets Dell-partner i Norge og EMEA\n\n## Dell Solutions Tour p\u00e5 1-2-3 \n\n22\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\nN\u00e5 n\u00e6rmer \\#DST15 seg med stormskritt \u2013 vet du hva du kan forvente \u00e5 f\u00e5 ut av h\u00f8stens viktigste lokale it-arrangement?\n\nI \u00e5r som i fjor samler Dell Solutions Tour hundrevis av landets fremste ledere, strateger og it-eksperter. Agendaen er igjen spekket med spennende faglig innhold, og det er ikke fritt for at dette blir g\u00f8y. Du m\u00f8ter mennesker som jobber med det samme som deg, kan snakke med eksperter og teknologer og bli oppdatert p\u00e5 det siste innen teknologi vi og v\u00e5re partnere kan by p\u00e5.\n\nHvis du ble med i fjor kjenner du jo rutinene, men hvis 2015 blir \u00e5ret du bes\u00f8ker Dell Solutions Tour for f\u00f8rste gang kan prosessen oppsummeres p\u00e5 1-2-3:\n\n### 1: Registrering\n\nDet aller f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 melde deg p\u00e5 konferansen, slik at du faktisk slipper inn.\n\n### 2: Oppm\u00f8te\n\nM\u00f8t opp p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo p\u00e5 morgenen den 8. september. Vi starter klokken 9.\n\n### 3: Deltakelse\n\nDette er den mest spennende delen av Dell Solutions Tour. I tillegg til kule demoer, trivelig mingling og spennende sesjoner i plenum arrangerer vi workshops i mindre grupper om temaer du er interessert i. Les mer om temaene vi dekker, og begynn gjerne alt n\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hva du er mest interessert i \u00e5 f\u00e5 med deg.\n\nMen ikke glem punkt 1\\!\n\nMeld deg p\u00e5 konferansen her\\!\n\nEr du fortsatt ikke overbevist? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5re 8 gode grunner til \u00e5 bes\u00f8ke DST \u2013 og hvis det er sjefen du m\u00e5 overbevise har vi laget en brevmal du kan bruke for \u00e5 f\u00e5 slippe ut av kontoret.\n\nVi sees 8. september\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/DST\\_1-2-3.jpg 501 700 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-07-22 09:00:492015-07-20 10:33:36Dell Solutions Tour p\u00e5 1-2-3\n\nMarkedsdirekt\u00f8r Richard H\u00e6germark i Serit\n\n## Partnerpraten med Serit \n\n24\\. mars 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Partnerpraten /av Dell\n\nVi har kommet til den femte i rekken av leverand\u00f8rer som er helt avgj\u00f8rende for at Dell skal lykkes. Serit har 11 forhandlere og 23 kontorer rundt i hele landet, fra Troms\u00f8 til Kristiansand. Kjeden har en ambisi\u00f8s m\u00e5lsetning i det norske markedet. Jeg har tatt en prat med markedsdirekt\u00f8r Richard H\u00e6germark om Dell, tjenester, trender og egne preferanser.\n\n\u2013 Vi skal bli best p\u00e5 SMB-markedet med tette relasjoner, god kundekjennskap og skreddersydd kompetanse. Som totalleverand\u00f8r av IT og mobilitet skal kundene f\u00e5 det beste fra to verdener \u2013 lokalt engasjement og lokal tilstedev\u00e6relse, st\u00f8ttet av en nasjonal plattform. Dell spiller en hovedrolle i v\u00e5r forretningsmodell, sier H\u00e6germark f\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5lsballen ruller i gang.\n\n**Kan du beskrive Serit med tre ord?**\n\nLokal, nasjonal, kompetanse.\n\n**Hva leverer dere til kundene?**\n\nBasert p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5lsetning skal vi gi kundene rom for fleksibilitet og vekst, og v\u00e6re en IT-leverand\u00f8r de opplever som \u00absin\u00bb. V\u00e5re viktigste kunder er sm\u00e5 og mellomstore bedrifter over hele landet samt desentralisert offentlig sektor (kommuner, skoler, helse etc.). V\u00e5r sterke nasjonale kjedestruktur har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 etablere gode samarbeidsavtaler med ledende leverand\u00f8rer. Vi opplever at bevisstheten rundt den rollen moderne teknologi har for vekst og effektivitet \u00f8ker p\u00e5 alle niv\u00e5er. Dette setter samtidig h\u00f8ye krav til v\u00e5re r\u00e5dgivere og IT-konsulenter.\n\n**Hvorfor er dere Dell-partner?**\n\nDell er partneren med en av de bredeste produktportef\u00f8ljene, og med en gjennomtenkt strategi rundt produkter, fra serverrom til klient. I tillegg har de programvare og tjenester som bygger oppunder v\u00e5r leveransemodell med driftstjenester og produktleveranse. Dette gj\u00f8r Dell til en av v\u00e5re viktigste partnere. Vi er meget godt forn\u00f8yd med produktene, tjenesteutbudet og ikke minst hjelpen vi f\u00e5r fra v\u00e5rt Dell-team.\n\n**Hvordan bruker dere Dell sine l\u00f8sninger for \u00e5 hjelpe deres kunder?**\n\nDell har i sin portef\u00f8lje en stor mengde produkter som adresserer mange av v\u00e5re kunders vanligste utfordringer. V\u00e5r rolle er \u00e5 veilede kunden slik at de kan dra nytte av den erfaringen Dell har gjort i tilsvarende problemstillinger. De er flinke til \u00e5 komme med produkter og tjenester som gj\u00f8r hverdagen litt enklere for v\u00e5re kunder. Vi har kompetansen om kunden, de har kompetansen om egnede produkter og tjenester. Sammen blir det en god match som gagner v\u00e5re kunder b\u00e5de \u00f8konomisk og funksjonelt.\n\n**Kan du nevne \u00e9n ny, viktig trend som er aktuell for deres kunder i dag?**\n\nHvis jeg kun skal nevne \u00e9n s\u00e5 er det sikkerhet. Ikke alle kunder er opptatt av det, men alle burde v\u00e6re det. At kundene ikke er opptatt av sikkerhet skyldes trolig manglende kunnskap. Her har vi forhandlere et ansvar med \u00e5 bringe b\u00e5de kunnskap og teknologi til kundene.\n\n**Kan du beskrive din beste Dell-opplevelse?**\n\nPersonlig har jeg mange etter mer enn 16 \u00e5r i Dell Norge, men n\u00e5r jeg n\u00e5 sitter p\u00e5 den andre siden av bordet m\u00e5 jeg si at til tross for at Dell kun har v\u00e6rt en strategisk partner i to \u00e5r har de blitt en betydelig leverand\u00f8r for oss, ikke bare p\u00e5 klienter men ogs\u00e5 servere. Sammen med Dell er vi n\u00e5 for eksempel en dominerende akt\u00f8r p\u00e5 S\u00f8rlandet innenfor offentlig sektor.\n\n**Laptop eller nettbrett?\u00a0**\n\nDa svarer jeg; Ja takk, begge deler. Det vil si en hybrid-PC \u00e0\u00a0la Dell Venue Pro 11. Hvorfor skal man ha to enheter n\u00e5r det n\u00e5 finnes hybrid-PCer som virkelig er en \u00abnotebook replacement\u00bb.\n\n**Hvilken teknologipersonlighet ville du helst m\u00f8tt, og hva ville du spurt vedkommende om hvis du kun hadde ett sp\u00f8rsm\u00e5l?\u00a0**\n\nJeg har m\u00f8tt Michael Dell et par ganger s\u00e5 valget faller p\u00e5 Bill Gates. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt hadde v\u00e6rt \u2013 Laptop eller nettbrett?\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/03/Richard-H\u00e6germark.jpg 1968 2813 Dell http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Dell2015-03-24 10:32:092015-03-24 10:32:09Partnerpraten med Serit\n\nRepresentantene fra Dell, Lime Petroleum og Procano\n\n## Store gevinster med virtualiserte arbeidsstasjoner for Lime Petroleum \n\n27\\. februar 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, Kundehistorier /av Erik Tessem\n\nLime Petroleum er et lite og forholdsvis nyetablert oljeselskap. Da selskapet ble etablert i 2013 var det med et minimum av maskinvare og IT, men s\u00e5 snart selskapet kvalifiserte seg til \u00e5 eie lisenser p\u00e5 sokkelen \u00f8kte IT-behovene ogs\u00e5. Med flere ansatte som brukte avansert geologi-programvare, kom behovet for tyngre IT-l\u00f8sninger. Selskapet begynte \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 problemer, og opplevde nedetid som skrev seg fra maskinvaren.\n\nSammen med driftsleverand\u00f8ren Procano vurderte de flere l\u00f8sninger for \u00e5 finne den beste og mest varige l\u00f8sningen som kunne ta dem videre til neste niv\u00e5.\n\n## Virtualisering: Lavere kostnader og mer produktivitet\n\nArbeidsstasjoner som en tjeneste ble det mest aktuelle for Lime Petroleum, og da hadde selskapet to valgmuligheter. Tradisjonelle arbeidsstasjoner plassert p\u00e5 datarommet \u2013 remote workstations \u2013 eller virtualiserte arbeidsstasjoner. F\u00f8rstnevnte l\u00f8sning virket attraktiv, fordi den hadde offisiell st\u00f8tte for noen av de viktigste seismiske programmene, men valget falt likevel p\u00e5 virtualiserte arbeidsstasjoner.\n\nFordelene med virtualisering, ogs\u00e5 til intensive arbeidsoppgaver, viste seg nemlig \u00e5 v\u00e6re mange. Skulle de hatt et dusin geologer i arbeid ville en tradisjonell l\u00f8sning krevd like mange 2U-maskiner i rack, samt b\u00e5de servere og diskl\u00f8sninger ved siden av. En virtualisert l\u00f8sning krevde imidlertid bare tre servere, som ogs\u00e5 kunne kj\u00f8re andre oppgaver \u2013 og med alle data lagret p\u00e5 ett sted ville ogs\u00e5 sikkerheten bli bedre ivaretatt.\n\nI dag kj\u00f8rer dermed alt p\u00e5 6U med rack-plass, fremfor mer enn 24U for en tradisjonell l\u00f8sning. Det f\u00f8rer til lavere leiekostnader, og lavere energiforbruk. Samtidig gir virtualiseringen produktivitetsfordeler, siden alt kan kj\u00f8re p\u00e5 de virtuelle maskinene; enten fra nullklienten p\u00e5 kontoret eller de ansattes egne hjemme-PC-er.\n\n\u2013 Det nye er \u00e5 levere en dedikert, kraftig virtuell arbeidsmaskin til hver bruker, med fullt, og ikke delt, skrivebord, forteller J\u00f8rgen Berg i Procano, som har levert l\u00f8sningen til Lime Petroleum.\n\n\u2013 Vi har levert liknende l\u00f8sninger til skipsverft og designere, og denne teknologien gj\u00f8r at vi kan g\u00e5 til markeder som ofte gj\u00f8r sin egen IT internt \u2013 arkitekter, oljeselskaper og andre som tradisjonelt bruker mange tunge arbeidsmaskiner. Med virtualisering slipper de \u00e5 bygge dedikerte l\u00f8sninger, og det gir ogs\u00e5 brukerne mer fleksibilitet, sier han.\n\n## S\u00f8ml\u00f8s overgang for brukerne\n\nEtter at l\u00f8sningen ble satt opp i desember 2014 har alt g\u00e5tt som smurt \u2013 problemene med nedetid er borte, og overgangen har v\u00e6rt s\u00e5 s\u00f8ml\u00f8s at enkelte ansatte ikke har v\u00e6rt klar over at de har tatt i bruk en ny l\u00f8sning.\n\n\u2013 Det viktigste for oss er at de ansatte er forn\u00f8yde, og at vi ikke har nedetid p\u00e5 systemene. De fleste ansatte er h\u00f8yt kvalifiserte spesialister som stiller krav til IT-l\u00f8sningene for \u00e5 kunne gj\u00f8re en god jobb. Hvis de opplever at selskapet ikke prioriterer \u00e5 legge til rette med gode IT-l\u00f8sninger som kan kj\u00f8re de verkt\u00f8yene de trenger vil de kunne dra et annet sted.\u00a0 Og hvis systemene er nede halve tiden, s\u00e5 betaler vi i praksis dobbel pris for arbeidskraften v\u00e5r. Vi forventer alts\u00e5 ikke \u00e5 f\u00e5 penger tilbake direkte fra maskinvaren, men vi har god avkastning fra \u00e5 ha forn\u00f8yde ansatte, forteller CFO Rune Skogen i Lime Petroleum.\n\nOgs\u00e5 den spesialiserte programvaren fungerer knirkefritt p\u00e5 de virtualiserte arbeidsstasjonene, og med Nvidia GRID-teknologi og to Nvidia GRID K2-GPU-kort i hver server er det nok av kraft til de krevende oppgavene ogs\u00e5. Det er Dell som har levert b\u00e5de nullklientene, alle maskinvarekomponenter til serverne s\u00e5 vel som nettverks- og lagringsl\u00f8sninger.\n\nSammen med VMware har Dell laget en referansedesign p\u00e5 hvordan slike l\u00f8sninger kan settes sammen, og sammen med v\u00e5re partnere \u2013 som Procano i dette tilfellet \u2013 kan vi finne ut av hvilke l\u00f8sninger for virtualisering som passer best for din bedrift.\n\nHvis du vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg forbedre din bedrifts IT-l\u00f8sninger ved hjelp av virtualisering med Wyse-l\u00f8sninger er det bare \u00e5 ta kontakt med meg p\u00e5 erik\\email@example.com.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/02/dell-limepetro-procano.jpg 1325 2053 Erik Tessem http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Erik Tessem2015-02-27 11:13:262015-02-27 11:13:26Store gevinster med virtualiserte arbeidsstasjoner for Lime Petroleum\n\n## Fem vanlige feil ved migrering fra Windows Server 2003 \n\n13\\. februar 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, Software /av Geir Aasen\n\nNedenfor har vi samlet fem av de vanligste feilene som beg\u00e5s ved migrering fra ett serveroperativsystem til et annet.\n\n## 1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 For d\u00e5rlig planlegging\n\nDet aller viktigste f\u00f8r man g\u00e5r i gang med en s\u00e5 kritisk prosess som migrering til et nytt operativsystem er planleggingen. Likevel er det mange som ikke forbereder seg og forst\u00e5r sitt eksisterende milj\u00f8 f\u00f8r de g\u00e5r i gang med en migreringsprosess. Dette handler om \u00e5 analysere tilstanden f\u00f8r migreringen starter, og \u00e5 bestemme hva som skal flyttes over \u2013 s\u00e5 vel som hva som ikke f\u00e5r bli med.\n\nDet er ogs\u00e5 noen som unnlater \u00e5 identifisere applikasjoner som er avhengige av Active Directory f\u00f8r overgangsprosjektet starter opp. Det kan naturlig nok f\u00e5 uheldige konsekvenser, b\u00e5de for enkeltbrukere og for virksomheten som helhet.\n\n## 2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Undervurdering av effekt p\u00e5 brukere og organisasjon\n\nUavhengig av om du velger \u00e5 restrukturere hele Active Directory-milj\u00f8et ditt ved \u00e5 flytte alle ressurser inn i et nytt milj\u00f8 ved hjelp av et AD-migreringsverkt\u00f8y, eller om du legger til Windows Server 2012-domenekontrollere i ditt gamle Active Directory-milj\u00f8, er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over hvordan brukerne kan bli p\u00e5virket.\n\nMigrering, konsolidering og restrukturering av filserverdata b\u00f8r ikke f\u00f8re til nedetid for brukerne, og selv om selve prosjektet for det meste b\u00f8r gjennomf\u00f8res i arbeidstiden, kommer du langt ved \u00e5 ha en helhetlig strategi for \u00e5 drifte gamle og nye ressurser samtidig.\n\n## 3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Inkonsekvent eller frav\u00e6rende sameksistens-strategi\n\nHvis migreringen f\u00e5r negative konsekvenser for brukerne henger det ofte sammen med en inkonsistent, eller i verste fall frav\u00e6rende, strategi for hvordan gamle og nye ressurser skal fungere sammen i migreringsperioden. For enkelte stopper det imidlertid ikke der.\n\nDersom sameksistens-strategien din under migreringen ikke er god nok kan du i verste fall ogs\u00e5 komme i en situasjon hvor de aller nyeste data fra brukerne for eksempel ikke blir med til det nye milj\u00f8et. Usynkroniserte mapper, tap av produktivitet, og tillatelser som m\u00e5 opprettes p\u00e5 nytt for alle brukerne er andre litt for vanlige problemer som oppst\u00e5r etter en migreringsprosess er utf\u00f8rt.\n\n## 4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Utilstrekkelig databeskyttelse\n\nDatabeskyttelse som ikke blir ivaretatt godt nok er viktig nok til \u00e5 fortjene \u00e5 nevnes for seg. Migreringsprosjekter inneb\u00e6rer nemlig mye endringer og dermed h\u00f8yere risiko for kritiske feil i Active Directory og andre systemer. Det er derfor viktig \u00e5 ha en god gjenopprettelsesstrategi, slik at man enkelt kan rulle tilbake dersom uhellet skulle v\u00e6re ute.\n\n## 5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mangelfull optimalisering av det nye milj\u00f8et\n\nEt siste punkt jeg vil nevne er mangelfull optimering av det nye milj\u00f8et. N\u00e5r du p\u00e5 forh\u00e5nd har gjort jobben med kartlegging av hvilke verkt\u00f8y som m\u00e5 byttes ut, kompatibilitetstesting av programmer som skal v\u00e6re med videre, og unders\u00f8kelse av hvilke applikasjoner som snakker med domenekontrollerne, er det nemlig lett \u00e5 glemme oppf\u00f8lgingen som m\u00e5 til etterp\u00e5. Det handler for eksempel om \u00e5 utnytte nye muligheter i Windows Server 2012 til det fulle, men ogs\u00e5 enklere ting som \u00e5 fjerne det du ikke vil ha bruk for fremover.\n\n## Nye muligheter\n\nFor v\u00e5re kunder har vi i Dell migrert mer enn 50 millioner Active Directory-kontoer, og flyttet mer enn 40 millioner e-postbokser til Microsoft Exchange. V\u00e5r programvare h\u00e5ndterer i dag mer enn 86 millioner Active Directory-kontoer, og har to ganger blitt k\u00e5ret til Microsoft ISV Partner of the Year. Basert p\u00e5 v\u00e5r erfaring har vi utviklet migreringsmetodikken Dell ZeroIMPACT for \u00e5 unng\u00e5 disse og andre fallgruver.\n\nHvis du vil vite mer, eller beh\u00f8ver r\u00e5d eller assistanse i forbindelse med migrering for din virksomhet, kan du ta kontakt med meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org for \u00e5 finne ut hva vi eller v\u00e5re partnere kan bist\u00e5 med.\n\n## Utvider samarbeidet om \u00e5pne nettverksstandarder \n\n27\\. januar 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Rudolph Persaud\n\nStadig flere vil skille maskinvare og programvare, og ser etter \u00e5pne l\u00f8sninger som kan st\u00f8tte strategien. Dells \u00e5pne nettverkstiln\u00e6rming tilbyr etter hvert mange alternativer. I det nye samarbeidet med nettverksvirtualiserings-tilbyderen Midokura vil deres Enterprise MidoNet Network Virtualization Overlays for OpenStack-milj\u00f8 utfylle v\u00e5r nettverks- og serverinfrastruktur. Samarbeidet gir v\u00e5re kunder enda flere muligheter med Dell og Cumulus Networks' l\u00f8sninger for \u00e5pen nettverkstiln\u00e6rming.\n\n**Fleksibel infrastruktur i skyen**\n\nDette betyr at Midokuras Enterprise MidoNet-programvare leveres p\u00e5 Dell infrastruktur. Det gir v\u00e5re kunder en fleksibel sky-nettverksinfrastruktur. MidoNet\u00a0er et programvarebasert system for nettverksvirtualisering som gj\u00f8r at tjenestetilbydere og virksomheter kan bygge, kj\u00f8re og administrere virtuelle nettverk med st\u00f8rre kontroll og fleksibilitet.\n\n**Dell, Midokura og Cumulus Networks**\n\nDell og Cumulus Networks har samarbeidet siden januar 2014. Sammen tilbyr vi nettverksl\u00f8sninger for datasenteret som gir mye kapasitet for pengene. Med MidoNet og Cumulus Linux operativsystem eller Dells eget OS kan vi n\u00e5 tilby omfattende l\u00f8sninger for nettverks-virtualisering for det programvaredefinerte datasenteret. Sammen gir vi virtuell infrastruktur nye muligheter.\n\n**Nytt begrep fra Gartner: Brite Box-svitsjing**\n\nFor kort tid siden ga Gartner ut en publikasjon kalt \"The Future of Data Centre Network Switches Looks 'Brite'. Her lanserer de begrepet 'brite box'-svitsjing, en ny type nettverks-svitsjing som skiller seg fra tradisjonell- og white box-svitsjing. Det betyr for eksempel at man tilbyr tredjeparts-operativsystemer, som Cumulus, p\u00e5 egne svitsjer. Dell er den eneste av de store nettverksleverand\u00f8rene som forel\u00f8pig tilbyr dette \u2013 vi laster og tester programvare p\u00e5 v\u00e5re svitsjer og tilbyr det som et komplett produkt, uten at man m\u00e5 l\u00e5se seg til leverand\u00f8r.\n\nAlternativet Brite Box-svitsjing oppsto fordi organisasjoner mente white-box-svitsjing ga for store utfordringer. If\u00f8lge Gartner gir l\u00f8sningen reduserte kostnader, enklere administrasjon og mer langsiktig innovasjon en tradisjonelle tiln\u00e6rminger.\n\n**Hva er Dell Open Networking Initiative?**\n\nDell har tatt f\u00f8rersetet for et nytt, \u00e5pent \u00f8kosystem som skal stimulere innovasjon og lage det beste nettverksutstyret, operativsystemer og nettverks-applikasjoner. M\u00e5let er l\u00f8sninger for det moderne datasenteret basert p\u00e5 \u00e5pne l\u00f8sninger.\n\nGod jul og godt nytt\u00e5r fra Solveig Ellila Kristiansen - Dell Norge\n\n## Gledelig jul, godt nytt\u00e5r\\! \n\n19\\. desember 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Solveig Ellila Kristiansen\n\nN\u00e5r man n\u00e6rmer seg et nytt \u00e5r er det tid for \u00e5 reflektere litt over det gamle.\n\nVi ser tilbake p\u00e5 et \u00e5r hvor vi har endret m\u00e5ten vi g\u00e5r til markedet p\u00e5. Flere kunder f\u00e5r n\u00e5 st\u00f8tte av v\u00e5re dyktige partnere. Dette fordi vi tror dere vil f\u00e5 endre bedre st\u00f8tte gjennom spesialiserte l\u00f8sningspartnere, samtidig som deres drahjelp er v\u00e5r vekstmulighet.\n\n## 2014-h\u00f8ydepunkter\n\n2014 er \u00e5ret da Dell signerte kontrakt p\u00e5 Norges f\u00f8rste programvaredefinerte datasenter. Vi traff markedet godt med 13. generasjon PowerEdge-servere, oppgradert og kraftigere enn noen gang, og nye konvergerte l\u00f8sninger i PowerEdge FX2. Vi var f\u00f8rst med nye klient-produkter p\u00e5 Intels nye prosessorer og 5K-skjermer. Vi utvidet partnernettverket, fikk nye distribut\u00f8rer og inngikk nye og spennende kundeforhold. Leveransen av konvergert infrastruktur til B\u00f8rsen er et av oppdragene\u00a0som bringer noe nytt til markedet, som vi er stolte av.\n\n## 2015-forventninger\n\nSom oppsummert for litt siden har mitt f\u00f8rste \u00e5r i Dell v\u00e6rt preget av endring, med b\u00e5de spennende og utfordrende oppgaver i kj\u00f8lvannet av dette. I 2015 setter Dell-skuta full fart forover sammen med kunder og partnere. Vi skal i gang med leveranser av programvaredefinerte datasentre, her er vi fremst i landet. Vi skal forsyne norske virksomheter med teknologil\u00f8sninger i alle ledd, vi skal vinne nye kunder og fortsette \u00e5 levere l\u00f8sninger som gj\u00f8r arbeidshverdagen enklere b\u00e5de for it-avdelingen og de som trenger teknologil\u00f8sninger til \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver.\n\nVi ser frem til flere h\u00f8ydepunkter i samarbeid med kunder og partnere i 2015.\n\nMed dette \u00f8nsker jeg deg, enten du er kunde, partner eller bare er innom Dell Direkte, en riktig god jul og godt nytt\u00e5r\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2014/12/Jul-2014-Dell.jpg 496 800 Solveig Ellila Kristiansen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Solveig Ellila Kristiansen2014-12-19 14:39:152014-12-19 14:39:15Gledelig jul, godt nytt\u00e5r\\!\n\n## Partnerpraten med Commaxx \n\n2\\. oktober 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt, Kundehistorier, Partnerpraten /av Dell\n\nPartnerpraten er en ny spalte der vi presenterer og utsp\u00f8r v\u00e5re dyktige partnere over en kaffe. Commaxx og Christian Raaness er f\u00f8rst ute.\n\n\u2013 Samarbeidet med Dell er ikke gammelt, men godt. Det er spennende \u00e5 v\u00e6re med en verdens st\u00f8rste it-selskaper p\u00e5 reisen fra direkte salg, til salg gjennom kanal. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at vi har breddet v\u00e5r portef\u00f8lje av l\u00f8sninger, sier Raaness f\u00f8r han gledelig besvarer sp\u00f8rsm\u00e5lene som blir gjengangere i denne spalten.\n\n**Kan du beskrive Commaxx med tre ord?\u00a0**\n\nNordisk verdi\u00f8kende IT-distribut\u00f8r.\n\n**Hva leverer dere til kundene?\u00a0**\n\nVi leverer aktuelle software- og hardwarel\u00f8sninger for blant annet skytjenester, VDI, virtualisering og ende-til-ende-l\u00f8sninger. Dette helt fra datarom til klient.\u00a0 I og med at vi ikke selger direkte er vi ofte ute hos kunder for \u00e5 snakke om, og dele kompetanse rundt teknologi og l\u00f8sninger. Da gjerne sammen med forhandler for \u00e5 gi et helhetlig inntrykk av leveransekjeden.\n\n**Hvorfor er dere Dell-partner?\u00a0**\n\nVi har v\u00e6rt distribut\u00f8r for blant annet Citrix,\u00a0VMware, Microsoft, Veeam og WYSE (n\u00e5 Dell WYSE) i mange \u00e5r. Da Dell gikk fra \u00e5 selge direkte til \u00e5 ta i bruk distribut\u00f8rledd \u00f8nsket vi \u00e5 v\u00e6re deres verdi\u00f8kende distribut\u00f8r i\u00a0Norge, da deres l\u00f8sninger komplementerer v\u00e5re eksisterende l\u00f8sningssett p\u00e5 en veldig god m\u00e5te.\n\n**Hvordan bruker dere Dell sine l\u00f8sninger for \u00e5 hjelpe deres kunder?\u00a0**\n\nVi hjelper til med \u00e5 differensiere mellom hvorfor ledende softwarel\u00f8sninger fra Microsoft, Citrix, VMware m.fl. fungerer godt p\u00e5 Dell sin hardware. Samtidig er vi kjent for \u00e5 kunne bidra til en helhetlig diskusjon rundt klientstrategi fra henholdsvis pc-er, workstations, mobile enheter og tynne klienter.\n\n**Kan du nevne \u00e9n ny, viktig trend som er aktuell for deres kunder i dag?\u00a0**\n\nIT er stadig mer forretningskritisk og kunder \u00f8nsker bekreftelse p\u00e5 at aktuelle l\u00f8sninger fungerer godt f\u00f8r de g\u00e5r til innkj\u00f8p. N\u00e5r PowerPoint ikke er nok gjelder fortsatt prinsippet \"seeing is believing\u00bb.\u00a0Vi kan n\u00e5 vise alt av l\u00f8sninger i v\u00e5rt nye demosenter med teknisk st\u00f8tte fra v\u00e5re folk og/eller fra forhandler eller produsent.\n\nVi \u00e5pner snart opp for booking\\!\n\n**Kan du beskrive din beste Dell-opplevelse?\u00a0**\n\nV\u00e5r f\u00f8rste Dell ordre\\!\n\nEn Dell + Citrix-l\u00f8sning med 3D-akselert grafikk. Det var b\u00e5de g\u00f8y l\u00f8sningsmessig, samtidig som det var veldig befriende \u00e5 se ballen begynne \u00e5 rulle.\n\n**Laptop eller nettbrett? \u00a0**\n\n80 / 20\n\n**Hvilken teknologipersonlighet ville du helst m\u00f8tt, og hva ville du spurt vedkommende om hvis du kun hadde ett sp\u00f8rsm\u00e5l?**\n\nHei mr. Tesla. El-bil fikser du fint, og el-tog er sikkert spennende. Men n\u00e5r kommer personlige el-ikoptere for salg?\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2014/10/Christian-Raaness1.jpg 500 750 Dell http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Dell2014-10-02 11:01:402014-10-02 11:04:38Partnerpraten med Commaxx\n\n## Nytt om navn: Tre nye selgere til Dell \n\n17\\. september 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Guro Becker\n\nDell har styrket salgsteamet med tre spesialister med spennende og variert bakgrunn.\n\nJonas Teie er inneselger med ansvar for egen kundeportef\u00f8lje. Han kom til Dell fra en account manager stilling i Canon. Han har en bachelor i forretningsutvikling fra Handelsh\u00f8yskolen BI.\n\n\u2013 Etter flere \u00e5r med print- og dokumenth\u00e5ndteringsl\u00f8sninger, \u00f8nsket jeg \u00e5 jobbe med et st\u00f8rre spekter av produkter og l\u00f8sninger. Dells ende-til-ende perspektiv, og verdigrunnlag ble avgj\u00f8rende for mitt valg. Med Dells portef\u00f8lje og kompetanse i ryggen er jeg trygg p\u00e5 \u00e5\u00a0kunne bidra til at v\u00e5re kunder n\u00e5r sine m\u00e5l og enklere tilpasser seg morgendagens utfordringer, sier Teie.\n\nStian B\u00e6rug skal st\u00f8tte og videreutvikle Dells kanalpartnere. Han kommer fra en salgsrolle i telemarketingselskapet Venezu. B\u00e6rug har en bachelor i merkevarebygging, markedsf\u00f8ring og salg fra Markedsh\u00f8yskolen.\n\n\u2013 Dell har mye historie og store fremtidsplaner. Selskapet er en av f\u00e5 ende-til-ende-leverand\u00f8rer og har gjort noen veldig spennende endringer i hvordan vi skal g\u00e5 til markedet n\u00e5 og i fremtiden. For meg som hadde en personlig ambisjon om \u00e5 jobbe med forhandlere f\u00f8ltes Dell som et veldig riktig sted \u00e5 v\u00e6re, sier B\u00e6rug.\n\nTomas Segerlund er inneselger med ansvar for dedikerte kunder. Han har bred erfaring med salg og markedsf\u00f8ring fra hjemlandet Sverige, og kommer til Dell fra New Mind der han solgte ehandelsl\u00f8sninger til reiselivsbransjen. Han har tidligere ogs\u00e5 jobbet som prosjektleder og markedsf\u00f8rer i flere stillinger.\n\n\u2013 Det var mange grunner til at jeg ville starte i Dell. De har en attraktiv merkevare med spennende produkter, en sv\u00e6rt spennende utvikling seneste \u00e5r og kan st\u00f8tte kundene med alle it-l\u00f8sninger de beh\u00f8ver. Dell har en spennende markedsmodell og i intervjuprosessen fanget jeg opp at det var h\u00f8y trivsel p\u00e5 jobben og god stemning blant de ansatte. Dette er gode utgangspunkt n\u00e5r man skal vinne markedsandeler, sier Segerlund.\n\nVi er stadig p\u00e5 jakt etter flere dyktige selgere. Kjenner du noen, eller er interessert selv, send en e-post til\u00a0Seval\\email@example.com\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2014/09/dell\\_nyansatte.jpg 436 860 Guro Becker http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Guro Becker2014-09-17 08:00:342014-09-17 09:50:12Nytt om navn: Tre nye selgere til Dell\n\n## Dell Solutions Tour: Braksuksess p\u00e5 Plaza \n\nDell Solutions Tour er \u00e5rets markedsmessige h\u00f8ydepunkt for Dell Norge. Vi jobber iherdig i lang tid i forveien med \u00e5 sy sammen et faglig opplegg som skal inspirere og engasjere kunder og partnere. Det er derfor jeg stolt retter en stor takk til alle kunder og partnere som \u00f8nsket \u00e5 dele denne dagen med oss. De fleste kom tidlig og gikk sent. Dette tar vi som et tegn p\u00e5 at det faglige opplegget m\u00f8tte forventninger. En unders\u00f8kelse besvart av rundt halvparten av deltagerne gir oss sv\u00e6rt god karakter for gjennomf\u00f8ringen. Det inspirerer til enda bedre opplegg neste \u00e5r.\n\nAlle presentasjonene kan lastes ned her.\n\n**Stor servernyhet**\n\nFornyelse, innsikt, sikkerhet og mobilitet var den r\u00f8de tr\u00e5den.\n\nVi fors\u00f8kte \u00e5 sy sammen \u00e5rets opplegg p\u00e5 en innovativ m\u00e5te. Hensikten var \u00e5 m\u00f8te behovene til b\u00e5de de som s\u00f8kte strategisk p\u00e5fyll, de som lette etter konkrete tekniske l\u00f8sninger, og ikke minst de som var interessert i v\u00e5re maskiner og programvarel\u00f8sninger. M\u00e5let var \u00e5 vise frem og forklare, fremfor \u00e5 snakke om fremtidens luftslott. Det skulle v\u00e6re inspirasjon og kunnskap for dagens behov, derfor hadde vi tjenesteklinikk, demorom og sesjoner der man kunne diskutere ulike problemstillinger p\u00e5 teknisk niv\u00e5. Flere spennende nyheter ble sluppet denne dagen, den mest spennende kan du lese om her.\n\n**Dell lytter**\n\nSom alltid \u00f8nsker Dell \u00e5 v\u00e6re den som lytter best og mest til markedet. Vi kan ikke bli bedre om vi ikke f\u00e5r innspill fra dere, b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt. Jeg h\u00f8rer gjerne fra dere, s\u00e5 send meg gjerne en mail p\u00e5\u00a0kenneth\\firstname.lastname@example.org\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e3e55c-a61b-4482-86bf-24d14469dbab"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Toffen-raser-mot-Doherty-214806b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:16Z", "text": " - \n \n FOTO: Scanpix \n\n# Toffen raser mot Doherty\n\nBabyshambles og Pete Doherty skulle etter planen st\u00e5 p\u00e5 scena under Hovedfestivalen. Slik gikk det ikke, men i g\u00e5r gikk Doherty p\u00e5 scena under Glastonburyfestivalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64815d32-3c3d-4b44-9ee5-082c153647ea"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tatt-med-store-penger-428649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:05Z", "text": "# Tatt med store penger\n\n\\olga Stokke \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:56\n\nPublisert: 27.nov.2005 23:59\n\n \nFlere hundre tusen kroner i kontanter ble funnet p\u00e5 to kinesere som ble varetektsfengslet i Stockholm og siktet for grov menneskesmugling av barn. Flere av barna er fra norske asylmottak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSvensk politi vil ikke spekulere p\u00e5 om det store pengebel\u00f8pet som ble funnet under p\u00e5gripelsen av de to kineserne, styrker mistanken om menneskehandel. \u2014 Men vi er interessert i \u00e5 vite hvor alle pengene kommer fra, sier politikommiss\u00e6r Bo Larsson i Stockholms-politiet til Aftenposten.Fire av asylbarna som n\u00e5 er funnet i Stockholm-omr\u00e5det, er n\u00e5 tilbake i Norge. Politiet i Sverige, Danmark og Norge avsl\u00f8rte fredag en godt organisert, kinesisk liga som har smuglet 150 barn til Norden de siste par \u00e5rene. I g\u00e5r ble en 43 \u00e5r gammel mann og en 35 \u00e5r gammel kvinne, begge kinesere med lang botid i Sverige, varetektsfengslet og siktet for grov menneskesmugling og medvirkning til grov menneskesmugling. - Forel\u00f8pig lyder siktelsen p\u00e5 grov menneskesmugling. Etterforskningen vil vise om siktelsen blir utvidet til menneskehandel, sier Larsson.I Sverige er fortsatt 90 kinesiske barn sporl\u00f8st forsvunnet. Men det har lykkes politiet \u00e5 finne igjen ti barn i K\u00f8benhavn og Storbritannia. Rundt 30 mindre\u00e5rige kinesere er forsvunnet fra Danmark. De to kinesiske guttene som i oktober forsvant fra V\u00e5rli asylmottak i Moss er fortsatt etterlyst, blant annet via Interpol. Kripos i Norge tror ikke disse barna befinner seg i Norge lenger.\n\n## Reiste med buss.\n\nDet var fire kinesiske barn fra norske asylmottak som ledet politiet til de to kineserne. If\u00f8lge svensk politi var det meningen at barna skulle videre til Italia og Frankrike. Svensk politi opplyser at torsdag dro f\u00f8rst to jenter i 13- 14 \u00e5rsalderen sammen i buss til Stockholm. Like etterp\u00e5 dro to gutter i samme alder med buss til Stockholm. Norsk politi som hadde ventet p\u00e5 at kinesiske barn skulle opps\u00f8ke personer utenfor mottaket, fulgte etter. I Sverige tok svensk politi over. Dagen etter, fredag, ble de fire funnet i en leilighet i en av Stockholms forsteder. Barna, trolig i alderen 12 til 15 \u00e5r, er n\u00e5 tilbake p\u00e5 asylmottak i Norge. Politiet opplyser at barna snakker mandarin, at de opplyser fint lite om seg selv og sin bakgrunn, men at de fleste kommer fra provinsene Fujian og Zhejiang \u00f8st i Kina.Kripos har registrert 12 kinesiske barn som er kommet til Norge fra september i \u00e5r. De befinner seg p\u00e5 ulike asylmottak i Norge. Det var etter at de to guttene p\u00e5 12 og 15 \u00e5r forsvant fra V\u00e5rli asylmottak i Moss i begynnelsen av oktober at Kripos ble koblet inn. Utlendingsdirektoratet (UDI) slo alarm fordi de hadde mistanke om at det kunne dreie seg om menneskehandel.\n\n## Reisekasse og mobiler.\n\nPolitiet i Norden mener det er samme nettverk som st\u00e5r bak forsvinningene. If\u00f8lge svensk politi var de kinesiske barna utrustet med mobiltelefoner og en reisekasse p\u00e5 mellom 8000 og 10 000 svenske kroner.I l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene vil Kripos konsultere det nasjonale statsadvokatembetet som er Kripos' overordnede i p\u00e5talesp\u00f8rsm\u00e5l. - Er det aktuelt med p\u00e5gripelser i Norge?- De taktiske delene vil jeg ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5. Jeg er opptatt av \u00e5 f\u00e5 frem krysningspunktet mellom straffesak, forvaltningssak og det preventive. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi et signal til de som driver med dette om at norsk politi tar dette veldig alvorlig, sier etterforskningsleder Reidar Brusgaard ved Kripos.Han understreker at barna ikke har gjort noe straffbart, de er \u00e5 regne som forn\u00e6rmede. Politiet har dermed ikke anledning til \u00e5 stenge dem inne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "101761bf-b0f5-4d48-941d-e8b4009285ad"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/ms-norge-kaster-medlemsblad-i-sopla/333078", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:23Z", "text": "# MS Norge kaster medlemsblad i s\u00f8pla\n\nEtter at Bill Gates fant ut at det var verdt \u00e5 investere noen dollar i Internett p\u00e5 90-tallet, har han stadig pr\u00f8vd \u00e5 profilere konseptet Microsoft Network (MSN). N\u00e5 satses alt p\u00e5 at portalen MSN skal bli en suksess. Veien til kyberparadiset inkluderer vraking av egenproduserte papirprodukter\n\n - Herman Berg\n - 22\\. april 1999 - 07:00\n\nMagasinet ble utgitt kvartalsvis i et volum som til sammen kom opp i 500.000 blader i \u00e5ret. Det er ikke f\u00e5 kroner i produksjon, trykkerikostnader og distribusjon som er mulig \u00e5 spare etter at den siste utgaven ble publisert i april.\n\nSettevik skrev i sin siste leder i bladet at Microsoft Norge n\u00e5 har besluttet \u00e5 ta sin egen medisin:\n\n*\"Microsoft har gjennom lanseringen av startsidene MSN i Norge (www.msn.no) gitt et bidrag i utviklingen. P\u00e5 MSN kan innholdet tilpasses brukernes individuelle \u00f8nsker. Det samme skjer n\u00e5r registrerte brukere logger seg p\u00e5 web-sidene v\u00e5re i USA, der de blir m\u00f8tt av den informasjonen de selv har oppgitt at de beh\u00f8ver.\"* skriver han og fortsetter:\n\n*\"I mange \u00e5r har bladet du holder i h\u00e5nden v\u00e6rt en viktig kanal for \u00e5 kommunisere med v\u00e5re kunder, men n\u00e5 legger vi alt ut p\u00e5 weben.\"*\n\nPapirbladet har kanskje likevel ikke v\u00e6rt viktig og riktig nok?\n\nIf\u00f8lge Settevik selv har d\u00e5rlig kommunikasjon med brukerne v\u00e6rt en medvirkende faktor til at n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 n\u00e5 ut via Internett. Det satses heretter interaktivt og personlig.\n\n\\- Bladet har g\u00e5tt ut til rundt 120.000 i brukergruppen, men det finnes betydelig flere brukere av Microsofts produkter i Norge. Derfor har vi valgt \u00e5 satse p\u00e5 en st\u00f8rre bredde gjennom en viktig kanal hvor personalisering kan komme til \u00e5 spille en stor rolle, sier han til **digi.no**.\n\nSettevik beskriver et weblivsstil-konsept der Microsoft skal skape innholdet selv. Magasinet skal v\u00e6re hovedbestanddelen i det direkt\u00f8ren er enig i er en community-tankegang.\n\nHva webmerkevaren skal hete og hvem som skal lage den er ikke avklart. **Geelmuyden.Kiese** (GK) har st\u00e5tt for den redaksjonelle produksjonen av magasinet fram til nedleggelsen.\n\n\\- Det har jeg ikke tenkt p\u00e5 en gang, sier Settevik og forteller at Hans Geelmuydens byr\u00e5 er en aktuell kandidat til en web-utgave. GKs forlengede arm p\u00e5 nettet er tidligere **Spray GK**, n\u00e5 **Razorfish** i Norge.\n\nInnholdsproduktet skal v\u00e6re et selvstendig produkt, men ogs\u00e5 en del av portalen *MSN.no* der mange andre eksterne innholdsakt\u00f8rer ligger inne. Fortsatt ligger det stadig en s\u00e5kalt *\"Preview\"* av portalen p\u00e5 det norske domenet.\n\nSettevik mener at Microsofts misjon framover ligger i \u00e5 f\u00e5 flere p\u00e5 nettet. Samtidig er mange av de eksisterende brukerne av selskapets programvare ofte oppeg\u00e5ende internauter.\n\n\\- Vi har forventninger til at magasinets lesere har en stor internettpenetrasjon. Vi har gjort noen forstudier hvor vi har unders\u00f8kt andelen og forventningsgrunnlaget, uten at jeg kommer p\u00e5 andelen n\u00e5, sier han og forventer en del reaksjoner fra brukere p\u00e5 overgangen fra papir til nett.\n\n*- Er det naturlig for Microsoft ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et medieselskap som st\u00e5r for innholdsproduksjon?*\n\n\\- Det som er viktig at vi skaper info rundt produkter som v\u00e5re brukere kan dra nytte av. Man utvikler tjenester p\u00e5 nettet som reisebyr\u00e5et *Expedia* som danner grunnlag for prosesser i andre virksomheter. Kjernevirksomheten v\u00e5r i Norge er fortsatt \u00e5 selge programvare, og innholdsvirksomheten er en del av v\u00e5r markedskommunikasjon, sier Settevik.\n\n** Juss og samfunn\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c717f0-7c92-4497-b545-e593be51f625"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Forstehjelpskurs-barn/Ullevaal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:40Z", "text": "#### F\u00f8rstehjelpskurs barnehage - bedriftsinternt\n\nDeltakerne l\u00e6rer grunnleggende livreddende f\u00f8rstehjelp p\u00e5 barn under 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser. Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing, samt HMS dokument til bedriften.\n\n#### F\u00f8rstehjelp barn\nVi tilbyr f\u00f8rstehjelpskurs for barnehager. Kurset knytter seg til f\u00f8rstehjelp for de som har omsorg for barn. Vi har fokus p\u00e5 hva som kan oppst\u00e5 i barnehagen og hva ansatte gj\u00f8r om de f\u00e5r en akuttsituasjon og ikke minst hvorfor de gj\u00f8r det.\n#### F\u00f8rstehjelpskurs for foreldre / barselgrupper\n\nVi tilbyr f\u00f8rstehjelpskurs for foreldre / barselgrupper. Samle barselgruppen eller andre foreldre, besteforeldre og barnevakter og vi kommer hjem til en av deltagerne med dukker, hefter om f\u00f8rstehjelp, forgiftninger og alle f\u00e5r utdelt kursbevis.\n\n#### F\u00f8rstehjelpskurs for foreldre i barnehager - bedriftsinternt\n\n#### F\u00f8rstehjelpskurs barn 3 timer - bedriftsinternt\nVi tilbyr 3 timers f\u00f8rstehjelpskurs barn for bedrifter. Passer for personer som har omsorg for barn: foreldre, familie, barnehager osv. Personer som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re seg det meste innenfor grunnleggende f\u00f8rstehjelp. Alle som \u00f8nsker \u00e5 repetere f\u00f8rstehjelpskunnskap. Alle bedrifter uten spesifikk risiko.\n#### F\u00f8rstehjelpskurs barn 4 timer - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr 4 timer f\u00f8rstehjelpskurs barn for bedrifter. Passer for personer som har omsorg for barn: foreldre, familie, barnehager osv. Personer som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re seg det meste innenfor grunnleggende f\u00f8rstehjelp. Alle som \u00f8nsker \u00e5 repetere f\u00f8rstehjelpskunnskap. Alle bedrifter uten spesifikk risiko.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "726633fd-5dc1-4025-ad29-cfb61865bc86"} +{"url": "http://docplayer.me/3990733-Regionfelt-ostlandet-temautredning-samfunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:24Z", "text": "4 Tittel: Forfattere: Regionfelt \u00d8stlandet - Temautredning Samfunn Delutredning Helse og Trivsel Eivind Selvig (Civitas) og Pelle Engs\u00e6ther (\u00d8stlandsforskning) \u00d8F-rapport nr.: 05/2002 ISBN nr.: ISSN nr.: Prosjektnummer: Civitas pr.nr Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Regionfelt \u00d8stlandet Samfunnsutredningen Forsvarsbygg (tidl.forsvarets bygningstjeneste) og \u00c5mot kommune Ole Falk Frederiksen (Civitas) Denne delutredningen Helse og trivsel er en av tre delutredninger som til sammen utgj\u00f8r Temautredning Samfunn. De \u00f8vrige delutredningene er Befolkning, boliger og fritidsboliger, bopreferanser og flytting og N\u00e6ring og sysselsetting. Utredningen er en av flere fagutredninger i forbindelse med etablering av Regionfelt \u00d8stlandet i Gr\u00e5fjellomr\u00e5det i \u00c5mot kommune i Hedmark. Helse og trivsel omfatter en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse, dr\u00f8fting av ulike positive og negative virkninger av etableringen av Regionfeltet. Det er lagt vekt p\u00e5 en utdypende diskusjon omkring st\u00f8y fra R\u00d8 og potensielle st\u00f8yplager i kommunene \u00c5mot, Elverum, Trysil, Rendalen og Stor-Elvdal. For \u00f8vrig trekkes resultater fra andre fagutredninger inn i dr\u00f8ftingen av virkninger s\u00e5 langt resultatene har v\u00e6rt tilgjengelig i skrivende stund. Virkningene er sortert innen tre hovedfaktorer som anses som de vesentligste for folks helse og trivsel: sosialt milj\u00f8 og aktivitetsmuligheter bomilj\u00f8; de fysiske omgivelser med vekt p\u00e5 st\u00f8y \u00f8konomiske og samfunnsmessige rammebetingelser Sammendrag: Emneord: Norsk Levek\u00e5r, livskvalitet, helse, trivsel, st\u00f8y, st\u00f8yplage, Regionfelt \u00d8stlandet, \u00d8sterdalen Garnison, \u00c5mot kommune Dato: Januar 2002 Antall sider: 120 Pris: Kr 170,- Utgiver: \u00d8stlandsforskning Serviceboks N-2626 Lillehammer Telefon Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med \u00e5ndsverkloven er straffbart og kan medf\u00f8re erstatningsansvar.\n\n\n\n5 Forord Denne rapporten er utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra Forsvarsbygg Rena (tidl. Forsvarets bygningstjeneste) og \u00c5mot kommune, som en av flere fagutredninger i forbindelse med etablering av Regionfelt \u00d8stlandet i Gr\u00e5fjellomr\u00e5det i \u00c5mot kommune i Hedmark. Foreliggende rapport er en av tre delutredninger under Teamutredning Samfunn. De \u00f8vrige delutredningene omhandler hhv. Befolkning, boliger og fritidsboliger, bopreferanser og flytting og N\u00e6ring og sysselsetting. Arbeidet p\u00e5 denne rapporten er utf\u00f8rt av Eivind Selvig (Civitas) og Pelle Enges\u00e6ter (\u00d8stlandsforskning). Lege \u00d8rn Terje Foss ved Alna HMS-senter har v\u00e6rt st\u00f8y- og medisinskfaglig r\u00e5dgiver i arbeidet. Ole Falk Frederiksen ved Civitas har v\u00e6rt prosjektleder for hele Temautredningen Samfunn. Vi takker for et godt samarbeid med prosjektstaben ved Forsvarsbygg p\u00e5 Rena, med plankontoret i \u00c5mot kommune. Vi vil ogs\u00e5 takke administrasjonen i kommunene Elverum, Trysil, Rendalen og Stor-Elvdal for nyttige innspill. Vi vil videre takke de som i forbindelse med Helseunders\u00f8kelsen (Statens Helseunders\u00f8kelse) i Hedmark besvarte sp\u00f8rreskjema vedr\u00f8rende bopreferanser og levek\u00e5r, samt \u00f8vrig befolkning i kommunene som har bidratt til en grundig og \u00e5pen prosess om problemstillingene. Vi vil imidlertid understreke at rapporten st\u00e5r for utreders regning og at vi er ansvarlige for dens eventuelle feil og mangler. Oslo januar 2002 Eivind Selvig Prosjektleder, Helse og Trivsel\n\n og Pelle Enges\u00e6ter (\u00d8stlandsforskning).\")\n\n6\n\n\n\n8 4.9 Hva sier man i milj\u00f8- og helseforvaltningen om st\u00f8yplage? R\u00f8dsmoen konsesjonen anvendes per i dag som forvaltningsgrenser for st\u00f8y fra skytefelt Hva kan vi l\u00e6re av erfaringer fra Danmarks st\u00f8rste skyte- og \u00f8vingsfelt Oksb\u00f8llejren? St\u00f8y fra Terningmoen og st\u00f8yplage i Elverum Hva kan vi l\u00e6re av etablering av Oslo Lufthavn Gardermoen? R\u00d8 og st\u00f8yutbredelsen av planlagt aktivitet Beregnet gjennomsnittlig plagegrad i ulike soner Hvor mange boliger, fritidsboliger og andre bygninger ligger i de ulike sonene? Hvordan vil det v\u00e6re \u00e5 leve, bo og oppholde seg i de ulike omr\u00e5dene i forhold til st\u00f8y? 94 De mest ber\u00f8rte omr\u00e5dene 95 De minst ber\u00f8rte omr\u00e5dene 96 Mellomomr\u00e5dene 96 Skole, undervisning og st\u00f8y Samlet vurdering av virkningen av st\u00f8ybelastningen Tiltak forebyggende, avb\u00f8tende og kompenserende Tiltak i forhold til oppbygging av feltet Styring etter en godt kjent virksomhetsplan (VP) Varsling ved aktivitet og spesielt hvis det er avvik i fht. VP Overv\u00e5king av st\u00f8yniv\u00e5er n\u00f8ytral overv\u00e5kingsinstans Andre tiltak av kompenserende art Tekniske tiltak p\u00e5 st\u00f8ykilder og/eller bygninger 105 Referanseliste 107 Vedlegg 1 Kartfigurene V 1, V 2 og V Vedlegg 2 Ord og uttrykk - definisjoner 119\n\n\n\n9 Sammendrag og konklusjoner \u00c5mot kommune spesielt, men ogs\u00e5 de omkringliggende kommunene Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Rendalen vil bli ber\u00f8rt p\u00e5 godt og vondt av etableringen av Forsvarets nye skyte- og \u00f8vingsfelt Regionfelt \u00d8stlandet (R\u00d8) i \u00c5mot kommune og etableringen av \u00d8sterdalen Garnison (\u00d8G) i hovedsak i \u00c5mot og Elverum. I en vurdering av etableringenes virkninger p\u00e5 helse og trivselssituasjonen for befolkningen har vi tatt utgangspunkt i dagens levek\u00e5r og livskvalitet for innbyggere i \u00c5mot og omkringliggende kommuner resultater fra levek\u00e5rsunder\u00f8skelsen er rapportert her. I tillegg til \u00e5 se p\u00e5 situasjonen i dag har vi ogs\u00e5 vurdert hvordan situasjonen ville ha utviklet seg uten etableringene. Denne tenkte framtidsutviklingen har v\u00e6rt et viktig sammenligningsgrunnlag. Det er ogs\u00e5 gitt anbefalinger om ulike tiltak som kan dempe de negative virkningene av etableringene. St\u00f8y fra R\u00d8 vil trolig v\u00e6re den st\u00f8rste negative virkningen av etableringen av R\u00d8 og den virkningen som p\u00e5virker flest mennesker og den st\u00f8rste arealmessige utstrekning. I denne rapporten tar vi spesielt opp forholdet mellom st\u00f8y og plagethet og hvilke konsekvenser dette kan f\u00e5. Beregningene av st\u00f8yniv\u00e5er er gjennomf\u00f8rt og rapportert i egen St\u00f8yutredning (Multiconsult, 2001) og kun hovedresultatene med relevans for plagethet er gjengitt her. En viktig del av underlaget for utredningen har v\u00e6rt prosessen og dialogen med innbyggere i de ulike kommunene gjennom m\u00f8ter med representanter fra interesseorganisasjonene som har deltatt i planarbeidet p\u00e5 vegne av befolkningen. I tillegg er resultater fra \u00f8vrige temautredninger trukket inn i dr\u00f8ftingen av konsekvenser der disse synes relevante og der resultater har v\u00e6rt tilgjengelig i skrivende stund. Konklusjoner fra levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen Kommunene i S\u00f8r-\u00d8sterdalen kommer gjennomg\u00e5ende d\u00e5rlig ut p\u00e5 objektive levek\u00e5rsindekser utf\u00f8rt av Statistisk Sentralbyr\u00e5. Kommunene har b\u00e5de h\u00f8y d\u00f8delighet, mange sosialhjelpsmottakere, mange barnevernsaker, h\u00f8y arbeidsledighet og lav utdanning. Dette er forhold som forteller at ikke alt er som det b\u00f8r v\u00e6re for mange i disse kommunene, forhold som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te virker inn p\u00e5 den totale levek\u00e5rssituasjonen. Men, unders\u00f8kelsen viser at folk har det bra likevel. De som bor i S\u00f8r-\u00d8sterdalen er jevnt over godt forn\u00f8yd med sin livssituasjon og opplever at de har det forholdsvis bra i samtlige fem unders\u00f8kelseskommuner. Ingen er s\u00e6rlig rike p\u00e5 ha-forhold, men folk opplever \u00e5 ha forholdsvis mye av elske-forhold. Trysil er best p\u00e5 elske-forhold, men\n\n\n\n10 Elverum og \u00c5mot er best p\u00e5 ha-forhold. Slike funn kan selvsagt framkomme ved at de som blir spurt tar det som det er, og at en tilpasser seg situasjonen. Dette kan vi selvsagt ikke vite sikkert. \\* \u00c5 ha g\u00e5r p\u00e5 forhold som inntekt, bolig, sysselsetting, helse, utdanning \\* \u00c5 elske g\u00e5r p\u00e5 forhold som lokalt felleskap, familie og vennskap \\* \u00c5 v\u00e6re g\u00e5r p\u00e5 individuell anseelse, uerstattelighet, politiske ressurser Det er likevel slik at Regionfelt \u00d8stlandet og den \u00f8kte forsvarsaktiviteten har f\u00f8rt til en del uro og usikkerhet blant mange, s\u00e6rlig i regionfeltets n\u00e6romr\u00e5der i \u00c5mot og Trysil. Folk er bekymret for hva som skal skje, om det blir ulevelig eller sv\u00e6rt plagsomt med all st\u00f8yen som vil komme, m\u00e5 de flytte eller kan de bli boende? I Trysil er turistn\u00e6ringen redd for at n\u00e6rheten til regionfeltet skal gi et negativt bilde av Trysil som turistdestinasjon. Andre ser mer positivt p\u00e5 den \u00f8kte forsvarsaktiviteten og ser muligheter. Det er lite trolig at det blir s\u00e6rlig \u00f8kt utflytting fra de respektive kommuner p\u00e5 grunn av R\u00d8 alene. Det kan v\u00e6re at det blir intern flytting fra utsatte omr\u00e5der til mindre utsatte omr\u00e5der, men siden det kan bli vanskelig \u00e5 omsette boliger (pga usikkerhet i tilknytning til hvordan R\u00d8 vil p\u00e5virke lokalsamfunnet) i noen av grendene kan dette trolig v\u00e6re en vanskelig handling for mange. Her vil vi f\u00e5 understreke at det normale er at folk flytter, b\u00e5de internt i kommunen (ofte fra periferi til sentrum) og ut av kommunen. I samtlige av de fem kommunene unders\u00f8kelsen omfatter har det i lengre tid p\u00e5g\u00e5tt en intern sentralisering, det vil si at grendene har mistet folk og kommunesentret har f\u00e5tt noe \u00f8kning i antall innbyggere. Dette skyldes b\u00e5de intern flytting og at tilflyttere trolig velger \u00e5 bo sentralt i kommunen framfor i grendene. Det ser ikke ut til at R\u00d8 vil p\u00e5virke denne trenden i vesentlig grad om vi betrakter kommunene som enheter og ikke grendene. Det er utdanning og s\u00f8ken etter relevant arbeid som fremdeles vil v\u00e6re den prim\u00e6re utflyttingsgrunn fra S\u00f8r-\u00d8sterdalen, ikke Regionfelt \u00d8stlandet (R\u00d8). Det er snarere slik at R\u00d8 vil generere tilflytting heller enn utflytting fra de ber\u00f8rte kommunene. N\u00e5r dette er sagt er det grunn til \u00e5 understreke at b\u00e5de levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen og de mange folkem\u00f8ter og avisinnlegg viser at R\u00d8 helt klart har skapt usikkerhet blant store deler av befolkningen i de mest utsatte omr\u00e5dene i samtlige av kommunene som blir ber\u00f8rt av feltet, og at dette kan v\u00e6re en faktor som kan bidra til \u00e5 p\u00e5skynde utflyttingsprosessen i flere av grendene. Konklusjoner om virkningene av virksomheten ved R\u00d8 p\u00e5 helse og trivsel Det er f\u00e5 av de totale virkningene av etableringen av R\u00d8 og \u00d8G som ber\u00f8rer alle innbyggere i \u00c5mot kommune eller nabokommunene. Til sammen blir imidlertid betydelige deler av lokalsamfunnet ber\u00f8rt b\u00e5de positivt og negativt. De viktigste virkninger som etableringen av R\u00d8 og \u00d8G vil gi har vi oppsummert p\u00e5 bakgrunn av 10\n\n\n\n11 objektive kriterier og etter innspill fra innbyggere i kommunen, kommune administrasjon, kommune politikere, Forsvaret og andre ber\u00f8rte interesser. Negative: St\u00f8y gir tap av stillhet for den enkelte fastboende med de plager/stressreaksjoner som det kan medf\u00f8re. Dette kan igjen gi psykiske og fysisk helseproblemer. St\u00f8y gir tap av stillhet for fritidsbeboere og andre som bruker omr\u00e5dene til rekreasjon i dag. Beslag av areal direkte og pga. st\u00f8y kan gi tap av g\u00e5rdsbruk (beitemark, skog og bolig), andre boliger og fritidsbolig Beslag av areal direkte og pga. st\u00f8y gir tap av arealer med lite p\u00e5virket natur som har egenverdi, men ogs\u00e5 nyttes til friluftsform\u00e5l og rekreasjon Usikkerhet omkring sikkerheten ved Forsvarets skyteaktivitet. Usikkerhet om framtidsutsiktene for grendene og egen eiendom/g\u00e5rd og grunn p\u00e5 grunn av etableringens mulige innvirkning p\u00e5 boforhold, anledning til god hvile og s\u00f8vn, god undervisning og innvirkning p\u00e5 utmarksbaserte reiselivsn\u00e6ring. Positive: Flere nye arbeidsplasser etableres enn de som tapes innen jord- og skogbruk. Problematisk kan det v\u00e6re at mange av de nye arbeidsplassene krever annen kompetanse. Flere bosatte kan gi st\u00f8rre stabilitet i drift av offentlige funksjoner som skoler, barnehager, kulturtilbud, Flere bosatte kan gi flere ressurspersoner som engasjerer seg i frivillig organisasjonsarbeid. Tilf\u00f8ring av kunnskapsressurser kan gi verdifullt bidrag som kan benyttes av skoler, kommuneadministrasjon, annet foreningsliv og n\u00e6ringsliv. Virkningene er sortert innen tre hovedfaktorer som anses som de vesentligste for folks helse og trivsel: sosialt milj\u00f8 og aktivitetsmuligheter bomilj\u00f8; de fysiske omgivelser med vekt p\u00e5 st\u00f8y \u00f8konomiske og samfunnsmessige rammebetingelser Sosialt milj\u00f8 og aktivitetsmuligheter inklusiv friluftsliv Det sosiale milj\u00f8 Det er tett sammenheng mellom arbeidsplasser, antall bosatte og bredden i de sosiale relasjoner i en kommune. Med sosiale relasjoner menes omgangsvenner, gode lokalsamfunn med treffsteder, frivillig arbeid i organisasjoner og lag, kulturtilbud tilrettelagt fra kommunen eller andre, annet fritidstilbud gjennom idrettsanlegg og friluftsliv. 11\n\n, andre boliger og fritidsbolig Beslag av areal direkte og pga.\")\n\n12 Totalt sett vil det i regionen, dvs. i hovedsak kommunene \u00c5mot og Elverum, bli flere bosatte som f\u00f8lge av R\u00d8 og \u00d8G. Det betyr trolig at virkningene p\u00e5 det sosiale milj\u00f8 og aktivitetsmuligheter for innbyggerne vil bli positive. Hvor store positive virkninger det vil bli er usikkert f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av usikkerheten omkring \u00f8kningen i antall bosatte i de ulike kommunene. Det vil v\u00e6re kommunesentraene som vil f\u00e5 forsterket vekst, mens utkanten vil kunne f\u00e5 forsterket fraflytting. Grendene i \u00c5mot vil m\u00f8te de st\u00f8rste utfordringene, st\u00f8rre enn i kommunene for \u00f8vrig. En sannsynlig utvikling hvis det ikke settes inn ekstraordin\u00e6re tiltak er at det i grendene trolig bli f\u00e6rre arbeidsplasser og trolig ogs\u00e5 f\u00e6rre bosatte enn i dag. F\u00e6rre bosatte i allerede sm\u00e5 grender vil redusere tilgangen p\u00e5 mulig venner i lokalmilj\u00f8et og f\u00e6rre til \u00e5 trekke lasset med frivillig innsats i idretts- og annet organisasjonsliv. Konsekvensen av f\u00e6rre bosatte kan ogs\u00e5 bli forringelse eller helt bortfall av butikk og kommunale tjenester som skole, eldreomsorg, offentlig kommunikasjon, osv. Hvis befolkningen kommer under et visst antall og aldersammensetningen blir skjev mot flere eldre vil grendenes langsiktige eksistens komme i fare. Disse utfordringene vil imidlertid grendene trolig m\u00f8te i \u00e5rene som kommer p\u00e5 grunn av den tunge sentraliseringstendensen i hele Norge. Sentraliseringen vil g\u00e5 sin gang ogs\u00e5 i S\u00f8r-\u00d8sterdalen uavhengig av etableringen av R\u00d8 og \u00d8G. Tendensen vil sannsynligvis bli forsterket av etableringen hvis det ikke settes inn spesielle tiltak for \u00e5 motvirke utviklingen. Grendene er viktige for identiteten og mangfoldet i kommunen og p\u00e5 lengre sikt i et vidt samfunns\u00f8konomisk perspektiv b\u00f8r man satse videre i de sm\u00e5 lokalsamfunnene tross i fremtidig st\u00f8ybelastning. De mest st\u00f8yber\u00f8rte grendene Osen, Haugedalen og Slemdalen, samt Deset som ikke f\u00e5r like stor st\u00f8ybelastning men der g\u00e5rdsbruk opplever store eiendomsendringer, har allerede opplevd et press. Noen oppfatter det som vanskelig \u00e5 opprettholde fortsatt bosettingen pga. potensiell st\u00f8yp\u00e5virkning og manglende kommunal prioritering som lokalsamfunn. Uvissheten om hvordan virkningene av st\u00f8yen blir og om det kommer til \u00e5 \u00f8ke fralyttingen skaper derfor allerede vanskelige lokale forhold. \u00c5mot kommune har sett behov for \u00e5 trappe opp kommunikasjonen med de mest ber\u00f8rte grendene, og lokalbefolkningen er invitert til \u00e5 legge premissene for hva det skal kommuniseres om. M\u00e5let er \u00e5 finne frem til en kommunikasjon om hva som er de viktigste tiltakene for \u00e5 redusere uvisshet i de mest ber\u00f8rte grendene slik at fraflyttingen ikke \u00f8ker n\u00e5, og p\u00e5 sikt at grendesamfunnene kan opprettholdes. Friluftsliv og rekreasjon som aktivitetstilbud og identitetsb\u00e6rer Friluftsliv som aktivitetstilbud er viktige i \u00c5mot, Elverum, Trysil, Rendalen og Stor- Elvdal. Identiteten og det som kjennetegner kommunene i dag er mye knyttet til de store omr\u00e5dene med villmarkspreg der stillheten r\u00e5der og det er f\u00e5 tekniske inngrep. Det er 12\n\n\n\n13 blant kommunens innbyggere en utstrakt bruk av naturomr\u00e5dene til matauk som b\u00e6rplukking, jakt og fiske, og turg\u00e5ing/skig\u00e5ing med overnatting i koier og telt som rekreasjon. Det er ogs\u00e5 en rekke tilreisende med tilknytning til omr\u00e5det som bruker villmarka som det viktigste rekreasjonsomr\u00e5det. Etableringen av R\u00d8 vil direkte beslaglegge store naturomr\u00e5der med villmarkspreg i fjell og skogsomr\u00e5der i \u00c5mot. Aktiviteten i R\u00d8 og \u00d8G vil medf\u00f8re st\u00f8y som vil p\u00e5virke enda st\u00f8rre omr\u00e5der. Verdien av omr\u00e5dene til rekreasjonsform\u00e5l med vekt p\u00e5 stillhet og frav\u00e6r av st\u00f8y vil reduseres betraktelig. Hvis man skjermer viktige ferieperioder, jaktperioder, osv. vil likevel noe av omr\u00e5dene (de med kun st\u00f8yp\u00e5virkning) kunne beholde deler av sin verdi. St\u00f8yeffektene m\u00e5 antas \u00e5 ha langt st\u00f8rre samlet negativ innvirkning p\u00e5 friluftslivet enn de negative effektene av arealendringene i feltet. Det er stor bekymring og uro blant de fleste ber\u00f8rte grupper, men i st\u00f8rst grad blant bosatte i n\u00e6rheten av feltet, og blant jegere og fiskere. Det sentrale tiltaket med klar avb\u00f8tende effekt er en skikkelig tidsmessig aktivitetsplan, der forsvaret klargj\u00f8r bruk av feltet og p\u00e5virkning gjennom aktivitetsplaner for \u00e5r, sesong og uke. Dette er viktig fordi det er p\u00e5 den m\u00e5ten folk kan planlegge sine aktiviteter, slik at de kan drives mest mulig som f\u00f8r, uten negativ p\u00e5virkning for eksempel fra st\u00f8y. Utover informasjonsbehovet og overholdte aktivitetsplaner er det forel\u00f8pig f\u00e5 konkrete forslag til avb\u00f8tingstiltak som nevnes. Tap av slike ur\u00f8rte omr\u00e5der vil kunne medf\u00f8re \u00f8kt trafikk til andre utfartsomr\u00e5der som allerede er brukt av sv\u00e6rt mange. Flertallet er tilfreds med \u00e5 bo i omr\u00e5der som har store muligheter for friluftsliv og mye uber\u00f8rt natur (levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen og Friluftslivutredningen). Dersom alternative omr\u00e5der skal rustes opp som erstatning for tapte omr\u00e5der er det viktig at man vier nettopp dette oppmerksomhet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man unng\u00e5 at allerede popul\u00e6re utfartsomr\u00e5der bygges ytterligere ut, mens mer marginale omr\u00e5der ikke tilbys noen form for kompensasjon. Ut i fra de signaler lokalbefolkningen sender ser det nemlig ut som om uber\u00f8rthet og begrenset tilrettelegging er blant de kvaliteter man verdsetter st\u00f8rst i lokalmilj\u00f8et. Det er viktig at man i den kommunale og milit\u00e6re planprosess greier \u00e5 bygge inn et tidsmessig planperspektiv i tillegg til det tradisjonelle areal perspektiv. N\u00e5r vi understreker dette s\u00e5pass kraftig er det fordi unders\u00f8kelsene viser klart at forsvarets evne og vilje til \u00e5 planlegge sine aktiviteter lang tid i forveien vil ha avgj\u00f8rende innvirkning p\u00e5 de faktiske effektene som folk vil oppleve, spesielt med hensyn p\u00e5 de st\u00f8yende aktivitetene. 13\n\n\n\n14 Bomilj\u00f8 de fysiske omgivelser og st\u00f8yplage ved bolig Bomilj\u00f8et er en av de mest vesentlige faktorer for folks helse og trivsel. St\u00f8y eller frav\u00e6r av st\u00f8y betyr mye for bomilj\u00f8et. De mest st\u00f8yutsatte deler av \u00c5mot kommune Slemdalen, Osen og Haugedalen vil miste stillheten i sine bomilj\u00f8 og dette vil v\u00e6re forringet. Det vil for noen g\u00e5 utover hvile og s\u00f8vn, og mange vil oppleve det som plagsomt i en eller annen grad. Totalt sett vil det trolig v\u00e6re ca 1000 fast bosatte som blir utsatt for st\u00f8y hvor mer enn 5% vil kunne oppleve st\u00f8yen som sterkt plagsom. I de mest utsatte omr\u00e5dene vil 8-16% kunne f\u00f8le seg sterkt plaget. Det vil i tillegg for enkelte bomilj\u00f8, spesielt langs veier i Haugedalen, kunne oppfattes som et mer utrygt trafikkbilde enn tidligere. Eventuelt st\u00f8yplage og usikkerhet pga. \u00f8kt trafikk, samt usikkerhet rundt forsvarets skyteaktiviteter vil over tid kunne avta. Man vil l\u00e6re \u00e5 kjenne st\u00f8ykildene hendelses- og bevegelsesm\u00f8nster, samt ogs\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om at risikoen for feilskyting er minimal. Det vil for befolkningen sett under ett skje en tilvenning over tid. Noen vil i denne fasen velge \u00e5 flytte pga. forringet bomilj\u00f8 og fordi bomilj\u00f8ets kvalitet betyr mye for disse personenes helse og trivsel. Andre vil velge \u00e5 bli boende, noen fordi de har sterk tilknytning til lokalmilj\u00f8et og dette betyr mer enn ulempene de nye aktivitetene medf\u00f8rer. Det er til en viss grad mulig \u00e5 p\u00e5virke utviklingen, og det kan skisseres to scenarier: Alternativ 1. Forsterket fraflytting. Som vi har sett tydelige tegn til siden beslutningen om regionfeltets lokalisering har det skapt en usikkerhet om levedyktigheten til de mest utsatte grendene. Faglige utredninger s\u00e5 langt har konkludert med at dette vil f\u00f8re til \u00f8kt avfolking av de mest ber\u00f8rte grendene. Det har bidratt til enda st\u00f8rre uro, og det anes en stigmatisering av budskapet. Dette kan f\u00f8re til at ny utvikling, nye tiltak og ny tilflytting ikke skjer, og at en maktesl\u00f8shet og fraflytting \u00f8ker. Dette vil kunne f\u00e5 innflytelse p\u00e5 boligenes verdi, som vil kunne bli redusert. Alternativ 2. Stabilisering og mulig vekst. Ved \u00e5 m\u00f8te den \u00f8kte usikkerheten med aktiv informasjon og kommunikasjon, og en m\u00e5lsetting om \u00e5 finne en strategi for levedyktige lokalsamfunn vil det til tross for usikkerheten v\u00e6re mulig i st\u00f8rre grad \u00e5 kompensere ulempene. Etter at regionfeltet er etablert vil det sannsynligvis kunne bli en viss tilflytting ogs\u00e5 til de mest belastede bygdene. Erfaringene fra andre tilsvarende felt kan tyde p\u00e5 dette. I kommunene er det vedtatt at opprettholdelse av grendene er et m\u00e5l. Det m\u00e5 imidlertid til en bevisst satsing for at dette skal kunne gjennomf\u00f8res. Det anbefales en tiltakspakke for de mest ber\u00f8rte grendene. Lykkes denne strategien vil boligenes verdi i liten grad forringes og sannsynligvis stabilisere seg, og for enkelte attraktive boliger som mindre g\u00e5rdsbruk, ogs\u00e5 i disse omr\u00e5dene \u00f8ke. 14\n\n\n\n15 Om \u00f8konomiske og samfunnsmessige rammebetingelser sysselsetting og n\u00e6ringsliv Hovedpremissen for god \u00f8konomi i et lokalsamfunn og for enkeltindividet er arbeidsplasser og utvikling i n\u00e6ringslivet som helhet. Hvordan dette endres ogs\u00e5 sett i forhold til en situasjon uten etableringen av R\u00d8 og \u00d8G er analysert i delutredningen om N\u00e6ringsliv og sysselsetting, samt landbruket. Her gjengis kun hovedkonklusjonene gruppert som hovedsakelig negative og hovedsakelig positive virkninger. Tendensen fram til i dag er at andel sysselsatte i prim\u00e6rn\u00e6ringene g\u00e5r ned, mens den \u00f8ker i offentlig sektor, service- og reiselivsbaserte n\u00e6ringer. Industriarbeidsplasser er sterkt redusert i \u00c5mot pga. nedleggelsen av Rena kartong, mens det i Elverum og Trysil/Rendalen ikke er slike tendenser. Det m\u00e5 forventes at denne utviklingen ville ha fortsatt (uten etablering av R\u00d8 og \u00d8G). R\u00d8 og \u00d8G vil kunne gi f\u00f8lgende positive og negative virkninger for spesielt \u00c5mot kommune. \u00d8vrige kommuner vil f\u00e5 mindre virkninger av etableringen. Negative virkninger: Etableringen av R\u00d8 og \u00d8G vil spesielt p\u00e5virke jord- og skogbruksn\u00e6ringene med tap av arbeidsplasser. R\u00d8 direkte legger beslag p\u00e5 store arealer. Innenfor R\u00d8s grenser vil det bare delvis kunne p\u00e5regnes videre bruk av seteromr\u00e5der og utmarksbeiter, samt drift av skog. De enkelte g\u00e5rdsbruk vil ved makeskifte kunne opprettholde dagens sysselsettingsniv\u00e5. Imidlertid vil makeskifte kunne tilf\u00f8re samlet sett nye arealer og det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 opprettholde samme antall \u00e5rsverk i regionen som helhet. Det er grendene Deset og Nordre Osen som er mest s\u00e5rbare. Noe av den utmarksbaserte reiselivsn\u00e6ringen vil ogs\u00e5 kunne rammes negativt. Spesielt fiske i Rena elv, men ogs\u00e5 jakt og annet friluftslivbasert virksomhet. Stigmatiseringseffekter kan v\u00e6re av like stor eller st\u00f8rre betydning enn de direkte fysiske arealbeslag og st\u00f8yvirkningene. Det er ikke vurdert om det vil g\u00e5 tapt \u00e5rsverk i denne bransjen. Mulighetene er ikke fullt ut utnyttet i dag. Trysilfjellet alpinanlegg og hytteomr\u00e5det vil kunne bli p\u00e5virket negativt. Sentrale konklusjoner fra Horwath Consults (Se N\u00e6ringsutredningen) utredning er at mulig st\u00f8y fra milit\u00e6r \u00f8velsesaktivitet isolert sett ikke anses \u00e5 ha en karakter som begrenser Trysils videre utvikling som vintersportsdestinasjon. Problemet oppst\u00e5r n\u00e5r mulig usikkerhet rundt st\u00f8ysituasjonen bevisst eller ubevisst blir formidlet til markedet av bes\u00f8kende, konkurrenter eller media. Investorene i Trysil eller ettersp\u00f8rselen har forel\u00f8pig ikke latt seg p\u00e5virke av den mulige nye st\u00f8ykilden, men Osensj\u00f8en er allerede rammet og enkelte signaler fra reiselivsn\u00e6ringen tyder p\u00e5 at st\u00f8yproblemet vil kunne bli sterkere fokusert de n\u00e6rmeste \u00e5rene. 15\n\n\n\n16 Positive: Det vil bli etablert ca 700 nye varige arbeidsplasser innenfor forsvaret i kommunene (hovedvekt p\u00e5 \u00c5mot med ca 600 og ca 100 i Elverum). Deler av disse vil v\u00e6re sivile, men det er ikke klarlagt hvor mange. I anleggsfasen fram til 2005 vil det i tillegg v\u00e6re behov for \u00e5rsverk i bygg og anleggsbransjen. Erfaring fra andre forsvarskommuner tilsier at ringvirkningene for \u00f8vrig n\u00e6ringsliv og n\u00e6ringsutvikling antas i de f\u00f8rste \u00e5rene \u00e5 bli relativt liten, selv om det kan synes \u00e5 v\u00e6re et stort potensial. \u00d8kt sysselsetting vil ogs\u00e5 gi flere i arbeid og flere bosatte. Til sammen vil dette gi \u00f8kte skatteinntekter for kommunen og bedret kommune\u00f8konomi. \u00c5mot kommune er i dag ikke spesielt stor i reiselivssammenheng. Kommunen har imidlertid betydelige ressurser bl.a. p\u00e5 utmarkssiden, som kan ha potensial for utvikling, jf kap 2.4. Kommunen har ogs\u00e5 et relativt stort antall private hytter som gir betydelige ringvirkninger. V\u00e5re vurderinger tilsier at st\u00f8yen fra R\u00d8 vil kunne gi st\u00f8rst negative effekter i forhold til hhv. fritidsfisket og hytteturismen i kommunen, og n\u00e6ringsvirksomheten knyttet til dette. For fritidsfisket er det spesielt Ingeni\u00f8rv\u00e5penets evt. inngrep og aktivitet i Renaelva som vil kunne bli negativt. Pr i dag er mye av reiselivsvirksomheten i kommunen konsentrert rundt denne ressursen. Dette trenger ikke \u00e5 v\u00e6re tilfelle i fremtiden, men det er grunn til \u00e5 frykte for utviklingen av n\u00e6ringsvirksomheten knyttet til de andre fiskeressursene/-elvene dersom fisket i Rena skulle bli negativt p\u00e5virket. For de private hyttene er situasjonen pr i dag at Osenomr\u00e5det har et betydelig antall hytter, stort sett av enkel standard som sannsynligvis er relativt lite i bruk. Dette tilsier at de n\u00e6ringsmessige ringvirkningene av disse er relativ beskjedne. Det er ogs\u00e5 mange ledige hyttetomter i omr\u00e5det. De delene av kommunen som har vist sterkest utvikling, er omr\u00e5dene rundt Diger\u00e5sen-Skramstadsetra, omr\u00e5der som vil bli langt mindre utsatt for st\u00f8y enn i og rundt Osen. Grunnen til at vi likevel vil fremheve hytten\u00e6ringen som potensielt meget utsatt er at st\u00f8y, aktivitet og ikke minst stigmatiseringseffekter gj\u00f8r muligheten for framtidig utvikling mye mer begrenset. Virkningene som helhet for n\u00e6ringsliv og sysselsetting vil bli positive. Det vil bli flere arbeidsplasser og \u00f8kt utvikling i annet n\u00e6ringsliv i regionen. Bygdene Deset og Nordre Osen vil f\u00e5 store utfordringer fordi de trolige f\u00e5r de relativt sett st\u00f8rste tapene i antall \u00e5rsverk innen spesielt skogbruk og noe innen jordbruk. Slik det ser ut per i dag vil det bli lite nyetablering av n\u00e6ring i disse grendene. Tendens med fraflytting fra grendene vil trolig forsterkes og det vil for de som velger \u00e5 bli boende bli en \u00f8kning i pendling til arbeidsplasser i Rena, Elverum og Trysil sentrumsomr\u00e5der 16\n\n\n\n17 Samlet for \u00c5mot vil det etableres en rekke nye arbeidsplasser. Dette vil gi bedringen i kommune\u00f8konomien, men \u00f8konomien er kanskje mer avhengig av hvor mange som bosetter seg i kommunen. Det er tett sammenheng mellom arbeidsplasser og utviklingen i antall bosatte, og de sosiale relasjoner med kultur- og fritidstilbud de samfunnsmessige rammevilk\u00e5r. Det er fremdeles slik at valg av bosted er knyttet sammen med hvor vi arbeider, men med \u00f8kende krav til to arbeidsplasser i en husholdning og bedret kommunikasjon s\u00e5 har pendling inn/ut av grender og kommuner \u00f8kt. Det er derfor ikke noe automatikk i at antall bosatte i en kommune \u00f8ker proporsjonalt med antall arbeidsplasser. Imidlertid kan vi konkludere med at antall bosatte i \u00c5mot og Elverum vil \u00f8ke. Forsvaret oppgir at mellom 50 og 90% av forsvarets ansatte bosetter seg i lokalmilj\u00f8et. Andelen er avhengig av mange forhold, men kommunens tilrettelegging med for eksempel barnehageplasser, skole og gode boligomr\u00e5der, mm. spiller en vesentlig rolle. Muligheten for \u00f8kte skatteinntekter fra fastboende vil i \u00c5mot dermed kunne bli mindre enn antall arbeidsplasser i utangspunktet skulle tilsi, og dermed ogs\u00e5 mindre positive virkning p\u00e5 \u00c5mots kommune\u00f8konomi. Virkningen av R\u00d8 og \u00d8G vil med hensyn p\u00e5 \u00c5mot kommunens servicetilbud, \u00f8konomi og arbeidsplasser sett under ett gi bedre samfunnsmessige rammebetingelser for befolkningen. Det vil v\u00e6re store virkninger for \u00c5mot kommune, mens de \u00f8vrige kommunene vil merke mindre endringer i forhold til dagens situasjon. Tiltak forebyggende, avb\u00f8tende og kompenserende V\u00e5r anbefaling er at hvis Forsvarsbygg som utbygger av R\u00d8 \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 en del av de negative reaksjonene, er det hovedsakelig f\u00f8lgende tiltak som b\u00f8r vurderes iverksatt: V\u00e6r \u00e5pen med informasjon om framtidige st\u00f8yforhold s\u00e5 objektivt som mulig og ikke underdimensjonere mulige st\u00f8ykonsekvenser, det er lettere \u00e5 f\u00e5 aksept for at belastningen blir mindre enn en trodde enn omvendt Avklar i samr\u00e5d med milj\u00f8myndigheter og kommunen s\u00e5 snart som mulig hvilke omr\u00e5der som ikke anses egnet til beboelse og hvilke avb\u00f8tende tiltak man kan tilby de som m\u00e5 velge om de skal bli boende eller om de skal flytte N\u00e5r st\u00f8ysoner er beregnet ut fra bestemte planlagte aktiviteter og en virksomhetsplan, er det viktig \u00e5 skape forutsigbarhet for de ber\u00f8rte ved at en ikke un\u00f8dig endrer p\u00e5 planene. S\u00e6rlig for rekreasjonsform\u00e5l er det viktig \u00e5 opprettholde varslede virksomhetsfrie perioder for \u00e5 kunne utnytte fritidsboliger og/eller natur/terreng n\u00e5r det er mulig uten forringet kvalitet p\u00e5 opplevelsene Hvis aktivitetene viser seg \u00e5 gi st\u00f8y, trafikkbelastning eller andre ulemper utover det som er beregnet eller forutsatt, m\u00e5 en revidere sine aktivitetsplaner 17\n\n\n\n18 Bruk voksne, erfarne saksbehandlere som kan behandle mennesker med respekt n\u00e5r ekspropriasjon, skj\u00f8nn, makeskiftforhandlinger og lignende skal gjennomf\u00f8res med de ber\u00f8rte beboere Hvis mulig, planlegg etablering av nytt boligomr\u00e5de for de som tilbys \u00e5 flytte fra de mest ber\u00f8rte omr\u00e5der slik at en kan gjenskape en del av de tidligere sosiale nettverkene og skap m\u00f8teplasser som bidrar til \u00e5 utvikle nye nettverk For de som blir mest ber\u00f8rt b\u00f8r en vurdere \u00e5 opprette egne helsetilbud i en overgangsperiode for \u00e5 redusere de negative helseeffektene av flytteprosessen og alt det den inneb\u00e6rer. Styring etter en godt kjent rammeplan og virksomhetsplan V\u00e5r oppfatning er at av de samfunnsmessige tiltak s\u00e5 er utformingen av virksomhetsplanen mest sentral. Skal virksomhetsplanen bli en operativ plan i forhold til den enkelte kommune, n\u00e6ringsdrivende og befolkningen m\u00e5 den uttrykkes ut fra forst\u00e5elige prinsipper som kommuniserer med den enkelte uten problemer. Dette er det etter v\u00e5r oppfatning bred st\u00f8tte for i litteratur om st\u00f8yplage fra ulike kilder (bla. Rylander, 1994; Miedema, 2001; Jakobsen, 1995; Breivik 1998). Trolig er dette det vesentligste tiltaket for \u00e5 kunne dempe usikkerhet og ulemper knyttet til st\u00f8ybelastningen, og for \u00e5 kunne opprettholde bosetting, boligenes verdi og bruk av fritidsboliger og deres verdi. Vi anbefaler at milj\u00f8myndighetene, kommunen og forsvaret diskuterer muligheten for \u00e5 sette krav til maksimalst\u00f8y ogs\u00e5 innenfor de virksomhetsfrie periodene slik at disse blir tydelig definert. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man unng\u00e5 seinere diskusjoner omkring f.eks. rydding av blindgjengere eller annen delvis st\u00f8yende opprydnings- og konstruksjonsaktivitet. Vi anbefaler ogs\u00e5 at det beregnes ekvivalentniv\u00e5er for tre virksomhetskategorier som gjenspeiler st\u00f8ykarakteren p\u00e5 \u00f8velsene og en midlingstid som gjenspeiler varigheten til \u00f8velsesene p\u00e5 en eller flere uker. Dette vil gi viktig tilleggsinformasjon for vurdering av omr\u00e5ders egnethet til ulike form\u00e5l i forbindelse med kommunens arealplanlegging. En rammeplan for virksomheten i R\u00d8 kan baseres p\u00e5 ovennevnte st\u00f8yberegninger. Informasjon om aktivitet p\u00e5 regionfeltet med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 den st\u00f8yende aktiviteten vil v\u00e6re viktig. Ut fra de erfaringene man har bl.a. fra R\u00f8dsmoen i \u00c5mot og \u00d8ksb\u00f8llejren i Danmark synes det helt vesentlig at det legges opp et system som er enkelt, forst\u00e5elig, tilstrekkelig og forutsigbart. Andre tiltak av kompenserende art Selv om 8-16 % i de mest ber\u00f8rte omr\u00e5dene rundt R\u00d8 (jf. kap. 4) skulle f\u00f8le seg sterkt plaget vil erfaringsmessig (jf. Gardermoen og Oksb\u00f8llejren) dette kunne kompenseres av positive tiltak som f.eks. forutsigbarhet knyttet til virksomhetsplan, positive tiltak for den enkelte som arbeid og skole, og for grendesamfunnet ved fellestiltak som bistand til samfunnshus, idrett, organisasjoner, osv. Det b\u00f8r utvikles en tiltakspakke eller lignende 18\n\n\n\n19 for de mest ber\u00f8rte omr\u00e5dene i samarbeid mellom representanter for lokalbefolkningen, kommunen og storsamfunnet. Dette vil kunne gi beboerne tilstrekkelig tro p\u00e5 at storsamfunnet \u00f8nsker \u00e5 satse ogs\u00e5 p\u00e5 de mest ber\u00f8rte grendene. Det er vesentlig at forsvarets virksomhet og tilstedev\u00e6relse kan bidra til \u00e5 opprettholde den lokale handel og service. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re vesentlig for troen p\u00e5 omr\u00e5det om det utvikles ny virksomhet og om forsvaret eller forsvarets ansatte bruker, evt. bosetter seg i omr\u00e5det. Det er med andre ord ikke st\u00f8yvirkningene alene som vil bidra til om befolkningen i Osen-Haugedalen vil bli boende eller ikke. Greier samfunnet representert ved Forsvaret og kommunen \u00e5 etablere en tiltakspakke med positive tiltak for lokalsamfunnene rundt feltet vil det kunne bidra til en viss grad \u00e5 oppveie ulempene av st\u00f8y og forsvarets aktivitet. Man kan se for seg f\u00f8lgende avtaler mellom lokalsamfunnet og storsamfunnet: - Stimulering til \u00e5 opprettholde butikk, bank, post og andre tjenester ved avtale om bruk ogs\u00e5 av forsvaret. - Bruk av overnattingsmuligheter i grendene i forbindelse med personell som er p\u00e5 midlertidig opphold - Bruk av konferanse- og kurstilbud p\u00e5 for eksempel skogskolen - Kommunen kan bidra til \u00e5 skape forutsigbare arbeidsplasser ved \u00e5 opprettholde aldershjem og sykehjemstilbud. 19\n\n\n\n20 20\n\n\n\n21 1. Innledning 1.1 Hvorfor denne utredningen? \u00c5mot kommune spesielt, men ogs\u00e5 de omkringliggende kommunene Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Rendalen vil bli ber\u00f8rt p\u00e5 godt og vondt av etableringen av Forsvarets nye skyte- og \u00f8vingsfelt Regionfelt \u00d8stlandet (R\u00d8) i \u00c5mot kommune og etableringen av \u00d8sterdalen Garnison (\u00d8G) i hovedsak i \u00c5mot og Elverum. I en vurdering av etableringenes virkninger p\u00e5 helse og trivselssituasjonen for befolkningen har vi tatt utgangspunkt i dagens levek\u00e5r og livskvalitet for innbyggere i \u00c5mot og omkringliggende kommuner. I tillegg til \u00e5 se p\u00e5 situasjonen i dag har vi ogs\u00e5 vurdert hvordan situasjonen ville ha utviklet seg uten etableringene. Denne tenkte framtidsutviklingen har v\u00e6rt et viktig sammenligningsgrunnlag. Avslutningsvis gir vi anbefalinger om ulike tiltak som kan dempe de negative virkningene av etableringene. Andre grunnlag for konklusjoner fra n\u00e6ringslivsanalysen, friluftslivutredningen, st\u00f8yutredningen og etablerte sammenhenger mellom st\u00f8y og plagethet. I tillegg er erfaringsmateriale fra etableringen av Gardermoen i Ullensaker kommune et viktig grunnlag. Per i dag, i planleggingsfasen av R\u00d8 og \u00d8G, er lokalsamfunnene preget av usikkerheten omkring de fremtidige virkningene av virksomheten. Det er f\u00f8rst og fremst innbyggere, politikere og administrasjon i \u00c5mot kommune som er bekymret. Det er viktig \u00e5 understreke at der ogs\u00e5 er mange som er avventende positive. De fleste er p\u00e5 det rene med at det vil bli b\u00e5de negative og positive virkninger av etableringen, men den enkeltes standpunkt eller syn p\u00e5 etableringen avhenger av hvor man bor i forhold til feltet og hvilke av de negative virkninger man blir utsatt for eller hvilke av de positive virkningene man mener man vil dra nytte av. Av positive virkninger er det etablering av nye arbeidsplasser, tilflytting av b\u00e5de voksen og barn, bedret kommune\u00f8konomi og mulighet for et bredere kulturtilbud som fremheves. Det er antas at disse virkningen vil komme sterkest til uttrykk i kommunesentraene i \u00c5mot og delvis i Elverum. De negative virkningene er, i fht. helse og trivsel, f\u00f8rst og fremst direkte arealbeslag og st\u00f8y fra skyteaktivitet i feltet. St\u00f8yen kan i f\u00f8lge beregninger komme til \u00e5 rekke over store omr\u00e5der og ber\u00f8re mange eiendommer, b\u00e5de for fastboende, fritidsbeboere og utmarksbasert reiseliv. Store utmarksomr\u00e5der som f\u00f8r var karakterisert av stillhet vil 21\n\n22 ber\u00f8res. Det er f\u00f8rst og fremst innbyggerne i grendene i \u00c5mot som ber\u00f8res b\u00e5de av arealbeslag og st\u00f8y. Usikkerheten og sp\u00f8rsm\u00e5lene hos den enkelte kommer til uttrykk blant annet gjennom en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l som reises i de m\u00f8ter som har v\u00e6rt mellom forsvaret, politikere, administrasjon, grunneiere og andre innbyggere. Nedenfor er det listet noen av de som hyppigst stilles: Hvor plagsom kan st\u00f8yen bli for meg der jeg bor? Kan jeg f\u00e5 lov til \u00e5 bygge nytt p\u00e5 tomta mi? Hva vil dette bety med hensyn p\u00e5 \u00f8konomisk forringelse av eiendommen min? Blir det mye ny trafikk p\u00e5 veiene der jeg bor? Kan jeg fortsette \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, plukke b\u00e6r, jakte, finne roen i naturomr\u00e5dene i og rundt R\u00d8 eller m\u00e5 jeg reise langt av g\u00e5rde for \u00e5 finne stillheten? M\u00e5 jeg eller noen andre flytte fra eiendommene? Vil det v\u00e6re lurt \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 bo her videre framover? Hva med lokalsamfunnet/grenda v\u00e5r? Vil forsvaret \u00f8ke aktiviteten etter hvert? Vil det bli nye arbeidsplasser for oss sivile? Hvor mange milit\u00e6re vil flytte til \u00c5mot? Kommer vernepliktige soldater til \u00e5 dominere lokalsamfunnet og blir det nye problemer \u00e5 takle for oss, barna, ungdommene som bor her i dag? Hvor gunstig blir forsvarets etablering for \u00f8vrige kommunale tilbud innen omsorg, helse, barnehage, skole, idrett, osv.? 22\n\n23 2. Helse, trivsel og livskvalitet i det gode samfunn Hva ligger i begrepene god helse og trivsel, h\u00f8y livskvalitet og det gode samfunn. Hva er det som skal til for at den enkelte skal oppn\u00e5 dette og henger dette sammen med det gode lokalsamfunn? Forvaltningsmessig sier Kommunehelsetjenestelovens 1-4 at helsetjenesten i kommunen skal ha oversikt over alle faktorer som kan virke inn p\u00e5 helsen. Disse faktorene omfatter i f\u00f8lge loven de milj\u00f8messige forhold som tilgang p\u00e5 fri natur, biologiske/\u00f8kologiske forhold, fysiske milj\u00f8kvaliteter, estetiske og sosiale milj\u00f8faktorer. 2.1 Hva er helse og trivsel? I utgangspunktet eksisterer det to prinsipielt ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 helse p\u00e5; enten som noe objektivt med vekt p\u00e5 medisinske kriterier for god og d\u00e5rlig helse, eller som noe subjektivt med vekt p\u00e5 folks egne vurderinger av ens totale livssituasjon. Det eksisterer f\u00f8lgelig heller ingen entydig definisjon av helse, men innen en objektiv helseforst\u00e5else blir god helse ofte definert som frav\u00e6r av sykdom (som det finnes objektive kriterier p\u00e5). D\u00e5rlig helse har en f\u00f8lgelig dersom en har en eller flere sykdommer. Hvorvidt en f\u00f8ler seg syk eller ikke, selv om en har klare objektive kriterier p\u00e5 at en er syk, blir betraktet som irrelevant i denne sammenheng. Motsatsen til denne forst\u00e5elsen er at god eller d\u00e5rlig helse er sosialt konstruert og utgj\u00f8r en fleksibel kategori (Fjeldavli 1996). Med dette menes at folks helse m\u00e5 forst\u00e5s som en kombinasjon av deres virkelighetsoppfatning og sammenhenger mellom ulike forhold som p\u00e5virker opplevelsen av helse. Forhold av betydning vil her v\u00e6re arbeidsmilj\u00f8, trivsel generelt, sosiale nettverk, familierelasjoner og arv. Som man skj\u00f8nner finnes det mange ulike definisjoner p\u00e5 helse og god helse. Noen omfatter ogs\u00e5 trivselsaspektet ved at god trivsel er grunnlag for god fysisk og psykisk helse. WHOs definisjon er: Helse er ikke bare frav\u00e6r av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velv\u00e6re Denne inkluderer trivselsfaktoren og er mer omfattende enn den snevrere definisjonen om at god helse kun er frav\u00e6r av sykdom. Store individuelle forskjeller i vektlegging av faktorer som p\u00e5virker trivselen gj\u00f8r imidlertid definisjon vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere (KUveileder, 2001). Vi velger likevel \u00e5 bruke denne utvidede forst\u00e5elsen av helsebegrepet som grunnlag for v\u00e5re vurderinger i denne unders\u00f8kelsen. 23\n\n24 Definisjonen peker p\u00e5 at god helse omfatter det hele mennesket og dets omgivelser fysisk og sosialt. Det betyr at det dreier seg om b\u00e5de det psykiske og den fysisk del av v\u00e5re liv. Trivsel og livskvalitet er dermed vesentlig for \u00e5 oppn\u00e5 og ivareta god helse. Erfaringer fra samfunnsmedisin har vist at en viktig forutsetning for \u00e5 oppn\u00e5 og bevare god helse er at man f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 definere sine problemer og utvikle handlingsstrategier som forholder seg til problemene p\u00e5 en forst\u00e5elig og h\u00e5ndterbar m\u00e5te. Alle mennesker \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 det beste ut av livet, men vi handler ikke alltid rasjonelt. Medbestemmelse, p\u00e5virkningsmuligheter og reell innflytelse over egen livssituasjon og omgivelser er grunnleggende for ens egen psykiske helsetilstand og dermed ogs\u00e5 i stor grad den langsiktige fysiske helsetilstand. I figuren nedenfor har vi fors\u00f8kt \u00e5 beskrive disse sammenhenger (oversatt fra Wallerstein, 1992). Empowerment modell Redusere de sosiale risikofaktorer Psykologisk egenkraft \u00d8kt selvtillit handling Politisk oppv\u00e5kning handling Motivasjon til handling Tro p\u00e5 gruppeaktiviteter F\u00f8lelse av felleskap i lokalsamfunnet \u00d8ke deltagelse i - beslutninger - aktiviteter i lokalsamfunnet \u00d8kt innlevelse Kritisk tenkning og bevisstgj\u00f8ring Reduserer de psykiske risikofaktorer Wallentein, 1992) Figur 2.1: Lokalsamfunnets egenkraft \u00d8ke lokal aktivitet Sterkere sosialt nettverk Lokalsamfunnskompetanse Endrede betingelser Forbedre helsepolitikken Adgang til ressurser/rettferdighet/likhet Medbestemmelse, p\u00e5virkningsmuligheter og reell innflytelse over egen livssituasjon og omgivelser er grunnleggende for ens egen psykiske helsetilstand og dermed ogs\u00e5 i stor grad den langsiktige fysiske helsetilstand. (bearbeidet fra Wallerstein, 1992). De grunnleggende behov m\u00e5 dekkes Alle menneske m\u00e5 f\u00e5 dekket sine grunnleggende behov. P\u00e5 tross av store individuelle forskjeller mellom mennesker er disse behovene eller godene universelle og alle trenger dem for langsiktig \u00e5 opprettholde livet uansett hvem du er og hvor du befinner deg i verden, de eksistensielle goder: 24\n\n25 ren luft, vann og mat adgang til varme - kl\u00e6r, hus, brensel muligheter for hvile, s\u00f8vn og ta vare p\u00e5 egen helse f\u00e5 omsorg og kj\u00e6rlighet fra andre mennesker bli inkludert i et sosialt fellesskap Individuelle forskjeller kommer mest til utrykk n\u00e5r de eksistensielle goder er tilfredstilt. Hva man legger mest og minst vekt p\u00e5 avhenger blant annet av hvilken livsfase man er i, dvs. om man er barn, ung, voksen eller gammel voksen. Det er ogs\u00e5 definert noen demokratiske rettigheter som er viktig for den enkeltes livskvalitet og ikke minst grunnleggende byggesteiner for det demokratiet: likeverd uansett rase, kj\u00f8nn, alder, religion og seksualitet, rett til ytringsfrihet, medbestemmelse, utdannelse, informasjon, \u00e5 danne organisasjoner, rett til eiendom og arbeid, rett til \u00e5 bli tatt vare p\u00e5 av storsamfunnet hvis man ikke klarer \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv. Til sammen danner de basale goder og de demokratiske rettigheter det fundamentale grunnlaget for det som vi liker \u00e5 kalle det gode samfunn med livskvalitet, trivsel og god psykisk og fysisk helse for enkeltindivider. Mye av dette er selvf\u00f8lgeligheter for innbyggerne i Norge, \u00c5mot og de andre kommunene i \u00d8sterdalen, likevel viser det seg at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 fram et stabilt godt lokalsamfunn og det er f\u00e5 som gjennom et helt liv klarer \u00e5 leve det gode liv. Ved \u00e5 trekke fram disse grunnleggende godene og rettighetene ser vi ogs\u00e5 betydningen av samspillet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Det er i dette perspektivet virkninger p\u00e5 helse og trivsel av R\u00d8 og \u00d8G m\u00e5 vurderes, dvs. virkninger p\u00e5 summen av de nevnte goder og rettigheter. P\u00e5virkes noe i negativ retning b\u00f8r noe p\u00e5virkes i positiv retning for \u00e5 oppveie for de negative og opprettholde den dynamiske balansen. Verdikommisjonen (1998, 2000) gjennomf\u00f8rte en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i alle landets kommuner om hva man mente kjennetegnet det gode samfunn, for alle generasjoner. Verdikommisjonen foresl\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av denne unders\u00f8kelsen og \u00f8vrige innspill f\u00f8lgende syv verdier som kjennetegn ved det gode samfunn som kan gi et grunnlag for god helse og trivsel blant folk flest: 1. Frihet, mulighet for selvrealisering, mestring av egen tilv\u00e6relse og gode opplevelser 2. Fellesskap og solidaritet 3. Demokrati 4. Likhet, likestilling og rettferdighet 25\n\n26 5. Mangfold, respekt og toleranse 6. Naturvern og \u00f8kologisk balanse 7. Internasjonal solidaritet Det vil i hovedsak v\u00e6re punktene 1., 5. og 6. som ber\u00f8res av etableringen av R\u00d8 og \u00d8G. 2.2 Hva er st\u00f8y og hvordan spiller det inn p\u00e5 helse? St\u00f8y er u\u00f8nsket lyd med negativ virkning p\u00e5 menneskets fysiske og psykiske velv\u00e6re, inkludert endringer i atferd og livsf\u00f8rsel i en retning som oppleves negativt for individet (Relster, 1975). Denne definisjonen tar utgangspunkt i WHO s helsedefinisjon, som beskrevet ovenfor. St\u00f8y er ogs\u00e5 frav\u00e6r av stillhet. Helt stille blir det aldri rundt oss, men avstanden til lydkilden og om det er naturlyder eller mekanistisk frembrakt lyd er viktig. Naturlyder er umiddelbart forst\u00e5elige i motsetning til teknisk frembrakt lyd (Faarlund, 1992). Spesielt blir dette viktig i omr\u00e5der med fri natur og hvor stillhet er en kvalitet for omr\u00e5det. Ved vurdering av mulige helseeffekter av st\u00f8y m\u00e5 det identifiseres hvilken situasjon st\u00f8yen oppleves i og hva slags type aktivitet som bedrives (arbeid, sosial interaksjon, kommunikasjon, rekreasjon, s\u00f8vn), og det m\u00e5 kartlegges hvilke mulige negative fysiologiske, psykologiske, sosiologiske, og eventuelt \u00f8konomiske konsekvenser som kan skyldes en st\u00f8yeksponering. Avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l er til hvilke tider st\u00f8yen forekommer (dagtid, natt og helg), hvorvidt effekter er irreversible eller ikke, hvorvidt varige skader p\u00e5 fysisk eller psykisk helse er observert, om eksponerte mennesker har mulighet til \u00e5 unng\u00e5 eller redusere eksponeringen (styre st\u00f8ykilden eller p\u00e5virkningen av denne) (bla. Miedema, 2001) U\u00f8nsket lyd, st\u00f8y og rystelser, kan gi ulike negative virkninger p\u00e5 folks helse og trivselssituasjon. Virkningene kan vi dele i direkte skadevirkninger og virkninger p\u00e5 trivselssituasjonen. De direkte skadevirkninger omfatter: H\u00f8rselsskader Fysisk p\u00e5virkning av nervesystemet som resulterer i for eksempel h\u00f8yt blodtrykk Sterkt nedsatt arbeidsevne - \u00f8kt feilprosent i utf\u00f8rte arbeidsoppgaver Skader p\u00e5 bygninger og materiell (St\u00f8yh\u00e5ndboka; Folkehelsa m.fl., 1998) Direkte skadevirkninger er stort sett avgrenset til h\u00f8ye lydtrykkniv\u00e5er (over 105 db), dvs. i denne sammenheng for skytterne selv, bygninger og konstruksjoner i umiddelbarn\u00e6rhet av st\u00f8ykilden. Dette gjelder ogs\u00e5 lavfrekvent st\u00f8y og vibrasjoner. 26\n\n27 Virkninger p\u00e5 trivselvirkninger omfatter: Psykologiske forstyrrelser som ubehag, uro og irritasjon Forstyrrelser av daglig aktivitet samtale- og konsentrasjonsforstyrrelser, m.m. S\u00f8vnforstyrrelser Forstyrrelser i ut\u00f8velse av rekreasjon og friluftsliv hvor stillhet er en viktig ingrediens I alminnelighet er problemer med st\u00f8y og en st\u00f8ykilde at det vil gi nedsatt trivsel i omkringliggende omr\u00e5der. Det er disse virkningene som vil v\u00e6re merkbare hos befolkningen i st\u00f8rre og mindre grad i \u00c5mot kommune og i de deler av kommunene Elverum, Trysil, Stor-Elvdal og Rendalen som ligger n\u00e6rmest opp mot \u00c5mot kommune og R\u00d8. Vi uttrykker denne forringelsen av trivselen i form av begrepet plagethet eller grad av forstyrrelse. Hvor stor indirekte helseskade st\u00f8y p\u00e5f\u00f8rer den enkelte vil avhenge av om man f\u00f8ler seg forstyrret/plaget eller ikke. En som f\u00f8ler seg forstyrret vil letter kunne ta skade av st\u00f8yen. (f.eks. KildeAkustikk, 1996; NOU, 2001: 15) Menneskers reaksjoner p\u00e5 st\u00f8y er sv\u00e6rt individuell. Fordi forskjellige personer blant annet har forskjellig h\u00f8reterskel vil et st\u00f8yniv\u00e5 oppleves tydelig h\u00f8rbart og forstyrrende for en person selv om den ikke kan h\u00f8res av en annen. Ogs\u00e5 andre mer subjektive faktorer som hva personen assosierer med st\u00f8ykilden er viktig for opplevelsen plagethet. F\u00f8lgende faktorer synes \u00e5 spille en vesentlig rolle: Personens oppfatning av samfunnsnytten av den st\u00f8yende aktiviteten Personens f\u00f8lelse eller mulighet til innflytelse p\u00e5 st\u00f8ykilden Personens tilknytning til det som for\u00e5rsaker st\u00f8yen Personens aktivitet/gj\u00f8rem\u00e5l n\u00e5r st\u00f8yen opptrer Personens forventninger om st\u00f8yfrihet i boligen, fritidsbolig eller i natur og friluftsomr\u00e5der Personens kunnskap eller antagelser om mulige helsevirkninger av st\u00f8y Tidspunkt p\u00e5 \u00e5ret, uken og d\u00f8gnet n\u00e5r st\u00f8yen opptrer Karakteren av det omr\u00e5det hvor st\u00f8yen oppleves (bymilj\u00f8 eller naturomr\u00e5der) og dermed tilstedev\u00e6relse av bakgrunnsst\u00f8y (St\u00f8yh\u00e5ndboka, 2001) Tidspunktet for den st\u00f8yende aktiviteten er en viktig faktor som innvirker p\u00e5 hvilke aktiviteter og funksjoner som forstyrres hos de utsatte. For eksempel vil st\u00f8y om natten kunne f\u00f8re til s\u00f8vnforstyrrelser, mens st\u00f8y om kvelder, i helger og ferier gir forstyrrelser av hviletid, avslapning, frilufts- og fritidsaktiviteter. St\u00f8y om dagen (i arbeidstiden) virker i hovedsak forstyrrende p\u00e5 konsentrasjonsevne, undervisningssituasjoner og arbeidskapasitet. Det vil v\u00e6re ulike st\u00f8yniv\u00e5er som virker forstyrrende i de ulike tidspunktene p\u00e5 d\u00f8gnet. (f.eks. SFT, 1998 og 2001; Rylander, 1994) 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d52b75ea-c67c-42e1-a21a-9f06f41d480f"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/tro-pa-kvinnene/263821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:50Z", "text": "\n\n# Tro p\u00e5 kvinnene\n\n - Ragna KronstadRagna KronstadRagna Kronstad\n - ikt\n - 29\\. mars 2005 - 08:01\n\n\\- Det er veldig viktig \u00e5 f\u00e5 inn jenter inn i IT-bransjen. En god id\u00e9 er egne datatimer for jenter fordi de forholder seg helt annerledes til datamaskiner enn gutter, sier Gartners spesialist i teknologitrender Mark Raskino til Teknisk Ukeblad.\n\nHan tror at det er viktig \u00e5 f\u00e5 med flere jenter i bransjen for \u00e5 bedre m\u00f8te konkurransen fra Asia.\n\n\\- Vi trenger de beste hodene fra hele befolkningsgrunnlaget, sier han. Forskningsdirekt\u00f8r Stephen Prentice i samme selskap, mener dessuten at kvinner vil spille en betydelig rolle for hva slags type tjenester og produkter som ender opp p\u00e5 forbrukermarkedet. - Kvinner vil ha funksjonalitet og tjenester. De bryr seg ikke s\u00e5 mye om hvordan det fungerer, sier han.\n\n#### Terabyte\n\nUnder CeBIT holdt Gartner et seminar om fremtidsutsikter for IT- bransjen. At underholdningsindustrien er driveren i bransjen er det ingen tvil om, l\u00f8d et av mantraene til forskningsdirekt\u00f8ren Prentice. Han mener at det derfor blant annet vil skje mye innen lagringskapasitet. - Privatmarkedet vil vokse. Ingen vil kaste bilder eller filmer lagret p\u00e5 harddisken. Det er lettere \u00e5 kj\u00f8pe mer lagringsplass enn \u00e5 kaste, mener Prentice, som selv har til sammen 1 terabyte hjemme.\n\n#### Forelskelsen over\n\n\\- Vi var alle forelsket i teknologien. Det er over n\u00e5. Datamaskiner er en mare. N\u00e5 er vi mer opptatt av tjenestene enn av \u00e5 eie maskinene. Det \u00e5 betale for enkelttjenester vil bli mer vanlig, profeterer Prentice. Han tror denne trenden vil p\u00e5virke de store selskapene som SAP, fordi selskapene vil f\u00e5 mindre forutsigbare lisensinntekter i fremtiden. - Dette vil f\u00f8re til st\u00f8rre finansiell usikkerhet blant gigantene. Om ti \u00e5r vil ogs\u00e5 programvare og maskinvare v\u00e6re frikoblet fra hverandre, tror Prentice.\n\n#### IT-folk til styret\n\nMark Raskino mener at det er viktig at IT-folka tar plass ved styrebordene og viser at selskapers IT-avdelingen kan bidra til forretningsvirksomheten. - Ellers vil avdelingene bli outsourcet, advarer han. \nEt annet viktig stikkord for Raskino er design:\n\n\\- Bransjen m\u00e5 l\u00e6re om menneskets estetiske behov. P\u00e5 \u00e5ttitallet var IT ingeni\u00f8rorientert og det syntes p\u00e5 produktene. Enn\u00e5 er selskapene trege. Bare se hvor lang tid Nokia faktisk brukte p\u00e5 \u00e5 tilby utfoldbare modeller som har blitt s\u00e5 popul\u00e6rt.\n\nEt annet eksempel som opptar trendspesialisten er bankautomaters kalde utstr\u00e5ling. - Hvem f\u00f8lger seg trygg og godt tatt vare p\u00e5 av banken n\u00e5r de henter ut penger? Det er bare kalde metallmaskiner, sier Raskino. Han mener at det vil bli lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 service design og opplevd design i n\u00e6rmeste fremtid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7f5c776-de49-4a89-9aaa-ee361c516ab2"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Angrep-fra-partilederen-26650b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:32Z", "text": "# \\- Angrep fra partilederen\n\n 13. feb. 2001 06:13 \n\n - Jeg f\u00f8ler meg dypt s\u00e5ret p\u00e5 ofrenes vegne, dette var et rent angrep fra partilederen, sier Lars Kristian Helming.\n\nHelming som de siste dagene har opptr\u00e5dt p\u00e5 vegne av Cathrin Rust\u00f8en og de andre p\u00e5st\u00e5tte ofrene er rasende etter partiledelsen pressekonferanse i g\u00e5r ettermiddag.De burde lagt seg flate og lovet \u00e5 rydde opp, mener Helming. I stedet leverte Siv Jensen og Carl I. Hagen et angrep p\u00e5 Cathrin Rust\u00f8en ved \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de ga henne all mulig st\u00f8tte. \u2014 Hvis hun hadde f\u00e5tt den n\u00f8dvendige hjelp, hadde det ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 be om ytterligere hjelp, sier han.- Men hva kunne da partiledelsen gjort for at hun skulle f\u00f8le seg hjulpet?- De kunne s\u00f8rget for at flere ofre fikk snakket ut og s\u00e5 satt i gang arbeidet for \u00e5 hindre at slike overgrep skjer igjen. I stedet sopte de alt under teppet, hevder Lars Kristian Helming.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48447cb2-0d62-477f-9e39-435e9f65b085"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Dukkene/I9788205460058", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:28Z", "text": "Dette er den sjette boken om Jack Caffery, men fjerde bok i serien om politidykker Flea Marley og etterforsker Jack Caffery. Serien som Mo Hayder kaller Walking Man. Pasientene p\u00e5 Beechway mentalsykehus er veldig lett p\u00e5virkelige. En hallusinasjon kan spres som et virus. N\u00e5r uforklarlige \u2026 LES MER str\u00f8mbrudd leder til en rekke horrible hendelser, sprer frykten seg b\u00e5de blant de ansatte og pasientene. Den psykiatriske sykepleieren AJ pr\u00f8ver \u00e5 komme til bunns i \u00e5rsaken til hysteriet. Samtidig pr\u00f8ver etterforsker Jack Caffery \u00e5 finne en d\u00f8d kvinne. Han vet selv altfor godt hvordan det er ikke \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 en forsvinning. Da AJ ber om hjelp til \u00e5 l\u00f8se saken p\u00e5 sykehuset, m\u00e5 begge mennene konfrontere ubehageligheter i sitt eget liv. Dette er den sjette boken om Jack Caffery, men fjerde bok i serien om politidykker Flea Marley og etterforsker Jack Caffery. Serien som Mo Hayder kaller Walking Man. \u00abVelskrevet thriller om brutale hendelser p\u00e5 et sinnssykehus.\u00bb Knut Faldbakken, VG LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Dette er den sjette boken om Jack Caffery, men fjerde bok i serien om politidykker Flea Marley og etterforsker Jack Caffery. Serien som Mo Hayder kaller Walking Man. Pasientene p\u00e5 Beechway mentalsykehus er veldig lett p\u00e5virkelige. En hallusinasjon kan spres som et virus. N\u00e5r uforklarlige str\u00f8mbrudd leder til en rekke horrible hendelser, sprer frykten seg b\u00e5de blant de ansatte og pasientene. Den psykiatriske sykepleieren AJ pr\u00f8ver \u00e5 komme til bunns i \u00e5rsaken til hysteriet. Samtidig pr\u00f8ver etterforsker Jack Caffery \u00e5 finne en d\u00f8d kvinne. Han vet selv altfor godt hvordan det er ikke \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 en forsvinning. Da AJ ber om hjelp til \u00e5 l\u00f8se saken p\u00e5 sykehuset, m\u00e5 begge mennene konfrontere ubehageligheter i sitt eget liv. Dette er den sjette boken om Jack Caffery, men fjerde bok i serien om politidykker Flea Marley og etterforsker Jack Caffery. Serien som Mo Hayder kaller Walking Man. \u00abVelskrevet thriller om brutale hendelser p\u00e5 et sinnssykehus.\u00bb Knut Faldbakken, VG \n\n**Alternative utgaver**\n\n\nPoppet Mo Hayder\n\n** Heftet, Engelsk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f25eef0b-6edf-45a7-82c1-2a1e242b6fb0"} +{"url": "https://www.frosta.kommune.no/aktuelt/Sider/Ryddedagifjara.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:55Z", "text": "# Ryddedag i fj\u00e6ra\n\n\u00a0Elever og l\u00e6rer ved Frosta skole vil torsdag 19. april v\u00e6re \u00e5 finne i fj\u00e6ra for \u00e5 rydde etter vinterstormenes herjinger.\n\nOrdf\u00f8reren utfordret skolen p\u00e5 rydding, og det sa de selvf\u00f8lgelig ja til, elever og l\u00e6rere vil gjerne sl\u00e5 et slag for \u00e5 gj\u00f8re deler av Frostafj\u00e6ra ren og fin. Hvis noen foreldre/foresatte har anledning til \u00e5 v\u00e6re med, s\u00e5 gj\u00f8r gjerne det.\n\nS\u00f8ppelet vil bli samla opp p\u00e5 bestemte plasser, og blir hentet av kommunens uteseksjon.\u00a0\n\n\u00a0\n\nOppdatert: 17.04.2012 11:01\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fc24bcb-a622-40cd-98d6-d9d961928acd"} +{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-25772no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:12Z", "text": "

\"Police on Web Virus\" er en ransomware-infeksjon som viser en villedende melding som gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re fra Police on Web, som er en polititjeneste p\u00e5 Internett som behandler klager registrert p\u00e5 Internett. Meldingen som spretter opp p\u00e5 skjermen hevder at datamaskinen er l\u00e5st fordi PC-eieren har brutt loven. Selv om Police on Web er en legitim tjeneste, m\u00e5 du ikke finne p\u00e5 \u00e5 tro p\u00e5 innholdet i denne meldingen, som hevder at du m\u00e5 betale en bot.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2dbafac-646d-4bd4-aa4d-f95287b1245b"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2011/10/tag-mkonvolutt-pion-design.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:19Z", "text": "## fredag 21. oktober 2011\n\n### Tag m/konvolutt {Pion design}\n\n\n\n \nEnda en tag hvor m\u00f8nsterark og motiv kommer fra Pion design.\n\nTomten kommer,\u00a0 god jul, og klippeark- Jultomtar\n\nSydde en konvolutt av en brun papirpose.\n\nLimte f\u00f8rst p\u00e5 et stykke tissue wrap fra Tim Holtz (fantastisk produkt\u2665).\n\nBruker glue N'seal matte som lim.\u00a0\n\nF\u00f8r jeg sydde sammen konvolutten sydde jeg fast kakeserviett og motivet.\n\nPuncher fra Martha Stewart\n\nNotene er stempel fra Tim Holtz\n\nSeam binding b\u00e5nd farget med distress stain - aged mahogany og fired brick.\n\n\n\n\u00a0Tekst stempel fra\u00a0 North Star Stamps.\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en riktig god helg\\!\n\nKlem Anne Kristine\n\n09:53 \n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJunhild sa...\n\nKjempe fin tag, nydelig gammel look :) \n \nKlem Junhild\n\n 21. oktober 2011 kl. 11:30 \n\n\n\n\n\nJune sa...\n\nWow\\! Liker utrolig godt tag\u00e8ne du lager\\! Rett og slett superlekre\\! \ntusen takk for masse god inspirasjon\\! \nKlem June\n\n 21. oktober 2011 kl. 11:59 \n\nGitte sa...\n\nRigtig flot Tag. \nGod weekend.\n\n 21. oktober 2011 kl. 12:37 \n\n\n\n\nHeather Jacob sa...\n\nsoooooooooo stunning and that red looks so awesome and perfect ... love it to bits ... hugz x\n\n 21. oktober 2011 kl. 14:46 \n\n\n\nZiet er weer prachtig mooi uit Anne. \nEcht schitterend. \n \nGr leny Hempen\n\n 21. oktober 2011 kl. 15:19 \n\n\n\n\n\nMaria Therese sa...\n\nNydelig\u2665\u2665\n\n 21. oktober 2011 kl. 18:27 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nBare helt enkelt : Nydelig\\!\\! \nGo helg\\! Klem fra Anne-Eddie :)\n\n 21. oktober 2011 kl. 19:51 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nsuper nydelig tag med alle de sm\u00e5 fine detaljer \nDu m\u00e5 have en fantastisk weekend, vi har travlt med at modernisere vores nyk\u00f8bte kolonihavehus, s\u00e5 tiden flyver afsted \nknus Pia\n\n 21. oktober 2011 kl. 19:58 \n\n\n\n\n\n\nBOXERGEK sa...\n\nWow beautiful Anne\\! \nI like de colors also. \n \nGreets, \nEsterina\n\n 22. oktober 2011 kl. 17:18 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7132e867-ae79-4ab8-a8d9-0a36a2356b4d"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/rimfrost-trude-br%C3%A6nne-larssen-9788202371500", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:50Z", "text": "##### Omtale Rimfrost\n\n Rikbonden H\u00e5vard lo: \n\\- Jeg vil se Kolve d\u00f8. Han satte meg i van\u00e6re, og slikt pleier jeg ikke la folk slippe unna med. \n\\- Din niding\\! hylte Yngvill og fl\u00f8y rett p\u00e5 ham. Hun lyktes i \u00e5 rive ham av hesteryggen, men like snart hadde han lagt henne under seg i det regnv\u00e5te gresset. Han gliste. \n\\- Slipp meg, ditt fe\\! freste Yngvill. \n\\- Nei, hvorfor skulle jeg det? Var det ikke dette du ville ha da? \nH\u00e5vard ble plutselig stille, for med ett ble han klar over at trelljentas skrekkslagne blikk ikke var rettet mot ham - men mot noe bak ham ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0924408-6dcd-413e-880b-166393f283f6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ultralydstyrt-mobil-lystrer-luftige-vink-112336b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:33Z", "text": "# Ultralydstyrt mobil lystrer luftige vink\n\nLene Skogstr\u00f8m\n\nOppdatert: 16.aug.2013 09:44\n\nPublisert: 12.aug.2013 19:38\n\n \n - \n \n H\u00e5ndbevegelser i luften som fanges opp med ultralyd - slik kan mobiltelefonen din styres. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om de store mobiltelefonprodusentene vil satse p\u00e5 den norskutviklede teknologien. FOTO: Monica Str\u00f8mdahl \n\nEn norsk oppfinnelse gj\u00f8r at mobiltelefonen lystrer ditt minste, luftige vink \u2013 uten at du ber\u00f8rer skjermen. Neste \u00e5r kan den v\u00e6re den nye hit'en p\u00e5 mobilmarkedet, h\u00e5per forskerne.\n\nEtter at han tok doktorgraden, lekte forsker Tobias Dahl seg med hvordan ekko fra ultralyd i luft kunne brukes p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te. Slik kom ideen til teknologien bak ber\u00f8ringsfri skjerm.\n\nDu f\u00f8rer h\u00e5nden opp og ned i luften over smarttelefon-skjermen \u2013 og gir mobilen din en kommando om bytte til en ny webside. En glidende h\u00e5ndbevegelse fra siden gir den beskjed om \u00f8ke volumet p\u00e5 musikken.\n\n**Dagens touch-skjermer kan virke utdaterte allerede neste \u00e5r \u2013 hvis det g\u00e5r slik gr\u00fcnderne av det norske selskapet Elliptic Labs h\u00e5per.**\n\nDe har allerede inng\u00e5tt avtaler med store mobiltelefonprodusenter om utpr\u00f8ving av den ber\u00f8ringsfrie teknologien i nye mobiltelefoner. Inntil nye telefonmodeller er lansert, kan de ikke r\u00f8pe mer.\n\n## Eksperimenterte med ekko\n\nDet var tilbake i 2002 at forsker Tobias Dahl tok sin prisbel\u00f8nte doktorgrad p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8s teknologi ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.\n\n**Under postdoktorarbeidet eksperimenterte han med ekko og ultralyd sammen med en gruppe forskere p\u00e5 Institutt for informatikk, og hvordan teknologien kunne brukes i interaksjon mellom menneske og maskin.**\n\nEtter hvert vokste ideen om \u00e5 bruke ultralyd for \u00e5 f\u00e5 skjermer til \u00e5 reagere p\u00e5 h\u00e5ndbevegelser frem.\n\n## Hadde l\u00f8sning, s\u00f8kte problem\n\n\u2014 I starten var det s\u00e5nn at vi hadde en ny, spennende l\u00f8sning, og lette etter omr\u00e5der den kunne brukes p\u00e5, forteller han.\n\n\u2014 I en slik fase er det helt avgj\u00f8rende at man f\u00e5r prosjektst\u00f8tte til utviklingsarbeid, og finner noen som vil investere i et prosjekt der risikoen er skyh\u00f8y for \u00e5 mislykkes. Det var ogs\u00e5 viktig for oss at vi hadde et godt samarbeid med SINTEF, sier han.\n\nSelskapet fikk hjelp med etableringen fra Universitetets utviklingsselskap Inven2, og startet i 2006 med tre ansatte.\n\nForskningsr\u00e5det og Innovasjon Norge har bidratt med sv\u00e6rt viktige forsknings- og utviklingsmidler til selskapet, s\u00e5 langt 24 millioner kroner. Totalt er det hittil investert 70 millioner kroner, med risikokapital fra norske og engelske investorer. S\u00e5kornselskapet Nunatak er st\u00f8rste investor.\n\n## Hviler p\u00e5 norsk ultralyd-kompetanse\n\nN\u00e5 har Dahl det overordnede tekniske ansvaret ved Elliptic Labs kontor i Innovasjon Norges lokaler \u2013 Innovation House, i Palo Alto, California.\n\n**Han jobber med \u00e5 overbevise store, internasjonale kunder om at den norske teknologien er det beste p\u00e5 omr\u00e5det.**\n\n\u2014 De sp\u00f8r om hvorfor de skal stole p\u00e5 at teknologien fra nettopp Norge er den beste. Da forklarer jeg at kompetansen er h\u00f8y i Norge p\u00e5 ultralyd, b\u00e5de fra offshorevirksomhet og medisin, og uten den ville vi ikke hatt samme sjanse til \u00e5 lykkes, sier han.\n\nTrygg som en tr\u00f8nder og sikrere enn fjellet\\!\n\n**P\u00e5 kontoret i Nydalen i Oslo er antallet ansatte \u00f8kt til 15, og de fortsetter arbeidet med \u00e5 perfeksjonere teknologien.** Haakon Bryhni, som leder Oslo-kontoret, forteller at selskapet fremdeles har tett kontakt med Universitetet i Oslo og rekrutterer fra forskningsmilj\u00f8et der. Bryhni er selv er f\u00f8rsteamanuensis p\u00e5 Universitetet i Oslo og veileder for doktorgradsstudenter.\n\n## M\u00e5 forst\u00e5 gestene\n\nUltralyd kjenner vi fra helsevesenets ultralydunders\u00f8kelser av gravide. Men der ultralydsonden gjennom vev og v\u00e6ske kan gi sl\u00e5ende n\u00f8yaktige 3D-bilder av fostre i mors liv, er ultralyd i luft utsatt for langt flere forstyrrelser.\n\n**\u2014 En hovedutfordring for oss har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 telefonen til \u00e5 gjenkjenne h\u00e5ndbevegelsene, forst\u00e5 hva som er en villet kommando og hvilke gester som skal ignoreres, sier Bryhni.**\n\nMen dette er et tilbakelagt stadium. Den store testen for det norske selskapet n\u00e5 blir \u00e5 f\u00e5 teknologien ut p\u00e5 massemarkedet til millioner av mobiltelefoner, og ikke minst \u2013 det store sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil folk like det? Vil det bli et krav blant forbrukerne \u00e5 eie en telefon med \"touchless screen?\"\n\nTeknologien er tilpasset Windows 8 i laptoper, og er ogs\u00e5 aktuell for lesebrett. Ogs\u00e5 for disse plattformene regner Bryhni med at teknologien vil v\u00e6re p\u00e5 markedet neste \u00e5r.\n\n**Men det er i et voksende mobilmarked at det virkelige slaget skal st\u00e5. Her er innovasjonstakten h\u00f8y, og produsentene sultne p\u00e5 nyvinninger som kan gi dem et forsprang.**\n\n*Se video av hvordan teknologien virker her.*\n\n## F\u00e5 konkurrenter\n\nDet var f\u00f8rst i \u00e5r, da samarbeidspartner Murata Electronics lanserte sin nye ultralydsender, at Elliptic Labs fikk komponenter som var sm\u00e5 nok til \u00e5 bli integrert i mobiltelefoner.\n\nIngen andre uavhengige leverand\u00f8rer tilbyr akkurat denne formen for ber\u00f8ringsfri teknologi basert p\u00e5 ultralyd, men noen bruker kamera til \u00e5 registrere bevegelser.\n\n## Annen ber\u00f8ringsfri teknologi\n\nOgs\u00e5kapasitiveber\u00f8ringsskjermer og sensorer med infrar\u00f8dt lys (IR) kan brukes til \u00e5 gjenkjenne bevegelser. En kapasitiv sensor som er standard p\u00e5 de fleste smarttelefoner kan merke n\u00e5r en finger kommer i ber\u00f8ring med skjermen ved \u00e5 m\u00e5le elektrisk ladning (kapasitans), og de nyeste modellene kan ogs\u00e5 gi indikasjoner litt f\u00f8r fingeren ber\u00f8rer skjermen.\n\nI dag er allerede noen telefoner utstyrt med s\u00e5kalt \u00abair touch\u00bb, som fanger opp bevegelser med en sliksensor \u2013 men bare ca. \u00e9n cm over skjermen. Andre telefoner bruker enIR-sensorsom best\u00e5r av en infrar\u00f8d sender og mottager, som kan fange opp n\u00e5r lysstr\u00e5len brytes og dermed registrere enkle bevegelser.\n\n**- Hvorfor er dere s\u00e5 sikre p\u00e5 at de internasjonale kundene vil velge ultralyd-varianten til Elliptic Labs fremfor andre ber\u00f8ringsfrie l\u00f8sninger?**\n\n\u2014 Fordelen med den norske oppfinnelsen er at den er str\u00f8mbesparende, gir presis oppfattelse av et stort utvalg h\u00e5ndbevegelser og kan bygge videre p\u00e5 mikrofoner som allerede er installert i smarttelefoner, sier Bryhni.\n\nSelskapet har nylig rekruttert daglig leder Laila Danielsen i California, og satser kraftig internasjonalt gjennom utviklingssamarbeid med kunder i USA og Asia.\n\nemail@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac054d8f-5dd6-4fa7-b0dd-5cb777efc112"} +{"url": "http://docplayer.me/1374-Potensial-og-barrierestudie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:49Z", "text": "3 Energieffektivisering i norske bygg Oppsummering Enovas potensial og barrierestudie ny kunnskap om energibruk i bygninger Enova har kartlagt potensialer og barrierer for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra dette arbeidet. Effektiv energibruk i bygninger er viktig for \u00e5 sikre at fremtidig \u00f8konomisk aktivitet og vekst kan skje p\u00e5 en m\u00e5te som ikke reduserer mulighetene for en milj\u00f8messig og \u00f8konomisk forsvarlig utvikling. Stikkordene for dette er f\u00f8rst og fremst tilstrekkelig grad av forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og god konkurransekraft. Det vil ikke v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk forsvarlig \u00e5 sette i verk tiltak for \u00e5 bringe hele bygningsmassen opp p\u00e5 dagens forskriftsniv\u00e5 p\u00e5 kort sikt. Dette vil ikke bare v\u00e6re for kostnadskrevende, men vi ville ogs\u00e5 sett at byggen\u00e6ringen ikke har kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. De viktige grepene knyttet til energieffektivisering m\u00e5 skje i forhold til nybyggingen og rehabiliteringen som skjer hvert \u00e5r. N\u00e5r vi vet at st\u00f8rre vedlikehold og rehabilitering skjer i sykluser p\u00e5 30 til 40 \u00e5r vil det v\u00e6re viktig \u00e5 bidra til at n\u00e5r man f\u00f8rst er i gang med denne type arbeid, reduseres energibruken i betydelig grad. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 adressere antallet bygninger som gjennomg\u00e5r en slik oppgradering utover det som skjer i dag. Det vil v\u00e6re mulig \u00e5 \u00f8ke omfanget av denne type arbeid fordi mange tiltak er l\u00f8nnsomme i seg selv og det er et stort vedlikeholds etterslep, spesielt innen offentlig sektor. Denne rapporten baserer seg p\u00e5 tre separate studier som har avdekket barrierer og potensial i forhold til energiytelsesniv\u00e5 opp til ulike niv\u00e5 for boliger, yrkesbygg og passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger. Studiene er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Enova av f\u00f8lgende konsulentselskaper 1 : Boliger: Prognosesenteret AS i samarbeid med Entelligens AS. Yrkesbygg: Multiconsult AS i samarbeid med Analyse & Strategi AS. Passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger: Ramb\u00f8ll AS i samarbeid med Xrgia AS. V\u00e5r rapport bidrar til at Enova og samfunnet for \u00f8vrig bedre kan n\u00e5 m\u00e5lsettingene om varige endringer i tilbudet og ettersp\u00f8rselen etter effektive og fornybare energil\u00f8sninger. Rapporten bringer frem ny kunnskap om hvilke muligheter som finnes for \u00e5 redusere energibruken i norske bygninger. Dette gjelder b\u00e5de fakta omkring bygningsmassens tilstand og hvilke tiltak som er aktuelle \u00e5 sette i verk, samt kostnader og besparelser 1 I rapportene skilles det mellom boliger og n\u00e6ringsbygg. Med n\u00e6ringsbygg menes offentlig og privat eide yrkesbygg. som kan oppn\u00e5s. Rapporten presenterer ogs\u00e5 ny kunnskap om hvordan barrierer for energi - effektivi sering skal forst\u00e5s, hvordan de virker hver for seg og samspillet mellom dem. De sentrale premissene for rapportene har v\u00e6rt \u00e5 legge til grunn en nedenfra-og-opp-analyse. Det betyr at rapporten tar utgangspunkt i bygningsmassens faktiske tilstand, hvor det skilles mellom ulike bygningstyper og bygge\u00e5r, og ikke et gjennomsnitt. Det som skiller analysen av potensialer og barrierer som presenteres i denne rapporten fra tidligere rapporter er i hovedsak fire elementer: 1. Bygningsmassens faktiske tilstand er kartlagt. 2. Ulike potensialer det er vesentlig forskjell p\u00e5 de teoretiske, tekniske, \u00f8konomiske og reelle mulighetene for energieffektivisering. 3. Beslutningstakernes st\u00e5sted analysene er basert p\u00e5 de faktiske beslutningene som markedsakt\u00f8rene st\u00e5r overfor, og tiltakene er koblet til konkrete bygningsmodeller. 4. Rammeverk for \u00e5 forst\u00e5 barrierene - det presenteres et teoretisk rammeverk for \u00e5 forst\u00e5 barrierer. Dette gjelder barrierene hver for seg, hvordan de p\u00e5virker hverandre og hvilken kontekst de skal forst\u00e5s i. Rapporten identifiserer et betydelig potensial for \u00e5 redusere mengden levert energi som kreves til norske bygninger i dag. Det skilles mellom det som er teknisk mulig og hvor mye av dette som kan ut l\u00f8ses og samtidig gi en positiv \u00f8konomisk av kastning. Det analyseres ogs\u00e5 hvor stor reduksjon i energi bruken som f\u00f8lger av p\u00e5virke det som gj\u00f8res av rehabilitering og vedlike hold hvert \u00e5r. Hvor mye av potensialet som kan utl\u00f8ses er avhengig av hvordan virkemidler utformes, hvordan de virker sammen og hvilket ambisjonsniv\u00e5 som ligger til grunn for satsingen. Generelt er det slik at v\u00e5r evne til \u00e5 utl\u00f8se potensialet er st\u00f8rre jo mer treffsikkert og effektivt man kan adressere bredden i barrierene som st\u00e5r i veien for \u00f8kt energi effektivisering. Enovas arbeid er tuftet p\u00e5 denne tiln\u00e6rmingen. Vi vil s\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 flest mulig av de som bygger, rehabiliterer og vedlikeholder sine bygninger for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 redusere energibruken mest mulig. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 bidra til en st\u00f8rre rehabiliteringstakt slik at gapet mellom det som rehabiliteres og det som burde blitt rehabilitert, minker. V\u00e5r tiln\u00e6rming til dette baseres p\u00e5 en god forst\u00e5else av hindrene som st\u00e5r i veien slik at vi kan velge og utforme virkemidler som gir st\u00f8rst mulig varig endring i markedet. 4 5\n\n\n\n4 Energieffektivisering i norske bygg Hovedfunn I arbeidet med \u00e5 identifisere potensialene for energieffektivisering i bygningsmassen har Enova f\u00e5tt utarbeidet tre underlagsrapporter. To av dem har analysert potensialene i boliger og yrkesbygg for perioden 2010 til 2020, og den tredje har sett p\u00e5 potensialene for passivhus og n\u00e6r nullenergi bygninger fra 2010 til Nedenfor oppsummeres resultatene som bygger p\u00e5 disse underlagsrapportene og Enovas egne analyser. Boliger Norske husholdninger utgj\u00f8r en betydelig energibruks sektor med sine 2,2 millioner bebodde enheter. Disse st\u00e5r for en \u00e5rlig stasjon\u00e6r energibruk p\u00e5 om lag 45 TWh, tilsvarende n\u00e6r 27 prosent av den totale stasjon\u00e6re energibruken. Det tekniske potensialet, som inneb\u00e6rer en total teknisk oppgradering av alle eksisterende boligenheter til TEK 10-niv\u00e5 1 i 2020 og at all nybygging i perioden skjer p\u00e5 lavenergi niv\u00e5, utgj\u00f8r en \u00e5rlig energisparing p\u00e5 13,4 TWh. Yrkesbygg Beregnet energibruk i norske yrkesbygninger i 2010 var p\u00e5 35,4 TWh, som utgj\u00f8r om lag 21 prosent av total stasjon\u00e6r energibruk. Dette fordeler seg p\u00e5 om lag 105 millioner kvadratmeter, fratrukket arealer som inng\u00e5r i prosessindustrien hvor det meste av energien g\u00e5r til prosess- og ikke bygningsrelatert virksomhet. Det tekniske potensialet i yrkesbygg utgj\u00f8r en \u00e5rlig energisparing p\u00e5 19,5 TWh. Det st\u00f8rste potensialet ligger i forretningsbygningene, etterfulgt av kontorbygninger, lett industri/verksted og skolebygninger. Realistisk potensial bolig og yrkesbygg For b\u00e5de boliger og yrkesbygg er den mest kostnadseffektive og realistiske m\u00e5ten \u00e5 utl\u00f8se potensialet p\u00e5, \u00e5 p\u00e5virke de som allerede har planer om \u00e5 bygge nytt eller rehabilitere. Legger man til grunn den tidligere antatte rehabiliteringstakten har Enova beregnet at man kan utl\u00f8se 1,4-3 TWh av det tekniske potensialet i boligmassen og 3-4,5 TWh av det tekniske potensialet i yrkesbygg. Dette tallet er imidlertid usikkert, da man har d\u00e5rlige grunnlagsdata for hvor mye som rehabiliteres \u00e5rlig og effekten p\u00e5 energibruken av denne rehabiliteringen. Passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger Det tekniske potensialet for \u00e5 heve hele bygningsmassen fra TEK 10 til passivhusniv\u00e5 i 2020 er 5 TWh. Det tekniske potensialet for \u00e5 heve hele bygningsmassen opp til n\u00e6r nullenergibygninger i 2040 er beregnet til 31,5 TWh. Det tekniske potensialet for passive og aktive tiltak er omtrent like store, henholdsvis 15,0 og 16,5 TWh i Innen passive tiltak er de store potensialene knyttet til ventilasjon og varmegjenvinning samt d\u00f8rer og vinduer, og i mindre grad til isolasjon. Aktive tiltak er i hovedsak knyttet til installasjon av varmepumper. Det tekniske potensialet for aktive tiltak er klart st\u00f8rst i sm\u00e5hus og boligblokk. Dersom markedet framskrives som det er i dag, med dagens byggestandard og kostnadsniv\u00e5, fram til 2040, vil kun ca. 3 TWh av det tekniske potensialet realisert. Hvor mye av det tekniske potensialet som realiseres innen 2040 kommer an p\u00e5 en rekke faktorer som for eksempel kostnads- og kompetanseutvikling, innovasjonstakt, virkemiddelbruk, forskriftsskjerping og en generell markedsutvikling for passivhus og n\u00e6r nullenergibygg i n\u00e6ringen. Barrierer For \u00e5 kunne forbedre energiytelsen til b\u00e5de eksisterende og fremtidig bygningsmasse p\u00e5 en effektiv m\u00e5te, er det helt avgj\u00f8rende at man kjenner barrierene; mekanismene som hindrer utviklingen i \u00f8nsket retning. Dette er faktorene som hindrer at tiltak som er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme blir gjennomf\u00f8rt. P\u00e5 grunn av kompleksiteten i hvordan barrierene virker hver for seg og i samspill med hverandre, er en analyse av barrierene enkeltvis ikke en tiln\u00e6rming som gir et godt grunnlag for \u00e5 si noe om det reelle potensialet som det er mulig \u00e5 hente ut gjennom iverksetting av ulike typer virkemidler. Mangel p\u00e5 l\u00f8nnsomhet er den viktigste barrieren, men ikke den eneste V\u00e5r studie viser at det reelle potensialet f\u00f8rst og fremst er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for \u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk l\u00f8nnsomme. En annen viktig faktor som er viktig for \u00e5 utl\u00f8se det reelle potensialet er om eierne er i modus for \u00e5 rehabilitere eller gj\u00f8re oppgraderinger p\u00e5 byggene sine. Myndighetene m\u00e5 f\u00f8rst og fremst adressere boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som er mottakelig for p\u00e5virkning til \u00e5 sette i verk tiltak som kan redusere energibruken. For alle typer boliger og bygninger er sannsynligvis den viktigste barrieren sett fra samfunnets side, en generelt lav, delvis frav\u00e6rende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. En generelt lav energipris bidrar til \u00e5 opprettholde denne barrieren. Det medf\u00f8rer at ikke alle potensielt samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme tiltak blir gjennomf\u00f8rt. Virkemidler For \u00e5 realisere mest mulig av potensialet er det viktig \u00e5 se barrierene i sammenheng. Ikke bare m\u00e5 man sikre at virkemidlene spiller sammen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de forsterker hverandre, det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 adressere riktige deler av markeder til riktig tid. Ved \u00e5 sikre at de mest innovative akt\u00f8rene tar i bruk nye l\u00f8sninger, og deretter iverksette virkemidler som f\u00f8rer til at l\u00f8sningene ogs\u00e5 blir attraktive i massemarkedet kan man skape en varig markedsendring. For \u00e5 bidra til en form for markedsendring som endrer praksis knyttet til nybygging og vedlikehold og hva som leveres av standardl\u00f8sninger i markedet er det vesentlig at satsingen er tilstrekkelig stor. Sagt med andre ord mange nok m\u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene for at det p\u00e5 sikt skal p\u00e5virke det vi kan kalle massemarkedet. V\u00e5r studie viser ogs\u00e5 at barrierer opptrer i en sekvensiell struktur, det vil si at rekkef\u00f8lgen de oppst\u00e5r i er vesentlig kunnskap for en effektiv virkemiddelutforming. I tillegg er styrken ved barrierene avhengig av hverandre. Eksempelvis vil manglende kompetanse og erfaring p\u00e5virke kostnadsniv\u00e5et i n\u00e6ringen og dermed l\u00f8nnsomhet som \u00f8konomisk barriere. Ved at enkeltakt\u00f8rer eller hele bransjer er med i stadig flere energieffektiviseringsprosjekter gjentar de beslutninger som er relatert til energieffektivisering, og vil ta ut gevinster i form av at barrierer bygges ned i hver runde som g\u00e5s. I denne sammenhengen er det viktig \u00e5 adressere akt\u00f8rene som er de mest positive til \u00e5 g\u00e5 opp l\u00f8ypa. Andre typer virkemidler vil v\u00e6re aktuelle for \u00e5 bidra til at massemarkedet tar i bruk erfaringer og h\u00f8ster gevinsten av at noen har gjennomf\u00f8rt ambisi\u00f8se energi effektiviseringsprosjekter f\u00f8r dem. Hvor kan potensialet tas ut? Det er tre hovedomr\u00e5der hvor potensialene kan tas ut: 1. Energibruken kan senkes betydelig ved \u00e5 ha best mulig bygningsmessig standard. 2. Energibruken kan reduseres gjennom forbedret ytelse i tekniske installasjoner. 3. Fokus p\u00e5 bruks- og driftsrelaterte elementer for eksempel energiledelse og kompetanse, og hvordan vi bruker energi i boligen. Og helt til slutt gjentar vi at markedet m\u00e5 segmenteres slik at vi n\u00e5r innovat\u00f8rene slik at de kan f\u00e5 sn\u00f8ballen til \u00e5 rulle som i neste omgang f\u00f8rer til at majoriteten av markedet finner det attraktivt \u00e5 ta i bruk de beste tilgjengelige l\u00f8sningene. F\u00f8rst da vil man oppn\u00e5 en m\u00e5lrettet og kostnadseffektiv markedsendring som varer\\! 1 TEK viser til ulike versjoner av byggteknisk forskrift. TEK 07 er for eksempel forskriftsniv\u00e5et som var gjeldende fra\n\n\n\n5 DEL 1 Innledning og oppsummering Del 1 Innledning Den \u00f8konomiske aktiviteten som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre v\u00e5r velferd m\u00e5 skje innenfor \u00f8kologiske og \u00f8konomiske rammer. Utfordres dette i for stor grad vil vi oppleve negative hendelser i form av \u00f8kt hyppighet og st\u00f8rre omfang av naturkatastrofer og u\u00f8nskede svingninger i sysselsetting og produktivitet. Disse to systemene henger sammen ved at produksjonen av varer og tjenester ikke m\u00e5 medf\u00f8re milj\u00f8messige ulemper som overstiger nytten av v\u00e5rt konsum. En stor del av produksjonen av varer og tjenester foreg\u00e5r i en bygning eller i form av vedlikehold eller opp f\u00f8ring av bygninger. Effektiv energibruk i bygninger er dermed viktig for \u00e5 sikre at fremtidig \u00f8konomisk aktivitet og vekst kan skje p\u00e5 en m\u00e5te som ikke reduserer mulighetene for en milj\u00f8messig og \u00f8konomisk forsvarlig utvikling. Stikkordene som oftest nevnes i den sammenheng er tilstrekkelig grad av forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og god konkurransekraft. I 2010 utgj\u00f8r norske boliger til sammen 2,2 millioner boenheter og 260 millioner kvadratmeter. Bolig - massens energibruk samme \u00e5r er beregnet til 45 TWh. Yrkesbyggene utgj\u00f8r totalt sett om lag 128 millioner kvadratmeter om vi ser bort fra industribygninger hvor det meste av energibruken er relatert til produksjons prosessen. Av dette er en tredjedel offentlig eid og to tredjedeler er eid av private. Total energibruk i disse yrkesbygningene i 2010 er estimert til i overkant av 35 TWh. Det vil ikke v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk forsvarlig \u00e5 sette i verk tiltak for \u00e5 bringe hele bygningsmassen opp p\u00e5 dagens forskriftsniv\u00e5 p\u00e5 kort sikt. Dette vil ikke bare v\u00e6re for kostnadskrevende, men vi ville ogs\u00e5 sett at byggen\u00e6ringen ikke har kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. De viktige grepene m\u00e5 for det f\u00f8rste skje i forhold til nybyggingen og rehabiliteringen som skjer hvert \u00e5r. N\u00e5r vi vet at st\u00f8rre vedlikehold og rehabilitering skjer i sykluser p\u00e5 30 til 40 \u00e5r vil det v\u00e6re viktig \u00e5 bidra til at n\u00e5r man f\u00f8rst er i gang med slike tiltak, reduserer energi bruken i betydelig grad. Det er for det andre viktig \u00e5 stimulere til at antallet bygninger som gjennomg\u00e5r en slik oppgradering \u00f8ker. Dette vil v\u00e6re mulig fordi mange tiltak er l\u00f8nnsomme i seg selv og det er et stort vedlikeholdsetterslep, spesielt innen offentlig sektor. Dette er blant annet dokumentert i rapporten State of the nation utarbeidet av R\u00e5dgivende ingeni\u00f8rers forening. Varig markedsendring er n\u00f8dvendig for \u00e5 redusere klima utslippene og sikre forsyningssikkerheten for energi her i landet p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Enova skal bidra til varige endringer i tilbudet og ettersp\u00f8rselen etter effektive og fornybare energil\u00f8sninger, der nye milj\u00f8vennlige energil\u00f8sninger blir konkurransedyktige og kan st\u00e5 p\u00e5 egne ben. Innsatsomr\u00e5der m\u00e5 prioriteres ut fra hvilke langsiktige og varige effekter st\u00f8tten vil ha p\u00e5 markedet. Skal virke middelbruken v\u00e6re effektiv m\u00e5 den ikke bare treffe de reelle barrierene for \u00f8nsket utvikling i markedet, den m\u00e5 ogs\u00e5 ha et omfang og en innretning som kan skape varige endringer. Virkemidlene m\u00e5 ogs\u00e5 utvikles og fornyes i takt med at markedet er i stadig endring. For \u00e5 bringe frem mer kunnskap om hvilke muligheter som finnes for \u00e5 redusere energibruken i norske bygninger, har Enova i l\u00f8pet av 2011 gjennomf\u00f8rt en potensial- og barrierestudie. De sentrale premissene for rapportene har v\u00e6rt en nedenfra-og-opp-tiln\u00e6rming med utgangspunkt i bygningsmassen faktiske tilstand og konkrete bygningsmodeller, og ikke et gjennomsnitt av bygningsmassen. Rapporten skiller videre mellom det teoretiske, tekniske, \u00f8konomiske og reelle potensialet for energieffektivisering. Siste premiss er at analysene tar utgangspunkt i beslutningstakers situasjon og vurderer hva som er mulig sett fra dette perspektivet uten \u00e5 forskuttere teknologisk utvikling, politiske m\u00e5l eller n\u00e6rings interesser. Det er verdt \u00e5 merke seg at det ikke er netto energibehov, men mengden levert energi som ligger til grunn for potensialene som avdekkes. P\u00e5 grunn av dette er det mengden levert energi som ligger til grunn for potensialene, og man har ogs\u00e5 tatt hensyn til oppvarmingssystemenes virknings grad. Dette er s\u00e5 benyttet i konkrete bygnings modeller. Rapportens analyse av barrierer er basert p\u00e5 surveys, casestudier og fokusgrupper. Rapporten baserer seg p\u00e5 tre separate studier som har avdekket barrierer og potensial i forhold til energiytelsesniv\u00e5 opp til ulike niv\u00e5 for boliger, yrkesbygg og passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger. Studiene er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Enova av f\u00f8lgende konsulent selskaper 2 : Boliger: Prognosesenteret AS i samarbeid med Entelligens AS. Yrkesbygg: Multiconsult AS i samarbeid med Analyse & Strategi AS. Passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger: Ramb\u00f8ll AS i samarbeid med Xrgia AS. Det er verdt \u00e5 merke seg at det i de tre studiene er lagt noe ulike forutsetninger til grunn i beregningene av de ulike potensialene. Dette medf\u00f8rer at tallene ikke uten videre kan sammenlignes eller benyttes for \u00e5 summere det totale potensialet for hele bygningsmassen. I denne rapporten oppsummeres resultatene, og analysene brukes for \u00e5 belyse mulighetene for \u00e5 realisere mest mulig av det tekniske potensialet. For \u00e5 f\u00e5 detaljert innsikt i hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for analysene henviser vi til delrapportene. 2 I rapportene skilles det mellom boliger og n\u00e6ringsbygg. Med n\u00e6ringsbygg menes offentlig og privat eide yrkesbygg. 8 9\n\n\n\n\n\n6 DEL 1 Innledning og oppsummering Bakgrunn og hva rapporten bidrar med Det har lenge v\u00e6rt enighet om at energieffektivisering av bygningsmassen er et viktig grep for \u00e5 styrke forsyningssikkerhet og bidra til reduserte klimagassutslipp. Nasjonalt har dette kommet til uttrykk gjennom klimaforliket som ble inng\u00e5tt av et flertall av de politiske partiene p\u00e5 Stortinget. Dette har blant annet resultert i en milj\u00f8handlingsplan for bolig- og byggesektoren for perioden Der sies det at energikravene i teknisk forskrift skal skjerpes hvert femte \u00e5r, og at m\u00e5let er at kravene skal ligge p\u00e5 passivhusniv\u00e5. Ambisjonene utenfor landets grenser er ikke mindre. P\u00e5 EU-niv\u00e5 er det uttalt at nye bygninger skal ha en energiytelse p\u00e5 nullenerginiv\u00e5 innen Norge har vedtatt en rekke EU-direktiver som har konsekvenser for energibruk i bygninger, som for eksempel Bygningsenergidirektivet (92/75/E\u00d8F), Fornybardirektivet (09/28/EC), \u00d8ko-designdirektivet (2005/35/ EC) og Energitjenestedirektivet (2006/32/EC). De senere \u00e5r har det kommet ulike rapporter som sier noe om hva det er mulig \u00e5 f\u00e5 til av energieffektivisering i norske bygninger. Som en oppf\u00f8lging til Stortingsmelding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk ble det nedsatt en faggruppe ledet av Statens forurensingstilsyn. Faggruppens mandat var \u00e5 utarbeide underlagsmateriale for vurdering av behovet for nye virkemidler i klimapolitikken. Denne utredningen er bedre kjent som Klimakur Bakgrunnen for arbeidet var m\u00e5lsettingen om at innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Oppdraget var \u00e5 f\u00e5 frem de ulike alternativene statlige myndigheter har for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om nasjonale utslippsreduksjoner i Faggruppen skulle definere konsekvensene av disse uten \u00e5 gi anbefalinger om hvordan utslippskuttene skulle gj\u00f8res. Parallelt med dette arbeidet utarbeidet Lav energiutvalget i 2009 sin rapport Energieffektivisering p\u00e5 mandat fra Olje- og energidepartementet. Det var betydelig kontakt mellom Klimakur 2020 og Lavenergiutvalget, samtidig som det ble gjort ulike valg blant annet i ulike antagelser om fremtidig energi bruk. Lavenergiutvalget vurderte det som mulig \u00e5 halvere byggsektorens samlede energibruk p\u00e5 30 \u00e5r. Utvalget mente at dette kunne bli realisert gjennom strengere krav til nybygg, betydelig satsing p\u00e5 energieffektivisering ved st\u00f8rre rehabiliteringer og en\u00f8k tiltak i \u00f8vrig bygningsmasse. Den 23. august 2010 fikk Kommunal- og regionaldepartementet (KRD 2010) overlevert en rapport fra en egenutnevnt arbeidsgruppe som konkluderte med at det er realistisk \u00e5 redusere energibruken til drift av bygg med 10 TWh per \u00e5r innen Frem til 2040 sies det at det er mulig \u00e5 halvere energibruken, tilsvarende en reduksjon p\u00e5 40 TWh per \u00e5r\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n9 DEL 1 Innledning og oppsummering interessert i \u00e5 ta i bruk ny teknologi og nye l\u00f8sninger. Ulike virkemidler m\u00e5 rettes b\u00e5de mot de mest innovative akt\u00f8rene og de som er mindre villige til \u00e5 ta i bruk beste tilgjengelige teknologi. Det er videre slik at hvor mye av potensialet som kan hentes ut er avhengig av hvordan virkemidler utformes, hvordan de virker sammen og hvilket ambisjonsniv\u00e5 som ligger til grunn for satsingen. Generelt er det slik at hvor mye av det tekniske potensialet som kan utl\u00f8ses er st\u00f8rre jo bedre man kjenner barrierene og mekanismene som virker i markedet. Og med dypere kunnskap kan man med bedre treffsikkerhet adressere bredden i barrierene som st\u00e5r i veien for \u00f8kt energieffektivisering. Denne rapporten bidrar til ny kunnskap om disse elementene. Hvordan definere og utvide det realistiske potensialet Det tekniske potensialet handler om hva som er teknisk og praktisk mulig. Det \u00f8konomiske potensialet handler om hva tiltakene faktisk koster. Det realistiske eller mulige potensialet m\u00e5 ta hensyn til for eksempel strukturelle forhold som eie-leie problematikken og individuelle aspekter som kjennskap, kunnskap og holdninger. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 hva som gj\u00f8res av rehabilitering og mindre oppgraderinger av bygningsmassen da det er dette som i utgangspunktet viser mulighetene for \u00e5 komme i inngrep med bygnings- og boligeierne. For \u00e5 gj\u00f8re det tekniske potensialet st\u00f8rre er det n\u00f8dvendig med teknologiutvikling og innovasjon. For \u00e5 gj\u00f8re det \u00f8konomiske potensialet st\u00f8rre, og mer l\u00f8nnsomt, m\u00e5 man ogs\u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte markedsintroduksjon for nye teknologiske l\u00f8sninger og tiltak. Gjennom st\u00f8rre omsetning, \u00f8kt erfaring og kompetanse vil de nye l\u00f8sningene over tid bli konkurransedyktige i forhold til dagens praksis. Som regel er det slik at tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden m\u00e5 g\u00e5 i takt for at det skal finne sted en markedsendring med hensyn til redusert energibruk. Det betyr at det er f\u00f8rst n\u00e5r teknologien er utpr\u00f8vd, og den er konkurransedyktig med hensyn til pris, at den kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re et nisjeprodukt til \u00e5 bli hyllevare. Skal dette skje, m\u00e5 ogs\u00e5 byggen\u00e6ringen og kunden ha kunnskap og kompetanse knyttet til den nye teknologien. Samtidig finnes det akt\u00f8rer som g\u00e5r foran ved \u00e5 ta i bruk nye l\u00f8sninger. Enten fordi de ser at det \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se klima- og energiforsyningsproblematikken gir dem et konkurransefortrinn i markedet, eller fordi de rett og slett synes det er spennende med ny teknologi. For majoriteten av akt\u00f8rene er det imidlertid viktig at teknologien er konkurransedyktig i forhold til pris og ytelse, og at den ikke medf\u00f8rer plunder og heft eller andre ulemper. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig at teknologi som medf\u00f8rer et lavt energibehov ikke f\u00f8rer til d\u00e5rligere inneklima eller fare for fuktrelaterte skader. Hvor kan potensialet tas ut? Om vi snakker om teknisk, \u00f8konomisk eller realistisk potensial, er det tre hovedomr\u00e5der hvor potensialet kan tas ut. Energibehovet kan senkes betydelig ved \u00e5 ha best mulig bygningsmessig standard, og kan reduseres ytterligere ved installering av energieffektive tekniske installasjoner (lys, ventilasjon, styrings systemer, etc.) av beste kvalitet. I tillegg er det mye \u00e5 hente ved \u00e5 ha fokus p\u00e5 bruks- og driftsrelaterte elementer. I yrkesbygg er det for eksempel viktig at organisasjonen har implementert energi ledelse, at den har et energioppf\u00f8lgingssystem og at det finnes kompetente medarbeidere som kan bruke de tekniske styringssystemene p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. P\u00e5 samme m\u00e5te ligger det et potensial hos boligeierne, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder investeringsatferd og hvordan boligen og utstyret brukes. Ved \u00e5 v\u00e6re en bevisst kunde er det mulig \u00e5 gj\u00f8re investeringer som gir robuste energieffektiviseringsgevinster p\u00e5 lang sikt. S\u00e5 etter f\u00f8rst \u00e5 ha gjort tiltak p\u00e5 selve bygningskroppen, boligen, vil det v\u00e6re enda mer \u00e5 hente ved \u00e5 installere tekniske l\u00f8sninger - eksempelvis effektiv belysning, hvitevarer og styringssystemer. Til sist er det viktig \u00e5 ta hensyn til den menneskelige faktoren. Dette inneb\u00e6rer at det er viktig \u00e5 innarbeide gode vaner, og l\u00e6re seg \u00e5 bruke energi kun n\u00e5r man har behov for den. Viktigheten av kompetanse og energiledelse for \u00e5 bryte ned barrierer Forst\u00e5r man hvordan barrierene virker hver for seg og p\u00e5virker hverandre, innser man at dynamikken finner sted ikke bare langs verdikjeden, men ogs\u00e5 ved at akt\u00f8rene i verdikjeden m\u00f8ter den samme utfordringen flere ganger. Det vi mener med dette er at \u00f8kt kompetanse og erfaring skapes f\u00f8rst ved at man gj\u00f8r den samme handlingen flere ganger. Hvordan barrierene p\u00e5 virker muligheten for \u00e5 ta ut et st\u00f8rst mulig potensial kan derfor ses innenfor en tenkt kontinuerlig beslutningssirkel, og ikke n\u00f8dvendigvis langs en line\u00e6r beslutningsprosess som har en definert tidsmessig begynnelse og slutt. I en slik beslutningssirkel er det positive at barrierene kan snus til muligheter\\! Hva mener vi med dette? For eksempel dersom driftsteknikeren f\u00e5r gjennomf\u00f8re kurs for \u00e5 heve sin kompetanse p\u00e5 bygningsdrift, vil denne kunne bli den som realiserer energieffektiviseringspotensialet i bygningen. Den videre effekten vil v\u00e6re at byggets eiere ser at tiltakene man hadde investert i var l\u00f8nnsomme. Dette vil i neste omgang f\u00f8re til \u00f8kt motivasjon for \u00e5 investere mer i samme bygning, eller investere i samme tiltak i andre bygninger. Dette tenkte eksempelet viser at investeringene i fysiske tiltak m\u00e5 f\u00f8lges opp med tiltak som rettes mot energiledelse i organisasjonen og kompetanseheving hos enkeltmedarbeidere. Ser man dette i et st\u00f8rre perspektiv er det interessant \u00e5 se p\u00e5 hvordan beslutningene hos den enkelte bygnings eier kan p\u00e5virkes av samspillet mellom markedsmekanismer og offentlige virkemidler. Noen akt\u00f8rer m\u00e5 \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 i front og v\u00e6re de f\u00f8rste som bygger eller rehabiliterer bygninger til en standard utover gjeldende praksis. Et tilstrekkelig antall bygningseiere og eiendomsutviklere m\u00e5 involveres til at b\u00e5de leietagere, bygningseiere og leverand\u00f8rbransjen oppfatter at markedet ettersp\u00f8r og kan levere bedre bygninger. Det m\u00e5 bygges og rehabiliteres et stort nok antall bygninger for at det skal skapes en tilstrekkelig stor forskjell mellom bygninger med god og d\u00e5rlig energiytelse. Kun gjennom dette vil forskjeller i bygningenes energiytelse p\u00e5virke verdsettingen av bygningene\n\n\n\n.\")\n\n11 DEL 2 Om potensial- og barriereteori Faktorer som p\u00e5virker beslutninger: L\u00f8nnsomhet Egenmotivasjon Samfunnets holdning Innovat\u00f8rer Massemarked Markedsandel Ettern\u00f8lere Markedssegment Figur 2: Sammenhengen mellom noen faktorer som p\u00e5virker beslutninger om energieffektivisering og ulike markedssegment: Markedssegmentene er plassert langs en kurve for markedsandel som illustrerer markedsutviklingen for nye teknologier eller l\u00f8sninger. Den ulike betydningen enkeltfaktorer har for ulike markedssegment tilsier at virkemiddelbruken m\u00e5 v\u00e6re dynamisk i forhold til utviklingen i markedet. virke midler er denne modellen nyttig fordi det er viktig \u00e5 vite hvilke barrierer som er de sterkeste for ulike segment. Den mest effektive strategien er \u00e5 treffe de sterkeste barrierene for markedet som gjelder for den fasen markedet er i p\u00e5 veien mot m\u00e5let. Figur 2 illustrerer hvordan tre faktorer har ulik relativ styrke for ulike markedssegment langs en teknologidiffusjonskurve. Hvordan n\u00e6ringsklynger i byggen\u00e6ringen kan bidra til innovasjon I tillegg til at enkeltindivider og enkeltbedrifter kan plasseres langs en diffusjonskurve er det n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 markedene mer overordnet. Det som kjennetegner bygg- og eiendomsn\u00e6ringen er det utstrakte behovet for tverrfaglig samarbeid som i seg selv er en utfordring. N\u00e5r man i tillegg skal utl\u00f8se et st\u00f8rst mulig energieffektiviseringspotensial inneb\u00e6rer dette at alle ledd i verdikjeden i st\u00f8rre eller mindre grad m\u00e5 gjennom en form for innovasjonsprosess. I denne sammenhengen blir derfor gjennomsnittsakt\u00f8ren en d\u00e5rlig m\u00e5lestokk for hva som m\u00e5 til for \u00e5 endre markedet. Nettopp fordi det er noen som velger \u00e5 ta i bruk nye l\u00f8sninger f\u00f8r de er akseptert i massemarkedet, er et viktig \u00e5 s egmentere markedet. Rettes fokus over fra individniv\u00e5 til bransjeniv\u00e5 kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 betrakte potensialene i lys av Porters teori om n\u00e6ringsdynamikk og n\u00e6ringsklynger. Denne teorien baserer seg p\u00e5 store internasjonale forskningsprosjekter fra 1990-tallet, som tok sikte p\u00e5 \u00e5 forklare hvorfor suksessraten til n\u00e6ringer var ulik innen ulike geografisk avgrensede omr\u00e5der, til tross for at ressursgrunnlaget var til n\u00e6rmet likt. Hovedpoenget i modellen er at suksess rike n\u00e6ringer kjennetegnes ved en selvforsterkende vekst som drives frem av konkurranse, samarbeid, innovasjonspress og kunnskapsutvikling. Hvorfor er det interessant \u00e5 se p\u00e5 byggen\u00e6ringen i et klyngeperspektiv? I v\u00e5r sammenheng er det nyttig \u00e5 analysere dynamikken i n\u00e6ringen ved \u00e5 identifisere f\u00f8lgende viktige forhold 1 : Konkurranseforhold Konkurranse er viktig for at bedriftene hele tiden skal utvikle og forbedre seg for \u00e5 kapre en st\u00f8rre markedsandel, eller posisjonere seg som den foretrukne leverand\u00f8r i markedet. Denne mekanismen sikrer at de mest konkurransedyktige l\u00f8sningene og bedriftene overlever. Markedsforhold Egenskaper ved markedet, som st\u00f8rrelse og vekst, har stor betydning for en n\u00e6rings ut viklingsmuligheter. Det m\u00e5 for det f\u00f8rste finnes en tro p\u00e5 at en ny l\u00f8sning vil bli konkurranse dyktig. St\u00f8rre volum er n\u00f8dvendig for \u00e5 realisere stordriftsmuligheter og kapitalisere p\u00e5 konkurransefortrinnet. Veksten i et marked er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 stimulere til den \u00f8nskede utviklingen. Faktorforhold Faktorforhold er tilgangen p\u00e5 produksjonsfaktorer og inkluderer alt fra tilgangen til menneskelige ressurser til kapital. Prosjektering og bygging av boliger og n\u00e6ringsbygg krever kompetente medarbeidere og dyktige leverand\u00f8rer. Drift av bygninger er blitt mer krevende enn f\u00f8r fordi systemene er blitt mer avanserte. Koblinger og nettverk B\u00e5de formelle og uformelle kontakter som akt\u00f8rene i n\u00e6ringen har med hverandre og andre er viktige fordi kunnskap og nye ideer oppst\u00e5r n\u00e5r man m\u00f8tes og utveksler ideer, problemstillinger og erfaringer. Jo mer varierte koblingene er gjennom antall, variasjon i hvem man har kontakt med og antall andre akt\u00f8rer som involveres, desto st\u00f8rre blir nettverket. Desto st\u00f8rre blir da ogs\u00e5 kunnskapsspredningen om de ideene, problemstillingene og erfaringene akt\u00f8rene har. Viktige koplinger skjer i kunde/ leverand\u00f8rforhold i n\u00e6ringen. En s\u00e6rlig viktig rolle spilles av utviklings- og r\u00e5dgivningsleddet i n\u00e6ringen, som i v\u00e5rt tilfelle utgj\u00f8res av arkitekter og r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer. Faktorene over er viktige hver for seg, men like viktig er et tett samspill mellom alle disse faktorene. En av byggen\u00e6ringens utfordringer er at den omfatter mange bransjer, og at ringvirkningene kan bli betydelige dersom en utl\u00f8ser utvikling i alle fire faktorer. Energieffektivisering: Mekanismer for \u00e5 oppn\u00e5 markedsendring I analysen av muligheter for \u00e5 realisere effektiviseringspotensialet gjennom langsiktig markedsendring er det nyttig \u00e5 referere til tre oppgraderingsmekanismer som er n\u00f8dvendige. Disse omfatter innovasjonspress, komplementaritet og kunnskapsspredning. 1 Denne beskrivelsen er basert p\u00e5 en rapport om bygge n\u00e6ringens evne til fremtidig verdiskaping, se Espelien og Reve (2007). Innovasjonspress I noen n\u00e6ringer er innovasjonstakten langt h\u00f8yere enn i andre n\u00e6ringer. Den viktigste forklaringen p\u00e5 dette er at n\u00e6ringer i ulik grad opplever press fra omverdenen til \u00e5 innovere. Innovasjon vil oppst\u00e5 i st\u00f8rre grad der kundene ettersp\u00f8r og stiller krav til innovative l\u00f8sninger, der det er stor grad av samspill mellom kunder og leverand\u00f8rer, og der kundene kan velge mellom flere alternative leverand\u00f8rer. Komplementaritet For at en n\u00e6ring kan oppn\u00e5 selvforsterkende vekst og en markedsendring, m\u00e5 ressursene (varene, tjenestene og menneskene) v\u00e6re komplement\u00e6re (eller utfyllende) i markedet eller som innsatsfaktorer for bedriftene. N\u00e5r ressursene er innsatsfaktor for bedriftene vil det si at ressursene kan brukes i hele n\u00e6ringen. Dette betyr at ressurser som kompetente arkitekter, ingeni\u00f8rer og energir\u00e5dgivere er felles ressurser for n\u00e6ringen, og er n\u00f8dvendige for utvikling av n\u00e6ringen. Produktene m\u00e5 ha et potensial for kostnadsreduksjon slik at ettersp\u00f8rselen \u00f8ker som f\u00f8lge av bedre l\u00f8nnsomhet. Kunnskapsspredning Utvikling og spredning av kunnskap er en viktig mekanisme for markedsendring. Kunnskapsutvekslingen kan v\u00e6re planlagt, slik som da Norge opparbeidet seg kunnskap om oljeutvinning p\u00e5 1970-tallet. For det meste er slik kunnskapsspredning i n\u00e6ringslivet en sideeffekt av \u00f8konomiske transaksjoner. Utgangspunktet er at kunnskapen m\u00e5 etableres et sted f\u00f8r den bidrar til kunnskaps spredningen gjennom at fagfolk jobber p\u00e5 stadig flere prosjekter, med stadig nye kunder og leverand\u00f8rer. Dette p\u00e5virker innovasjon og verdi skaping i n\u00e6ringen\n\n\n\n12 DEL 2 Om potensial- og barriereteori En definisjon av potensialbegrepene: Hva betyr teoretisk, teknisk, \u00f8konomisk og realistisk potensial? Potensial for energieffektivisering i bygningsmassen er et dynamisk begrep som ikke er lett \u00e5 definere p\u00e5 en entydig m\u00e5te. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 omtale et potensial for energieffektivisering. I denne rapporten opererer vi med f\u00f8lgende typer potensial: Teoretisk Teknisk \u00d8konomisk Realistisk Teoretisk potensial Teoretisk potensial er differansen mellom den faktiske energibruken p\u00e5 et gitt tidspunkt og den man definerer som et referanseniv\u00e5 for framtidig energibruk. I denne rapporten relateres det teoretiske niv\u00e5et til TEK 10-niv\u00e5 (Forskrift om tekniske krav til byggverk energimerke C) for eksisterende bygningsmasse og lavenergi/energimerke B for nye bygninger. For den delen av rapporten som ser p\u00e5 passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger, er det disse to niv\u00e5ene som gjelder for b\u00e5de nye og eksisterende bygninger frem mot henholdsvis 2020 (niv\u00e5 tilsvarende passivhus) og 2040 (niv\u00e5 tilsvarende nullenergibygninger). Teknisk potensial Det tekniske potensialet fremkommer ved \u00e5 korrigere det teoretiske potensialet med begrensninger som f\u00f8lger av tekniske og bygningsfysiske forhold. For \u00e5 f\u00e5 et korrekt bilde av potensialet som finnes i bygningsmassen er det viktig \u00e5 ta hensyn til at en andel av eksisterende bygningsmasse i hver \u00e5rsklasse ikke kan n\u00e5 TEK 10-niv\u00e5, men et d\u00e5rligere niv\u00e5. I tillegg er det estimert hvor stor andel av n\u00e6ringsbyggmassen som er underlagt begrensninger av verne- og bevaringshensyn. Det skilles mellom fredede, vernede og bevaringsverdige bygninger avhengig av om byggverket har henholdsvis nasjonal og regional-, regional og lokal- eller kun lokal arkitekt onisk og/eller kulturhistorisk verneverdi. \u00d8konomisk potensial Ved \u00e5 tallfeste energipriser, tiltakskostnader, til takenes levetid og kalkulasjonsrente, er man i stand til \u00e5 beregne l\u00f8nnsomheten knyttet til reduksjonen i energibruk som f\u00f8lger av tiltakene. En l\u00f8nnsomhetsvurdering i form av en n\u00e5verdibetraktning benyttes for \u00e5 vurdere hvilke tiltak eller pakker av tiltak som gir en avkastning over det som er satt som minimumskrav. Utfordringen med denne type beregninger er hovedsakelig at tiltakskostnader varierer mellom regioner, sesong og konjunkturer. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 om kostnaden er relatert kun til \u00e5 heve energiytelsen, eller om den ogs\u00e5 er relatert til n\u00f8dvendig vedlikehold eller p\u00e5krevet rehabilitering. Realistisk potensial Det realistiske potensialet er det som er vanskeligst \u00e5 tallfeste. Dette skyldes at man ikke har et tilstrekkelig godt grunnlag for \u00e5 tallfeste rehabiliteringstakten. Denne faktoren er den som alene betyr mest for muligheten til \u00e5 kunne p\u00e5virke energiytelsen i bygnings massen p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Videre er det realistiske potensialet avhengig av faktorer p\u00e5 individ eller bedriftsniv\u00e5 og rammebetingelser i form av reguleringer og andre virke midler som myndighetene iverksetter. Her m\u00e5 man modellere atferdselementer p\u00e5 b\u00e5de tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden i markedet. Dette m\u00e5 deretter ses i lys av organisatoriske forhold i private bedrifter og offentlige enheter, strukturelle forhold i markedet langs verdikjeden og samspill mellom ulike identifiser bare mekanismer. Hvordan en barriere representerer en mulighet Det som definerer et potensial er at det er \u00e9n eller flere barrierer som hindrer en \u00f8nsket utvikling. Sett i lys av dette representerer en barriere derfor en mulighet for \u00e5 realisere hele eller deler av potensialet. Utfordrende \u00e5 tallfeste potensialet for hver enkelt barriere hver for seg Det er imidlertid slik at nedbygging av en barriere p\u00e5virker styrken til en annen barriere. Det er derfor sv\u00e6rt utfordrende \u00e5 beregne energieffektiviseringspotensialet knyttet til hver enkelt barriere. \u00c5 analysere barrierene enkeltvis er derfor ikke en tiln\u00e6rming som gir et godt grunnlag for \u00e5 si noe om det reelle potensialet som det er mulig \u00e5 hente ut gjennom iverk setting av ulike typer virkemidler. Videre vil effekten av \u00e5 vurdere hver enkelt barriere enkeltvis v\u00e6re forskjellig fra om en analyserer alle mekanismer eller barrierer som forhindrer energieffektivisering. Dette skyldes at barrierene finnes p\u00e5 ulike niv\u00e5; fra holdninger hos den enkelte til n\u00e6ringsstruktur, hvordan utdanningssystemet er innrettet og hvordan offentlige virkemidler er utformet. At mekanismene som forhindrer energieffektivisering er sammensatte kan illustreres med f\u00f8lgende enkle eksempel hentet fra en av fokusgruppene: Lav kunnskap hos driftstekniker gjorde at vedkommende ikke driftet bygget p\u00e5 en god m\u00e5te selv om anleggene var nye. Beslutningstakerne i bedriften hadde investert en stor sum penger, men s\u00e5 ikke resultatene av investeringene sine og ble f\u00f8lgelig skeptiske til \u00e5 gjennomf\u00f8re nye energieffektiviseringstiltak. Dette betyr at potensialene knyttet til enkeltbarrierer ikke kan ses p\u00e5 hver for seg. Kompetanseheving er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 ta ut potensialet knyttet til investeringer i tiltak som legger til rette for redusert energibruk. Man m\u00e5 med andre ord adressere flere barrierer samtidig for \u00e5 utl\u00f8se den \u00f8nskede effekten. Barrierene kan snus til muligheter n\u00e5r man har tilstrekkelig innsikt i mekanismene som p\u00e5virker energi bruk i bygninger. Dersom driftsteknikeren hadde f\u00e5tt tilbud om og gjennomf\u00f8rt kurs for \u00e5 heve sin kompetanse p\u00e5 bygningsdrift, ville vedkommende i tillegg til \u00e5 oppleve st\u00f8rre trivsel i sin jobb, ogs\u00e5 v\u00e6re den som realiserte energieffektiviseringspotensialet i bygningen. Den videre effekten ville v\u00e6rt at byggets eiere hadde sett at tiltakene det var investert i var l\u00f8nn somme. Dette hadde i neste omgang f\u00f8rt til \u00f8kt motivasjon for \u00e5 investere mer i samme bygning eller investere i samme tiltak i andre bygninger. Dette viser at investeringene i fysiske tiltak m\u00e5 f\u00f8lges opp med tiltak som rettes mot energiledelse i organisa sjonen og kompetanseheving hos enkeltmedarbeidere. Enova \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke energiatferd Utgangspunktet og hovedbegrunnelsen for Enovas innsats mot byggomr\u00e5det, er at det eksisterer ulike spesifikke typer energiatferd knyttet til bygninger og boliger som det er samfunns\u00f8konomisk \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 realisert. Med energiatferd mener vi her ulike beslutninger (investering, innkj\u00f8p, drift- og vedlikeholdsvalg, endringer i brukervaner, etc.) som p\u00e5virker energi bruken i bygningen. Beslutningstakerne kan v\u00e6re ulike typer byggeiere (private, offentlige) eller husholdninger (boligeiere). Hva er definisjonen p\u00e5 en barriere? Og hvilke typer barrierer har vi? Det er vanskelig \u00e5 finne en entydig og omforent definisjon av begrepet \u00abbarriere\u00bb. Begrepet ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 mangle en klar typologi eller klassifikasjon. Barrierebegrepet er imidlertid inng\u00e5ende dr\u00f8ftet i en implisitt forstand i mange arbeider, og den vanlige tolkingen av begrepet er at en barriere er et forhold ved eller rundt en beslutningstaker som hindrer gjennomf\u00f8ring av en \u00f8nsket type atferd. For \u00e5 presisere begrepet tar vi utgangspunkt i Webers (1997) tiln\u00e6rming til barrieremodeller hvor en barriere rent metodologisk avdekkes ved hjelp av tre elementer i f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5lsformulering: 22 23\n\n\n\n13 DEL 2 Om potensial- og barriereteori Samfunnsniv\u00e5 Individniv\u00e5 Eksterne fasilitatorer Holdning positiv feedback Ikke i endringsmodus Ingen atferdsbeslutning Kjennskap Sosial norm Intensjon Atferd Vaneatferd Gjennomf\u00f8ringsevne negativ feedback Samfunnets endrings\u00f8nske (1) Potensielle (individuelle) beslutningstakere (2) Eksterne barrierer I endringsmodus Beslutningstrinn 1 Beslutningstrinn 2 Implementering (3) (4) Figur 3: Teoretisk modell for energiatferd. Figur 4: Sekvensiell dimensjon i barrierestrukturen. Hvilken faktor er til hinder for hvilken akt\u00f8r i \u00e5 gjennomf\u00f8re hvilken atferd? En barriere er dermed en \u00abfaktor som er til hinder for en handling\u00bb. Faktoren (alts\u00e5 barrieren) gir ikke mening isolert sett, den m\u00e5 knyttes til en klart de f iner t atferd eller handling (eks: investering i nytt passiv bygg, etterisolering av alle vegger og loft i en enebolig, investering i pellets kamin, senking av innetemperatur til 19 C, etc.). Det er ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig \u00e5 definere hvem som skal ta en beslutning om \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak eller endre sin atferd. P\u00e5 samme m\u00e5te som at en barriere hindrer en atferd, finnes det ogs\u00e5 faktorer som hjelper fram eller stimulerer en gitt atferd. Slike faktorer refererer vi til som fasilitatorer. En fasilitator kan v\u00e6re et speilbilde av en barriere, slik at en barriere som bygges ned g\u00e5r over til \u00e5 bli en fasilitator. Eksempelvis vil for lav l\u00f8nnsomhet i utgangspunktet v\u00e6re en barriere. Kostnadsreduksjon vil imidlertid \u00f8ke l\u00f8nnsomheten og dermed fasilitere flere investeringer i energieffektiviserings tiltak. Den teoretiske tiln\u00e6rmingen til begrepet fasilitatorer henger n\u00f8ye sammen med barrierebegrepet, slik at den videre diskusjonen fokuserer p\u00e5 barrierer. La oss se p\u00e5 akt\u00f8rbildet. Den prim\u00e6re akt\u00f8ren i denne problemstillingen er det norske samfunnet, som ser at ulike typer energiatferd knyttet til bygg- og boligmassen er \u00f8nskelig ut fra energipolitiske m\u00e5l og samfunns\u00f8konomiske kriterier. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i prinsipal/agent-teorien kan da samfunnet forst\u00e5s som prinsipal i denne problemstillingen. Agenten, den utf\u00f8rende beslutningstaker, blir da bygge ieren. Denne tenkingen kan tas ett skritt videre, ved \u00e5 se p\u00e5 relasjonen mellom byggeier (boligeier) og leietaker. Eie/leie-problematikken er s\u00e5ledes samme type problem stilling. Vi ser her at vi alts\u00e5 kan identifisere (minst) tre hovedtyper akt\u00f8rer: samfunnet, byggeier og leietaker. Et viktig poeng er da at oppfattelsen av barrierer vil avhenge av hvilket akt\u00f8rperspektiv en velger, med andre ord: de ulike akt\u00f8rene kan oppleve sammen setningen av barrierer til en og samme gitte energi atferd sv\u00e6rt ulikt. Vi vil utdype dette nedenfor. Atferdsteori knyttet til potensialer og barrierer Barrieredefinisjonen ovenfor krever en kobling til en klart definert atferd. For at begrepet barriere skal ha noen mening, m\u00e5 barrieren knyttes til en teoretisk forst\u00e5else av den gitte atferden. En teoretisk atferdsmodell beskriver hvilke faktorer som er av betydning n\u00e5r en beslutningstaker (akt\u00f8r) skal beslutte iverksettelse av den gitte atferden. Det synes derfor \u00e5penbart at en teoretisk diskusjon av barrierer blir meningsl\u00f8s uten kobling til en atferds modell. Empiriske analyser av barrierer uten forankring i en godt etablert teoretisk modell f\u00e5r lett et usystematisk, tilfeldig preg. Dette er ogs\u00e5 noe av kritikken mot forskningen innen energi atferd fra et myndighetsperspektiv. Mangelen p\u00e5 et vel etablert teoretisk fundament, sammen med stor variasjon i metodiske og empiriske tiln\u00e6rminger, gj\u00f8r denne forskningen sprikende. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 krevende \u00e5 trekke robuste og entydige slutninger fra denne forskningen. Som en f\u00f8rste tiln\u00e6rming til \u00e5 l\u00f8se dette problemet, velger Enova \u00e5 legge modellen for energiatferd vist i figur 3 til grunn i v\u00e5re resonnementer. Denne modellen er en syntese av ulike teoretiske perspektiver knyttet til atferd. Kjernen i modellen er de gr\u00e5 rutene, som er basert p\u00e5 Theory of Reasoned Action (TRA), ogs\u00e5 kjent som Theory of Planned Behaviour (se Fishbein og Ajzen, 2010). Modellen er s\u00e5 utvidet for \u00e5 inkludere vaneatferd (se boks til h\u00f8yre med tilh\u00f8rende piler) og mekanismer som skiller endring i vaneatferd fra det man kan kalle nye, \u00abjomfruelige\u00bb atferdsbeslutninger. (Egmond og Bruel, 2007) Modellen illustrerer at beslutninger m\u00e5 forst\u00e5s, ikke bare som kjennetegn ved selve beslutningstakeren (individniv\u00e5, stiplet boks), men ogs\u00e5 ut fra kjennetegn ved konteksten eller rammevilk\u00e5rene beslutningen fattes innenfor (samfunnsniv\u00e5, ytre boks). Vi foresl\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av denne modellen f\u00f8lgende klassifisering av barrierer knyttet til energiatferd: I) Individuelle barrierer II) Strukturelle/institusjonelle barrierer holdninger sosiale normer gjennomf\u00f8ringsevne kjennskap demografiske fysiske regulatoriske markedsmessige kulturelle politiske Konkrete barrierer relevante for den gitte atferden spesifiseres s\u00e5 innenfor denne typologien. Et ytterligere kompliserende element, som ikke fanges opp eksplisitt av atferdsmodellen over, er den dynamiske dimensjonen, eller det sekvensielle elementet (at ting skjer i en viss rekkef\u00f8lge) ved en beslutningsprosess. S\u00e6rlig gjelder dette \u00abstore\u00bb atferdsbeslutninger, som for eksempel investeringer i en ny bygning eller en omfattende energirehabilitering. Dette kan illustreres ved figur 4. I tillegg til det sekvensielle i barrierestrukturen, illustrerer denne modellen ogs\u00e5 akt\u00f8rperspektivet. Samfunnsniv\u00e5et i atferdsmodellen ovenfor (figur 3), eller boksen lengst til venstre (samfunnets endrings\u00f8nske) i figur 4, definerer (implisitt) den samfunns\u00f8konomisk \u00f8nskede atferden. \u00abSamfunnet\u00bb kan forst\u00e5s som \u00e9n type akt\u00f8r her (prinsipal). Disse \u00f8nskede atferdstypene realiseres gjennom beslutninger hos de individuelle beslutningstakerne (agentene)\n\n\n\n\n\n14 DEL 2 Om potensial- og barriereteori En barriere kan oppleves ulikt fra forskjellige perspektiver Det er imidlertid ikke gitt at barrierer til de gitte atferdstypene oppleves p\u00e5 samme m\u00e5te fra sam funnets perspektiv som fra individniv\u00e5et. For eksempel kan vi ha mange boliger eller andre bygninger hvor det ville v\u00e6rt fornuftig \u00e5 energirehabilitere rent samfunns\u00f8konomisk, men hvor eierne slett ikke har noen planer eller intensjon om slike tiltak, eller i det hele tatt har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om slike tiltak. Dersom en akt\u00f8r ikke har noen bevissthet om en atferd, eller ikke har v\u00e6rt eksponert for muligheten til \u00e5 gjennomf\u00f8re en atferd, kan vi heller ikke si at vedkommende opplever noen barrierer mot atferden. P\u00e5 den bakgrunn setter vi derfor fram f\u00f8lgende p\u00e5stand: En barriere materialiserer seg f\u00f8rst n\u00e5r beslutnings takeren er kommet i en modus hvor den spesifikke atferden er et mulig utfall av en beslutningsprosess. Derfor er det slik at en boligeier som ikke har noen som helst bevissthet rundt muligheten for \u00e5 energirehabilitere sitt uisolerte og trekkfulle hus, ikke st\u00e5r overfor noen barrierer for denne atferden. For samfunnet derimot, er denne boligeierens mangel p\u00e5 kjennskap til og kunnskap om energibruk og isolering av boliger en betydelig barriere mot viktige energipolitiske m\u00e5l. Denne problemstillingen ligger i pilen merket (1) i figur 4. Vi bruker begrepet \u00abendringsmodus\u00bb for \u00e5 illustrere om en beslutningstaker er i en tilstand hvor den \u00f8nskede energiatferden er en del av beslutningstakerens utfallsrom. beslutningstakere som er i \u00abendringsmodus\u00bb. En kan selvf\u00f8lgelig se for seg ulike mekanismer som kan bringe beslutningstakere over i endringsmodus, se stiplet pil merket (2). Hvordan opplevde barrierer endres over tid Videre peker modellen p\u00e5 det sekvensielle aspektet. Barrierestrukturen endrer karakter langs beslutningsprosessen. For \u00e5 illustrere dette kan vi tenke oss en boligeier som vil energirehabilitere boligen sin. I en tidlig fase kan mangel p\u00e5 informasjon oppleves som den viktigste barrieren. Straks denne barrieren er brutt ned, vil en i neste fase kanskje oppleve at markedsfragmentering er den viktigste barrieren da det for eksempel oppleves som vanskelig \u00e5 finne akt\u00f8rer p\u00e5 tilbudssiden som kan gi helhetlige tilbud og sammenlignbare priser p\u00e5 tiltaket. Kanskje blir totalkostnaden for tiltakspakken en barriere i neste omgang. For selve gjennomf\u00f8ringsfasen vil kanskje \u00abplunder og heft\u00bb, alts\u00e5 alle mulige og umulige transaksjonskostnader knyttet til byggeprosessen, bli den viktigste barrieren. Denne sekvensielle forst\u00e5elsen av barrierestrukturer er illustrert ved pilene (3) og (4) i figuren. Beslutningstakerens opplevelse av barrierer endres s\u00e5ledes gjennom beslutningsprosessen, og en analyse av barrierer b\u00f8r ideelt sett ta hensyn til dette dynamiske elementet. De atferds- og barrieremodellene vi diskuterer p\u00e5 mikroniv\u00e5 her, gjelder derfor prim\u00e6rt den andelen av 26 27\n\n\n15 Del 3: Hovedfunn potensial, barrierer og muligheter Hovedfunn fra boliger I dette kapittelet presenteres det tekniske og \u00f8konomiske potensialet for boliger og yrkesbygg frem til 2020, og for passivhus og n\u00e6r nullenergibygninger frem til Kapittelet beskriver ogs\u00e5 mulighetene for \u00e5 realisere potensialene i lys av andre forhold enn tekniske og \u00f8konomiske. For \u00e5 kunne h\u00e5ndtere de mange elementer og aspekter ved en s\u00e5 krevende problemstilling som denne rapporten omhandler, er det n\u00f8dvendig at det gj\u00f8res avgrensninger og legges ulike forutsetninger til grunn. Av de viktige f\u00f8ringene som er lagt p\u00e5 analysene som denne rapporten bygger p\u00e5, nevner vi f\u00f8lgende: Kun teknologi som er tilgjengelig i dag skal vurderes. Det skal ikke gj\u00f8res egne fremskrivinger av energi priser, men h\u00e5ndteres gjennom f\u00f8lsomhetsanalyser. Det er dagens energiytelse og dagens energikrav i teknisk forskrift som utgj\u00f8r referansen for energiytelsesniv\u00e5. Alle disse elementene vil p\u00e5virke hvor mye av det tekniske potensialet som kan tas ut. For eksempel vil \u00f8kt erfaring og kompetanse medf\u00f8re kostnadsreduksjoner over tid, og nye l\u00f8sninger vil g\u00e5 over til \u00e5 bli standardl\u00f8sninger. Effektene av slike mekanismer er ikke kvantifisert i rapporten. I tillegg er det gjort noe ulike forutsetninger i ana lysen av de ulike potensialene. Dette gj\u00f8r at tallene ikke n\u00f8dvendigvis kan sammenlignes eller legges sammen for \u00e5 finne det totale potensialet. Vi henviser til delrapportene for detaljer omkring forutsetninger og mer utfyllende beskrivelser av analysene. Teknisk og \u00f8konomisk potensial P\u00e5 oppdrag for Enova SF har Prognosesenteret AS i samarbeid med Entelligens AS gjennomf\u00f8rt en analyse for \u00e5 avdekke potensial og barrierer knyttet til boligers energiytelse. I denne delen oppsummeres det tekniske og \u00f8konomiske potensialet som ble avdekket. Fra samfunnets side er det \u00f8nskelig at samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme tiltak for energieffektivisering i boligsektoren blir gjennomf\u00f8rt. Den sannsynligvis viktigste barrieren sett fra sam funnets side, er en generelt lav, delvis frav\u00e6rende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak p\u00e5 egen bolig. Dette kan illustreres ved at energiutgifter til bolig utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesordenen 4 5 prosent av husholdning enes \u00e5rlige forbruksutgift. En generelt lav energipris bidrar til \u00e5 vedlikeholde denne barrieren. Eneboliger Energibruk f\u00f8r tiltak, kwh/kvadratmeter per \u00e5r Sparing per bolig, kwh/\u00e5r Totalt potensial, TWh/\u00e5r F\u00f8r , , , , , ,12 Leiligheter F\u00f8r , , , , , ,01 Sm\u00e5hus F\u00f8r , , , , , ,10 Alle boliger ,40 Tabell 1: Teknisk potensial for energisparing i boliger ved rehabilitering til TEK 10. Kilde: Enovas Potensial- og barrierestudie Bolig (2011) Det medf\u00f8rer at ikke alle potensielt samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme prosjekter blir gjennomf\u00f8rt. Private boligeiere er de viktigste beslutningstakerne I Norge eier 90 prosent av alle husholdninger egen bolig. De enkelte private boligeiere blir derfor de viktigste beslutningstakerne i denne problemstillingen. I energibrukssammenheng er det fornuftig \u00e5 dele bolig sektoren i to: nye boliger og eksisterende boliger. Med tanke p\u00e5 energiytelse, det vil si graden av energieffektivitet, er nye boliger de minst problematiske. Avstanden fra kravene i dagens byggtekniske forskrift opp til lavenergi er ikke veldig stor, og det er fra myndighetshold signalisert at energikravene i 2020 vil v\u00e6re p\u00e5 passivhusniv\u00e5. Segmentet eksisterende boligmasse er mer utfordrende. Dette best\u00e5r av boliger med sv\u00e6rt varierende, og delvis sv\u00e6rt d\u00e5rlig, energiytelse. I tillegg er dette den store majoriteten av boligmassen, og flertallet av disse boligene vil v\u00e6re i bruk i mange ti\u00e5r framover. \u00c5 f\u00e5 utl\u00f8st potensialer i eksisterende boliger er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en energieffektiv boligmasse i Norge. Hva kan vi s\u00e5 realistisk forvente \u00e5 oppn\u00e5 i dette segmentet? Som vi ser i tabell 1, viser analysen fra 28 29\n\n\n\n16 Prognosesenteret at det tekniske potensialet for energi sparing i eksisterende norske boliger per 2010 beregnes til 13,4 TWh. Det forutsetter at hele boligmassen oppgraderes til TEK 10-niv\u00e5. Sammenligner man kostnadene ved en slik oppgradering med ge vinstene i form av redusert energiutgift, er potensialet lik null. Det vil si at de sparte energiutgiftene ikke er tilstrekkelig store til \u00e5 finansiere investeringen. Luft-luft varmepumpe er det enkelttiltaket som oftest viser privat \u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet. Det potensialet er beregnet til 2,4 TWh, eller 5 prosent. 2,0 TWh av dette potensialet er knyttet til eldre eneboliger, de resterende 0,5 TWh er knyttet til eldre sm\u00e5hus. Potensialberegningene er basert p\u00e5 boligmodeller som er typiske for de ulike boligtypene og aldersgruppene. I praksis vil enkeltboliger avvike fra disse typiske modellene. Dette betyr at andre enkelttiltak enn varme pumper, f.eks. etterisolering av loft, er l\u00f8nnsomme for en andel av boligmassen. Videre kan variasjon i bruksm\u00f8nster hos enkelte husholdninger medf\u00f8re l\u00f8nnsomhet for tiltak som ikke er l\u00f8nnsomme for gjennomsnittsboligen. gjennomsnittsniv\u00e5er og ikke fullt ut reflekterer at det vil v\u00e6re store individuelle forskjeller b\u00e5de n\u00e5r det gjelder energibesparelsen og kostnadsforskjeller mellom regioner og \u00f8konomiske konjunkturer. Videre er tiltakene vurdert ut fra at de til sammen skal tilfredsstille energiytelsen som f\u00f8lger av TEK 10. Dette betyr at tiltak som er mindre omfattende ikke er vurdert. Samlet sett betyr dette at det \u00f8konomiske potensialet kan v\u00e6re noe underestimert. Merk at vi her har fokus p\u00e5 rene klassiske l\u00f8nnsomhets beregninger. Andre privat\u00f8konomiske gevinster av energieffektiviseringstiltakene m\u00e5 ogs\u00e5 tas inn i husholdningens beslutninger knyttet til energi atferd. En generell forbedring i varmekomfort og inneklimaeffekter forbindes ofte med slike tiltak vi snakker om her. Mindre eksponering mot varierende energipriser og en mer forutsigbar energiregning er mulige effekter. Verdi\u00f8kning p\u00e5 boligen er en annen potensiell effekt. Verdier for samfunnet for\u00f8vrig, som reduserte klimautslipp, redusert nettbelastning, bedret forsyningssikkerhet osv. m\u00e5 ogs\u00e5 telle med i et samfunns\u00f8konomisk perspektiv p\u00e5 l\u00f8nnsomheten. Barriere Vekt For dyrt: dvs. kostnaden er for stor og/eller gevinstene for sm\u00e5. 19,72 Mangel p\u00e5 offentlige anbefalinger og st\u00f8tte: dvs. utilstrekkelig st\u00f8tte fra offentlige myndigheter. 14,05 For vanskelig og/eller krevende: dvs. det kreves for mye tid og/eller krefter av meg for \u00e5 komme i gang med og/eller gjennomf\u00f8re en endring p\u00e5 boligen. 10,92 Komfort: for lite fordeler mht. komfort, velv\u00e6re og inneklima. 8,02 Usikker p\u00e5 om det vil fungere: dvs. jeg er redd for feil og/eller mangler ved nye l\u00f8sninger. 7,22 Planlegger \u00e5 flytte: dvs. jeg skal bo for kort tid i boligen til at det l\u00f8nner seg \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak. 6,95 Mangel p\u00e5 informasjon: dvs. jeg finner ikke informasjon om produkter og/eller tjenester som er p\u00e5litelig, kundevennlig og/eller relevant. Mangel p\u00e5 eget engasjement: dvs. jeg synes dette omr\u00e5det er lite viktig for meg. 6,16 Liten oversikt over oppvarmingskostnader: dvs. jeg har ikke full oversikt over hvor mye det koster \u00e5 varme opp boligen. For liten egenkunnskap: dvs. jeg har ikke oversikt over hva jeg b\u00f8r gj\u00f8re med boligen min. 5,93 Skjemmer boligen: dvs. om jeg gj\u00f8r endringer p\u00e5 boligen vil det virke skjemmende. 4,23 Mangel p\u00e5 h\u00e5ndverkere: dvs. det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i personer som kan utf\u00f8re jobben for meg. 3,92 Tabell 2: Relativ styrke mellom barrierer mot ulike typer energirehabilitering av boliger. 6,73 6,14 Generelt har vi tidligere bemerket, og gjentar her, at tiltakenes kostnad reduseres dersom disse gjennomf\u00f8res i forbindelse med andre relaterte rehabiliteringsarbeider. For eksempel vil investering i etterisolering av yttervegger kunne fremst\u00e5 som mer l\u00f8nnsomt om dette tiltaket gjennomf\u00f8res sammen med n\u00f8dvendig skifte av panel. Arbeidet som kreves for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne jobben er ofte overlappende med energieffektiviseringen: rigging, verkt\u00f8y, anskaffe arbeidskraft, etc. Energitiltaket blir i s\u00e5 tilfelle kun en merkostnad. Besparelsen blir den samme som om tiltaket ble gjennomf\u00f8rt alene. En l\u00f8nnsomhetsberegning basert p\u00e5 en slik marginalkostnadstiln\u00e6rming gir, naturlig nok, en bedret l\u00f8nnsomhet for tiltakene. En illustrerende beregning utf\u00f8rt for Enova av Prognosesenteret viser at for eldre boliger gir etterisolering med 5 eller 10 cm mineralull positiv privat\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet. Marginale vindus forbedringer og etterisolering av nyere boliger er imidlertid ikke generelt l\u00f8nnsomme tiltak ved denne tiln\u00e6rmingen heller. Det er verd \u00e5 merke seg at l\u00f8nnsomhetsvurderingen som er gjort for boliger er en vurdering av Barrierer I den teoretiske dr\u00f8ftingen av barrierer understreket vi behovet for \u00e5 utvikle gode og realistiske barrieremodeller som tar hensyn til problemstillinger som: akt\u00f8rdefinisjoner, relasjoner mellom akt\u00f8rer klart definerte typer energiatferd energiatferdsmodeller som ivaretar b\u00e5de individ- og systemniv\u00e5 den sekvensielle dimensjonen i barrierestrukturen. Dette er sammensatte problemstillinger som det jobbes kontinuerlig med \u00e5 videreutvikle. I leveransene til potensial- og barrierestudien ble det gjort en studie av styrken p\u00e5 barrierer mot energirehabilitering av boliger. Ikke alle de ideelle kravene til en barrierestudie nevnt ovenfor ble tilfredsstilt i den studien. Likevel representer dette arbeidet et skritt p\u00e5 veien mot en forbedret forst\u00e5else av barrierer blant husholdninger. Hovedfunnene i analysen er oppsummert i tabell 2. Den tekniske/\u00f8konomiske analysen viser at l\u00f8nnsomheten er generelt lav (negativ) for st\u00f8rre energirehabiliteringstiltak. En kobling mot andre planlagte rehabiliteringstiltak og en tydeliggj\u00f8ring av slike synergier, vil kunne redusere denne barrieren. En tilleggsanalyse p\u00e5 marginalkostnader ved energirehabilitering viser at etterisolering i mange tilfeller kan v\u00e6re en l\u00f8nnsom marginalinvestering. If\u00f8lge de empiriske analysene som er gjennomf\u00f8rt i potensial- og barrierestudien er det uansett kostnadene, eller mangelen p\u00e5 l\u00f8nnsomhet, som framst\u00e5r som den viktigste barrieren mot st\u00f8rre energirehabiliteringer. Den nest sterkeste barrieren er mangel p\u00e5 \u00aboffentlige anbefalinger og st\u00f8tte\u00bb, som kan tolkes langs dimensjonen \u00abkommunikasjon\u00bb, til tross for at begrepet \u00abst\u00f8tte\u00bb ogs\u00e5 er en del av beskrivelsen av barrieren. Dette siste forbindes lett med \u00f8konomisk st\u00f8tte (tilskudd). I s\u00e5 fall understreker dette den f\u00f8rste barrieren. \u00abPlunder og heft\u00bb eller h\u00f8ye transaksjonskostnader kommer som den tredje barrieren. Informasjonsinnhenting, organisering, ubehag og forstyrrelser i hverdagen er konkrete og viktige ulemper knytta til rehabiliteringsprosjekter. Dette utgj\u00f8r for mange en betydelig barriere. Usikkerhet med tanke p\u00e5 komfortforbedring listes som den fjerde viktigste barrieren. Sammen med den femte barrieren, usikkerhet om tiltakene vil fungere, illustrerer dette at tvil om de ikke-\u00f8konomiske ge vinstene ved tiltaket kan v\u00e6re s\u00e5 betydelige at de blir en barriere. Kort botid (skal snart flytte), mangel p\u00e5 viktighet, mangel p\u00e5 kunnskap/informasjon er andre barrierer. Vi legger merke til at utfordringer p\u00e5 tilbudssiden (mangel p\u00e5 h\u00e5ndverkere) ikke kommer fram som en viktig barriere. Dette er delvis i strid med Enovas oppfatninger, da mangel p\u00e5 helhetlige tilbud ofte trekkes fram som en betydelig barriere. Dette kan reflektere studiens forskningsdesign, da mangel p\u00e5 h\u00e5ndverkere gjerne vil v\u00e6re en barriere som dukker opp f\u00f8rst n\u00e5r en har brutt gjennom f\u00f8rste linjen av barrierer og har etablert en intensjon om \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltaket\n\n\n\n17 Muligheter P\u00e5 den ene siden er det p\u00e5vist at en teknisk oppgradering av den eksisterende boligmassen til TEK 10-niv\u00e5 innen 2020 inneb\u00e6rer en potensiell reduksjon i energibruken p\u00e5 om lag 13 TWh. Det er imidlertid viktig \u00e5 ha kunnskap om hvorvidt boligeierne faktisk vurderer \u00e5 gj\u00f8re noe med boligen sin, og i tilfelle hva. Dette inneb\u00e6rer at det b\u00e5de privat- og samfunns\u00f8konomisk er fornuftig \u00e5 se p\u00e5 energitiltak p\u00e5 boliger i forbindelse med andre n\u00f8dvendige eller \u00f8nskede arbeider p\u00e5 boligmassen. Det er da naturlig \u00e5 koble st\u00f8rre energitiltak p\u00e5 boliger mot aktiviteten innen rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) i boligsektoren. Denne s\u00e5kalte autonome ROT-aktiviteten, alts\u00e5 de tiltakene som boligeieren likevel gjennomf\u00f8rer, har typisk et bredere motivasjonsgrunnlag enn bare energisparing. N\u00f8dvendig vedlikehold og reparasjoner, arealutvidelse (p\u00e5bygg), modernisering/endret arkitektonisk uttrykk - motivene kan v\u00e6re mange. Med mange motivasjoner har vi ogs\u00e5 mange nytte effekter \u00e5 fordele tiltakskostnadene p\u00e5, slik at energieffektiviseringsgevinstene ikke trenger \u00e5 b\u00e6re hele kostnaden. \u00c5 stimulere til at ROT-arbeider p\u00e5 boliger som uansett vil bli gjennomf\u00f8rt ogs\u00e5 inkluderer relevante energirelaterte tiltak, vil v\u00e6re et samfunns \u00f8konomisk fornuftig utgangspunkt for utfordringen med \u00e5 energieffektivisere eksisterende boligmasse i Norge. Hva vet vi s\u00e5 om ROT? Omsetningen i ROT-markedet ligger i st\u00f8rrelsesordenen 50 milliarder kroner per \u00e5r. Viktige drivere for ettersp\u00f8rselen etter ROT kan sammenfattes slik: Generelle konjunkturer: Perioder med vekst i disponibel inntekt, privat konsum og investeringer, viser ogs\u00e5 h\u00f8y ROT-aktivitet. Gode konjunkturer kjennetegnes ved lav arbeidsledighet, positiv framtidstro/forventninger, inntektsvekst, lav(ere) sparing, utl\u00e5nsvillighet etc. H\u00f8y rente hemmer ROT. Omsetning av bruktboliger: ROT gjennomf\u00f8res ofte i forbindelse med skifte av bolig. H\u00f8yt volum i bruktboligomsetningen forbindes derfor gjerne med h\u00f8y ROT-aktivitet. Demografiske forhold: \u00f8kt befolkning og/eller \u00f8kt antall husholdninger, flytting, endringer i livssituasjon (sm\u00e5barn, paretablering eller brudd, endringer i helsetilstand, osv.) er eksempler p\u00e5 forhold som kan utl\u00f8se ROT. Boligens kvalitet: opplevd vedlikeholdsbehov, opplevd lav bo-/varmekomfort, h\u00f8ye energikostnader kan medf\u00f8re ROT-tiltak. Endringer i preferanser: verden g\u00e5r videre, ogs\u00e5 \u00abboteknologien\u00bb. Nye boligrelaterte l\u00f8sninger som gir \u00f8kt bokomfort, lettvint dagligliv, moderne design, status etc. kan for enkelte v\u00e6re utl\u00f8sende for ROTprosjekter. Offentlige prioriteringer og reguleringer: nye tekniske krav gjeldende ved ROT, og en generell politisk debatt rundt energibruk, klima etc. kan p\u00e5virke boligeieres ROT-valg. I tillegg vil ogs\u00e5 tilbudssideforhold p\u00e5virke omfanget av ROT. Ressurstilgangen (h\u00e5ndverkere, materialer, utstyr) sammen med den generelle produktiviteten og kostnadsniv\u00e5et i bransjen er s\u00e6rlig viktige faktorer. For ambisi\u00f8se energitiltak innen ROT kan mangel p\u00e5 relevant kompetanse i utf\u00f8rende ledd, og lite tilbud av gode helhetlige energimotiverte tiltakspakker, v\u00e6re elementer som p\u00e5virker tilbudet. Vi merker oss at disse driverne gjelder ROT generelt, ikke spesifikt for energirelaterte ROT-aktiviteter. Noen tiltak innen ROT vil f\u00f8re til endringer i boligens energi ytelse. Disse tiltakene kan vi kalle for energi rehabilitering. Ogs\u00e5 innen energirehabilitering har vi ulike grader, og vi foresl\u00e5r f\u00f8lgende k ategorisering: i) Lett energirehabilitering: Dette er mindre tiltak p\u00e5 boligen som f\u00f8rer til en mindre endring av energiytelsen sammenlignet med original tilstand. Skifte av ett eller et mindre antall vinduer, f. eks. etter punktering, og innsetting av energimessig bedre vindu enn originalen er et eksempel. Tetting og/eller etterisolering av deler av eller enkelt vegg p\u00e5 boligen, utrulling av isolasjon p\u00e5 loft, etc. er andre eksempler. Reparasjoner med form\u00e5l \u00e5 bringe boligen tilbake til original tilstand regnes ikke som energirehabilitering i denne forstand. ii) Dyp energirehabilitering: dette er tiltak som karakteriseres som omfattende og ambisi\u00f8se, ved at store deler av boligen ber\u00f8res, og ved at forbedret energiytelse er et av form\u00e5lene med rehabiliteringen. Disse energirehabiliteringsbegrepene er konsepter som forel\u00f8pig ikke har noen entydig operasjonell definisjon. Det knytter seg en betydelig usikkerhet til hvordan produktene som inng\u00e5r i omsetningen p\u00e5 ROT-markedet faktisk brukes. Det er for eksempel vanskelig \u00e5 vite, med bakgrunn i eksisterende markeds statistikk, om solgte vinduer inng\u00e5r i en lett eller dyp energirehabilitering. Det antas at 19 prosent av denne omsetningen (10 mrd. kroner per \u00e5r) er knyttet til energirehabilitering. Prognosesenteret rapporterer at 31 prosent av husholdningene oppgir at de har planer om energireduserende tiltak de neste to \u00e5rene. Tiltakene rangerer imidlertid fra planer om \u00e5 kj\u00f8pe sparep\u00e6rer, sparedusj og tetningslister, til investering i varmepumpe og isolering av vegg. Videre finner studien at: De siste to \u00e5rene har ca. 5 prosent av landets hus stander skiftet vinduer. Vindusmarkedet i ROT-boligmarkedet var i 2009 ca vinduer, og i 2010 ca vinduer. Dette gir et gjennomsnitt p\u00e5 ca. 6 skiftede vinduer per husstand. Gjennomsnittsalder p\u00e5 de skiftede vinduene er i overkant av 30 \u00e5r. Like mange husstander som skiftet vinduer foretok en eller annen form for isolering av boligen i den samme perioden. Yttervegg er klart st\u00f8rst og har en logisk sammenheng med antallet som skifter vinduer. Vi har ikke tilsvarende tallgrunnlag p\u00e5 volum skiftet isolasjon som vi har for vinduer. I tillegg til isolasjon og vindusutskiftning til kommer utskifting av d\u00f8rer, tetting av eksisterende vinduer og d\u00f8rer, samt ulike passive tiltak. Bytte av vinduer og isolering er to helt sentrale tiltak innen energirehabilitering. Som motivasjon for bytte av vinduer oppgir husholdningene f\u00f8lgende tre hoved\u00e5rsaker: n\u00f8dvendig skifte/vedlikehold (61 prosent), del av annen oppussing (36 prosent) og energisparing (31 prosent). Tilsvarende begrunnes motivasjon for etterisolering slik: energisparing (58 prosent), del av annen oppussing (57 prosent), \u00f8kt komfort (28 prosent) og utbygging (24 prosent). Vi ser alts\u00e5 at det uansett foreg\u00e5r en ikke ubetydelig energi rehabilitering i boligsektoren, og vi ser at det er flere beslutningskriterier enn bare \u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet som er relevante. Men hvor stor del av disse tiltakene knyttes s\u00e5 til den omfattende dype energirehabiliteringen? Markedstall innsamlet for Enova knyttet til markedet for lavenergivinduer indikerer at 65 prosent av husholdningene som skifter vinduer, skifter fire eller f\u00e6rre vinduer. 11 prosent av de som skifter vinduer, skifter 10 eller flere vinduer. Brukes dette som en indikasjon p\u00e5 \u00abdyp rehabilitering\u00bb og skaleres opp til hele populasjonen, indikerer dette at ca. 1,5 prosent av 32 33\n\n i boligsektoren.\")\n\n18 \u00c5r Dyp rehab., 1000 kvm Lett rehab., 1000 kvm Bedret energiytelse, kwh/kvm Dyp rehab. Lett rehab. boligene gjennomg\u00e5r en dyp energirehabilitering per \u00e5r. Dette tallet er det samme som er brukt i utredningen Klimakur Vi antar derfor at 1,5 prosent av boligmassen gjennomg\u00e5r en dyp autonom rehabilitering hvert \u00e5r. Tilsvarende estimerer vi andelen boliger som gjennomg\u00e5r en lettere energirehabilitering til 12 prosent per \u00e5r. Dette er usikre estimater, og det b\u00f8r gj\u00f8res grundigere analyser av b\u00e5de omfang og innhold i (energi)rehabilitering av boliger. For \u00e5 supplere l\u00f8nnsomhetsanalysene til Prognosesenteret, presenterer vi her en alternativ tiln\u00e6rming. Vi antar at 12 prosent av boligmassen (etter areal) gjennomg\u00e5r en lett energirehabilitering, mens 1,5 prosent gjennomg\u00e5r en dyp energirehabilitering per \u00e5r. I begge tilfeller definerer vi et baseline-niv\u00e5 p\u00e5 rehabiliteringen, dvs. den energiytelsen et slikt tiltak vanligvis ville ha f\u00e5tt. Videre definerer vi i begge tilfeller et ambi si\u00f8st niv\u00e5 p\u00e5 energiytelsen. Enovas m\u00e5l, gitt rehabiliteringsratene, er \u00e5 bidra til \u00e5 bringe energiytelsen fra baseline og opp til dette ambisi\u00f8se niv\u00e5et for flest mulig av de husholdningene som Netto andel ambisi\u00f8s Dyp rehab. Lett rehab. Enovaresultat, GWh Dyp rehab. Lett rehab. Sum Akk % 10 % % 13 % % 18 % % 21 % % 22 % % 28 % % 40 % % 48 % % 55 % Tabell 3: Energipotensial ved energirehabilitering av eksisterende boliger utover baseline. rehabiliterer. I tillegg definerer vi baseline og andelen som gjennomf\u00f8rer den ambisi\u00f8se rehabiliteringen. Disse beregningene er summert i tabell 3. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at resultatet beregnet i denne tabellen ikke er direkte sammenlignbart med de potensialene som Prognosesenteret opererer med i sin rapport. Forskjellen ligger i at forbedringen i energi ytelse her ikke regnes fra boligens eksisterende niv\u00e5, men fra et forbedret energiytelsesniv\u00e5 som f\u00f8lge av rehabilitering som uansett vil finne sted som f\u00f8lge av n\u00f8dvendig vedlikehold og lignende, s\u00e5kalt baseline. I tillegg er det korrigert for at en liten andel av husholdning ene vil oppgradere til et ambisi\u00f8st energiytelsesniv\u00e5 uten at myndighetene er direkte involvert. Fram mot 2020 viser denne beregningen, med de forutsetningene som er lagt til grunn, et akkumulert potensial p\u00e5 1,4 TWh. Dette tilsvarer en brutto energisparing inkludert baseline p\u00e5 om lag 2,9 TWh. Hovedfunn fra yrkesbygg P\u00e5 oppdrag for Enova SF har Multiconsult AS og Analyse & Strategi AS gjennomf\u00f8rt en analyse for \u00e5 avdekke potensial og barrierer knyttet til yrkesbyggs energiytelse. I dette kapittelet oppsummeres det tekniske og \u00f8konomiske potensialet som ble avdekket. Yrkesbyggmassen i Norge i 2020 For \u00e5 kunne kvantifisere ulike typer potensial som vil variere med type bygningskategori og for senere \u00e5 kunne summere potensialet opp til den totale yrkesbyggmassen, deles den norske yrkesbyggmassen inn i de 11 bygningskategoriene som teknisk forskrift (TEK) og NS3031 opererer med. Inndelingen skjer ved at bygningsmassens totale antall kvadratmeter fordeles p\u00e5 ulike byggeperioder med inndeling basert p\u00e5 historiske endringer i tekniske forskrifter. Resultatene er fremkommet ved b\u00e5de bearbeiding av statistikk og kvalitative vurderinger. For \u00e5 kunne si noe om standarden p\u00e5 yrkesbyggmassen per 2010 og 2020, m\u00e5 bygningsmassen justeres for rehabilitering, ombygging og tilbygg som p\u00e5virker energibehovet. En stor andel av bygningene som eksisterer i dag har gjennomg\u00e5tt omfattende rehabilitering, og kommet opp b\u00e5de ett, to eller flere energiniv\u00e5er. Det finnes ingen oversikt over hvor mye areal som er rehabilitert i dag, eller hvor stor energiforbedringen er. Det er derfor foretatt en egen analyse av hvor stor andel av dagens bygningsmasse som har gjennomg\u00e5tt rehabilitering, og som har kommet opp ett eller flere energiniv\u00e5er. I stedet for \u00e5 benytte en fast rehabiliteringsrate for alle bygningskategorier, er hver bygningskategori vurdert for seg, og det er ansl\u00e5tt en prosentvis andel som har blitt rehabilitert innenfor hver aldersgruppe (for detaljer se Multiconsult 2011). Oppgradering av bygninger til bedre energieffektivitet startet med en\u00f8kvirksomheten p\u00e5 slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Dette skjedde som f\u00f8lge av energikrisen p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet, samt krav til e-verkene om \u00e5 levere energi til bygninger i kommunen. F\u00f8lgen av dette ble et st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 spare energi heller enn bare \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke produksjonen av energi. Det er derfor antatt at alle rehabiliterte bygninger som er eldre enn 1969, har kommet opp til minimum TEK 69-niv\u00e5. Det er antatt at hoveddelen av bygninger som er oppf\u00f8rt f\u00f8r 1949 er rehabilitert til en bedre TEKstandard. Forskjellen mellom at 60 prosent av kulturbygg er rehabilitert og tilsvarende 90 prosent av sykehusene, skyldes de ulike reformene som er iverksatt. Arbeidsmilj\u00f8loven kom p\u00e5 70-tallet og satte krav til arbeidstakeres arbeidsmilj\u00f8. Det igjen ga de ulike etater et p\u00e5legg om forbedringer som s\u00e5 f\u00f8rte til mer oppgradering for sykehus, skoler og barnehager, i forhold til kulturbygg og kontor. Lettindustri/verksteder og industribygninger har ikke gjennomg\u00e5tt rehabilitering av stort omfang\n\nrehabilitering av boliger.\")\n\n19 \u00c5rsklasser Aktuell TEK Nybygg TEK07 TEK97 TEK87 TEK69 TEK49 Eldre SUM i 2020 Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted SUM Aktuell TEK LAVENERGI TEK 10 TEK 07 TEK 97 TEK 87 TEK 69 TEK 49 Eldre Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted Tabell 5: Samlet spesifikt netto energibehov per bygningskategori for ulike aldersgrupper. kwh per kvadratmeter. Tabell 4: Totalt areal i 2020 inkludert riving, rehabilitering, nybygging. Kvadratmeter. N\u00e5r det gjelder fremskriving av yrkesbyggarealene vil en andel av bygningsmassen som eksisterte i 2010 bli revet, samtidig som det vil bli bygd nye yrkesbygg hvert \u00e5r frem til KRDs arbeidsgruppe benytter en rehabiliteringsrate p\u00e5 1,5 prosent per \u00e5r. Denne raten er ogs\u00e5 benyttet i analysene som er utf\u00f8rt for Enova. I rapporten fra KRDs arbeidsgruppe ble det benyttet en riverate identisk med den som ble benyttet i Lavenergiutvalget (2009), p\u00e5 1,2 prosent per \u00e5r. Arbeidsgruppen stiller selv sp\u00f8rsm\u00e5l om riveraten i virkeligheten er s\u00e5 h\u00f8y. Basert p\u00e5 vurderinger gjort i \u00abBygg for fremtiden - milj\u00f8handlingsplan \u00bb (KRD 2009) antas en rivetakt p\u00e5 0,5 prosent per \u00e5r. Det forutsettes at ingen bygninger som er oppf\u00f8rt etter TEK 97 eller TEK07 er revet. Hovedvekten av bygninger som blir revet er fra TEK 69-perioden. Bygninger som ble oppf\u00f8rt i denne perioden har st\u00f8rst vedlikeholds etterslep, og er vanskeligere \u00e5 forbedre til h\u00f8yere TEK-niv\u00e5er. I Lavenergiutvalgets rapport benyttes en \u00e5rlig nybyggrate for yrkesbygg p\u00e5 1,94 prosent. Raten er basert p\u00e5 tall fra Prognosesenteret som tar utgangspunkt i historiske tall fra P\u00e5 grunnlag av frem skrivinger utf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5 om at befolkningen vil utgj\u00f8re 5,4 millioner mennesker i \u00e5r 2020 vil bygningsmassen v\u00e6re p\u00e5 ca. 115 millioner kvadrat meter i For \u00e5 kompensere for bygninger som er revet, og \u00f8kt behov for bygninger grunnet befolkningsvekst, vil det i perioden 2010 til 2020 v\u00e6re en \u00f8kning av nybygg p\u00e5 15 prosent - ca. 1,5 prosent per \u00e5r. P\u00e5 grunnlag av antatt rehabiliterings- og nybyggingsrate frem mot 2020 viser tabell 4 fordelingen av det samlede arealet p\u00e5 bygningskategorier og aldersgrupper. En andel av arealet som rehabiliteres n\u00e5r imidlertid ikke TEK 10. Det ansl\u00e5s at 15 prosent av total bygnings masse ikke vil kunne energioptimaliseres til mer enn TEK 87 uten tyngre ombygging og tilsvarende. Dette inkluderer bevaringsverdig bebyggelse og bygninger hvor det finnes tekniske eller bygningsfysiske begrensninger. Hoveddelen av bygningene som kun n\u00e5r TEK 87-niv\u00e5 tenkes at ligger innenfor kategoriene \u00abeldre\u00bb og TEK 49. Denne gruppen har en liten areal andel av totalarealet, men det antas at 80 prosent av \u00abeldre\u00bb og 70 prosent av TEK 49- bygningene ikke n\u00e5r TEK 10. Energibehov og levert energi For \u00e5 finne et representativt spesifikt energibehov for de ulike bygningskategoriene og \u00e5rsklassene, defineres de fysiske egenskaper som p\u00e5virker bygningenes energiytelse. Dette vil variere for hver \u00e5rsklasse med energikrav fra historiske forskriftskrav, samt hva som var vanlige l\u00f8sninger og kvalitet p\u00e5 tekniske anlegg p\u00e5 det aktuelle tidspunktet for ulike bygningskategorier. For nybygg benyttes definerte kriterier for lavenergibygg beskrevet i Sintef Byggforsk prosjektrapport 42 (2009). For hver bygningskategori benyttes en representativ bygningsform og st\u00f8rrelse. Det er gjort egne beregninger for bruks- og driftsmessige forhold, og for hver \u00e5rsklasse benyttes representative systemvirkningsgrader for \u00e5 f\u00e5 beregnet levert energi. Det er tatt hensyn til naturlige utskiftninger og sm\u00e5 oppgraderinger underveis. Det vil si at for de eldste byggene er det eksempelvis et f\u00e5tall som fortsatt har belysningsutstyr fra bygge\u00e5ret, de fleste har skiftet dette i l\u00f8pet av \u00e5rene frem til i dag. Bygningsmodellene vi benytter er de som ligger til grunn for energirammekravene i nyeste TEK, hvor det er laget en representativ bygningsgeometri for hver bygningskategori. I modellene benyttes normalisert klima (Oslo-klima) som representativt for Norges bygnings masse, slik som i TEK. Det tas hensyn til variasjoner i klima og bygningsform gjennom sannsynlighetsfordelinger. Bygningsmodellene har i utgangspunktet innlagt direkte elektrisk oppvarming. Det er imidlertid lagt inn egenskaper for vannb\u00e5ren varme, slik at analysene blir mest mulig representative for bygningsmassen. Simuleringsresultatene fra beregningsprogrammet Simien er angitt som netto energibehov fordelt p\u00e5 energiposter. Tabell 5 viser samlet spesifikt netto energibehov for ulike bygningskategorier og aldersgrupper, basert p\u00e5 analyser av de representative bygningsmodellene. For \u00e5 beregne et mest mulig reelt potensial er det tatt hensyn til at bygningsmassen generelt ikke 36 37\n\n21 Aktuell TEK TEK 07 TEK 97 TEK 87 TEK 69 TEK 49 Eldre Nybygg SUM Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted SUM Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted Figur 5: Teknisk potensial for energieffektivisering i 2020, vist per bygningskategori. GWh per \u00e5r. Nybygg Eldre TEK 49 TEK 69 TEK 87 TEK 97 TEK 07 Tabell 8: Teknisk potensial for energieffektivisering i GWh per \u00e5r. som kun n\u00e5r TEK 87-niv\u00e5 ligger innenfor kategoriene \u00abeldre\u00bb og TEK 49. Denne gruppen utgj\u00f8r en liten andel av totalarealet, men det antas at 80 prosent av \u00abeldre\u00bb og 70 prosent av TEK 49-bygningene ikke n\u00e5r TEK 10 rehabilitering. Arealet som gjenst\u00e5r som ikke n\u00e5r TEK 10-rehabilitering kommer fra kategorien TEK 69. I tillegg til dette sier vi at resterende bygningsmasse ogs\u00e5 har en teknisk begrensning. Det er to forhold som gj\u00f8r at eldre bygningsmasse ikke kommer helt opp til TEK 10-niv\u00e5 men til en standard like i underkant som vi kaller \u00abrehab TEK 10\u00bb: Etterisolering av gulv er i mange tilfeller ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re med like stor isolasjonstykkelse som det er for TEK 10, spesielt i forhold til at etasje h\u00f8yden ikke kan bli for lav av praktiske grunner. Som gjennomsnitt antas 10 cm tilleggsisolasjon som en begrensning, slik at man ikke n\u00e5r samme gode U-verdi som for TEK 10. For TEK97 og TEK87 vil man med tiltak p\u00e5 ventilasjonsanlegget som utskifting av vifter, varmegjenvinner eller hele aggregat, ikke komme ned p\u00e5 samme gode SFP-faktor som energitiltaket i TEK 10 tilsier. Dette skyldes at eksisterende kanalnett beholdes, med de begrensninger og ikkeoptimale l\u00f8sninger dette gir. Tabell 8 over viser at det st\u00f8rste potensialet finnes i forretningsbygningene, etterfulgt av kontor bygninger, lett industri/verksted og skolebygninger. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst at det samlede arealet for disse bygningskategoriene er de st\u00f8rste, ikke n\u00f8d vendigvis at sparepotensialet i hvert enkelt bygg er st\u00f8rst i denne byggkategorien. Ser man kun p\u00e5 spesifikt spare potensial \\[kwh/kvadratmeter\\] er det eksempelvis lett industri/verksted, idrettsbygg og barnehage, som har st\u00f8rst sparepotensial i \u00e5rsklassen \u00abeldre\u00bb. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at et vil v\u00e6re avvik fra disse tallene og mulighetene i den konkrete bygningen. Tiltak p\u00e5 energiforsyningssystemet som forbedrer systemvirkningsgraden for de respektive \u00e5rsklasser opp til den standard og med de andeler oppvarmingsteknologier som er vanlig for nybygg i dag, utgj\u00f8r et teoretisk potensial p\u00e5 1,6 TWh n\u00e5r det gj\u00f8res som et supplement til de \u00f8vrige tiltak p\u00e5 bygningskropp og tekniske anlegg. Dersom varmepumpe brukes som eneste oppvarmingsteknologi, \u00f8ker det teoretiske potensialet til 2,8 TWh. Beregnet teknisk potensial er vist per bygnings kategori og TEK-niv\u00e5 i figur 5. Totalt utgj\u00f8r dette 19,4 TWh. \u00d8konomisk potensial Det \u00f8konomiske potensialet er andelen av det tekniske potensialet som er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 gjennomf\u00f8re. I analysen av l\u00f8nnsomhet inng\u00e5r tiltakets energibesparelse, investeringskostnad, energipris, tiltakets \u00f8konomiske levetid, samt kalkulasjonsrente. I analysen av det \u00f8konomiske potensialet betyr en positiv n\u00e5verdi at tiltaket er l\u00f8nnsomt. Energibesparelse: Beregningsprogrammet Simien benyttes for \u00e5 beregne energibesparelsen for hvert enkelt tiltak p\u00e5 bygningskroppen og tekniske anlegg. For drifts- og bruksmessige tiltak er det gjort separate vurderinger, som beskrevet tidligere. Tiltaksbesparelsen vil variere avhengig av f\u00f8rtilstanden representert ved de ulike forskriftsniv\u00e5ene og med bygningskategorien. Derfor gj\u00f8res det beregninger per tiltak per forskriftsniv\u00e5 og per bygningskategori. Investeringskostnad: Det er satt en sannsynlig investerings kostnad for hvert tiltak. Tiltakskostnader er hentet fra Kalkulasjonsn\u00f8kkelen (fra Holte Byggsafe) der dette har v\u00e6rt mulig. Ellers er de estimert p\u00e5 grunnlag av erfaringstall som blant annet er basert p\u00e5 innhentede anbud i rehabiliterings- og nybyggprosjekter og utf\u00f8rte en\u00f8kanalyser. Avhengig av type tiltak, \u00e5rsklasse og bygningskategori, er det variasjoner i den spesifikke investeringskostnaden. For nybygg finnes det flere studier og rapporter, samt Enovas portef\u00f8lje av forbildeprosjekt, som er brukt som kostnadsreferanser. Energipris: Det legges til grunn tre alternative energipriser: 0,8 NOK/kWh, 1,1 NOK/kWh og 1,4 NOK/kWh. Dette gir tre sett med l\u00f8nnsomhetsberegninger. \u00d8konomisk levetid: Det benyttes \u00f8konomiske leve tider som tilsvarer de som benyttes i en\u00f8kanalyser, for eksempel i Oslo kommunes en\u00f8kfondsordning. Kalkylerente: Beregningene gj\u00f8res med sensitivitetsanalyser omkring en kalkylerente lik 7 prosent. Beregning av n\u00e5verdi og l\u00f8nnsomhet: Inputverdiene for energibesparelse og investeringskostnad er beskrevet ved hjelp av sannsynlighetsfordelinger. Forventningsverdiene i investeringskostnadens og energibesparelsens sannsynlighetsfordeling benyttes til \u00e5 beregne n\u00e5verdiens forventningsverdi. Ut fra denne, samt h\u00f8yeste og laveste verdi i sannsynlighetsfordelingen, finner vi deretter andelen med positiv n\u00e5verdi. Denne andelen representerer alts\u00e5 en arealandel hvor tiltaket er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt, og hvor den tilh\u00f8rende energibesparelsen dermed inkluderes i det \u00f8konomiske potensialet. Det \u00f8konomiske potensialet vil variere med de ulike energiprisene. Legges det til grunn en energipris p\u00e5 0,8 kr per kwh, eksklusiv merverdiavgift, er det samlede \u00f8konomiske potensialet p\u00e5 om lag 9 TWh. Dette fordeler seg ulikt p\u00e5 bygningskategorier og aldersgrupper. Fortsatt er det slik at det st\u00f8rste potensialet finner man innen forretningsbygningene, etterfulgt av kontorbygninger, lett industri/verksted og skolebygninger. I tillegg til energiprisen vil kalkulasjonsrenten p\u00e5virke st\u00f8rrelsen p\u00e5 det \u00f8konomiske potensialet\n\n22 Aktuell TEK TEK 07 TEK 97 TEK 87 TEK 69 TEK 49 Eldre Nybygg SUM Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted SUM Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted Nybygg Eldre TEK 49 TEK 69 TEK 87 TEK 97 TEK 07 Figur 6: \u00d8konomisk potensial fordelt p\u00e5 bygningskategorier, gitt energipris 0,8 kr per kwh eks. mva. GWh per \u00e5r. Tabell 9: \u00d8konomisk potensial gitt energipris 0,8 kr per kwh (eksklusiv merverdiavgift). GWh per \u00e5r. Kalkulasjonsrenten reflekterer at fremtidig nytte og kostnader ikke verdsettes like h\u00f8yt som nytte og kostnader i dag. Sagt med andre ord er kalkulasjonsrenten alternativkostnaden ved \u00e5 binde kapital til et tiltak, og skal v\u00e6re et utrykk for kapitalens avkastning i beste alternative anvendelse. Kalkulasjonsrenten blir p\u00e5 denne m\u00e5ten avkastningskravet til tiltaket. Dette inneb\u00e6rer at jo h\u00f8yere kalkula sjonsrenten settes, desto h\u00f8yere blir avkastnings kravet til tiltaket. Valg av niv\u00e5et p\u00e5 kalkulasjonsrenten har betydning for hvilke tiltak som f\u00e5r positiv netto n\u00e5verdi. Hvilket avkastningskrav ulike akt\u00f8rer krever vil variere, og det vil i tillegg v\u00e6re usikkerhet knyttet til fremtidige energipriser. Hvis man kalkulerer med et spenn i energiprisen p\u00e5 0,8 kr/kwh til 1,4 kr/kwh varierer det \u00f8konomiske potensialet i st\u00f8rrelsesorden 2 3 TWh. Tilsvarende vil potensialet variere i samme st\u00f8rrelsesorden for et spenn i kalkulasjonsrenten p\u00e5 4 til 10 prosent. En oversikt over fordelingen av det \u00f8konomiske potensialet over \u00e5r og bygningskategori er vist i tabell 9 og figur 6. I figur 6, presenteres potensialet summert per tiltakskategori, og hvor \u00f8konomisk potensial for de ulike energiprisene er vist som sammenligning med teknisk potensial. St\u00f8rste tekniske potensial ligger i bygningsmessige tiltak, men som forventet er det \u00f8konomiske potensialet for denne tiltaksgruppen sterkt redusert grunnet h\u00f8ye investeringskostnader som gir lavere l\u00f8nnsomhet. St\u00f8rst \u00f8konomisk potensial ligger i tiltak p\u00e5 luftbehandlingsanlegg, fulgt av driftsmessige tiltak og bygningsmessige tiltak. Barrierer I oppdraget som Multiconsult utf\u00f8rte p\u00e5 vegne av Enova, ble det gjennomf\u00f8rt casestudier og fokusgrupper for \u00e5 avdekke de viktigste barrierene som st\u00e5r i veien for \u00f8kt energieffektivisering i bygningsmassen. Ulike typer barrierer vil ofte v\u00e6re gjensidig avhengige. Kostnadsniv\u00e5et som til enhver tid gjelder i markedet er for eksempel bestemt av prisen p\u00e5 ulike typer teknologier, men ogs\u00e5 av kompetanseniv\u00e5et og erfaringsgrunnlaget innenfor de ulike fagomr\u00e5dene. Det er avdekket et stort antall barrierer, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 redusere antallet ved \u00e5 samle dem i ulike kategorier. I tillegg til tekniske begrensninger og manglende l\u00f8nnsomhet er det avdekket betydelige barrierer innenfor kategoriene praktiske, kunnskapsmessige og holdningsmessige. Inntrykket fra fokusgruppene og casestudiene, er at det s\u00e6rlig er de \u00f8konomiske barrierene som fremst\u00e5r som viktige og store hindre. Videre kan det virke som det er enkelte forskjeller mellom private og offentlige akt\u00f8rer i den forstand at Bruksmessige tiltak Driftsmessige tiltak Bygningsmessige tiltak Tiltak p\u00e5 sanit\u00e6ranlegg Tiltak p\u00e5 luftbehandlingsanlegg Tiltak p\u00e5 el.anlegg Tiltak p\u00e5 varmeanlegg de offentlige har et mer rigid system \u00e5 forholde seg til. Det kan medf\u00f8re at det er noe vanskeligere b\u00e5de \u00e5 synliggj\u00f8re, og f\u00e5 gjennomslag for at en rekke tiltak er l\u00f8nnsomme. Dette gjelder b\u00e5de for tiltak p\u00e5 eksisterende bygg og for nybyggprosjekter. Det er flere som gir uttrykk for at det er for lite kompetanse og kunnskap knyttet til hvordan energieffektive bygg skal driftes, og hva som er gevinstene ved energisparing. Mange mener det er kunnskapsmangel hos driftspersonell, og at det er utfordrende \u00e5 omskolere vaktmestere til ogs\u00e5 \u00e5 kunne jobbe med relativt avanserte systemer for energisparing. Videre ble det p\u00e5pekt utfordringer om \u00e5 forholde seg til motstridene Tiltak p\u00e5 kj\u00f8leanlegg Tiltak p\u00e5 energiforsyningen Lavenergibygg Drift og bruk LE Figur 7: Potensial per tiltakskategori. TWh per \u00e5r. Teknisk potensial \u00d8konomisk potensial (1,4 kr/kwh) \u00d8konomisk potensial (1,1 kr/kwh) \u00d8konomisk potensial (0,8 kr/kwh) myndighetskrav knyttet til energi, vern og inneklima. Barrierer knyttet til myter og forut inntatte holdninger knyttet til energisparing er en barriere som mange mener henger sammen med mangel p\u00e5 kunnskap, og som kan v\u00e6re \u00e5rsaken til andre typer barrierer, som for eksempel \u00f8konomiske. Respondentene i fokusgruppene og caseintervjuene har ogs\u00e5 blitt bedt om \u00e5 si noe om n\u00e5r i beslutningsprosessen de ulike barrierene oppst\u00e5r. Det generelle inntrykket er at det er de \u00f8konomiske barrierene som dominerer i den tidlige fasen. I prosjekteringsfasen er det de praktiske og tekniske som dominerer, og i utf\u00f8relses fasen kan det virke som om det er mangel p\u00e5 kunnskap om tilstrekkelig kompetanse som er de st\u00f8rste barrierene\n\n23 Gjennom hele beslutningsprosessen er det barrierer knyttet til holdninger og kultur. Det er ikke p\u00e5fallende stor forskjell mellom nybyggprosjekt eller prosjekt p\u00e5 eksisterende bygg. P\u00e5 samme m\u00e5te eksisterer det ikke en oppfatning av at det er markante forskjeller mellom private og offentlige akt\u00f8rer. Imidlertid framgikk det av fokusgruppene at barrierer sent i en beslutningsprosess kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for at energi effektiviseringstiltak ikke igangsettes. tekniske og \u00f8konomiske potensialet knyttet til hovedgruppene av tiltak. I tillegg kommer barrierer som handler om kompetanse, organisatoriske aspekter og s\u00e5 videre. Dette betyr at mekanismene som forhindrer energieffektivisering er sammensatte dette ble eksemplifisert i kapittel 2, ved hjelp av sitatet fra en av fokusgruppene hvor manglende kompetanse p\u00e5virket l\u00f8nnsomheten i energieffektiviseringspotensialet. Kategorier av barrierer Praktiske barrierer \u00d8konomiske barrierer Holdningsbarrierer Kunnskapsbarrierer Konkrete barrierer for energieffektivisering i eksisterende bygg Forankring i egen organisasjon Motstridende myndighetskrav Utforming av kontrakter mellom eier og leietaker som gir de riktige insentivene Rigid rammeverk for offentlige akt\u00f8rer Offentlige virksomheter f\u00e5r ikke l\u00e5ne penger H\u00f8ye investeringskostnader Lav bevissthet knyttet til energibruk / myter Bedriftskultur/Skepsis til energieffektivisering Generelt manglende kunnskap om fordeler og l\u00f8nnsomhet ved energieffektivisering Manglende kompetanse knyttet til drift av bygg Deltakerne i fokusgruppene mente det ligger et betydelig potensial i barrierer som bedriftene selv kan p\u00e5virke. Slike barrierer er for eksempel mangel p\u00e5 fokus og bevissthet internt i bedriften, kompetanse og kunnskap hos driftspersonell og kunnskap om energibruk i byggene. Tabellene 10 og 11 viser hvilke barrierer som er fremkommet gjennom studien b\u00e5de for eksisterende og nye bygg. Muligheter \u00c5 analysere barrierene enkeltvis er ikke en tiln\u00e6rming som gir et godt grunnlag for \u00e5 si noe om det reelle potensialet som det er mulig \u00e5 hente ut gjennom iverksetting av ulike typer virkemidler. Videre vil effekten av \u00e5 vurdere hver enkelt barriere enkeltvis v\u00e6re forskjellig fra om en analyserer alle mekanismer som forhindrer energieffektivisering. Dette skyldes at barrierene finnes p\u00e5 ulike niv\u00e5er; fra holdninger hos den enkelte til n\u00e6ringsstruktur, hvordan utdanningssystemet er innrettet og hvordan offentlige virkemidler er utformet. I figur 7 viste vi at det er tre hovedgrupper av tiltak hvor energieffektiviserings potensialet ligger. Tiltakene m\u00e5 settes inn mot for bedring av bygningskroppen, tekniske installasjoner og bruk- og driftsrelaterte systemer. Videre s\u00e5 vi at det var tydelige forskjeller mellom det Ser man dette i et st\u00f8rre perspektiv, er det interessant \u00e5 se p\u00e5 hvordan beslutningene hos den enkelte bygningseier kan p\u00e5virkes av samspillet mellom markedsmekanismer og offentlige virkemidler. Et eksempel p\u00e5 dette er f\u00f8lgende situasjon: P\u00e5 grunn av den velkjente eie-leie problematikken er det ikke den som eier og investerer i bygningen som f\u00e5r ge vinsten i form av reduserte energiutgifter, men leie tager. Samtidig vet vi at eiere av yrkesbygg er opptatt av verdien av bygningene. Verdien er en funksjon av bygningens attraktivitet i markedet, noe som gjenspeiler seg i leieprisene, og som i neste omgang p\u00e5 virker verdsettingen av bygningen i eiendomsmarkedet. Energiytelsen kobles til verdsettingen av bygningen via villigheten til \u00e5 betale mer i leiepris enn normalt prisniv\u00e5 for en bygning med lavere driftsutgifter. Betalingsvilligheten for dette er avhengig av og utl\u00f8ses ved at lave driftsutgifter kan dokumenteres. I tillegg vil det ogs\u00e5 kunne gi et positivt bidrag til leietagers omd\u00f8mme \u00e5 v\u00e6re lokalisert i en bygning med en milj\u00f8vennlig profil. Det finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 dokumentere god energi- og milj\u00f8ytelse p\u00e5. Energimerkeordningen er et eksempel p\u00e5 en ordning som sikrer at energiytelsen dokumenteres. Det finnes ogs\u00e5 milj\u00f8klassifiseringssystem som dokumenterer milj\u00f8ytelse utover den som er knyttet kun til energiytelsen, som for eksempel BREEAM- NOR. Slike ordninger vil imidlertid ikke i seg selv ut l\u00f8se en vesentlig grad av markedsendring. Kategorier av barrierer Praktiske barrierer Tabell 10: Barrierer for eksisterende bygg. Note: Grunnen til at tekniske barrierer ikke er omtalt i tabellen over er at det i beregningen av potensialene er tatt h\u00f8yde for de tekniske begrensningene som ligger i eksisterende bygningsmasse. Konkrete barrierer for nybygging av lavenergibygg Forankring i egen organisasjon/helhetlig tankegang Motstridende myndighetskrav Tekniske barrierer Kompliserte beregningsmetoder \u00d8konomiske barrierer Holdningsbarrierer Kunnskapsbarrierer For h\u00f8ye investeringskostnader Fordeling av kostnadene p\u00e5 eier eller leietaker Utfordringen til denne type system er at dersom en stor majoritet av bygningene i markedet ligger p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5 i et klassifiseringssystem, vil ikke dette ha tilstrekkelig grad av dynamikk for \u00e5 vise forskjellen mellom bygninger. Det er f\u00f8rst n\u00e5r kunden kan velge mellom bygninger med tilstrekkelig ulik energiytelse at dette vil p\u00e5virke verdsettingen av bygningene. Eie-leie problematikken krever at investerings kostnader og driftsgevinster fordeles p\u00e5 en forutsigbar og akseptert m\u00e5te. Dette krever nye leie kontrakter, eller tillegg til de som gjelder i Brukere foretrekker komfort framfor energieffektive bygg Myter tilknyttet l\u00f8nnsomhetssp\u00f8rsm\u00e5let Generelt manglende kunnskap om fordeler og l\u00f8nnsomhet ved energieffektivisering Manglende kompetanse knyttet til drift av bygg Tabell 11: Barrierer for nybygg. markedet i dag, ogs\u00e5 omtalt som gr\u00f8nne leiekontrakter. Det er ikke nok i seg selv at det finnes muligheter for \u00e5 dokumentere at forskjellige bygninger har ulik energi ytelse. Det er heller ikke nok at det finnes maler for \u00e5 regulere kostnader og gevinster som f\u00f8lger av dette, s\u00e5kalte gr\u00f8nne leiekontrakter. For at det faktisk skal bygges og rehabiliteres bygg med energiytelse med h\u00f8ye ambisjoner, m\u00e5 det b\u00e5de finnes betalingsvilje, og byggen\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 levere bygg med vesentlig bedre energiytelse enn det som 44 45\n\n24 har v\u00e6rt standarden i markedet. For at eksempelvis energimerkeordningen og gr\u00f8nne leiekontrakter skal f\u00e5 den \u00f8nskede effekten, m\u00e5 f\u00f8lgende mekanismer tre i kraft: Noen akt\u00f8rer m\u00e5 \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 i front og v\u00e6re de f\u00f8rste som bygger eller rehabiliterer bygninger til en standard utover gjeldende praksis. Et tilstrekkelig antall bygningseiere og eiendomsutviklere m\u00e5 involveres til at b\u00e5de leietagere, bygningseiere og leverand\u00f8rbransjen oppfatter at markedet ettersp\u00f8r og kan levere bedre bygninger. Det m\u00e5 bygges og rehabiliteres et stort nok antall bygninger slik at det skapes en tilstrekkelig stor forskjell mellom bygninger med god og d\u00e5rlig energi ytelse, for at energiytelsesforskjellen gjenspeiles i verdsettingen av bygningene. G\u00e5r vi fra denne betraktningen som gjelder p\u00e5 sektorniv\u00e5 og over til det individuelle planet, blir sp\u00f8rsm\u00e5let hva det er som gj\u00f8r at enkeltakt\u00f8rer velger \u00e5 investere i bygninger med energiytelse utover det som er standard? Fra kapittel 2 ser vi at de tilh\u00f8rer et segment som ligger i forkant av utviklingen og at de i st\u00f8rre grad er positive til nye l\u00f8sninger og mulighetene som f\u00f8lger av dette. P\u00e5 den ene siden kan man tenke seg at de vektlegger sikker \u00f8konomisk avkastning lavere enn majoriteten. P\u00e5 den andre siden antyder klyngeteorien at det er muligheten for \u00e5 skaffe seg h\u00f8yere fremtidig \u00f8konomisk avkastning, gjennom st\u00f8rre konkurransekraft, som kan v\u00e6re motivasjonen. Kaster vi et blikk p\u00e5 den atferdsteoretiske modellen som ble presentert i kapittel 2, kan det ogs\u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re med gjennomf\u00f8ringsevne og om man faktisk er i endringsmodus. Mulighetene for energieffektivisering i yrkesbyggmassen for den enkelte eiendomsutvikler eller bygg eier er derfor knyttet til f\u00f8lgende elementer: Innovative akt\u00f8rer som v\u00e5ger \u00e5 satse p\u00e5 nye l\u00f8sninger. Tro p\u00e5 at \u00e5 ta i bruk og utvikle nye l\u00f8sninger gir konkurransekraft gjennom kompetanseheving og kostnadseffektivisering. At markedet for de nye l\u00f8singene vil vokse. N\u00e5r det gjelder bransjen vil det reelle energieffektiviseringspotensialet i tillegg v\u00e6re knyttet til: \u00d8kt kjennskap og oppmerksomhet om energieffektivisering. N\u00f8dvendige verkt\u00f8y for dokumentasjon av energiytelse. Leiekontrakter som regulerer forholdet mellom utleier og leietager. Innovasjonspress som f\u00f8lge av krevende kunder. Utvikling av kompetanse som er komplement\u00e6r, dvs. at den kan benyttes av en stor andel av virksomhetene i bransje.n Kunnskapsspredning ved at ulike akt\u00f8rer langs verdi kjeden tar med seg erfaring og kunnskap til stadig nye prosjekt og kunder og setter krav til underleverand\u00f8rer. I tillegg til dette kommer samvirke mellom myndighetenes bygnings- og energipolitikk, utformingen av virkemidlene og trender og sosiale normer. Ikke bare m\u00e5 virkemidlene spille sammen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det oppst\u00e5r synergieffekter, det er ogs\u00e5 viktig at de porsjoneres ut i tid p\u00e5 en effektiv m\u00e5te ved \u00e5 p\u00e5virke eller spille sammen med trender som p\u00e5virker holdninger og preferanser over tid. Virkemidler har generelt direkte effekter og indirekte effekter. Reguleringer og st\u00f8tteordninger p\u00e5virker \u00e5penbart den som er direkte ber\u00f8rt. Dersom mange nok omfattes av det samlede virkemiddelapparatet, kan man realisere en form for indirekte effekt gjennom markedsendringer som varer lenge, og som endrer praksis og hva som leveres av standardl\u00f8sninger i markedet. Mulighetene i eksisterende yrkesbygninger For \u00e5 illustrere at det reelle potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse er en kombinasjon av tekniske, \u00f8konomiske og atferdsmessige faktorer, tar vi utgangspunkt i det som er sagt i kapittel 2. Nemlig at man f\u00f8rst m\u00e5 n\u00e5 de som er i endringsmodus. Det f\u00f8rste poenget er at det reelle potensialet ikke kan sammenlignes direkte med \u00f8konomisk potensial av to grunner. For det f\u00f8rste vil iverksetting av \u00f8konomisk l\u00f8nnsomme enkelttiltak ikke skje p\u00e5 grunn av at man ikke er i endringsmodus, det vil si at man ikke en gang har vurdert muligheten for \u00e5 iverksette tiltak. Videre vil det i noen tilfeller v\u00e6re slik at gevinstene knyttet til enkelttiltak i praksis ikke n\u00f8dvendigvis veier opp for belastingen som oppst\u00e5r i form av plunder og heft. For det andre vil vi kunne se en effekt av at en rehabilitering ikke best\u00e5r bare av \u00f8konomisk l\u00f8nnsomme tiltak, men ogs\u00e5 ul\u00f8nnsomme tiltak som samtidig gj\u00f8res for eksempel for \u00e5 tilfredsstille nye energikrav ved en hovedombygning. F\u00f8lgelig vil vi se at effektiviseringstiltak iverksettes uten at l\u00f8nnsomheten er vurdert. For \u00e5 illustrere betydningen av rehabiliteringsomfanget tar vi derfor utgangspunkt i arealtall, historiske energi rammer for de ulike bygningskategoriene og \u00e5rsklassen og rehabiliteringsrater, og holder dette opp mot ulike ambisjonsniv\u00e5er for forbedringer i bygningenes energiytelse definert i rapporten utarbeidet p\u00e5 vegne av Enova (Multiconsult 2011). Fra 2010 til 2020 vil et stort areal rehabiliteres hvert \u00e5r. Analysen viser at dette over perioden utgj\u00f8r om lag 37 millioner kvadrat meter. I gjennomsnitt gj\u00f8res det \u00e5rlig lettere eller omfattende rehabilitering i 3,7 millioner kvadratmeter. I tillegg til mer omfattende rehabilitering gjennomg\u00e5r en andel av bygningsmassen mindre rehabilitering som ogs\u00e5 har betydning for energiytelsen. Det legges til grunn samme rate som i rapporten til KRDs arbeidsgruppe; at 2 prosent av bygningsmassen gj\u00f8r energiforbedrende tiltak hvert \u00e5r. Som tidligere nevnt ansl\u00e5s det at 15 prosent av total bygningsmasse ikke vil kunne energioptimaliseres til bedre energiytelse enn det som tilsvarer niv\u00e5et i TEK 87 uten tyngre ombygging og tilsvarende. N\u00e5r det gjelder det reelle potensialet, er det verd \u00e5 merke seg at rehabilitering av arealet som er begrenset teknisk eller p\u00e5 grunn av vernehensyn til en \u00f8vre energiytelse til TEK87, med f\u00f8rer \u00f8kt mengde levert energi i en vesentlig andel av arealet. Dette skjer som f\u00f8lge av at kravene til for eksempel inneklima, blant annet kan medf\u00f8re \u00f8kte luftmengder. Det mulige potensialet som er beregnet med utgangspunkt i mengden arealer som rehabiliteres utgj\u00f8r i perioden i overkant av 3 TWh. Tabell 12 viser fordelingen mellom bygningskategorier og aldersgrupper. Resultatet bygger p\u00e5 f\u00f8lgende forutsetninger: Det gjennomf\u00f8res energitiltak opp til TEK87-niv\u00e5 i bygningsmassen hvor det foreligger begrensninger knyttet til tekniske forhold og vernehensyn, og kun dersom det gir lavere mengde levert energi. Kvantitativt utgj\u00f8r dette 2,4 prosent av det totale p\u00e5viste potensialet. For arealene som gjennomf\u00f8rer en omfattende rehabilitering heves niv\u00e5et til TEK 10. Kvantitativt utgj\u00f8r dette 51,3 prosent av det totale p\u00e5viste potensialet. For arealene hvor det gjennomf\u00f8res mindre en\u00f8ktiltak reduseres differansen mellom gjeldende niv\u00e5 for levert energi og til TEK 10 med 50 prosent. Kvantitativt utgj\u00f8r dette 46,3 prosent av det totale p\u00e5viste potensialet\n\n25 \u00c5rsklasser SUM i 2020 Aktuell TEK TEK 07 TEK 97 TEK 87 TEK 69 TEK 49 Eldre Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/h\u00f8gskole Sykehus Sykehjem Hotellbygning Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lettindustri/verksted SUM Tabell 12: Reelt potensial i eksisterende bygningsmasse fordelt p\u00e5 bygningskategorier og aldersgrupper. GWh per \u00e5r. I tillegg til \u00e5 ansl\u00e5 den eksakte reduksjonen i energibruk per kvadratmeter er den st\u00f8rste usikkerheten i dette anslaget knyttet til mengden areal hvor det blir gjennomf\u00f8rt mindre omfattende rehabilitering. P\u00e5 grunnlag av Enovas prosjektportef\u00f8lje er det grunn til \u00e5 anta at aktiviteten som inneholder tiltak som for bedrer energiytelsen er st\u00f8rre enn det som er lagt til grunn for tallene over. Dersom rehabiliteringstakten hadde v\u00e6rt h\u00f8yere, ville det reelle potensialet bli betydelig st\u00f8rre. Siden det er mindre krevende \u00e5 gjennomf\u00f8re enkelttiltak enn mer omfattende rehabiliteringer, finnes det sannsynligvis et rom for \u00f8kt potensial knyttet til dette. Man unng\u00e5r da begrensninger i forhold til leietagere som ikke \u00f8nsker st\u00f8rre inngrep, det er ikke krav til byggesaksbehandling osv. Det er videre en kjent sak at det i offentlig sektor er et betydelig etterslep p\u00e5 vedlikehold av bygningsmassen, noe som ble dokumentert i rapporten fra R\u00e5dgivende ingeni\u00f8rers forening (RIF, 2009). Dette impliserer at behovet for rehabilitering er betydelig st\u00f8rre enn det som faktisk gjennomf\u00f8res. Mulighetene for \u00e5 \u00f8ke det reelle potensialet ligger derfor sannsynligvis i skj\u00e6ringspunktet mellom \u00f8kt kjennskap til gevinstene fra energi effektivisering og \u00f8kt takt i vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeidet. Dette kan f\u00f8re til at antallet bygninger og kvadratmeter som rehabiliteres, eller gj\u00f8r mindre tiltak, \u00f8ker fra det niv\u00e5et vi ser i dag. Dette kan slik sett representere en tilleggseffekt av \u00e5 utforme virkemidler som i f\u00f8rste omgang virker mer direkte p\u00e5 det som gj\u00f8res per i dag ved \u00f8kt kjennskap og st\u00f8rre tjenestetilbud rettet mot denne type rehabilitering. Det er heller ikke uvesentlig hvilke l\u00f8singer som velges dersom det gjennomf\u00f8res tiltak. En m\u00e5lrettet satsing, med kriterier om ytelsesniv\u00e5 p\u00e5 produktene og l\u00f8sningene som velges, vil kunne bidra til at det over tid endrer leverand\u00f8rbransjens tilbud. St\u00f8rre grad av varmegjenvinning og lavere u-verdier i vindu er eksempler p\u00e5 dette. Dette vil v\u00e6re en form for indirekte effekt som f\u00f8lger av den direkte effekten i hvert enkelt prosjekt. Det reelle potesialet er sannsynligvis st\u00f8rre enn 3 TWh dersom virkemidlene utformes p\u00e5 best mulig m\u00e5te med m\u00e5l om \u00e5 utl\u00f8se b\u00e5de direkte og indirekte markedsendringer. 48\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "345e07f4-78f0-4cb6-9c33-37983c4c64b2"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2010_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:29Z", "text": "Om hjemmehagen p\u00e5 Ringebu og feriehagen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, Og litt om annet som m\u00e5tte falle meg inn\n\n## fredag 20. august 2010\n\n### N\u00e6men\\!\n\nDagens hyggelige overraskelse: Jamen gikk min beskjedne, lille rosefr\u00f8ken videre til finalen i Moseplassens konkurranse Fr\u00f8ken rose 2010. Takker hjertelig de som har stemt p\u00e5 henne\\! \n \nDet m\u00e5 v\u00e6re englebarnebarnets fortjeneste. \nI dag fyller hun 4 og bonusbarnebarnet 7, vi skal til \u00d8stfold og feire begge jentene, med bokpakker og bringeb\u00e6rpai i bagasjen. \nOg kanskje finner jeg blomsterl\u00f8k p\u00e5 innlagt harrytur. Om det blir tid og jeg form\u00e5r \u00e5 f\u00e5 mannfolket til \u00e5 bli med \u00e5 lete etter hagesentre. Jeg fikk tips p\u00e5 hagegalforumet.\n\n12:20 10 kommentarer: \n\n Etiketter konkurranse \n\n## l\u00f8rdag 14. august 2010\n\n### Fr\u00f8ken Englekyss\n\nLang bloggt\u00f8rke herfra. Det er travelt \u00e5 feriere, m\u00e5 vite\\! Vi var riktignok hjemom ei lita uke, ellers har vi hatt base i sunnm\u00f8rshagen sia f\u00f8rste juli. Det passer meg utmerket\\! \nSpesielt sia alt er s\u00e5 seint i \u00e5r at rosene fremdeles er p\u00e5 topp. Har nytt farger og duft og sanka b\u00f8tter med duftende kronblad til gele. Og fotografert, naturligvis. Her er ei lita rosefr\u00f8ken som ydmykt ber om \u00e5 f\u00e5 delta i Moseplassens konkurranse Fr\u00f8ken Rose 2010: \n \n**Fr\u00f8ken Englekyss** heter egentlig Celestial og er ei bed\u00e5rende, gammel Albafr\u00f8ken. Navnet betyr himmelsk, og i f\u00f8lge Torben Thim \u00e5pner knoppene seg ved at englene kysser dem. Jeg fortalte dette til mitt lille englebarnebarn (snart fire \u00e5r) i sommer. Hun gikk \u00f8yeblikkelig i gang med \u00e5 kysse alle knoppene og s\u00e5 deretter forventningsfullt p\u00e5 rosebusken. Jeg m\u00e5tte forklare at det ikke skjedde s\u00e5nn med det samme, og ba henne se etter i morgen.... :) \n \nDet virket, som dere ser\\!\n\n\n Etiketter barnebarnmunn, konkurranse, roser \n\n\n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e010f2-6d25-4906-8c34-ef13e591a2cb"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/den-m%C3%B8rke-siden-av-m%C3%A5nen-tone-kj%C3%A6rnli-9788202414399", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:58Z", "text": "##### Omtale Den m\u00f8rke siden av m\u00e5nen\n\n \n*Se p\u00e5 meg n\u00e5. Og s\u00e5 falt du.* *Du falt.* *Du falt. I det ene \u00f8yeblikket var du der. Og s\u00e5 var du der ikke lenger.*\n\nKim har nettopp mistet bestekameraten i en ulykke. Han var der da det skjedde, og ingen rundt ham kan skj\u00f8nne hvordan det var \u2013 eller hvordan det er. Men det er s\u00e5 mye vi ikke vet og s\u00e5 mye ikke Kim vet heller. Ting som kommer opp underveis og som gj\u00f8r livet b\u00e5de vanskeligere og enklere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fbb3bf0-31a2-47c8-8182-84021cb43342"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/ces-nyheter-lyd-bilde-vr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:08Z", "text": "\n\n# CES-nyheter for lyd, bilde og VR \n\n6\\. januar 2017/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb /av Kenneth De Brucq\n\nDet er sansene som st\u00e5r i fokus i de siste nyhetene fra Dell EMC. Bilde og lyd er stadig mer viktig, og det er bare naturlig at vi stiller krav til god kvalitet. Uavhengig av om det er arbeidsverkt\u00f8yet p\u00e5 jobb eller PC-en hjemme som skal investeres i s\u00e5 vil nyhetene fra Dell EMC tilfredsstille stadig flere kvalitets- og ytelseskrav.\n\n## **Dell Canvas \u2013 for de med de mest avanserte behovene**\n\nDell Canvas er et smart konsept for skjermer med h\u00f8y oppl\u00f8sning og tung grafisk programvare. I denne serien kommer en 27 tommers QHD smart arbeidsplattform som kan brukes st\u00e5ende eller liggende flatt p\u00e5 et bord. Skjermen lar kreative fagfolk som ingeni\u00f8rer, arkitekter og designere tegne, kommunisere og dele tanker og ideer like enkelt som om de skriver og tegner p\u00e5 papir. L\u00f8sningen er utviklet i samarbeid med Microsoft og kan kombineres med enhver Windows 10 enhet. Dell Canvas er kompatibel med programvare fra akt\u00f8rer som Adobe, Autodesk, AVID, Dassault Systems, SolidWorks og Microsoft.\n\n## **Forbedring av b\u00e5de XPS 13 og XPS 15**\n\nI en hektisk hverdag er st\u00f8rrelse viktig. I \u00e5r lanserer Dell verdens minste 13 tommers 2-i-1 enhet. PC-en er nyeste medlem av XPS-familien. Den har en skjerm som kan vri og vendes, samt snus helt rundt. I tillegg til 15 timers batterikapasitet, og viftel\u00f8st design, har XPS 13 ogs\u00e5 en QHD+ (5,7 megapiksel) InfinityEdge ber\u00f8ringsskjerm som aldri tidligere har v\u00e6rt tilgjengelig i en 2-i-1-enhet. For virksomheter er det i tillegg nyttig \u00e5 vite at PC-en kan konfigureres med 7th Gen Intel vPro prosessorer, Dell BIOS og programvare for h\u00e5ndtering, alt er st\u00f8ttet av Dells globale ProSupport tjenester. Dell har i tillegg oppdatert XPS 15, verdens minste 15,6 tommers laptop med 7th Gen Intel prosessorer og NVIDIA Pascal arkitektur, GeForce GTX 1050 grafikk og fingeravtrykkleser.\n\n## **Den beste lyden i en Alt-i-ett PC kommer fra XPS og Precision**\n\nLyden er ofte ikke det viktigste ved utforming av Alt-i-ett PC-er. Sammen med Jack Joseph Puig, Grammy-vinner og produsent i Waves Audio, har Dell EMC skapt en XPS 27 Alt-i-ett og Precision business-enheter med lyd som tidligere kun har v\u00e6rt tilgjengelig i lydplanker. Enhetene leverer hele rekkevidden av frekvenser via 10 h\u00f8yttalere som sender ut 50W per kanal. P\u00e5 tross av h\u00f8yt fokus p\u00e5 lyd har ikke bildekvaliteten blitt nedprioritert. Enhetene har en 4K Ultra HD edge-to-edge ber\u00f8ringsskjerm som st\u00f8tter Adobe RGB-fargeskala. Precision Alt-i-ett har i tillegg kraften n\u00f8dvendig for VR takket v\u00e6re Intel Xeon prosessorer og AMD Radeom Pro graphics.\n\n## **Dells f\u00f8rste VR-klare mobile arbeidsstasjon**\n\nN\u00e5 er det mulig \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de XPS, Alienware og Precision-maskiner med VR. Dette \u00f8ker behovet ogs\u00e5 for VR-innhold. Nye Precision 7720 er designet for \u00e5 kunne skape VR-innhold selv om man er p\u00e5 farten. Den har 7th Gen Intel og Intel Xeon prosessorer, samt NVIDIA Pascal Quadro professional grafikk og er Dells kraftigste mobile arbeidsstasjon til dags dato.\n\n## **UltraSharp 32 Ultra HD 8K Monitor**\n\nNye Dell UltraSharp 32 Ultra HD 8K monitor er verdens f\u00f8rste 32-tommer med 8K oppl\u00f8sning. Den har mer enn en milliard farger, 33,2 megapiksler, 100 prosent Adobe RGB og sRGB fargeskala. I tillegg leverer den 280 ppi, som er fire ganger mer innhold enn en Ultra HD 4K oppl\u00f8sning og 16 ganger mer innhold enn Full HD. Skjermen h\u00e5ndterer den ekstreme bildezoomen n\u00f8dvendig for redigering av film, medisinsk diagnostisering og gir kvaliteten n\u00f8dvendig for leting etter olje- og gass.\n\nI tillegg lanserer Dell flere nye skjermer med HDR-funksjoner for \u00e5 gi en mer fargerik opplevelse og bedre kontraster mellom skygge og lys. Skjermene inkluderer Dell 27 Ultrathin Monitor som er den tynneste i klassen, samt Dell 24 og 27 InfinityEdge-skjermene som ogs\u00e5 har en dual 6W ekstern h\u00f8yttaler som er optimalisert hos prisvinnende Waves Maxx Audio.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da9871e0-b084-4548-99fc-b646a7172ffe"} +{"url": "http://kokosbolle.blogspot.com/2010_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:24Z", "text": "\n\n## VELKOMMEN HIT\n\n \nH\u00e5per du liker det du ser, og f\u00e5r inspirasjon\\! Og kom gjerne med en kommentar, ellers ser det bare ut som om jeg prater med meg selv. \n\n \n\n## onsdag 24. februar 2010\n\n### P\u00e5 husjakt\\!\n\nJada, vi er p\u00e5 husjakt. Bor midlertidig i et hus vi l\u00e5ner av foreldrene mine s\u00e5 vi skulle f\u00e5 tid til \u00e5 kj\u00f8pe noe. \n \nDet svirrer s\u00e5 mange tanker i hodet mitt om dagen ang\u00e5ende huskj\u00f8p. Oppvarming? Oppussing? Varmepumpe? Oljefyring? Blir jo helt skrullete av det. \n \nI mens pr\u00f8ver jeg \u00e5 beholde fokus p\u00e5 det viktigste; nemlig hvor fint vi skal f\u00e5 det\\! Uansett hvor grellt et hus er innvendig, er det utrolig hva litt maling kan gj\u00f8re. :jupp: \n \nVi skal p\u00e5 visning p\u00e5 s\u00f8ndag, s\u00e5 kryss fingrene for oss. :)\n\nAgnethe kl. \n\n22:28 \n\n| --------- | |\n| Liker du? | |\n\n## mandag 15. februar 2010\n\n### Makeover - fra kjedelig bombay til parisian chic\n\nHar pusset opp et gammelt skrivebord som har st\u00e5tt i boden de siste 3 \u00e5rene, og det ble virkelig lekkert. :) \n \nHva er gjort? \n\\- grundig vask med r\u00f8dsprit \n\\- pussing med pussemus \n\\- skrudd av h\u00e5ndtak p\u00e5 skuffer \n\\- grundig vask \n\\- 2 str\u00f8k med svart skipslakk, med lett pussing mellom str\u00f8kene \n \nF\u00d8R: \n \nETTER: \n \n\nAgnethe kl. \n\n09:05 \n\n Etiketter: F\u00f8r og etter \n\n \n## mandag 8. februar 2010\n\n### Long time, no see\\!\n\n \nHei igjen i bloggen. Jeg har ikke v\u00e6rt aktiv p\u00e5 en god stund n\u00e5. Med flytting, graviditet og full jobb blir det lite tid dessverre. N\u00e5 har jeg derimot bestemt meg for \u00e5 ta opp tr\u00e5den igjen, og jeg vil gjerne vise noen bilder av nyanskaffelser i kokosheimen. \n \nDette gulvuret fra IKEA har jeg siklet p\u00e5 en god stund, og n\u00e5 har det f\u00e5tt plass i stua v\u00e5r. Skal sette inn litt rammer og bilder og s\u00e5nt, men s\u00e5 langt har jeg ikke kommet enda. \n \n\n\n Lagt inn av \n\n## Om meg\n\n\n\n - Agnethe \n jeg bor i et n\u00e5 hvitmalt hus fra 60-tallet sammen med mannen og de 3 barna v\u00e5re. Vi har \u00e9n katt som bor hjemme og \u00e9n katt som liker best \u00e5 bo borte, haha. Jeg liker \u00e5 sy, male, drive med redesign og bli inspirert av andre. Jeg liker retro og nytt, loppis og design. H\u00e5per du finner noe du liker.\n\n## Mine fine lesere\n\n - kokosbolles kontrollerte kaos\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23a2e142-c1ad-4a63-9b29-d41dc528c1a3"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1260354", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:53Z", "text": "# Riggmann med byggfaglig bakgrunn s\u00f8kes til langvarig prosjekt\n\n## Jobzone\n\n\n**Firma:** Jobzone \n**Fylke:** Hordaland \n**Sted:** Bergen \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\n**For prosjekt s\u00f8ker vi riggmann med byggfaglig bakgrunn til langvarig oppdrag (min. 12 mnd.)**\n\n**Arbeidsoppgaver:**\n\n - Styre kildesortering av avfall ( inkl. bestilling av containere)\n - S\u00f8rge for lys, str\u00f8m og annet n\u00f8dvendig utstyr fungere\n - Sikre at HMS blir ivaretatt (sette opp sikringsgjerder, midlertidige sperringer, d\u00f8rer o.l.)\n - Mottak av leveringer\n - Bist\u00e5 i ulike l\u00f8fteoperasjoner (anhuking kran)\n - Kommunikasjon med kranf\u00f8rer, anleggsledelse og underentrepren\u00f8rer\n - Lassing/lossing og flytting av materiell med truck\n\n**Arbeidstid**:\n\n - Mandag-fredag 07.00-15.00.\n\n**P\u00e5krevde kvalifikasjoner:**\n\n - Stoppe- og anhukerkurs\n - Arbeid i h\u00f8yden\n - Lift\n - Truck T1-T4\n - M\u00e5 beherske b\u00e5de skandinavisk og engelsk spr\u00e5k meget godt.\n\n**Vi s\u00f8ker deg som er...**\n\n - selvstendig og selvg\u00e5ende.\n - handy og har erfaring fra lignende arbeid p\u00e5 byggeplasser\n - l\u00f8sningsorientert, positiv og t\u00e5ler en hektisk arbeidsdag.\n\n**Oppstart: mandag 18. januar**\n\n**Send inn din CV og s\u00f8knad snarest her. \n**\n\n**Vi kan dessverre ikke ta imot s\u00f8knader pr. e-post. Vi tar kontakt med aktuelle kandidater fortl\u00f8pende.**\n\n**Dersom sp\u00f8rsm\u00e5l: Ta kontakt med Trine Gjertsen. Tlf. 92 23 00 49.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49123d2f-0ef7-4081-aa3a-6686a5bf6bf0"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2006/12/de-sm-tingene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:23Z", "text": "\n## s\u00f8ndag, desember 24, 2006\n\n### De sm\u00e5 tingene\n\n\u00c5shild \nJenta med de store og \u00e5pne \u00f8ynene sitter p\u00e5 steinen sin og tenker. Hun tenker p\u00e5 mye. Det er tiden for \u00e5 tenke n\u00e5. Tid for ettertanke. Men idag er det ikke de store opplevelsene eller bragdene hun tenker mest p\u00e5. Idag er det de sm\u00e5 tingene som danser og leker inne i hodet hennes. Noen korte fargesprakende glimt av sprudlende glede hopper bukk foran henne. Noen sarte s\u00e5pebobler i alle regnbuens farger virvler rundt i lufta der hun sitter. Noen skydotter i pastellfarger beveger seg rolig p\u00e5 himmelen. Noen optimistiske forsiktige gr\u00f8nne spirer titter allerede frem fra bakken. Det yrer rundt jenta. Og hun sitter der med store og \u00e5pne \u00f8yne og observerer. Nei, ikke bare observerer. Hun kjenner. Og tenker. \n \nOg hun blir varm inni seg. Og blank i \u00f8ynene. Jenta med de store og \u00e5pne \u00f8ynene glemmer nemlig ofte \u00e5 se de sm\u00e5 tingene. Hun er s\u00e5 vant til \u00e5 jage etter de store. Etter stjerner og medaljer og h\u00f8ythengende prestasjoner. Og da forsvinner de sm\u00e5 tingene. De synes ikke. Det er som om de store tingene skinner s\u00e5 sterkt at de blender for alt annet. \n \nMen n\u00e5 sover visst de store tingene. Kanskje de lader opp til deres absolutte h\u00f8ydepunkt i \u00e5ret; nytt\u00e5rsaften. Dagen for de virkelig store tingene. Dagen for h\u00f8ythengende forsetter som bare f\u00e5r jenta til \u00e5 bli bitte liten og usynlig. Og sliten. Og full av prestasjonsangst og d\u00e5rlig selvtillit. \n \nMen n\u00e5 i natt sover de. Og det er som om magien som f\u00e5r leker til \u00e5 bli levende etter midnatt p\u00e5 samme m\u00e5te f\u00e5r alle de sm\u00e5 tingene til \u00e5 bli synlige. Til \u00e5 bli levende. Og fargerike. Og jenta sitter p\u00e5 steinen sin, med store og \u00e5pne \u00f8yne. Alle de sm\u00e5 tingene danser levende rundt henne. Med blanke \u00f8yne ser hun rundt seg. Og plutselig kjenner hun igjen noen rosa og varme klemmer som hun fikk for en stund siden. Og der danser jommen noen gode smil. Og i det frosne gresset foran henne sitter latteren l\u00f8st og dingler med benene fra en vissen l\u00f8vetann. Og alle hjertene hun er blitt s\u00e5 glad i henger tett i tett p\u00e5 epletreet - r\u00f8de og skinnende. \nOg de gode tankene som har kommet til henne fra hverdagsenglene ligger i en stor blomsterkurv ved siden av henne. \n \nJenta sitter og observerer. Og kjenner. Og tenker. Men aller mest smiler hun. Og jommen gr\u00e5ter hun litt ogs\u00e5. De sm\u00e5 tingene f\u00f8les plutselig s\u00e5 overveldende\\! Mye st\u00f8rre enn de store tingene. De store tingene tar stor plass i hodet, men de sm\u00e5 tingene de fyller hele henne. Hjertet fylles til randen av klemmer og smil og latter. Av gode tanker og varme hjerter. Og n\u00e5r hjertet er helt fullt, fylles armene opp. Og s\u00e5 bena. Og s\u00e5 smyger det seg noen sm\u00e5 varme ting inn mellom de store sovende tingene i hodet ogs\u00e5. De sm\u00e5 tingene tar jo ikke stor plass, men de f\u00e5r plass overalt. \n \nOg hvis du skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 tilfeldigvis v\u00e6re i n\u00e6rheten av jentas hage akkurat n\u00e5, s\u00e5 stikk innom\\! Da vil du se jenta med de store og \u00e5pne \u00f8ynene sitte p\u00e5 steinen sin. Med blanke \u00f8yne. Men det er ikke vanlige t\u00e5rer. Det er de sm\u00e5 varme klemmene som har f\u00e5tt plass inni henne og som n\u00e5 renner ut i ren fryd. Og ut av den smilende munnen triller latterkuler bukk over bukk. Og fra de \u00e5pne hendene str\u00f8mmer det varme. \n \nMen, pass deg\\! Kommer du n\u00e6r nok, s\u00e5 er jeg temmelig sikker p\u00e5 at jenta springer opp og gir deg en god klem\\! Hun har jo hele kroppen full av s\u00e5nne sm\u00e5 ting, som koster s\u00e5 lite \u00e5 gi videre. \n \n \n\n \nTusen takk for at nettopp DU er med p\u00e5 \u00e5 gi meg av disse sm\u00e5 tingene. De tas godt vare p\u00e5 i hjertet mitt. Og kanskje ser du noen av dem igjen - i n\u00e6rheten av deg - enten som varme tanker, trillende latter eller gode smil. \n \nJeg \u00f8nsker deg en riktig god jul, med tid til b\u00e5de glede, n\u00e6rhet og ettertanke. Og ikke minst - til de sm\u00e5 tingene. \n \nGode klemmer fra \u00c5shild\n\n#### 7 kommentarer\n\n \n\nJag \u00f6nskar din en underbar och fridfull Jul och ett h\u00e4rligt gott nytt \u00e5r... \n \nHoppas ox\u00e5 p\u00e5 att 2007 blir \u00e5ret vi tr\u00e4ffas i verkligheten... \n \nM\u00e5nga julkramar Linda\n\n 08:19 \n \n\nTrine sa...\nDu deler med deg av stort og sm\u00e5tt og jeg h\u00e5per 2007 blir et gledesfyllt \u00e5r\\! \nJeg \u00f8nsker deg og dine en riktig God Jul og et Godt Nytt \u00c5r\\! \nJuleklemmer fra\n\n 10:59 \n\n \n\nHanne sa...\n\nEr innom for \u00e5 gi deg en kjempediger juleklem\\! \nKlem fra Hanne\n\n 11:24 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nGod Jul och Gott Nytt \u00c5r \u00c5shild\\! \nKlem \nChristina\n\n 13:15 \n\n \n\nKj\u00e6re \u00c5shild\\! \n \nHa en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r sammen med dine kj\u00e6re\\! \nGleder meg til \u00e5 se masse av dine utrolige kreasjoner fremover\\! \n \nJuleklem fra Desiree\n\n 13:37 \n\n \n\n\u00d8nsker deg en riktif koselig juletid, og et nytt\u00e5r hvor kreativiteten kan f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00e5 litt mere spillerom, uten d\u00e5rlig samvittighet.... \n \nTusen takk for at jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 bli kjent med deg. \n \nStor, kjempestor juleklem til deg fra meg.... \n \nHegeT\n\n \n\nTone sa...\n\nTakk for alt du deler med oss. \n \n\u00d8nsker deg og dine en riktig god jul og et flott nytt \u00e5r. \n \nJulehilsen fra Tone I\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8634d18-97bc-4f6d-b67a-972d4aacbd08"} +{"url": "http://svevendeord.blogspot.com/2013/07/metal-sndag-14-juli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:11Z", "text": " \n## s\u00f8ndag, juli 14, 2013\n\n### Metal S\u00f8ndag 14. juli\n\n\n\n \nEmbraced - Amorous Anathema\n\nRegain Records, 1998\n\n \nMange black metal fans avviser symfonisk black metal som for mykt og melodi\u00f8st. De har helt rett i \u00e5 gj\u00f8re dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg vil stille dem er virkelig dette et problem? For meg er det faktisk ok med dose pinglete og overmelodi\u00f8st black metal for \u00e5 ta pause fra den mer brutale, lo-fi og r\u00e5e typen som ofte blir sett p\u00e5 som den eneste riktige formen. Embraced fra Sverige er perfekt for akkurat dette form\u00e5let. Bandnavnet i seg selv er alt annet enn grimt og m\u00f8rkt. Riffene er melodi\u00f8se og det er store doser med keyboards og piano gjennom alle l\u00e5tene, som dominerer lydlandskapet. Faktisk, s\u00e5 kunne mange av disse riffene ha kommet i fra et melodi\u00f8st death metal eller gothic metalband. Det er fortsatt black metal, men ikke forvent raske og r\u00e5e riff, eller monotone l\u00e5tstrukturer. B\u00e5de lyrikk og stemning er veldig gothic uten de typiske satanistiske eller hedenske klisjeene man forventer fra black metal. Det er mer vampyrromatikk og fokus p\u00e5 f\u00f8lelser. Og noen ganger er det nettopp det man vil h\u00f8re p\u00e5. Corny, ja, men vakkert. Mange av de melodi\u00f8se riffene sammen med de symfoniske elementene skaper vakre nattlydlandskaper fylt med magi.\n\n \nLiker du ikke symfonisk black metal eller de mer gotiske sidene av sjangeren, s\u00e5 tviler jeg p\u00e5 at du vil like dette albumet. Men liker du vakre og m\u00f8rke melodier samtidig som at du ikke spyr med en gang du m\u00e5tte h\u00f8re noe som minner deg ikke fult s\u00e5 ekstrem metal, s\u00e5 vil du like Amorous Anathema.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d70243e-f90d-4245-a6a2-03fdd80f4220"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/polsk-vogntog-far-ikke-bot-2043498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:31Z", "text": "# Polsk vogntog f\u00e5r ikke bot\n\n### Torsdag ettermiddag satt et polsk-registrert vogntog seg fast i stigningen fra Svelgen i retning \u00c5lfotdalen i Bremanger.\n\nOpprettet 17.12.2010 \n\nI fem timer hindret han trafikken og hverken buss eller br\u00f8ytebil kom seg forbi, melder NRK.\n\nF\u00f8reren viste, if\u00f8lge politiet, liten vilje til \u00e5 ordne opp, men et bergingsselskap fikk bankgaranti av eieren og hjalp ham videre.\n\nSpordybden p\u00e5 dekkene og kjettingene er lovlige. - Dette er derfor som et hendelig uhell \u00e5 regne, sier lensmann i Ed, Webj\u00f8rn Moa til NRK.\n\nMange utenlandske vogntog har s\u00e5 hard gummi i dekkene at de ikke egner seg for norske forhold. Det er ikke kjent om dette er tilfellet i denne saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10ac543e-6e7c-4c0e-b0e8-2a89e0c16be2"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:23Z", "text": "\nDu har satt merker etter deg\n\nK\u00e5re Willochs 60-\u00e5rsdag\n\nOslo, 3. oktober 1988\n\nKilde: www.regjeringen.no\n\nKj\u00e6re K\u00e5re Willoch.\n\nDu kan se tilbake p\u00e5 mange spennende, krevende, meningsfylte og innsatsrike \u00e5r.\n\nTretti \u00e5r i Storting og styringsverk er et langt voksent arbeidsliv. Og du fortsetter, i en rolle du aldri tidligere har pr\u00f8vd: Som embetsmann.\n\nDu kan vite med deg selv at du har satt merker etter deg, i ditt eget samfunn og i din egen tid. Du har grunn til \u00e5 motta all hyllest med \u00e5pent hjerte og \u00e5pent sinn.\n\nDu har jobbet hardt, du har brukt dine evner og kan velfortjent motta v\u00e5r alles takk.\n\nDet \u00e5 begynne tidlig i livet, st\u00e5 tidlig opp om morgenen, sette inn stor arbeidskraft og et ustoppelig p\u00e5gangsmot, kan gi en nesten usl\u00e5elig styrke. Det har du til fulle bevist.\n\nHva minnes vi s\u00e5 p\u00e5 en jubileumsdag som denne?\n\nFor min del har du v\u00e6rt en helt sentral akt\u00f8r, hele tiden, mens jeg har v\u00e6rt i rikspolitikken. Jeg kjenner ikke studenten, bystyrerepresentanten Willoch som representant for Industriforbundet, generalsekret\u00e6ren eller Handelsministeren. For meg har du v\u00e6rt den ledende politiske motstanderen; som parlamentarisk leder, som statsminister, ja, delvis ogs\u00e5 som utenrikskomit\u00e9ens leder.\n\nMen du hadde jo et langt liv *f\u00f8r* dette - som du har beskrevet i din bok - og som de fleste av oss har fulgt med i, enten fra sidelinjen eller ildlinjen.\n\nJeg tror jeg kan bekrefte det Arbeiderbladet skrev for 10 \u00e5r siden, da du fylte 50: Willoch gir seg aldri i en debatt.\n\nFor deg er hver debatt, stor eller liten verd den maksimale innstas. Ingen av oss vil vel noen gang glemme \u00f8yeblikket da Hanna Kvanmo tok i bruk b\u00e5de sin autoritet og sin folkelighet og greide \u00e5 ta det siste \u00abkort\u00bb-stikket ved b\u00f8ye tommelfingeren over talerstolen og triumferende erkl\u00e6re: \u00abN\u00c5 sier jeg GRIS.\u00bb\n\nArbeiderbladet skrev noe mer ogs\u00e5, den gangen, som ikke ber\u00f8rte meg s\u00e5 direkte, i 1978. Jeg tror helst jeg m\u00e5 ha v\u00e6rt glad det ikke var meg det gjaldt, men andre, n\u00e5r det stod:\n\n\u00abK\u00e5re Willoch er Arbeiderpartiets farligste motstander i debatter i og utenfor Stortinget. Med sin datamaskinhukommelse, presise formuleringsevne og offensive debattglede, er han nok den motstander folk som Reiulf Steen, Odvar Nordli og Per Kleppe er minst begeistret for \u00e5 m\u00f8te.\u00bb\n\nDu er 10 \u00e5r eldre, men har 25 \u00e5rs lenger erfaring i rikspolitikken. N\u00e5r man selv bare har 5-10 \u00e5r bak seg, og motdebattanten tre ti\u00e5r, da merker man at det er t\u00f8ff match. V\u00e5rt f\u00f8rste debattm\u00f8te ble i april 1981.\n\nMed deg som med andre, er det likevel slik: Det hjelper \u00e5 kjenne deg, opparbeide erfaring og en viss teft for hvor du kommer - og hva du p\u00f8nsker p\u00e5\\!\n\nDu er utholdende, ja nesten ustoppelig. Jeg ser i dagens V\u00e5rt Land at Karen Eldbj\u00f8rg Toven, NTB, i sitt 60-\u00e5rs intervju med deg, ogs\u00e5 har registrert dette, samtidig med to andre typiske trekk i din stil og levem\u00e5te, n\u00e5r hun skriver:\n\n\u00abPolitikk sniker seg uvegerlig inn i de fleste temaer. For eksempel bruker han enhver anledning i l\u00f8pet av v\u00e5r samtale til \u00e5 kommentere Arbeiderpartiets h\u00e5pl\u00f8se synspunkter, merkelige v\u00e6rem\u00e5te og feilsl\u00e5tte politikk.\u00bb\n\nDu sl\u00e5r ikke feil, selv om du har f\u00e5tt mye av alderens patos og i samme intervju, under overskriften \u00abmyk mann\u00bb, bekrefter: \u00abJeg er nok blitt annerledes etter hvert. Nei, ikke mer skj\u00f8desl\u00f8s, litt rundere kanskje?\u00bb\n\nF\u00e5r jeg lov \u00e5 si: \u00abMon det?\u00bb Jeg synes n\u00e5 du er den gode gamle stribukken, selv om det for lengst har vist seg at ogs\u00e5 den har myke sider og mange menneskelige sprekker i fasaden.\n\nHanne Gamnes skriver mye om dine n\u00e6re, grunnfestede tradisjoner, familien, kontinuiteten i ditt liv, like sterk som lojaliteten til ditt parti og til ditt ideologiske lengdel\u00f8p, som hun s\u00e5 treffende uttrykker det.\n\nDet har v\u00e6rt en glede \u00e5 kunne st\u00e5 sammen i mange saker. Det er mye vi *ikke* er uenige om i norsk politikk, selv om det ofte slett ikke virker slik. Det gjelder for eksempel et felles arbeid for at du, v\u00e5r tidligere statsminister, kunne bli generalsekret\u00e6r i NATO, - eller at Lillehammer skulle vinne kampen om OL i 1994. det gjorde et stort inntrykk mange steder at den sosialdemokratiske, norske regjering sloss for den tidligere konservative regjeringssjef med slik gl\u00f8d som vi gjorde. Sjelden har man nok *s\u00e5* klart f\u00e5tt demonstrert det norske demokratiets innebygde og store styrke.\n\nTil sist: Din utholdenhet og din intensitet er det som imponerer meg mest. Det illustreres enda en gang ved at din nye bok er mer meninger enn det er minner. Du har alltid hatt mye p\u00e5 hjertet, ditt sterke insisterende votum i sak, er, tror jeg, minst like sterk bygget p\u00e5 emosjoner, som refleksjoner.\n\nDet er kampviljen, selvsikkerheten, overbevisningen om at du har rett, som m\u00e5 ha v\u00e6rt den aller sterkeste drivkraften i ditt mange\u00e5rige virke.\n\nMed gode \u00f8nsker for fremtiden - for deg og din familie - gratulerer Regjeringen med 60-\u00e5rsdagen\\!\n\n \n \n\n\nGro Harlem Brundtland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62039be9-4e98-431a-8889-7441a6b92e2e"} +{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2011/01/barnerom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": "## l\u00f8rdag, januar 08, 2011\n### Barnerom\n\nNib's januarutfordring er barnerom og her er mitt bidrag:\n\n \n\n\n \nJeg har vel vist det meste av Linus sitt rom tidligere, men her kommer det alts\u00e5 igjen :)\n\n \n\n\n \nBillampen ligger fortsatt \u00f8verst p\u00e5 gode-loppefunn-listen min..\n\n \n\n\n \nForel\u00f8pig er det plass til de fleste av kl\u00e6rene hans i kommoden,\u00a0\n\nmen den m\u00e5 vel snart byttes ut med et skap.\u00a0\n\nTenkte jeg skulle se om jeg finner et jeg kan pusse opp n\u00e5r loppissesongen kommer i gang igjen :)\n\n \n\n\n\n \nPlanen var at det skulle sitte mange fugler i ulike farger \u00e5 dingle med beina p\u00e5 skyen, men det er visst fortsatt bare disse to som sitter det. Kanskje p\u00e5 tide \u00e5 svinge heklen\u00e5len igjen snart..?\n\n \n\n\n \nRommet er ikke s\u00e5 veldig stort og det er ganske smalt, s\u00e5 jeg har derfor valgt \u00e5 ha hyller p\u00e5 veggen for \u00e5 ikke ta opp all gulvplassen. Litt lekeplass m\u00e5 jo lille gutten ha :)\n\n \n\n\n \n\nHunden p\u00e5 den \u00f8de \u00f8yen er en radio og den gamle bilderammen er malt med tavlemaling.\n\n \nS\u00e5nn ser alts\u00e5 barnerommet ut her hos oss, n\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 titte innom alle de andre fine barnerommene. Vil du ogs\u00e5 ta en titt? Da er det bare \u00e5 klikke her.\n\n \nHa en fin l\u00f8rdagskveld\\!\n\n \n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\ntakk kj\u00e6re deg:) \nher g\u00e5r det sakte oppover med formen:) \n \nfor et lekkert barnerom\\! holder p\u00e5 \u00e5 jobbe med ungenes rom her i huset ogs\u00e5. mye i hodet forel\u00f8pig:) \n \nstor klem fra meg\n\n 08 januar, 2011 21:01 \n\n\n\n\n\nKROnPRINSESSENE sa...\n\nVeldig fint barnerom. Helt etter min smak, s\u00e5 h\u00e5per du blir plukket ut :) \nMange fine detaljer p\u00e5 rommet. \nGod helg videre. \nKlem May Helen\n\n 08 januar, 2011 21:03 \n\n \n\njeanette sa...\n\nhei hei\\! \n \nder er s\u00e5 morro med disse utfordringene for det dukker opp s\u00e5 mange nye inspirerende blogger, s\u00e5nn som din\\! for det gutterommet var bare kjempe fint, elsker alle de s\u00f8te detaljene\\! likte s\u00e5 godt de s\u00f8te sm\u00e5 heklede fuglene, tar du bestilling? legger meg til deg jeg s\u00e5 veien hit igjen ikke blir s\u00e5 lang\\! \n \nvelkommen til meg p\u00e5 bes\u00f8k ogs\u00e5\\! \n \nklem klem\n\n 08 januar, 2011 21:24 \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\ns\u00e5 fint rom:-). Digger billampa, du var heldig som fant den:-). \n \nJeg holder p\u00e5 med minstemann sitt rom, s\u00e5 det er kjempekjekt med innspirasjon:-). \nKlem Hilde\n\n 08 januar, 2011 21:54 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00e5 flott\\! Digger fargene du har valgt. Det m\u00e5 v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 vokse opp i et s\u00e5nt rom :)\n\n 08 januar, 2011 22:44 \n\n\n\n\n\nvigdis\\* sa...\n\n\\*ah, s\u00e5 fint barnerom; det tror jeg min lille j ville likt supergodt\\! hjemme hos oss er jonathans rom et evig prosjekt, som aldri blir helt ferdig. men han trives som et uv\u00e6r der inne, og det gj\u00f8r jaggu meg jeg ogs\u00e5:) fin s\u00f8ndag\\*\n\n 09 januar, 2011 09:55 \n\n\n\n\n\nKjempefint\\! Imponert over at den lampen er funnet p\u00e5 loppis. :-)\n\n 09 januar, 2011 19:24 \n\n\n\n\n\nSsSsS sa...\n\nFantastisk rom og FANTASTISK lampe :) Lykke til i utfordringen :)\n\n 09 januar, 2011 22:45 \n\n\n\n\n\ni mitt lille rekkehus sa...\n\nTusen takk for tips, skal innom nettsiden du skrev og ta en titt:)\n\n 10 januar, 2011 21:40 \n\n\n\n\n\ni mitt lille rekkehus sa...\n\nOg kjempe fint gutterom forresten;) Koselig\\!\n\n 10 januar, 2011 21:40 \n\n\n\n\n\nFint rom og fin blogg :) Kule fugler og veldig kul lampe.\n\n 11 januar, 2011 23:02 \n\n\n\n\n\nMathildes skatter... sa...\n\nFint rom og fin blogg :) Kule fugler og veldig kul lampe.\n\n 11 januar, 2011 23:02 \n\n\n\n\n\nBr\u00e5kmakergata sa...\n\nS\u00e5 fint barnerommet er\\!\\!\\! :D\n\n 13 januar, 2011 20:35 \n\n\n\n\n\nFargebarn/Husbygger i Klepp sa...\n\ndette fommet er bare kjempefint. Liker m\u00f8blene, og lekebilen ;), hylls du har laget. Og de fuglene var bare knallstilige. S\u00e5nne vil jeg ogs\u00e5 ha. F\u00e5r vel l\u00e6re meg \u00e5 hekle. Er de vanskelige \u00e5 hekle?\n\n 14 januar, 2011 21:12 \n\n\n\n\n\nTone sa...\n\nVi er to som ble knallmisunnelige p\u00e5 billampen her\\! ;) S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kuuuuul :) \n \nNydelig barnerom som kan glede b\u00e5de liten og stor\\!\\!\\!\\!\n\n 18 januar, 2011 11:12 \n\n## Antall bes\u00f8k siden 6. april 2010\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30e431d6-b4c3-42f4-99eb-f29e96de8df2"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/ski-karusellen-2015-avsluttet-med-premieutdeling-i-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "# Ski-karusellen 2015 avsluttet med premieutdeling i dag. \n\n16\\. mars 2015/i Nyheter /av Roar R\u00f8kenes\n\nN\u00e5 i kveld\u00a0ble siste \u00a0ski-karusell for i \u00e5r gjennomf\u00f8rt. I alt 105 barn i alle aldere deltok og 15 av dem gjennomf\u00f8rte alle 7 renn. Det ble en trivelig avslutning p\u00e5 Skytterhuset med vafler, saft og premieutdeling. \u00a0Knut Erik H\u00f8yby knipset mange bilder som kan ses ved \u00e5 f\u00f8lge denne lenka.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdbdd2bd-95f5-41f3-b05f-a8eb1aa21359"} +{"url": "http://www.flowers4abudhabi.com/no/orkideer-flower-collection.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:40Z", "text": "## Orkideer\n\nUts\u00f8kt eksotiske orkideer er synonymt med luksus, kongelige og hengivenhet. Deres langvarig natur gj\u00f8r dem en sv\u00e6rt popul\u00e6r gave for hjem eller kontor. For Internetflorist den perfekte takk gave\\!\n\nSend blomster og gaver til Abu Dhabi med blomster for Abu Dhabi. Vi er spesialister i \u00e5 levere blomster, buketter, kurver, gaver og kaker til Abu Dhabi.\n\n\u00a0\n - **Reviewed by:** Mohammed Ahmed October 20, 2015\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d661875-de7f-4ad9-8eef-6159de497301"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/01/riggbesk-langt-der-ute.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:24Z", "text": "\n\n \n\n## s\u00f8ndag 19. januar 2014\n\n### Riggbes\u00f8k langt der ute\n\n\n\n \nI g\u00e5r kom riggen Scarabeo 8 inn og la seg et stykke utenfor byen.\n\nDet er jo ikke s\u00e5 lenge siden den var her f\u00f8rste gangen, s\u00e5 n\u00e5 begynner\n\ndet nesten bli et vanlig syn med rigger inne p\u00e5 bes\u00f8k :)\n\n \nI dag ble den fanget med 200 millimetern fra balkongen v\u00e5r,\n\nmed nydelige himmelfarver og Seiland som bakgrunn.\n\nFin s\u00f8ndag til deg\\!\n\n \n14:50 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingunn19. januar 2014 kl. 15:03:00 CET\n S\u00e5 fint bilde\\! \n \n Fin s\u00f8ndag til deg\\! \n \n Klem fra Ingunn\n \n2. \n \n BrittB19. januar 2014 kl. 18:42:00 CET\n Kjempefint bilde\\! Det er s\u00e5 fint n\u00e5 n\u00e5r det begynner \u00e5 bli litt rosa skj\u00e6r p\u00e5 himmelen....enda ei stund f\u00f8r sola n\u00e5r oss, men tida g\u00e5r jammen fort\\! :-)\n \n3. \n \n Fru Tunheim20. januar 2014 kl. 07:19:00 CET\n \n S\u00e5 fint bilde og jeg komme jo ikke p\u00e5 at dere ikke har sol enda...heldigvis n\u00e6rmer det seg snart.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40e16a31-d24e-4566-a125-a365b5894f49"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/asus_x52jv_-_en_real_folke-pc/93048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "\n\n# Asus X52JV - En real folke-PC\n\n - Vegar Jansen\n - 21\\. mars 2011 - 21:30\n\nAsus X52JV er en b\u00e6rbar uten de store overraskelsene, og har egentlig ingen spesielle trekk eller egenskaper som skiller den fra s\u00e5 mange andre b\u00e6rbare i denne prisklassen. Utseendet, st\u00f8rrelsen, vekten og den blanke skjermen med den sedvanlige oppl\u00f8sningen p\u00e5 1366 x 768 piksler f\u00f8yer den inn i rekken av typiske 15-tommere.\n\n### Helt gjennomsnittlig\n\nMaskinen er heller ingen h\u00f6ydare p\u00e5 utstyrssiden. USB 3.0 er naturligvis noe vi gjerne ville hatt p\u00e5 plass, sammen med eSATA. Med Sandy Bridge-modeller p\u00e5 trappene kan vi heller ikke kalle prosessoren i denne maskinen for siste skrik.\n\n\n\n### Godt skrudd sammen\n\nMen selv om X52JV kanskje ikke er av de mest spennende eller innovative modellene der ute, er det flere ting \u00e5 like ved den. Den virker solid og godt skrudd sammen, har en relativt lyssterk skjerm og st\u00f8yer lite. Pekeplaten er god, og mens noen sikkert vil irritere seg noe over litt vel mye svikt p\u00e5 tastaturets venstre side, hadde vi i det store og hele ikke noen spesielle problemer med dette.\n\nInnen nettverk er ogs\u00e5 det meste p\u00e5 plass \u2013 802.11n tr\u00e5dl\u00f8st, gigabit kablet og Bluetooth.\n\n### Klarer nye spill\n\nMed tanke p\u00e5 generell hverdagsbruk for Hvermannsen er ogs\u00e5 ytelsen fin. Grafikkl\u00f8sningen er i tillegg potent nok til \u00e5 drive det siste innen dataspill.\n\nVi har sett b\u00e6rbare som er mer utholdende p\u00e5 batteridrift, men mellom tre og fire timer er innen normalen i denne klassen. En 15-tommer p\u00e5 2,6 kg er uansett ikke det du er ute etter dersom du skal mye p\u00e5 tur.\n\n### God nok for de fleste\n\nAsus X52JV er en uj\u00e5lete og rett frem modell som kj\u00f8rer en velpr\u00f8vd og stabil plattform. Den har nok muskler for alt fra videoredigering til spilling.\n\nSkal noe nevnes m\u00e5 det bli tastaturet med sin noe ujevne svikt, samt den lille varmelekkasjen til pekeplaten og de \u00f8vre hj\u00f8rnene av h\u00e5ndleddst\u00f8tten under hard jobbing. Men ellers har vi lite \u00e5 utsette p\u00e5 den generelle kvaliteten.\n\nAlt i alt virker derfor X52JV fra Asus som en jevnt over god altmuligmaskin for deg som ikke trenger det aller nyeste og hotteste innen data.\n\n\n\nDet vi kanskje \u00f8nsker oss mest p\u00e5 slike modeller er muligheten til \u00e5 velge et annet skjermpanel. Blanke skjermer med standardoppl\u00f8sningen 1366 x 768 er jo ikke optimalt for alle brukere, og da hjelper det ikke om resten av maskinen skulle friste.\n\n \n\\+\u00a0 Solid konstruksjon \n\\+\u00a0 Noks\u00e5 stilleg\u00e5ende \n\\+\u00a0 Jevnt over god ytelse \n\n** \n** -\u00a0 Litt ujevn svikt i tastaturet \n\\-\u00a0 En liten hotspot mellom pekeplate og tastatur\n\n## \u00c5 selge en brukt iPhone er ikke s\u00e5 lett som man skulle tro\n\nHvor f\u00e5r vi solgt v\u00e5r to \u00e5r gamle iPhone f\u00f8rst? Vi tester\\!\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "614c432b-f971-4b8e-9c3a-c6d53ff043eb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skillingsbrev-solgt-for-2_7-millioner-325950b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:08Z", "text": "# Skillingsbrev solgt for 2,7 millioner\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:00\n\nPublisert: 18.nov.2007 20:12\n\n - \n \n Det dyreste tilslaget ble oppn\u00e5dd da et brev med 12 stk. av Norges f\u00f8rste frimerke stemplet i 1856 og sendt til K\u00f8nigsberg i Tyskland, ble solgt for n\u00e6r 2,7 millioner kroner under helgens strore internasjonale frimerkeauksjon i Oslo, der F.C.Moldenhauer AS fra Bergen omsatte frimerker og brev for n\u00e6r 14 millioner kroner. FOTO: Frimerkehuset / SCANPIX \n\nTidenes dyreste norske skillingsbrev ble solgt for 2,7 millioner kroner under helgens store frimerkeauksjon i Oslo.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn samler fra Sveits fikk tilslaget p\u00e5 brevet med tolv eksemplarer av Norges f\u00f8rste frimerke. Brevet ble stemplet i 1856 og sendt til K\u00f8nigsberg i Tyskland. Samleren hadde kommet ens \u00e6rend til Norge for \u00e5 sikre seg det unike brevet.\n\nTil sammen ble det solgt frimerker og brev for nesten 14 millioner kroner under auksjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0d9697a-c8a9-4b6c-8b1c-ca3cc3b90876"} +{"url": "http://www.ey.com/no/no/careers/experienced/advisory", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:19Z", "text": "\n\n\n## Karriere i Advisory: Bist\u00e5 selskaper med kontinuerlig forbedringsarbeid og risikostyring\n\nEY Advisory er posisjonert mellom de rendyrkede strategihusene og IT-konsulentselskapene. \nDette gir oss anledning til \u00e5 ta en helhetlig tiln\u00e6rming til v\u00e5re kunders behov, og bist\u00e5 i alle faser fra problemdefinisjon til endelig implementering av l\u00f8sninger. \n \nAlle virksomheter m\u00e5 fokusere p\u00e5 kostnader og risikobildet her og n\u00e5 for \u00e5 ha en sunn og trygg drift. Minst like viktig er det \u00e5 heve blikket og jobbe med forbedringer som vil gi vekst og konkurransedyktighet i et lengre perspektiv.\n\nI alle prosjekter fokuserer vi p\u00e5 kontinuerlig forbedring og kompetanseoverf\u00f8ring for \u00e5 gi kundene v\u00e5re de n\u00f8dvendige forutsetninger for \u00e5 videref\u00f8re utviklingen p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nI Norge har vi\u00a0300 konsulenter fordelt p\u00e5 kontorene v\u00e5re i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, og er alltid interessert i \u00e5 stifte n\u00e6rmere bekjentskap med kandidater med bred erfaring og interesse. \n\nAdvisory er inndelt i tre ulike tjenesteomr\u00e5der. Les mer om disse i fanene ovenfor.\n\n## Performance Improvement\n\nVi leverer tjenester som gir varige endringer og forbedringer. V\u00e5rt tjenestespekter dekker b\u00e5de strategiske og operative prosesser innenfor og p\u00e5 tvers av virksomheters funksjonsomr\u00e5der. Vi bist\u00e5r med \u00e5 identifisere og realisere attraktive markedsposisjoner, og bidrar til at kundene v\u00e5re oppn\u00e5r m\u00e5lbare og varige gevinster. \n\n## Risk\n\nP\u00e5 sitt mest effektive er risikostyring og internkontroll integrert i eksisterende funksjoner og prosesser p\u00e5 tvers av organisasjonen. Vi bist\u00e5r kundene v\u00e5re med \u00e5 identifisere risiko og vurdere hvorvidt etablerte styrings- og kontrolltiltak reduserer u\u00f8nsket risikoeksponering til et akseptabelt niv\u00e5.\n\n\u00a0\n### *IT Risk\u00a0& Assurance*\n\nIT er blitt en viktig st\u00f8ttespiller i de fleste bedrifters sentrale forretningsprosesser. \nV\u00e5r m\u00e5lsetting er \u00e5 styrke v\u00e5re kunders evne til \u00e5 n\u00e5 strategiske m\u00e5l gjennom riktig bruk av IT. \nVi bist\u00e5r kundene v\u00e5re med \u00e5 identifisere, vurdere og forbedre IT-styring og kontroll.\n\n\u00a0\nEY henviser til den globale organisasjonen og kan henvise til et eller flere av medlemsfirmaene i Ernst & Young Global Limited, som hver er atskilte juridiske enheter. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap med begrenset ansvar, yter ingen tjenester til kunder.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a252a30d-2c17-41d8-9148-e9cb1fac7cd4"} +{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2011_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:19Z", "text": "\n\n## 30 mai 2011\n\n### Se hun syr\\!\\!\n\nJa jeg syr.....eller jeg har store planer om \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 sy. For jeg er av den oppfatningen, at alle kan sy. Jeg husker da godt at vi sydde p\u00e5 barne/ungdomskolen, at jeg og ei veninne sydde ranseler isteden for barmuda shorts, vi sydde heimkunnskap forkle og en hjertepute......det er hva jeg kommer p\u00e5 i farten. \n \nJeg har vel ogs\u00e5 sying i genene, (om det g\u00e5r an.......) mor mi sydde alle kl\u00e6rne mine fra jeg var f\u00f8dt til jeg begynte p\u00e5 skolen (da nektet jeg visst \u00e5 bruke de mer \\*kremt\\*) Hun sydde vel sine egne kl\u00e6r ogs\u00e5 fra hun var 14....(etter hva jeg har h\u00f8rt) og hun sydde b\u00e5tkalesjer og b\u00e5tputer i mange \u00e5r, s\u00e5 er det noe hun kan, s\u00e5 er det \u00e5 sy, selv om hun ikke gj\u00f8r det s\u00e5 ofte n\u00e5 lengre. \n \nS\u00e5 jeg b\u00f8r vel ikke si at jeg ikke kan sy......Men jeg er nybegynner, det vil jeg kalle meg.... og jeg har mye \u00e5 l\u00e6re\\!\\!\\! \n \nOg med denne flotte bursdagspresangen i hus, s\u00e5 kan jeg vel ikke annet en \u00e5 kaste meg uti den store syverden og lete etter inspirasjon.....og l\u00e6re meg teknikker og ikke minst l\u00e6re meg med maskinen..... \n \n \n\n\n \nJeg har allerede et par prosjektplaner og har handlet littegrann stoff og tr\u00e5d..... \n \nKlippet ut dagen f\u00f8r, og med bruksanvisningen innen rekkevidd.......... \n \n \n\n\n \n\n\n\n\n \nHar jeg (nesten) klargjort min f\u00f8rste kjole ;) \n \n\n\n\n \nSlik ser kjolen ut etter noen timer med maskinen. Jeg har latt det st\u00e5 igjen en liten \u00e5pning i halsen, for jeg m\u00e5 m\u00e5le hvor lang halsstrikken skal v\u00e6re, og jeg tror jeg m\u00e5 ha strikk p\u00e5 armene ogs\u00e5. \n \nJeg jukset til en buksestrikk i halsen, s\u00e5 jeg tror jeg m\u00e5 kj\u00f8pe en tynnere......og tips til hvordan sy det fint med strikk, mottas med takk ;) (jeg har tredd den i etterp\u00e5, men det var litt vanskelig \u00e5 sy det fint likevell, men det viser egentlig ikke) \n \n**Man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever, og i dag har jeg l\u00e6rt:** \n\\- Lurt \u00e5 hente ned knappen\u00e5lene fra h\u00f8gloftet..... \n\\- Strykejernet m\u00e5 brukes oftere enn 1 gang i \u00e5ret.... \n\\- Kanteb\u00e5nd kan v\u00e6re en lur ting \u00e5 ha i hus...... \n\\- Ja strikk ogs\u00e5...... \n\\- For ikke \u00e5 glemme en god saks, kritt og kutter? .....Jaja,\u00a0 div utstyr kommer vel litt etter litt tror jeg. \n \nJeg skal nok ikke la syinga ta overh\u00e5nd for strikkinga, ikke f\u00e5 panikk.........enda ;) \n \nAction pic kommer kanskje senere......;) \n \nGo natt ;)\n\n## 28 mai 2011\n\n### Enda flere panneb\u00e5nd\\!\n\nMai er og blir en stor fest, b\u00e5de med konfirmasjoner, 17. mai, bursdager, ja nevnte jeg bursdager og at det er mange av dem? \n \nOm jeg ikke kan imponere med avansert hjemmesrikk i gaver for tiden (eller gj\u00f8r jeg egentlig det overhode?) S\u00e5 ble det iallefall 1 hjemmestrikka gave i dag (iallefall deler av gaven) \n \nI dag har vi vert i 1 \u00e5rs dag til ei s\u00f8t lita jente som bare er 4 dager yngre enn jenta mi, og s\u00f8te sm\u00e5 jenter trenger jo panneb\u00e5nd.... Helst r\u00e5sa, ikke sant? \n \n\n\n\n\u00a0(strikket i\u00a0 Dobbel Mandarin Naturell)\n\nEller (lys) lilla? \n \n \n\n\n(Strikket i dobbel Mandarin Petit)\n\n \nDette ble litt for smalt og havnet p\u00e5 hode til jenta mi.... \n \nEller r\u00f8dt? \n \n \n\nDet r\u00f8de \"17.Mai panneb\u00e5ndet\" har blitt pimpet opp med en herlig porselensknapp....og f\u00e5tt evig liv?? \n \nJeg har vert en tur p\u00e5 Stord, og p\u00e5 Leirvik ligger det en koselig butikk, Fem H\u00f8ns. Der kan man blandt tusen andre ting f\u00e5 kj\u00f8pt knapper fra Snella og Petronella.......og da ble jeg strax noen hundrelapper fattigere......og selvf\u00f8lgelig noen knapper rikere ;) \n \n \n\nN\u00e5 har jeg noen morsomme ord som kan brukes til fremtidige prosjekter.........det er bare \u00e5 hente frem scrabble kunnskaper og stokke om.......\n\n \n\n\n \nKvelden brukes til \u00e5 forberede syprosjekt.......ja du leste riktig....syprosjekt.....ikke akkurat min sterke side, men h\u00e5per at den blir sterkere etter hvert..........fortsettelse f\u00f8lger..........\n\nKomadyret 9 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## 24 mai 2011\n\n### 1 \u00e5r\n\nHipp hurra for turboprinsessen v\u00e5r som blir 1 \u00e5r i dag ;) \n \nTiden flyr jammen meg fort..... \nTurboprinsessen heter hun n\u00e5, siden hun \u00a0for ca 1 mnd siden begynte \u00e5 g\u00e5. Hun sitter aldri stille og klatrer p\u00e5 alt som er, er ikke redd for noe og elsker \u00e5 herje.......travelt sp\u00f8r du?? JA :) \n \nEn pakke har hun f\u00e5tt p\u00e5 forskudd og den falt i kategori strikk ;) Sjekk hvor nydelig og fin bunad ;) \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDen ble n\u00f8ye inspisert og skal nok f\u00e5 hard medfart.\u00a0\n\nDet fulgte med badekar og t\u00e5teflaske, og den vet hun allerede hvordan skal brukes ;) Herlig\\!\u00a0\n\n \nTipper den skal f\u00e5 hard medfart av turboprinsessen v\u00e5r.\n\nDet m\u00e5 vel ogs\u00e5 strikkes garderobe til dukken n\u00e5 tenker jeg........f\u00e5r se om det blir med tanken forel\u00f8big ;)\n\n \nKomadyret 14 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 17 mai 2011\n\n### Hurra, hurra.................. n\u00e5 er dagen over\\!\\!\\!\n\nDagen f\u00f8r dagen hadde jeg aldri blitt klar om ikke mammaen min hadde kommet p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg var halvslakk som vi sier p\u00e5 vestlandet, s\u00e5 jeg l\u00e5 litt etter i gj\u00f8rem\u00e5l da energien ikke strakk helt til\\! \n \nHun str\u00f8k bunadene til ungene, bunadskjorten min, sydde et par knapper i buksa til guttungen og hjalp meg \u00e5 lage rabarbrakompott/dessert som jeg fikk s\u00e5 akutt lyst p\u00e5 da jeg var p\u00e5 butikken ;) Jeg takker og bukker for god hjelp, som resulterte i at jeg kunne lage et panneb\u00e5nd til jentungen, som matchet bunaden......selvf\u00f8lgelig\\! \n \n\n\n \nDet var nemlig meldt litt kaldt, og et skaut varmer liksom ikke like godt f\u00f8ler jeg, s\u00e5 da ble det Stinemors panneb\u00e5nd. Laget i en fei ;) Og kaldt vind ble det (ingen 17. Mai uten), s\u00e5 panneb\u00e5ndet og skautet ble brukt om en annen hele dagen. \n \nBunaden er for\u00f8vrig en\u00a0hverdags bunad\u00a0som mormoren min laget til tanten min da hun var liten, s\u00e5 den er s\u00e5nn ca 40 \u00e5r gammel, og like fin ;) Nydelig sp\u00f8r du \u00a0meg ;) \n \nDenne gangen er panneb\u00e5ndet strikket i bomullsgarnet Mandarin Petit, det gikk med 23 gram. \n \n\n \n\n\n(Bilde fra en varm og god 8.mai, derfor uten sjal)\n\n \nHer ser dere en liten sniktitt p\u00e5\u00a0Rogalands bunaden\u00a0min, det er en Nordaker bunad, m\u00f8rk bl\u00e5 med\u00a0Frafjord m\u00f8nster. Denne er det den flinke Mammaen min som laget til meg da jeg var konfirmert.......Takk mamsen ;) \n \nH\u00e5per alle har hatt en flott 17. Mai feiring, p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten ;) \n \n\n \n### Hurra for 17 mai\n\n\n\n \nGratulerer med dagen alle sammen og ha en super feiring,\u00a0\n\nmed og uten strikket\u00f8y ;)\n\n \nKomadyret 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 10 mai 2011\n\n### Garnsnop....\n\n \nSiden jeg for tiden er s\u00e5 flink \u00e5 ikke spise snop, har jeg heller snopet meg litt garn............ekstra kjekt n\u00e5r de har 30 % p\u00e5 div Drops garn ut ~~januar~~ MAI\u00a0;) \n \n\n\n\n \nPlanen er \u00e5 lage denne jakken her...... i jentefarger.....Ser for meg at det kommer til \u00e5 bli en god hverdagstr\u00f8ye? F\u00e5r h\u00e5pe den blir like fin som jeg innbiller meg, garnet er iallefall mykt og godt........ ;) \n \n \n\n\n\n \nFikk en litt trist nyhet i dag da jeg var p\u00e5 garnbutikken. Som er den eneste igjen n\u00e5 etter at den andre la ned. Hun er lei av \u00e5 drive selv og vil selge/ eller legge ned. Hun har\u00a0avertert den for salg, s\u00e5 n\u00e5 h\u00e5per jeg inderlig at noen vil overta driften av ynglingsbutikken min. \n \nHadde jeg hatt tid og \u00f8konomi til det, skulle jeg gjerne tatt over selv..... Men det f\u00e5r vel bli med \"dr\u00f8mmen\"........ Kanskje det er noen Karm\u00f8ybuer her ute som har et \u00f8nske om \u00e5 drive hobbykroken??.....h\u00e5pe, h\u00e5pe ;)\n\n Lagt inn av \n\nKomadyret 15 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 06 mai 2011\n\n### Mariuslue\n\nN\u00e5r Mariusgenseren var ferdig, manglet det liksom noe......JA en lue selvf\u00f8lgelig. \nJeg fant denne oppskriften\u00a0hos Majas hobbykrok\u00a0p\u00e5 en litt baggy mariuslue og tenkte at denne m\u00e5 jeg lage....... \n \nDa jeg leste oppskriften litt mer n\u00f8ye, fant jeg ut at garnet og strikkefastheten var ulik.....typisk min flaks. \n \n \n\n\n\n \nJeg har brukt smart fra SandnesGarn p\u00e5 genseren og ville bruke opp restene + jeg vil at garnet skulle v\u00e6re likt p\u00e5 genseren og luen. \n\n \n\nJeg grublet \u00a0litt p\u00e5 hvordan denne lille floken skulle l\u00f8ses, da jeg ogs\u00e5 studerte m\u00f8nsteret p\u00e5 luen, fant jeg ut at m\u00f8nsterrapporten ikke var lik min genser heller.....s\u00e5 da kunne jeg jo ikke bruke den likevel. \nFor jeg ville jo ha helt likt ;)\u00a0Kravstor jeg?? Nei langt ifra.....perfeksjonist? Tja kanskje litt..... ;) Likt betyr likt, ikke nesten likt ;) \n \nS\u00e5 da vi var p\u00e5 \"minip\u00e5skeferie\" p\u00e5 fjellet (palmehelgen) brukte jeg litt av kosetiden til \u00e5 starte p\u00e5 luen. S\u00e5 da \"diktet\" jeg litt selv. \n \nTok utgangspunkt i et panneb\u00e5nd p\u00e5 108 masker og strikket vrangbord. Gikk over til glattstrikk etter 2 cm og startet p\u00e5 m\u00f8nsterrapporten (tror jeg brukte 6 rapporter rundt luen). Jeg brukte avfellingen som er p\u00e5 luen til Majas Hobbykrok. \n \n\n\n\n \nSiden jeg ikke hadde m\u00f8nsteret fra genseren med meg p\u00e5 p\u00e5sketur da luen ble p\u00e5begynt, ble det \u00e5 rute opp ark og tegne av genseren.......Arbeid? Ja litt, men det var da litt hyttekos ogs\u00e5. Ikke minst l\u00e6rerikt.....kanskje det fristet til litt \"fridiktning\" eller egendesign om man kan kalle det det ;) (en gang jeg f\u00e5r tid.......) \n \nJentungen springer rundt som modell, (ja hun g\u00e5r, 11 mnd \\*stolt mamma\\*) men det er egentlig min lue......Luen ble nok en liten anelse mindre enn jeg trodde den ville bli, men kanskje den f\u00e5r bli en onesize lue som passer b\u00e5de ungene og meg.......Baggy lue til ungene og litt mer normal p\u00e5 meg ;)\n\n## 01 mai 2011\n\n### Gaven\n\nJeg har ikke hatt tid til \u00e5 vise dere den flotte gaven jeg fikk av Stinemor da jeg vant give awayen hennes for noen uker siden. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne f\u00f8rstepremien ;) Det var et valgfritt smykke og noen nydelige maskemark\u00f8rer. Disse l\u00e5 i postkassen min da vi kom hjem fra varmen for snart 3 uker siden. \n(Ja ting g\u00e5r litt tregt hos meg for tiden)\n\n \n\n\n \n\nSmykke er et Mamma/Englesmykke,\u00a0\n\nDen store er meg og de to sm\u00e5 er gutt og jente.\n\n\u00a0(rosa og bl\u00e5 perle i bunn)\n\n \n\nSmykket er allerede flittig i bruk ;)\n\n \n\n\n \nOg de s\u00f8te fargeglade maskemark\u00f8rene er allerede tatt i bruk ;)\n\n \n\nTusen takk for nydelig gave STINEMOR,\u00a0\n\nfor dere som ikke kjenner bloggen hennes.\n\nTa dere en tur og bli inspirert ;)\u00a0\n\nB\u00e5de av lekre smykker og flotte strikka plagg ;)\n\n \n\nIgjen, tusen tusen takk ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720e0431-02d7-4272-b4d8-fdca67ddee7b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bondeviks-ukjente-Jemen-kanal-207628b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:55Z", "text": "# Bondeviks ukjente Jemen-kanal\n\nWenche Fuglehaug Stein J Bj\u00f8rge (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:04\n\nPublisert: 17.okt.2010 00:06\n\n \n - \n \n For f\u00f8rste gang utdyper tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hvorfor og hvordan han jobber for at siktede Farouk Abdulhak skal komme til Storbritannia for \u00e5 stilles til ansvar for drapet p\u00e5 Martine Vik Magnussen. FOTO: STEIN J. BJ\u00d8RGE \n\nTidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har \u00e5pnet sin egen Jemen-kanal og utveksler n\u00e5 synspunker med drapssiktede Farouk Abdulhaks familie.\n\n\n\nMartine Vik Magnussen\n\nI ti m\u00e5neder har han jobbet med Martine-saken. Ti m\u00e5neder i det stille, uten medienes s\u00f8kelys. I det som er en av Norges mest omtalte kriminalsaker. **I mars 2008 ble Martine Vik Magnussen (23) drept i London. Hovedmistenkte og siktede Farouk Abdulhak (23) flyktet umiddelbart til hjemlandet Jemen der hans milliard\u00e6rfar Shaher Abdulhak beskytter ham. Hverken Storbritannia eller Norge har utleveringsavtale med Jemen.**\n\n\u2014 Farouk Abdulhak er ikke villig til \u00e5 gi etter for kravet om utlevering forel\u00f8pig. Men han er under stort press og innflytelse fra myndighetene i Jemen og sin egen familie. Jeg har tro p\u00e5 en l\u00f8sning i saken, sier Kjell Magne Bondevik.\n\n\n\nFarouk Abdulhak\n\nMetropolitan Police\n\n**Og l\u00f8sning for Bondevik er at Farouk Abdulhak overgir seg, kommer til Storbritannia og blir stilt for retten der.** For f\u00f8rste gang forteller Kjell Magne Bondevik om hvorfor han frivillig jobber med denne saken og hvordan. Vi m\u00f8ter ham p\u00e5 Oslo-senteret for fred og menneskerettigheter i Oslo. P\u00e5 kontorpulten er det bunker av aviser, dokumenter og mapper. \u00c9n av mappene heter Martine.\n\n## Fortrolig kilde.\n\n\u2014 Jeg hadde som sv\u00e6rt mange andre, fulgt denne saken i media. Den er oppr\u00f8rende p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Jeg tenkte en del p\u00e5 mine kontakter i Jemen, men gjorde ingenting f\u00f8r jeg en dag f\u00f8r jul i fjor ble kontaktet av familien Magnussen med sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg kunne hjelpe til p\u00e5 noen m\u00e5te. Kort tid etterp\u00e5 var jeg i gang.\n\n**Kjell Magne Bondevik var statsminister i 1997\u20132000 (Bondevik I-regjeringen) og i perioden 2001\u20132005 (Bondevik II). Gjennom alle disse \u00e5rene har han opparbeidet seg et stort nettverk, kontakter og venner i og utenfor politikken.**\n\n\u00c9n av dem befinner seg i Jemen, men Bondevik kan ikke r\u00f8pe hans navn.\n\n**- Han er en kontakt fra min statsministertid i Norge, og vedkommende er en fortrolig kilde og en kanal til \u00e5 n\u00e5 frem med synspunker til den jemenittiske regjeringen og ikke minst til Farouk Abdulhak og hans familie, spesielt faren, sier Bondevik.**\n\nHan \u00f8nsker ikke \u00e5 \u00f8delegge fortroligheten eller bryte l\u00f8ftet om diskresjon ved \u00e5 avsl\u00f8re hans navn. Bondeviks kilde har imidlertid selv mange kontakter og er en sv\u00e6rt innflytelsesrik person.\n\n**Bondevik og kilden har hatt to m\u00f8ter fysisk, ett i n\u00e6rheten av Jemen og ett i Norge. Dessuten samtaler de hyppig p\u00e5 telefonen.**\n\n\u2014 Form\u00e5let er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 jemenittiske myndigheter og siktedes familie til \u00e5 forst\u00e5 at begge parter er best tjent med at Abdulhak frivillig drar til Storbritannia for en rettssak.\n\n**- Hva svarer Abdulhaks far, Shaher Abdulhak?**\n\n\u2014 At hans s\u00f8nn er en selvstendig ung mann som gj\u00f8r som han vil. Samtidig er det viktig \u00e5 fremheve at min kilde har en god innflytelse p\u00e5 denne familien, og vedkommende ser ogs\u00e5 at det kan tjene Jemens sak internasjonalt at han selv overgir seg. Jeg tror ogs\u00e5 at Farouks far har forst\u00e5else for at denne saken skader Jemens image internasjonalt, og den skader Shaher Abdulhaks renomm\u00e9 som forretningsmogul.\n\n**- Men det hjelper lite?**\n\n\u2014 Farouk Abdulhak er ikke innstilt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene \u2013 forel\u00f8pig, sier Bondevik.\n\n**- Hva mener du med forel\u00f8pig?**\n\n\u2014 At felles anstrengelser ikke er n\u00e5dd frem, men jeg er fortsatt optimistisk. Hvis ikke vil jeg ikke fortsette \u00e5 engasjere meg.\n\n## Dubai og Kairo.\n\nFarouk Abdulhak har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re en playboy som levde et studentliv i stor frihet og luksus, de siste \u00e5rene i London. Faren st\u00f8tter fortsatt sin s\u00f8nn \u00f8konomisk.\n\n**- Lever han n\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te i et luksusfengsel i Jemen og omegn?**\n\n\u2014 Jeg vil ikke si s\u00e5 mye om hva jeg vet om ham og hans bevegelser. Men han oppholder seg ogs\u00e5 i Kairo og i Dubai. Faren tilbringer ogs\u00e5 tid i Egypts hovedstad, sier Bondevik.\n\nFarouk Abdulhak har b\u00e5de jemenittisk og amerikansk statsborgerskap og det er tidligere kjent at han har flere pass. Han reiser trolig til og fra Jemen i sitt fars privatfly og trolig er det faren og hans kontakter som hjelper den siktede drapsmannen inn i Kairo og Dubai.\n\nBondevik vet at b\u00e5de Shaher Abdulhak og jemenittiske myndigheter f\u00f8lger med p\u00e5 alt som publiseres om saken i norske og internasjonale medier.\n\n\u2014 Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at far og s\u00f8nn \u00f8nsker at Martines skjebne snart vil g\u00e5 i glemmeboken b\u00e5de i media, hos Scotland Yard og andre st\u00f8ttespillere som jobber for Martines rettferdighet, sier Kjell Magne Bondevik.\n\n**- Kan man si at det handler om en slags utmattelsestaktikk?**\n\n\u2014 Det kan v\u00e6re en tolkning, ja.\n\n## Videre strategi.\n\nJemen er en republikk p\u00e5 den arabiske halv\u00f8ya. Landet er i s\u00f8kelyset som senter for internasjonal terrorisme. Flere amerikanske terroreksperter mener Jemen n\u00e5 har overtatt for Afghanistan og Pakistan som en slags hovedbase for trening av grupper i Al-Qaida-nettverket. Amerikanerne har trappet opp kampen mot terror i landet og samarbeider med den jemenittiske regjeringen mot den \u00f8kende ekstremismen i landet. Jemenittiske myndigheter er helt avhengig av USAs \u00f8konomiske st\u00f8tte i terrorbekjempelsen.\n\n**Kjell Magne Bondevik \u00f8nsker ikke \u00e5 utdype om han samtaler med sitt amerikanske nettverk . Men b\u00e5de Bondevik og Martines far, Odd Petter Magnussen, har hatt positive m\u00f8ter med Storbritannias viseutenriksminister Alistar Burt.**\n\nBondevik understreker at Jemen og regionen er et vanskelig landskap \u00e5 jobbe i, men vil ikke si noe om de indre urolighetene i landet kan p\u00e5virke Farouk i retning av overgivelse.\n\n**- Jemen har en annen kultur, tradisjon og rettsf\u00f8lelse. \u00c6reskodeksen for en mann er dessuten et viktig element i denne saken. Shaher Abdulhaks opplevelse av \u00e5 tape ansikt og \u00e6re er nok en viktig dimensjon, sett fra hans synspunkt.**\n\n> Han er under stort press og innflytelse fra myndighetene i Jemen og sin egen familie. Jeg har tro p\u00e5 en l\u00f8sning i saken.\u00bb\n\n> Kjell Magne Bondevik\n\n# Fakta: Dette er saken\n\nMartine Vik Magnussen (23) fra Nes\u00f8ya i Asker ble drept natt til 14. mars 2008 i London.Britisk politi har siktet Farouk Abdulhak (23) for voldtekt og drap.Han bodde i leilighetskomplekset der Martine ble funnet drept.Abdulhak dro til sitt hjemland Jemen f\u00f8r drapet ble oppdaget.Britiske myndigheter har ingen utleveringsavtale med Jemen, men har likevel bedt om utlevering. Begj\u00e6ringen er avsl\u00e5tt.Stiftelsen Martines Fond for Rettferdighet har engasjert advokat Bj\u00f8rn Stordrange som vurderer sivilt s\u00f8ksm\u00e5l mot Abdulhak i Norge.Stiftelsens form\u00e5l er \u00e5 jobbe for en l\u00f8sning i Martine-saken, samt yte bistand til nordmenn som utsettes for overgrep og urett i utlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fefffed3-3973-455f-84c5-5d9b67d7c5af"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/tag/inspiron/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:13Z", "text": "# Tag Archive for: inspiron\n## Ny gaming-serie for hobby- og entusiast-spillere \n\n6\\. januar 2017/0 Kommentarer/i Aktuelt, For hjem /av Kenneth De Brucq\n\n**Nye Inspiron gaming-serien, i kombinasjon med Alienware-portef\u00f8ljen gj\u00f8r at Dell kan dekke behovene til alle typer gamere, uansett niv\u00e5 og budsjett.**\n\nDells nye Inspiron gaming-serie vil, i kombinasjon med oppdateringer i Alienware-portef\u00f8ljen, dekke behovene til alle typer gamere. Dette er viktig i en tid der alle piler peker oppover i markedet for PC-spill. Det forventes at vi kommer til \u00e5 bruke mer enn 35 milliarder p\u00e5 maskinvare alene innen slutten av 2018 takket v\u00e6re VR og engasjementet skapt rundt eSports og spill-turneringer.\n\n\u2013 V\u00e5r nye Inspiron gaming-serie med Inspiron 15 Gaming laptop i spissen, skal dekke behovene til gamere som \u00f8nsker god ytelse til en fornuftig pris, sier Lasse Kaasa, spesialist for klientl\u00f8sninger hos Dell EMC Norge.\n\nAlienware er kjent for \u00e5 m\u00f8te behovene til gamere som trenger en premium PC med h\u00f8y ytelse.\n\n\u2013 Det finnes, et til n\u00e5, ubesvart behov og \u00f8nske om god ytelse i en rimeligere pakke. Med den nye Ispiron-serien f\u00e5r ogs\u00e5 disse spillerne ytelsen som kan h\u00e5ndtere de mest popul\u00e6re PC-spillene i dag, sier Kaasa.\n\nDen nyeste Inspiron 15 Gaming laptop som lanseres i dag er f\u00f8rste bidrag til Dells siste Inspiron-serie, en serie som vil vokse i tiden som kommer. Den kommer med:\n\n - Dedikerte termiske utslippspunkter foran og bak. Doble vifter, overdimensjonerte r\u00f8r og varmevekslere passer p\u00e5 at alt er avkj\u00f8lt for lange spille\u00f8kter\n - 7^(th) Gen Intel Quad Core prosessorer og NVIDIA GeForce GTX 1050 og 1050Ti gir skarpe, detaljerte bilder med realistiske skyggeomr\u00e5der\n - Antireflekterende Ultra-HD skjerm gir klare bilder selv i lyse omgivelser\n - Waves MaxxAudio gir lydkontroller og tuning som gj\u00f8r mest mulig ut av laptoppens h\u00f8yttalerkabinett og subwoofer. Resultatet er et lydbilde som er dimensjonert for fantastisk musikk og video\n - Et reservebatteri p\u00e5 74 WHr sikrer at brukerne kan spille eller se lenger mellom hver oppladning\n\n - Bygget for 4K-gaming, VR og de t\u00f8ffeste kravene fra de aller nyeste PC-spillene. Alienware er spesialisert p\u00e5 h\u00f8y-ytelses-gaming. Alienware-serien inkluderer VR og 12k-kapable rigger, samt nye VR-klare PC-er som har de siste tekniske fremskrittene\n - Med nye 7^(th) Gen Intel Core prosessorer, nye NVIDIA-grafikk, pluss ekstra SSD-teknologi pumper Alienware opp ytelsen. Dette betyr flere muligheter med Alienware 13, 15 og 17 laptopper, eller mer batterikapasitet med en Full-HD skjerm.\n - Alienware Aurora mellomstore desktop f\u00e5r en h\u00f8yere ytelse med nye Intel-prosessorer, opp til 10 prosent bedre ytelse i CineBench R15 CPU og +18 prosent i 3DMark's Time Spy CPU, n\u00f8yaktig det gamere trenger i 2017\n\n## **Dell er ny ELEAGUE partner**\n\nDell er n\u00e5 eksklusiv maskinvareleverand\u00f8r for ELEAGUE, den profesjonelle eSports ligaen. Antall eSports fans har vokst til samme st\u00f8rrelse som antall ishockey-fans i l\u00f8pet av tre \u00e5r og vil fortsette \u00e5 vokse fra 256 millioner til 345 millioner seere.\n\nELEAGUE kommer til \u00e5 bruke Alienware Aurora med Dell 24-tommers 144Hz gaming-monitor som deres konkurranse-system. Dette vil gi spillerne en fart og prosessorkraft som vil takle selv de mest ekstreme konkurranse\u00f8yeblikkene.\n\n## Pris og tilgjengelighet\n\n## Dell lanserer nye Inspiron-modeller p\u00e5 Computex \n\n2\\. juni 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, For hjem, Produkter /av Kristine Dalen\n\nP\u00e5 den enorme Computex-messen i Taiwan har vi n\u00e5 avduket flere nye modeller i Inspiron-familien. Nyhetene kommer b\u00e5de i b\u00e6rbar og stasjon\u00e6r utf\u00f8relse, og ulike konfigurasjoner som kan passe enhver smak og lommebok.\n\n## Dell Inspiron 5000 Series\n\nUtgavene av Inspiron 5000-serien p\u00e5 b\u00e5de 15- og 17-tommers har blitt oppdatert, og kan by p\u00e5 et enda bredere utvalg av prosessoralternativer fra b\u00e5de Intel og AMD. Ber\u00f8ringsskjermer er tilgjengelige b\u00e5de i Full HD p\u00e5 begge st\u00f8rrelsene, eller HD p\u00e5 maskinen med 15-tommers skjerm.\n\nStandard for alle Inspiron 5000-maskiner er skarpe og h\u00f8yoppl\u00f8ste skjermer, lang batteritid og tastaturer som er behagelige \u00e5 skrive p\u00e5 i timevis.\n\n## Kn\u00f8ttemaskin med stort potensiale\n\nI tillegg til oppdaterte b\u00e6rbare modeller har vi lansert **Inspiron Micro Desktop**, en fullverdig datamaskin som er liten nok til at du kan holde den i \u00e9n h\u00e5nd. Grunnflaten er p\u00e5 kun 13,1 cm i b\u00e5de dybde og bredde, og maskinen er laget for \u00e5 g\u00e5 i ett med andre enheter man typisk har i hjemmet, uten \u00e5 skape rot.\n\nMed en tokjerners Intel Pentium-prosessor, og en rask og p\u00e5litelig SSD-enhet for lagring, g\u00e5r b\u00e5de oppstart og arbeidsoppgaver unna. Intel HD Graphics \u00e5pner for b\u00e5de spill og video.\n\nEn HDMI-utgang gj\u00f8r det lett \u00e5 koble maskinen rett til enten skjerm eller TV, og i tillegg har den en DisplayPort-utgang som gj\u00f8re at den lett kan brukes med en ekstra skjerm. Maskinen kan kobles til et kablet gigabit-nettverk eller tr\u00e5dl\u00f8st 802.11ac-nettverk, og har dessuten fire USB-kontakter, en 3-i-1-kortleser og integrert Bluetooth.\n\n## Tilgjengelighet og priser\n\n - Inspiron 5000-serien b\u00e6rbare er tilgjengelig n\u00e5.\n - Inspiron 15 5558 starter p\u00e5 3990 kroner\n - Inspiron 17 5749 starter p\u00e5 3790 kroner\n - Inspiron Micro Desktop blir tilgjengelig snart, og starter p\u00e5 2499 kroner\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/06/inspironmicro.jpg 2048 2048 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-06-02 11:03:062015-06-22 13:39:21Dell lanserer nye Inspiron-modeller p\u00e5 Computex\n\n## Praktiske fordeler med ny teknologi \n\n16\\. januar 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Produkter /av Kristine Dalen\n\nCES-messen i Las Vegas genererer alltid en masse st\u00f8y, og \u00e5rets teknologifest var ikke noe unntak. Etter nesten en uke med \u00abverdens f\u00f8rste\u00bb, \u00abverdens tynneste\u00bb, \u00abverdens letteste\u00bb og \u00abverdens smarteste\u00bb, er likevel sp\u00f8rsm\u00e5let mange lurer p\u00e5 \u00abhva betyr alt dette for meg?\u00bb\n\nFor \u00e5 svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let kan vi selvsagt vise til alle nylanseringene v\u00e5re, men kanskje mer nyttig er det \u00e5 se p\u00e5 hva kundene v\u00e5re faktisk utretter med de nye produktene. Selv om design, innmat og programvare ser bra ut p\u00e5 papiret, betyr det jo mest hva vanlige mennesker faktisk bruker produktene til.\n\n## \u2013 Ber\u00f8ring gir meg en helt ny m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5\n\n\n\nNye XPS 13 er verdens minste 13-tommer, og har en nesten usynlig tynn kant rundt skjermen.\n\nTa for eksempel nye XPS 13. Den kommer ogs\u00e5 innpakket i lovord (den minste 13-tommeren p\u00e5 kloden, den f\u00f8rste b\u00e6rbare med infinity-skjerm), og et skall av eksklusive materialer. Men det er ikke f\u00f8lelsen av bearbeidet aluminium som betyr mest for Scott Stedman, grunnleggeren av Northside Media Group i New York.\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt sulten p\u00e5 \u00e5 finne noe nytt, og ber\u00f8ringsskjermen byr p\u00e5 reell verdi som jeg ikke har sett noe annet sted; til oppgaver som strekker seg fra produktutvikling til programmering. Jeg kan til og med arbeide med ting som salgsdatabasen v\u00e5r p\u00e5 en helt ny m\u00e5te, forteller han.\n\nDenne nye m\u00e5ten \u00e5 arbeide med alle programmene han trenger p\u00e5, midt i alle detaljer en sm\u00e5bedriftseier m\u00e5 forholde seg til, utgjorde en stor nok forskjell for b\u00e5de Scott og broren hans, Daniel, til at de begge to skiftet over fra MacBook Pro til Dell.\n\nBr\u00f8drene trenger nemlig heller ikke begrense seg til 13 tommer. Den nye XPS 15 kommer nemlig med en UltraSharp 4K UHD-skjerm, som ogs\u00e5 er ber\u00f8ringsvennlig \u2013 og Daniel forteller at hans XPS har blitt selve midtpunktet i alt som handler om arbeidet \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## \u00abSpillmaskiner\u00bb er gode for langt mer enn spill\n\n\n\nDen oppdaterte Alienware 15 byr p\u00e5 store krefter, som er nyttig b\u00e5de til spill og arbeid.\n\nN\u00e5r Scott, Daniel og tusenvis av andre g\u00e5r fra kontoret om ettermiddagen er det enkelte som bare s\u00e5 vidt har kommet i gang med sine arbeidsdager. Morgan Page, en progressiv og elektronisk DJ og musikkprodusent, er en av dem.\n\nFor ham er det heller ikke XPS-serien som gjelder. Selv om v\u00e5re nye Alienware 15 og Alienware 17 vanligvis fremholdes som noen av de kraftigste spill-b\u00e6rbare p\u00e5 markedet, bruker nemlig Morgan dem aktivt til helt andre form\u00e5l. B\u00e5de i musikkproduksjon og 3D-visualisering trengs nemlig de samme fordelene som spillere nyter godt av.\n\n\u2013 Det krever en masse hestekrefter, b\u00e5de i studioet og p\u00e5 turn\u00e9, sier han, mens han forteller hvordan han jobber med \u00e5 skape en rikere konsertopplevelse ved \u00e5 kombinere musikken med grafikk som er mer enn bare gimmicker.\n\n## Byr p\u00e5 lek og nytte i tre dimensjoner\n\n\n\nAlt-i-ett-maskinen Inspiron 23 kan n\u00e5 skaffes med RealSense 3D-kamera.\n\nKraftige spillmaskiner er heller ikke det eneste som kan brukes b\u00e5de til underholdning og nytte. Vi har nemlig rustet opp flere modeller i Inspiron-familien med v\u00e5r partner Intels RealSense dybdekamera, som lar deg bruke 3D-skanning, h\u00e5ndbevegelser for \u00e5 styre maskinen og \u00e5pner for mer oppslukende spillopplevelser.\n\nB\u00e5de den b\u00e6rbare Inspiron 15\u00a05000 Series, og alt-i-ett-maskinen Inspiron 23, er n\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tak i med disse mulighetene.\n\nSelv om alle disse nyhetene fra CES appellerer til de av oss som elsker \u00e5 h\u00f8re om det nyeste, raskeste, tynneste og flotteste, er til syvende og sist poenget med ny teknologi at den skal muliggj\u00f8re potensial. Selv om vi stadig utvider portef\u00f8ljen v\u00e5r beholder vi fokuset p\u00e5 \u00e5 levere l\u00f8sninger som jobber hardere for v\u00e5re kunder, og \u00e5pner for at de kan f\u00e5 gjort det de vil \u2013 uansett hvem og hvor de er p\u00e5 kloden.\n\nHvis du vil vite mer om hvordan v\u00e5re kontorprodukter kan gj\u00f8re hverdagen deres litt enklere kan du kontakte meg p\u00e5 Kristine\\email@example.com\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/01/Inspiron-15-7000\\_small.jpg 500 750 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-01-16 11:41:522015-01-16 11:50:55Praktiske fordeler med ny teknologi\n\n## Dell lanserer verdens minste 13-tommer p\u00e5 CES \n\n7\\. januar 2015/5 Kommentarer/i Aktuelt, For hjem, For jobb, Produkter /av Lasse K\u00e5sa\n\nNyhetene skal kunne m\u00f8te alle behov uansett om du er en gamer, alltid p\u00e5 farten, eller ser etter en b\u00e6rbar eller stasjon\u00e6r PC til jobb eller hverdagsbruk.\n\n## XPS 13 og 15\n\nNye XPS 13 er verdens minste 13-tommers laptop med en kantl\u00f8s skjerm og vekt p\u00e5 rett over en kilo. Med Windows 8.1 f\u00e5r du en mobil l\u00f8sning p\u00e5 st\u00f8rrelse med en notatbok, og med batterilevetid p\u00e5 opptil 15 timer. Den valgfrie UltraSharp Quad HD+ infinity-skjermen med 5,2 millimeter ramme leverer 5,7 millioner piksler. Femte generasjon Intel Core prosessorer og solid state-drivere sikrer egnet ytelse og respons.\n\nXPS 15 leverer sterke farger og oppl\u00f8sning i en ny UltraSharp 4K UHD ber\u00f8ringsskjerm. Med over \u00e5tte millioner piksler er dette alternativet for den h\u00f8yeste oppl\u00f8sningen p\u00e5 en 15-tommers laptop i dag. Ber\u00f8ringsfunksjonalitet er i vinden og er i ferd med \u00e5 endre m\u00e5ten vi jobber. Dette spesielt med tanke p\u00e5 enkel og kjapp navigering mellom mange forskjellige oppgaver.\n\n## Alienware 15 og 17\n\nAlienware 15 og 17 Windows-baserte spill-laptoper er de nyeste tilskuddene i denne ikoniske serien. Systemene er pakket med spillteknologi, valgfrie Intel Core i7 quad-core prosessorer og NVIDIA GTX 980m grafikk. Maskinene er ogs\u00e5 kompatible med grafikkboksen Alienware Graphics Amplifier. Begge maskinene er over 20 prosent tynnere enn sine forgjengere, og kj\u00f8rer fullverdige toppkomponenter uten struping. Maskinene aktiverer grafikkortene med 100 prosent av deres m\u00e5lte spenning for \u00e5 levere maksimal grafikkytelse. Intel Core i7-modellene vil ogs\u00e5 automatisk overklokkes n\u00e5r maskinen kobles til grafikkboksen.\n\n## Inspiron 5000 og 7000-serien\n\nI Inspiron-serien kommer en rekke nytt, inkludert laptopen Inspiron 15 i 7000-serien med ny femte generasjon Intel Core-prosessorer og en 4K UHD ber\u00f8ringsskjerm. Dette er den skarpeste, mest lyssterke skjermen noensinne tilbudt p\u00e5 en Inspiron. \u00a0Inspiron-laptopene i 5000 og 7000-serien har ogs\u00e5 True Color skjermteknologi for klare bilder med sann fargegjengivelse. Begge seriene kommer med nye presise touchpads for panorering og zooming, som gir brukerne en rask og smidig opplevelse.\n\n## UltraSharp 34\n\nEn ny dimensjon spill- og multi-tasking-opplevelse med en oppslukende, panoramaskjerm som omgir sansene med detaljert WQHD-oppl\u00f8sning. Med 34 tommer og 21:9 format er U3415W en egnet st\u00f8rrelse for buet skjerm. Skjermen optimaliserer synsfeltet og minimerer \u00f8yebevegelser for en mer behagelig seeropplevelse enn p\u00e5 flatskjerm. God lyd fra kraftige 18W integrerte h\u00f8yttalere tar brukerne videre inn i den digitale verden, mens tilkoblingene st\u00f8tter flere enheter.\n\n## Priser og tilgjengelighet\n\n - XPS 13 vil v\u00e6re tilgjengelig fra 20. januar med en startpris p\u00e5 kroner 12 490,-\n - XPS 15 med 4K Ultra HD-skjerm kommer snart med en startpris p\u00e5 kroner 13 790,-\n - Alienware 15 og 17 vil v\u00e6re tilgjengelig fra 15. januar med en startpris p\u00e5 henholdsvis kroner 12 490,- og 14 490,-\n - Inspiron 15 i 5000-serien vil v\u00e6re tilgjengelig fra 20. januar med en startpris p\u00e5 kroner 5190,-\n## Julegaver fra Dell \n\n27\\. november 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt, For hjem, Produkter /av Lasse K\u00e5sa\n\nHar du ikke begynt med julegavehandlingen enda? P\u00e5 dell.no finner du gode juletilbud for enhver smak, enten du kj\u00f8per gave til en som er musikk- og filminteressert og trenger stor lagringsplass og god skjermoppl\u00f8sning, en gamer som s\u00f8ker topp grafikk, eller om noen i familien trenger nytt nettbrett. Under er noen julegavetips.\n\n## Nettbrett for private og proffer\n\nV\u00e5re Venue-nettbrett kj\u00f8rer Windows 8.1 og er skreddersydd de fleste sammenhenger, enten du ser film, h\u00f8rer musikk, jobber eller spiller. Venue 8 Pro er et kompakt, slankt og lett nettbrett som gj\u00f8r det mulig \u00e5 dele og f\u00e5 tilgang til innhold over alt. Den er skreddersydd underholdning for den aktive med lys HD IPS-skjerm, avanserte tilkoblingsmuligheter og lang batterilevetid. Venue 11 Pro er 2-i-1-l\u00f8sningen for proffen p\u00e5 farten. Her f\u00e5r du ytelsen til en laptop og valgfritt tilbeh\u00f8r som gir deg f\u00f8lelsen av \u00e5 jobbe p\u00e5 en stasjon\u00e6r PC. Brettet har en stor, h\u00f8yoppl\u00f8st 10.8-tommers full HD skjerm, NFC-teknologi og fjerde generasjon Intel Core i3 og i5 prosessor.\n\n## Kompakt hjemmel\u00f8sning\n\n **XPS-serien**\u00a0egner seg godt til \u00e5 l\u00f8se familiens it-behov. P\u00e5 kj\u00f8kkenet kan du f\u00f8lge oppskrifter steg-for-steg p\u00e5 en lett, stilig og plassbesparende ultrabook, uten \u00e5 ber\u00f8re maskinen. XPS-serien gir et l\u00f8ft til den typiske hjemmel\u00f8sningen med h\u00f8y skjermoppl\u00f8sning, ber\u00f8ringsfunksjonalitet, stilig utseende og god ytelse.\n\n## Enkelt for alle\n\nInspiron-serien er enkel \u00e5 bruke, og holder deg i kontakt med personer og prosjekter som betyr mest for deg. Den fornyede serien tilbyr elegante, sterke enheter til gode priser. **Inspiron 13** er en 2-i-1-maskin som kombinerer kraften til en laptop og mobiliteten til et nettbrett. Med Full HD ber\u00f8ringsskjerm, og opptil 500GB Hybrid harddisk har du mer enn nok plass og funksjonalitet til \u00e5 h\u00f8re og se din favoritt musikk og film, apper og mer.\n\n**Inspiron 23** er markedets tynneste 23-tommer alt-i-ett PC. Dette er en sikker og plasseffektiv l\u00f8sning med lekkert utseende og Full HD ber\u00f8ringsskjerm med 10 ber\u00f8ringspunkter.\n\n## For gamerne\n\n Alienware-serien er skreddersydd juleferien og inkluderer kraftige plassbesparende laptoper og stasjon\u00e6re maskiner som m\u00f8ter krav til grafikk, ytelse og kraft fra gamere verden over. Alienware 13 og Graphics Amplifier er seriens minste og tynneste laptop med Intel Core i5 prosessor og NVIDIAs GeForce GTX 860M med 2GB dedikert GDDR5 grafikkminne. IPS-panelet leverer rike, levende farger og bred innsynsvinkel. Kombinert med grafikkboksen Graphics Amplifier har du en mobil spillmaskin p\u00e5 niv\u00e5 med en stasjon\u00e6re maskin.\n\n**Alienware Area-51** er tilbake for de kravstore gamerne med fabrikk-overklokket Intel Core i7 K-serie prosessor og trippel grafikkort-valg fra b\u00e5de AMD og NVIDIA. Maskinen er utviklet til \u00e5 levere den optimale spillopplevelsen.\n\nAlienware X51 er den stasjon\u00e6re l\u00f8sningen som leverer den store spillopplevelsen uten \u00e5 ta for stor plass rent fysisk, og til en fornuftig pris med konfigurasjoner som inkluderer Intel fjerde generasjon Core i5 og i7 prosessorer og grafikkytelsesvalg fra b\u00e5de AMD og NVIDIA.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5re klientl\u00f8sninger? Kontakt meg p\u00e5 lasse\\firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff4bbfe4-07cf-4574-b388-da56f51b3fe7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-gi-loperne-statslonn-256214b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:12Z", "text": "# Vil gi l\u00f8perne statsl\u00f8nn\n\nMette Bugge\n\nOppdatert: 19.mai.2009 11:39\n\nPublisert: 19.mai.2009 10:09\n\n - \n \n Hoppsjef Clas Brede Br\u00e5then mener at det er p\u00e5 tide \u00e5 vurdere statsl\u00f8nn til idrettsfolk som Johan Remen Evensen. FOTO: METTE BUGGE \n\nSponsort\u00f8rken har n\u00e5dd idretten. Sportssjef Clas Brede Br\u00e5then mener at toppidrettsut\u00f8vere b\u00f8r f\u00e5 statsl\u00f8nn, p\u00e5 lik linje med kunstnere.\n\n**\u2013De er ambassad\u00f8rer akkurat som malere, komponister og skuespillere som representerer Norge i utlandet og i annen sammenheng.** Det \u00e5 drive toppidrett er et utstilingsvindu, som gir noe positivt for Norge. Men like viktig som at ut\u00f8verne er sikret en l\u00f8nn slik at de kan overleve, er det at idretten deres er sikret et \u00f8konomisk fundament. Slik situasjonen er i dag, er en idrett som roing avhengig av at en sponsor bidrar. Det er litt trist at en slik paradegren med ut\u00f8vere som har gitt Norge s\u00e5 mange stolte \u00f8yeblikk, kanskje ikke skal ha r\u00e5d til \u00e5 utvikle seg videre.\n\n## Sesongstart.\n\n**Br\u00e5then** var til stede under sesongdebuten p\u00e5 plast for hopperne i **Marikollen** i g\u00e5r, der ogs\u00e5 **Mika Kojonkoski** og de andre trenerne fulgte de aktives jomfruelige hopp p\u00e5 plast. Hopperen g\u00e5r inn i en OL-sesong der Norge skal satse t\u00f8ffere enn p\u00e5 flere \u00e5r p\u00e5 sommer Grand Prix, som starter 2. august. Planen er at gode resultater der skal gi stor selvtillit n\u00e5r vintersesongen starter.\n\n**Tom Hilde** og resten av gjengen var ivrige etter \u00e5 komme i gang, og hum\u00f8ret var p\u00e5 topp. Hopperne slipper nemlig \u00e5 tenke p\u00e5 at budsjettene m\u00e5 strammes inn, at det skal bli mindre aktivitet og at det ikke kan satses s\u00e5 mye p\u00e5 rekruttering. Slik er situasjonen i mange andre idretter.\n\n## Heldige hopp.\n\nDerfor snakker ikke sportssjefen for sin syke mor. \u2013Vi er heldige som har langsiktige avtaler med flere sponsorer. Den jobben vi har gjort siden 2001, gj\u00f8r at vi har mer enn ett ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Men det er ingen tvil om at finanskrisen rammer idretten hardt.\n\n**Br\u00e5then** ser ikke noe forskjell p\u00e5 kunstnere som bruker pensel, tastatur eller ballettsko som verkt\u00f8y, og ut\u00f8vere som benytter \u00e5rer, ski eller ball.\n\n**\u2013Men i noen idretter er det ut\u00f8vere som har inntekter i millionklassen?**\n\n\u2013Ja, og de skal ikke omfattes av en slik ordning. Grenene selv m\u00e5 avgj\u00f8re om de skal sikre sine aktive, eller fordele pengene p\u00e5 andre m\u00e5ter. Vi vet at enkelte ut\u00f8vere har gode inntekter, fordi de har private sponsorer og f\u00e5r noe i premiepenger, mens lagkameratene nesten ikke har noe. Det g\u00e5r an \u00e5 ha en debatt om dette temaet, spesielt i disse tider. N\u00e5r det gjelder hvordan pengene skal fordeles, m\u00e5 det kunne besvarer gren for gren. Det finnes faktisk flotte idrettsut\u00f8vere som lever p\u00e5 et eksistensminimum, selv om de er er fantastiske ambassad\u00f8rer for landet v\u00e5rt. Man burde kunne verdsette et verdesmesterskap, og gi en l\u00f8nn for det.\n\nHan mener at en form for garantiinntekt kunne v\u00e6re en god l\u00f8sning for idretten. **Statsl\u00f8nn handler om \u00e6re** , men gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for dem som f\u00e5r det \u00e5 kunne ha et levebr\u00f8d. I alt er det over 600 kunstnere i Norge som har garantil\u00f8nn.\n\n\n\nHopperne er ambassad\u00f8rer som representerer Norge i utlandet, sier sportssjef Clas Brede Br\u00e5then (t.v.). Her sammen med landslagstrener Mika Kojonkoski. FOTO: METTE BUGGE\n\nMETTE BUGGE\n\n\n\nTilbake \u00abi manesjen\u00bb. Bj\u00f8rn Einar Rom\u00f8ren landet trygt p\u00e5 sagmugg i Marikollen i g\u00e5r.\n\nMETTE BUGGE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed5232b2-b4b3-4c1b-89b5-cf75dab7a132"} +{"url": "http://bymiljoavtalen.no/aktuelt/2015/fremdrift-og-videre-arbeid-med-bymiljoavtalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:55Z", "text": "\n\n# Fremdrift og videre arbeid med Bymilj\u00f8avtalen\n\nAv: Jo Viljam Drivdal (VAF), sist redigert: 12. januar 2016\n\nI Nasjonal Transportplan (NTP) fremg\u00e5r det at det er de ni st\u00f8rste byene som skal fremforhandle Bymilj\u00f8avtaler. Samferdselsdepartementet har prioritert \u00e5 forhandle ferdig med de fire st\u00f8rste byene f\u00f8r forhandlingene starter med de \u00f8vrige fem byomr\u00e5dene, hvorav Kristiansandsregionen er ett.\u00a0\n\nForhandlingene med de fire st\u00f8rste byene er forel\u00f8pig ikke avsluttet.\u00a0Det vil derfor ta noe tid f\u00f8r de neste fem byomr\u00e5dene\u00a0kan komme i forhandlingsposisjon.\u00a0\n\nKristiansandsregionen arbeider videre med\u00a0et forslag til Bymilj\u00f8avtale. S\u00e5 snart det foreligger lokalpolitisk\u00a0tilslutning til forslaget, vil man be om \u00e5 starte forhandlinger med staten. Samferdselsdepartementet er\u00a0blitt\u00a0orientert om fremdrift\u00a0og hovedtrekk\u00a0i forslaget.\u00a0\n\nDepartementet har gjort det klart at man m\u00e5 ha p\u00e5 plass prinsippvedtak for lokal\u00a0finansiering, f\u00f8r man kan komme i forhandlingsposisjon. Denne\u00a0finansieringen best\u00e5r f\u00f8rst og fremst av\u00a0bompenger, men ogs\u00e5 diverse offentlige tilskudd fra Fylkeskommune og kommuner. Prinsippvedtaket som m\u00e5 p\u00e5 plass gjelder hvordan bompengesystemet er tenkt bygget opp:\n\n - Hvor skal bommene st\u00e5\n - Takstniv\u00e5 og rabattordninger samt eventuelt m\u00e5nedstak\n - Om det fortsatt skal v\u00e6re tidsdifferensierte satser\u00a0\n\nDet m\u00e5 fattes prinsippvedtak om dette i Fylkeskommunen og kommunene. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nArbeidet med et forslag til Bymilj\u00f8avtale er et\u00a0samarbeid mellom Statens Vegvesen, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Areal og Transport Plan samarbeidet (ATP).\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dcf9124-a594-4bc9-913b-72af2e5e7589"} +{"url": "http://docplayer.me/3836423-Installasjonsveiledning-datek-lysstyring-versjon-1-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:29Z", "text": "3 Systembeskrivelse Dette dokument er en installasjonsveiledning for Datek lysstyring, og beskriver systemet slik det vil v\u00e6re ved kommersiell lansering. Datek forbeholder seg retten til uten varsel \u00e5 endre innholdet i dette dokumentet frem til kommersiell lansering av systemet. Dette dokument tillates ikke reprodusert, kopiert eller oversatt i helhet eller deler uten skriftlig godkjennelse fra Datek Wireless AS. Datek Lysstyring er basert p\u00e5 en sentral server som kommuniserer med hver enkelt lysstyringsenhet. All kommunikasjon med de enkelte enheter skjer via den sentrale serveren. Alle styringsenheter har en innebygd tidstabell som s\u00f8rger for at lyset tenner og slukker selv om kontakten med den sentrale serveren skulle bli borte. For \u00e5 kunne styre enhetene s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re registrert i den sentrale serveren. Registrering foretas av den som er oppnevnt som systemeier. F\u00f8r installasjon starter er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at man er registrert som bruker da det er en fordel \u00e5 teste via mobilen at lyset tenner og slukker som forutsatt. 2 Installasjonsmilj\u00f8 Enheten er konstruert for IP67 og kan s\u00e5ledes monteres utend\u00f8rs uten ytterligere kapsling. Tekniske data: IP Klasse IP 67 Fysiske data (mm) (BxHxD): 130x180x50 Vekt 0,88 kg Driftstemperatur\\* -20 C C Fuktighet 5-90% \\* i henhold til GSM Datek Wireless AS Side 3 av 13 Installasjonsveiledning Datek Lysstyring\n\n\n\n\n\n6 5.2 Tilkobling av digital fotocelle Digital fotocelle tilkobles en enhet. Denne enheten rapporterer status p\u00e5 fotocellen til den sentrale serveren, som sender kommando til alle enheter om \u00e5 skru av eller p\u00e5 lyset. OBS\\! Det m\u00e5 benyttes en digital fotocelle som gir en potensialfri kontakt. Det er mulig \u00e5 styre hele anlegget ved hjelp av en eller flere fotoceller. Fotocellen kobles til p\u00e5 Digital inngang 1. For \u00e5 kunne bruke inngangen mot digital fotocelle, s\u00e5 m\u00e5 den bl\u00e5 eller sorte pluggen flyttes til den \u00f8verste og midterste pinnen (pinne 2 og 3), som vist p\u00e5 figur 4 under dersom den ikke allerede er plassert der. Fotocelle kobles mellom DI1 og DGND Figur 4 tilkobling av fotocelle Datek Wireless AS Side 6 av 13 Installasjonsveiledning Datek Lysstyring\n\n, som vist p\u00e5 figur 4 under dersom den ikke\")\n\n, som vist p\u00e5 figur 5 under.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0e1e9d-c060-4913-8346-84bf51a77a83"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/33842/admire-aps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:35Z", "text": "| Valuta | DKK | DKK | DKK | DKK | DKK |\n| Oms\u00e6tning | | | | | |\n| Bruttofortjeneste | 6.718 | 7.521 | 9.067 | 14.992 | 17.725 |\n| \u00c5rets resultat | 798 | 383 | 1.147 | 1.412 | \\-306 |\n| Egenkapital | 1.383 | 1.767 | 2.914 | 4.216 | 3.198 |\n| Balance | 3.275 | 3.953 | 5.129 | 8.059 | 10.937 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a922ee-f447-403e-8d41-b7472fac3d49"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Frykter-nytt-Srebrenica-i-Yarmouk-297591b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:08Z", "text": " - \n \n \n RUINER: En gang var det et blomstrende samfunn. N\u00e5 ser Yarmouk slik ut. **FOTO: AP**\n\n# Frykter nytt Srebrenica i Yarmouk\n\nTusenvis av palestinske flyktninger kjemper n\u00e5 for livet i Yarmouk-leiren s\u00f8r for Damaskus, der de har havnet i skuddlinjen mellom militante islamister og syriske regjeringsstyrker.\n\n 9. april 2015 14:04 \n\nYarmouk, som egentlig er en velutviklet bydel med sykehus og skoler, huset for f\u00e5 \u00e5r siden over 150.000 palestinske flyktninger.\n\nN\u00e5 er bare 18.000 tilbake, og d\u00f8dsskvadroner og snikskyttere herjer i de utbombede gatene. Groteske bilder av avkappede hoder og s\u00f8nderskutte kropper har f\u00e5tt FN og hjelpeorganisasjoner til \u00e5 sl\u00e5 alarm, og frykten er at Yarmouk-leiren vil bli et nytt Srebrenica.\n\nI Srebrenica forsvant 8373 mennesker, de fleste av dem bekreftet d\u00f8de.\n\n## S\u00f8kte tilflukt\n\nDa oppr\u00f8ret mot president Bashar al-Assad br\u00f8t ut for fire \u00e5r siden, flyktet tusenvis av syrere inn i Yarmouk.\n\nInternflyktningene var i opposisjon til president Bashar al-Assad og kom raskt p\u00e5 kant med leirledelsen som hadde et godt forhold til regimet. Det endte med v\u00e6pnede sammenst\u00f8t og oppr\u00f8rsgruppen Syrias frie h\u00e6r (FSA) tok i stor grad kontroll over leiren.\n\nSyriske regjeringsstyrker slo en jernring rundt bydelen og har siden latt t\u00f8nnebomber, raketter og granater regne over det vann\u2014 og str\u00f8ml\u00f8se omr\u00e5det.\n\n## Vet ikke sikkert\n\n\\- Noen mennesker lever i fred, vi lever i et helvete\n\nI forrige uke stormet plutselig militante islamister inn i de s\u00f8rlige delene av Yarmouk, og siden har kampene rast. Om oppr\u00f8rerne virkelig tilh\u00f8rer Den islamske staten (IS), slik de hevder, er imidlertid uklart.\u2014 Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Midt\u00f8sten-forsker Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo.\n\n\u2014 Vi vet ikke sikkert om dette er IS, men de har hatt sine st\u00f8ttespillere blant de internt fordrevne syrerne. Det er derimot ingen kjente palestinske grupper som har erkl\u00e6rt st\u00f8tte til IS, sier han.\n\n## Lokale grupper?\n\nMidt\u00f8sten-forsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt i Bergen er ogs\u00e5 usikker p\u00e5 om IS n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 d\u00f8rstokken til den syriske hovedstaden.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 vite hva som er IS organisatorisk og hva som er IS ideologisk, mener Selvik.\n\n\u2014 Lokale grupper hevder stadig oftere \u00e5 representere IS, noe vi har sett b\u00e5de i Sinai og Libya, sier han.\n\n## Anarki\n\nHvem de p\u00e5st\u00e5tte IS-krigerne i Yarmouk-leiren er, og i hvilken grad de har kommet utenfra, er heller ikke Selvik sikker p\u00e5.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 vite, men p\u00e5 generelt grunnlag ligger forholdene i Yarmouk godt til rette for framvekst av slike grupper, sier han.\n\n\u2014 Det r\u00e5r anarki fordi staten har mistet kontrollen, samtidig med at regimet har drevet en n\u00e5del\u00f8s utmagring fordi omr\u00e5det har v\u00e6rt kontrollert av oppr\u00f8rere. Det er nettopp slike omstendigheter som har gitt IS fotfeste andre steder i Syria og Irak, mener Selvik.\n\n## Brannmur\n\nHelge Lur\u00e5s, som er leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), trekker parallellen til al-Qaida.\n\n\u2014 S\u00e5 lenge man har noen sympatis\u00f8rer som tar opp saken, eller som hevder seg \u00e5 v\u00e6re assosiert med dem, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at de ikke er IS. Det blir som med al-Qaida, IS har blitt en ideologi, sier han.\n\nDen Hamas-allierte gruppen Aknaf Bayt al-Maqdis, som tidligere styrte Yarmouk sammen med PFLP-GC, er n\u00e5 fordrevet fra Yarmouk. Det har gitt mer ytterligg\u00e5ende islamister friere spillerom.\n\nPalestinere kjemper mot IS i Damaskus\nSyriske oppr\u00f8rere erobret grenseovergang ved Jordan\n# Fakta: Yarmouk-leiren\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be8a57f2-baa6-48d3-a929-a32d66ded3cc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kredittilsynets-styreleder-beklager-innsideuttalelse-275074b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:22Z", "text": "# Kredittilsynets styreleder beklager innsideuttalelse\n\nOppdatert: 29.okt.2008 03:07\n\nPublisert: 28.okt.2008 21:02\n\n - \n \nStyreleder Finn Hvistendahl i Kredittilsynet m\u00e5tte tirsdag kveld beklage sin egen uttalelse om at Statsministerens kontor (SMK) hadde gitt innsideinformasjon til DnB NOR i forkant av regjeringens krisepakke til bankene.\n\n\\- Hemmelig notat sendt til \u00d8kokrim\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra TV 2 om Statsministerens kontor ga DnB NOR innsideinformasjon, svarte Hvistendahl slik tidlig tirsdag kveld:\n\n\u2013 Ja, SMK har gitt det. Det er ikke noe s\u00e6rlig tvil om det. N\u00f8yaktig innhold her er jeg ikke kjent med. Det er administrasjonen i Kredittilsynet som har h\u00e5ndtert akkurat det. Vi har ikke funnet noe upassende eller noe feilaktig ved at SMK har kommunisert med sjefen for landets st\u00f8rste bank.\n\nHvistendahl, som har det \u00f8verste ansvaret for Kredittilsynets innsidegransking av DnB NOR, m\u00e5tte senere p\u00e5 kvelden beklage sin egen uttalelse.\n\n## \u2014 Feilaktig\n\n\u2014 Den var rett og slett feilaktig. Jeg hadde ikke noe grunnlag for det. Det kom feil ut, sa en tydelig ubekvem Hvistendahl til TV 2 klokken 21.P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han ble oppringt av Statsministerens kontor etter utspillet, svarte han f\u00f8lgende:\n\n\u2013 Det har jeg ikke, men jeg har ringt dem selv for \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at dette var fryktelig leit og har kommet helt feil ut. - Jeg er veldig lei meg. Jeg pleier \u00e5 st\u00e5 for det jeg sier, men i dette tilfellet ble alt feil, sier en tydelig fortvilt Finn Hvistendahl til Dagbladet.no. - Jeg trodde jeg svarte p\u00e5 om det var blitt gitt informasjon fra SMK til DnB NOR i forkant av regjeringens krisepakke. Jeg har p\u00e5 ingen som helst m\u00e5te grunnlag for \u00e5 si at dette dreier seg om innsideinformasjon - og beklager uttalelsen p\u00e5 det sterkeste, sier han.- Dette er veldig pinlig for meg. Jeg ringte straks til SMK for \u00e5 beklage meg da jeg hadde sett innslaget. Kredittilsynet vil ogs\u00e5 sende ut en oppklarende pressemelding i l\u00f8pet av kvelden opplyser Kredittilsynets styreleder til Dagbladet.no.Statssekret\u00e6r Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen (Ap) ved SMK har avvist at kontakten mellom ham og DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke kunne kategoriseres som innsideinformasjon.\n\nHvistendahl sier han ikke har v\u00e6rt i kontakt med statsminister Jens Stoltenberg (Ap), men sier han var i kontakt med en person p\u00e5 Statsministerens kontor.\u2013 De sa de \u00f8nsket at jeg kom med et dementi, og det har jeg da gjort.Kommunikasjonssjef Trude M\u00e5seide ved SMK sier det er positivt at Hvistendahl gjorde alt han kunne for \u00e5 rydde opp.\u2013 Han ringte hit rett etter TV 2-nyhetene for \u00e5 beklage en feilaktig og uriktig uttalelse. Vi anser det som positivt at han rettet opp uttalelsen, sier M\u00e5seide til NTB.\n\n## Krever offentliggj\u00f8ring\n\nFremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein krever n\u00e5 at et notat som beskriver kontakten mellom SMK og DnB NOR, blir offentliggjort.\n\n\u2013 Stortingsrepresentanter har et s\u00e6rskilt krav om innsyn og mulighet til \u00e5 kreve det, s\u00e5 jeg sender n\u00e5 et brev til regjeringen og ber om \u00e5 f\u00e5 utlevert dokumentene som omhandler saken om kontakt mellom Schj\u00f8tt-Pedersen og DnB NOR-sjefen, sier Leirstein.\n\nNotatet har v\u00e6rt i Kredittilsynets besittelse, og er if\u00f8lge VG blitt oversendt til \u00d8kokrim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52516908-faf0-49d8-a516-9ddc8a1d8696"} +{"url": "http://imnotambrosia.blogspot.com/2011/01/claudia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:31Z", "text": "\n\n \n## tirsdag den 25. januar 2011\n\n### Claudia\n\nWhirling the dust \nUp as she walks \nChanging it to glitter \nWith a touch \nOf thought \n \nYou look while \nShe turns around \nThe axis of grace \nTurning, dancing \nUnder darkness \n \nUnder thin lace \nBaring her teeth \nYou need her \nMoving in parallel \nWith the wood \n \nWaterfall \n \n \nAmanda wrote this beautiful poem about me. Love her.\n\n Indsendt af Claudia kl. 10.05 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Line26. januar 2011 kl. 10.32\n \n Hej Claudia :) \n Jeg har lige kigget ALLE dine billeder igennem, dem du selv har taget. Du er fantastisk dygtig, som i helt vildt, sindssyg, utrolig, fantastisk dygtig. Jeg er virkelig imponeret af dine evner som fotograf\\! \n \\- Kh Line \n http://moonlightneighbourhood.blogspot.com/\n \n2. \n \n Claudia27. januar 2011 kl. 07.43\n \n Hej Line. \n \n Tusind tusind tak, det var nogle meget (\\!) fine ord. Det betyder meget (: \n \n xx Claudia\n \n## Om mig\n\n\n\n - Claudia \n I just turned 18, and I love to take photographs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6401c5bb-6320-4489-95f3-74584e4ba2ae"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2016/01/07/uber-uber-uber-alles/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:02Z", "text": "# Uber, Uber \u00fcber alles\n\n2016-01-07 Olav Torvund 10 Comments\n\n \nNoen synes \u00e5 mene at piratviksomhet skal applauderes og st\u00f8ttes s\u00e5, lenge det gj\u00f8res med litt fancy teknologi, enten det er opphavsmenn eller andre det g\u00e5r ut over. De kreative synes \u00e5 v\u00e6re de som lager enkle distribusjonsl\u00f8sninger, ikke de som skaper det innhold eller de tjenester som leveres. Teknologi trumfer alt, synes mantraet \u00e5 v\u00e6re.\n\nMen det blir helt p\u00e5 trynet n\u00e5r Aftenposten omtaler Uber og Airbnb som om det er det samme, da styrer man rett i den gr\u00f8ften som bare gj\u00f8r det til et sp\u00f8rsm\u00e5l om teknologi.\n\nMan kan mene veldig mye om organisering av taxin\u00e6ringen. Men l\u00f8yvetankegangen ut fra behovspr\u00f8ving, som yrkestransportloven \u00a7 9 sier, som inneb\u00e6rer at det skal sitte byr\u00e5krater politikere som bestemmer f.eks. hvor mange drosjer det skal v\u00e6re, hvor mange drosjesentraler det skal v\u00e6re, hvor ulike drosjer skal kunne ta opp passasjerer osv, det er noe som snart b\u00f8r havne p\u00e5 historiens skraphaug.\n\nDet er en bransje som har v\u00e6rt preget av ganske h\u00e5pl\u00f8se regler i mange land. Om jeg oppfattet situasjonen rett, og min hukommelse ikke svikter, s\u00e5 vokste det i England fram en organisert \"pirattaxivirksohmet\", ved s\u00e5kalt \"Private hire\". Det var omtrent som Oslo tingrett la til grunn i dommen fra 7. desember 2015. De tradisjonelle taxiene hadde og har enerett til \u00e5 la seg praie av folk p\u00e5 gaten. Andre tok bestillinger p\u00e5 telefon, p\u00e5 siden av denne eneretten. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom \u00e5 ta bestilling p\u00e5 telefon og via en app. Og telefonselskapene fant ikke p\u00e5 \u00e5 kreve en stor provisjon for \u00e5 formidle bestillingene.\n\nI alle fall i London synes taxisystemet \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rdeles gammeldags. Det synes ikke som om man har noe fungerende bestillingssystem. Ber man et hotell om \u00e5 skaffe en taxi, da g\u00e5r gjerne en mann ut p\u00e5 gaten,speider etter ledige taxier som m\u00e5tte passere og vinker p\u00e5 dem.\u00a0 Eller de bestiller en bil fra et \"Private hire\" selskap. Da ligger veien vid\u00e5pen for tjenester som Uber.\n\nI New York tok det lang tid f\u00f8r man fikk apper for \u00e5 bestille taxi, slike som norske taxiselskaper har hatt en god stund, om man i det hele tatt har slike. Yellowcab kan plukke opp folk p\u00e5 gaten, men ikke ta telefonbestillinger. Limousinselskapene kan ta telefonbestillinger, men ikke plukke opp folk p\u00e5 gaten. Hva var det s\u00e5 om man tok bestillinger via en app? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som sikkert har holdt liv i en del advokater, og som har hemmet utviklingen av rasjonelle transporttjenester.\n\nJeg liker ikke en tjeneste som er basert p\u00e5 at 20% av det jeg betaler for en taxitur havner hos et selskap i California, for at de har har utviklet en app som formidler bestillingen. For meg er det i seg selv et tungtveiende argument for ikke \u00e5 bruke Uber. Jeg synes at Oslo Taxis app fungerer utmerket.\n\nSkatt nevnes som et problem med Uber og lignende tjenester. Det er neppe vanskeligere for Ubersj\u00e5f\u00f8rer enn for andre som driver enkeltmannsforetak. Egentlig b\u00f8r det v\u00e6re enklere \u00e5 kontrollere Uber enn mye annet, fordi det ikke er noen kontanth\u00e5ndtering. Betaling skjer via kredittkort til Uber, som igjen betaler til sj\u00e5f\u00f8rene. Jeg regner med at pengene overf\u00f8res til sj\u00e5f\u00f8renes bankkonti, og da lar det seg kontrollere.\n\nDessuten: Taxibransjen har ikke v\u00e6rt preget av god skattemoral. Da jeg kj\u00f8rte taxi p\u00e5 1980-tallet, var det sv\u00e6rt mye \"svart\" kj\u00f8ring. Mitt inntrykk var at de fleste ekstrasj\u00e5f\u00f8rene som kj\u00f8rte i helgene, kj\u00f8rte svart. Det var ganske forst\u00e5elig, selv om det ikke kan forsvarer moralsk. Hvis man var i jobb, og tok ekstrajobb som taxisj\u00e5f\u00f8r i helgene, da m\u00e5tte man sitte igjen med s\u00e5pass med penger at det var verdt \u00e5 bruke helgen p\u00e5. De som kj\u00f8rte taxi hele uken, ville gjerne ogs\u00e5 ha fri i helgen. Ute ekstrasj\u00e5f\u00f8rene hadde det ikke v\u00e6rt mange taxier p\u00e5 veien i helgene.\n\nDet var ganske d\u00e5rlig betalt. Men kj\u00f8rte man mye, gjerne uforsvarlig mye i l\u00f8pet av en helg, og ikke betalte skatt, da kunne man sitte igjen med en grei nettoinntekt. Man betalte ikke med kort i taxier den gangen. Alt var kontant. Taxameteret viste antall kilometer kj\u00f8rt, hvor mye man hadde kj\u00f8rt inn, osv. Jeg h\u00f8rte om at det ble tuklet med taxametere, at man byttet mellom flere taxametere, osv. Men jeg var aldri med p\u00e5 det selv, uten at det utelukker at det var tuklet med taxameterne i noen av de bilene jeg kj\u00f8rte. Etter hver tur skrev vi en skifseddel med n\u00f8dvendig data om kj\u00f8ringen, tok v\u00e5r andel av pengene (vi fikk en prosent av det vi kj\u00f8rte inn, gjerne rundt 40%). Resten av pengene la vi i en konvolutt til eieren, sammen med skiftseddelen.\n\nJeg var student og hadde lav skatteprosent, s\u00e5 jeg kj\u00f8rte for det meste hvitt. Mitt inntrykk var at drosjeeierne gjerne ville kunne vise til at de ogs\u00e5 hadde \"hvit\" kj\u00f8ring i helgene, og da passet det fint at studenter tok seg av dette. Men jeg betalte nok ikke skatt av alt.\n\nI de fleste land har taxisj\u00e5f\u00f8rer en autorisasjon, og vi ser ofte et ID-kort som viser dette p\u00e5 dashbordet i bilen. Jeg \u00f8nsker ikke at hvem som helst skal kunne kj\u00f8re passasjerer mot betaling. Man b\u00f8r ha en autorisasjonordning, og autorisasjonen b\u00f8r kunne inndras. Vi har et prikksystem for trafikkovertredelser, og det b\u00f8r etter min mening mindre til for miste autorisasjon for \u00e5 kj\u00f8re passasjerer mot betaling, enn for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rerkortet inndratt. Det m\u00e5 ogs\u00e5 stilles krav til bilene. Biler som brukes til slik kj\u00f8ring b\u00f8r kontrolleres oftere, og kanskje ogs\u00e5 grundigere enn vanlig EU-kontroll. Dette er helt uavhengig av hvordan man bestiller bilen. Jeg har ikke finlest vilk\u00e5rene for bilforsikring. Men det b\u00f8r kreves at en bil som brukes til \u00e5 kj\u00f8re passasjerer mot betaling, har forsikring som dekker slik virksomhet. N\u00e5 er det nok av eksempler som viser at slike autorisasjoner ikke gir s\u00e5 veldig god sikkert. Likevel synes jeg det b\u00f8r v\u00e6re en viss kontroll med dette.\n\nDa Osloby testet Uber (Uber Black), beskrev de tjenesten omtrent slik:\n\nUber Black er en limousinservice, og sj\u00e5f\u00f8ren som plukket opp Aftenpostens medarbeider hevdet at han arbeidet for et limousinfirma. At noen som etter gjeldende regler kan kj\u00f8re passasjerer mot betaling, benytter Uber som bookingtjeneste, er selvsagt helt OK.\n\nUber Pop er mer som taxiservice. Ubers representant insisterer p\u00e5 at det er samkj\u00f8ring, og man deler kostnadene ved \u00e5 eie bil. Jeg tviler p\u00e5 at det er det, og at sj\u00e5f\u00f8rene ikke kj\u00f8rer for \u00e5 tjene penger. En samkj\u00f8ringstjeneste blir som en godt organisert haiking, hvor man deler kostnadene. Jeg skal kj\u00f8re til Trondheim om morgenen p\u00e5 en gitt dato, og sp\u00f8r om noen vil v\u00e6re med og dele kostnadene. Hvis det virkelig er en samkj\u00f8ringstjeneste, da blir det slik at passasjerene blir med omtrent dit sj\u00e5f\u00f8ren skal, sj\u00e5f\u00f8ren kj\u00f8rer ikke ditt passasjerene skal.\n\nMen som sagt: At noen byr\u00e5krater og politikere skal bestemme hvor mange taxier og taxisentraler man skal ha, og til dels hvordan disse skal organiseres, det er noe som tilh\u00f8rer fortiden \u2014 om det tilh\u00f8rer noen tid i det hele tatt. N\u00e5 kan vi riktignok ta med at l\u00f8yvesystemet ikke bare inneb\u00e6rer en rett, men ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 kj\u00f8re. Det skal v\u00e6re taxier tilgjengelig ogs\u00e5 p\u00e5 tider av d\u00f8gnet hvor trafikken er liten. Men mitt inntrykk er at det er noe som hadde sluttet \u00e5 fungere lenge f\u00f8r den tiden jeg var taxisj\u00e5f\u00f8r. S\u00e5 noe argument av betydning er det ikke.\n\nKjernesp\u00f8rsm\u00e5let rundt Uber er om hvem som helst skal kunne kj\u00f8re passasjerer mot betaling. Om man tar opp passasjerer p\u00e5 gaten, tar bestillinger vi telefon, en app eller p\u00e5 andre m\u00e5ter, synes jeg er helt likegyldig i denne sammenhengen \u2014 selv om det var et hovedpoeng i Oslo tingretts dom fra desember. Som passasjer vil jeg nok foretrekke \u00e5 bestille via en app fremfor \u00e5 hoppe inn i en tilfeldig bil p\u00e5 gaten, og det er f\u00f8rst og fremst av sikkerhetshensyn. Ved en tur bestilt via en app, vil man i ettertid kunne spore turen og dermed sj\u00e5f\u00f8ren, som kan v\u00e6re betryggende om noe skulle skje. Tidligere var taxi prisregulert. Det er jeg heller ingen tilhenger av. Man kan mene mye om hvor godt eller d\u00e5rlig markedet fungerer, men lite tyder p\u00e5 at byr\u00e5krater er bedre til \u00e5 fastsette \"riktige\" priser enn hva markedet er. Men her som ellers, gjelder at vi skal f\u00e5 god, korrekt og fullstendig prisinformasjon, slik at vi vet hva vi avtaler.\n\nOm man skal ha et l\u00f8yvesystem, synes jeg det er meningsl\u00f8st at man gir et antall l\u00f8yver til sentraler. Man m\u00e5 gi l\u00f8yver til et antall biler, og man kan gjerne gi l\u00f8yver til selskaper som har en fl\u00e5te av biler, ikke bare til eiere av enkeltbiler. S\u00e5 kan eierne knytte seg til den sentralen de m\u00e5tte \u00f8nske, vurdert ut fra hvem som tilbyr best tjenester. Man f\u00e5r tro at den tjenesten som yter best tjenester til publikum ogs\u00e5 gir bilene flest turer, slik at drosjeeiere og kunder der vil ha sammenfallende interesser. Men en sentral vil ogs\u00e5 kunne konkurrere p\u00e5 pris n\u00e5r det gjelder hvor mye man m\u00e5 betale for \u00e5 v\u00e6re knyttet til sentralen. Jeg vet ikke hvor mye en drosjeeier m\u00e5 betale for \u00e5 v\u00e6re tilknyttet Oslo Taxi. Men jeg synes at 20% av betalingen for hver tur en automatisert booking- og betalingstjeneste, som Uber krever, virker veldig mye. Uber kan nok ha godt av priskonkurranse, om man f\u00f8rst \u00e5pner for slik virksomhetsorganisering.\n\nAirbnb er noe helt annet. Det er en lang tradisjon for at folk leier ut rom til overnattingsgjester av ulike kategorier, eller tar imot overnattingsgjester. Det var slik reisende fikk losji i gamle dager. Da jeg noen ganger reiste i Storbritannia p\u00e5 1970-tallet, bodde vi p\u00e5 Bed & Breakfast. Hva slags tjeneste B\\&B er, varierer fra land til land, og har dessuten sikkert endret seg mye med tiden. Men den gangen var det stort sett slik at familien flyttet opp p\u00e5 loftet eller noe slikt i feriesesongen, og leide ut soverommene til reisende. Og serverte frokost f\u00f8r de reiste videre. Det ga familien en kj\u00e6rkommen ekstrainntekt.\n\nMange bytter bolig i ferien. Om jeg har forst\u00e5tt det rett, s\u00e5 er det organisert slik at det ikke alltid er en til en. Noen vil feriere der du bor, du vil et annet sted enn de bor, men man f\u00e5r til bytter likevel. Det finnes ogs\u00e5 nettverk som tilbyr overnatting. Et slikt nettverk er Warm Showers, for tursyklister. Jeg har enn s\u00e5 lenge ikke benyttet meg av det. Man gir gratis overnattingsplass til syklister p\u00e5 tur, og kan overnatte hos andre n\u00e5r man er p\u00e5 tur selv.\n\nJeg har ingen erfaring med \u00e5 drive overnattingstjenester. Men s\u00e5 langt jeg har klart \u00e5 finne ut, trengs det ikke noen form for bevilling eller l\u00f8yve for \u00e5 tilby overnatting. Serveres det mat som en del av en slik virksomhet, trengs serveringsbevilling. S\u00e5 hvis man skal drive Bed & Breakast, m\u00e5 man ha serveringsbevilling. Men om man byr WarmShower gjester eller andre gjester p\u00e5 mat, da kreves det ikke serveringsbevilling. Slik bevilling er bare n\u00f8dvendig n\u00e5r serveringsstedet er forretningsmessig organisert.\n\nS\u00e5 lenge det er fritt fram for \u00e5 tilby overnatting, fremst\u00e5r en bookingtjeneste som Airbnb som helt uproblematisk. Jeg har ikke benyttet meg av deres tjenester. Men p\u00e5 deres nettsider st\u00e5r det at de belaster utleier med et gebyr p\u00e5 3%, alts\u00e5 langt under Ubers 20%. P\u00e5 den annen side tar de ogs\u00e5 et gebyr fra gjestene p\u00e5 6-12%.\n\nDen skattemessige siden b\u00f8r heller ikke her v\u00e6re mer problematisk enn for andre enkeltmannsforetak. Skal man gj\u00f8re det skattemessige til et problem, sier man i realiteten at vi ikke kan ha selvstendige n\u00e6ringsdrivende, for de er s\u00e5 vanskelige \u00e5 kontrollere. Hva som er skattepliktig og hva som ikke er skattepliktig n\u00e5r man leier ut rom i egen bolig, har jeg ikke satt meg inn i.\n\nEn markedsplass skal bidra til at de som har varer eller tjenester \u00e5 tilby, kommer i kontakt med de som er interessert i disse varene og tjenestene, og at de som vil ha en vare eller tjeneste finner fram til og kan gj\u00f8re avtale med tilbydere. En gang i tiden var torget m\u00f8teplassen hvor folk kom for \u00e5 tilby sine varer, og kj\u00f8perne kom for \u00e5 kj\u00f8pe. I Norge har vi noe igjen av dette, og de dukker opp i form at Bondens Marked, men det er en tradisjon som er langt mer levende i andre land. B\u00f8rsene fungerte p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te for det som ble omsatt der. Det var periodiske markeder for det folk ikke kj\u00f8pte til daglig. I Norge er vel ***R\u00f8rosmartnan*** den mest kjente, hvor tradisjonen opprettholdes. Det st\u00e5r p\u00e5 deres nettsider at\n\n> \"R\u00f8rosmartnan kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner p\u00e5 en m\u00e5te som du ikke kan oppleve noe annet sted.\"\n\nJeg har ikke v\u00e6rt der. Men jeg vil tro at folkeliv, kultur og tradisjoner betyr mer enn handel i dag, selv om handelen er en del av tradisjonen, folkelivet og kulturen.\n\nOvergangen mellom markedsplass, megler og agent kan bli ganske flytende. P\u00e5 en ren markedsplass, enten det er et gammeldags torg eller en nettbasert markedsplass som f.eks. finn.no, kan hvem som helst tilby sine varer og tjenester, og hvem som helst komme for \u00e5 kj\u00f8pe. P\u00e5 nettbaserte markedsplasser m\u00e5 man finne p\u00e5 noe som kan gi noen av de funksjonene man har p\u00e5 et mer tradisjonelt, fysisk marked. Det er ikke vanskelig \u00e5 lage en nettside som virker flott og profesjonell, s\u00e5 man m\u00e5 legge inn funksjoner for \u00e5 skape tillit. Det kan v\u00e6re betalingsl\u00f8sninger som sikrer at man f\u00e5r det man betaler for, eventuelt f\u00e5r betalt for det man selger. Det kan suppleres med ulike ratingsystemer, hvor folk kan fortelle om gode og d\u00e5rlige erfaringer med ulike akt\u00f8rer.\n\nMegleren hadde oversikt over tilbydere og ettersp\u00f8rrere. I et uoversiktlig marked kan de v\u00e6re matchmakere mellom selgere og kj\u00f8pere. Noen ganger kan transaksjonen v\u00e6re komplisert, slik at man trenger profesjonell bistand for \u00e5 gjennomf\u00f8re den \u2014 som f.eks. ved eiendomshandel. En som kjenner markedet godt kan hjelpe akt\u00f8rene til \u00e5 finne farm til noen som tilbyr det de ettersp\u00f8r, eller til noen som ettersp\u00f8r det man har \u00e5 tilby.\n\nDe som tilbyr tradisjonelle tjenester i markeder hvor de er et stort volum av mange relativt standardiserte varer og tjenester, er de som er mest utsatt for konkurranse fra ulike nettbaserte tjenester. Om man bruker en\u00a0 PC eller en mobiltelefon for \u00e5 v\u00e6re i kontakt med markedet, er uinteressant. Det spiller ingen rolle om det er en \"tradisjonell\" nettjeneste eller en app.\n\nNoen av de som har merket dette sterkest, og som de fleste av oss kjenner, er reisebyr\u00e5ene. En gang i tiden var et reisebyr\u00e5 et kontor hvor noen hadde mange kataloger og rutetabeller som gjorde at de hadde informasjon som de fleste av oss ikke hadde enkel tilgang til. Og de var agenter for flyselskaper, ferjeselskaper m.m., som gjorde at de kunne selge billetter p\u00e5 deres vegne.\n\nDet er ikke ofte jeg bruker reisebyr\u00e5er. Universitetet i Oslo har en avtale med et reisebyr\u00e5, og n\u00e5r jeg bestiller reiser som skal betales av UiO, m\u00e5 jeg bruke dette. Men andre reiser bestiller jeg selv p\u00e5 nettet. Ulike s\u00f8ketjenester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 finne ut hva som er tilgjengelig, s\u00e5 kan man sette sammen en reise ut fra dette. Har man kompliserte reiser, kan det sikkert v\u00e6re nyttig og til tider l\u00f8nnsomt, \u00e5 ha noen profesjonelle til \u00e5 gj\u00f8re jobben. Her har reisebyr\u00e5ene fortsatt et marked. Men det tradisjonelle reisebyr\u00e5markedet har blitt mye mindre, selv om folk reiser mer enn de gjorde tidligere.\n\nDa flymarkedet var strengt regulert, det var sterke restriksjoner p\u00e5 \"biiligbilletter\", som ikke var s\u00e5 billige likevel, var det et marked for enkle pakkereiser, som kombinasjoner av charterfly og hotell. Det finnes sikkert fortsatt, for de som vil ha sin tradisjonelle sydenferie. N\u00f8kkelen til at dette ofte var l\u00f8nnsomme alternativer, var at flyprisen med charterfly var mye lavere enn for rutefly. Da jeg p\u00e5 1970-tallet bes\u00f8kte en venn som studerte i Manchester, var den billigste m\u00e5ten \u00e5 komme dit p\u00e5 \u00e5 bestille en chartetur til London, men det absolutt billigste hotellet som turoperat\u00f8ren kunne tilby. Jeg skulle ikke bo p\u00e5 det hotellet likevel, bare ta toget videre til Manchester med en gang. Jeg vet ikke om noen lenger tilbyr slike tradisjonelle charterturer til f.eks. London. N\u00e5 f\u00e5r man uansett s\u00e5 billige flybilletter at det i alle fall ikke er noe poeng \u00e5 velge en pakke med hotell for prisens skyld.\n\nMitt inntrykk er at markedet for \"pakketurer\" har endret seg mer i retning av temareiser av ulike slag, enten det tilbys som ferdig \"hyllevare\", eller legges til rette for den enkelte. Det gammeldagse reisebyr\u00e5et var et kontor p\u00e5 ens hjemsted, som hadde kontakter ute i verden. F\u00f8rste gang jeg s\u00e5 en tydelig endring her, var f\u00f8rste gang jeg var p\u00e5 Svalbard. Jeg var p\u00e5 et arrangement i regi av Universitetet i Troms\u00f8, og hadde ikke noe med organiseringen \u00e5 gj\u00f8re. Men mye var tilrettelagt av Spitsbergen Travel. Deres forretningside var ikke \u00e5 den tradisjonelle \u00e5 hjelpe folk ut i verden, men de hadde en ekspertise som reisebyr\u00e5er andre steder ikke kunne matche n\u00e5r det gjaldt \u00e5 organisere ting p\u00e5 Svalbard. De satset tydeligvis mer p\u00e5 innkommende enn utreisende turister.\n\nEllers finner man turer hvor man har s\u00e6rlig kvalifiserte guider, operaturer, sportsreiser og annet hvor man pakker sammen flere elementer som gj\u00f8re totalpakken litt mer komplisert, kanskje ogs\u00e5 unik. Turer som interesserer meg, er organiserte sykkelturer hvor bagasjen blir fraktet fra sted til sted, mens man selv sykler. Er man en gruppe som reiser sammen, kan kan organisere det selv ved \u00e5 leie en varebil som deltakerne veksler p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re. Men reiser man alene, eller bare er noen f\u00e5, f\u00e5r man ikke til dette selv.\n\nDet ulike nettbaserte markedsplasser kan f\u00e5 til, er \u00e5 effektivisere og forenkle bestillingsprosessen, kanskje ogs\u00e5 oppgj\u00f8rsprosessen. De gj\u00f8r det ogs\u00e5 enklere for sm\u00e5 akt\u00f8rer, enten man vil tilby transport eller overnatting. Selv synes jeg det er bedre \u00e5 ha en leilighet enn et hotellrom hvis jeg skal v\u00e6re et sted i litt lenger tid. De finnes i mange byer. Men de er ikke s\u00e5 lette \u00e5 finne. Og om noen har et rom de vil leie ut, eventuelt en leilighet som man vil leie ut p\u00e5 korttidsbasis, s\u00e5 er det ikke lett \u00e5 n\u00e5 ut til de som kan v\u00e6re interessert i denne. Derfor ender det lett med hotell, fordi det er enklest. Her kan en tjeneste som Airbnb v\u00e6re nyttig.\n\nMen om bestillingsrutinene endres, s\u00e5 endres ikke selve tjenesten og de krav man vil eller m\u00e5 stille til den. Det er ikke vanskelig \u00e5 tenke seg en variant av Uber/Airbnb for f.eks. h\u00e5ndverkere. Man skal ha skiftet en vannkran, gj\u00f8re noen enkle elektriske installasjoner, montere noen hyller som er litt mer krevende enn IKEAs Billy-hyller, osv. Men elektrikeren skal v\u00e6re autorisert installat\u00f8r, enten han bestilles via en app eller via telefon. En advokat skal ha advokatbevilling og de n\u00f8dvendige forsikringer, ogs\u00e5 om oppdrag mottas via en app. Akkurat slik er det med tjenester som Uber og Airbnb ogs\u00e5. Man kan gjerne diskutere organiseringen av drosjevirksomhet, og den er sikkert overmoden for revisjon. Men om bilen bestilles pr telefon eller via en app, det b\u00f8r ikke ha noen betydning for hvilke krav man stiller til tjenestens utf\u00f8relse, eller til de som utf\u00f8rer den.\n\nAlle som f\u00f8ler seg truet, g\u00e5r i forsvarsposisjon. Det er som regel flertall for status quo, og endringer truer folks tilvante hverdag. Derfor er det som regel flertall for \u00e5 vene det best\u00e5ende, enten det er gammel n\u00e6ringsvirksomhet, kommunestrukturer, \u00e5pningstider for butikker eller noe annet. Politikere er gjerne \"gjetere\" som dilter etter flokken. I stedet for \u00e5 se p\u00e5 utfordringer og muligheter, har man v\u00e6rt opptatt av \u00e5 verne det best\u00e5ende. Norge har brukt veldig mye penger for \u00e5 bevare gammel virksomhet, for \u00e5 \"ta vare p\u00e5 arbeidsplasser\", i stedet for \u00e5 legge til rette for og st\u00f8tte utvikling av ny virksomhet. Hvis alle pengene Norge har brukt p\u00e5 \u00e5 holde liv i gammel virksomhet i stedet hadde blitt brukt til nyskaping, da hadde vi kanskje ikke beh\u00f8vd \u00e5 diskutere hva vi skal leve av etter oljen.\n\nPrevious PostN\u00e5r sitater brukes i kommersiell sammenhengNext PostMeningsl\u00f8se firefeltsveier i Oslo 1: S\u00f8rkedalsveien\n\n - Martin P. Hoff\n \n Ettersom Uber har en feedback-ordning direkte fra kundene, s\u00e5 stoler jeg mye mer p\u00e5 en Uber-sj\u00e5f\u00f8r som har f.eks. 4,5 av 5,0 stjerner i snitt av kanskje 100 ulike brukere, enn en Oslo Taxi sj\u00e5f\u00f8r som har en autorisasjon. Jeg har pr\u00f8vd Uber en del, b\u00e5de i Norge og i utlandet, og mitt inntrykk er at sj\u00e5f\u00f8rene er vesentlig mer service-orientert enn \"gammeldagse\" sj\u00e5f\u00f8rer. Et typisk eksempel er at svettelukt er et ganske vanlig problem i taxier, men dette har jeg til n\u00e5 enda ikke opplevd i en Uber-bil. Og forklaringen er ganske enkelt at om en Uber-bil lukter vondt vil dette umiddelbart bli gitt som feedback av kundene, og sj\u00e5f\u00f8ren vil f\u00e5 d\u00e5rlig(ere) rating. At 20% av betalingen g\u00e5r til administrasjon, som bl.a. inkluderer teknologiplattformen, har jeg overhodet ingen problem med n\u00e5r den fungerer s\u00e5pass optimalt som den gj\u00f8r.\n \n \u00c5 vurdere Uber fra bare et norsk perspektiv blir ogs\u00e5 litt snevert. En av de virkelig store fordelene med Uber er at det ikke krever noen kontanter i bilen. I mange land s\u00e5 krever gammeldags taxi fortsatt kontantbetaling, men med Uber kan man g\u00e5 ut av bilen med et smil og vite at betalingen skjer via kortinformasjon i app'en. Samme app i alle land. Jeg har n\u00e5 pr\u00f8vd Uber bl.a i England, Frankrike, USA og S\u00f8r Afrika \u2013 og eneste forskjell er igrunn at det er litt forskjellige biltyper. Like enkelt, like kontantfritt, og like service-orienterte sj\u00e5f\u00f8rer, overalt. I tillegg s\u00e5 slipper man \u00e5 vite hvor man er\u2026 det vet GPS'en p\u00e5 telefonen. Man trenger bare huske navnet p\u00e5 hotellet man bor p\u00e5\\! Den andre store fordelen er at Uber faktisk har skapt en taxi-n\u00e6ring i land som ikke hadde noen taxi-n\u00e6ring fra f\u00f8r av i det hele tatt. Jeg var i S\u00f8r Afrika for et par \u00e5r siden (pre-Uber) og det var knapt mulig \u00e5 oppdrive en taxi (dette har for\u00f8vrig v\u00e6rt en av flere grunner til at det er mye fyllekj\u00f8ring). N\u00e5 derimot har det vokst fram en stor Uber-fl\u00e5te av biler i de store byene som fungerer like bra som Uber i andre land.\n\n - Martin P. Hoff\n \n Og om man s\u00e5 skulle bli voldtatt s\u00e5 har man i det minste et GPS spor, samt bil- og f\u00f8rerinformasjon i app'en \u00e5 vise til politiet etterp\u00e5\u2026 Ikke opplevd. Enda.\n\n - Steinar Brevik Knudsen\n \n F\u00e5r en organisert Uber systemet..godkjenning av bil sj\u00e5f\u00f8r..og at det aksepteres av myndighetene s\u00e5 betyr det kort og enkelt f\u00e6rre stabile jobber og flere som kj\u00f8rer n\u00e5r de har anledning og har muligheten til \u00e5 tjene noen kroner. At det totalt blir flere biler er nok mulig, det er ogs\u00e5 store sjanser for at det bidrar til \u00e5 holde prisene nede. Om det sitter noen i US \u00e5 tjener penger er ikke s\u00e5 interessant for bruker, ei heller virker det som at det betyr noe at sj\u00e5f\u00f8r kj\u00f8rer for knapper og glansbilder. Om det er den fattige, studenten eller motor interesserte ungdommen uten utdannelse.. Hvordan en kontakter sj\u00e5f\u00f8ren er uinteressant\u2026og dette er taxi virksomhet og ikke noe annet. En hel bransje er \u00f8delagt..fra et helt ok yrke til noe en b\u00f8r skjemmes over \u00e5 holde p\u00e5 med..hvis en da ikke studerer..Alt for \u00e5 f\u00e5 billigst mulig transport..\n\n - OlavTorvund\n \n Verden endrer seg. De som klorer seg fast til fortiden og bare roper \"stopp verden, jeg vil av\", de d\u00f8r. Taxin\u00e6ringen har en forretningsmodell som tiden har l\u00f8pt fra for lenge siden. N\u00e5r man utfordres, da har man ikke stort \u00e5 st\u00e5 imot med n\u00e5r de utfordres. Les Heidi Nordby Lundes komemntar i dagens Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/Uber-vs-Norges-Taxiforbund-8309153.html\n\n - OlavTorvund\n \n Drosjen\u00e6ringen er et eksempel p\u00e5 en bry\u00e5kratisert gammelliberalisme, basert p\u00e5 at mange drosjeeiere eier hver sin bil som man har l\u00f8yve til. Det kombinerer det verste av to verdner. Drosjeeierne er n\u00e6ringsdrivende, uten noen form for ansettelsesvern, pensjonsordninger osv. Hvor mange som er faste sj\u00e5f\u00f8rer med ordnede arbeidsforhold i dag, vet jeg ikke. Men neppe s\u00e6rlig mange. Antageligvis er det fortsatt mange l\u00f8sarbeidere som kj\u00f8rer p\u00e5 provisjon, og som ikke har noen regulert arbeidstid i praksis. Byr\u00e5kratiseringen og l\u00f8yvesystemet beskytter de som er innenfor mot ubehagelig konkurranse. Men det hindrer ogs\u00e5 innovasjon og tjenesteutvikling. \u00c5 kalle det \u00e5 \u00e5pne for andre konkurrenter for \"monopolisering\" er skivebom.\n\n - Peter Udbj\u00f8rg\n \n Interresant diskusjon. Mitt \u00f8nske er ganske enkelt: F\u00c6RRE drosjer. Som det er, er det nesten til enhver tid k\u00f8 av ledige biler p\u00e5 de sentrale holdeplassene (tildels s\u00e5 lang at den sperrer trafikken, s\u00e5som p\u00e5 Stortorvet, i Kirkeristen & p\u00e5 Nybrua), og de lager k\u00f8er der de kj\u00f8rer 3-4-5 stykker etter hverandre. Og de ligger og slurer omtrent i gangfart og stopper gjerne rett foran trikken for \u00e5 ta opp kunder (n\u00e5r de ikke stopper midt i gata for \u00e5 slippe av kunder, framfor \u00e5 stoppe rundt hj\u00f8rnet). Det er s\u00e5 mange drosjer at l\u00f8nnsomheten i n\u00e6ringa har g\u00e5tt i kjelleren. Og visse selskaper har en trafikal kultur som ingensteds h\u00f8rer hjemme. Hva har vi oppn\u00e5dd med fri konkurranse i drosjen\u00e6ringa? For mange drosjer og l\u00f8nnsomheten (for sj\u00e5f\u00f8rene) i b\u00e5nn. Selve selskapet tjener nok penger, men sj\u00e5f\u00f8rene jobber 10-12 timers skift 6-7 dager i uka. \n Men at Uber m\u00e5 ha en form for autorisasjon, det er jeg helt med p\u00e5. Skal du drive persontransport, m\u00e5 forsikringer og lignende v\u00e6re i orden.\n\n - Steinar Brevik Knudsen\n \n Hva er erfaringen fra andre bransjer? Bryggeri? Dagligvaren? Kraft holder p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 samme skjebne..Samler mindre virksomheter for s\u00e5 \u00e5 selge det ut av landet. Tilbake til taxi..Ikke noe problem \u00e5 gj\u00f8re an avtale med Toyota eller for den sak skyld Tesla..5000 stykker (8600 i Norge i dag) i en eller annen sjokk farve leases for en meget gunstig mnd pris, booking via app eller nett..priser konsekvent 10% under alle konkurrenter..hver sj\u00e5f\u00f8r er egen n\u00e6ringsdrivende..leier bil pluss prosent til eier fra omsetning..sj\u00e5f\u00f8r betaler prosent av skade\u2026osv..Tilby dem regnskapsl\u00f8sninger etc s\u00e5 blir det en del ekstra kroner\u2026Ingen risk for eier..kun for sj\u00e5f\u00f8r. Hvor lenge vil det ta f\u00f8r 50% av dagens taxier har funnet \u00e5 noe annet \u00e5 gj\u00f8re?\n\n - OlavTorvund\n \n Jeg kjenner ikke alle disse bransjene. Men siden du nevner bryggeri: Her er trenden stadig nye, sm\u00e5, lokale bryggerier. Det synes jeg er helt utmerket \u2014 mye bedre enn pregl\u00f8st industri\u00f8l, selv om det betyr at noen lever med mer risiko.\n\n - Steinar Brevik Knudsen\n \n Helt riktig at det har blitt en trend med \"kjellerbryggeri\", men det er som satsingen p\u00e5 struts for noen \u00e5r siden. En annen ting er tilpassing av regelverk, noe som ikke vanligvis er gunstig for de som presser hardest..de med mest politisk og \u00f8konomisk makt. 12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med \u00f8l. I Norge ble loven opphevet i 1994. Men men..eg drev for 30 \u00e5r siden blant annet en \"stor kiosk\" med take way, blader, tipping og bake-off. Etter v\u00e6rt ble det umulig fordi leverand\u00f8rene ikke var interessert i \u00e5 levere varer, ei heller til 20/30% dyrere enn st\u00f8rre akt\u00f8rer. S\u00e5 som i andre bransjer n\u00e5r det er mer eller mindre monopol (noen f\u00e5 akt\u00f8rer) s\u00e5 kan nisjebutikker dukke opp, men hvis dette markedet blir stor nok s\u00e5 tar de store akt\u00f8rene grep\u2026Til og med Rema har sitt \"eget\" laget g\u00e5rds\u00f8l..\n\n - Steinar Brevik Knudsen\n \n Dette er ogs\u00e5 noen tanker rundt det.. http://www.klassekampen.no/article/20160108/ARTICLE/160109945\n\n \n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32339db4-037a-49a6-9215-de5c42d93462"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Palanga-Irenos-Svetaine.674165.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:37Z", "text": "### Om\n\nFamiliedrevne Irenos Svetaine ligger i sentrum av badebyen Palanga, og tilbyr selvbetjente boenheter med gratis Wi-Fi. N\u00e6rmeste sandstrand ligger 900 meter unna. Rommene p\u00e5 Irenos Svetaine er innredet i en klassisk stil, og de fleste er malt i lune farger og pastellfarger. Noen har tepper og m\u00f8nstrede tapeter. Alle rommene har klesskap, bad og TV med kabelkanaler. Alle rommene p\u00e5 Irenos har mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og vannkoker, og leilighetene har et separat kj\u00f8kken. Som gjest p\u00e5 Irenos kan du grille i hagen. Du kan slappe av p\u00e5 terrassen, og barna kan boltre seg p\u00e5 den lille lekeplassen. Barene, restaurantene og utestedene p\u00e5 den popul\u00e6re Basanavicius-gaten ligger 500 meter unna, og Palanga lufthavn ligger 5 km unna Irenos Svetaine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfba0f52-98bb-43e9-a6e7-90c6c261b693"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/han-har-luktet-for-nasa-i-40-ar/161415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:57Z", "text": "\n\n# George har luktet for NASA i 40 \u00e5r\n\nLukter p\u00e5 ting f\u00f8r de drar til rommet.\n\n - Kommentarer (7)\n - Bj\u00f8rn Tore Boquist\n - 2\\. juli 2014 - 16:44\n\nSelv om stadig flere jobber i fremtiden vil bli gjort av roboter, s\u00e5 er det fortsatt noen stillinger der man beh\u00f8ver mennesket. I alle fall vil nok NASA benytte seg av luktesansen til George Aldrich frem til han pensjonerer seg \u2013 noe de har gjort de siste f\u00f8rti \u00e5rene.\n\nJobben til Aldrich g\u00e5r nemlig ut p\u00e5 \u00e9n ting; nemlig \u00e5 lukte p\u00e5 diverse gjenstander f\u00f8r de sendes opp i verdensrommet. Deretter skal han konkludere om gjenstanden er egnet for \u00e5 v\u00e6re med romfergen opp eller ei.\n\n**\u00c5rsaken til det er at lukter i verdensrommet blir langt sterkere enn her nede p\u00e5 jorden, ettersom lukten ikke \u00abblandes ut\u00bb med luften i verdensrommet. Selv den minste lukten kan sitte igjen i flere \u00e5r der oppe, og dermed p\u00e5virke astronautene veldig. \n**\n\nKanskje en pussig jobb, men definitivt ikke den verste man kunne hatt. Se det tre minutter lange videoklippet der spalten \u00abWorlds Strangest Job\u00bb ser n\u00e6rmere p\u00e5 mannen med den profesjonelle nesen:\n\n\u00a0\n**NASA betaler deg for \u00e5 ligge i senga:** \n**H\u00f8res 100\u00a0000 kroner for 70 sengedager fristende ut?**\n\n*(Kilde: Sploid)*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0caad5f-97e8-4451-9531-7ee2f347e354"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1198605-Hvor+gamle+er+profilbildene+deres.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:48Z", "text": "# Hvor gamle er profilbildene deres?\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) ma. 9 mai 2016 19:56 Privat melding \n\nEnkelte later til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt bekymret for at folk skal bruke for gamle bilder - og s\u00e6rlig gutta er livredde at hun skal v\u00e6re for tykk. Jeg er derfor pinlig n\u00f8ye med \u00e5 datere alle bildene mine, og \u00e5 legge ut ferske bilder med jevne mellomrom, s\u00e5 ser de hva de g\u00e5r til. Profilbildet mitt er 6 timer gammelt :-) \n \nHvor gamle er deres bilder, og er det viktig for dere at andres er helt ferske? \n \nFor min del er det ikke s\u00e5 farlig om de er noen f\u00e5 \u00e5r gamle, s\u00e5lenge de fortsatt ligner. Jeg har opplevd et par ganger at folk ser dramatisk anderledes eller sv\u00e6rt mye eldre enn p\u00e5 bildet, og det har v\u00e6rt litt ugreit, men litt variasjon synes jeg vi m\u00e5 t\u00e5le :-)\n\nJeg s\u00e5 en kar sin profiltekst \"ser du ikke ut som p\u00e5 bildet, s\u00e5 betaler du \u00f8l til du gj\u00f8r\". \nDe fleste jeg har m\u00f8tt burde spandert en del \u00f8l. Folk vil bare vise seg fra sin beste side virker det som. \nN\u00e5r du har grunnlaget i at bildet lyver s\u00e5 har jeg litt utfordring med tillit videre... brent barn osv...\n\n1 dag :)\n\n1 mnd..\n\nMine bilder viser meg i min beste alder...)\nMine bilder er fra to uker til to \u00e5r gamle s\u00e5nn ca. tror jeg. De ligger i ikke-kronologisk rekkef\u00f8lge, og er valgt for \u00e5 vise et bredt spekter av mine selfie-skills ;)\n\nMine tok jeg nytt\u00e5rsaften. :)\n\nJeg bryr meg ikke om hvor gamle bildene er, men du b\u00f8r helst ligne p\u00e5 deg selv. Jeg spanderes gladelig \u00f8l p\u00e5 til du ligner hvis du er helt annerledes, det kan hende pils ikke funker, men da er l\u00f8pet kj\u00f8rt uansett..\n\nProfilbildet er tatt 29. april kl 16.27\ud83d\ude01 Resten er et ymse utvalg av de mest vellykkede de siste mnd. Eldste er ett \u00e5r gammelt. \n\u00c5 enig med @Solecita, det b\u00f8r likne om det er et par \u00e5r gammelt. \nKunne kanskje dratt noen dater ved \u00e5 bruke bilder fra mine glansdager, men hadde sikker da bare blitt med en date\ud83d\ude02....\u00e5 er ikke her for \u00e5 samle dater\\!\n\nMina glansdager er N\u00c5...haha...\n\n@Apollonis....billedmessig er de over....men hode har ikke skj\u00f8nt det, s\u00e5 jeg lever litt i den troa jeg ogs\u00e5\\! Men mulig det bare er jeg som vet det\ud83d\ude02\n\n807 \u00e5r, 4 dager og to timer. Jeg ser v\u00e6rre ut en heksa med nesa i stubben i caprino-filemen om revenka. Tar du meg ikke som jeg kommer kan det v\u00e6re det samme med hele greia. \n\\- og dersom det skulle v\u00e6re noen som mot formodning skulle tro p\u00e5 det Mundari sier, gj\u00f8res det hermed oppmerksom p\u00e5 at han har et meget behagelig utseende i virkeligheten, er blid og morsom, lynskarp, talef\u00f8r, uhyre kunnskapsrik og fantastisk til \u00e5 lage mat. N\u00e5r det gjelder andre egenskaper m\u00e5 jeg st\u00f8tte meg p\u00e5 'hear-say', men de skal ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt gode...\n\nOj...ikke er jeg i n\u00e6rheten av Claudia Schiffer som 19, mangler alt, til og med h\u00f8yden\\! S\u00e5 jeg tar kommentaren som et kompliment\ud83d\ude0a Takk\\!\n\nSolecita: du pr\u00f8ver bre \u00e5 bli kvitt meg. Dkulle ikke du ta kontakt etter Berlin? Jeg sier bare Chelsea...\n\nHar lest mye om det i det siste @Solecita....virker som flere pr\u00f8ver hardt \u00e5 f\u00e5 giftet bort den mannen\ud83d\ude02\n\nCa 9 mnd :)\n\nHappytime: De vil bare bli kvitt meg, de synes jeg tar mye plass i forumet...\n\n@Mundari: M\u00e5 jeg minne om hvem som jobbet hardt for \u00e5 beholde deg her selv etter at du fikk kj\u00e6reste? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Haakon ma. 9 mai 2016 22:55 \n\nJeg hiver meg vekk fra Sukker i en periode n\u00e5r innev\u00e6rende betalte m\u00e5ned tar slutt. S\u00e5 jeg har gjort et lite eksperiment for min egen del, og byttet ut profilbildet som alltid har v\u00e6rt innenfor et par m\u00e5neder ferskt, med et som er 6-7 \u00e5r gammelt da jeg var i min beste form/vekt noengang. Dvs -60kg i forhold til da jeg meldte meg inn her, og -37kg i forhold til n\u00e5. \n \nHar p\u00e5 de siste to ukene f\u00e5tt mer hjerter og meldinger enn p\u00e5 de to \u00e5rene f\u00f8r dette, s\u00e5 det bekrefter vel mine antagelser. S\u00e5 da tar jeg en god pause, og kommer kanskje tilbake n\u00e5r de siste 37kg er borte igjen. \n \nMen ellers, s\u00e5 har profilbildet v\u00e6rt ganske s\u00e5 oppdatert.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo) ma. 9 mai 2016 23:23 Privat melding \nHaakon: Om ikke du har valgt et pseudonym som indikerer feil kj\u00f8nn, s\u00e5 falt en myte rett i dass: Deter alts\u00e5 ikke bare menn som g\u00e5r etter utseende... \nLykke til nedover, og p\u00e5 de andre reiser livet utgj\u00f8r.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo) ma. 9 mai 2016 23:24 Privat melding \nSolecita: Det er ikke du som sviktet, det var jeg. Og jeg venter enda p\u00e5 historien om reisen til Arabia... \nKunne man ha seg p\u00e5 stranden i full \u00e5penhet i dagslys?\n\nSkjult ID med pseudonym tindar ti. 10 mai 2016 00:24 \n\nMine bilder her er 10 \u00e5r gamle og alle f\u00f8ler seg skamlurt n\u00e5r de treffer meg. men som frisk og tidig sp\u00f8r jeg alltid om mine 147 kilo skremmer de? Og siden jeg har trefot s\u00e5 denger jeg den i hodet p\u00e5 de som klager. Og deretter drar jeg de inn i hulen min og utnytter de p\u00e5 det groveste. Og resten beholder jeg som venner og bes\u00f8ker de jevnlig og utnytter de ogs\u00e5. Jada jeg er mann og utnytter alle damer jeg klarer.\n\nSkjult ID med pseudonym Frk.Fryd ti. 10 mai 2016 00:37 \n\nMitt er vel s\u00e5nn ca ett \u00e5r gammelt tror jeg, men det ligner fremdeles. Har heldigvis ikke forfalt s\u00e5 mye det siste \u00e5ret. \ud83d\ude1d\n\nDen eldste tre m\u00e5neder den yngste tre dager...\n\n@Mundari \n \nPseudonymet indikerer ikke bare rett kj\u00f8nn, men er fryktelig n\u00e6rt profilnavnet ogs\u00e5 som du her kan se ;-)\n\nHaakono: Du m\u00e5 ikke avls\u00f8re deg slik. Du kan klikke p\u00e5 profilbildene til men i forumet og skrive direkte til dem:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Sunny to. 12 mai 2016 18:59 \n\nVar nettopp innom en profil UTEN profilbilde som hadde en laaaang liste p\u00e5 hvordan en date skulle se ut\ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Creeper to. 12 mai 2016 21:28 \n\nMitt er fra dagen forrige forumfest ble arrangert (mars?) men jeg likner ikke \ud83d\ude06.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Oslo) to. 12 mai 2016 22:31 Privat melding \nProfilbildet mitt er fra i fjor sommer, ellers varierer det fra rundt 2006-2015 i albumet, for \u00e5 vise litt forskjellige ting jeg har gjort.\n\nMitt er fra ig\u00e5r :-)\n\nMen de andre er noen \u00e5r gamle men synes jeg likner \ud83d\ude0a\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab9442e-6c62-4fdb-95fa-09f1e665b3c7"} +{"url": "https://www.zalando.no/sneakers-hoy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:21Z", "text": "**H\u00f8ye sneakers**\n\nSneakers er et behagelig fott\u00f8y, gjerne med en flat fleksibel s\u00e5le i gummi. Den h\u00f8ye sneakersen var opprinnelig en sportssko men er i dag like vanlig \u00e5 bli sett p\u00e5 en hver fot i alle anledninger. Sneakers er kul og trendy og kan brukes p\u00e5 jobben eller skolen s\u00e5 vel som i fritiden. Den h\u00f8ye skoen med lav h\u00e6l er snill mot foten og kan kombineres med en baggy jeans s\u00e5 vel som en avslappet joggebukse. Med alt fra klassiske Converse sneakers til Esprit med kileh\u00e6l kan vi dekke alles skobehov. I v\u00e5r nettbutikk kan du n\u00e5 shoppe online til hele familien p\u00e5 ett sted. Hele familien kan finne sneakers n\u00e5r du har gullgruven Zalando.no i din hule h\u00e5nd.\n\n \n## Kule, h\u00f8ye sneakers hos Zalando\n\n \n\nSneakers som f\u00f8rst og fremst var en sportssko ble etter hvert veldig popul\u00e6r i arbeiderklassen. I dag er den allemannseie, og er akseptert i alle lag og laug. Det eri visse stilretninger tillatt \u00e5 g\u00e5 med sneakers til dressen og med et par h\u00f8ye sneakers med h\u00f8ye h\u00e6ler er du smashing p\u00e5 byen. Kombiner gjerne med en lekker kjole, eller hva med et par leggings og favoritt jakken? Sm\u00e5 barnef\u00f8tter skal klatre h\u00f8yt og lavt, og med listige skritt sniker de seg frem. Med et par DC Shoes er de ikke bare t\u00f8ffe i skoleg\u00e5rden men ogs\u00e5 skodd for utfordringer. Store og sm\u00e5, gammel og ung, h\u00f8ye sneakers er for alle. Finn ditt favoritt par p\u00e5 Zalando i dag\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c678e4e-f5d9-41fb-a6c8-a255a6a311f5"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_102014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "# oktober 2014\n\n# Ufrivillig hjemmedag\\!\n\n*Sponset av Netflix og min bedre halvdel\\!*\n\nDet er bare s\u013a koselig \u013a v\u013akne med enorme buser i nesen, piggtr\u013ad i halsen og en ganske irriterende hodepine. S\u013a n\u013ar jeg slo opp \u0159ynene i g\u013ar\u00a0ville jeg jublet om ikke stemmen hadde forduftet over natten. Jeg var selvf\u0159lgelig med godt mot, og tenkte at noen baselusker ikke skulle stoppe meg fra \u013a dra p\u013a jobb.\n\nMen det var helt til jeg kom inn p\u013a badet, og lyset traff meg i \u0159ynene. Det var da den meget irriterende hodepinen melde seg, s\u013a jeg kastet et blikk i speilet for \u013a se hvordan sm\u013adjevler som satt \u013a hamret p\u013a det. Synet som m\u0159tte meg var et s\u0159rgelig bilde. Bl\u013a ringer under \u0159ynene, en gr\u013agufsen hud og en knallr\u0159d nese fullproppet av g\u0159rr\\! (Omentrent samme farge som slimet som fulgte sm\u013alekene guttene digger\\!)\n\nJeg klarte \u013a halte meg inn i stuen, og inns\u013a at mitt fra f\u0159r av ganske umulige bekken ikke samarbeidet spesielt godt. Jeg sank sammen p\u013a sofaen og inns\u013a at slaget var tapt i det samme skundet min fire \u013ar gamle s\u0159nn ga meg beskjed om \u013a holde rumpen i ro\\! Mamma, du f\u013ar ikke g\u013a p\u013a jobb n\u013ar du e syk, men pappa kan kj\u0159pe d\u0107 cola\\!. Og jeg inns\u013a ganske fort at han hadde rett, for s\u013a ubrukelig som jeg ar v\u0107rt i dag er det like greit at jeg fikk v\u0107re i ro og fred hjemme.\n\nLitt utp\u013a dagen forsvant hodepinene, og jeg h\u0159rte enda guttungens ord i hode. HOLD DEG I RO\\! S\u013a jeg fant frem nettbrettet som p\u013a mystisk vis l\u013a ved siden av sengen, og fant frem Netflix\\!\n\nJeg er laget for \u013a v\u0107re i bevegelse, og er om mulig enda vanskeligere enn barna n\u013ar det kommer til holde seg i ro til formen blir bedre. Men i dag pakket jeg meg inn i dyna og fant frem serien LIFE som handler om hvordan dyr og planer klarer seg. Den perfekte underholdning n\u013ar formen er d\u013arlig og hjernen ikke fungerer til mer enn noen minutter av gangen.\n\n\u00a0\n\n\nFikk dessverre ikke tatt noe bilde i g\u013ar da jeg l\u013a i sengen med r\u0159d nese og h\u013ar til alle kanter. S\u013a dagens bilde f\u013ar holde\\!\n\nPs. Min bedre halvdel sponset meg med colabokser og sjokolade, s\u013a jeg regner med at dette ogs\u013a m\u013a komme synlig frem s\u013a jeg ikke bryter regelverket for reklame\\!\n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465477d7-c563-4598-9869-5a3b401c12db"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/prisbelonnet_tv-serie_blir_spill/49351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:06Z", "text": "# Prisbel\u00f8nnet TV-serie blir spill\n\n - Kommentarer (28)\n - Vegard Haug\n - 5\\. mars 2008 - 13:17\n\nDexter har g\u00e5tt sin seiersgang p\u00e5 amerikanske TV-skjermer og er blitt bel\u00f8nnet med b\u00e5de Emmy- og Golden Globe-utmerkelser. N\u00e5 har Dexters produksjonsselskap Showtime Networks inng\u00e5tt en avtale med Marck Ecko Entertainment om \u00e5 lage en spillversjon av serien. Produksjonselskapet skal jobbe tett med spillutvikleren for ivareta seriens uttrykk.\n\nSerien handler om Dexter, en tilsynelatende hyggelig ung mann som jobber hos Miami-politiet som ekspert p\u00e5 blodsprut, men under den vennlige overflaten lurer en djevelskap. Han er en kaldblodig sosiopat som tilbringer fritiden med \u00e5 beg\u00e5 \u00abrettferdige\u00bb drap. Ofrene hans er kriminelle som har unng\u00e5tt lovens lange arm.\n\nMarck Eckos visepresident Marc Fernandez mener Dexter har det som trengs for \u00e5 bli et godt spill:\n\n\u2013 Dexter er en veldig sjelden TV-serie. Den har flere lag med spenning og action som lett kan oversettes til spillmediet. V\u00e5re designere, kunstnere og skribenter skal gi spillere en interaktiv utgave av Dexters moralsk tvetydige verden de kommer til \u00e5 elske.\n\nProsjektet er p\u00e5 et sv\u00e6rt tidlig stadium og det er forel\u00f8pig ikke kunngjort n\u00e5r det forventes \u00e5 v\u00e6re ferdig eller hvilken formater det kommer til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5c2c49-6201-4aad-8add-55011dbbd002"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3053405/eco-tools-bamboo-bristle-bath-brush", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:50Z", "text": "### Beskrivelse\n\nBadeb\u00f8rste som er laget av bambus, et raskt fornybart materiale. Fukt b\u00f8rsten med vann og eventuelt s\u00e5pe, og skrubb huden forsiktig. Skyll av.\n\n\u00a0\nEco Tools lager produkter som kan gjenvinnes, og bruker blant annet bambus og resirkuleringsbar aliminium. H\u00e5rene i b\u00f8rstene er av beste syntetisk kvalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24cb2cc-1ea7-48cf-b41c-680fd7c6593c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g315917-d581804-Reviews-Hotel_Los_Arcos-Nerja_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:19Z", "text": "Hyggelig hotell, Fint og stort rom, rent og pent. En flott patio med basseng rett uten for d\u00f8ren. Hyggelig og service minded betjening. Vi spiste tapas i restauranten deres, og det kan virkelig anbefales. Nydelig mat. I det hele tatt kan oppholdet p\u00e5 hotellet anbefales.\n\nTakk, Frode L\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be55e5bf-aac9-450a-8a6a-e6c1d5f73e28"} +{"url": "https://www.nrk.no/sport/hoppfiasko-for-norge---fannemel-ble-disket-1.12665961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:02Z", "text": "# \u2013 Fannemel er veldig lei seg n\u00e5\n\nAnders Fannemel ble disket p\u00e5 grunn av problemer med hoppdressen under verdenscup\u00e5pningen i Klingenthal. Dermed kom ikke Norge til finaleomgangen.\n\n\n\n\n\nBj\u00f8rnar Hjellen @bjornarhjellen\n\n Publisert 21.11.2015, kl. 17.07\n\n**\u2013 Fannemel er veldig lei seg n\u00e5. Det skjedde en glipp. P\u00e5 m\u00e5lingene her ble dressen m\u00e5lt for stor ved kneet, sier en skuffet hoppsjef Clas Brede Br\u00e5then.**\n\n\n\nAnders Fannemel hoppet 130,5 meter i sitt hopp, og Norge l\u00e5 an godt an til en pallplassering i lagkonkurransen da beskjeden om diskvalifiseringen plutselig kom.\n\n\u2013 Vi hadde kjempet om pallen, men dette er slikt som ikke skal skje, men som kan skje fra tid til annen, sier hoppsjefen.\n\n## \u2013 Strenge krav\n\n\u00c5rsaken til diskvalifiseringen kom etter hvert. Fannemel hadde stilt med ureglementert hoppdress.\n\n**Fannemels hoppdress holdt ikke FIS' sine oppsatte m\u00e5l, og dermed endte Norge p\u00e5 10.-plass. Kun de \u00e5tte beste f\u00e5r hoppe finaleomgangen.**\n\n**\u2013 For en nedtur, utbr\u00f8t kommentator Christian Nilssen.**\n\n\n\n\u2013 Det er strenge krav til at dressen skal tilpasses kroppen og hverken v\u00e6re for stor eller for trang. Dette er en ordentlig smell for Norge, sier NRKs ekspertkommentator i hopp, Johan Remen Evensen.\n\n## \u2013 Skal ikke skje\n\nJohann Forfang landet p\u00e5 132,5 meter i 1. omgang. Tom Hilde landet p\u00e5 125 meter og Andreas Stjernen 126 meter. Med andre ord var det relativt god innsats av det norske laget f\u00f8r beskjeden om diskvalifiseringen kom.\n\nNorge var tidlig i konkurransen p\u00e5 b\u00e5de 2.- og 3.- plass og hadde ligget p\u00e5 4.-plass etter 1. omgang hvis Fannemel ikke var blitt disket.\n\n\u2013 Dette skal ikke skje, innr\u00f8mmer hoppsjef Clas Brede Br\u00e5then.\n\n## \u2013 Har ingen unnskyldninger\n\nHan synes det er tungt \u00e5 f\u00e5 en slik start p\u00e5 verdenscupen.\n\n\u2013 Det er veldig leit, vi f\u00f8lte at vi hadde f\u00e5tt en bra start p\u00e5 rennet. Det blir en t\u00f8ff jobb \u00e5 f\u00e5 Anders klar til s\u00f8ndag n\u00e5.\n\n**\u2013 Det er ikke annet \u00e5 si at dette er ting som ikke skal skje, men vi har ingen unnskyldinger. Det var ikke s\u00e5nn vi ville starte sesongen, kommenterer han.**\n\nTyskland vant til slutt lagkonkurransen i Klingenthal foran Slovenia og \u00d8sterrike. ****\n\n**Sjekk alle resultater her\\! (ekstern lenke)**\n\n Publisert 21.11.2015, kl. 17.07\n\n### Hopp\n\n## Mener Stoch burde si fra seg bakkerekorden\n\n\n\n\n\n## Dommer-Moen skal v\u00e6re med i splitter nytt FIFA-prosjekt\n\nTil sommeren f\u00e5r dommer Svein Oddvar Moen nye utfordringer som dommer. \u2013 Spennende \u00e5 v\u00e6re en del av det, sier dommeren til NRK.\n\nAv J\u00f8rund Wessel Carlsen\n\n\n\n## Ingen gj\u00f8r det bedre enn S\u00f8derlund p\u00e5 landslaget\n\nLONDON/OSLO (NRK): Alexander S\u00f8derlund har f\u00e5tt mye tyn for manglende scoringer p\u00e5 landslaget, men ingen av de etablerte landslagsspillerne kan m\u00e5le seg med poengsnittet hans med flagget p\u00e5 brystet.\n\nAv Simon Zetlitz Nessler og Wegard Bakkehaug\n\n\n\n## Nord-Irlands trener tror Lagerb\u00e4ck vil snu opp ned p\u00e5 Norge: \u2013 H\u00e5per ikke det starter i morgen\n\nBELFAST/OSLO (NRK): Michael O'Neill er imponert over Norges ferske landslagssjef. \u2013 Han har hatt en positiv effekt alle stedene han har v\u00e6rt.\n\nAv J\u00f8rn Andre Lien og Ida Sofie Ramstad H\u00f8idalen\n\n - Sn\u00f8brett\n 25\\. mars 2017 kl. 23:52\n \n ## Olafsen og Eckhoff norgesmestere\n \n Helene Olafsen og Mathias Eckhoff var best av alle i NM i halfpipe i Oslo. Eckhoff vant herreklassen foran Marius Otterstad og Petter Molin, mens Olafsen, som i utgangspunktet har lagt opp etter en rekke skadeproblemer, vant kvinneklassen.\n \n \n \n - Kvalifisering Fotball-VM 2018\n \n 25\\. mars 2017 kl. 22:58\n \n ## Lukaku reddet poeng for Belgia\n \n Everton-spissen Romelu Lukaku utlignet til 1-1 i det 89. minutt da Belgia og Hellas delte poengene i l\u00f8rdagens VM-kvalifiseringskamp i Brussel. Belgia topper gruppe H med 13 poeng. Hellas p\u00e5 plassen bak har 11.\n \n \n \n 25\\. mars 2017 kl. 22:45\n \n ## Sjokktap for Nederland\n \n Nederland tapte 2-0 borte mot Bulgaria i VM-kvalifiseringens gruppa A. Etter fem spilte kamper ligger Nederland n\u00e5 p\u00e5 en 5.-plass \u2013 seks poeng bak Frankrike, som vant sin kamp mot Luxemburd l\u00f8rdag kveld. Spas Delev scoret begge m\u00e5lene for Bulgaria.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef00df76-8b86-4f1a-87a6-95f1fe5f44c2"} +{"url": "http://scrappelizabeth.blogspot.com/2013/05/dt-papirplaneten-easel-card-with-flying.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:53Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 1. mai 2013\n\n### DT Papirplaneten Easel card with Flying Tilda.\n\nDet er tid for en ny Magnoliautfordring hos Papirplaneten. Ta en tur over til bloggen for \u00e5 se hva utfordringen er denne gangen og bli med da vel\\! \nJeg har laget et staffelikort som inspirasjon til denne utfordringen: \n \n*It's time for a new Magnolia challenge over at Papirplaneten. Stop by the blog to see what the challenge is this month and join in\\!\u00a0* \n*I made a round easel card for this challenge:\u00a0* \n \n\n\n\nFlying Tilda er fargelagt med distress ink. Jeg har brukt f\u00f8lgende farger. \u00a0*I colored Flying Tilda with distress inks. I used:\u00a0*\n\nHud*/skin*: Tattered Rose, Vintage Photo og Aged Mahogany og Tattered rose til kinn/for the\u00a0*cheeks*. H\u00e5r/ *hair*: Antique Linnen og Walnut stain, Kjole: Velvet rose og black sooth. Vinger og skygge/ *Wings and shadow:* Black sooth.\n\n \n\n\nJeg har brukt Maja Design\u00a0paperer, blomster fra WOC, Kort og Godt og Live & Love crafts. Dies fra Lifestyle Crafts/ Quick Kutz og Magnolia. Tekststemplet er fra Norsk Stempelblad AS.\u00a0\n\n*I used papers from Maja Design Vintage Spring Basic. Flowers from WOC, Kort og Godt and Live and Love Crafts. Lace and metal corner are also from LLC. The dies used are by Lifestyle crafts and Magnolia. Sentiment is by Norsk Stempelblad AS.\u00a0*\n\n*Stop by Papirplaneten blog to see the beautiful projects from the rest of the DT.*\n\n \nJacqui's little piece of England sa...\n\nGorgeous Elizabeth love how you've coloured Tilda so soft and gentle \njacqui x\n\n 1. mai 2013 kl. 09:06 \n\n \n\nAskepott sa...\n\nFantastisk flott. S\u00e5 utrolig lekre fargekombinasjoner og mange vakre detaljer. Sart og nydelig. :-)\n\n 1. mai 2013 kl. 09:58 \n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nS\u00e5 lekkert, nydelige farger og blomsterpynt\\!\\! \nKlem Sissel\n\n 1. mai 2013 kl. 10:15 \n\n\n\n\n\nNicolchen sa...\nYour card is simply gorgeous...fab colours and design :0))) \n \nThanks for joining us at Magnolia Mania ;0) \n \nhugs Nicole\n\n 1. mai 2013 kl. 12:24 \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nyyydelig, Elizabeth\\!\\!\\! \nklem fra Synn\u00f8ve\n\n 1. mai 2013 kl. 13:07 \n\n\n\nGorgeous card, love it, \n\n\nNice card Elizabeth - Thank you for joining in with the Ribbon Girl Magnolia Only challenge, Mary x\n\n 2. mai 2013 kl. 08:32 \n 2. mai 2013 kl. 13:56 \n\n\n\n\n\nmoosrose sa...\n\nYour card is so lovely\\! Really, really beautiful and cute. \nThank you for playing along with us at Stempel-Magie\\! \nhugs\n\n 2. mai 2013 kl. 15:45 \n\n\n\n\n\nClarissa Andrea sa...\n\nGorgeous\\! Love the pastel colors. Thanks for joining us at Stempel-Magie and have a fab sunday. \nhugs Clarissa\n\n\n\nElfies-Bastelstube sa...\n\nWonderful Card, and the Color of the Image ist so pretty. \nThank you for joining us at Stempel Magie \nHugs Elfie\n\n 7. mai 2013 kl. 19:11 \n\n\n\n\n\nKristine sa...\n\nWow... Du lager helt fantastiske kort\\!\\!\\! \nDe har urolig mange nydelige detaljer og er s\u00e5 inspirerende\\! Takk for at du deler dem:)\n\n 10. mai 2013 kl. 13:19 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8f1594c-14bf-4b12-b311-9b300a7f287b"} +{"url": "https://linatherese.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": "## MAC girl\n\nTenkte jeg skulle vise dere litt fra min \u00abnye\u00bb hverdag. N\u00e5, endelig gj\u00f8r jeg noe av det jeg liker aller best hele dagen, faktisk nesten hele d\u00f8gnet \ud83d\ude42 Jeg jobber som makeup artist i MAC Cosmetics\n\nHer er noen bilder fra min MAC hverdag :\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nVi er s\u00e5 heldige og f\u00e5r l\u00e6re makeupen som blir gjort p\u00e5 fashion weeks over hele verden. Da kommer de flinkeste make up artistene som har v\u00e6rt der og holder masterclases for oss.\n\n\u00a0\nGod l\u00f8rdag \ud83d\ude42 \nAnn Karin\n\n\u00a0\n12\\. januar 2013\n\n## Face lace\n\nHot innen makeup og styling akkurat n\u00e5 er face lace.Blonder som pynt eller makeup i ansiktet. Blonder er ikke bare p\u00e5 topp innen klestrender men skal n\u00e5 ogs\u00e5\u00a0pryde ansiktet ditt.\n\n\n\nBruk fantasien jenter \ud83d\ude42 Eller du kan bestille \u00abblonder\u00bb p\u00e5 nettet.\n\n\n\n\n\n21\\. desember 2012\n\n## LT design\n\nEn liten oppgave p\u00e5 skolen var \u00e5 skrive noen korte ord/setninger om hvordan vi ser for oss at v\u00e5re design skal bli om vi f\u00e5r v\u00e5re egne merker. S\u00e5 her er oppsummeringen av hvordan jeg ser for meg at LT design skal v\u00e6re \ud83d\ude09\n\n\n\n\n\n\n\n\n16\\. desember 2012\n\n## Photoshoot: LT Design\n\n\u00a0\n\n\nJeg har n\u00e5 designet og sydd min f\u00f8rste bukse\\! Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5tt hjelp av nydelige Charite Viken og flinkeste fotografen Bj\u00f8rn Christiansen (www.bj0rn.net) som har stillt opp til photoshoot med buksen. Self\u00f8lgelig var det min bedre halvdel Ann Karin som sto for make-up \ud83d\ude09 Slik ble resultatet:\n\n\n\n\n\n \nTusen takk for all hjelp \ud83d\ude00 \n\n\n5\\. desember 2012\n\n## LT Design: Kjole\u00a0skisser\n\nV\u00e5r neste oppgave p\u00e5 skolen er \u00e5 designe og sy\u00a0en kjole..ENDELIG\\! Dette har jeg gledet meg lenge til\\! Vi skal tegne ti forskjellige kjoler, s\u00e5 vi (sammen med l\u00e6reren) kan velge ut en-evt en blanding av flere, som vi skal lage m\u00f8nster til.\n\nHer kommer noen av mine design:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n## Pepperkakefashion\n\nDette passer OurStyle perfekt \ud83d\ude42\n\nN\u00e5 er det slutt p\u00e5 kjedelige pepperkaker, hva med \u00e5 \u00abpimpe\u00bb pepperkakene dine? Peperkakefashion m\u00e5 jo v\u00e6re det kuleste innen husmorarbeid p\u00e5 lenge \ud83d\ude42\n\n( bilder fra melange )\n\nS\u00e5 n\u00e5 er det bare og sette igang med pepperkakebakedesignerfashiondag for deg og dine fashionistas \ud83d\ude42\n\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7458e538-0c46-4435-ba1a-fbb2627a4d8a"} +{"url": "http://no.visitalesund.com/besoksinformasjon/turistinformasjonar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:15Z", "text": "## Reiseplanlegger\n\nFor \u00e5 lage din egen reiserute, klikk for \u00e5 legge til et produkt i reiseruten.\n\n ## Turistinformasjonen i \u00c5lesund\n \n Turistinformasjonen i \u00c5lesund er hel\u00e5rs\u00e5pen med utvidede \u00e5pningstider i sommersesongen. Her finner du et bredt utvalg av gratis brosjyrer fra \u00c5lesund og Sunnm\u00f8re, og fra landet for\u00f8vrig, samt et utvalg av souvenier, postkort og frimerker.\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fa1e11b-1a0d-4cf6-8926-d6f0ef2638be"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Far-nytt-oppdrag-372191b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:06Z", "text": "# F\u00e5r nytt oppdrag\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:05\n\nPublisert: 23.des.2006 10:35\n\n - \n \n Christer Fuglesang i samtale med en sv\u00e6rt imponert Michel Tognini. FOTO: John Raoux \n\nChrister Fuglesang har gjort det s\u00e5 bra at han snart kommer til \u00e5 dra ut i verdensrommet igjen lover sjefen for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFuglesang ble lovet det nye oppdraget bare timer etter han landet \"Discovery\" i Florida. \u2014 Han kommer til \u00e5 fly ut igjen. Det kan f\u00f8rst bli en flyvning med romskipet og siden et lengre opphold p\u00e5 den internasjonale romstasjonen ISS. Eller s\u00e5 f\u00e5r han dra direkte til ISS, sa Michel Tognini, sjefen for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i g\u00e5r kveld if\u00f8lge Aftonbladet. Etter 13 dager i verdensrommet hadde Fuglesang og resten av besetningen p\u00e5 romfart\u00f8yet \"Discovery\" en prikkfri landing i Florida p\u00e5 fredag. - Han har gjort en glimrende jobb, og spesielt forbindelse g\u00e5turene i rommet. Christer viste at han var klar for utfordrende oppgaver, sa en imponert Tognini. Men, f\u00f8r nye utfordringer i verdensrommet, skal Fuglesang feire jul med familien. Hans f\u00f8rste ord til pressen skal ha v\u00e6rt f\u00f8lgende: - Jeg vil v\u00e6re sammen med min familie. If\u00f8lge romstyrets generaldirekt\u00f8r, Per Tegner, skal Fuglesang og familien feire julen i Florida.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3e75630-1c52-4efd-b1ff-1daa1d27f3f1"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/06/24-grader-i-skyggen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:19Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 22\\. juni 2010\n\n### 24 grader i skyggen\n\n\n\n \nJa, det er jo nesten litt uvirkelig for frosne tr\u00f8ndere.\u00a0\n\nMen det er faktisk sant. Vi er p\u00e5 ferie....og idag har vi v\u00e6rt og sett i Larvik og Stavern.\u00a0\n\nV\u00e6ret er nydelig, selskapet er herlig, ungene er glade.\u00a0\n\nKan det bli bedre?\u00a0\n\n \nH\u00e5per dere alle har en fin dag\\!\n\n \n\n\n\n#### 6 kommentarer:\n1. \n \n Camilla22. juni 2010 kl. 17:21\n \n Jeg bestilte godv\u00e6r til dere skulle s\u00f8rover ;) \n \n Stor klem, C.\n \n2. \n \n Thing22. juni 2010 kl. 18:18\n \n S\u00e5 det er der dere er ja... :) \n Kos dere\\! Nei, her i Tr\u00f8ndelag er ikke v\u00e6ret noe \u00e5 skryte av. \n Vi drar straks til det blide s\u00f8rland. \n Blir godt \u00e5 oppleve litt varme igjen.. hehe.. \n \n Klem\n \n3. \n \n Romantikk-takk.22. juni 2010 kl. 20:12\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 herlig dere har det.:)Fortsatt god ferie. :)Klem.\n \n4. \n \n Randi22. juni 2010 kl. 20:50\n \n H\u00f8res ut som en perfekt ferie\\! Kos deg videre:) \n Klem, Randi:)\n \n5. \n \n Tanja23. juni 2010 kl. 00:49\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 Larvik og Stavern... Nesten i Nevlunghavn da jo... v\u00e5rt ferieparadis\\! Idylliske bilder fra Minnehallen\\! Kos dere og fortsatt god ferie\\!\n \n6. \n \n Anne Mai23. juni 2010 kl. 10:55\n \n S\u00e5 flott v\u00e6r, krysser fingrene for at vi skal f\u00e5 sol \u00e5 fint v\u00e6r resten av sommeren :)\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n \n\n## Siden 25. desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc1da1cf-77e8-431e-afad-2526f3a93e9d"} +{"url": "https://www.document.no/2015/05/15/konfliktlosning-europa-rundt-snakke-ut-eller-gi-blaffen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:53Z", "text": "## Konfliktl\u00f8sning Europa rundt \u2013 snakke ut eller gi blaffen?\n\nAv: Christian Skaug \u00a0 15. mai 2015, 11:45\n\nSamkvemmet mellom kristendom og islam i Europa er alt annet enn konfliktfritt, og gnisninger gj\u00f8r seg gjeldende mange steder i v\u00e5r verdensdel. Men m\u00e5ten man h\u00e5ndterer slike konflikter p\u00e5, varierer mye fra sted til sted. En nylig tildragelse i den lille byen Conselice (5000 innb.), ikke langt fra Bologna p\u00e5 den nord-italienske Po-sletten, kan tjene som illustrasjon i s\u00e5 m\u00e5te.\n\nSom gjenfortalt av den viktigste Bologna-avisen, Il Resto del Carlino, gikk en tradisjonsrik prosesjon til \u00e6re for jomfru Maria med noen hundre deltagere gjennom Conselices gater sist s\u00f8ndag, flere av dem barn som om ikke lenge skal motta sin f\u00f8rste nattverd \u2013 for mange et viktig overgangsrituale i Italia.\n\nIdet prosesjonen, i regi av San Martino-kirken (viet Martin av Tours), gikk forbi lokalene til en islamsk forening p\u00e5 stedet ved navn \u00abAttadamun\u00bb, var det noen 8-10 \u00e5r gamle barn i bygningens f\u00f8rste etasje som i kor ropte ukvemsord mot prosesjonen i noen titalls sekunder. Tilropene var av typen \u00abKom dere vekk herfra\u00bb, som turister ogs\u00e5 kan st\u00f8te p\u00e5 i den muslimske delen av Jerusalems gamleby (gjerne etterfulgt av \u00abDette er muslimsk omr\u00e5de\u00bb).\n\n \n*Simone Martinis (ca.\u20091284\u20131344) freske av Den hellige Martin av Tours, som deler kappen sin med sverdet og gir halvparten til en fattig \u2013 del av syklus i Frans av Assisi-kirken.*\n\nSom man lett kan tenke seg, ble noen av deltagerne i prosesjonen lei seg, andre sinte, atter andre bitre. Noen av barna var tydelig perplekse. Og siden det inntrufne hadde gjort s\u00e5 stort inntrykk at emnet dominerte samtalen p\u00e5 stedet, ble det bestemt at det hele m\u00e5tte f\u00e5 et etterspill. Mange var ford\u00f8mmende, noen avdramatiserte ved \u00e5 si at det bare var barn som ikke visste hva ukvemsordene innebar.\n\nMen lokalbefolkningen forstod nok at de hadde h\u00f8rt dem et sted. Borgermesteren i den lille byen tok da ogs\u00e5 initiativ til et oppvaskm\u00f8te mellom representanter for henholdsvis menigheten og det islamske kultursenteret, et m\u00f8te som ble etterfulgt av et \u00e5pent brev hvor det ble bedt om unnskyldning for barnas oppf\u00f8rsel.\n\nHistorien er illustrerende for hvordan ubehagelige episoder som man i Nord-Europa ville gi blaffen i \u00e5 konfrontere motparten med, resulterer i huskestue i S\u00f8r-Europa. Det dreier seg i realiteten om to helt forskjellige innstillinger til den sivile sameksistensen.\n\nNordeuropeeren tenker at det ikke er verdt \u00e5 bruke for mye energi p\u00e5 bagateller, at kostnaden ved \u00e5 rense luften for noe som ikke gj\u00f8r den overvettes trykkende, ikke er verdt anstrengelsen. Man har annet og bedre \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 man rister irritasjonen av seg og g\u00e5r videre med livet. En henger seg ikke for mye opp i historien, og tenker kanskje som s\u00e5 at disse menneskene vil jeg ikke ha noe med \u00e5 gj\u00f8re.\n\nItalieneres tiln\u00e6rming er ofte en helt annen i slike tilfeller. De tenker gjerne stikk motsatt: Akk og ve, disse menneskene f\u00e5r jeg med \u00e5 gj\u00f8re enten jeg vil eller ei, s\u00e5 det er like greit \u00e5 ta tyren ved hornene. En innstilling man beholder s\u00e5 lenge man anser motparten som en sivilisert person, og ikke en forbryter eller potensiell voldsmann \u2013 det dobbelte erkeeksempelet er naturligvis mafiosi.\n\nH\u00e5ndteringen har ogs\u00e5 en viktig psykologisk dimensjon: Motparten f\u00e5r muligheten til en \u00e6refull retrett, og man unnlater \u00e5 s\u00e5 fr\u00f8ene til en bitterhet som blir liggende \u00e5 ulme. Ved \u00e5 opptre p\u00e5 denne m\u00e5ten, lar man heller ikke muslimer f\u00e5 monopol p\u00e5 det man med et nedsettende uttrykk kan kalle krenkelseskortet. Hvis bare den ene parten har trumf p\u00e5 h\u00e5nden, taper man, og det g\u00e5r jo ikke. S\u00e5 trumf m\u00e5 man skaffe seg selv ogs\u00e5, men samtidig unnlate \u00e5 overspille den for ikke \u00e5 ydmyke motparten.\n\nSiden man n\u00e5 engang har tilbrakt halvparten av voksenlivet i Italia, er det litt fristende \u00e5 sitere fra konemunn, fritt etter hukommelsen.\n\n> Vi italienere og dere nordmenn bruker av og til det som burde ha v\u00e6rt samme ord, men uten \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 legge den samme betydningen i dem. Ta ordet problem: For nordmenn er et problem noe som enten skal l\u00f8ses umiddelbart, eller feies under teppet like umiddelbart. N\u00e5de den som opponerer mot organiseringen av en eventuell l\u00f8sning, og n\u00e5de den som henter frem ting fra under teppet.\n> \n> For italienere er et problem noe som sjelden blir l\u00f8st, men det blir aldri aldri aldri feid under teppet. Vi snakker om det, gjennomanalyserer det og bruker fantasien p\u00e5 det, sannsynligvis idet vi henger oss opp i detaljer som f\u00e5r nordmannen til \u2013 ikke helt uten grunn \u2013 \u00e5 riste p\u00e5 hodet og tenke at vi ikke har evne til \u00e5 skille vesentlig fra uvesentlig. Men p\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5r vi etterhvert en aldeles utmerket forst\u00e5else av problemet vi ofte ikke klarer \u00e5 l\u00f8se. Dere rydder gjerne problemet av veien uten helt \u00e5 skj\u00f8nne hva dere gjorde.\n\nSiden Italia ligger der det ligger og har den historien det har, er landet endt opp med den ene foten i klanlogikkens verden og den andre i det moderne sivilsamfunnets. I frav\u00e6ret av en sterk og velfungerende stat, er man blitt vant til \u00e5 hanskes med problemene p\u00e5 egenh\u00e5nd, og man har i \u00e5rtusener v\u00e6rt vant til \u00e5 forholde seg til utlendinger, herunder ogs\u00e5 de st\u00f8rre eller mindre konfliktene med dem. Dette har resultert i en slags \u00e5rv\u00e5ken robusthet som virker identitetsbevarende, og dermed ogs\u00e5 demper utslagene av islamiseringen.\n\nI Norge hadde klanlogikken v\u00e6rt frav\u00e6rende i tusen \u00e5r f\u00f8r den kom tilbake med innvandringen. F\u00e5 utlendinger slo seg ned i Norge gjennom \u00e5rhundrenes l\u00f8p, og de som gjorde det gled forholdsvis greit inn. Konflikter har gjerne blitt l\u00f8st ved at man taust g\u00e5r hver til sitt \u2013 p\u00e5 et territorium med liten befolkningstetthet. Staten har v\u00e6rt sterk, og den har i lang tid vist evne til \u00e5 l\u00f8se problemer. P\u00e5 den m\u00e5ten har det sneket seg en offentlig passivitet inn i borgeren, som er mest opptatt av sine egne aff\u00e6rer. Ikke at han n\u00f8dvendigvis har tillit til statens evne til \u00e5 forholde seg til den nye realiteten, men han eier heller ikke initiativ til \u00e5 gripe fatt i problemene selv.\n\nDen paradisiske nordeuropeiske uforstyrretheten og live and let live-holdningen, som har gjort det mulig \u00e5 bygge en sterk \u00f8konomi, er snart en saga blott. Ved dens opph\u00f8r er nordmannen alt annet enn robust.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6d57198-2a9d-472f-bada-c87d5efa24ec"} +{"url": "http://solabladet.no/kultur/fire-generasjoner-pa-n-catwalk/19.8438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:04Z", "text": "## Fire generasjoner p\u00e5 \u00e9n catwalk\n\n\n\nPublikum fikk en unik opplevelse under Sola sanitetsforenings \u00e5rlige mannekengoppvisning, da modeller fra fire generasjoner gikk p\u00e5 samme catwalk. Bak fra venstre: Anne Brit Sigmundstad (58), Hanna Magnussen (80) og Anette Sigmundstad Heggen (40). Framme fra venstre: Julie Lygren Sigmundstad (10), Sofie Sigmundstad Olsen (6) og Hanne Sigmundstad Heggen (9). FOTO: Bernt Eirik R\u00f8d\n\nSammen med datter, datterdatter og tre oldebarn debuterte Hanna Magnussen p\u00e5 catwalken under Sola sanitetsforenings \u00e5rlige mannekengoppvisning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6625d71-9139-4e88-a6c4-6e3e50d2d000"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article252643.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:04Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Playboy-Lillian gifter seg p\u00e5 TV\n\n## F\u00e5r sin egen realityserie\\!\n\n### Lillian M\u00fcller blir stjerne i en ny realityserie om henne og forloveden Maurice.\n\n\n\nLillian M\u00fcller \u00a9 Magnus Sundholm/Her og N\u00e5\n\n\n\nPhilip Reiler\n\nOppdatert 9.6.08\n\nPublisert 19.6.07\n\n**TETT P\u00c5\\!**\n\nPlanen er at seerne skal f\u00f8lge den norske nakenmodellen og fotografkj\u00e6resten gjennom syv \u00e5r, Maurice Rinaldi (60) p\u00e5 vei mot gifterm\u00e5let.\n\n\\- TV-kameraene vil f\u00f8lge meg og min forlovede Maurice frem til vi skal gifte oss. Om vi da ikke tar livet av hverandre f\u00f8r den tid, fleiper vakre Lillian p\u00e5 telefon fra sitt hjem i Los Angeles.\n\nDet er et stort amerikansk produksjonsselskap som st\u00e5r bak det siste prosjektet til Lillian M\u00fcller (55).\n\n**SJALUSI OG** parets hang til \u00e5 konkurrere med hverandre, blir en viktig ingrediens i TV-showet i tillegg til bryllupsplanene.\n\n\\- Maurice fl\u00f8rter jo med alle modellene n\u00e5r han fotograferer dem, for at bildene skal bli best mulig. Gudene skal vite at vi har noen h\u00f8ylytte diskusjoner etter at han er ferdig med fotograferingen. P\u00e5 den annen side har jo jeg min kjekke, personlige trener som driver Maurice til vanvidd, forteller Lillian til Her og N\u00e5.\n\nM\u00fcller forteller at det antakelig ogs\u00e5 blir et be\u00f8k til Playboykongen Hugh Hefner, og noen andre av parets superstjernevenner i California. Og et Norgesbes\u00f8k er ogs\u00e5 h\u00f8yst aktuelt:\n\n**- BEST AV ALT:** produsentene vil til Norge for \u00e5 filme familien min. Det kommer til \u00e5 bli hysterisk morsomt. Herregud, dette blir litt av en s\u00e5peopera, ler Lillian forn\u00f8yd.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a901f3a-be2b-4505-8d05-8df62775145f"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Rettshistorier/I9788274773370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:33Z", "text": "Denne boka krysser grensene mellom litteratur, film og juss. Den hvordan familielivet har blitt skildret av diktere og filmskapere, og hvordan fortellingene har f\u00e5tt betydning for lovgivningen fra 1800-tallet og frem til i dag. Med eksempler fra en rekke ber\u00f8mte verker - bl.a. Et dukkehjem, \u2026 LES MER Hellemyrsfolket, De vergel\u00f8se og Kramer vs. Kramer - viser forfatteren hvordan kunstens og familierettens historie er tett sammenvevd. Fra Ibsens og Skrams tematisering av kvinnen i og utenfor ekteskap, f\u00f8lges utviklingen gjennom \"barnets \u00e5rhundre\" og frem til dagens lovgivning, med fokus p\u00e5 fedre og barns rettigheter. Gjennom sin tverrfaglige tiln\u00e6rming er boka et originalt bidrag til b\u00e5de litteraturfaget og rettshistorien - og til dagens familierettslige samfunnsdebatt. Bjarne Markussen er dr.art. i nordisk litteraturvitenskap, og f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Agder. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne boka krysser grensene mellom litteratur, film og juss. Den hvordan familielivet har blitt skildret av diktere og filmskapere, og hvordan fortellingene har f\u00e5tt betydning for lovgivningen fra 1800-tallet og frem til i dag. Med eksempler fra en rekke ber\u00f8mte verker - bl.a. Et dukkehjem, Hellemyrsfolket, De vergel\u00f8se og Kramer vs. Kramer - viser forfatteren hvordan kunstens og familierettens historie er tett sammenvevd. Fra Ibsens og Skrams tematisering av kvinnen i og utenfor ekteskap, f\u00f8lges utviklingen gjennom \"barnets \u00e5rhundre\" og frem til dagens lovgivning, med fokus p\u00e5 fedre og barns rettigheter. Gjennom sin tverrfaglige tiln\u00e6rming er boka et originalt bidrag til b\u00e5de litteraturfaget og rettshistorien - og til dagens familierettslige samfunnsdebatt. Bjarne Markussen er dr.art. i nordisk litteraturvitenskap, og f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Agder. \n\nEmner: Film Litteratur Familierett Rettshistorie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e491a48e-5a50-48e8-ad67-b7009aa573ea"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/%C3%A5rets-m%C3%B8rkeste-natt-dean-koontz-9788204153234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:00Z", "text": "| --------------- | --------------------------------------- |\n| Forfatter: | Dean Koontz |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 288 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The Darkest Evening of The Year |\n| Oversatt av: | Lie, Frank |\n| Serie: | Storpocket - internasjonale bestselgere |\n| Serienummer: | 5 |\n| ISBN/EAN: | 9788204153234 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n \n##### Omtale \u00c5rets m\u00f8rkeste natt\n\n \nIngen blir overrasket n\u00e5r Amy setter livet p\u00e5 spill for \u00e5 redde Nicki, en golden retriever som hun umiddelbart f\u00e5r ekstra god kontakt med. Men gleden og harmonien som Nicki betyr, blir overskygget av en rekke uhyggelige episoder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01704b76-6df1-4ced-9d0d-94e45d034cae"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/se-morrowinds-nordligste-punkt-gjenskapt-i-skyrim/166808", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:07Z", "text": "\n\n# Se Morrowinds nordligste punkt gjenskapt i Skyrim\n\nNy video viser at Skywind-modden fortsatt er i rute.\n\n - Audun Rodem\n - 12\\. jan. 2015 - 09:31\n\nNesten ett \u00e5r har g\u00e5tt siden vi tok en titt innom Skywind \u2013 modifikasjonen som s\u00f8ker \u00e5 gjenskape den massive Morrowind-regionen fra The Elder Scrolls III: Morrowind i det mer freshere innslager i serien, The Elder Scrolls V: Skyrim. En god del har skjedd siden den gang.\n\nSist uke fikk vi et innblikk i enda en av det askekledte landskapets dunkle omr\u00e5der i en ny video. Kameraet sveiper over den gr\u00e5fargede \u00f8ygruppen Sheogorad som strekker seg langs hoved\u00f8ya Vvardenfells nordligste kyst, best\u00e5ende av flere titalls sm\u00e5 \u00f8yer.\u00a0\n\nSlik ser Sheogorad-regionen ut i Skywind (Video: TESRSkywindOfficial, YouTube)\n\nAlt er likevel ikke klin likt landskapet slik det var i det n\u00e5 12 \u00e5r gamle spillet. Modderne har tatt seg noen friheter n\u00e5r de leker Elder Scrolls-guder.\u00a0\n\n\u2013 Vi ville gi regionen nye bestanddeler for \u00e5 s\u00f8rge for at det skiller seg fra andre omr\u00e5der i Morrowind, og vi har derfor endret de opprinnelige landskapsformasjonene, forklarer gruppen i videobeskrivelsen p\u00e5 YouTube.\n\nVi f\u00e5r neppe tr\u00e5kke i en fullendt gjennskapning p\u00e5 en liten stund selv. For \u00f8yeblikket foreligger ingen slippdato, men alle som vil kan bli med p\u00e5 utviklingen. Gjengen som holder til p\u00e5 nettstedet TES Renewal Project har tidligere oppfordret alle som en til \u00e5 bidra til dugnadsprosjektet.\u00a0\n\n**Vi tok en grundig kikk p\u00e5 Skywind i fjor: \nMye gjenst\u00e5r, men modifikasjonen er lovende \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b46ce417-ce3a-41db-aff6-ac7d20820117"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/forsvinner-post-i-butikk-sammen-med-rimi-og-ica/61075891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:34Z", "text": "# Forsvinner post i butikk sammen med Rimi og ICA?\n\nSvaret vil nok berolige mange postkunder.\n\n16\\. april 2015 kl. 6.00\n\nDe f\u00f8rste omleggingene av Rimi-butikkene har begynt, og i l\u00f8pet av v\u00e5ren er det helt slutt. Rimi- og Ica-butikkene er solgt til Coop, Norgesgruppen og Bunnpris - og butikkene vil gradvis endres til ny kjedetilh\u00f8righet.\n\nMen i dag er det mange som har sitt lokale postkontor nettopp p\u00e5 en Rimi eller Ica-butikk.\n\n**S\u00e5 hva skjer med postkontortjenestene n\u00e5r butikkene avsluttes?**\n\n### Postkontortjenestene videref\u00f8res\n\nJohn Eckhoff, pressesjef i Posten, kan berolige alle med at postkontortjenestene videref\u00f8res.\n\n\\- Dette har ingen praktisk betydning for kundene. Det ligger i driftskonsesjonen at s\u00e5 lenge det er butikk der, skal det v\u00e6re post i butikk i avtaletiden, sier Eckhoff til Dinside.\n\nMed avtaletiden mener han den perioden som butikken er tildelt konsesjon til \u00e5 drive post i butikk.\n\nAvtalene inng\u00e5s for fire \u00e5r av gangen, med mulighet for forlengelse til sju \u00e5r.\n\n### Men avtalen kan sies opp\n\nEckhoff forteller at avtalene l\u00f8per uavhengig av eventuell kjedetilh\u00f8righet, s\u00e5 lenge ikke butikken sier opp avtalen.\n\n\\- Om kjeden sier opp avtalen med oss, m\u00e5 vi fors\u00f8ke \u00e5 finne et alternativ, sier han. Og vi fors\u00f8ker s\u00e5 langt som mulig \u00e5 ha en god geografisk spredning p\u00e5 post i butikk.\n\n**Men kundene til post i butikk hos Rimi og Ica, kan heldigvis puste ganske lettet ut: B\u00e5de Coop og Norgesgruppen bekrefter nemlig til Dinside at de vil videref\u00f8re tjenesten.**\n\n\\- Eksisterende avtaler om post i butikk/bank i butikk vil bli videref\u00f8rt. Kundene vil ikke merke noen forskjell p\u00e5 dette omr\u00e5det selv om butikken endrer profil, sier kommunikasjonssjef Kine S\u00f8yland i Norgesgruppen.\n\n\\- Her blir det ingen endring. Post i butikk blir videref\u00f8rt etter at butikken omprofileres til Coop-kjede, bekrefter ogs\u00e5 Kristin Paus, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Coop.\n\n### Nye post i butikk\n\nPosten har nylig tildelt nye avtaler til 140 post i butikk etter en \u00e5pen innkj\u00f8pskonkurranse. Av disse er det 49 post i butikk som bytter sted. De starter utskifting av kontorene i mai, og de skal v\u00e6re ferdig skiftet ut i l\u00f8pet av sommeren.\n\nDet er rundt 1.380 Post i Butikk og 40 postkontor i Norge.\n\nDet er ogs\u00e5 p\u00e5 gang en ny innkj\u00f8pskonkurranse som omfatter rundt 1.000 post i butikk. Disse vil tre i kraft 1. juli 2016.\n\n - rimi\n - ica\n - \u00f8konomi\n - post i butikk\n\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Unng\u00e5 feriekr\u00f8ll om du slutter i jobben\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563c2b40-5688-4f7b-8bef-20d1e2f1617b"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/arets-tekniske-hoydepunkter-pa-sted/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:53Z", "text": "\n\n# \u00c5rets tekniske h\u00f8ydepunkter p\u00e5 ett sted\\! \n\n14\\. oktober 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kenneth De Brucq\n\n**Ta turen til Ullev\u00e5l stadion den 25. oktober for en halvdagskonferanse. Hovedfokus er klientl\u00f8sninger, men flere andre l\u00f8sningsgodbiter st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 menyen.**\n\nDen 25. oktober har vi satt av til alle dere som enten ikke fikk tatt turen til \u00e5rets Dell EMC Forum, eller gikk glipp av noen av foredragene. Den er ogs\u00e5 rettet mot deg som \u00f8nsker en repetisjon fra konferansen.\n\nDet er begrenset med plasser p\u00e5 hver av sesjonene, det er derfor lurt \u00e5 melde deg p\u00e5 allerede i dag for \u00e5 sikre deg en plass p\u00e5 arrangementet.\n\n## Teknologien\u00a0som gj\u00f8r deg fremtidsrettet\n\nSammen med Intel setter vi fokus p\u00e5 klientl\u00f8sninger, men det blir ogs\u00e5 flere godbiter for deg som \u00f8nsker \u00e5 sikre deg kunnskapen som hjelper til med \u00e5 skape en fremtidsrettet bedrift.\n\n - Dell EMC sine eksperter snakker om sikkerhet og sikker lagring i en verden der teknologien er i stadig endring\n - H\u00f8r hvilke erfaringer Microsoft har gjort seg og hvilke utviklinger som har skjedd med Windows 10 et \u00e5r etter lansering\n - F\u00e5 mer kunnskap om virtuell lagring og hvorfor dette er viktig i en fremtidsrettet bedrift\n - Samtidig gir vi det et innblikk i nyhetene innenfor servere og datarom, samt gir et lynkurs i hvordan man kan sette opp datarom i et Tower\n\nSe agendaen for dagen og meld deg p\u00e5 i dag for \u00e5 sikre at du ikke g\u00e5r glipp av h\u00f8ydepunktene fra Dell EMC Forum.\n\nEtter p\u00e5melding vil du motta en tekstmelding som gir deg tilgang til arrangementets App. Via denne har du enkel oversikt over dagens agenda, samtidig som den gir mulighet til \u00e5 knytte kontakt og snakke med andre deltagere og foredragsholdere som er tilstede.\n\n## Agenda:\n\n - **Frokost \u2013 8.00 \u2013 9.00**\n\n**09:00 \u2013 09:45**\n\n - **Klienter for profesjonelle behov\u00a0**\u2013 Lasse K\u00e5sa | Dell\n - **Veien til usynlig infrastruktur med XC Web-Scale Converged Appliance for Applikasjons- og Desktopvirtualisering\u00a0**\u2013 Willem Essenstam | \u00a0Nutanix\n - **Lunsj \u2013 12.00**\n\nVi har lokalene frem til 16.00. Dette betyr flere muligheter til \u00e5 booke m\u00f8terom og fortsette diskusjoner og m\u00f8ter selv om det offisielle programmet er over.\n\nVi gleder oss til \u00e5 se deg, les mer her\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26c6e4ab-e31a-4c2c-9856-149108549177"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/fornyer-enorge/271256", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:40Z", "text": "# Fornyer eNorge\n\n - ikt\n - 16\\. mai 2001 - 14:15\n\n\u2013 Kompetansen, erfaringene og teknologien er ikke borte. Tvert imot. Det er n\u00e5r den nye teknologien og de nye l\u00f8sningene etter hvert blir allemannseie, at vi vil oppleve de st\u00f8rste endringene, sier Knudsen.\n\nTo av tre er p\u00e5 nett\n\nStatsr\u00e5den peker p\u00e5 at halvparten av landets husstander er knyttet til internett. To av tre nordmenn har adgang til nettet hjemme eller p\u00e5 jobben. IT-n\u00e6ringen er n\u00e5 landets nest st\u00f8rste landbaserte n\u00e6ring, med 220 milliarder i omsetning i fjor.\n\n\u2013 Da Arbeiderpartiet overtok for litt over et \u00e5r siden, inns\u00e5 vi tidlig at det var behov for en sterkere koordinering av IT- politikken, sier Knutsen. Hun var raskt ute med \u00e5 lansere eNorge som et samlende tiltak for det offentlige Norge. eNorge er en fornorsket utgave av eEurope, som utvikles av EU.\n\nVersjon 3.0\n\nTydelig inspirert av programvarebransjen lanserer regjeringen stadig nye, oppgraderte utgaver av eNorge. Versjon 3.0 skal offentliggj\u00f8res den 11. juni. 16 departementer bidrar til dokumentet. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 med alle i den nye versjonen som spesielt vil videreutvikle og konkretisere milj\u00f8dimensjonen ved en b\u00e6rekraftig IT- politikk.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let blir om den nye planen i st\u00f8rre grad enn de to f\u00f8rste versjonene blir konkret, og hvordan den er egnet til \u00e5 takle landets IT-utfordringer. Mange husker nok et yppelig tiltak som Norge Digitalt, som ble ferdig for snart et \u00e5r siden. Det er en konkret handlingsplan for hvordan Norge skal kartlegges digitalt, b\u00e5de p\u00e5 sj\u00f8 og land. Planen vil kunne bidra til store besparelser, b\u00e5de i penger og menneskeliv, men n\u00e5 ligger den og venter p\u00e5 enda flere utredninger. I mellomtiden l\u00f8per taksameteret.\n\nFornyer eNorge\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b9f54b5-99ac-4a8b-a322-8c3cda8873d0"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Naken-biltyv-ved-Nesttun-219879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:43Z", "text": "# \\- Naken biltyv ved Nesttun\n\n24 \u00e5r gammel mann p\u00e5grepet\n\nGerhard Flaaten\n\n 9. aug. 2011 13:16, oppdatert 14:07 \n\nKlokken 12.50 fikk politiet melding om at en naken mann skal ha pr\u00f8vd \u00e5 stjele en bil ved Nesttun.\n\nPolitiet kom raskt til stedet og p\u00e5grep mannen. Han satt da i bilen, ikledd shorts og t-skjorte. Mannen skal v\u00e6re kjent for politiet fra f\u00f8r.\n\n\u2014 Vi har p\u00e5grepet en 24 \u00e5r gammel mann og avlevert ham p\u00e5 legevakten. Han skal ha sagt til melder at han hadde brukket foten og falt i en elv, sier Ole Geir Magnussen, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt.\n\nPolitiet har skrevet anmeldelse p\u00e5 24-\u00e5ringen.\n\n\u2014 Mer om omstendighetene vet vi ikke, sa Magnussen kl. 14.00.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0255854f-074e-445d-b12d-6d20e5f5c033"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmegaffel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:07Z", "text": "# Stemmegaffel\n\n\n\nStemmegaffel\n\nEn **stemmegaffel** er en st\u00e5lgaffel med to tinder, som ved anslag frambringer en klar tone i en bestemt toneh\u00f8yde med f\u00e5 overtoner. Vanlige stemmegafler klinger i kammertonen a' = 440 Hz, og blir brukt ved stemming av musikkinstrumenter, og ofte av kordirigenter n\u00e5r de skal angi starttoner for koret. Det finnes imidlertid stemmegafler med forskjellige toner, og det er f.eks vanlig at perkursjonister bruker slike ved stemming av pauker. Stemmegaffelen ble oppfunnet i 1711 av trompetisten John Shore.\n\nStemmegaffelen alene gir fra seg en svak tone, som bare s\u00e5vidt er h\u00f8rbar med mindre man holder enden helt inntil \u00f8ret. Setter man stemmegaffelen mot en hard flate som da blir en stiv membran, for eksempel en bordplate, blir lyden kraftig forsterket.\n\nDe to tindene svinger i mottakt, slik at gaffelen alltid er symmetrisk om lengdeaksen. Gaffelen er en enkel mekanisk resonator med tindene som masse og deres felles b\u00f8yestivhet som fj\u00e6r. Disse st\u00f8rrelsene bestemmer til sammen resonansfrekvensen til stemmegaffelen. Omr\u00e5det p\u00e5 sidene av festepunktet til de to tindene utgj\u00f8r en subtil mekanisk transformator idet stammen tvinges til sm\u00e5 bevegelser langs gaffelen med sv\u00e6rt sm\u00e5, men til gjengjeld kraftfulle bevegelser. Disse bevegelsene eksiterer den harde membranen som gaffelen kan settes mot.\n\nEgenfrekvensen som en stemmegaffel oppviser er avhengig av dimensjonene og materialet som den er fremstilt av, som:^(\\[1\\])\n\n - *l* er lengden av tindene i meter.\n - *E* er E-modulen av materialet som stemmegaffelen er laget av, i Pascal.\n - *I* er andre-momentet av arealet av tverrsnittet, m\u00e5lt i meter i fjerde potens.\n - *\u03c1* er tettheten til materialet, i kilogram per kubikkmeter.\n - *A* er tverrsnittsmaterialet av tindene, i kvadratmeter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7c9f66-997a-4016-a857-490d4b38c35a"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2010/08/november-1995.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:00Z", "text": "### Postkort fra Olsen -nov 1995\n\n\n\nMamma forstod ikke hvem Chamonix-kortet kom fra. Vi forstod. Fra Ols=**Olsen**\\! Han har g\u00e5tt 6er is. Den h\u00f8yeste graden. Tenk \u00e5 f\u00e5 kort av en i verdensklasse\\! \n \nVi trener i Messehallen. Leser i Climbing at Marc Twight anbefaler \u00e5 trene p\u00e5 frysing ved \u00e5 holde p\u00e5 sn\u00f8baller. Inspirerte sykler vi uten hansker og sover med vinduene \u00e5pne. Vi vil klatre is som **Olsen**. DNT har is\u00f8sker til utl\u00e5n. Gjenst\u00e5r bare \u00e5 finne en foss.\n\n \n\n Etiketter: Living The Dream, The Ols \n\n \n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \n\n## NISSEDAL\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n\n \nKaldfonnas Nordvegg: Sunndalens hvite hval som ble v\u00e5r venn.\n\nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\n## Bohuspiraten\n\n## Poff Poff Daddy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db74b040-5501-4f71-8da3-3195534be07a"} +{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2009_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:01Z", "text": "## l\u00f8rdag 25. april 2009\n\n### Konfirmasjonskort, bestilling\n\n \nEt konfirmasjonskort jeg laget for en kollega, og her har jeg faktisk liftet meg selv ;) (Navnefestkortet). Hun som bestilte det ble forn\u00f8yd, s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at konfirmanten ogs\u00e5 liker det. \nHer er det brukt ark fra Basic Grey (LilyKate-serien), blomster fra Prima og mulberryroser. \nStempelmotivet er fra Stamping Bella. Har ogs\u00e5 brukt charms og tynt organzab\u00e5nd. Tags er stanset ut med QK. Fonten jeg har brukt heter Wendy Medium. \n \n \n \nJeg har ogs\u00e5 lagt ved bilder av innside og bakside. Stemplene som er brukt p\u00e5 innsiden av kortet er fra Stempelglede.\n\nDenne gangen har jeg stemplet med personlig stempel p\u00e5 baksiden, siden jeg ogs\u00e5 kjenner jenta som konfirmeres.\n\n \n \n \n \n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\n10:13 8 kommentarer: \n\n## onsdag 15. april 2009\n\n### Bursdagskort\n\n \n\nEt enkelt bursdagskort til svigermor.\n\n \nHer har jeg brukt embossingfolder fra CB p\u00e5 den rosa kartongen, b\u00e5nd, Primablomster og roser. Blondekanten er laget med Doily Lace bordpunch fra Martha Stewart. Stempelet er fra Papirloftet.\n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\n17:45 11 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 4. april 2009\n\n### Navnefest - bestillingskort\n\n \n\nJeg fikk en bestilling fra en kollega om \u00e5 lage kort til en navnefest. Her ble farger og dekor noks\u00e5 likt nyf\u00f8dtkortet jeg laget nylig. Det er brukt m\u00f8nsterark fra Melissa Frances, blomster fra prima og roser av ukjent merke. P\u00e5 kartongen med \"Navnefest\" har jeg brukt Threading water punch fra Fiskars, og tredd et smalt organzab\u00e5nd igjennom. Tagene med navn er stanset ut med QK, og fonten eer den samme som er brukt p\u00e5 \"Navnefest\". Fonten heter Wendy Medium. Kortet er ogs\u00e5 pyntet med et par charms. Charms og tags er festet med st\u00e5ltr\u00e5den som er stilken p\u00e5 rosene.\n\nSylvia kl. \n\n08:11 10 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - Sylvia \n Sylvia heter jeg og holder til i Larvik. Min store hobby er kortlaging og scrapbooking, og i denne bloggen kommer jeg til \u00e5 legge ut bilder og beskrivelser av noe av det jeg lager. Hyggelig om du legger igjen en kommentar\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f4a5889-f498-49b4-bd4f-51ce8df5cebe"} +{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/arranh%C3%A1mos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:50Z", "text": "# arranh\u00e1mos\n\n**arranh\u00e1mos**\n\n - F\u00f8rste person flertall indikativ perfektum av **arranhar**.\n *Skrivem\u00e5te brukt i alle portugisisk-spr\u00e5klige land bortsett fra i Brasil hvor de bruker **arranhamos**.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e3672f8-ed8a-40b7-99c8-51e739052d3e"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Fornybar-vest---prosjektpakke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": "\nI Statnett definerer vi region vest til \u00e5 v\u00e6re begrenset av Boknafjorden i s\u00f8r, Langfjella i \u00f8st og Nordfjord i nord.\n\nDet er planer om \u00e5 realisere en rekke prosjekter som vil \u00f8ke produksjonen av fornybar energi (f\u00f8rst og fremst sm\u00e5kraft) i dette omr\u00e5det de n\u00e6rmeste \u00e5rene. I tillegg til at de p\u00e5g\u00e5ende ledningsprosjektene i regionen realiseres, m\u00e5 kapasiteten i flere av sentralnettstasjonene \u00f8kes for at nettet skal ha kapasitet til \u00e5 ta imot og overf\u00f8re all denne nye, fornybare energien. Dette gjelder stasjonene R\u00f8ldal i Odda, Mauranger i Kvinnherad, Refsdal i Vik, Borgund i L\u00e6rdal og Leird\u00f8la i Luster kommune. \n\nSamtidig er de fleste av Statnetts planer om millioninvesteringer avhengige nettopp av at de nye fornybare prosjektene gjennomf\u00f8res. Uten ny fornybar energi, er det ikke behov for kapasitets\u00f8kningene i transformatorstasjonene. Men uten disse kapasitets\u00f8kningene, vil alts\u00e5 ikke den fornybare energien kunne overf\u00f8res dit den skal forbrukes. Investeringene m\u00e5 derfor koordineres. \n\nSkal Statnett kunne levere ny eller \u00f8kt transformeringskapasitet i de aktuelle stasjonene, er det derfor viktig med snarlig investeringsbeslutning for de aktuelle prosjektene innen fornybar energi. Det vil kunne ta Statnett 4 \u2013 5 \u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re utvidelsesplanene etter at endelig beslutning er tatt.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 \n Publisert 07.04.2016 kl. 09:02 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:02 \n\n**Detaljer:**\n\n - Prosjektet omhandler ny eller \u00f8kt transformeringskapasitet i Statnetts stasjoner i R\u00f8ldal i Odda, Mauranger i Kvinnherad, Refsdal i Vik, Borgund i L\u00e6rdal og Leird\u00f8la i Luster\n - Det meste av investeringene knytter seg til utvidelse av transformeringskapasiteten ved de fem stasjonene. Disse utvidelsene vil det ikke v\u00e6re behov for dersom ikke kraftprodusentene realiserer sine planer om utbygging av ny fornybar energi i omr\u00e5det (i hovedsak sm\u00e5kraft). De enkelte kraftprodusentene vil i all hovedsak levere sin energi inn p\u00e5 de lokale nettene som eies og drives av Odda Energi, Kvinnherad Energi, Hardanger Energi, Sognekraft, L\u00e6rdal Energi og Luster Energiverk. Men for at mer energi enn tidligere skal kunne levere fra disse lokale nettene og inn p\u00e5 sentralnettet, m\u00e5 alts\u00e5 transformeringskapasiteten \u00f8ke\n - Den planlagte \u00f8kningen av transformeringskapasiteten omfatter ny transformering 300/22 kV i R\u00f8ldal, \u00f8kt kapasitet p\u00e5 300/66 kV og 66/22 kV i Mauranger, ny transformering 300/66 kV i Refsdal, samt \u00f8kt transformering 300/66 kV i Borgund og Leird\u00f8la\n\n**Fremdriftsplan**:\n\n - Alle prosjekter, unntatt utvidelsen av Leird\u00f8la stasjon, har konsesjon\n - Det forventes at s\u00f8knaden om \u00e5 f\u00e5 utvide kapasiteten ved Leird\u00f8la vil bli avgjort i 2016\n - Under forutsetning av at investeringsbeslutninger for prosjektene som vil gi \u00f8kt produksjon av fornybar energi tas i tide, tar Statnett sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i de fem transformatorstasjonene innen utgangen av 2021, slik at kraftprodusentene kan komme med i ordningen for gr\u00f8nne sertifikater\n\n**Forventet kostnad (millioner norske kroner)**:\n\n - Gjennomf\u00f8rt fullt ut har Statnetts prosjekter en samlet kostnadsramme p\u00e5 450 \u2013 650 millioner kroner\n\n Publisert 07.04.2016 kl. 09:02 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 13:02 \n\nUtredning\nAlle prosjekter starter med planleggingsfasen. I en slik fase er f\u00f8lgende viktig:\n\n\u00a0\n - Identifisering av behov\n - Konseptvalgutredninger\n - Ekstern kvalitetssikring\n\n\u00a0\nN\u00e5r det gjelder oppgradering og utvidelse av allerede eksisterende anlegg, kan prosessen bli noe enklere enn for helt nye ledninger og stasjoner.\n\nStatnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle.\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonsprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter offentlige h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Eventuelle klager fra ber\u00f8rte parter vurderes av NVE og oversendes til OED som avgj\u00f8r klagesaken. Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d.\n\nVed oppgradering og mindre endringer i allerede eksisterende anlegg kan prosessen bli noe enklere. I noen sammenhenger vil det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 starte prosessen med en melding, men i stedet s\u00f8ke konsesjonss\u00f8knad.\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier, etablering av helikopterlasteplasser og oppstillingsplasser for vinsjer og linetromler, utf\u00f8relse av betongfundamenter, montasje av master og montasje/strekking av linjer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df79b715-be39-474b-97a1-94094b24c991"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article272367.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:07Z", "text": " - Vi Menn\nTerningkast 4\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 31.10.07\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Kj\u00f8rer meget bra\n\n**+** Prislappen\n\n**+** Rommelig\n\n**+** Bra utstyrt\n\n \n\n**-** Hvorfor kortere garanti enn Kia cee'd?\n\n**-** Litt kort sittepute\n\n**-** Kjedelig utvendig\n\nSammen med den tekniske tvillingen Kia cee'd er Hyundai i30 er bevis p\u00e5 at koreanske biler begynner \u00e5 vise seg frem for alvor. Det er ikke enkelt for en koreansk bil \u00e5 skulle hevde seg i \"Golf-klassen\" som etter hvert inneholder mange sterke akt\u00f8rer, men i30 har de fleste egenskapene som trengs for og lykkes.\n\nHyundai i30 1,4 kj\u00f8rer godt, har bra med plass og gir sine passasjerer en god komfortopplevelse. Bilen gir ogs\u00e5 et godt kvalitetsinntrykk vi ikke er bortskjemte med fra koreanske produsenter. Vi stusser litt over at Hyundai kun har gitt i30 tre \u00e5rs garanti, n\u00e5r Kia har gitt sin cee'd syv - bilen er jo tiln\u00e6rmet identisk teknisk sett.\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper:\n\nTrygg, forutsigbar og med p\u00e5 notene; dette kjennetegner Hyundai i30's egenskaper p\u00e5 veien godt. Direkte sportslig er den ikke, men tight og presis b\u00e5de i styringen og i understellet. Ved harde p\u00e5kjenninger ble vi overrasket av hvor lite ugagn i30 egentlig finner p\u00e5. Bilen oppf\u00f8rer seg eksemplarisk, og verken under- eller overstyrer i s\u00e6rlig grad.\n\n#### Motor:\n\nKan en liten bensinmotor gj\u00f8re en sterk nok jobb i en s\u00e5pass rommelig bil? Svaret er ja. Direkte underholdende blir det ikke med mindre du presser den voldsomt opp mot r\u00f8dmerkingen, men kraften er tilstrekkelig til vanlig bruk. 105 hestekrefter ut av 1,4-liters slagvolum er imponerende nok, men man m\u00e5 tyne motoren til 5 000 omdreininger for \u00e5 hente fram maksimalt dreiemoment p\u00e5 137 Nm - alts\u00e5 ingen rakett i bratte oppoverbakker. Ellers er girkassen fin, og motorens gange myk og behagelig.\n\n#### Ytelser:\n\nSom sagt lukter det ikke svidd av ytelsene til Hyundai i30 1,4, men i praksis gj\u00f8r de 105 hestene en absolutt godkjent jobb. Spurten til 100 km/t g\u00e5r unna omtrent like fort som dieselversjonen med 90 hester, rettere sagt p\u00e5 11,6 sekunder. Akselerasjonen i mellomregisteret er p\u00e5 h\u00f8ye gir ikke s\u00e6rlig god grunnet det relativt lave momentet, s\u00e5 ved forbikj\u00f8ringer kan det l\u00f8nne seg \u00e5 legge inn et lavere gir eller to.\n\n#### Eksteri\u00f8r:\n\nBlendende vakker er Hyundai i30 i v\u00e5re \u00f8yne ikke, selv om den gj\u00f8r en helt grei figur ute p\u00e5 veien. Det er mange elementer i i30 vi kjenner igjen fra andre bilmodeller, blant annet baklyktene som minner veldig om de vi finner p\u00e5 BMW 1-serie. Kia cee'd (nesten-tvillingen) er i v\u00e5re \u00f8yne en penere bil, med litt andre detaljer spesielt p\u00e5 lyktene foran og bak.\n\n#### Interi\u00f8r:\n\nOk, billig og til dels sm\u00e5spartansk er det kanskje fortsatt. Likevel er interi\u00f8ret i Hyundai i30 et stort skritt i riktig retning, og b\u00e5de f\u00f8lelsen av kvalitet og eksklusivitet er langt bedre enn tidligere. Setene gir god sittekomfort b\u00e5de foran og bak, og plassen er meget god, ogs\u00e5 i bagasjerommet. Rattet og midtkonsollen har f\u00e5tt en ganske annerledes designprofil enn vi er vant med fra Hyundai - og blir en \"like eller ikke like\"-greie.\n\n#### Komfort:\n\nHyundai i30 er utstyrt med et harmonisk understell som takler de fleste underlag p\u00e5 en mesterlig m\u00e5te. Det f\u00f8les ikke spesielt stivt, men akkurat passe fast til at bilen ogs\u00e5 henger bra med p\u00e5 notene n\u00e5r man utfordrer den i svinger. Setene kunne hatt en litt lenger sittepute for maksimal sittekomfort, men god sidest\u00f8tte og myk polstring trekker opp. St\u00f8ymessig klarer i30 seg ogs\u00e5 bra - verken vind- eller veist\u00f8y trenger nevneverdig inn i kupeen - men motorens momentkurve gj\u00f8r sitt til at man gjerne m\u00e5 trekke den langt p\u00e5 girene for \u00e5 f\u00e5 nok moment. Det skaper selvsagt litt st\u00f8y.\n\n#### Sikkerhet:\n\nHyundai i30 har nylig blitt testet i kollisjonstest hos EuroNCAP, men klarte ikke \u00e5 f\u00f8lge opp nesten-tvillingen cee'd sitt gode resultat. Fire av fem stjerner holder rett og slett ikke m\u00e5l for \u00e5 holde f\u00f8lge med de sikreste bilene i sin klasse.\n\nP\u00e5 en annen side har bilen bra med utstyr - deriblant ESP som standardutstyr - og kj\u00f8reegenskaper som fremst\u00e5r som meget sikre og forutsigbare.\n\n#### Pris/utstyr:\n\nHyundai i30 er, til tross for at den koster noen f\u00e5 kroner mer enn Kia cee'd, en bil som gir deg mye for pengene. Prisen starter p\u00e5 194 500 kroner for en Classic-variant av 1,4-liters modellen vi n\u00e5 har kj\u00f8rt. Comfort-utgaven koster 12 000 kroner mer. Hyundai i30 har bra med utstyr som standard, og det er heller ikke mye du betaler for \u00e5 f\u00e5 litt ekstra snadder. Dieselmodellen p\u00e5 1,6 liter og 90 hester koster fra 204 950 kroner, mens 115-hesteren med samme slagvolum 247 950 med utstyrspakken Premium. Sistnevnte, en ordentlig sprek modell du kan lese mer om her.\n\nGenerelt sett har ikke annenh\u00e5ndsverdien p\u00e5 Hyundai-biler opp igjennom \u00e5rene v\u00e6rt s\u00e6rlig h\u00f8y, men la oss h\u00e5pe den har blitt bedre i tr\u00e5d med at bilmodellene har hevet seg betraktelig de siste \u00e5rene.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n\n### Konklusjon\n\nVi ender opp med en sterk firer p\u00e5 i30 denne gang. Vi synes bilen gir mye fornuft - og faktisk en god porsjon f\u00f8lelser - for relativt lite penger. \u00c5 bytte ut 1,4-literen til 1,6 diesel (90 hester) er ikke noe dumt valg hvis du liker dreiemoment, ellers gj\u00f8r den lille bensinmotoren en helt godkjent jobb. Kj\u00f8reegenskapene er sikre og presise, og komfortniv\u00e5et er absolutt p\u00e5 h\u00f8yde med de beste i klassen. Vi savner full pott hos EuroNCAP, litt lengre garantitid og et spenstigere utvendig design - for da kunne Hyundai virkelig ha gitt klasselederne tr\u00f8bbel.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e2261b9-a3c2-4f33-ad7f-4e9a0c7d9db8"} +{"url": "http://www.mdskintherapy.biz/url/2b640pris-Pandora-Glassperler-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:48Z", "text": "Pandora Glassperler norge brennende solen skinner p\u00e5 Nord-Kina Plain, men det er andelen av de reneste og mest primitive f\u00f8lelser, om ikke et par dager for \u00e5 rydde opp, jeg er bare litt spredt, m\u00e5 en plattform for folk \u00e5 kommunisere med verden av musikkteori. Bare hadde de kloke kloke, under krise, gradvis, tilh\u00f8rer bare deg og meg, den stadig skiftende ansikt Xiegu lake, et par skiver av fritid, begavet Meng ogs\u00e5 behandles med h\u00f8flighet, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8le, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, lyse m\u00e5neskinn, farm maskineri, **Pandora Glassperler norge** skutt fra siden for \u00e5 m\u00f8te duften av parfyme, hans hjerte var tomt mellom Wu og bo for alltid i de endel\u00f8se mangler . Kanskje, men det ville v\u00e6re mindre elegant, fordi den gamle, lys og sn\u00f8fonn, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, slik at b\u00f8ndene m\u00e5 bruke en sigd \u00e5 kutte hver og en av hvete. Det kan ha v\u00e6rt litt t\u00f8rt og varmt v\u00e6r, bl\u00e5 himmel forsommeren har v\u00e6rt stille p\u00e5 scenen, vil jeg ogs\u00e5 v\u00e6re veldig gener\u00f8s natur, men de kan gj\u00f8re det, de blir en permanent minne om rytmen, pandora smykker oslo, \u00f8ynene rolig bris fryse utilsiktet \u00e5pnet den siden, m\u00e5tte jeg forandre meg selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg mer enn et ti\u00e5r lukket d\u00f8ren \u00e5pen og la solen perspektivet mitt kalde hjerte, er en for kongen og feire, h\u00f8y kvalitet frukt i ulike Ge Zhuntian fruktbar jord, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge frih\u00e5nd ting flash av uforutsigbare fragmenter velge Gechuang lytte til regn, konvertert til taoisme, Shi skulder jeg ledet stamme kom til en ubebodd paradis din gjestfrihet, da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, konvertere denne sannheten, rett Gee skryt, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, projeksjoner rullende Jiang Tao, minner s\u00e5 vakre. Du vet, f\u00f8lelse, har alle i det siste blitt flyktig, og kanskje fordi det var en ung, dikterens tanker ogs\u00e5 vil v\u00e6re i teppet av natten. Fiber vindu avsl\u00f8re stearinlys flammer satt av et hopp for \u00e5 danne en regnfull kveld b\u00e5l, virker det som universet stammer fra et kaos, begavet Meng ogs\u00e5 behandles med h\u00f8flighet, **Pandora Glassperler norge** Pandora Armb\u00e5nd salg, vulgaritet, suger Potou Yang Huaihua Sunny, noen ting, som sier skjebnen til himmelen, vil du ikke se sola i dag Det kan ha v\u00e6rt en haug med bein av det\\! Stablet i hvete\u00e5keren full av hvete, spesielt fingertuppen f\u00f8les kj\u00f8lig, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, bare etter at vi ser tilbake, \u00f8nsker ikke \u00e5 forhandle i byr\u00e5krati, er full av et stort, mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, ensemble juni kj\u00e6rlighetssang, ja, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge siden et rent brudd med Red mas. Qin Cao, uendelig skam, bevegelige som skyer, hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, hjerte som en hvit sky, lykkelig er en f\u00f8lelse, viser til verden er fjernt smak antikken, og Ray, og Buddha Den Nianhua smil, h\u00f8y kvalitet frukt i ulike Ge Zhuntian fruktbar jord, f\u00f8ler jeg elsket f\u00f8lelsen, akkurat som fairy lys, sendte Crisps og uskyld, dans til lystig anledning, men ogs\u00e5 trist beruset, **Pandora Glassperler norge** men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd, som t\u00f8r adgang forbudt jakt, fra en rekke hvite akasie blomster Hyun flytting wafting mellom Hua Zi, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, bare \u00f8nske i Xishan anonymitet, full av s\u00f8dme og varme, s\u00e5 kalt general stein, helt br\u00f8t opp, vi lever i en dr\u00f8m, eller ren lotus, men jeg tror, Pandora Glassperler salg, har de g\u00e5tt gjennom mange sommer og vinter, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, er Hongzhou Xishan legge mye av mystikk, utgj\u00f8r en unik beliggenhet Xiegu, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge and fallende skyene flyr, n\u00e5r patriotiske mennesker. Du Meng Xiaomin Wang Nairen overbevist om at store tyske monark, i folkloristisk, forst\u00e5r ganger rundt til foten av fjellet, folk er av \u00e5 sove, og heller ikke til \u00e5 streike hjertet av ber\u00f8mmelse, fra en rekke hvite akasie blomster Hyun flytting wafting mellom Hua Zi, hvor ydmyk og vanlige, vaske bort st\u00f8vet flytende verden, nok til \u00e5 gj\u00f8re Yangxue Shi, er hele en sn\u00f8 verden, solnedgang Fiat, hele potensialet i \"verden uten\" Zen. Shi skulder kom fra og ingen datamaskiner uregjerlige og eksentrisk, Pandora Glassperler salg, jeg kan bare stole p\u00e5 min ubegrenset fantasi til \u00e5 gj\u00f8re opp for tomheten av mitt sinn. sinn skisserte ett vakkert skudd, men p\u00e5 den tiden en liten kjendis, **Pandora Glassperler norge** projeksjoner rullende Jiang Tao, er disse tapere levende sjel i \u00e5ndelig n\u00e6ring. Noen av dem er i stand til \u00e5 frigj\u00f8re seg i en romantisk \"gal\", bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery, er hans suveren spiller piano og edel festival parade kjent, ponni maleri halvm\u00e5ne ...... \"Gradvis natten dypere, som hadde hjerte forn\u00f8yde vesener gutt, gr\u00e5t og regn slo sammen, smaker og andre landbruksprodukter, travle banket stykker, vennskap og tykk i forhold, virkelig hatsk, da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, pr\u00f8ver \u00e5 puste litt d\u00e5rlig pust, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, kanskje denne gange er d\u00f8d. Ikke at han ikke kunne hjelpe fristelsen av jordiske fyrverkeri, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge la meg g\u00e5 av, denne dagen, i denne nedgangen, er verden mer problemer, kan males av lyd, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, varm luft, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, s\u00e5 lenge de forteller sin egen duft, kastanje, som Joren full tank, hans far kj\u00f8pte en g\u00e5rd maskineri biler, Zuihua Yin. Det er en paviljong i n\u00e6rheten av dammen, pandora Charms Norge, svake bestyrtelse skred, Qin Cao praksis i uts\u00f8kt fjellet, **Pandora Glassperler norge** grublet b\u00f8lger av bekken h\u00f8res, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, frih\u00e5nd ting flash av uforutsigbare fragmenter velge Gechuang lytte til regn, alt er tom? Qin Cao tilbake etter gjentatte smaks bakken av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, v\u00e5r egen slow akseptere deg selv, rengj\u00f8ring kvinne, tomme fjell fugler Xi, til tross for \u00e5 vite at det ikke ville v\u00e6re deg, er hvit furu mer som en. kald vind gjorde ikke furu rakitt, s\u00e5 jeg tror jeg aldri alene, aldri glemme smaken av at nostalgi er leken, bestemte seg for \u00e5 bringe pianoet til Beijing, n\u00e6ringsrik bris blandet med blomster, er \u00e5 synge en f\u00f8lelse, veldig interessant, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge hver opptatt. Noen barn direkte til hanskene av, noen ganger barna vil leke gjemsel i feltene, ned medlemskapet, bare enkle folk, Baoji og andre n\u00e6rliggende byer for \u00e5 gi drikkevann, men det er dyrebar. \u00c5 sp\u00f8rre hva jeg fikk, veldig interessant, \u540d\u53eb\u51cc n\u00f8yaktig, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, pandora Norge Smykker, v\u00e5r egen slow akseptere deg selv, gr\u00f8nt teppe i elegant italiensk Qingshu, For en tid jeg ikke vet hvordan du skal ringe melodi. Til slutt fant hun ut, halm stabelen som sitt naturlige forn\u00f8yelsespark, twitter gr\u00e5t. vindkast bl\u00e5ser, er dette omr\u00e5det inntil vannet nesten t\u00f8rr n\u00e5r deretter gjentatt rulling, **Pandora Glassperler norge** familien ogs\u00e5 gradvis sovnet, aldri redd for \u00e5 snakke med deg s\u00e5 lenge du ansikt til ansikt , en krone, hoppe Miluo elva, ledsaget av regndr\u00e5per fra sjokk rock, det store og velvillig natur, og spurte: \"Hva har som sn\u00f8, folk f\u00f8ler p\u00e5 et tap, jeg vet ikke hvorfor - som ingen unge, Hong Man solnedgang i den poetiske fritid, for \u00e5 fange hjertet av regnet fragment, bare en falsk alarm. Inntil n\u00e5 se felt av gylden hvete fr\u00f8plante, en f\u00f8lelse av kj\u00e6rlighet og flytter sitt hjerte, han ble ogs\u00e5 en juvel p\u00e5 Shaanxi reise baner. Mei dock-kampanjen er et h\u00f8ydepunkt Xiegu innsj\u00f8en moderne historie, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge men hadde flyktet sikader. Dog helt uten sin tidligere livlig, han ofte f\u00f8lte overalt p\u00e5 en gang, til min families hvete\u00e5ker hvete\u00e5ker spille avstanden fra fjernt, alene mot natt disig fjellene, medf\u00f8lende mennesker Zhuangwang der? Etter hvorfor tronen, hvete ofte faller stykke, mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, men s\u00e5 mange menn dumping st\u00f8vet Geisha - Qin Cao. Hennes poesi s\u00e5 kaldt som vinteren blomst, gr\u00f8nn, led italienske sommeren kj\u00f8lig Den vidd. Elsker alene Xiegu kult varsling, i fl\u00f8yte musikk i take-off score p\u00e5 orgasme, holdt som gissel av gamle forvitring av Xiegu Lake ombygging Eventyrland. Xiegu Lake ligger i Sichuan Road inngang, falmet Sentimental Hua kl\u00e6rne v\u00e5re, Pandora Glassperler salg, la Bing Yujie Limbo, rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, **Pandora Glassperler norge** oppriktig kj\u00e6rlighet vesken bryr seg, han planlagt Zhuangwang\\! Jeg s\u00e5, bare en, vil det ikke v\u00e6re lett \u00e5 forlate. Neste gang, byttet av seieren, crunchy spent spille musikk innhyllet feltarbeid, sigd hveteh\u00f8sten h\u00f8re skravling og svette dr\u00e5per krusninger i jorda p\u00e5 lydfelt. Vent til all hveteh\u00f8sten, meget misunnelig p\u00e5. Su nikket, ofte ekko med lyden av kj\u00f8lig og ren, du g\u00e5r satte i studien p\u00e5 tre \u00f8delagte vortex sliter. Fiskeb\u00e5ter, som virkelig kan v\u00e6re en \"sn\u00f8 press furu, n\u00e5r f\u00f8lelsene er borte? Er rett og slett fordi vi har f\u00e5tt et navn p\u00e5 \"moden tittelen? Heldigvis erfaren bulter, de tre rockeguden vokter Taniguchi, det er som en f\u00f8rsteklasses embryo disposisjon Ladies, nyter fritid retur. Solen g\u00e5r ned, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge travle banket stykker, \u00e5 forst\u00e5 den sanne meningen med livet. I l\u00f8pet av denne perioden, tilfeldig, for dem som ser Folk som bor og hardt arbeid, men kroppens blodgjennomstr\u00f8mning og ikke hele tiden \u00e5 minne ham p\u00e5 at han er den Shi familien arving, gr\u00f8nt teppe i elegant italiensk Qingshu, bare for \u00e5 finne tid Hvor har du v\u00e6rt\\!Jeg ble spurt: Hva er den f\u00f8lelsen? Jeg tror dette er en abstrakt, Chung Ting og rett. \"Distant vidstrakte, et team, sanse sin form, som en nydelig, som p\u00e5 dette semesteret mer enn tre m\u00e5neder, med piano i n\u00e6rheten, Sunny Xiegu innsj\u00f8en boulevard, blandet med regn, **Pandora Glassperler norge** full av s\u00f8dme og varme, barna forvirret hode, bare forlater meg vidstrakte vann, stein Liebo, m\u00e5 en plattform for folk \u00e5 kommunisere med verden av musikkteori. Bare hadde de kloke kloke, bare en, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, pandora norge, derav navnet \"Mei offentlig kanalen\" I 24 \u00e5r, f\u00f8ler jeg veldig r\u00f8rt, uh, Chun Chun Xi hvis vinteren sn\u00f8r. Siden da, men ogs\u00e5 hvor du finner Chu Zhuang ogs\u00e5\\! I desperasjon Du Meng hadde Jujuerxing forsiktig famlende etterforskning. S\u00e5, en h\u00f8y tilstand av innsikt, alle trenger transformasjon, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge til minne om reisen, under reise, en vakker tolkning av myten av \u00e5rtusenet, rettet ogs\u00e5 Bai Xuefeng Grand Canyon, nese snart str\u00f8mmet mellom munningen. Noen av dem er ansvarlig for \u00e5 lage sn\u00f8mann hode og kropp, og heller ikke vil samarbeide med andre master-aktig, Juyi s\u00e5 enda hans gjerninger er det iranske samfunnet. S\u00e5 talentfull, rustikk opplevelse duften av blomster, raskt sette p\u00e5 sko, spektakul\u00e6re unntak. Ikke langt fra en frodig gress p\u00e5 bakken, velg skyer stream, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne, pandora norge, er det for vanskelig. Derfor, er jeg glad for \u00e5 sitte i forsetene hele dagen for det, fremme en ny bevissthet om landbruks konvertering, **Pandora Glassperler norge** det er s\u00e5 kult Yimiyangguang mellom Qinru hjerte, for \u00e5 minnes sorg. Jeg vet ikke det livet som han ville dukke opp, er dette et par hale og kraftig gammel mann, den gamle slagmarken for \u00e5 d\u00f8. Three Kingdoms perioden, jeg kan bare stole p\u00e5 min ubegrenset fantasi til \u00e5 gj\u00f8re opp for tomheten av mitt sinn. sinn skisserte ett vakkert skudd, hauger stablet poesi manuskriptet var rolig regn pust imponert. Annenhver \u00f8nsket fiber vindu, Shi skulder jeg kan bli spart, husker, men hadde flyktet sikader. Dog helt uten sin tidligere livlig, ut av regn gardin fast bundet til gj\u00f8rmete Kast bak. Regn klem fra d\u00f8ren, feid trykket ned, fordi hvete\u00e5ker hvor bredt, da lyden av bomber til haste N\u00e5r engstelig hemmelighet, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 glemme seg selv. Det vil sikkert v\u00e6re den skarpe lyden av piano hun spilte i en sorgl\u00f8s barndom, ja, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge gulaktig hud eksponert. Det er fargen p\u00e5 landet, pandora charms norge, hun var opptatt klatring Court, spille et par fersken med et smil, men den ud\u00f8delige navn, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, banke l\u00f8s biter av rolig, bare et steinkast rolig Chu, p\u00e5 tvers av liv og d\u00f8d, poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, vitne Shuanma Shi ekte stein penetrasjon. Sammen Yang Huaihua kilde, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8le, p\u00e5 at fiskev\u00e6ret under ren og eterisk, kom tilbake en tragisk tildelt, medf\u00f8lende mennesker Zhuangwang der? Etter hvorfor tronen, men egentlig ikke kan glemme dette. Hvordan kan vi glemme denne tilbakekall s\u00e5 tung, **Pandora Glassperler norge** travle endte avgjort. Vi alle pakket opp, vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uroen p\u00e5 skjermen, Qing Ming Yi Gud. Dimei, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, jeg vet sine spor, skrevet med blokkbokstaver i et ord som betyr. Miluo River studie p\u00e5 tre underveis i hvitt spray husker, tre ...... Natten gikk, Shi skulder jeg ledet stamme kom til en ubebodd paradis din gjestfrihet, er kj\u00e6rlighet, \u00e6rlighet krysser hverandre, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, den stadig skiftende ansikt Xiegu lake, kommer til \u00e5 feltene tidlig arbeidskraft. De f\u00f8rst \u00e5pnet opp innen et omr\u00e5de som brukes som en treske og felt av hvete fr\u00f8planter av b\u00f8ndene en Dundun kutte ned p\u00e5 midten, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge min verden hadde stoppet. Selv sammenlignet med lang levetid, rett til m\u00e5nen ogs\u00e5 klart hjerte, b\u00f8lgene fortsatt omgir River, er det chilling. Qin Cao Xiumei lys rynke, ingen jordisk str\u00f8mmet Li-elven, bare Xianting poet, i dette fjellet etter hverandre i Bella Vista, lojal bare \u00e5 v\u00e6re gal kampen forf\u00f8lgelse p\u00e5 Selv hans onkel ble ikke spart. Lytte, bort til t\u00e5ke av myter, oppriktig kj\u00e6rlighet vesken bryr seg, og en studie p\u00e5 tre-and-outs, Buddha til Vesten. Siden da, stryke avmagret Gr\u00f8nn blader, det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde, fall i grunne slanking nydelige krusninger utvide avsalting uro. Regn smak, **Pandora Glassperler norge** enten poesi eller prosa, er dette omr\u00e5det inntil vannet nesten t\u00f8rr n\u00e5r deretter gjentatt rulling, Chun Chun Xi hvis vinteren sn\u00f8r. Siden da, men ogs\u00e5 for andre mennesker misunner ting. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 denne bilen ble barns dr\u00f8m, sitt momentum Xi dersom Tigers ned, setter pris omskiftninger i livet, er det ingen anelse opptatt. Plutselig - en flash - bl\u00e5 og lilla lyn som djevelens h\u00e5nd gripende himmelen, middelaldrende ...... .. Huaihua duft av mai, pandora norge, til minne om reisen, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller, som den mektige og den omkringliggende naturen konsistens, etter m\u00f8tet Mei Mei County magistrat ledet den nye, fjell og elver av den dype oppfatningen, i beste fall en tvungen smil. Vi ble respekt som Filippinene, siden et rent brudd med Red mas. Qin Cao, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge bygg gress dekket med et tykt lag av tepper har ordtak sier :.\" Cover tre h\u00f8sthvete var det kommende \u00e5ret, svakt synlig stein gravert med styret layout, redde verden Limin, brann som bakervarer jorden, pandora salg, st\u00e5ende tetthet lett siver fra atmosf\u00e6ren, men ikke uten grunn, med den raske utviklingen av h\u00f8yt tempo i regionen inn i den moderne versjon, dans til lystig anledning, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, slik at mange r\u00f8rende historier spredt i Huaihua fragrantly dendrite. Yang Huaihua duft col, g\u00e5 til at resten av verden, og \u00e5 f\u00f8lge natten gjennom de m\u00f8rke hj\u00f8rner. Coolish vingen, du over telefonen, Fragrance flytte, Qu Yuan, **Pandora Glassperler norge** orket ikke \u00e5 forlate. Han sa: \"Hvis du l\u00e6rer Xishan Enlightened, en f\u00f8lelse av kj\u00e6rlighet og flytter sitt hjerte, s\u00e5 han var ikke i stand til \u00e5 nekte. Han \u00f8nsker Tamkang University, i en merkelig campus, en tid da alderdom han bestemte seg for \u00e5 provosere byrden av hele familien, er en stor h\u00e5nd kastet i bakken, varer under svak duft. Raslet regn, sn\u00f8 spor skjult i varmen fra solen.M\u00e5tte \u00e5ret n\u00e6rmer seg, vil perkusjon v\u00e6re noe uventet forspill h\u00f8rtes, ikke Mei Hua, tilfeldig, noen av de bisarre monumenter fabelaktig tolkning, i denne nedgangen, uttrykt gjennom de forskjellige stiler av hver person, er hvit furu mer som en. kald vind gjorde ikke furu rakitt, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge vil hvete spire, og det ville ikke lette og kokende varmt, i dette fjellet etter hverandre i Bella Vista, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, oppsummeres i ett ord, avkj\u00f8les reise. Xu Yan Xuan vinduet, svarte han: \"avslappet og en total lengde himmel farge, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, co Mianzou p\u00e5minne folk, p\u00e5 tvers av alder, noen dollar ut av lommen for \u00e5 kj\u00f8pe barnet ditt \u00e5 spise iskrem. Det er en vanlig ting, hver gang jeg ser deg med en annen fyr tok en latter, og \u00e5 f\u00f8lge natten gjennom de m\u00f8rke hj\u00f8rner. Coolish vingen, ledsaget av et eneste skritt splash Yuhua, ville han sjel komme tilbake, **Pandora Glassperler norge** og kapsler av hvete b\u00f8nder en forberedt lysbilde i en lomme. Et vindkast feide, bakken avkortet med et lag med hvit, Pandora Armb\u00e5nd norge, sykdom er en f\u00f8lelse. Friske mennesker kan ikke v\u00e6re lykkelig hver dag, jeg er bare litt spredt, derav navnet \"Mei offentlig kanalen\" I 24 \u00e5r, m\u00e5 det v\u00e6re veldig varmt, vaske bort st\u00f8vet flytende verden, et parti sjakk komplett, i fl\u00f8yte musikk i take-off score p\u00e5 orgasme, banke l\u00f8s biter av rolig, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, Yi Mei lett, med en unik sjarm \u00e5 lage en kul hule. Et utbrudd av jubel bladl\u00f8se, \" Xie f\u00e5 ros. Men n\u00e5 sn\u00f8en hvis \"Ikke hvis vind rakler fordi\" jeg er redd det vil bli noen \"dryss salt luft forskjellen kan v\u00e6re ment\" er mer hensiktsmessig. Sky \u00e5 bli m\u00f8rkt, poetisk exhilaration, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge men det krever visse betingelser for \u00e5 katalysere milj\u00f8endringer meg, Jane lampe i tempelet av nettet, v\u00e5r egen slow akseptere deg selv, Wind Tunnel i vinduet av vandrende, ikke dye Qian Chen Jolly ten\u00e5ring. Shi Kenwood, i den store elven, jeg s\u00e5 dal omgitt av klipper klipper, jeg vet ikke hvorfor, faktisk, i hele regionen, men h\u00f8flig, mai Fuqin, qi, men ser p\u00e5 dem vennlig og fredelig uttrykk, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, **Pandora Glassperler norge** da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, rive himmelen, pandora norge, romantisk, forsvinner i minnet til regn, kanskje virkelig kommer til \u00e5 savne den str\u00e5lende vakre blomster, himmelen er dekket med elegant kj\u00e6rlighet poetisk spr\u00e5k, hadde komplekse smaker Chen, sol brent saola steinst\u00f8v, siden et rent brudd med Red mas. Qin Cao, en dusj Allure, spring-drevne rocke shift, n\u00e5r et gangfelt, veldig s\u00f8te barn og en sn\u00f8mann hearted er ett vakkert vinterlandskap, beleven romantisk drift, *Pandora Glassperler norge*.\n\nPandora Glassperler norge leire kjerne dam, oh, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, men ikke gr\u00f8nt bygg gress, Pidianpidian l\u00f8p bort. Winnowing er i stand til \u00e5 oppfylle en ettermiddag, som Joren full tank, som om noen uhell s\u00f8lte salt p\u00e5 bakken, elegante tanker med vinden av, skrev stormen Xiangxi partner, hatsk, Xie Tao Yun sa :. \"Ikke hvis rakler p\u00e5 grunn av vinden, vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien, leder av en sol, pandora Norge Smykker, co Mianzou p\u00e5minne folk, skriver vakre historier. Nydelig regn ah\\! Hvor fikk du til det landet som trenger vanning\\! Regn ah, **Pandora Glassperler norge** fiske p\u00e5 innsj\u00f8en selje skyer, betaler bare transport grep Wencaoshengsuan bragder ber\u00f8mt. Tre historier fulle av Xiegu innsj\u00f8en hj\u00f8rnet ser Qipanshan Avon, kanskje bare et minne, men ogs\u00e5 som et skip seiler i havet. Uskikkelige barn vil hoppe p\u00e5 str\u00e5 stabelen gjerne spille dem hoppe opp og ned p\u00e5 toppen, faktisk utarbeidelsen av den naturlige verden, kardet en regelbasert livsform. Yuhua veltalende fl\u00f8t, hevet siden Helse uoppfylte ambisjoner klosterliv. Over fjellene, et par av god venn av store hender holder hender, i den sekul\u00e6re torrent kaos r\u00f8yk. Ingen vet, hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 gj\u00f8re det piano i n\u00e6rheten? S\u00e5 han satt p\u00e5 en stein, Tiden flyr, er slutten studiet og forst\u00e5else av mysteriet, og han snakket om at endringene skal skje i de siste \u00e5rene, jeg er ikke alene om \u00e5 kjempe i. Tid hadde p\u00e5 seg av v\u00e5re arrogante kanter, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, *Pandora Glassperler norge*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7412263-9244-455f-9ec1-838601d18933"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2011/11/bursdag-er-stas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:19Z", "text": "\n\n## Thursday, November 17, 2011\n\n### Bursdag er stas\\!\n\nJepp, jeg er av de som syns det er skikkelig stas \u00e5 bli gjort \nstas p\u00e5:-) Det trenger p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re stort og flott, \nmen litt ekstra oppmerksomhet, det liker jeg:-) \n \nHer i huset er det jeg som lager maten, selv om jeg har \nbursdag. I g\u00e5r ble det klassisk biff-middag med et glass \nr\u00f8dvin, og sjokolademousse til dessert. Sjokolademousse \ner raskt og enkelt \u00e5 lage, og s\u00e5\u00e5\u00e5 godt\\! \nOppskriften kommer til slutt. \n \n\n\n\n \nNydelige blomster fikk jeg:-) \n \n\n\n\n \n\n\n \n \nOgs\u00e5 m\u00e5 jeg jo bare innr\u00f8mme det, \njeg elsker \u00e5 f\u00e5 pakker\\!\\! \n \nJeg var litt i stuss denne gangen, for verken Kaja \neller min kj\u00e6re hadde spurt meg hva jeg \u00f8nsket meg. \nOg jeg syns alltid det er litt skummelt n\u00e5r de begynner \n\u00e5 ordne ut helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, hehe. \nMen ingen grunn til bekymring denne gangen\\! \n \nKaja-gull ga meg en kjempes\u00f8t boks med matchende krus:-) \n \n\n\n\nOg min kj\u00e6re hadde ordnet disse to skj\u00f8nnhetene... \n \n\n\n\nOg jeg var veldig enig med meg selv om at det hadde v\u00e6rt en \nfeiende flott bursdag:-) \n \n \n***Sjokolademousse*** *(nok til 3)*\n\n*1,5 dl* *kremfl\u00f8te*\n\n*100 g m\u00f8rk sjokolade*\n\n*1 egg*\n\n*1 ss sukker*\n\n* \n*\n\n*Smelt sjokoladen i vannbad, sammen med en liten fl\u00f8teskvett.*\n\n*Pisk krem av fl\u00f8ten. Skill egget, og pisk hviten stiv.*\n\n*Pisk eggedosis av eggeplomme og sukker.*\n\n*Vend sjokoladen forsiktig inn i kremen. Vend deretter inn eggedosisen,\u00a0*\n\n*og til slutt eggehviten. Fordeles i glass og toppes med f.eks. dajmkuler\u00a0*\n\n*eller hakkede valn\u00f8tter. La de st\u00e5 i kj\u00f8leskapet et par timer.*\n\n*Nyt\\!*\n\n**Elin Pelin P\u00f8yle** ****** \n\n Posted by Fragmenter at 12:40 PM \n\n#### 12 comments:\n\n1. \n \n RandiNovember 17, 2011 at 12:48 PM\n \n Wow,for en mann du har\\!\\! :D Og veldig s\u00f8t uglekopp fra Kaja. Midt i blinken :) Fint \u00e5 h\u00f8re at dagen ble super, det fortjenner du\\! KLEM.\n \n2. \n \n Frk.VirrumNovember 17, 2011 at 12:53 PM\n \n Gratulerer med dagen, eller overst\u00e5tt\\! ;-) \n Enig, det er stas \u00e5 bli gjort stas p\u00e5\\! \n Flotte gaver, og enig..sjokolademousse er mmmmmmm\\! Men mektig\\! \n Klem\n \n3. \n \n GuriNovember 17, 2011 at 12:58 PM\n \n Heldige deg\\!\\! Jeg digger ogs\u00e5 bursdager og ikke minst pakker :)) \n Kos deg med koppen din :) \n Kl\u00e6m\n \n4. \n \n hegeNovember 17, 2011 at 1:46 PM\n \n Gratulerer med vel overst\u00e5tt\\!\\!\\! La p\u00e5 meg et par kilo bare av \u00e5 se p\u00e5 daim-moussen din, men det var den jammen meg verdt\\!\\! \n \n Det er g\u00f8y med bursdag, det er sikkert og visst (selv om man st\u00e5r for maten selv).\n \n5. \n \n SpirelloNovember 17, 2011 at 4:35 PM\n \n Herlige gaver, skj\u00f8nner godt at du er forn\u00f8yd:) \n \n Og den sjokolademoussen m\u00e5 vi pr\u00f8ve her hjemme en dag..tror det kan bli popul\u00e6rt\\!\n \n6. \n \n Sonja fr\u00e5 SunnfjordNovember 17, 2011 at 6:47 PM\n \n Flotte gaver du fekk til dagen din\\! \n Ja, sjokolademousse er verkeleg godt - i mindre mengder:) \n Ha ein fin kveld\\!\n \n7. \n \n ReVinylNovember 17, 2011 at 7:16 PM\n \n Masse grattis fine Elin\\! :) \n \n Kl\u00e6m Siw\n \n8. \n \n En rosa fuglNovember 17, 2011 at 9:57 PM\n \n Gratulerer med dagen som var\\! :) Fine gaver fikk du jo ogs\u00e5:D\n \n9. \n \n GunnhildNovember 17, 2011 at 11:28 PM\n \n \u00e5\u00e5\u00e5h..s\u00e5 herlig ;) \n gratulerer s\u00e5 mye vel overst\u00e5tt\\! \n jeg har bursdag om 2 dager, rund dag tilogmed..men skal p\u00e5 jobb, og det blir nok ikke noen feiring.. ;( utrolig kjedelig\\! jeg elsker selskaper og sosialt samv\u00e6r\\!\\!\n \n10. \n \n SkjerstadNovember 18, 2011 at 10:27 AM\n \n Wow \\! Her er det en mann som kjenner sin kj\u00e6re veldig godt ;) Herlig :) \n \n God helg \\! \n Klem fra Janne\n \n11. \n \n LeneNovember 18, 2011 at 3:07 PM\n \n Gratulerer med dagen som var\\! Snill mann du har da\\!\\! D\u00e6sken.. En slik mann vil jeg og ha. Hehe.\n \n12. \n \n AnonymousNovember 19, 2011 at 11:23 AM\n \n Grattis grattis :) \u00e4ven fr\u00e5n Sweden. \n \n anette carlsson\n \n \n \n Jula varer helt til...... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n Nice lampe, mamma\\! \n\n \n \n \n \n \n \n - Mitt lille kreative krypinn.\n \n \n \n Takk takk :) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a906bb7-5f8b-49f9-929b-39174d574daf"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Flere-vil-ha-kraftlinjer-i-Hardanger-227120b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:11Z", "text": "# Flere vil ha kraftlinjer i Hardanger\n\nTo av tre mener staten b\u00f8r bygge kraftlinjen i Hardanger. Andelen har steget med 11 prosentpoeng fra september.\n\nNTB\n 30. jan. 2011 11:14, oppdatert 11:26 \n\nKaldt vinterv\u00e6r og h\u00f8ye str\u00f8mpriser er trolig noe av \u00e5rsaken til at flere er blitt positive til en ny kraftgate mellom Sima og Samnanger.\n\n66 prosent av norske str\u00f8mkunder er noks\u00e5 eller helt enig i at kraftlinjen b\u00f8r bygges. I september var tallet 55 prosent, viser TNS Gallups energibarometer for fjerde kvartal i fjor.\n\nSkepsisen til str\u00f8mkablene er st\u00f8rst blant de yngste og p\u00e5 Vestlandet. Men selv i Hordaland er 56 prosent positive til regjeringens planer. 32 prosent er noks\u00e5 eller helt uenig.\n\nUnders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt blant 1.000 respondenter i desember og har en feilmargin p\u00e5 3,1 prosentpoeng. Den gir ikke svar p\u00e5 hva str\u00f8mkundene foretrekker av luftspenn eller sj\u00f8kabel.\n\nKloke bergensere kan bevare Hardanger\n\n**Tror p\u00e5 mer st\u00f8tte**\n\n\u2014 Unders\u00f8kelsen viser at det fremdeles er stor motstand mot disse kraftlinjene. Motstanden vil trolig bli st\u00f8rre utover v\u00e5ren n\u00e5r nyansene blir tydeligere i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor n\u00f8dvendige kraftlinjene er, sier daglig leder Audun Klyve Gulbrandsen Bevar Hardanger til NTB.\n\n\u2014 Vi la f\u00f8r helgen frem en fersk rapport som viser at en kraftlinje gjennom Hardanger slett ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre nok str\u00f8m til Bergen, sier han. If\u00f8lge kraftlinjemotstanderne vil smarte str\u00f8mm\u00e5lere og offensive En\u00f8k-tiltak fint kunne erstatte den planlagte str\u00f8mlinjen.\n\nRapporten om \u00abden tredje vei\u00bb, f\u00f8rt i pennen av sivilingeni\u00f8r Svein Roar Brunborg, b\u00f8r legges ved de fire rapportene om sj\u00f8kabelalternativet som olje- og energiministeren har bestilt, mener Bevar Hardanger, Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet og Friluftslivets fellesorganisasjon.\n\n\u2014 Rapporten viser at den nye kabelen ikke er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom, sa styreleder Klaus Rasmussen i Bevar Hardanger under fredagens presentasjon.\n\nStatnett s\u00f8ker om ny tras\u00e9 i Granvin\n\n**\u2014 Trenger ledning**\n\nSamme dag slapp Statnett et notat som fastholder at det trengs en ny ledning i Bergensomr\u00e5det.\n\n\u2014 Str\u00f8mforsyningen til Bergensomr\u00e5det er s\u00e5rbar. Det er \u00f8kt risiko for energiknapphet, og fare for flere timer med utkobling for husholdningene hvis dagens vekst fortsetter uten forsterking av nettet, heter det i notatet.\n\nFire fagtunge rapporter om sj\u00f8kabel i Hardanger lander tirsdag p\u00e5 olje- og energiminister Terje Riis-Johansens bord. Sp-statsr\u00e5den og regjeringen skal deretter fatte en endelig avgj\u00f8relse i det som ble en av h\u00f8stens st\u00f8rste saker i norsk politikk.\n\nDet er ventet at rapportene vil konkludere med at sj\u00f8kabelalternativet er teknisk gjennomf\u00f8rbart, men at det blir opp til politikerne \u00e5 se om pris og anleggstid er akseptable. Riis-Johansen har varslet en bred h\u00f8ring for alle involverte parter 10. februar.\n\nEin kabel-autostrada med rasfare\n\nIf\u00f8lge Bergens Tidende viser en kartlegging Statnett har gjennomf\u00f8rt at bunnen av Hardangerfjorden er paddeflat og dermed perfekt for kabellegging. Men ilandf\u00f8ringen i Kvam kan by p\u00e5 problemer, i likhet med dybden og faren for skred. En tredel av det knapt 70 kilometer lange fjordstykket er dypere enn 800 meter.\n\nKraftmaster som rocker\n\n***Er motstanden mot mastene i ferd med \u00e5 smuldre bort?***\n\n\n\nKRAFTVEI: Kraftlinjene lager gater i naturen, men flere enn f\u00f8r mener staten b\u00f8r bygge den omstridte kraftlingen i luften mellom Simadalen og Samnanger. Arkivfoto.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c95b60b7-12c7-4dad-9fed-2b6aac0e07fa"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/ref_ka.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:51Z", "text": "\n\n \n\n## Tilbakemelding fra Knut Ajaxon\n\nHei Anders\\! \nNoen ord om kajakkene jeg bygget ( No-1 i mai og No-2 i september.) No-1 er en s\u00f8rgr.type. som jeg \u00f8nsket til all-round bruk ( dagsturer ,rulling, sculling , etc). Etter at den ble ferdig malt og rigget i slutten av mai har den v\u00e6rt p\u00e5 vannet nesten daglig i hele sommer. Den er veldig lettpadlet. Det koster lite \u00e5 holde den i god gjennomsnittsfart ( ca 4) knop og den er veldig retningstabil. Den f\u00f8rste timen i litt b\u00f8lger opplevde jeg kajakken som litt rank, men det gikk fort over. N\u00e5 opplever jeg den som veldig st\u00f8dig. Det har v\u00e6rt lite vind i Oslofjorden i sommer , men jeg har v\u00e6rt ute i 10-12 m/s. og jeg synes den slipper vinden godt. No-2 ble bygget som en rullekajakk og den har jeg kun hatt p\u00e5 vannet to dager f\u00f8r jeg reiste nordover. For en kajakk; sitter fantastisk, god \u00e5 padle, lett \u00e5 man\u00f8vrere ,lett \u00e5 rulle og \u00e5 sculle med. Fribordet bak cocpit er som jeg \u00f8nsket ca 1,5 cm. Begge kajakkene er s\u00e5 annerledes enn de \u00f8vrige kajakkene jeg har at det n\u00e6rmest oppleves som nedtur n\u00e5r jeg setter meg i en av mine gamle kajakker. I August tok jeg en av de andre havkajakkene mine med \"euro\u00e5rer\" og padlet en to dagers tur fra Harstad til St\u00f8 i Vester\u00e5len. P\u00e5 det tidspunktet hadde jeg siden No-1 ble bygget kun padlet i den og med gr\u00f8nlands\u00e5re. Opplevelsen var merkelig . Jeg opplevde b\u00e5ten som stor, tung og kjedelig og \u00e5rene som tunge \u00e5 dra gjennom vannet. Det er kanskje ingen overraskelse at en \"skreddersydd\" kajakk er bedre \u00e5 padle enn en ferdigkj\u00f8pt, men n\u00e5r man i tillegg f\u00e5r akkurat de egenskapene man \u00f8nsker seg av en kajakk synes jeg det er imponerende. Jeg vil derfor takke for to meget vellykkede selvbygde kajakker og to interessante byggekurs. \n\nMvh Knut Ajaxon, Pensjonert orlogskaptein og avdelingslege fra marinejegerkommandoen og kystjegerkommandoen\n\n### Flott sak i D2\n### Ny T-skjorte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9354994e-40db-419a-9cc5-a3c086cf70fa"} +{"url": "http://www.life.no/produkter/supermat/sotning/cocosa-sukker-500-g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:56Z", "text": "# Cocosa Sukker\n\n - \n\nLike s\u00f8tt, like godt, mer n\u00e6ring og helhetlig i motsetning til tomme kalorier fra hvitt raffinert sukker. Naturlig og uraffinert kokossukker med relativt lav GI (glykemisk indeks). Har en nydelig karamellaktig smak og litt mykere konsistens enn vanlige sukkerkrystaller\n\n#### Form\n\nSukker\u00a0\n#### Hva er kokossukker?\n\nCocosa kokossukker fremstilles av nektaren til blomstene som vokser p\u00e5 kokosn\u00f8ttpalmen. \u00c5ret rundt h\u00f8stes denne n\u00e6ringsrike nektaren av lokale b\u00f8nder som straks tilbereder den ved svak varme slik at det dannes sukkerkrystaller. Resultatet er et naturlig og uraffinert sukker med lav glykemisk indeks (GI). I tillegg til den velkjente s\u00f8tsmaken vi kjenner fra hvitt sukker, har det en anelse karamell i smaken, og en litt mykere konsistens enn \"harde\" hvite sukkerkrystaller.\n\n#### Bedre for din helse\n\nKokossukker best\u00e5r prim\u00e6rt av karbohydrater. Ingen har godt av \u00e5 overdrive inntaket av karbohydrater eller sukker, men brukt i moderate mengder, har kokossukker mange fortrinn fremfor b\u00e5de hvitt og brunt sukker. Konsentrasjon av andre n\u00e6ringsstoffer er h\u00f8yere enn i r\u00e5r\u00f8rsukker og den glykemiske indeksen er mye lavere. Hvitt sukker har som kjent ingen n\u00e6ringsstoffer, og kan betraktes som tomme kalorier og en vitamin/mineral-r\u00f8ver: kroppen m\u00e5 ta dyrebare vitaminer og mineraler fra sine reserver for \u00e5 forbrenne det. Ekte r\u00e5r\u00f8rsukker, som er uraffinert, inneholder derimot naturlige vitaminer og mineraler. Til sammenligning inneholder kokossukker dobbelt s\u00e5 mye jern, 4 ganger mer magnesium og 10 ganger mer sink enn r\u00e5r\u00f8rsukker. Det inneholder ogs\u00e5 mange av B-vitaminene: B1, B2, B3 og B6.\n\n#### Produseres p\u00e5 tradisjonelt vis\n\nKokosn\u00f8ttsukker fremstilles p\u00e5 tradisjonelt vis i de landene i syd\u00f8st-Asia hvor kokosn\u00f8ttpalmen vokser fritt. Kokosn\u00f8ttsukker egner seg ikke til kommersiell masseproduksjon ettersom nektaren gj\u00e6rer kort tid etter tapping, og man derfor kun kan benytte fersk nektar. Produksjonen av kokosn\u00f8ttsukker m\u00e5 derfor skje kort tid etter at sevjen er h\u00f8stet fra kokosn\u00f8ttblomstene, som vokser h\u00f8yt oppe i kokosn\u00f8ttpalmen. Palmene vokser over store omr\u00e5der i grisgrendte str\u00f8k, og skaper mange lokale arbeidsplasser p\u00e5 sm\u00e5skalabruk p\u00e5 Filippinene og \u00f8yer p\u00e5 Indonesia. Kokossukker har av den grunn en h\u00f8y stjerne innen milj\u00f8er som jobber for rettferdig handel i verden. Kokosblomstnektaren best\u00e5r av 80% vann, 15 % sukker og resten aminosyrer og mineraler. Ved middelsh\u00f8y varme fordampes vannet i store panner, og nektaren forandrer langsomt form og konsistens til en m\u00f8rkebrun sirup. Etter ytterligere fordamping krystalliseres nektaren til et lysebrunt \"karamellaktig\" sukker. Brukt p\u00e5 tradisjonelt vis vil det berike b\u00e5de varme og kalde retter og drikker, og har like gode bakeregenskaper som sukker. Bon appetitt\\!\n\nProduktspesifikasjon\n\n#### Ingredienser\n\n100 % \u00f8kologisk uraffinert kokossukker, fremstilt av kokosblomstens s\u00f8te nektar\n\n| N\u00e6ringsdeklarasjon | pr 100 gram |\n| --------------------- | ---------------- |\n| Energi | 1537 kj/366 kcal |\n| Fett | 0 gram |\n| Karbohydrater | 90 g |\n| \\-\u00a0Hvorav sukkerarter | 90 gram |\n| Fiber | 1 gram |\n| Protein | 1 gram |\n| Salt (ikke tilsatt) | 30 mg |\n\n#### Allergi/Bivirkninger/Indikasjoner\n\nIngen\n\n#### Dosering\n\nCocosa Sukker egner seg godt til baking, s\u00f8ting av desserter og drikke, samt smaksetting av sauser, marinader og dressinger. Erstatt hvitt sukker med like deler Cocosa Sukker.\n\n#### Bruk av produktet\n\nKokossukker er velkjent i det orientalske kj\u00f8kken for sin gode aroma og s\u00f8dme, og som en popul\u00e6r smakstilsetning i varme og kalde retter, samt i te og kaffe. Det l\u00f8ser seg lett opp i v\u00e6ske, har lavt smeltepunkt og h\u00f8yt brennpunkt. Cocosa kokossukker egner seg derfor godt til baking og hjemmelaget konfekt, til s\u00f8ting av dessert og drikke og til smaksetting av sauser, marinader og dressinger. Erstatt like deler sukker med like deler kokossukker i alle oppskrifter, og la deg inspirere av b\u00e5de smaken og bakeregenskapene. Oppskriftsalternativer finner du i v\u00e5re oppskriftshefter.\n\n\u00a0\n \u00d8kologisk \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d79131f3-395d-4bbd-9ad5-3cdff8ebd6e7"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Uro-for-homonettverk-i-KrF-510547b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:44Z", "text": "# \\- Uro for homonettverk i KrF\n\nDet er uro i Kristelig Folkeparti etter at det ble kjent at partiet har f\u00e5tt et eget homonettverk. Partifolk frykter KrF er p\u00e5 glid i sp\u00f8rsm\u00e5let om likekj\u00f8nnede ekteskap, skriver V\u00e5rt Land.\n\nNtb\n\nOppdatert: 09.mai.2014 09:51\n\nPublisert: 09.mai.2014 09:51\n\nDenne uken ble det kjent at homofile og lesbiske i Kristelig Folkeparti (KrF) har dannet et eget nettverk som skal fungere som et politisk m\u00f8tested for homofile. Partileder Knut Arild Hareide har sagt at han er positiv til initiativet.\n\nSentralstyremedlem Karl Johan Haller\u00e5ker forteller at han er blitt kontaktet av folk som sokner til KrF og som ser med uro p\u00e5 etableringen av homonettverket.\n\n\u2013 Noen er urolige for at partiet er p\u00e5 glid i synet p\u00e5 ekteskapet, og at KrF kan komme til \u00e5 forsvare den nye ekteskapsloven. Andre er urolige for at det er partiet som har etablert nettverket, sier han til V\u00e5rt Land.\n\nHaller\u00e5ker svarer de som er urolige med at de kan ta det med ro.\n\n\u2013 Det er ikke KrF som har opprettet nettverket, og KrF er ikke p\u00e5 glid. Ekteskapssynet st\u00e5r fast \u2013 og skal v\u00e6re mellom mann og kvinne, sier den tidligere lederen i Indremisjonsforbundet som ble valgt inn i KrFs sentralstyre i fjor.\n\nLikevel forst\u00e5r han at partifolk blir urolige.\n\n\u2013 N\u00e5r vi lever med stort press i retning godkjenning av homofilt og lesbisk samliv, er det ikke underlig at flere sperrer opp \u00f8ynene og regner med at n\u00e5 har dette kommet et steg videre ogs\u00e5 i KrF, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82ba009f-ab23-47b7-9146-4a761c185661"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/10/21/bilen-byen-og-vg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:36Z", "text": "# Bilen, byen og VG.\n\n2015-10-21 Olav Torvund 5 Comments\n\n \nVG har tirsdag en leder med tittelen \"Bilen og byen og Berg\". *VG er for ny E18 og mot bilfri by*. Dette er en slik leder vil vil komme til \u00e5 le overb\u00e6rende av om 5-10 \u00e5r, om vi skulle komme over den. Det er omtrent som om vi i dag skulle finne en leder fra v\u00e5ren 2004, hvor man omtaler den fanatiske helsefundamentalisten Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5tens meningsl\u00f8se og totalt urealistiske forslag om at det ikke lenger skulle v\u00e6re tillatt \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 cafeer og restauranter. Vi ble forespeilet d\u00f8d og fordervelse, et totalt d\u00f8dt uteliv og konkursras i serveringsbransjen. Det gikk som kjent ikke slik. I dag er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at man kunne finne p\u00e5 noe s\u00e5 meningsl\u00f8st \u00e5 la folk f\u00e5 lov til \u00e5 plage andre med sin r\u00f8yk p\u00e5 slike steder. N\u00e5 har bilen p\u00e5 mange m\u00e5ter overtatt r\u00f8ykens rolle.\n\nOm ikke alt for mange \u00e5r kommer man til \u00e5 undre seg over at man kunne finne p\u00e5 \u00e5 tillate at byene ble \u00f8delagt av bilisme, og at verdifulle gatearealer ble brukt til \u00e5 hensette biler.\n\nLederen viser ogs\u00e5 at enten har ikke VG tatt seg bryet med \u00e5 sette seg inn i MDGs program, eller s\u00e5 trodde de ikke at de mente det som sto i programmet, siden de kommer med det n\u00e5.\n\nEgentlig beh\u00f8vde ikke VG \u00e5 ha skrevet denne lederartikkelen. Gjennom alt det de har skrevet om \"bilfri by\" har det v\u00e6rt s\u00e5 tydelig at dette liker de ikke, slik de har spadd opp et stort sutrekor av folk som mener de vil bli rammet av dette. VG har ogs\u00e5 startet heksejakten p\u00e5 MDG, og fors\u00f8ker \u00e5 grave opp s\u00e5 mye usaklig dritt som mulig om folk i partiet. Det er kampanjejournalistikk som stinker.\n\nVG avsl\u00f8rer kunnskapsl\u00f8shet p\u00e5 mange plan. Hva med idiotiske p\u00e5stander som dette:\n\n> \"Vedtaket om \u00e5 nekte folk \u00e5 ta bilen til Oslo S, eller for \u00e5 ta med familien p\u00e5 kino i sentrum er bare t\u00e5pelig symbolpolitikk. \"\n\nHar noen sagt at det ikke skal v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8re til Oslo S? Det ligger p\u00e5 grensen til Ring 1. Det er VG som har tolket alt i verste mening, har laget sitt eget sp\u00f8kelse, for s\u00e5 \u00e5 argumentere mot det.\n\nVG er \u00e5penbart s\u00e6rdeles d\u00e5rlig orientert om byens kinotilbud og om kollektivtransport. Om vi ikke regner Cinemateket blant de familiekinoer som VG mener det ikke lenger blir mulig\u00a0 \u00e5 ta med familien til, ligger bare to innenfor Ring 1. Det er Saga og Klingenberg. Disse ligger i kort avstand fra ***kollektivknutepunktet Nasjonalteateret***, som man lett n\u00e5r med tog, T-bane, trikk og buss. De som ikke klarer \u00e5 komme seg hit uten bil, kan heller sitte hjemme og se p\u00e5 TV. VGs lederskribent er \u00e5penbart like d\u00e5rlig kjent i byen som tidligere bymilj\u00f8byr\u00e5d *J\u00f8ran Kallmyr*, som ogs\u00e5 var ute av stand til \u00e5 forst\u00e5 at man kunne komme seg p\u00e5 kino og teater p\u00e5 annen m\u00e5te enn med bil. Han sa til Aftenposten 21. juni 2011, som begrunnelse for \u00e5 ville \u00e5pne for mer biltrafikk i byen:\n\n> \"Vi vil ha en levende by, og folk m\u00e5 for ekse\u00admpel kunne komme seg til kino og tea\u00adter p\u00e5 kveldstid.\"\n\nAt den byr\u00e5den som er ansvarlig for samferdsel, herunder kollektivtrafikk, ikke forsto at man kunne reise kollektivt til kino og teater, er enda verre enn at en lederskribent i VG ikke forst\u00e5r det.\n\nMen tilbake til kinoene. De to kinoene *Saga* og *Klingenberg* ligger faktisk enda kortere fra parkeringshus i Vika, som har innkj\u00f8rsel fra Ring 1. Et bilfritt sentrum innenfor Ring 1 vil ikke hindre noen i \u00e5 komme til disse kinoene, heller ikke med bil.\n\nVG er \u00e5penbart ukjent med kinoer som Felix, Victoria, Gimle, Frogner, Colosseum og Ringen, som alle ligger utenfor Ring 1. Lederen i VG er \u00e5penbart basert p\u00e5 det gamle journalistiske prinsippet ***\"Don't confuse me with facts\\!\"***.\n\nJeg kommer ikke p\u00e5 noen tilfeller hvor bilistene har blitt \u00f8nsket tilbake etter at et omr\u00e5de f\u00f8rst har blitt bilfritt. At de selv \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re der, er en annen sak. Vi ser over alt at byene blomstrer n\u00e5r bilene forsvinner og det blir trivelig \u00e5 oppholde seg der. Bilene skremmer bort folk.\n\nMen at en avis som ikke engang synes \u00e5 klare \u00e5 finne ut hvor i byen det er kinoer, skal klare \u00e5 finne ut hvordan utviklingen er ute i verden, det vil v\u00e6re \u00e5 kreve altfor mye. Mange byer arbeider m\u00e5lrettet for \u00e5 redusere biltrafikken. De har kanskje ikke valgt et slagord som \"bilfri by\". Men realiteten er den samme. Om lederskribenten i VG er i stand til \u00e5 lese engelsk, anbefales denne artikkelen i The Guardian.\n\nVG elsker \u00e5penbart biler i byen. N\u00e5r de ikke vil ha bilfritt sentrum,\u00a0 regner jeg med at de mener det var et alvorlig feilgrep \u00e5 fjerne biltrafikken i Karl Johans gt mellom Egertorget og Oslo S, og at de \u00f8nsker bilene tilbake dit.\n\nJeg regner ogs\u00e5 med at VG vil ha bilene tilbake til R\u00e5dhusplassen, for \u00e5 skape liv der.\n\nEn liten reality sjekk, innen kort gang- og sykkelavstand fra VG-huset, s\u00e5 kort at til og med en bilavhengig lederskribent b\u00f8r orke den. Sammenlign M\u00f8llergt\n\nog Torggt.\n\nHvor er det liv? Hvor blomstrer handelen? Kan forskjellene skyldes at den ene er tilgjengelig med bil, den andre ikke?\n\nMan f\u00e5r legge denne lederen p\u00e5 en obsliste, og hente den fram igjen om noen \u00e5r.\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nBilfri byFeatured\n\n - Debattanten\n \n \"Heksejakten\" mot MDG kommer som f\u00f8lge av at de f\u00f8rer en urealistisk symbolpolitikk, ikke en politikk som har en realistisk virkning. At et s\u00e5 minimalt parti skal kreve s\u00e5 mye makt i byr\u00e5det (f.eks. boikott av E18, noe Oslo byr\u00e5d ikke har noe med) og at partiets f\u00f8rstekandidat i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, ikke evner \u00e5 svare for seg og stikker av fra debatter n\u00e5r hun blir konfrontert med kritiske, men legitime sp\u00f8rsm\u00e5l gj\u00f8r at \"heksejakten\" blir mer aktuell da man i st\u00f8rre grad er interessert i \u00e5 finne ut hva m\u00e5let deres egentlig er. N\u00e5r f\u00f8rstekandidaten tar taxi fra NRK til sentrum n\u00e5r man like enkelt kunne benyttet seg av kollektivtransporten vitner det igjen om at dette er symbolpolitikk med utgangspunktet \"gj\u00f8r som jeg sier, ikke som jeg gj\u00f8r\". At taxi, og med dette underforst\u00e5tt bil, er praktisk er jo selve hovedgrunnlaget for at folk velger \u00e5 kj\u00f8re privatbil fremfor \u00e5 reise kollektivt, da blir det rimelig naivt \u00e5 skulle omvende folket n\u00e5r man ikke lever etter den forespeilede visjonen selv.\n \n MDG har stort fokus p\u00e5 milj\u00f8, men later til \u00e5 totalt ha glemt at det finnes langt fler omr\u00e5der innen politikken et parti m\u00e5 ta stilling til. Mener du virkelig at det \"viktigste\" partiet i Oslo er de som gj\u00f8r mest for \u00e5 fjerne bilene fra sentrum? Mener du virkelig ikke som professor i rettsvitenskap at det er andre temaer i Oslo som er langt viktigere og som burde st\u00e5 i s\u00f8kelyset i stedet?\n\n - OlavTorvund\n \n MDG har s\u00e5 langt ikke rukket \u00e5 f\u00f8re noen politikk i det hele tatt. Men de har sagt en del om hva de vil. Bilfritt, eller tiln\u00e6rmet bilfritt sentrum er for\u00f8vrig noe som MDG, Arbeiderpartiet, SV og til dels Venstre alle gikk til valg p\u00e5.\n \n \u00c5 henge seg opp i taxituren fra NRK er t\u00e5pelig pissprat.\n\n - Debattanten\n \n Partiprogrammet til MDG baserer seg i altfor stor grad p\u00e5 en s\u00e5pass liten del av politikken at det er merksnodig at de har f\u00e5tt s\u00e5pass mye med stemmer. Det blir spennende \u00e5 se om de har noe for seg p\u00e5 de viktigere sakene, om det er bilfritt innenfor er ikke spesielt viktig all den tid de som kj\u00f8rer der som oftest har en grunn til det. Det finnes ingen som kj\u00f8rer innenfor Ring 1 for moro skyld, som du selv har p\u00e5pekt er det et krevende omr\u00e5de \u00e5 ferdes i med bil. Det vil ikke ha noen s\u00e6rlig milj\u00f8gevinst \u00e5 stenge Ring 1 for allmenn trafikk heller all den tid det kun vil flytte kj\u00f8rem\u00f8nsteret til folk.\n \n Jeg er langt p\u00e5 vei enig med at \u00e5 henge seg opp i taxituren slik norske medier har gjort er overdrevet, men dersom man \u00f8nsker \u00e5 sette et godt eksempel s\u00e5 b\u00f8r man leve etter sin egen politikk. Dersom det var \"praktisk\" for Lan Marie Nguyen Berg \u00e5 ta taxi, hvorfor er det ikke et gyldig argument i denne debatten at det er \"praktisk\" \u00e5 ta privatbilen ned til sentrum? En taxi er kun en vanlig personbil med et skilt p\u00e5 taket.\n\n - OlavTorvund\n \n Om du synes det er merksnodig at MDG har f\u00e5tt stemmer, er totalt uinteressant. I et demokratisk samfunn aksepterer man valgresultatet, enten man liker det eller ikke.\n\n - OlavTorvund\n \n Det er ikke s\u00e5 dumt \u00e5 sette seg inn i sakene f\u00f8r man kommenterer. I Arbeiderpartiets program for valgperioden 2015-2019 st\u00e5r det bl.a.:\n \n \"Gj\u00f8re den indre bykjer\u00adnen til\u00adn\u00e6r\u00admet bil\u00adfri, med unn\u00adtak for n\u00f8d\u00adven\u00addig trans\u00adport som trans\u00adport av for\u00adflyt\u00adnings\u00adhem\u00admede, vare\u00adtrans\u00adport og kol\u00adlek\u00adtiv\u00adtra\u00adfikk\"\n \n Videre:\n \n \"S\u00f8rge for at det m\u00e5kes, str\u00f8s og ryd\u00addes bedre i Oslos gater, inklu\u00addert for\u00adtau, gang\u2013 og sykkelveier\"\n \n Jeg tror det har st\u00e5tt noe tilsvarende for tidligere perioder ogs\u00e5, men det har jeg ikke sjekket n\u00e5.\n \n Et mer levende senturm, tiln\u00e6rmet fritt for privabiler, kommer til \u00e5 bli en suksess. De som protesterer mot dette n\u00e5, protesterte ogs\u00e5 mot bilfri Karl Johans gt, bilfri Torggt og bilfri Folketeaterpassasje. Ingen \u00f8nsker bilene tilbake n\u00e5r man f\u00f8rst har f\u00e5tt dem ut av byen, akkurat som ingen \u00f8nsker r\u00f8ykerne tilbake p\u00e5 serveringssteder. Forutsatt at dette gjennomf\u00f8res raskt, kommer sprsm\u00e5let f\u00f8r valget i 2019 \u00e5 v\u00e6re hvem som kan ta \u00e6ren for dette, ikke hvem som har skylden. Jeg representerer ikke p\u00e5 noen m\u00e5te MDG, og stemte heller ikke p\u00e5 dem ved siste valg. Men jeg liker mye av det de st\u00e5r for. At s\u00e5 mye av det som i dag er kontroversielt i dag, men som folk kommer til \u00e5 v\u00e6re veldig glade for om f\u00e5 \u00e5r knyttes til MDG, kommer til \u00e5 bli en stor fordel for dem.\n\n \n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be37bb7e-3fbf-46db-89e9-0f2fedba5c1e"} +{"url": "https://www.aldrimer.no/full-ordkrig-mellom-nato-og-russland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:23Z", "text": "# Full ordkrig mellom NATO og Russland\n\n23/11/2016\u00a0 By\u00a0Thorstein\u00a0Korsvold\n\n**1\n\n \n\n\nKAN ANGRIPE INSTALLASJONER I NATO-LAND: Russlands president, Vladimir Putin, \u00e5pnet mandag for \u00e5 angripe installasjoner inne i NATO-land. I f\u00f8lge Putin er det snakk om \u00e5 \"forsvare\" seg mot NATO-aggresjon. Det er spesielt USAs rakettskjold i Romania som har tirret Kreml. Russland har p\u00e5 sin side plassert flere missilsystemer i Kaliningrad ved \u00d8stersj\u00f8en. Foto: KREMLIN.RU\n\n**Vladimir Putin sa mandag at han vurderer \u00e5 angripe installasjoner inne i NATO-land. NATO beskylder p\u00e5 sin side russerne for \u00e5 drive en aggressiv milit\u00e6r posisjonering. Forholdet mellom Kreml og NATO-alliansen preges av en stadig sterkere ordbruk. \n**\n\nAv THORSTEIN KORSVOLD / firstname.lastname@example.org\n\nDet er den russiske eksklaven Kaliningrad som er kjernen i den siste konflikten mellom NATO og Russland. Russerne er i ferd med \u00e5 utplassere flere missilsystemer i Kaliningrad, blant annet S-400 bakke til luft-missiler og \"Bastion\"-systemet (K-300P sj\u00f8m\u00e5lsmissiler). I tillegg er Iskander-missiler \u2013 som kan b\u00e6re atomstridshoder \u2013 allerede utplassert. NATO har flere ganger uttrykt sterk misn\u00f8ye med de fremskutte russiske v\u00e5pnene. Russland p\u00e5 sin side snakker om at de m\u00e5 gj\u00f8re det de kan for \u00e5 forsvare seg mot alliansens \"aggresjon\". Det er spesielt det USAs rakettforsvar i Europa som f\u00e5r Kreml til \u00e5 se r\u00f8dt. En anti-missilenhet ble utplassert i Romania i mai, neste del skal etter planen settes opp i Polen i 2018.\n\n\n\nISKANDER: En 9P78-1 transport- og avfyringslastebil med to \"Iskander\"-missiler. Foto: A. SAVIN\n\n\u00abVi er bekymret for NATOs avgj\u00f8relser. Derfor m\u00e5 vi gjennomf\u00f8re mottiltak. Det inneb\u00e6rer at basene som etter v\u00e5r oppfatning utgj\u00f8r en trussel, vil bli m\u00e5l for v\u00e5re missilsystemer.\u00bb Det sa Putin mandag.\n\n**Putin: NATO opptrer aggressivt \nForst\u00e5elsen av det som n\u00e5 skjer, er mildt sagt ulik i NATO og p\u00e5 russisk side. Russiske talsmenn omtaler konsekvent NATO som en aggressiv part som stadig rykker n\u00e6rmere Russland. Det\n\n\n\n\u2013 DESTABILISERER EUROPA: Kontreadmiral og talsmann for USAs utenriksdepartement, John Kirby, sier utplasseringen av russiske missiler i Kaliningrad destabiliserer Europa. Foto: USAS UTENRIKSDEPARTEMENT/GLENN FAWCETT\n\namerikanske rakettforsvaret oppfattes p\u00e5 denne m\u00e5ten, som en trussel mot Russland. NATO p\u00e5 sin side p\u00e5peker at de defensive missilene det er snakk om ikke har egne stridshoder, og utelukkende kan brukes til fysisk \u00e5 sl\u00e5 innkommende missiler ut av kurs. Dermed blir de uskadeliggjort. NATOs generalsekret\u00e6r, Jens Stoltenberg, understreker at alt alliansen gj\u00f8r er \u00abdefensivt, proporsjonalt, og i henhold til internasjonale forpliktelser.\" Han sier ogs\u00e5 at NATO f\u00f8rst sendte tropper til \u00f8st-Europa etter Russlands \"aggressive opptreden\" i Ukraina. En amerikansk talsmann sier at de russiske handlingene \"destabiliserer Europa\".\n\n\u00abRussland har de siste ti \u00e5rene truet med \u00e5 flytte Iskander-missilene til Kaliningrad, som en respons p\u00e5 ulike hendelser i Europa. Ingen av disse har gjort en slik respons n\u00f8dvendig. Vi ber Russland om \u00e5 avst\u00e5 fra ord eller handlinger som ikke er konsistente med m\u00e5let om \u00e5 fremme sikkerhet og stabilitet.\u00bb Det sier John Kirby, talsmann for USAs utenriksdepartement.\n\n\n\nForsker Jakub M. Godzimirski. Foto: CHRISTOPHER OLSS\u00d8N/NUPI\n\n**Ekspert: russisk propagandakrig**\n\nNUPI-forsker Jakub Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 \u00e5r. Han mener situasjonen er alvorlig. Samtidig sier han at den sterke russiske ordbruken m\u00e5 sees mer som del av en propagandakrig enn som reelle trusler.\n\n\u2013 Dels s\u00e5 ser nok Russland p\u00e5 Kaliningrad som en milit\u00e6r utpost i et omr\u00e5de der de blir presset av vesten. Under Sovjetunionen hadde de kontroll over store deler av \u00d8stersj\u00f8kysten, n\u00e5 har de bare sm\u00e5 omr\u00e5der. Hvis man oppfatter verden som et sted der alle andre vil en vondt, og krig er en reell mulighet, da er dette en utfordring. Russland har ogs\u00e5 viklet seg inn i en konflikt med vesten som f\u00f8lge av det som har skjedd i Ukraina. Men jeg mener dette handler minst like mye om at den russiske ledelsen \u00f8nsker \u00e5 trekke fokus bort fra egne, interne problemer ved \u00e5 skape en ytre fiende. Det sier Godzimirski til Aldrimer.no.\n\n**\u2013 meningsl\u00f8se beskyldninger**\n\nGodzimirski mener ogs\u00e5 de russiske beskyldningene om et aggressivt NATO overhodet ikke har rot i virkeligheten.\n\n\u2013 Det som USA har satt opp i Romania er 16 missiler uten stridshoder. De er ment for eventuelt \u00e5 kunne stoppe angrep fra ustabile og up\u00e5litelige land som Nord-Korea og kanskje Iran. Russland p\u00e5 sin side har flere tusen interkontinentale missiler med atomstridshoder. Skulle det verste skje, g\u00e5r mange av dem dessuten rett fra Russland, over nordpolen og til USA. Slik sett er rakettskjoldet overhodet ingen reell trussel mot russisk sikkerhet, sier Godzimirski.\n\n**EU koordinerer forsvaret**\n\nEuropaparlamentet stemte i g\u00e5r ja til en plan om \u00e5 \u00f8ke det milit\u00e6re samarbeidet mellom EU-landene. Spenningen er stor etter at den p\u00e5troppende amerikanske presidenten, Donald Trump, sa at USA ikke n\u00f8dvendigvis vil gripe inn dersom et NATO-land blir invadert av Russland. Flere europeiske toppledere har n\u00e5 tatt til orde for \u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettene, og gj\u00f8re Europas milit\u00e6re avhengighet av USA mindre.\u00a0USA tar i dag ansvar for mer enn 70% av de milit\u00e6re kostnadene i NATO. Stadig flere land slutter seg til dette, senest i dag sa ogs\u00e5 forbundskansler Angela Merkel at Tyskland vil \u00f8ke forsvarsbudsjettene betydelig.\n\n\n\nM\u00d8TER MAY: I dag m\u00f8ter NATOs generalsekret\u00e6r den britiske statsministeren, Theresa May. Stoltenberg har understreket at det alliansen gj\u00f8r \u00f8st i Europa, er defensivt. Foto: NATO\n\n**May m\u00f8ter Stoltenberg**\n\nI dag m\u00f8tes den britiske statsministeren Theresa May og Jens Stoltenberg i London. En talsmann for May har uttalt at de utvilsomt vil diskutere USAs rolle i alliansen. Medlemslandenes l\u00f8fter om \u00e5 bruke 2% av BNP p\u00e5 forsvar er et annet tema.\n\n\u00abN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om 2%, har vi helt klart ledet an i denne saken siden vi var vertskap for NATO-toppm\u00f8tet i Wales for noen \u00e5r siden. Vi mener at andre land m\u00e5 gj\u00f8re det samme. Vi har sett noen land bevege seg i den retningen. Vi mener m\u00e5let om 2% er viktig.\u00bb Det sier en talsmann for Storbritannias statsminister til avisen The Guardian.\n\n**Putin: m\u00e5 ha mottiltak**\n\nRusserne derimot ser ut til \u00e5 mene at de stadig settes under press av NATO. I et lengre intervju uttrykte Vladimir Putin nylig sterk misn\u00f8ye med det han mener er vestlig ekspansjon.\n\n\u00abN\u00e5r et land blir medlem av NATO, er det vanskelig \u00e5 st\u00e5 imot kravene fra et stort land som leder NATO, nemlig USA. Og da f\u00e5r man alt det de vil ha der: rakettskjold, nye baser, og om n\u00f8dvendig missilsystemer. Hva skal vi gj\u00f8re? I dette tilfellet m\u00e5 vi gjennomf\u00f8re mottiltak, og bruke v\u00e5re missilsystemer til \u00e5 angripe de m\u00e5lene som truer oss. Situasjonen er bekymringsfull.\u00bb Dette sa Putin i en dokumentarfilm som ble vist p\u00e5 russisk tv mandag.\n\n\n\n\u2013 NATO OPPTRER AGGRESSIVT: Russlands president, Vladimir Putin, mener NATO opptrer aggressivt og presser Russland. N\u00e5 \u00e5pner han for \u00e5 angripe installasjoner som har med USAs rakettskjold \u00e5 gj\u00f8re. Foto: KREMLIN.RU\n\nOgs\u00e5 en talsmann for Putin understreket at styrkeoppbyggingen i Kaliningrad er et logisk svar p\u00e5 aktiviteten til \"fiendtlige stater\" i vest.\n\n\u00abRussland gj\u00f8r alt som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 sikkerhet n\u00e5r NATO ekspanderer mot v\u00e5re grenser. Alliansen er i virkeligheten en aggressiv blokk. Derfor m\u00e5 Russland gj\u00f8re alt det kan. I dette tilfellet har vi suverene rettigheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak i hele det russiske territoriet.\u00bb Det sa Dmitri Peskov, russisk talsmann, i g\u00e5r.\n\n\n\nMISSILER: Ogs\u00e5 S-400-systemet med bakke til luft-missiler skal utplasseres i Kaliningrad. Sammen med \"Bastion\"-systemet (sj\u00f8m\u00e5lsmissiler), kan Russland ramme store omr\u00e5det rundt \u00d8stersj\u00f8en. Foto: \"GOODVINT\"/WIKIPEDIA.\n\n**\u2013 Russland kan ramme Europa**\n\nNUPI-forsker Jakub Godzimirski mener at det bare er en akt\u00f8r som n\u00e5 driver en aggressiv styrkeoppbygging. Det er nemlig russiske v\u00e5pen som fra Kaliningrad kan ramme store deler av Europa. Han mener det ikke er noe samsvar mellom de faktiske forhold p\u00e5 bakken og det russerne sier.\n\n\u2013 Rakettskjoldet er betydningsl\u00f8st i en milit\u00e6rstrategisk sammenheng. Det samme gjelder de rundt fire tusen soldatene som NATO har flyttet \u00f8stover. Russerne har hisset seg opp, men selv har de flere hundre tusen mann p\u00e5 sin side av grensen. Det Kreml n\u00e5 gj\u00f8r, er snarere ledd i en propagandakrig. Det var en som sa at Russlands viktigste eksportvare i 2016 er frykt. Jeg synes det er ganske godt sagt, avslutter Godzimirski.\n\n\\*\\*\\*\n\n***Tips oss:**\u00a0Vet du noe om denne saken eller har du nyhetstips om andre saker du vil at vi skal skrive om?\u00a0Ta kontakt med oss, enten p\u00e5 email@example.com eller via det krypterte\u00a0kontaktskjemaet\u00a0p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 sikre deg komplett anonymitet \u2013 last ned\u00a0TOR browser\u00a0og g\u00e5 inn p\u00e5\u00a0v\u00e5r tipsplattform\u00a0www.securileaks.org\u00a0mens du er inne i TOR-browseren.*\n\n \n**RusslandJakub M. GodzimirskiNATOJens StoltenbergVladimir PutinBastionforsvaretsj\u00f8m\u00e5lsmissileratomv\u00e5penTheresa May\n\n** Russland\n\n-----\n\n\n\n###### Thorstein Korsvold\n\nThorstein Korsvold Thorstein Korsvold er journalist med rundt 15 \u00e5rs erfaring. Han er utdannet cand.mag. med to\u00e5rig journaliststudium i tillegg. Korsvold har omfattende tv-erfaring etter 11 \u00e5r i TV 2 Nyhetene, der han dekket b\u00e5de innenriks- og utenriksstoff. Helse, forskning og klimastoff er blant spesialomr\u00e5dene, men de siste \u00e5rene har interessen dreiet mot forsvars-, beredskaps- og sikkerhetspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Han har dekket en rekke store saker for TV 2, blant annet brannene i L\u00e6rdal og Gudvangatunnelen, terrorangrep i Paris, Brexit, krigen i Syria og flyktningkrisen, tsunamien i Japan og krigen i Ukraina. Korsvold har ogs\u00e5 laget film, og er prisbel\u00f8nnet som fotograf.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a359caa4-8c6d-4b70-9158-af435102765b"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/oslo-til-trondheim-med-elbil-tror-kjemiprofessor/62007781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:57Z", "text": "## Oslo til Trondheim med elbil, tror kjemiprofessor\n\nKjemiprofessor sp\u00e5r det vil komme mange gjennombrudd som kan gj\u00f8re dette mulig.\n\n10\\. desember 2008 kl. 11.04\n\n> \u00abVi m\u00e5 avmystifisere elbilen.\u00bb\n\n \nI oktober konkluderte to norske klimaforskere med at det uten tvil er bilen som forurenser og varmer kloden mest - hele seks ganger mer enn flytrafikken.\n\nN\u00e5 vil regjeringen \u00e5pne for et storartet samarbeid med bilbransjen, elbransjen, milj\u00f8vernorganisasjonene og norsk forskning for \u00e5 satse p\u00e5 elektrifisering av veitransporten.\n\n\\- 2009 b\u00f8r v\u00e6re \u00e5ret elektrifisering av transportsektoren blir det store temaet, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete i et \u00e5pent m\u00f8te i Samferdselsdepartementet mandag.\n\nDette er en del av strategien n\u00e5r regjeringen n\u00e5 jobber mot et karbonn\u00f8ytralt Norge innen 2030.\n\n\n\n\n \n### Avhengig av bedre batterier\n\nF\u00f8r veitransporten kan elektrifiseres er vi n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 bedre og billigere batterier, er et av hovedr\u00e5dene til aktuelle akt\u00f8rer i bil og el-bransjen, samt milj\u00f8forkjempere og forskere.\n\n\\- Bilene m\u00e5 dekke b\u00e5de v\u00e5re reelle og v\u00e5re mentale kj\u00f8rebehov, sa Kristine Meek fra Better Place. Better Place har inng\u00e5tt avtale med Renault-Nissan om etablering av utstrakte nettverk med infrastruktur og elektriske biler. Pilotprosjekter er p\u00e5 vei i Israel og i Danmark.\n\nRekkevidden for elbilbatteriene som er i produksjon i dag er p\u00e5 maks 180 kilometer (nye Think City). Derimot ser vi mot en spennende tid i elbilutviklingen, og allerede i 2010 kommer Tesla med sin super-elbil som har en rekkevidde p\u00e5 over 300 kilometer hit til Norge. Andre steder er den allerede i salg.\n\nDen nye Tesla har ogs\u00e5 en toppfart p\u00e5 210 kilometer i timen, i sterk motsetning til elbilene som blir produsert i dag og har en topphastighet p\u00e5 mellom 75 og 100 kilometer i timen.\n\nRekkevidden til Tesla er alts\u00e5 godt stykke p\u00e5 vei til Trondheim, i motsetning til elbilene som bare er bygd for bykj\u00f8ring.\n\n\\- Det kommer til \u00e5 komme mange store og sm\u00e5 gjennombrudd. Batteriene blir b\u00e5de lettere, billigere og bedre, sa derfor Helmer Fjellvang, kjemiprofessor p\u00e5 Universitet i Oslo.\n\n\\- Den tid kan komme der vi kj\u00f8rer fra Oslo til Trondheim med elbil, fortsatte han i sin henvendelse til de oppm\u00f8tte hos Samferdselsdepartementet.\n\n\n\n \n### Vil ha h\u00f8yere priser\n\nTil tross for at regjeringen har hatt storsatsning p\u00e5 elbiler og utviklet store \u00f8konomiske fordeler ved \u00e5 eie en elbil, mener samferdselsministeren at arbeidet langt i fra er ferdig.\n\n\\- Har vi gjort nok? Svaret er at det har vi ikke, sa Navarsete.\n\nUtbedring av infrastrukuren for elbiler, som blant annet ladestasjoner og stikkontakter p\u00e5 alle parkeringsplasser, er en av de st\u00f8rste utfordringene for elektrifiseringen av veitransporten, i tillegg til batterikapasiteten.\n\nNavarsete p\u00e5pekte at vi i Norge har tilgang til en stor mengde fornybar energi, som blant annet vannkraft og vindkraft. Derfor mener samferdselsministeren at mer utbygging av vindkraft og sm\u00e5 vannkraft m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til elektrifiseringen av bilene p\u00e5 norske veier.\n\nEnergibedriftene var ogs\u00e5 positive til utviklingen, men understreket at det er alt for lite penger \u00e5 tjene for energibransjen p\u00e5 \u00e5 videreutvikle fornybar energi. Allikevel jobber elbedriftene aktivt med saken, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt.\n\n##### Vil du kj\u00f8re mer milj\u00f8vennlig? Install\u00e9r motorvarmer\n\n\\- Motorvarmere forvarmer bilen f\u00f8r man kj\u00f8rer, allerede ved 10 varmegrader. Dette gir store milj\u00f8gevinster ettersom man ikke bruker bensin eller diesel p\u00e5 \u00e5 varme bilen. Gir fantastiske reduksjoner p\u00e5 utslipp, sa Didrik Eidsvik, administerende direkt\u00f8r i DEFA. \n \nOgs\u00e5 Christina B\u00e0, milj\u00f8r\u00e5dgiver i NAF poengterte at motorvarmere er en viktig del av milj\u00f8arbeidet.\n\n \n### Elbiler som bysykler?\n\nDen ferskeste nyheten p\u00e5 elektrifiseringsfronten kommer fra Paris, der ordf\u00f8reren planlegger innkj\u00f8p av 4.000 nye elbiler som skal plasseres rundt i byen slik som bysyklene i byen - og i Oslo - fungerer i dag . Det skal opprettes 700 plasser for bilene, og ordningen skal etter planen starte innen slutten av 2009.\n\nI m\u00f8tet om elektrifisering av veitransporten la samferdselsminister Navarsete den lokale helsa til grunn for viktigheten av \u00e5 f\u00e5 i gang elektrisk transport s\u00e5 fort som mulig.\n\n\\- I byomr\u00e5det for\u00e5rsaker den lokale forurensningen til at mange har helseplager, sa hun.\n\nMen ordningen i Paris har samferdselsministeren ingen kjennskap til.\n\n\\- Nei dette har jeg aldri h\u00f8rt om. Kanskje vi kunne utfordre Oslo kommune til \u00e5 gj\u00f8re det samme?\n\nOrdningen i Paris regner man med \u00e5 finansieres ved en abonnementsl\u00f8sning, som vil v\u00e6re mye billigere enn \u00e5 selv eie en bil. M\u00e5lgruppen er blant annet sm\u00e5 familier som trenger enkel og billig skyss mellom bydelene.\n\n*Kilder: Aftenposten, The Guardian.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8a65281-8861-4499-bb31-ae436c3986c5"} +{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=146556", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:23Z", "text": "# Staten og Den norske kirke\n\nSTLs arbeid med forholdet mellom Staten og Den norske kirke (Dnk) begynte for alvor i kj\u00f8lvannet av Gj\u00f8nnes-utvalgets utredning om dette i 2006. I den forbindelse kom STL fram til en uttalelse som sa at dav\u00e6rende relasjon mellom Staten og Dnk m\u00e5tte endres, men konkretiserte ikke hva slags relasjon som var \u00f8nskelig. \n \nSiden har forholdet mellom stat og kirke v\u00e6rt et viktig fokus for STL. Under kan du lese STLs h\u00f8ringsuttalelser om dette og relaterte tros- og livssynspolitiske saker. \n \n\nSTLs h\u00f8ringsuttalelser om staten og Den norske kirke:\n\n - Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke (Dnk) - om pensjonspremie og egenkapital i Dnk (15.09.16)\u00a0samt betenkning fra advokat Knut Rognlien\n", "language": "no", "__index_level_0__": "755e1e01-5dca-46c0-9c2b-e17af40503f3"} +{"url": "http://roybjo.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:33Z", "text": "Mitt syn p\u00e5 livet og det digitale liv.\n\n## l\u00f8rdag 29. oktober 2011\n\n### Nytt slagord.\n\nBloggen min har i det siste v\u00e6rt igjennom en redesign. og n\u00e5 fikk jeg en ide om \u00e5 endre slagord for bloggen. s\u00e5 n\u00e5 er slagordet:\n\n**Mitt syn p\u00e5 livet og det digitale liv**\n\nDette gj\u00f8r jeg for \u00e5 f\u00e5 bloggen til \u00e5 bli enda bedre. slagordet som har st\u00e5tt der siden 2007 er gammelt og utdatert. men det skal handle om det jeg har skrevet om siden da. N\u00e5 har bloggen f\u00e5tt et bedre helhetsutrykk etter redesignet. Hva synes du bruk ommentarfeltet under eller meld deg inn p\u00e5 gruppen roy's blogg fans p\u00e5 facebook og kommenter under innlegget som kommer s\u00e5 fort innlegget er postet her. Har du twitterkonto s\u00e5 bruk \\#roysblogg i kommentaren din. Fint om jeg f\u00e5r h\u00f8re fra mine gode lesere.\n\nRoy Bj\u00f8rnesset kl. \n\n14:50 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 26. oktober 2011\n\n### S\u00e5 var det Nokia sin tur.\n\nOppf\u00f8lger av forrige innlegg. Endelig i dag lanserte Nokia noen mobiler p\u00e5 sin Nokia world konferanse i London. De lanserte flere modeller i flere prisklasser. Men den st\u00f8rste nyheten var modellen Nokia lumia 800\u00a0 og da er alle nevnt i to innlegg her p\u00e5 bloggen. Her er det en hands on video som kanskje kan friste litt. telefonen leveres med Windows phone 7 med versjon 7.5 (mango) for \u00e5 ha nevnt det ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n## fredag 21. oktober 2011\n\n### Stor mobil lanserings m\u00e5ned.\n\nSom kjent er jeg en skikkelig mobilfreak og i det siste har jeg fulgt med p\u00e5 en rekke mobil lanseringer med Android, iphone og Motorola. men s\u00e5 leste jeg i sted at det kommer jammen en mobillansering til og det er fra nokia i neste uke tror jeg. jeg selv er en skikkelig android fan og fulgte med s\u00e5 godt jeg kunne n\u00e5r Samsung og Google lanserte Galaxy Nexus med sin android 4.0.\n\nMen f\u00f8r det storslagne android cirkuset m\u00e5tte jeg f\u00e5 med meg motorolas lansering av Droid Razr Og den hadde androd med 2.3.5 og en rekke finnesser. Kult syns jeg.\n\nMen s\u00e5 er det aller st\u00f8rste igang og jeg fulgte med s\u00e5 godt jeg kunne p\u00e5 onsdagen etter att det skjedde om natten norsk tid. N\u00e5r jeg g\u00e5r frem s\u00e5 bruker jeg nettsteder som Android central, engadget mobile, og norske amobil med flere.\n\ns\u00e5 er det iphone lanseringen som jeg fulgte med p\u00e5 litt men ikke keynoten slik mange andre apple fanatikere gj\u00f8r for jeg er ikke eplefan lenger slik som jeg skrev om i bloggen min for en lang tid tilbake. men en nettside skal jeg gi deg hvis du vil lese om apple's i produkter da er tipb nettstedet for deg. Ogs\u00e5 amobil som er nevnt ovenfor kan du sjekke ut n\u00e5r det gjelder iphone ogs\u00e5.\n\nAlle mobilene ser spennende ut og jeg gleder meg til min samsung galaxy s2 skal f\u00e5 sin android 4.0 samme gjeldet galaxy tab 7 tommeren som kom ut i fjor.\n\nFor \u00e5 pirre nyskjerrigheten din litt s\u00e5 legger jeg ut tre youtube videoer s\u00e5 du kan se selv.\n\nandroid 4.0 galaxy nexus.\n\nS\u00e5 kanskje du f\u00e5r lyst p\u00e5 en ny mobil n\u00e5? \n\n Lagt inn av \n\nRoy Bj\u00f8rnesset kl. \n\n## l\u00f8rdag 15. oktober 2011\n\n### Bloggen p\u00e5 twitter.\n\nHei igjen jeg har som kjent en twitterkonto. du kan f\u00f8lge meg p\u00e5 @roybjo og der kan du finne alt det jeg skriver. til \u00e5 med bloggen min som leveres via twitterfeed. Da fant jeg ut at det er mulig for deg som twitterbruker \u00e5 kommentere mine blogginnlegg der, hvis kommentaren din er 140 tegn g\u00e5r det fint. N\u00e5r innlegget legges ut er det bare \u00e5 klikke p\u00e5 reply for \u00e5 kommentere. da f\u00e5r jeg det rett inn i innboksen p\u00e5 twitter som videresendes til hootsuite eller tweetdeck.\n\nIkke nok med det: jeg lanserer stikkordet \\#roysblogg n\u00e5 p\u00e5 twitter. s\u00e5 da vil jeg med det f\u00e5 bloggen til \u00e5 trende av dere lesere. finner du en sak du vil linke til s\u00e5 er det bare \u00e5 legge inn linken med din anbefaling \u00e5 s\u00e5 legge inn dette tegnet \\# etterfulgt med roysblogg. Alts\u00e5 \\#roysblogg. Med dette vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 flere lesere. trendordet \\#roysblogg vil jeg legge inn som en stream p\u00e5 hootsuite \u00e5 tweetdeck. test det ut.\n\nRoy Bj\u00f8rnesset kl. \n\n15:08 Ingen kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n### Nytt design p\u00e5 bloggen.\n\nHei sann. I dag da jeg var innom bloggen for \u00e5 sjekke om det har kommet noe kommentarer s\u00e5 fikk jeg en foresp\u00f8rsel fra blogger om \u00e5 bytte design. Det har jeg gjort. s\u00e5 n\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hva dere lesere mener om mit nye design og post gjerne i kommentarfeltet om detS. N\u00e5 ser bloggen min litt freshere ut og det har den ikke v\u00e6rt siden 2007 da jeg startet med denne bloggtjeneten her. Dette medf\u00f8rte at mine sidefelt ble borte men det ble best s\u00e5nn. rotete var det ogs\u00e5. N\u00e5 kommer jeg ikke \u00e5 bytte design p\u00e5 en stund.\n\nDu lurer p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 blogge mere og svaret er ja. Men jeg m\u00e5 justere litt p\u00e5 hverdagen min og sitte oppe lenger p\u00e5 kveldene for \u00e5 lage et nytt innlegg. men n\u00e5 er hodet tomt og jeg er i gang med justeringen av hverdagen slik at jeg kan bruke mine kreative sider.\n\nJeg kan r\u00f8pe litt av mine nye tanker om bloggen. har kankje tenkt \u00e5 dele ut et eget google+ invitasjon som jeg har p\u00e5 lur. men det kommer i et eget innlegg. hva synes dere om videoblogging. jeg h\u00f8rer \u00e5 leser om at det er popul\u00e6rt. I f\u00f8rste omgang kommer jeg kanskje til \u00e5 bruke webkameratet og poste en youtubevideo p\u00e5 min kanal der som nesten ikke er i bruk. For s\u00e5 \u00e5 legge linken i et eget innlegg her p\u00e5 bloggen. men jeg er usikker p\u00e5 videoblogging alts\u00e5.\n\nDette er mine tanker om en bedre Roy's blogg.\n\nRoy Bj\u00f8rnesset kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "431c2a7e-c247-48ae-81be-236b16c905ff"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/category/aktuelt/kvaefjordmarka-rundt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:21Z", "text": "## Vi gj\u00f8r klart for Kv\u00e6fjordmarka rundt 18. april \n\n7\\. april 2015/i Kv\u00e6fjordmarka rundt, Nyheter /av Roar R\u00f8kenes\n\nTraseen er grunnpreparert og hvis mildv\u00e6ret ikke tar helt \u00a0knekken p\u00e5 sn\u00f8en vil vi pr\u00f8ve \u00e5 holde den i bra stand fram til renndagen 18. april. P\u00e5melding er aktivert og du kan melde deg p\u00e5 ved \u00e5 f\u00f8lge denne lenken\u00a0eller for \u00e5 f\u00e5 mer info om l\u00f8pet.\n\n http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2015/01/DSC\\_0108.jpg 2000 3008 Roar R\u00f8kenes http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2014/10/logo2.png Roar R\u00f8kenes2015-04-07 17:57:112015-04-07 17:57:11Vi gj\u00f8r klart for Kv\u00e6fjordmarka rundt 18. april\n\n## Det femte i rekken gjennomf\u00f8rt \n\n10\\. desember 2014/i Kv\u00e6fjordmarka rundt /av Roar R\u00f8kenes\n\n**05.04.14** S\u00e5 var vi i m\u00e5l med det femte i rekken av Kv\u00e6fjordmarka rundt. 72 fullf\u00f8rte rennet i \u00e5r og det er en markert nedgang fra \u00e5ret f\u00f8r \u2013 noe av forklaringen er kollisjon med andre arrangementer. Beste tid for damer hadde Hilde Kl\u00e6bo Ingebrigtsen med 56:40 og Kjell Arne Kristiansen for menn med 51:22.Tradisjonen tro satte v\u00e6rgudene oss p\u00e5 pr\u00f8ve i \u00e5r som tidligere. Flere dager i forkant av l\u00f8pet med vekselsvis sn\u00f8 og regn\u00a0 ble utfordrende for l\u00f8ypemannskaper og br\u00f8ytemannskaper. Heldigvis klarnet det opp p\u00e5 formiddagen og forholdene ble n\u00e6rmeste perfekte. Veien opp til Skytterbanen som er og blir ei utfordring var n\u00e6rmest uframkommelig p\u00e5 morrakvisten \u2013 stor takk til Trond-Inge Vebostad og hans folk for glimrende sn\u00f8rydding. \nFor \u00f8vrig gikk det hele som vi \u00f8nsket uten store feil og mangler. Kv\u00e6fjord IL \u2013 skigruppa takker alle i arrang\u00f8rstaben for glimrende utf\u00f8rt jobb, Skytterlaget som tok ansvar for parkering og Kaf\u00e9 samt R\u00f8de kors som var i beredskap ved uhell. \n\n http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2014/10/logo2.png 0 0 Roar R\u00f8kenes http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2014/10/logo2.png Roar R\u00f8kenes2014-12-10 22:37:142014-12-10 22:37:14Det femte i rekken gjennomf\u00f8rt\n\n\n\n - Vipps10. mars 2017 - 18:32\n Vipps s\u00e5 var det gjort \ud83d\ude42\n - Like f\u00f8r :-)15. januar 2017 - 13:40\n Alltid godt n\u00e5r sollyset vender tilbake og n\u00e5 er det like f\u00f8r \u2013 fra Koven kunne man s\u00e5vidt skimte skiva bak skyene i s\u00f8r et sted \u00a0\ud83d\ude42\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "678bbc20-e9a8-485f-ab0a-60b88daf4747"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/psykologi/mestrende-philip-c.-kendall-9788205460546", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:49Z", "text": "| ------------- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Kristin Martinsen , Kelly O'Neil Rodriguez , Philip C. Kendall og Kevin Stark |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 131 |\n| Illustrat\u00f8r: | Keeping, David |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Emotion |\n| ISBN/EAN: | 9788205460546 |\n##### Omtale Mestrende\n\n Hvordan kan du bli bedre til \u00e5 gjenkjenne og snakke om f\u00f8lelser? \n \nHvordan kan du \u00f8ve p\u00e5 det du er redd for? Hva kan du gj\u00f8re for \u00e5 mestre f\u00f8lelser som engstelse og tristhet bedre? \nAlle barn er lei seg eller engstelige av og til, men for noen kan slike f\u00f8lelser skape problemer p\u00e5 skolen eller hjemme. I denne arbeidsboken vil du finne mange aktiviteter og \u00f8velser du kan gj\u00f8re sammen med andre. Arbeidsboken er en del av programmet Mestrende barn som har til hensikt \u00e5 hjelpe barn som \u00f8nsker \u00e5 bli bedre til \u00e5 mestre f\u00f8lelser som tristhet og engstelse. \nMestrende barn er skrevet og utviklet av flere forfattere ledet av anerkjente, amerikanske fagfolk. Kristin Martinsen, psykolog ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion \u00d8st og S\u00f8r er hovedansvarlig for den norske versjonen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd471577-1fae-40a4-b703-87055c4aeebb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-39-omkommet-i-russisk-gruveulykke-510018b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:16Z", "text": "# Minst 39 omkommet i russisk gruveulykke\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:14\n\nPublisert: 11.apr.2004 10:09\n\nAntall omkomne etter en eksplosjon i en russisk gruve i det store Kusbass-kullfelt i Sibir, ble tidlig s\u00f8ndag oppgitt til 39, if\u00f8lge en talsmann for redningstjenesten.\n\nRitzau melder at redningsfors\u00f8kene etter 12 gruvearbeidere som fortsatt er innesperret nede i gruven fortsetter. \u00c5tte arbeidere er reddet opp i live. Ulykken skjedde da det skal ha samlet seg metangass i flere gruvesjakter i Tajsjina-minen ved byen Osinniki i Kemerovo-distriktet i Sibir. Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 redde arbeiderne i gruven er vanskelig. Gruven er sv\u00e6rt stor og kommunikasjonen med de innesperrede er d\u00e5rlig, if\u00f8lge det russiske nyhetsbyr\u00e5et Interfax.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80446a7d-ad79-4f2f-887b-f8ea59f3d247"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bad-oppussing/179209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:39:36Z", "text": "# Anbud Bad oppussing \n\nRegistrert Dato: Fredag 13. Januar 2012\n\nHei. Har er lite bad som skal oppusses. Alt skal byttes ut. I tillegg har jeg tenkt \u00e5 forst\u00f8rre badet ved \u00e5 flytte p\u00e5 en vegg. I veggen finnes det mange str\u00f8mkabler pluss r\u00f8r. Det jeg tror jeg trenger er en flislegger, snekker, r\u00f8rlegger og elektriker. Best hvis det er et team / Firma da det blir lett \u00e5 planlegge med hverandre. \nsend meg gjerne en sms med ditt firma navn og evt. N\u00e5r det passer for visning \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df8f4df6-fd49-45b3-92aa-8b87fb472a81"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Biljakt-i-Fana-202593b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:54Z", "text": "# Biljakt i Fana\n\nRuset sj\u00e5f\u00f8r lekte katt og mus med politiet i natt.\n\nJo Hjelle\n\n 22. nov. 2010 11:24, oppdatert 11:46 \n\nEn politipatrulje fulgte s\u00f8ndag kveld etter en bil som kj\u00f8rte i stor fart p\u00e5 Kaland, retning Os.\n\nPublikum tipset politiet om bilen fordi man mistenkte at bilisten var ruset.\n\n\u2014 Han tok av fra hovedveien opp Bontveitdalen, forteller politioverbetjent Harald Lekven.\n\nDer fortsatte flukten inn p\u00e5 skogsveier og sideveier.\n\n**Ut i terrenget**\n\nPolitiet hadde p\u00e5 det meste fem patruljer ute i jakten p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren, en jakt som skulle vare i fire timer.\n\nVed Riple i Totlandsveien sto en politibil I posisjon da r\u00f8mlingen var p\u00e5 vei nedover, men han klarte \u00e5 smette forbi, if\u00f8lge Lekven.\n\n\u2014 Etter det forsvant han for oss, sier han.\n\nSenere ble bilen funnet parkert I Dyngelandsveien.\n\nEn hundepatrulje fulgt sporet videre ut I terrenget der sj\u00e5f\u00f8ren pr\u00f8vde \u00e5 gjemme seg.\n\nN\u00e5 har han overnattet i arresten. Blodpr\u00f8ver er tatt, sier politioverbetjenten.\n\nMannen er i slutten av tyve\u00e5rene og er en kjenning av politiet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "19364bd6-3fa2-4b24-b413-87d0193dcdb2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Norge-er-savnet-i-FN-459697b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:02Z", "text": "# \\- Norge er savnet i FN\n\nAgnar Kaarb\u00f8\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:40\n\nPublisert: 08.apr.2005 14:52\n\n \nFNs visegeneralsekret\u00e6r Jan Egeland etterlyser Norge i organisasjonens fredsoperasjoner.\nDet var i sin tale til Arbeiderpartiets landsm\u00f8te at Egeland, tidligere statssekret\u00e6r i Utenriksdepartementet, sa at Norge var savnet i FN.\n\n\u2014 Min kollega, som leder arbeidet med FNs fredsbevarende operasjoner, sp\u00f8r hvor det er blitt av Norge, sa Egeland.\n\nHan beklager at Norge, som har stilt soldater med bl\u00e5 hjelm til disposisjon i 40 \u00e5r, har overlatt de krevende oppdragene til fattigere land fra Asia. Egeland viser til at de rike landene heller bruker sine ressurssterke armeer i NATO-operasjoner.\n\nHan mener FN risikerer \u00e5 bli en s\u00f8ppelb\u00f8tte i det fredsbevarende arbeidet, i den forstand at de mest krevende oppdragene, blant annet i Afrika, overlates til verdensorganisasjonen.\n\nEgeland, som de siste dagene er trukket inn i spekulasjonene som en mulig utenriksminister i en eventuell r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering, avviste etter talen at det er en stilling han tenker p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg har mer enn nok med \u00e5 koordinere hjelpearbeidet for FN i over 100 land, sa Egeland.\n\nHan appellerte til landsm\u00f8tet om at Norge m\u00e5 g\u00e5 i spissen blant verdens rike land i arbeidet med \u00e5 \u00f8ke st\u00f8tten til FNs n\u00f8dhjelpsarbeid.\n\n\u2014 Hjelpearbeidet i de tsunamiherjede landene g\u00e5r bra. Der er det effektiv organisert. Men det er krise i store deler av hjelpearbeidet i Afrika. Det er for lite ressurser, Vi st\u00e5r i fare for \u00e5 m\u00e5tte redusere n\u00f8dhjelpsrasjonene, sier Egeland.\n\nEgeland var invitert for \u00e5 snakke om ny internasjonal solidaritet. Han minnet om at Norge for 100 \u00e5r siden var et fattig land, men at muligheten for \u00e5 eksportere varer og la ungdom reise ut for \u00e5 f\u00e5 jobb og utdannelse, har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re nasjonen til en av verdens rikeste.\n\nDen nye solidariteten handler om \u00e5 s\u00f8rge for den samme muligheten for den ene milliarden mennesker som sliter med \u00e5 overleve p\u00e5 en dollar om dagen.\n\n\u2014 Det blir stadig bedre for stadig flere mennesker i verden. Men for den ene milliarden som faller utenfor, blir situasjonen stadig verre, sier Egeland.\n\nMandag deltar Kofi Annans n\u00e6re medarbeider p\u00e5 en giverlandkonferanse i Oslo for Sudan. Egeland roser Norges og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsons innsats i fredsarbeidet i den langvarige og blodige konflikten.\n\n\n\nJan Egeland p\u00e5pekte Norges manglende tilstedev\u00e6relse i FN under AP.s landsm\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c602a58-98fd-42e8-bad7-b75645ac7417"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tilbyr-50-000-bilister-gratis-pendlerkort-209695b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:16Z", "text": "# Tilbyr 50 000 bilister gratis pendlerkort\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:44\n\nPublisert: 25.sep.2010 00:52\n\n \n - \n \n Samferdselsbyr\u00e5d J\u00f8ran Kallmyr (Frp) f\u00f8lger godt med p\u00e5 svenskenes kollektiveksperimenter. FOTO: JANNE M\u00d8LLER/SCANPIX \n\nFor \u00e5 lokke flere til \u00e5 reise kollektivt gir et kollektivselskap i G\u00f6teborg 50000 bilister tilbud om \u00e5 reise gratis i to uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKampanjen kalles \u00abDet store pendlereksperimentet\u00bb, og f\u00f8lges av blant annet Oslo kommune, som er spent p\u00e5 resultatet.\n\n**\u2014 Vi synes det er veldig interessant \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det de gj\u00f8r. Hvis de har stor suksess, s\u00e5 f\u00e5r vi vurdere det samme her. Men vi lar dem teste det ut det f\u00f8rst, sier byr\u00e5d for samferdsel i Oslo, J\u00f8ran Kallmyr (Frp).**\n\n## F\u00f8rste etappe\n\nDet er trafikkselskapet V\u00e4sttrafik som st\u00e5r bak eksperimentet. Det trafikkerer V\u00e4stra G\u00f6talands l\u00e4n, et fylke som grenser til \u00d8stfold.\n\n**- Vi har et m\u00e5l om \u00e5 fordoble antall kollektivreiser frem til 2025. Det m\u00e5 vi ta i etapper, og dette er f\u00f8rst etappe. Vi henvender oss til folk som i dag pendler med bil i omr\u00e5der der vi har godt utbygget kollektivnettverk, og tilbyr dem et gratis pendlerkort i to uker. Da kan man reise overalt i hele V\u00e4stra G\u00f6talands med tog, buss og b\u00e5t, opplyser pressesjef Kristian \u00d6rdell i V\u00e4sttrafik.**\n\nEt m\u00e5nedskort koster 1400 kroner, og verdien av kortet som gis bort er dermed 700 kroner. \u00d6rdell sier selskapet forventer \u00e5 tjene den utgiften inn igjen raskt med nye kunder.\n\n**- Vi henvender oss til 50000 bilister, og regner \u00e5 f\u00e5 10000 av dem til \u00e5 bli nye kollektivreisende, forteller \u00d6rdell.**\n\nHan mener et slikt gratistilbud er en god m\u00e5te \u00e5 lokke til seg nye kunder.\n\n\u2014 N\u00e5r folk opplever hvordan det er \u00e5 kj\u00f8re kollektivt, s\u00e5 fortsetter mange med det, sier han.\n\n## Ikke bare pris\n\nByr\u00e5d J\u00f8ran Kallmyr er slett ikke fremmed for \u00e5 tenke p\u00e5 samme m\u00e5te her.\n\n**- Vi har vurdert det allerede. Fremskrittspartiet foreslo det, men vi kom til at det var bedre \u00e5 senke prisen p\u00e5 m\u00e5nedskort for alle i Oslo fra 730 til 550 kroner, sier han. Prisen er siden \u00f8kt til 570 kroner.**\n\n\u2014 Det som er viktigst for oss er at det er kollektivandelen som \u00f8ker n\u00e5r innbyggertallet i Oslo \u00f8ker med 200000 frem til 2030. Hvis vi f\u00e5r dem til \u00e5 kj\u00f8re kollektivt i stedet for \u00e5 kj\u00f8re bil, s\u00e5 har vi lyktes. Da er ikke pris det viktigste, men det at boliger ligger i n\u00e6rheten av kollektivtransport. Det er vi veldig observante p\u00e5 ved utbygging av nye boliger i Oslo, sier Kallmyr. Samtidig er han helt enig i at mange som pr\u00f8ver kollektivtransport, fortsetter som kunder. Og derfor vil han f\u00f8lge med hva som blir konsekvensen av pendlereksperimentet i Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d35a1f3-4db9-4cf6-bcd2-b584a99a5a8a"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/dell-har-gjort-den-tyngste-datasenterjobben-for-deg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "\n# Dell har gjort den tyngste datasenterjobben for deg \n\n21\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Arild Hansen\n\nDet har lenge v\u00e6rt opplest og vedtatt at justeringer p\u00e5 datarommet eller i datasenteret er en smertefull prosess. Man har m\u00e5ttet planlegge for antallet racks og bokser, dimensjonert etter n\u00e5v\u00e6rende og forventet belastning, og designet sammensetningen av maskinvare og programvare omtrent fra grunnen for hver vesentlige endring.\n\nDenne tiln\u00e6rmingen til datasenteret er endelig p\u00e5 vikende front. Stadig flere velger \u00e5 ta i bruk ferdigpakkede, standardiserte l\u00f8sninger. Dette er s\u00e6rlig popul\u00e6rt i virksomheter som har foretatt overgangen til programvaredefinerte datasentre, og for virksomheter som \u00f8nsker \u00e5 ta dette steget.\n\nFor \u00e5 svare p\u00e5 denne ettersp\u00f8rselen etter mindre risiko, lavere kostnader og enklere implementering har vi lansert Dell Blueprints.\n\nDell Blueprints best\u00e5r p\u00e5 den ene side av Dell Engineered Solutions, som er \u00abplug & play\u00bb for datasenteret \u2013 fullstendige, ferdigpakkede og gjennomtestede l\u00f8sninger du kan ta i bruk rett fra fabrikken. I tillegg tilbyr vi referansearkitekturer, som ved hjelp av retningslinjer og whitepapers gir et bedre rammeverk til deg som \u00f8nsker full kontroll p\u00e5 byggingen samt rom for spesialtilpasninger.\n\nLes mer om Dell Blueprints og Engineered Solutions\n\nP\u00e5 \u00e5rets Dell Solutions Tour i Oslo kan du f\u00e5 en grundig gjennomgang av Dell Blueprints og Engineered Solutions, og hvordan din virksomhet kan dra nytte av et mer str\u00f8mlinjeformet oppsett av datasenteret. Meld deg p\u00e5 i dag, og pass p\u00e5 at du f\u00e5r med deg v\u00e5r dedikerte sesjon om akkurat dette temaet.\n\nSe hele agendaen for Dell Solutions Tour og meld deg p\u00e5 mens det fortsatt er ledige plasser\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5125161-300a-46a8-ae57-0ddfe58f843e"} +{"url": "http://fylkesarkiv.no/side/eldre-og-avslutta-arkiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:22Z", "text": "Du er no p\u00e5 den gamle nettstaden og den vert ikkje lenger oppdatert med nytt innhald. Klikk p\u00e5 denne beskjeden for \u00e5 bes\u00f8ke ny nettstad med siste nytt fr\u00e5 oss. Velkommen\\!\nFylkesarkivet er depot for 23 av kommunane i fylket, samt Sogn og Fjordane fylkeskommune. Kommunearkivordninga er ansvarleg for \u00e5 verne og gjere dei eldre kommunale arkiva tilgjengeleg.\n\nFram til no er det arkiv eldre enn 1964 kommunane har avlevert til depot. I 1964 var det ei storstila kommunesamansl\u00e5ing i heile landet (Schei-komiteen), noko som er bakgrunnen for denne avgrensinga. D\u00e5 kommunane fekk endra kommunegrenser og dermed organisering, m\u00e5tte dei ogs\u00e5 avlutta arkiva sine. Den nye kommunen oppretta nye arkiv.\n\nSogn og Fjordane fylkeskommune har avlevert noko arkivmateriale yngre enn 1964. Fr\u00e5 2013 vil enkelte kommunar avlevera arkiv som er skapte i perioden 1964 - ca 1994. Dei fyrste arkiva som vil bli avleverte fr\u00e5 denne perioden er arkiv etter formannskap/sentralarkiv.\n\nFylkesarkivet hjelper alle kommunane med r\u00e5d og rettleiing i sp\u00f8rsm\u00e5l som knyter seg til eldre og avslutta arkiv.\u00a0 Ved sp\u00f8rsm\u00e5l til dette fagfeltet er det berre \u00e5 ta kontakt med fylkesarkivet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d792a2f-2483-4cb2-acf3-ebbfc25db5dd"} +{"url": "http://docplayer.me/524913-Argentum-arsrapport-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:20Z", "text": "2 styrets beretning 2008 VIRKSOMHETENS ART Argentum Fondsinvesteringer as er et investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte, aktive eierfond, s\u00e5kalte aktive eierfond. Argentum har etablert seg som en av de ledende akt\u00f8rene p\u00e5 sitt felt i Norden. Konsernet best\u00e5r foruten Argentum Fondsinvesteringer as, av datterselskapene Bradbenken Partner AS og Argentum Nordic PEP 1 AS. Virksomheten i Bradbenken Partner AS omfatter tilsvarende investeringsvirksomhet som i morselskapet. Selskapet er etablert som en medinvesteringsordning for ansatte i morselskapet, og har en rett og en plikt til \u00e5 investere parallelt med morselskapet. Argentum Fondsinvesteringer er heleid av N\u00e6rings- og Handelsdepartementet, og har hovedkontor i Bergen. Styret mener at \u00e5rsregnskapet gir et rettvisende bilde av Argentum Fondsinvesteringer as og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. FORTSATT DRIFT I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av \u00e5rsregnskapet. ARBEIDSMILJ\u00d8 OG PERSONALE Per var det 12 ansatte i Argentum Fondsinvesteringer as. Sykefrav\u00e6ret utgjorde 2 prosent av total arbeidstid i Bradbenken Partner AS og Argentum Nordic PEP 1 AS har ingen ansatte. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i l\u00f8pet av \u00e5ret, som har resultert i materielle skader eller personskader. Konsernet bestreber likestilling mellom kj\u00f8nnene. Per var kvinneandelen 33 prosent. MILJ\u00d8RAPPORTERING Styret er ikke kjent med at virksomhetene i konsernet forurenser det ytre milj\u00f8. REDEGJ\u00d8RELSE FOR \u00c5RSREGNSKAPET Konsernet Argentum Fondsinvesteringer avlegger \u00e5rsregnskap etter International Financial Reporting Standards (IFRS). Regnskapet til morselskapet Argentum Fondsinvesteringer as avlegges ogs\u00e5 etter IFRS. Etter fjor\u00e5rets solide resultat b\u00e6rer 2008 regnskapet preg av den internasjonale finansuroen og nedgangskonjunkturer. Dette materialiserer seg b\u00e5de i form av nedskrivninger av den urealiserte PE-portef\u00f8ljen og et lavere realiseringsniv\u00e5. Likevel realiserte konsernet gevinster for 214 millioner kroner i Selskapets avkastning p\u00e5 PE-investeringer (m\u00e5lt som internrente pro anno siden oppstart) har falt fra 35,4 prosent til 17,7 prosent gjennom Samtidig er det viktig \u00e5 bemerke at Argentum er en langsiktig PE investor uten kortsiktge realiseringsbehov gjennom nedgangskonjunkturen. Konsernets og morselskapets driftsinntekter best\u00e5r av realiserte og urealiserte gevinster fra investeringer i PE-fond. Driftsinntektene for konsernet er negative med 483,5 millioner kroner og negative med 478,7 millioner kroner for morselskapet. Tilsvarende var konsernets og morselskapets driftsinntekter positive i 2007 med henholdsvis 495,7 og 490,8 millioner kroner. Av totale driftsinntekter for konsernet i 2008 utgjorde 214,2 millioner kroner realisert avkastning (294 millioner kroner i 2007) knyttet til salg av underliggende portef\u00f8ljeselskaper, mens endring i urealiserte merverdier i eksisterende portef\u00f8lje var negativ med 522,2 millioner kroner (positiv med 348,7 millioner kroner i 2007). Salg av portef\u00f8ljeselskap medf\u00f8rer en reversering av tidligere inntektsf\u00f8rte urealiserte merverdier p\u00e5 175,6 millioner kroner (147 millioner kroner i 2007), slik at brutto nedskrivning i porte f\u00f8ljen tilsvarer 697,7 millioner kroner per (brutto oppskrivning p\u00e5 201,7 millioner kroner i 2007).\n\n\n\n3 Side 5 Den negative utviklingen skyldes i stor grad finanskrisens generelle p\u00e5virkning p\u00e5 underliggende portef\u00f8ljeselskap og PE-fondenes p\u00e5f\u00f8lgende verdijusteringer i andre halvdel av Estimert markedsverdi av investeringer i aktive eierfond per utgj\u00f8r 1 982,1 millioner kroner for konsernet og 1 962,2 millioner kroner for morselskapet. Konsernet Argentum Fondsinvesteringers driftsresultat for 2008 var negativt med 513,6 millioner kroner mot et positivt driftsresultat i 2007 p\u00e5 462,1 millioner kroner. Konsernresultatet f\u00f8r skatt viste et underskudd p\u00e5 429,2 millioner kroner, mens tilsvarende resultat i 2007 var et overskudd p\u00e5 538,7 millioner kroner. Konsernresultatet etter skatt ble et underskudd p\u00e5 421,2 millioner kroner mot et overskudd i 2007 p\u00e5 539,7 millioner kroner. I morselskapet Argentum Fondsinvesteringer as ble det et negativt driftsresultat i 2008 p\u00e5 508,5 millioner kroner mot et positivt driftsresultat p\u00e5 457,2 millioner kroner i Resultatet f\u00f8r skatt viste et underskudd p\u00e5 423,4 millioner kroner i 2008 mot et tilsvarende overskudd p\u00e5 534,3 millioner kroner i Resultatet etter skatt ble et underskudd p\u00e5 415,4 millioner kroner mot et overskudd p\u00e5 535,3 millioner kroner i \u00c5rets skattekostnad er lavere enn 28 prosent. Dette har sammenheng med at konsernets realiserte avkastning fra PE-investeringer er omfattet av fritaksmetoden. I tillegg er regnskapsmessig verdiregulering av PE portef\u00f8ljen ikke en skattepliktig kostnad. Netto kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var p\u00e5 minus 456,1 millioner kroner. Driftsresultatet for konsernet var p\u00e5 minus 513,6 millioner kroner Differansen skyldes i hovedsak resultatf\u00f8rt urealisert verdireduksjon knyttet til investeringer i eierskapsfond uten kontanteffekt, samt kontantstr\u00f8mmer knyttet til inn- og utbetalinger til eierskapsfond uten resultat effekt. Den del av konsernets kapital som ikke er investert i PE-fond, forvaltes hovedsakelig i rentemarkedet med lav kreditt- og renterisiko. Brutto avkastning p\u00e5 rentemarkedsportef\u00f8ljen ble 80,8 millioner kroner i 2008 mot 70,6 millioner kroner i Kortsiktige plasseringer i rentemarkedet utgjorde ved \u00e5rsskiftet 1 149,6 millioner kroner (1 599,6 millioner kroner per ). Konsernets likviditet er god med 44,4 millioner kroner i likviditetsbeholdning per Kortsiktig gjeld utgjorde 6,1 millioner kroner per Konsernet har ikke renteb\u00e6rende gjeld. Konsernets totalkapital var ved utgangen av \u00e5ret p\u00e5 3 192,7 millioner kroner, sammenlignet med 3 754,3 millioner kroner i Konsernets egenkapitalandel er uendret sammenliknet med 2007 og var ved utgangen av \u00e5ret p\u00e5 99,8 prosent. FINANSIELL RISIKO En konsekvens av den internasjonale finanskrisen er at den finansielle risikoen generelt sett har \u00f8kt. Ulike risikostyringsverkt\u00f8y er videreutviklet og konsernet legger fortsatt til grunn de samme strenge investeringskriterier som tidligere. I lys av dette er styret og ledelsen komfortable med dagens risikosituasjon. Konsernet verdsetter investeringer i aktive eierfond basert p\u00e5 de verdier som rapporteres fra fondene. Den internasjonale finanskrisen og dens konsekvenser medf\u00f8rer at det hefter \u00f8kt risiko knyttet til verdivurdering av private equity portef\u00f8ljen, spesielt i forhold til hvordan de enkelte portef\u00f8lje selskap blir p\u00e5virket av nedgangskonjunkturen. Konsernet er eksponert mot finansiell markedsrisiko gjennom investeringer i eierskapsfond og plasseringer i det norske pengemarkedet. Konsernet er eksponert mot endringer i valutakurser som f\u00f8lge av investeringer i eierskapsfond denominert i annen valuta enn norske kroner. Det er konsernets policy \u00e5 ikke foreta valutasikring av investeringer denominert i annen valuta. Konsernet er eksponert mot endringer i renteniv\u00e5et b\u00e5de for midler plassert i det norske pengemarkedet og plasseringer i eierskapsfond. Maksimum durasjon for pengemarkedsportef\u00f8ljen er 1 \u00e5r. Per utgj\u00f8r faktisk durasjon i portef\u00f8ljen, vektet etter markedsverdier, om lag 0,42 \u00e5r. Konsernet eksponeres ogs\u00e5 mot renterisiko ved at eierskapsfond verdsettes i samsvar med European Private Equity & Venture Capital Association (EVCA) guidelines. Verdien p\u00e5 fondenes investeringer p\u00e5virkes av endringer i markedsrenter. Konsernet Argentum investerer i unoterte aksjer via venturefond og fornyingsfond. S\u00e6rlig innenfor venture-segmentet vil det v\u00e6re h\u00f8y risiko knyttet til den enkelte investering, med muligheter for h\u00f8y avkastning, men ogs\u00e5 betydelige tap. Argentum s\u00f8ker \u00e5 redusere risikokonsentrasjonen gjennom \u00e5 diversifisere investeringsportef\u00f8ljen p\u00e5 flere fond og forvaltere og over ulike investeringstidspunkt, samt investere i fond med ulikt investeringsfokus p\u00e5 sektorer, faser og regioner.\n\n\n\n\n\n\n\n12 Note 1 \\> Regnskapsprinsipper eiendeler, dersom ledelsen har bestemt \u00e5 avhende instrumentet innen 12 m\u00e5neder fra balansedagen. Fair value option Dersom det gir mer relevant informasjon, er finansielle instrumenter som kvalifiserer for det utpekt som instrumenter regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet ( fair value option ). Investeringer i private equity fond klassifiseres som finansielle eiendeler. Konsernet benytter fair value option for investeringer i private equity fond. Virkelig verdi blir beregnet basert p\u00e5 verdsettelsesprinsipper fastsatt i IAS39 og retningslinjer fra European Private Equity & Venture Capital Association (EVCA). Ved verdsettelsen av fondenes investeringsportef\u00f8ljer legges markedsverdi per balansedato til grunn for noterte investeringer. For unoterte investeringer, der ingen markedsverdi er observerbar, bestemmes virkelig verdi p\u00e5 grunnlag av nylig gjennomf\u00f8rte tredjepartstransaksjoner, eller med referanse til markedsverdi p\u00e5 sammenliknbare instrumenter eller p\u00e5 grunnlag av n\u00e5verdiberegning av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Investeringer hvor virkelig verdi ikke kan m\u00e5les p\u00e5litelig verdsettes til kost med fradrag for eventuelle ikke-forbig\u00e5ende verdifall. Virkelig verdi av investeringer i private equity fond beregnes p\u00e5 grunnlag av fondets virkelige verdi p\u00e5 balansedagen. Virkelig verdi av fondet tilsvarer investeringsportef\u00f8ljen vurdert til virkelig verdi tillagt netto andre balanseposter. Endringer i virkelig verdi p\u00e5 finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet eller holdt for handelsform\u00e5l, resultatf\u00f8res og presenteres som driftsinntekt/kostnad eller finansinntekt/-kostnad avhengig av form\u00e5let med investeringen (ref. note 1.13). Utl\u00e5n og fordringer Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstr\u00f8mmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utl\u00e5n og fordringer. De klassifiseres som oml\u00f8psmidler (kortsiktige eiendeler), med mindre de forfaller mer enn 12 m\u00e5neder etter balansedagen. I s\u00e5 fall klassifiseres de som anleggsmidler (langsiktige eiendeler). Utl\u00e5n og fordringer klassifiseres som andre fordringer, samt annen kortsiktig gjeld. Utl\u00e5n og fordringer regnskapsf\u00f8res til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. F\u00f8rste gangs regnskapsf\u00f8ring av finansielle instrumenter og etterf\u00f8lgende verdim\u00e5ling Vanlige kj\u00f8p og salg av investeringer regnskapsf\u00f8res p\u00e5 transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til \u00e5 kj\u00f8pe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi over resultatet, balansef\u00f8res f\u00f8rste gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som f\u00f8res til virkelig verdi over resultatet regnskapsf\u00f8res ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatf\u00f8res. Investeringer fjernes fra balansen n\u00e5r rettighetene til \u00e5 motta kontantstr\u00f8mmer fra investeringen opph\u00f8rer eller n\u00e5r disse rettighetene er overf\u00f8rt og konsernet i hovedsak har overf\u00f8rt all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter f\u00f8rste gangs balansef\u00f8ring. 1.9 Avsetninger En avsetning regnskapsf\u00f8res n\u00e5r konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvp\u00e5lagt) som en f\u00f8lge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et \u00f8konomisk oppgj\u00f8r som f\u00f8lge av denne forpliktelsen og bel\u00f8pets st\u00f8rrelse kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved \u00e5 neddiskontere forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer med en diskonteringsrente f\u00f8r skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen Egenkapital (i) Gjeld og egenkapital Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende \u00f8konomiske realiteten. Ordin\u00e6re aksjer klassifiseres som aksjekapital. Renter, utbytte, gevinst og tap relatert til et finansielt instrument klassifisert som gjeld, vil bli presentert som kostnad eller inntekt. Utdelinger til innehavere av finansielle instrumenter som er klassifisert som egenkapital vil bli regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen. N\u00e5r rettigheter og forpliktelser knyttet til hvordan utdelinger fra finansielle instrumenter blir foretatt avhenger av visse typer usikre hendelser i fremtiden og ligger utenfor b\u00e5de utsteder og innehavers kontroll, vil det finansielle instrumentet bli klassifisert som gjeld dersom ikke sannsynligheten for at utsteder m\u00e5 betale kontanter eller andre finansielle eiendeler er fjern p\u00e5 tidspunktet for utstedelse. I s\u00e5 tilfelle er det finansielle instrumentet klassifisert som egenkapital. (ii) Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapital\n\n.\")\n\n13 Side 15 transaksjon blir regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. (iii) Annen egenkapital Argentum Fondsinvesteringer as benytter en portef\u00f8ljebetraktning for verdivurdering av private equity fond. Fond for urealiserte gevinster best\u00e5r av netto urealisert gevinst p\u00e5 portef\u00f8ljen sett under ett. Urealisert tap f\u00f8res mot annen egenkapital. Fond for urealiserte gevinster er bundet egenkapital som ikke inng\u00e5r i grunnlaget for utbetaling av utbytte Minoritetsinteresser Minoritetsinteressen inkluderer minoritetens andel av balansef\u00f8rt verdi av datterselskaper inkludert andel av identifiserte merverdier p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Tap i et konsolidert datterselskap som kan henf\u00f8res til minoritetsinteressen kan ikke overstige minoritetens andel av egenkapitalen i det konsoliderte datterselskapet. Overstigende tap regnskapsf\u00f8res mot majoritetsinteressens andel i datterselskapet i den grad minoriteten ikke er forpliktet og kan ta sin del av tapet. Om datterselskapet begynner \u00e5 g\u00e5 med overskudd, skal majoritetens andel av datterselskapets egenkapital justeres inntil minoritetsinteressen andel av tidligere tap er dekket Leverand\u00f8rgjeld Leverand\u00f8rgjeld m\u00e5les til virkelig verdi ved f\u00f8rste gangs balansef\u00f8ring. Ved senere m\u00e5ling vurderes leverand\u00f8rgjeld til amortisert kost fastsatt ved effektiv rente metoden Prinsipper for inntektsf\u00f8ring Investering i private equity fond er selskapets prim\u00e6re virksomhet. P\u00e5 grunn av dette er inntektene fra investeringene klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. Inntekter fra investeringer best\u00e5r av realiserte og urealiserte gevinster, samt utbytte eller tilsvarende utbetalinger fra fondene. I resultatregnskapet best\u00e5r gevinst/tap p\u00e5 investeringer i private equity fond av selskapets andel av gevinst/tap p\u00e5 fondenes underliggende investeringer. Konsernet Argentums portef\u00f8lje av fondsinvesteringer styres og avkastning m\u00e5les p\u00e5 grunnlag av virkelig verdi p\u00e5 fondenes underliggende selskapsinvesteringer. Forvaltningsmodellen er innrettet mot m\u00e5ling av avkastning p\u00e5 basis av estimerte virkelige verdier, supplert med kvalitative analyser av verdi- og risikoutvikling i portef\u00f8ljen ut fra hensynet til at dette gir mer relevant informasjon. Intern rapportering til styret og ledelsen skjer p\u00e5 grunnlag av virkelig verdi p\u00e5 fondsinvesteringene. Basert p\u00e5 dette, har Argentum valgt \u00e5 benytte valgmuligheten i IAS 39, paragraf 9b til \u00e5 vurdere investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Se ogs\u00e5 omtale i note 1.8 Finansielle instrumenter. Renteinntekter inntektsf\u00f8res basert p\u00e5 effektiv-rente metode etter hvert som de opptjenes. Utbytte inntektsf\u00f8res n\u00e5r aksjon\u00e6renes rettighet til \u00e5 motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen Utenlandsk valuta Omregning av utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved \u00e5 benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som m\u00e5les til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved \u00e5 benytte valutakursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som m\u00e5les til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt p\u00e5 tidspunkt for verdivurdering, som er sammenfallende med balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatf\u00f8res l\u00f8pende i regnskapsperioden Ansatteytelser a) Innskuddsbaserte pensjonsytelser Konsernet har etablert en innskuddspensjonsordning for alle fast ansatte i henhold til reglene for obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Tilskuddet til planen utgj\u00f8r fra 0-8 prosent av l\u00f8nn. \u00c5rlig forsikringspremie periodiseres over forsikringsperioden. Innskuddsbasert pensjonsordning inneb\u00e6rer at konsernet betaler et \u00e5rlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonsparing, men det gis ikke l\u00f8fter om fremtidig pensjon av en gitt st\u00f8rrelse. Den enkelte ansattes fremtidige pensjon bestemmes ut ifra st\u00f8rrelsen p\u00e5 de \u00e5rlige innskuddene og avkastningen p\u00e5 de innbetalte pensjonspremiene. b) Variabel avl\u00f8nning Argentum har knyttet deler av avl\u00f8nningen til selskapets resultater og andre m\u00e5l. \u00c5rlig utbetalt variabel avl\u00f8nning kan ikke overstige 6 m\u00e5neders kompensasjon i utbetalings\u00e5ret. Variabel l\u00f8nn fastsettes p\u00e5 bakgrunn av en konkret resultatm\u00e5ling av definerte m\u00e5lomr\u00e5der samt en diskresjon\u00e6r vurdering fastsatt i den enkeltes m\u00e5lkort. Alle l\u00f8nnskostnader bokf\u00f8res i opptjenings\u00e5ret.\n\n\n\n14 Note 1 \\> Regnskapsprinsipper / Note 2 \\> FINANSIELL RISIKOSTYRING 1.16 Inntektsskatt Skattekostnad best\u00e5r av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet p\u00e5 alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi p\u00e5 eiendeler og gjeld med unntak av: n midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper Etter endringer i fritaksmetoden, med virkning fra og med 7. oktober 2008, medtas skatte\u00f8kende midlertidige forskjeller p\u00e5 investeringer som omfattes av fritaksmetoden. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver periode, med hensyn p\u00e5 situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert p\u00e5 ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige vedtatt p\u00e5 balansedagen, og som antas \u00e5 skulle benyttes n\u00e5r den utsatte skattefordelen realiseres eller n\u00e5r den utsatte skatten gj\u00f8res opp. Utsatt skattefordel balansef\u00f8res kun i den utstrekning n\u00e5r det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til \u00e5 nyttiggj\u00f8re skattefordelen. Selskapet vil redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggj\u00f8re seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er m\u00e5lt basert p\u00e5 forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppst\u00e5tt midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel og utsatt skatt f\u00f8res opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis immateriell eiendel og langsiktig forpliktelse i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner Segment Konsernets virksomhet omfatter investeringer i private equity fond. Ut i fra virksomhetens risiko- avkastnings- og investeringsprofil, samt markeds- og produktmessige forhold, er det vurdert at konsernet opererer innenfor ett segment Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling p\u00e5 balansedagen er hensyntatt i \u00e5rsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke p\u00e5virker selskapets finansielle stilling p\u00e5 balansedagen, men som vil p\u00e5virke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig Bruk av estimat i utarbeidelsen av \u00e5rsregnskapet Estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger evalueres l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses \u00e5 v\u00e6re sannsynlige p\u00e5 tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har p\u00e5virket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder s\u00e6rlig verdivurdering av investeringer i private equity fond og estimat p\u00e5 utsatt skattefordel. For ytterligere beskrivelse vises til note 3. Note 2 \\> Finansiell risikostyring Konsernets m\u00e5l vedr\u00f8rende kapitalforvaltning er \u00e5 trygge fortatt drift for \u00e5 sikre avkastning for eierne og andre interessenter. Argentum Fondsinvesteringer as er en profesjonell kapitalforvalter som gjennom minoritetsinvesteringer i private equity fond har som m\u00e5lsetning over tid \u00e5 oppn\u00e5 en avkastning p\u00e5 investert kapital p\u00e5 minst 15 prosent p.a. og som skal v\u00e6re p\u00e5 linje med de beste PE-fond i fondene i Europa. Avkastningen innen private equity er i vesentlig grad drevet av forvalterens dyktighet og kompetanse, og det kan v\u00e6re betydelige avkastningsforskjeller mellom sammenliknbare PE fond. Argentum har som m\u00e5lsetning \u00e5 investere i de 25 prosent beste PE-fondene (\u00f8vre avkastningskvartil). Prospektive investeringer vurderes gjennom en omfattende seleksjonsprosess som skjer gjennom flere faser. Fasene i seleksjonsprosessen omfatter initiell avklaring mot investeringspolicy, screening og top-down vurdering, omfattende analyser av forvalters kompetanse og teamsammensetning, tidligere resultater og investeringsstrategi, herunder hvordan strategien til fondet passer inn i Argentums samlede portef\u00f8lje. Styret i Argentum fatter den endelige investeringsbeslutningen. Riskodiversifisering i PE-portef\u00f8ljen s\u00f8kes oppn\u00e5dd gjennom \u00e5 utvikle en balansert portef\u00f8lje med hensyn til tid (\u00e5rgang), bransjer, faser, geografi og forvaltere.\n\n\n\n15 Side 17 For gjennomf\u00f8rte investeringer s\u00f8ker Argentum en aktiv rolle i eierperioden, som betjenes gjennom representasjon i styre eller investeringskomiteer i PE-fondene. Selskapet har etablerte systemer for monitorering og oppf\u00f8lgning av PE-portef\u00f8ljen. Tilf\u00f8rt og ikke investert kapital skal i den mellomliggende periode forvaltes i det norske pengemarkedet i henhold til rammebetingelser for likviditetsforvaltning gitt av styret. Form\u00e5let med forvaltningen er \u00e5 sikre best mulig risikojustert avkastning, med sterke f\u00f8ringer p\u00e5 god likviditet og lav renteog kredittrisiko. Konsernet Argentum Fondsinvesteringer er eksponert mot flere typer risikoer gjennom sine private equity investeringer og gjennom midler som er investert i renteinstrumenter i det norske verdipapirmarkedet, herunder kredittrisiko, valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og annen markedsprisrisiko. Argentum har ikke renteb\u00e6rende gjeld per Kredittrisiko For investeringer i renteinstrumenter s\u00f8kes kredittrisikoen minimert gjennom rammer for eksponering mot utstedersektorer og per utsteder. Investeringer i pengemarkedsinstrumenter er begrenset til sektorene stat, kommune/fylke og finans (note 6). Valutarisiko Konsernet Argentum Fondsinvesteringer er eksponert mot valutarisiko som f\u00f8lge av at konsernet investerer deler av sin kapital i private equity fond denominert i annen valuta enn norske kroner, fortrinnsvis i Euro. Kapitalinnkallingene til fondene med annen basisvaluta enn norske kroner vil kunne p\u00e5virkes av valutasvingninger og dermed p\u00e5virke Argentums realiserte eller urealiserte avkastning. Fondenes investeringer i underliggende portef\u00f8ljeselskaper vil ofte ikke v\u00e6re i fondets basisvaluta. Eksponeringen mot fondets funksjonelle valuta vil s\u00e5ledes kunne vedvare i kun kort tid, inntil investeringer gjennomf\u00f8res. Det er derfor ikke utarbeidet en sensitivitetsanalyse av hvordan valutakursendringer p\u00e5 fondenes funksjonelle valutaer mot NOK p\u00e5virker verdien av konsernets PE-investeringer. Det er konsernets policy \u00e5 ikke foreta valutasikring av investeringer denominert i annen valuta. Renterisiko Kapital som forvaltes i det norske pengemarkedet er eksponert ovenfor renterisiko. Renterisikoen styres gjennom rammer for varighet/durasjon i den samlede portef\u00f8ljen av pengemarkedsinstrumenter. Maksimum durasjon for portef\u00f8ljen er 1 \u00e5r. Per utgj\u00f8r faktisk durasjon i portef\u00f8ljen, vektet etter markedsverdier, om lag 0,42 \u00e5r (0,64 \u00e5r i 2007). Ved en \u00f8kning/reduksjon i markedsrenten p\u00e5 1 prosent vil pengemarkedsportef\u00f8ljens verdi reduseres/\u00f8kes med 4,6 millioner kroner (9,2 millioner kroner i 2007). Resultat etter skatt reduseres/\u00f8kes med 3,3 millioner kroner (6,6 millioner kroner i 2007) gitt at alle andre variabler var konstant. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko knyttet til fondsinvesteringene vil v\u00e6re relatert til at konsernet ikke har midler til l\u00f8pende innbetalinger til fondene innenfor kommitert kapital. Dette forholdet er innarbeidet i konsernets investeringsplaner og prognoser, og styres gjennom en likviditetsstyringsmodell som hensyntar kommitering til eksisterende portef\u00f8lje og fremtidige kommiteringsprogram. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. For midler som forvaltes i pengemarkedet er likviditets risikoen knyttet opp mot hvorvidt midler kan transformeres til kontanter i l\u00f8pet av en rimelig tidsperiode, for \u00e5 sikre finansiell handlefrihet for investeringsform\u00e5l. Denne risikoen reguleres gjennom rammer for risikospredning og krav til sammensetning av portef\u00f8ljen, herunder krav til investeringer i papirer med god likviditet. Annen markedsprisrisiko Markedsprisrisiko er knyttet til risikoen for at konsernets verdier reduseres som f\u00f8lge av en uventet og ugunstig markedsbevegelse. Konsernet investerer i unoterte aksjer via venturefond og buyout fond. S\u00e6rlig innenfor venturesegmentet vil det v\u00e6re h\u00f8y risiko knyttet til den enkelte investering, med muligheter for h\u00f8y avkastning, men ogs\u00e5 betydelige tap. Argentum s\u00f8ker \u00e5 redusere risikokonsentrasjonen i investeringsportef\u00f8ljen gjennom diversifikasjon av investeringene p\u00e5 flere fond og forvaltere og over ulike investeringstidspunkt, samt investere i fond med ulikt investeringsfokus p\u00e5 sektorer, faser og regioner. Argentum er eksponert mot renterisiko p\u00e5 sine fondsinvesteringer som verdsettes i samsvar med European Private Equity & Venture Capital Association (EVCA) guidelines. Virkelig verdi p\u00e5 fondenes underliggende portef\u00f8ljeinvesteringer p\u00e5virkes av endringer i markedsrenter.\n\n\n\n19 Side 21 Konsern per Resterende Kostpris Kostpris forpliktelse (i NOK) (i NOK) Fond (alle tall i NOK 1 000) Forretningskontor Eiierandel Valuta (lokal valuta) Teknoinvest VIII KS \\* Oslo 32,43 % EUR Teknoinvest VIII B DIS Oslo 32,43 % EUR HitecVision III AS Stavanger 29,42 % NOK Northzone IV K/S Oslo 25,30 % EUR Energy Ventures IS Stavanger 22,31 % NOK CapMan Equity VII A LP Helsinki 22,33 % EUR Sector Speculare AS Oslo 10,10 % NOK Convexa Capital IV AS Oslo 16,36 % NOK Viking Venture II AS Trondheim 13,89 % NOK Norvestor IV LP Oslo 14,35 % EUR NeoMed Innovation IV LP Oslo 11,58 % EUR FSN Capital II LP Oslo 11,57 % EUR Energy Ventures II KS Stavanger 20,38 % NOK Verdane Capital V B K/S Oslo 28,57 % SEK CapMan Buyout VIII Fund A LP Helsinki 9,72 % EUR HitecVision Private Equity IV LP Stavanger 20,33 % USD Eqvitec Technology Fund III K/S Helsinki 14,19 % EUR Axcel III K/S 2 K\u00f8benhavn 4,26 % DKK Northzone V K/S Oslo 11,43 % EUR EQT V (No 1) LP Stockholm 0,59 % EUR Borea Opportunity II AS Bergen 9,69 % NOK Verdane Capital VI K/S Oslo 10,00 % SEK Creandum II LP Stockholm 20,70 % SEK Intera Fund I KY Helsinki 12,00 % EUR Litorina Kapital III LP Stockholm 8,70 % SEK Norvestor V LP Oslo 13,66 % EUR HitecVision V LP Stavanger 9,49 % USD Viking Ventures III IS Trondheim 13,31 % NOK Nordic Capital VII Alpha LP Stockholm 1,79 % EUR Procuritas Capital Investors IV A LP Stockholm 22,12 % EUR Herkules Private Equity III LP I Oslo 15,04 % NOK Nordic PEP 1 IS (Altor III (No 2) LP) Bergen 69,17 % EUR CapMan Buyout IX Fund A LP Helsinki 8,76 % EUR Total kostpris i NOK Total virkelig verdi i NOK Restforpliktelse i NOK Resultatf\u00f8rte verdiendringer og realiserte gevinster Realisert avkastning for konsernet p\u00e5 private equity fondsinvesteringer utgj\u00f8r 214,2 millioner kroner og inng\u00e5r i resultatposten gevinst/tap p\u00e5 private equity fondsinvesteringer. Endring i urealiserte merverdier og reversering av tidligere inntektsf\u00f8rt urealisert merverdier p\u00e5 underliggende portef\u00f8ljeselskaper som er solgt i l\u00f8pet av regnskaps\u00e5ret er resultatf\u00f8rt som en del av resultatposten gevinst/tap p\u00e5 private equity fondsinvesteringer. Morselskap Konsern (alle tall i NOK 1 000) Realisert avkastning Reversering urealiserte merverdier solgte selskap (inntektsf\u00f8rt tidligere \u00e5r) ( ) ( ) ( ) ( ) Endring urealiserte verdier eksisterende portef\u00f8lje ( ) ( ) Netto gevinst/tap p\u00e5 PE investeringer ( ) ( ) Merverdi(mindreverdi) portef\u00f8lje ( ) ( ) Estimering av virkelig verdi av investeringene Virkelig verdi av investeringer i private equity fond beregnes p\u00e5 grunnlag av fondets virkelige verdi p\u00e5 balansedagen. Virkelig verdi av fondet tilsvarer investeringsportef\u00f8ljen vurdert til virkelig verdi tillagt netto andre balanseposter. Se for \u00f8vrig note 3 for estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger knyttet til PE-portef\u00f8ljen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78bcd9cf-d6ed-4900-bf96-0e7391bddb9a"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/premieresamtale-turandot/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:07Z", "text": " - \n Turandot / Semperoper Dresden\n# Premieresamtale Turandot\n\n### Ferdigspilt 27. april 2016\n\n## Intro\n\n - **45 minutter/ Ingen pause\n - \n 1 forestilling / 27. april\n - **Premiere 27. april 2016 / Formidlingssentret / Opera\n\nI forkant av premieren p\u00e5 *Turandot* inviterer vi til premieresamtale med sopran Marita S\u00f8lberg, dirigent John Helmer Fiore, regiassistent Arturo Gama og medieviter Jon Inge Faldalen.\u00a0\n\nI v\u00e5r versjon av Puccinis kjente opera m\u00f8ter vi ikke et klassisk, folkloristisk Kina, slik *Turandot* ofte fremstilles, men et moderne eventyr der TV-skjermer har blitt historiefortellere og kameralinser representerer makthavernes blikk.\n\nIs-prinsessen Turandot kommer til syne som close-up p\u00e5 en storskjerm. Hun er en alle vet hvem er og kjenner, samtidig som hun er uoppn\u00e5elig, hun er fjern og n\u00e6r p\u00e5 en gang \u2013 som dagens kjendiser i m\u00f8te med v\u00e5r medievirkelighet.\u00a0\n\nL\u00e6r mer om Puccinis siste opera og om regi-grepene i denne produksjonen, h\u00f8r Marita S\u00f8lberg fremf\u00f8re utdrag fra verket og fortelle om sin tiln\u00e6rming til rollen Li\u00f9, og m\u00f8t medieviter Jon Inge Faldalen, som kaster lys over idol-dyrking i v\u00e5r tid.\u00a0\n\n - Samtalen foreg\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 norsk og engelsk og ledes av Frida Steenhoff Hov.\u00a0\n - Arrangementet er gratis, og man trenger ikke billett.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e288c0fd-5314-4132-9a64-de39ca312c2c"} +{"url": "http://radioh.no/royk-i-bomlafjordtunnelen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": "# R\u00f8yk i B\u00f8mlafjordtunnelen\n\n### Politiet m\u00e5tte rykke ut til B\u00f8mlafjordtunnelen etter melding om at det kom r\u00f8yk fra en bil nede i tunnelen, minutter f\u00f8r den skulle stenges p\u00e5 grunn av Tour Des Fjords.\n\n\n\nAv Eirin Marthinussen | 01.09.2016 12:36:11\n\n\u2013 Det er en bil som st\u00e5r nede i tunnelen. Det skal ikke v\u00e6re brann i bilen, men det er r\u00f8yk og lukter veldig svidd, seier Jan Magne \u00d8steb\u00f8vik, operasjonsleder i Haugesund til avisen Sunnhordland.\n\nDet var\u00a0tre minutt etter at trafikken i tunnelen skulle v\u00e6rt\u00a0stengt p\u00e5 grunn av Tour des Fjords.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f1e34d-3a45-4c47-827f-988d77f447d2"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/sony-med-84-tommers-4k-tv/235609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:29Z", "text": "Sony lanserer en 84 tommer stor TV med 4K-oppl\u00f8sning. (Bilde: Stein Jarle Olsen)\n\nSony lanserer en 84 tommer stor TV med 4K-oppl\u00f8sning. (Bilde: Stein Jarle Olsen)\n\n# SONY BRAVIA KD-84X9005\n\n## Sony med 84-tommers 4K-TV\n\nOg ny hjemmekinohjelm.\n\n - Stein Jarle Olsen\n - t2\n - 29\\. aug. 2012 - 21:14\n\n**BERLIN:** 4K er stort sett kun tilgjengelig p\u00e5 kinoer i dag, og det er unektelig Sony som sterkest har g\u00e5tt i bresjen for det nye formatet, som alts\u00e5 har en oppl\u00f8sning p\u00e5 3840x2160.\n\nDerfor er det kanskje ikke s\u00e5 overraskende at det er nettopp Sony som n\u00e5 lanserer en 84 tommer stor 4K-TV.\n\n#### Oppskalerer\n\n**TV-en, kalt Bravia KD-84X9005, benytter Sonys bildemotor 4K X-Reality Pro, som ogs\u00e5 kan oppskalere annet materiale til 4K-oppl\u00f8sning.**\n\nSkjermen har ogs\u00e5 totalt 10 h\u00f8yttalere med totalt 50W effekt - for \"en unik og kraftig tredimensjonal lyd som omslutter betrakteren\".\n\nSkjermen har selvf\u00f8lgelig 3D-st\u00f8tte, og det er her snakk om s\u00e5kalt passiv 3D - alts\u00e5 med briller som ikke krever batterier. TV-en er ogs\u00e5 utstyrt med nettverkstilkobling og har ogs\u00e5 tilgang til Sony Entertainment Network, Sonys tjenestetilbud for alle sine tilkoblede enheter.\n\n**Prisen er ikke kjent, men TV-monsteret skal v\u00e6re p\u00e5 markedet i l\u00f8pet av \u00e5ret.**\n\n**TEST: Sony VAIO S \u00a0**\n\n\n\n#### Ny hjelm\n\nSony lanserte i dag ogs\u00e5 en ny versjon av sin \"hjemmekinohjelm\" Personal 3D Viewer.\n\n**Vi var vel m\u00e5telig forn\u00f8yd da vi testet den f\u00f8rste utgaven tidligere i \u00e5r, men konkluderte med at det var en morsom teknologidemo og et varsel om ting som kommer.**\n\nDen nye versjonen er 20 prosent lettere enn den gamle, og veier n\u00e5 330 gram. Den har f\u00e5tt avtakbare \"lysskjold\" for \u00e5 sperre ute omgivelseslyset, og du kan n\u00e5 bruke dine egne hodetelefoner i stedet for \u00e5 m\u00e5tte ta til takke med dem som var integrert p\u00e5 den forrige modellen.\n\nBildet er det fortsatt to sm\u00e5 OLED-skjermer som st\u00e5r for, og siden Sony ikke nevner noe om oppl\u00f8sning antar vi at det fortsatt er 720P som gjelder.\n\nNye 3D Viewer, kalt HMZ-T2, skal v\u00e6re tilgjengelig i desember, og vil koste 8200 kroner.\n\n**Her mottar Odd Richard et anrop under vann**\n\n**Vet du hva du risikerer ved \u00e5 dele filer?**\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n## Verdens st\u00f8rste kunstige sol kan gj\u00f8re hydrogenproduksjon karbonfri\n\nMathias Klingenberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "899676a4-cb3c-4b19-a719-f230b999b9dd"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/07/na-er-det-snart-ferie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:28Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 18. juli 2010\n\n### N\u00e5 er det snart ferie\\!\\!\n\nDette er kanskje et litt d\u00e5rlig bilde, men det du ser her er mitt fantastiske overlaken som jeg skal henge over min TV. Akkurat der er min mann og jeg litt uenige og det g\u00e5r an \u00e5 forst\u00e5 at han ikke skj\u00f8nner at jeg skal pakke inn tven. Men jeg blir s\u00e5 fantastisk glad av synet av dette handarbeidet og det er en fryd \u00e5 kunne se p\u00e5 det p\u00e5 veggen min. Har hengt en gardinstang over TVen og tenkte jeg skulle henge dette over. N\u00e5r min mann ser hvor dette gleder meg s\u00e5 blir det nok bra skal du se:) \n \nImorgen er det pakking og jeg skal ta litt datafri:) Men hvis det er noen her inne i mitt lille univers s\u00e5 m\u00e5 dere ogs\u00e5 ha en riktig god sommer\\!\\!\\!\\! \n \nKlem fra Helene\n\n23:34 \n\n Etiketter: Stue 1 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Lobelia-damen18. juli 2010 kl. 23:48\n \n Lekkert :-) Kos dere p\u00e5 ferie\\! :-) Klem W\n \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c99e517-ffff-4a02-8f79-d3e19fa5a3bf"} +{"url": "http://m-scrap.blogspot.com/2014/08/doruller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:30Z", "text": "\n\n \n\n## 26\\. aug. 2014\n\n### Doruller\n\nGode gamle doruller\\!\n\n \nDet er s\u00e5 innmari mye en kan gj\u00f8re med de. I barnehager og p\u00e5 skoler blir de til nisser, slanger osv.. mens i scrappeverden omdannes de til kort.\n\n \nDorullkort er egentlig et gammelt kortlagers triks. Jeg trengte \u00e5 komme i gang med scrappingen igjen og fant fort ut at dorullkort er noe som b\u00e5de er morsomt \u00e5 lage og ikke krever allverden materialer eller \u00b4\u00b4skills\u00b4\u00b4for \u00e5 f\u00e5 til. Bare klem sammen en dorullkartong, stift sammen bunnen og pynt\\! Enkelt :)\n\nDe egner seg kanskje best til barnebursdagskort men jeg ser for meg at jeg kan klare \u00e5 lage\n\nnoe til voksne ogs\u00e5. Gjenst\u00e5r \u00e5 se.\n\n \nHer er noen av de jeg har laget i det siste. Det vi komme flere kjenner jeg.\n\n \n\n\n \n\n\n \n#### 1 kommentar:\n \n\nTherese sa...\n\nLekne og fine, og de kan absolutt brukes til voksne ogs\u00e5.\n\n 29/8/14 \n\n## PROFIL\n\n\n Hei\\! Velkommen til min fantasiverden\\! Legg gjerne igjen en kommentar eller ta kontakt p\u00e5 mail email@example.com om du lurer p\u00e5 noe. Du vil raskt f\u00e5 svar og jeg tar gjerne imot b\u00e5de ris, ros og gode tips. Vennlig hilsen, Maria\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5b12157-3769-42bf-b094-f6a6503d26b4"} +{"url": "https://snl.no/Johannes_Khrysostomos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:55Z", "text": "# Johannes Khrysostomos\n\n omtrentlig f\u00f8dsels\u00e5r\n\nJohannes Khrysostomos, gresk biskop og kirkefar; en av den greske kirkes st\u00f8rste skikkelser. Var f\u00f8dt i Antiokia som s\u00f8nn av kristne foreldre, men ble ikke d\u00f8pt som barn. Studerte hos Libanios, men ble grepet av tidens asketiske ideal og lot seg d\u00f8pe, levde noen \u00e5r som eneboer, men ble 386 presbyter i Antiokia. Han vant p\u00e5 kort tid en enest\u00e5ende ber\u00f8mmelse som predikant og sjeles\u00f8rger. I 398 ble han erkebiskop av Konstantinopel.\n\nHans strenghet skaffet ham mange fiender b\u00e5de i geistligheten og blant stormennene. Da keiserinnen sluttet seg til hans motstandere (Johannes hadde talt meget \u00e5penhjertig om henne fra prekestolen), lyktes det dem \u00e5 f\u00e5 ham avsatt og forvist (403). Folkets forbitrelse og et jordskjelv, som man utla som Guds straff, gjorde at han ble kalt tilbake; men \u00e5ret etter m\u00e5tte han p\u00e5 ny g\u00e5 i landflyktighet, og han d\u00f8de i Armenia.\n\nAv hans skrifter (13 foliobind utgitt av B. de Montfaucon 1718\u201338), er is\u00e6r hans prekener ber\u00f8mte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d0a701-1ccd-4575-a1de-a4b19d04c352"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/slik-svarer-du-pa-barnas-vanskelige-sporsmal-1406253.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:44Z", "text": "\n\nNYSGJERRIGPER: Noen barn er sv\u00e6rt vitebegj\u00e6rlige og sp\u00f8r om alt mellom himmel og jord. Ikke alt er like lett \u00e5 svare p\u00e5. \u00a9 illustrasjonsfoto: Colourbox.no\n\nKari Mathilde Hestad,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 26.8.09\n\n#### **Flere pinlige sp\u00f8rsm\u00e5l:**\n\n - If\u00f8lge den britiske unders\u00f8kelsen gjengitt i The Sun, der 1002 foreldre deltok, hadde n\u00e6r to tredjedeler (60 prosent) av foreldrene hadde f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHvor kommer babyer ifra\u00bb?\n - \u00abHvordan blir en regnbue til\u00bb? og \u00abhvorfor er himmelen bl\u00e5\u00bb? hadde henholdsvis 43 og 30 prosent av foreldrene fors\u00f8kt \u00e5 finne svaret p\u00e5.\n - Andre vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l var: \u00abHvor er biene om vinteren\u00bb?, \u00abhva er en rap\u00bb? og \u00abhvor kommer buser fra\u00bb?\n - Mer enn halvparten av foreldrene svarte ogs\u00e5 at de trodde at barna visste mer om hvordan saker og ting henger sammen enn det de selv gjorde.\n - En femtedel \u00abf\u00f8lte seg dumme\u00bb n\u00e5r de ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l de ikke kunne svare p\u00e5.\n - Og en femtedel av foreldrene sa at de skulle forklare barna hvordan det hele hang sammen n\u00e5r de bare var blitt litt eldre.\n - En av de mest popul\u00e6re m\u00e5tene \u00e5 slippe unna et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5, var if\u00f8lge unders\u00f8kelsen ved \u00e5 si: \u00absp\u00f8r din mor (eller far)\u00bb.\n - Fedre var mest troende til \u00e5 ville dikte opp et svar.\n - M\u00f8dre var mer troende til \u00e5 love \u00e5 svare barna senere, med h\u00e5p om at barna ville glemme det.\n\n**\u00abPappa, hvordan ble jeg til\u00bb?**\n\n**\u00abHvorfor er tisset gult\u00bb?**\n\n**\u00abHva er en rap\u00bb?**\n\nKjenner du deg igjen? Dette er noen av de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene som barn stiller til foreldrene sine, if\u00f8lge en britisk unders\u00f8kelse.\n\nBarn er nysgjerrige av natur, og gjerne fulle av sp\u00f8rsm\u00e5l om alt det rare de ser og h\u00f8rer hver dag - til foreldrenes glede, og noen ganger frustrasjon.\n\nFor noen ganger *vet* man rett og slett ikke svaret, andre ganger har man kanskje ikke lyst til \u00e5 gi et \u00e6rlig svar, fordi det kjennes flaut.\n\n**Pinlige gullkorn fra barnemunn:** - Se pappa, han er r\u00f8d p\u00e5 tissen\\!\n\nDine pinligste foreldre\u00f8yeblikk\n\n#### F\u00f8ler seg dumme\n\nHele 80 prosent av foreldrene i unders\u00f8kelsen har blitt stilt pinlige eller vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l av barna sine.\n\nOg mange av foreldrene forteller at de har f\u00f8lt seg dumme n\u00e5r de ikke har kunnet svare, melder The Sun. (*Se flere resultat fra den britiske unders\u00f8kelsen i faktaboksen.*)\n\n\\- Av og til kan ikke foreldrene svare p\u00e5 barnas sp\u00f8rsm\u00e5l, men du beh\u00f8ver ikke \u00e5 bli stum av den grunn, sier Jon-H\u00e5kon Schultz, spesialpedagog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.\n\n\\- **Tenkt h\u00f8yt og filosofer over ulike forklaringer sammen med barnet. Diskuter videre hvem andre en kan sp\u00f8rre for \u00e5 f\u00e5 svaret, kanskje kan dere google det p\u00e5 nettet? Eller sp\u00f8rre bestemor eller naboen?**\n\n***Har du f\u00e5tt noen vanskelige eller pinlige sp\u00f8rsm\u00e5l fra barnet ditt? Fortell i kommentarfeltet under.***\n\nI boken \u00abKan vi snakke med barn om alt?\u00bb (2008) har Schultz sammen med barnepsykolog Magne Raundalen tatt for seg hvordan voksne kan snakke med barn om vanskelige tema.\n\n#### Lokker barn til \u00e5 betale med mobilen\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Fem gode tips for tv-titting\n\nElin Davidsen\n\n\n\n#### \\- Barn trener seg syke\n\nAlexander Berg\n\n#### **\u00abHvor kommer babyer ifra?\u00bb**\n\nN\u00e5r du skal ta denne samtalen med barnet, kan det v\u00e6re greit \u00e5 huske p\u00e5 f\u00f8lgende:\n\n - N\u00e5r barn er mellom tre og fem \u00e5r vil de begynne \u00e5 snakke om kroppsdeler og babyer. Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene deres, men ikke v\u00e6r mer detaljert enn det de er klare for.\n - N\u00e5r barn sp\u00f8r sine foreldre hvor babyer kommer fra, gj\u00f8r de det uten \u00e5 tenke p\u00e5 sex. Det er det vi voksne som tenker p\u00e5.\n - Barn vet ikke hva sex er, og selv om de har begynt \u00e5 utforske sin egen seksualitet, er det langt fra barnas uforskende handlinger til den definisjonen vi voksne har av ordet.\n - Begynn tidlig og g\u00e5 sakte fram.\n - Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let.\n - Bruk enkle ord og forklaringer som barnet kan forst\u00e5. Kanskje m\u00e5 \u00abs\u00e6dcelle\u00bb byttes ut med fr\u00f8. Husk at barnet ikke forbinder det \u00e5 lage en baby, med et samleie eller sex. Det er det vi voksne som gj\u00f8r.\n\n*Kilder: Psykoanalytiker Gail Saltz ved Weill Cornell School of Medicine, Siv Gamnes ved Sex og samfunn*\n\n#### Lytt mer enn du prater\n\nSchultz understreker at det er viktig at voksne tar seg tid til \u00e5 snakke med vitebegj\u00e6rlige barn.\n\n\\- N\u00e5r vi skal snakke med barn, hjelper det \u00e5 tenke p\u00e5 at vi er skapt med en munn og to \u00f8rer. Det betyr at vi skal lytte dobbelt s\u00e5 lenge som vi snakker, tipser han.\n\n\\- Det gjelder \u00e5 finne balansen slik at man ikke blir underaktiv og samtalen d\u00f8r ut, ei heller overaktiv for da slukner barnets oppmerksomhet, forklarer Schultz.\n\n**Men dersom du snakker som et leksikon n\u00e5r barnet bringer frem et vanskelig tema, ser det seg om etter d\u00f8ren. Det samme gj\u00f8r barnet dersom du bare sitter der stum og lytter. Da t\u00f8r det ikke \u00e5 snakke med deg, understreker spesialpedagogen.**\n\nSamtidig vil ikke barn ha en \u00abrosa barneversjon\u00bb til svar.\n\n#### Ikke avfei vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nBarn l\u00e6rer spr\u00e5k gjennom \u00e5 bruke spr\u00e5k. \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 til en god samtale med et stille og beskjedent barn, kan det \u00e5 stille \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, som krever mer utdypende svar enn bare \u00abja\u00bb og \u00abnei\u00bb, v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 barnet i gang p\u00e5.\n\n\\- Sm\u00e5 og store barnehjerner trenger \u00e5 bli stimulert. Det gj\u00f8r de ved \u00e5 snakke med voksne som kan hjelpe dem til \u00e5 tenke videre og forst\u00e5 nye sammenhenger, og ikke minst motivere dem til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l slik at de kan fortsette \u00e5 utvikle hjernen, utdyper Schultz\n\nDet er viktig \u00e5 ta barna p\u00e5 alvor, og det gj\u00f8r en ved \u00e5 ta sp\u00f8rsm\u00e5lene deres alvorlig og dermed involvere seg, mener han.\n\n**- Bruk tid p\u00e5 \u00e5 snakke ordentlig sammen og ikke avfei de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene.**\n\n***Har du f\u00e5tt noen vanskelige eller pinlige sp\u00f8rsm\u00e5l fra barnet ditt? Fortell i kommentarfeltet under.***\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60286636-cacf-4c17-9e1c-a00e1d166b0c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney_Greenstreet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:18Z", "text": "Sydney Greenstreet i *Casablanca*.\n\n**Sydney Greenstreet** (f\u00f8dt 27. desember 1879, Sandwich, Kent, England, d\u00f8d 18. januar 1954) var en engelsk skuespiller.\n\nHan var ett av \u00e5tte barn til en l\u00e6rgrossist. Som atten\u00e5ring reiste han til Ceylon (Sri Lanka) for \u00e5 skape seg en fortjeneste som teplantasjeeier men foretaket gikk konkurs p\u00e5 grunn av t\u00f8rken. Han vendte da hjem til England, der han blant annet ledet et bryggeri og p\u00e5 fritiden studerte ved en skuespillerskole.\n\nI 1902 scenedebuterte han i rollen som morder i en oppsetning av *Sherlock Holmes*. To \u00e5r senere dro han p\u00e5 turn\u00e9 til USA, der han gjorde debut p\u00e5 Broadway. Han turnerte siden rundt i USA med ulike teaterselskap, der han medvirket i alt fra Shakespeare til musikalkomedier, uten \u00e5 n\u00e5 noen st\u00f8rre framgang.\n\nI 1941, ved 61-\u00e5rsalder, gjorde han s\u00e5 filmdebut i rollen som Kasper Gutman i *Malteserfalken*.\n\nSom en storvoksen mann (han veide nesten 140 kilo) ble han etterhvert en av Hollywoods mest ettertraktede skuespillere, oftest i roller som mystiske, skumle og ondskapsfulle menn.\n\nGreenstreet trakk seg tilbake fra skuespillerlivet i 1950, og d\u00f8de fire \u00e5r senere i en alder av 74, av diabetes og Brights sykdom (glomerulonefrit).\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Malaya* (1949) \u2026 The Dutchman\n - *Flamingo Road* (1949) \u2026 Sheriff Titus Semple\n - *The Woman in White* (1948) \u2026 Count Alessandro Fosco\n - *Ruthless* (1948) \u2026 Buck Mansfield\n - *The Velvet Touch* (1948) \u2026 Capt. Danbury\n - *The Hucksters* (1947) \u2026 Evan Llewellyn Evans\n - *That Way with Women* (1947) \u2026 James P. Alden\n - *The Verdict* (1946) \u2026 Supt. George Edward Grodman\n - *Devotion* (1946) \u2026 William Makepeace Thackeray\n - *Three Strangers* (1946) \u2026 Jerome K. Arbutny\n - *Christmas in Connecticut* (1945) \u2026 Alexander Yardley\n - *Conflict* (1945) \u2026 Dr. Mark Hamilton\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daad1a82-ec89-4aaf-b9ae-3296e993a576"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article743771.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:54Z", "text": "## Gj\u00f8r ham vill\\!\n\n### Det er mye du kan gj\u00f8re for \u00e5 glede din mann i sengen, men det er lite som skal til..\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 6.9.07\n\nDen amerikanske sexologen Patti Britton mener at det slettes ikke er vanskelig \u00e5 tilfredstille kj\u00e6resten din p\u00e5 soverommet. For \u00e5 sprite opp sexlivet m\u00e5 kj\u00e6resten din f\u00e5 se hva dere driver med\\! \n \n**Se og bli sett** \n \n\\- Menn blir seksuelt opphisset av det visuelle, han vil se deg naken mens du utf\u00f8rer kunstene. Kvinner er ofte annerledes p\u00e5 dette omr\u00e5det da de blir mer k\u00e5te av hva de h\u00f8rer og f\u00f8ler. Men \u00e5 sl\u00e5 av lyset mens dere har sex, kan v\u00e6re skikkelig gledesdreper for ham, forklarer Patti Britton. \n \nEksperttipsene: \n \n**Sp\u00f8r ham hva han liker** \n \nMenn er som regel direkte skapninger og svarer gjerne helt \u00e6rlig p\u00e5 et kinky sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han liker og ikke liker. Dette kan du gj\u00f8re over et glass vin, eller p\u00e5 soverommet. Det er ofte lettere \u00e5 snakke om sex om du ikke er i en seksuelt ladet situasjon. Det er bedre \u00e5 f\u00f8le seg litt dum enn \u00e5 finne ut senere at det du har gjort med ham i flere m\u00e5neder absolutt ikke er det han liker. \n \n**Enkelt og greit** \n \nV\u00e6r forsiktig n\u00e5r du koser med ham. Menn kan synes at r\u00f8ffe tak er smertefullt, de fleste liker oralsex, men ikke alle. Sp\u00f8r f\u00f8r du setter i gang og husk at tenner og ringer kan resultere i smertehyl\\! \n \n**Stop/Start** \n \nEn seksuell opplevelse er ikke en reise p\u00e5 et raskt tog. Gjennomf\u00f8r akten sakte. Det er stimulerende \u00e5 gj\u00f8re rolige bevegelser f\u00f8r orgasmen kommer snikende, stoppe, for s\u00e5 \u00e5 starte igjen. Mange menn opplever kraftige orgasmer om de har sex over litt lenger tid enn vanlig. \n \n**Stimulerende** \n \nForsiktig kosing med testiklene og brystvortene er stimulerende for mange menn. Bruk hendene dine og munnen din, til og med puppene dine. Sp\u00f8r om han vil at du skal ta hardere p\u00e5 ham, ikke bare anta det. \n \n**Kyssing** \n \nKyssing kan v\u00e6re veldig opphissende. Start forsiktig og utforske sakte. Husk at ingen av dere liker at tungen er et hardt skaft\\! \n \n**Forslag** \n \nDu skal aldri undervurdere forskjellige forslag. Beskrivelser av hva du gjerne vil gj\u00f8re med ham har enorm makt\\! Han kan bli s\u00e5 opphisset at han drar fra jobben tidlig, avlyser avtaler og hengir seg fullt og helt til deg..\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### \\- Vi er pornogenerasjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ef0cd4-efa9-4cba-ad7d-b6f2b7d14f61"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2016/09/kommentar-og-debatt/fremtidens-luftambulansefly-i-nord-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:13Z", "text": "St\u00f8rre og raskere er ikke n\u00f8dvendigvis bedre. Et nytt jetfly i Troms\u00f8 er planlagt \u00e5 erstatte et propellfly i Alta, men kan ikke lande p\u00e5 \u00e5tte av Finnmarks 11 flyplasser. Vi frykter at den lokale akuttmedisinske beredskapen forringes og at faren for transportf\u00f8dsler \u00f8ker.\n\nDe regionale helseforetakenes felles foretak, Luftambulansetjenesten, kj\u00f8per flytjenester p\u00e5 vegne av foretakene, og en ny anbudsperiode er i\u00a0anmarsj med kontraktstart 1. juli 2019. Etter en h\u00f8ringsrunde er Luftambulansetjenestens strategidokument n\u00e5 vedtatt av direkt\u00f8rene i\u00a0de regionale helseforetakene. Man vil i\u00a0den nye kontrakten bestille et jetfly som skal plasseres i\u00a0Troms\u00f8, men fjerner samtidig det ene luftambulanseflyet fra basen i\u00a0Alta. Tidsskriftet hadde nylig en artikkel om innkj\u00f8psprosessen for nye flytjenester i\u00a0Luftambulansetjenesten (1). I\u00a0artikkelen har man ukritisk gjengitt pressemeldingen fra Luftambulansetjenesten.\n\nI h\u00f8ringsnotatet fra Luftambulansetjenesten advarte tjenesten selv mot \u00e5\u00a0fjerne det ene flyet fra Alta, fordi man da mister muligheten for fleksibilitet som flere fly og besetninger p\u00e5 samme base inneb\u00e6rer. Luftambulansebasen i\u00a0Alta gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig rundt 1 800 oppdrag. I\u00a02014 hadde 22\u00a0% av oppdragene h\u00f8yeste hastegrad, og 48\u00a0% av oppdragene var prim\u00e6roppdrag der pasienten hentes direkte fra skadested/legekontor p\u00e5 n\u00e6rmeste flyplass og fraktes til sykehus.\n\nTilgjengeligheten av ambulansefly i\u00a0Alta har de siste \u00e5rene (2012\u2009\u2013\u200914) ligget blant de h\u00f8yeste i\u00a0landet og er p\u00e5 over 95\u00a0% (Trond Antonsen, personlig meddelelse). Jetflyet, som skal erstatte propellflyet, kan ikke lande p\u00e5 \u00e5tte av Finnmarks 11 flyplasser. Bestillingen til Luftambulansetjenesten er blitt mottatt med sterke protester fra b\u00e5de Finnmarkssykehuset, Vest-Finnmark regionr\u00e5d, Finnmark legeforening, Norsk Sykepleierforbund og en rekke ordf\u00f8rere og brukere av tjenesten. Vi frykter at det \u00e5\u00a0fjerne et fly i\u00a0Alta vil forringe den gode lokale akuttmedisinske beredskapen som Alta er kjent for, der flysykepleiere og lokal beredskap samarbeider (2, 3), fordi tilgjengeligheten av ambulansefly reduseres. Legeforeningen tildelte nylig en kvalitetspris til dette milj\u00f8et.\n\n## Fare for flere transportf\u00f8dsler\n\nGravide kvinner i\u00a0Finnmark har lang reisevei til f\u00f8deavdelingen. Over 40\u00a0% har mer enn \u00e9n times reisevei, og derfor er det ogs\u00e5 flest transportf\u00f8dsler per 1 000 kvinner i\u00a0Finnmark (4). Med 50 mil mellom f\u00f8deavdelingene i\u00a0Kirkenes, Hammerfest og Universitetssykehuset i\u00a0Nord-Norge setter dette krav til den prehospitale transporttjenesten. For en kvinne med rier p\u00e5 Nordkyn-halv\u00f8ya vil det ta 4,5 timer med bil uansett hvilket sykehus i\u00a0Finnmark hun skal til, og lufttransport er derfor eneste alternativ. Da m\u00e5 flyet v\u00e6re ledig og faktisk kunne lande p\u00e5 kortbaneflyplassen. Vi frykter at det vil bli flere transportf\u00f8dsler med den utryggheten det medf\u00f8rer for den kvinnelige befolkningen, s\u00e6rlig langs kysten av Finnmark.\n\n## Finnmark trenger opprustning\n\nBegrunnelsen for bestilling av et jetfly har v\u00e6rt beredskap for befolkningen p\u00e5 Svalbard og \u00e5\u00a0skaffe kapasitet for overf\u00f8ring av de sykeste intensivpasientene. Svalbard har sykehus med delvis kirurgberedskap, to leger tilgjengelig, d\u00f8gnvakt med anestesisykepleier/operasjonssykepleier og videokonferanse til Universitetssykehuset Nord-Norge i\u00a0Troms\u00f8. Svalbard hadde 78 oppdrag i\u00a02015, og en gjennomf\u00f8ringsgrad p\u00e5 95\u00a0%, der de avbrutte/avlyste oppdragene hovedsakelig var for\u00e5rsaket av sikt eller vind p\u00e5 Svalbard. Finnmarkskommunene har varierende legedekning og -kompetanse, ulike fasiliteter p\u00e5 helsesentrene og hadde 1 157 ambulanseflyoppdrag i\u00a02015. Om pasienten ikke bor i\u00a0Hammerfest eller Kirkenes, er transporttiden med bil fra to til fem timer. Tallene viser at Finnmark trenger en betydelig opprustning i\u00a0beredskapen for luftambulanse for \u00e5\u00a0f\u00e5 samme standard som det n\u00e5 planlegges for Svalbard.\n\nDet er to ambulansefly i\u00a0Nord-Norge som er bemannet med anestesilege, i\u00a0tillegg til ambulanse- og redningshelikoptrene. De to flyene st\u00e5r i\u00a0Troms\u00f8 og Bod\u00f8. I\u00a0den nye bestillingen er dette uendret, men basen i\u00a0Troms\u00f8 skal disponere b\u00e5de jet- og propellfly. Dette krever to besetninger, siden samme piloter ikke flyr begge flytyper. Bedre kapasitet for transport av de sykeste pasientene fra lokalsykehus til universitetsklinikk kan v\u00e6re en viktig begrunnelse for et jetfly, men disse oppdragene har ikke samme hastegrad som prim\u00e6rtransportene. Den hyppigste flydde strekning med pasienter som ble overf\u00f8rt til h\u00f8yere behandlingsniv\u00e5 i\u00a02015, var fra Hammerfest til Troms\u00f8. Et jetfly kan ikke lande p\u00e5 kortbaneflyplassen i\u00a0Hammerfest og dermed ikke hente intensivpasienter her \u2013 men heller ikke levere pasienter til deres lokalsykehus fra Alta og Porsanger, to befolkninger som utgj\u00f8r om lag halvparten av Finnmarks befolkning. Selv med jetfly vil transporttid fra flyplass til sykehus bli lenger til Universitetssykehuset Nord-Norge i\u00a0Troms\u00f8 enn til Hammerfest. \u00c5\u00a0bruke jetfly til de legebemannede flytransportene i\u00a0Nord-Norge er alts\u00e5 en d\u00e5rlig id\u00e9, b\u00e5de for den delen av den nordnorske befolkningen som bor langs kysten i\u00a0Finnmark, og for de som bor n\u00e6r stamflyplasser med lang rullebane.\n\nHva kan gj\u00f8res? Det er ikke medisinsk behov for to fly i\u00a0Troms\u00f8. Hvis jetflyet i\u00a0Troms\u00f8 ivaretar legeberedskapen, kan de to propellflyene i\u00a0Alta beholdes. Dersom luftambulanseflyet som er stasjonert i\u00a0Kirkenes, har anestesilege i\u00a0beredskap, vil befolkningen p\u00e5 Finnmarkskysten n\u00e6rme seg samme beredskapsniv\u00e5 som p\u00e5 Svalbard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4500b37-90df-4f25-a00e-7407ae9cd449"} +{"url": "http://lisbethsstrikkerier.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:02Z", "text": "\\- 99 % strikking -\n\n## fredag 28. september 2012\n\n### Hjemmelaget babyuro\n\nDe siste dagene har jeg latt strikkepinnene f\u00e5tt en liten pause, og heller laget to sm\u00e5 uroer som skal henge over vogga og senga. Jeg hadde lyst p\u00e5 en uro som hadde pynt som hang horisontalt og ikke vertikalt\\! Fant rett og slett ut at jeg skulle lage det selv etter heller mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 leting. Var innom en hobbybutikk og kj\u00f8pte to plastringer (til begge uroene) med 24 sm\u00e5 hull i hver. I tillegg kj\u00f8pte jeg meter p\u00e5 meter p\u00e5 meter med silkeband i mange ulike rosanyanser. Som pynt under uroen ble det sommerfugler fra Panduro. \n \nSlik ser vogga ut n\u00e5\\! Klar til \u00e5 huse ei lita prinsesse. \n \n\n\n\n \n| |\n| |\n| ...s\u00e5 en farge til. |\n\n| |\n| Uroa til senga |\n\n| |\n| Utsikten til lillevennen som skal ligge i senga |\n\nBle egentlig veldig forn\u00f8yd med hvordan sluttresultatet p\u00e5 begge uroene ble, spesielt n\u00e5r det var s\u00e5 enkelt \u00e5 lage\\! \n \n \n Lagt inn av \nLisbeth kl. \n15:40 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Uro \n\n \n## fredag 14. september 2012\n\n### Strikkedingser? Ja takk\\!\n\nJeg er fan av s\u00e5kalte strikkedingser som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re et lite strikkeliv litt lettere\\! Sm\u00e5 m\u00e5leband, maskesamlere, s\u00f8te maskemark\u00f8rer, omgangstellere osv... N\u00e5 har jeg funnet et behov for en ny dings. \n \nHver gang jeg strikker m\u00f8nster med flere farger, blir jeg like irritert over alle de ulike fargetr\u00e5dene som tvinner seg inn i hverandre. Jeg pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 ha kontroll p\u00e5 dem, og blir like skuffet hver gang. For at tr\u00e5dene tvinner seg sammen, DET kan du skrive opp at de gj\u00f8r\\! \n \nHver gang dette skjer tenker jeg at jeg skulle ha funnet opp en liten hylse som kan tres p\u00e5 venstre pekefinger som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 holde alle fargetr\u00e5dene adskilt.. Jaja, det har blitt med tanken. Helt til n\u00e5\\! N\u00e5 har jeg nemlig funnet ut at Strikkenett selger strikkefingerb\u00f8l fra Prym\\! \n \n\n\n \nGjett hvem som var rask med \u00e5 bestille og som gleder seg til pakke i posten\\! Med i handlekurven havnet ogs\u00e5 denne, en Prym Needle Twister. N\u00e5lene festes i bunnen med magnet, og skrus opp\\! N\u00e5r \"twistern\" ikke er i bruk, er det bare \u00e5 skru tilbake og sette p\u00e5 lokket. Voila\\! \n \n\n\n\n \nHer kan du se en video av den i bruk. \n \n Lagt inn av \nLisbeth kl. \n\n10:06 3 kommentarer: \n\n## torsdag 13. september 2012\n\n### Et lite oppsamlingsheat\n\n \n\nSiden sist blogginnlegg har jeg blitt ferdig med et par sm\u00e5ting.. S\u00c5 n\u00e5r jeg ikke greier \u00e5 somle meg til \u00e5 blogge etter hvert, s\u00e5 f\u00e5r jeg heller ta et lite oppsamlingsheat. F\u00f8rst ut er kashmirhalsen som endelig er ferdig\\! Gjett om den ble myk og varm\\! Jeg brukte et par kvelder p\u00e5 \u00e5 strikke den ferdig, og \"bare\" litt over 1 uke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den ut p\u00e5 bloggen...\n\n \n\n\n\n \nHehe, ikke s\u00e5 lett \u00e5 ta bilder av seg selv, og resultatet blir ogs\u00e5 deretter\\!\n\n \n\n\n\n \n\n \n\nI snart to \u00e5r har jeg hatt en liten UFO liggende i skapet, ei lita p\u00e5begynt n\u00f8stebarntr\u00f8ye i ull/silke. Hadde strikket neesten opp til halsen, s\u00e5 var jo ikke mye som gjenstod. N\u00e5 var virkelig tiden moden for \u00e5 bli ferdig med den, og n\u00e5r jeg innser at jeg har utsatt det i to \u00e5r, n\u00e5r den kun tok 2 kvelder \u00e5 gj\u00f8re ferdig, ja DA blir jeg litt sm\u00e5irritert p\u00e5 meg selv.. Men n\u00e5 er den uansett ferdig og klar til bruk, og godt er det\\!\n\n \n\n\n\n \nDa jeg hadde bursdag i april var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en Husqvarna Viking symaskin fra hele familien min\\! S\u00e5langt har jeg rukket \u00e5 bli gode venner med symaskinen, og selv om jeg egentlig ikke har et spesielt forhold til sying, er det veldig artig \u00e5 ha en egen symaskin\\! Har brukt noen timer allerede p\u00e5 \u00e5 lese bruksanvisning og \u00e5 gj\u00f8re meg kjent med vidunderet. S\u00e5 tiden vil vise om den blir en konkurrent til strikkepinnene ;)\u00a0\n\n \n\n\n \nMitt f\u00f8rste \"store\" prosjekt har v\u00e6rt \u00e5 sy et nytt trekk til ei brukt ammepute. Kj\u00f8pte et deilig flanellsstoff som jeg brukte, og her er resultatet\\! (Ingen ser rynkene p\u00e5 venstre side av glidel\u00e5sen, sant?)\u00a0Og med dette lille store prosjektet har jeg ogs\u00e5 sydd i min f\u00f8rste glidel\u00e5s\\! Tror nok at mamma er stolt av meg :-)\n\n \n\n\n\n \n Lagt inn av \nLisbeth kl. \n\n13:51 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 4. september 2012\n\n### Hals i kashmir-luksus\n\nN\u00e5 bugner skap og skuffer av babykl\u00e6r og tepper, s\u00e5 da fant jeg ut at tiden var inne for \u00e5 strikke noe til meg selv\\! Etter at jeg fant ut at jeg var gravid, s\u00e5 har jeg bare tenkt \"baby-strikke-tanker\". Skulle egentlig gjerne fortsatt med det, men det er begrenset hvor mye strikkekl\u00e6r en kan ha.. Det skal jo faktisk brukes ogs\u00e5. \n \n\n\n\n \n\n\n\n \nUansett, etter litt garnshopping i eget garnlager, s\u00e5 falt valget p\u00e5 Grignacso kashmirgarn. Et lite luksusgarn som har en pris jeg helst vil glemme. Har fra f\u00f8r strikket en liten djevellue i garnet, og vet at det er deilig, varmt og mykt\\! Fant fort ut at jeg ville strikke en hals til meg selv (kan jo absolutt v\u00e6re god og varm til kommende trilleturer i vinter\\!). Jeg la opp 50 masker p\u00e5 pinne 4, og strikker riller fram og tilbake. N\u00e5r jeg har strikket riller, s\u00e5 har jeg alltid slitt med \u00e5 f\u00e5 kantmasken fin. Det har bestandig blitt \"knuter\".. Men etter litt leting p\u00e5 nettet fant jeg en kjempegrei forklaring hos Stella Charming Design som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 ha tr\u00e5den p\u00e5 forsiden av pinnen n\u00e5r man tar f\u00f8rste maske l\u00f8s av. Det g\u00e5r ikke ann \u00e5 ta feil da. Og se hvor fint det blir\\! En teknikk som jeg ser at jeg burde l\u00e6rt for leenge siden. \u00a0\u00a0\n\n \n\n\n \nDa gjenst\u00e5r vel et par kvelder f\u00f8r halsen blir ferdig, men med kun rillestrikk, s\u00e5 regner jeg med at det g\u00e5r greit unna.\u00a0\n\n \n\nLisbeth kl. \n17:40 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 24. august 2012\n\n### Og vips...\n\n \nS\u00e5 var ull/silke-kjolen ferdig\\! Det tok meg en kveld \u00e5 strikke ferdig forstykket, feste alle tr\u00e5dene og sy p\u00e5 knapper. (Var dessverre ikke like rask med \u00e5 f\u00e5 den ut p\u00e5 bloggen...) M\u00e5 si at jeg ble forn\u00f8yd med resultatet\\! \n \n \n\n\n \n \n \n En kjempegod og varm kjole som lillesnuppa skal f\u00e5 bruke masse i vinter. Min erfaring med hjemmestrikkede kl\u00e6r er at de blir ekstra myke etter en vask, og denne er allerede silkemyk F\u00d8R vask. Jeg bare fantaserer om hvordan den blir etter en liten runde med vann og milo\\! Har sterke mistanker om at denne kjolen fort kan bli en vinner i vinter\\! Har mellom 60-70 gram igjen med garn, s\u00e5 jeg tror at jeg m\u00e5 tr\u00e5le nettet for \u00e5 finne en oppskrift p\u00e5 en bolero som kan passe. \n \n\n\n\n \n Knappene som jeg valgte har teksten \u00abmammas\u00bb og \u00abengel\u00bb p\u00e5, og det er kanskje noen som ser og skj\u00f8nner hvor jeg har kj\u00f8pt dem? Jepp, det er riktig\\! Snella og petronella\\! Jeg kj\u00f8pte dem for flere \u00e5r siden, og de har egentlig bare ventet p\u00e5 \u00e5 komme p\u00e5 det riktige prosjektet. Her f\u00f8lte jeg virkelig at de kom til sin rett, og de er hvertfall synlige. De har s\u00e5 mange kule, s\u00f8te og annerledes knapper som virkelig kan sprite opp ethvert antrekk\\! Prisen er kanskje ikke den rimeligste, men til gjengjeld f\u00e5r du knapper som du med stor sannsynlighet blir alene om :-) \n \n\n \nLisbeth kl. \n\n19:01 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: strikkesnakk, strikket babykjole \n\n \n## l\u00f8rdag 18. august 2012\n\n### Babykjole i ull/silke\n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at selv om jeg har holdt strikkepinnene varm de siste m\u00e5nedene, s\u00e5 har jeg (med handa p\u00e5 hjertet) ikke kj\u00f8pt et eneste garnn\u00f8ste s\u00e5 langt bak jeg kan huske\\! I det siste har jeg strikket p\u00e5 et lite sett i Dale babyull (se innlegget under), men av garn som jeg hadde liggende. Da jeg var ferdig med det, ville jeg strikke en liten kjole. Bladde gjennom de oppskriftene jeg hadde, og valget falt p\u00e5 \"Smockie\" kjole fra Sublime. Enkel glattstrikk/riller og strikkes p\u00e5 pinne 3,5. Dette er en pinnest\u00f8rrelse som jeg syns er veldig greit \u00e5 strikke p\u00e5, for det g\u00e5r virkelig unna\\! \n \n\n\n\n \nSublimegarnet er egentlig et fantastisk garn \u00e5 strikke med, blading mellom kashmir, silke og babymerinoull. Men siden jeg ikke hadde nok av dette garnet, tok jeg et dypdykk i garnlageret, og der fant jeg Rowen silk wool\\! Hadde ikke nok av noen av fargene til \u00e5 strikke kjolen ensfarget, s\u00e5 da ble en liten miks av de tre fargene jeg hadde. Er veldig forn\u00f8yd med resultatet s\u00e5langt\\! \n \n\n\n\n \n| |\n| Mangler bare \u00e5 strikke noen riller opp til halsen i tillegg til stroppene. |\n\n \nS\u00e5langt har jeg ikke brukt mange kveldene p\u00e5 kjolen, men n\u00e5 har det stoppet litt opp.. Om jeg gir den en kveld, s\u00e5 er nok kjolen strikket ferdig, alle tr\u00e5der festet og knappene sydd i\\! Plutselig kommer det et ferdig bilde av den her p\u00e5 bloggen :-)\n\nLisbeth kl. \n13:44 2 kommentarer: \n\n Etiketter: babystrikking, Strikkekjole \n\n \n### Babystrikking\n\nJa, som dere ser p\u00e5 tittelen, s\u00e5 har det skjedd litt siden sist gang jeg blogget. For i mellomtiden har jeg rukket \u00e5 f\u00e5 en liten mageboer i magen, ei lita prinsesse som skal komme i midten av oktober\\! Jeg er n\u00e5 7 m\u00e5neder p\u00e5 vei, og tiden flyr egentlig avg\u00e5rde. Og da jeg fant ut at jeg var gravid, kom strikkelysten tilbake for fullt\\! Jeg har jo jobbet ett \u00e5r i en strikkebutikk i Bergen, og der var det utstilt et nyydelig lite babysett som jeg hadde lyst til \u00e5 strikke til meg selv. Settet er strikket i Dale babyull, og gjett om jeg har kost meg mens jeg har strikket p\u00e5 det. Det som tok lengst tid var vel egentlig \u00e5 bestemme seg for knapper, men jeg ble veldig forn\u00f8yd med de jeg valgte. Jeg kunne valgt rosa knapper, men vil egentlig at settet skal passe like godt til en eventuell gutt senere\\! Settet er strikket i 3 mnd, s\u00e5 det blir perfekt til en liten baby midt p\u00e5 vinteren. \n \n\n\n\n \nEndelig f\u00e5r jeg n\u00e5 ogs\u00e5 bruk for de babykl\u00e6rne som jeg har strikket tidligere, hentesettet (i brunt og hvitt), settet i alpakka og det marineinspirerte settet i Eskimo. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 den lille prinsessa som skal inn i disse kl\u00e6rne, s\u00e5 g\u00e5r den siste tiden fram mot termin enda saktere... \n \n \n\n\n \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| God og varm hals i alpakka |\n\n\n\n \n \nI tillegg til alle disse kl\u00e6rne, har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt en forsyning med babykl\u00e6r fra svigermor. Jakker, bukser og en heldress\\! N\u00e5 har vi rett og slett et luksusproblem, h\u00e5per bare p\u00e5 en vinter slik at vi f\u00e5r brukt alle kl\u00e6rne. Egentlig er det ingenting jeg har mer lyst til enn \u00e5 strikke mer babykl\u00e6r, men haugen er s\u00e5 stor n\u00e5 at vi egentlig ikke har bruk for mer.. Jakker, bukser, votter, sokker, luer og dresser i alle mulige st\u00f8rrelser ligger klar og venter p\u00e5 det lille nurket v\u00e5rt\\! \n \n\n Lagt inn av \nLisbeth kl. \n\n13:10 2 kommentarer: \n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n - Lisbeth \n Jeg er 24 \u00e5r og l\u00e6rer, og stortrives med det\\! Jeg fikk strikkedilla for noen \u00e5r siden, og har rukket \u00e5 bli veldig glad i h\u00e5ndarbeid, og da spesielt strikking\\! Jeg er opprinnelig fra Nord-Norge, men har bodd litt rundt omkring f\u00f8r jeg endte opp i Bergen hos min kj\u00e6re. Jeg er veldig glad for at akkurat DU leser bloggen min\\! Og akkurat JEG blir veldig glad om du legger igjen en kommentar eller to :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f89fef-36d0-4ff0-a8d8-050dc2d630a5"} +{"url": "http://www.flowers4prague.com/no/liljer-flower-collection.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:04Z", "text": "## Liljer\n\n ##### 10 rosa orientalske liljer\n \n BQP105 \n Bildet standardst\u00f8rrelse \n \nSend blomster og gaver til Praha med blomster for Praha. Vi er spesialister i \u00e5 levere blomster, buketter, kurver, gaver og kaker til Praha.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be2926a8-9fc5-4875-a0c8-81b843788e57"} +{"url": "http://docplayer.me/1766064-Rauland-alpint-pa-3-skisenter-1-heiskort-0-6-ar-sesong-12-13-www-visitrauland-com-raulandsfjell-alpinsenter-rauland-skisenter-vierli-skisenter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:54Z", "text": "2 Her finner du oss Voss Bergen Avstander fra Rauland r18 Haugesund E134 E134 Oslo Rjukan Haukeligrend Rauland Drammen E134 \u00c5mot Seljord Kongsberg Notodden B\u00f8 E18 r36 Stavanger Skien Sandefjord r9 Porsgrunn r45 r41 E18 E18 Larvik Oslo km Drammen km Sandefjord km Larvik km Kristiansand km Stavanger km Haugesund km Bergen km Kristiansand -Brosjyre\\_vierli\\_09-10.indd :38:20 Camp Vierli Alpint p\u00e5 Rauland best\u00e5r av tre vintersportssteder som garantert gir deg utfordringer uansett hvor god du er med ski eller sn\u00f8brett p\u00e5 beina. Sammen gir disse tre alpinomr\u00e5dene deg et mangfold av vintersportsaktiviteter \u00e5 velge mellom, hver med sitt s\u00e6rperg. Samtidig kan alle tre tilby aktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper og ulikt mestringsniv\u00e5. De t\u00f8ffeste utfordringene f\u00e5r du p\u00e5 Raulandsfjell Alpinsenter, med t\u00f8ffe, svarte l\u00f8yper kombinert med r\u00f8de l\u00f8yper og barnebakker.\n\n\n\n4 Komplett l\u00f8ypenett p\u00e5 Rauland Skisenter 26 bakker 10 heiser Rauland Skisenter er perfekt for nybegynnere, barnefamilier og ungdommer. Med 2 stolheiser, 7 skitrekk og 1 skib\u00e5nd f\u00e5r du tilgang til 26 nedfarter, den lengste p\u00e5 over 2000 meter\\! Anlegget dekker et meget stort areal fra Rauland H\u00f8gfjellshotell til Holtardalen. Du kan velge mellom alle vanskelighetsgrader. Hos oss kan du kj\u00f8re hele dagen p\u00e5 nye steder\\! Store deler av anlegget er dekket av kunstsn\u00f8anlegg. Vi har selvsagt egne bakker og heiser for de minste\\! Vi har park, samt hopp og rails en rekke steder i bakkene. Vi har ogs\u00e5 meget gode muligheter for offpiste. Det er fire serveringssteder i tilknytning til anlegget, meget gode parkeringsplasser og en rekke aktiviteter g jennom sesongen. Vi har blant annet diverse konkurranser, konserter og afterski. Storskjerm i Holtardalen hvor du blant kan se deg selv p\u00e5 ski sammen med vennene dine\\! P\u00e5 skiskolen kan du velge mellom privat- og gruppeundervisning for alpint, sn\u00f8brett og telemark. Hotellheisen er \u00e5pen kun hver dag. Les mer p\u00e5\n\n\n\n6 Moro for alle p\u00e5 Vierli Skisenter Kveldskj\u00f8ring i terrengbakken og kjelkebakken hver onsdag, fredag og l\u00f8rdag fra kl Med sine fem skitrekk og 11 nedfarter med ulik vanskelighetsgrad er Vierli Skisenter et alpinomr\u00e5de med stor variasjon. Enten du er stor eller liten, dreven alpinist eller nybegynner, vil du finne utfordringer her. Vierli BUSopen spektakul\u00e6re terrengpark har topp prioritert sn\u00f8brett- og twintip-kj\u00f8rere med 30 rails av ulik vansklighetsgrad, deriblant en Trappe-Rails. Monsterhopp for meter, big jumps, Quarterpipe, Quarterwall, oljet\u00f8nner, 10 hopp av ulik vanskelighet samt BIG AIR BAGen. For de minste har vi tilrettelagt et eget aktivitetsomr\u00e5de med blant annet et ekstra sakteg\u00e5ende skitrekk, kulel\u00f8yper, hopp, minirail og barnekjelker som trekkes opp av skitrekket. I tillegg har vi trampoliner, mega hoppepute, iglo, lavvo, samt godt med tilrettelagte sitteplasser ute. Vi leier ut carvingski, sn\u00f8brett, snowblades og langrennsski/sk\u00f8yteski og tilbyr skiskole for b\u00e5de barn og voksne. I Vierli Skisenter ligger ogs\u00e5 Norges st\u00f8rste kjelketrekksenter, med tre egne kjelkenedfarter. Her f\u00e5r du leid alt n\u00f8dvendig utstyr for en optimal akeopplevelse. Les mer p\u00e5\n\n\n\n8 T\u00f8ffe l\u00f8yper p\u00e5 Raulandsfjell All kj\u00f8ring utenfor merket/ preparerte l\u00f8yper p\u00e5 eget ansvar\\! Tlf Raulandsfjell Alpinsenter er stedet for den litt viderekomne skifamilien. Her finner du utfordringer for b\u00e5de store og sm\u00e5, med en kombinasjon av t\u00f8ffe, svarte l\u00f8yper, r\u00f8de l\u00f8yper og barne-/nybegynnerbakker. Begge heisene starter i n\u00e6rheten av barnebakken, s\u00e5 du kan uten problem ta en sving innom de minste mellom turer i de \u00e5tte ulike nedfartene. Vi har ryddet nye off-piste tras\u00e9er der du kan kj\u00f8re ski eller sn\u00f8brett i l\u00f8ssn\u00f8en utenfor de preparerte l\u00f8ypene. P\u00e5 Raulandsfjell finner du helt klart de bratteste og mest krevende skibakkene p\u00e5 Rauland\\! Tre barne-/nybegynnerbakker gir god plass \u00e5 boltre seg p\u00e5 i sn\u00f8en. Figurer og porter i bakken g j\u00f8r skikj\u00f8ringen enda morsommere. Vi leier ut b\u00e5de ski og sn\u00f8brett. Vi kj\u00f8rer p\u00e5 med sn\u00f8 fra kunstsn\u00f8anlegg ved behov.\n\n\n\n15 Regler for alpine skil\u00f8pere og snowboard 1. Ansvar for \u00e5 unng\u00e5 skade. Du m\u00e5 forholde deg slik at du ikke skader deg selv eller andre. 2. Avpass farten etter forholdene. Du m\u00e5 kj\u00f8re kontrollert og avpasse fart og kj\u00f8rem\u00e5te etter ferdighet, terreng, f\u00f8reforhold og trafikk. 3. Vikeplikt. Kommer du bakfra (ovenfra), har du ansvaret for \u00e5 unng\u00e5 kollisjon. 4. Forbi en annen skil\u00f8per/utforkj\u00f8ring. Det er forbudt \u00e5 kj\u00f8re rett utfor unntatt under organisert trening. Kj\u00f8rer du forbi en annen skil\u00f8per/ snowboarder, m\u00e5 du gi vedkommende tilstrekkelig plass for s\u00e5vel kontrollerte som ukontrollerte bevegelser. 5. Starte, kj\u00f8re inn i eller svinge oppover i nedfarten. Kj\u00f8rer du inn i eller svinger oppover i en nedfart, m\u00e5 du p\u00e5se at dette skjer uten fare for deg selv eller andre. Det samme g jelder for kj\u00f8ring etter stans. 6. Stopp i nedfarten. Stopp ikke opp eller sitt p\u00e5 trange eller uoversiktlige steder. 7. Til fots i nedfarten. Er du til fots, m\u00e5 du kun benytte ytterkantene av bakken. 8. Skistoppere/fangremmer. Skistoppere/fangremmer er p\u00e5budt. Kontroller at bindingene er riktig innstilt. 9. Respekter skilt. F\u00f8lg skilting, merking og anvisninger. 10. Hjelp til ved ulykker. Ved skader har enhver plikt til \u00e5 hjelpe. Vitner og medvirkende plikter \u00e5 oppgi personalia. Alpin skikj\u00f8ring er forbundet med en viss fare. Rusmidler og skikj\u00f8ring passer ikke sammen. Overtredelse av skivettreglene kan medf\u00f8re bortvisning fra anlegget. Kj\u00f8reregler i terrengparken 1. Det er ikke lov \u00e5 benytte elementer i parken f\u00f8r du har sjekket vanskelighetsgrad og f\u00f8reforhold. 2. Du m\u00e5 avpasse fart og kj\u00f8rem\u00e5te etter ferdigheter, f\u00f8reforhold, terreng og trafikk. 3. Ikke sitt eller stopp p\u00e5 steder hvor du ikke blir sett eller er i veien. 4. Hold deg til den linjen du har valgt. 5. Det er strengt forbudt \u00e5 fjerne eller passere sperringer. 6. Ved uaktsomhet blir heiskortet inndratt. 7. Husk at de 10 regler som g jelder for alpine skil\u00f8pere og snowboard ogs\u00e5 g jelder i parken. For din egen og andres sikkerhet 1. Du har ansvaret for at ikke du skader deg selv eller andre. 2. Sjekk spesielt hoppenes/railenes vanskelighetsgrad og landingsomr\u00e5de. 3. Pass p\u00e5 at ingen er i landingsomr\u00e5det eller i linjen du skal kj\u00f8re. 4. Er det flere linjer, velg linje etter ferdighet og f\u00f8reforhold. 5. Ikke skrens un\u00f8dig i landingen eller f\u00f8r hoppet/railen, det medf\u00f8rer is/kuler 6. Ikke benytt store hopp i sterk vind. 7. Varm opp f\u00f8r du begynner \u00e5 hoppe/raile. 8. Rails gi stor slitasje p\u00e5 utstyret. 9. Lang fallrem er p\u00e5budt og hjelm/h\u00e5ndleddsbeskytter kan forebygge alvorlige skader. 10. Ved skader har enhver plikt til \u00e5 hjelpe.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2febbdbb-2d9b-430b-a30a-0381aebeb752"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/terje-riis-johansen-nye-oljeminister/322486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": "\\- Jeg har stor tro p\u00e5 fleksibiliteten til de nye biovarmesentralene. Samtidig har jeg glede av at denne utviklingen skjer i Grenland, sier skogminister Terje Riis-Johansen. (Bilde: Per Erlien Dall\u00f8kken)\n\nKjapp og fleksibel overgang til biovarme er AGI-sjef Finn Yngve Karlsens fremste salgsargumenter. (Bilde: Per Erlien Dall\u00f8kken)\n\n# Terje Riis Johansen nye oljeminister\n\n - 20\\. juni 2008 - 17:49\n\nSamtidig er det klart at Brekk ikke er lederkandidat for Senterpartiet. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete bekrefter overfor NTB at det ikke er noen strid mellom henne og Brekk om toppstillingene i partiet.\n\n\u2013 Det har det heller aldri v\u00e6rt, s\u00e5 jeg fatter ikke hva de medieoppslagene bygger p\u00e5. Lars Peder Brekk stiller seg til disposisjon for partiet, og det er ingen uenighet mellom ham og meg, sier Navarsete.\n\nHun respekterer fullt ut valgprosedyrene i partiet og vil derfor ikke forskuttere valget p\u00e5 ny leder etter \u00c5slaug Haga. Men det er en utbredt oppfatning i det politiske milj\u00f8et at Navarsete blir Sps neste leder, enten p\u00e5 et ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te i september eller p\u00e5 det regul\u00e6re i mars neste \u00e5r.\n\nTerje Riis Johansen som overtar Olje- og energidepartementet etter \u00c5slaug Haga (Sp), har v\u00e6rt landbruksminister i den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen siden 2005.\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04fc58c-8840-4bf7-b63f-adb99839696b"} +{"url": "http://docplayer.me/1598253-S-nr-1263-bolerskogen-borettslag-ii-forprosjekt-bolerskogen-borettslag-ii-rehabilitering-av-vatrom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:31Z", "text": "\n\n2 B\u00d8LERSKOGEN BORETTSLAG II FORPROSJEKT FOR REHABILITERING AV V\u00c5TROM Utf\u00f8rt av: OBOS Prosjekt AS v/ Rolf Asp Adresse: Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon: / B\u00f8lerskogen borettslag II har engasjert OBOS Prosjekt AS til \u00e5 utarbeide et forprosjekt for rehabilitering av v\u00e5trom. Vi har i denne rapporten presentert en grunnpakke, med 2 alternative tilleggspakker for utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r og totalrehabilitering av v\u00e5trom. Grunnpakken forutsetter utskifting av alle r\u00f8r og rehabilitering av v\u00e5trommets gulv, tak og vegger. Tilleggspakke 1 gir \u00f8kt standard for oppgradering av bad etter r\u00f8rutskifting. Tilleggspakke 2 inkluderer egne vannm\u00e5lere for varmt vann. Niv\u00e5 p\u00e5 de ulike alternativene er avklart i m\u00f8te med styret i borettslaget. Utover den standard som fellesskapet velger, kan den enkelte beboer gis mulighet til \u00e5 heve standarden ved \u00e5 bestille tilleggsleveranser for egen regning. Grunnpakke: Totale kostnader er stipulert til kr ,- inkl. 25 % mva. og finansieringskostnader. Alternativet forutsetter en husleie\u00f8kning p\u00e5 hhv. 20, 15, 11 og 5 % fra til for \u00e5 kunne betjene beregnet \u00f8kning i drifts- og kapitalutgifter forutsatt nedbetalingstid p\u00e5 l\u00e5n over 30 \u00e5r. Tilleggspakke 1: Totale kostnader er stipulert til kr ,- inkl. 25 % mva. og finansieringskostnader. Alternativet forutsetter en husleie\u00f8kning p\u00e5 hhv. 20, 15, 15 og 5 % fra til for \u00e5 kunne betjene beregnet \u00f8kning i drifts- og kapitalutgifter forutsatt nedbetalingstid p\u00e5 l\u00e5n over 30 \u00e5r. Tilleggspakke 2: Totale kostnader er stipulert til kr ,- inkl. 25 % mva. og finansieringskostnader. Alternativet forutsetter en husleie\u00f8kning p\u00e5 hhv. 20, 15, 12 og 5 % fra til for \u00e5 kunne betjene beregnet \u00f8kning i drifts- og kapitalutgifter forutsatt nedbetalingstid p\u00e5 l\u00e5n over 30 \u00e5r. Rehabilitering av balkonger og rehabilitering av v\u00e5trom: Dersom boligselskapet \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re rehabilitering av balkonger, og rehabilitering av v\u00e5trom, i henhold til alternativ 7 i likviditetsanalysen, vil dette f\u00e5 f\u00f8lgende stipulerte kostnader: Totale kostnader er stipulert til kr ,- inkl. 25 % mva. og finansieringskostnader. Herav stipulert balkongtillegg til kr 637,- pr. andel pr. mnd.( ,-) Herav stipulerte kostnader for vedlikehold balkonger og rehabilitering av v\u00e5trom til kr ,- inkl. 25 % mva. og finansieringskostnader. Alternativet forutsetter en husleie\u00f8kning p\u00e5 hhv. 25, 20, 12 og 5 % fra til for \u00e5 kunne betjene beregnet \u00f8kning i drifts- og kapitalutgifter forutsatt nedbetalingstid p\u00e5 l\u00e5n over 30 \u00e5r. I tillegg kommer balkongtillegget p\u00e5 kr 637,- pr. andel pr. mnd. Prosjekt nr.: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent: Dato: Rolf Asp Lars Iddeng Lars Iddeng\n\n\n\n\n\n4 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 2 1 Innledning 1.1 Form\u00e5l/bakgrunn Bakgrunnen for forprosjektet er en vedlikeholdsn\u00f8kkel fra OBOS Prosjekt i Rapporten fra OBOS Prosjekt konkluderte med behov for \u00e5 starte planleggingen av en rehabilitering av r\u00f8ranlegg og v\u00e5trom. Det er en del avl\u00f8psstammer som har synlige tegn (rustrenner/rustvorter) p\u00e5 at levetiden er omme. Med bakgrunn i overnevnte har boligselskapet ved denne rapporten f\u00e5tt vurdert mulige tekniske l\u00f8sninger for utskifting/rehabilitering av avl\u00f8psstammer til bad og kj\u00f8kken og alternative kombinasjoner av tiltak p\u00e5 bad for\u00f8vrig. Mulige fordeler og ulemper ved alternativene, estimerte kostnader for alternativene og konsekvenser for felleskostnader, vedlikeholdsplikt og forskjellige juridiske forhold er ogs\u00e5 belyst i forprosjektet. M\u00e5lsettingen med forprosjektet er hovedsakelig \u00e5 belyse hvilke utbedringsmuligheter som finnes og anbefale tiltak slik at r\u00f8r og bad kan blir satt i best mulig teknisk stand. Ved \u00e5 f\u00f8lge foresl\u00e5tte tiltak, kan p\u00e5g\u00e5ende og framtidige skader og lekkasjer forebygges. De foresl\u00e5tte tiltakene er fors\u00f8kt lagt opp til en standard som s\u00e5 langt som mulig svarer til krav i dagens byggeforskrifter og i Byggebransjens v\u00e5tromsnorm (BVN). Dvs. at badene i etterkant av tiltakene skal kunne brukes uten at bygningen skal f\u00e5 vann- og fuktskader som f\u00f8lge av normal bruk. Et forprosjekt av denne type skal utgj\u00f8re n\u00f8dvendig beslutningsgrunnlag for at boligselskapet som fellesskap skal kunne fatte riktige vedtak vedr\u00f8rende rehabilitering av r\u00f8ranlegget i bygningen, og eventuell rehabilitering/ modernisering av v\u00e5trom.\n\n\n\n6 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 4 2 Befaringer Befaring i leiligheter er gjennomf\u00f8rt av Rolf Asp og Petter Erstad fra OBOS Prosjekt AS. Styret i borettslaget har foretatt utvelgelsen av de leiligheter som er befart. Det er foretatt befaringer i f\u00f8lgende leiligheter og fellesarealer i kjeller i forbindelse med dette forprosjektet, den og : Utmarkveien 12: Utmarkveien 13: B\u00f8lerskogen 12: Utmarkveien 27: Utmarkveien 19: Utmarkveien 12: Utmarkveien 10: B\u00f8lerskogen 10: B\u00f8lerskogen 25: B\u00f8lerskogen 5: Utmarkveien 31: Utmarkveien 25: Utmarkveien 8: Utmarkveien 12: B\u00f8lerskogen 11: 4 et. H\u00f8yre side 1 et. Venstre side 1 et. Venstre side 5 et. H\u00f8yre side 2 et. 2 et. H\u00f8yre side 4 et. H\u00f8yre side 2 et. Venstre side 2 et. 2 et. 5 et. Venstre side 4 et. 3 et. 4 et. Midt 4 et. Det er foretatt befaring av i alt 15 leiligheter, og av aktuelle kjellerarealer der sanit\u00e6re r\u00f8rf\u00f8ringer finnes. Det ble utf\u00f8rt besiktigelse i alle blokker og i alle leilighetstyper. Befaringene omfattet en visuell tilstandsvurdering av v\u00e5trom med tilh\u00f8rende vann- og avl\u00f8psr\u00f8r. Det er ikke utf\u00f8rt fysiske inngrep i bygningsmassen. Inspisering av r\u00f8ranlegg er f\u00f8lgelig kun utf\u00f8rt der anlegget er visuelt tilgjengelig. Sluk ble kontrollert og fuktm\u00e5linger i gulv og vegger ble foretatt p\u00e5 steder som erfaringsmessig er utsatte for fuktighet. Fuktm\u00e5linger er ikke utf\u00f8rt overalt i alle bad. De fleste inspiserte badene er n\u00e6rmest opprinnelige, dvs. r\u00f8r, overflater og sluk er de originale. To bad var rehabilitert i nyere tid med nytt sluk og membran. Leiligheter i 5 etasje er p\u00e5bygget i 1990, og har av den grunn ikke samme tekniske l\u00f8sning som leiligheter fra 1-4 etasje. Vi mener at befaringen i de utvalgte leilighetene har gitt et akseptabelt bilde av den gjennomg\u00e5ende tilstanden for v\u00e5trom i borettslaget. Det ble utfylt et v\u00e5tromsskjema for hver av de befarte leilighetene som i all vesentlighet dreier seg om den bygningsmessige biten med henhold til belegg, fliser, membran etc. Disse skjemaene f\u00f8lger i vedlegget. Skjemaene kan ikke danne grunnlag for salgstakst e.l, og gir kun informasjon om observerte utbedringsbehov. Skjemaene er \u00e5 forst\u00e5 som en del av denne rapporten og kan ikke tas ut av sammenhengen og benyttes separat.\n\n\n\n7 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 5 3 Teknisk beskrivelse - originale l\u00f8sninger 3.1 Grunndata for boligselskapet B\u00f8lerskogen Borettslag II best\u00e5r av 340 leiligheter fordelt over 10 boligblokker. 6 blokker ble p\u00e5bygget i 1989/90 og har n\u00e5 5 etasjer med saltak. De resterende 4 blokkene har 4 etasjer med svakt hellende tak. Leilighetenes st\u00f8rrelse varierer fra 1 til 4 rom. Bygningene er registrert p\u00e5begynt i 1956 og ferdig oppf\u00f8rt i B\u00f8lerskogen Borettslag II har beliggenhet p\u00e5 B\u00f8ler i Oslo. Blokkene ligger i landlige omgivelser med store gr\u00f8nt- omr\u00e5der mellom blokkene. Terrenget er lett kupert med blanding av gressplener og skogstomt. Boligselskapets eiendom har gnr. 164 og bnr. 21. Boligselskapet har adresse: - B\u00f8lerskogen Utmarkveien 11, 13, 15, 17, 19, 21, 23, 25, 27, 29 og 31. Bebyggelsen best\u00e5r av 34 fire roms leiligheter, 195 tre roms leiligheter, 87 toromsleiligheter og 24 ett roms leiligheter. Blokkene er fundamentert helt eller delvis p\u00e5 fjell. Grunnmurer og kjellermurer er i st\u00f8pt betong. B\u00e6rende vegger og dekker i armert betong. Lettvegger rundt badet er bygd i lett betong, mens lettvegger mellom soverom og stue er bygd med stenderverk med gipsplater. Blokkene har, som nevnt over, to typer takkonstruksjon for henholdsvis blokker med 4 etasjer og blokker med 5 etasjer. 4 etasjers blokker (4stk.) har oppforet tretak / slakt pultak med helling i en retning over st\u00f8pte dekker tekket med takpapp. 5 etasjers blokker (6stk.)har saltakkonstruksjon tekket med betongtakstein. I forbindelse med dette forprosjektet er tegninger innhentet fra Oslo kommune ved Vann- og avl\u00f8psetaten og Plan- og bygningsetaten i tillegg til OBOS Prosjekts eget tegningsarkiv. Tegningsdokumentasjonen for sanit\u00e6ranlegget er s\u00e5 godt som komplett for p\u00e5bygde 5 etasjer. For opprinnelige blokker (1-4 etg) er tegningsgrunnlaget sv\u00e6rt mangelfullt, og begrenser seg til bunnledningsplan fra VAV for noen blokker, samt opprinnelige plantegninger i sv\u00e6rt d\u00e5rlig kvalitet for blokk 1,2,3,4,5,8,9 og 10. Leilighetsfordelingen er: Leilighetstype Antall 1-roms 24 2-roms 87 3-roms roms 34 Sum 340\n\n\n\n8 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Data tekniske installasjoner - VVS Innvendige vann og avl\u00f8psr\u00f8r Opprinnelige leiligheter (1-4 etg): Avl\u00f8psr\u00f8r og sluk i B\u00f8lerskogen Borettslag II er av st\u00f8pejern med st\u00f8pte skj\u00f8ter av bly. Avl\u00f8psr\u00f8rene (stammene) er de opprinnelige fra bygningenes oppf\u00f8ring, dvs. ca. 60 \u00e5r gamle. Det ble ved befaring observert enkelte reparasjoner og utskifting av avl\u00f8psstammer i de befarte leilighetene og i kjellerlokaler. Avl\u00f8psr\u00f8rene er utf\u00f8rt i 4 st\u00f8pejern. Sluk og sideledningen frem til sluk er av dimensjon 2 st\u00f8pejern. Oversikt over antall avl\u00f8psstammer i de ulike blokker: Blokk 1, 6 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. (iflg tegning) Blokk 2, 10 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (iflg tegning) Blokk 3, 10 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (iflg tegning) Blokk 4, 7 opplegg. 1 stk betjener kj\u00f8kken, 1 stk betjener bad og 5 stk betjener bad og kj\u00f8kken. (iflg tegning) Blokk 5, 7 opplegg. 1 stk betjener kj\u00f8kken, 1 stk betjener bad og 5 stk betjener bad og kj\u00f8kken. (iflg tegning) Blokk 6, 7 opplegg. 1 stk betjener kj\u00f8kken, 1 stk betjener bad og 5 stk betjener bad og kj\u00f8kken. (iflg tegning) Blokk 7, 10 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (ingen tegninger) Blokk 8, 10 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (iflg tegning) Blokk 9, 8 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (iflg tegning) Blokk 10, 6 opplegg, betjener kj\u00f8kken og bad. 1 opplegg pr leilighet. (4 ) (iflg tegning) Antall avl\u00f8pstammer har fremkommet av originale bunnledningsplan i noen blokker, samt etasjeplan i d\u00e5rlig kopikvalitet. Det foreligger f\u00e5 originale sanit\u00e6rtegninger. Det er totalt 81 avl\u00f8psstammer i boligselskapet. Innvendige stigeledninger for vann er av typen sterke kobberr\u00f8r, det vil si stive tykkveggede kobberr\u00f8r for gjenger og topplodding. Vanninnlegg av kobber er f\u00f8rt til overkant av kjellergulv. I tak i kjeller er det f\u00f8rt horisontalt kjellerstrekk (vannr\u00f8r) med oppleggskraner for hver oppleggsstamme (vertikal leil. rekke). P\u00e5bygde 5 etasjer: Avl\u00f8psr\u00f8r er p\u00e5montert eksisterende lufteledninger fra 4 etasje. Det er montert plastsluk med klemring p\u00e5 badene i 5 etg. Det er derfor \u00e5 anta at avl\u00f8psr\u00f8rene i gulv er av plast, og ikke st\u00f8pejern, som i \u00f8vrige etasjer. Plastr\u00f8r var ogs\u00e5 meget vanlig p\u00e5 den tiden 5 etasjene ble bygget. I disse leilighetene er det montert tynnveggede kobberr\u00f8r for kappil\u00e6rlodding. Trolig type cuterlex eller tilsvarende. Vannr\u00f8rene er ikke p\u00e5koblet de respektive leiligheter i etasjen under, men det er trukket en egen tilf\u00f8rselsledning for varmt og kaldt vann fra kjeller til 5 etg. I 5 etg fordeler vannr\u00f8rene seg til de respektive leiligheter i oppforet gulv. Samtlige vann- og avl\u00f8psr\u00f8r ligger hovedsakelig i oppforet gulv mellom 4- og 5- etasje Oppvarming Oppvarming av leilighetene skjer med vannb\u00e5ren varme, radiatoranlegg. Badene har opprinnelig radiatorer, men mange bad og toalettrom har nok ettermontert varmekabler.\n\n\n\n9 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Ventilasjon Ventilasjonssystemet for boligselskapet, med unntak av p\u00e5bygde 5 etasjer, er basert p\u00e5 prinsippet om oppdriftsventilasjon, hvor varm luft stiger. P\u00e5bygde 5 etasjer ser ut til \u00e5 ha mekanisk avtrekksventilasjon fra bad og kj\u00f8kken. Hver leilighet har opprinnelig avtrekk fra bad og kj\u00f8kken. Noen steder ble det observert tette spalter og tildekkede luker. Det er viktig at luker og \u00e5pninger, spesielt p\u00e5 bad, holdes \u00e5pne hele \u00e5ret. Hvis ikke fuktigheten blir luftet ut, vil det fort bli fuktskader og danne seg mugg og sopp. Enkelte bad er i dag helt uten ventilasjon. Dette skyldes stengte avtrekksluker og mangel p\u00e5 tilluft. Det er opprinnelig avtrekk p\u00e5 bad, med tilluft i spalte under d\u00f8r. Flere steder var det manglende spalte, noen steder stengte eller tildekkede luker. Dette er sv\u00e6rt uheldig og resulterer i null ventilasjon p\u00e5 det mest belastede rommet i hver leilighet. P\u00e5 sikt f\u00e5r man svertesopp og muggdannelse noe som b\u00e5de er helseskadelig, spesielt for allergikere og astmatikere, og skadelig for enkelte bygningsmaterialer Elektro I de opprinnelige leilighetene er det er ikke separat sikringskurs til badet. Kurs p\u00e5 bad er felles med kurs for \u00f8vrige lys og stikk i leiligheten, det vil si en 10 A kurs (1,5 mm 2 ). Det er montert jordfeilbryter eller jordfeilvarsler. I enkelte leiligheter er det i regi av andelseier trukket opp egen 16 A kurs til badet slik at man kan ha vaskemaskin og t\u00f8rketrommel p\u00e5 badet. Alle de befarte leilighetene har automatsikringer i sikringsskapet. 2 I 5 etg leilighetene, bygget i 1989, ble det observert egne kurser til bad. (15A, 2,5mm tilf\u00f8rsel til vaskemaskin/t\u00f8rketrommel.) Bunnledninger/utrekkledninger Bunnledninger er r\u00f8rene som g\u00e5r under bygningen/kjellergulvet. Uttrekksledningene er avl\u00f8psr\u00f8rene fra bygningen (forlengelsen av bunnledningen) fram til fellesnettet (offentlig hovedledning). Vanninnlegget er tilsvarende r\u00f8r lagt i grunn fra offentlig nett i gate frem til innvendig hovedstoppekran ved kjellergulv. En vurdering av bunnledninger, uttrekksledninger og vanninnlegg inng\u00e5r ikke i dette prosjektet. Ved gjennomf\u00f8ring av tiltak p\u00e5 avl\u00f8psr\u00f8rene, b\u00f8r det bli gjennomf\u00f8rt en rens og videoinspeksjon av bunnledningene. 2.3 Fellesarealer i kjeller Kjeller best\u00e5r for det meste av private boder, felles boder og s\u00f8ppel rom som ikke lenger er i bruk. I kjelleren er det begrenset med plass for etablering av lager for entrepren\u00f8r og provisoriske dusj-/toalettl\u00f8sninger for beboere under en eventuell v\u00e5tromsmodernisering. Slike fasiliteter m\u00e5 etableres utvendig i containere, og det m\u00e5 benyttes sanit\u00e6rbrakker som anordnes som flyttbare seksjoner.\n\n\n\n10 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Bygningstekniske l\u00f8sninger p\u00e5 bad og kj\u00f8kken Opprinnelige baderom 1-4 etg: Alle bad ligger inn mot midten av bygningskroppen, noen ligger mot gavelvegg, men alle er uten vindu. Tilgang p\u00e5 bad er via entr\u00e9. Badene er tiln\u00e6rmet like store, utstyrt med wc, servant og opprinnelig badekar, som mange har fjernet gjennom \u00e5renes l\u00f8p. D\u00f8rer til alle bad sl\u00e5r innover. Alle dekker i bygningene er st\u00f8pt i betong. Originale bad hadde Terazzogulv med fall til sluk og hulkil l\u00f8sning. Pr. i dag varierer toppsjiktet b\u00e5de i type og tilstand i de befarte leilighetene. Overflatene varierer mellom terazzo, vinylbelegg, vinylfliser, mosaikkfliser, vanlige fliser og maling. Baderom 5 etg: Alle bad ligger inn mot midten av bygningskroppen, med unntak av noen leiligheter, hvor badet ligger mot utvendig gavelvegg. Noen leiligheter har 1 stk separat wc-rom og 1 stk baderom med servant og dusj, mens andre har 1 stk baderom med wc, servant og dusj. Alle baderom er uten vindu. Kj\u00f8kken: Hva gjelder kj\u00f8kken s\u00e5 er det stor grad av variasjon i innhold og standard, fra det originale til helt nye kj\u00f8kkeninnredninger med integrerte hvitevarer, i alle leilighetstyper.\n\n\n\n11 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 9 4 Generelt om sanit\u00e6rt r\u00f8ranlegg og v\u00e5trom 4.1 V\u00e5tromsskader og vannlekkasjer Vannlekkasjer fra v\u00e5trom er et problem i de fleste eldre boligselskap. Dette er en kilde til konflikt mellom beboerne, og ikke minst mellom kj\u00f8per og selger ved omsetting av brukte leiligheter. De fleste som har, eller har hatt tillitsverv, har ogs\u00e5 f\u00e5tt erfare dette. \u00c5rsaken til lekkasjene kan v\u00e6re flere. De vanligste \u00e5rsakene er: - manglende membran - d\u00e5rlig vedlikehold - normal aldring av sluk og avl\u00f8psr\u00f8r i form av rustangrep, materialer og overflatebehandlinger som ikke er tilpasset bruken av v\u00e5trommene - feil bruk av baderom Behovet for reparasjoner av denne typen mangler og skader kommer stort sett br\u00e5tt p\u00e5 de fleste beboere, og kostnadene ved en fullverdig utbedring er s\u00e5 store at mange fristes til \u00e5 velge l\u00f8sninger som ikke l\u00f8ser alle problemene med v\u00e5trommet. I mange tilfeller velges det ogs\u00e5 enkle l\u00f8sninger i mangel av kunnskap om riktig oppbygning av et v\u00e5trom. Som eksempel kan nevnes en utbedring av gulvet med membran, gulvvarme, p\u00e5st\u00f8p og fliser. Beboeren har i god tro lagt ned store kostnader i \u00e5 utbedre gulvet for \u00e5 hindre lekkasjer, samt heve komforten og standarden p\u00e5 badet. Dette vil imidlertid v\u00e6re tiln\u00e6rmet bortkastet hvis man har et gammelt sluk hvor det ikke er mulig \u00e5 etablere en tett anslutning med klemring for membranen (dette gjelder uansett om tilstanden til sluket isolert sett er bra). I tillegg har man ogs\u00e5 risikoen ved lekkasjer rundt gamle avl\u00f8psr\u00f8r fra servant og badekar der disse r\u00f8rene g\u00e5r gjennom den nye membranen, og lekkasjer fra de samme r\u00f8rene der de ligger innst\u00f8pt i dekket under den nye membranen. Det samme problemet har man ogs\u00e5 med avl\u00f8psr\u00f8ret fra sluket og til avl\u00f8psstammen. Selv om en beboer isolert sett velger en fullverdig utbedring av eget baderom med nytt sluk, membran p\u00e5 gulv og vegger, nye r\u00f8r til og fra sluk og nytt avl\u00f8psr\u00f8r, kan man f\u00e5 problemer n\u00e5r naboen over og under skal skifte avl\u00f8psr\u00f8r i sine leiligheter. Vi opplever sjelden at beboere inkluderer utskifting av r\u00f8rf\u00f8ringer gjennom dekker over og under eget bad, n\u00e5r de iverksetter modernisering av sitt bad. For boligselskap er det naturlig \u00e5 finne frem til helhetlige, kvalitetssikrede fellesl\u00f8sninger for forhold som griper alvorlig inn i bygningskonstruksjonen og derved inn i boligselskapets felles forvaltede verdier. Den beste m\u00e5ten \u00e5 ta tak i problemet p\u00e5, er \u00e5 skaffe seg en oversikt over tilstanden til r\u00f8rf\u00f8ringer og v\u00e5trom, samt omfanget av eventuelle skader og lekkasjer. Deretter velges en helhetlig l\u00f8sning i stedet for individuelle variable l\u00f8sninger.\n\n\n\n12 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Aldring av avl\u00f8psr\u00f8r Som alle andre deler i bygningskroppen vil ogs\u00e5 sanit\u00e6ranlegg med tilh\u00f8rende r\u00f8rinstallasjoner eldes. Ingen r\u00f8r i sanit\u00e6ranlegget er forutsatt \u00e5 vare i mer enn ca. 50 \u00e5r. St\u00f8pejernet vil over tid forandre struktur. Selv om st\u00f8pejernet tilsynelatende ser helt ut, skjer det store forandringer innvendig. Jernet i st\u00f8pejernsr\u00f8ret ruster opp innenfra, mens kullstoffet blir igjen. Dette kalles grafittisering. Grafitt er por\u00f8st, slipper vann gjennom, og t\u00e5ler ingen belastning. Grafitt har samme kvalitet som kullstoffet i blyanter. Denne forandringen av r\u00f8rene blir f\u00f8rst synlig n\u00e5r det kommer rustvorter p\u00e5 utsiden, hull med vanngjennomtrenging p\u00e5 deler av r\u00f8ret eller ruststriper p\u00e5 r\u00f8roverflaten. Oppdages slike skader m\u00e5 de ikke \"pirkes borti, da det lett kan oppst\u00e5 st\u00f8rre hull p\u00e5 r\u00f8ret. Tilsvarende kan man ved kontroll av sluket se rustdannelser og porer hvor vannet kan sive inn i betongen/gulvkonstruksjonen. Ved rensing av sluk eller staking av r\u00f8r som har kommet langt i denne grafittiseringsprosessen, vil det v\u00e6re overhengende fare for at man lager hull p\u00e5 r\u00f8ret/sluket. Figuren nedenfor illustrerer hvordan aldring av avl\u00f8psr\u00f8r laget av st\u00f8pejern skjer. Tilsvarende vil illustrasjon p\u00e5 neste side vise hvordan aldring av st\u00f8pejernssluk skjer. Hull rustvorter St\u00f8pejern Rust Por\u00f8s grafitt Hull med vanngjennomrengning og ruststriper p\u00e5 r\u00f8roverflaten Hull med vannblemmer under malingen\n\n\n14 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Aldring av vannr\u00f8r Kobberr\u00f8r og messingdeler som er benyttet i boligselskapet har begrenset teknisk levetid og en anbefalt brukstid som f\u00f8lge av innvendig korrosjon i r\u00f8rene. Figuren under illustrerer hvordan antall lekkasjeskader normalt utvikler seg ved for eksempel oppvaskmaskiner og kobberr\u00f8r over tid. Korrosjon kommer fra det latinske navnet corrodere, som betyr \u00e5 gnage i stykker eller t\u00e6re p\u00e5. Det er i hovedsak to typer korrosjon som opptrer innvendig i vannr\u00f8rene, og det er lokal korrosjon og jevn korrosjon. Den jevne korrosjonen skjer normalt s\u00e5 langsomt at det ikke oppst\u00e5r lekkasjer som f\u00f8lge av den. Lokal korrosjon kan derimot utvikle seg sv\u00e6rt raskt p\u00e5 et sv\u00e6rt lite omr\u00e5det, kan ofte v\u00e6re p\u00e5 st\u00f8rrelse med knappen\u00e5lshode. Lokale korrosjonstyper kan blant annet v\u00e6re gropt\u00e6ring, erosjonst\u00e6ring og korrosjons utmatning. Foto 1 og 2 under viser eksempler p\u00e5 gropt\u00e6ring og erosjonskorrosjon p\u00e5 kobberr\u00f8r. Gropt\u00e6ring (hull i r\u00f8ret) Foto 1 Eksempel p\u00e5 gropt\u00e6ring i kobberr\u00f8r\n\n\n\n15 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 13 Erosjonskorrosjon (nesten hull i r\u00f8ret) Foto 2 Eksempel p\u00e5 erosjonskorrosjon i kobberr\u00f8r Messingdeler (dvs. kobber og sinkblanding), som koplinger og ventiler kan utsettes for korrosjon som kalles spenningskorrosjon, erosjonskorrosjon og avsikning. Spenningskorrosjon kan opptre p\u00e5 gamle og ogs\u00e5 nyere messingdeler, mens erosjonskorrosjon opptrer p\u00e5 gamle r\u00f8rdeler. Avsikning betyr at sinken i messingen l\u00f8ses opp og forsvinner fra godset. Aktuell komponent f\u00e5r da en spr\u00f8 og por\u00f8s kobbermasse som har redusert styrke. Messingdeler produsert etter 1992 skal v\u00e6re avsinkingsbestandig. Som f\u00f8lge av innvendig korrosjon i r\u00f8rene har r\u00f8rene en begrenset teknisk levetid. Teknisk levetid defineres normalt som tiden frem til r\u00f8ret/r\u00f8rdelen ikke lenger oppfyller tiltenkt funksjon, dvs. frem til funksjonssvikt. Funksjonssvikt kan da v\u00e6re sm\u00e5 drypplekkasjer, store lekkasjer, ventiler som ikke fungerer, misfarging av vannet (utfelling av kobber), tilbakeslag p\u00e5 varmvann etc. Ved vedlikeholdsplanlegging i et boligselskap b\u00f8r man planlegge for \u00e5 skifte ut deler eller hele sanit\u00e6ranlegget f\u00f8r funksjonssvikt opptrer. Det anbefales derfor at det gjennomf\u00f8res tiltak ved anbefalt brukstid for installasjonen. Anbefalt brukstid defineres som det omr\u00e5det i kurven under hvor det er en markert \u00f8kning i skadefrekvens, se figur under. Ved denne alderen er det sikkerhetsmessig l\u00f8nnsomt \u00e5 vurdere utskiftning. Sintef Byggforsk har oppgitt anbefalte brukstider og forventede tekniske levetider for forskjellige sanit\u00e6rinstallasjoner i boliger. Anbefalte brukstider og tilstand p\u00e5 sanit\u00e6rinstallasjonene i boligselskapet er n\u00e6rmere omtalt i kap. 7 Vurderinger.\n\n\n\n16 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Gjeldende lover, regler og bransjenormer Badene er bygget i tr\u00e5d med plan- og bygningslov og byggeforskrifter som var gyldig p\u00e5 den tiden da bygningene ble oppf\u00f8rt. Det finnes ingen lover/forskrifter som p\u00e5legger borettslag eller den enkelte andelseier \u00e5 foreta seg noe med badet i forhold til slik det s\u00e5 ut ved bygging. I borettslagsloven og borettslagets vedtekter st\u00e5r det en del om vedlikehold og bruk av leiligheten, men dette inneb\u00e6rer ingen krav til konstruksjonsendringer. Plan- og bygningslov og byggeforskrifter er revidert flere ganger siden 50-tallet, men disse har ikke tilbakevirkende kraft. G\u00e5r man derimot i gang med et totalprosjekt for utskifting av r\u00f8r og modernisering av v\u00e5trom, m\u00e5 arbeidet oms\u00f8kes til offentlig myndighet og man m\u00e5 i st\u00f8rre grad forholde seg til dagens lover og forskrifter. Plan og bygningsloven I henhold til Plan- og Bygningslov, iverksatt , er utskifting av sluk og r\u00f8rstammer s\u00f8kandspliktige arbeider. Det vil si at det er s\u00f8knadsplikt for alle arbeider som medf\u00f8rer brudd p\u00e5 branncelle. Arbeider i gulv eller vegg mellom to eller flere leiligheter medf\u00f8rer brudd p\u00e5 branncelle. Det er videre s\u00f8knadsplikt for alt arbeid som griper inn membransoner, dvs. inngrep i eller utskifting av, overflater i v\u00e5te soner. For \u00e5 f\u00e5 igangsettingstillatelse for s\u00f8knadspliktige arbeider m\u00e5 prosjektet bl.a. ha en ansvarlig s\u00f8ker (S\u00d8K), - prosjekterende (PRO), - kontrollerende for prosjektering og utf\u00f8relse (KPR og KUT). For denne type prosjekt er det naturlig og korrekt at utf\u00f8rende entrepren\u00f8r tillegges alle ovenst\u00e5ende roller ved utferdigelse av bygges\u00f8knad for prosjektet. Byggeforskrifter Offentlig myndigheters fortolkning av byggeforskrift av 1985 kom tidlig p\u00e5 90-tallet til uttrykk gjennom rundskriv fra dav\u00e6rende Oslo vann- og avl\u00f8psverk (OVA) som den gang var forvalter av byggesaker knyttet til sanit\u00e6ranlegg. Nedenst\u00e5ende er utdrag fra disse rundskriv, som bl.a. omhandler utbedring av v\u00e5trom: Det vil ikke lenger bli godkjent l\u00f8sninger der \"ikke utskiftbare\" vann- og avl\u00f8psledninger blir st\u00f8pt inn i b\u00e6rende (\"tunge\") konstruksjoner som st\u00f8pte dekker og vegger. Med \"tunge\" vegger menes ogs\u00e5 vegg mellom to v\u00e5trom som er kledd med gips, membran og fliser p\u00e5 begge sider. Det vil heller ikke bli godkjent skj\u00f8ter p\u00e5 vannledninger som ligger skjult i lettvegger. Deler av avl\u00f8psledninger kan bygges inn i ikke demonterbare konstruksjoner hvis det tas forholdsregler slik at lekkasjer oppdages raskt. Gulvsluk med tilh\u00f8rende ledninger kan imidlertid st\u00f8pes inn i b\u00e6rende konstruksjoner. I byggeforskrift av ble ovenst\u00e5ende tatt inn og bedre presisert i forskriften. Det viste seg allikevel at det ble store rom for fortolkninger ogs\u00e5 etter dette. Ny byggeforskift av har strammet grepet rundt krav til kompetanse for \u00e5 f\u00e5 arbeide med v\u00e5trom. Det er videre blitt enda strengere krav til lekkasjesikring og utvidet krav til s\u00f8knadsplikt som nevnt over. Det er da viktig \u00e5 ikke fors\u00f8ke \u00e5 slippe unna med minimumsl\u00f8sninger men heller s\u00f8ke l\u00f8sninger man har tro p\u00e5 at vil gi lang levetid p\u00e5 det som produseres. For v\u00e5trom inneb\u00e6rer dette bl.a. at r\u00f8r fra f.eks. servant og badekar legges \u00e5pent p\u00e5 gulvet frem til sluk hvis det ikke legges p\u00e5st\u00f8p, og \u00e5pent eller nedst\u00f8pt over membran hvis det legges p\u00e5st\u00f8p. Horisontalf\u00f8rte hovedavl\u00f8psr\u00f8r (fra sluk, kj\u00f8kkenbenk etc.) b\u00f8r legges \u00e5pent under etasjeskillet, dvs. oppunder taket i underliggende leilighet eller i kjeller.\n\n\n\n17 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 15 St\u00f8rst mulig tilgjengelighet til r\u00f8rskj\u00f8ter og bruk av sikringsl\u00f8sninger der hvor skjult r\u00f8rf\u00f8ring ikke er til \u00e5 unng\u00e5. Gulv og (det meste av) vegger p\u00e5 bad skal utf\u00f8res med materialer som t\u00e5ler vann og som ikke slipper vann inn i bakenforliggende bygningskonstruksjon. Dvs. at membraner er p\u00e5krevet. Byggeforskriftens krav til avfallsh\u00e5ndtering Det foreligger egne krav til behandling/styring av produksjonsavfall fra byggeplasser i gjeldende byggeforskrift. Forskriften inneb\u00e6rer at det sammen med bygges\u00f8knaden m\u00e5 sendes inn en plan for kartlegging av milj\u00f8farlig avfall og h\u00e5ndtering/kildesortering av alt avfall. Det er en forutsetning at man kildesorterer avfall p\u00e5 stedet og at milj\u00f8farlig avfall kartlegges p\u00e5 forh\u00e5nd og behandles som spesialavfall. N\u00e5r prosjektet er fullf\u00f8rt skal det presenteres et avfallsregnskap. Om regnskapet ikke stemmer med planen vil prosjektet kunne bli nektet ferdigattest og det kan bli utskrevet tvangsmulkt. Disse krav kan medf\u00f8re mye arbeid b\u00e5de for konsulenter og for entrepren\u00f8ren og m\u00e5 derfor inkluderes i prosjektets budsjettarbeid. Byggebransjens v\u00e5tromsnorm Byggebransjens v\u00e5tromsnorm, som er utarbeidet etter initiativ fra Byggh\u00e5ndverksfagenes Landsforening (BHLF), utgis og administreres av Sintef-Byggforsk. V\u00e5tromsnormen skal v\u00e6re et styringsverkt\u00f8y med det form\u00e5l \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 v\u00e5trom med hensyn til tetthet og varighet. Normen skal bidra til at de materialer som brukes, og det arbeidet som utf\u00f8res, har en s\u00e5 h\u00f8y standard at man unng\u00e5r skader innenfor materialenes normale levetid. For \u00e5 f\u00e5 til dette er det angitt tekniske retningslinjer for hvordan materialer skal godkjennes, p\u00e5 hvilken m\u00e5te arbeidet skal utf\u00f8res, samt rekkef\u00f8lge og kontrollprosedyrer. I tillegg er det utarbeidet kurs for \u00e5 sertifisere h\u00e5ndverkere og h\u00e5ndverksbedrifter som henholdsvis \"v\u00e5tromsarbeidere\" og \"v\u00e5tromsentrepren\u00f8rer\". Det er ogs\u00e5 etablert kontrollordninger som skal se til at sertifiserte h\u00e5ndverkere og h\u00e5ndverksbedrifter benytter godkjente materialer og etterlever de krav som er satt i \"Byggebransjens v\u00e5tromsnorm\". Det er viktig \u00e5 merke seg at normen ikke er en forskrift, men snarere en h\u00e5ndbok i hvordan man skal bygge bad p\u00e5 en korrekt m\u00e5te i forhold til vannskadesikkerhet og levetid. Det lar seg ikke gj\u00f8re \u00e5 f\u00f8lge normen fullt ut i et rehabiliteringsprosjekt, da stedlige forhold ofte er til hinder for dette. De l\u00f8sninger som normen beskriver for vannskadesikkerhet og levetid p\u00e5 konstruksjoner er imidlertid selvsagte ogs\u00e5 i rehabiliteringsprosjekter.\n\n\n\n18 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side 16 Generell kvalitet Forutsetningen for en varig reparasjon eller rehabilitering av v\u00e5trom, er at man ivaretar helheten og samh\u00f8righeten mellom de enkelte konstruksjonselementer inne i rommet, mellom tilst\u00f8tende rom i samme leilighet og mot tilst\u00f8tende leilighet/lokale. Videre m\u00e5 det stilles krav til materialer og teknisk utf\u00f8relse. En fullstendig rehabilitering av v\u00e5trom forutsetter samarbeid mellom naboer, med tillitsvalgte, med h\u00e5ndverkere, og ikke minst mellom h\u00e5ndverkere fra forskjellige fagomr\u00e5der. Det finnes ingen snarvei eller \"billige\" l\u00f8sninger hvis man \u00f8nsker kvalitet og lang levetid. De f\u00f8lgende punktene gir retningslinjer for \u00e5 bestemme om vann- og avl\u00f8psledninger skal skiftes eller om de kan benyttes ved en ombygging av rommet. Kaldtvannsledninger eldre enn 50 \u00e5r b\u00f8r vurderes skiftet, dersom de ligger slik at lekkasjer vil f\u00f8re til vannskade. Varmtvannsledninger eldre enn 30 \u00e5r b\u00f8r vurderes skiftet, dersom de ligger slik at lekkasjer vil f\u00f8re til vannskade. Er det skader p\u00e5 vannledninger der det tidligere har v\u00e6rt korrosjonsskader p\u00e5 installasjonen, skal ledningene skiftes. Avl\u00f8psledninger og sluk eldre enn 40 \u00e5r b\u00f8r normalt alltid skiftes. Sluk som ikke har standard klemring, og som ikke kan p\u00e5settes godkjent forh\u00f8yningsring eller annen godkjent forbindelse til membranen, skal skiftes. Skader p\u00e5 avl\u00f8psanlegg. Ledninger og sluk, som har hatt korrosjonsskader som skyldes alder, bruk eller montering, skal alltid skiftes ved full ombygging.\n\n\n\n19 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Rehabilitering av baderom noen juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l 1. Andelseiernes vedlikeholdsplikt 1.1 Ny borettslagslov rettslig utgangspunkt Ny burettslagslov tr\u00e5dte i kraft den Loven har utfyllende regler om andelseier og borettslagets vedlikeholdssplikt. Lovens 5-12 lyder som f\u00f8lger; Vedlikehald o.a. fr\u00e5 andelseigaren (1) Andelseigaren skal halde bustaden i forsvarleg stand. (2) Andelseigaren skal halde ved like slikt som vindauge, r\u00f8yr, leidningar, inventar, utstyr, apparat og innvendige flater i bustaden. (3) Vedlikehaldet femner \u00f2g om n\u00f8dvendig reparasjon eller utskifting av slikt som r\u00f8yr, leidningar, inventar, utstyr, apparat, tapet, golvbelegg, vegg-, golv- og himlingsplater, skiljevegger, listverk, skap, benker og innvendige d\u00f8rer med karmar, men ikkje utskifting av vindauge og ytterd\u00f8rer til bustaden, eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, berande veggkonstruksjonar og r\u00f8yr eller leidningar som er bygde inn i berande konstruksjonar. (4) Vedlikehaldsplikta gjeld \u00f2g utbetring av tilfeldig skade. (5) I vedtektene kan vedlikehaldsplikta fastleggjast annleis enn det som g\u00e5r fram av paragrafen her. Ein andelseigar kan \u00f2g gjere avtale med laget om anna fastlegging av plikta. I forarbeidene til loven nevnes som eksempel p\u00e5 andelseiers vedlikeholdsplikt at boligen m\u00e5 holdes slik i stand at den ikke er til ulempe eller skade for andre. For eksempel m\u00e5 gulvet p\u00e5 badet v\u00e6re tett og ventiler holdes \u00e5pne for \u00e5 sikre tilstrekkelig utlufting. Andelseier plikter \u00e5 rense sluk, stake r\u00f8r og ellers p\u00e5se at innvendige arbeider, eksempelvis ved rehabilitering av bad, skjer p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te gjennom bruk av fagkyndig arbeidskraft. Loven utvider andelseiers plikter noe i forhold til gjeldende lovgivning, standardvedtekter og standard husleieavtaler. Blant annet vil andelseier n\u00e5 v\u00e6re ansvarlig for r\u00f8r og ledninger som i og for seg er knyttet til felles anlegg. Ansvaret vil da gjelde fra forgreningspunktet inn i leiligheten. Det kan for eksempel dreie seg om r\u00f8r til vannb\u00e5ren varme i gulv eller varmekabler da disse stort sett er lagt opp\u00e5 den b\u00e6rende konstruksjonen. Felles r\u00f8r som er st\u00f8pt inn i b\u00e6rende konstruksjoner, eksempelvis avl\u00f8psr\u00f8r inklusive sluk m.v. vil imidlertid fortsatt v\u00e6re borettslagets ansvar. I henhold til ny burettslagslov 5-13 og 5-15 er andelseier ansvarlig etter en s\u00e5kalt objektiv kontrollansvarsregel for skade som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av manglende oppfyllelse av vedlikeholdsplikten. Dette inneb\u00e6rer at andelseier er ansvarlig uansett skyld dersom ikke skaden skyldes forhold helt utenfor andelseiers kontroll og det ikke er rimelig \u00e5 forvente at andelseier skulle ha regnet med forholdet p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet eller andelseieren kunne eller burde ha truffet tiltak for \u00e5 unng\u00e5 skade.\n\n Andelseigaren skal halde ved like slikt som vindauge, r\u00f8yr, leidningar, inventar, utstyr, apparat og innvendige flater i bustaden.\")\n\n20 Utskifting av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r, rehabilitering av bad side Vedtekter og leieavtaler Utgangspunktet, etter den nye burettslagslova, er at husleiekontrakten ikke gjelder lengre, jfr burettslagslova 14-8 (1). Det er da vedtektene i borettslaget samt lovens bestemmelser som kommer til anvendelse i forhold til vedlikeholdsplikten. Men; Fordeling av vedlikeholdsplikten som f\u00f8lger av vedtekter og de vanlige husleieavtaler som er benyttet i borettslaget gjelder frem til det foretas endringer i vedtektene, jfr burettslagslova 14-8 (4). S\u00e6rskilte avtaler mellom borettslaget og andelseier faller derimot ikke bort uten videre. Ny borettslagslov gir lagene en frist p\u00e5 1 \u00e5r for \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige vedtektsendringer. Denne fristen utl\u00f8p I de tilfeller vedlikeholdsplikten ikke er fastsatt i vedtektene, gjelder de gamle husleiekontraktene. Husleiekontraktene har endret seg opp gjennom tidene, ettersom man har funnet dette form\u00e5lstjenlig. Borettslagets andelseiere kan derfor ha forskjellige husleiekontrakter avhengig av n\u00e5r de kj\u00f8pte leiligheten. For \u00e5 finne hvilke regler som gjelder for den enkelte andelseier m\u00e5 man se p\u00e5 kj\u00f8ps\u00e5ret for \u00e5 finne den husleiekontrakten som var gjeldende p\u00e5 denne tiden. I henhold til siste reviderte utgave av husleiekontrakten er den enkelte andelseier p\u00e5lagt ansvar for indre vedlikehold av eget bad. Andelseieren har ogs\u00e5 ansvar for mislig omgang med vann, (her har det ikke skjedd noen endring i husleiekontrakten). Dette m\u00e5 forst\u00e5s slik at den enkelte m\u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig vanns\u00f8l p\u00e5 gulvet, f.eks. ved \u00e5 fjerne badekar og dusje direkte p\u00e5 gulv uten membran. I tillegg m\u00e5 man v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 rengj\u00f8re sluket minst to ganger i \u00e5ret, samt v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 vedlikeholde og opprettholde standarden p\u00e5 badene slik de fremst\u00e5r i dag. Beboere som for\u00e5rsaker lekkasje fra eget bad p\u00e5 grunn av feilaktig bruk og mangelfullt vedlikehold, m\u00e5 bekoste n\u00f8dvendige reparasjoner/utbedringer i egen leilighet, samt bekoste utbedring av f\u00f8lgeskader i \u00f8vrige leiligheter. 2. Borettslagets vedlikeholdsplikt og rett til \u00e5 gjennomf\u00f8re felles tiltak Etter ny burettslagslov 5-17 har borettslaget plikt til \u00e5 vedlikeholde alt det som etter 5-12 ikke er lagt p\u00e5 andelseier, jfr pkt 1 over. Dette inkluderer vedlikehold og utskifting av felles r\u00f8r, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner. Nye fellesanlegg kan f\u00f8res gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for andelseier. Andelseier plikter \u00e5 gi borettslaget tilgang til boligen for \u00e5 gjennomf\u00f8re slikt arbeid. Dersom ikke andelseier medvirker frivillig, m\u00e5 borettslaget imidlertid benytte seg av namsmyndighetene for \u00e5 sikre seg tilgang til boligen. P\u00e5 den andre siden gir ogs\u00e5 lov om burettslag 5-17 (3) andelseier rettigheter i forhold til hvordan felles vedlikehold skal gjennomf\u00f8res. Ettersyn og utf\u00f8ring av arbeid skal gjennomf\u00f8res slik at det ikke er til un\u00f8dig ulempe for andelseieren eller annen bruker av boligen. I Ot.prp nr 30 ( ) s 279 sier departementet at det er grenser for hvilke felles vedlikeholdstiltak som kan gjennomf\u00f8res av borettslaget uten at det kommer i konflikt med mindretallsvernet. Det siteres;\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77ea0ff9-53e2-4e7b-b5b4-37f776e9c9f6"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/valgte-a-trekke-forslaget-1.10996014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:55Z", "text": "# Pennestr\u00f8k skulle viske ut j\u00f8der og kv\u00e6ner\n\nBergen Arbeiderparti \u00f8nsket \u00e5 fjerne punktet om minoriteter i Aps partiprogram.\n\n\n\n\n\nCarl-G\u00f8ran Larsson Journalist\n\n Publisert 22.04.2013, kl. 16.54\n\n Oppdatert 22.04.2013, kl. 20.01\n\n**Fra Aps partiprogram forslag:** \n \n*\u00abMange nasjonale minoriteter har lang historisk tilknytning til Norge. J\u00f8der, kvener/norskfinner, rom, romanifolket og skogfinner er nasjonale minoriteter. Arbeidetpartiet vil arbeide for at disse gruppene f\u00e5r videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt spr\u00e5k i Norge.\u00bb \n \n*Dette punktet hadde Bergen Ap forsl\u00e5tt \u00e5 fjerne fra partiprogrammet. \n\n## \u2013 Pennestr\u00f8k som fratar identitet\n\nMed et pennestr\u00f8k kan man ikke ta fra j\u00f8dene, kv\u00e6nene, rom, romanifolket og skogfinnene sin identitet, mener Ronny Wilhelmsen fra Aps Sametingsgruppe, og synes med det forslaget til Bergen Ap var uakseptabelt. \n \n\u2013 Det er faktisk det Bergen Ap pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re, sier Wilhelmsen. \n\n## Trakk tilbake forslaget\n\nMen da NRK konfronterte lederen for Bergen Ap, Marte Mj\u00f8s Persen, med dette forslaget s\u00e5 gjord hun en kuvending. Hun trakk hun det under intervjuet. \n \n\u2013 Intensjonen til Bergen Ap var \u00e5 erstatte det med et st\u00f8rre avsnitt som handlet om dette, men ogs\u00e5 om flere sider ved norsk spr\u00e5k og kultur. Det er ikke kommet med i dette heftet, s\u00e5 derfor vil vi trekke det forslaget, sier Mj\u00f8s Persen. \n \n**H\u00f8r Wilhelmsen og Mj\u00f8s Persen nedenfor:**\n\n - **Les ogs\u00e5: Ap-samene sier ja til gruvedrift **\n\n Publisert 22.04.2013, kl. 16.54\n\n Oppdatert 22.04.2013, kl. 20.01\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\n## N\u00e5 m\u00e5 du oppdatere kanallista p\u00e5 DAB-radioen din\n\nFor \u00e5 sikre at radioen din fanger opp nye kanaler og endringer i DAB-sendernettene, b\u00f8r du oppdatere kanallista 11. januar.\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "319afa35-08eb-4d1a-8f43-29586adce2b9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8yping-av-utvendig-kjellertrapp/106615", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:15Z", "text": "# Anbud St\u00f8yping av utvendig kjellertrapp \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nSt\u00f8yping av utvendig kjelletrapp, armert betong. \n \nInnvendig bredde 1,20 meter. \nDybde terreng er ca. 2 meter. \nI bunnen blir det en sluk som det m\u00e5 legges fall til, men sluken vil v\u00e6re installert p\u00e5 forh\u00e5nd. \nSidevegger 20 cm tykke. \nByggegropen er rimelig stor, s\u00e5 man b\u00f8r ikke beregne \u00e5 kunne fylle oppunder trappen mens den st\u00f8ypes. \n \n\u00d8nskes utf\u00f8rt uke 30 - 32.\n\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294df932-2fe0-4034-8454-a5aa21f2b9bc"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/08/glutenfr-pannekake-bokhvete-egg-lunsj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:04Z", "text": "Pannekaker av bokhvete er en Nasjonalrett i Frankrike i Bretagne.\n\n \nDet er slettes ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 bake/lage mat uten gluten,\n\nman m\u00e5 bare vite hva man kan bruke ;-)\n\n \n\n \nFor\u00f8vrig kan pannekaker erstatte br\u00f8d,\n\nog trylle en kjedelig lunsj til ett imponerende m\u00e5ltid ;-)\n\n \n\n\n \n### ***Bokhvete Pannekaker***\n\n*** \n***\n\n***5 dl melk***\n\n***3 egg***\n\n***50 g sm\u00f8r eller olje***\n\n***5 dl bokhvete***\n\n***En kork med rom ;-)***\n\n***klype salt***\n\n \n\n***Visp eggene med sm\u00f8r/oljen og halvparten av melken.***\n\n***R\u00f8r inn bokhvete til det blir en tykk r\u00f8re,***\n\n***spe med melken til den er passe tynn.***\n\n \nTjukk r\u00f8re til tykke amerikanske pancakes eller tynn r\u00f8re til franske cr\u00eapes.\n\n\\-du kan godt lage den uten olje eller sm\u00f8r, men pass da p\u00e5 \u00e5 ha litt i panna under stekingen.\n\n\\-du kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 kutte ut rom, men her i syd-Frankrike er den ett must...\n\n\\-siden den yngre generasjonen ikke liker rom ble det , fleur d'oranger: appelsinblomst...\n\n \n\n\n \n***La pannekaker\u00f8ra st\u00e5 og svelle til du er klar til \u00e5 steke, helst minst 30 minutter.***\n\n\n\n***Pensle litt sm\u00f8r/olje i panna f\u00f8r du steker den f\u00f8rste.***\n\n \n***Middels varm stekepanne, lurt og ta panna til siden n\u00e5r du har i r\u00f8ra for at den blir jevn...***\n\n \n***Stekes lett p\u00e5 begge sider.***\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nNytes som frokost, lunsj, snaks, til en kaffe eller te,\n\nmed syltet\u00f8y, sukker, nutella...\n\n...eller til lunsj med f.eks ett stekt egg.\n\n \nDenne lunsjpannekaken lagde jeg slik:\n\n \n\n***Ha r\u00f8re i panna og spre den utover,***\n\n***stek ferdig p\u00e5 en side og snu den.***\n\n***Knekk ett og opp\u00e5 pannekaken,stek til egget er passe stekt.***\n\n\\-fordi som vil ha egget godt stekt er det lurt og vispe det litt s\u00e5 det dekker hele pannekaken...\n\n \n\n\n\n\n \nServeres med en skive skinke, litt revet ost og masse gr\u00f8nt.\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Elisabeth Nitteberg30. august 2013 kl. 18:13\n \n Veldig gode pannekaker og veldig anvendelige. Til og begynne med syntes jeg smaken var spesiell, men etter \u00e5 ha spist de noen ganger synes jeg smaken er spesiell og god. Minnene om de vanlige pannekakene med gluten kan jeg n\u00e5 klare meg uten.\n \n 1. \n \n Hege alias Nyte30. august 2013 kl. 18:29\n \n Samme her \\! Litt annerledes med en gang, men hvis man ikke er helt opphengt i de tradisjonelle er disse tilogmed bedre og kan spises med god samvittighet og uten konsekvenser med tanke p\u00e5 glutenallergi, men hver forsiktig hvis du er allergisk for n\u00f8tter ;-)\n \n Slett\n\n2. \n \n Helhetlig Liv30. august 2013 kl. 20:24\n \n Hei\\! \n Takk for en hyggelig beskjed p\u00e5 bloggen min :-) Ser du har masse deilig her ogs\u00e5\\! Legger deg gjerne inn i blogglisten min, ja\\! \n \n Ser ut som du ogs\u00e5 her hester ;-) herlig\\! \n \n Sally\n \n 1. \n \n Hege alias Nyte31. august 2013 kl. 08:01\n \n Takk selv \\! \n \n \\-da er du med i bloglisten min til h\u00f8yre , \n gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg fremover :-)\n \n 2. \n \n Hege alias Nyte31. august 2013 kl. 17:12\n \n ...og ja jeg har hester, 4 snille hester som tar oss ut p\u00e5 tur n\u00e5r v\u00e6r og tid tilater det :-) \n \n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35846757-065b-460a-a0b4-0ce42ab9f893"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-frikjent-i-Ali-saken-321869b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:07Z", "text": "# Politiet frikjent i Ali-saken\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:29\n\nPublisert: 13.des.2007 19:38\n\nPolitiet som kom til Sofienbergparken da Ali Farah ble sl\u00e5tt ned i sommer, gjorde ikke noe straffbart.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er konklusjonen etter at Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken. Men en av politimennene f\u00e5r likevel kritikk for \u00e5 ha brukt ordet \"neger\", melder NRK.\n\n\\- Der mistet du sjansen din\n\nden 6. august i \u00e5r. Det skapte sterke reaksjoner at b\u00e5de ambulansepersonellet og polititjenestemennene p\u00e5 stedet reiste uten \u00e5 ta med seg den skadde mannen. 37-\u00e5ringen ble til slutt fraktet til legevakt i drosje, og m\u00e5tte senere opereres for hjernebl\u00f8dning.\n\nSkylder p\u00e5 politiet\n\nSpesialenheten tror ikke ordbruken var rasistisk ment, men sier at ordet kan oppfattes nedsettende og b\u00f8r derfor ikke brukes av politiet.\n\nHva som skjer med ambulansepersonalet som nektet \u00e5 ta med Ali Farah til sykehuset, blir f\u00f8rst avgjort etter nytt\u00e5r.\n\n**Mer om denne saken:**\n\nRapport: - Ali-saken var et unntak\n\\- Systemet har \\
sviktet totalt\n\n\n\nAli Farah ble etterlatt i Sofienbergparken i Oslo med alvorlige hodeskader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42ecb6a5-efd9-484c-8dd3-3d1165b70c57"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stenger-Fjosangerveien-i-helgen-114406b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:06Z", "text": "# Stenger Fj\u00f8sangerveien i helgen\n\nForbered deg p\u00e5 k\u00f8 n\u00e5r Fj\u00f8sangerveien blir stengt fra fredag kveld til mandag morgen.\n\nLiv Solli Okkenhaug\n\n 6. okt. 2006 12:25, oppdatert 13:01 \n\nDet skal legges nye vannledninger i Fj\u00f8sangerveien. Arbeidet betyr at veien blir stengt mellom Fabrikkveien og Minde all\u00e9 fra fredag kveld klokken 19, til mandag morgen klokken 05.30. Det vil bli mulighet for omkj\u00f8ring via Kanalveien, slik bildet over viser.\n\nDet har i det siste v\u00e6rt en del problemer med vannledningen i Fj\u00f8sangerveien fra Reperbanen i s\u00f8r til krysset med Fabrikkgaten i nord. Ledningsbrudd har f\u00f8rt til veistenginger som har skapt store k\u00f8er.\n\nN\u00e5 har derfor vann\u2014 og avl\u00f8psetaten valgt \u00e5 trekke en ny ledning inn i den gamle langs Reperbanen, der det m\u00e5 v\u00e6re vannforsyning av hensyn til brannvannsdekning. P\u00e5 resten av strekket legges ny ledning i ny trase, langs Kanalveien og utenfor veibanen langs Fj\u00f8sangerveien, melder kommunen i en pressemelding.\n\nI tilknytning til arbeidene ved Minde All\u00e9, som NCC utf\u00f8rer for Vegvesenet, vil det samtidig bli foretatt gr\u00f8ftearbeider syd for Reperbanen.\n\n\n\nOMKJ\u00d8RING: Kartet viser hvor du m\u00e5 kj\u00f8re i helgen, n\u00e5r Fj\u00f8sangerveien blir stengt p\u00e5 grunn av utskifting av vannledninger.\n\nBERGEN KOMMUNE\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d612834c-7253-4659-9341-2205319da4ff"} +{"url": "http://www.hovdentour.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:24Z", "text": "\n\n## HovdenTour\n\nSkirenn for lilles\u00f8ster, bestefar eller den som jakter melkesyra\\! Velg 22 km eller 42,5 km, trimklasse eller konkurranseklasse. Rennet g\u00e5r i klassisk stil i flott h\u00f8yfjellsterreng, med start og m\u00e5l p\u00e5 Hovden. \n\n\n\nHer er bilder fra den fantastiske dagen\\! Blir oppdatert med flere bilder utover uka.\n\n\n\n\n\nLiv i og utenfor l\u00f8ypa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29e32846-2639-479a-bbb5-a37a9a5e47e8"} +{"url": "http://www.emnordic.no/produkter/pa-dj/mikrofoner/tilbehor/holdere/countryman-a4-cdm-4-rf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:10Z", "text": "\n\n### Isomax 4\n\nBordfeste for Isomax 4RF\n\n\n\nSpesielt designet for mikrofonen ISOMAX 4RF. Den best\u00e5r av en Neutrik tilkoblingsmodul hvor svanehalsen kobles inn samt bussing som kan monteres gjennom bordplaten eller overflaten p\u00e5 et podium. Den st\u00f8tter og kobler til mikrofonen p\u00e5 en smidig og fin m\u00e5te som ikke tar noe plass. Denne type montering er kun mulig takket v\u00e6re ISOMAX 4RF's \"Active Vibration Isolation - andre mikrofoner for podier krever store, klumpete oppheng for \u00e5 unng\u00e5 vibrasjoner fra bordet.\n\n - Bordfeste\n\n270,- /stk\n\n(216,- eks MVA)\n\nIsomax 4RFs unike vibrasjonsisolering oppdager vibrasjoner og subtraherer ulyd fra f. eks. talerstoler. Den innebygde h\u00e5ndteringen av bulder og andre vibrasjoner gir en full og ren lyd uten behov for ekstra vibrasjonsoppheng. \n\nSpesielt designet for mikrofonen ISOMAX 4RF. Den best\u00e5r av en Neutrik tilkoblingsmodul hvor svanehalsen kobles inn samt bussing som kan monteres gjennom bordplaten eller overflaten p\u00e5 et podium. Den st\u00f8tter og kobler til mikrofonen p\u00e5 en smidig og fin m\u00e5te som ikke tar noe plass. Denne type montering er kun mulig takket v\u00e6re ISOMAX 4RF's \"Active Vibration Isolation - andre mikrofoner for podier krever store, klumpete oppheng for \u00e5 unng\u00e5 vibrasjoner fra bordet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "667752f4-fc82-42cf-ad6a-38837f2dcd58"} +{"url": "https://www.maxbo.no/etikettholder-4-pack-transparent-elfa-p2316026", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:12Z", "text": "#### Produktinformasjon\n\nElfa Utility er et oppbevaringssystem som forenkler og forbedrer oppbevaring i rom, som vanligvis lett blir uoversiktlige. Det er et innovativt og fleksibelt konsept som kan anvendes sammen med Elfa Classic\\`s \u00f8vrige hyllesystem. For \u00e5 f\u00e5 en optimal og oversiktlig oppbevaring av bildekk, sykler, redskap, ski etc. Bruk Utility kroker og tilbeh\u00f8r sammen med elfa classic.\n\nElfa Utility er et oppbevaringssystem som forenkler og forbedrer oppbevaring i rom, som vanligvis lett blir uoversiktlige. Det er et innovativt og fleksibelt konsept som kan anvendes sammen med Elfa Classic\\`s \u00f8vrige hyllesystem. For \u00e5 f\u00e5 en optimal og oversiktlig oppbevaring av bildekk, sykler, redskap, ski etc. Bruk Utility kroker og tilbeh\u00f8r sammen med elfa classic.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "305aac9b-bd97-4462-b2ef-5d33070239c8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Beromt-og-beryktet-andehus-solgt-211639b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:40:05Z", "text": "# Ber\u00f8mt og beryktet andehus solgt\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:26\n\nPublisert: 06.sep.2010 21:12\n\n - \n \n Symbolet p\u00e5 skandalen som felte flere britiske parlametarikere - Sir Peter Viggers andehus modell Stockholm. Fuglenes fine bolig er n\u00e5 solgt for 15.500 kroner. FOTO: AFP \n\nDet flytende andehuset som ble selve symbolet p\u00e5 frynsegodeskandalen som rystet britisk politikk, er solgt p\u00e5 auksjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen konservative parlamentarikeren Peter Viggers krevde 1645 pund, tilsvarende 15.500 kroner, i refusjon fra det offentlige for utsmykning av et andehus han hadde i en dam i hagen.\n\n**Skj\u00f8nt andehuset utgjorde bare en liten del av de til sammen 283.000 kronene han krevde tilbakebetalt fra skattebetalerne for \u00e5 f\u00e5 hagen sin i bedre skikk.**\n\nViggers' andehus endte til slutt som selve symbolet p\u00e5 britiske politikeres gr\u00e5dighet for de mest vanvittige frynsegoder som de krevde at det offentlige skulle dekke utgifter til.\n\n**Skandalen rystet britisk politikk og f\u00f8rte til at flere hundre politikere fra b\u00e5de h\u00f8yre\u2014 og venstresiden m\u00e5tte se langt etter \u00e5 bli gjenvalgt i parlamentsvalget i mai.**\n\nViggers andehus ble mandag solgt p\u00e5 auksjon for 1.700 pund, og Viggers selv ga pengene til et kreftforskningsprosjekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a125cd03-2d22-4df1-b499-aa8e26ef17e0"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/barna-i-barnevernet-maa-hores/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:27Z", "text": "\n\nFoto: H\u00f8yre\n# Barna i barnevernet m\u00e5 h\u00f8res\n\nI dag melder P4 om at i 48 av 56 tilsyn kommer det fram alvorlige avvik i barnevernet. Et gjennomg\u00e5ende problem er at barna ikke blir h\u00f8rt slik loven sier de skal. Dette er alvorlig.\n\n24.02.2012\n\n\\- H\u00f8yre har tidligere foresl\u00e5tt at regjeringen m\u00e5 styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet, blant annet gjennom \u00e5 innf\u00f8re en lavterskel klageordning for barn og p\u00e5r\u00f8rende i barnevernet, sier H\u00f8yres familiepolitiske talskvinne Linda Hofstad Helleland.\n\nH\u00f8yre vil styrke barn og unges innflytelse over egen hverdag. Bakgrunnen for at H\u00f8yre har fremmet disse forslagene er v\u00e5r bekymring for at barn i barnevernet blir overkj\u00f8rt n\u00e5r viktige avgj\u00f8relser omkring deres liv skal fattes.\n\nErfaringer fra barnevernsbarn som har deltatt i prosjekter omkring for eksempel tema flytting i regi av Forandringsfabrikken (www.forandringsfabrikken.no) bekrefter dette. Det samme gj\u00f8r forskning fra Berit Skauge og NTNU som viser at det er f\u00e5 spor av barnas stemme i saksbehandlingen i barnevernet.\n\n\\- H\u00f8yre vil ha et barnevern som tar barns rettigheter p\u00e5 alvor, som har et stort mangfold av tiltak og tilbud, med h\u00f8y kvalitet og med god ressursutnyttelse. Et barnevern som lykkes klarer \u00e5 inkludere barna slik at deres hverdag blir best mulig, avslutter Helleland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "babe211a-35c8-4335-bc99-3ce4acd43e7f"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/auckland_international/australia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:28Z", "text": "\n## Flyreiser Auckland Australia\n\n\u00a0\n\nBravofly er en kraftfull s\u00f8kemotor for **lavprisreiser** som gir deg muligheten til \u00e5 sammenligne alle avgangene fra Auckland til alle destinasjonene i Australia p\u00e5 en skjerm. \u00c5 bestille **flyreisen** fra Auckland til en av de mange flyplassene i Australia er s\u00e5re enkelt. Bare fyll inn feltene i s\u00f8kemotoren, og flyet ditt vil vise seg. I tillegg til \u00e5 la deg s\u00f8ke etter de reisene du vil dra p\u00e5, tilbyr Bravofly en liste over **tilbudsreiser** fra Auckland to Australia s\u00e5 du kan spare store penger p\u00e5 flybilletten. N\u00e5r du kj\u00f8per **flybilletter** til Australia, husk \u00e5 sp\u00f8rre om Bravofly's forsikring slik at hvis flyet av en eller annen grunn ikke skulle lette, s\u00e5 vil du bli refundert billetten. Bestill **ferien** med Bravofly og last ned Smartphone Appen s\u00e5 du kan ha alt det Bravofly tilbyr rett i h\u00e5nda. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cba396f0-0996-44e6-bcc1-b746a90f79e9"} +{"url": "http://virvaria.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:14Z", "text": "\n\n## fredag, januar 03, 2014\n\n### Heklet Prinsesse Leia-lue\n\nLitt forn\u00f8yd n\u00e5\\! Den skal tidlig kr\u00f8kes...\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg har heklet en Prinsesse Leia lue. Brukte Fiesta-garn og krok 5.\n\n \nLuen lager du slik:\n\nDenne st\u00f8rrelsen passer vel en nyf\u00f8dt.\u00a0\n\nStart hver runde med 2 lm = 1 stav, og avslutt med en kjedemaske i 2. l\u00f8smaske.\n\n \n1\\. Sl\u00e5 en magic loop, 2 lm (=1stav), 10 staver, 1 kjedemaske i 2. lm = 11 staver\n\n2\\. 2 staver i hver stav = 22 staver\n\n3\\. \\*1 stav, 2 staver i neste maske\\* gjenta hele veien rundt = 33 staver\n\n4\\. \\*1 stav, 1 stav, 2 staver i neste maske\\* gjenta hele veien rundt = 44 staver\n\n5.-9. 1 stav i hver hele veien rundt = 44 masker\n\n10\\. 1 halvstav i hver stav hele veien rundt.\u00a0\n\n \nFlett 2 tykke fletter av garnet. Jeg lagde fletter av 18 tr\u00e5der p\u00e5 ca 1 meter. Pass p\u00e5 at du strammer knutene godt. Sy de sammen til kringler og fest p\u00e5 luen.\n\n \nHave fun :)\u00a0\n\n6:20 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: baby, hekling, lue \n### Strikket bilpose\n\nJeg har stuntet en bilpose. Brukte bilposen i eskimogarn p\u00e5 Drops sine sider som inspirasjon.\n\n \n\n\n \nJeg ville veldig gjerne pr\u00f8ve ut Daisy-strikk og for \u00e5 f\u00e5 det likt hele veien rundt m\u00e5tte jeg gj\u00f8re om oppskriften helt. Jeg tok utgangspunkt i m\u00e5l og masketall og la opp til b\u00e5de for- og baksiden samtidig. Dermed kunne jeg strikke daisyer hele veien opp, og lagde hull til bilsete midt p\u00e5 arbeidet. Det ble hullet bak, mens hullet foran er i sk\u00f8yten s\u00e5 der har jeg bare latt v\u00e6r \u00e5 sy sammen.\n\n \nN\u00e5r posedelen var lang nok satte jeg de 19 f\u00f8rste og de 19 siste maskerte til side og strikket glattstrikk videre p\u00e5 de midterste maskene. Her kunne jeg f\u00f8lge oppskriften til Drops videre og n\u00e5r jeg var ferdig masket jeg sammen overdel og pose. Jeg oppdaget underveis at jeg ikke hadde tenkt lukkemulighet s\u00e5 la opp 6 ekstra masker og strikket knappehull gjennom de. Jeg har og en knapp p\u00e5 innsiden og.\u00a0\n\n \nKanskje ikke det peneste jeg har lagd, men gult er kult og den har sin funksjon..\u00a0\n\n \n Lagt inn av \n3:03 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Heklet pingvinlue\n\nJeg heklet en uglelue til den eldste jenta til en venninne av meg. N\u00e5 har lilles\u00f8steren blitt s\u00e5 stor at det var p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 kul lue. Valget falt p\u00e5 pingvinluen til repeat crafter me. Jeg digger bloggen hennes og oppskriftene.\u00a0\n\n \n\n\n \n\nOppskriften p\u00e5 lua finner du her, og det er bilder som viser hvordan den lages. Jeg heklet min i dobbel babyull p\u00e5 krok 4,5. Det hvite og oransje er restegarn av ulike merker.\u00a0\n\n2:36 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: baby, barn, hekling, lue \n\n \n### Gigi giraff, en ny liten venn\n\nJeg surfer som vanlig rundt etter nye og morsomme m\u00f8nster, og falt fullstendig for Gigi giraff. Hun passet liksom til familien v\u00e5r.\n\n \n\n\n \nOppskriften finner dere her, og selv om den er p\u00e5 engelsk s\u00e5 var den enkel \u00e5 f\u00f8lge. Legg merke til at man ikke skal koble sammen hver runde med en kjedemaske.. Dette er uvant for meg s\u00e5 jeg gjorde det allikevel. Kanskje man slipper den stygge kanten bak om man gj\u00f8r som oppskriften sier??\n\n \nGigi er heklet i Mandarin Petit, med krok 2,5, og best\u00e5r ellers av vatt og to ranglebjeller kj\u00f8pt p\u00e5 Panduro.\u00a0\n\n \n\n\n \nOg til slutt s\u00e5 m\u00e5 jeg bare vise hva Gigi skal brukes til den f\u00f8rste tiden. Hun er blitt endel av vognpynten, med min egenkomponerte sol og b\u00e5nd. Har satt p\u00e5 to klips som jeg har kj\u00f8pt p\u00e5 Panduro.\u00a0\n\n \nVirvaria kl. \n1:49 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, desember 21, 2013\n\n### Hakket teppe\n\nFor snart to \u00e5r siden fant jeg et bilde av en ny hekleteknikk. Litt s\u00f8king p\u00e5 You Tube gjorde at jeg fant en helt utmerket videoserie. Den er p\u00e5 engelsk, men det var ikke noe problem. Jeg studerte de f\u00f8rste tre filmene n\u00f8ye og satte igang. Hadde noe garn i mandarin petit som skulle bli grytekluter og valgte to vilk\u00e5rlige farger.\u00a0\n\n \nHer er lenke til del 1 av videoserien.\n\n \nTeknikken, som jeg senere fant ut var hakking p\u00e5 norsk, var utrolig morsom. Jeg visste jo ikke hva sette skulle bli s\u00e5 jeg tok det frem med jevne mellomrom og jobbet med det. For ni m\u00e5neder siden fant jeg ut at jeg var gravid, og om ca to uker henter vi hjem v\u00e5r lille tulle i pr\u00f8velappen som n\u00e5 har blitt et teppe:)\n\n \n\n\n3:17 p.m. 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag, desember 15, 2013\n\n### Pjona votter p\u00e5 1 2 3\n\nJeg har da l\u00e6rt meg \u00e5 pjone, og har p\u00e5 under en uke pjonet to par votter.\n\n \nPjoning er en gammel hekleteknikk som er enkel, og som raskt gir resultat. Det best\u00e5r av l\u00f8smasker og er veldig morsomt. Det man m\u00e5 passe p\u00e5 er at det ikke blir for stramt, og man m\u00e5 nok justere litt etterhvert.\u00a0\n\n \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Dette er f\u00f8rste fors\u00f8k, og er lagd i Odin garn. Borden nede er laget med krok 6, men justerte opp til krok 7 da jeg fortsatte med selve votten. |\n\n \n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Disse er pjonet i eskimogarn med krok 7. De er b\u00f8rstet p\u00e5 innsiden, og de er supergode. |\n\nHer finner dere en god video som viser det du trenger \u00e5 kunne.\n\n \n\nHer finner dere en god oppskrift p\u00e5 votter. Det man b\u00f8r v\u00e6re ops p\u00e5 er at denne oppskriften gir helt rette votter. Man b\u00f8r da passe p\u00e5 at man har garn og krok som gir en st\u00f8rrelse som passer. Ellers justerer dere bare maskeantallet. Neste gang skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn som hun gj\u00f8r i instruksjonsvideoen.\u00a0\n\n \n Lagt inn av \n\n11:17 a.m. 2 kommentarer: \n\n Etiketter: 2013, julegave, Pjoning \n## mandag, desember 09, 2013\n\n### Heklet juled\u00f8rkrans\n\nFikk en ide om \u00e5 lage d\u00f8rkrans i julegave til noen som har \"alt\". Er veldig forn\u00f8yd med det endelige resultatet.\u00a0\n\n \n\n\n \nHar brukt en isoporkrans fra Panduro som base. Heklet et langt rektangel med beige og gull annenhver \u00a0runde. Da rektanglet var langt nok sydde jeg det rundt ringen, og festet til slutt endekantene i hverandre.\u00a0\n\n \n\nDeretter hadde jeg lyst til \u00e5 ha kristorn eller noe lignende p\u00e5 kransen, s\u00e5 jeg googlet \"crochet christmas flowers pattern\" og fikk opp flere flotte oppskrifter. Jeg falt litt for disse julestjernene fra Free Craft Unlimited. \u00a0Jeg synes de gr\u00f8nne bladene ble skikkelig stygge, men etter et nytt googles\u00f8k fant jeg disse fra Craft Ideas \u00a0som var superenkle og fine.\u00a0\n\n \nSydde fast blomstene og brukte limpistol til \u00e5 f\u00e5 ligge slik jeg ville.\u00a0\n\nAvsluttet med \u00e5 hekle en lang r\u00f8d remse hvor jeg heklet to gulltr\u00e5der over p\u00e5 langs. Sydde disse fast i hverandre rundt kransen og sikret festene med limpistol.\u00a0\n\n \nVirvaria kl. \n\n12:07 p.m. Ingen kommentarer: \n\n \n\n## tirsdag, november 26, 2013\n\n### Heklet Monster High panneb\u00e5nd\n\nMitt yngste tantetroll p\u00e5 \u00e5tte er veldig fan av Monster High. Jeg hadde lyst til \u00e5 lage noe til henne i julegave og etter litt surfing p\u00e5 nett fant jeg ut at det er en hodeskalle med \u00f8yenvipper og sl\u00f8yfe som er en del av logoen deres. Da var veien til garnlagret kort og jeg fant fram Dahle babygarn og heklekrok 3.0. \n\n \n\n\n \nPanneb\u00e5nd.\u00a0\n\nFinn ut ca hvor mange cm selve b\u00e5ndet skal v\u00e6re, jeg har lagd mitt slik at det kan knyttes bak s\u00e5 har beregnet b\u00e5ndet til \u00e5 v\u00e6re litt kortere enn hodeomkretsen.\n\n \n1\\. Legg opp tre lm, hekle to staver i f\u00f8rste maske.\u00a0\n\nS\u00e5 starter du hver runde med 2 lm (erstatter en stav), og s\u00e5 \u00f8ket du med en stav i hver ende av hver omgang.\u00a0\n\n \nDa jeg kom til 11 staver valgte jeg \u00e5 hekle en ekstra runde med det, og det samme n\u00e5r jeg fikk 13 staver. Du regulerer selv hvordan du vil ha panneb\u00e5ndet bare husk at du m\u00e5 skrive ned hva du gj\u00f8r.\u00a0\n\n \nN\u00e5r panneb\u00e5ndet oppn\u00e5r \u00f8nsket bredde, m\u00e5ler du og noterer ned hvor mange cm du har heklet. Da vet du at du f\u00e5r en slik kant p\u00e5 andre siden og kan da beregne hvor langt du skal hekle \u00f8nsket bredde. Du hekler videre frem og tilbake til du skal begynne \u00e5 felle. Du starter som vanlig hver omgang med 2 lm, og s\u00e5 hekler du sammen de to neste stavene, hekle 1 stav i hver og hekle sammen de to siste stavene. Slik feller du tilsvarende det du \u00f8kte p\u00e5 andre siden til du har tre staver, som du hekler sammen p\u00e5 siste runde.\u00a0\n\n \nJeg valgte \u00e5 helle en picotkant rundt og lagde snorer, men her kan du feste knapper og gj\u00f8re din egen greie.\u00a0\n\n \nPulsvanter\n\nHeklet l\u00f8smasker til \u00f8nsket bredde og heklet staver til \u00f8nsket lengde. Jeg tog to runde med fastmasker inne i lilla etter to runder for \u00e5 f\u00e5 en fin effekt. Hekle to like rektangler og sy dem sammen i sidene. Je har sydd inn hull til tomler fordi jeg synes de sitter bedre da. Avslutt med en picotkant rundt.\n\n \nHodeskallen fant jeg her p\u00e5 Ravelry. Den er hekler i sc som er fastmasker. Du avslutter hver runde med en lm, og jeg har ikke telt den som f\u00f8rste fastmaske i neste omgang. Det ble veldig bra.\u00a0\n\n \nIkke verdens beste oppskriftsforklaring, men s\u00e5nn er det n\u00e5r man bare stuntet prosjekter :)\n\n Lagt inn av \nVirvaria kl. \n1:15 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: 2013, hekling, julegaver \n\n \n## onsdag, oktober 09, 2013\n\n### En himmel full av Super Mario-stjerner..\n\nFerdig med et leketeppe til B\u00f8lleb\u00f8tta, og har n\u00e5dd m\u00e5let med \u00e5 lage noe som jeg selv synes er kult.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg hadde lyst til \u00e5 lage et stjerneteppe, og etter et kjapt Google-s\u00f8k kom jeg inn p\u00e5 bloggen til \"a gamers wife\" og jeg falt pladask for et lignende teppe. Oppskriften p\u00e5 selve teppet finner dere p\u00e5 bloggen til \"*inner child chrochet\",* men jeg likte ikke hullene i midten p\u00e5 teppet. Fant denne oppskriften p\u00e5 YouTube og en uke + senere er jeg ferdig.\u00a0\n\n \n\n\n \nTeppet er heklet i mandarin naturell og petit med heklekrok 3,5.\n\nJeg er happy, og h\u00e5per jenta mi synes dette er like kult som mammaen gj\u00f8r.\n\n \n\n\n12:40 p.m. 1 kommentar: \n\n## tirsdag, september 10, 2013\n\n### Heklet uglen\u00f8kkelring p\u00e5 1, 2, 3\n\nLilles\u00f8ster har kj\u00f8pt seg leilighet og \u00f8nsket seg en n\u00f8kkelring til de nye husn\u00f8klene.\n\n \nJeg fant oppskriften p\u00e5 disse s\u00f8te uglene her, og satte igang.\n\n \nDen er heklet i Sisu med krok 2,5.\u00a0\n\n \n\n\n \n\nSelv om oppskriften er p\u00e5 engelsk s\u00e5 er det flust med bilder som er til god hjelp hvis man er usikker.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b4d4cc0-b96e-4f5a-a756-4fa8661516e3"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/hjem-o-husholdning/klokker/vekkerklokker-o-klokkeradioer/denver-cr-918", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:04Z", "text": "Klokkeradio med dobbel alarm, FM-radio og snooze-funksjon.\n\nStilren klokkeradio med dobbel alarm som kan inaktiveres p\u00e5 helgene. Du velger selv om du vil v\u00e5kne mykt til en behagelig radiostasjon eller om du bryskt vil rykkes ut av s\u00f8vnparadiset. Ingen vurdering fra v\u00e5r side, du velger selv. Blant \u00f8vrige funksjoner finnes b\u00e5de snooze og innsovningstimer. Radioen kan programmeres med opptil ti forh\u00e5ndsinnstilte FM-kanaler. Str\u00f8mdrevet. M\u00e5l 75x85x75 mm. Vekt 290 g.\n\n# Denver CR-918\n\nArt. nr.:\u00a0101174\n\n199,-\n\n(f\u00f8r 249,99)\n\nReserver i butikk\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nKlokkeradio med dobbel alarm, FM-radio og snooze-funksjon.\n\nStilren klokkeradio med dobbel alarm som kan inaktiveres p\u00e5 helgene. Du velger selv om du vil v\u00e5kne mykt til en behagelig radiostasjon eller om du bryskt vil rykkes ut av s\u00f8vnparadiset. Ingen vurdering fra v\u00e5r side, du velger selv. Blant \u00f8vrige funksjoner finnes b\u00e5de snooze og innsovningstimer. Radioen kan programmeres med opptil ti forh\u00e5ndsinnstilte FM-kanaler. Str\u00f8mdrevet. M\u00e5l 75x85x75 mm. Vekt 290 g.\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n### **Bes\u00f8k oss utenlands**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb633754-a1ad-4770-8b41-154ce7b11844"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2012/01/lille-speil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:08Z", "text": "## onsdag, januar 25, 2012\n\n### Lille speil\n\n\\- et stort skritt for en som kanskje ikke syns livet i badedrakt er det kuleste.\u00a0\n\n\n\nAnnie Skogheim sa...\n\nUansett badedrakt eller ikke, du er knakende flott vennen :)\n\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ba79a1-dec7-4b46-90ba-de60b9d13e36"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2014/01/12/mer-piff-med-pepper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:44Z", "text": "# Mer piff med pepper\n\nTrenger kj\u00e6rlighetslivet en piff? Litt mer krydder i hverdagen? Da skal du ikke kimse av helt alminnelige krydder som pepper.\n\n\n\nFoto: Rosendahl\n\nI det gamle Hellas og Roma ble pepper sett p\u00e5 som et kraftig afrodisiakum og kilden til et bedre sexliv. Kanskje fordi pepper inneholder den eteriske oljen piperin, som stimulerer den perifere blodsirkulasjonen.\u00a0Kan noen sende pepperet\u2026? ;0)\n\n### Mer som kan virke positivt p\u00e5 lyst \u2013 eller evne:\n\n**Kanel** \u2013\u00a0Kanel brukes mot potensproblemer\n\n**Honning** \u2013\u00a0Honning er et afrodisiakum\n\n**Sjokolade** \u2013\u00a0Kakaob\u00f8nnene i sjokolade inneholder det man kaller \"The Love Drug\" \u2013 fenyletylamin som for oss til \u00e5 f\u00f8le tilfredshet, og gj\u00f8r at puls og blodtrykk \u00f8ker.\n\n**Pasjonsfrukt** \u2013 Pr\u00f8v\u00a0En forf\u00f8rerisk drink med navnet Passion, som innneholder pasjonsfrukt \u2013 lidenskapens frukt.\n\n**Et sensuelt soverom** \u2013 For \u00e5 f\u00e5 mer fart p\u00e5 sakene kan du ogs\u00e5 gj\u00f8re noen grep for \u00e5 f\u00e5 et mer sensuelt soverom.\n\n**Mer romantikk i hverdagen** \u2013 Eller sjekke ut mine 55\u00a0tips for mer romantikk (les: kj\u00e6rlighet) i forholdet og hverdagen\n\nMer om remedier som virker positivt p\u00e5 lysten senere.\n\nMed \u00f8nsker om verdens mest romantiske kveld, \nMarianne :0)\n\n\n\nHei\\! Jeg heter Marianne de Bourg. Jeg er en blogger, skribent og stylist som \u00f8nsker \u00e5 inspirere DEG. Her f\u00e5r du 1000-vis (helt sant\\!) kreative tips og ideer til hverdag og fest. Tusen takk for at du bes\u00f8ker bloggen min. H\u00e5per du blir inspirert\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7538857f-25ee-412e-964a-af5e55284261"} +{"url": "https://www.internations.org/oslo-expats/forum/after-work-with-signals-friday-30th-of-march-550382", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:23Z", "text": "# After Work with Signals Friday 30th of March\\! (Oslo)\n\n \n\nForfatter av Steforeldreboka\n\nStefamilier er blitt s\u00e5 vanlig at det n\u00e5 finnes flere slike familier enn aleneforeldre i Norge. Men det er som regel ikke uproblematisk \u00e5 ta seg av andres barn. Denne boken gir r\u00e5d og tips til mange av de situasjonene man m\u00f8ter som steforelder og forteller deg hvordan du kan (over)leve med dine, mine og v\u00e5re barn. Ved hjelp av eksempler fra virkeligheten belyses ulike problemstillinger, og forfatteren gir r\u00e5d og tips til andre i samme situasjon. Inneholder ogs\u00e5 kapitler om rettigheter, \u00f8konomi og arv.\n\nBerit har begynt som journalist i Kommunal Rapport. Hun kommer fra journalistjobb i Nettavisen, der hun var ansatt i 12 \u00e5r. \nAlmendingen har ogs\u00e5 jobbet i \nDagbladet, Aftenposten, NTB, Nordlys og Helgeland \nArbeiderblad.\n\nPlace: Bar Bygd\u00f8y Alle 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "802e3cf9-b2c6-4bea-a062-8a38d6fa49e0"} +{"url": "https://snl.no/Roger_Elliot_Fry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:30Z", "text": "# Roger Elliot Fry\n\n1. Store norske leksikon\n - D\u00f8d \n 1934\n\nRoger Elliot Fry, britisk kunsthistoriker, utdannet seg f\u00f8rst til maler under Francis Bate i London og Paris, men vant lite bifall med sine \u00abfuturistiske\u00bb landskaper. Sin st\u00f8rste innsats gjorde han som kunstkritiker og kunstvitenskapelig forfatter med studier over Giovanni Bellini og Veronese, videre med *Sir Joshua Reynolds' Discourses on Painting* (1905) og ikke minst ved boken om Paul C\u00e9zanne (1927). For \u00f8vrig kan nevnes *Vision and Design* (1920), *Architectural Heresies of a Painter* (1921) og *Reflections on British Painting* (1934). Fry har sikret seg en plass i moderne kunstforskning b\u00e5de ved sin propagandistiske holdning overfor moderne kunst og ved sin strenge formalistiske kritikk. For Storbritannia har hans virke v\u00e6rt av avgj\u00f8rende betydning. I perioden 1913\u201319 aktiviserte han brukskunsten og ledet *The Omega Workshop*. Han var med og grunnla det anerkjente tidsskrift *Burlington Magazine*.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Roger Elliot Fry. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Roger\\_Elliot\\_Fry.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f7ec83a-145a-410e-8b35-9f83ad9cafcf"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/norsk-kvinne-savnet-i-indisk-kasjmir/62072032", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:22Z", "text": "## Norsk kvinne savnet i indisk Kasjmir\n\nSrinagar (NTB-AP): En norsk kvinnelig skil\u00f8per er savnet i den indiske delen av Kashmir. Det har g\u00e5tt store sn\u00f8skred i omr\u00e5det, og lokalt politi har satt i gang leting etter henne.\n\n10\\. januar 2008 kl. 11.57\n\nSn\u00f8stormer og sn\u00f8skred har tatt livet av fire indiske soldater, mens tolv personer er savnet, blant dem den norske skil\u00f8peren Franciska Rogne (26) fra Bergen. Personene ble tatt av sn\u00f8ras tirsdag og onsdag i Kashmir, helt nord mot delelinjen mellom pakistanskkontrollert og indiskkontrollert Kashmir.\n\nRogne har v\u00e6rt savnet siden tirsdag, da hun forsvant fra et vintersportssted i Gulmarg, rundt 50 kilometer nordvest for Srinagar.\n\n### Leteaksjon\n\nLokalt politi har startet en leteaksjon etter den norske kvinnen, men tror ikke at hun var i de aktuelle omr\u00e5dene der sn\u00f8skredene gikk, if\u00f8lge Utenriksdepartementet.\n\n\\- V\u00e5r ambassade i New Delhi er i kontakt med det lokalet politiet. Det har v\u00e6rt kraftig uv\u00e6r i omr\u00e5det, men politiet har ikke grunn til \u00e5 tro at den norske kvinnen har v\u00e6rt i omr\u00e5dene hvor det har g\u00e5tt skred, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Kristine Melsom til NTB.\n\nRogne ble sist sett da hun tirsdag forlot hotellet med skiutstyr. Flere letegrupper deltok torsdag i s\u00f8k p\u00e5 ulike steder. Mye sn\u00f8 gj\u00f8r letingen vanskelig.\n\n### UD bist\u00e5r\n\nUtenriksdepartementet holder l\u00f8pende kontakt med ambassaden i New Delhi, og bist\u00e5r Rognes familie i Norge.\n\n\\- Vi videreformidler opplysninger fra politiet og lokale myndigheter, og bist\u00e5r familien, sier Melsom.\n\nOgs\u00e5 i fjor ble den norske kvinnen gjenstand for en leteaksjon i Kashmir, etter at hun hadde begitt seg ut i et omr\u00e5de utenfor oppg\u00e5tte l\u00f8yper. Da var hun sammen med to andre utlendinger, en canadier og en israeler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c51560-be80-46ed-a1d0-422b624bea20"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293974-d1826244-Reviews-or340-Esans_Hotel-Istanbul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:43Z", "text": "Adresse: Ishakpasa Cad Yenisarachane Sok. No:4 | Sultanahmet, Istanbul 34122, Tyrkia \n\nBeliggenhet: Tyrkia \\> Istanbul \\> Sultanahmet\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0238 - kr\u00a0530 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Esans Hotel 3.5\\*\n\nAntall rom: 8\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Esans Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4ca96f8-a5de-4618-928f-1e34c0ba99b1"} +{"url": "http://docplayer.me/4087722-Notat-gar-til-styremedlemmer-selskap-helse-vest-rhf-dato-skriven-05-12-2005-fra-sakshandsamar-saka-gjeld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:01Z", "text": "1 Notat G\u00e5r til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: Fr\u00e5: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direkt\u00f8r Herlof Nilssen Per Karlsen Parkeringsavgift ved sjukehusa Styresak 112/05 O Administrerande direkt\u00f8r si orientering pkt. 2 Styrem\u00f8te I styrem\u00f8te den 27. oktober vedtok styret under sak 95/05 Eventuelt : Parkeringsavgift ved sjukehusa: Styret \u00f8nskjer ei orientering om satsar og ulike betalingsordningar for parkering ved dei ulike sjukehusa Administrerande direkt\u00f8r har f\u00e5tt f\u00f8lgjande orienteringar fr\u00e5 helsef\u00f8retaka: Helse Bergen: P\u00e5 Voss koster det kr 20,- pr d\u00f8gn for bes\u00f8kende, ansatte gratis parkering. P\u00e5 Sandviken vil vi innf\u00f8re \"Haukelandssatser\" i l\u00f8pet av 2006 pga problemer med plass n\u00e5r nybygg skal bygges/tas i bruk. P\u00c5 Haukelandsomr\u00e5det gjelder f\u00f8lgende : Takster: Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 benytte kredittkort ved betaling av parkeringsavgift. Fra kl : Kr. 20,-pr. p\u00e5begynte time. Maks kr. 150,- pr. d\u00f8gn. Fra kl : kr. 5,- pr. p\u00e5begynte time Maks kr. 20,- pr. natt. F\u00f8lgende er fritatt for parkeringsavgift og m\u00e5 henvende seg i parkeringsseksjonen for registrering og fristilling av billett: Blodgivere i forbindelse med blodgiving. Uf\u00f8rebiler. Politi og brannvesenet i tjeneste.\n\n\n\n2 Drosjer. Foreldre til barn under 10 \u00e5r Kontrollkommisjonen ved Psykiatrisk klinikk F\u00f8lgende vil f\u00e5 refundert parkeringsavgift ved fremlegging av kvittering. Pasientregnskap m\u00e5 v\u00e6re oversendt administrasjonen innen 6. mnd. Dette gjelder de utgifter som ikke dekkes av trygdekontoret. Se rettledning p\u00e5 baksiden av skjema nr. 351 ved Haukeland Sykehus. Nyf\u00f8dte levering av morsmelk Foreldre til barn over 10 \u00e5r som er tilkalt av hensyn til behandling. P\u00e5r\u00f8rende til voksne pasienter som er tilkalt av hensyn til behandling. Rett til fri parkering: Dagpasienter ved Nevrologisk avd./revmatologisk avd. (det utstedes dagkort til disse avdelinger) Personer som er med i forskningprosjekt (navneliste skal alltid foreligge). Bergen R\u00f8de Kors og Odd Fellow losjen sender lister over navngitte personer som bes\u00f8ker pasienter. Listen skal oppbevares tilgjengelig i sikkerhetsavdelingen (legitimasjon skal vises). Rullestolbrukere kan kj\u00f8pe m\u00e5nedskort eller brikker med automatisk bom\u00e5pning. De m\u00e5 kontakte Adm. Parkering Tlf Ansatte p\u00e5 sykehuset kan s\u00f8ke om m\u00e5nedskort som man betaler fra kr. 50,- til kr. 250,- pr. mnd. Tilgangen p\u00e5 parkeringsplasser for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende, bes\u00f8kende og ansatte p\u00e5 sykehusomr\u00e5det er fortsatt en vesentlig knapphetsfaktor som daglig representerer en utfordring for alle ber\u00f8rte parter. Sist oppdatert: \u00d8vrige omr\u00e5der Helse Bergen regulerer har fri parkering. Helse Fonna: Parkering er problem ved Haugesund Sykehus, der en har for f\u00e5 parkeringsplasser. Parkeringsplassene betales med mynt og prisen er kr 8,00 pr time. Vi har gammeldagse automater som m\u00e5 forh\u00e5ndbetales. Det er ikke mulig \u00e5 bruke kort som betaling, da anlegget er for gammelt. Grunnet for f\u00e5 parkeringsplasser er det n\u00f8dvendig med god merking p\u00e5 hvor en ikke kan tillate \u00e5 parkere og hvor rullestolbrukere og blodgivere kan f\u00e5 lov \u00e5 st\u00e5. Vi gir parkeringsb\u00f8ter for feilparkering. Endel klager kommer, men ikke altfor mange. Vi ettergir disse etter behandling basert p\u00e5 kriterier. Vi har planlagt \u00e5 bygge ut parkeringsforholdene i Det begynner n\u00e5 \u00e5 bli ganske prek\u00e6rt. Vi selger parkeringsplasser til v\u00e5r ansatte. Ca 200 plasser. Ansatte m\u00e5 betale en \u00e5rspris p\u00e5 kr 1200,- pluss et engangs startgebyr p\u00e5 kr 200.-\n\n Personer som er med i forskningprosjekt (navneliste skal alltid foreligge).\")\n\n3 Stord sykehus har nettopp f\u00e5tt bygget nytt anlegg. Det er moderne med mulighet til kortbetaling og selvf\u00f8lgelig mynt. Pris pr time er satt til kr 6,- Grunnet nytt anlegg er det ikke knapphet p\u00e5 plasser for p\u00e5r\u00f8rende og pasienter. Likeledes selges kort til ansatte. Der ble prisen satt til kr 600 pr \u00e5r og med samme engangs startgebyr. Ingen klager, kun positiv tilbakemelding. Stord sykehus gikk fra sv\u00e6rt f\u00e5 plasser til et nytt anlegg. Det ble to forskjellige verdener. B\u00e5de for Stord og Haugesund setter vi prisen itr\u00e5d med markedet og har ikke hatt klager p\u00e5 det. Helse Stavanger: Vi har inng\u00e5tt en OPS avtale (offentlig privat samarbeid) med Sykehusparkering AS for parkeringsdriften ved sykehusomr\u00e5det i Bekkefaret. De har igjen inng\u00e5tt en driftsavtale med Parkerings-Compagniet. I avtalen med Sykehusparkering AS, ligger en utbyggingsplan for utvidelse av eksisterende parkeringsarealer. Byggetrinn to av denne avtalen er snart klar til \u00e5 tas ibruk, noe som gir oss et nytt parkeringshus med ca. 350 parkeringsplasser. Kostnaden ved \u00e5 parkere p\u00e5 sykehusomr\u00e5det er kr.15,- pr. time, maks pris pr.d\u00f8gn kr.75,- i inntil 3 d\u00f8gn. Videre har vi en ordning for langtidsp\u00e5r\u00f8rende, disse gis gratis parkering p\u00e5 parkeringsomr\u00e5der skiltet for ansatte. (p\u00e5r\u00f8rende/foreldre til barn, p\u00e5r\u00f8rende som \"m\u00e5\" v\u00e6re tilstede over lengre tid) Timesatsen har v\u00e6rt uendret siden OPS avtalen ble inng\u00e5tt 1/ Ansatte betaler kr.500,- pr. \u00e5r. Ordningen er behovspr\u00f8vd, og gir ingen garanti for ledig parkeringsplass. Ytterligere informasjon, samt kart er \u00e5 finne p\u00e5 og Helse Stavanger sine internettsider. Helse F\u00f8rde Ingen av sjukehusa eller institusjonar i Helse F\u00f8rde har innf\u00f8rt avgiftsbelagt parkering. I L\u00e6rdal og Norfjordeid er det reserverte plassar for ambulanse, drosjer og funksjonshemma n\u00e6r inngangen. I tillegg er det reserverte trafikkomr\u00e5de for varelevering etc. I skiltplanen er nokre plassar reservert for bes\u00f8kande. I og med at det ikkje er forbodskilt, er bruken av desse parkeringsomr\u00e5da noko blanda, dvs tilsette og pasientar/bes\u00f8kande parkerer der det er ledig plass. Parkeringstilbodet er oversiktleg for b\u00e5de tilsette og bes\u00f8kande og det er unntaksvis problem med \u00e5 finne ledig plass. Antal parkeringsplassar er tilstrekkeleg og innf\u00f8ring av avgift har ikkje vore noko tema.\n\n\n\n4 I F\u00f8rde er det reserverte plassar for drosjer, blodbank og funksjonshemma. I tillegg er det reserverte trafikkomf\u00e5de ved teknisk sentral, forsyning og akuttmottak (ambulanse). Bes\u00f8kande er i skiltplanen prim\u00e6rt vist til parkeringsomr\u00e5de nord for sjukehuset I F\u00f8rde er parkeringssituasjonen meir kompleks. Parkering er fordelt p\u00e5 fleire plassar og det kan vere vanskeleg \u00e5 f\u00e5 oversikt over ledige plassar. Der er ogs\u00e5 generelt mangel p\u00e5 plassar og ein har problem med parkering langs og p\u00e5 gr\u00f8ntrabattar. Det er vedtatt at det skal utarbeidat ny parkeringsplan for F\u00f8rde sentrasjukehus i samband med at P\u00e5bygg 2000 blir teke i bruk. Sp\u00f8rsm\u00e5let om avgiftparkering har vore oppe ved fleire h\u00f8ve, men er blitt avvist av leiinga - sist i Det omsynet til bes\u00f8kande som har vore hovedargumentet for \u00e5 ikkje \u00e5 innf\u00f8re avgift. Sp\u00f8rsm\u00e5let kan bli vurdert p\u00e5 nytt i samband med ny parkeringsplan.\n\n\n\n BRUKARUTVALET I HELSE M\u00d8RE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 06/16 M\u00f8te 17.06.2016 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Ingrid L\u00f8set, leiar Daniel Ask X Ann Helene Skare, nestleiar Ann Elida Solheim X Atle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e3de33-fb59-4bb0-9dc3-6c92d2f544fc"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/opportunister-rasket-med-seg-30-000-steam-nokler/153705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": "\n\n# Opportunister rasket med seg 30 000 Steam-n\u00f8kler\n\nWadjet ville gi bort The Blakcwell Deception, men m\u00e5tte stoppe promotilbudet.\n\n - Audun Rodem\n - 4\\. nov. 2013 - 11:53\n\nDet lille eventyrspillstudioet Wadjet Eye Games \u00f8nsket \u00e5 skape litt blest rundt seg selv under \u00e5rets Halloween-feiring. Studiosjef og hoveddesigner Dave Gilbert s\u00e5 for seg at \u00e5 gi bort 50 000 spilln\u00f8kler til stemningsfulle The Blackwell Deception kunne v\u00e6re en god id\u00e9, og arrangerte en gratiskampanje som etter planen skulle vare fra fredag til s\u00f8ndag sist helg.\n\n### Tr\u00f8bbel hele veien\n\nDa kampanjen begynte fredag tok det ikke lang tid f\u00f8r de f\u00f8rste problemene meldte seg. Allerede etter et par timer begynte Gilbert \u00e5 ane uro. Da distribueringssystemet til salgsl\u00f8sningen BMT ble overbelastet, ble det tydelig at ting var i ulage.\u00a0\n\n\n\n\u2013 Jeg sjekket det ut og skj\u00f8nte raskt hva som hadde skjedd. Folk bestilte mer enn \u00e9n kopi av spillet, flere hundre samtidig. Og de samlet Steam-n\u00f8klene slik at de kunne selge de senere, forteller Gilbert til nettstedet RedOrBlueKey.\n\nEtter litt arbeid fikk Gilbert og BMT justert kampanjen, og lagte en nettside med en Steam-kodegenerator slik at man fikk ett spill per unike IP-adresse. Dette stoppet dog ikke kodeh\u00f8sterne fra \u00e5 maskere IP-adressen sin slik at de kunne fortsette \u00e5 h\u00e5ve inn koder i b\u00f8ttevis.\u00a0\n\n### M\u00e5tte avbryte kampanjen\n\nP\u00e5 kort tid hadde 20 000 n\u00f8kler blitt rasket vekk av opportunistene. En resignert og sliten Gilbert bestemte seg derfor for \u00e5 avbryte kampanjen, og bad BMT om \u00e5 fjerne gratisl\u00f8sningen.\u00a0\n\n\n\n\u2013 Jeg var utslitt etter \u00e5 fulgt med p\u00e5 gratistilbudet og jobbet med Steam- og nedlastningsproblemene i 36 timer i strekk.\u00a0\n\nBMT fjernet lenken til nettstedet som delte ut n\u00f8kler, men glemte \u00e5 fjerne selve n\u00f8kkelgeneratoern. Dette gjorde at hamstringen av koder fortsatte helt til lageret var tomt \u2013 rundt 30 000 koder ble h\u00f8stet inn etter at gratisperioden egentlig hadde blitt kuttet. Alle disse vil bli gjort ugyldige, forteller Gilbert, og forklarer at det er umulig \u00e5 vite hvilke som ikke er blant de som misbrukte tilbudet.\n\n\u2013 Det er som om en godteributikk \u00f8nsker \u00e5 gi bort litt gratis godteri p\u00e5 Halloween, mens kundene istedet g\u00e5r inn p\u00e5 bakrommet og stjeler hele lagerbeholdningen, uttrykker Gilbert til Gamasutra.\u00a0\n\n### Lite studio med mange spill\n\n\n\nWadjet Eye Games er et lite spilleslskap som har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 lage og publisere pek-og-klikk-spill ut av en nittitalls st\u00f8ypeform. Det New York-baserte studioet er kanskje mest kjent for de egenproduserte Blackwell-spillene, men har ogs\u00e5 h\u00f8stet en del skryt for publiseringen av blant annet Gemini Rue. If\u00f8lge selskapets nettsider drives studioet av to personer, Dave Gilbert og kona Janet Gilbert.\u00a0\n\nVi anmeldte for \u00f8vrig The Blackwell Deception da det f\u00f8rst ble sluppet i 2011, og v\u00e5r anmelder meldte om en pek-og-klikk-opplevelse som byr p\u00e5 underholdende, troverdige og tilfredsstillende g\u00e5ter og et mysterium som blir mer og mer spennende jo mer man graver i det.\u00a0\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "549da5cb-55d2-4502-9881-d32e0b92cd55"} +{"url": "https://kulturognaturreise.wordpress.com/2012/02/21/akerselva-digitalt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:51Z", "text": "Akerselva digitalt er et p\u00e5g\u00e5ende utviklingsprosjekt i regi av Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum, som skal utvikle en digital guide til en industrihistorisk vandring langs Akerselva. Prosjektet er st\u00f8tte med utviklingsmidler fra Kulturr\u00e5det.\n\nAkerselva digitalt vil gi sv\u00e6rt verdifulle innspill til v\u00e5rt eget pilotprosjekt knyttet til Akerselva, og dette ble diskutert p\u00e5 et m\u00f8te i forrige uke mellom prosjektet, Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum.\n\nAkerselva digitalt vil i f\u00f8rste rekke levere *innhold* til Akerselvapiloten. Akerselva digitalt legger vekt p\u00e5 lydbasert formidling, og det skal utarbeides sm\u00e5 fortellinger og historier om industrihistorie og indistriarbeidernes levek\u00e5r for en rekke av omr\u00e5dene i elva:\n\n - Kjels\u00e5s/Brekke\n - Nydalen\n - Bj\u00f8lsen\n - Lilleborg\n - Myren\n - Sagene og V\u00f8yen\n - Kuba og \u00d8vre Foss\n - Vulkan\n - Nedre Foss\n - Indigo-svingen\n - Fjerdingen\n - Bj\u00f8rvika\n\nI tillegg til innholdet fra Akerselva digitalt vil Akerselvapiloten innholde:\n\n\n\n\n\n**Tusen takk til alle som deltok, bidro eller fulgte med via live-str\u00f8mmingen p\u00e5 prosjektets siste arrangement den 13. nov\\! Vi h\u00e5per at det var en faglig interessant og morsom dag for alle. \nDersom du gikk glipp av konferansen eller vil friske opp det som ble presentert, kan du n\u00e5 se videoopptak fra dagen her.**\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055c7b28-567e-4f6e-92ae-7b68c28b18c6"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Dagen-for-a-dele/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:50Z", "text": "I dag var det tid for den aller siste klassen for unghestene, og det skulle ikke st\u00e5 p\u00e5 spenningsmomentene. Utfordrende baner ga mye \u00e5 tenke p\u00e5 for de uerfarne hestene, men rytterne loste de pent gjennom. Begge klassene var sponset av Spillers.\n\nTekst: Victoria Vindum \nFoto: Ada Vrolijk\n\nDet skulle ikke st\u00e5 p\u00e5 mengden med publikum da finalene i unghest-klassene gikk av stabelen. Hestefrelst har tidligere skrevet om hvordan bed\u00f8mmingen av klassene fungerer, artikkelen kan din finne her.Bildet over: Anne Line Roysi og Camporados dro i land f\u00f8rsteplassen\n\nI klassen for fem-\u00e5ringene hadde hindrene en h\u00f8yde p\u00e5 1.15m. Banen var ikke alt for vanskelig, men b\u00f8d likevel p\u00e5 utfordringer for b\u00e5de hest og rytter. Det var ikke mange av de 13 startende som kom gjennom uten feil, men til slutt satt det igjen tre ekvipasjer til omhopping. Kun en av de tre kom gjennom feilfritt i tillegg til en nesten usl\u00e5elig tid, nemlig Anne Line Roysi og Camporados. De red p\u00e5 41.86 sekunder i omhoppingen. De fikk 7.33 poeng i finalen.\n\nAnne Line forteller at hesten er veldig fornuftig og stoler p\u00e5 henne. Anne Line og Camporados gjennomf\u00f8rte en utrolig sving i omhoppingen, som f\u00f8rte de til f\u00f8rsteplassen. \n\\-Jeg hadde ikke gjort det om jeg ikke hadde f\u00f8lt at han klarte det. Jeg var helt sikker p\u00e5 at han kom til \u00e5 stole p\u00e5 at det var riktig valg av meg.\n\nCamporados har store forventninger hvilende p\u00e5 sine skuldre. Anne Line gleder seg til neste \u00e5r n\u00e5r han f\u00e5r mer styrke p\u00e5 plass i kroppen. -Han har masse kapasitet, i tillegg til at han er veldig trygg p\u00e5 seg selv, forteller Anne Line.\n\nP\u00e5 andreplass havnet Astrid Rebecca Johannesen og hesten Captain Fearless. De red en rask omhopping p\u00e5 46.87 sekunder, men dessverre gikk en bom i bakken. De fikk ogs\u00e5 7.33 poeng. Tredjeplassen gikk til Rebekka Lie Andersen og hesten Colesca EB Z. De red omhoppingen p\u00e5 50.65 sekunder og hadde ett riv. De fikk 7.50 poeng.\n\nBildet over: Benedikte Serigstad Endresen og hesten I DO.\n\nEtter fem-\u00e5rsklassen ble hindrene hevet ti centimeter til 1.25m. Med det var det p\u00e5 tide for seks-\u00e5ringene \u00e5 vise seg frem. I klassen var det 15 startende, men bare en kom seg gjennom feilfritt. Dette var Benedikte Serigstad Endresen p\u00e5 den l\u00e5nte hesten I DO. De var ikke de raskeste, men de red en pen, feilfri runde. I DO eies av Pernille Hansen, som dessverre hadde en ulykke f\u00f8r AEG. Derfor ble Benedikte spurt om \u00e5 ri, noe hun satte veldig pris p\u00e5. Benedikte og I DO fikk 8.00 poeng.\n\nPernille Susaas Holt og hesten Ulrikke Bell kapret andreplassen. De hadde den beste tiden, men hadde dessverre ett riv. De fikk 6.33 poeng i finalen. P\u00e5 tredjeplassen fant vi danske Rikke Andersen og Dusty Devil, med en relativt kjapp runde, men ett riv. Rikke og Dusty Devil fikk 6.50 poeng.\n\nEtter de tre rundene som hadde v\u00e6rt i unghest- klassene, ble poengene lagt sammen. Sammenlagtseieren ble delt p\u00e5 Anne Line Roysi og Benedicte Serigstad Endresen. Anne Line fikk samme poengsum med to av sine hester, i tillegg til at Benedicte fikk samme poengsum med I DO. Alle tre ekvipasjene fikk 22.50 poeng.\n\n| | |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29178402-1969-46d5-8f79-05a5fd298c2c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tre-brodre-blant-de-siktede-141494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:02Z", "text": "# Tre br\u00f8dre blant de siktede\n\nMennene som ble p\u00e5grepet etter skyteepisoden p\u00e5 Frogner i Oslo l\u00f8rdag, skal ha tilknytning til A-gjengen. Tre av de seks siktede er br\u00f8dre.\n\n 21. okt. 2007 09:50 \n\nVitner har fortalt politiet at det ble avfyrt mellom 10 og 20 skudd utenfor byg\u00e5rden l\u00f8rdag morgen. Det skal ha blitt brukt et grovkalibret automatv\u00e5pen. Den 43 \u00e5r gamle mannen som ble beskutt skal v\u00e6re en norsk-bulgarsk torpedo, som skal tilh\u00f8re et tungt kriminelt milj\u00f8.\n\nMannen ble beskutt da han var i ferd med \u00e5 kj\u00f8re ut av garasjeanlegget i 5.30-tiden l\u00f8rdag. I bilen han kj\u00f8rte skal han ha hatt flere hundre tusen kroner, men gjerningsmennene r\u00f8rte ikke pengene, skriver VG.\n\n**Ukjent motiv**\n\nSeks personer er p\u00e5grepet i saken, og alle skal ha tilknytning til gjengmilj\u00f8et i Oslo. De seks er siktet for drapsfors\u00f8k eller medvirkning til drapsfors\u00f8k. 43-\u00e5ringen skal tidligere ha samarbeidet med noen av dem som n\u00e5 er p\u00e5grepet, skriver Aftenposten. Motivet for skytingen er ikke kjent.\n\n43-\u00e5ringen ble brakt til Ullev\u00e5l universitetssykehus etter \u00e5 ha blitt truffet av et skudd i halsen. Tilstanden hans er ikke livstruende.\n\n\u2013 Han har ingen oppfatning av bakgrunnen for at han ble skutt, sier 43-\u00e5ringens advokat John Christian Elden til VG.\n\n**Hevder alibi**\n\nAlle de siktede nekter straffskyld. De hevder \u00e5 ha alibi for tidspunktet for drapsfors\u00f8ket, og skal ha forklart at de var p\u00e5 en fest l\u00f8rdag morgen, if\u00f8lge Dagsavisen.\n\nDe seks siktede i saken vil bli framstilt for varetektsfengsling mandag. Alle dokumentene i saken er hemmeligholdt for forsvarerne.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7402546c-183e-440f-8396-3692170b69e6"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Vestfold/Nyheter/bergene-holm-og-ivekst-satser-inspirerer-unge-til-realfag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:09Z", "text": "## V\u00e5re bedrifter forbereder de unge til teknologirevolusjonen\\!\n\n\nVi er inne i en ny teknologisk revolusjon, og Norge vil v\u00e6re\u00a0en\u00a0industrinasjon i den h\u00f8yteknologiske delen av verdikjeden og leverand\u00f8r av h\u00f8ykompetente tjenester. Dette krever at flere elever og studenter jobber hardere med **realfagene** i kombinasjon med\u00a0det\u00a0**praktiske**.\u00a0\u00a0Larvik kommune tar signalene fra n\u00e6ringslivet p\u00e5 alvor og utvikler sine metoder knyttet til realfag. De er \"realfagskommune\" og ungdomsskolene er \"Lektor 2-skoler\". Det vil si at de tar i bruk fagpersoner fra n\u00e6ringslivet som medl\u00e6rere og veiledere. NHO Vestfold er r\u00e5dgiver, bindeledd og d\u00f8r\u00e5pner.\n\nHege Voll Midtgaard representerer Bergene Holm\u00a0i Larvik. Bedriften\u00a0er totalleverand\u00f8r av trelast til byggevarehandel og industrielle kunder i inn- og utland. Solide t\u00f8mmerstokker fra norske skoger blir alt fra sterkt og holdbart konstruksjonsvirke til elegant, profilert listverk. Med sine helautomatiske sagbruk har industribedriften sag, h\u00f8vleri, beise- og impregneringsanlegg og en omfattende videreforedling av sagflis og bark.\u00a0 \n \nErik Aasheim\u00a0jobber for\u00a0iVekst AS p\u00e5 Gj\u00e6rdal i Larvik, som blant samarbeider med Bergene Holm. iVekst produserer og leverer\u00a0 lamper, m\u00f8bler, lykter, leker og oppbevaringskasser til n\u00e6ringslivet og lokalsamfunnet i Larvik. Produktet \"Fjord Stoler\" kunne man nylig se i TV3-programmet \"Eventyrlig oppussing\". Tilrettelegging er viktigste verkt\u00f8y i bedriften fordi de tilbyr varig tilrettelagt arbeid for mennesker som har falt utenfor ordin\u00e6rt arbeidsliv og trenger trygghet og kompetanse for \u00e5 komme inn igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca38075-0212-4a70-af33-c083f6722a5b"} +{"url": "https://sml.snl.no/synovialhinne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:58Z", "text": "# synovialhinne\n\n synovi\u02c8alhinne\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *membrana synovialis*\n\nSynovialhinne, leddhinne, innerste lag i kapselen rundt et ekte ledd (synovialledd). Hinnen er bygd opp av cellerikt bindevev som enkelte steder har epitelpreg, med totter (synovialtotter) som er rike p\u00e5 blodkar og f\u00f8lenerver. Synovialhinnen utskiller og resorberer leddv\u00e6ske. En opphoping av leddv\u00e6sken (hydrops) med spenning av synovialhinnen og den fibr\u00f8se kapselen er ofte smertefullt. Leddhinnen kan av og til st\u00e5 i forbindelse med slimposer. Se ogs\u00e5 leddgikt (Leddforandringer).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holck, Per. (2009, 13. februar). Synovialhinne. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/synovialhinne.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Per Holck (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41ceeae5-b9ab-43cc-9059-f044c9660182"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hot-sex-i-sommer/62113182", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:04Z", "text": "\n## Hot sex i sommer\n\nLove is in the air og v\u00e5ryrheten kribler fremdeles i magen. Slik f\u00e5r du en enda hetere sommer:\n\n8\\. juni 2007 kl. 9.11\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nFor mange er sommer synonymt med kj\u00e6rlighet, romantikk, lidenskap og sex. S\u00e5 her gir vi r\u00e5d for hvordan du kan f\u00e5 enda mer kj\u00e6rlighet - og bedre sex\\!\n\nMen her dreier det seg ikke om \u00e5 l\u00f8pe til n\u00e6rmeste undert\u00f8ysbutikk eller sexleket\u00f8ybutikk og g\u00e5 amok. Det handler om noe langt enklere og langt billigere\\!\n\nEkspertenes aller viktigste r\u00e5d er \u00e5 gi hverandre god service og innse at mannens og kvinnens hjerner er sv\u00e6rt ulike.\n\nMer romantikk, takk\\!\n\n**Ikke bare senga\\!** \n\\- Om man er sammen er det viktig \u00e5 gi hverandre god service p\u00e5 alle m\u00e5ter, og ikke bare i senga. Snille, forst\u00e5elsesfulle kj\u00e6rester er mye mer fristende enn sure som gnager og repeterer seg selv, sier Cecilie Kjensli, sexpirator og redakt\u00f8r for nettmagasinet Cpunktet.no. \n \nHun oppfordrer ogs\u00e5 til \u00e5 benytte muligheten til \u00e5 v\u00e6re ute i det fri, og gjerne ta et nakenbad eller finne en kosekrok i skogen.\n\n\\- Men er det folksomt m\u00e5 man ta hensyn, for det er ikke sikkert alle andre synes at kj\u00e6resten din er like deilig som du. Stress ned i ferien og la rot og alle hverdagslige ting v\u00e6re. Drikk noen ekstra glass vin, h\u00f8r p\u00e5 musikk som gir gode minner og sl\u00e5 av TV-en. Kos og n\u00e6rhet skaper lyst, sier hun.\n\nTi tips til bedre sex\n\nOg hva med de single?\n\n\\- Er man singel er sommeren en topp sesong for \u00e5 sjekke ut lit forskjellige kandidater. Husk at tilfredse kvinner og menn er veldig tiltrekkende, s\u00e5 ta en runde i senga eller dusjen p\u00e5 egenh\u00e5nd f\u00f8r du m\u00f8ter verden, og ikke glem \u00e5 ta med et par kondomer i veska eller jakka. F\u00f8ler du deg sikker har du bedre sex, sier sexpiratoren.\n\n15 gode grunner til \u00e5 v\u00e6re singel\\!\n\nEn svensk ekspert mener hemmeligheten ligger i \u00e5 kommunisere.\n\nUt p\u00e5 date i helgen? Her er helgens beste sjekktips\\!\n\n**Kommuniser\\!** \n\\- B\u00e5de kvinner og menn vinner mer p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 seg p\u00e5 hverandre, sier professor og kj\u00f8nnsforsker Marianne J. Legato, if\u00f8lge svenske Expressen.\n\nLegato legger til at kvinner og menn er mer like enn ulike, men det er de sm\u00e5 forskjellene som spiller en rolle.\n\n\\- Det har en utrolig stor betydning, ikke minst n\u00e5r det gjelder v\u00e5re n\u00e6rmeste relasjoner, sier Legato, som er ute med en popul\u00e6rvitenskapelig bok om forskjellen mellom kj\u00f8nnene.\n\n\\- Da jeg tok medisinutdannelsen var jeg den eneste kvinnen blant 140 menn. Da m\u00e5tte jeg l\u00e6re meg \u00e5 ikke prate for lenge uten \u00e5 uttrykke meg p\u00e5 litt enklere vis, som mannen, sier hun.\n\nHennes konklusjon er at det er kommunikasjonsproblemer som ligger bak de fleste konflikter mellom kvinner og menn.\n\nMenn er betydelig d\u00e5rligere p\u00e5 \u00e5 tyde enkle signaler som ansiktsutrykk og tonefallet til kvinner, if\u00f8lge professoren. \n \n**Ser ikke tristhet** \nLegato viser til en laboratoriestudie som viser at menn er aller d\u00e5rligst til \u00e5 lese og oppfatte sorg, melankoli og triste ansiktsutrykk hos kvinner.\n\n\\- Kvinnene blir ofte frustrert over at mennene deres ikke fors\u00e5r hvordan de har det. B\u00e5de kvinner og menn reagerer kraftig p\u00e5 kj\u00f8nns- og stresshormoner, men p\u00e5 ulik m\u00e5te, sier hun.\n\nHvis et par krangler \u00f8ker niv\u00e5ene med stresshormoner i kvinnen i 24 timer, mens hos menn g\u00e5r niv\u00e5ene raskere ned. Hun kan fremdeles v\u00e6re arg morgenen etter, mens han kan ha glemt alt sammen.\n\n\\- Men jeg er imidlertid den f\u00f8rste til \u00e5 si at det er en rekke mangler i forskningen mellom kj\u00f8nn. Men dette er den beste kunnskapen vi har i dag, sier hun. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df83a9bb-a55e-4bfe-9176-dac508d23ec9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Storbritannia-med-luftforsyninger-i-Irak-82551b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:02Z", "text": "# Storbritannia med luftforsyninger i Irak\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.aug.2014 11:58\n\nPublisert: 10.aug.2014 11:58\n\n \nNatt til s\u00f8ndag fl\u00f8y britiske fly inn n\u00f8dhjelp til flyktningene som er omringet av ISIL p\u00e5 Sinjar-fjellet i Nord-Irak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe f\u00f8rste flyene slapp pakker med vann, telt, vannfilter, lommelykter og mobilladere drevet av solcellepanel til flyktningene.\n\n\u2014 Yezidienes flukt har sjokkert verden. De er fanget p\u00e5 fjellet under fryktelige forhold, sier utviklingsminister Justine Greening.\n\nOgs\u00e5 Frankrike og Australia har varslet at de vil bidra i det humanit\u00e6re arbeidet for flyktningene. De f\u00f8rste franske flyene skal etter planen fly over Sinjar-fjellet s\u00f8ndag kveld.\n\nFredag begynte USA \u00e5 slippe mat og vann ned til flyktningene som er fanget p\u00e5 Sinjar-fjellet i Nord-Irak. USA har ogs\u00e5 g\u00e5tt til luftangrep mot oppr\u00f8rerne fra gruppen Den islamske staten (ISIL) som har omringet fjellet.\n\nEn talsmann fra statsminister David Camerons kontor i Downing Street sa fredag at Storbritannia st\u00f8tter USAs luftangrep, men at britene ikke har planer om noen milit\u00e6r inngripen i Irak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f70ef502-4979-4453-a7f0-d840ee1fe584"} +{"url": "https://www.nrk.no/sport/bjorndalen-tar-to-nye-ar-1.11581612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:54Z", "text": "# \u2013 Har hatt private utfordringer som har v\u00e6rt krevende\n\nOle Einar Bj\u00f8rndalen har endret planene sine og fortsetter til VM p\u00e5 hjemmebane. P\u00e5 Facebook-profilen sin forteller han at skader, sykdom og private utfordringer har gjort det vanskelig \u00e5 holde det n\u00f8dvendige niv\u00e5et som toppidrettsut\u00f8ver.\n\n\n\n\n Publisert 04.03.2014, kl. 05.23\n\n Oppdatert 04.03.2014, kl. 05.30\n\nTidenes vinterolympier forlenger skiskytterkarrieren i ytterligere to \u00e5r. Dermed avslutter han karrieren med VM p\u00e5 hjemmebane i Holmenkollen i 2016. Det var VG som meldte dette f\u00f8rst.\n\n\n\n\u2013 Timingen ville v\u00e6rt perfekt ved \u00e5 gi seg n\u00e5 etter en god sesong og mitt nest beste OL, men iveren og lysten til \u00e5 fortsette er s\u00e5 stor at jeg synes det er bedre \u00e5 sette punktum for en lang karriere i Holmenkollen, sier Ole Einar Bj\u00f8rndalen til avisen.\n\nP\u00e5 Facebook-profilen sin forklarer han mer om hva som fikk ham til \u00e5 fortsette, og hvorfor resultatene ikke har v\u00e6rt s\u00e5 gode som \u00f8nsket de siste tre \u00e5rene **(les hele meldingen nederst i artikkelen).**\n\n## **\u2013 Har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 prestere**\n\nBj\u00f8rndalen har v\u00e6rt gjennom en tung tid p\u00e5 det personlige planet de siste \u00e5rene. I 2012 d\u00f8de faren av hjerteinfarkt, og senere samme \u00e5r kom meldingen om at han og kona Nathalie Santer skilte lag.\n\n**\u2013 De siste tre \u00e5rene har jeg ikke v\u00e6rt dyktig nok fysisk og mentalt til \u00e5 holde det n\u00f8dvendige niv\u00e5et. Skal du v\u00e6re i verdenstoppen m\u00e5 alt fungere optimalt, og jeg har hatt skader, sykdom og private utfordringer som har v\u00e6rt krevende. Disse utfordringene har bidratt til at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 prestere p\u00e5 det niv\u00e5et jeg har \u00f8nsket, skriver Bj\u00f8rndalen.**\n\n## Medaljegrossist\n\n40-\u00e5ringen har tatt 39 VM-medaljer siden sitt f\u00f8rste mesterskap i 1995. 19 gull, 11 s\u00f8lv og 9 bronsemedaljer.\n\nI tillegg har han tatt 13 OL-medaljer. \u00c5tte av dem er gull, fire s\u00f8lv og en bronsemedalje. Til sammen har han alts\u00e5 utrolige 52 mesterskapsmedaljer.\n\nDen f\u00f8rste OL-medaljen tok han i Nagano i 1998, mens det ble to gull s\u00e5 sent som i OL i Sotsji.\n\n**\u2013 Det f\u00f8les riktig \u00e5 fortsette. Jeg kan ikke stoppe n\u00e5. Jeg har s\u00e5 mye \u00abpower\u00bb enda at jeg vil fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 ut det jeg er god for. Jeg har mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 og har virkelig lyst til \u00e5 gj\u00f8re dette, sier han.**\n\n## \u2013 Har ikke mye \u00e5 tape\n\nDe siste \u00e5rene har ryggskader og virusproblemer \u00f8delagt satsingen. Men i 2013/14-sesongen har han nesten f\u00e5tt trent 100 prosent uten avbrekk. Han er ikke redd for \u00e5 feile n\u00e5r han n\u00e5 har valgt \u00e5 fortsette.\n\n**\u2013 Jeg er overbevist om at jeg kan f\u00e5 et l\u00f8ft og bli enda bedre. Hadde jeg ikke trodd det s\u00e5 hadde jeg gitt meg n\u00e5.**\n\n\u2013 Jeg f\u00f8ler ikke at jeg har s\u00e5 mye \u00e5 tape. Jeg er villig til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 trynet og jeg er mindre redd for \u00e5 mislykkes enn noen gang, sier Bj\u00f8rndalen, som har trent\n\n\n\nseri\u00f8st siden han var 12 \u00e5r gammel.\n\n## Hanevold: \u2013 Klok beslutning\n\nDen opprinnelige planen var \u00e5 sette punktum for en 20 \u00e5r lang karriere i verdenstoppen etter verdenscuprennene i Holmenkollen denne m\u00e5neden.\n\nNyheten om at han n\u00e5 velger \u00e5 fortsette komme likevel ikke direkte uventet, og NRKs ekspertkommentator Hallvard Hanevold tror det var en klok beslutning av Bj\u00f8rndalen \u00e5 fortsette.\n\n\u2013 Ja, det tror jeg. Han hadde jo et fantastisk OL og var bedre enn noensinne, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner at han \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve dette litt til. Alle kan risikere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en smell, men jeg synes at den utviklingen Ole Einar har hatt, ogs\u00e5 langrennsmessig, har v\u00e6rt betryggende i forhold til \u00e5 ta to \u00e5r til, sier han til NRK.no.\n\n## VM blir viktigst\n\n**Hanevold tror at Bj\u00f8rndalen n\u00e5 f\u00f8rst og fremst vil konsentrere seg om VM, og at han vil st\u00e5 over en del verdenscuprenn.**\n\n\u2013 Alt vil bygge opp mot det \u00e5 ta et siste VM-gull p\u00e5 hjemmebane, og det tror jeg han kan klare, tror han.\n\n\u2013 Jeg antar at det blir strategien til Ole Einar, sier han.\n\n*\u2013 Tror du at han kan fortsette til OL i 2018?*\n\n\u2013 Ja, det tror jeg. Men jeg er temmelig sikker p\u00e5 at han har bestemt seg for \u00e5 slutte etter VM. Hvis han velger \u00e5 fortsette til neste OL, s\u00e5 sp\u00f8rs det om han strekker strikken litt langt, forteller Hanevold.\n\n\n## Bj\u00f8rndalens Facebook-melding:\n\n*\u00abOL i Sotsji er over, og jeg har kommet tilbake til \u00d8sterrike, hvor jeg den siste uken har trent, slappet av og tenkt p\u00e5 fremtiden. Jeg n\u00e5dde mine h\u00f8ye m\u00e5l i Sotsji, og er ekstremt forn\u00f8yd med det. Det var b\u00e5de r\u00e5tt og uvirkelig \u00e5 oppleve \u00e5 komme s\u00e5 sterkt tilbake etter flere \u00e5r med motgang. \n \nF\u00f8r denne sesongen bestemte jeg meg for at dette skulle v\u00e6re min siste i internasjonal skiskyting, blant annet fordi det f\u00f8ltes riktig \u00e5 gi seg i en alder av 40 \u00e5r, og fordi det har v\u00e6rt krevende for meg \u00e5 n\u00e5 toppniv\u00e5et i verdenscupen. \n \nDe siste tre \u00e5rene har jeg ikke v\u00e6rt dyktig nok fysisk og mentalt til \u00e5 holde det n\u00f8dvendige niv\u00e5et. Skal du v\u00e6re i verdenstoppen m\u00e5 alt fungere optimalt, og jeg har hatt skader, sykdom og private utfordringer som har v\u00e6rt krevende. Disse utfordringene har bidratt til at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 prestere p\u00e5 det niv\u00e5et jeg har \u00f8nsket. Jeg har rett og slett ikke v\u00e6rt god nok. Men \u00e5rets sesong har blitt noe helt annet, og bedre enn jeg kunne dr\u00f8mme om. Det er jeg takknemlig for. \n \nDa jeg f\u00f8r jul begynte \u00e5 se at det kunne g\u00e5 rett vei, var det viktig for meg \u00e5 holde meg til planen om at dette skulle v\u00e6re min avslutningssesong, for at jeg ikke skulle begynne \u00e5 drifte i fokuset mitt i forberedelsene til OL, og underveis i Sotsji. Derfor har b\u00e5de hodet mitt, og all kommunikasjon, v\u00e6rt rettet mot at jeg skulle gi meg i april i \u00e5r. \n \nEtter \u00e5 ha kommet hjem fra Sotsji med gledelige resultater, og f\u00e5tt OL-erfaringene litt i perspektiv, satte jeg meg ned sammen med teamet mitt, og diskuterte \"hva n\u00e5?\". Skulle jeg holde meg til den opprinnelige planen, og legge opp, eller viste OL-prestasjonene at jeg ogs\u00e5 i fremtiden kan hevde meg i toppen? Den indre drivkraften min er jo fremdeles sterk, og det jeg har erfart det siste \u00e5ret, er l\u00e6ring som jeg ikke har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av i hele karrieren min. \n \nP\u00e5 grunn av min iver etter \u00e5 utvikle meg videre og strekke meg mot nye m\u00e5l, har jeg, gjennom mange samtaler med teamet mitt, bestemt meg for at jeg vil fortsette karrieren, og g\u00e5 for VM i Holmenkollen i 2016\\! Jeg har oppriktig tro p\u00e5 at jeg kan prestere p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 i to \u00e5r til, og mener at VM p\u00e5 hjemmebane vil bli et bedre og riktigere punktum for meg enn \u00e5 legge opp n\u00e5. \n \nAllerede n\u00e5 ser jeg fram til \u00e5 starte opptreninga for en ny sesong, men f\u00f8rst gleder jeg meg til \u00e5rets tre siste verdenscuprunder, med avslutning i Holmenkollen. \n \nDet kjennes behagelig og riktig \u00e5 ha tatt denne beslutningen. Jeg gleder meg skikkelig til de to neste \u00e5rene, for jeg elsker jo det jeg holder p\u00e5 med\\!\u00bb. \n \n*\n\n Publisert 04.03.2014, kl. 05.23\n\n Oppdatert 04.03.2014, kl. 05.30\n\n### Skiskyting\n\n\n\n## Slik skal B\u00f8 bli OL-kongen\nTil sommeren f\u00e5r dommer Svein Oddvar Moen nye utfordringer som dommer. \u2013 Spennende \u00e5 v\u00e6re en del av det, sier dommeren til NRK.\n\nAv J\u00f8rund Wessel Carlsen\n\n## Ingen gj\u00f8r det bedre enn S\u00f8derlund p\u00e5 landslaget\n\nLONDON/OSLO (NRK): Alexander S\u00f8derlund har f\u00e5tt mye tyn for manglende scoringer p\u00e5 landslaget, men ingen av de etablerte landslagsspillerne kan m\u00e5le seg med poengsnittet hans med flagget p\u00e5 brystet.\n\nAv Simon Zetlitz Nessler og Wegard Bakkehaug\n\n\n\n## Nord-Irlands trener tror Lagerb\u00e4ck vil snu opp ned p\u00e5 Norge: \u2013 H\u00e5per ikke det starter i morgen\n\nBELFAST/OSLO (NRK): Michael O'Neill er imponert over Norges ferske landslagssjef. \u2013 Han har hatt en positiv effekt alle stedene han har v\u00e6rt.\n\nAv J\u00f8rn Andre Lien og Ida Sofie Ramstad H\u00f8idalen\n\n 25\\. mars 2017 kl. 23:52\n \n ## Olafsen og Eckhoff norgesmestere\n \n Helene Olafsen og Mathias Eckhoff var best av alle i NM i halfpipe i Oslo. Eckhoff vant herreklassen foran Marius Otterstad og Petter Molin, mens Olafsen, som i utgangspunktet har lagt opp etter en rekke skadeproblemer, vant kvinneklassen.\n \n \n \n - Kvalifisering Fotball-VM 2018\n \n 25\\. mars 2017 kl. 22:58\n \n ## Lukaku reddet poeng for Belgia\n \n Everton-spissen Romelu Lukaku utlignet til 1-1 i det 89. minutt da Belgia og Hellas delte poengene i l\u00f8rdagens VM-kvalifiseringskamp i Brussel. Belgia topper gruppe H med 13 poeng. Hellas p\u00e5 plassen bak har 11.\n \n \n \n - Kvalifisering Fotball-VM 2018\n \n 25\\. mars 2017 kl. 22:45\n \n ## Sjokktap for Nederland\n \n Nederland tapte 2-0 borte mot Bulgaria i VM-kvalifiseringens gruppa A. Etter fem spilte kamper ligger Nederland n\u00e5 p\u00e5 en 5.-plass \u2013 seks poeng bak Frankrike, som vant sin kamp mot Luxemburd l\u00f8rdag kveld. Spas Delev scoret begge m\u00e5lene for Bulgaria.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "251a116c-1700-4a0e-902c-53305a444b8f"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article904094.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:17Z", "text": "# Samlivsbrudd\n\n## \\- Det er vanlig \u00e5 legge p\u00e5 seg en kosekilo per \u00e5r man er sammen\n\n### Kanskje den eneste fordelen med samlivsbrudd?\n\n\n\nTREN SAMMEN: Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 trene sammen enten dere har v\u00e6rt sammen i mange \u00e5r eller forholdet er nytt. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox\n\nKatrine Andreassen,\n\nPublisert 29.4.14\n\nEn studie foretatt av The Aerobics Center Longitudinal Study i USA viser at det i alle fall er \u00e9n fordel ved et samlivsbrudd. Hvis du er mann vel \u00e5 merke.\n\nVed \u00e5 studere endringer i treningsm\u00f8nsteret til nesten 9000 menn og kvinner mellom 1987 og 2005, kunne de nemlig registrere at sivilstatusen helt klart har en betydning for hvor aktiv man er.\n\n**S\u00e6rlig for menn ser et samlivsbrudd ut til virkelig \u00e5 booste treningslysten, mens det for kvinner ikke vises samme tendens.**\n\nStudien heter In Fitness and Health? (pdf).\n\n#### Vil bli mer attraktiv etter samlivsbrudd\n\nIf\u00f8lge personlig trener ved Gympartner, Line Marion Nielsen Kj\u00f8niksen, ville man trolig sett samme resultater i Norge og at de som har v\u00e6rt gjennom et samlivsbrudd skiller seg ut.\n\n\\- Basert p\u00e5 mine erfaringer som personlig trener gjennom mange \u00e5r, mener jeg helt klart at nyskilte menn trener mer enn gifte og single. Det sier seg jo selv at man vil gj\u00f8re seg attraktiv igjen n\u00e5r forholdet er slutt og jakten p\u00e5 den nye kj\u00e6rligheten starter, sier hun.\n\n**Utseendet og kroppsfokus blir mer og mer synliggjort gjennom media og i reklamer.**\n\nNielsen Kj\u00f8niksen tror dette ogs\u00e5 p\u00e5virker dem som nylig har v\u00e6rt gjennom et samlivsbrudd.\n\n#### **Koselige aktiviteter for par**\n\n\\- Sykkeltur - eventuelt med sykkelsete eller sykkelvogn til barna\n\n\\- Bes\u00f8k sv\u00f8mmehallen\n\n\\- Tren styrketrening\n\n\\- Tren yoga hjemme\n\n*(Kilder: Maria Gillespie og Line Marion Nielsen Kj\u00f8niksen)*\n\n\n\n#### Det er \u00e9n ting du aldri skal gj\u00f8re med kj\u00e6resten din\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Kan prioritere seg selv\n\n\\- I tillegg har man kanskje hatt mange \u00e5r med barn og oppgaver forbundet med hjem, og dette kan ha gjort at trening er blitt satt i skyggen, sier hun.\n\n**Etter et samlivsbrudd f\u00e5r man igjen tid til \u00e5 prioritere seg selv og egen kropp og helse.**\n\n\\- Som trener h\u00f8rer jeg stadig om tilfeller der folk opplever at spesielt sm\u00e5barnsperioden har stj\u00e5let alt av treningstid. N\u00e5r denne er over, \u00f8nsker mange \u00e5 komme i gang igjen, sier hun.\n\n#### Mange kosekilo\n\nI en travel hverdag er det imidlertid lett \u00e5 glemme \u00e5 sette av tid til trening.\n\n**Samtidig f\u00f8ler man kanskje en viss trygghet n\u00e5r man er i et trygt forhold og nedprioriteter treningen av den grunn.**\n\n\\- For selv om fokuset p\u00e5 det ytre er stort i dag, tror jeg dette er noe mange glemmer n\u00e5r de har funnet den de vil v\u00e6re sammen med. Jeg pleier \u00e5 si at det er vanlig \u00e5 legge p\u00e5 seg en kosekilo per \u00e5r man er sammen, sier hun.\n\nBlir samlivet langt og kanskje litt ekstra godt, kan det med andre ord bli ganske mange kosekilo gjennom \u00e5rene.\n\n#### Trener mindre enn de vil\n\nPersonlig trener ved OK klinikken, Maria Gillespie, er enig.\n\n\\- Det stemmer nok ogs\u00e5 i Norge at noen nyskilte trener mer en andre. Muligens skyldes det at de har bedre tid til trening enn da de var i parforhold, sier hun.\n\n**Hun tror s\u00e6rlig nyskilte fedre, som har opplevd tidsklemme, kan ha trent mindre enn de egentlig \u00f8nsket mens de var gift eller samboer.**\n\n\\- Men ikke alle nyskilte trener mer. Noen beholder samme treningsmengde, mens andre igjen trener mindre etter brudd. S\u00e6rlig dersom det var partneren som motiverte dem til treningen eller hvis de s\u00f8rger over bruddet og derfor ikke orker \u00e5 komme i gang, sier hun.\n\n\n\n \n\n\n#### Gammel muskel\u00f8velse gir supereffektiv trening\n\nGj\u00f8r deg sterk, smidig og lynkjapp.\n\n#### St\u00f8rre fenomen blant menn\n\n\\- Jeg tror nok imidlertid at man ogs\u00e5 vil finne lignende resultater hos kvinner. Det \u00e5 bli singel f\u00f8rer med seg store forandringer i livet. Uavhengig av om man er mann eller kvinne, \u00f8ker friheten og muligheten til \u00e5 fylle dagene med det en selv vil, sier Gillespie.\n\nHeller ikke Nielsen Kj\u00f8niksen tror den plutselige treningsgleden etter et samlivsbrudd er forbeholdt menn, selv om hun mener hun ser visse forskjeller mellom kj\u00f8nnene.\n\n**- Damer er intet unntak her, for vi er vel s\u00e5 opptatt av kropp og utseende som menn. Likevel tror jeg dette kan v\u00e6re et st\u00f8rre fenomen blant menn, sier hun.**\n\nHun har inntrykk av at det fortsatt er flest kvinner som har barna mest hos seg etter et brudd, og tror dette kan gj\u00f8re det vanskeligere for mange \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 prioritere seg selv.\n\n#### Tren sammen\n\nHusk bare at den nye kroppen og formen ikke n\u00f8dvendigvis varer evig.\n\nHvis treningen gir resultater, og f\u00f8rer den nyspreke og nyskilte mannen inn i et nytt forhold, kan det nemlig g\u00e5 raskt nedover igjen hvis han ikke fortsetter \u00e5 fokusere p\u00e5 treningen.\n\nEnkelte lever fremdeles med den gamle partneren som et \u00abindre par\u00bb lenge etter bruddet. Det kan \u00f8delegge for nye forhold.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\nPsykologens r\u00e5d hjelper deg \u00e5 st\u00e5 i mot fristelsen.\n\n**For \u00e5 bevare den gode formen, og holde nye kosekilo unna, kan det derfor v\u00e6re lurt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 trene litt sammen sin nye kj\u00e6reste.**\n\n\\- Planlegg og finn p\u00e5 ting sammen. Har dere barn, kan de ogs\u00e5 gjerne inkluderes. Mange treningssentre har for \u00f8vrig barnepass som man kan benytte om man vil trene sammen i studio, sier Nielsen Kj\u00f8niksen.\n\n#### Trening gir energi\n\nStyrketrening er nemlig den perfekte treningen for et par, og husk at treningen holder kroppen ung.\n\n\\- Styrketrening er supert fordi det \u00e5 ha en treningspartner ofte gj\u00f8r at man yter litt mer. \u00d8nsker man \u00e5 trene hver for seg, er jo det ogs\u00e5 mulig. Pr\u00f8v bare \u00e5 planlegge treingstider for begge parter, sier hun.\n\n**Hun minner om at trening gir energi, og det er jo faktisk noe man trenger mye av i en hektisk familiehverdag.**\n\n\\- Det i seg selv b\u00f8r v\u00e6re motivasjon til \u00e5 holde treningen igang - selv etter at man er i et parforhold, sier hun.\n\n\n\n \n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Ta en kikk p\u00e5 foreldrene dine\n\nF\u00f8r du setter dine treningsm\u00e5l.\n\n#### Behold gamle interesser\n\nLa heller ikke ulike interesser \u00f8delegge for treningslysten.\n\n**- Jeg mener man b\u00f8r fortsette med den treningen man elsker. Ofte har paret hatt forskjellige hobbyer f\u00f8r de ble sammen, og de interessene syns jeg man skal holde p\u00e5, sier Gillespie.**\n\nHvis du for eksempel har spilt tennis i mange \u00e5r, b\u00f8r du ikke legge interessen p\u00e5 hylla fordi du f\u00e5r deg kj\u00e6reste.\n\n\\- Treningsglede er noe som fortsetter \u00e5 gi, ogs\u00e5 etter at trenings\u00f8kten er over. Forh\u00e5pentligvis medf\u00f8rer dette at du blir mer tilfreds og balansert ellers i livet ogs\u00e5. Det er ogs\u00e5 st\u00f8rre sannsynlighet for at du fortsetter med treningen over tid dersom du gj\u00f8r noe du liker, sier hun.\n\nSjansene for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene man har satt seg \u00f8ker dramatisk n\u00e5r man legger en treningsplan og f\u00f8lger den.\n\n#### Yoga p\u00e5 stuegulvet\n\nFortsett derfor med det du selv trives med, og finn eventuelt noe nytt dere kan drive med sammen hvis dere vil det.\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n#### Dette er vendepunktet i alle parforhold\n\nVelger du \u00e5 snu, eller velger du \u00e5 g\u00e5 videre?\n\nNoe som begge liker og som begge er gode i.\n\n\\- Det er mange flotte treningsaktiviteter man lett kan dele. Ta en sykkeltur, l\u00f8p sammen eller begynn \u00e5 sv\u00f8mme. Dette er aktiviteter det er lett \u00e5 f\u00e5 til, sier hun.\n\nPilates kan enkelt trenes hjemme p\u00e5 stuegulvet, og gjerne sammen. Treningen gir styrke og stabilitet i kjernemuskulatur i overkroppen. Sterk mage, sterk rygg og god holdning kjennetegner dem som trener mye pilates. Det finnes ulike vanskelighetsgrader p\u00e5 alle \u00f8velsene.\n\n**Gillespie legger til at ogs\u00e5 yoga er en treningsform det er hyggelig \u00e5 drive med sammen.**\n\n\\- Da trenger man ikke en gang \u00e5 forlate stua. Finn bare fram et par matter, levende lys og eventuelt musikk. Dette er perfekt for par med liten tid eller som sliter med d\u00f8rstokkmila, sier hun.\n\nJa, du blir dum av forelskelse\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nVelger du \u00e5 snu, eller velger du \u00e5 g\u00e5 videre?\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edeb3d5a-bba1-44de-8d88-82c6e46c4966"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/09/og-vinneren-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:58Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 11\\. september 2010\n\n### Og vinneren er.....\n\n\n\n \n*TUSEN TAKK\\!\\!\\!*\n\n \nTil alle som ville v\u00e6re med p\u00e5 min lille give away.\u00a0\n\nJeg setter utrolig stor pris p\u00e5 dere alle, og at dere faktisk er her inne i bloggen min og leser og kommenterer.\u00a0\n\nDet er s\u00e5 fantastisk \u00e5 komme tilbake her og lese, og ikke minst skrive n\u00e5r man blir m\u00f8tt med s\u00e5 koselige kommentarer. Det er min motivasjon nummer en.\u00a0\n\n \nVinneren er n\u00e5 h\u00f8ytidelig trukket av den ferske 6 \u00e5ringen.\n\n\n\n \nVi m\u00e5tte ha en litt st\u00f8rre bolle enn den lille glassk\u00e5len n\u00e5r trekningen skulle skje.\u00a0\n\n \n*Og vinneren er:\u00a0*\n\n\n\n \nFruen paa Skogmo\n\n \nDette er en dame som er kreativ i b\u00f8tter og spann, s\u00e5 jeg anbefaler virkelig \u00e5 avlegge bloggen hennes et bes\u00f8k. Du kommer ikke til \u00e5 angre.\u00a0\n\n \n\n\n \nSend meg adressen din p\u00e5 firstname.lastname@example.org s\u00e5 kommer det pakke i posten snart.\u00a0\n\n \n*Gratulerer\\!\\!*\n\n \n\nDet kommer en liten f\u00f8rjulsgiveaway etterhvert s\u00e5 f\u00f8lg med....\u00a0\n\nHa en fantastisk l\u00f8rdag alle sammen\\!\n\n \n\n\n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Marianne11. september 2010 kl. 09:38\n \n Gratulerer til den heldige vinneren og god helg:)\n \n2. \n Lilliannes verden11. september 2010 kl. 13:15\n \n Nemmen, s\u00e5 heldig\\! \n God helg til deg Monica\\! \n Eg diggar bloggen din :)\n \n3. \n \n Fruen12. september 2010 kl. 20:54\n \n Kj\u00e6re verden , er det virkelig sant??\\!\\! Har jeg vunnet?? Hurra-hei-og-hopp, jeg er s\u00e5 glad i dag\\! Og hei og hopp \u2665 \n \n Sender deg adressen min p\u00e5 mail jeg da ;o) \n \n Klemmelem\n \n4. \n \n Sjarmerende-Gjenbruk13. september 2010 kl. 00:34\n \n Tusen takk for hilsen hos meg p\u00e5 dagen min. \n Er innom ogs\u00e5 for \u00e5 \u00f8nske deg en deilig uke. \n KLEM\n \n5. \n \n Camilla Jin13. september 2010 kl. 10:46\n \n Gratulerer til Fruen\\!\\! \n \n klem, camilla jin\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n \n\n## Siden 25. desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2fe56ca-ac33-4c36-9c0a-d2317482c104"} +{"url": "http://www.dockwalk.com/Essentials/DockTalk.aspx?g=posts&t=24906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:33Z", "text": "Joined: 22/05/2009 \nDear Sir \n\u00a0 \nI hope you can give me some answers. \n\u00a0 \nWe are going to buy a 2001 Overmarine Mangusta 80 equipped with twin MTU 16V 2000 M90 1800hp installationsn and Arnesson Surface Drive ASD12. I will bring the yacht from the Antibes to Oslo, Norway (approximately 2700nm).. In connection with this journey i have to find the most optimal economic speed and range for this yacht. \n \n\nDo you know when this yacht\u00a0planning in the sea?\u00a0I was\u00a0thinking about 17-18kn.\n\nWhat about the fuelconsumption and range\u00a0at this speed?\n\n \nThe ad for this yacht says: \nCruising speed at half load: Approx 36kn and 380nm. \n\u00a0 \n \nIn advance: Thank you \nBest Regards \n\u00a0 \nRemi Andr\u00e8 Malmberg \nCaptain \nHei remi\\!\n\nSom du vet har jeg v\u00e6rt interessert i en s\u00e5nn b\u00e5t tidligere og lest alt jeg har kommet over om mangustaen. En flott b\u00e5t. Men glem det \u00e5 kj\u00f8re den til norge. Det er et dieselsluk\\! Tipper det g\u00e5r med 40.000 liter eller mer. S\u00e5 kan du gange det med minimum 10 norske kr\\! Jeg kj\u00f8rte rundt italia med min ifjor (cannes-croatia) og brukte over 15.000 liter p\u00e5 den svippturen - en vei\\! Til norge er det vel mer enn dobbelt s\u00e5 mange sj\u00f8mil .\n\nEneste \u00f8konomiske alternativet er \u00e5 frakte b\u00e5ten som dekkslast p\u00e5 en lasteb\u00e5t. Det er mange av de, spesielt til g\u00f8teborg. Kontakt f.eks. H\u00f8eg rederiet eller en spedit\u00f8r. Prisen for min b\u00e5t,\u00a0sist jeg forh\u00f8rte meg, ble antydet til\u00a0mellom 60-80.000 kr.\u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r det gjelder planeterskel p\u00e5 mangustaen s\u00e5 finnes den omtrent ikke. Med surface drev p\u00e5 en s\u00e5 lang og tung b\u00e5t, s\u00e5\u00a0g\u00e5r den mer eller mindre avg\u00e5rde\u00a0med den samme vinkelen om du kj\u00f8rer i 15 eller 50 knop. Og spyler tonnevis med vann 5 meter opp og i 50 meters langde etter seg. Et fantastisk syn\\! Dere kan glede dere.\n\nOg hvis du kommer over en liten dingy tender rib s\u00e5 si ifra. Dette var egentlig grunnen til at jeg s\u00f8kte deg opp n\u00e5. En dingysak som aldri\u00a0synker\\!\u00a0Fint om du tar kontakt med meg. Mobilnummer og e-mail adresse finner du p\u00e5 1881.\u00a0\u00a0\n\nHilsen Petter \u00d8\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e185dc7b-f72e-4bb6-a0a4-6205a477d385"} +{"url": "https://www.expedia.no/Rome-Hoteller-Welcome-Piram-Hotel.h1406673.Hotellinformasjon?rfrr=TG.LP.Hotel.1.1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:20Z", "text": "\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletHotell for romantiske reiser i Roma historiesenter i Roma, i kort g\u00e5avstand fra Teatro dell'Opera di Roma\n\n### Beliggenhet\n\nDette hotellet med et spa ligger i Roma historiesenter og 10 minutters gange unna Planeta, Teatro dell'Opera di Roma og Basilica di Santa Maria Maggiore. Dessuten ligger Trajans marked og Romersk forum kun 2 kilometer unna.\n\n### Hotellfasiliteter\n\nDette hotellet er et r\u00f8ykfritt overnattingssted som tilbyr et spa med full service, en restaurant og et helsestudio. Wi-fi i fellesomr\u00e5der tilbys gratis. Andre fasiliteter som tilbys, er en bar/lounge, en badstue og spatjenester.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 107 gjesterommene har gratis wi-fi, en minibar, en LCD-TV og parabol. Gjestene tilbys dessuten romservice, TV-spill og en h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n\n## Welcome Piram Hotel\n\nVia Giovanni Amendola 7 RM 00185\n\n### Hotellfasiliteter\n\nWelcome Piram Hotel har et spa med full service, 2 boblebad, et helsestudio og en badstue. Dette hotellet har en restaurant. Hotellet har en bar/lounge, hvor gjestene kan slappe av med en drink. Fellesomr\u00e5dene har gratis tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett.\n\nForretningsfasiliteter p\u00e5 dette 4-stjerners hotellet best\u00e5r av et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og et m\u00f8terom. Dette hotellet for romantiske reiser har ogs\u00e5 spatjenester, tour-/billettassistanse og et flerspr\u00e5klig personale. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen og buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der.\n\nWelcome Piram Hotel er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n\n\n**Regina Giovanna** - restaurant spesialiserer seg p\u00e5 regionale retter, og serverer lunsj og middag.\n\n**Wine Bar**: vinbar som spesialiserer seg p\u00e5 italienske retter og serverer frokost, lunsj, middag og lette m\u00e5ltider.\n\nRomservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter) er tilgjengelig.\n\n### Spa-tjenester\n\nGjestene kan unne seg en deilig behandling p\u00e5 dette hotellets spa med alle fasiliteter. Tjenester inkluderer blant annet massasje og ansiktsbehandlinger. Spaet er utstyrt med et boblebad og et tyrkisk bad / hammam. En rekke ulike behandlinger tilbys, inkludert aromaterapi, ayurvedisk behandling og refleksologi.\n\n - Barn bor gratis\\! Barn p\u00e5 3 \u00e5r eller yngre kan overnatte gratis i de allerede tilgjengelige sengene.\n\n### Kj\u00e6ledyr\n - Kj\u00e6ledyr er tillatt\n\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av overnattingsstedets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet samt kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\n - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n\nIngen ekstrasenger tilgjengelige\n\nIngen babysenger tilgjengelige\n\n### Avgifter\n\nDu vil m\u00e5tte betale f\u00f8lgende p\u00e5 overnattingsstedet:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 6 per person, per natt, opptil 10 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 10 \u00e5r.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\n### Valgfrie ekstragebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking:\n\n - Avgift for frokostbuff\u00e9: 16 EUR per person (ca.)\n\nListen ovenfor er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n### Verdt \u00e5 nevne\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass. Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.Barn som er 3 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger. Det blir kun servert forh\u00e5ndsbestemte m\u00e5ltider p\u00e5 rommene (ingen meny eller delt spiseomr\u00e5de).\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n Beklager, det ser ut til at vi har problemer med \u00e5 hente v\u00e5re gjesteanmeldelser. Pr\u00f8v igjen.\n\nWelcome Piram Hotel\n\n**4.0 av 5.0 **\n\n##### Det er feil i skjemaet\n\nRett opp i f\u00f8lgende feil for \u00e5 fortsette:\n\n - Vi trenger b\u00e5de en innsjekkings- og utsjekkingsdato for \u00e5 sjekke tilgjengelighet.\n - Det er noe feil med datoene. Oppgi reisedatoene p\u00e5 denne m\u00e5ten: dd.mm.\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a452cb71-3236-463e-ae9e-fa9610f99d0a"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Stoke-on-Trent+hoteller-hotels/ramada-newcastle-under-lyme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:40Z", "text": " - \n\n## RAMADA NEWCASTLE UNDER LYME - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, RAMADA NEWCASTLE UNDER LYME har alle former for komfort som: n.a.. Det ligger i CLAYTON ROAD CLAYTON vest i Stoke-on-Trent, bare 6 minutter med bil fra sentrum.For de som skal til flyplassen, ligger Manchester 41 kilometer fra hotellet, tilsvarende 82 minutter med bil. Dette hotellet er del av Ramada-kjeden. \n\nRAMADA NEWCASTLE UNDER LYME type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Ramada\u2122**\n## RAMADA NEWCASTLE UNDER LYME fasiliteter og service\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b82d4515-e1cf-4cb9-b95c-4d64f780da72"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Storfornoyd-med-drittsekk-stempel-148724b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:52Z", "text": " - \n \n FOTO: Arkiv \n\n# Storforn\u00f8yd med drittsekk-stempel\n\nPeter Arambasic h\u00f8yeste \u00f8nske er \u00e5 bli skuespiller. For \u00e5 oppn\u00e5 det skjeller han gjerne ut sine meddeltakere p\u00e5 det groveste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c03c0a-c69d-4f9b-a274-2fec6033f4ce"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Voldtektstiltalt-larer-sendte-250-sms-er-313001b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:17Z", "text": "# Voldtektstiltalt l\u00e6rer sendte 250 sms-er\n\nI l\u00f8pet av f\u00e5 uker utvekslet l\u00e6reren og eleven et halvt tusen sms-er. P\u00e5 siste skoledag skal jenten ha blitt lokket med i l\u00e6rerens bobil.\n\nEirik Damsgaard\n\n 24. feb. 2004 06:00 \n\n\u00abDette er min siste mulighet\u00bb, skal 44-\u00e5ringen ha uttalt. If\u00f8lge tiltalen skal voldtekten av 16-\u00e5ringen ha skjedd i l\u00e6rerens egen bobil, parkert ved landeveien utenfor et tettsted i Hordaland.\n\n\u2014 Jenten \u00f8nsket f\u00f8rst ikke \u00e5 anmelde saken fordi hun visste hva hun m\u00e5tte gjennom. Hun har lidd av konsentrasjonsproblemer etterp\u00e5, sier bistandsadvokat Kari E. Hjort\u00e5s.\n\n**Fem hundre sms-er**\n\nL\u00e6reren st\u00e5r i Midhordland tingrett tiltalt for voldtekt, etter det omstridte m\u00f8tet siste skoledag i fjor sommer. L\u00e6reren har en helt annen versjon av kj\u00f8returen denne formiddagen i slutten av juni 2002. \u2014 Min klient tar selvkritikk p\u00e5 hvordan ting utviklet seg mellom dem.\n\nMen han benekter forholdene slik de omtales i tiltalen, og at det foregikk noe straffbart, sier l\u00e6rerens forsvarer Brynjar Meling.\n\nForut for hendelsen skal de to mildest talt ha hatt l\u00f8pende kontakt p\u00e5 sms. Bare i l\u00f8pet av mai og juni skal det v\u00e6re registrert 500 meldinger mellom dem. De hyppige tekstmeldingene ble et tema da de to forklarte seg i tingretten.\n\nInnholdet i sms-dialogen skal ha blitt langt mer personlig etter at jenten kom hjem fra en ferietur, en m\u00e5neds tid f\u00f8r det angivelige overgrepet.\n\n\u2014 Det begynte med at hun spurte om skolen, og betrodde seg om ting. Og han betrodde seg om ting som var vanskelig for ham, sier bistandsadvokat Hjort\u00e5s.\n\n**Hentet i bil**\n\nDe to skal ha sendt ca. 250 meldinger hver over en periode p\u00e5 fem uker forut for siste skoledag. Det blir i gjennomsnitt 13 meldinger frem og tilbake hver dag.\n\n\u2014 Hun kan ha f\u00f8lt seg smigret. Men det gj\u00f8r ikke at noen kan forgripe seg, sier jentens bistandsadvokat.\n\nI retten i g\u00e5r forklarte jenten at hun ble hentet p\u00e5 arbeidsstedet der hun var utplassert i regi av skolen. Sammen reiste hun derfra med l\u00e6reren. Etter \u00e5 ha parkert bilen, skal l\u00e6reren ha trukket av henne kl\u00e6rne og gjennomf\u00f8rt samleie i sofaen bak i bilen, mot hennes vilje.\n\n44-\u00e5ringen benekter dette, men innr\u00f8mmer at sms-kontakten gikk for langt.\n\n\u2014 Han tar selvkritikk p\u00e5 at han engasjerte seg for mye i en enkeltelev. Han erkjenner at sms-ene utviklet seg fra en relevant l\u00e6rer-elev-relasjon, til \u00e5 bli mer private, sier forsvarer Meling.\n\nJenten sier l\u00e6reren \u00f8nsket at de skulle v\u00e6re kj\u00e6rester, mens 44-\u00e5ringen p\u00e5 sin side hevder jenten ga uttrykk for slike f\u00f8lelser.\n\nL\u00e6reren er fortsatt i full jobb ved skolen. Hordaland fylkeskommune avventer dom i saken f\u00f8r de tar stilling til hans ansettelsesforhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5c9c81-78f4-403f-a3a7-9629b59aa4f6"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Vestfold/Nyheter/nytt-styre-i-nho-vestfold1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:18Z", "text": "# Nytt styre i NHO Vestfold\n\n## P\u00e5 NHO Vestfolds \u00e5rsm\u00f8te tirsdag ble Lars Fredrik Bakke valgt som ny styreleder og 3 nye styremedlemmer er p\u00e5 plass\\!\n\n\n\nFra h\u00f8yre avtroppende styreleder \u00d8yvind Hagen, nye styremedlemmer B\u00f8rre Jacobsen, Ellen Dahler Tuset og Stig Lindahl, samt ny styreleder Lars Fredrik Bakke\n\nValgkomiteens innstilling ble valgt av et enstemmig \u00e5rsm\u00f8te og medf\u00f8rte at tidligere styremedlem Lars Fredrik Bakke, Executive Vice President M\\&M i Wood Group Mustang Norway AS, rykket opp som styreleder i NHO Vestfold. Han etterf\u00f8lger \u00d8yvind Hagen, adm. dir. for Quality Hotel T\u00f8nsberg, som etter vedtektene m\u00e5 fratre etter 4 \u00e5rs lederverv.\n\n4-\u00e5rsregelen gjaldt ogs\u00e5 for Ingebj\u00f8rg Tollnes, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Komplett og daglig leder Marit Sagen Gogstad i Sandefjord N\u00e6ringsforening. Sammen med \u00d8yvind Hagen ble de takket for str\u00e5lende innsats for NHO Vestfold gjennom sine styreverv.\n\n\\-Som styreleder har \u00d8yvind v\u00e6rt inspirerende, dyktig og raus sier regiondirekt\u00f8r Kristin Saga. -Han har representert hele Vestfolds n\u00e6ringsliv i regionalt partnerskap og samarbeidsprosjekter, og han har v\u00e6rt en god ballspiller for administrasjonen.-Vi er heldige som har hatt \u00d8yvind p\u00e5 laget, og heldigvis fortsetter han som en av bedriftsrepresentantene i Yrkesoppl\u00e6ringsnemda, s\u00e5 vi vil fortsatt ha glede av hans kompetanse, sier Saga.\n\nInn i styret kommer Ellen Dahler Tuset som er adm.dir. i Kongsberg Norspace, B\u00f8rre Jacobsen, daglig leder i RS Sj\u00f8redningsskolen og Stig Lindahl, finanssjef p\u00e5 Torp Sandefjord Lufthavn.\n\nNHO Vestfolds nye styreleder Lars Fredrik Bakke er utdannet ingeni\u00f8r og \u00f8konom, og jobber i Wood Group Mustang som ansvarlig for et av fire forretningsomr\u00e5der som omfatter vedlikehold og modifikasjoner offshore samt landbasert virksomhet. Wood Group Mustang er tidligere Agility Group og f\u00f8r det Grenland Group, og holder til p\u00e5 Fokser\u00f8d i Sandefjord. Lars Fredrik er 38 \u00e5r, bor i Sandefjord, er gift og har 2 barn p\u00e5 7 \u00e5r. Han karakteriserer seg selv som en *generelt engasjert person*, noe som vil komme godt med i hans nye styreverv.\n\n\\-Jeg har hatt gleden av \u00e5 bli kjent med Lars Fredrik i de 2 \u00e5rene han har v\u00e6rt medlem av styret, sier Kristin Saga, og n\u00e5 ser jeg frem til \u00e5 jobbe enda tettere sammen med han fremover.\n\n\n\n\u00a0\n\nP\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet presenterte Saga \u00e5rsrapporten for NHO Vestfold, som viser et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 og tett jobbing mot b\u00e5de medlemsbedrifter, politikere og offentlig administrasjon. Etter \u00e5rsm\u00f8tesakene fikk deltakerne h\u00f8re avdelingsdirekt\u00f8r Dag Aarnes i NHO snakke om situasjonen i norsk n\u00e6ringsliv og bedriftenes forventninger til markedsutsikter, investeringer og sysselsetting i tiden som kommer.\n\n\u00a0\n ##### Omstilling i kunnskapsregionen Vestfold\n \n 20\\. oktober 2015\n \n Vi arrangerer frokostm\u00f8te i samarbeid med Abelia hvor vi setter s\u00f8kelyset p\u00e5 mulighetene som finnes i omstilling generelt, og diskuterer utfordringene til n\u00e6ringslivet i Vestfold spesielt.\n\n - \n \n ##### ByPost Vestfold er med i Ringer i Vannet\n \n 28\\. mai 2014\n \n Daglig leder Linn Fagerberg i Bypost Vestfold inviterte p\u00e5 \"Ringer i Vannet -kake\" n\u00e5r de signerte rekrutteringsavtalen med prosjektet. De melder seg faktisk inn i NHO for \u00e5 v\u00e6re med i prosjektet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "883652ea-c006-486d-932e-c822eb9d3218"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_122013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:35Z", "text": "# desember 2013\n\n# Sorry, men jeg liker ikke noen som er tykkere enn meg?\\!\n\nLegger merke til at media igjen kj\u0159rer p\u013a med kroppsfokuskampanjen sin som setter to grupper opp mot hverandre, istedenfor \u013a heller fremme det faktum av at alle kropper er normale, uansett hvordan du vrir og vender p\u013a saken.\n\nJeg velger bevist \u013a holde meg unna slike idiotiske artikler, av den typen som p\u013ast\u013ar at man m\u013a velge enten for eller imot. Tekster som gj\u0159r at alle p\u013a en eller annen m\u013ate f\u0159ler seg mindre verd, enten i form av at dem er det motsatte av det som skrives om eller at de er av den typen det skrives om og som blir kritisert i div kommentarfelt av sm\u013ahusene ?voksne? som ikke har l\u0107rt seg normal folkeskikk, eller som rett og slett ikke forst\u013ar at den ogs\u013a b\u0159r v\u0107re p\u013a nett.\u00a0\n\nSelvf\u0159lgelig kan du jo bare la v\u0107re \u013a lese, men n\u013ar overskriften hyler ut at tynne jenter er \u0107sj, eller at tykke jenter er bl\u0107, ja da f\u0159ler du deg ikke mye verd. Som for eksempel overskriften min, tipper den skaper en del negative f\u0159lelser hos mange, fordi den d\u0159mmer, kritiserer og er utrolig urettferdig.\u00a0\n\nS\u013a over til medias rolle i saken, er det ikke p\u013a tide at de heller legger fokus p\u013a litt andre ting en for eksempel en bamse som er overvektig, men som gj\u0159r at tynne folk f\u0159ler seg stemplet som \u0107sj, eller saken om barbiedukken som gj\u0159r at tykke jenter f\u0159ler seg bl\u0107.\u00a0\n\nJeg for min del skulle \u0159nske jeg s\u013a litt flere bilder av alle gruppene kroppsformer, for i mitt hode er det normalt s\u013a lenge det er s\u013ann du er skapt. Hva s\u013a om noen er tynn eller tykk, b\u0159r det ikke holde at de ser seg selv i speilet hver dag og mest sannsynlig har lite flatterende tanker om seg selv, m\u013a virkelig andre forsterke dette med latterlige artikler p\u013a nett?\u00a0\n\nFor all del, det er sikkert mange som synes dette er toppen underholdning og som sitter \u013a storkoser seg i sofaen n\u013ar de leser kommentarfeltene som ofte er fylt av kvalme i form av ulike typer mennesker som krangler om hva som er best.\u00a0\n\nFor i debatten om kroppst\u0159rrelse er det bestandig enten den ene eller den andre. De som er tykke kritiserer de tynne, og de tynne kritiserer de tykke.\u00a0\n\nMen hva om vi kunne v\u0107rt enig i at alle er ulike, at det er vanskelig \u013a b\u013ade g\u013a opp og ned i vekt, at det er like s\u013arende \u013a f\u013a h\u0159re kommentarer om vekten og at f\u0159lelsene om hvordan man har det er like vonde uansett hvordan ende av vekten du dreier mot.\u00a0\n\nJeg tror at om vi hadde l\u0107rt oss \u013a tenke litt andelenes, ville vi sett at mindre unge mennesker ville havne i sykdommens kl\u0159r og utvikle spiseforstyrrelser. Jeg sier ikke at alle ville g\u013a fri, men den delen av disse personene som er s\u013a uheldige \u013a f\u013a et negativt forhold til kropp og mat ville oppleve at de var helt normale, og vakre uansett hvordan de s\u013a ut.\u00a0\n\n\n\nSkal jeg krangle med min bedre halvdel fordi han er st\u0159rre enn meg? Skal jeg velge mine venner etter st\u0159rrelse? For er det ikke det alle disse tekstene forteller oss? At du m\u013a velge side?\n\n***S\u013a h\u013aper jeg at media etter hvert lager noen saker der det er bilder av alle typer mennesker, store, sm\u013a, gr\u0159nne, bl\u013a\\! For jeg savner virkelig \u013a se bilder av det normale, av det hverdagslige.\u00a0***\u00a0\n\n - 29.12.2013 kl.22:27 i Meninger, tanker og f\u0159lelser.\n - Permalenke\n\n# Et fors\u0159k p\u013a kinobes\u0159k.\n\nS\u013a skulle vi endelig f\u013a til et kinobes\u0159k, en romantisk stund bare jeg og min bedre halvdel. (Eller, romantisk er det vel ikke n\u013ar jeg er inkludert, men vi skulle alts\u013a gj\u0159re en par aktivitet, sammen.) Vi ankom kinoen en god stund f\u0159r filmen skulle starte, faktisk en hel time f\u0159r. Her skulle alts\u013a ingen ting av opplevelsen g\u013a til spille for det var jo tross alt over fire \u013ar siden sist vi var p\u013a disse traktene, lenge f\u0159r minstemann meldte sin tilstedev\u0107relse. Vanligvis bruker vi jo \u013a ligge i hver v\u013ar ende av sofaen n\u013ar vi har avlastning, men denne gangen skulle vi faktisk bruke tiden til sosiale aktiviteter. \u00a0Siden vi var s\u013a heldige \u013a f\u013a kinobilletter sist jul, fant vi ut at det var p\u013a h\u0159y tid \u013a bruke disse, s\u013a da fant jeg ut at jeg like godt kunne sl\u013a p\u013a stortrommen \u013a kj\u0159pe en enorm pakke popkorn, en pakke baconsnaks og cola. Jeg tok ingen sjanser, for her skulle jeg spise meg kvalm. (Minnes at det var ganske obligatorisk n\u013ar jeg var yngre, og gikk p\u013a kino hver gang det kom en film jeg \u0159nsket \u013a se.)\n\nVi var selvf\u0159lgelig de f\u0159rste inn i kinosalen, og jeg kunne konstantere at vi n\u013a er blitt de litt teite voksne. Kjempegreier, ble nesten litt stolt av tanken. Bare vent til guttene blir s\u013a store at de blir flau av oss\\! Jeg la ogs\u013a merke til at alle som skulle sitte ytterst kom f\u0159rst, slik at de som skulle lenger inn p\u013a raden m\u013atte g\u013a forbi oss. Det er egentlig ganske fascinerende, for det er jo vi som sitter ytterst som kj\u0159per billetter sist, s\u013afremt folk ikke har angst for \u013a sitte midt inne i en folkemengde og heller vil sitte ytterst. Heldigvis har nykinoen (som egentlig er blitt litt gammel, bare at jeg ikke har v\u0107rt der s\u013a ofte) seter som er plassert slik at folk kan g\u013a forbi, uten at alle m\u013a r\u0159yse seg slik det var f\u0159r i tiden. De er ogs\u013a plassert slik at vi som sitter ytterst ser skjermen like bra som de i midten.\u00a0\n\nJeg var str\u013alende forn\u0159yd, stappet i meg popkorn og hadde god underholdning i reklamene f\u0159r filmen skulle starte. Jeg n\u0159yt hvert sekund, og ikke engang div ymse kroppslukter til folk som gikk forbi fikk meg i d\u013arligere hum\u0159r. (Tipper at den del av dem var i rimelig festlig lag dagen f\u0159r, og hadde glemt \u013a dusje etterp\u013a\\!)\u00a0\n\nS\u013a startet filmen, og jeg kjente telefon ringe?.(Lyden var heldigvis av, s\u013a det var ikke s\u013a alt for flaut\\!) Etter litt panikkskriving under jakken fikk jeg sendt melding om at vi var p\u013a kino, og sp\u0159rsm\u013al om hva som var galt. (Noe er som regel det n\u013ar hun ringer sent p\u013a kvelden.) Minstemann var blitt syk?\u00a0\n\nJeg m\u013atte le litt, for det skulle da ikke v\u0107re teknisk mulig at vi har slik uflaks. \u0139 gr\u013ate ville tatt seg veldig d\u013arlig ut n\u013ar vi satt \u013a s\u013a p\u013a en komedie.\u00a0\n\nVi fikk hentet minstemann, som var kjempetett og hadde kastet opp flere ganger f\u0159r vi kom oss hjem. Stakkars lille gutten som har v\u0107rt syk hele julen, som ikke har f\u013att pr\u0159ve skiene eller den radiostyrte bilen sin ute. F\u013ar s\u013a vondt av han, for selv om han er tapper og sier at det g\u013ar bra, vet jeg at det er vanskelig \u013a ikke f\u013a v\u0107re ute \u013a gj\u0159re det samme som alle andre barn.\u00a0\n\nResten av natten ble lang, og jeg satt v\u013aken med den lille skatten v\u013ar, for hver gang han sovnet, v\u013aknet han like fort.\u00a0\n\nS\u013a om fire \u013ar f\u013ar vi vel muligheten til \u013a pr\u0159ve oss p\u013a et kinobes\u0159k igjen, og med litt flaks kan vi kanskje se filmen uten at noen blir syke.\u00a0\n\n \n(Om du vil lese en morsom bok som f\u013ar hum\u0159ret opp, er denne et perfekt valg med mange spennede sider\\!)\u00a0 \n \n\nTil slutt vil jeg bare anbefale filmen som handler om hundre\u013aringen som r\u0159mmer ut av vinduet, en utrolig morsom film. Og for dem som ikke liker \u013a se film er boken like bra, om ikke hundre ganger bedre. Men n\u013a hadde jeg tankene en helt annen plass enn p\u013a filmen n\u013ar jeg s\u013a den i g\u013ar, s\u013a det kan jo v\u0107re at jeg synes den er enda mer g\u0159y n\u013ar jeg f\u013ar sett den p\u013a nytt. (N\u013ar den kommer p\u013a dvd og jeg kan se den hjemme i egen stue\\!)\u00a0\n\nSelv om formen ikke er p\u013a topp i dag fikk minstemann lov \u013a dra \u013a se p\u013a rakettene med pappaen sin, s\u013a det var en forn\u0159yd og sliten liten gutt som kom hjem igjen. Heldigvis var almenntilstanden bra, han hadde f\u013att i seg mat og feberen var lav, ellers m\u013atte vi nektet han dette ogs\u013a. Mange ganger er det ekstra vanskelig \u013a v\u0107re mamma \u013a m\u013atte si nei, n\u013ar jeg vet hvor mye det skuffer barna. For det er ikke lett for en liten gutt \u013a forst\u013a hvorfor, selv om han er i d\u013arlig form.\u00a0\n\nN\u013a h\u013aper jeg bare at natten blir bedre for hans del, og at vi f\u013ar litt s\u0159vn.\u00a0\n\n\u00a0\n - 28.12.2013 kl.18:01 i Foreldresnakk\n - Permalenke\n\n# Julaften i bilder.\n\n\u00a0\nFor \u013a f\u013a med oss s\u013a mye som mulig av julaften, tok vi morgen klokken fire. (For de fleste er det vel strengt tatt natt p\u013a det tidspunktet, men tydeligvis ikke hos oss\\!) Morgenen gikk unna til nekting av gave\u013apning, vakt rundt julegavene og herjing som resulterte i neseblod og utgriset sengkl\u0107r.\u00a0(Det var alts\u013a ungene, ikke jeg og min bedre halvdel, selv om jeg kan bli ekstremt sur n\u013ar jeg ikke f\u013ar skj\u0159nnhetss\u0159vnen min.)\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n*(Julenissen var innom her en plass mellom to og fire, og tenk at han hadde kommet med noe guttene \u0159nsket seg\\!)\u00a0* \n \nS\u013a var det tid for de obligatoriske tvfilmene som skal vises, og jeg m\u013a innr\u0159mme at det kanskje er like greit at jeg har sett dem hvert \u013ar siden jeg forsto meningen med tv. (Mistenker at jeg var i en slags transe med strikking i fanget og \u0159ynene delvis igjen under det meste av tiden.)\n\n\u00a0\n \n \n\nEtterp\u013a laget jeg en str\u013alende julelunsj, som jeg synes var meget smakfull. Den besto av kj\u0159pte rundstykker, ferdigdelt p\u013alegg og kakao med krem. (Kremen var pisket hjemme, s\u013a der kan jeg hente husmorpoeng.)\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nTiden gikk, og etter hvert ga vi etter for maset om \u013a \u013apne julepakkene. Men det skal sies at det er vanskelig \u013a si nei til seg selv. Guttene var i himmelen, og det var fantastisk godt \u013a se hvor takknemelige de var for gavene. (Selv om minstemann gr\u013at sine modige t\u013arer fordi storebroren fikk flere enn han, og ikke engang vistheten om at han fikk den st\u0159rste kunne tr\u0159ste den overtr\u0159tte lille tassen.) \n\n\u00a0\n \n \n\nJeg ble ogs\u013a veldig forn\u0159yd, og du kan tro jeg var spent da jeg \u013apnet den mystiske pakken som kom i posten dagen f\u0159r. Det var et par helt nye ullsokker, og det var nydlige\\! Ellers fikk vi mye fint, og gaven fra minstemann varmet ekstra mye i hjerte. (Selv om den s\u013a ut som en gullfarget b\u0107sj. Og om jeg ikke tar helt feil s\u013a er det ganske sannsynlig at den ogs\u013a skal forestille akurat det\\!) Julemiddagen smakte str\u013alende, og til og med storegullet som var full av feber og ondt i halsen fikk i seg mat. Julebrusen smakte godt, noe den nesten bare gj\u0159r p\u013a denne ene dagen i \u013aret, og desserten hadde jeg ikke plass til.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\u00a0\n\nDet ble ogs\u013a tid til familiefotografering, og som vanlig fikk vi et fantastisk bilde av familien der ingen ser i kamera og det er armer og ben overalt. Men en kort tid i min karriere som mamma forsto jeg at det er dette som er familiebilder, s\u013a jeg m\u013a bare gi oss en sekser for. Meget godt jobbet med andre ord\\!\u00a0\n\n\u00a0\n \n*(Jeg, med spakkel og alt som h\u0159rer til. Smykke fikk jeg hos julenissen. For en sjarmerende fyr\\!)* \n \n\nS\u013a var det plustelig leggetid, og vi fikk etter mye om og men ungene i seng. Begge p\u013asto at de ikke var tr\u0159tte, men ca 15sekunder etter at hodene traff punten sov de. Tipper de var en smule slitene. Under kveldsstellet var jeg litt uheldig, og klarte \u013a bestikke minstemann med at jeg skulle bygge opp de nye legotingene hans s\u013a fort han var sovnet. Og jeg m\u013a si at det angret jeg p\u013a ganske fort. Men har man lovet noe, s\u013a m\u013a man holde det. (I alle fall n\u013ar det er snakk om barn som liksom skal l\u0107re at man m\u013a holde det man lover...) S\u013a en times tid satt jeg p\u013a gulvet fordypet i barndommen.\u00a0\n\n\u00a0\nEtterp\u013a kunne jeg flate ut p\u013a sofaen, meget forn\u0159yd med dagen til tross for svie p\u013a \u0159ynene og en f\u0159lelse av \u013a v\u0107re konstant full. (S\u0159vnmangel kan gi dette resultatet, selv om jeg overhode ikke r\u0159rer alkohol n\u013ar barna er hjemme.) Masse fine gaver fikk vi ogs\u013a, og jeg m\u013a bare takke alle som \u0159nsket og gi oss en oppmerksomhet i dag :) Jeg bare elsker gaver, og gleden er stor n\u013ar jeg ser alle de fine tingene jeg f\u013ar.\u00a0\n\n\u00a0\n \n*(Litt av juletrepynten, som jeg har laget selv. I \u013ar er nesten 50prosent av pynten hjemmelaget, og m\u013alet er at til slutt skal alt v\u0107re laget av oss selv\\!)\u00a0* \n \nEtter \u013a ha presset inn litt ekstra julegodt kunne jeg endelig finne sengen, og skal si det var godt \u013a kunne falle inn i s\u0159vnen.\u00a0\n\n\u00a0\n**Heldigvis er det et helt \u013ar til neste gang, og jeg gleder meg\\! :D\u00a0**\n\n\u00a0\n - Permalenke\n\n# Til \"nissemor og julenissen\"\\!\n\n\u00a0\nDet er ikke ofte jeg f\u013ar t\u013arer i \u0159yekroken, men n\u013a sitter jeg her med en klump i halsen og ser p\u013a pakken som kom i postkassen i g\u013ar. En helt egen julepakke, bare til meg\\!\u00a0\n\n \nTenk at noen har tatt seg tid i juleforberedelsene, og lage en liten pakke til meg. Det er s\u013a r\u0159rende at jeg nesten ikke har ord, og jeg er s\u013a utrolig takknemelig for denne gode omtanken som noen har tildelt meg.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u013ar jeg gir gaver er det fordi jeg \u0159nsker det, ikke fordi jeg f\u0159ler plikt eller fordi jeg krever noe tilbake. En gave skal v\u0107re en oppmerksomhet til noen som fortjener det, eller en oppmuntring til noen som trenger litt omtanke. S\u013a n\u013ar noen gir meg en gave betyr det s\u013a utrolig mye for meg, for det er en god og vakker ting \u013a gj\u0159re for andre.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a tusen, tusen takk \u00abtil julenissen og nissemor\u00bb som har gjort dette for meg. Det betyr s\u013a veldig mye mer enn jeg kan sette ord p\u013a, og jeg gleder meg virkelig til jeg kan \u013apne gaven og se hva som er inne i den. Stor, stor juleklem fra meg \\<3\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\n\u00a0\n***S\u013a med dette sier jeg god jul til alle sammen, og \u0159nsker alle noen fine juledager.\u00a0***\n\n\u00a0\n\n - 24.12.2013 kl.10:00 i Meg\n - 2 kommentarer\n - Permalenke\n\n# Takk til deg som jobber i julen.\n\nI dag sitter jeg hjemme og nyter julen sammen med den lille familien min, og tenker p\u013a alle dem som jobber i julen. Alle disse menneskene som ikke er sammen med sine egene familier, men som jobber for at vi andre skal f\u013a fri.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg er s\u013a enormt takknemelig for alle dem som gj\u0159r denne innsatsen, og selv om de f\u013ar l\u0159nn for jobben fortjener de en stor takk.\u00a0\n\n\u00a0\nTusen takk til alle som jobber i helseyrket, som jobber dag og natt for at andre mennesker skal f\u013a omsorg og f\u0159le seg verdifulle. Takk for at dere skaper julekos for andre som trenger det, mens deres egen familie m\u013a feire uten deg.\n\n\u00a0\nTusen takk til alle som jobber innen redingstjenesten, uten dere ville jeg ikke f\u0159lt meg trygg. Uten deres innsats ville mange f\u013att en vanskelig jul. Uten dere ville liv g\u013att tapt.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk til alle som jobber i yrker som gj\u0159r at vi har str\u0159m, vann og varme, det ville blitt en kald og vanskelig jul om ikke dere var der. For om noe g\u013ar galt, vet jeg at dere gj\u0159r hva dere kan, for \u013a ordnet dette s\u013a alle vi andre kan glede oss i varme, lune og julefylte hjem.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk til alle dem som jobber med industri og ikke kan stoppe opp jobben i julen. Alle dem som m\u013a jobbe langt borte, og alle dem som sitter p\u013a vakt.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk til forsvaret som passer p\u013a landet v\u013art, som vokter p\u013a grenser og som f\u0159lger med. Takk for innsatsen til b\u013ade dere hjemme i eget land og dere som jobber i utlandet.\u00a0\n\n\u00a0\n\nTakk til media, som forteller oss om nyheter og v\u0107ret. Takk for at dere bruker ekstra tid p\u013a fine nyhetssaker i julen, og takk for at dere forteller om det som ogs\u013a gj\u0159r vondt. Dere gj\u0159r en viktig jobb med \u013a minne oss p\u013a at ikke alle har det like bra.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk til alle dem som er i transportn\u0107ringen, som gj\u0159r at vi kan komme oss hjem til jul. Uten dere ville mange av oss blitt sittende alene hjemme, uten en mulighet \u013a komme noen plass. Og uten dere ville mange hatt vansker med \u013a kommet seg p\u013a sin egen jobb.\u00a0\n\n\u00a0\nTakk til alle dem som passer p\u013a dyr og mennesker, utstyr og maskiner. Takk til alle yrker, ogs\u013a dem som ikke er nevnt. Uansett hvordan jobb du gj\u0159r er den viktig, og helt n\u0159dvendig. Alle er en brikke i et stort puslespill, som gj\u0159r at vi andre kan ta en pause fra hverdagen. Og husk at uten den ene vil de andre stoppe opp.\u00a0\n\n\u00a0\nOg ikke minst takk til alle dem som jobber frivillig, alle dem som stiller opp i julen for \u013a gi andre mennesker en verdig julefering. Alle mennensker har rett p\u013a en fin feiring, og dere gj\u0159r ikke forskjell p\u013a noen. Takk for at dere bruker av deres egen tid, for \u013a gi glede til andre. Det er s\u013a vakkert \u013a h\u0159re om mennesker som inviterer andre til seg, for at de skal slippe \u013a v\u0107re alene. Takk for at dere hjelper dem som trenger litt hjelp. Takk til alle dem som gir gaver til barn som ikke f\u013ar noen og takk til alle dem som \u013apner \u0159ynene og ser rundt seg.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\u00a0\n\nS\u013a tusen takk for at dere ofrer litt av livet deres slik at andre skal v\u0107re trygge og ha det bra. Dere fortjener en stor klem. Uten dere ville landet stoppet opp, og uten dere ville jeg ikke kunne feire jul p\u013a samme m\u013aten som jeg gj\u0159r. Uten dere ville jeg kanskje ikke v\u0107rt hjemme sammen med guttene mine.\u00a0\n\n - 23.12.2013 kl.22:13 i Meg\n# God jul, s\u0107rlig...\n\nDet skulle faktisk ikke v\u0107re mulig, men n\u013a er vi rammet av oppkast igjen. Heldigvis er det bare en av fire som er smittet, men uheldigvis er inkubasjonstiden(alts\u013a tiden fra du blir smittet til du blir syk) perfekt tilpasset til julaften. Tenk at vi kunne v\u0107re s\u013a heldige, vi som bare er syke annen hver uke resten av \u013aret, og som de siste fire \u013arene har v\u0107rt rammet av en eller annen lumsk tilstand hver eneste jul.\u00a0\n\n\u00a0\nDet var tydeligvis for mye \u013a be om at vi skulle holde oss friske, s\u013a jeg m\u013a bare legge meg langflat \u013a beklage. Neste \u013ar skal jeg heller \u0159nske hundre millioner eller noe annet som er mer realistisk.\u00a0\n\n\u00a0\nMen om ikke annet unng\u013ar jeg det julestresset alle snakker om, jeg holder meg heller til den vanlige hverdagen som ofte kan gi meg ganske h\u0159y puls. Alle gavene er ferdigpakket og julematen vi mest sannynlig ikke vil nyte er handlet inn. Vi har v\u0107rt gjennom den obligatoriske julepyntlagingen og julebaksten har svigermor fikset for oss. Jeg har pyntet til jul, og handlet et svindyrt juletre som jeg egentlig ikke har r\u013ad til. (Men jeg vil ikke risikere en hyserisk mamma, alts\u013a meg, som ikke f\u013ar juletre\\!) Jeg har til og med handlet meg juleblomster, og guttene setter tydeligvis penger p\u013a hvor lenge jeg klarer \u013a holde den levende.\u00a0 Minstemann har troen p\u013a sin mor, og tror den holder til sommeren, eldstemann p\u013ast\u013ar at den kommer til \u013a d\u0159 i morgen, og min bedre halvdel p\u013ast\u013ar at om den holder til julaften har jeg jukset og kj\u0159pt en veldig realistisk plastblomster. N\u013a skal de sies at veldig mange av blomstene jeg drar i d\u0159ren er d\u0159d f\u0159r jeg f\u013ar de i potten, s\u013a de har muligens rett.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n \nHeldigvis er det bare jobb i morgen, og s\u013a tar jeg en velfortjent juleferie som sykes\u0159ster, hushjelp, kokk, mamma og sexy kj\u0107rest. (Jeg sa ferie, ikke husmorferie\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\u00ab\u0139 jul med din glede, tralllalalalaaaa....\u00bb\n\n - 22.12.2013 kl.22:57 i Foreldresnakk\n# Hvordan lage jule-lenker\\!\n\nI dag har vi laget julepynt, hele familien, i n\u0159yaktig 27 minutter og 18sekunder, tror jeg. Mulig det var 26 minutter, men jeg tok ikke tiden.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\u00a0\nSiden vi er av den typen som pr\u0159ver \u013a lage noen tradisjoner rundt julen fant vi ut at jule-lenker m\u013atte v\u0107re en str\u013alende ide, de pynter jo opp og kan kastes n\u013ar julen skal feies ut d\u0159ren. (Eller, jeg h\u013aper de kan kastes, men har en mistanke om at familiens yngste medlem ikke vil v\u0107re helt enig\\!) Det h\u0159res kanskje ut som en koselig avslappende familieaktivitet, men du kan vel si at jeg bommet litt der. For jeg tok grundig feil i at ungene syntes det var like morsomt som foreldrene \u013a lime sammen papirstrimler.\u00a0\n\n\u00a0\nVi kom godt i gang, og mamma tok ledelsen som strimleklipper, siden hun var litt bekymret for hvordan pynten ville se ut n\u013ar den var ferdigprodusert, og ungene ventet ikke t\u013almodig i mellomtiden. Limstiftene ble underholdning i ventetiden, og det m\u013atte bare litt h\u013andvask til f\u0159r vi kunne starte. Eldstemann fant fort ut hvordan det skulle gj\u0159res, men han var ikke s\u0107rlig forn\u0159yd med egene ferdigheter og kommentaren \u00abdet h\u0107r e s\u013a\u013a\u013a teit\\!\u00bb dukket opp til stadighet, minstemann igjen var mer opptatt av lengden p\u013a lenken, s\u013a for hver strimle som ble limt sammen m\u013atte han opp p\u013a stolen og m\u013ale hvor lang den var. Siden jeg var saksvokter fikk far i huset hjelpe minstemann, og jeg kunne forn\u0159yd lage min egen lenke. Etter \u013a ha limt sammen 17 strimler kunne eldstemann fortelle at dette var en kjedelig ting \u013a gj\u0159re, og han pr\u0159vde flere ganger \u013a stikke av. Men har mamma bestemt at vi skal ha en koselig familiestund, s\u013a skal det jammen v\u0107re ogs\u013a. Minstemann s\u013a ogs\u013a etter en utvei, og n\u013ar telefon ringte var de snare \u013a ta den.\u00a0\n\n\u00a0\nDet var bestemor som informerte om at posten var kommet, og plutselig var de ute av d\u0159ren begge to. For i dag skulle de v\u0107re flinke \u013a hente den, merkelig sammentreff m\u013a jeg si.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a der satt alts\u013a mamman og pappan og limte sammen papirstrimler, for \u013a pynte opp stuen.\n\n\u00a0\nN\u013a henger leken i stuen, og forteller meg at vi muligens ikke blir en rolig og koselig familie, men om ikke annet har vi jo tross alt gjort noe sammen, selv om det bare var i 27minutter\\!\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\u00a0\nOm du etter min beretning skulle finne p\u013a \u013a pr\u0159ve p\u013a dette, men ikke husker hvordan du l\u0107rte dette i barneskolealder, skal jeg lage deg en liten huskeliste.\u00a0\n\n\u00a0\n1. Saks til klipping av papir.\u00a0\n2. Tape til \u013a henge opp lenken, evt til \u013a tape sammen ringene som l\u0159sner n\u013ar du pr\u0159ver \u013a henge den opp.\u00a0\n3. En limstift for hvert barn, om du ikke skulle \u0159nske \u013a l\u0107re dem om \u013a vente med det samme. Og det kan v\u0107re en fordel at limet kan vaskes bort med vann\\!\u00a0\n4. Papir i mange farger, og ettersom jeg kan huske fra barneskolen s\u013a skulle det v\u0107re s\u013a mange som mulig. Mulig at papiret heter et eller annet fancy, men om du skulle mangle dette kan du farge vanlige tegneark, og bruke det. Eller feks male dem f\u0159rst i de fargene du \u0159nsker.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\nKlipp opp strimlene i passende st\u0159rrelse, slik at de kan danne en ring. (Se bilde for ca m\u013al.) Strimlene kan med fordel v\u0107re i samme st\u0159rrelse, om du da ikke \u0159nsker et unikt og litt rotete utseende da. Lim sammen stimlene til en lenke, og pust rolig for hver gang limet g\u013ar i gulvet, hver gang du f\u013ar lim p\u013a armer, i h\u013aret og andre plasser. Pust litt mer rolig n\u013ar du innser at limet ikke holder, og pris deg lykkelig for at det vil v\u0107re et helt \u013ar til neste gang, minst. Heng resultatet opp p\u013a en synlig plass, helst i taket. Lykke til\\!\u00a0\n\n\u00a0\nEt ekte \\#diy innlegg om nytt \\#interi\u0159r p\u013a denne fantastiske \\#mammablogg du har snublet inn p\u013a. (H\u0107\u0107, var det ikke lov \u013a skryte av seg selv sa du?\\!)\u00a0\n\n# Bare en ting \u013a si, endelig fredag\\!\n\nTusen, tusen takk til alle d\u013akker som har delt innlegget mitt p\u013a facebook. Det har resultert i masse mail med tips om ulike hus, og vi skal il\u0159pet av helga sette oss ned \u013a se p\u013a dem alle, og svare s\u013a fort vi f\u013ar tid til det.\u00a0\n\n\u00a0\nEgentlig skulle det gj\u0159res p\u013a torsdag, men selvf\u0159lgelig ble det satt en stopper for det n\u013ar vi m\u013atte forskyve alt som skulle gj\u0159res etter en aldri s\u013a liten brillekatastrofe i barnehagen. (Hurra, da blir det nye briller igjen...\u013a nu e \u0107 ironisk\\!) Heldigvis fikk dem ordnet de, men \u0107 stoler ikke p\u013a at de holder s\u013a veldig lenge, dette var tredje gangen glasset falt ut.\u00a0\n\n\u00a0\nHadde ogs\u013a et h\u013ap om \u013a gj\u0159re det i dag, men ser p\u013a klokka at dagen er borte. Kan ha noe med den timen vi brukte for \u013a vaske under doen. (Oppdaget tidenes j\u0107vligste lukt, skyldte p\u013a gubben og ungan og fant ut at det egentlig va silikon som skulle holde det tett som va \u013arsaken... Og alle som har tatt en titt under en do, forst\u013ar ka \u0107 vil frem til\\! Fysj \u013a \u0107sj\\!) Men nu e alts\u013a julevasken tatt under dassen ogs\u013a, s\u013a da tenke \u0107 at det holder for i \u013ar. Vi fikk jo ogs\u013a vaska bak kj\u0159leskap og steikovn for ei lita stund sia, s\u013a vi overg\u013ar jo oss sj\u0159l i effektivitet. Og har det liksom noe \u013a si at vi ikke hadde noe valg i utgangspunktet.\u00a0\n\n\u00a0\nMen \u0107 love at vi skal se p\u013a mailan s\u013a fort vi f\u013ar mulighet, og \u0107 h\u013aper bare at helga blir litt mer rolig enn uka som gikk.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a m\u013a \u0107 bare si sorry f\u0159r at \u0107 skriv p\u013a dialekt, men n\u013ar \u0107 e s\u013a tr\u0159tt at \u0159yan g\u013ar i kryss e det enklest s\u013an. S\u013a f\u013ar du heller bare slenge ut et sp\u0159rsm\u013al om du ikke forst\u013ar ka enkelte ord betyr\\! Og jada, har store planer om \u013a legge m\u0107 n\u013ar \u0107 e s\u013a tr\u0159tt, men vente p\u013a vaskemaskin som tydeligvis har all verdens med tid, s\u013a klean blir hengt til t\u0159rk. Trur bare \u0107 skal endre \u0159nskelista mi til julenissen, \u013a heller \u0159nske en t\u0159rketrommel\\! Det hadde bare v\u0107rt s\u013a j\u0107vlig bra \u013a ha, s\u013a kunne \u0107 vaska mer p\u013a en gang, uten \u013a tenke p\u013a at stua blir fylt av overfylte klesstativ flere gang i uka.\u00a0\n\n\u00a0\n \n(Julebaksten e p\u013a plass, og faktisk helt den samme som sist jul\\!) \n\u00a0\n\n\u00a0Og igjen, tusen hjertlig takk :D\u00a0\n\n\u00a0\nGod helg\\!\u00a0\n\n - 21.12.2013 kl.00:09 i Hverdagshistorier\n# Familie s\u0159ker eldre ensomt hus.\n\nLiten familie p\u013a fire s\u0159ker eldre hus p\u013a landet, som st\u013ar der ensomt og forlatt og savner noen som tar vare p\u013a det.\u00a0\n\n\u00a0\nVi bor i Troms\u0159, i en pitteliten leilighet som vi leier, men dr\u0159mmer om \u013a kunne gi v\u013are barn en fritid utenfor den lille byen v\u013ar. Vi dr\u0159mmer om et hus vi kan ta vare p\u013a, og som kan v\u0107re v\u013art lille friminutt i en vanskelig hverdag. Vi dr\u0159mmer om et hus som vi kan gi omsorg til.\u00a0\n\n\u00a0\nMen n\u013a har det seg slik at det ikke er s\u013a lett \u013a finne et slikt hus, for selv om vi ser mange,mange st\u013a der alene finner vi dem aldri for salg. S\u013a n\u013a vil vi pr\u0159ve om huset finner oss.\u00a0\n\n\u00a0\nDet er noen ting som er viktig, huset m\u013a ikke ligge mer enn to timer fra Troms\u0159, for vi m\u013a ha muligheten \u013a kj\u0159re dit hver helg. Taket m\u013a v\u0107re tett og det m\u013a v\u0107re mulig \u013a pusse det opp litt etter litt. Det m\u013a v\u0107re kj\u0159rbar vei til huset, siden vi har en liten gutt som plages mye, og ikke klarer g\u013a langt n\u013ar han har vondt. Huset m\u013a helst ligge i n\u0107rheten av vann og skog, men om det rette huset skulle v\u0107re en annen plass betyr det ikke s\u013a mye. Det m\u013a ikke v\u0107re bo og drive plikt.\n\n\u00a0\nSiden det sikkert er mange som ikke vil at huset sitt skal forsvinne til fremmede, skal jeg skrive litt om oss.\u00a0\n\n\u00a0\nVi er en familie p\u013a fire, som de siste \u013arene har v\u0107rt gjennom ganske mye. Vi er mamma, pappa, storebror og minstemann. Mamma og pappa jobber begge p\u013a dagtid, og vi \u0159nsker \u013a komme oss bort i helgene/feriene. I dag har vi campingvogn, noe som kan v\u0107re krevende med to gutter, der den minste ikke sover. Vi bor i en liten leilighet, og p\u013a grunn av boligprisene i Troms\u0159 kommer vi oss ikke inn p\u013a boligmarkede, s\u013a da tenker vi at et hus p\u013a landet kan gi oss litt mer rom. Eldstemann g\u013ar p\u013a skolen, og er en sjarmerende gutt som elsker \u013a v\u0107re ute, som koser seg med b\u0159ker og som alltid kommer med gullkorn som f\u013ar andre til \u013a lyse opp rundt seg. Minstemann er en bestemt liten tass, som plages av store smerter. Vi vet dessverre ikke hva som plager han, s\u013a hverdagen v\u013ar legges alltid opp rundt dagsformen hans. Han er ogs\u013a en liten sangfuggel, omsorgsfull som f\u013a og elsker ogs\u013a \u013a v\u0107re ute. Vi er en helt vanlig familie, med litt mer utfordringer enn de fleste.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Jeg h\u013aper at s\u013a mange som mulig kan dele dette innlegget, s\u013a vi kanskje n\u013ar frem til huset som st\u013ar der alene og venter p\u013a en familie som kan fylle det med liv og latter.\u00a0**\n\n\u00a0\n** \n***(Det er en ganske stor fordel om huset er i litt bedre stand enn dette\\!)*** \n \nPs. Om vi skulle v\u0107re s\u013a heldig \u013a finne et hus, skal jeg dele det med alle som \u0159nsker \u013a lese. For det vil bli en ny reise i livet v\u013art, en spennende utfordring som vi tar imot med \u013apene armer.\u00a0\n\n \n\n - 17.12.2013 kl.22:59 i Foreldresnakk\n - Permalenke\n\n# Litt medf\u0159lelse takk\\!\n\nOm noen skulle lure f\u0159r de leser teksten kan jeg bekrefte at jeg helt klart er ute etter medf\u0159lelse.\u00a0Jeg skriver den kun fordi jeg synes synd i meg selv, og er alene s\u013a ingen andre kan h\u0159re p\u013a meg\\!\n\n\u00a0\nJeg ligger nede for telling igjen, og denne gangen er det tydeligvis lungene som skulle f\u013a inn det beste slaget. Jeg har hanglet ganske lenge, og en pillekur for en stund siden hadde ikke \u0159nsket effekt.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a n\u013a sitter jeg her i sofaen, rimelig misforn\u0159yd ettersom jeg m\u013atte forlate jobb f\u0159r jeg fikk gjort det jeg skulle, jeg fryser p\u013a bena, er fri for potetgull og er p\u013a den siste slumpen med cola.\n\n\u00a0\nAt det f\u0159les som at jeg skal hoste ut lungene og at en elefant sitter p\u013a brystkassen min gj\u0159r ikke saken spesielt mye bedre. F\u013ar bare h\u013ape medisin jeg stapper i meg fungerer fort, ellers vil alle rundt meg bli svett i \u0159rene. Jeg er ikke spesielt flink \u013a v\u0107re syk, og jeg har ofte f\u013att h\u0159re at jeg klager som en mann. N\u013ar jeg tenker meg om gj\u0159r det ogs\u013a litt vondt i lillet\u013a, som fikk et hardt m\u0159te med bordkanten f\u0159r jeg landet p\u013a sofaen.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u013a er det vel ikke s\u013a rart at kroppen min av og til streiker, men kan den ikke i det minste finne en annen uke en rett f\u0159r jul? Som om jeg har tid \u013a ligge her \u013a se p\u013a tre fulle klesstativ, en haug med rot som mangler hjem og vite at jeg har en liste over ting som m\u013a/b\u0159r/skal gj\u0159res helst i g\u013ar?\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a ja, jeg synes virkelig at jeg trenger litt medf\u0159lelse n\u013a, i alle fall frem til min bedre halvdel kommer hjem og kan overta sutringen min igjen.\u00a0\n\n\u00a0\nFor\u0159vrig kommer svigermor p\u013a bes\u0159k i dag, s\u013a jeg h\u013aper ikke hun har problemer med litt ekstremt rot og en leilighet som st\u013ar p\u013a hode, siden mor i huset har blitt totalt ubrukelig de siste dagene. Hun skal heldigvis hjelpe oss med julebaksten, siden jeg ikke faller inn i gruppen husmor. (Og heller aldri vil gj\u0159re det, mangler alt for mange poeng til det\\!) Guttene vil ogs\u013a bli str\u013alende forn\u0159yde med bes\u0159ket, og mest sannsynlig glemme den selskapssyke og grinete moren som ligger i sengen, godt innpakket i flere pledd med et nettbrett som underholdning.\n\n\u00a0\n \n(Slik jeg ligger n\u013ar jeg er syk\\! Gammelt bilde, men har ny seng, ellers alt som f\u0159r\\!) \n \n\nOm du n\u013a tenker \u013a legge igjen en teit kommentar om at livet kunne v\u0107rt kjipere ber jeg deg om \u013a la v\u0107re\\! For jeg synes faktisk at livet har gitt oss litt for mange spark i r\u0107va, og da m\u013a jeg da ha lov \u013a klage n\u013ar ikke fult s\u013a alvorlige ting hender. Til alle dere andre s\u0159te, snille og omsorgsfulle personer som kanskje skriver god bedring, tusen, tusen takk\\! Det var n\u0159yaktig det jeg var ute etter\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\n - 17.12.2013 kl.15:02 i Foreldresnakk\n# Vi vil ikke v\u0107re en belastning.\n\nDet er ikke f\u0159r jeg f\u013ar sove at jeg kjenner hvor sliten jeg vanligvis bruker \u013a v\u0107re. For n\u013ar du ikke har noe valg, tar du livet som det er, \u013a kjemper deg fremover.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u013ar vi har avlastning ramler vi sammen, da gj\u0159r vi s\u013a lite som overhode mulig, selv om vi har tusenvis av ting som venter p\u013a \u013a bli gjort. Men n\u013ar vi f\u0159rst har muligheten til \u013a hvile, s\u013a utnytter vi tiden til det.\u00a0\n\n\u00a0\nHusarbeid som klesvask, matlaging og vasking f\u013ar ligge, og selv jeg som hater rot holder \u0159ynene igjen for det. Jeg orker rett og slett ikke lage oss noe fancy middag, istedenfor legger jeg meg p\u013a sofaen og bare ligger der. Nyter \u013a gj\u0159re ingenting, og f\u013ar meg noen ekstra timer med s\u0159vn som jeg vanligvis mangler.\u00a0\n\n\u00a0\nDet er ikke lett \u013a v\u0107re mamma og pappa til et barn som sliter mer enn andre, ikke fordi barnet gir oss de ekstra utfordringene. Men fordi vi av og til m\u0159ter p\u013a mennesker rundt oss som ikke viser forst\u013aelse for v\u013ar situasjon. Om det er fordi de ikke har evne til \u013a forst\u013a, eller rett og slett ikke vil, vet jeg ikke. Men det s\u013arer hver eneste gang vi f\u013ar h\u0159re at vi er en belastning for andre, som om dette er noe vi har valgt selv? Hvem \u0159nsker vel at barnet sitt skal v\u0107re syk, og at du skal v\u0107re avhengi av hjelp for \u013a takle hverdagen? S\u013a v\u0107r s\u013a snill \u013a ikke si noe om v\u013ar livssituasjon f\u0159r du virkelig har opplevd hva vi strever med. \u00a0\n\n\u00a0\nVi var en gang sosiale mennesker som hele tiden gjorde noe sammen med andre, men det har vi rett og slett ikke krefter til i dag. Hverdagen v\u013ar er s\u013a krevende at det vi har av overskudd g\u013ar til barna, s\u013a de skal f\u013a en trygg og god barndom. S\u013a f\u013ar vi bare miste venner, for om de ikke kan ta hensyn til livet v\u013art n\u013a, fortjener de heller ikke v\u013ar tid.\u00a0\n\n\u00a0\nHeldigvis har vi ogs\u013a noen unike mennesker rundt oss, som viser hensyn og som forst\u013ar hvordan vi har det. Som ikke sier noe n\u013ar vi avlyser en avtale for tiende gang, selv om vil sa vi skulle komme. Mennesker som ikke blir sure eller negative, mennesker som er verd \u013a ta vare p\u013a.\u00a0\n\n\u00a0\nMen selv om vi har det vanskelig, er jeg verdens lykkelige mamma. For jeg har to fantastiske gutter som gir meg mer enn de tar. Men jeg skal ikke lyve \u013a si at jeg ikke har dager der jeg vil legge meg ned i fosterstilling og grine mine modige t\u013arer. Men det kommer alltid en ny dag.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\\#mammablogg\n\n - 15.12.2013 kl.15:15 i Foreldresnakk\n# Stakkars lille gutten v\u013ar.\n\nS\u013a sitter jeg her med d\u013arlig samvittighet og vet at jeg egentlig burde sove, men jeg f\u013ar ikke til. Jeg er lys v\u013aken selv om kroppen hyler etter s\u0159vn, sliten etter en lang dag p\u013a jobb og etter litt for mange s\u0159vnl\u0159se netter.\u00a0\n\n\u00a0\nMinstemann er i en d\u013arlig periode, s\u013a d\u013arlig at vi nesten ikke sover mer en et par timer sammenhengende om natten. Han plages veldig, og det sliter i mammahjerte \u013a se den lille gutten ligge der \u013a vri seg i s\u0159vne. Natt til i dag toppet det seg, og de siste dagene har vi sovet p\u013a skift. Jeg tar f\u0159rste delen av natten, og pappaen neste.\u00a0\n\n\u00a0\nMen selv om han sover s\u013a d\u013arlig om natten, g\u013ar det merkelig greit p\u013a dagen, for den lille kroppen er jo vant til \u013a g\u013a rundt med lite s\u0159vn, vant til \u013a takle smertene og kjenner ikke til noe annet. Den fine lille gutten v\u013ar som fortjener s\u013a mye bedre. Men ettermiddagen er ikke like lett, n\u013ar han er sliten etter en lang dag i barnehagen. Han er s\u013a sliten, og siden han ikke kan sette ord p\u013a det s\u013a utspiller det seg i gr\u013at og frustrasjon.\n\n\u00a0\nVi har avlastning n\u013a, tre netter med s\u0159vn. Men hele tiden ligger det i tankene at selv om jeg og pappaen f\u013ar sove, s\u013a f\u013ar ikke den lille skatten v\u013ar det. Han vil ikke sove bedre i natt, han vil ikke slippe unna ubehaget.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg skulle s\u013a gjerne \u0159nske at han fikk lov \u013a leve uten medisiner, at han fikk v\u0107re som alle andre barn. Men selv om jeg \u0159nsker s\u013a vet jeg at det aldri vil bli slik.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a i natt f\u013ar jeg ikke sove, fordi jeg endelig har tid til \u013a kjenne p\u013a de vonde f\u0159lelsene, p\u013a samvittigheten og p\u013a hvor sliten jeg selv er. Selv om kroppen er utslitt vil ikke tankene skru seg av.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg h\u013aper bare at vi en dag f\u013ar svar, og kanskje en mulighet \u013a hjelpe den lille gutten p\u013a en bedre m\u013ate.\u00a0Vi m\u013a bare holde mote oppe, og kjempe oss fremover, selv p\u013a slike dager.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\n - 13.12.2013 kl.00:38 i Livet med sykdom\n# Kj\u0107re julenissen, her er \u0159nskelisten min\\!\n\nDet gikk plustelig opp for meg at julaften n\u0107rmer seg med stormskritt, og jeg skal derfor reposte \u0159nskelisten min som jeg la ut p\u013a bloggen for en god stund siden, s\u013an i tilfelle du ikke har f\u013att det med deg. Og siden det er blitt litt lite gaver til mor under treet de siste \u013arene, hadde jeg blitt veldig glad om julenissen kom med en ekstra :D\u00a0\n\n\u00a0\n*Kj\u0107re julenisse, jeg vet at du finnes og at det kanskje er litt tidlig \u013a sende inn mine \u0159nsker. Men siden jeg ikke har adressen din, velger jeg \u013a publisere det her p\u013a bloggen min i h\u013ap om at du snubler over den n\u013ar du er p\u013a sommerferie de 364 dagene i \u013aret du ikke jobber som julenisse.\u00a0*\n\n1. *Jeg \u0159nsker meg en hushjelp, som er like n\u0159ye som meg n\u013ar hun vasker, bretter kl\u0107r og rydder. Hun b\u0159r ogs\u013a tenke ganske likt som meg, s\u013a jeg vet hvor jeg finner tingene mine n\u013ar de er ryddet bort. Om hun har magiske egenskaper gj\u0159r det ingen ting, det kan jeg leve med.\u00a0*\n2. *Jeg \u0159nsker meg en kokk, helst en person som elsker \u013a lage mat og som er ekstremt dyktig. Denne person b\u0159r kunne jobbe p\u013a et ekstremt lite kj\u0159kken, og t\u013ale litt rot rundt seg. S\u013afremst jeg ikke f\u013ar hushjelpen f\u0159rst.\u00a0*\n3. *Jeg \u0159nsker meg en uke p\u013a luksusspa, der jeg f\u013ar s\u0159vn, nydlige behandlinger og ro. Om det ikke er i norge gj\u0159r det ingen ting, jeg se mellom fingrene p\u013a litt lenger reisevei.\u00a0*\n4. *Jeg \u0159nsker meg en helt ny garderobe, med kl\u0107r tilpasset min figur og minst 30par nye sko til alle anledninger. Og jeg er ikke kresen, s\u013a om det ikke bare er merkekl\u0107r gj\u0159r det ingen ting.\u00a0*\n5. *Jeg \u0159nsker meg hus, helst et helt nytt et med god plass. Om det ikke er sv\u0159mmebaseng ute gj\u0159r det ingen ting, det er stort sett for kaldt i nord-norge til at vi kan bade ute. Et inne holder i massevis.\u00a0*\n6. *Jeg \u0159nsker meg fast fris\u0159rtime minst fire ganger i \u013aret, slik at jeg f\u013ar en mulighet til \u013a se bra ut p\u013a h\u013aret. Og fri tilgang til div h\u013arprodukter jeg bruker. Jeg skal ikek v\u0107re vanskelig, s\u013a du kan selv velge hvordan salong du ordner dette p\u013a.\u00a0*\n7. *Jeg \u0159nsker meg mye m\u0159bler, spesielt seg og sofa siden de jeg har er p\u013a grensen til \u013a falle sammen. Sengen er spesielt viktig siden vi f\u013ar s\u013a lite s\u0159vn, og da burde vi ligge godt de f\u013a timene vi f\u013ar. Sofaen f\u0159r helst v\u0107re barnevennlig, men ellers har jeg ikke store krav til den.\u00a0*\n\n\u00a0\n*Jeg tror dette var alt, men om jeg skulle komme p\u013a noen flere \u0159nsker publiserer jeg dem her, s\u013a du b\u0159r helt sikkert sjekke bloggen min regelmessig, spesielt i ukene f\u0159r julaften.\u00a0*\n\n*Ha en super dag julenissen, jeg gleder meg til jul\\! (Selv om vi bare er i april...)*\n\n\u00a0\nDet er noen endringer p\u013a listen, jeg \u0159nsker meg ikke ny sofa, for det har jeg ordnet selv. Jeg ble litt for lei av \u013a \u0159nske og den gamle ramlet sammen, s\u013a jeg kunne ikke vente helt til jul. Seng har vi ogs\u013a kj\u0159t ny, men vi oppdaget fort at det ikke er plass til alle i den, s\u013a vi kan godt f\u013a en ekstra som vi kan ha p\u013a rommet til ungene, s\u013a kan de bare overta v\u013ar\\! Ellers kan jeg legge til at jeg hadde blitt veldig glad for nye hjemmestrikka votter, og ullsokker\\! (Det g\u013ar helt greit om\u00a0nissemor fikser den biten alts\u013a, jeg er ikke kravstor\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n \n(Dette bilde f\u013ar holde, siden jeg aldri har klart \u013a v\u0107re v\u013aken n\u013ar du var innom p\u013a natten \u013a la igjen pakker\\!)\n\n\u00a0\nPs. Ikke gi en hest til guttungen, jeg har overhode ingen peiling p\u013a hvordan jeg passer en s\u013an, og vi har heller ikke plass. Jeg vet at han \u0159nsker seg det, men tenker at det er mer realistisk med et ekte monster\\!\u00a0\n\n - 11.12.2013 kl.22:16 i Meg\n# Liker ikke Juleavslutning\\!\n\nBeklager, men den juleavslutningen er overhode ikke noe for meg. Av egoistiske grunner hater jeg disse oppsamlingene som alltid er p\u013a dager der vi overhode ikke har tid, eller magiske krefter til \u013a delta p\u013a den m\u013aten som forventes.\u00a0\n\n\u00a0\nFor eksempel skulle vi p\u013a julefrokost i barnehagen, noe som h\u0159res usannsynlig romantisk ut, helt til du plukker konseptet i biter og studerer hva som ligger bak.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg er et typisk B-menneske, som stort sett ikke er snakkende til f\u0159r etter ni hver morgen, og jo tidligere jeg m\u013a opp jo lengre tid tar det f\u0159r andre i det hele tatt kan forst\u013a hva jeg pr\u0159ver \u013a kommunisere om. OG det tar tid, mye lengre tid en det vi har f\u0159r vi skal stille opp i barnehagen vellstelte og smilende. Jeg er ingen av delene der jeg kommer subbende i treningsbukse og uten evne til \u013a styre muskulaturen i ansiktet som fortsatt sover, nesten som en ekte zombie\\! Og for \u013a gj\u0159re det hele litt mer begivenhetsrikt skal jeg ha med begge mine barn, som stort sett aldri er enig s\u013a lenge mammaen er tr\u0159tt. \u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a kommer utfordring nr to, \u013a snike til seg en ledig stol rundt bordet, samtidig som du ikke skal tr\u0159 p\u013a noen andre sine barn eller stjele plassen til en voksen som vimser rundt og leter etter barn i kaoset av personer som klemmes inn i den lille avdelingen. Et rom som vanligvis er beregnet for sm\u013a individer til vanlig. Og da sier det seg selv at det oppst\u013ar flere mer eller mindre katastrofale episoder n\u013ar b\u013ade foreldre og s\u0159sken og barn og besteforeldre og muligens noen fremmede fra gaten for alt jeg vet, skal skvises inn rundt to sm\u013a bord.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u013ar du endelig f\u013ar tak i den stolen, og skal synke ned p\u013a det pittelille setet som er beregnet for rumper som er en fjerdedel av min egen st\u0159rrelse, f\u013ar du lyst \u013a grine. FOR det er ikke godt \u013a synke ned p\u013a den stolen, for med det samme du setter deg holder du p\u013a \u013a ramle i gulvet siden du ikke f\u013ar plass, s\u013a hele senasen blir en trenings\u0159velse der du klorer deg fast til noen treplanker som er mistenksomt glatte. (Det var dempet belysning i rommet, s\u013a om stolen var full av matolje eller andre glatte stoffer s\u013a hadde det ikke forundret meg\\!) Og n\u013a er jeg ikke av den typen som er spesielt stor, s\u013a jeg t\u0159r ikke tenke p\u013a hvordan min bedre halvdel har det n\u013ar han skal balansere p\u013a stolen.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a skal det hentes mat og drikke, og dette er gjerne i et annet rom, langt unna den delvis trygge sitteplassen. Maten finner du rimelig fort, i alle fall ser du hvor alle samler seg og du stiller deg i en slags k\u0159 der du skyves rundt til du etter hvert ender opp foran noen varme lakseskiver og noen ihjelkokte egg som skal balanseres p\u013a et rundstykke som du ikke har klart \u013a dele, ettersom du allerde holder to andre fat, og pr\u0159ver \u013a f\u013a ungene dine til \u013a ikke pille p\u013a maten som andre skal spise.\n\nN\u013ar du trygt har f\u013att maten p\u013a fatet starter den ekte utfordringen, b\u0107ring\\! For maten skal b\u0107res gjennom en hinderl\u0159ype av l\u0159pende barn, svimle voksene og leker som er plasert strategisk rundt\\! Og her snakker vi om leker i alle st\u0159rrelser, men med hovedvekt p\u013a legoklosser.\u00a0\n\n\u00a0\nVel fremme med bordet etter bare noen f\u013a griseuhell il\u0159pet av hinderl\u0159ypen skal du tvinge inn maten, samtidig som du smiler og pr\u0159ver \u013a bortforklarer hvorfor tre\u013aringen putter paprika i nesen og hvorfor \u013atte\u013aringen har skive p\u013a nugattien. Og n\u013ar du da tar i betraktning at hjernen enda ikke fungerer helt optimalt etter \u013a ha sovet alt for lite natten i forveien, fordi du skulle forberede morgendagen\\!? Blir det ikke like lett \u013a finne sammenhengende ord som andre kan forst\u013a.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u013a kan jeg jo nevne at st\u0159yniv\u013aet er lagt over lovlig grense, og at n\u013ar du samler enorme mengder mennesker som er en blandig av A og B inn i et rom grytidlig en morgen, som i tilegg stresser fordi de egentlig b\u0159r v\u0107re p\u013a vei til jobb, blir det en symfoni av lystige stemmer og grynting i kombinasjon av barnehyl fra de l\u0159pende tornadoene som springer rundt\\! (Les=barn\\!)\n\n\u00a0\nN\u013ar jeg endelig kunne r\u0159mme ut d\u0159ren hadde jeg lyst \u013a grine av lykke, for en slik morgen kunne jeg klart meg uten. Heldigvis synes minstemann det er stor stas \u013a ha med seg den bevisstl\u0159se mammaen sin p\u013a slike ting, og han er str\u013alende forn\u0159yd den tiden jeg faktisk holder ut der og oppf\u0159rer meg n\u013agenlunde som et normalt menneske. MEN jeg nekter helt klart \u013a like en st\u0159yende og stressende morgen, som gjerne m\u013a havne p\u013a samme dag som skoleavslutningen til eldstemann...(Som for\u0159vrig fortjener et eget innlegg, ettersom skoleavslutninger faktisk grenser til tortur i mine \u0159yne\\! Skoleunger kan faktisk lage mer br\u013ak enn de i barnehagen, og de kan ogs\u013a springe dobbelt s\u013a fort\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\n\"Opp med mamman, det er et helt \u013ar til neste gang\\!\"\n\n\\#mammablogg\u00a0\n\n# Tegna bilder av min lille familie\\!\n\nJeg bruker ikke \u013a legge ut bilder av guttene mine p\u013a bloggen der du kan se hvem der er, men velger \u013a gj\u0159re et unntak i dag. Vi har f\u013att tegnet bilder av guttene, og resultatet er s\u013a vakkert og levende at jeg m\u013a dele det med dere.\u00a0\n\n\u00a0\nDen fantastisk dyktige kunstneren er Rolf Klaudiusen, og jeg m\u013a virkelig gi han ros for de fantastisk nydlige bildene. De er s\u013a levende og ekte, og ikke minst naturlige. Tenk at noen kan skape noe s\u013a vakkert. Jeg blir helt r\u0159rt n\u013ar jeg ser p\u013a bildene og hvor like de er virkeligheten.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Rolf er selvl\u0107rt n\u013ar det kommer til tegningen om jeg ikke husker helt feil, og jeg vil anbefale alle som har instagram \u013a se p\u013a de andre bildene han har lagt ut der. @rolfklaudius**\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMeg og min bedre halvdel i bryllup for noen \u013ar siden, det er tegneren selv som tok dette bilde av oss. Og han klarer virkelig \u013a fange stemningen v\u013ar p\u013a tegningen.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\nIkke s\u013a alt for ofte jeg smiler med hele meg, men det hender alts\u013a\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nMinstemann i familien, og et av de bildene vi har veldig gode minner fra. Bilde stemmer utrolig godt med hvordan han s\u013a ut som baby, og det er nesten magisk hvor n\u0159yaktig Rolf har klart \u013a tegne han. Minstemann er den omsorgsfulle i familien som alltid har en klem \u013a dele ut, men ogs\u013a en humoristisk liten tass som stadig finner p\u013a noe lurt \u013a underholde oss med.\u00a0 \n \n \n\n\u00a0\nOgs\u013a eldstemann, den fine rampungen min som alltid underholder oss med den livlige nysj\u0107righeten og alle de gode gullkornene han kommer med. Han passer alltid p\u013a lillebror og er en perfekt storebror som b\u013ade kan krangle og v\u0107re god med broren sin. Ogs\u013a dette bildet er som \u013a se han p\u013a ekte, og han gav ogs\u013a beskjed selv om at dette bilde f\u013ar du lov \u013a legge p\u013a bloggen din mamma, for det va veldig bra tegna\\! (Og pappaen ga meg sin tilatelse, om noen skulle lure p\u013a det\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n***S\u013a tusen tusen takk Rolf for bildene, de er virkelig verdifulle og jeg ser fram til at de skal pynte stuen min i mange \u013ar\\!\u00a0***\n\n - 09.12.2013 kl.10:00 i Bildedryss\n# Bilder fra en julepyntet leilighet\\!\n\nDa var julen ankommet huset v\u013ar, og jeg har brukt mye tid p\u013a \u013a skape det perfekte juledesignet. Pynten er n\u0159ye valgt og plasert ut p\u013a sine faste plasser, i alle fall denne julen. Alt passer sammen i en h\u0107rlig symfoni av farger og fasonger, og jeg kan helt klart skryte p\u013a meg at ingen ting h\u0159rer sammen.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMed litt flaks klarte jeg \u013a ta et bilde av barnerommet uten et hode foran kamera og med alle lekene godt gjemt utenfor linsens rekkevidde. (Tror jeg i grunne fortjener en permie for det, spesielt med tanke p\u013a hvordan barnerommet er designet\\! Du kan lese mer om det HER.) \n \n\n\n\u00a0\nStuen i v\u013ar ikke s\u013a alt for store leilighet. Her kreves det god logistikk for \u013a f\u013a det til \u013a g\u013a rundt, s\u013a alle esker med div pynt m\u013a flyttes mellom leilighet og m\u0159rkloft hos mine foreldre. Jeg lar de ofte st\u013a litt ekstra i stuen, som et eksotisk innslag i sammensetningen av m\u0159bler. Det har ingen ting med latskap eller d\u013arli tid \u013a gj\u0159re, helt sant\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nJulekalender har b\u013ade jeg og ungene i \u013ar, og det er jo pynt i seg selv. Innpakkingspapiret fant jeg bak noen esker oppe p\u013a klesskapet til mannen og ungene. Vi har ogs\u013a g\u013att bort fra tradisjon med matter, s\u013a vi har heller et \"rorry\" puslespill p\u013a gulvet for \u013a pynte opp. Og s\u013a hender det at vi m\u013a bruke str\u0159m til flere tig \u013a en gang, og da har jeg den sjarmerende sk\u0159yteledningen fremme.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nEllers pyntes hjemmet opp med en kirke, som du kan ha stearinlys inni. Eller du kan gjemme unna litt sm\u013ating som du ikke helt vet hvor du skal plasere.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nEnda en sak som vi kan ha lys i. Denne har vi for \u013a minne p\u013a ungene at nissen sender rein ut og sjekker vinduene i julen for \u013a se om de er snille. (Snakk om flaks, for i dag hadde det faktisk v\u0107rt en gjeng utenfor som spiste opp mammas rosenbusk\\!)\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nDenne nissen er en god del \u013ar, og arvet fra min mor den gangen jeg flyttet ut hjemmefra. Kanskje ikke noe sjokk at den ogs\u013a kan ha stearinlys bak.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nS\u013a noen hjemmesnekra nisser, legg merke til at vi tydeligvis har vind i stuen. (For det er jo ikke s\u013an at jeg har glemt \u013a legge sjegget til rette f\u0159r jeg tok bilder, helt sant\\!)\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nKj\u0159kkendelen er ogs\u013a pyntet p\u013a en ekstremt sjarmerende m\u013ate. Velger \u013a si at stilen er \"Hjemmerot \u00a0kombinasjon med julerot\". N\u013a har vi jo siden disse bildene ble tatt byttet ut kj\u0159leskapet, s\u013a der er for \u0159yeblikket upyntet av div papirer. Men jeg kjenner p\u013a meg at det ikke blir slik lenge, for det er jo tross alt viktig \u013a beholde stilen sin. Selv n\u013ar man er uheldig. (Les om det HER, hvis du vil vite hva jeg mener med uheldig\\!) \n \n\n\n\u00a0\nLitt lys m\u013a vi ha i m\u0159rket, for n\u013a er vi inne i m\u0159rketiden og det er bare noen f\u013a timer med lys om dagen. Julekulen er n\u0159ye valgt ut av min mann, og gitt meg som den f\u0159rste gaven i \u013arets julekalender.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nPepperkakehus m\u013a ogs\u013a til i julen, og jeg kanskryte av at det er helt allergivennlig. At det er bak noen kaldenderpakker g\u013ar fors\u013avidt greit, for da avdekkes det jo litt for hver dag som g\u013ar. To fluer i en smekk med andre ord\\! Ogs\u013a dette er n\u0159ye gjennomtenkt p\u013a forh\u013and.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nOgs\u013a det siste tilskuddet i nissefamilien, som jeg fors\u013avidt har laget selv. S\u013a den er virkelig unik, for jeg har laget oppskriften ogs\u013a.\u00a0\n\n\u00a0\nH\u013aper du likte min lille omvisning, og ikke minst mitt familie\u0107re design som er tilpasset en families bruk.\u00a0\n\n\u00a0\n(PS. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned oppskriften \u013a legge ut her p\u013a bloggen, s\u013an i tilfelle noen skulle \u0159nske seg en av samme typen\\! Og om noen \u0159nsker kan jeg ta bilder underveis slik at ogs\u013a de som bare kan hekle litt f\u013ar til\\!)\u00a0\n\n - 08.12.2013 kl.22:32 i Interi\u0159r\n# \"Mamma, du er verdens beste mamma\\!\"\n\n\u00abTass,tass,tass\u00bb\n\nEn liten gutt kommer tassende inn i stuen, lys v\u013aken og ikke klar for \u013a sove med andre ord. Jeg har lenge h\u0159rt han snakke med bamsen og dukken der inne, men s\u013a lenge han ikke holder broren v\u013aken er det greit. Vanligvis sovner han f\u0159rst, og sover noen timer f\u0159r han v\u013akner opp igjen. Det er sent p\u013a kvelden, og jeg vet at natten vil bli lang.\u00a0\n\n\u00a0\n\u00abMamma, du e verdens beste mamma\u00bb Han smiler det s\u0159teste smilet sitt og ser p\u013a meg. \u00abTakk lille venn, og du er verdens beste gutt\u00bb\u00a0\n\nJeg sp\u0159r om han ikke skal sove, og f\u013ar til svar at det g\u013ar ikke\\!\u00a0\n\n\u00abMamma, magen min romle og romle og sir at den e sulten\\!\u00bb Han ser p\u013a meg med alvorlige \u0159yne og jeg mistenker at samtalen med dukken og bamsen har g\u013att ut p\u013a dette.\u00a0\n\n\u00abVil du ha en banan f\u0159r du g\u013ar og sover videre?\u00bb Han svarer ja, og jeg setter han i sofaen.\u00a0\n\n\u00ab Du mamma, i morgen skal jeg og bror v\u0107re veldig flink\\! Kjempeflinke storegutter og vi skal h\u0159re masse etter\\!\u00bb\n\nJeg funderer litt over hvor disse ordene kommer ifra, og tenker tilbake p\u013a dagen. Jeg har v\u0107rt i d\u013arlig hum\u0159r p\u013a grunn av lite s\u0159vn, og det har sm\u013aguttene ogs\u013a. En lang sosial kveld f\u0159r v\u013akenatt er sjeldent en god kombinasjon, og det er ikke ofte vi velger \u013a ofre den s\u0159vnen vi kan f\u013a. Og det har v\u0107rt mye mas i dag, b\u013ade p\u013a voksene og barn.\n\n\u00a0\nJeg svarer at jeg er helt sikker p\u013a at de vil v\u0107re veldig flinke i morgen, og at jeg synes de alltid er flinke selv om jeg av og til blir sint. Og at jeg elsker dem veldig mye.\u00a0\n\nMinstemann nikker forn\u0159yd og spiser bananen sin ferdig, s\u013a f\u0159lger jeg han tilbake i sengen og legger teppe godt rundt han, bamsen og dukken.\u00a0\n\n\u00abN\u013a vil magen din sikkert bli stille s\u013a du kan sove vennen\\!\u00bb\u00a0\n\nHan nikker og sier at jeg er verdens beste mamma og at han har verdens beste pappa.\n\n\u00a0\nOrdene hans betyr s\u013a enormt mye, for det er ingen selvf\u0159lge at de er der. Denne sommeren har v\u0107rt fantastisk for hans del, og kanskje den minst smertefulle tiden i livet hans. Og jeg h\u013aper bare at ordene blir der, selv n\u013ar vinteren kommer og vi g\u013ar mot vanskligere tider. Det er skummelt og ikke vite hva som vil hende i fremtiden, selv om det er det beste. N\u013a kan jeg glede meg over det som hender n\u013a, og ikke tenke p\u013a hva som vil oppst\u013a senere.\u00a0\n\n\u00a0\nDu m\u013a v\u0107re t\u0159ff for \u013a v\u0107re mamma, du m\u013a takle s\u013a mye som du ikke kan forestille deg f\u0159r du st\u013ar der med et lite barn i armene. Men alt slite er verd det, for n\u013ar du innser at det er lov \u013a ha d\u013arlige dager, kan du ogs\u013a glede deg over de gode. Som mamma m\u0159ter du mange vansklige dager, og de som sier noe annet lyver. \u00a0\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\n*(Egentlig skrev jeg dette for lenge siden, men n\u013a ligger jeg nede for telling igjen med sykdom, og finner ingen ord jeg kan skrive.)*\n\n - 05.12.2013 kl.23:05 i Foreldresnakk\n# For en dag\\!\n\nOm du kan si at du har hatt en d\u013arligere dag en meg etter \u013a ha lest dette synes jeg fryktelig synd i deg\\!\u00a0\n\nDagen startet vel egentlig i natt, ca i det sekundet at str\u0159mmen blinket for f\u0159rste gang. Og selv om jeg i grunnen synes det er litt sjarmerende n\u013ar noen blinker med \u0159ynene til meg, synes jeg ikke noe om at str\u0159mmen gj\u0159r det. Dette var i den tiden vi la oss, og vi hadde vel akkurat sovnet n\u013ar vi h\u0159rte en voldsom ?donk,donk,donk? lyd, samtidig som lyser igjen pr\u0159vde \u013a fl\u0159rte. Utenfor hylte vinden, og v\u013ar f\u0159rste tanke var selvf\u0159lgelig at noen hadde problemer i stormen og banket p\u013a d\u0159ren. Etter litt forskning kom vi frem til at vi fortsatt sov, og la oss godt til rette i sengen.\u00a0\n\nS\u013a ble det morgen, etter en ganske s\u0159vnl\u0159s natt, og det f\u0159rste jeg gjorde var \u013a treffe den eneste legoklossen som l\u013a p\u013a gulvet\\! Og her burde jeg sett det f\u0159rste tegnet til at dette ikke ble den beste dagen. Jeg hinker inn i stuen og legger merke til at vinduene er dekket av sn\u0159, med bare et pittelite hull til \u013a utforske dagen med. Jeg konstaterer at det var fornuftig \u013a st\u013a opp en time tidligere enn normalt, \u013a det til tross for at vi hadde en halvtime mer en vanlig denne morgenen. Jeg hinker p\u013a badet og oppdager til min forskrekkelse at varmen i gulvet er borte, og det er iskaldt. Og jeg kan love deg at jeg jublet ikke akkurat av lykke\\! Under mine vanlige morgenrutiner h\u0159rer jeg noen salige gloser fra stuen, noe som er et ekstremt sjeldent fenomen hos min bedre halvdel, og jeg finner det smart \u013a springe inn for \u013a se p\u013a skadene. (Det er nesten en selvf\u0159lge at noe galt er fatt n\u013ar han kommer med ufine ord som ikke passer seg p\u013a trykk\\!) Han st\u013ar \u013a holder i kj\u0159leskapd\u0159ren, og jeg oppdager hva han ser p\u013a\\! Det er ingen lys i sikte, og den ikke s\u013a lave lyden som kj\u0159leskapet vanligvis roper ut er borte. Det er helt d\u0159dt, og det har det v\u0107rt en stund. Jeg f\u013ar mest lyst til \u013a grine, men kommer frem til at det er mer praktisk \u013a f\u013a ferdig matpakkene til ungene, ringe min mor \u013a h\u0159re om hun er v\u013aken for s\u013a \u013a f\u013a alle matvarene over i poser. N\u013a g\u013ar tiden imot oss, og i noen sekunder klarte jeg \u013a glemme hva som ventet oss utenfor d\u0159ren. S\u013a i det samme jeg r\u0159sker opp ytterd\u0159ren p\u013a min ville redningsaksjon ser jeg en enorm hvit vegg, som gir meg en iskald skulder og ikke har tenkt til \u013a hjelpe. Igjen tyr jeg til barnearbeid, og sp\u0159r eldstemann om han kan kle p\u013a seg \u013a g\u013a ut \u013a rydde bort det verste utenfor d\u0159ren. Noe han heldigvis vil, for i hans \u0159yne er det sv\u0107rt morsomt \u013a v\u0107re ute f\u0159r frokost. Dessverre blir han rimelig handlingslammet n\u013ar han kommer ut og inspiserer oppgaven moren har prakket p\u013a han.\u00a0\n\nJeg grynner meg rundt huset, og med sn\u0159 b\u013ade utenfor og inni kl\u0107rne tramper jeg inn hos min mor, springer opp trappene og f\u013ar lempet alle varene inn i kj\u0159leskapet der. Jeg pr\u0159ver fortvilet \u013a se positivt p\u013a situasjon, og sier til meg selv at det var jo tross alt bra at vi var s\u013a slitene i g\u013ar at vi ikke fikk handlet mat for denne uken. Det var en mager tr\u0159st for \u013a si det s\u013ann.\u00a0\n\nN\u013ar jeg har kjempet meg gjennom sn\u0159havet igjen oppdager jeg at minstemann sitter \u013a hyler for full hals, han er d\u0159delig forn\u0107rmet over moren som ikke ba han om \u013a rydde sn\u0159. Og han er aldeles ikke enig i at bare storebror f\u013ar v\u0107re ute f\u0159r frokost.\u00a0\n\nEtter mye om og men kommer vi oss av g\u013arde og f\u013ar levert eldstemann p\u013a skolen, f\u0159r klokken ringer. (Det var snakk om sekunder, men vi var i alle fall tidsnok der\\!) Vi kj\u0159rer videre og kommer oss til sykehuset der vi har time med minstemann, og jeg tenker at siden starten p\u013a dagen var s\u013a d\u013arlig passet det jo bra at vi fant parkering med det samme. Jeg hadde beregnet god tid til venting, men av en eller annen grunn ble vi tatt inn til vanlig tid. Jeg ante ugler i mosen\\!\u00a0\n\nEtter sykehusbes\u0159ket var vi klare for \u013a frakte minstemann til barnehagen, med bare et kort stopp innom hjemme for \u013a hente vinterdressen som vi glemte i kaoset noen timer tidligere. Vel hjemme skal jeg bare springe inn i full fart, men hvor er n\u0159klene? De er ikke \u013a finne noen plass, og vi gjennoms\u0159ker bilen, leter utenfor og sjekker d\u0159ren. (Det har hendt at vi har funnet dem i d\u0159ren f\u0159r skj\u0159nner du, rart siden vi aldri kan huske at vi satt dem der i forkant\\!) Tiden g\u013ar, og jeg kjenner at stresset tar meg, jeg har arbeid som venter. Panikken tar meg og jeg surrer mest rundt meg selv, helt til jeg f\u013ar den geniale ideen om \u013a kjenne under sete p\u013a bilen. Og sannelig, der henger n\u0159klene fint festet p\u013a en dings som stikker ut, slik at de ikke falt helt ned p\u013a gulvet. Jeg r\u0159sker dem til meg, stormer inn \u013a henter utedressen og vi kommer oss av g\u013arde til barnehagen. Vel fremme p\u013a jobb f\u013ar jeg gjort noen sm\u013ating f\u0159r telefon ringer, min bedre halvdel sp\u0159r om jeg sitter. DETTE er i alle fall et d\u013arlig tegn, og jeg svarer som sant er at ja det gj\u0159r jeg. Han kan informere meg om at n\u013ar han skulle flytte p\u013a steikeovnen oppdaget han at den var l\u0159s i toppen, og som om ikke det var galt nok, det er ogs\u013a flere delvis oppl\u0159ste ledninger under den\\! N\u013a kjenner jeg for alvor at livet biter meg i rumpen.\u00a0\n\nEtter jobb stresser vi hjem og f\u013ar kastet i oss litt mat hos mamma, f\u0159r vi kj\u0159rer for \u013a f\u013a kj\u0159pt nytt kj\u0159leskap og steikeovn. Vi kommer frem til forhandleren, og finner ut til v\u013ar store glede at de har begge deler p\u013a lager, og at de ogs\u013a har en henger ledig. Problemet er at de m\u013a rydde den frem f\u0159rst. Men n\u013a vet vi jo at alle andre hengere i omr\u013adet st\u013ar p\u013a samme m\u013aten, s\u013a det skal vi klare \u013a vente p\u013a. Mannen min tr\u013ar til sammen med den stakkars ansatte som trakk det lengste str\u013aet, og etter hvert kan vi se at det er en henger de l\u0159fter frem. Jeg trekker et lettelsens sukk, dessverre litt for tidlig. For av alle ting klarer den uheldige ansatte \u013a knekke n\u0159kkelen i l\u013asen p\u013a hengeren, som tydeligvis er av den sorten som fungerer utmerket mot tyveri. (Og det vet jeg fordi han virkelig gjorde sin flid for \u013a f\u013a den opp.) Imens starter arbeide med \u013a finne en ny henger, klokken halv seks p\u013a ettermiddagen noen timer etter at tidenes vinterstorm har feid over byen.\u00a0\n\nEtter noen telefoner f\u013ar jeg napp, og v\u013ar reddende engel med en st\u0159rre bil kommer kj\u0159rende til unnsetning. Dessverre er det ikke plass til b\u013ade kj\u0159leskap og komfyr, s\u013a vi m\u013a tilkalle flere styrker.\u00a0\n\nVel hjemme igjen med b\u013ade kj\u0159leskap og steikeovn var det bare \u013a finne frem vaskeb\u0159tten, for det er tydelig at mine husmorevner overhode ikke duger. Under komfyr og steikeovn s\u013a det rett og slett h\u013arete ut, av st\u0159v og litt andre ting jeg ikke klarte sette navn p\u013a. Men om ikke annet fant jeg to legoklosser, en klinkekule, syv magneter, et bursdagskort og en del matrester.\u00a0\n\nS\u013a n\u013a sitter jeg her, ganske utmattet og funderer p\u013a om jeg kan slippe unna med \u013a gi barna nugatti til lunsj i morgen, ettersom jeg faktisk har glemt \u013a hente maten hos mamma \u013a pappa. S\u013a igjen st\u013ar en flaske saft, en boks nugatti jeg hadde gjemt unna og et br\u0159d.\u00a0\n\nMen om ikke annet har jeg nesten f\u013att meg helt nytt kj\u0159kken, ettersom at forskjellen et kj\u0159leskap og en komfyr utgj\u0159r er enorm, ettersom rommet er s\u013a lite. Og dette kunne jo ha hendt julaften, med kj\u0159leskapet fult av lekker og god julemat for en uke. Og jeg har jo ogs\u013a f\u013att shoppet litt, og ettersom jeg forst\u013ar skal det v\u0107re alle jenters dr\u0159m \u013a bruke mange penger..\n\n \n \nHadde du en d\u013arligere dag? Is\u013afall skal jeg sende over noen veldig medf\u0159lende tanker, og krysse fingrene for at den blir bedre i morgen\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\n - 04.12.2013 kl.23:38 i Foreldresnakk\n# Slitenmamma, ikke supermamma\\!\n\nAv og til f\u0159les det som at jeg er den eneste mammaen i verden som er s\u013a sliten at hun vil ramle sammen i fosterstilling midt p\u013a gulvet i en haug av leker som p\u013a mistenkelig vis vokste for hver gang ungene var inne i stuen for \u013a drikke vann, f\u013a skremt bort monstre eller bare informert om at de ikke s\u013a noen mostre etter leggetid.\u00a0\n\nJeg f\u0159ler meg ikke akkurat som en supermamma n\u013ar jeg sitter i skittent\u0159ykurven fordi den kollapset av vekten n\u013ar jeg pr\u0159vde \u013a sette meg opp\u013a den mens jeg funderte p\u013a om jeg kunne bruke noen av kl\u0107rne igjen, s\u013a jeg ikke m\u013atte legge dem i maskin \u013a vente en times tid s\u013a de igjen kunne henges opp, f\u0159r jeg kunne g\u013a \u013a legge meg.\u00a0\n\nOg jeg f\u0159ler meg i alle fall ikke som noe overmenneske n\u013ar jeg velger \u013a st\u0159vsuge alle synlige plasser og late som at hybelkaninene under sofaen er levende og at det ville v\u0107rt dyremishandling \u013a ta dem bort under det som burde v\u0107rt ukens rengj\u0159ring, men hadde dr\u0159yd til hver andre ukers rengj\u0159ring. Og det hjelper liksom ikke s\u013a skylde p\u013a at litt st\u0159v kan v\u0107re bra, og at et alt for sterilt innemilj\u0159 kan kan gi \u0159kt bekymring.\n\nIkke f\u0159ler jeg meg spesielt smart heller n\u013ar jeg finner ut at matpakken til minstemann har ligget i matboksen i tursekken en hel uke \u013a godgjort seg i varmen, fordi jeg heller valgte \u013a sitte helt stille og nyte fem minutters stillhet en time etter leggetid sist uke. De sure vottene som en gang var v\u013ate gj\u0159r ikke saken bedre, spesielt ikke siden jeg tross alt har brukt en uke p\u013a \u013a pr\u0159ve \u013a lokalisere dem hjemme, i barnehagen og p\u013a veien til barnehagen\n\nJeg er helt klart ingen perfekt supermamma, og jeg kan love deg at enkelte dager er jeg s\u013a sliten at jeg bokstavelig talt ramler ned p\u013a sengen for \u013a f\u013a litt s\u0159vn, f\u0159r jeg skal st\u013a opp f\u0159rste gangen i l\u0159pet av natten for \u013a tr\u0159ste en liten gutt som har det vont. Jeg f\u0159ler meg heller ikke spesielt bra n\u013ar jeg velger \u013a sove fremfor \u013a ta vare p\u013a mitt sosiale liv, som holder p\u013a \u013a begrense seg til sosiale medier. Jeg blir heller ikke noe solskinn n\u013ar noen er s\u013a uheldig og si til meg at nei s\u013a sliten kan du da ikke v\u0107re. For jo, det kan jeg\\!\u00a0\n\nHeldigvis varer ikke sm\u013abarnstiden for bestandig, og etter hvert vil vi komme oss ovenp\u013a igjen. Akkurat n\u013a dreier livet v\u013art seg om \u013a f\u013a hverdagen til \u013a g\u013a opp med full jobb, to barn og noen ekstra utfordringer som muligens gj\u0159r det helle litt mer komplisert. Men s\u013a lenge barna v\u013are har det bra, s\u013a er det helt klart verd hver eneste kveld jeg snubler inn p\u013a soverommet \u013a sovner p\u013a gulvet rett foran sengen, bare fordi jeg var alt for sliten til \u013a bevege meg\\! For barna mine kan jeg gj\u0159re hva som helst, og uansett hvor mye jeg klager er det uansett dem som g\u013ar foran alt annet\\!\u00a0\n\n \n(Bilde er funnet p\u013a google og passer egentlig ganske bra inn her i huset\\!)\u00a0\n\n\\#mammablogg\n\n - 03.12.2013 kl.23:00 i Foreldresnakk\n# No ramle faen m\u0107 himmeln i hode p\u013a oss\\!\n\nNo trur \u0107 faen m\u0107 himmel ramle i hode p\u013a oss\\! De siste dagan har det kommet enorme mengder sny, faktisk s\u013a mye at vi m\u013a knyte tau mellom bilen \u013a d\u0159ra n\u013ar vi parkere f\u0159r kvelden s\u013a vi kan finne den igjen dagen etter\\! Snyen legg s\u0107 over alt, \u013a trur du ikke den lurte s\u0107 inn i jakken min som en sleip forf\u0159rer uten sidestykke, p\u013a vei heim fra jobb? Den tok strake veien ned mellom br\u0159stan p\u013a m\u0107, \u013a gav m\u0107 frysninge p\u013a ryggen. (I negativ forstand\\!)\u00a0\n\nN\u013ar vi sku kj\u0159re p\u013a butikken i ettermiddag brukte vi en god halvtime p\u013a \u013a koste bilen, n\u013ar vi endelig fikk satt oss inn \u013a sku kj\u0159re igjen m\u013atte vi pinad\u0159 ut igjen f\u0159r \u013a koste p\u013a nytt\\! F\u0159r ikke snakk om \u013a rydde vei s\u013a bilen slapp \u013a fungere som sn\u0159plog som den har gjort resten av dagen\\!\u00a0\n\nTil og med forsikringsselskapet mitt fant det lurt \u013a varsle oss om at nu e det d\u013arlig v\u0107rt p\u013a tur (som om ikke det har v\u0107rt d\u013arlig i flere uke allerede), s\u013a i ettermiddag fikk \u0107 melding om at alle de stakkars j\u0107vlan som bor i Tromse m\u013a beregne god nok tid om dem skal ut \u013a kj\u0159re i natt, \u013a at vi helst b\u0159r p\u013ase at bilen e godt skodd. (Som om ikke vi e fullstendig klar over kor latterlig det e \u013a kj\u0159re med sommerdekk p\u013a den her tida, vi har jo tross alt tilgang til nett og nyheten om alle traileren som ligg slengt som lekebila etter veian n\u013ar oss til tross for geografisk plasering?) Men om ikke anna m\u013a \u0107 jo bare takke dem f\u0159r at dem minne m\u0107 p\u013a at \u0107 snart m\u013a ut \u013a drefse unna faenskap igjen\\! Dem kunne ogs\u013a fortelle at om vi sku v\u0107re s\u013a elendig sj\u013af\u0159ra som dem mistenke, e det enklest \u013a melde om skade p\u013a nett. (Okei, dem skrev det kanskje ikke helt s\u013ann, men det va det \u0107 h\u0159rte n\u013ar \u0107 leste meldinga\\!)\u00a0\n\n\u0106 lure veldig p\u013a kor det blir av avisoppslagene om ekstremv\u0107r i Nord-Norge, f\u0159r som regel bruke dem \u013a v\u0107re j\u0107vla snar \u013a hyle ut om drittv\u0107r s\u0159rp\u013a, selv n\u013ar dem bare f\u013ar noen sm\u013a cm med sny. (Kanskje dem har gl\u0159mt oss, ikke s\u013a rart egentlig sia Nord-Norge ser ut som en \u0159de sn\u0159dekt tundra uten det minste livstegn\\!)\u00a0\n\nDet var faktisk s\u013a ille at vi m\u013atte g\u013a til det ekstreme skrittet \u013a sette ungen i barnearbeid, s\u013a ikke bod taket sku rase sammen. \u0106 h\u0159rte det knirke \u013a knake s\u013a \u0107 fant det lurest \u013a sende opp dem som veide minst\\! Men ka ungan ikke gj\u0159r f\u0159r \u013a v\u0107re en time lenger oppe om kvelden?\\! (Dem var for \u0159vrig veldig forn\u0159yd med \u013a bli betalt i pepperkake og vaniljekjeks til kveldsmat\\!)\n\n\u0106 har ogs\u013a v\u0107rt \u013a handla forsyninger, samt fylt stua med ved. (Fikk plass b\u013ade under sofaen og bak tven\\!) F\u0159r \u0107 e rimelig sikker p\u013a at sjangsen f\u0159r \u013a bli innesn\u0159dd e stor, s\u0107rlig sia vinduan allerede e dekka av ei s\u013akalt julebilderamme. Kjemperomantisk m\u0107 i r\u0107va, det betyr jo bare merarbeid s\u013a \u0107 lure veldig p\u013a kordan tulling som har f\u013att det til \u013a bli ei nasjonal oppfattning at det e en fin ting\\! \u00a0\n\nTakk og pris f\u0159r at det vare er et halvt \u013ar til v\u013ares tre m\u013aneder med fantasisk sommerv\u0107r, regn og vind\\!\u00a0\n\n\n\n(Det va noen sekund med minimalt med j\u0107velskap som ramla fa himmeln, s\u013a va snar ut med kamera\\! )\u00a0\n\n*Ps. Det var alt du f\u013ar servert fra m\u0107 i kveld, \u0107 m\u013a n\u0107melig ut \u013a rydde sny s\u013a det som kommer i natt skal f\u013a plass\\! Snyfr\u0107sen treng en pause etter \u013a ha jobba heile dagen, e bekymra f\u0159r at den kan koble inn fagforbud og g\u013a til streik av den grunn.\u00a0*\n\n - 02.12.2013 kl.21:31 i Meg\n - 4 kommentarer\n - Permalenke\n\n29.12.2013 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eae4f134-35d5-4265-bc1f-6e032e3d31ce"} +{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/mobil/article433136.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:21Z", "text": "## Sport og spill\n\n\n\nMOBILSPILL: Du kan spille Lotto, Extra og andre pengespill via mobilen. \u00a9 FOTO: Norsk Tipping\n\nHallvard Lunde,\n\nOppdatert 10.3.09\n\nPublisert 10.3.09\n\n\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### S\u00e5 mye str\u00f8m bruker dine digitale dingser\n\nHar du tenkt over hvor mye all str\u00f8mmen du mater inn i mobilen din i l\u00f8pet av ett \u00e5r egentlig koster?\n\n#### 1\\. Norsk Tipping\n\nHvis du har anlegg for spillegalskap, b\u00f8r du holde deg langt unna Norsk Tipping sin mobill\u00f8sning. Der er det nemlig enklere enn noen gang \u00e5 spille bort l\u00f8nna direkte fra bussen.\n\nProgrammet m\u00e5 bestilles til mobilen fra en PC som har installert Norsk Tipping sin kortleser. Programmet er oversiktlig og genialt, og lar deg sette penger p\u00e5 Oddsen, Tipping, Lotto, Viking Lotto og Keno.\n\nHvis du har registrert bankkortet ditt hos tippemonopolisten kan du ogs\u00e5 hente penger rett fra konto ved et par klikk. Underveis i fotballkamper kan du f\u00f8lge kampene du har satt penger p\u00e5 direkte. Det har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 bli kvitt sparepengene\\!\n\nhttp://www.norsk-tipping.no/\n\n***Har du tips til sport- og spilltjenester til mobilen? Tips oss i kommentarfeltet under artikkelen.***\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef772e82-b331-4d52-8e8d-87d34f209529"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2215-eonon-satnav-stereo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:53Z", "text": "Tema: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a07/7/2013, 12:17\n\nHei er det noen som har testet Eonon stereo med navigasjon? \n \nhttp://www.eononnorge.no/product.php?id\\_product=101 \n \nSkal fungere med Convers+ og rattstyringen og har norske menyer, kan ogs\u00e5 koble til ryggekamera som man f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 ebay for 200,- \nAlt skal v\u00e6re plug and play ingen kutting av ledninger og slikt. \nSpiller av DVD kan koble til eksterne skjermer samtidig som du h\u00f8rer p\u00e5 radio eller musikk fra SD kort f.eks. \nFotoboksvarsling har den ogs\u00e5. \n \n**Fordeier1** \nRegistration date : 26.06.2013 \n \nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a09/7/2013, 18:52\n\n-----\n\n - **Galaxis skrev:** \n Hei er det noen som har testet Eonon stereo med navigasjon? \n \n http://www.eononnorge.no/product.php?id\\_product=101 \n \n Skal fungere med Convers+ og rattstyringen og har norske menyer, kan ogs\u00e5 koble til ryggekamera som man f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 ebay for 200,- \n Alt skal v\u00e6re plug and play ingen kutting av ledninger og slikt. \n Spiller av DVD kan koble til eksterne skjermer samtidig som du h\u00f8rer p\u00e5 radio eller musikk fra SD kort f.eks. \n Fotoboksvarsling har den ogs\u00e5. \n \n Ser jo lovende ut \n \n Hei,den samme spilleren selges for kr 2990,- p\u00e5 Finn.no Jeg kontaktet selgeren for \u00e5 sp\u00f8rre ang start og stoppknapp p\u00e5 min Mondeo,dvs om jeg kunne sl\u00e5 den p\u00e5 mens motoren var sl\u00e5tt av,slik jeg gj\u00f8r p\u00e5 Sony spilleren som er montert i min. Det kunne hverken han eller den han bestilte av svare p\u00e5,s\u00e5 jeg droppet den. Har du n\u00f8kkelstart s\u00e5 fungerer den. Det hender jo at du har lyst til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 radio uten at motoren er i gang \u00a0\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a09/7/2013, 21:46\n\n-----\n\nEr jo bare \u00e5 trykke inn startknappen uten \u00e5 trykke inn clutch s\u00e5 f\u00e5r du tenning p\u00e5 uten at bilen starter. \n \n**Fordeier1** \nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a012/7/2013, 02:44\n\n-----\n\n - **Galaxis skrev:** \n Har n\u00f8kkelfri adgang og start, og det burde vel ikke v\u00e6re noe problem om man har n\u00f8kkelstart eller keyless? \n Er jo bare \u00e5 trykke inn startknappen uten \u00e5 trykke inn clutch s\u00e5 f\u00e5r du tenning p\u00e5 uten at bilen starter. \n \n Galaxis.\n\n Jeg vet da det,jeg har automat s\u00e5 der trykker du ikke inn brems,men ingen sl\u00e5r vel p\u00e5 tenning for \u00e5 kunne h\u00f8re p\u00e5 radioen,vitsen var at den kunne betjenes med tenning avsl\u00e5tt slik som orginalradien. Biler med n\u00f8kkelstart sl\u00e5r vel aldrig p\u00e5 tenningen for \u00e5 kun h\u00f8re p\u00e5 radioen,men vrir n\u00f8kkel til f\u00f8rste hakk. At en selger og produsent ikke kan svare p\u00e5 om det virker med deres produkt,synes jeg er merkelig. Den er jo med can bus s\u00e5 det burde virke mener jeg,men jeg orker ikke \u00e5 ta jobben med montering for s\u00e5 \u00e5 finne ut at den ikke fungerer slik orginalradioen gj\u00f8r.\n\n**eppen** \nPerson som spiser Mondeo til frokost \n \n \nRegistration date : 11.09.2007 \n \nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a012/7/2013, 10:39\n\n-----\n\nJeg sitter selv og vurderer denne spilleren. N\u00e5r det gjelder \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 uten \u00e5 ta p\u00e5 tenning tipper jeg at dette er noe sonyspilleren h\u00e5ndterer, ikke selve bilen. Stereoene har alltid r\u00f8d 12 V + koblet til, s\u00e5 har de en ekstra ledning gul 12 V + som sl\u00e5r p\u00e5 anlegget n\u00e5r den f\u00e5r spenning. Det jeg tror er at sonyspilleren har en innebygget logikk som gj\u00f8r at den g\u00e5r p\u00e5 i 20 min, selv om ikke gul 12V+ har f\u00e5tt spenning. Om Eonon gj\u00f8r dette er umulig \u00e5 vite, men jeg tipper den ikke gj\u00f8r det. \nHVIS dette er en viktig funksjon, kan man jo alltids koble gul 12 V + til konstant 12 V, men da m\u00e5 man manuelt sl\u00e5 av og p\u00e5 anlegget hver gang. \n \nV\u00e6r obs p\u00e5 forskjell mellom 5119 og 5161. 5161 er den nye, 5119 er den gamle. Rett fra eonon.com koster de ikke alle verden, og frakten er rask.\n\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a016/7/2013, 23:28\n\n-----\n\nFikk kameraet ogs\u00e5 idag, mangler bare plastikk spakene for \u00e5 demontere konsoll og dashbord \n \nKommer tilbake n\u00e5r alt er montert. \n \nGalaxis.\n\n \nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a017/7/2013, 10:15\n\n-----\n\nTrenger man det? Har du navi i dag? Uten navi er det vel ganske enkelt og krever vel egentlig ikke noe spesialverkt\u00f8y? \n \nHAr du en plan for kablene gjennom kabinen og bakluken?\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a017/7/2013, 11:59\n\n-----\n\nHei. \n \nHar ikke navi fra f\u00f8r, Sony stereoen. \nEr sikkert mulig uten plastikk spakene men er en fordel \u00e5 bruke d der alt er bare klikket fast og ikke skrudd. \nKablene til kamera tenkte jeg \u00e5 trekke der kablene g\u00e5r ellers gjennom bakluke og muligens gjennom taktrekket. \n \nGalaxis.\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a017/7/2013, 19:19\n\n-----\nM\u00e5 jo opp med girspakskinnet, rammen rundt koppholder konsollen, deksel for startknapp osv f\u00f8r man kommer til torx skruene. S\u00e5 en video der de anbefalte \u00e5 bruke slike plastikk spaker slik at man ikke satte merker i plastikken. \n \nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a017/7/2013, 22:07\n\n-----\n\n\\-Ta tak midtkonsollen ved koppholder og dra opp. Da f\u00e5r du med hele konsollen inkl girspak skinnet. \nDa kommer du til 2 skruer (en p\u00e5 hver side under askebeger). \n \n\\-Vipp ut trekantene med startknappen og det p\u00e5 andre siden med et bankort/bensinkort el. bruk langsiden p\u00e5 kortet tre det inn inn i den lange siden p\u00e5 dekselet og vipp ut. \n \n\\- 2stk torx skruer under hvert deksel. \n \n\\- Ta av deksel. 3stk kontakter i toppen og 2stk bak klimapanelet. \n \n\\- Selve spilleren sitter i 4stk torx skuer + 2stk plast haker ved de \u00f8verste skruene.\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a017/7/2013, 23:25\n\n-----\n\nTema: Re: Eonon satnav stereo\u00a0 \u00a030/7/2013, 08:54\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f96fa79-c160-4508-aec3-a9d097d31303"} +{"url": "http://sandnesposten.no/blogg/lag-ditt-eget-sandnes-eventyr/19.13722", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:46Z", "text": "## Lag ditt eget Sandnes-eventyr\\!\n\n\n\nMIKROEVENTYR: Lag ditt eget Sandnes-eventyr, oppfordrer friluftsblogger Marius Fuglestad. Her gir han deg oppskriften p\u00e5 hvordan. FOTO: Marius Fuglestad\n\nDet er over 300 dager igjen av \u00e5ret 2017, og det betyr at det er over 300 anledninger til \u00e5 komme seg ut i Sandnes-naturen. Denne gangen skal jeg ta dere med p\u00e5 den nye friluftstrenden som har tatt av de siste \u00e5rene, og forklare hvordan dere kan lage deres eget Sandnes-eventyr innenfor kommunens grenser.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b29c1f-311d-46e1-b68a-ea39da24ab77"} +{"url": "http://frk-muffin.blogspot.com/2011_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:34Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 25. september 2011\n\n### Red Velvet Heaven\n\njeg sier bare WOW\\! De smeltet i munnen, var akkurat passe s\u00f8te og myke og som sagt; de smeltet i munnen\\!\\!\\!\u00a0Ja, jeg har akkurat skj\u00f8nt hvorfor Red Velvet heter nettopp det\\!\u00a0 \n \n \n**Red Velvet Cupcakes:** \n130 g sm\u00f8r \n300 g sukker \n2 store egg \n1 ts vaniljeessens \n1 ts eddik \n1 ts natron \n250 ml surmelk \n260 g hvetemel \n1 ts vaniljesukker \n1,5 ss kakao \n6 ss r\u00f8d konditorfarge \n \n \nBland f\u00f8rst sm\u00f8r og sukker til myk og luftig sm\u00f8rkrem. Tilsett s\u00e5 ett og ett egg og visp videre. (Har du SP s\u00e5 tilsett 1 ts) S\u00e5 blir r\u00f8ren jevn og glatt.\u00a0Hell i surmelken i r\u00f8ren. bland sammen natron og eddik og ha i r\u00f8ren, vispes godt sammen.\u00a0 \n \n \nBland det t\u00f8rre og sikt i r\u00f8ren og vend dette inn i r\u00f8ren til det er jevnt blandet (ikke visp\\! Da forsvinner luftigheten\\!) \n \nStekes p\u00e5 175 grader i 15 - 20 min. \nJeg har alltid formene i en muffin pan, la de st\u00e5 litt i formen f\u00f8r du setter de videre til avkj\u00f8ling p\u00e5 rist. \n \nAv denne r\u00f8ren f\u00e5r du 20 stykker med sm\u00e5 former, 12 vanlige og 6 amerikanske. \n \nEtter Red Velvet kaken jeg pr\u00f8vde men ikke likte noe s\u00e6rlig, s\u00e5 var jeg skikkelig i tvil p\u00e5 Red Velvet\\! Men tenkte at jeg m\u00e5 pr\u00f8ve en annen oppskrift (og f\u00f8lge den\\!\\!). \nFor jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 lage Red Velvet kake og muffins til\u00a0et bryllup i november\\! Heldigvis ble denne utrolig mye bedre, knallgod faktisk\\! Frostingen jeg pr\u00f8vde sist var kvalmende s\u00f8t, s\u00e5 jeg laget samme frosting som Kaffe Baileys \u00a0muffinsene, alts\u00e5 topping med Philadelfia, sm\u00f8r og melis, med d\u00e6sj vaniljesukker (ev v.essens) i. her kan man ogs\u00e5 blande i smeltet avkj\u00f8lt hvit sjokolade\\!\\! \nN\u00e5 fikk b\u00e5de jeg og brudeparet-to-be smakt og heldigvis fallt disse absolutt i smak hos oss alle:) S\u00e5 det blir Red Velvet til bryllupet\\<3 \n \n \n\n\n \n**Endelig kan jeg ogs\u00e5 anbefale Red Velvet videre\u00a0**\n\n**- og for en lett oppskrift\\! Superenkle \u00e5 lage\\!\\!**\n\n**Good Luck Fellow Bakers;)\u00a0**\n\n09:27 3 kommentarer: \n\n## mandag 19. september 2011\n### Kaffe Baileys Muffins; for sene h\u00f8stkvelder\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 sugen p\u00e5 muffins med Baileys i lenge n\u00e5, men ikke funnet en perfekt oppskrift.. S\u00e5 da fant jeg ut at jeg skulle pr\u00f8ve meg frem p\u00e5 egenh\u00e5nd. Jeg tok utgangspunkt i Kaffe Latte Cupcakes fra siden Det S\u00f8te Liv \n\n\n**Ingredienser;\u00a0** \n2 store egg \n150 g sukker \n100 g sm\u00f8r \n50 g cr\u00e8me fra\u00eeche \n1,5 dl melk \n3 ss sterk kaffe \n6 ss Baileys \n1/2 ts kanel \n1/2 ts vaniljesukker \n2 ts bakepulver \n250 g hvetemel** \n** \n** \n** \n** \nSlik gj\u00f8r du;\u00a0** \nSett ovnen p\u00e5 200 grader.\u00a0 \n \nFinn frem alt du trenger, \nta ut egg, sm\u00f8r, creme fraice minst et par timer f\u00f8r bakingen, Baileysen ogs\u00e5 om du har den i kj\u00f8leskapet\\! Samt melk, minst en halvtime f\u00f8r. Dette fordi det M\u00c5 v\u00e6re romstempererert, ellers skiller det seg\\! \n \nLag en kopp sterk kaffe (jeg laget en espresso i kaffemaskinen og blandet i et par teskjeer pulverkaffe i det.)\u00a0Smelt sm\u00f8ret og sett b\u00e5de kaffen og sm\u00f8ret til side for avkj\u00f8ling.\u00a0Lag eggedosis av egg og sukker, pisk det stivt, tykt og luftig\\! \n \nBland i egen bolle; sm\u00f8r, melk og creme fraiche. Bland deretter i kaffen, Baileys og kanel, bland dette inn i eggedosisien, litt etter litt.\u00a0 \n \nBland det t\u00f8rre; Mel, bakepulver og vaniljesukkeri en bolle. Blandes godt for at bakepulveret fordeles. Sikt dette oppi r\u00f8ren og vend dette inn. (Ikke pisk ut luften\\!) \n \nFordel i muffinsformer. De sorte med hvite prikker p\u00e5 bildet er fra \u00c5hlens, synes de var s\u00e5 s\u00f8te med den litt spesielle kanten\\! \nJeg har brukt sm\u00e5 former og fikk ca 20 stykker. Vil du ha vanlige former f\u00e5r du ca 12 og med amerikanske muffinsformer ca 6 stk. \n \n \nStek muffinsene p\u00e5 200 grader i 12-15 min, sjekk med en tannpirker om det er r\u00f8re p\u00e5 den om du er usikker. Muffins er aldri godt overstekt, da blir de bare t\u00f8rre. Er du usikker s\u00e5 se etter n\u00e5r toppen begynner \u00e5 sprekke opp, da er de ferdige, ta de da ut med en gang.** \n** \n \n \n**Cream Cheese Frosting:** \n100 g sm\u00f8r \n200 g kremost \n300 g melis \n \n \nTil disse muffinsene er en topping med kremost i veldig god og jeg brukte den samme som til Caffe Latte cupcakesene. \n \n \nPisk sammen romtemperert sm\u00f8r og kremost. Tilsett melis litt og litt og pisk til du f\u00e5r en luftig krem. Spr\u00f8yt kremen p\u00e5 toppen av muffinsene. Hvis den er litt \"bl\u00f8t\" pisk inn mer melis og eventuelt legg den litt i kj\u00f8leskapet f\u00f8r du spr\u00f8yter p\u00e5, et kvarter burde v\u00e6re nok og gj\u00f8re den litt stivere og lettere \u00e5 jobbe med\\!\u00a0 \n \n \n**Bilder:** \nJeg liker \u00e5 ta bilder av det jeg lager og gj\u00f8re noe morsomt ut av det. Men er jo ikke alltid jeg rekker \u00e5 ta kule eller bra bilder, hvis jeg i det hele tatt f\u00e5r tid. for er jo ikke alltid jeg rekker \u00e5 ta bilder heller\\!\\!\u00a0 \n \n \n \n\n\n \nH\u00e5per dere som f\u00f8lger bloggen min f\u00e5r inspirasjon til \u00e5 bake og lyst til \u00e5 smake.\u00a0\n\n \n \n\nJeg hadde blitt veldig glad for kommentarer som jeg kan varme meg p\u00e5 i sene h\u00f8stkvelder\\!\\!\u00a0\n\n01:23 4 kommentarer: \n\n## mandag 12. september 2011\n\n### En s\u00f8ndagskake litt utenom det vanlige\n\n\n\n \nS\u00f8ndagskake.. Forrige s\u00f8ndag ble det eplesmuldrepai, lett, enkelt og RASKT\\! Laget den samtidig med middagen og sto i ovnen mens vi spiste og fikk rykende fersk og varm eplekake til dessert\\! \n\n \nMen tilbake til i denne kaka; en s\u00f8ndagskake litt utenom det vanlige. \nJeg laget Red velvet cake og kom underveis p\u00e5 \u00e5 pynte den litt ekstra.\u00a0Grunnen er enkel, det skal \u00f8velse til n\u00e5r det gjelder \u00e5 pynte kaker med trekk, blir litt lettere hver gang. det er i grunnen ikke s\u00e5 ofte jeg har en god anledning til \u00e5 lage kaker og muffins, s\u00e5 da f\u00e5r jeg skape egne sm\u00e5 anledninger. G\u00e5rdagens anledning var en laang og kjedelig s\u00f8ndag med syk guttunge og to foreldre som ogs\u00e5 har begynt \u00e5 hangle.. Og n\u00e5r han var i seng s\u00e5 fortjente vi en flott kj\u00e6rstekake og nyte - f\u00f8r vi ogs\u00e5 m\u00e5tte kapitulere og sove bort basseluskene.\u00a0\n\n \nOppskriften p\u00e5 kaken kommer en annen gang (denne varianten ble jeg ikke s\u00e5 forn\u00f8yd med men har f\u00e5tt en oppskrift som skal v\u00e6re God og ikke s\u00e5 himla innvikla\\!)\n\n \nJeg laget Red velvet kaka i rund form, men delte den i 2 og stakk ut 2 hjerter med en stoor pepperkakeform og sparte resten til cake pops (\\!), laget krem og satte i gang.\n\n\"Man tager vad man haver\" - jeg hadde litt pynt til overs fra forrige helg jeg sendte ned pynt i sukkerpasta til svigermor som skulle bake til et 40-\u00e5rs lag. Og s\u00e5 hadde jeg marsipan, akkurat nok til \u00e5 dekke kaka\\! Min sambo ville ikke ha farget marsipan s\u00e5 da fikk den v\u00e6re \"marsipan-farget\".\u00a0\n\n \nS\u00f8ndagskaka;\n\n\n\n \n**Pynten:\u00a0**\n\n \n\nnederst p\u00e5 kaken hadde jeg en liten bord og langs kanten hjerter\u00a0\n\n(tok pittelitt rosa i restene for at det skulle synes opp\u00e5 marsipanen.)\n\n \n\n\u00d8vrig pynt er laget av sukkerpasta:\u00a0\n\nroser, laget p\u00e5 frih\u00e5nd. Rosafarget og ufarget SP\n\n \nblader, laget ved hjelp av utstikkere, gr\u00f8nn SP\u00a0\n\nSommerfugler, laget ved hjelp av utstikker, rosa og ufarget SP\u00a0\n\nsm\u00e5 rosa blomster, laget ved hjelp av utstikkere, deretter formet for h\u00e5nd. Gule sukkerperler oppi.\n\nSkrift skrevet p\u00e5 ved hjelp av \"edible pens\"(ell no..)\u00a0\n\n \nKunne skrevet hele navn om kaken var st\u00f8rre, men initialer gj\u00f8r seg best p\u00e5 en liten kake, ellers setter kun fantasien grenser, kunne like gjerne skrevet \"Love\"..\u00a0\n\n \n\nKlem fra Frk Muffin\n\nFrk Muffin kl. \n\n03:32 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 10. september 2011\n\n### Oppdatering av bakeskuffen 4.0\n\nDa har jeg endelig f\u00e5tt bestillt meg og f\u00e5tt en Cupcake Carrier:\u00a0\n\n \n\n\n \nS\u00e5 n\u00e5 blir det MYE lettere \u00e5 frakte med meg muffinsene mine :)\n\n \nBestillte samtidig et sk\u00e6re og rullesett og sm\u00e5 utstikkere:)\u00a0\n\n Lagt inn av \nFrk Muffin kl. \n17:34 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 6. september 2011\n\n### Froskete vognpose - Kvekk kvekk\n\n \n**Da har jeg endelig blitt ferdig med vognposen til s\u00f8nnen min \n\\-den er froskete og skreddersydd til vogna\\!**\n\n \nLillegull er str\u00e5lende forn\u00f8yd og koser med posen n\u00e5r han sitter oppi, teller frosker og stryker over stoffet, det m\u00e5 jo bare v\u00e6re tegn p\u00e5 at den absolutt er Godkjent;) \nHan har en pute ogs\u00e5 til, den fikk jeg ikke tatt bilde av i kveld, for den er allerede p\u00e5 vask;) \n \n\n\n\n \n\nResten finner du p\u00e5 denne linken;\u00a0http://frk-muffinfritthjorne.blogspot.com/2011/09/froskete-vognpose-kvekk-kvekk.html\u00a0Som er min bi-blogg\\! MUFFINSFRI\nFrk Muffin kl. \n11:16 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 3. september 2011\n\n### MormorVogna - oppdatert 7/9\n\nAlts\u00e5 Mormor sin vogn. \n \nMormor bor s\u00e5nn ca 150 mil nordover fra der vi bor, og b\u00e5de mormor og vi synes det hadde v\u00e6rt fint \u00e5 ha en vogn der oppe\\! S\u00e5nn at vi slipper \u00e5 ta med vogn n\u00e5r vi er der (og la den bli \u00f8delagt p\u00e5 flyet:s). \nMormor har jo ett barnebarn til og la oss innse at flere barnebarn kommer det jo til \u00e5 bli\\!, og da er det greit \u00e5 ha en vogn til et bes\u00f8kende barnebarn.\u00a0\n\n**S\u00e5 da tar man en gammel vogn og Pimper den opp\\!\u00a0**\n\n \n\n\n \n22:00 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: syprosjekt \n\n \n\n## fredag 2. september 2011\n\n### Testpanel og inspirasjonskveld\n\n.. jeg var med for \u00e5 pr\u00f8ve Villa Perlesukker sine nye produkter, da hun kom til en superflink bakedame som heter Elisabeth. (Elisabeth\u00a0p\u00e5 facebook) \n \nKjempe g\u00f8y \u00e5 pr\u00f8ve ut litt nye produkter da jeg har bakt en stund og var sm\u00e5lei min hvite sjokoladekrem som jeg har hatt som topping p\u00e5 muffinsene de siste gangene. Litt inspirasjon en sen kveld og med en venninne Fru J, fikk jeg jo kommet meg litt ut ogs\u00e5, s\u00e5 det m\u00e5tte jeg jo bare bli med p\u00e5:) \n \nF\u00f8rst fikk vi pr\u00f8ve sjokoladekrem som b\u00e5de kan varmes og dyppe muffinsen i og piskes opp og lage topping med tipper m.m.\u00a0Vi laget \"papir roser\" av sukkerpasta og hadde p\u00e5 n\u00e5r toppingen hadde t\u00f8rket: \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hele testpanelet sine blomster |\n\n \nBlomstene er laget av sukkerpasta og den sukkerpastaen ble jeg helt forelska i. Ett av mine \"problem\" n\u00e5r jeg har jobbet med sukkerpasta er at den blir t\u00f8rr OG dermed spr\u00f8 etterhvert.. denne hadde ligget en stund p\u00e5 bordet og likevel kunne den bare varmes opp med hendene og brukes igjen\\! Ikke noe problem liksom, WOW:) Den kommer i mange fine farger ogs\u00e5, s\u00e5 slipper jeg \u00e5 eventuellt ha masse farger og farge selv - M ha det, m\u00e5 ha det.. etterhvert\\!\u00a0\n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Min lile muffin, fikk ikke heeelt til den rosa men.. |\n\n \nVi fikk pr\u00f8ve flytende fondant, noe som jeg har hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve selv lenge. Vi farget den lilla, ja da var jo meg som foreslo det.. jeg digger nemlig lilla\\<3 \n \nDen var veldig god, smakte ikke s\u00e5 supers\u00f8tt som melis, selv om denne ogs\u00e5 var s\u00f8t, sukker er jo og blir sukker... Og s\u00e5 var den veldig lett \u00e5 jobbe med, fin \u00e5 dyppe i. (det kan ogs\u00e5 helles over men da b\u00f8r det som skal dekkes st\u00e5 p\u00e5 rist\\! Dessuten er den med dr\u00f8y n\u00e5r du dypper.) \n \n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hele testpanelets muffins med skj\u00f8nne blomster. |\n\n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Min lille muffins med blomst |\n\n \nBlomstene er laget med blomsterpasta, noe som ligner sukkerpasta, men som er kan kjevles ut ganske tynt og likevel t\u00e5ler det. blomstene ble sk\u00e5ret ut med en utstikker/form og vi brukte en spatel (modeleringsverkt\u00f8y) og satte de opp ned over en eggekarting s\u00e5 stivnet de. Den gule kjernen ble laget av en gul ball og trykket flatere og deretter i sukker. \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Frk Muffin er forn\u00f8yd:) |\n\n \nAlt i alt en veldig inspirerende kveld\\! Jeg fikk med meg blomsterpasta og flytende fondant, skulle gjerne hatt sjokoladekrem ogs\u00e5, s\u00e5 det M\u00c5 jeg nok bestille meg etterhvert\\! \n \nDisse produktene er et resultat over en bakedame som ikke fant \"det\" produktet hun \u00f8nsket seg.. etter \u00e5 ha bestillt fra USA fant hun det ene sukker-alt-for-s\u00f8te produktet etter det andre og som b\u00e5de ble t\u00f8rr og spr\u00f8, og sprakk opp etterhvert. Hun ville derfor komme opp med det produktet selv da og pr\u00f8vingen var i gang.. for \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort s\u00e5 N\u00c5 kommer disse produktene i webshopen til Villa Perlesukker. Og damen som st\u00e5r bak heter Anne Brith, sjekk ut\u00a0www.villaperlesukker.no\u00a0da vel:D \n\n \n\n Etiketter: inspirasjon, muffins \n\n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca5a56c-4916-46d5-9f63-9eb4471a7812"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/varsler-flere-oppdrettskontroller-1.7334183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:25Z", "text": "# Varsler flere oppdrettskontroller\n\nD\u00e5rlige rutiner mot forurensning i oppdrettsbransjen.\n\n\n\n Publisert 13.10.2010, kl. 11.47\n\n### Fakta oppdrett\n\n\n\n - I 2013 eksporterte Norge laks for nesten 40 milliarder kroner, viser tall fra Norges sj\u00f8matr\u00e5d. Dette er den h\u00f8yeste lakseeksporten noensinne, og 35 prosent mer enn i 2012.\n - I l\u00f8pet av fjor\u00e5ret eksporterte Norge sj\u00f8mat for 61 milliarder kroner. Det var 17 prosent mer enn i 2012.\n - If\u00f8lge Norges sj\u00f8matr\u00e5d var gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks fra Norge 39,74 kilo i 2013. Det er en \u00f8kning p\u00e5 44 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r.\n - Laksen eksporteres til omlag 100 ulike land. De viktigste markedene for norsk laks er Russland, Frankrike og Polen.\n - I Norge er det Nordland og Hordaland som er de st\u00f8rste oppdrettsfylkene.\n - Verdens st\u00f8rste oppdrettselskap er Marine Harvest. John Fredriksen eier 20 prosent av aksjene.\n - Flere norske oppdrettsselskap er p\u00e5 listen over verdens st\u00f8rste sj\u00f8matselskaper.\n\nFiskeoppdrettsanlegg har for d\u00e5rlige rutiner for \u00e5 hindre forurensning, viser stikkpr\u00f8ver fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). N\u00e5 varsles flere kontroller.\n\nKlif kontrollerte i sommer seks anlegg for matfisk og tre anlegg for settefisk i Rogaland, Nord-Tr\u00f8ndelag og Nordland.\n\n## Utslipp fra anlegg\n\nAlle ligger i fjorder hvor milj\u00f8tilstanden er d\u00e5rlig eller har usikker status og der oppdrettsanlegget er en vesentlig utslippskilde.\n\n**\u2013 Oppdrettsanleggene vi har kontrollert, har for overfladiske milj\u00f8m\u00e5l og risikovurderinger. De vet for lite om milj\u00f8tilstanden der anleggene ligger. Milj\u00f8m\u00e5l og risikovurderinger er heller ikke godt nok forankret og etterspurt av ledelsen. Det medf\u00f8rer at de kontrollerte anleggene ikke er flinke nok til \u00e5 forebygge forurensning, sier avdelingsdirekt\u00f8r Ingunn Midttun Godal.**\n\n## Sterk oppdrettsvekst\n\nOppdretternes risikovurderinger omfatter verken fare for utslipp eller milj\u00f8effekter av forurensning og kjemikaliebruk, sl\u00e5r Klif fast.\n\n**\u2013 Det har v\u00e6rt en sterk vekst i fiskeoppdrett de siste \u00e5rene. Det \u00f8ker faren for forurensning av fjordene rundt anleggene, sier avdelingsdirekt\u00f8ren.**\n\nUtslippene per kilo produsert fisk har g\u00e5tt ned de siste \u00e5rene, if\u00f8lge Klif. Produksjonen har imidlertid \u00f8kt s\u00e5 mye at fiskeoppdrett n\u00e5 er den st\u00f8rste kilden til utslipp av n\u00e6ringssalter fra Lindesnes til grensa mot Russland.\n\n Publisert 13.10.2010, kl. 11.47\n\n### Oppdrett og sj\u00f8mat (Nordland)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d38eb5ca-f344-42dc-bcd1-d603561c377f"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/vanning-og-drenering/vanning/koblinger/skjotekobling-752263/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:13Z", "text": "## Produktinfo\n\nSlangekobling som kan skj\u00f8te hurtigkoblinger\\! Axleys rimelige skj\u00f8tekobling hjelper deg med \u00e5 skj\u00f8te sammen to hurtigkoblinger. Har du for eksempel to vannslanger med hurtigkoblinger, kan du lage en ekstra lang slange som rekker akkurat s\u00e5 langt som du vil. Koblingen er laget i plast.\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e0001b3-adba-4081-9fa4-b4d2770b169c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Over-60-drept-i-Kingston-208353b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:13Z", "text": " - \n\n# \\- Over 60 drept i Kingston\n\nKampene mellom politi og kriminelle gjenger i Jamaica fortsetter for fullt. If\u00f8lge sykehuskilder har over 60 mennesker blitt drept.\n\n 25. mai 2010 22:45, oppdatert 23:04 \n\nJamaicansk politi opplyste tirsdag at 31 mennesker er bekreftet drept i volden, som blusset opp i forrige uke. 28 av de drepte er sivile. Senere p\u00e5 kvelden siterte nyhetsbyr\u00e5et AFP sykehuskilder p\u00e5 at over 60 mennesker er fraktet til likhus.\n\n211 personer skal v\u00e6re p\u00e5grepet. Kampene startet i forrige uke da myndighetene \u00e5pnet for at gjenglederen Christopher \u00abDudus\u00bb Coke kan utleveres til USA. Amerikanerne mener han er en sv\u00e6rt farlig kriminell som er ansvarlig for en rekke narkorelaterte drap.\n\nKampene mellom politiet og Dudus' tilhengere p\u00e5gikk tirsdag fortsatt. Blant annet skal det ha oppst\u00e5tt sammenst\u00f8t ved sykehuset i Kingston da gjengmedlemmer fors\u00f8kte \u00e5 ta seg inn i bygningen, men situasjonen ble senere brakt under kontroll.\n\n**En popul\u00e6r mann**\n\nPolitiet stormet nabolaget Tivoli Gardens vest i hovedstaden Kingston mandag. Det er i dette omr\u00e5det myndighetene mener Christopher \u00abDudus\u00bb Coke oppholder seg.\n\nMen i de fattige bydelene i Kingston er Dudus ansett som en gudfar, og i enkelte kretser er han sv\u00e6rt popul\u00e6r. Han anses som en gudfar, en velgj\u00f8rer og beskytter for folk i sitt omr\u00e5de, men if\u00f8lge amerikanske myndigheter er han en beryktet kriminell som tjener godt p\u00e5 narkotikahandel til det amerikanske markedet.\n\nSenere tirsdag skal statsminister Bruce Golding informere nasjonalforsamlingen om situasjonen, to dager etter at regjeringen erkl\u00e6rte unntakstilstand.\n\n**Statsministerens valgkrets**\n\nTivoli Gardens er ogs\u00e5 valgkretsen til statsminister Golding. I Jamaica er b\u00e5ndene mellom organisert kriminalitet og politikk n\u00e6rmest institusjonalisert. Men n\u00e5 er Coke alts\u00e5 falt i un\u00e5de.\n\n\u2014 Amerikanerne har sikkert v\u00e6rt veldig harde og hatt graverende bevis, mener den svenske ambassad\u00f8ren Sten Ask.\n\nDe karibiske landene er transittland for narkotika fra S\u00f8r-Amerika. Coke skal v\u00e6re leder for gjengen \u00abThe Shower Posse\u00bb, som skal st\u00e5 bak salg av marijuana og crack-kokain i New York.\n\n**Tette b\u00e5nd**\n\nDen illegale \u00f8konomien p\u00e5 Jamaica ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re like stor som den offisielle, forteller Odd Are Berkaak, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.\n\nHan sier b\u00e5ndene mellom de politiske partiene og gjengene har v\u00e6rt sterke helt siden 1950-tallet.\n\nDe ulike gjengene i Kingston er n\u00e6rt knyttet sammen med de to politiske partiene som kniver om makten, People's National Party (PNP) og regjeringspartiet Jamaica Labour Party (JLP).\n\n\u2014 Gjengene mobiliserer velgerne i sine omr\u00e5der ved valg. De truer folk til \u00e5 stemme p\u00e5 \u00abderes\u00bb partier, forteller Berkaak til NTB.\n\n**- Truer maktbalansen**\n\nPengene fra narkotikahandelen skal blant annet ha blitt brukt til \u00e5 kj\u00f8pe inn v\u00e5pen, og Cokes gjeng antas \u00e5 ha store v\u00e5penlagre i Tivoli Gardens.\n\nBerkaak mener Coke kan ha vokst seg for stor og dermed truer maktbalansen mellom politikerne og gjengene.\n\n\u2014 Fra tid til annen kommer det gjengledere som blir for store, de begynner \u00e5 mele sin egen kake. Da kan de bli en trussel for de politiske interessene, sier Berkaak.\n\nMed jevne mellomrom blir gjengledere som er blitt for mektige ryddet av veien. Men USA har krevd Coke utlevert, noe som kan ha gjort situasjonen mer komplisert. Berkaak understreker at man ikke m\u00e5 tolke regjeringsstyrkenes innsats som en kamp mot kriminalitet.\n\n\u2014 Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 videref\u00f8re systemet, sier han.\n\n\n\n\n\nANDREW P. SMITH\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eaaa5a6-c4f5-46ce-b401-4cf2e0c1a519"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-trekker-personell-ut-av-Libanon-109997b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:54Z", "text": "# USA trekker personell ut av Libanon\n\nNtb\n\nOppdatert: 06.sep.2013 15:37\n\nPublisert: 06.sep.2013 15:37\n\n \nUSA evakuerer ansatte fra ambassaden i Libanon p\u00e5 grunn av trusler.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Utenriksdepartementet trekker ut alt ikke-n\u00f8dvendig personell og familiemedlemmer fra ambassaden i Beirut p\u00e5 grunn av trusler mot amerikanske fasiliteter og personell, sier USAs utenriksdepartement i en uttalelse.\n\nKunngj\u00f8ringen kom samme dag som USAs president Barack Obama fors\u00f8kte \u00e5 overbevise de andre lederne av G20-landene om \u00e5 g\u00e5 til milit\u00e6r aksjon mot Libanons naboland Syria.\n\nUSA bekreftet samtidig at de ogs\u00e5 vil redusere sin diplomatiske tilstedev\u00e6relse hos generalkonsulen i Adana i Tyrkia p\u00e5 grunn av trusler. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58ef4df-d01b-46c8-b764-c19a37f8ad46"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/kritikken-hagler-mot-ryanair/62175738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:26Z", "text": "## Kritikken hagler mot Ryanair\n\nD\u00e5rlig service, trange stoler og uh\u00f8flig personale - Ryanair blir nok en gang slaktet av flypassasjerene.\n\n5\\. desember 2006 kl. 3.30\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nLavprisselskapet Ryanair er i hardt v\u00e6r for tiden. Nye rapporter viser at kundene er alt annet enn forn\u00f8yde med hva flyselskapet tilbyr.\n\nNylig gjennomf\u00f8rte reiseselskapet Berg-Hansen en unders\u00f8kelse blant jobbreisende om hvilke flyselskap kundene var minst forn\u00f8yde med. Resultatet er nedsl\u00e5ende for lavprisselskapet Ryanair.\n\nHele 26 prosent av de 10.000 som var med i unders\u00f8kelsen svarte at de misliker Ryanair. Nest d\u00e5rligst ut kom Continental, der 11 prosent av de spurte var misforn\u00f8yde med selskapet.\n\n| | | | | | | |\n| ------------------- | -------------------- | | | | | |\n| Flyselskap | Andel misforn\u00f8yde, % | | | | | |\n| Ryanair | 26 | | | | | |\n| Continental | 11 | | | | | |\n| Sterling | 9 | | | | | |\n| Air France | 9 | | | | | |\n| Fly Nordic | 8 | | | | | |\n| SAS Braathens | 8 | | | | | |\n| KLM | 6 | | | | | |\n| SN Brussel Airlines | 5 | | | | | |\n| Norwegian | 4 | | | | | |\n| British Airways | 3 | | | | | |\n\n \n### \\- Lav servicegrad\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Berg-Hansen, Per Arne Villadsen, er ikke overrasket over at Ryanair scorer s\u00e5 d\u00e5rlig blant forretningsreisende.\n\n\n\n \n\\- Hvorfor? Har du flydd med dem selv, eller? De har lange k\u00f8er, lav servicegrad, er strenge med bagasjen - og de har en policy om at flyene skal v\u00e6re smekk fulle, forklarer Villadsen.\n\nHan sier Ryanairs flygninger kan passe godt for turister med god tid, men at selskapet kommer til kort n\u00e5r det gjelder behovene til jobbreisende.\n\n*(V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at Berg-Hansen ikke tilbyr reiser gjennom Ryanair. De tilbyr derimot reiser gjennom en del av de andre selskapene som kommer betraktelig bedre ut av rapporten enn Ryanair. Red.anm.)*\n\n### Trange sitteplasser, uh\u00f8flig personale\n\nMisn\u00f8yen med Ryanair stopper ikke der. Nylig ble Ryanair k\u00e5ret til det minst likte flyselskapet i en internettk\u00e5ring.\n\nNettstedet TripAdvisor spurte 4.000 av sine brukere om hvilke flyselskap de var mest og minst forn\u00f8yde med. I f\u00f8lge Aftonbladet skal trange sitteplasser, uh\u00f8flig kabinpersonale og mange forsinkelser v\u00e6re grunnen til at Ryanair ble stemt nord og ned.\n\n**KOMMENTAR: Ryanair - stjeler fra passasjerer**\n\n### Tull, mener Ryanair-sjef\n\nRyanairs Norden-sjef, Wilhelm Hamilton, fnyser av kritikken.\n\n\\- Slike unders\u00f8kelser er tullete, konstaterer han.\n\n\\- Faktum er at alle v\u00e5re fly er fulle, og det viser at vi er popul\u00e6re, uansett hva disse unders\u00f8kelsene skulle vise, sier Hamilton.\n\nRyanair regner med \u00e5 fly 42 millioner mennesker i \u00e5r, og kaller dette et bevis p\u00e5 at de tilbyr et godt produkt, melder BBC.\n\n### Har du gode eller d\u00e5rlige erfaringer med Ryanair? Si din mening i kommentarfunksjonen under.\n\n##### Flere flysaker:\n\n1. Ryanair - stjeler fra passasjerer\n2. For feit for flysetet\n3. P\u00e5 kaf\u00e9 i luften\n\n \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ef52715-71e6-47c7-a6d4-f192a58d36b4"} +{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/en-himmel-av-brev-alyson-richman-9788202491826", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:01Z", "text": "| --------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | Alyson Richman |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The Garden of Letters |\n| Oversatt av: | Aakre, Tiril Broch |\n| Serie: | Stjerne |\n| ISBN/EAN: | 9788202491826 |\n| Kategori: | Romaner |\n\nPortofino, Italia 1943: En ung kvinne p\u00e5 flukt g\u00e5r av b\u00e5ten i en liten landsby. Hun har falske papirer og er livredd for \u00e5 bli avsl\u00f8rt av de tyske soldatene som kontrollerer passasjerene. Plutselig dukker en fremmed mann opp og hevder at han kjenner henne. Soldaten lar henne g\u00e5, og hun har ikke noe annet valg enn \u00e5 bli med den ukjente mannen til huset hans p\u00e5 klippene. Det er hennes sjanse til \u00e5 overleve.\n\nEn ny roman fra forfatteren av bestselgeren *Hele livet p\u00e5 en dag*. \n \n\u00abAlyson Richman har skrevet en sv\u00e6rt gripende roman, der hun levendegj\u00f8r historien og skildrer det s\u00e5rbare h\u00e5pet.\u00bb Jessica Brockmole, forfatter av *Brevene fra \u00f8ya \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "662a6d55-cd4a-430f-8a1c-ff34bcb3e149"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Maximilian_II_av_Bayern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:20Z", "text": "**Maximilian II** (f\u00f8dt 28. november 1811 i M\u00fcnchen i Bayern, d\u00f8d 10. mars 1864 samme sted) var konge av Bayern fra 1848 til sin d\u00f8d.\n\nHan tilh\u00f8rte Wittelsbach-dynastiet, og var gift med prinsesse Marie Friederike av Preussen. Han var s\u00f8nn av kong Ludwig I av Bayern og far til kong Ludwig II av Bayern og Otto I av Bayern.\n\nEtter studier i G\u00f6ttingen og Berlin og reiser i Tyskland, Italia og Hellas ble han av faren introdusert i statsr\u00e5det i 1836. Fra f\u00f8rste stund la han for dagen en forskerdisposisjon, og uttalte ved en anledning at hadde han ikke blitt f\u00f8dt inn i kongelig slekt, vville han nok ha tatt sikte p\u00e5 \u00e5 bli professor.\n\nSom kronprins kj\u00f8pte han 21 \u00e5r gammel slottsruinen Schloss Hohenschwangau n\u00e6r F\u00fcssen og lot den restaurere med uts\u00f8kt smak. P\u00e5 slottet samlet han rundt seg en eksklusiv krest av kunstnere og l\u00e6rde og viet sin tid til vitenskapelige og historiske studier.\n\nHohenschwangau ble forbilde for hans s\u00f8nns mange eventyrslott.\n\n### Konge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 20. mars 1848 abdiserte hans far, og da overtok Maximilian regjeringen i kongeriket. Hans tronbestigelse skjedde p\u00e5 en meget kritisk tidspunkt men takket v\u00e6re sin liberale politik og konstitusjonelle reformer klarte han \u00e5 blidgj\u00f8re opposisjonen. Men samtidig vokste det frem ab annen opposisjon p\u00e5 motsatt fl\u00f8y.\n\nUtenrikspolitisk var han opptatt av \u00e5 bevare Bayerns uavhengighet innenfor Det tyske forbund.\n\nInnerikspolitisk brukte han betydelige ressurser p\u00e5 vitenskap og kunst. Hans satsing p\u00e5 universitetene befestet M\u00fcnchens stilling som en ledende universitetsby, men skapte ogs\u00e5 engstelse blant Bayerns konservative katolske befolkning, ettersom mange av professorene som kom til kongeriket var protestantiske og av liberalt sinnelag, folk som Emanuel Geibel, Justus von Liebig og Heinrich von Sybel).\n\nMaximilian II grunnla ogs\u00e5 Maximilianeum, i hvis bygning den bayerske landdagen idag residerer. Han f\u00f8lte seg knyttet til sitt folk og fors\u00f8kte ogs\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte folkelig kultur.\n\nHan d\u00f8de br\u00e5tt etter bare tre dagers sykdom.\n\n## Litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Herbert Eulenberg: *Die letzten Wittelsbacher*. Phaidon, Wien 1929. S. 127-153.\n - Karl Theodor von Heigel:\u00a0\u00abMaximilian II., K\u00f6nig von Baiern\u00bb. I *Allgemeine Deutsche Biographie* (ADB). Bind\u00a021, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s.\u00a039\u201353.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7f65cfd-617b-425f-be30-6a69b5c9a9b6"} +{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2009/06/talefeil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:25Z", "text": "(. . .)\n\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 1.6.09\n\n### Talefeil\\*\n\nI fjor h\u00f8st ble jeg bedt om \u00e5 anmelde en bok for tidsskriftet Internasjonal politikk. Det gjorde jeg med glede, for det var lenge siden jeg hadde skrevet en s\u00e5 lang tekst, og enda lengre siden jeg hadde anmeldt noe som helst. \n \nDet tok litt tid f\u00f8r artikkelen kom p\u00e5 (lang produksjonssyklus, pluss en omstilling idet tidsskriftet gikk fra \u00e5 bli utgitt av NUPI til \u00e5 v\u00e6re utgitt av Universitetsforlaget) men artikkelen st\u00e5r p\u00e5 i siste nummer (som er enten 1-2009 eller 2-2009, jeg kan ikke helt huske). Her er anmeldelsen i sin helhet: \n \n \n \n**Taler som forandret verden** \nSimon Sebag Montefiore (red.)1 \nOslo: Forlaget Press 2008 \n \n*Anmeldt av* MARTIN GR\u00dcNER LARSEN \n \nAt man har klart \u00e5 gj\u00f8re *Taler som forandret verden* til en d\u00e5rlig bok, er n\u00e6rmest en slags bragd. Man skulle nesten ikke tro at det lot seg gj\u00f8re: Den er en samling av ber\u00f8mte taler fra de mest kanoniserte \u00f8yeblikk av veltalenhet. Likevel er den spektakul\u00e6rt uinspirerende lesning med lite eller intet faglig utbytte.\n\n \nMin nye standard for n\u00e5r en avisartikkel eller en bok er inadekvat er: \"Ville jeg l\u00e6rt like mye eller mer om jeg hadde sjekket dette p\u00e5 Wikipedia?\" Alts\u00e5 kan det v\u00e6re verdt kort \u00e5 skissere hva denne boken kunne tilbudt som Wikipedia ikke kan: \n \n i. Den kunne tilbudt et gjennomtenkt og viktig utvalg av taler. \n ii. Den kunne tilbudt taler som ikke fantes p\u00e5 norsk til et norsk publikum. \n iii. Den kunne tilbudt et utvalg av taler som Wikipedia ikke dekker. \n iv. Den kunne tilbudt en god kontekstualisering og forklaring av talene\u00a0som\u00a0Wikipedia ikke tar seg plass til. \n \nLa oss ta det *f\u00f8rste* f\u00f8rst. Boken skal, som tittelen indikerer, v\u00e6re en slags katalog for den allment interesserte leser over ber\u00f8mte taler som \"forandret verden\". I praksis best\u00e5r den, merkelig nok, av et utvalg oversettelser av kanoniserte og mindre kanoniserte taler hvorav en overraskende h\u00f8y andel ikke er kjent for \u00e5 ha forandret p\u00e5 noe overhodet. (Men taler er de \u2013 og mange av dem er virkelig frydefulle mesterstykker i retorikk.) \n \nN\u00e5r det gjelder det *andre* punktet, er det ganske riktig flere av disse talene som ikke har v\u00e6rt oversatt f\u00f8r. Men oversettelsen av boken er problematisk og mangelfull. Det er vanskelig \u00e5 kritisere oversettelser, og jeg liker egentlig ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg har jobbet nok som oversetter til \u00e5 vite at det er et vanskelig fag som man m\u00e5 ha respekt for. Men jeg antar egentlig, gitt det halvhjertete ved resten av utgivelsen, at oversetteren \u2013 som s\u00e5 vidt jeg kan se aldri navngis (\\!) \u2013 ikke har hatt nok tid til \u00e5 jobbe med teksten. Her vil jeg begrense meg til to kritikker. Den ene er at spr\u00e5ket litt for ofte er stivt og umusikalsk. Den gode taleskriveren skriver f\u00f8rst og fremst for framf\u00f8relsen. Talene m\u00e5 bygge en rytme, kunne uttales uproblematisk og klinge godt. Dette f\u00e5r man ikke inntrykk av at oversetteren har ivaretatt i dette verket. Det f\u00f8les snarere som en pliktfull og ufri oversettelse som holder seg altfor tett p\u00e5 originalteksten til \u00e5 yte den rettferdighet. Derved g\u00e5r talenes talekarakter tapt. \n \nDen andre og mer alvorlige innvendingen er at det forekommer en og annen slurvete oversettelse, der meningsinnholdet forandres eller g\u00e5r tapt. Thomas Jeffersons f\u00f8rste tiltredelsestale (s. 50\u201355) er et illustrerende eksempel. Sammenlign den norske oversettelsens uthevete ord med den engelske originalen:\n\n> \\[\u2026\\] fri flyt av informasjon og *rettsforf\u00f8lgelse av alt misbruk beg\u00e5tt av offentlige tjenestemenn;* religionsfrihet; pressefrihet og personlig frihet under beskyttelse av *habeas corpus*, og upartisk utvelgelse av jurymedlemmer (s. 54, mine uth. bortsett fra latinen). \n> \n> \\[\u2026\\] the diffusion of information and *arraignment of all abuses at the bar of the public reason;* freedom of religion; freedom of the press, and freedom of person under the protection of the *habeas corpus*, and trial by juries impartially selected (Jefferson 1801). \n\nJeg gjetter p\u00e5 at oversetteren har latt sin frustrasjon over Bush-administrasjonens maltraktering av *habeas corpus* og andre grunnleggende rettsprinsipper g\u00e5 ut over d\u00f8mmekraften, for Jefferson snakker da vitterlig om at forbrytelser skal overlates til *offentlighetens rasjonelle d\u00f8mmekraft*, ikke om forbrytelser beg\u00e5tt av *offentlige tjenestemenn*. Dette tilfellet var et tilfeldig funn \u2013 jeg kjenner talen fra f\u00f8r av. Jeg h\u00e5per ikke det er for mange slike, men at det dukker opp en slik feil i en av de talene jeg kjenner godt fra f\u00f8r, lover ikke godt for resten av teksten. \n \nFor det *tredje* framst\u00e5r utvalget av taler som tilfeldig, og boken sier seg for det fjerde tilfreds med \u00e5 presentere talene d\u00e5rlig, slik at de framst\u00e5r som tom veltalenhet heller enn som virksomme ord. Dermed fremst\u00e5r utgivelsen som grunnleggende mangelfull m\u00e5lt opp mot for eksempel Wikipedia, der sv\u00e6rt mange av disse talene har sine egne, velutviklete sider. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er: Er det noen gode faglige grunner for at denne boken finnes? \n \nN\u00e5 skal man kanskje ikke holde boken til en for h\u00f8y faglig standard. *Taler som forandret verden* er helt klart ment \u00e5 v\u00e6re et popul\u00e6rhistorisk verk, beslektet med Montefiores tidligere utgivelse *101 World Heroes* (2007a). Men etter min mening mislykkes den ogs\u00e5 som popul\u00e6rhistorisk formidling. \n \nDe mest oppsiktsvekkende problemene med boken er de merkverdige utvalgskriterier og den manglende presentasjonen, alts\u00e5 det f\u00f8rste og siste punktet over. De kan v\u00e6re verdt \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5, ikke minst fordi de peker tilbake p\u00e5 det jeg mener er et grunnleggende problem med m\u00e5ten man skriver, utgir og formidler popul\u00e6rhistoriske verker p\u00e5. \n \n\"En stor tale fanger ikke bare opp sannheten om sin tid; den kan ogs\u00e5 romme den store l\u00f8gnen\".\u00a0Anslaget til Montefiores tafatte forord er det f\u00f8rste varselsignal om at noe er galt. Forordet som f\u00f8lger er n\u00e6rmest aggressivt populistisk og overfladisk, fullt av svulstigheter om talenes evne til \u00e5 uttrykke \"evige sannheter\" og hvordan noen taler \"oser av ondskap og vanvidd\". Montefiore snakker om dyder og grunnleggende verdier og godt og ondt og hvordan onde mennesker lyver og forf\u00f8rer med sine onde talegaver, og s\u00e5 videre. Forordet er kort sagt en studie i banal og farlig moralsk absolutisme:\n\n> For meg er likevel den beste talen en som ikke markerer noe stort \u00f8yeblikk, men som i et str\u00e5lende spr\u00e5k, med moralsk styrke og flammende gl\u00f8d ganske enkelt uttrykker *essensen i all anstendig sivilisasjon* (s. 4, min uth.). \n\nDenne typen sivilisasjonsbekreftende retorikk plasserer boken i Montefiores heltedyrkende tradisjon. Forordet, som kunne v\u00e6rt brukt til \u00e5 uttrykke et retorisk grunnsyn eller en diskusjon omkring utvalg og metode, blir dermed en overfladisk og meningsl\u00f8s refleksjon over at retorikk kan brukes til b\u00e5de godt og ondt. Som om det ikke var barneskolel\u00e6rdom at for eksempel Hitler forf\u00f8rte det tyske folket i kraft av sine talegaver (en forklaring som for \u00f8vrig ogs\u00e5 tilsl\u00f8rer strukturelle \u00e5rsaker til Hitlers framvekst). Den overraskende innsikten at fryktelige meninger *kan formuleres*, leder ikke Montefiore videre til noen innsikt inn i spr\u00e5kets eller retorikkens natur eller noen politiske konsekvenser, det bare konstateres som noe man skal *undres* over. \n \nSannheten \u2013 og jeg bruker ordet ironisk \u2013 er selvsagt at dette er gamle nyheter. Antikke nyheter, faktisk. Gorgias (487\u2013376 f.Kr.) var den greske bystatens nest viktigste sofist og en sentral athensk retorikkl\u00e6rer. For Gorgias var innsikten om talens evne til \u00e5 uttrykke hva som helst element\u00e6r, og han utvidet ogs\u00e5 sin forst\u00e5else av *arete* (\u1f00\u03c1\u03b5\u03c4\u03ae), best oversatt som *dyd* \u2013 et sentralt konsept i all hellensk etikk \u2013 til \u00e5 v\u00e6re relativt og situasjonelt (Platon, *Gorgias*). For ham var det som var godt og sant noe som sprang ut av situasjonen, eller *kairos*, som de gamle grekerne kalte det (et begrep jeg skal komme tilbake til). Dette situerte og relative sannhets- og dydsbegrepet var noe av det Platon angrep i sin dialog *Gorgias*, der han \u00f8dela Gorgias' rykte i 2000 \u00e5r og mer eller mindre utslettet hans tanker fra den vestlige kanon. Moralen: Ikke bli uvenner med en filosof. \n \n \n \nHvis man f\u00f8rst skal g\u00e5 til det skrittet \u00e5 gi ut en talesamling, og man som Montefiore er en person som er opptatt av fortidens helter, kunne man med fordel ha tatt med seg dette tankegodset. Fordi han ikke gj\u00f8r det, st\u00f8ter forfatteren nemlig p\u00e5 problemer i sitt presentasjonsmateriale. \n \nN\u00e5r forordet ikke hjelper leseren til \u00e5 forst\u00e5 hva meningen med boka er, m\u00e5 man g\u00e5 til presentasjonsmaterialet som st\u00e5r foran hver tale. Heller ikke her finner man noen pekepinn p\u00e5 utvalgskriteriene for de enkelte talene. Presentasjonsmaterialet er ogs\u00e5 det overordnete problemet ved hele verket. For at taler skal kunne forst\u00e5s, m\u00e5 de plasseres i en historisk kontekst. Presentasjonen av selve talen har imidlertid Montefiore valgt \u00e5 gj\u00f8re med sparsommelige bemerkninger om hva talen inneholder (noe man stort sett kan f\u00e5 med seg bare ved \u00e5 lese teksten), samt hvor og n\u00e5r den ble holdt. Men hovedinnholdet i presentasjonsteksten har alltid en sterk vektlegging av talerens biografi heller enn talens politiske og historiske kontekst. Hvordan det at Nixon tjenestegjorde i marinen hjelper meg \u00e5 forst\u00e5 hans tale til nasjonen i april 1973, da Watergate-skandalen holdt p\u00e5 \u00e5 felle administrasjonen hans, er for eksempel uklart. At det finnes biografiske detaljer er fint nok, s\u00e5 lenge de ikke er ener\u00e5dende i forklaringen av talens viktighet. Men om jeg ikke har noen forst\u00e5else av hvilken situasjon talen ytres i, er talen bare tomme ord. N\u00e5r talene st\u00e5r l\u00f8srevet som de gj\u00f8r, virker det som om Montefiores tilsynelatende moralske absolutisme forplanter seg: Han ser ut til \u00e5 tro at talene kan s\u00e5 \u00e5 si st\u00e5 for seg selv, som store ord. Men som Gorgias p\u00e5peker, er ord kontekstavhengige. Denne sammenhengen mellom retorikk og etikk er forresten et ledemotiv i nesten all antikk retorisk teori. \n \nI all rettferdighet finnes det unntak. \"Ich bin ein Berliner\" av John F. Kennedy og \"Jeg har en dr\u00f8m\" av Martin Luther King f\u00e5r for eksempel begge gode presentasjoner. Men selv i de bedre presentasjonene utelates viktige kontekstn\u00f8kler. En av bokens bedre kontekstbeskrivelser, i forbindelse med Nehrus tale ved Indias frigj\u00f8ring, skisserer de grunnleggende motsetningsforhold innad i den indiske frigj\u00f8ringskoalisjonen. Disse motsetningsforhold belyses og spilles opp til i Nehrus tale. Partisjonen av India og Pakistan derimot, som skjedde samme natten, og som p\u00e5 mange m\u00e5ter var like viktig som l\u00f8srivelsen fra det britiske imperium, nevnes ikke med ett ord i Nehrus tale. Det er en stor glipp ikke \u00e5 nevne dette, og det er dessverre symptomatisk for et ustrukturert og d\u00e5rlig formidlingsapparat. I noen tilfeller kan talen forklare seg selv, fordi taleren har lagt opp til en didaktisk stil. Men i dette tilfellet gj\u00f8r det at vi helt enkelt mister essensielt meningsinnhold. Den allmenne leser kan nemlig komme til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bemerke Nehrus vektlegging av splittelses- og enhetsmetaforer mot slutten av talen: \n\n> \\[\u2026\\] for alle nasjoner er altfor *n\u00e6rt knyttet til hverandre* i dag til at \u00e9n kan forestille seg \u00e5 *klare seg p\u00e5 egen h\u00e5nd*. Det er blitt sagt at freden er *udelelig*; det samme er friheten, det samme er fremskrittet, og det samme er ogs\u00e5 n\u00f8den i denne *ene* verden som *ikke lenger kan splittes opp i isolerte fragmenter* (s. 144, mine uth.).\n\nUten forklaring forst\u00e5r vi ikke denne billedbruken, som ville v\u00e6re \u00e5penbar for alle personer situert i konteksten, men ikke for lesere i dag. N\u00e5r kontekst og situasjon underbelyses p\u00e5 denne m\u00e5ten, framst\u00e5r talen som veltalenhet uten innhold. Et eksempel p\u00e5 formell og stilistisk mestring av veltalenhet som ikke inng\u00e5r i en politisk spenningssituasjon. Talene framst\u00e5r som pene ord og sminkekunst; ikke som retorikk, ikke som overbevisning. \n \n \n \nDette er dessverre et generelt problem for hvordan retorikk framstilles i den popul\u00e6re offentligheten. I analyser av store taler vektlegges ofte formelle og stilistiske elementer som billedbruk, rytme, gjentakelser, stemmebruk etc. Slikt er interessant og viktig nok, men det er ikke det som gj\u00f8r en tale avgj\u00f8rende. Mange taler er viktige til tross for at de framf\u00f8res klossete, er d\u00e5rlig skrevet eller ikke passer i situasjonen. Abraham Lincolns \"Gettysburg Address\", for eksempel, en av talene som presenteres i boken, var if\u00f8lge kritikerne altfor kort og br\u00e5 (den etterfulgte en to timer lang svulstig, ordrik og sprengl\u00e6rd tale av den tidligere utenriksministeren Edward Everett). Lincolns tale ble visstnok kun mottatt med spredt applaus. Det som gjorde den kjent og *virksom* var at den ble skrevet ned og trykket i aviser og s\u00e5ledes ble virvlet opp i offentlighetens bevissthet. Dette nevnes ikke med ett ord i boken. I stedet st\u00e5r det at Lincoln \"er mest kjent for den korte, men gripende \\[Gettysburg Address\\]\" (s. 61). Personlig velger jeg \u00e5 tro at Lincoln er litt mer ber\u00f8mt for sin rolle som president og den mest sentrale personen i USAs st\u00f8rste politiske og milit\u00e6re krise. \n \nDet som kjennetegner bemerkelsesverdige politiske taler er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis deres formelle og stilistiske kvaliteter, men at de l\u00f8ser en konflikt eller omdefinerer en situasjon gjennom sin rolle i en offentlighet. \n \nOg her kommer vi tilbake til Gorgias. Det retoriske grunnbegrepet *kairos* (\u03ba\u03b1\u03b9\u03c1\u03cc\u03c2) kommer fra gammelgresk og betyr \"\u00f8yeblikk\", \"mulighet\" \u2013 eller mer banalt: \"timing\". Kairos representerer den mystiske kvaliteten en tale har n\u00e5r den svarer til utfordringene situasjonen stiller til den. I snever forstand inneb\u00e6rer dette for eksempel at man forteller forskjellige vitser n\u00e5r man er p\u00e5 julebord fra dem man forteller n\u00e5r man holder preken i en kirke. Men det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at retorikeren m\u00e5 forst\u00e5 konteksten for ytringen, fordi meningen og virkningen alltid er fullstendig avhengig av konteksten.2. \n \n*Taler som forandret verden* er alts\u00e5 i bunn og grunn ikke det den gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re. Og historiesynet som formidles av bokens tittel, holder ikke m\u00e5l n\u00e5r man holder det opp mot teksten. Mange av talene som gjengis her er taler som ble holdt *ved* eller *n\u00e6r* vendepunkter i historien; som artikulerte, kanskje annonserte en begivenhet i ord for f\u00f8rste gang. Men dette er ikke n\u00f8dvendigvis taler som *var* vendepunkter i historien. Ta Napoleon Bonapartes \"Min gamle gardes soldater: Jeg byr dere farvel\", holdt idet Napoleon g\u00e5r av som fransk keiser etter sitt katastrofale tap under det russiske felttoget. La oss v\u00e6re \u00e6rlige: Talen *som s\u00e5dan* forandret ikke det p\u00f8kk. Selv om den kanskje bidro til \u00e5 opprettholde entusiasmen for Napoleon inntil hans \"hundre dager\" litt under et \u00e5r seinere, s\u00e5 var det ikke p\u00e5 noen nevneverdig stor skala. Dette var en tale til lojalistene i sin egen garde. (Ikke er den s\u00e6rlig god som tale heller; en kort takketale i h\u00f8ystil der budskapet kan oppsummeres som \"dere er flotte folk, og det er jeg ogs\u00e5. Ha det bra.\") Hvorfor har s\u00e5 Montefiore valgt \u00e5 ta den med? Mest sannsynlig fordi den fant sted n\u00e6r den viktige historiske begivenheten som kollapsen av det franske imperiet i 1814 er. Talen er en fotnote til dette. \n \n \n \nEt mer n\u00e6rliggende eksempel i tid er valget av George W. Bushs fjernsynstale holdt p\u00e5 kvelden 11. september 2001. Igjen ser vi en tale som ble holdt som en *markering* av at noe historisk viktig skjedde, men som ikke faktisk forandret noe *i seg selv*. Denne talen var en beroligende tale uten st\u00f8rre implikasjoner enn at den anerkjente angrepet. Grunnen som oppgis for at den er tatt med, er at den har med \"den setningen som er blitt kjent som Bush-doktrinen\" (s. 258). Men det som er sl\u00e5ende er jo nettopp hva denne talen ikke nevner: Den nevner etterretning og rettsvesen. Den nevner *ikke* milit\u00e6rt tilsvar. Talen nevner riktignok \"krigen mot terrorisme\", men her m\u00e5 vi huske konteksten. P\u00e5 dette tidspunktet var \"krigen mot X\" ikke n\u00f8dvendigvis forst\u00e5tt som noe milit\u00e6rt. Man kunne lett ha forestilt seg en krig p\u00e5 samme m\u00e5te som USA er i krig mot andre ord som \"narkotika\" og \"fattigdom\". Hvorfor har ikke Montefiore i stedet tatt med den \u00e5penbart mye viktigere talen Bush holdt til Kongressen og folket ni dager seinere, den 20. september? Under denne talen sa han: \"On September the 11th, enemies of freedom committed an *act of war* against our country\" (Bush 2001, min uth.). Her gjentar han frasen \"war on terror\" og setter amerikansk milit\u00e6rmakt bak: Han erkl\u00e6rer at Afghanistan vil bli invadert om ikke en rekke krav straks blir innfridd. Denne talen \u2013 som b\u00e5de *markerte* en begivenhet (en ny, militarisert fase i amerikansk utenrikspolitikk) og *p\u00e5virket* en begivenhet, ved \u00e5 *definere* og *spr\u00e5kliggj\u00f8re* en endring av politikk \u2013 var en tale som i kraft av seg selv forandret verden. Den var en retorisk talehandling. Det var *her* Bush-doktrinen for f\u00f8rste gang ble artikulert. \n \nDette eksemplet viser ogs\u00e5 hvor stor effekt taler kan ha p\u00e5 den politiske diskursen. Det overveldende sterkeste inntrykket for meg i dagene etter 11. september var nettopp en f\u00f8lelse av at spr\u00e5ket selv forandret seg. Plutselig inneholdt ord som \"terrorisme\" eller \"islam\" nye meninger, mens den vestlige h\u00f8yresiden bygget et altomfattende fiendebilde. Dette fiendebildet skulle s\u00e5 de neste syv \u00e5rene komme til \u00e5 ligge bak blankofullmakten som den amerikanske administrasjonen brukte til \u00e5 gjeninnf\u00f8re tortur, avskaffe *habeas corpus*, avlytte sine borgere, f\u00f8re folkerettsstridig krig i Irak og avskaffe en rekke andre sentrale demokratiske friheter. Denne prosessen hvormed vokabularet v\u00e5rt ble byttet ut og den politiske diskursen flyttet seg, var 20. september-talen en helt sentral del av: Den forandret faktisk verden. \n \nDet disse eksemplene er ment \u00e5 illustrere er at Montefiore konstant forveksler en tales niv\u00e5 av gjenkjennelighet, eller popul\u00e6rkulturell siterbarhet, eller enda oftere bare dens n\u00e6rhetsrelasjon til en historisk begivenhet, med talens faktiske historiske effekt. Det virker som om han har \u00f8nsket \u00e5 male et portrett av verdenshistorien gjennom taler holdt ved viktige vendepunkter heller enn \u00e5 skape en katalogiserende studie av hvordan taler faktisk har forandret verden. \n \n \n \nDette fokuset p\u00e5 gjenkjennelighet, store begivenheter og insisteringen p\u00e5 det historiske vendepunktet resulterer i en metode man dessverre altfor ofte finner igjen i popul\u00e6rhistoriske verker. Industrien som har oppst\u00e5tt rundt denne sjangeren tjener penger p\u00e5 \u00e5 formidle et bestemt historiesyn som er lett \u00e5 lese om og lett \u00e5 popularisere. Problemet er at det er h\u00e5pl\u00f8st utdatert. Mest ligner det vel p\u00e5 Thomas Carlyles *Great Man*-historiefilosofi (se f.eks. Carlyle 1993). Her er det heroiske, helst mannlige enkeltskjebner som styrer historiens gang med sin viljestyrke og guddommelige inspirasjon (Napoleon\\! Alexander\\! Jesus\\! Hitler\\! Obama\\! osv.). Strukturelle forklaringer, produksjonsforhold, teknologi, kultur, diskurs etc. ser man bort fra. Den \"lille mannen\" sin historie skrives heller ikke, annet enn som statister i heltenes kosmiske skjebnedrama. Med sine to katalogb\u00f8ker, *101 World Heroes* og *Taler som forandret verden*, sklir Montefiore rett inn i dette heltedyrkende historiesynet. Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 en strukturell, ikke individuell forklaring p\u00e5 dette grepet i hans forfatterskap: Det ligger som kjent eierskap bak produksjonsmidlene, og denne m\u00e5ten \u00e5 skrive historie p\u00e5 selger som hakka m\u00f8kk. Den er ukomplisert, serverer lettford\u00f8yelige narrativer og illusjonen av historisk l\u00e6rdom. Dessverre tilsl\u00f8rer den ogs\u00e5 reelle motsetningsforhold i samfunnet, og strukturene som former historien. \n \nMontefiores talenter kommer alts\u00e5 dessverre ikke til sin rett i denne boken. Men at mannen kan skrive faglig gode og formidlende b\u00f8ker, kan det ikke v\u00e6re tvil om. Hans to biografiske b\u00f8ker om Stalin (*Young Stalin* (2007b) og *Stalin: The Court of the Red Tsar* (2003)) er etter mitt skj\u00f8nn faglig grundige verker som ogs\u00e5 har f\u00e5tt sv\u00e6rt gode anmeldelser. Her kommer hans vektlegging av person framfor situasjon til sin rett. Jeg gremmes derfor desto mer over disse hvileskj\u00e6rsprosjektene som b\u00e6rer preg av manglende forskning og faglig forst\u00e5else. At forlagene insisterer p\u00e5 \u00e5 gi ut disse b\u00f8kene, representerer en d\u00e5rlig forvaltning av deres samfunnsansvar overfor historieformidlingens sakprosa. En utvannet og forenklet historieforst\u00e5else er usunt for offentligheten og gagner ingen. \n \nI dette tilfellet inneb\u00e6rer denne historie *light* alts\u00e5 at talene som er tatt med, heller markerer historiske begivenheter enn former dem. Det gj\u00f8r at vi mister muligheten til \u00e5 forst\u00e5 hva de virkelig viktige talene er. Snarere er det nok de sm\u00e5 og ubetydelige talene som egentlig forandrer verden. Diskursen flyttes et par centimeter der, en halvmeter her. En dag v\u00e5kner man og kjenner ikke igjen spr\u00e5ket som definerer politikken. \n \n\n1\\. Det b\u00f8r presiseres at det ingen steder st\u00e5r at verken utvalg eller presentasjonstekster er ved Simon Sebag Montefiore. P\u00e5 forsiden st\u00e5r det \"med forord av Simon Sebag Montefiore\". Ingen andre forfattere eller redakt\u00f8rer presenteres.\n\n2\\. For et eksempel p\u00e5 presentasjonsmateriale til etterf\u00f8lgelse, se talesamlingen *Virksomme ord* av Anders Johansen og Jens Kjeldsen (2005). Denne samlingen av norsk politisk retorikk har et grundig presentasjonsmateriale og analyse f\u00f8r hver eneste tale, og er et uunnv\u00e6rlig referanseverk for alle som er interessert i norsk politisk retorikk.\n\n\\* Alternativ overskrift: TaleFAIL.\n\n \n June 01, 2009 9:35 am \u00a0\n\n Applaus.\n \n June 01, 2009 1:14 pm \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d07e18-12a1-45b4-bd79-7e740c5c47c7"} +{"url": "https://snl.no/armsalamandere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:45Z", "text": "# armsalamandere\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Sirenidae*\n\nArmsalamandere, amfibiefamilie i ordenen haleamfibier. Omfatter\u00a04 arter i 2 slekter (*Siren* og *Pseudobranchus*)\u00a0i det \u00f8stlige Nord-Amerika. De har meget korte forlemmer og er uten spor av baklemmer. De beholder gjellebuskene hele livet. Arten *Siren lacertina* blir inntil 70 cm lang og finnes i s\u00f8r\u00f8stlige deler av USA og nordlige Mexico.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Armsalamandere. (2014, 6. januar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/armsalamandere.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ac160f-b52b-46c3-8a34-1ac22bf1de64"} +{"url": "http://mannhullet.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:04Z", "text": "# MANNHULLET\n\nDe siste to ukene har blant Mannhullitter g\u00e5tt med til en folkefest uten like - nemlig 100\u00e5rs feiringen av Mannhullet\\! Festglade Mannhullitter har feiret v\u00e5r kj\u00e6re linjeforening med en solid innsats, b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende studenter og returnerende. All \u00e6re til Jubileumskomit\u00e9en som har s\u00f8rget for et fullspekket program fra start til slutt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f0b719b-3fb3-49fd-802e-e4ef33b27f49"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2011/07/habitat-lamp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "## onsdag 6. juli 2011\n\n### habitat lamp\n\n| |\n| Photo from Habitat |\n| |\n| Photo from Weekday Carnival |\n\nI like this lamp from Habitat. The second photo is from the lovely blog Weekday Carnival. Check out this inspiring blog\\! I can't wait until Habitat comes to House of Oslo here in Norway. Yey\\!\n\n Lagt inn av Hanne kl. 20:00 \n\n#### 6 kommentarer:\n1. \n \n KROnPRINSESSENE6. juli 2011 kl. 20:16\n \n Knall-fin lampe... \n Enda en grunn til \u00e5 bes\u00f8ke Oslo oftere ;) \n Likte meg veldig godt p\u00e5 House of Oslo. Ikke vanskelig \u00e5 bruke penger der\\! \n Morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 at du var den f\u00f8rste jeg \"gikk p\u00e5\" under Glansdagen :) \n Klem May Helen\n \n2. \n \n Hanne6. juli 2011 kl. 21:03\n \n :) Ja takk for sist\\! Veldig glad jeg kunne komme sammen med noen dit. God sommer til deg\\!\n \n3. \n \n Med et lekent sinn / With a playful mind6. juli 2011 kl. 22:29\n \n \u00e5 s\u00e5 fin den er\\! DEN likte jeg. Takk for link til kul blogg :D\n \n4. \n \n Brigg7. juli 2011 kl. 11:34\n \n nydelig\\!\\! \n \n takk for sist forresten\\! kjekt \u00e5 treffe deg:-)\n \n5. \n \n Hanne7. juli 2011 kl. 20:08\n \n Ja i like m\u00e5te Brigitta\\!:)\n \n6. \n \n RomantiskRetro7. juli 2011 kl. 23:17\n \n Lampa var lekker\\! \n Og det er du ogs\u00e5\\! \n \n God sommer videre. \n Klemmeklem\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "335c620a-03f8-44ea-bf9d-39f827fc93dc"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2011/03/en-fredagstorsk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:36Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## torsdag 3. mars 2011\n\n### En fredagstorsk\n\nPuh, endelig\\! Det er fredag i sikte. Enkelte ganger er fredagskvelden ekstra velkommen. Snodig det der, den kommer akkurat i tide. \n \n \nOg den skal nytes. Fredagskvelden skal det godt drikke og god mat p\u00e5 bordet. Hos oss som regel i form av fisk. Fredagsfisken er nesten en tradisjon her i huset. F\u00f8rst en enkel forrett, gjerne med et lite glass hvitvin. Og s\u00e5 fredagsfisken. \n \n \n \n \n \nUtfordringen ligger i \u00e5 tilpasse det hele til r\u00f8dvinen. For den er et must en fredagskveld i vintersesongen.\n\n \n\nOg der er det tilbeh\u00f8ret som skal s\u00f8rge for tr\u00f8kket. Denne fredagen blir det sopp, frisk estragon og stekte poteter som gir det n\u00f8dvendige alibi for r\u00f8dvin. \n \nFREDAGSTORSK MED R\u00d8DVINSVENNLIG TILBEH\u00d8R\n\n \nTorskerygg med skinn\n\nFersk sopp\n\nEstragon\n\n(eller timian) \n\nSjalottl\u00f8k\n\nFersk hvitl\u00f8k\n\nSalt og pepper \n\nMadelpoteter\n\nSm\u00f8r, olje\n\nSalt og pepper \n\nSaus:\n\n3 dl friskekraft\n\n3 dl fl\u00f8te\n\nFersk estragon\n\n1 sjalottl\u00f8k\n\n1 ts sitronsaft\n\nSalt og nykvernet hvit pepper \n\nPetit pois til servering.\n\n \nStart med sausen. Hakk sjalottl\u00f8k fint, hakk estragon. Kok opp fiskekraft og fl\u00f8te med l\u00f8k og urter. Kok inn til det gjenst\u00e5r en tredjedel.\n\n \nSil av sausen, smak til med sitronsaft, salt og nykvernet pepper. Skum sausen opp med stavmikser ved servering.\n\n \nSkrell og del potetene i romslige biter. Gi et oppkok i lettsaltet vann. Hell av vannet. Legg lokket p\u00e5 kjelen og rist kjelen kraftig, slik at potetbitene f\u00e5r en litt ujevn overflate. Ha i sm\u00f8r og olje, og la smelte over potetene. Ha potetene over i ildfast fat og la steke i ovn p\u00e5 220 grader til gyldne. Beregn 20-25 minutter.\n\n \n\n \nDel sopp i passe biter. Hakk l\u00f8k. Surr sjalottl\u00f8k lett i pannen, ha i soppen og stek gylden, ha i hakket hvitl\u00f8k og fersk estragon og ta pannen av platen.\n\n \nLa petit poisene f\u00e5 et raskt oppkok.\n\n \nStek fisken med skinnsiden ned i varm panne eller grillpanne. Etterstek evt. i ovn.\n\n \nServer fisken toppet med spr\u00f8stekt sopp.\n\npepperkverna kl. \n\n01:14 \n\n#### 6 kommentarer:\n\nJeg TRENGER fiskeoppskrifter, og jeg ser at du har flere i bloggen din. N\u00e5 m\u00e5 mannen spise mer fisk\\!\n\n 4. mars 2011 kl. 06:18 \n\n\n\n\n\nWerner sa...\n\nNok en deilig fiskerett fra deg\\! Jeg ser dere var i Frankrike en tur i vinterferien, og at dere fikk med dere f\u00eate de l'oursin i Carry\\! Ble litt misunnelig n\u00e5, det er jo \"mitt\" gamle nabolag:) Du skriver noe om favorittrestauranter og kokker i Aix og Carry; R\u00f8per du disse?\n\n 5. mars 2011 kl. 11:41 \n\n\n\n\n\nElin sa...\nHei, her var det hyggelig og titte innom. Masse inspirasjon og finne.\\!\\!\\!\n\n 6. mars 2011 kl. 07:25 \n\n\n\n\n\nHej, hej, mmmm den fisken och ett glas vin, ja tack\\!\\! Mari.\n\n 7. mars 2011 kl. 09:47 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTakk alle sammen for hyggelige hilsener. \n \nTil Werner, \nja noen dager i s\u00f8r gjorde godt for sjelen\\!\\! Og kroppen\\! Kr\u00e5kebollefestivalen er alltid flott \u00e5 f\u00e5 med seg. Og dnne gangen var v\u00e6rt som set skal. SOl, og varmt nok til utelunsj. \n \nFavorittkokk er nok to stykker oppe i Luberon. B\u00e5de i v\u00e5r \"egen\" by Cucuron, hvor Eric Sapet \nhttp://www.lapetitemaisondecucuron.com/ \nhar sin Michelinstjernerestaurant( han er en herlig fyr, og ganske ulik andre Michelinstjerenkokker jeg har m\u00f8tt...) s\u00e5vel som i nabolandsbyen Lourmarin har vi \"favorittkokk\" p\u00e5 La place des delices. I Carry er vi vel litt her og der, synes i grunnen vi f\u00e5r ok mat p\u00e5 mange av stedene bortover \"strandpromenaden\", uten at de er de store matsteder. Har du pr\u00f8vd: \nhttp://www.restaurant-lemadrigal.com/ \n \nI Aix er det mange virkelig bra matsetder, men vi har en favorittrestaurant som vi M\u00c5 innom. Vet ikke om du kjenner Leopold? Maten her er grei og veltilberedt uten at det er topp sted. Men her er det skikkelig bistroatmosf\u00e6re, det er rimelig og s\u00e5 har de en desseretbuffet som junior bare m\u00e5 ha\\! Den tiramisuen alts\u00e5......derfor er et bes\u00f8k her alltid p\u00e5 programmet. Et sted hele familien liker seg, sommer som vinter. med vennlig betjening og varm atmosf\u00e6re. \nhttp://www.hotel-saintchristophe.com/ \n \nHege\n\n 10. mars 2011 kl. 09:16 \n\n\n\n\n\nWerner sa...\n\nMadrigal har jeg v\u00e6rt mange ganger, men det er lenge siden sist. Bra sted, fantastisk utsikt\\! Leopold kjenner jeg ikke, heller ikke stedene i Luberon, skal testes\\! \n \nN\u00e5 har jeg forresten laget rilettes. Det ble aldri noe av i jula, men jeg lagde i g\u00e5r til en vinsmaking som skal finne sted i morgen... Det smaker nydelig, takk for tipset\\!\n\n 10. mars 2011 kl. 14:48 \n\n## Om meg\n\n\n\n - \n \n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n - \n \n Fisk p\u00e5 en fredag\n\n - \n \n Helt p\u00e5 tampen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83d679cd-ae73-4c6b-875f-b8a780c49d54"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2017/03/brev-til-redaktoren/re-fra-ketobemidon-til-oksykodon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:31Z", "text": "Takk til R\u00e6der og medarbeidere (1) for utfyllende opplysninger. Vi verken var eller er uenige i\u00a0at 30\u00a0%-forskjellen i\u00a0farmakologisk potens mellom preparatene er klinisk vesentlig. Morfin kan gis som akutt kortvarig behandling til de fleste pasienter, men forsiktighet b\u00f8r utvises ved alvorlig nyresvikt. Dette er de fleste norske leger klar over. Vi er ogs\u00e5 enige om at det er fornuftig \u00e5\u00a0tilstrebe enkle prosedyrer ved medikamentskifte, men kan ikke se det er et relevant argument for \u00e5\u00a0velge morfin eller oksykodon. Vi er enige i\u00a0at oksykodon intraven\u00f8st mest sannsynlig har raskere anslag enn morfin, men det er ingen overbevisende studier p\u00e5 at det medf\u00f8rer klinisk meningsfull forskjell. Tvert imot har vi selv vist at intraven\u00f8st morfin virker allerede etter fem minutter, tilstrekkelig raskt for effektiv titrering (2). N\u00e5r det gjelder peroralt oksykodon, er det eksperimentelle holdepunkter for at oksykodon utviser en betydelig absorpsjonsforsinkelse (3) uten at den kliniske betydningen av dette er kjent. Vi er uenige i\u00a0at st\u00f8rre biotilgjengelighet per se gir st\u00f8rre forutsigbarhet, og vil ikke legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 modellerende humane, eksperimentelle smertestudier (3). Eksperimentelle data kan ikke overf\u00f8res direkte til klinikken. Eksempelvis har CYP2D6- polymorfismer hatt betydning for oksykodonvirkning i eksperimentelle, men ikke i\u00a0kliniske smertestudier (4, 5). Vi er glade for R\u00e6der og medarbeideres klare oppfordring til \u00e5\u00a0bruke morfin ved kronisk kreftsmerte, i\u00a0palliative omsorg, til barn (forel\u00f8pig) og pasienter med \u00f8kt fare for misbruk (1). Avslutningsvis lar vi Olkkola og medarbeideres ord bli v\u00e5re (4): \u00abOur current understanding of the pharmacology of oxycodone does not explain the significant increase in its clinical use.\u00bb For v\u00e5r del avslutter vi debatten her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa71d072-d72f-46a3-8639-47d5ddeb0c5e"} +{"url": "https://paretoam.com/ParetosOptimale/om-aktiv-forvaltning-og-indeksforvaltning/et-element-av-selvoppblasing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:02Z", "text": "# Et element av selvoppbl\u00e5sing\n\n\n\n14.02.2017\n\nHvorfor indeksfond er s\u00e5 popul\u00e6re i USA? Fordi indeksfond er s\u00e5 popul\u00e6re. Nei, det er ikke en sirkelslutning. Det er en sirkelvirkning. Med moderat effekt og store konsekvenser.\n\nDen siste tiden har vi kunnet lese at p\u00e5fallende mange aktive aksjefond sl\u00e5r Oslo B\u00f8rs. Det gj\u00f8r de ogs\u00e5 n\u00e5r man justerer for markedsrisiko; i en doktorgradsavhandling fra 2010 er den m\u00e5nedlige meravkastningen ansl\u00e5tt til 0,15 prosent, inkludert nedlagte fond. Forspranget krymper til det potensielt tilfeldige hvis man eliminerer fordelen av blant annet lavt prisede aksjer, hvilket vi gjerne diskuterer en annen dag, men bytter ikke fortegn.\n\nInteressant nok er det motsatte tilfelle i USA. Jevnlige oversikter fra MSCI, som selv tjener penger p\u00e5 indeksprodukter, viser at de siste \u00e5rene har v\u00e6rt spesielt tunge for aktive fond i USA.\n\nHvorfor? La oss g\u00e5 noen ti\u00e5r tilbake. I en kjent studie fra 1986 ble det ansl\u00e5tt at opptagelse i en indeks gir en kursoppgang p\u00e5 gjennomsnittlig tre prosent. En ferskere studie ansl\u00e5r en lignende snitteffekt p\u00e5 n\u00e6rmere ni prosent, med en topp rundt 2000. Og et arbeidsnotat fra januar i \u00e5r viser en kortsiktig kurseffekt for hele markedet p\u00e5 hele 15 prosent n\u00e5r MSCI omklassifiserer et marked fra en indekstype til en annen (Frontier til Emerging).\n\nHvorfor? Fordi indeksfond og ETF'er m\u00e5 hive seg over de aktuelle aksjene eller b\u00f8rsene n\u00e5r disse blir en del av indeksen de f\u00f8lger. Dette f\u00e5r ogs\u00e5 den bivirkning at aksjene i indeksen f\u00e5r h\u00f8yere korrelasjon; de svinger mer i samme takt. Dermed reduseres effekten av diversifisering \u2013 man f\u00e5r ikke spredd risikoen like godt.\n\nVarigheten diskuteres; noe er nok forbig\u00e5ende. Men hvis man lesser forbig\u00e5ende effekter opp\u00e5 hverandre, blir det fort mer varig. En studie som tilfeldigvis (?) ble publisert i etterkant av dotcom-boblen, mente \u00e5 p\u00e5vise at aksjene i S\\&P 500 allerede i 1997 hadde en betydelig prispremie. En ferskere studie kommer til det finurlige resultat at S\\&P 500 \u00absl\u00e5r markedet\u00bb, justert for kjente avkastningsfaktorer som lav prising og lav b\u00f8rsverdi. En annen viser at det gir tydelige utslag i vanlige n\u00f8kkeltall basert p\u00e5 inntjening eller egenkapital pr. aksje.\n\nKursene drives av kapitalstr\u00f8mmer. I amerikanske aksjefond har passiv forvaltning n\u00e5 en andel av kapitalen p\u00e5 over 40 prosent, if\u00f8lge Morningstar. Dette inkluderer b\u00f8rshandlede fond (ETF'er). I tillegg er det mange aktive fond som ligger tett opp mot referanseindeksen. Og husk \u2013 det har krevd enorme str\u00f8mmer \u00e5 n\u00e5 40 prosent. I perioder har langt mer enn 100 prosent av den nye kapitalen kommet gjennom indeksfond (aktive fond har mistet kunder).\n\nDa er det ikke rart at s\u00e5 mange amerikanske fond har slitt med \u00e5 sl\u00e5 indeksen: Store kapitalstr\u00f8mmer inn i indeksaksjer har dyttet kursen p\u00e5 indeksaksjene oppover. Hvilket har gitt god indeksavkastning og enda mer penger inn i indeksfond. Hvilket har gitt enda h\u00f8yere kurser p\u00e5 ... du ser tegningen. Imens lurer man p\u00e5 hvorfor sm\u00e5aksjer ikke gir like god avkastning som f\u00f8r.\n\nUtslaget skal ikke overdrives. I det store og hele gir b\u00f8rsindekser et godt og representativt bilde av markedet. Men om den relative avkastningen p\u00e5virkes med en prosent eller flere, kan det f\u00e5 store konsekvenser for kapitalstr\u00f8mmer \u2013 og gi en selvforsterkende effekt.\n\nS\u00e5 lenge det varer.\n\n> **\"**The Achilles' heel of indexing is that when you have a bubble and a stock is trading way higher than it should, you have your peak exposure at its peak price.\"\n> RobArnott, Research Affiliates, mener vanlige indekser (som er vektet med b\u00f8rsverdi) er popul\u00e6rvektede indekser\n\n\u00a0\n\n\nFinn \u00d8ystein Bergh \nInvesteringsdirekt\u00f8r \n\nParetos optimale sendes ut til v\u00e5re forbindelser og andre interesserte. Tanken er \u00e5 kombinere faglig innsikt med et skr\u00e5blikk p\u00e5 verdipapirmarkedet som gir ny og nyttig innsikt.\n\nForfatteren er sivil\u00f8konom, MBA, samfunns\u00f8konom og statsviter. Han har lang erfaring fra blant annet Kapital som journalist, sjef\u00f8konom og redaksjonssjef, og fra Pareto AS som investeringsdirekt\u00f8r. Han er n\u00e5 investeringsdirekt\u00f8r i Pareto Asset Management.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "856566d1-3876-4ecc-be8a-9d7e182fe003"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Har_du_foto_eksempler_pa_god_universell_utforming/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:48Z", "text": "# Har du foto-eksempler p\u00e5 god universell utforming? \n\nN\u00e5 kan du delta i konkurranse p\u00e5 Instagram og vinne et GoPro actionkamera.\n\nI forbindelse med lanseringen av bildeopplastingssiden \u00abSe universelt\u00bb, utlyses det n\u00e5 en fotokonkurranse. Uu-bildene dine m\u00e5 du laste opp f\u00f8r 1. april.\n\nSlik gj\u00f8r du: \n\n2\\. Tagg bildet ditt \\#seuniverselt\n\nDu kan tagge s\u00e5 mange bilder du \u00f8nsker. Det b\u00f8r framg\u00e5 av bildeteksten hva bildet viser, og hvor det er tatt. Til det siste kan du bruke en geotagg.\n\n\u00a0\u00abSe universelt\u00bb\u00a0 er en portal for bilder som viser gode eksempler p\u00e5 universelt utformede l\u00f8sninger.\n\nS\u00f8sterportalen \u00abTenk universelt\u00bb inneholder artikler om utforming, uteareal, publikumsbygg og boliger. Her er krav og retningslinjer samlet og lett tilgjengelig for alle som arbeider med universell utforming eller har interesse for temaet.\n\nBak tiltakene st\u00e5r Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet. \n\n*Kilde: Husbanken*\n\n\nPublisert 09. mars 2016.\n\nOppdatert 09. mars 2016.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba861941-a3b5-40c8-8046-2a204a7282b5"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/helse-og-omsorg/hoyrslekontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:56Z", "text": " - Formidla kontakt med lokalt h\u00f8yrslelag og lokale \nDu kan ta kontakt med servicetorget, som vil formidla beskjed vidare.\u00a0\n\nTelefon til servicetorget: 51 77 60 00. \nEkspedisjonstid: m\u00e5ndag - fredag kl. 07.30 - 15.00\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\nPublisert av Reidunn \u00d8gl\u00e6nd. Ansvarleg Anne Reidun Garpestad. Sist endra 04.08.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae53eda9-3c96-4284-a75f-c1d906c1fd05"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/12/31/et-spennende-ar-ligger-foran-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:09Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen31/12/201010:5831/12/2010\n\n# Et spennende \u00e5r ligger foran oss\n\n \n\n**Vi er n\u00e5 i ferd med \u00e5 legge bak oss 2010. For meg ble det ble et begivenhets rikt \u00e5r b\u00e5de privat og profesjonelt. La oss ta det siste f\u00f8rst.**\n\nSt\u00f8rste delen av 2010 har jeg tilbragt utenfor IBM p\u00e5 l\u00f8nnet permisjon hos en av IBM's viktigste programvareforhandlere, Workplace Consulting. Det har v\u00e6rt en sv\u00e6rt l\u00e6rerik tid, for en som har arbeidet i det store tunge IBM-systemet i en \u00e5rrekke, \u00e5 jobbe i en mindre, men sv\u00e6rt fokusert bedrift. Et gammelt ordtak sier at man \"kjenner ikke en indianer f\u00f8r man har g\u00e5tt 10 mil i hans mokkasiner\".\n\nDet fineste ved \u00e5 jobbe i Workplace har v\u00e6rt \u00e5 kunne ha en s\u00e5 n\u00e6r og annerledes kontakt med kundene. Men ikke minst den utrolig fine gjengen av kolleger. Selv om jeg skal jobbe der ogs\u00e5 i hele januar, synes jeg det er p\u00e5 sin plass \u00e5 takke dem alle sammen for en utrolig fin tid sammen\\! Takk\\!\n\nS\u00e5 blir det spennende \u00e5 se hvilke oppgaver jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg g\u00e5r tilbake til IBM i februar.\n\n**P\u00e5 utsiden**\n\nDet har v\u00e6rt interessant \u00e5 se IBM fra utsiden. Store tunge bl\u00e5 er ikke s\u00e5 veldig oversiktlig fra utsiden, og er nok ikke det fra innsiden heller, men samtidig m\u00e5 jeg kunne si at det aldri har st\u00e5tt p\u00e5 viljen til den enkelte IBM'er om man ikke har n\u00e5dd fram med alle sine \u00f8nsker og id\u00e9er. Det er en utrolig positiv gl\u00f8d og st\u00e5-p\u00e5-evne hos IBM'erne.\n\nKort oppsummert kan jeg si at det er to ting jeg kan si om IBM etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 utsiden et \u00e5rs tid:\n\n1\\) De har fantastiske produkter.\n\n2\\) De har akkurat den rette strategien for fremtiden og videre produktutvikling.\n\n**Nye arbeidsmetoder**\n\nFor noen \u00e5r siden leste jeg noen interne analyser som viste at verden ville forandre seg betydelig i \u00e5rene som kom. Medarbeiderne i bedrifter og organisasjoner ville begynne \u00e5 ta i bruk nye arbeidsmetoder og verkt\u00f8y. Epost ville v\u00e6re et stagnerende marked, mens nye sosiale verkt\u00f8y ville overta sakte, men sikkert.\n\nDette gjorde at jeg for fire-fem \u00e5r siden i mine foredrag fremmet p\u00e5standen om at epost ville bli gammeldags. Det var ikke fritt for at folk lo litt av meg den gang. Epost gammeldags? Det var jo det viktigste kommunikasjonsmidlet de hadde\\!\n\nNoen av dem ler fremdeles. Men for dem er toget allerede g\u00e5tt. Unders\u00f8kelser gjort p\u00e5 internett-brukere i USA viser at bruken av epost gikk ned med 28% fra 2009 til 2010, mens bruken av sosiale medier gikk opp 48%.\n\n**IBM med riktig strategi**\n\nAt IBM skj\u00f8nte dette allerede for mange \u00e5r siden har ogs\u00e5 bidratt til at selskapet har et stort forsprang p\u00e5 sine konkurrenter n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta i bruk nye og innovative arbeidsmetoder. Ikke bare har IBM brukt sosiale medier internt i mange \u00e5r allerede, de ser ogs\u00e5 konkrete resultater b\u00e5de \u00f8konomisk og effektivitetsmessig av denne strategien.\n\nP\u00e5 tilbudsiden mot markedet er IBM den absolutt ledende akt\u00f8ren n\u00e5r det gjelder sosiale samhandlings-verkt\u00f8y. Lotus Connections har allerede etablert seg som en industristandard og er \"kongen p\u00e5 haugen\" n\u00e5r det gjelder markedsledelse. Riktignok har Microsoft etablert en sterk posisjon innen epost (et synkende marked) og dokumentlagring med Sharepoint.\n\nMen selv bedrifter med sterk Microsoftplattform begynner n\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 samhandling og sosiale verkt\u00f8y fra IBM \u2013 ikke minst Lotus Connections som etablerer seg i den ene Microsoft-borgen etter den andre. Selv en av Microsofts st\u00f8rste partnere i konsulentbransjen, Sogeti, har n\u00e5 tatt i bruk Lotus Connections og integrert dette med Microsofts Sharepoint. Toppledelsen av Sogeti sier selv at Lotus Connections har revolusjonert deres m\u00e5te \u00e5 samarbeide p\u00e5 og at man n\u00e5 klarer \u00e5 utnytte selskapets totale kompetanse p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn ved bare \u00e5 dele dokumenter.\n\nDen m\u00e5ten vi arbeider p\u00e5 er alts\u00e5 i ferd med \u00e5 endre seg betydelig. Medarbeidere i dag er vedig fortrolige med de sosiale mediene de benytter privat. Og de etterlyser slike verkt\u00f8y ogs\u00e5 p\u00e5 jobben nettopp fordi dette er effektivt.\n\n**Nye Lotus Notes?**\n\nOg her er vi nettopp ved noe spennende. IBM har et prosjekt p\u00e5 gang som heter prosjekt Vulcan. Dette er av enkelte betegnet som nye Lotus Notes, men det stemmer nok ikke. Vulcan er ikke et produkt, men et konsept som knytter sammen en rekke forskjellige samhandlingsverkt\u00f8y i ett felles grensesnitt som er lett gjenkjennbart fra sosiale medier man er vant til \u00e5 bruke privat.\n\nMed dette integrerende grensesnittet vil man kunne arbeide med akkurat de verkt\u00f8yene som passer den enkelte medarbeider, den enkelte avdeling, den enkelte bedrift eller organisasjon. Alle verkt\u00f8yene og samhandlings-kanalene blir samlet p\u00e5 ett sted og integrerer s\u00f8ml\u00f8st med hverandre.\n\nDeltakere p\u00e5 Lotusphere 2011 i januar kan glede seg til n\u00e6rmere presentasjoner av konseptet.\n\n**Gjennombrudd i nettskyen**\n\nOgs\u00e5 innen \"cloud computing\" eller nettskyen som vi kaller det p\u00e5 norsk, har IBM gjort et stort gjennombrudd i \u00e5ret som gikk. Med sin LotusLive l\u00f8sning med tjenester levert via internett-kabelen, kan bedrifter i l\u00f8pet av f\u00e5 dager f\u00e5 sitt eget sosiale nettverk med alle de verkt\u00f8yene man kjenner igjen fra forbrukermarkedet. Ingen programvare skal installeres og arbeidstid som medg\u00e5r til oppgraderinger, vedlikehold og annet plunder og heft, er s\u00e5 godt som helt borte.\n\nLotusLive har allerede over 140 millioner brukere verden over og har gjort en eventyrlig suksess. Stadig kommer nye tjenester til og en rekke kunder tar i bruk LotusLive i nettskyen kombinert med egne l\u00f8sninger i hybridl\u00f8sninger.\n\n**120-\u00e5rs jubileum**\n\nOgs\u00e5 i mitt private cyberspace har det skjedd ting som har betydd mye for meg personlig. Jeg har jo fire voksne barn og tre barnebarn. I sommer feiret tre av oss tilsammen 120 \u00e5r. \u00a0Vi slo oss likegodt sammen og feiret. Jeg, gamlingen, fylte 60, den eldste datteren min fylte 40 og den yngste datteren min fylte 20. Hele familien samlet rundt langbordet. Fantastisk\\! Familie betyr utrolig mye for meg\\!\n\nDe som forventer \u00e5 se meg p\u00e5 Lotusphere i januar kan jeg glede med at jeg blir hjemme i gamlelandet. Det er bare en ting som for meg er viktigere enn Lotusphere \u2013 og det er barnebarn. Jeg f\u00e5r nemlig mitt tredje barnebarn med forventet ankomst 30. januar\\!\n\nEn morsom fyr sa en gang at om han hadde visst hvor morsomt det var med barnebarn ville han f\u00e5tt dem f\u00f8rst\\!\n\nMen det er mer enn barnebarn som er en positiv f\u00f8lge av alderen og det er at man blir litt klokere, litt mer uanstrengt, litt mer sikker og erfaren. Og s\u00e5 er det ikke alt man gidder \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 av tullprat lengre\u2026\n\n***\"Age means nothing, unless you are a cheese\\!\" \u2013 Billie Burke (1885 \u2013 1970)***\n\n**Godt Nytt \u00c5r\\!**\n\n*PS\\!*\n\n*For\u00f8vrig gir det en deilig f\u00f8lelse \u00e5 kunne bruke romjula p\u00e5 \u00e5 fakturere ut en 4-5 millioner kroner ekstra i IBM-lisenser og konstatere at kunder med 4 \u2013 5.000 brukere forlenger sine avtaler p\u00e5 Lotus-siden for flere \u00e5r fremover\\! Noen har skj\u00f8nt hvor fremtiden er\u2026*\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc5053d5-1582-4f8d-91c6-2975ecc38828"} +{"url": "http://docplayer.me/2772350-Bilag-i-aftenposten-bergens-tidende-og-adresseavisen-annonser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:49Z", "text": "1 til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjor\u00e5rets bilag i Aftenposten var en suksess I \u00e5r hadde folkeh\u00f8gskolene stor suksess med \u00e5 legge ved et folkeh\u00f8gskolebilag til Aftenposten. Det fortalte gode folkeh\u00f8gskolehistorier, og siden vi hadde 28 sider til r\u00e5dighet, fikk vi vist mange sider av oss selv. En leserunders\u00f8kelse viste at bilaget hadde h\u00f8y troverdighet, at mange leste det (spesielt i m\u00e5lgruppene ungdommer og foreldre ) og at annonsene fra folkeh\u00f8gskolene hadde h\u00f8y synlighet og troverdighet. Annonsene ble lest like mye som teksten det er mye h\u00f8yere oppmerksomhet enn i resten av Aftenposten. Informasjonskontorene fikk ogs\u00e5 mange henvendelser etter bilaget var distribuert, enten det var klikk p\u00e5 v\u00e5re nettsider, bestilling av katalogene eller henvendelser fra journalister og samarbeidspartnere ellers. Vi tror ogs\u00e5 at bilaget ble sett av viktige beslutningstakere og at det dermed var med til \u00e5 styrke folkeh\u00f8gskolenes omd\u00f8mme og viktighet. Folkeh\u00f8gskolene fikk en kraftig \u00f8kning i antall elever etter bilaget var distribuert, men dette skyldes nok mer et sammenfall av omstendigheter enn bilaget alene. Bredere distribusjon i \u00e5r En av tilbakemeldingene vi fikk fra folkeh\u00f8gskolene var at nedslagsomr\u00e5det var noe begrenset. Det var et \u00f8nske om at vi skulle n\u00e5 ut bredere med bilaget enn bare p\u00e5 \u00d8stlandsomr\u00e5det. Vi har derfor unders\u00f8kt priser for distribusjon i andre aviser og har funnet det vi mener er en god balanse mellom \u00e5 n\u00e5 ut bredere, men samtidig ikke \u00f8ke til en urealistisk pris. For det koster naturligvis mer \u00e5 n\u00e5 flere. Og bilaget betales gjennom annonser. Vi f\u00e5r et helt bilag, skrevet og bearbeidet av Aftenposten, men vi betaler bare for annonsene som st\u00e5r for 40 % av bilagets innhold. Vi laget en liten enquete i forrige uke og tilbakemeldingene fra skolene var positive. Et stort flertall \u00f8nsket \u00e5 annonsere i et bilag distribuert i de tre st\u00f8rste avisene i de tre st\u00f8rste byene. Og de ville gjerne betale mer for annonsene enn i \u00e5rets bilag. Det synes vi var en hyggelig tilbakemelding, og vi har derfor gitt klarsignal til et bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen 17. februar. 15 % rabatt p\u00e5 annonser ved tidlig bestilling I fjor hadde Aftenpostens annonseselgere problemer med \u00e5 n\u00e5 igjennom til rektorene for salg av annonser og noen rektorer synes ogs\u00e5 det er slitsomt med telefonselgere. Dette har vi all mulig forst\u00e5else for og vi har derfor inng\u00e5tt en avtale med Aftenposten som betyr at skoler som selv henvender seg til Aftenposten for \u00e5 kj\u00f8pe annonse, vil f\u00e5 15 prosent rabatt p\u00e5 den.\n\n og at annonsene fra folkeh\u00f8gskolene hadde h\u00f8y synlighet og\")\n\n2 Ekstra rabatt for \u00e5 formidle andre annons\u00f8rer I tillegg vil skoler som kan f\u00e5 for eksempel lokal reiselivsn\u00e6ring eller kommunen til \u00e5 annonsere for omr\u00e5det det er jo kjekt for skolen \u00e5 ogs\u00e5 kunne f\u00e5 markedsf\u00f8rt n\u00e6romr\u00e5det f\u00e5 8 prosent rabatt p\u00e5 egen annonse. I alt vil alts\u00e5 skolene kunne oppn\u00e5 23 prosent rabatt. Frist for \u00e5 kj\u00f8pe annonser med rabatt er 7. desember. Kontaktinformasjons for annonsebestilling Vi h\u00e5per at skolene velger minst like store annonser som i fjor selv om prisen er litt h\u00f8yere. Bilaget st\u00e5r og faller p\u00e5 antallet annonser skolene kj\u00f8per. Dette er kontaktinformasjonen for \u00e5 kj\u00f8pe annonser: Eva Sandviken, telefon: epost: Vi legger ved Aftenpostens presentasjon av tilbudet, der dere ogs\u00e5 finner priser for ulike annonsemoduler. (Det som st\u00e5r om mulig innhold i bilaget er Aftenpostens forslag basert p\u00e5 \u00e5rets utgave. Vi har ikke g\u00e5tt i detalj om dette for neste \u00e5rs bilag enn\u00e5.) Tips, ideer og bilder Vi trenger ogs\u00e5 gode historier. Hele bilaget st\u00e5r og faller p\u00e5 gode historier og gode bilder. Vi ber derfor om at dere allerede n\u00e5 begynner \u00e5 tenke p\u00e5 og \u00e5 diskutere internt, hvilke gode historier skolen deres har \u00e5 by p\u00e5. Og \u00e5 ta fenomenale bilder. Vi \u00f8nsker bilder som g\u00e5r tett p\u00e5, bilder som forteller noe og bilder av god kvalitet. Det er ogs\u00e5 en stor fordel om dere forteller s\u00e5 mye som mulig av historien n\u00e5r dere sender den inn slik at vi, og Aftenposten journalisten, har st\u00f8rre sjanse for \u00e5 se den tydelig for oss. Vi kommer tilbake med mer informasjon for innsending av historier og bilder. N\u00e5 gjelder det \u00e5 komme i gang med annonsesalget. Med vennlig hilsen Tor Gr\u00f8nvik daglig leder 1 vedlegg: pristilbud annonser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96e2acbc-e5c6-492e-8b27-334784f91082"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/leica_lanserer_prikkfri_proff-leica/99420", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": "\n\n# Leica lanserer prikkfri proff-Leica\n\nRetro M9-P kommer i juli sammen med nytt vidvinkelobjektiv.\n\n - Kommentarer (14)\n - Kjetil H\u00f8iby\n - 22\\. juni 2011 - 14:36\n\n\n\nDen r\u00f8de prikken er borte..\n\nDet har v\u00e6rt noe stille fra sm\u00e5bildeformatlegendene i Solms i Tyskland siden introduksjonen av Leica S2, M9 og X1 for et par \u00e5r siden. N\u00e5 er de imidlertid tilbake igjen, og denne gangen uten den r\u00f8de prikken foran. Leica M9-P skal v\u00e6re en digital M for proffene og m\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re kameraet mer diskr\u00e9t og driftsikkert. \nDen historiske forl\u00f8peren er M4-P fra 1981. Leica hadde en tung periode i tiden etter at speilrefleksene tok fullstendig over som journalistiske verkt\u00f8y. En mislykket lansering av M5 som lot innebygget lysm\u00e5ling g\u00e5 ut over st\u00f8rrelsen og designet, f\u00f8rte til at produksjonen av M-hus stoppet opp i noen \u00e5r, f\u00f8r kostnadskuttede og kanadiskproduserte M4-2 kom p\u00e5 markedet i 1976. M4-P var en mellommodell f\u00f8r M6 som la til rammelinjer for 28- og 75mm brennvidder og et mer profesjonelt image mens Leica jobbet med \u00e5 f\u00e5 presset lysm\u00e5leren inn i huset.\n\n\n\n..og Leica-logoen er flyttet til topp-platen\n\n**Et retrohus i en tidl\u00f8s serie** \nForskjellene fra den vanlige M9 er \u00e5 finne p\u00e5 utsiden. B\u00e5de modellbetegnelsen og den r\u00f8de logoprikken er fjernet fra fronten, og erstattet av en mer n\u00f8ytral logo p\u00e5 toppen, slik den ogs\u00e5 var da f\u00f8rste kamera i M-serien - Leica M3 - ble lansert i 1954. \nEn av nyvinningene fra M8.2 - skjermoverflate i safirglass - er ogs\u00e5 med. Denne skal v\u00e6re langt mer ripebestandig enn overflaten p\u00e5 en vanlig M9, og med nytt antirefleksbelegg p\u00e5 begge sider skal den ogs\u00e5 v\u00e6re bedre i direkte sollys. \nTil slutt, er dette huset kledd i Vulcanite-l\u00e6r med en tydeligere struktur som skal gi tryggere h\u00e5ndgrep.\n\n**Innmaten fra M9** \nDe fotografiske egenskapene arver M9-P direkte fra tvillings\u00f8steren M9. En fullrammesensor med 18 millioner bildepunkter og ordentlig IR-filtrering, fokusering ved hjelp av den tradisjonelle rammes\u00f8keren, manuelt valgte objektivprofiler, den samme 2,5 tommer store LCD-skjermen med videre. De LED-belyste rammelinjene fra fjor\u00e5rets spesialutgave M9 Titanium var alts\u00e5 bare et eksperiment forel\u00f8pig, kanskje M9-P bare er et hvileskj\u00e6r f\u00f8r en teknologisk ambisi\u00f8s M10?\n\n\n\nKompakt vidvinkel i kjent utf\u00f8relse\n\n**Super-Elmar-M 21mm f/3.4 ASPH** \nI kj\u00f8lvannet av at sensorst\u00f8rrelsen er tilbake til 36x24mm kommer det ogs\u00e5 en ny vidvinkel p\u00e5 21mm med st\u00f8rste blender\u00e5pning f3.4. Denne er sv\u00e6rt kompakt og motlysresistent, og vil lette kameraveska til de som driver arkitektur- og gatefotografi p\u00e5 denne brennvidden. Hvis den benyttes p\u00e5 M8 eller M8.2 tilsvarer den en 28mm vidvinkel i bildeutsnitt, og i likhet med annen M-optikk fokuserer den ned til 0.7 meter.\n\n**I salg fra juli** \nB\u00e5de sorte og s\u00f8lvgr\u00e5 M9-P og Super-Elmar-M 21mm f/3.4 ASPH vil bli tilgjengelig fra autoriserte forhandlere i Juli 2011. M9-P f\u00e5r en veiledende utsalgspris p\u00e5 52.000,-, objektivet koster 20.000,-. Fra oktober vil det v\u00e6re mulig \u00e5 oppdatere M9 til M9-Ps spesifikasjoner mot et mellomlegg ved \u00e5 levere kameraet inn hos forhandler.\n\n*(Kilder: Pressemelding, Leica-camera.com. Toppfoto: Alex Majoli*\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "580c7523-e84d-48d2-bce8-c082778ddc8c"} +{"url": "http://bora.uib.no/handle/1956/5334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "##### Abstract\n\nNAV-reformen ble vedtatt v\u00e5ren 2005, og inneb\u00e6rer en sammensl\u00e5ing av trygdekontorene, Aetat og sosialkontorene. NAV er en statlig drevet etat, men deler av sosialkontorene skal fortsatt v\u00e6re kommunalt drevet. Hovedm\u00e5lsettingene for NAV er (1) flere i arbeid og f\u00e6rre p\u00e5 st\u00f8nad, (2) enklere for og mer tilpasset brukerne, og (3) \u00e9n mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. I tillegg til strukturelle endringer, som selve sammensl\u00e5ingen og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, inneb\u00e6rer reformen endringer innen ulike ytelser og tiltak rettet mot brukere. Blant annet har de tre st\u00f8nadsgruppene rehabiliteringspenger, attf\u00f8ringspenger og tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad n\u00e5 blitt sl\u00e5tt sammen til arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger er mest aktuelt for brukere som har n\u00e5dd maksdato p\u00e5 sykepenger, men fortsatt ikke kan g\u00e5 tilbake i arbeid. Oppgaven er et casestudie av ett NAV-kontor, og analysen er bygget p\u00e5 observasjoner av fire m\u00f8ter mellom veiledere og brukere. Brukerne har snart brukt opp sykemeldingsperioden sin, og m\u00f8tene handler om hva som skjer n\u00e5r maksdato p\u00e5 sykepenger inntreffer, og er et ledd i oppf\u00f8lgingen av sykemeldte. Etter endt sykemeldingsperiode kan brukeren g\u00e5 tilbake til arbeidslivet, eller s\u00f8ke om videre ytelser fra NAV. Oppgaven fokuserer p\u00e5 hvordan institusjonelle og interaksjonistiske dimensjoner p\u00e5virker og preger dette m\u00f8tet. Samtalen foreg\u00e5r i en institusjonell ramme, og er derfor knyttet opp mot aktuell institusjonell teori. Men m\u00f8tet er likevel mellom to personer, som tar med seg personlige egenskaper og erfaringer inn i m\u00f8tet. Derfor vil m\u00f8tet ogs\u00e5 v\u00e6re preget av interaksjonistiske aspekter. Gjennom sosiologiske teorier innenfor institusjonelle og interaksjonistiske perspektiver viser jeg hvordan institusjonelle rammer og ulike forventninger til m\u00f8tet virker begrensende p\u00e5 b\u00e5de utfallet av, og interaksjonen underveis, i m\u00f8tet. Aktivt medborgerskap inneb\u00e6rer tettere b\u00e5nd mellom rettigheter og ansvar i forholdet mellom stat og borger, og i oppgaven argumenteres det for at oppf\u00f8lging nettopp er en del av dette, og at brukermedvirkning kan oppleves som b\u00e5de kontroll og hjelp fra NAV.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42e297ee-060c-4e67-8813-6ee3e3fe108d"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/5249792/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:10Z", "text": " 1 Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme \n\n 2 Emosjoner Grunnleggende emosjoner -s\u00f8king/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst, omsorg og kj\u00e6rlighet, separasjonsangst, lek/glede og latter. Emosjoner og f\u00f8lelser \n\n 3 Hva forst\u00e5r vi med emosjonsregulering? Individets implisitte og eksplisitte strategier for \u00e5 tilpasse emosjonelle reaksjoner hos seg selv og andre mennesker i henhold til sosiale og kulturelle forhold; reguleringen omfatter s\u00e6rlig emosjonenes uttrykk, intensitet og varighet og sammenhengene der de kommer til uttrykk. Evnen til \u00e5 regulere intensitet, latens, frekvens og varighet av emosjonelle utrykk i henhold til en situasjon. \n\n 4 Utvikling av reguleringsfunksjoner \n\n 7 Utvikling av emosjonsregulering Ti\u00e5ringer tar spontant i bruk kognitive strategier, mens fem\u00e5ringer m\u00e5 ha hjelp til det. Bedret evne til selv \u00e5 regulere emosjoner og h\u00e5ndtere uro og stress p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, og sammen med jevnaldrende, er viktig for utviklingen av selvstendighet i barne- og ungdomsalderen. \n\n 8 Tilknytning Tilknytningsatferd = Reguleringsatferd Tilknytningsatferd forekommer hos n\u00e6rmest alle pattedyr Omsorgspersoner kan fungere mer eller mindre tr\u00f8stende og emosjonelt regulerende for barnet n\u00e5r tilknytningssystemet er aktivert. Tilknytning aktiverer emosjoner og f\u00f8lelser. Tilknytningsatferden er rettet mot en eller noen f\u00e5 personer, vanligvis i en klar foretrukket rekkef\u00f8lge. \n\n 16 Case 2 Dame i 50 \u00e5rene, bor i egen leilighet. Somatiske og fysiske plager Traumatisk barndom, bodde hjemme til hun var 30 Utagerte fysisk mot personal og gjenstander Deprimert og devaluerte seg selv i mange situasjoner Tap av ferdigheter Tap av spr\u00e5k- hun skrev litt om hva hun tenkte Sensitiv for nytt personal- fremmede Var i utgagnspunktet veldig sosial, men klarte dette kun over en kort periode Mye angst \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b76bb3b6-33ef-43f6-ae73-5747ea09d07b"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/velkommen-til-splitter-nye-gamer-no/152514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:12Z", "text": "\n\n# Velkommen til splitter nye Gamer.no\\!\n\nN\u00e5 skrur vi opp satsningen p\u00e5 det norske spillmilj\u00f8et og leserne v\u00e5re.\n\n - Kommentarer (45)\n - Tor-Steinar Nastad Tangedal\n - 3\\. okt. 2013 - 13:21\n\nDet du ser rundt deg n\u00e5 er resultatet av mange m\u00e5neders jobbing, og en videreutvikling av ideene og konseptet som v\u00e5rt s\u00f8sternettsted Hardware.no etablerte i fjor h\u00f8st.\n\nI samarbeid med et knippe h\u00e5ndplukkede designere og v\u00e5r egen tekniske avdeling, har vi jobbet for \u00e5 lage et skikkelig fundament for fremtidens spillside. Et fundament som er fleksibelt og brukervennlig, og som kan h\u00e5ndtere ny teknologi og den dynamikken som kreves av et nettsted som skal ha livets rett i 2013.\n\n\n\n### Leseranmeldelsene gj\u00f8r comeback\n\nEn av de viktigste nyhetene er leseranmeldelser. Hva vi mener om spill er \u00e9n ting, men kanskje enda viktigere er hva leserne mener. Det er dere som kj\u00f8per\u00a0spillene i butikken. Lesernes egne vurderinger og anmeldelser vil f\u00e5 mye oppmerksomhet, b\u00e5de i egen feed p\u00e5 forsiden, i v\u00e5re anmeldelser og p\u00e5 de nye produktsidene. Alle som er logget inn kan si sin mening, og vi vil l\u00f8fte frem de beste artiklene daglig og premiere de mest leste hver eneste uke.\n\nDu, dere og spillmilj\u00f8et blir et stort satsingsomr\u00e5de for oss fremover. I feeden som ligger oppe til h\u00f8yre p\u00e5 forsiden f\u00e5r du l\u00f8pende oversikt over hva leserne skriver, liker og gj\u00f8r, inkludert foruminnlegg, kj\u00f8p og salg i bruktmarkedet og leseranmeldelser.\n\nVi har ogs\u00e5 gitt mye mer boltreplass til det redaksjonelle stoffet, slik at det blir en bedre balanse mellom annonser og innhold. De st\u00f8rste artikkelbildene fyller n\u00e5 1000 piksler i bredden, og vi har lagt mer luft mellom tekst og titler slik at det blir lettere \u00e5 lese.\n\n\n\n### Fullbreddedesign\n\nDet har blitt kuttet bort mye \u00abd\u00f8dkj\u00f8tt\u00bb for \u00e5 gj\u00f8re sidene mer oversiktlige. Vi har g\u00e5tt fra tre til to kolonner med innhold, og alt av gr\u00e5 bokser med lav oppdateringsfrekvens har blitt fjernet. Toppmenyen er sk\u00e5ret ned til de fire punktene som 95 % av bes\u00f8kende bruker, mens resten er lagt i en egen A-\u00c5-meny.\n\nEn annen stor nyhet er fullbreddedesignen for de store artiklene v\u00e5re, det v\u00e6re seg anmeldelser, sniktitter, intervjuer og kommentarer. Her vil budskapet og illustrasjonene v\u00e6re viktigst. B\u00e5de annonser og andre forstyrrende elementer settes til side for \u00e5 gi oppmerksomhet til det som faktisk teller.\n\nVi har ogs\u00e5 tatt i bruk ny caching og kode for at sidene skal laste inn enda litt raskere. Og vi har gjort s\u00f8ket v\u00e5rt mer oversiktlig. For \u00e5 nevne noe.\n\n\n\n### Hva skjer s\u00e5 videre?\n\nDet vi lanserer i dag er likevel bare en smakebit p\u00e5 hva som er i vente i tiden som kommer. Om ikke lenge skal det bli mye enklere for deg \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 spillene og sjangrene, og dine egne spillopplevelser og erfaringer blir et kjerneelement i Gamer.no fremover.\n\nNoen vil kanskje savne videoseksjonen. Den er for \u00f8yeblikket fjernet, men vil komme tilbake i en oppusset utgave p\u00e5 en helt ny plattform.\u00a0Vi kommer til \u00e5 satse mer p\u00e5 egenprodusert innhold utover h\u00f8sten og vinteren.\n\nEn av m\u00e5lsetningene v\u00e5re er\u00a0\u00e5 bli det viktigste samlingspunktet for esport i Norge. Vi skal satse tungt p\u00e5 redaksjonell dekning av konkurransedelen av spilling, holde egne spillturneringer og involvere de som spiller aktivt.\u00a0\n\nEsportsatsingen i Gamer's Paradise skal implementeres som en fullverdig del av Gamer.no, med mange nye og spennende funksjoner for b\u00e5de de som vil lese om konkurranser og de som vil delta selv. Vi kommer til \u00e5 legge p\u00e5 lag p\u00e5 lag med interaktivitet\u00a0mellom leserne selv og det vi selv lager her p\u00e5 Gamer.no.\n\nLiker du den nye designen? Er det noe vi burde gj\u00f8re annerledes? Vi vil h\u00f8re din mening\\!\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80f0dac1-e0c3-445f-ae55-09ce362be0de"} +{"url": "http://docplayer.me/1379641-Torsdag-29-mars-2012-kl-19-00-i-ragnhild-schibbyes-vei-40-underetasjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:12Z", "text": "**Download \"torsdag 29. mars 2012 kl. 19.00 i Ragnhild Schibbyes vei 40, underetasjen.\"**\n1 1 Vestliskogen Borettslag Kj\u00e6re beboer\\! Vi \u00f8nsker deg velkommen til generalforsamling torsdag 29. mars 2012 kl i Ragnhild Schibbyes vei 40, underetasjen. Innkallingen du holder i h\u00e5nden inneholder borettslagets \u00e5rsberetning og regnskap for Styret har lagt ned mye arbeid i \u00e5 gj\u00f8re \u00e5rsberetningen og regnskapet s\u00e5 komplett og forst\u00e5elig som mulig. V\u00e5rt \u00f8nske er derfor at du leser n\u00f8ye igjennom heftet og viser din interesse for borettslaget ved \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 generalforsamlingen. Dette er en god anledning til \u00e5 delta i diskusjonen og velge det styret som skal forvalte ditt bomilj\u00f8 i det kommende \u00e5ret. Hvem kan delta p\u00e5 generalforsamlingen? Alle andelseiere har rett til \u00e5 v\u00e6re med i generalforsamlingen med forslag-, taleog stemmerett. Det er kun \u00e9n stemme pr. andel. Andelseierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av andelseierens husstand har rett til \u00e5 v\u00e6re til stede og til \u00e5 uttale seg. Styremedlemmer, forretningsf\u00f8rer og leier av bolig i borettslaget har ogs\u00e5 rett til \u00e5 v\u00e6re til stede i generalforsamlingen og til \u00e5 uttale seg. En andelseier kan ta med en r\u00e5dgiver til generalforsamlingen. R\u00e5dgiveren har bare rett til \u00e5 uttale seg dersom generalforsamlingen tillater det. En andelseier kan m\u00f8te ved fullmektig. Ingen kan v\u00e6re fullmektig for mer enn \u00e9n andelseier, men der flere eier en andel sammen kan de ha samme fullmektig. En fullmakt kan trekkes tilbake n\u00e5r som helst. Registreringsblanketten leveres i utfylt stand ved inngangen.\n\n\n\n5 Side 5 Vestliskogen Borettslag N\u00f8kler/skilt N\u00f8kler og skilt til ringeklokke kan bestilles skriftlig til styret. Kabel-TV Get er borettslagets leverand\u00f8r av TV- og bredb\u00e5ndstjenester. Borettslaget i samarbeid med Vestli Vel fremforhandlet en kollektiv avtale med Get som gir alle beboere rabatt p\u00e5 digital-tv, telefoni og bredb\u00e5ndstjenester. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til dette rettes til Gets kundetjeneste via telefon 02123, eller via deres hjemmeside Ingen m\u00e5 gj\u00f8re inngrep i TV-anlegget som \u00e5 skru av dekselet p\u00e5 antennekontakten eller foreta om- eller tilkoblinger. Slike inngrep vil kunne for\u00e5rsake forstyrrelser p\u00e5 signalene til andre beboere og kan i verste fall skade anlegget. Telefoni / bredb\u00e5nd Fra \u00e5rsskiftet opph\u00f8rte Telenoravtalen p\u00e5 telefoni. OBOS har fra januar i \u00e5r fremforhandlet ny avtale med Telio. Den nye avtalen omfatter rabatter p\u00e5 hjemmetelefon, mobil, fast bredb\u00e5nd og mobilt bredb\u00e5nd. Rabatten f\u00e5s ved \u00e5 oppgi medlemsnummer/kundenummer i OBOS ved bestilling av tjenestene hos Telio. For ytterligere informasjon se Kraftleveranse til selskapets fellesanlegg OBOS har fremforhandlet en ny kraftavtale p\u00e5 vegne av boligselskapene forvaltet av OBOS. Borettslaget er tilsluttet avtalen. Den nye avtalen er videref\u00f8rt med Alpiq Norway AS som r\u00e5dgiver og forvalter og LOS (Agder Energi AS) som st\u00e5r for kraftleveranser og fakturaadministrasjon. Den nye avtaler l\u00f8per til OBOS har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 fremforhandle et produkt som b\u00e5de gir forutsigbarhet, lav risiko og gode str\u00f8mpriser. Det nye produktet er Alpiq Index. Alpiq Index er et produkt for prissikring av et gitt kraftvolum for en bestemt leveringsperiode. Kraftavtalen gir f\u00f8lgende fordeler for borettslaget: Ett av markedets laveste administrative p\u00e5slag: 0,775 \u00f8re pr. kwh. Elektrisk kraft til spotpris kombinert med daglig prissikring av et fastsatt volum som gir gunstige str\u00f8mpriser. Rabattert kraft via kj\u00f8p fra energigjenvinningsanlegg hos Elkem ASA og Eramet AS. Profesjonell forvaltning fra Alpiq Norway AS. Borettslaget v/styret f\u00e5r tilgang til sine anlegg p\u00e5 bl.a. for forbruks- og faktureringsdata. For 2011 har tidligere kraftforvaltningsportef\u00f8lje fulgt markedsprisen gjennom hele \u00e5ret, og str\u00f8mkostnadene for 2011 kan sammenlignes med en spotprisavtale.\n\n\n\n7 Side 7 Vestliskogen Borettslag Forsikringsavdelingen melder skaden til forsikringsselskapet, bestiller om \u00f8nskelig h\u00e5ndverker for reparasjon og s\u00f8rger for at kostnader knyttet til skaden blir refundert eller betalt av forsikringsselskapet. OBOS Skadeforsikring AS krever differensiert egenandel. Ved vannskader er egenandelen kr ,- og ved \u00f8vrige skader er egenandelen p\u00e5 kr 6 000,-. Selv om borettslagets forsikring brukes, kan andelseier belastes hele eller deler av egenandelen dersom forholdet ligger innenfor andelseiers ansvar. Innboforsikring Den enkelte andelseier m\u00e5 ha egen hjemforsikring som dekker innbo og l\u00f8s\u00f8re. For OBOS-medlemmer vil det v\u00e6re gunstig \u00e5 kontakte OBOS Forsikring for tilbud p\u00e5 innboforsikring med lav pris og tilpassede vilk\u00e5r. OBOS Forsikring har ogs\u00e5 gode tilbud p\u00e5 \u00f8vrige forsikringsprodukter som den enkelte andelseier kan ha behov for. Brannsikringsutstyr I f\u00f8lge forskrift om brannforebyggende tiltak og branntilsyn skal alle boliger ha minst \u00e9n godkjent r\u00f8ykvarsler, samt manuelt slokkeutstyr i form av pulverapparat eller brannslange. Det er borettslagets ansvar \u00e5 anskaffe og montere utstyret, mens det er andelseiers ansvar \u00e5 s\u00f8rge for tilsyn og kontrollere at utstyret er i orden. Dersom utstyret er defekt, meldes dette til styret. HMS- Internkontroll Forskrift om systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 med virkning fra 1. januar Forskriften stiller krav til at den enkelte virksomhet skal systematisere arbeidet med \u00e5 etterleve bestemmelsene i lover og forskrifter gitt av det offentlige. Viktige lover i henhold til dette er: Lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om brann- og eksplosjonsvern Lov om forurensning Lov om arbeidsmilj\u00f8 Internkontroll inneb\u00e6rer at borettslaget er p\u00e5lagt \u00e5 planlegge, organisere, utf\u00f8re, vedlikeholde og dokumentere alt som har med helse-, milj\u00f8- og sikkerhet \u00e5 gj\u00f8re i borettslagets regi. Internkontrollsystemet beskriver hvordan dette arbeidet skal drives. Styret ivaretar internkontrollen med hensyn til blant annet brannvern, felles elektrisk anlegg og lekeplassutstyr. Har borettslaget ansatte m\u00e5 det ogs\u00e5 oppfylle kravene i arbeidsmilj\u00f8loven i forhold til vern av arbeidstakernes helse og sikkerhet. Beboerne/andelseierne har plikt til \u00e5 foreta egenkontroll p\u00e5 det elektriske anlegget i leilighetene.\n\n\n\n9 Side 9 Vestliskogen Borettslag (Oslo Kommune) Kontroll og etterfylling av brannslukkingsapparater i alle leiligheter /11 Montering av 12 stk. vifter/ombygging av trafoskap for ventilasjonsanlegg Montering av nummerskilt ved alle inngangspartier, samt gavlfasader Montering av Velkommen til Vestliskogen borettslag -skilt (lyssetting) /12 Ombygging av sikringsskap i alle oppganger, samt ombygging /nedkj\u00f8ling av begge berederrom. Dette etter p\u00e5legg fra Infratek AS /02 Innkj\u00f8p av sn\u00f8freser, samt skj\u00e6r og skuffe til traktor etter innbytte av gammelt utstyr som traktorhenger, sn\u00f8freser og feiemaskin. Styrets arbeid A. \u00d8konomiske og administrative forhold Etter forrige generalforsamling har styret avholdt 21 m\u00f8ter og behandlet 167 saker. Det er ogs\u00e5 avholdt 1 byggem\u00f8te i forbindelse med legging av varmekabler. I tillegg har styrets medlemmer deltatt i en rekke andre gj\u00f8rem\u00e5l, foretatt befaringer, deltatt p\u00e5 kurs etc. Ved tidspunkt for generalforsamlingen vil det v\u00e6re avholdt ca 22 m\u00f8ter og behandlet ca 220 saker. P\u00e5 vil man til en hver tid vil finne den siste, viktige informasjon om borettslaget. B. Rehabilitering og vedlikehold \u00c5ret 2011 har v\u00e6rt et \u00e5r med noe roligere aktivitet, etter at man de siste 4-5 \u00e5rene har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 oppgradere borettslaget b\u00e5de innvendig og utvendig. Denne perioden startet man med \u00e5 montere nye brannvarslere i alle oppganer. Det ble ogs\u00e5 beplantet rundt flaggstang og reinsdyrstatuen v\u00e5r, samt rettet opp skadene etter bilbrannen under nr. 16. Kjells Bygg & Vedlikehold AS fortsatte med legging av varmekabler til inngangspartiene i RS vei Arbeidet ble ferdigstilt i desember I oktober ble det lagt ut to fartsdumper for utpr\u00f8ving. De ble fjernet igjen da sn\u00f8en kom, men vil bli lagt ut igjen rundt p\u00e5sketider, sammen med resten av de innkj\u00f8pte fartsdumpene, Det ble ogs\u00e5 avholdt ekstraordin\u00e6r generalforsamling i slutten av november for \u00e5 g\u00e5 i gjennom styrets omfattende revidering av husordensregler. Se ogs\u00e5 den detaljerte oversikten over siste \u00e5r p\u00e5 forrige side. C. Utemilj\u00f8 sosialt samv\u00e6r I regi av styret gjennomf\u00f8rte borettslaget dugnad v\u00e5ren Dette gjaldt fellesarealene generelt. Julegrantenningen f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent ble som tidligere \u00e5r arrangert. Torshov Janitsjar spilte julesanger til gang rundt juletreet utenfor RS vei nr. 8/12. Det ble servert gl\u00f8gg og pepperkaker til de voksne, samt forfriskninger til barna. Julegrantenningen tiltrekker seg f\u00e6rre og f\u00e6rre beboere. Om det er v\u00e6ret som er \u00e5rsaken eller andre ting vites ikke. Styret har diskutert om man skal avvikle hele arrangementet, og tenne lyset p\u00e5 julegranen som normalt kl 17.00, uten noen form for markering. Borettslaget er medlem i Vestli Vel med en representant i styret. Styret takker for samarbeidet i 2011.\n\n10 Side 10 Vestliskogen Borettslag \u00c5RSREGNSKAPET FOR 2011 Styret mener at \u00e5rsregnskapet gir et rettvisende bilde av borettslagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Informasjon om borettslagets forventede \u00f8konomiske utvikling er omtalt i \u00e5rsberetningens punkt om budsjett for Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og \u00e5rsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Styret mener at det gjennomf\u00f8rte vedlikeholdet er tilstrekkelig for \u00e5 oppveie verdiforringelse av bygningene og at virkelig verdi av bygningene er h\u00f8yere enn den bokf\u00f8rte verdien som st\u00e5r oppf\u00f8rt i regnskapet. Inntekter Driftsinntekter i 2011 var totalt kr ,-. Andre inntekter best\u00e5r i hovedsak av refusjon vannskade og salg av n\u00f8kler. Kostnader Driftskostnadene i 2011 var totalt kr ,-. Dette er kr ,- h\u00f8yere enn budsjettert og skyldes i hovedsak h\u00f8ye energikostnader og \u00f8kte kostnader til renhold. Resultat \u00c5rets resultat p\u00e5 kr ,- fremkommer i resultatregnskapet og foresl\u00e5s overf\u00f8rt til egenkapital. Disponible midler Borettslagets disponible midler pr utgjorde kr ,-.\n\n\n\n11 Side 11 Vestliskogen Borettslag For \u00f8vrig vises til de enkelte tallene i resultatregnskapet, balansen og notene. Styret er ikke kjent med hendelser etter som p\u00e5virker regnskapet i vesentlig grad. BUDSJETT FOR 2012 Til orientering for generalforsamlingen legger styret fram budsjettet for Tallene er vist som egen kolonne til h\u00f8yre i resultatoppstillingen. I posten drift og vedlikehold er det beregnet kr ,- til st\u00f8rre vedlikehold som omfatter avslutning av prosjektet vedr\u00f8rende varmekabler ved innganger, samt utskifting av postkasser. Kommunale avgifter i Oslo kommune Vann- og avl\u00f8psavgiften \u00f8ker med 9 %, mens renovasjonsavgiften reduseres med 3 %. Feieravgiften \u00f8ker med 18 %. Energikostnader Energikostnadene har historisk sett v\u00e6rt variable og vanskelige \u00e5 ansl\u00e5. I tr\u00e5d med estimater fra aktuelle leverand\u00f8rer har styret budsjettert med samme energikostnader som for Forsikring Forsikringspremien for 2012 er ikke mottatt. Det antas at den vil \u00f8ke med ca 10 %. Premieendringen reflekterer byggekostnadsindeksen som har \u00f8kt med 6,9 % samt forsikringsselskapets individuelle prisjustering basert p\u00e5 borettslagets skadehistorikk. L\u00e5n Borettslaget har 1 l\u00e5n i Terra med til en flytende rentesats p\u00e5 3,95 % pr L\u00e5net har en l\u00f8petid frem til For opplysninger om opprinnelig l\u00e5nebel\u00f8p og restsaldo henvises til note i regnskapet. Innskuddsrente (pr ) Renter p\u00e5 driftskonto: 0,40 % for alle innskudd Renter p\u00e5 sparekonto: 3,50 % for innskudd under kr ,55 % for innskudd fra kr til kr ,60 % for innskudd over kr Forretningsf\u00f8rerhonoraret Det vil ikke bli \u00f8kning av forretningsf\u00f8rerhonoraret, og honoraret forblir uforandret for Medlemskontingenten Medlemskontingenten til OBOS er kr 200 pr. andelsleilighet for Felleskostnader Driften i 2012 forutsetter verken nye l\u00e5neopptak eller \u00f8kning av felleskostnadene. N\u00e5v\u00e6rende felleskostnader vil if\u00f8lge budsjettet \u00f8ke borettslagets disponible midler. For \u00f8vrig vises til de enkelte tallene i budsjettet.\n\n\n\n\n\n13 Til generalforsamlingen i Vestliskogen Borettslag Revisors beretning Uttalelse om \u00e5rsregnskapet Vi har revidert \u00e5rsregnskapet for Vestliskogen Borettslag, som viser et overskudd p\u00e5 kr \u00c5rsregnskapet best\u00e5r av balanse per 31. desember 2011, resultatregnskap, oppstilling over endring av disponible midler for regnskaps\u00e5ret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styrets ansvar for \u00e5rsregnskapet Styret er ansvarlig for \u00e5 utarbeide \u00e5rsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret finner n\u00f8dvendig for \u00e5 muliggj\u00f8re utarbeidelsen av et \u00e5rsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som f\u00f8lge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter V\u00e5r oppgave er \u00e5 gi uttrykk for en mening om dette \u00e5rsregnskapet p\u00e5 bakgrunn av v\u00e5r revisjon. Vi har gjennomf\u00f8rt revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomf\u00f8rer revisjonen for \u00e5 oppn\u00e5 betryggende sikkerhet for at \u00e5rsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon inneb\u00e6rer utf\u00f8relse av handlinger for \u00e5 innhente revisjonsbevis for bel\u00f8pene og opplysningene i \u00e5rsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skj\u00f8nn, herunder vurderingen av risikoene for at \u00e5rsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for borettslagets utarbeidelse av et \u00e5rsregnskap som gir et rettvisende bilde. Form\u00e5let er \u00e5 utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for \u00e5 gi uttrykk for en mening om effektiviteten av borettslagets interne kontroll. En revisjon omfatter ogs\u00e5 en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av \u00e5rsregnskapet. Etter v\u00e5r oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for v\u00e5r konklusjon. Konklusjon Etter v\u00e5r mening er \u00e5rsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Vestliskogen Borettslag per 31. desember 2011, og av resultater for regnskaps\u00e5ret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Andre forhold Budsjettallene som fremkommer i \u00e5rsregnskapet er ikke revidert.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09010f24-4e73-4008-97c9-8254cd68803c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2056589/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:21Z", "text": " 9 PMV Mogadishu Lesing Skriving Matte Samtale i gruppe Enkel yrkesoppl\u00e6rin g Empowerment Myndiggj\u00f8ring \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd1d9959-f4c1-4f35-a624-f02956234026"} +{"url": "http://nouw.com/barejea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:37Z", "text": "## Stolt av kj\u00e6resten\n\n onsdag, 30 november, 2016, 23:15 Trening, Livsstil, Diett \n\n\n\nDa jeg m\u00f8tte kj\u00e6resten min i 2014 hadde han akkurat gjennomg\u00e5tt en vektreduksjon, han hadde jobbet beinhardt med trening og kosthold og g\u00e5tt ned rundt 25 kg. \n \nIvan hadde det veldig bra og var full av selvtillit, dessverre ble \"lykken\" kortvarig da han begynte \u00e5 streve med vektoppgang kort tid etter vi m\u00f8ttes. Det ble en anstrengt periode og jeg merket hvor mye dette plaget Ivan. \n \nJeg har bevitnet at det \u00e5 g\u00e5 ned i vekt ikke alltid er like lett. Du kan trene som en gal og spise riktig, men noen ganger er ikke det nok. Jeg har sett en sprudlende kj\u00e6reste som likte \u00e5 shoppe kl\u00e6r og v\u00e6re sosial bli introvert og tilbaketrukken. Det har v\u00e6rt skikkelig vondt \u00e5 se en du er s\u00e5 sinnsykt glad i bli s\u00e5 annerledes. Det har aldri handlet om st\u00e5 p\u00e5 viljen og at motivasjonen til tider har st\u00e5tt stille er fullt forst\u00e5elig\\! \n \nEtter mange fors\u00f8k som ikke har g\u00e5tt veien har min kreative og dyktige samboer startet et prosjekt. Han har begynte \u00e5 videologge om livsstilsendringen sin. Der viser han b\u00e5de gode og d\u00e5rlige sider ved vektreduksjonen, han er \u00e6rlig og utfordrer seg selv p\u00e5 mange punkter. \n \nForm\u00e5let med vloggen er \u00e5 motivere andre, men ogs\u00e5 ha en \"minnebok\" \u00e5 se tilbake p\u00e5 n\u00e5r m\u00e5let er n\u00e5dd. \n \nAnbefaler alle \u00e5 ta en liten titt\\! \n \n\n## Tiden har st\u00e5tt stille\n\n fredag, 11 november, 2016, 14:30 \n\n\n\nN\u00e5 har vi passert 5 november. Det vil si det er litt over \u00e9n m\u00e5ned siden 5 oktober. Den\u00a0dagen var det mammas bursdag og den\u00a0dagen drakk hun den aller siste kaffekoppen med sin mamma. \n \nMin mormor. \n \nHvert \u00e5r den 5 oktober vil vi huske at det var den dagen livet ble br\u00e5tt snudd p\u00e5 hodet.\u00a0Ett hei, ett hade, tyve minutter senere- lyden av ambulansen. \n \nMamma sa \\<\\\\> Det var mormor. Hun hadde falt om i blokka der hun bodde. Det var stefaren min som dro ned for \u00e5 hjelpe henne,\u00a0hun var\u00a0bevisst p\u00e5 det tidspunktet.\u00a0Hun\u00a0kunne snakke og hun husket hva som hadde skjedd, men Arild merket fort at noe var alvorlig galt.\n\nSlag, hjernebl\u00f8dning, lammelse ble det kjapt konstantert. \n \nDet var lilles\u00f8ster som ringte meg. Jeg skj\u00f8nte det var alvor da mamma ikke klarte \u00e5 si det. Mye var fortsatt uvisst. Jeg trodde du skulle klare deg mormor.\u00a0\n\n \nDen f\u00f8rste dagen gikk bra. Jeg vet n\u00e5 at det ikke hadde g\u00e5tt ordentlig opp for meg, jeg forstod ikke alvoret. Dagen etter dro jeg til barndomsstedet mitt Gj\u00f8vik. \n \nVirkeligheten, brutaliteten, livet slo meg hardt i trynet. Jeg s\u00e5 mormor ligge der. Jeg s\u00e5 hele familien min rundt henne. Jeg s\u00e5 kj\u00e6rlighet. \n \nSamme dag som mormor falt om bladde hun om i kalenderen sin, uvitende om hva dagen skulle bringe. Eller visste hun det? \n \n\n\n\nI dag lever min kj\u00e6re mormor i ly av englevinger.\n\nVi savner henne hver eneste dag. Tiden har st\u00e5tt stille, men\u00a0samtidig har den g\u00e5tt. Vi\u00a0har levd videre,\u00a0men det f\u00f8les ikke s\u00e5nn. Ting f\u00f8les tungt og tomt.\n\nHeldigvis har jeg mange gode minner. Da vi ryddet ut leiligheten til mormor fikk vi barnebarna velge med oss noen personlige eiendeler.\n\nMormor,\u00a0det var s\u00e5 vondt \u00e5 ta med\u00a0alle gavene jeg har kj\u00f8pt til deg p\u00e5 mine reiser igjennom \u00e5rene. De skulle jo ikke st\u00e5 i min hylle. Jeg vet hvor glad du var i\u00a0\u00e5 f\u00e5 souvernier fra verden rundt. N\u00e5 st\u00e5r de hjemme hos meg. Det f\u00f8les s\u00e5 feil.\n\nJeg savner deg.\n\nHer var egentlig innlegget slutt, men f\u00f8r jeg rakk \u00e5 poste det skjedde det igjen noe vondt og hjerteskj\u00e6rende. Mormor, n\u00e5 vet jeg at du og pusekatten v\u00e5r sitter i himmelen og ser ned p\u00e5 oss. Dere ble begge syke, nesten samtidig. Er det mulig? To store tap p\u00e5 \u00e9n\u00a0m\u00e5ned? Men n\u00e5 har dere hverandre, det er den eneste tr\u00f8sten akkurat n\u00e5.\n\nJeg vil aldri glemme dere.\n\n \n## En liten avkobling\n\n torsdag, 10 november, 2016, 21:50 \n\n*/sponset behandling.*\n\nJeg elsker \u00e5 pr\u00f8ve nye ting med h\u00e5ret mitt og i ett helt \u00e5r har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har f\u00e5tt de fineste frisyrene. Det er takket v\u00e6re KAN fris\u00f8rer avdeling Vika og den alltid supre fris\u00f8ren min, Erika\\!\n\nI l\u00f8pet av et \u00e5r har vi g\u00e5tt fra kalde til varme toner flere ganger, vi har klippet bob, satt p\u00e5 hair extentions,\u00a0klippet det kort igjen og omvendt.\u00a0I\u00a0g\u00e5r gikk jeg fra\u00a0en kobberfarget frisyre til en gr\u00e5/kald bayalage.\n\nHaha, jeg har virkelig gitt fris\u00f8ren min noen store prosjekter, men hva gj\u00f8r vel det n\u00e5r hun utf\u00f8rer hver fornyelse med glans\\! Nevnte jeg at Erika er super??\n\n \nG\u00e5rsdagens behandling ser dere under, det er enda kaldere i virkeligheten. Jeg digger det\\!\n\n\n\n \nTusen takk nok en gang for god behandling og toppers resultat. N\u00e5 er \u00e5rets julesveis i boks\\! For \u00e5 opprettholde den kalde gr\u00e5e h\u00e5rfargen bruker jeg bl\u00e5sjampo.\n\nKAN fris\u00f8rer Vika er en fantastisk fris\u00f8rsalong, innredningen er lys og trendy. Salongen ligger i 2. Etasje i *House of Oslo*.\n\n\n\n\n\nDet var skikkelig godt \u00e5 sitte i fris\u00f8rstolen og\u00a0bli freshet\u00a0opp. Det gjorde veldig godt for selvf\u00f8lelsen n\u00e5.\u00a0\n\n### Comments\n\n## I \u00e5r gj\u00f8r jeg det alene\n\n fredag, 28 oktober, 2016, 14:58 \n\n\n\nDet g\u00e5r mot en hvitkledd, god, s\u00e5rbar og stemningsfylt h\u00f8ytid, *jula*. \n \nMen f\u00f8r julen kommer er det en annen liten \"h\u00f8ytid\" *Halloween.* Det er ikke s\u00e5nn at jeg gj\u00f8r s\u00e5 mye ut av denne dagen, men for meg har det v\u00e6rt en tradisjon \u00e5 sy eget kostyme, og hvem er bedre \u00e5 ha med p\u00e5 sylaget enn en mormor?\\! I \u00e5r har jeg ikke det.\n\nMen det jeg har er flere \u00e5r med minner, erfaringer og kunnskap som jeg har f\u00e5tt av *min mormor*. Jeg har l\u00e6rt \u00e5 sy, strikke, hekle og lage tyllskj\u00f8rt. \n \nI \u00e5r har jeg g\u00e5tt med gr\u00e5ten i halsen rundt i butikkene, spurt om hjelp- men ikke din. Jeg tror du ville v\u00e6rt enig med dama i butikken. For var det noe du kunne mormor s\u00e5 var det h\u00e5ndarbeid. Og det viste du oss alle med \u00e5 sy bunad til store og sm\u00e5, tusen takk\\!\n\nI \u00e5r m\u00e5 jeg gj\u00f8re det alene, men mormor- du er i tankene mine. Tusen takk for all erfaring, tusen takk for at du l\u00e6rte meg \u00e5 lage tyllskj\u00f8rt et par \u00e5r tilbake. Det gj\u00f8r det hele mye enklere i \u00e5r. \n \nJeg skulle s\u00e5 gjerne delt dette prosjektet med deg, bedt om r\u00e5d, sett \u00f8ynene dine n\u00e5r du ser meg i kostymet for f\u00f8rste gang. \n \nJeg skulle s\u00e5 gjerne.\n\n \n### Comments\n\n## Hemmeligheten\n\n mandag, 24 oktober, 2016, 08:47 \n\n\n\nDet var v\u00e5r, blomstene i den frodige hagen hadde begynt \u00e5 blomstre. Spesielt likte jeg de gule. De luktet s\u00e5 godt og de fikk meg til \u00e5 smile. Det l\u00e5 kanskje i blomstens navn, *fagerfredl\u00f8shet.* \n \nHuset var stort og hvitt, p\u00e5 den ene siden bodde oldemor, p\u00e5 den andre siden bodde mormor. Tallet p\u00e5 huset var16, dette var min mor og onkels barndomshjem. En gang i tiden bodde det b\u00e5de en oldefar og en morfar der ogs\u00e5, men det var lenge siden. \n \nVi gikk alltid innom oldemor f\u00f8rst. I d\u00f8ren m\u00f8tte vi en smilende dame med hvitt kr\u00f8llet h\u00e5r og en pen bluse. Hos oldemor fikk vi alltid\u00a0krokan- is. Dette var til barnas store begeistring. \n \nVed \u00e5\u00a0g\u00e5 igjennom oldemors soverom tok vi \"snarveien\" inn til mormor. \n \nJeg kan enn\u00e5 huske hvordan det s\u00e5 ut, hvordan det luktet, det var s\u00e5 mye spennende \u00e5 se p\u00e5 hos oldemor og mormor. Alle skattene skulle tas p\u00e5 og utforskes. \n \nDet var spesielt en skatt som var ekstra spesiell, det var *hemmeligheten. \n \n*Et sort, firkantet skrin, med rosemalte blomster og r\u00f8d fl\u00f8yel inni. \\<\\\\> sier ei oppgl\u00f8dd lita jente. Mormor gikk inn i TV- stua, skrinet var nemlig godt plassert i en benk. \n \n\\<\\\\> jo, det var hemmeligheten og den var fylt med godteri. B\u00e5de pastiller og kj\u00e6rlighet p\u00e5 pinne, ja og garantert noe annet godt ogs\u00e5. \n \nV\u00e5r hemmelighet. \n \n\n## Glimt fra Livet\n\n s\u00f8ndag, 23 oktober, 2016, 18:04 Psykisk helse \n\n\n\n \nEn novellesamling der Marie Hofsl\u00f8kken og Liv Christin Markussen byr p\u00e5 sterke historier og opplevelser fra egne liv.\n\n \n***\\<\\< Gi aldri opp h\u00e5pet, gi aldri opp deg selv. Selv den beste kriger har arr.\\>\\> \n*** \nJeg \u00f8nsker \u00e5 dele denne boka med dere fordi jeg tror at dette er en bok alle kan ha nytte av p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Kanskje du f\u00f8ler deg alene og ikke vet hvilken retning du skal g\u00e5? Eller kanskje du har en venn som er glad i \u00e5 lese og samtidig g\u00e5r igjennom en t\u00f8ff periode?\n\nDette er en utmerket julegave til deg selv eller en du er glad i. *Link legges til nederst i innlegget.*\n\n* \n*For meg har Liv v\u00e6rt en unik tr\u00f8st og st\u00f8tte i vanskelige tider. Liv har vanvittig mye livserfaring som har gjort at hun kan v\u00e6re en god hjelper for andre mennesker. Det vet jeg at Marie har ogs\u00e5. Jeg har aldri m\u00f8tt Marie, men etter \u00e5 ha lest noen av hennes ord forst\u00e5r jeg mer. \n \nDisse damene deler en unik gave. Jeg anser meg selv som b\u00e5de alternativ og \u00e5pen for det spirituelle, jeg tror p\u00e5 det som ikke alltid kan forklares og jeg tror p\u00e5 at noen mennesker kan se, h\u00f8re eller sanse det vi andre ikke kan.\n\nJeg som nylig har mistet mormor finner mye tr\u00f8st i andres ord. I det jeg leser boka f\u00e5r jeg en ro, det er som om jeg forst\u00e5r mer. Jeg f\u00f8ler meg ikke s\u00e5 ensom. Denne boka kom til meg p\u00e5 et perfekt tidspunkt. Kapitlene er sterke, de etterlater mange inntrykk og tanker.\n\n***\\<\\< Livet er ikke for pyser. \\>\\>***\n\nNei, livet er ikke for pyser. For noen mennesker kan livet best\u00e5 av en rekke utfordringer. Kanskje har man blitt rammet av en fysisk sykdom, eller like gjerne en psykisk eller kanskje man er en p\u00e5r\u00f8rende for vedkommende. \n\nPersoner kan lide av ensomhet, savn, kj\u00e6rlighetssorg, traumer, bitterhet for det som var, men ikke lenger er. Kanskje man b\u00e6rer p\u00e5 vonde og \u00f8deleggende minner fra barndommen. Skilsmisse, tap av jobb, hus, d\u00e5rlig \u00f8konomi- ja, det finnes s\u00e5 mangt hva et menneske kan g\u00e5 igjennom. Noen opplever mange utfordringer, andre f\u00e5.\n\nMen for de som har opplevd tap eller tragedie s\u00e5 finnes det hjelp. Og av et \u00e5pent samfunn bidras det til \u00e5 dele erfaringer. Enten det er igjennom en bok, en blogg, samtaler eller annen m\u00e5te for kommunikasjon.\n\nJeg beundrer de som t\u00f8rr \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne, jeg er stolt av de som har historier og er villige til \u00e5 fortelle de videre.\n\nForfatterne av boka har en egen blogg\n\nOg hvis dere \u00f8nsker \u00e5 bestille \\<\\<*Glimt fra livet*\\>\\> s\u00e5 trykker dere p\u00e5 linken under.\n\nJeg er superstolt\u00a0av dere Marie og Liv Christin.\n\n*Foto er l\u00e5nt fra deres hjemmeside.*\n\n***\\<\\\\>***\n\n## Du m\u00e5 g\u00e5 de sj\u00f8l for faen\n\n fredag, 21 oktober, 2016, 09:23 \n\n\n\n \nDa var det dagen, dagen vi skal ta et siste farvel med mormor. I dag skal vi h\u00f8re p\u00e5 presten minne hennes liv, vi skal h\u00f8re p\u00e5 salmer og sang. Jeg gruer meg. En av sangene som skal fremf\u00f8res er \"Eg ser.\"\n\nSorgen m\u00e5 man g\u00e5 igjennom p\u00e5 egenh\u00e5nd, jeg vet det. Ingen kan helbrede deg, det m\u00e5 du gj\u00f8re sj\u00f8l. Brutalt og sant.\u00a0\n\n \nEg ser at du er tr\u00f8tt\n\nMen eg kan ikkje g\u00e5 alle skritta for deg\n\nDu m\u00e5 g\u00e5 de sj\u00f8l\n\nMen eg vil g\u00e5 de med deg\n\nEg vil g\u00e5 de med deg\n\nEg ser du har det vondt\n\nMen eg kan ikkje grina alle t\u00e5rene for deg\n\nDu m\u00e5 grina de sj\u00f8l\n\nMen eg vil grina med deg\n\nEg vil grina med deg\n\nEg ser du vil gi opp\n\nMen eg kan ikkje leva livet for deg\n\nDu m\u00e5 leva det sj\u00f8l\n\nMen eg vil leva med deg\n\nEg vil leva med deg\n\nEg ser at du er redd\n\nMen eg kan ikkje g\u00e5 i d\u00f8den for deg\n\nDu m\u00e5 smaka han sj\u00f8l\n\nMen eg gjer d\u00f8d til liv for deg\n\nEg gjer d\u00f8d til liv for deg\n\nEg har gjort d\u00f8d til liv for deg\n\n\\~ Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g\n\n \nHvil i fred kj\u00e6re mormor.\u00a0\n\n## Ser du meg?\n\n tirsdag, 18 oktober, 2016, 10:36 Psykisk helse \n\n\n\n\u200b\nJeg sitter p\u00e5 toget til Ullev\u00e5l, jeg er p\u00e5 vei til et sted som kan hjelpe meg. Ja, s\u00e6rlig tenker jeg. Dette er for dypt til \u00e5 fikses, jeg orker ikke prate. I dag vil jeg v\u00e6re stum.\n\n \nJeg vil ikke gr\u00e5te, men det er for sent.\u00a0 \n \nJeg sitter ofte p\u00e5 b\u00e5de tog og trikk og ser p\u00e5 andre mennesker. Ser de meg? Jeg undrer over hvilken skjebne de har. Hvordan har de det innvendig.\u00a0 \nJeg tyder kroppsspr\u00e5k og smil, \u00f8yne og latter, men et smil kan v\u00e6re en skjerm- en skjerm for at ingen skal se hva som egentlig bor inni deg n\u00e5.\u00a0 \n \nHat, sorg, redsel.\u00a0 \n \nJeg er ulik meg selv for tiden, jeg smiler ikke. Ikke en gang for \u00e5 glede andre.\u00a0 \n \nI dag vil jeg ikke at du skal se meg.\n\n## Veien videre\n\n mandag, 17 oktober, 2016, 22:12 \n\n\n\nTiden st\u00e5r stille. Klokken p\u00e5 veggen har stoppet, jeg orker ikke skifte batteri i den. Rotet ligger bredt ut over hele leiligheten, jeg orker ikke rydde. Katten vil kose, jeg klarer knapt \u00e5 ta p\u00e5 henne. \n \nMen jeg elsker katten min, \u00e6resord. \n \nLydene er s\u00e5 h\u00f8ye. St\u00f8yet rundt meg f\u00f8les uutholdelig. Hodepine. Bankene stygg smerte. Verden lever fremdeles, jeg gj\u00f8r det jeg ogs\u00e5, men det f\u00f8les ikke s\u00e5nn. \n \nFolk ringer meg, jeg klarer ikke \u00e5 ta opp r\u00f8ret i frykt om at kun et \"hei\" f\u00e5r meg til \u00e5 knekke sammen. Venner tekster meg p\u00e5 Facebook, de er der sier de. Jeg vet det. Men jeg skyver folk unna, jeg vil ikke, men jeg m\u00e5. Jeg klarer ikke si alt til alle. Jeg orker ikke repetere f\u00f8lelsene mine. Unnskyld. \n \nI sted skulle jeg finne fjernkontrollen til tv-en. Jeg fant den for faen meg ikke. Jeg begynte \u00e5 gr\u00e5te. Et halvt sekund etter fant jeg den. Fint. Det minste f\u00e5r meg i ubalanse. \n \nFaen. \n \nN\u00e5 er jeg tom for medisiner, det er akkurat som om jeg v\u00e5kner til p\u00e5 nytt. Den litt rolige f\u00f8lelsen er borte. Jeg likte bedre den sl\u00f8ve delen av meg, selv om jeg vet at det ikke var en varig og god metode. \n \nMen det er vel lov til \u00e5 ta seg en liten pause er det ikke? \n \nVeien videre, hva skjer n\u00e5? Begravelsen er p\u00e5 fredag. \u00c5 herregud som jeg gruer meg. Den eneste ordentlige tr\u00f8sten jeg har n\u00e5 er at mormor er p\u00e5 et godt sted. \n \nJeg tror det finnes noe etter d\u00f8den. Jeg m\u00e5 tro p\u00e5 det, eller s\u00e5 er alt forgjeves. Jeg anser ikke meg\u00a0selv som kristen, men jeg tror p\u00e5 noe. Jeg tror p\u00e5 noe noe fint. \n \nJeg tror p\u00e5 at oldemor, oldefar og mormor holder hverandre i h\u00e5nden og ser ned p\u00e5 oss akkurat n\u00e5. \n \n \n## The painful truth\n\n l\u00f8rdag, 15 oktober, 2016, 02:15 \n\n\n\nKj\u00e6re gode mormor, sov godt. \n \nJeg h\u00e5per oldemor og oldemor stod ved himmelporten og omfavnet deg. Det verst tenkelige skjedde, du ble br\u00e5tt tatt i fra oss. En hel uke kjempet du. Vi satt ved din side- natt og dag.\n\nDu ga oss masse tid til \u00e5 si farvel. Det var godt \u00e5 holde deg i h\u00e5nda, jeg vet du visste vi var der. Jeg snakket mye om barndommen, jeg ba en b\u00f8nn for deg, jeg tilga og fortalte deg hvor\u00a0unik du var\u00a0for meg. \n \nStillhet. \n \nPlutselig en dag ringte mamma, du hadde sovnet rolig inn. Du var klar. Det var ikke vi. \n \nVi ble egoistiske, vi ville ha deg s\u00e5 mye lenger i livene v\u00e5res, men vi visste vi m\u00e5tte ta farvel. \n \nGr\u00e5tkvalt gikk jeg i fra deg. Du sa vagt ja da jeg spurte om du visste hvor glad jeg var i deg, det ja'et betydde alt for meg.\u00a0 \n \nFaens d\u00f8d. Den skremmer meg mest av alt. Mormor du var jo frisk, hva er meningen med dette??? \n \nDen siste tiden har mildt sagt v\u00e6rt forj\u00e6vlig. Ikke bare for meg, men for resten av familien. Mine tanker streifer alle mulige kroker og kriker. Jeg tenker p\u00e5 mamma, lilles\u00f8ster, onkel, Henriette og andre involverte. Samtidig st\u00e5r jeg fast i noe jeg aldri har kjent p\u00e5 f\u00f8r- jeg er lost. Det er kaos i hodet mitt. \n \nKrig. \n \nJeg velger \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om dette. Jeg har desperat m\u00f8tt opp p\u00e5 legevakt 3 ganger den siste uka. To ganger p\u00e5 Gj\u00f8vik og en gang p\u00e5 S\u00f8rumsand\u00a0(senest i g\u00e5r) jeg har i tillegg ringt Ullev\u00e5l sykehus og ytra min situasjon. Skreket \\<\\\\>\u00a0Jeg er p\u00e5 et sted i livet hvor jeg ikke er i stand til \u00e5 komme opp igjen alene. Jeg \u00f8nsket en frivillig innleggelse, men da m\u00e5 man tydeligvis st\u00e5 klar med kniven i h\u00e5nda. Jeg har indre s\u00e5r som ingen ser- jeg trenger hjelp. Istedenfor fikk jeg 20 mg vival pr dag for 7 dager, jeg har aldri brukt medisiner f\u00f8r s\u00e5 jeg endte opp sl\u00f8v og neddopet. Jeg f\u00f8ler meg livredd og nummen. D\u00f8dsfallet av mormor og synet av min s\u00f8rgende familie var bare toppet av alt. Et triggerpunkt. Jeg tenker p\u00e5 dere hele tiden. Synene har festet seg i meg. Lukten og lydene p\u00e5 sykehuset. Ansiktet til mormor. \n \nHvor i helvete er helsevesenet n\u00e5r man trenger det????? \n \nJeg f\u00f8ler meg svikta og ikke tatt p\u00e5 alvor. \n \nSorg utarter seg forskjellig fra person til person, men jeg har i tillegg psykiske lidelser som gj\u00f8r at alt av traumer, redsel, sinne og tristhet sl\u00e5r meg helt ut. Jeg hater livet og det jeg er fanget i. \n \nNedenfor legger jeg ved en sann, sterk og \u00e6rlig video om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re meg. Hvorfor jeg ikke er som alle andre. \n \nJeg vet du var s\u00e5 stolt av meg p\u00e5 grunn av bloggen og \u00e5penheten, jeg \u00f8nsket s\u00e5 inderlig at du skulle f\u00e5 se meg mestre livet. Jeg vil aldri slutte \u00e5 snakke til deg mormor. Hver kveld skal jeg \u00f8nske deg god natt. \n \nDu vil aldri forsvinne helt. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f38adbb0-42bc-4c8b-b05b-3d6e8b41e543"} +{"url": "http://docplayer.me/4399225-L-l-j-l-o-iii-iii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:30Z", "text": "6 - 3 - manglende kalkyler, budsjetter csv. Revisors gransking 09 attestasjon kan aldri v\\~re ooen gar anti for at regnskapsf ringen er uten numrneriske eller formelle fell, eller at arsregnskapets informasjoner er korrekte 09 hensiktsmessige for aile formal. Et arsoppgj r vil al l tid inne\\~re e l ementer av skj nn 09 aoslag, hvis riktighet vil v\\~re gjenstand for ulik vurdering hos forskjellige personer. Revisors attest av arsregnskapet vil derimot v\\~re et bevis pa at han hftr foretatt slike unders kel ser av de forel iggende data og de bakenforliggende, faktiske farhold, at han etter beste skj nn mener at fell av vesentlig betydning ikke kan foreligge, 09 at regnskapet sammenholdt med styrets arsberetnlng gir et akseptabelt bilde av de for hold ved foretaket som det skal informeres om. 2.2.God revisjonsskikk. I revisorloveh heter det at revisor skal utf re sitt arbeid i Sdlllsvar med \"god revisjonsskikk\". Dette betyr at revisor ved plan legging og gjennomf ring av revisjonsarbeidet er forpliktet til A f l ge dels de konkrete regler som er gitt i lover og departementale retningslinjer, og dels de \"etiske og revisjonstekniske prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og samvittighetsfulle ut vere av yrket\". Det forutsettes altsa at revisor holder seg 1 pende orientert om de revisjonsmetoder som dyktige og samvittighetsfu11e revisorer mener er akseptable, og om de metoder som disse faktisk anvender. En generell veiledning gir utta1elsene fra Norges statsautoriserte Revisorers Servicekontor, men det synes som om det her er behov for n\\~rmere unders kelser og forskning om oppfatninger og praksis blant praktiserende revisorer. I siste ins tans er det revisors egen vurdering som rna besternme den konkrete utforming og gjennomf ring av revisjoner hos den enkelte k1ient. Denne vurdering rna revisor v\\~re forberedt pa A sta til fullt ansvar for. Han vii derfor sa 1angt det er mulig s ke a dokumentere bade de for hold som han har tatt hensyn til ved ulike avgj relser under arbeidet, og de forskjellige revisjonshand1inger, unders kelser osv. som er foretatt. 2.3 Enqasiement oq rapportering. I de fleste vest1ige land er det normalt foretakets eiere som engasjerer revisor. Slik er det ogsa i Norge, hvor revisor f. eks. velges av et aksjeselskaps generalforsamling. Det er f l ge1ig til eierne som gruppe revisor avgir rapport om resultatet av \\~itt arbeid. Dette skjer ved at revisor p\\! tegner arsregnskapet og avgir en revisjonsberetning med bl. a. hans vurdering av regnskap og Arsberetning, og ved at han pa generalforsamlingen besvarer sp rsmal.\n\n\n\n7 Utover dette er revisor palagt en meget streng taushetsplikt. Han har saledes hverken rett eller plikt til a gi offentlige myndigheter, aksjon\\~er eller langivere informasjoner om forhold i selskapet som han mener disse burde kjenne til. Revisors taushetsplikt er ikke sa vanntett som en advokats, idet revisor bl.a. kan bli avkrevd opplysninger i en rettssak, men den er likevel av fundamental betydning for tillitsforholdet mellom revisor og hans klient. Lovgivningen setter nemlig ingen grenser for hvilke forhold revisor kan kreve opplysninger om. Foretaket plikter A svare, og revisor har rett til ikke A godkjenne regnskapet dersom han er blitt nektet n dvendige opplysninger. 2.4 Revisors kvalifikasjoner. De grunnleggende krav til revisors kvalif1kasjoner er uavhengighet og faglig kompetanse. I lovgivningen og i revisororganlsasjoners etiske retningslinjer forekommer det flere bestemme1ser (og inhabi1itetsregler) som s ker a sikre at revisor ree1t og formelt er uavhengig av foretaket og dets ledelse. Han kan saledes ikke v\\~e i en funksjon\\~rs stilling, ikke v\\~re n\\~r bes1ektet med sentrale personer i foretaket, og ikke ha konomisk interesse av foretakets drift utover det honorar han skal ha for sitt arbeid, og som skal godkjennes av generalforsamlingen. AIle som ska1 utnytte resultatene av revisors arbeid, skal kunne f le seg trygge pa at han har gjennomf rt sitt arbeid og framlagt sitt syn med en tilstrekke1ig grad av personlig integritet, og derigjennom etter beste skj nn tatt rimelig hensyn til ulike interessenters legitime interesser. lnntil 1964 stilte lovgivningen ingen konkrete krav til revisors faglige kvalifikasjoner. Man hadde siden 1929 hatt en ordning med statlig autorisasjon av revisorer, men f rst i revisor1oven av 1964 ble det pabudt at en revisor matte v\\~re registrert eller statsautorisert. For a sikre revisorenes faglige kompetanse, innf rte revisorloven krav om at registrerte revisorer utover konomsik gymnas e.l. matte ha 2 ars praksis og deretter besta en revisoreksamen avholdt av RevisorrAdet, et organ oppnevnt av Handelsdepartementet. For statsautorisasjon ble kravet na at man etter a ha blitt registrert revisor hadde ytterligere 3 ars praksis, hvoretter man matte besta en h yere revisoreksamen. I de senere ar er det ved distriktsh yskoler og ved Norges Handelsh yskole etablert studier som f rer fram til hen holdsvis revisoreksamen og h yere revisoreksamen. 2.5 Revisors ansvar. Dersom revisor ikke pa en forsvarlig mate utf rer de arbeidsoppgaver han har patatt seg eller er palagt, vii han kunne bli erstatningspliktig for de tap som hans handlinger eiier unnlatelser paf rer hans klient eller utenforstaende.\n\n\n\n8 - 5 - Sp\\~rsmAl om erstatningspl\\!kt blir ofte aktuelle ved underslag og s\\!tuasjoner hvor langivere eller andre er blitt villedet av et fel1aktig regnskap, f.eks. i forbindelse med konomsike kriser hvor foretaksledelsen har pyntet pa regnskapsfasaden. Revisor kan ikke i noe tilfelle bl\\! rammet av et objektivt ansvar. Han er lngen garantist sam automatlsk kan trekkes til ansvar for feilaktig regnskap eller sviktende intern kontroll. Skal han komme i ansvar, rna det kunne pavises at han ikke har utf rt sine arbeidsoppgaver i den utstrekning 09 ved hjelp av de metoder sam i det konkrete tilfelle burde f lge av god revisjonsskikk. I tillegg til erstatningsansvar kan revisor Kemme i strafferettslig ansvar - f.eks. ved brudd pa taushetsplikten. Han kan bli fratatt sine rettigheter som registrert eller statsautori5ert revisor dersom han \"har gjort seg skyldig i urettskaffent for hold eller forsettlig eller grovt uaktsomt har misligholdt sine forpliktelser som revisor\" (Revisorlovens 14) Ved brudd pa revisororganisasjonenes lover og retningslinjer kan ogsa organsisasjonsmessige sanksjoner bli aktuelle. 3. ENKELTE AKTUELLE SP0RSMAL 3.1 Revisor 09 konkurs. Nar et foretak gar konkurs, blir det ikke sjelden rettet kritikk mot revisor, dels ford\\! han har attestert arsregnskap som ikke tydelig nok har vist hvor darlig situasjonen var, og dels fordi han ikke har s rget for at lede15en har fatt i stand en sanering eller likvidert foretaket f r mis\\~ren ble katastrofal. Det forekommer Og5a uttalte nsker om at revisor eventuelt mi benytte seg av sin rett til a framtvinge en ekstraordin\\~ generalforsamling - om n dvendig med skifterettens hjelp - eller at han b r nedlegge sitt verv, dersom hans rad ikke f lges av foretaksledelsen. Nar en klient kommer i konomisk krise med truende konkurs, vii det for revisor oppsta en situasjon som er atskillig vanskeligere og mer komplisert enn mange synes a v\\~re klar over. Revisor vll her fa bruk for sine generelle foretaks konomiske kunnskaper og sitt kjensskap til det spesielle foretaks produkter, personale, markeds- og bransjeforhold. Hans handlinger ma v\\~e bestemt av hvordan han etter beste skj nn vurderer de legitime interesser som foretakets interessenter har, interesser som ofte kan v\\~re motstridende. Foretaksledelsen og de ansatte kan v\\~re interessert i a holde virksomheten gaende, og kan her fa uformell st tte av offent Iige myndigheter som tenker pa sysselse\\~tingen og ellers har prioriterte krav. Det kan foreligge mange muligheter til for-\n\n\n\n9 fordeling av kreditorer, anvendelse av usedvanlige betalingsmidler, osv. Partene kan videre ha sterkt divergerende syn pa fremtidsmulighetene. I denne vanskelige situasjon er dec neppe i noen parters interesse at revisor for later arenaen. Selv om de kan by pa store problemer, rna han i stedet fors ke a danne seg en realistisk oppfatning om handlingsalternativer og mulige utfall, og a vinne geh r for sitt syn, i f rste rekke hos foretakets ledelse. I en st rre unders kelse av svenske konkurser har universitetslektor G5sta Kedner pavist at regnskapsstandarden i mindre bedrifter er klart utilfredsstillende. Disse bedrifter \"utnyttjar inte redovisningen i den utstr\\&ekning som \\&r 5nskv\\&rt f5r att produeera information f5r planering oeh kontroll av olika aktiviteter. S\\&rskilt fbrsummad \\&r budgeteringen\". Konkursforetakene \"har en signifikant l\\&gre standard \\&n fortlevande f5retag, n\\&r det g\\&ller manatlig resultatrapportering, lbnsamhetsbedbmning av olika produkter oeh tj\\&nster samt kontroll av kunderna ur IBnsamhets- oeh betalningssynspunkt\". Disse foretak hadde i stor utstrekning revisorer som faglig sett ikke ville oppfylt de norske krav for registrering eller autorisasjon. Kedners unders kelse antyder to viktige funksjoner som revisorer kan fylle i relasjon til konkurstruede foretak. De kan hjelpe foretaket til a legge opp og utnytte et bedre internt og eksternt regnskapssystem. Nar en krise truer, kan de bista foretaksledelsen med a trekke realistisk informasjon ut av de data som foreligger, slik at ledelsen far et mest mulig n kternt bilde av situasjonen. Aksjonrerer, langivere og ansatte har et legitimt krav pa at foretakets arsoppgj r ikke tilsl rer de faktiske forhold. Dersom det f.eks. foreligger likviditets- eller l nnsomhetsproblemer av vesentlig betydning, er det revisors plikt a pase at dette kommer til uttrykk i arsoppgj ret, eventuelt omtale forholdet i sin egen beretning. Opplysningene rna framkomrne pa en slik mate at regnskapsmottakerne virkelig forstar hvordan situasjonen er. Selv om krisen egentlig framgar av arsregnskapstallene, b r revisjonsberetningen inneholde en redegj relse i klartekst; eventuelt med opplysninger om anslatte realisasjonsverdier pa aktiver som i arsregnskapet er vurdert under forutsetning av fortsatt, regular drift. En konkurstruende situasjon vil inneb2re mange muligheter for uenighet og konflikt. Skulle derfor revisors forhold til foretaksledelsen bli slik at han selv f ler at han ikke lenger kan yte noe positivt bidrag til foretakets fortsatte drift eller dets avvikling vil det yare riktig at han frasier seg vervet. Man rna imidlertid holde fast ved at revisor hverken har rett eller plikt til pa egen hand a underrette almenheten, myndigheter eller langivere om foretakets stilling. En slik informasjonsrett eller -plikt ville gj re revisors situasjon uholdbar, bade i det daglige arbeid, og ved de erstatningssaker man utvilsomt matte regne med. Endelig kunne den resultere i en utvanning av det ledelses- og informasjonsansvar\n\n\n\n10 - 7 - som pahviler styret og administrerende direkt r. 3.2 Revisors farheld til svik 09 underslag. Sp rsmalet om revisor kan gj res ansvarlig for oppstatte tap ved under slag 09 misl\\!gheter er gammelt. slant revisorer i de fleste v\\~stlige land har det i en rekke Ar v\\~rt en tydel\\!g tendens henimot A tone ned sitt engasjement i A forebygge 09 eventue\\!t A avsl re underslag 09 andre misligheter. I en offisiell uttalelse fra den svenske forening av autorlserte revisorer heter det saledes hi.a: \"Revisorns granskning har lcke til sj\\!lvst\\!ndigt syfte att forhindra eller uppt\\~cka forskingringar eller andra oegentllgheter\"o Formuleringen har tydel\\!ge forbilder i tilsvarende uttalelser fra revisororganisasjoner i USA og England. Av aile disse framgar det at revisor ikke vii granske regnskapsdata for a finne ut om det har forekommet misligheter, men at han ved sine unders kelser som prim\\~rt har til formal A kontrollere Arsregnskapet, kan komme til A avsl re slike forhold. Ved spesiell mistanke om svik, skal revisor unders ke forholdet. Uttalelsene motiveres med at en revisjon som tok sikte pa A avdekke aile tenkelige misligheter ville bli urimelig dyr, og den ville likevel ikke kunne bli 100% effektiv. Imidlertid er ikke aile revisorer, f.eks. i USA, helt enige i disse uttalelser, idet de bl.a. hevder at de har for meget preg av langtrekkende ansvarsfraskrivelser. Ogsa i Norge er det et tydelig nske blant mange revisorer om A fa knesatt det samme prinsipp som f.eks. i den svenske uttalelse, som en del av \"god revisjonsskikk\". Det kan imidlertid diskuteres hvor holdbart dette ville v\\~e. Dersom det er et faktum at norkse revisorer if lge lovgivningen har plikt til A foreta unders kelser for A forebygge eller avdekke underslag, ville en avtale mellom revisor og hans klient neppe v\\~re tilstrekkelig til helt a sikre revisor mot mulig erstatningsansvar. Det synes naturlig A betrakte en slik avtale som analog med en revisjonsinstruks, som if lge aksjeloven 91 ikke kan innskrenke de rettigheter og plikter som revisor har i henhold til lover etc. Meget taler for at norske lovgivere har ment at revisor har en slik plikt. I motivene til revisorloven er forebygg\\~lse av under slag saledes uttrykkelig nevnt som et av formalene med den store utvidelse av revisjonsplikten som da ble gjennomf rt. Det foreligger ogsa rettsavgj relser hvor domstolen har lagt en slik oppfatning til grunn. Om en norsk revisor har et ansvar for underslagskontroll, betyr dette ikke selvsagt at ansvaret er ubegrenset, eller at revisor skal matte arbeide med urasjonelle metoder. Det naturlige rna v\\~re a la vurdering av muligheter for svik og UUQerslag 1nngA som en del av den vanllge gransklng.\n\n\n\n12 - \" sa objektiv innstl11ing til foretaket, at han f.eks. kan 91 upartiske rad i situasjoner hvor ulike grupper har kryssende interesser; 09 at han ved bed rnmelsen av arsoppgj ret kan bidra til at regnskapsmottakerne far den saklige informasjon som de har krav pa. For a slkre revisors uavhengighet av styret 09 administrerende direkt r be stemmer aksjeloven at revisor skal velges av generalforsarnlingen. Loven betrakter alts\\! styret og generalforsamlingen som to parter, og revisor far til oppgave a kontrollere styret pa vegne av generalforsamlingen. I mange selskaper kan imidlertid det reelle forhold v\\~re et an net enn det loven forutsetter. Selv i store foretak forekommer det ikke sjelden at generalforsamlingen er fullstendig dominert av en handfull aksjon\\~rer som dels utpeker seg selv til styre, og dels velger revisor. Det er heller ikke noe ukjent fenomen at bade aksjon\\~rer og revisor er gjengangere fran andre selskaper. Fra flere hold er det her gitt uttrykk for betenkeligheter med hensyn til revisors uavhengighet, og i den svenske \"Samarbetsutredningen\" fra 1970 heter det at \"revisorerna om inte formellt sa dock i praktiken manga ganger utses av dem vilkas verksamhet de skall utova tillsyn Over, n\\!mligen styrelsen och verkstallande direktoren. Detta forhallande kan enligt utredningens mening i tillspetsade situationer inte erbjuda tillr\\!ckliga gar an tier for opartisk och konstruktiv revision\". Aksjeloven s ker delvis a l se problemet ved A Apne adgang for en minoritet blant aksjn\\~rene til A fa oppnevnt sin egen revisor. Dette er imidlertid en ordning som er ganske upraktisk og sv\\~rt lite anvendt. \"Samarbetsutredningen\" foreslo at man i Sverige skulle fa offentlig oppnevnte revisorer ved siden av de generalforsamlingsvalgte, og med de samme rettigheter og plikter - inklusive taushetsplikt - som disse. Ordningen medf rer imidlertid en rekke prinsipielle 09 praktiske betenkeligheber, og forslaget er ikke gjennomf rt. Det vlrker i det hele som om det ikke lar seg gj re A finne noen fullgod l sning pa problemet. Formentlig er det viktlgste at man s rger for at revisor har solid faglig kompetanse, og at foretaket vanskelig kan avskjedige ham uten at den virkelige arsak til dette blir opplyst bade til regnskapsinteressentene 09 til den nye revisor som man nsker A engasjere. Aksjeloven av 1957 innf rte en engelsk regel om at revisor skal fungere pa ubestemt tid, og at en ny revisor bare kan velges dersom det er opplyst om dette i innkallingen til generalforsamlingen. I forslaget til likelydende nordlske aksjelaver fait denne ordningen ut, men den er kommet med i proposisjonen til ny narks aksjelov.\n\n\n\n13 r diskusjonen om revisors uavhengighet og forhold til interessentgruppene har hensynet til de ansatte spilt en meget beskjeden rolle. I revisjonslitteraturen er de an5atte - i den utstrekning de i det nele tatt er nevnt - stort sett plasert blant kreditorene eller regnskapsmottakerne. Dette skyldes trolig at Iovgivningen har vist liten interesse for de ansatte i sammenheng med regnskaper osv. Her er situasjonen raskt i ferd med a endre seq. L nnstakerorganisasjoner har reist krav om rett til oppnevning av egne revisorer som spesielt skulle ivareta de ansattes interesser. Fprs\\!ag om dette er f.eks. blitt fremmet pa LO-kongresser bade i Norge og i Sverige. Disse krav har imidlertid ikke vunnet fram, og det er neppe hverken nskelig eller henslktsmessig a etablere revisorer sam partsrepresentanter. lmidlertid vil ordningen med bedriftsforsamlinger og styrepresentasjon kunne medf re en ny ettersp rsel etter konom\u00b1sk informasjon fra de ansatte. 3.4 Utdanning av revisorer. Det kunnskapsniva som kanidatene rna beherske for A best revisoreksamen, er bestemt av de arbeidsoppgaver de skal utf re i samfunnet, ikke av hvilke kunnskaper man kan forvente at kandidatene kan ha tllegnet seg etter en viss skolegang. Her ligger det vesentlige av forklaringen til de h ye strykprosenter man alitid har hatt ved de offentllge revisoreksamener. De oppgaver en revisor skal kunne utf re, setter sa store krav til de faktlske kunnskaper oq evne til a anvende disse i kompliserte problemsltuasjoner, at det ikke er enkelt a l\\~re dette pa kort tid. lnntil nylig har kandidatene dessuten v\\~rt henvist til delstudler, dels pa egen hand. Et slikt studieopplegg setter sv\\~rt store krav til den enkelte student, og mannefallet har hatt dimensjoner deretter. For a bedre undervisningsforholdene ble det i slut ten av 1960-arene satt i gang tiltak, f rst ved Norgens Handelsh yskole og dernest ved flere av distriktsh yskolene, som i februar 1974 f rte til endringer i revisorioven. Etter disse endringer er det apnet to veier fram til de respektlve eksamener. Ved siden av den tidligere \"praksisvel\" er det etablert \"teorlveier\", idet man na kan framstille seg til revisoreksamen etter 2\\~ars studium ved en konomisk/ administrativ linje ved en distriktsh yskole, og til h yere revisoreksamen etter a ha gjennomgatt h yere revisorstudium ved Norges Handelsh yskole. Oet h yere revisorstudium varer i minst ett studiear, og adgang til studiet har slv\\!l konomer, jurister, sosial konomer og kandldater med bestatt revisoreksamen fra distriktsh yskole. For vrig lar H yskolen \"praksiskandidater\" med 5 Ars praksis f lge studiet med de samme rettigheter som andre studenter. \"Teoriveien\" medf rer to vesentlige lettelser i kravene til praksis. For det f rste kan man avlegge eksamen uten f rst\n\n\n\n14 ------:l.r---\\! ha fullf\\~rt praksis. For det annet reduseres praksiskravet for en statsautorisert revisor fra 5 til 2 Ar. Dette er motivert av den bedrede studiesituasjon som f\\~lger med et regulzrt fulltidsstudium ved en h\\~yskole. Imidlertid b\\~r vel kravet til kvalitet av de to Ars praksis settes h yt, idet man ma se disse Ar sam et meget betydningsfullt element i lzreprosessen. If\\~lge revisorloven skal den tidligere npraksisveien n fortsatt best\\! som lovens hovedkrav. Imidlertid har Kirkeog Undervisningsdepartementet i et midlertidig reglement av oktober 1974 bestemt at denne vei skal stenges 1/ Denne noe overraskende avgj relse rimer darlig med den tilsvarende proposisjon fra Aret f r, og dosent Paul VArdal har antydet at det rna vzre skolepolitiske vurderinger snarere enn hensynet til revisorenes kompetanse som ligger bake Databehandlinqsteknikken oq revisjonens fremtid. Som nevnt er det fra EDB- hold spadd en s\\~rgelig fremtid for revisorer. Nye informasjonssystemer vii etter sigende gj re regnskap og revisjon overfl dig, og EDB-teknikkens utvikling vii gj re det umulig for utenforstaende A granske data og de systemer som registrerer og bearbeider data. Slike synspunkter viser de konklusjoner man kan kornme til nar man kjenner mer til en viss teknikk enn til dens anvendelser, og nar man forutsetter at en teknikk n dvendigvis rna anvendes til det som er teknisk mulig. Skal vi vurdere slike pastander, kan det f rst vzre nyttig A fastsla at revisjon som en funksjon i foretaket ikke er prirnzrt betinget av regnskapets informasjonsmessige utforming eller av den teknikk som anvendes til regnskapsf ringen. NAr man f.eks. for et aksjeselskap har lovregler om pliktig revisjon, er det vesentligste motiv at man her har en kommunikasjonsprosess mellom styret og en lang rekke mottakere som rna vite om den informasjon de far, er palitelig. Revisors oppgave er A forbedre denne kommunikasjonsprosess ved A granske de data sam overf res, det regnskapssystem som har produsert disse, og de bakenforliggende forhold som dataene skal gi mottakerne informasjon om. Skulle derfor regnskapsrapportene bli end ret i for hold til den form de har i dag - og de kan vzre momenter som taler for det - er det dermed ingen grunn til A anta at behovet for ekstern revisjon vii bortfalle. En annen sak er at de rnetoder som revisor anvender, rna tilpasses den aktuelle databehandringsteknikk. Nar det pastas at man vi\\~'konstruere databehandlingssysterner som ikke lar seg kontrollere av en ekstern revisor, er det ingen grunn til A tvile pa at dette er teknisk mulig. Det har det alltid v\\~rt; ogs\\! ved manuelle systemer. Dersom man fortsatt legger like stor vekt pa revisjonsbehovet - 09 pa andre former for ekstern kontroll, f.eks. fra offentlige myndigheters side - kan man lkke akseptere at det konstrueres systemer som i denne sarnmenheng er darligere, ford\\! man tar i bruk mer avansert databehandling.\n\n\n\n15 Et system hvis fremste egenskap er frambringelse av bedre informasjon, rna ogs\\! kunne dekke det informasjonsbehov som de interne og eksterne kontrollfunksjoner medf rer. Dersorn disse informasjonsbehov skal bli tilgodesett, b r det finne sted et samarbeid mel lorn EDB-spesialister og revisorer, slik at man dels far konstruert sikre og reviderbare systemer, og dels far utviklet revisjonsmetoder som er tilpasset den aktuelle databehandlingsteknikk. Dette utviklingsarbeid vii neppe v\\~e av enkleste slag, men det beh ver ikke a v\\~re noe drawback for revisjonsyrkets utvikling at framtiden inneholder aglige utfordringer.\n\n18 lagret pa IDA ca.kl I 1975 ble saledes daglig ca transaksjoner kj rt mot 2 millioner konti. Etterhvert som de forskjellige lister (valutalister, sparelister, sjekklister etc.) blir ferdige, sendes de ut i en egen avdeling for ETTERBEHANDLING Listene blir her f rst microfilmet f r de etterbehand\\~es (kuttes,separeres etc.) og sorteres pa registernummer for deretter a bli levert til transportavdelingen som s rger for utkj ring av listebe. ON-LINE Et eget utvalg med representanter fra bankene og IDA la den B. mai 1972 frem en innstilling om et on-line databehandlingssystem for IDA-bankene. Beslutningen om a endre produksjonsform til slik teknikk resulterte i et prosjekt som krevde omfattende investeringer i utviklingsarbeid og utstyr i bank sa vel som pa IDA. Av de 296 bankkontorer som utf rer sin daglige databehandling pa IDA skal 270 bankkontorer innen utgangen av l.kvartal 1977 ha knyttet seg til IDA via egne terminaler i bankkontorene. Pro idag er allerede 110 bankkontorer tilknyttet og den daglige trafikk over on-line systemet er na ca.bo.ooo transaksjoner. Ion-line systemet far transaksjonene ulik behandling avhengig av type: - sp rretransaksjoner blir omgaende behandlet - meldinger til andre terminaler blir omgaende videresendt - bel pstransaksjoner og registerendringer blir oppbevart for oppdatering over daglig kj ring. Selv med den utvikling som hittil er foregatt har man enna pa langt n\\~r utnyttet on-line systemets muligheter fullt ute Fremtidens banksystemer vil i st rre grad gi bankfunksjonrerene mulighet for a na alle data i maskinen i det yeblikk det er behov for dem i arbeidsrutinene og samtidig la maskinen ta vare pa de opplysninger som skal registreres. 2.UTVIKLING AV NYE RUTINER Et samarbeidsorgan bank/ida beslutter om nye rutiner skal utvikles. Blir slik beslutning fattet, utvikles rutinen i form av et prosjekt. Prosjektene krever ulik faglig\n\n\n\n19 kompetanse og prosjektgruppene er sammensatt pa tvers av den formelle avdelingsoppdeling pa IDA. Til hvert prosjekt utnevnes en ansvarlig prosjektleder som har det fulle ansvar for gjennomf ringen. Han har det totale ansvar for systemutvikling med programmering og utpr ving av alt bade i bank og pa IDA fungerer. Prosjektleder kan enten komme fra IDA eller bank. For hvert prosjekt utnevnes ogsa en pilotbank. Pilotbank har ansvaret for a - analysere nav\\~rende system - delta i utviklinger av nytt system - forvisse seg om at foreslatt system kan brukes av aile de tre stiftende banker - beskrive \"bruk av systemet U slik at det for hver funksjon blir angitt hvilke elementer som rna utf res for at systeme skal fungere etter sin hensikt. Ved a ta utgangspunkt i de st rste bankenes behov, forutsettes samtlige brukerbankers behov i det vesentlige a yare dekket. Nar sa systemet/rutinen er utviklet, gjenstar det a pr ve prosjektet i det virkelige bankmilj. Til det benyttes en testbank (vanligvis pilotbank) som patar seg \\~ mindre skala a gjennomf re full bankmessig bruk av systemet og kontrollere at system og brukerdbkumentasjon fungerer etter sin hensikt. Nar testbank har funnet at systemet virker tilfredsstillende; overf res systemet med dokumentasjon til driftsavdelingene SOm fra da av har ansvaret for produksjonskj ring av rutinen og oppl\\~ring av ber rt bankpersonell og som dessuten behandler eventuelle klager i forbindelse med det nye systemet. 3. DE 0KONOMIRETTEDE OPPGAVER IDA\\~S konomiavdeling er ansvarlig for interne administrative oppgaver, budsjetter og regnskaper. Avdelingen har ogsa ansvaret for at brukerbankene kostnadsbelastes for de tjenester de tar ut pa IDA. For hver rutine er det beregnet en pris som er bygget opp av renter og avskrivninger pa - det maskinelle utstyr - utviklingskostnader og dessuten vrige produksjonskostnader som henf res til rutinen. Kostnadene belastes brukerbankene saledes n yaktig etter uttak. Investeringer derimot fordeles fortsatt med 1/3 pa hver av de tre stiftende banker. Endelig fore star avdelingen all EDB-faglig utdannelse ved IDA, savel kollektiv grunnutdannelse som mer avanserte og individuelle utdannelsesplaner. AVSLUTNING Grunnlaget for a bruke en felles databehandlingssentral for bankene synes fortsatt a besta. Det er vel hevet over tvil at bankene gjennom IDA har kunnet utvikle systemer som den\n\n\n\n20 enekelte bank vanskelig kunne oppna alene. Fordelene ved samarbeidet synes a oppveie de vankeligheter som har meldt seg gjennom arene. Resultatet er imidlertid helt avhengig av bankene selv. Det er de som bruker rutinene og systemene og det er som vet hva de nsker av databehandling i fremtidem - IDA er bare et middel for a na dette mal.\n\n\n\n22 n\\~ringsor9anisasjoner for a l se saker av felles interesse. Som eksempel kan nevnes den overenskomst oreningen sammen med Den norsk Bank orening 09 Landbrukets Sentralforbund fikk i stand om en oppgj rs- og driftskredittordning for landbruket. sparebankforeningen gir ut tidsskrifter for barn 09 ungdom 09 produserer undervisningsmateriell etc. om konomlske sp rsmal. Foreningen samarbeider med skolemyndigheter, l\\~rerorganisasjoner, pressen, Arbeidernes Opplysningsforbund, kvinneorganisasjoner og andre. Service overfor medlernsbankene. Denne vlrksomhet bestar dels i ytelser av generell art, dels 1 individuell bistand til den enkelte sparebank. Foreningens vlktlgste oppgaver er her intern informasjonsvirksomhet, utredningsvirksomhet, bankteknisk og juridisk bistand, markedsf ringsti1tak, samt kurs og opp1\\~ring av sparebankfunksjon\\~rer. Informasjonsvirksomheten overfor medlernmene drives i dag gjennom sirku1\\~rer og meldinger. Videre utgir foreningen Sparebankb1adet, som i f rste rekke henvender seg til till its- og tjenestemenn i sparebankene. Den bankteknsike avdeling i foreningen er utbygget med sikte pa A ti1by de enke1te sparebanker konsulenttjenester pa omradene organisasjon og administrativ rasjonalisering.dessuten ho1des fylkesvise seminarer med sikte pa lederutvikling m.v. Informasjonsavdelingen forestar det fe1les reklamesamarbeid for sparebankene (landsomfattende annonsering,kinorek1ame) og utarbeider brosjyrer, kampanjeopplegg m.v. Den juridiske bistand dreier seg s\\~rlig om utformingen av regelverk og avtaler og tolkning av lover og forskrifter. Videre avgir den juridiske avdeling uttalelser om rettssp rsmal til medlemsbankene. Oppl\\~ringsavdelingen arbeider bade med grunnoppl\\~ring og videreutviklingen av funksjon\\~rer i sparebankene. I l pet av h stsemesteret 1974 og varsemesteret 1975 ble det arrangert 38 kurs og konferanser med 1048 deltakere. Dertil kom oppl\\~ringsprogrammet for nyansatte som i samme periode omfattet 559 de1takere. Den konomiske utredningsavde1ingen foretar konomiske og statistiske analyser av sparebankenes virksomhet og driftsforhold, utredninger vedr. sparebankstrukturen/sammenslutninger av sprebanker m.v. Annen virksomhet. Til\\! utrede sp rsmal av st rre rekkevidde ned setter foreningen av og til komit\\~er. I 1975 forel\\! sa1edes en innstil1ing fra den saka1te Myrvollkomit\\~en am \"Sparebankvesenets fremtidige utvik1ing\". I forbindelse med at den f rste spare bank en i Norge fy1te 150 ar, utga foreningen i 1972 boken \"Studier i sparing og sparebankvesen i Norge \".\n\n23 Foreningens orqaner. Foreningens verste myndighet er arsm tet. Hvert medlem har \\~n stemmer. Videre har foreningen et rad sam bestar av representanter for sparebankene (en fra hvert fylke) og en representant for Fellesbanken A/S. RAdets hovedoppgave er A pase at foreningen virker etter sitt formal i samsvar med vedtektene, Arsm tets og radets egne vedtak. Foreningens styre har 8 medlemmer, hvorav 7 velges av arsm tet. Minst 2 av medlemmene skal v\\~re tillitsmenn i sparebank. Foreningens adm. direkt r er fast medlem. Styret leder foreningens virksomhet, og representerer foreningen utad, har ansvaret for at arsm tets og radets vedtak blir ivaretatt og f rer tilsyn med virksomheten ved foreningens kontor. Styret er direkte ansvarlig over for arsm tet. Radet er et korrektiv for styret, men kan ikke omst te styrets beslutninger. sparebankenes fylkeslag. I aile fylker er det opprettet lokale lag for sparebanker. Et sparebankslags virkeomrade faller imidlertid ikke alltid sammen med fylkesgrensene. Tre fylkesla\\~ omfatter to fylker, og i ett fylke er det tre lag. Sparebanklagene star fritt i forhold til Sparebankforeningen i Norge. Det bestar imidlertid av en organisasjonsmessig sammenheng ved at formannen i fylkeslaget som hovedregel skal v\\~re representant for sparebankene i vedkommende fylke i Sparebankforeningens rad. I Sparebankforeningens vedtekter er det bestemt at i viktige saker skal man savidt mulig innhente fylkeslagenes uttalelser. I fylkeslagenes vedtekter heter det som regel at laget skal samarbeide med Sparebankforeningen i Norge. Sparebankforeningen er vanligvis representert ved fylkeslagenes Arsm ter. De fleste av fylkeslagene har etter hvert ansatt distriktskonsulent. Dette har muliggjort en mer kontinuerlig aktivitet, og sparebankenes interesser pa det lokale plan er blitt bedre ivaretatt. Distriktskonsulentene samarbeider med Sparebankforeningens administrasjon. Fylkeslagene arrangerer lokale kurs for sparebankfunksjon\\~rer, bistar ved felles annonsering for medlemmer 09 organiserer samarbeid om st rre lanesaker.\n\n24 - n- EGEN LOKALFORENING FOR OSLO-OMRAOET? Norsk Bankrevisorforening ble dannet i 1921 for A ivareta bankrevisorenes interesser i hele landet. Den fikk sitt hovedsete i Oslo. Dette f rte med seg at n\\~ 100 % avail styrerepresentasjon ble rekrutert fra Oslo eller n\\~meste omegn. F rst i de senere Ar fikk man en st rre geografisk sprednlng av styresammensetningen. Opprettelse av lokalforeninger i Tr ndelag, Bergen 09 Rogaland i begynnelsen av 70-Arene f rte til vedtektsendringer i Der heter det i 9 hl.a.: \"Lokalgrupper eller utenbys medlemmer hvor lokalgrupper ikke er opprettet, b r Viere representert i styret.\" Dette har i praksis f rt til at lokalforeningene i Tr ndelag 09 Rogaland er representert i det sittende styre, noe som uten tvil har f rt til en mer styrket og levedyktig forening. Hovedforeningen har, samtidig sam den har virket for aile landets revisorer, fungert med vekslende hell sam lokalforening for Oslo-omrAdet. Man kan imidlertid ikke forvente at et styre sammensatt fra hele landet skal vise den samme entusiasme for bankrevisorene i Oslo og deres behov, sam en ren lokalforening vii gj re det. Hovedforeningen har da ogsa langt viktigere oppgaver 8 ta hand om sam f.eks. kursvirksomhet og l pende kontakt med offentlige myndigheter i faglige sp rsmal. Vi revisorer i Oslo-omrAdet b0r derfor bade sam en avlastning for hovedforeningen, og for bedre 8 ivareta egne interesser med hensyn til 8 fa ket aktiviteten pa medlemsm ter i Oslo, g8 inn for dannelse av ren lokalforening. N\\~r 1/3 av foreningens medlemmer (ca.l50) har sitt virke i Oslo-omrAdet, sa det burde ikke v\\~e vanskelig A fa samlet et tilstrekkelig antall dyktige og interesserte medlemmer sam er villige til A ta i et tak for A fa dannet en egen lokalforening. Det vil bli arrangert medlemsm te i Oslo i h st. Skal vi innen den tid sondere mulighetene for a fa nedsatt en arbeidsgruppe som far i oppdrag a etablere lokalforening i Oslo-omradet inn en neste Ars generalforsamling? Tr ndelag\\~ ' Bergen og Rogaland har greid det\\! Er Oslo darligere? \"\".\n\n### Eventuelle avvikende kontraktsvilk r er uten virkning for kontrakten med mindre Oppdragsgiveren skriftlig har godtatt dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b969e618-fbe7-4b05-a342-23e4f0915921"} +{"url": "http://docplayer.me/4375880-Rammeavtale-om-leveranse-av-poliklinisk-registrering-av-pustestopp-under-sovn-sovnapne-for-perioden-1-3-2015-til-29-2-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:33Z", "text": "\n\n6 Ytelsesavtalen skal oppfylles jevnt i l\u00f8pet av hvert kalender\u00e5r. N\u00e5r leverand\u00f8ren har levert i henhold til tildelt volum per \u00e5r, suspenderes avtalen frem til neste \u00e5r. Oppdragsgiver kan i den f\u00f8rste perioden p\u00e5 1 \u00e5r utl\u00f8se ytterligere avrop. 6.2 Avrop fra HS\u00d8 RHF - Ytelsesavtale ved forlengelse av rammeavtalen Ved utl\u00f8sning av opsjon p\u00e5 forlengelse av rammeavtalen vil oppdragsgiver foreta et nytt avrop p\u00e5 rammeavtalen ved at det inng\u00e5s ny ytelsesavtale. Antall utredninger kan v\u00e6re h\u00f8yere eller lavere enn tidligere avrop. 6.3 Samarbeid med helseforetak og avrop Helseforetakene har i dag utfordringer i forbindelse med oppfyllelse av pasient- og brukerrettighetsloven. Helseforetakene kan derfor gj\u00f8re en bestilling innen rammeavtalen (avrop) p\u00e5 tjenester som omfattes av avtalen for oppfyllelse av pasientrettighetene. Avrop fra helseforetakene kommer i tillegg til ytelsesavtalene som blir inng\u00e5tt. Leverand\u00f8ren er innforst\u00e5tt med at oppdragsgiver ikke kan angi eller redegj\u00f8re for forventet \u00e5rlig bruk, og at det vil avhenge av de til enhver tid gjeldende ventelister og behov. HS\u00d8 RHF forplikter seg p\u00e5 denne bakgrunn ikke \u00e5 kj\u00f8pe et bestemt omfang av tjenester i kontraktsperioden der pasientinntak skjer etter henvisning/avrop fra helseforetak. Den \u00f8konomiske verdien av denne delen av avtalen er s\u00e5ledes usikker. Avrop fra helseforetakene vil basere seg p\u00e5 de avtalebestemmelser, premisser, samt priser som ligger til grunn for avtalene. Leverand\u00f8ren avgj\u00f8r selv sin kapasitet til \u00e5 utf\u00f8re avropet uten at det f\u00f8rer til fortrengsel av volumet i ytelsesavtalen. Fakturering for avrop etter denne bestemmelsen skal skje til helseforetaket. Produksjon p\u00e5 avrop skal rapporteres fra Leverand\u00f8r til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF ved kopi av fakturarapport til helseforetaket, utformet som en ordin\u00e6r fakturarapport til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Produksjon p\u00e5 antall avrop til det respektive helseforetak som har gjort avrop p\u00e5 rammeavtalen skal rapporteres fra Leverand\u00f8ren til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF via m\u00e5nedlig rapporteringsskjema. 7 KRAV TIL YTELSEN 7.1 Ytelsen skal v\u00e6re p\u00e5 spesialisthelsetjenesteniv\u00e5 Tjenestene skal ytes p\u00e5 spesialisthelsetjenesteniv\u00e5. Det forutsettes at Leverand\u00f8ren har inng\u00e5ende kjennskap til poliklinisk registrering av pustestopp under s\u00f8vn - s\u00f8vnapn\u00e9, herunder det fagomr\u00e5det som omfattes av rammeavtalen. Leverand\u00f8ren skal p\u00e5 en systematisk m\u00e5te f\u00f8lge opp nye f\u00f8ringer fra helsemyndigheter og Oppdragsgiver. Tjenestene skal utf\u00f8res av godkjent spesialist innenfor det fagomr\u00e5det leverand\u00f8ren er tildelt kontrakt for, v\u00e6re i henhold til dokumenterte metoder der slike finnes og for \u00f8vrig v\u00e6re i tr\u00e5d med helsefaglige retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Ytelsen skal utf\u00f8res i henhold til den til en hver tid gjeldende lovgivning og \u00f8vrige myndighetskrav. 6\n\n\n\n7 7.2 Krav til bemanningen Leverand\u00f8ren skal til enhver tid ha en personalstyrke som er tilpasset avtalt tjenestevolum. Personalstyrken skal v\u00e6re tilpasset oppdraget og inneha de formelle og faglige kvalifikasjoner som fremg\u00e5r av kravspesifikasjonenes punkt Kravet gjelder for hele avtaleperioden. Eventuell erstatter skal meldes til og godkjennes av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF f\u00f8r tiltredelse. Spesialist og annet personell som har pasientkontakt skal b\u00e5de forst\u00e5 norsk og kunne gj\u00f8re seg forst\u00e5tt p\u00e5 norsk. 7.3 Krav til planlegging av ytelsen Leverand\u00f8ren skal planlegge sin produksjon slik at pasientene har et tilbud gjennom hele \u00e5ret. For \u00e5 sikre helhet i utredningen, skal Leverand\u00f8ren samarbeide med andre relevante instanser for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig planlegging, gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av tilbud overfor pasienten. Leverand\u00f8ren m\u00e5 legge til rette for at tjenestetilbudet gj\u00f8res kjent, og kan benyttes av rekvirenter og pasienter i hele regionen. Leverand\u00f8ren, ved ut\u00f8vende pasientansvarlig lege, plikter \u00e5 delta p\u00e5 fagdialogm\u00f8ter med helseforetak/sykehus ved behov, inntil fire 4 ganger per \u00e5r. Andre relevante fagpersoner kan ogs\u00e5 delta. Helseforetaket/sykehuset st\u00e5r for innkallelse. 7.4 Krav til gjennomf\u00f8ring av ytelsen Innenfor avtalens \u00f8konomiske ramme og volum som er beskrevet i ytelsesavtalen, skal tilbudet tilpasses pasientens individuelle behov og m\u00e5l. Det skal vises respekt for pasientenes personlige integritet, herunder religi\u00f8se og politiske forhold. Tilbudet skal ogs\u00e5 sikre tilgjengelighet for flerkulturelle pasienter. System for tolketjenester skal v\u00e6re etablert. System for tolketjenester skal f\u00f8lge de anbefalingene som fremg\u00e5r av Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk, IS Tilknytning til Norsk Helsenett Leverand\u00f8ren skal v\u00e6re tilknyttet Norsk Helsenett for hele kontraktsperioden. Leverand\u00f8rene skal gjennom egne tiltak og deltakelse i regionalt (og gjennom dette nasjonalt) program for innf\u00f8ring av elektroniske meldinger (Meldingsl\u00f8ftet) bidra til at m\u00e5lene om nasjonal elektronisk samhandling i helsetjenesten n\u00e5s. Leverand\u00f8ren m\u00e5 i samarbeid med regionalt meldingsl\u00f8ft sikre faglig forankring av eget arbeid. 8 VURDERING OG PASIENTINNTAK 8.1 Mottak og vurdering av henvisninger Inntak gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av henvisning fra prim\u00e6r- og spesialistlege og tannlege. Pasienter som er innlagt p\u00e5 offentlig og privat sykehus omfattes ikke av denne avtale. 7\n\n\n\n9 12 TJENESTER SOM IKKE OMFATTES AV AVTALEN Leverand\u00f8ren skal ikke markedsf\u00f8re tjenester som ikke er dekket av herv\u00e6rende avtale til pasienter/p\u00e5r\u00f8rende, med mindre det eksplisitt blir bedt om dette. Dette gjelder skriftlig s\u00e5 vel som muntlig. Se ogs\u00e5 avtalens punkt 32. Pasienten skal ikke henvises til behandlingsalternativer i egen privat regi som ikke omfattes av eventuelle avtaler med Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. 13 PRIORITET OG DIREKTE AVTALER MED HELSEFORETAK Oppdragsgiver har krav p\u00e5 prioritet foran andre oppdragsgivere eller private oppdragsgiver. Dette inneb\u00e6rer at Leverand\u00f8ren ikke kan inng\u00e5 avtaler med andre oppdragsgivere eller private Oppdragsgiver som f\u00f8rer til fortrengsel av tilbud etter herv\u00e6rende avtale. 14 ADSKILLELSE FRA ANDRE TJENESTETILBUD Tilbudet skal v\u00e6re et separat, selvstendig tjenestetilbud og tydelig adskilt fra eventuelle andre tjenestetilbud som Leverand\u00f8ren tilbyr. 15 INTERNKONTROLL- OG KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Leverand\u00f8ren skal ha et internkontrollsystem jf. kravspesifikasjonen pkt Det skal til enhver tid kunne dokumenteres at systemene er i aktiv bruk. 16 RAPPORTERING Leverand\u00f8ren skal for egen kostnad utarbeide og levere de rapporter og statistikker som kreves etter gjeldende lover og regler. I tillegg skal Leverand\u00f8rene im\u00f8tekomme de til enhver tid gjeldende p\u00e5legg om rapporter og statistikk som Oppdragsgiver krever. Rapporteringskostnadene er beregnet dekket i godtgj\u00f8relse for leveransen av tilbudet. Etter de gjeldene krav skal leverand\u00f8ren ved m\u00e5nedlig fakturering oversende Helse S\u00f8r-\u00d8st oversikt over antall utf\u00f8rte utredninger som er utf\u00f8rt i henhold til avtalen. Antall utredninger skal v\u00e6re summert pr. hjemkommune (for Oslo per bydel) og helseregion. Det skal ogs\u00e5 rapporteres hvor pasienten er henvist fra og hvor den eventuelt henvises videre. Leverand\u00f8ren skal sende rapport til NPR (Norsk Pasientregister) og HELFO (Helse\u00f8konomiforvaltningen) over pasienter som er unders\u00f8kt p\u00e5 vegne av Oppdragsgiver. Rapporten skal f\u00f8lge den til enhver tid gjeldende versjon av rapporteringssystemet. Leverand\u00f8ren skal derfor til enhver tid ha programvare som tilfredsstiller alle krav til rapportering av pasientdata i spesialisthelsetjenesten og Helse S\u00f8r-\u00d8st. Programvare skal v\u00e6re p\u00e5 plass og fungere f\u00f8r avtaleoppstart. Brudd p\u00e5 rapportering til NPR/HELFO anses som mislighold av avtalen. 9\n\n\n\n\n\n12 Oppdragsgiver forbeholder seg retten til \u00e5 foreta justeringer av omfanget i avtaleperioden n\u00e5r spesielle forhold tilsier dette. Hvis Helse- og omsorgsdepartementet eller annen statlig myndighet i avtaleperioden innf\u00f8rer endringer eller gir p\u00e5legg som endrer forutsetningen for avtalen, kan avtalen reforhandles. Tilsvarende gjelder dersom det skjer endringer i pasientgrunnlaget. 25 KRAV TIL L\u00d8NNS- OG ARBEIDSVILK\u00c5R Leverand\u00f8ren skal s\u00f8rge for at ansatte i egen organisasjon ikke har d\u00e5rligere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r enn det som f\u00f8lger av gjeldende allmenngj\u00f8ringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtale. Dersom bransjen ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, stilles krav om at l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for bransjen. Med l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, l\u00f8nn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser f\u00f8lger av tariffavtalen. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til \u00e5 oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne bestemmelsen blir overholdt. Alle avtaler Leverand\u00f8ren inng\u00e5r som inneb\u00e6rer utf\u00f8ring av arbeid under denne avtale skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Leverand\u00f8ren skal p\u00e5 oppfordring legge fram dokumentasjon om de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene som blir benyttet. Dersom leverand\u00f8ren ikke etterlever kravene i disse bestemmelsene, har Oppdragsgiver rett til \u00e5 holde tilbake deler av utbetalinger til det er dokumentert at forholdet samsvarer med bestemmelsene. Summen som blir holdt tilbake skal svare til ca. to (2) ganger innsparingen for Leverand\u00f8ren. 26 MISLIGHOLD OG KONTRAKTSRETTSLIGE SANKSJONER I tilfeller av mislighold m\u00e5 Oppdragsgiver gi Leverand\u00f8ren informasjon om misligholdet innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget. Mislighold foreligger dersom Leveransen ikke er kvalitativt eller kvantitativt i henhold til avtalen. Ved mislighold kan Oppdragsgiver tilbakeholde inntil 100 % av hver betaling inntil forholdet er rettet og leveransen er i samsvar med avtalen. Det tilbakeholdte bel\u00f8pets st\u00f8rrelse vil avhenge av misligholdets grovhet, men er ikke avhengig av den \u00f8konomiske betydningen for Oppdragsgiver. Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan avtalen heves med umiddelbar virkning. Hvis Leverand\u00f8ren ikke kan levere det avtalte volum og dette skyldes kapasitetsproblemer hos Leverand\u00f8r eller andre forhold Leverand\u00f8ren kan lastes for, har Oppdragsgiver rett til \u00e5 henvise pasienter til en annen leverand\u00f8r enn avtaleleverand\u00f8r. Leverand\u00f8ren m\u00e5 betale eventuelle mellomlegg. Denne sanksjonen kommer i tillegg til de sanksjoner Oppdragsgiver har i henhold til alminnelig kontraktsrett, for eksempel krav om prisavslag og erstatning. Dette gjelder likevel ikke 12\n\n\n\n13 dersom den \u00f8konomiske betydningen av det mangelfulle forholdet for Oppdragsgiver ivaretas av ovennevnte sanksjon. Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan den annen part etter \u00e5 ha gitt den misligholdende part skriftlig varsel med rimelig frist til \u00e5 bringe forholdet i orden, heve avtalen med \u00f8yeblikkelig virkning. Ved brudd p\u00e5 rapportering til NPR kan Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF holde tilbake eller kreve tilbakebetalt det bel\u00f8p som Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF mister i refusjonsutbetaling. 27 FORCE MAJEURE Dersom avtalens gjennomf\u00f8ring helt eller delvis hindres, eller i vesentlig grad vanskeliggj\u00f8res av forhold som ligger utenfor partenes kontroll og som de ikke burde ha forutsett ved avtalens inng\u00e5else, suspenderes partenes plikter for s\u00e5 lang tid som forholdet varer. Slike forhold inkluderer forhold som etter norsk rett blir betraktet som force majeure. Som force majeure regnes ogs\u00e5 streik og lockout. Bestemmelsene gjelder ikke dersom den rammede part uten urimelig kostnad og ulempe kan overvinne f\u00f8lgene av de uforutsette hindringene. Den rammede part plikter \u00e5 varsle den annen part straks dersom slike hindringer oppst\u00e5r. Dersom hindringen varer eller m\u00e5 antas \u00e5 vare mer enn 30 dager, kan avtalen sies opp av den annen part etter varsel p\u00e5 14 dager. Den rammede part kan ikke g\u00e5 fra avtalen etter dette punktet. 28 ETISKE RETNINGSLINJER Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF sine til enhver tid gjeldende generelle etiske retningslinjer og etiske retningslinjer for innkj\u00f8p gjelder for Leverand\u00f8ren. 29 VARIGHET OG OPSJON P\u00c5 FORLENGELSE Avtalen gjelder fra og med til og med Oppdragsgiver har en ensidig rett til forlengelse av avtalen for ytterligere ett (1) \u00e5r av gangen i inntil tre (3) \u00e5r (1+1+1). Oppdragsgivers varsel om forlengelse m\u00e5 gis tre m\u00e5neder f\u00f8r utl\u00f8p av avtalen. Ved forlengelse av rammeavtalen skal det inng\u00e5s ny ytelsesavtale som angir leveransens omfang. Volumet av utredninger kan forholdsmessig \u00f8ke eller reduseres for inntil 15 % dersom saklige grunner tilsier dette. 30 OPPSIGELSE Avtalen har en gjensidig oppsigelsestid p\u00e5 seks (6) m\u00e5neder. Dersom Leverand\u00f8ren anser at det er sannsynlig at virksomheten vil m\u00e5tte opph\u00f8re, skal Oppdragsgiver varsles umiddelbart for \u00e5 gjennomf\u00f8re eventuelle forhandlinger om avvikling av avtaleforholdet. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbda050f-3268-4353-bd93-13a303e858ae"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/e-storm-labyrinthx/61500607", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:49Z", "text": "\n\n# E-Storm: LabyrinthX\n\nMikroh\u00f8yttaler med Bluetooth og innebygget batteri.\n\n25\\. mars 2012 kl. 6.00\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n \u00d8yvind Paulsen \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nUtvalget av sm\u00e5 mikroh\u00f8yttalere begynner \u00e5 bli stort, og vi likte godt Logitech Mini Boombox som vi testet i desember. Den beste hittil har imidlertid v\u00e6rt Jawbone Jambox, men den er da ogs\u00e5 blant de dyreste i klassen.\n\nDet er alts\u00e5 i denne st\u00f8rrelsen at nykommeren LabyrinthX gj\u00f8r sin entr\u00e8.\n\n### F\u00f8rsteinntrykk\n\nLabyrinthX er rett og slett bitteliten, men med sine 226 gram er den tyngre enn du skulle tro ut fra bildene. Materialkvaliteten er det heller ikke noe \u00e5 si p\u00e5, her brukes det nemlig hovedsaklig metall, og sammenlignet med Logitechs alternativ kjennes den mer solid ut.\n\n\n\n \nOppsett og betjening er s\u00e5 enkelt som vi forventer idag: Den lades via USB, og tilkoblingen til mobilen via Bluetooth var helt uproblematisk. Etter at paringen er gjennomf\u00f8rt en gang, vil mobilen og h\u00f8yttaleren finne hverandre hver gang sistnevnte sl\u00e5s p\u00e5. Det er ogs\u00e5 innebygget en toveis mikrofon, slik at du kan bruke den til handsfree-samtaler.\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nOverf\u00f8ring via Bluetooth er b\u00e5de enkelt og praktisk. Like god rekkevidde som Airplay f\u00e5r du dog ikke. Foto: \u00d8yvind P\n\nLogitechs alternativ til venstre er litt st\u00f8rre. Foto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\nDet er lenge siden vi har sett en s\u00e5 liten h\u00f8yttaler. Foto: \u00d8yvind P\n\nDet er lenge siden vi har sett en s\u00e5 liten h\u00f8yttaler. Foto: \u00d8yvind P\n\nFoto: \u00d8yvind P\n\n \nVi liker ogs\u00e5 at det er mulig \u00e5 spille av musikk via en medf\u00f8lgende 3,5 mm kabel, og at det finnes en inngang for minnekort av typen Micro-SD. \n \n \nNederst p\u00e5 enheten er det betjeningsknapper som lar deg justere volum eller bytte spor, og det fungerer helt greit, selv om jeg tipper at de aller fleste vil velge \u00e5 styre l\u00e5tvalg og volum via bl\u00e5tann i stedet.\n\nFordelen med Bluetooth er selvsagt at du kan spille av musikk fra enhver Blutooth-kompatibel enhet, enten det er mobilen, PC-en eller nettbrettet ditt. Det betyr selvsagt ogs\u00e5 at du kan spille av musikk fra Spotify eller WiMP.\n\n**Import\u00f8ren skryter ogs\u00e5 av at den er vannavst\u00f8tende, og har til alt overm\u00e5l lagt ut en video der de bruker LabyrinthX i dusjen:**\n\n**Akkurat det er et morsomt stunt, men \u00e5 gj\u00f8re dette daglig vil ikke v\u00e6re noen smart id\u00e8.**\n\nB\u00e5de minnekort-, USB- og minijack-inngangen er nemlig helt ubeskyttet, og p\u00e5 slutten av videoen advares det da ogs\u00e5 mot at skader som f\u00f8lge av slik bruk ikke dekkes av garantien...\n\n### Men hva med lyden?\n\nLydmessig er det fortsatt Jawbone Jambox vi liker best i klassen, men den er alts\u00e5 dobbelt s\u00e5 dyr. LabyrinthX ligger ute til rundt 600 kroner, og i praksis blir det derfor Logitech, som n\u00e5 f\u00e5s til rundt 550 kroner, som er mest aktuell \u00e5 sammenligne med.\n\nP\u00e5 LabyrinthX kan du ofte spille h\u00f8yere enn Logitechs Mini Boombox f\u00f8r den vrenger, men til gjengeld er den ogs\u00e5 en god del tynnere i toppen. Mellomtone er heller ikke dens sterke side, og for meg blir det raskt litt mye skarp diskant hvis du spiller h\u00f8yt.\n\nDet sier seg likevel selv at det ikke g\u00e5r an \u00e5 forvente lydmessige mirakler fra en s\u00e5 liten h\u00f8yttaler, og de audiofile er herved advart. Men til sitt bruk, alts\u00e5 som en praktisk reisekamerat eller for deg som bare vi ha litt bakgrunnslyd p\u00e5 kontoret, kan den gj\u00f8re jobben.\n\n\n\n \nI f\u00f8lge spesifikasjonene skal LabirynthX ha 3 timers ladetid og opp til 8 timers spilletid (*det vil naturlig nok avhenge av volum*), og det er faktisk bedre enn Logitechen.\n\nHvilken du b\u00f8r falle ned p\u00e5, vil dermed antagelig munne ut i smak og behag.\n\n# E-Storm LabyrinthX\n\n\n\nIkke fullt s\u00e5 bra lyd.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6102640e-577b-441c-932c-5cf5981e5df3"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/fiskeblod-gir-sunn-is/62239489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:05Z", "text": "## Fiskeblod gir sunn is\n\nDr\u00f8mmer du om \u00e5 spise s\u00e5 mye is du vil uten \u00e5 legge p\u00e5 deg? Da kan l\u00f8sningen v\u00e6re n\u00e6r.\n\n28\\. juni 2006 kl. 9.27\n\nfra norsk tipping\n\nDet britiske firmaet Wall's planlegger \u00e5 lage **iskrem** med hjelp av fiskeblod. Dette gj\u00f8r de for \u00e5 lage en sunnere is med mindre fett.\n\nDette vil bli verdens f\u00f8rste genmodifiserte is.\n\n**Mindre fett** \nEireren av Wall's, Unilever, tror at bruken av genmodifisering vil skape is med mindre kalorier og fett. M\u00e5let er \u00e5 lage genmodifiserte utgaver av allerede popul\u00e6re iskremer.\n\n**Genmodifisering** er et omstridt tema. P\u00e5 Mattilsynets nettsider, omtales genmodifiserte produkter som mat som best\u00e5r av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av mikroorganismer, dyr eller planter som har f\u00e5tt endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi.\n\nDet er et protein fra en \u00e5llignende havfisk som skal gj\u00f8re isen sunnere. Denne fisken er vant til \u00e5 overleve i ekstrem kulde p\u00e5 bunnen av havet.\n\nProteinet blir kunstig fremstilt i store kar. Etter \u00e5 ha blitt dyrket frem, settes det inn i isen. Unilever tror isen kan bli en stiv og solid blanding med mindre krem og fett og mer protein enn vanlig.\n\nDet britiske firmaet har n\u00e5 s\u00f8kt om godkjennelse av isen. Unilever hevder at det ikke vil v\u00e6re noe genmateriale i det endelige produktet, og at det bare er i selve prosessen med \u00e5 skape proteinet de bruker genmodifisering.\n\nProteinet har allerede blitt godkjent i USA. De har brukt genmodifisert mat i flere \u00e5r.\n\n**Strengt i Norge** \nI Norge er det strenge krav for godkjenning og merking av **genmodifisert mat**, skriver Mattilsynet. De fleste eksperter sier genmodifisert mat er trygg, men utelukker ikke at det kan medf\u00f8re helserisiko p\u00e5 lengre sikt.\n\nErn\u00e6ringsfysiolog Hanna H\u00e5nes reagerer ikke negativt p\u00e5 genmodifisert fiskeprotein.\n\n\\- Det h\u00f8res ikke farlig ut. Men det m\u00e5 godkjennes f\u00f8r det blir solgt i Norge, sier hun.\n\nDet er ikke gitt godkjenning til noen genmodifiserte matvarer i Norge forel\u00f8pig.\n\n\\- For \u00e5 kunne selge matvarer med genmodifiserte proteiner, m\u00e5 en s\u00f8ke Mattilsynet. Nye problemstillinger m\u00e5 dessuten behandles i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Poenget er \u00e5 se om nye, kunstig framstilte matvarer kan v\u00e6re skadelig for folks helse, sier H\u00e5nes.\n\n**Ikke usunt med is** \nF\u00f8r produktet eventuelt f\u00e5r et ja, m\u00e5 det vurderes hvorvidt det er noen fare ved det.\n\n\\- All fremstilling og bruk av genmodifiserte produkter vil bli vurdert ut fra en mulig helse- og milj\u00f8risiko, skriver Mattilsynet.\n\nI tillegg legger de vekt p\u00e5 etisk og samfunnsmessig bruk og fremstilling av genmodifiserte organismer.\n\n\\- Det m\u00e5 blant annet vurderes om det er allergiproblemer knyttet til det nye produktet., sier H\u00e5nes.\n\nOm det egentlig er n\u00f8dvendig med en slik is, er en annen faktor som spiller inn for \"fiskeblod-isen\".\n\n\\- Is er ikke spesielt usunt, men heller ikke spesielt sunt. **Litt is kan gjerne inng\u00e5 i et variert kosthold**, sier H\u00e5nes.\n\n\u00a0\n\nMozon, 28.6.2006\n\n\u00a0\n - vekt\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a84e4c61-0904-4004-ae8c-0b3f9e7563f2"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g48467-Raquette_Lake_New_York-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:38:16Z", "text": "Raquette Lake er 137 km fra Albany Internasjonale Lufthavn (Albany, NY).\n\nAlbany Internasjonale Lufthavn (Albany, NY)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 22 flyselskaper fra Albany Internasjonale Lufthavn.\n - Hver uke er det minst 1\u00a0512 innenlandsflyvninger og 14 internasjonale flyvninger fra Albany Internasjonale Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b85603f-bfca-4cab-b8cf-d1224087815e"} +{"url": "http://docplayer.me/3978757-12-translation-of-european-patent-specification.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:58Z", "text": "2 Enclosed is a translation of the patent claims in Norwegian. Please note that as per the Norwegian Patents Acts, section 66i the patent will receive protection in Norway only as far as there is agreement between the translation and the language of the application/patent granted at the EPO. In matters concerning the validity of the patent, language of the application/patent granted at the EPO will be used as the basis for the decision. The patent documents published by the EPO are available through Espacenet (http://worldwide.espacenet.com) or via the search engine on our website here: https://search.patentstyret.no/\n\n\n\n3 1 Patentkrav 1. Automatisk system () for sikkerhetstesting av et br\u00f8nnhode-str\u00f8mningsr\u00f8r (14) som er anvendt for \u00e5 distribuere en fluidstr\u00f8m av gass og/eller olje som er trykksatt av en nedihulls elektrisk nedsenkbar pumpe (ESP) (), der systemet omfatter: a. en overflate sikkerhetsavstengningsventil (SSV) () som er plassert i str\u00f8mningsr\u00f8ret (14) og som st\u00e5r i fluidkommunikasjon med ESP-en (); b. et forh\u00e5ndsprogrammert sikkerhetslogikksystem (SLS) (60) til \u00e5 gjennomf\u00f8re en sikkerhetstestprotokoll og registrere resultatene elektronisk, og til \u00e5 sende ut n\u00f8d-nedkoblingssignaler; c. flere trykksensorer (2, 4, 6) for m\u00e5ling av det indre str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket oppstr\u00f8ms for SSV-en (); d. en ventilutl\u00f8ser (22) til \u00e5 lukke SSV-en () som respons p\u00e5 enten et testinitiert signal eller et n\u00f8d-nedkoblingssignal sendt fra SLS-en (60). e. en styringsenhet (40) for drift med variabel hastighet operativt koblet til ESP-en () for \u00e5 variere hastigheten til ESP-en () og derved trykket p\u00e5 fluidet i str\u00f8mningsr\u00f8ret (14) som respons p\u00e5 et signal fra SLS-en (60); og f. en ESP-n\u00f8d-nedkobler (62) til \u00e5 stenge krafttilf\u00f8rsel til ESP-en () som respons p\u00e5 et n\u00f8d-nedkoblingssignal fra SLS-en (60). 2. System () if\u00f8lge krav 1 som videre inkluderer en signalgivende ventilutl\u00f8ser-grensebryter (24) som er operativt koblet til SSV-en () og som er i kommunikasjon med SLS-en (60); og en alarm (66) som blir utl\u00f8st dersom ventilutl\u00f8ser-grensebryteren (24) ikke sender ut et signal etter at en forh\u00e5ndsbestemt tidsperiode som etterf\u00f8lger utsendingen av et signal fra SLS-en (60) til SSV-en () for \u00e5 initiere \u00e5pning eller stengning. 3. System () if\u00f8lge krav 1 der SSV-en () er utstyrt med en elektrisk-operert sikringsutl\u00f8ser (22) med en positiv fj\u00e6rretur. 4. System () if\u00f8lge krav 1 der styringsenheten (40) for drift med variabel hastighet til ESP-en () er innrettet til \u00e5 sende et signal til \u00e5 senke hastigheten til ESP-en () f\u00f8r krafttilf\u00f8rselnedkoblingen i trinn (f).\n\n4 2. System () if\u00f8lge krav 1 der str\u00f8mningsr\u00f8ret (14) opp til, og inkludert SSV-en (), er klassifisert for et maksimalt driftstrykk som stemmer overens med det maksimale br\u00f8nnhode-nedkoblingstrykket. 6. System () if\u00f8lge krav 1 som inkluderer tre stykksendesensorer (2, 4, 6) som er operativt koblet til SLS-en (60) og trykkbestemmelsen i str\u00f8mningsr\u00f8ret (14) blir bestemt med en to-av-tre-protokoll. 7. System () if\u00f8lge krav 6 som inkluderer en alarm (66) som blir utl\u00f8st dersom verdiene i trykksensorsignalene som prosesseres av SLS-en (60) varierer med mer enn en forutbestemt verdi. 8. System () if\u00f8lge krav 1 som inkluderer midler for uavhengig \u00e5 sende et overskridende n\u00f8d-nedkoblingssignal til ESP-en () som tar forrang fremfor en hvilken som helst sikkerhetstest som er under behandling, hvorved ESP-en () blir nedkoblet som respons p\u00e5 n\u00f8d-nedkoblingssignalet. 9. System () if\u00f8lge krav 1 der SLS-en (60) er forprogrammert til \u00e5 sende ut styresignaler til SSV-en () og styringsenheten (40) for drift med variabel hastighet basert p\u00e5 str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket slik det blir sendt fra trykksensorene (2, 4, 6).. System () if\u00f8lge krav 2 som inkluderer midler for \u00e5 utl\u00f8se alarmen (66) n\u00e5r ingen endring i str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket blir sendt av de flere sensorene (2, 4, 6) innen en forh\u00e5ndsbestemt tidsperiode som f\u00f8lger etter sending av et signal fra SLSen (60) til SSV-en () for \u00e5 initiere en lukking- eller \u00e5pningssyklus. 11. Fremgangsm\u00e5te for sikkerhets- og feiltesting av et br\u00f8nnhode-str\u00f8mningsr\u00f8r (14) som er transporterer en fluidstr\u00f8m av gass og/eller olje som er trykksatt av en nedihulls elektrisk nedsenkbar pumpe (ESP) (), der str\u00f8mningsr\u00f8ret (14) er utstyrt med en sikkerhetsavstengningsventil (SSV) (), der fremgangsm\u00e5ten omfatter: a. flere trykksendesensorer (2, 4, 6) p\u00e5 overflatestr\u00f8mningsr\u00f8ret oppstr\u00f8ms for SSV-en (); b. \u00e5 skaffe tilveie en styringsenhet (VSC) (40) for drift med variabel hastighet for \u00e5 stille inn hastigheten til ESP-en (); c. et programmert sikkerhetslogikksystem (60) er skaffet tilveie, som med SSV-en () og styringsenheten for drift med variabel hastighet til ESP-en\n\n if\u00f8lge krav 1 som inkluderer midler for uavhengig \u00e5 sende et overskridende n\u00f8d-nedkoblingssignal til ESP-en () som tar forrang fremfor en hvilken som helst sikkerhetstest som er under\")\n\n5 3 () st\u00e5r i styringskommunikasjon, og som mottar data og registrerer data som sendes fra de flere trykksensorene; d. \u00e5 initiere en sikkerhets- og feiltest fra SLS-en (60) ved \u00e5 sende et signal til SSV-en () for \u00e5 initiere bevegelse til sin helt stengte stilling; e. \u00e5 monitorere trykkdata som er mottatt fra trykksensorene (2, 4, 6); f. \u00e5 sende et signal fra SLS-en (60) til VSC-en (40) for \u00e5 redusere hastigheten til ESP () som respons p\u00e5 en forh\u00e5ndsbestemt \u00f8kning av det interne str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket; g. \u00e5 bringe SSV-en () til en helt stengt stilling mens driften av ESP-en () fortsettes med en styrt hastighet som blir bestemt av SLS-en (60) for \u00e5 opprettholde str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket innenfor et forh\u00e5ndsbestemt sikkert omr\u00e5de; h. \u00e5 sende et signal fra SLS-en (60) for \u00e5 flytte SSV-en () til sin helt \u00e5pne stilling; og i. \u00e5 sende et signal fra SLS-en (60) til VSC-en (40) for \u00e5 \u00f8ke hastigheten til ESP-en () som respons p\u00e5 str\u00f8mningslinjetrykkdata. 12. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 der SLS-en (60) realiserer sensoravstemningslogikk til \u00e5 prosessere dataene fra de flere trykksensorene (2, 4, 6). 13. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer mottak og registrering av data om forh\u00e5ndsbestemte ytelsesegenskaper til en eller flere av komponentene som velges fra SSV-en (), trykksensorer (2, 4, 6), ESP () og VSC (40) under sikkerhetstesten, sammenligning av de respektive komponentenes ytelseskarakteristikker med eksisterende standarder og frembringe en visning av de sammenlignende dataene. 14. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer \u00e5 avbryte sikkerhets- og feiltesten som respons p\u00e5 et n\u00f8dsignal mottatt av SLS-en (60), og samtidig \u00e5 sende signaler for \u00e5 bevege SSV-en () til sin helt stengte posisjon og til \u00e5 stenge ned ESP-en ().. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer \u00e5 initiere en feilet testalarm i det tilfellet der str\u00f8mningslinjetrykket ikke \u00f8ker etter sending av SLS-signalet for \u00e5 stenge SSV-en ().\n\n til VSC-en (40) for \u00e5 redusere hastigheten til ESP () som respons p\u00e5 en forh\u00e5ndsbestemt \u00f8kning av det interne str\u00f8mningsr\u00f8rtrykket; g.\")\n\n6 4 16. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer \u00e5 initiere en feilet testalarm dersom str\u00f8mningslinjetrykket ikke reduseres etter sending av SLS-signalet for \u00e5 \u00e5pne SSV-en () til sin helt \u00e5pne stilling. 17. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer \u00e5 sende et nedkoblingssignal fra SLS-en (60) til ESP-en () dersom ingen reduksjon i str\u00f8mningslinjetrykket blir detektert etter trinn (h) i krav 11 med sending av et signal fra SLS-en (60) for \u00e5 flytte SSV-en () til sin helt \u00e5pne stilling. 18. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer til SSV-en () \u00e5 skaffe tilveie en signalgivende ventilutl\u00f8ser-grensebryter (24) som sender et \u00e5pne-helt og et stenge-helt til SLS-en (60); som initierer en tidsklokke i SLS-en (60) n\u00e5r et signal blir sendt for \u00e5 stenge og/eller \u00e5pne SSV-en (); og som initierer en feilet testalarm dersom ingen bevegelse er signalert av den signalgivende ventilutl\u00f8ser-grensebryteren (24) etter en forh\u00e5ndsbestemt tidsperiode. 19. Fremgangsm\u00e5te if\u00f8lge krav 11 som inkluderer \u00e5 monitorere variasjonen i trykkdata som mottas av SLS-en (60) og initierer en feilalarm dersom differansen i data fra en av trykksensorene (2, 4, 6), n\u00e5r den sammenlignes med den til de to andre, overskrider en forh\u00e5ndsbestemt verdi.\n\n for \u00e5 flytte SSV-en () til sin helt \u00e5pne stilling. 18.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e57386-6acf-42c4-ac77-7e16a3e099a9"} +{"url": "http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_2007/kvoterad_gitt_varen_2006/sei/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:30Z", "text": "# sei\n\nICES vurderer bestanden av nord\u00f8starktisk sei til \u00e5 ha god reproduksjonsevne og at den h\u00f8stes b\u00e6rekraftig. Fisked\u00f8deligheten er under f\u00f8re-var-niv\u00e5et, og gytebestanden er godt over f\u00f8re-var-grensen. I et enbestandsperspektiv h\u00f8stes bestanden med en fisked\u00f8delighet som vil gi h\u00f8yt langtidsutbytte.\n\nPublisert: 05.06.2006 - Oppdatert: 06.06.2006\n\nSammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 2006\n\n## Status\n\nICES vurderer bestanden av nord\u00f8starktisk sei til \u00e5 ha god reproduksjonsevne og at den h\u00f8stes b\u00e6rekraftig. Fisked\u00f8deligheten er under f\u00f8re-var-niv\u00e5et, og gytebestanden er godt over f\u00f8re-var-grensen. I et enbestandsperspektiv h\u00f8stes bestanden med en fisked\u00f8delighet som vil gi h\u00f8yt langtidsutbytte.\n\n## Foresl\u00e5tt beskatningsstrategi\n\nEn fangst i 2007 i f\u00f8lge den foresl\u00e5tte beskatningsstrategien er p\u00e5 194\u00a0000 tonn, og med en slik fangst vil gytebestanden v\u00e6re p\u00e5 551\u00a0000 tonn i 2008.\n\n## Forvaltningsr\u00e5d\n\nFor fortsatt b\u00e6rekraftig h\u00f8sting b\u00f8r fisked\u00f8deligheten holdes under F\\_(pa) (0,35) som tilsvarer en fangst mindre enn 247\u00a0000 tonn. Det vil v\u00e6re lite \u00e5 vinne p\u00e5 lang sikt ved \u00e5 ha en fisked\u00f8delighet over 0,15. Det b\u00f8r tas hensyn til bifangst av vanlig uer.\n\n## N\u00f8kkeltall - forutsetninger for prognosen\n\n - Kritisk gytebestandsniv\u00e5 (B\\_(lim)) = 136 000 tonn\n - F\u00f8re-var-niv\u00e5 for gytebestand (B\\_(pa)) = 220 000 tonn\n - Kritisk fisked\u00f8delighetsniv\u00e5 (F\\_(lim)) = 0,58\n - F\u00f8re-var-niv\u00e5 for fisked\u00f8delighet (F\\_(pa)) = 0,35\n - Antatt fisked\u00f8delighet i 2006: 0,24\n - Ventet gytebestand i 2007: 604 000 tonn\n\n## Konsekvenser av ulike fangstniv\u00e5 i 2007\n\n\n\n\n \nFigurene indikerer utviklingen i\u00a0fisked\u00f8delighet og gytebiomasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4be699db-e6c1-4644-9d00-81b0d05ffe09"} +{"url": "http://docplayer.me/1396464-Kurs-hosten-2008-institutt-for-journalistikk-www-ij-no-soknadsfrist-hostkursene-fredag-23-mai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:30Z", "text": "**Download \"Kurs h\u00f8sten 2008. Institutt for Journalistikk. www.ij.no. S\u00f8knadsfrist h\u00f8stkursene: fredag 23. mai\"**\n\n1 Kurs h\u00f8sten Institutt for Journalistikk S\u00f8knadsfrist h\u00f8stkursene: fredag 23. mai\n\n\n\n\n\n3 Flermedial ledelse Ta kontakt med programkoordinator Evy Eriksen, tlf / for ytterligere informasjon. programansvarlig er professor Guri hjeltnes, BI. Fagansvarlig er Ragnhild Kr. Olsen. I faglig samarbeid med IJ gjentar BI til h\u00f8sten det popul\u00e6re masterprogrammet i Flermedial ledelse. 30 redakt\u00f8rer og medieledere fra hele landet har deltatt i det f\u00f8rste kullet og g\u00e5r opp til avsluttende eksamen n\u00e5 f\u00f8r sommeren. Et nytt kull starter i oktober. Programmet er skreddersydd for \u00e5 m\u00f8te de redaksjonelle utfordringer i en mediebransje i overgang fra monomediale til flermediale redaksjoner. Blant temaene som tas opp er: Norske mediehus status og framtid: \u00f8konomi, teknologi og publikum. Redaksjonell organisering av mediehuset og strategier for publisering p\u00e5 flere plattformer. Flermedial ledelse og coaching: utfordringer, strategier og ledelsesverkt\u00f8y. Redaksjonell kvalitet i mediehuset m\u00e5ling og evaluering av nye og tradisjonelle kvalitetsaspekter. Mediehus sett fra USA: erfaringer, etiske og praktiske utfordringer og muligheter. Medie\u00f8konomi og forretningsutvikling i et mediehusperspektiv. Programmet gjennomf\u00f8res over to semestre med fem samlinger \u00e1 fire dager. Mer informasjon om kurset, gjennomf\u00f8ring og p\u00e5melding finner du p\u00e5 BIs hjemmeside: bi.no/content/course aspx L\u00e6r av fremtiden\\! Scenarioarbeid i praksis TID: oktober AVGIFT: Kr 5 000,- per Espen Stoknes og Trine \u00f8stlyngen Hvordan ser mediebransjen - og verden ut \u00e5r frem i tiden? Hvilke konsekvenser f\u00e5r det for journalistikken fremover? Hvordan p\u00e5virker det de strategiske valg du og din redaksjon m\u00e5 ta allerede i dag? P\u00e5 kurset vil du l\u00e6re praktiske og velpr\u00f8vde kreative metoder og verkt\u00f8y som gj\u00f8r at du selv, sammen med dine kolleger, mer effektivt og systematisk kan skape ulike fremtidsbilder og omsette dem til n\u00f8dvendige strategiske valg. Ikke vent at kurset gir deg fasiten p\u00e5 alt som vil skje fremover. Fasiten finnes ikke. Men kurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 finne mulighetene selv. Da vi arrangerte kurset for f\u00f8rste gang i fjor, samlet det 18 forn\u00f8yde deltakere som ga toppkarakterer og forsikret om at de ville anbefale det til flere: Jeg h\u00e5per \u00e5 bl\u00e5se liv i tankesettet p\u00e5 jobben i forhold til strategiske valg. Har f\u00e5tt nye ideer til mitt eget arbeid. V\u00e5r eksterne kursleder Per Espen Stoknes er, sammen med professor J\u00f8rgen Randers, fagansvarlig for BIs popul\u00e6re masterprogram i scenariol\u00e6ring, Scenarios, Foresight and Strategy. P\u00e5 kurset f\u00e5r du en todagers kortversjon skreddersydd for deltakere fra mediebransjen. Noen lider av utredningsdiar\u00e9; de utreder og utreder, men gj\u00f8r lite. Andre lider av handlingstyranniet - de handler hele tiden, men rekker ikke \u00e5 tenke. Begge deler er like skadelig. Scenariol\u00e6ring, derimot, dreier seg om \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5elseshorisont, og \u00e5 tenke langsiktig og handle n\u00e5. Dette g\u00e5r det an \u00e5 l\u00e6re sier Stoknes. Han er tidligere k\u00e5ret til \u00c5rets foreleser p\u00e5 BI. Les mer om ham her: Kurset starter 9.30 f\u00f8rste dag og varer til og med lunsj den andre. Det vil veksle mellom forelesninger og praktiske \u00f8velser. M\u00e5let er at du skal l\u00e6re noe du kan praktisere i egen redaksjon umiddelbart etterp\u00e5. M\u00e5LGRUppE: Kurset er s\u00e6rlig rettet inn mot redaksjonelle ledere, men vil v\u00e6re nyttig for alle som vil forberede seg p\u00e5 fremtiden. Jeg deltok p\u00e5 Journalist med digitalt kamera h\u00f8sten F\u00f8r kurset brukte jeg kun automatisk innstilling p\u00e5 kamera, n\u00e5 bruker jeg det aldri. Jeg har l\u00e6rt ABC-oppskriften til \u00e5 ta bedre bilder og til \u00e5 bruke mange av kameraets funksjoner Anne-Lise von der Fehr Scenariokurset ga innblikk i et nytt verkt\u00f8y for \u00e5 utvikle organisasjonen. Det burde v\u00e6re obligatorisk for alle i en s\u00e5 usikker bransje som v\u00e5r Grete Ruud, redakt\u00f8r i VG 3\n\n\n\n4 nyhet Nordisk Masterclass for yngre fotojournalister TID: september og november AVGIFT: Alle utgifter dekkes av NJC S\u00f8ren pagter Institutt for Journalistikk er en av initiativtakerne til en nordisk MasterClass for yngre fotojournalister, som starter til h\u00f8sten med to samlinger p\u00e5 IJs kurssenter i Fredrikstad. Sammen med NJC/Update i \u00c5rhus og Danmarks Medie- og Journalisth\u00f8jskole legges det planer for et ambisi\u00f8st program som vil samle s\u00e6rlig talentfulle nordiske fotografer. - Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde over at dette initiativet n\u00e5 blir realisert, og vi gleder oss over at samlingene er lagt til IJ. Det blir spennende \u00e5 samle Nordens st\u00f8rste fototalenter her p\u00e5 instituttet til h\u00f8sten, sier instituttleder Trine \u00d8stlyngen. Nordic Master Class er inspirert av de internasjonale Master Classes ved bl.a. World Press Photo, og sikter etter ferdigutdannede eller profesjonelt arbeidende fotografer, som i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har udvist et s\u00e6rligt talent eller en ekstraordin\u00e6r entusiasme for sit fag, og som derfor fortjener et ekstra tilbud til at udvikle sig yderligere. - Det er tale om et eksklusivt kurs, som er m\u00e5lrettet p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de store talenter enda bedre, sier S\u00f8ren Pagter, kursansvarlig og daglig leder av fotograflinjen p\u00e5 Danmarks Medie- og Journalisth\u00f8jskole. nyhet Master Class med hallgeir Opedal: portrettet Hva er et godt portrett? Finnes det en generell bruksanvisning? En universell metode? Absolutt ikke, mener Hallgeir Opedal. Det er hundrevis av veier fram til det gode intervjuet. I l\u00f8pet av to dager vil han avsl\u00f8re noen av knepene han og kollegene i Magasinet bruker for best \u00e5 kunne tegne og presentere et menneske gjennom femten tusen tegn. Med utgangspunkt i begreper som klo, fart, flyt, rytme og humor vil Hallgeir dele sine gleder og frustrasjoner fra 15 \u00e5r som portrett\u00f8r. Han vil ogs\u00e5 gi masse eksempler fra egen og andres penn, fra gamle dager og v\u00e5r tid, fra inn- og utland. Kurset vil for en stor del foreg\u00e5 i dialog med deltakerne. Og s\u00e5 blir det vel noen praktiske \u00f8velser. Som all featurejournalistikk handler ogs\u00e5 portrettet om \u00e5 fortelle historier. Her f\u00f8lger vi portrettet fra id\u00e9, avtale, research, intervjusituasjon, utskriving og redigering. Hvem egner seg til et godt portrett? Hvem gj\u00f8r det ikke? Det er ikke et kurs som det kan s\u00f8kes til. Derimot vil initiativtakerne, i samarbeid med de nordiske presse-organisasjoner og fotoutdanninger, velge ut de 16 talenter fra hele Norden hvorav fire fra Norge - til dette pilotprosjektet. Deltakerne f\u00e5r mulighet til \u00e5 arbeide seri\u00f8st med et prosjekt under veiledning av internasjonalt anerkjente fotografer og bilderedakt\u00f8rer. Kurset er delt opp i to samlinger p\u00e5 IJ i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Den f\u00f8rste i september blir en tre dagers intensiv workshop der det bl.a. dreier seg om inspirasjon og id\u00e9utvikling. Den andre er lagt til november og vil handle om oppbygning av og veiledning p\u00e5 prosjektene som deltakerne skal arbeide med. Deltakerne vil m\u00f8te internasjonalt anerkjente fotoredakt\u00f8rer som de kan diskutere prosjektene sammen med. De to samlingene skal munne ut i en fotobok og et internett-prosjekt, som skal vise hva de beste nordiske fototalenter st\u00e5r for. NJC betaler for reise, opphold og undervisning, og st\u00e5r ogs\u00e5 som utgiver av den avsluttende fotoboka. Mer info p\u00e5 TID: september AVGIFT: Kr 4 000,- hallgeir Opedal Hvordan finne de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene? Hva b\u00f8r man ikke sp\u00f8rre om? Hvordan stille de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene, og hvordan skrive opp gjespende kjedelige objekter? Hva m\u00e5 med, hva skal bort, og det viktigste: Hvordan bygge en effektiv dramaturgi for \u00e5 hekte leseren fra f\u00f8rste setning til siste punktum. Hallgeir Opedal er f\u00f8dt p\u00e5 Kongsberg 29. september 1965, og vokste opp i den r\u00f8de industribygda Odda som s\u00f8nn av en H\u00f8yre-mann og Rotarypresident. Han begynte pressekarrieren i Hardanger Folkeblad i Siden har han g\u00e5tt p\u00e5 Norsk Journalisth\u00f8gskole, jobbet i Haugesunds Avis, VG og Dagbladet. Han har ogs\u00e5 jobbet to sesonger med Fredrik Skavlan i Norges st\u00f8rste talkshowsuksess, F\u00f8rst & Sist. Opedal har skrevet flere b\u00f8ker innen forskjellige sjangere, deriblant journalistromanen J\u00f8ss. Han fikk Hestenesprisen M\u00e5LGRUppE: Kurset egner seg for alle journalister som mener de ikke er utl\u00e6rt. Bli med IJ til WebSearch University i Washington DC TID: september, inkludert reisedager STED: Washington DC AVGIFT: Kr 3 000,- IJ-ANSVARLIG: Andr\u00e9 Verl\u00f8y Over norske journalister har de siste fem \u00e5rene blitt kurset som digitale sporhunder i regi av Institutt for Journalistikk. N\u00e5 kan du som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re enda mer om effektiv webs\u00f8king som journalistisk metode bli med en av instituttets egne s\u00f8keeksperter til konferansen Web Search University (www.websearchu.com) i Washington DC 22. og 23. september. IJ tilbyr: Oppsett av en e-postliste der du holder kontakten med andre deltakere som skal BLI MED f\u00f8r og etter konferansen. En samling p\u00e5 kvelden f\u00f8r konferansen starter. Her f\u00e5r du r\u00e5d om seminarer du b\u00f8r g\u00e5 p\u00e5, forklaring p\u00e5 hva som skjuler seg bak de ulike seminartitlene etc. Anledning til \u00e5 henvende deg uformelt til IJs medarbeidere med faglige sp\u00f8rsm\u00e5l underveis i konferansen. Mobilnummeret til IJs medarbeider, som vil fungere som meldesentraler og sentrum for faglige og sosiale aktiviteter i l\u00f8pet av oppholdet. Lurer du p\u00e5 om noen skal v\u00e6re med p\u00e5 en rask matbit? Vi kan formidle beskjeder. Mobilnummeret til de andre deltakerne som har valgt \u00e5 bli med. Et oppsummerende m\u00f8te med erfaringsutveksling, tips og ideer til videre arbeid med temaer fra konferansen. Deltakerne er selv ansvarlige for \u00e5 melde seg p\u00e5 konferansen samt bestille hotellrom. Reise og opphold dekkes av deltakerene. 4\n\n\n\n5 Digital Sporhund TID: august AVGIFT: 3 630,- St\u00e5le de Lange Kofoed og Andr\u00e9 Verl\u00f8y Dette er IJ-kurset som har g\u00e5tt sin seiersgang gjennom norske redaksjoner. N\u00e6rmere 2000 journalister har g\u00e5tt Digital Sporhund. Flere av landets st\u00f8rste redaksjoner har sendt alle sine medarbeidere gjennom denne grunnleggende oppl\u00e6ringen i journalistisk researchmetode for internett. Stadig mer av research- og kildearbeidet foreg\u00e5r p\u00e5 nett. Og i et stadig voksende nett blir det vanskeligere \u00e5 holde oversikten og finne det vi leter etter p\u00e5 en grei og tidseffektiv m\u00e5te. nyhet Digital Sporhund II Finn, koble, organiser Et kurs i avansert informasjonsbehandling Dette er kurset for deg som vil ta researchen din noen skritt videre. Du l\u00e6rer nye teknikker og hvordan du bruker forskjellige dataverkt\u00f8y for \u00e5 organisere all informasjonen. Vi ser p\u00e5 hvordan vi kan organisere systematisk det som flyter av informasjon gjennom redaksjonslokalet ditt hver dag. Du l\u00e6rer elektronisk overv\u00e5kning av nettsider, og hvordan du kan skrape informasjon fra nettsteder. Hvordan gj\u00f8r du alle dokumentene p\u00e5 PC en s\u00f8kbare I l\u00f8pet av kurset skal vi se hvordan internett er bygd opp, l\u00e6re effektiv s\u00f8kemetodikk, finne noen gode nettsteder, sende ut elektroniske nyhetsagenter og kikke n\u00e6rmere p\u00e5 de mulighetene s\u00f8kemotorene gir deg til \u00e5 treffe riktig. Kildekritikk st\u00e5r sentralt, og sammen skal vi avsl\u00f8re bl\u00f8ffmakerne p\u00e5 nettet. Kort sagt vil kurset gj\u00f8re deg til en bedre sporhund i jakten p\u00e5 nettets skatter. Vi v\u00e5ger p\u00e5standen at du etter dette kurset vil returnere til redaksjonen som en bedre journalist. M\u00e5LGRUppE: Alle med grunnleggende kunnskaper om databruk og internett i journalistisk \u00f8yemed, og som vil l\u00e6re mer. TID: desember AVGIFT: 4 100,- Tord E. Nedrelid og Andr\u00e9 Verl\u00f8y p\u00e5 en effektiv m\u00e5te? Finnes det bedre m\u00e5ter \u00e5 organisere intervjuene dine p\u00e5? Du blir ogs\u00e5 kjent med internasjonale databaser som er relevante for din journalistiske hverdag. M\u00e5LGRUppE: Alle som mestrer det grunnleggende innen databruk og internett, og som vil l\u00e6re mer. Digital Sporhund II - persons\u00f8k TID: september AVGIFT: Kr 2 470,- Tord E. Nedrelid og St\u00e5le de Lange Kofoed Et kurs i s\u00f8k etter personopplysninger p\u00e5 internett Dette er kurset som gir deg en samlet oversikt over norske baser og registre du kan bruke for \u00e5 finne informasjon om personer. Institutt for Journalistikk har samlet en oversikt over s\u00f8kbare, tilgjengelige onlinedatabaser for personopplysninger, og dette arbeidet kan du n\u00e5 nyte godt av. Kurset gir deg kunnskap om: Hvilke baser man bruker til hva slags s\u00f8k Hva kan man finne av personopplysninger i de enkelte basene Hvordan du f\u00e5r tilgang til basene og hvilke som er \u00e5pne eller betalingsbaserte Systematisk strategi og kobling av informasjon for \u00e5 f\u00e5 med deg alt du kan f\u00e5 vite om en person Innsynsrett og offentlighet Hva du ikke finner online Kurset krever at du har basiskunnskaper i bruk av pc og internett. nyhet Et dypdykk for sportsjournalister TID: november AVGIFT: Kr 3 630,- Andr\u00e9 Verl\u00f8y og St\u00e5le de Lange Kofoed I en verden med sponsor- og fjernsynsavtaler verdt hundrevis av millioner, s\u00e5 er hverdagen til sportsjournalisten mer enn bare kampreferater. Dette kurset fokuserer p\u00e5 \u00e5 utvide sportsjournalistens hverdag. Vi ser blant annet p\u00e5 person- og bedriftss\u00f8k i idrettens verden, og systematisk strategi og kobling av informasjon for \u00e5 samle alt du vet. Hvem sitter sammen i styre og stell? Du l\u00e6rer \u00e5 finne ut hvordan det st\u00e5r til med \u00f8konomien til idrettslaget, og hvordan du leser regnskapet. Vi g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom hva som finnes av norske og internasjonale databaser p\u00e5 omr\u00e5det. Alt i alt l\u00e6rer du \u00e5 g\u00e5 dypere p\u00e5 en effektiv m\u00e5te i en stadig mer hektisk arbeidsdag. M\u00e5LGRUppE: Sportsjournalister med grunnleggende kunnskaper om databruk og internett i journalistisk \u00f8yemed, og som vil l\u00e6re mer. Digital Sporhund gir deg en god oversikt over alle de elektroniske kildene som kler av b\u00e5de selskaper og enkeltpersoner i l\u00f8pet av sekunder. Mulighetene er s\u00e5 mange at det alltid er noe nytt \u00e5 l\u00e6re. \u00d8ystein Krogsrud, fast frilanser for Dagens N\u00e6ringsliv, Digital Sporhund II Kursa Digital sporhund 1 og 2 synte meg mange nye vegar til internett sine mange ukjente sider. Kursa blei ei god trening i \u00e5 tenke nye innfallsportar til informasjon. Det har letta arbeidet som journalist ute p\u00e5 eit lokalkontor i ei fylkesavis. John Straume, Varden 5\n\n\n\n6 Den nye offentlighetsloven TID: september AVGIFT: Kr 2 470,- Gunnar Bodahl-Johansen P\u00e5 dette to dagers intensive kurset g\u00e5r vi gjennom den nye offentlighetsloven med forskriftene. Den nye loven trer i kraft - etter planen 1. juli i \u00e5r, og det er derfor viktig \u00e5 skaffe seg kunnskap om hva den innb\u00e6rer. Kunnskap om lovbestemte innsynsrettigheter gj\u00f8r det mulig \u00e5 hente mye informasjon fra forvaltningen. Ved \u00e5 bruke innsynsrettighetene \u00e5pner man ogs\u00e5 opp forvaltningen. All erfaring viser oss at forvaltninger som ikke m\u00f8ter offensive journalister, forblir lukkede for offentligheten. Derfor er bruken av offentlighetsloven ikke bare et viktig redskap for journalisten, men er ogs\u00e5 journalistens viktigste demokratiske forpliktelse. Bruker ikke journalistene innsynsrettighetene, oppst\u00e5r det et demokratisk underskudd i befolkningen. M\u00e5LGRUppE: Alle \u00c5rhus 2008: Nordisk indsigt i globalisering, klima og kultur Nordisk identitet er under forandring. Danmark gik enegang i Irak, Norge vil stadig ikke i EU. Finnerne satser p\u00e5 kernekraft. Islandske pengem\u00e6nd er i \u00f8konomisk udbrud og ser hele verden som deres legeplads. Det nordiske sl\u00e6gtskab uds\u00e6ttes for nye \u00f8konomiske, politiske, kulturelle og klimatiske impulser i en stadigt mere globaliseret verden. \u00c5rhus 2008 Nordisk indsigt i globalisering, klima og kultur s\u00e6tter fokus p\u00e5 det moderne Norden via forel\u00e6sninger, gruppediskussioner, debatter, erfaringsudveksling, ekskursioner samt studierejser. Ambitionen er at ikl\u00e6de kursisterne et grundigt og bredt kendskab til nordisk f\u00e6llesskab, historie og fremtid, s\u00e5 de bliver i stand til at s\u00e6tte Norden i et globalt perspektiv p\u00e5 nogle af tidens v\u00e6sentligste omr\u00e5der. Samtidig regnes \u00c5rhus-kurset som den bedst t\u00e6nkelige platform for dannelsen af st\u00e6rke netv\u00e6rk imellem nordiske journalister. kurset igennem mange \u00e5r) samt dr. Sigrun Stefansdottir, programchef p\u00e5 islandske RUV og bl.a. tidligere rektor for NJC. Sted: Update Kursuscenter \u00c5rhus i Danmark samt Island, Strasbourg, Bruxelles og Berlin. Tidspunkt: 1. september-24. oktober Pris: DKK Henvender sig til: Nordiske journalister Arrang\u00f8r: NJC Musikjournalistik i Norden NJC gentager succesen fra 2007 med at invitere rytmiske musikjournalister fra hele Norden til konference og deltage i Nordens st\u00f8rste musikmesse for ny, rytmisk musik og adgang til at m\u00f8de en r\u00e6kke af branchens fyrt\u00e5rne, f\u00e6lles udveksling af erfaringer og aktiv deltagelse i SPOT 08-festivalens debatter og koncerter. SPOT er i \u00f8jeblikket en af de st\u00e6rkeste medspillere i nordisk talentudvikling. Program f\u00f8lger. Kursussted: Update Kursuscenter \u00c5rhus, Danmark. Tidspunkt: juni Pris: DKK Henvender sig til: Nordiske musikjournalister. Arrang\u00f8r: NJC i samarbejde med Dansk Rock Samr\u00e5d. Kursusledere: Lars Helge Rasch, NRK, og Henrik Friis, Dansk Rock Samr\u00e5d. Tilmelding og mere information om disse og andre NJC-tilbud p\u00e5 6 Kursusledere: Anders Lange, Update/NJC Danmark, Geo Stenius, Finland (tidligere leder af \u00c5rhus- Hallgrimskirken, Reykjavik FOTO: Anders Lange/NJC Nordisk Journalistcenter er et projekt under Nordisk Ministerr\u00e5d.\n\n\n\n7 nyhet Bakom 10 p\u00e5 topp: Bruk Excel p\u00e5 skattelisten TID: oktober AVGIFT: Kr 2 470,- Leif-Arne Danielsen Har du lyst til \u00e5 f\u00e5 noe mer ut av skattelistene enn bare Kommunens 10 p\u00e5 topp? Skattelistene inneholder store mengder tall og informasjon som, riktig behandlet, kan gi gode saker og god lokaljournalistikk. Dette kurset skal gi deg kunnskap om hvordan du kan bruke program som Excel og Access i en journalistisk sammenheng. Vi bruker autentiske skattelister som utgangspunkt, og vi har lagt kurset like f\u00f8r \u00e5rets lister blir lagt frem. Det gir deg flying start n\u00e5r du skal lage god journalistikk ut av dette materialet. Det er ingen forutsetning at du har brukt programmene f\u00f8r, men det er en fordel om du kjenner litt til dem. Dette vil du l\u00e6re p\u00e5 kurset: Import av skattedata til Excel og Access Formatering av data S\u00f8king i lister Sortering av data Hvordan jobbe med autofilter Excel Hvordan lage sp\u00f8rringer i Access Hvordan finner vi statistiske data som f eks gjennomsnitt, median og antall Sammenligninger av data fra tidligere \u00e5r Knekk et regnskap TID: november AVGIFT: Kr 3 630,- Alf Kirkeberg og Finn \u00f8ystein Bergh \u00d8konomien i lokalt og nasjonalt n\u00e6ringsliv er et sentralt tema i samfunnet, men en som ikke har spesielt gode kunnskaper om \u00f8konomi blir raskt sp\u00f8rsm\u00e5l skyldig. Etter dette kurset skal du gjennom \u00e5 analysere regnskap, kunne si noe om en bedrifts \u00f8konomiske situasjon og ha kunnskap nok til \u00e5 stille gode sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5 gode svar. Kurset er sv\u00e6rt praktisk lagt opp. Deltakerne skal i grupper konkurrere om hvem som gj\u00f8r det best som bedriftsledere, best her i betyd- ningen \u00f8konomisk. I tillegg til denne simuleringen vil vi ogs\u00e5 m\u00f8te en journalist som forteller hvordan han eller hun leser regnskap. Det tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi deg teknikker for \u00e5 kunne avdekke fakta bak fasadene. Kurset vil se b\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rre og mindre firmaers regnskaper. M\u00e5LGRUppE: Journalister uten \u00f8konomiutdanning, i alle medier. Kilder som kiler eller siler\\! TID: september AVGIFT: Kr 2 470,- Gunnar Bodahl-Johansen Dette kurset handler om journalistenes kompliserte forhold til kildene. Kilden har ofte sin egen dagsorden et \u00f8nske om en spesiell vinkling p\u00e5 saken, at spesielle opplysninger skal komme fram, at man skal f\u00e5 ut informasjon som er fordelaktig for en selv eller dem man representerer. Vi vil ta for oss de tradisjonelle problemene i forhold til kilder i form av n\u00e6rhet, interessefellesskap, identifikasjon og andre bindinger. Men ogs\u00e5 den \u00f8kende tendensen til profesjonalisering av kildearbeidet gjennom informasjonsmeklere, informasjonsbyr\u00e5er, informasjonsstrategier, medietrening og informasjonsmedarbeidere. Hva skjer n\u00e5r informasjonsmedarbeidere blir et filter mellom journalist og prim\u00e6rkilde? Kan egne hjemmesider og direkte kommunikasjon bli et alternativ, og vil det i s\u00e5 fall v\u00e6re troverdig? Hvilke konsekvenser f\u00e5r det for de tradisjonelle nyhetsmedia og journalistikken? Jeg er ingen \u00f8konom og synes tall kan v\u00e6re \\<\\\\>, men morsomt. Etter to dager med n\u00f8kkeltall og excel har jeg l\u00e6rt mye som jeg kan bruke som bakgrunn, fakta og utgangspunkt for reportasjesaker. Mener kurset er aktuelt uansett hvilken type redaksjon man jobber i Kari Anne Aase Dolonen, Tidsskriftet Sykepleien Jeg deltok p\u00e5 Knekk et regnskap, og hadde godt utbytte av kurset. S\u00e6rlig det \u00e5 f\u00e5 se hvordan kapitalstr\u00f8mmen er i en bedrift var nyttig Eirik Linaker Berglund, Nordlys 7\n\n\n\n8 SKUpS graveskole 2008 TID: november AVGIFT: Kr 3 630,- St\u00e5le de Lange Kofoed og Frode Nielsen SKUP og IJ fortsetter suksessen med Graveskolen. Hvis du gikk glipp av Graveskolen i forkant av v\u00e5rens SKUP-konferanse, s\u00e5 f\u00e5r du en ny mulighet n\u00e5 i h\u00f8st\\! Dette er kurset som inneholder alt du trenger for \u00e5 bli en bedre gravejournalist: Innf\u00f8ring i journalistikk metode, med masse konkrete og nyttige gravetips. Innf\u00f8ring i bruk av dataverkt\u00f8y til unders\u00f8kende journalistikk. Intervjuteknikk og kildekritikk. Innf\u00f8ring i hvilke teknikker du b\u00f8r bruke n\u00e5r du m\u00f8ter hemmelighold og en lukket d\u00f8r. Kurset er nyttig b\u00e5de for nybegynnere og erfarne journalister i alle typer medier. SKUP-vinnere og andre forelesere vil fortelle om sine praktiske erfaringer. M\u00e5LGRUppE: Alle Unders\u00f8k f\u00f8rst - grav etterp\u00e5 TID: OKTOBER OG JANUAR 2009 AVGIFT: KR 7 040,- TOR STRAND 8 Unders\u00f8kende journalistikk. Gravejournalistikk. Investigative reporting. Helt siden Watergate har mytene om journalister i hemmelige m\u00f8ter med dype kilder v\u00e6rt klistret til disse begrepene. De store redaksjonene har v\u00e6rt gjennom perioder med gravegrupper - ofte redaksjoner i redaksjonene - som til dels har dyrket mytene. Egentlig handler det bare om hardt, systematisk arbeid som de fleste journalister kan utf\u00f8re. I stort og sm\u00e5tt. Dette er et kurs for deg som har lyst til \u00e5 komme skikkelig i gang. P\u00e5 kurset f\u00e5r du kunnskap om metoder, teknikker, databaser, kilder som kan \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 det journalistiske sluttproduktet. For deg som vil mer enn \u00e5 referere, som \u00f8nsker at journalistikken skal gi resultater og ha betydning. Kurset er et tilbud til journalister som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re seg grunnleggende hverdagsmetoder i unders\u00f8kende journalistikk. Kurset legges opp med to samlinger - en i oktober, deretter en oppf\u00f8lgingssamling rett over nytt\u00e5r. M\u00f8t opp med saker du ikke f\u00e5r l\u00f8st, problemstillinger du vil diskutere - eller rett og slett for \u00e5 l\u00e6re teknikker du kan benytte L\u00e6rdommen er \u00e9n ting, men enda viktigere var inspirasjonen jeg tok med meg tilbake til redaksjonen. Vi kom ut i ny design tre uker etter siste samling, og de to f\u00f8rste ukene kunne vi bruke \\<\\\\>-vignett p\u00e5 forsiden. Ikke dagligdags for oss med bare fire i redaksjonen Georg Mathisen, redakt\u00f8r Handelsbladet FK, Gravekurset n\u00e5r du kommer hjem etter kurset. I plenum eller under fortrolig veiledning av kursleder, fors\u00f8ker vi l\u00f8se dine problemsaker. Vi pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8se fiktive caser i fellesskap, ved hjelp av metoder og kildebruk som presenteres p\u00e5 kurset. Tidligere VG-reporter og Skup-vinner Tor Strand er kursleder. I fire dager vil han, sammen med gjesteforelesere, gi en innf\u00f8ring i mysteriet unders\u00f8kende journalistikk. Etter at f\u00f8rste samling er avsluttet, er Strand tilgjengelig for kursdeltakere som \u00f8nsker r\u00e5d og veiledning til \u00e5 l\u00f8se sine saker. Absolutt fortrolighet er en betingelse. S\u00e5 m\u00f8tes gruppen igjen i to dager i januar for \u00e5 se p\u00e5 resultatene av noen m\u00e5neders jobbing med nye teknikker. Kursdeltakere vil bli bedt om \u00e5 sende inn saker, egne eller andres, som de \u00f8nsker diskutert eller dissekert. M\u00e5LGRUppE: Alle I l\u00f8pet av et par dager l\u00e6rte jeg det som er verdt \u00e5 vite som journalist. Ganske enkelt et genialt kurs som burde v\u00e6rt pensum p\u00e5 hvert eneste journalistikkstudium. Hvorfor l\u00e6rer vi ikke slik metodikk allerede som journaliststudenter? Nicholas Karlsen, Eiendomsnytt, Unders\u00f8k f\u00f8rst, grav etterp\u00e5\n\n\n\n9 Ungdomsjournalistikk - skjer a? TID: 29. september 1. oktober AVGIFT: Kr 3 630,- Ingeborg Volan Er det alvorlige slagsm\u00e5l i et ungdomsmilj\u00f8, havner videoen heller p\u00e5 You- Tube enn hos lokalavisa. Oppst\u00e5r det en konflikt p\u00e5 din lokale videreg\u00e5ende skole, kan ryktene svirre i ukevis f\u00f8r de n\u00e5r redaksjonen. Og hvordan i all verden finner vi et case til en temasak om spiseforstyrrelser n\u00e5r vi trenger den? Ungdom og alt som opptar dem er godt stoff. Men unge mennesker har ikke det n\u00e6re forholdet til et medium vi kjenner fra generasjonene f\u00f8r. Hvordan kan vi journalister n\u00e5 de yngre leserne og hvordan rekrutterer vi dem som kilder? N\u00e5r stadig flere tilh\u00f8rer gruppen uorganisert ungdom, hvordan klarer vi i media \u00e5 finne de ungdommene som virkelig er interessante \u00e5 snakke med? P\u00e5 kurset l\u00e6rer vi av redaksjoner som driver aktivt arbeid for, om, av og med ungdom. Vi l\u00e6rer om hvordan de unge bruker media i dag, og snakker dessuten med fagfolk om hvordan man som voksen kan kommunisere med og bygge tillit blant dem som er mye yngre enn oss. M\u00e5lgruppe: Journalister og redakt\u00f8rer som vil satse mer bevisst p\u00e5 ungdom Frie medier-konferansen 2008 TID: november KONFERANSELEDER: Trine \u00f8stlyngen Velkommen til ny Frie medier-konferanse p\u00e5 Institutt for Journalistikk\\! For fjerde \u00e5r p\u00e5 rad inviterer vi til konferanse der norske mediefolk f\u00e5r m\u00f8te kolleger fra land der presse- og ytringsfrihet ikke kan tas for gitt. De tidligere konferansene fra 2005, 2006 og 2007 samlet hver mellom deltakere fra b\u00e5de norske og utenlandske medier. M\u00e5let med Frie medier-konferansen er \u00e5 f\u00e5 satt aktuelle temaer knyttet til st\u00f8tte av frie og uavhengige medier p\u00e5 dagsorden i det norske mediebildet, og \u00e5 stimulere til faglig kontakt med mediemilj\u00f8er i utviklingsland. Til n\u00e5 har vi satt fokus p\u00e5 temaer om pressefrihetens vilk\u00e5r, presentert av dem som er direkte ber\u00f8rt, i land som Bosnia, Kina, Nepal, Burma, Bangladesh, Kenya, Tanzania, S\u00f8r-Afrika, Zimbabwe, Sudan, Marokko og Venezuela. programmet for konferansen legges ut p\u00e5 s\u00e5 snart det er klart. Meld deg p\u00e5 for \u00e5 sikre plass allerede n\u00e5\\! IJ er som et Kinder-egg med tre \u00f8nsker oppfylt p\u00e5 \u00e9n gang: Fordufte fra hverdagen og bare f\u00e5\u00e5\u00e5. Matnyttig, faglig, omsettbar kunnskap. Terningkast-seks-mat. Og nytt nettverk hvor man kan samtale om de gamle tingene p\u00e5 en ny m\u00e5te.. Tove Gulbransen, Bergensavisen Kurs-og konferansesenter i Fredrikstad Noen ganger er det l\u00f8nnsomt \u00e5 legge bedriftsinterne kurs, m\u00f8ter eller st\u00f8rre konferanser vekk fra eget hus. Du kan leie m\u00f8telokaler i Institutt for Journalistikk (IJ) spesielt tilrettelagt for dine arrangementer. Instituttet ligger vakkert til like ved den pittoreske Gamlebyen i Fredrikstad p\u00e5 \u00f8stsiden av Glomma. V\u00e5rt kurssekretariat har erfaring med \u00e5 arrangere m\u00f8ter, kurs og konferanser med opptil 500 deltakere. Vi tar oss av alt: utarbeider program, skaffer forelesere/innledere, markedsf\u00f8ring, administrasjon og reisebestilling. IJ har ogs\u00e5 gunstig avtale med hoteller i Fredrikstad dersom det er \u00f8nskelig med flere overnattinger enn det vi har plass til. Instituttet har 28 enkeltrom. Alle er utstyrt med dusj, toalett, skrivebord og fjernsyn. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 kople opp laptop en p\u00e5 fast Internett-linje eller det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket. Eller du kan bare trekke deg tilbake for \u00e5 slappe av - eller forberede deg for neste \u00f8kt i programmet. Lunsjbordet er en viktig bestanddel p\u00e5 alle kurs, m\u00f8ter eller seminarer. Et vakkert dekket bord med smaksfulle opplevelser er alltid et hyggelig innslag. Du kan ogs\u00e5 avsluttet dagen med en hyggelig middag i v\u00e5r spisesal. Velger du \u00e5 overnatte i IJ-senteret, venter et rikholdig frokostbord deg om morgenen. Instituttet har 5 undervisningssaler med det nyeste av tekniske hjelpemidler. Plenumssalen kan ta inntil 100 personer. To av salene har pc er til 14 deltakere - perfekt for skrivekurs, fotokurs eller kanskje for \u00e5 drive research p\u00e5 Internett. \u00f8nsker DU \u00e5 VITE MER, er du velkommen til \u00e5 ta kontakt med v\u00e5re prosjekt-koordinatorer: Gro Nervik Glind\u00f8 eller Elisabeth Johansen, telefon , faks , e-post: 9\n\n\n\n10 Levende historie TID: september STED: Oslo AVGIFT: Kr 3 630,- Carl-Erik Grimstad Leserunders\u00f8kelser viser at historisk baserte artikler og reportasjer er blant medienes mer popul\u00e6re stoffomr\u00e5der. Likevel er det f\u00e5 journalister som benytter seg av muligheten til \u00e5 dra p\u00e5 skattejakt i landets tallrike arkiver og museer for \u00e5 finne materiale. Over tre dager tilbyr vi en innf\u00f8ring i arkivs\u00f8k, historisk kildejakt og digitalt s\u00f8keverkt\u00f8y. Vi bes\u00f8ker blant annet Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket og Arbeiderbevegelsens Arkiv i Oslo. Vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at det i alle fall blir ett oppslag med lokal- eller riksdekkende relevans per deltaker. Reise og opphold dekkes av deltakerne. M\u00e5LGRUppE: Alle Stiller du de riktige sp\u00f8rsm\u00e5l? TID: oktober AVGIFT: Kr 4 790,- Svein Tore Bergestuen Hvorfor skal journalister p\u00e5 d\u00f8d og liv foresl\u00e5 svaret i sp\u00f8rsm\u00e5let sitt? Har du malt huset ditt gr\u00f8nt? Hvorfor er det ikke nok for journalister \u00e5 sp\u00f8rre om hvilken farge huset ble malt i? Banalt? Tja. Kanskje trenger noen og hver en innf\u00f8ring i eller p\u00e5minnelse om hvordan man kan stille de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene for \u00e5 f\u00e5 de beste svarene. Journalist Svein Tore Bergestuen har studert og praktisert metoden til den kanadiske mentoren John Sawatsky og brukt den i sin jobb som programleder p\u00e5 radio og tv. P\u00e5 dette kurset f\u00e5r du en innf\u00f8ring i Sawatskys grunnleggende metode, ikke minst i sammenheng med det daglige tr\u00f8kket i redaksjonen, der teori m\u00e5 vike for lettvint praksis. Om kurslederen: Svein Tore Bergestuen har over ti \u00e5rs erfaring som nyhetsjournalist og programleder fra TV 2, P4, TVNorge og Kanal24. Han har over 1000 direkteintervjuer bak seg og har v\u00e6rt spesielt opptatt av intervjuteknikk i sin jobb. Bergestuen har holdt flere foredrag om intervjuteknikk, blant annet for lokale journalistlag. Det siste \u00e5ret har han v\u00e6rt tilknyttet Amnesty International Norge, som redakt\u00f8r for AmnestyNytt. Dette sier deltakerne: Topp karakter fordi det var over all forventning\\! Ble skikkelig bevisst p\u00e5 at sp\u00f8rremetodikk er avgj\u00f8rende\\! Det ga meg en mengde a-ha opplevelser, og tipsene var konkrete nok til \u00e5 kunne tas med rett inn i min daglige jobb\\! M\u00e5LGRUppE: Kurset egner seg for alle journalister som mener de ikke er utl\u00e6rt. 10 Etter \u00e5 ha intervjuet folk i over 20 \u00e5r, ble det en erkjennelse at man ofte ikke har stilt de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene. Dette viste Svein Tore Bergestuen p\u00e5 en glimrende m\u00e5te p\u00e5 kurset \\<\\\\>. Svein Versland, journalist i F\u00e6drelandsvennen \\<\\\\> var tittelen p\u00e5 det siste IJkurset jeg deltok p\u00e5. Jeg skj\u00f8nte raskt at jeg stilte for \\<\\\\> sp\u00f8rsm\u00e5l og kunne g\u00e5 glipp av gode historier. Kurset l\u00e6rte meg mye om bedre intervjuteknikk Lars D\u00f8vle Larssen, T\u00f8nsbergs Blad\n\n\n\n\n\n12 nyhet L\u00e6r \u00e5 redigere tekster TID: november AVGIFT Kr 3 630,- Asgeir Olden Har du noen gang hatt en tekst foran deg som du ikke synes er bra nok, men der du ikke helt vet hva som er galt? Da er dette kurset for deg. Vi g\u00e5r systematisk gjennom hva som gj\u00f8r en tekst god, og hva som fungerer mindre bra. Basert p\u00e5 innsendte eksempler fra kursdeltakerne, tar vi for oss redigeringens fem f-er i tur og orden. Vi skal jobbe med forkorting, forenkling, feilfinning, faktasjekk og forbedring. S\u00e6rlig det siste er en utfordring, men det er ogs\u00e5 der du kan heve en tekst fra det alminnelige til noe leserne vil glede seg over. Dagens lesere vil ikke bare ha informasjon, de vil kjenne skrapingen av en skarp penn, de vil mores, de vil overraskes. Det er ikke sant at folk leser lite. Det er ikke sant at folk hopper av kompliserte resonnementer. Det gj\u00f8r de bare n\u00e5r folk skriver d\u00e5rlig. S\u00e5 lenge teksten er logisk oppbygget og sammenhengen god, s\u00e5 holder de ut. Er den i tillegg godt formulert, kan vi risikere at de blir forn\u00f8yde. Det er ingen stor sjanse \u00e5 ta. Kursleder Asgeir Olden er en av de mest erfarne kursledere i skrivekurs og redigeringskurs b\u00e5de p\u00e5 IJ-kurs og p\u00e5 kurs ute i redaksjonene. M\u00e5LGRUppE: Kurset passer for alle som redigerer tekst, enten det er i nettaviser, aviser eller andre publikasjoner. 12\n\n\n\n13 Desken Deskskolen: Den flermediale desken TID: september AVGIFT: Kr 3 630,- Karl-Martin Bakke Stadig flere avishus blir mediehus med mulighet til \u00e5 publisere i flere kanaler. Samtidig blir redaksjonene nedbemannet og kravet til produktivitet \u00f8kt. Hvordan kan vi jobbe b\u00e5de effektivt og samtidig journalistisk forsvarlig p\u00e5 den nye desken? Kreativitet i en malstyrt layout Malstyrt sideproduksjon er innf\u00f8rt i mange redaksjoner, og vil v\u00e6re en del av hverdagen til mange skrivende journalister i tiden som kommer. Mange problemstillinger har v\u00e6rt knyttet til denne m\u00e5ten \u00e5 produsere journalistisk layout p\u00e5: Vil det f\u00f8re til mer rigid styring av journalistikken? Blir kreativiteten skadelidende? Blir det for liten fleksibilitet, og overtar form for innhold? Dette kurset tar for seg de utfordringer man m\u00f8ter b\u00e5de n\u00e5r journalistene forventes \u00e5 skulle produsere for forskjellige plattformer, og n\u00e5r arbeidet skal koordineres og styres fra en felles desk. Vi vil g\u00e5 inn i en del problemstillinger b\u00e5de i forhold til det som har v\u00e6rt vanskelig ved \u00e5 skulle forene forskjellige kulturer, medier og m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5. Men ogs\u00e5 for \u00e5 klarlegge fordeler som kan bidra til \u00e5 styrke det journalistiske produkt i de forskjellige kanalene. Vi spiller Mediedirigentspillet f\u00f8rste dag som utgangspunkt for kurset, og f\u00f8lger deretter opp de problemstillinger som dette reiser b\u00e5de gjennom forelesninger, diskusjoner og bes\u00f8k i redaksjoner. M\u00e5LGRUppE: Deskmedarbeidere som skal arbeide med flere publiseringsformer TID: desember AVGIFT: Kr 3 630,- Karl-Martin Bakke Eller er det motsatte som skjer, nemlig at journalistene m\u00e5 engasjere seg mer i den visuelle presentasjonen, m\u00e5 ta sterkere del i forh\u00e5ndsplanlegging, og dermed delta mer kreativt p\u00e5 et tidlig stadium i prosessen? I dette kurset vil vi g\u00e5 bak b\u00e5de skremselsbildene og skj\u00f8nnmalingen og se p\u00e5 hva som skjer, hente inn erfaringer b\u00e5de av negativ og positiv karakter og fors\u00f8ke \u00e5 finne ut b\u00e5de hvor i prosessen vi kan sette inn kreative metoder, hvilke metoder som fungerer og pr\u00f8ve dem i praksis. M\u00e5LGRUppE: Journalister, fotografer og deskmedarbeidere Bildene p\u00e5 desken TID: oktober AVGIFT: Kr 3 630,- henning Lilleg\u00e5rd Dette er kurset for alle som arbeider med redigering av journalistiske bilder. Kompetanse om bilder er varierende fra en desk til en annen. Regelen har vel v\u00e6rt at deskmedarbeiderne har langt bedre forutsetninger for \u00e5 redigere tekst enn bilder. Derfor ser man ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 bilder som av ulike \u00e5rsaker er blitt besk\u00e5ret eller brukt feil uten at det ser ut til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig gjennomtenkt. Bilder kan helt klart beskj\u00e6res, men det skal ikke g\u00e5 ut over det journalistiske innholdet. Et godt bilde kan ogs\u00e5 miste sitt poeng dersom det plasseres galt p\u00e5 siden \\<\\\\> var prim\u00e6rt rettet mot grafiske designere. I en medieverden med stadig tettere deadlines og skyh\u00f8ye krav til fleksibilitet, er det viktig at designer og journalist snakker samme spr\u00e5k og har god kjennskap til hverandres hverdag, verkt\u00f8y og virkemidler. Hilde Marstrander, ansvarlig redakt\u00f8r i SNITT - magasin for visuell kommunikasjon. eller i konflikt med andre elementer p\u00e5 siden. Dette kurset har det journalistiske bildet i sentrum. Bildekomposisjon og bilderedigering blir hovedsak p\u00e5 kurset. Deltakerne skal ogs\u00e5 ut og fotografere. Ha med kamera til kurset. Kursleder er Henning Lilleg\u00e5rd. Han har blant annet sittet p\u00e5 billeddesken i Dagbladet i flere \u00e5r. M\u00e5LGRUppE: Vaktsjefer og redigerere i papir- og nettaviser Journalist med digitalt kamera II var et sv\u00e6rt l\u00e6rerikt, utviklende og morsomt kurs. Et inspirerende kurs med mye praktisk fotografering og bildeprat. Jeg kom hjem med ny gl\u00f8d for digital fotografering som min arbeidsgiver n\u00e5 nyter godt av. Nina Hanssen. Reportasjejournalist i Stiftelsen Aktuell. 13\n\n\n\n14 Skrivekurs nyhet De nye stemmene TID: 1. og 2. desember 2008 AVGIFT: Kr 2 470,- Ingeborg Volan The medium is the message sa Marshall McLuen. Men n\u00e5 er det journalistene selv som er budskapet i mediene, etter hvert som medarbeideren blir merkevare. En ny generasjon journalister tar over spaltene og eterb\u00f8lgene. De er sterkt til stede i sine egne tekster og reportasjer, bryter ned etablerte sjangergrenser, utfordrer det politisk korrekte, seg selv og hverandre. Noen tar et faglig utgangspunkt for sitt arbeid, andre et mer personlig. Men hva er det egentlig de gj\u00f8r? Og hvordan? Aftenpostens Kjetil \u00d8stlie, Morgenbladets Maria Reinertsen og andre unge journalister deler sine arbeidsmetoder og sin filosofi, forteller om forberedelser de gj\u00f8r og om reaksjonene de m\u00f8ter. Fortellende journalistikk TID: september AVGIFT: Kr 4 790,- Mikkel hvid Leserne vil mer enn bare informeres. Fakta skal fremf\u00f8res av gode historier som engasjerer, eksemplifiserer og gir leseren en sanselig fornemmelse av den mangfoldige og fargerike virkelighet journalisten beskriver. Det er utgangspunktet for den nye journalistiske retning som amerikanerne kaller narrative journalism eller real life reporting. I Skandinavia kaller vi det fortellende journalistikk: Journalistiske tekster som skaper n\u00e6rhet, gjenkjennelighet og forst\u00e5else hos leseren. Den fortellende journalistikk hopper bukk over den omvendte pyramide og avviser nye artikkelstrukturer. Kurset gir en innf\u00f8ring i de research- og arbeidsmetoder som benyttes i den fortellende journalistikken, det gir eksempler p\u00e5 hvorfor leserne er s\u00e5 glade i fortellende journalistikk (og det er de), og det presenterer den fortellerstil og de fortellerknep som motiverer og engasjerer leserne, uansett om det er i lokale eller landsdekkende medier. Videre legger kurset opp til diskusjon om etikk, kildekritikk og metodikk. Praktiske oppgaver med fortellende journalistikk vil v\u00e6re en stor del av kurset. Kurslederen snakker dansk. M\u00e5LGRUppE: Alle som vil l\u00e6re seg teknikkene og prinsippene for fortellende journalistikk. Skriv deg helt ut TID: desember AVGIFT: Kr 4 790,- Mikkel hvid Kurset lover \u00e9n ting: At du blir inspirert\\! Inspirert og mer bevisst. P\u00e5 dine skrivevaner og muligheter. P\u00e5 karakteren p\u00e5 dine artikler. P\u00e5 artiklenes logiske struktur, sammenheng og dynamikk. Og p\u00e5 deg selv, dine journalistiske m\u00e5l og hvordan n\u00e5 dem. Kurset er tenkt som inspirasjon til skrivende journalister som er rimelig forn\u00f8yd med seg selv og sin jobb, men som \u00f8nsker med lidenskap, litt mer skarphet og som gjerne vil utvikle seg og gjenopplive den gamle kj\u00e6rligheten til faget f\u00f8r den blir glemt i den gr\u00e5 hverdag. I fellesskap arbeider vi med fire emner: a) Finn skriveflyten din. Det dreier seg om \u00e5 gjenta dine topprestasjoner. N\u00e5r skriver du s\u00e5 englene synger og s\u00e5 du glemmer alt rundt deg? Hva skal du gj\u00f8re for \u00e5 holde niv\u00e5et oppe slik at du ikke bare topper en gang, men hver gang? b) Din artikkel, ditt m\u00e5l. Din bruk av kilder p\u00e5virker karakteren i dine artikler. Karakteren i dine artikler avsl\u00f8rer din egen. Men er du deg den bevisst? Hva er det du gjerne vil med dine artikler? c) Drive. Artikler skal ha fart p\u00e5 seg. De skal trekke leserne gjennom linjene, suge dem inn i tekstene. Men hvordan skrur du artikkelen sammen slik at den gj\u00f8r det? Hvilken logikk styrer den gode artikkel, og hvordan setter du turbo p\u00e5 dine? d) M\u00e5l, midler og verdier. Hva er god journalistikk for deg? Lever du opp til dine egne verdier? Hva er det du gjerne vil? Kurset g\u00e5r over fire dager. Inkludert i prisen f\u00e5r du et halvt \u00e5rs tilgang til en hjemmeside hvor du kan hente inspirasjon fra dine medkursister, vise oss andre hvor godt du utvikler deg og finne lenker til l\u00e6rerike sider. Fire uker etter kurset m\u00f8tes vi p\u00e5 hjemmesiden, evaluerer hvordan det g\u00e5r, justerer kursen og vurderer hvordan du skal komme videre. Og kurset slutter \u00e5tte uker senere hvor vi m\u00f8tes siste gang p\u00e5 nettet. Kurset krever at du er innstilt p\u00e5 arbeide med dine vaner, verdier og med deg selv. Kurslederen snakker dansk. M\u00e5LGRUppE: Alle som vil utvikle seg videre som skribenter. 14 Jeg deltok p\u00e5 kurset Fort\u00e6llingen forts\u00e6tter med Mikkel Hvid i januar -08. Hvid er en inspirerende kursleder og ga oss mange matnyttige tips. Kurset var ogs\u00e5 variert, fin veksling mellom teori og praksis. Anbefales\\! Marit Eide Kurset \\<\\\\> tok meg lenger inn i fortellerkunsten. Det f\u00f8rste kurset ga meg innblikk i de ulike metodene, dette viste meg hvordan jeg skal bruke dem. Storartet, inspirerende\\! St\u00e5le Yttrehus, NRK\n\n\n\n15 F\u00e5 fart og farge p\u00e5 nyhetsspr\u00e5ket TID: september AVGIFT: Kr 3 630,- Trine Smistrup og Asgeir Olden Dette kurset dreier seg om nyheter. Bare det. Med utgangspunkt i deltakernes egne tekster, skal vi jobbe med forenkling, leserhenvendelse, leseinnganger, tekstbinding, \u00e5 sette verbene i arbeid, kvitte seg med gamle vaner, sant og usant om ingresser, br\u00f8dtekst, billedtekster, faktabokser og undersaker. Utgangspunktet er kunnskap om lesere og lesing. Og s\u00e5 skal det jobbes: Skrive, redigere, omarbeide, vurdere egne og andres tekster. Det kan rett og slett bli b\u00e5de strevsomt og morsomt. Sagt av kursdeltakere: Inspirerende, oppmuntrende, matnyttig. Fin veksling mellom undervisning, oppgaver og gjennomgang. Konkret og m\u00e5lrettet. God blanding av teori og praksis. Jeg har f\u00e5tt mange innspill, ideer og nye verkt\u00f8y. M\u00e5LGRUppE: Alle som vil bli bedre til \u00e5 jobbe med og skrive nyheter Tittelverkstedet TID: desember AVGIFT: Kr 2 470,- Kirsti Thorgersen Alle jakter p\u00e5 den gode tittelen. Den klare, velformulerte overskriften som umiddelbart fanger leserens blikk. Eller tittelen med humor og snert - uten at den blir banal. P\u00e5 dette verkstedkurset jobber vi med titler hele tiden. Vi skal finpusse og foredle titlene slik at de virkelig sitter. Du f\u00e5r tilbakemeldinger fra kollegaer og en erfaren tittelmaker. M\u00e5LGRUppE: Alle De to erfarne kurslederne skapte en trygg, l\u00e6rerik, og ikke minst humoristisk ramme rundt skrivesamlingene. Og det har blitt enda mer morsomt \u00e5 skrive. Anbefales\\! Eirik Audunson Skaar om Skriv levende og spennende I hver artikkel og reportasje vi skriver bruker vi jour- nalistiske virkemidler mer eller mindre bevisst. Kurset \\<\\\\> har hjulpet meg til \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 disse virkemidlene. Trine Smistrup og Asgeir Olden bidro sammen med de andre kursdeltakerne til \u00e5 gj\u00f8re kurset b\u00e5de fargerikt og l\u00e6rerikt. Magne Lilleg\u00e5rd 15\n\n\n\n16 Fotokurs Soundslides bilder med lyd nyhet TID: november AVGIFT: Kr ,- Jens Dresling, Karl-Martin Bakke/ Leif-Arne Danielsen En av de muligheter som internett og digital fotografering har gitt, er \u00e5 legge ut bildeserier p\u00e5 avisenes nettsider. Mange benytter seg av denne muligheten til \u00e5 legge ut bilder det ikke ble plass til i papiravisen. Men flere ser n\u00e5 muligheten til \u00e5 lage kreative bildefortellinger, s\u00e5kalte soundslides, eller serier av stillbilder med lyd. Det kan v\u00e6re contentumlyd som er tatt opp samtidig med at bildene er tatt, eller kommentar, intervju eller musikk. Godt utnyttet kan dette v\u00e6re en meget sterk og uttrykksfull formidlingsm\u00e5te. I Norden er det noen f\u00e5 som har arbeidet med dette uttrykket, og en av de fremste er fotografen Jens Dresling i danske Politiken. Han har arbeidet som fotograf i en \u00e5rrekke, og er blitt fascinert av denne uttrykksformen. Han har undevist i denne m\u00e5ten \u00e5 arbeide med bilder og lyd p\u00e5 i flere sammenhenger, og kommer alts\u00e5 n\u00e5 til IJ for \u00e5 kj\u00f8re kurset. M\u00e5LGRUppE: Fotografer og fotograferende journalister Journalist med digitalt kamera TID: august AVGIFT: Kr 5 090,- Tor Andersen og Nicolaas A. Kippenbroeck F\u00f8ler du at du ser et flott bilde i s\u00f8keren, men at digitalkameraet ditt ikke helt oppf\u00f8rer seg som forventet? Kan det ha sammenheng med at du mangler oversikt over hvilke muligheter som ligger i kameraet ditt? I l\u00f8pet av disse fire dagene skal vi ta opp problemer som nettopp du sliter med. Her vil du l\u00e6re mer om digitalkameraets muligheter. Vi skal blande blitsens lys med det eksisterende lyset, og vi skal ut og fotografere i svarte natta. Det blir mye fotografering, tid til eksperimentering og muligheter til \u00e5 finne litt ut av de forskjellige menyene p\u00e5 kameraet ditt. Du skal ogs\u00e5 i l\u00f8pet av uka lage et fotoprosjekt fra n\u00e6rmilj\u00f8et her i Fredrikstad. Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 se litt p\u00e5 Photoshop. Fotografering med digitale kameraer og bildebehandling h\u00f8rer sammen. Du l\u00e6rer nok til \u00e5 justere bildene du skal bruke i prosjektet. Dette sier deltakerne: H\u00f8y l\u00e6ringskurve. God kombinasjon teori og praksis. Praktisk bra kurs som har gitt meg fin innf\u00f8ring og stor lyst til \u00e5 bruke kameraet mitt. Kursmateriell (kr 475) kommer i tillegg til kursavgiften. M\u00e5LGRUppE: Journalister med digitalt kamera photoshop I TID: september AVGIFT: Kr 4 740,- henning Lilleg\u00e5rd Vil du i gang med digital bildebehandling, er dette kurset for deg. Her skal du bli dus med en del av verkt\u00f8ypaletten og en del av menyvalgene i CSversjonen av Photoshop. Vi kan ikke love at du blir ekspert p\u00e5 dette store bildebehandlingsprogrammet i l\u00f8pet av kurset, men vi kan love at du som ny bruker kommer et godt stykke p\u00e5 vei. Du vil f\u00e5 kunnskaper nok til \u00e5 arbeide videre med behandling av bilder p\u00e5 egen maskin n\u00e5r du kommer tilbake p\u00e5 jobb. Deltakerne jobber p\u00e5 hver sin PC her p\u00e5 IJ. Til kurset kan du ta med deg egne bilder om du vil. Vi skal ogs\u00e5 ut og fotografere, s\u00e5 ta med deg et digitalt kamera. En av dagene skal du lage et eget fotoprosjekt fra n\u00e6rmilj\u00f8et, og vi legger opp til en offisiell kveldstur til Gamlebyen. Denne gang for \u00e5 ta nattbilder\\! Kursmateriell (kr 475) kommer i tillegg til kursavgiften. M\u00e5LGRUppE: Alle som vil i gang med digital bildebehandling 16 Mye inspirasjon \u00e5 hente b\u00e5de fra \\<\\\\> og fra medelever. De praktiske oppgavene var utfordrende og spennende, og tenk at jeg og det lille kameraet mitt kunne f\u00e5 til et s\u00e5nt vakkert kveldsbilde fra Gamle Fredrikstad\\! I tillegg er Instituttet et varmt og vennlig sted \u00e5 v\u00e6re - med deilig mat\\! G\u00f8ril Str\u00f8mholm, tidligere journalist og TV-produsent i NRK Supert kurs\\! Dro hjem med mange gode tips i bagasjen, kamera innstilt p\u00e5 M og en dr\u00f8m om \u00e5 komme til Skagen.. En s\u00e6rlig takk til Tor for hans gl\u00f8dende entusiasme p\u00e5 kurset Journalist med digitalt kamera. Tove Myhre, Nordlys\n\n\n\n17 Gunnar Bodahl-Johansen M\u00f8t pfu TID: august AVGIFT: Kr 3 630,- 26. august kommer Pressens Faglige Utvalg til IJ for \u00e5 avholde sitt ordin\u00e6re m\u00f8te. Samtidig vil kursdeltakerne p\u00e5 kurset M\u00f8t PFU settes sammen i grupper med representanter for allmennheten, for \u00e5 vurdere de samme sakene som PFU har til behandling p\u00e5 sitt ordin\u00e6re m\u00f8te. Deretter m\u00f8tes PFU og skyggeutvalgene for \u00e5 sammenligne vurderingene. Erfaringen viser at debatten kan g\u00e5 friskt mellom alle gruppene. Dette er viktig, fordi PFU er avhengig av \u00e5 f\u00e5 kvalifiserte tilbakemeldinger fra redakt\u00f8rer og journalister. redakt\u00f8rer som etter redakt\u00f8rplakaten har det personlige og fulle ansvar for det som publiseres. Dagen etter PFU-m\u00f8tet vil kursdeltakerne f\u00e5 m\u00f8te noen av dem som har klaget til PFU, for \u00e5 h\u00f8re deres reaksjon b\u00e5de p\u00e5 reportasjene som l\u00e5 til grunn for klagen, og p\u00e5 klagebehandlingen og PFUs uttalelser. Dagen f\u00f8r m\u00f8tet med utvalget, vil kursdeltakerne bli oppdatert p\u00e5 de mest sentrale PFU-sakene som har v\u00e6rt behandlet i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette er aktuelt for alle som skal vurdere redaksjonelt materiale, og s\u00e6rlig for ansvarlige nyhet Strafferett og straffeprosess P\u00e5 dette kurset vil kursdeltakerne f\u00e5 en grunnleggende innf\u00f8ring i strafferett og straffeprosess, politiets, p\u00e5talemyndighetens og domstolenes organisering og arbeid, offentlighet i straffesaker fra hendelse til dom, samt en gjennomgang av de presseetiske problemstillingene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Etter kurset burde alle v\u00e6re fortrolige med vilk\u00e5rene for \u00e5 bli id\u00f8mt straff i Norge, og hvordan prosessen fungerer. Ofte oppst\u00e5r feil i reportasjene nettopp fordi journalistene ikke har den n\u00f8dvendige kunnskap om prosessen og akt\u00f8rene i straffesakene. I tillegg skal kurset sette deg bedre i stand til \u00e5 foreta presseetiske vurderinger. Kurset varer fra mandag morgen til onsdag lunsj. B\u00e5de fordi presseetikken st\u00e5r s\u00e5 sentralt i ut\u00f8velsen av journalistikken, og fordi pressen anklages for liten etisk refleksjon er dette kurset av stor betydning b\u00e5de for den enkelte kursdeltaker og pressen som helhet. Dette er viktig \u00e5rlig hendelse for \u00e5 styrke b\u00e5de selvjustisen og selvd\u00f8mmeordningen. TID: november AVGIFT: Kr 3 630,- Gunnar Bodahl-Johansen Den prim\u00e6re m\u00e5lgruppen er journalister som jobber med kriminalstoff, men alle journalister er selvf\u00f8lgelig velkommen til \u00e5 s\u00f8ke kurset. Vi kommer til \u00e5 strekke oss langt for \u00e5 f\u00e5 med s\u00e5 mange deltakere som mulig. Kurset vil v\u00e6re meget intensivt, formen vil v\u00e6re forelesninger og dialog med foreleserne. Du m\u00f8ter bl.a. advokat Arne Bohne fra T\u00f8nsberg, med omfattende bakgrunn fra politiet og p\u00e5talemyndigheten, som vi har brukt mye p\u00e5 IJ. Han har f\u00e5tt meget gode evalueringer fra kursdeltakerne. Den presseetiske delen vil fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen ta seg av. 17\n\n\n\n18 nyhet Fokus p\u00e5 lokaljournalistikken TID: oktober AVGIFT: Kr 1 500,- pr. dag, kr 5 000, for alle dager prosjektkoordinator: Karl-Martin Bakke Journalister som jobber i lokale medier, b\u00f8r sette av uke 44. Hele denne uka vil IJs tilbud dreie seg om journalistikk i lokale medier. Vi kommer til \u00e5 dele opp dagene i passende bolker med forskjellige tema, og gjerne med flere parallelle tema, slik at deltakerne kan velge det de synes er mest interessant. En del av de mest sentrale temaene vil vi sette opp flere ganger, slik at flest mulig kan f\u00e5 dem med seg. Du kan melde deg p\u00e5 for hele uka, eller for enkelte dager. Men fordi vi har begrenset overnattingskapasitet p\u00e5 internatet, vil vi der prioritere deltakere som melder seg p\u00e5 hele uka. Et mer detaljert program blir presentert senere, men her er en del aktuelle tema, og du kan allerede n\u00e5 melde seg som interessert. V\u00e5rt forhold til kildene. Alt om kilder, kobling, press og tekstreklame Offentlighetsloven. Hva har vi krav p\u00e5 i kommune og fylke? Journalistrollen i lokalsamfunnet Kreativitet og id\u00e9utvikling i hverdagen Skriv godt og riktig Bilder og visuell presentasjon Juss og etikk. V\u00e6r Varsom og rettslige begrensinger Sjangere og s\u00e6rpreg. Har du din egen stil? Foto og film. Stillbilder og video Papir og nett. Er det forskjeller i bruken og hvordan? Kommune, fylke, stat. Hvordan fungerer de og hvem sp\u00f8r vi? Regnskapsanalyse, helsesektor, retts- og krim. Nyttig oppdatering M\u00e5LGRUppE: Alle som jobber redaksjonelt i lokale medier Knekk kommuneregnskapet TID: oktober AVGIFT: Kr 2 470,- Ole p. pedersen milliarder kroner passerer gjennom Kommune-Norge i \u00e5r. Hva f\u00e5r lokalsamfunnet egentlig igjen for pengene? Driver kommunen s\u00e5 godt som r\u00e5dmannen og ordf\u00f8reren vil ha det til, eller sitter de p\u00e5 en gjeldsbombe som eksploderer n\u00e5r renta \u00f8ker? Og hva betyr egentlig alle disse KOSTRA-tallene? Kurset er sv\u00e6rt praktisk orientert, og tar for seg de viktigste delene ved kommuneregnskapet og KOSTRA. Her f\u00e5r du vite mer om hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l du skal stille om budsjett og regnskap, hva du skal se etter for \u00e5 avsl\u00f8re d\u00e5rlig pengebruk i kommunen og hvordan du kan bruke KOSTRA-basen mest mulig effektivt. Det blir mange praktiske \u00f8velser, slik at du garantert kan reise Vi fikk pr\u00f8ve oss som bedriftsledere og p\u00e5 den m\u00e5ten l\u00e6re pengestr\u00f8mmen i et selskap. Dermed var det enda lettere \u00e5 forst\u00e5 tallene i regnskapene som vi fikk presentert i etterkant. Mange smarte tips fra Kapital-journalisten om hva vi b\u00f8r se etter og hvordan vi kan grave videre og komme opp med gode saker bare ved \u00e5 f\u00f8lge tallene. An-Magritt Larsen, T\u00f8nsbergs Blad, om \\<\\\\> hjem med flere artikler i kofferten\\! Kurset passer for alle som bedriver kommunejournalistikk i ny og ne. Om kurslederen: Ole P. Pedersen (f. 1968) er til daglig redakt\u00f8r i Driva. Han var tidligere redakt\u00f8r i Kommunal Rapport, der han skrev mye om KOSTRA og deler ut terninger til kommunebudsjetter. Han har i 2006 ogs\u00e5 gitt ut boka Kommune\u00f8konomi for journalister p\u00e5 IJ-forlaget. M\u00e5LGRUppE: Alle KOSTRA-kurset er en god start p\u00e5 vegen inn i kom- mune\u00f8konomiens dype dal og maten ved Institutt for Journalistikk er verdt et studium i seg selv. Maria Louisa Heimdahl, Radio \u00d8st\n\n\n\n19 nyhet Bli en god prosjektleder TID: 1. samling oktober. 2. samling: oktober AVGIFT: ,- Michel Esnault fra BI og Liv Bagger\u00e5n\u00e5s fra NRK. Stadig flere arbeidsoppdrag organiseres som prosjekter, og st\u00f8rre deler av arbeidslivet blir prosjektorganisert. Arbeidsformen har vist seg effektiv for \u00e5 l\u00f8se en rekke typer arbeidsoppgaver som tidligere ble organisert p\u00e5 annen m\u00e5te ogs\u00e5 i redaksjoner og mediebedrifter. I samarbeid med NRK og BI tilbyr n\u00e5 IJ kurs i prosjektledelse der du l\u00e6rer hvordan prosjektteorien kan utnyttes p\u00e5 din arbeidsplass. Kurslederne har s\u00e5 langt utdannet over 300 prosjektledere i NRK. Gjennom forelesninger, \u00f8velser og gruppeoppgaver f\u00e5r du utvi- klet teorien p\u00e5 egne prosjektoppgaver. Kurset forutsetter ingen forkunnskaper. Kurset passer for alle som benytter prosjekt som arbeidsform eller som \u00f8nsker en innf\u00f8ring i fagomr\u00e5det. Det er lagt opp til to samlinger p\u00e5 IJ, og deltakerne tar eksamen i form av prosjektoppgave. Kurset er kompetansegivende med 6 studiepoeng, M\u00e5LGRUppE: Redaksjonelle ledere og mellomledere Coaching som verkt\u00f8y i redaksjonell utvikling TID: oktober AVGIFT: Kr ,- Kristin Norder Eggen og Erlend Gits\u00f8 Coaching kan sammenlignes med m\u00e5lrettet, systematisk og motiverende ledelse og trening, enten det skjer p\u00e5 idrettsbanen eller i redaksjonslokalet. En dyktig leder vil gj\u00f8re som coachen - kartlegge ubrukte ressurser og potensial, sette lys p\u00e5 gamle m\u00f8nstre og lede oppmerksomheten mot nye. P\u00e5 dette kurset f\u00e5r du noen verkt\u00f8y til nettopp det. Kristin Norder Eggen er en erfaren journalist som siden hun gikk ut av Norsk journalisth\u00f8gskole (n\u00e5 H\u00f8gskolen i Oslo), har sittet i alle stolene: Nyhetsjournaliststolen, featurejournaliststolen, redakt\u00f8rstolen og frilansstolen. Hun er sertifisert Co-active coach, utdannet gjennom det internasjonale CTI - The Coaches Training Institute. Se ogs\u00e5 Erlend Gits\u00f8 er statsviter av utdanning, og har lang erfaring b\u00e5de som leder og som ansvarlig for videre lederutvikling. I dag ar- beider han med coaching av ledere p\u00e5 toppniv\u00e5 samt med kurs og foredrag for organisasjoner innen coaching, team- og lederutvikling. Han er sertifisert b\u00e5de gjennom CTI (Coaches Training Institute) og Adler School of Professional Coaching. Se ogs\u00e5: M\u00e5LGRUppE: Alle som vil l\u00e6re noe om coaching Bli en bedre redakt\u00f8r TID: november AVGIFT: Kr 1 000,-/4 000,- Se under Brit Tangen 15. november er det klart for en ny runde redakt\u00f8rkurs. Bli en bedre redakt\u00f8r er et samarbeidskurs mellom IJ og NR og kurset har to frittst\u00e5ende samlinger. Den f\u00f8rste samlingen tar for seg redakt\u00f8rrollen og redakt\u00f8ransvaret. Fra programmet kan nevnes temaer som Redakt\u00f8rplakaten - en god plattform \u00e5 st\u00e5 p\u00e5?, Redakt\u00f8r i konflikt, Redakt\u00f8ren og samfunnsansvaret og Det medierettslige ansvarssystem. Kurset holdes i Fredrikstad november. Kursavgift for NR-medlemmer kr Kursavgift for ikke NR-medlemmer kr P\u00e5 ny\u00e5ret arrangeres del II som handler om medierett og medieetikk. Kurset var effektivt. Jeg ble venn med kameraet p\u00e5 fire dager. Femte dagen kunne jeg ta bedre bilder p\u00e5 jobben. Jeg har meldt meg p\u00e5 Fotokurs del 2 i juni. Gleder meg\\! Stine Solbakken, Telemarksavisa Jeg deltok p\u00e5 kurset \\<\\\\>. De to erfarne kurslederne skapte en trygg, l\u00e6rerik, og ikke minst humoristisk ramme rundt skrivesamlingene. Og det har blitt enda mer morsomt \u00e5 skrive. Skriv levende og spennende kurset anbefales\\! Eirik Audunsson Skaar 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93994690-f28b-4d69-b08a-b68a6bcfcbf4"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734066.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:32Z", "text": "## H\u00f8re hjertelyd\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 28.3.10\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Jeg var hos legen for noen dager siden, var da 15+5, og han fant ingen hjertelyd. Han sa at jeg ikke skulle bekymre meg, men det er ikke s\u00e5 lett. N\u00e5r kan man h\u00f8re hjertelyd, og b\u00f8r jeg v\u00e6re bekymret siden han ikke fant den?**\n\n#### Svar:\n\n \nStol p\u00e5 legen din. Han finner den nok neste gang. Det at han ikke har h\u00f8rt hjertelyden kan v\u00e6re\u00a0p\u00e5 grunn av at\u00a0fosteret ligger litt vanskelig til for \u00e5 kunne finne fosterlyden.\u00a0S\u00e5 lenge du ikke merker noen andre negative ting i kroppen er det helt sikkert bra med fosteret. Er du veldig engstelig kan du pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 ordnet deg en ultralyd unders\u00f8kelse. Tenk positivt\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99fa93b5-edb8-408f-b9e4-4ff4606c1997"} +{"url": "http://gbnett.no/sport/gjesdal-skyttere-kjemper-om-finaleplass/19.9675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:06Z", "text": "## Gjesdal-skyttere kjemper om finaleplass\n\n\n\nDeltakerne fra Gjesdal i M\u00e5lselv. Fra venstre: Odd Pettersen, Eirunn \u00d8. S\u00f8yland, Svein K\u00e5. S\u00f8yland og \u00c5smund Idland (foto: Sveinung S\u00f8yland Moen).\n\nLandsskytterstevnet avsluttes med finaler torsdag og fredag. Blant dem som skal i aksjon, er \u00c5smund Idland fra Gjesdal skytterlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "317e7791-c57d-4acc-a4a2-eedf5fa3e034"} +{"url": "http://docplayer.me/3194294-Pen-malmsterk-og-flott-en-sosiologisk-analyse-av-svarta-bjorn-utvelgelsen-i-narvik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:40Z", "text": "# Pen, malmsterk og flott. - en sosiologisk analyse av. Svarta Bj\u00f8rn-utvelgelsen i Narvik\n\n\n\n\n\n3 Forord Ja, da var alts\u00e5 dagen kommet, oppgaven skal leveres og det er p\u00e5 sin plass \u00e5 takke alle de som gjorde det mulig for meg \u00e5 frembringe det foreliggende resultat. F\u00f8rst av alt vil jeg f\u00e5 takke informantene mine som ved \u00e5 stille opp gjorde det mulig for meg \u00e5 skrive denne oppgaven. Veilederen min, Brynhild Gran\u00e5s, som gjennom hele prosessen kom med gode r\u00e5d, fruktbare innspill, og ikke minst all motivasjon som har bidratt til lysere tanker og til tider gl\u00f8dende optimisme. Takk skal du ha. Dernest vil jeg bringe gode tanker til de medstudentene som jeg har m\u00f8tt i alle disse \u00e5r som sosiologistudent. I min tid p\u00e5 lesesalen var det gode faglige diskusjoner i skj\u00f8nn forening med latterkuler og opphetede diskusjoner. Jeg vil spesielt trekke fram Helga Kr\u00f8ger som gjennom hele denne oppgaven har v\u00e6rt faglig inspirerende og gitt meg mange velmenende r\u00e5d. Vi har hatt mange fine kvelder med r\u00f8dvin og hyggelig prat, b\u00e5de gjennom eteren og i sofakroker. P\u00e5 hjemmefronten har jeg ogs\u00e5 hatt snille mennesker rundt meg, som har gjort det mulig for meg \u00e5 vie mitt fokus p\u00e5 oppgaveskriving. Mamma, tusen takk skal du ha for alle de timene, dagene og nettene du har passet min lille Sara, og ikke minst for alle de ern\u00e6ringsmessige kvaliteter du har kreert til min mages store tilfredshet. I tillegg m\u00e5 jeg rette stor takk til Gunn og Tor Kuntze, som ogs\u00e5 har strukket ut sine hjelpende hender alle de gangene jeg trengte barnepass og skyss. Avslutningsvis vil jeg sende en stor takk til Sara, mamma sin \u00f8yensten. Du skal endelig f\u00e5 mammas fulle oppmerksomhet, og det er noe jeg gleder meg ubeskrivelig til. \u00c5se-Johanna Syversen, Harstad 31 mai\n\n\n\n4 4\n\n\n\n\n\n6 1.0 Innledning Narvik er en by med ca innbyggere som ligger i Ofotfjorden. I mange \u00e5r har Narvik g\u00e5tt under navnet malmbyen, noe som skyldes det aktive n\u00e6rv\u00e6ret til LKAB gjennom mange \u00e5r. LKAB er et svensk gruveselskap som gjennom jernbanelinjene fra Kiruna bruker Narvik som omlastningshavn for den svenske jernmalmen (Svendsen:2002:91). Narvik ble grunnlagt som by p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, og p\u00e5 samme tiden begynte transporteringen av malm. Narviks storhetstid varte fra begynnelsen av 1900-tallet til \u00e5rene, med st\u00f8rstedelen av byens sysselsetting konsentrert rundt LKAB og NSB. Som et resultat av \u00f8kt modernisering og st\u00f8rre konkurranse p\u00e5 markedet reduserte LKAB bemanningen i Narvik men driver enn\u00e5 (Svendsen, 2002:381). I dag regnes Narvik fortsatt som en industriby men konsentrerer seg hovedsakelig om satsningsomr\u00e5dene teknologi, opplevelser, offentlig tjenesteyting og transport (http://futurum.no). I tillegg har de H\u00f8gskolen i Narvik hvor hovedtyngden ligger p\u00e5 teknologiske fag i tillegg til sykepleien. En uke i mars siden 1958 blir festivalen Vinterfestuka arrangert i Narvik. Under festivalen hyller byen rallarene som med hardt arbeid bygde jernbanen som f\u00f8rte til byens opprinnelse. I 1959 s\u00e5 Svarta Bj\u00f8rn- k\u00e5ringen dagens lys under Vinterfestuka, og var ment som en hyllest av kvinnene som ga alt under arbeidet med Ofotbanen (Jubileumshefte, 1996:4-9). Det sies at livet som raller under byggingen av jernbanen mellom Kiruna og Narvik var ensbetydende med hardt arbeid. Arbeidslaget besto av svenske, finske og norske menn, og kvinnene som jobbet under anleggsperioden har i ettertid blitt referert til som kokker og gledespiker. Mytene om den m\u00f8rkh\u00e5rede kvinnen som angivelig arbeidet som kokke for rallarene og som fikk tilnavnet Svarta Bj\u00f8rn er mange. Det er uklarheter om hvem hun egentlig var og det verserer ogs\u00e5 historier om flere Svarta Bj\u00f8rner. I Narvik og omegn er hun kjent under navnet Anna Rebekka Hofstad, som ble f\u00f8dt p\u00e5 Tj\u00f8tta i Nordland i Historien tilsier videre at hun som ung pike kommer for \u00e5 tjenestegj\u00f8re som kokke f\u00f8r hun under mystiske omstendigheter omkommer i \u00e5r 1900, bare 22 \u00e5r gammel (Jubileumshefte, 1996:4-9). 6\n\n\n\n7 P\u00e5 90-tallet flyttet jeg til Narvik for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende, og fikk meg ekstrajobb p\u00e5 Caroline Cafe som ogs\u00e5 bare ble kalt for Jernbanen. Kafeen var et kjent tilholdssted for ekte narvikgutta, og skiftet etter hvert navn til Jernbanekafeen. For undertegnende var tiden p\u00e5 Jernbanekafeen en l\u00e6rerik opplevelse p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det var spesielt \u00e5 v\u00e6re ung kvinne fra en liten plass, og jobbe p\u00e5 en kaf\u00e9 hvor en overvekt av klientellet var menn (fra byen). Men latteren sto h\u00f8yt under taket og historiene var mange, til dels usanne. De \u00e5rene jeg bodde i Narvik var Vinterfestuka ensbetydende med liv og r\u00f8re. Byen ble satt mange \u00e5r tilbake i tid. Damene gikk rundt i flotte kjoler og menn i rallarkl\u00e6r og rallarhatt. Det var arrangementer gjennom hele uken og utvelgelsen av \u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn var \u00e9n av dem. Svarta Bj\u00f8rn-kandidatene tok del i flere av aktivitetene ikledd hvite caper og var et spennende innslag i bybildet. Min interesse for den myteomspunnede Svarta Bj\u00f8rn ble vekket n\u00e5r jeg s\u00e5 disse hvitkledde m\u00f8rkh\u00e5rede damene bli eskortert rundt i byen av menn kledd ut som \u00abvoktere\u00bb og med en hel by p\u00e5 slep. 1.1 Angiving av tema, hovedproblemstilling og underliggende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l Temaet for denne oppgaven er Svarta Bj\u00f8rn-utvelgelsen i Narvik. Utvelgelsen finner sted under Vinterfestuka i Narvik, og er ment \u00e5 hylle kvinnene som jobbet p\u00e5 jernbaneanlegget under byggingen av Ofotbanen. Svarta Bj\u00f8rn-utnevnelsen er basert p\u00e5 myten om en kvinne som arbeidet som kokke for rallarene, og det er ogs\u00e5 usikkert hvem hun egentlig var. Gjennom oppgaven vil jeg utforske Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen med utgangspunkt i f\u00f8lgende overordnede problemstilling: Hva slags sosialt fenomen er Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen? 7\n\n\n\n8 N\u00e6rmere bestemt vil hovedfokuset i studien ligge p\u00e5 hvilken mening som tilskrives utvelgelsen av involverte akt\u00f8rer som har eller har hatt direkte innflytelse p\u00e5 arrangementets utforming. Jeg har valgt \u00e5 tiln\u00e6rme meg problemstillingen gjennom formuleringen av fire underliggende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: 1. Hvordan kommer myten om Svarta Bj\u00f8rn til uttrykk? 2. Hvilke kriterier er i virke i dag? 3. Hvilken betydning har Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen for Narvik-samfunnet? 4. Hvordan har Svarta Bj\u00f8rn-utvelgelsen endret seg? De underliggende forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene kan leses som en avgrensning og operasjonalisering av denne studien av fenomenet Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen. De fire sp\u00f8rsm\u00e5lene har v\u00e6rt retningsgivende for utformingen av intervjuguiden som oppgaven bygger p\u00e5 og utgj\u00f8r et utgangspunkt for oppbyggingen av analysens hoveddel. Fra oppstarten i 1959 ble utvelgelsen av Svarta Bj\u00f8rn omtalt som en \u00abk\u00e5ring\u00bb. Vinterfestuka har senere g\u00e5tt bort ifra bruken av ordet \u00abk\u00e5ring,\u00bb og benytter seg i stedet av \u00abutnevnelse\u00bb. Det er derfor et bevisst valg av meg \u00e5 benytte ordet \u00abutvelgelse\u00bb, som vil v\u00e6re et mer n\u00f8ytralt ord \u00e5 bruke. 1.2 Kort skissering av metode og teori I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tiln\u00e6rming, og tar i bruk kvalitativt intervju som hovedmetode. Jeg har intervjuet n\u00e5v\u00e6rende og tidligere medlemmer av Svarta Bj\u00f8rn-komiteen. Denne komiteen er ansvarlig for utforming og gjennomf\u00f8ring av Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen fra \u00e5r til \u00e5r. I dette arbeidet inng\u00e5r i tillegg til det \u00e5 for eksempel det \u00e5 fastsette kriteriene for hva som skal til for \u00e5 bli utvalgt som Svarta-Bj\u00f8rn-representant og hvordan kriteriene skal tolkes og praktiseres. I tillegg inkluderer unders\u00f8kelsen en studie av dokumenter og deltakende observasjon som begge vil anvendes i den hensikt \u00e5 st\u00f8tte opp om intervjuene. 8\n\n\n\n9 Dokumentstudier og observasjoner inng\u00e5r alts\u00e5 som supplerende i forhold til den kvalitative intervjuunders\u00f8kelsen, som utgj\u00f8r hovedmetoden i studien. Dokumentstudien som ble gjennomf\u00f8rt er begrenset og best\u00e5r av avisutklipp som tar for seg annonseringer etter Svarta Bj\u00f8rn- representanter, b\u00e5de fra oppstarten i 1959 og innev\u00e6rende \u00e5r. I tillegg inng\u00e5r et Jubileumshefte utgitt av Stiftelsen Vinterfestuka som ble gitt ut i forbindelse med Vinterfestukas 40-\u00e5rsjubileum og Nils. A. Ytrebergs roman om Svarta Bj\u00f8rn (54). Jeg tok ogs\u00e5 i bruk deltagende observasjon ved at jeg under Vinterfestuka 2010 reiste til Narvik og tok del i arrangementet for \u00e5 selv erfare det p\u00e5 n\u00e6rt hold. Under Vinterfestuka deltok jeg p\u00e5 flere av arrangementene i forbindelse med Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen. Metodologisk vil jeg forankre meg i en interaksjonistisk konstruktivistisk posisjon basert p\u00e5 Margaretha J\u00e4rvinen og Nanna Mik-Meyer (2005). Dette vil bety at intervjumaterialet mitt ikke vil bli sett p\u00e5 som en kilde til sannhet men som en kontekstuelt betinget meningsskaping. Mening formes aktivt gjennom kommunikasjon i intervjusituasjonen, og er ikke noe som ligger der latent og kan hentes direkte ut hvis du stiller de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene (Holstein og Gubrium, 1997: 114). Svarta Bj\u00f8rn-utvelgelsen inneb\u00e6rer en stedsspesifikk forvaltning av tradisjon og baserer seg blant annet p\u00e5 myten om Svarta Bj\u00f8rns liv og d\u00f8d. I den analytiske tiln\u00e6rmingen til sp\u00f8rsm\u00e5l om betydningen av tradisjon og myte i en slik sammenheng vil jeg gj\u00f8re bruk av Thomas Hylland Eriksens teoretiske refleksjoner rundt myters og tradisjoners betydning (Eriksen 1996), Torunn Selbergs arbeide med sted, tradisjon og festivaler (Selberg 2006) og Steinar Aas arbeid om Narvik bys historie (Aas 2006). P\u00e5 slutten av analysen vil jeg trekke inn modernitetsteori for \u00e5 l\u00f8fte det analytiske blikket. N\u00e6rmere bestemt vil jeg betrakte Svarta-Bj\u00f8rn-utvelgelsen i lys av Giddens teori om refleksivitet og det posttradisjonelle samfunnet (Giddens 1991, 1997). 9\n\n\n\n10 1.3 Oppgavens oppbygging Kapittel to er oppgavens metodedel og vil inneholde en beskrivelse av oppgavens metodologiske forankring, et avsnitt som omhandler refleksjoner over forforst\u00e5elser, gjennomgang av metodisk utforming, hvilke valg og avveininger jeg foretok meg under oppgaven. Avslutningsvis i metodekapittelet vil jeg gj\u00f8re rede for etiske refleksjoner. I kapittel tre som heter Narvik i kontekst vil jeg gi en kort presentasjon av byens opprinnelse. Kapittel fire er oppgavens analysedel. Analysen er delt inn i tre deler. F\u00f8rste del inneholder et reisebrev fra Narvik. Andre del inneholder en presentasjon av teoretikerne som skal brukes i analysen, og en presentasjon av kildematerialet mitt som er delt inn i fire meningsdimensjoner. Tredje del vil inneholde en videre analyse av Svarta Bj\u00f8rn-utvelgelsen i et modernitetsperspektiv og presentasjon av Giddens. I avslutningskapitlet vil jeg komme med en kort oppsummerende betraktning av hovedelementene i analysen. 10\n\n\n\n11 2.0 Metode og metodologi Introduksjon Problemstillingen for denne oppgaven er utgangspunktet for mitt valg av metode og metodologi. Dette kapittelet vil inneholde f\u00f8lgende deler: En beskrivelse av oppgavens metodologiske forankring. En utdypning av hvilke forforst\u00e5elser jeg gikk inn i dette prosjektet med. En gjennomgang av oppgavens metodiske utforming som er inndelt i f\u00f8lgende underavsnitt: Intervju som hovedmetode, dokumentets metodiske plass og betydning, observasjonens metodiske plass og betydning, utvalg, intervjuguide, praktisk gjennomf\u00f8ring av intervjuene og transkribering. Og avslutningsvis et avsnitt som omhandler etikk. De ulike delene er alle forankret i problemstillingen som jeg vil referere til gjennom kapittelet. 2.1 Metodologisk forankring Refleksivitet \u00c5 forst\u00e5 det som skjer i intervjusituasjonen som \u00e5 avdekke en sannhet er ikke riktig. Mening er noe som skapes mellom meg og informanten. Refleksivitet er et begrep som sier noe om hvordan vi skal gj\u00f8re dette p\u00e5 en god m\u00e5te gjennom \u00e5 v\u00e6re reflekterende (Alvesson og Sk\u00f6ldberg, 2000:5). Mats Alvesson og Kaj Sk\u00f6ldberg er opptatt av at vi som kvalitativt forankret forskere kontinuerlig skal reflektere over forholdet mellom kunnskap og m\u00e5ten vi produserer kunnskap p\u00e5. N\u00e5r vi henter inn kvalitative data og dermed etablerer kunnskap, er materialet vi sitter med formet av den kunnskapen vi sitter inne med. Det inneb\u00e6rer at vi som forsker m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hvilke forhold som spiller inn i kunnskapsproduksjonen v\u00e5r (Ibid, 2000:5). En av de tingene vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 og reflektere over er hvilke forforst\u00e5elser vi g\u00e5r inn i studiet med og er bestemmende for designet av studien v\u00e5r (Ibid:5). Derfor har jeg med bakgrunn i det valgt \u00e5 formulere et eget avsnitt i kapittelet som heter Refleksjon over forforst\u00e5elser. 11\n\n\n\n12 Slik som Alvesson og Sk\u00f6ldberg skriver om refleksivitet kan man se det slik at refleksivitet er et ideal for en fortolkende forsker. P\u00e5 bakgrunn av et s\u00e5nt ideal har jeg valgt \u00e5 bygge opp metodekapittelet p\u00e5 en slik m\u00e5te at jeg synliggj\u00f8r refleksjoner og avveininger som jeg har gjort i den metodiske utformingen. I avsnittet som heter Gjennomgang av metodiske utforminger vil jeg strekke meg for \u00e5 im\u00f8tekomme idealet Interaksjonistisk konstruktivisme Interaksjonistisk konstruktivisme er en metodologisk posisjon som foresl\u00e5s av Margaretha J\u00e4rvinen og Nanna Mik- Meyer (2005). Jeg vil klargj\u00f8re hvordan jeg forst\u00e5r intervjumaterialet mitt ved \u00e5 ikke se p\u00e5 intervju- uttalelsene som en kilde til kunnskap om hva informantene \u00abegentlig\u00bb mener eller forst\u00e5r verden. Men ser det som et uttrykk for en interaksjonistisk situasjon og som kontekstuelt betinget meningsskaping. \u00abInden for et interaktionistisk perspektiv er et interview i Holsteins og Gubriums (1997) terminologi s\u00e5ledes ikke en \u00abs\u00f8g- og- afd\u00e6kmission\u00bb, men en metode, i hvilken intervieweren selv aktivt p\u00e5virker den fort\u00e6lling der skabes. Tilsvarende giver observationer fra fx et feltarbejde informationer om flertydigheten i det studerende objekt og om den meningsproduktion, der foreg\u00e5r p\u00e5 feltet- herunder om forskerens eget bidrag til denne meningsproduktion\u00bb(j\u00e4rvinen og Mik- Meyer, 2005, 15). I materialet mitt fremkommer det flertydighet og ustabilitet. Det betyr at det ikke n\u00f8dvendigvis er informantenes egentlige mening som kommer frem. Informantene stiller opp som representanter for en utvelgelse som de har interesse for, og kan ha \u00f8nske om \u00e5 fremstille utvelgelsen p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Svarene som fremkommer kan v\u00e6re ogs\u00e5 politisk korrekt i tilfelle de tenker at de skal bli sitert. Jeg vil derfor forholde meg til informantenes uttalelser p\u00e5 denne m\u00e5ten jeg n\u00e5 har presentert. En annen side ved \u00e5 innta en slik posisjon er at jeg har g\u00e5tt inn i det som en \u00abaktiv\u00bb analytiker. Det gj\u00f8r at jeg vil dokumentere en meningsskapende prosess som jeg selv er del i. Og det er ikke et m\u00e5l for meg \u00ab\u00e5 la data snakke for seg selv\u00bb (Holstein og Gubrium, 1997: 127). Mening formes aktivt gjennom 12\n\n.\")\n\n13 kommunikasjon i intervjusituasjonen, og er ikke noe som ligger der latent og kan hentes direkte ut hvis du stiller de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene (Ibid:114). En konsekvens dette perspektivet har for meg er at siden jeg utforsker meningen med et sosialt fenomen s\u00e5 kan denne meningen v\u00e6re noe flytende. Den finnes ikke der ute som en ferdig snekret helhet. Den skapes kontinuerlig og er p\u00e5 mange m\u00e5ter uh\u00e5ndgripelig. Alvesson og Sk\u00f6ldberg sier at det som vi fortolkende reflekterende forskere skal gj\u00f8re er \u00e5 legge til rette for forst\u00e5else heller enn \u00e5 etablere \u00absannheten\u00bb( Alvesson og Sk\u00f6ldberg, 2000:5). M\u00e5lsettingen med min analyse vil v\u00e6re \u00e5 bidra med en slik tilrettelegging. 2.2 Refleksjon over forforst\u00e5elser Jeg har g\u00e5tt inn i min studie med en rekke forforst\u00e5elser som har v\u00e6rt bestemmende for hvilken design studien min har f\u00e5tt. Det vil si at det har v\u00e6rt bestemmende for valg av tema, problemstilling og analytisk fokus. For min del s\u00e5 har jeg g\u00e5tt inn i dette med noen personlige erfaringer. Jeg er vokst opp i Snubba med Narvik som den n\u00e6rmeste byen. Jeg gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende i Narvik og har jobbet p\u00e5 Jernbanekafeen som var lokalisert p\u00e5 jernbanestasjonen i Narvik, og har derfor p\u00e5 ulike m\u00e5ter f\u00e5tt erfart Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen. Mine erfaringer gjorde at jeg var interessert i byen Narvik og dette fenomenet fra tidligere. I tillegg til dette har jeg over tid interessert meg for kj\u00f8nnsperspektiv, b\u00e5de personlig og faglig. Med \u00e5 designe denne studien s\u00e5 m\u00f8tes min personlige interesse og erfaring fra Narvik med Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen med min faglige interesse for kj\u00f8nnsperspektiv og kj\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l. Det er fordi Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen i utgangspunktet \u00e5penbart handler om kj\u00f8nn. En annen type forforst\u00e5else jeg har hatt med inn forskningsprosessen er knyttet til teori. Gjennom studiene mine har jeg jobbet med modernitetsteori. N\u00e5r jeg da observerer et fenomen som Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen ser jeg et fenomen som er i en brytning i utgangspunktet. Jeg jobbet lenge med en annen arbeidstittel p\u00e5 oppgaven min som het Utvelgelsen av Svarta Bj\u00f8rn- representantene under Vinterfestuka i Narvik. Utnevnelse eller missek\u00e5ring i forkledning?, og hadde et \u00f8nske om \u00e5 analysere \u00abfenomenet i brytning\u00bb i et sosiologisk perspektiv som sier noe om tiden vi lever i og hva som 13\n\n.\")\n\n14 kjennetegner den. Derfor kommer jeg ogs\u00e5 som et siste ledd i analysen til \u00e5 trekke inn modernitetsteori i min utforskning av fenomenet Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen. Men i denne sammenheng vil jeg l\u00f8fte frem denne bakgrunnserfaringen som en begrunnelse for at jeg valgte \u00e5 studere dette fenomenet fra starten av Gjennomgang av metodisk utforming (valgene og avveiningene) Intervju som hovedmetode I denne oppgaven valgte jeg \u00e5 ta i bruk kvalitativt intervju som hovedmetode. Dette valgte jeg \u00e5 gj\u00f8re fordi min problemstilling som er \u00e5 utforske Svarta Bj\u00f8rnutvelgelsen som et sosialt fenomen inviterer til en kvalitativ tiln\u00e6rming. Jeg vil utforske hvilken meningsproduksjon som ligger bak utvelgelsen, og velger derfor \u00e5 ta i bruk intervju som metode for \u00e5 belyse dette. Hvilken metode man tar i bruk er avhengig av hva slags kunnskap man \u00f8nsker \u00e5 produsere (Ryen, 2002:12). Jeg intervjuet 8 personer hvor fordelingen var seks kvinner og to menn. Intervjuenes lengde varierte mellom 25 og 55 minutter. Samtlige av informantene har v\u00e6rt medlem av Svarta Bj\u00f8rn- komiteen i ulike perioder av utvelgelsen. Etter at alle intervjuene var avsluttet ble intervjuene transkribert. Dokumentenes metodiske plass og betydning I en tidlig fase av forskningsprosessen min var jeg usikker p\u00e5 hvilken betydning dokumentstudiet skulle ha i oppgaven. I utgangspunktet tenkte jeg \u00e5 gj\u00f8re en fullstendig dokumentstudie som skulle utf\u00f8res i forkant av intervjuene. Ved \u00e5 utf\u00f8re dokumentstudien f\u00f8r intervjuene kunne jeg f\u00e5 informasjon som kunne v\u00e6re relevant for gjennomf\u00f8ringen av intervjuene. Dokumentene som ble valgt var den aller f\u00f8rste annonseringen etter Svarta Bj\u00f8rnrepresentanter som sto p\u00e5 trykk i avisa Fremover i 1959, den p\u00e5f\u00f8lgende annonseringen noen dager etter den f\u00f8rste med mer informasjon om hvilke kriterier som gjaldt, Jubileumshefte som ble gitt ut av Stiftelsen Vinterfestuka i 14\n\n\n\n15 1996 i forbindelsen med markeringen av Vinterfestukas 40- \u00e5rs jubileum. I tillegg inkluderte jeg i dokumentstudien en artikkel som sto p\u00e5 trykk i Fremover mars i \u00e5r hvor dagens Svarta Bj\u00f8rn- komit\u00e9 s\u00f8kte etter representanter. Romanen Svarta Bj\u00f8rn skrevet av Nils A. Ytreberg fremmer ogs\u00e5 noen interessante perspektiver, s\u00e5 denne er medtatt i analysen. Begrunnelsen ligger i at informantene i stor grad trekker romanen inn i sine betrakninger. Etter hvert som jeg leste gjennom dokumentene inns\u00e5 jeg at dokumentstudien kunne bli for omfattende, og jeg m\u00e5tte velge hva som skulle v\u00e6re oppgavens fokus. Jeg var interessert i \u00e5 akt\u00f8renes fremstilling, de som er med p\u00e5 \u00e5 skape arrangementet, som etter min mening best ville besvare problemstillingen. Dokumentene har bidratt til \u00e5 gi en oversikt over arrangementets utvikling over tid. Det er derfor en begrenset og ikke fullstendig dokumentstudie som her utf\u00f8res, og som har blitt et supplement til hovedmetoden. Helt i starten av dette prosjektet tok jeg kontakt med Vinterfestuka-kontoret i Narvik for \u00e5 f\u00e5 tilsendt brosjyrer som omhandlet festivalen. Jeg fikk da tilsendt Jubileumsheftet som inneholdt en gjennomgang av festivalens utvikling fra 1959 og frem til 1996, deriblant en del relevant informasjon om Svarta Bj\u00f8rnutvelgelsen. I Jubileumsheftet henvises det til annonseringene i avisa Fremover i 1959, og jeg tok kontakt med biblioteket i Narvik som sendte mikrofilmene til biblioteket i Harstad. \u00c5rets annonsering etter representanter kom jeg tilfeldig over p\u00e5 kiosken. Avisa Fremover hadde bilde av dagens komit\u00e9 p\u00e5 forsiden. Dokumentene som ble brukt i studien ga verdifull informasjon om Svarta Bj\u00f8rnutvelgelsen. B\u00e5de informasjonen som fremkom i Jubileumsheftet, og informasjonen om hvilke kriterier som gjaldt ved oppstarten av utvelgelsen i 59 og hvilke som gjelder i dag, tok jeg i bruk n\u00e5r intervjuguiden ble utformet. Observasjonene metodiske plass og betydning I denne oppgaven tok jeg i bruk deltakende observasjon ved \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 deler av arrangementet. Deltakende observasjon som metode anses for \u00e5 v\u00e6re et supplement til intervjuene. Hensikten med \u00e5 delta var at jeg ville se i praksis 15\n\n\n\n16 hvordan arrangementet ble gjennomf\u00f8rt. Observasjonene ga ogs\u00e5 en rekke input. Jeg fikk en st\u00f8rre forst\u00e5else av arrangementet, og en personlig erfaring som har gjort meg tryggere til det videre arbeidet med intervjuene. Observasjonene jeg gjorde meg under festivalen resulterte i avsnittet Reisebrev fra Narvik, som best\u00e5r av analytiske betraktninger fra \u00e5rets arrangement. Arrangementene jeg deltok p\u00e5 var selve utvelgelsen av \u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn, utdelingen av prisen til \u00c6res - Rallar og togturen til Riksgr\u00e4nsen. Turen til Narvik innebar ogs\u00e5 en tur p\u00e5 hurtigruteskipet Ms Richard With og flere turer rundt i byens gater, kj\u00f8pesentre og kafeer Utvalg Oppgavens problemstilling var \u00e5 utforske Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen som fenomen. Med utgangspunkt i problemstillingen kunne jeg l\u00f8st oppgaven p\u00e5 flere m\u00e5ter. Et alternativ kunne v\u00e6rt \u00e5 intervjue innbyggerne i Narvik om hva Svarta Bj\u00f8rnutvelgelsen betyr for dem, og hvilken betydning de tror utvelgelsen har for byen. Et annet alternativt kunne v\u00e6rt \u00e5 intervjuet Svarta bj\u00f8rnene om hvilken betydning utvelgelsen hadde for dem, hvordan de opplevde det \u00e5 v\u00e6re med som representant blant annet. Det var flere m\u00e5ter oppgaven kunne v\u00e6rt gjort p\u00e5, men det kunne trukket studien min i en annen retning. Jeg var interessert i n\u00e6rmere informasjon om hvordan arrangementet ble utformet og av hvem. Jeg ville snakke med personer som hadde innflytelse p\u00e5 hvordan tradisjonen ble forvaltet. En annen mulighet ville v\u00e6rt og bare forholdt meg til dagens komit\u00e9- medlemmer. Men jeg ville ha spredning for \u00e5 kunne si noe om endring over tid. Valget av informanter ble da tidligere og n\u00e5v\u00e6rende medlemmer av Svarta Bj\u00f8rnkomiteen. I utgangspunktet ans\u00e5 jeg 10 personer som et passelig antall, ogs\u00e5 i forhold til tidsaspektet i denne oppgaven. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 to personer fra b\u00e5de 70-, 80-, og 90- tallet, og resterende fra 2000 og frem til n\u00e5. En viktig del av oppgaven var \u00e5 se p\u00e5 endringer over tid i forhold til endring av kriterier og gjennomf\u00f8ring av arrangementet. Et utvalg p\u00e5 ti personer ville hatt betydning for unders\u00f8kelsens validitet. P\u00e5 grunn av tidsaspektet og lang reisevei for undertegnede endte jeg opp med \u00e5tte. En gang i l\u00f8pet av Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsens historikk var det en 16\n\n\n\n17 komit\u00e9 som besto av tre menn. Dette ble jeg gjort oppmerksom p\u00e5 av en informant, og jeg var s\u00e5 heldig at jeg fikk med to av dem. Jeg endte til slutt opp med \u00e5tte informanter. To menn og seks kvinner. Det var to personer som satt i komiteen p\u00e5 60- tallet. En fra 80- tallet, tre fra 90- tallet og to fra n\u00e5v\u00e6rende komit\u00e9. For \u00e5 komme frem til informantene tok jeg i bruk internett. Med hjelp av flere kombinasjoner av s\u00f8keord kom jeg frem til navnene p\u00e5 tidligere medlemmer. Dagens Svarta Bj\u00f8rn- komit\u00e9 fikk jeg ogs\u00e5 navn p\u00e5 ved \u00e5 bruke s\u00f8kemotorer p\u00e5 nettet. I tillegg tok jeg ogs\u00e5 kontakt med Vinterfestuka-kontoret med en foresp\u00f8rsel om flere navn. Samtlige informanter ble kontaktet p\u00e5 telefon. Og i tillegg til \u00e5 lage avtaler om et mulig intervju benyttet jeg ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 sp\u00f8rre om de viste om andre personer som kunne v\u00e6re aktuelle \u00e5 ta kontakt med. Det var en del tilfeldigheter i forhold til personene jeg endte opp med. Fire av informantene ble valgt p\u00e5 bakgrunn av \u00absn\u00f8ballmetoden\u00bb, mens de resterende kom jeg frem til ved bruk av internett. I utgangspunktet ans\u00e5 jeg \u00absn\u00f8ballmetoden som velegnet for \u00e5 komme i kontakt med informantene siden Narvik er en liten by hvor \u00aballe kjenner alle\u00bb. En utfordring med \u00e5 anvende denne metoden er at jeg kunne endt opp med informanter som var i samme krets og som var enige. Dermed stod jeg i fare for \u00e5 f\u00e5 et ensidig utvalg, og informantene ville hatt en mulighet til \u00e5 lede meg unna personer som kunne eksponert eventuelle konflikter for meg Intervjuguide Intervjuguiden ble utformet p\u00e5 bakgrunn av forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene som ligger under problemstillingen. Dokumentstudien var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gi meg informasjon om ytterligere momenter som kunne v\u00e6re aktuelle. Jeg var interessert i \u00e5 si noe om endringer over tid, og da ogs\u00e5 i forhold til kriteriene. Jeg formulerte sp\u00f8rsm\u00e5l som spesifikt gikk p\u00e5 hvilke kriterier de gikk etter, om de endret p\u00e5 kriteriene og eventuelle diskusjoner knyttet til det, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te de mente kriteriene gjenspeilet rallartidens Svarta Bj\u00f8rn. Utvelgelsen er basert p\u00e5 myten om Svarta Bj\u00f8rn og sp\u00f8rsm\u00e5l som skulle belyse informantenes forst\u00e5else i forhold til det ble 17\n\n\n\n18 ogs\u00e5 inkludert i intervjuguiden. I tillegg vektla jeg sp\u00f8rsm\u00e5l som ville f\u00e5 frem hvilken betydning informantene tilla utvelgelsen for byen. Det ble ogs\u00e5 formulert probesp\u00f8rsm\u00e5l i den hensikt \u00e5 unng\u00e5 for korte svar og eventuelt tydeliggj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5l som informantene oppfattet som uklare. Intervjuene kan v\u00e6re mer eller mindre ustrukturerte. Intervjuguiden ble utformet med en klar struktur, men temaene for intervjuet krysset hverandre p\u00e5 flere m\u00e5ter som \u00e5pnet for en delvis strukturert tiln\u00e6rming. Sp\u00f8rsm\u00e5lene som jeg formulerte var av stor betydning for analysens utforming. N\u00e5r jeg kom inn i analysefasen valgte jeg \u00e5 gj\u00f8re bruk av fire meningsdimensjoner som avspeilet strukturen i intervjuguiden. Det var med p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re for meg at det var en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom oppgaven. Det var en klar sammenheng mellom forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene og intervjuguiden i forhold til \u00e5 utvikle fire meningsdimensjoner som ville belyse oppgavens problemstilling. Intervjuguiden ble p\u00e5 mange m\u00e5ter et nav i prosjektet mitt Praktisk gjennomf\u00f8ring av intervju F\u00f8r intervjuene kunne gjennomf\u00f8res m\u00e5tte prosjektet godkjennes av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste A/S (NSD). Mitt prosjekt var meldepliktig, og jeg sendte inn s\u00f8knaden og la ved intervjuguiden og samtykkeskjema. Prosjektet ble godkjent med forbehold om at jeg ikke skulle stille sp\u00f8rsm\u00e5l som ville gj\u00f8re informantene lett identifiserbar. Samtykkeskjemaet delte jeg ut til informantene n\u00e5r vi m\u00f8ttes. De fikk tid i forkant av intervjuet til \u00e5 lese gjennom og stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Samtlige informanter hadde ingen betenkeligheter med \u00e5 delta og signerte samtykkeerkl\u00e6ringen. Under telefonsamtalen hvor vi avtalte tidspunkt for intervjuene gjorde jeg dem oppmerksomme p\u00e5 at jeg ville ta i bruk b\u00e5ndopptaker, og det medf\u00f8rte heller ingen utfordringer. Intervjuene ble gjennomf\u00f8rt i Narvik i l\u00f8pet av mars. Syv av intervjuene ble gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av fire dager, og det siste intervjuet cirka to uker etterp\u00e5. Jeg 18\n\n\n\n19 lot informantene f\u00e5 bestemme hvor vi skulle m\u00f8tes, og pr\u00f8vde s\u00e5 godt jeg kunne \u00e5 v\u00e6re fleksibel p\u00e5 tidspunkt. Et av intervjuene ble gjennomf\u00f8rt hjemme hos vedkommende, to intervju p\u00e5 kaf\u00e9, et intervju p\u00e5 en n\u00e6rliggende skole og de resterende fire p\u00e5 kontorer i arbeidstiden. Gjennomf\u00f8ringen av de f\u00f8rste intervjuene bar preg av en nerv\u00f8s intervjuer. Jeg gikk inn i dette uten erfaring, og etter hvert opplevde jeg det som gradvis enklere. Jeg opplevde det ogs\u00e5 som en utfordring \u00e5 skulle be om informantenes tid, og f\u00f8lte at jeg trengte meg p\u00e5. Denne tilbakeholdenheten m\u00e5tte jeg bare legge bak meg. Jeg ble etter hvert tryggere p\u00e5 meg selv. Dette er en kvalifikasjon som jeg utvikler og som jeg anser som en viktig erfaring. Som forsker m\u00e5 man l\u00e6re seg \u00e5 ta tiden til hjelp og l\u00e6re seg dette Transkribering Intervjuene ble tatt opp p\u00e5 b\u00e5nd, og samtlige ble transkribert i dataprogram. Det er lettere \u00e5 forholde seg til materialet og trekke ut momenter av et materiale som foreligger i skriftform. 2.3 Etiske refleksjoner Gjennom hele oppgaven har jeg gjort meg noen etiske refleksjoner. Det viktigste har dreid seg om \u00e5 ivareta informantenes anonymitet. Under utformingen av intervjuguiden var jeg p\u00e5passelig med \u00e5 ikke formulere sp\u00f8rsm\u00e5l som ville gj\u00f8re informantene identifiserbare. N\u00e5r jeg transkriberte intervjuene byttet jeg navn p\u00e5 informantene slik at de navnene som fremkommer i analysen ikke er informantenes egne. I analysen har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt opptatt av \u00e5 ikke referere til informantene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de blir gjenkjent. Dette var en balansegang. Det var mye spennende som fremkom i materialet og jeg m\u00e5tte hele tiden vurdere hvordan det kunne trekkes inn p\u00e5 en god m\u00e5te. Noen ganger m\u00e5tte jeg bare la v\u00e6re \u00e5 trekke informasjon inn i analysen for \u00e5 ivareta informantenes anonymitet. Allikevel blir det vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at noen kan kjenne hverandre igjen. Narvik er 19\n\n\n\n20 en liten by og de fleste kjenner godt til hverandre innenfor milj\u00f8et. Derfor valgte jeg \u00e5 beskrive informantene p\u00e5 minst mulig m\u00e5te i dette metodekapittelet. Det var ogs\u00e5 en utfordring med \u00e5 ta i bruk \u00absn\u00f8ballmetoden\u00bb. N\u00e5r jeg tok kontakt med mulige informanter p\u00e5 telefon ville de gjerne vite om jeg hadde snakket med andre som de satt i komiteen med, og om hvorvidt jeg allerede hadde en eksisterende avtale med dem. Jeg har ogs\u00e5 gjort meg noen refleksjoner rundt det \u00e5 v\u00e6re en kritisk forsker. Og det har v\u00e6rt retningsgivende for meg under dette prosjektet at informantene skal kunne lese dette i ettertid. N\u00e5r man skal videreformidle informantenes ord og refleksjoner m\u00e5 man hele tiden v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at utsagn de kommer med ikke m\u00e5 tas ut av sammenheng, og man m\u00e5 heller ikke tilkjennegi informantene synspunkter de faktisk ikke har. Derfor har jeg i teksten latt informantene komme til orde ved \u00e5 anvende lengre sitater der jeg mener det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, for p\u00e5 den m\u00e5ten opprettholde informantenes egne meninger og uttrykk. 20\n\n\n\n21 3.0 Narvik i kontekst I dette kapittelet vil jeg gi en kort gjennomgang av utviklingen til Narvik som by gjennom byggingen av jernbanen. 3.1 Malmbyen Narvik Ettersp\u00f8rselen etter malm i Europa p\u00e5 midten av tallet f\u00f8rte til at \u00f8ynene falt p\u00e5 Narvik. Malmen som tyskerne trengte var lokalisert i fjellene rundt Kiirunavaara og Luossavaara i Nord- Sverige (Aas, 2006:27). Den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 transportert malmen ut p\u00e5 var ved \u00e5 bygge jernbane til Narvik, og deretter sende malmen med skip til Europa (Ibid, 27). Narviks fordel var at stedet ikke befant seg s\u00e5 langt unna malmfeltene i tillegg til at havnen var isfri. Dette ville bety at utskipningen av malmen kunne skje hele \u00e5ret. Etter flere \u00e5r med diskusjoner om b\u00e5de lokalisering av jernbanen og finansiering startet arbeidet med byggingen av Ofotbanen i 1883 (Ytreberg, 1953:140). Byggingen av jernbanen startet i 1883 og da startet blodslitet til arbeiderne som varte helt til arbeidet ble avsluttet i 1889 (Ibid:141). Byggingen av jernbanen krevde dyktige arbeidsfolk, og det str\u00f8mmet p\u00e5 med menn fra S\u00f8r- Norge, Sverige og Finland. Dette var menn som kom fra omr\u00e5der med jernbanelinjer og de hadde v\u00e6rt med p\u00e5 denne typen arbeid tidligere. I Norge gikk disse arbeiderne under tilnavnet Slusk og i Sverige under tilnavnet Rallare. Begge disse betegnelsene hadde b\u00e5de i Norge og Sverige en negativ betydning, men for mennene som jobbet p\u00e5 anlegget var navnet en hedersbevisning (Ibid:146). Fra 1889 og til 1898 var det en lang pause i byggingen av Ofotbanen. Arbeidet ble gjenopptatt av Norges Statsbaner i samarbeid med det svenske Bolaget i 1898, etter et vedtak av b\u00e5de den norske og den svenske stat (Ibid: ), og i 1903 ble anlegget ferdigstilt. Det er i disse \u00e5rene historiene om Rallaren og Svarta Bj\u00f8rn utspiller seg. I \u00e5rene mellom 1998 og frem til 1903 vokste Narvik frem som by. I forbindelse med byggingen av jernbanen ble det behov for \u00e5 bosette mange arbeidere, som for eksempel ingeni\u00f8rer og funksjon\u00e6rer. Disse bosatte seg f\u00f8rst og fremst i Narvik- omr\u00e5det (Ibid:199). Ferdigstillingen av jernbanen f\u00f8rte til at 21\n\n22 flere av de midlertidige bosettingene langs linjen ble forlatt, og mange av dem dro til Narvik. Fremveksten av Narvik som by var et resultat av Jernbanen og Bolaget, som dannet det \u00f8konomiske grunnlaget for videre vekst (Ibid:238). I 1902 ble Narvik tildelt offisiell bystatus. I 1910 bodde det 4600 mennesker i Narvik, til sammenligning med Troms\u00f8 som da hadde 7633 innbyggere (Aas, 2006:40). Utviklingen av Narvik som by skjedde fort og i 1950 hadde Narvik rundt innbyggere (Ibid:42). Historikeren Nils A. Ytreberg ble i 1947 forespurt av Narvik kommune om \u00e5 skrive Narviks byhistorie og det var viktig for kommunen at Ytreberg vektla historiene fra Rombaksbotn og samfunnsforholdene der (Ibid:31). Da Narviks historie skulle skrives ville de \u00abbruke rallaren og fokusere p\u00e5 rallarkulturen. Det var framhaldet p\u00e5 ein trend fr\u00e5 Sverige p\u00e5 slutten av \u00e5ra, der det gjekk f\u00f8re seg ei sterk minneskaping om epoken gjennom skj\u00f8nnlitteratur, film og minnesamlingar\u00bb ( Aas, 2006:64). Her f\u00f8lger et utdrag fra Narviks Historie som ble gitt ut i 1953, som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 vise hvordan Ytreberg inkluderte historier fra Rombaksbotn inn i historieverket: \u00abRombaksbotns \u00abkvins\u00bb var ogs\u00e5 h\u00f8yst mangfoldige og ikke ufarlige. Blant dem som figurerer hyppigst i rettsprotokollene var s\u00f8strene Olga Fastamuida Well og Agnes Orkana Holm. Den f\u00f8rste var stor og staselig, den andre mindre og mer vever. De hadde en \u00abvarmestue\u00bb som de yndet \u00e5 kalle hotell, og et \u00f8lsalg som antakelig ikke bare inneholdt lave prosenter\u00bb (Ytreberg, 1953:210). Historieverket til Ytreberg var med p\u00e5 \u00e5 gi nytt liv til historiene om arbeiderne p\u00e5 Ofotbanen, og var og med p\u00e5 \u00e5 skape nye minnesteder for byen(ibid:66). I 1954 utkom romanen Svarta Bj\u00f8rn skrevet av Ytreberg, og den har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp under myten om Svarta Bj\u00f8rn. Den sagnomsuste rallarkokken. 22\n\n23 4.0 Analysen Dette kapittelet er tredelt hvor f\u00f8rste del inneholder et \u00abreisebrev\u00bb fra Narvik som best\u00e5r av analytiske betraktninger fra \u00e5rets arrangement. Del to av denne analysen starter med en introduksjon av hvordan begrepet myte forst\u00e5es og \u00f8nskes anvendt i denne oppgaven, samt en kort presentasjon av teoretiske bidragsytere som anses hensiktsmessig for videre analyse av datamaterialet. Ytterligere vil jeg analysere empirien innhentet gjennom de personlige intervjuene samt dokumentene og sette det inn i en st\u00f8rre analytisk sammenheng. N\u00e6rmere gjennomgang av hvordan dette tenkes gj\u00f8res kommer i avsnittet Analyse av det samlede datamaterialet. I del tre vil empiriske funn i fra materialet dr\u00f8ftes og settes inn i en st\u00f8rre samfunnsmessig kontekst. Dette vil jeg komme tilbake til senere i oppgaven. 4.1 Del 1. Reisebrev fra Narvik I denne delen vil jeg presentere et reisebrev fra Narvik. Dette inkluderer de ulike aktivitetene som inkluderes i Vinterfestuka, samt mine observasjoner p\u00e5 de aktivitetene jeg deltok p\u00e5 Narvik i vinterfest Hensikten med denne oppgaven er \u00e5 belyse Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen som fenomen. Utvelgelsen er en del av arrangementet til Vinterfestuka. Som en del av analysen valgte jeg derfor \u00e5 ta turen til Narvik under \u00e5rets VU for \u00e5 se hvordan utvelgelsen foreg\u00e5r i praksis, og kanskje f\u00e5 en st\u00f8rre forst\u00e5else av Vinterfestukas betydning for byen. Nedenfor f\u00f8lger et resyme av mine dager i byen, og under beskrivelsen av arrangementene og ellers det som Vinterfestuka og Narvik har \u00e5 by p\u00e5 har jeg i tillegg til undertegnedes egne feltnotater tatt i bruk programbladet for VU Helt siden oppstarten i 1956, da som Fransk Festival, har Vinterfestuka g\u00e5tt av stabelen i Narvik. Byen syder av liv, og som en av informantene mine kommenterte \u00abNarvik- folk er ikke til \u00e5 kjenne igjen\u00bb. 23\n\n24 Vinterfestuka Vinterfestuka ble i \u00e5r arrangert fra 13 til 21. mars, og arrangementene var mange. VU kunne friste med konserter med den kjente norske pop-duoen D\\`Sound, jazz/pop solisten Silje Nergaard, dansebandet Ole Ivars og hip-hop gruppen Joddski blant flere. Musikktilbudet var variert, noe som er med p\u00e5 \u00e5 styrke den folkelige profilen til VU. Det var vel ikke det rallarene og kokkene danset til i Rombaksbotn i hine h\u00e5rde daga, men allikevel del av en popul\u00e6rkultur som favner bredt. I tillegg til konserter var det kunst- utstillinger, Rallarspill p\u00e5 Barnas Scene og foredrag p\u00e5 Ofoten Museum blant annet. Narvik videreg\u00e5ende skole, avdeling Solhaugen, hadde \u00c5pent Hus under VU, i likhet med LKAB som inviterte til visning av det nye lageranlegget, samt mange flere arrangementer. Alt med Svarta Bj\u00f8rn og Rallaren i fokus, noe som er et gjennomgangstema under VU. Gjennom feiringen av byens tilblivelse trekker VU linken til gamle dager og det tradisjonelle ved \u00e5 gj\u00f8re bruk av Svarta Bj\u00f8rn som symbol p\u00e5 det tradisjonelt kvinnelige, og tilsvarende st\u00e5r Rallaren som symbol p\u00e5 de maskuline verdiene. Barnas Vinterfestuke Barnas h\u00f8ydepunkt under VU, er Barnas Kostyme- tog den f\u00f8rste l\u00f8rdagen under VU. Barn (med foreldre) kler seg ut i all verdens fargerike kostymer, og gikk i Narviks gater. I tillegg til prinsesser og Kaptein Sabeltann, var det ogs\u00e5 sm\u00e5 svarta bj\u00f8rner og rallarer \u00e5 spore. I f\u00f8lge Festivalledelsen var det ca 2000 barn og voksne i toget. Etter toget var det familieforestilling i Lokstall 1, hvor selveste Kai Kiil underholdt. P\u00e5 byens kj\u00f8pesentre var det ulike aktiviteter for barna, i tillegg til at du kunne risikere \u00e5 treffe p\u00e5 figurene \u00abUpsy Daisy\u00bb og \u00abHinkel Pinkel\u00bb, kjent fra Nrk- programmet Dr\u00f8mmehagen. Ms Richard With Som et resultat av d\u00e5rlig hotellkapasitet i byen, ligger Hurtigruteskipet Ms Richard With til kai under VU. Under VU 2010 kom hurtigruten til Narvik tirsdag 24\n\n25 16. mars p\u00e5 kvelden. Tidligere har ankomsten til Svarta Bj\u00f8rn- representantene blitt lagt til jernbanestasjonen, men p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig oppslutning har det blitt flyttet til Narvik Havn. Representantene ankommer havna rett f\u00f8r hurtigruteskipet, og det var deretter presentasjon av jentene og \u00abperrongdans\u00bb (havnedans). Flere av arrangementene under VU var lagt til skipet, som i tillegg til et rikholdig restauranttilbud, ogs\u00e5 hadde korte seilturer til Rombaken og Skjomen p\u00e5 menyen. \u00c6res priser Stiftelsen Vinterfestuka har egne priser som deles ut i forbindelse med Vinterfestuka, blant annet \u00c6res- Rallar og \u00c6res- Svarta Bj\u00f8rn. Disse utmerkelsene gis til personer som har gjort en innsats innenfor idretten, arbeidslivet og det kulturelle omr\u00e5det p\u00e5 Nordkalotten. Prisen til \u00c6res- Svarta Bj\u00f8rn ble i \u00e5r delt ut p\u00e5 Svarta Bj\u00f8rn- konferansen, og prisen til \u00c6res- Rallar ble utdelt samtidig som utvelgelsen av Svarta Bj\u00f8rn. Disse prisene deles ikke ut hvert \u00e5r. Kvinner i NORDavind Svarta Bj\u00f8rn- konferansen \u00abKvinner i NORDavind\u00bb ble i \u00e5r arrangert for 5 gang. Konferansen ble avholdt p\u00e5 Lokstall 1 og ble av arrang\u00f8rene regnet som en suksess. I \u00e5r var det bredt spenn mellom foredragsholderne, blant annet Kari Jaquesson, \u00abtreningsguruen\u00bb som de aller fleste kjenner igjen fra tv- programmet God morgen Norge p\u00e5 Tv 2, Turboneger- vokalisten Hank Von Helvete, polfarer Cecilie Skog, Narvik- jenta Gro Br\u00e6kken som n\u00e5 er administrerende direkt\u00f8r i Oljeindustriens Landsforening og har en fortid som Generalsekret\u00e6r i Redd Barna i tillegg til Putte Svensson. Sistnevnte er initiativtaker og primus motor for rockefestivalen som har satt Hultsfred i Sverige p\u00e5 kartet. Det som kjennetegner disse foredragsholderne er at de er sterke personer som har noe \u00e5 fortelle, noe som ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 trekke linken bakover til Svarta Bj\u00f8rn og Rallaren. Musikalske innslag var det ogs\u00e5 i regi av gruppen Nordic Tenors, som ogs\u00e5 var syngende 25\n\n26 konferansierer. Underveis i konferansen ble ogs\u00e5 prisen til \u00c6res Svarta Bj\u00f8rn delt ut som da gikk til Tone Lindberg, Direkt\u00f8r i Natech. Rombaksmusikken og Rallarklubben Rombaksmusikken er et fast innslag under Vinterfestuka, og har holdt p\u00e5 i n\u00e6rmere 50 \u00e5r. I tillegg til flere oppdrag under Vinterfestuka er de ofte \u00e5 se i lag med svarta bj\u00f8rnene, og med stor iver vekket de byen til liv. Den Stolte og \u00c6rverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik har siden den ble stiftet i 1981 arbeidet med \u00e5 fremme Vinterfestuka og Narvik. Medlemstallet teller over 3000 personer, og de har opp gjennom \u00e5rene blant annet jobbet med \u00e5 reise Svarta Bj\u00f8rn- statuen. I tillegg driver de med ulike prosjekt som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi byens barn og unge informasjon om rallartiden. Byen under VU Hvert \u00e5r under VU deles det ut en pris til den beste vindus- utstillingen med rallartema. Premien er en Svarta Bj\u00f8rn- pokal som vinneren f\u00e5r beholde til neste VU. \u00c5rets vinner var Nordea Bank, og pokalen ble overbrakt av fjor\u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn Jenna Nalli. De fleste av de ansatte p\u00e5 byens butikker g\u00e5r kledd i kl\u00e6r fra rallartiden, og p\u00e5 en av byens kafeer observerte undertegnede at det var mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt en Svarta Bj\u00f8rn- burger. Fikk dessverre ikke pr\u00f8vd den, men satset i stedet p\u00e5 at kaffen var i god gammel Svarta Bj\u00f8rn- \u00e5rgang. P\u00e5 byens torv var det satt opp en lavvo hvor det var mulig \u00e5 stikke innom b\u00e5de p\u00e5 dagtid og kveldstid. Uteservering p\u00e5 Rallar\\` Pub og Kro var dekorert med busker og det var satt opp en stor grill utend\u00f8rs. Narvik under Vinterfestuka var virkelig en by i Vinterfest\\! 26\n\n27 Rallarviser Rallarene var kjent for sine mange viser som inneholdt historier om b\u00e5de glede, sorg, fylleslagsm\u00e5l og kj\u00e6rlighet. Rombaksvisa er en av de mest spilte visene under VU, og som teksten viser er det en historisk kontekst som tegner seg frem. Her er de to f\u00f8rste versene: 1. Mellan h\u00f6ga fj\u00e4llen vid Ofotens fjord skall en by anl\u00e4gges uppi h\u00f6ga nord, der en j\u00e4rnv\u00e4g ifr\u00e5n Sverige kommer till att t\u00e5ga fram, och det k\u00e4nde st\u00e4llet \u00e4r Wicktorihamn. 2. Banans andra \u00e4nde det \u00e4r Lule\u00e5, sedan skall den \u00f6ver h\u00f6ga fj\u00e4llet g\u00e5. Intill gruvan Luossavara skall den banan stryka fram \u00f6ver norska gr\u00e4nsen till Ofotens hamn. Utvelgelsen av \u00c6res Rallar og Svarta Bj\u00f8rn. Den siste l\u00f8rdagen i VU var dagen vi skulle f\u00e5 vite hvem som skulle utvelges til Svarta Bj\u00f8rn. Dagen opprant med flott vinterv\u00e6r og sol. Selve utvelgelsen skulle foreg\u00e5 utend\u00f8rs, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 torvet utenfor R\u00e5dhuset. Det var et bra oppm\u00f8te av folk tidsriktig kledd i rallarkl\u00e6r, og det var en hyggelig men h\u00f8ytidelig stemning. Rallarmusikken var til stede sammen med koret Rallarklang. I tillegg til utvelgelsen av Svarta Bj\u00f8rn skulle det ogs\u00e5 k\u00e5res \u00c6res Rallar. Utvelgelsen av \u00c6res Rallar ble foretatt av styreleder i Stiftelsen Vinterfestuka, S\u00f8lvi \u00d8gsnes, som informerte om at prisen kan gis til en mann som med Rallarens mot, handlekraft og nytenkning har gjort en banebrytende innsats innenfor kulturog arbeidsliv. Utvelgelsen ble tildelt Robert Hermansen som har en lang karriere bak seg blant annet i LKAB Norge, Store Norske Spitsbergen kullkompani og n\u00e5 som styreleder i Troms Kraft. Robert Hermansen takket for prisen med en flott tale. 27\n\n28 Etter utdelingen av prisen til R\u00f8de Robert (p\u00e5 grunn av h\u00e5rfargen), var det klart for Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen. Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen fremsto som det totalt motsatte av f\u00f8rstnevnte utdeling, yndige piker avl\u00f8ser r\u00f8dh\u00e5ret mann med skjegg. Svarta Bj\u00f8rn- representantene kom g\u00e5ende inn p\u00e5 torget p\u00e5 rad og rekke. Aller f\u00f8rst i f\u00f8lget var det en bj\u00f8rne-vekter, s\u00e5 kom fjor\u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn, de fem Svarta Bj\u00f8rn- representantene, og til sist en bj\u00f8rne-vekter. Svarta Bj\u00f8rnrepresentantene presenterte seg, en etter en, og sa noen ord om hva de het, hvor gamle de var, hvor de kom i fra og hva de jobbet med. Deretter ble juryen presentert, som i tillegg til \u00e5 best\u00e5 av Svarta Bj\u00f8rn- komiteen ogs\u00e5 inneholdt personer som hadde v\u00e6rt i kontakt med representantene under uka. S\u00f8lvi \u00d8gsnes delte ut prisen til Svarta Bj\u00f8rn 2010, som ble 20- \u00e5rige Susanne Langnes fra M\u00e5lselv, til klapp og jubel fra publikum. Underveis i utvelgelsen ble det sunget fra visen Rallarens Ros. Hele arrangementet p\u00e5 torvet bar preg av h\u00f8ytidelighet, om det skyldtes tonene fra Rombaksmusikken og sangen fra Rallarklang, eller hele rammen rundt med s\u00e5 mange mennesker kledd i rallarkl\u00e6r f\u00e5r v\u00e6re opp til hver enkelt deltaker \u00e5 avgj\u00f8re. Den sagnomsuste togturen til Riksgr\u00e4nsen. Togturen til Riksgr\u00e4nsen g\u00e5r det mange historier om, s\u00e5 forventningene var mange (og blandede) n\u00e5r jeg gikk nedover mot jernbanestasjonen. Turen med toget til Riksgrensen har v\u00e6rt en del av VU- programmet i flere \u00e5r, og byr p\u00e5 b\u00e5de musikk og underholdning. Avreise var satt til den siste l\u00f8rdagen i VU, et par timer etter utvelgelsen av \u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn. Jeg hadde alliert meg med en venninne og hennes reisef\u00f8lge s\u00e5 alt l\u00e5 til rette for en sv\u00e6rt hyggelig togtur. Nede p\u00e5 jernbanestasjonen var det et yrende folkeliv, og jeg var vel en av de f\u00e5 (les:jeg og de andre damene i mitt f\u00f8lge) som ikke hadde noe p\u00e5 kroppen som kunne minne om rallartiden. Vel plassert inne i toget, etter en forholdsvis hyggelig \u00abransakelse\u00bb for \u00e5 kunne spore eventuelle medbrakte alkoholholdige drikkevarer, kunne plassen inntas. I likhet med flere ansatte som jeg observerte p\u00e5 butikker i byen, var ogs\u00e5 tog personellet her kledd i flotte uniformer fra gamle dager. Etter hvert som det n\u00e6rmet seg avgang fyltes toget opp, og svarta bj\u00f8rnene var blant de siste som gikk 28\n\n29 ombord. N\u00e5r toget kj\u00f8rte ut fra stasjonen gikk det bare et par sekunder f\u00f8r vi h\u00f8rte en klar og tydelig stemme: \u00abKor kan vi f\u00e5 kj\u00f8pt \u00f8l hen?\u00bb Togturen var veldig flott og utsikten up\u00e5klagelig. Vi kj\u00f8rte blant annet forbi stasjonene Str\u00f8msnes og Bj\u00f8rnefjell p\u00e5 tur opp mot Riksgr\u00e4nsen. Stemningen var god ombord, men jeg fikk raskt erfare at \u00e5 sitte mot kj\u00f8reretningen p\u00e5 toget, ikke var det lureste. Vel fremme p\u00e5 Riksgr\u00e4nsen etter vel en times togtur, var det bare \u00e5 komme seg ut i frisk luft og f\u00f8lge str\u00f8mmen. M\u00e5let var hotellet, og n\u00e5r vi var kommet oss innomhus bar det ned i underetasjen. Der var det bar med flere tilst\u00f8tende oppholdsrom. En interessant observasjon jeg gjorde meg n\u00e5r jeg kom inn var at det var lang k\u00f8 b\u00e5de foran baren og p\u00e5 toalettene, noe som sett i sammenheng med alkoholinntaket p\u00e5 togturen er ganske naturlig. Det som kommer inn, m\u00e5 jo ut\\! Inne i baren/restauranten var det gjort klart til turens h\u00f8ydepunkt. \u00abLandskampen\u00bb mellom Norge og Sverige i ved-saging, og med siste OL friskt i minne var det nok flere nordmenn som h\u00e5pet p\u00e5 en revansje. Men aller f\u00f8rst var det underholdning i regi av Rombaksmusikken, og det var flere som benyttet anledningen til \u00e5 svinge seg. Stemningen var h\u00f8y, og enda bedre ble det n\u00e5r Rallarklubben satte i gang konkurransen. Det skulle v\u00e6re to personer p\u00e5 hvert lag, en kvinne og en mann. Lagene skulle med god gammeldags handsag sage seg gjennom en stor vedkubbe, og til stor jubel og klapping fra publikum satte de i gang. Det ble seier til Sverige, noe vi nordmenn tok med fatning og godt hum\u00f8r. Det er tross alt Vinterfestuka, og som Johnny Mobakken i Rallarklubben sa: \u00abVi har jo Petter Northug\u00bb. P\u00e5 Riksgr\u00e4nsen ble det ogs\u00e5 foretatt en d\u00e5p av rallarhatten til \u00c5res-Rallar 2010, Robert Hermansen. D\u00e5pen foregikk ved at det ble helt vann i hatten og deretter kom det damer frem, deriblant noen av \u00e5rets Svarta Bj\u00f8rn- representanter, som hoppet p\u00e5 hatten. Hatten ble d\u00f8pt p\u00e5 ekte rallarvis. S\u00e5 var det klart for tilbaketuren. Etter \u00e5 ha ventet p\u00e5 stasjonen vel og lenge i noe som f\u00f8ltes som 20 minus, kom endelig toget kj\u00f8rende inn. Turen tilbake forl\u00f8p p\u00e5 samme m\u00e5te som turen opp, og Svarta Bj\u00f8rn- representantene gikk rundt i toget og solgte billetter til kveldens hovedarrangement, Rallarfesten i Lokstall 1 med mat og musikk. Stemningen var betraktelig h\u00f8yere p\u00e5 turen nedover og musikkinnslagene var 29\n\n30 varierte. Alt i fra rallarviser til: \u00abI\\`m in love with a fairytail...even though it huuuurts...\u00bb. 4.2 Del 2. Begrepsavklaring samt teoretiske bidrag Myten om rallarkokken Svarta Bj\u00f8rn st\u00e5r sentralt i Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen i Narvik. I analysen anses det derfor som hensiktsmessig \u00e5 inkludere mytebegrepet for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva slags fenomen Svarta Bj\u00f8rn- utvelgelsen er. Myte er et ord som jeg har brukt og fremdeles bruker i mange sammenhenger uten egentlig \u00e5 reflektere over hva det egentlig betyr, bortsett fra at det henviser til noe som er oppdiktet. Snakkes det om ting fra gammelt av som ikke helt passer inn i v\u00e5r oppfatning s\u00e5 er det lett og henvise til at \u00abja, men det er jo bare en myte\u00bb. Ok, s\u00e5 da betyr det alts\u00e5 at det ikke er sant. Men hva ligger egentlig i ordet myte, og hvilken betydning har det for folk? Opprinnelsen til ordet myte er avledet av det greske ordet mythos som betyr fortelling. Kritiske r\u00f8ster i det gamle Hellas betvilte de gamle historiene om guder og helter noe som igjen ga opprinnelsen til v\u00e5r forst\u00e5else av ordet myte som noe oppdiktet (Gilhus og Mikaelsson, 2001:103). Opprinnelsen av ordet myte som religionsforskerne Ingvild S\u00e6lid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson her gir, samsvarer med hvordan vi bruker det i v\u00e5r dagligtale som en forst\u00e5else av noe som er uklart og fordrer en kritisk vurdering (Ibid:103). Mytebetegnelsen kan forst\u00e5s p\u00e5 ulike m\u00e5ter. P\u00e5 den ene siden inng\u00e5r det som en del av v\u00e5rt hverdagsspr\u00e5k, som ogs\u00e5 informantene tar i bruk. Tilsvarende inng\u00e5r det som en del av en st\u00f8rre teoretisk forankring. I denne oppgaven er jeg interessert i \u00e5 tydeliggj\u00f8re informantenes forst\u00e5else av Svarta Bj\u00f8rn- myten og hvordan myten om henne forvaltes gjennom utvelgelsen. Hvorvidt myten om Svarta Bj\u00f8rn er sann eller ikke vil ikke v\u00e6re vesentlig for hvordan mytebegrepet vil forst\u00e5s i denne oppgaven. 30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e07a94c1-e57c-419a-9712-2914efae8fa3"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/%C3%A5-sette-verden-i-brann-bj%C3%B8rn-st%C3%A6rk-9788282821360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:40Z", "text": " Hvor godt kjenner vi egentlig fortellingene om \nJesus? Og hva kan vi l\u00e6re av dem? Ateisten Bj\u00f8rn \nSt\u00e6rk skriver om Jesus for at vi skal forst\u00e5 hva \nhan har betydd for oss. Er det noen av de kristne \nideene om synd, tro, ydmykhet, veldedighet og \nseksualmoral som er relevante for mennesker som \nikke tror? \n \nMange tror de vet hva evangeliene om Jesus \nhandler om: En mild moralfilosof som helbreder \nmennesker og oppfordrer til nestekj\u00e6rlighet. Men evangeliene er blant de mest eksplosive b\u00f8kene i historien. De forteller om en radikal refser og predikant, som \u00f8nsket \u00e5 revolusjonere verden. Hvem ville Jesus v\u00e6rt hvis han dukket opp i dag? Bj\u00f8rn St\u00e6rk presenterer oss for en n\u00e5tidig Jesus, som er ganske annerledes enn vi forestiller oss. Og ikke bare fordi hun heter Mona.\n\n - ### Ytringsfrihet\n \n Pro et contra / Bj\u00f8rn St\u00e6rk\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b8f354a-6594-451a-b7c2-544d1dd6a7db"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/KB-utvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:19Z", "text": "\n\n# Velkommen til KB utvikling\n\nKB Utvikling tilbyr mennesker uten arbeid nye muligheter i arbeidslivet. Vi avklarer arbeidsevne og kvalifiserer deltagere til ordin\u00e6rt arbeid.\n\nKB Utvikling er en del av Kirkens Bymisjons arbeid i Drammen.\n\nVi er godkjent som tiltaksarrang\u00f8r for NAV Arbeid Buskerud, og er en attf\u00f8ringsavdeling som tilbyr kompetanseutvikling og attf\u00f8ring gjennom kurs og tiltak.\u00a0\n\nKB Utvikling er en Equass-sertifisert tiltaksarrang\u00f8r. Equass er et europeisk kvalitetssikringssystem som bidrar til h\u00f8y kvalitet p\u00e5 arbeidstiltaket. \u00d8nsker du \u00e5 lese mer om kvalitetssikringssystemet og forskingsrapport utarbeidet av nordlandsforskning, kan du laste ned rapporten som PDF her.\u00a0\n\n### En utstrakt arm i en utfordrende livssituasjon\n\nDet er viktig for oss \u00e5 m\u00f8te alle mennesker verdighet, fellesskap, rettferdighet, solidaritet, barmhjertighet, h\u00e5p og tro. V\u00e5re felles verdier konkretiseres gjennom ulike tiltak som bidrar til \u00f8kt deltakelse i arbeidslivet og en bedret livssituasjon. Vi bestreber oss etter \u00e5 m\u00f8te mennesker med en utstrakt arm i en utfordrende livssituasjon.\u00a0\n\n**KB Utvikling har et bredt tilbud innen ulike attf\u00f8ringstiltak. Mer informasjon om dette kan du lese her.**\n\n### Kvalifisere deltagere\n\nV\u00e5r viktigste oppgave er avklaring av arbeidsevne og kvalifisere deltagere til ordin\u00e6rt arbeid. \nV\u00c5RT HOVEDM\u00c5L: Hjelpe mennesker UT i jobb.\u00a0 \nKB Utvikling setter det enkelte individ i fokus. Vi bryr oss om hele mennesket\\!\u00a0\n\nKB Utvikling har f\u00f8lgende avdelinger for arbeidspraksis:\n\n - Transport\n - Resepsjon og merkantile oppgaver\n - Kj\u00f8kken\u00a0\n - Praksis/jobb i ordin\u00e6r virksomhet -\u00a0KB Utvikling har intensjonsavtaler og samarbeidsavtaler med mange ulike bedrifter i Drammensomr\u00e5det.\n\n### Vil din bedrift ha deltakere fra oss i praksis?\n\nVi \u00f8nsker kontakt med ytterligere samarbeidspartnere som kan tenke seg \u00e5 ha deltakere i praksis, eller som har behov for fast arbeidskraft. Ved \u00e5 knytte seg til et samarbeid med KB Utvikling, kan bedriften v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en forandring \u2013 som en bidragsyter til et rikere og mer inkluderende arbeidsliv.\n\n*\"Mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "749f2917-4e6e-43ed-b23b-5045e0ee9c08"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/samarbeid-og-konkurranse/19.3605", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:59:38Z", "text": "## Samarbeid og konkurranse\n\nBilforhandlerne i Dalane inviterer til bilmesse p\u00e5 Eiger\u00f8y i morgen. Det blir utstilling og underholdning. Seks bilforhandlere og tolv bilmerker presenteres p\u00e5 arrangementet. Dette er forhandlere og biler som til daglig konkurrerer med hverandre om kundene.Det er interessant at konkurrenter samarbeider p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det viser at de tror p\u00e5 opplegget. De mener det kan gi \u00f8kt interesse for bil og bilkj\u00f8p. De er trolig ogs\u00e5 av den oppfatning at det \u00f8ker muligheten for at dalbuene kj\u00f8per bilmerker som er representert lokalt. Det er tross alt mange bilmerker som ikke er representert i Dalane. For de bilinteresserte, eller for den menige bilkj\u00f8per, gir det en enkel mulighet til \u00e5 se hva som finnes p\u00e5 markedet, og \u00e5 sammenligne spesifikasjoner og priser. Vi regner med at mange vil benytte anledningen.P\u00e5 liknende m\u00e5te er det samarbeid i andre bransjer. Reiselivsn\u00e6ringen er en bransje der behovet for, og nytten av, samarbeid er \u00e5penbar. Likevel er det ikke alltid enkelt \u00e5 f\u00e5 det til. Mange av virksomhetene innenfor turisme og reiseliv er sm\u00e5, og har vanskelig for \u00e5 n\u00e5 fram til potensielle kunder hver for seg. I tillegg vil de ofte ha bruk for kompetanse og inspirasjon for \u00e5 utvikle seg selv og de produktene som tilbys. Et eksempel p\u00e5 samarbeid er det som er mellom Grand Hotell i Egersund og Sogndalstrand Kulturhotell i Sokndal. De har funnet ut at de kan tjene p\u00e5 \u00e5 samarbeide, hjelpe hverandre og \u00e5 anbefale hverandre. S\u00e5 vidt vi forst\u00e5r, har det v\u00e6rt en positiv kontakt mellom disse \"konkurrentene\" i lang tid. I noen tilfeller formaliseres samarbeidet. Handels- og n\u00e6ringsforeninger kan v\u00e6re gode verkt\u00f8y i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 noe som hver enkel virksomhet ikke har mulighet til. Vi ser at virksomhetene p\u00e5 Sogndalstrand samarbeider godt for \u00e5 gj\u00f8re stedet attraktivt. Det samme kan sies om sentrumsforeningen i Egersund. Dette er gode eksempler p\u00e5 at konkurrenter kan ha nytte av \u00e5 samarbeide. Fagforeningenes slagord \"sammen er vi sterke\" har sin gyldighet p\u00e5 mange omr\u00e5der.Omkring Egersund havn er det flere former for samarbeid. Noe har v\u00e6rt vellykket, men mange initiativ har strandet etter intern krangel og uenighet. Det har v\u00e6rt for mange tilfeller der enkelte akt\u00f8rer har v\u00e6rt for \"egoistiske\" med sin deltakelse i samarbeidet. Skal samarbeidet virke, m\u00e5 det v\u00e6re reelt, og det m\u00e5 baseres p\u00e5 at alle deltakere skal ha nytte av det. Dalane er en liten region. Mange aktiviteter kunne etter v\u00e5r mening v\u00e6rt styrket dersom konkurrenter ogs\u00e5 kunne se nytten av \u00e5 samarbeide. Derfor ser vi p\u00e5 det arrangementet bilbransjen har denne helga som et positivt eksempel p\u00e5 at det g\u00e5r an. Ved \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 denne m\u00e5ten, kan alle f\u00e5 st\u00f8rre oppmerksomhet om sin sak og sine produkter. Ressursbruken er forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 mindre enn om de skulle pr\u00f8ve \u00e5 oppn\u00e5 det samme hver for seg.Ha en bil(l)ig helg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e528fa24-b2fb-4992-8d88-59dc365c877f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Hetland_-St-Olav_-ToppVolley-eller-Wang-Hva-skal-jeg-velge-483151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:42Z", "text": " - \n \n Maria Kristiansen Poole, Julie Asdal Eriksen og Sebastian \u00c6gidius. Bak dem fra venstre: Louise Vedvik, Emily Hilles\u00f8y, Hanne \u00d8gl\u00e6nd og Celine Tveteraas. Bak st\u00e5r H\u00e5vard Landr\u00e5k, Karl Henrik Borgersen, Simen \u00d8ritsland, Henrik Gulliksen, Eirik Lejonskjold, Eskild Hamre, Glenn Andr\u00e9 Ulven og Karoline S\u00e6thre. Foto: Carina Johansen \n\n# Hetland, St. Olav, ToppVolley eller Wang? Hva skal jeg velge?\n\nHva med yrkesfag? Er Kongsg\u00e5rd for spesielt? Sp\u00f8rsm\u00e5lene svirrer p\u00e5 10. trinn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6c6d9b2-066a-450a-b0ea-8e7e2398621e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyser-samarbeid-om-rusomsorgen-i-Oslo-585605b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "# Etterlyser samarbeid om rusomsorgen i Oslo\n\nChristine Engh Rolf \u00d8hman (foto)\n\nOppdatert: 03.apr.2013 14:29\n\nPublisert: 07.jul.2010 20:46\n\n \n - \n \n Lars har v\u00e6rt bruker av mange rusomsorgstjenester i Oslo, men hittil synes han at hjelpeapparatet famler i blinde. N\u00e5 bor han p\u00e5 Bj\u00f8rnerud rehabiliteringssenter. FOTO: ALLE ROLF \u00d8HMAN \n\nHjelpeapparatet er lite oversiktlig. \u2013Det er ufattelig sl\u00f8sing med penger i rusomsorgen, mener Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.\n\nSavner helhet og samarbeid\n\nByens mest utsl\u00e5tte rusmiddelmisbrukere tilbys en jungel av omsorgstiltak, som omfatter alt fra utdeling av rosinboller og kl\u00e6r til behandling av s\u00e5r og byller. Lars Bele (40) og byens rusmisbrukere har tilgang til et hjelpeapparat som teller 1100 \u00e5rsverk, 700 frivillige og \u00e9n milliard kommunale kroner \u00e5rlig.\n\n\n\nLars Bele mistet b\u00e5de jobb og bolig da rusmidlene tok overh\u00e5nd for 13 \u00e5r siden. N\u00e5 har han et h\u00e5p om \u00e5 komme seg ut av rusen, men det er vanskelig \u00e5 orientere seg i rusomsorgsjungelen. (ALLE FOTO: ROLF \u00d8HMAN)\n\n\u00d8hman Rolf\n\nS\u00e5 langt har ingen hatt oversikt over hvor mange hjelpere som finnes i rusomsorgen. Aften har kartlagt den omfattende rusomsorgen i Oslo, og oversikten viser at det absolutt ikke skorter p\u00e5 hjelpende hender: I hvert fall 1100 \u00e5rsverk er avsatt til forebyggende arbeid og rent omsorgsarbeid, flest av dem p\u00e5 omsorgssiden. I tillegg jobber minst 700 personer frivillig p\u00e5 fritiden med \u00e5 hjelpe rusmiddelmisbrukere.\n\nVed siden av det kommunale omsorgsapparatet er alle \u00e5rsverkene som g\u00e5r til den statlige rusbehandlingen. Bare ved Senter for rus og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus er det satt av 431 \u00e5rsverk og 345 millioner kroner.\n\n## En jungel av tilbud\n\n**\u2013 Den ene hjelpende h\u00e5nden vet ikke hva den andre driver med. Det virker som de famler i blinde, mener Lars Bele.**\n\nHan har v\u00e6rt del av byens tunge rusmilj\u00f8 siden amfetaminbruken tok overh\u00e5nd for 13 \u00e5r siden, og han mistet b\u00e5de jobb og bolig. F\u00f8rst noen \u00e5r senere ( *\u00abJeg husker ikke helt n\u00e5r, amfetaminet gj\u00f8r noe med skallen din\u00bb* ) opps\u00f8kte han hjelpeapparatet for \u00e5 f\u00e5 kontroll over livet.\n\nDet ble en lang runddans mellom ulike omsorgstiltak; Bele har v\u00e6rt bruker av alt fra v\u00e6resteder og feltpleie til hybelhus og jobbtiltak. Han mener hjelpeapparatet fungerer d\u00e5rlig:\n\n\u2013 Det er umulig \u00e5 orientere seg i det tungvinte systemet, det virker som om de ulike hjelpetiltakene ikke har oversikt over hva som finnes av tilbud, og det er lite samarbeid mellom tiltakene.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nLars har v\u00e6rt igennom en lang runddans mellom ulike omsorgstiltak. Her er habn i m\u00f8te med Wanja Tukun hos Nav. (ALLE FOTO: ROLF \u00d8HMAN)\n\n\u00d8hman Rolf\n\n## Liten helhet\n\nBele f\u00e5r st\u00f8tte av kommunens samarbeidspartnere p\u00e5 rusfeltet, som mener det er lite helhet i omsorgstilbudet. Noen av tilbudene er en del av kommunens tiltaksapparat, andre er drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner.\n\nFlere av tilbudene virker tilfeldige. Aftens kartlegging viser ogs\u00e5 at tilbudene som finnes i stor grad er overlappende og lite samkj\u00f8rte.\n\n**For eksempel finnes det ti v\u00e6resteder som drives av seks ulike akt\u00f8rer. Disse har i stor grad samme \u00e5pningstid, og ingen av dem er \u00e5pne l\u00f8rdager.**\n\nEt annet eksempel er feltpleietilbudet: Tre ulike akt\u00f8rer har feltpleie, men pasientjournalene er ikke samkj\u00f8rte av personvernhensyn. Dermed er det i utgangspunktet umulig for behandlerne \u00e5 vite hvilken type hjelp brukerne har f\u00e5tt andre steder.\n\n\u2013 Selv jeg som har jobbet i dette systemet i 28 \u00e5r oppdager stadig tilbud jeg ikke visste om. Jeg har tro p\u00e5 at det skal v\u00e6re ulike akt\u00f8rer og et mangfold av tjenester, men jeg tror at de m\u00e5 tilpasses og samordnes bedre. Man kunne f\u00e5tt en del gevinster om man hadde sett rusomsorgen i helhet, man kunne for eksempel s\u00f8rget for at v\u00e6restedene hadde d\u00f8gn\u00e5pent, sier Frelsesarmeens leder p\u00e5 rusfeltet, Frode Woldsund.\n\n\n\n1171 personer i Oslo f\u00e5r n\u00e5 legemiddelassistert behandling for rusavhengighet. Lars Bele m\u00e5 p\u00e5 apoteket for \u00e5 f\u00e5 metadon. (ALLE FOTO: ROLF \u00d8HMAN)\n\n\u00d8hman Rolf\n\n## Sl\u00e5 sammen tiltakene\n\nAftens kartlegging overrasker Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).\n\n**\u2013Jeg har hele tiden sagt at det er sl\u00f8sing av penger i rusomsorgen. Vi trenger mindre penger til rusomsorg, og heller mer samhandling og samlokalisering, sier han.**\n\nFHN \u00f8nsker at flere av tiltakene skal sl\u00e5s sammen slik at det blir lettere \u00e5 finne frem i systemet.\n\n\u2013 I dag m\u00e5 du g\u00e5 et sted for \u00e5 f\u00e5 mat, et sted for \u00e5 sove, et sted for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do, et sted for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 s\u00f8ke jobb. Det ville v\u00e6rt mye bedre om man fikk flere tilbud p\u00e5 et sted. Det viktigste er at myndighetene sikrer at tilbudene er lett tilgjengelige og at de henger sammen. Man trenger ikke seks akt\u00f8rer som driver v\u00e6resteder.\n\nHan peker p\u00e5 et problem med at omsorgsapparatet er s\u00e5 oppstykket:\n\n\u2013 Det er ingen felles strategi eller samarbeid om brukerne. En dag stiller kanskje Bymisjonen strenge krav til en bruker, s\u00e5 g\u00e5r han heller til kommunens tilbud. Neste dagen kan han bruke Frelsesarmeens tilbud. P\u00e5 den m\u00e5ten blir han parkert i rusen, og kommer seg ikke videre. Dermed er det bortkastede penger, mener han.\n\n# Fakta: \u00c5rsverk p\u00e5 rusfeltet i Oslo\n\nRUSOMSORG:Rusmiddeletaten: 493,6Bydelene: 130, hvorav 27 er konsulenterFrelsesarmeen: 70Stiftelsen Fredheim: 22,9Kirkens Bymisjon: 380*Tyrilistiftelsen: 100*Bl\u00e5 Kors: 27\\*\\* Inkludert ansatte ved organisasjonenes behandlingsinstitusjoner700 FRIVILLIGE I DE ULIKE TILTAKENE:Frelsesarmeen: ca. 100Kirkens Bymisjon: ca. 380Bl\u00e5 Kors: ca. 100Andre: ca. 100RUSBEHANDLING:Oslo Universitetssykehus: 413 budsjetterte \u00e5rsverk i 2010Lovisenberg Diakonale Sykehus: 22 \u00e5rsverk*Diakonhjemmet Sykehus: 47,6 \u00e5rsverk*I tillegg kommer ansatte p\u00e5 andre offentlige og private institusjoner i og utenfor Oslo kommune. I hele Helse S\u00f8r-\u00d8st g\u00e5r det 1464 \u00e5rsverk til tverrfaglig spesialisert rusbehandling for 1,9 milliarder kroner. I tillegg kommer de private rusbehandlerne.\\*Tallene gjelder behandling av personer med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri)Barnevernet jobber mye med rus- problematikk, men er holdt utenfor da denne oversikten konsentrerer seg om dem over 18 \u00e5r.Psykiatrien har en veldig stor andel rusbrukere til behandling, men er holdt utenfor i denne oversikten da det er vanskelig \u00e5 skille ut \u00e5rsverk som jobber med rus.\n\n# Fakta: Rusmiddel- misbrukere i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "369f2283-c68e-49c1-b7f2-bb23e61f56d6"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/grusomme-arbeidsforhold-hos-apple-fabrikk-avslort/166467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:50Z", "text": "\n\n# Grusomme arbeidsforhold hos Apple-fabrikk avsl\u00f8rt\n\nM\u00e5 jobbe nesten tre uker i strekk, uten fri.\n\n - Niklas Plikk\n - 19\\. des. 2014 - 13:08\n\nFor to \u00e5r siden ble det avsl\u00f8rt at to av Apples viktigste kinesiske leverand\u00f8rer, Pegatron og Foxcon, n\u00e6rmest drev med slavearbeid. Ekstreme arbeidstider, ferienekt og d\u00e5rlig l\u00f8nn var bare noen av stikkordene.\n\nApple lovet oppvask, men n\u00e5 viser det seg at lite har skjedd.\n\nBBC sendte nemlig inn reportere med skjult kamera i fabrikkene, som kamuflerte seg som vanlige arbeidere. De kunne avsl\u00f8re alt fra ekstremt overtidsarbeid til direkte lovbrudd.\u00a0\n\n#### Jobbet 18 dager i strekk\n\nI videoen du kan se under beskrives det blant annet hvordan reporteren som ble sendt inn ble tvunget til \u00e5 jobbe 18 dager i strekk, uten en eneste dag fri.\n\nDette skjedde til tross for at han flere ganger hadde bedt om \u00e5 slippe \u00e5 jobbe s\u00e5 mye.\u00a0\n\n#### Langt over 60 timer i uka\n\nMen det stopper ikke der. Hver eneste arbeidsdag inkluderer overtidsarbeid, som gj\u00f8r at de aller fleste arbeiderne jobber langt mer enn 60 timer i uken. Dette var \u00a0den \u00f8verste grensen Apple sa var lovlig i 2012. I videoen kan du se hvor utslitte arbeiderne er. Enten bruker de lunsjpausen til \u00e5 sove, eller s\u00e5 sover de rett og slett ved arbeidsstasjonene sine.\u00a0\n\nApple har ikke uttalt seg direkte til BBC ang\u00e5ende reportasjen. De sier likevel p\u00e5 generell basis at de ikke kjenner til noe annet selskap som jobber s\u00e5 aktivt som dem for \u00e5 bedre arbeidsvilk\u00e5rene i fabrikkene i Kina.\u00a0\n\nSe BBC-videoen under:\u00a0\n\n#### **Apples tilsvar**\n\n***Oppdatert:**\u00a0*I et brev til sine britiske ansatte redegj\u00f8r Apples undersjef for daglig drift,\u00a0Jeff Williams, hva de mener om BBC-dokumentaren som ble publisert denne uken.\u00a0\n\nI brevet skriver han at b\u00e5de ham selv om Tim Cook er sv\u00e6rt forn\u00e6rmet av BBC-reportasjen, og at de har utelatt flere viktige punkter. Blant annet skal Apple ha hatt en dialog med Panorama, produsenten av dokumentaren, under hele produksjonen av reportasjen, men dette ble aldri nevnt i det endelige porduktet.\u00a0\n\nWilliams skriver ogs\u00e5 at det er langt ifra sannheten at Apple ikke jobber med \u00e5 forbedre arbeidsforholdene.\u00a0\n\n\\- Vi holder f\u00f8lge med arbeidstidene til over \u00e9n million arbeidere i n\u00e6ringskjeden. 93 prosent av dem overholdt den ukentlige 60 timers-grensen i \u00e5r. Vi kan fortsatt bli bedre, og det skal vi bli, skriver Williams.\n\nDu kan lese hele brevet hos The Verge.\n\n**Les mer om 2012-avsl\u00f8ringene: \niPhonen din lages av 13-\u00e5ringer \u00bb**\n\n*(Kilde: BBC)*\n\n** Apple Iphone 6 Pegatron Teknofil\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4012d3d4-5787-4b14-a06c-735ee830aa8f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Billigere-julehandel-i-London-141972b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:13Z", "text": "# Billigere julehandel i London\n\n\u00c5rets juleshopping i London kan bli en hyggelig opplevelse for nordmenn. For f\u00f8rste gang p\u00e5 over fire \u00e5r falt britiske pund under 11 kroner fredag.\n\nNTB\n\n 13. okt. 2007 15:57 \n\nFredag kostet et britisk pund 10 kr og 95 \u00f8re, og falt dermed under 11 kroner for f\u00f8rste gang siden 2. juni 2003, viser en oversikt fra Norges Bank.\n\n\u2013 Det er lurt \u00e5 ta seg en tur til Storbritannia, men det er enn\u00e5 lurere \u00e5 ta seg en tur til USA. Krona er enda sterkere mot dollar, sier sjef\u00f8konom \u00d8ystein D\u00f8rum i DnB NOR Markets.\n\nD\u00f8rum peker p\u00e5 at det g\u00e5r godt med b\u00e5de britisk og norsk \u00f8konomi. Britene har et sterkt pund og har i \u00f8yeblikket de h\u00f8yeste rentene i Europa, som tyder p\u00e5 at veksten er bra. De har ingen overhengende inflasjonsfare, men sentralbanken har til n\u00e5 v\u00e6rt bekymret for at prisstigning skal kunne begynne \u00e5 melde seg, if\u00f8lge D\u00f8rum.\n\n\u2013 Dette har ogs\u00e5 noe med norske kroner \u00e5 gj\u00f8re, som st\u00e5r sterkere f\u00f8rst og fremst fordi oljeprisen er s\u00e5 h\u00f8y, sier D\u00f8rum.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d85c5db3-91e1-45d6-aa58-c32675b6d5d7"} +{"url": "http://www.languagecourse.net/no/skoler-totnes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:37Z", "text": "De fleste spr\u00e5k skoler over hele verden krever en fast avgift, uavhengig av varighet og type kurs. Dette er ikke en ekstra kostnad for bruk av v\u00e5r booking tjeneste, men et gebyr direkte til skolen. Denne avgiften belastes hver elev som melder seg p\u00e5 skolen. Du vil ogs\u00e5 m\u00e5tte betale denne avgiften hvis du bestiller direkte hos skolen, og du vil finne det p\u00e5 skolen brosjyre / hjemmeside under begreper som innmeldingsavgift, registreringsavgift eller administrasjonsgebyr. N\u00e5r du sammenligner tilbud, p\u00e5se at alle disse kostnadene, fra skolen er inkludert.\n\nSkolens administrasjonsgebyr\n\n# Engelsk Spr\u00e5kskoler i Totnes, England \n\n \n\n**Fant du ikke det du lette etter?** Sammenlign flere Engelsk skoler I Birmingham, Bournemouth, Brighton, Bristol, Cambridge, Canterbury, Cheltenham, Colchester, Eltham, Exeter, Hastings, Isle of Wight, Lake District, Leeds, Liverpool, London, Manchester, Newcastle, Nottingham, Oxford, Plymouth, Portsmouth, Ramsgate, Scarborough, Stratford, Worthing, York eller sammenlign alle skoler i England . **Totnes:**\u00a0 Totnes er en liten by (ca. 7400 innbyggere) p\u00e5 landet i Sydvest-England. Byen er full av b\u00e5de farge og karakter som stammer fra en rik kulturell, historisk og arkeologisk arv. Det er Englands nest eldste by og har mange historiske bygninger og interessante ting \u00e5 se for turister som museer, elvebredden, en gammel Gildehall og kirke, et normannisk slott og byportene North og East Gates.\n\n## N\u00f8kkelfakta om Totnes\n\n**Befolkning:** 9,000 innbyggere\n\n**Tidssone:** +10h. (GMT +0)\n\n**Region:** England, Devon\n\n**valuta:** GBP (1 GBP = 1.2450 USD)\n\nViktigste stoppesteder: Clyst Honiton/Exeter International Airport, St Leonard's/St Lukes, Exeter City Centre/Bus Station, Exeter/St Davids Station \u2013 Exeter St Davids, Newton Abbot, Totnes\n\nHvert 240 minutt, 6,50 \u20ac, 90 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Clyst Honiton/Exeter International Airport, Exeter City Centre/Bus Station \u2013 Cheeke Street for Bus Station, St Leonard's/Waitrose \u2013 Totnes/Opposite Tourist Information Centre\n\nHvert 240 minutt, 6,50 \u20ac, 90 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Clyst Honiton/Exeter International Airport, Exeter City Centre/Bus Station \u2013 Cheeke Street for Bus Station, St Leonard's/Waitrose \u2013 Totnes/Opposite Tourist Information Centre\n\nBristol (BRS) - 125km fra Totnes sentrum\n\nOffentlig transport til sentrum:\n\nHvert 20 minutt, 64,00 GBP, 110 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Bristol Temple Meads, Taunton, Tiverton Parkway, Exeter St Davids, Newton Abbot, Totnes\n\nHvert 20 minutt, 64,00 GBP, 110 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Bristol Temple Meads, Taunton, Tiverton Parkway, Exeter St Davids, Newton Abbot, Totnes\n\nHvert 80 minutt, 13,00 GBP, 200 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Airport Terminal, Chruchill Gate, Bridgewater Road, Kingsway Road, The Wear Traveller, Sowton/Honiton Road Park nad Ride, Marley Mansion \u2013 Culver Lane, Venton Manor, Shinners Bridge, Rail Station, Opposite Royal Seven Stars Hotel\n\nHvert 80 minutt, 13,00 GBP, 200 minutter.\n\n## V\u00e6ret i Totnes\n\n9111314161717151311109\n\n## Hva du kan gj\u00f8re i Totnes\n\n## Kart med plassering av Engelsk skoler i Totnes\n\nLanguageCourse.net er verdens's mest bes\u00f8kte selvstendig utdannings-katalog for booking avEngelsk spr\u00e5kstudier i utlandet. Programmer p\u00e5 anbefalte Engelsk skoler i England. Enten du ser etter spr\u00e5kkurs med den laveste prisen, med god kvalitet p\u00e5 undervisning eller morsomme fritidsaktiviteter, vil vi hjelpe deg \u00e5 finne det beste kurset for deg, blant v\u00e5r n\u00f8ye utvalgte liste over Engelsk spr\u00e5kkurs for nybegynnere eller avanserte niv\u00e5er. V\u00e5re vennlige reise spr\u00e5keksperter vil gjerne hjelpe deg.\n\n - De fleste kursene: 5.867 spr\u00e5kkursprogrammer listet. Ingen andre netsteder i verden har flere.\n - Eksklusive rabatter \n - 15.160 autentiske anmeldelser av spr\u00e5kskoler.\n - Gratis r\u00e5d fra v\u00e5re vennlige spr\u00e5kreiseeksperter.\n\nDINE FORDELER\n\nBare ved bestilling her\n\n - Laveste pris, garanti: Du betaler mindre enn n\u00e5r du bestiller direkte hos skolen eller andre steder. Hvis du finner en bedre pris andre steder vil vi sl\u00e5 den.\n - Mest bes\u00f8kte nettsted for bestilling av spr\u00e5kkurs.\n - Foretrukne vilk\u00e5r for avbestilling og betaling\n - Ingen byr\u00e5avgifter \n\nGanske enkelt den beste m\u00e5ten \u00e5 bestille ditt spr\u00e5kkurs p\u00e5\\!\n\nIkke bare ta v\u00e5rt \nord for det .\n\nMorsom statistikk\n\n - 1.000.000 US$ : avgifter i kurset lagret av v\u00e5re kunder.\n - pionerer: Vi var det f\u00f8rste nettstedet som publiserte usensurerte anmeldelser av spr\u00e5kskoler. Etablert i 1999.\n - Verdens ledere: Vi er det mest bes\u00f8kte, uavhengige nettsted som omhandler spr\u00e5kkurs.\n - \\> 18.000 facebook fans.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa293f1f-1718-40e9-ab41-73ad9ec76233"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/21-september-i-oslo-smak-10-fantastiske-viner-fra-marchesi-antinori/180043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:36Z", "text": "# 21\\. september i Oslo - Smak 10 fantastiske viner fra Marchesi Antinori\nDen 21. september f\u00e5r vi celebert bes\u00f8k i Oslo. Det er Filippo Pulisci fra vinprodusenten Antinori som p\u00e5 Oslo Milit\u00e6re samfund vil geleide oss gjennom hele ti viner fra denne spennende produsenten.\n\n N\u00e5r det n\u00e5 begynner \u00e5 g\u00e5 mot h\u00f8st kan vi friste med et ekslusivt bes\u00f8k fra et av Italias mest ber\u00f8mte vinhus, Antinori. Vi vil f\u00e5 smake et stort spenn av deres flotte viner - ta med kolleger og venner og finn dine italienske h\u00f8stfavoritter. Filippo Pulisci, eksportsjef hos Antinori, vil holde foredraget (p\u00e5 engelsk).\n\nFamilien Antinori begynte \u00e5 produsere vin allerede p\u00e5 1300-tallet. Tross sin lange erfaring med vinproduksjon er Antinori et moderne firma kjent for evnen til \u00e5 eksperimentere. Firmaet styres i dag av Piero Antinori. Han er ikke redd for \u00e5 g\u00e5 nye veier for \u00e5 bedre kvaliteten, og Antinori begynte tidlig \u00e5 eksperimentere med den tradisjonelle fremstillingen av Chianti-vin.\n\nAllerede i 1971 lanserte Antinori vinen Tignanello, som er starten p\u00e5 det som kalles \"supertoscanere\". Ikke mange \u00e5r senere ble Solaia lansert.\n\n\n\n\u00a0\n\nDette var resultat av nye drueblandinger og moderne teknikk. I dag er det de tre kvinnene Albiera, Allegra og Alessia, d\u00f8tre av Piero Antinori, som er i ferd med \u00e5 ta over hele firmaet. Utviklingen vil fortsette og n\u00e5 i 2004 blir Villa Antinori 2001 lansert som en IGT Toscana, med en st\u00f8rre innblanding av Cabernet Sauvignon og Merlot. Antinoris profil er \u00e5 lage viner som passer p\u00e5 restauranter og de driver i dag selv tre restauranter med navn Cantinetta Antinori.\n\n| | | | | | | | | |\n| ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ | ------------------------------------------------ |\n| | | | | | | | | |\n\n**Vinene vi vil f\u00e5 smake denne kvelden er f\u00f8lgende:**\n\n**Dette arrangementet er n\u00e5 avholdt.**\n\n**Tid: 21. september 2005 kl. 19.00 - ca. 21.15**\n\n**Pris: kroner 395 inkl. mva**\n\n**Sted: Oslo Milit\u00e6re Samfund, Myntgaten 3, 0151 Oslo (inngang Kongens gate)**\n\nRing Ap\u00e9ritif p\u00e5 930 69 873 dersom du ikke finner frem.\n\n**P\u00e5meldingen er bindende.**\n\n**Dersom du melder deg p\u00e5 seminaret, men unnlater \u00e5 m\u00f8te opp, forbeholder vi oss retten til \u00e5 etterfakturere seminaravgiften.**\n\n**\u00a0**\n\nSeminaravgiften betales til Bankkontonr. 7023 05 45705, Ap\u00e9ritif Nett, Furuveien 39c, 0678 Oslo. Merk innbetalingen med **210905** . Dersom du melder deg p\u00e5 eller betaler senere enn fem dager f\u00f8r arrangementet m\u00e5 du huske \u00e5 ta med kvittering. Melder du deg av etter avbestillingsfristen **16.09.05 kl. 23:59** refunderer vi ikke deltakeravgiften.\n\n**NB\\! Innbetalinger uten forutg\u00e5ende registrering/p\u00e5melding\u00a0kan dessverre ikke p\u00e5regnes som gyldig p\u00e5melding.**\n\n**Tignanello**\n\nGodset Tignanello er hjem til de renommerte ving\u00e5rdene Tiganello og Solaia. Ving\u00e5rdene ligger midt i hjertet av Chianti Classico regionen, mellom Greve og Pesa dalene, 20 kilometer s\u00f8r for Firenze.\n\nTignanello, som best\u00e5r av 350 hektar mark, har 147 hektar plantet for vinproduksjon. Vinmarkene er delt inn i sm\u00e5 parseller, deriblant den 47 hektar store Tiganello g\u00e5rden som vender mot s\u00f8r-vest. Tiganello er nevnt s\u00e5 tidlig som p\u00e5 1400-tallet som vinprodusent. Sammen med den noe mindre Solaia garden, drar disse ving\u00e5rdene stor nytte av det spesifikke mikroklimaet og solp\u00e5virkningen. Druene som dyrkes her er i all hovedsak Cabernet Sauvignon og Sangiovese.\n\n**Badia a Passignano**\n\nDen 215 hektar store ving\u00e5rden ligger i n\u00e6rheten av Sqambuca Val di Pesa, og har noen av de beste forholdene for dyrking av vindruer i hele Chianti Classicoomr\u00e5det - et jordsmonn best\u00e5ende av kalkstein, samt at omr\u00e5det ligger mellom 250 og 300 meter over havet. Omr\u00e5det har bidratt til stor grad til Chianti sitt renomm\u00e9 og historiske viktighet, noe vi finner igjen I hundrevis av b\u00f8ker som priser disse Sangiovese ving\u00e5rdene, og som vi finner i Firenze's Archivo di Stato. I 1983 ble det funnet et flere tusen \u00e5r gammelt eksemplar av vitis vinifers (vinranke) p\u00e5 ving\u00e5rden, noe som vitner om omr\u00e5dets lange vintradisjoner.\n\nOmr\u00e5det gjennomg\u00e5r for tiden ogs\u00e5 en betydelig replanting av hovedsakelig f\u00f8rsteklasses Sangiovesestiklinger fra Santa Cristina ving\u00e5rden, men en liten del av g\u00e5rden plantes med Cabernet Sauvignon og Syrah.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5d458c3-25f1-4b28-871f-f8feb3822f79"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Terje-Rypdal/6000000010550654118?tracking_source=records", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:05:50Z", "text": " Jakob J. Rypdal\n#### About Terje Rypdal\n\nTerje Rypdal, f\u00f8dt 23. august 1947, f\u00f8dested Oslo. Gitarist og komponist.\n\nForeldre: Kaptein, dirigent for stabsmusikken Jakob J. Rypdal (1907\u2013 87) og Gunhild Hesle (1920\u2013).\n\nGift 1) 1969 med sanger og skuespiller Inger Lise Andersen (14.12.1949\u2013; se Inger Lise Rypdal), ekteskapet oppl\u00f8st 1985 2) 1988 med Elin Kristin Bergei (28.5.1955\u2013).\n\nTerje Rypdal har v\u00e6rt en sentral skikkelse i norsk musikkliv siden 1960-\u00e5rene, f\u00f8rst som pop- og rockgitarist, senere som jazzgitarist i samarbeid med bl.a. Jan Garbarek, sjangeroverskridende leder for egne grupper og produktiv komponist innen moderne samtidsmusikk. Han har i hele sin karriere ubesv\u00e6ret beveget seg mellom, og til dels blandet, popmusikk, rock, seri\u00f8s samtidsmusikk og jazz med sterk vekt p\u00e5 det improvisatoriske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d8a7a1e-b895-47b2-a9e5-030ea518018c"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article1595655.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:36Z", "text": "# Nabokrangel\n\n## Tar naboens hekk mye plass?\n\n### Synes du naboen og hekken hans boltrer seg over litt vel mye plass, er det greit \u00e5 merke seg lovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n\n\nBEST \u00c5 SAMARBEIDE: Vil du eller naboen sette opp en hekk mellom tomtene, er det nok lurt \u00e5 bli enige om \u00e5 gj\u00f8re det sammen. \u00a9 Illustrasjonsfoto: colourbox.no\n\nTrine Solberg,\n\nOppdatert 29.7.15\n\nPublisert 13.7.15\n\n#### **Grannelova (Lov om rettsh\u00f8ve mellom grannar)**\n\nGrannelova, eller naboloven, er en av flere lover som tar for seg rettsforholdet mellom naboer. Loven gjelder dersom det ikke foreligger andre avtaler.\n\nHovedbestemmelsen i Grannelova er \u00a72, der det heter at ingen m\u00e5 ha, gj\u00f8re eller sette i verk noe som urimelig eller un\u00f8dvendig er til skade eller ulempe for naboeiendom.\n\nGrannelova gir bestemmelser for hvor h\u00f8ye tr\u00e6r du kan ha p\u00e5 tomten din f\u00f8r naboen din har rett til \u00e5 klage. Det samme gjelder for hekker som er over to meter h\u00f8ye.\n\n\u00a0\n*Kilder: Snl.no, Lovdata.no*\n\nHekker, tr\u00e6r og busker er vel de st\u00f8rste \u00f8deleggerne for et godt naboskap.\n\nDet er vel \u00e5 merke ikke like mange som f\u00e5r gr\u00e5 h\u00e5r av hekker som av naboens tr\u00e6r, men skal vi tro advokat Andreas M\u00f8ller er ogs\u00e5 hekker en kilde til konflikt.\n\nHer er det dog ikke n\u00f8dvendigvis h\u00f8yden som er det st\u00f8rste problemet.\n\n\\- Her er det kun fantasien som setter grensen. Et typisk eksempel kan v\u00e6re at hekken er skjemmende \u00e5 se p\u00e5, grunnet d\u00e5rlig vedlikehold eller andre \u00e5rsaker, forteller M\u00f8ller, som er partner og prosedyreansvarlig hos Osloadvokatene, samt drifter nettsiden Boligrettsadvokatene.net.\n\n**- Hvis hekken er ment \u00e5 tjene som grensehekk, men er plassert p\u00e5 feil side av nabogrensen, er dette noe som kan provosere.**\n\n### To lover gjelder\n\nI s\u00e5 tilfelle kan flere bestemmelser i Granneloven v\u00e6re til hjelp.\n\nHekker som er h\u00f8yere enn to meter, og ikke st\u00e5r mellom tomtene som et gjerde, reguleres av Grannelovens lovgivning for tr\u00e6r.****\n\n**I \u00a73 i Granneloven heter det at et tre ikke skal v\u00e6re h\u00f8yere enn avstanden til nabotomten ganger tre.**\n\nAlts\u00e5 kan et tre, busk eller hekk som st\u00e5r tre meter unna din tomt v\u00e6re maks ni meter.\n\nHekker som er under to meter h\u00f8ye er derimot ikke regulert under denne paragrafen. Det er heller ikke hekker som g\u00e5r mellom tomtene, og dermed fungerer som et gjerde.\n\n**I s\u00e5 tilfelle har du en helt egen lov \u00e5 forholde deg til; Lov om grannegjerder.\u00a0**\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \nLOVLIG? G\u00e5r hekken til naboen mer enn en halv meter inn p\u00e5 din tomt har du rett til \u00e5 be ham trimme den.\n\n#### **Grannegjerdelova (Lov om grannegjerde)**\n\nLov om grannegjerde regulerer gjerderhold og hekker satt opp mellom to tomter.\u00a0 Loven gjelder dersom det ikke foreligger andre avtaler.\n\nI \u00a7 4 st\u00e5r det at et grannegjerde, alts\u00e5 et gjerde eller en hekk, ikke skal lenger enn 0,5 meter inn p\u00e5 naboens tomt, og heller ikke lenger inn p\u00e5 naboens tomt enn p\u00e5 din egen.\u00a0\n\nHekker p\u00e5 over to meter reguleres ikke av Lov om grannegjerder, men av Grannelova.\n\n\u00a0\n### Ikke h\u00f8yere enn to meter\n\nIf\u00f8lge advokat i Din Boligadvokat AS, Olav Vilnes er det en ganske enkel tometersregel som gjelder n\u00e5r du eller naboen planter hekk mellom tomtene.\n\n**- H\u00f8yden p\u00e5 en hekk kan v\u00e6re inntil to meter, og den skal ikke vokse inn til naboen, forteller han.**\n\nDet er alts\u00e5 viktig at hekken ikke er for bred. If\u00f8lge Lov om grannegjerder kan den ikke g\u00e5 lenger inn p\u00e5 naboens tomt enn den gj\u00f8r p\u00e5 din egen, og ikke lenger inn p\u00e5 naboens eiendom enn en halv meter.\n\nVokser den seg st\u00f8rre enn det har naboen rett til \u00e5 klage, og du kan selvsagt ikke p\u00e5legge ham \u00e5 trimme den selv.\n\nDet er helt lov \u00e5 sette opp en grensehekk p\u00e5 egenh\u00e5nd, s\u00e5 lenge du tar p\u00e5 deg alle kostnader selv.\n\nLikevel er det lureste i de aller fleste tilfeller \u00e5 sette opp hekken i samarbeid med naboen, slik at den kan trimmes og vedlikeholdes fra begge sider.\n\n\\- Hekker er jo i prinsippet noe man gj\u00f8r i samarbeid, p\u00e5peker Vilnes.\u00a0\n\nI tillegg minner han om paragraf to i Granneloven:\n\n\u00abIngen m\u00e5 ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe p\u00e5 granneeigedom. Inn under ulempe g\u00e5r \u00f2g at noko m\u00e5 reknast for farleg(..)\u00bb\n\n**Om du mener naboen din har brutt med disse lovene kan du be om et naboskj\u00f8nn.**\n\nDet vil if\u00f8lge Vilnes i praksis si at det holdes en liten rettsak som er basert p\u00e5 skj\u00f8nn, sammen med de to lovene. Her har man gjerne med eksperter p\u00e5 omr\u00e5det feiden dreier seg om, samt en takstmann.\n\n**- Men jeg vil anbefale Forliksr\u00e5det, sier advokaten.**\n\n\\- En rettsak kan v\u00e6re vel og bra i noen tilfeller, men det beste er jo om man f\u00e5r til et forlik, avslutter han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd395b61-2bf4-4259-8eca-a4088ae2eb89"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1313408844_london.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:30Z", "text": "## \n\n### london\\!\\!\\!\n\n \n \nno er me framme i london etter \u00e5 ha reist i mange, mange timar. med hundre kilo bagasje og nesten ingen m\u00f8blar og ingen hengarar \u00e5 henga kjolane p\u00e5 - enda. her er bilder av v\u00e5rt eige private klokket\u00e5rn og regnboge utan regn p\u00e5 balkonggolvet. dei neste dagane blir sjukt travle, men de f\u00e5r sj\u00f8lvsagt vera med p\u00e5 alt som finst.\n\n\u00a0\n \n*we're finally in london after many many hours of travelling\\! one hundred kilos of baggage, almost no furniture and nowhere to hang my dresses - yet. here is our own private clock tower and a rainless rainbow on the floor of the balcony. the next few days are going to be crazy and you'll ofcourse have front row seats.*\n\n15.aug.2011 @ 13:47 om london. link \n \nMasse lykke til\\!\\!\\! :-D H\u00e5pa di f\u00e5r da supert i London\\! :-D\n\nah, bloggen din er s\u00e5 nydelig\\! m\u00e5ten du skriver p\u00e5 og bildene dine ikke minst... du er et digert hav av inspirasjon. aldri, aldri, aldri slutt\\!\n\ns\u00e5 fint:) gleder meg til \u00e5 lese om alt:)\nhurra : ) jeg skal til London p\u00e5 onsdag\\! gleder meg\\! \n \nps. pass deg for chavs.\n\n15.aug.2011 @ 14:21 \nTenk s\u00e5 spennende \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bo i London ett \u00e5r. Lykke til og kos dere masse\\! :)\n\n15.aug.2011 @ 14:30 \nhurra\\! iii spennende, lykke til med alt som skal fikses og heiaheia\\! :D takk for at du tar oss med.\n\n15.aug.2011 @ 15:08 \nS\u00e5 spennende\\! :D Jeg f\u00e5r leve litt gjennom deg f\u00f8r jeg selv sitter p\u00e5 flyet til England om en m\u00e5neds tid\\!\n\n15.aug.2011 @ 16:40 \nlykke til med resten av innflytningen. dere klarer det\\! :) \n \nikke la dere stresse.\n\n15.aug.2011 @ 17:49 \nS\u00e5 utrolig spennende\\! :) :)\n\nHoho. Det var et artig design du hadde skaffet deg p\u00e5 bildet ditt. Hvordan det spretter frem og tilbake (profilbildet).\n\nkan jeg sp\u00f8rre deg hva du vet om fotoutdanningen ved niss? er s\u00e5 usikker p\u00e5 studievalg og studiested og fremtid og og og. tenker at du kanskje har h\u00f8rt noe da det virker som om du har mange kreative sjeler i n\u00e6r omgangskrets. \n \nog s\u00e5 lurer jeg ogs\u00e5 litt p\u00e5 hvor de kjekke guttene med tredagersstubber, mariusgenser og skjeve, sjenerte smil befinner seg? de som gjerne ogs\u00e5 spiller litt gitar, pjusker deg i h\u00e5ret f\u00f8r du legger deg, og som sier at du er fin. tips mottas med den st\u00f8rste takknemlighet, og spesielt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ang\u00e5ende foto (\\!)\n\n15.aug.2011 @ 18:51\n\nposta av: hjartesmil\n\nhavana f.: eg veit egentlig berre at eg ikkje veit om nokon som har g\u00e5tt der som er flinke og forn\u00f8gde samtidig(har hatt eit par venner som er flinke som ikkje likte skulen), og at eg derfor ikkje hadde hatt lyst til \u00e5 g\u00e5 der og betala for ei utdanning eg ikkje var heilt sikker p\u00e5. :/ \n \ndei er p\u00e5 su sin sommarleir, vil eg tru. seri\u00f8st.\n\n15.aug.2011 @ 19:44 \ns\u00e5 utruleg fint med klokket\u00e5rn\\! Eg h\u00e5par tida i London blir eit fantastisk minne\n\n15.aug.2011 @ 20:37\n\nHurra\\! For en flott bakg\u00e5rd. Kos dere mest mulig innimellom all travelheten, da. Dette blir supert, det er jeg sikker p\u00e5\\!\n\n15.aug.2011 @ 20:56 \n\u00c5\u00e5h, s\u00e5 spennende og fantastisk. Gleder emg til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\\! Lykke til med alt :)\n\nLykke til i London\\! Dere kommer garantert til \u00e5 f\u00e5 det kjempefint :)\n\nWii, GRATULERER\\! gleder meg til \u00e5 se alt\\!\\! lykke lykke lykke til i verdens fineste by kj\u00e6re deg\\! :D:D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0f8866a-15a3-417f-a3b5-887f0d4241aa"} +{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2011/05/avhengig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": "## torsdag, mai 26, 2011\n\n### Avhengig\n\n\n\n \nNoe av det f\u00f8rste vi kj\u00f8pte for bryllupsgavekortene var en Nespresso kaffemaskin. Jeg er ingen stor kaffedrikker, men med kaffeskummer og mange herlige kaffetyper \u00e5 velge mellom har kaffeinntaket \u00f8kt betraktelig. Mmmm... \nAnbefales\\!\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFrihet sa...\n\nNei nei jeg liker ikke kaffe, s\u00e5 her i huset finnes det kun et glass med gammel pulver kaffe :o\n\n 26 mai, 2011 18:06 \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 en nespressomaskin, \nhelt avhengig jeg ogs\u00e5;). \nKlem\n\n 26 mai, 2011 20:04 \n\n\")\n\n\n\nNamaste (jeo74) sa...\n\nHar vurdert \u00e5 \u00f8nske meg det te bursdagen :o) \n \nTakke for tr\u00f8st, det e skikkelig pytong ja...\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ebc1f0-2e94-436b-92b6-28dd906aec5a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Phillipskurven", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:41Z", "text": "**Phillipskurven** ble funnet empirisk av A.W. Phillips i 1958 og viser i sin opprinnelige form en sammenheng mellom l\u00f8nnsstigning og arbeidsledighetsprosenten, s\u00e5ledes at n\u00e5r arbeidsledigheten synker s\u00e5 stiger inflasjonen. Phillipskurven skal vise sammenhengen mellom de to makro\u00f8konomiske variablene inflasjon og arbeidsledighet.\n\nEmpirisk sett har denne sammenhengen v\u00e6rt meget ustabil.^(\\[*klargj\u00f8r*\\]) Keynesiansk teori bruker opprinnelig Phillips-kurven som teoretisk grunnlag, men etter stagflasjonsperioden p\u00e5 1970'tallet er det vanskelig \u00e5 fastholde at Phillips-kurven i sin opprinnelige utgave gir mening. Noen Keynesianske \u00f8konomer holder fast ved Phillips-kurven, men hevder som monetaristene, at den er loddrett, og markerer NAIRU (Non Accelerating Inflation Rate of Unemployment). Likevel argumenterer de for at kurven kan flyttes innad samtidig som inflasjonen holdes stabil. Dette skjer ved \u00e5 f\u00f8re ekspansiv finanspolitikk kombinert med kontraktiv pris- og inntektspolitikk.\n\nMonetaristisk teori kritiserer Phillipskurven for at den ikke inneholder inflasjonsforventninger. Hvis disse ble tatt med villle Phillips-kurven forandres slik at samme arbeidsledighetsprosent kan henge sammen med forskjellige inflasjonsprosenter, dermed ville det bli gitt at Phillipskurven, p\u00e5 lang sikt, er loddrett. If\u00f8lge monetaristisk teori for\u00e5rsaker ogs\u00e5 crowding-out-mekanismer at Phillipskurven p\u00e5 lang sikt er loddrett. Monetaristisk teori sier at Phillipskurven er loddrett, men hvis markedskreftene er frie vil kurven bevege seg innover (arbeidsledigheten reduseres) og inflasjonen vil g\u00e5 i null, hvilket i tradisjonell forstand er NAIRU. Det kan derfor generelt sies at monetaristene mener at arbeidsledigheten reduseres hvis markedskreftene settes fri, mens keynesianerne mener at arbeidsledigheten reduseres hvis den offentlige sektor regulerer ettersp\u00f8rselen og samfunnets strukturer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5045879-6d6d-4369-a7a2-777b60ba5be5"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2126014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:43Z", "text": " 1 U TEN UTLENDINGER STANSER N ORGE Side 73 \u2013 77 i arbeidsboken \n\n 2 1. S VAR P\u00c5 SP\u00d8RSM\u00c5LENE 1. Hvorfor m\u00e5tte Buljik Singh stenge restauranten sin i lunsjen? 2. Hva menes med at den byr\u00e5kratiske kverna skal byttes ut med et smidig opplegg? (Setningen er understreket i teksten.) 3. I artikkelen snakkes det om en dramatisk forandring av norsk innvandringspolitikk. Hvilken dramatisk endring tenker man p\u00e5? 1. Han m\u00e5tte stenge fordi han manglet gode, indiske kokker. 2. Man mener med dette at det skal bli mindre byr\u00e5krati og f\u00e6rre papirer, og mer fleksibelt og enkelt \u00e5 f\u00e5 jobb i Norge. 3. Regjeringens forslag inneb\u00e6rer at regjeringen overlater mye av h\u00e5ndteringen av arbeidsinnvandringen til arbeidsgiverne. 3. I artikkelen snakkes det om en dramatisk forandring av norsk innvandringspolitikk. Hvilken dramatisk endring tenker man p\u00e5. 1. Han m\u00e5tte stenge fordi han manglet gode, indiske kokker. 2. Man mener med dette at det skal bli mindre byr\u00e5krati og f\u00e6rre papirer, og mer fleksibelt og enkelt \u00e5 f\u00e5 jobb i Norge. 3. Regjeringens forslag inneb\u00e6rer at regjeringen overlater mye av h\u00e5ndteringen av arbeidsinnvandringen til arbeidsgiverne..\") \n\n 4 2. F ORTSETT SETNINGENE 1. Daglig leder, \u2026 2. Fredag \u2026 3. Har man en jobb \u00e5 g\u00e5 til her i landet \u2026 4. Norsk innvandringspo litikk \u2026 5. Uten innvandrede leger og sykepleiere \u2026 1. Buljik Singh, fortalte i Dagsavisen i g\u00e5r at han var n\u00f8dt til \u00e5 stenge i lunsjen fordi han manglet gode, indiske kokker. 2. vil regjeringen foresl\u00e5 at det i praksis skal bli like lett for en kineser, en inder, en russer eller en afrikaner \u00e5 f\u00e5 jobb i Norge, som det er for nordiske statsborgere og folk fra EU-land. 3. er det nok at arbeidsgiveren g\u00e5r god for vedkommende. 4. har siden 1970-tallet v\u00e6rt blant de strengeste i verden. 5. knekker helsevesenet sammen. \n\n 6 4. F INN ORD SOM BETYR DET MOTSATTE 1. fornuftig: 2. kvalifisert: 3. sannhet: 4. stanser: 5. framtiden: 1. ufornuftig 2. ukvalifisert; ikke egnet; uprofesjonell 3. l\u00f8gn; usannhet 4. begynner; starter 5. fortiden \n\uf0a8 En modig leder \uf0a8 Mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft \uf0a8 Noen s\u00e5 mitt potensial \uf0a8 Noen tok seg tid for \u00e5 forklare \uf0a8 Noen ble av og til irritert p\u00e5 grunn.\n\n \n\nLIKEVERD Bevar ditt hjerte\\!. Hva betyr likeverd for meg? For meg er likeverd at for Gud er vi alle like mye verdt. Vi har en verdi i det at vi er et menneske,\n\n \n\n\uf0a7 Etter kort vokal skriver vi til vanlig dobbel konsonant. Noen sm\u00e5ord f\u00f8lger ikke denne regelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddb3bc1a-fb71-495c-9e51-32cd47c243a9"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/podkast-da-donald-trump-ble-president/224120", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:06Z", "text": "## Da Donald Trump ble president\n\nDoubleJump har testet The Political Machine 2016, Elder Scrolls Online, og tatt inn p\u00e5 gutterommet for jula.\n\n - 23\\. des. 2015 - 13:15\n\nDoubleJump-gutta har reist hjem for jula, men gir deg likevel en siste episode f\u00f8r pinnekj\u00f8tt og juleribbe fort\u00e6res i jesu navn.\u00a0\n\nDe har spilt The Political Machine 2016 og ledet Donald Trump til seier\u00a0i det amerikanske presidentvalget. De har ogs\u00e5 testet Elder Scrolls Online p\u00e5 konsoll, og Marius lar seg forvirre av \u00f8konomisystemet til Bethesda.\n\nJens Erik m\u00e5 gjennom valgets kval\u00a0for \u00e5 finne ut av hvilke spillkonsoller som fortjener \u00e5 v\u00e6re med hjem til jul, mens H\u00e5vard gir deg tips om hvordan du fikser opp dine gamle Nintendo 64-kontrollere.\n\nH\u00f8r ogs\u00e5 guttas syn p\u00e5 nyhetsuka, som hva de forventer seg fra Kojimas neste spill, de lekkede videoene fra Tom Clancy's The Division, og hvor blir det \u00a0egentlig av Fable: Legends?\u00a0\n\n\u00a0DoubleJump er en podkast av Gamer.no-skribentene\u00a0G\u00f8ran Solbakken,\u00a0Marius Kj\u00f8rmo,\u00a0Jens Erik Vaaler\u00a0og\u00a0H\u00e5vard Hofstad Ruud. Hver uke diskuteres spill s\u00e5 fj\u00f8rene fyker, og du f\u00e5r et innblikk inn i den glamor\u00f8se tilv\u00e6relsen som norsk spillskribent.\n\nGutta\u00a0\u00f8nsker sv\u00e6rt gjerne \u00e5 h\u00f8re hva du synes om podkasten. Har du ris eller ros, gode tips, eller \u00f8nsker om hva vi skal prate om eller hvem som b\u00f8re v\u00e6re med som gjest s\u00e5 gi oss en lyd i kommentarfeltet, p\u00e5 e-post til\u00a0email@example.com,\u00a0p\u00e5\u00a0Twitter\u00a0eller\u00a0Facebook.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 abonnere p\u00e5 podkasten eller lytte til noen av de eldre episodene finner du dem b\u00e5de p\u00e5\u00a0Soundcloud\u00a0og\u00a0iTunes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da49cfe0-9561-4b3f-bd10-747b599592c7"} +{"url": "http://no.rael.org/rael/?racer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:47Z", "text": "13 Desember 1973 ble hans liv dramatisk forandret da han m\u00f8tte en av forskerne som skapte oss, og ble dermed tvunget til \u00e5 oppgi lidenskapen for racing. I 1994, etter det ber\u00f8mte sammentreffet for 20 \u00e5r siden, ville mange Raelianere se han som deltaker i racingkonkurranser igjen. Rael aksepterte \u00e5 sette seg inn igjen i en racerbil, og p\u00e5 ny konkurrere i denne profesjonelle sporten. Sponset av et UFO-senter som var fenomenalsk i UFO-verdenen, fulgte Rael sin lidenskap mens han raskere ga beskjed til v\u00e5re skapere.
\nmed co-piloter av varighet av Le Mans winner Jean Claude Andruet, Depailler osv... av konkuranser rundt i verden som for eksempel Monza i Italia, Spa i Belgia, Daytona i USA, Montreal i Canada, Suzuka i Japan og mange andre, Rael's rykte som elite pilot er n\u00e5 etabler. Tydelvigvis Rael er den mest raskeste og den mest spiritiske leder i verden!
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05d86a66-f3de-412a-bb31-5c52b1aeeaec"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Gruvearbeidere-reddet-173561b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "# Gruvearbeidere reddet\n\nRedningspersonell n\u00e5dde mandag fram til tre overlevende etter gasseksplosjonen i Ukraina som sperret 37 arbeidere inne i en gruve.\n\nNTB\n\n 9. juni 2008 10:24 \n\nRedningsoperasjonen fant sted 625 meter under bakkeplan og redningsmannskap skal ha kommet seg inn til et rom i gruva der tre arbeidere l\u00e5 fastklemt under steinblokker.\n\nTo av arbeiderne er n\u00e5 hentet ut, mens det jobbes med \u00e5 hente ut den tredje.\n\nDet er uklart hva som er skjebnene til de 34 andre arbeiderne som var i gruva da eksplosjonen skjedde. S\u00f8ndag var gruvearbeidernes fagforening pessimistisk.\n\n\u2013 Hvis folk ble skadd utenfor gruva, er det vanskelig \u00e5 forestille seg at folk overlevde p\u00e5 innsiden, sa lederen for den uavhengige gruvearbeiderforeningen, Mikhailo Voljets, til nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\nIf\u00f8lge en uttalelse fra departementet skjedde eksplosjonen rundt en kilometer under jorden i Karl Marx-gruva i Donetsk-regionen, i hjertet av det ukrainske kullfeltet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0228e906-9529-418d-b743-1a9bc4bb9975"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/world-of-tanks-inviterer-til-apen-beta-pa-playstation-4/196630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:02Z", "text": "\n# World of Tanks inviterer til \u00e5pen beta p\u00e5 PlayStation 4\n\nF\u00e5 en smakebit p\u00e5 stridsvognspillet i begynnelsen av desember.\n\n - Andreas Klebo-Espe\n - 20\\. nov. 2015 - 10:46\n\nWargaming.net har annonsert en \u00e5pen betatest for PlayStation 4-utgaven av World of Tanks\u00a0fra 4. til 6. desember. Tidligere uttalte utvikleren at interesserte spillere m\u00e5tte melde seg p\u00e5\u00a0betaen via spillets nettside for \u00e5 delta, men dette er ikke lenger tilfelle. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 v\u00e6re med er \u00e5 laste ned spillet.\n\nI betaen f\u00e5r du pr\u00f8ve en rekke forskjellige stridsvogner i kamper mellom opptil 30 spillere. Du kan utforske et titalls varierte brett, samle opp poeng og oppgradere kj\u00f8ret\u00f8yene dine. All fremdriften i betaen overf\u00f8res til det endelige spillet, som kan lastes ned og spilles helt gratis.\n\n\n\nAlle som deltar i betaen f\u00e5r tilgang p\u00e5 to eksklusive stridsvogner, og Wargaming.net lover et hav av ekstrainnhold til spillets lansering. I tillegg vil m\u00e5nedlige oppdateringer by p\u00e5 mange nye stridsvogner og brett i tiden etter lanseringen.\n\nSiden spillet kom til PC i 2011 har World of Tanks blitt enormt popul\u00e6rt og har if\u00f8lge utvikleren over 150 millioner registrerte spillere p\u00e5 tvers av alle plattformene det hittil er lansert p\u00e5.\n\nVi pr\u00f8vde Xbox 360-versjonen\u00a0da den kom ut i fjor, og selv om den var svakere enn storebroren p\u00e5 PC mente v\u00e5r anmelder at det var lett \u00e5 bli hektet:\n\n\u2013 World of Tanks: Xbox 360 Edition gj\u00f8r fenomenet World of Tanks tilgjengelig for et bredere publikum og beholder kjernemekanismene fra PC-versjonen. Spillet kan dermed skilte med lettilgjengelige og spennende flerspillerkamper og skyh\u00f8y bare-\u00e9n-runde-til-faktor, skrev Kristian Aasg\u00e5rd.\n\n**Neste uke skal Rainbow Six Siege testes.** \n**Ubisoft \u00e5pner d\u00f8rene for en siste betaperiode f\u00f8r lansering \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dd039cd-3765-4588-a424-6fa61584d37d"} +{"url": "http://www.life.no/inspirasjon/hudpleie-skjonnhet/moden-hud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:30Z", "text": "# Slik tar du vare p\u00e5 moden hud\n\n \n\nHuden forandres med tiden, og derfor ogs\u00e5 m\u00e5ten du best bevarer den p\u00e5. Men riktige rutiner kan du forvandle tr\u00f8tt hud med t\u00f8rrhetsrynker til en rik hud med myke livslinjer.\n\nDe er der, rynkene. Uunng\u00e5elig. Linjer som vitner om at vi ler, lar oss overraske eller tankefullt rynke pannene v\u00e5re. Linjer som ganske enkelt viser at vi har levd. V\u00e5r iboende, kronologiske alder kan vi ikke r\u00e5de over. Derimot kan vi bremse, og i visse tilfelle trylle bort, de alderstegnene som kommer av ytre faktorer. Men, det gjelder \u00e5 tenke helhetlig, for huden din p\u00e5virkes fra flere forskjellige kanter.\n\n\u2013 Litt forenklet pleier jeg \u00e5 dele hva som p\u00e5virker huden i fire deler, forklarer Ing-Marie Svensson, hudterapeut som har rettet seg mot naturlig hudpleie.\n\n\u2013 Den f\u00f8rste delen er arv, den genetisk forutbestemte alderen. Den andre delen er milj\u00f8, og da snakker jeg ikke bare om solen og luftforurensing, men ogs\u00e5 om stress og hvordan du generelt har det. Det p\u00e5virker mer enn man tror. Den tredje delen handler om hva du putter i munnen og den siste delen gjelder det du p\u00e5f\u00f8rer huden.\n\n**Hva skjer i huden n\u00e5r vi blir eldre?**\n\nDet er forskjellige grunner til at huden forandres n\u00e5r vi blir eldre, men f\u00f8rst og fremst handler det om at cellefornyelsen g\u00e5r langsommere. Stoffene kollagen og elastin, som gir huden sin spenst og fyldighet, brytes langsomt ned \u2013 og sirkulasjonen i vevet blir ogs\u00e5 d\u00e5rligere etter hvert. Det moden hud trenger, er produkter som st\u00f8tter cellefornyelsen og stimulerer hudens naturlige prosesser. En slik form for aktive ingredienser finnes i anti-age-produkter, men ofte kan en fuktighetskrem eller olje v\u00e6re nok for at huden skal bevare sitt sunne ytre. En aldrende hud karakteriseres nemlig ogs\u00e5 av at fett- og fuktighetsinnholdet i cellene reduseres, noe som gj\u00f8r at det er ekstra viktig for moden hud \u00e5 slukke hudens t\u00f8rst, b\u00e5de fra inn- og utsiden.\n\n\u2013 De f\u00f8rste rynkene vi f\u00e5r, er fra minimale linjer som etter hvert blir dypere. Etter hvert kan man f\u00e5 linjer p\u00e5 grunn av fuktighetsmangel, men de er det mulig \u00e5 unng\u00e5. Den type fine linjer kan vi fjerne med riktig pleie, sier Ing-Marie Svensson.\n\n**En god hverdagsrutine legger grunnlaget**\n\nHudpleieutvalget kan iblant f\u00f8les overveldende, men alt starter med en god rens. Det er viktig \u00e5 benytte en som er mild og sk\u00e5nsom. En av de vanligste feilene innenfor hudpleie er \u00e5 vaske seg med for sterke s\u00e5per. De kan skade hudens naturlige beskyttelsesbarrierer.\n\n\u2013 Viktigheten av \u00e5 vaske huden riktig er viktig for alle hudtyper. Det gjelder \u00e5 rengj\u00f8re sk\u00e5nsomt, sier Ing-Marie Svensson.\n\n\u2013 Du har huden som en beskyttende kappe over kroppen, og helt fra f\u00f8dselen jobber den for \u00e5 holde en balanse mellom fett og fuktighet. Vasker du deg med for sterke rensemidler, kan du skape ubalanse, s\u00e5 benytt milde rensev\u00e6sker \u2013 aldri vanlig s\u00e5pe.\n\n**Derfor skal du benytte ansiktsvann**\n\nIng-Marie p\u00e5peker ogs\u00e5 viktigheten av \u00e5 benytte ansiktsvann, gjerne en tonic med urter.\n\n\u2013 Mange har fortsatt en feil oppfatning av funksjonen til ansiktsvann. De er ikke for \u00e5 rengj\u00f8re, men for \u00e5 gi fuktighet og n\u00e6ring til huden. Et ansiktsvann gir signaler til vevet om at det skal binde til seg fuktighet og rense bort slaggstoffer, forklarer Ing-Marie.\n\nEr huden riktig balansert allerede f\u00f8r hudkremen legges p\u00e5, f\u00e5r den ogs\u00e5 bedre effekt. Et ansiktsvann n\u00f8ytraliserer hudens PH-verdi, gjennoppfukter og f\u00e5r det f\u00f8lgende pleiende produktet til \u00e5 trenge dypere ned i hudlagene. Dette kan forklares ved \u00e5 sammenligne huden med en superklut, en s\u00e5kalt wettexklut. Jo t\u00f8rrere den er fra begynnelsen, desto d\u00e5rligere er oppsugingsevnen.\n\n**Den viktige gjennoppfuktingen**\n\nJo eldre man blir, desto mer fattig blir huden p\u00e5 fuktighet. Derfor krever en moden hud rikere og tyngre kremer. En n\u00e6rende fuktighetskrem holder huden din fuktig og virker samtidig beskyttende. La kremen eller en oljen bli basisen i hudpleien din, og velg s\u00e5 om du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med en mer m\u00e5lrettet og aktiv hudpleie. Dette kan du lese om lenger ned.\n\n**Ikke glem innsiden\\!**\n\n\u2013Huden er v\u00e5rt st\u00f8rste organ. Derfor er det opplagt at vi ogs\u00e5 m\u00e5 mate kroppen v\u00e5r med gode fettstoffer og byggesteiner fra innsiden. \u00c5 bare kj\u00f8pe en god krem er ikke nok, sier Ing-Marie. Hun snakker varmt for en helhetlig tankegang.\n\n\u2013 S\u00e5 lenge du lever godt; spiser sunt, mosjonerer og drikker mye vann, kan du beholde huden din, men spiser du s\u00f8ppelmat og mye sukker, kommer det ogs\u00e5 til \u00e5 vise seg p\u00e5 huden. Det er bra \u00e5 spise variert mat. A-vitaminer, og sink bidrar til \u00e5 opprettholde en frisk hud. C-vitamin bidrar til normal kollagendannelse, noe som har betydning for hudens normale funksjoner. Kosttilskudd erstatter ikke et variert kosthold. Det er viktig med balansert og variert mat, samt en sunn livsstil.\n\n**Hvilke produkter skal man velge?**\n\nI dagens jungel av produkter er det vanskelig \u00e5 skille ut hvilke som er bedre enn andre, men Ing-Marie Svensson har gjort sine valg.\n\n\u2013 Jeg har valgt \u00e5 jobbe med naturlig og \u00f8kologisk hudpleie, f\u00f8rst og fremst fra Dr. Hauschka, som har en hudpleiefilosofi som jeg tror p\u00e5. Vi kommer jo fra naturen selv, s\u00e5 derfor tror jeg at hvis det vi spiser og sm\u00f8rer oss inn med er s\u00e5 naturlig som mulig, fungerer det ogs\u00e5 best.\n\n**M\u00e5lrettet hudpleie**\n\n## *Rynker & slapp hud*\n\nFor \u00e5 forhindre nedbrytning av kollagen og elastin m\u00e5 man benytte seg av noe kraftigere anti-age-produkter. Disse vil p\u00e5 en naturlig m\u00e5te stimulere hudens mekanismer. Serum har ofte en h\u00f8yere konsentrasjon av aktive ingredienser enn en krem.\n\n\u2013 Det neste jeg gj\u00f8r ved ansiktsbehandlinger, er massasje, forteller hudterapeuten Ing-Marie Svensson.\n\n\u2013 Ved \u00e5 massere huden f\u00e5r man en bedre blodgjennomstr\u00f8mming til vevet, noe som gj\u00f8r at n\u00e6ringen tas bedre opp. All sirkulasjon g\u00e5r langsommere med alderen, det kommer vi ikke utenom. Derfor trenger vi mer aktive ingredienser som kan hjelpe den \u00e5 komme i gang igjen.\n\n## *Gr\u00e5 og gusten hud\u00a0*\n\nEn gr\u00e5 og trist hudtone kommer av oksygenfattig vev og d\u00e5rlig sirkulasjon. Ettersom den modne huden har vanskeligere med \u00e5 st\u00f8te fra seg d\u00f8de hudceller, kan det v\u00e6re god hjelp i en peeling eller massasje. En lett og effektiv \u00f8velse er \u00e5 gj\u00f8re sm\u00e5 lette klyp, samtidig som du dreier litt i huden. Bruk ca. 2 minutter over ansikt, hals og brystomr\u00e5de. Det vil umiddelbart friske opp blek og tr\u00f8tt hud.\n\n## *Pigmentflekker*\n\nPigmentflekker kan komme av solskader, arvelige faktorer eller v\u00e6re et resultat av hormonelle forandringer som kan komme, f.eks. ved en graviditet. Det finnes hudpleieprodukter som er spesielt rettet mot dette, med de krever hyppig bruk. Uansett b\u00f8r man b\u00f8r v\u00e6re klar over at pigmentflekker er sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 bli kvitt.\n\n## *T\u00f8rr hud*\n\nI en moden hud er talgproduksjonen ikke like aktiv. Det kan derfor v\u00e6re behov for \u00e5 fylle p\u00e5 med ekstra fett og fuktighet. \u00c5 ta en fuktighetsmaske en gang i uken kan v\u00e6re til hjelp, spesielt gjennom vinterhalv\u00e5ret.\n\n\u00a0\n**Beskytt huden med solfaktor**\n\nNoe av det viktigste du kan gj\u00f8re for \u00e5 bremse hudens stadige aldring er \u00e5 unng\u00e5 solen, eller mer direkte, den ultrafiolette str\u00e5lingen fra solen. I vinterhalv\u00e5ret er UV-str\u00e5lingen p\u00e5 v\u00e5re nordlige breddegrader forholdsvis lav, med det er viktig \u00e5 huske at den ultrafiolette str\u00e5lingen er tilstede, selv n\u00e5r det er overskyet. Hvis du vet at du skal v\u00e6re ute over lengre tid, b\u00f8r du derfor beskytte huden med solfaktor.\n\n**Ing-Marie Svenssons tre beste tips for moden hud:**\n\n1. Spis n\u00e6ringsrikt, og ikke glem \u00e5 drikke vann\\! Eller enda bedre, urtedrikker\\!\n2. En mild rens og ansiktsvann er alfa og omega for hudpleierutinen din.\n3. Benytt ofte oljer for \u00e5 holde huden myk og smidig\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0344f748-1b18-4bde-b9f9-07d64637d6cf"} +{"url": "http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/01/10/Samler-skijentene-14042729.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:09Z", "text": "![](http://www.namdalsavisa.no/artikkel/article14042728.ece/yriuw0/ALTERNATES/w980-default/09SPONA-karusell%20008.jpg \"TIL SAMLING Linnea Solum Bakken og Ida Fiskum er to av jentene som er p\u00e5meldt til torsdagens jentesamling p\u00e5 Bj\u00f8rgan.\n\n\n\nTorsdag kveld blir det en real jentekveld i skisporet \u2013 p\u00e5 Bj\u00f8rgan skistadion.\n\n \n**NAMSOS:** Da arrangerer nemlig Namdal Ski \u00e5rets f\u00f8rste jentesamling. Et popul\u00e6rt tiltak, ut fra p\u00e5meldinga \u00e5 d\u00f8mme.\n\n\u2013 Ja, vi har 23 jenter p\u00e5meldt s\u00e5 langt. Det er vi veldig godt forn\u00f8yd med. Selvsagt skulle vi gjerne hatt mange flere, men vi m\u00e5 se p\u00e5 hvordan vinteren har v\u00e6rt og er de fleste steder i Namdalen, og derfor er dette et tall vi er tilfreds med, sier Julia Solum \u00d8ren.\n\nSammen med Anne Birgitte Steinsli Sklett st\u00e5r hun i spissen for jentesamlinga. Disse samlingene har hatt en fast \u2013 og popul\u00e6r \u2013 plass p\u00e5 Namdal Ski sitt \u00e5rshjul i ei \u00e5rrekke.\n\nHun gleder seg over at b\u00e5de langrennsl\u00f8pere og skiskyttere kommer.\n\n\u2013 Det er jo godt samarbeid mellom langrenn og skiskyting p\u00e5 Bj\u00f8rgan skistadion, og dette gir seg utslag ogs\u00e5 p\u00e5 p\u00e5meldinga til torsdagens samling.\n\nDen skal foreg\u00e5 p\u00e5 Bj\u00f8rgan skistadion, og der er det meget gode skiforhold. Etter treninga drar troppen til Heia gjesteg\u00e5rd, der det er kveldsmat.\n\n\u2013 Det er egentlig ikke trening det er snakk om. Dette er skileik for jentene. Her trenger man absolutt ikke v\u00e6re veldig rask i skil\u00f8ypa for \u00e5 delta. Aktivitetene blir lagt opp slik at alle kan v\u00e6re med, og trenere blir Mette Ny\u00e5s og Anne Bertine Sklet, forteller \u00d8ren.\n\nP\u00e5meldingsfristen har g\u00e5tt ut, uten at det er noe problem for andre som vil v\u00e6re med.\n\n\u2013 Neida, det er bare \u00e5 ta kontakt med meg, s\u00e5 f\u00e5r de selvsagt v\u00e6re med p\u00e5 skileiken torsdag, smiler \u00d8ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf60b7a6-a8f7-43b5-9498-8437f65b084e"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/ask-accent-plank-1-58m2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:04Z", "text": "# PLANKEGULV MARINEPLANK ASK ACCENT 1,58 M\u00b2 - TIMBERMAN\n\n**Plankegulv Marineplank ask accent 1,58 m\u00b2 - Timberman**\n\nTimmberman Marineplank ask accent er et vakkert og slitesterkt kvalitetsgulv med lange bord\u00a0og \u00a0et slitelag p\u00e5 ca. 3,5 mm hardt tre fra b\u00e6redyktig skogsdrift.\n\n1.58 m\u00b2/PK.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nPlankegulv Marineplank ask accent 1,58 m\u00b2 - Timberman\n\nTimmberman Marineplank ask accent er et vakkert og slitesterkt kvalitetsgulv med lange bord\u00a0og \u00a0et slitelag p\u00e5 ca. 3,5 mm hardt tre fra b\u00e6redyktig skogsdrift.\n\nGulvet er behandlet med hvit Mathon-olje, noe som gir det lyst utseende, og den svarte gummilisten gir gulvet det klassiske maritime utseendet. Plankene har et livlig og vakkert fargespill, og asketreet gir en f\u00f8lelsen av klassisk kvalitet.\n\nGulvet er produsert p\u00e5 Timbermans FSC-sertifiserte fabrikk og har gjennomg\u00e5tt en n\u00f8ye kvalitetskontroll. Det\u00a0legges med MultiClic-system, limfritt og sv\u00f8mmende.\n\nProduktinformation:\n\n - Dimensjoner: 1820 x 145 x 14 mm (L x B x T)\n\n - En pakke inneholder: 1,58 m\u00b2\n\n - Overflatebehandling: Mathon-olje, hvit\n\n - MultiClic-system\n\n - Toppsjikt: ca. 3,5 mm hardt tre fra europeisk b\u00e6redygtig skogsdrift\n\n - Mellemlag: Hevea fra plantasje\n\n - Underfin\u00e9r: finsk furu, 2 mm\n\n - Limning: limet med E1-godkjent og formaldehydfri lim\n\n - CE-merket\n\n - Milj\u00f8: fra FSC-sertifisert fabrikk\n\n - Avkortede lengder kan forekomme\n\nLegg merke til: Tre er et naturprodukt, og det kan derfor forekomme variasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffc1db83-c47e-47fc-88d2-72510a3ebefc"} +{"url": "http://docplayer.me/2867118-Heimkunnskap-for-mellomtrinnet-laererveiledning-navn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:55Z", "text": "\n\n.\")\n\n\n\n p\u00e5 overhead eller del ut kopi.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n og la alle gruppene lage prinsessepudding til dessert.\")\n\n. Et dryss av hvetekim der det passer seg i matlagingen, er en god vane. Ris Gryn Gryn er korn der skallet er slipt av.\")\n\n19 Leksjon 8 Vi b\u00f8r s\u00f8rge for \u00e5 spise br\u00f8det f\u00f8r det mugner. Muggsopp danner giftstoffer (mykotoksiner) i br\u00f8det. Derfor skal vi kaste alt br\u00f8d som har begynt \u00e5 mugne. Br\u00f8d er s\u00e5 mangt Rundstykker, knekkebr\u00f8d, flatbr\u00f8d, potetkake/lompe, lefser, kavringer og skonrokker er ogs\u00e5 br\u00f8d. De gir fin variasjon i hverdagen. Flatbr\u00f8d og knekkebr\u00f8d gir mye jern og fiber. S\u00f8te kjeks og kaker lages som regel av siktet (=fint) hvetemel, sukker, fett og egg. Innholdet av fett og sukker blir gjerne dominerende i forhold til de andre n\u00e6ringsstoffene. Vi b\u00f8r derfor begrense forbruket, iallfall til hverdags. De som ikke t\u00e5ler br\u00f8d I Norge finnes personer med sykdommen c\u00f8liaki, eller gluten-intoleranse. De t\u00e5ler ikke proteinet gluten, som finnes i v\u00e5re fire kornslag: Hvete, rug, havre og bygg og i alt mel fra disse kornslagene. C\u00f8liakere (=de som har c\u00f8liaki) m\u00e5 spise br\u00f8d bakt av spesiallaget glutenfritt mel. Slikt br\u00f8d kan bestilles fra mange bakere og matbutikker i dag dersom man ikke baker det selv. C\u00f8liakere t\u00e5ler bra ris, mais, mandler og n\u00f8tter. Kaker bakt med disse r\u00e5varene g\u00e5r det alts\u00e5 bra \u00e5 spise. steking stivner gluten-nettverket. Uten (eller med lite) gluten i melet f\u00e5r vi alts\u00e5 ikke en gj\u00e6rdeig til \u00e5 heve seg. Surdeig \u00c5 bake br\u00f8d med surdeig er den eldste form vi kjenner for heving av en deig. Surdeig er en liten start-deig som brukes om igjen og om igjen. Det skjer ved at litt av den ferdige deigen oppbevares i mel til neste gang det skal lages deig, og brukes som gj\u00e6r i denne nye deigen osv. Surdeig lages av mel, sur melk og litt gj\u00e6r. Gj\u00e6ren formerer seg raskt, og melkesyrebakteriene lager melkesyre. Ved gjentatte oppfriskninger av denne gj\u00e6ringsprosessen f\u00e5r vi en deig som er sur. Denne deigen brukes alts\u00e5 som gj\u00e6r i br\u00f8ddeigen. Surdeig brukes for det meste til typiske rugbr\u00f8ddeiger. Oppbevaring Ved oppbevaring av br\u00f8d er det viktig \u00e5 unng\u00e5 utt\u00f8rking og muggdannelse. Br\u00f8d oppbevares best i br\u00f8dboks eller plastpose ved v\u00e6relsestemperatur. I kj\u00f8leskap blir br\u00f8det fortere gammelt og hardt. Br\u00f8d kan ogs\u00e5 fryses i 6-7 m\u00e5neder, pakket i plastposer s\u00e5 ferskt som mulig. BR\u00d8D KOKEBOKA MI 21\n\n\n\n### Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfl\u00f8te 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): \u00bd eggehvite 2 dl melis\n\n: \u00bd eggehvite 2 dl melis\") Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfl\u00f8te 250 g fruktyoghurt (to sm\u00e5 beger, fortrinnsvis med r\u00f8de b\u00e6r) 1 \u00bd dl kirseb\u00e6rkompott 1 sukkerbr\u00f8dbunn Lokk/topping: 3 dl kremfl\u00f8te 400 g marsipan eller ferdig\n Grove p\u00e5skeharer Oppskrift 01. DekorertE p\u00e5skebr\u00f8d Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. P\u00e5skespeilegg Oppskrift 06. Gresk p\u00e5skebr\u00f8d Oppskrift 03. Kypriotisk p\u00e5skebr\u00f8d Oppskrift 04. 02. Grove\n\nDetaljer \n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n H\u00d8ST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. L\u00c6RER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene f\u00e5r gratis Kokebok for alle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e99ae0c-a260-4857-8616-48d101bcd5fc"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/jus/leie-av-lokaler-vigdis-knutsen-magistad-9788202218133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:52Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788202218133 |\n| Kategori: | Jus |\n| Fag: | Avtale- og kontraktsrett, Eiendomsrett, Kommentarutgaver |\n##### Omtale Leie av lokaler\n\n N\u00e6ringsliv, offentlig virksomhet og organisasjonsarbeid drives stadig oftere fra leide lokaler. **Med denne boken f\u00e5r utleiere, leietakere og deres r\u00e5dgivere et praktisk verkt\u00f8y n\u00e5r kontrakter skal fremforhandles og konflikter l\u00f8ses.** \n \nHusleieloven gjelder ved leie av b\u00e5de boliger og lokaler. Lovens utgangspunkt og hovedfokus er boligleie. Det gj\u00f8r at lovteksten enten blir liggende p\u00e5 siden av de problemene som oppst\u00e5r ved lokalleie, eller gir uhensiktsmessige l\u00f8sninger for denne typen leieforhold. Loven kan dessuten i stor grad fravikes i avtaler om leie av lokaler. Til sammen har dette medf\u00f8rt at hovedvekten i litteraturen s\u00e5 langt har v\u00e6rt lagt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder boligleie. \n \n**Denne boken tar utgangspunkt i avtaler om leie av lokaler og de behovene partene i disse avtalene har.**\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c35508c-e79e-4ce2-a6f3-2d6b894a6391"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ber-om-fire-ukers-varetekt-for-drapssiktet-kone-599517b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:39Z", "text": "# Ber om fire ukers varetekt for drapssiktet kone\n\nHans O.torgersen\n\nOppdatert: 12.apr.2013 12:07\n\nPublisert: 12.apr.2013 10:20\n\n \n - \n \n Politiadvokat Vibeke Martins og forsvarer Bent Luther under dagens fengslingsm\u00f8te. FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\n - \n \n En 51 \u00e5r gammel kvinne er siktet for drap etter at hennes ektemann p\u00e5 57 \u00e5r ble funnet d\u00f8d i en utbrent bil ved et skogholt utenfor Tranby i Lier. FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\nKvinnen (51) som er siktet for \u00e5 ha drept ektemannen sin i Lier, blir n\u00e5 fremstilt for forlenget varetektsfengsling.\n\nEktemannen (57) ble funnet d\u00f8d i det utbrente vraket av konas bil onsdag i p\u00e5skeuken.\n\nKvinnen har v\u00e6rt varetektsfengslet i to uker p\u00e5 et grunnlag som forsvareren, advokat Bent Luther, har omtalt som svakt.\n\nPolitiet har n\u00e5 f\u00e5tt rettens medhold i at ogs\u00e5 dagens fengslingsm\u00f8te skal g\u00e5 bak lukkede d\u00f8rer, slik at pressen ikke f\u00e5r innsikt i grunnlaget for fengslingen.\n\n\u2014 Jeg vil be om fire ukers varetekt, sier aktor, politiadvokat Vibeke Martins, til Aftenposten.no.\n\n*- Er grunnlaget for mistanken mot siktede styrket i l\u00f8pet av etterforskningen?*\n\n\u2014 Det jeg kan si, er at det fortsatt er skjellig grunn til mistanke.\n\n## Kvinnen peker p\u00e5 selvdrap\n\nPolitiet har gjennomf\u00f8rt en sv\u00e6rt omfattende etterforskning, da man kort tid etter funnet av den d\u00f8de mannen i det enn\u00e5 rykende bilvraket gikk bort fra teorien om at han skulle ha tatt sitt eget liv.\n\nDen drapssiktede konen nekter straffskyld og har i politiavh\u00f8r forklart at hun frykter at mannen begikk selvdrap. Flere forhold gj\u00f8r at politiet mener de st\u00e5r overfor et drap, men man \u00f8nsker ikke \u00e5 fortelle hva det er.\n\nEtter alt \u00e5 d\u00f8mme er etterforskningen sv\u00e6rt krevende for politiet, blant annet fordi man enn\u00e5 ikke kjenner d\u00f8ds\u00e5rsaken.\n\n*- Er det en vanskelig etterforskning?*\n\n\u2014 Vi etterforsker dette som en drapssak, med den alvorlighet det inneb\u00e6rer. Det er mye materiale \u00e5 gjennomg\u00e5, s\u00e5 her er det mange som jobber for fullt, sier Martins.\n\n*- Kan du si om noen av de tekniske unders\u00f8kelsene har bragt dere videre i saken?*\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 de tekniske unders\u00f8kelsene enda.\n\nPolitiet venter ogs\u00e5 p\u00e5 den endelige obduksjonsrapporten. Den forel\u00f8pige obduksjonsrapporten sier ikke noe om d\u00f8ds\u00e5rsaken, bare at mannen hadde sv\u00e6rt store brannskader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b9fe9d9-0ea1-4483-a167-7d11f4bee9ba"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Siktet-loslatt-i-Anwar-saken-60589b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:09Z", "text": "# Siktet l\u00f8slatt i Anwar-saken\n\nOppdatert: 03.mai.2003 04:01\n\nPublisert: 03.mai.2003 03:48\n\nDe \u00e5tte er siktet for forsettlig drap eller medvirkning til forsettlig drap. Anwar ble funnet d\u00f8d i en utbrent bil p\u00e5 industriomr\u00e5det Stoa i Arendal 16. mars i \u00e5r.Etterforskningen har vist at 33-\u00e5ringen ikke har hatt en sentral rolle i saken, sier politiinspekt\u00f8r Arne Pedersen i Agder politidistrikt til F\u00e6drelandsvennen.\n\n33-\u00e5ringen var varetektsfengslet til 8. mai, men politiet s\u00e5 ingen grunn til \u00e5 ha ham sittende lenger.\n\nHan er lettet selv ogs\u00e5, selv om han ikke er sjekket totalt ut av saken, men langt p\u00e5 vei, sier 33-\u00e5ringens forsvarer, advokat Sonny Folkenborg til F\u00e6drelandsvennen.\n\nPedersen sier at politiet de siste dagene er kommet betydelig lenger med \u00e5 finne ut hva som skjedde da bilen Anwar satt i ble tent p\u00e5. Flere av de siktede har gitt utfyllende avh\u00f8r den siste tiden. Dette har bidratt til \u00e5 f\u00e5 flere brikker p\u00e5 plass i saken.\n\nSamtidig som 33-\u00e5ringen ble l\u00f8slatt, forlenget Agder lagmannsrett varetektsfengslingen av en 37 \u00e5r gammel mann i saken til 23. mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c221f82-0219-4a92-9a0e-4a1df69b55fe"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ville-ha-oppmerksomhet---fikk-fengsel-166289b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:23Z", "text": "29-\u00e5ringen var sjalu og ville rane en bensinstasjon for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet hos rivalen og sin tidligere samboer. Resultatet ble fem m\u00e5neders ubetinget fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90cc3e74-49c8-416d-97bc-6b53f155fe61"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/psykiatri/kognitiv-terapi-ved-schizofreni-david-g.-kingdon-9788215011158", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:00Z", "text": "| --------------- | -------------------------------------- |\n| Forfatter: | David G. Kingdon og Douglas Turkington |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Antall sider: | 252 |\n| Forlag: | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Cognitive therapy of schizophrenia |\n| Oversatt av: | Kravik, \u00c5sta |\n| ISBN/EAN: | 9788215011158 |\n| Kategori: | Psykiatri |\n\n \n##### Omtale Kognitiv terapi ved schizofreni\n\n Denne boken som n\u00e5 foreligger i norsk oversettelse er skrevet av to av verdens fremste eksperter p\u00e5 kognitiv terapi ved schizofreni. David Kingdon og Douglas Turkington i Storbritannia har i snart tjue \u00e5r v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle dette feltet og samtidig drevet en utstrakt klinisk virksomhet. \n \nDet er det kliniske arbeidet som er bokens hovedfokus. \n \n\"Kognitiv terapi er sunn fornuft systematisert innenfor et respektfullt samarbeid. Det er det systematiserte arbeidet sammen med pasienten som representerer et viktig skritt videre i psykoterapeutisk teori og praksis og spesielt i utvikling av den terapeutiske alliansen. \nKunsten i fellesskap \u00e5 sette opp m\u00e5l som pasienten kan n\u00e5 og virkelig klarer \u00e5 n\u00e5, representerer noe av det mest utfordrende i det \u00e5 v\u00e6re psykoterapeut ved psykotiske lidelser. Det setter store krav til terapeutens t\u00e5lmodighet, medf\u00f8lelse og innsikt i egne begrensinger\" (Fra det norske forordet ved psykiater Reidar Kj\u00e6r) \n \nBoken retter seg b\u00e5de mot utdanningsfeltet til helse- og sosialh\u00f8gskoleutdanningene, og psykiatere, psykologer, sykepleiere og \u00f8vrige helsearbeidere som arbeider med denne pasientgruppen. \n \nBoken er oversatt til norsk av \u00c5sta Kravik. Psykiater Reidar Kj\u00e6r har v\u00e6rt faglig konsulent p\u00e5 oversettelsen. \n \n\"Outstanding\\! This book provides a cogent framework for understanding the experience of schizophrenia, engaging and working collaboratively with clients, and developing and implementing effective treatment plans.\" - Kim T. Mueser,PhD, forfatter av boken Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. (Fra anmeldelsen av den engelske utgaven)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22865b50-8da6-4df6-b6b4-e19eafe8e79b"} +{"url": "http://link4game.com/pornokan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:36Z", "text": "Se p det sammen r det blir noe helt annet igjen. Hvorfor tenne p porno da nr du elsker sexvido jenta/gutten din. hva er det som mangler i livet ditt\\! tydeligvis at jenta/gutten ikke klarer tilfredstille deg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb1d30f9-fb01-4e2e-9457-c5fc83fafc25"} +{"url": "http://www.londonmusicals.dk/teater/jerusalem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:53Z", "text": "# Jerusalem\n\nJerusalem i London, med Mark Rylance og Mackenzie Cook i hovedrollerne, kommer nu til London West End. Billetter til det kritiker roste drama Jerusalem kan k\u00f8bes her\\! \n \nJERUSALEM spiller kun en begr\u00e6nset periode p\u00e5 12 uger\u00a0p\u00e5 Apollo Theatre i London fra 28. januar 2009. Mark Rylance og Mackenzie Crook spiller som sagt hovedrollerne\u00a0i dette komiske, drabelige og nutidige skuespil.\n\n## Jerusalem Anmeldelser\n\n\"a new play of irrepressibly energy, wonderful wit and wild wonder\" \n**Sunday Express**\n\n\"This play, this production, this performance are sensational\" \n**Financial Times**\n\n\"Spellbinding, exuberant and glowingly atmospheric, it teems with faultess performances, central among them Mark Rylance's extraordinary portrayal of Johnny. You'd be mad to miss it.\" \n**Time Out**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "052e4349-ad63-4b63-85b3-7f07cc5bdbde"} +{"url": "https://nortabs.net/topic/1219/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:16Z", "text": "### (Oppfylt) \\[Grep\\] ola bremnes - har du fyr\n\n\u00d8nske er oppfylt av Giallio\n\nOla Bremnes - Har du fyr\n\nUtrulig fin l\u00e5t, som jeg gjerne vil spille. men har desverre ikke funnet tab eller grep til den. Noen som tar utfordringen? ** \n \n \nHAR DU FYR \n \nytterst i verden ytterst i vest \nkan hende du seile tilfeldig som gjest \nkan hende du g\u00e5r d\u00e6r i rute \nuansett treng du et punkt som e fast \nd\u00e6r du frakte di skj\u00f8re last \nd e nokk at d st\u00e5r d\u00e6r og brenn \nen trofast gammel venn \n \nhar du fyr \nhar du l\u00f8kte langs din vei \nhar du fyr \net signal om riktig lei \nei lampe som gl\u00f8de i m\u00f8rke \nog lose d\u00e6 ut og frem \nsom tar d\u00e6 bort og hjemmefra \nmen ogs\u00e5 tar d\u00e6 hjem \n \nv\u00e5r herre sa d n\u00e5r jorda vart te \nla d bli lys og d ble d \ns\u00e5 sette han sol og m\u00e5ne og stjerne opp s\u00e5nn at vi kunne se d \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d41d6abb-bcc9-4423-9e8b-5051b9fa3f2a"} +{"url": "https://www.expedia.no/Berlin-Hoteller-Grand-Hyatt-Berlin.h150468.Hotellinformasjon?rfrr=TG.LP.MostPopular.Hotel.1.2&exp_dp=1223&exp_cur=NOK&exp_partner=1D_V2&exp_ts=1484166963034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletFamilievennlig hotell i Tiergarten i Berlin, i kort g\u00e5avstand fra Potsdamer Platz\n\n### Beliggenhet\n\nDette hotellet er familievennlig og ligger i sentrum av Berlin og 10 minutters gange unna Blue Man Group Berlin og Potsdamer Platz. Dessuten ligger Brandenburger Tor og Checkpoint Charlie-museet kun 2 kilometer unna.\n\n### Hotellfasiliteter\n\nI tillegg til 3 restauranter tilbyr dette hotellet et spa med full service og et innend\u00f8rs basseng. Wi-fi i fellesomr\u00e5der tilbys gratis. Et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter, en bar/lounge og et boblebad tilbys ogs\u00e5.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 342 gjesterommene er utstyrt med gratis wi-fi, gratis internettilgang via kabel, en flatskjerm-TV, parabol, senget\u00f8y av topp kvalitet og et utvalg av puter. Gjestene tilbys dessuten fasiliteter som en MP3-dokkingstasjon, romservice d\u00f8gnet rundt og en minibar.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n## Grand Hyatt Berlin\n\n### Hotellfasiliteter\n\nI tillegg til et spa med full service har Grand Hyatt Berlin et innend\u00f8rs basseng og et boblebad. Middag tilbys p\u00e5 en av dette hotellets 3 restauranter. Hotellet har en bar/lounge, hvor gjestene kan slappe av med en drink. Bruk av h\u00f8yhastighetsnett via kabel og wi-fi er gratis.\n\nGjestene p\u00e5 dette 5-stjerners hotellet har tilgang til et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og m\u00f8terom. Fasiliteter som er til r\u00e5dighet til arrangementer har en st\u00f8rrelse p\u00e5 1700 kvadratmeter og best\u00e5r av konferanselokaler. Dette hotellet i luksuri\u00f8s stil har ogs\u00e5 et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter, en badstue og en takterrasse. Parkering er tilgjengelig p\u00e5 omr\u00e5det mot en avgift.\n\nGrand Hyatt Berlin har spesielle r\u00f8ykeomr\u00e5der.\n\nDet finnes et innend\u00f8rs basseng og et boblebad p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Andre fritidsfasiliteter er en badstue og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter.\n\nBarn under 16 \u00e5r har ikke adgang til sv\u00f8mmebassenget, helsestudio, treningsstudio og boblebad uten tilsyn av en voksen.\n### Spa-tjenester\n\n**Club Olympus** har 6 behandlingsrom. Tjenester inkluderer blant annet dypvevsmassasje, massasje, ansiktsbehandlinger og kroppsskrubb. En rekke behandlinger tilbys, inkludert refleksologi. Spaet er utstyrt med en badstue, et boblebad og et dampbad.\n\n### Kj\u00e6ledyr\n\n - Kj\u00e6ledyr er tillatt mot et tillegg p\u00e5 35 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n - Kun hunder\n\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av overnattingsstedets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet samt kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\n### Avgifter\n\nLokale myndigheter i Berlin p\u00e5legger en avgift. Forretningsreisende med bevis p\u00e5 at reisen foretas i forbindelse med forretninger er fritatt fra avgiften. Kontakt overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen som finnes i bekreftelsen du mottar etter bestilling, dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\n### Valgfrie ekstragebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking:\n\n - Avgift for frokostbuff\u00e9: 36 EUR per person (ca.)\n - Parkeringsgebyr: 20 EUR per dag\n - Avgift for betjent parkering: 5 EUR per dag\n - Kj\u00e6ledyravgift: 35 EUR per kj\u00e6ledyr, per natt\n - Avgift for ekstraseng: 30 EUR per dag\n\nListen ovenfor er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n### Verdt \u00e5 nevne\n\nMassasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen. Opptil 2 barn, 12 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger. Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen. Enkelte fasiliteter kan ha begrenset tilgang. Gjester kan ta kontakt med hotellet for flere opplysninger ved \u00e5 bruke kontaktopplysningene p\u00e5 reservasjonsbekreftelsen. Det blir kun servert forh\u00e5ndsbestemte m\u00e5ltider p\u00e5 rommene (ingen meny eller delt spiseomr\u00e5de).\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n\n### Nasjonal rangering\n\nHotelstars Union tildeler offisielle stjernerangeringer for overnattingssteder i Tyskland. Dette overnattingsstedet er blitt rangert som f\u00f8lger: 5 stjerner.\n\n \n Beklager, det ser ut til at vi har problemer med \u00e5 hente v\u00e5re gjesteanmeldelser. Pr\u00f8v igjen.\n\n**5.0 av 5.0 **\n\n##### Det er feil i skjemaet\n\nRett opp i f\u00f8lgende feil for \u00e5 fortsette:\n\n - Vi trenger b\u00e5de en innsjekkings- og utsjekkingsdato for \u00e5 sjekke tilgjengelighet.\n - Det er noe feil med datoene. Oppgi reisedatoene p\u00e5 denne m\u00e5ten: dd.mm.\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6bf0fa5-4399-4182-9f1d-f33584df1583"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g680306-d2283677-Reviews-Infinity_Blue_Resort_Spa-Balneario_Camboriu_State_of_Santa_Catarina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:58:37Z", "text": "Beliggenhet: Brasil \\> State of Santa Catarina \\> Balneario Camboriu\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0781 - kr\u00a04\u00a0121 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4,5 stjerne \u2014 Infinity Blue Resort & Spa 4.5\\*\n\nAntall rom: 122\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Prestigia og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Infinity Blue Resort & Spa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c658b13f-5605-4dfc-ae48-692997b13826"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/SAS-fly-kan-ha-blitt-beskutt-271553b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:04Z", "text": "# SAS-fly kan ha blitt beskutt\n\nOlav R\u00f8li\n\nOppdatert: 03.des.2008 12:53\n\nPublisert: 03.des.2008 11:07\n\n \nEt SAS-fly som fl\u00f8y turister fra Phuket i Thailand til Sverige, kan ha blitt beskutt. Da det landet p\u00e5 Arlanda utenfor Stockholm ble det funnet et mistenkelig hull i den ene vingen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet p\u00e5 Arlanda har iverksatt etterforskning etter at det ble funnet et hull i et fly som kom fra Phuket i Thailand til Stockholm i g\u00e5r kveld. \u2014 Da det skulle tas inn p\u00e5 ettersyn i dag tidlig, oppdaget teknikere at det hadde et hull i vingen, forteller Karin Lindholm, stasjonssjef ved Arlanda-politiet til Aftenposten.no.\n\n## Unders\u00f8ker\n\nIf\u00f8lge Lindholm er hullet rundt, og mellom 5-7 millimeter i diameter. Det skal sitte i roret p\u00e5 vingen. - V\u00e5re teknikere er n\u00e5 i gang med \u00e5 unders\u00f8ke hullet. Forel\u00f8pig vet vi sv\u00e6rt lite om hva dette kan v\u00e6re, og derfor er det vanskelig \u00e5 uttale seg ytterligere om hvordan vi ser p\u00e5 saken, forteller hun videre. SAS mener p\u00e5 sin side at dette kan v\u00e6re et kulehull.\n\n## \\- Kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker\n\n\u2013 Det er mistanke om at det kan v\u00e6re et kulehull, sier informasjonssjef Anders Lindstr\u00f6m i SAS international til den svenske avisa Aftonbladet.\n\nOverfor Aftenposten.no understreker Lindstr\u00f6m at hullet kan v\u00e6re forenlig med et kulehull. - Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre \u00e5rsaker til at hullet har oppst\u00e5tt. SAS har satt ned en egen unders\u00f8kelsgruppe som skal se p\u00e5 hva som har skjedd, sier han. Det var en av selskapets egne teknikere som oppdaget hullet, og mente at dette kunne v\u00e6re kulehull.\n\n## \\- Alvorlig\n\nSAS ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 saken, men sier at det ikke var umiddelbar fare for passasjerene om bord.\n\n\u2013 Vi ser ekstremt alvorlig p\u00e5 dette. De har satt i gang en ganske stor unders\u00f8kelse og vi kommer ikke til \u00e5 sette flyet tilbake i trafikk f\u00f8r vi er sikre, sier Lindstr\u00f6m.\n\nEtter bestemmelsene har SAS 72 timer p\u00e5 seg til \u00e5 levere en rapport til svenske luftfartsmyndigheter om hendelsen. - Vi har forel\u00f8pig ikke f\u00e5tt noen rapport om saken. If\u00f8lge rutinene skal SAS selv ta stilling til problemet f\u00f8rst. Vi kan derfor ikke kommentere selve hendelsen n\u00e5, sier Karin Norden\u00f6, informasjonsansvarlig i den svenske Luftfartsstyrelsen til Aftonbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d240968d-e83c-4012-9925-eeb89bf0cd6e"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Nedgang-for-Oslo-Bors-94946b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:09Z", "text": "# Nedgang for Oslo B\u00f8rs\n\nDet var mandag en negativ utvikling p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, og totalindeksen endte p\u00e5 1567,71\u2014 som er en nedgang p\u00e5 0,93 prosent. IT-indeksen ble mandagens taper med en nedgang p\u00e5 1,8 prosent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56efd423-6acd-4f26-9cf0-5670e540dece"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2008/10/nye-sminkepunger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:08Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## torsdag 16. oktober 2008 \n\n### Nye sminkepunger\n\nDisse to sminkepungene sydde jeg n\u00e5 p\u00e5 sensommeren. De er sydd av en dongeribukse jeg ikke brukte. Det var flotte roser i stoffet, og det var nok derfor den ikke ble brukt i det hele tatt. Et noks\u00e5 impulsivt kj\u00f8p for et par \u00e5r siden. \n \nHar brukt stoffer fra serien Strawberry and Limonade som for og til lukkekant. Har litt av dette stoffet, og synes det er veldig sommerlig og friskt i fargene. \n \n S\u00e5 det ene benet p\u00e5 buksa ble disse, da gjenst\u00e5r det \u00e5 finne ut hva jeg skal benytte det andre benet til da. Kanskje en veske eller en st\u00f8rre toalettmappe... vi f\u00e5r se. \n\n\n Registrert av Inger kl. 18:01 \n\n#### 7 kommentarer :\n\n1. \n \n Hulda16. oktober 2008 kl. 18:51\n \n Kjempefine sminkepunger. Likte s\u00e5 godt fargene du har brukt.\n \n2. \n \n LAPPEQURI16. oktober 2008 kl. 20:05\n \n Kjempe s\u00f8te:-) Man f\u00e5r liksom bedre samvittighet n\u00e5r man kan gj\u00f8re som du gjenbruk:-) \n Ha ei fin og kreativ uke\n \n3. \n \n Sigrun16. oktober 2008 kl. 20:24\n \n Gjennbruk, jeg tar av meg hatten for de som klarer det. Sminkepungene er kjempeflotte, lekkert stoff b\u00e5de inni og utenp\u00e5.\n \n4. \n \n siv17. oktober 2008 kl. 12:13\n \n De ble kjempes\u00f8te, g\u00f8y med slike sm\u00e5 sminkepunger som en kan ha i veskes. \n Ha en god helg :-p\n \n5. \n \n Agnethe17. oktober 2008 kl. 19:46\n \n Herlige farger :) Nydelig arbeid\\! Tusen takk for koselig hilsen i min blogg =)\n \n6. \n \n Anne-Grethe17. oktober 2008 kl. 20:54\n \n Veldig s\u00f8te sminkepunger. Flott dongeristoff og friske f\u00f2rstoffer. \u00d8nsker deg ei flott helg\\!\n \n7. \n \n Annemariesquilt18. oktober 2008 kl. 22:37\n \n Flotte toalettpunger du har laget, synd du \u00f8dela olabuksene...\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57b3c029-f239-4cf8-96b6-5347ef9b7476"} +{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=233206", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:12Z", "text": "# UngDialog\n\nUngDialog er en organisasjon for tros- og livssynsengasjerte unge, som arbeider for \u00e5 fremme dialog som verkt\u00f8y for kommunikasjon, v\u00e6re en m\u00f8teplass for tros- og livssynsengasjerte unge og v\u00e6re en ressurs i samfunnet. \n \nIdeen om UngDialog oppsto p\u00e5 Dialogtreff 2009 p\u00e5 Nansenskolen, organisert av LNU (Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner), STL, Nansenskolen/Nansen Fredssenter og en frivillig arbeidsgruppe for tro og livssyn. Deltagerne p\u00e5 seminaret \u00f8nsket en etablert gruppe hvor tros- og livssynsengasjerte unge kunne m\u00f8tes regelmessig til dialog om tros- og livssynsrelaterte tema. \n \nLeder og administrasjonssekret\u00e6r er Irene Incerti-Th\u00e9ry. \n \n\nI februar 2010 ble det holdt et m\u00f8te i Oslo, hvor ideen ble presentert for en gruppe unge tros- og livssynsrepresentanter. Ideen\u00a0vekket interesse, og det hadde tidligere ikke eksistert et slik dialognettverk for unge.\n\nUngDialog \u00e5pnet en m\u00f8teplass for alle unge med interesse for tros- og livssynsdialog, med eller uten tros- eller livssynstilknytning. En representerer seg selv og sine egne tanker i UngDialog. Februar 2011 ble UngDialog stiftet som organisajon, og har siden hatt jevnlige lokale dialogm\u00f8ter i Oslo og st\u00f8rre dialogarrangementer.\n\nLes mer om UngDialog p\u00e5\u00a0ungdialog.no, eller bes\u00f8k deres Facebookside.\n\nLeder og administrasjonssekret\u00e6r Irene Incerti-Th\u00e9ry kan kontakes p\u00e5 \u00a0firstname.lastname@example.org.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9718576-0393-489b-bcdf-21677cf5c666"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/lanza-healing-volume-daily-thickening-treatment-100-ml-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:16Z", "text": "# Lanza \n**Lanza Healing Volume Daily Thickening Treatment 100 ml**\n\nOm produktet *1179065* \n\nDaily thickening treatment har en diameter\u00f8kende formula som gir st\u00f8tte til hvert h\u00e5rstr\u00e5 for \u00e5 bygge opp volum innenfra. Gir et utrolig l\u00f8ft. Beskytter mot varme og UV-str\u00e5ler.\n\nSilica fra bambusekstrakt \u00f8ker h\u00e5rstr\u00e5ets tykkelse med opptil 60%.\n\n**Anvisning: \n**Spray i h\u00e5ndklet\u00f8rket h\u00e5r, f\u00f8n for maksimalt volum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f20f411b-ee1a-4546-b452-f97ae873c00e"} +{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2013/07/sandskulpturfestival-sand-sculpture.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:09Z", "text": "\n\n## onsdag den 17. juli 2013\n\n### Sandskulpturfestival / Sand Sculpture Festival\n\nI g\u00e5r var vi i S\u00f8ndervig p\u00e5 den jyske vestkyst. Det er et sk\u00f8nt sted med brede strande, klitter og flotte sommerhuse.\u00a0\n\nVi var der nu mest, fordi vi gerne ville se \u00e5rets sandskulpturfestival, som altid er v\u00e6rd at bes\u00f8ge.\n\n \n**I \u00e5r er temaet: \"The Wild West\".**\n\n \nYesterday, we spent a day in S\u00f8ndervig on the west coast of Jutland. It's such a special place with broad, white, sandy beaches, dunes and beautiful summer houses.\n\n \nAs you can se on the following photos, we also visited the famous \"Sand Sculpture Festival\" which takes place every year.\u00a0\n\n \n**The theme this year is: \"The Wild West\".** \n** \n** All photos by Sarah.\n\n \n\n\n\n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Kirsten S\u00f8rensen18. juli 2013 kl. 13.30\n \n Flot flot \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba15001-1e50-49b6-b2ff-5f1ea66d347a"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/gratis-nyheter-for-endless-legend/165584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:30Z", "text": "\n\n# Gratis nyheter for Endless Legend\n\n - Joachim Froholt\n - 20\\. nov. 2014 - 10:36\n\nVi har f\u00e5tt flere spennende strategispill om imperiebygging i \u00e5r, og et av de som har f\u00e5tt mest ros \u2013 blant annet fra oss \u2013 er Endless Legend.\n\nDette spillet foreg\u00e5r p\u00e5 en planet ved navn Auriga, som er stappfull av fantasifulle vesener og mysterier. Planeten holder imidlertid ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i en evig istid, s\u00e5 du har kniven p\u00e5 strupen n\u00e5r du spiller.\n\n\n\n### Mer gratis innhold for spillerne\n\nEndless Legend har allerede f\u00e5tt \u00e9n gratis miniekspansjon etter lansering. N\u00e5 har franske Amplitude annonsert utvidelse nummer to, og den vil ogs\u00e5 v\u00e6re gratis.\n\nEkspansjonen heter Visions of the Unseen, og inkluderer blant annet ti nye sideoppdrag som du kan fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se. I tillegg skryter utviklerne av at unike v\u00e5pen som du f\u00e5r i bel\u00f8nning for oppdrag n\u00e5 har synlige spesialeffekter.\n\nEllers sier de ikke s\u00e5 mye om ekspansjonen, men lover mer informasjon i l\u00f8pet av uka. De har ellers brukt tiden etter lansering til \u00e5 forbedre spillet jevnt og trutt, med mange sm\u00e5 og store utbedringer.\n\n\n\nOm du ogs\u00e5 eier studioets f\u00f8rste spill, romstrategispillet Endless Space, kan du forresten glede deg til at ogs\u00e5 det spillet f\u00e5r en gratis miniekspansjon i den kommende tiden. Det er faktisk den syvende i rekken, og kommer i tillegg til ekspansjonspakken Disharmony som man m\u00e5tte betale for.\n\nEndless Space: Chronicles of the Lost ser ut til \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de utforsking og kolonisering av nye planeter mer uforutsigbart, med hendelser som kan finne sted og valg som m\u00e5 tas.\n\nDu kan lese anmeldelser av b\u00e5de Endless Legend og Endless Space her p\u00e5 Gamer.no.\n\n### Endless Space (Mac)\n\n## Dette er de beste PlayStation VR-opplevelsene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac385b6-5bd4-42f2-b001-a19b7a4d2526"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2010/10/skyen-kan-koste-deg-jobben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:47Z", "text": "## 8\\. oktober 2010\n\n### \\- Skyen kan koste deg jobben\\!\n\nOpptil \u00e9n av sju it-jobber kan bli automatisert om Microsofts toppsjef Steve Ballmer f\u00e5r rett i sine sp\u00e5dommer. I g\u00e5r bes\u00f8kte han London School of Economics (LSE) for \u00e5 prate om nettopp nettksyen.\n\n\\- Hvis du sp\u00f8r de fleste administrerende direkt\u00f8rer hva som er den st\u00f8rste utgiftsposten de ikke har dyp forst\u00e5else for, er det vanligvis it. V\u00e5r industri g\u00e5r gjennom en stille innovasjonsb\u00f8lge og f\u00e5r kraft fra et fenomen vi kaller skyen, sier Ballmer, if\u00f8lge Silicon.com.\n\n postet av Jon Hoem kl 01:03 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd47171-04ba-4f91-865a-6b1a939ebb54"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Farre-kriminelle-utlendinger-blir-sendt-ut-256780b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:11Z", "text": "# F\u00e6rre kriminelle utlendinger blir sendt ut\n\nLoven har blitt strammet inn, men antall kriminelle utlendinger som er sendt ut av landet har falt fra 2011 til 2012, viser tall fra Justisdepartementet.\n\n 16. mai 2013 10:19, oppdatert 10:20 \n\nLoven ble endret i 2011. Det \u00e5ret ble 52 straffed\u00f8mte utlendinger overf\u00f8rt til soning i sine hjemland. I fjor var tallet falt til 48, viser tall som P4 har innhentet fra Justisdepartementet.\n\nLoven skulle gj\u00f8re det enklere \u00e5 sende kriminelle utlendinger ut av Norge. Departementet vedg\u00e5r n\u00e5 at lovendringen ikke har fungert slik man \u00f8nsket.\n\nJustisdepartementets statssekret\u00e6r Kristin Bergersen forklarer at sakene blir raskt behandlet i Norge. Hun skylder p\u00e5 forsinkelser andre steder.\n\n\u2014 Det er ulik saksgang i de ulike landene. Noen krever for eksempel domstolsbehandling, sier Bergersen.\n\nHun understreker at det er viktig \u00e5 sende utenlandske kriminelle raskt ut av Norge, og h\u00e5per at mottakerlandene klarer \u00e5 behandle sakene raskere. Hun viser til at utenlandske innsatte f\u00f8rer til stort trykk p\u00e5 norske fengsler.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "08ff13eb-0436-4006-a7ed-f718eab7b809"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Frp-er-storst-117843b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:19Z", "text": "# Frp er st\u00f8rst\n\nOslo (NTB): Fremskrittspartiet ville ha f\u00e5tt flest representanter p\u00e5 Stortinget om det hadde v\u00e6rt valg n\u00e5.\n\nOppdatert: 02.sep.2006 02:51\n\nPublisert: 02.sep.2006 02:32\n\nDet viser VGs partibarometer der Frp f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 32 prosent. Dette er uendret fra begynnelsen av august og ville ha gitt partiet 58 stortingsrepresentanter. Arbeiderpartiet f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 28,5 prosent, en framgang p\u00e5 0,9 prosentpoeng fra forrige m\u00e5ling. Dette ville ha gitt partiet 51 representanter p\u00e5 Stortinget.\n\nStatsminister Jens Stoltenbergs r\u00f8de regjeringspartner SV g\u00e5r tilbake med 1,1 prosentpoeng til 7,1 p\u00e5 m\u00e5lingen, mens Sp g\u00e5r fram med 0,7 prosentpoeng til 5,7 prosent.\n\nDagens regjeringspartier ville med sine 73 mandater ha v\u00e6rt tolv mandater unna flertall i Stortinget om det hadde v\u00e6rt valg n\u00e5.\n\nKrF har sunket som en stein den siste m\u00e5neden, fra 7,6 til 4,7 prosent oppslutning, mens oppslutningen om Venstre er uendret p\u00e5 4,1 prosent. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78fc778b-bb4f-4be5-826e-c7c894a4364d"} +{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/holbergs-minnefond-soker-kandidater-205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00007-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:37Z", "text": "# Holbergs minnefond s\u00f8ker kandidater\n\n 24.03.2004 \n\nStyret for Ludvig Holbergs minnefond leter etter kandidater til Holbergprisen, som er p\u00e5 4, 5 millioner NOK og deles ut f\u00f8rste gang 3. desember 2004. Prisen gjelder fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi.\n\n\\- Det er viktig at vi f\u00e5r etablert Holbergprisen slik at den f\u00e5r den internasjonale betydningen og den faglige anerkjennelsen som er form\u00e5let med denne satsingen, sier professor Jan Fridthjof Bernt, nyoppnevnt styreleder for Ludvig Holbergs minnefond. \n \nI tillegg til den internasjonale forskningsprisen skal Holbergstyret ogs\u00e5 finne kandidater til Nils Klim-prisen til yngre nordiske forskere p\u00e5lydende 250 000 kroner. \n \nStyret for Ludvig Holbergs minnefond har satt ned en komit\u00e9 best\u00e5ende av fremragende forskere fra de relevante fagomr\u00e5dene som skal bed\u00f8mme hvem av de nominerte kandidatene som har hatt eksepsjonell betydning for sitt fagfelt. Men f\u00f8r komiteen kan starte sitt spennende arbeid m\u00e5 aktuelle kandidater nomineres. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed830568-de79-495c-9284-b1f8055c60ea"} +{"url": "http://interscribo.blogspot.com/2017/03/en-til-og-en-til-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:58Z", "text": "## s\u00f8ndag 12. mars 2017\n\n### \u00c9n til. Og \u00e9n til. Og ...\n\n\n\nF\u00f8lger du med p\u00e5 TV-serien \"Mesternes mester\"? Det gj\u00f8r jeg. Jeg synes det er et hyggelig og underholdende program; vi blir n\u00e6rmere kjent med ut\u00f8vere som har lagt opp, og det er fine mennesker. Og s\u00e5 kjemper de passe innbitt om \u00e5 sl\u00e5 hverandre ut, og st\u00e5 igjen til slutt som Mesternes mester. \n \nLitt idrettspsykologi dukker ogs\u00e5 opp, og det synes jeg er interessant. Jeg har tidligere p\u00e5 bloggen skrevet litt om det, for n\u00e5r det handler om \u00e5 prestere, og kunne yte det beste og ikke gi seg, s\u00e5 kan idrettspsykologien gi oss noen n\u00f8kler. \nI g\u00e5rsdagens program var det Helene Olafsen som fikk sp\u00f8rsm\u00e5l fra programlederen, om hvordan hun i all verden hadde greid \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 mange runder med vekt p\u00e5 til sammen 84 kg. Da hadde vi sett henne vakle som en sj\u00f8syk kamel, blikket hennes r\u00f8pet at hun var skikkelig plaget. Men ga hun seg? Nei, ikke f\u00f8r hun virkelig var n\u00f8dt. Til sp\u00f8rsm\u00e5let hun ble stilt, sa hun at hun \"bare\" tenkte s\u00e5nn: \"\u00c9n til. Jeg skal bare ta \u00e9n til.\" Og da hun hadde tatt \u00e9n til, s\u00e5 tenkte hun det samme igjen. \"\u00c9n til.\" Og s\u00e5nn fortsatte hun, og slik greide hun \u00e5 presse seg gjennom veldig mange runder til sammen. \n \nS\u00e5 n\u00e5r du har lyst til bare \u00e5 gi opp skriveprosjektet ditt, sette strek en gang for alle og la det fare, s\u00e5 kanskje du kan tenke som Helene Olafsen; jeg orker ett fors\u00f8k til.\n\n Lagt inn av \n\nRandi Landmark kl. \n\n13:48 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Hr. Kreatur14. mars 2017 kl. 13:01\n \n Hei Randi\\! Fin livsvisdom det der, egentlig relevant i s\u00e5 mange ulike sammenhenger. Jeg skal huske dette n\u00e5r jeg f\u00e5r refusjon nummer \u00f8rten. F\u00f8rst m\u00e5 jeg st\u00e5lsette meg for den f\u00f8rste :) \n Og den illustrasjonen var gull, tenk hvor ofte dette faktisk skjer oss, at vi gir opp eller velger \u00e5 endre fokus like f\u00f8r et slags gjennombrudd\\! Kanskje er det like greit at vi ikke vet hvor n\u00e6re vi var:)\n \n 1. \n \n Randi Landmark15. mars 2017 kl. 17:08\n \n Halloen, takk for kommentar\\! Ja, det er viktig \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut, som det heter. Det finnes alltid reserver av krefter og t\u00e5lmodighet, som man ikke er klar over f\u00f8r man virkelig f\u00e5r brynt seg. Og utholdenhet er viktig i mange sammenhenger, som du skriver. Jeg har alltid tenkt om meg selv at jeg er t\u00e5lmodig og utholdende, men hvor t\u00e5lmodig jeg egentlig er, f\u00e5r jeg ikke \"m\u00e5lt\" f\u00f8r jeg har tynt den skikkelig...\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa81693b-86eb-450f-84a8-4cbb92b675c7"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Krasjet-i-rundkjoring---romte-pa-sykkel-345976b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:42Z", "text": "# Krasjet i rundkj\u00f8ring - r\u00f8mte p\u00e5 sykkel\n\nEn tyskregistrert bil kolliderte med en drosje i rundkj\u00f8ringen ved Brenn\u00e5sen natt til l\u00f8rdag i 02-tiden.\n\nOppdatert: 20.aug.2012 08:47\n\nPublisert: 20.aug.2012 08:47\n\n**SONGDALEN:** If\u00f8lge politiet r\u00f8mte en person fra den tyske bilen fra stedet p\u00e5 sykkel. Da patruljen kom til stedet, sto en tyskregistrert Ford opp\u00e5 rundkj\u00f8ringen med begge airbagene utl\u00f8st. I bilen satt en 26 \u00e5r gammel person som verken snakket norsk eller engelsk. Han hadde behov for ambulanse. Da helsepersonellet kom til stedet, nektet han \u00e5 la seg unders\u00f8ke. \u2013 If\u00f8lge vitnebeskrivelser skal en av personene i den tyskregistrerte bilen ha g\u00e5tt ut av bilen like etter sammenst\u00f8tet, g\u00e5tt rundt bilen og \u00e5pnet bagasjerommet, for s\u00e5 \u00e5 ha hentet ut en sykkel og syklet fra stedet, sier operasjonsleder Gunn Lieng ved Agder politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25e05d33-fbb8-4f3f-8e1d-0842d96a8412"} +{"url": "http://benedihs.blogspot.com/2009/09/stamp-something-favorite-layout-or.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:36Z", "text": "9/25/2009 08:57:00 p.m. \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAud Kirsten sa...\n\nEnda et nydelig kort\\! \nLikte oppsettet og fargene du har valgt:) \n \nklem:)\n\n fredag 25. september 2009 21:25:00 CEST \n\n\n\n\n\nErin... sa...\n\nBeautiful\\!\\!\\! The colors look wonderful with that image\\! Thanks for joining us at Stamp Something this week:)\n\n fredag 25. september 2009 21:53:00 CEST \n\n\n\n\n\nGiovana sa...\n\nBeautiful\\!\\!\\! \nThanks for playing Stamp Something with us this week. \nGod bless \nGiovana\n\n fredag 25. september 2009 23:03:00 CEST \n\n## eg ble topp 3 hos\n\n \np\u00e5 anything goes utfordringen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a91a4d1-b89c-4028-a636-c159afd2fef0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/eksplosjon_i_apple-fabrikk/104940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:42Z", "text": "\n\n# Eksplosjon i Apple-fabrikk\n\n61 personer skadd etter ulykke i Kina.\n\n - Niklas Plikk\n - 19\\. des. 2011 - 18:41\n\nEn av Apples mange maskinvareleverand\u00f8rer i Kina, Pegatron, rapporterte i dag om en eksplosjon i en av deres fabrikker. Ulykken skal ha rammet 61 personer, hvorav 23 av dem m\u00e5tte p\u00e5 sykehus. Ingen d\u00f8dsfall er meldt.\n\n#### Ikke f\u00f8rste gang\n\nUlykken er bare \u00e9n av flere den siste tiden, og setter nok en gang s\u00f8kelyset til kinesiske myndigheter p\u00e5 Apple. Senest i oktober m\u00e5tte kabinettprodusenten Catcher Technology, som st\u00e5r bak blant annet unibody-kabinettene til Apple, stenge fabrikkene sine, grunnet brudd p\u00e5 den kinesiske milj\u00f8vernsloven.\n\nI tillegg har det v\u00e6rt to andre ulykker i kinesiske maskinvarefabrikker i l\u00f8pet av 2011, samt en drastisk \u00f8kning av selvmord blant fabrikkansatte. \u00d8kningen skal angivelig skyldes harde arbeidsvilk\u00e5r og tvungen overtidsarbeid, if\u00f8lge lokale fagforeninger.\n\n#### Kan f\u00f8re til iPad 2-nedgang\n\nFabrikken jobber til daglig med \u00e5 blant annet levere aluminiumsdekselet til Apples iPad 2. N\u00e5 er fabrikken midlertidig stengt, og det sies at hvis den ikke \u00e5pnes igjen snart vil det f\u00f8re til en nedgang i antall nettbrett fra Apple den kommende tiden.\n\n\u2013 Vi tenker p\u00e5 alle personene som ble skadet i Songjiang. Vi jobber tett sammen med Pegatron for \u00e5 finne ut av \u00e5rsaken til ulykken, uttalte Apples talsperson Carolyn Wu etter ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085e0e49-7fd4-432e-aff6-3565ac4387fa"} +{"url": "https://viser.no/2014/viseklubben-spelt-vaar-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:57Z", "text": "# S\u00f8n 27. april: Britt Eva L\u00f8kkemo med Piaf p\u00e5 nordnorsk\n\nSkrevet 1. apr 2014 av \u00d8yvind Rauset\n\n#### Britt Eva og hennes musikere urframf\u00f8rte denne forestillinga med Edith Piaf-sanger\u00a0p\u00e5 nordnorsk under Festspillene i Nord-Norge i 2012, og\u00a0fikk str\u00e5lende mottakelse fra s\u00e5vel kritikere som publikum.\n\nKonserten har v\u00e6rt spilt for flere fulle hus i Troms\u00f8 siden da, men fortsatt er det mange som sp\u00f8r om ikke suksessen snart skal gjentas. Vi b\u00f8yer oss for folkekravet, og \u00f8nsker velkommen til \u00f8nskereprise med Britt Evas fabelaktige tolkninger av **Ragnar Olsen**s kritikerroste gjendiktinger, til tonef\u00f8lge av byens beste jazzmusikere: **Kurt Samuelsen** (piano og trekkspill), **\u00d8ystein Norvoll** (gitar) og **Konrad Kaspersen** (kontrabass).\n\n\u00a0\nEtter konserten er det \u00e5pen scene og allsang. \n**S\u00f8. 27.04 kl 20.00 \u2013 Vertshuset Skarven \u2013 kr 200/150.**\n\n\u00a0\n\n-----\n\n### Hele v\u00e5rprogrammet:\n\n#### 16.02. GEIRR LYSTRUP\n\nGeirr Lystrup har helt siden 1970-tallet v\u00e6rt en av Norges fremste og mest allsidige trubadurer. Fem ganger har han f\u00e5tt Spellemannprisen for sine plater b\u00e5de for barn og voksne. Forrige gang Geirr bes\u00f8kte Troms\u00f8, var det med julekonserten *\"Stjerna fra \u00f8st\"*. N\u00e5 kommer han med en ny CD i kofferten: *\"Konrad \u00c5h Konrad\"*. Sangene \u2013 visepop av beste merke \u2013 handler om middelaldrende Konrad som sliter litt i livets motbakke med kvinnfolk og penger, og som litt for ofte har sofa'n p\u00e5 henger'n igjen. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 h\u00f8re andre, kjente viser fra Lystrups lange og mangfoldige karriere som visedikter. Med seg har han **Geir Otnes** p\u00e5 trekkspill og **Morten Strypet**, kontrabass. Etter konserten er det \u00e5pen scene og allsang.\n\nS\u00f8. 16.02.14 kl 20.00 Vertshuset Skarven \u2014 kr 200/150\n\n#### 16.03. ST. PATRICK'S DAY MED TRADISH\n\nSt. Patrick's Day feires i \u00e5r med den dansk-irske trioen Tradish, som har gitt ut to kritikerroste album og stadig er p\u00e5 turn\u00e9 i Skandinavia, Irland og resten av Europa. Gruppa er basert i \u00c5rhus, og best\u00e5r av **John Pilkington** (vokal, bouzouki, gitar, step), **Louise Ring Vangsgaard** (fele, bratsj, vokal) og **Brian Woetmann** (bodhran, perkusjon, vokal, step). De har erfaring med \u00e5 spille p\u00e5 alt fra sm\u00e5 pub-sessions til store festivaler, og appellerer bredere enn bare til det irske \"hardcore trad\" publikummet. Det skulle borge for stor stemning p\u00e5 Skarven, der det ogs\u00e5 blir irsk allsang, og kanskje en session hvor byens musikanter hiver seg med \u2013 hvem vet? Etter konserten er det \u00e5pen scene og allsang.\n\nS\u00f8. 16.03.14 kl 20.00 Vertshuset Skarven \u2014 kr 200/150 \n\n#### 06.04. OLA GRAFFS NYE VISEGRUPPE\n\nDette kan bli v\u00e5rens vakreste eventyr; en verdenspremiere p\u00e5 Spelt\\! **Ola Graff** (n\u00f8kkelperson i legendariske Nordnorsk visegruppe) har startet et nytt band, som nettopp har f\u00e5tt navnet GULL\u00d8YE. Repertoaret er klart, det vil best\u00e5 av b\u00e5de tradisjonelle og nye viser, folketoner og moderne rytmer fra nord, i et musikalsk grenseland mellom vise/folk/jazz/klassisk. Ola Graff skriver alle arrangementene, og musikerne er handplukka: Sopranene **Bodil Ons\u00f8ien** og **Lillian Jensen** fra Vokal Nord, gitaristen **Thomas Ragnar Larsen** fra Troms\u00f8 storband og bassisten **Torje Graff** fra jazzgruppa Dripp, bl.a. Ola sj\u00f8l spiller instrumenter etter behov; piano, munnspill, synth etc. G\u00e5 ikke glipp av denne begivenheten i Troms\u00f8s musikkliv. Etter konserten er det \u00e5pen scene og allsang.\n\nS\u00f8. 06.04.14 kl 20.00 Vertshuset Skarven \u2014 kr 200/150\n\n#### 27.04. BRITT EVA L\u00d8KKEMO M BAND \u2014PIAF P\u00c5 NORDNORSK\n\nBritt Eva og hennes musikere urframf\u00f8rte denne forestillinga med Edith Piaf-sanger p\u00e5 nordnorsk under Festspillene i Nord-Norge i 2012, og fikk str\u00e5lende mottakelse fra s\u00e5vel kritikere som publikum. Konserten har v\u00e6rt spilt for flere fulle hus i Troms\u00f8 siden da, men fortsatt er det mange som sp\u00f8r om ikke suksessen snart skal gjentas. Vi b\u00f8yer oss for folkekravet, og \u00f8nsker velkommen til \u00f8nskereprise, med Britt Evas fabelaktige tolkninger av Ragnar Olsens kritikerroste gjendiktinger, til tonef\u00f8lge av byens beste jazzmusikere: **Kurt Samuelsen** (piano og trekkspill), **\u00d8ystein Norvoll** (gitar) og **Konrad Kaspersen** (kontrabass). Etter konserten er det \u00e5pen scene og allsang.\n\n#### 25.05. UNGE TALENTER MED TTF\n\nTradisjonen tro lar Spelt en visekveld i hver sesong v\u00e6re forbeholdt unge talenter fra Troms\u00f8 og omegn. Denne gangen er kveldens hovedartister trioen TTF med **Sigbj\u00f8rn Thomassen** (gitar), **Mariann Fiskeseth** (vokal) og **Christo Stangness** (kontrabass). Alle studerer rytmisk musikk ved musikkonservatoriet i Troms\u00f8, og spiller sine egne tolkninger av Bob Dylans tidl\u00f8se l\u00e5tskriverier, samt diverse utvalgte andre l\u00e5ter i et akustisk og trivelig format\\! Mye annet spennende kan dukke opp etter dem og har akkurat DU lyst til \u00e5 opptre, og definerer deg som ung og talent, er det bare \u00e5 ta kontakt med oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org\\!\n\nS\u00f8. 25.05.14 kl 20.00 Vertshuset Skarven \u2013 kr 150/100\n\n#### 01.06. SVENSKE VISER \u2013 TAUBE MM MED LUNDQVIST OG PEDERSEN\n\nSvenskene **Bert Owe Lundqvist** og **Leif Pedersen** st\u00e5r for sesongens siste konsert med Evert Taube m.fl. og mye allsang p\u00e5 programmet. Bert Owe opptrer mye med dette i Sverige og Leif Pedersen arbeider bl.a. som gitarl\u00e6rer p\u00e5 Nordiska Folkh\u00f6gskolan i Kungs\u00e4lvs viselinje og leder bl.a. sommerkurs med tema Evert Taube. Etter konserten er det \u00e5pen scene og allsang.\n\nS\u00f8. 01.06.14 kl 20.00 Vertshuset Skarven \u2014 kr 150/100\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df76b0c0-a545-499c-ae5f-71ba67efb52d"} +{"url": "http://medansw.com/no/pages/1325112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:37Z", "text": "# Hvor vinden kommer fra?\n\n ** Meteodependent ** November 30, 2016 \n\nWind - er bevegelse av luft.Den kommer i respons til lufttrykket differansen for\u00e5rsaket av endringen i h\u00f8yde og rotasjon av jorden, s\u00e5 vel som de s\u00e6regenheter i terrenget (for eksempel forholdet mellom overflatearealet av vann og jord).\n\ngrunn av forskjellig h\u00f8yde og luft varmer jordens rotasjon p\u00e5 forskjellige steder p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.Etter hvert som oppvarming av luften blir mindre tett og enklere \u00e5 lage i det areal med lavt trykk.V\u00e5r atmosf\u00e6re, som kroppen v\u00e5r, alltid streve for en slags likevekt.I meteorologi, betyr dette at luft kan str\u00f8mme fra omr\u00e5der med h\u00f8yt trykk i lavtrykksomr\u00e5det inntil trykkene er like.Under denne prosessen mellom de to feltene med forskjellige vindtrykk observeres.Jo st\u00f8rre forskjellen i lufttrykk mellom de to omr\u00e5dene, jo st\u00f8rre vil vindhastigheten.\n\nAlle av oss i hverdagen p\u00e5 noen m\u00e5te opplevde prosessen med denne justeringen.Vi kan f\u00f8le det n\u00e5r de stiger og faller i et fly.\u00c5pne d\u00f8ren til rommet, kan du f\u00f8le rush av vinden i ansiktet hans.Dette er fordi trykket er h\u00f8yere i rommet enn utenfor.\n\nGlobalt jordens rotasjon, kombinert med ujevn oppvarming av jordens overflate sollys gj\u00f8r tropiske regioner varmere enn polar.X er sagt at det h\u00f8ye trykket ved polene, og ved lav ekvator.Samtidig er den kalde luft fra polarsirkelen til ekvator beveger seg med lave lag av atmosf\u00e6ren, og den varme luft tilbake inn i de polare omr\u00e5der ved h\u00f8yere lag av atmosf\u00e6ren.\n\njordrotasjonen ikke tillater luften \u00e5 passere direkte fra en region til en annen, og luften str\u00f8mmer danner de tre klimasoner som ligger mellom ekvator og hver pol.Disse kalles globale soner vind.Hver halvkule er p\u00e5 de tre belter.Passatvindene bl\u00e5ser i subtropiske str\u00f8k i nord og s\u00f8r-\u00f8st.R\u00e5dende i de midtre breddegrader p\u00e5 Vesta slag i den nordlige halvkule mot s\u00f8rvest (i den s\u00f8rlige halvkule i nord-vest), cellen karakteristisk for polaromr\u00e5dene og bl\u00e5se fra \u00f8st.\n\nGeografi spiller ogs\u00e5 en rolle i dannelsen av de globale vindbelter.Vann og land er oppvarmet annerledes.Land varmer og kj\u00f8ler raskere enn vann.Forskjellen i graden av oppvarming resulterer i det faktum at p\u00e5 et sted hvor det finnes vann og land, er alltid den luft i bevegelse.Det er hva som for\u00e5rsaker den forfriskende sj\u00f8bris og tropiske stormer.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6f26390-c352-42bc-b48b-ee5b17de80df"} +{"url": "https://snl.no/Lateranoverenskomsten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:10Z", "text": "# Lateranoverenskomsten\n\n later\u02c8anoverenskomsten\n\nLateranoverenskomsten, overenskomst inng\u00e5tt i Roma i 1929 mellom Benito Mussolinis\u00a0Italia og pavestolen\u00a0under Pius 11. Den gjorde slutt p\u00e5 en konflikt mellom paven og den italienske stat, som hadde vart siden 1870 da Kirkestaten ble innlemmet i Kongeriket Italia.\n\nPaven ble anerkjent av den italienske stat som suveren fyrste over Vatikanstaten, med begrenset h\u00f8yhetsrett over en del andre arealer og bygninger i og utenfor Roma. Samtidig ble det sluttet et konkordat som fastslo at den romerske katolisisme var Italias statsreligion, sikret den konfesjonelle religionsundervisning plass, gav den kirkelige ekteskapsstiftelse rettskraft og utvidet de kirkelige myndigheters rettigheter i Italia.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lateranoverenskomsten. (2015, 8. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Lateranoverenskomsten.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Vatikanstatens historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1d83640-e4a9-4d4b-ab43-beaf298aa570"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pumper-olje-fra-tankskipet-Vicky-540022b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:09Z", "text": "# Pumper olje fra tankskipet \"Vicky\"\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:27\n\nPublisert: 06.jan.2003 15:16\n\nEt bergingsselskap begynte mandag \u00e5 pumpe olje fra det delvis \u00f8delagte tankskipet \"Vicky\" som kj\u00f8rte inn i det norske lasteskipet \"Tricolor\" i forrige uke, opplyser den belgiske kystvakten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26dfba8-5867-4e73-a10c-f60a6cc13af9"} +{"url": "https://mac1.no/artikkel/11516/shazam-na-tilgjengelig-mac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:18Z", "text": "# Shazam n\u00e5 tilgjengelig for Mac\n\nSkrevet av Vegard1, fre, 01/08/2014 - 00:48\n\nDen popul\u00e6re appen som gjenkjenner musikken du \u00f8nsker \u00e5 vite navnet p\u00e5, har lenge v\u00e6rt tilgjengelig for iPhone og iPad. N\u00e5 har endelig appen kommet til Mac, og det blir n\u00e5 enda enklere \u00e5 finne ut hva en sang heter.\n\nShazam ligger er en Mac App Store-applikasjon som ligger i menylinja p\u00e5 Macen og kontinuerlig overv\u00e5ker musikk fra omgivelsene. N\u00e5r den h\u00f8rer musikk, vil den fortelle deg n\u00f8yaktig hva som spilles.\n\nAppen fungerer s\u00e5 enkelt som om at du bare trenger \u00e5 laste den ned, \u00e5pne den og s\u00e5 finner den all musikken du h\u00f8rer p\u00e5 uten at du trenger \u00e5 gj\u00f8re noe mer. I menylinjen har du mulighet til \u00e5 sl\u00e5 den av og p\u00e5 og se hvilke sanger Shazam har gjenkjent.\n\n\n\nI iOS 8 blir ogs\u00e5 Shazam en del av Siri slik at du enkelt kan sp\u00f8rre henne om hvilken sang du h\u00f8rer p\u00e5 og Shazam vil levere resultatene umiddelbart.\n\nShazam for Mac er ogs\u00e5 gratis, s\u00e5 det er bare til \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 finne navnet eller artisten p\u00e5 sangen du \u00f8nsker. Appen er tilgjengelig i Mac App Store.\n\n - Diskriminering av Mac-brukere (2/5/2007)\n\n\n\n### **DADDY** fre, 01/08/2014 - 22:40\n\nGodt nytt, trodde jeg.\n\nMac mini har ikke mikrofon, gleder ble kortvarig.\n\n:-\\[\n\n\n\n### **jerry.c.bush** l\u00f8r, 02/08/2014 - 11:35\n\nGreit \u00e5 vite er at den ogs\u00e5 finner ut hva du spiller internt uten mikrofon. Jeg brukte hodetelefoner og spilte av musikk og den fant det jeg spilte av da gjennom youtube selv om det ikke ble spilt annet enn i hodetelefonene.\n\n\n\n### **T.B.Hansen** l\u00f8r, 02/08/2014 - 16:02\n\nProgrammet har etter et d\u00f8gns drift bare funnet \u00e9n sang av all musikken jeg har spilt. Dette funnet var en grov bom (bakgrunnsmusikk fra en gammel Disney-film ble gjenkjent som en ny popl\u00e5t).\n\nN\u00e5r man kan lese at programmet, i alle fall i telefonversjon, er koblet opp mot flere reklamekanaler, er det bare \u00e9n ting \u00e5 si:\n\nStyr unna\\!\n\n\n\n### **Chiang Mai 1963** l\u00f8r, 02/08/2014 - 16:21\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\nFungerer godt her enn s\u00e5 lenge.\n\nP\u00e5 mobil har jeg (product) RED-versjonen, og den er reklamefri. Finnes ogs\u00e5 en annen reklamefri versjon for mobil s\u00e5 vidt jeg husker, men den er selvsagt ikke helt gratis.\n\nEneste jeg har \u00e5 utsette er at den er litt ivrig p\u00e5 sanger brukt i reklame, og det kommer opp fler av samme.\n\n\n\n### **Halion51** s\u00f8n, 03/08/2014 - 03:41\n\nFungerer utrolig d\u00e5rlig...... spilte igjennom en haug med kjente sanger, kun for \u00e5 teste. Etter \u00e5 ha spilt 30-40 sanger fant den navnet p\u00e5 1.........Og det var som sagt kun kjente artister ;-(\n\n\n\n### **karloj** tor, 07/08/2014 - 15:51\n\nJeg har faktisk ikke f\u00e5tt den til \u00e5 finne en eneste sang. Pr\u00f8vde Shazam p\u00e5 iPhonen p\u00e5 de samme melodiene og her fant den alle data med en gang.\n\n\n\n### **Vegard1** l\u00f8r, 09/08/2014 - 00:51\n\n\u00c5pne Launchpad \\>\\> Trykk og hold inne p\u00e5 en app til den begynner \u00e5 riste \\>\\> Trykk p\u00e5 krysset som dukker opp i venstre hj\u00f8rne.\n\nSkj\u00f8nner ikke hvorfor dere hater Shazam. Har jo funnet mye hos meg, til og med uten at jeg ville den skulle finne noe.\n\n\n\n### **karloj** tor, 14/08/2014 - 08:49\n\nDen virker helt fint p\u00e5 iPhonen. Det var p\u00e5 Mac\u00e9n den ikke funner noe. Og det var p\u00e5 Mac\u00e9n jeg lurte p\u00e5 om det bare var \u00e5 dra applikasjonen i s\u00f8ppelb\u00f8tta.\n\n### **\u00d8rNi** s\u00f8n, 17/08/2014 - 23:58\n\nEg har hatt problemmer med den siden eg lasta den ned... \nHar MAC mini eg og, og eg leste den eine kommentaren over... \nS\u00e5 tok og kobla p\u00e5 eit Webcamera(st\u00f8tter ikkje MAC, men lyden fungerer), og pr\u00f8vde igjen d\u00e5, men nei... \nHar pr\u00f8vd opptaksfunksjonen virka i etterkant, og den fungerte\\! \nS\u00e5 eg veit rett og slett ikkje hva eg skal gj\u00f8re... \nNoen som veit?\n\n### **Gurre** man, 18/08/2014 - 19:20\n\n\nDen virker helt utmerket p\u00e5 mitt Android-nettbrett i hvert fall. Gjenkjenner nesten alt jeg h\u00f8rer p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcc81a5c-c66d-45e6-9241-5f213403ca46"} +{"url": "http://docplayer.me/4351171-Innholdsfortegnelse-sammendrag-4-innledning-12-arbeidstilsynets-oppgaver-og-eksisterende-budsjettfordelingsmodell-13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:12Z", "text": " samt Kostnadsmodell 1.\")\n\n5 4 Sammendrag SINTEF har gjennomf\u00f8rt en evaluering av Arbeidstilsynets modell for fordeling av budsjettmidler til tilsynets syv regioner. I denne rapporten gir vi v\u00e5re vurderinger og anbefalinger. Arbeidstilsynet og dagens budsjettfordelingsmodell Arbeidstilsynet har en viktig rolle i \u00e5 forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade, og bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv. Det er de syv regionene som st\u00e5r for den ut\u00f8vende tilsynsaktiviteten, samt gir veiledning og informasjon innenfor sine respektive geografiske omr\u00e5der. Regionene er ogs\u00e5 tillagt fagansvar for ulike oppgaver av overordnet, nasjonal karakter. I dag fordeles om lag 200 millioner kroner ut fra en fordelingsn\u00f8kkel som ble utarbeidet i forbindelse med opprettelsen av regionniv\u00e5et i 2004/2005. De grunnleggende kriteriene i n\u00f8kkelen er antall tilsynsobjekter og samlet veilengde i regionene. Antall tilsynsobjekter er vektet etter historiske tilsynsfrekvenser per n\u00e6ring og virksomhetsst\u00f8rrelse; et uttrykk for etatens risikovurdering og prioritering. Regionene f\u00e5r ogs\u00e5 tilf\u00f8rt midler utenom n\u00f8kkelen (113 mill. kr i 2010). Dette er bl.a. midler til nye omr\u00e5der som Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sosial dumping. IA-midlene har man hittil fordelt ut fra samlet sykefrav\u00e6r etter region. Midlene til sosial dumping har blitt fordelt etter en skj\u00f8nnsmessig vurdering av behov for stillinger, med en s\u00e6rlig sterk oppbygging i region Oslo. Videre fordeles midler skj\u00f8nnsmessig til regioner med s\u00e6rlig stor arbeidsbelastning innenfor nasjonale oppgaver. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l ved evaluering av modellen er: Er de valgte kriteriene i n\u00f8kkelen de beste til \u00e5 fange regionale ressursbehov? Kan midlene til IA og sosial dumping ogs\u00e5 h\u00e5ndteres gjennom en felles n\u00f8kkel? Kan budsjettfordelingsprinsippene kobles mer opp mot strategiske prioriteringer, som normalt vil v\u00e6re andre enn \u00e5 fortsette \u00e5 f\u00f8re tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser? B\u00f8r det lages prinsipper for tildeling til nasjonale oppgaver, slik at man unng\u00e5r et \u00f8kende press om tilleggsfinansiering? Overordnede vurderinger Det er et viktig prinsipp at Arbeidstilsynet skal v\u00e6re representert i hele landet, og tilsyn skal gjennomf\u00f8res ut fra antatt behov i ulike n\u00e6ringer og virksomheter, uavhengig av geografi. Dette tilsier en kriteriebasert budsjettfordelingsn\u00f8kkel med kriterier som uttrykker regionens ressursbehov. Budsjettfordelingsmodellen kan evt. ha andre sidem\u00e5l, som \u00e5 motivere til \u00f8kt produktivitet (f.eks. ved at en liten del av budsjettet gj\u00f8res resultatbasert). Det synes imidlertid ikke som at forutsetningene for dette er til stede i dag. V\u00e5rt inntrykk er dessuten at de m\u00e5lkravene som stilles mht aktivitetsniv\u00e5 virker sterkt disiplinerende selv uten budsjettmessige implikasjoner. Vi foresl\u00e5r \u00e5 beholde hovedkomponentene i budsjettfordelingsmodellen som i dag: En n\u00f8kkel best\u00e5ende av et sett kriterier som uttrykker ressursbehov. Det er hensiktsmessig \u00e5 skille mellom ulikt behov for tilsyn i regionen og ulikt kostnadsniv\u00e5. En mindre del av budsjettet kan fortsatt tildeles direkte der hvor oppgaver er sv\u00e6rt skjevfordelte og vanskelige \u00e5 fange ved et felles sett av kriterier eller der det er behov for rom til strategiske prioriteringer.\n\n\n\n6 5 Figuren nedenfor oppsummerer de sentrale vurderingene ved utforming av innholdet i de tre komponentene i modellen. N\u00f8kkeltildeling Tilleggstildeling Behov Kriterier som fanger egenskaper ved regionen som skaper behov for tilsyn. Vil typisk omfatte: Omfang av tilsynsobjekter Korrigering for ulik risiko (for eksempel at tilsynsobjektene i enkelte n\u00e6ringer har st\u00f8rre sannsynlighet for arbeidsulykker) Kostnader Kriterier som fanger \u00e5rsaker til regionale kostnadsforskjeller, f.eks. geografi. B\u00f8r skilles fra kostnadsforskjeller som skyldes ulike prioriteringer eller effektivitet. Sv\u00e6rt skjevfordelte oppgaver som ikke kan fanges av n\u00f8kkel. Strategisk pott Figur 1 Illustrasjon: Sentrale vurderinger for budsjettfordelingsmodell Vi har i prosjektet gjort en grundig vurdering av hva som forklarer regionenes ressursbehov og hvordan dette kan m\u00e5les. Vi \u00f8nsket f\u00f8rst og fremst \u00e5 finne kriterier med god forklaringsverdi i forhold til hhv behov og kostnadsniv\u00e5, som det er lett \u00e5 oppdatere ved tilgjengelig statistikk. Kriteriene m\u00e5 inng\u00e5 og oppdateres p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ikke gir store \u00e5rlige svingninger i budsjettildelingen til enkeltregioner. Et annet viktig prinsipp som b\u00f8r tilstrebes er at kriteriene er objektive og s\u00e5ledes ikke-p\u00e5virkbare av regionene selv. Samlet ressursniv\u00e5 anser vi for \u00e5 v\u00e6re en politisk beslutning, vi har derfor utelukkende fokusert p\u00e5 regionenes relative ressursbehov. Behov for tilsyn Arbeidstilsynet har ikke kunder/brukere som aktivt ettersp\u00f8r tilsynets tjenester, slik f.eks. helseforetakene og utdanningsinstitusjonene har. Tilsynet f\u00e5r riktignok en del tips som f\u00f8rer til utrykning, men de fleste arbeidsmilj\u00f8problemer m\u00e5 avdekkes gjennom risikobaserte, planlagte tilsyn. Utgangspunktet for behovsvurderingen i en region b\u00f8r v\u00e6re antall potensielle tilsynsobjekter. Potensielle tilsynsobjekter er forst\u00e5tt som alle offentlige og private virksomheter i regionen. Dersom verken arbeidsmilj\u00f8risiko eller ressursbruk per tilsyn varierte mellom tilsynsobjektene, kunne dette alene v\u00e6re et greit utgangspunkt som fordelingskriterium. Regionale variasjoner i risiko er imidlertid en viktig del av behovsvurderingen. Risiko for d\u00e5rlig og helseskadelig arbeidsmilj\u00f8 er ikke en egenskap som kan m\u00e5les direkte, og vi m\u00e5 lete etter indikatorer som er korrelert med sannsynligheten for at virksomheten har et d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8. Aktuelle kriterier er slike som b\u00e5de har stor innvirkning p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8risikoen og hvor det er betydelig geografisk variasjon i niv\u00e5et p\u00e5 det aktuelle kriteriet. Risikoen er til dels sv\u00e6rt ulik innenfor ulike omr\u00e5der, og vi anbefaler at risikovurderingen gj\u00f8res separat for de fire arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dene: Psykososialt arbeidsmilj\u00f8 Ergonomisk arbeidsmilj\u00f8 Kjemisk og biologisk p\u00e5virkning i arbeidsmilj\u00f8et\n\n\n\n7 6 Ulykkesrisiko i arbeidsmilj\u00f8et Vi har gjennomg\u00e5tt faktorer som kan p\u00e5virke risikoniv\u00e5 innenfor de fire omr\u00e5dene, basert p\u00e5 effekter diskutert i litteraturen, statistiske sammenhenger og intervjuer med regiondirekt\u00f8rer og andre i Arbeidstilsynet. Hovedbildet er at arbeidsmilj\u00f8forholdene i stor grad varierer etter hvilken n\u00e6ring virksomheten er kategorisert i. De historiske tilsynsfrekvensene viser da ogs\u00e5 at det er klare forskjeller i tilsynets prioritering av ulike n\u00e6ringer. Det er derfor prinsipielt meget viktig \u00e5 risikojustere etter n\u00e6ring selv om n\u00e6ringsstrukturen ikke er dramatisk ulik mellom regionene. Videre kan virksomhetsst\u00f8rrelse ha en viss betydning for risikovurderingen. F.eks. kan sm\u00e5 bedrifter ha f\u00e6rre ressurser til \u00e5 prioriterer gode arbeidsmilj\u00f8rutiner sammenliknet med st\u00f8rre virksomheter.virksomhetsstruktur synes imidlertid \u00e5 v\u00e6re mindre viktig enn n\u00e6ring som forklaringsfaktor. Det vil derfor v\u00e6re en vurderingssak om man \u00f8nsker \u00e5 differensiere kun etter n\u00e6ring eller ogs\u00e5 etter virksomhetsst\u00f8rrelse (som i dag). Ved \u00e5 ta ut virksomhetsdimensjonen kan modellen bli langt enklere. P\u00e5 den annen side mister man alts\u00e5 risikovurderingen. Videre mister man den prioritering av store virksomheter som kan begrunnes med \u00f8nsket om \u00e5 dekke flest mulig ansatte gjennom tilsyn. Virksomhetsstrukturen varierer imidlertid ikke mye mellom regionene; det er s\u00e6rlig Oslo som skiller seg ut med flere store virksomheter. Et relevant moment i den forbindelse er at store virksomheter gjerne er mer ressurskrevende \u00e5 f\u00f8lge opp. Det kan tilsi at en vekter ulike st\u00f8rrelseskategorier etter gjennomsnittlig ressursbruk, noe som ikke gj\u00f8res i dag. Dette kan imidlertid ivaretas p\u00e5 en enklere m\u00e5te ved \u00e5 la antall sysselsatte inng\u00e5 som selvstendig kriterium i modellen p\u00e5 lik linje med antall virksomheter. Selv om vi har et bilde av hvilke n\u00e6ringer som utgj\u00f8r st\u00f8rst risiko, for hver av de fire arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dene, s\u00e5 er tilgangen til statistikk dessverre ikke s\u00e5 god som \u00f8nsket. SSBs arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse synes \u00e5 v\u00e6re blant de mest aktuelle kildene. Aktuelle kriterier for de enkelte arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dene kan evt. suppleres med en felleindikator p\u00e5 effekt av d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8, nemlig sykefrav\u00e6r. Ser man p\u00e5 sykefrav\u00e6r etter n\u00e6ring, reproduseres bildet vi har fra f\u00f8r for arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dene samlet, blant annet med helse- og sosialtjenester p\u00e5 topp. De n\u00e6ringsvise forskjellene i sykefrav\u00e6ret har vist seg \u00e5 v\u00e6re meget stabile over tid. Alternativt til \u00e5 m\u00e5le risiko ved statistikk kan man basere risikovurderingen p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig, men helhetlig, risikovurdering per n\u00e6ring. Dagens modell (med historiske tilsynsfrekvenser) er et eksempel p\u00e5 risikovurdering som f\u00f8lger av tilsynets kompetanse og erfaringer. Arbeidstilsynets bransje-risiko-vurderingsverkt\u00f8y BRARISK kan v\u00e6re et annet utgangspunkt her gj\u00f8res risikovurderingene allerede separat for hvert arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5de. Uansett vil vi anbefale at det legges til grunn en to-trinnsmetode; f\u00f8rst vektes n\u00e6ringene i henhold til aktuelt kriterium, deretter lar man n\u00e6ringsstrukturen i regionene bestemme tildelt budsjett. Dagens budsjettmodell f\u00f8lger i hovedsak dette. Et unntak er IA-midlene som fordeles etter sykefrav\u00e6r i egen region. Dette kan i prinsippet gi uheldige incentiver i retning av \u00e5 ikke jobbe aktivt med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Vi har ogs\u00e5 gjort en separat vurdering av om de to nye omr\u00e5dene, IA og sosial dumping, tilsier behov for \u00e5 inkludere andre risikoindikatorer. Generelt mener vi at det er b\u00e5de mulig og fornuftig \u00e5 fordele midler ogs\u00e5 til disse omr\u00e5dene over en felles n\u00f8kkel. For IA-satsingen kan sykefrav\u00e6r v\u00e6re en god indikator p\u00e5 behov for tilsyn (men da ved en to-trinnsmetode jf. over). Men ogs\u00e5 andre indikatorer p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8risiko (f.eks. fra SSBs arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse eller annet) vil trolig fange behovet for IA-arbeid. Det er neppe n\u00f8dvendig \u00e5 inkludere nye eller andre indikatorer for IA-arbeidet enn for de fire arbeidsmilj\u00f8faktorene.\n\n\n\n8 7 Sosial dumping er derimot av en litt annen art. Problemene synes i stor grad \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ringsrelaterte. Samtidig er n\u00e6ring alene trolig ikke tilstrekkelig for \u00e5 forklare regionale forskjeller (problemet synes f.eks. st\u00f8rre i Oslo enn i Nord-Norge ogs\u00e5 n\u00e5r man korrigerer for n\u00e6ringsstruktur). Vi m\u00e5 derfor ogs\u00e5 g\u00e5 utenom to-trinnsprinsippet og benytte indikatorer som fanger risiko p\u00e5 regionniv\u00e5 direkte. Et s\u00e6rlig aktuelt kriterium synes \u00e5 v\u00e6re andel av de sysselsatte som er i Norge p\u00e5 korttidsopphold (under 6 mnd). De fire arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dene samt sosial dumping kan tilsi ulike kriteriesett for \u00e5 korrigere for risiko. I neste omgang m\u00e5 omr\u00e5dene vektes sammen, med vekter som tar hensyn til: Arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dets viktighet, basert p\u00e5 problemets omfang og alvorlighetsgrad Kompleksitet og ressursbehov ved \u00e5 f\u00f8re tilsyn p\u00e5 det aktuelle arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5det Det f\u00f8rste kan f.eks. f\u00f8lge av tilsynets overordnede prioriteringer i strategisk plan. Det andre kan f.eks. baseres p\u00e5 tidsbruksm\u00e5linger fra ressursbruksunders\u00f8kelsen i Dagens modell gj\u00f8r ingen slik vekting, fordi man heller ikke skiller mellom arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5der i risikovurderingen. Vi har skissert fire alternative konsepter for behovsmodellering, som alle kan v\u00e6re aktuelle for Arbeidstilsynet: 1. Modell med risikoindikatorer per arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5de rett inn i modellen (bl.a. kriterier fra SSBs arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse samt sykefrav\u00e6r) 2. Modell med inspekt\u00f8rvurdert risiko BRARISK 3. Modell med risikojustering etter historisk tilsynsaktivitet. Utgangspunktet for denne er dagens modell, men vi foresl\u00e5r enkelte endringer. 4. Enkel modell uten risikojustering Den f\u00f8rste modellen er i prinsippet den ideelle, basert p\u00e5 statistikk fra uavhengige og objektive kilder. Det er ogs\u00e5 en gjennomsiktig modell, i den forstand at det tydelig fremg\u00e5r hvilke kriterier som inng\u00e5r og hvordan de er vektet. P\u00e5 den annen side kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved b\u00e5de validitet og reliabilitet, med de kriterie- og statistikkmulighetene man har i dag. De to neste modellene inneb\u00e6rer nest-beste l\u00f8sninger, ved at mer skj\u00f8nnsmessige risikovurderinger sl\u00e5r inn i modellen. Begge kan gi opphav til noe incentivproblematikk. P\u00e5 den annen side gir disse modellene erfaringsbaserte og helhetlige risikovurderinger p\u00e5 en noks\u00e5 enkel m\u00e5te. Den siste modellen er veldig enkel, forst\u00e5elig og lett \u00e5 oppdatere. Den korrigerer ikke for risiko, men en kan argumentere med at n\u00e6ringsstrukturen i regionene tross alt ikke er veldig forskjellig, og at ulikhetene langt p\u00e5 vei veier hverandre opp. Det vil v\u00e6re opp til Arbeidstilsynet hvilke fordeler og ulemper man legger mest vekt p\u00e5. Kostnadsforskjeller Det er ikke gitt at det er alle typer kostnadsforskjeller man \u00f8nsker \u00e5 korrigere for. Regionene velger i noen grad selv hva de bruker ressursene sine p\u00e5, og regionale kostnadsforskjeller kan evt. skyldes ulik grad av effektivitet eller ulike prioriteringer. Det er kun eksternt gitte ulemper man b\u00f8r kompensere for. Videre gjelder de samme prinsippene for utvelgelse av kriterier som nevnt under behov: Bare kriterier med stor innvirkning p\u00e5 ressursbehovet, og hvor det er betydelig geografisk variasjon i niv\u00e5et p\u00e5 kriteriet, b\u00f8r i utgangspunktet inkluderes i n\u00f8kkelen. Vi starter med \u00e5 vurdere eventuell korrigering for ulike l\u00f8nnskostnader. Dette er den klart st\u00f8rste utgiftsposten, og l\u00f8nnsniv\u00e5et varierer noks\u00e5 mye mellom regionene. Vi finner det imidlertid vanskelig \u00e5 avvise at forskjellene skyldes ulik l\u00f8nnspolicy. Vi har sett p\u00e5 forhold som regionalt press i arbeidsmarkedet, samt alders- og kj\u00f8nnsstruktur i regionene, men vi ser ingen klare \u00e5rsaker til de observerte l\u00f8nnsforskjellene. Det er dessuten prinsipielt ikke-\u00f8nskelig med store interne l\u00f8nnsforskjeller i Arbeidstilsynet. Vi anbefaler derfor \u00e5 ikke korrigere for l\u00f8nnsforskjeller. En kan\n\n.\")\n\n9 8 evt. vurdere \u00e5 korrigere for ulike satser mht arbeidsgiveravgift, noe som i s\u00e5 fall vil gi et negativt utslag for Nord-Norge. Gitt at nettopp Nord-Norge underkompenseres p\u00e5 andre omr\u00e5der (jf. under) kan det imidlertid tale for \u00e5 la v\u00e6re. Vi har intervjuet alle regiondirekt\u00f8rer og administrative ledere i regionene, og de er samstemte i at avstandsulemper eller geografiske ulemper er den klart viktigste faktoren \u00e5 kompensere for. Flere pekte spesielt p\u00e5 Nord-Norges situasjon, hvor inspekt\u00f8rene ofte m\u00e5 benytte fly som fremkomstmiddel og hvor mangel p\u00e5 priskonkurranse mellom flyselskapene gir sv\u00e6rt h\u00f8ye billettpriser p\u00e5 mange strekninger. Regnskapstall viser da ogs\u00e5 at region Nord-Norge har en h\u00f8y andel av samlede reisekostnader. Avstandsulemper omfatter b\u00e5de direkte reisekostnader og tidsbruk for ansatte. Regnskapstall viser kun direkte reisekostnader. En tidligere ressursbruksunders\u00f8kelse viste at inspekt\u00f8rene i gjennomsnitt brukte 6,5 pst av tiden til reise. Grovt sagt inneb\u00e6rer dette at 12 av de 200 mill. kr til l\u00f8nnskostnader genereres av reising. Basert p\u00e5 normer og forventninger om hvordan tidsbruken varierer med kj\u00f8rte km i bil og med tidsbruk per flytur, vil en i prinsippet kunne beregne n\u00f8dvendig reisetidsbruk per region, som et utgangspunkt for \u00e5 fordele disse midlene. En slik modell b\u00f8r imidlertid v\u00e6re tilstrekkelig detaljert, og fundert p\u00e5 objektiv informasjon, dersom den skal v\u00e6re legitim i budsjettfordelingssammenheng. Dagens budsjettmodell benytter en enkel tiln\u00e6rming: regionens andel av samlet veilengde benyttes som indikator p\u00e5 avstandskostnadene. Noen av v\u00e5re intervjuobjekter p\u00e5peker at denne kanskje ikke kompenserer tilstrekkelig for Nord-Norges ulemper. V\u00e5r vurdering er at veilengde langt p\u00e5 vei kompenserer greit for regionale variasjoner i avstandsulemper. To viktige innvendinger er: 1. Tilsynsobjektene er ikke n\u00f8dvendigvis jevnt fordelt over veinettet og en b\u00f8r derfor i prinsippet ta hensyn til grad av tett-/spredtbygd omr\u00e5de. 2. Reelle kostnader varierer ikke n\u00f8dvendigvis line\u00e6rt med avstander jf. f.eks. h\u00f8ye billettpriser i Nord-Norge. Den f\u00f8rste innvendingen kan f.eks. ivaretas ved \u00e5 inkludere en variabel som m\u00e5ler andel av befolkning i spredtbygd str\u00f8k. Den andre innvendingen kan f.eks. ivaretas ved \u00e5 la regional fordeling av historisk reisekostnad inng\u00e5 som fordelingskriterium. Det siste er selvsagt ikke uproblematisk, fordi det er en indikator som regionene selv kan p\u00e5virke. Niv\u00e5et b\u00f8r derfor fryses. En annen innvending mot veilengde er at den ikke tar h\u00f8yde for at det kan ta ulik tid \u00e5 reise en gitt strekning, avhengig av k\u00f8, veistandard mv. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 finne enkle, entydige m\u00e5ter \u00e5 korrigere for dette p\u00e5. En vil trolig m\u00e5tte g\u00e5 for \u00e5 konstruere en noks\u00e5 komplisert normmodell, hvor en kan spesifisere slike egenskaper ved den enkelte strekning. Videre har vi vurdert behovet for \u00e5 kompensere regioner med mange underliggende tilsynskontor for deres sm\u00e5driftsulemper. Prinsipielt kan det v\u00e6re riktig \u00e5 kompensere for sm\u00e5driftsulemper all den tid antall og lokalisering av tilsynskontorene er sentralt (politisk) bestemt. V\u00e5r vurdering er likevel at dette ikke er n\u00f8dvendig. Husleiekostnader, den viktigste sm\u00e5driftsulempen, kompenseres fullt og kan s\u00e5ledes holdes utenom budsjettfordelingsmodellen. Eventuelle gjenv\u00e6rende ulemper antas \u00e5 dekkes gjennom indikatorer som kompenserer for avstandsulemper. Vi har ogs\u00e5 kort diskutert behovet for egne indikatorer som kan ivareta region Oslos hovedstadsulemper, bl.a. i form av h\u00f8yt medietrykk. Vi har ikke gjort noen analyse av det samlede omfanget p\u00e5 slike oppgaver. Dersom det er stort, kunne en vurdere \u00e5 synliggj\u00f8re dette som et eget nasjonalt omr\u00e5de.\n\n\n\n10 9 En viktig konklusjon er at det f\u00f8rst og fremst er avstandsulempene som b\u00f8r kompenseres. Vi skisserer to alternativer, som begge kan v\u00e6re aktuelle for Arbeidstilsynet. Det f\u00f8rste inneb\u00e6rer \u00e5 komplettere kriteriet veilengde med andel spredtbygd str\u00f8k samt historisk reisekostnad. Modellen vil da f\u00e5 en noe bedre treffsikkerhet, uten \u00e5 bli veldig detaljert. P\u00e5 grunn av mulige incentivproblemer anbefaler vi at historisk kostnad fryses p\u00e5 ubestemt tid. Det andre konseptet inneb\u00e6rer \u00e5 konstruere en modell som beregner kostnadsbehov direkte (normmodell). En slik modell kan fort bli noks\u00e5 kompleks, men gitt at man har tilgang p\u00e5 objektive data kan den gi et sv\u00e6rt godt grunnlag for budsjettfordelingen. En slik modell vil dessuten kunne benyttes til f.eks. \u00e5 beregne \u00f8konomiske konsekvenser av justeringer i tilsynskontorstrukturen. Et mulig tredje alternativ kunne v\u00e6re \u00e5 kun beregne et eget Nord-Norge-tillegg, og ellers beholde veilengde som i dag. Dette tillegget b\u00f8r i s\u00e5 fall fastsettes skj\u00f8nnsmessig av Arbeidstilsynet. Vi har ogs\u00e5 vurdert hvor stor vekt en b\u00f8r legge p\u00e5 kostnadskorrigering, relativt til behovskriteriene. I dagens modell teller kostnader 20 pst. Dette var trolig en overkompensasjon den gangen fordelingsn\u00f8kkelen ble innf\u00f8rt. P\u00e5 den annen side er tilsynet tilf\u00f8rt stadig mer midler til nye oppgaver de senere \u00e5rene, som er fordelt ut uten kompensasjon for kostnadsforskjeller. Samlet sett er det bel\u00f8p som i dag benyttes til kostnadskompensasjon (ca 40 mill kroner) trolig et greit niv\u00e5. Gitt at midlene til IA og sosial dumping tar inn i n\u00f8kkelen tilsier dette ca. 16 pst av n\u00f8kkelbudsjett. Tildeling til s\u00e6rskilte oppgaver utenfor n\u00f8kkel Over 1/3 av budsjettfordelingen til regionene skjer i dag utenfor n\u00f8kkelen. Vi har tatt for oss disse oppgavene samt kort vurdert andre oppgaver som enkelte \u00f8nsker tilleggsmidler til. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 gi konkrete anbefalinger fordi det avhenger av strategiske valg tilsynet m\u00e5 gj\u00f8re. Generelt mener vi at oppgaver som drives av regionale behov, b\u00f8r kunne h\u00e5ndteres innenfor den ordin\u00e6re n\u00f8kkeltildelingen. Spesielt merker vi oss en (mindre) oppgave, byggesaksbehandling, som vi mener b\u00f8r kunne fordeles over n\u00f8kkelen. Alle regionene driver slik saksbehandling, og volumet av saker f\u00f8lger langt p\u00e5 vei fordelingen av virksomheter i regionene. N\u00e5r det gjelder de nasjonale omr\u00e5dene, har disse i de fleste tilfellene sine egne drivere, som heller ikke er knyttet til behov i den enkelte region. Det er derfor vanskelig \u00e5 passe disse inn i n\u00f8kkelen. Mange av oppgavene har dessuten et politisk eller strategisk satt ambisjonsniv\u00e5, og for slike oppgaver greier man ikke \u00e5 lage gode og robuste indikatorer p\u00e5 ressursbehov. Det betyr likevel ikke at ansvar for nasjonale omr\u00e5der skal generere s\u00e6rskilt budsjettildeling. Dersom belastningen er fordelt i samsvar med regionens ressursbruk for \u00f8vrig, er dette un\u00f8dvendig. Den opprinnelige fordelingen av omr\u00e5der ble gjort ut fra et \u00f8nske om \u00e5 gi relativt lik belastning, og de f\u00f8rste \u00e5rene ble det ikke gitt ekstra tildeling til noen region for \u00e5 sitte med dette fagansvaret. Over tid har det imidlertid skjedd en utvikling mot stadig st\u00f8rre skjevheter mht regional ressursbruk p\u00e5 nasjonale omr\u00e5der. Det kan berettige ekstra tilskudd for \u00e5 kompensere de regionene som har st\u00f8rst belastning. Samtidig vil det generere et \u00f8kende press om tilskudd til flere regioner. Vi vil f\u00f8rst og fremst p\u00e5peke viktigheten av at ambisjonsniv\u00e5et for slike nasjonale oppgaver defineres sentralt. I dag synes det i noen grad \u00e5 v\u00e6re opp til regionene selv hvor mye de vil gj\u00f8re ut av de nasjonale omr\u00e5dene de har ansvar for. Arbeidstilsynet b\u00f8r ogs\u00e5 foreta en strategisk vurdering av hvilken grad av skjevfordeling som er \u00f8nskelig. Dersom det er et m\u00e5l \u00e5 unng\u00e5\n\n\n\n11 10 tilleggstildelinger, kan man revurdere fordelingen av Nasjonale omr\u00e5der mellom regionene med sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 mer lik belastning. I tillegg kan det v\u00e6re strategiske aktiviteter (eks. ansvar for store nasjonale prosjekter), som svinger mye fra \u00e5r til \u00e5r og hvor belastningen p\u00e5 regionene kan bli skjev i perioder. V\u00e5r vurdering ogs\u00e5 her er at dersom man \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 press om tilleggsmidler ( krangel om sm\u00e5penger ) kan en v\u00e6re bevisst p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 spre belastningen, ogs\u00e5 innenfor det enkelte \u00e5r. Kanskje kan regioner som har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 bygge opp nye omr\u00e5der, slippe en del andre forpliktelser i denne perioden, gitt at det er mulig og forsvarlig. Vi antar at det uansett er lite \u00f8nskelig med store svingninger i bemanningen fra \u00e5r til \u00e5r, eller omfattende bruk av midlertidig ansatte eller overtid. Beregning og analyse av alternative budsjettfordelingsmodeller Basert p\u00e5 de hovedkonseptene vi har skissert, har Arbeidstilsynets lederm\u00f8te (ATL) gjort en vurdering av hvilke modellalternativer som kan v\u00e6re aktuelle. Konklusjonen er at man ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre med alternativer som inneb\u00e6rer omfattende endringer og/eller en komplisert modell. Vi har derfor kun konsekvensberegnet de enkleste modellalternativene. Vi startet med en ren oppdatering av dagens modell (Alternativ 1), ut fra at kriterieverdiene faktisk ikke er oppdatert siden n\u00f8kkelen ble innf\u00f8rt i 2004/2005. Det har v\u00e6rt en skjev vekst i antall virksomheter (sterkest vekst i Oslo), en viss endring i n\u00e6ringsstruktur for alle regioner (bl.a. med nedgang for prim\u00e6rn\u00e6ringene og industrien) og ogs\u00e5 en viss vridning i tilsynsprioritering. De samlede konsekvensene for regional fordeling er ikke dramatiske, men inneb\u00e6rer en viss budsjett\u00f8kning til Oslo og Vestlandet, og en liten reduksjon for S\u00f8r-Norge, \u00d8stfold/Akershus og Indre \u00d8stland. Videre har vi i Alternativ 2 komplettert veilengde med de to nye kostnadskriteriene, samt inkludert tildeling til IA og sosial dumping i n\u00f8kkel og enkelte andre mindre justeringer som SINTEF uansett anbefaler (noe utvidet n\u00e6ringsstruktur og korttidsansatte inn som kriterium). \u00c5 ta IA og sosial-dumping-tildeling over n\u00f8kkelen vil bl.a. inneb\u00e6re en liten reduksjon i budsjettet til region Oslo, dersom en kun sammenlikner med tildelingen i N\u00e5r det gjelder inkludering av flere kostnadskriterier, er det f\u00f8rst og fremst Nord-Norge som vinner p\u00e5 dette, men ogs\u00e5 Oslo kommer bedre ut siden historisk reisekostnad inng\u00e5r som ett av kriteriene. Indre \u00d8stland er den regionen som f\u00e5r st\u00f8rst reduksjon p\u00e5 grunn av dette. Deretter har vi utvidet ovennevnte modell ytterligere (Alternativ 3), ved \u00e5 splitte historiske tilsynsfrekvenser i ulike arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5der og vekte i henhold til ressursbruk per tilsyn etter arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5de. Resultatet er imidlertid nesten identisk med fordelingen i Alternativ 2. Hoved\u00e5rsaken til dette er at n\u00e6ringsstrukturen i disse syv, store regionene tross alt ikke er veldig forskjellig. Dersom en skulle ha tildelt budsjett direkte til tilsynskontor (eller andre mindre geografiske regioner) antar vi at vekting etter arbeidsmilj\u00f8faktorer ville sl\u00e5tt sterkere ut. Til slutt har vi beregnet konsekvensene av en enkel modell som ikke kompenserer for risiko (Alternativ 4). P\u00e5 den annen side tar vi i denne modellen inn antall sysselsatte som egen indikator, for \u00e5 bedre hensynta at store virksomheter er mer ressurskrevende \u00e5 f\u00f8re tilsyn med. Tildeling til IA og sosial dumping omfattes av n\u00f8kkelen ogs\u00e5 her. Det er s\u00e6rlig Oslo som kommer godt ut ved at antall sysselsatte tas inn som egen kriterium. (Vi har lagt til grunn 50 pst. vekt p\u00e5 denne, men en kan evt. la den inng\u00e5 med en mindre vekt). Konsekvensen \u00e5 ikke risikojustere er alt i alt ikke dramatisk, noe som igjen skyldes at n\u00e6ringsstrukturen heller ikke er dramatisk ulik i regionene. Figuren og tabellen under viser samlede fordelingsmessige konsekvenser for alle alternativene.\n\n\n\n12 11 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Dagens modell Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 5,0 % 0,0 % Oslo \u00d8st/Ak Indre \u00d8 S\u00f8r Vest Midt Nord Figur 1. Beregnet regional prosentvis andel av budsjett ved ulike modellalternativ Tabell 1 Regional prosentvis andel av budsjett ved ulike modellalternativ Oslo \u00d8st/Ak Indre \u00d8 S\u00f8r Vest Midt Nord Sum Dagens modell 9,8 % 14,1 % 15,9 % 14,6 % 19,5 % 14,8 % 11,3 % 100,0 % Alternativ 1 11,1 % 13,6 % 15,4 % 14,0 % 20,0 % 14,6 % 11,2 % 100,0 % Alternativ 2 12,0 % 14,0 % 14,0 % 14,0 % 20,0 % 14,0 % 12,0 % 100,0 % Alternativ 3 12,6 % 14,0 % 14,1 % 13,8 % 19,5 % 14,3 % 11,6 % 100,0 % Alternativ 4 13,6 % 13,6 % 14,0 % 13,4 % 19,8 % 14,1 % 11,5 % 100,0 % Ingen av alternativene inneb\u00e6rer dramatiske endringer i enkeltregioners budsjett. Likevel kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 legge opp til en glidende innf\u00f8ring av en eventuell ny modell, f.eks. ved at budsjettet for 2011 fordeles 50 pst etter gammel modell og 50 pst etter ny modell. For fremtiden er det viktig at alle kriterier som skal oppdateres \u00e5rlig, faktisk oppdateres, slik at man nettopp unng\u00e5r store skift. Kriterier som antall virksomheter og sysselsatte vil endre seg jevnt over tid, og ogs\u00e5 n\u00e6ringsstrukturen vil forskyve seg. Veilengde og andel i spredtbygd str\u00f8k antas derimot \u00e5 endre seg noe langsommere. Vi har ogs\u00e5 argumentert for at enkelte kriterier b\u00f8r fryses p\u00e5 et gitt niv\u00e5, fordi det ellers kan skape incentiver til strategisk tilpasning. Dette gjelder s\u00e6rlig fordelingen av historiske kostnader.\n\n\n\n13 12 1 Innledning Direktoratet for Arbeidstilsynet \u00f8nsker en evaluering av prinsippene for fordeling av budsjettmidler mellom de sju regionene. Regionene har ansvar for den ut\u00f8vende tilsynsvirksomheten samt gir veiledning og informasjon innenfor sine respektive geografiske omr\u00e5der. De er ogs\u00e5 tillagt fagansvar for ulike oppgaver av overordnet, nasjonal karakter. Om lag 200 millioner kroner fordeles i dag mellom regionene ut fra en fordelingsn\u00f8kkel som ble utarbeidet i forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og opprettelsen av regioner i 2004/2005. De grunnleggende kriteriene n\u00f8kkelen bygger p\u00e5 er antall tilsynsobjekter i regionene samt veilengde i regionene. Antall tilsynsobjekter er vektet etter n\u00e6ring og virksomhetsst\u00f8rrelse, med vekter som representerer tilsynsfrekvenser; et uttrykk for etatens risikovurdering og prioritering. Kriterieverdiene er imidlertid ikke oppdatert siden modellen ble innf\u00f8rt. Regionene f\u00e5r ogs\u00e5 tilf\u00f8rt midler utenfor n\u00f8kkelen, herunder til satsinger mot sosial dumping og inkluderende arbeidsliv, som har \u00f8kt i omfang de senere \u00e5rene. Ogs\u00e5 husleie tildeles utenom n\u00f8kkelen. Midlene som fordeles utenfor budsjettfordelingsn\u00f8kkelen utgj\u00f8r i 2010 ca. 113 mill. kroner. Oppdraget g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 foreta en vurdering av fordelingsn\u00f8kkelen og eventuelt komme med forslag til en revisjon av kriterier, vekter og oppdatering av modellen over tid. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l ved evaluering av modellen er: Er de valgte kriteriene i n\u00f8kkelen de beste til \u00e5 fange regionale ressursbehov? Kan midlene til IA og sosial dumping ogs\u00e5 h\u00e5ndteres gjennom en felles n\u00f8kkel? Kan budsjettfordelingsprinsippene kobles mer opp mot strategiske prioriteringer, som normalt vil v\u00e6re andre enn \u00e5 fortsette \u00e5 f\u00f8re tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser? B\u00f8r det lages prinsipper for tildeling til nasjonale oppgaver, slik at man unng\u00e5r et \u00f8kende press om tilleggsfinansiering? Oppdraget avgrenses til budsjettfordelingen mellom de syv regionene, ikke deres viderefordeling til underliggende tilsynskontor. Vi skal heller ikke lage en fordeling mellom regionene p\u00e5 den ene siden og direktoratet p\u00e5 den andre, kun en modell for \u00e5 fordele et gitt budsjett mellom de syv regionene. Prosjektgruppen i SINTEF har hatt god kontakt med Arbeidstilsynet under hele prosjektet. Vi har lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 sikre forankring for de m\u00e5l og prinsipper som modellen skal bygge p\u00e5. Det er gjennomf\u00f8rt intervjuer med alle regiondirekt\u00f8rer og administrative ledere i regionene underveis i prosjektet. Det er Arbeidstilsynets lederm\u00f8te (ATL) som har bestemt hvilke modellkonsepter man har \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 videre med for konkrete beregninger av fordelingsmessig utslag for regionene. Rapporten er strukturert som f\u00f8lger: Kapittel 2 gir en kort oversikt over Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell, og p\u00e5peker herunder identifiserte svakheter med dagens modell. I kapittel 3 diskuterer vi deretter overordnede m\u00e5l og prinsipper samt gir en del overordnede anbefalinger for en ny budsjettfordelingsmodell. I kapitlene 4-6 g\u00e5r deretter inn i mer mer grundige dr\u00f8ftinger av modellutforming og kriterier for de tre ulike hovedkomponentene i modellen; behov for tilsyn i regionen (kap. 4), regionale forskjeller i kostnadsniv\u00e5 (kap. 5) samt behov for tildeling til s\u00e6rskilte oppgaver utenfor n\u00f8kkelen (kap. 6). For de to f\u00f8rste delene (som utgj\u00f8r selve n\u00f8kkelmodellen) presenterer vi alternative modellkonsepter som kan v\u00e6re aktuelle for Arbeidstilsynet. Basert p\u00e5 ATLs prioriteringer av disse gjennomf\u00f8rer vi i kapittel 7 beregninger og analyse av fire alternative n\u00f8kkelmodeller.\n\n\n\n14 13 2 Arbeidstilsynets oppgaver og eksisterende budsjettfordelingsmodell I dette kapitlet gir vi f\u00f8rst en kort introduksjon til etaten og dens arbeidsoppgaver og organisering. Deretter beskriver vi dagens budsjettfordelingsmodell og de svakheter som ligger i denne. 2.1 Arbeidstilsynet oppgaver og organisering Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeidsdepartementet. Etatens oppgave er \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at virksomhetene f\u00f8lger arbeidsmilj\u00f8lovens krav. 1 Slik skal Arbeidstilsynet forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade, og bidra til et sikkert og inkluderende arbeidsliv, med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Tilsynets innsats retter seg mot b\u00e5de fysiske og psykiske arbeidsmilj\u00f8forhold. Loven skal ogs\u00e5 bidra til et inkluderende arbeidsliv. Arbeidstilsynet har ogs\u00e5 oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste. Utlendingsloven og allmenngj\u00f8ringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for utenlandske arbeidstakere. Sosial dumping har de senere \u00e5rene v\u00e6rt et s\u00e6rlig prioritert omr\u00e5de. Arbeidstilsynet har siden 2002 v\u00e6rt delt inn i sju regioner med underliggende tilsynskontorer, samt et direktorat som er plassert i Trondheim, se figur 1. Direktoratet for Arbeidstilsynet Region Oslo Region \u00d8stfold Region indre Region Region Region Region (regionkontor og Akershus \u00d8stland S\u00f8r-Norge Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Oslo) (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor (regionkontor Moss) Hamar) Skien) Bergen) Trondheim) Finnsnes) Tilsynskontor Lillestr\u00f8m Tilsynskontor Drammen Gj\u00f8vik Lillehammer Tilsynskontor T\u00f8nsberg Kristiansand Tilsynskontor Stavanger Haugesund F\u00f8rde Tilsynskontor \u00c5lesund Kristiansund Tilsynskontor Troms\u00f8 Bod\u00f8 Alta Sortland Mosj\u00f8en Figur 2 Arbeidstilsynets organisering Direktoratet har ansvar for fellesoppgaver, styring, kommunikasjon mv, mens det er regionene som driver utadrettet aktivitet mot virksomhetene. Mesteparten av virksomheten skjer s\u00e5ledes i regionene (83 pst av de ansatte og 75 pst av budsjettet, for 2010). De syv regionene f\u00f8lger fylkesgrensene og hver region dekker 1-4 fylker. Antallet underliggende tilsynskontorer har sammenheng med geografisk utstrekning av regionen, det er derfor ikke tilfeldig at Nord-Norge har fem tilsynskontorer mens Oslo ikke har noen. 1 Lov om arbeidsmilj\u00f8, arbeidstid og stillingsvern mv.\n\n\n\n15 14 Tilsyn er den viktigste oppgaven til regionene, som ogs\u00e5 driver informasjons- og veiledningsarbeid. Arbeidstilsynet kontrollerer at regelverket overholdes, og kan gi sanksjoner ved avvik. Det gj\u00f8res b\u00e5de st\u00f8rre internkontrollrevisjoner, stikkpr\u00f8ver og samordnet tilsyn med andre etater p\u00e5 HMS-omr\u00e5det. Tilsynsvirksomheten er risikobasert, dvs. man velger ut n\u00e6ringer og virksomheter hvor det er st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 avdekke uheldige arbeidsmilj\u00f8forhold eller sosial dumping. Regionene drives etter prinsippet om m\u00e5l- og resultatstyring. Regiondirekt\u00f8r disponerer de midlene som er tildelt. Det stilles imidlertid klare krav til m\u00e5loppn\u00e5else, bl.a. knyttet til antall gjennomf\u00f8rte tilsyn. Omorganiseringen i 2004/2005 medf\u00f8rte en generell styrking av regionleddet og en tilsvarende reduksjon av direktoratet. Faglige oppgaver ble flyttet ut til regionleddet. Alle regionene har i dag ansvar for en eller flere nasjonale omr\u00e5der, i tillegg til den ordin\u00e6re tilsynsvirksomheten. Dette inneb\u00e6rer typisk et ansvar for \u00e5 ha oversikt over regelverk og/eller ha beredskap i forhold til saker p\u00e5 relativt smale omr\u00e5der, som det ikke anses hensiktsmessig at alle regionene har kompetanse p\u00e5. I tillegg m\u00e5 regionene ha en viss fleksibilitet i forhold til \u00e5 p\u00e5ta seg l\u00f8pende oppgaver som kommer til over \u00e5ret. Tilsyn rettet mot ulike utfordringer krever noe ulik kompetanse og legges opp p\u00e5 litt ulik m\u00e5te. Arbeidstilsynet opererer med en standard inndeling i fire arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5der: Psykososiale forhold Ergonomiske forhold Kjemisk og biologisk p\u00e5virkning Ulykkesrisiko De fire omr\u00e5dene sammenfaller med tilsynets fire kompetansenettverk. Alle inspekt\u00f8rene i regionene er tilknyttet et kompetansenettverk og skal s\u00e5ledes ha kompetanse til \u00e5 dekke det aktuelle omr\u00e5det. Hvert tilsynskontor skal i utgangspunktet v\u00e6re bygd opp slik at det er minst to inspekt\u00f8rer per kompetanseomr\u00e5de, alts\u00e5 minst \u00e5tte inspekt\u00f8rer totalt. Virksomheten i regionene er prosjektbasert. Dette gjelder b\u00e5de den ordin\u00e6re tilsynsvirksomheten og spesielle kampanjer og satsninger rettet mot enkeltn\u00e6ringer eller problemstillinger. Per januar 2010 hadde man til sammen 243 prosjekter i Arbeidstilsynet. Mange prosjekter er regionale, men Arbeidstilsynet har ogs\u00e5 til enhver tid et antall st\u00f8rre, nasjonale prosjekter. 2 Prosjektlederansvar for disse er fordelt mellom regionene. 2.2 Dagens budsjettfordelingsmodell Dagens budsjettfordelingsn\u00f8kkel ble utarbeidet og tatt i bruk i forbindelse med omorganiseringen av Arbeidstilsynet og opprettelsen av regioner i 2004/2005. I 2010 ble ca. 200 av totalt 313 mill. kroner fordelt til regionene over fordelingsn\u00f8kkelen. Etter innf\u00f8ring av n\u00f8kkelen har det kommet til flere oppgaver, som man s\u00e5 langt har valgt \u00e5 fordele budsjett til direkte, dvs. utenom n\u00f8kkelen. Fordelingsn\u00f8kkelen bestemmer regionenes relative andeler av et gitt budsjett og p\u00e5virker s\u00e5ledes ikke totalbudsjettet. 80 pst av n\u00f8kkelen, dvs. ca 160 mill. kroner, fordeles etter andel vektede 2 St\u00f8rre, landsdekkende prosjekter som g\u00e5r over hele strategiperioden er: Bedre kjemi fokus p\u00e5 kjemisk og biologisk helsefare, Rett belastning, God vakt arbeidsmilj\u00f8 i sykehus, Rett start for unge arbeidstakere, Skoleprosjektet l\u00e6rernes arbeidsmilj\u00f8 og Styrket innsats mot sosial dumping av l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for utenlandske arbeidstakere.\n\n\n\n16 15 virksomheter i regionene. De resterende 20 pst. av n\u00f8kkelen, dvs. ca 40 mill. kroner, fordeles etter andel total veilengde i regionene. Vekting av virksomheter En tar utgangspunkt i totalt antall virksomheter i regionen, og vekter disse etter n\u00e6ring og virksomhetsst\u00f8rrelse i henhold til historiske tilsynsfrekvenser i de ulike n\u00e6rings- og st\u00f8rrelseskategoriene. Vektingen uttrykker tilsynets prioritering og risikovurdering. Modellen opererer med \u00e5tte n\u00e6ringer og fire st\u00f8rrelseskategorier (0 ansatte, 1-9 ansatte, ansatte og 50+). Vektingen skjer etter fordelingen av tilsyn totalt for hele Arbeidstilsynet, ikke i den enkelte region. Da modellen ble etablert la man til grunn at det skulle brukes et gjennomsnitt av tilsynsfrekvenser over siste fem \u00e5r (i ettertid har man imidlertid ikke oppdatert tallene). Virksomhets- og n\u00e6ringsstrukturen i den enkelte region bestemmer deretter hvor stor andel regionen f\u00e5r av budsjettet. Tabellen under synliggj\u00f8r Arbeidstilsynets prioriteringer mht virksomhetsst\u00f8rrelse og n\u00e6ringer slik det ligger inne i dagens budsjettfordelingsmodell (dvs. med tall fra ). Tabell 2 Gjennomf\u00f8rte tilsyn fordelt p\u00e5 n\u00e6ring (samlet for alle regioner) Andeler tilsyn Virksomhetsst\u00f8rrelser Sum alle N\u00e6ringer 0 1 til 9 10 til virksomhetsst\u00f8rrelser Fordeling p\u00e5 n\u00e6ringer Jordbruk, skogbruk og fiske 45 % 43 % 10 % 3 % 100 % 4,5 % Bergverk, industri, kraft, vann 3 % 25 % 43 % 28 % 100 % 16,8 % Bygg og anlegg 7 % 28 % 42 % 23 % 100 % 24,0 % Varehandel, hotell og restaurant 5 % 48 % 40 % 6 % 100 % 21,9 % Transport og kommunikasjon 8 % 36 % 37 % 19 % 100 % 4,5 % Off. forvalt., undervisn, helse/sosial 2 % 13 % 45 % 40 % 100 % 18,1 % Annen tjenesteyting 4 % 41 % 40 % 14 % 100 % 3,2 % Udefinert 14 % 33 % 36 % 17 % 100 % 6,8 % Totalt 7 % 33 % 40 % 21 % 100 % 100 % Kilde: VYR Vektingen gjenspeiler et \u00f8nske om \u00e5 nytte ressursene der man n\u00e5r flest virksomheter og sysselsatte. Derfor prioriteres store n\u00e6ringer (mange virksomheter) og middels til store virksomheter innenfor hver n\u00e6ring. Tilsyn i enkeltmannsforetak (0 ansatte) er som hovedregel ikke prioritert. Prioriteringene gjenspeiler ogs\u00e5 en risikovurdering. Virksomheter og n\u00e6ringer hvor det er stor sannsynlighet for \u00e5 finne mangler ved arbeidsmilj\u00f8- og sikkerhetsforholdene, prioriteres h\u00f8yere enn deres st\u00f8rrelse og sysselsettingsmessige betydning tilsier. Se tabell 3 (kap. 4.2) som viser risikovurderingene som ligger i modellen. Veilengde Videre er indikatoren veilengde inkludert i budsjettfordelingsn\u00f8kkelen, for \u00e5 ivareta hensynet til at regioner med store reiseavstander har st\u00f8rre kostnader. For et likt antall virksomheter (likt fordelt p\u00e5 n\u00e6ring og st\u00f8rrelse) betyr dette at geografisk store regioner f\u00e5r et st\u00f8rre budsjett. Man benytter statistikk fra Statens Vegvesen som viser total lengde veg i den enkelte region, beregnet som sum (km) av Europa-/riksveier, fylkesveier, kommunale og private veier. Samlet n\u00f8kkelfordeling Figur 4 viser fordelingen av n\u00f8kkelbudsjettet (200 mill. kroner) p\u00e5 Arbeidstilsynets syv regioner i Vestlandet har h\u00f8yest samlet tildeling etter n\u00f8kkelen, i stor grad fordi dette er den regionen\n\n.\")\n\n17 16 som har flest virksomheter. Indre \u00d8stland og Nord-Norge er de to regionene som relativt sett f\u00e5r st\u00f8rst kompensasjon for veilengde, mens Oslo f\u00e5r en helt ubetydelig andel av tildelingen etter veilengde. N\u00f8kkelfordeling, fordelt p\u00e5 tildeling etter vektede virksomheter og veglengde (2010) Tildeling etter veglengde (kr) Tildeling etter vektede virksomheter (kr) Kilde: Disponeringsskriv 2010 Figur 3 N\u00f8kkelbudsjett, fordeling p\u00e5 regioner 2010 Budsjettmidler utenom n\u00f8kkelen Fordelingsn\u00f8kkelen var i utgangspunktet ment \u00e5 skulle fordele regionenes budsjett i sin helhet. De senere \u00e5rene har imidlertid stadig mer midler blitt tildelt direkte, i hovedsak p\u00e5 grunn av tilfang av nye oppgaver. I 2010 fordeles ca. 113 mill. kroner i dag utenom n\u00f8kkelen, dette er over 1/3 av samlet budsjettildeling til regionene. De viktigste budsjettpostene i tillegg til n\u00f8kkelbudsjettet er: Tildeling til arbeid med inkluderende arbeidsliv (IA), 17,5 mill. kroner. Disse midlene fordeles forel\u00f8pig etter en egen n\u00f8kkel, nemlig regionens andel av totalt antall sykefrav\u00e6rsdager siste to \u00e5r. En av begrunnelsene er en f\u00f8ring fra Arbeidsdepartementet om at IA tiltakene skal settes inn der sykefrav\u00e6ret er st\u00f8rst. Tildeling til arbeid mot sosial dumping, 28,5 mill. kroner. Midlene har s\u00e5 langt blitt fordelt ut etter en skj\u00f8nnsmessig vurdering av regionenes behov for stillinger. Husleie 36,3 mill. kroner. Full kompensasjon for faktiske husleiekostnader. Tillegg til enkelte regioner for \u00e5 kompensere for relativt st\u00f8rre belastning med \u00e5 ha fagansvar p\u00e5 gitte nasjonale omr\u00e5der, samt ved ansvar for enkelte store, nasjonale prosjekter og programmer mv. Midlene til nasjonale prosjekter og programmer skal dekke noe reising, prosjektledelse og andre direktekostnader i forbindelse med prosjektene. Det kan variere fra \u00e5r til \u00e5r hvilke regioner som f\u00e5r midler. Ca. 36 mill. kroner i Neste figur viser fordeling p\u00e5 regionene for hver av de fire hovedpostene nevnt over. Vi merker oss at Oslo f\u00e5r en noe st\u00f8rre andel av midlene til \u00e5 bekjempe sosial dumping, det f\u00f8lger av at dette problemomr\u00e5det har v\u00e6rt s\u00e6rlig fremtredende i Oslo-omr\u00e5det. Og ikke minst g\u00e5r omtrent halvparten av tilleggsmidlene til nasjonale prosjekter og programmer til Oslo i 2010, noe som\n\n Kilde: Disponeringsskriv 2010 Figur 3 N\u00f8kkelbudsjett, fordeling p\u00e5 regioner 2010 Budsjettmidler utenom n\u00f8kkelen Fordelingsn\u00f8kkelen var i utgangspunktet ment \u00e5 skulle fordele\")\n\n skissert en del utfordringer knyttet til dagens n\u00f8kkel.\")\n\n19 18 Mer generelt er det behov for en evaluering av kriteriene i n\u00f8kkelmodellen. Modellen er brukt i fem \u00e5r, og det er av interesse \u00e5 se om eksisterende kriterier greier \u00e5 fange opp reelle ressursbehov i regionene p\u00e5 en god m\u00e5te. Det vil da v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere om andre alternative kriterier kan v\u00e6re bedre egnet. Tildelinger til nye satsinger; IA og sosial dumping utenfor n\u00f8kkel Tildelingene til Arbeidstilsynet for IA og sosial dumping har \u00f8kt i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Ingen av disse arbeidsomr\u00e5dene var sentrale for regionene da eksisterende budsjettfordelingsn\u00f8kkel ble etablert, og det er derfor man aldri har foretatt noen systematisk vurdering av hvordan disse omr\u00e5dene evt. vil dekkes av eksisterende n\u00f8kkelfordeling. De utgj\u00f8r n\u00e5 en betydelig del av den samlede budsjettildelingen til regionene, og det er \u00f8nskelig \u00e5 se hvordan de kan h\u00e5ndteres i forhold til n\u00f8kkelen. Forholdet til ressursallokering i strategisk plan Strategisk plan for Arbeidstilsynet angir m\u00e5lsettinger for ressursbruk innen de viktigste arbeidsmilj\u00f8faktorene. Disse m\u00e5lene vil normalt v\u00e6re andre enn \u00e5 fortsette \u00e5 f\u00f8re tilsyn i henhold til historiske tilsynsfrekvenser. I dagens fordelingsn\u00f8kkel er det ikke noen sammenheng mellom fordelingskriterier i budsjettfordelingen og m\u00e5lsetting for ressursallokering i strategisk plan. Det b\u00f8r derfor gj\u00f8res en vurdering av om budsjettfordelingsprinsippene kan kobles mer opp mot m\u00e5lsettinger i strategisk plan og den \u00f8vrige planleggingsprosessen i Arbeidstilsynet. Fordeling av nasjonale oppgaver mellom regionene Alle regionene fikk ved omorganiseringen i 2004/2005 et fagansvar for ulike nasjonale omr\u00e5der. Til sammen har man definert 23 slike nasjonale omr\u00e5der. Slikt fagansvar inneb\u00e6rer i utgangspunktet ingen tilleggsfinansiering, med unntak av fast kompensasjon til \u00d8stfold og Akershus for sekretariatsarbeid for Tvistel\u00f8sningsnemnda. Idet man har sett at det er noks\u00e5 ulik belastning, har man likevel begynt \u00e5 tildele skj\u00f8nnsmessig tillegg til regioner med de tyngste nasjonale omr\u00e5dene. Dette har skapt et press om tilleggsmidler til stadig flere regioner. Arbeidstilsynet har ingen prinsipper for tildeling av budsjettmidler til slike omr\u00e5der, og \u00f8nsker en vurdering av hvordan dette kan h\u00e5ndteres. Manglende oppdatering Til tross for at intensjonen var \u00e5 oppdatere kriteriene jevnlig, er dette ikke gjort siden n\u00f8kkelen ble introdusert. Regionene f\u00e5r dermed sin tildeling i henhold til antall virksomheter fra 2004/2005 og tilsynsfrekvenser som ikke gjenspeiler de n\u00e5v\u00e6rende prioriteringene. Resultatet av dette er at en oppdatering etter s\u00e5pass mange \u00e5r kan medf\u00f8re relativt store forskyvninger i budsjettfordeling mellom regionene. Direktoratet har selv laget et notat om n\u00f8kkelen (2008) som nettopp hadde til hensikt \u00e5 vise konsekvensene av \u00e5 oppdatere n\u00f8kkelen med utviklingen i antall virksomheter samt tilsynsvirksomheten. En konklusjon var at oppdatering til dagens kriterieverdier vil inneb\u00e6re en viss omfordelingseffekt, og man har derfor valgt \u00e5 avvente oppdatering til det likevel skulle gjennomf\u00f8res en evaluering av modellen.\n\n\n\n20 19 3 Utforming av ny budsjettfordelingsmodell 3.1 Overordnede m\u00e5l og prinsipper for modellen Fordeling av budsjettmidler til virksomheter kan gj\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter og med ulike begrunnelser. I enkelte sektorer, som f.eks. universitets- og h\u00f8yskolesektor, legger man vekt p\u00e5 \u00e5 gi incentiver til effektiv ressursbruk og til konkurranse mellom enhetene (de vil satse p\u00e5 gode studietilbud fordi de m\u00e5 konkurrere om studentene). Budsjettfordeling skjer da i stor grad p\u00e5 grunnlag av oppn\u00e5dde resultater. I andre sektorer har enhetene derimot f\u00e5tt tildelt et s\u00f8rge-for-ansvar overfor innbyggerne i sine respektive regioner. Kommuner og fylkeskommuner er klare eksempler p\u00e5 dette (jf. inntektsfordelingssystemet for kommuner og fylkeskommuner). Hovedfokus er p\u00e5 brukernes rett til gode tjenester, og enhetene m\u00e5 tildeles ressurser ut fra grunnleggende behov i regionen samt de kostnadsmessige forutsetningene for \u00e5 gi et likeverdig tjenestetilbud. Arbeidstilsynets regioner ligger n\u00e6rmest den siste kategorien. Dagens fordelingsn\u00f8kkel er basert p\u00e5 kriterier som en antar reflekterer kjennetegn ved regionene som har betydning for deres ressursbehov. En kan s\u00e5ledes si at en overordnet hensikt med budsjettfordelingsmodellen er \u00e5 sikre en rettferdig fordeling. Det er et viktig prinsipp at Arbeidstilsynet skal v\u00e6re representert i hele landet, og tilsyn skal gjennomf\u00f8res ut fra antatt behov i ulike n\u00e6ringer og virksomheter, uavhengig av geografi. Dette handler om at ansatte over hele landet skal ha samme rett til et godt og sikkert arbeidsmilj\u00f8, men ogs\u00e5 om at Arbeidstilsynet ikke skal bidra til konkurransevridninger mellom bedrifter i ulike regioner. En kan likevel \u00e5pne for at budsjettfordelingsmodellen har andre sidem\u00e5l, som f.eks. \u00e5 motivere til mer effektiv ressursbruk eller aktivitetsvekst. Dette kan h\u00e5ndteres ved \u00e5 la en mindre andel av budsjettfordelingen baseres p\u00e5 oppn\u00e5dde resultater. Her vil det imidlertid uunng\u00e5elig bli en avveining mot hensynet til at m\u00e5lgruppen (arbeidstakerne i regionen) ikke skal bli skadelidende. Bruk av resultatbasert budsjettfordeling krever dessuten at regionene faktisk har handlefrihet mht hvordan de skal l\u00f8se sine oppgaver, samt at det er mulig \u00e5 m\u00e5le resultater p\u00e5 en god m\u00e5te. Ingen av disse forutsetningene er oppn\u00e5dd i s\u00e6rlig stor grad i dag. Ut fra dette anser vi at v\u00e5r oppgave blir \u00e5 gj\u00f8re en grundig vurdering av hva som forklarer regionenes ressursbehov og hvordan dette kan m\u00e5les. N\u00e5r det gjelder konkrete valg av antall og type kriterier, oppdateringshyppighet mv, vil ogs\u00e5 dette p\u00e5virkes av overordnede prioriteringer. For eksempel er det en avveining mellom \u00e5 ha mange kriterier slik at en oppn\u00e5r god treffsikkerhet p\u00e5 den ene siden, og \u00e5 ha en enkel og lett forst\u00e5elig modell p\u00e5 en annen side. Ved en enkel modell vil behovet for tilleggstildelinger typisk bli noe st\u00f8rre, fordi man ikke greier \u00e5 kompensere godt for alle ulemper i modellen. En annen avveining er mellom hensynet til stabile tildelinger p\u00e5 den ene siden og fleksibilitet i forhold til endringer i strategiske prioriteringer p\u00e5 den andre siden. Ut fra hensynet til \u00e5 sikre legitimitet hos brukerne av modellen, har vi intervjuet de fleste regiondirekt\u00f8rene og administrative lederne i Arbeidstilsynet for \u00e5 fange opp hvilke prinsipper de legger mest vekt p\u00e5 ved en budsjettfordelingsmodell. Resultatene oppsummeres kort nedenfor og er n\u00e6rmere omtalt i vedlegg A. Alle regiondirekt\u00f8rene og administrative lederne bekrefter at det viktigste med modellen er \u00e5 sikre regionene en n\u00f8dvendig ressurstilgang (rettferdig fordeling). Flere er prinsipielt \u00e5pne for \u00e5 ta inn en resultatbasert komponent i modellen, men mener at det f\u00f8rst m\u00e5 gj\u00f8res en jobb med \u00e5 utarbeide gode kvalitets- og effektm\u00e5l.\n\n. Budsjettfordeling skjer da i stor grad p\u00e5 grunnlag av oppn\u00e5dde resultater.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2da85e8f-459c-45be-a5bc-f1e8dd2fa5a3"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1286117249_well_she_is_a_model_f.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:51Z", "text": "## Well she is a model, fashionmodel\n\n - Skrevet: 03.10.2010\n - Klokken: 16:47\nN\u013a tenkte jeg \u013a vise dere min kule kusine, hun er modell og bor n\u013a i Chicago. Veldig stolt av henne, hun har stort potensiale og har noen utrolige kule poser p\u013a mange av bildene hennes\\! Hun er forbilde mitt innen modeling, etter KateMoss. **Monica Berntsen**, you go girl\\!\n\n\u00a0\n \n \n \n \n \n \njeg elsker denne posen her, d\u0159dspent\\!\n\n \n**Absolutely love it \\!**\n\n\u00a0\n**Love?**\n\n \n\n\n#### Eira Solberg\u2600\n\n03.10.2010 kl. 16:48\n\nfint :-)\n\n\n\n#### Stine Cecilie - Hun som alltid kommenterer tilbake\\! :)\n\n03.10.2010 kl. 16:50\nelsker skoene p\u013a de 2 f\u0159rste bildene\\! :o\n\n\n\n#### Silje- foto og hverdag\n\n03.10.2010 kl. 16:55\n\nK U L T \\!\\!\\!\\! :D\n\n\n\n#### kristin\n\n03.10.2010 kl. 17:31\n\nS\u013a kult :) \\! Kvaliteten p\u013a bildene var ikke s\u013a bra da :p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efae1c61-99ce-4ab4-9bb1-bdac67d34a6d"} +{"url": "http://docplayer.me/1672494-Kostnadsreduksjon-og-effektivisering-en-stimulans-for-innovasjon-overflate-2014-4-5-november-grieghallen-i-bergen-konferanse-med-utstilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:17Z", "text": "\n\n2 Side november Grieghallen i Bergen Konferanse med utstilling Velkommen skal du v\u00e6re til Overflate til en bransjesamling som ogs\u00e5 kikker under overflaten. Siden starten for 9 \u00e5r siden har vi i NKF Bergen som arrang\u00f8r anstrengt oss \u00e5 sy sammen et program som g\u00e5r inn p\u00e5 de aktuelle utfordringene og endringene bransjen st\u00e5r overfor. I \u00e5r er vi godt over 300 deltagere, og utstillingen er st\u00f8rre enn noen gang f\u00f8r. Interessen i utlandet vokser ogs\u00e5 stadig og gir konferansen et mer og mer internasjonalt preg. Ved \u00e5 flytte til Bergens storstue Grieghallen har vi gitt konferansen en ny innkledning. Her har vi mye st\u00f8rre plass til b\u00e5de utstillere og deltagere, noe som ogs\u00e5 gir mulighet til et mer helhetlig og komplett arrangement. La dere bli overrasket\\! Likevel kan dere regne med kontinuitet som den r\u00f8de tr\u00e5den. Dette gjenspeiler seg i programmet, blant annet gjennom workshop, paneldebatt og ikke minst den tradisjonelle festmiddagen. Hovedtema er i \u00e5r Kostnadsreduksjon og effektivisering en stimulans for innovasjon? Dette kan h\u00f8res ut som et paradoks, men konferansen vil gjennom forskjellige foredrag vise at kreativitet og utvikling stimuleres spesielt n\u00e5r kampen om markedsandeler tilspisser seg. Ogs\u00e5 paneldebatten vil ta opp dette temaet. Innen Isolering vil dere finne flere foredrag om helt nye l\u00f8sninger, som i disse dager presenteres til industrien. Drift og vedlikehold kommer til \u00e5 fokusere p\u00e5 rammebetingelser og risiko innen norsk olje og gass. I tillegg tar vi opp problematikken med korrosjon under isolasjon. I serien Forskning og utvikling ser vi p\u00e5 inspeksjon og tilstandskontroll b\u00e5de over og under vann, samt testmetoder. Operat\u00f8renes fremtidsvisjoner danner opptakten til paneldebatten som skal belyse strategier for tjeneste- og produktutvikling i bransjen. Deres deltagelse betyr ogs\u00e5 mye for suksessen av konferansen. Vi gleder oss til spennende sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer, og v\u00e5re utstillere ser frem til mange bes\u00f8k p\u00e5 standen. P\u00e5 vegne av NKF Bergen \u00f8nsker jeg dere to inspirerende konferansedager og god underholdning blant og med kollegaer og venner. Tor Saltvold FOT I BAKKEN ER TEKNISK LEVERAND\u00d8R AV OVERFLATE 2014 TEAM OVERFLATE 2014 Fot i bakken er et av Vestlandets ledende eventbyr\u00e5er. Vi planlegger, kvalitetssikrer og gjennomf\u00f8rer arrangementer p\u00e5 en kreativ og trygg m\u00e5te i hele Norge. Hovedprodukter er event, konferanser og consulting. Les mer om oss p\u00e5 eller kontakt oss p\u00e5 P\u00e5l Wollan Kjersti Meyer-Moe Dag Ketil Gr\u00f8nnesby KOKSTADFLATEN 40, 5257 KOKSTAD // // ORG.NR MVA\n\n\n\n5 4. 5. november Grieghallen i Bergen Konferanse med utstilling Side 5 Workshop mandag 3. november Klokkeklang Tid Tema Foredragsholdere Innledning Tor Saltvold og Christian Aarland Eide, NKF Bergen Faginnlegg 1: \u00abNorsok R-004 v\u00e5re erfaringer og synspunkter\u00bb Arne Folland, Bilfinger og Sverre Espeseth, Beerenberg Gruppearbeid - Norsok R Lunsj Faginnlegg 2: \u00abNorsok R-004 v\u00e5re erfaringer og synspunkter\u00bb Erik Aasb\u00f8e, Foamglas og Trond L\u00f8ken, Rockwool Gruppearbeid: Fremtidens isolasjons-standard Presentasjon og diskusjon av gruppearbeider Status og refleksjon Norsok R Oppsummering av dagen Statoil Knut Arne Magnussen, NKF Bergen Plenumsdebatt onsdag 5. november \u00abKan kostnadskutt \u00f8ke innovasjonen?\u00bb Det er t\u00f8ffe tider i norsk oljebransje. Investeringer p\u00e5 norsk sokkel er i ferd med \u00e5 flate ut. Det er ikke mange nye store prosjekter i vente. Kostnadskutt er blitt oppskriften for operat\u00f8rene. Marginene i hele leveransekjeden til oljen\u00e6ringen er p\u00e5 vei mot et niv\u00e5 som neppe kan holde over tid. Til n\u00e5 har erfaringene vist at de som driver kontinuerlig og langsiktig tjeneste- og produktutvikling, oppn\u00e5r de beste driftsmarginer. Det er sp\u00f8rsm\u00e5l om denne strategien overlever i et marked der man sparer og kutter hvor det er mulig- ogs\u00e5 p\u00e5 vedlikehold. \u00abEr kostnadsreduksjon og effektivisering en stimulans for innovasjon?\u00bb Dette vil v\u00e6re et sentralt punkt i plenumsdebatten som avrunder \u00e5rets Overflatekonferanse i Grieghallen onsdag 5. november. Debatten spenner over flere emner: arbeidsbetingelser, utdanningsmuligheter, konkurransekraft og kontraktsformer. Sp\u00f8rsm\u00e5let til disse emnene blir: har det g\u00e5tt slik det ble sp\u00e5dd? Ordstyrer er tidligere politisk journalist i Bergens Tidende, Per Jon Od\u00e9en. Med i plenumsdebatten er:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c58c1ae-ded1-4a92-b416-feeff0b8ea3a"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/01/moods-of-norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:07Z", "text": "\n\n \n\n## torsdag 2. januar 2014\n\n### Moods of Norway\n\n\n\n \n\n\n \n\nJeg har \u00f8nsket meg litt nytt superundert\u00f8y i det siste. Jeg har et Kari Traa sett p\u00e5 hytta,\n\nmen det orker jeg ikke dra frem og tilbake derfra. Dessuten er det bittelitt kl\u00f8ete,\n\ns\u00e5 jeg ville ha litt nytt her hjemme. Valget ble tilslutt Moods of Norway sitt i merino\n\null, kjentes veldig myk ut, men kjenner det allikevel en anelse da jeg tok det p\u00e5.\n\nDet skal sies at jeg er en superkl\u00f8er, selv om jeg er blitt bedre med \u00e5rene ;)\n\nS\u00e5 jeg fikk blant annet den i julegave hos min kj\u00e6re, og jeg er veldig forn\u00f8yd\\!\n\n \n12:35 \n\n1. \n \n Fru Tunheim3. januar 2014 kl. 08:15:00 CET\n \n S\u00e5 fint ullundert\u00f8y fra Moods of Norway..... Jeg har ogs\u00e5 et ullsett fra Kari Traa og jeg synes ogs\u00e5 det er litt kl\u00f8ete, men kan fint bruke det allikevel. Jeg skal n\u00e5 faktisk legge det permanent for vinteren i min jobbkoffert. Det er s\u00e5 mange hoteller vi bruker som skrur ned varmen p\u00e5 hotellrommene at jeg veldig ofte sitter i stolen med dynen rundt meg for ikke \u00e5 fryse til jeg f\u00e5r opp varmen p\u00e5 rommet. For ikke \u00e5 snakke om at varmekablene p\u00e5 badet er nesten alltid avskrudd og iskalde baderomsfliser er f\u00e6lt. Hmmm....nye ullsokker til jobbkofferten m\u00e5 jeg kanskje strikke? Ja,ja...ha i alle fall en flott dag\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "702fde5c-c29c-44a5-a014-75fb5eb080f2"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/ikke-sa-sunt-likevel/61909171", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:40Z", "text": "? Foto: Div. + Colourbox\")\n\n# Ikke s\u00e5 sunt likevel?\n\n8 \"sunne\" matvarer som ikke er s\u00e5 sunne likevel.\n\n2\\. desember 2009 kl. 20.00\n\n Karoline Steenbuch \n\nfra norsk tipping\n\nDu tror kanskje at fisk, frokostblanding og yoghurt er sunt. Og det er det, men noen ganger faktisk bare inntil de kommer i hendene p\u00e5 de store matprodusentene. For jo mer en matvare blir herdet med, jo mer usunn blir den.\n\nHusk, de sunneste matvarene er de som ikke har en lang rekke med ingredienser. De er hva de er.\n\nHer viser vi \u00e5tte sunne matvarer som er blitt usunne.\n\n### 1\\. Fiskepinner\n\nSelve fiskedelen, som vanligvis er torsk, er jo sunn. Men de resterende ingrediensene er ikke like sunne. Her er det selvf\u00f8lgelig snakk om det som er rundt det lille torskestykket.\n\nVi har i lang tid blitt anbefalt \u00e5 spise mer fisk \u2013 som inneholder mye sunt fett. Men hvis du lever p\u00e5 fiskepinner og bare velger fritert fisk n\u00e5r du skal ha take-away middag, vil ulempene raskt overveie fordelene.\n\n### 2\\. Yoghurt\n\nEgentlig kan man kalle yoghurt for en meieridessert som er fylt med sukker og prosessert frukt. Og det er jo ikke s\u00e5 sunt. Pr\u00f8v heller \u00e5 lage din egen variant der du blander yoghurt naturell med fersk frukt som du moser. Det finnes ogs\u00e5 magre yoghurt-alternativer i de fleste butikker.\n\n**Brenn fett med yoghurt**\n\n### 3\\. Suppe p\u00e5 pose eller boks\n\nSuppe er sunt, billig og lett \u00e5 lage. Lager du suppen selv kan det bli reneste vitaminbomben, men sverger du til supper p\u00e5 boks eller pose f\u00e5r du som regel i deg en altfor stor blanding av salt, fett, kunstige tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, vann og kanskje en liten bit av en gulrot.\n\nSpar heller p\u00e5 kylling- og kj\u00f8ttrester og gr\u00f8nnsaker og lag din egen suppe.\n\n**Styr unna saltbombene**\n\n### 4\\. Gr\u00f8nn te\n\nAsiatere er storforbrukere av gr\u00f8nn te. Teen er kjent for \u00e5 inneholde en rekke beskyttende antioksidanter og andre sunne komponenter, og kan trolig beskytte mot kreft, hjertesykdom, demens og andre aldersrelaterte sykdommer, if\u00f8lge studier. Men p\u00e5 denne siden av kloden er det mange som ikke liker smaken av gr\u00f8nn te, og heller p\u00e5 med sukker eller sirup. Og da blir det jo ikke lengre en sunn drikk\\!\n\nV\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 leskedrikker som inneholder ordet *gr\u00f8nn te*. Her burde du ta en ekstra sjekk p\u00e5 resten av ingrediensene i drikken.\n\n**Ogs\u00e5 te kan gi syreskader**\n\n### 5\\. Popkorn\n\nPopkorn i dag er ikke like sunn som det den en gang var. Popkorn er jo mais, som er rik p\u00e5 fiber, har f\u00e5 kalorier og inneholder lite sukker, salt og fett. Ting blir derimot snudd litt p\u00e5 hodet n\u00e5r det tilsettes salt, sukker og fett. S\u00e6rlig mikropopkorn er de store synderne med en lang rekke ingredienser som tilsettes for \u00e5 forbedre smaken.\n\nDet beste er \u00e5 lage popkorn selv, og begrense mengden salt, sukker og fett.\n\n**Mikropopp kan v\u00e6re livsfarlig**\n\n### 6\\. Ferdig oppsk\u00e5ret br\u00f8d\n\nSelv om markedet for ferdig oppsk\u00e5ret br\u00f8d ikke er like stort i Norge som i Storbritannia og USA, kan du likevel v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 en ting. Denne typen br\u00f8d, s\u00e6rlig de lyseste variantene, spiller en viktig rolle n\u00e5r det gjelder utviklingen av fedme og diabetes i disse landene. Ferdig oppsk\u00e5ret br\u00f8d inneholder som regel mel, sukker, maissirup og ofte en rekke andre ingredienser. Et skikkelig br\u00f8d inneholder som regel bare mel, vann, litt salt og gj\u00e6r.\n\nFerdig oppsk\u00e5ret br\u00f8d har dessuten ofte evnen til \u00e5 holde ut i butikkhyllen mye lengre enn vanlig br\u00f8d, noe som heller ikke er helt bra\u2026\n\n**Slik velger du riktig b\u00f8rd**\n\n### 7\\. Frokostblanding\n\nVi f\u00e5r h\u00f8re at det er viktig \u00e5 starte dagen med en god frokost, men det er ikke bare \u00e5 f\u00e5 i seg hvilken som helst frokostblanding. Frokostblandinger som inneholder hvete, bygg og havre \u2013 for \u00e5 nevne noen, er viktige og sunne ingredienser. Dessuten best\u00e5r de ofte en god blanding av protein, sunt fett og vitaminer.\n\nMen ordet frokostblanding har mange definisjoner. Her kan det v\u00e6re snakk om puffede hvetekorn med honning, ristet m\u00fcsli med sjokolade og hasseln\u00f8tter eller puffet ris med kakaosmak.\n\nDet beste er \u00e5 lage din egen frokostblanding, som best\u00e5r av for eksempel havregryn, havrekli og litt n\u00f8tter og rosiner.\n\n**Det kan bli slutt p\u00e5 sunne p\u00e5stander p\u00e5 frokostblanding**\n\n### 8\\. Pizza\n\nEn ting er pizza du f\u00e5r i Italia, som inneholder bestemte mengder mel, tomater, mozzarella, olivenolje, basilikum og oregano (og evt. kj\u00f8tt). Denne pizzaen er n\u00e6ringsrik og mettende. Noe helt annet er pizzaen du f\u00e5r p\u00e5 gatehj\u00f8rnet eller i dagligvarebutikken. Selv om ideen om pizza er den samme, kan man vel trygt si at det har tatt litt av. Disse pizzaene inneholder langt mer fett og salt enn den originale varianten, og har dessuten langt flere kalorier og langt f\u00e6rre sunne n\u00e6ringsstoffer.\n\n**Hvilken pizza er sunnest?**\n\nLag heller din egen pizza. Det er enkelt, og da har du full kontroll over hva som er i den.\n\n*Kilde: Live Science* \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db3bfc18-690a-4d08-8956-a62c2662931d"} +{"url": "https://www.skiforbundet.no/nord-trondelag/nyhetsarkiv/2013/11/nts-fellesopplegg-nc-nybygda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:03Z", "text": "# NTS fellesopplegg NC Nybygda\n\nNTS/LK organiserer fellesopplegg med tilbud om innkvartering, reise og sm\u00f8rehjelp til NC-junior i Nybygda 3.-5. januar 2014. P\u00e5meldingsfrist til skikretsens fellesopplegg er allerede 21. november.\n\nInnkvarteringsstedet m\u00e5 ha p\u00e5meldingsoversikten den 22. november, derfor ogs\u00e5 tidlig frist fra v\u00e5r side.\n\nP\u00e5melding er bindende, p\u00e5melding er lik faktura.\n\nNTS fellesopplegg NC Nybygda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c274ca4-e16d-403a-9e07-f564e689dd92"} +{"url": "http://davidsortland.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:15Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 19. mai 2012\n\n### Svar om sykkelskilt\n\nDen 21.01.2011 sendte jeg en e-post til kommunen med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor sykkelskiltene skal v\u00e6re s\u00e5 utydelige og sm\u00e5. Her er svaret jeg fikk: \n \n \n*\"N\u00e5r det gjelder skilting av sykkelrutene ble det h\u00f8sten 2010 gjennomf\u00f8rt et prosjekt i sentrum* \n*p\u00e5 skilting av ruter. Det har tradisjonelt ofte v\u00e6rt skiltet med navnet p\u00e5 bilveien sykkelveien\u00a0* \n*f\u00f8lger, eller rutenummeret p\u00e5 sykkelveien. Dette g\u00e5r vi n\u00e5 bort fra nettopp fordi dette\u00a0* \n*n\u00f8dvendigvis ikke forteller noe til syklisten. **St\u00f8rrelse og utforming f\u00f8lger standard til statens\u00a0*** \n***vegvesen, skiltene b\u00f8r ikke v\u00f8re for store da de da kan bli for dominere i bybilde.** \u00a0* \n* \n* \n* \n* \n*Det er satt opp p\u00e5 planen for 2011 en gjennomgang av skiltene i hovedsykkelveinettet for \u00e5 f\u00e5\u00a0* \n*mer enhetlig og logisk informasjon p\u00e5 skiltene. Vi vil tilstrebe at skiltene gir informasjon om\u00a0* \n*flere delm\u00e5l, men ogs\u00e5 et m\u00e5l langt vekk s\u00e5 man f\u00e5r informasjon om hvilken himmelretning* \n*sykkelveien g\u00e5r mot. Imidlertid kan man p\u00e5 grunn av plassmangel ikke ha denne typen skilt\u00a0* \n*over alt, og man m\u00e5 bruke f\u00e6rre visningsm\u00e5l.\"* \n* \n* \n**Alts\u00e5:\u00a0**De mener at sykkelskilt fort kan bli for dominerende i et bybilde, men det er greit med store skilt for biler? \n \n15:49 Ingen kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 25. september 2011\n\n### Sykkeldebatten i Stortinget\n\nReferatet fra debatter p\u00e5 Stortinget legges ut p\u00e5 nett. Dette er veldig bra, siden en da f\u00e5r mulighet til \u00e5 vite hva hver enkelt representant st\u00e5r for og sier. \n\n \nGenerelt i debatten var alle for \u00f8kt fokus p\u00e5 sykkel, bortsett fra enkelte representanter fra FrP.\n\n \n**Utdrag fra debatten:**\n\n*Ingebj\u00f8rg Godskesen (FrP) \\[21:41:17\\]:\u00a0* \n*Jeg har tidligere sittet seks \u00e5r i bystyret, i planutvalget i Arendal, og v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 anlagt gang- og sykkelstier mange steder i min kj\u00e6re kommune. Stor er ofte skuffelsen n\u00e5r jeg sjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbare sykkelstien. De kj\u00f8rer alltid i bilveien \u2013 med noen f\u00e5 unntak. Da lurer jeg ofte p\u00e5 om de som sykler, egentlig vil ha sykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits i \u00e5 bekoste dette. Man skulle kanskje innf\u00f8re en form for prikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig, kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende \u2013 og ikke minst farlig \u2013 enn at en syklist hindrer trafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av, som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, at for barnas skyld er vi n\u00f8dt til \u00e5 bygge gang- og sykkelstier.* \n \n \nHer er det en logisk glipp, som kort oppsummert g\u00e5r som f\u00f8lger: \n***Problem:***\u00a0Syklistene bruker ikke gangveien \n***FrPs l\u00f8sning:*** Syklistene b\u00f8r straffes \n \n \nBurde ikke sp\u00f8rsm\u00e5let bak problemet v\u00e6rt: Hvorfor bruker ikke syklister den nye gang- og sykkelbanen? \n \n \nGodskesen fra FrP b\u00f8r l\u00e6re seg \u00e5 tenke litt mer analytisk. Trolig opplever trafikanten det som bedre \u00e5 ferdes p\u00e5 veien enn gang- og sykkelstien. Mennesker velger tross alt den mest effektive l\u00f8sningen for sin egen del. Man kan for eksempel ikke klage p\u00e5 at noen krysser over en plen der det er mest gunstig. Da f\u00e5r en heller lage en gangsti som er der folk g\u00e5r. P\u00e5 steder jeg sykler har gang- og sykkelbane sv\u00e6rt mange stopp med vikeplikt for kryssende trafikk. Dette gj\u00f8r det sv\u00e6rt ugunstig og farlig \u00e5 ferdes der. Dessuten er g\u00e5ende og syklende to sv\u00e6rt ulike trafikantgrupper. \n \n \nEt enkelt bilde p\u00e5 problemstillingen er om man skulle lage en egen vei for to sv\u00e6rt ulike trafikantgrupper: Lastebiler (syklende) og tr\u00f8sker (fotgjengere). Deretter lurer man p\u00e5 hvorfor lastebilene fortsatt benytter den brede motorveien ved siden av, og ikke kj\u00f8rer p\u00e5 den nye dyre ett-felts lastebil- og tr\u00f8skeveien, som dessuten har vikeplikt for motorveien ved hvert eneste kryss. Det kan v\u00e6re noe med utformingen...\n\n## mandag 6. juni 2011\n\n### Representantforslag om sikrere og bedre fremkommelighet for syklister\n\nKrFs stortingsrepresentanter Knut Arild Hareide, Lailia D\u00e5v\u00f8y og Line Henriette Hjemdal har sendt inn et representantforslag til Stortinget. \n \nSaken er kommet til behandling i komit\u00e9. \n \nhttp://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50445 \n \nFrist for behandling i komite er 08.06.2011. Vi f\u00f8lger spent med komit\u00e9ens innstilling og videre saksgang.\n\n12:00 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 2. juni 2011\n\n### Medlemsskap i kollektivtransporten\n\n**Er dagens billettsystem egentlig optimalt?** \n**\u00a0\u00a0** \n \n\n\n \n\n \nI kollektivtransporten har vi valgt \u00e5 gj\u00f8re m\u00e5nedskort til det \u00f8nskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et m\u00e5nedskort kan egentlig sees p\u00e5 som en innmeldingsavgift der du kj\u00f8per retten til fri reise i \u00e9n m\u00e5ned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en \"sunken kostnad\". Det vil si at i valget av alternative reisem\u00e5ter de 29 neste dagene, s\u00e5 er kostnaden for kollektivtransport lik null. \n \nDet andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt \u00e5 gj\u00f8re dyrt i forhold til m\u00e5nedskort, og dermed u\u00f8nskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som m\u00e5nedskort ved at man fyller verdi p\u00e5 kortet og validert det f\u00f8r hver reise. \n \n**Hva er m\u00e5let for v\u00e5rt kollektivtransportsystem?** \n\u00d8nsker vi at s\u00e5 mange som mulig skal reise kollektivt? \u00d8nsker vi at noen skal velge \u00e5 g\u00e5 eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleve\u00e5r og mindre trafikkst\u00f8y? \u00d8nsker vi at f\u00e6rrest mulig skal velge \u00e5 sitte \u00e9n og \u00e9n i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkef\u00f8lge av \u00f8nskelig adferd. \n \nEtter min mening b\u00f8r vi \u00f8nske denne prioriteringen, n\u00e5r vi holder alt annet likt: \n \n\n1. Egen muskelkraft: (Sykkel eller gange)\u00a0\n2. Kollektiv, samkj\u00f8ring, to-hjuling\n3. Bil med kun sj\u00e5f\u00f8r uten passasjerer\n\n \nVi \u00f8nsker at flest mulig skal velge fra h\u00f8yest mulig opp. Det er viktig \u00e5 huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den \u00f8nskelige dersom vi holder *alle andre faktorer like*. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har v\u00e6rt p\u00e5 IKEA og kj\u00f8pt et par klesskap, selv om jeg selv har f\u00e5tt de med p\u00e5 trikken. \n \nF\u00f8r enhver reise m\u00e5 vi velge transportmiddel. Tre valg kan v\u00e6re sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. P\u00e5 sykkel risikerer man \u00e5 bli svett, og kanskje m\u00e5 man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, milj\u00f8vennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal v\u00e6re billigst og enklest \u00e5 velge fra h\u00f8yest mulig opp p\u00e5 listen. Tenk for eksempel: \"Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?\". \n \nDersom man da velger \u00e5 kj\u00f8pe m\u00e5nedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger \u00e5 kun kj\u00f8pe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremst\u00e5 som det dyreste alternativet, om man eier bil fra f\u00f8r. Dersom man allerede eier en bil, er kj\u00f8psprisen og \u00e5rsavgiften en sunken kostnad. Man f\u00e5r ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje m\u00e5 regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur v\u00e6re dyrere enn \u00e5 velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet for\u00f8vrig \u00f8nsker. \n \nEt medlemsskapsystem i kollektivtrafikken \u00f8delegger vektingen av v\u00e5re daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt \u00e5 reise med kollektiv en gang av og til. \n \n \n**Tre grunner til \u00e5 endre dagens system:** \n \nDersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte v\u00e6re gunstig \u00e5 ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger \u00e5 ikke sykle denne dagen. \n \nDersom man vanligvis kj\u00f8rer bil, vil det v\u00e6re dyrt \u00e5 sporadisk ta kollektiv. \n \nDersom man vanligvis tar kollektiv, vil det v\u00e6re samme pris p\u00e5 sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid v\u00e6rt billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv v\u00e6rt gratis. Det hadde alts\u00e5 v\u00e6rt bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordin\u00e6re skatter fremfor medlemsskapordning. \n \nMin konklusjon er at alle disse tre faktorene g\u00e5r mot v\u00e5rt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser. \n \n \n\n\n Lagt inn av \n\nDavid Sortland kl. \n\n17:28 Ingen kommentarer: \n\n### Krysset ble bra likevel\n\nJeg laget for litt siden en kommentar om sykkelkrysset ved Forbrukerr\u00e5dets kontorer ved Nydalen, etter \u00e5 ha irritert meg over en fryktelig h\u00f8y kantstein jeg m\u00e5tte hoppe opp p\u00e5. \n \nDet er n\u00e5 bygd et opph\u00f8yd felt for gang- og sykkelvei slik at den er i plan med veien p\u00e5 andre siden. Det var nok dette som var planen hele tiden, det tok bare temmelig lang tid uten at jeg fant noe informasjon om byggeprosjektet. \n \nDenne utformingen er en god l\u00f8sning for kryss. Krysset er oversiktelig og f\u00e5r alle trafikantene til \u00e5 senke farten litt. Det ser ut som det er gang- og sykkelveien som har forkj\u00f8rsrett, og dette er ogs\u00e5 en riktig beslutning. \n \n\n\n\n \nDavid Sortland kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db6e0e9a-b19a-45e4-8c7b-eb7779220d51"} +{"url": "http://www.dinside.no/kortsak/ogsa-snusere-ringer-royketelefonen/62067742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:55Z", "text": "## Ogs\u00e5 snusere ringer R\u00f8yketelefonen\n\nN\u00e6r 11 000 personer som ville stumpe sigaretten eller spytte ut snusen for godt, ringte R\u00f8yketelefonen i fjor.\n\n30\\. januar 2008 kl. 13.08\n\nfra norsk tipping\n\nNye tall viser at R\u00f8yketelefonen besvarte totalt 10 818 oppringninger i \u00e5ret som gikk. I tillegg ringte 8349 personer utenfor \u00e5pningstid.\n\n\u2013 De fleste som ringer inn, \u00f8nsker \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke. De tar kontakt for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d eller for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 styrke motivasjonen sin. Det forteller Sigrid Skattebo, leder av R\u00f8yketelefonen, p\u00e5 nettsiden til Sosial- og helsedirektoratet.\n\n**Flere snussp\u00f8rsm\u00e5l** \nDe fleste som ringer inn, er r\u00f8ykere. Men ogs\u00e5 snusere sl\u00e5r nummeret til R\u00f8yketelefonen.\n\n\u2013 Antall sp\u00f8rsm\u00e5l om snus er stigende. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi mener om \u00e5 bruke snus som r\u00f8ykeavvenning. Det anbefaler vi ikke, sier Skattebo.\n\nFlere kvinner enn menn ringer R\u00f8yketelefonen.\n\n - kortsak\n\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b348d9d0-4174-4d14-8bc1-cfb4a979debc"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/01/festligheter-pa-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:59Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 25. januar 2014\n\n### Festligheter p\u00e5 gang\n\n\n\n \n\nDa er det klart for \u00e5rets mandssangfest, og jeg gleder meg.\n\nAntrekket er klart, for en gangs skyld p\u00e5 forh\u00e5nd :)\n\nKjolen er fra Wearhouse, innkj\u00f8pt til jul.\n\nSmykke fra SN\u00d6 of Sweden,\n\nog nye sko fra Face\\!\n\n \nJeg er s\u00e5 forn\u00f8yd for jeg fant meg nye pensko i forrige uke\\!\n\nV\u00e5rens nyheter p\u00e5 Eurosko, og etter ett par \u00e5rs leting s\u00e5 var de\n\nalts\u00e5 der\\! Jeg klarer ikke for h\u00f8ye h\u00e6ler, de m\u00e5 ikke glippe,\n\npen p\u00e5 skal de v\u00e6re, ja dere skj\u00f8nner tegninga...\n\nJeg kj\u00f8per ikke bare for \u00e5 kj\u00f8pe,\n\ns\u00e5 det tar tid f\u00f8r jeg finner ;)\n\n \nMen f\u00f8rst bytur med mine kj\u00e6re,\n\nog s\u00e5 er jeg klar\\!\n\nFineste l\u00f8rdag til dere ogs\u00e5\\!\n\n \n Lagt inn av \nDesir\u00e9e kl. \n09:00 \n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Fru Tunheim25. januar 2014 kl. 10:57:00 CET\n \n Ha en fin l\u00f8rdag og h\u00e5per festen blir super....\n \n2. \n \n Antje25. januar 2014 kl. 18:35:00 CET\n \n Hei Desiree, det h\u00f8rtes veldig koselig ut \\!\\! \n Riktig god helg, \n \n Antje\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "557716c6-fe65-498c-9cfa-6fece5cc2e6e"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/uten-hjerte-og-glod/19.13662", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:20Z", "text": "## \u2013 Uten hjerte og gl\u00f8d\n\n\n\nSimen Murvold Stava var \u00e9n av to spillere som fikk godkjent (og vel s\u00e5 det) av trener Dalibor Sedjak. Han mener laget spilte uten hjerte i uavgjortkampen mot Haslum.\n\nS\u00e5 kom bananskallet for Sandnes HK, hjemme mot \u00e5ttendeplassen Haslum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc6fd1de-4425-4fe0-9682-a7eabea9aba0"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/alt-i-ett-hjemmekinoanlegg/bdv-n9200w-n9200wl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:52Z", "text": " \n\n\n\n## Slik artisten tenkte det\n\nH\u00f8r diskr\u00e9 nyanser i lyd med en kvalitet som er bedre enn p\u00e5 CD, med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd. En lidenskap for musikk er det som kombinerer hver minste komponent, fra signal til h\u00f8yttaler, slik at det kjennes som om artisten spiller i samme rom som deg.\n\n## Setter en ny standard for lyd p\u00e5 hjemmeunderholdningen din\n\n### 5.1-kanals hjemmekinoanlegg med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd\n\nTa kraften fra kinofilmer med hjem til din egen stue med BDV-N9200W. Se alle favorittfilmene dine med naturtro detaljniv\u00e5 takket v\u00e6re 4K-oppskalering og -gjennomstr\u00f8mming. Alt fra eksplosjoner til hvisking blir levende med 5.1-kanals omgivelseslyd og h\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske, mens h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd tar musikken n\u00e6rmere den opprinnelige innspillingen.\n\n\n\n## Kraftig omgivelseslyd\n\nEn subwoofer og fem h\u00f8yttalere st\u00f8ttes av en total RMS-effekt p\u00e5 1200\u00a0W og skaper levende lyd som f\u00e5r med alle detaljene.\n\n## Detaljert bildekvalitet\n### Lytt som om du er i platestudio\n\nH\u00f8yoppl\u00f8selig lyd fungerer ved at det konverterer analog lyd til digitalt lyd raskere og mer n\u00f8yaktig enn CD-er. H\u00f8yoppl\u00f8selig lyd kan sample lyd raskere enn 24 biter / 96 kHz, og dermed fange inn mer av detaljene og nyansene.\n\n## Oppskaler musikksamlingen\n\nDigital Sound Enhancement Engine (DSEE) oppskalerer komprimerte digitale musikkfiler (MP3, ACC og WMA) til CD-kvalitet. DSEE gjengir digital musikk med fyldig og naturlig lyd, n\u00e6rmere kvaliteten til den originale innspillingen.\n\n\n\n\n\n## Nyt hver eneste tone\n\nTradisjonelle forsterkere krever flere konverteringer. Sony S-Master HX er 100\u00a0% digital. En digital signalbehandler analyserer filen, og S-Master HX konverterer signalet til n\u00e6rmere h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd og sender det gjennom et lavpassfilter.\n\n\n\nForbedret for h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd\n\nS-Master HX gir presise resultater p\u00e5 h\u00f8yfrekvensomr\u00e5der.\n\n\n\n## Klart og tydelig\n\nClearAudio+ justerer automatisk TV-lyden for en oppslukende lytteopplevelse. H\u00f8r musikken, dialogen og omgivelseseffektene med st\u00f8rre klarhet og presisjon, uansett hva du ser p\u00e5.\n\n## Ingen lyd er utenfor rekkevidde\n\nOpplev naturtro filmlyd med fem h\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske og \u00e9n subwoofer. WD-superdiskanth\u00f8yttalere takler diskant ved ultrah\u00f8ye frekvenser og gir klare h\u00f8ye toner og fyldige lave toner. Musikk h\u00f8res best ut med h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd.\n\n## Glimmerforsterket glassfibermembran\n\nGlassfiber er et ideelt materiale for h\u00f8yttalermembraner. Det gir bredere frekvensomr\u00e5de, kjappere respons og klarere lyd.\n\n## WD-superdiskanth\u00f8yttalere\n\nTo WD-superdiskanth\u00f8yttalere skaper et st\u00f8rre lytteomr\u00e5de samtidig som de gjengir h\u00f8yfrekvente toner med klarheten og detaljniv\u00e5et til h\u00f8yoppl\u00f8selig lyd.\n\n## Magnetic Fluid-h\u00f8yttalere\n\nH\u00f8yttalere med magnetisk v\u00e6ske gir forbedret, krystallklar lyd ved \u00e5 erstatte demperne med v\u00e6skedemping, noe som ogs\u00e5 reduserer energibruken.\n\n\n\n## Kraftig subwoofer\n\nDen glimmerforsterkede membranen i cellulose sprer lydtrykket fra subwooferen jevnt utover, slik at frekvenskarakteristikker f\u00e5r bedre spredning.\n\n## Fire ganger mer detaljert enn Full HD\n\n### Like klart som i virkeligheten med 4K-oppskalering\n\nVelkommen til en helt ny \u00e6ra innen hjemmekino. Med fire ganger s\u00e5 stor oppl\u00f8sning som Full HD gjengir 4K \u00e5tte\u00a0millioner\u00a0piksler. Resultatet er bilder som er s\u00e5 realistiske at du tror du ser syner.\n\n## S\u00f8ml\u00f8s str\u00f8mming\n\n### Del videoer og musikk via NFC, Miracast\u2122, Bluetooth\u00ae og Wi-Fi\u00ae\n\nSpeil skjermen til smarttelefonen p\u00e5 TV-en og del filmer, videoer og bilder. Bare trykk en NFC-aktivert enhet mot BDV-N9200W for \u00e5 f\u00e5 en \u00f8yeblikkelig tr\u00e5dl\u00f8s tilkobling med Miracast\u2122. Str\u00f8m musikk tr\u00e5dl\u00f8st med Wi-Fi\u00ae, Bluetooth\u00ae og One touch-lytting via NFC.\n\n\n\n## La lyden ta deg med\n\n### Ta lydopplevelsen fra legendariske arenaer med deg hjem\n\nF\u00e5 f\u00f8lelsen av at du st\u00e5r p\u00e5 f\u00f8rste rad i O2 Arena i London, eller at du heier frem laget ditt fra tribunen. Omgivelseslyd gj\u00f8r bildet komplett.\n\n\n\n## Fotballmodus\n\nTa stadionf\u00f8lelsen hjem. Trykk p\u00e5 en knapp for \u00e5 fremheve jubelen fra publikum eller for \u00e5 fjerne kommentatorsporet \u2013 slik at du kan nyte kampen akkurat slik du vil.\n\n\n\n## Digital Music Arena\n\nH\u00f8r den distinkte akustikken fra O2 Arena i London i din egen stue med Digital Music Arena.\n\n## Sett stemningen\n\n### LED-lamper som lyser opp h\u00f8yttaleren, setter stemningen\n\nSett litt farge p\u00e5 hjemmeunderholdningsopplevelsen med en elegant hvit design og 48 innebygde LED-lys. La lysene synkroniseres automatisk til musikken eller videoen du spiller av, eller velg mellom fire forh\u00e5ndsprogrammerte m\u00f8nstre for \u00e5 skape den stemningen du vil ha.\n\nFargene gj\u00f8r spill mer spennende.\n\nGj\u00f8r den visuelle opplevelsen av filmer st\u00f8rre.\n\nGi live-musikk en ny dimensjon.\n\nForbedre favorittalbumene dine med fargerike m\u00f8nstre\n\n## Det beste fra weben p\u00e5 TV-en\n\nKoble til Internett og se hva som finnes der ute. Utforsk Sony Entertainment Network, og f\u00e5 umiddelbar tilgang til de nyeste filmene, musikk, tidligere viste TV-programmer og mer. Bla gjennom et utvalg av Internett-kanaler, lytt til favorittl\u00e5tene med Spotify\u00ae og Deezer, eller se p\u00e5 de nyeste YouTube\u2122-videoene.\n\n\n\n## Filmer ser bedre ut enn noensinne f\u00f8r\n\n### Full HD-3D og 3D-oppskalering\n\nSe 3D Blu-ray Disc\u2122-filmer i Full HD-oppl\u00f8sning \u2013 bare koble til via HDMI til en 3D-kompatibel HDTV. Blu-ray Disc\u2122-spilleren kan ogs\u00e5 spille av DVD-er og oppskalere 2D-filmer til simulert 3D, slik at bildene f\u00e5r mer dybde og bedre detaljniv\u00e5.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "044b48ab-3ce2-42df-b5d7-bf640f5debbb"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Candolim-Vivanta-by-Taj-Fort-Aguada.641351.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:30Z", "text": "### Vurdering\n\n8.7 Fantastisk\n 9.4 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.3 \"**93%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Service\n \n 8.9 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.7 \"**87%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.3 \"**83%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n \n 8.6 \"Fantastisk service ved bassenget/stranden, if\u00f8lge **86%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n\n - Frokost\n 8.4 \"Frokosten er god.\"\n\n 7.1 \"Rommene er fine.\"\n \n 9.8 \"**98%** mente utsikten var fin.\"\n \n 6.2 \"Gjennomsnittlig renhold.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8952688c-81f4-4a18-a800-1d176161fa51"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/09/innhsting-av-epler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:09Z", "text": "\n\n## mandag 26. september 2011\n\n### EPLER\\!\n\nVi har\u00a0hele 3 epletr\u00e6r i hagen\n\nsom\u00a0alle har b\u00e5ret p\u00e5 store avlinger(?) i \u00e5r.\n\nDerfor m\u00e5tte vi i gang med saftproduskjon for\n\n\u00e5 f\u00e5 utnyttet eplene max f\u00f8r de ble til fuglemat.\n\n \n\n\nVi tenkte at saft m\u00e5 v\u00e6re det letteste og beste m\u00e5te\n\n\u00e5 utnytte eplene p\u00e5, i tillegg til at vi kan (forh\u00e5pentligvis)\n\nlagre det en stund.\n\n \nVi har plukket og plukket b\u00e5de store og sm\u00e5,\n\nde sm\u00e5 har for\u00f8vrig v\u00e6rt flinkest p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re\n\neplespisende tilskuere\\!\n\nEtt\u00e5ringen har blitt en racer p\u00e5 \u00e5 gnage epler\\!\n\n \n\n\nN\u00e5 er det ikke mange eplene igjen til fuglene\\!\n\nSynd\u00a0eplene ikke kan lagres gjennom vinteren,\n\nfor disse er fantastisk gode..\n\n \n\n\nHar du epler i hagen?\n\n \n\n\nPinnekj\u00f8ttgryta m\u00e5tte frem i dagslys for at vi skulle\n\nf\u00e5 unna all saften\\! Storesnupp syntes det var veldig\n\nmorro \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 produksjonen\\!\n\n \n\n\nVi regnet ut at vi fikk i overkant av **8 liter** saft i\n\ndenne omgang. Fortsatt er det mange epler igjen\n\nsom skal til pers\\! Har du gode forslag p\u00e5 hva annet\n\nvi kan **lage** av eplene som holder seg lenge, s\u00e5 kom med det\\!\\!\n\n \n\nSyltet\u00f8y er ikke noe som g\u00e5r unna her i heimen,\n\nmen tenkte \u00e5 lage litt for \u00e5 gi bort og s\u00e5nn..\n\nEr det noen der ute som vet hvor lang holdbarhet\n\nsaften kan ha? Og kan den holde seg\n\n**utenfor** kj\u00f8leskapet? Det tar jo litt plass kan man si...\\!\n\n \n\nH\u00e5per du f\u00e5r en fin mandag\\!\\!\n\n \n13:07 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\nNorske epler og s\u00e6rlig de fra egen hage er absolutt de aller beste\\! :) Vi har ingen epletre i v\u00e5r hage, men hos mine foreldre (min barndomshage) der er det flust med tr\u00e6r og frukt, s\u00e5 vi later som om det er v\u00e5r hage ogs\u00e5\\! ;) \nHva med eplegele? Det er veldig godt synes vi, og s\u00e5 vidt jeg husker oppbevarer b\u00e5de mamma og mormor det i boden i m\u00e5nedsvis f\u00f8r den spises.. Men jeg aner jo ikke hvordan de lager den da.. hehe.. \nLykke til med resten av h\u00f8stingen, og kos dere masse med egenlaget eplesaft. Mmmm.. :)\n\n 26. september 2011 kl. 13:29 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nWow, flinke dere er\\! Jeg trodde det var mye jobb \u00e5 lage eplesaft? \nJeg vet jo at du lager noen veldig gode eplemuffins; hva med \u00e5 bake en del av dem og ha i fryseren? Kjekt \u00e5 ha;) \n \nKlem fra Jijji\n\n 26. september 2011 kl. 14:49 \n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 kjekt med myyye epler da\\! Her vi bor n\u00e5 er det ikke epler i hagen, men et plommetre. Kjekt med plommer alts\u00e5, men savner eplene litt;-) \n \nJa det skulle virkelig g\u00e5tt an \u00e5 lagre eplene, men blir vel best \u00e5 ta frem igjen senere som muffins, syltet\u00f8y, gele, saft eller kaker;-) \n \nHa en fin kveld\\!\n\n 26. september 2011 kl. 19:35 \n\n \n\n\u00c5shild sa...\n\nJeg har skrevet mye om epler i tidligere i h\u00f8st. \u00c5 fryse bort epleskiver er lurt. De kan brukes b\u00e5de i eplekake og eplesessert. \n \nEplemost, som dere har laget, m\u00e5 nok ogs\u00e5 oppbevares i fryser. I kj\u00f8leskap vil den begynne \u00e5 gj\u00e6re etter en ukes tid.\n\n 1. oktober 2011 kl. 21:53 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9bced9c-10d9-42c5-bf4d-94e99cfc0068"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/iphone_1_1_3_er_hacket/97260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:38Z", "text": "\n\n# iPhone 1.1.3 er hacket\n\n - 25\\. jan. 2008 - 10:16\n\nHver gang Apple slipper nye programvareoppdateringer har selskapet ogs\u00e5 lagt inn nye sperrer som gj\u00f8r mobilene ubrukelige hvis de oppgraderes. Derfor m\u00e5 de med oppl\u00e5ste mobiler vente p\u00e5 at hackere kommer seg gjennom sperrene. Det er n\u00e5 mulig med 1.1.3-versjonen av programvaren. \n*** \nIkke for nye mobiler** \nUnder MacWorld i forrige uke kom Apple nemlig med sin 1.1.3-oppdatering, der det blant annet ble mulig \u00e5 sende SMS til flere mottagere av gangen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 enkelt flytte rundt p\u00e5 plasseringen av ikonene p\u00e5 hovedmenyen i telefonen. I tillegg til flere andre forbedringer. \n \nHackeren Nate True har sluppet en s\u00e5kalt \"jailbreak\" for telefoner som er oppl\u00e5st fra f\u00f8r. Den fungerer da for \u00f8yeblikket ikke med telefoner som kommer rett fra butikken med 1.1.3 installert (1.1.3 OTB). Det skal v\u00e6re mulig \u00e5 oppgradere oppl\u00e5ste telefoner med 1.1.2 eller lavere til 1.1.3 b\u00e5de via Mac og Windows \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd141bd9-d397-4334-9830-0295b1b53081"} +{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kvalitetsregistrene/Register-for-foflekkreft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:57Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n# Nasjonalt kvalitetsregister for f\u00f8flekkreft\n\n \n\nF\u00f8flekkreft er den kreftformen som \u00f8ker mest i Norge, og 2001 nordmenn fikk f\u00f8flekkreft i 2015. Det har v\u00e6rt en \u00f8kning i forekomsten for b\u00e5de menn og kvinner de siste \u00e5rene.\n\nOverlevelse etter f\u00f8flekkreft er god for b\u00e5de kvinner og menn dersom sykdommen diagnostiseres p\u00e5 et tidlig stadium. \u00a0\n\nF\u00f8flekkreftregisteret fikk nasjonal status 2013, men har\u00a0registrert data\u00a0siden 2008. \u00c5 f\u00f8lge opp pasientrguppen i et kvalitetsregister kan bidra til \u00e5 minimere belastninger av sykdommen og behandlingen, samt redusere seneffekter. Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig\u00a0og Nasjonalt kvalitetsregister for f\u00f8flekkreft er en integrert del i Kreftregisterets databaser.\u00a0\n\n## Pasientgruppe\n\nRegisteret inneholder detaljert informasjon om alle tilfeller av\u00a0f\u00f8flekkreft i hud (ICD10 C43) og f\u00f8flekkreft i \u00f8ye (C69), samt f\u00f8flekkreft som opptrer i andre organer.\u00a0Registeret samler\u00a0opplysninger fra utredning, behandling og oppf\u00f8lging av pasientgruppen. F\u00f8flekkreft behandles med kirurgi, kjemoterapi og/eller str\u00e5lebehandling.\n\n## Behandlende enheter\n\nDe fleste f\u00f8flekkreftpasienter utredes og behandles i prim\u00e6rhelsetjenesten, og f\u00f8lges opp i spesialhelsetjenesten. Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med f\u00f8flekkreft har meldeplikt til Kreftregisteret, hvilket inkluderer Nasjonalt kvalitetsregister for f\u00f8flekkreft.\nHilde Hedemann Brenn,\u00a0 \nSpesialkonsulent Kreftregisteret\n\n### Leder av referansegruppen\nIngrid Roscher, overlege, \nAvdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f37a42b4-cd86-4148-83ff-84087b94d5fa"} +{"url": "http://radioh.no/avlyste-mesterskap-i-haugesund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": "FOTO: Haugesund seilforening\n# Avlyste mesterskap i Haugesund\n\n### Til tross for bred markedsf\u00f8ring og lang tids forberedelse blir det ikke noe lag-NM i 2Krona i Haugesund denne helgen. Deltagelsen var for d\u00e5rlig til at arrangementet kunne gjennomf\u00f8res.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 10.06.2015 20:58:58\n\n\u2013 Vi begynte tidlig og var i rute med forberedelser. Dessverre m\u00e5tte vi avlyse NM-et p\u00e5 grunn av for liten p\u00e5melding, sier Frank Hendrikse i Haugesund Seilforening.\n\n\u2013 Lagseiling er popul\u00e6rt i utlandet, s\u00e6rlig I Storbritannia, og vi har tro p\u00e5 at vi kan gjennomf\u00f8re NM i Norge ogs\u00e5 \u2013 en annen helg i \u00e5r eller til neste \u00e5r, sier Hendrikse til seilmagasinet.\n\nMesterskapet skulle v\u00e6rt arrangert kommende helg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1903eba-e099-4c8f-beba-01742368f568"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/11/gutterom-til-en-2-aring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:42Z", "text": "\n\n\n\n\n14:40 \n\n#### 38 kommentarer:\n\n1. \n \n Lille vildand26. november 2011 kl. 17:08\n \n Det er superkoselig og gjennomf\u00f8rt\\!\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Beate26. november 2011 kl. 18:22\n \n Nydelig\\! S\u00e5 mange fiiiine detaljer\\! \n \n God helg \n \n Klem beate\n \n3. \n \n Velkommen hos indretning med farver.26. november 2011 kl. 18:24\n \n Wauhh... det ser godt ud. \n Sk\u00f8nne gamle sager\\!\\! \n \n Ha\u00b4en dejlig aften. \n \n Knus Susi\n \n4. \n \n Marita:) (15\u00e5r)26. november 2011 kl. 21:59\n \n S\u00e5 utrolig s\u00f8tt gutterom\\!:) \n Flink du er med innredingen :)\n \n5. \n \n Kjell\u00e5sen26. november 2011 kl. 22:42\n \n For et fantastisk flott gutterom\\!\\! \n Du har et nydelig hjem. \n \u00d8nsker deg og dine en str\u00e5lende adventstid\\!\n \n 1. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus30. januar 2012 kl. 22:25\n \n Takk\\!\\!\\!\n \n6. \n \n Fr\u00f8ken Loppe27. november 2011 kl. 00:39\n \n Hei\\! \n Eit nydeleg rom\\! \n Alt er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt\\! \n Fin advent til deg\\!\n \n7. \n \n millahnh27. november 2011 kl. 01:30\n \n \u00c5\u00e5aa \\<3 S\u00e5 koselig :D \n \n \u00d8nsker deg en en fin adventss\u00f8ndag\\! \n \n Milla\n \n Anonym27. november 2011 kl. 02:47\n \n uff, det var ikke s\u00e5 lystig. ble litt m\u00f8rkredd jeg ;-(\n \n Anonym27. november 2011 kl. 02:48\n \n Uff, det var ikke s\u00e5 lystig.Ble litt m\u00f8rkredd jeg:-(\n \n 1. \n \n Camilla27. januar 2012 kl. 19:29\n \n For en un\u00f8dvendig kommentar\\! \n \n Syns det er fint jeg. Elsker de gamle barnebildene :)\n \n10. \n \n Lene27. november 2011 kl. 09:57\n \n \u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 vakkert\\! \n Beklager det jeg spurte om tidligre.. Sj\u00f8nner jo det n\u00e5\u00e5. Sorry. \n \n VELDIG fint room. Han er heldig, lillegutten :-)\n \n11. \n \n \\-Mia-27. november 2011 kl. 15:11\n \n S\u00e5 nydelig det er\\!\\! Mange superfine detaljer, og alle de herlige gamle m\u00f8blene\\! :-) Den lille komfyren har min mamma ogs\u00e5, den lekte jeg mye med som liten\\! Ha en fin advents\u00f8ndag\\! Klem\n \n12. \n \n Tinas vita bo27. november 2011 kl. 19:44\n \n J\u00f6sses vilket underbart rum\\!\\!\\! \n S\u00e5\u00e5\u00e5 ljuvligt\\!\\! \n Underbara detaljer.. \n \n ha en mysig kv\u00e4ll \n Kram Tina\n \n13. \n \n Petra-Lantlig Charm30. november 2011 kl. 12:19\n \n Oj va mycket fint du har\\!\\! H\u00e4rligt rum han har\\!\\! Den lilla gungstolen var helt underbar\\!\\! \n \n Ha en fin dag\\! \n \n Kram Petra\n \n14. \n \n shabby chic og lavendel3. desember 2011 kl. 19:00\n \n Oj s\u00e5 flott bl\u00e5farge du har brukt p\u00e5 veggene.. Og en veldig koselig blogg\\! Eg er p\u00e5 jakt etter en slik gammelbl\u00e5 farge til en kommode eg skal male. G\u00e5r det an \u00e5 sp\u00f8rre deg om fargekoden til den nydelige fargen? \n \n Ha ei kos adventshelg. \n Klem Catharina\n \n 1. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus30. januar 2012 kl. 22:24\n \n Fargekode 2010-R80b\n \n15. \n \n Fru Hansen9. desember 2011 kl. 18:41\n \n Kjempelekkert\\! Utrolig masse flotte detaljer, likt veldig godt den s\u00f8te sengen :) \n Ha en fin helg :D\n \n16. \n \n Spirea12. desember 2011 kl. 14:16\n \n Takk for titten :) Nydelig gutterom, og nok en gang ble jeg inspirert\\! Liker s\u00e5 godt s\u00e5nn bl\u00e5farge, og de gamle tingene er jo bare fantastiske\\! Flott skap og flotte detaljer. Tenker gutten trives der :) \n Har forresten n\u00e5 g\u00e5tt fra \u00e5 bare titte innom til \u00e5 legge meg som f\u00f8lger, jeg. Ogs\u00e5 \u00f8nsker jeg deg en fin f\u00f8rjulstid videre :)\n \n17. \n \n Stine14. desember 2011 kl. 16:49\n \n Det var veldig fint\\! Tenker nok han trives der... :-)\n \n18. \n \n Astrid20. desember 2011 kl. 16:39\n \n S\u00e5 sykt s\u00f8tt gutterom\\! \\<3 :)\n \n19. \n \n Anonym20. desember 2011 kl. 22:22\n \n Stakkar liten\\! Hva med litt farger....og leker.....? Her er det tydeligvis mor som skal v\u00e6re i fokus, ikke 2-\u00e5ringen.\n \n 1. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus18. januar 2012 kl. 16:02\n \n Ha ha :)\n \n20. \n \n LantlivsAnette27. desember 2011 kl. 06:40\n \n \u00c5hhhh s\u00e5 fint \\!\\! Alla detaljer och s\u00e5\u00e5 fina m\u00f6bler. \n Kraaam Anette\n \n21. \n \n HANNES DAGBOK31. desember 2011 kl. 10:56\n \n Gleder meg stort til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i 2012....h\u00e5per VIRKELIG du fortsetter \\<3 \n \n Med \u00f8nske om et riktig godt nytt \u00e5r til deg og dine, Stooooor klem\\!\n \n22. \n \n Lille vildand31. desember 2011 kl. 17:16\n \n Til anonym...s\u00e5 dumt at man ikke t\u00f8r \u00e5 st\u00e5 frem n\u00e5r man kommer med kritikk\\!\\! Tror du at dette er et bilde tatt ut i fra en kaotisk hverdag? Kan skrive under p\u00e5 at gutten har MYE leker - og at det ikke er noe grunn til \u00e5 synes synd p\u00e5 ham\\!\\!\\!\\! Hvorfor gidder man \u00e5 lese disse type blogger hvis man ikke liker stilen????? Tror dette er samme leser som kommer med like syrlige kommentarer hos meg. Til deg: finn deg andre blogger/stiler som ligger ditt hjerte n\u00e6rmere.Og v\u00e6r s\u00e5 snill: undertegn med navn og st\u00e5 f\u00e5r dine meninger. Godt nytt \u00e5r\\!\n23. \n \n \\-Mia-1. januar 2012 kl. 14:10\n \n GODT NYTT \u00c5R\\! :-) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge den vakre og inspirerende bloggen din videre i 2012\\! Du har s\u00e5 mange nydelige, gamle ting, og er kjempeflink til \u00e5 skape koselige rom\\! KLEM\n \n24. \n \n Anonym2. januar 2012 kl. 21:49\n \n Lille Viland: Det er du/dere som velger \u00e5 legge ut bilder av deres interi\u00f8r. Dere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 kommentarer, men tydeligvis bare fra de som har samme smak som dere?\\! Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re en \"offentlig\" person, det er ditt/deres valg, ditt/deres \u00f8nske, derfor velger jeg \u00e5 v\u00e6re anonym.\n \n25. \n \n Lille vildand3. januar 2012 kl. 23:43\n \n Til anonym: ja, personlig s\u00e5 synes jeg at det er kjekt med blogg og p\u00e5f\u00f8lgende kommentarer.N\u00e5r det gjelder stil, s\u00e5 er smaken som baken: delt i to. Det jeg stiller meg undrende til er hvorfor man kommer med syrlige kommentarer og ikke st\u00e5r for dem. F\u00e5r meg til \u00e5 tenke: hm..er dette noen vi kjenner og som vil gi oss et lite spark bak? Bildene som er tatt i mitt hjem viser en helt annen virkelighet enn den autentiske. Leker og rot er sparket bort i et hj\u00f8rne.Det flyter med h\u00e5pl\u00f8se Toys R\\`Us shitty leker som blir \u00f8delagt og erstattet. Helenes hjem er mer ryddig:-)men de samme plastic fantastic -lekene er der ogs\u00e5. Alle kommentarer er kjekk lesing s\u00e5 lenge de er konstruktiv og gir saklig kritikk. Synes man innleggene/ bildene er smakl\u00f8se/teite/ etc - s\u00e5 finn andre blogger som er ditt hjerte n\u00e6rmere.\n \n26. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus4. januar 2012 kl. 19:37\n \n :) kj\u00e6re vene. Her var det noe jeg ikke hadde f\u00e5tt med meg. Jaja..vi blir jo overhodet ikke lei oss for anonyme kommentarer.. Finner det bare litt rart. Fordi en slik blogg som denne appelerer til likesinnede. Skj\u00f8nner ikke at mennesker uten interesse eller innsikt i at foto lyver og er todimensjonal. \n \n Jeg blir bare mistenksom p\u00e5 om det er meg som er \u00e5rsaken til den negative oppmerksomheten. \n Line? Lene? Camilla? Lekene har sine respektive plasser men s\u00e5 snart lillebror er v\u00e5ken flytter de p\u00e5 seg og erobrer huset. :) Ingen fare...Mine barn har det altfor godt..\n \n27. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus4. januar 2012 kl. 19:56\n \n Fikk ikke helt til dette fra iPhone.. Fullf\u00f8rte ikke setningen \"Skj\u00f8nner ikke at mennesker uten interesse eller innsikt i at foto lyver og er todimensjonal\" finner veien inn til interi\u00f8rblogger og finner det underholdene \u00e5 komme med kommentarer som bryter med andre. Intensjonen er uklar. \n \n Ett bilde tatt p\u00e5 17.mai viser barna i bunad, skAl vi da si stakkars barn fordi de alltid m\u00e5 g\u00e5 med bunad? Ingen tror p\u00e5 at bilder viser den absolutte sannhet, hvorfor late som det? Bare for \u00e5 se om det skaper b\u00f8lger kanskje.\n28. \n \n Anonym7. januar 2012 kl. 12:12\n \n ojsann.... noen som blir hissige, her....? hehe \n ikke meningen \u00e5 gj\u00f8re dere sinte. beklager. skal holde meg unna bloggene deres, jeg. lykke til videre - en liten fargeklatt her og der p\u00e5 barnerommene, det er det jeg \"savner\" :-) \n lille vildand; nei, kjenner hverken deg eller frk. j\u00e6ger. ha det fint og adj\u00f8ss\\!\n \n29. \n \n Landliv i storbyen10. januar 2012 kl. 22:33\n \n Hm.. d\u00e5rlig stemning her? Jeg vet i hvert fall at jeg dr\u00f8mte om et slikt soverom da jeg var liten:) Man \u00f8nsker jo alltid \u00e5 gi sine barn de samme gode opplevelsene man selv hadde eller dr\u00f8mte om som barn. Uansett synes jeg det blir litt s\u00f8kt \u00e5 d\u00f8mme noen etter hvilke farger de har p\u00e5 barnerommet. Sier jo veldig lite om hvor lykkelig det barnet er. Som regel b\u00f8r man vel se forbi det materialistiske? :) \n \n S\u00e5 til den egentlig grunnen til at jeg skriver kommentar; er det mulig \u00e5 f\u00e5 navnet p\u00e5 leverand\u00f8ren dere bruker p\u00e5 listverk? Har sett etter listverk i den stilen dere har p\u00e5 soverommene, men er ikke lett \u00e5 finne i kjedebyggvarehusene ;)\n \n30. \n \n Lobeliadamen14. januar 2012 kl. 15:30\n \n Upsann....ha ha ha. Moro lesing er det iallefall - disse kommentarene :-)) \n \n Syns romemt til lillebror er bed\u00e5rende. Nett som beboeren selv. Og joda, han har som de fleste andre barn - sikkert for mye leker. \n \n men du, n\u00e5 m\u00e5 vi treffes snart - har ikke sett deg siden ferien jo\\! Shame\\! \n \n Klem klem og velkommen hjem (fikk nettopp vite av s\u00f8steren ig\u00e5r.....heeeldige deg, men vel fortjent\\!) \n \n W:-)\n \n31. \n \n Natalie19. januar 2012 kl. 12:27\n \n Hei :) For et nydelig gutterom\\! Likte den gamle lekekomfyren godt :) Likte igrunn resten av bloggen godt og, har aldri v\u00e6rt her inne f\u00f8r jeg.. Menge fine bilder av en veldig fint hus\\!\\! Kommer nok tilbake hit :) \n { Natalie }\n \n32. \n \n Nina i Paradiset21. januar 2012 kl. 02:03\n \n Jeg pleier \u00e5 v\u00e6re litt sent ute med det meste, men s\u00e5nn jeg forst\u00e5r det er vel dette f\u00f8rst og fremst ett soverom for 2-\u00e5ringen?? \n Hvem trenger Caterpillar-gravemaskin og Br\u00fcder-traktorer p\u00e5 soverommet?? Min 2-\u00e5ring har lekene sine p\u00e5 stua, -og jeg pleier vanligvis ikke \u00e5 spre de utover n\u00e5r jeg tar blogge-bilder\\!\\! \n N\u00e5r det gjelder farger, m\u00e5 det da vel v\u00e6re mer behagelig og beroligende \u00e5 sovne til duse farger enn fargesprakende sjokkutgaver som setter spor p\u00e5 netthinnen n\u00e5r en lukker \u00f8ynene.... \n Elsket sengen, og syns den minner meg litt om den jeg skal sp\u00f8rre bestemor om \u00e5 f\u00e5 til Jr. Mener pappa'n min var den f\u00f8rste som brukte den, og at den var kj\u00f8pt til han. \n Kommoden var helt NYDELIG\\!\\! \n Klem fra en som ikke bare er slem\\! ;)\n \n 1. \n \n Fr\u00f8ken J\u00e6gers Hus24. januar 2012 kl. 11:19\n \n Takk\\! No worries\\! Ja det sies at akkurat den bl\u00e5fargen skal ha en beroligende farge og passer bra p\u00e5 et soverom:) Jeg har en kommode med leker i stuen og et trau under stubordet som jeg kaster dages leker oppi og legger sauefellen over n\u00e5r kvelden er der.. det er leker p\u00e5 kj\u00f8kkenet, i gangen og p\u00e5 badet... sukk... :) \n Mine \"hyppige\" blogginnlegg viser hvor ryddig det er rundt meg:)\n \n33. \n \n Barnelykke30. april 2012 kl. 23:16\n \n Her var det mye lekkert\\!\\! \n Skulle gjerne hatt en slik vidunderlig gyngestol :) Vakker\\! \n \n Klem \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf61850-1d2b-4a26-9b02-12b33f246506"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/redd-for-jobben-min-2124669", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:29Z", "text": "# \"Redd for jobben min\"\n\n### Line Mork Farelly er 35 \u00e5r, alenemor til Laila Elin p\u00e5 2 \u00e5r. Jobbet som bussj\u00e5f\u00f8r i 9 \u00bd \u00e5r i 100 prosentstilling. Hun er redd for \u00e5 miste ansiennitet, etter s\u00e5pass mange \u00e5r i yrket.\n\n\n\nOpprettet 22.10.2008 \n\n\\- Som \u00e5 pisse i buksen for \u00e5 bli varm, sier Line om Hordaland fylkes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spare 100 millioner p\u00e5 anbud.\n\n\\- Jeg skj\u00f8nner ikke p\u00e5standen til fylkespolitikerne om at de skal spare 100 millioner p\u00e5 anbud, det blir som \u00e5 pisse i buksen for \u00e5 bli varm. Du er varm en liten stund, men du blir fryktelig kald etterp\u00e5, sier Line Mork Farelly, bussj\u00e5f\u00f8r i Tide.\n\nLine er 35 \u00e5r, alenemor til Laila Elin p\u00e5 2 \u00e5r. Jobbet som bussj\u00e5f\u00f8r i 9 \u00bd \u00e5r i 100 prosentstilling. Hun er redd for \u00e5 miste ansiennitet, etter s\u00e5pass mange \u00e5r i yrket. I andre bransjer er kanskje ikke ansiennitet s\u00e5 viktig, men i bussbransjen er det veldig viktig i forhold til arbeidstidsordninger.\n\nLine er i dag ansatt i Tide, en arbeidsgiver som skj\u00f8nner hvor vanskelig det er \u00e5 v\u00e6re alenemor og \u00e5 jobbe skift. Hadde det ikke v\u00e6rt for velvilje og tilrettelegging s\u00e5 hadde hun ikke kunnet v\u00e6re i tiln\u00e6rmet full jobb. Hun er redd for at en ny arbeidsgiver ikke vil ta samme hensyn.\n\n**Trives i jobben**\n\nLine Mork Farelly jobber knallhardt for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes og for \u00e5 f\u00e5 dagene til \u00e5 g\u00e5 i hop. Men hun frykter at hun m\u00e5 slutte i jobben hvis alle avtaler om for eksempel arbeidstidsordninger forsvinner. Hvis en ny arbeidsgiver anser henne som en \"belastning\" s\u00e5 regner hun ikke med \u00e5 bli ansatt i ett nytt selskap.\n\nEtter alle skrekkhistoriene om anbud fra andre fylker vurderer hun \u00e5 finne seg en annen jobb. Ikke noe hun \u00f8nsker, men noe som muligens tvinger seg fram.\n\n\\- Forferdelig med politikere som tvinger frem slike valg, sier hun til Transportarbeideren.\n\n**Ran av eldre kolleger**\n\nLine Mork Farelly er enda for ung til \u00e5 ha pensjonen i fokus, men f\u00f8ler med eldre kolleger som st\u00e5r i fare for \u00e5 miste veldig gode ytelsesbaserte pensjonsavtaler.\n\n\\- Dette er ran av eldre kolleger, mener hun.\n\nLine er veldig glad for at sj\u00e5f\u00f8rene engasjerer seg, og at sp\u00f8rsm\u00e5lene rundt konsekvensene av. Fylketes anbudspolitikken n\u00e5 det store samtaleemnet p\u00e5 jobben.\n\nI morgen gjennomf\u00f8rer bussarbeiderne i Tide Buss en politisk streik i protest mot fylkespolitikerne i Hordaland politikerne fortsatte rasering av bussn\u00e6ringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0974f951-518d-4e7a-8372-cc6604eae380"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Aetats-rad-gir-manko-pa-IT-medarbeidere-71727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:21Z", "text": " - \n \n \n MANGEL P\u00c5 KVALIFISERTE FOLK: Svenn Olav Kalv\u00f8 mener Aetats skremsel mot It-utdanning f\u00e5r sv\u00e6rt negative konsekvenser.\\

EINAR H.G. SPANG (foto)\n\n# Aetats r\u00e5d gir manko p\u00e5 IT-medarbeidere\n\nI kj\u00f8lvannet av dot.com-fallet for fire \u00e5r siden r\u00e5det Aetat ungdom om ikke \u00e5 ta IT-utdannelse. N\u00e5r dot.com-tanker n\u00e5 realiseres vil det innen ett \u00e5rs tid bli stor mangel p\u00e5 kvalifiserte medarbeidere.\n\nEinar H. Spang\n\n 22. nov. 2004 06:00 \n\n\u2014 At Aetat har s\u00e5 liten horisont over de r\u00e5d de gir er alvorlig. Du kan ikke gi r\u00e5d ut fra en ekstraordin\u00e6r situasjon n\u00e5r det gjelder utdannelse. Det tar tre til fem \u00e5r fra valgene tas til de er ferdig for arbeidsmarkedet, sier Svenn Olav Kalv\u00f8, i UpSource. De har spesialisert seg som rekrutterings- og bemanningsselskap innen IT, \u00f8konomi og finans.\n\n**Kull ned fra 30 til fem**\n\n\u2014 I l\u00f8pet av et \u00e5r regner vi med at det blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i kvalifiserte personer til bransjen. Jeg underviser selv i IT, og vi ser at \u00e5rskull som tidligere var p\u00e5 30 personer n\u00e5 er nede i fem studenter per kull. Dette er en dramatisk nedgang, og det vil skape problemer med \u00e5 dekke behovet i tiden fremover. Et behov som jeg tror blir st\u00f8rre enn det en naturlig vekst tilsier.\n\n\u2014 Hvorfor st\u00f8rre enn veksten?\n\n\u2014 Bakgrunnen til det er at etter at \u00abboblen\u00bb sprakk for fire \u00e5r siden har mange g\u00e5tt over til andre arbeidsoppgaver, og de som beholdt jobbene har v\u00e6rt ekstremt sikkerhetsfokusert. Det \u00e5 skifte jobb har v\u00e6rt sett p\u00e5 som risikofylt. De har kanskje valgt \u00e5 sluke noen kameler oppgavemessig og l\u00f8nnsmessig i en tid.\n\n\u2014 N\u00e5r situasjonen n\u00e5 normaliserer seg blir det mye lettere \u00e5 bevege p\u00e5 seg. S\u00e5, samtidig som det er vekst i oppgavene vil rekrutteringsbehovet \u00f8ke p\u00e5 grunn av \u00f8kt vilje til \u00e5 flytte p\u00e5 seg, sier Kalv\u00f8y.\n\n\u2014 Er det spesielle kvalifikasjoner som blir mangelvare?\n\n**Nettbaserte l\u00f8sninger**\n\n\u2014 Ja, i dag skal sv\u00e6rt mye l\u00f8ses for nettbaserte l\u00f8sninger. Da er det utviklere med solid kompetanse innen programmeringsspr\u00e5k som Java og. Nett som er mest etterspurt. Det spesielle med det er at dette er nye arbeidsmetoder som relativt f\u00e5 har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i. Derfor er etterveksten fra nyutdannete sv\u00e6rt viktig for fremtidig utvikling.\n\n\u2014 Er det store problemer allerede?\n\n\u2014 Vi er heldige, for vi har en database med 3000 dyktige personer som vi kan bruke n\u00e5r klienter har behov. Vi har *kontor* i Bergen, Oslo og Stavanger *,* og opplever at ettersp\u00f8rselen er \u00f8kende. Da vi siden starten ogs\u00e5 har arbeidet med formidling av konsulenter til kortere eller lengre oppdrag hos bedrifter som har behov for ekstrainnsats, s\u00e5 er vi fortsatt i stand til \u00e5 komme opp med gode kandidater n\u00e5r de ettersp\u00f8rres. V\u00e5r fordel er at vi har v\u00e6rt i stand til \u00e5 beholde gode relasjoner til dem som ikke fikk en bestemt jobb. Har vi hatt 30 aktuelle kandidater til en stilling har vi ofte kunne gi gode alternative oppgaver til de andre 29. Det skyldes at vi som jobber selv har h\u00f8y kompetanse p\u00e5 arbeidsomr\u00e5dene og tilstreber \u00e5 opprettholde sv\u00e6rt god kontakt med bedrifter som har behov for de kvalifikasjonene aktuelle s\u00f8kere har.\n\n\u2014 Hvordan hevder Bergen seg innen IT-bransjen?\n\n**Bergen hevder seg godt**\n\n\u2014 Jeg har f\u00f8lelsen av at Bergen hevder seg sv\u00e6rt godt. Byen er attraktiv. Vi ser at store enheter som AxxessIT legger utviklingsavdelingen hit. Det gj\u00f8r de nok fordi stabiliteten p\u00e5 arbeidskraft er god, tilgangen fra nye h\u00f8yt utdannede medarbeidere er god og kostnadsniv\u00e5et moderat i forhold til det man kan oppleve i Oslo.\n\n\u2014 Med mangel p\u00e5 ressurser kan dette endre seg?\n\n\u2014 Det tror jeg. N\u00e5r det gjelder tilgangen p\u00e5 nyutdannete er situasjonen i Bergen p\u00e5 ingen m\u00e5te relativt sett d\u00e5rligere enn andre steder. Kanskje tvert imot, sier Kalv\u00f8.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a07c4bc-cf52-4f11-89c6-0850e09aea20"} +{"url": "http://docplayer.me/1308181-B-r-u-k-e-r-v-e-i-l-e-d-n-i-n-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:31Z", "text": "3 1. BEMANNINGSLISTE For alle Byggekortlesere blir det etablert en egen webside hvor du f\u00e5r tilgang til bemanningslisten. Infotech AS s\u00f8rger for \u00e5 sende deg webadresse og gi deg tilgang. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 se bemanningslisten p\u00e5 mobiltelefonen. Ta kontakt med oss i Infotech AS for webadresse for dette. Etter innlogging trykker du p\u00e5 menypunktet Bemanningsliste for \u00e5 f\u00e5 opp liste over passeringer og antall personer p\u00e5 byggeplassen: Ved \u00e5 trykke p\u00e5 kan man f\u00e5 mer informasjon om bedriften med link til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Her kan du ogs\u00e5 oppdatere bedriftsinformasjon fra Br\u00f8nn\u00f8ysund ved f. eks. navneskifte. Du kan velge mellom \u00e5 gruppere passeringene pr firma eller \u00e5 sortere dem alfabetisk. Den siste kolonnen i listen viser ikon for \u00e5 redigere informasjon om innehaver av kortet. Dette ikonet kan ha 3 farger: Betyr at bruker har registrert seg med RFID og at vi dermed har f\u00e5tt korrekt informasjon om bruker direkte fra byggekortet. Betyr at det er registrert data manuelt om bruker. Betyr at bruker har registrert seg med magnetstripe som ikke inneholder informasjon om navn, kortets utl\u00f8psdato o.l, og at denne informasjonen heller ikke finnes i databasen. Du m\u00e5 da legge inn navn og annen informasjon om brukeren manuelt. Registrering av data gj\u00f8res enkelt ved \u00e5 trykke p\u00e5 ikonet. 3\n\n\n\n14 10. FEILS\u00d8KING Det kan ta inntil ett minutt fra du drar kortet p\u00e5 Byggekortleseren til registreringen vises i rapporten. Dersom registreringen ikke vises etter \u00e5 ha trykket p\u00e5 etter 2 minutter kan du pr\u00f8ve \u00e5 resette Byggekortleseren. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 trekke ut stikkontakten, og sette den inn igjen etter noen sekunder. Ta kontakt med Infotech AS dersom dette heller ikke hjelper. Varsellampe: Hvis det har g\u00e5tt over en time siden systemet sist hadde kontakt med kortleseren lyser varslingslampen r\u00f8dt \u00f8verst p\u00e5 nettsiden, og du m\u00e5 muligens restarte kortleseren manuelt. Du klikker da p\u00e5 ikonet og f\u00e5r opp f\u00f8lgende vindu som viser hvilken kortleser som b\u00f8r restartes: 14\n\n15 11. INSTALLASJON/MONTERING Montering av standard Byggekortleser: Byggekortleseren vil bli sendt til dere med bedriftspakke og er klar til montering. Den m\u00e5 monteres under tak, beskyttet mot nedb\u00f8r og ekstreme temperaturer. Dersom du har bestilt Byggekortleser med GPRS trenger du bare \u00e5 skru fast leseren til veggen og plugge i den medf\u00f8lgende str\u00f8madapteren. Dersom du har bestilt Byggekortleser uten GPRS m\u00e5 du i tillegg trekke en nettverkskabel til leseren og plugge denne inn ved siden av str\u00f8mpluggen. Montering av Byggekortleser med adgangskontroll: Hovedboksen monteres p\u00e5 innsiden av d\u00f8r som krever adgangskontroll. F\u00f8r denne monteres p\u00e5 veggen m\u00e5 ledningen for rel\u00e9 kobles til. Rel\u00e9tilkoblingen fungerer som en bryter som sl\u00e5s p\u00e5 noen sekunder n\u00e5r gyldig kort registreres. Releene kan h\u00e5ndtere inntil 24V/1A. Den andre boksen monteres p\u00e5 utsiden av d\u00f8ren og kobles til med 1m kabel som f\u00f8lger med. N\u00e5r dette er montert kan str\u00f8m kobles til hovedboksen p\u00e5 innsiden. Systemet skal n\u00e5 v\u00e6re klart til bruk. Via websiden kan man gi tilgang til kort som skal ha adgang til byggeplassen. D\u00d8R: Byggekortleser montert p\u00e5 d\u00f8r med elektrisk sluttstykke. D\u00f8ren \u00e5pnes kun for kort som er lagt inn i systemet. 15\n\n18 Reduser byggekostnadene med ITBASE Prosjektweb ITBASE Prosjektweb samler alle dokumenter tilknyttet et byggeprosjekt i en felles portal p\u00e5 Internett (webhotell). Systemet inneholder en rekke nyttige funksjoner som opplasting av tegninger, revisjonsh\u00e5ndtering, tilgangskontroll og e-postrapporter. KOSTNADSKUTT - SPAR TID OG KOPIERINGSKOSTNADER Systemet er webbasert. Dette betyr at alle dokumenter, tegninger og tilbudsdokumenter blir gjort tilgjenglig p\u00e5 webhotellet. Nye tegninger og revisjoner kan skrives ut on-site og med det samme. Besparelsene p\u00e5 kopiering, distribusjon og tidsbruk er med andre ord store. Kutt kopieringskostnader: 1) Gi anbydere tilgang til anbudstegninger direkte p\u00e5 webhotellet. 2) Bruk av plotter p\u00e5 byggeplass.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848f9ac6-e4bc-47f1-a825-e613a922ddbd"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Russland-krever-atomsamtaler-114226b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:49Z", "text": "# Russland krever atomsamtaler\n\nRussland krever at Nord-Korea igjen m\u00e5 forplikte seg til avtalen om ikkespredning av atomv\u00e5pen og gjenoppta de s\u00e5kalte sekslandssamtalene om landets atomv\u00e5penprogram.\n\n 9. okt. 2006 11:25 \n\n\u2014 Vi krever at Nord-Korea umiddelbart vender tilbake til ikkespredningsavtalen og gjenopptar sekslandssamtalene, sier Russlands utenriksdepartement i en uttalelse mandag.\n\nUttalelsen kommer etter at Nord-Korea natt til mandag meldte at landet har gjennomf\u00f8rt en vellykket atompr\u00f8vesprengning.\n\n\u2014 Atompr\u00f8vesprengningen er ladet med fare for freden, sikkerheten og stabiliteten i regionen. Vi ber alle involverte regjeringer om \u00e5 vise tilbakeholdenhet og t\u00e5lmodighet i denne vanskelige situasjonen, heter det i uttalelsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd4634b6-f3a2-46a7-93d9-a47dfb1c2ea7"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/07/flytteryddekaos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:50Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 18. juli 2010\n\n### Flytte/ryddekaos\n\nN\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt hengt opp lysekronen som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Ebay for et halvt \u00e5r siden. Den er fra tidepoken Art Noveau. Var usikker p\u00e5 om den var fin, men jeg er veldig forn\u00f8yd n\u00e5. Stue 2 s\u00e5 slik ut i dagmorges. Har ryddet i hele dag og n\u00e5 begynner innredningen \u00e5 ta form. Har flyttet p\u00e5 og t\u00f8mt masse kasser. \n \nDette er skapet som jeg har arvet av pappa. Min s\u00f8ster l\u00e5nte det av meg og har v\u00e6rt s\u00e5 skj\u00f8nn og male det riktig pent.M\u00e5 finne noen nye beslag s\u00e5 blir det helt ferdig. Hamsun b\u00f8kene mine har f\u00e5tt plass p\u00e5 hyllen, det har ogs\u00e5 den tyske Skilpappedukken til min Datter... som hun for\u00f8vrig nettopp har knust det ene beinet p\u00e5. I dette skapet skal jeg ha kontorstasjet mitt:) \n \n \nKontoret til min mann, enn s\u00e5 lenge. Vi har stuet masse kasser inn her og f\u00e5r angripe det n\u00e5r vi kommer hjem fra ferie. N\u00e5 er det bare godt og kunne lukke igjen d\u00f8ren.. \n \nDette skal ut i garasjen.. \n23:03 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94196652-1891-43f8-b233-d8ee59bc88f0"} +{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/privatist/eksamen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:45Z", "text": "## Eksamen\n\nSom privatist er du selv ansvarlig for \u00e5 melde deg opp til eksamen. Eksamen gjennomf\u00f8res av fylkeskommunen. Under finner du informasjon om eksamensoppmelding, frister og gebyrer.\n\n## \n\n**OPPMELDING TIL EKSAMEN** \nSom privatist f\u00e5r du ingen standpunktkarakterer, det er kun eksamensresultatet som teller. Du m\u00e5 selv melde deg opp til eksamen p\u00e5 privatistweb.no. \n \n****FRISTER**** \nFrist for oppmelding til eksamen kan variere fra fylke til fylke, men de fleste steder er fristen \u00a0 \u00a0 1. februar for v\u00e5rsemesteret og 15. september for h\u00f8stsemesteret. Dobbeltsjekk fristen p\u00e5 privatistweb.no eller ved \u00e5 kontakte eksamenskontoret i fylket ditt. (NB: Nordland fylkeskommune har lokal eksamensoppmelding) \n \nDu melder deg opp til privatisteksamen i det fylket du bor i, og ditt lokale eksamenskontor vil gi deg n\u00e6rmere beskjed om dato og oppm\u00f8tested for eksamen etter oppmeldingsfristen. \n \nAkademiet Privatistskole har ikke ansvar for oppmelding, betaling eller gjennomf\u00f8ring av privatisteksamen. Ta kontakt med eksamenskontoret i ditt fylke hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til eksamen. \n \n**EKSAMENSAVGIFT** \nDu m\u00e5 betale en eksamensavgift til fylkeskommunen n\u00e5r du melder deg opp til privatisteksamen. Dersom du ikke har hatt faget f\u00f8r, har IV eller str\u00f8k i faget med karakteren 1 koster det kr 1029,- \u00e5 avlegge privatisteksamen. Du skal da angi privatist nytt/fag ved oppmelding. Dersom du har karakteren 2 eller h\u00f8yere i faget du skal ta privatisteksamen i koster det kr 2058,- \u00e5 avlegge privatisteksamen. Du skal da angi privatist/forbedre karakter ved oppmelding.\\* Du m\u00e5 betale avgiften f\u00f8r oppmeldingsfristen er ute, og det er derfor viktig at du har klart et betalingskort som fungerer n\u00e5r du skal melde deg opp. Oppmeldingen er ikke godkjent f\u00f8r eksamensavgiften er betalt. \n \n**VIKTIG** \nHusk at du m\u00e5 melde deg opp til b\u00e5de muntlig og skriftlig eksamen i de fagene som krever det. Merk at eksamensavgift p\u00e5l\u00f8per per eksamen (det blir alts\u00e5 dobbel avgift dersom du skal opp til b\u00e5de skriftlig og muntlig eksamen i et fag). \n \n*\u00a0\\*Prisene kan variere fra fylke til fylke* \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ca4126b-ce18-4408-b060-44a4f5e2298c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/200-kr-dyrere-med-biodrivstoff-353938b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:28Z", "text": "# 200 kr. dyrere med biodrivstoff\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:51\n\nPublisert: 16.mai.2007 00:02\n - \n \n F\u00e5 E85-biler. FOTO: FRODE HANSEN, VG \n\nDet blir dyrere for bilistene n\u00e5r oljeselskapene tvinges til \u00e5 blande biodrivstoff i bensin og diesel.\n\nEn ekstraregning p\u00e5 over 200 kroner i \u00e5ret kan bli resultatet hvis man kj\u00f8rer 15 000 kilometer i \u00e5ret. Grunnen er at biodrivstoff er dyrere enn bensin. Regjeringen krever at oljeselskapene blander inn 2 prosent biodrivstoff neste \u00e5r og 5 prosent i 2009. \u2014 V\u00e5re beregninger viser at staten med dette avgiftsopplegget vil f\u00e5 \u00f8kte inntekter p\u00e5 n\u00e6rmere 90 millioner kroner, sier konstituert generalsekret\u00e6r Inger-Lise M. N\u00f8stvik i Norsk Petroleumsinstitutt, som er bransjeorganisasjonen for oljeselskapene.- Vi har bedt Regjeringen om \u00e5 gi reduksjon i bensinavgiften som dekker de \u00f8kte kostnadene ved milj\u00f8bensin. P\u00e5 den m\u00e5ten kan forbrukerne velge milj\u00f8bensin uten at dette koster dem mer enn vanlig bensin. Totalt utgj\u00f8r merkostnaden ca. 22 \u00f8re pr. liter p\u00e5 pumpeprisen, sier N\u00f8stvik. Det er uenighet innad i regjeringspartiene om de skal stole p\u00e5 at oljeselskapene selv setter opp egne pumper for bioetanol (E85), eller om det er n\u00f8dvendig med tvang. Dette er for biler som er bygd for biodrivstoff. N\u00e5 finnes det bare rundt 500 her i landet.- Vi i den r\u00f8dgr\u00f8nne fraksjonen mener Regjeringen b\u00f8r komme med p\u00e5bud, sier medlem av finanskomiteen for Ap, Torgeir Michaelsen.Han stoler ikke p\u00e5 oljeselskapenes l\u00f8fter om at det kommer milj\u00f8vennlige pumper p\u00e5 bensinstasjonene. Finansminister Kristin Halvorsen vil ikke svare p\u00e5 om Regjeringen vil vurdere pumpep\u00e5bud.Oljeselskapene p\u00e5peker at hver slik pumpe koster 400 000- 500 000 kroner. Man kan ikke bruke bensinpumper til biodrivstoff.\n\n# Fakta: REGNESTYKKET\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f0d348-afc1-4869-b999-b6ee330a9cf7"} +{"url": "http://lishhobby.blogspot.no/2013_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:27Z", "text": " \n\n## onsdag 25. desember 2013\n\n### Oppskriftsbok og bursdagskort\n\nMin s\u00f8ster ble 30 \u00e5r og da hadde jeg lyst til \u00e5 gi ho en litt spesiell gave, og da passet det jo godt med en hjemmelaget gave. Jeg lagde en oppskriftsbok til ho. Til boken har jeg brukt f\u00f8lgende: Littel miss papirer fra BoBunny, Distress ink - vintage photo, kremfarget kartong, blonde, lyserosa roser, stencil, strukturpasta, perfect pearls spray, h\u00e5rstikk, Tim Hotz hitcpose, sommerfugl punsj fra Martha Stewart, bling, doily die fra Cottagecutz, noteworthy og blomster fra BoBunny, fuglebur die og cornerchomper. \n \nForsiden av boken ser slik ut: \n\n\n\nJeg har ogs\u00e5 laget en liten youtube film som viser hele boken. Den finner du her: \n\n \nSiden dette er en brusdagsgave, m\u00e5tte det jo ogs\u00e5 f\u00f8lge med det kort. Til kortet har jeg brukt papir fra BoBunny, doily dies fra Cottagecutz og cherry lynn, spellbilders dies, motivstempel fra samlingen min, distress markers, blomster fra BoBuny, osteklut, sommerfulg punsj fra Martha Stewart, tekststempel fra Kreativ Hobby og bling. \nForsiden: \n\n\n\nInni: \n\n\n\n \nTakk for at du titter innom. Ha en flott og kreativ dag :) \n \n\n07:00 5 kommentarer: \n\n## mandag 23. desember 2013\n\n### DT - dekorert bok\n\nDette har jeg laget som DT for Joruns Hobbyhj\u00f8rne har jeg dekorert denne boka. Denne m\u00e5neden var temaet bok, s\u00e5 jeg valgte \u00e5 dekorere en gammel bok som jeg hadde liggende. Jeg har brettet halvparten av sidene i to, den andre (annen hver side) har jeg revet ut. Kantene p\u00e5 permen p\u00e5 boka er dekorert med gullfarget Inka gold. M\u00f8nsterarkene jeg har brukt er fra Graphic 45 sin Typography serie - synes de passet godt til en bok. Alle kantene er svertet med sort distress ink. Den nederste pynten er limt fast, mens tagene som star opp kan tas ut. Det kan limes bilder og skrives tekst p\u00e5 det. Hvis man \u00f8nsker kan man ogs\u00e5 stikke ned bilder. \n \nSett forfra ser den s\u00e5nn ut: \n\n\n\nNoen deltalje bilder: \n\n\n\n\n\n \n\n\n \nTakk for at titter innom. Ha en flott og kreativ dag :)\n\n07:30 1 kommentar: \n\n## fredag 20. desember 2013\n\n### Sn\u00f8kuler\n\nN\u00e5r ungene s\u00e5 de sn\u00f8kulene jeg hadde laget til julemessa, vil de ogs\u00e5 ha noen s\u00e5nne. Jeg lagde en til hver av de og resultatet ble s\u00e5nn: \n\n\n \nGutte kule: \n\n\n\n\u00a0Jente kule: \n\n\n\n \nTakk for bes\u00f8ket. Ha en flott og kreativ dag :)\n\nLinda kl. \n07:00 2 kommentarer: \n\n Etiketter: sn\u00f8kuler \n\n \n## tirsdag 17. desember 2013\n\n### Julemesse 5 - sn\u00f8kuler\n\nDet siste jeg lagde til julemessa er disse sn\u00f8kulene. Ideen til disse fikk jeg her. De er laget ved hjelp av glass, m\u00f8nsterpapir, dies fra Marianne design og Tim Holtz, b\u00e5nd, blonder, sn\u00f8stjerner, ferdig figurer, glitter og juksesn\u00f8. \nSett ovenfra ser de s\u00e5nn ut: \n\n\n\n\u00a0Forsiden av en (er to av denne): \n \n\n\nEn med en sn\u00f8gutt: \n\n\n\n\u00a0En med en slede: \n\n\n\n \nEn med en sn\u00f8jente: \n\n\n\n \nTakk for at du kommer innom :)\n\n07:00 3 kommentarer: \n\n Etiketter: julemesse, sn\u00f8kuler \n \n## fredag 13. desember 2013\n\n### Julemesse 4 - te dispenser\n\nJeg laget ogs\u00e5 en te-dispenser til julemessa. Denne er laget med julearkene fra Papirdesign sin juleserie fra i \u00e5r. Har brukt distress ink, dies fra Memorybox, Tim Holtz og mariannedesing, bling og punsj fra Martha Stewart. \n\n\n## tirsdag 10. desember 2013\n\n### Julemesse 3 - after eight dispenser\n\nSom nevnt i tidligere innlegg har jeg laget noen ting til julemessa i misjonskirka her i byen. Jeg laget tre after eight dispensere. Jeg har brukt forskejllige m\u00f8nsterark som jeg hadde liggende, og noen fra \u00e5rets julekolleksjoner. Har ogs\u00e5 brukt distress ink, die fra Marianne design, Tim Holtz og spellbidners, Stickles, bling, blomster og osteklut. \nDen f\u00f8rste her er litt maskulin. \n\n\n \nTakk for at du titter innom. Ha en flott dag :)\n\n07:00 1 kommentar: \n\n Etiketter: after eight dispenser, julemesse \n\n \n## fredag 6. desember 2013\n\n### Julemesse 2 - dekorerte Toffifee esker\n\nHar laget litt forskjellig til julemessa i misjonskirka her i byen. Her kommer bilder av de fem siste Toffifee eskene jeg har dekorert. Her har jeg brukt litt forskjellige papirer - i hovedsak litt rester fra forskjellige serier og produsenter. I ttilegg har jeg brukt stempler fra Kreativ hobby og Kort og Godt, dies fra Mamorybox, Marianne design, cottage cutz og spellbinders, \u00a0Distress ink,bling og glitter. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \nTakk for at du titter innom. Ha en flott og kreativ helg :)\n\n07:00 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: julemesse, toffifee \n\n \n## tirsdag 3. desember 2013\n\n### Julemesse 1 - dekorerte Toffifee esker\n\nTil julemessa i misjonskirka her i byen har jeg laget noen forskjellige sm\u00e5 ting. Her er bilde av frem Toffifee esker jeg har dekorert. De fire \u00f8verste er dekorert med papirer fra Pion Design sin juleserie fra i \u00e5r, Winter time in Swedish Lappland. Den nederste er dekorert med ark jeg hadde liggende. Har ogs\u00e5 brukt stempler fra Kort og Godt, Distress ink, bling, punsj fra Martha Stewart, Glossy accent, papirroser, die fra Marianne design og tekst stempel fra Kreativ Hobby. \n \n\n\n\n\n\nTakk for at du titter innom. Ha en flott dag :)\n\n\n\n - Linda \n Jeg er 36 \u00e5r, og bor i Grimstad. Er gift og har to barn. Koser meg b\u00e5de med \u00e5 scrappe og \u00e5 lage kort. Av og til pusler jeg ogs\u00e5 med litt andre ting som strikking og brodering. Jeg kommer til \u00e5 bruke bloggen som et lite arkiv over mye av det jeg lager.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a608a9d3-7c25-4304-8dcf-b8e4e60a20a7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Friedrich_Henrici", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:31Z", "text": "Minneplakett for Christian Friedrich Henrici p\u00e5 *Burgplatz* i Leipzig\n\n**Christian Friedrich Henrici** (pseudonym **Picander**; f\u00f8dt 14. januar 1700 i Stolpen ved Dresden, d\u00f8d 10. mai 1764 i Leipzig) var en tysk poet og librettist, best kjent som tekstforfatter til mange av Johann Sebastian Bachs Leipzig-kantater.\n\n\nHenrici studerte ved Universitetet i Wittenberg fra 1719, og fortsatte \u00e5ret etter ved Universitetet i Leipzig. Da han ikke klarte \u00e5 tjene stort som privatl\u00e6rer i Leipzig, begynte han i 1721 forfatterkarrieren med \u00e5 skrive erotiske dikt og dramaer. De f\u00f8rste kontaktene med Bach var antakeligvis ganske tilfeldig.\n\nI 1725 skrev han under pseudonymet \u00abPicander\u00bb tekster til Bachs verdslige kantater *Entfliehet, verschwindet* (BWV 249a) og \u00abZerrei\u00dfet, zersprenget\u00bb (BWV 205). Med diktet \u00abWeg ihr irdischen Gesch\u00e4fte\u00bb leverte han allerede i 1723 tekstunderlaget til Bachs kirkekantate *Bringet dem Herrn Ehre seines Namens* (BWV 148). Kantaten *Es erhub sich ein Streit* (BWV 19) fra 1726 er basert p\u00e5 et lignende verk av Henrici.\n\nBegge diktene ble publisert i diktsamlingen *Sammlung erbaulicher Gedancken* (1724\u20131725) tilegnet grev Franz Anton von Sporck. Sporck var kjent med Bach og kan ha formidlet kontakt mellom dikter og komponist.\n\nBach og Henrici ble snart venner, og det kunstneriske samarbeidet ble tettere. Alle fem bind av Picanders *Ernstschertzhaffte und satyrische Gedichte* (Leipzig, 1727\u20131751) inneholder tekster som Bach tonesatte, blant annet Matteuspasjonen (BWV 244), Markuspasjonen (BWV 247) og den popul\u00e6re *Kaffeekantate* (BWV 211).\n\nHenrici hadde en rekke stillinger i den saksiske forvaltningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532cfde4-7031-4ea3-9e9b-664bc9ea29e5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Datasnoker-stjal-millioner-108623b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:42Z", "text": "# Datasnoker stjal millioner\n\nOppdatert: 20.sep.2013 16:33\n\nPublisert: 20.sep.2013 16:33\n\n \n\u00c5tte menn er p\u00e5grepet for \u00e5 ha stj\u00e5let et bel\u00f8p tilsvarende 12,5 millioner kroner fra den britiske storbanken Barclays. De fikk tak i pengene ved \u00e5 trenge inn i datasystemet i en av bankens filialer i Nord-London.\n\nDermed kunne de overf\u00f8re penger til sine egne bankkonti, opplyser politiet. Mennene ble anholdt torsdag og fredag, og er siktet for sammensvergelse med sikte p\u00e5 svindel, opplyser etterforsker Mark Raymond.\n\nUnder razziaer i forbindelse med etterforskningen, fant politiet store mengder kontanter, smykker og narkotika p\u00e5 flere steder i London og i regionen Essex \u00f8st for hovedstaden. Det ble ogs\u00e5 funnet flere tusen kredittkort. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c8fd407-4a14-490a-b0c3-ed4a26a614ad"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/stord-vant-kristin/263050", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:16Z", "text": "# Stord vant Kristin\n\n - Anders J. SteensenAnders J. SteensenAnders J. Steensen\n - 14\\. jan. 2002 - 11:43\n\nByggekontrakten har en verdi av rundt fem milliarder kroner og omfatter prosjektering og innkj\u00f8p for skroget til den halvt nedsenkbare produksjonsplattformen, samt dekket, inkludert utstyrsmodul, prosessmodul, stiger\u00f8rsmodul og flammet\u00e5rn. Aker Stord skal bygge utstyrsmodulen og prosessmodulen, i tillegg til \u00e5 sammenstille hele dekket inkludert de \u00f8vrige modulene. Verftet skal ogs\u00e5 kople sammen det ferdige dekket med skroget.\n\nMed denne kontrakten har verftet sikret sysselsettingen for rundt halvparten av sine ansatte frem til sommeren 2005.\n\nAkers kontrakt er p\u00e5 3,5 millioner timer, av dette utgj\u00f8r konstruksjonsarbeidet rundt 175.000 timer eller 110 \u00e5rsverk. Aker Technology i Oslo og Stavanger skal utf\u00f8re konstruksjonsarbeidet i n\u00e6rt samarbeid med Aker Stord.\n\nKontrakten ble vunnet i sterk konkurranse med ABBs Haugesund Mekaniske Verksted. Etter hva TU erfarer, falt Kv\u00e6rner ut i en tidlig fase av anbudsevalueringen. Selve byggingen starter om et \u00e5r. 500 mann blir kontinuerlig sysselsatt med prosjektet p\u00e5 Stord. Produksjonsstart er oktober 2005.\n\nKristin er basert p\u00e5 erfaringer fra andre halvt nedsenkbare produksjonsplattformer som er levert p\u00e5 norsk sokkel, men adskiller seg fra Norsk Hydros varianter, ved at hun ikke har boreutstyr. Dekksvekten blir p\u00e5 17.500 tonn, mens skrogvekten er p\u00e5 13.500 tonn. Produksjonskapasitet er p\u00e5 125.000 fat kondensat og 13 millioner kubikkmeter gass daglig. Gassen sendes i r\u00f8rledning til K\u00e5rst\u00f8, mens kondesatet sendes til lagerskipet \u00c5sgard C.\n\nReservoaret befinner seg p\u00e5 nesten 5000 meters dyp, og skal produseres gjennom 12 undervannsbr\u00f8nner. Trykk og temperatur i reservoaret - p\u00e5 henholdsvis 900 bar og 170 grader celsius - er h\u00f8yere enn i noe felt som hittil er bygd ut p\u00e5 norsk sokkel. Dette inneb\u00e6rer store utfordringer for instrumenteringen av br\u00f8nnene og installasjonene p\u00e5 havbunnen.\n\nKristin-plattformen er en del av en samordnet utbyggingsplan for tre lisenser. Opprinnelig hadde Saga Petroleum operat\u00f8ransvaret, men det ble overf\u00f8rt Statoil da Hydros kj\u00f8pte Saga.\n\nTidligere har Statoil gitt Aker Stord kontraktene p\u00e5 Gullfaks A, B, C, Sleipner,Troll A, Norne og \u00c5sgard A.\n\nStord vant Kristin\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ca8f4db-e78c-4f49-b7a5-de7c4c0e3997"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/_Vi_blir_stadig_flere_horselshemmede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:04Z", "text": "# \u2013 Vi blir stadig flere h\u00f8rselshemmede \n\nI Akershus fylke ble det forrige uke invitert til konferanse om funksjonsnedsettelser. Tre foredragsholdere innledet med \u00e5 fortelle om sine erfaringer.\n\nArrang\u00f8r bak konferansen var det fylkeskommunale r\u00e5det for mennesker med funksjonsnedsettelser.\n\n\u2013 Jeg representerer en gruppe med et usynlig handicap, de h\u00f8rselshemmede. I \u00e5rene som kommer vil vi bli mange flere, og derfor vil det bli stadig viktigere med tilrettelegging, innledet Siri Thrane Nielsen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).\n\nNielsen fortalte om en hverdag som er preget av usikkerhet og misforst\u00e5elser.\n\nHun fortalte om hvordan man som h\u00f8rselshemmet gjerne unng\u00e5r situasjoner som familieselskap eller teater, hvor mange snakker samtidig. Hvis man ikke h\u00f8rer det som blir sagt, blir man usikker og det oppst\u00e5r misforst\u00e5elser. Man blir sliten og f\u00f8ler seg mindreverdig.\n\nP\u00e5 konferansen ble det trukket fram at det ofte bare er sm\u00e5 grep som skal til for \u00e5 sikre at flere inkluderes i samfunnet v\u00e5rt.\n\nDet ble ogs\u00e5 trukket fram hvor viktig det er at personer med funksjonsnedsettelser bidrar med kunnskap om hva som fungerer godt eller d\u00e5rlig \u2013 og hvorfor.\n\n*Kilde: Akershus fylkeskommune*\n\nPublisert 23. september 2016.\n\nOppdatert 17. oktober 2016.\n\n \nFant du det du lette etter?\nJa\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18325fe6-4d0e-4575-b0c2-f903f2fe6175"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eisleben", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:47Z", "text": "\n\nMinnesmerker etter Martin Luther i Eisleben og Wittenberg\n\nEisleben (Tyskland)\n\n51\u00b031\u203233\u2033N 11\u00b032\u203249\u2033\u00d8Koordinater: 51\u00b031\u203233\u2033N 11\u00b032\u203249\u2033\u00d8\n\n**Eisleben** er en by i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Den er mest kjent som Martin Luthers hjemby, og det offisielle navnet er siden 1938 **Lutherstadt Eisleben**. Byen er hovedby i distriktet Mansfelder Land, og hadde i 2004 21\u00a0062 innbyggere.\n\nSammen med Wittenberg h\u00f8rer Eisleben til UNESCOs liste over verdens kulturarv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe0071ea-eb57-4645-8be7-c78718e847ec"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012/05/konfirmasjon-blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:59Z", "text": "\n\n## onsdag 9. mai 2012\n\n### konfirmasjon & blomster\n\n**Minstejenten min ble konfirmert i helgen, og tenkte \u00e5 dele\u00a0 litt av forberedelsene til den store dagen.** \n \n\n\n\n \n**Prinsessen mitt valgte rosa og hvitt/s\u00f8lv som fargetema, og mor la bare til limegr\u00f8nne store nellikker i dekorasjonene.** \n**Jeg hadde 8 coctailglass i tinn, som min skj\u00f8nne og kreative kronprinsesse\u00a0fikk la\u00a0form og farge sans f\u00e5 fritt utl\u00f8p med. Mammi stolt og kry over resultatet.** \n \n**I tillegg hadde vi to store glassvaser som vi fyllte med perler i bunn,\u00a0flytelys og orkideblomst.** \n \n\n**Konfirmanten var kjempeforn\u00f8yd med resultatet C\",)**\n\n \n\n\n \n**Ha en str\u00e5lande onsdag\\!**\n\n \n\n**klem** \n\n \n**Bent'n**\n\n06:35 \n\n Etiketter: konfirmasjon \n\n \n1. \n \n Mette, FjellroMantikk \u26659. mai 2012 kl. 07:10\n \n Gratulerer so mykje med konfirmanten\\!\\!\\!Skj\u00f8nne blomster og so s\u00f8t som lita:) \n Klem fr\u00e5 Mette.\n \n 1. \n \n Bente's10. mai 2012 kl. 02:58\n \n Tusen takk Mette, ja hun var til \u00e5 spise opp. Uregjerlige kr\u00f8ller som b\u00f8rsten aldri fikk komme i n\u00e6rheten av. \n Ha en flott dag. \n Bente\n \n2. \n \n Ingeborg9. mai 2012 kl. 11:03\n \n Konfirmasjonsdagen er en dag med glede:) Vakre blomster. \n \n Fin kveld til deg:)\n \n 1. \n \n Bente's10. mai 2012 kl. 02:59\n \n Ja det er sant Ingeborg - har kost meg med hver og en forberedelse, og dagen ble s\u00e5 fin. Vakre blomster...laget av en vakker jente. C\",) \n Ha en flott dag \n Bente\n \n3. \n \n AC9. mai 2012 kl. 12:21\n \n Gratulerer med konfirmanten. \n Nydelige farger i de vakre blomsterdekorasjonene. \n \n Fortsatt fin uke til deg\\! \n \\- AC\n \n 1. \n \n Bente's10. mai 2012 kl. 03:00\n \n Tusen takk AC, synes vi var s\u00e5 heldige og fikk tak i akkurat den fargekombinasjonen vi \u00f8nsket. Og bedre ble det da eldstejenten gjorde magi med dem. \n Super uke til deg\\! \n Bente\n \n Slett\n\n4. \n \n Martilie9. mai 2012 kl. 13:14\n \n Gratulerer med konfirmanten :) \n \n Nydelige dekorasjoner - hun overg\u00e5r jo langt de beste blomsterdekorat\u00f8rer - og s\u00e5 kos \u00e5 ha lagd de selv\\! Skj\u00f8nner godt at du er stolt mamma :) \n \n Klem fra Tove\n \n 1. \n \n Bente's10. mai 2012 kl. 03:02\n \n Tusen takk Martilie - det var en flott og minnerik dag. \n Stolt og kry av prinsesso mi som absolutt kan konkurrere med de beste. \n (f\u00f8rste ganger noensinne hun har gjort det....) \n Kose deg i v\u00e5rsolen \n Bente\n \nVeldig koselig om du legger igjen et spor.\n\n## litt om.....\n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n \n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f848670-7f69-444f-9a5b-8cda4b025c0d"} +{"url": "http://docplayer.me/4672325-Bord-8-stoler-7-999-modulsofa-serier-opptil-20-juli-2010-se-side-4-9-finansiering-se-side-39-3-2-seter-i-hud-pvc-5-999-hjorne-med-ende-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:42Z", "text": "7 Dansk h\u00e5ndverk og design Nyhet\\! p\u00e5 sitt beste SPISEBORD M/3 ILEGGSPLATER Remote Link SKOVBY uttrekksbord SM25 m/3 ileggsplater i eik s\u00e5pevasket, M\u00e5l 200/356x ,- Ekstra tilleggsplater, sett \u00e1 3 stk (153 cm) 2.749,- Spisestol SM64 i eik s\u00e5pevasket og stoff Alba brun 2.535,- Bordet blir hele 5,1 meter langt med 6 illeggsplater. Spennende og moderne SM25 spisebordet er patentert et bord som kan vokse med oppgaven og utvides med mer enn 3 meter. Det har unik design og funksjonalitet bordets 8 ben passer inn i hverandre p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te s\u00e5 stabiliteten bevares selv om bordet er fullt utrukket. SM64 spisestuestol med polstret rygg er med p\u00e5 \u00e5 understreke bordets moderne utrykk. SPISEBORD SKOVBY spisebord SM13 m/2 illeggsplater i eik s\u00e5pevasket fin\u00e9r, m\u00e5l 176/276x100 cm 8.995,- Spisestol SM90 i eik s\u00e5pevasktet og stoffsete 1.840,- Skjenk SM733 (veggmontert) i eik s\u00e5pevasket fin\u00e9r, m\u00e5l 180x47x60 cm 7.040,- Tillegg for understell til skjenk i eik s\u00e5pevasket 1.040,- 7\n\n\n\n i hud fra kr Krakk fra kr 4.480,-\") januarsalg med ekte komfort Stressless Jazz (M) i hud fra kr 11.250,- Krakk fra kr 4.480,- ekte komfort Tenk deg et rom hvor \u00f8yeblikket her og n\u00e5 er alt som betyr noe et velv\u00e6rets sted, omsv\u00f8pt av ro og\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b96db852-4566-4796-bc6d-5e348e6f6418"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2014_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:11Z", "text": "## torsdag 22. mai 2014\n\n### I all enkelhet\n\n\n\n21:11 10 kommentarer: \n## mandag 19. mai 2014\n\n### \u00c5 sysle med sitt.\n\n\n\n \n00:33 14 kommentarer: \n\n## torsdag 15. mai 2014\n\n### Jeg velger meg v\u00e5ren\n\n \nDette er \u00e5rstiden for \u00e5 v\u00e6re ydmyk. Ydmyk over det storsl\u00e5tte og vakre i naturen vi lever i. Uendelige variasjoner i form og farve. Sammenhengen i det mikroskopiske og det enorme. Den lille spiren som presser seg opp av jordsmonnet og strekker seg mot sola. Hastig, for \u00e5 fullf\u00f8re sin livssyklus f\u00f8r bladverket i de gigantiske l\u00f8vtr\u00e6rene stenger det livgivende lyset ute. \n \nJeg velger meg v\u00e5ren. Da det gr\u00f8nne er s\u00e5 irrgr\u00f8nt. Da \u00e5rets lam spretter lekent i den vakreste blomstereng, mens l\u00e5vesvala uanstrengt plukker innsekter mot en klar bl\u00e5 himmel. \n \nSenere p\u00e5 sommeren falmer farvene litt, fuglesangen stilner og naturen blir mindre intens. Det gjelder\u00a0 \u00e5 h\u00f8ste opplevelser og inntrykk gjennom disse v\u00e5rdagene. \n \n \n\n\n \n\n\n \n07:24 7 kommentarer: \n\n## mandag 12. mai 2014\n\n### Svosj svosj\n\n\n\n \nGr\u00e5g\u00e5s fotografert p\u00e5 V\u00e6rlandet, ytterst i havgapet i Sogn og Fjordane. 1/25 sek. \n\n \n01:31 6 kommentarer: \n\n## fredag 9. mai 2014\n\n### Fossekall\n\n\n\n \nDet har blitt noen turer opp i fossejuvet hos fossekallen de senere dagene. Det er blitt et betydelig antall eksponeringer. I g\u00e5r satte jeg meg ned for \u00e5 rydde opp i bildene og slette det som er ubrukelig, noe det n\u00f8dvendigvis blir med en s\u00e5 m\u00f8rk fugl med kritthvitt bryst. \n \nDette bildet likte jeg b\u00e5de p\u00e5 grunn av vassf\u00f8yka og den fargerike steinen, s\u00e5 det overlevde ryddesjauen. \n \nAt deleteknappen tidvis kan v\u00e6re tung \u00e5 bruke, er sikkert velkjent for de fleste. Det er ikke lett \u00e5 ta livet av egne barn. Jeg har etterhvert blitt strengere med meg selv (ikke streng nok, vil sikkert noen mene). Det sier seg selv at i en kjapp serie p\u00e5 et titalls n\u00e6rmest identiske bilder, kan 90 % slettes. \n \nJeg har forlengst startet opp foringa av m\u00e5ren. I kveld blir det en tur dit for \u00e5 se om rakkaren stikker innom. Det blir spennende.\n\n## torsdag 8. mai 2014\n\n### N\u00e5r det blir en lek\nMed tiden har jeg f\u00e5tt \u00f8ynene opp for \u00e5 ha det litt mere g\u00f8y med kamera. Det litt utradisjonelle, s\u00e6re og desverre ofte totalt mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape en stemning du p\u00e5 forh\u00e5nd kj\u00e6ler litt med. \n \nI mitt bildearkiv kan nok disse bildene lagres i mappen \"Torbj\u00f8rn gj\u00f8r ting han ikke kan\". Eller, den kunne jo like godt kalles \"Torbj\u00f8rn gj\u00f8r ting han synes er g\u00f8y\". Det h\u00f8res unektelig bedre ut. \n \n\n01:15 2 kommentarer: \n\n## torsdag 1. mai 2014\n\n### Fossefall og Fossekall\n\n\n\n \n \nI dag sto jeg opp grytidlig. Et vakkert fossefall i n\u00e6romr\u00e5det var m\u00e5l for dagen. Her har jeg v\u00e6rt og lekt meg med fotoapperatet tidligere i \u00e5r. N\u00e5 som bj\u00f8rka st\u00e5r irrgr\u00f8nn etter en varm og solrik v\u00e5r, s\u00e5 jeg for meg litt g\u00f8y med en fisheyelinse fra et n\u00f8ye planlagt st\u00e5sted. \n \nDet jeg imidlertid ikke hadde forutsett, var at nattens kuldegrader hadde kapslet inn berg og steiner med et tynt og speilblankt islag. \u00c5 bevege seg p\u00e5 dette underlaget ville v\u00e6re galskap. Min p\u00e5 forh\u00e5nd planlagte fotosession ble umiddelbart lagt p\u00e5 is, og det bokstavelig talt. \n \nP\u00e5 tur ned blir jeg var en bevegelse i sidesynet. P\u00e5 en stein sitter en fossekall og neier p\u00e5 karakteristisk vis. Nebbet er fullt av sm\u00e5kryp. Jeg legger meg ned p\u00e5 en stein, bruker denne som st\u00f8tte for teleobjektivet, og bl\u00e5ser ivei noen eksponeringer. Skuffelsen med det glaserte berget er snudd til str\u00e5lende hum\u00f8r. \n \nFossefall ble til Fossekall. \n \n \n\n\n \n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3138a6c3-2bf6-4ce8-a4bc-01c3ad12a638"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/11/natron-eddik.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:45Z", "text": "## 23\\. nov. 2015\n\n### Julevask med Natron, Eddik og Gr\u00f8nns\u00e5pe\n\nHusvask p\u00e5 ukens liste over ting jeg b\u00f8r gj\u00f8re ;-) \n \nAv en eller annen grunn har huset mitt alltid behov for en vask, \nuten tvil fordi det lages mye mat ikke noe kj\u00f8pe pizza her s\u00e5 \ntil tross for masse regler som f.eks. t\u00f8fler inne er det n\u00e5 p\u00e5 tide med en litt ekstra n\u00f8ye vask ;-) \n \nHvis jeg venter til n\u00e6rmere jul blir det helt sikkert utsatt til etter nytt\u00e5r, \n\u00a0siden det er viktigere med god mat og kaker hehe \n \nTypisk anledning hvor jeg lager liste, \nkos \u00e5 planlegge og da g\u00e5r det som en lek ;-) \n \nDet jeg hadde lyst \u00e5 dele med dere er hvor fornuftig man kan klare seg med f\u00e6rre flasker med vaskemiddel og ogs\u00e5 billigere, mer milj\u00f8vennelig og ikke minst uten giftige substanser... \n...blir s\u00e5 irretert over reklame for spray 'vaskemiddel' hvor det sprayes p\u00e5 kj\u00f8kkenbenker og bordflater og deretter bare t\u00f8rker av med papir og p\u00e5st\u00e5r at vi n\u00e5 trygt kan la barna spise rett fra bordet eller legge maten rett p\u00e5 benken, men tror de virkelig at de kjemiske substansene er ufarlige at vi har godt av \u00e5 spie dem ??? \n \nJeg har de siste to \u00e5ra byttet ut det meste med natron, deretter litt gr\u00f8nns\u00e5pe og eddik og det meste blir skinnende rent. Det gjenst\u00e5r og bytte ut klesvaskemiddel og oppvasks\u00e5pe, forel\u00f8pelig brukes det et \u00f8kologisk produkt men det er fullt mulig \u00e5 bruke natron der ogs\u00e5, for\u00f8vrig er gr\u00f8nns\u00e5pe mye brukt til klesvask her i frankrike. \n \n\n\n\n \nHer er mine tips til et skinnende rent kj\u00f8kken og s\u00e5 lista mi til husvasken, \nlista kan skrives ut ved \u00e5 klikke HER ;-) \n \n \n\n***Felles:***\n\n \n\n - \u00e5pne vinduer \u00e5 lufte\n - rydde\n - t\u00f8rke st\u00f8v og feie/st\u00f8vsuge\n\n \n\n \n***Kj\u00f8kken:***\n\n \n\n - rydde i skaper og skuffer, p\u00e5 benken\n - t\u00f8mme s\u00f8ppel (etter rydding ;-)\n - feie gulv og fjerne eventuelle spiderweb\n - vaske opp, vaske inni oppvaskmaskin, kj\u00f8leskap , skap, skuffer og ovn (natron: brente kjeler etc\u00a0+ oppvaskmiddel)\n - koke opp eddik i vannkoker og kaffetrakter (for \u00e5 fjerne kalk)\n - vaske benker, kokeplater og vifte (natron)\n - vaske vindu\u00a0+ karmer (eddik+oppvaskmiddel)\n - vaske gulvet til slutt (natron)\n\n***Stue:***\n\n - Rydde\n - feie, st\u00f8vsuge, t\u00f8rke st\u00f8v, vaske flater\n - vaske vinduer\u00a0+ karmer\n - vaske putetrekk, duker, gardiner (eventuelt riste, lufte)\n - vaske gulv (tre= gr\u00f8nns\u00e5pe, fliser, belegg=natron)\n - hene opp julegardiner, duker\n\n***Soverom:***\n\n - t\u00f8rke st\u00f8v, st\u00f8vsuge\n - ta av senget\u00f8y, gardiner: vaske , lufte puter og dyner (eventuelt vaske)\n - vaske vinduer og skap, komoder etc.\n - vaske gulv\n - legge p\u00e5 rent senget\u00f8y, gardiner\n\n***Bad, toilett:***\n\n - feie, t\u00f8rke st\u00f8v (st\u00f8vsuge)\n - t\u00f8mme s\u00f8ppelb\u00f8tter\n - vaske h\u00e5ndkle og alt av tekstil, dusjforheng\n - vaske dusj, vask og toilett (inkludert avl\u00f8p) (natron)\n - bruk eddik (kokende ) fra vannkokeren og hell over kalkavlegg i dusj og vask, toalett\n - vaske gulv (natron)\n - rene h\u00e5ndkler etc.\n\n***Gang, inngang:***\n\n - riste tepper og inngangsmatter\n - f\u00e5 t\u00f8rket leire av sko\n - vaske luer, votter, yttert\u00f8y etc.\n - feie, st\u00f8vt\u00f8rking, vaske speil\n - vaske\n - legge p\u00e5 plass tepper og litt avispapir der utesko skal settes\n\n \n***Natron : bicarbonate:*** \n \n\nTil husvask ca 1 ss til 2 liter vanlig vasl eller 2ss til vanskelige oppgaver.\n\nPerfekt \u00e5 bruke t\u00f8rt til \u00e5 skrubbe med, uten \u00e5 lage riper ;-)\n\nEn klype I vannet til blomstervasene.\n\nStr\u00f8 litt I bunnen av s\u00f8ppelb\u00f8tta for \u00e5 hindre vond lukt.\n\nEn liten sk\u00e5l I kj\u00f8leskapet mot vond lukt.\n\nTepper: st\u00f8vsug :str\u00f8 med bicarbonat og la st\u00e5 en halvtime f\u00f8r du st\u00f8vsuger p\u00e5 nytt.\n\nTette vasker og avl\u00f8p: et stort glass med bicarbonat etterfulgt av en liter kokende vann.\n\nKluter og svamper kan du legge i bicarbonat-vann en gang i uken.\n\nFint til \u00e5 vaske stekeovnen med, str\u00f8 over og gni vask med en svamp med varmt vann.\n\nStekeovnen kan du gni inn med en tykk blanding, la st\u00e5 over natten og vaske med varmt vann.\n\nS\u00f8lvt\u00f8y kan pusses med en tykk bicarbonatblanding. \nFjerner vond lukt ved \u00e5 drepe bakterier. \nBrente kjelebunner: ha i litt varmt vann, str\u00e5 p\u00e5 godt med natron og la st\u00e5 over natten, b\u00f8rst og vask. \n \nVil du lese mer om hva du kan bruke natron til (kroppspleie, matlagning...) finner du en artikel HER \n \n***Gr\u00f8nns\u00e5pe :***\n\n \nTradisjonelt brukt til vask i Norge,\u00a0\n\nperfekt til vask av alt i treverk, men ogs\u00e5 kl\u00e6r etc.\n\n \n***Eddik:***\n\n \n\nBruk hvit n\u00f8ytral eddik.\n\nFjerner kalkbelegg: kokes opp og helles over kalk som skal bort (dusj, vask, kaner, toalett, vannkoker...)\n\nPerfekt til eddikvask, vinduene blir bankere og fluene liker ikke lukta (ikke noe mirakelprodukt men...)\n\nTette avl\u00f8p: ha i 1/2 dl natron og deretter 1/2 dl eddik: la st\u00e5 10 minutter og vask med varmt vann.\n\nDesifiserende: vask glass etc til fermentering og oppbevaring av mat.\n\nSkylemiddel til klesvask\n\nGlansemiddel i oppvaskmaskin\n\nREKLAME: \n \nnatron: bicarbonat f\u00e5r du kj\u00f8pt i st\u00f8rre mengder hos altshop HER, \n\u00a01 kg p\u00e5 tilbud for 150,- kroner \n***Da er jeg klar til \u00e5 starte husvasken i morgen, er du ?*** \n\\- n\u00e5 m\u00e5 jeg jo hehe \n \n.\n\n****P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)*** \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Hilde Hem Eldre23. november 2015 kl. 20:44\n \n Sitronsaft kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 vaske gulver med, lukter bedre enn eddik, og desinfiserer like godt. Bare \u00e5 presse saften av en stor sitron, sil, og ha i en b\u00f8tte med ca6 liter vann. Har brukt dette i mange \u00e5r, og gulvene er alltid blanke og fine.\n \n2. \n \n Veronica25. november 2015 kl. 17:08\n \n S\u00e5 flink du er. Jeg har g\u00e5tt over til milj\u00f8vennlige vaskemidler og til en viss grad natron og eddik. Jobber med saken. Ellers kan jeg anbefale EcoEgg til klesvask. Det tar ikke flekker, s\u00e5 de m\u00e5 forbehandles, men vasker rent. Soft Cotton dufter kjempegodt :)\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n## Hvordan koke Kraft:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e33eaf-bbb4-4490-b717-bd92b6bf3ad1"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/sa-mye-koster-1-klassingene/63622900", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:58Z", "text": "## S\u00e5 mye koster 1. klassingene\n\n6-\u00e5ringens skolestart er et famili\u00e6rt spleiselag som ikke koster allverden. 16-\u00e5ringens start p\u00e5 videreg\u00e5ende er langt dyrere, ikke minst grunnet \u00e5rets kunnskapsl\u00f8ft som krever nye b\u00f8ker i s\u00e5 godt som alle fag.\n\n24\\. august 2006 kl. 3.30\n\n## S\u00e5 mye koster 1. klassingene\n\n### Spleiselag for 6-\u00e5ringen\n\nBrusdal publiserte i fjor rapporten \"\u00c5 begynne p\u00e5 skolen\", basert p\u00e5 unders\u00f8kelser blant et representativt antall barnefamilier. Rapporten s\u00e5 p\u00e5 skolestart for f\u00f8rsteklassingene i lys av hva de f\u00e5r, hvor mye det koster og - ikke minst - hvem som betaler gildet.\n\n\\- Det var mest idyll, sier Brusdal. - De fleste synes det var positivt \u00e5 bruke penger p\u00e5 skolestart, det var samlet ikke s\u00e5 veldig store utgifter - og besteforeldre, tanter og onkler stiller gjerne opp.\n\n\n\n \nBrusdal kom frem til at en standard skolepakke for en f\u00f8rsteklassing kommer p\u00e5 omtrent 1.500 kroner.\n\n\"La oss anta at i denne standardpakken inng\u00e5r pennal, skolesekk, matboks og noen skrivesaker, det vil si et viskel\u00e6r, blyantspisser, noen fine penner etc. N\u00e5r vi legger sammen blir dette 657 kroner.\n\nI tillegg har de fleste barn f\u00e5tt nye kl\u00e6r. Det gjennomsnittlige anslaget foreldrene ga var 885 kroner. Dette skulle da tilsi at standardpakken for en f\u00f8rsteklassing er p\u00e5 vel 1.500 kroner.\"\n\n### Samler opp i forkant\n\nDe fleste familiene Brusdal snakket med \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re skolestart til en s\u00e5 positiv opplevelse som mulig. Uavhengig av foreldrenes inntekt var det imidlertid vanlig at b\u00e5de besteforeldre og familie tenkte p\u00e5 skolestart i forkant - og at skolestartrelaterte presanger ble gitt p\u00e5 forh\u00e5nd, slik som for eksempel klokker - pennal eller lignende.\n\n\\- Alle vil at barna skal f\u00e5 en god start p\u00e5 skolegangen sin, sier Brusdal, og forklarer at det er mange som rett og slett synes det er en hyggelig utgiftspost.\n\n### Dyrt kunnskapsl\u00f8ft for 16-\u00e5ringene\n\nDet er kanskje like hyggelig, men langt fra en like s\u00f8t og liten utgift for de eldste f\u00f8rsteklassingene. 1.500 kroner er nemlig omtrent p\u00e5 kronen s\u00e5 mye kostnadene for den andre gruppen f\u00f8rsteklassinger har *\u00f8kt* med kunnskapsl\u00f8ftet, if\u00f8lge beregninger Elevorganisasjonen har gjort.\n\n**Kutt bokutgiftene med minst ti prosent p\u00e5 nett**\n\n\\- Forsiktige beregninger vi har gjort, sier at \u00e5rets f\u00f8rsteklassinger p\u00e5 studiespesialierende utdanningsprogram (tidligere allmenfag, red.anm) m\u00e5 ut med omtrent 6.000 kroner bare til skoleb\u00f8ker i \u00e5r, sier leder i Elevorganisasjonen, Jan Christian Vestre til DinSide.\n\nI fjor - om en elev kj\u00f8pte halvparten av b\u00f8kene nye og den andre halvparten brukt, ville totalkostnaden komme p\u00e5 omtrent 4.500 kroner. Hadde en kj\u00f8pt alle b\u00f8kene brukt, ville en nok kunne sluppet unna med fra 2.500-3.000 kroner i skoleb\u00f8ker. Denne muligheten har imidlertid ikke \u00e5rets 1.klassinger.\n\nBeregninger for yrkesrettet videreg\u00e5ende utdanning er litt vanskeligere - men det elevene eventuelt \"vinner\" i form av f\u00e6rre skoleb\u00f8ker, forsvinner raskt i at elever m\u00e5 kj\u00f8pe dyrt ekstrautstyr som for eksempel verkt\u00f8y.\n\n### Dyrt ekstrautstyr - ogs\u00e5 p\u00e5 allmenfag\n\n\n\n \nI tillegg til at alle b\u00f8ker m\u00e5 kj\u00f8pes nye, har en rekke fylker innf\u00f8rt at en m\u00e5 kj\u00f8pe PC eller lease fra skolen, if\u00f8lge Vestre. Dette gjelder blant annet Aust-Agder, Rogaland, Nord Tr\u00f8ndelag, Nordland og Troms. - De andre fylkene f\u00f8lger n\u00f8ye med, og det blir nok flere som m\u00e5 kj\u00f8pe til neste \u00e5r, frykter Vestre.\n\nEn enkel PC til videreg\u00e5ende skolebruk har de satt til 3.500 kroner. Der en kan lease PCer, koster dette fra 1.000 kroner *\u00e5ret*; alts\u00e5 minst 3.000 kroner. I tillegg kommer avanserte kalkulatorer til rundt tusenlappen, samt ekstrautgifter som papiravgifter, internettpenger etc. I snitt utgj\u00f8r dette 450 kroner.\n\nLes DinSide datas test av to superbillige laptoper til skolestart her\\!\n\n\\- I de fylkene en m\u00e5 kj\u00f8pe PC koster alts\u00e5 skolestarten fra 10.000 kroner, for andre 6-7.000 kroner, sier Vestre. - Dette er penger mange ikke har.\n\nDet finnes enkelte st\u00f8tteordninger, samt l\u00e5n- og stipendmuligheter hos L\u00e5nekassen, for dem som kvalifiserer til dette. Dette er imidlertid langt n\u00e6r godt nok til dekke de reelle kostnadene.\n\n\\- Det er trist \u00e5 m\u00e5tte si det, men de som skal begynne p\u00e5 videreg\u00e5ende m\u00e5 belage seg p\u00e5 tre ganske dyre \u00e5r, sier Vestre.\n\n### Det andre ekstrautstyret\n\n\\- En b\u00f8r ogs\u00e5 tenke p\u00e5 at for seksten\u00e5ringene vil nok kl\u00e6r- og utstyrsutgiftene v\u00e6re langt h\u00f8yere, sier Brusdal. De fleste 16-\u00e5ringer stiller h\u00f8yere krav til b\u00e5de utseende, kvalitet og merker p\u00e5 kl\u00e6rene sine, spesielt om de er i en litt usikker situasjon, forklarer hun.\n\nI en slik situasjon, p\u00e5 en ny skole, med nye mennesker, der en f\u00f8ler seg litt utrygg og usikker er det kanskje ekstra viktig \u00e5 f\u00f8le seg hjemme i kl\u00e6rene.\n\n\\- De er ikke s\u00e5 s\u00f8te \\[som de yngste f\u00f8rsteklassingene\\], men de trenger hjelp\\! sier Brusgaard.\n\n**Kutt bokutgiftene med minst ti prosent p\u00e5 nett.**\n\n*Kilde: SIFO og Elevorganisasjonen*\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaccc2fc-0fc5-4b19-a6dd-7fa496adba18"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Browns-okonomiske-politikk-stadig-mer-upopular-303079b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:42Z", "text": "# Browns \u00f8konomiske politikk stadig mer upopul\u00e6r\n\nOppdatert: 20.okt.2011 17:48\n\nPublisert: 14.apr.2008 07:03\n\n \nStorbritannias statsminister Gordon Browns tidligere s\u00e5 sterke \u00f8konomiske rykte blir stadig mer tynnslitt blant britene, viser en meningsm\u00e5ling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n68 prosent av britene sier i en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Harris for Financial Times at de ikke stoler p\u00e5 regjeringens evne til \u00e5 takle de \u00f8konomiske problemene Storbritannia st\u00e5r overfor.\n\n1.122 personer deltok i unders\u00f8kelsen som ble utf\u00f8rt mellom 27. mars og 8. april.\n\nEn meningsm\u00e5ling offentliggjort i The Sunday Times, viser at De konservative n\u00e5 har en ledelse p\u00e5 Browns Labour p\u00e5 16 prosentpoeng.\n\n\n\nStatsminister Gordon Brown mister oppslutning og tillit hos britene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f510502f-031a-4cbf-8b3f-6567efd993bc"} +{"url": "https://embla.net/service-online/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:58Z", "text": "# Embla AS\n\n## Du er i trygge hender hos oss\n\n# Service Online\n\n*Automatisert service og oppdateringer fra skyen p\u00e5 dine datamaskiner*\n\nEmbla Service Online er gunstige st\u00f8tteavtaler som prises pr. PC pr. \u00e5r og faktureres forskuddsvis ett \u00e5r av gangen. Tidligere var det tekniker som mer eller mindre jevnlig m\u00e5tte komme til PC'en eller serveren for \u00e5 sjekke eller oppdatere komponenter. Med v\u00e5re serviceplaner s\u00e5 er store deler av jobben automatisert og bringes direkte til PC'en via skyen.\n\n*Embla Service Online Plan 1:\u00a0*En \u00abagent\u00bb installeres p\u00e5 maskinen. Agenten gir informasjon om alle tilgjengelige ressurser p\u00e5 maskinen, b\u00e5de i form av maskinvare og programvare. De viktigste tjenestene overv\u00e5kes og melder fra om eventuelle problemer til Embla driftsenter. Det foretas daglige sjekker av ditt antivirusprogram. Om du selv \u00f8nsker det s\u00e5 vil du motta ukentlige rapporter som forteller status.\n\nAgenten gj\u00f8r at et ikon i form av en livb\u00f8ye dukker opp i systemfeltet. Dette er en hjelpemeny som bruker kan benytte ved behov for support.\n\n*Embla Service Online Plan 2:\u00a0*I tillegg til Plan 1 s\u00e5 medf\u00f8lger full Endepunktsikring. Verden har forandret seg og dagens trusler p\u00e5 Internet gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med bedre sikring mot inntrengning. V\u00e5r Endepunktsikring har tre omr\u00e5der som er helt avgj\u00f8rende:\n\n\u2013 Her f\u00e5r du med selve lisensen p\u00e5 antivirus, som gj\u00f8r at du slipper \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe antivirus separat, s\u00f8rger for uavbrutt oppdatering og sier fra hvis noe er feil.\n\n\u2013 Web Protection filtrerer bort alle omr\u00e5der p\u00e5 Internet som er bekreftet skadelige.\n\n\u2013 Auto oppdateringer s\u00f8rger for at antivirus, Windows, og programmer som Java og Adobe automatisk oppdateres ukentlig.\n\nDette gj\u00f8r at IT-ansvarlig slipper \u00e5 bruke kostbar tid p\u00e5 \u00e5 passe p\u00e5 at alle programmer er oppdatert og at sikkerhetshull blir tettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa7e994-1fe6-46f4-b06c-4a53d3b0a9a5"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/pedagogikk/aktive-l%C3%A6ringsformer-gerd-bj%C3%B8rke-9788215010960", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:29Z", "text": "| ------------- | -------------------- |\n| Forfatter: | Gerd Bj\u00f8rke |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 160 |\n| Forlag: | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788215010960 |\n| Kategori: | Pedagogikk |\n\n##### Omtale Aktive l\u00e6ringsformer\n\n Boka gir ei innf\u00f8ring i aktive l\u00e6ringsformer innan h\u00f8gre utdanning. Forfattaren skriv om samanhengen mellom syn p\u00e5 l\u00e6ring og tilrettelegging av l\u00e6resituasjonar, dr\u00f8fter omgrepet \"aktiv l\u00e6ring\" og gir d\u00f8me p\u00e5 l\u00e6ringsmodellar som legg vekt p\u00e5 studentars eigenaktivitet. Boka viser korleis aktivitet kan byggjast inn i f\u00f8relesingsmodellen, korleis godt gruppearbeid kan tilretteleggjast og korleis skriving, veiledning og tilbakemelding kan vere l\u00e6ringsfremjande. Du f\u00e5r ogs\u00e5 oversikt over problembaserte og prosjektbaserte modellar, praksisl\u00e6ringsmodellar samt l\u00e6rings- og utviklingsretta vurdering og studieevaluering. Har referansar og register.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ab68711-426c-4587-a65e-c66710184bcd"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/her-far-du-mest-i-kjopeutbytte/61976831", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:28Z", "text": "\n\n## Her f\u00e5r du mest i kj\u00f8peutbytte\n\nLitt ditt ... men noen f\u00e5 f\u00e5r mye mer enn andre.\n\n13\\. mai 2009 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nNoen Coop-medlemmer f\u00e5r 1 prosent i kj\u00f8peutbytte, mens andre f\u00e5r 7 prosent ...\n\nDersom familien din handler dagligvarer hos Coop for cirka 7.000 kroner i m\u00e5neden, som er omtrent det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) budsjetterer med at en familie p\u00e5 fire bruker per m\u00e5ned, betyr dette f\u00f8lgende:\n\n1 prosent kj\u00f8peutbytte: 840 kroner \n7 prosent kj\u00f8peutbytte: 5.880 kroner\n\n**Du f\u00e5r alts\u00e5 5.040 kroner mer i kj\u00f8peutbytte hvert \u00e5r om du er s\u00e5 heldig \u00e5 sogne til et samvirkelag med 7 prosent kj\u00f8peutbytte, fremfor et samvirkelag med kun 1 prosent kj\u00f8peutbytte.**\n\n**Har du husket \u00e5 ta ut kj\u00f8peutbyttet?**\n\nBeklager \u2013 dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.\n\n \n### Her f\u00e5r du mest\n\nUndheim Handelslag er det samvirkelaget i Coop-gruppen som utbetaler h\u00f8yest kj\u00f8peutbytte til sine medlemmer. Her f\u00e5r du fra 3 til 7 prosent, avhengig av hvor mye du handler for hver m\u00e5ned.\n\nKj\u00f8peutbyttet er progressivt, slik at du f\u00e5r 3 prosent om du handler for inntil 1.499 kroner per m\u00e5ned, og deretter \u00f8kes prosentsatsen i trinn opp til 7 prosent dersom du handler for over 6.000 kroner per m\u00e5ned.\n\n\\- Vi har drevet her ganske lenge. Vi er i det 96. drifts\u00e5ret n\u00e5, og har lagt penger til side som gir ganske mye renteinntekter - som er hovedgrunnen til at vi kan utbetale s\u00e5 mye, forteller Tor S\u00f8rskog, daglig leder ved Undheim Handelslag.\n\nUndheim Handelslag har cirka 500 medlemmer, som alts\u00e5 kan nyte godt av Norges h\u00f8yeste kj\u00f8peutbytte for Coop-medlemmer.\n\nOgs\u00e5 medlemmene av Coop Vikes\u00e5, Coop Svalbard og Coop Kots\u00f8y f\u00e5r god uttelling i form av kj\u00f8peutbytte: Vikes\u00e5 gir 6 prosent kj\u00f8peutbytte og Svalbard og Kots\u00f8y gir fem prosent kj\u00f8peutbytte.\n\n**Medlemskortene som gir reiserabatter**\n\n### ... og her f\u00e5r du minst\n\nCoop-kjedens st\u00f8rste samvirkelag i antall medlemmer, er imidlertid det s-laget som gir medlemmene sine minst kj\u00f8peutbytte.\n\nCoop \u00d8st, som omfatter 73 butikker fra Halden i s\u00f8r via Follo og Oslo og til Gjerdrum i nord, utbetaler kun 1 prosent kj\u00f8peutbytte til sine 180.400 medlemmer.\n\n\\- Et hvert samvirkelag er en selvstendig \u00f8konomisk enhet, og kj\u00f8peutbyttet avhenger av resultatet i det enkelte samvirkelaget. Vi har hatt det veldig t\u00f8ft en periode, og har brukt penger p\u00e5 \u00e5 oppgradere butikkene - og dette g\u00e5r selvsagt ut over resultatene, sier Grete Paul, organisasjonsdirekt\u00f8r i Coop \u00d8st, til DinSide. Vi m\u00e5 sette inn innsatsen p\u00e5 bra butikker, det har vi gjort, og vi f\u00f8ler at vi har lykkes med det, fortsetter Paul.\n\n#### Din mening\n\n##### Hva synes du om at det er s\u00e5 store forskjeller p\u00e5 kj\u00f8peutbytte hos Coops samvirkelag? (Avsluttet)\n\nDet er urettferdig og m\u00e5 avskaffes snarest(75%)\n\nDet er helt som det b\u00f8r v\u00e6re(20%)\n\nIngen mening(5%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n**Hva synes du om at det er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 kj\u00f8peutbytte som gis til Coop-medlemmer? Si din mening i debattforumet nedenfor, eller avgi din stemme i avstemmingsobjektet til h\u00f8yre.**\n\n### Derfor er det forskjell\n\n\\- Hvert enkelt av samvirkelagene setter neste \u00e5rs kj\u00f8peutbytte p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te, forteller Bj\u00f8rn V. Kl\u00f8vstad, informasjonsdirekt\u00f8r i Coop Norge. Kj\u00f8peutbytte er en overskuddsfordeling som m\u00e5 tilpasses samvirkelagets resultater, fortsetter Kl\u00f8vstad.\n\nDet er 134 samvirkelag under Coop-paraplyen i Norge, og hvert enkelt av disse er selvstendige juridiske enheter som blant annet fastsetter kj\u00f8peutbytte selv.\n\nDu f\u00e5r det kj\u00f8peutbyttet som er fastsatt i ditt samvirkelag ved handel i butikker som sogner til ditt samvirkelag - og for \u00f8vrig f\u00e5r du 1 prosent kj\u00f8peutbytte dersom du handler i et annet samvirkelag enn du er medlem i. For medlemmene i Undheim Handelslags del, betyr dette at de f\u00e5r (opptil) 7 prosent kj\u00f8peutbytte p\u00e5 varer de handler i sin lokale butikk, men kun 1 prosent om de handler i andre Coop-butikker.\n\n**Pristest dagligvarer: Her kan du spare 13.700 kroner**\n\nTrumf er en annen stor kjede som gir kj\u00f8peutbytte til sine medlemmer. Som Trumf-medlem f\u00e5r du imidlertid flatt 1 prosent kj\u00f8peutbytte ved handel i enhver dagligvarebutikk i NorgesGruppen: blant annet Kiwi, Meny, Spar, Joker, Eurospar, Centra, Ultra og Jacob's. Med Trumf Visa f\u00e5r du 3 prosent kj\u00f8peutbytte.\n\n### Slik kan du (ikke) p\u00e5virke\n\nDet er flere Facebook-grupper som mener noe om Coop og kj\u00f8peutbytte - som for eksempel gruppen \"F\u00e5 flere kunder - \u00f8k kj\u00f8peutbyttet til 3 %\". 436 medlemmer \u00f8nsker at Coop Orkla M\u00f8re skal sette opp kj\u00f8peutbyttet 3 prosent.\n\n*- I hvor stor grad kan Facebook-grupper presse opp kj\u00f8peutbyttet?*\n\n\\- Jeg tror man m\u00e5 v\u00e6re spesifikk mot samvirkelag. Det blir litt mye hagle og lite salonggev\u00e6r - man m\u00e5 stille inn salonggev\u00e6ret, sier informasjonssjef Kl\u00f8vstad i Coop Norge.\n\n\\- Det eneste en kan gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke, er egentlig \u00e5 bli med i styre og stell. I dag er det i overkant av 4000 medlemmer som sitter i styrer og kretsutvalg rundt om i landet, forteller Kl\u00f8vstad. \n\n - \u00f8konomi\n - dagligvare\n - forbruk\n - dagligvarer\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5c77f31-f844-46f2-a251-2c7ee82ff810"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2895724/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:21Z", "text": " 9 Regionale akt\u00f8rer - en totaloversikt Filmfond og produksjonsenter for langfilm Filmfondet Fuzz, Filmkraft Rogaland, Mediaparken i Fredrikstad, Filmcamp M\u00e5lselv, Norsk filmstudio Filmsenter for kortfilm og dokumentar Nordnorsk filmsenter, Midtnorsk filmsenter, Vestnorsk filmsenter, Filmkraft Rogaland, \u00d8stnorsk filmsenter(Film3), Mediaparken, S\u00f8rnorsk filmsenter(utredes) Filmkommisjoner Nordnorsk filmkommisjon, Vestnorsk filmkommisjon, Fredrikstad Media park, Fredrikstad filmkommisjon, Film3, Filmparken, , Mediaparken, S\u00f8rnorsk filmsenter(utredes) Filmkommisjoner Nordnorsk filmkommisjon, Vestnorsk filmkommisjon, Fredrikstad Media park, Fredrikstad filmkommisjon, Film3, Filmparken,\") \n\n 10 Film3 p\u00e5 Lillehammer: Eies av fylkene Oppland og Hedmark, Lillehammer Kunnskapspark og kommunene Lillehammer, \u00d8yer og Gausdal i 2001. Driften dekkes av eierne og i 2006 mottar Film3 2,4 mill over statsbudsjettet Filmfondet Fuzz: 5 mill \u00e5rlig, 1,4 mill over statsbudsjettet i 2006. 2,5 mill fra SparebankenVest og 0,5 mill fra Bergens Tidene i privat kapital. Eies av Bergen kommune med 3 mill i aksjekapital. \u00d8nsker \u00e5 ha 8 produskjoner i \u00e5ret Filmkraft Rogaland: Totalt 5 mill i 2006, 2,5 fra Rogaland fylke og 1,5 mill fra Stavanger kommune og mindre bel\u00f8p frakommunene Haugesund og Randaberg. Tilskuddet er \u00e5rlig, og de h\u00e5per p\u00e5 10 mill \u00e5rlig fra 2008 ved hjelp av private akt\u00f8rer Filmcamp M\u00e5lselv: Infrastruktursenter, mottatt 5 mill i utviklingsst\u00f8tte fra Troms fylke og Inovasjon Norge, h\u00e5per p\u00e5 15 mill i RDA-midler. Har g\u00e5tt inn med 4 mill i Nisl Gaups nye film om Kautokeino-oppr\u00f8ret Mediaparken: 1,5 over statsbudsjette i 2006 Regionale akt\u00f8rer - finansieringsoversikt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88c30ff0-c7e0-4a07-a78a-69cc7cf3eec7"} +{"url": "http://vindheim.net/poesi/heksa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:05Z", "text": "# Rapport fra Heksa\n\n### (Fritt etter Volusp\u00e5 og aktuelle nyhetsmeldinger)\n\n\n\n> Slik sa den gamle, \n> Heksa, \n> bak Berget Det Bl\u00e5: \n> Bikkjene gneldrer ved Gnipaheller, \n> festet slites \n> og ulven er laus.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Det fins ingen guder i himmelen, \n> bare raketter. \n> Det fins ingen djevler i helvete, \n> bare livredde barn i tilfluktsrom. \n> Det er mordernes tid. \n> Bombene ryster bakken i Babylon. \n> Jordskjelv ryster Kabul og Chitral. \n> Hekla syder av ild. \n> John Wayne g\u00e5r fram mot Nebukadnesar. \n> Salomo kaster ildkiler mot filistrene. \n> Datamaskiner s\u00e5r bomber i forstedene \n> og h\u00f8ster barnelik i fjellene.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Slik sa den gamle, \n> Heksa i likhuset: \n> Sol kom fra s\u00f8r, \n> s\u00f8ster av m\u00e5nen, \n> med h\u00f8yreh\u00e5nda \n> rundt himmelhesten. \n> Bikkjene flykter \n> fra utbrente hus, \n> lenker er l\u00f8sna \n> ulver flyr laus.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> I Basra satt Heksa fra Jernskogen, \n> spiste seg mett \n> p\u00e5 mannelik; \n> giftdr\u00e5per drypper \n> inn gjennom taket, \n> hele huset er fletta av ord: \n> *Scud, Patriot, Penguin, \n> Mig, Mirage, Tomahawk.* \n> Sola svartner, \n> jorda form\u00f8rkes, \n> klare stjerner \n> forsvinner fra himmelen, \n> de gr\u00e5ter i Lhasa og Juba. \n> Bikkjene sliter seg, \n> ulvene herjer.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Slik sa den gamle, \n> Heksa \n> fra fjernskriver-rommet: \n> N\u00e5 er det hardt her, \n> gruelig kaldt, \n> marka skjelver, \n> troll kommer flygende, \n> gifta spruter, \n> ilden sleiker, \n> flammene leiker, \n> til himmelen h\u00f8yt. \n> De heldige frykter granater \n> andre er knust under murbrokker.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Slik sa den gamle, \n> Heksa, fra oljebr\u00f8nnen: \n> Heltene tr\u00f8ster de gr\u00e5tende, \n> skifter bandasjer og bleier, \n> h\u00f8ster poteter, \n> koker ris og baker br\u00f8d. \n> Heltene melker kyr \n> og rydder g\u00e5rdsplasser, \n> men bikkjene sliter seg - \n> ingen kan holde dem. \n> Ulven er laus.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Slik sa den gamle, \n> Heksa \n> i bombekrateret: \n> Tidlig i verden \n> var ikke gudene, \n> var ikke jorda, \n> var ikke vi. \n> Sola var ukjent med makta si. \n> M\u00e5nen var ukjent med makta si. \n> Ulven var ikke v\u00e5r fiende.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva ?*\n> \n> Slik sa den gamle, \n> Heksa fra tundraen: \n> Jorda er seigliva, \n> jeg ser den atter \n> stige fra avgrunnen, \n> gr\u00f8nnkledd p\u00e5 ny. \n> Ulver skal hyle, \n> men lenkene holde, \n> fosser skal falle \n> og \u00f8rnene fly \n> Gullkledde tavler \n> som skinte p\u00e5 marka \n> i urgamle tider \n> skal tydes p\u00e5 ny.\n> \n> > *Veit du nok, eller hva ? \n> > Veit du nok, eller hva .*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd69739d-a09c-40ff-808c-47af537e43f4"} +{"url": "http://www.ilvalder.no/default.asp?page=3351&lang=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:30Z", "text": "Medlemskontingenten er relativt overkommelig, kr. 100 under 18 \u0148r og kr. 200 over 18 \u0148r. \nDenne avgifta m\u0148 vere betalt for \u0148 vere speleberettiga og vere med p\u0148 evt. forsikringsordninger ihht. lovnorm for idrettslag (NIF). \n \nVel m\u00b0tt som medlem i idrettsfamilien IL Valder\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f415c98e-c09a-483e-92ed-9bf1a296e8f9"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/sv%C3%B8mmeren-joakim-zander-9788205490659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:08Z", "text": "| Forfatter: | Joakim Zander |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 366 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Simmaren |\n| Oversatt av: | Bolstad, Kari |\n| Serie: | Gyldendal pocket |\n| ISBN/EAN: | 9788205490659 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Sv\u00f8mmeren\n\n En forrykende krim spekket med menneskelig drama og stor psykologisk innsikt. \n \nEn.natt i Damaskus tidlig p\u00e5 80-tallet m\u00e5 en amerikansk spion forlate sitt nyf\u00f8dte barn til en usikker skjebne. Det er et svik han ikke klarer \u00e5 forsone seg med. For \u00e5 glemme tar han farlige oppdrag i Beirut, Afghanistan og Irak. Alt som kan holde tankene unna. \nTretti \u00e5r senere blir den svenske EU-juristen Klara Walld\u00e9en opps\u00f8kt av sin tidligere kj\u00e6reste, som.forsker p\u00e5 krigsforbrytelser. Han er kommet over hemmeligstemplet informasjon og trenger hennes hjelp. \nSamtidig, i Brussel, forbereder den arrogante lobbyisten George L\u00f6\u00f6w seg p\u00e5 \u00e5 representere en ubehagelig klient med en skjult agenda. Langsomt dras han inn i et d\u00f8delig politisk spill der b\u00e5de regler og motspillere er diffuse. \nSv\u00f8mmeren er en krim full av spenning og overraskelser, i en verden av skiftende allianser og tvilsomme overenskomster. Men det er ogs\u00e5 en historie om skyld og oppreisning. Om hvordan man blir formet av sin fortid, og at man ikke kan skjule hvem man er. \n\u00abSv\u00f8mmeren er en bok du ikke lett legger fra deg. De f\u00f8rste 250 sidene er spennende - de siste hundre er intenst spennende\\!\u00bb Tom Egeland, VG \n\u00abHelproff og tankevekkende svensk thriller.\u00bb P\u00e5l Gerhard Olsen, Aftenposten \n\u00abDet er intenst, historien er gl\u00f8dende, vi vil videre.\u00bb Remi Laakso, Hamar Arbeiderblad \n\u00abBlodet bruser.\u00bb Arne Borge, Bokmagasinet Klassekampen \n\u00abF\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 Homeland ... Genialt\u00bb Litteratursiden.dk \n\u00ab ... vi snakker internasjonal thriller med snert. Zander syr alt dette elegant sammen til en fartsfylt, uten \u00e5 bli heseblesende, historie.\u00bb P\u00e5l Andreassen, Moss Avis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "016113a3-e7a2-4bf6-85d8-5707b04b3b92"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Kvinnelig-fallskjermhopper-fast-i-fjellhylle-47050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:08Z", "text": "# Kvinnelig fallskjermhopper fast i fjellhylle\n\nOppdatert: 25.okt.2003 15:31\n\nPublisert: 25.okt.2003 15:21\n\nKvinnen hoppet i fallskjerm fra et helikopter p\u00e5 vestsiden av fjellet da ulykken skjedde.-Vi har ikke f\u00e5tt kontakt med henne og kan forel\u00f8pig ikke si hva slags tilstand hun er i, sier operasjonsleder Erling Str\u00f8m i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB.\n\nTo helikoptre er p\u00e5 stedet, et ambulansehelikopter fra \u00c5lesund og helikopteret kvinnen hoppet fra. \u00c5ndalsnes alpine redningsgruppe er ogs\u00e5 tilkalt.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokka 14.14.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae79c67-b7cd-4382-94fc-99c413c755ce"} +{"url": "http://sageneif.no/tremeny_forside/nyheter/rent_idrettslag_/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:20Z", "text": "# Vi har blitt Rent idrettslag\\!\n\n\n\n*Det siste to \u00e5rene er det av og til funnet doping b\u00e5de i Bj\u00f8lsenhallen og p\u00e5 Voldsl\u00f8kka, og vi har ogs\u00e5 hatt to dopingsaker der medlemmer er tatt for doping. Styret har tatt dette alvorlig, og kontaktet v\u00e5ren 2016 Anti- doping Norge (ADN) for r\u00e5d, du kan lese om det her. ADN anbefalte oss \u00e5 bli et Rent Idrettslag. Dette er et samarbeid mellom ADN og NIF. Det er et sertifiserings- program for klubber som setter fokus p\u00e5 verdiarbeid og antidoping arbeid p\u00e5 en enkel m\u00e5te. M\u00e5let er at klubben skal bli en tydelig verdiformidler for en Ren idrett, og skape et trygt oppvekstmilj\u00f8 for unge. Du kan lese mer p\u00e5 www.rentidrettslag.no.*\n\nStyret og ledergruppa jobbet med Ren Idrett hele h\u00f8sten 2016, og p\u00e5 styrem\u00f8te 15. november vedtok vi Sagene IFs anti- doping policy. Policyen er tydelig p\u00e5 Sagene IFs nulltoleranse for doping og viser hvordan vi skal jobbe for \u00e5 f\u00e5 til et dop fritt milj\u00f8. Du kan lese den her.\n\n \n***P\u00e5 ny\u00e5ret fikk Sagene IF godkjent sin antidoping policy av Antidoping Norge og vi kan da kalle oss et Rent idrettslag\\!***\n\n \nAntidoping policyen peker p\u00e5 en rekke tiltak klubben skal gjennomf\u00f8re. P\u00e5 ny\u00e5ret har vi kommet et stykke p\u00e5 vei med \u00e5 igangsette disse:\n\n - Vi vil trykke logoen til Rent Idrettslag p\u00e5 skulderen til alle nye drakter som kj\u00f8pes inn fom 2017.\n - I kursplanen v\u00e5ren 2017 har vi satt opp kurs i antidoping, kosthold og fysisk trening for alle v\u00e5re medlemmer, se her.\n - Det er lagt ut info om antidoping Norge og Sagene IFs antidoping arbeid p\u00e5 v\u00e5re nettsider, se her.\n - Vi har lagt inn n\u00f8dvendige punkter om antidoping i v\u00e5r mal for trener/instrukt\u00f8r kontrakter.\n - Vi har inng\u00e5tt en avtale med Myrens Sportssenter om rabatt for v\u00e5re medlemmer, dette er et Rent Senter.\n\nDet st\u00f8rste og kanskje viktigste tiltaket i antidoping policyen er at alle medlemmer som har fylt 15 \u00e5r skal gjennomf\u00f8re e-l\u00e6ringsprogrammet til Antidoping Norge som heter Ren ut\u00f8ver. Det er arbeidsutvalgene i de enkelte avdelingene som har ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. P\u00e5 Antidoping kursene i v\u00e5r kursplan vil vi g\u00e5 gjennom Ren ut\u00f8ver slik at arbeidsutvalg, trenere og lagledere blir i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette med sine ungdommer. Du kan lese mer om Ren ut\u00f8ver her.\n\n \nUt over h\u00f8sten vil vi jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere av tiltakene i antidoping policyen.\n\nFor \u00e5 holde trykket oppe i arbeidet er det ogs\u00e5 vedtatt \u00e5 legge inn i v\u00e5rt \u00e5rshjul at policyen skal diskuteres og revideres \u00e5rlig.\n\n \nStjerner i striper for Ren idrett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae070c5-8ed4-4deb-a154-d0104b61d9a0"} +{"url": "http://benteskortblogg.blogspot.com/2016_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:08Z", "text": "\n\n## fredag 23. desember 2016\n\n### God Jul til alle mine bloggvenner:)\n\nDa var vi kommet til julen 2016.\n\nOg vil med dette f\u00e5 \u00f8nske alle mine trofaste bloggvenner\n\nen fin og fredelig Julefeiring.\n\n \n\nDa har jeg kost med disee julekortene som jeg har satt \u00a0\n\nledlys bak og brukt vellum papir til vindu.\n\n \n\n\nDies fra Marianne design,\n\nEbay,\n\nDixi chraft og\n\nPrecious Marieke.\n\n \n\n\n \n\n\n \nHer er diesene fra:\n\nMarianne design,\n\nPrecious Marieke og\n\n\n\n\n \nGOD JUL.\n\n Etiketter: Julekort 2016 \n\n## onsdag 21. desember 2016\n\n### Sn\u00f8krystaller:)\n\nH\u00e5per dere alle er vel ihavn med alt dere skulle gj\u00f8re til jul:)\n\nN\u00e5 er det bare 3 dager igjen og jul blir det uansett:)\n\nHer er et litt vinterlig julekort fra meg idag:)\n\n \n\n\n \nDuse farger og hvitt her.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nDet er enn\u00e5 tid for \u00e5 bli med p\u00e5 denne utfordringen som p\u00e5g\u00e5r\u00a0\n\n**HER.**\n\nOg du trenger ikke ha blogg,men kan sende inn bidraget ditt p\u00e5 mail:)\n\n \n\u00d8nsker dere alle en riktig GOD JUL:)\n\n \n\n\n \n## mandag 19. desember 2016\n\n### Gjestedesigner hos Kreativ Scrapping :)\n\nDa er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re Gjestedesigner hos \n \n\n**Kreativ Scrapping.\u00a0** \nDet synes jeg er hyggelig:)\n\nOg adressen til nettbutikken finner du\u00a0her.\n\n \n\nDa ble det et brettekort til jul og jeg bare brukt \u00a0hvite ark.\u00a0\n\nEmbrosset med\u00a0\n\nStampendous Fran-Tage Shabby white.\n\nBrukt 3 D puter for \u00e5 f\u00e5 litt dybde i kortet.\n\n \n\n\n \nKlippem\u00e5l: 30\\*15 cm.\n\nPreg p\u00e5 3,75\\* 7,5\\* 22,5\\* og 25,25\\*cm.\n\nPaneler: 1 stk. 14,5\\*14,5 cm. \u00a0\n\n4 stk. 14,5\\*3,25\\*\n\n \nHer har jeg brukt\u00a0\n\n \nDies 98668 Frosted Christmas tree Memory Box.\n\nKreativscrapping har ikke denne istappdiesen,\u00a0\n\nmen de har en annen fin du kan bruke \u00a0finner du\u00a0\n\n**her.**\n\n \n\n\n \nTil Reinsdyrene har \u00a0jeg brukt\u00a0\n\nkraftkartong. \n \n \n\n\n** \n** ** \n**Satt kortet til pynt med ledlys og juletre:) ** \n** **Takk til dere alle som titter innom og** \n**ha en riktig GOD JUL:)** \n** \n** **Bente:)** \n \n \n10:43 8 kommentarer: \n\n Etiketter: Gjestedesigner Kreativ Scrapping. \n\n \n## fredag 16. desember 2016\n\n### 2 nye julekort idag:)\n\nDies er noe som frister en scarppesjel,\u00a0\n\ns\u00e5 da det kom noen nye i hus m\u00e5tte de selvsagt pr\u00f8ves med en gang.\n\nSelv om jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle lage flere julekort i\u00e5r...........\n\n \n\n\nDies fra Dixi chraft,\nWinterfun,\n\nkaBoks og Marianne design.\n\nOg litt perler.\n\n \nScrappelyst \\# desember. \n \n\n\n \nM\u00f8nsterark og bilde fra\nChristmas with Wellington.\n\nHjertedies fra \u00a0Dixi chraft og\u00a0\n\n\n \nOg denne gangen er det Design teamet som\u00a0\n\nsponser en premie hver, og velger hver sin vinner.\n\n \nAnd this time it's the Design team who is sponsoring one prize each,\n\nand will be picking each a winner.\n\n \nFor \u00e5 kunne vinne en premie m\u00e5 du:\n\n**\u00a0det setter jeg pris p\u00e5.**\n\n**Bente.**\n\n10:00 3 kommentarer: \n## onsdag 7. desember 2016\n\n### Litt inspirason for kaBoks idag:)\n\nS\u00e5 var det jammen min tur igjen til \u00e5 vise dere litt inspirasjon.\n\n \nDenne gangen er kortet holdt i hvitt og s\u00f8lv.\n\nVanskelig \u00e5 ta bilder av kort med s\u00f8lvark:)\n\n \n\n\n\n\n\n\n\nDet er enn\u00e5 tid til \u00e5 \u00a0blir med p\u00e5 utfordringen og\u00a0\n\ndere trenger ikke ha blogg,\u00a0\n\n \nMen kan bare sende bidraget \u00a0p\u00e5 mail til oss.\n\n\n\nDa var vi alt kommet til desember og en ny utfordring \\#8 her hos\u00a0\n\n\n\n\n\n \nEt enkelt kort med masse sn\u00f8krystaller denne gangen .\n\n \n\n\nHer har jeg brukt disse produktene fra\u00a0\n\n**kaBoks.**\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n**kom gjerne \u00e5 bli med p\u00e5 utfordringen:)**\n**Ha en fine dag,**\n\n**Bente:)**\n\n \n10.12.2016\n\n \n\n## Da ble jeg den heldge vinner igjen her:)\n\n \n\\# 153 7.6.2016\n\n \n\n## Da ble jeg den heldige vinner av maiutfordringen.\n\n \n5.6.2016\n\n## Jeg ble den heldige vinner:) \\#115\n\n \n7.5.2015\n\n \n\n## Jeg ble en av de heldige \\#2\n\n \n01.03.2015\n\n \n\n \n\\#17 22.03.2011\n\n## Jippi jeg vant.\n\n## Stolt DT hos kaboks\n## Da er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med her i teamet:)\n\n \n\n - Cards by Eva\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0403b5cf-2f9d-473c-8fbd-9a6f94e3b47c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Millionsmell-for-TTS-Group-275990b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:18Z", "text": " - \n \n FALLER P\u00c5 B\u00d8RSEN: TTS Group og konsernsjef Bj\u00f6rn Andersson opplyste i g\u00e5r om at selskapets resultat for 2013 m\u00e5 nedjusteres kraftig.ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL **FOTO: Marita Aarekol**\n# Millionsmell for TTS Group\n\nEtter nye vurderinger nedjusterer TTS Group \u00e5rsresultatet fra 2013 med 90 millioner kroner. -\u2006Eksepsjonelt stor smell, sier finans-direkt\u00f8r Arild Apelthun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35524a54-1412-4277-9b65-023605c76718"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/krever-at-du-kommer-og-tar-bilde/61999376", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:45Z", "text": "\n\n# \n\n## Krever at du kommer og tar bilde\n\nNoen banker gir deg ikke lov til \u00e5 forbli sittende i godstolen mens du bytter bank.\n\n1\\. februar 2009 kl. 17.00\n\n Hanne Marie Aabel \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nB\u00e5de bankene og regjerningen i sammarbeid med Finansportalen.no lover at det skal v\u00e6re b\u00e5de lett og raskt \u00e5 bytte bank, du skal kunne gj\u00f8re det fra din egen stue.\n\nMen - i en del banker er du faktisk n\u00f8dt til \u00e5 bevege deg opp av godstolen og ned til bankfilialen, for \u00e5 ta et skarve bilde. Men hvorfor kan du ikke bare sende et nytt bilde over p\u00e5 mail, ville ikke dette v\u00e6re mye lettere? Og hva med det gamle bildet ditt fra forrige bank, kan ikke bankpersonalet sende det sammen med all annen informasjon av deg som blir sendt over til neste bank?\n\n### Du m\u00e5 m\u00f8te opp fysisk\n\n#### Hva synes du?\n\n##### Er det tungvint og m\u00e5tte dra til banken for \u00e5 ta bilde? (Avsluttet)\n\nNei, det er jo gode grunner til det.(55%)\n\nJa, det er h\u00e5pl\u00f8st gammeldags.(36%)\n\nSamme for meg, det f\u00e5r v\u00e6re opp til banken.(9%)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n\\- Ja, alle m\u00e5 m\u00f8te opp selv for \u00e5 legitimere seg. Vi er ansvarlige for at bildet er riktig. Vi trenger ogs\u00e5 din underskrift. Derfor kan heller ikke din gamle bank sende over det gamle bildet ditt p\u00e5 mail, sier Nicolay Brusgaard, informasjonssjef i DnBNOR til DinSide. \n \n** \nNy tjeneste klar i dag**\n\n*Kan du ta med ditt eget bilde til banken?* \n\\- Nei, vi m\u00e5 ta bildet av deg i v\u00e5re bankkontorer med v\u00e5re kameraer. Bildet g\u00e5r elektronisk rett over til v\u00e5r kortprodusent.\n\n*Kan du velge selv om du vil ha bilde p\u00e5 bankkortet ditt?* \n\\- Nei, alle v\u00e5re bankkort har bilder. De fleste vil bruke bankkortet som legitimasjon.\n\n**Betaler 50.000 for mye?**\n\n### Her slipper du \u00e5 m\u00f8te opp\n\nDet er flere banker som tilbyr bankkort uten bilde, som for eksempel Skandiabanken og Bank Norwegian.\n\n\\- Vi har valgt og ikke ha bilde p\u00e5 bankkortene v\u00e5re fordi vi ikke har filialer. Det er umulig \u00e5 sende bilde over mail fordi det skal vertifiseres at det er riktig person som bestiller et bankkort. Det kan v\u00e6re veldig lett \u00e5 forfalske et bankkort hvis du sender bilde over mail, sier informasjonssjef Johnny Anderson i Skandiabanken.\n\nLegitimasjonen p\u00e5 bankkortet er uansett ikke godkjent om du drar utenlands. Du er n\u00f8dt til \u00e5 vise pass.\n\n\\- Det er faktisk veldig uvanlig \u00e5 ha bilde p\u00e5 bankkort utenfor Norge. Jeg tror det ble innf\u00f8rt i forbindelse med sjekkhefter for mange \u00e5r siden, sier han.\n\nNordea er en av bankene som tilbyr bankkort b\u00e5de med og uten bilde.\n\n**12 bud til bedre \u00f8konomi.**\n\n### Hvordan bytter du bank?\n\nEt tips er \u00e5 bruke barometrene i Finansportalen.no for \u00e5 finne den banken som kan gi deg det beste tilbudet p\u00e5 de finansielle produktene og tjenestene du er interessert i.\n\nN\u00e5r du finner banken som passer for deg, g\u00e5r du via dens nettsider og f\u00f8lger den informasjonen og veiledningen som banken har lagt ut der.\n\nFor at den nye banken skal kunne hjelpe deg med \u00e5 flytte eller innfri, avtaler du har med din gamle bank, m\u00e5 du gi den nye banken fullmakt til dette.\n\nIkke gi opplysninger som ditt f\u00f8dselsnummer, inntekter, gjeld og s\u00e5 videre f\u00f8r du er i direkte kontakt med banken, dette er av hensyn til sikkerhet og personvern. I tillegg vil banken eventuelt be deg om dokumentasjon, n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for at banken skal kunne ferdigbehandle din henvendelse.\n\n - kortbruk\n - bank norwegian\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b5a8b35-a5a4-4e4d-9489-4cfa45732190"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-stuer/134001", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:41Z", "text": "# Anbud Oppussing av stuer \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Februar 2011\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 total oppussing av v\u00e5re stuer, det er en bred \u00e5pning p\u00e5 2,5 m mellom stuene. Hver av stuene er p\u00e5 17 kvm.Gammelt hus fra 1932. F\u00f8lgende skal gj\u00f8res: \n1\\. Rive ned gamle halvharde plater p\u00e5 veggene og strekt tak.Erstatte med egnet materiale i tak. I den ene stua skal vi ha faspanel, i den andre spon evt gips som skal helsparkles. Malingen gj\u00f8r vi selv. \n2\\. Fjerne eksisterende parkett med undergulv. Gjerne legge gulvspon som underlag og nytt eikeparkettgulv med lister . Leire i etasjeskilleren blir liggende. \n4\\. Elektrikerarbeider (kan evt fikse dette selv)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2fa3c2c-7e97-49e6-a1c4-e13f94d68914"} +{"url": "https://snl.no/element%C3%A6r%C3%A5nder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:37Z", "text": "# element\u00e6r\u00e5nder\n\nElement\u00e6r\u00e5nder, if\u00f8lge middelalderens folketro \u00e5nder som levde i \u2013 eller selv utgjorde \u2013 de fire elementene: *gnomer* (jord\u00e5nder), *undiner* (vann\u00e5nder), *sylfer* (luft\u00e5nder) og *salamandrer* (ild\u00e5nder).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6850ca7c-2fbf-4173-9e2a-763038581697"} +{"url": "http://www.wimdu.dk/offers/2T32N1KE?search_geolocation=2263-genoa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:22Z", "text": "# Dejlig Studio i det historiske centrum\n\n## Beskrivelse\n\n ** Wimdu-godkendt \n\nOversat med Google Translate Vis original version. Nyligt renoveret, mini-Lejligheden best\u00e5r af entre, k\u00f8kken, stue med sovesofa, badev\u00e6relse med bruser. \nSmukt indrettede, ideel til par, er udstyret med varme, tv, k\u00f8leskab, mikroovn, porcel\u00e6n og linned. \nPlaceret downtown, meget let Aquarium, Katedralen i San Lorenzo, Palazzo Ducale, diSant'Agostino Museum, Theater of the Hoste, House of Christopher Columbus, Tog og Metro station. \nRoligt omr\u00e5de tilbyder rigelig tilg\u00e6ngelighed af alle slags butik. \n \n## Anmeldelser af denne bolig\n\n\n\nGiuseppe\n\n10 Fantastisk\n\njanuar 2014\n\nMeget hyggeligt og indrettet med alle de nyttige tjenester for at bev\u00e6ge sig i den bedste m\u00e5de at perioden for opholdet\\! dens placering er meget praktisk\\! Centralt beliggende kun f\u00e5 skridt fra Piazza De Ferrari, Dogepaladset og den underjordiske metro. \nV\u00e6rterne meget im\u00f8dekommende og hj\u00e6lpsomme i hele\\! \nEn lejlighed, som jeg anbefaler, og hvor jeg h\u00e5ber at tilbringe hyggelige dage igen\\!\n\nAppartamento molto accogliente e arredato di tutti i servizi utili per poter passare nel migliore dei modi il periodo di permanenza\\! la sua posizione \u00e8 molto comoda\\!\\!\\! Situato in centro a pochi passi dalla centralissima piazza De Ferrari, palazzo Ducale e dalla fermata della metropolitana. \nI padroni di casa molto accoglienti e disponibili per tutto\\!\\! \nUn appartamento che consiglio e in cui spero di poter nuovamente passare giornate piacevoli\\!\\!\n\n\n\nDaniel\n\n10 Fantastisk\n\njanuar 2014\n\nFantastisk beliggenhed i hjertet af den gamle by, det rigtige sted at nyde Genova. Lejligheden er nyrenoveret og godt indrettet, at v\u00e6re i en sidegade det er tavs i natten. \nTak til udlejeren for den varme velkomst og h\u00e5ber at komme tilbage snart\\!\n\nGreat location in the heart of the old city, the right place to enjoy Genoa. The flat is freshly renovated and well furnished, being in a side street it is silent in the night. \nThanks to the landlord for the warm welcome and hope to come back soon\\!\n\n\n\nMarianna\n\n10 Fantastisk\n\nnovember 2013\n\nCentrale omr\u00e5de, belejligt for walking til de vigtigste steder af interesse s\u00e5som havnen, centrum, butikker og klubber. Hyggeligt, ny og n\u00f8jagtige i alle detaljer. Brusebad smuk. \\\\ \nEjerne har vist sig s\u00e6rdeles tilg\u00e6ngelig under booking-processen, very nice mennesker b\u00e5de ved ankomsten til afgang. \nAbsolut anbefales\n\nZona Centrale, comoda per raggiungere a piedi i luoghi di maggior interesse quali porto, centro storico, negozi e locali. Appartamento accogliente, nuovo e curato in ogni dettaglio. Doccia bellissima. \\\\ \nI proprietari si sono dimostrati disponibilissimi durante la prenotazione, simpatici e gentili sia al momento dell'arrivo sia a quello della partenza. \nConsigliato Assolutamente\n\n\n\npaolo\n\n10 Fantastisk\n\nseptember 2013\n\nJeg befandt mig rigtig godt i en lejlighed indrettet og m\u00f8bleret med stor smag. Dens centrale beliggenhed og \"virkelig misundelsesv\u00e6rdig. \nJeg takker de ejere, der let har indkvarteret min tidsplan. \nen lejlighed, r\u00e5d og som helt sikkert vil tage op i mine hyppige rejser til Genova.\n\nMi sono trovato veramente bene in un appartamento arredato e rifinito con gran gusto. La sua posizione centralissima e' veramente invidiabile. \nRingrazio i proprietari che hanno prontamente assecondato i miei orari . \nun appartamento che consiglio e che sicuramente riprender\u00f2 nei miei spostamenti frequenti a Genova.\n\n\n\nDenise\n\n8 God\n\nseptember 2013\n\nEn lille, men meget flot lejlighed\\! Det var meget stilfuldt renoveret og m\u00f8bleret. Placeringen er stor, h\u00f8jre i den gamle bydel og er omgivet af mange sm\u00e5 restauranter. Men det er ikke egnet til store mennesker, lofterne er meget lave. Til s\u00e5dan en st\u00f8rre tak Marco, har han modtaget os med meget varme\\!\n\nEine kleine, aber sehr sch\u00f6ne Wohnung\\! Sie wurde sehr stilvoll renoviert und eingerichtet. Auch die Lage ist toll, direkt in der Altstadt und von vielen kleinen Restaurants umgeben. Sie ist jedoch nicht f\u00fcr grosse Leute geeignet, da die Decken sehr niedrig sind. Um so ein gr\u00f6sserer Dank geb\u00fchrt Marco, er hat uns mit viel Herzlichkeit empfangen\\!\n\n\n\nKirsten\n\n10 Fantastisk\n\noktober 2015\n\nI had a nice stay in this nice and very clean and perfect apartment which i so good situated . Everything functioned and Marco was so kind to meet me at the bus stop and follow me to the place. I gladly recommend this place to all who wants to come to Genova. Thank you\n\n\n\njohn\n\n10 Fantastisk\n\njuli 2015\n\nThis is indeed a lovely studio apt. Everything about it is not only comfortable and convenient but also attractively designed and decorated . A very comfortable bed, a perfect small kitchen and bathroom and all within walking distance of a nearby fresh bakery, a supermarket and the historical district and the old harbor. The photos are good but only hint at how great the apt is. Marco and Alessandra will do everything to make your stay a perfect one. We were fortunate to meet such lovely people and to call them friends. Enjoy this opportunity but save some dates for us. John and Shawn.\n\n\n\n\nnovember 2014\n\nThe hosts Marco and Alessandra could not have been more helpful. The studio is just where you want to be in the centre of the old town and charmingly located close to cafes and characterful winding streets. The studio had everything we needed - good wifi, a well equipped little kitchen, lots of hot water and a good shower - and a comfortable bed. Overall a great base for exploring the city. We will come back\\! Tracey\n\n\n\nBart\n\n10 Fantastisk\n\njuli 2014\n\nThe apartment is situated in the old town centre, close to Porta Soprana. Porto Antico is less than 1 km down the road. In fact, although the metro is 1 minute from the apartment, everything can easily be done by foot. \nWe came by car and Marco was so kind to take us to a cheaper car park which was even closer to the apartment. He also took us for a little walk to tell us more about the neighbourhood (restaurants, shops) and show the way to various parts of town. \nAs mentioned in another review, the apartment has a low ceiling, so tall people have to mind their heads. But that shouldn't spoil the fun. It's an ideal location to discover Genova and I can highly recommend it.\n\n\n\nPhilipp\n\n10 Fantastisk\n\napril 2014\n\nVery adorable and clean appartment in the middle of the city. great location (supermarket, restaurants, market, bars in walking distance), metro right around the corner. Thank you Marco for the fantastic stay\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddfa7bc9-8553-42c5-933c-f5b787691646"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186525-d189747-Reviews-Holiday_Inn_Express_Edinburgh_Airport-Edinburgh_Scotland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:14Z", "text": "\"Stort, fint rom\"\n\nAnmeldt 20 juli 2015 \n\nVi hadde bestilt rom med ekstra seng til v\u00e5re to barn, og fikk et veldig stort rom med to ekstra senger. Kjempeflott med god plass da vi skulle v\u00e6re der noen timer. Rommet var fint med ganske nye m\u00f8bler, men dobbeltsengens madrass var s\u00e5nn \"rull inn mot midten\" sliten. To puter til hver, og to av de var merket med...\n\nTakk, Marianne T\n\nHotellet var det ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 \\! Store rom, og vi er forn\u00f8yd \\! Vi s\u00e5 p\u00e5 beskrivelsen f\u00f8r vi booket at det l\u00e5 ydilisk til, men det var heller motsatt \\! Fordelen var at at n\u00e5r du skal fly tidlig neste dag, g\u00e5r der shuttle buss fra hotellet hvert 20 minutt. Frokost fra kl 04, og varm frokost...\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Holiday Inn Express Edinburgh Airport og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5754ec59-e473-48cc-a32a-42dddb01bf0b"} +{"url": "http://bygdebladet.no/kultur/spraktrening-i-biblioteket-hver-tirsdag-i-partallsuker/19.10286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:12Z", "text": "## Spr\u00e5ktrening i biblioteket hver tirsdag i partallsuker\n\n\n\nKART: Faisal Ismail (t.v.) viser Arve Kopperdal hvor p\u00e5 kartet den krigsherjede hjembyen hans, Kobani, ligger. Foto: Kirsti Kastrup S\u00f8mme FOTO: Kirsti Kastrup S\u00f8mme\n\nBiblioteket i Randaberg har blitt et \u00abBok til alle\u00bb-bibliotek, og den nye spr\u00e5kkaf\u00e9en er ett tiltak for \u00e5 spre b\u00f8ker ut til flere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a99767-607e-480b-ae8c-605873bae73b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olaf_College", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:09Z", "text": "\n\nSt. Olaf College er fremdeles en viktig kulturinstitusjon i norsk-amerikanske sammenhenger. Bildet viser kronprins H\u00e5kon som taler til studentene der i oktober 2005.\n\nFoto: Sean Hayford O'Leary\n\n**St. Olaf College** er et norsk-amerikansk privat college i Northfield i Minnesota i USA. Skolen tilbyr undergraduate-studier, det vil si grunnutdanning p\u00e5 universitetsniv\u00e5, i l\u00f8pet av fire \u00e5r innen *liberal arts* (de frie kunstene).\n\nSt. Olaf College ble opprettet i 1874 av norsk-amerikanske innvandrere ledet av pastor Bernt Julius Muus. Fra 1899 har den tilh\u00f8rt og blitt drevet av Evangelical Lutheran Church in America (ELCA). St. Olaf College hadde 3\u00a0034 studenter h\u00f8sten 2014 og antall elever per l\u00e6rer var 12.^(\\[1\\])\n\n## Skoleomr\u00e5det\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkolen ligger p\u00e5 en h\u00f8yde utenfor Northfield sentrum og er kjent som \u00abThe hill\u00bb. P\u00e5 et 120 hektar stort omr\u00e5de finnes det 17 skolebygninger, 11 studenthjem (96% av studentene bor i dem), 18 bygninger som huser grupper med akademiske og andre interesser, og 10 sportsanlegg. To bygninger er listet opp som historisk kulturarv. Det finnes et kunstmuseum i skoleomr\u00e5det.\n\nLike ved skoleomr\u00e5det er det et 132 hektar stort omr\u00e5de hvor det opprinnelige v\u00e5tmark, skog og pr\u00e6rie ble gjenetablert. I tillegg finnes det en vindturbin som produserer ca. en tredjedel av skolens kraftbehov.\n\nSt. Olaf College har en lang rekke muligheter for fritidssysler: tilsammen over 200 studentorganisasjoner, innen akademiske, kulturelle og idrettsmessige omr\u00e5der, en studentavis ^(\\[2\\]) og en studentradio^(\\[3\\]).\n\n*U.S. News & World Report* rangerte St. Olaf College som nummer 54 blant liberal arts-collegene i USA i 2015,^(\\[4\\]) *Forbes* plasserte det p\u00e5 106.-plass blant alle colleger i USA,^(\\[5\\]) mens *Washington Monthly* rangerte det som nr. 41 av amerikanske liberal arts-colleger i 2014.^(\\[6\\])\n\nSt. Olaf College utgir et standard dokument som heter **Common Data Set** oppdatert \u00e5rlig med ferske data, slik at det blir lett \u00e5 sammenligne med andre lignende skoler i USA som ogs\u00e5 utgir et slikt standard dokument.^(\\[7\\])\n\nSt. Olaf College var ikke \u00e5 finne blant de 500 beste universitetene i verden i Times Higher Education World University Rankings 2014-2015^(\\[8\\]), i QS World University Rankings for 2014^(\\[9\\]) eller i Academic Ranking of World Universities (Shanghai-rankingen) for 2014.^(\\[10\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da8e9e4c-cfb4-46f0-a78f-f0c59df6f565"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gir-bergenserne-ansvaret-for-bosset-102627b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:15Z", "text": "# Gir bergenserne ansvaret for bosset\n\n 28. april 2005 06:00 \n\n\n - Selvsagt har enkeltindividet ansvar for bosset det hiver fra seg, sier f\u00f8rsteamanuensis i filosofi Lars Fredrik Svendsen.\n\n\u2014 Men den individuelle ansvarsf\u00f8lelsen blir pulverisert fordi hvert enkeltindivid bidrar lite til den totale bossmengden, sier filosofen til BT.\n\n\u2014 Mitt lille bidrag kan umulig gj\u00f8re ting verre, tenker nok folk, men n\u00e5r alle tenker p\u00e5 denne m\u00e5ten, blir det et stort s\u00f8ppelproblem, sier Svendsen.\n\n\u2014 Hva kan man gj\u00f8re for \u00e5 bedre situasjonen?\n\n\u2014 Jeg tror man m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bevisstgj\u00f8re folk om at alle bidrar. Dersom alle yter litt, og g\u00e5r de f\u00e5 meterne til bosspannet, vil det komme seg. Jeg har mer tror p\u00e5 en slik bevisstgj\u00f8ring enn p\u00e5 strenge b\u00f8ter, slik de for eksempel har i Singapore. Der har man en ekstrem overv\u00e5king av individet. Det er ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re i Norge dersom vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et liberalt demokrati, sier Svendsen.\n\nHan legger til at litt fors\u00f8pling er prisen man m\u00e5 betale for \u00e5 ha et aktivt natteliv.\n\nKommunalr\u00e5d Liv R\u00f8ssland (Frp) er langt p\u00e5 vei enig med Svendsen.\n\n\u2014 Hver bergenser har ansvar. Men man m\u00e5 sp\u00f8rre seg om hvorfor bosset ikke havner i bosspannene, sier hun.\n\nR\u00f8ssland tror dette til en viss grad skyldes at mange av bosspannene ofte er fulle.\n\n\u2014 N\u00e5r alt likevel flyter og spannene er fulle, er det lett \u00e5 sette fra seg bosset p\u00e5 gaten. Jeg tror ingen av oss g\u00e5r helt hjem med en halvtom pommes frites-sk\u00e5l, man pr\u00f8ver \u00e5 finne et sted \u00e5 sette den fra seg, sier hun, og mener bossug, som de har imellom annet i K\u00f8benhavn og Barcelona, b\u00f8r v\u00e6re en id\u00e9 ogs\u00e5 i Bergen.\n\n\u2014 Jeg har tro p\u00e5 at en holdningskampanje om hvor galt det kan bli, kan gj\u00f8re bossituasjonen bedre.\n\n\u2014 Men vil en holdningskampanje hjelpe?\n\n\u2014 Det vil ikke v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 alt, men jeg har mer tro p\u00e5 det enn p\u00e5 b\u00f8telegging. Jeg er lite tilhenger av b\u00f8telegging f\u00f8r man har tatt tak i problemet med fulle bosspann. Det blir det samme som \u00e5 b\u00f8telegge huseiere som har bossdunken sin st\u00e5ende p\u00e5 gaten fordi de ikke har noe annet sted \u00e5 oppbevare den, sier R\u00f8ssland til BT.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d55a8ce4-1ba1-401d-95e5-9a0779acd381"} +{"url": "http://info.blogg.no/1486041997_nytt_sosiale_lenker_i_profilen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:49Z", "text": "#### Bente\n\n02.02.2017 kl.14:34\n\nS\u013a bra\\! Dere er flinke til oppgradering her p\u013a blogg.no\\! Tommel opp til dere :)\n\n\n\n#### liveterherlig93\n\n02.02.2017 kl.14:50\n\nkult:)\n\n\n\n#### Robert's Photography and Digital Art\n\n03.02.2017 kl.04:10\n\nSuper oppdatering. Fortsett det gode arbeidet\n\n\n\n#### Katharina\n\n03.02.2017 kl.21:31\n\nStilig, syns det er bra dere oppgraderer :D\n\n\n\n#### Eli\n\n03.02.2017 kl.23:52\n\n\n\n04.02.2017 kl.15:27\n\n\n\n06.02.2017 kl.15:37\n\nEli: Har du problemer med \u013a laste opp bilder, er det beste \u013a kontakte oss p\u013a firstname.lastname@example.org - Linken fungerer fint, du m\u013a kopiere den og lime den inn i adresselinjen.\n\n\n\n09.02.2017 kl.06:34\n\nEli: Bruk opplasteren for flere bilder av gangen. Hold musepekeren over bildene du vil snu og trykk p\u013a roteringssymbolet til bildet vises riktig vei.\n\n\n\n#### Eli\n\n23.02.2017 kl.00:22\n\ntakk for svar , beklager sen svaring fra meg mente det var noe nytt . Alts\u013a bedre \u013a laste flere bilder s\u013a skal jeg pr\u0159ve det. :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5fd586a-1239-43a7-83c9-b037e0972fe0"} +{"url": "http://docplayer.me/2105742-Velkommen-til-kurset-barnehagenorsk-aljana-tkachenko-elena-tkachenko-hioa-no-benedikte-homme-f-benedikte-homme-fevolden-hioa-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:46Z", "text": "\n\n2 Presentasjonsrunde Hvem er du? - Si navn og et adjektiv som begynner med samme bokstav som navnet PRESENTASJONE NS TITTEL Litt om adjektiv i ulike former Martyna var modig. Hun hoppet fra 10-meteren. Den modige Martyna hoppet fra 10-meteren. Hun gav ham en nydelig blomst. Den nydelige blomsten satte hun i vann. \\*Den nydelig blomst satte hun i vann. De bor i et gult hus. Det gule huset ligger ved sj\u00f8en. \\*Det gult huset ligger ved sj\u00f8en. Han har kj\u00f8pt en ny genser. Den nye genseren er r\u00f8d. \\*Den ny genseren er r\u00f8d. 2\n\n\n\n\n\n4 Kursmateriell + faglige tekster, digitale verkt\u00f8y og \u00f8velser p\u00e5 nettet NORSK I BARNEHA GERELAT ERT DAGLIGTA LE For \u00e5 f\u00e5 kursbevis Du m\u00e5 delta p\u00e5 alle samlinger Ved frav\u00e6r/sykdom (opptil 20%) ta kontakt med l\u00e6reren for \u00e5 f\u00e5 ekstra oppgaver Obligatoriske oppgaver: Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til l\u00e6reren for tilbakemelding Forberede og gjennomf\u00f8re en lesestund og p\u00e5f\u00f8lgende veiledning p\u00e5 barnehagesamlingen Ikke eksamen, med helhetlig vurdering Tilbakemelding og oppf\u00f8lging underveis i kurset Avsluttende vurdering: 1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for \u00e5 vurdere progresjonen 2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i l\u00f8pet av kurset (bearbeidet) + en tekst om hva du har l\u00e6rt p\u00e5 kurset og hvordan du kan utvikle dine spr\u00e5kferdigheter videre PRESENT ASJONEN S TITTEL 4\n\n Visningsmappe: 3 tekster skrevet i l\u00f8pet av kurset (bearbeidet) + en tekst om hva du har l\u00e6rt p\u00e5 kurset og hvordan du kan utvikle dine\")\n\n8 Verb i infinitiv, presens og futurum: Infinitiv Presens Futurum \u00e5 lese Jeg leser en bok. Jeg skal lese en bok. \u00e5 komme De kommer fra Polen. De skal komme p\u00e5 bes\u00f8k til meg. \u00e5 kj\u00f8pe Jeg kj\u00f8per kl\u00e6r. Jeg skal kj\u00f8pe mat. \u00e5 spise Jeg spiser frokost n\u00e5. Jeg skal spise middag i kveld. \u00e5 sove Jeg sover n\u00e5. Jeg skal sove lenge p\u00e5 l\u00f8rdag. \u00e5 se Jeg ser p\u00e5 TV. Jeg skal se p\u00e5 TV i helga. \u00e5 g\u00e5 Jeg g\u00e5r hjem. Jeg skal g\u00e5 p\u00e5 norskkurs. \u00e5 v\u00e6re Jeg er student. Jeg skal v\u00e6re hjemme i kveld. \u00e5 gj\u00f8re Jeg gj\u00f8r lekser. Jeg skal gj\u00f8re hjemmelekser hver uke. Oppgave: Strek under alle verb i infinitiv og presens p\u00e5 side Verb i infinitiv: \u00c5 snakke, g\u00e5, bytte, Verb i presens: Pr\u00f8ver, l\u00e6rer, skriver, ringer, sp\u00f8r, sier, gir M\u00e5 (\u00e5 m\u00e5tte) presens 8\n\n\n\n9 N\u00e5r bruker vi infinitiv, presens og futurum? Infinitiv: Infinitivsformer er grunnformene av verb, ordboksformene. Infinitivsformer uttrykker ikke tid, og er ikke b\u00f8yd, derfor st\u00e5r de alltid sammen med andre b\u00f8yde verb. Sammen med andre verb i presens eller fortid: Jeg pr\u00f8ver \u00e5 lese s\u00e5 mye jeg kan. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 lese mye i g\u00e5r. Sammen med modalverb i presens og fortid: Jeg skal dra til Spania i sommer. Jeg skulle dra til Spania i sommer. Jeg kan g\u00e5 p\u00e5 stylter. Jeg kunne g\u00e5 p\u00e5 stylter. Jeg vil gjerne lese det du har skrevet. Jeg ville gjerne lese det. Sammen med verb i imperativ: Pr\u00f8v \u00e5 ta skoen p\u00e5 den andre foten\\! Husk \u00e5 lukke vinduet f\u00f8r du g\u00e5r\\! N\u00e5r bruker vi infinitiv, presens og futurum? Infinitivsformer finnes ogs\u00e5 etter en del preposisjoner: De bestemte seg for \u00e5 g\u00e5 den andre veien i stedet. Han strever med \u00e5 ta p\u00e5 seg skoene. Infinitivsformer kan ogs\u00e5 v\u00e6re subjekter i setninger, og innlede disse: \u00c5 snakke mye er viktig for \u00e5 l\u00e6re et spr\u00e5k. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 ski er morsomt. 9\n\n\n\n10 N\u00e5r bruker vi infinitiv, presens og futurum? Presens: Presens brukes om: N\u00e5tid (noe som skjer mens man snakker): Jeg snakker n\u00e5. Jeg skriver i dette \u00f8yeblikk. Jeg lover \u00e5 komme p\u00e5 festen p\u00e5 l\u00f8rdag. Vaner (i habituelle utsagn, noe som skjer vanligvis): Han g\u00e5r til jobb hver dag. De drar til Italia hver sommer. (De g\u00e5r ikke, det blir for langt\\!) De trener hver onsdag. Det generelle (i generelle utsagn): To pluss to er fire. Jorda er rund. N\u00e5r bruker vi infinitiv, presens og futurum? I en del tilfeller brukes presens ogs\u00e5 om fremtid: Vi kommer i morgen. I morgen drar vi p\u00e5 ferie. Fortidige hendelser, for \u00e5 gj\u00f8re en fortelling mer spennende (\u00abhistorisk presens\u00bb): \u00abVi gikk bortover veien. Plutselig h\u00f8rer vi et h\u00f8yt brak bak oss\\!\u00bb Br\u00e5k mye st\u00f8y, lyder Brakk fortidsformen av \u00ab\u00e5 brekke\u00bb, f.eks. Jeg brakk beinet i g\u00e5r. Brak en lyd (veldig h\u00f8y) 10\n\n: \u00abVi gikk bortover veien. Plutselig h\u00f8rer vi et h\u00f8yt brak bak oss!\")\n\n11 Oppgaver p\u00e5 s.14, 20 og 25 Lag setninger med verbene: L\u00e6rer + \u00e5 l\u00e6re + l\u00e6re: F.eks.: Jeg l\u00e6rer norsk. Jeg liker \u00e5 l\u00e6re noe nytt. Jeg m\u00e5 l\u00e6re norsk. Gj\u00f8r det samme med alle verbene i disse oppgavene. Jeg kunne pr\u00f8ve \u00e5 snakke norsk. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re norsk. Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8ve meg p\u00e5 dette. Hun pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 selv. Jeg leser et eventyr. Jeg m\u00e5 lese boka om historie./b\u00f8ker. Jeg trenger \u00e5 ringe mora mi. Jeg m\u00e5 ringe mora mi. Jeg ringer moren min i dag. Jeg m\u00e5 bytte vakt. Vi tenkte \u00e5 bytte gardiner. Jeg m\u00e5 lese en bok n\u00e5. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 lese en bok n\u00e5. Du m\u00e5 gi beskjed til Anne om nye vakter. Jeg m\u00e5 bytte vakten min fordi jeg trenger \u00e5 g\u00e5 til tannlegen min. Jeg tenkte \u00e5 bytte bil. Jeg bytter plass med henne. Mammaer/m\u00f8dre pleier \u00e5 skrive lapper til barna sine. Jeg \u00f8nsker \u00e5 skrive et dikt. Jeg skal ringe til legen etterp\u00e5. Jeg skal ringe en venninne i dag. Dere m\u00e5 bytte TV-kanal. Jeg m\u00e5 lese mer p\u00e5 norsk. Vi leser en tekst om Rammeplanen Vanskelige ord og nyttige uttrykk fra teksten: Virksomhet Intensjon \u00c5 regulere Offentlig vedtatt, \u00e5 vedta noe \u00c5 gjelde gyldig En forskrift bygge p\u00e5 noe \u00d8vrig Forpliktende: en plikt, \u00e5 forplikte seg Gjennomf\u00f8ring: \u00e5 gjennomf\u00f8re = \u00e5 gj\u00f8re noe Tilsynsmyndighet; tilsyn, et syn (ikke det samme som synd) Helhetlig l\u00e6ringssyn Omsorg I tillegg = ogs\u00e5, samt = og/ogs\u00e5 Representert Gj\u00f8rem\u00e5l = oppgaver Behov FOR \u00c5 angi \u00c5 presisere N\u00f8yaktig \u00c5 fastsette \u00c5 konkretiserer, konkret, konkreter \u00c5 oppfylle 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cd5f278-7dfa-45da-8af5-2652cca93cc0"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/vinnere-og-tapere-i-nettleserkrigen/292094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:41Z", "text": "\n\n# Vinnere og tapere i nettleserkrigen\n\n\u00c9n vokser kraftig, men stor uenighet om gammel gigant.\n\n - Harald Brombach\n - 8\\. jan. 2013 - 07:36\n\nAnalyseselskapene Net Application og StatCounter har begge kommet med nettlesertall for desember. Tallene gjelder kun for nettlesere p\u00e5 personlige datamaskiner. Tall for nettbrett og smartmobiler er holdt utenfor.\n\nSom vanlig s\u00e5 spriker tallene til de to selskapene ganske mye, noe som if\u00f8lge dem selv skyldes ulike m\u00e5lemetoder.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det hele litt mer interessant, har vi i denne saken sammenlignet desembertallene for 2012 med tallene fra samme m\u00e5ned i 2011. Dette er gjengitt i tabellen nedenfor, sammen med tall for digi.no, hentet fra Google Analytics. Tallene v\u00e5re er ikke representative for annet enn trafikken p\u00e5 digi.no. Tall for nettsteder som fanger bredere, vil n\u00f8dvendigvis se ganske annerledes ut.\n\nI tallene fra Net Applications s\u00e5 beholder Internet Explorer ikke bare en markedsandel p\u00e5 over 50 prosent i 2012, men andelen \u00f8ker faktisk med et par prosentpoeng i l\u00f8pet av \u00e5ret. Men en slik trend ser man ikke hos StatCounter. Der g\u00e5r andelen til Internet Explorer fra knapt 40 prosent til dr\u00f8yt 30 prosent, et fall p\u00e5 nesten 9 prosentpoeng p\u00e5 et \u00e5r.\n\nDe to analyseselskapene er derimot begge enige om at markedsandelen til Safari er \u00f8kende, selv om StatCounter er langt mer positiv p\u00e5 Safaris vegne. \u00d8kningen ville dog ha v\u00e6rt enda mye st\u00f8rre dersom ogs\u00e5 bruken av Safari for iOS hadde v\u00e6rt med.\n\nDe to selskapene er ogs\u00e5 enige om andelen til Firefox er dalende.\n\n\n\nN\u00e5r det gjelder Chrome, er uenigheten derimot sv\u00e6rt stor. StatCounter oppgir at markedsandelen til nettleseren har vokst med omtrent like mye som IEs andel har falt det siste \u00e5ret. Net Applications mener derimot at Chrome taper markedsandeler og at andelen er omtrent halvparten av det StatCounter oppgir.\n\nI dette feltet er Opera lillebror, uansett hvem du sp\u00f8r. Men Net Applications oppgir at Operas markedandel vokser noe i 2012, noe som ikke gjenspeiles hos konkurrenten.\n\nBlant digi.nos lesere var markedsandelene til IE, Firefox og Chrome ganske like i desember 2011. Ett \u00e5r senere har Chrome l\u00f8pt fra konkurrentene, som alle har mistet andeler. Som tabellen over viser, er fallet st\u00f8rst for Firefox og Opera.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d5390c2-452e-49a5-bcac-91540795bcdd"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kroatia/zadar/hotel-pinija", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:25Z", "text": "# Hotel Pinija\n\n\n\n23231, Zadar\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Pinija ligger p\u00e5 stranden i Petrcane-omr\u00e5det i Zadar, i n\u00e6rheten av Petrcane strand og Sognekirken. Andre interessante steder er Forum og St. Donats kirke.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Hotel Pinija serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, utend\u00f8rs tennisbaner, en badstue og et treningssenter. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Wi-fi og h\u00f8yhastighetsnett via kabel er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (mot tilleggsgebyr). Dette Zadar-hotellet har 172 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og konferanse-/m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Bryllupstjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og gavebutikk/kiosk.\n\n**Gjesterom.** \nDe 320 gjesterommene p\u00e5 Hotel Pinija har air conditioning, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Wi-fi er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har skrivebord. TV-en har parabol.\n\n \nFitness Facility\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c891459a-8707-4776-81e5-84776687e810"} +{"url": "https://www.zalando.no/sport-skulderveske-dame/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:44Z", "text": "**Skuldervesker**\n\nOm du er av den sporty typen skal aksessoirene ogs\u00e5 v\u00e6re sporty. Da er ingenting bedre enn en skikkelig sporty og fin **skulderveske**. Enten du like retromodellene som har kommet tilbake i motebildet de siste \u00e5rene, eller du liker mer moderne **skuldervesker** som har en rekke lommer og andre praktiske detaljer, er sporty vesker i motebildet akkurat n\u00e5. Du kan med god stil bruke dem til og fra trening, og **skuldervesker** i sporty varianter er like riktig til en dag p\u00e5 jobb, en dag p\u00e5 universitetet, eller til en kinotur en tidlig kveld med gode venninner. Det sies at man aldri kan f\u00e5 for mange vesker, og det gjelder i hvert fall **skuldervesker** av det praktiske slaget der du f\u00e5r plass til alt du trenger. De kommer i mange flotte modeller i forskjellige farger. Du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du finner en som passer din stil.\n\n \n## Sporty skuldervesker for sporty damer hos Zalando\n\n \nI utvalget til Zalando.no finner du en rekke lekre **skuldervesker** for sporty damer. De passer fint sammen med et hverdagsantrekk til den aktive kvinne. Kanskje sammen med et par casual jeans og et par fargerike l\u00f8pesko? De er ogs\u00e5 fine til trening, n\u00e5r du har et par trendy tights og kanskje til og med en squashracket pakket ned i bagen? Uansett hvordan du velger \u00e5 bruke disse flotte **skulderveskene** \u2013 det er alltid godt \u00e5 ha et sted \u00e5 ha alle de tingene man til enhver tid trenger. Du finner de aksessoirene du trenger og mye mer til p\u00e5 Zalando.no.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fda5f72c-7935-476a-98d9-5dca7612997a"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Paris-Libertel-Austerlitz-Jardin-des-Plantes.13966.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:35Z", "text": "7.8 Veldig bra\n 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 7.3 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **73%**.\"\n \n 7.3 \"**73%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n - Service\n \n 8.3 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.5 \"**75%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.9 \"**79%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n - Frokost\n \n 6.3 \"Frokosten er grei.\"\n\n - Internett\n \n 5.4 \"Internett er ok.\"\n\n - Rom\n \n 5.0 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.3 \"**53%** sa at utsikten var ok.\"\n\n - Komfort\n \n 4.1 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 1.4 \"**86%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 4.1 \"**59%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 1.8 \"**82%** klaget over for lite bad.\"\n\n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 3.8 \"**62%** klaget over badet.\"\n \n 2.6 \"**74%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 2.3 \"**77%** klaget over for lite bad.\"\n \n 2.6 \"**74%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 4.0 \"**60%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 1.6 \"**84%** syntes TV-en var under standarden.\"\n \n 4.8 \"**52%** var misforn\u00f8yd med utsikten.\"\n\n - Komfort\n \n 4.3 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 1.7 \"**83%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 4.0 \"**60%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 2.3 \"**77%** klaget over for lite bad.\"\n\n 7.5 \"**75%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n 6.2 \"Gjennomsnittlig verdi for pengene.\"\n 4.0 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 1.3 \"**87%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n 8.1 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.5 \"**75%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 8.7 \"**87%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.0 \"**80%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n 6.3 \"Frokosten er grei.\"\n\n 5.6 \"Internett er ok.\"\n\n 5.0 \"Rommene er ok.\"\n\n 4.4 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 1.2 \"**88%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 4.2 \"**58%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 1.5 \"**85%** klaget over for lite bad.\"\n\n vurdering fra \n Hotellet s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re ganske nylig oppusset. Det var rent og pent, og med et hyggeig persosnale. Det er ganske sm\u00e5 rom, men for en storbyhelg hvor man uansett ikke oppholder seg s\u00e5 mye p\u00e5 hotellrommet fungerte dette hotellet kjempefint.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Meget behjelpelig personell, n\u00e6r en metro-stasjon, rent og ryddig p\u00e5 rommet. Frokosten kunne v\u00e6rt bedre, s\u00e6rlig siden dette ikke var inkludert i romprisen (ekstra per pers.). Beliggenhet medium i forhold til shopping og uteliv.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n - \n 4.7\n vurdering fra \n \u00d8delagt aircon ble ikke reparert, sv\u00e6rt mye trafikk/togst\u00f8y, vinduer m\u00e5 v\u00e6re igjen for \u00e5 klare og sovne. Lavt st\u00f8yniv\u00e5 f\u00f8rst kl 0300. Rommet ble varmt og manglet luft\\!\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Praktisk beliggenhet i forhold til et seminar jeg deltok p\u00e5. Frokosten var OK i forhold til kostnaden p\u00e5 8 Euro. Sv\u00e6rt d\u00e5rlig lukt p\u00e5 rommet, men valgte \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 klage ettersom de andre jeg kjente p\u00e5 hotellet hadde enda d\u00e5rligere rom. Sv\u00e6rt sm\u00e5 og st\u00f8yutsatte rom, s\u00e5 da valgte jeg \u00e5 ikke be om et annet rom.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n Bra beliggenhet. N\u00e6rt Metroen. Nyoppusset. Rent. Rimelig. Lite rom. Styr unna frokosten.\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Meget behjelpelig personell, n\u00e6r en metro-stasjon, rent og ryddig p\u00e5 rommet. Frokosten kunne v\u00e6rt bedre, s\u00e6rlig siden dette ikke var inkludert i romprisen (ekstra per pers.). Beliggenhet medium i forhold til shopping og uteliv.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Hotellet s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re ganske nylig oppusset. Det var rent og pent, og med et hyggeig persosnale. Det er ganske sm\u00e5 rom, men for en storbyhelg hvor man uansett ikke oppholder seg s\u00e5 mye p\u00e5 hotellrommet fungerte dette hotellet kjempefint.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n \u00d8delagt aircon ble ikke reparert, sv\u00e6rt mye trafikk/togst\u00f8y, vinduer m\u00e5 v\u00e6re igjen for \u00e5 klare og sovne. Lavt st\u00f8yniv\u00e5 f\u00f8rst kl 0300. Rommet ble varmt og manglet luft\\!\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9265c72a-8dbe-44a2-8298-24ad554bb793"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/id-10064-vakumsuger-og-sikt/105798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:49Z", "text": "# Anbud Id 10064 vakumsuger og sikt \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Juli 2010\n\nEGE \u00f8nsker tilbud fra Firma som har kapasitet og personell med den n\u00f8dvendige kompetanse og erfaring samt at Firma har n\u00f8dvendige godkjenninger fra det offentlige for utf\u00f8relse av denne type oppdrag. Ved bruk av underentrepren\u00f8rer s\u00e5 er det Firma som st\u00e5r ansvarlig for det arbeidet som utf\u00f8res. \nVidere er Firma ansvarlig for at det blir valgt riktig materiale i forhold til milj\u00f8et som installasjonen skal etableres i for \u00e5 oppn\u00e5 en lengst mulig levetid.\n\nEntrepren\u00f8r,R\u00f8rlegger Sommer 2017 skal et aggregat i teknisk rom i U2 skiftes. Det skal ogs\u00e5 gis opsjonspris for utskifting av to andre aggregater som skal utf\u00f8res sommeren 2018.Aggregatet 36.3.00 har en prosjektert totalluftmengde p\u00e5 19 800 m3/h. Det nye aggregatet b\u00f8r ha en kapasitet p\u00e5 20 000 m3/h. Alle tilh\u00f8rende arb.. Torsdag 23. Mars 2017\n\n## 2017-24 - Rammeavtale audiovisuelt utstyr (AV-utstyr)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f541344-a388-4144-81a1-e7b6d03fdfdd"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/j5obgdn59.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:39Z", "text": "Tenk farger for ditt nettsted som ble inkludert i logoen. Ikke bare vil dette \u00f8ke hjulet effektivitet, men ogs\u00e5 gj\u00f8re carting mindre sprett og mer komfortabel 'Sparboe reaksjon: -. I en online uttalelse, Beth Sparboe Schnell, selskapets president og eier, sa at Sparboe lansert en intern gransking n\u00e5r det har l\u00e6rt om videoen og 'identifisert fire ansatte som var delaktige i denne urovekkende aktivitet og de har blitt avsluttet. Mesteparten av tiden rask respons med god forvaltning av disse forhandlerne er sendt av klienten postkasser.\n\nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 fornuftig \u00e5 sjekke for \u00e5 se om automaten du lyst avkastning endre ordentlig til brukere som betaler med valuta maskinen gjenkjenner. Melk eller yoghurt bidrar til \u00e5 balansere ut den syre i halsen. Selv om Nike hypervenom ag bakken br\u00f8t for Nets 'Brooklyn arena i mars, sier Turner kampen er ikke over.The showet feirer Broadway kor - farlige kurver, jevne bevegelser og massevis utforming spise Egne fotballsko p\u00e5 bena smelter sammen til en billige fotballdrakter p\u00e5 nett entall sensasjon.\n\nansattes adidas fotballsko hacket telefoner i USA, og om bestikkelser midt-baserte selskapet har innr\u00f8mmet ble betalt til politiet i Storbritannia bryter Corrupt Practices Act. 'V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 hjelpe hver elev utdannet college og v\u00e6re karriere-klar.\n\nLa oss starte med det viktigste en - arbeidsgivere ansvarsforsikring. Mens kritikere falt kort av ord for \u00e5 ransake hans skuespill og valg av filmer, kan fansen ikke f\u00e5 nok av ham. Disse urtene: Verdens letteste fotballsko inkluderer Sage, Burot, puma evospeed ag Siberian Motherwort og fjorten andre. Niv\u00e5et av sukker b\u00f8r v\u00e6re lav og lav fett melk eller melkeprodukter inneholder lite fett b\u00f8r tas.\n\nKajakker, pongtonger, kanoer og alle kan bli brakt som oppbl\u00e5sbar og de er ganske rimelig ogs\u00e5. Og det er bortkastet tid og theirs.Pattaya er en av Thailands st\u00f8rste turistm\u00e5l, og en manchester united Supporterklubb norge by som ikke bare tiltrekker seg turister, men ogs\u00e5 lokker bes\u00f8kende til \u00e5 bo i lengre perioder av gangen. Men aldri miste h\u00e5pet heller alltid forpliktet at du vil bli kvitt slike problemer i livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f12ffc-a44d-4411-871a-e44a094be85b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forfolges-av-landslagsforfall-314086b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:36Z", "text": "# Forf\u00f8lges av landslagsforfall\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:24\n\nPublisert: 04.feb.2008 16:31\n\n \nSeks spillere har meldt forfall til Euro Ice Hockey Challenge.\n\nTil runde tre av Euro Ice Hockey Challenge som spilles i Frankrike denne uka, har landslagssjef Roy Johansen f\u00e5ttseks forfall. Verken Tommy Jakobsen (Bern), Mats Fr\u00f8shaug (Link\u00f6ping), Marius Trygg (Stavanger),Jonas Hol\u00f8s (Sparta Sarpsborg), Lars Erik Lund (V\u00e5lerenga)eller Mathis Olimb (Duisburg) er med.\n\n\u2013 I denne sesongfasen matches spillerne hardt p\u00e5 sine respektive klubblag. Da blir det ogs\u00e5 mye slitasje, sykdom og skader. Serieprogrammet b\u00e5de i Norge og utlandet er tett og krevende, sier sportssjef Petter Salsten til Speaker.no.\n\n**Her er troppen:**\n\n**M\u00e5lvakter:** P\u00e5l Grotnes (Comet), Andr\u00e9 Lysenst\u00f8en (Stavanger).\n\n**Backer:** Jonas Hol\u00f8s (Sparta Sarpsborg), Alexander Bonsaksen (V\u00e5lerenga), Lars Erik Lund (V\u00e5lerenga), Anders Myrvold (V\u00e5lerenga), P\u00e4r Tengvert (Sparta Sarpsborg), Henrik \u00d8degaard (Frisk Asker), Lars L\u00f8kken \u00d8stli (Storhamar).\n\n**L\u00f8pere:** Kristian Forsberg (Storhamar), Lars Peder Nagel (Stavanger), Mads Hansen (Bryn\u00e4s), Kjell Rickard Nyg\u00e5rd (V\u00e5lerenga), Jonas Andersen (Sparta Sarpsborg), Martin R\u00f8ymark (Sparta Sarpsborg), Knut Henrik Spets (Nyk\u00f6ping), Lars Erik Spets (Duisburg), Per \u00c5ge Skr\u00f8der (Modo), Steffen Thoresen (V\u00e5lerenga), Peter Lorentzen (R\u00f6gle), Petter Witnes (Sparta Sarpsborg), Mats Zuccarello Aasen (Frisk Asker).\n\nRunde tre av Euro Ice Hockey Challenge arrangeres i Courchevel, Annecy og Chamonix i Frankrike. Kampene spilles i tidsrommet 6. til 8. februar.\n\nStorbritannia, Litauen og Frankrike er Norges motstandere.\n\n\n\nStavanger Oilers' Marius Trygg er blant spillerne Norge m\u00e5 klare seg uten i Euro Ice Hockey Challenge.\n\nAas, Erlend\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60dea9e9-b7bd-4098-b0bd-979514a93a46"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/43058/henrik-wessel-as", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:54Z", "text": "| \u00c5rets resultat | \\-254 | \\-1.083 | 604 | 1.310 | 1.017 |\n| Egenkapital | 1.229 | 145 | 749 | 2.058 | 3.075 |\n| Balance | 15.868 | 16.207 | 18.768 | 21.471 | 23.212 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c428fdd8-adfe-4d22-a3c3-b10a3516e6ff"} +{"url": "http://fylkesarkiv.no/side/innsyn-i-arkiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:16Z", "text": "Fylkesarkivet oppbevarar offentlege arkiv for kommunane og fylkeskommunen. Offentleglova sl\u00e5r fast at hovudregelen er at desse arkiva er opne for innsyn. Me kan legge fram arkiv for innsyn p\u00e5 lesesalen v\u00e5r og me kan i mange h\u00f8ve sende kopiar av arkivmateriale direkte til deg enten som papirkopi eller som digitaliserte kopiar. I utgangspunktet er det tre typar offentlege arkiv som er avleverte til Fylkesarkivet: \n\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "792a958e-3c24-42cc-ae3c-cecfd5b6f6e3"} +{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2011/07/94-utfordringsbidrag-til-ett-trykk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:16Z", "text": "## mandag 18. juli 2011\n\n### \\#94 Utfordringsbidrag til Ett trykk\n\nJeg fortsetter med \u00e5 oppdatere\\!\n\nJeg ble bedt om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 stempelutfordringen i Ett trykks aprilnummer, og stempelet vi skulle bruke var det lille brevstempelet fra Papilio stamps. Motivet er fargelagt med svake pastellfarger, har brukt Distress ink refiller til \u00e5 male med. Tekststempelet er fra Stempelglede. M\u00f8nsterarket er fra Melissa Frances, de fleste blomstene er fra WOC.\n\n \n\n\nSylvia kl. \n\n19:23 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Janne-Lise20. juli 2011 kl. 19:33\n \n S\u00e5 lekkert dette kortet var :) LIkte godt s\u00f8mmen rundt og oppsettet av blomstene. Det konvoluttstempelet passet veldig godt. Jeg synes l\u00f8sningen p\u00e5 bruken var veldig bra - jeg hadde nok kommet til \u00e5 slitt med dette stempelet selv :) \n Delikate farger og et nydelig oppsett. \n God sommer videre til deg. \n \n Hilsen Janne-Lise\n \n2. \n \n \\~Kjersti\\~22. juli 2011 kl. 11:07\n \n KJempelekkert\\!\n \n3. \n \n Henrikke24. juli 2011 kl. 12:27\n \n Knall lekkert kort Sylvia\\! Elsker sammensettingen din av blomster, fargene matcher hverandre kjempe bra\\! Klem fra Henrikke\n \n## Om meg\n\n\n\n - Sylvia \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed8b695b-c9a3-4401-8b95-e08dad13e65f"} +{"url": "http://hvordanfacialis.top/kj%C3%B8pe-viagra-trygt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:51Z", "text": "Kilka delikatniejszych, na wzorzec o utrzymaniu czy\u017cby doznawanych zarobkach, istnieje w rzeczonej konfiguracji niepotrzebne Er like enkelt \u00e5 utrede og billig l\u00f8sning Helt annen kvalitet, og er tildelt navnet \u00abkl saltfjord\u00bb med bnr Av virus som for\u00e5rsaker hardere ereksjon lengre Annet sted enn hos menn over atten Til\\! deg opp raskere og lover en hard klump under huden.\n\n` Av de to ovennevnte lidelser This? my buy cialis tablets uses, cialis lilly cheap shown Pills viagra jelly uten resept i norge h\u00e5rtap viagra generico pagamento alla consegna I noen sjeldne bivirkninger er risikoen for svimmelhet, hodepine, diar\u00e9, facialflushing og lunger, blant andre Gynecomastia resultater i mangel av prisen. `\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff92adb-a044-4f9a-a463-d56ddd1c76d3"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/kun-30-prosent-har-opplevd-spamming/333530", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:18Z", "text": "# Kun 30 prosent har opplevd spamming\n\nKnapt en tredel av norske nettbrukere har opplevd \u00e5 motta reklame de ikke har bedt om via e-post . Og halvparten av disse opplever det sjeldnere enn \u00e9n gang i m\u00e5neden.\n\n - Herman Berg\n - 22\\. mars 1999 - 16:53\n\nEn landsomfattende unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av **Markeds- og mediainstituttet** (MMI) p\u00e5 vegne av forbrukermyndighetene i Norge viser at spamming ikke er noe utbredt problem for norske nettbrukere. I alt 1001 personer over 15 \u00e5r ble i februar og mars intervjuet over telefon av MMI, og unders\u00f8kelsen viser at 484 av disse har tilgang til Internett.\n\nDe nordiske forbrukerombudene har allerede markert seg som sterke motstandere av spamming, det vil si reklame per e-post som nordmenn ikke har bedt om. De mener at forbrukerne m\u00e5 gi sitt samtykke f\u00f8r forsendelsene skjer.\n\nI den ferske unders\u00f8kelsen, som er initiert av **Statens institutt for forbruksforskning** (SIFO) i samarbeid med **Forbrukerr\u00e5det** og **Forbrukerombudet,** viser det seg at 70 prosent av de 484 med tilgang aldri har opplevd spamming. 14 prosent sier de f\u00e5r det sjeldnere enn \u00e9n gang i m\u00e5neden, mens tre prosent sier omtrent \u00e9n gang per m\u00e5ned.\n\nDet er flere kvinner enn menn som aldri har opplevd \u00e5 bli spammet, og flere i distriktene enn i tettsteder og byer.\n\nDeltakerne i unders\u00f8kelsen har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let \"*Hvor ofte mottar du spamming?\"* De samme har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om de synes at man b\u00f8r eller ikke b\u00f8r ha mulighet til \u00e5 reservere seg mot spamming. Ikke overraskende svarer 80 prosent at nettbrukerne b\u00f8r kunne reservere seg, mens tre prosent mener man ikke b\u00f8r, mens nesten en av fem ikke har noen mening om dette (17 prosent).\n\n**If\u00f8lge rapporten er det imidlertid ingen** **statistisk** **sammenheng mellom de 70 prosentene som sier de ikke har mottatt spamming og de som \u00f8nsker \u00e5 reservere seg.**\n\nNesten halvparten, 44 prosent, sier dessuten at de \u00f8nsker \u00e5 kunne reservere seg mot all form for u\u00f8nsket e-post-reklame, mens 33 prosent kun mener noen former for spamming uten at unders\u00f8kelsene g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvilke.\n\nOverraskende nok sier over \u00e9n av ti (12 prosent for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig) at de *ikke* ville reservert seg i det hele tatt, en andel som er betydelig st\u00f8rre enn de tre prosentene som mener man ikke b\u00f8r ha mulighet til \u00e5 reservere seg mot reklamen.\n\n** Juss og samfunn\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccdb516f-05ea-424a-a6fc-9f253ff83e7e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sno-og-is-tvang-Wideroe-fly-til-a-snu-320184b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:59Z", "text": "# Sn\u00f8 og is tvang Wider\u00f8e-fly til \u00e5 snu\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:41\n\nPublisert: 26.des.2007 21:20\n\n \nEt fly fra Wider\u00f8e m\u00e5tte onsdag kveld snu kort tid etter avgang fra Bod\u00f8 p\u00e5 grunn av sn\u00f8 og is som satte seg p\u00e5 flyet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nWider\u00f8e-flyet gikk fra Bod\u00f8 mot Leknes klokken 19.05 onsdag, men etter kort tid m\u00e5tte det snu.\n\n\u2013 Vi hadde v\u00e6rt i lufta noen minutter da flyet snudde og gikk tilbake Bod\u00f8. Kapteinen opplyste at de hadde indikasjoner p\u00e5 at det var tekniske problemer. Flyet landet i Bod\u00f8 igjen uten problemer, sier redakt\u00f8r B\u00f8rje Kl\u00e6boe Eidissen i Avisa Nordland til sin egen nettutgave.\n\nHan var en av passasjerene p\u00e5 det fullsatte flyet. Kapteinen forklarte etter landingen i Bod\u00f8 at sn\u00f8 hadde satt seg som is p\u00e5 flyet, noe som f\u00f8rte til indikasjonsproblemer med instrumentene.\n\n\u2013 Det var en del hakkete risting i flyet, sier Eidissen.\n\nEt nytt fly ble satt inn p\u00e5 ruten med avgang klokken 21.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71faed49-e948-4faa-a081-e0bfa1bf9405"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/samfunn-og-beredskap/busetjing-av-flyktningar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:58Z", "text": "# Flyktningar og asyls\u00f8kjarar i Time\n\n Mangfald er ein ressurs for kommunen. Det er viktig at flyktningar og asyls\u00f8kjarar opplever \u00e5 verta inkluderte, og kan delta og bidra med sine ressursar i fellesskapet. \n \nDen kompetansen og dei erfaringane flyktningar og innvandrarar har med seg inn i lokalsamfunnet m\u00e5 me ta i bruk. Derfor er tilrettelegging for kvalifisering til arbeid og utdanning, og \u00e5 leggja til rette for gode m\u00f8teplassar for \u00e5 etablera nettverk og relasjonar, viktige kommunale oppg\u00e5ver.\n\n.jpg) \n\n**Flyktningar** \nKvart \u00e5r ber integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) Time kommune om \u00e5 busetja flyktningar. Time kommunestyre bestemmer kor mange flyktningar kommunen skal ta imot. I perioden 2016-2018 har kommunestyret vedteke \u00e5 busetja totalt 120 flyktningar eksklusiv familiesameinte. \n \nI Time er det flyktningtenesta som har ansvaret for \u00e5 koordinera busetjing, kvalifisering og integrering av flyktningar i n\u00e6rt samarbeid med dei ulike einingane i kommunen. Grunntanken i arbeidet er hjelp til sj\u00f8lvhjelp, der m\u00e5let er at flyktningane snarast r\u00e5d vert sj\u00f8lvstendige n\u00e5r det gjeld bruk av offentlege tenester og \u00f8konomi. \n \n**Asyls\u00f8kjarar** \nI tillegg til \u00e5 busetja flyktningar med opphaldsl\u00f8yve, er Time kommune vertskommune for Time statlige mottak for asyls\u00f8kere. Det er stiftelsen SANA som driv mottaket, med plass til 150 asyls\u00f8kjarar. Time kommune har ansvaret for \u00e5 tilby mellom anna skule- og helsetilbod. \n \nAsyls\u00f8kjarane bur p\u00e5 mottaket medan dei ventar p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 behandla s\u00f8knaden sin om opphald i landet. Personar som f\u00e5r opphald, f\u00e5r tildelt kommune via IMDI. Dei som ikkje f\u00e5r opphald, m\u00e5 reisa ut av landet. \n \n**Kvalifisering og integrering** \nFlyktningar som vert busette i Time, kan ha rett og plikt til introduksjonsprogram etter visse lovkrav. Programmet skal gjera det lettare for flyktningar \u00e5 kvalifisera seg til jobb eller utdanning. Introduksjonsprogrammet skal minst innehalda oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som f\u00f8rebur den enkelte til arbeidslivet. Programmet skal vera heil\u00e5rleg og p\u00e5 fulltid, og kan vara i inntil to \u00e5r. \n \nI Time kommune har me mange frivillige som stiller opp for flyktningane og asyls\u00f8kjararane som bur her. Dette er b\u00e5de enkeltpersonar, lag og organisasjonar. Dei frivillige driv ulike aktivitetar rundt om i kommunen, eller stiller opp p\u00e5 andre m\u00e5tar. Det er laga ei oversikt over tiltak og aktivitetar. \n \nDet er viktig for kommunen \u00e5 samhandla med frivillige lag og organisasjonar for at s\u00e5 mange flyktningar og asyls\u00f8kjarar som r\u00e5d finn seg til rette i det frivillige arbeidet i kommunen. \n \n**Oppl\u00e6ring i norsk og samfunnsfag:** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f284fb45-8c78-407b-a022-c9dab339ed55"} +{"url": "https://www.scandinavianphoto.no/nyheter/post/1017399200/canon-lanserer-3-nye-systemkameraer-og-1-nytt-objektiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:37Z", "text": " **Eric Wulff\n\n# Canon lanserer 3 nye systemkameraer og 1 nytt objektiv\n\n\n\n**2017-02-15 07:50:49 \n\n**I dag lanserer Canon tre nye EOS systemkameraer, EOS M6, EOS 77D og EOS 800D sammen med et nytt normalzoomobjektiv EF-S 18-55mm f4-5,6. De passer ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 lansere en ny Bluetooth-fjernkontroll til de nye kameraene.**\n\n## Canon EOS 77D\n\nLett allroundkamera med manuelle kontroller og touch-skjerm \nCanon EOS 77D har en optimalisert blanding av ytelse og kontroll, noe som gir deg maksimal kreativ frihet. Med en sterk sensor p\u00e5 24,2 MP, 45 kryssende fokuspunkter og Dual Pixel CMOS AF via Liveview p\u00e5 LCD-skjermen er du sikret sylskarpe bilder i h\u00f8y kvalitet, uavhengig av motiv og omstendighet. Manuelle kontroller lar deg justere innstillingene uten \u00e5 ta \u00f8yet fra s\u00f8keren - for maksimal kontroll og kreativitet.\n\n### Fordeler:\n\n - Kompakt og lett\n - 24,2 mp APS-C CMOS-sensor\n - 45 kryssende fokuspunkter\n - 5-akslig bildestabilisator\n - Bluetooth, Wi-Fi og NCF\n - Full HD 60p video\n\n\n\n-----\n\n## Canon EOS M6\n\nSpeill\u00f8st systemkamera med bildestabilisering og rask autofokus \nCanon EOS M6 kan ses som en forenklet lillebror til den popul\u00e6re M5-en, som tilbyd kraftig ytelse i et kompakt og speill\u00f8st format. Utstyrt med en 24,2 MP CMOS-sensor, 5-akslig bildestabilisator og presis Dual Pixel CMOS AF. Legger du til den smarte EF-adapteren blir kameraet kompatibel med alle EOS M, EF og EF-S objektiver- for maksimal effekt og kreativ h\u00f8yde.\n\n### Fordeler:\n\n - 24,2 MP APS-C CMOS-sensor\n - 5-akslig bildestabilisator\n - EF-adapter for \u00f8kt objektivkompabilitet\n - Vinklingsbar touchskjerm\n - Kompatibel med mange objektiv\n\n\n\n## Canon EOS 800D\n\nBrukervennlig systemkamera med touchskjerm og rask autofokus \nMed EOS 800D retter Canon seg mot brukere som \u00f8nsker den nesten generasjons systemkamera, med fokus p\u00e5 enkelthet og h\u00f8y brukervennlighet. Den kraftige APS-C sensoren p\u00e5 24,2 megapiksler fanger, sammen med den raske autofokusen, maksimalt med detaljer, og den fungerer veldig bra selv ved filming og fotografering i d\u00e5rlige lysforhold.\n\n### Fordeler:\n\n - 24,2 mp APS-C CMOS-sensor\n - Fokus p\u00e5 brukervennlighet\n - Dual Pixel CMOS AF via LCD-skjerm\n - Bluetooth, Wi-Fi og NFC\n - Intuitiv touchskjerm\n - Full-HD-video\n\n\n\n-----\n\n## Canon EF-S 18-55mm f/4-5,6 IS STM\n\nEt veldig anvendelig zoomobjektiv som kan h\u00e5ndtere alt fra et b\u00f8lgende landskap til portretter. En optisk bildestabilisator i 4 trinn gir detaljerte og klare bilder. Manuell fokusering er alltid mulig for \u00e5 f\u00e5 presise fokusjusteringer, og stegmotorteknologien gir tiln\u00e6rmet lydl\u00f8s fokusering - perfekt for filmopptak.\n\n### Fordeler:\n\n - Kompakt og lett\n - Allsidig\n - Bilstabilisator i 4 steg\n - STM autofokus\n - Stille fokus\n\n## Norges st\u00f8rste fotobutikk\n\nVelkommen til Scandinavian Photo's butikk i Oslo, del av Skandinavias st\u00f8rste fotokjede. For deg som kunde betyr dette at vi kan tilby h\u00f8yere og bredere kompetanse, samt et langt st\u00f8rre vareutvalg. \n \nV\u00e5rt m\u00e5l er alltid \u00e5 v\u00e6re profesjonelle og ha god kunnskap p\u00e5 produktene vi selger. Du treffer oss p\u00e5 nett, telefon og i v\u00e5r butikk i M\u00f8llergata 4. Du f\u00e5r alltid samme pris uansett hvilken kanal du velger eller hvor mange sp\u00f8rsm\u00e5l du m\u00e5tte ha svar p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a0ea57-52d2-49be-a551-309590f2df25"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1296991935_montmartre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "## \n### montmartre.\n\n \nsiste dagen han der fine var her gjekk me til montmartre. me gjekk store omvegar s\u00e5 me skulle f\u00e5 pusta inn s\u00e5 mykje paris ilag som me berre kunne. \n \n \ntripptrapphus. \n \n \nog fantastisk utsikt som gjer at eg ikkje skj\u00f8nnar kvifor folk vil bu nokon annan stad sj\u00f8lv om eg jo gjer det likevel. \n \n \netter litt vintage, litt kyrkje og litt panini full av t\u00e5rer gjekk me for \u00e5 eta den beste creme bruleen eg nokon gong har smakt. \u00e5h\\! \n \n \nogs\u00e5 skreiv me i parisboka mi ned fine adresser og s\u00e5nt som eg vil skriva om i magasinet. og det var egentlig slutten p\u00e5 den dagen, for me var s\u00e5 lei oss at me mest l\u00e5g i hotellsenga etter det, med vondt i magen og i h\u00e5ndledda. eg er heilt aleine no og det er fantastisk og fantastisk vondt. og no skal eg p\u00e5 loppis om eg klarar \u00e5 finna den. \n \n \n** \n*our last day together was spent in montmartre really just holding hands and trying to breathe through our noses and not think about how it was going to feel when he left.* \n \n\n06.feb.2011 @ 12:32 om paris. link \n \n##### kommentarar:\nposta av: Ingrid Riddervold\n\nDu klarer deg nok helt fint skal du se\\! Det er de to f\u00f8rste ukene som er verst. Hadde long distance i 5 mnd p\u00e5 andre sida av jorda, s\u00e5 jeg vet hva jeg snakker om :-D Gleder med til \u00e5 lese magasinet og du m\u00e5 bare kose deg med alt Paris har \u00e5 by p\u00e5\\! God s\u00f8ndag\\!\n\n06.feb.2011 @ 12:57 \nKjempe fine bilder. Liker fargene ;)\n\n06.feb.2011 @ 13:02 \n\u00e5h, dette g\u00e5r bra, tenk at det er betre enn \u00e5 faktisk vere gift og leve distansert, eller \u00e5 ha eit avstandsforhold alltid, og ikkje berre p\u00e5 si. og nyt at paris ikkje har toro til dessert, alltid, overalt.\n\n06.feb.2011 @ 13:03 \n\u00e5\u00e5, Paris ser s\u00e5 fantastisk ut\\! \n \nhuff, det er trist \u00e5 v\u00e6re langt unna kj\u00e6resten sin, men da blir det ogs\u00e5 enda bedre \u00e5 se han igjen n\u00e5r den dagen kommer :)\n\n06.feb.2011 @ 13:12\n\nposta av: Linda\n\u00c5, du er s\u00e5 t\u00f8ff\\! Jeg heier p\u00e5 deg, og h\u00e5per du f\u00e5r et fantastisk opphold i Paris\\! H\u00e5per dette blir en god opplevelse for deg\\! Dessuten er det kjempestas \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge deg p\u00e5 bloggen i Paris, - gleder meg til masse fint og g\u00f8y framover\\! Og ikke minst til magasin nr.3\\! Masse lykke til, fine Mariell\\!\n\n06.feb.2011 @ 13:14\n\nTapre, modige jente :) Du klarer deg fint. Jeg lover\\! Og jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde.\n\n06.feb.2011 @ 13:14 \nMontmartre er et s\u00e5 flott omr\u00e5de\\! S\u00e5 bra at dere kunne kose dere mest mulig frem til han reiste. Du f\u00e5r fokusere p\u00e5 alt det fine og snakke med ham ofte, og s\u00e5 h\u00e5per jeg at det g\u00e5r seg til. Fransk sjokolade er jo ikke til \u00e5 kimse av, og sjokolade hjelper som kjent mot alt, s\u00e5 kj\u00f8p deg noen plater og spis til du smiler. Det hadde jeg gjort, i hvert fall\\!\n\n\u00c5\u00e5\u00e5... Der ble jeg fridd til og der sa jeg ja\\!\n\nLykke til\\! Jeg synes du er supert\u00f8ff, og du kommer nok til \u00e5 klare deg kjempebra :)\n\ndet er s\u00e5 t\u00f8ft og modig av deg \u00e5 vera der heilt \u00e5leine. t\u00f8ff t\u00f8ff t\u00f8ff\\!\n\n06.feb.2011 @ 13:37\n\ns\u00e5 skj\u00f8nt\\!\n\nkj\u00e6re deg. du m\u00e5 jammen v\u00e6re stolt av deg selv, du er s\u00e5 modig\\! Montmartre ser ut som veras finaste plass. gleder meg til \u00e5 se om 19 dager. hurra. lykke til, gleder meg veldig til magasinet\\!\n\nkan du legge ut bilder fra leiligheten du bor i ? :D (med utsikt og hvordan det ser ut inni selve leiligheten) h\u00e5per du koser deg i Paris, selv om du er alene ;)\n\n06.feb.2011 @ 14:06\nposta av: Ingrid\nDette g\u00e5r fint. \n \n:)\n\n06.feb.2011 @ 14:32\n\n\u00c5hh, blir s\u00e5 inspirert av bloggen din\\! \\<3\n\n06.feb.2011 @ 14:38 \nposta av: Veronika\n\nLykke til og kos deg masse. Paris er s\u00e5 fin. Det ser fint ut der n\u00e5 p\u00e5 bildene dine, fantastisk lys\\! Helt hvitt :)\n\n06.feb.2011 @ 14:48 \n\u00e5h, mariell du er s\u00e5 fin som f\u00e5r alt det der til\\! Og jeg er s\u00e5 inspirert av deg, s\u00e5 n\u00e5 gj\u00f8r jeg det jeg\\_vil her i livet, og h\u00f8rer ikke p\u00e5 andre folk sine r\u00e5d. Jeg vil f\u00f8lge dr\u00f8mmen min, og vis det ikke g\u00e5r s\u00e5 har jeg i hvertfall pr\u00f8vd, ikke sant\\! \n \ntakk.\\!\n\n06.feb.2011 @ 15:18 \n\u00e5h, du e' s\u00e5 flott\\! kos deg masse masse i Paris\\!\n\n06.feb.2011 @ 15:45\nhe he... i h\u00e5ndledda?? ;)\n\n06.feb.2011 @ 16:20\n\nOm du ikke har v\u00e6rt der allerede, s\u00e5 b\u00f8r du pr\u00f8ve creme brul\u00e9en p\u00e5 den kafeen i Montmartre der Amelie jobber. Adressen er 15 rue Lepic, Rue Cauchois. Den er kanskje litt vankselig \u00e5 finne - jeg gikk bare tilfeldigvis rett forbi (og inn) da jeg var i Paris. Tidenes overraskelse. \n \nMen uansett, creme brul\u00e9en der - mmmmmmm.\n\n06.feb.2011 @ 16:26\n\nJeg koser meg i hjel n\u00e5r jeg leser alt det fine du gj\u00f8r og opplever. Kos deg masse videre\\!\n\n06.feb.2011 @ 16:37 \nposta av: Hanne\nMasse lykke til\\! Kj\u00e6resten min dro til Cuba i natt for \u00e5 v\u00e6re der i fire uker, og leiligheten er skikkelig tom og stille n\u00e5, men vi skal nok klare oss, b\u00e5de du og jeg;)\n\n06.feb.2011 @ 16:39 \nposta av: Gunhild\nSom me l\u00e6rer av deg, \"det g\u00e5r bra. lovar.\" :)\n\n06.feb.2011 @ 16:50\n\nposta av: Malin\n\nVet du s\u00e5nn ca n\u00e5r magasinet er ferdig? Skj\u00f8nner at det tar mye tid, men jeg gleder meg s\u00e5nn. Ogs\u00e5 skal jeg til Paris i slutten av juni, og da hadde det jo v\u00e6rt perfekt \u00e5 lese magasinet f\u00f8rst, eller enda bedre: P\u00e5 flyet dit :D\n\n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 ble helt forelska i bloggen din n\u00e5\\! M\u00e5tte anbefale den til mine lesere :)\n\n06.feb.2011 @ 16:59 \nfy\\! s\u00e5 sterk, flink og inspirerende du er :) gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge Parisferden din videre.. Fine, vakre jenta\\!\n\n06.feb.2011 @ 17:37\n\n\u00e5\u00e5, mariell\\! du er s\u00e5 modig og inspirerende. gleder meg til f\u00e5 se av din reise i paris.\n\nJosefine: akkurat no s\u00e5 bur eg p\u00e5 hotell, flyttar inn i leiligheten den niende. :)\n\nOh, such beautiful pictures\\! I'm glad you enjoyed Montmartre together. I've been missing Paris quite a lot lately.\n\n\\<3\n\n\u00c5h, det ser fantastisk ut\\! \u2665\n\n06.feb.2011 @ 19:32\neg f\u00e5r og vondt i handledda, n\u00e5r eg f\u00f8ler meg svikta eller djupt ulukkeleg. eg veit ikkje om nokre andre som gjer det.\n\n06.feb.2011 @ 20:51\nheia mariell\\! fine montmartre. og fine deg. stor klem fra oslo til paris.\n\n06.feb.2011 @ 20:59 \nHei Mariell. Eg f\u00f8l spent med p\u00e5 Paris reisa di. Og du er s\u00e5 t\u00f8ff som face'ar dine eigne redsler knytt til det \u00e5 vere aleine. Eg skj\u00f8nar at det er viktig for deg \u00e5 bevise for deg sj\u00f8l at dette kan du klare, og det er det klart at du gjer. Klarar det alts\u00e5. Sj\u00f8lv er eg kanskje eksempelet p\u00e5 den rake motsetnad. \u00c5 vere aleine er ikkje noko problem, for meg er det litt vanskelegare \u00e5 vera saman med andre. Nettopp fordi at meg sj\u00f8lv er det lett \u00e5 forhalde seg til, andre er meir uforutsigbare. F\u00f8r jul reiste eg rundt i afrika heilt aleine p\u00e5 eigne bein, og det gjekk s\u00e5 bra. Det hadde vert verre om me var to. Eg hadde ikkje greid det. Men eg hadde sj\u00f8lvsagt venner eg bes\u00f8kte som bur der, men det skj\u00f8nner eg at du har og ? :) Lukke til vidare iallfall. Og flytt fokuset fra savnet etter Jostein over p\u00e5 noko anna. Lett \u00e5 seie for meg kanskje;) Men pr\u00f8v. \n \nKlem.\n\n06.feb.2011 @ 21:27\n\nnoen ganger, n\u00e5r bloggen din er p\u00e5 det fineste, blir jeg p\u00e5 en m\u00e5te litt stolt. som n\u00e5r norge vinner gull i ol eller n\u00e5r yndlingskarakteren min i en film f\u00e5r til noe bra.\n\n06.feb.2011 @ 21:51 \nvil ogs\u00e5 spise fantastisk, god og best creme brul\u00e8 i Paris.\n\n06.feb.2011 @ 22:13 \nposta av: Idaa\nFy flate s\u00e5 fine bilder\\! Du er s\u00e5 himla fin du, Mariell. \u2665\n\n06.feb.2011 @ 22:41\n\nposta av: Sunniva\n\nKj\u00e6re s\u00f8te deg\\! Tror jeg bare M\u00c5 til Paris n\u00e5, i alle fall s\u00e5 snart jeg f\u00e5r r\u00e5d, er en fattig student. Skal nok kj\u00f8pe magasinet ditt og f\u00e5 med meg Paris-guiden din. \n \nMen jeg lurer p\u00e5 noe annet: Det ser ut som at du og kj\u00e6resten din er flinke til \u00e5 finne p\u00e5 ting sammen og jeg vet at dere som meg er studenter og ikke alltid har s\u00e5 mye penger. Kunne du laget et liste over ting man kan gj\u00f8re sammen med kj\u00e6resten som ikke koster mye, eller gjerne ingenting? Fortrinnsvis ute, men inne er ogs\u00e5 bra. :)\n\n06.feb.2011 @ 23:46\n\nposta av: nen\n\nAv og til m\u00e5 man bare ta sats og hoppe helt aleine inn i noe stort og ukjent, noe man egentlig ikke trodde man skulle t\u00f8rre, men s\u00e5 turde man likevel. Dette g\u00e5r helt sikkert kjempefint, og om noen m\u00e5neder kan du se tilbake og tenke \"Jeg turde, tenk s\u00e5 t\u00f8ff jeg er\\!\". Heier p\u00e5 deg\\!\n\n06.feb.2011 @ 23:47\n\nJeg tror du kommer til \u00e5 m\u00e5tte trykke opp ekstra mange eksemplarer av det kommende magasinet ditt ;) \n \nJeg vet hvertfall at jeg gleder meg sinnsykt til \u00e5 lese det\\!\n\n06.feb.2011 @ 23:58\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fe4f631-6a39-4ef6-a60b-03d5757b190e"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/09/kjre-lensmann-i-aurskog-hland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:13Z", "text": "\n\n## onsdag\n\n### Kj\u00e6re lensmann i Aurskog-H\u00f8land....\n\n\n\n....kan du v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 se den varsellampa som st\u00e5r og blinker i Aurskog? Den siste tida har jeg fulgt med p\u00e5 skriveriene rundt utviklinga av kriminelle sub-kulturer i bygda. Det virker som om det st\u00e5r en stor, rosa elefant midt i rommet her - men at ingen helt vil helt se at den. Rektor Jack Berntsen ved Aursmoen skole la fram en noe subtil forklaringsanalyse ved \u00e5 hevde at byggeplasstilstandene er \u00e5rsaken til at den lokale Jackass-gjengen f\u00e5r lov til \u00e5 holde p\u00e5. Betyr det da at s\u00e5 fort restaureringa er over, s\u00e5 vil alt falle til ro og verden vil bli som f\u00f8r? P\u00e5 meg virker dette som et uttrykk for at en egentlig bare\u00a0h\u00e5per p\u00e5 at elefanten bare skal forsvinne av seg sj\u00f8l. Men\u00a0jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at\u00a0den faktisk gj\u00f8r det.. \n \n\n\n\nDet at lensmann Einar Svensen \u00f8nsker \u00e5 jobbe for mer politiressurser er vel og bra, men likevel en forholdsvis passiv tiln\u00e6rming til elefanten. Ettersom det er mange om dette ressursbeinet, s\u00e5 finnes det ikke noen garantier for at slike midler dukker opp. Og hva da? Jeg mener det er viktig at en n\u00e5 jobber i forkant, legger hue i bl\u00f8t for \u00e5 finne bedre systemer og l\u00f8sninger for mer effektivt nytte de ressursene en faktisk har. Svensen sier at Aurskog utkrystalliserer seg som et belasta omr\u00e5de med Bj\u00f8rkelangen p\u00e5 en god andreplass, og at dette bildet endrer seg hele tida. Javel? Akkurat det trur jeg hvem som helst kan komme fram til. Men hva gj\u00f8r vi med det? Er elefanten i ferd med \u00e5 bli for stor?\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. onsdag, september 29, 2010 \n\n Titt tei \u263a - Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n - Martilie\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "662b1158-f6df-4aee-a390-399fdb94e2b6"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mindre-kritisk-for-knivoffer-44-300373b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00629-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:28Z", "text": " En mann (44) ligger fortsatt p\u00e5 Haukeland med alvorlige skadet etter \u00e5 ha blitt stukket med kniv i magen s\u00f8ndag **FOTO: Gidske Stark**\n# Mindre kritisk for knivoffer (44)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e54859-1631-4ab5-8b2c-3279af1620e7"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2013/05/varfint_14.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:17Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## tirsdag 14. mai 2013\n\n### V\u00e5rfint...\n\n\n\n \n \nDet er blitt v\u00e5r i stua\\!\u00a0\n\n \nMer skal ikke til enn en ny voksduk, ny pute og en gul blomst. Elsker den duse turkise fargen akkurat n\u00e5\\!\n\n \nSnart 17. mai, litt sm\u00e5ting gjenst\u00e5r, men tror jeg er i rute\\! \n \nI morgen begynner minste lille prinsen min i barnehage, heldigvis er det tilvenning\u00a0denne og neste uke\u00a0f\u00f8r hverdagen braker l\u00f8s. Og fra juni skal jeg jobbe som pedagogisk leder i samme barnehage som begge guttene mine, det blir bra:)\n\n \nKlem til deg... \n\ntirsdag, mai 14, 2013 \n\n1. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua14. mai 2013 kl. 22:08\n \n S\u00e5 herlige og friske farger inne:)du s\u00e5 bra at du jobber i samme barnehage som guttene dine,du er der og trenger ikkje stresse med \u00e5 levere dei ein plass og m\u00e5 kj\u00f8re til jobb,synest det H\u00f8yres heilt topp ut eg\\!sj\u00f8lv om dere kanskje ikkje er p\u00e5 samme avd s\u00e5 er du der:) \n \n Lykke til\\! \n God klem fra Lillian\n \n2. \n \n Lillis verden15. mai 2013 kl. 05:54\n \n koselig med litt v\u00e5rglimt :)\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aac89a41-1dec-4b83-830b-a9ccecb970df"} +{"url": "http://antidoping.no/om-antidoping-norge/nyheter/thorhild-widvey-inn-i-wadas-styre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:47Z", "text": "\n\nStatsr\u00e5d Thorhild Widvey og styreleder i Antidoping Norge, Valgerd Svarstad Haugland, m\u00f8tte WADA-president Sir Craig Reedie i forrige uke. I dag ble Widvey valgt inn i WADAs styre. Foto: Ketil Fr\u00f8land, Kulturdepartementet\n\n# Thorhild Widvey inn i WADAs styre\n\nKulturminister Thorhild Widvey ble i dag den f\u00f8rste fra Norge som tar plass i WADAs styre.\n\nVerdens antidopingbyr\u00e5 (WADA) finansieres og styres i fellesskap av myndigheter og av idretten med IOC i spissen. Statsr\u00e5d Thorhild Widvey er valgt inn i WADAs Executive Committee fra 1. januar 2015 p\u00e5 vegne av de europeiske myndigheter. \n \n\\-\u00a0Vi ser p\u00e5 dette valget som et viktig signal om at Norges tydelige og langsiktige arbeid mot doping, ogs\u00e5 blir sett og anerkjent verden over. Antidoping er et prioritert omr\u00e5de i internasjonal idrett. Selve ideen om \u00e5 beskytte den rene ut\u00f8veren er grunnlaget for dette arbeidet og for WADAs eksistens, forklarer idrettspresident B\u00f8rre Rognlien.\u00a0 \n \nWADA skal fremme, koordinere og overv\u00e5ke kampen mot doping og skal fungere som et tilsynsorgan slik at nasjonale organ og internasjonale s\u00e6rforbund opptrer i henhold til det internasjonale regelverket, World Anti-Doping Code. \n \n\\-\u00a0Gjennom at statsr\u00e5d Widvey n\u00e5 tar sete i WADAs styre, vil norsk idretts tydelige antidopingstemme ha enda bedre forutsetninger for \u00e5 bli h\u00f8rt.\u00a0Slik jeg ser dette, er det sv\u00e6rt gledelig for kampen mot doping, for hele norsk idrett og en fj\u00e6r i hatten ogs\u00e5 for Kulturdepartementet for det \u00e5relange arbeidet p\u00e5 dette feltet som departementet har gjennomf\u00f8rt og det tydelige antidopingstandpunktet som det har st\u00e5tt for. \n \nAntidoping Norge har tidligere v\u00e6rt representert i noen av WADAs underkomiteer, men dette er f\u00f8rste gang Norge er representert i WADAs Executive Committee. \n \n\\-\u00a0Vi er sv\u00e6rt glade for valget, forteller styreleder i Antidoping Norge, Valgerd Svarstad Haugland.\u00a0- Slik vi ser det, gir det oss en enda bedre mulighet til innflytelse og p\u00e5virkning i det internasjonale antidopingarbeidet.\u00a0 \n \n\\- Dette valget er ogs\u00e5 en personlig anerkjennelse til statsr\u00e5den, all den tid man velges inn i kraft av egen person og ikke som representant for Norge. Thorhild Widvey har rukket \u00e5 gj\u00f8re et godt inntrykk internasjonalt innenfor dette feltet og det er vi glade for.\u00a0 Vi gleder oss til \u00e5 jobbe enda tettere med statsr\u00e5den innenfor v\u00e5rt felt, avslutter Svarstad Haugland. \n \nWADAs eksekutivkomit\u00e9 har 12 medlemmer: Fem fra myndighetene (en fra hvert kontinent) og fem fra idretten, samt president og visepresident (henholdsvis fra idretten og myndighetene). \n \nWADAs nye president, Sir Craig Reedie, bes\u00f8kte Norge sist uke, og benyttet da anledningen til \u00e5 snakke varmt om norsk antidopingarbeid.\n\n*Bildetekst:* \n*Statsr\u00e5d Thorhild Widvey og styreleder i Antidoping Norge, Valgerd Svarstad Haugland, m\u00f8tte WADA-president Sir Craig Reedie i forrige uke. I dag ble Widvey valgt inn i WADAs styre. Foto: Ketil Fr\u00f8land, Kulturdepartementet*\n\nPublisert: 16.11.14 - Oppdatert: 01.12.16\n\n\n\n**Ny medarbeider i Antidoping Norge**\n\nHeidi Gulli (29) begynte som HR-r\u00e5dgiver 16. mars.\u00a0\n\n\n\n**Ti tips har f\u00f8rt til dopingsaker**\n\n**P\u00e5 et dr\u00f8yt \u00e5r har Antidoping Norge f\u00e5tt inn n\u00e6rmere 200 tips om brudd p\u00e5 dopingbestemmelsene.\u00a0**\n\n\n\n**Skal dele erfaringer fra sitt prosjekt i Aalborg**\n\nAnders Vinther kommer til Norge for \u00e5 dele erfaringer og resultater fra et dopingforebyggende prosjekt i Aalborg.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "283125eb-c7fc-4c38-af70-71b032e29f58"} +{"url": "http://www.medienorge.uib.no/metode/379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:14Z", "text": "### Metodebeskrivelse for *Andel som har smarttelefon*\n\n**InterBuss** \n \nKantar TNS har siden 1995 samlet inn data om nordmenns bruk av Internett og digital medieteknologi gjennom den kvartalsvise unders\u00f8kelsen InterBuss. Denne intervjuunders\u00f8kelsen, som gjennomf\u00f8res via Internett, best\u00e5r av fem delunders\u00f8kelser eller moduler: tilgang og oppkobling, sosiale medier, e-handel, s\u00f8k og e-post samt mobil. Ikke alle modulene gjennomf\u00f8res hvert kvartal. Resultatene fra InterBuss rapporteres fire ganger i \u00e5ret. Fra disse kvartalsvise rapporteringene henter **medie**norge tall for tilgang til smarttelefoner og mediebrett. \n \n**Metode:** Tallene fra InterBuss er representative for den norske internettbefolkningen, dvs. de som har tilgang til Internett, og er 15 \u00e5r og eldre. Utsp\u00f8rringen gjennomf\u00f8res via Internett, blant et representativt utvalg p\u00e5 ca. 1000 respondenter. Utvalget trekkes tilfeldig fra GallupPanelet, et panel p\u00e5 ca. 50.000 personer som har sagt seg villig til \u00e5 svare p\u00e5 unders\u00f8kelser via e-post. Panelet er i hovedsak rekruttert via telefon, og det er ingen selvrekruttering. Selve utsp\u00f8rringen i InterBuss skjer ved at respondentene mottar en e-post med link til et online sp\u00f8rreskjema. \n \nEttersom unders\u00f8kelsen gjelder for internettbefolkningen, er tallene i InterBuss noe h\u00f8yere enn om man regner blant befolkningen som helhet. I overkant av 90 prosent av den norske befolkningen har tilgang til Internett. Andelen var 94 prosent per november 2013, if\u00f8lge Kantar TNS\n\n\u00a0\n**MEDIENORGE \u00a92017** email@example.com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21c678fa-2884-4173-9238-10f01633a032"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/David_Bates_(historiker)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:05Z", "text": "# David Bates (historiker)\n\n**David Bates** (f\u00f8dt 30. april 1945) er en engelsk professor i historie, med faginteressen engelsk middelalderhistorie, s\u00e6rlig den normanniske invasjonen og erobringen av England i 1066. David Bates har en omfattende publikasjon bak seg.\n\nBates var professor i middelalderhistorie ved Universitet i Glasgow fra 1994 til 2003. Han tok deretter posisjonen som direkt\u00f8r for Instituttet for historieforskning (*Institute of Historical Research*) ved University of London i tiden mellom 2003 og 2008. Han har i dag en posisjon i middelalderhistorie ved Universitet i East Anglia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf9c3dba-c3e2-471e-8955-3ec225dd8fb2"} +{"url": "http://docplayer.me/1366-Ord-som-makt-kontroll-disiplinering-vekker-lett-negative.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:02Z", "text": "# Ord som makt, kontroll, disiplinering vekker lett negative\n\n1 Debatt EDLE RAVNDAL Behandling eller kontroll om disiplinering og makt i den norske rushelsetjenesten Ord som makt, kontroll, disiplinering vekker lett negative assosiasjoner og ofte med rette. I samfunn og i ulike institusjoner hvor fellesdefinerte goder skjevfordeles, vil slik urettferdighet lett vekke harme og oppr\u00f8r. Slike tilfeller er likevel lett gjennomskinnelige og makten eller kontrollen kan sees, oppleves og bli satt ord p\u00e5. Ofte vil det utarbeides motstrategier. Verre er det i de tilfeller hvor makten, kontrollen eller disiplineringen ikke er synlig og hvor ingen av partene er seg bevisst at slik makt ut\u00f8ves. Dette er en form for makt som diskuteres mye hos sosiologen Bourdieu (1996). Med begrepet symbolsk makt retter han oppmerksomheten mot det implisitte og indirekte ved ulike maktrelasjoner. Det er med andre ord ikke sikkert at verken den som ut\u00f8ver makt eller den som domineres legger merke til, eller er seg bevisst, at dette skjer. Ogs\u00e5 if\u00f8lge den franske sosialfilosofen Foucault (2002) er makt noe som alltid er til stede, overalt og i alle sammenhenger. Han hevder at i enhver tosidig relasjon vil det foreg\u00e5 en maktposisjonering. Foucault er ogs\u00e5 opptatt av den tette forbindelsen mellom makt og kunnskap. En kan ikke tenke seg makt uten kunnskap og omvendt ingen kunnskap uten makt. Slik sett er alts\u00e5 makt, og gjerne ogs\u00e5 kontroll, noe som gjennomsyrer de fleste menneskelige relasjoner og samfunnsskapte institusjoner bevisst eller ubevisst. P\u00e5 bakgrunn av foredrag holdt p\u00e5 den 7. nasjonale LAR-konferansen, Oslo, oktober, N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L\n\n\n\n2 Ut fra de ovenfor nevnte teorier skulle det derfor ikke komme som noen overraskelse at ogs\u00e5 rushelsetjenesten og behandlingsapparatet, p\u00e5 samme m\u00e5te som for eksempel arbeidslivet, skolen og familien, er samfunnsinstitusjoner hvor makt, kontroll og disiplinering ut\u00f8ves og utspilles p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Ser vi historisk p\u00e5 rusfeltet var maktforholdene lenge b\u00e5de klare og tydelig definerte. Gjennom lover som Fattiglovene (1845; 1863) og L\u00f8sgjengerloven (1907) kunne personer som var hengivne til \u00f8rkesl\u00f8shet eller drukkenskab id\u00f8mmes tvangsarbeid i tvangsarbeidshus. Gjennom Edruskapsloven (1932) kunne alkoholavhengige id\u00f8mmes opphold p\u00e5 kursted i opptil to \u00e5r (S\u00f8vig 2007). Ogs\u00e5 i Lov om sosiale tjenester (LOST 1993) som fortsatt gjelder i dag, er tvangsaspektet opprettholdt. Det som forener alle disse tvangslovene er at de ble iverksatt prim\u00e6rt ut fra tanken om at tvangen var til det beste for vedkommende som ble tvangsinnlagt, men ogs\u00e5 for de n\u00e6rmeste rundt den aktuelle personen. At det ogs\u00e5 var til det beste for samfunnets interesser ble det ikke snakket like tydelig om. Maktbruken var lovforankret og klar, men samtidig tydelig moralsk forankret. Sett ut fra dagens ruspolitiske st\u00e5sted med Rusreformene fra 2003 (Sosialdepartementet 2003) kan det umiddelbart synes som rusfeltet og rushelsetjenesten har gjennomg\u00e5tt en faglig og politisk demokratiseringsprosess, hvor det i dag prim\u00e6rt er rusmisbrukerens rettigheter og velferd som st\u00e5r i sentrum. Begreper som ruspasient, pasientrettigheter, rett til n\u00f8dvendig helsehjelp, tverrfaglig spesialisert behandling vitner om en spesialisert, medisinsk behandling som setter pasienten i fokus og har dennes velferd for \u00f8ye. Gir det da noen mening \u00e5 snakke om makt, kontroll og disiplinering? La det f\u00f8rst v\u00e6re klart at makten alltid har ulike ansikter, ser forskjellig ut og har ulik mening alt avhengig av det niv\u00e5et og de akt\u00f8rer som danner utgangspunkt for maktvurderingen. Tre slike niv\u00e5er i rushelsetjenesten er staten, de fagansatte og de rusavhengige. Alle vil ha sin tolkning av rusreformens f\u00f8ringer og konsekvenser og hvorvidt reformen er et gode for samfunnet, behandlingsapparatet og den enkelte. Men det viktigste i denne sammenhengen, er s\u00e6rlig hva som st\u00e5r p\u00e5 spill for den rusavhengige, og kanskje ogs\u00e5 i noen grad hvordan dette ber\u00f8rer behandlerne i dagens rushelsetjeneste og hvorvidt partene er seg dette bevisst. Behandling handler om b\u00e5de politikk og kontroll. Alle lover og reformer som behandling er underlagt er politisk styrte og som oftest veier politikken tyngre enn det faglige. Politikere understreker for eksempel hvor viktig faglige evalueringer av tiltak er f\u00f8r de settes ut i livet, samtidig som tiltakene ofte iverksettes f\u00f8r evalueringene foreligger. P\u00e5 samme m\u00e5te finner vi ofte igjen i utredninger, stortingsmeldinger og reformer faglig velfunderte synspunkter og ideelle l\u00f8sninger, men det er sjelden at grunnlaget legges slik til rette at disse lar seg realisere i praksis. Dette er i og for seg velkjente og lett p\u00e5visbare fakta. Alvorligere blir det n\u00e5r v\u00e5r velferdspolitikk, og i dette tilfellet rusfeltet, innlemmes i en type nyliberalistisk orientering med vekt p\u00e5 \u00f8konomisk rasjonalitet, kundeorientering (pasientrettigheter) (consumerism) og en industrialisering av medisinen (Tjora 2008). Innenfor denne rammen finnes ogs\u00e5 en sterk tro p\u00e5 den evidensbaserte forskningen som det beste utgangspunktet N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L\n\n kunne alkoholavhengige id\u00f8mmes opphold p\u00e5 kursted i opptil to \u00e5r (S\u00f8vig 2007).\")\n\n3 for all praksis ogs\u00e5 p\u00e5 rusfeltet. Uansett hvor lite egnet randomiserte, kontrollerte fors\u00f8k er for \u00e5 forst\u00e5 bedre hvilke komponenter som utgj\u00f8r en vellykket behandling p\u00e5 rusfeltet, gjentas det stadig i offentlige dokumenter hvor viktig en slik tiln\u00e6rming er. At det i hovedsak bare er i forhold til korttids- og atferdsrettede intervensjoner en slik metode kan benyttes problematiseres lite. Utarbeidelse av retningslinjer og veiledere p\u00e5 behandlingsfeltet handler om det samme. Form\u00e5let er at behandlingsfeltet skal g\u00e5 i takt, men ogs\u00e5 at flest mulig skal sikres best mulig behandling og til lavest mulige kostnader. Utgangspunktet er sannsynligvis b\u00e5de h\u00f8yverdig og etisk forankret. Faren er at en kan bli for n\u00e6rsynt, og at en mister av syne det st\u00f8rre perspektivet som handler om at vi er i ferd med \u00e5 underlegge oss en nyliberalistisk tankegang som p\u00e5 sikt kan bli s\u00e5 innsnevrende at kreativitet og helhetstenkning ofres for troen p\u00e5 falsk effektivitet og p\u00e5st\u00e5tte billige l\u00f8sninger. Anbudsrunder er et resultat av samme type tenkning, og som den private rushelsetjenesten blir utsatt for. Ved bruk av ulike typer selvevalueringer og kostnadsberegninger av varierende kvalitet, skal tiltakene pr\u00f8ve \u00e5 selge sine tilbud til staten som st\u00e5r fritt til \u00e5 velge etter eget forgodtbefinnende. Dette er imidlertid en mer \u00e5pen form for kontroll som staten bruker i sine disiplineringsfors\u00f8k. Den \u00f8kende medikaliseringen av helsefeltet, og s\u00e6rlig rusfeltet, er en annen utvekst av samme orientering. Begrepet medikalisering brukes om tendensen til at medisinske fag f\u00e5r en stadig st\u00f8rre og viktigere rolle i samfunnet og at flere og flere samfunnsproblemer defineres som medisinske. Denne tankegangen introduserte sosiologen Yngvar L\u00f8chen allerede i 1971 i boka Behandlingssamfunnet, hvor han peker p\u00e5 faren for at samfunnsproblemer i for h\u00f8y grad blir individualisert n\u00e5r de blir definert som medisinske. Rushelsetjenesten er her et illustrerende eksempel p\u00e5 hvordan rusproblemer, som fortsatt kan sees p\u00e5 som prim\u00e6rt samfunnskapte, f\u00e5r sine helt individuelle l\u00f8sninger. Sett ut fra de overfor nevnte perspektiv preges alts\u00e5 rushelsetjenesten i h\u00f8y grad av disiplinering og fors\u00f8k p\u00e5 kontroll, men det er slett ikke sikkert at verken de som ut\u00f8ver disiplineringen eller de som blir utsatt for den opplever den i like sterk grad. Derfor er denne formen for maktut\u00f8velse ogs\u00e5 den farligste fordi de f\u00e6rreste av akt\u00f8rene stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den. Mye av denne tenkningen ligger til grunn for utformingen av Rusreformene. Definering av rusproblemer som sykdom, etter maskinfeil-modellen (Sundstr\u00f6m 1970), og samtidig koblet opp til effektivisering, nyttetenkning og reduserte kostnader legger f\u00f8ringer p\u00e5 rusbehandlingen som kanskje verken samfunnet, behandleren eller den rusavhengige selv er tjent med. Slik sett er Rusreformen nettopp et tydelig disiplineringstiltak hvor myndighetene pr\u00f8ver \u00e5 definere all rusbehandling inn i trange medisinske rammer. Men det som kanskje er mest skremmende er at slike tiltak ofte igangsettes ut fra gode motiver og med oppriktig tro p\u00e5 positive endringer b\u00e5de for de rusavhengige og samfunnet. At rusproblemer prim\u00e6rt er atferdsproblemer, men ofte med store psykiske og medisinske tilleggsbelastninger, er noe helt annet enn \u00e5 se p\u00e5 rusavhengighet som en velavgrenset sykdom hvor du kommer inn i spesialisthelsetjenesten, 76 N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L\n\n\n\n4 blir behandlet for din sykdom og skrives ut som frisk. At tilstanden rusavhengighet prim\u00e6rt kjennetegnes av lav kontroll og d\u00e5rlig evne til \u00e5 holde fast p\u00e5 beslutninger, blir slik forhold som lett forsvinner. Eksempelvis viser den voldsomme opprustningen av behandlingstiltakene med medisinskfaglig personell myndighetenes tro p\u00e5 sykdomsmodellens fortreffelighet. En av de st\u00f8rste utfordringene ved bruk av sykdomsmodellen p\u00e5 rusfeltet, er at det skjer en form for ansvarsfraskrivelse, og s\u00e6rlig i forhold til en \u00f8kt medikalisering som mer og mer tar overh\u00e5nd p\u00e5 bekostning av tenkning rundt sosiale problemer, bolig, arbeid og meningsfulle nettverk. Den raske utviklingen av legemiddelassistert behandling (LAR) i Norge er et typisk eksempel p\u00e5 dette. Prinsipielt er jeg ikke i mot LAR, men tempoet og kvaliteten p\u00e5 utviklingen er bekymringsfull. De fleste vet at medikamenter i seg selv aldri vil v\u00e6re nok til \u00e5 avhjelpe et RUSproblem med store psykososiale implikasjoner. Jeg understreker RUSproblem, for de fleste i LAR har ikke bare en opiatavhengighet, men et bredt spekter av rusproblemer og psykososiale belastninger som krever mange ulike intervensjoner og st\u00f8ttetiltak, over tid og gjentatte ganger, og for mange gjennom et helt liv. Frem til n\u00e5 har medikament-fokuset v\u00e6rt for ensidig, og det har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av tenkningen rundt andre typer tiltak som er helt n\u00f8dvendig for at substitusjonsbehandling skal kunne betraktes som et godt behandlingstilbud for alle LAR-klienter. Tankegangen fra den noe forenklede sykdomsmodellen/maskinfeilmodellen har blitt dominerende og fremheves s\u00e6rlig i politiske sammenhenger. Taperne i et slikt system blir de som har mest behov for st\u00f8tte og oppf\u00f8lging og langt utover den hjelpen et enkelt substitusjonsmedikament kan gi. Jeg er nok ikke den eneste som har tenkt den for\u00e6deriske, men dog fascinerende, tanken om hva alle de norske millionene som har v\u00e6rt brukt til LAR-behandling kunne avstedkommet av gode tiltak, st\u00f8tte og omsorg til brede grupper av rusmisbrukere. At s\u00e5 mange midler utl\u00f8ses nettopp til poliklinisk medikamentbehandling, samtidig som langtidsopphold i d\u00f8gntiltak, og behandling i d\u00f8gntiltak generelt reduseres, synes ikke \u00e5 v\u00e6re tilfeldig. Koblingen til en mer markedsliberal behandlingspolitikk synes \u00e5 ligge snublende n\u00e6r. Dagens LAR-politikk er ogs\u00e5 interessant sett ut fra et disiplinerings- og kontrollaspekt. Parallellen til forrige \u00e5rhundres tvangsbehandling og datidens argumentasjon er sl\u00e5ende. De samme offisielle begrunnelsene som ble brukt den gang gjelder fortsatt i dag men n\u00e5 i forhold til LAR-behandling. Ogs\u00e5 LAR-behandlingen er prim\u00e6rt begrunnet ut fra den rusavhengiges beste. Samtidig vet vi at nytteverdien av behandlingen ogs\u00e5 er viktig for klientens familie og ikke minst for samfunnet. Men som ved tvangsbehandlingen er det fortsatt den rusavhengiges beste som fremheves og ikke samfunnets. Og dette til tross for at det langsiktige utfallet for den enkelte LAR-klient er mye mer usikkert enn de samfunnsmessige godene i form av betydelig redusert kriminalitet og kontroll av en gruppe avvikere en ellers ville ha manglet. Dermed er vi kommet til sakens kjerne: behandling, og ikke bare LAR-behandling, er ogs\u00e5 kontroll. Det handler alts\u00e5 ikke om behandling eller kontroll, men om begge deler N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L\n\n\n\n5 samtidig. Hvor mye kontroll som til enhver tid er bakt inn i en behandling vil avhenge av b\u00e5de type behandlingstilbud og relasjonen behandler-klient. Men de fleste behandlingstiltak vil sannsynligvis ha m\u00e5lsetninger hvor hovedkomponentene enten er \u00e5 disiplinere for \u00e5 forme, rehabilitere for \u00e5 integrere og/eller internere for \u00e5 uskadeliggj\u00f8re (Ulvund 2002). Det vil si m\u00e5lsetninger hvor kontrollaspektet, om aldri s\u00e5 lite uttalt, er relativt klart tilstede. Behandlerens viktigste oppgave blir da hele tiden \u00e5 finne den rette balansen mellom behandling/omsorg og kontroll og s\u00f8rge for at kontrollaspektet i s\u00e5 liten grad som mulig blir dominerende i relasjonen. Jo mer kontroll fra behandlingsapparatet/behandleren, jo mer avmakt for den rusavhengige. Samtidig er det slik at det prim\u00e6rt er i den enkelte behandler-klient relasjonen at mulighetene for vekst og utvikling ligger. Og dette er ingen liten utfordring ogs\u00e5 sett fra behandlernes side gitt rammene for relasjonen. Behandleren vil alltid v\u00e6re i en maktposisjon sett i forhold til klienten, og de m\u00e5tene som makten ut\u00f8ves p\u00e5, som indirekte styring gjennom kunnskap, gjennom internalisering av samfunnets verdier og normer og gjennom presset mot normalisering, kan alltid misbrukes. Hvordan oppfattes for eksempel kunnskapsregimet som behandlingen grunnlegges p\u00e5 av brukerne, oppleves dette som allmenne sannheter som de har et eierforhold til, eller kunnskap som de blir p\u00e5dyttet ovenfra og ned? Eksempelvis kan vekten som statlige myndigheter legger p\u00e5 evidensbasert kunnskap i behandlingsregimer oppleves som b\u00e5de fjern og lite relevant sett fra brukernes side. Et annet eksempel kan v\u00e6re kontrollregimene som LAR-behandlingen er underlagt. Er dette verdier som deles av brukerne, eller oppleves de som s\u00e5 streng kontroll at all LAR-behandling blir sett p\u00e5 som negativ? Om asymmetrien i relasjonen, som b\u00f8r bevisstgj\u00f8res, skal ha et frigj\u00f8rende potensiale, avhenger helt av hva som faktisk foreg\u00e5r i den konkrete situasjon. Helt sentralt blir derfor forst\u00e5elsen av skillet mellom ut\u00f8velse av autoritet/makt p\u00e5 den ene siden og omsorg/tillit p\u00e5 den andre. Der hvor skj\u00f8nnsut\u00f8velsen er vellykket vil klienten oppfatte at hun blir vist omsorg og tillit. Da er vi inne p\u00e5 det som Foucault (2002) ville kalle produktiv makt det vil si at klienten opplever \u00e5 f\u00e5 redskaper til \u00e5 mestre eget liv. Men der hvor skj\u00f8nnsut\u00f8velsen er mislykket vil handlingene oppfattes som likegyldige, krenkende og i verste fall som overgrep og maktmisbruk det Foucault vil kalle repressiv makt (2002). For \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om hvordan behandler-klient relasjonen fungerer, er det viktig \u00e5 f\u00e5 innsikt i profesjonsut\u00f8verens eller behandlernes handlingsbetingelser, samtidig som vi trenger kunnskap om selve de praksisene som profesjonsut\u00f8velsen/behandlingen best\u00e5r av. Vi m\u00e5 med andre ord se p\u00e5 hvordan behandlingen eller kontrollen ut\u00f8ves, hva som sies og gj\u00f8res, og ikke minst hvordan den oppleves av klientene. En annen faktor som ogs\u00e5 kan true den produktive behandler-klient relasjonen er at all frustrasjon og oppgitthet som klienter kan oppleve i forhold til en statlig ruspolitikk, blir spilt ut ovenfor enkeltbehandlere som er satt til \u00e5 forvalte den aktuelle politikk eller behandling. Om for eksempel LAR-klienter misliker de hyppige urinpr\u00f8vekontrollene, er det ikke behandlerne som har vedtatt den aktuelle behandlingspolitikken, selv om det er 78 N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L\n\n\n\n### P\u00c5VIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ddeef0a-c2fe-406f-9035-0bd83de2d4b9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingen-kontakt-mellom-partene-i-flyplasstreiken-296527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:26Z", "text": "# Ingen kontakt mellom partene i flyplasstreiken\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:42\n\nPublisert: 20.mai.2008 22:08\n\n - \n \n Stille og rolig p\u00e5 Stavanger Lufthavn Sola tirsdag formiddag, etter at ansatte p\u00e5 flyplassen ble tatt ut i streik og trafikken stoppet. FOTO: ALF OVE HANSEN / SCANPIX \n\nOver 30.000 reisende kan bli rammet ogs\u00e5 onsdag. Ingen tegn til l\u00f8sning i flyplasskonflikten.\n\n\\- Kreftpasienter f\u00e5r ikke behandling\n\nYS ofrer en tusenlapp for \u00e5 l\u00f8se flystreiken\n\nTusenvis rammes p\u00e5 Gardermoen\n\nFlyplasstreiken trappes opp\n\nOver 30.000 reisende var tirsdag rammet av streiken, etter at seks nye flyplasser ble stengt. Og like mange passasjerer vil trolig bli ber\u00f8rt ogs\u00e5 onsdag, ettersom det ikke er noe som tyder p\u00e5 at Avinor og LO Stat har planer om \u00e5 sette seg ned for \u00e5 forhandle.\n\n## \u2013 Fastl\u00e5st\n\n**\u2013 Vi m\u00e5 hele tiden f\u00f8lge situasjonen fra time til time. Men vi har ikke funnet noen grunn til \u00e5 ha noen kontakt for \u00e5 l\u00f8se dette i dag. Og s\u00e5 lenge vi ikke ser vilje til bevegelse fra LO, er det heller ikke grunnlag for \u00e5 be om noe m\u00f8te, sier administrerende direkt\u00f8r Lars Haukaas i Avinors arbeidsgiverforening Spekter til Aftenposten.no tirsdag kveld.**\n\nSamtidig innr\u00f8mmer han at heller ikke Avinor er villig til \u00e5 fire p\u00e5 sitt tilbud.\n\n\u2013 Heller ikke fra v\u00e5r side er det noen vilje til \u00e5 endre v\u00e5re posisjoner. Vi mener et l\u00f8nnstillegg p\u00e5 6 prosent er i overkant av det mange andre f\u00e5r i l\u00f8nnstillegg i \u00e5r. Vi anser det som et godt tilbud, og har ikke tenkt \u00e5 utvide denne rammen. Derfor er det n\u00e5 ganske fastl\u00e5st, sier Haukaas.\n\n## Opptrapping tidligst mandag\n\nInformasjonssjef Stein Erik Syrstad i LO Stat holder p\u00e5 sin side fast p\u00e5 at Avinor har mulighet til \u00e5 l\u00f8se streiken.\n\n**\u2013 N\u00f8kkelen ligger hos Avinor. Vi har v\u00e6rt gjennom en lang periode med forhandlinger, og vi har ikke mer \u00e5 gi. Avinor m\u00e5 svare p\u00e5 det vi har krevd. Forel\u00f8pig sier de nei, og da blir det forel\u00f8pig streik, er beskjeden fra Syrstad.**\n\n**LO Stat opplyser tirsdag kveld at de ikke har vurdert noen ny utvidelse av streiken. Det er en fire dagers varslingsfrist f\u00f8r en ny opptrapping, slik at en opptrapping tidligst kan iverksettes natt til mandag.**\n\n\u2013 N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 se p\u00e5 konsekvensene av at 12 flyplasser er stengt. Ogs\u00e5 vi f\u00f8lger situasjonen kontinuerlig. Vi ser at folk rammes av streiken, men utgangspunktet v\u00e5rt har v\u00e6rt i minst mulig grad \u00e5 ramme reisende, sier Stein Erik Syrstad.\n\nHan vil ikke kommentere hvor omfattende en eventuell utvidelse av streiken blir dersom partene ikke kommer n\u00e6rmere en l\u00f8sning p\u00e5 flyplasskonflikten.\n\n## \u2013 Truer ikke liv og helse forel\u00f8pig\n\nFlyplasstreiken g\u00e5r ut over mange pasienter og pleietrengende, men det er forel\u00f8pig ikke registrert noen fare for liv og helse, opplyser Helsetilsynets direkt\u00f8r Lars E. Hanssen tirsdag. Helsetilsynet overv\u00e5ker streiken kontinuerlig og rapporterer daglig til Arbeids\u2014 og velferdsdepartementet (AID), som vurderer fortl\u00f8pende hvilke konsekvenser streiken har.\n\n\u2013 Streik er et lovlig kampmiddel. Denne konflikten er et ledd i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret mellom partene. AID f\u00f8lger utviklingen i konflikten n\u00f8ye, og tvungen l\u00f8nnsnemnd er kun aktuelt n\u00e5r det foreligger fare for liv og helse eller store samfunnsmessige skadevirkninger, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen i en uttalelse p\u00e5 departementets nettsider tirsdag.\n\n## Tolv flyplasser stengt\n\nTotalt er tolv flyplasser n\u00e5 stengt som f\u00f8lge av streiken. De seks som ble stengt etter at streiken ble trappet opp tirsdag, er Stavanger lufthavn, Sandnessj\u00f8en lufthavn Stokka, Sogndal lufthavn Hauk\u00e5sen, Alta lufthavn, Svolv\u00e6r lufthavn Helle og Leknes lufthavn.\n\nFra f\u00f8r var Bergen lufthavn Flesland, Harstad/Narvik lufthavn Evenes, Molde lufthavn \u00c5r\u00f8, Mo i Rana lufthavn R\u00f8ssvold, Mosj\u00f8en lufthavn Kj\u00e6rstad og Kristiansund lufthavn Kvernberget stengt p\u00e5 grunn av streiken.\n\n# Fakta: Flyplasstreiken\n\n\\*Streiken i Avinor omfatter fra tirsdag 408 Avinor-ansatte ved 13 flyplasser. Tolv flyplasser er stengt.\\*Vel 400 ansatte \u2013 250 i SAS Ground Services og 147 i Wider\u00f8e \u2013 er s\u00e5 langt permittert. SAS Norge og Norwegian har enn\u00e5 ikke tatt stilling til permitteringer.\\*Streiken startet 16. mai med at fem lufthavner m\u00e5tte stenges, ble utvidet 18. mai med Kristiansund lufthavn og utvidet ytterligere tirsdag da Stavanger lufthavn og fem andre lufthavner ble stengt.\\*Det har siden 16. mai ikke v\u00e6rt ny kontakt mellom Avinor og LO Stat. Det er ikke planlagt ny utvidelse av streiken.\\*Flyselskapene kansellerte tirsdag vel 300 avganger, og det gikk ut over vel 30.000 passasjerer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48290ed6-88c7-4dab-95a8-f2488dcfaaa6"} +{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-bruk-av-gyda-utover-opprinnelig-levetid-article5187-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": "# Samtykke til bruk av Gyda utover opprinnelig levetid\n\n#### Samtykke: Talisman Energy Norge (TENAS) har f\u00e5tt samtykke til bruk av Gydainnretningen fram til utgangen av 2030.\n\nGydafeltet er bygd ut med en kombinert bolig-, bore- og prosessinnretning med st\u00e5lunderstell (bildet). Innretningen ligger i den s\u00f8rlige delen av Nordsj\u00f8en mellom Ula og Ekofisk, p\u00e5 66 meters havdyp.\n\n\n\nFra Gyda transporteres olje via Ekofisk til Teeside. Gassen g\u00e5r i en egen r\u00f8rledning til Ekofisk og derfra til Emden.\n\nGydainnretningen har v\u00e6rt i drift siden 1990. Fram til 1. September 2003 var BP Norge operat\u00f8r for Gydafeltet. Fra denne datoen har TENAS v\u00e6rt operat\u00f8r.\n\nOpprinnelig\u00a0 levetid var satt til 20 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2805b8c-c944-4837-b1ad-213b44a7e4c5"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Jebsen-test-roper-brudd-pa-krav-85415b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:27Z", "text": "# Jebsen-test r\u00f8per brudd p\u00e5 krav\n\n\"Rocknes\"-rederiets egen simulasjon av skipets stabilitet p\u00e5 ulykkesdagen, avsl\u00f8rer at den ikke holdt m\u00e5l.\n\nArne Lutro\n\n 30. jan. 2004 18:56 \n\nwidget-list\n\n\u2014 Dersom v\u00e5re beregninger av lasten og ballasten er korrekte, var skadestabiliteten under kravene. Men om dette har hatt noen betydning for sluttresultatet, har vi ikke hatt mulighet til \u00e5 vurdere, sa prosjektleder John E. Stenvik i Jebsen Management AS under sj\u00f8forklaringen i dag.\n\nMen Stenvik understrekte at beregningene viser at stabiliteten var i orden dersom skipet hadde forblitt intakt.\n\n\u2014 Rocknes kunne seilt fra Eikefet til Tyskland uten problem, sa han.\n\n**Slingringen kom ikke av stabilitetsproblem**\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt p\u00e5stander om at \"Rocknes\" slingret, men vi har ingen grunn til \u00e5 tro at det har noe med stabiliteten \u00e5 gj\u00f8re, sa Stenvik.\n\nRederiet er if\u00f8lge internasjonale regler forpliktet til \u00e5 analysere alle tenkelige teorier i forbindelse med et havari. I den forbindelse bestilte de en analyse fra selskapet Lodic. Denne bygger p\u00e5 en simulering i forhold til last, ballast og olje om bord i \"Rocknes\" p\u00e5 ulykkesdagen.\n\nRederiets rapport er ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt og godkjent av Det Norske Veritas.\n\n**- Ville aldri seilt med r\u00f8d indikator**\n\nStenvik benyttet anledningen til \u00e5 tilbakevise tidligere vitneforklaringer som har beskrevet en r\u00f8d varsellampe p\u00e5 lastekalkulatoren med advarselen \"Critical\" like f\u00f8r avgang fra Eikefet.\n\n\u2014 Jeg kjente kaptein Juvik personlig og han var en meget dyktig og ansvarsfull kaptein. Jeg har ingen grunn til \u00e5 tro at Juvik har seilt med r\u00f8d indikator p\u00e5 lastekalkulatoren, sa Stensvik.\n\nProsjektlederen har tatt m\u00e5l av skadene p\u00e5 havaristen. I sin forklaring konkluderte Stenevik med at \"Rocknes\" var utsatt for enorme skader p\u00e5 styrbord side og som hadde f\u00f8rt til at skipet tok inn store mengder vann i ballasttankene p\u00e5 kort tid.\n\n**Ville ikke snakke med pressen**\n\nEtter vitneavh\u00f8ret ble Stenvik geleidet ut av lokalet hvor sj\u00f8forklaringen ble holdt uten at pressen fikk slippe til med sine sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nP\u00e5 telefon etter sj\u00f8forklaringen sa Stenvik \"ingen kommentar\" og henviste bt.no til rederiets talsmann, Per Inge Hjertaker.\n\nIf\u00f8lge Hjertaker er det ingen automatikk i at vitnene skal svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra pressen.\n\n\u2014 Men burde Rocknes ha seilt dersom kravene ikke var oppfylt?\n\n\u2014 Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at dette var en simulasjon og ikke fakta. Forel\u00f8pig er det veldig mange usikre data og vi kan ikke vite dette f\u00f8r alt er kartlagt, sier Hjertaker og understreker at Jebsen Management \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 frem alle forhold som kan kaste lys over det som skjedde.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5710c373-95a0-455d-8394-2829c4ef4bb5"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/test-skoda-superb-stasjonsvogn/61046570", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:02Z", "text": "\n\n# TEST: Skoda Superb stasjonsvogn\n\nKlassens gigant - uten tvil. Men Skoda Superb byr p\u00e5 mye mer enn god plass.\n\n13\\. juli 2015 kl. 6.20\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\nfra norsk tipping\n\nVi har omsider f\u00e5tt satt p\u00e5 pr\u00f8ve ogs\u00e5 stasjonsvogn-utgaven av Skoda Superb, to m\u00e5neder etter at vi kj\u00f8rte kombien. Med priser fra 309.000 til 677.000 kroner, finnes det noe for de flestes smak p\u00e5 Superb-menyen.\n\n### Sv\u00e6r bil\n\nSuperb er n\u00e5 hele 486 centimeter lang. Likevel er vekten redusert opptil 75 kilo i forhold til forgjengeren. Inntrykket av en stor bil forsterkes av den lange akselavstanden p\u00e5 284 centimeter. Med reduserte overheng er bilen ogs\u00e5 klart mer velproporsjonert enn tidligere sett fra siden.\n\nDet er imidlertid bredden - n\u00e5 186,4 centimeter - som har \u00f8kt mest i forhold til forrige generasjon og som definitivt gir bilen komplette storbil-dimensjoner. Samtidig gir dette bilen den innvendige bredden forgjengeren manglet og som ga den begrensninger for eksempel om man hadde behov for \u00e5 sette inn tre barneseter. Det skal nykommeren takle fint.\n\n**Romsligheten er med andre ord bedre enn noen gang.**\n\nOg den sl\u00e5r klart klassereferansen, Volkswagen Passat, p\u00e5 dimensjoner...\n\nDen utmerkede bakseteplassen har alts\u00e5 \u00f8kt bredde - med nesten fire centimeter, men den allerede formidable benplassen er uendret. De ytre plassene har Isofix-feste til barneseter, men \u00f8nsker man \u00e5 plassere tre barneseter der bak, er det vanlige seter som gjelder p\u00e5 alle tre plassene.\n\nBagasjeromsvolumet er \u00f8kt fra 633 liter til klasseledende 660 liter og tilbyr b\u00e5de god lastebredde og -lengde.\n\n\n\n \n**Les ogs\u00e5: Disse bilene har best plass til barnesetene**\n\n### Bedre interi\u00f8r\n\nForsetene er blitt st\u00f8rre og bedre, albueplassen mellom f\u00f8rer og passasjer er blitt merkbart bedre. Midtkonsollen, som dashbordet, er forbedret b\u00e5de n\u00e5r det gjelder design og materialbruk. Vi fikk, etter hvert som vi studerte bilen n\u00f8yere fra alle aspekter, et sv\u00e6rt klart inntrykk av at Volkswagen-konsernet med den nye Skodaen har tillatt tsjekkerne \u00e5 g\u00e5 mye lenger i \u00e5 integrere de beste l\u00f8sningene som er tilgjengelige. Og dette tross risikoen for h\u00f8yere grad av intern konkurranse.\n\n\n\n \n### Praktisk\n\nSkoda har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 tilby en mengde praktiske l\u00f8sninger og de skuffer ikke denne gangen heller. Her har de virkelig tatt det til neste niv\u00e5 og for \u00e5 nevne noe: En paraply i hver d\u00f8r foran er et godt eksempel. Slevsagt er billettholderen p\u00e5 plass og det er en mengde praktiske rydderom i bilen.\n\nI det sv\u00e6re bagasjerommet tilbys ekstra plass under det uttagbare gulvet og, som Citro\u00ebn og Peugeot, tilbyr Skoda en integrert LED-lommelykt der bak. Det er dessuten et rom for \u00e5 legge jakke/frakk under bagasjeromsdekselet. I d\u00f8rene er det plass til \u00e5 sette flasker p\u00e5 1,5 liter. Det finnes ogs\u00e5 en 230-volts stikkontakt bak.\n\n\n\n \n### God \u00e5 kj\u00f8re\n\nTrass i at Superb er s\u00e5 stor er den n\u00e5 overraskende lettkj\u00f8rt. Den ligger rett og slett bra p\u00e5 veien i alle typer av situasjoner vi fikk anledning til \u00e5 pr\u00f8ve den i. Stabiliteten og retningssikkerheten er meget bra. Svinger takler den p\u00e5 en mer dynamisk m\u00e5te enn f\u00f8r - her har nok introduksjonen av den elektroniske differensialbremsen (s\u00e5kalt XDS plus), sin del av \u00e6ren. Den begrenser understyring og gir dermed mer betryggende svingkj\u00f8ring n\u00e5r man er aktiv bak rattet.\n\nDet finnes selvsagt muligheter for \u00e5 instille det adaptive understellet - Dynamic Chassis Control (DCC) til det oppsettet man vil ha og det tilbys ulike kj\u00f8reprogrammer der innstillingene kan p\u00e5virke styring, gassrespons og understellets oppsett. (Sport, Normal, Comfort og Individual).\n\n\n\n \n\n### Fast, men komfortabel\n\nUnderstellet er godt avstemt og, selv om det relativt \u00abfast i fisken\u00bb, oppleves komforten som up\u00e5klagelig takket v\u00e6re en effektiv fj\u00e6ring som filtrerer bort det meste av sm\u00e5 ujevnheter i veibanen. Samtidig verken krenger eller gynger bilen, heller ikke n\u00e5r den blir presset. St\u00f8yniv\u00e5et, som ofte tidligere har v\u00e6rt nevnt blant ting som trakk ned hos Skoda, opplever vi i denne bilen som godt dempet.\n\n### Godt motorisert\n\n**Bilens motorer har, i det minste p\u00e5 papiret, f\u00e5tt redusert forbruk og utslipp med inntil 30 prosent, samtidig som de har opptil 20 prosent bedre ytelser.**\n\nUtvalget best\u00e5r av 1,6 TDI (120 hestekrefter), 2,0 TDI (150) og 2,0 TDI (190) p\u00e5 dieselsiden. Bensinmotorene er som f\u00f8lger: 1,4 TSI (125 hester), 1,4 TSI (150), 1,8 TSI (180), 2,0 TSI (220) og den relativt heftige 2,0 TSI 4x4 (280 hestekrefter). Import\u00f8ren regner med at flesteparten vil velge dieselbil, og da helst 190-hesteren.\n\nVi rakk \u00e5 pr\u00f8ve bilen med tre ulike motorer, med manuell og automatisk girkasse og med forhjulsdrift og forhjulsdrift.\n\n\n\n \n### Bj\u00f8rnesterk diesel\n\n| | |\n| ----------------- | ------------------- |\n| **Versjon** | **2.0 TDI 4x4** |\n| Drivstoff | Diesel |\n| Girkasse | Man.6 / DSG 6 |\n| Slagvolum | 1.968 cc |\n| Effekt | 190 hk |\n| Dreiemoment | 400 Nm |\n| \\- ved turtall | 1.750 - 3.250 o/min |\n| 0-100 km/t | 7,7 sek |\n| Toppfart | 228 km/t |\n| Forbruk - blandet | 0,51 l/mil |\n| CO2-utslipp | 134 g/km |\n| Lengde | 485,6 cm |\n| Bredde | 186,4 cm |\n| H\u00f8yde | 147,7 cm |\n| Akselavstand | 284,1 cm |\n| Egenvekt | 1.560 kg |\n| Bagasjerom | 660 liter (VDA) |\n| Tilhengervekt | 2.200 kg |\n\nTestbil: Tekniske data (Pris, Skoda Superb stasjonsvogn, 2.0 TDI 190 hk 4x4 DSG Style: 475.000 kr)\n\n \nF\u00f8rst ut var 2.0 TDI i 190-hestersvarianten i kombinasjon med firehjulsdrift og DSG - dobbelkl\u00f8tsj-automat. I utstyrsniv\u00e5et Style koster den 475.000 kroner og burde ha potensial til \u00e5 bli bestselgeren hos Superb-kundene. Motoren har krefter som rekker i lange baner for norske kunder og med sin jevnt utporsjonerte trekkraft - 400 newtonmeter fra 1.750 til 3.250 newtonmeter, er fremdriften up\u00e5klagelig i alle situasjoner.\n\n### Effektiv, ikke festlig\n\nDet den ikke har, er evnen til \u00e5 vekke entusiasme - til det er den altfor sivilisert og kultivert, i den forstand at kraftutviklingen er line\u00e6r, skyvet helt jevnt og den stort sett dempede motorlyden anonym. Det gj\u00f8r at motoren gj\u00f8r jobben den skal sv\u00e6rt bra, men uten \u00e5 begeistre en autofil f\u00f8rer. Det kan vi imidlertid ikke la trekke ned: Det er dette som er oppgaven til en motor i en bil som f\u00f8rst og fremst skal v\u00e6re et effektivt transportmiddel. Og den oppgaven gj\u00f8r dieselmotoren, s\u00e6rlig i denne kombinasjonen med diesel og automat, p\u00e5 en n\u00e6rmest perfekt m\u00e5te.\n\nOg autofile f\u00f8rere vil uansett velge en annen type bil...\n\n### \u00abRacer\u00bb-versjon\n\nDessuten: Vi fikk noe i n\u00e6rheten av autofilt *kick* dag to, da vi fikk kj\u00f8re toppversjonen, 2.0 TSI med 280 hestekrefter (en litt mer moderat variant av motoren vi finner i super-GTI-en VW Golf R). Denne gj\u00f8r Superb til en formidabel Autobahn-sluker, som vi fant ut p\u00e5 den tyske motorveien syd for M\u00fcnchen, men den gj\u00f8r det i tillegg mulig \u00e5 sette tilb\u00f8rlig pris p\u00e5 Skodaens nesten sportslige egenskaper n\u00e5r den virkelig kan presses.\n\nPlutselig ble det rett ut sagt morsomt \u00e5 kj\u00f8re Superb. 0 - 100 p\u00e5 5,8 sekunder forteller noe av historien, men ikke hele. Motoren er egnet til \u00e5 begeistre, selv i en s\u00e5 fornuftig bil som Superb. Med denne under panseret har man inntrykket av at bilen krymper rundt en, at den er blitt lettere, og at bare et lett trykk p\u00e5 gasspedalen sender den susende avg\u00e5rde...\n\n\n\n \n### Velger velutstyrt\n\nUtstyrsniv\u00e5ene g\u00e5r fra den enkleste, Active, via niv\u00e5 2: Ambition og niv\u00e5 3: Style, til det fullspekkede niv\u00e5et Laurin\\&Klement (L\\&K). Import\u00f8ren presiserer at flertallet velger et av de to \u00f8verste niv\u00e5ene, og helst ogs\u00e5 med firehjulsdrift. Faktisk har 4x4-versjonene allerede p\u00e5 dagens generasjon en andel p\u00e5 70 prosent, if\u00f8lge Skoda-direkt\u00f8r Kai Robert Solheim. P\u00e5 nykommeren blir firehjulsdrift tilgjengelig p\u00e5 et bredere utvalg av modeller - ogs\u00e5 p\u00e5 bensin- og dieselversjonene med 150 hestekrefter.\n\nAllerede niv\u00e5et **Active** inkluderer blant annet multifunksjonsratt i skinn, bremseassistent, kollisjonsputer og cruise control (konstantfartsholder), mens Ambition blant annet tilbyr filskift-assistent, blindsonevarsler, bi-xenon-hovedlys og parkeringssensorer.\n\n**Style** inkluderer blant annet elektrisk justerbare alcantara-seter, adaptiv cruise control, fjernlysassistent og navigasjon.\n\nMed toppniv\u00e5et **L\\&K** f\u00f8lger blant annet wi-fi, skinnseter, el-bakluke med fotsensor, adaptivt understell og varme i baksetene.\n\n\n\n \n### Fra 309.000 til 677.000 kroner\n\nNoen priseksempler: Innstegsversjonen, 1.4 TSI Active med 125 hester vil nok fortone seg som i snaueste laget for de fleste - men den kan skilte med den lave prisen p\u00e5 309.000 kroner. Ser vi p\u00e5 neste utstyrsniv\u00e5, koster midt-p\u00e5-tr\u00e9et-versjonene 1.4 TSI med DSG og 150 hester, 379.000 kroner mens dieselvarianten 1.6 TDI p\u00e5 120 hester med 7-trinns DSG kommer p\u00e5 352.000 kroner. Flere vil nok velge neste niv\u00e5, Style, hvor 1.8 TSI p\u00e5 180 hester og 7-trinns DSG kan f\u00e5s for 434.000. Dieselmotor og 150 hester kan kombineres med firehjulsdrift, men da ikke med automat. Som Style, koster denne 408.000 kroner.\n\nAller dyreste versjon er 2.0 TSI-versjonen p\u00e5 280 hester med utstyrsniv\u00e5 L\\&K som koster 677.000 kroner. Denne motoriseringen er ogs\u00e5 tilgjengelig som Style - da til 639.000 kroner.\n\n### Er i salg n\u00e5\n\nForh\u00e5ndssalget av Superb startet allerede 29. mai, men bilene er ikke ute hos forhandlerne f\u00f8r i oktober. De f\u00f8rste av dem som som n\u00f8yer seg med kombi-versjonen, vil derimot kunne f\u00e5 sin bil rett over sommerferien.\n\nImport\u00f8ren satser p\u00e5 \u00e5 selge totalt 1.800 Skoda Superb i l\u00f8pet av f\u00f8rste hele salgs\u00e5r (2016) og selvsagt med en klar overvekt av stasjonsvogn. Med en tilleggspris p\u00e5 bare 10.000 kroner i forhold til kombien, sier vi: Ingen grunn til \u00e5 n\u00f8le\\!\n\n# Skoda Superb stasjonsvogn\n\nKlasseledende plass, godt forhold utstyr/pris, effektive motorer, godt avstemt chassis\n\nEn viss mangel p\u00e5 karakter, kvalitetsf\u00f8lelse fortsatt hakket under konsernfetter Volkswagen\n\n \n\n*Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av import\u00f8ren. Les mer her*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7638c7b5-8e07-42e1-b496-da5f31665393"} +{"url": "http://verdal.kommune.no/Politikk/Plan-og-samfunn-2011-2015/15102013/8213-Lokalisering-kjopesentre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:36Z", "text": "# Plan og samfunn 15.10.13 - PS 82/13 Statlig planbestemmelse for lokalisering av kj\u00f8pesentre og handel - h\u00f8ring\n\n| ---------------------- | :--------: | :-----: |\n| Komite Plan og samfunn | 15.10.2013 | 82/13 |\n\nSaksgang\n\n\u00a0\n\n**R\u00e5dmannens forslag til vedtak: \n**Verdal kommune har ingen merknader til forslag om statlige planbestemmelser for lokalisering av kj\u00f8pesentre og handel.\n\n**Vedlegg: \n**Statlig planbestemmelse for lokalisering av kj\u00f8pesentre og handel \u2013 h\u00f8ringsforslag.\u00a0\n\n**Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): \n**Regional plan for arealbruk, vedtatt 25.04.2013. \n\u00a0\n\n**Saksopplysninger: \n**For \u00e5 styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunns\u00f8konomisk effektiv arealbruk og \u00e5 legge til rette for milj\u00f8- og helsefremmende transportvalg, har regjeringen utarbeidet forslag til ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kj\u00f8pesentre og handel. Bestemmelsen skal avl\u00f8se gjeldende rikspolitiske bestemmelse for kj\u00f8pesentre som tr\u00e5dte i kraft 1.juli 2008. Gjennom bestemmelsen innf\u00f8res et nasjonalt regelverk som skal legges til grunn ved utarbeiding av nye regionale og kommunale planer. Bestemmelsen inneb\u00e6rer at det ikke kan etableres st\u00f8rre kj\u00f8pesentre og handelsvirksomheter utenfor byer og tettsteder med mindre dette er i tr\u00e5d med planer nyere enn 1. juli 2008.\n\nBestemmelsen skal sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 mer b\u00e6rekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering p\u00e5 dyrket mark b\u00f8r unng\u00e5s.\n\nForslaget inneb\u00e6rer at det ikke blir tillatt \u00e5 etablere nye handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgj\u00f8r et bruksareal til handelsvirksomhet over 3000 m2 utenfor by-, og tettstedssentrum, med mindre dette har fylkesmannens samtykke. Dette gjelder ogs\u00e5 for utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter som medf\u00f8rer at samlet bruksareal overskrider 3000 m2. Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere.\n\nForbudet gjelder ikke for by- og tettstedsentrum slik de er avgrenset i de til en hver tid gjeldende kommunale og regionale planer. Forbudet gjelder heller ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, b\u00e5ter, landbruksmaskiner, trelast og st\u00f8rre byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler, dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte omr\u00e5der for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum.\n\nForslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kj\u00f8pesentre og handel vil bli vedtatt ved kongelig resolusjon. Milj\u00f8verndepartementet vil be om at kommunene ikke vedtar arealplaner eller gir tillatelser etter plan- og bygningsloven \u00a7 20-1 i strid med den statlige bestemmelsen i perioden fram til kongelig resolusjon. Departementet vil be fylkesmennene om \u00e5 v\u00e6re spesielt oppmerksomme p\u00e5 planer og s\u00f8knader om etableringer og utvidelser av kj\u00f8pesentre og handel i kommunene.\n\n**Vurdering: \n**Statlig planbestemmelse forutsettes \u00e5 gjelde inntil 10 \u00e5r eller inntil den avl\u00f8ses av regional planbestemmelse. Ny statlig planbestemmelse gjelder foran alle regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner vedtatt f\u00f8r 01.07.2008. Regionale planbestemmelser, kommuneplaner og reguleringsplaner som vedtas etter at den statlige planbestemmelsen trer i kraft, vil gjelde foran den statlige planbestemmelsen.\n\nNord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har nylig (2013) vedtatt regionale plan for arealbruk. Denne inneholder ikke regionale planbestemmelser, men kun retningslinjer. Kommunene vil imidlertid kunne legge de regionalpolitiske retningslinjene til grunn for nye kommunale planer, som etter vedtak vil gjelde foran den statlige bestemmelsen\n\n\u00a0\u00a0 \n-----\n\nPublisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 09.10.2013 14:49 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71916630-8734-4159-a4ab-4c80f0b5234a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Trykksak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:40Z", "text": "# Trykksak\n\n**Trykksak** var Postverkets navn p\u00e5 masseproduserte (Trykk, eller stensiler) papirer som skulle sendes i egne konvolutter, eventuelt uten konvolutt, men p\u00e5f\u00f8rt mottakeridentifikasjon samt merket med \u00abTrykksak\u00bb. Disse kunne sendes for redusert porto, men uten l\u00f8fte om raskeste forsendelse.\n\nRegelverket er n\u00e5 endret, slik at B-post m\u00e5 sendes til minst 20 mottakere for \u00e5 f\u00e5 portoreduksjon. Til gjengjeld er der ikke lenger krav om at der ikke kan legges inn individuelle beskjeder og lignende.\n\nBetegnelsen trykksak brukes ellers om alle former for trykte tekster og bilder som er masseprodusert, men kanskje mest om brosjyrer og reklamemateriell for\u00f8vrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dabc88d4-07c6-4361-a522-7ffd373aec7a"} +{"url": "http://imnotambrosia.blogspot.com/2011/02/i-need-to-see-you.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:07Z", "text": "\n\n \n## mandag den 14. februar 2011\n\n### I need to see you.\n\n\n\n \nFredag var jeg p\u00e5 Tapperiet og se Vinnie Who. Han er virkelig sej.\n\nJeg er f\u00e6rdig med at arbejde p\u00e5 den seneste billedeserie.. Og s\u00e5 har jeg snart en stor nyhed.. Stay tuned. xx\n\n*Friday, i went to see Vinnie Who at Tapperiet.*\n\n*Pictures are taken by Martin F\u00e4lt.*\n\n Indsendt af Claudia kl. 10.59 \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n anuit14. februar 2011 kl. 11.59\n \n det vil jeg virkelig ogs\u00e5 gerne\\! han er flot:)\n \n2. \n \n Hanseatin14. februar 2011 kl. 12.19\n \n I really really like those pictures. The light is so beautiful. Did you edit them and if yes, what programm did you use?\n \n3. \n \n Claudia14. februar 2011 kl. 12.38\n \n Hanseatin -the pictures are taken by Martin F\u00e4lt, and if so, edited by him (:\n \n4. \n \n Caroline Hulb\u00e6k14. februar 2011 kl. 13.16\n \n \u00c5rh gid det var mig.. \n xx \n5. \n \n Martin F\u00e4lt14. februar 2011 kl. 15.12\n \n Og du bruger selvf\u00f8lgelig bare mine billeder ;)\n \n6. \n \n Sophie22. februar 2011 kl. 11.28\n \n hvordan laver du de der 'streger' p\u00e5 billederne eller er det n\u00e5r du tager billederne? :-) \n x\n \n7. \n \n Claudia22. februar 2011 kl. 11.41\n \n Jeg har ikke taget disse billeder, men det g\u00f8res ved lang lukketid + blitz(:\n \n8. \n \n Sophie23. februar 2011 kl. 11.34\n \n Tak\\!x\n \n HVAD ER DEN STORE NYHED?\n \n Uh uh... den m\u00e5 vente lidt. men det er lidt vildt \\!\n \n\n\n - Claudia \n I just turned 18, and I love to take photographs.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb3087c-d53e-4a43-8720-4315faeb7f5c"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/lyd-o-bilde/hodetelefoner-handsfree/on-ear/philips-shk1031-pink", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:57Z", "text": "Hodetelefoner i barnest\u00f8rrelse. Begrensning av maksvolum.\n\nHodetelefoner i barnest\u00f8rrelse\\! Passformen er utviklet spesielt med voksende hoder i tankene, slik at komforten er topp selv n\u00e5r barna blir litt st\u00f8rre (og forh\u00e5pentligvis litt klokere\\!). En l\u00e5sbar volumkontroll som lar deg begrense maksvolumet f\u00f8lger med. H\u00f8yttalerelementer i neodym gir en ren og balansert lyd. Frekvensomfang 10-24000 Hz. 1,2 m kabel med 3,5 mm stereokontakt.\n\n# Philips SHK1031 Pink\n\nArt. nr.:\u00a0110644\n\n129,-\n\n(f\u00f8r 149,99)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\nHodetelefoner i barnest\u00f8rrelse. Begrensning av maksvolum.\n\nHodetelefoner i barnest\u00f8rrelse\\! Passformen er utviklet spesielt med voksende hoder i tankene, slik at komforten er topp selv n\u00e5r barna blir litt st\u00f8rre (og forh\u00e5pentligvis litt klokere\\!). En l\u00e5sbar volumkontroll som lar deg begrense maksvolumet f\u00f8lger med. H\u00f8yttalerelementer i neodym gir en ren og balansert lyd. Frekvensomfang 10-24000 Hz. 1,2 m kabel med 3,5 mm stereokontakt.\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15429abd-f265-4928-a622-ace0044209ee"} +{"url": "http://docplayer.me/2359384-Fra-handling-til-samhandling-2014-2019.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:46Z", "text": "1 Fra handling til samhandling Helse Nords diabetesplan Evaluering og revisjon av handlingsplan for diabetes Rapport fra Helse Nords fagr\u00e5d for diabetes 2013\n\n\n\n2 Forord Helse Nords handlingsplan for diabetes var p\u00e5 mange m\u00e5ter et banebrytende dokument. Planen ga en beskrivelse spesielt av manglene ved diabetesbehandlingen i de ulike sykehusene i Nord-Norge, og ga klare r\u00e5d om hvilke tiltak som var n\u00f8dvendige for \u00e5 heve kvaliteten. I \u00e5rene som har g\u00e5tt har det skjedd en betydelig kvalitetsforbedring, og vi er n\u00e5 i stand til \u00e5 si noe om grad av m\u00e5loppn\u00e5else. I hovedsak kan man v\u00e6re godt forn\u00f8yd, men det er fortsatt forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder kvaliteten p\u00e5 behandlingen i sykehusene. Samhandlingsreformen kom etter at planen var vedtatt. Reformen medf\u00f8rer nye utfordringer, s\u00e6rlig vedr\u00f8rende fordeling av arbeidsoppgaver mellom niv\u00e5ene i helsetjenesten. Kunnskap om eksisterende kvalitet p\u00e5 tilbudet, og p\u00e5 behandlingen ved de forskjellige legekontor og i kommunene, er helt sentralt for \u00e5 kunne sette inn aktuelle tiltak der behovet er st\u00f8rst. Det er vanskelig \u00e5 bli bedre hvis man ikke vet hva man gj\u00f8r. Revisjonen legger derfor vekt p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bruken av Noklus diabetesskjema blant fastlegene og at legene innrapporterer data til Norsk diabetesregister for voksne. Disse data blir helt n\u00f8dvendige i det videre kontinuerlige arbeidet med kvalitetsforbedring. Mer strukturert undervisning fra diabetesteamene til kommunehelsetjenesten og bedre datal\u00f8sninger for samhandling mellom niv\u00e5ene blir ogs\u00e5 sentrale i arbeidet framover. Vi h\u00e5per at denne revisjonen av Helse Nords handlingsplan for diabetesomr\u00e5det blir like viktig med tanke p\u00e5 \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen i Nord-Norge i \u00e5rene framover som den opprinnelige planen har v\u00e6rt. Bod\u00f8 Tor Claudi p\u00e5 vegne av prosjektgruppa 2\n\n\n\n\n\n7 Sammendrag Helse Nords handlingsplan for diabetes har medf\u00f8rt betydelige forbedringer av diabetesbehandlingen p\u00e5 sykehusene i Nord-Norge. Planen har ogs\u00e5 vakt berettiget oppsikt i resten av diabetesmilj\u00f8et i Norge. Data fra bl.a. reseptregisteret tyder p\u00e5 at det har v\u00e6rt en \u00f8kning av antall personer med diabetes i Nord-Norge med nesten 30 % i \u00e5rene fra 2006 til Det er viktig \u00e5 ha klare overordnede strategier for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen. Evalueringen beskriver de endringer som har skjedd som et resultat av den opprinnelige planen, og hvilke konsekvenser dette har f\u00e5tt for diabetesomsorgen i Helse Nord. M\u00e5lsettinger som ble lagt i planen er s\u00e5 langt som mulig evaluert. Samhandlingsreformen overf\u00f8rer en del av behandlingsansvaret for en rekke kronikergrupper til kommunehelsetjenesten. Det er derfor naturlig at man i revisjonen av handlingsplanen vektlegger samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i vesentlig st\u00f8rre grad enn man gjorde i den opprinnelige planen. M\u00e5lgruppen for planen er ledelsen i Helse Nord, ledelsen ved de ulike helseforetak i regionen, helsepersonell ved de enkelte foretak og i kommunehelsetjenesten som arbeider med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende med diabetes, politikere i Nord-Norge og Diabetesforbundet. Overordnede f\u00f8ringer Det finne en rekke nasjonale strategier, handlingsplaner, retningslinjer og stortingsmeldinger som legger f\u00f8ringer som gjelder diabetesomr\u00e5det. De viktigste er: Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes (Helsedirektoratet 2009). Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47, ). Diverse oppdragsdokument til RHF-ene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Kostr\u00e5d for \u00e5 fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (Helsedirektoratet 2011). Nasjonal Helse- og Omsorgsstrategi Stortingsmelding 16. Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding 34, ). Nasjonal strategi for innvandreres helse Strategi for forebygging, diagnostisering, rehabilitering og oppf\u00f8lging av fire store folkesykdommer (HOD 2013). Situasjonsbeskrivelse Man mangler gode data b\u00e5de n\u00e5r det gjelder antall personer med diabetes, hvilken behandling de f\u00e5r, kvaliteten p\u00e5 behandlingen og forekomst av komplikasjoner. Etter hvert som diabetespoliklinikkene ved sykehusene i Helse Nord har begynt \u00e5 bruke Noklus diabetesjournal og innrapporterer data til Norsk diabetesregister for voksne, f\u00e5r vi gode data fra sykehusene, men fastlegene bruker i sv\u00e6rt liten grad det tilsvarende Noklus diabetesskjema, og data fra fastlegene er sv\u00e6rt mangelfulle. Siden de aller fleste personer med diabetes g\u00e5r til kontroll hos fastlegen er dette et betydelig problem. Samhandlingsreformen legger ogs\u00e5 opp til at ansvaret for behandling av diabetes type 2 i \u00f8kende grad skal overf\u00f8res til kommunehelsetjenesten. Barnediabetesregisteret har gode data vedr\u00f8rende behandling av barn med diabetes. Antall polikliniske diabeteskontroller ved sykehusene i Helse Nord har \u00f8kt med ca. 25 % i perioden Data fra medisinsk avdeling i Bod\u00f8 viser en tilsvarende nedgang i 7\n\n\n\n8 antall innleggelser og i ligged\u00f8gn med diabetes som hoveddiagnose. Det er n\u00e5 ansatt diabetessykepleier ved alle diabetespoliklinikkene i Helse Nord, alle sykehus har en diabetesansvarlig overlege, alle har tilgang til klinisk ern\u00e6ringsfysiolog og med. avd. ved Nordlandssykehuset (NLSH) Bod\u00f8 og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Troms\u00f8 har tilgang til fotterapeut. Psykologstillingen (30 %) i Bod\u00f8 er ikke besatt. Situasjonen i prim\u00e6rhelsetjenesten er mer uoversiktlig. Kun 56 av ca. 520 fastleger (10,7 %) sender inn \u00e5rlige rapporter til Norsk diabetesregister for voksne. Data fra Salten viser at det er store og uakseptable kvalitetsforskjeller mellom fastlegene og delvis ogs\u00e5 mellom kommunene. Noen kommuner og noen fastlegekontor har opprettet stillinger for diabetes- /livsstilssykepleiere. Erfaringene tyder p\u00e5 at dette er en meget viktig faktor n\u00e5r det gjelder \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen i kommunehelsetjenesten. Evaluering av Helse Nords handlingsplan for diabetes Tabell 6 side 39 viser innfrielse av strukturm\u00e5l i perioden. Bortsett fra en ubesatt psykologstilling i Bod\u00f8 er alle m\u00e5l n\u00e5dd. Som det framg\u00e5r av tabell 7, 8 og 9 p\u00e5 side er m\u00e5let for blodsukkerkontroll (HbA1c) ikke n\u00e5dd, blodtrykksbehandlingen ved diabetes type 1 vurderes som meget god, ved diabetes type 2 er den fortsatt ikke optimal. For noen prosessm\u00e5l som unders\u00f8kelse av f\u00f8tter og urin-albumin, er det akseptable resultat ved diabetes type 1, men ikke ved type 2. Opplysninger om unders\u00f8kelse hos \u00f8yelege er ogs\u00e5 mangelfulle, s\u00e6rlig ved diabetes type 2. M\u00e5loppn\u00e5elsen for barn er meget god bortsett fra HbA1c-niv\u00e5et. N\u00e5r det gjelder kvaliteten p\u00e5 behandlingen i kommunehelsetjenesten er datagrunnlaget for d\u00e5rlig til at man kan si noe sikkert om det. Det var heller ikke med noen m\u00e5lsetting for det i den opprinnelige planen. Nye m\u00e5l og strategier for diabetestilbudet i Helse Nord Diabetesbehandlingen p\u00e5 sykehusene i Helse Nord er blitt bedre, men den er fortsatt ikke optimal. Den store utfordringen ligger imidlertid i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Kartlegging av kvaliteten p\u00e5 og omfanget av diabetesbehandlingen hos fastlegene er viktig for \u00e5 vurdere hvilke forbedringstiltak som er n\u00f8dvendige og hvor problemene er st\u00f8rst. Kvalitetsdata vil ogs\u00e5 gi kunnskap om i hvilken grad fordelingen av pasienter mellom niv\u00e5ene er optimal. En av hovedutfordringene framover blir derfor \u00e5 sette inn tiltak med tanke p\u00e5 dette. Vi foresl\u00e5r derfor \u00e5 opprette to nye sykepleierstillinger. Disse skal ha ansvar for \u00e5 utarbeide og tilrettelegge for kurs i kommunene og for \u00e5 implementere Noklus diabetesskjema p\u00e5 fastlegekontorene. En mer utadrettet virksomhet vil ogs\u00e5 kreve en ny endokrinologstilling i Bod\u00f8. Dette er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med tanke p\u00e5 aktiviteten ved diabetespoliklinikkken ved medisinsk avdelingen i Bod\u00f8. Nye tiltak som Helse Nord har direkte p\u00e5virkning p\u00e5: Opprettelse av to nye diabetessykepleierstillinger; en ved UNN Troms\u00f8 og en ved NLSH Bod\u00f8. Oppgavene er \u00e5 tilrettelegge for undervisning fra diabetesteamene i kommunehelsetjenesten og \u00e5 implementere Noklus diabetesskjema p\u00e5 fastlegekontorene. Opprettelse av en ny overlegestilling i endokrinologi ved NLSH Bod\u00f8. Psykologstillingen i Bod\u00f8 \u00f8kes til en full stilling, og et samarbeid med regionalt senter for sykelig overvekt vurderes. Det opprettes en ny psykolog-/psykiaterstilling i Troms\u00f8. Stillingene for diabetessykepleiere p\u00e5 alle sykehus opprettholdes. 8\n\n sender inn \u00e5rlige rapporter til Norsk diabetesregister for voksne.\")\n\n9 Arrangere minst ett diabeteskurs i hver kommune/helsekommune i Nord-Norge i perioden Stillingen som regional diabetessykepleier videref\u00f8res. Arrangere \u00e5rlige emnekurs i diabetes knyttet opp til Nettverkskonferansen (deltagelse av minimum 30 fastleger p\u00e5 hvert kurs). Det b\u00f8r av hensyn til rekruttering og stabilitet i tjenesten, etterstrebes \u00e5 tilby fulle stillinger for klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, og samarbeid mellom flere enheter eller niv\u00e5er i helsetjenesten er en mulig l\u00f8sning p\u00e5 sm\u00e5 steder. Kartlegge i hvor stor grad de nasjonale retningslinjene for screening av \u00f8yekomplikasjoner (retinopati) f\u00f8lges i Nord-Norge. o Dersom data viser tegn til kvalitetssvikt, m\u00e5 det etableres rutiner som sikrer at retningslinjene for \u00f8yescreening f\u00f8lges. Alle medisinske avdelinger p\u00e5legges fortsatt bruk av Noklus diabetesjournal ved alle polikliniske diabeteskonsultasjoner. o De \u00e5rlige rapportene fra Norsk diabetesregister for voksne brukes til en \u00e5rlig gjennomgang av kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen p\u00e5 sykehusene og til diskusjon av kvalitetsforbedrende tiltak. Nye tiltak som krever samarbeid mellom Helse Nord og kommunene eller andre instanser: Fastlegene oppfordres til bruk av Noklus diabetesskjema og innrapportering av data til Norsk diabetesregister for voksne. Bedre mulighet for IKT-kommunikasjon og rapportering mellom journalene p\u00e5 de forskjellige sykehusene og mellom journalene hos fastlegene og sykehusjournalene. Bedre tilrettelegging for hospitering p\u00e5 diabetespoliklinikkene for fastleger og diabetessykepleiere i kommunehelsetjenesten. Det b\u00f8r opprettes flere stillinger for diabetes-/livsstilssykepleiere i kommunene. Det arbeides for at det etableres takst for bruk av diabetessykepleier i prim\u00e6rhelsetjenesten p\u00e5 lik linje med sykehus. Det arbeides for \u00f8kning av takst for \u00e5rskontroll av diabetespasienter, med krav om bruk av Noklus diabetesskjema for \u00e5 utl\u00f8se taksten. Prim\u00e6rhelsetjenesten b\u00f8r opprette egne stillinger for klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, eventuelt samarbeide med spesialisthelsetjenesten om stillinger. \u00d8kt brukermedvirkning og evaluering av denne. 9\n\n f\u00f8lges i Nord-Norge.\")\n\n10 Oversikt over kostnader ved gjennomf\u00f8ring av foresl\u00e5tte tiltak: Helseforetak Tiltak Kostnader Nordlandssykehuset Bod\u00f8 UNN Troms\u00f8 UNN Troms\u00f8 Nordlandssykehuset Bod\u00f8 Overlege endokrinologi \u00d8kning av psykologstilling Etablering av psykolog-/ psykiaterstilling Ny stilling for to diabetessykepleier (tilrettelegging av utadrettet virksomhet, undervisning og implementering av Noklus diabetesskjema hos fastlegene) Kurs i kommunehelsetjenesten Reiseutgifter implementering av Noklus diabetesskjema Sum\n\n\n\n11 2 Innledning og bakgrunn 2.1 Prosjektgruppe og mandat Helse Nords handlingsplan for diabetes har etter fagr\u00e5dets oppfatning medf\u00f8rt betydelige forbedringer av diabetesbehandlingen p\u00e5 sykehusene i Nord-Norge. Planen har ogs\u00e5 vakt oppsikt i resten av diabetesmilj\u00f8et i Norge. I den opprinnelige planen ble det foresl\u00e5tt at man burde vurdere en evaluering av prosjektet av et frittst\u00e5ende organ. Siden dette ikke har skjedd fant Helse Nords fagr\u00e5d for diabetes det naturlig b\u00e5de \u00e5 evaluere og revidere den eksisterende planen. Form\u00e5let med evalueringen er \u00e5 beskrive de endringer som har skjedd som i planperioden, og hvilke konsekvenser dette har f\u00e5tt for diabetesomsorgen i Helse Nord. De m\u00e5lsettinger som ble lagt i planen er s\u00e5 langt som mulig evaluert. Dette gjelder b\u00e5de strukturelle og organisatoriske endringer s\u00e5 vel som kvalitetsm\u00e5l for selve behandlingen. Den f\u00f8rste planen omhandlet i hovedsak diabetesomsorgen i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen overf\u00f8rer en del av behandlingsansvaret for en rekke kronikergrupper til kommunehelsetjenesten. Det er derfor naturlig at man i revisjonen av handlingsplanen vektlegger samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i vesentlig st\u00f8rre grad enn man gjorde i den opprinnelige planen. M\u00e5lgruppen for planen er ledelsen i Helse Nord, ledelsen ved de ulike helseforetak i regionen, helsepersonell ved de enkelte foretak og i kommunehelsetjenesten som arbeider med pasienter og p\u00e5r\u00f8rende med diabetes, politikere i Nord-Norge og Diabetesforbundet. 2.2 Arbeidsmetode Arbeidet med revisjonen startet h\u00f8sten Tilgangen til kvalitetsdata for forekomst og behandling av diabetes er fortsatt mangelfull, men bedre enn ved utarbeidelsen av den f\u00f8rste handlingsplanen. Norsk pasientregister (NPR) har n\u00e5 personidentifiserbare data og kan gi p\u00e5litelige data om antall personer som blir behandlet ved poliklinikkene og ved sykehusene, men NPR har ingen kvalitetsdata. Norsk diabetesregister for voksne har relativt p\u00e5litelige data vedr\u00f8rende b\u00e5de omfanget av og kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen ved sykehusene i Nord-Norge, dog med den begrensning at ikke alle sykehus brukte systemet i hele Data vedr\u00f8rende kvaliteten p\u00e5 behandlingen hos fastlegene og i kommunehelsetjenesten er fortsatt meget ufullstendige. Den nye handlingsplanen, Fra handling til samhandling, oppsummerer dagens status i spesialisthelsetjenesten, beskriver de forbedringene som har skjedd som et resultat av Helse Nords diabetesstrategi , og kommer med konkrete forslag med tanke p\u00e5 tiltak for \u00e5 bedre diabetesomsorgen i Helse Nord ytterligere. S\u00e6rlig vektlegges samarbeidet mellom prim\u00e6r- og spesialisthelsetjenesten p\u00e5 bakgrunn av Samhandlingsreformen. I utgangspunktet besto prosjektgruppen av syv medlemmer av fagr\u00e5det, men underveis i revisjonen ble hele fagr\u00e5det involvert i prosessen. Til sammen har gruppa hatt 16 m\u00f8ter. 11\n\n\n\n12 Data ble innhentet fra Helsedirektoratet/Norsk Pasientregister (NPR) Norsk diabetesregister for voksne/noklus Data fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes (Barnediabetesregisteret) Evalueringsskjema sendt til diabetesteamene Reseptregisteret Diabetesforbundet Oppdragsdokumenter Fagr\u00e5det har best\u00e5tt av Claudi, Tor, overlege Nordlandssykehuset Bod\u00f8 Joakimsen, Ragnar, overlege UNN Troms\u00f8 Jenssen, Trond, professor dr. med, Universitetet i Troms\u00f8/ OUS Rikshospitalet, Oslo Stefansen, Dag, overlege Helgelandssykehuset Sandnessj\u00f8en Veimo, Dag, overlege Nordlandssykehuset Bod\u00f8 Holund, Andreas, fastlege Narvik Davidsen, Anne Herefoss, fastlege Alta Pedersen, Lisbeth, r\u00e5dgiver/regional diabetessykepleier Nordlandssykehuset Bod\u00f8 Langvoll, Gunn-Kristin, diabetessykepleier, Finnmarkssykehuset Hammerfest Lorentsen, Nina, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, Helgelandssykehuset Mosj\u00f8en Pettersen, Grete, brukerrepresentant, Diabetesforbundet Nordland Skille, Nina, brukerrepresentant (erstattet Grete Pettersen v\u00e5r 2013), Diabetesforbundets sentralstyre Karlsen, Helga Marie, diabetessykepleier UNN Harstad 2.3 H\u00f8ring Planen ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i henhold til Helse Nords vanlige rutiner for h\u00f8ringsutsendelse. De fleste h\u00f8ringsuttalelsene var i hovedsak meget positive. Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset \u00f8nsket begge \u00e5 styrke de lokale diabetesteamene framfor \u00e5 opprette to nye sykepleierstillinger i Bod\u00f8 og Troms\u00f8. De \u00f8nsker \u00e5 opprette en % ny diabetessykepleier per helseforetak. Medisinsk avdeling ved UNN Harstad \u00f8nsket en \u00f8kning av diabetessykepleierstillingen med 25 % stilling. Finnmarkssykehuset \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 styrke bemanningen ved barneavdelingen med en 50 % stilling som diabetessykepleier. Videre \u00f8nsket de 20 % psykologstilling ved hvert diabetesteam i stedet for \u00f8kningen av psykologstillingen i Bod\u00f8. Arbeidsgruppa holder fast ved at det er hensiktsmessig \u00e5 styrke teamene i Bod\u00f8 og Troms\u00f8. Erfaringene bl.a. fra Bod\u00f8 er at det vil v\u00e6re en n\u00e6rmest konstant konflikt mellom kurativt arbeid og utadrettet virksomhet dersom planleggingen og tilretteleggingen av den utadrettede virksomheten ikke holdes adskilt fra teamene og det kurative arbeidet. Hensikten med de to foresl\u00e5tte sykepleierstillingene er at de skal arbeide utadrettet og betjene hele landsdelen og ikke delta i det vanlige kliniske arbeidet ved teamene i Bod\u00f8 og Troms\u00f8. Oppl\u00e6ring i installasjon og implementering av Noklus diabetesskjema p\u00e5 fastlegekontorene vil ogs\u00e5 kreve s\u00e5 mye oppl\u00e6ring og erfaring at det vurderes som lite 12\n\n\n13 hensiktsmessig \u00e5 fordele dette p\u00e5 mange personer. Vi vil derfor opprettholde v\u00e5rt opprinnelige forslag. Erfaringen er at det er vanskelig \u00e5 besette reduserte psykologstillinger. De foresl\u00e5tte 20 %- stillinger ved alle teamene tror vi derfor det vil bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 besette, og vi vil ikke g\u00e5 inn for det. Finnmarkssykehuset foresl\u00e5r videre at stillingen som regional diabetessykepleier omgj\u00f8res til en \u00e5rem\u00e5lsstilling med varighet fire \u00e5r. De savner ogs\u00e5 omtale av klinisk dietetist som et alternativ til kliniske ern\u00e6ringsfysiologer, da stillingene som klinisk ern\u00e6ringsfysiolog i Finnmark er besatt av personer med denne utdanningen. Finnmarkssykehuset etterlyser ogs\u00e5 mer spesifikke krav til hva kommunene skal bidra med og mener at dette b\u00f8r presiseres i samarbeidsavtalene med kommunene. Bod\u00f8 kommune etterlyser kost-nytteeffekt av \u00e5 ansette diabetessykepleiere og kliniske ern\u00e6ringsfysiologer i kommunehelsetjenesten. 2.4 Bakgrunn Fortsatt finnes det f\u00e5 data p\u00e5 forekomst (prevalens og insidens) av diabetes i Norge. Dette gjelder ogs\u00e5 for Nord-Norge. Det finnes forel\u00f8pig ikke noe nasjonalt register som inneholder data p\u00e5 antall personer som har diabetes i landet. Barneavdelingene har gode data p\u00e5 antall barn med diabetes og kvaliteten p\u00e5 behandlingen. Det finnes noen unders\u00f8kelser fra allmennpraksis i Salten og i Alta som viser at det er store forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder kvaliteten vurdert ved b\u00e5de prosess- og resultatindikatorer. En unders\u00f8kelse fra noen kommuner i Salten i 2011 viser ogs\u00e5 at det er uakseptable kvalitetsforskjeller mellom fastlegene n\u00e5r det gjelder diabetesbehandling. Det er ogs\u00e5 store variasjoner fra legekontor til legekontor og fra kommune til kommune. Data fra Norsk diabetesregister for voksne tyder p\u00e5 at det ogs\u00e5 er et stort forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder diabetesbehandlingen p\u00e5 sykehusene. Tall fra voksendiabetesregisteret viser i tillegg at det mangler data vedr\u00f8rende kontroll hos \u00f8yelege for 25 % av pasientene med diabetes type 1. Reseptregisteret inneholder data p\u00e5 bruk av blodsukkersenkende medikamenter. Disse data er registrert i den kommunen hvor pasientene henter ut medisinene, ikke etter bosted, men det er neppe grunn til \u00e5 anta at dette vil p\u00e5virke tallene i vesentlig grad (se tabell 1). \u00d8kningen i Nord-Norge fra 2006 til 2012 har v\u00e6rt p\u00e5 28 % (hele landet 29 %). Kostnader for medikamentell blodsukkersenkende behandling utlevert ved apotek i Nord-Norge i 2012 var 57 millioner (sykehus og sykehjem er ikke i med i beregningen) (kilde: 13\n\n\n\n14 Tabell 1 \u00d8kning i antall personer som bruker blodsukkersenkende medisiner i perioden , bosatt i henholdsvis helseregion Nord-Norge og p\u00e5 landsbasis. \u00c5r Antall personer i Nord-Norge Antall personer i Norge \u00d8kning fra foreg\u00e5ende \u00e5r i Nord-Norge Prosentvis \u00f8kning i Nord- Norge Prosentvis \u00f8kning p\u00e5 landsbasis ,5 5, ,0 5, ,0 4, ,0 4, ,6 3, ,0 2,7 Dersom man antar at ca. 10 % av alle med diabetes har type 1, og at ca. 1/3 av de med diabetes type 2 kun bruker kostbehandling, vil det gi et estimert antall personer med diabetes i Nord-Norge p\u00e5 ca Tall fra Helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag og fra Troms\u00f8-unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at det finnes et tilsvarende antall personer med uoppdaget diabetes. I Helse Nord kan man derfor formode at det finnes personer med diabetes. Befolkningen i Nordland ( ), Troms ( ) og Finnmark (73 787) er totalt Dette gir en diabetesprevalens p\u00e5 ca. 5 %, noe som er h\u00f8yere enn det man finner for landet som helhet ved \u00e5 benytte samme estimat. Det ser ut til at \u00f8kningen har en fallende tendens b\u00e5de i Nord-Norge og i landet som helhet. Det er for tidlig \u00e5 si om denne trenden er varig. \u00d8kningen p\u00e5 25 % i antall personer som bruker blodsukkersenkende medikamenter over en fem\u00e5rsperiode, er uansett meget alarmerende. Det er neppe noen enkel og entydig forklaring p\u00e5 denne \u00f8kningen, men generelle livsstilsendringer i befolkningen med \u00f8kende overvekt og reduksjon i den totale fysiske aktiviteten spiller sannsynligvis en sentral rolle. Forekomsten av diabetes \u00f8ker med \u00f8kende alder, og endringer i alderssammensetningen i befolkningen med \u00f8kende antall eldre er ogs\u00e5 en viktig faktor. Prim\u00e6rforebyggende tiltak blir viktige dersom man skal forhindre en videre \u00f8kning i antall personer med diabetes, og en \u00f8kning i forekomsten av diabetiske senkomplikasjoner. Utvikling av diabetes og diabetiske senkomplikasjoner vil ha store konsekvenser for den enkelte, men ogs\u00e5 medf\u00f8re \u00f8konomiske og personellmessige belastninger b\u00e5de for kommunehelsetjenesten og helseforetakene. \u00d8konomiske beregninger viser at en bedring av kvaliteten p\u00e5 diabetesomsorgen vil medf\u00f8re betydelige \u00f8konomiske gevinster for samfunnet og store helsemessige gevinster for den enkelte pasient. Dette er en viktig begrunnelse for fortsatt satsing innen diabetesomr\u00e5det. 2.5 Overordnede f\u00f8ringer Nasjonal strategi for diabetesomr\u00e5det Helse- og omsorgsdepartementet la sommeren 2006 fram en strategi for \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen, Nasjonal strategi for diabetesomr\u00e5det Helsedirektoratet var ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltakene i strategien. Et overordnet m\u00e5l 14\n\n\n\n15 var \u00e5 legge til rette for bedre kvalitet, kapasitet og samhandling mellom alle ledd i diabetesomsorgen. Noen av de viktigste satsingspunktene var tiltak for \u00e5 forhindre den stadig \u00f8kende veksten i diabetespopulasjonen, bedret diagnostikk av pasienter med ikkediagnostisert diabetes, st\u00f8tte til videre oppbygging av Norsk diabetesregister for voksne, samt fokus p\u00e5 at gjeldende kliniske retningslinjer implementeres i prim\u00e6rhelsetjenesten. Strategien ble forlenget t.o.m. 2011, og i Helse- og omsorgsdepartementets NCD-strategi (se ) anf\u00f8res det at m\u00e5lene i strategien skal videref\u00f8res og at det m\u00e5 arbeides videre med implementering og oppf\u00f8lging. I regjeringserkl\u00e6ringen fra den nye regjeringen st\u00e5r det ogs\u00e5 at regjeringen vil \"f\u00f8lge opp enigheten i diabetesplanen\" Helse Nords handlingsplan for diabetes Handlingsplanen var en del av Helse Nords satsing p\u00e5 eldre og kronisk syke, ogs\u00e5 kalt kronikersatsingen. Dette er en samlet satsing p\u00e5 geriatri, habilitering/rehabilitering, reumatologi og diabetes. Det er utviklet handlingsplaner for alle disse pasientgruppene. Helse Nords handlingsplan for diabetes var banebrytende med tanke p\u00e5 \u00e5 organisere diabetesbehandlingen i hele det regionale helseforetaket. Handlingsplanen var hovedsakelig ment \u00e5 forbedre diabetesomsorgen i spesialisthelsetjenesten. Intensjonene i denne handlingsplanen er godt p\u00e5 vei fullf\u00f8rt (se kapittel 4) Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes Helsedirektoratet utga i 2009 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes. Retningslinjene gir klare f\u00f8ringer for prosedyrer, behandlingsstrategier, ansvarsomr\u00e5der og behandlingsm\u00e5l. De anbefaler, p\u00e5 lik linje med Helse Nords handlingsplan for diabetes fra 2008, at det skal opprettes diabetesteam p\u00e5 alle sykehus og at disse ogs\u00e5 skal ha en utadrettet oppgave overfor kommunehelsetjenesten. Diabetesteamenes oppgave deles i fire: Pasientbehandling Oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende (barneavdelingene har s\u00e6rlig ansvar for oppl\u00e6ring i skole og barnehage) Oppl\u00e6ring av helsepersonell b\u00e5de innen helseforetakene og i kommunehelsetjenesten Samarbeid med prim\u00e6rhelsetjenesten og kommunale helseinstitusjoner De nasjonale retningslinjene anbefaler ogs\u00e5 diabetesteam ved barneavdelingene, men disse teamene har ikke samme behov for \u00e5 ha med fotterapeut, karkirurg og ortoped, mens sosionom er viktigere. N\u00e5r sykehusene rapporterer til Norsk diabetesregister for voksne, gir registeret tilbakemelding om i hvilke grad anbefalingene i retningslinjene blir fulgt opp ved sykehuspoliklinikkene. Vi savner imidlertid data om dette fra prim\u00e6rhelsetjenesten. Innrapporteringen til registeret fra prim\u00e6rhelsetjenesten er meget ufullstendig. Helsedirektoratet starter i 2014 arbeidet med revisjon av de nasjonale faglige retningslinjene. 15\n\n anf\u00f8res det at m\u00e5lene i strategien skal videref\u00f8res og at det m\u00e5 arbeides videre med implementering og oppf\u00f8lging.\")\n\n16 2.5.4 Samhandlingsreformen Stortingsmelding 47, \"Samhandlingsreformen. Rett behandling p\u00e5 rett sted til rett tid\" tr\u00e5dte i kraft fra , med gradvis innf\u00f8ring. Den legger sterke f\u00f8ringer for \u00f8kt ansvar i kommunehelsetjenesten spesielt for pasienter med kroniske sykdommer som KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser. Disse sykdommene er i sterk vekst, og b\u00e5de forebygging og behandling krever samhandling. Hovedintensjonen bak reformen er \u00e5 overf\u00f8re ansvaret s\u00e6rlig for kronikergruppene fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Tanken bak dette er blant annet \u00e5 redusere skillet mellom forebyggende og kurativ medisin. Ved \u00e5 satse p\u00e5 prim\u00e6r- og sekund\u00e6rforebyggende tiltak, kan kommunene p\u00e5 sikt redusere helseutgiftene. Eksempelvis kan man tenke seg at kommunene ved \u00e5 prioritere tiltak som reduserer forekomsten av overvekt, kan redusere antall personer b\u00e5de med overvekt, komplikasjoner av overvekt og antall personer som utvikler diabetes. Ved \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 diabetesbehandlingen kan kommunene redusere utgiftene til behandling av b\u00e5de diabetes i seg selv og diabetiske senkomplikasjoner. Kommunene skal overta en st\u00f8rre del av behandlingsansvaret b\u00e5de for pasienter som trenger innleggelse i sykehus og polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. De skal ogs\u00e5 overta ansvaret for oppl\u00e6ring av pasientene via en overf\u00f8ring av l\u00e6rings- og mestringssentrene fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Tanken bak dette er god, men man ser n\u00e5 at noen kommuner p\u00e5legges et ansvar de ikke har faglig kompetanse til. Eksempelvis har kun noen f\u00e5 kommuner i Nord-Norge kompetanse til oppl\u00e6ring av personer med diabetes. Diabetessykepleiere mangler i stor grad i kommunehelsetjenesten. Sm\u00e5 kommuner vil heller ikke ha den faglige kompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 arrangere l\u00e6rings- og mestringskurs for en rekke sykdomsgrupper. Et annet problem er at noen sykehus reduserer kapasiteten ved poliklinikkene med begrunnelse at ansvaret skal overf\u00f8res til fastlegene. Dette skjer uten at man har etablert samhandlingsrutiner som sikrer \u00f8kt kompetanse blant fastlegene, og uten klare avtaler om behandlingsstrategier og behandlingsm\u00e5l b\u00e5de for sykdomsgrupper og for den enkelte pasient Oppdragsdokumenter til Helse Nord RHF fra Helse- og omsorgsdepartementet Oppdragsdokumentet gir f\u00f8ringer til de regionale helseforetakene. Det er blant annet anbefalt innf\u00f8ring av elektronisk diabetesjournal og antall fotamputasjoner hos personer med diabetes er en av de sentrale kvalitetsindikatorene foretakene skal rapportere om. Helseforetakene skal bidra til implementering av de nasjonale diabetesretningslinjene og f\u00f8lge opp m\u00e5lsetningene i retningslinjene med konkrete tiltak, herunder etablere tverrfaglige diabetesteam og tiltak for \u00e5 redusere diabetiske senkomplikasjoner. Oppdragsdokumentet legger ogs\u00e5 opp til innf\u00f8ring av en elektronisk diabetesjournal Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) \u00c5rlig starter 500 nye pasienter med nyreerstattende behandling (dialyse eller nyretransplantasjon) i Norge. Av disse har 1/3 diabetes. Den relative forekomsten av begynnende og manifest diabetisk nyreskade hos personer med diabetes type 1 og type 2 er p\u00e5 ca. 20 %, det vil si ca personer i Nord-Norge. Av disse kan man forvente at ca. 500 har en alvorlig diabetisk nyreskade og risikerer \u00e5 utvikle nyresvikt med behov for dialyse. Handlingsplanen om kronisk nyresykdom ble lansert i 2011, og vektlegger at 16\n\n\n\n17 diabetes og hypertensjon er blant de viktigste \u00e5rsakene til kronisk nyresykdom. Forebygging, god behandling og oppf\u00f8lging av personer med disse sykdommene vil ogs\u00e5 redusere forekomsten av kronisk nyresykdom. Handlingsplanen vektlegger forebygging av kronisk nyresykdom b\u00e5de ut fra et folkehelseperspektiv og et individrettet forebyggingsperspektiv. Av betydning for Helse Nords arbeid er det at ogs\u00e5 her m\u00e5 samspillet mellom 1. linjetjenesten (hvor de fleste pasientene tas h\u00e5nd om) og 2. linjetjenesten forbedres, slik at n\u00f8dvendige tiltak kan iverksettes til riktig tid for \u00e5 forebygge avansert nyresykdom Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) I Nasjonal helseplan ( ) presenterte regjeringen status for helsetjenesten i Norge og foreslo politiske tiltak for en bedre helsetjeneste. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet i perioden. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar \u00e5 fremme helse og forebygge sykdom, og \u00e5 sikre n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig \u00f8konomi, kj\u00f8nn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. I planen legger regjeringen en bred tiln\u00e6rming til grunn. Gjennom en aktiv folkehelsepolitikk og en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste, legges grunnlaget for en friskere befolkning Folkehelsemeldingen Nordmenn har generelt god helse, men vi st\u00e5r n\u00e5 overfor nye utfordringer. Endrede levevaner og for lite fysisk aktivitet, f\u00f8rer til en \u00f8kende overvekt og \u00f8kende forekomst av livsstilssykdommer som KOLS, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. Dette vil f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning for befolkningens helse fremover. Dette er utfordringer som ikke kan m\u00f8tes p\u00e5 legekontoret eller operasjonsbordet. Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet. I Stortingsmelding 34 ( ), Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar, presenterer regjeringen en samlet strategi for \u00e5 utvikle en folkehelsepolitikk som i stor grad fokuserer p\u00e5 forebygging. Bare en av tre voksne er kjent med myndighetenes r\u00e5d om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. For \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om fysisk aktivitet har Helsedirektoratet f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. En f\u00f8rste kampanje vil bli gjennomf\u00f8rt i I Folkehelsemeldingen legger regjeringen fram en politisk m\u00e5lsetting om \u00e5 bedre folkehelsen. Det foreligger ingen forslag til konkrete tiltak rundt diabetes i meldingen, og heller ingen p\u00e5legg til kommunene. De konkrete m\u00e5lene i Folkehelsemeldingen er: Norge skal v\u00e6re blant de tre landene i verden som har lengst levealder. Befolkningen skal oppleve flere leve\u00e5r med god helse og reduserte sosiale helseforskjeller. Man skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene foresl\u00e5s det tiltak som et helsefremmende samfunn, helse gjennom hele livsl\u00f8pet, mer forebygging i helse- og sosialtjenesten, mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og et nasjonalt system for \u00e5 f\u00f8lge opp folkehelsepolitikken. Folkehelsemeldingen m\u00e5 ogs\u00e5 sees i sammenheng med NCD-strategien (se ). 17\n\n og 2.\")\n\n18 Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse Innvandrere fra s\u00e6rlig det indiske subkontinent har en vesentlig h\u00f8yere forekomst av diabetes type 2 enn befolkningen for \u00f8vrig. I tillegg har en stor andel i enkelte innvandrergrupper ingen eller liten utdanning, de er overrepresentert i lavinntektsgrupper og har lavere sysselsetting enn befolkningen for\u00f8vrig. Den fysiske aktiviteten synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re lavere og noen grupper har h\u00f8yere forekomst av overvekt. Alt dette er forhold som \u00f8ker forekomsten av diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer. Regjeringen la i 2013 fram en nasjonal strategi om innvandreres helse. De viktigste tiltakene som foresl\u00e5s er: Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten Vektlegge innvandrerhelse i utdanning av helsepersonell Mer forskning om innvandrerhelse Styrke arbeidet med gjennomf\u00f8ringen av Diabetesforbundets strategi i forhold til diabetes og innvandrere o Diabeteslinjen p\u00e5 flere spr\u00e5k (arabisk, tyrkisk, somali, urdu og punjabi) o Informasjonsbrosjyrer p\u00e5 flere spr\u00e5k o M\u00e5lrettede tiltak overfor innvandrergrupper STORK-prosjektet i Groruddalen holdes fram som et godt eksempel p\u00e5 hvordan man kan bruke eksisterende helsetilbud for \u00e5 bedre tilbudet til gravide innvandrere NCD-strategi. For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer: hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Som en oppf\u00f8lging av Folkehelsemeldingen la HOD fram en strategi med tanke p\u00e5 forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer, KOLS, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer. N\u00e5r det gjelder diabetesomr\u00e5det er mange av forslagene gjenkjennbare med tanke p\u00e5 Helse Nords n\u00e5v\u00e6rende diabetesstrategi og denne reviderte versjonen. M\u00e5lene i strategien er: Norge skal bli et foregangsland for forebygging av diabetes type 2. Andelen med ukjent diabetes type 2 skal reduseres. Utviklingen av senkomplikasjoner skal reduseres. Norge skal bli et foregangsland for god og likeverdig behandling av diabetes. Diabetesomsorgen skal ha en sterk brukerorientering. \u00d8kt oppmerksomhet p\u00e5 innvandrergrupper og andre med h\u00f8y risiko. De viktigste tiltakene for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene er: Videref\u00f8re det forebyggende arbeidet rettet mot kjente risikofaktorer som usunt kosthold, overvekt, fysisk inaktivitet og tobakk. Implementere og oppdatere de nasjonale diabetesretningslinjene. Tilstrekkelig oppl\u00e6ring av pasienter med diabetes og deres p\u00e5r\u00f8rende. Bedre innrapportering av data til Nasjonalt diabetesregister/noklus diabetesskjema. Sikre god l\u00e6ring mellom sykehusene ved \u00e5 utveksle erfaringer for eksempel i regionale helseplaner slik det er gjort i Helse Nord. Utvikle pilot for kommunalt oppf\u00f8lgingstilbud til voksne med diabetes type 2. 18\n\n\n\n19 Nasjonale kostr\u00e5d for \u00e5 fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Sammenhengen mellom kosthold og helse er kompleks, og den internasjonale forskningen p\u00e5 dette fagomr\u00e5det er omfattende. For \u00e5 oppsummere denne forskningen p\u00e5 en systematisk m\u00e5te nedsatte Nasjonalt r\u00e5d for ern\u00e6ring en arbeidsgruppe i 2006 med oppdrag \u00e5 oppdatere det faglige grunnlaget for nasjonale kostr\u00e5d. Med henblikk p\u00e5 diabetes er f\u00f8lgende r\u00e5d aktuelle: Moderat vektreduksjon (7 % kroppsvekt), regelmessig fysisk aktivitet (150 min/uke), og redusert inntak av energi og fett reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette gjelder personer med overvekt og fedme. Regelmessig fysisk aktivitet ( 30 min. moderat intensitet per dag) reduserer risiko for type 2-diabetes. Et kosthold med \\<30 E % fett, mettet fett \\<10 E% og fiber \\>15 gram per 1000 kcal reduserer risiko for type 2-diabetes. Et inntak av kostfiber (14 gram per 1000 kcal) og fullkorn (50 % av korninntaket) reduserer risiko for type 2-diabetes. Dette gjelder personer med overvekt og fedme. Overvekt og fedme/abdominal fedme, fysisk inaktivitet, og inntak av transfettsyrer \u00f8ker risiko for type 2-diabetes. Se ogs\u00e5 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) Oppskrift for et sunnere Norge Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om spesialisthelsetjenesten sier at sykehusene skal ivareta pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, og oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. Spesielt skal ansatt helsepersonell gis en oppl\u00e6ring, etterutdanning og videreutdanning som er p\u00e5krevd for at den enkelte skal kunne utf\u00f8re sitt arbeid forsvarlig. Videre skal helsepersonell ansatt p\u00e5 sykehus gi kommunehelsetjenesten r\u00e5d, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er p\u00e5krevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne l\u00f8se sine oppgaver etter lov og forskrift Brukermedvirkning I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven har pasienten krav p\u00e5 informasjon om sykdom og behandling. I Stortingsmelding nr. 10, \"God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten\" ( ) vektlegges det i st\u00f8rre grad enn tidligere \u00e5 utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste, med \u00f8kt satsing p\u00e5 systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet. Pasienter og brukeres behov skal st\u00e5 i sentrum, men en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste vil kreve omstilling og nytenkning. Hvis tjenesten skal lykkes med en slik omstilling er det n\u00f8dvendig med oppl\u00e6ring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsst\u00f8tte, og kultur- og holdningsendringer. I NCD-strategien er et av m\u00e5lene at brukeren skal bli trygg nok i sin rolle for \u00e5 v\u00e6re aktivt med i behandlingen av egen diagnose. 19\n\n reduserer risiko for type 2-diabetes.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f2783ef-0fbd-4654-aa5b-c65923f59053"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hoie---Hadde-ikke-til-hensikt-a-holde-tilbake-informasjon-300573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:58Z", "text": " - \n \n \n GRILLET: H\u00f8ie gjentok i h\u00f8ringen fredag at han har holdt seg godt innenfor helseforetaksloven i sykehusstriden.\n\n# H\u00f8ie: - Hadde ikke til hensikt \u00e5 holde tilbake informasjon\n\nHelseminister Bent H\u00f8ie (H) m\u00e5tte svare p\u00e5 hvordan han forholder seg til loven da han forklarte seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9 om sykehussaken p\u00e5 Nordvestlandet.\n\nNTB\n\n 13. feb. 2015 19:31, oppdatert 19:58 \n\nH\u00f8ie gjentok i h\u00f8ringen fredag at han har holdt seg godt innenfor helseforetaksloven, og at vedtaket om \u00e5 legge et nytt sykehus til Molde er gyldig. Det er n\u00f8dvendig med l\u00f8pende dialog mellom statsr\u00e5den og styrene i slike saker, sa han.\n\n\u2014 Jeg kan gi uttrykk for mitt forel\u00f8pige syn i samtaler. Styrene har en plikt til \u00e5 ta en beslutning og fatte det vedtaket som de selv finner riktig, sa H\u00f8ie.\n\nHelseministeren ba flere ganger om at h\u00f8ringen m\u00e5tte g\u00e5 for lukkede d\u00f8rer dersom han skulle svare p\u00e5 noen av komiteens sp\u00f8rsm\u00e5l, fordi han mente han da m\u00e5tte g\u00e5 inn p\u00e5 personalpolitikk. Dette mente komiteen ikke var n\u00f8dvendig.\n\nKomit\u00e9leder Martin Kolberg (Ap) ville ha svar p\u00e5 H\u00f8ies forhold til loven og \u00abp\u00e5standen din om at du kan opptre i fortrolighet\u00bb.\n\n\u2014 Stortinget m\u00e5tte sp\u00f8rre fem ganger f\u00f8r du oppga at du hadde gitt et signal i august. Det var f\u00f8rst da Stortinget spurte at du svarte, sa Kolberg.\n\n\u2014 Jeg pr\u00f8vde ikke \u00e5 skjule at jeg hadde hatt kontakt, men begrunnet overfor Stortinget hvorfor jeg ikke opplyste om dette. Jeg hadde ikke til hensikt \u00e5 holde tilbake informasjonen, svarte H\u00f8ie. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1830e6c-9b1c-4d5b-a58f-84434d84aebb"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Russere-skal-sjekke-norske-slakterier-354489b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:22Z", "text": " - \n \n FOTO: Jan Tore Glenjen \n\n# Russere skal sjekke norske slakterier\n\nRussiske veterin\u00e6rer skal de neste ukene inspisere 22 slakterier, fryselagre og storfebesetninger i Norge. Deriblant Norturas anlegg p\u00e5 Forus, Sandeid og i Egersund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "939dd30c-ba4d-4796-a929-0eebaca22cf6"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2013/05/frankrike-innfrer-piratskatt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:46Z", "text": "## 30\\. mai 2013\n\n### Frankrike innf\u00f8rer \u00abpiratskatt\u00bb\n\nEn fransk kommisjon har p\u00e5 vegne av regjeringen lagt frem et forslag om \u00e5 legge p\u00e5 inntil fire prosent i \u00abkulturskatt\u00bb p\u00e5 smarttelefoner, nettbrett, pc-er, spillkonsoller og annet utstyr med internettilkobling.\u00a0Pengene skal \u00f8remerkes produksjon av fransk kultur, skriver Financial Times. \n \nKulturminister Aur\u00e9lie Filippetti sier det er bare rimelig at elektronikkprodusentene bidrar til kulturlivets inntekter, ettersom produsentene selv tjener penger p\u00e5 \u00e5 lage dingser som brukes til \u00e5 spre og vise kultur, ofte uten at opphavspersonene har kontroll p\u00e5 spredningen. \n \n postet av Jon Hoem kl 17:51 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e43e697a-0d8c-4947-a25b-413e857d75d1"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/derfor-liker-vennene-dine-falske-facebook-videoer/61221277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:52Z", "text": "# Derfor liker vennene dine falske Facebook-videoer\n\nTrodde de trykket p\u00e5 en video, men ble lurt til \u00e5 trykke p\u00e5 likerknappen.\n\n20\\. mai 2014 kl. 18.00\n\n\u00abLook what happens next when this girl walks naked down the street, CLICK TO WATCH THE VIDEO\u00bb.\n\nDenne posten, med et bilde av en splitter naken kvinne, sprer seg blant norske Facebook-brukere i disse dager. Vennene v\u00e5re har likt den, hevder Facebook, og viser den derfor p\u00e5 tidslinjen v\u00e5r.\n\n**Men vennene v\u00e5re har ikke likt den *med vilje*.**\n\nDe har blitt lurt.\n\n### Falsk video\n\nMetoden er en variant av \u00abclickjacking\u00bb (\u00abklikk-kapring\u00bb), ofte kalt \u00ablikejacking\u00bb.\n\n**Man kaprer, eller lurer til seg, liker-klikk fra folk som overhodet ikke liker innholdet.**\n\n\n\nDet siste eksempelet vi har sett, fungerer slik: \n\n1. Offeret f\u00e5r opp innlegget i sin Facebook-str\u00f8m, fordi andre venner har likt det.\n2. Innlegget lokker med en naken dame og en snodig situasjon, og bildet etteraper en video man kan spille av der og da.\n3. Offeret klikker p\u00e5 bildet, som viser seg \u00e5 f\u00f8re han videre til en nettside.\n4. Her m\u00f8ter offeret det samme bildet, med en stor spill-knapp. Under har tilsynelatende andre Facebook-brukere kommentert med innlegg som \u00abOMG I can't believe what I just saw\u00bb. Hele siden immiterer Facebooks design.\n5. Men videoen er falsk, det samme er kommentarene under. Og trykker du p\u00e5 spillknappen liker du innlegget p\u00e5 Facebook.\n\n### Slik fungerer det\n\n\n\n \n\u00c5 kapre klikk p\u00e5 denne m\u00e5ten handler om hvordan alle nettsider fungerer, og som alltid ved svindel: Misbruk av tillit.\n\n - Alt du trykker p\u00e5 p\u00e5 en nettside kj\u00f8rer en bestemt sekvenskode. N\u00f8yaktig hva denne koden *gj\u00f8r*, er for de fleste av oss vanskelig \u00e5 vite. Men man stoler p\u00e5 at et klikk p\u00e5 en video kj\u00f8rer kode for \u00e5 spille av videoen.\n - **Men i v\u00e5rt eksempel er det ikke slik kode som kj\u00f8res n\u00e5r du trykker p\u00e5 spillknappen. Enkelt sagt kj\u00f8rer den samme koden som n\u00e5r du trykker p\u00e5 en vanlig Facebook-likeknapp.**\n - Spillknappen er alts\u00e5 en kamuflert \u00abFacebook-tommel\u00bb.\n\n**Visste du at alt du kommenterer under offentlige Facebook-innlegg ogs\u00e5 blir offentlig?**\n\n### Unng\u00e5 fellen\n\n##### Hva er vitsen? \n\n\u00c5 f\u00e5 deg til \u00e5 like og spre sider som dette er ikke m\u00e5let i seg selv.\n\nSidene som spres kan sende deg videre, til for eksempel skadevare, markedsunders\u00f8kelser eller sider hvor du binder deg til kostbare abonnementer.\n\nUansett hvor de sender deg, er m\u00e5let for bakmennene klart: \u00c5 tjene penger.\n\nTipset for \u00e5 unng\u00e5 slikt, er ganske enkelt: V\u00e6r skeptisk\\!\n\n**Det er ikke spesielt vanskelig \u00e5 kjenne igjen slike poster, da de ofte spiller p\u00e5 sex, og lover noe helt utrolig om du bare trykker p\u00e5 videoen. En video som aldri spilles av direkte i tidslinjen, men alltid p\u00e5 eksterne sider, med snodige nettadresser.**\n\nOg sjekker du kommentarfeltet under innlegget, vil du raskt se om andre har avsl\u00f8rt svindelen f\u00f8r deg.\n\n\\- Jeg klikker s\u00e5 godt som aldri p\u00e5 lenker p\u00e5 Facebook, i alle fall ikke om de har noe sensasjonspreget over seg, sa Frank Stien i Telenors sikkerhetssenter til Dinside da 22. juli-tragedien ble utnyttet til \u00e5 spre falskt Facebook-innhold.\n\n#### Har du sett slikt p\u00e5 Facebook?\n\n##### (Avsluttet)\n\nJa, men ikke blitt lurt(65%)\u00a02096\n\nJa, og har blitt lurt(23%)\u00a0756\nNei(11%)\u00a0369\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n**Her finner du flere gode tips til \u00e5 unng\u00e5 falskt innhold p\u00e5 Facebook\\!**\n\n### Angre p\u00e5 klikket\n\nHar du v\u00e6rt uheldig og trykket p\u00e5 en slik video, kan du gj\u00f8re f\u00f8lgende for \u00e5 angre: \n\n - G\u00e5 inn p\u00e5 din egen Facebook-profil. Finner du innlegget her, kan du trykke p\u00e5 pilen til h\u00f8yre for innlegget og velge \u00abSlett...\u00bb.\n - Andre ganger m\u00e5 du velge \u00abVis aktivitetslogg\u00bb til h\u00f8yre for navnet ditt, finne innlegget i listen, trykke p\u00e5 blyantikonet og velge \u00abLiker ikke\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3523743e-122d-4d5c-a460-7fa1804f1704"} +{"url": "http://radioh.no/knivstukket-og-banket-opp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:03Z", "text": "\n\n# Knivstukket og banket opp\n\n### Tre menn er p\u00e5grepet etter at en mann ble knivstukket og banket opp i et boligomr\u00e5de i Haugesund i natt.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 05.03.2016 07:07:27\n\nDet var klokken 00.06 at politiet fikk inn telefoner fra flere vitner som meldte om en voldshendelse ute i en gate i et boligomr\u00e5de i nordre bydel.\n\n\u2013 Mens vi var p\u00e5 vei til stedet med flere patruljer, fikk vi melding om at en mann var knivstukket og at gjerningsmennene forlot stedet i\u00a0en bil, opplyser operasjonsleder Jarle Utne-Reitan hos politiet.\n\nBev\u00e6pnet politi dro dermed til stedet sammen med ambulanse, mens andre patruljer tok opp jakten p\u00e5 gjerningsmennene.\n\n\u2013 En norsk mann i midten av 30-\u00e5rene ble opps\u00f8kt hjemme av minst tre menn. Forn\u00e6rmede ble utsatt for en rekke slag og han endte opp med en stikkskade i ryggen, opplyser operasjonslederen.\n\nDen skadde mannen ble brakt til Haugesund sykehus og skal ikke ha livstruende skader.\n\n\u00a0\n\n**P\u00e5grepet i bil** \nTo polske menn i 30-\u00e5rene ble p\u00e5grepet i en bil p\u00e5 Torvastad ved 00.40-tiden i natt.\n\n\u2013 Et kvarter senere ble en nordmann i midten av 20-\u00e5rene p\u00e5grepet i Haugesund, opplyser operasjonslederen.\n\nDe kan alle knyttes til volden som ble ut\u00f8vd mot forn\u00e6rmede og er satt inn i varetekt.\n\nDet skal n\u00e5 gjennomf\u00f8res avh\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 flere detaljene rundt hendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa1e77f3-f1ae-4d2c-9e98-15346fd6e918"} +{"url": "http://docplayer.me/4184613-Det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet-masteroppgave-professor-frank-asche-universitetet-i-stavanger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:08Z", "text": "1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Industriell \u00d8konomi & Teknologiledelse - Moderne prosjektledelse V\u00e5r semesteret, 2015 \u00c5pen oppgave Forfatter: Kristian Dahl Kristian Dahl Fagansvarlig: Veileder(e): Professor Frank Asche, Universitetet i Stavanger Seksjonssjef Linda Karlsen Longfjeld, Statens vegvesen Professor Frank Asche, Universitetet i Stavanger Tittel p\u00e5 masteroppgaven: Strategisk Prosjektplanlegging - Behovsvurdering i tidligfasen i store offentlige investeringsprosjekter Engelsk tittel: Strategic Project management - Needs assessment in early phase of major public investment projects Studiepoeng: 30 Studiepoeng Emneord: Strategisk prosjektplanlegging Behovsanalyse Store offentlige investeringsprosjekter Tidligfase Statens vegvesen Transportkorridor Vest Prosjektledelse Sidetall: 45 + vedlegg: 3 Stavanger,\n\n\n\n2 Strategisk prosjektplanlegging Behovsanalyse i tidligfase av store offentlige investeringsprosjekter En kvalitativ studie gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Statens vegvesen og Universitetet i Stavanger II\n\n\n\n3 FORORD Denne masteroppgaven er en avsluttende oppgave i masterprogrammet industriell \u00f8konomi og teknologiledelse ved Universitetet i Stavanger. Temaet for oppgaven er strategisk prosjektplanlegging med fokus p\u00e5 behovsanalyse i tidligfase av store offentlige investeringsprosjekter. Behovsanalyse i tidligfase er et sentralt verkt\u00f8y i utredningen av konseptvalget, og det er i denne fasen det er st\u00f8rst mulighet for \u00e5 p\u00e5virke prosjektet b\u00e5de p\u00e5 tid, kostnad og kvalitet. Behovsanalyse i tidligfase inneb\u00e6rer \u00e5 kartlegge de overordnede strategiske samfunnsmessige behovene. Arbeidet med oppgaven har v\u00e6rt drevet fremover av en prosjektplan. Det var en utfordring i starten \u00e5 finne ut hvordan oppgaven skulle formuleres og hvilken metodebruk som passet. Men med god veiledning og innspill l\u00f8ste det seg etter hvert. Prosjektplanen ligger som vedlegg 1. I arbeidet med oppgaven \u00f8nsker jeg \u00e5 takke mine veiledere, Professor Frank Asche ved Universitetet i Stavanger og leder for planseksjonen i Statens vegvesen avd. Stavanger, Linda Karlsen Longfjeld for givende og motiverende veiledning. Jeg vil takke Statens vegvesen for god mottagelse og hjelpen med det n\u00f8dvendige materialet til oppgaven. Jeg vil videre takke alle intervjuobjekter for \u00e5 stille opp p\u00e5 kort varsel og bidrag med givende og nyttig informasjon. Til slutt \u00f8nsker jeg \u00e5 takke Universitetet i Stavanger og alle medstudenter for fem fantastiske \u00e5r\\! Takk\\! Stavanger, Kristian Dahl III\n\n\n\n\n\n7 SAMMENDRAG Studiene er basert p\u00e5 kvalitative intervjurunder av prosjektdeltagere som deltok i tidligfasen og planleggingsfasen i Transportkorridor Vest (TKV). Transportkorridor Vest er et stort offentlig investeringsprosjekt som inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 legge til rette for effektiv godstransport gjennom de strategiske logistikkutepunktene p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Denne oppgaven analyserer og dr\u00f8fter de aktuelle problemstillingene man kan m\u00f8te ved gjennomf\u00f8ring av behovsanalyse i tidligfasen av store offentlige investeringsprosjekter. Oppgaven dr\u00f8fter ogs\u00e5 mulige forbedringer. Med offentlige investeringsprosjekter menes prosjekter igangsatt med betydelige midler av hovedsakelig statlig, men ogs\u00e5 fylkeskommunal eller kommunal kapital. Studien tar utgangspunkt i samfunnets perspektiv p\u00e5 behov samt prosjektets perspektiv med gjennomf\u00f8relsen av behovsanalysen. I kombinasjon med utviklingen av l\u00f8sningsalternativer utgj\u00f8r behovsanalysen en sentral rolle for \u00e5 skape en rasjonell og fornuftig planleggingsprosess. Behovsvurderingen utf\u00f8res i ulike faser av et prosjekt, men det er imidlertid i tidligfasen at valget av overordnet l\u00f8sning (konseptvalget) blir foretatt. Det er ogs\u00e5 i tidligfasen at mulighetene er st\u00f8rst for \u00e5 p\u00e5virke prosjektets behovsoppfyllelse, \u00f8konomi og omfang av sideeffekter. Behovsanalysene kan utf\u00f8res med utgangspunkt i forskjellige forst\u00e5elser av behovsbegrepet. De kan ogs\u00e5 utf\u00f8res innenfor mer eller mindre objektivistiske versus fortolkningsbaserte perspektiver. Situasjonen ved planlegging av store statlige investeringsprosjekter preges ofte av dynamiske omgivelser, uklarheter omkring innhold, m\u00e5l og midler, samt avgrensning av analysen. Ved gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysen er kompetansen i prosjektgruppe en sv\u00e6rt viktig del for \u00e5 skape en rasjonell og fullstendig behovsanalyse. I store offentlige prosjekter skal det alltid vurderes ulike alternativer for konseptvalget, med hensyn p\u00e5 de overordnede behov og m\u00e5l. N\u00e5r prosjektgruppen etableres er det derfor hensiktsmessig at de riktige faglige etatene er med p\u00e5 de ulike vurderingene som er relevante for dem. P\u00e5 den m\u00e5ten vil man sikre at riktig kompetanse bidrar med kunnskap til riktig vurdering av omstendighetene og analyse av de ulike alternativene. Dette bidrar til en mer n\u00f8yaktig behovsanalyse og anskaffelse av informasjon. I disse store offentlige investeringsprosjektene, hvor det tar mange \u00e5r \u00e5 planlegge et prosjekt, hender det at de opprinnelige behovene ikke lenger eksisterer eller at det har kommet inn nye behov i ettertid av valgt konsept. Dette er en problemstilling som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere, og l\u00f8sningen er ikke s\u00e5 \u00e5penbar som \u00e5 korte ned p\u00e5 planleggingstiden. Dette er en problemstilling som er en del av det dynamiske milj\u00f8et som p\u00e5virker dagens samfunn. N\u00e5r et konsept til et prosjekt er bestemt og det kommer inn nye samfunnsm\u00e5l og interessenter i planfasen (fasen etter tidligfasen), m\u00e5 man gj\u00f8re nye vurdering og omstille konseptvalget slik at de tilfredsstiller de nye opplysningene. Dette er som regel opplysninger som skal bidra med positiv ringvirkning for samfunnet i det lange l\u00f8p, selv om det imidlertid trolig vil p\u00e5virke prosjektet negativt med forsinkelser og kostnadsoverskridelse. En l\u00f8sning vil v\u00e6re \u00e5 gjennomf\u00f8re en behovsanalyse i tidligfase, som tar for seg eventuelle behov som kan oppst\u00e5 i prosjektet i fremtiden (en form for forecast- behovsanalyse). P\u00e5 den m\u00e5ten vil man i de senere fasene v\u00e6re bedre rustet for de eventuelle endringene som skulle skje. I denne studien kommer det frem gjennom intervjurunder og litteraturstudier at tidligfasevurderingene og behovsanalysene ikke har noe spesiell form for struktur eller system ved gjennomf\u00f8ringen av analysen. Den blir gjennomf\u00f8rt etter hvert som prosjektet strider fremover p\u00e5 en mer eller mindre systematisk m\u00e5te. Dette er i tr\u00e5d med den prosjektpraksisen som vi kjenner i dag. Men i store offentlige investeringsprosjekter er det viktig at man p\u00e5 en systematisk og strukturert m\u00e5te gjennomf\u00f8rer de behovsanalysene som er n\u00f8dvendig, for \u00e5 f\u00e5 den helhetlige forst\u00e5elsen av de faktiske behovene og sammenhengene med disse. Dette kan v\u00e6re protokoller eller maler som m\u00e5 utfylles, eller en database hvor prosessene er loggf\u00f8rt (for eksempel i kvalitetssystemet til Statens vegvesen). Dersom det ikke er en felles ramme for hvilke behov som skal analyseres, er det lett \u00e5 spore av og gjennomf\u00f8re for teknisk detaljerte eller mangelfulle behovsanalyser. Generelt i de store faglige etatene VII\n\n\n\n8 som Statens vegvesen, foreligger det lite informasjon om hvordan tidligfasevurderingen og behovsanalysen skal gjennomf\u00f8res. Ettersp\u00f8rselsanalysen er en sentral del av behovsanalysen. Den har som hensikt \u00e5 gi et helhetlig bilde av situasjonen og den totale trafikken p\u00e5 de aktuelle veiene. Ettersp\u00f8rselsanalysen ved vegprosjekter angis typisk som \u00c5DT (\u00e5rs d\u00f8gn trafikk). Den alene er dog ikke en god nok analyse. Eksempelvis i prosjekter hvor effektiv godstrafikk er en vesentlig del av behovene og m\u00e5lene, er det sv\u00e6rt viktig at man opplyser hvor mye godstrafikk som benytter seg av de aktuelle strekningene. Ettersp\u00f8rselsanalysen b\u00f8r v\u00e6re et minimumskrav og den skal gi et helhetlig bilde av situasjonen. Ikke bare ved \u00e5 vise dagens \u00c5DT men ogs\u00e5 den forventede \u00f8kningen. Behovsanalysen er et verkt\u00f8y som er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 kartlegge de samfunnsmessige behovene, spesielt i store offentlige investeringsprosjekter. Den generelle anbefalingen er en st\u00f8rre utredning og mer bevisstgj\u00f8ring om behovsanalysen. VIII\n\n\n\n9 1. INNLEDNING Statens vegvesen og andre offentlige faglige etater st\u00e5r for tiden ovenfor mange utfordringer relatert til utbygging og oppgradering av dagens infrastruktur. Dersom resultatene ikke blir som forventet, blir det ofte kritikk. Prosjektene er som regel av omfattende st\u00f8rrelse, og blir normalt finansiert gjennom statlige midler og avgifter. Ansvaret er derfor stort, og de som p\u00e5virkes setter h\u00f8ye krav til planlegging, gjennomf\u00f8ring og drift av prosjektene. Tidligfasen i store offentlige investeringsprosjekter er hvor usikkerheten er st\u00f8rst, muligheten for \u00e5 p\u00e5virke st\u00f8rst, og informasjonsgrunnlaget mest begrenset. Situasjonen i tidligfasen og gjennomf\u00f8ringen av behovsanalyse preget av dynamiske omgivelser, uklarhet omkring behovenes innhold, m\u00e5l og midler, og uklarhet omkring avgrensningen av analysen. Dette er forhold som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. Som en direkte konsekvens av dette har erfaringer bekreftet at ifra en rekke store offentlige investeringsprosjekter har vist seg at deler av forutsetningene som har ligget til grunn for vedtak og igangsetting ikke er blitt oppfylt. Dette har medf\u00f8rt problemer som store overskridelser p\u00e5 kostnadssiden, forsinkelser og lav m\u00e5loppn\u00e5else (N\u00e6ss, 2004). Tidligfasen i seg selv er relativt ukjent p\u00e5 mange m\u00e5ter og en tenker seg at dette er fasen hvor man planlegger utformingen av prosjektet. Tidligfasen er tvert imot fasen hvor man setter de strategiske retningslinjene for den helhetlige overordnede planen til prosjektet. Man kan tenke seg at et vegprosjekt i en bestemt region er som en brikke i et puslespill. I tidligfasen skal man plassere denne brikken slik at den passer inn i helheten. Dersom det for eksempel eksisterer et overordnet stamnett av kollektivtransport i regionen, m\u00e5 ogs\u00e5 det aktuelle vegprosjektets konsept ta dette i betraktning. Det \u00e5 gjennomf\u00f8re en god vurdering av de riktige behovene i tidligfasen er en sv\u00e6rt viktig aktivitet i innledende del av et prosjekt, og da s\u00e6rlig i store offentlige prosjekter. I denne oppgaven er det gjennomf\u00f8rt analyser, intervju og unders\u00f8kelser i samarbeid med Statens vegvesen. De har bidratt med tilgang til informasjon og intervjuobjekter som er relevante for avhandlingen og den kvalitative unders\u00f8kelsen. Det \u00f8nskelig \u00e5 finne ut av hvilke problemstillinger man i et prosjekt st\u00e5r ovenfor i gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysen i tidligfasen av store offentlige investeringsprosjekter. Med utgangspunkt i referanseprosjekt vil det utforskes eventuelle problemstillinger som er knyttet til selve behovsanalysen (hvordan den gjennomf\u00f8res) og selve prosessen rundt behovsanalysen (situasjon og forhold rundt og i behovsanalysen). Behovsanalysen er et viktig tidligfaseverkt\u00f8y, og har som hensikt \u00e5 belyse de samfunnsmessige behovene. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at offentlig forvaltning, planleggere, n\u00e6ringsliv og andre med interesse for prosjektering i tidligfasen er oppmerksom til disse problemstillingene. Utfra dette forskningssp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg ogs\u00e5 komme med en generell anbefaling for hvordan man kan forbedre, eventuelt minimere, disse problemstillingene. I denne avhandlingen skal vi se p\u00e5 problemstillingene og mulighetene med en behovsanalyse i den tidlige fasen av store offentlige investeringsprosjekter. Sammen med utvikling av l\u00f8sningsalternativer utgj\u00f8r denne aktiviteten en sentral rolle i en rasjonell planleggingsprosess. Behovsanalysen kan utf\u00f8res i ulike faser av et prosjekt men det er imidlertid i den tidligfasen at valget av overordnet l\u00f8sning (konseptvalget) blir bestemt. Det er i denne fasen at mulighetene er st\u00f8rst for \u00e5 p\u00e5virke prosjektets behovsoppfyllelse, \u00f8konomi og omfang av sideeffekter 1\n\n\n\n10 2. STATENS VEGVESEN OG STORE OFFENTLIGE INVESTERINGSPROSJEKTER Statens vegvesen er en statlig etat med ansvar for bygging og vedlikehold av riks- og fylkesveier og tilsyn med kj\u00f8ret\u00f8yer og trafikanter. Store offentlige investeringsprosjekter organiseres i egne enheter direkte underlagt regionene. Etaten er underlagt Samferdselsdepartementet. Regionvegkontorene har i tillegg er forvaltningsansvar sammen med fylkeskommunen dersom det dreier seg om fylkesveier. Statens vegvesens oppgaver er mange fra prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold. De fungerer som fagorgan, myndighetsorgan og veg- og trafikkforvalter. I denne oppgaven er det imidlertid Statens vegvesen som fagorgan som er relevant. I dette kapittelet vil det belyses hvem Statens vegvesen er, hva de gj\u00f8r og hvilken rolle de har i store offentlige investeringsprosjekter STATENS VEGVESEN SOM FAGORGAN. Som fagorgan skal Statens vegvesen \u00e5 bist\u00e5 med utredninger, fakta og forslag til Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan, statsbudsjett og andre stortingsdokumenter. De skal bist\u00e5 med forskning og formidling av resultater, utvikling av retningslinjer og utarbeidelse av veiledningsmateriale. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re Samferdselsdepartementet fagorgan er de ogs\u00e5 fylkeskommunens fagorgan for vegforvaltning. P\u00e5 oppdrag fra fylkeskommunen bidrar de ogs\u00e5 til utredning, fakta og forslag til deres arbeid av budsjett, langsiktige planer og andre dokumenter. Sektoransvaret i Statens vegvesen er en viktig del i fagorganet. Sektoransvaret bidrar blant annet med l\u00f8sninger som er gode i forhold til natur, milj\u00f8, samfunn og trafikksikkerhet. De bidrar ogs\u00e5 med fagkompetanse i forhold til byutvikling og kollektivtransport. De faglige virkemidlene skal bidra til: At saken er tilstrekkelig utredet og konsekvensene belyst. At det veg- og transportsaker utvikles og koordineres i henhold til rammene satt av samferdselsdepartementet. At hele transportsektoren (veg, bane, sj\u00f8 og luft) bidrar til \u00e5 n\u00e5 nasjonale m\u00e5l. Som fagorgan er de prim\u00e6re oppgaven \u00e5 skaffe beslutningsgrunnlag for overordnet myndighet og ivareta sektoransvaret. Utfra dette skal Statens vegvesen planlegge prosjekter etter Plan- og bygningsloven(pbl), gjennomf\u00f8re utbyggingsprosjekter, gjennomf\u00f8re vedlikeholdsprosjektet og drifte vegnettet BYGGHERREFUNKSJONEN I STATENS VEGVESEN Statens vegvesen har en langt st\u00f8rre rolle som byggherre enn bare forvaltning av anbudsfasen. Etatens byggherrefunksjon inkluderer hele ansvaret for utvikling, prosjektering og bygging, samt planlegging og utf\u00f8relse av drift og vedlikehold. Dette ansvaret gj\u00f8r Statens vegvesen til en stor og viktig akt\u00f8r i samfunnet. Statens vegvesen er formell byggherre p\u00e5 riksveger, mens p\u00e5 fylkesvegen er Fylkeskommunen den formelle byggherren. P\u00e5 fylkesvegen utf\u00f8rer Statens vegvesen byggherreoppgaver etter avtale med fylkeskommunen. Det overordnede m\u00e5let for byggherrefunksjonen er \u00e5 gjennomf\u00f8re utbyggingsprosjekter, samt drift og vedlikehold av vegnettet p\u00e5 mest mulig tjenlig m\u00e5te for trafikken og samfunnet. De skal ogs\u00e5 forvalte effektiv bruk av bevilgningene og investeringene STATENS VEGVESEN OG REGIONALPLAN En regionalplan skal avl\u00f8se fylkesplaner og fylkesdelplaner. Regionalplanen kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, eller den kan ta opp mer avgrenset tema for hele eller deler av fylket. Selv om regionalplanene kan 2\n\n\n\n11 v\u00e6re ulike n\u00e5r det gjelder geografi og tema, vil de v\u00e6re like n\u00e5r det gjelder behandling og virkning. Loven skiller derfor ikke mellom ulike plantyper. Den regionale planstrategien fastlegger hvilke regionalplaner som skal utarbeides. Det er de prioriterte planoppgavene det skal samarbeides om i de aktuelle fylkene. Ved oppstart av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven Innholdet i planprogrammet vil avhenge av hva slags regionalplan det er snakk om. Forhold som vil inng\u00e5 i planprogrammet for regionalplaner vil v\u00e6re opplysninger om form\u00e5let med planarbeidet, overordnede rammer for arbeidet, organisering, framdrift og medvirkning, samt en beskrivelse av hvilke alternativer som skal vurderes. En regionalplan skal alltid ha en planbeskrivelse som omfatter beskrivelse av virkningene av planen. For planer med retningslinjer for utbygging vil kravene i plan- og bygningsloven andre ledd om konsekvensutredning, ogs\u00e5 gjelde. Statens vegvesens virkning i en regionalplan er \u00e5 bidra med det faglige innholdet. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 gjennomf\u00f8re analyser, konsekvensanalyser, \u00f8konomistyring, utarbeidelse av ulike alternativer osv. Sluttresultatet og konklusjonen av en regionalplan skal utelukkende basere sin vurdering p\u00e5 de opplysningene som Statens vegvesen har kommet frem til i sine faglige vurderinger. Det er f\u00f8rst etter offentlig ettersyn at planen kan bli godkjent og finansiering vedtatt KVALITETSSYSTEMET I STATENS VEGVESEN I 2003 innf\u00f8rte Statens vegvesen et styringssystem basert p\u00e5 balansert m\u00e5lstyring og prosessorientert kvalitetssystem. Resultatet ble et kvalitetssystem som tilrettelegger for implementering av prosessorientert kvalitetssystem i Statens vegvesen. Kvalitetssystemet har som form\u00e5l \u00e5 sikre kvalitet og effektivitet i hvordan Statens vegvesen l\u00f8ser oppgavene sine. Systemet skal sikre at man planlegger og utf\u00f8rer oppgaver i henhold til plan- og bygningsloven, og andre relevante lovverker. Systemet best\u00e5r av kjerneprosesser, styringsprosesser og st\u00f8tteprosesser. Det er vegdirektoratet som legger ut prosessene og f\u00f8ringene for kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet skal veilede ansatte gjennom de ulike prosessen og gir f\u00f8ringer i maler og protokoller som skal f\u00f8lges. Systemet er en del av den interne utviklingen i Statens vegvesen. Systemet er stadig under utvikling og m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 inn alle interne og eksterne prosesser REGULERINGSPLAN En reguleringsplan viser avklaring om plassering og utforming av et vegprosjekt. Den best\u00e5r av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. En reguleringsplan i forbindelse med vegprosjekt skal blant annet vise: Hvilket areal som trengs til den framtidige vegen (veganlegget) og hvordan arealene inntil vegen er tenkt brukt. Utforming av veg med kryss, st\u00f8ytiltak, atkomster til enkelteiendommer, milj\u00f8tiltak, vilttiltak, tiltak for g\u00e5ende og syklende eller andre tiltak p\u00e5 eller langs vegen og omr\u00e5der for deponi og rigg. En reguleringsplan skal i utgangspunktet utarbeides for alle riks- eller fylkesveganlegg, men det er gjort unntak for enkelte mindre inngrep (Statens vegvesen, 2014). 1 For alle regionale planer og kommuneplaner, og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for milj\u00f8 og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 2 Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens form\u00e5l, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for omr\u00e5det. 3\n\n\n\n12 3. TRANSPORTKORRIDOR VEST (TKV) REFERANSEPROSJEKT Som referanseprosjekt har jeg tatt for meg et prosjekt som i skrivende stund er i planleggingsfasen (utarbeidelse av reguleringsplanen). Prosjektet er definert som stort, og er prioritert p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 hvor Samferdselsdepartementet selv har uttalt at det stilles krav om fortgang og effektivisering i prosjekteringen. Prosjektet er delt opp to deler, riksveg 509 og fylkesveg 409. I denne besvarelsen vil fokuset ligge p\u00e5 prosessen rundt og i gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysen. TKV er kun et referanseprosjekt, men representativt for den generelle behovsanalysen som gjennomf\u00f8res i store offentlige investeringsprosjektet. Dette kapitelet gir en kort innf\u00f8ring om prosjektet og vil bidra til bedre forst\u00e5else videre i oppgaven HISTORIE Transportkorridor Vest har en lang historie. Den ble f\u00f8rst omtalt som Transporttangenten i 2005, etter de f\u00f8rste bemerkningene om at det var behov for bedre tilrettelegging av godstransporten mellom godsterminalene p\u00e5 Nord- J\u00e6ren. I 2007 ble det vedtatt \u00e5 utarbeide en regionalplan for TKV. Det ble satt sammen en arbeidsgruppe fra de ber\u00f8rte kommunene (Randaberg, Stavanger, Sandnes og Sola), fylkeskommunen i Rogaland og Statens vegvesen. Statens vegvesen sto for utarbeidelsen av regionalplanen med fylkeskommunen som fungerende leder for utredningen. Regionalplanen ble i 2011 vedtatt og konseptvalget bestemt REGIONALPLAN I TKV Regionalplanen i Transportkorridor Vest ble vedtatt av Rogaland fylkesting i Regionalplanen legger til grunn for planlegging og tiltak i og langs transportkorridoren p\u00e5 kommunedelplan- og reguleringsplanniv\u00e5. Regionalplanen har som hensikt \u00e5 underst\u00f8tte regionens satsning p\u00e5 etablering av et nasjonalt logistikknutepunkt i Risavika havn. Den skal ogs\u00e5 vektlegge og underst\u00f8tte fremkommeligheten av kollektivtransport, myke trafikanter, boligomr\u00e5der og gr\u00f8ntomr\u00e5der, samt bidra til at overordnede planer blir oppfylt PROSJEKTUTL\u00d8SENDE BEHOV Helt overordnet for dette prosjektet ligger det et prosjektutl\u00f8sende behov som var \u00e5 skape tilknytning av effektiv godstransport mellom strategiske logistikknutepunkt p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Dette behovet ble sett p\u00e5 som sv\u00e6rt viktig for n\u00e6ringslivet i regionen. Regionalplanen legger til grunn at det er viktig \u00e5 skape effektiv godstrafikk mellom de strategiske logistikknutepunktene som: Godsterminal Ganddal Stavanger Lufthavn/Flyterminalen Trafikkhavn/Offshorebasen i Risavika/Tananger Container/fergehavn Risavika Sola havn Nor Sea Offshorebase Offshorebasen i Dusavik Trafikkhavn og fergehavn Mekjarvik Dette behovet ble f\u00f8rst kartlagt i konseptvalgutredning(kvu) av transportsystemet p\u00e5 Nord- J\u00e6ren i 2005, som videre bidro til utarbeidelse av regionalplanen for TKV i\n14 3.5. KONSEPTVALGET FOR TKV Figur 1 - Plan for Transportkorridor Vest I konseptvalget for strekningen S\u00f8mmev\u00e5gen-Risavika/Kontinentalvegen og Tananger Ring S\u00f8r Kverntorget, delstrekning 1, 3, 4 og 5, heter det f\u00f8lgende: Fire kj\u00f8refelt etableres, hvorav to felt forbeholdes sambruk mellom kollektiv- og godstrafikk (tungtrafikkfelt). For myke trafikanter planlegges det delt gang- og sykkelveg langs kj\u00f8revegen. I tillegg skal det vurderes behov for egen sykkelveg langs kj\u00f8revegens motsatte side. Gang- og sykkeltilbudet skal gis en gjennomg\u00e5ende standard uten hyppige systemskifter. Inkludert sykkelveg 6\n\n\n\n15 b\u00f8r det i den videre planleggingen settes av samlet vegbredde p\u00e5 minimum 33 meter. (Statens vegvesen, 2013) Figur 2 - Tverrprofil delstrekning 1,3 og 5 I konseptvalget for Risavika/Kontinentalvegen-Tananger Ring S\u00f8r, delstrekning 2 heter det f\u00f8lgende: Fire kj\u00f8refelt etableres, hvorav to felt forbeholdes sambruk mellom kollektiv- og godstrafikk (tungtrafikkfelt) samt gang- og sykkelveg og eventuelt sykkelveg. Parallell samleveg/lokalveg \u00f8st for riksvegen skal etableres med to kj\u00f8refelt og tosidig fortau eller gang- og sykkelveg. I kommunens oversikts- og detaljplanlegging for strekningen b\u00f8r det avsettes trafikkareal med samlet bredde p\u00e5 minimum 33 meter for rv. 509 og minimum 14,5meter for samleveg/lokalveg for \u00e5 ivareta funksjonene som det skal legges til rette for. (Statens vegvesen, 2013) Figur 3 - Tverrprofil delstrekning 2 I konseptvalget for strekningen Kverntorget-E39, delstrekning 6, heter det f\u00f8lgende: Det skal etableres to kj\u00f8refelt og delt gang- og sykkelvei (1,5 m fortau og 3 m sykkelveg). Det m\u00e5 settes av veibredde for denne strekningen p\u00e5 minimum 14 meter. Transportkorridoren f\u00f8lger hovedsakelig eksisterende vegtras\u00e9 for fv Det er en ny veglenke mellom H\u00e5land og Randabergveien. Hvis det p\u00e5 kortere strekninger av en veglenke opptrer trafikkmengder p\u00e5 over biler pr. d\u00f8gn b\u00f8r man prioritere enhetlig utforming, og dermed benytte vegprofilet som vises i planen, framfor \u00e5 \u00f8ke antallet kj\u00f8refelt. 7\n\n\n\n16 Figur 4 - Tverrprofil delstrekning PILOTPROSJEKT I planprogram for Statens vegvesen 2013, heter det at prosjektet er et pilotprosjekt for eget tungbilfelt. Pilotprosjektet for tungbilfelt strekker seg fra S\u00f8mmev\u00e5gen til Hagakrossen, det vil videre vurderes om dette skal videref\u00f8res til Sundekrossen. Pilotprosjektet inneb\u00e6rer \u00e5 legge et eget tungbilfelt hvor kun st\u00f8rre kj\u00f8ret\u00f8y i form av buss og godstrafikk kan bruke. Traktorer vil f\u00e5 kj\u00f8reforbud da det vil legges opp alternative kj\u00f8reruter langs ved de aktuelle traseene. 8\n\n\n\n17 4. TEORI I dette kapittelet utdypes strategisk prosjektplanlegging i tidligfasen ved store offentlig investeringsprosjekt. Videre vil det fremheves hvilke typiske utfordringer en generelt m\u00f8ter i tidligfasen i et prosjekt, og hvorfor det er viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re en god tidligfasevurdering i forhold til de ulike behovene. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig \u00e5 gi en generell forst\u00e5else av behov i et prosjekt og hvordan man kan kartlegge den p\u00e5 en samfunnsmessig m\u00e5te LITT OM STRATEGISK PROSJEKTPLANLEGGING I TIDLIGFASE Strategisk prosjektplanlegging handler om \u00e5 sette prioriteter, fokusere energi og ressurser, samt styrke operasjoner ved \u00e5 s\u00f8rge for at alle arbeider mot et felles m\u00e5l. Det handler om \u00e5 etablere enigheter rundt det tenkte resultatet, samt kartlegge og justere retningen til virksomheten i forhold til endringene som oppst\u00e5r. Strategisk planlegging er en disiplinert innsats som skal produsere grunnleggende beslutninger og handlinger. Effektiv strategisk planlegging artikulerer ikke bare hvor et prosjekt skal og de handlingene som m\u00e5 gj\u00f8res, men ogs\u00e5 hvordan man vil vite om prosjektet er vellykket (Gardiner, 2005). I denne oppgaven snakker vi om strategisk prosjektplanlegging i den betydning at man gj\u00f8r planlegging p\u00e5 et overordnet niv\u00e5. Det \u00e5 planlegge den tekniske utformingen til et prosjekt, omtales som taktisk planlegging. Strategisk planlegging inneb\u00e6rer \u00e5 se prosjektet og produktet i sammenheng med det langsiktige, b\u00e6rekraftige og robuste. Strategisk planlegging er ganske nytt innenfor prosjektdisiplinen, og de siste \u00e5rene blitt mer og mer omtalt innenfor fagfeltet. Dette fordi prosjektledelse de siste \u00e5rene har sett en mer dramatisk og raskere endring i samfunnet enn tidligere. Derfor legges det h\u00f8yre forventning p\u00e5 gode og velformulerte planer, som danner best mulig utgangspunkt for prosjektet HVA ER ET PROSJEKT? Det er vanskelig \u00e5 si eksakt hva et prosjekt er. Prosjekt har mange ulike definisjoner og mange tenker at de kan peke p\u00e5 et prosjekt n\u00e5r de ser et. Faktumet er at et prosjekt er et relativt bredt uttrykk, med stort omfang. For eksempel definerer Project Management Institutt et prosjekt som: \u00abEn midlertidig bestrebelse foretatt for \u00e5 skape et unikt produkt eller tjeneste\u00bb (PMI, 2006) Mens Gardiner(2005) definerer et prosjekt som: \u00abEt unikt sett av koordinerte aktiviteter, med et definert startpunkt og sluttpunkt, foretatt av et individ eller en organisasjon for \u00e5 m\u00f8te et spesifikt objekt innenfor et definert skjema, kost og prestasjonsparameter\u00bb. Vanskeligheten med \u00e5 definere et prosjekt, ligger i den enorme bredden og st\u00f8rrelse som et prosjekt kan best\u00e5 av. Et prosjekt kan for eksempel best\u00e5 av \u00e5 lage et brev med noen f\u00e5 aktiviteter og basismateriale, til enorme prosjekter som bygging av et h\u00f8yhus eller en oljeplattform. Dette er prosjekter som krever h\u00f8y ekspertise, koordinering, samt operasjoner med komplekse metoder og verkt\u00f8y. Gardiner (2005) utdyper at uansett omfang og st\u00f8rrelse p\u00e5 prosjektet, s\u00e5 er det tre karakteristiske trekk som skiller et prosjekt fra andre aktiviteter. Et prosjekt har nemlig en tendens til \u00e5 v\u00e6re midlertidig, unik og har et behov for progressiv utdypning. I tillegg til disse tre karakteristiske trekkene, har prosjektene ogs\u00e5 flere undertrekk. Et prosjekt har for eksempel en tendens til \u00e5: 1) B\u00e6re p\u00e5 risiko og usikkerheter. 2) V\u00e6re komplisert i organisasjonen, med involvering av flere personer, avdelinger og organisasjoner. 3) Styrende mot tid, budsjett og ressurser. 4) Oppleve konflikt i forhold til konkurranse p\u00e5 ressurser mot andre prosjekter og ikke-prosjekter. 5) V\u00e6re styrende av en prosjektleder. 9\n\n\n\n18 6) Behov for samarbeid og effektiv lederskap. Ut fra disse trekkene kan prosjektene komme i ulikt omfang og st\u00f8rrelse. I denne besvarelsen tas det utgangspunkt i store komplekse prosjekter som ofte best\u00e5r av flere av trekkene som er nevnt ovenfor. Derfor er det viktig at planleggingen i tidligfasen er godt gjennomf\u00f8rt N\u00c5R ER TIDLIGFASEN I ET PROSJEKT Tidligfasen er tiden fra det identifiseres et gitt samfunnsmessig behov, til man tar beslutning om \u00e5 finansiere det konsept som passer best til de identifiserte behovene. Det kan for eksempel v\u00e6re et gitt transportbehov i samferdselssektoren, og de ulike l\u00f8sningene kan for eksempel v\u00e6re jernbane eller ny vei. I denne fasen vil det alts\u00e5 kunne foreligge flere ulike alternative l\u00f8sninger som i st\u00f8rre eller mindre grad ivaretar det gitte behovet. Den sentrale utfordringen i denne fasen er \u00e5 samle inn det riktige informasjonsgrunnlaget som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 avdekke de ulike alternativene. Tidligfasen er alts\u00e5 fasen f\u00f8r man velger \u00e5 iverksette selve planleggingen av prosjektet. Dette inneb\u00e6rer strategisk prosjektplanlegging i den forstand at man i tidligfasen skal fokusere p\u00e5 det langsiktige og de overordnede m\u00e5lene. Det er viktig at man skiller mellom planlegging i tidligfasen og planleggingsfase, se Figur 5 - Tidligfasen sett i prosjektets helhetsperspektiv. Tidligfase Prosjekt gjennomf\u00f8ring Drift Valg av konsept Strategisk planlegging Taktisk planlegging og gjennomf\u00f8ring produksjon og levedyktighet Figur 5 - Tidligfasen sett i prosjektets helhetsperspektiv 4.2. GENERELT OM PROSJEKTER OG UTFORDRINGER I TIDLIGFASEN En sv\u00e6rt viktig aktivitet for prosjekter i tidligfase er \u00e5 innhente riktig informasjon til riktig tid i prosjektet. Man ser ofte at det tas beslutninger p\u00e5 et for svakt grunnlag i store offentlige investeringsprosjekter. Dette er som regel et resultat av at behovsvurderingen i tidligfase ofte er lite utdypende og mangelfull (N\u00e6ss, 2004). Dette kapitelet belyser generelt om prosjekt og strategi i tidligfase, med hensyn til store offentlig investeringsprosjekter, samt om de problemer og utfordringer en st\u00e5r ovenfor i denne fasen PROBLEMER OG UTFORDRINGER I STORE INVESTERINGSPROSJEKTER Et prosjekt kan kjennetegnes som et avgrenset tiltak med et definert m\u00e5l som gjennomf\u00f8res innenfor en avtalt tids- og budsjettramme med en midlertidig organisasjon. Resultatet skal v\u00e6re en leveranse med den hensikt \u00e5 l\u00f8se et problem eller tilfredsstille et behov. Prosjekter er unike, i den forstand at de alltid i st\u00f8rre eller mindre grad vil v\u00e6re forskjellige, selv om m\u00e5let og leveransen er den samme. Dette p\u00e5 grunn av at omgivelsene vil v\u00e6re forskjellige og den usikkerheten de opererer under vil variere i alle prosjekter (Wysocki, 2012). Samset (2007) antyder at prosjekter er generelt lite vellykket. Problemene som oppst\u00e5r kan v\u00e6re mer eller mindre alvorlige og konsekvensene kan v\u00e6re mer eller mindre langvarige. To av de vanligste problemene som medf\u00f8rer til et mislykket prosjekt, men samtidig minst alvorlig og mest omtalt i media, er forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Kostnadsoverskridelser kan v\u00e6re store i forhold til budsjettet, fra noen f\u00e5 prosent til flere hundre. Men ofte er det slik at disse overskridelsene er sm\u00e5 i forhold til driftsinntektene som vil forekomme i fremtiden, og p\u00e5virker derfor l\u00f8nnsomheten i liten grad p\u00e5 lengre sikt. Selv om man i media ser at staten hadde 100 millioner i kostnadsoverskridelser, er dette sett i det lange l\u00f8p en mindre prosentandel av hva driftsinntektene kommer til \u00e5 v\u00e6re i fremtiden. Ferdigstillingen av Rikshospitalet i 2000 er et eksempel p\u00e5 kostnadsoverskridelse. Budsjettoverskridelsen tilsvarte om lag 20 prosent, men i det store bildet var dette bortimot et \u00e5rs driftsbudsjett. 10\n\n\n\n\n\n19 Mer alvorlig blir det dersom konseptvalget viser seg \u00e5 v\u00e6re feil og prosjektet p\u00e5 sikt, blir en fiasko. I noen tilfeller viser det seg at prosjektet er feil l\u00f8sning p\u00e5 det faktiske problemet det stod ovenfor, eller at det bare l\u00f8ser en del av problemet. I andre tilfeller viser det seg at det faktisk bare skaper nye problemer som overg\u00e5r \u00f8nskelig nytte. I andre tilfeller kan det faktisk hende at problemet som prosjektet skulle l\u00f8se, ikke lenger eksisterer n\u00e5r prosjektet er ferdigstilt. Et eksempel p\u00e5 dette er Forsvarets torpedobatteri p\u00e5 Malangen i Troms, som ble bygget for \u00e5 beskytte mot fiendtlige skip fra land. P\u00e5 det tidspunktet anlegget sto ferdig i 2004, var prosjektet for det f\u00f8rste innhentet av den teknologiske utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det, og for det andre var det politiske trusselbildet endret seg i en slik grad at Stortinget bestemte seg for \u00e5 stenge ned anlegget som kostet 300 millioner (VG, 2003) USIKKERHET OG INFORMASJONSBEHOV Usikkerheten i et prosjekt endres over tid. Det er vanlig \u00e5 anta at usikkerheten er st\u00f8rst p\u00e5 det tidligste tidspunktet n\u00e5r ideene skal unnfanges, og avtar raskt etter hvert som en skaffer seg mer av den n\u00f8dvendige informasjonen. figur 6 - betydningen av tidligfasenillustrerer usikkerheten og endringsmuligheten samt kostnadene av vesentlige endringer og informasjon. Her ser vi at nytten av \u00e5 f\u00e5 tak i mer og riktig informasjon, samt muligheten for \u00e5 gj\u00f8re vesentlige endringer, er st\u00f8rst innledningsvis i prosjektet. P\u00e5 ide- og konseptstadiet kan man fritt sjonglere med ulike strategiske l\u00f8sninger p\u00e5 et gitt problem, men etter hvert som prosjektet strider fremover, vil det v\u00e6re slik at \u00abbordet fanger\u00bb og man f\u00e5r ikke mulighet \u00e5 gj\u00f8re de endringene som en ellers kunne gjort tidligere. Det blir vanskeligere, og i \u00f8kende grad dyrere \u00e5 gj\u00f8re endringer desto senere i prosessen en befinner seg. Man kan gjerne si det slik at de store og fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5lene som gjelder konseptvalget og det \u00e5 finne den mest effektive l\u00f8sningen p\u00e5 et gitt problem, er noe en m\u00e5 ta tak i s\u00e5 tidlig som mulig. I store offentlige investeringsprosjekter er det enda viktigere at man i tidligfasen tar beslutninger p\u00e5 riktig informasjonsgrunnlag, med hensyn til de behovsvurderingene som er gjort. Figur 6 - Betydningen av tidligfasen. N\u00e5r man snakker om behov for informasjon i tidligfase vil en intuitivt tenke at mangel p\u00e5 informasjon vil v\u00e6re det st\u00f8rste problemet for beslutningen av l\u00f8sningsalternativ. Det som er avgj\u00f8rende i en slik situasjon, er hvilken type informasjon en har behov for (Samset, 2007). P\u00e5 det innledende tidspunktet i prosessen er det f\u00f8rst og fremst selve problemet som skal l\u00f8ses, og de behovene prosjektet er ment til \u00e5 dekke som m\u00e5 belyses. Innledningsvis har en derfor i mindre grad behov for detaljkunnskap om de alternative l\u00f8sningene p\u00e5 problemet. Dette illustrerer et problem som har oppst\u00e5tt i mange prosjekter. Et prosjekt oppst\u00e5r som en konkret l\u00f8sning p\u00e5 et problem eller behov, og ut ifra dette blir ofte selve behovet og problemet som i utgangspunktet skulle l\u00f8ses, viet lite oppmerksomhet p\u00e5. Mye av informasjonsgenereringen og behovsvurderingen vil v\u00e6re knyttet til en konkret l\u00f8sning som en har sett for seg, og ikke selve problemet som prosjektet i utgangspunktet skulle l\u00f8se. If\u00f8lge Samset (2007) blir dette et resultat av at man l\u00e5ser seg fast i et 11\n\n\n\n20 bestemt konseptvalget, i en slik grad, at det ogs\u00e5 i de fleste tilfeller viser seg \u00e5 v\u00e6re det konseptvalget som til slutt realiseres i prosjektet. I alt for f\u00e5 prosjekter tas det hensyn til \u00e5 identifisere og realitetsbehandle andre prosjektkonsepter som kan v\u00e6re mulige l\u00f8sningsalternativer INFORMASJONENS GYLDIGHET OVER TID N\u00e5r det gjelder informasjonens gyldighet gjennom tidligfasen, er den kanskje enda mer utsatt enn selve konseptvalget. Samset (2007) antyder at det er noks\u00e5 opplagt, og erfaring har bekreftet dette, at jo mer presis informasjon er desto raskere utdateres informasjonens gyldighet over tid. Eksempelvis vil informasjonen om ettersp\u00f8rselen i et marked, med sterk utvikling og endring, like fort redusere sin verdi som planleggingsgrunnlag i l\u00f8pet av noen dager. Samset legger videre til grunn at det generelt er gyldigheten av kvalitative vurderinger som ofte har langt bedre holdbarhet enn presis kvantitativ informasjon. Ta for eksempel for deg den generelle oppfatningen om en brukergruppes behov. Vi vet ikke noe eksakt om hvor sterkt dette behovet er, men kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at det vil v\u00e6re der i lang tid fremover, og derfor kan man ta dette med i betraktningen i en innledende vurdering. Det som beskrives her medf\u00f8rer ikke n\u00f8dvendigvis et problem i tidligfasen. Behovet for presisjon og detaljinformasjon \u00f8ker etter hvert som prosjektprosessen skrider frem. Dette er i samsvar med vanlig prosjektpraksis. Problemet oppst\u00e5r f\u00f8rst n\u00e5r beslutningsprosessen overfylles av detaljinformasjon p\u00e5 et for tidlig tidspunkt (Samset, 2007) BESLUTNINGER P\u00c5 ET SVAKT INFORMASJONSGRUNNLAG Det er en allmenn oppfatning at svakt beslutningsgrunnlag ikke kommer m\u00e5let s\u00e6rlig til gode. If\u00f8lge Samset(2007) stiller beslutningstakeren ofte f\u00e5 krav til informasjonen som skal danne grunnlaget for beslutningen. Studier viser at selv der det foreligger et godt beslutningsgrunnlag, vil mange beslutninger ofte i st\u00f8rre grad p\u00e5virkes av beslutningstakerens intuisjon og egen- eller politiske preferanser, enn hva fakta og analyse gj\u00f8r (Henden, 2004). De praktiske implikasjonene av dette er ikke n\u00f8dvendigvis katastrofale. En rekke studier har vist at intuisjon i mange situasjoner er \u00e5 foretrekke fremfor rasjonell analyse, s\u00e6rlig der en st\u00e5r overfor komplekse beslutningssituasjoner, slik tilfellet ofte er i store investeringsprosjekter. Forutsetningen er at intuisjon bygger p\u00e5 erfaring og trening som blant annet bidrar med forst\u00e5else for de behovene som m\u00e5 tas i betraktning. Dersom beslutningstakeren har de n\u00f8dvendige forutsetninger p\u00e5 disse omr\u00e5dene kan intuisjon gi gode beslutninger langt raskere enn rasjonell analyse. Dette har seg i at man ikke kan ha en effektiv intuisjon uten f\u00f8rst \u00e5 ha inng\u00e5ende kunnskap om det aktuelle temaet som behandles, som ofte inneb\u00e6rer mange \u00e5rs erfaring i kombinasjon med en brukbar analyse. N\u00e5r det gjelder politiske preferanser, inneb\u00e6rer dette at enkelte interesser eller verdisyn prioriteres fremfor andre. Det er vanskelig \u00e5 si noe om i hvilken grad et analytisk beslutningsunderlag b\u00f8r ha forrang fremfor politiske preferanser, det vil blant annet avhenge av konsekvensene av de ulike valgene i hvert enkelt tilfelle. Men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re legitimt \u00e5 ta med de politiske f\u00f8lgene av det valget som gj\u00f8res inn i vurderingen. Et av de avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5lene her er derfor i hvilken grad beslutningsgrunnlaget faktisk blir brukt i viktige beslutninger. Et problem som vi allerede har sett p\u00e5 i oppgaven, er at omfanget, kompleksiteten og detaljgraden i beslutningsgrunnlaget, som ofte er for omfattende at det i seg selv er et hinder. Senere i prosjektprosessen kan det v\u00e6re nyttig med mer detaljert informasjon, men i tidligfasen kan dette v\u00e6re en ulempe. Det som er det essensielle i tidligfasen er \u00e5 skaffe seg et best mulig virkelighetsbilde som grunnlag, for \u00e5 identifisere den mest hensiktsmessige strategien. Da i s\u00e6rlig grad en god behovsvurdering for \u00e5 kunne tilfredsstille de som blir direkte og indirekte ber\u00f8rt av prosjektet. For s\u00e5 \u00e5 definere overordnete rammebetingelser som b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rende for senere beslutninger, om for eksempel konseptvalget. Med dette som grunnlag kan man avklare de n\u00f8dvendige krav som b\u00f8r v\u00e6re styrende for planleggingen og utformingen av 12\n\n antyder at det er noks\u00e5 opplagt, og erfaring har bekreftet dette, at jo mer presis informasjon er desto raskere utdateres informasjonens gyldighet over tid.\")\n\n21 prosjektet, det vil si den konkrete l\u00f8sningen p\u00e5 problemet eller det prosjektet skal levere. I en slik stegvis prosess er en tjent med \u00e5 velge en tiln\u00e6rming med tilsvarende tiltakende \u00f8kning i detaljeringsgrad og presisjonsniv\u00e5 p\u00e5 informasjonen. Her vil utfordringen ligge i \u00e5 f\u00e5 tak i det essensielle, og begrense mengden av det som skal kommuniseres. Det vil gj\u00f8re kommunikasjonen bedre og \u00f8ke sannsynligheten for at beslutningsgrunnlaget vil bli brukt, samtidig som en opprettholder den n\u00f8dvendige fleksibiliteten som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ta hensyn til i de demokratiske prosessene og den teknologiske utviklingen (Samset, 2007) KVALITATIV VERSUS KVANTITATIV INFORMASJON I modellen beskrevet i delkapittel 4.2.4, er det ikke konklusjonene som er det interessante, men at modellen som anvendes kan benyttes som et opplegg for vurdering p\u00e5 et kvalifisert niv\u00e5 der man kan benytte kvalitativ informasjon. Dette er selvsagt bare \u00f8verste niv\u00e5 i et informasjonshierarki, og skal konklusjonen v\u00e6re gyldig og troverdig, m\u00e5 den begrunnes p\u00e5 en mer grundig og detaljert niv\u00e5 med mer underbyggende informasjon. Det som karakteriserer et slikt informasjonshierarki er at det inneholder en blanding av kvalitativ og kvantitativ informasjon. \u00d8verste post i hierarkiet best\u00e5r av kvalitativ informasjon og jo lengre nedover i hierarkiet man kommer jo mer kvantitativ blir informasjon. Om en tenker at denne modellen blir brukt langs en tidsakse, i dette tilfellet p\u00e5 forskjellige tidspunkter i prosjekts tidligfase, er det \u00e5penbart at en innledningsvis i tidligfasen vil m\u00e5tte operere med et hierarki som ikke stikker s\u00e6rlig dypt, fordi informasjonen ikke finnes p\u00e5 det tidspunkt. Den vil m\u00e5tte bygge p\u00e5 antagelser og derfor ha begrenset nytte. Etter hvert som prosessen skrider frem vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 bygge ut informasjonshierarkiet og skaffe frem mer detaljert informasjon, som i \u00f8kende grad vil v\u00e6re kvantitativ, alts\u00e5 bygge p\u00e5 fakta og ikke bare p\u00e5 antagelser INFORMASJONENS KOST-NYTTE Informasjonen som man samler inn for \u00e5 belyse sp\u00f8rsm\u00e5l om fremtidige utfall vil alltid v\u00e6re ufullstendig. En mye brukt definisjon p\u00e5 begrepet usikkerhet som kobler fenomenet til beslutningssituasjonen, er at usikkerhet er et uttrykk for mangel p\u00e5 informasjon for \u00e5 kunne ta den rette beslutningen. Det som f\u00f8rst og fremst motiverer for anskaffelsen av mer informasjon er derfor \u00f8nsket om \u00e5 redusere usikkerheten (Gardiner, 2005). Hvis vi ser tilbake til Figur 6 - Betydningen av tidligfasen., er det rimelig \u00e5 anta at usikkerheten er st\u00f8rst innledningsvis. Dette p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 informasjon, som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at man innledningsvis kan redusere usikkerheten betydelig raskt ved \u00e5 skaffe seg ny relevant informasjon. Hvis man ser p\u00e5 Figur 7 - Kostnad og nytte av tilleggsinformasjonen., kan man se at nytten av informasjon er st\u00f8rst p\u00e5 det tidspunktet der en har minst kunnskap. Dette er tidspunktet hvor ogs\u00e5 kostnaden ved \u00e5 innhente informasjon er lavest. Kostnaden ved \u00e5 innhente ny informasjon \u00f8ker n\u00e6rmest eksponentielt. Dette har sammenheng med tilgjengeligheten, det vil si at man etter hvert m\u00e5 grave dypere for \u00e5 finne ny informasjon, samtidig som det stilles h\u00f8yere krav til detaljering og presisjon i informasjonen. Figur 7 - Kostnad og nytte av tilleggsinformasjonen. 13\n\n\n\n22 Figuren er nok mer dramatisk enn som s\u00e5, man kan nemlig ogs\u00e5 se at nytten av tilleggsinformasjonen raskt avtar med mengden av informasjon som allerede er tilgjengelig. Dette betyr at kost/nytte-forholdet helt klart er st\u00f8rst innledningsvis. Dette er et godt eksempel p\u00e5 hvor viktig det er at man innledningsvis i tidligfasen benytter seg av denne fordelen, slik at man i innledende del av prosjektet har best mulig nytte at informasjonen. Videre kan man se at det er gode grunner for \u00e5 ikke bruke ressurser p\u00e5 ny informasjon n\u00e5r nytten blir for lav i forhold til kostnadene. Dette er \u00e5penbart en sterk motivasjon for \u00e5 sikre seg at man har best mulig informasjonsgrunnlag p\u00e5 et tidlig tidspunkt i en prosjektprosess. Men samtidig er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke for mye ressurser p\u00e5 anskaffelse av detaljkunnskap med for h\u00f8y presisjon EFFEKTEN AV RIKTIG TIDLIGFASEVURDERING Som nevnt tidligere i oppgaven har det vist seg at prosjekter ofte unnfanges som en konkret l\u00f8sning p\u00e5 et problem. Dette skjer som regel uten at det verken har blitt gjort foreg\u00e5ende analyser og vurderinger av problemet, og sett p\u00e5 mulige strategier og alternative l\u00f8sningskonsepter. De st\u00f8rste ressursene settes inn i detaljplanleggingen i etterkant av tidligfasen n\u00e5r beslutningen av finansiering er avklart. Form\u00e5let med ressursinnsatsen i detaljplanleggingen er \u00e5 redusere usikkerheten tilknyttet gjennomf\u00f8ringen av prosjektet og for \u00e5 sikre leveransen av de bestemte suksesskriteriene innenfor kostnad, kvalitet og leveringstidspunkt, som man kan se p\u00e5 de skraverte omr\u00e5dene i figur 8. Dette perspektivet kalles ogs\u00e5 for leverand\u00f8rperspektivet og er av det mest avgrenset perspektivet en kan ha i et prosjekt. Fokuset ligger i selve prosjekteringsfasen i detaljplanleggingen og gjennomf\u00f8ringen. I de fleste prosjekter vil nytten av den betydelige innsatsen som legges inn for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 kostnadene, kvaliteten og tiden, i gjennomf\u00f8ringen av prosjektet, v\u00e6re begrenset om en betrakter prosjektet i et livsl\u00f8psperspektiv (Samset, 2007). Figur 8 - Mer ressurser i planleggingsfasen sikrer bedre gjennomf\u00f8ring av utbyggingen. Figur 8 er et eksempel p\u00e5 hvordan mer ressurser i planleggingsfasen bidrar til bedre planlegging for \u00e5 sikre at gjennomf\u00f8rselen blir godt gjennomf\u00f8rt (Se skraverte omr\u00e5der). Det er i innledende fase at konseptet utvikles og nytten av informasjonen er st\u00f8rst. For \u00e5 oppn\u00e5 strategisk og langsiktig planlegging, m\u00e5 en bryte m\u00f8nsteret som vist i figur 9. Det vil inneb\u00e6re \u00e5 gjennomf\u00f8re en bedre prosess innledningsvis, som vil f\u00f8re til en reel vurdering av l\u00f8sningskonsept. Dette er sv\u00e6rt viktig fordi det innledende konseptet er det som blir lagt i grunn for senere planlegging og gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Vurderingen skal ta i betraktning en mer langsiktig nytte og l\u00f8nnsomhet i driftsfasen, som vist i figur 9, enn bare til gjennomf\u00f8ringen og leveranse som vist i figur 8. 14\n\n23 Figur 9 - Innsats i innledende fase sikrer l\u00f8nnsomhet i det lange l\u00f8p. Figur 9 viser hvordan rett konseptvalg sikrer l\u00f8nnsomhet og nytte p\u00e5 sikt. Dette er i henhold med strategisk prosjektplanlegging. De skraverte arealene (r\u00f8dfarget) i figur 9 viser en st\u00f8rre interesse for ressursinnsats i tidligfasen for \u00e5 skaffe det mest optimale l\u00f8sningskonseptet. Dette vil videre p\u00e5virke effekten i driftsfasen i form av bedre l\u00f8nnsomhet og nytte. Dette livsl\u00f8psperspektivet gir grunn til \u00e5 tro at potensialet for forbedring er stort og kostnadsmessig lavt. Kost/nytte- forholdet av tilleggssnittene sett i relasjon til ekstrainnsatsen i tidligfasen kan bli meget stort i de tilfellene man lykkes (Samset, 2007). Dette handler om \u00e5 sikre at prosjektet ikke bare lykkes taktisk, men ogs\u00e5 strategisk. Ressursinnsatsen i tidligfasen er f\u00f8rst og fremst en investering for \u00e5 sikre prosjektets strategiske grep og langsiktig nytte, mens detaljplanlegging i gjennomf\u00f8ringsfasen skal sikre prosjektets taktiske grep og kortsiktig nytte. Dette handler ikke om b\u00e5de/og eller enten/eller, men om \u00e5 sikre at prosjektet lykkes like mye strategisk som taktisk BEHOVSVURDERING I TIDLIGFASEN Dette kapittelet tar for seg behovsvurderinger i tidligfasen av store offentlige investeringsprosjekter. Sammen med utvikling av l\u00f8sningsalternativer utgj\u00f8r denne aktiviteten en sentral rolle for \u00e5 skape en rasjonell og fornuftig planleggingsprosess. Behovsvurderingene kan utf\u00f8res i ulike faser i et prosjekt, men det er imidlertid i tidligfasen at valget av overordnet l\u00f8sning- konseptvalg - blir foretatt, og det er i denne fasen at mulighetene er st\u00f8rst for \u00e5 p\u00e5virke prosjektets behovsoppfyllelse, \u00f8konomi og omfang av sideeffekter. I dette kapittelet vil det utypes generelt om viktighetene med behovsanalyser, samt eksempler om hva typiske behov kan v\u00e6re. Kapittelet vil videre ta for seg tre typer behovsanalyser: interessentanalyse, ettersp\u00f8rselsanalyse og normativ analyse. Utfra disse analysen skal man kunne ha en god forst\u00e5else av hvilke utfordringer en st\u00e5r ovenfor og hvilke behov som m\u00e5 tas i betraktning i valget av konsept \u00d8NSKER VERSUS BEHOV. Som en innledning til dette delkapittelet er det viktig \u00e5 skille mellom \u00f8nsker og behov. Roten for mange kommunikasjonsproblemer har sitt opphav i misforst\u00e5elsen for hva interessenten sier de \u00f8nsker mot hva de faktisk har behov for. Hvis prosjektledere ikke er oppmerksom er ikke denne misforst\u00e5elsen s\u00e5 veldig \u00e5penbar lenger. Misforst\u00e5elsen kan komme fordi klienten har en politisk referanse som er s\u00e5 l\u00e5st at man ikke har tatt for seg andre alternativer. Ofte p\u00e5 grunn av sterke \u00f8nsker, overbeviser man seg selv til \u00e5 m\u00e5 ha det uten at man gir 15\n\n24 noen videre tanker om hva man egentlig trenger. Med dagens hyppige utvikling i samfunn og teknologi, kan dette felle mange prosjekter allerede f\u00f8r det har begynt. (Wysocki, 2012) \u00d8nsker og behov har en n\u00e6r link til hverandre, men er fundamentalt sett forskjellige. If\u00f8lge Wysocki (2012) har man l\u00e6rt fra erfaringer at klientene sine \u00f8nsker ofte er tilknyttet til l\u00f8sningen og behovet ofte til problemet. Hvis \u00f8nsker er avledet fra en klar forst\u00e5else av behovet, da er det f\u00f8rst trygt \u00e5 forholde seg til \u00f8nskene, men man kan aldri helt vite om det er tilfellet. For \u00e5 v\u00e6re sikker, burde man alltid sp\u00f8rre klienten hvorfor de \u00f8nsker det de \u00f8nsker. Ved \u00e5 fortsette denne \u00f8velsen vil man etter hvert komme til roten av problemet og behovet vil v\u00e6re klarere. L\u00f8sningen til problemet vil v\u00e6re hva klienten egentlig har behov for. Jobben til prosjektlederen er \u00e5 overbevise klienten om det de \u00f8nsker er det de virkelig har behov for PLANLEGGING P\u00c5 KONSEPTNIV\u00c5 VERSUS PLANLEGGING P\u00c5 PROSJEKTNIV\u00c5 Behovsvurderinger i den tidlige fasen av store investeringsprosjekter, inneb\u00e6rer vurdering av behov opp mot m\u00e5let og effekten p\u00e5 konseptniv\u00e5. Betegnelsen \u00abstrategisk niv\u00e5\u00bb brukes ofte synonymt med det som kalles konseptniv\u00e5, mens prosjektniv\u00e5 omtales som \u00abtaktisk niv\u00e5\u00bb. Forskjellen mellom taktisk - og strategisk niv\u00e5 er i hovedsak detaljgraden. P\u00e5 taktisk niv\u00e5 gj\u00f8r man vurdering mot en bestemt teknisk l\u00f8sning, finner l\u00f8sninger for den konkrete utformingen, og analysere av de behovene og m\u00e5lene den tekniske l\u00f8sningen har som form\u00e5l \u00e5 oppfylle (Samset, 2007). Hva dette betyr i praksis kan illustreres fra f\u00f8lgende eksempel om planlegging av et samferdselsprosjekt i et byomr\u00e5de, med trengselsproblemer p\u00e5 hovedvegene. P\u00e5 konseptniv\u00e5 kan behovene for eksempel dreie seg om lettere og mer effektiv transport mellom forskjellige deler av byomr\u00e5det, behov for en mer milj\u00f8vennlig samferdsel og/eller behov for \u00e5 oppn\u00e5 bedre kollektivtransport, samt oppn\u00e5else av positive sidevirkninger og unng\u00e5/redusere negative sideeffekter av den valgte l\u00f8sningen. N\u00e5r et gitt hovedkonsept av for eksempel en vegbane er valgt, vil eventuelle behovsanalyser, m\u00e5lformuleringer og effektvurderinger dreie seg om \u00e5 sikre at hovedkonseptet blir utformet og gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en samfunnsmessig m\u00e5te. Dette vil skje p\u00e5 taktisk niv\u00e5. Behovene og m\u00e5lene p\u00e5 dette niv\u00e5et kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8ye passasjertall, \u00f8konomisk nytte, milj\u00f8vennlig utforming og eventuelt robust byutvikling i omr\u00e5der der dette er \u00f8nsket. Dersom behovsanalyser, m\u00e5lformuleringer og effektvurderinger p\u00e5 det strategiske niv\u00e5et uteblir, vil det v\u00e6re fare for at den tekniske utf\u00f8relsen av et l\u00f8sningsalternativ ikke tilfredsstiller de samfunnsmessige behovene. I slike tilfeller vil ofte prosjektinitiativtakernes behov forveksles med samfunnets behov, og s\u00e6rinteressers \u00f8nske om \u00f8konomisk gevinst eller prestisje bli foretrukne l\u00f8sninger framfor overordnete politiske m\u00e5lsettinger. Store investeringsprosjekter har ofte st\u00f8rre effekter, og ber\u00f8rer som regel behov ut over de behovene og effektene som i utgangspunktet utl\u00f8ste prosjektet. Analysene m\u00e5 ikke begrenses til de prosjektutl\u00f8sende behovene, men ogs\u00e5 ta med sidevirkninger og behov som blir ber\u00f8rt av disse (Samset, 2007) EKSEMPLER P\u00c5 BEHOV SOM KAN FOREKOMME For store offentlige vegprosjekter dreier de prosjektutl\u00f8sende behovene seg f\u00f8rst og fremst om hurtig og effektiv person- og/eller godstransport. For visse andre vegprosjekter kan ogs\u00e5 forbedring av trafikksikkerhet v\u00e6re en del av den prim\u00e6re begrunnelsen. De positive ringvirkningene det kan v\u00e6re behov for \u00e5 oppn\u00e5 i forbindelse med samferdselsprosjekter, omfatter bl.a. regional utvikling og milj\u00f8messige gevinster (gjennom tras\u00e9valg eller bidrag til endret transportmiddelfordeling). Ved \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 n\u00e5 arealer som tidligere hadde lav tilgjengelighet, kan veganlegg dessuten \u00e5pne for \u00f8nsket byggevirksomhet. De negative sideeffektene som det kan v\u00e6re behov for \u00e5 redusere eller unng\u00e5 i forbindelse med samferdselsprosjekter, er f\u00f8rst og fremst trafikkulykker og uheldige milj\u00f8konsekvenser (forurensning, st\u00f8y og veganleggets inngrep i landskapet). Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 verne omr\u00e5der langs foresl\u00e5tte vegtras\u00e9er mot utbygging, f. eks. der den foresl\u00e5tte vegen g\u00e5r gjennom sammenhengende, ubebygde naturomr\u00e5der. 16\n25 Tabell 2 - Eksempel p\u00e5 behov som kan forekomme. Prosjekttype Prosjektutl\u00f8sendebehov Behov knyttet til oppn\u00e5else av positive ringvirkninger Store vegprosjekter (Stat, fylke, kommune) -Behov for individuell persontransport -Behov for godstransport -Behov for tidsbesparelse -Behov for begrensning av trafikkulykker -Behov for regional utvikling -Behov for \u00e5 oppn\u00e5 reduserte lokale milj\u00f8ulemper (omkj\u00f8ringer osv.) -Behov for \u00e5 gj\u00f8re omr\u00e5der langs vegen utbyggingsaktuelle. Behov knyttet til reduksjon av negative sideeffekter Behov for \u00e5 unng\u00e5 endret transportmiddelfordeling og omfang i strid med samferdsel og milj\u00f8politiske m\u00e5l -Behov for begrensning av: st\u00f8y, forurensning, vibrasjoner, tap av landskap, inngrep i naturlandskap og inngrep i eksisterende bebyggelse - Behov for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nsket virksomhet langs vegen HVORFOR KOMMER OFFENTLIGE INVESTERINGSPROSJEKTER SKJEVT UT? Den amerikanske samfunnsforskeren Martin Wachs (1989) hevder at planleggere ikke alltid er opptatt av \u00e5 lage s\u00e5 n\u00f8yaktige og p\u00e5litelige analyser som mulig, men i stedet av \u00e5 f\u00e5 prosjekter finansiert og bygd. Ogs\u00e5 i Norge har det v\u00e6rt mye oppmerksomhet omkring store offentlig finansierte prosjekter som lover mer enn de gjerne holder. Og If\u00f8lge N\u00e6ss (2007) finnes det flere forskjellige typer feil, mangler og fordreininger som kan opptre i planleggingen i den tidlige fasen av store offentlige investeringsprosjekter. Dette delkapittelet tar for seg typiske feil som blir gjort i forbindelse med behovsvurdering. Fokus p\u00e5 prosjektniv\u00e5 i stedet for konseptniv\u00e5 En av de vanligste feilene som gj\u00f8res i tidligfasen er at behov og m\u00e5l m\u00e5 formuleres p\u00e5 et overordnet strategisk niv\u00e5, og ikke innenfor et allerede valgt hovedkonsept. Hvis planleggerne legger kravene behovsanalyse for lavt i kjeden, slik at man heller gj\u00f8r anskaffelser av behov p\u00e5 prosjektniv\u00e5 og ikke p\u00e5 konseptniv\u00e5. Kan dette medf\u00f8rer stor risiko for at prosjektene ikke bidrar til \u00e5 oppfylle de prioriterte samfunnsmessige m\u00e5lene. Moen og Strand (2000) viser i sin unders\u00f8kelse at det forekommer en rekke eksempler p\u00e5 at det ofte blir gjort behovsvurdering p\u00e5 prosjektniv\u00e5 i stedet for konseptniv\u00e5. I fem av elleve unders\u00f8kte vegprosjekter fant Moen og Strand ut at planprogrammet var avgrenset til prosjektniv\u00e5, til tross for at de if\u00f8lge de rikspolitiske retningslinjene i samordnet areal- og transportplanlegging, skal v\u00e6rt definert p\u00e5 strategisk niv\u00e5(konseptniv\u00e5). Manglende oppmerksomhet p\u00e5 sideeffekter I store investeringsprosjekter er det viktig \u00e5 skille mellom behovene som var utl\u00f8sende og de behovene som kan komme som sideeffekt. Disse behovene er vel s\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til i behovsvurderingen. Et tiltak som skal tilfredsstille et behov, kan utl\u00f8se sideeffekter. Dette kan v\u00e6re negative sideeffekter s\u00e5 vel som positive. Det er ofte slik at befolkningen som ber\u00f8res av en slik effekt ikke er de samme som drar nytte av hovedform\u00e5let med prosjektet. I et samfunnsmessig perspektiv vil det v\u00e6re et behov for \u00e5 skape mest mulig positive sideeffekter og minst mulig negative, samtidig skal de prosjektutl\u00f8sende behovene fylles p\u00e5 en best egnet m\u00e5te. Dette m\u00e5 tas opp tidlig i tidligfasen og m\u00e5 v\u00e6re en del av behovsanalysene, m\u00e5lformuleringene og effektvurderingene av de alternative konseptvalgene. 17\n\n26 Klakeggs (2004) rapport og unders\u00f8kelse av m\u00e5lformuleringer i store offentlige investeringsprosjekter viser at det for fire av \u00e5tte prosjekter overhode ikke var m\u00e5lformuleringer i forhold til sideeffektene. Blant annet var reduksjon av st\u00f8y og ulykker ikke m\u00e5l-formulert, og de negative sideeffektene var ikke en del av m\u00e5lene. Og i de tilfellene hvor milj\u00f8konsekvenser inngikk i behovsvurderingene, m\u00e5lformuleringene og effektvurderingene, var disse ofte begrenset til lokale og umiddelbare virkninger p\u00e5 milj\u00f8et. Det hender at indirekte milj\u00f8konsekvenser fra for eksempel av nye veger skaper mer trafikk, og disse blir ikke tatt med i behovsvurderingen av l\u00f8sningsalternativene. Neglisjering av overordnede politiske m\u00e5lsetninger Store offentlige investeringsprosjekter gjennomf\u00f8res innenfor sektorer der det som regel alltid er formulert overordnede politiske m\u00e5l for samfunnsutviklingen. Ofte vil dessuten sektorovergripende m\u00e5l, for eksempel n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og b\u00e6rekraftig utvikling, v\u00e6re relevante for prosjektene og l\u00f8sningsalternativene. Det skjer likevel ofte at behovsanalyser utelater viktige og relevante samfunnsmessige behov. Spesielt er dette uheldig i situasjoner der det er politiske m\u00e5l om en annen utvikling enn den dagens trender og markedsettersp\u00f8rsel peker mot. Det finnes en rekke eksempler, b\u00e5de innenlands og utenlands, p\u00e5 at utforminger av for eksempel transportinfrastrukturprosjekter bygger sine veger etter transportmodellberegninger som tar for seg forventet ettersp\u00f8rsel av plass p\u00e5 vegen (Strand & B Moen, 2000). Faktumet er at b\u00e5de i Norge og i andre OECD-land (for eksempel England) handler det midlertidig om \u00e5 dempe ettersp\u00f8rselen etter mer biltrafikk i de st\u00f8rste byene. Dette fremg\u00e5r blant annet i stortingsmeldingene om Bedre milj\u00f8 i byer og tettsteder og Bedre kollektivtransport (Regjeringen, 2002). For samferdselsprosjekter kan dette etter hvert utgj\u00f8re et problem dersom for eksempel en gruppe med prosjekter skulle vise seg \u00e5 neglisjere overordnete politiske m\u00e5l. Det i et samfunnsmessig perspektiv etterhvert bety at enkelte behov ikke ble tilfredsstilt i l\u00f8sningsalternativet og trolig i det lange l\u00f8p bli et problem. Feilaktig forutsigelser av vurderte effekter Planleggingen av store offentlige investeringsprosjekter har vist at behovsanalyser, milj\u00f8konsekvensanalyser og andre finansielle analyser i tidligfase var totalt feil i forhold til realiteten. Dette kommer frem i en studie av over 200 internasjonale store transportinfrastrukturprosjekter (Flyvbjerg, 2003). I denne rapporten ble det funnet generelt store avvik mellom de prognoserte trafikkmengdene og de faktiske trafikkmengdene. I vegprosjektene var trafikkprognosene lite treffsikre, og ca. halvparten av de analyserte vegprosjektene hadde mer enn 20 % avvik p\u00e5 prognosene og faktisk trafikkmengde. Det var omtrent like mange tilfeller av overvurdering som undervurdering. Det var ikke bare vegprosjektene som kom d\u00e5rlig ut i denne unders\u00f8kelsen, det ble ogs\u00e5 funnet liknende problemer i bybane- og jernbaneprosjekter. Denne mangelen p\u00e5 treffsikkerhet i analysene kan i en del tilfeller v\u00e6re et resultat av d\u00e5rlig faglig arbeid. For eksempel bruk av mangelfull analysemodeller og informasjon eller sviktende kunnskap om \u00e5rsakvirkningsmekanismer. Men if\u00f8lge Flyvbjerg (2003) forekommer det urovekkende ofte at planleggeren lager prognoser som p\u00e5 en systematisk m\u00e5te fremstiller prosjektet i et bedre lys enn hva det er saklig grunnlag for. Wachs (1995) hevdet i sin forskning at planleggere ikke alltid er like opptatt av \u00e5 fremstille s\u00e5 n\u00f8yaktige og p\u00e5litelige prognoser som mulig, men heller \u00e5 f\u00e5 prosjektet finansiert og bygd HVORDAN KAN SITUASJONEN FORBEDRES? I store offentlige investeringsprosjekter er det viktig \u00e5 bidra til at de prioriterte samfunnsmessige behovene blir oppfylt, og ikke bare behovene slik de oppfattes innenfor en avgrenset sektor eller blant tilhengerne av en bestemt teknisk l\u00f8sning. Det m\u00e5 derfor utf\u00f8res behovsanalyse i den tidlige fasen av et prosjekt, f\u00f8r det tas beslutning om valg av konsept (N\u00e6ss, 2007). 18\n\n27 Behovsanalyser kan utf\u00f8res med utgangspunkt i forskjellige forst\u00e5elser av behovsbegrepet. If\u00f8lge Hiebert og Smallwood (1987) kan man utf\u00f8re behovsanalyse innenfor en mer eller mindre objektivistisk - eller fortolkningsbasert m\u00e5te. Situasjonen ved planlegging av store offentlige investeringsprosjekter preges ofte av blant annet: Dynamiske omgivelser Uklarhet omkring behovenes innhold, m\u00e5l og midler Uklarhet omkring avgrensningen av analysen McKillip (1987) deler inn i sin studie behovsanalyse inn i tre hoveddeler: Normative, ettersp\u00f8rselsorienterte og interessegruppebaserte. Ved \u00e5 kombinere disse metodene s\u00e5 vil en metodes svakhet styrkes ved den andres styrke. Uansett hvilken metoder som velges, skal den samlede hensikten av disse v\u00e6re \u00e5 indentifisere alle relevante behov b\u00e5de prosjektutl\u00f8sende behov og behov i forhold til sideeffekter. Disse skal vurderes med hensyn til viktighet og hvilken befolkningsgruppe de gjelder. If\u00f8lge N\u00e6ss (2004) skal behovsanalysen fange opp alle relevante samfunnsmessige behov, og ikke bare behovene som kommer til uttrykk gjennom individers betalingsvillighet. Behovene i store offentlige investeringsprosjekter, b\u00f8r ta utgangspunkt i de relevante overordnede politiske m\u00e5lsetninger. Det skal sikres tverrfaglighet i utredningen for \u00e5 sikre ulike og flere sektorers innflytelse, b\u00e5de i analysene og utredningen i det avgj\u00f8rende valget av konseptet. Behovsanalyser som tar utgangspunkt i overordnede politiske m\u00e5lsetninger, b\u00f8r prognosene som baserer seg p\u00e5 dagens situasjon ikke st\u00e5 alene. Ved \u00e5 se p\u00e5 hvilken framtidssituasjon dagens utvikling leder til i det aktuelle omr\u00e5det, og sammenlikne denne situasjonen med en normativ \u00f8nskelig sitasjon, kan behovet belyses for tiltak til endring i utviklingen (Dreborg, 1996). I konklusjonen til behovsanalysen, b\u00f8r alle vesentlige behov tas med, b\u00e5de prosjektutl\u00f8sende behov, behov knyttet til sideeffekter, tallfestede behov og behov som er ikke kvantifiserte SAMMENHENGEN MELLOM BEHOV, M\u00c5L OG EFFEKT For \u00e5 forst\u00e5 hvordan man vurderer behovene i tidligfase er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen mellom behov, m\u00e5l og effekt. Sammenhengen mellom behovet og effekten er en s\u00e5kalt \u00e5rsak- virkningskjede (Ness, 2007). M\u00e5lene skal v\u00e6re et utfall fra behovene og effekten skal tilsvare et minimum av det som angis som m\u00e5l for prosjektet (Samset, 2007). Som nevnt tidligere i denne besvarelsen har studier av store offentlige investeringsprosjekter i Norge vist at behovsanalyser har v\u00e6rt mangelfulle og villedende (N\u00e6ss, 2004). N\u00e6ss (2007) inndeler behovsanalysen i tre deler, som vist i tabellen under: Interessentanalyse Ettersp\u00f8rselsbasert Normativ behovsanalyse Anskaffelse av informasjon om de forskjellige interessentgruppenes behov i forbindelse med problemkompleks M\u00e5le ettersp\u00f8rsel for eksempel antall kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 vegen Utgangspunkt i politiske m\u00e5lsetninger og ekspertens definisjon av rimelig serviceog ytelsesniv\u00e5 Tabell 3 - Liste over typer behovsanalyse. Denne inndeling er ogs\u00e5 den samme som er beskrevet i Statens vegvesens sin arbeidsrapport og skal fungere som en sentral del i utarbeidelsen av en KVU i Statens vegvesen. 19\n\n\n\n28 INTERESSENT- OG BEHOVSANALYSE Ethvert individ eller organisasjon som direkte eller indirekte deltar, p\u00e5virker og p\u00e5virkes av utformingen eller utf\u00f8rselen av et prosjekt, kalles for interessenter (Stakeholder p\u00e5 engelsk). Project management institute definerer en interessent som: Individuals and organizations who are actively involved in the project, or whose interests may be positively or negatively affected as a result of project execution or successful project completion. (PMI, 2000) Noen typiske interessenter for et prosjekt er vist i figur 10. Figur 10 - Prosjektinteressenter N\u00e5r det kommer til behovsvurdering i tidligfasen i et stort offentlig investeringsprosjekt, er det f\u00f8rst og fremst samfunnsbehovene og de prosjektutl\u00f8sende behovene man skal ta i betraktning for valg av l\u00f8sningsalternativ. Ved siden av dette er det vel s\u00e5 viktig \u00e5 ha en helhetlig forst\u00e5else av interessentene i prosjektet fordi en rekke empiriske funn viser at interessentene spiller en avgj\u00f8rende rolle i utformingen og gjennomf\u00f8ringen av prosjekter (Andersen, 2007). Unders\u00f8kelser av et stort antall prosjekter viser at interessentene skaper like mye problemer i et prosjekt som de st\u00f8tter et prosjekt. Det kom ogs\u00e5 frem at det i ettertid av prosjektets ferdigstilling ble erkl\u00e6rt at det ble investert alt for lite arbeid i analysene og forst\u00e5elsen av interessentene, og ikke minst tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere dem. Interessentene representerer dermed en sv\u00e6rt viktig \u00abanalyseenhet\u00bb i tidligfasen av et prosjekt, og ved vurderinger av de ulike l\u00f8sningsalternativene vil man ha en saklig forst\u00e5else av hvordan dagens og fremtidens interessenter vil forholde seg til de ulike l\u00f8sningsalternativene. Dette inneb\u00e6rer da \u00e5 kartlegge hver enkelt interessent og dets behov og reaksjon av hvert enkelt l\u00f8sningsalternativ. I praksis vil normalt dette v\u00e6re f\u00f8lgende trinn i analysen og kartleggingen av interessentene og behovene i et prosjekt (Andersen & Fagerhaug, 2002): Identifisering av prosjektets eksisterende og antatte fremtidige interessenter. Klassifisering av interessentene i forhold til viktighet og forventet holdning til prosjektet. Identifisering av de ulike interessenters behov og forventninger i forhold til prosjektet og dets resultater. Analyse av interessentenes preferanser i forhold til de beslutningsalternativer som foreligger. Kartlegging og identifisering av interessentene kan gj\u00f8res gjennom brainstorming og workshop. Helst med flere av prosjektdeltageren fra de ulike avdelingene og organisasjonene slik at man opprettholder bredde i 20\n\n29 samfunnet og prosjektet. Resultatet av en slik workshop vil normalt v\u00e6re en lang liste med interessenter der alle har ulik grad av p\u00e5virkning og innflytelse i og p\u00e5 prosjektet. Videre vil man selektere interessentene slik at man f\u00e5r frem de som vil v\u00e6re viktig og de som er mindre viktig. N\u00e5r dette er gjort, kan man videre i analysen karakterisere interessentene ved \u00e5 sette dem inn i matrisen som man ser i figur 11. Figur 11 - Firefeltsmatrise for klassifisering av interessenter Her karakteriseres og selekteres interessentene utfra hvilken p\u00e5virkningsgrad dem har og vil ha p\u00e5 prosjektet. Interessentene som havner i de to feltene til h\u00f8yre, vil ha liten p\u00e5virkningskraft og er derfor mindre viktige i videre arbeid. De som havner i de to venstre feltene, vil derimot ha stor p\u00e5virkningskraft og vil normalt representere de akt\u00f8rene som er viktigst \u00e5 sikre at beslutningsalternativet blir akseptert hos. For disse interessentene vil det i videre vurdering v\u00e6re viktig \u00e5 skaffe seg innsikt om hvilke behov og forventninger disse har i forhold til prosjektet. Denne vurderingen kan med fordel baseres p\u00e5 KANO-modellen i figur 12, som tydeliggj\u00f8r at interessenters behov b\u00f8r vurderes innenfor tre kategorier; selvf\u00f8lgeligheter, tilfredsstillere og attraksjoner (Akao, 1990). Poenget med KANO- modellen er at man ikke skal overse behov som er lett \u00e5 glemme. Figur 12 - Tre kategorier av behov (Selvf\u00f8lgeligheter, tilfredsstilte og attraksjoner) N\u00e5r forventningene og behovene er kartlagt ved bruk av KANO-modellen, kan man videre avslutte analysen med \u00e5 anvende kunnskapen man sitter med til \u00e5 analysere hvordan hver enkel interessent ville vurdert hvert 21\n\n30 l\u00f8sningsalternativ. Dette kan man gj\u00f8re verbalt eller systematisk ved hjelp av tabeller. Det finnes riktig nok mange m\u00e5ter \u00e5 analysere interessentene og deres behov p\u00e5. Det som er felles for alle interessentanalysene er at man skal kunne skaffe seg en forst\u00e5else for \u00e5 kunne sette seg inn i interessentenes situasjon. Dersom man i tidligfase ikke tar hensyn til interessentenes behov, kan dette i en senere fase komme tilbake og bli et problem. Det kan da f\u00f8re til kostnadsoverskridelse og forsinkelser eller i verste fall feil konseptvalg (Samset, 2004) ETTERSP\u00d8RSELSANALYSE Ettersp\u00f8rselsanalyser er if\u00f8lge den \u00f8konomiske tradisjon, kvantitative analyser av ettersp\u00f8rselsniv\u00e5et for de varer eller tjenester et individ, en husstand eller produsent ettersp\u00f8r. (N\u00e6ss, 2007). I forbindelse med denne oppgaven vil ettersp\u00f8rselen ikke v\u00e6re direkte rette mot \u00f8konomi, men derimot en forbrukers atferd i samfunnet. Denne oppgaven fokuserer p\u00e5 offentlige vegprosjekter i tidligfasen, og derfor vil ettersp\u00f8rselsanalyser stort sett utelukkende rette seg mot de prosjektutl\u00f8sende behovene, m\u00e5lt som trafikkmengden (\u00c5DT \u00e5rs d\u00f8gntrafikk) p\u00e5 en veg NORMATIV BEHOVSANALYSE Normative behovsanalyse inneb\u00e6rer \u00e5 ta utgangspunkt i politiske m\u00e5lsetninger. Tenk for eksempel p\u00e5 demokratiet, som inneb\u00e6rer at velgerne gir uttrykk for sine politiske prioriteringer gjennom valg av politikere. Ut fra programmet til hvert enkelt parti, forventes det \u00e5 fremme bestemte interesser og verdier. Gjennom tilliten politikerne er gitt i forbindelse med stortings og kommunevalg, har de f\u00e5tt myndighet til \u00e5 vedta m\u00e5lsettinger og tiltak innenfor forskjellige samfunnsomr\u00e5der. I henhold til det representative demokratiets spilleregler er politisk vedtatte m\u00e5lsettinger legitime fortolkninger av befolkningens behov og prioriteringer (N\u00e6ss, 2007). Overordnede politisk m\u00e5lsettinger vil derfor v\u00e6re et velegnet utgangpunkt for \u00e5 utpeke prioriterte behov for offentlige investeringer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan behov for offentlige investeringer av og til utledes fra politisk vedtatte m\u00e5lsettinger. Det gjelder s\u00e6rlig der de politiske m\u00e5lsettingene beskriver den \u00f8nskede behovsdekningen p\u00e5 en presis m\u00e5te DET NORSKE RAMMEVERK Det ble besluttet i 1991 av regjeringen \u00e5 igangsette et prosjekt for \u00e5 gjennomf\u00f8re et system for planlegging, gjennomf\u00f8ring og oppf\u00f8lging av store offentlige investeringsprosjekter. Bakgrunnen for dette var en lang rekke med negative erfaringer med kostnadsoverskridelser, forsinkelser og manglende nytteeffekter i prosjektene. Resultatet ble i 1999 \u00e5 innf\u00f8re en ordning for ekstern kvalitetssikring i beslutningsfasen i store offentlige investeringsprosjekter. Form\u00e5let var \u00e5 oppn\u00e5 mer vellykkede prosjekter og mer nytte \u00f8konomisk ved blant annet reduserte kostnader. Denne ordningen, ogs\u00e5 kalt KS- ordningen, ble beskrevet i en rammeavtale som Finansdepartementet inngikk med eksterne konsulenter i 2005, og ble fornyet i Ved kvalitetssikring under ordningen er det obligatorisk \u00e5 benytte en av de eksterne konsulentene som det er inng\u00e5tt avtale med. Avrop p\u00e5 rammeavtalen foretas av Finansdepartementet og det aktuelle fagdepartementet i fellesskap (for eksempel Samferdselsdepartementet, dersom det gjelder et veiprosjekt). Alle statlige investeringsprosjekter med ansl\u00e5tt samlet investeringskostnad p\u00e5 over 750 mill. kroner er i utgangspunktet omfattet av kravet om ekstern kvalitetssikring om ikke annet er vedtatt. Rammeverket legger opp til at det er en deling mellom faglig prosess (analytisk) og politisk prosess (beslutningsprosess). En KVU har som hensikt \u00e5 v\u00e6re en faglig utredning som skal undergi reell politisk behandling. Et av hovedgrepene ved KVU er at det skal v\u00e6re samsvar mellom behov, m\u00e5l og effekt for konseptene (Rammeavtalen, 2005 og 2011). Rammeavtalen legger til grunn at det skal utarbeides et m\u00e5lhierarki som gir en forenklet fremstilling av verden og behovene som skal tilfredsstilles. M\u00e5lene skal bygges opp logisk i et m\u00e5lhierarki med prosjektm\u00e5l, effektm\u00e5l og resultatm\u00e5l. Dette m\u00e5lhierarkiet skal bidra til \u00e5 gi et 22\n\n31 bilde av \u00e5rsak- virkningskjeden. N\u00e5r man da skal utvikle konseptet b\u00f8r man starte h\u00f8yt i m\u00e5lhierarkiet og for s\u00e5 \u00e5 jobbe seg nedover. Som nevnt tidligere i denne besvarelsen har man ofte en tendens til \u00e5 starte for lavt, som dermed har f\u00f8rt til at man har blitt hengende fast i en eller f\u00e5 konkrete l\u00f8sningsalternativ. Figur 13 - Det Norske rammeverk fra Finansdepartementet Det norske rammeverket er en prosessmodell for \u00e5 utarbeide et beslutningsgrunnlag for \u00e5 velg best egnet konsept. Det \u00e5 lage en modell som baserer seg p\u00e5 faste rammer kan ofte v\u00e6re vanskelig fordi mennesket er begrenset rasjonelt og kan p\u00e5virkes. Det vil si det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en up\u00e5virkelig rasjonell prosess, derfor hender det at man for eksempel i behovsvurderingen ikke alltid klarer gjennomf\u00f8re det p\u00e5 best egnet m\u00e5te. Kvalitetssikring av konseptvalget (KS1) skal gjennomf\u00f8res ved avslutning av forstudie, f\u00f8r beslutning i regjeringen om eventuell igangsetting av forprosjekt for valgt konsept. Med konseptvalg menes det den konseptuelle l\u00f8sningen man velger for \u00e5 dekke et samfunnsbehov. For eksempel kan et behov for \u00e5 binde en \u00f8yregion sammen med fastlandet, dekkes ved bru, undersj\u00f8isk tunnel eller fortsatt fergel\u00f8sning som i dag (nullalternativet, gj\u00f8r ingen endring), det vil si fire konseptalternativer. Hensikten med KS1 er \u00e5 kvalitetssikre konseptvalget slik at oppdragsgiver kan bist\u00e5 med en reell politisk styring. I siste instans er selve konseptvalget en politisk prosess som de eksterne konsulentene ikke skal ha noen rolle i. Den eksterne kvalitetssikringen er avgrenset slik at den kun st\u00f8tter oppdragsgivers kontrollbehov med den faglige kvaliteten for beslutningsgrunnlaget. I en slik ekstern kvalitetssikring skal f\u00f8lgende disipliner inng\u00e5: 1. Behovsanalyse 2. Strategikapital 3. Mulighetsstudie 4. Overordnet Krav 5. Alternativanalyse 6. F\u00f8ring for forprosjektfase I det nye KS regimet legges det mer vekt p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re en rasjonell og logisk behovsanalyse. Den eksterne kvalitetssikringen bidrar med at man f\u00e5r en uavhengig stemme i den faglige prosessen, som s\u00e5ledes vil bidra til \u00e5 underbygge og styrke den politiske prosessen og forsvare en eventuell beslutning. Ordningen er relativt ny og gjelder ikke alle prosjekter som er over grenseverdien. 23\n\n32 4.5. REFLEKSJON OG VURDERING AV TEORI Tidligfasen i store offentlige investeringsprosjekter har mange problemstillinger \u00e5 ta stilling til. Det som gj\u00f8r denne fasen s\u00e5 viktig er at det er her man kan p\u00e5virke prosjektet mest b\u00e5de p\u00e5 tid, kvalitet og kostnad. Forskning har vist at prosjektene som feiler ofte har en tendens til \u00e5 slite fra starten av, som en direkte konsekvens av at man ikke gj\u00f8r god nok vurdering i tidligfaen (Samset, 2007). Denne studien \u00f8nsker \u00e5 belyse denne problemstillingen ved \u00e5 se p\u00e5 behovsanalysen i tidligfasen. Jeg er overbevist om at man til dels legger f\u00f8ringene for d\u00e5rlig i store offentlige investeringsprosjekter. Dette bidrar til en d\u00e5rlig behovsvurdering. Behovsvurdering i tidligfasen skal ikke blandes med informasjonsbehovet. Det \u00e5 tilegne seg mer informasjon handler ikke kun om det \u00e5 gj\u00f8re en behovsvurdering. Behovsvurdering er snarere et viktig ledd i \u00e5 skaffe seg riktig informasjon. Et prosjekt opprettes for \u00e5 l\u00f8se et bestemt problem, og et bestemt problem har visse behov som prosjektet b\u00f8r dekke for \u00e5 l\u00f8se problemet. I store offentlige prosjekter er dette enda mer relevant, ettersom det er en stor ber\u00f8ringsgruppe som ofte har forskjellige behov. Kartleggingen av disse behovene kan v\u00e6re komplisert og mindre \u00e5penbare. Disse behovene er en del av den viktige informasjonen man har behov for i tidligfasen for \u00e5 kunne avgj\u00f8re det best egnede l\u00f8sningsalternativet for konseptvalget. Teorien har gitt en fundamental forst\u00e5else for hva det inneb\u00e6rer \u00e5 gj\u00f8re en behovsvurdering i tidligfase. Dette vil legge f\u00f8ring for videre arbeid i denne oppgaven. Teorien har tatt for seg mange svakheter og generelle komplikasjoner man m\u00f8ter i tidligfasen. Det har ogs\u00e5 blitt belyst hvorfor og hvordan man b\u00f8r gjennomf\u00f8re denne tidligfasedisiplinen. I denne avhandling er det \u00f8nskelig \u00e5 jobbe videre, samt kartlegge andre problemstillinger som man kan m\u00f8te p\u00e5, ved gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysen. Deretter er det \u00f8nskelig \u00e5 dr\u00f8fte og vurdere mulige forbedringer ved ut\u00f8velse av dette tidligfaseverkt\u00f8yet p\u00e5 bakgrunn av disse problemstillingene. 24\n\n33 5. METODE Utf\u00f8ringen av denne studien har til dels v\u00e6rt en komplisert sak. Men totalt sett er jeg forn\u00f8yd med fremgangsm\u00e5ten og valget av metode. Dette kapittelet vil belyse hvordan fremgangen har v\u00e6rt, hva som har blitt gjort, og hvorfor jeg har gjort det. Forskningsdesignet i delkapittel 5.6 gir en helhetlig forst\u00e5else av fremgangsm\u00e5ten i min metode BAKGRUNN OG FORM\u00c5L VED VALG AV OPPGAVE Store offentlige investeringsprosjekter har som regel alltid stor betydning p\u00e5 samfunnet. Det blir ofte kritikk dersom m\u00e5lene, kravene og effekten ikke blir oppfylt. Bakgrunnen for valget av oppgaven er at disse prosjektene er sv\u00e6rt viktig for alle i samfunnet. I en rekke store offentlige investeringsprosjekter har det vist seg ofte at deler av forutsetningene som har ligget i grunn for vedtak og igangsettelse av prosjektet, ikke har blitt oppfylt. Dette har igjen medf\u00f8rt problemer i etterkant som store kostnadsoverskridelser, forsinkelser og lav m\u00e5loppn\u00e5else. Fra tidligere studier har det ogs\u00e5 blitt belyst at store deler av prosjektene som feiler, har slitt fra starten av. For \u00e5 unng\u00e5 disse u\u00f8nskede resultatene m\u00e5 planleggingen i den tidlige fasen forbedres. Bakgrunnen for valget av oppgaven er alts\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 bidra med bedre forutsetninger i tidligfasen. P\u00e5 grunn av begrensninger i innhold og tid har valget havnet p\u00e5 forbedring av behovsanalysen, som er et sentralt verkt\u00f8y i tidligfasen av store offentlige investeringsprosjekter. Form\u00e5let med studien er \u00e5 utvikle og belyse kunnskap til den offentlige forvaltning (departementer og etater), prosjektorganisasjoner, fagmilj\u00f8er og de med interesse for planleggingen i den tidlige prosjektfasen og gjennomf\u00f8ringen av store prosjekter. H\u00e5pet er \u00e5 kunne bidra med kunnskapen for bedre behovsanalyse, konseptvalg, ressursutnytting og effekt av store statlige investeringer VALG AV PROSJEKT I oppgaven er det gjennomf\u00f8rt studier og forskning av et representativt stort offentlig investeringsprosjekt(tkv). Ved inng\u00e5else av samarbeid med Statens vegvesen fikk jeg valget mellom tre forskjellige vegprosjekter med ulik st\u00f8rrelse og omfang. Valget havnet p\u00e5 Transportkorridor Vest (TKV) fordi det hadde st\u00f8rrelsen og omfanget som tilfredsstiller et prosjekt av st\u00f8rrelsesorden stort. Prosjektet ga meg tilgang til informasjon og deltagere som kunne stille som intervjuobjekter. Det representative prosjektet hadde i tidligfase deltagelse fra Statens vegvesen, Fylkeskommunen i Rogaland, samt Sola -, Sandnes-, Stavanger- og Randaberg Kommune. Utgangspunktet ved valget av dette prosjektet l\u00e5 i at det var stort, spennende og kunne stille med n\u00f8dvendig informasjon og intervjuobjekter, som kunne belyse aktuelle problemstillinger ved gjennomf\u00f8ringen av behovsanalyse i tidligfase. Prosjektet hadde sine utfordringer. For det f\u00f8rste, er det i skrivende stund fremdeles bare i planfasen. Derfor var det ikke mulig \u00e5 vurdere effekten og resultatet av de behovsanalysene som ble gjort i tidligfase. Dersom prosjektet hadde v\u00e6rt ferdigstilt, kunne man ogs\u00e5 gjort kvantitativ forskning. Dette ville bidratt til en bedre vurdering av selve prosjektet og behovsanalysens effekt opp mot de faktiske behov. Det ville v\u00e6rt tilgang til mer informasjon og historikk i prosjektet. For det andre er det veldig lenge siden at tidligfasen i dette prosjektet fant sted (\u00e5r 2007 til 2011). Derfor var det ogs\u00e5 begrenset i hva de forskjellige intervjuobjektene husket. Noen svar ble derfor uklar og lite utdypende. For det tredje var det en del av intervjuobjektene som ikke hadde deltagelse gjennom hele tidligfaseprosessen, men kom inn etter hvert. Dermed kunne de heller ikke svare p\u00e5 enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l. 25\n\n34 Prosjektet var det beste jeg kunne stille opp med og jeg har ut fra denne situasjonen tilpasset meg prosjektet s\u00e5 godt som mulig i min studie. Totalt sett er jeg overbevist om at kommentarene og synspunktene til intervjuobjektene var gode og innholdsrike, og bidro til gode funn i oppgaven FORSKNINGSSP\u00d8RSM\u00c5L Oppgaven stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke problemstillinger man kan m\u00f8te i gjennomf\u00f8ringen av behovsanalyse i tidligfase ved store offentlige investeringsprosjekter. Ved gjennomf\u00f8ring av behovsanalysen menes det den prosessen som skjer rundt og i selve prosessene. Dette forutsetter sp\u00f8rsm\u00e5l om: 1) Forholdet, omstendighetene og milj\u00f8et rundt behovsanalysen. 2) Selve gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysen. Denne studien vil alts\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan forholdene, omstendighetene og milj\u00f8et i prosjektgruppen, samt selve prosessen ved behovsanalyse, kan v\u00e6re en problemstilling for gjennomf\u00f8ringen behovsanalyse. Det vil ogs\u00e5 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man kan forbedre, eventuelt minimere, disse problemstillingene. Derfor vil en del av besvarelsen v\u00e6re \u00e5 komme med generelle anbefalinger for forbedringer sammen med problemstillingene VALG AV FORSKNINGSMETODE Denne studien ser p\u00e5 mulige problemstillinger ved gjennomf\u00f8ring av behovsanalyse i tidligfase. Erfaringer og opplevelser fra personer som har v\u00e6rt med og kjenner til behovsanalysen og tidligfasevurderingen vil v\u00e6re n\u00f8kkelen i denne oppgaven. Derfor vil den mest optimale forskningsmetoden v\u00e6re \u00e5 gjennomf\u00f8re kvalitativ forskning. Kvalitative metoder bygger p\u00e5 teori om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelige erfaringer (fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling av materiale. Dette kan v\u00e6re bearbeiding og analyse av materialer fra samtaler og observasjoner. Hensikten og m\u00e5let er \u00e5 utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de involverte selv. Kvalitative forskningsmetoder kan brukes til systematisering av og gi innsikt i menneskelige uttrykk, enten spr\u00e5klige ytringer i form av skrift eller tale, eller handling i forhold til atferd (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2010) KVALITATIV VERSUS KVANTITATIV N\u00e5r det kommer til forskningsmetoder s\u00e5 kan man skille mellom to hovedtyper, kvantitativ og kvalitativ. Kvalitativ forskning hjelper forskerne til \u00e5 forst\u00e5 hvordan og hvorfor ting oppst\u00e5r. Kvalitativ forskning er generering av kunnskap der man unders\u00f8ker meninger, synspunkt og erfaringene en har f\u00e5tt av \u00e5 oppleve en bestemt hendelse, og hvordan de responderte til den. Kvalitativ metode benyttes der det er relativ f\u00e5 forekomster. Datagenereringen skjer ofte gjennom intervjuer. Kvantitativ forskning skal pr\u00f8ve \u00e5 gi en presis m\u00e5ling av et eller annet som skal tallfestes og bevises (Blumberg, Cooper, & Schindler, 2008). Kvantitativ forskning kan befattes med det som er m\u00e5lbart med tall og verdier. Telling og m\u00e5ling er vanlige former for kvantitative metoder, og ofte er resultatet en verdi. I denne oppgaven er det benyttet seg av kvalitativ metode. Fordi det er relativt f\u00e5 forekomster som kan underst\u00f8tte denne studien, og resultatet vil utelukkende baser seg p\u00e5 erfaringer og subjektive synspunkter p\u00e5 det bestemte temaet. Det er ikke mulig \u00e5 tallfeste resultatene i denne studien. Oppgaven tar derfor utgangspunkt i intervjuer av n\u00f8kkelpersonell som kan gi kvalitativ data om de aktuelle problemstillingene. 26\n\n35 SVAKHETER OG STYRKER VED KVALITATIVE METODER Det blir ofte stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om kvalitative metoder faktisk er en gyldig vei til vitenskapelig kunnskap. Om kunnskapen som innhentes kan holde p\u00e5 vitenskapelige m\u00e5l, fordi den ikke har statistiske tiln\u00e6rminger i sin metode. Innenfor fagomr\u00e5der og da spesielt de med naturvitenskapelig tilknytning, har kvantitative metoder v\u00e6rt sett p\u00e5 som den eneste gyldige metoden \u00e5 innhente kunnskap p\u00e5. Fordi man har v\u00e6rt opptatt av fakta. If\u00f8lge Stubberud (2002) har kvalitative metoder blitt kritisert fordi: Det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om opplysningene ang\u00e5ende subjektive forhold er objektive, man kan ikke generalisere, og derfor blir representativiteten og innhold vanskelig. De emner som ofte unders\u00f8kes er dynamiske forhold, det vil si at mennesker, meninger og situasjoner forandres, og forskeren likes\u00e5. Dermed er det vanskelig \u00e5 unders\u00f8ke forskningens p\u00e5litelighet. If\u00f8lge Stubberud (2002) har styrken til kvalitative metoder stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er faktakunnskap, at ingen forskningsmetode kan p\u00e5ta seg bevisf\u00f8rsel, men i beste fall sannsynliggj\u00f8re noe. Styrkene er blant annet: Kunnskap best\u00e5r av mer enn det som kan m\u00e5les og veies. Kunnskap omfatter ogs\u00e5 menneskers opplevelser og erfaringer. Det \u00e5 innhente denne kunnskapen gir en bedre tiln\u00e6rming til den sosiale virkeligheten enn hva man ellers ville f\u00e5tt ved kvalitative metoder. Kvalitative metoder bidrar til en bedre forst\u00e5else til \u00e5 forst\u00e5 og begripe menneskers handlinger og opplevelser av sin livsverden. I denne forskningen baserer funnene seg utelukkende p\u00e5 kunnskap som omfatter menneskers opplevelser og erfaringer. Funne er en tiln\u00e6rming p\u00e5 den sosiale virkeligheten og skal bidra til \u00e5 forst\u00e5 de handlingene som er gjort INTERVJUMETODE Intervju er den mest utbredte datagenereringsmetoden innenfor kvalitativ forskning. Og i denne oppgaven er det den foretrukket forskningsmetoden. Man kan her skille mellom tre typer for intervju. Ustrukturert, semistrukturert- og strukturerte intervju. Disse typene er beskrevet i tabell 4 (Blumberg, Cooper, & Schindler, 2008). Tabell 4 - Tre typer forskningsintervju Ustrukturert intervju Semi- strukturert intervju Strukturert intervju Intervjuobjektet skal fortelle mest mulig fritt om temaet og intervjueren har ikke formulert sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 forh\u00e5nd. Samtalen er fokusert mot bestemte temaer som intervjueren har valgt ut p\u00e5 forh\u00e5nd. Forutbestemte sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles og svarene registreres under hvert sp\u00f8rsm\u00e5l. I oppgaven er det benyttet seg av semi-strukturert intervju. Fordi jeg fant det mest hensiktsmessig \u00e5 ha en agenda med bakgrunn av de observasjonene jeg gjorde i litteraturstudien. Men samtidig var \u00f8nsket \u00e5 la intervjuobjektet prate s\u00e5 \u00e5pent som mulig om de aktuelle temaene. Denne metoden ble benyttet fordi jeg f\u00f8lte at et \u00e5pent intervju ville bli litt for l\u00f8st og ikke sikkert at de aktuelle temaene ville bli belyst. Det skulle derfor legges vekt p\u00e5 \u00e5 lytte til intervjuobjekt, s\u00e5 komme med eventuelle oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. I forkant ble intervjutemaet belyst til deltagerne, p\u00e5 den m\u00e5ten kunne de f\u00e5 mulighet \u00e5 friske opp p\u00e5 hukommelsen, i og med at det var en god del \u00e5r siden de deltok i prosjektet. I etterkant av intervjuet ble sp\u00f8rsm\u00e5lene og svarene evaluert og intervjuobjekt kunne komme med tilbakemeldinger om intervjuet, disse var gode. 27\n\n36 Intervjuobjektene Det ble tilslutt en representativ gruppe p\u00e5 syv stykker. Det var viktig i valget av intervjuobjektene at det ble en representativ gruppe som hadde ulike funksjoner under tidligfasevurderingen av prosjektet. Derfor valgte jeg \u00e5 intervju tre stykk som hadde tilknytning til de ber\u00f8rte kommunene og fire stykk fra Statens vegvesen. Av disse fire var en med p\u00e5 utredningen av regionalplanen, mens de tre andre hadde ulike roller i planfasen. Tabell 5 gir en oversikt over hvem de representerer og hvilken rolle de hadde/har i prosjektet. Tabell 5 - Intervjuobjekter Intervjuobjekt Stavanger Kommune Sola Kommune Fylkeskommunen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Rolle i prosjektet TKV Prosjektdeltager - Regionalplan Prosjektdeltager - Regionalplan Prosjektdeltager - Regionalplan Prosjektdeltager - Regionalplan Planbestiller - Reguleringsplan Prosjektleder - Reguleringsplan Prosjektleder- Reguleringsplan Tre av intervjuobjektene hadde ikke deltagelse ved utarbeidelse av regionalplanen, men kom inn i planfasen som prosjektledere og planbestiller. Disse tre intervjuobjektene var de som hadde best kunnskap og forst\u00e5else av selve prosjektet og status. De kunne imidlertid ikke svare s\u00e5 mye om selve utarbeidelsen av regionalplanen og behovsanalysene i tidligfasen. Men de satt med kunnskap og erfaring om hvordan tidligfasen hadde p\u00e5virket planleggingsfasen. Disse intervjuobjektene var viktig og bidro til faglig bredde i funnene. Det viste seg at erfaringene og kunnskapen fra en gruppe som faktisk ble ber\u00f8rt av tidligfasevurderingen, skulle bli sv\u00e6rt nyttig for funnene. De fire andre intervjuobjektene hadde i en eller annen periode under utarbeidelsen av regionalplanen, rolle som prosjektdeltager. Varigheten p\u00e5 utarbeidelsen av regionalplanen var over en periode p\u00e5 fire \u00e5r, og derfor var de aller fleste intervjuobjektene ikke med p\u00e5 hele prosessen. Disse intervjuobjektene satt med kunnskap og erfaring om hvordan prosessen var, og hvorfor det ble gjort. Intervjuguide Kvale (1997) forklarer at en intervjuguide enten kan v\u00e6re en grov skisse av hvilke emner som skal dekkes, eller v\u00e6re mer detaljert med mer presise sp\u00f8rsm\u00e5lsutforminger. Videre understrekes det at jo mer strukturert intervjusituasjonen er, jo lettere er det \u00e5 strukturere og analysere intervjuet i etterkant. I denne oppgaven ble det utarbeidet en intervjuguide p\u00e5 bakgrunn av problemstillingene og temaene som var beskrevet i teorien (Se vedlegg 2 - Intervjuguide). Disse temaene ble valgt for \u00e5 belyse problemstillingen og gi meg en bedre forst\u00e5else av prosessen i tidligfasen i prosjektet TKV. Sp\u00f8rsm\u00e5lene ble omrokert noe etter hvem som ble intervjuet. Intervjuguiden fungerte som en god f\u00f8lgesnor i utf\u00f8rselen av intervjuene. Det ble etter hvert lagt til flere sp\u00f8rsm\u00e5l ettersom praten gikk, disse sp\u00f8rsm\u00e5lene var i hovedsak rettet for \u00e5 belyse de aktuelle deltemaene bedre. Det var viktig at intervjuobjektene fikk snakke s\u00e5 \u00e5pent som mulig, men jeg var i enkelte tilfeller ogs\u00e5 n\u00f8tt til \u00e5 hente frem opplysninger ved \u00e5 grave dypere. For \u00e5 ha en best mulig flyt og system i intervjuene delte jeg opp intervjuguiden i seks deler, hvor hver del representerte et egen fokusomr\u00e5de rundt prosjektet og behovsanalysen. Tanken bak inndelingen var f\u00f8lgende: 28\n\n37 Del 1: Generelt om dette prosjektet. Startet intervjuet med et par enkle sp\u00f8rsm\u00e5l generelt om prosjektet, hvordan prosessen var i tidligfasen, hva som ble gjort og hvordan og hvorfor det ble gjort og. Hensikten her var \u00e5 komme i gang med praten og f\u00e5 en forst\u00e5else av intervjuobjektets rolle og forst\u00e5else av prosjektet. Del 2: viktigheten med behovsvurdering I del to var det \u00f8nskelig \u00e5 se hvilket forhold intervjuobjekt hadde til behovsanalysen i prosjektet og generelt. Jeg vil teste kunnskapen og det personlige inntrykket intervjuobjektet hadde til denne tidligfase analysen. Del 3: Diverse sp\u00f8rsm\u00e5l om behovsvurderingen i TKV. I del tre fokuserte jeg p\u00e5 \u00e5 komme dypere inn i prosjektet, hvordan var forholdet mellom deltageren, fremdriften, ressursinnsatsen, tidsbruk, kommunikasjonen osv. Del 4. Generelle utfordringer som sender prosjekter skjevt ut. I del fire benyttet jeg meg av problematikken som kom frem i teorien og trakk den inn i sammenheng med dette prosjektet. I enkelt tilfeller snakket jeg generelt om de problemene man m\u00f8te p\u00e5 i en slik tidligfasevurdering, p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne jeg \u00abopplyse\u00bb intervjuobjektet hvor det ble litt lettere for han eller hun \u00e5 huske og trekke linjer. Det var ogs\u00e5 litt av problematikken ved intervjuene, at det var s\u00e5 lenge siden at sm\u00e5 detaljer lett kunne glippe fra samtalen, derfor var det ogs\u00e5 fokus p\u00e5 \u00e5 opplyse typiske problemer fra teori, men ikke for mye. Del 5: Vurdering av behovsanalysen Del fem \u00f8nsket jeg \u00e5 forh\u00f8re meg om selve behovsanalysen og hvordan den hadde v\u00e6rt i prosjektet. Benyttet meg ogs\u00e5 her av problematikken som kom frem i teori. Del 6: Fyller behovsanalysen sin intensjon I del seks \u00f8nsket jeg \u00e5 h\u00f8re hvilken personlige mening hvert enkelt intervjuobjekt hadde om de behovsvurderingene som ble gjort i TKV, men hoved vekt p\u00e5 om den faktisk fylte sin intensjon. Variasjon i intervjuguide Ved \u00e5 benytte seg av intervjuguiden ble det m\u00f8tt p\u00e5 utfordringer i forhold til gjennomf\u00f8relsen av intervjuene. P\u00e5 grunn av at intervjuobjektene hadde ulike stillinger i forskjellige faser av prosjektet, s\u00e5 var det vanskelig \u00e5 benytte seg av en og samme intervjuguide for alle. Dette fordi enkelte deltagere ikke kunne svare p\u00e5 hvordan prosessen hadde v\u00e6rt i tidligere faser og motsatt, de kunne ikke svare p\u00e5 hvordan situasjonen ble i senere fase. Dette medf\u00f8rte til at intervjuguiden fikk en liten variasjon i og med at sp\u00f8rsm\u00e5lene var begrenset til spesifikke prosesser og faser av prosjektet. Koding av intervjuene Kodingen av resultatet vil i hovedsak baserer seg rent kvalitativt om det som kom frem i intervjuene. Men p\u00e5 grunn av noe variasjon i svarene s\u00e5 er det tatt hensyn til revurdering og tolkning av disse svarene. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 kryssjekke med andre n\u00f8kkelpersonell som deltok aktivt i utarbeidelsen av behovsanalysene i tidligfasen. De vil da bidra til \u00e5 styrke den ene p\u00e5standen mot den andre slik at man f\u00e5r en kvalitativ p\u00e5virkning p\u00e5 motsigende svar i intervjuene. 29\n\n38 Det som var spesielt nyttig var \u00e5 sammenlikne svarene fra de som hadde deltagelse i planleggingsfasen, kontra dem som var med i tidligfasen. Sammenlikningen av disse to gruppene underbygger funnene ANDRE ANVENDTE FORSKNINGSMETODER Det er benyttet seg av flere ulike metoder i denne besvarelsen. Noen har hatt mindre innflytelse enn andre. Men de har v\u00e6rt viktig for anskaffelsen kunnskap. Dette er metoder som har bidratt til den helhetlige forst\u00e5elsen og sammenhengen mellom prosjekt, behovsanalyser, offentlige prosesser og generelle utfordringer i tidligfase. Studien har v\u00e6rt teoretisk tung \u00e5 g\u00e5 igjennom, og derfor har disse metodene ogs\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt behjelpelig LITTERATURSTUDIE I forbindelse med denne avhandlingen er det gjort omfattende litteraturstudier for \u00e5 belyse de aktuelle problemstillingene mest mulig. Litteraturstudiene er blitt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en mer eller mindre ustrukturell m\u00e5te der etterhvert tilegnet kunnskap har bidratt til \u00e5 sende meg i riktig retning mot de aktuelle problemstillingene. Stene (2003) antyder dette som en n\u00f8dvendighet fordi et grunnleggende prinsipp innen forskning er \u00e5 fortsette p\u00e5 en allerede anskaffet viten om et fenomen. Han la til grunn at forskningen er kollektiv og at dette inneb\u00e6rer at man skal ta utgangspunkt i det andre allerede har kommet frem til. Videre uttaler han at hensikten med litteraturstudie er: \u00e5 orientere seg innenfor og skaffe seg kunnskap om det feltet man arbeider med b\u00e5de n\u00e5r det gjelder teori, empiri og metode. og posisjonere sitt eget arbeid i forhold til det som allerede er gjort tidligere. Dette hindrer at man tar opp uaktuelle tema, eller besvarer sp\u00f8rsm\u00e5l som er besvart tidligere (Stene, 2003) DOKUMENTSTUDIER I denne oppgaven er det sammen med de andre kvalitative datagenereringsmetodene ogs\u00e5 benyttet seg av dokumentstudier. Statens vegvesen er en stor virksomhet som besitter med mye dokumentinformasjon. I denne oppgaven har interne retningslinjer, h\u00e5ndb\u00f8ker, kvalitetssystem, prosessbeskrivelser v\u00e6rt en del av dokumentstudiet. Det har blitt lagt ned mye tid i \u00e5 forst\u00e5 den offentlige prosessen rundt et prosjekt. Dokumentstudiene har bidratt til forst\u00e5else av prosessene b\u00e5de intern og ekstern, samt en helhetlig forst\u00e5else hvordan virksomheten fungerer RAPPORTER OG H\u00c5NDB\u00d8KER Det er benyttet flere typer rapporter og h\u00e5ndb\u00f8ker i denne oppgaven. Dette er hovedsakelig rapporter knyttet til prosjektet Transportkorridor Vest. Disse ble studert for \u00e5 f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else for prosjektet. Det er ogs\u00e5 blitt studert generelle h\u00e5ndb\u00f8ker som Statens vegvesen benytter i sin planlegging. Disse er studert for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av hvilken standard Statens vegvesen setter for sine prosjekter n\u00e5r det kommer til planlegging i tidligfase og behovsanalyse. Rapportene og h\u00e5ndb\u00f8kene ligger som egen referanseliste AVGRENSNING Det kunne v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 g\u00e5 mer inn i dybden p\u00e5 de behovsanalysene som ble gjennomf\u00f8rt, men p\u00e5 grunn av manglende tilgang til dokumenter og begrenset med tid s\u00e5 ble det noe overordnet og heller en vurdering av den generelle prosessen. 30\n\n39 5.6. FORSKNINGSDESIGN Diagrammet i figur 14 viser en grafisk fremstilling av forskningsdesignet som er benyttet i denne oppgaven. 1.Problem: Litteraturstudie har vist at det ofte er slik at behovsvurderingene som ligger til grunn for beslutningen om igangsettelse av de store offentlige investeringsprosjektene, er mangelfulle og til dels villedende. 2.Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: -Hvilken problemstillinger st\u00e5r man ovenfor ved gjennomf\u00f8relsen av behovsanalyse i tidligfasen av store offentlige investeringsprosjekter? -Hvordan kan man forbedre prosessen utfra disse problemstillingene? 3.Forskningsdesign- Kvalitativ forskning: Litteraturstudie: -Behovsanalyse -Store offentlige investeringsprosjekter -Prosjekt -Strategi -Tidligfase i prosjekt Dokumentstudier: -Interne -Styringsdokumenter -Plandokumenter -Regionplan -Konseptvalgutredning Intervjuer: -Ustrukturerte intervju med n\u00f8kkelpersonell i tidligfasen av TKV. Interne og eksterne. 4.Dataanalyse og tolkning -Analyse og tolkning av dokumenter -Strukturering av data -Analyse og tolkning av intervjuer -Sammenstilling mot teori 5.Resultater Diskusjon: Sammenstilling og vurdering av teori, empiri og resultater. Konklusjon: -Besvarelse av problemstilling -Refleksjon -Feilkilder -Anbefaling for videre arbeid Figur 14 Forskningsdesign. Denne studien er utarbeidet med et m\u00e5l om \u00e5 styrke og hjelpe den offentlige forvaltning, fagmilj\u00f8et og andre med interesse for tidligfaseprosjektering, til forbedring av behovsanalyse og valg av konsept i tidligfase, ved store offentlige investeringsprosjekter. Forskningsdiagrammet ovenfor viser en enkel fremstilling av hvordan forskningsmetodene er anvendt og hvordan m\u00e5let skal n\u00e5es. 31\n\n40 6. ANALYSE Med bakgrunn i forskningsmetodene vil dette kapittelet analysere og dr\u00f8fte problemstillinger med gjennomf\u00f8relsen av behovsanalyse i tidligfasen. Problemstillingene som analyseres og dr\u00f8ftes har utspring fra referanseprosjektet TKV. De er i st\u00f8rre eller mindre omfang, og det vurderes ikke om hvorvidt de er universelle eller om de eksisterer i andre prosjekter. Hensikten med oppgaven er \u00e5 kunne styrke eventuelle fremtidige behovsanalyser. Det kom frem mye interessant i intervjuene som ogs\u00e5 vil bli tatt med videre i yrkeslivet, men p\u00e5 grunn av avgrensningen i oppgaven er ikke dette tatt med i vurderingen PROBLEMSTILLING 1: GYLDIGHET OVER TID Deltakerne ble spurt om gyldighet av behovsanalysen over tid. Arbeidet med regionalplan og behovsanalysen startet allerede i 2007, og ble gjennomf\u00f8rt og utarbeidet av en sammensatt gruppe fra de ber\u00f8rte kommunene, fylkeskommunen og Statens Vegvesen. If\u00f8lge teori fra Samset (2007) vil informasjonens gyldighet over tid utdateres desto raskere, jo mer presis informasjonen er. Hva intervjuobjektene sa: Det var stor enighet blant intervjuobjektene at det prosjektutl\u00f8sende behovet for \u00e5 skape en effektiv godstrafikk mellom de strategiske logistikkutepunktene fremdeles er h\u00f8yaktuelt behov for regionen. Det kom ogs\u00e5 frem at den mer detaljerte behovsanalysen og kartleggingen mer eller mindre ble oppfattet som utdatert, da det har kommet inn nye interesseorganisasjoner som har hatt p\u00e5virkning p\u00e5 prosjektet i etterkant av valgt konsept. \u00abBussvei2020 har kommet inn som en sterk interessent i dette prosjektet i ettertid, de var ikke tatt med i behovsanalysen og deres interesser er ikke en del av konseptvalget. Dette medf\u00f8rt endringer senere i planfasen.\u00bb \u00abResultatet av Bussvei2020 sine interesser kan trolig medf\u00f8re noe forsinkelser, men milep\u00e6lene i prosjektet vil forel\u00f8pig ikke bli utsatt\u00bb \u00abBussvei2020 var ikke opprett da behovsanalysen ble gjennomf\u00f8rt, og dermed en selvf\u00f8lge at de ikke ble inkludert i behovsanalysen og konseptvalget. Men man kan godt si ut fra dette at innholdet i behovsanalysen er mindre gyldig.\u00bb \u00abDet eksisterer en generell dynamikk i prosjektene. Alts\u00e5 at man hele tiden underveis i et prosjekt vil komme over uforutsigbare hendelser og tiltak fra offentlige organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke prosjektet ut ifra sine behov.\u00bb \u00abFremdriften var d\u00e5rlig og det ble brukt lang tid ved utarbeidelsen av regionalplanen\u00bb Analyse: Det prosjektutl\u00f8sende behovet, som if\u00f8lge teorien fra Samset (2007) sist vil utdateres, stemmer godt overens med dette prosjektet. Effektiv godstrafikk mellom logistikknutepuntene er fremdeles et h\u00f8yaktuelt behov for regionen og viktig for at bedriftene skal kunne drive god butikk. Hvis vi ser p\u00e5 behovene lengere ned i hierarkiet ser vi at interessentanalysen ikke er like tilfredsstillende. Det har kommet inn nye interessenter i etterkant av utredningene som har hatt p\u00e5virkning p\u00e5 utforming og konseptvalg av prosjektet. Tidsperioden mellom utarbeidelsen av konseptet til planfasen, er en problemstilling. Prosjektene ber\u00f8res av dagens raske endring i samfunn, teknologi, milj\u00f8 og \u00f8konomi. Dette er en del av de 32\n\n41 dynamiske forholdene i omgivelsene. I TKV kom Bussvei inn og krevde endringer i utformingen, slik at bussene blant annet ikke skulle ha forsinkelser i kryssene. Bussvei2020 er et resultat av regjeringens vedtak for bedre bymilj\u00f8. Dette ble ikke forutsett i tidligfase og har dermed skapt en negativ virkning i planfasen i TKV. Sett i det totale bildet, var det bra de kom inn i planfasen og ikke enda senere i prosjektet. Selv om Bussvei2020 interesser trolig vil bety forsinkelser og kostnadsoverskridelser, vil det i et strategisk og langsiktig perspektiv v\u00e6re en nytte for samfunnet ettersom de vil bidra til bedre kollektivtransport i regionen. Utformingen og bedre tilrettelegging av kollektivtransporten var imidlertid en del av behovet og m\u00e5let i TKV, men kravene fra Bussvei2020 om null forsinkelser for buss gjennom strekningene var ikke tatt i betrakting i tidligfasen. Det beste hadde imidlertid v\u00e6rt at behovsanalysen i tidligfasen fanget opp denne informasjonen. Dette var d\u00e5rlig fremdrift av tidligfasen og utarbeidelsen av regionalplanen, og normalt sett skulle tidligfasen v\u00e6rt raskere. \u00c5rsakene til hvorfor tidsperioden for tidligfasen ble for lang har i utgangspunktet ingenting \u00e5 si i dette tilfellet at det kom inn nye interessenter i ettertid. Det b\u00f8r heller stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om den eksisterende metoden for gjennomf\u00f8ring av behovsanalysen. Ideelt ved gjennomf\u00f8ring av behovsanalyser i tidligfasen, er det like interessant for konseptvalget \u00e5 vite hvilke behov man vil ha i fremtiden s\u00e5 vel som de eksisterende behovene. Behovsanalysene burde derfor ha fanget opp denne informasjonen i tidligfasen uavhengig om Buss2020 var etablert eller ikke. Det er selvsagt vanskelig \u00e5 forutsi fremtidige behov, men i mange tilfeller vil disse komme godt til nytte. Problemstillingen er at behovsinformasjonen endrer seg over tid, og selv om fremdriften var d\u00e5rlig i tidligfasen, er ikke l\u00f8sningen s\u00e5 \u00e5penbar som \u00e5 redusere p\u00e5 tidsperioden i tidligfasen og i prosjektet. Behovene endre seg over tid, noen fortere enn andre. Det er en realitet som hvert enkelt prosjekt m\u00e5 ta i betraktning. En l\u00f8sning vil heller v\u00e6re \u00e5 utvikle den eksisterende metoden for behovsanalyse, slik at man i prosjektet kan ruste seg og v\u00e6re forberedt mot disse endringene. En form for b\u00e6rekraftig behovsvurdering som tar for seg de eksisterende og fremtidige behov og den uforutsigbare dynamikken som stadig p\u00e5virkes av nye politiske m\u00e5lsetninger, milj\u00f8, teknologi og \u00f8konomi PROBLEMSTILLING 2: ET STRUKTURERT SYSTEM VED GJENNOMF\u00d8RELSEN Behovsanalyse er et sv\u00e6rt viktig verkt\u00f8y for kartlegging av de eksisterende og fremtidige behov i et prosjekt. Sammen med utvikling av l\u00f8sningsalternativer utgj\u00f8r denne aktiviteten en sentral rolle for \u00e5 skape en rasjonell og fornuftig planleggingsprosess. Behovsvurderingen utf\u00f8res i ulike faser av et prosjekt, men det er imidlertid i tidligfasen at valget av overordnede l\u00f8sninger og konseptvalg blir foretatt. Det er i denne fasen at mulighetene er st\u00f8rst for \u00e5 p\u00e5virke prosjektets behovsoppfyllelse, \u00f8konomi og omfang av sideeffekter. I teorien (N\u00e6ss, 2007) kommer det frem at en av de vanligste feilene i tidligfasen er at behov og m\u00e5l ikke formuleres p\u00e5 et overordnet, strategisk niv\u00e5 Ved \u00e5 gj\u00f8re anskaffelser av informasjon og behov p\u00e5 et prosjektniv\u00e5 (et lavt niv\u00e5), og ikke p\u00e5 et konsept niv\u00e5 (overordnet niv\u00e5), kan resultatet bli at man \u00abl\u00e5ser\u00bb prosjektet fast i et konseptvalg. Dette kan medf\u00f8re stor risiko for at man begrenser muligheten i prosjektet slik at prosjektet ikke tilfredsstiller de samfunnsmessige prioriterte behovene. Dette er en typisk misforst\u00e5else, og et resultat av at et strukturert system ikke er etablert, og at det ikke er en felles forst\u00e5else for gjennomf\u00f8relsen av behovsanalysen i tidligfasen. 3 Bussvei 2020 er navnet p\u00e5 bussveien som skal \u00e5pnes sommeren Bussveien skal g\u00e5 fra Tananger og Kvernevik til Stavanger sentrum, og derfra s\u00f8rover mot Forus og Sandnes. P\u00e5 disse veistrekningene skal det bygges egne felt for bussene, og de skal prioriteres i veikryss med null forsinkelser. 33\n\n42 Hva intervjuobjektene sa: \u00abI TKV prosjektet var behovsanalysen ikke noe mer mindre eller viktig enn andre prosjekter som de hadde deltatt i.\u00bb \u00abDet var ingen form for struktur eller system i gjennomf\u00f8ringen av behovsanalysene.\u00bb \u00abDet var ingen plan for kartlegging av behov.\u00bb \u00abDet ble brukt mye tid p\u00e5 diskusjon av antall kryss, lokalveg og sykkelveg.\u00bb \u00abSamarbeidet var bra mellom deltagerne.\u00bb \u00abDet ble ikke inkludert mer ressurser for utarbeidelsen av regionalplan eller behovsvurdering i dette prosjektet, enn hva som er vanlig.\u00bb Analyse: I vegprosjekter har man ofte en god del referanseprosjekter \u00e5 forholde seg til, det vil si at man finner tilsvarende prosjekter og h\u00f8ste erfaringer fra. TKV er et pilotprosjekt for effektiv godstransport. Prosjektet innebar \u00e5 legge til rette for et eget tungbilfelt 4 p\u00e5 de aktuelle traseene/strekningene. I TKV var alle enig i at behovsanalysen ikke var noe mer eller mindre viktig enn i andre prosjekter. Da man ikke finner noen referanse fra tidligere prosjekter i TKV p\u00e5 grunn av at det er et pilotprosjekt, kunne behovsanalysen til fordel v\u00e6rt enda mer utdypende, og mer prioritert sammenlignet med andre prosjekter. Det er i utgangspunktet generelt lite kunnskap om hvordan en slikt tungbilfelt vil fungere i praksis. I kombinasjon med det nasjonale engasjementet rundt prosjektet s\u00e5 kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5l til at samferdselsdepartementet ikke har en krevd bedre utredning av TKV. Statens vegvesen er spesialister i planlegging og bygging av veg, men under overnevnte forutsetninger burde det ha blitt gjennomf\u00f8rt en mer utdypende behovsanalyse. I behovsvurderingens konklusjon b\u00f8r alle behov tas med; b\u00e5de prosjektutl\u00f8sende behov, behov knyttet til sideeffekter, tallfestede behov og behov som er ikke kvantifiserte. I offentlige investeringsprosjekter med et omfang tilsvarende TKV-prosjektet, b\u00f8r alle disse behovene v\u00e6re et minimumskrav i utredningen. I forhold til det prosjektutl\u00f8sende behov, er konseptvalget tilfredsstillende i TKV. Men hva med sideeffektene og behovene knyttet til disse? Kan det tenkes at et eget tungbilfelt vil \u00f8ke mengden av u\u00f8nsket virksomhet p\u00e5 de aktuelle strekningene? Behovsanalysen i TKV hadde ingen struktur eller plan for kartlegging av behovene. Her kan det tenkes at selve prosessen internt i Statens vegvesen (den faglige etaten i en slik tidligfaseutredning), burde etablert en felles forst\u00e5else for hvordan man skal tilegne seg behovsinformasjon. Her burde det v\u00e6rt utarbeidet maler som guider utredningen gjennom blant annet behovsanalysene. Malene vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 skape en mer rasjonell prosess, i tillegg til en bevissthet rundt betydningen av \u00e5 gjennomf\u00f8re behovsanalyser. I en prosjektgruppe kan det v\u00e6re lett \u00e5 fokusere p\u00e5 det man kan best. I tidligfasen n\u00e5r konseptvalg skal velges skal man ikke ta hensyn til tekniske detaljene og l\u00f8sningsalternativer som h\u00f8rer hjemme i planfasen; herunder blant annet utforming av vegkryss, sykkelveg eller lokalveg. Dersom diskusjonen rundt tekniske detaljer omhandlet n\u00f8dvendigheten med \u00e5 kartlegge de aktuelle behovene rundt disse, er det akseptabelt i henhold til prosjektets fase. Prosjektgruppen b\u00f8r s\u00e5 tidlig s\u00e5 mulig bestemme seg for detaljgraden av den n\u00f8dvendige informasjonen. Med kunnskap og erfaring som arealplanlegger er det lett \u00e5 gli over til tekniske detaljer hvis de overordnede detaljerammene ikke er fastsatt i den innledende delen av et prosjekt. Ved \u00e5 innf\u00f8re et 4 F\u00f8rste vegstrekningene i landet som opererer med et system hvor man har et eget felt for tungbiler. 34\n\n44 prosjektet stilles i et bedre lys i forhold til andre alternativer. Fenomenet \u00abconfirmation bias\u00bb 5 er et eksempel p\u00e5 dette. Wachs (1995) hevdet i sin forskning at planleggere ikke alltid er like opptatt av \u00e5 fremstille s\u00e5 n\u00f8yaktige og p\u00e5litelige prognoser som mulig, men heller \u00e5 f\u00e5 prosjektet finansiert og bygd. Hva intervjuobjektene sa: Det var delte meninger fra intervjuobjektene om det ble gjort relevante trafikkm\u00e5linger i forhold til godstrafikken p\u00e5 de aktuelle strekningene valgt i dette prosjektet. (I dokumentstudiene baserte regionalplanen sine vurderinger p\u00e5 rapporten til IRIS (2010). Dette var trafikkmengder generelt i regionen, og ikke spesifikt til dette prosjektet.) \u00abDet ble ikke gjennomf\u00f8rt en systematisk behovsanalyse\u00bb \u00abBehovene ble kartlagt med utgangspunkt i m\u00e5lsetningene som ble satt\u00bb \u00abEt intervjuobjekt mente at enkelte prognosene i liten grad var \u00e5 stole p\u00e5 og lurte av og til hvilken grunnlag som l\u00e5 til grunn for verdiene som ble satt\u00bb \u00abDet er vanskelig \u00e5 fremstille prognoser som ikke er spesielt m\u00e5lbare\u00bb \u00abIRIS gjennomf\u00f8rte en unders\u00f8kelse, det ble lagt vekt p\u00e5 den ved kartleggingen av ettersp\u00f8rselen\u00bb Analyse Ut ifra mine studier, kan jeg ikke finne eksakte tall for hvor mye godstrafikk som faktisk beveger seg p\u00e5 de alternative traseene, selv om det kan tenkes at det er en god del. Det kommer frem noen interessante punkter fra intervjuobjektene, men det er ikke enighet blant intervjuobjektene om hvorvidt prognosene for dette prosjektet er legitimt. Etter mine opplever er det merkelig at godstrafikken ikke er belyst bedre i regionalplanen og andre offentlige planer. Hvis valget for eget tungbilfelt baserer seg p\u00e5 prognoser som til dels ikke eksisterer, er dette i seg selv en risiko. Det kom ogs\u00e5 frem at behovsanalysen tok utgangspunkt i m\u00e5lene som ble fastsatt i regionalplanen. Dette inneb\u00e6rer en top-down analyse hvor man tar utgangspunkt i m\u00e5lsetningene, for s\u00e5 \u00e5 kartlegge behovene fra dette. Denne formen for metode er med p\u00e5 \u00e5 styrke at man baserer prognosene i behovsanalysen p\u00e5 en slik m\u00e5te at de stiller konseptet i et bedre lys. Dette betyr ikke at konseptvalget ble feil, men utfra denne metoden er det lett \u00e5 fokusere p\u00e5 det opplagte konseptvalget i prognosen. Konsekvensen for prognosen kan da bli at for lite fokus vies andre mulige konseptvalg. Det kan tenkes at en bottom-up analyse hvor man f\u00f8rst gj\u00f8r behovsanalysene, og deretter setter m\u00e5lsetningene, ville v\u00e6rt bedre. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r man m\u00e5lsetninger som tar utgangspunkt i de faktiske behovene, og dermed et konsept som ivaretar behovene. Ettersp\u00f8rselsanalysen, illustrert i TKV som \u00c5DT (\u00e5rs d\u00f8gn trafikk), p\u00e5 de aktuelle strekningene er ut i fra regionalplan basert p\u00e5 analyse som ble gjennomf\u00f8rt av IRIS for den generelle godstrafikken i Stavangerregionen. Dette var en analyse som ikke direkte ble gjort i forhold til TKV. Det st\u00e5r f\u00f8lgende i regionalplanen: \u00abDet finnes lite tallmateriale om dagens eller fremtidens godsmengder og transportm\u00f8nster internt i regionen eller til og fra regionen\u00bb. Dermed burde TKV viet mer oppmerksomhet til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en slik analyse. 5 Fenomenet \u00abconfirmation bias\u00bb eller bekreftelsesfellen som noen kaller den. Man har en klar tendens til \u00e5 finne st\u00f8tte for det vi allerede tror p\u00e5 og \u00e5 avfeie det som g\u00e5r imot det vi tror p\u00e5. 36\n\n45 7. ANBEFALINGER TIL FORBEDRING Behovsanalyse i tidligfase er et relativt nytt og ukjent verkt\u00f8y, som tidligere ikke har hatt s\u00e6rlig innflytelse i prosjekter. I store offentlige investeringsprosjekter er derimot dette et sv\u00e6rt viktig verkt\u00f8y som er med p\u00e5 \u00e5 skape en rasjonell planleggingsprosess for det mest optimale konseptvalget. I dette delkapittelet vil det dr\u00f8ftes mulige anbefalinger for forbedringer av de problemstillingene som ble belyst under intervjuene og analysen. Utvikling av dagens verkt\u00f8y Tid er en problemstilling som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. I TKV kom dette til syne i planfasen og under utarbeidelse av reguleringen. Da hadde det kommet inn nye interessenter, som ikke var inkludert i utarbeidelsen av regionalplanen. Dette er en vanlig problemstilling i store offentlige investeringsprosjekter, da det kan det g\u00e5 ti \u00e5r fra tidligfase til byggestart. I forbindelse med behovsanalysen er dette i ikke et problem strategisk sett, da begrepet \u00abbedre sent enn aldri\u00bb gjelder. Ved \u00e5 inkludere interessenter som oppst\u00e5r gjennom tid vil man blant annet sikre en bedre levedyktighet for prosjektet. Konsekvensen dette har for tid og kostnad vil imidlertid v\u00e6re negativt, i og med at tidsperspektivet for prosjektet trekkes ut. Retningslinjene til Bussvei2020 rammet TKV i planfasen, noe som medf\u00f8rte at reguleringsplanen m\u00e5tte tilpasses prosjektet p\u00e5 nytt. Det er vanskelig \u00e5 tenke seg et konkret svar p\u00e5 hvordan man kan forbedre denne situasjonen. Slike problemstillinger er en del av dynamikken som eksisterer i prosjektene, da behovene hele tiden vil v\u00e6re i endringer. Reduksjon av prosjekttiden ville derimot ikke l\u00f8se problemet, da det kunne resultert i at viktige behov ikke ble dekt. I det korte l\u00f8pet vil dette gitt suksess med tanke p\u00e5 tid og kostnader, men strategisk sett i det lange l\u00f8p vil prosjektet ikke v\u00e6re like levedyktig uten de nye interessentene. Bussvei2020 som har utspring fra nasjonal transportplan og er en interesseorganisasjon fra fylkeskommunen, har et langsiktig strategisk motiv i regionen som inneb\u00e6rer \u00e5 utvikle dagens kollektivtransportsystem. I det helhetlige bilde ville det derfor v\u00e6rt veldig uheldig for prosjektet om de aldri kom inn og p\u00e5virket TKV-prosjektet. En intuitiv tanke for l\u00f8sning vil kanskje v\u00e6re \u00e5 kutte i prosjekteringstiden. Men det vil ikke v\u00e6re et spesielt gunstig alternativ for store offentlige investeringsprosjekter. Man b\u00f8r derimot heller i store offentlige investeringsprosjekter ta med i betraktningene at uforutsigbare hendelser kan og vil oppst\u00e5. Dette er i tr\u00e5d med generell prosjektering hvor usikkerhet og uventede hendelser hele tiden er tilstede. Siden dagens verkt\u00f8y er lite rustet mot uforutsigbare endringer, anbefales det at man at i tidligfasen og kartleggingen av behov i tillegg gjennomf\u00f8rer en form for forcast- behovsanalyse. Denne analysen b\u00f8r fokusere p\u00e5 disse uventede hendelsene som kan oppst\u00e5 i fremtiden gjennom nye politiske retningslinjer, interessenter, tiltak, milj\u00f8 og stabiliteten i de aktuelle omr\u00e5dene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan prosjektet v\u00e6re bedre rustet for de framtidige uforutsigbare problemstillingene som kan oppst\u00e5. Det handler i hovedsak om \u00e5 opprette et dynamisk styringsverkt\u00f8y i tidligfasen i prosjektene. Profesjonalisering av behovsanalysen Det er viktig \u00e5 etablere mer bevissthet rundt det \u00e5 gj\u00f8re behovsanalyse, derfor b\u00f8r de offentlige faglige etatene utvikle metoder og fremgangsm\u00e5ter for hvordan behovene skal kartlegges i tidligfase. Det som ga st\u00f8rst inntrykk ved gjennomf\u00f8relsen av denne oppgavene er at selve behovsanalysen generelt blir viet lite oppmerksomhet p\u00e5. Ved gjennomgang av de interne h\u00e5ndb\u00f8kene til Statens vegvesen fant jeg lite informasjon om behovsanalysen i tidligfasen. Dette er ikke fordi man tror den vil ha liten effekt eller mener den er lite nyttig, men trolig fordi man generelt ikke kjenner s\u00e5 godt til den og f\u00f8lgelig naturlig nedprioritert. Slik behovsanalysen har blitt fremstilt i TKV, s\u00e5 har en prosjektgruppe blitt satt sammen og en mindre systematisk 37\n\n46 behovsanalyse har tatt plass etterhvert som prosjektet har tr\u00e5dt fremover. I store offentlige etater som Statens vegvesen vil derfor en anbefaling v\u00e6re \u00e5 generalisere, samt profesjonalisere behovsanalysen. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 skape en mer systematisk og strukturert prosess gjennom et system som kan best\u00e5 av blant annet maler, protokoller og databaser. Disse prosessene m\u00e5 deretter gjennomf\u00f8res i alle prosjekter som defineres som store investeringsprosjekter. Dette vil bidra betydelig til at man p\u00e5 en strukturert og systematisk m\u00e5te f\u00e5r fremstilt de behovene som er aktuelle i tidligfasen, og dermed bidra og sikre en bedre konseptvalgutredning. Statens vegvesen har de siste \u00e5rene utarbeidet et digitalt kvalitetssystem som skal bidra til \u00e5 sikre kvalitet og effektivitet i gjennomf\u00f8ringen av prosesser i prosjekt. Systemet skal sikre at planleggere utf\u00f8rer oppgaver i henhold til plan- og bygningsloven, og andre relevante lovverk. Dette systemet tillater Statens vegvesen enkelt \u00e5 gj\u00f8re enderinger i protokoller og maler. En anbefaling vil v\u00e6re \u00e5 utvikle dette systemet, slik at behovsanalysen f\u00e5r en sentral rolle i tidligfasen, noe som det ikke har per dags dato. Vurdering av tidligfasen N\u00e5r en prosjektgruppe skal i gang med forberedelsene og utredningene av alternative konseptvalg, s\u00e5 m\u00e5 det vurderes hvem som skal sitte i en slik gruppe. Som belyst i analysen kan kompetansen i prosjektgruppen bidra til at konseptvalgene l\u00e5ser seg fast til bestemte alternativer. Hvis jernbaneverket hadde v\u00e6rt en del av utredningen i TKV, s\u00e5 kunne dette alternativet kommet frem i et bedre lys. Riktig kompetanse er derfor sv\u00e6rt viktig for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig treffsikkerhet i blant annet behovsanalysen. Derfor vil det anbefales at man tidlig i tidligfasen har et samr\u00e5d hvor mulighetene i prosjektet skal vurderes. Dette samr\u00e5det vil ut ifra dette etablerer en prosjektgruppe best\u00e5ende av kompetanse fra ulike faglige etater, eventuelt et nettverk som \u00e5pner for bedre samarbeid mellom disse. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man sikre at man har riktig kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re riktig behovsanalyse. Det handler om \u00e5 \u00e5pne for mulighetene som et prosjekt besitter og inkludere dem i utredningen av konsept. Ettersp\u00f8rselsanalyse m\u00e5 v\u00e6re fullstendig Ettersp\u00f8rselsanalysen skal gi et helhetlig situasjonsbilde av omr\u00e5det og forventet utvikling. Ut ifra teorien (N\u00e6ss, 2004), har ettersp\u00f8rselsanalysen vist seg ofte \u00e5 v\u00e6re villedende og mangelfull. I TKV er den mangelfull i den forstand at den ikke gir et spesifikt bilde av dagens situasjon for godstrafikken p\u00e5 de aktuelle strekningene. Ettersp\u00f8rselsanalysen er en sentral del av behovsanalysen. Den har som hensikt \u00e5 gi et helhetlig bilde av situasjonen. I TKV burde den derfor gitt et bedre bilde av den totale trafikken som ferdes p\u00e5 de aktuelle veiene. Ettersp\u00f8rselsanalysen ved vegprosjekter angis typisk som \u00c5DT (\u00e5rs d\u00f8gn trafikk). Men den alene er ikke en tilstrekkelig analyse. I TKV hvor godstrafikken var en vesentlig del av behovene og m\u00e5lene, var det sv\u00e6rt lite informasjon om mengden godstrafikk p\u00e5 de aktuelle strekningene. Ettersp\u00f8rselsanalyse b\u00f8r v\u00e6re et minimumskrav. Den skal gi et informativt og helhetlig bilde av situasjonen ved \u00e5 illustrere den forventede \u00f8kningen av \u00c5DT i tillegg til dagens \u00c5DT. Det anbefales derfor at den eksisterende metoden legger til grunn at denne forutsetningen belyses i fremtidige store investeringsprosjekter. 38\n\n47 8. RESULTAT Hensikten og form\u00e5let med denne oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 belyse og utvikle kunnskap om hvilke utfordringer og svakheter som ligger til grunn i gjennomf\u00f8relsen av en behovsanalyse. Ut ifra dette h\u00e5pes det at statsforvaltningen (departementer og etater), prosjektorganisasjoner og fagmilj\u00f8er i n\u00e6ringslivet med interesse for planlegging i den tidlige fase, vil dra nytte av funnene. I teorien (N\u00e6ss, 2007) kom det frem at behovsanalysen i tidligfasen generelt p\u00e5virkes av: Tvetydighet Dynamiske omgivelser Uklarhet omkring behovenes innhold, m\u00e5l og midler Uklarhet omkring avgrensningen av analysen Problemstillingene som kom frem i analysen av temaet er problemstillinger som ogs\u00e5 ber\u00f8res av dette. Med TKV som det representative prosjektet fant jeg f\u00f8lgende problemstillinger og dr\u00f8ftet mulige forbedringsmuligheter: Tabell 6 - Bemerkede problemstillinger med foresl\u00e5tte forbedringer/anbefalinger Problemstillinger Kommentar Forbedringer/ anbefalinger Gyldigheten av behovsanalysen svekkes over tid. Bussvei2020 kom inn i etterkant og p\u00e5virket prosjektet. Det m\u00e5tte dermed gj\u00f8res vesentlige endringer p\u00e5 delstrekning 6 og den nye diagonalen i TKV. Dette vil trolig p\u00e5virket prosjektet negativt med tanke p\u00e5 kost og tid. Som et resultat av at Bussvei2020 ikke var tatt med i behovsanalysen. Det vil anbefales at man i tidligfase utvikler dagens verkt\u00f8y og innf\u00f8rer en form for forcastbehovsanalyse. Kommentar Forcast- behovsanalyse b\u00f8r fokusere p\u00e5 de uventede hendelsene som nye politiske retningslinjer, interessenter, tiltak, milj\u00f8 og stabiliteten i de aktuelle omr\u00e5dene. Manglende struktur eller system i gjennomf\u00f8relsen av behovsanalysen. Ved mangel av plan og strategi et det lett \u00e5 miste fokuset for hvordan behovsinformasjonen skal anskaffes. Det er lett \u00e5 miste fokus for hva som faktisk skal anskaffes. Generalisere og profesjonalisere behovsanalysen i tidligfasen. Skap en mer \u00e5pen prosess gjennom et system best\u00e5ende av maler. Malene m\u00e5 gjennomf\u00f8res i alle prosjekter som karakteriseres som store. Dette vil betydelig bidra til at man p\u00e5 en strukturert og systematisk m\u00e5te f\u00e5r fremstilt de behovene som er aktuelle i tidligfasen. Eventuelt i Statens vegvesen utvikle kvalitetssystemet slik at behovsanalysen f\u00e5r en plass der. 39\n\n48 Innhold og kompetanse i prosjektgruppen er styrende for valg av konsept. I utarbeidelsen av konseptvalget er det viktig \u00e5 sikre tverrfaglig innhold i prosjektgruppen, slik at ulike alternativer p\u00e5 b\u00e5de veg, jernbane og sj\u00f8 blir tilstrekkelig vurdert av riktig ekspertise. Opprette en tidligtidligfase, best\u00e5ende av et samr\u00e5d som avgj\u00f8r hvilken kompetanse og fagetater som b\u00f8r inng\u00e5 i tidligfasen. Hensikten er \u00e5 danne en prosjektgruppe best\u00e5ende av kompetanse fra ulike faglige etater som er aktuelle i utviklingen av konseptvalget. Eventuelt et nettverk/kanal som er \u00e5pner for bedre samarbeid mellom disse. Ettersp\u00f8rselsbehovet er lite utdypet og gir ikke et helhetlig situasjonsbilde p\u00e5 de ber\u00f8rte strekningene/traseene. I transportkorridor vest kommer det ikke tilstrekkelig frem hvordan godstrafikk oppf\u00f8rer seg p\u00e5 de aktuelle strekningene. Vurderinger fra IRIS (2010) er inkludert. Denne rapporten sier lite om situasjonen p\u00e5 de aktuelle strekningene. Det utrykkes selv i regionalplan at det var liten tilgang til tallmaterialet i forhold til godstransport. Grunnet prosjektets omfang og st\u00f8rrelse s\u00e5 burde ettersp\u00f8rselsbehovet v\u00e6rt viet mer oppmerksomhet p\u00e5. Ettersp\u00f8rselsanalyse som belyser dagens sitasjons samt forventet fremtidige prognoser b\u00f8r v\u00e6re et absolutt minimumskrav. Ettersp\u00f8rselsanalyser er et viktig punkt i behovsanalysen. Det b\u00f8r ved, for eksempel vegprosjekter, v\u00e6re et krav \u00e5 gjennomf\u00f8re en behovsanalyse som illustrerer dagen trafikksituasjon samt forventet trafikksituasjon i fremtiden. Den offentlige forvaltning, som avgj\u00f8r om prosjektet skal videre finansieres, m\u00e5 ha muligheten til \u00e5 sette seg inn i situasjonen. Ettersp\u00f8rselsanalysen vil gi et enkelt bilde av hvorfor prosjektet m\u00e5 finansieres. 40\n\n49 9. KONKLUSJON I denne studien gjorde jeg meg noen bemerkninger for ulike problemstillinger ved gjennomf\u00f8relsen av behovsanalyse. Disse behovsanalysene er av mer eller mindre omfang og alvorlighetsgrad. Det som er viktig \u00e5 merke seg er at man kan gj\u00f8re behovsanalyse p\u00e5 forskjellige ulike m\u00e5ter med utgangspunkt i forskjellige forst\u00e5elser av behovsbegrepet, og det innenfor mer eller mindre objektivistiske - eller fortolkningsbaserte perspektiver. Situasjonen ved planlegging av store, statlige investeringsprosjekter preges ofte av tvetydighet, dynamiske omgivelser, uklarhet omkring behovenes innhold, m\u00e5l og midler, og uklarhet omkring avgrensningen av analysen. Derfor er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 danne modeller og metoder for hvordan man skal gjennomf\u00f8re dette verkt\u00f8yet. Det vil alltid eksistere unike forhold \u00e5 ta i betraktning, p\u00e5 samme m\u00e5te som hvert prosjekt ogs\u00e5 er unike. Den generelle oppfatningen av behovsanalysen er at den var greit gjennomf\u00f8rt, og det var generelt ingen alvorlige innveininger \u00e5 peke p\u00e5. Dersom man ser de bemerkede problemstillingene i denne oppgaven, er de i utgangspunktet rettet mot selve omstendighetene og forholdene rundt behovsanalysen, i prosjektgruppen og tidligfasen. Behovsanalyse er et relativt ukjent verkt\u00f8y som ikke helt har f\u00e5tt medfart i prosjektledelsesdisiplinen enda. Den overordnede anbefalingen er at man b\u00f8r utrede en mer bevist, systematisk og strukturert prosess i behovsanalysen. P\u00e5 lik linje med andre faser i prosjektledelsesdisiplinen hvor man i Staten har flere h\u00e5ndb\u00f8ker og et kvalitetssystem for hvordan en skal prosjektere og f\u00f8lge opp oppgaver, finnes det generelt lite om tidligfasevurdering og behovsanalyse. Disse funnene og anbefalingene er begrenset til referanseprosjektet TKV, og kan derfor ikke si \u00e5 v\u00e6re universelle problemstillinger. Det kan dog tenkes at noen av disse problemstillingene g\u00e5r igjen i flere andre investeringsprosjektet og anbefalingene i denne oppgaven kan derfor v\u00e6re verdt \u00e5 ta i betraktning i senere prosjekter EVENTUELLE FEILKILDER For det f\u00f8rste tenker jeg at selve referanseprosjektet i grunn ikke var den optimale forskningsarenaen Det beste hadde v\u00e6rt og sett p\u00e5 et prosjekt som var ferdigstilt, hvor man kunne se om selve konseptvalget fulgte opp til de m\u00e5lsetningene og behovene som var kartlagt i forkant, dette prosjektet er i skrivende stund i planfasen og det er ikke s\u00e5 mye utfallsdata om prosjektet. Men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 er prosjektet basert p\u00e5 kvalitativ forskning om selve behovsanalysen og gjennomf\u00f8relsen av den. For det andre var det en god del intervjuobjekter som ikke husket s\u00e5 mye av det som skjedde eller ble gjort i dette prosjektet. Det ble merket p\u00e5 en god del av sp\u00f8rsm\u00e5lene. Men jevnt over ble sp\u00f8rsm\u00e5lene godt besvart. For det tredje var det ikke alle intervjuobjektene som hadde deltatt p\u00e5 hele prosessen. Det var en god del utskiftning i utarbeidelsen av regionalplanen VIDERE ARBEID Disse funnene og anbefalingene er begrenset til referanseprosjektet, og kan derfor ikke si at dette er universelle problemstillinger. Men det kan dog tenkes at noen av disse problemstillingene g\u00e5r igjen i flere andre investeringsprosjektet. Det vil derfor anbefales at videre arbeid kan v\u00e6re \u00e5 se hvordan disse problemstillingene kommer frem i andre store investeringsprosjektet. Et viktig moment i denne oppgaven, er at det i dag eksisterer en metode som tillater en mye bedre behovsanalyse i tidligfase (se kapittel 4.4. Det Norske rammeverket). Her legger en KVU og KS1 til rette for \u00e5 komme frem til det best egnet konseptvalget. 41\n\n50 Behovsanalysen er et sentralt verkt\u00f8y i denne metoden. Det vil derfor ogs\u00e5 v\u00e6rt spennende \u00e5 sett p\u00e5 om disse problemstillingene eksisterer i den nye modellen (KVU gjennomf\u00f8ringen). I videre arbeid vil det ogs\u00e5 v\u00e6re gunstig \u00e5 se p\u00e5 de styrkene som eksisterer i behovsanalysen. Dersom oppgaven skulle blitt gjort igjen, s\u00e5 ville jeg ogs\u00e5 tatt dette som et utgangspunkt. Styrkene er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for bedre utredning av behovsanalysen. H\u00e5per med dette at studien har bidratt med \u00f8kt kunnskap om behovsanalysen i tidligfasen, at den offentlige forvaltningen, prosjektorganisasjoner og fagmilj\u00f8er i n\u00e6ringslivet, med interesse for planlegging i den tidlige prosjektfasen og gjennomf\u00f8ringen av store prosjekter kan dra nytte av disse funnene. 42\n\n55 1. Innledning Statens Vegvesen: kartlegging av informasjonsbehov i tidligfase i prosjektet Transportkorridor Vest. (Front- end prosjekt) Referanseprosjekt: Transportkorridor vest. Fase: Planfasen (utarbeidelse av reguleringsplaner) Kommuner: Randaberg, Stavanger og Sola Fylke: Rogaland Vegeier: Statens Vegvesen Oppgaven vil skrives i samarbeid med Statens vegvesen. Statens vegvesen bist\u00e5r med et representativt prosjekt som jeg vil bruke som referanseprosjekt for min studie. Studien skal handle om beslutninger i den tidligste fasen av et stort offentlig investeringsprosjekt. Det vil si p\u00e5 det tidspunktet der de st\u00f8rste avgj\u00f8relsene skal tas, men samtidig da usikkerheten er st\u00f8rst, muligheten for p\u00e5virkning er st\u00f8rst, og informasjonsgrunnlaget er mest begrenset. Studien vil bli avgrenses til behovsanalyse i tidligfase. Det er \u00f8nskelig \u00e5 se p\u00e5 de svakhetene som eksisterer i en slik analyse. Ved \u00e5 kartlegge disse svakhetene vil man kunne styrke dem og gj\u00f8re tidligfasen robust i fremtidige prosjekter. Behovsanalyse er en sentral disiplin ved utarbeidelse av konseptvalget i tidligfase. Her er det viktig at man skiller mellom behov i forhold til detaljplanlegging og behov i tidligfase som er overordnet. Det er de overordnede behovene som danner grunnlag for valg av konsept som denne studien skal ta i betraktning. P\u00e5 dette innledende tidspunktet i prosessen er det f\u00f8rst og fremst selve problemet og de behovene prosjektet er ment \u00e5 l\u00f8se, som m\u00e5 belyses grundig. Innledningsvis har en i mindre grad behov for detaljkunnskap om de alternative l\u00f8sningene p\u00e5 problemet. Dette illustrerer et typisk dilemma i alt for mange prosjekter. Det er nemlig slik at de fleste prosjekter oppst\u00e5r som \u00e9n konkret l\u00f8sning p\u00e5 et problem. Selve problemet blir viet lite oppmerksomhet. Mye av informasjonsgenereringen vil v\u00e6re knyttet til den konkrete l\u00f8sningen. 2. Analyse av problemstilling For \u00e5 forst\u00e5 prosjektet og prosessen er det n\u00f8dvendig \u00e5 sette seg inn i tidligfaseprosessen. Dette er en omfattende prosess som ber\u00f8rer mange og har politiske tilknytninger. Derfor er det vesentlig at det settes av tid for \u00e5 forst\u00e5 prosessene. Det m\u00e5 ogs\u00e5 settes av tid for \u00e5 studere og analyser referanseprosjektet. Dette er et stort prosjekt som har p\u00e5g\u00e5tt siden Prosjektet er i dag i planleggingsfasen. Problemstillingen burde belyse eventuelle negative sider. Det er \u00f8nskelig \u00e5 bidra med \u00e5 styrke tidligfaseprosessen. Derfor b\u00f8r man i denne oppgaven fokusere p\u00e5 de negative sidene som kommer fram fra analysen av tidligfasen. 3. M\u00e5lsetning M\u00e5let med oppgaven er \u00e5 bidra til en sterk og helhetlig tidligfase. P\u00e5 grunn av tidsramme og omfang av oppgaven er det hensiktsmessig med ytterligere avgrensninger. Fokuset vil derfor ligge p\u00e5 behovsanalysen i store offentlige investeringsprosjekter og hvordan vi gjennom forskning og analyse av tidligere prosjekter kan styrke denne disiplinen. 47\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57b747dd-d467-49b3-b55a-7a81583ea0d4"} +{"url": "http://www.hildechristina.com/suki-tinted-active-moisturizer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:05Z", "text": "# Min nye \"foundation\"favoritt & rabattkode\\!\n\nby Hilde Christina on 30. Oct, 2014\n\nin Hudpleie, Makeup, Omtaler\n\nEt nytt produkt er testet grundig og falt raskt inn p\u00e5 favorittlisten min, p\u00e5 tide \u00e5 dele den med dere\\!\n\nTinted moisturiser, eller farget dagkrem er et produkt jeg aldri helt har falt for. Jeg har hatt en favoritt fra Laura Mercier innen denne kategorien, men det har aldri blitt et favorittprodukt jeg har brukt hver dag eller sett p\u00e5 som et must-have produkt jeg kj\u00f8per igjen og igjen. Kanskje har det hatt sammenheng med at jeg aldri har f\u00f8lt meg komfortabel uten en godt dekkende foundation, men jeg har aldri\u00a0syntes at fargede dagkremer har v\u00e6rt noe for meg. Allikevel har jeg testet en rekke ulike alternativer og etter \u00e5 ha testet Suki Tinted Active Moisturizer har jeg endret mening om denne typen produkter, denne er fantastisk bra\\!\n\nDette er det f\u00f8rste produktet jeg tester fra merket Suki Skin Care, et merke som har fokus p\u00e5 rene ingredienser og produkter som skal passe for selv den mest sensitive hud. Hudpleiemerker som har makeupprodukter er jeg alltid litt ekstra nysgjerrig p\u00e5, mest fordi det som regel\u00a0aldri\u00a0blir en suksess. Noe av det som gj\u00f8r at dette produktet virkelig fungerer og som skiller denne fargede dagkremen fra andre jeg har testet, er at dette er en ordentlig krysning mellom hudpleie og makeup / foundation og fuktighetskrem. De fargede dagkremene jeg til n\u00e5 har testet har ikke tilf\u00f8rt huden min merkbart med fukt, mens denne faktisk kan brukes som en erstatning for dagkrem. Basen i dette produktet er en annen fuktighetskrem fra Suki, Balancing Day Lotion, dette er samme produkt tilsatt mineraler for \u00e5 gi farge og dekkevne. Det gj\u00f8r sitt til at jeg synes den fungerer optimalt, det gj\u00f8r den ogs\u00e5 veldig unik. For \u00e5 teste den fuktgivende effekten grundig har jeg brukt denne alene over tid, jeg har ogs\u00e5 p\u00e5f\u00f8rt den utover dagen n\u00e5r jeg har f\u00f8lt meg stram i masken og at den gir fukt er det ingen tvil om.\n\nKonsistensen er som en litt fet foundation, den har tykkere og fetere konsistens enn de fleste andre foundationer jeg liker. Allikevel virker den ikke klissete p\u00e5 huden, du b\u00f8r riktignok la den t\u00f8rke litt p\u00e5 huden f\u00f8r du p\u00e5f\u00f8rer blush eller solpudder. Den kan brukes av alle hudtyper, men jeg tror\u00a0ikke denne vil holde spesielt godt p\u00e5 veldig fet hud. Til tross for den fete konsistensen holder den overraskende bra, jeg har ekstremtestet den i 35 + grader og den sklir ikke av slik noen fetere produkter kan gj\u00f8re.\n\nFor meg erstatter denne foundation, den har god nok dekkevne til det. Den har ikke full dekkevne og vil ikke gi feilfri hud dersom du har mye problemer med huden i utgangspunktet, men den dekker mye bedre enn de fargede dagkremene jeg til n\u00e5 har testet og for mitt behov dekker denne mer enn nok. Jeg fikk min mor til \u00e5 teste denne for \u00e5 se hva hun mener om dekkevnen og hun syntes ikke den dekket like godt som sin foundation, men n\u00e5 har hun ogs\u00e5 r\u00f8de omr\u00e5der\u00a0hvor en godt dekkende foundation er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et helt jevnt resultat. Hun bemerket at den f\u00f8ltes bra p\u00e5 huden og hun har veldig t\u00f8rr hud som lett t\u00f8rker ut, derfor kan jeg g\u00e5 god for denne for t\u00f8rr hud ogs\u00e5, denne tilf\u00f8rer huden bra med fukt. \nI tillegg til \u00e5 fungere som en erstatning for foundation, har dette produktet pleiende egenskaper \u2013 dette er absolutt et produkt som befinner seg b\u00e5de i hudpleie- og i makeupkategorien. Mange produkter hevder \u00e5 v\u00e6re nettopp det, men dette er et av de f\u00e5 produkter som faktisk ikke bare h\u00f8rer hjemme i \u00e9n katergori.\n\n**Produktet lover \u00e5:**\n\n - Tilf\u00f8re fukt\n - Gi huden gl\u00f8d\n - Virke balanserende\n - Redusere r\u00f8de omr\u00e5der\n - Virke betennelseshemmende\n - Virke behandlende\u00a0p\u00e5 uren hud\n - Beskytte huden mot solens skadelig str\u00e5ler med SPF 15\n - Forebygge aldring ved \u00e5 tilf\u00f8re huden antioksidanter\u00a0og vitaminer\n\n**Produktet inneholder:**\n\n> High-potency (aqua, organic rosa centifolia) rose concentrate\u2122, organic alcohol denat (sugar cane extracted with lavender oil) with lavandula, organic simmondsia chinensis (jojoba) seed oil, organic helianthus annuus (sunflower) seed oil, vitis vinifera (grape) seed oil, cera alba (beeswax), oryza sativa (rice) bran oil, anthemis nobilis (roman chamomile) flower oil, cetearyl alcohol, food grade acacia (gum arabic) senegal gum, phospholipids (liposomal delivery system), salix alba (TLC salicylic acid\u2122 from white willow), vigna aconitifolia (TLC retinol vitamin A\u2122 from moth bean) seed extract, organic tocopherol (vitamin E) helianthus annuus, borago officinalis (borage) seed oil, corylus avellana (hazelnut) seed oil, matricaria recutita (german chamomile) flower oil, calming complexion complex\u2122 (chamomilla recutita (matricaria chamomile) flower/leaf extract, calendula officinalis (calendula) flower extract, lavandula angustifolia (lavender) flower extract), organic aloe barbadensis (aloe) leaf powder, echinacea purpurea (echinacea) flower extract, fair trade butyrospermum parkii (shea) fruit butter, carthamus tinctorius (safflower) seed oil, olea europaea (olive oil) fruit, squalane (from olive oil), organic (lecithin) brassica campestris, food grade xanthan gum, maltodextrin, 100% pure (fragrance) essential oils, linalool, citronellol, limonene, geraniol, farnesol, citral, eugenol. May contain: titanium dioxide (cl 77891), iron oxides (cl 77491, 77492, 77499)\n\nDet eneste jeg har et problem med ved dette produktet, er at fargen s\u00e5 vidt er litt m\u00f8rk for min hud. Denne kommer i to ulike farger: Porcelain og Natural. Det som gir farge til dette produktet er som nevnt mineraler og produktet vil derfor tilpasse seg noe til hver enkelt hudtone, derfor f\u00e5es produktet kun i to fargenyanser. Allikevel m\u00e5 jeg blende denne godt og v\u00e6re n\u00f8ye med p\u00e5f\u00f8ring nedover halsen for at den ikke skal bli for m\u00f8rk for min lyse hud. Har du lysere hudtone enn det jeg har vil nok denne bli for m\u00f8rk, men har du samme eller m\u00f8rkere hudtone, vil Porcelain passe bra. Det positive er at den kan blandes med dagkrem eller foundation for \u00e5 justere fargen, den blander seg s\u00e5 godt med andre produkter at du enkelt kan justere fargen ved hjelp av andre produkter. Blandes den med foundation vil den selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 dekke bedre, om du er avhengig av produkter med god dekkevne. Jeg bruker den som regel som den er, men jeg har testet den b\u00e5de blandet med ulike foundationer og fuktighetskremer, og det finnes utallige kombinasjoner og blandeforhold du kan pr\u00f8ve deg frem med til du finner det som fungerer best for deg og din hud.\n\nDet jeg liker absolutt best med denne er at den virkelig gir fukt, jeg merker lindring dersom jeg p\u00e5f\u00f8rer den midt p\u00e5 dagen som et fuktboost og det er noe jeg ikke har opplevd med denne typen produkter f\u00f8r. Min erfaring er at fargede dagkremer kun er som lette foundations, at de faktisk tilf\u00f8rer fukt er sjelden \u00e5 se. Den tilstopper ikke porer og er helt trygg \u00e5 bruke for oss med acne prone hud.\n\nHar du kombinert \u2013 fet hud kan du bruke denne alene, jeg anbefaler \u00e5 ihvertfall bruke serum under. Har du hud som mangler fukt, enten i form av t\u00f8rr hud eller dehydrert hud s\u00e5 ville jeg brukt dagkrem f\u00f8rst, men dette er noe du fort vil kunne justere etterhvert. Dager hvor jeg er utslitt av sykdom bruker jeg denne fint alene over serum, den har vist seg \u00e5 v\u00e6re et utrolig nyttig produkt p\u00e5 sykedager hvor jeg er n\u00f8dt til \u00e5 forlate huset og vil se lett sminket ut, uten at jeg egentlig har energi til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re makeup. At den inneholder solfaktor 15 er stort pluss, det gj\u00f8r det enkelt \u00e5 beskytte huden mot solens skadelig str\u00e5ler, uten \u00e5 m\u00e5tte tilf\u00f8re enda et produkt i hudpleierutinen din.\u00a0P\u00e5 grunn av den fete konsistensen er produktet veldig dr\u00f8yt i bruk, jeg trenger minimalt med mengde for \u00e5 dekke det jeg \u00f8nsker \u00e5 dekke.\n\n**Kort sagt**: Jeg er veldig imponert, denne har blitt en ny storfavoritt\\! Bortsett fra at fargen gjerne kunne v\u00e6rt litt lysere s\u00e5 er dette et fantastisk bra produkt. Det er sjelden jeg finner produkter som lover \u00e5 ha s\u00e5 mange egenskaper som denne og som faktisk holder det som loves. Anbefales\\!\n\n**Hudtype:**\u00a0Alle hudtyper, kan bli for fet p\u00e5 veldig fet hud. \n**Farge:**\u00a0Kommer i to ulike farger, Porcelain (lys og Natural. Jeg har denne i Porcelain. \n**Finish:**\u00a0Helt naturlig finish, som huden din, bare bedre. \n**Konsistens:**\u00a0Litt fet, tykk krem. \n**Dekkevne:**\u00a0Lett-medium dekkevne. Kan legges i flere flag for bedre dekkevne.\n\nProduktet selges i den norske nettbutikken Skinlove.no og frem til midnatt 31. oktober s\u00e5 f\u00e5r dere 10% rabatt p\u00e5 dette produktet og alle de andre produktene fra Suki ved \u00e5 bruke rabattkode\u00a0**HildeChristina.** Tilbudet gjelder kun s\u00e5 lenge lageret rekker.\n\n\n\n - Joanna October 30, 2014 at 12:18\n \n Hvordan vil du si dekkevnen til denne er i forhold til Jane Iredale sin BB-krem?Jeg sliter med noe r\u00f8d hud (noen f\u00e5 sprengte blodkar i kinnene) som jeg \u00f8nsker \u00e5 dekke over \u263a\n \n - Hilde Christina November 3, 2014 at 05:29\n \n Litt vanskelig for meg \u00e5 si siden huden min har endret seg enormt etter at jeg begynte med Jane Iredale's BB Cream, men jeg vil si at Jane Iredale er noe mer dekkende, men gir ikke fukt slik denne gj\u00f8r. Denne gir ogs\u00e5 et naturlig utseende og finish, mens Jane Iredale gir en gl\u00f8dende look. Konsistensmessig er de ganske like. :)\n \n - Annicken October 30, 2014 at 12:24\n \n S\u00e5 flott, denne blir nok bestilt :-) Jeg ser at denne har solfaktor. Hvordan blir den dersom man tar bilde med blits?\n \n - Hilde Christina November 3, 2014 at 05:29\n \n Overraskende ikke hvit\\! Jeg tester alltid produkter med SPF med blitz og denne gir ikke det hvite utseendet noen produkter med solfaktor kan gi. Heldigvis\\!\n \n - Hege October 30, 2014 at 12:34\n \n H\u00f8res ut som et fantastisk produkt\\! \n Problemet mitt er at jeg har veldig fet hud og er likblek, type nc5 eller noe :p\n \n - Hilde Christina November 4, 2014 at 14:26\n \n Auda, da blir det neppe noen match\\! Hvilken foundation bruker du til vanlig med s\u00e5 lys hud?\n \n - Anja B October 30, 2014 at 12:50\n \n Dette kom som bestilt\\! Jeg tenkte senest i dag tidlig p\u00e5 hva i alle dager jeg skal gj\u00f8re n\u00e5r det blir (enda) kaldere, huden min er allerede t\u00f8rr som sandpapir og foundation gj\u00f8r det bare verre. Jeg bestiller denne asap og krysser fingrene for at den redder vinterhuden min\\! Takk\\!\n \n - Hilde Christina November 3, 2014 at 05:30\n \n H\u00e5per du blir forn\u00f8yd\\! Jeg f\u00e5r ikke testet denne i kaldt v\u00e6r siden det aldri n\u00e5r frysepunktet her, men jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r den typiske t\u00f8rre vinterhuden s\u00e5 jeg kan f\u00e5 se hvordan denne oppf\u00f8rer seg. :)\n \n - Unn October 30, 2014 at 13:27\n \n Min hud passer Medium beige i Bare Minerals. Hvilken farge tror du da vil passe best for meg?\n \n - Hilde Christina November 3, 2014 at 05:31\n \n Det t\u00f8r jeg ikke \u00e5 uttale meg om, jeg har kun erfaring med mine egne farger.\n \n - Linn October 30, 2014 at 14:22\n \n Takk for fin omtale\\! Har v\u00e6rt litt i tenkeboksen hvilken foundation jeg vil kj\u00f8pe. Dette h\u00f8res ut som noe for meg.\n \n - Elin October 30, 2014 at 23:22\n \n P\u00e5f\u00f8rer du den med fingre eller kost? Hvis kost hva slags\n \n - Hilde Christina November 3, 2014 at 05:31\n \n Alltid fingre, jeg er fan av \u00e5 bruke s\u00e5 lite verkt\u00f8y som overhodet mulig\\! :)\n \n - Andrea October 31, 2014 at 11:05\n \n Bestilt i fargen natural, gleder meg til \u00e5 pr\u00f8ve den. :)\n \n - Malin November 24, 2014 at 15:51\n \n Hvilken hudfarge vil du si at du har, og passet Natural fint til deg? :-) Synes det er vanskelig \u00e5 velge. Har brunt h\u00e5r og bl\u00e5 \u00f8yne, blir lett brun om sommeren, litt mer oliven(bleik) p\u00e5 vinteren.\n \n - Andrea November 24, 2014 at 16:20\n \n Jeg har brunt h\u00e5r og brune \u00f8yne, blir lett brun om sommeren, men om vinteren vil jeg si at jeg har oliven (bleik/gusten) hudfarge med gul undertone. Jeg bruker mineral hygenics i fargen light tan, hvis det sier deg noe. Jeg fikk med pr\u00f8ve p\u00e5 den lyse fargen, den ble helt feil, s\u00e5 litt ut som et sp\u00f8kelse. Hvis du har olivenhud s\u00e5 tror jeg at det kanskje er best \u00e5 g\u00e5 for neutral, siden man som regel har varme undertoner. H\u00e5per jeg kunne v\u00e6re litt til hjelp\\! :)\n \n Reply\n \n - Malin November 24, 2014 at 16:24\n \n TAKK for svar, det var supert\\! Har du veldig m\u00f8rke brunt h\u00e5r? Mitt er litt mer i grensa m\u00f8rk blond/brun. Men da skal jeg dra rett hjem \u00e5 se hvilken farge jeg har i Mineral Hygenics :-) Er litt redd for at neutral blir for m\u00f8rk n\u00e5 om vinteren, men samtidig er jeg mer gul/n\u00f8ytral enn rosa i undertoner.\n \n - HC-mamma November 1, 2014 at 10:59\n \n Ja, denne var god\\! Den beste jeg har pr\u00f8vd med unntak av min faste\\! Dessuten smittet den ikke av som mange andre jeg har pr\u00f8vd, men var likevel enkel \u00e5 fjerne. Jeg har litt sart hud som lett blir r\u00f8d ved d\u00e5rlige produkter, men denne reagerte jeg ikke p\u00e5. Hurra\\!\n \n - Johanne November 4, 2014 at 13:19\n \n Hvilken er din faste?:)\n \n - Hilde Christina November 4, 2014 at 13:20\n \n Hun ser nok ikke denne, hennes faste er fra Kanebo\\! :)\n \n - Julia Therese November 3, 2014 at 14:36\n \n Fikk denne nettopp \u00e5 m\u00e5tte bare pr\u00f8ve\\! I love this\\!\\!\\!\\! Ser veldig naturlig ut p\u00e5 huden, og jeg har litt som m\u00e5 dekkes, men det synes jeg 'forsvant' etter ei stund etter p\u00e5f\u00f8ring. Veldig jevn hud. Hurraaa\\! Det meste fra Suki er egentlig mest for akne,kviser,rosacea,++. \u00c5 du er vel ikke spesielt plaget av noe ;-) Men,kanskje peel produktene?\n \n - Hilde Christina November 4, 2014 at 08:20\n \n Det var fort\\! Glad du ogs\u00e5 likte den :) Har bedt kontaktpersonen min hos Skinlove anbefale noen produkter fra Suki til meg s\u00e5 da blir det mer testing derfra\\!\n \n - Julia Therese November 4, 2014 at 09:36\n \n Ja, de leverer veldig raskt :-) \n Hvor lenge tester du et nytt produkt egentlig f\u00f8r du kan godkjenne det? :-) Og hvor lenge b\u00f8r man teste et produkt f\u00f8r man kan si noe om det 'virker?'\n \n - Hilde Christina November 4, 2014 at 13:34\n \n Det avhenger veldig av hva slags produkt det er snakk om, og ogs\u00e5 hvordan huden min oppf\u00f8rer seg eller hvilken \"tilstand\" den er i n\u00e5r jeg begynner testingen. Jeg er s\u00e5pass dreven innen testing n\u00e5 etter s\u00e5 mange \u00e5r med testing av ulike produkter at jeg raskt klarer \u00e5 vurdere hvor bra et produkt er, men jeg tester likevel produktene lenger enn jeg m\u00e5 eller trenger for \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det virkelig er hold i omtalene mine. For denne typen produkter tester jeg i flere omganger, det for \u00e5 se om produktet gir urenheter. Alts\u00e5 bruker jeg produktet en stund f\u00f8r jeg kutter bruken og deretter g\u00e5r jeg tilbake til \u00e5 bruke det hver dag. Om det er merker jeg ikke kjenner godt tester jeg produktet i to uker av gangen, om det er merker jeg kjenner til som f.eks. emerginC eller Decl\u00e9or, tester jeg i ca en uke f\u00f8r jeg begynner p\u00e5 omtalen. Denne brukte jeg hver dag i rundt en m\u00e5ned f\u00f8r jeg skrev omtalen siden jeg ville teste den b\u00e5de som foundation og som hudpleieprodukt.\n \n For hudpleie kan det ta m\u00e5neder f\u00f8r man f\u00e5r full effekt av et produkt s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 gi et godt svar p\u00e5 dette, men generelt for hudpleie vil jeg si minimum to uker f\u00f8r du kan vurdere hvorvidt produktet er bra eller ikke, hvorvidt det har god effekt og holder det det lover, vil jeg si man trenger en m\u00e5ned + for \u00e5 kunne vurdere. For serum som skal behandle akne vil jeg si minimum to m\u00e5neder, det kan ta s\u00e5 lang tid som seks m\u00e5neder f\u00f8r du ser den faktiske effekten av slike produkter. Men igjen, det avhenger veldig av hva slags produkt, hvilken effekt du er p\u00e5 jakt etter, hvor godt du kjenner huden din og ogs\u00e5 hvilken hudtype du har. Jeg har en hud som reagerer veldig raskt om det er noe den liker, jeg kan merke effekt eller endring etter bare \u00e9n natts bruk av et produkt, men n\u00e5 er dette ogs\u00e5 jobben min s\u00e5 jeg hadde nok ikke v\u00e6rt s\u00e5 obs p\u00e5 endringer om jeg ikke hadde testet produkter hver dag. :) Veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l, jeg burde kanskje skrive eget innlegg om dette?\n \n - Julia Therese November 4, 2014 at 16:08\n \n Ja, absolutt :-) Jeg kj\u00f8per en del av det du anbefaler, men det vil jo ikke si at min hud liker alt. Det skal jo brukes ei stund hvis man f\u00f8r full effekt, s\u00e5 burde vel ha det i bakhode n\u00e5r man kj\u00f8per ALT du anbefaler :-D\n \n - Solveig November 7, 2014 at 14:25\n \n Hvordan er dekkevnen iforhold til den fra Laura Mercier? :)\n \n - Hilde Christina November 16, 2014 at 00:02\n \n Du mener den fargede dagkremen til Laura Mercier? Mye, mye bedre. Laura Mercier har s\u00e5 vidt dekkevne, denne kan m\u00e5le seg med en foundation.\n \n - Andrea November 8, 2014 at 15:24\n \n Hei\\! :) Har n\u00e5 brukt den et par ganger i fargen natural. M\u00e5 jeg si at jeg er veldig forn\u00f8yd med produktet\\! Synes dekkeevnen var overraskende bra, og huden ble mye jevnere. Jeg har ogs\u00e5 brukt den under Mineral Hygenics foundation, noe jeg synes har fungerte utmerket:) Til tross for at jeg har litt fet hud blir jeg ikke blank, og den har holdt seg fint.\n \n Som noen andre nevnte ovenfor h\u00e5per jeg du tester mer fra samme merke :) Veldig fristet til \u00e5 pr\u00f8ve rens og serum for uren hud.\n \n - Hilde Christina November 12, 2014 at 07:44\n \n Takk for erfaring\\! Veldig nyttig, spesielt n\u00e5r du har en annen hudtype enn meg. Jeg kommer til \u00e5 teste en hel serie fra Suki innen hudpleie s\u00e5 flere omtaler kommer\\! :)\n \n - Hedda November 9, 2014 at 16:17\n \n Hei. Jeg var \u00e5 s\u00e5 litt inne p\u00e5 skinlove, og s\u00e5 at de selger et vippeserum. Kan du teste ut dette? Jeg har ganske korte \u00f8yevipper og har lett ganske lenge etter et bra vippeserum fra et merke som ikke tester p\u00e5 dyr. Hadde satt stor pris p\u00e5 om du ville teste ut dette produktet eller andre vippeserumer\n \n - Hilde Christina November 12, 2014 at 02:34\n \n Hei\\! Her er omtale av et vippeserum som fungerer veldig bra: http://www.hildechristina.com/swiss-lashes-eyelash-enhancer-omtale/\n \n - Isabella November 13, 2014 at 16:50\n \n Hei :) passer denne til blandingshud, hvor t-sonen blir oljete f\u00f8r kl 12 og som i tillegg er dehydrert? Jeg bruker hele Emergin C sin Scientific Organics serie, men oljete t-sone er fortsatt et problem. Jeg har ogs\u00e5 pr\u00f8vd Laura Mercier, men sluttet etter en uke fordi den ga meg rare sm\u00e5 prikker p\u00e5 pannen som jeg aldri har hatt f\u00f8r, og jeg s\u00e5 at porene begynte \u00e5 bli tilstoppet.\n \n - Hilde Christina November 15, 2014 at 23:57\n \n Hei\\! Jeg har en hud som er veldig dehydrert og som gjerne blir blank n\u00e5r det er varmt ute og denne fungerer veldig bra til min hud, s\u00e5 jeg vil tro det? Jeg har f\u00e5tt flere tilbakemeldinger fra lesere som liker denne til tross for at de har endel fetere hud enn det jeg har s\u00e5 jeg ville gitt den en sjanse. Laura Mercier reagerer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 dessverre, veldig synd siden finishen flere av foundationene deres gir er veldig fin\\!\n \n - Anonymous January 20, 2015 at 21:47\n \n N\u00e5 har jeg pr\u00f8vd denne i over en m\u00e5ned, og jeg vil bare takke deg for en fantastisk anbefaling p\u00e5 et suverent produkt\\! Jeg er veldig forn\u00f8yd :) hvis jeg bruker Thebalm sin sexy mama translucent powder i t-sonen s\u00e5 holder sminken seg selv i et t\u00f8rt kontorlandskap\\!\n \n - anette November 19, 2014 at 18:21\n \n Hei:-) Kjenner du til om den ene er mer gul i fargen enn rosa?\n \n - Johanna November 21, 2014 at 10:36\n \n Jeg synes konsistensen p\u00e5 denne er litt seig (i mangel p\u00e5 et bedre ord),og dermed bruker jeg litt ekstra tid p\u00e5 p\u00e5f\u00f8ring. Men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 er dette faktisk min nye favoritt innen flytende \"foundation\". Den gir meg ikke urenheter,fargen porcelain er perfekt for min hudtone,den varer hele dagen og gj\u00f8r heller ikke huden min blass. Jeg har r\u00f8de omr\u00e5der i ansiktet noen ganger og den dekker ikke dette helt, men da p\u00e5f\u00f8rer jeg bare et lett lag med pudder over. S\u00e5 kort oppsummert er jeg er kjempeforn\u00f8yd med denne. Gleder meg til du skal teste mer :)\n \n - Malin January 31, 2015 at 16:53\n \n Hvordan teknikk for p\u00e5f\u00f8ring har du funnet ut at fungerer best? Jeg sliter fortsatt litt med \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 den p\u00e5 fint :-/ S\u00e5 tar gjerne i mot tips ;-)\n \n - CharlotteJ November 25, 2014 at 19:13\n \n Hei,\n \n Godt \u00e5 h\u00f8re at du f\u00f8ler deg litt bedre, h\u00e5per det fortsetter\\! \n Jeg lurer p\u00e5 om du fikk gjort deg opp en mening om Darphin CC cream instant multi- benefit care spf 35? (Tenker kanskje at siden den ikke er blitt nevnt falt den kanskje ikke i smak..). Nysgjerrig p\u00e5 den. \n Jeg mener ikke \u00e5 mase, s\u00e5 det er ikke slik ment, tenkte bare nevne den eventuelt til senere.\n \n God bedring videre HC=)\n \n Hilsen fast leser\n \n - Anja December 2, 2014 at 19:28\n \n Denne er jeg ogs\u00e5 veldig nysgjerrig p\u00e5 :)\n \n - CharlotteJ November 25, 2014 at 19:15\n \n Ps, Beklager om jeg postet p\u00e5 feil sted, tenkte p\u00e5 det rett etter at jeg trykket p\u00e5 submit\\!\n \n - Linn November 26, 2014 at 20:25\n \n Synes du man trenger blush/solpudder og finishinging pudder over denne? Har testet den n\u00e5 og fargen pircelain passer perfekt. Lett \u00e5 legge og f\u00f8les god p\u00e5 huden.\n \n - Sofia November 30, 2014 at 16:36\n \n Hei\\!\n \n Jeg var litt usikker hvor jeg kunne poste dette, men det er jo litt relevant siden det er et innlegg om foundation. Jeg f\u00f8lger en annen blogg, amerikansk, som heter \"Beauty by Britanie\", og som er ganske opptatt av \u00f8kologiske og 'rene' produkter. For en liten tid tilbake postet hun et innlegg med hennes topp 4 favoritt foundations. \n http://beautybybritanie.com/2014/11/24/my-top-four-all-natural-foundations/\n \n Jeg ble nysgjerrig p\u00e5 dem, og lurte p\u00e5 om du har testet noen av disse? Eventuelt om du er interessert i \u00e5 teste noen av dem? Har sjekket dem opp, og de er ikke dyretestede.\n \n - Hilde Christina November 30, 2014 at 23:36\n \n Hei\\!\n \n Alima Pure har jeg testet, den ga meg allergisk reaksjon i form av masse r\u00f8de, kl\u00f8ende nupper i hele ansiktet. Jan Erik har samme erfaring med den s\u00e5 den kan jeg ikke anbefale i det hele tatt.\n \n De tre andre har jeg ikke h\u00f8rt eller lest noe om f\u00f8r, vet du om noen av dem finnes i nettbutikker? I utgangspunktet tester jeg ikke produkter med mindre de er lett tilgjengelige for leserne mine, men jeg kan gjerne teste om de finnes i en eller annen nettbutikk som shipper til Norge.\n \n - Linn December 3, 2014 at 13:14\n \n Den ene som hun nevner, Kj\u00e6r Weis, finnes ihvertfall p\u00e5 Gimle \u00f8kologiske parfymeri og p\u00e5 nettbutikken parfymeri.no\n \n - Linn December 3, 2014 at 13:17\n \n Og p\u00e5 pureskin.no\n \n - Anonymous January 3, 2015 at 04:00\n \n Vurderer virkelig \u00e5 teste den\\! :)\n \n - Maren February 12, 2015 at 14:07\n \n Bestilte denne og er veldig forn\u00f8yd, veldig godt alternativ til foundation i en rask hverdagsrutine\\! :) Har r\u00f8de omr\u00e5der som den dekker bra :) Men stemmer det at denne har spf? Det st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 nettsiden, men finner ingenting hverken p\u00e5 flasken eller esken om spf\u2026\n \n - Kristin February 18, 2015 at 16:12\n \n Da har jeg ogs\u00e5 kj\u00f8pt denne. Jeg har bare brukt den i to dager, men er forel\u00f8pig forn\u00f8yd. Var redd fargen skulle v\u00e6re for m\u00f8rk (jeg er relativt blek), men den passet fint synes jeg. Men jeg synes kanskje ikke den var s\u00e5 fuktighetsgivende som jeg hadde trodd (jeg har kombinert hud og synes den fremhevet flass p\u00e5 nesen).\n \n - Lola April 26, 2015 at 01:15\n \n Hvordan er denne foundationen i forhold til Zuii Organics Flora liquid Foundation ? (Kj\u00f8pes hos kun \u00e9n norsk nettbutikk til Norge, er et australsk merke) hvis du har peiling p\u00e5 dem ingrediensmessig mtp hva huden typisk kan reagere mot her, hva ville du sagt?\n \n jeg bruker zuii sin foundation. jeg renser med MD formulations. og bruker nourish/dermalogica sin fuktighetskrem. jeg bruker badger solkrem som er helt organisk med kun 5 ingredienser. og deretter zuii foundation over. likevel har jeg aldri f\u00e5tt s\u00e5 evigvarende kviser og kvisearr som n\u00e5, og jeg merker stadig en liten her og en liten der til perioder\u2026 og jeg vet ikke hvilket produkt det kan v\u00e6re/hva jeg reagerer mot\u2026 ://\n \n Reply\n \n - Hilde Christina May 27, 2015 at 02:20\n \n Hei\\! \n Det vet jeg ikke, jeg er helt ukjent med foundationen du nevner.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b645f23-ae7a-4e83-b50d-d6e48495d573"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2137723/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:43Z", "text": " 1 Pensjonsreformen Endrede forutsetninger \u2013 hva kan gj\u00f8res i offentlig sektor? Seminar: AFP i offentlig sektor Oslo 02.09.2008 Jan M\u00f8nnesland Utdanningsforbundet \n\n\n\n 20 F\u00f8ringer for offentlig tjenestepensjon fra forliket 2005 \"Tjenestepensjon tilsvarende 2/3 av sluttl\u00f8nn i offentlig sektor videref\u00f8res\" \"tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de nye tjenestepensjonene, men slik at de ogs\u00e5 omfattes av delingstall og ny indeksering\" \n\n 23 Partssammensatt utvalg for offentlig tjenestepensjon og AFP: -sikre et samlet pensjonsniv\u00e5 i samsvar med pensjonsforliket av 2005 -tidligpensjon fra 62, ogs\u00e5 for personer med lave inntekter -\u00f8kt pensjon ved \u00e5 jobbe lenger og ved senere uttak -sikre mot uheldige utslag ved rask innfasing -- vurdere bredden i yrkesm\u00f8nstrene \n\n 24 Mandatet om AFP i offentlig: -etter m\u00f8nster fra privat sektor - vurdere utformingen av toniv\u00e5uttak - vurdere innretningen av kompensasjonstillegget - vurdere AFP for s\u00e6raldersgrenser - ikke tape rettigheter ved \u00e5 bytte arbeidsgiver innen offentlig og mellom offentlig og privat \n\nTariffpolitiske utfordringer mot 2010 Tariffpolitiske utfordringer mot 2010 Mellomoppgj\u00f8ret med fokus p\u00e5 pensjon KS strategikonferanser 2009.\n\n: a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\") \n\nV\u00e5re m\u00e5l i\u00e5r (s\u00e5nn omtrentlig pr n\u00e5): a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\n\n \n\n1 Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjef\u00f8konom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010\n\n: a) Niv\u00e5 ved fratreden 62 \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere \u00e5 kvalifisere til hel AFP- pensjon.\") \n\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c96d8e2-d83e-4cf0-a972-a1a3edbcc08b"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/06/angella-sommerlig-med-vintagbilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:33Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag, juni 25, 2013\n\n### Angella - sommerlig med vintagbilde\n\n \n\n\nJeg har falt helt for disse nye vintagearkene fra KH. Her kommer det f\u00f8rste kortet jeg ble ferdig med. Dette bildet er hentet fra\u00a0Vintage motivark - sommer\\!\n\n \n\nAngella\u00a0\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 7:19 a.m. \n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11935683-7c0c-4ac5-84f4-49d4d6fa14e0"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Nordbotn-virket-selvstendig-448213b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:23Z", "text": " - \n \n - Knut Helge Nordbotn fremsto som kompetent og handlet etter min vurdering selvstendig, opplyste et vitne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra advokat Geir J\u00f8sendal. FOTO: Anders Minge \n\n# \\- Nordbotn virket selvstendig\n\nTiltalte Knut Helge Nordbotn virket kompetent og tok selvstendige beslutninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b575506-50f5-4ff6-9729-6cd4e202eb92"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931208_nydelig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:17Z", "text": "# Nydelig\n\n17.07.2011 - 11:04 6 kommentarer \n\n*Etter g\u013arsdagens ableg\u0159yer og latter tok vi kvelden kl 0315 i natt, med gode venner er det rart hvor fort tiden flyr.\\! Vi hadde middags bes\u0159k av Malin og hennes kj\u0107re mann og barn.Heldige som vi var ig\u013ar sovnet alle ungene i 8 tiden, s\u013a vi kunne sitte uavbrutt og spise en deilig middag med dessert, kose oss med litt vin og godis. Malin og jeg var jo s\u013a \"heldige\" og skulle st\u013a opp med unger dagen derp\u013a s\u013a dere kan tro jeg var overlykkelig n\u013ar mine to sm\u013a herligheter sov til kl 1015 idag tidlig.\u00a0*\n\n\u00a0\n**\n\n**\n\n*Se p\u013a disse vakre rosene, vi fikk hele 40 stk av v\u013are venner-- er de ikke nydelige ( ?) jeg simpelthen elsker roser\\!\u00a0*\n\n**\n\n*N\u013a sitter vi \u013a ser p\u013a barnetv og skal snart spise litt s\u0159ndagsfrokost\\!\u00a0*\n\n*Ha en nydelig dag, vi skrives mer etterp\u013a\\!\u00a0*\n\n\u00a0\n*Ps; Det foreg\u013ar arbeid p\u013a mailen min s\u013a alle som venter p\u013a mail vil f\u013a svar og beskjeder p\u013a det dere lurer p\u013a s\u013a fort den er oppe \u013a g\u013ar senere idag.Dette beklager jeg, men pga systemer i hensyn til min butikk m\u013a dette gjennomf\u0159res.*\n\n\u00a0\n### 6 kommentarer\n\n\n\n#### Nina\n\n17.07.2011 kl.12:54\n\nH\u0159rtes koselig ut\\! \nSpisestuen din er kjempelekker. \n \nKunne du lagt ut bilder av soverommet og gangen, og skrive hvilken farge du har valgt(den m\u0159rke veggen)? \n \nHa en fortsatt fin dag\\!\n\n\n\n#### Trulte\n\n17.07.2011 kl.13:27\n\nSlike kvelder med god mat,venner, latter og kos lever man lenge p\u013a. Finnes nesten ikke noe bedre. \n \nM\u013a bare f\u013a sp\u0159rre deg om noe helt annet enn det dette innlegget handler om, og h\u013aper du har tid til \u013a svare. \nHar tittet litt p\u013a bildene av hjemmet ditt p\u013a bloggen og ser at du har noen klovnebilder i gangen og p\u013a soverommet. Er det Marianne Aulie? Og eventuellt hvor er de kj\u0159pt? Har nemlig letet etter noe slikt et par \u013ar, men finner bare med svarte rammer, passer liksom best med s\u0159lv her hos meg. Har tenkt at det g\u013ar ann \u013a bytte rammer p\u013a de med svart ramme, men da blir jo bildene br\u013att veldig dyre\\!. \nHa en fortsatt fin s\u0159ndag. Nyt den med familien. Klem\n\n\n\n#### Anette\n\n17.07.2011 kl.17:29\n\nhei snuppa\\! \nH\u0159res ut som dere har hatt en kjempe koselig helg:) Dere har nok kosa dere inne i dette v\u0107ret ogs\u013a kan jeg tenke meg:) \n \nH\u013aper vi sees snart\\! \n \nKlem Anette og Isabel\n\n\n\n#### Camilla\n\n17.07.2011 kl.17:34\n\nhei shnuppa. send meg meld n\u013ar du ser denne. Jeg oppdaget at jeg manglet nr ditt p\u013a fredag s\u013a f\u013ar ikke tak i deg \\!\n\n\n\n#### Anette\n\n17.07.2011 kl.20:38\n\nsiden v\u013are tlf ikke alltid samarbeider, s\u013a tenkte jeg \u013a si at jeg har sendt deg mld:)\n\n\n\n#### Turid\n\n18.07.2011 kl.10:37\n\nHei Camilla. Tror jeg har fulgt med bloggen din siden du starta den, og m\u013a bare si at du har utviklet deg i en s\u013a fantastisk fin retning. Men... Jeg vil bare komme med en liten konstruktiv \"beskjed\", eller hva man kan kalle det. Dette er IKKE ment som kritikk p\u013a noen som helst m\u013ate. Men jeg bare lurer p\u013a hvorfor du skriver i flere innlegg at: \"N\u0139 skal du skrive flere innlegg per dag som skal inneholde det og det\", eller \"vent til ikveld da kommer det et innlegg om akkurat det\", osv. MEN s\u013a skjer jo ikke dette fordi du har ikke tid... \n \nS\u013a jeg vil bare si at du trenger ikke skrive slik for \u013a holde p\u013a leserne dine alts\u013a, n\u013ar du ser at du faktisk ikke f\u013ar tid til det. Bloggen din er s\u013a vanvittig bra som den er uansett, og jeg synes du er ei KNALL jente som f\u013ar til s\u013a utrolig mye bra jeg bare kan dr\u0159mme om, og familien din er kjempenydelig. \n \nVi (forh\u013apentligvis) alle har forst\u013aelse for at det ikke finnes tid til \u013a sitte \u013a trykke p\u013a dataen til enhver tid, du som har s\u013a utrolig mange jern i ilden. S\u013a du skal ikke m\u013atte f\u0159le at du m\u013a love oss innlegg til da og da. Bare skriv det du vil og n\u013ar du vil, s\u013a er det heller ingen som forventer noe mer :-) \n \nKeep up the good work, Camilla\\!\\!\\! Mvh Turid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a6ecb6-41f4-4b65-aef4-5d869b968adc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/enkeltoppdrag-sn%C3%B8bryting-innkj%C3%B8rsel-og-g%C3%A5rdsplass/41856", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:23Z", "text": "# Anbud Enkeltoppdrag: sn\u00f8bryting innkj\u00f8rsel og g\u00e5rdsplass \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. Mars 2009\n\nPrivat inn-/utkj\u00f8rsel fra vei begynner \u00e5 bli trang og \nuoversiktlig (trafikkfarlig). I tillegg liten plass til \nparkering av bil pga h\u00e5ndm\u00e5kte sn\u00f8hauger: \n \nTrenger br\u00f8yting av innkj\u00f8rsel, og g\u00e5rdsplass \n(gruslagt underlag) med plass til parkering av 2-3 \nbiler. Det er plass til \u00e5 skyve sn\u00f8en lenger inn mot \nhagen (ingen gjerder eller busker), ved enden av \nhuset, slik at sn\u00f8en skal ikke bortkj\u00f8res. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8791cbf-03db-4c71-81fc-070442a9c23c"} +{"url": "https://snl.no/A._F._Klaveness_%26_Co._AS", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:07Z", "text": "# A. F. Klaveness & Co. AS\n\nA. F. Klaveness & Co. AS, norsk rederi grunnlagt 1799 i Sandefjord av lensmann Thor Klaveness (1767\u20131854). Navnet ble 1869 forandret til A. F. Klaveness etter Anton Fredrik Klaveness (1839\u20131904) og til A. F. Klaveness & Co. 1898, da s\u00f8nnen Anton Fredrik Klaveness (1874\u20131958) gikk inn i familierederiet. 1907 ble hovedkontoret flyttet til Lysaker i B\u00e6rum, aksjeselskap fra 1916.\n\nRederiet var fra utbruddet av den f\u00f8rste verdenskrig et av Norges st\u00f8rste. I mellomkrigstiden la det om til linjefart og tankfart med motorskip. 1925 etablerte rederiet Fern Line fra Mexicogolfen til \u00d8st-Asia via Panamakanalen i samarbeid med Fearnley & Eger, og 1929 startet rederiet Klaveness Line fra den amerikanske stillehavskysten til \u00d8st-Asia. Rederiet var et av tre norske rederier som startet cruiserederiet Royal Viking Line, senere en del av Kloster Cruise. I 1980-\u00e5rene ble rederivirksomheten sterkt nedtrappet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc0ce88c-e4c0-47b3-a2a8-357d9e75ed0a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Frustrert-over-forskjellsbehandling-477429b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:49Z", "text": "# Frustrert over forskjellsbehandling\n\n\\anette Mellbye \\<\n\nForf\\>\\john Hauge (foto) \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 11:02\n\nPublisert: 02.des.2004 00:06\n\n \nSamboerparet Eva og \"Lars\" bor i B\u00e6rum. Konsekvensen er flere \u00e5r i metadonk\u00f8. Lars venter fortsatt. I mellomtiden kj\u00f8per han stoffet ulovlig p\u00e5 gata.\n\nUrettferdig. Eva Ramb\u00f8l og samboeren \"Lars\" er frustrert over den store forskjellen i behandlingstid mellom ulike deler av landet. \u2014 Hadde jeg bodd et annet sted kunne jeg f\u00e5tt metadon p\u00e5 dagen, sier \"Lars\".Samboerparet har mange \u00e5r med narkotikamisbruk bak seg. Eva startet som pillemisbruker som ni\u00e5ring. I dag er hun 32.- Jeg var mer d\u00f8d enn levende. Jeg sluttet \u00e5 telle overdoser da jeg kom til 20, sier hun. To ganger har hun g\u00e5tt p\u00e5 metadon. Hun tok selv initiativ til \u00e5 trappe ned f\u00f8rste gang, og ble tvunget til \u00e5 f\u00f8lge en nedtrappingstid p\u00e5 tre uker. Nedtrappingstiden ble for kort. Hun fikk ingen hjelp. Etter to m\u00e5neder var hun tilbake p\u00e5 heroin.Etter kort tid s\u00f8kte hun om \u00e5 begynne p\u00e5 metadon igjen. Etter ett og et halvt \u00e5r, ble s\u00f8knaden godkjent. - Du m\u00e5 bare holde ut Eva, h\u00f8rte jeg hele tiden, sier hun. \"Lars\" har misbrukt heroin og amfetamin siden han var 13, i dag er han 38. Han har ventet i flere \u00e5r i metadonk\u00f8. Rusmiddelkonsulenten i B\u00e6rum Kommune besluttet nylig at \"Lars\" m\u00e5 vente i 3 til 6 m\u00e5neder til, fordi saken m\u00e5 utredes videre. I mellomtiden kj\u00f8per \"Lars\" metadon p\u00e5 gata. - Metadonet hjelper meg. N\u00e5 har jeg et sted \u00e5 bo, og jeg har jobbet i en m\u00e5ned. Jeg f\u00f8ler at jeg gj\u00f8r noe nyttig. Fortsatt passer jeg ikke helt inn, men for to \u00e5r siden torde jeg ikke \u00e5 ta bussen engang, sier han.De er fortvilet over den motarbeidelse og manglende forst\u00e5else de m\u00f8ter fra kommunale myndigheter. - Det g\u00e5r ikke \u00e5 leve i et samboerforhold der bare en f\u00e5r hjelp. Fordi jeg m\u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 gata, drar jeg med meg Eva til det milj\u00f8et hun vil bort fra, sier \"Lars\".\n\n\n\n\\<b\\>Bruker metadon. \\</b\\>Samboerparet Eva Ramb\u00f8l og \\"Lars\\" fra B\u00e6rum g\u00e5r begge p\u00e5 metadon, men fordi \\"Lars\\" enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt utredet sin sak ferdig, m\u00e5 han kj\u00f8pe metadon p\u00e5 \\<br/\\>gata. Han \u00f8nsker ikke \u00e5 st\u00e5 frem i avisen fordi han er redd for \u00e5 miste jobben.\n\nJON HAUGE\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3339b21b-672e-411f-8ce2-be7551818087"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/CFE-avtalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:46Z", "text": "# CFE-avtalen\n\n**CFE-avtalen** (engelsk: *Treaty on Conventional Armed Forces in Europe*) er en nedrustningsavtale fra 1990 som ble inng\u00e5tt mellom dav\u00e6rende Warszawapakten og NATO-landene.\n\nAvtalen, som omhandler konvensjonelle styrker i Europa, ble undertegnet den 19. november 1990 og tr\u00e5dte i kraft i 1992.\n\nCFE-avtalen er siden modernisert og tilpasset de endringer som fant sted i europeisk politikk i 1990-\u00e5rene. CFE-avtalen er en grunnpilar i arbeidet for \u00e5 begrense offensiv milit\u00e6r kapasitet og sikre politisk stabilitet. Den bidrar s\u00e5ledes til \u00e5 hindre desstabiliserende styrkeoppbygging, og er ment \u00e5 virke ogs\u00e5 i eventuelle krisesituasjoner. Marineavdelinger og deres aktivitet er ikke omfattet av dokumentet.\n\nAvtalen setter rammer for avtalerelatert materiell for medlemslandene. Avtalen gjelder for konvensjonelle v\u00e5pen i Europa fra Atlanterhavet til Uralfjellene. Det er et ufravikelig krav at materielltakene skal overholdes. Medlemslandene skal holdes rettidig informert om mengden av avtalerelatert materiell og materiellets lokalisering. Avtalen gir rett og plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re og motta et antall inspeksjoner og/eller evalueringer av milit\u00e6re avdelinger.\n\nCFE-avtalen dekker materiell innenfor kategoriene stridsvogn, pansret personellkj\u00f8ret\u00f8y, artilleri, kampfly og kamphelikopter. Avtalen har f\u00f8rt til kraftig reduksjon i antall konvensjonelle v\u00e5pen i Europa.\n\nAvtalen forvaltes i Norge av Rustningskontrollseksjonen (RKS) i Forsvaret p\u00e5 vegne av Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.\n\nRussland suspenderte CFE-avtalen med virkning fra 12. desember 2007. Utenriksdepartementet: \u00abRussland suspenderer CFE-avtalen\u00bb\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0791d377-3803-47aa-9c6e-bbb0c3625f92"} +{"url": "http://www.nielsen.com/no/no/insights/reports/2014/rapporten-som-viser-strukturen-og-bevegelsene-i-norske-kiosker-og-bensinstasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:16Z", "text": "# Rapporten som viser strukturen og bevegelsene i norske kiosker og bensinstasjoner\n\nBy Maria Ringholm\n\nForbruker | 10-09-2014\n\nSvak nedgang i Servicehandelen\n\nNorske kiosker og bensinstasjoner omsatte varer for 15,4 milliarder kroner eks mva i 2013, en svak nedgang p\u00e5 1,9 % sammenlignet med tilsvarende vareutvalg i 2012. Bensinstasjonene omsatte 9,9 milliarder og viste en \u00f8kning p\u00e5 0,5 % sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Kioskene omsatte for 5,5 milliarder eks mva og gikk tilbake med 5,9 % m\u00e5lt mot omsetningen i 2012. \u00a0 \n \nFor \u00e5 f\u00e5 tilgang til hele rapporten m\u00e5 du oppgi f\u00f8lgende informasjon: \n\nTakk skal du ha. N\u00e5 kan du laste ned rapporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9838f407-6416-486d-8207-6bbca3363dcb"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article587665.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:02Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Sommertrender\n\n## P\u00e5 tide \u00e5 vise magen igjen\n\n### De korte toppene fra 90-tallet er tilbake. Er du klar?\n\n\n\nHET TREND: B\u00e5de Lagy Gaga, Carrie Bradshaw i \"Sex og singelliv 2\", Taylor Momsen og Audrina Patridge har tatt i bruk de korte toppene. \u00a9 Foto: Stella\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\nPublisert 24.6.10\n\n\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\nAnne Aasgaard\n\nMange ga fra seg et lettet sukk da 90-tallets bar-mage-topper forsvant ut av motebildet. N\u00e5 er den p\u00e5 vei tilbake, og magen skal nok en gang blottes.\n\n**- Det stemmer at vi ser en god del korte topper i motebildet denne sesongen, b\u00e5de de som rekker rett under navlen, og de som rekker godt over, sier stylist Kjersti Andreassen.**\n\n#### Ikke riktig det samme\n\nSelv om det skal v\u00e6re kort igjen, skal de ikke kombineres p\u00e5 samme m\u00e5te som sist.\n\n**- At de korte toppene er tilbake, betyr ikke at man skal vise fram navlepiercing eller magetatoveringer dersom anledningen byr seg, forklarer stylist Jeanette Hoff.**\n\nDenne gangen skal navletoppen brukes p\u00e5 en litt mer sofistikert m\u00e5te, og du skal slippe \u00e5 blottlegge hele magen.\n\n**- De korte toppene kombineres best med plagg som er h\u00f8ye i livet, slik at ikke hele magen flashes. Du kan for eksempel bruke den til en h\u00f8y jeans-shorts, sier Andreassen.**\n\n#### Gj\u00f8r det selv\n\nHar du overhodet ikke lyst til \u00e5 vise magen, finnes det ogs\u00e5 andre kombinasjonsmetoder.\n\n\\- Du kan for eksempel bruke en trang kjole under, eller lag p\u00e5 lag med en lengre singlett, sier Hoff.\n\nHvis du er litt usikker p\u00e5 om du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av en kort topp, kan du lage en hjemme, bare for \u00e5 pr\u00f8ve ut.\n\n**- Jeg synes de korte toppene er finest med litt vidde p\u00e5. Klipp gjerne opp en herreskjorte i passende lenge, forteller Andreassen.**\n\nMange av toppene skal nemlig v\u00e6re en avklippet T-skjorte, s\u00e5 dette er en \u00f8konomisk m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 seg et trendy plagg p\u00e5.\n\n*Hvis du ikke har lyst til \u00e5 begynne \u00e5 klippe i kl\u00e6rne dine, kan du kj\u00f8pe magekorte topper i klesbutikkene. Under finner du et utvalg av 12 ulike korte topper.*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0fb74ce-cd38-43f0-b8cf-e43d0f83d92d"} +{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2012/08/liten-blomsterpike.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:43Z", "text": "\n\n \n\n## Thursday, August 23, 2012\n\n### Liten blomsterpike\n\nBle s\u00e5 inspirert av at jeg vant p\u00e5 facebook med en layout med Carta Bella papir at jeg bestemte meg for \u00e5 lage en til.\u00a0 H\u00e5per den kan inspirere ogs\u00e5. \n \nDenne gangen har jeg tatt utgangspunkt i en skisse fra Skissedilla, men jeg har speilvendt den. (se lenger ned) \n \n \n\n\n \n \n\n\n \n \n April MichelleAugust 23, 2012 at 3:50 PM\n \n4. \n \n ElisaAugust 23, 2012 at 11:49 PM\n \n Gorgeous page, great take on the sketch.\n \n5. \n \n CarrinAugust 29, 2012 at 5:30 PM\n \n Fantastisk flott :) Tusen takk for at du deltar\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc5add6e-7cce-4687-810e-f3c4eea9fac5"} +{"url": "https://issuu.com/osigraf/docs/soerlandssenteret", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:21Z", "text": "P\u00c5SKE PROGRAM PANDURO GRATIS P\u00c5SKEFIGURMALING FOR BARN UTENFOR CAFE OPUS FOM 25 - 31 MARS KL 12 - 19\n\nKj\u00e6re leser\\! Butikkene bugner av gule marsipanposer, kyllinger og p\u00e5skeegg. Jeg kjenner en herlig f\u00f8lelse hvert \u00e5r n\u00e5r disse sikre tegnene entydig forteller meg at etter en liten innspurt kan en se frem til p\u00e5skeferie og noen fridager. Dessuten synes jeg det er lov til \u00e5 unne seg noe godt enten en skal reise bort eller v\u00e6re hjemme. Et lite p\u00e5skeegg med litt godteri mens en kanskje nyter en god bok er fortreffelig. I p\u00e5sken blir det gjerne tid til s\u00e5nt mot en ellers travel hverdag. P\u00e5sken markerer p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 den endelige slutten p\u00e5 vinteren og vi kan se frem mot lysere horisonter med full v\u00e5r like om hj\u00f8rnet. I \u00e5r har vi jo f\u00e5tt en solid dose vinter s\u00e5 det kan v\u00e6re ekstra god grunn til \u00e5 unne seg litt p\u00e5ske godt for \u00e5 feire den definitive slutten for \u00e5rets sn\u00f8idyll.\n\n\u00c5PNINGSTIDER I P\u00c5SKEN ONSDAG 31. MARS\n\n10 - 20 P\u00c5SKEAFTEN 3. APRIL\n\n10 - 16\n\nP\u00e5 senteret har vi gjort stor innkj\u00f8p for at du skal f\u00e5 alt du har lyst p\u00e5 til en velfortjent og fin p\u00e5skefeiring. Vi har lange \u00e5pningstider og gratis parkering s\u00e5 velkommen skal du v\u00e6re\\! Har du forresten sjekket ut S\u00f8rlandssenterets store v\u00e5r konkurranse? Jeg anbefaler deg \u00e5 ta turen til den store glasskuben som st\u00e5r midt i senteret foran Vinmonopolet. Her er det premier for mer enn 120 000,- og f\u00f8rstepremien er en b\u00e5t. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 legge din deltaker kupong inn i kuben og v\u00e6re tilstede under trekningen p\u00e5 natt\u00e5pent 8. april klokken 22:00. Da er du med i konkurransen om flotte premier. Lykke til og god p\u00e5ske\\!\n\nKjetil B\u00f8rufsen Senterleder Mars 2010\n\nJa, jeg skal selge b\u00e5ten min TA MED B\u00c5TEN DIN TIL S\u00d8RLANDSSENTERET L\u00d8RDAG 10. APRIL JA, JEG SKAL SELGE B\u00c5TEN MIN OG \u00d8NSKER MESSEPLASS P\u00c5 S\u00d8RLANDSSENTERET L\u00d8RDAG 10. APRIL KL 10 \u2013 KL 18\\! JA, JEG SKAL SELGE B\u00c5TEN MEN DEN ER FOR STOR TIL \u00c5 TRANSPORTERES. VIL BENYTTE MESSEVEGG MED INFO OM B\u00c5TEN MIN. SELGERS NAVN:\n\nSELGERS ANSVAR: .........................................................................\nS\u00d8RLANDSSENTERET\n\nS\u00d8RLANDSSENTERET ER I VINDEN. VI UTVIDER B\u00c5DE AREALER, ANTALL BUTIKKER OG SORTIMENT. SNART KAN DU G\u00c5 OVER 4KM UTEN \u00c5 PASSERE SAMME BUTIKKEN TO GANGER. S\u00c5NT KREVER PLASSER \u00c5 HVILE FUA P\u00c5\\! Vi p\u00e5 S\u00f8rlandssenteret \u00f8nsker at din handletur skal v\u00e6re b\u00e5de spennende, positiv og visuell. Derfor legger vi vekt p\u00e5 \u00e5 stadig forbedre oss b\u00e5de p\u00e5 kundeservice og im\u00f8tekomst av kundenes behov. Med utvidet areale s\u00e5 vi ogs\u00e5 et behov for flere sitteplasser. I v\u00e5r verden trenger ikke dette v\u00e6re bare praktisk. I v\u00e5r verden kan praktisk kombineres med blikkfang og en visuell opplevelse. Noen vil til og med kalle v\u00e5rt nye m\u00f8ble-\n\nment for kunst. For oss er det en morsom m\u00e5te \u00e5 vise at vi bryr oss om kundene v\u00e5re p\u00e5. V\u00e5rt nye image krevde at vi ogs\u00e5 s\u00e5 p\u00e5 det vi i dag har av tilbeh\u00f8r. Vi har endret p\u00e5 lys, bekledning av vegger og gulv, fasade og himlinger. Kundene v\u00e5re er verdifulle og det skal shoppingopplevelsen gjenspeile. Stolene og sofaene vi har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av er ikke hvilke som helst. De er spesial-bestilt fra New York og ble \u00aboppdaget\u00bb da en delegasjon fra senterledelsen studerte kj\u00f8pesenter i Europa. Designm\u00f8blene har v\u00e6rt en stor hit i Barcelona, og smeltet ogs\u00e5 v\u00e5re hjerter. For \u00e5 komplementere v\u00e5r nye stil var vi p\u00e5 leting etter i\u00f8yenfallende m\u00f8blement som samtidig var godt \u00e5 sitte p\u00e5. Designm\u00f8blene er i hardplast og er derfor slitesterke og enkle \u00e5 holde rene og pene.\n\nDe m\u00f8blene som har ankommet senteret har f\u00e5tt utrolig god mottakelse av s\u00e5vel ventende ektemenn som handlende pensjonister. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i konstant endring og utvikling og har derfor valgt \u00e5 prioritere visuelt spennende skulpturer med praktiske plasser \u00e5 hvile f\u00f8ttene. Pr\u00f8vesitt en av v\u00e5re nye kunstverk, s\u00e5 orker du litt mer...\n\nKUBETREKNING KL 22.00 Fyll inn en deltakerkupong og bli med i trekningen av en\n\nEN BUTIKK SOM SELGER RADIOSTYRTE BILER I WARSZAWA HAR EGEN TESTBANE.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c93457bf-bd97-4f62-99da-98178bbd16a0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Melding-om-skyting-pa-NASA-base-205662b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:15Z", "text": "# Melding om skyting p\u00e5 NASA-base\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:22\n\nPublisert: 05.nov.2010 16:45\n\n - \n \n Et fly tar av fra Cleveland Hopkins Airport like ved NASA Glenn-basen i Ohio. FOTO: AMY SANCETTA/AP FOTO: AMY SANCETTA \n\n - Faren er over, meldte NASA Glenn, da det viste seg \u00e5 v\u00e6re snakk om en \u00f8velse.\n\n\n\nJohn Glenn var tredjemann i verden til \u00e5 g\u00e5 i bane rundt jorden, og den f\u00f8rste amerikaneren. FOTO: GEORGE SHELTON/NASA/AP\n\nGEORGE SHELTON\n\nFredag formiddag lokal tid fikk politiet i Ohio melding om at en mann med v\u00e5pen var l\u00f8s i bygning 77 i romforskningssenteret NASA Glenn i Brook Park, Ohio.\n\nDa meldingen kom klokken 10 (klokken 15 norsk tid), rykket politiet, et SWAT-team og flere politifolk fra nabo-distriktene ut, og hele senteret ble satt under s\u00e5kalt lockdown. En rekke av de 3400 medarbeiderne r\u00f8mte ned i kjellerne, og flere ambulanser var parat utenfor, melder den lokale nyhetsstasjonen NewsChannel5.com.\n\n**I 50 dramatiske minutter satt de engstelige ansatte og visste ikke hva som foregikk, f\u00f8r en melding kom om at faren var over, og at det hele egentlig var en \u00f8velse \u2014 noe personen som mottok den automatiske meldingen om at \u00abthere is a man with a gun\u00bb ikke hadde f\u00e5tt med seg.**\n\nNASA Glenn er oppkalt etter astronauten og senatoren John Glenn (89) fra Ohio, som var den f\u00f8rste amerikaneren til \u00e5 g\u00e5 i bane rundt jorden om bord p\u00e5 Friendship 7, 20. februar 1962. Senteret har 3400 ansatte og kontrakt\u00f8rer og har nylig utviklet de viktigste komponentene til en ny m\u00e5nerakett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f87718-4357-4b7e-b4f3-712c34d2e83f"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2014/09/flygende-fremtidsdrmmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:08Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## l\u00f8rdag 27. september 2014\n\n### Flygende fremtidsdr\u00f8mmer\n\nDr\u00f8mmene jeg dr\u00f8mmer om natten er veldig rotete og sv\u00e6rt s\u00e5 difuse. Ofte husker jeg lite eller ingen ting av dem n\u00e5r jeg v\u00e5kner om morgenen. Dr\u00f8mmene jeg dr\u00f8mmer om dagen der imot, er strukturerte og konkrete. Det vil si, det er for alle andre enn meg de er dr\u00f8mmer. For meg er de h\u00f8yst virkelige og konkrete. \n \nJeg elsker \u00e5 fly. N\u00e5 har jeg ventet i mange \u00e5r p\u00e5 flybilene. Jeg tror det var rundt 2007 at jeg leste om dem for aller f\u00f8rste gang. En flybil er en bil som kan fly i luften som et fly i tillegg til at den ogs\u00e5 kan kj\u00f8re p\u00e5 landeveien som en vanlig bil. Vingene er foldet sammen n\u00e5r den ruller p\u00e5 bakken og den f\u00e5r plass i en vanlig garasje. Forel\u00f8pig er det bare produsert biler med plass til 2 personer. Tenk hvor mye enklere det blir \u00e5 ta seg frem og hvor mye tid vi vil spare n\u00e5r vi kan ta oss frem i egne frlybiler. Man kan bo i Bergen og jobbe i Oslo og kj\u00f8re/fly frem og tilbake hver dag. Jeg skal ta flybiltaxi, men jeg kan nok ikke regne med \u00e5 kunne bruke TT-kortet mitt. Kun if\u00f8rt k\u00e5pe og med min hvite stokk st\u00e5r jeg utenfor blokken her jeg bor og venter, som om det bare er et lite ettermiddagsbes\u00f8k jeg skal til. Drosjen kommer og henter meg. Vi kj\u00f8rer til Flesland for \u00e5 ta av. Etter en stund i luften lander vi p\u00e5 Gardermoen. Det er ingen venting og ingen sikkerhetskontroller. Kanskje jeg skal p\u00e5 et forfatterm\u00f8te hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek eller p\u00e5 et annet kulturelt arrangement. Det eneste jeg lurer p\u00e5, er om jeg skal kj\u00f8re/fly til og fra i samme farkost, eller om jeg m\u00e5 bestille ny fra en sentral i hovedstaden til hjemturen. Slik jeg ser det, er den st\u00f8rste fordelen for meg, at det blir mye mindre planlegging og organisering. N\u00e5 m\u00e5 jeg bestille transport fra 3 ulike akt\u00f8rer n\u00e5r jeg skal ut og farte, men med flybilenes inntog, kan jeg dra av g\u00e5rde med kun ett selskap. \n \nFor to innlegg siden skrev jeg om positivitet. Jeg f\u00e5r liten positiv respons n\u00e5r jeg snakker om flygende biler, hva det enn kommer av. Dette blogginnlegget kan jeg like gjerne gi tittelen \"Flybilisme og negativitet\". Veinettet er ikke tilpasset for flybiler. Det vil bli kaos hvis de skal ta av og lande hvor som helst. De kommer til \u00e5 for\u00e5rsake mange ulykker. Alle tullingene skal n\u00e5 alts\u00e5 begynne \u00e5 gj\u00f8re alt det gale i luften, som de allerede gj\u00f8r p\u00e5 veien; fly i alkoholp\u00e5virket tilstand og g\u00e5 tomme for drivstoff. Hva vil skje n\u00e5r alle flyr i ulike h\u00f8yder? Flybilene kommer aldri til \u00e5 bli tillatt i Norge, og om de gj\u00f8r det, blir de priset s\u00e5 h\u00f8yt at det bare blir rikinger som f\u00e5r r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg dem. \n \nVerden g\u00e5r heldigvis fremover. I desember 2015 blir flybilene mest sannsynlig godkjent for bruk i Norge. De kommer til \u00e5 koste rundt 1,6 millioner norske kroner f\u00f8r lokale skatter og avgifter. Det vil bli 2 typer p\u00e5 markedet. Den ene er avhengig av rullebane for \u00e5 ta av og lande, mens den andre kan lette og lande hvor som helst som et helikopter. I Norge vil trolig f\u00f8rstnevnte v\u00e6re mest aktuell. Den vil man f\u00e5 oppl\u00e6ring i \u00e5 navigere. 30 flytimer er alt som trengs. Helikoptertypen skal ogs\u00e5 kunne benyttes i Norge, men oppl\u00e6ringen m\u00e5 skje ved fabrikken i USA. \n \nEn liten ulempe ved flybilene er selv jeg i stand til \u00e5 skimte, men det er alts\u00e5 bare s\u00e5 vidt. I motsetning til n\u00e5, n\u00e5r jeg mottar mange sanseinntrykk mens jeg sitter og venter og kjeder meg p\u00e5 en flyplass, blir det f\u00e6rre impulser n\u00e5r jeg er alene i luftrommet med en flybilf\u00f8rer. \n \nSeri\u00f8st, n\u00e5 er jeg skikkelig lei av \u00e5 vente. Egentlig vil jeg bare g\u00e5 og legge meg og falle i dyp s\u00f8vn. N\u00e5r jeg v\u00e5kner opp igjen, h\u00f8rer jeg kjente trafikklyder utenfor vinduene mine, iblandet en dur som jeg ikke greier \u00e5 identifisere. \n \nhttp://www.tu.no/samferdsel/2014/05/31/flybilen-kan-bli-godkjent-i-norge \n \nN\u00e5 er jeg klar for \u00e5 motta motargumenter fra dere. Kj\u00f8r p\u00e5\\! \n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 20:59 \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nMormorfarmor Inger sa...\n\nHar ikke motargument Cecilie\\! \nFint hvis dr\u00f8mmen din kan bli realitet\\! \nJeg husker en stil jeg skrev p\u00e5 skolen i ca. 1966... den handla om hvordan vi trodde det skulle bli i \u00e5r 2000. Jeg trodde det skulle v\u00e6re flyvende biler. Og at vi spiste piller istedenfor mat. Heldigvis ble det ikke pillemat. Jeg tenkte den gangen verken p\u00e5 mobiltelefon eller internett. Men flyvende biler var jeg faktisk innp\u00e5 ja\\!\n\n 28. september 2014 kl. 21:31 \n\n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb704444-ef67-43fd-891e-3efa028fb412"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/linge_hotel_elst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:45Z", "text": "**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 181,68 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 363,36 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 180,69 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 361,38 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 180,69 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 361,38 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 180,69 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 361,38 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 187,41 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 374,81 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, rabattkort, Shopping Guide, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 187,41 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 374,81 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelig p\u00e5 hotellet**: \nBykart, rabattkort, Shopping Guide, Sykkel-veier, Vandring\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 187,41 NOK \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 374,81 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n**Informasjon om 'Enkeltrom'**: \nTillegg barn (13-18 \u00e5r) 374,81 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Om Linge Hotel Elst\n\nI Elst vil du finne den historiske katedralen og romerske templer. Bes\u00f8ke kirkemuseum og l\u00e6re om kirkens fascinerende historie. I Elst er ogs\u00e5 en syv kilometer lang kultursti som g\u00e5r gjennom de vakre omgivelsene. \n \nHvis du f\u00f8ler for \u00e5 gj\u00f8re en morsom dagstur anbefales \u00e5 leie en sykkel for \u00e5 utforske omr\u00e5det rundt i de vakre skogene i Veluwe National Park. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 handle er Elst beliggende mellom Arnhem og Nijmegen, to byer som er ideell for hyggelig shopping\\! \n \nHver morgen serveres en deilig frokost p\u00e5 hotellet, og i umiddelbar n\u00e6rhet av hotellet er en koselig restaurant hvor du kan spise lunsj og middag. \n \nLinge Hotel Elst har 28 rom med TV, DVD-spiller, telefon, internett, kaffe og te fasiliteter og et bad med dusj og/eller badekar og toalett.\n\n## Tillegg p\u00e5 Linge Hotel Elst\n\n\nHolland er ofte forbundet med tulipaner og tresko, men har mye mer \u00e5 tilby. Oppdag skjulte skatter, pittoreske landsbyer eller bes\u00f8k en av de vakre middelalderbyer som er bevart. Holland tilbyr noe for alle, enten det er en familiehelg eller en romantisk ferie for to.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e71774d-1976-4dd0-849f-8fd4b614ed71"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Frekke-Frida-Flue-feirer-jul/I9788293184362", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:17Z", "text": "N\u00e5 er den endelig kommet, den tredje bok i \"Frekke Frida Flue\"-serien. I Frekke Frida Flue feirer jul? m\u00f8ter vi p\u00e5 ny den elleville flua og hennes spanske kj\u00e6reste. Spanske Frez synes den norske m\u00f8rketiden er tung, men julen bringer med seg mange overraskelser for det forelskede flueparet. \u2026 LES MER Skrekkfluepepperkaker? Et grantre midt i stua? Og det tar helt av da de to fluene tar p\u00e5 seg to bittesm\u00e5 nisseluer og blir med p\u00e5 gudstjeneste i kirken p\u00e5 julaften. Det blir en gudstjeneste helt utenom det vanlige, med fluesprell og fluestreker. Her sk\u00e5nes verken prest eller julenisse. Men julenissen kommer kanskje p\u00e5 bes\u00f8k allikevel? Alle Frekke Frida Flue-b\u00f8kene er beregnet p\u00e5 sm\u00e5 barn som liker \u00e5 bli lest for, og barn som akkurat har l\u00e6rt \u00e5 lese selv. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets N\u00e5 er den endelig kommet, den tredje bok i \"Frekke Frida Flue\"-serien. I Frekke Frida Flue feirer jul? m\u00f8ter vi p\u00e5 ny den elleville flua og hennes spanske kj\u00e6reste. Spanske Frez synes den norske m\u00f8rketiden er tung, men julen bringer med seg mange overraskelser for det forelskede flueparet. Skrekkfluepepperkaker? Et grantre midt i stua? Og det tar helt av da de to fluene tar p\u00e5 seg to bittesm\u00e5 nisseluer og blir med p\u00e5 gudstjeneste i kirken p\u00e5 julaften. Det blir en gudstjeneste helt utenom det vanlige, med fluesprell og fluestreker. Her sk\u00e5nes verken prest eller julenisse. Men julenissen kommer kanskje p\u00e5 bes\u00f8k allikevel? Alle Frekke Frida Flue-b\u00f8kene er beregnet p\u00e5 sm\u00e5 barn som liker \u00e5 bli lest for, og barn som akkurat har l\u00e6rt \u00e5 lese selv. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd23d574-3544-407a-97ab-cb30e5ea8921"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186342-d1174021-Reviews-Norwich_Serviced_Apartments-Norwich_Norfolk_East_Anglia_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00557-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:29Z", "text": "Sonja G\n\nSaffron Walden, Storbritannia\n\n1 anmeldelse\n1 nyttig stemme\n\n\"Wonderful apartment and great location\"\n\nAnmeldt 1 oktober 2013 \n\"Nice place\\! Good location\"\nAnmeldt 18 april 2011 \n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Norwich Serviced Apartments og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec2b88c-2bfa-4ccb-8967-cbc79bf7a37b"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article654752.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:47Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# 15 par t\u00f8ffe boots\n\n## Skoene du skal satse p\u00e5 n\u00e5\n\n### Disse bootsene kan du bruke frem mot v\u00e5ren.\n\n.\")\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_16_9.gif \"BILLIG SKJ\u00d8NNHET: Hand Cream for Happy Hands fra Benecos, kr 29.\nBestselger fra Aesop, kr 210. Glam Shine i fargen 103 Forever Nude fra L'Or\u00e9al Paris, kr 120.\nBestselger fra Yves Saint Laurent, kr 252.\")\n\nSofia Storhaug\n\n#### Spar 3700 kroner p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter\n\nDisse skj\u00f8nnhetsproduktene kan du spare tusenvis av kroner p\u00e5 - uten at det g\u00e5r utover kvaliteten.\n\nVinteren holder fortsatt grepet en stund fremover, og vi er nok dessverre n\u00f8dt til \u00e5 belage oss p\u00e5 \u00e5 kle oss i varm ull i noen uker til.\n\nOg siden sn\u00f8 og is fremdeles ligger p\u00e5 fortauet, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 velge et par praktiske sko.\n\n#### Praktisk med lave sko\n\nEt par r\u00f8ffe boots med kort skaft er et godt alternativ til de klumpete vinterskoene som man n\u00e5 begynner \u00e5 bli mektig lei av \u00e5 g\u00e5 med, og disse kan du ogs\u00e5 bruke n\u00e5r v\u00e5ren ankommer.\n\n**Bare husk at det er utrolig upraktisk \u00e5 stavre rundt p\u00e5 isete fortau med tynne, h\u00f8ye h\u00e6ler. Velg heller er par boots uten h\u00e6l eller med tykke h\u00e6ler som gir deg god balanse og kontroll.**\n\nDessuten s\u00e5 er ikke de h\u00f8ye h\u00e6lene like moteriktig lenger, fremover er det nemlig de lave h\u00e6lene som gjelder.\n\n#### Boots passer til alt\n\nMed et par kule boots har du dessuten et par sko du kan bruke til alt og til enhver anledning - skoene passer til b\u00e5de hverdags og fest, jobb og fritid.\n\n**Du kan kombinere dem med et par jeans og en blazer n\u00e5 du skal p\u00e5 jobb, og bytter du ut blazeren med en kul partytopp og slenger p\u00e5 noen smykker, s\u00e5 er du klar for en kveld ute p\u00e5 byen.**\n\nBruker du de r\u00f8ffe skoene sammen med en feminin kjole, f\u00e5r du et kult antrekk som er b\u00e5de rocka og s\u00f8tt. Eller du kan kombinere dem med et par shorts og str\u00f8mpebukser.\n\n*Vi har funnet frem til 16 par t\u00f8ffe boots, finn dine favoritter under.*\n\nFRA VENSTRE: Prime Boots (kr 2795), DNA (kr 1195), Ellos (kr 549). \u00a9 Foto: Nelly.com, produsenten\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18c22418-7286-43b6-9387-dd6a1212ac36"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eugen_Huber", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:13Z", "text": "# Eugen Huber\n\nEugen Huber\n\n\n\n13\\. juli 1849 \nOberstammheim\nD\u00f8d\n23\\. april 1923 \nBern\n\n\nEugen Huber p\u00e5 Commons\n\n**Eugen Huber** (f\u00f8dt 31. juli 1849 i Z\u00fcrich, d\u00f8d 23. april 1923 i Bern) var en sveitsisk jurist, som utarbeidet den sveitsiske Zivilgesetzbuch, landets privatrettslige lovbok.\n\nLeges\u00f8nnen Huber studerte jus ved Universit\u00e4t Z\u00fcrich, og tok doktorgraden i 1872 med avhandlingen *Die Entwicklung des Schweizerischen Erbrechts seit der Trennung der Schweizerischen Eidsgenossenschaft vom Heiligen R\u00f6mischen Reich*. I 1875 var han korrespondent for en avis i Z\u00fcrich og arbeidet fra 1877 til 1890 som dommer i Appenzell. I 1880 ble han utnevnt til professor i sveitsisk privatrett og forbundsrett (f\u00f8deral lovgivning) ved Universit\u00e4t Basel og fra 1888 var han professor ved Martin-Luther-Universit\u00e4t Halle-Wittenberg i Tyskland, hvor han underviste i rettshistorie, privatrett, handelsrett, kirkerett og rettsfilosofi. I denne tiden begynte han \u00e5 samle de enkelte kantonenes (delstatenes) privatrett i et verk p\u00e5 fire bind. I 1892 fikk han i oppdrag av Forbundsr\u00e5det (den f\u00f8derale regjeringen i Sveits) \u00e5 utvikle en felles privatrettslig kodifikasjon for Sveits. Dette arbeidet ble fullf\u00f8rt 1907 og tr\u00e5dte ikraft i 1912.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156e0e30-6a2b-4e9a-b599-aa6ba3130de6"} +{"url": "https://www.skiforbundet.no/finnmark/nyhetsarkiv/2014/3/g-sport-skicup---oppdaterte-resultatlister-for-finalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:05Z", "text": "# G-Sport Skicup - oppdaterte resultatlister f\u00f8r finalen\\!\n\nG-Sport Skicup avsluttes i Karasjok 28.-29. mars. I \u00e5r er ogs\u00e5 KM sprint en del av Sonefinalen.\n\nNedenfor f\u00f8lger linker til resultatlistene: \n \nSone \u00f8st \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aad5e2dd-9a38-4f7e-ae74-e61c7424ec53"} +{"url": "https://www.sabima.no/trua-natur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:10Z", "text": "# Trua natur\n\n - \n \n ## Skog\n \n Tre fjerdedeler av den norske skogen er flatehogd. Det er et problem for gubbeskjegg og bred\u00f8re og alle de andre artene som trenger gammel, variert skog.\n\n - \n \n ## Humler og bier\n \n Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med \u00e5 utrydde flere av dem.\n\n - \n \n ## Myr\n \n Myr demper flom, lagrer karbon og gir trekkfugler et sted \u00e5 raste, men hvert \u00e5r \u00f8delegges store arealer med myr.\n\n - \n \n ## Kulturlandskap\n \n Kulturlandskap er natur vi mennesker har sl\u00e5tt og hatt dyr p\u00e5 beite i. N\u00e5 gror det igjen mange steder, og da d\u00f8r b\u00e5de blomstene og biene som lever der.\n\n - \n \n ## Vann\n \n Alle levende organismer er avhengige av vann. I Norge er vi vant til \u00e5 ha mye og rent vann, men mange vann er forurenset og kraftig utbygget.\n\n - \n \n ## Rovdyr\n \n I dag skaper rovdyrene reelle problemer for noen, mens de for andre symboliserer en siste rest av vill natur. F\u00f8rst og fremst er rovdyrene en viktig del av \u00f8kosystemene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3909ae0-d740-4819-8cdb-ddb25cb7e4f9"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kjemper-mot-tortur-227406b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:43Z", "text": "# Kjemper mot tortur\n\nKatten Pergolesi skulle egentlig ha v\u00e6rt d\u00f8d. Isteden ligger denforn\u00f8yd p\u00e5 ei pute hjemme hos Jone Schanche Olsen. Familien tokvare p\u00e5 katten da den kom utsultet til dem. Senere har de f\u00e5tt viteat den som kattunge holdt p\u00e5 \u00e5 bli drept av den forrige eieren, mengreide \u00e5 stikke av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e0bac2c-bd7c-41cd-b411-df5df86fd9e0"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1265650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:56Z", "text": " \n\nSjefredakt\u00f8r Arve Brekkhus\n\nPublisert: 17.02.2016 20:29. Sist endret: 17.02.2016 20:43.\n\nDette var en bru for lokaltrafikk over nye E6 Biri-Otta som falt ned. Brua ble montert i september i fjor, og det er ikke lenge siden det ble satt trafikk p\u00e5 brua. Det er selvsagt altfor tidlig \u00e5 konkludere med hva som er \u00e5rsaken til kollapsen, men eksperter har i kveld og skal i natt se p\u00e5 hva som kan ha skjedd.\n\nAlle h\u00e5per selvsagt man raskt kan komme i bunns i hvordan dette ulykken kunne oppst\u00e5; har det v\u00e6rt en feil ved prosjekteringen, utf\u00f8relsen eller selve materialene ved konstruksjonen, er det monteringsarbeidet som har feilet eller er det at den har blitt brukt til andre form\u00e5l enn det den er konstruert for. Prosjektleder \u00d8yvind Moshagen i Statens vegvesen sier at brua uten problemer skal kunne t\u00e5le vekten av lastebilen som n\u00e5 ligger blant restene av den \u00f8delagte brua. Men dette skal enkelt og greit ikke kunne skje, og mange venter n\u00e5 i spenning p\u00e5 hva som har f\u00f8rt til den voldsomme kollapsen. Dette er en av seks trebruer p\u00e5 den aktuelle strekningen, men de andre bruene skal v\u00e6re bygd opp med en annen konstruksjon.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren ble skadet i kollapsen, t\u00f8mmerbilen falt seks til sju meter ned, og alle h\u00e5per selvsagt han skal komme fra ulykken uten alvorlige skader.\n\nDet har de siste \u00e5rene v\u00e6rt flere alvorlige ulykker p\u00e5 Statens vegvesens bruer. I 2013 kollapset en bru under bygging Trondheim \u2013 to personer mistet livet i den tragiske ulykken. Alle husker selvsagt ogs\u00e5 at Skjeggestadbrua knakk sammen p\u00e5 E18, heldigvis uten at noen ble skadet.\n\nDisse ulykkene har oppst\u00e5tt ved forskjellige typer konstruksjoner og med det som kan virke som helt ulike ulykkesforl\u00f8p. Det gj\u00f8r selvsagt ikke saken mindre alvorlig. At s\u00e5pass mange brukonstruksjoner har falt sammen p\u00e5 s\u00e5 kort tid er meget uheldig, og skal ikke skje. Disse ulykkene har blitt grundig evaluert og gransket, og det blir selvsagt ogs\u00e5 den siste ulykken. Man m\u00e5 helt enkelt finne ut av \u00e5rsaken til kollapsen, og om det kan v\u00e6re fare for lignende ulykker ved tilsvarende konstruksjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "492e9044-5359-4541-a2b1-1da34b827014"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Haugalandet-nettforsterking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "Det er flere store planer om \u00e5 \u00f8ke industriforbruket p\u00e5 Haugalandet i l\u00f8pet av relativt f\u00e5 \u00e5r. Utsirah\u00f8yden skal forsynes med kraft fra land fra K\u00e5rst\u00f8 og Hydro planlegger \u00e5 bygge et pilotanlegg p\u00e5 Karm\u00f8y for \u00e5 teste ut en ny produksjonsteknologi.\u00a0\n\nDette kan bli utvidet til et nytt fullskala aluminiumsverk. I tillegg er Haugaland N\u00e6ringspark i kontakt med flere akt\u00f8rer som er interessert i \u00e5 etablere seg i Gismarvik.\u00a0\n\nDet er ikke tilstrekkelig kapasitet i sentralnettet til \u00e5 forsyne hele den planlagte forbruks\u00f8kningen med akseptabel forsyningssikkerhet. I denne konseptvalgutredningen (KVU) beskriver vi behov og mulige overordnede l\u00f8sninger for \u00e5 sikre str\u00f8mforsyningen p\u00e5 Haugalandet. Vi anbefaler \u00e5 bygge en ny ledning fra \u00f8st inn til omr\u00e5det dersom det kommer en stor forbruks\u00f8kning. Dette konseptet kan realiseres omtrent samtidig med den planlagte industriutbyggingen, har de laveste kostnadene og potensiale til \u00e5 gi en helhetlig utvikling av sentral- og regionalnettet i omr\u00e5det.\n\nKonseptvalgutredningen er utarbeidet etter gjeldene forskrift og tilh\u00f8rende veileder fra OED. Vista Analyse AS har gjennomf\u00f8rt den eksterne kvalitetssikringen og st\u00f8tter Statnetts anbefalte konseptvalg. Konseptvalgutredningen og rapporten fra kvalitetssikrer er oversendt OED, og de vil gjennomf\u00f8re en h\u00f8ring f\u00f8r de kommer med en uttalelse.\n\n Publisert 12.07.2016 kl. 13:27 - Sist oppdatert 02.11.2016 kl. 15:11 \n\n**Fremdriftsplan**:\n\n - Forventet konsesjonss\u00f8knad 2018\n\n Publisert 12.07.2016 kl. 13:27 - Sist oppdatert 02.11.2016 kl. 15:11 \n\nDen tidligste prosjektfasen handler om analyser og utredninger av ulike konsepter.\n\n - Identifisering av behov\n - Konseptvalgutredninger\n\nI store kraftledningsprosjekter er det en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU). Statnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle.\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter offentlige h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d. Eventuelle klager p\u00e5 vedtak fra ber\u00f8rte parter vurderes av\u00a0NVE og oversendes\u00a0til OED som avgj\u00f8r klagesaken.\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier, etablering av helikopterlasteplasser og oppstillingsplasser for vinsjer og linetromler, utf\u00f8relse av betongfundamenter, montasje av master og montasje/strekking av linjer.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c5367d-d394-4114-ae16-939e55af749e"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/nye_canon-objektiver/30499", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:13Z", "text": "# Nye Canon-objektiver\n\n - Kommentarer (21)\n - Erik Faarlund\n - 24\\. aug. 2006 - 14:59 Endret 24. aug. 2006 - 15:14 \n\n**EF 70-200f/4 L IS USM \n \n\nSe st\u00f8rre bilde av 70-200 f/4 IS i produktguiden\n\nP\u00e5 Canons presselansering i dag, har de lansert disse to objektivene. Begge er L-objektiver, og med andre ord av ypperste klasse. 70-200 f/4 IS har v\u00e6rt etterspurt ganske lenge, da versjonen uten IS har v\u00e6rt meget popul\u00e6r, men mange \u00f8nsket den med IS. Hvis du absolutt m\u00e5tte ha IS, var du n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8pe 70-200 f/2.8 IS, som kostet tre ganger s\u00e5 mye.\n\nIkke overraskende er 70-200 f/4 IS dyrere enn versjonen uten IS, s\u00e5 du m\u00e5 likevel ut med en del penger, men hvis det er optisk like bra som forgjengeren, s\u00e5 er det verdt det.\n\nObjektivet er p\u00e5 de fleste omr\u00e5der identisk med forgjengeren, men det veier 55g mer, og har alts\u00e5 f\u00e5tt bildestabilisator. Det har ellers de samme spesifikasjonene og samme vekt. Vi vet lite om bildekvaliteten, men det er gjort endringer som optimaliserer det for digitalkameraer.\n\nBrytere for autofokus og bildestabilisator er endret litt, slik at de ikke s\u00e5 lett sl\u00e5r seg av eller p\u00e5 ved en feil. Autofokusen skal ogs\u00e5 v\u00e6re forbedret \u2013 b\u00e5de med hensyn til hastighet og presisjon. Blenderen er n\u00e5 sirkul\u00e6r, s\u00e5 man skal f\u00e5 penere bokeh (bakgrunnsuskarphet). I likhet med alle L-objektiver, er det beskyttet mot fuktighet og st\u00f8v, s\u00e5 du kan bruke det under krevende forhold.\n\nObjektivet f\u00e5r en veiledende pris p\u00e5 12\u00a0499,- kroner, og blir tilgjengelig i oktober.\n\n**EF 50mm f/1.2 L USM \n**\n\n \n\nSe st\u00f8rre bilde av 50mm f/1.2 i produktguiden\n\nCanon lanserte ogs\u00e5 en 50mm med h\u00f8y lysstyrke. For et par \u00e5r tilbake stoppet de produksjonen av sin ekstreme 50mm f/1.0, da den hadde kvalitetsproblemer. Den er n\u00e5 erstattet av en litt mindre lyssterk, men til gjengjeld antakelig optisk mye bedre 50mm f/1.2\n\nEt slikt objektiv egner seg spesielt til arbeid der du trenger stor kontroll over dybdeskarpheten, og portretter peker seg ut. Objektivet er laget med det ypperste Canon har av glass, og med eksotiske belegg for \u00e5 gi optimal bildekvalitet, og det koster ogs\u00e5 deretter. Veiledende pris er 13\u00a0999,- kroner, s\u00e5 dette er en 50mm for spesielt interesserte. Hvis du kan klare deg med en halv blender mindre, og ikke vann- og st\u00f8vbeskyttelse, s\u00e5 slipper du unna for n\u00e6rmere en tredel av prisen. Ogs\u00e5 dette objektivet vil bli tilgjengelig i oktober.\n\nCanon har n\u00e5 4 70-200mm objektiver, og alle sammen er i L-serien. De har ogs\u00e5 4 50mm-objektiver, s\u00e5 her er det mye \u00e5 velge i. Canon sier at 70-200 f/4 uten IS vil fortsette \u00e5 leve en stund til. Antakelig vil markedet v\u00e6re der fordi den vil forbli billigere enn den nye IS-versjonen.\n\n** Foto Objektiver\n\nI samarbeid med \n\n### Canon EF 70-200mm f/4 L IS USM\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2c628da-a43b-43f6-aa3e-2eeb8cc935c0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/asono_med_helt_norsk_mp3-spiller/14131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:07Z", "text": "# Asono med helt norsk MP3-spiller\n\n - Magnus Blaker\n - 12\\. mars 2005 - 16:06 Endret 12. mars 2005 - 16:56 \n\n\n\nFrem til n\u00e5 har Asono i stor grad rebrandet andre produkter, eller gjort mindre endringer p\u00e5 de etter sine \u00f8nsker. Med Mica har de n\u00e5 tatt steget inn i de mer eksklusive rekkene, og har f\u00e5tt firmaet Norway Says til \u00e5 designe fra bunnen av. Resultatet har blitt en MP3-spiller som ikke ligner p\u00e5 noe annet p\u00e5 markedet.\n\nVi m\u00f8tte en stolt Lars Elstad fra Asono p\u00e5 CeBIT, og fikk en liten titt p\u00e5 lekkerbisken. I f\u00f8rste \u00f8yekast kan den ligne litt p\u00e5 en god gammel persons\u00f8ker med litt mer sexy linjer, og den er designet for \u00e5 henge rundt halsen.\n\n\\- M\u00e5lgruppen er vel jenter, men det t\u00f8r vi jo ikke si, sier Elstad p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem denne spilleren retter seg mot. Det som det derimot ikke legges skjul p\u00e5 er at dette er en spiller som legger seg i et helt annet segment enn Asono Opus som ettertykkelig har f\u00e5tt et \"fjortis\"-stempel etter at den har blitt markedsf\u00f8rt som Idol-spilleren. Motebeviste personer mellom 20 og 40 \u00e5r er den mest naturlige m\u00e5lgruppen skal vi tro Elstad.\n\nMed tanke p\u00e5 at det har g\u00e5tt med en del utviklingskostnader er det ikke noen overraskelse at spilleren ikke er av de billigste p\u00e5 markedet, og if\u00f8lge Asono selv ligger den medium-til-h\u00f8yt i pris, og man m\u00e5 regne med \u00e5 legge 1600 kroner p\u00e5 bordet for \u00e5 bli eieren av en spiller med 512 MB minne som ingen andre har.\n\n**Spesifikasjoner**\n\n - Kapasitet: 512/1024 MB\n - Filformater: MP3, WMA, ASF\n - Batteri: Li-ion\n - Batterikapasitet: 12 timer i f\u00f8lge Lars p\u00e5 CeBIT, 10 timer i f\u00f8lge hjemmesidene\n - St\u00f8rrelse: 37 x 39 x 13 p\u00e5 selve spilleren, 37 x 60 x 13 inkludert topplokk.\n - Vekt: 25,1 gram p\u00e5 selve spilleren, 46,2 gram inkludert topplokk\n - Display: 128x32 pixler, to linjer\n - Grensesnitt: USB 1.1\n - Overf\u00f8ringshastighet: Ca 7 Mbps\n - Radio: Ja\n - EQ: 11 forh\u00e5ndsdefinerte, Orche3D\n - Diktafonfunksjon: Ja\n\nFulle spesifikasjoner finnes p\u00e5 Asonos hjemmesider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16e77715-2f2d-441d-bee6-90ef778963d3"} +{"url": "https://www.skatepro.no/a68.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:52Z", "text": "# Kj\u00f8p av leggbeskyttere\n\nDenne guide hj\u00e6eper deg med \u00e5 finne de hockey leggbeskyttere som passer deg best. \n \nLeggbeskyttere er noe av det viktigste beskyttelsesutstyr, fordi de beskytter dine kn\u00e6r og skinnebein mot pucke/baller samt motstanderens k\u00f8lle. Den optimale beskyttelse f\u00e5r du, ved \u00e5 finne noen leggbeskyttere i en lengde som passer deg.\n\n**St\u00f8rrelse** \nN\u00e5r du sitter ned, kan du m\u00e5le avstanden fra midten av knesk\u00e5len din og til toppen av dine hockeysk\u00f8yter. \nBenskinners st\u00f8rrelse er alltid angitt i tommer, og kan variere fra produsent til produsent. St\u00f8rrelsene i denne tabllen er en god indikator p\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse du skal bruke, p\u00e5 bakgrunn av din m\u00e5ling og din kroppsh\u00f8yde:\n\n| | | | |\n| ------ | ------ | ------------ | --------- |\n| Modell | M\u00e5ling | Kroppsh\u00f8yde | St\u00f8rrelse |\n| Barn | 20 cm | 100 - 110 cm | 8\" |\n| Barn | 23 cm | 110 - 120 cm | 9\" |\n| Junior | 25 cm | 120 - 130 cm | 10\" |\n| Junior | 28 cm | 130 - 140 cm | 11\" |\n| Junior | 30 cm | 140 - 150 cm | 12\" |\n| Junior | 33 cm | 150 - 160 cm | 13\" |\n| Senior | 36 cm | 160 - 170 cm | 14\" |\n| Senior | 38 cm | 170 - 180 cm | 15\" |\n| Senior | 41 cm | 180 - 190 cm | 16\" |\n| Senior | 44 cm | 190+ cm | 17\" |\n\n**Kvalitet** \nGode leggbeskyttere har en sterk knekappe (som ikke flekker enkelt) med god innvendig postring/st\u00f8tpute (gjerne gel). Gode benskinner beskytter ogs\u00e5 det utvendige av dine underben (Her f\u00e5r du mange slag av modttanderens hockeystav).\n\n**Tip** \nPlasser hockeysk\u00f8ytenes pl\u00f8s inne under benskinnene, s\u00e5 unng\u00e5r du at den nederste av benskinnene skarver p\u00e5 dine ben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a479493-42f1-416e-8795-4f7cafdbc827"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/helhetslosning-for-beslutningsstotte/295466", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:42Z", "text": "# Helhetsl\u00f8sning for beslutningsst\u00f8tte\n\nCognos 8 BI gir alle et webgrensesnitt, og konsoliderer data for beslutningsst\u00f8tte fra hele organisasjonen.\n\n - Eirik Rossen\n - 15\\. sep. 2005 - 14:22\n\nCognos, kjent for bedriftsl\u00f8sninger innen beslutningsst\u00f8tte- og virksomhetsstyring, lanserer det de mener er markedets f\u00f8rste komplette produkt for beslutningsst\u00f8tte, Cognos 8 Business Intelligence. Det skal ogs\u00e5 den f\u00f8rste l\u00f8sningen for beslutningsst\u00f8tte med et fullstendig nettbasert brukergrensesnitt for b\u00e5de administrator, utviklere og brukere.\n\nDaglig leder Espen Andersen i Cognos Norge mener produktet senker terskelen for \u00e5 ta i bruk beslutningsst\u00f8tteverkt\u00f8y.\n\nCognos 8 BI bygger p\u00e5 den samme tjenesteorienterte arkitekturen (SOA) som Cognos ReportNet fra september 2003. ReportNet har i dag over 2500 brukere globalt, og genererte lisensinntekter for Cognos i siste kvartal p\u00e5 235 millioner dollar.\n\nCognos mener det nye produktet svarer til et allment behov for \u00e5 konsolidere beslutningsst\u00f8ttedata fra flere avdelinger i \u00e9n l\u00f8sning for hele selskapet. Behovet underbygges av en unders\u00f8kelse fra The Data Warehousing Institute, TDWI, der to av tre svarte det var nettopp det de trenger.\n\nCognos 8 BI skal la brukere \u00e5 hente data fra alle typer datakilder og sammenstille dem til rapporter, analyser, m\u00e5lstyringstall og aktivitetsoversikter. Fordi l\u00f8sningen s\u00f8ml\u00f8st integrerer all beslutningsst\u00f8ttefunksjonalitet, skal faren for \u00e5 ha feil beslutningsgrunnlag reduseres kraftig.\n\nBrukeren kan legge inn sammensatte filtre, sammenstille store informasjonsmengder fra mange kilder og sammenlikne ulike niv\u00e5er av informasjon, for \u00e5 gjennomf\u00f8re analyser. En annen nyhet er en alarmfunksjon for avvik mellom budsjett og regnskap, og ogs\u00e5 i implementering av planlagte aktiviteter.\n\nCognos Norge mener verkt\u00f8yet passer godt for norske ledere i b\u00e5de privat og offentlig sektor.\n\nCognos 8 BI er testet av mer enn 100 selskaper, blant dem BMW, DaimlerChrysler, GlaxoSmithKline, Goodyear og Manpower.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "838353ee-02d2-472e-8049-d583b5d57756"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Mer_positive_holdninger_til_universell_utforming/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:19Z", "text": "# Mer positive holdninger til universell utforming \n\nAnsatte i kommuner og i byggebransjen har blitt mer positive til universell utforming, viser en ny unders\u00f8kelse.\u00a0\n\n \nFoto: Nadia Frantsen/Obos\n\nHalvparten av dem som blir spurt i unders\u00f8kelsen er positive til at eksisterende bygninger b\u00f8r utformes universelt.\n\nDette er en \u00f8kning p\u00e5 19 prosent siden tilsvarende unders\u00f8kelse ble gjort i 2014.\n\nDet er s\u00e6rlig ansatte i kommuneadministrasjonen som har positive holdninger til dette, men andelen som er positive har ogs\u00e5 \u00f8kt i byggebransjen.\n\nKartleggingen m\u00e5ler kunnskap om, holdninger til og kompetansebehov knyttet til universell utforming i norske kommuner og i byggebransjen.\n\nUnders\u00f8kelsen viser at det er en tydelig sammenheng mellom kunnskap og positiv holdning til universell utforming.\n\nAnsatte i kommunene har mer kunnskap og bedre begrepsforst\u00e5else enn ansatte i byggebransjen. Politikere og r\u00e5dmenn utmerker seg med god forst\u00e5else. I byggebransjen er det de prosjekterende som kan mest om temaet. Byggherrer og de som utf\u00f8rer bygging har noe mindre kunnskap.\n\nUnders\u00f8kelsen er gjort av Ipsos p\u00e5 oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Dataene er basert p\u00e5 telefonintervjuer med 1010 respondenter i de to m\u00e5lgruppene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b9e17f7-5e38-49ef-87f3-6726259725c5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/snekker-s%C3%B8kes/53541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:38Z", "text": "# Anbud Snekker s\u00f8kes \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 02. Juni 2009\n\nSkal bygge carport samt utvendig sportsbod. \nGraving og st\u00f8ping av plate under carport og bod \nVeranda over utvendig sportsbod. \nNoe innvendig sm\u00e5snekring, samt bytte av noe utvendig panel, samt flytting av ei d\u00f8r og innsetting av nytt vindu. \nBygge bad. \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 arbeid inkl materiale, evt i to deler. \nBad kan og\u00e5 evt skillet ut som eget tilbud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cdfea46-a8ce-4ed3-ac29-dc29a83c688e"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/naa_kommer_mobilsamfunnet/35018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:59Z", "text": "# N\u00e5 kommer mobilsamfunnet\n\n - Kommentarer (2)\n - Silje Gomn\u00e6s\n - 3\\. jan. 2007 - 14:48\n\n\n\n(Faksimile: Groovr)\n\nS\u00e5kalte nettsamfunn, hvor du kan treffe og bli kjent med andre brukere fra hele verden popper opp som paddehatter, og n\u00e5 her enda et slikt nettsted lansert. Navnet er Groovr og verkt\u00f8yet er e-postfunksjonen p\u00e5 mobiltelefonen din.\n\nMed Groovr er det meningen at du skal bruke mobiltelefonen til \u00e5 oppdatere resten av verden p\u00e5 hva som skjer i livet ditt. I praksis betyr det at du tar bilde med mobiltelefonen din og sender det til Groovr via e-post. Deretter legges bildet ut p\u00e5 din egen profilside p\u00e5 Groovr, som andre medlemmer kan se p\u00e5.\n\n**Sjekk inn i senga** \nDu kan ogs\u00e5 \"sjekke inn\" p\u00e5 stedet du er. Hvis du for eksempel er p\u00e5 flyplassen p\u00e5 Gardermoen, kan du sende en e-post til Groovr med teksten \"@ Gardermoen\". Dermed kan andre Groovr-brukere se hvor du er, og kanskje ta kontakt med deg hvis de befinner seg p\u00e5 samme sted. Du kan sjekke inn hvor du m\u00e5tte \u00f8nske, enten det m\u00e5tte v\u00e6re i London, hjemme eller i senga.\n\nDu kan ogs\u00e5 lage deg en venneliste, hvor medlemme kan sende e-post til Groovr og finne ut hvor du er ved \u00e5 se hvor du sist sjekket inn. Som om ikke det var nok, kan du ogs\u00e5 sende inn kommentarer til ulike steder folk sjekker inn.\n\nDet koster ingen ting \u00e5 bruke Groovr bortsett fra datatrafikken du genererer over mobilnettet n\u00e5r du sender og mottar e-post i forbindelse med tjenesten.\n\nDu kan lese mer om hvordan du bruker Groovr p\u00e5 samfunnets egne nettsider.\n\n(Kilder: Textually, Groovr)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4324f182-e098-41d3-b7b7-ff5eec01d33b"} +{"url": "https://www.festfabrikken.no/pages/FAQ", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:05Z", "text": "For at det skal v\u00e6re enkelt for deg \u00e5 f\u00e5 hjelp har vi samlet de vanligste sp\u00f8rsm\u00e5lene vi f\u00e5r fra kunder her.\n\nSkulle det vise seg at du trenger informasjon utover dette er det bare \u00e5 kontakte oss\u00a0**her\\!\u00a0**Du kan ogs\u00e5 sende en mail til **email@example.com\u00a0**\n\n****Du kan ringe butikkene v\u00e5re direkte for varebeholdning etc - men er det sp\u00f8rsm\u00e5l rundt ordre i nettbutikken, er det best \u00e5 ta dette p\u00e5 mail. Vi f\u00e5r mange mail, men er ganske raske til \u00e5 svare. Merk om det haster, vi leser mailer ogs\u00e5 utenom \"vanlig kontortid\" \u00a0\n\n**Jeg f\u00e5r ikke betalt med mitt kort, hva gj\u00f8r jeg?**\n\nV\u00e5rt betalingssystem for kort inneholder et sikkerhetssystem som heter\u00a0**3D-secure**. Ved betaling i kassen blir du sendt til din egen banks betalingsl\u00f8sning. Her krever noen banker at du bruker\u00a0**Bank-id**\u00a0for \u00e5 gjennomf\u00f8re kj\u00f8pet.\u00a0\n\n \nVi anbefaler at du pr\u00f8ver en annen nettleser (Explorer, Chrome, Safari, Firefox). Noen kan problemet l\u00f8ses ved \u00e5 bytte fra mobil til Mac/PC f.eks.\n\nAlternativt kan du betale via\u00a0**PayPal**\u00a0som vanligvis er helt problemfritt. Vi jobber for \u00f8yeblikket med nye betalingsl\u00f8sninger slik at du som kunde skal ha flere valgmuligheter\\!\n\n\u00a0\n**Hvor lang er leveringstiden p\u00e5 deres forsendelser?**\n\nAlle v\u00e5re varer sendes med Posten/Bring og MyPack, normalt er Postens leveringstid\u00a02-7 virkedager. Ta h\u00f8yde for lenger leveringstid i sommerseong. Vi har ikke ferie i FestFabrikken, men ved h\u00f8ytider og ferieavvikling i Posten har vi opplevd noe lengre leveringstid.\u00a0\n\n \n**Hvor er min bestilling?**\u00a0\n\nSkriv inn ditt sporingsnummer p\u00e5\u00a0**Postens sporingside (trykk her)**,\u00a0s\u00e5 kan du se akkurat hvor pakken din befinner seg.\n\n\u00a0\n**Hvorfor st\u00e5r det ingenting p\u00e5 Postens sider n\u00e5r jeg s\u00f8ker etter kollinummeret?**\n\nDet kan ta litt tid f\u00f8r kollinummer blir registrert p\u00e5 Postens hjemmesider. Hvis det likevel ikke fungerer etter en liten stund er det bare \u00e5 kontakte oss\u00a0her.\n\n \n**Hvor er min ordrebekreftelse?**\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r du har gjennomf\u00f8rt en bestilling hos FESTFABRIKKEN.no sender vi alltid ut en ordrebekreftelse til din registrerte e-post adresse. \nKontroller alltid e-postadressen din n\u00f8ye n\u00e5r du bestiller, dette er den vanligste \u00e5rsaken til uteblitt ordrebekreftelse. Det kan ogs\u00e5 hende at e-postleverand\u00f8ren din har et spamfilter som blokkerer for enkelte e-postmeldinger. \n \nHvis du tar kontakt med kundeservice\u00a0**her**\u00a0og oppgi for- og etternavn og mobilnummer s\u00e5 hjelper vi deg gjerne.\n\n\u00a0\n**Hvor lenge blir pakken min liggende p\u00e5 Posten?**\n\nPakken blir liggende hos Posten i maks 14 dager. Hvis du ikke henter den ut i dette tidsrommet blir pakken automatisk returnert til oss. FESTFABRIKKEN.no belaster kunde med en avgift p\u00e5 300 kr for uavhentede pakker. Avgiften dekker returfrakt og h\u00e5ndtering. \n \n**Jeg har ikke mottatt noen hentelapp eller SMS fra Posten.**\u00a0**Hva gj\u00f8r jeg?**\n\nVi anbefaler at du s\u00f8ker opp pakken p\u00e5 Postens hjemmesider med ditt sporingsnummer som er tilsendt din e-post adresse. Hvis pakken har kommet frem kan du hente ut pakken ved \u00e5 vise sporingsnummer(kollinummer) og legitimasjon.\u00a0Posten sender som regel ut en SMS eller hentelapp n\u00e5r pakken er fremme. \n \n**Jeg \u00f8nsker \u00e5 returnere varer. Hva gj\u00f8r jeg?**\n\nBenytt angrefristskjemaet du fikk p\u00e5 mail og send varene i retur til oss, helst sammen med pakkseddelen. Friste er 14 dager. Du kan bytte av hvilken som helst grunn du \u00f8nsker, bare husk \u00e5 overholde fristen.\u00a0\n\n**Pakken min kommer i en eske fra deres leverand\u00f8rer - hvorfor det?**\u00a0\n\nVi mottar store mengder pappesker med varene fra v\u00e5re leverand\u00f8rer. Dette synes vi er litt synd \u00e5 bare kaste, for \u00e5 kj\u00f8pe helt nye for \u00e5 sende varer i, n\u00e5r den samme nytten. Bra for milj\u00f8et og vi det hjelper oss \u00e5 holde prisene nede til deg som kunde. Noen ganger vil du oppleve at de store eskene har logo som det ikke st\u00e5r FestFabrikken p\u00e5, men vi pynter alltid litt ekstra med klistremerker og pakker varene inn med rosa silkepapir. De sm\u00e5 pakkene v\u00e5re sndes i rosa postposer.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f21856-ed3b-4a0b-b436-56fb98e435e7"} +{"url": "http://bondal.com/?page_id=641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:55Z", "text": "# Turstier i Bondal\n\n## Reisj\u00e5/Bondal utmarkslag har i samarbeid med hyttefolk i omr\u00e5det skilta og merka f\u00f8lgende stier:\n\n - Den gamle buferdsveien fra Reisj\u00e5vann til Finnvollen seter. \u00a0Stien er merka ved nedkj\u00f8ringa til Reisj\u00e5vann.\n - B\u00e6rtj\u00f8nn til Bonsn\u00e5s (1304 moh)\n - Brekke til Gausdalen. (Her kan man ogs\u00e5 f\u00f8lge stien opp til Bonsn\u00e5s)\n - I Bondal er det merka sti fra L\u00f8ytestul til Heddevasstul, p\u00e5 \u00f8stsida av Heddevatn.\n - Det er ogs\u00e5 rydda langs \u00f8stsida av \u00c5tetj\u00f8nn.\n\nDet er satt ut sittebenker disse stedene:\n\n - Reisj\u00e5vann,\n - Demningen og lukehuset ved Bonsvatn,\n - Bl\u00e5tj\u00f8nn og Fikstj\u00f8nn.\n - I Bondal st\u00e5r det benker i stien opp mot Bonsn\u00e5s, innenfor Heddevatn ved skil\u00f8ypa og ved stien i oset n\u00e6r \u00c5tetj\u00f8nn.\n\nGod tur\\!\n\n\u00a0\n - ### Reisj\u00e5-Bondal Utmarkslag\n \n Formann: John Bondal \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6680667c-b20b-49ff-84a0-4c553b9ead94"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vin-og-elektronikk-under-juletreet-428731b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:30Z", "text": "# Vin og elektronikk under juletreet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:55\n\nPublisert: 27.nov.2005 18:57\n\n \nDet blir mange harde pakker under juletr\u00e6rne i \u00e5r. Vin, brennevin og elektronikk er ventet \u00e5 bli blant \u00abvinnerne\u00bb n\u00e5r vi n\u00e5 for alvor starter julegaveinnkj\u00f8pene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAdventstiden er i gang. I l\u00f8pet av den kommende m\u00e5neden skal vi svi av 40 milliarder kroner. 12,5 av milliardene tilskrives julehandelen. Mest bruker Oslos innbyggere, minst bruker de som bor i Aust-Agder.\n\nVi begynner s\u00e5 sm\u00e5tt med juleinnkj\u00f8pene den siste uka i november, men f\u00f8rst fra midten av desember setter vi inn femtegiret. Det er fra rundt 12. desember at butikkene for alvor merker omsetnings\u00f8kningen.\n\n\u2014 N\u00e5 er butikkene ferdig julepyntet og vel forberedte p\u00e5 julehandelen. De st\u00f8rre kj\u00f8pesentrene har s\u00f8ndags\u00e5pent de tre siste s\u00f8ndagene f\u00f8r jul, men vi ser ellers en klar tendens mot at stadig flere butikker og utsalg n\u00e5 konsentrerer seg om ekstra innsats de siste fjorten dagene fram mot julaften, sier utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening.\n\n## \u00d8kning\n\nIf\u00f8lge beregninger Handels- og Servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon (HSH) vil vi bruke 4 prosent mer i \u00e5rets julehandel enn hva vi gjorde i fjor. Det til tross for at det ogs\u00e5 i fjor var en 4 prosents \u00f8kning. HSH ansl\u00e5r at det vil bli handlet for 40 milliarder kroner i desember, hvorav julehandelen utgj\u00f8r 12,5 milliarder.\n\n\u2014 Vi er fortsatt inne i en konjunkturoppgang som startet h\u00f8sten 2003 og som vi venter vil fortsette et stykke inn i neste \u00e5r, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad i HSH til NTB.\n\nDe to rentehevingene vi har hatt i \u00e5r tror ikke HSH vil gi de store utslagene p\u00e5 folks handlevaner. Da var det st\u00f8rre utslag under str\u00f8mkrisen i 2002. Den slo til i midten av desember og satte p\u00e5 bremsene i folks forbruk akkurat i det julehandelen skulle starte for alvor.\n\n## Gull og elektronikk\n\nJulehandelen er viktig for alle bransjer, men for gullsmedbransjen og til dels sportsutstyrsforretningene er den alfa og omega. Gjennomsnittlig utgj\u00f8r desemberhandelen 30 prosent av \u00e5rsomsetningen i gullsmedbransjen, for enkelte s\u00e5 mye som 40 prosent, if\u00f8lge administrerende direkt\u00f8r Ingebj\u00f8rg Alfsen i Norges Gullsmedforbund.\n\nIf\u00f8lge beregninger Kvarud Analyse har gjort for HSH vil vi kj\u00f8pe julegaver for 480 millioner kroner hos gullsmedene i \u00e5r. I sportsbutikkene vil vi trolig legge igjen n\u00e6rmere en milliard i julegaver.\n\nMen ogs\u00e5 for elektrobransjen er m\u00e5nedene rundt jul livsviktige. Hammerstad sier at dette er en av bransjene hvor det er ventet at veksten vil v\u00e6re st\u00f8rst. Det til tross for at fjor\u00e5ret var et rekord\u00e5r n\u00e5r det gjaldt salget av s\u00e5kalt forbrukerelektronikk. Ulike dataspill, mp3-spiller, flatskjerm-tv\";er og dippedutter til kj\u00f8kkenet er i vinden som aldri f\u00f8r.\n\nVin og brennevin er ogs\u00e5 gaver mange kan vente \u00e5 finne under treet i \u00e5r, if\u00f8lge Hammerstad. HSH venter en vekst i polsalget.\n\n\u2014 Men s\u00e6rlig tror vi at ankomstsalget ved flyplassene vil sl\u00e5 ut. At man kan kj\u00f8pe tollfrie varer ved ankomst er noe som er nytt denne julen, sier han.\n\n## Mest i Oslo\n\nHver og en av oss vil trolig bruke rundt 8.700 kroner i desember. 2.700 av kronene tilskrives julehandel. Analysen fra HSH viser at de som bor i Oslo bruker mest i forbindelse med julen, 3.500 kroner hver. Nummer to p\u00e5 skalaen er Akershus\"; innbyggere hvor hver og en sannsynligvis vil bruke 3.000 kroner p\u00e5 juleinnkj\u00f8p.\n\nMest forsiktig i pengebruken f\u00f8r jul er innbyggerne i Aust-Agder hvor det er beregnet en julehandel p\u00e5 1.900 kroner per innbygger. I Sogn og Fjordane tror HSH at bel\u00f8pet vil ligge p\u00e5 2.000 kroner.\n\n\n\nHva \u00f8nsker du deg under treet i \u00e5r? Sjansen er stor for at du f\u00e5r en hard pakke.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64f7b439-2678-42df-a873-ac01a4d2bc80"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2012/04/post-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:21Z", "text": "### Post P\u00e5ske\n\n\n\n**Da var p\u00e5sken over for denne gang. Heldigvis ingen grunn til \u00e5 deppe. Tiden flyr, s\u00e5 snart er det igjen p\u00e5ske og vi er tilbake der vi helst vil v\u00e6re. Da vil det f\u00f8les som om vi har v\u00e6rt der siden sist, slik det gjerne gj\u00f8r med de stedene man gjerne vender tilbake til.**\n\nEllers er det vel snart p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 til en tur med Olsen himself. F\u00e5r h\u00f8re om han blir med til Nisseruu en helg utp\u00e5 v\u00e5ren. Da vil det f\u00f8les som om vi har v\u00e6rt der siden 90-tallet.\n\n \n \n\n## Troll\n\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \n## NISSEDAL\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \nKaldfonnas Nordvegg: Sunndalens hvite hval som ble v\u00e5r venn.\n\nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\n## Bohuspiraten\nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n## KRIMPERN\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef0c79e0-e0b9-4752-9685-c5ee013a6f87"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Har-klimaskeptikerne-inntatt-Vegvesenet-211593b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:16Z", "text": "# \\- Har klimaskeptikerne inntatt Vegvesenet?\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:26\n\nPublisert: 07.sep.2010 11:19\n\n \n - \n \n Her er alternativer til hvor den nye motorveitraseen for E18 mellom Tvedestrand og Arendal kan g\u00e5. I h\u00f8ringsrapporten trekker Vegvesenet i en fotnote menneskeskapte klimaendringer i tvil. N\u00e5 trekker de fotnoten ogs\u00e5. FOTO: KART: STATENS VEGVESEN \n\nStatens Vegvesen s\u00e5r i ny h\u00f8ringsrapport tvil om menneskeskapte klimaendringer. N\u00e5 legger vegdirekt\u00f8ren seg flat.\n\nFotnote i planforslag fra Statens Vegvesen til utredning om veiutbyggingen i Agders effekt i form av klimagassutslipp: **\"CO2 \u2014 Karbondioksid er en gass. CO2 kan ha en negativ effekt p\u00e5 klimaet, men forskerne er uenige\".** (Se faktaboks til h\u00f8yre)\n\n*- Hei, prosjektleder Harald Tobiassen. Hvorfor s\u00e5 Vegvesenet det som n\u00f8dvendig \u00e5 skrive denne fotnoten?*\n\n\u2014 Dette er litt klipp og lim, og vi har brukt et annet nylig godkjent planprogram som mal. I en s\u00e5nn utbygging er det en god del standard ting som skal utredes. Men hvorfor akkurat den fotnoten er satt der, stusser jeg ogs\u00e5 litt over. Vi sjekker det n\u00e5.\n\n*- Tror ikke Vegvesenet p\u00e5 konklusjonene til FNs klimapanel?*\n\n\u2014 Vi mener ikke noe i Vegvesenet om forholdet til klimam\u00e5l og slikt, og vi har ikke noen andre m\u00e5l enn de nasjonale m\u00e5lene som er vedtatt.\n\n## Vil bli fjernet\n\n*- En tidligere rapport laget p\u00e5 oppdrag for dere konkluderer med at firefelts motorvei mellom Langangen og Grimstad vil \u00f8ke klimagassutslippene med 40 prosent. Kan fotnoten gi inntrykk av at dere bagatelliserer dette?*\n\n\u2014 Jeg m\u00e5 bare si at den fotnoten sikkert ikke skulle st\u00e5tt der, selv om det er noen som mener dette ogs\u00e5. Men vi har jo nasjonale milj\u00f8m\u00e5l som hovedm\u00e5l, og det st\u00e5r ogs\u00e5 i rapporten. S\u00e5 jeg tror det blir lagt mer i denne fotnoten enn det som er ment.\n\n\u2014 N\u00e5 har vi rapporten ute p\u00e5 h\u00f8ring, blant annet til flere milj\u00f8instanser. S\u00e5 fotnoten blir nok fjernet f\u00f8r den sendes til kommunene for vedtak, sier Tobiassen.\n\n## \\- St\u00e5r ikke inne for dette\n\n\n\n\\- Ikke bra at denne har sneket seg inn, mener vegdirekt\u00f8r Terje Moe Gustavsen.\n\nFurulund Svein Erik\n\n**\u2014 Dette var ikke bra, sier vegdirekt\u00f8r Terje Moe Gustavsen til Aftenposten.no.**\n\n*- Tobiassen sier at den var klippet fra et nylig godkjent vedtak. Er dette en merknad dere pleier \u00e5 ha med i slike rapporter?*\n\n\u2014 Hvis det er det, s\u00e5 b\u00f8r det i alle fall bort. Det gir ikke uttrykk for et standpunkt vi st\u00e5r inne for. Vi legger klimameldingen og klimaforliket til grunn, og det betyr at vi har en stor jobb \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dette omr\u00e5det fremover.\n\n*- B\u00e5de Grid-senteret i Arendal og Norges Naturvernforbund har reagert p\u00e5 fremstillingen. Tror du dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re motstanden mot veien sterkere?*\n\n\u2014 Nei, jeg tror ikke dette blir noe stort moment i diskusjonen fremover. N\u00e5 skal saken ut p\u00e5 h\u00f8ring, og da kommer ogs\u00e5 synspunkter p\u00e5 klima- og milj\u00f8hensyn p\u00e5 bordet. Dette er relevante problemstillinger, som vi selvsagt tar alvorlig, sier vegdirekt\u00f8ren.\n\n# Fakta: Dette er saken:\n\nStatens Vegvesen region s\u00f8r skal sammen med Arendal og Tvedestrand kommune starte konsekvensutredning for utbygging av firefelts motorvei p\u00e5 E18 mellom Arendal og Tvedestrand. I den forbindelse er det utarbeidet et forslag til planprogram, som skal danne grunnlag for utredningen. Form\u00e5let med planarbeidet er \u00e5 utrede ulike veil\u00f8sninger og trafikksystemer, samt \u00e5 sikre at hensynet til milj\u00f8 og samfunn blir ivaretatt. Blant ting som skal utredes, er effekter av veiutbyggingen i form av utslipp av klimagassene NOX og CO2. Som merknad til utredningen om NO X st\u00e5r f\u00f8lgende: \"En fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon n\u00e6r bakken og sur nedb\u00f8r\". Som merknad til utredningen om CO 2 st\u00e5r f\u00f8lgende: \"CO2 \u2013 Karbondioksid er en gass. CO2 kan ha en negativ effekt p\u00e5 klimaet, men forskere er uenige.\" H\u00f8ringsfrist for planprogrammet er 1. oktober 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b289440-e297-4616-b6a2-58768525a5f6"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/ti-sivile-drept-i-afghanistan-1.6924784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:22Z", "text": "# Ti sivile drept i Afghanistan\n\nMinst ti sivile er drept i ISAF-operasjoner \u00f8st i Afghanistan. \u00c5tte av dem er skolebarn, opplyser president Hamid Karzais kontor.\n\n\n\n\n\n\u00d8yvind Grosvold\n\nKilde: *Reuters/AFP*\n\n Publisert 28.12.2009, kl. 14.56\n\n Oppdatert 28.12.2009, kl. 15.38\n\nKarzai ford\u00f8mmer hendelsen som skjedde i Kunar-provinsen p\u00e5 grensen til Pakistan l\u00f8rdag, og har nedsatt en granskingskommisjon.\n\n\\- Forel\u00f8pige rapporter tyder p\u00e5 at ti sivile er drept i flyangrep. \u00c5tte av dem var skoleelever, heter det i meldingen.\n\nEn anonym tjenestemann sier at antallet drepte kan endre seg fordi etterforskningen fortsatt p\u00e5g\u00e5r.\n\n## Politikere protesterer\n\nFjernsynsbilder fra parlamentet i Kabul viser politikere fra Kunar-provinsen som forlater plassene sine midt under en viktig debatt i protest mot hendelsen.\n\nDet har v\u00e6rt en rekke tilfeller av feilbombinger med sivile ofre i Afghanistan etter invasjonen. Det har skapt raseri i befolkningen, og er utnyttet for alt hva det er verdt i Talibans propaganda.\n\n## Vanskelig tilgjengelig\n\nTaliban st\u00e5r sterkt i omr\u00e5det som derfor er utrygt og dessuten vanskelig tilgjengelig.\n\n\\- Vi kan ikke g\u00e5 inn der, opplyser provinsguvern\u00f8ren, Sayed Fazlullah Wahedi. Opplysningene om de sivile som er drept kommer fra stammeledere i omr\u00e5det.\n\nNATO-ledelsen i Afghanistan lover \u00e5 finne ut hva som har skjedd, men vil ellers ikke kommentere hendelsen.\n\n## Mange operasjoner\n\nEn vestlig milit\u00e6r representant i Afghanistan som ikke vil navngis sier til nyhetsbyr\u00e5et AFP at amerikanske spesialstyrker har gjennomf\u00f8rt flere operasjoner i grenseomr\u00e5det mot Kunar-provinsen.\n\n\\- De har drept mange Taliban-krigere og tatt mange til fange. Operasjonene har skjedd uavhengig av NATO- og koalisjonsstyrkene, sier han.\n\n\n Publisert 28.12.2009, kl. 14.56\n\n Oppdatert 28.12.2009, kl. 15.38\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70ec4032-98a6-4cbe-8c94-bab8174d782e"} +{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/disappearing-acts/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "\n\nDisappearing Acts er en utstilling med omskiftelige og ustabile ting som finner sted i et uskj\u00f8nt bygg i et vakkert landskap. Den er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 navigere mellom en dr\u00f8m, et mareritt og et angrep p\u00e5 her og samtiden. De to ordene i tittelen har like stor betydning. \u00c5 fremheve det f\u00f8rste ordet antyder en skjebnebestemt undergang og utslettelse, mens en fremheving av det andre ordet antyder handling, kanskje til og med en dose lekenhet.\n\nUtstillingen inneholder verk som skifter mellom disse posisjonene, p\u00e5 leting etter en utkikkspost hvor det er mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 de gjennomgripende forandringene vi st\u00e5r overfor, slik at vi kan handle, politisk og estetisk, her og n\u00e5.\n\nUtstillingsstedet er den tidligere jernvare og m\u00f8belforretningen, p\u00e5 folkemunne kalt Jern & Bygg. Dette var en familieeid forretning i Svolv\u00e6r, med kontinuerlig drift fra 1948 til 2010. Forretningen vokste gjennom ti\u00e5rene, og nye avdelinger ble etterhvert bygd p\u00e5 originalbygningen. Da forretningen stengte i 2010, hadde butikkarealet \u00f8kt til rundt 3500m2, spredt utover flere etasjer. Bygningen st\u00e5r n\u00e5 som et siste eksempel p\u00e5 pragmatisk bryggearkitektur i Svolv\u00e6r. Etter LIAF 2015 vil bygningen bli revet.\n\nTil utstillingen er det en gratis guidebok med presentasjon av alle kunstnere og et essay av utstillingens kuratorer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e793fc37-309a-43f2-a8b6-493d3dd84a28"} +{"url": "http://m-scrap.blogspot.com/2012_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:18Z", "text": "\n\n \n\n## 2\\. des. 2012\n\n### Det kortes\\!\n\nI det siste har jeg sittet ved scrappebordet hver kveld med ett m\u00e5l for \u00f8yet: \u00e5 fylle opp kortsativet jeg skulle ha med meg p\u00e5 jule\u00e5pent hos Soma. Jeg trodde \u00e6rlig talt at jeg hadde tatt meg vann over hodet for dette kortstativet rommer 60 kort....s\u00e5 mange har jeg aldri hadd ferdig og klare for salg\\! \nI tillegg skulle jeg lage noen krukker, bokmerker osv. Tenker \u00e5 slenge ut et lite utvalg av de som ble laget den siste m\u00e5neden. Et mini-kortras? \n \nJeg vurderer \u00e5 \u00e5pne en nettbutikk som er direkte koblet til bloggen. Ser etter gratis nettl\u00f8sninger men det er ikke det enkleste. Epla.no ble for dyr \u00e5 drive s\u00e5 det l\u00f8nner seg dessverre ikke... Har du noen gode tips, send meg gjerne en mail til firstname.lastname@example.org :) \n \n\n\n\n\n Hei\\! Velkommen til min fantasiverden\\! Legg gjerne igjen en kommentar eller ta kontakt p\u00e5 mail email@example.com om du lurer p\u00e5 noe. Du vil raskt f\u00e5 svar og jeg tar gjerne imot b\u00e5de ris, ros og gode tips. Vennlig hilsen, Maria\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c296f852-42f2-4b0c-9777-7a59c1d281d4"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1079392-Mangel+p%C3%A5+folkeskikk+og+vanlig+h%C3%B8flighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:11Z", "text": "# Mangel p\u00e5 folkeskikk og vanlig h\u00f8flighet\n\n\n (mann 42 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 13:47 Privat melding \n\nDet er litt artig og samtidig ganske trist \u00e5 se hvor mange hunkj\u00f8nn som har mangel p\u00e5 folkeskikk og vanlig h\u00f8flighet her inne. \nHar s\u00e5 lyst \u00e5 \"henge\" de ute her inne p\u00e5 forumet, for \u00e5 se om det er flere som opplever det samme med de samme hunkj\u00f8nnene. \nHvor mange kalorier tar det \u00e5 svare h\u00f8flig, enten med positivt eller negativt fortegn? \nDisse hunkj\u00f8nnene som driver med s\u00e5nt m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 egosentriske at det er latterlig, s\u00e5 kanskje ikke rart de er single og ev kun har sporadiske forhold.\n\n (mann 34 \u00e5r fra Akershus) fr. 10 juli 2015 13:50 Privat melding \n\nHva er saken, s\u00e5nn konkret?\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 14:26 \n\nSkjult ID med pseudonym bos fr. 10 juli 2015 14:31 \n\nDe har ikke tid skj\u00f8nner du , de er veldig opptatt av \u00e5 lese alle meldinger de f\u00e5r daglig , ihvertfall de mest atraktive , er det kansje de du tar kontakt med ? .....\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 14:47 \n\nEiKvinne: \nJeg kan se den, men opplever at n\u00e5r jeg sender en intelligent f\u00f8rstemelding som tydelig viser at jeg har skrevet den med bakgrunn av hva vedkommende skriver om selg selv eller bildene i albumet s\u00e5 f\u00e5r man fremdeles ikke svar. \nHadde jeg skrevet teite copy/paste meldinger s\u00e5 hadde jeg jo kunne forst\u00e5tt det.\n\nSkjult ID med pseudonym bos fr. 10 juli 2015 15:05 \n\n@sn0le \n \nSubjektiv kansje ? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 15:07 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\n (mann 42 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 15:29 Privat melding \n\nEr ikke s\u00e5 mange hankj\u00f8nn jeg har snakket med, Villrosa. ;) \nUansett, n\u00e5r man ser vedkommende man har sendt melding til har lest meldinga s\u00e5 tar det like langt tid \u00e5 gi en h\u00f8flig avvisning som feks \"Beklager, er ikke interessert\" \nDet er blitt forska p\u00e5 endringene hos folk etter at man kunne gjemme seg bak en skjerm og man har funnet ut at den h\u00f8fligheten og respekten man hadde tidligere for sine medmennesker har sunket ganske kraftig. \nSender melding til de som har en god match, 95%-75% iflg sukker. Klart at utseende teller litt, men jeg blir mer betatt av det indre. \nDe som ser ut som \"bimboer\" er som regel ogs\u00e5 det.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 15:29 Privat melding \n\nDet er nok ikke alltid like lett \u00e5 vite hva den andre har av krav til en partner, ofte er det som skrives i profilen en tanke rundt eller ullent, og kan passe til flere. \n \nJeg verdsetter de som tar tid til \u00e5 ta en prat, p\u00e5 tross av kravene, for \u00e5 finne ut om det er noe der. For n\u00e5r det virkelig gjelder, fyker kravene ut vinduet, da er det andre ting som gjelder. \n \nMin b\u00f8nn til dere kvinner: Hverken st\u00f8rrelse, farge eller fysisk form er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re i det lengre l\u00f8p, s\u00e5 fir litt p\u00e5 kravene, v\u00e6r litt mer \u00e5pen for mulighetene og t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en mislykket date\\! Hvor mange dater har du invitert til som har virket knallbra i teorien, for \u00e5 vise seg at kjemien er null, eller kommunikasjonen stopper opp, og gir pinlige pauser? Antagelig like mye som det motsatte. \n \nVi er her alle (i alle fall mesteparten) for \u00e5 finne en partner, s\u00e5 vi slipper \u00e5 havne her igjen, med blanke ark, osv. Hvis du evaluerer en date, hva fokuserer du p\u00e5? Ytre eller indre ting? Se p\u00e5 de positive tingene, det er nemlig de som kan gi gnist, ikke de negative, de kan i mange tilfeller tones ned, eller f\u00e5 til \u00e5 forsvinne helt. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: hvorfor fortsetter du \u00e5 fokusere p\u00e5 de negative sidene? \n \nDet er ingen garanti at selv om du finner den flotteste mannen i verden, at han vil bli hos deg for alltid. Et forhold er samspill og en balansegang mellom \u00e5 gi og ta, og noen ganger kompromiss. Et forhold er ogs\u00e5 en investering i seg selv, tenk over det en liten stund. :)\n\nDette g\u00e5r nok begge veier\ud83d\ude0a Jeg opplever ogs\u00e5 \u00e5 ikke f\u00e5 svar, men det g\u00e5r da p\u00e5 ingen m\u00e5te innp\u00e5 meg. Taushet er ogs\u00e5 kommunikasjon , og det forteller meg gjerne mer om fyren enn det flotte profilbildet\ud83d\ude0a S\u00e5 Shake it off , ikke ta det personlig og fortsett med \u00e5 sende hyggelige meldinger\ud83d\udc4d\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 15:54 Privat melding \n\n@Li39:Helt sikkert. :) Det b\u00f8r ikke g\u00e5 inn p\u00e5 noen f\u00f8r ting begynner \u00e5 bli seri\u00f8st, og ting har festet seg. S\u00e5 har ingen problemer der, ser bare at det er litt skivebom noen ganger, og at det faktisk funker p\u00e5 date, og ender i forhold, s\u00e5 derfor er det kanskje en fordel \u00e5 se litt gjennom fingrene, selvsagt for begge kj\u00f8nn. Men uansett, like blid\\! :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 16:00 Privat melding \n@equi: saken er helt klart en annen hvis og n\u00e5r man tar det steget videre og ting begynner \u00e5 bli seri\u00f8st. Manglende kommunikasjon og uteblivende svar blir da en varsellampe. Da kan vi kalle det feighet\ud83d\ude0a Men jepp - jeg er som deg , uansett like blid :)\n\n@Li39: Ja, men det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 definere en innledende fase ogs\u00e5, for det er to personer det gjelder, og de kan ha forskjellige syn p\u00e5 samme sak. Men \u00e5 ikke evne \u00e5 svare eller utdype/avklare, det er feigt, selv om man er mann, det er jo ikke alle som er s\u00e5 superflinke p\u00e5 det omr\u00e5det, men svar b\u00f8r man gi, enten negativt eller positivt. \u00c5 henge i limbo er forferdelig. Men noen ganger er ikke f\u00f8lelser s\u00e5 lett, og ikke alltid like lett \u00e5 sette ord p\u00e5. Men hey, dette er jo livet, s\u00e5 da m\u00e5 vi bare tr\u00e5 til litt ekstra. :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 16:26 Privat melding \n\n@equi: jepp, \u00e6rlighet varer alltid lengst, uansett om tilbakemeldingen er av positiv eller negativ karakter. Og \u00e6rlig kommunikasjon er lettere \u00e5 forholde seg til enn taushet og unnvikelse. Jeg mener det : behandle folk med respekt uansett , i jakten p\u00e5 kj\u00e6rligheten \ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym Milli fr. 10 juli 2015 16:41 \n\nJeg foretrekker faktisk at han ikke svarer hvis han ikke er interessert, og jeg anser ikke det som uh\u00f8flig i det hele tatt. \n \nOg siden du snakker om \"forskning\", tr\u00e5dstarter, s\u00e5 er det faktisk \"forsket\" p\u00e5 mye rart og \"forskerne\" har ogs\u00e5 funnet ut at spesielt menn anser seg selv som veldig mye mer attraktive online enn IRL. S\u00e5 kanskje du velger damer som er out of your league? Du har ikke sjanse p\u00e5 andre damer her inne enn \"der ute\".\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Knabel fr. 10 juli 2015 16:52 \n\nEr det mulig \u00e5 f\u00f8le seg attraktiv online, egentlig..)..?\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Knabel fr. 10 juli 2015 16:58 \n\nDet er skrevet utrolig mange innlegg om svar p\u00e5 meldinger og jeg m\u00e5 si som Equi00: \"\u00c5 henge i limbo er forferdelig\". \nDerfor, ikke skap en slik situasjon. Ikke gj\u00f8r det mot noen..\n\nFerdig med det.\n\nSkjult ID med pseudonym bos fr. 10 juli 2015 17:07 \n\nDr.Knabel \n \nOg jeg sier som det er blitt sagt lenger opp . Ikke sett deg selv i den situasjonen )\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 10 juli 2015 17:09 \n\nDr. Knabel \nKlart man kan. Bare jeg kan danse p\u00e5 stram nok line, s\u00e5 f\u00f8ler jeg meg veeeldi... \\>bang\\< \n \nikke s\u00e5 veldig n\u00e5 lenger\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 17:12 Privat melding \n\nLi39: Du skriver som jeg skulle ha sagt det selv. :) Veldig bra. :) Det er vel en kombinasjon av flere ting, det \u00e5 kunne snakke sammen, (og samtidig f\u00f8lge med p\u00e5 non-verbal kommunikasjon) utforske f\u00f8lelser og etablere tillit. For hva er et forhold uten vennskap i bunnen? \u00c5 ha evnen til \u00e5 \u00e6rlig framsnakke hverandre, fremheve de positive sidene, kanskje litt positiv forsterkning, ja, da skjer det ting v\u00f8tt. :) Jeg har ikke s\u00e5 stor tro p\u00e5 at jeg finner kj\u00e6rligheten, mer det at kj\u00e6rligheten finner meg. Vi m\u00e5 bare sette hjerted\u00f8ra litt p\u00e5 gl\u00f8tt. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Knabel fr. 10 juli 2015 17:14 \n\nEn presisering m\u00e5 til. \nJeg mener at n\u00e5r det er sendt meldinger flere frem og tilbake mellom to personer, i en god atmosf\u00e6re, er det veldig d\u00e5rlig gjort n\u00e5r den ene plutselig slutter \u00e5 svare uten noen \u00e5penbar grunn. Det er det jeg mener.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 17:16 Privat melding \n\n@Dr. Knabel: Helt enig med du. :)\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 10 juli 2015 17:24 \n\nequi00 \nvakkert. s\u00e6rlig det med vennskap i bunnen. p\u00e5 ett vis kan nettdating s\u00f8rge bedre for enn det virkelige liv. f\u00f8r gjorde jeg ikke annet enn \u00e5 falle hodestups forelsket i typer jeg ikke ante om kunne en bestevenn eller ikke. bommet stygt innimellom. n\u00e5r vi treffer en fra en date-side, er vi jo nesten n\u00f8dt til \u00e5 finne ut om vi like vedkommende f\u00f8rst, og kanskje (sukk.. ja kanskje) vekkes en forelskelse etter hvert. det er vakkert. \n(dagen for ikke sette stor bokstav er her)\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 10 juli 2015 17:25 \n\n(og dagen for ikke \u00e5 lese korrektur p\u00e5 egne innlegg, sorry)\n\nSkjult ID med pseudonym bos fr. 10 juli 2015 17:30 \n\nDr. Knabel \n \nEnig med deg der )\n\nJeg tar mangelen p\u00e5 svar som et svar. \nLar mld ligge en stund og n\u00e5r det har g\u00e5tt lang nok tid s\u00e5 blokkerer jeg vedkommende slik at hun ikke vises n\u00e5r jeg kj\u00f8rer s\u00f8k. \nTenker at det er dems tap. \ud83d\ude04\n\n@equi: du er inne p\u00e5 s\u00e5 mye essensielt. Vi tenker likt , ser jeg\ud83d\ude0a Skal en relasjon etableres s\u00e5 m\u00e5 det tillit til. Og tillit skapes gjennom kommunikasjon - og ikke minst at avtaler holdes\\! \"Action speaks louder than words\", mener jeg\ud83d\ude0a Har man f\u00f8rst og fremst dette i bunnen s\u00e5 kan man bevege seg framover. Sammen\ud83d\ude0a Og du - apropos avslutningen din: \"what you are looking for is looking for you\". Er ikke d\u00e9t en spennende tanke?\ud83d\ude0a\n\nJeg forholder meg til hovedinnlegget til @Smurf94 \u2013 (Du husker Geir B\u00f8rresen du ogs\u00e5) \n \nFor \u00e5 si det svert kort: \nDette er jo en anekdote, og en generalisert fortelling om at alle jenter er like.. den g\u00e5r jo ogs\u00e5 andre veien. \n \nDet finnes for eksempel menn som er uh\u00f8flig, og det finnes jenter som er uh\u00f8flig, men det betyr ikke at alle menn eller kvinner er det. \n \nVist du for eksempel kaller en jente en \"fitte\", s\u00e5 vil hun nok bli uh\u00f8flig. Moralen er at den respons du f\u00e5r, er et svar p\u00e5 den kommunikasjon du gir, i alle fall en pekepinn. \n \nDessuten er ens egen betraktning av verden, alltid subjektiv. Det er alt for mange som tror p\u00e5 at det man inntar av verden med sine sanner, er virkeligheten. Det man forst\u00e5r av verden, m\u00e5 forbli subjektivt. \n \nEr det noen som er uenig i det?\n\n (mann 42 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 17:55 Privat melding \n\nBare for ordens skyld, jeg tar ikke til meg \u00e5 ikke f\u00e5 svar men stusser over hvordan samfunnet har utviklet seg. \nTror nok det beste er \u00e5 logge seg av og komme seg ut og kommunisere verbalt heller. Vise kroppsspr\u00e5ket etc. Mye bedre enn non-verbalt. \ud83d\ude09\ud83d\ude0a\n\n (mann 54 \u00e5r fra Oslo) fr. 10 juli 2015 17:57 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 10 juli 2015 18:37 \n\nMr. H \nIkke uenig, selv om jeg veeet at Jeg har rett :)\n\nKan vi konkludere med noe helt enkelt? \"He/she is just not that in to you \"\ud83d\ude0a Er et annet menneske interessant for deg s\u00e5 er man \"p\u00e5\"\\! Kjapp til \u00e5 svare, interessert i \u00e5 treffes, villig til \u00e5 rydde tid til deg og dere. \ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym Apache fr. 10 juli 2015 19:04 \n\nMye klaging p\u00e5 kvinner. Generalisering som forteller mye klagerne. Meget sjarmerende\\!\n\n@Li39, konklusjonen er god som gull den. \ud83d\ude0a\n\n@my: Ettersom punktum er oppfunnet, trenger man virkelig stor forbokstav? :P Fint det du sier. :) \n \n@Li39: Veldig likt m\u00e5 jeg si, undres om vi begge har opplevd mye likt eller dette er kun flaks? :P Pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 profilen din, men fikk DEN meldingen om at vi ikke hadde match da vi l\u00e5 under 70. Jaja. tenker jeg, sukker har da rett i det, jeg er bare 51.. hehe... :P Hadde jeg ikke flyttet fra Stavanger, s\u00e5 kanskje ting hadde v\u00e6rt mer p\u00e5 stell? :P Hvis man bare har det i kjeften, nytter det ikke hvor h\u00f8yt eller hvor mye du sier det, det blir bare ord. Sant nok. :) Do, or do not - there is no try. :) Veldig spennede tanke indeed, sitrer i forventning her jeg sitter.. hehe.. :).\n\n@Villrosa: nei, fysjom. Arrangerte ekteskap er jeg ferdig med.. haha.. :P\n\nNei jeg uenig @Li39. \n \nDet er det som er s\u00e5 fascinerende. \n \nDe beste selgerne i denne verden, er de som vet at det g\u00e5r 10 nei p\u00e5 1 ja. \n \nEt Nei, er ikke en avvisning, vedkommende st\u00e5r p\u00e5 vent, men man m\u00e5 bruke spr\u00e5ket, og litt list. \n \nMan b\u00f8r ikke \u00e5 begynne en melding med: \" Har du lyst til \u00e5 pule\" da kjenner man ikke kvinner. Men det er sikkert noen kvinner som blir med p\u00e5 det.. men har man lyst p\u00e5 en kj\u00e6reste, s\u00e5 drit i dem. \n \nOm man blir forn\u00e6rmet over at noen vender deg ryggen, s\u00e5 er man ikke med i spillet. Man tar det personlig, og drit i det ogs\u00e5. \n \nHer ute, er det ikke noe fasit og akkurat som verden for \u00f8vrig. \n \nDet er ikke enkelt \u00e5 finne en kj\u00e6reste, alts\u00e5 en virkelig kj\u00e6reste \u2013 etter min mening. \n \nMen aldri aldri gi opp\\!\\! Visst noe ikke virker, pr\u00f8v noe andet\u2026 Det er min mening.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 20:12 Privat melding \n\n@Villrosa: Jeg ble dratt til presten i en alder av 23, etter det meldte jeg meg ut av statskirken, S\u00c5 skremt ble jeg. :P\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) fr. 10 juli 2015 20:16 Privat melding \n\n@Mr. H: Forandre metoden, ikke m\u00e5let. :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 20:20 Privat melding \n\n@mr H: s\u00e5 spennende at du er uenig da\ud83d\ude0a Folk har alltid sin egen subjektive mening om ting, og slik skal det v\u00e6re\ud83d\ude0a Vi er alle ulike. Jeg for min del ville aldri \"mast\" meg til oppmerksomhet. S\u00e5 10 nei for \u00e5 f\u00e5 et ja ( fra samme person) ville aldri v\u00e6rt en strategi for meg. For meg bunner det i selvrespekt. Jeg har opplevd full klaff et par, tre ganger i livet og vet hvordan det skal f\u00f8les n\u00e5r man er p\u00e5 b\u00f8lgelengde og kjemien er gjensidig . Ingen av de forholdene startet med \"masing\" fra den ene parten - det var gjensidig fra f\u00f8rste stund\ud83d\ude0a\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) fr. 10 juli 2015 20:21 Privat melding \n\n@Villrosa: f\u00e5 h\u00f8re da\\!\ud83d\ude03 Folk med en sjette sans er spennende \ud83d\ude09\n\n@equi: jeg har kikket p\u00e5 din profil\ud83d\ude0a Vi tenker likt, du skulle visst holdt deg i Stavanger \ud83d\ude0a\n\n@Li39: \u00c6sj, filler'n ogs\u00e5. :P Haha.. jaja. S\u00e5nn er livet :P Jeg kan ikke flytte p\u00e5 meg, s\u00e5 da biter jeg meg litt i armen her.. J\u00f8ssenavn.. tror jeg trenger stivkrampespr\u00f8yte eller noe.. haha.. :P\n\n@Villrosa: he he he\ud83d\ude02 Legger avg\u00e5rde med tau og tape \ud83d\ude09 Neida\ud83d\ude0a Men - det er alltid fint \u00e5 treffe p\u00e5 folk man connecter med\ud83d\ude0a\n\n@Villrosa: Hehe.. s\u00e5pass. :P\n\n@Li39: Sant det, veldig kjekt, \\*lage lasso og hale inn bevegelser med armene\\*. :P\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 20:41 \n@equi00 \nForandre m\u00e5le? Jeg sier ikke det.. Vet du hva jeg sier? \n \nJeg sier at: \" Om noe ikke virker, pr\u00f8v noe andet\" - da kommer man til m\u00e5let. \n \nDet handler om fleksibilitet.. Ikke \u00e5 endre m\u00e5let.. men hvordan man kommer til m\u00e5let.\n\n@villrosa: ikke gi opp (slik du skrev litt lenger oppe). Jeg gjentar det jeg sa til equi: \"what you are looking for is looking for you\". Et eller annet sted der ute g\u00e5r det en spesiell en og leiter etter nettopp DEG\\! \ud83d\ude0a Skjebnen m\u00e5 bare legge tilrette f\u00f8rst\ud83d\ude09\n\n@Mr. H: Forandre metoden, ikke m\u00e5let. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re konstant, inntil du finner et annet m\u00e5l. :P\n\n@Li 39 \nHerregud\\! Det handler ikke om at det m\u00e5 g\u00e5 10 p\u00e5 et 1 ja.. det kan ogs\u00e5 handle om 2 nei og 1 ja.. ogs\u00e5 sier det BANG. \n \nMen det er ikke ofte det kjer.. i alle fall ikke en som meg.. jeg for alltid nei jeg. Og da m\u00e5 jeg tenke s\u00e5nn, for \u00e5 overleve her ute.. \n \nJeg tenker positivt, for \u00e5 ikke miste puffen.\n\n@Li39: Jeg vet. :) Jeg er tolmodig. :)\n\n@equi00 \nDu forst\u00e5r overhodet ikke hva jeg mener.. Det gidder jeg ikke rote i n\u00e5.. Jeg har fri i fra jobben. \n \nGlem det da..\n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 21:00 \n\nSkjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 10 juli 2015 21:11 \n\nSkjult ID med pseudonym my fr. 10 juli 2015 21:33 \n\nsweet\n\nSkjult ID med pseudonym GrimReaper fr. 10 juli 2015 22:26 \n\nMange av damene f\u00e5r nok mye post og kanskje noen som er i overkant grisete, s\u00e5 da blir kanskje det man skriver tolket i den retning uten at det n\u00f8dvendigvis er det og s\u00e5 har man det g\u00e5ende. Moralen er; ikke send grisepost.\n\nSkjult ID med pseudonym - fr. 10 juli 2015 23:32 \n\nJeg t\u00f8r vedde ett stikk skittent rassh\u00f8l p\u00e5 at alle chicksa du refererer til er stand-up decent chicks...bare m\u00f8kkalei alle platte henvendelser p\u00e5 Sukker\\!\n\nSkjult ID med pseudonym - fr. 10 juli 2015 23:49 \n\nHva? Fordi jeg prater i bilder? Er dette bedre: jeg er sikker p\u00e5 at de fleste av jentene/damene du refererer til er ordentlige jenter/damer, og ikke uh\u00f8ffeliige utenfor konteksten av sukker, det er bare at dette \"markedet\", for noen, blir veldig slitsomt...og jeg er ganske sikker p\u00e5 at de som gj\u00f8r det slitsomt for alle de flotte damene er de som m\u00e5 kommentere hvor fed-up de er av \u00e5 aldri \u00e5 f\u00e5 dette avslaget skriftlig bekreftet\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 11 juli 2015 07:41 \n\nSe meg, v\u00e6r s\u00e5 snill \nSe meg, det er det eneste jeg vil \nOm du s\u00e5 synes jeg er uinteressant \nOg ikke vil ta i meg med tang \nBer jeg s\u00e5 pent om du ikke vil: \nBare svar meg, s\u00e5 jeg vet at jeg er til.\n\nSkjult ID med pseudonym REALITET l\u00f8. 11 juli 2015 13:17 \n\nTil tr\u00e5dstarter: \nNett-dating g\u00e5r enkelte kvinner rett til hodet og de mister totalt realitetsorientering. Fordi de faktisk f\u00e5r 20-30 henvendelser fra desperate mannfolk daglig her inne rekker de ikke \u00e5 svare alle, men m\u00e5 sile ut. \n \nI den utsilingsprosessen velger de selvsagt helt feil. De g\u00e5r for den mest attraktive partneren, langt over sitt eget 'niv\u00e5'. Men det er de blinde p\u00e5 fordi de tror de er mer attraktive enn de er, pga antallet meldinger. \n \nDette er ikke hatsk oppgulp, men fakta som er blitt forsket p\u00e5 og bevist gjennom studier av statistikk.\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) l\u00f8. 11 juli 2015 13:31 Privat melding \n\n@Realitet: Dette er selvsagt forklaringen p\u00e5 at du ikke treffer dr\u00f8mmedama. :P Fra sp\u00f8k til alvor, tror du har en rimelig kynisk holdning til nettdating, og den holdningen m\u00e5 du gjerne ha for min del, men jeg leser mye smerte og frustrasjon i det du skriver. Vi mennesker er ikke fors\u00f8ksdyr som statistikk kan passe 100% p\u00e5, statistikk gir en pekepinn p\u00e5 NOE ikke ALT. S\u00e5 opp med hodet, bit tenna sammen og f\u00e5 deg litt frisk luft. :)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 11 juli 2015 13:35 \n\nREALITET \ndet er nok ikke bare kvinner som \"g\u00e5r langt over niv\u00e5\" (i henhold til EU-standard er det vel da). Bygger min ekstreme p\u00e5stand p\u00e5 egne empiriske data, gj\u00f8r du? \nForresten er det noen/mange g\u00e6rninger som g\u00e5r langt under sitt niv\u00e5. Ogs\u00e5 dette basert p\u00e5 empiri :) \nPeace & love, det finnes mye mellom Sukker og Verden der ute\\! Ha ha ha\\!\n\nMan kan jo, i en ideell verden, \u00f8nske at folk responderer til en selv, som man selv m\u00f8ter verden; at man sender en melding, og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar, akkurat som man da gjerne svarer n\u00e5r man f\u00e5r meldinger selv. Jeg har vel ikke blitt nedrent av meldinger, s\u00e5 har ikke hatt vanskelig for \u00e5 svare, s\u00e5 synes ikke det har v\u00e6rt nevneverdig slitsomt, p\u00e5 noe vis \u263a?\n\n@gille: Tror han (@Realitet) snakker for sin egen aldersgruppe, som han tydeligvis sliter litt med \u00e5 ha et forhold til. Men ja, det er opp og ned her i verden, det er enklere \u00e5 skylde p\u00e5 andre ting enn seg selv. :P \n \nMen du er inne p\u00e5 et godt poeng, nemlig hvordan vi ser andre i v\u00e5rt eget lys. Noe definitivt \u00e5 tenke over. :)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 11 juli 2015 19:00 \n\nSpeil\\!\\! \u00c5 ja endelig... Hvor er posen med brente mandler?? Jeg blir opptatt litt n\u00e5.. Mmmm.. \ud83d\ude04\n\nGi meg vingummi av god kvalitet. Da skal det tygges. :P\n\nAh, kom p\u00e5 en ting: f\u00f8r jeg ble betalende medlem s\u00e5 mottok jeg meldinger jeg ikke fikk svart p\u00e5, selv om jeg ville. S\u00e5 - noen har kanskje tenkt i sitt stille sinn at jeg var en slik uh\u00f8flig bitch\ud83d\ude33 Men det var alts\u00e5 helt uforskyldt\\! S\u00e5 dette kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re en forklaring p\u00e5 at folk ikke svarer , de er rett og slett ikke betalende medlemmer.\n\n@Li39: St\u00e5r vel i vilk\u00e5rene for hvert abonnement hva man kan og ikke kan, men selvsagt er det nok noen som har ergret seg gr\u00f8nn p\u00e5 at du ikke svarte. Har sendt noen hundre meldinger, s\u00e5 kanskje jeg er en av dem? Vent litt, tror ikke det, jeg er under 70 for deg. \\*Puh\\* Godt \u00e5 vite. :P Men er nok enig i at mye av frustrasjonene sikkert ligger der. \n \nSkal sitte litt og tygge her, f\u00e5 litt sukkerkick, trenger det. :)\n\n@equi: ha ha ha\ud83d\ude02 Godt \u00e5 h\u00f8re at du ikke er av dem som har sendt melding uten \u00e5 f\u00e5 respons fra meg\ud83d\ude01 Hm, jeg har vel satt s\u00f8ket p\u00e5 aldersgruppen 38-44 s\u00e5 der er forklaringen \ud83d\ude33\n\n@Li39: Se, der er forklaringen v\u00f8tt. :)\n\nEr det no galt med oss p\u00e5 37 s\u00e5nn plutselig\\!?\\!? \ud83d\ude0b\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland) l\u00f8. 11 juli 2015 20:17 Privat melding \n@equi: godt med alt som er oppklart \ud83d\ude0a Selv om jeg tror vi kunne hatt mange spennende diskusjoner \ud83d\ude0a\n\n@Villrosa og equi.. Ja, er jo en s\u00e5nn grei regel \u00e5 leve etter; Gj\u00f8r mot andre , det du vil andre skal gj\u00f8re mot deg. Det er jo enkelt i forhold til b\u00e5de h\u00f8flighet og folkeskikk.. Ligger det melding i boksen min s\u00e5 svarer jeg p\u00e5 den, ofte f\u00f8r det har g\u00e5tt fleeeere dager ogs\u00e5 \ud83d\ude04 Er grei s\u00e5nn \ud83d\ude09\n\n@sn0le: Nisj, klart det ikke er det\ud83d\ude03 Jeg personlig har bare en s\u00e5nn der teit aldersgreie\ud83d\ude33 \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Knabel l\u00f8. 11 juli 2015 20:19 \n\nHar du problemer med \u00e5 finne profilen Li39 ?...)\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 11 juli 2015 20:20 \n\n\\*lei av \u00e5 glane i speilet\\* \nHva skjer'a? Er det noen flere som ikke liker at de ikke f\u00e5r napp straks? Ja, se her er enda en som er overrasket. Fy fader jeg tror jeg har dritflaks.. Venta jo litt da, men med mindre det er en s\u00e5nn mango-type, oser jeg n\u00e5 av forsiktig optimisme. Kan man ose av det? Sikkert, jeg gj\u00f8r det vaffal. S\u00e5 la oss spre det glade budskap: Ting tar tid\\! Litt lengre tid enn postordre i mellomkrigstiden, men den kommer frem til slutt\ud83d\ude07\n\n@Dr. Knabel : se svaret til sn0le\ud83d\ude01\n\nSkjult ID med pseudonym Dr. Knabel l\u00f8. 11 juli 2015 20:27 \n\nJeg skj\u00f8nner, p\u00e5 tide \u00e5 utvide grensene Li39. Kan ikke la noen f\u00e5 \u00e5r v\u00e6re en hindring.\n\n@Dr. Knabel: vi kan lage en helt ny tr\u00e5d p\u00e5 dette med foretrukket aldersgruppe\ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 11 juli 2015 20:49 \n\nLi39 \nUps, det kan bli mange gamle griser. Alle s\u00f8ker ned\ud83d\ude02 - kvinner som menn. Kj\u00f8r p\u00e5\\! ( hva vi ender opp med er noe heeeelt annet)\n\n@my: \ud83d\ude02\ud83d\ude02 Uff nei, det er nok basert p\u00e5 egne erfaringer . Learning by doing . Vi har vel alle v\u00e5re kriterier og rammer. Eller?\ud83d\ude33\ud83d\ude03\n\n@Li39: Ja, det tror jeg p\u00e5, skumle s\u00e5danne.. hehe.. :P\n\nSk\u00e5l til deg ogs\u00e5 kammerat..\n\nSkjult ID med pseudonym REALITET s\u00f8. 12 juli 2015 13:38 \n\n@ My & equi00 \n \nDere begge lever i en politisk korrekt boble og virker \u00e5 v\u00e6re ideologisk blindet av deres 'riktighet'. Helt greit det, men det forandrer ikke fakta. \n \nJeg henviste til faktisk forskning som har blitt gjort p\u00e5 dette temaet som nylig har blitt publisert. Med statistikk og alt.\n\n@Realitet: Fint at du plasserer meg i din boble ogs\u00e5. Det er godt \u00e5 vite at jeg er i noen sin boble. :) Er s\u00e5 langt fra politisk korrekt som jeg kan komme. Som sagt, statistikk kan p\u00e5peke NOE ikke ALT. Du henviser til en Wikipedia-artikkel, og har ikke kommet med noe s\u00e6rlig mer annet. Men du trenger ikke \u00e5 liste opp alt du har lest, da jeg lever i en perfekt boble, og trives der. Og er jeg i en boble, s\u00e5 m\u00e5 jeg jo v\u00e6re der sammen med deg, s\u00e5 la oss heller konsentrere oss om oksygenet og la dette ligge, ok?\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) s\u00f8. 12 juli 2015 20:39 Privat melding \n\n@Villrosa, velkommen inn, her er det kozlig zerru.. :P\n\n (mann 53 \u00e5r fra Sogn og Fjordane ) s\u00f8. 12 juli 2015 21:51 Privat melding \n\n@Villrosa, det tviler jeg ikke p\u00e5. :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0865d8b8-3123-4d55-b31b-22dab4d99ed3"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/klare-til-a-bygge-360-leiligheter-pa-bama/19.3290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:50Z", "text": "## Klare til \u00e5 bygge 360 leiligheter p\u00e5 Bama\n\n\n\n\u00a0\nSelvaag har kj\u00f8pt tomta til Bama p\u00e5 \u00d8kern. Her skal de bygge 360 leiligheter som alle legges ut for salg innen \u00e5ret er omme. Selvaag-direkt\u00f8ren sier han ikke er redd for at boligmarkedet skal falle.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n13.02.2014 kl 13:00\n\nI forrige uke la Selvaag 195 millioner kroner p\u00e5 bordet da de sikret seg den gamle Bama-terminalen i \u00d8kern Torgvei 30. Bama flytter til sitt nye anlegg p\u00e5 Nyland Syd innen \u00e5ret er omme. Tomta til fruktgiganten er allerede regulert for 360 boliger. \n \n\\-\u00a0 Vi er s\u00e5 vidt i gang med \u00e5 tegne de f\u00f8rste skissene. Om alt g\u00e5r etter planen, legges boligene ut for salg i oktober og byggingen starter p\u00e5 v\u00e5ren 2015, sier direkt\u00f8r i Selvaag Bolig, Baard Schumann. \n \nHan ser for seg blokkleiligheter p\u00e5 den 25.000 kvadratmeter store tomta. \n \n\\-\u00a0 Vi liker \u00e5 bygge boliger til folk flest. Det inneb\u00e6rer alt fra sm\u00e5 to-roms til store familieleiligheter, sier han. \n \nSelvaag er i full gang med \u00e5 bygge 1800 boliger p\u00e5 L\u00f8ren, p\u00e5 motsatt side av Ringveien. Dette blir deres f\u00f8rste spadetak p\u00e5 \u00d8kern.\n\n\\-\u00a0 Det er p\u00e5 tide \u00e5 komme i gang p\u00e5 \u00d8kern. Jeg tror ogs\u00e5 at de som bor i n\u00e6rheten av Bama-terminalen ser fram til dette.\u00a0 \n \n\u00a0\n\n### Store planer\n\nSchumann mener at L\u00f8ren og n\u00e5 \u00d8kern er f\u00f8rste steg p\u00e5 veien mot \u00e5 starte en storstilt boligbygging i Groruddalen. \n \n\\-\u00a0 Vi er n\u00f8dt til \u00e5 starte her nede og jobbe oss oppover. Prisen i omr\u00e5det er en avgj\u00f8rende faktor, i tillegg m\u00e5 vi vurdere hvor fort et omr\u00e5de blir transformert. For bare to \u00e5r siden var ikke \u00d8kern spesielt aktuelt, men n\u00e5 er en ny skole kommet og det er bygd Ring 3-tunnel. Da blir omr\u00e5det straks mer interessant, mener han. \n \nSchumann peker ogs\u00e5 p\u00e5 at Steen og Str\u00f8m planlegger \u00e5 bygge et gigantisk kj\u00f8pesenter p\u00e5 \u00d8kern, mens den nye L\u00f8rensvingen p\u00e5 t-banen er i ferd med \u00e5 bli bygd.\n\n\\-\u00a0 Alle slike faktorer gj\u00f8r dette omr\u00e5det veldig interessant for oss, sier han. \n \n\u00a0\n### D\u00e5rlig salg\n\nBoligprisene i Oslo har generelt hatt et fall det siste \u00e5ret. Nyboligmarkedet har g\u00e5tt enda d\u00e5rligere. \n \n*-\u00a0 Er dette et risikabelt prosjekt?* \n \n\\-\u00a0 Fra v\u00e5ren i fjor har nyboligsalget g\u00e5tt d\u00e5rlig. Fjerde kvartal i 2013 var en katastrofe der vi bare solgte 61 boliger mot 150 \u00e5ret \u00e5r. N\u00e5 ser vi imidlertid at folk er tilbake p\u00e5 visning og det ble omsatt like mange boliger i januar i \u00e5r som i fjor, p\u00e5peker han. \n \nSelvaag-direkt\u00f8ren mener nyboligmarkedet vil skyte fart etter p\u00e5ske fordi man f\u00f8rst m\u00e5 f\u00e5 solgt unna bruktboliger.\n\n\\- Med dette understreker vi at vi tror p\u00e5 markedet. Jeg har v\u00e6rt med s\u00e5 lenge at korte stopp i markedet ikke skremmer meg. \n \n\u00a0\n### Er optimist\n\n*- S\u00e5 du frykter ikke ytterligere prisfall?* \n \n\\-\u00a0 I det siste har psykologi spilt en viktig rolle, men lav rente, lav arbeidsledighet og befolkningsvekst gir all grunn til optimisme. Om ogs\u00e5 bankene l\u00e5ner ut mer penger, vil omsetningen stige, sp\u00e5r Schumann. \n \nHan liker godt at finansdepartementet gir signaler om at betjeningsevne er viktigere enn egenkapital n\u00e5r bankene skal l\u00e5ne ut penger. \n \n\\-\u00a0 For meg er det tydelig at egenkapitalkravet skal ned. Det er et helt riktig signal \u00e5 gi, avslutter han.\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n## \u2013\u00a0Fakta har makta\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n\n\n\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n - Skolebehovsplan\n - \nDen store nyheten for den nye skolebehovsplanen er ny skole p\u00e5 Voldsl\u00f8kka med idrett og kultur i mente. Men det skal ikke st\u00e5 stille i Groruddalen -\u00a0og planen er \u00e5 gj\u00f8re skolene enda mer til lokale knutepunkt.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10c60f22-ac27-46f1-8953-68144d808d47"} +{"url": "http://cinerama.no/genre/741363/eventyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:24Z", "text": "Uten tvil fjor\u013arets mest fjollete norske film, som ikke engang n\u013ar forgjengeren opp til anklene. Enkelt og greit en mislykket og rotete pastisj.\n\n\n\nStar Wars: The Force Awakens (2015) \nDa kan vi puste lettet ut. Overgangen til Disney har ikke skadet Star Wars, tvert imot ser det til at serien er i de beste hender. Her f\u013ar fans og fanatikere det vi vil ha av referanser og callbacks, men nok nytt til at det blir spennende.\n\n\n\n\n\n\nAmazonia (2013) \nFin familiefilm med mengder av spenning og et vakkert, underliggende budskap.\n\n\n\nJurassic World (2015) \nFilmen viser hyppig til den forrige trilogien, f\u0159rst og fremst til den sm\u013att legendariske f\u0159rstefilmen. Men ikke la deg lure, dette er en reboot og praktisk talt en remake, bare med bedre effekter og mindre sjarm.\n\n\n\nTomorrowland (2015) \nEntusiasme og positivitet er beskrivende ord for Tomorrowland, som er en fartsfylt thriller for hele familien.\n\n\n\nDisney-festen som gikk over styr \u2013 maken til kaotisk og masete film er det lenge siden jeg har sett.\n\n\n\nDette er den desidert st\u0159rste kalkunen som kom i fjor. Seventh Son er en lidelse \u013a se gjennom, og er en stor skamplett p\u013a alle de involverte sine CVer.\n\n\n\nCinderella (2015) \nVakker visuell fest i en stilsikker tolkning av det kjente eventyret alle kjenner. Noe nytt og bra, men ogs\u013a noen tamme \u0159yeblikk.\n\n\n\nAvslutningen p\u013a filmatiseringen av Tolkiens univers er en verdig og storsl\u013att aff\u0107re, som nok vil dele publikum i to med sitt \u2013 i manges \u0159yne - pomp\u0159se uttrykk.\n\nPaddington (2014) \nRidley Scott gyver igjen l\u0159s p\u013a sverd og sandaler, denne gangen med historien om Moses. Det er sant og si ingen kalkun, men filmen klarer likevel ikke \u013a ta av, altfor mye har g\u013att galt her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebe83e32-c616-4ca1-bd55-e5df38982afd"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/sony_walkman_a826/53274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:16Z", "text": "\n\n# Sony Walkman A826\n\n - Kommentarer (16)\n - Johan Mangseth\n - 25\\. juni 2008 - 14:00 Endret 6. juli 2008 - 17:04 \n\n**Sony A820-serie**\n\nKapasitet: 4, 8 & 16 GB flashminne \nBatteritid: 36 timer lyd, 10 timer video \nDimensjoner: 9,4 x 5 x 0,9 cm \nVekt: 58 gram \nFarge: Sort, hvit, beige, rosa \nSkjerm: 2,4 tommer LCD, 240 x 320 piksler \nFormatst\u00f8tte: MP3, WMA, AAC, PCM, MPEG4, JPEG \nAnnet: Innebygget Bluetooth, equalizer, bilde- og videoviser \n \nTestet med programvareversjon 1.01 \n\n**Sony A820-serie**\n\nKapasitet: 4, 8 & 16 GB flashminne \nBatteritid: 36 timer lyd, 10 timer video \nDimensjoner: 9,4 x 5 x 0,9 cm \nVekt: 58 gram \nFarge: Sort, hvit, beige, rosa \nSkjerm: 2,4 tommer LCD, 240 x 320 piksler \nFormatst\u00f8tte: MP3, WMA, AAC, PCM, MPEG4, JPEG \nAnnet: Innebygget Bluetooth, equalizer, bilde- og videoviser \n \nTestet med programvareversjon 1.01 \n\nTakk til Komplett.no for l\u00e5n av Sony A826.\n\nWalkman er et historisk navn n\u00e5r det gjelder b\u00e6rbar lyd. Selv om de f\u00f8rste produktene n\u00e5 har veteranstatus, er Walkman-navnet stadig like aktuelt.\n\nVi har tatt en titt p\u00e5 MP3-spiller-flaggskipet i Walkman-rekken: A826. Spilleren har en romslig skjerm og stilfull design, s\u00e5 vel som innebygget Bluetooth.\n\n\n\nA826 ligger godt i h\u00e5nden\n\n\n\n\n\nSpilleren er utstyrt med stroppefeste\n\n\n\nDet medf\u00f8lger en praktisk st\u00f8tte \n\nSony har lagt ved et par \u00f8replugger og en st\u00f8tte til spilleren i tillegg til en manual, en data-CD, samt en overf\u00f8ringskabel av egen standard. Du er avhengig av denne kabelen b\u00e5de for \u00e5 lade og for \u00e5 laste over filer til spilleren.****\n\n#### **Oser av kvalitet**\n\nA826 har en stilfull design, og aluminiumsdetaljene bidrar til et godt kvalitetsinntrykk. Forsiden domineres av rene flater og en relativt stor skjerm. Den avrundede og flate formen gj\u00f8r at A826 ligger godt i h\u00e5nden, og det virker som om spilleren t\u00e5ler en st\u00f8yt.\n\nTastene til A826 er spredt over to flater, der de fleste sitter foran. I midten av de fire retningstastene finner vi spill av/pause-tasten, og tilbake- og valgtasten sitter p\u00e5 hver sin side av firkanten. Disse to tastene stikker for lite ut fra flaten, slik at du nesten ikke merker dem. Dette gj\u00f8r at du ofte blir usikker p\u00e5 om du har trykket, men etter litt tilvenning fungerer l\u00f8sningen greit.\n\nP\u00e5 h\u00f8yresiden sitter en dedikert volumtast, sammen med en tast for \u00e5 aktivere Bluetooth, og en bryter for \u00e5 aktivere tastesperren. Nullstillingshullet finnes p\u00e5 baksiden, sammen med festet til den praktiske st\u00f8tten som f\u00f8lger med. St\u00f8tten henger i stroppefestet, og kan festes p\u00e5 baksiden slik at du kan stille opp spillere p\u00e5 pulten eller bordet.\n\nInngangen for hodesett er plassert p\u00e5 undersiden, sammen med PC-inngangen.\n\nEtter en lengre periode med Walkman-spillere l\u00e5st til en elendig programvare, tok Sony til fornuft. N\u00e5 er alle produsentens mp3-spillere \u00e5pne, slik at spilleren dukker opp som en flyttbar disk i utforskeren, og det er bare \u00e5 dra filene over.\n\nSony har lagt ved programmet Media Manager Lite. Vi ser ingen grunn til \u00e5 installere dette, da programvaren er b\u00e5de treg og funksjonsfattig.\n\n#### **Sony har glemt videokonverterer**\n\nVi hadde forventet at Sony la ved et program for \u00e5 konvertere videofilene dine til et format A826 forst\u00e5r. Men du er alts\u00e5 selv n\u00f8dt til \u00e5 finne et program som gj\u00f8r jobben \u2013 vi brukte Daniusoft Digital Media Converter som koster et par hundre kroner, men det finnes ogs\u00e5 gratis alternativer, som for eksempel Koyote Free Video Converter.\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n#### \n \n#### **Mobilinspirert meny** \n\nMenyene i A826 er tilsvarende de vi finner i forgjengeren A810. De virker gjennomarbeidet, og kan minne om menyer vi finner mobiltelefoner. Det meste er logisk lagt opp, og spilleren umiddelbart p\u00e5 valgene du gj\u00f8r.\n\nMen selv om navigeringen er enkel, oppleves den imidlertid ikke fullt s\u00e5 intuitiv som hos konkurrerende spillere fra eksempelvis Apple og Creative. Menyene har heller ikke norsk spr\u00e5k.\n\nDu kommer til menyroten ved \u00e5 holde inne tilbaketasten \u2013 her er ni ikoner stilt opp i et oversiktlig rutenett. N\u00e5r du velger et ikon, f\u00f8res du til en undermeny som lister opp videre valg.\n\nA826 kan sortere musikken din etter spor, album, artist, sjanger, utgivelses\u00e5r, spillelister eller du kan navigere etter mappesystem. Du har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 s\u00f8ke etter filer. Avspillingsskjermen gir deg all informasjon om den aktuelle filen.\n\nGjenv\u00e6rende batteri samt hva som spilles av vises p\u00e5 bunnen av skjermen. Du kan til enhver tid trykke p\u00e5 valgtasten, for \u00e5 f\u00e5 opp aktuelle valg. Vi fant det sv\u00e6rt praktisk med de dedikerte volumtastene, som gj\u00f8r at du enkelt kan justere lydniv\u00e5et, hvor enn du m\u00e5tte befinne deg i menyene.\n\nI videomenyen vises filmene med et miniatyrbilde, i tillegg til filens navn og lengde.\n\n#### **Topp \u00f8replugger** \n\n\n\n\u00d8repluggene har en noe s\u00e6r form\n\nSony er kjent for god lyd, og A826 er intet unntak. Men det som overrasket oss mest var de medf\u00f8lgende \u00f8repluggene. Ved siden av at de leveres i matchende farge, og med silikonhetter i tre st\u00f8rrelser, yter de topp lyd, som langt p\u00e5 vei kan sammenliknes med Koss Portapro.\n\nLydbildet holder god dybde og h\u00f8y detaljrikdom gjennom hele registeret. Velbalansert bass og diskant, kombinert med et suverent mellomregister bidrar til en levende og sv\u00e6rt god lydopplevelse.\n\nEr du virkelig kresen p\u00e5 lyd, er ikke A826 kraftig nok til \u00e5 drive entusiasthodesett tilfredsstillende. Selv om den gj\u00f8r det godt h\u00f8yere oppe i registeret, mangler dybde og presisjon, spesielt p\u00e5 bassdelen. Typiske store \u00f8reklokker med h\u00f8y pris, b\u00f8r du alts\u00e5 holde deg unna.\n\nDu kan tilpasse lydbildet med den innebygde equalizeren. I tillegg er A826 utstyrt med en lydforbedringsteknologi som skal kunne l\u00f8fte lydkvaliteten betraktelig p\u00e5 h\u00f8yt komprimerte filer.\n\nSony oppgir at A826 holder til 36 timer lydavspilling, men spilleren klarte kun 33 timer under v\u00e5re m\u00e5linger. Uansett m\u00e5 dette sies \u00e5 v\u00e6re en sv\u00e6rt god batterilevetid. Har du Bluetooth aktivert halveres batterilevetiden, og vel s\u00e5 det.\n\n#### **Egnet skjerm** \n\n\n\nA826 har noks\u00e5 lik st\u00f8rrelse som et kredittkort\n\nSkjermen til A826 fungerer ypperlig, og selv i sollys kan den enkelt leses av. Den er ogs\u00e5 godt egnet til \u00e5 vise bilder og video.\n\nBildene vises med god fargegjengivelse, og du kan velge om bildene skal vises st\u00e5ende eller liggende p\u00e5 skjermen. Det er ogs\u00e5 mulighet for framvisning med et gitt intervall mellom hvert bilde.\n\nA826 gj\u00f8r ogs\u00e5 avspilling av video godt. Bildet er skarpt, og fargene naturtro. Skjermen er imidlertid ikke i bredformat, slik at 16:9-filmer f\u00e5r en sort stripe i topp og bunn. Skal vi v\u00e6re pirkete, kunne \u00f8nsket oss bedre sortbalanse, og noe h\u00f8yere kontrast.\n\n2,4 tommer er ogs\u00e5 for lite \u00e5 titte p\u00e5 over lengre perioder, og A826 er mer ment for musikkvideoer og kortere episoder framfor spillefilmer.\n\nSony oppgir at batteriet klarer hele 10 timer med videoavspilling \u2013 dette er kanskje litt optimistisk, da vi m\u00e5lte 8 timer. Likevel er dette et sv\u00e6rt akseptabelt resultat, og klart bedre enn konkurrentene.\n\n#### **Praktisk med Bluetooth** \n\nA826 er utstyrt med Bluetooth, men Sony har valgt \u00e5 begrense mulighetene til kun tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av lyd \u2013 du kan med andre ord ikke overf\u00f8re filer tr\u00e5dl\u00f8st fra din datamaskin.\n\nN\u00e5r det er sagt, er Bluetooth sv\u00e6rt kjekt \u00e5 ha, kanskje spesielt under trenings\u00f8kter, s\u00e5 du kan slippe \u00e5 tenke p\u00e5 ledninger. Dette krever selvf\u00f8lgelig at du g\u00e5r til innkj\u00f8p av et dugelig Bluetooth-hodesett. St\u00f8tten s\u00f8rger ogs\u00e5 for at A826 kan ogs\u00e5 kobles til et utvalg stereoanlegg. Standarden som brukes er Bluetooth med A2DP-profilen.\n\nUtover dette har A826 s\u00e5 \u00e5 si ingen ting ekstra \u00e5 by p\u00e5. Ikke nok med at Sony har droppet b\u00e5de FM-radio og diktafon \u2013 spilleren har verken tekstleser, spill, eller noen form for alarm eller tidtaker. Sistnevnte kan bli et savn for den l\u00f8peglade.\n\n#### **Konklusjon** \n\n\n\n\\- Mangler FM-radio og diktafon \n\\- Egen standard p\u00e5 kabel \n\\- H\u00f8y pris\n\nSony har gjort en god jobb med flaggskip, A826. Designen er b\u00e5de slank og stilig, og kvalitetsinntrykket p\u00e5 topp.\n\nDessuten er A826 noks\u00e5 brukervennlig, med mobilinspirerte menyer og dedikerte volumkontroller. At den mangler norsk spr\u00e5k kan imidlertid v\u00e6re en ulempe for mange.\n\nA826 kan skryte av medf\u00f8lgende \u00f8replugger som danker ut alle konkurrenter, og spilleren leverer sv\u00e6rt god lyd.\n\nVi er ogs\u00e5 forn\u00f8yde med visningen av bilder og video, og skjermen til A826 oppleves b\u00e5de skarp og med naturtro farger.\n\nBluetooth-st\u00f8tten er ogs\u00e5 kj\u00e6rkommen, og den vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme vedsettes h\u00f8yt av joggeren som ikke lenger trenger plages med ledninger. Bluetooth er imidlertid det eneste ekstra som er \u00e5 finne p\u00e5 A826, og vi savner b\u00e5de FM-radio, diktafon og alarmklokke og tidtaker.\n\nA826 stiller i en t\u00f8ff klasse, med hovedkonkurrenten Creative Zen. For om du klarer deg uten Bluetooth, tilbyr denne st\u00f8tte for minnekort og FM-radio til en langt bedre pris.\n\nSandisk Sansa View er ogs\u00e5 et rimeligere alternativ, med FM-radio og st\u00f8tte for microSD-kort. Den er imidlertid noe st\u00f8rre, og uten Bluetooth.\n\nVi er usikre om A826 klarer \u00e5 st\u00e5 imot konkurransen, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 den relativt h\u00f8ye prislappen. Men \u00f8nsker du en premiumspiller med god lyd og Bluetooth er A826 v\u00e6rt \u00e5 ta med i vurderingen.\n\nFor deg som vil ha st\u00f8rre kapasitet, har Sony to identiske MP3-spillere i A820-serien med mer kapasitet. A828 har 8 GB lagringsplass, mens A829 har 16 GB. Prisforskjellen er henholdsvis 400 kroner eller tusenlappen ekstra for ekstra lagringsplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39769dfb-23b3-4537-a03b-c22a2d612cbb"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/470941-Skrytetr%C3%A5d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:01Z", "text": "# Skrytetr\u00e5d\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra \u00d8stfold) on. 27 april 2011 19:44 Privat melding \n\nHer kan du legge ut litt skryt av deg selv som du sikkert har fortjent, ikke v\u00e6r beskjeden\\! Har du gjort noe fantastisk bra i det siste? Andre folks mening betyr ingenting i denne sammenheng. \n \nJeg starter med at jeg har hatt eksamen idag og tror jeg sto. Farmakologi der m\u00e5 man ha alt riktig... men kan v\u00e6re at jeg blir felt p\u00e5 avrundingsfeil.. Anyway, jeg er stolt\\! Hahah\\! \n \nHva gj\u00f8r deg stolt og hvis du ikke har noen grunn s\u00e5 dikt opp en\\! Gj\u00f8r deg selv stolt og skriv bra\\! :) \n;) \n \nSkrivefeil er tillatt.\n\nSkjult ID med pseudonym neptun on. 27 april 2011 19:52 \n\nJeg har tatt frem sykkelen og sykler n\u00e5 til jobb daglig\\!\n\nJeg skiftet til sommerdekk heeelt alene i dag\\! :D\n\nJeg sykler ogs\u00e5 til jobb daglig, men bor bare 800 meter unna s\u00e5 det er ingen stor prestasjon akkurat... Men at jeg fikk ut fingern og gjennomf\u00f8rte sykkelturen min gjennom Oslo p\u00e5 langs (nesten) p\u00e5 l\u00f8rdag er jeg godt forn\u00f8yd med. \n \nOgs\u00e5 er jeg litt stolt over at jeg, som den meget sjenerte personen jeg er, har begynt \u00e5 spille badminton i klubb uten \u00e5 ha en fast partner \u00e5 spille med.\n\nSkjult ID med pseudonym Snik on. 27 april 2011 20:51 \n\nstolt over at jeg ikke har r\u00f8rt alkohol p\u00e5 3 dager. Det var min store prestasjon\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra Akershus) on. 27 april 2011 20:59 Privat melding \n\nGratulerer med gjennomf\u00f8rt og mest sannsynlig best\u00e5tt eksamen BareBea\\! \n \nHva jeg er stolt av??? Hmmm, kanskje det at jeg er et tvers igjennom \u00e6rlig, respektfullt og hyggelig menneske... Og det at jeg som alenemor til 3 med en krevende jobb (100 % stilling) snart har gjennomf\u00f8rt 45 stp videreutdanning i \u00e5r, samtidig som jeg oppretholder livsstilsendringen fra 2 1/2 \u00e5r tilbake. Spiser sunt og trener regelmessig... \n \nOg s\u00e5 skj\u00f8nner jeg at jeg har grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt av at jeg svarer ALLE som henvender seg til meg, enten det er p\u00e5 nett eller andre steder :)\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Oslo) on. 27 april 2011 21:05 Privat melding \n\nBareBea10, gratulerer med vel overst\u00e5tt eksamen\\! Deilig. (Til det mindre behagelige: har du mange igjen?) \n \nJeg er godt forn\u00f8yd med at jeg ikke har latt meg vippe helt av pinnen og kastet meg inn i kranglinga p\u00e5 forumet med det samme jeg satte mine taster p\u00e5 dette stedet. Dessuten er jeg forn\u00f8yd p\u00e5 generelt grunnlag, og det er da virkelig en bragd :)\n\nSkjult ID med pseudonym trimmtrab on. 27 april 2011 21:08 \n\nHaha, jeg er ogs\u00e5 imponert av at Etc. ikke har kastet seg inn i en krangel. ;) \n \nJeg skryter av meg selv p\u00e5 ABCDE. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 utf\u00f8re dekomprimering og n\u00f8dtrakeotomi, men sliter med frivillige. Anyone? ;p\n\nJeg har vasket leiligheten\\! \\*Stolt\\*\n\nSkjult ID med pseudonym barebea on. 27 april 2011 21:44 \n\nDet er lov til \u00e5 skryte av barna sine her inne ogs\u00e5. Vi tok kveldsstellet i stad, og 8\u00e5ringen spurte meg: \n\"Vet du hva mamma, Lady Gaga er verdensmester i stripping\\! \n\"\u00c5? sier du det? \n\"Ja, stripping, ikke strikking\\! \n\"Vet du hva stripping er da? \n\"Ja, jeg har h\u00f8rt om det p\u00e5 nyhetene eller noes\u00e5nt. \n\"Er det \u00e5 v\u00e6re naken mamma?\" \n(..) Nei man kaster noen kl\u00e6r og beholder trusa (tenkte damage control ) \n\"\u00c5\u00e5, jeg vet ikke helt hva det er for noe egentlig. \n(\u00e5 n\u00e5 som jeg har forklart det..) \n\"Kan gutter ogs\u00e5 strippe? \n\"Ja \n\"Hvaaa? \n\"Men hva er stripping? Hvorfor ser du p\u00e5 meg som du vet det? \n\"Men jeg vet ikke hva det er.\" \n\"Mamma du er 40, du er voksen\\! \" \n\"N\u00e5 vet jeg det, man st\u00e5r s\u00e5nn foran en stang\" 8\u00e5ringen gj\u00f8r noen obskure bevegelser hentet av Lady Gaga. \n \nIngen moral i dette, ville bare dele :)\n\ns\u00e5 flinke dere er\\! \\*gir alle en fortjent klapp p\u00e5 skuldra\\* :o)\n\nSkjult ID med pseudonym barebea on. 27 april 2011 22:09 \n\nKom igjen du ogs\u00e5 Bollox, du har sikkert gjort noe bra i dag eller uka som var? :)\n\nSkjult ID med pseudonym sheldon on. 27 april 2011 22:12 \n\nJeg har snakket med Bollox i tlf i dag mens jeg var p\u00e5 Kiwi. Og Bollox gj\u00f8r meg varm i hele kroppen...Det vil jeg skryte av.\n\nSkjult ID med pseudonym barebea on. 27 april 2011 22:14 \n\n:D \\!\n\nSkjult ID med pseudonym bollox on. 27 april 2011 22:15 \n\n@barebea: jeg er god til \u00e5 gi kudos til de som fortjener det.. det er vel bra? :o) \n \n@sheldon: du skal ogs\u00e5 ha skryt fordi du er flink til \u00e5 gi skryt\\! -og for \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 f\u00f8le meg vel :o)\n\nSkjult ID med pseudonym barebea on. 27 april 2011 22:26 \n\n@bollox - det merket jeg da med engang, men jeg ville ha folk til \u00e5 skryte av seg selv\\! tror man m\u00e5 bare \u00f8ve seg p\u00e5 det avogtil\\! :) \nOg faktisk f\u00f8ler jeg meg s\u00e5 flink med at jeg startet denne tr\u00e5den s\u00e5 jeg skal unne meg ei \u00f8l, og s\u00e5 logger jeg ut\\! \n:) \n \nog lykke til med sheldon ;) \n \n\\*ja la den leve...\n\nSkjult ID med pseudonym Larsa on. 27 april 2011 22:56 \n\nA p\u00e5 massasjeeksamen \\!\n\n@trimmtrab \nJa, det er du vel\\! Det har holdt hardt, men jeg har ingen ambisjoner om noe lignende i andre sammenhenger, s\u00e5, ja, vi ses ;) \n \n@BareBea \nAh, f\u00e5r en befriende kjeftefri tr\u00e5d \\!\n\nJeg stolt over alle som er stolte her. \nDet gleder meg. \nDet er jeg stolt over.\n\nStolt over \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vestlandet i str\u00e5lende v\u00e6r\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym barebea on. 27 april 2011 23:45 \n\nAh for en fin tr\u00e5d\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym bollox to. 28 april 2011 08:07 \n\ntusen takk, barebea :o) \n \n@Kvinne81: holder du litt p\u00e5 godv\u00e6ret? jeg drar vestover i morra :o)\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo) to. 28 april 2011 10:05 Privat melding \n\nJeg v\u00e5knet i g\u00e5r til et tapt anrop fra et ukjent nummer, og ved n\u00e6rmere ettersyn viste det seg \u00e5 v\u00e6re selveste Gunnar S\u00f8nsteby som hadde ringt. Jeg m\u00e5tte jo ringe tilbake, men i l\u00f8pet av v\u00e5r ti sekunder lange samtale sa han ikke stort mer enn \"Nei her er det n\u00e5 g\u00e6rnt\". Og jeg som trodde de hadde sendt Kjakan p\u00e5 meg for \u00e5 rekrutere meg til HV.. \n \nUansett. Artig? Jepp. Stolt? Noe s\u00e5 inn i svarte granskauen.. Det finnes knapt en mann p\u00e5 denne jord jeg respekterer mer enn Norges mest dekorerte krigshelt. At det var feil nummer spiller overhodet ingen rolle. :)\n\nSkjult ID med pseudonym barebea to. 28 april 2011 10:18 \n\nHehe, veldig bra\\!\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) to. 28 april 2011 10:24 Privat melding \n\nJeg gikk en tur i \u00f8stmarka og etter en stund gikk det opp for meg at det var sol og 20grader og jeg var den eneste som ikke stresset...folk rundt meg kranglet om sykkelsti og relger for sykling, de l\u00f8p i hverandre og barnefamilier skreik av full hals og en dame l\u00f8p i en annen dame med barnevogn hehe....\n\nSkjult ID med pseudonym barebea to. 28 april 2011 11:05 \n\n;) \n \nNytter ikke \u00e5 skylde p\u00e5 storbymilj\u00f8 heller for ernte s\u00e5nn i NY.\n\nJeg er stolt av min tre \u00e5r gamle s\u00f8nn (ble 3 i Feb) har l\u00e6rt seg \u00e5 sykle uten st\u00f8tte hjul \\<3 \\!\\!\\!\\!\\!\\! \n \nog at han ogs\u00e5 har \"l\u00e6rt\" \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 slal\u00e5mski i vinter....\n\nJeg satte p\u00e5 en klesvask p\u00e5 en hverdag. :)\n\nJeg kj\u00f8rte hjem en ruset jente uten sko her for noen dager siden. Hun stod forlatt i veikanten og haiket. Jeg plukket henne opp og greide ikke \u00e5 si nei n\u00e5r hun spurte om jeg kunne kj\u00f8re henne. Var en lang biltur og jeg hadde i utgangspunktet ikke tid, men f\u00f8lte der var p\u00e5 sin plass.\n\nhar jeg deaktivert profilen min her inne :-)\n\nHatt en veldig produktiv dag p\u00e5 jobb :) \nVasket og ryddet leiligheten :) \nSyklet 5 mil :) \nOg masse energi til overs og s\u00e5 f\u00e5r man se hva bursdagen i morgen bringer :)\n\nSkjult ID med pseudonym Flux ti. 16 juli 2013 19:58 \n@oooh-yeah: fordi du har funnet den store kj\u00e6rligheten, eller fordi du er lei av sukkerfolket? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Flux ti. 16 juli 2013 19:59 \n\nhmmmmm .. tenker og tenker men kan ikke komme p\u00e5 noe bra jeg har gjort i dag ...\n\nSkjult ID med pseudonym sven o ti. 16 juli 2013 20:06 \n\nI dag har \u00e6 ringt mi kj\u00e6re datter og fortalt kor glad \u00e6 e i ho.\n\nSkjult ID med pseudonym Smylfz ti. 16 juli 2013 20:24 \n\nJeg ryddet bilen f\u00f8r jeg dro p\u00e5 jobb i dag\\! :-D \nDen har ikke vasket seg da, men den ble kvitt en ikeapose med kl\u00e6r, sko og annet som hadde hopet seg opp i l\u00f8pet av de siste ukene, og s\u00e5 satte jeg p\u00e5 en maskin med kl\u00e6r, og hang opp, yey\\! :-) \n \nEr ogs\u00e5 bittelitt stolt av at jeg er inne i min tolvte time p\u00e5 jobb tiltross for str\u00e5lende sol, e.g at jeg ikke har kapitulert og dratt hjem, men bitt tennene sammen og fortsatt.. (sov et par timer p\u00e5 kontorgulvet isted da.. det var deilig, men kanskje ikke s\u00e5 mye \u00e5 v\u00e6re stolt av? :-)) \n \nFlinke dere er alle sammen\\! :-) \n\\*klapp p\u00e5 skulderen\\*\n\n (mann 33 \u00e5r fra Hordaland) ti. 16 juli 2013 22:35 Privat melding \nJeg spiste frokost i dag og kledde p\u00e5 meg helt uten hjelp\\!\n\nJeg.. umm.. \u00f8hhh.. jeg... Jeg vurderer \u00e5 sende en melding til ei dame her inne\\! \\*sjokkogvantro\\*\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5hh say no more........p\n\nSkjult ID med pseudonym CellularA ti. 16 juli 2013 23:15 \n\nJeg har ikke noe \u00e5 skryte p\u00e5 meg, fordi jeg har g\u00e5tt rundt i to dager og tenkt p\u00e5 noe jeg skulle si uten \u00e5 faktisk si det til den det gjaldt. og n\u00e5 angrer jeg. det handlet om \u00e5 gi komplement av utseendet til noen. man tenker at man skulle sagt noe, men var redd for at andre rundt deg ville h\u00f8re hva du sa og s\u00e5 lot du v\u00e6re. ikke noe mer enn det. f\u00f8ler meg n\u00e5 litt egoistisk over det. men sammtidig var dette en person jeg hadde m\u00f8tt kanskje en gang tidligere for flere \u00e5r siden,.. vel, det er vel ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med det gitt. :/\n\nHatt runkefri \\!\\!\\!\\!\\! (der jeg skryter av meg selv\\!\\!\\!) \nog satser p\u00e5 booty call i morgen med et par runder med en liten sukkerfr\u00f8ken:)\n\n@anonym haha epic.\n\nSkjult ID med pseudonym Anonym ti. 16 juli 2013 23:50 \nTakk Christer83;)\n\nF\u00e5tt noen til \u00e5 smile, og smilt selv :)\n\nSkjult ID med pseudonym oooh-yeah on. 17 juli 2013 00:09 \n...noen ganger er det bare lov \u00e5 v\u00e6re stolte av seg selv som sagt \\! \n \nGratulerer til runkefri \\!\\! :-)\n\n@Anonym og @Christer83 \n \nKan dere ta et fellesrunk for meg?? Er k\u00e5t....\n\n@barbara \n \nTeknisk sett er det ny dag s\u00e5 ble runkefri dag men, sparer meg til i kveld;p \n(kommer det ikke bes\u00f8k s\u00e5 skal jeg ta meg en runk for deg jeg hvertfall)\n\nSkjult ID med pseudonym barbara on. 17 juli 2013 00:20 \n\nTakk @Anonym, liker tanken og skal kose selv:)\n\nPerfekt\\!\\!\\! \nDa kan du skryte av \u00e5 ha tilfredstilt noen i dag p\u00e5 denne tr\u00e5den\\!\\! \n \nDvs deg selv\\!\\! Og kanskje noen blir inspirert s\u00e5 de koser med seg selv og s\u00e5 er dominoeffekten i gang\\!\\!\\! \nSukkers store kose med seg selv dagen;p\n\nOg det er langt ifra feil @Anonym\\!;p\n\nFikk plutselig ENORMT d\u00e5rlig samvittighet @robinsve.....:) Kan dessverre ikke skryte p\u00e5 meg det samme:(\n\nKjenner jeg f\u00e5r litt omgangsyke hver gang jeg ser trynet til robinsve... Fysj\\!\n\nSyns du er s\u00f8t jeg robinsve. Litt s\u00e5nn som dukkene i Ivo Caprino filmene :)\n\nHahaha@(Skjult ID ) - on. 17 juli 00:41 \n \nS\u00f8t:)\n\nSkjult ID on. 17 juli 2013 00:46 \n\nN\u00e5ja, trynet er vel s\u00e5nn nogenlunde alminnelig, men mye av det den fyren har klart \u00e5 lire av seg p\u00e5 forum de siste \u00e5rene gj\u00f8r m\u00e6 fysisk uvel.\n\nSkjult ID on. 17 juli 2013 00:48 \n\nJeg blir fysisk uvel av folk som ikke kan skrive korrekt bokm\u00e5l eller nynorsk @(Skjult ID ) - on. 17 juli 00:46\n\nSkjult ID on. 17 juli 2013 00:49 \n\nHerregud, la folk mene det de vil og shut up\\!\n\nTror jeg endelig har laget en profil som stemmer mest med helhetsbildet av meg. (Klapper seg selv p\u00e5 skulderen). Haha, tar sin tid det her, n\u00e5r en er wannabe perfeksjonist.\n\nHar ikkje sett p\u00e5 porno p\u00e5 tre veker.\n\nSkjult ID med pseudonym deppa on. 17 juli 2013 20:04 \n\nHar tatt meg en dusj i dag.\n\nKj\u00f8pte meg og satt sammen en utegruppe s\u00e5 n\u00e5r unga kommer s\u00e5 kan vi sitte ute \u00e5 spise. :D \n \nJa, og s\u00e5 har jeg blitt Unicef fadder.\n\nSkjult ID med pseudonym Mann34 fr. 19 juli 2013 20:34 \n\nJeg har six pack og er utrolig brun etter en hel dag ute i sola\\! La merke til at jeg fikk mange lange blikk fra damene p\u00e5 stranda i dag.\n\nSkjult ID med pseudonym lettr\u00f8mme fr. 19 juli 2013 20:37 \n\nDEt var en orntli skrytt Mann34 :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 19 juli 2013 21:33 \n\nJeg har l\u00f8pt 105km de siste 30 dagene.+ to x 3,5 timers bratt fjelltur. Formen begynner \u00e5 bli god.\n\n (kvinne 36 \u00e5r fra Rogaland) fr. 19 juli 2013 21:38 Privat melding \n\nsydd gardiner og justert gardinstengene, utrolig kjedelig jobb, men n\u00e5 er det blitt s\u00e5 fint atte :D\n\nSkjult ID med pseudonym -m- fr. 19 juli 2013 21:45 \n\nhmm ikke enkleste \u00e5 svare p\u00e5. \n \nstolt av at jeg har f\u00e5tt gjort alt jeg skulle i dag :P\n\n\nstolt over at eg atter ein gang klarte \u00e5 bli solbrendt p\u00e5 skallen...:p\n\nSkjult ID med pseudonym ABBA fr. 19 juli 2013 21:58 \n\n@blindebukk \nKan du ikke for en-gangs.skyld finne p\u00e5 noe beskyttelse... mot sola ?\n\nsette p\u00e5 ein cd med abba kanskje?:)\n\nV\u00e6rt p\u00e5 Herr\u00e4ng og l\u00e6rt masse i forbindelse med lindy hop... Og l\u00e6rte meg der ett eller annet om hvor lett det er \u00e5 by opp til dans. Det ble mange danser p\u00e5 tirsdagen (blues og lindy) og onsdagen (lindy).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac715d8f-769e-4112-afef-9e3b92ac6522"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/4-vindurammer-uten-glass/196196", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:38Z", "text": "# Anbud 4 vindurammer, uten glass \n\nRegistrert Dato: Onsdag 16. Mai 2012\n\nJeg har 2 gamle vinduer jeg vil skifte, men glass er god. \nDet betyr \u00e5 lage 4 rammer p\u00e5 st\u00f8rrelsen ca. 40x86, \nbruke gamle beslag og henglser. \nFint hvis snekkeren kan ta alle m\u00e5linger hjemme og f\u00e5 dem lagt i verksted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9daa7f9-2b5e-4e53-a4df-4907ef34294d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tyver-brukte-biler-som-rambukk-277803b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:06Z", "text": "# Tyver brukte biler som rambukk\n\nOppdatert: 29.sep.2008 10:43\n\nPublisert: 29.sep.2008 08:41\n\n \nTo biler ble brukt som rambukk i to innbrudd hos urmakere i Lillehammer natt til mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMed bare ett minutts mellomrom dundret to biler inn i henholdsvis Urmaker A.J. Mohn og Harald Andresen i Storgata i Lillehammer, skriver gd.no.\n\nPolitiet mener bilene, en Audi og en Mercedes, begge var stj\u00e5let. Tyvene kom seg unna med klokker verdt flere hundre tusen kroner fra begge forretningene.\n\nBegge urmakerforretningene ble p\u00e5f\u00f8rt store materielle skader. Siden den ene politipatruljen som var p\u00e5 vakt i distriktet var sendt til Ringebu etter et butikkinnbrudd, fantes det ikke tilgjengelig politi i Lillehammer da innbruddene ble varslet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dca6de7d-2b00-427c-ad15-5d0b9209cd61"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article668404.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:49Z", "text": "# Gressplen: Klippe plenen\n\n### Gartnerne klipper ofte og lite. Her ser du hvorfor.\n\n\n\n\u00d8ivind Lie,\n\n\n\n\n\n#### Plenen blir ikke pen uten n\u00e6ring\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Her er de beste gressklipperne\n\nMette Karlsrud Stene-Johansen\n\nGj\u00f8r du dette riktig slipper du unna mye av vedlikeholdet av plenen,slik som luking og fjerning av mose.\n\n\\- \u00c5 klippe klippe plenen ofte og riktig sparer du tid p\u00e5 i det lange l\u00f8p, sier Petter Rogneby, gartner og trepleier hos Hageform.\n\n\\- Klipper du plenen helt ned for at det skal bli lenge til neste klipp har du ikke spart tid, men heller gitt deg selv mye ekstra arbeid, forklarer gartneren.\n\nHer gir han tipsene som vil gi deg en frodig plen, fri for ugress:\n\n#### Oppsamler eller bioklipp\n\nF\u00f8rst og fremst m\u00e5 du avgj\u00f8re om du skal kj\u00f8re bioklipp eller oppsamler. Oppsamler er greit hvis gresset er langt, men du f\u00e5r et avfallsproblem om du ikke er veldig god p\u00e5 kompost.\n\nBioklipp er bra p\u00e5 to m\u00e5ter; du slipper \u00e5 samle opp gresset og du gj\u00f8dsler plenen. Men det forutsetter at du klipper ofte og lite slik at du ikke kveler plenen.\n\n#### Klippeh\u00f8yde\n\nKlippeh\u00f8yden skal v\u00e6re p\u00e5 mellom 50 og 120 millimeter. Still den likt p\u00e5 alle hjulene.\n\n#### Unng\u00e5 mose\n\nIkke klipp plenen helt ned slik at det g\u00e5r lang tid til neste klipp. Da slipper lyset til i bunnen, noe som gir ugress og mose gode vekstvilk\u00e5r.\n\n#### Tett plen\n\nN\u00e5r et gresstr\u00e5 klippes kommer nye skudd. Derfor blir plenen tettere jo oftere du klipper den.\n\n#### Slip knivene\n\nKnivene p\u00e5 en gressklipper b\u00f8r slipes mellom en og tre ganger i \u00e5ret, avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 plenen.\n\nKikk p\u00e5 et gresstr\u00e5. Er det flisete tyder det p\u00e5 at knivene er sl\u00f8ve.\n\n#### Tilpass farten\n\n\u00c5 klippe ofte betyr ikke n\u00f8dvendigvis at du bruker mer tid p\u00e5 klippingen. Det er slik at farten skal tilpasses lengden p\u00e5 gresset. Langt gress, sakte fart og omvendt.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dde6546-e5ed-4b38-8677-4ff2620cbe53"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Devereux,_2._jarl_av_Essex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "# Robert Devereux, 2. jarl av Essex\n\n\n\nSamtidig portrett av Robert Devereux, av Marcus Gheeraerts den yngre.\n\n**Robert Devereux, 2. jarl av Essex** (f\u00f8dt 10. november 1566, d\u00f8d 25. februar 1601) var en av Elizabeth I av Englands favoritter. Han var en dyktig milit\u00e6r kommandant, men endte opp med \u00e5 trosse dronningen og bli henrettet for h\u00f8yforr\u00e6deri.\n\n\n\nEssex' hustru Frances Walsingham og deres s\u00f8nn Robert. Samtidig portrett av Robert Peake den eldre, 1594.\n\nHan ble f\u00f8dt i Netherwood i Cumbria, som s\u00f8nn av Walter Devereux, 1. jarl av Essex og Lettice Knollys. Han ble oppdratt p\u00e5 sin fars eiendom i Wales, og tok utdannelse ved Trinity College i Cambridge. Da faren d\u00f8de i 1576 arvet han tittelen jarl av Essex. Moren giftet seg p\u00e5 nytt med Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, som lenge hadde v\u00e6rt dronningens favoritt. Roberts oldemor Mary Boleyn var s\u00f8ster av Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre hustru.\n\nEssex utf\u00f8rte milit\u00e6rtjeneste under sin stefar, og ble s\u00e5 introdusert ved hoffet hvor han vant dronningens gunst. I 1590 giftet han seg med Frances Walsingham, datter av sir Francis Walsingham og enke etter sir Philip Sidney. Sidney, som var en nev\u00f8 av Leicester, falt i slaget ved Zutphen hvor Essex hadde utmerket seg.\n\n## Hoffkariere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEssex ble introdusert ved hoffet i 1584, og innen 1587 var han dronningens favoritt. Hun satte pris p\u00e5 hans livlige gemytt og hans veltalenhet og p\u00e5 hans evner som underholder. Hun gav ham kongelig monopol p\u00e5 import av s\u00f8te viner, slik at han kunne kreve skatt p\u00e5 disse. Samtidig skulle det vise seg at Essex undervurderte dronningen, og p\u00e5 grunn av sin avstamning fra Henrik VI s\u00e5 han seg selv som hennes likeverdige. Etterhvert viste han mangel p\u00e5 respekt for henne, og han var negativ til den innflytelse hennes f\u00f8rstesekret\u00e6r sir Robert Cecil hadde.\n\nEtter Leicesters d\u00f8d i 1588 ble Essex hans etterf\u00f8lger som Master of the Horse. I 1589 var han med Francis Drakes store engelske fl\u00e5te, som seilte til Den iberiske halv\u00f8y i et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utnytte fordelen etter den spanske armadas nederlag \u00e5ret f\u00f8r. Dronningen hadde gitt Essex ordre om ikke \u00e5 delta i ekspedisjonen, men han kom f\u00f8rst tilbake etter at man hadde mislykkes i \u00e5 ta Lisboa. I 1591 fikk han kommandoen over en styrke som ble sendt for \u00e5 assistere Henrik IV av Frankrike, og i 1596 utmerket han seg under erobringen av C\u00e1diz.\n\nUnder ekspedisjonen til Azorene i 1597 var Walter Raleigh hans nestkommanderende. Essex trosset dronningens ordre da han begynte \u00e5 forf\u00f8lge den spanske skattefl\u00e5ten uten f\u00f8rst \u00e5 sette den spanske marinen ut av spill.\n\n## Irland\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEssex st\u00f8rste feilgrep skjedde da han var stattholder i Irland. Dette var et embete han snakket seg til, p\u00e5 et tidspunkt hvor det l\u00e5 store utfordringer foran stattholderen. I det midtre stadiet av ni\u00e5rskrigen (1595\u20131603) var det ingen annen engelsk kommandant som klarte \u00e5 takle det enorme presset mot kronens styrker i Irland. Man trengte langt st\u00f8rre styrker for \u00e5 sl\u00e5 ned oppr\u00f8rerne som ble ledet av Aodh M\u00f3r \u00d3 N\u00e9ill og som fikk forsyninger fra Spania og Skottland.\n\nDermed fikk Essex ledelsen over den st\u00f8rste styrken som noen gang var blitt sendt til Irland, 16\u00a0000 mann. Han reiste fra London tiljublet av folkemassene, og man regnet med at oppr\u00f8ret ville bli sl\u00e5tt ned med en gang. Men kronens ressurser og det irske klimaet skulle forhindre dette. I stedet for \u00e5 konfrontere \u00d3 N\u00e9ill i Ulster, slik Essex hadde sagt til Det kongelige r\u00e5d at han ville gj\u00f8re, ledet han sine menn i en serie sammenst\u00f8t s\u00f8r i landet, hvor han ikke oppn\u00e5dde noen avgj\u00f8rende seire. Dermed ble midler brukt opp, og styrker ble avsatt til garnisoner i s\u00f8r fremfor \u00e5 bli f\u00f8rt mot nord hvor den viktigste fiendtlige styrken befant seg. Oppr\u00f8rerne vant flere seire, og Essex m\u00e5tte inng\u00e5 v\u00e5penhvile, noe som var ydmykende for kronen og skadelig for engelsk autoritet i Irland.\n\nI alle sine felttog sikret Essex seg lojalitet fra sine offiserer ved \u00e5 f\u00e5 dem sl\u00e5tt til riddere, noe dronningen normalt var sparsom med \u00e5 gj\u00f8re. Innen felttoget i Irland var over hadde mer enn halvparten av ridderne i England f\u00e5tt sin rang fra Essex. De irske oppr\u00f8rerne skal ha h\u00e5net ham ved \u00e5 si at \u00abhan trekker aldri sverdet annet enn for \u00e5 sl\u00e5 noen til ridder\u00bb. En konsekvens av denne praksisen var at han skapte en fraksjon som kunne utfordre den mektige Cecil.\n\nFra 1598 til 1601 var han kansler ved Trinity College i Dublin.\n\n## Oppr\u00f8r\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEssex hadde f\u00f8r felttoget f\u00e5tt en generell tillatelse til \u00e5 vende tilbake til England, gitt under det store riksseglet. Han reiste fra Irland 24. september 1599 og n\u00e5dde London fire dager senere. Dronningen hadde uttrykkelig forbudt ham \u00e5 komme tilbake p\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige krigslykken, og ble overrasket da han plutselig kom til hennes sovekammer i Nonsuch Palace tidlig en morgen, f\u00f8r hun var pudret og hadde f\u00e5tt p\u00e5 parykk. Det kongelige r\u00e5d ble samlet tre ganger den dagen. Det s\u00e5 ut til at hans ulydighet skulle g\u00e5 ustraffet hen, men dronningen bad ham holde seg i sin leilighet.\n\nDen 29. september m\u00e5tte Essex st\u00e5 barhodet foran et fulltallig r\u00e5d, og ble forh\u00f8rt i fem timer. R\u00e5det brukte s\u00e5 bare et kvarter p\u00e5 \u00e5 sammenstille en rapport, hvor man slo fast at v\u00e5penhvilen i Irland ikke kunne forsvares, og at hans avreise fra Irland var \u00e5 regne som desertering. Han ble satt i husarrest i York House den 1. oktober.\n\nEssex valgte \u00e5 legge skylden for dronningens sinne p\u00e5 Cecil og Raleigh. Raleigh anbefalte Cecil \u00e5 s\u00f8rge for at Essex ikke kom i en maktposisjon igjen, og det s\u00e5 ut til at Essex valgte \u00e5 trekke seg tilbake. Samtidig antok man at folket st\u00f8ttet Essex.\n\nMens han satt i husarrest kommuniserte Essex antagelig med Jakob VI av Skottland gjennom Lord Mountjoy. Det er mulig at han hadde planer om \u00e5 sette den skotske kongen p\u00e5 Englands trone, men det kom ingenting ut av det. I oktober ble Mountjoy utnevnt til Essex' etterf\u00f8lger i Irland, mens ting begynte \u00e5 se bedre ut for jarlen. I november uttalte dronningen at v\u00e5penhvilen med \u00d3 N\u00e9ill var inng\u00e5tt p\u00e5 riktig tidspunkt, slik at mye godt hadde kommet fra den. Flere i r\u00e5det mente at man burde sende Essex tilbake til Irland for \u00e5 konferere med Mountjoy.\n\n## F\u00f8rste rettssak\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nCecil fortsatte \u00e5 legge press mot Essex, og den 5. juni 1600 ble han stilt for retten. Domstolen bestod av en kommisjon med atten medlemmer. Han m\u00e5tte knele mens han h\u00f8rte anklagene og fremleggelsen av bevisene. Resultatet ble at han mistet sine embeter og ble deretter f\u00f8rt tilbake til husarrest. I august samme \u00e5r fikk han friheten tilbake, men mistet sin hovedinntektskilde, monopolet p\u00e5 s\u00f8te viner. Situasjonen ble desperat, og han begynte \u00e5 tenke seri\u00f8st p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r.\n\nEn s\u00f8ndags morgen gikk han fra York House sammen med en gruppe adelsmenn og gentlemen \u2013 noen av dem var fem \u00e5r senere involvert i kruttkomplottet \u2013 for \u00e5 presse seg til en audiens med dronningen. Cecil fikk ham erkl\u00e6rt som forr\u00e6der, og skuffet over at han ikke fikk st\u00f8tte fra folket m\u00e5tte Essex trekke seg tilbake. Han overgav seg da kronens styrker rettet kanoner mot huset hans.\n\n## Andre rettssak og henrettelsen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 19. februar 1601 ble Essex igjen stilt for retten, denne gang anklaget for h\u00f8yforr\u00e6deri. Bevisene viste blant annet at han st\u00f8ttet religionsfrihet. I sitt eget vitnem\u00e5l benektet han at han hadde hatt samkvem med katolikker, og sverget p\u00e5 at \u00abpapister har blitt leid inn for \u00e5 vitne mot meg\u00bb. Han sa ogs\u00e5 at Cecil hadde uttalt at ingen annen i verden enn infantaen av Spania hadde rett til den engelske kronen. Cecil, som hadde fulgt saken fra en d\u00f8r\u00e5pning bak noen forheng, kom ut og nektet for dette. Vitnene som Essex kalte inn for \u00e5 bekrefte beskyldningen, blant annet hans onkel Francis Knollys, kom og fortalte at det i Cecils n\u00e6rv\u00e6r hadde blitt lest fra en bok der det sto noe slikt. Muligens dreier det seg om Dolemans *The Book of Succession* eller Robert Persons *A Conferences about the Next Succession to the Crown of England*, hvor forfatterne foretrakk en katolsk tronf\u00f8lger som var vennlig innstilt overfor Spania. Men Knollys nektet for at han hadde h\u00f8rt Cecil si noe slikt. Cecil takket Gud for at Essex ble st\u00e5ende som en forr\u00e6der mens han selv ble funnet \u00e5 v\u00e6re en \u00e6rlig mann.\n\nEssex ble funnet skyldig, og den 25. februar 1601 ble han halshugget p\u00e5 Tower Green. B\u00f8ddelen m\u00e5tte hugge tre ganger f\u00f8r hodet ble skilt fra kroppen. Det ble hevdet at Walter Raleigh s\u00e5 p\u00e5 fra et vindu mens han uten \u00e5 fortrekke en mine r\u00f8ykte pipe; han nektet for dette da han selv ble stilt for retten to \u00e5r senere.\n\nSelv om Essex ble henrettet for h\u00f8yforr\u00e6deri ble ikke jarletittelen inndratt, slik den vanligvis ville blitt. Hans s\u00f8nn Robert arvet denne tittelen.\n\nNoen dager f\u00f8r henrettelsen ble kaptein Thomas Lee arrestert mens han sto vakt utenfor dronningens kammer. Planen var \u00e5 holde henne innesperret inntil hun ben\u00e5det Essex. Lee, som hadde gjort tjeneste under Essex i Irland, ble stilt for retten og henrettet neste dag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b89ce35-d2a7-4cf2-a58f-d0af719a0f90"} +{"url": "http://www.batmagasinet.no/artikkel/nimbus-har-ekspansive-planer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:26Z", "text": "# Nimbus har ekspansive planer\n\n\n\n\u00c5tte nye modeller i 2017:\n\n## Nimbus har ekspansive planer\n\nSvenske Nimbus Boats vil i l\u00f8pet av \u00e5ret lansere en helt ny b\u00e5tserie. B\u00e5tene kommer til \u00e5 selges med bensin og diesel innenbords, samt med utenbords-motorer.\n\nAv Atle Knutsen\n\n21\\. januar 2017 - 13:31\n\nUnder en avdukning p\u00e5 b\u00e5tmessen i D\u00fcsseldorf l\u00f8rdag 21. januar, ble planene presentert i uten n\u00e6rmere detaljer rundt design eller hva slags type b\u00e5ter det er man har planer om \u00e5 presentere. Alt vi forel\u00f8pig vet er at det totalt er snakk om serie p\u00e5 hele \u00e5tte b\u00e5ter.\n\nHovedeieren bak Nimbus, investeringsselskapet R12, har gitt klarsignal til en stor investering og designavdelingen hos Nimbus er allerede ferdig med mye av planleggingsarbeidet.\n\nForel\u00f8pig er det ikke sluppet noen bilder av de nye modellene, foruten en skisse som peker i retning av en viss likhet med Nimbus Drophead.\n\nDe nye\u00a0 modellene i serie, som har f\u00e5tt betegnelsen WTC, skal basere seg p\u00e5 samme gunntanker som den velkjente Nova-serien, R-Serien samt Wicklund-satsningen 26 Epoca.\n\nDe nye modellene vil f\u00e5 f\u00f8lgende modellbetegnelser:\n\nWeekend: W9 og W11\n\nTender: T8, T9 og T11\n\nCommuter: C8, C9 C11\n\nDet ligger n\u00e6r \u00e5 anta at den nye serien vil bli modulbasert der flere modeller deler samme skrog, men f\u00e5r dekkslayouten tilpasset med ulike konsoll- og styrhusl\u00f8sninger. B\u00e5tene skal produseres i Polen.\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\n\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n\n\n\n\n\"N\u00e5 hender det saker i Nord Wests gamle fabrikk\"\n\n\\-N\u00e5 hender det saker i Nord Wests gamle fabrikk p\u00e5 Vind\u00f6en p\u00e5 Orust, skriver lokalavisen Bohusl\u00e4ningen. Det er Benny og Jessica Martinsson som vender tilbake til gamle tomter etter den durabelige konkursen i 2013.\n\n\n\nB\u00e5tfolket skal ta plasten med hjem\n\nB\u00e5tbransjeforbundet i Norge inviterer hele b\u00e5tbransjen og b\u00e5tfolket til en nasjonal kampanje for \u00e5 hindre at plast havner p\u00e5 sj\u00f8en. - Det handler ikke om \u00e5 rydde, det viktige er at vi slutter \u00e5 kaste, sier Leif Bergaas i Norboat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac26a559-5b98-495d-a2d3-639417fd8a9c"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/1920?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:08Z", "text": "# Mat for ungdom\n\nGuri Bente H\u00e5rberg, Gro Nedberg Gr\u00f8nlid\n\n**Publisert:** 20.03.2010, **Oppdatert:** 03.03.2017\nKost har s\u00e6rlig stor betydning for utviklingen i perioder hvor kroppen endrer seg mye.\n\n \u00a0\n\n**Kost har s\u00e6rlig stor betydning for utviklingen i perioder hvor kroppen endrer seg mye. Ungdommens utvikling er avhengig av et godt kosthold, og som voksen kan du veilede de unge i kostholdssp\u00f8rsm\u00e5l.**\n\nDet er viktig med regelmessige og n\u00e6ringsrike m\u00e5ltider for ungdom. Sukker og mettet fett er et problem for en del ungdommer mens andre har et sunt kosthold.\n\nI ungdomsalderen er noen sv\u00e6rt aktive og trenger ekstra energi. Andre ungdommer blir passive og bruker mye tid p\u00e5 tv og data, og disse har behov for et kosthold som forebygger fedme.\n\nI ungdomsskolealderen er det en tendens til at matpakke er \"ut\". Det er vanskelig \u00e5 motivere ungdommene til \u00e5 ta med matpakke til skolen. Det \u00f8kende behovet for \u00e5 markere selvstendighet og uavhengighet fra foreldre og andre voksne gir seg blant annet utslag i opposisjon mot matpakken. Mange legger turen innom kiosken eller butikken og kj\u00f8per \"boller og brus\" i friminuttene.\n\nUnder fanen \"Relatert innhold*\"* finner du retningslinjer for skolem\u00e5ltidet. Denne vil hjelpe deg n\u00e5r du skal sette sammen skolem\u00e5ltidet.\n\nUtenom skolen kan du f\u00e5 et medansvar for de unges kosthold, som i ungdomssklubber og p\u00e5 ulike arrangementer. De samme kostr\u00e5dene gjelder der som i skolen.\n\n### **Utfordringer til deg**\n\nOppgaver til \"Mat for ungdom\"\n\n1. G\u00e5 til skolekantinen. Hva tilbyr den av mat og drikke? \n Vurder tilbudet, og kom med forslag til sunne alternativer du ville solgt i kantinen.\n2. Lag en liste med forslag til hvordan man kan redusere sukkerinnholdet i kostholdet til ungdom.\n3. Hva b\u00f8r tilbys som drikke i skolen?\n4. Opps\u00f8k en ungdomsklubb, se hva som serveres av mat der, og vurder tilbudet.\n5. Gj\u00f8r deg kjent med brosjyrene til i lenkesamlingen. Bli enig med l\u00e6reren om retter dere kan pr\u00f8ve ut.\n\nOppgaver til filmen \"Ungdomsmat\"\n\n1. Hvilke endringer har de gjort p\u00e5 denne skolen?\n2. Kostholdseksperten beskriver det hun kaller et helt vanlig kosthold. Hva slags kosthold er det?\u00a0****\n3. Hva synes du om ideen med \u00e5 lage kokebok? \n Hva l\u00e6rer ungdommene p\u00e5 denne skolen av det? \n Kunne du gjort noe av dette som barne- og ungdomsarbeider?\n4. Hvilken betydning har det sukker st\u00e5r nevnt f\u00f8rst i varedeklarasjonen til en matvare?\n5. Hvorfor er det viktig \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 lese varedeklarasjoner?\n6. Hva gj\u00f8res for at kokeboken skal bli lett \u00e5 lese? \n Hva tror du er grunnen til at de gj\u00f8r det?\n7. Hva m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 bevisste innkj\u00f8p som du ser blant ungdommene her?\n8. Hvordan kan holdninger til mat endres?\n9. Hvilken virkning tror du det har at ungdom er med p\u00e5 \u00e5 lage maten de skal spise?\n10. Har du andre ideer til m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 spise sunt p\u00e5?\n\n\u00a0 \nOppgaver til filmen \"Ungdom og matpakke\"\n\n1. Hvor representative tror du de to ungdommene i begynnelsen av filmen er?\n\n2. Hva er utfordringene n\u00e5r det gjelder matpakke?\n\n3. Hva synes du om de innsendte ideene som presenteres?\n\n4. Er frukt som dessert etter br\u00f8dskiven en god id\u00e9?\n\n5. Diskuter hva som er en god matpakke.\n\n6. N\u00e5r b\u00f8r barn lage matpakken selv? \n \n \n \u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "308dc690-a18a-4bb8-b80d-739eb3397a77"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/sno-skapte-tog-trobbel/19.6690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:39:11Z", "text": "## Sn\u00f8 skapte tog-tr\u00f8bbel\n\n\n\nFORSINKELSER. Store mengder sn\u00f8 p\u00e5 Nordlandsbanen skapte store forsinkelser for \u00f8vrig togtrafikk. Det ble satt inn buss for tog for lokaltogene mellom Mo i Rana og Fauske. FOTO: Ina Sand Solli\n\nLokomotivet med godsvogner som sporet av p\u00e5 Nordlandsbanen skapte mye tr\u00f8bbel, men er n\u00e5 p\u00e5 skinnene igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dccf8999-9e9e-42ea-a7d7-7ff5098c6ee9"} +{"url": "http://docplayer.me/2678276-Nytt-fra-sri-lanka-juli-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:36Z", "text": "1 Juli Menyen er som f\u00f8lger 1. Lhavo Bibelen, sent 2000 stk. 2. Kinesis Bibler, 23,000 stk. printing another Arabisk NT, 78,000 stk. 4. Afrika b\u00f8ker ca.20,000 stk. joggers, 2000 Portugisks, Spain, Cuba, Brasil og Finland. Norske salmer, stk. og andre nyheter 5. 2 Servere ned 6. B\u00f8nnevner 7. Hjem til slutt Dette st\u00e5r p\u00e5 juli m\u00e5nedens meny s\u00e5 bon appetite\\! Juli har vert en veldig oppmuntrende m\u00e5ned. Og vi har fortsatt 14 dager igjen av juli. Vi har opplevd s\u00e5 mye at jeg vil bare prise Herren og sende ut en liten oppmuntring til dere alle fra oss i Sri Lanka. En oppmuntring. F\u00f8rst p\u00e5 menyen er: 1. Lhavo Bibelen Lhaovo Bibelen er en Bibel som ble sponset av Tibet misjonen i Norge, 1000 kopier 1000 kopier ble st\u00f8ttet av Thailand. Vi fikk denne jobben og i l\u00f8pet av meget kort tid og i l\u00f8pet av denne kjappe tiden kom disse 2 akt\u00f8rer med p\u00e5 banen som ville st\u00f8tte dette prosjektet. Det ser ut til at n\u00e5r Bibelen skal sendes til nye folk m\u00f8ter vi en del rare opplevelser og problem. Likevel, p\u00e5 trass av disse kan vi bare si at et gikk meget bra. Det er f\u00f8rdste gang Lhavo spr\u00e5ket f\u00e5r hele Bibelen trykket, NT har blitt trykket f\u00f8rmen aldri Bibelen. H\u00e6rlig\\! S\u00e5 fredag 15 juli sente vi ut 2000 eksemplar til Thailand som vil n\u00e5 folket. Litt om folket: Lhavo folket er en folkegruppe som ikke er s\u00e5 stor. De er et fjell folk som bor I fjellene I Kina, Thailand og Burma. Og de er samlere og fattige. Da Daniel var I Thailand I 2010 p\u00e5 h\u00f8sten, stoppet han I det omr\u00e5det og fikk treffe p\u00e5 Lhavo folket. Meget kort tid etter at han fikk treffe dem, kom denne foresp\u00f8rsel ogs\u00e5. 1\n\n\n\n2 2. Kinesiske Bibeler er noe som har fra starten av New Life Literature vert p\u00e5 v\u00e5rt hjerte og vi forsetter \u00e5 trykke Kinesiske Bibler i stor fart. For 3 uker siden kom en ny last med papir, 2 uker siden lastet vi en hel kontainer med Bibler og sendte dem til Kina som m\u00e5l. Dagen f\u00f8r avreise stod alle pallene p\u00e5 rekke og rad og det var et fantastisk syn. Som om ikke det var nok, den nye kontaineren med papir som kom for 3 uker siden kj\u00f8rer n\u00e5 i stor hastighet s\u00e5 vi kan f\u00e5 sent ut neste ladning s\u00e5 fort som mulig. 3. Arabiske NT er 2011 har hatt nyheter om den Arabiske verden og som aldri f\u00f8r har denne verdensdelen trengt Guds Ord. De roper etter frihet, men vet de hvilken frihet de vil ha? For det som er sannheten er at mange mennesker s\u00f8ker n\u00e5 Gud og vi f\u00e5r stadig vekk rapporter om at Arabere vender seg til Jesus, og tar imot Ham som frelser. Det var derfor med en enorm glede vi fikk sende ut 78,000 arabiske NT er ut l\u00f8rdag den 2 Juli. Vi frydet oss over at den store containeren til Arabia. Om det er sant som det sies at for hver Bibel og NT som blir sent til denne delen av verden s\u00e5 blir 2 og 3 frelst da har vi s\u00f8rget for at ,000 sjeler blir frelst. Og med slike oppmuntringer gir det oss enorm l\u00f8ft og p\u00e5gangsmot til \u00e5 fortsette dette arbeidet. Lurer du hvorfor vi driver p\u00e5 med dette? Fordi vi f\u00e5r v\u00e6re med i fronten, trykke og hjelpe mennesker til Jesus. Se at mennesker bli hele og gjenoppreist og det mennesket Gud vil det skal v\u00e6re derfor korset, broen mellom Gud og mennesket. Relasjon tilbake mellom Gud og en ny sjel. I l\u00f8pet av meget kort tid skulle vi bestille en 20 fots container, 2 uker senere hadde en ny donasjon og vi m\u00e5tte bestille enda en 20 fots container. S\u00e5 n\u00e5 venter vi p\u00e5 at papiret skal komme s\u00e5 enda flere Arabiske NT er kan bli trykket. 4. Andre forsendelser: Vi trykker stadig vekk b\u00f8ker for Afrika. Vi sente nylig 12,000 b\u00f8ker til Da es Salam og kor tid i samme forsendelsen sendte 8-10,000 b\u00f8ker for Jon J\u00f8ssang til Afrika. Dette er dagelig leseplaner for afrikanerne og det trengs. Leser du i din Bibel hver dag? Gj\u00f8r det, du finner den p\u00e5 internet, eller i hyllen din. Jeg har sagt til meg selv, alltid et Ord 2\n\n\n\n\n\n4 seg over meg og Ajith og jeg bare ba og fikk fred for at dette ville g\u00e5 bra. Alle dere som vet at slag s\u00e5 faller ene siden ut. Om morgenen var han paralysert, men ute p\u00e5 kvelden f\u00f8rste dagen hadde ting begynt \u00e5 skje. Dilki, fruen til Mr.Bandu opplevde at Gud sa til henne: Ingen opperasjon. I l\u00f8pet av de neste dagene forbedret han seg og han ble bedre og bedre. N\u00e5 4 uker etter har vi opplevd at han snakker klarere og klarere og at han g\u00e5r st\u00f8dig alene. Vi tror at han vil komme tilbake til kontoret i l\u00f8pet av 3 ukers tid for kortere tid. Men be for Mr.Bandula og Dilki, kona hans. Mitt oppe i dette har Daniel opplevd \u00e5 v\u00e6re svimmel en lengre stund og n\u00e5 mage problem og liten appetitt siste dagene. Be for Mr.Bandula blir fort frist, be for Daniel at han blir frisk. Be for v\u00e5r familie for vi ser at vi trenger Guds beskyttelse og hans hjelp. 7. Hjem til slutt Til slutt skal jeg ta for meg oss her hjemme. Vi har hatt en tid med fred og roet oss ned. I juni fikk vi endelig tilslag p\u00e5 Hondayien v\u00e5r og solgte den. Da fulgte 3 uker uten bil noe som var litt vanskelig, men vi valgte \u00e5 vente og se. 3 uker gikk, s\u00e5 kom bilen og vi slo til og n\u00e5 har vi en god bil. For Roshini s\u00e5g vi hvor avhengig hun er av bilen i hennes arbeid, men samtidig fikk jeg kj\u00f8re i den perioden til arbeid, droppe Elizabeth i barnehagen. Alle likte det og jeg m\u00e5 si at det var godt ogs\u00e5. Det var 3 uker vi fikk g\u00e5 litt senere p\u00e5 jobben. Lille Elizabeth satte stor pris p\u00e5 at pappa fulgte henne til barnehagen. Som jeg skrev til mange og i siste nyhetsbrev, jeg spiller trommer for fult n\u00e5. \u00c5 kj\u00f8re til menigheten f\u00e5 \u00e5 \u00f8ve 1 gang i uken holder ikke. S\u00e5 jeg har aktivt spart opp til trommer n\u00e5 i 3 mnd. og n\u00e5 ser det ut til at jeg mangler bare noen sm\u00e5 smuler igjen. Igjennom hard sparing har jeg n\u00e5dd nesten m\u00e5let n\u00e5. Be for at de siste smulene finner vegen. For mine to eldste, Nethmi og Sithma er Juli n\u00e5 en eksamens m\u00e5nde. Sithma og Nethmi var p\u00e5 skoletur i forige uke og de lo og hadde det kjempeg\u00f8y. Godt for de trengte det. Det er Juli og vi tenker tilbake til Norges turen For oss var det en stor velsignelse og vi vil takke alle som gav, hjalp og som vi fikk et n\u00e6rer forhold til. Jentene savner Norge, men vi savner ikke kulden. En siste ting: Vi hadde ogs\u00e5 en herlig 17 mai feiring hos ambassad\u00f8r Hilde i Colombo med ri Lanka Navy(Marinens) band og det fenget med horn, trommer og det som h\u00f8rer til. P\u00f8lser med lompe og 4\n\n\n\n5 br\u00f8d. Sri Lanka sitt marine band er dyktige og jeg har falt for deres horn bl\u00e5seri,men s\u00e5 er jeg da en gammel skolemusikk spiller ogs\u00e5. Sanger som her kommer guttemusikken, kanskje kommer kongen, valdres marsjen, Ja vi elsker og Kongesangen ble spilt p\u00e5 rekke og rad. Dette er den beste 17 mai jeg noen sinne har hatt. Og vi hadde ikke det sure nordavinden som vi alltid hadde i Volda. Perfekt v\u00e6r p\u00e5 17 mai. Vi fikk ogs\u00e5 hardingfele gnikking ogs\u00e5. Blir ikke mer norsk da. R\u00f8ka laks ogs\u00e5. Til slutt: Vi vil ogs\u00e5 her rette en stor takk til alle dere som gir gaver. Fra dypet av hjerte vil jeg bare si tusen takk. Dere skal vite at vi er veldig takknemlig for at dere gir. En ekstra stor takk til alle dere som ber for oss. Den siste tiden tror jeg det har holdt oss oppe mer en du aner. Jeg vil oppmuntre dere med et par Bibelen vers som har betydd en del for meg de siste dagene: Salme.27 4 \u00c9n ting ber jeg Herren om, og det \u00f8nsker jeg inderlig: at jeg f\u00e5r bo i Herrens hus alle mine levedager, s\u00e5 jeg kan se hans velvilje og grunne i hans tempel. 11 Herre, l\u00e6r meg dine veier, og f\u00f8r meg p\u00e5 den rette sti; 5\n\n\n\n KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes n\u00e5r folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om \u00e5 komme til hus\n\n NULL TIL HUNDRE P\u00c5 TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt p\u00e5 et kort Satser alt p\u00e5 et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93888d97-1d17-4920-967c-cf4828ab8428"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1974879/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00304-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:11Z", "text": " 13 - 12 - Elling Enger NOEN R\u00c5D ETTER AT PRODUKT-/MARKEDS- MATRISEN ER UTARBEIDET Ekstern Bidrag pr enhet i kroner Synkende \u00d8kende Antall solgte enheter \uf0d8 \u00d8ke markedsf\u00f8ring \uf0d8 Igangsette salgskampanje \uf0d8 Behold / \u00f8ke lagerbeholdning \uf0d8 Beste plass i butikken \uf0d8 \u00d8ke markedsf\u00f8ring \uf0d8 Vurdere priskutt \uf0d8 Oppgradere plass i butikk \uf0d8 Gjennomg\u00e5 distribusjon \uf0d8 Vurdere pris\u00f8kning \uf0d8 Redusere markedsf\u00f8ring \uf0d8 Nedgradere plass i butikk \uf0d8 Begrense utvalg \uf0d8 Vurdere pris\u00f8kning \uf0d8 Nedgradere plass i butikk H\u00f8yt Lavt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd23c40-f374-49c9-a372-f212140cf15c"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/guide-til-det-programvaredefinerte-datasenteret-del-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:19Z", "text": "# Guide til det programvaredefinerte datasenteret, del 1 \n\n29\\. oktober 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Jan Bjelde\n\nMange bedrifter vurderer skyl\u00f8sninger, men \u00f8nsker (eller kan ikke) sette alle applikasjoner hos en av de store skyleverand\u00f8rene. Likevel \u00f8nsker man den fleksibiliteten og kostnadsreduksjonene skytjenester gir. Hvordan kan du optimalisere ditt eget datasenter for \u00e5 levere skyl\u00f8sninger og flytte applikasjoner over til en optimal moderne datasenter plattform? Det er det programvaredefinerte/sofware defined datasenteret som gj\u00f8r det mulig.\n\n\n\nDell optimaliserer datasenteret ved \u00e5 sette sammen ende-til-ende-l\u00f8sninger sammen med teknologi-partnere. Datasentre b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 standard maskinvare.\n\n## **Software defined og hyperkonvergert**\n\nDe store skyleverand\u00f8rene, som Google, Facebook, Amazon og Microsoft, har gjort mye med sine datasenter for \u00e5 forenkle drift og senke kostnadene. De kan drifte store server-farmer med sm\u00e5 it-avdelinger, fordi de har v\u00e6rt ekstremt strenge p\u00e5 standardisering p\u00e5 billig og enkel maskinvare.\n\nI en hyperkonvergert plattform er serveren en byggekloss klargjort for \u00e5 v\u00e6re en del av en infrastruktur plattform som dekker behovet for maskiner, nettverk og lagring samtidig. Programvare p\u00e5 en hyperkonvergert plattform er laget for enkel og sentral administrasjon, men ogs\u00e5 for \u00e5 erstatte tradisjonelle produktfunksjoner i infrastrukturen. Programvaredefinerte datasentre henter inspirasjon fra plattformene hos de globale skyleverand\u00f8rene. De henter store gevinster, noe it-bransjen \u00f8nsker \u00e5 bygge videre p\u00e5.\n\nSoftware defined handler om \u00e5 flytte funksjonalitet som tradisjonelt har ligget i produktene til funksjoner h\u00f8yere i stacken, og ofte p\u00e5 en x86-basert, server-sentrert virtualiseringsplattform (Hyperkonvergert /web-scale).\n\n## **Hva er \u00absoftware defined datacenter\u00bb?**\n\nDet programvaredefinerte datasenteret hermer etter modellen til de store skyleverand\u00f8rene. Det handler om streng standardisering p\u00e5 enkle standardservere med lokal lagring, der ruting, lagringsh\u00e5ndtering etc. skjer i egen-utviklet programvare. Et typisk milj\u00f8 for distribuerte eller mindre applikasjoner som kan kj\u00f8re p\u00e5 web scale-arkitektur (hyperkonvergert).\n\nProdusenter tilbyr stadig mer programvare og egnet maskinvare for et software defined datasenter. Vi har ende-til-ende-l\u00f8sninger for programvaredefinerte datasenter gjennom v\u00e5rt samarbeid med teknologipartnere som Microsoft, VMware, Citrix og Redhat. \u00a0V\u00e5re Dell/Nutanix-l\u00f8sninger er ogs\u00e5 en spennende byggekloss i et slikt datasenter.\n\n\n\nEt software defined datasenter m\u00e5 etterligne design og arkitektur fra de store skyleverand\u00f8rene. Dette er fullt ut mulig \u00e5 f\u00e5 til i eget datasenter, men bruk tid p\u00e5 \u00e5 migrere og skrive om legacy-applikasjoner. Lag retningslinjer for hvordan databaser og applikasjoner skal v\u00e6re for \u00e5 passe inn i den nye plattformen\n\nEt software defined datasenter m\u00e5 etterligne design og arkitektur fra de store skyleverand\u00f8rene.\n\nDette er fullt ut mulig \u00e5 f\u00e5 til i eget datasenter, men bruk tid p\u00e5 \u00e5 migrere og skrive om legacy-applikasjoner.\u00a0 Lag retningslinjer for hvordan databaser og applikasjoner skal v\u00e6re for \u00e5 passe inn i den nye plattformen.\n\nSoftware defined kan ogs\u00e5 v\u00e6re en strategi i datasenteret, og ligge som prinsipper i design og arkitektur. For eksempel kan man tenke seg at h\u00f8ytilgjenglighets- og disaster recovery-funksjoner legges h\u00f8yest mulig i stacken. Dette for \u00e5 unng\u00e5 komplisert infrastruktur, som kan ha en kostbar fiberbasert lagringsl\u00f8sning med mange komplekse innebygde funksjoner. H\u00f8ytilgjengelighet over flere datasenter-lokasjoner for databaser som MS SQL og Oracle RDBMS kan l\u00f8ses med innebygde funksjoner, i stedet for p\u00e5 lagringsniv\u00e5. De som skal lage et nytt datasenter for nye applikasjoner b\u00f8r etterstrebe en datasenterstrategi basert p\u00e5 software defined-prinsipper.\n\n## **Hva er Software Defined Network (SDN**)?\n\nSDN handler hovedsakelig om deling av kontrollplan og dataplan. Kontrollplanet flyttes ut av svitsj/ruter og implementeres i programvare, for eksempel p\u00e5 en virtualiseringsplattform.\n\nAdministrasjon og overv\u00e5kning kan ogs\u00e5 flyttes utenfor nettverksmilj\u00f8et, og flyt og kontroll h\u00e5ndteres sentralt. Her har vi l\u00f8sninger som VMware NSX og Red Hat. SDN er rett og slett en revolusjon i nettverket. Her ligger mange fordeler som h\u00f8yere skaleringsevne, sentral styring, h\u00f8yere sikkerhet og lavere kostnader.\n\nDell tilbyr SDN sammen med v\u00e5re teknologipartnere. Vi st\u00f8tter for eksempel VMware NSX direkte, men tilbyr ogs\u00e5 st\u00f8tte for Openflow. Vi har en \u00e5pen tiln\u00e6rming til nettverk. Vi \u00e5pner opp for andre operativsystemer p\u00e5 Dells nettverksutstyr, og har for eksempel Cumulus som et \u00e5pent alternativ.\n\n\u00a0\n## **Hva er Software Defined Storage (SDS)?**\n\nHer snakker vi om \u00e5 flytte lagring n\u00e6rmere serverne og distribuere lagringene utover klynger av servere. Paritet og lagringsfunksjoner som deduplisering, tiering, synkronisering og thin provisisiong l\u00f8ses i programvare som kj\u00f8rer p\u00e5 serverne. \u00a0Her har man mange programvare leverand\u00f8rer som Red Hat Ceph, VMware VSAN, Microsoft Storage Spaces, Nutanix og Nexenta.\n\nSDS flytter lagring fra store, fiberbaserte kabinetter til lokal lagring i serverplattformer. Det er mange gevinster \u00e5 hente for egnede applikasjoner. Det er ypperlig for VDI, bra for mange andre workloads. Husk likevel at de fleste av disse produktene er nylig utviklede, s\u00e5 innfasing b\u00f8r gj\u00f8res ved testing. Dell tilbyr SDS sammen med sine teknologipartnere som VMware, Microsoft, Redhat, Nutanix og Nexenta\n\n\u00a0\nHvorfor og hvordan skal du lage et programvaredefinert senter? Les mer i del 2 av denne bloggposten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62bb3126-b22a-4e86-9466-e14731dc1ed1"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/sprak/ny-fransk-grammatikk-hans-petter-helland-9788215001159", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:32Z", "text": "| ------------- | -------------------- |\n| Forfatter: | Hans Petter Helland |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 489 |\n| Forlag: | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788215001159 |\n| Kategori: | Spr\u00e5k |\n\n##### Omtale Ny fransk grammatikk\n\n Dette er en grunnbok i fransk spr\u00e5k, som retter seg prim\u00e6rt mot bachelorniv\u00e5 ved universiteter og h\u00f8gskoler. Boken har b\u00e5de en vitenskapelig og pedagogisk basis. Den tar for seg alle kjerneemnene av fransk grammatikk, og bygger p\u00e5 en tanke om progresjon fra det enkle til det stadig mer komplekse. Dette gj\u00f8r at boken ogs\u00e5 kan brukes av studenter p\u00e5 masterniv\u00e5, eller som oppslagsverk for dem som allerede har grunnleggende kunnskaper i fransk, og som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer. Har litteraturliste.\n\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5af61216-08c0-4bf5-a3c2-d538f841930e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-membran/229275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:59Z", "text": "# Anbud Legging av membran \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Desember 2012\n\nHei \nVi har 2 terrasser som vi \u00f8nsker \u00e5 legge membran p\u00e5. Begge har en oppvarmet stue under. Den ene best\u00e5r av betongdekke med sluk, og den andre osb-plater med renne og nedl\u00f8p. Begge rundt 12 kvm. Trenger en rask tilbakemelding ettersom oppdraget kan utf\u00f8res fortl\u00f8pende.\n\n## Det Norske Teateret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eeaa06f-8b2c-4c00-b37f-93099b98c763"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Maria-Amelie-har-fatt-russisk-pass-193669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:36Z", "text": "# Maria Amelie har f\u00e5tt russisk pass\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:32\n\nPublisert: 04.feb.2011 10:51\n\n - \n \n Maria Amelie etter det f\u00f8rste d\u00f8gnet i Moskva i forrige uke. FOTO: HALVOR TJ\u00d8NN / AFTENPOSTEN \n\nMadina Salamova, kjent under pseudonymet Maria Amelie, har f\u00e5tt russisk pass.\n\n**\u2013 F\u00f8rste gang en statsborger i alder av 25 \u00e5r. Bedre sent enn aldri, skriver Maria Amelie p\u00e5 bloggen sin.**\n\nNeste steg er stempel og bostedstillatelse i passet. Etter det kan Maria Amelie s\u00f8ke om utenriksspass, noe som tar minst en m\u00e5ned.\n\n## Bor p\u00e5 hemmelig adresse\n\nMaria Amelie ble sendt ut fra Norge mandag i forrige uke.\n\nSammen med kj\u00e6resten Eivind Tr\u00e6dal bor 25-\u00e5ringen p\u00e5 hemmelig adresse i den russiske hovedstaden mens de jobber for at hun skal kunne reise tilbake til Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc192445-5df2-45da-b44b-cb070aa6a9f3"} +{"url": "http://docplayer.me/4360795-Klagenemnda-for-offentlige-anskaffelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:11Z", "text": "\n\n2 (5) Klager ble i e-post 10. januar 2014 meddelt at kontrakt ble tildelt valgte leverand\u00f8r. Meddelelsen ble ogs\u00e5 sendt per post. Det fremgikk at karensperioden ville utl\u00f8pe 20. januar 2014 kl Det fremgikk intet om frist for \u00e5 klage. (6) Klager etterspurte innsyn i valgte leverand\u00f8rs tilbud 10. januar Innklagede oversendte sladdet versjon av tilbudet fra valgte leverand\u00f8r 15. januar Sladdingen ble p\u00e5klaget av klager i e-post 20. januar 2014, hvor klager varslet om at det kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 begj\u00e6re midlertidig forf\u00f8yning. Innklagede opprettholdt sladdingen, og avslo ytterligere innsyn i tilbudet i e-post 21. januar (7) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 17. februar (8) Nemndsm\u00f8te i saken ble avholdt 1. desember Anf\u00f8rsler: Klagers anf\u00f8rsler: (9) Innklagede har brutt regelverket ved ikke \u00e5 avvise tilbudet fra valgte leverand\u00f8r. Tilbudet inneholder vesentlige avvik fra de sikkerhetskrav som fremg\u00e5r av konkurransegrunnlaget. Valgte leverand\u00f8rs transport av beholdere til makuleringsanlegget i komprimatorbil inneb\u00e6rer omlasting av papiret f\u00f8r det leveres til makuleringsanlegget, hvilket inneb\u00e6rer at papiret kan bl\u00e5se bort. Videre kan det medf\u00f8re at ikke alt papir overf\u00f8res til komprimatoren, da noe papir kan festes i bunn av \"trauet\" p\u00e5 grunn av fuktighet. Innsyn (10) Innklagede har brutt loven 5, herunder kravet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr\u00f8vbarhet ved at for store deler av tilbudet fra valgte leverand\u00f8r er sladdet. Klager selv har ikke foretatt en like omfattende sladding av sitt tilbud. Innklagede har ikke foretatt en selvstendig vurdering av om opplysningene skulle sladdes. (11) Innklagede har brutt loven 5, herunder kravet til god forretningsskikk, ved at det ikke ble oppgitt klagefrist, og at klagen ikke ble behandlet f\u00f8r karensfristens utl\u00f8p. Det ble ikke gitt innsyn i usladdet versjon av valgte leverand\u00f8r sitt tilbud, f\u00f8r karensperiodens utl\u00f8p, og det var derfor ikke mulig \u00e5 vurdere om det skulle tas rettslige skritt f\u00f8r karenstiden gikk ut. Sladdingen, den utilstrekkelige evalueringen, og mangel p\u00e5 en uttrykkelig klagefrist, gj\u00f8r at karensperioden p\u00e5 10 dager er for kort til at en tilbyder kan vurdere sin rettsstilling. Innklagedes anf\u00f8rsler: (12) Valgte leverand\u00f8rs tilbud oppfylte minimumskravene, og skulle ikke ha v\u00e6rt avvist. Det var ikke satt krav til antall \"t\u00f8mminger/omlastninger\" p\u00e5 veien. Valgte leverand\u00f8r har tilbudt en annen teknisk m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se kravet p\u00e5 enn klager, men l\u00f8sningen tilfredsstiller kravene. 2\n\n Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 17. februar 2014.\")\n\n3 Innsyn (13) Det bestrides at det foreligger brudd p\u00e5 loven 5, herunder kravet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr\u00f8vbarhet ved sladdingen av tilbudet. Det er gitt innsyn i protokollen, og en sladdet versjon av valgte leverand\u00f8r sitt tilbud. En intern jurist hos innklagede har n\u00f8ye vurdert sladdingen foretatt av valgte leverand\u00f8r i deres tilbud, og funnet at opplysningene er taushetsbelagte, som f\u00f8lge av at de gir detaljert informasjon om tekniske l\u00f8sninger, og om hvordan oppdraget skal utf\u00f8res. (14) Det bestrides at det foreligger brudd p\u00e5 loven 5, verken ved at det ikke er oppgitt klagefrist, eller ved at klagen ikke ble behandlet f\u00f8r karensperioden utl\u00f8p. Det ble opplyst i tildelingsbeslutningen n\u00e5r karensperioden utl\u00f8p, og at kontrakt ikke ville inng\u00e5s i denne perioden. Karensperioden p\u00e5 10 dager m\u00e5 anses tilstrekkelig til at leverand\u00f8rene kan vurdere sin rettsstilling. Kontraktsinng\u00e5else kunne f\u00f8rst skje etter utl\u00f8pet av karensperioden, hvilket inneb\u00e6rer at kontrakt f\u00f8rst kunne v\u00e6rt inng\u00e5tt dagen etter karensperiodens utl\u00f8p. Alle henvendelser fra klager har blitt besvart innen rimelig tid. Innsynskravet ble besvart 15. januar, med oversendelse av en sladdet versjon av valgte leverand\u00f8r sitt tilbud. Foresp\u00f8rsel om ytterligere innsyn ble vurdert og besvart 21. januar Klagenemndas vurdering: (15) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder rammeavtale for makulering med CPV kode , som er en prioritert tjenesteanskaffelse i kategori 16. Anskaffelsens verdi var i kunngj\u00f8ringen punkt II.4 estimert til kroner 10 millioner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser f\u00f8lger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og III, jf. forskriften 2-1 og 2-2. (16) Klager har anf\u00f8rt at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 ikke avvise valgte leverand\u00f8rs tilbud da det etter klagers syn inneholdt et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen, jf. forskriften (1) bokstav e. (17) I kravspesifikasjonen bilag 2, var krav 1 beskrevet slik: \"\\[c\\]ontainere skal v\u00e6re l\u00e5st fra levering til makulering. De skal v\u00e6re laget av plast, ha hjul slik at de lett kan trilles. Det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 \"fiske\" opp dokumenter som er lagt i containeren.\" (18) Det f\u00f8lger av forskriften (1) bokstav e at et tilbud skal avvises n\u00e5r det \"inneholder vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene\". Hvorvidt det foreligger et avvik beror p\u00e5 om det som er tilbudt er i samsvar med kravspesifikasjonen. (19) Av valgte leverand\u00f8rs tilbud fremgikk det at \"\\[l\\]\u00e5ste beholdere transporteres til makuleringsanlegg, p\u00e5 komprimatorbil og/eller flatvogn (lukket lastebil)\". Ved transport p\u00e5 komprimatorbil vil beholderne l\u00e5ses opp, og t\u00f8mmes inn i bilen. (20) Kravet synes etter ordlyden \u00e5 inneb\u00e6re at containeren skulle v\u00e6re l\u00e5st inntil den ankom makuleringsanlegget, slik at omlasting til og transport i en komprimatorbil var utelukket. 3\n\n\n\n4 Det er imidlertid ikke naturlig \u00e5 tolke kravet s\u00e5 strengt. Form\u00e5let er en sikker h\u00e5ndtering av papiravfallet som hindrer tilgang til dette fra levering til makulering, og det legges til grunn at dette er tilfelle n\u00e5r de befinner seg i komprimatorbilen. Dette synes heller ikke \u00e5 v\u00e6re anf\u00f8rt av klager. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor om omlastingsoperasjonen i valgte leverand\u00f8rs l\u00f8sning avviker fra kravet om at containerne skulle v\u00e6re \"l\u00e5st fra levering til makulering\". (21) Omlastingen av papiravfallet inneb\u00e6rer at containeren m\u00e5 l\u00e5ses opp, og at innholdet t\u00f8mmes i komprimatorbilen. Klager hevder at omlastning av papiret fra containeren til komprimatorbilen kan medf\u00f8re at papir bl\u00e5ser bort, samt at noe kan bli liggende igjen i det \u00e5pne rommet i komprimatorbilen, f\u00f8r papiret presses sammen. Innklagede har vurdert l\u00f8sningen slik at den gir tilfredsstillende sikkerhet for sikker transport av papiravfallet. (22) Slik nemnda ser det, kan ikke kravet om at containeren skal v\u00e6re l\u00e5st forst\u00e5s slik at omlastning av papirene ikke under noen omstendighet kunne skje. Form\u00e5let med kravet er som nevnt en sikker h\u00e5ndtering av avfallet, som hindrer uvedkommende tilgang. Selv om det finner sted en omlasting av papiret, synes risikoen for at ikke alt papir makuleres \u00e5 v\u00e6re av mer hypotetisk karakter. Nemnda kan ikke se at valgte leverand\u00f8rs l\u00f8sningsforslag ikke kunne ivareta form\u00e5let med kravet, til tross for at det er en annen teknisk l\u00f8sning enn den klager har tilbudt. Det er derfor ikke tilstrekkelige holdepunkter for at innklagedes vurdering av at tilbudet oppfylte kravet, er uforsvarlig. Tilbudet skulle derfor ikke v\u00e6rt avvist etter forskriften (1) bokstav e, og klagers anf\u00f8rsel f\u00f8rer ikke frem. Innsyn (23) Klager har anf\u00f8rt at innklagede har brutt loven 5, herunder kravet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterpr\u00f8vbarhet ved at for store deler av tilbudet fra valgte leverand\u00f8r er sladdet, og at innklagede ikke selv foretok en selvstendig vurdering av om opplysningene skulle sladdes. Klager har videre vist til at klager selv ikke har foretatt en like omfattende sladding av sitt tilbud. (24) Av forskriften 3-5 f\u00f8lger det at \"for allmennhetens innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll gjelder offentleglova\". B\u00e5de etter offentleglova 32 (1) og forvaltningsloven 28 (1) er systemet at en avgj\u00f8relse om nektet innsyn kan p\u00e5klages til det organet som er n\u00e6rmest overordnet organet som har nektet innsyn i f\u00f8rsteinstans. Klagenemnda verken skal eller er ment \u00e5 v\u00e6re et ytterligere overordnet klageorgan n\u00e5r det gjelder innsynsbegj\u00e6ringer, se blant annet klagenemndas saker 2012/216 premiss (76) og 2012/204 premiss (21). Av denne grunn avvises anf\u00f8rselen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften 9. (25) Klager har anf\u00f8rt at innklagede har brutt regelverket ved \u00e5 ikke sette en klagefrist i tildelingsbeslutningen. (26) Etter forskriften 22-3 (2), slik den lyder etter endringen som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2012, er det ikke lenger en plikt for oppdragsgiver til \u00e5 opplyse om en klagefrist ved tildelingsmeddelelsen, men kun en plikt til \u00e5 opplyse om karensperioden. Konkurransen i foreliggende sak er kunngjort etter 1. juli Karensperioden er en periode etter valget av leverand\u00f8r, der oppdragsgiver ikke kan inng\u00e5 kontrakt med valgte leverand\u00f8r. 4\n\n\n\n5 Form\u00e5let med karensperioden er at tilbyderne skal f\u00e5 tid, f\u00f8r kontrakt blir inng\u00e5tt, til \u00e5 bed\u00f8mme om anskaffelsesprosedyren har foreg\u00e5tt i samsvar med anskaffelsesregelverket og, dersom det er \u00f8nskelig, im\u00f8teg\u00e5 tildelingsbeslutningen, for eksempel ved midlertidig forf\u00f8yning, klage eller stevning, se ogs\u00e5 klagenemndas sak 2013/13 premiss (45) og (46). (27) Oppdragsgiver har etter dette ikke plikt til \u00e5 sette en klagefrist i tildelingsbeslutningen. Klagers anf\u00f8rsel f\u00f8rer ikke frem. (28) Videre har klager anf\u00f8rt at karensperioden var for kort til at klager kunne vurdere sin rettsstilling. Dette som f\u00f8lge av den inng\u00e5ende sladdingen av valgte leverand\u00f8r sitt tilbud, den utilstrekkelige tildelingsevalueringen, og manglende oppgitt klagefrist. (29) Det fremg\u00e5r av forskriften 22-3 (3) at \"\\[k\\]arensperioden skal v\u00e6re minst 10 dager dersom meddelelsen sendes elektronisk eller over telefaks (..)\". Forskriften differensierer ikke mellom ulike minimumsfrister p\u00e5 bakgrunn av konkurransens art eller kompleksitet. I NOU 2010:2 s. 157 \"H\u00e5ndhevelse av offentlige anskaffelser\" ble det lagt til grunn at karensperioden l\u00f8per uavhengig av om oppdragsgiver har gitt en tilstrekkelig begrunnelse. Dette inneb\u00e6rer derfor at \"\\[d\\]ersom en leverand\u00f8r mener at en begrunnelse mangler eller er mangelfull, m\u00e5 han klage over dette innen utl\u00f8pet av karensperioden/klagefristen, og eventuelt kreve midlertidig forf\u00f8yning dersom oppdragsgiver ikke gir tilstrekkelig opplysninger.\" At det etter klagers syn foreligger for omfattende sladding av valgte leverand\u00f8r sitt tilbud, en utilstrekkelig tildelingsevaluering og manglende klagefrist medf\u00f8rer derfor ikke at karensperioden var for kort. Klagers anf\u00f8rsel f\u00f8rer ikke frem. (30) Uten at det er uttrykkelig anf\u00f8rt av klager, kan det imidlertid stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om minimumsfristen p\u00e5 10 dager er overholdt, jf. forskriften 22-3 (3), ettersom tildelingsbeslutningen ble meddelt klager per e-post 10. januar 2014, og karenstiden ble satt til 20. januar 2014 kl Karensperioden starter f\u00f8rst \u00e5 l\u00f8pe dagen etter at meddelelsen er sendt, og skal \"utl\u00f8pe ved slutten av den siste timen av fristens siste dag\" jf. artikkel 3 (2) bokstav b i forskrift 4. desember 1992 nr. 910 om gjennomf\u00f8ring av E\u00d8S-avtalens vedlegg om fastsettelse av regler om frister, datoer og tidspunkter, som gjelder ved beregning av karensperioden. Det riktige ville derfor v\u00e6rt at karensperioden varte ut 20. januar. Karensperioden i foreliggende sak var derfor ikke i samsvar med forskriften. Hensynet bak opplysning om karensperiode i tildelingsbeslutningen er \u00e5 skape mest mulig forutberegnelighet for leverand\u00f8rene, jf. NOU 2011:2 s. 79. Ettersom nemnda er bundet av partenes anf\u00f8rsler, samt at kontrakt f\u00f8rst ble inng\u00e5tt 28. januar 2014, konstateres det ikke brudd p\u00e5 forskriften 22-3 (3). Konklusjon: Skatteetaten v/skatteetatens It- og servicepartner (SITS) har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Morten Goller 5\n\n Videre har klager anf\u00f8rt at karensperioden var for kort til at klager kunne vurdere sin rettsstilling.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffc33a7b-c77a-41ae-a9d8-185823290069"} +{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/produkter/bater/motorbater/buster/bowrider/buster-xl.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:12Z", "text": "## En stor liten multib\u00e5t\n\nBuster XL har praktisk talt de samme egenskapene som de st\u00f8rre modellene, men i en kompakt st\u00f8rrelse og i litt lavere effektklasse. Et ukomplisert, p\u00e5litelig og romslig fart\u00f8y for deg som vil f\u00e5 det meste ut av b\u00e5tlivet med et mer \u00f8konomisk alternativ. Ytelsen rekker mer enn vel til hyggelige turer, forskjellige aktiviteter og transport.\n\nBuster XL konkurrerer i samme klasse som de virkelig store Buster-modellene n\u00e5r det gjelder romslighet og anvendelighet. Med sine gjennomtenkte detaljer tilfredsstiller den dine behov uansett om du er ute etter en p\u00e5litelig arbeidshest eller et luksuri\u00f8st forn\u00f8yelsesfart\u00f8y.\n\nB\u00e5ten har en ergonomisk utformet styrekonsoll for beste kj\u00f8rekomfort. Den beveger seg lett, sikkert og stabilt. Hydraulisk styring som en ny egenskap bidrar til \u00e5 gj\u00f8re ferden enda behageligere.\n\n**Vi forbeholder oss retten til endringer i sortimentet n\u00e5r det gjelder modeller, farger, utstyr og pris p\u00e5 de Buster-b\u00e5tene vi leverer uten forutg\u00e5ende varsel. B\u00e5tenes standardutstyr kan variere fra marked til marked. B\u00e5tene p\u00e5 bildene kan inneholde utstyr som ikke inng\u00e5r i standardsortimentet. Ta kontakt med din Buster-forhandler for \u00e5 sp\u00f8rre hva leveransen omfatter.** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15a04202-7402-46ef-ab50-064a3a6a99ed"} +{"url": "http://englishlearners.info/skjnnhets-kvinner/free-pluss-strrelse-dating-sites-asian-sexy-damer-oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:49Z", "text": "Gud, noe sa deilig. Les mer Les mer Se video se forbi disse, men n\u00e5r en engasjere seg i seksuell aktivitet, og poco m\u00e1s de 1 segundo, y andre behandlinger for erektil dysfunksjon som parkeres i p\u00e5vente av en sjekk. Man skal alltid breke med de sauene man er iblant. Tittelen seg selv Eldre mann triks med en som har bipolar lidelse, om \u00e5 ha en pappa p\u00e5 denne problemstillingen, men hva om de. Billig gjort eller d\u00e5rlig strukturerte flip de alltid noen cm under det 1 \u00e5r i Norge for \u00e5 men likevel klissete.\n\nN\u00e5r de trenerne av ulike grunner p\u00e5 20 jeg st\u00e5r til din. In general, we leave the hotel. Blekket derimot, er begrenset til hvor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8a52464-7e1a-42e0-bbb4-a5df810c5873"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/chorizobakt-breiflabb/174144", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:23Z", "text": "# Chorizobakt breiflabb\n\nDisk opp med en skikkelig delikatesse og server denne hotte breiflabbretten.\n\nDe siste \u00e5rene har en rekke fisketyper som tidligere ble sett p\u00e5 som ufsik, kommet til heder og verdighet. Breiflabben er ikke noe unntak med det faste kj\u00f8ttet som minner om hummer p\u00e5 smak.\n\n## Chorizobakt breiflabb\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Tilberedningstid\n\n40 minutter\n\n#### Ingredienser\n\n800 g\u00a0breiflabb\n\n100 g chorizop\u00f8lse eller lomo \u00a0i tynne skiver\n\n200 g\u00a0gr\u00f8nne erter\n\n\u00bd finhakket l\u00f8k\n\n1 dl hvitvin\n\n2 dl fiskekraft\n\n2 dl fl\u00f8te \n1 klype safran \n1/2 dl hakket t\u00f8rket tomat\n\n1 liten kvast rosmarin\n\n4 ss sm\u00f8r\n\nSalt og pepper\n\nEvt maizena\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nDel fisken i 4 serveringsstykker, pakke hver inn i chorizoskiver, krydre med salt og pepper. Legg fiskepakkene i langpanne og str\u00f8 over grovrevet rosmarin og sm\u00f8r i klatter.\n\nStek i ovn ved 250 grader i 13-14 minutter. Hell over stekesjy fra tid til annen.\n\nKok opp i lettsaltet vann. Tilsett gr\u00f8nne erter. Kok opp og hell av vannet. Bland inn finhakket l\u00f8k og litt sm\u00f8r. Hold varmt.\u00a0\n\nKok inn hvitvin, safran, hakket t\u00f8rket tomat og kraft til halv mengde, tilsett fl\u00f8te og varm opp igjen. Jevn evt med maizena hvis du foretrekker sausen tykkere. Smak til med salt og pepper.\n\nTilsett ertene i sausen like f\u00f8r servering.\u00a0\n\nHvis du vil gj\u00f8re anretningen mer elegant, kan du skumme opp sausen med stavmikser like f\u00f8r servering. Men da m\u00e5 du vente med \u00e5 tilsette ertene.\n\n\u00a0\n**Se alle oppskriftene p\u00e5 breiflabb her**\n\n\u00a0\n**Tips: \nSpekeskinke kan fint erstatte chorizo.\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "472125ec-293e-4a00-a19f-4c3b98ba5dc0"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/brente-donald-trump-1.12873399", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:26Z", "text": "# Brente Donald Trump\n\nMexicanerne har n\u00e5 blitt kreative i sin motstand mot Donald Trump. I helgen ble en tre meter h\u00f8y dukke som skulle forestille den amerikanske politikeren brent under en religi\u00f8s feiring.\n\n\n\n\n\nHallvard Sandberg @HalSandberg Journalist\n\n Publisert 28.03.2016, kl. 11.47\n\nDet er en veldig gammel seremoni i en rekke katolske og ortodokse land. Den er ikke en del av den offentlige liturgien i kirken, men har vokst fram som en popul\u00e6r hendelse. M\u00e5let er \u00e5 rense vekk det onde.\n\n**Tradisjonelt er det Judas Iskariot, mannen som s\u00f8rget for at romerne fikk tak i Jesus, som blir brent. N\u00e5 i moderne tid er det ofte at ogs\u00e5 andre, hatefulle figurer blir hengt opp for brenning.**\n\nDukker som skal forestille Osama bin Laden har ofte blitt flammenes rov i nabolaget som l\u00f8rdag kveld s\u00e5 en brennende Donald Trump, skriver Chicago Tribune som hadde en reporter p\u00e5 stedet.\n\nDonald Trump er en upopul\u00e6r figur i Mexico etter en rekke kontroversielle uttalelser om mexicanere og et forslag om \u00e5 bygge en mur mellom USA og naboen i s\u00f8r.\n\n## Fors\u00f8kte \u00e5 brenne Obama\n\nNabolaget Santa Rosa Xochiac ligger i h\u00f8ydedragene s\u00f8rvest for hovedstaden, og klar for brenning l\u00f8rdag var det ogs\u00e5 en figur som representerte president Barack Obama. Med i den lite \u00e6rerike forsamlingen var det ogs\u00e5 en rekke upopul\u00e6re mexicanske politikere og maktpersoner.\n\n\u2013 Donald Trump er en reell trussel for latinamerikanere, sier mannen som lagde Trump-dukken, Leonardo Linares, til Chicago Tribune.\n\n**\u2013 Han er en bra mann \u00e5 brenne som Judas.**\n\nDa luntene ble tent, nektet Obama \u00e5 ta fyr, mens Osama forsvant i et stort smell. Donald Trumps lidelse tok lengre tid. F\u00f8rst ble ett ben sprengt vekk, s\u00e5 det andre.\n\n\n\n## Sprengt hodet til Trump\n\n**If\u00f8lge Chicago Tribune ropte forsamlingen \"d\u00f8d, d\u00f8d\" mens det hele foregikk, og br\u00f8t ut i jubel under finalen, da hodet til den amerikanske politikeren ble sprengt.**\n\nVi gjentar at det var en dukke som var i sentrum av oppmerksomheten, og ikke Donald Trump selv.\n\nMannen som ligger an til \u00e5 hale inn den republikanske nominasjonen i presidentvalgkampen ser ut til \u00e5 ha brukt l\u00f8rdag kveld p\u00e5 Twitter.\n\nKunne ikke laste innhold, men du kan g\u00e5 til twittermeldingen.\n\n Publisert 28.03.2016, kl. 11.47\n\n### Presidentvalget i USA 2016\n\n\n\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db5ba1b4-b230-49f6-91a1-506a6e1e3444"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/36906/veng-system-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:24Z", "text": "| Valuta | DKK | DKK | DKK | DKK | DKK |\n| Oms\u00e6tning | | | | | |\n| Bruttofortjeneste | 5.416 | 6.843 | 5.329 | 5.569 | 4.924 |\n| \u00c5rets resultat | 1.339 | 1.448 | 414 | 237 | \\-133 |\n| Egenkapital | 3.087 | 3.934 | 2.847 | 2.383 | 1.800 |\n| Balance | 8.261 | 7.945 | 7.110 | 6.372 | 7.602 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdc6059b-3ff8-4c4d-8d28-590f7804af8e"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/paranoia-odd-harald-hauge-9788248912972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "# Paranoia\u00a0(Heftet)\n\n##### Omtale Paranoia\n\n Anders Alme er stjernemegler i Barentz Securities. Hans gode venn Lars Lande er landets dyktigste finansjournalist. Sammen deler de hemmeligheten som har gitt dem to hundre millioner kroner. I Odd Harald Hauges tredje roman sn\u00f8rer nettet seg sammen for superparet. For hvordan leve dr\u00f8mmen n\u00e5r den er blitt et mareritt? Vi f\u00f8lger Alme og Lande verden rundt, til Island, Kypros og Paraguay.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31bde877-3823-4057-b44b-ae05e425f089"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Shantaram2/I9788275473316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:28Z", "text": "R\u00f8verfortelling, skjebnedrama, gangsterhistorie og kj\u00e6rlighetsroman - Shantaram har det alt sammen, og er en eksistensiell tour de force av den helt sjeldne sorten. Hovedpersonen og fortelleren Lin, er p\u00e5 r\u00f8mmen fra en langtidsdom, og s\u00f8ker tilflukt i Bombays slumstr\u00f8k, der han oppretter en \u2026 LES MER improvisert praksis som doktor for 25.000 slumbeboere. En takknemlighetsgjeld til byens ubestridte mafiaboss kaster ham siden ut i et nytt liv som Bombay-mafiaens v\u00e5penpusher, smugler og falskner, geriljakriger i Afghanistan... Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egen historie, og er blant mye annet en lang kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til Bombay og India. Men f\u00f8rst og fremst handler Shantaram om et liv og en reise helt i randsonen av hva et menneske kan t\u00e5le, om frihetens pris, om betingelsene for en ny begynnelse, om kampen mellom det gode og det onde, om kj\u00e6rlighet - om de store valg i livet. Boken er ute p\u00e5 20 spr\u00e5k, og filmrettighetene er solgt til Warner Brothers (Johnny Depp i hovedrollen som Lin). LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets R\u00f8verfortelling, skjebnedrama, gangsterhistorie og kj\u00e6rlighetsroman - Shantaram har det alt sammen, og er en eksistensiell tour de force av den helt sjeldne sorten. Hovedpersonen og fortelleren Lin, er p\u00e5 r\u00f8mmen fra en langtidsdom, og s\u00f8ker tilflukt i Bombays slumstr\u00f8k, der han oppretter en improvisert praksis som doktor for 25.000 slumbeboere. En takknemlighetsgjeld til byens ubestridte mafiaboss kaster ham siden ut i et nytt liv som Bombay-mafiaens v\u00e5penpusher, smugler og falskner, geriljakriger i Afghanistan... Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egen historie, og er blant mye annet en lang kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til Bombay og India. Men f\u00f8rst og fremst handler Shantaram om et liv og en reise helt i randsonen av hva et menneske kan t\u00e5le, om frihetens pris, om betingelsene for en ny begynnelse, om kampen mellom det gode og det onde, om kj\u00e6rlighet - om de store valg i livet. Boken er ute p\u00e5 20 spr\u00e5k, og filmrettighetene er solgt til Warner Brothers (Johnny Depp i hovedrollen som Lin). \n\nEmner: Mafia Outsidere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8b37350-37b4-496a-ba5e-ac4509d0dc83"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/10/26/morgenkaffen-onsdag-26-oktober-kan-obamacare-bli-trumps-redning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:20Z", "text": "# Morgenkaffen onsdag 26. oktober: Kan Obamacare bli Trumps redning?\n\nTord Lauvland Bjornevik -\n\n26\\. oktober 2016\n\n\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er onsdag 26. oktober, det er annonsert at prisen for helseforsikring gjennom Obamacare kan stige med 25 prosent, og morgenkaffen er servert.\n\n***\u00abThe president recently compared Obamacare to a Samsung Galaxy note 7, and he's\u00a0right: this\u00a0disastrous law is blowing up. But at least you can return the phone.\u00bb***\n\nSpeaker i Representantenes hus\u00a0**Paul Ryan**, i en\u00a0pressemelding, etter det ble annonsert at\u00a0prisene for forsikring gjennom Affordable Care Act (ogs\u00e5 kjent som Obamacare) til neste \u00e5r kan stige med 25 prosent.\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\nDet er 13 dager igjen til valgdagen og Clinton leder med 5.1 % p\u00e5 gjennomsnittet av de nasjonale meningsm\u00e5lingene (RealClearPolitics). Hun har en vinnersjanse p\u00e5 henholdsvis \u00a085.4% (538s polls only-modell) og 93% (The Upshot).\n\nNoen av de viktigste sakene fra valgkampen i l\u00f8pet av de siste 24 timene:\n\n**Prisene for Obamacare stiger.\u00a0**Gjennom valgkampen har prisen for helseforsikring v\u00e6rt et sentralt tema. Helsedepartementet annonserte mandag at prisene for enkelte av forsikringene som er mulig \u00e5 anskaffe gjennom Affordable Care Act, ogs\u00e5 kjent som Obamacare, kommer til \u00e5 stige med 25 prosent til neste \u00e5r. I tillegg til at forsikringen blir dyrere vil det ogs\u00e5 v\u00e6re f\u00e6rre valgmuligheter for brukere av programmet, ettersom flere\u00a0forsikringsselskap har gjort sine forsikringer utilgjengelige.\n\n> Might be time to rename the \"Affordable\" Care Act \\#Obamacare https://t.co/Djq3jKSzOC\n> \u2014 Sean Spicer (@seanspicer) October 24, 2016\n\nPris\u00f8kningen gir problemer for **Hillary Clinton**. Hun har gjennom valgkampen knyttet seg sterkt til Obamas politikk. Et naturlig valg ettersom Obamas popularitet er stigende. Men til tross for Obamas stigende popularitet har fremdeles et flertall av amerikanerne et negativt inntrykk av Obamacare, og omlag to tredjedeler av amerikanere uttrykker at presidentkandidatenes planer for helseloven er sv\u00e6rt viktig for dem.\n\n**Donald Trump** benyttet nyhetene p\u00e5 to valgkamparrangementer p\u00e5 tirsdag. Der uttalte han at Obamacare er i ferd med \u00e5 eksplodere, og at han p\u00e5 f\u00f8rste dag som president ville jobbe for \u00e5 oppheve loven. Kampanjeleder for Trump-kampanjen **Kellyanne Conway** benyttet ogs\u00e5 nyheten til \u00e5 angripe Clinton for hennes vedvarende st\u00f8tte til loven. *Les mer.*\n\n> \u2014 Donald J. Trump (@realDonaldTrump) October 25, 2016\n\n**Det republikanske partiet kommer s\u00e5rbare senatorer til utsetning.** Senatorene **Richard Burr** (R-North Carolina) og **Roy Blunt** (R-Missouri) har opplevd skuffende meningsm\u00e5linger i den seneste tiden. I m\u00f8te med ferske demokratiske kandidater, med betydelige \u00f8konomiske muskler, har det som skulle v\u00e6re trygge gjenvalg blitt til s\u00e5kalte \"toss-ups\". N\u00e5 fors\u00f8ker den republikanske senatskomiteen \u00e5 komme til redning ved \u00e5 investere flere millioner dollar i valgkampene til Burr og Blunt.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt den sene \u00f8kningen i pengebruk kan ha \u00f8nsket effekt. Spesielt siden ogs\u00e5 demokratene investerer mer og mer midler i disse konkrete senatsvalgene. Og ikke minst fordi **Jason Kander** (D-Missouri) har laget en av de mest effektive reklamefilmene i hele USA denne valgsyklusen. ***Les mer.*\n\n**Etter november kan marihuana v\u00e6re lovlig for 20 prosent av amerikanere.\u00a0**De siste \u00e5rene har st\u00f8tten til legalisering av marihuana \u00f8kt dramatisk i USA. I 2001 st\u00f8ttet kun 34 prosent av befolkningen legalisering. I \u00e5r er st\u00f8tten p\u00e5 58 prosent, i f\u00f8lge en meningsm\u00e5ling gjort av\u00a0*Gallup*.\u00a0\n\nDet vil i november v\u00e6re folkeavstemninger om legalisering av marihuana i fem delstater. Inkludert folkerike California. Hvis alle avstemningene ender med flertall for legaliseringssiden vil 20 prosent av USAs befolkning i 2017 bo i delstater med lovlig omsetning av marihuana. Meningsm\u00e5lingene tyder p\u00e5 at det i enkelte av delstatene er jevnt, men at alle per n\u00e5 lener mot et flertall for legalisering.\u00a0*Les mer.*\n\n**Colin Powell stemmer p\u00e5 Clinton.\u00a0**Den tidligere utenriksministeren til **George W. Bush** annonserte tirsdag at han kom til \u00e5 stemme p\u00e5 Hillary Clinton i \u00e5rets presidentvalg. Han f\u00f8yer seg dermed i rekken av mange prominente republikanere som foretrekker Clinton fremfor Trump. Der i blant tidligere president **George Bush senior**. George W. Bush har fremdeles til \u00e5 gode \u00e5 gi sin st\u00f8tteerkl\u00e6ring til noen av presidentkandidatene.\u00a0*Les mer.*\n\n**\u00abThe 282 People, Places and Things Donald Trump Has Insulted on Twitter: A Complete List\u00a0(New York Times) av Jasmine C. Lee & Kevin Quealy:**\u00a0\u00abSince declaring his candidacy for president last June, Donald Trump has used Twitter to lob insults at presidential candidates, journalists, news organizations, nations, a Neil Young song and even a lectern in the Oval Office.\u00bb\n\n**\u00abBurr's North Carolina duel could determine whether Republicans keep the Senate\u00bb av Mike DeBonis\u00a0(Washington Post):**\u00a0\u00abIt wasn't supposed to come down to this. The Senate majority was supposed to be decided in New Hampshire and Ohio and Florida.\u00a0But here stands Sen. Richard Burr, rallying fellow North Carolina Republicans with a lot more than his own 22-year congressional career on the line.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6259f9-d6f2-4f1a-9bd8-7ab2a97ce12e"} +{"url": "http://sandnesposten.no/naringsliv/i-dette-bakeriet-vil-de-ikke-ha-for-mange-kunder/19.13665", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:21Z", "text": "## I dette bakeriet vil de ikke ha for mange kunder\n\n\n\n**GOD BAKST:** Det mangler verken p\u00e5 hum\u00f8r eller arbeidsglede n\u00e5r Inger Borsheim Thorsen (t. venstre) og datteren Anne Lovise lager til dagens bakst. FOTO: Trond Eirik Olsen\n\nHos Inger Borsheim Thorsen (68) hos Thorsen Litt og Litt Til dufter det av nystekte lefser. I det lille bakeriet der alt blir gjort p\u00e5 gamlem\u00e5ten er roen viktigere enn \u00f8kende salgstall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b9c002-aae6-4336-b36c-2e637ae3c541"} +{"url": "https://snl.no/butyrometer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:45Z", "text": "# butyrometer\n\n\n\nButyrometer, apparat til bestemmelse av fettinnhold i melk og fl\u00f8te. Ved sentrifugering eller henstand samles fettet i en gradert glass\u00f8yle og fettprosenten avleses direkte.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jacobsen, Einar. (2016, 31. mai). Butyrometer. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/butyrometer.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "755ec931-4d34-48ec-9a9c-f803cbc7c544"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/vil-la-godstog-kjore-pa-lyntogsporene/247501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:15Z", "text": "# Vil la godstog kj\u00f8re p\u00e5 lyntogsporene\n\n - 30\\. mai 2011 - 07:18\n\n\u2013 Godstogtransport vil v\u00e6re en viktig faktor for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomi inn i prosjektene, sier Tom Stillesby, leder av h\u00f8yhastighetsutredningen, til Aftenposten.\n\n#### Flere fordeler\n\nIf\u00f8lge Stillesby vil denne l\u00f8sningen i tillegg avlaste veiene for godstransport slik at h\u00f8yhastighetstoget ogs\u00e5 vil gi en milj\u00f8- og sikkerhetsgevinst.\n\nMens et lyntog skal kunne kj\u00f8re i over 300 kilometer i timen, vil godstogene p\u00e5 de samme linjene holde 120 kilometer i timen. L\u00f8sningen blir derfor \u00e5 bygge dobbeltspor.\n\n#### Vanskelig\n\nMen det kan likevel v\u00e6re problematisk \u00e5 blande tog med s\u00e5 ulik hastighet p\u00e5 samme bane, mener Bo Lennart Nelldal, professor i togtrafikkplanlegging ved Kungliga Tekniska H\u00f6gskolan i Stockholm.\n\nHan mener togene b\u00f8r kunne kj\u00f8re i 160 kilometer i timen hvis de ikke skal komme i veien for hverandre.\n\nSamtidig minner han om at en eventuell utbygging av h\u00f8yhastighetsbaner vil frigj\u00f8re plass p\u00e5 det eksisterende jernbanenettet som kan brukes til godstrafikk.\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48fac7c8-011b-44f7-bbf2-d94929a7a4d6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/FN-ber-om-mat-til-Sudan-471895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:48Z", "text": "# FN ber om mat til Sudan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:18\n\nPublisert: 10.jan.2005 09:45\n\nVerdens matvareprogram (WFP) har bedt om 302 millioner dollar for \u00e5 hindre at millioner av mennesker sulter i Sudan.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBel\u00f8pet, som tilsvarer 1,9 milliarder kroner, skal dekke matbehovet til 3,2 millioner sudanere som risikerer \u00e5 sulte i l\u00f8pet av 2005.\n\nPengene skal f\u00f8rst og fremst g\u00e5 til folk i S\u00f8r-Sudan som fortsatt lider under konsekvensene av 21 \u00e5rs borgerkrig og langvarig t\u00f8rke.\n\nKunngj\u00f8ringen fra WFP kom dagen etter at s\u00f8rsudanske SPLM/A og regjeringen i Khartoum underskrev en fredsavtale i Kenyas hovedstad Nairobi. Mange av dem som trenger mat, bor i sentrale deler av Sudan som blir ber\u00f8rt av fredsavtalen ved at milit\u00e6re styrker m\u00e5 trekke seg ut. Ogs\u00e5 \u00f8st i landet er det omr\u00e5der hvor befolkningen lider under kronisk matmangel.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per at verdenssamfunnet vil fortsette \u00e5 gi penger for \u00e5 holde tusenvis av sudanere i live, sier Ramiro Lopes da Silva som er ansvarlig for WFPs program i Sudan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5461ca56-58d5-4098-90a0-3df3eaa9008e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2034071/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:10Z", "text": " 3 www.aksis.uib.no Viktigste m\u00e5lsetting \u2022Skape en felles forst\u00e5else av hva Aksis skal v\u00e6re i fremtiden, en visjon \u2022Definere hvilke fagomr\u00e5der vi har st\u00f8rst mulighet for \u00e5 lykkes \n\n 4 www.aksis.uib.no Visjon \u2022Aksis skal utf\u00f8re forskning av h\u00f8y internasjonal kvalitet, og som bidrar til synlige, samfunnsnyttige resultater innenfor avdelingens fagfelt. \u2022Aksis skal v\u00e6re en viktig nasjonal og internasjonal leverand\u00f8r av digital infrastruktur for forskning og l\u00e6ring. \u2022Aksis skal v\u00e6re en konkurransedyktig tilbyder av kompetanse, tjenester, ressurser og teknologi innenfor avdelingens fagfelt. \u2022Aksis skal arbeide for \u00e5 bli et nasjonalt senter for digitale forskningsressurser med grunnfinansiering. \u2022Aksis skal arbeide for \u00e5 f\u00e5 SFF-status innenfor ett av avdelingens satsingsomr\u00e5der. \n\n 8 www.aksis.uib.no Nasjonalt senter for digital forskningsinfrastruktur Senteret skal ha ansvar for langsiktig forvaltning av digitale forskningsressurser og teknologi, slik at disse ivaretas ogs\u00e5 etter endt utviklingsfase. Senterets virkefelt skal v\u00e6re innenfor et teknologiomr\u00e5de som inkluderer, men ikke begrenser seg til f\u00f8lgende: \u2022digital infrastruktur for l\u00e6ring og evaluering, inkludert digital test- teknologi og testinnhold innen ulike fag og i ulike format (tekst/lyd/bilde/multimedia) \u2022teknologi for innsamling, bearbeiding, koding og systematisering av store tekst- og taledatabaser (korpusoppbygging, tekstkoding) \u2022teknologi og dataverkt\u00f8y for spr\u00e5klig annotering av tekst p\u00e5 ulike niv\u00e5 (fonem, morfem, syntaktisk struktur, diskursniv\u00e5, emne) \u2022teknologi for innsamling, bearbeiding, koding og systematisering av store tekst- og taledatabaser (korpusoppbygging, tekstkoding) \u2022teknologi og dataverkt\u00f8y for spr\u00e5klig annotering av tekst p\u00e5 ulike niv\u00e5 (fonem, morfem, syntaktisk struktur, diskursniv\u00e5, emne).\") \n\n 10 www.aksis.uib.no Hvorfor Aksis, og hvorfor n\u00e5? \u2022Satsing p\u00e5 forskningsinfrastruktur nasjonalt, nordisk og internasjonalt (Forskningsmeldingen, Nasj, veikart, ESFRI/FP7, NorFa) \u2022Konkret og klart formulert behov for et slikt senter (bl.a. HF) \u2022Avdelingens faglige styrke, kompetanse, erfaring \u2022V\u00e5r rolle i CLARIN \u2022V\u00e5r rolle i Norsk spr\u00e5kbank \u2022Konkret og klart formulert behov for et slikt senter (bl.a. HF) \u2022Avdelingens faglige styrke, kompetanse, erfaring \u2022V\u00e5r rolle i CLARIN \u2022V\u00e5r rolle i Norsk spr\u00e5kbank.\") \n\n 11 www.aksis.uib.no Hva sier HF? \u2022Bakgrunn: Aksis forvalter et bredt spekter av UiBs strategisk viktige ressurser uten at det \u00f8remerket ressurser til dette (med unntak av Wittgensteinarkivets grunnbevilling). \u2022HF-utredning for \u00e5 kartlegge fagmilj\u00f8enes behov for forvaltning av digitale forskningsressurser \u2022Tydelig behov for den type kompetanse som Aksis representerer. Anbefalingen er at Aksis fortsatt skal ha teknisk forvalteransvar, mens UiB har det faglige ansvaret for ressursenes innhold: \u2022\u00abDen n\u00f8dvendige kompetansen finnes i dag ved Aksis, og ressursforvaltningssystemet b\u00f8r omfatte en avtale mellom fakultetet og Aksis som spesifiserer et visst antall m\u00e5nedsverk fordelt p\u00e5 fagkonsulentene ved Aksis som skal brukes til oppgaven\u00bb. \u2022forvaltningsoppgavene b\u00f8r \u00abbli knyttet til Aksis og Aksis med sin kompetanse b\u00f8r ha ambisjoner om \u00e5 bygge seg opp til et nasjonalt senter for denne typen forvaltningsoppgaver\u00bb. . \u2022HF-utredning for \u00e5 kartlegge fagmilj\u00f8enes behov for forvaltning av digitale forskningsressurser \u2022Tydelig behov for den type kompetanse som Aksis representerer. Anbefalingen er at Aksis fortsatt skal ha teknisk forvalteransvar, mens UiB har det faglige ansvaret for ressursenes innhold: \u2022\u00abDen n\u00f8dvendige kompetansen finnes i dag ved Aksis, og ressursforvaltningssystemet b\u00f8r omfatte en avtale mellom fakultetet og Aksis som spesifiserer et visst antall m\u00e5nedsverk fordelt p\u00e5 fagkonsulentene ved Aksis som skal brukes til oppgaven\u00bb. \u2022forvaltningsoppgavene b\u00f8r \u00abbli knyttet til Aksis og Aksis med sin kompetanse b\u00f8r ha ambisjoner om \u00e5 bygge seg opp til et nasjonalt senter for denne typen forvaltningsoppgaver\u00bb..\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2e716a-25ce-477c-a339-c7465a06395a"} +{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-voksne/dukken-i-taket-ingvar-ambj%C3%B8rnsen-9788202271336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:28Z", "text": "| Forfatter: | Ingvar Ambj\u00f8rnsen |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Innleser: | Oftebro, Nils Ole |\n| Spilletid: | 4:25 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202271336 |\n##### Omtale Dukken i taket\n\n Mellom en h\u00e5ndfull mennesker i en liten s\u00f8rlandsby utspiller det seg et psykologisk drama. Hovedpersonen Rebekka er p\u00e5 reise tilbake i barndommens ferielandskap. Leseren f\u00f8lger handlingen gjennom hennes sinn, der gode barndomserindringer og g\u00e5tefulle, forvirrende bilder veksler.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "453d73d4-93fc-4d90-852c-2c21c90b11a3"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/mars/nyheter_med_saltsmak/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:16Z", "text": "\n\n# Nyheter med saltsmak\n\nVi inviterer p\u00e5 b\u00e5ttur til Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Austevoll tirsdag 25. mars 0900\u20131300. Vi byr p\u00e5 nyheter fra havet og har med den rykende ferske Havforskningsrapporten 2014.\n\nPublisert: 20.03.2014\n\n**Bestandsestimat for fisken i havet: tenk p\u00e5 et tall eller treffsikker viten?** \n*Forskningsdirekt\u00f8r Geir Huse* \n \n**Laksesmolten r\u00f8mmer om den f\u00e5r lov** \nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 smolten som settes ut varierer. Det setter krav til maskevidden i n\u00f8tene. Vi har video som viser hvordan smolten sv\u00f8mmer sin veg i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste dagene etter utsett. \n*Forsker Torstein Harboe* \n \n**T\u00e6ring i havet** \nOmvisning p\u00e5 forskningsparken Sauaneset, der vi forsker p\u00e5 om levende organismer takler at havet blir surere. \n \nHavforsuring er en av de tre store risikoene vi m\u00f8ter som konsekvens av \u00f8kte CO2-utslipp, og det g\u00e5r f\u00f8rst ut over de minste \u2013 ogs\u00e5 i havet. \n*Forsker Sissel Andersen og kolleger* \n \nP\u00e5 b\u00e5tturen har vi med flere eksperter p\u00e5 omr\u00e5der som for tiden er \"hete\" mediesaker. Det er gode fotomuligheter p\u00e5 Austevoll, og vi legger opp til rikelig tid til egne intervjuer. V\u00e6rmeldingen er ogs\u00e5 bra\\! Og turen inkluderer frokost\\!\n\n**Vil du v\u00e6re med?\u00a0** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b925cb-f493-4139-b3cc-7432373ecc94"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/ref_arebilder.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:38Z", "text": "## Bilder fra forn\u00f8yde padle\u00e5rekunder\n\nEtt lite utplukk av bilder og tilbakemeldinger fra padlere som har kj\u00f8pt sine padle\u00e5rer hos Kajakkspesialisten.\n\n \nBrian Heath fra Jersey skriver:\n\n\"Hello Anders, Thank you for the paddle which is a work of art; initially I thought that perhaps I should keep it on the wall rather than use it. However, I've used the paddle 4 or 5 times so far, in the pool first with a short boat, then on the sea in a plastic Valley Avocet and the paddle lives in the car so I don't forget it\\! I thought you might like to see some pictures of it being used, thanks to Tom Turner of the Jersey Canoe Club who took these on Valentines day off our South West coast.\n\nI've had lots of interest from other paddlers - the three who have tried it have liked it. All have commented on how light and well balanced it is. I love the feel of the paddle and a close inspection shows a complex shape to the blades which must take a lot of skill to produce. I rolled with it on my second attempt in the pool, and think it is probably easier to roll with than with the Euro paddles I'd been using. On the sea I've been able to keep up my usual pace without a problem; I had been worried about being left behind with such a slim blade but it has plenty of purchase on the water. I'm working on the support strokes so haven't tried it in really rough water yet but I am more and more confident that it will become my everyday paddle.\" \n\n\nKarl Annar Markussen, Harstad kj\u00f8pte sine f\u00f8rste \u00e5rer her i 1999. \n\n\nFrank Eriksen fra Harstad har samme gode erfaring med \u00e5rene sine. \n\n\nWolfgang Simon Nielsen bor i Troms, og er str\u00e5lende forn\u00f8yd... \n\n\n### Og litt tilbakemelding....\n\n\u00c5ra er tatt grundig i bruk. F\u00f8rste \u00f8kta var spennende i overkant. Det var b\u00e5de vind og b\u00f8lger. P\u00e5 en m\u00e5te perfekt for gr\u00f8nnlands\u00e5re, men n\u00f8dvendigvis ikke perfekte forhold for \u00e5 pr\u00f8ve nytt utstyr, Til \u00e5 begynne med klarte jeg b\u00e5de \u00e5 produsere \"glipptak\" og begynnende stivhet i nedre del av ryggen. Men via god prat med seg selv, vinkling direkte opp mot vind og b\u00f8lger og akselrerende fart p\u00e5 kajakken, s\u00e5 kom den gode f\u00f8lesen. Etterhvert lekte jeg som en guttunge i b\u00f8lgene: \u00d8vde p\u00e5 svingteknikker, st\u00f8tte tak og det meste untatt rulla. (Alene) Underveis ble smilet s\u00e5 bredt at \u00f8rene m\u00e5tte vike. Du produserer ikke en vare Anders. Du produserer ren fryd.\n\nP\u00e5f\u00f8lgende onsdagspadling med fartslek, s\u00e5 var \u00e5ra med som reserve\u00e5re. Det gikk ikke up\u00e5aktet hen. Kjennerne spurte med en gang om det var Thygesen som hadde laget den. Deretter gikk den granskningsrunden, med tilh\u00f8rende god lyder for form, vekt, utseende, forsterkning, bruk av plugger mellom gran & eik, etc. Det er mange gode stunder knyttet til padling. Ikke alle trenger \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 havet.....\\!\n\nB\u00e6ste h\u00e6lsing Sigurd Schultz, Bod\u00f8.\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81040bdc-68a3-4a51-b4cd-5522028a7bfd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Katharine_McPhee", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:41Z", "text": "Katharine McPhee p\u00e5 Commons\n\n**Katherine McPhee** (f\u00f8dt 25. mars 1984 i Los Angeles i California) er en amerikansk sanger og skuespiller.\n\nMcPhee kom p\u00e5 andreplass i Amerikansk Idol 2005 (sesong 5), etter Taylor Hicks. Hun ga ut det selvtitulerte debutalbumet *Katharine McPhee* 30. januar 2007, som ble solgt i 116 000 eksemplarer den f\u00f8rste uken. Platen gikk rett til andreplass p\u00e5 Billboard Top 200 albumlisten. Pr 1. januar 2009 har albumet blitt solgt i 375 000 eksemplarer totalt.\n\nMcPhee har ogs\u00e5 hatt flere mindre roller i film og TV-serier. Hun har n\u00e5 hovedrollen som Karen Cartwright i serien *Smash*.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00c5r\nMrk.\n\n2007\n\n*lonelygirl15*\n\nRandom Girl\n\nGjesterolle i episode: *Truth or Dare*\n\n*Ugly Betty*\n\nSeg selv\n\nGjesterolle i episode: *I'm Coming Out*\n\n\nParamount Girl\n\n2008\n*The House Bunny*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d1e0f6f-f41a-44cd-bb3c-48a4448f98b6"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/06/sketchy-colors-29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:31Z", "text": "## l\u00f8rdag 26. juni 2010\n\n### Sketchy colors \\#29\n\nFikk kost meg med litt kortlaging igjen i g\u00e5r kveld og her er resultatet. Fant ut jeg hadde benyttet meg av fargene i utfordringen til Sketchy colors denne uken s\u00e5 deltar der med dette kortet (rosa, bl\u00e5 o gr\u00f8nn). \n \n\n\n\n \nMotiv fra magnolia fargelagt med promarkers og copic sketcher. \nM\u00f8nsterpapir fra Melissa Frances og ladybug & friends. \n \n\n\n\n \nBlomster fra Papirloftet, Kort &\u00a0Godt\u00a0og WOC. \n \n\n\n\n \nSydd p\u00e5 alle kanter og svertet med walnut stain. \n \n\n\n\n \nEn s\u00f8t liten charm festet til b\u00e5ndet. \n \n\n\n\n \nTakk for bes\u00f8ket og ha en kjempfin l\u00f8rdag\\!\n\n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\nSo beautiful card Bente,i love the image and the colours. \nSo gorgeous papers. \n \nHugs Riet.xx\n\n 26. juni 2010 kl. 11:21 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 herlig kort du har laget og nydelig design og motiv (\",) \nHilsen fra Karin\n\n 26. juni 2010 kl. 11:45 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nEt nydelig kort, Bente\\! Herlige farger sammen:-), s\u00f8te Tilda flott fargelagt og masse fine detaljer\\! \n \nHa en fin l\u00f8rdag\\! Klem Laila.\n\n 26. juni 2010 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nOi, s\u00e5 nydelig\\! \nLekre disse stenglene som stikker fram oppe til h\u00f8yre. :)\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 nydelig kort og tilda var nydelig malt :o)) \nTakk for at du deltar. \nGod helg. \nKlem Anne\n\n \n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ac40c8-c8e0-4460-a269-8436260c2fdd"} +{"url": "https://snl.no/enchytraeider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:06Z", "text": "# enchytraeider\n\n enchytrae\u02c8ider\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Enchytraeidae*\n\nEnchytraeider er en familie av f\u00e5b\u00f8rstemark (klasse\u00a0 Oligochaeta). Familien som er i slekt med meitemark, omfatter arter fra 0,2 \u2013 30 mm lengde. Viktige jordbunnsdyr, spesielt i arktiske str\u00f8k som mangler meitemark.\u00a0\n\n## Bygning\n\n\n\nDe hvite eller lyser\u00f8de enchytraidene er lange og tynne. Hos dem sitter clitellum lenger fremme enn hos meitemark. De indre organene er synlige gjennom den tynne huden. Mange artskjennetegn ligger i de indre organene. Kroppen er delt i en rekke segmenter, og hvert kroppsledd har fire bunter av b\u00f8rster.\n\n## Levevis\n\nEnchytraeider kan forekomme i store antall. En del arter lever i ferskvann rundt r\u00f8tter av vannplanter, men de fleste arter lever p\u00e5 land i fuktig jord og r\u00e5tnende l\u00f8v eller andre planterester.\n\n## Utbredelse\n\nEnchytraeider er viktige jordbunnsdyr.\u00a0Det gjelder s\u00e6rlig i arktiske str\u00f8k, hvor det mangler meitemark, og enchytraeider har en meget stor betydning for stoffomsetningen i jorda. I en unders\u00f8kelse fra Br\u00f8ggerhalv\u00f8ya p\u00e5 Svalbard ble det funnet mange titalls tusen enchytraeider per kvadratmeter. Her var det elleve forskjellige arter. I l\u00f8pet av vinteren blir antall enchytraeider sterkt redusert. Noen overlever ved at kroppsv\u00e6sken t\u00f8rker ut, slik at det ikke lenger dannes farlige iskrystaller i kroppen.\n\nDet er ikke kjent hvor mange arter av enchytraeider vi har her i landet. Enchytraeider skal v\u00e6re lette \u00e5 holde i kultur, og kan brukes som akvariefor\n\nI Nord-Amerika finnes arter av enchytraeider som lever hele sitt liv p\u00e5 isbreer. De kalles \u00abice worms\u00bb.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: S\u00f8mme, Lauritz S.. (2013, 17. januar). Enchytraeider. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/enchytraeider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31193eea-f03e-46c9-b9f1-f9d0101cb20b"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Min-mangel-paa-stolthet-og-fordom-i-jakten-paa-Mr.-Darcy/I9788282700184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:19Z", "text": "Ingrid Schibsted Jacobsen\n\nSilke\n\n### Forlagets omtale:\n\nDet er ham eller ingen. Ingrid skj\u00f8nner det straks - han er hennes Mr. Darcy. Hun har lest nok romantiske b\u00f8ker til \u00e5 kjenne igjen mannen i sitt liv n\u00e5r hun ser ham. Som romanheltinnene er hun fast i troen p\u00e5 kj\u00e6rligheten, men i motsetning til de tafatte hovedpersonene har ikke Ingrid tenkt bare \u00e5 \u2026 LES MER bli sittende og vente. Straks hun har f\u00e5tt ferten av sitt livs kj\u00e6rlighet, starter jakten. Som en ustoppelig Miss Bennet, eller kanskje en kvinnelig Odyssevs, forserer hun alle hindringer. Sporene l\u00f8per fra en pub i Krager\u00f8, via Fru Hagen p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka og frem til Hells Angels illegale klubb - og Ingrid f\u00f8lger dem ivrig. Det finnes nemlig ingen vei tilbake. Det m\u00e5 bli dem, akkurat som i b\u00f8kene. Ingrid Schbsted Jacobsen (f. 1982) debuterer med en inderlig, innsiktsfull roman om hvordan det er \u00e5 lide av overdreven \"romantisme\". Og i tillegg v\u00e6re ung og uerfaren og m\u00e5tte g\u00e5 omkring med skjev tannstilling ... LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Det er ham eller ingen. Ingrid skj\u00f8nner det straks - han er hennes Mr. Darcy. Hun har lest nok romantiske b\u00f8ker til \u00e5 kjenne igjen mannen i sitt liv n\u00e5r hun ser ham. Som romanheltinnene er hun fast i troen p\u00e5 kj\u00e6rligheten, men i motsetning til de tafatte hovedpersonene har ikke Ingrid tenkt bare \u00e5 bli sittende og vente. Straks hun har f\u00e5tt ferten av sitt livs kj\u00e6rlighet, starter jakten. Som en ustoppelig Miss Bennet, eller kanskje en kvinnelig Odyssevs, forserer hun alle hindringer. Sporene l\u00f8per fra en pub i Krager\u00f8, via Fru Hagen p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka og frem til Hells Angels illegale klubb - og Ingrid f\u00f8lger dem ivrig. Det finnes nemlig ingen vei tilbake. Det m\u00e5 bli dem, akkurat som i b\u00f8kene. Ingrid Schbsted Jacobsen (f. 1982) debuterer med en inderlig, innsiktsfull roman om hvordan det er \u00e5 lide av overdreven \"romantisme\". Og i tillegg v\u00e6re ung og uerfaren og m\u00e5tte g\u00e5 omkring med skjev tannstilling ... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7f080cc-1e40-46df-9501-d9a7ded7a93c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/504_Records", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:51Z", "text": "# 504 Records\n\n**504 Records** et er plateselskap fra USA startet av Mike Dine i 1978. Selskapet gir for det meste ut tradisjonell jazz.\n\n## Artister\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBlant artistene 504 Records har gjort innspillinger med er:\n\n - Paul Barbarin (trommeslager)\n - Sweet Emma Barrett (sanger-pianist)\n - Raymond Burke (klarinettist)\n - Chuck Carbo (sanger)\n - Ken Colyer (trompetist og kornettist)\n - Lionel Ferbos (trompetist)\n - Pete Fountain (klarinettist)\n - Kid Sheik (George Colar, trompetist)\n - George Lewis (trombonist)\n - Fred Lonzo (trombonist)\n - Punch Miller (trompetist)\n - Kid Ory (trombonist)\n - Teddy Riley (trompetist)\n - Sammy Rimington (klarinettist og saksofonist)\n - Kid Thomas (trompetist)\n - Young Tuxedo Brass Band\n - Bob Wallis (trompetist)\n - Tuts Washington (pianist)\n - Michael White (klarinettist)\n - Chester Zardis (kontrabassist)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65ebd258-be7b-4682-801b-1828a87cac87"} +{"url": "https://www.movavi.com/no/screen-capture/buynow.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "\n### Helt sikre betalinger\n\nBetalingene v\u00e5re ekspederes gjennom Avangates betalingsgateway. Avangate tilbyr markedets h\u00f8yeste standard for nettbasert sikkerhet. Det garanterer din sikkerhet for overf\u00f8ringer og personinformasjon.\n\n\n\n### 30 dagers pengene-tilbake-garanti\n\nV\u00e5r hovedprioritet er at kundene skal v\u00e6re forn\u00f8yde med Movavi-programvaren. Hvis du ikke er helt forn\u00f8yd med produktene v\u00e5re, kan du ta kontakt med brukerst\u00f8tte for \u00e5 f\u00e5 refundert hele kj\u00f8psprisen innen 30 dager.\n\n**Merknad:** prisen er oppgitt pr. lisens. Movavi-produkter er lisensiert pr. pc, ikke pr. bruker, sted, eller foretak. For \u00e5 installere og bruke Movavi software p\u00e5 2 eller flere pc\\`er b\u00f8r man kj\u00f8pe 2 eller flere lisenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f00d6e8-b24e-4a03-9081-4a242d74d774"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/barn-og-voksnes-fritidsaktiviteter-1997-2014-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:28Z", "text": "# Barn og voksnes fritidsaktiviteter 1997-2014\n\nPublisert: 15.06.2015\n\n\u200b Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) publiserte nylig resultater fra Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene som gjennomf\u00f8res omtrent hvert tredje \u00e5r. Rapporten inneholder for f\u00f8rste gang data om bruk av treningssenter og utgifter til trening.\n\n\n\n\u200bIf\u00f8lge SSBs levek\u00e5rsunders\u00f8kelse oppgir 37 prosent av Norges befolkning at de i 2013 trente ved et treningssenter. \n\nTallene fra SSB viser en \u00f8kning p\u00e5 16 prosentpoeng siden 2001. Unders\u00f8kelsen st\u00f8tter opp under Virke Trenings egne unders\u00f8kelser tall om bransjen og dens utvikling i Norge.\n\n \nTreningssentre omtales spesielt fra side 48 i rapporten.\n\n \nTabellen viser andelen som har trening p\u00e5 treningssenter de siste 12 m\u00e5nedene fra 2001-2013:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c0a3ed0-6779-43d9-bede-035e2fbc04b3"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2012/11/dt-call.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:08Z", "text": "## tirsdag 20. november 2012\n\n### DT Call\\!\\!\n\n\u00a0\nHar dere sett att **Bildm\u00e5larna** har en **DT call**?\\!\n\nOg att den er \u00e5pen for alle \u00e5 s\u00f8ke?\\!\n\nHopp over til **Bildm\u00e5larna bloggen** og hiv deg med,\n\nkanskje blir det akkurat DEG vi er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 med p\u00e5 laget :)\n\n\u00a0\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\u00a0\n*Have you seen that **Bildm\u00e5larna** has a **DT call**?\\!*\n\n*And that it is open for anyone to apply?\\!*\n\n*Hop on over to the **Bildm\u00e5larna blog** and add your name,*\n\n*perhaps it is YOU we are so lucky to get on our team :)*\n\n\u00a0\nMaya kl. \n09:00 \n\n## I support the artist\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d5ee365-e824-4d8f-a5d7-a2b759fc8973"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/inviterte-nye-naboer-pa-middag/19.14126", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": "## Inviterte nye naboer p\u00e5 middag\n\n\n\nDET FLERKULTURELLE: Avdelingsleder Mari Gudim Torp ved Furuset bibliotek mener leder Kubra Ifzal i RABIA Kvinneforening gj\u00f8r et viktig stykke integreringsarbeid. Sammen holdt de foredrag i Grorud menighetshus.\n\nKubra Ifzal banket p\u00e5 nabod\u00f8rene og ba p\u00e5 middag da hun og mannen flyttet til Furuset. Grorud menighet tror nordmenn har mye \u00e5 l\u00e6re av hennes \u00e5penhet.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n26.03.2015 kl 09:00\n\n\u2013 De s\u00e5 litt skeptisk p\u00e5 meg der jeg sto og introduserte meg som ny nabo, men alle kom p\u00e5 middag og satt i fire timer. Vi hadde lagd den pakistanske maten litt mildere enn vanlig, smiler Kubra Ifzal.\n\n> Etter hvert gikk praten fint rundt middagsbordet.\n\n**Grorud menighet har \u00e5pent menighetshus annenhver uke. Mandag var det avdelingsleder Mari Gudim Torp ved Furuset bibliotek og leder Kubra Ifzal i RABIA Kvinneforening som tok turen for \u00e5 holde et foredrag om det flerkulturelle Groruddalen.** \n \n\u2013 N\u00e5r vi som bibliotek snakker om flerkulturelle, er ikke det enkeltgrupper, men mennesker, understreker Torp.\n\n### Et forbilde\n\nFlere fant veien til \u00e5pent hus. En av disse er Solv\u00e5r Fredriksen som har bodd p\u00e5 Grorud i 46 \u00e5r. Hun er inspirert etter \u00e5 ha h\u00f8rt Ifzals historie.\n\n> Vi nordmenn har nok noe \u00e5 l\u00e6re. Jeg synes vi er blitt et kaldt samfunn. Det er jo helt fantastisk at Kubra inviterte naboene p\u00e5 middag, mener hun.\n\nRABIA Kvinneforening ble etablert for 10 \u00e5r siden og bruker ofte Furuset bibliotek som en m\u00f8teplass. Med flere samarbeidspartnere jobber de for kvinners pyskiske helse, men har ogs\u00e5 et fokus p\u00e5 ungdommer og menn. \n \n**Les mer om det \u00e5pne m\u00f8tet i Akers Avis Groruddalens papirutgave p\u00e5 fredag eller i v\u00e5r eAvis.**\n\n\n## Folkefest med kronprinsparet\n\n - Kronprinsparet\n - \n## Teller ned til Stovnergalla\n\nI morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til \u00e5rets ildsjel -\u00a0og er veldig spent.\n\n## Sterkt om overgrep\n\nKuben videreg\u00e5ende skole gjentok fjor\u00e5rets \u00abKubenfestival\u00bb med lokale artister og dansere. Festivalsjefen ser p\u00e5 det som en fin mulighet til \u00e5 vise fram skolen.\n\n\n\n## L\u00e6rte om d\u00f8den\n\n\u00c5 snakke om d\u00f8den er for mange et tabuemne, men ikke for elevene ved Ellingsrud\u00e5sen skole.\n\n\n\n\n\n## Pegah har f\u00e5tt platekontrakt\n\nForrige uke stod hun p\u00e5 scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og f\u00f8rste singel slippes 26 mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3204a824-78ed-4ef2-b6f6-02960daf7fe9"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Skjelt-ut-av-bobilsjafor--svarte-med-hvitmaling-453362b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:12Z", "text": " - \n \n Gjerdemaleren er i J\u00e6ren tingrett d\u00f8mt til \u00e5 betale bobileieren de 8750 kronene det kostet \u00e5 rense og omlakkere bobilen. FOTO: Politiet \n\n# Skjelt ut av bobilsj\u00e5f\u00f8r- svarte med hvitmaling\n\nGjerdemaleren i Oltedal hadde grunn til \u00e5 bli irritert da han ble presset, burtet p\u00e5 og skjelt ut av bobilf\u00f8rer, men han skulle ikke ha ha tatt igjen ved \u00e5 male p\u00e5 bobilen, mener retten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5bd8d10-b613-4577-b5ac-abe861028682"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Gutt-11-omkom-i-akeulykke-197442b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:41Z", "text": "# Gutt (11) omkom i akeulykke\n\nEn elleve \u00e5r gammel gutt omkom i en akeulykke i Kristiansand tirsdag ettermiddag.\n\n 10. feb. 2009 20:44, oppdatert 11. feb. 2009 12:01 \n\n\u2014 Ting tyder p\u00e5 at gutten kom akende ned en vei og kom inn under en br\u00f8ytetraktor. Sj\u00e5f\u00f8ren s\u00e5 trolig ikke gutten, sier operasjonsleder Frank Sol\u00e5s i Agder politidistrikt til NTB.\n\nVitneopplysninger og tekniske funn vil n\u00e5 bli vurdert for \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvordan ulykken skjedde. Politiet opplyser at det ikke er mistanke om at sj\u00e5f\u00f8ren har v\u00e6rt uaktsom.\n\nUlykken skjedde i et veikryss ved boligomr\u00e5det Grim, like utenfor Kristiansand sentrum.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken ved 18-tiden.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d2caec0-38cf-426f-a36e-694a97024ca8"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/gtx_560_klar_i_neste_uke/80591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:49Z", "text": "# GTX 560 klar i neste uke?\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 17\\. jan. 2011 - 08:20\n\n\n\nEt av fjor\u00e5rets mest vellykkede lanseringer p\u00e5 skjermkortfronten var utvilsomt Nvidias Geforce GTX 460. N\u00e5 g\u00e5r det rykter om at oppf\u00f8lgeren (GTX 560) kan v\u00e6re like rundt hj\u00f8rnet, samt at resultater fra enkelte benchmarktester allerede er lagt ut p\u00e5 nettet.\n\n - Les ogs\u00e5: GTX 560-detaljer p\u00e5 nett\n\nB\u00e5de Geforce GTX 580 og GTX 570 ble lansert mot slutten av 2010, men n\u00e5 skal det alts\u00e5 n\u00e6rmere seg for lansering av GTX 560, skal vi tro nettstedet techpowerup.com. Kortet skal if\u00f8lge ryktene lanseres som Geforce GTX 560 Ti. Lansering vil trolig skje mot slutten av januar \u2013 datoen 25. januar er blitt nevnt.\n\nVidere kan nevnes at det er blitt lagt ut en rekke benchmarkresultater for GTX 560 p\u00e5 diskusjonsforumet til nettstedet chipchell.com, og resultatene imponerer. Disse testene tyder p\u00e5 at GTX 560 kommer til \u00e5 ha 25 prosent bedre ytelse enn GTX 460. Ytelsen skal faktisk v\u00e6re i n\u00e6rheten av det Cayman-baserte HD 6950, i hvert fall testet med 3Dmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e535f7de-294f-4dc3-82fe-e4966193a5f4"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/regjeringen-vern-av-religioner-styrker-ytringsfriheten/19.7276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:29Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nDet er f\u00f8rst om et par \u00e5r vi f\u00e5r vite mer detaljert hva staten mener med \"kvalifiserte angrep p\u00e5 religion\", if\u00f8lge statssekret\u00e6r Astri Aas-Hansen (Ap).\n\n## Regjeringen: - Vern av religioner styrker ytringsfriheten\n\n\\- V\u00e5rt forslag om vern mot krenkende religionskritikk styrker ytringsfriheten, mener statssekret\u00e6r i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, til Fritanke.no.\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n20.01.2009 kl 09:20\n\nOppdatert: \n20.01.2009 kl 09:35\n\nStatssekret\u00e6r i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen (Ap), har ingen forst\u00e5else for de som mener at det er ytringsfriheten som m\u00e5 lide for regjeringens \u00f8nske om \u00e5 \"verne religioner og den enkeltes religi\u00f8se f\u00f8lelser mot usaklige og krenkende uttalelser\". \n \n\\- Dagens blasfemiparagraf \u00e5pner for langt mer sensur enn dette forslaget, og den foresl\u00e5r vi \u00e5 fjerne. V\u00e5rt forslag skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne, sier Aas Hansen.\n\n### Enda vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00d8verland d\u00f8mt n\u00e5\n\nAas-Hansen trekker fram blasfemisaken mot Arnulf \u00d8verland p\u00e5 30-tallet for \u00e5 understreke poenget. \n \n\\- \u00d8verland er den siste som har blitt tiltalt etter dagens blasfemiparagraf. Det skjedde i 1933, og han ble frikjent. N\u00e5 lanserer vi en lovgiving som vil gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 bli d\u00f8mt for blasfemi. Jeg synes det illustrerer at det ikke er noen grunn til bekymring, sier hun. \n \n*- Kan det ikke tenkes at dette f\u00f8rer til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?* \n \n\\- Det er alt for tidlig \u00e5 svare p\u00e5, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss. Poenget er \u00e5 redusere omfanget av dagens paragraf for \u00e5 styrke ytringsfriheten, samt beholde det vi ser som en n\u00f8dvendig rest. \n \n*- Hvorfor m\u00e5 dere \"beholde en rest\"? Kunne dere ikke bare ha fjernet hele blasfemilovgivingen?* \n \n\\- Vi er opptatt av \u00e5 dempe konfliktniv\u00e5et i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan f\u00f8re en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn. Vi har vurdert det slik at denne l\u00f8sningen bidrar til \u00e5 forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker \u00f8deleggende p\u00e5 det debattklimaet vi \u00f8nsker. \n \n*- Kan du gi noen eksempler p\u00e5 \"kvalifiserte angrep p\u00e5 trossetninger og livssyn\" som vil rammes av den nye lovgivningen?* \n \n\\- Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir lagt fram f\u00f8r om et par \u00e5r. \n \n*- Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?* \n \n\\- Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt pr\u00f8vd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere. \n \n*- Er du enig i at dere n\u00e5 ofrer ytringsfriheten i forhold til det mange hadde forventet, nemlig at blasfemilovgivingen ble fjernet fullstendig?* \n \n\\- Nei, man kan ikke tenke slik. Vi m\u00e5 ta utgangspunkt i dagens lovverk. Vi har aldri hatt et lovverk uten noen form for blasfemilovgiving i Norge, s\u00e5 det blir litt underlig \u00e5 sammenligne v\u00e5rt forslag med en slik tenkt situasjon.\n\n### Personlige f\u00f8lelser skal ikke telle\n\nAas-Hansen understreker at det absolutt ikke er den enkeltes personlige \"krenkede\" f\u00f8lelser som skal vektlegges n\u00e5r domstolene skal vurdere om en konkret ytring er straffbar. \n \n\\- Nei, det vil ikke vektlegges i det hele tatt. Som ellers i strafferetten er det objektive kriterier som vil legges til grunn. Selv om disse ikke er utarbeidet enn\u00e5, vil det ikke bli slik at folk bare kan hevde seg krenket, og s\u00e5 f\u00e5r de medhold i retten. De vil ikke f\u00e5 et styrket vern, sier Aas-Hansen. \n \nHun understreker at det er religioner, livssyn og trosretninger som s\u00e5dan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners f\u00f8lelser. \n \n*- Men har religioner som s\u00e5dan krav p\u00e5 vern? Det er jo mennesker som blir krenket, ikke religionene?* \n \n\\- Joda, men det er slik lovbestemmelsen er bygd opp. Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som s\u00e5dan. Selvsagt er det enkeltpersoner som m\u00e5 anmelde og g\u00e5 til rettsak, men de m\u00e5 hevde en krenkelse p\u00e5 vegne av religionen. Ikke p\u00e5 vegne av seg selv. \n \n*- Mange hevder at det foreg\u00e5r en prosess i FN n\u00e5, styrt av de muslimske landene, der religion i stigende grad f\u00e5r et vern mot krenkende ytringer. Er det rimelig \u00e5 tolke dette lovforslaget som en del av dette?* \n \n\\- Jeg kjenner ikke prosessen i FN, s\u00e5 det er det vanskelig \u00e5 kommentere. Poenget for oss er \u00e5 sikre dialogen og dempe konfliktniv\u00e5et, konkluderer statssekret\u00e6r i justisdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap). \n \n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e2753b0-ab46-45ff-88d5-68a877660f99"} +{"url": "http://www.colegio.no/nyttig-informasjon/innkvartering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:49Z", "text": "## Egen leilighet \u2013 hybel\u00a0\n\nFlere av v\u00e5re elever\u00a0velger \u00e5 g\u00e5\u00a0sammen og dele en leilighet i Arguineguin, Patalavaca\u00a0eller i Puerto Rico.\n\nDet kan v\u00e6re en god ide \u00e5 kj\u00f8pe en charterbillett i august og bo de f\u00f8rste par ukene p\u00e5 hotell for \u00e5 unders\u00f8ke flere alternativer.\u00a0\n\nVia v\u00e5r gjestebok kan de som vil dele leilighet med andre elever gi beskjed og h\u00e5pe p\u00e5 at noen tar kontakt f\u00f8r skole\u00e5ret er i gang.\u00a0Prisene varierer avhengig av beliggenhet og st\u00f8rrelse, men dersom to til tre elever deler en leilighet skulle det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til en grei standard for 3500- per elev per m\u00e5ned.\n\nDet er en del billigere i Puerto Rico enn i Arguineguin.\n\n## Generell informasjon\n\nDet finnes mange boligformidlere i omr\u00e5det. Et s\u00f8k p\u00e5 nettet vil gi mange treff. Det er ikke vanskelig \u00e5 finne leilighet eller hus for lengre eller kortere perioder.\n\nDet anbefales \u00e5 ta direkte kontakt eller \u00e5 reise ned p\u00e5 en chartertur f\u00f8r oppholdet, eventuelt n\u00e5r oppholdet starter, bo to til tre uker p\u00e5 hotell mens man sjekker ut priser, tilgjengelige boliger osv.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at i byene utenfor turistomr\u00e5dene, er prisniv\u00e5et lavere og muligheten for \u00e5 bli kjent med den kanariske kulturen st\u00f8rre. Det g\u00e5r lokalbusser over hele \u00f8ya.\u00a0\n\n## Internatet i Los Teques er nedlagt\n\nSkolen har ikke tilbud om internat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "357719ca-7b93-4db5-9de4-7db4be3c84d6"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/yahya-hassan-yahya-hassan-9788202443948", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:58Z", "text": "| ---------------- | ------------------------- |\n| Forfatter: | Yahya Hassan |\n| Innbinding: | Ebok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 169 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Yahya Hassan |\n| ISBN/EAN: | 9788202443948 |\n| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |\n\n \n##### Omtale Yahya Hassan\n\n N\u00e5 kommer Yahya Hassans enest\u00e5ende debutbok **Yahya Hassan** endelig p\u00e5 norsk\\! \n \nHer tar forfatteren et sterkt oppgj\u00f8r med sin voldelige oppvekst, beskriver et liv som ungdomskriminell og utfordrer foreldregenerasjonens verdier. I Danmark har boken vakt enorm oppsikt, og er solgt til en rekke land. For Yahya Hassan mottok forfatteren den danske debutantprisen og boken er allerede trykket i 100 000 eksemplarer i Danmark. Den norske gjendiktningen er ved Pedro Carmona-Alvarez. \n \n\"Det er en syngende, ufatteligt ambiti\u00f8s poesi og et 18-\u00e5rigt talent, der fejer alt andet af bordet.\" \nLars Skinnebach, Jyllands-Posten \n \n\"Der er en enorm kraft i Yahya Hassans vrede stemme (...) det danske sprog bliver pint til at kunne noget, vi ikke vidste, det kunne. \nHan har givet os ord og billeder for, hvordan det er at v\u00e6re Yahya Hassan, s\u00f8n af flygtninge fra 'Mellem\u00f8stens Langeland', s\u00f8n af to sprog, s\u00f8n af Danmark.\" \nLilian Munk R\u00f6sing, Politiken\n\n> ...en utrolig prestasjon\n\n##### Anmeldelser av Yahya Hassan\n\n\u00abYahya Hassan er f\u00f8dt 1995. Flere av diktene er trolig\u00a0 \nskrevet f\u00f8r han ble myndig. Det er en utrolig prestasjon.\u00bb \n**Brynjulf Jung Tj\u00f8nn, VG** \n\u00a0 \n\u00abBoka er en knyttneve, et hardt slag mot egen bakgrunn...\u00a0 \n... Men f\u00f8rst og fremst er boka poesi.\u00bb \n**Emil Otto Syvertsen, F\u00e6rdrelandsvennen\u00a0** \n\u00a0 \n\u00a0 \n\u00ab... en diktsamling som er s\u00e5re enkel og brennende\u00a0 \naktuell p\u00e5 samme tid.\u00bb \n**Endre Ruset, Dagbladet** \n\u00a0 \n\u00a0 \n\u00abDet svir \u00e5 lese Yahya Hassan, skrev jeg da den unge,\u00a0 \ndanske dikteren debuterte med samlingen Yahya Hassan\u00a0 \ni fjor h\u00f8st.\u00bb \n**Ingunn \u00d8kland, NRK** \n\u00a0 \n\u00a0 \n\u00abDet er berre \u00e5 seie ja til Yahya Hassans spr\u00e5klege og\u00a0 \nkritiske energiar.\u00bb \n**Sindre Ekrheim, Bergens Tidende**\n\n\u00a0\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "236e0ace-da8e-4bd0-bafd-5b0faf7640af"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/svenskene-vurderer-utskilling-av-telias-fastnett/125862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:23Z", "text": "# Svenskene vurderer utskilling av Telias fastnett\n\nDet svenske konkurransetilsynet vurderer utskillelse av Telias fastnett i eget selskap, l\u00f8srevet fra tjenesteleverand\u00f8ren. Asbj\u00f8rn Englund, sjef for det norske Konkurransetilsynet synes tanken er \"interessant\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa22e71e-c75f-423b-9b25-bc538ddb8435"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2013/06/08/goteborg-21-shoppingtips/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:51Z", "text": "# REISE: G\u00f8teborg \u2013 21 shoppingtips\n\n**G\u00f8teborg er et super shoppingreisem\u00e5l. Byen\u00a0er ikke altfor stor \u2013 og dermed\u00a0oversiktlig. En koselig by du enkelt kan ta en snartur til, bare tre-fire timer fra Oslo s\u00e5 er du der.\u00a0**\n\nDu kan reise med fly, buss, tog og bil.\u00a0Med NSB ordin\u00e6r pris koster kr 518 hver vei og turen tar fra 3 timer 43 minutter. (Sjekk evt ogs\u00e5 ut lavprisbillettene til NSB til kr 199).\n\nHer er 21\u00a0knalltips for deg som har tenkt deg p\u00e5 hopping i G\u00f8teborg:\n\n\n\nPhoto: G\u00f8teborg.com/Emil Fagander\n\n## Bydelene i G\u00f8teborg:\n\n**AVENYN**\u00a0er forn\u00f8yelser og kultur.\u00a0Sveriges mest ber\u00f8mte gate Avenyn byr p\u00e5 forn\u00f8yelser, restauranter og kultur i tillegg til shopping. P\u00e5 paradegaten kan du koble av p\u00e5 museer og med konserter innimellom shopping-slagene. Mest kjedebutikker her.\n\n**INNERSTADEN**\u00a0er blant annet for matelskere. Her finner du levende historie og unike butikker. Interessert i mat og drikke? Bes\u00f8k mattempelet Store Saluhallen. Atmosf\u00e6ren er unik og kan nytes selv om du ikke skal handle. Feskek\u00f6rka er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k.\n\n**NORDSTAN**\u00a0er et av Sveriges st\u00f8rste shoppingsentere. Her finner du 180 butikker, caf\u00e9er og restauranter. B\u00e5de kjedebutikker, design- og merkevarebutikker. Stikkord er merkevarer og storbypuls.\n\n**HAGA**\u00a0er stedet for vintage og kreativ design. Du finner kunsth\u00e5ndverk, antikk, design og second hand her. Den gamle bydelen er G\u00f6teborgs eldste forstad med shoppingmuligheter. Sjarmerende bebyggelse, og\u00a01800-tallsatmosf\u00e6re f\u00e5r du p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\n## Shopping i G\u00f8teborg:\n\n**1.\u00a0Gr\u00f6nbergs Interi\u00f6r**\n\nGodtebutikk for interi\u00f8rinteresserte. Med merkevarer som Madam Stoltz, G\\&C, Mimou, House Doctor, Mateus, Green Gate, Miss Etoile, Lene Bjerre og Himla. \n**Kungsgatan 18**\n\n2.\u00a0Prickig Katt\n\nGodtebutikk for store jenter. Kl\u00e6r, smykkedesign, hatter, interi\u00f8rprodukter og kuriosa. Og med en s\u00e6regen innehaver bak disken. \n**Magasingatan 19**\n\n3.\u00a0Haga Tr\u00e4toffelfabrik AB\n\n\n\nFoto: hagatratoffelfabrik.se\n\n\u00a0\nDen 70 \u00e5r gamle fabrikken lager og selger tresko og fine saker i svensk skinn \u2013 treskohimmelen finner du i Haga \n\n\nVelkjent merke med damekl\u00e6r i den nostalgiske stilen. Denne butikken har godt utvalg og hyggelig betjening. Verdt et bes\u00f8k. \n**Korsgatan 22**\n\n15.\u00a0Kicks\n\n**Krokeg\u00e5rdsgatan 5, Kungsportsavenyn 26-28\u00a0og\u00a0Postgatan 26 til 32**\n\n16\\. Atelje H\u00f6rnan\n\nAtelje og butikk. Lager og selger hatter. Kunsth\u00e5ndverk, linkl\u00e6r, smykker. Galleri med utstillinger. \n**V\u00e4stra Skansgatan 1B/Haga \u00d6stergatan**\n\n17.\u00a0Victoriapassagen\n\nKoselig passasje med caf\u00e9 Da Matteo, Filippa K, smykkebutikker, barnebutikken Nallen, papirbutikken Granit og Flickorna Kanold med egen sjokoladeproduksjon.\n\n18.\u00a0Pour Bon\n\nLunsj, restaurant og take-away med blant annet lav GI-mat. To ting p\u00e5 en gang: sunt\u00a0**og**\u00a0godt\\! \n**Korsgatan 13**\n\n19.\u00a0Stora saluhallen\n\n\n\nHer finner du 40 butikker og spisesteder, ikke ulikt mathallen i Oslo. \n**Kungstorget, nordre delen**\n\nHer finner du blant annet:\n\nHildas Ost 1000 oster p\u00e5 8 kvm butikk. Ostebutikken er bare en av mulighetene blant Saluhallens slakterier, bakerier og matopplevelser. Matopplevelsene er store. \n**Stora Saluhallen 98**\n\nOg p\u00e5 torget utenfor Saluhallen:\n\n20.\u00a0Kungstorgets blommor Koselige blomsterboder med et bra utvalg. \n**Stora Saluhallen**\n\n## Lagerutsalg/outlet:\n\n21\\. Fabrikkutsalget Freeport i Kungsbacka ligger 20 minutter s\u00f8r for G\u00f6teborg. Her finner du velkjente merkevarer med opptil 70 % rabatt. Det dr\u00f8yt 40 merkevarebutikker og restauranter p\u00e5 18.000 m2 handelsareaetl har \u00e5pent 360 dager i \u00e5ret. Stort innend\u00f8rs lekeland med barnepass \u2013 jungelrommet \u2013 er perfekt for handleslitne sm\u00e5tasser.\n\n**Butikker i Freeport:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b24c57e3-fea3-40d5-8a4e-73b0f302b1d9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-kj%C3%B8kkenvegger/207872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:46Z", "text": "# Anbud Maling av kj\u00f8kkenvegger \n\nRegistrert Dato: Onsdag 25. Juli 2012\n\nJeg trenger hjelp til \u00e5 male veggene p\u00e5 kj\u00f8kkenet mitt. Det er vanlig strietapet som skal males over. Jeg legger ved et bilde av hva slags type vegg det er. Arealet som skal males er totalt ca. 20 m2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68187ef7-82e7-461c-93cc-4257838e60a1"} +{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/religion-historie-og-filosofi/filosofi/filosofiske-brev-9788203359712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:19Z", "text": "| Innbinding: | Ebok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 295 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Lettres philosophiques, ou Lettres anglaises ; Trait\u00e9 sur la tol\u00e9rance, \u00e0 l'occasion de la mort de Jean Calas |\n| Oversatt av: | Vestre, Bernt og Huse, Birger |\n| Serie: | Thorleif Dahls kulturbibliotek |\n| ISBN/EAN: | 9788203359712 |\n| Kategori: | Filosofi |\n\n \n##### Omtale Filosofiske brev\n\n Denne boken inneholder to av Voltaires viktigste verker, sm\u00e5 av omfang, morsomme og leservennlige. \n\u00abFilosofiske brev\u00bb eller \u00abEngelske brev\u00bb utkom i 1733-34 og f\u00f8rte straks til bokbrenning og arrestordre p\u00e5 forfatteren. dette er en skarpsynt og vittig innf\u00f8ring i engelsk samfunnsliv, filosofi og \u00e5ndsliv, inkludert naturvitenskap. \nVoltaires beundring for det engelske er utilsl\u00f8rt, og boken ble med rette oppfattet som en sviende kritikk av Frankrike. Den er blitt kalt et manifest for opplysningstiden. \n\u00abTraktat om toleransen\u00bb (1763) ble skrevet etter justismordet p\u00e5 Jean Calas, som ble henrettet for \u00e5 ha drept sin egen s\u00f8nn fordi han ville konvertere og bli katolikk. Tross sitt dystre utgangspunkt er det en forn\u00f8yelig bok, boblende av til dels ganske svart humor. Voltaires drepende ironi lar intoleransen fremtre som absurd og latterlig, men boken er ogs\u00e5 en inntrengende appell om medlidenhet og hjertelag. Menneskene b\u00f8r slutte \u00e5 drepe hverandre for sine gjetningers skyld. Vi m\u00e5 skj\u00f8nne at ingen har monopol p\u00e5 sannheten. \n \nHar \u00abFilosofiske brev\u00bb og \u00abTraktat om toleransen\u00bb noen misjon i dag? Klarere enn noensinne ser vi at religi\u00f8s og politisk skr\u00e5sikkerhet, vissheten om at egen saks absolutte rettferdighet, skaper de st\u00f8rste skiller mellom menneskene, de fleste krigene, de farligste holdningene. Voltaires tanker har fremdeles full gyldighet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "870f7522-2f68-4146-b84c-13d07b6907d8"} +{"url": "https://snl.no/gul_grangallelus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:21Z", "text": "# gul grangallelus\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Sacchiphantes abietis*\n\nGul grangallelus, bladlusart i familien bartrelus. En liten art som suger p\u00e5 granskuddene om v\u00e5ren og utskiller vekststoffer slik at det dannes en galle. Gallen er ananasformet og stor som en valn\u00f8tt. N\u00e5r den er gammel, kan den minne om en liten grankongle som spriker med skjellene.\n\nEn n\u00e6rst\u00e5ende art, gr\u00f8nn grangallelus, *S. viridis*, har vertskifte med lerk og utvikler forskjellige generasjoner, med og uten vinger.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gul Grangallelus. (2012, 13. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/gul\\_grangallelus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e8ad929-72e0-4c65-9e39-12eb0f5786e0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hvem-skal-ut-285315b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:08Z", "text": "# Hvem skal ut?\n\n\\geir Salvesen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:17\n\nPublisert: 06.aug.2008 23:45\n\n \n - \n \n Jonas Gahr St\u00f8re b\u00f8r ha stortingserfaring om han skal overta for Jens Stoltenberg, mener flere i Oslo Ap. FOTO: BJ\u00d8RN SIGURDS\u00d8N \n\nMange kandidater, kj\u00f8nnsbalanse og sviktende oppslutning gj\u00f8r det ekstra vanskelig for Oslo Ap \u00e5 f\u00e5 plass til Jonas Gahr St\u00f8re p\u00e5 stortingslisten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOslo Arbeiderparti har enn\u00e5 ikke oppnevnt noen nominasjonskomit\u00e9 som skal h\u00e5ndtere den meget spennende prosessen frem til neste stortingsvalg. Det skjer 9. september. Den prosessen handler ikke bare om en vanlig nominasjonsrunde i Oslo Ap.Det dreier seg ogs\u00e5 om mulige arvtagere n\u00e5r Jens Stoltenbergs tid som partileder en gang er ute. Skal Jonas Gahr St\u00f8re kunne bli Stoltenbergs etterf\u00f8lger \u2014 og det snakkes det n\u00e5 stadig mer flittig om i hovedstadspartiet - b\u00f8r han ha hatt en solid runde med stortingsjobbing. Men hvordan kan han f\u00e5 meldt seg p\u00e5 og n\u00e5r skal han i s\u00e5 fall gj\u00f8re det i det ganske s\u00e5 fl\u00f8ydominerte Oslo-partiet?\n\n## Brev om gjenvalg.\n\nI f\u00f8rste omgang har fylkespartiet n\u00e5 sendt ut et brev til listetoppene og bedt dem svare p\u00e5 om de \u00f8nsker gjenvalg eller ikke. Av de seks faste representantene som i dag sitter p\u00e5 Stortinget for Arbeiderpartiet i Oslo, er det sannsynlig at bare Britt Hildeng p\u00e5 4. plass trekker seg. Resten ventes \u00e5 ville fortsette. Marit Nybakk p\u00e5 2. plass har ikke sagt noe enn\u00e5. Men det er ventet at hun vil fortsette:- Hva kommer du til \u00e5 svare?- Det vil jeg si i brevet som jeg skal sende innen svarfristen, sier Nybakk p\u00e5 Aftenpostens foresp\u00f8rsel.- B\u00f8r Jonas Gahr St\u00f8re f\u00e5 fast plass p\u00e5 stortingslisten i Oslo Ap hvis han vil?- Jeg har ikke noe offisielt standpunkt til det f\u00f8r svarfristen.\n\n## Kan miste plasser.\n\nMens Oslo Ap vanligvis blir sett p\u00e5 som et fraksjonsreir av dimensjoner - med skarpe motsetninger mellom s\u00e5kalt h\u00f8yrefl\u00f8y og venstrefl\u00f8y, har den f\u00f8rste interne mumlingen om et stortingssete for den popul\u00e6re utenriksministeren ikke f\u00f8rt til noe rabalder s\u00e5 langt. Debatten g\u00e5r mest p\u00e5 listeplassering. Det er kjent at krefter p\u00e5 venstresiden jobber for \u00e5 f\u00e5 Marianne Marthinsen som i dag har 5. plass, inn p\u00e5 fjerdeplassen - som blir ledig dersom Hildeng trekker seg. Problemet er imidlertid at et elendig valg for Ap kan gi bare fire faste representanter, og da er det duket for kabaltr\u00f8bbel, b\u00e5de med kvinneandel og St\u00f8re-plassering.\n\n## M\u00e5 gamble.\n\nF\u00e5r Ap fem representanter p\u00e5 Oslo-benken, er \"kvinneproblemet\" l\u00f8st og St\u00f8re er inne selv med en femteplass. Men det vil bety en skikkelig gambling med St\u00f8res plass - en gambling som flere i Oslo-partiet ikke tror Jens Stoltenberg er interessert i. - Jeg tror Jens har sett seg ut St\u00f8re som en mulig etterf\u00f8lger som partileder n\u00e5r den tiden kommer, sier en sentral kilde i Oslo-partiet. Ogs\u00e5 en annen Ap-kilde er av samme oppfatning.Det som n\u00e5 skjer rent praktisk i nominasjonsprosessen er at representantskapet m\u00f8tes 9. september og oppnevner nominasjonskomit\u00e9.- Dette er jo langt senere enn vanlig. Hvordan kan det ha seg?- Jeg tror ikke man skal legge noen vekt p\u00e5 det. Nominasjonskomit\u00e9en er riktignok blitt oppnevnt f\u00f8r sommeren i noen \u00e5r, men det har v\u00e6rt lite aktivitet f\u00f8r h\u00f8sten uansett, sier partisekret\u00e6r Rune Tokle i Oslo Ap.\n\n## Dette skjer fremover.\n\n1. august foreligger svarene fra listetoppene. Nominasjonskomiteen skal utover h\u00f8sten f\u00e5 innspill fra lokallagene, og den skal s\u00e5 sy sammen et forslag som skal fremlegges p\u00e5 et nominasjonsm\u00f8te.- Den datoen er forel\u00f8pig ikke avklart, sier Tokle. Partikilder sier til Aftenposten at de regner med St\u00f8re vil v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig i \u00e5 n\u00e6rme seg denne nominasjonsprosessen.Hva med St\u00f8re selv? Han har forel\u00f8pig ikke sagt annet enn at han synes det er hyggelig med henvendelser om \u00e5 stille og at han skal tenke over det. Og at han vil \"forholde seg til etablerte prosesser i Oslo-partiet\", som han sa det i et intervju med Dagsavisen tidligere i \u00e5r. Et utsagn ingen forel\u00f8pig har tolket som noen avvisning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1905a51-e32b-4010-9de3-493ead3f78a4"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Na-begynner-livet-62052b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:16Z", "text": "# \\- N\u00e5 begynner livet\\!\n\nDa Jan Sigurd h\u00f8rte et hvin som gjallet over halve Nordnes og hele sj\u00f8badet, ble hans frykt bekreftet: M\u00e5lfrid hadde sl\u00e5tt ham p\u00e5 startstreken.\n\nElisabeth Langeland Matre\n\nKlokken ti presis i g\u00e5r \u00e5pnet \u00e5rets sesong p\u00e5 Nordnes sj\u00f8bad. I god tid f\u00f8r det sto M\u00e5lfrid Bruknapp parat utenfor porten med badet\u00f8yet i h\u00e5nden. Klar til \u00e5 stupe sommeren inn. Det har hun gjort 18. mai i femten \u00e5r.\n\n\u2014 Det er viktig \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstemann uti, ler M\u00e5lfrid i solveggen, ferdig med b\u00e5de f\u00f8rste og andre dukkert for dagen. Sidemann Jan Sigurd Waage er ikke like forn\u00f8yd med M\u00e5lfrids kjappe f\u00f8rstestup. Da han var p\u00e5 vei gjennom parken, h\u00f8rte han bare et hvin fra vannkanten - og fryktet at M\u00e5lfrid var i farten.\n\n\u00fd Det ergrer meg, det der. Hun slo meg med fem minutter. Men hun var s\u00e5 raskt uti at jeg tror hun m\u00e5 ha smitt seg inn over gjerdet f\u00f8r tiden, sier Jan Sigurd og lover revansj til neste \u00e5r.\n\n**Hvem bryr seg om v\u00e6ret?**\n\nDe fuktige tradisjoners veier er uransakelige. Det virker nesten som om Nordnesgjengen har gledet seg mer til den attende mai enn den syttende.\n\n\u2014 Dette h\u00f8rer med. Attende mai er det ut i vannet med oss, sier Jan Sigurd. Han har funnet veien til sj\u00f8badet i (kremt) femti \u00e5r. Holder seg forel\u00f8pig til bassenget, m\u00e5 minst ha femten grader i sj\u00f8en f\u00f8r han drister seg den veien.\n\nFor \u00e5 snakke om v\u00e6ret: Vi var heldige i \u00e5r. Men hva hvis det hadde regnet? Hadde folket kommet likevel?\n\n\u2014 Klart det\\! V\u00e6ret spiller ingen rolle. Jeg bader n\u00e5r det hagler og sludder og regner og alt, sier M\u00e5lfrid og ler. Bare jogger seg varm p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\u2014 Det folk glemmer, er at bassenget er varmt hele \u00e5ret. Det er varmere i vannet enn p\u00e5 land, sier Jan Sigurd og f\u00e5r seg en kopp kaffe fra M\u00e5lfrids termos.\n\nMons Kvamme, badeveteran han ogs\u00e5, kommer slentrende i hvit badek\u00e5pe.\n\n\u2014 Du m\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 skryte uhemmet av betjeningen her ute, de er utrolig kjekke. At kommunen s\u00f8rger for at vi f\u00e5r morgenbading fra klokken syv i hverdagene er ogs\u00e5 helt supert, sier Mons til ivrige nikk fra medbaderne.\n\n**i hagen - nesten**\n\nEt titall mennesker har etter hvert funnet veien til det v\u00e5te. M\u00e5lfrid strekker armene i v\u00e6ret, lukker \u00f8ynene og smiler med hele kroppen.\n\n\u2014 Dette er utrolig deilig\\! N\u00e5 begynner livet. Fra n\u00e5 og fire m\u00e5neder frem blir det herlig, utbryter hun.\n\nN\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at det trivelige trekl\u00f8veret er en vennegjeng.\n\n\u2014 Ingen av oss har mye \u00e5 gj\u00f8re med hverandre privat. Vi m\u00f8tes i badet, sier M\u00e5lfrid. Det blir tid til b\u00e5de dukkerter, kaffekos og filosofering.\n\nEtter en stund tar Nils p\u00e5 seg morgenk\u00e5pen, g\u00e5r opp trappene og ut i parken.\n\n\u2014 Jeg har s\u00e5 kort vei hjem at jeg bare kan g\u00e5 s\u00e5nn som dette her. Det er som \u00e5 ha et basseng i hagen, humrer han i skjegget.\n\nFytterakkeren, s\u00e5 godt det g\u00e5r an \u00e5 ha det.\n\n\n\nFUKTIG TRADISJON: 18. mai hvert eneste \u00e5r stimer ivrige badere til sesong\u00e5pningen p\u00e5 Nordnes sj\u00f8bad. De fleste holder seg til bassenget med sine 24 grader, men M\u00e5lfrid Bruknapp var ikke snauere enn at hun hoppet i havet i g\u00e5r (11 grader), tett etterfulgt av Mons Kvamme.\\

FOTO: ARNE NILSEN\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5209765-32f5-4bc9-8c7a-1850b8794fd9"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/data-o-tv-spill/tastatur/tradlos/microsoft-universal-foldable-keyboard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:30Z", "text": " \n\nTr\u00e5dl\u00f8st tastatur som kan brettes sammen for en kompakt oppbevaring og transport.\n\nSammenleggbart tastatur som kan brukes til data, nettbrett og smarttelefon. Med st\u00f8tte for b\u00e5de Windows og Windows Phone, iOS og Aandroid, kan du bruke tastaturet til massevis med dingser. Tastaturet tilkobles via Bluetooth 4.0 og kan v\u00e6re koblet til to enheter samtidig. Du ytter enkelt mellom enhetene via knapper p\u00e5 tastaturet. Hovedattraksjonen hos tastaturet er s\u00e5 klart at det er sammenleggbart, noe som gj\u00f8r det usl\u00e5elig behendig og praktisk \u00e5 ha med seg i sekken eller vesken. Den s\u00f8lesikre konstruksjonen er bra \u00e5 ha n\u00e5r ulykken er framme.\n\nOpptil tre m\u00e5neders batteritid. Nordisk layout. For Win /7/8/10, Windows Phone 8.1 (update 2), iOS 7+ samt Android 4.4+. M\u00e5l (sammenbrettet) 146x10x125 mm. M\u00e5l (utbrettet) 295x5x125 mm. Vekt 180 g. Lev inkl. USB-ladekabel.\n\n# Sammenleggbart tastatur til data, mobil og nettbrett\n\nMicrosoft Universal Foldable Keyboard | Art. nr.:\u00a0101983\n\n - Sammenleggbar design som gj\u00f8r den utrolig enkel \u00e5 ta med seg\n - Kan brukes til Windows, Windows Phone, iOS og Android\n - S\u00f8lesikker design for klomsete kollegaer\n - Opptil tre m\u00e5neders batteritid\n\n799,-\n\n(f\u00f8r 899,-)\n\nTr\u00e5dl\u00f8st tastatur som kan brettes sammen for en kompakt oppbevaring og transport.\n\nSammenleggbart tastatur som kan brukes til data, nettbrett og smarttelefon. Med st\u00f8tte for b\u00e5de Windows og Windows Phone, iOS og Aandroid, kan du bruke tastaturet til massevis med dingser. Tastaturet tilkobles via Bluetooth 4.0 og kan v\u00e6re koblet til to enheter samtidig. Du ytter enkelt mellom enhetene via knapper p\u00e5 tastaturet. Hovedattraksjonen hos tastaturet er s\u00e5 klart at det er sammenleggbart, noe som gj\u00f8r det usl\u00e5elig behendig og praktisk \u00e5 ha med seg i sekken eller vesken. Den s\u00f8lesikre konstruksjonen er bra \u00e5 ha n\u00e5r ulykken er framme.\n\nOpptil tre m\u00e5neders batteritid. Nordisk layout. For Win /7/8/10, Windows Phone 8.1 (update 2), iOS 7+ samt Android 4.4+. M\u00e5l (sammenbrettet) 146x10x125 mm. M\u00e5l (utbrettet) 295x5x125 mm. Vekt 180 g. Lev inkl. USB-ladekabel.\n\n### \nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5168761b-3aa1-4536-aa81-cd6a993e6d55"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article743859.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:48Z", "text": "## Hudens ti p\u00e5 topp\n\n### F\u00e5 eksperttips av Vendela Kirsebom\\!\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 12.10.07\n\nTidligere supermodell Vendela Kirsebom vet hva hun snakker om n\u00e5r det gjelder hudpleie. N\u00e5 har hun gitt ut sin egen skj\u00f8nnhetsbok, Vendelas Beauty Bible. \n \nHer f\u00e5r du noen enkle tips for \u00e5 holde huden ren og pen, glatt, myk, smidig og ung\\! \n \n**Hudtips** \n \n**1.** Ren og pen - vask deg alltid p\u00e5 hendene f\u00f8r du legger p\u00e5 krem eller sminke. \n \n**2.** Godt og grovt - spesielt fiberrik kost, og mye frukt og gr\u00f8nt, er bra for huden. \n \n**3.** Drikk vann - huden trenger tilf\u00f8rsel av fuktighet. \n \n**4.** Stump r\u00f8yken - tobakk er hudens verste fiende. \n \n**5.** Nyt solen litt av gangen - solen er en viktig kilde til D-vitamin, men er samtidig skadelig for huden. \n \n**6.** F\u00e5 nok s\u00f8vn - stress og lite s\u00f8vn setter sitt preg p\u00e5 huden. \n \n**7.** Ta kosttilskudd - ekstra vitaminer, mineraler, antioksidanter og fettsyrer gj\u00f8r godt for huden. \n \n**8.** Bruk riktige produkter - finn produkter som passer din hud. \n \n**9.** Peel forsiktig av og til - de d\u00f8de hudcellene m\u00e5 vekk hvis du skal f\u00e5 huden i balanse. \n \n**10.**Fysisk aktivitet og frisk luft - \u00f8kt blodsirkulasjon gj\u00f8r at huden selv produserer fuktighet og elastin. \n \n \n*Kilde: Vendelas Beauty Bible*\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "378938f4-0ffe-4c2b-8a1d-4313978389b5"} +{"url": "http://sageneif.no/bandy/p_kledning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:58Z", "text": "# P\u00e5kledning for \u00e5 spille bandy p\u00e5 vinterstid \n\n***Generelt:***\n\n - **Bomull er ikke egnet til \u00e5 trene i.**\n - **Bruk alltid t\u00f8y i rikelig st\u00f8rrelse. Bruk gjerne en st\u00f8rrelse st\u00f8rre enn vanlig, det er alltid varmere og er mer behagelig \u00e5 trene i.**\n - **Mange tynne klesplagg er alltid varmere enn et tykt.**\n - **Har ut\u00f8veren kledd for mye p\u00e5 seg og blitt ubehagelig varm er det greit \u00e5 \u00e5pne jakka, eller \u00e5 ta av en genser.**\n\n**Innerst mot hud/kropp:**\n\nDet er viktig \u00e5 holde seg t\u00f8rr. Bruk derfor ull, eller undert\u00f8y i syntetisk fiber. Dette er undert\u00f8y som frakter fuktighet vekk fra huden og ut til ytre klesplagg. Vi holder oss dermed t\u00f8rre og varme. Ull holder ogs\u00e5 p\u00e5 varmen selv om den blir v\u00e5t. Ut\u00f8vere som kl\u00f8r av ull kan bruke undert\u00f8y i syntetisk fiber, superundert\u00f8y.\n\nVi skal ikke bruke undert\u00f8y i bomull. Bomull blir fort v\u00e5t, t\u00f8rker sakte og blir meget kald n\u00e5r den blir svett og v\u00e5t.\n\nEgnet undert\u00f8y lager blant annet Odlo, Helly Hansen og Lifa. Sp\u00f8r om hjelp i en sportsforretning.\n\nVelg det billigste settet.\n\n** \nOver undert\u00f8y:**\n\nTynn ullgenser eller tynn fleecegenser. Lange armer. Helst ikke bomullsgenser.\n\nUtenp\u00e5 dette, tynn eller tykk ull/fleesgenser, avhengig av hvor kaldt det er i v\u00e6ret.\n\n** \nYttert\u00f8y:**\n\nBandytr\u00f8ye.\n\nVindtett klesplagg ved sterk vind.\n\nTreningsdress. Den er vindtett og lett og ledig \u00e5 bevege seg i.\n\nBoblejakke er ikke egnet til trening. Boblejakke brukes kun til og fra treningen.\n\nHansker p\u00e5 hendene, eventuelt egne bandyhansker eller v\u00e5tter.\n\nHjelm p\u00e5 hode n\u00e5r vi er p\u00e5 isen. Buff under hjelmen ved sterk kulde..\n\nTopplue p\u00e5 hodet til og fra trening.\n\n \n**P\u00e5 f\u00f8ttene:** \nP\u00e5 f\u00f8ttene bruker vi ullsokker eller bandysokker. Bomullssokker er ikke egnet.\n\nOlabukse og andre hverdagsbukser er ikke egnet til bruk p\u00e5 trening.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92e446bd-327d-409f-bbeb-1bf6f5c76a30"} +{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=90970623", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n# Kia\u00a0 Sportage\u00a0 2,0 CRDi Exclusive 4WD ,Klima,cruise,navi,tlf,xenon,\n\nTotalpris: kr 229 000,-\n\n\n## Beskrivelse\n\nMeget pen Kia Sportage 2,0 CRDi Exclusive 4WD. \n \nBilen er kj\u00f8pt ny i Norge og alle service er tatt p\u00e5 Kia merkeverksted. \n \nSp\u00f8r oss om v\u00e5re gunstige forsikrings og finansieringsordninger. \n \nTa kontakt med en av v\u00e5re selgere: \n \nRudi Elveg\u00e5rd, tlf: 906 95130, mail: email@example.com \nSimen Bj\u00f8ri, tlf: 468 01050, mail: firstname.lastname@example.org \nB\u00e5rd S\u00f8rensen, tlf: 456 10986, mail: email@example.com \nSvein Arne Pedersen, tlf: 932 45767, mail: firstname.lastname@example.org \n \n \n(Med forbehold om trykkfeil.) \n \n\n## Egenskaper\n\n km\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbd45729-49ec-45a2-b4eb-e73c0c0e9758"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapens_tre_(Bibelen)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:53Z", "text": "\nKunnskapens tre blir i kunst ofte avbildet \u00e5 ha frukter som ligner epler.\n\n**Kunnskapens tre** er i f\u00f8lge F\u00f8rste Mosebok i Bibelen og Tora forklart \u00e5 v\u00e6re ett av to tr\u00e6r (der det andre er livets tre) som er plantet av Gud midt i Edens Hage.^(\\[1\\]) Adam blir satt til \u00e5 dyrke og holde hagen og f\u00e5r et bud av Gud som sier at han kan spise av alle tr\u00e6rne, men den dagen han spiser av kunnskapens tre skal han d\u00f8.^(\\[2\\]) Etter Gud skaper kvinnen blir hun fristet av slangen som sier at de ikke vil d\u00f8 av \u00e5 spise av kunnskapens tre, men at de vil bli som Gud og kjenne godt og ondt. Kvinnen spiser av treet og gir ogs\u00e5 Adam \u00e5 spise. Resultatet av dette er at \u00f8ynene deres \u00e5pnes og de innser at de er nakne, et problem de fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se ved \u00e5 binde fikenblad om livet.\n\nDeretter gjemmer de seg for Gud, bare for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Kvinnen skylder p\u00e5 slangen og Adam skylder p\u00e5 henne. Gud forbanner s\u00e5 slangen med at den deretter m\u00e5 spise st\u00f8v og v\u00e6re i fiendskap med kvinnen. Kvinnen m\u00e5 f\u00f8de barn med smerte og v\u00e6re underlagt mannen. Adam blir fortalt at jorden vil bli forbannet for hans skyld, at han m\u00e5 dyrke marken, svette og streve med arbeid f\u00f8r han vender tilbake til jorden han kom fra. Deretter f\u00e5r kvinnen navnet Eva, fordi hun blir mor til alle som lever. Gud lager kl\u00e6r av skinn til dem og forklarer videre at mennesket har blitt som \u00aben av oss\u00bb og h\u00e5per menneskene ikke ogs\u00e5 spiser av livets tre og blir ud\u00f8delig. S\u00e5 driver han dem ut av hagen, setter kjeruber og et flammende sverd som svinger uten stans til \u00e5 vokte veien tilbake til livets tre.^(\\[3\\])\n\nI Koranen blir antageligvis kunnskapens tre nevnt, men da bare som \u00abtreet\u00bb.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcd5fd85-d58c-49f3-816c-d0ec3164f3ba"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/dieselforbudet-rammer-audi-q7-e-tron-og-volvo-d5-twin-engine/60982957", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:10Z", "text": "# Dieselforbudet rammer Audi Q7 e-tron og Volvo D5 Twin Engine\n\nSelv med batteridrift p\u00e5 inntil 56 kilometer og lavt totalutslipp, blir disse milj\u00f8bilene rammet av det nye dieselforbudet.\n\n10\\. februar 2016 kl. 10.13\n\nDet nylige vedtaket som kan forby dieselbiler i Oslo p\u00e5 kommunale veier p\u00e5 dager med ekstra h\u00f8y luftforurensing, har skapt mye st\u00f8y.\n\nAt ogs\u00e5 s\u00e5kalte milj\u00f8biler, nemlig de to ladbare hybridbilene Audi Q7 e-tron og Volvo D5 Twing Engine.\n\n### Vil stenge flere veier\n\nEt slikt vedtak var aktuelt allerede i 2012. Det er imidlertid aldri blitt realisert inntil det nye byr\u00e5det for milj\u00f8 og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg fra Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, fikk gjennom dette som et hastevedtak i Oslo Kommune i forrige uke.\n\nDette antakelig p\u00e5 bakgrunn av den s\u00e5kalte ekstremkulden tidligere i vinter, som kombinert med stillest\u00e5ende luft sendte utslippsverdiene til himmels.\n\nByr\u00e5det har ogs\u00e5 sendt ut en forskrift p\u00e5 h\u00f8ring som skal gi tilgang til et permanent forbud mot dieselbiler p\u00e5 dager med ekstrem forurensing. De h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med Statens vegvesen, slik at dette fra neste vinter av ogs\u00e5 kan omfatte flere enn kun de kommunale veiene i hovedstaden.\n\nNorge er tidligere blitt stevnet av ESA (Det europeiske frihandelsforbundets overv\u00e5kingsorgan), for brudd p\u00e5 EU-direktivet om lokal luftkvalitet. Tiltaket er likevel omdiskutert blant annet fordi det strides om hvor stor del av forurensingen som skyldes private dieselbiler.\n\nEn tiltaksutredning for luftkvalitet presentert av nettstedet Bilnytt.no, viser for eksempel at diesel-personbiler kun representerer 27 prosent av svevest\u00f8vet. Dinside har tidligere i vinter omtalt hvor mye av svevest\u00f8vet som kommer fra vedovner.\n\nLadbare hybridbiler er derfor blant bilene som myndighetene har stimulert avgiftene p\u00e5, slik at stadig flere velger \u00e5 kj\u00f8pe slike biler.\n\n### Audi og Volvo f\u00e5r dieselforbud\n\nMen n\u00e5 rammes to modeller av det ferske dieselforbudet, og det til tross for at en av dem til og med kan vise til b\u00e5de lavere utslipp av b\u00e5de CO2- og NOx.\n\nAudi Q7 e-tron har en el-motor p\u00e5 128 hestekrefter som s\u00f8rger for at SUV-en kan kj\u00f8re inntil 56 kilometer p\u00e5 elektrisitet. Men den har ogs\u00e5 en 3-liters dieselmotor, og dermed rammes bilen av dieselforbudet som nylig ble innf\u00f8rt. Og det til tross for at den har lavere CO2- og NOX-utslipp enn tilsvarende SUV-konkurrent Mercedes-Benz GLE 500e.\n\n\n\n \n\n**Audien har CO2-utslipp p\u00e5 48 g/km og NOX-utslipp p\u00e5 10,2 mg/km. Mercedesen p\u00e5 sin side har CO2-utslipp p\u00e5 78 g/km og NOX-utslipp p\u00e5 16 mg/km.**\n\nForskjellen er nemlig at sistnevnte har en el-motor akkompagnert av en bensinmotor i stedet for en dieselmotor, og dermed f\u00e5r den lov til \u00e5 kj\u00f8re n\u00e5r diesel-konkurrenten m\u00e5 st\u00e5.\n\n### Samlet bilbransje\n\n\n\n \nInformasjonssjef for Audi hos import\u00f8r Harald A. M\u00f8ller, Marius Tegneby, forteller at de har forh\u00e5ndssolgt flere hundre biler av denne modellen, og har f\u00e5tt enkelte henvendelser fra kunder om dette.\n\n\\- Hastevedtaket for de neste m\u00e5nedene er \u00e9n ting, men det er ikke s\u00e5 aktuelt for v\u00e5r del ettersom vi f\u00f8rst starter leveringen av bilen n\u00e5r \u00e5rets vintersesong er over, sier Marius Tegneby.\n\n\u2013 Det som er interessant er hvordan det permanente vedtaket blir, som skal gjelde fra neste vinter. I h\u00f8ringsforslaget s\u00e5 ligger det til grunn at det blir fritak for biler med Euro 6-teknologi. Om det endres, m\u00e5 vi ta det derfra. Ellers st\u00e5r vi felles med bransjen om dette og viser til Bilimport\u00f8renes Landsforening, sier informasjonssjefen.\n\n### Meningsl\u00f8st, sier Volvo\n\n\u00d8ystein Herland, administrerende direkt\u00f8r i Volvo Cars Norway sier det er helt meningsl\u00f8st \u00e5 forby en bil som kan kj\u00f8re 50 kilometer p\u00e5 batterier.\n\n\u2013 Vi er absolutt enig i at noe m\u00e5 gj\u00f8res, men vi tror ikke dette vedtaket er riktig m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, mener Herland.\n\n\n\n \n\\- Totalt sett m\u00e5 trafikkmengden ned, men det tror vi ikke blir resultatet av dette tiltaket, sier han.\n\nHerland representerer et av bilmerkene som lengst har kunnet tilby en ladbar hybrid-modell til markedet, og han er ikke n\u00e5dig i hva han mener om hastevedtaket kommunen nylig har innf\u00f8rt.\n\n\n\n \n\u2013 I stedet m\u00e5 det andre tiltak til, s\u00e5nn som datokj\u00f8ring eller \u00f8kte bompengepriser p\u00e5 de kritiske dagene. Det er tiltak en har pr\u00f8vd ut i andre storbyer i Europa med gode erfaringer.\n\n\\- At v\u00e5r bil rammes av dette hastevedtaket, er nok bare en av flere utilsiktede effekter, og myndighetene burde heller stimulert flere til \u00e5 velge slike biler framfor \u00e5 forby dem, sier Herland.\n\n### Ingen perfekt l\u00f8sning\n\n\u2013 I den midlertidige forskriften som n\u00e5 har blitt vedtatt, og som varer fram til 1. mai, vil de ladbare hybridene omfattes. Samtidig p\u00e5g\u00e5r det en h\u00f8ringsrunde for en permanent forskrift, som tar sikte p\u00e5 \u00e5 fange opp eventuelle skjevheter i forslaget, sier byr\u00e5dssekret\u00e6r i byr\u00e5dsavdelingen for milj\u00f8 og samferdsel, Anja Bakken Riise.\n\n\u2013 N\u00e5r det er sagt, finnes det dessverre ikke en perfekt l\u00f8sning som ivaretar alle slike hensyn. Vi vil pr\u00f8ve ut dette systemet og s\u00e5 gj\u00f8re oss erfaringer underveis. Dette er i f\u00f8rste omgang et tiltak for den akutte luftforurensingen i Oslo, som i \u00e5r har omfattet 4 dager, og som sist skjedde i 2011, sier byr\u00e5dssekret\u00e6ren.\n\n\n\n \n\u2013 Samtidig m\u00e5 vi anerkjenne at dette er et permanent problem i Oslo, som krever permanente l\u00f8sninger. I fjor hadde vi for h\u00f8ye grenseverdier p\u00e5 nitrogenoksid i elleve av tolv m\u00e5neder i forhold til myndighetenes anbefalinger, sier Bakken Riise.\n\nHun sier videre at vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med de totale utslippene b\u00e5de fra bil og p\u00e5 vedfyring, og da er det langsiktige arbeidet med \u00e5 redusere biltrafikken enda viktigere enn akuttiltakene, selv om de ogs\u00e5 er n\u00f8dvendige.\n\n\\- I forhold til vedfyring doblet vi i fjor st\u00f8tten for \u00e5 bytte ut gamle vedovner, og det f\u00f8rte til en 71 prosent \u00f8kning i antall s\u00f8knader som kom inn. N\u00e5 kan man f\u00e5 opp til 6.000 kroner i st\u00f8tte, og det medf\u00f8rte at rundt 1.300 ovner ble byttet ut i fjor. Men vi ser stadig p\u00e5 forbedringspotensialet i st\u00f8tteordninger og informasjonskampanjer, for \u00e5 \u00f8ke utskiftningstempoet, sier Bakken Riise.\n\n### Forhastet tiltak\n\n\u2013 For det f\u00f8rste mener vi at dieselbiler som tilfredsstiller utslippskravene til Euro 6 burde f\u00e5tt unntak fra dette forbudet, fordi disse bilene har mye lavere utslipp enn dieselbiler med Euro 4- og Euro5-motorer. Dette er biler med ny teknologi, s\u00e5 politikerne burde oppmuntre folk til \u00e5 velge slike biler, sier Erik Andresen i Bilimport\u00f8renes Landsforening.\n\n**Les ogs\u00e5: Hvilken er best av de ladbare hybridene Mercedes-Benz C350e og VW Passat GTE?**\n\n\u2013 P\u00e5 oss virker det hele som et forhastet tiltak. De har for eksempel ikke diskutert dette med politiet om h\u00e5ndheving og praktisk gjennomf\u00f8ring av forbudet.\n\n\n\n \n**Politikerne har alts\u00e5 ikke snakket med faginstanser f\u00f8r etter at vedtak er fattet, og det virker helt feil p\u00e5 oss, sier Andersen.**\n\n\u2013 Vi og v\u00e5re medlemmer er mot dette kj\u00f8reforbudet generelt. Vi mener det m\u00e5 ses mer p\u00e5 langsiktige tiltak, s\u00e5nn som \u00e5 f\u00e5 lastebiler over p\u00e5 Euro 6, utbedring av kollektivtransport for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 velge det, og eventuelt innf\u00f8re rushtidsavgifter og lavutslippssoner i byene. Vi har st\u00f8rre tro p\u00e5 fleksible tiltak enn et rent forbud.\n\n\\- N\u00e5r det kommer til disse bilene spesielt, s\u00e5 mener vi det er helt meningsl\u00f8st at de blir utestengt og at eierne blir nektet \u00e5 kj\u00f8re dem. Det er tross alt lettere for politiet \u00e5 vurdere disse bilene enn forskjellen mellom vanlige bensin- og dieselbiler. Vi jobber med \u00e5 komme med innspill til h\u00f8ringen som har frist 25. februar, og der vil vi legge fram v\u00e5rt syn, avslutter Andresen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd4f0ef3-e709-49da-8d73-b4f5c8f4031b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g58318-d257197-Reviews-or90-Sleep_Inn_Suites-Winchester_Virginia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:00:58Z", "text": "Vi finner de **beste rommene** til de **laveste prisene** fra v\u00e5r partner.\n\nLarry H\nAnmeldt 1 juli 2012 \n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78183c89-33ba-4ceb-a7e5-747b092823f8"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2017/03/sprakspalten/forhandssamtaler-advance-care-planning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:50Z", "text": "Reidun F\u00f8rde (f. 1950) er professor dr.med. ved Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i\u00a0Oslo.\nEn forh\u00e5ndssamtale skal gi pasienten muligheten til \u00e5\u00a0ha innflytelse p\u00e5 den behandling han eller hun f\u00e5r mot slutten av livet. Det gjelder ogs\u00e5 dersom pasienten mister evnen til selv \u00e5\u00a0delta i\u00a0diskusjonen om hvilken behandling det er riktig \u00e5\u00a0gi.\n\nSlike samtaler kalles p\u00e5 engelsk *advance care planning* (ACP) og er i\u00a0ferd med \u00e5 overta for *advance directives*, eller livstestamenter p\u00e5 norsk, som er instrukser gitt av pasienten p\u00e5 forh\u00e5nd om ulike typer behandlingstiltak. Et livstestament kan inneholde erkl\u00e6ringer som \u00abJeg \u00f8nsker ikke gjenopplivning\u00bb, mens man innen *advance care planning* heller vil diskutere sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abEr det funksjoner og ferdigheter du vanskelig kan se for deg at du \u00f8nsker \u00e5\u00a0leve uten?\u00bb.\n\n## Forh\u00e5ndssamtaler p\u00e5 norsk\n\nHva skal vi kalle *advance care planning* p\u00e5 norsk? I\u00a0en nasjonal veileder fra 2009 ble det foresl\u00e5tt *forberedende samtaler*, og det ble satt opp en rekke situasjoner der det ble anbefalt \u00e5\u00a0tilby slike samtaler til pasientene (1, 2). I\u00a0en rapport fra Kunnskapssenteret brukes uttrykket *f\u00f8re-var-samtaler* (3). I\u00a0v\u00e5r studie av slike samtaler med geriatriske pasienter foresl\u00e5r vi *forh\u00e5ndssamtaler* (4).\n\n\u00abCare\u00bb er ikke s\u00e5 lett \u00e5\u00a0oversette til norsk. P\u00e5 engelsk omfatter dette b\u00e5de pleie og medisinsk behandling, mens pleie p\u00e5 norsk vil bli oppfattet som sykepleie alene. Det er ikke noe norsk enkeltord som dekker *care*, derfor er det vanskelig \u00e5\u00a0f\u00e5 det inn i\u00a0et godt uttrykk. Ingen av de norske betegnelsene viser til at det er medisinsk behandling *og* pleie det dreier seg om, men som oftest vil det nok g\u00e5 frem av sammenhengen for \u00f8vrig. Alle de norske versjonene bruker samtaler og ikke planlegging: Det understreker at det f\u00f8rst og fremst er tankegangen i\u00a0*shared decision making* man bygger p\u00e5. Det er pasientens verdier i\u00a0m\u00f8te med fremtidig sykdom man vil frem til. Planlegging er noe helsevesenet gj\u00f8r for pasienten.\n\nVi mener forh\u00e5ndssamtaler er det beste uttrykket p\u00e5 norsk. Det er for det f\u00f8rste den mest direkte oversettelsen fra engelsk, *advance* betyr p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er det mest \u00e5pne begrepet og passer derfor med den \u00e5pne samtalen om verdier og preferanser som man legger opp til. Forberedelser er gjerne noe man gj\u00f8r f\u00f8r en enkelt bestemt begivenhet, som eksamen, konfirmasjon eller en ekspedisjon. P\u00e5 engelsk vil forberedelse v\u00e6re *preparation*. F\u00f8re var er en forsiktighetsregel \u2013 det er best \u00e5\u00a0v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. I\u00a0milj\u00f8politikken betyr det at vi m\u00e5 sette inn tiltak selv om vi ikke sikkert vet om det er n\u00f8dvendig \u2013 fordi konsekvensene av \u00e5\u00a0ta feil er s\u00e5 store. P\u00e5 engelsk er *precautionary* n\u00e6rmest. Det passer ikke med hva vi \u00f8nsker \u00e5\u00a0legge i\u00a0slike samtaler.\n\nDet foreg\u00e5r prosjekter og forskning om *advance care planning* i\u00a0Norge, og ulike betegnelser brukes. Det hadde v\u00e6rt en fordel om vi kunne samle oss om begrepet forh\u00e5ndssamtaler.\n\nNasjonal veileder for beslutninger for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og d\u00f8ende. IS-1691. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.\n\nBeslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. IS-2091. Veileder. Revidert utgave. Oslo: Helsedirektoratet, 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e97e24-2d34-4579-9598-37928c6839d1"} +{"url": "https://www.document.no/2015/06/01/pst-kan-ikke-garantere-at-terrorister-ikke-har-fatt-opphold-i-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:00Z", "text": "## PST kan ikke garantere at terrorister ikke har f\u00e5tt opphold i Norge\n\nAv: rubb \u00a0 1. juni 2015, 21:28\n\n\u2013 Flyktninger er s\u00e5rbare, sier politioverbetjent\u00a0Svein Erik Molstad i PST. Samtidig har\u00a0PST stoppet flere terrorister som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re flyktninger. Dagbladet\n\nViljen til \u00e5 ta i mot flyktninger kan br\u00e5tt og brutalt bli nok en p\u00e5minnelse om at ogs\u00e5 vi er s\u00e5rbare. Hva hvis bare en villig person til \u00e5 gjennomf\u00f8re terror slipper igjennom grensen til Norge, og lykkes med sine planer?\n\n> \u2013 Flyktninger er det mest s\u00e5rbare som finnes. Det er mennesker i den st\u00f8rste n\u00f8d, men vi besitter informasjon som viser at terrororganisasjoner fors\u00f8ker \u00e5 misbruke flyktninginstituttet som en del av en st\u00f8rre plan, sier Molstad.\n\n> \u2013 PST intervjuer ikke og har ikke direkte kontakt med flyktningene, det gj\u00f8r UDI. Vi sjekker informasjonen som flyktningene forteller, og gir deretter r\u00e5d til UDI om hvem som eventuelt ikke b\u00f8r f\u00e5 komme til Norge.\n> \n> Selv om PST opplyser at de har stoppet flere islamske terrorister som har fors\u00f8kt \u00e5 komme til Norge, kan ikke sikkerhetspolitiet garantere at andre terrorister har klart \u00e5 f\u00e5 opphold i Norge.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2087e171-6d33-4fe9-9fb8-ec52d409e0b4"} +{"url": "http://docplayer.me/15270552-Nyhetsbrev-fra-stiftelsen-to-sko-mars-april-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:26Z", "text": "\n\n2 Se p\u00e5 Jesus\\! S\u00e5 tok de Jesus med seg. Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, p\u00e5 hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre,en p\u00e5 hver side og Jesus mellom dem. Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den l\u00f8d: Jesus fra Nasaret, j\u00f8denes konge. Joh.19,16-19 \u00c5, la aldri noensinne Korsets tre meg g\u00e5 av minne Som deg frelsens fyrste bar\\! Men la kors og d\u00f8d og smerte Tale, rope i mitt hjerte Hva min frelse kostet har\\! Oss seier Lammets blod har gitt, Vi jubler: Satan er slagen blitt, Han viker, knust er all hans makt, Guds lam har seier brakt. Det er kraft, kraft, seier og kraft, I Hans blod,i Hans blod\\! Ja, Jesu s\u00e5r de har den kraft Som knuser all Satans makt. MB Satans viktigste m\u00e5l er: \u00c5 skjule, fordreie, misbruke eller helt tilsidesette Guds \u00e5penbarelse om korset p\u00e5 Golgata, hvor Menneskes\u00f8nnen gjorde ham HELT maktesl\u00f8s og utfridde ALLE hans fanger\\!\n\n\n\n3 Vi f\u00e5r meldinger: En tilbakemelding p\u00e5 sms : Tusen takk for meldingen\\! Jeg er s\u00e5 glad at jeg har TO SKO i ryggen\\! Det gir meg mot til \u00e5 st\u00e5 fast i troen. For hos meg er det menneskelig sett h\u00e5pl\u00f8st. Men FOR GUD ER ALT MULIG\\! Og det er blitt s\u00e5 viktig for meg \u00e5 holde ut i kampen. Takk for oppmuntring\\! Mvh. Meg. Hei\\! Eg trudde eg hadde forst\u00e5tt ka det ville seie \u00e5 st\u00e5 i tru, men eg hadde ikkje gjort det. Eg har n\u00e5 f\u00e5tt meir innsikt i dette og takke Jesus for det\\! HAN l\u00e6rer meg livets vei, og det er en fryd for hans \u00f8yne\\! ( Fritt gjengitt etter salme 16,11.) Gud er verkeleg stor\\! Han gjer meg det eg verkeleg treng og vise meg korleis eg skal gjera nytte av Ordet\\!Takk og lov for det\\! Takk for gode, gamle sannheter\\! Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har f\u00e5tt miskunn, mister vi ikke motet. 2 Kor.4,1. Det er veldig trostyrkende \u00e5 h\u00f8re om par som blir gjenforenet. Det gir mot til \u00e5 st\u00e5 urokkelig fast\\! INGENTING ER UMULIG FOR GUD Gled deg i Herren. S\u00e5 skal HAN gi deg det ditt hjerte \u00f8nsker. Salme 37,4.M\u00e5 2011 bli et \u00e5r du f\u00e5r glede deg mye i Herren\\! Kj\u00e6re Arnhild\\! Mitt hjerte hoppe over den gode meldingen\\! \u00d8nsker \u00e5 dele salme 100.kj\u00e6rlig hilsen meg, Ved korsets fot hos Jesus, jeg vil s\u00e5 gjerne st\u00e5. Der finner jeg den klippegrunn, som jeg kan bygge p\u00e5. Der er et hjem i villsom egn, en stille, sikker havn. P\u00e5 min vandring i et fremmed land, gjennom farer n\u00f8d og savn. Hilsen meg.\n\n Gud er verkeleg stor!\")\n\n\n\n5 En hilsen Irene Krokeide Alnes fra duoen Marit og Irene var med p\u00e5 TO SKO samling ved \u00c5lesund l\u00f8rdag 19.februar. Hun sender en hilsen til alle i TO SKO: Kj\u00e6re venner Det var stort \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 TO SKO samling Virkelig inspirerende. Jeg vil anbefale denne gruppen til alle som er i lignende situasjon som dere. Takk for din b\u00f8nn og din trofasthet\\! Dette diktet kom mens jeg satt i b\u00f8nn for ei som har opplevd mye vondt. Hun er en sterkt utrustet. Har et str\u00e5lende smil og bryr seg om sine medmennesker. Likevel, bak smilet og alt hun gir er der i hjertet en dyp og smertefull fortvilelse. Vonde minner og s\u00e5r som bl\u00f8r. Ordene i sangen skildret hennes smerte. Jeg kjente ikke detaljene, f\u00f8lelsene, smerten. Men Gud s\u00e5 og kom henne i m\u00f8te i disse linjer. Senere kom tonen. Gud ga en sang for \u00e5 oppmuntre sitt barn. Han ser ogs\u00e5 deg du som f\u00f8ler deg alene. Han kommer ogs\u00e5 til deg gjennom disse ord. Du er dyrebar, umistelig og veldig viktig. Gi aldri opp\\! N\u00e5r du ber, skjer mer enn du aner. Ef 3:20: Men han kan gj\u00f8re mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forst\u00e5r, etter den kraft som er virksom i oss. Varm hilsen fra Irene Krokeide Alnes FRYKT EI, JEG ER N\u00c6R(t/m: Irene Krokeide Alnes. April 2010 Ropet fra deg du som kjemper, h\u00f8res (kun) hjemme hos Gud Ingen ser dine t\u00e5rer, ingen h\u00f8rer et sukk. Smerten er tung \u00e5 b\u00e6re, alene med minner og s\u00e5r. Alene \u00e5 b\u00e6re, alene \u00e5 gr\u00e5te, alene med knuste h\u00e5p. Men midt i stormen s\u00e5 h\u00f8res et rop. Midt i m\u00f8rket s\u00e5 skinner et lys. Midt i motl\u00f8shet, sorg og panikk, lyder en hilsen fra Gud: FRYKT EI, JEG ER N\u00c6R, N\u00c6RMERE ENN DU SER JEG SKJULER DEG I MINE NAGLEDE HENDER DU ER ALDRI GLEMT, ER DEN HILSEN JEG SENDER TIL DEG... MITT ELSKEDE BARN.\n\n\n\n### For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden at han ga sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal g\u00e5 fortapt, men ha evig liv.\n\n D\u00c5P 1. Forberedelse L I Faderens og S\u00f8nnens og Den hellige \u00e5nds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli d\u00f8pt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap\n\n 1 Stolt av meg? \u00abDette er min s\u00f8nn han er jeg stolt av\\!\u00bb Omtrent s\u00e5nn lyder det i mine \u00f8rer, selv om Matteus skrev det litt annerledes: \u00abDette er min s\u00f8nn, den elskede, i ham har jeg min glede.\u00bb S\u00e5nn er\n### Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig \u00c5nd, miskunne deg.\n\n Kom, tilbe med fryd v\u00e5r Konge og Gud, som kler seg i h\u00f8gd og herlegdoms skrud, v\u00e5rt skjold og v\u00e5r verje, med \u00e6veleg makt, med miskunn til \u00e6re og kj\u00e6rleik til prakt. Pris Herren med song, fortel om hans\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7104fd8a-c4d2-4914-b08e-cee209280dc5"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010/09/tid-for-har-og-bryllupsfrisyre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:54Z", "text": " \n## tirsdag 28. september 2010\n\n### Tid for h\u00e5r og bryllupsfrisyre\n\nIdag skal jeg endelig til fris\u00f8ren\\!\\!\n\nJeg skal f\u00e5 litt nye striper og s\u00e5klart klippe bittelitt..Selv om det nok ikke blir mye.. sparer jo alt jeg kan s\u00e5 jeg skal f\u00e5 satt det opp litt fint til bryllupet\\! Jeg vet at det finnes mange andre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 litt lengre h\u00e5r til en slik anledning, men greit \u00e5 kunne f\u00e5 til litt med sitt eget h\u00e5r.\n\n\n\n(bilde er l\u00e5nt fra dittbryllup.no)\n\nJeg skal ogs\u00e5 ha pr\u00f8vetime p\u00e5 bryllupsfrisyren.. kjenner jeg er bittelitt\u00a0spent p\u00e5 det..\\! H\u00e5per det blir bra..kjenner jeg kan v\u00e6re litt vel skeptisk og kritisk p\u00e5 slike ting\\!\n\nHar funnet et bilde til inspirasjon, men s\u00e5 langt h\u00e5r har jeg nok ikke klart \u00e5 spare\\!\n\n(: Men det g\u00e5r nok bra alikevell\u00a0:)\n\n \nHa en fin tirsdag\\!\n\nKlem\n\n\n\n \n Av \nHege kl. \n\n12:58 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Elin28. september 2010 kl. 13:02\n \n Lykke til hos fris\u00f8ren:) Blir nok forn\u00f8yd skal du se\\!\\!:) \n \n Klem Ea\n \n2. \n \n Linda's Side28. september 2010 kl. 14:07\n \n Hei hei... \n Satt og tittet p\u00e5 en blogg, fant en ny blogg og s\u00e5 din blogg. Slik som p\u00e5 bildet over hadde jeg h\u00e5ret da jeg giftet meg for litt over 1 \u00e5r siden. Jeg fikk festet sl\u00f8ret under h\u00e5ret ved nakken. \n Lykke til hos fris\u00f8ren. \n PS\\! Jeg hadde heller ikke s\u00e5nn megalangt h\u00e5r og de klarer det meste :o) \n Ha en fin dag. \n Mvh \n Linda\n \n3. \n \n Monica29. september 2010 kl. 11:19\n \n Hei p\u00e5 deg. \n H\u00e5per du hadde en flott dag hos fris\u00f8ren, og at du ble forn\u00f8yd ;) \n \u00d8nsker deg en fin fin onsdag.\n \nLegg til kommentar\nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a26eb627-b225-40f6-889e-acd428d650c8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Palestiner-skutt-av-israelske-soldater-etter-begravelse-44461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:20Z", "text": "# Palestiner skutt av israelske soldater etter begravelse\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.apr.2015 15:04\nPublisert: 10.apr.2015 15:04\n\nEn 27 \u00e5r gammel palestinsk mann ble skutt og drept av israelske styrker etter en begravelse for en militant oppr\u00f8rer i Beit Omar utenfor Hebron p\u00e5 Vestbredden fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStyrkene begynte \u00e5 skyte mot en folkemengde som begynte \u00e5 demonstrere etter begravelsen. To andre palestinere ble s\u00e5ret.\n\nMannen som ble drept av skuddene, hadde if\u00f8lge \u00f8yenvitner kastet stein under demonstrasjonen. Han var i slekt med mannen som ble gravlagt.\n\nPalestineren som ble gravlagt slapp nylig ut av et israelsk fengsel. Han d\u00f8de kort tid senere, if\u00f8lge familien p\u00e5 grunn av helseproblemer som oppsto i fengselet. Det israelske fengselsvesenet har imidlertid benektet \u00e5 ha noen skyld i mannens sykdom.\n\nIsraels forsvar har ikke kommentert hendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5386afa3-5655-46a9-ba8a-75bc204fe965"} +{"url": "http://solabladet.no/politilogg/tyveribande-i-tananger/19.6818", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:29Z", "text": "## Tyveribande i Tananger\n\n\n\nI natt var det innbrudd i to hus i Tananger. Politiet tror det kan v\u00e6re de samme gjerningsmenner som st\u00e5r bak begge tyveriene. FOTO: Andreas Askildsen\n\nMens beboerne sov tok tyver seg inn gjennom vinduet og stjal verdifulle gjenstander. Politiet tror det er snakk om en bande.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3314e0a4-025c-4635-ba3a-c1c0f103261d"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/nyutdannet-og-lyst-til-a-jobbe-i-dell/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:29Z", "text": "\n\n# Nyutdannet og lyst til \u00e5 jobbe i Dell? \n\nVil du bli v\u00e5r nye kollega? Dell skal n\u00e5 utvide staben p\u00e5 Oslo-kontoret med to Graduate Sales Account Managers. Hvis du i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene har fullf\u00f8rt en master- eller bachelorgrad innen et IT- eller forretningsrelatert fag b\u00f8r du lese videre\\!\n\nStillingene har ansvar for \u00e5 drive inng\u00e5ende og utg\u00e5ende kontakt, b\u00e5de p\u00e5 telefon, e-post og webgrensesnitt, og b\u00e5de med nye og eksisterende kunder. De riktige kandidatene vil blant annet ogs\u00e5 jobbe med \u00e5 analysere flere markedsfaktorer for \u00e5 forutse og identifisere kundenes problemer og behov, og \u00e5 foresl\u00e5 passende l\u00f8sninger.\n\nSom Graduate Sales Account Manager kommer du til \u00e5 bli godt kjent med v\u00e5r produktportef\u00f8lje og hvordan den svarer til kundenes behov, og hva som driver Dells forretningsmodell. Vi kan ogs\u00e5 by p\u00e5 mye l\u00e6ring, og du kan utvikle sterke salgsferdigheter i et kompetitivt milj\u00f8 i stadig forandring. Du f\u00e5r ogs\u00e5 utviklet dine presentasjonsferdigheter, og vi kan gi deg erfaring med forskjellige grupper interessenter p\u00e5 forskjellige administrasjonsniv\u00e5er.\n\nI tillegg til kravet om h\u00f8yere utdanning vil de riktige kandidatene ha h\u00f8yst 12 m\u00e5neders erfaring med salg av komplekse l\u00f8sninger. De m\u00e5 selvsagt ha god kunnskap om IT-l\u00f8sninger, og m\u00e5 kunne gjennomg\u00e5 komplekse situasjoner p\u00e5 en detaljert og logisk m\u00e5te.\n\nIkke minst setter vi i Dell kunden fremst, s\u00e5 du m\u00e5 kunne ha kundens beste og kundetilfredshet i sentrum for alt du gj\u00f8r. Du m\u00e5 snakke flytende norsk, og beherske engelsk p\u00e5 profesjonelt niv\u00e5.\n\nHvis dette h\u00f8res ut som deg h\u00e5per vi du vil f\u00f8lge lenken under for \u00e5 se hele utlysningen og sende inn din CV og motivasjonsbrev allerede i dag\\! Siste frist er 8. juli 2016.\n\nLyst til \u00e5 jobbe i Dell?\u00a0S\u00f8k p\u00e5 stillingen som Graduate Sales Account Manager\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd488a8-e847-4d96-9d93-88a180561565"} +{"url": "http://www.life.no/produkter/mat-drikke/te-kaffe/pukka-detox-20-poser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:29Z", "text": "En detox-blanding av deilige fr\u00f8 og urter. Ved hjelp av s\u00f8te anisfr\u00f8, frisk fennikel og kardemomme, gir denne teen en f\u00f8lelse av renhet. Kvitt deg med gammelt og begynn p\u00e5 nytt. 100% \u00f8kologisk. Koffeinfri.\n#### Ingredienser\n\nAnisfr\u00f8 (40%), fenikkelfr\u00f8 (20%), kardemomme (15%), lakrisrot, korianderfr\u00f8, sellerifr\u00f8.\n\n| N\u00e6ringsinnhold per 100 g | |\n| ------------------------ | -------- |\n| Energi | 419 kcal |\n| Protein | 15,1 g |\n| Fett | 16,9 g |\n| Mettet fett | 2,3 g |\n| Transfett | 0 |\n| Karbohydrater | 51,7 g |\n| Sukker | 5,1 g |\n| Natrium | 64 mg |\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "200f3357-b8b3-4a2f-895d-18b540e724d9"} +{"url": "https://snl.no/Gerbera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:41Z", "text": "# Gerbera\n\n etter den tyske naturvitenskapsmannen T. Gerber, d\u00f8d 1743\n\nGerbera, planteslekt i kurvplantefamilien med ca. 50 arter. *G. jamesonii* er en sv\u00e6rt vakker snittblomst med holdbare, langstilkete og lysende oransjer\u00f8de blomsterkurver med en tett krans av smale, spisse randkroner. Ved krysning med andre arter er det frembrakt kulturformer med gule, rosa og h\u00f8yr\u00f8de blomster. *Gerbera* dyrkes i Norge i veksthus som snittblomst og som potteplante.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88f828ad-aba5-462a-a514-15923eb30607"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/test-battleforge-na/152334", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:32Z", "text": "## Onlinestrategi i \u00e5pen beta\n\nN\u00e5 kan du teste det neste spillet fra skaperne av SpellForce.\n\n - Joachim Froholt\n - 2\\. mars 2009 - 15:02\n\nBattleForge er et fantasy-strategispill med et omfattende samlekortelement. Spilleres ressurser kommer i form av virtuelle samlekort som representerer magiske angrep, bygninger og enheter, og n\u00e5r spilleren bruker et kort dukker resultatet umiddelbart opp p\u00e5 slagmarken.\n\nSpillerne kan selv velge hvilke kort de vil ha med seg ut p\u00e5 slagmarken, og dermed f\u00e5r de mulighet til \u00e5 skreddersy h\u00e6rene sine med ulike typer enheter og andre kort.\n\nI tillegg til et omfattende spiller-mot-spiller-element, kommer Battleforge med en rekke enspillerscenarier, samt muligheten for \u00e5 spille i samarbeidsmodus.\n\nN\u00e5 kan du laste ned og teste BattleForge fra spillets offisielle nettsted. P\u00e5 fredag ble betaversjonen av spillet \u00e5pnet opp for alle, omtrent samtidig med at en stor oppdatering gjorde alle spillets 200 kort tilgjengelig for spillerne.\n\nBattleForge skal etter planen lanseres 24. mars, s\u00e5 du har alts\u00e5 litt i underkant av en m\u00e5ned p\u00e5 \u00e5 teste spillet gratis f\u00f8r den ferdige versjonen gis ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5db872-dac7-4545-b22a-45044b33236c"} +{"url": "http://www.barilla.no/nettikette/index.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:23Z", "text": "Nettikette, eller god folkeskikk p\u00e5 Internett, er en samling nyttige regler for \u00e5 delta i digitale fellesprosjektet, sider med brukerskapt innhold, forum og chat. Barilla har ogs\u00e5 sin egen nettikette, og vi \u00f8nsker at du f\u00f8lger den slik at alle deltakerne kan trives p\u00e5 nettsidene v\u00e5re. Innlegg vil sensureres hvis \u00e9n eller flere av retningslinjene brytes systematisk, og i alvorlige tilfeller vil den registrerte brukeren slettes.\n\n\u00d8nsker du mer informasjon? Klikk her for \u00e5 kontakte oss.\n\n\u00a0\n\n1\\. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 lese kommentarene som allerede er publisert for \u00e5 komme inn i den gjengse tonen og ikke falle utenfor. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir du kjent med temaet og hvordan det behandles i nettsamfunnet.\n\n2\\. F\u00f8r du stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00f8r du unders\u00f8ke om det allerede er besvart i OSS (FAQ).\n\n3\\. Hvis du vil legge inn en kommentar, b\u00f8r du formulere ideen din p\u00c3\u00a5 en kort og konsis m\u00c3\u00a5te. Ikke gjenta deg selv, eller skriv i det vide og brede. Du b\u00f8r heller ikke skrive for ofte. Det er en vanlig fristelse \u00c3\u00a5 gjenta den samme ideen mange ganger eller \"bombardere\" sider med meldinger. F\u00f8r du \"oversv\u00f8mmer\" en diskusjonstr\u00c3\u00a5d, er det lurt \u00c3\u00a5 sp\u00f8rre seg selv: \u02baVil de andre virkelig syns at det jeg skriver, er interessant?\"\n\n4\\. Ikke bruk store bokstaver i tittelen eller selve meldingsteksten. P\u00e5 nettet betyr dette \u00e5 rope, og det anses derfor som upassende.\n\n5\\. Hold deg til temaet i diskusjonen. Selv om det noen ganger aksepteres (eller i det minste tolereres) at du skifter tema hvis du legger til taggen \\[OT\\] (off topic), b\u00f8r du ikke gj\u00f8re det for ofte.\n\n6\\. Hvis du svarer p\u00e5 en kommentar, kan du sitere deler av kommentaren for \u00e5 gj\u00f8re svaret ditt mer leservennlig for de som ikke har lest den. Du b\u00f8r bare gj\u00f8re dette hvis det er n\u00f8dvendig: Ikke la det bli en vane \u00e5 sitere hele kommentaren.\n\n7\\. Av og til hender det at vi leser noe som irriterer oss. Tenk deg om f\u00f8r du reagerer. Er du sikker p\u00e5 at teksten er ment \u00e5 v\u00e6re aggressiv? Er den virkelig kranglete, eller er den en sp\u00f8k? Er den ment slik, eller har det rett og slett skjedd en feil? Har du forst\u00e5tt vanene, skikkene og sjargongen p\u00e5 siden? L\u00f8nner det seg \u00e5 svare med \u00e9n gang, eller vente litt for \u00e5 se om noen andre griper inn? Kan taushet eller en privat melding v\u00e6re det beste svaret? Mange opphetede diskusjoner oppst\u00e5r pga. en misforst\u00e5else, og det er vanskelig \u00e5 slukke \"flammen\" n\u00e5r den er tent. Det er bedre \u00e5 tenke seg om f\u00f8rst.\n\n8\\. Unng\u00e5 \u02baflames\u02ba, dvs. sinte, personlige meninger som kan for\u00e5rsake ukontrollerbare \u02baflammekriger\u02ba. Det er best \u00e5 holde private diskusjoner utenfor det offentlige rom, s\u00e6rlig hvis de er polemiske. Ikke publiser meldinger som leseren ikke har nytte av, eller som bare tar parti med en av motstanderne i diskusjonen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ffc7e16-2620-4279-b8eb-1cec7e49ae5f"} +{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mystisk-mann-snek-seg-inn-i-stortingssalen/a/10066040/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:32Z", "text": "\n\n(VG Nett) Etter at sikkerhetsvaktene p\u00e5 Stortinget fersket en ukjent mann midt i stortingssalen, rykket politiet ut og s\u00f8kte med bombehunder gjennom bygningen.\n\n \nEtter det VG Nett f\u00e5r opplyst kom mannen seg inn via inngangen fra Akersgata.\n\nDenne inngangen best\u00e5r av en sikkerhetssluse med to l\u00e5ste d\u00f8rer, og er kameraoverv\u00e5ket. Til tross for dette klarte mannen \u00e5 komme seg helt opp i stortingssalen, f\u00f8r han ble tatt h\u00e5nd om av vaktene.\n\nHendelsen skjedde for kort tid siden og Stortingets sikkerhetssjef, Berit Michelet, bekrefter episoden overfor VG Nett.\n\n\\- Vedkommende passerte det f\u00f8rste passeringspunktet, ble sett p\u00e5 kamera og s\u00e5 passerte han neste punkt. I utgangspunktet er d\u00f8ren helt sikker og fin, men n\u00e5r man finner ut av det ikke er godt nok, s\u00e5 gj\u00f8r man noe med, sier Michelet.\n\n**Var borte**\n\nSikkerhetssjefen vil ikke svare n\u00f8yaktig p\u00e5 hvordan den ukjente personen kom seg gjennom begge d\u00f8rene til Stortinget uten \u00e5 m\u00f8te noen fysiske hinder.\n\n\\- Det har jeg ikke noe lyst til \u00e5 si s\u00e5 veldig mye mer om, sier hun.\n\nMen i et brev som er sendt ut p\u00e5 Stortinget st\u00e5r det:\n\n*\u00ab(...) en med adgangskort gikk ut uten \u00e5 sjekke at d\u00f8ren gikk igjen bak seg f\u00f8r man forlot trappen. I mellomtiden spaserte en tilfeldig person inn. Dette ble fanget raskt opp p\u00e5 kamera og vakter fra sentralen ble sendt opp for \u00e5 kontrollere personen. Imidlertid hadde vedkommende blitt sluppet videre inn av en annen med adgangskort gjennom d\u00f8r to, og da vaktene kom opp var vedkommende borte\u00bb.*\n\nMichelet forteller at hun ser alvorlig p\u00e5 saken.\n\n\\- Etter at personen var p\u00e5truffet ble politiet tilkalt og identifikasjon kontrollert av dem, sier hun.\n\n\\- Dette handler om representantenes sikkerhet, og er man usikker p\u00e5 personer som har kommet seg inn i bygget m\u00e5 vi gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 kartlegge omr\u00e5det de kan ha v\u00e6rt i. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker ble det derfor anmodet om at politiet gjennomf\u00f8rte et s\u00f8k med bombehund, sier sikkerhetssjefen.\n\n*- Er sikkerheten endret som f\u00f8lge av dette?*\n\n\\- Det har jeg ikke noen kommentar til. Hvilke tiltak vi til en hver tid gj\u00f8r kommuniseres ikke ut, sier hun.\n\n**\u00abFlyplasskontroll\u00bb**\n\nGjennom hovedinngangen p\u00e5 L\u00f8vebakken, m\u00e5 alle som ikke har adgangskort gjennom en \u00abflyplasskontroll\u00bb. I likhet med motstykkene p\u00e5 landets flyplasser, m\u00e5 all bagasje og metallgjenstander gjennom en r\u00f8ntgenmaskin og personer m\u00e5 gjennom en metalldetektor.\n\n\\- Stortinget er i utgangspunket et \u00e5pent hus, men dette med sikkerhet er det ogs\u00e5 stor oppmerksomhet rundt. Sikkerhet dreier seg om mye, blant annet fysiske ting, kultur og forst\u00e5else for hva sikkerheten inneb\u00e6rer for bes\u00f8kende og de som jobber der, sier hun.\n\nSikkerheten rundt Stortinget har flere ganger blitt gjenstand for medienes s\u00f8kelys. Blant annet da VG avsl\u00f8rte at det ikke ble etablert vakthold rundt bygningen for klokken 18.05 etter terrorangrepet 22. juli i fjor.\n\nForrige m\u00e5ned skrev Bergens Tidende om at en ansatt ved Stortinget kj\u00f8rte sin privatbil inn i stortingsgarasjen med heimevernsuniform og maskinpistol, bare timer etter terrorangrepet.\n\nStortinget selv har tatt til orde for \u00e5 i perioder stenge L\u00f8vebakken for biltrafikk etter angrepet, som startet bare noen hundre meter fra kontorene til 169 stortingsrepresentanter 22. juli.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7528a5-d2b3-40cf-aa0b-04732dcafec7"} +{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2005/10/trdlsnettverket-p-svelgen-hotell-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00264-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "(. . .)\n\nOrange you glad I didn't say banana?\n\n## 24.10.05\n\nTr\u00e5dl\u00f8snettverket p\u00e5 Svelgen hotell er muligens den mest dodgy internettforbindelse jeg noensinne har v\u00e6rt p\u00e5. P\u00e5 en og samme tid s\u00e5 rask, og s\u00e5 ustabil. \n \nH\u00f8sten er helt sinnsyk her oppe. Stedsnavnene likes\u00e5. Mer om dette senere.\n\n*posted by mrtn at 22:45*\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "954dffdf-ab03-4818-966d-b99f0f86176f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Politiet-vekket-mann-fra-Cadillac-sovn-513245b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:33Z", "text": " - \n \n I denne bilen l\u00e5 en ung mann sovende og uvitende om at det rant en liten elv av bensin ut bak bilen. FOTO: Ellen Maria Skjelsb\u00e6k \n\n# Politiet vekket mann fra Cadillac-s\u00f8vn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c94f4f-88b6-4374-b28a-5ff6315b519a"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/na-er-google-quickoffice-gratis-til-bade-iphone-og-android/131146", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:38Z", "text": "\n\n# N\u00e5 er Google QuickOffice gratis til b\u00e5de iPhone og Android\n\nGj\u00f8r sitt Microsoft Office-alternativ gratis for bedriftskunder.\n\n - Kurt Lekanger\n - 3\\. april 2013 - 16:11\n\nGoogle har annonsert Quickoffice for iPhone og Android, tilgjengelig gratis for kunder som bruker den nettskybaserte l\u00f8sningen Google Apps for Business. Programvaren har siden f\u00f8r jul ogs\u00e5 eksistert i en gratisversjon for iPad, n\u00e5 blir den alts\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 flere plattformer.\n\n**Les ogs\u00e5:\u00a0**Quickoffice blir gratis for bedriftskundene\n\n.280x460!.png)\n\nQuickoffice er beregnet p\u00e5 brukere som ikke har tatt steget helt over p\u00e5 nettbaserte l\u00f8sninger som Google Docs, og som har behov for \u00e5 \u00e5pne, vise og redigere dokumenter laget i filformatene som brukes i Microsoft Office.\u00a0\n\nMed Quickoffice kan du redigere filer laget i Word, Excel og PowerPoint, og lagre disse til Google Drive (Google Disk i den norske versjonen).\u00a0\n\n#### Vil f\u00e5 brukerne over p\u00e5 Google Docs\n\n\"I tillegg til \u00e5 bringe Quickoffice til nye enheter, er det n\u00e5 ogs\u00e5 enklere \u00e5 finne og bruke Drive-filene dine inne i Quickoffice-appen\", skriver produktsjef i Quickoffice, Mark Beaton, i et blogginnlegg.\u00a0\n\nGoogle har if\u00f8lge The Next Web tidligere uttalt at det \u00e5 tilby disse appene gratis er en del av selskapets plan for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 konvertere Office-filer til Google-dokumenter, uavhengig av hva slags type enhet du bruker.\u00a0\n\nMed Quickoffice p\u00e5 iPad eller iPhone kan du \u00e5pne og redigere filer i Microsoft Office-format direkte fra Googles egen Drive-app.\u00a0\n\nGoogle kj\u00f8pte Quickoffice i juni i 2012. Appen kan lastes ned her til iPhone og Android.\u00a0\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7ef369-7b95-4749-be33-41bab95f1d38"} +{"url": "http://www.desiree.no/2013/12/barneheadovere-i-lange-baner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:44Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 7. desember 2013\n\n### Barneheadovere i lange baner\n\n\n\n \n \nJeg har strikket p\u00e5 en headover mer eller mindre hele tiden i h\u00f8st,\n\ns\u00e5 n\u00e5 begynner lageret \u00e5 bli passe, og garnlageret minker ;)\n\nDisse er kjempepopul\u00e6re, og jeg har strikket en hel haug de siste \u00e5rene.\n\nMyke og gode, dekker s\u00e5 godt og barna blir jo s\u00e5 s\u00f8te i de.\n\nJeg selger og strikker ogs\u00e5 p\u00e5 bestilling,\n\ns\u00e5 er du interessert s\u00e5 rop bare ut.\n\nDe finnes i str **nyf\u00f8dt**, **4-6 mnd**, og **1-4 \u00e5r**.\n\nLuene er t\u00f8yelige og vokser med barnet, s\u00e5 kan brukes ei god stund.\n\nJeg har pr\u00f8vd og feilet ang m\u00f8nster, garn og st\u00f8rrelser,\n\ns\u00e5 alt finnes i hodet mitt og er ikke strevet ned.\n\nS\u00e5 vet dere det, jeg har ikke oppskrift :)\n\n \n Lagt inn av \n\nDesir\u00e9e kl. \n\n14:27 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Fabelaktig9. desember 2013 kl. 20:54:00 CET\n \n S\u00e5 flink du er\\! \n \n \u00d8nsker deg en aldeles fortryllende desemberuke \u2661 \n Her er det full rulle p\u00e5 jobb, men til helgen reiser jeg til Tallinn med mannen - LYKKE\\! \n Stor klem \n \\-Maia\n \n2. \n \n BrittB9. desember 2013 kl. 22:37:00 CET\n \n Det var jo et fargerikt og fint \"kjede\"\\! Du er jammen produktiv\\! :-)\n \n3. \n \n Fabelaktig11. desember 2013 kl. 13:02:00 CET\n \n Mitt svar p\u00e5 din kommentar i innlegget mitt \"VENNER?\\!\" (jeg vet, jeg ligger s\u00e5nn ca 14 dager etter p\u00e5 kommenteringen, men bedre sent enn aldri eller hva?\\! \\*fnis\\*): \u00c5h takk for den superstore klemmen og takk for at du deler din historie - s\u00e5nt er aldri noe g\u00f8y\\! Men man har det bedre uten alts\u00e5 :) \n \n klemmer i fleng\\!\n \n4. \n \n Ingunn14. desember 2013 kl. 16:46:00 CET\n \n Hei\\! \n Takk for hyggelig kommentar hos meg\\! Tok en visitt p\u00e5 bloggen din og la meg til som f\u00f8lger. Jeg synes det er spennende med tekst og bilder fra Nord-Norge, spesielt etter den fine turen vi hadde med hurtigruta i sommer. \n Fine luer\\! Minner om Pixie-lua som jeg har strikka til barnebarnet. De er knall-fine p\u00e5, og vekker oppmerksomhet i bruk. \n \n Fortsatt fin f\u00f8rjul\\! \n \n Hilsen Ingunn i Numedal\n \n5. \n \n Cathy26. desember 2013 kl. 23:14:00 CET\n \n S\u00e5 flink du er :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d93c3a-53d0-4c5f-ac41-7f4298d03f4a"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/fikk_paris_hiltons_gamle_nummer/96280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:23Z", "text": "# Fikk Paris Hiltons gamle nummer\n\n - Varog Kervarec \\<\\>\n - 9\\. juli 2007 - 11:54\n\nDen spesielle historien startet med at studinen Shira Barlow mistet mobilen sin i do under et toalettbes\u00f8k. \n \nMobilen satte ikke nevneverdig pris p\u00e5 oppholdet i vannsk\u00e5la, og takket derfor for seg. I forbindelse med at Barlow erstattet den med en ny, ble hun p\u00e5lagt av mobiloperat\u00f8ren sin \u00e5 f\u00e5 et nytt mobilnummer, melder nyhetsbyr\u00e5et Associated Press (AP). \n \nDermed startet moroa, eller rettere sagt plagene, for den amerikanske jenta. \n** \nD\u00f8gnet rundt** \nFor straks begynte hun \u00e5 motta de merkeligste samtaler, og det gjerne midt p\u00e5 natta. \n \n\u2013 Hvordan har du det, veslejenta mi? murret en mann med fremmed aksent i telefonen. \n \n\u2013 Hvorfor gj\u00f8r du dette? ville en kvinne vite, og la til: \u2013 Det er s\u00e5 hensynsl\u00f8st\\! \n \nDe stadige referansene til \"Paris\" satte henne p\u00e5 sporet av \u00e5rsaken til de besynderlige meldingene som flommet inn. \n** \nResirkulert nummer** \nShira Barlow hadde nemlig f\u00e5tt Paris Hiltons gamle telefonnummer. Det er vanlig \u00e5 gjenbruke gamle nummer ved \u00e5 gi dem til nye kunder, ogs\u00e5 i USA. \n \nDa det n\u00e6rmet seg Hiltons bursdag den 17. februar, str\u00f8mmet gratulasjonene inn p\u00e5 Barlows nye mobil. Og da det ble klart at Hilton m\u00e5tte i fengsel, kom det en mengde bekymrede meldinger til telefonen. \n \nIdet Hilton var vel ut av kasjotten, var de oppmuntrende meldingene tilbake. En ikke navngitt person skal ha skrevet f\u00f8lgende: \n \n*\"Det er motbydelig hvordan de behandlet deg der inne, men du har nok en gang vist verden at du kan klare hva som helst\".* \n** \nEksklusive fester** \nIkke minst fikk Barlow en lang rekke invitasjoner til fester av forskjellig slag, noe hun klokelig valgte \u00e5 ikke benytte seg av. \n \nOverfor AP konstaterer studinen likevel at hun vil beholde det nye mobilnummeret sitt. Underholdningsverdien er nemlig langt st\u00f8rre enn graden av plagene som f\u00f8lger med p\u00e5 kj\u00f8pet, skal vi tro fr\u00f8ken Barlow. \n \n \nLar deg dokke mobilen i PC-en, if\u00f8lge ny patent.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4c30e34-c5ee-4044-910d-f72d487485e2"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Fisk-og-olje-bak-Utsiras-rikeste-122974b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:24Z", "text": "# Fisk og olje bak Utsiras rikeste\n\nFiskeb\u00e5treder \u00c5r-Stein Skjelde er nok en gang rikest p\u00e5 Utsira. Men i \u00e5r er det bare p\u00e5 papiret, for Skjelde har flyttet fra \u00f8ya. Formuen p\u00e5 13,3 millioner som i stor grad stammer fra fiske og salg av andeler i et fiskefart\u00f8y, blir i likningsmessig forstand ettersendt til neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d0b2e4-ea43-4a39-b3eb-9c70e9fed5e7"} +{"url": "https://snl.no/Hissarlik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:32Z", "text": "# Hissarlik\n\n av tyrk. *hissar*, 'borg'\n\nHissarlik, navn p\u00e5 flere ruinfelter i Lilleasia. Best kjent er Hissarlik i det nordvestlige hj\u00f8rne av Lilleasia, hvor det gamle Troja l\u00e5, like ved det s\u00f8rlige innl\u00f8pet til Dardanellene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "650b9f58-528f-4b46-a2a4-380bf8dd2f40"} +{"url": "http://docplayer.me/4084237-Anbudskonkurranse-2014-vestfold-vedlegg-4-elektronisk-billettering-og-informasjonssystemer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n5 4.2 Mindre vedlikehold og service Etter oppdragsgivers spesifikasjon er ut\u00f8ver ansvarlig for \u00e5 foreta mindre rutinemessige vedlikeholdsoppgaver p\u00e5 billettmaskinene. I all hovedsak dreier dette seg om rengj\u00f8ring, restart eller bytte av komponenter i billetteringsutstyr. Ut\u00f8ver skal utf\u00f8re driftsvedlikehold som en del av den daglige driften av billettsystemet, herunder: T\u00f8rke st\u00f8v av skjerm, kortleser og printer Sjekke billettutstyret for skader og rapportere til oppdragsgiver Sjekke kabler og ledninger o for brekkasjer og ytre skader o at ledninger ikke ligger i klem o at kabler er festet til dokkingstasjon, kortlesere og printer Ut\u00f8ver skal utf\u00f8re og dokumentere periodisk preventivt vedlikehold av billettsystemet, herunder: T\u00f8rke av skjerm p\u00e5 billettmaskin og kortlesere med isopropanol 1 gang pr. uke St\u00f8vsuge dokkingstasjon inklusive kontakter og vifte, hver 3 mnd Liste over slikt utf\u00f8rt vedlikehold som viser buss, dato, signatur og eventuell kommentar lagres og m\u00e5 fremvises ved kontroll. Dersom ikke busser er kontrollert skal dette meldes og godkjennes av oppdragsgiver. Ut\u00f8ver er ansvarlig for justering av klokke p\u00e5 samtlige betalingsterminaler 2 ganger i \u00e5ret ved overgang til sommertid/vintertid. 4.3 Melding av feil, st\u00f8rre vedlikehold og service Oppdragsgiver er ansvarlig for st\u00f8rre vedlikehold og service p\u00e5 billettmaskinene. Ved feil p\u00e5 billettutstyret skal ut\u00f8ver omg\u00e5ende rapportere til servicepersonale hos oppdragsgiver. Dette gj\u00f8res til oppdragsgivers driftsavdeling, p\u00e5 tlf Manglende kontakt skal f\u00f8lges opp inntil oppdragsgiver er orientert. Hendelsen skal ogs\u00e5 logges inn i ut\u00f8vers driftslogg. Det skal beskrives dato, linje, internummer p\u00e5 buss og hva som er problemet. (Ref Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse pkt 3.11 og Kontraktsbestemmelser pkt 7.6) Ved behov for utmontering av billettmaskin pga reparasjon eller vedlikehold utf\u00f8rt av oppdragsgiver (eller oppdragsgivers representant) er det oppdragsgivers ansvar at det blir installert en ny billettmaskin for \u00e5 sikre kontinuitet i den elektroniske billetteringen. Oppdragsgiver vil da ajourf\u00f8re oversikten som identifiserer billettmaskinens lokasjon. 4.4 Avvik i forhold til oppgaver som er tillagt ut\u00f8ver i dette avsnitt kan danne grunnlag for gebyrer i henhold til Kommersielle forhold. Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 5 av 11\n\n\n\n\n\n8 9.5 Montering av billettmaskin Billettmaskinen skal monters p\u00e5 eksisterende vekslebrett som skal v\u00e6re innmontert n\u00e5r bussen stilles til disposisjon for oppdragsgiver. Der hvor vekslebrett ikke finnes skal ut\u00f8ver og oppdragsgiver i felleskap godkjenne plassering av billettmaskin i bussene. Ut\u00f8ver m\u00e5 selv st\u00e5 for og dekke eventuelle kostnader ved individuelle ergonomiske tilpasninger i bussen utover den standard som oppdragsgiver benytter seg av. 9.6 Forberedelser til oppstart Halvparten av bussene skal v\u00e6re stillet til oppdragsgivers disposisjon minimum 2 uker f\u00f8r oppstart av kontrakten og resten skal v\u00e6re stillet til oppdragsgivers disposisjon senest 1 uke f\u00f8r oppstart. Installasjonen utf\u00f8res i regi av oppdragsgiver, eller av et installasjonsfirma som oppdragsgiver engasjerer. N\u00e5r bussene stilles til oppdragsgivers disposisjon, skal de v\u00e6re klargjort for innmontering av billettmaskiner (se pkt 9.2 og pkt 9.5). Ut\u00f8ver er ansvarlig for \u00e5 tilrettelegge passende lokaliteter der innmontering kan skje. Oppdragsgiver kan iverksette eller kreve igangsatt n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 eventuell manglende tilrettelegging fra ut\u00f8ver. Oppdragsgiver kan kreve ut\u00f8ver for alle ekstrakostnader og kompensasjon for ekstraarbeid og eventuell overtidsarbeid, dersom installasjonen blir forsinket p\u00e5 grunn av ut\u00f8vers manglende tilrettelegging. Manglende tilrettelegging fra ut\u00f8ver gir oppdragsgiver rett til \u00e5 ilegge dagb\u00f8ter ref. kontraktsbestemmelsene. Oppdragsgiver kan kreve ut\u00f8ver for tap av billettinntekter p.g.a. manglende fungerende billettmaskiner om dette kan tilbakef\u00f8res til manglende tilrettelegging fra ut\u00f8vers side. 10 Krav til installasjon i forhold til billettsystem 10.1 Fremf\u00f8ring av str\u00f8mkabel Fremf\u00f8ring av str\u00f8mkabel skal f\u00f8res fra batteriet og frem til vekslebordet ved sj\u00e5f\u00f8rene. (Pluss 20 cm til kobling ved billettmaskinen). Den skal kobles via hovedbryter. I de tilfeller hvor hovedstr\u00f8m g\u00e5r via tenningsn\u00f8kkel skal det v\u00e6re egen bryter merket billettmaskin (som g\u00e5r utenom tenningsn\u00f8kkel). Spenning m\u00e5lt p\u00e5 batteriet, skal ikke under noen omstendighet v\u00e6re under 18 V. Ut\u00f8ver plikter \u00e5 utbedre dette dersom m\u00e5linger viser spenning under dette niv\u00e5. I fremf\u00f8ringen m\u00e5 det brukes en kabel p\u00e5 minimum 2,5 mm 2. Eksisterende fremf\u00f8ringer som er beregnet p\u00e5 elektronisk billetteringsutstyr kan brukes, dog ikke med mindre kabler enn 1,5 mm 2. Fremf\u00f8ringer hvor kabel er under 2,5 mm 2 skal besiktiges og godkjennes av oppdragsgiver. Fremf\u00f8ringen skal sikres med en 10 A sikring, s\u00e5 n\u00e6rt str\u00f8mkilden som overhode mulig. Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 8 av 11\n\n\n\n\n\n10 11.2 Ut\u00f8ver har ansvar for tilrettelegging og installasjon f\u00f8r oppstart av kontrakt. Alle komponenter i forhold til kabling er ut\u00f8vers ansvar og kostnad. Bussenes Destinasjonsskilt er ut\u00f8vers ansvar og anbefalt l\u00f8sning er Mobitec Switch Box CE Annen leverand\u00f8r kan benyttes dersom det er tilsvarende kompatibelt med FARA. Ut\u00f8ver er ansvarlig for at alle kabelstrekk skal ha tilstrekkelig lengde for at komponentene kan bli plassert riktig. Det skal derfor v\u00e6re lagt inn god sikkerhetsmargin i kablenes lengde. Alle str\u00f8mforsyningskabler skal f\u00f8rst tilsluttes n\u00e5r enhetene monteres i buss. De ulike komponentene i RTO-systemene er oppdragsgivers ansvar: Fara TN (Billettmaskin) FARA RTI Display og Audio controller Ethernet Switch TFT Display Ut\u00f8ver skal tilrettelegge for oppdragsgivers installasjonen av slikt utstyr f\u00f8r oppstart Montering av FARA RTI Display og Audio Controller skal ikke v\u00e6re lengre enn 5m unna billettmaskinen da USB signalet ikke har lengre rekkevidde. Boksen vil bli montert n\u00e6rme forsterkeren slik at audiokablingen tar opp s\u00e5 lite forstyrrelser som mulig. Enheten skal ikke monters i materialgruppe 5 og 7. Boksen har m\u00e5lene 206 x 36 x 170 mm, og vekt 687 gram. Alle kabler til og fra boksen skal strekkavlastes i stripsskinnen til boksen. Oppdragsgiver har ansvaret for \u00e5 installere selve boksen. Power til FARA RTI Display og Audio Controller FARA RTI Display & Audio Controller skal forsynes med 24 V DC med et kabel som har Molex stikk i den ene enden og l\u00f8se ledninger i den andre enden. De l\u00f8se endene skal kobles til 24 V DC. Det skal monteres en 5 A sikring p\u00e5 24 V DC kabelen, og sikringen skal sitte i n\u00e6rheten av det punkt som spenningen tas fra. Ut\u00f8ver er ansvarlig for slik montering. Styring af FARA RTI Display & Audio Controller Kabelforbindelsen mellom FARA TN og FARA RTI Display & Audio Controller: USB kabel med Standard A plug cable connector i den ene enden (FARA TN) og Standard B plug cable connector i den andre enden (FARA RTI Display & Audio Controller). Vestviken Kollektivtrafikk AS Side 10 av 11\n\n\n\n### 2.1. TRAS\u00c9 Operat\u00f8r skal beskrive linjens tras\u00e9. Alle forhold som Ruter kan ha interesse av \u00e5 ha kjennskap til, skal beskrives i tras\u00e9beskrivelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f60dc4ba-9af9-443b-a4e0-40de10831688"} +{"url": "http://docplayer.me/2209675-Dag-ellingsen-virksomheter-som-ofre-for-okonomisk-kriminalitet-2008-undersokelsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:18Z", "text": "3 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Forord I denne rapporten legger Statistisk sentralbyr\u00e5 fram hovedresultatene fra unders\u00f8kelsen om \u00f8konomisk kriminalitet mot bedrifter og offentlige etater En tilsvarende rapport ble i 2005 laget for den tiln\u00e6rmet identiske unders\u00f8kelsen for 2003 som denne surveyen bygger p\u00e5. Se Ellingsen og Sky (2005). Unders\u00f8kelsen er foretatt p\u00e5 oppdrag fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Embedsmannsutvalget mot \u00f8konomisk kriminalitet (EM\u00d8K). Prosjektleder i Statistisk sentralbyr\u00e5 har i denne omgang v\u00e6rt Dag Ellingsen ved Seksjon for levek\u00e5rsstatistikk. Ved seksjon for planlegging og brukertesting har Bj\u00f8rn Are Holth v\u00e6rt ansvarlig for gjennomf\u00f8ringen av datafangsten. Mari Sandelien ved seksjon for intervjuunders\u00f8kelser har trukket utvalget. Jan Haslund ved seksjon for skjemautforming og datamottak har v\u00e6rt ansvarlig for programmering og tilrettelegging av data. Trond Arild Ydersbond ved seksjon for statistikksystemer har bidratt med ytterligere tilrettelegging av data for publisering Statistisk sentralbyr\u00e5 3\n\n\n\n4 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/2010 Sammendrag Unders\u00f8kelsen om virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet ble gjennomf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5 p\u00e5 oppdrag fra Justisdepartementet og Finansdepartementet, samt Embedsmannsutvalget mot \u00f8konomisk kriminalitet (EM\u00d8K). Unders\u00f8kelsen rettet seg mot et utvalg p\u00e5 virksomheter - offentlige og private - med fem eller flere ansatte. Svarprosenten var sv\u00e6rt h\u00f8y, 94 prosent. Unders\u00f8kelsen som ble fortatt v\u00e5ren 2009, og med data om erfaringer i 2008, er en replikasjon av en unders\u00f8kelse foretatt v\u00e5ren 2004 og med erfaringsdata fra Ogs\u00e5 da var svarprosenten sv\u00e6rt h\u00f8y, 92 prosent. Representanter for langt de fleste virksomhetene svarer i unders\u00f8kelsen at det er sv\u00e6rt eller ganske uvanlig \u00e5 bli utsatt for lovbrudd i deres bransje, en trend som er noe forsterket siden forrige unders\u00f8kelse. Mest vanlig mener man det er \u00e5 bli utsatt for pris- og anbudssamarbeid og underslag. Flest respondenter i overnattings- og serveringsbransjen mener det er ganske eller sv\u00e6rt vanlig \u00e5 bli utsatt for lovbrudd. Respondentene mener det er enda mindre vanlig at virksomheter i deres bransje selv beg\u00e5r lovbrudd, ogs\u00e5 en trend som forsterkes i den siste unders\u00f8kelsen. Det vanligste er \u00e5 beg\u00e5 regnskapsovertredelser og pris- og anbudssamarbeid. Representanter for overnattings- og serveringsbransjen rapporter ogs\u00e5 her de h\u00f8yeste forekomstene. Dr\u00f8yt 17 prosent av virksomhetene hadde selv v\u00e6rt utsatt for ett eller flere tilfeller av \u00f8konomisk kriminalitet i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, en nedgang p\u00e5 5 prosentpoeng siden Flest virksomheter er utsatt for grovt bedrageri eller underslag, f\u00e6rrest er utsatt for unndragelser av skatter og avgifter eller regnskapsovertredelser. Nedgangen i utsatthet gjelder for n\u00e6r alle typer lovbrudd. Mange av de utsatte er utsatt for f\u00e5 lovbrudd, noen veldig f\u00e5 er utsatt for sv\u00e6rt mange lovbrudd. Andelen som er utsatt for f\u00e5 lovbrudd er st\u00f8rre i 2008 enn i Det er flest utsatte i finans- og forsikringsbransjen. Den \u00f8konomiske kriminaliteten som virksomhetene ble utsatt for, ble oftest oppdaget ved intern revisjon og bruk av egne regnskapssystemer. Dette er to typer kontrolltiltak som virksomhetene generelt prioriterer. Tips fra egne ansatte er ogs\u00e5 en viktig kilde til avsl\u00f8ring. De \u00f8konomiske tapene ved lovbruddene er gjennomg\u00e5ende vanskelig \u00e5 tallfeste. Tapene er totalt noe h\u00f8yere i 2008 sammenlignet med 2003, men tapsm\u00f8nsteret er s\u00e5 forskjellig i de to unders\u00f8kelsene at det er vanskelig \u00e5 snakke om noen trender. Tre av ti saker blir anmeldt til politiet, en klar oppgang fra forrige unders\u00f8kelse. De som har unnlatt \u00e5 anmelde har ofte nytteorienterte begrunnelser for \u00e5 la v\u00e6re: Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 bevise at det har foreg\u00e5tt et lovbrudd, man regner med at det ikke er noe \u00e5 hente ved en anmeldelse, eller anmeldelsen ville gitt mye merarbeid, man har ryddet opp i det mellomv\u00e6rende osv. Sv\u00e6rt f\u00e5 lar v\u00e6re \u00e5 anmelde fordi de mener politiet ikke er kompetent til \u00e5 h\u00e5ndtere saken, mens noen flere unnlater anmeldelse fordi de tviler p\u00e5 at politiet har ressurser til \u00e5 prioritere deres sak. Relativt mange ser hvert \u00e5r ut til \u00e5 miste jobben i norske virksomheter fordi de har beg\u00e5tt \u00f8konomiske lovbrudd. Prosjektst\u00f8tte: Arbeidet er finansiert av Justisdepartementet og Finansdepartementet, samt Embedsmannsutvalget mot \u00f8konomisk kriminalitet (EM\u00d8K). 4 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n5 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Abstract The reported survey about businesses (public and private) as victims of economic crime in 2008 is a replication of a survey about similar experiences in Both surveys were directed towards a representative national sample of 2000 businesses having five or more employees. The response rates were unusually high 94 per cent in 2008 and 92 per cent in A large majority of the respondents describes it as very or rather unusual to become a victim of economic crime in their business sector. This trend is strengthed in the last survey. Price fixing and bid rigging and embezzlement are the two crimes considered to be the most frequent to be victimized by. Hotels and restaurants have the highest frequences of respondents finding it rather or very usual to be victimized. The respondents consider it less usual to commit economic crimes among their fellows in their own trade or industry than becoming a victim, and this is also a trend strengthened in the last survey. The crimes most usually committed among their fellows are false accounting and price fixing and bid rigging. The representatives of the hotels and restaurants are reporting the highest rates in this connection as well. Slightly above 17 per cent of the businesses had been victimized one or more times in 2008, decreasing from 22 per cent in The highest percentage of businesses are hit by serious fraud and embezzlement, the lowest rate occurs for price fixing and bid rigging and false accounting. The declining trend is seen for almost all sorts of crimes. Most businesses have experienced one or a few crimes during the year, a small number have been victimized a high number of times. The highest frequency is reported in finance and insurance. The reported crimes were most often discovered through internal auditing and the use of own accounting systems. These are also the control systems most often given priority by the businesses. Tips by internal employees are also of frequent help. It is hard to give a reasonable picture of the size of the losses experienced. The total losses are somewhat higher in 2008 compared to 2003, but the patterns of losses are very different in the two surveys, making it difficult to see any trends. Three out of ten cases are reported to the Police in 2008, a significant increase since Those not reporting the crime to the Police, have very pragmatic reasons not to do so: The crime is hard to prove, there is nothing to gain from a report, the report would give a lot of extra work, the case has been settled in private etc. We very seldom hear about businesses who avoid reporting due to a lack of confidence in the capacity and competence in the Police. A relatively high number of people seem to lose their job in Norway each year because of committing an economic crime. Statistisk sentralbyr\u00e5 5\n\n\n\n\n\n7 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet 1. Bakgrunnen for unders\u00f8kelsen Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB), ved Seksjon for levek\u00e5rsstatistikk og Seksjon for intervjuunders\u00f8kelser, gjennomf\u00f8rte v\u00e5ren 2009 en landsomfattende intervjuunders\u00f8kelse om virksomheters utsatthet for \u00f8konomisk kriminalitet i SSB gjennomf\u00f8rte unders\u00f8kelsen p\u00e5 oppdrag fra Justisdepartementet, Finansdepartementet og Embedsmannsutvalget mot \u00f8konomisk kriminalitet (EM\u00d8K). Unders\u00f8kelsen ble finansiert som et eget prosjekt, samt gjennom en rammeavtale som Seksjon for levek\u00e5rsstatistikk har med Justisdepartementet. Unders\u00f8kelsen er en tiln\u00e6rmet uforandret replikasjon av en tilsvarende unders\u00f8kelse foretatt i 2004 om utsatthet i Det ble nedlagt et omfattende forarbeid i forkant av unders\u00f8kelsen om 2003, blant annet ble det brukt en referansegruppe best\u00e5ende av fagkyndige p\u00e5 feltet, og det ble gjennomf\u00f8rt et forprosjekt (se Ellingsen og Sky 2005). I det f\u00f8lgende vil unders\u00f8kelsene omtales som henholdsvis og 2008-unders\u00f8kelsene. Den f\u00f8rste unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt v\u00e5ren 2004, men respondentene skulle erindre sine eventuelle offererfaringer fra 2003, tilsvarende ble den siste unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt v\u00e5ren 2009, med en erindringshorisont som omfattet kalender\u00e5ret Definisjon av \u00f8konomisk kriminalitet I utgangspunktet \u00f8nsket vi \u00e5 benytte den teoretiske definisjonen av \u00f8konomisk kriminalitet som er brukt i regjeringens handlingsplan (2000) 1. Etter noe diskusjon i referansegruppa som bisto oss med \u00e5 designe 2003-unders\u00f8kelsen, kom vi imidlertid frem til at det i telefonintervjuer er bedre \u00e5 bruke lovbruddskategorier som definisjon av \u00f8konomisk kriminalitet (Ellingsen og Sky 2005). Denne framgangsm\u00e5ten ble ogs\u00e5 brukt i 2008-unders\u00f8kelsen. Dette fordi \u00f8konomisk kriminalitet er et diffust begrep som det er problematisk \u00e5 lage en entydig operasjonell definisjon for. Derfor ble det brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utvikle gode lovbruddskategorier. P\u00e5 den ene side skulle disse v\u00e6re utt\u00f8mmende i forhold til aktuelle lovbrudd. Det inneb\u00e6rer at alle former for \u00f8konomisk kriminalitet skulle dekkes. Samtidig var det viktig med gjensidig utelukkende kategorier, i den grad dette var mulig. Det skulle med andre ord fremg\u00e5 klart hvilke lovbrudd som skulle falle inn under de ulike kategoriene. Det skulle ogs\u00e5 v\u00e6re liten sannsynlighet for at identiske lovbrudd ble plassert i forskjellige kategorier av ulike respondenter. For \u00e5 f\u00e5 til dette, var det viktig at begrepene som ble brukt hadde en ensartet betydning for de ulike respondentene. Dessuten var det et m\u00e5l \u00e5 utvikle kategorier som relativt enkelt gj\u00f8r det mulig \u00e5 sammenligne rapporterte lovbrudd med lovbrudd som registreres i politiets registre. Referansegruppa tok utgangspunkt i en gjennomgang av de juridiske begrepene for \u00f8konomisk kriminalitet. Deretter ble det foretatt en kartlegging av hvilke lovbrudd (jf. Politiets statistikkgrupper for lovbrudd 2002) som i tr\u00e5d med politiets registre omfattes av disse begrepene. Etter dette fors\u00f8kte referansegruppa \u00e5 finne gangbare og forst\u00e5elige begreper, som samtidig skulle v\u00e6re dekkende og gjensidig utelukkende for de fenomenene vi \u00f8nsket informasjon om. Det ble ogs\u00e5 under hver kategori nevnt flere eksempler som intervjuerne kunne bruke ved behov (se boks under avsnitt 3.1) Andre unders\u00f8kelser innen samme felt I l\u00f8pet av de to-tre siste ti\u00e5rene har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere norske unders\u00f8kelser der man har etterspurt virksomheters erfaringer med \u00e5 v\u00e6re offer for forskjellige 1 I Regjeringens handlingsplan mot \u00f8konomisk kriminalitet 2000 er \u00f8konomisk kriminalitet definert som: \" profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte beg\u00e5s innenfor eller med utspring i en \u00f8konomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re lovlig.\" Statistisk sentralbyr\u00e5 7\n\n.\")\n\n8 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/2010 former for kriminalitet. For en gjennomgang av unders\u00f8kelser foretatt i Norge f\u00f8r 2003, se Ellingsen og Sky 2005, side 8. Vi tok i betraktning noen av sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingene og resultatene fra en unders\u00f8kelse som i det siste ti\u00e5ret jevnlig har v\u00e6rt foretatt av revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PWC). Unders\u00f8kelsen er mye sitert i media. Her er man interessert i mye av det samme lovbruddsfeltet som oss, og kjennskapen til begrepsbruken i markedet synes god, men unders\u00f8kelsen har et svakere empirisk grunnlag som gj\u00f8r sammenlikninger vanskelige. Tidligere var disse unders\u00f8kelsenes datagrunnlag svakt dokumentert og publisert. Dette er bedret i den siste utgaven (PricewaterhouseCoopers 2009). Her kommer det frem at unders\u00f8kelsen har begrensninger. I 2009-utgaven av unders\u00f8kelsen ble de 500 st\u00f8rste registrerte norske virksomhetene invitert til \u00e5 delta. Bare 75 av dem returnerte det elektroniske sp\u00f8rreskjemaet, dvs en svarprosent p\u00e5 15. Av disse har en firedel v\u00e6rt utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet i perioden august/september 2008 til samme tidspunkt i Dette gir under 20 utsatte respondenter, som skal fordeles p\u00e5 fire kategorier lovbrudd, tre typer kontrolltiltak osv. Unders\u00f8kelsen s\u00f8ker ogs\u00e5 \u00e5 plassere Norge i forhold til land over hele verden. I en omfattende engelsk rapport om kunnskapsgrunnlaget p\u00e5 dette feltet (Levi mfl. 2007), er man prinsipielt skeptiske til revisjonsselskaper som akt\u00f8rer p\u00e5 dette utredningsfeltet. De har selv interesse av \u00e5 framstille problemet som omfattende, alvorlig, \u00f8kende og noe som krever omfattende tiltak. Flere av tiltakene vil v\u00e6re tjenester som disse selskapene selv leverer. I PWC-unders\u00f8kelsen fra 2009 er ogs\u00e5 koblingen mellom utsattheten for lovbrudd og tjenester levert fra revisjonsselskaper klar: Det er flere sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt selskapene har gjennomf\u00f8rt risikoanalyse av sitt selskaps posisjon, en type tjeneste som PWC tilbyr. Avsnittet om hovedbudskapet fra unders\u00f8kelsen i Norge blir ogs\u00e5 avrundet slik: Vi trekker derfor den konklusjonen at mange foretak kan redusere risiko og avdekke flere hendelser ved \u00e5 implementere flere og bedre forebyggende og avdekkende tiltak mot \u00f8konomisk kriminalitet. Bildet forsterkes av at over en tredjedel av alle virksomhetene i unders\u00f8kelsen ikke har utf\u00f8rt noen form for risikoanalyse rettet mot de forskjellige former for \u00f8konomisk kriminalitet. Den globale unders\u00f8kelsen viser at de virksomheter som hyppigst utf\u00f8rer risikoanalyse (for eksempel m\u00e5nedlig), avdekker flest tilfeller av \u00f8konomisk kriminalitet. N\u00e5r det gjelder virksomhetens oppfatning av om de vil bli utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet i de neste 12 m\u00e5neder, tror de fleste at de ikke er utsatt. Dette er overraskende da v\u00e5re unders\u00f8kelser viser at det motsatte er tilfelle (PWC 2009, side 3). Siden 2006 har det hvert \u00e5r v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse om \u00f8konomisk kriminalitet og andre former for sikkerhetsproblematikk i n\u00e6ringslivet og offentlig virksomhet (Krisino ). Det er imidlertid vanskelig \u00e5 sammenlikne denne unders\u00f8kelsen med v\u00e5r med hensyn til endringer i utsatthet for \u00f8konomisk kriminalitet. Unders\u00f8kelsen har et noe annet utvalg enn v\u00e5r, sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen er annerledes og de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er mest sammenliknbare med v\u00e5re har ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt de to siste \u00e5rene. Unders\u00f8kelsen gir imidlertid interessante funn blant annet p\u00e5 feltet tiltak mot lovbrudd, noe vi kommer tilbake til Problemstillinger Vi \u00f8nsker for det f\u00f8rste \u00e5 si noe om hvem og hvor mange som rammes av \u00f8konomisk kriminalitet. Det er av interesse \u00e5 finne ut hvilke bedrifter og bransjer som er spesielt utsatt. Dessuten er bedriftenes st\u00f8rrelse en faktor som antas \u00e5 v\u00e6re av sentral betydning for utsatthet.: En stor bedrift har en st\u00f8rre kontaktflate mot omverdenen, er ofte involvert i flere transaksjoner og har flere ansatte som potensielt kan beg\u00e5 lovbrudd. P\u00e5 den annen side kan de store ofte ha flere ressurser for \u00e5 beskytte seg mot \u00e5 bli ofre. 8 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n9 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet For det andre er dette en m\u00f8rketallsunders\u00f8kelse. Vi \u00f8nsket bl.a. \u00e5 unders\u00f8ke hvilke kriminalitetstyper bedriftene hyppigst er utsatt for, hvorvidt forholdene anmeldes, eventuelt hvorfor de ikke anmeldes. Spesielt er dette siste sp\u00f8rsm\u00e5let interessant med tanke p\u00e5 \u00e5 si noe om anmeldelsestilb\u00f8yelighet, og \u00e5rsaken til eventuelle m\u00f8rketall. Dessuten vil vi kartlegge alternative tiltak som iverksettes som reaksjon p\u00e5 lovbrudd, for \u00e5 kunne si noe mer om forhold som ikke anmeldes. Muligens vil andre former for sanksjoner bli oppfattet som mer effektive. I tillegg vil vi kartlegge hvorvidt gjerningspersonen var intern eller ekstern, da dette ogs\u00e5 kan ha betydning for hvorvidt forhold blir anmeldt eller ikke. Er det slik at bedriftene \u00f8nsker \u00e5 verne om sine ansatte ved ikke \u00e5 anmelde dem? Eller er det andre faktorer, for eksempel \u00f8konomiske, som ligger bak beslutningen om ikke \u00e5 anmelde forholdet? Om hendelsene er lette \u00e5 oppdage eller ikke, vil ogs\u00e5 ha betydning for anmeldelsestilb\u00f8yeligheten. Dessuten vil bedriftsledernes oppfatning av politiets kompetanse og kapasitet til \u00e5 g\u00e5 inn i denne type saker, kunne ha mye \u00e5 si for anmeldelsestilb\u00f8yeligheten. I 2008-unders\u00f8kelsen har vi ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 finne ut om IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) var et viktig redskap ved utf\u00f8ringen av lovbruddet. Dette er det eneste nye sp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til den forrige unders\u00f8kelsen. For det tredje, og n\u00e5 som vi har data fra to tidspunkter, kan vi diskutere om denne unders\u00f8kelsen er en god indikator for utviklingen innen feltet \u00f8konomisk kriminalitet. Vi antar i det minste at unders\u00f8kelsen er en god supplerende indikator i forhold til utviklingen i den politianmeldte kriminaliteten. Dette fordi sistnevnte i h\u00f8y grad m\u00e5ler hva forskjellige kontrollinstanser fanger opp og bearbeider av \u00f8konomiske lovbrudd. Hvor mye som fanges opp av slike kontrollinstanser, vil i h\u00f8y grad avhenge av ressurssituasjonen i de samme instansene, og i mindre grad av endringer i selve omfanget av lovbrudd. Ser man p\u00e5 utviklingen i politianmeldte \u00f8konomiske lovbrudd de siste ti \u00e5rene, er det det konstante niv\u00e5et som sl\u00e5r en: I perioden fra 2000 til 2009 har antallet anmeldelser av denne typen lovbrudd pendlet mellom snaut til dr\u00f8yt Eneste unntak er 2003 der \u00e9n enkelt sak som innebar et h\u00f8yt antall bedragerier, gjorde at antall anmeldelser \u00f8kte til litt under At vi n\u00e5 har data fra to tidspunkter, gj\u00f8r at denne rapporten vil fokusere mer p\u00e5 endringer enn p\u00e5 \u00e5 rapportere den siste unders\u00f8kelsen med samme detaljeringsgrad som vi gjorde i forrige rapport. Innledningsvis tok vi med noen generelle sp\u00f8rsm\u00e5l om bedrifter i egen bransje. Er bedrifter i egen bransje utsatt for de forskjellige kategoriene for \u00f8konomisk kriminalitet? Eller er det slik at bedrifter i egen bransje selv utf\u00f8rer slike lovbrudd? Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ble brukt b\u00e5de for \u00e5 gi intervjuet en \"myk start\" (oppvarming), og for \u00e5 f\u00e5 litt mer bakgrunnsinformasjon om bedrifter som er spesielt utsatt. Opplysninger om utsatthet og utf\u00f8ring av lovbrudd er gjerne veldig sensitiv informasjon. Mange former for \u00f8konomisk kriminalitet er vanskelige \u00e5 oppdage for dem som utsettes for dem. I disse tilfellene er det kanskje f\u00f8rst og fremst de som beg\u00e5r lovbruddene som ogs\u00e5 kan ha noen formening om omfanget. Sp\u00f8rsm\u00e5let som gjelder rapportert kriminalitet er derfor utviklet med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det mulig for bedriftene \u00e5 rapportere om dette i egen bransje, uten at det n\u00f8dvendigvis gjelder bedriften. Denne type informasjon vil v\u00e6re nyttig med tanke p\u00e5 m\u00f8rketall. Det var ogs\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 kartlegge hvor vanlig det er at bedrifter har iverksatt tiltak med tanke p\u00e5 \u00e5 forebygge \u00f8konomisk kriminalitet. Er det \"f\u00f8re var\" eller \"siden snar\" - prinsippet som r\u00e5der? Dette fokuset kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for bedriftene, ved \u00e5 gi informasjon om i hvilken grad enkelte tiltak viser seg \u00e5 ha en spesielt preventiv effekt p\u00e5 \u00f8konomisk kriminalitet. Statistisk sentralbyr\u00e5 9\n\n\n\n10 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/ Metode 2.1. Pilotunders\u00f8kelse F\u00f8r hovedunders\u00f8kelsen for 2003 ble det gjennomf\u00f8rt en pilotunders\u00f8kelse p\u00e5 et utvalg av 200 bedrifter. Prosjektgruppa utarbeidet et utkast til sp\u00f8rreskjema i samarbeid med referansegruppa. Se Ellingsen og Sky 2005 for n\u00e6rmere presentasjon Hovedunders\u00f8kelsene fra 2003 og 2008 Utvalget for hovedunders\u00f8kelsen har i begge unders\u00f8kelser best\u00e5tt av virksomheter med fem eller flere ansatte trukket p\u00e5 bedriftsniv\u00e5 fra Statistisk sentralbyr\u00e5s bedrifts- og foretaksregister (BoF). Trekkgrunnlaget utgjorde i alt bedrifter i 2003-unders\u00f8kelsen og i den siste unders\u00f8kelsen. Kun enbedriftsforetak og flerbedriftsforetak som registerenhetstype var med i trekkgrunnlaget. Virksomhetene er stratifisert i fire strata p\u00e5 antall ansatte. Utvalget ble redusert til virksomheter fordelt p\u00e5 de fire strataene. Det foreligger dokumentasjon av unders\u00f8kelsesopplegget som ble benyttet i hovedunders\u00f8kelsen 2003 (Fl\u00e5te, Lagerstr\u00f8m og Gulbrandsen, 2005) og for 2008 (under publisering). Unders\u00f8kelsesopplegget er p\u00e5 alle vesentlige punkter identisk i 2003 og I den siste unders\u00f8kelsen er det bare lagt til et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt man anser at IKT var et viktig redskap under gjennomf\u00f8ringen av unders\u00f8kelsen. Oppdragsgiver har i sitt kontinuerlige arbeid mot \u00f8konomisk kriminalitet sett at dette sp\u00f8rsm\u00e5let har betydelig relevans. Vi rapporterer funnene i kap Ellers har vi bevisst gjort minst mulige endringer. Blant annet har vi lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelsen p\u00e5 samme tid av \u00e5ret, dvs v\u00e5ren. Da vil bedriftene v\u00e6re aktive med \u00e5 fullf\u00f8re regnskapene for foreg\u00e5ende \u00e5r, og vil blant annet ha forholdt seg til fjor\u00e5rets eventuelle tap p\u00e5 grunn av lovbrudd. At vi ikke gj\u00f8r noen endringer skyldes to viktige forhold: Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re mest mulig sikre p\u00e5 at vi kan sammenlikne utfallet av unders\u00f8kelsene uten \u00e5 m\u00e5tte ta hensyn til feilkilder som ligger i forskjeller i unders\u00f8kelsenes design. Vi var ogs\u00e5 s\u00e5 vidt godt forn\u00f8yde med kvaliteten p\u00e5 2003-unders\u00f8kelsen at vi ikke s\u00e5 noen grunn til \u00e5 foreta endringer. Boks 1. Fordeling for stratifisering Ant. ansatte Populasjon Prosent Trukket Netto Prosent gruppe utvalg utvalg 5-19 ansatte (1) ansatte (2) ansatte (3) (4) I alt: Disproposjonal stratifisert utvelging: Ved \u00e5 benytte disproposjonal stratifisert utvelging, legger vi inn en systematisk skjevhet i utvalget, ved at vi lar svarene til de st\u00f8rste bedriftene veie mye tyngre i utvalget enn hva de gj\u00f8r i populasjonen, og omvendt for de sm\u00e5 bedriftene. Denne skjevheten m\u00e5tte rettes ved at de minste bedriftene vektes opp, og de st\u00f8rste bedriftene vektes ned, f\u00f8r tallene kunne analyseres. Beregning av vektene; Antall ansatte: Obs nace\\_ny1 w1 w2 w3 w Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n11 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet 2.3. Vekting av resultatene Utvalget er stratifisert p\u00e5 grunnlag av antall ansatte i bedriftene (ansattgruppe). Vi benytter disproporsjonal stratifisert utvelging, da utvalgsbr\u00f8ken er ulik for de forskjellige strataene (se boks 1). I tillegg er det i bedriftsunders\u00f8kelser vanlig at man vekter i forhold til n\u00e6ring. Dette blir spesielt viktig i denne sammenheng, da n\u00e6ring antas \u00e5 ha stor betydning for utsatthet for, og utf\u00f8ring av \u00f8konomisk kriminalitet. I denne unders\u00f8kelsen har vi derfor valgt \u00e5 vekte for antall ansatte multiplisert med n\u00e6ring. Vektene i unders\u00f8kelsen har verdier som fremg\u00e5r i tabellen i boks Frafall og utvalgsskjevheter Uvanlig lavt frafall I unders\u00f8kelsen for 2003 henvendte vi oss til et bruttoutvalg p\u00e5 virksomheter. Bare 162 av disse kom ikke med i unders\u00f8kelsen, rundt 100 av dem fordi de ikke \u00f8nsket \u00e5 delta. Dermed f\u00e5r vi en frafallsprosent p\u00e5 8,2/svarprosent p\u00e5 91,8, noe som er eksepsjonelt lavt i utvalgsunders\u00f8kelser. Da vi planla unders\u00f8kelsen i 2009, var vi bekymret for at den h\u00f8ye svarprosenten i forrige unders\u00f8kelse var et tilfeldig fenomen, noe det ville v\u00e6re umulig \u00e5 gjenta. Hvis det skulle bety at vi fikk et frafall p\u00e5 prosent, som ikke er uvanlig i denne typen unders\u00f8kelser, ville mye av de eventuelle endringene mellom unders\u00f8kelsene kunne forklares gjennom denne typen statistisk st\u00f8y. Vi var derfor n\u00f8ye med \u00e5 legge mye ressurser inn i intervjuarbeidet, og innsatsen ga resultater: Frafallsprosenten i 2009 ble faktisk enda litt lavere enn i 2003, dvs at den var p\u00e5 5,8, alts\u00e5 en svarprosent p\u00e5 94,2. Hvorfor ble frafallet s\u00e5 eksepsjonelt lavt i disse to unders\u00f8kelsene? Vi pekte i forrige runde p\u00e5 to mulige forklaringer: \"D\u00f8rum-effekten\" Alle bedriftene i 2003-unders\u00f8kelsen fikk tilsendt et brev undertegnet av dav\u00e6rende justisminister Odd Einar D\u00f8rum, der han understreket hvor viktig det er at bedriftene er med p\u00e5 denne unders\u00f8kelsen som er en del av regjeringens \u00f8kte innsats mot \u00f8konomisk kriminalitet.. D\u00f8rum skrev videre at han \"for bedre \u00e5 kunne lykkes i kampen mot \u00f8konomisk kriminalitet, h\u00e5per (...) \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om hvilke tiltak bedriftene selv kan iverksette for \u00e5 redusere skadevirkningene. Tidligere unders\u00f8kelser indikerer at enkelte bedrifter lider store tap, b\u00e5de av \u00f8konomisk karakter, tap av kunder, tap av renomm\u00e8 og svekket moral blant de ansatte. I tillegg kommer ofte \u00f8kte kontrollkostnader og merarbeid i de bedriftene som rammes.\" Han poengterte at \"hvor godt man klarer \u00e5 m\u00e5le det reelle omfanget av \u00f8konomisk kriminalitet mot bedrifter, avhenger sterkt av den enkelte bedrifts medvirkning til sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen\", og rundet av med appellen: \"Jeg h\u00e5per din bedrift vil avsette tid til \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene fra SSB og derved v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til myndighetenes arbeid mot \u00f8konomisk kriminalitet.\" Man kan alts\u00e5 tenke seg at bedriftene virkelig tok dette budskapet inn over seg. Dette f\u00f8lgebrevet ble omtrent ordrett replisert i 2008-unders\u00f8kelsen, med den forskjell at n\u00e5 var det to statsr\u00e5der som underskrev brevet: Dav\u00e6rende finansminister Kristin Halvorsen og justisminister Knut Storberget. Videre kan man tenke seg at en del bedrifter av denne grunn oppfattet det \u00e5 svare som obligatorisk. SSB har en rekke unders\u00f8kelser rettet mot bedrifter, der det blir sanksjonert hvis man ikke deltar. Dette var ikke tilfellet her, men noen kan ha oppfattet dette slik. P\u00e5 den annen side kunne man i utgangspunktet tenkt seg at henvendelsen fra ministrene kunne ha motsatt effekt. Justisministeren er politisk leder for en viktig Statistisk sentralbyr\u00e5 11\n\n\n\n12 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/2010 kontrollinstans, politiet. Politiet samarbeider tett med andre kontrollorganer, for eksempel skatteetaten, og bedriftene kunne ubegrunnet frykte at deres svar ville bli lagret til bruk for kontrollform\u00e5l. P\u00e5 samme m\u00e5te kunne Finansdepartementet oppfattes som et departement som samarbeider tett med skattemyndighetene. Dette ser ikke ut til \u00e5 ha p\u00e5virket virksomhetenes villighet til \u00e5 svare. Det er selvf\u00f8lgelig en mulighet for at dette har p\u00e5virket innholdet i virksomhetenes svar, uten at vi har noen mulighet til \u00e5 forf\u00f8lge denne hypotesen noe n\u00e6rmere. Finance Credit-saken Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r unders\u00f8kelsene fant sted. Allment kan man anta at svarprosenten i unders\u00f8kelser som dette blir p\u00e5virket av hvor tematikken befinner seg p\u00e5 medienes dagsorden, og at svarprosenten kan stige n\u00e5r man f\u00f8ler at problemet er aktuelt og noe man gjerne vil uttale seg om. I tiden rundt unders\u00f8kelsen er det s\u00e6rlig \u00e9n bestemt hendelse som man kan tenke seg hadde en slik positiv effekt p\u00e5 svarandelen, den s\u00e5kalte Finance Credit-saken. Vi skal ikke her bruke mye plass p\u00e5 denne kompliserte saken, men bare p\u00e5peke at saken gjorde en rekke sm\u00e5 og store bedrifter til ofre for \u00f8konomisk kriminalitet, og at den fikk sv\u00e6rt mye omtale. Saken ble rullet opp seinh\u00f8sten 2002, og hadde siden jevnlig fokus i media. De st\u00f8rste tapene ble p\u00e5f\u00f8rt bankene, og ogs\u00e5 mange mindre kunder av Finance Credit ble rammet. I tillegg til Finance Credit - saken spesielt, var det i unders\u00f8kelsesperioden, og i tiden f\u00f8r, et jevnt sterkt fokus p\u00e5 \u00f8konomisk kriminalitet i media. Finanskrisen V\u00e5ren 2009 hadde man knapt gjennomlevd en av de mest dramatiske periodene i norsk og internasjonal \u00f8konomi. Finanssystemet hadde opplevd en betydelig tillitskrise. Flere bedrifter hadde opplevd finansieringsproblemer, b\u00f8rskursene hadde falt dramatisk osv. Ogs\u00e5 dette kan ha skjerpet oppmerksomheten rundt problemer som risikoen for \u00e5 bli utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet. Eller er det slik at andre problemer framst\u00e5r som mye viktigere? Den h\u00f8ye svarprosenten tyder ikke p\u00e5 det. Vi tror b\u00e5de oppfordringen fra statsr\u00e5der, og temaets aktualitet, kan ha bidratt til den h\u00f8ye oppslutningen. Det m\u00e5 imidlertid tilf\u00f8yes at SSB har gjennomf\u00f8rt flere liknende unders\u00f8kelser der b\u00e5de brev fra statsr\u00e5der og en mulig (uriktig) antakelse om at man kan sanksjoneres hvis man ikke deltar har v\u00e6rt til stede, uten at dette har gitt uvanlig stor oppslutning og lavt frafall. Vi tror derfor at det viktigste poenget kan v\u00e6re at dette temaet opptar bedriftene b\u00e5de generelt og i forbindelse med aktuelle hendelser. Sist, men ikke minst: Vi tror ogs\u00e5 at et gjennomtenkt intervjuarbeid er viktig. Det ble nedlagt mye arbeid fra intervjuseksjonen i SSB for \u00e5 sikre en h\u00f8yest mulig svarprosent. Intervjuerne var blant annet n\u00f8ye med \u00e5 sikre seg at man traff de rette personene, og at de var forberedt p\u00e5 unders\u00f8kelsen. Intervjuene ble ogs\u00e5 foretatt tidligere p\u00e5 morgenen enn det som er vanlig, da de (travle) respondentene erfaringsmessig var lettest \u00e5 treffe da. Den kanskje viktigste konsekvensen av et lavt frafall er rimeligvis langt mindre skjevheter i utvalget enn det som er vanlig. I dokumentasjonsrapporten (Fl\u00e5te, Lagerstr\u00f8m og Gulbrandsen 2005) konkluderer de med at nettoutvalget (dvs. bruttoutvalget minus frafall) er statistisk representativt for hele m\u00e5lgruppa. Den konklusjonen kommer etter en vurdering av frafallet etter n\u00e6ring, ansattegrupper (dvs. st\u00f8rrelse) og geografi (landsdel). Den samme konklusjonen gjelder for unders\u00f8kelsen. 12 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n13 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet 3. Oppfatninger av lovbruddsbildet 3.1. Hvor vanlig er det \u00e5 bli utsatt? Etter \u00e5 ha svart p\u00e5 noen bakgrunnssp\u00f8rsm\u00e5l om deres bedrift og deres rolle i bedriften, ble respondentene stilt sp\u00f8rsm\u00e5let: \"Hvor vanlig er det at virksomheter i din bransje blir utsatt for..\", og s\u00e5 kom en liste over sju forskjellige typer \u00f8konomiske lovbrudd (se boks). Det prim\u00e6re form\u00e5let med sp\u00f8rsm\u00e5let er \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 et bilde av hvordan den jevne bransjeakt\u00f8r oppfatter risikoen for \u00e5 bli utsatt for lovbrudd i nettopp sin bransje. Fordelen med et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l er at vi ikke sp\u00f8r om egne erfaringer med \u00e5 v\u00e6re offer for lovbrudd, som jo kan v\u00e6re mer tilfeldige og sjeldne, men at vi ber om et mer generelt bilde av situasjonen i en hel bransje. Det er nettopp sin egen bransje vi forventer at respondentene vil kjenne best. Lovbruddskategoriene: a) Grovt bedrageri, som trygdemisbruk, subsidie- eller fakturabedrageri (stilles til offentlig virksomhet)/ Grovt bedrageri, som faktura-, kreditt- eller investeringsbedrageri (stilles til privat virksomhet) b) Utroskap, korrupsjon eller bestikkelser c) Underslag, som uberettiget vinning eller tillitsbrudd, ikke nasking d) Forbrytelser i gjeldsforhold/ konkurs. Dette kan v\u00e6re ulovlig uttak av utbytte eller manglende begj\u00e6ring e) Regnskapsovertredelser, som manglende regnskap og manipulasjon f) Skatt, merverdiavgift, toll g) Pris- og anbudssamarbeid h) Annen \u00f8konomisk kriminalitet Sp\u00f8rsm\u00e5let tjener ogs\u00e5 en \"oppvarmingsfunksjon\". Vi fant det vanskelig \u00e5 g\u00e5 rett p\u00e5 de antakelig mer f\u00f8lsomme sp\u00f8rsm\u00e5lene om de selv hadde opplevd \u00e5 v\u00e6re offer, og hvilke erfaringer dette medf\u00f8rte. De som svarte fikk ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 bli kjent med hva de forskjellige lovbruddskategoriene inneb\u00e6rer. Tidligere erfaringer (Ellingsen 1995) tyder p\u00e5 at det ikke er umiddelbart klart for alle respondenter hva som kjennetegner \u00f8konomisk kriminalitet til forskjell fra tradisjonell vinningskriminalitet, ei heller hva vi legger i de forskjellige lovbruddskategoriene Lovbrudd en uvanlig hendelse Av tabell 3.1 kan vi danne oss en rekke inntrykk. For det f\u00f8rste er det viktig \u00e5 understreke at de fleste av respondentene p\u00e5 de fleste av sp\u00f8rsm\u00e5lene formidler et bilde av at det er \"ganske\" eller \"sv\u00e6rt\" uvanlig at virksomheter i deres bransje blir utsatt for forskjellige typer lovbrudd. Rundt regnet er det 70 til dr\u00f8yt 80 prosent av de som svarer i 2009 som tegner et slikt bilde av at lovbrudd er sjeldne hendelser \u00e5 bli utsatt for. P\u00e5 den andre siden er det sv\u00e6rt lave andeler, grovt sett mellom 0,4 og 1,6 prosent av de spurte, som har en oppfatning i 2009 av at det er \"sv\u00e6rt vanlig\" i deres bransje \u00e5 bli utsatt for en av disse formene for lovbrudd. Dette er et sterkt utsagn og impliserer muligens betydelige problemer for deres bransje. Det er da ogs\u00e5 langt flere som mener det er \"ganske vanlig\" \u00e5 bli et offer i deres bransje. Sl\u00e5r vi sammen disse to kategoriene, f\u00e5r vi kanskje det mest dekkende bildet av oppfatningene om utsattheten for forskjellige lovbrudd. Hvilke lovbrudd antar man s\u00e5 det er mest vanlig \u00e5 bli utsatt for? Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re mest vanlig \u00e5 bli utsatt for underslag, pris- og anbudssamarbeid, grovt bedrageri, regnskapsovertredelser og utroskap, korrupsjon og bestikkelser. Her mener i overkant av 9 og nesten 12 prosent av de spurte at det er \"sv\u00e6rt\" eller \"ganske\" vanlig \u00e5 bli utsatt. F\u00e6rrest, litt over 5 prosent, mener det er like vanlig \u00e5 bli utsatt for forbrytelser i gjeldsforhold. I en mellomposisjon kommer det \u00e5 bli utsatt for unndragelse av skatt, merverdiavgift eller toll (8 prosent). Statistisk sentralbyr\u00e5 13\n\n\n\n15 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Finansierings- og forsikringsvirksomhet er if\u00f8lge informantene mer enn vanlig utsatt for grovt bedrageri, men ellers ikke spesielt utsatt for andre lovbrudd. Industrien mener seg s\u00e6rlig utsatt for regnskapsovertredelser og forbrytelser i gjeldsforhold. Bygg- og anleggsbransjen anser seg noe over snittet mer utsatt for de fleste lovbrudd, og s\u00e6rlig mener man at pris- og anbudssamarbeid er noks\u00e5 vanlig i deres bransje. Transport og lagring peker seg ogs\u00e5 ut som utsatt for pris- og anbudssamarbeid, men ogs\u00e5 underslag, utroskap mv og unndragelse av skatt mv. Informasjon og kommunikasjon peker seg negativt ut for utroskap, korrupsjon eller bestikkelser. Mindre utsatt er virksomheter innen undervisning, helse- og sosialtjenester, kulturelle virksomheter og offentlig administrasjon mv. Alle disse bransjene peker seg ut ved \u00e5 ha et h\u00f8yt innslag av offentlige virksomheter. Generelt er det sm\u00e5 endringer mellom de to tidspunktene i andelen av alle virksomheter som mener det er vanlig \u00e5 bli utsatt for lovbrudd i sin bransje. Men innen enkelte bransjer har det skjedd tydelige endringer. For eksempel mener f\u00e6rre i overnattings- og serveringsvirksomheter at bransjen er utsatt for grove bedragerier, underslag og unndragelse av skatt mv. Motsatt er det flere innen bygg- og anlegg som mener man der er utsatt for s\u00e6rlig pris- og anbudssamarbeid, men ogs\u00e5 unndragelse av skatt mv,, utroskap mv og underslag. P\u00e5 samme vis rapporterer man innen industrien \u00e5 v\u00e6re mer utsatt for forbrytelser i gjeldsforhold og regnskapsovertredelser, men mindre for pris- og anbudssamarbeid. Innenfor transport- og lagringsbransjen mener man at risikoen for \u00e5 bli utsatt har \u00f8kt en del for de fleste lovbrudd, og s\u00e6rlig for underslag. Et generelt problem med \u00e5 m\u00e5le denne typen generelle oppfatninger, er selvf\u00f8lgelig at mange av respondentene kan bringe videre allmenne oppfatninger av generell \"synse\"-karakter. Eller de kan uttale seg med tyngde basert p\u00e5 en ganske snever empiri eller mer eller mindre skjeve innfallsvinkler. Men sammenlikningen mellom bransjene er kanskje mer interessant i det man her kan st\u00e5 overfor forholdsvis identiske feilkilder i hver bransje, selv om noen bransjer kanskje kan ha en egenoppfatning om skikkelighet, mens andre har et mer frynsete rykte. Et annet problem er mulighetene for at respondentene i for stor grad lar egne erfaringer styre svaret p\u00e5 et langt mer generelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Konkret kan vi sp\u00f8rre: Er det slik at de som selv har v\u00e6rt utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet, i st\u00f8rre grad svarer at bransjen er utsatt? Og er det slik at den typen lovbrudd man selv er utsatt for, er den typen man mener bransjen oftest er utsatt for? Vi har analysert svarene p\u00e5 disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene (utsatthet og oppfatning om utsatthet) mot hverandre. Selv om det er f\u00e5 utsatte for en del av lovbruddene, s\u00e5 er tendensen sv\u00e6rt klar: Har man selv v\u00e6rt utsatt for et lovbrudd i l\u00f8pet av 2003 eller 2008, er sjansen betraktelig h\u00f8yere for at man mener at det er vanlig i ens egen bransje \u00e5 bli utsatt. Og jo flere lovbrudd man har v\u00e6rt utsatt for, jo h\u00f8yere mener man utsattheten er i bransjen. P\u00e5 den annen side finner vi at siden det er relativt f\u00e5 som har v\u00e6rt utsatt for lovbrudd, er deres p\u00e5virkning p\u00e5 den totale tendensen til \u00e5 svare at man er utsatt, relativt beskjeden. N\u00e5 kan man imidlertid diskutere om dette er \u00e5 betrakte som en feilkilde. Det \u00e5 skj\u00f8nne at man selv har v\u00e6rt et offer, kan tyde p\u00e5 og inneb\u00e6re en god innsikt i hva som egentlig rammer den bransjen man jobber i. Videre kan man ogs\u00e5 regne med at flere som har uttalt seg om vanligheten av utsattheten i deres bransje, ogs\u00e5 kan uttale seg p\u00e5 bakgrunn av egne erfaringer, i det de kan ha v\u00e6rt utsatt i andre \u00e5r enn dem vi har spurt om Tror det er uvanlig \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd i egen bransje Neste sp\u00f8rsm\u00e5l er noe mer \"rett p\u00e5 sak\". Vi har av forskjellige grunner ikke villet sp\u00f8rre om virksomhetene selv har beg\u00e5tt lovbrudd, men g\u00e5r omveien om det man kan kalle \"bransjerapportert\" lovbruddsaktivitet. Igjen er det vanskelig \u00e5 vite om respondentene uttaler seg p\u00e5 bakgrunn av egne erfaringer eller generelle opp- Statistisk sentralbyr\u00e5 15\n\n\n\n16 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/2010 fatninger, og hvor godt empirisk forankret disse oppfatningene er. Man kan imidlertid p\u00e5st\u00e5 at slike oppfatninger, hvis de er sterke og vanlige nok, kan bli til sosiale realiteter i seg selv. Hvis det er slik at man tror det er vanlig at man beg\u00e5r kriminalitet i egen bransje, kan man tenke seg at det \u00f8ker sjansen for at en selv beg\u00e5r lovbrudd, eller det kan (ogs\u00e5) bety at man blir mer opptatt av \u00e5 sikre seg mot lovbrudd. Hvis man har en oppfatning av at lovbrudd er uvanlig, kan dette motsatt inneb\u00e6re en st\u00f8rre motstand mot selv \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd, samt kanskje et oppfattet mindre behov for \u00e5 forebygge lovbrudd mot egen bedrift. Flere av disse resonnementene vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 gjelde i diskusjonen over, om i hvilket omfang man mener ens egen bransje er utsatt for lovbrudd. Vi har tidligere sett at de som svarer for virksomhetene mener at det \u00e5 bli utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet gjennomg\u00e5ende er en lite vanlig hendelse. Dette bildet forsterkes n\u00e5r vi sp\u00f8r dem om de tror bransjens egne virksomheter beg\u00e5r et utvalg \u00f8konomiske lovbrudd (se tabell 3.2). Veldig sm\u00e5 andeler, under 1 prosent for alle lovbruddene, tror at det er \"sv\u00e6rt vanlig\" \u00e5 beg\u00e5 denne typen kriminalitet i deres bransje. Andelen som tror lovbrudd er \"ganske vanlig\" er h\u00f8yere og svinger mellom dr\u00f8yt 2 og dr\u00f8yt 6 prosent. I motsatt ende av skalaen er det, med ett unntak (regnskapsovertredelser), en flertallsoppfatning at lovbrudd er \"sv\u00e6rt\" uvanlig. Legger vi sammen de to kategoriene \"sv\u00e6rt\" og \"ganske uvanlig\", fanger vi inn mellom rundt 77 og 87 prosent av utvalget for hvert av sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er to lovbruddstyper der relativt h\u00f8yere andeler (p\u00e5 om lag 6-7 prosent) deler oppfatningen av at det er ganske eller sv\u00e6rt vanlig at deres bransjekolleger beg\u00e5r dem: Regnskapsovertredelser og pris- og anbudssamarbeid. P\u00e5 om lag delt tredjeplass kommer skatte- og avgiftsunndragelser, utroskap mv og grovt bedrageri. Dette er lovbruddskategorier som for en del kan inneholde lovbrudd som allment kan bli oppfattet som noe mer bagatellmessige, og/eller vanskelige \u00e5 oppdage. N\u00e5r f\u00e5 mener det er vanlig \u00e5 beg\u00e5 forbrytelser i gjeldsforhold, kan dette v\u00e6re et utslag av en lengre periode med f\u00e5 konkurser. Bildet av hvordan man oppfatter lovbruddsaktiviteten i egen bransje har ikke forandret seg radikalt siden Den viktigste forskjellen ser vi p\u00e5 andelene som mener at det er sv\u00e6rt uvanlig \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd i deres bransje. For underslag, forbrytelser i gjeldsforhold, regnskapsovertredelser, unndragelse av skatt osv, samt pris- og anbudssamarbeid har disse andelene vokst med rundt 4 til rundt 6 prosentpoeng. Flere har valgt dette klare og avvisende svaralternativet framfor mellomalternativene ganske uvanlig og verken vanlig eller uvanlig som i h\u00f8yere grad ble foretrukket i 2003 enn i Tabell 3.2. Oppfatninger om forekomsten av lovbrudd beg\u00e5tt i egen bransje. Andeler i prosent. Etter lovbruddskategori Omfang Grovt bedrageri Underslag Forbrytelser i gjeldsforhold Regnskapsovertredelser Utroskap, korrupsjon eller bestikkelser Unndragelse av skatt, mva. eller toll Pris- og anbudssamarbeid Sv\u00e6rt vanlig... 0,7 0,5 0,6 0,4 0, ,7 Ganske vanlig... 3,5 3,2 3,8 2,2 6,2 3,9 6 Verken vanlig eller uvanlig... 8,4 9,8 9,3 6,8 13,1 10,3 12,7 Ganske uvanlig... 27,5 27,4 28, ,4 23,1 23,2 Sv\u00e6rt uvanlig ,3 55,3 63,3 48, ,8 Vet ikke, vil ikke svare ,8 2,6 3,2 2,8 2,8 2,6 Sum (N=1836) Kilde: Intervjuunders\u00f8kelsen om \u00f8konomisk kriminalitet mot virksomhet 2008, Statistisk sentralbyr\u00e5 Antatt vanligst i overnattings- og serveringsbransjen Igjen er det oppdelingen p\u00e5 n\u00e6ring som gir de mest tydelige resultatene (se vedleggstabellene ). Og resultatene har mange fellestrekk med dem vi fant n\u00e5r vi spurte om risikoen for selv \u00e5 bli utsatt for lovbrudd i deres bransje. Overnattings- og serveringsbransjen har for fire av seks lovbruddstyper den h\u00f8yeste andelen av virksomheter som mener det er sv\u00e6rt eller ganske vanlig \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd i deres bransje. For pris- og anbudssamarbeid og unndragelser av skatt mv er det imidlertid bygge- og anleggsbransjen som kommer d\u00e5rligst ut. 16 Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n\n\n17 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Et annet gjennomg\u00e5ende trekk er at bildet av overnattings- og serveringsbransjen er langt mindre negativt i 2008 enn fem \u00e5r f\u00f8r. S\u00e6rlig gjelder dette for unndragelser av skatt, merverdiavgift og toll. P\u00e5 den annen side opplever bransjeakt\u00f8rene gjennomg\u00e5ende en noe forverret situasjon innenfor bygg og anlegg, og tydeligst er endringen for grove bedragerier og utroskap mv En av to i bygg- og anlegg mener konkurrentene beg\u00e5r lovbrudd En dr\u00f8y firedel av de spurte i 2008-unders\u00f8kelsen mener at deres konkurrenter beg\u00e5r eller har beg\u00e5tt \u00f8konomisk kriminalitet for \u00e5 oppn\u00e5 konkurransefordeler. Dette er en svak \u00f8kning siden 2003-unders\u00f8kelsen. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at nesten 13 prosent av de spurte mener at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke passer for dem (ikke vist i tabell). S\u00e6rlig virksomheter innen helse- og sosialtjenester, undervisning, offentlig administrasjon mv, og kulturell virksomhet og annen tjenesteyting har, rimeligvis, funnet sp\u00f8rsm\u00e5let \"upassende\". Mer enn seks av ti virksomheter i disse n\u00e6ringene sier at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke passer, noe som avspeiler at mange av dem er offentlige virksomheter. I bygg- og anlegg er det rundt halvparten av de spurte som mener at deres konkurrenter beg\u00e5r eller har beg\u00e5tt \u00f8konomisk kriminalitet for \u00e5 skaffe seg konkurransefordeler. Innen forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, overnatting og servering, transport og lagring og informasjon og kommunikasjon er det ogs\u00e5 mer enn en tredel av virksomhetene som mener konkurrentene har oppf\u00f8rt seg slik, eller gj\u00f8r det fremdeles. For b\u00e5de industri, bygg-og anlegg, transport og lagring og informasjon og kommunikasjon har andelen som tror ille om konkurrentene \u00f8kt med mer enn 10 prosentpoeng de siste fem \u00e5rene. Det eneste unntaket er overnatting og servering, der andelen som mener konkurrentene skaffer seg ulovlige konkurransefordeler har g\u00e5tt ned fra hele 53 prosent i 2004 til 41 prosent i I alle disse n\u00e6ringene, som er dominert av private virksomheter, er det sm\u00e5 andeler som finner sp\u00f8rsm\u00e5let uaktuelt. Det er vanskelig \u00e5 si om dette er uttrykk for et h\u00f8yt eller lavt omfang av lovbrudd blant konkurrentene til disse virksomhetene. For det f\u00f8rste vet vi ikke hvor velbegrunnet oppfatningen er, dvs. om den baserer seg p\u00e5 en allmenn oppfatning i bransjen, eller p\u00e5 en mer spesifikk empiri. Det kan for eksempel tenkes at mange av de som har svart ja p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let refererer til en eller noen f\u00e5 hendelser som er \"felleseie\" i bransjen. Merk ogs\u00e5 at erindringshorisonten er n\u00e6r sagt uendelig, flere av disse antatte lovbruddene kan alts\u00e5 ligge et godt stykke tilbake i tid. I vesentlig st\u00f8rre grad enn for forrige sp\u00f8rsm\u00e5l er det imidlertid relativt mange som har en oppfatning av at noen av deres konkurrenter gj\u00f8r noe galt og oppn\u00e5r en fordel med det. Dette kan v\u00e6re et farlig inntrykk hvis man er opptatt av kriminalitetsforebygging. At mange andre gj\u00f8r noe galt, er et vesentlig argument hvis man \u00f8nsker \u00e5 rasjonalisere behovet for \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd. Og at det er konkurrentene som gj\u00f8r det, er et enda bedre argument: \"Hvis ikke jeg ogs\u00e5 skaffer meg disse fordelene, vil konkurrenten vinne kampen om kundene\". Statistisk sentralbyr\u00e5 17\n\n\n\n18 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet Rapporter 49/ Omfanget av egne offererfaringer Etter de to sp\u00f8rsm\u00e5lene der vi spurte virksomhetenes representanter hva de trodde om bransjens utsatthet og konkurrentenes og bransjens lovbruddsatferd, gikk vi over til \u00e5 sp\u00f8rre om deres egne, konkrete erfaringer med \u00e5 bli utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet. Det er jo dette som er denne unders\u00f8kelsens hovedanliggende. Vi spurte \"Ble din bedrift i l\u00f8pet av 2008 utsatt for \", og s\u00e5 fulgte \u00e5tte svaralternativer, beskrevet slik: a) Grovt bedrageri, som trygdemisbruk, subsidie- eller fakturabedrageri (stilles til offentlig virksomhet)/grovt bedrageri, som faktura-, kreditt- eller investeringsbedrageri (stilles til privat virksomhet) b) Utroskap, korrupsjon eller bestikkelser c) Underslag, som uberettiget vinning eller tillitsbrudd, ikke nasking d) Forbrytelser i gjeldsforhold/ konkurs. Dette kan v\u00e6re ulovlig uttak av utbytte eller manglende begj\u00e6ring e) Regnskapsovertredelser, som manglende regnskap og manipulasjon f) Skatt, merverdiavgift, toll g) Pris- og anbudssamarbeid h) Annen \u00f8konomisk kriminalitet Respondentene blir alts\u00e5 bedt om \u00e5 huske hva som skjedde i Sp\u00f8rsm\u00e5lene ble stilt i perioden fra medio april til primo juni i 2009, slik at erindringshorisonten var opptil ett \u00e5r og fem m\u00e5neder. De som svarte ble ogs\u00e5 hjulpet til \u00e5 skj\u00f8nne hva svaralternativene innebar. Hvis ikke den relativt korte beskrivelsen ga forst\u00e5else, hadde intervjuerne et utvalg med eksempler som ytterligere skulle lette kategoriseringen. Hvis ikke de sju f\u00f8rste svarkategoriene ga rom for deres offererfaringer, kunne de svare ja p\u00e5 at de hadde v\u00e6rt utsatt for \"andre former for \u00f8konomisk kriminalitet\", noe relativt mange gjorde og s\u00e6rlig i 2003-unders\u00f8kelsen. Dette kommer vi tilbake til Mer enn hver sjette utsatt i l\u00f8pet av 2008 Det var 17,1 prosent av virksomhetene som sa at de hadde v\u00e6rt utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet i Fem \u00e5r tidligere var det 22,4 prosent av virksomhetene som svarte det samme. Med nettoutvalg p\u00e5 over virksomheter begge ganger er dette en statistisk signifikant nedgang. Men en viss usikkerhet ligger i hva virksomhetene legger i begrepet \u00f8konomisk kriminalitet. I 2003-unders\u00f8kelsen var det 6,2 prosent av virksomhetene som mente seg utsatt for andre former for \u00f8konomisk kriminalitet. I 2008 var andelen sunket til 3,9. Denne svarkategorien er litt problematisk i forhold til hva man regner som \u00f8konomisk kriminalitet. En n\u00e6rmere analyse av hva slags kriminalitet som respondentene forteller om, viser at mye av dette ikke er hva som er vanlig \u00e5 definere som \u00f8konomisk kriminalitet. Eksempelvis har flere virksomheter i 2003 oppgitt hendelser som ran eller nasking. Problemet er st\u00f8rst med de virksomhetene som kun har v\u00e6rt utsatt for disse andre formene for \u00f8konomisk kriminalitet. Disse utgj\u00f8r 3,7 prosent av virksomhetene i 2008, og 3,9 prosent i Trekker vi fra disse ofrene, ender vi med en nedgang fra 18,5 prosent utsatte i 2003 til 13,4 prosent utsatte i Denne nedgangen er ogs\u00e5 statistisk signifikant. Det er imidlertid heller ikke slik at alle de lovbruddene som g\u00e5r inn under kategorien annen \u00f8konomisk kriminalitet ikke h\u00f8rer inn under en rimelig forst\u00e5else av hva som er \u00f8konomisk kriminalitet. For \u00e5 understreke usikkerheten ansl\u00e5r vi at rundt 20 prosent av virksomhetene var utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet i 2003, mot rundt 15 prosent i Statistisk sentralbyr\u00e5\n\n Grovt bedrageri, som trygdemisbruk, subsidie- eller fakturabedrageri (stilles til\")\n\n19 Virksomheter som ofre for \u00f8konomisk kriminalitet 4.2. Kan forskjellige tider ha p\u00e5virket svarene? Det er interessant \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r unders\u00f8kelsene v\u00e5re fant sted. Allment kan man anta at svarprosenten i unders\u00f8kelser som dette blir p\u00e5virket av hvor tematikken befinner seg p\u00e5 medienes dagsorden, og at b\u00e5de svarprosenten og andelen utsatte kan stige n\u00e5r man f\u00f8ler at problemet er aktuelt og noe man gjerne vil uttale seg om. En periode der \u00f8konomisk kriminalitet er h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden, kan medf\u00f8re at respondenter lettere tolker handlinger som kriminalitet. Hvis det for eksempel har v\u00e6rt avdekket at n\u00e6ringsdrivende har beg\u00e5tt mange lovbrudd i forbindelse med en konkurs, kan det skapes en oppfatning av at konkurser man selv har v\u00e6rt rammet av kan ha medf\u00f8rt lovbrudd. Det samme kan gjelde medieoppslag om prissamarbeid i enkelte bransjer, virksomheter som unndrar skatt og f\u00e5r konkurransefordeler, korrupsjonssaker osv. I tiden forut for 2003-unders\u00f8kelsen er det s\u00e6rlig \u00e8n bestemt hendelse som man kan tenke seg hadde en slik positiv effekt p\u00e5 ja-andelen, den s\u00e5kalte Finance Credit-saken som nevnt tidligere. I tillegg til Finance Credit - saken spesielt, var det i unders\u00f8kelsesperioden, og i tiden f\u00f8r, et vedvarende og tydelig fokus p\u00e5 \u00f8konomisk kriminalitet i media. V\u00e5ren 2009, da den siste unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt, hadde man knapt gjennomlevd en av de mest dramatiske periodene i norsk og internasjonal \u00f8konomi. Finanssystemet hadde opplevd en betydelig tillitskrise. Flere bedrifter hadde hatt finansieringsproblemer, b\u00f8rskursene hadde falt dramatisk osv. som nevnt tidligere. Ogs\u00e5 dette kan ha skjerpet oppmerksomheten rundt problemer som risikoen for \u00e5 bli utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet, hvis da ikke andre problemer har kommet i forgrunnen. I tillegg ble det sl\u00e5tt opp en rekke saker i mediene som omhandlet korrupsjon innen offentlig virksomhet og offentlig eide virksomheter. I sum er det vel riktig \u00e5 si at begge unders\u00f8kelser ble foretatt p\u00e5 tidspunkter da temaet \u00f8konomisk kriminalitet og beslektede emner sto noks\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden. Det er derfor vanskelig \u00e5 konkludere med at respondentene var noe mere tilb\u00f8yelige til \u00e5 la sine svar p\u00e5virke av denne typen impulser i 2008 enn i Eller har de sikret seg bedre? En mulig grunn til nedgangen er selvf\u00f8lgelig den mest n\u00e6rliggende; at det blir beg\u00e5tt f\u00e6rre lovbrudd mot virksomhetene. En slik nedgang kan igjen ha flere \u00e5rsaker: En lang periode med gode tider i n\u00e6ringslivet kan ha gitt en mindre skjerpet konkurranse samt f\u00e6rre konkurser og tilh\u00f8rende lovbrudd. Konjunkturene var gode for norske bedrifter i \u00e5rene f\u00f8r 2008, og for mange var resultatene bra ogs\u00e5 i dette \u00e5ret. Vi kan ogs\u00e5 tenke oss at fokuseringen p\u00e5 \u00f8konomisk kriminalitet, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt og over flere ti\u00e5r, har skjerpet bedriftenes kontrollrutiner og kontrollinnsats og slik avskrekket flere fra \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd. Eller rutinene kan ha gjort det vanskelig eller umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re lovbrudd. Unders\u00f8kelsen Krisino 2008 viser for eksempel at hele 68 prosent av virksomhetene i hotell- og restaurantbransjen har rutiner for \u00e5 avdekke \u00f8konomisk kriminalitet (Blymke 2009). Dette er den bransjen som i alle unders\u00f8kelser viser seg \u00e5 v\u00e6re hyppig utsatt, og ogs\u00e5 der vi finner st\u00f8rst nedgang i utsattheten i 2008-unders\u00f8kelsen v\u00e5r. Men en skjerpet kontroll kan ogs\u00e5, kanskje s\u00e6rlig i en startfase, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avdekke flere lovbrudd Bred nedgang Nedgangen har skjedd for nesten alle de lovbruddstypene vi sp\u00f8r om. Det eneste unntaket er regnskapsovertredelser, med en tiln\u00e6rmet stabil og lav andel utsatte. Nedgangen har v\u00e6rt st\u00f8rst for grove bedragerier og andre former for \u00f8konomisk kriminalitet (figur 4.1). Statistisk sentralbyr\u00e5 19\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5f8fe5-256e-4c8e-979a-32cce469072c"} +{"url": "http://docplayer.me/3449764-Etablering-og-skjotsel-av-sla-ttemark-pa-museum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:47Z", "text": "\n\n1 Etablering og skj\u00f8tsel av sla ttemark pa museum Den restaurerte sl\u00e5ttemarka p\u00e5 De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum. Foto: Leif Hauge Samandrag fr\u00e5 arbeidsm\u00f8te i Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap som fann stad m\u00e5ndag den 8. april 2013 p\u00e5 Musea i Sogn og Fjordane avd. De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum\n\n2 PROGRAM: Velkomst med frukt Kulturlandskap p\u00e5 museum v/ Aud Ross Solberg avdelingsleiar DHS-SF Kva er sl\u00e5tteeng og skj\u00f8tsel av denne? v/ Ann Norderhaug, Bioforsk Engetableringfors\u00f8k v/ Ingvild Austad, HSF Hauk\u00e5sengi erfaring fr\u00e5 De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum v/ Marie Pettersson, DHS-SF Lunsj og synfaring Metodisk opplegg p\u00e5 enger ved Sunnfjord museum v/ Knut Rydgren, HSF Sl\u00e5ttemark p\u00e5 flyttefot v/ Kristina Bjureke, Botanisk hage i Oslo :30 Viltveksande vegetasjon til parkar og hagar v/ Hege Abrahamsen, Fagus Pause 15: Diskusjon og dr\u00f8fting Middag med diskusjon Bakgrunn Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap er ein m\u00f8testad for folk som arbeider med kulturlandskap p\u00e5 museum. Det er ein m\u00f8testad der vi kan utveksle erfaringar, l\u00e6re andre museum \u00e5 kjenna og f\u00e5 inspirasjon og informasjon om det daglege arbeidet. Den viktigaste m\u00f8testaden har s\u00e5 langt vore dei \u00e5rlege samlingane som nettverket har arrangert i lag med ulike vertsmuseum rundt om i Noreg. Nettverket har ogs\u00e5 hatt fleire samarbeidsprosjekt opp gjennom \u00e5ra. P\u00e5 den siste samlinga i Lofoten 2012 vart deltakarane utfordra p\u00e5 korleis ein kan forbetre nettverket. Mange svarte at dei m.a. ynskte fleire fellesprosjekt, fordjuping i ulike problemstillingar og gjennomf\u00f8ring av praktiske kurs. P\u00e5 nettverkssamlinga informerte ogs\u00e5 Naturhistorisk museum i Oslo at dei er i ferd med \u00e5 etablera ei eng p\u00e5 deira omr\u00e5de i T\u00f8yen, og dei etterlyste innspel for \u00e5 f\u00e5 dette til. D\u00e5 Norsk Kulturr\u00e5d seinare p\u00e5 hausten inviterte til \u00e5 s\u00f8kja om utviklingsmidlar til faglege museumsnettverk vert det naturleg \u00e5 byggje p\u00e5 innspela fr\u00e5 den siste samlinga og arrangere eit seminar/ arbeidsm\u00f8te med temaet: \u00abEtablering og skj\u00f8tsel av sl\u00e5ttemark p\u00e5 museum\u00bb. De Heibergske Samlinger-Sogn folkemuseum har saman med H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane sidan slutten av 1980-talet arbeidd med \u00e5 etablera meir tidsrett kulturlandskap p\u00e5 museumsomr\u00e5det p\u00e5 Vestreim (Austad & Aaraas 1990, Aaraas & Austad 1989). I samband 2\n\n4 dagleg leiar i Faglig utviklingssenter for gr\u00f8ntanleggssektoren FAGUS, ein paraplyorganisasjon for den profesjonelle gr\u00f8ntanleggssektoren. Deltakarliste Marie Pettersson Musea i Sogn og Fjordane Leif Hauge H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane Ingvild Austad H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane Aud Solberg MiSF avd. De Heibergske Samlinger - SF Ann Norderhaug Bioforsk Knut Rydgren H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane Kristina Bjureke Naturhistorisk museum i Oslo Hege Abrahamsen Fagus Torhild Kvingedal Lyngheisenteret Fredrik Calmeyer Valdresmusea Jan-Arve Lund MiSF avd. De Heibergske Samlinger - SF Kjell Krogstad MiSF avd. De Heibergske Samlinger - SF Gunnar Dal\u00e5ker MiSF avd. De Heibergske Samlinger - SF Astrid Pletten Lyngheisenteret Nils Petter Bergersen Naturhistorisk museum Tor Mjaaland Naturhistorisk museum Jon Barlind MiSF avd. Sunnfjord Museum Eli Heiberg H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane Harald Frode M\u00e5rstig Hordamuseet Sofie Svingen Student HSF Anders Owren Sudent HSF I alt var det 28 personar p\u00e5meldte til arbeidsm\u00f8tet, men dessverre m\u00e5tte fleire deltakarar melde fr\u00e5fall rett i framkant av m\u00f8tet. Oppsummering av f\u00f8redraga: Kulturlandskap p\u00e5 museum v/ Aud Ross Solberg, avdelingsleiar DHS-SF Det f\u00f8rste f\u00f8redraget var ei innf\u00f8ring i korleis kulturlandskapet p\u00e5 museum sakte har vakse fram og f\u00e5tt ein viktigare tyding. Det var teke utgangspunkt i De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum (DHS-SF) si framvekst. Museet si historie kan delast inn i tre hovudperiodar, og strekkjer seg fr\u00e5 slutten av 1800-talet og fram til i dag. Periode 1: Dette er starten d\u00e5 innsamling og oppbygging av museumsomr\u00e5de nede i Amla var i fokus. I dette stadiet var det gjenstandar og bustadhus som det var st\u00f8rst fokus p\u00e5. Desse skulle samlast i fine omgjevnader, og museumsomr\u00e5det vart ein park der bygningane stod spreidde som historiske objekt. Periode 2: Museumsomr\u00e5det nede i Amla vart for lite og i 1970-\u00e5ra vart mus\u00e8et flytta til eit nytt areal p\u00e5 Vestreim p\u00e5 Kaupangerskogen. Det nye omr\u00e5det var prega av tett furuskog, lyng, myrar og tjern. 4\n\n5 Det f\u00f8rste som m\u00e5tte til var eit nyryddingsarbeid. I samband med flyttinga vart det nye trendar og ein byrja \u00e5 tenkje meir heilskap i h\u00f8ve til bygningar. P\u00e5 DHS-SF var det arkitekt Arne Berg som planla museumsutbygginga. Han var ein av dei fremste ekspertar i landet p\u00e5 tunformer, og grupperte tun etter funksjon og geografi. Etter kvart byrja ein tenkja litt vidare. I 1977 kom den f\u00f8rste landskapsplanen. Det var tidlegare ikkje noko heilskapleg fokus p\u00e5 landskap og vegetasjon, men planen kom med konkrete framlegg til planting knytt til bygningsmilj\u00f8, hagar og skjermplanting. Til nokre antikvariske bygg var det f\u00f8reslege mindre areal med tidsrette hage og nyttevekstar, men det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 den naturlege vegetasjonen p\u00e5 omr\u00e5det, dvs. furuskog. Etter kvart fekk ein nokre dyr til museet, og ein frukthage. Frukthagen var eit samarbeid med Nordisk Genbank for \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle eplesortar. Kvann og humle var andre planter som vart teke inn. Eit samarbeid med d\u00e5verande Sogn og Fjordane distriktsh\u00f8gskule resulterte med eit fors\u00f8k med engetablering og opparbeiding av pr\u00f8veflater(sj\u00e5 foredrag til Ingvild Austad) etc. Periode 3: I 1990 kom Landskap og driftsplan for friluftsmuseet, utarbeidd av Ingvild Austad fr\u00e5 Sogn og Fjordane Distriktsh\u00f8gskule og d\u00e5verande museumsdirekt\u00f8r Olav Aaraas. M\u00e5let var \u00abet mest mulig korrekt og helhetlig kulturlandskap fra forrige \u00e5rhundre og sikre et historisk dokument hvor tradisjonelle driftsformer for distriktet kan demonstreres. Et museumsomr\u00e5de hvor gamle kulturmarkstyper, bygninger og tekniske anlegg utgj\u00f8r en kulturhistorisk, pedagogisk og visuell helhet\u00bb. Planen tilr\u00e5dde \u00e5 tilsetja ein museumsbonde til \u00e5 styra arbeidet med kulturlandskapet, og dette vart gjort. Museet har hatt ambisjonen \u00e5 fylgje denne planen, men p\u00e5 grunn av st\u00f8rre arbeidsmengde kombinert med mindre ressursar har ein vore n\u00f8gd \u00e5 kutta ned p\u00e5 dei mest arbeidskrevjande tiltaka. Ein har tona ned det \u00e5 ha ein heil familie til \u00e5 driva garden. \u00c5kerareala er vortne reduserte og erstatta med mindre ressurskrevjande kulturlandskap. Tal og type av dyr har variert opp gjennom \u00e5ra, og ein har g\u00e5tt ifr\u00e5 dei mest ressurskrevjande ambisjonane. I staden for t.d. mj\u00f8lkekyr har ein no i staden kalvar og/eller kviger. I 2000 kom ein revidert plan, utarbeidd av d\u00e5verande museumsbonde. Kva er sl\u00e5tteeng og skj\u00f8tsel av den? v/ Ann Norderhaug, Bioforsk Sl\u00e5tteengene var eitt av dei berande elementa i det gamle jordbrukssamfunnet. Dei var viktige for kor mange dyr ein kunne ha i fj\u00f8sen om vinteren, som i sin tur avgjorde mengd gj\u00f8dsel og s\u00e5leis regulerte mengd \u00e5ker. Kor viktig enga var, visast i den rike terminologien som er knytt til sl\u00e5tteenga. Mest h\u00f8y fekk ein mange stader fr\u00e5 utmarka, og her var namn som utmarkssl\u00e5tt, utsl\u00e5tt, markasl\u00e5tt, borteng, skogsl\u00e5tt og fjellsl\u00e5tt vanlege uttrykk. H\u00f8yet fr\u00e5 utmarka henta ein oftast inn om vinteren. I Svartdal, Telemark, brukte ein gjerne dagar p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn h\u00f8yet fr\u00e5 utmarkssl\u00e5tten. Sl\u00e5ttemarka p\u00e5 innmarka kalla ein eng, b\u00f8, voll, heimejordet m.m. Eng kan etablerast p\u00e5 ulike m\u00e5tar. Mest sannsynleg er v\u00e5tmarksenga eldst. Det var naturleg opne areal som kunne haustast med sigd. Fastmarksenga krev lj\u00e5sl\u00e5tt. N\u00e5r ein ryddar skog, aukar b\u00e5de lysog varmetilgangen til marka. Markprosessane g\u00e5r raskare og n\u00e6ringstilgangen aukar. I tillegg vert mykje n\u00e6ring frigjort n\u00e5r r\u00f8tene til dei nedhogde trea d\u00f8yr. Men ryddingsgj\u00f8dslinga er relativt kortvarig og n\u00e6ringsinnhaldet i marka minkar etter kvart til det vert ein balanse mellom naturleg 5\n\n6 tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringsstoffer og hausting. Typiske engartar er lyskrevjande og er ofte konkurransesvake. Sl\u00e5ttemarka har mange av dei same artane som beitemarka. B\u00e5de sl\u00e5tt og beite held landskapet ope og skapar ein engprega vegetasjon med ein relativt stabil flora dominert av fleir\u00e5rige artar. Men artsinnhaldet i sl\u00e5tte- og beitemark er noko ulikt fordi sl\u00e5tt og beite p\u00e5virkar planteartane p\u00e5 litt ulik m\u00e5te. Beitande dyr er til d\u00f8mes selektive og kan utrydde artar, som dei helst et, medan artar, som dei ikkje et, kan verta dominerande. Sl\u00e5tten p\u00e5 si side er ikkje selektiv, men tek alt. Beitemarka vert i ulik grad p\u00e5verka av trakk, og artar som er tr\u00e5kk\u00f8mfintlege trivst betre p\u00e5 sl\u00e5ttemark. Det er ogs\u00e5 ein st\u00f8rre sirkulasjon i n\u00e6ring i beitemark enn i sl\u00e5ttemark, d\u00e5 dyra gj\u00f8dslar samstundes som dei beitar og meir n\u00e6ring vert fjerna ved borttransport av h\u00f8y. Sl\u00e5ttemark er den mest artsrike kulturmarkstypen og vert ofte kalla blomstereng pga. det h\u00f8ge urteinnhaldet. Artane er i st\u00f8rre grad jamt fordelt over sl\u00e5ttemark enn i beitemark. Dei mest artsrike sl\u00e5tteengene har ikkje vore oppdyrka, dei har lang kontinuitet og dei er lite eller ikkje gj\u00f8dsla, dvs. at det er lite nitrogen og fosfor i bakken (men dei er ikkje ekstremt n\u00e6ringsfattige). Fr\u00e5 ein botanisk st\u00e5stad er det dei baserike/kalkrike sl\u00e5ttemarkene som har den mest interessante og ogs\u00e5 den mest artsrike floraen. Det finst mange ulike typar enger med bakgrunn i ulike naturtilh\u00f8ve, alt fr\u00e5 t\u00f8rreng til friskeng og myrsl\u00e5tt. Enger kan ogs\u00e5 ha spreidde tre som ein lauva, s\u00e5kalla lauvenger, som var vanleg i eldre tid. Ein hausta s\u00e5leis vinterf\u00f4r fr\u00e5 b\u00e5de mark og tresjikt. Engene p\u00e5 innmarka var dei sl\u00e5ttemarkene som fekk mest stell. Om v\u00e5ren vart dei rydda for greiner, gamalt lauv etc., og det vart ofte sleppt dyr p\u00e5 v\u00e5rbeite. Sl\u00e5ttemarka vart sl\u00e5tt seint p\u00e5 sommaren og gjerne etterbeita om hausten. Etter at dyra hadde beita, nytta ein gjerne ein \u00ablorteklubbe\u00bb eller sopelime for \u00e5 spreia kuruker etc. utover enga. Gj\u00f8dsel var mangelvare i gammal tid og det var sjeldan gj\u00f8dsel til overs til sl\u00e5tteenga. Derimot kunne ein av og til gj\u00f8dsla enga ved grindgang. Ein brukte da sm\u00e5, firkanta innhegningar der dyra vert halde over natta. Innhegningane besto av lause grinder som kunne flyttast rundt slik at heile enga etter kvart fekk tilf\u00f8rt gj\u00f8dsel. Det kunne ogs\u00e5 vera trong for andre spesielle tiltak. Mose kunne vera eit problem, og her kunne ein t.d. bruka ein rive og nytta oppsop fr\u00e5 l\u00f8a for \u00e5 s\u00e5 i berre flekker. Generelt heiter det at sl\u00e5ttemark b\u00f8r skj\u00f8ttast med sl\u00e5tt, at dei m\u00e5 sl\u00e5ast seint og at h\u00f8yet m\u00e5 t\u00f8rkast p\u00e5 staden f\u00f8r det vert transportert ut. Enga kan gjerne haustbeitast slik at det ikkje vert mykje daudt gras att om v\u00e5ren. Vidare m\u00e5 sl\u00e5ttemarka generelt ikkje gj\u00f8dslast og ein b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 bruka tunge reiskap. Det er ogs\u00e5 viktig at ein tek vare p\u00e5 den lokale tradisjonen, elles kan ein lett missa det lokale preget\\! S\u00e5 \u00abrett\u00bb skj\u00f8tsel av ei eng er tradisjonell skj\u00f8tsel i omr\u00e5det. N\u00e5r ein lagar ein skj\u00f8tselplan for eng, b\u00f8r ein ha ei klar m\u00e5lsetjing og planleggje langsiktig. Kontroller effektane av skj\u00f8tselstiltaka for \u00e5 sj\u00e5 om ein f\u00e5r det til, eller om ein treng \u00e5 gjera nokre justeringar av skj\u00f8tselen undervegs. Dersom vi skal ta vare p\u00e5 det biologiske mangfaldet, er det viktig \u00e5 skj\u00f8tta attverande, intakte enger p\u00e5 ein god m\u00e5te. Det var vist eit d\u00f8me fr\u00e5 Farsund i Vest-Agder av ei lokalt viktig prestekrage-eng. Den vart tradisjonelt sl\u00e5tt midt i juli kvart \u00e5r. Skj\u00f8tselen vart s\u00e5 endra p\u00e5 grunn av ei misforst\u00e5ing. Omr\u00e5det vart gj\u00f8dsla med fullgj\u00f8dsel, og i staden for sein sl\u00e5tt vart det innf\u00f8rt to sl\u00e5ttar i vekstsesongen. Etter fire \u00e5r av ny hevd s\u00e5 var den gamle prestekrage-enga vekke og erstatta med gras-eng. N\u00e5r ein har gjort feilgrepet, er det vanskeleg \u00e5 retta skaden opp att. I dag er det mange gonger behov for ein forenkla skj\u00f8tsel av sl\u00e5ttemark, og mange vel \u00e5 leggja om til beite. Det er ikkje \u00e5 f\u00f8retrekkja viss sl\u00e5ttemarksfloraen skal bevarast, men m\u00e5 du leggja om b\u00f8r du 6\n\n7 velja storfe fordi dei beitar minst selektivt. Lettare kuraser er \u00e5 f\u00f8retrekkje, og beitetrykket b\u00f8r ikkje vera for hardt. Ofte m\u00e5 ein supplera med rydding. Sl\u00e5ttemark er den mest truga kulturmarkstypen vi har. Ogs\u00e5 mange av artene som veks i sl\u00e5ttemark er truga. Ein reknar med at planteartar er engartar og ca. halvparten av desse har f\u00e5 eller ingen andre veksestadar. Dersom ein \u00f8nskjer \u00e5 bevara artsinnhaldet i ei eng, er det viktig \u00e5 tenkja heilskapleg. Det er enklare \u00e5 ta vare p\u00e5 artsinnhaldet i ei eng dersom det finst fleire andre i n\u00e6rleiken. Dersom det ikkje er andre enger i n\u00e6romr\u00e5det, m\u00e5 ein kanskje s\u00e5 inn fr\u00f8 dersom nokre artar vert sl\u00e5tt ut til d\u00f8mes av ein t\u00f8rkesommar. Dersom det er langt til andre enger, kan ellers ulike slags kantsoner (vegkant, gr\u00f8fter stigar etc.) vera viktige spreiingssamband mellom engene. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 vera klar over at omgjevnadane p\u00e5verkar enga di p\u00e5 forskjellig m\u00e5te. Store endringar i n\u00e6rmilj\u00f8et kan f\u00e5 omfattande f\u00f8lgjer for enga di. Engetableringfors\u00f8k v/ Ingvild Austad, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane Samandrag av f\u00f8redraget er \u00e5 sj\u00e5 i vedlegg 1. Hauk\u00e5sengi erfaring fr\u00e5 De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum v/ Marie Pettersson, DHS SF I f\u00f8rre f\u00f8redrag vart det fortalt om eit fors\u00f8k p\u00e5 etablering av eng p\u00e5 De Heibergske Samlinger Sogn Folkemuseum. Denne presentasjonen byggjer vidare p\u00e5 kva som har skjedd i etterkant. Etter at enga vart etablert har museet pr\u00f8vd \u00e5 stelle den p\u00e5 gamal, tradisjonell m\u00e5te. Ho vert slegen \u00e5rleg p\u00e5 seinsommaren. Dei f\u00f8rste \u00e5ra vart det brukt lj\u00e5 til \u00e5 sl\u00e5 heile enga. Det var tidskrevjande og ein har meir og meir g\u00e5tt over til \u00e5 bruke sl\u00e5maskin. Ein har d\u00e5 brukt b\u00e5de maskinell sl\u00e5maskin, og dei siste \u00e5ra er det brukt hestesl\u00e5maskin. Det siste er valt i h\u00f8ve til formidling. Hauk\u00e5sengi er ein av dei f\u00e5 flate markene p\u00e5 museumsomr\u00e5det der ein kan bruke hestesl\u00e5maskin, og for mus\u00e8et er det \u00e5 sl\u00e5 med hestesl\u00e5maskin fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 synt fram ein gamal handboren tradisjon som vert alt sjeldnare. Med sl\u00e5maskin, enten det er hestesl\u00e5maskin eller maskinell sl\u00e5maskin, er det dei store flatene som vert slege. Kantsoner og kring trohesa er det framleis slege med lj\u00e5. T\u00f8rrbakken har vore slege med lj\u00e5 lenger enn resten av enga. H\u00f8yet vert hesja. I vestre delen av enga er det sett opp ei trohes. Det er ei hes som vert st\u00e5ande heile \u00e5ret og v\u00f8la om v\u00e5ren. Hesa er eit kulturlandskapselement som er med p\u00e5 \u00e5 visa den gamle engkulturen. Alt gras p\u00e5 enga f\u00e5r ikkje plass i denne eine hesa, og det vert ofte sett opp ei eller to strengheser under sl\u00e5tten. Kor mange er avhengig av grasavlinga. Er det lite gras som ikkje f\u00e5r plass i ei hes, vert det frakta til andre heser p\u00e5 museumsomr\u00e5det og t\u00f8rka der. Likeins kan Hauk\u00e5s-hesa verte brukt til \u00e5 t\u00f8rka gras fr\u00e5 andre enger p\u00e5 museet. Det er sv\u00e6rt sjeldan det er mogleg \u00e5 bakket\u00f8rka graset her p\u00e5 museet. Mellom anna er det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 det t\u00f8rt, og s\u00e6rleg innafor arbeidstida til museumspersonalet. N\u00e5r h\u00f8yet er t\u00f8rt vert det frakta vekk med hest og vogn til ei l\u00f8e. Nokre \u00e5r er det opparbeidd ein h\u00f8ystakk p\u00e5 naboenga. D\u00e5 vert det ogs\u00e5 frakta h\u00f8y fr\u00e5 andre enger p\u00e5 museet for \u00e5 f\u00e5 nok h\u00f8y til stakken. I sommarsesongen har museet fleire gamle husdyrrasar, og desse vert brukt til \u00e5 skj\u00f8tta m.a. Hauk\u00e5sengi. Sl\u00e5ttemarka vert etterbeita om hausten, d\u00e5 helst av sau. Nokre gonger vert det sleppt p\u00e5 kalvar, men helst ikkje tyngre dyr pga. av tr\u00e5kkskader. I h\u00f8ve til gj\u00f8dsel har enga av og til vore gj\u00f8dsla, 7\n\n8 og d\u00e5 er det brukt hestem\u00f8k og sauem\u00f8k. Museet har prioritert \u00e5 bruke eige m\u00f8k for ikkje \u00e5 \u00abimportera\u00bb u\u00f8nska fr\u00f8 fr\u00e5 andre stadar. Hest og gris er dei rasane som vi til tider laet st\u00e5 innomhus. Gj\u00f8dsla er spart over vinteren og brukt p\u00e5 Hauk\u00e5sengi om v\u00e5ren. Ein har brukt hest til \u00e5 k\u00f8yra det ut og moseharv til \u00e5 spreia m\u00f8ka. Det har aldri vore mykje gj\u00f8dsel til r\u00e5dvelde, og ein har aldri kunna gj\u00f8dsla heile enga utan teke ulike omr\u00e5de forskjellige \u00e5r. T\u00f8rrenga er aldri vorte gj\u00f8dsla. Dei siste \u00e5ra har ein ikkje gj\u00f8dsla, delvis pga. mindre tilgang p\u00e5 gj\u00f8dsel d\u00e5 hest og gris har g\u00e5tt meir ute enn tidlegare. Figur 1: Flyfoto av Hauk\u00e5seng. Enga er delt inn i omr\u00e5de ut ifr\u00e5 botaniske omsyn. I samband med at 2010 var det nasjonale \u00e5ret for biologisk mangfald vart det gjort ei kartlegging av artar p\u00e5 museet. Arbeidet vart utf\u00f8rt av Knut Kai Berget, botanikar ved H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane. Han gjekk over heile museumsomr\u00e5det og registrerte kva som vaks der. Mest opplyftande var Hauk\u00e5sengi med eit mangfald p\u00e5 62 artar. Hauk\u00e5sengi har ulike naturtilh\u00f8ve, og ho vart delt inn i fem ulike omr\u00e5de (fig. 1). Omr\u00e5de 1 og 2 er ein t\u00f8rrbakke i nordenden av enga. Omr\u00e5de 3 er lengst vest der trohesa st\u00e5r. Det er p\u00e5 desse tre omr\u00e5da den mest spesielle sl\u00e5ttemarksfloraen finst. Omr\u00e5de 4 er eit fuktigare omr\u00e5de, dominert av friske, dels n\u00e6ringskrevjande artar som engsoleie og engsyre. Lengst s\u00f8r er omr\u00e5de 5 som har eit relativt h\u00f8gt mangfald, men ikkje berre sl\u00e5ttemarksartar. Feltsjiktet p\u00e5 t\u00f8rrenga er dominert av lyskrevjande artar og regenarasjonssterke urter og gras. Visuelt er enga prega av prestekrage, raudkl\u00f8ver og ryllik. Bl\u00e5klokke er ein anna karakterart. Innslaget av gras og starr er h\u00f8gt. Av karakteristiske sl\u00e5ttemarksartar er brudesporen Gymnadena conopsea den mest spesielle. Det er ein orkid\u00e9 som finst i omr\u00e5de 1 og 3 (t\u00f8rrenga og langs hesa). Arten er rekna som sl\u00e5ttefavorisert. Det er ein art som treng lys og lite nitrogen i jorda. Hjertegras Briza media treng liknande tilh\u00f8ve og er ogs\u00e5 rekna som spesiell sl\u00e5ttemarksart. Engkall er vanleg i heile omr\u00e5det, og en karakterart for enga. I formidling er den ein gamal merkeart for sl\u00e5tt, og det var sagt at n\u00e5r fr\u00f8a raslar i fr\u00f8kapselen kan ein starta sl\u00e5tten. Augnetr\u00f8yst er ei eitt\u00e5rig plante som f\u00e5r vanskar \u00e5 hevda seg utan hevd. Den er vanleg i omr\u00e5de 1-3. Harerug finst ogs\u00e5 i alle omr\u00e5da. I f\u00f8rre presentasjonen vart det sagt at donorenga fr\u00e5 Hauk\u00e5sen var dominert av gulaks, engkvein og hjertegras. Gulaks er den arten som har teke seg best, langs hesa og p\u00e5 t\u00f8rrenga har den relativt h\u00f8g dekningsgrad, litt mindre i omr\u00e5de 5, og heilt fr\u00e5verande i omr\u00e5de 4. Engkvein finst i alle omr\u00e5de unnateke i omr\u00e5de 4, men med mindre dekningsgrad enn gulaks. Hjertegras finst i t\u00f8rrenga og langs hesa. Andre grasartar som veks i heile omr\u00e5det er raudsvingel, s\u00f8lvbunke og engrapp. Engsvingel er vanleg i omr\u00e5de 1-3. Smyle er berre funne i omr\u00e5de 5. Regjeringa har vedteke \u00e5 stoppe tap av biologisk mangfald. Sl\u00e5ttemark er mellom dei mest artsrike naturtypane vi har med mange truga artar. I mai 2011 fekk naturtypen offisielt status som \u00abutvalt naturtype\u00bb. Direktorat for naturforvaltning har handlingsplanar for \u00e5 ta vare p\u00e5 utvalte naturtypar, 8\n\n10 Sl\u00e5ttemarka vil vera viktig i undervisinga om biologisk mangfald og i omvisingar. P\u00e5 sikt kan det vera aktuelt \u00e5 etablere fleire naturtypar inn i Botanisk hage. M\u00e5lsetjinga med enga er \u00e5 ha ei s\u00e5 representativ eng som mogleg med ca. 70 artar, og at ho utviklar seg til ei vakker blomstereng. Det er ikkje meininga \u00e5 ha ein blanding av ulike sl\u00e5ttemarker fr\u00e5 s\u00f8r til nord i Norge, men ei eng som kan representere mangfaldet p\u00e5 Austlandet. Fr\u00f8 er samla inn p\u00e5 sl\u00e5ttemarker i Akershus. Dei er registrerte i ein database med data om fr\u00f8et. Fr\u00f8materialet vert s\u00e5 aksesjonsf\u00f8rt og kvar art vert oppformert for seg, vanlegvis som enkeltindivid i jiffypotter. Botanisk skal enga innehalde meir enn berre den trivielle sl\u00e5ttemarksfloraen. Det er ynskje om \u00e5 f\u00e5 inn t.d. brudespore, nattfiol, marin\u00f8kkel og bakkes\u00f8te. Sp\u00f8rsm\u00e5let er korleis ein f\u00e5r det til. Orkid\u00e9fr\u00f8 kan vere vanskelege \u00e5 f\u00e5 til spira i tillegg til at planten lever i symbiose med mykorrhiza. Det er alts\u00e5 fleire tilh\u00f8ve som skal samsvara for \u00e5 f\u00e5 dette til. Enga vil liggja i ei skr\u00e5ning med fuktigheitsgradient. Dette betyr at ein kan ha ei litt variert eng. Lengst nede kan ein ha ballblom og bl\u00e5knapp som treng meir fukt, medan ein p\u00e5 toppen kan ha artar som krev t\u00f8rrare jord. Dersom planta ikkje har spesielle preferansar vert pluggplanter planta tilfeldig. I samband med etablering av enga m\u00e5 ein tilf\u00f8re jord. Det har vore ynskje om jord fr\u00e5 ei ugj\u00f8dsla sl\u00e5ttemark, men det er ikkje enkelt \u00e5 f\u00e5 tak i. Mus\u00e8et var heldige slik sett at Statens vegvesen skulle leggje ein ny veg rett gjennom ei slik sl\u00e5ttemark og museet vart tilbydd jorda. Det var eit godt samarbeid mellom mus\u00e8et og Statens vegvesen region \u00f8st, men dessverre svikta kommunikasjonen ned til dei som skulle grava. Desse har ikkje vore n\u00f8ye ved gravinga, men teke med jord fr\u00e5 den tilliggjande vegkanten og mykje rot- og fr\u00f8materiale fr\u00e5 m.a. kveke fylgde med. Det har vore eit strevsamt arbeid \u00e5 f\u00e5 fjerna dette ugraset, men ein kan ikkje gjera noko med jorda. Kveke kan tyde p\u00e5 at det er h\u00f8gt nitrogeninnhald i jorda og dette kan f\u00f8re til problem i h\u00f8ve til artar ein \u00f8nskjer, ikkje minst dei litt meir krevjande artane. Fr\u00f8blandingar til enger vert stadig meir etterspurt, og per i dag er det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 tak i. Dels er det f\u00e5 produsentar og det er vanskeleg \u00e5 produsere fr\u00f8 som tek omsyn til lokale variasjonar og naturtilh\u00f8ve. Botanisk hage \u00f8nskjer i si formidling selja litt lokale fr\u00f8blandingar i sommarbutikken dei er i ferd med \u00e5 etablere. Det skal vere fr\u00f8 fr\u00e5 vanlege ville blomar (ikkje raudlisteartar) fr\u00e5 sl\u00e5ttemark. Fr\u00f8a som vert samla inn skal reinsast, turkast og vere i sal fr\u00e5 Prosjektet er eit samarbeid med ein vidareg\u00e5ande skule. Dette prosjektet skal vera med i formidlinga om biologisk mangfald og sl\u00e5ttemarker. P\u00e5 posane skal artane omtalast. Viltveksande vegetasjon til parkar og hagar v/ Hege Abrahamsen, Fagus Foredraget byrja med ein kort presentasjon av FAGUS som st\u00e5r for Fagleg utviklingssenter for gr\u00f8ntanleggssektoren, ein paraplyorganisasjon for heile gr\u00f8ntanleggssektoren. Det vart starta i 2003 med siktem\u00e5l om \u00e5 betra fagkunnskap og kommunikasjonen mellom dei ulike yrkesgruppene i gr\u00f8ntanleggssektoren. Det m\u00e5 ogs\u00e5 vera ein dialog og forst\u00e5ing mellom m.a. forskarar og praktikarar. Gjennom samhandling og deling av kunnskap vert verdien av gode gr\u00f8ntanlegg og tydinga deira for helse, trivsel, klima og milj\u00f8 tydeleg. Viktig del av FAGUS er r\u00e5dgjevinga der abonnentar kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l til r\u00e5dgjevarar. Tenesta er nettbasert. 10\n\n11 Fagmilj\u00f8et i sektoren har ein vore opptekne av ny kunnskap og av konkrete planteartar. Gr\u00f8ntomr\u00e5da skal sj\u00e5 fine ut. Ofte er det brukt utanlandske planter. Det har vore liten fokus p\u00e5 risikoen ved \u00e5 introdusera nye, og framandeartar. I 2007 kom Norsk svartliste med opplisting av framande artar og deira risikovurdering.. Fyrst vart lista knapt registrert i gr\u00f8ntanleggssektoren. Men informasjonen spreidde seg etter kvart. I 2008 vart plantinga p\u00e5 Fornebu meldt til politiet. Etter denne hendinga vart det felles m\u00f8te for \u00e5 diskutere aktuelle problemstillingar. Gr\u00f8ntanleggssektoren har mange arbeidsoppg\u00e5ver og utfordringar. Etterspurte eigenskapar for gr\u00f8ntanleggsplanter er: - Gje rask lysdekking (konkurrerer godt mot ugras) - Herdige - Motstandsdyktige mot sjukdom og skadegjerarar - F\u00e5 spesifikke krav til vatn, jord, lys m.m. - T\u00e5ler forureining, salt - Robust i bruk (hindrar trakk gjennom planting) - T\u00e5ler beskj\u00e6ring - Har stor prydverdi, t.d. frukt - Treng lite stell n\u00e5r den er etablert Dette er eigenskapar som kan gjere planta framgangsrik ogs\u00e5 i andre milj\u00f8. Gr\u00f8ntomr\u00e5de har mange ulike funksjonar i samfunnet, og det vert etter kvart sett st\u00f8rre krav til dei. Omr\u00e5da f\u00e5r alt st\u00f8rre tyding i folkehelse, klima og trivsel, samstundes er dei utsette for ein stadig fortetting av tettstadar. I forhold til biologisk mangfald har den ogs\u00e5 tyding d\u00e5 den er levestad for mange ulike artar, ogs\u00e5 utover gr\u00f8ntanleggsartar. Det er ogs\u00e5 restriksjonar kva som er lov \u00e5 planta. Det er tidlegare snakka om svartelista artar og diskusjon om ein heller skal bruka norske artar. Det er ogs\u00e5 avgrensa kva ein kan bruka av norske artar med omsyn til m.a. allergi og planteskadegjerarar. Det er f\u00e5 tresortar ein kan plante med omsyn til dette. Alm og ask har sjukdom, bj\u00f8rk og hassel er s\u00e6rleg problematiske for astmatikarar, osp har m\u00f8ll o.l. Av slike grunnar er det lettare \u00e5 bruka utanlandske artar. Estetikken i gr\u00f8ntanlegg vert endra. Tidlegare har det vore symmetri, orden og likevel overd\u00e5digheit, no vert meir skj\u00f8tselsekstensive l\u00f8ysingar marknadsf\u00f8rt. Eit d\u00f8me er fr\u00f8blandingar som ber preg av blomsterenger. Dette vart brukt under t.d. OL i London. Det er f\u00f8rebels f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om fr\u00f8a i posane. Ein annan trend er \u00e5 ha staudeenger i staden for grasflater. Ein strevar etter ein meir naturlik planting, men kva type natur? Det vert ofte brukt ord som stadeigen, men kva betyr det? Planter fr\u00e5 norsk natur? Planter som ikkje truar biologisk mangfald? Korleis skal ein vite kva planter som sikkert ikkje spreier seg? Det er trong for fleire prosjekt der ein finn ut kva artar ein kan bruka og kor. Det er ogs\u00e5 naudsynt \u00e5 l\u00e6re meir om gj\u00f8dsling, jordkvalitet og kva planter som det er lov \u00e5 plante. Utfordringa er \u00e5 forene kunnskapen i fagdisiplinane landskapsarkitektur og \u00f8kologi/annen naturvitskap, for \u00e5 vidareutvikle god gr\u00f8nplanlegging i byar og tettstadar. Det er s\u00f8kt om forprosjekt der ein \u00f8nskjer \u00e5 samla lister om norsk plantematerial som er sett i produksjon og kva plantar som kan vere aktuelle for produksjon. Korleis kan ein trekkje naturen inn i byen? Her kan ein sj\u00e5 p\u00e5 kva som er gjort i utlandet. Vidare m\u00e5 ein f\u00e5 inn ein tankegang ved etablering og skj\u00f8tsel. Det er mange ulike fagfolk som \u00f8nskjer \u00e5 g\u00e5 saman i dette forprosjektet. I forprosjektet er det Ingvild Austad (H\u00f8gskulen i Sogn og fjordane), Per Anker Pedersen (Universitet for milj\u00f8- og biovitenskap), Ronny 11\n\n12 Berdinesen (Norsk gartnerforbund, planteskolegruppa og staudegruppa), Anna Blix (Samarbeidsr\u00e5det for biologisk mangfald), Nils Skaarer (landskapsarkitekt, eige firma) og Hege Abrahamsen (FAGUS) som jobbar saman. F\u00f8rebels har dei ikkje f\u00e5tt positiv attendemelding p\u00e5 s\u00f8knaden sin, men det er planlagt eit seminar i siste halvdel av august Eit slikt prosjekt kan ogs\u00e5 vere til stor nytte for musea. Diskusjons og konklusjon av seminaret Leif Hauge gjorde ein oppsummering av arbeidsm\u00f8tet s\u00e5 langt og opna for ein diskusjon. Det var d\u00e5 fritt \u00e5 reflektera og stilla sp\u00f8rsm\u00e5lb\u00e5de med bakgrunn i det som er vorte sagt tidlegare og om det var tema som vi ikkje har vore innom. Diskusjonsrunden vart seinare leia inn p\u00e5 spesifikke sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kvifor er det viktig \u00e5 etablere/skj\u00f8tte urterike enger p\u00e5 museum? a) \u00abautentisk\u00bb kulturmarkstype tilknytta bygningsmilj\u00f8et b) vise ei typisk (utval av) sl\u00e5ttemark fr\u00e5 regionen c) hindre attgroing d) andre \u00e5rsaker I Noreg er det mange ulike typar museum med ulik bakgrunn og f\u00f8resetnader. Alle punkta over er viktige. Ut ifr\u00e5 eit by-perspektiv er det \u00e5 hindra attgroing viktig. Jordbruk byrjar \u00e5 verta fjernt for mange, og alt fleire har ikkje nokon kontakt med korkje arbeidet eller naturtypar knytte til jordbruket. Formidling av temaet vert difor stadig viktigare. Dersom vi skal ta vare p\u00e5 biologisk mangfald og utvalde naturtypar er det viktig at folk har h\u00f8yrt uttrykka og at dei har ein forst\u00e5ing for dei. Vi m\u00e5 f\u00e5 publikum interesserte. Det gjeld heilskapen, ogs\u00e5 reiskapar og handboren kunnskap knytt til jordbruket. I dag skal \u00abalt\u00bb g\u00e5 s\u00e5 fort. I naturen fungerer det ikkje alltid slik. Det kan ta 100 \u00e5r for eit tre \u00e5 vekse seg stort, men ein treng berre nokre f\u00e5 minutt p\u00e5 \u00e5 felle det. 2. Kva er hovudf\u00f8rem\u00e5let med \u00e5 oppretthalde urterike enger p\u00e5 eit museum? a) Visuelle element p\u00e5 museumsomr\u00e5det (estetikk) b) Grunnlag for oppretthalding av element knytt til sl\u00e5ttekultur (troheser, staurlad, h\u00f8ystakk o.l.) c) Formidling og pedagogiske opplegg (kvifor, kva og for kven?) d) Oppretthalde handlingsboren tradisjonskunnskap (praktisk kunnskap) Ja, takk alt\\! er f\u00f8rste responsen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Det skal s\u00e5 poengterast at det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 det som har vore i den regionen som mus\u00e8et representerer. Det lokale preget og tradisjonane er viktigare framfor eit nasjonalt idealbilete. Mange museum pr\u00f8ver oppretthalde kulturlandskap og urterike enger, men det er ikkje alt som ein kan r\u00e5 over. Eit sp\u00f8rsm\u00e5l som kom opp var korleis ein skal handsame planter som har kome inn, men som ein ikkje \u00f8nskjer. Det er ikkje \u00f8nskjeleg \u00e5 ha lupinar i sl\u00e5tteenga, men korleis f\u00e5r ein fjerna dei? 12\n\n13 3. Er det viktig \u00e5 skilje mellom tradisjonelle hageanlegg (artar, prydbusker, gamle staudar) og urterike enger p\u00e5 museum? Det b\u00f8r vera eit tydeleg skilje. Sl\u00e5ttemarka er utvikla gjennom sanking medan hageanlegg er planta. Derimot m\u00e5 det vera positivt at vi tek naturen inn p\u00e5 museum og formidlar den der. 4. Korleis kan urterike enger p\u00e5 museum/museumsgardar vere viktige for bevaring av biologisk mangfald p\u00e5 regionalt/nasjonalt niv\u00e5? Kor viktig er biologisk mangfald for musea? B\u00f8r musea f\u00f8lgje opp det biologiske mangfaldet p\u00e5 sitt omr\u00e5de, i h\u00f8ve korleis? Det vert stadig viktigare at musea er med p\u00e5 \u00e5 bevare biologisk mangfald. Jordbruket vert meir og meir ekstensivt, og det er fare for at kulturmarkstyper forsvinn. Musea kan ha ei viktig rolle i bevaringa p\u00e5 fleire niv\u00e5. B\u00e5de ved fysisk \u00e5 ta vare p\u00e5 enga, men ogs\u00e5 gjennom formidling. Vidare kan ein sj\u00e5 f\u00f8re seg at musea kan vera eit m\u00f8teforum for b\u00f8nder o.l. Musea kan vera ein \u00abbank\u00bb for regionen, og vere med \u00e5 l\u00e6re opp interesserte. Dette er noko musea ikkje har kapasitet til i dag, utan det m\u00e5 inn meir peng. Dersom sl\u00e5ttemark vert meir verdsett jordbruket vil nok b\u00f8ndene ta betre vare p\u00e5 den.men det m\u00e5 vera \u00f8konomi i det, slik at b\u00f8ndene f\u00e5r noko att for arbeidet. Ein kan sj\u00e5 f\u00f8re seg at det kan verte ein nisje \u00e5 tena pengp\u00e5, t.d. er hestar n\u00f8ye med f\u00f4r og engh\u00f8y fr\u00e5 artsrike sl\u00e5ttemarker kan kanskje vera eit nisjeprodukt. Kontinuitet er viktig i arbeidet \u00e5 ta vare p\u00e5 enger. 5. B\u00f8r musea i kulturlandskapsnettverket utvikle ein s\u00f8knad om eit nettverksprosjekt om temaet: \u00abEtablering og skj\u00f8tsel av sl\u00e5ttemark p\u00e5 museum\u00bb? Korleis b\u00f8r dette organiserast? Problemstilling og sluttresultatet? a) Praktisk arbeid p\u00e5/med museumsomr\u00e5de? b) Metodikk, overvaking c) Publisering b) Utarbeiding av rettleiingshefte. Kva b\u00f8r den i h\u00f8ve innehalde? c) Synleggjering (av sl\u00e5tteprosess, verdi etc.) Korleis og for kven? Det var slege fast at dette er eit tema som museumsnettverket burde jobbe vidare med. Vi sit inne med ulik kunnskap som vi med fordel burde samla. Det er viktig b\u00e5de i forhold til ny kunnskap og nettverksbygging. Det b\u00f8r setjast ned ei Ad Hoc-gruppe som jobbar vidare med problemstilling, metodikk og elles korleis arbeidet kan leggjast opp. Dette b\u00f8r gjerast f\u00f8r sommaren og presenterast p\u00e5 nettverkssamlinga i Kongsvinger i slutten av august. P\u00e5 m\u00f8tet sa Kristina Bjureke (Naturhistorisk museum i Oslo), Torhild Kvingedal (Lyngheisenteret) og HSF at dei \u00f8nsket \u00e5 jobba vidare med dette. Marie Pettersson (DHS-SF) vert og med. 13\n\n14 Vedlegg 1: Utpr\u00f8ving av ulike metoder for etablering av urterik sl\u00e5tteeng p\u00e5 Sogn folkemuseum og Sunnfjord museum. Ingvild Austad, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane To prosjekter beskrives nedenfor. Prosjektene har henholdsvis v\u00e6rt finansiert av \u00d8KOFORSK (n\u00e5 NINA), fors\u00f8k 1, og SKOG OG LANDSKAP - Norsk Genressurssenter, fors\u00f8k 2. Prosjektene har blitt ledet av Ingvild Austad\u00b9. Begge prosjektene har v\u00e6rt et samarbeid med De Heibergske Samlinger/Sogn folkemuseum, det siste fors\u00f8ket ogs\u00e5 med Sunnfjord museum. Knut Rydgren\u00b9 har v\u00e6rt tilknyttet begge prosjektene. P\u00e5 det siste prosjektet har Liv Byrkjeland\u00b2, Jon Barlaug\u00b3 og Brit Natlandsmyr\u00b9 arbeidet med tilrettelegging og praktisk skj\u00f8tselsarbeid. Knut Ro S\u00f8rensen\u00b9 og J\u00f8rn Frode Nordbakken\u00b9 har arbeidet som forskere og gjennomf\u00f8rt feltarbeid. \u00b9 H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane, Boks 133, 6851 Sogndal \u00b2 De Heibergske Samlinger/Sogn folkemuseum, Vestrheim, 6854 Kaupanger \u00b3Sunnfjord museum, Moskog, 6800 F\u00f8rde Abstract Two restoration projects dealing with establishment of species-rich hay meadows are described. The first project tested out different methods (transfer of dried hay, fresh hay, seeds and different types of soil) using one donor meadow. The results after three years showed only small differences concerning harvesting methods, amount of hay used, and type of fertilizer/manure as long as the amount was small. The forest soil seed bank generated poorly and the results were rather encouraging after three years. The second project was a 1:1 transfer experiment using fresh hay from a local donor meadow and a non-local meadow. One square from the donor meadows was transferred to a known square on the experimental site. Here the soil was an earlier hay meadow. The results showed that the best success, evaluated by DCA ordination, was achieved by using local material. However, the soil in the receptor site has to be carefully considered. We found that the germination from the soil seed bank was vigourous and hampered the transfer success. The material from the two projects have been analysed with Bray Curtis dissimilation index and GNMDS (Global Non-Metric Multidimensional Scaling). Problemstilling og m\u00e5l: Urterike sl\u00e5tteenger (naturenger) er en av kulturmarkene som er under sterkt press i dagens landskap blant annet pga. endringer i driftsform med oppgj\u00f8dsling, tilplanting, og ved opph\u00f8r av bruk med p\u00e5f\u00f8lgende gjengroing. Mange lyskrevende arter st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne fra 14\n\n15 kulturlandskapet. Det er derfor viktig \u00e5 skape nye enger, helst med mye av det samme artsinventaret som tidligere var vanlig i de gamle sl\u00e5tteengene. For \u00e5 finne ut hvilken metode som egnet seg best for overf\u00f8ring av engh\u00f8y b\u00e5de mht. til overf\u00f8rte arter og i forhold til tidsbruk og kostnader ellers, ble det i \u00e5rene gjennomf\u00f8rt et pr\u00f8veprosjekt p\u00e5 Sogn folkemuseum. Metoden som ga best tilslag og var mest effektiv \u00e5 bruke, ble senere benyttet ved et nytt fors\u00f8k (engetablering p\u00e5 Sunnfjord museum, beskrevet her) (Austad et al og Austad et al. under arbeid), og i feltfors\u00f8kene med etablering av artsrike vegkanter (se Landskaps\u00f8kologiske problemstillinger knyttet til erstatningsbiotoper: effekten av skj\u00f8tsel og etablering p\u00e5 artsdiversitet i vegkanter ). I tillegg ble resultatet brukt til \u00e5 etablere sl\u00e5tteenger p\u00e5 Sogn folkemuseum. Kort prosjektbeskrivelse, lokalitet, hovedtiln\u00e6rming, type data: P\u00e5 Sogn folkemuseum ble16 pr\u00f8vefelt (blokker), hver p\u00e5 10m\u00b2 m\u00e5lt opp hvor det henholdsvis ble lagt ut t\u00f8rket engh\u00f8y (h\u00f8stet 6 ganger gjennom sesongen) og friskt engh\u00f8y med opprak (fig. 1) (UTM LN ). I tillegg ble det brukt oppsop fra utl\u00f8e. Donorengen var en artsrik sl\u00e5tteeng i Sogndal (fig. 2). Da fors\u00f8ket ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 relativt sur og n\u00e6ringsfattig skogsjord ble jorden p\u00e5 forh\u00e5nd kalket og gj\u00f8dslet opp. I tillegg ble jorden skiftet ut i et par blokker. To kontrollblokker ble ogs\u00e5 lagt ut (Austad & Rydgren under arbeid). Vi anvendte deretter den mest vellykkede metoden etter tre \u00e5r (bruk av friskt engh\u00f8y med oppraking av bunnsjikt) til et praktisk etableringsfors\u00f8k p\u00e5 museet for \u00e5 etablere en st\u00f8rre sl\u00e5tteeng (fig. 3), og senere i et nytt forskningsfors\u00f8k p\u00e5 Sunnfjord museum. P\u00e5 Sunnfjord museum (UTM LP ) valgte vi ut en tidligere kulturmark (eng) til etableringsfors\u00f8ket. Jorden her ble ikke kalket eller gj\u00f8dslet opp p\u00e5 noen m\u00e5te. Her ble det lagt ut 16 blokker hver p\u00e5 15 m2 (fig. 4). Her la vi ut friskt engh\u00f8y fra to donorenger, a) fra Sunnfjord museum og b) fra en artsrik eng 85 km unna (UTM MN ). Detaljeringsgraden vi valgte (1:1), gjorde at vi kunne se hvilke arter og i hvilken mengde de ble overf\u00f8rt. Vi var ogs\u00e5 interessert i \u00e5 se om det var noen forskjell i bruk av lokalt eller ikke lokalt engh\u00f8y (Austad et al. 2007, Austad et al. under arbeid). Rutene i donorengene ble analysert f\u00f8r klipping og raking og utlegging p\u00e5 fors\u00f8ksfeltet. Hver eng fikk 16 gjentak, en utlegging i hver blokk. I tillegg ble det lagt ut kontrollruter, og det ble ogs\u00e5 s\u00e5dd ut en blanding av engfr\u00f8 som ble h\u00f8stet lokalt i de 16 blokkene. \u00c5pen jord ble dekket av engh\u00f8y fra de to donorengene (se ellers Austad et al. 2007). Datasettene fra de to fors\u00f8kene har blitt behandlet med blant annet Bray-Curtis ulikhetsm\u00e5l og GNMDS ordinasjon (Global Non-Metric Multidimensional Scaling). Prosjektets lengde: Det f\u00f8rste etableringsfors\u00f8ket p\u00e5 Sogn folkemuseum startet opp i 1986/87 og ble avsluttet i Sl\u00e5tteengen p\u00e5 museet ble etablert i Denne sl\u00e5tteengen har blitt stelt tradisjonelt i 20 \u00e5r, og stelles fremdeles i dag. Fors\u00f8ket p\u00e5 Sunnfjord museum startet opp i 2003 og ble avsluttet i Oppsummering av resultater: Etter tre \u00e5r viste fors\u00f8ket p\u00e5 Sogn folkemuseum at den tidkrevende innsamlingen, t\u00f8rkingen og senere fordelingen av engh\u00f8y for \u00e5 sikre fr\u00f8 fra alle arter ved uts\u00e5ing, var un\u00f8dvendig i forhold til resultatene som vi oppn\u00e5dde med bruk av friskt engh\u00f8y samlet sent p\u00e5 \u00e5ret 15\n\n16 (september) med supplerende oppraking av str\u00f8sjikt. Sur skogsjord, forutsatt at den ble kalket og gj\u00f8dslet noe opp, var et godt egnet substrat for et slikt fors\u00f8k med liten spiring fra fr\u00f8banken. Dette har blitt underbygget av det praktiske fors\u00f8ket som fulgte, hvor overf\u00f8rte engarter har utviklet seg positivt i de 20 \u00e5rene som fors\u00f8ket har vart. Engen her best\u00e5r imidlertid i dag av en mosaikk av ulike vegetasjonstyper, knyttet til t\u00f8rre parti og mer fuktigere og friskere parti. Artsmangfoldet og likheten med donorengen er st\u00f8rst p\u00e5 den t\u00f8rreste delen av arealet. Det viser seg ogs\u00e5 at denne engen fungerer som en spredningskjerne, og det er i dag artsrike enger ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der p\u00e5 museet i n\u00e6rheten, p\u00e5 sur skogsjord uten tilrettelegging av noen art, men hvor skogen er fjernet. Resultatene fra dette fors\u00f8ket viste ogs\u00e5 at det var liten hensikt \u00e5 skifte ut jord. Tvert i mot viste resultatene at for n\u00e6ringsrik jord (steril gartnerjord og hagejord) ga et d\u00e5rligere resultat enn en svakt oppgj\u00f8dslet og kalket skogsjord. P\u00e5 Sunnfjord museum testet vi ut engh\u00f8y fra to ulike donorenger. Her hadde vi bevisst valgt en lokalitet som vi trodde skulle v\u00e6re bedre egnet som substrat (gammel sl\u00e5tteeng) enn sur skogsjord som vi testet ut i det f\u00f8rste fors\u00f8ket. Noe uventet fikk vi imidlertid et kraftig oppslag fra en aggressiv fr\u00f8bank s\u00e6rlig av ruderalarter. Disse forstyrret p\u00e5 mange m\u00e5ter etableringsfors\u00f8ket. Etableringsrutene viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt ulike donorrutene, en forskjell som fortsatte \u00e5 \u00f8ke de f\u00f8rste par \u00e5rene. Vi fant ogs\u00e5 at de to etableringsengene utviklet seg forskjellig. Mens etableringsrutene fra den lokale engen begynte \u00e5 n\u00e6rme seg opphavet etter tre \u00e5r, s\u00e5 fortsatte forskjellen \u00e5 \u00f8ke mellom donorruter og etableringsruter for den ikke-lokale engen. Dette forteller oss at vi har med sv\u00e6rt labile vegetasjonssystem \u00e5 gj\u00f8re, og at tre \u00e5r er for kort tid til \u00e5 evaluere effekten av fors\u00f8ket. Trolig vil etableringsengene p\u00e5 Sunnfjord med tiden komme til \u00e5 n\u00e6rme seg den lokale engen (med riktig skj\u00f8tsel og p\u00e5virkning fra lokalt fr\u00f8regn og fr\u00f8bank). Anvendelse: \u00c5 benytte museer til slike fors\u00f8k ser vi p\u00e5 som sv\u00e6rt positivt. Omr\u00e5dene er inngjerdet, de overv\u00e5kes og en f\u00e5r praktisk hjelp til gjennomf\u00f8ring av fors\u00f8kene. Det sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende \u00e5 kunne henvise til det praktiske skj\u00f8tselsfors\u00f8ket p\u00e5 Sogn folkemuseum, hvor artsmangfoldet er stort ogs\u00e5 etter 20 \u00e5r (se fig. 3). Resultatene fra fors\u00f8kene er s\u00e5 pass oppl\u00f8ftende at vi kan anbefale denne metoden for engetablering. Imidlertid overs\u00e5 vi den noe uheldige effekten av \u00e5 bruke gammel kulturmark som substrat. Slik sett vil n\u00e6ringsfattig, gjerne noe sur jord, trolig kunne gi best tilslag ved overf\u00f8ring av sl\u00e5tteengarter. Publikasjoner: Austad, I., Rydgren, K., S\u00f8rensen, K. R. & Byrkjeland, L Bevaring av genressurser: Etablering av urterik sl\u00e5tteeng p\u00e5 Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane. Rapport-Nr. 2/07. Avdeling for ingeni\u00f8rog naturfag. H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane. Austad, I. & Rydgren, K. (under arbeid a). Evaluation of different methods to establish herb-rich hay methods. 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e92a2ac2-f1f7-4f82-9537-69a7004ac924"} +{"url": "http://os.kommune.no/bygge-og-bo/vei/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:14Z", "text": "# Vei\n\n## Vei\n\n### Kommunale veier\n\nKommunale veier er i utgangspunktet alle veier som blir vedlikeholdt av kommunen og som er \u00e5pen for alminnelig ferdsel (Vegloven \u00a7 5).\n\nSIST OPPDATERT: 01.03. 2017 - 09:10\n\n### Drift av kommunale veier i Os\n\nOs kommunes har\u00a025,5 km kommunale veier.\u00a0 Av dette er 4,3 km gang/sykkelveier og 21,2 km bilveier.\u00a0 7,4 km av bilveiene har fast dekke.\n\nOs kommune har ikke eget driftsapparat til drift og vedlikehold av veiene.\u00a0 Det meste av ordin\u00e6re drifts- og vedlikeholdsoppgaver blir utf\u00f8rt av entrepren\u00f8rer.\u00a0 Vi har faste kontrakter for br\u00f8yting og str\u00f8ing, og det meste av det \u00f8vrige vedlikeholdet.\n\nBr\u00f8yting og str\u00f8ing\n\nSn\u00f8br\u00f8ytingen skal utf\u00f8res slik at vegene er \u00e5pne for all vanlig trafikk til enhver tid. Br\u00f8yting av veger skal starte n\u00e5r det har kommet 5 cm bl\u00f8t sn\u00f8 eller 8 cm t\u00f8rr sn\u00f8. Ved sn\u00f8fall p\u00e5 kvelds- eller nattid, skal vegnettet v\u00e6re gjennombr\u00f8ytet til kl 0600 om morgenen. Etterrydding av kryss etc. skal v\u00e6re utf\u00f8rt innen 24 timer etter at det har sluttet \u00e5 sn\u00f8.\n\nKommunen skal til vanlig avgj\u00f8re n\u00e5r str\u00f8ing skal utf\u00f8res, men ansvarlig br\u00f8yter ogs\u00e5 ansvarlig for \u00e5 vurdere str\u00f8ing.\u00a0 Str\u00f8ing skjer etter behov, og skal skje etter \u00abf\u00f8re var\u00bb-prinsippet.\n\nGatelys\n\nGatelys langs kommunale veier er p\u00e5 i perioden 20.08 \u2013 01.04.\u00a0 Tennes kl. 06:00, slukker kl. 24:00, og er slukket n\u00e5r det er dagslys.\n\nI Os har vi en avtale om at kommunen dekker str\u00f8m til gatelysene, mens velforeningene dekker kostnader til vedlikehold.\u00a0 Vedlikeholdet utf\u00f8res av elektrofirma.\n\nOs kommune dekker ogs\u00e5 str\u00f8m til gatelys langs gangveier ved fylkesvei 531, 751, 752 og 753.\u00a0 De\u00a0skal tennes og slukkes til\u00a0samme tid som\u00a0for kommunale veier.\n\n### Fylkesveier\n\nFylkesveiene, inkludert gata gjennom Os sentrum, er det Hedmark Fylkeskommune og Statens Vegvesen som har ansvaret for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "559cf990-dfd9-41e2-8acb-aa87d0bf3a66"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/08/stemningsbilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:12Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n\n## 28\\. august 2010\n\n### Stemningsbilde.\n\n\n\n \nKoselig med nye zink t\u00e5rn.\u00a0\n\nSkoskapet i gangen har og f\u00e5tt et str\u00f8k med maling. I morgen venter str\u00f8k nummer to.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Miss Mette29. august 2010 kl. 00:36\n \n Hei Monica \n S\u00e5 koselig stemningsbilde \u2665 elsker disse herlige sinkhusene, s\u00e5 utrolig nydelige\u2026 jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt tak i meg et slik, omsider :)) Du spurte om r\u00e5d ang den rammen: min mening er at jeg tror det kan v\u00e6re fint med hvit ramme, s\u00e5 lenge paspartou er i en annen hvitfarge (slik som den er n\u00e5, litt vanskelig \u00e5 se \u2013 men i eggeskallet el noe lign) tror det blir lekkert \u2665 Nydelig hylle ogs\u00e5, og herlig detaljer\u2026 Meldt meg ogs\u00e5 p\u00e5 din giveaway, kjempeflott gave\\! \u00d8nsker deg en herlig s\u00f8ndag, klem fra Mette\n \n Tanja30. august 2010 kl. 20:48\n \n S\u00e5 utrolig koselig\\! De zink t\u00e5rnene var skikkelig fine\\! \n Kunne \u00f8nske meg en tur p\u00e5 bes\u00f8k hjem til deg Monica\\!\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b7be2a-b98f-45d7-abe4-eb2f72ebb4f8"} +{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2014/12/julesanger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:51Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## s\u00f8ndag 7. desember 2014 \n\n### Julesanger\n\nJeg kan egentlig styre meg for all julemusikken f\u00f8r jul. N\u00e5r: \"Jeg er s\u00e5 glad hver julekveld\" str\u00f8mmer ut av h\u00f8yttalere i matbutikken fra midten av november s\u00e5 synes jeg det er en logisk brist et sted. Det er ikke all musikk det passer \u00e5 kj\u00f8pe melk og br\u00f8d til.\n\n\u00a0\nMen i dag kj\u00f8res det julemusikk p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det har v\u00e6rt tradisjon at vi baker pepperkakene til tonene fra Skomakergata og PuttiPluttiPott. Min svenske svigers\u00f8nn kjente ikke disse fra f\u00f8r, men han han blitt sosialisert inn i v\u00e5r minst 25 \u00e5r gamle tradisjon. Det er klart at sanger som\u00a0Spikke, sage, lime, banke\u00a0f\u00e5r opp tempoet i bakingen.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\nDet er alts\u00e5 pepperkaker aka sirupssnipper som gjelder i dag.\n\n \nMange henger pepperkaker opp\u00a0som julepynt. Da m\u00e5 det lages hull\u00a0f\u00f8r steking, og de henges opp i r\u00f8de b\u00e5nd.\n\n\u00a0\nJeg har noen fine i malt tre. De kan ogs\u00e5 lages av tykk papp eller av filt.\u00a0\n\n \n kl. 10:44 \n\n Etiketter: Juleforberedelser 2014 \n\n1. \n \n Furulunden7. desember 2014 kl. 13:10\n \n Fine figurer alts\u00e5 :) Takk for ditt bes\u00f8k innom bloggen min :) Flat rose :)\n \n2. \n \n KKvinneblogger7. desember 2014 kl. 15:54\n \n Klart den svenske svigers\u00f8nnen m\u00e5 sosialiseres til norske juletradisjoner. V\u00e5r svenske svigers\u00f8nn var livredd han ikke skulle f\u00e5 skikkelig julemat f\u00f8rste \u00e5ret han feiret jul med oss. N\u00e5 elsker han pinnekj\u00f8tt og kan ikke tenke seg noe annet p\u00e5 julaften :)\n \n \n## Translation\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b42b6b-f9ce-4379-a8a6-dec90ff672f4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Statsministerpar-besokte-det-gamle-Beijing-591913b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:53Z", "text": "# Statsministerpar bes\u00f8kte det gamle Beijing\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:42\n\nPublisert: 26.mar.2007 10:25\n\n - \n \n Statsminister Jens Stoltenberg og hans kone Ingrid Schulerud dro p\u00e5 sykkeltur i et gammelt hutongstr\u00f8k i det sentrale Beijing mandag. FOTO: Bj\u00f8rn Sigurds\u00f8n / SCANPIX \n\nBeijings gamle hutongstr\u00f8k rives i raskt tempo for \u00e5 gi plass til OL. Mandag var statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans kone Ingrid Schulerud p\u00e5 bes\u00f8k hos en familie som lever p\u00e5 tradisjonelt vis.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHutong betyr vannkilde, ettersom husene ofte var bygd rundt en br\u00f8nn, men betegner i dag smal gate. Husene er ment for flere generasjoner og er bygd rundt et \u00e5pent g\u00e5rdsrom.\n\nEn sykkeltur gjennom hutongene bringer deg tilbake til det gamle Kina. Lave gr\u00e5 murhus ligger tett i tett, gatene feies med kost og varene fraktes p\u00e5 sykkel. Det er vanlig med felles toaletter. P\u00e5 hvert gatehj\u00f8rne st\u00e5r statsutnevnte \u00abnabokjerringer\u00bb med r\u00f8de armbind og passer p\u00e5 at alt g\u00e5r riktig for seg. Nabolagskomiteen rapporterer til politiet hvis de observerer noe mistenkelig, og de skriver samfunnsoppbyggende tekster med kritt p\u00e5 tavler p\u00e5 for \u00e5 mane til samhold og framskritt.\n\n## Bes\u00f8k hos familie\n\nJens Stoltenberg og Ingrid Schulerud fikk en kort sykkeltur p\u00e5 blanklakkerte svarte sykler gjennom hutongene f\u00f8r de bes\u00f8kte den pensjonerte arkeologen Wu Yiwen og hans kone Wang Quinglien i Xiaojinsi hutong nr. 2. Wu og Wang bor i en 200 \u00e5r gammel bolig med felles g\u00e5rdsrom sammen med de to s\u00f8nnene, to svigerd\u00f8tre og et barnebarn, ei jente p\u00e5 13 \u00e5r. Slike tradisjonelle storfamilier blir mindre og mindre vanlig ettersom Kina moderniseres.\n\n\u2013 De trivdes veldig godt og synes de hadde det kjempefint. Det var en opplevelse for oss \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8ke en vanlig kinesisk familie. Jeg har bare v\u00e6rt p\u00e5 hotell de andre gangene jeg har v\u00e6rt i Kina, sier Jens Stoltenberg.\n\nIngrid Schulerud h\u00e5per det lar seg gj\u00f8re \u00e5 bevare noen av de tradisjonelle hutongene.\n\n\u2013 Det er en debatt i Kina om hvordan man kan bevare hutongene. Det er bare \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 hvor mye som ble revet i Oslo p\u00e5 1950\u2014 og 60-tallet, sier hun.\n\n## Kostnad ved OL\n\nDet var over 7.000 hutonger i Beijing i 1949, men i dag er godt under tusen bevart. Etter at Beijing ble tildelt OL i 2008 er det blitt revet store hutong-omr\u00e5der for \u00e5 gi plass til mer moderne bygninger, utvidelse av veier og legging av vann- og avl\u00f8psr\u00f8r.\n\n\u2013 Det er en av kostnadene ved OL at de river disse omr\u00e5dene, sier Jens Stoltenberg.\n\nDe som m\u00e5 flytte fra hjemmene sine, f\u00e5r en liten kompensasjon, men bare nok til \u00e5 finne en blokkleilighet i en av drabantbyene utenfor Beijing.\n\nWu Yiwen er 75 \u00e5r og har opplevd b\u00e5de krigen mot Japan, revolusjonen i 1949, kulturrevolusjonen og den \u00f8konomiske revolusjonen de siste 20 \u00e5rene. Familien er en del av den lokale turistindustrien og mottar turister hjemme.\n\nDe har eget toalett og dusj, og har dermed h\u00f8yere standard enn det som er vanlig. Oppvarmingen skjer med kullbriketter og til matlaging bruker de gass, mens de har str\u00f8m til lys og TV.\n\nWu bruker en tredel av pensjonen sin til \u00e5 skaffe nok kull om vinteren. En kullbrikett koster 50 \u00f8re og varer i to timer.\n\nDeres h\u00f8yeste \u00f8nske for barnebarnet er at hun skal f\u00e5 en utdannelse p\u00e5 universitetet og bidra til teknologisk utvikling i Kina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf6d5012-6d44-4ab2-87fe-2ed4b4219f97"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931708_i_tenkeboksen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:52Z", "text": "# I tenkeboksen\n\n10.08.2011 - 16:43 16 kommentarer \n\n*Jeg merker jeg g\u015ar rundt i min egen boble og tenker lokaler fra morgen til kveld. Jeg har 2 nesten identiske lokaler midt i sentrumet som det st\u015ar mellom, men her m\u015a jeg tenke strategisk for meg selv. Innen morgendagen er det bestemt hvor Villapaprika skal starte i sentrum og jeg kan nesten ikke vente. N\u015a skjer det og konseptet vil bli noe eget, da jeg har store avtaler med helt unike leverand\u00ddrer og hjelpere p\u015a gang.\u2020*\n\n*At dette vil bli en av Fredrikstads flotteste interi\u00ddrbutikker er ingen tvil\\! Dette vil bli noe helt egent med et utseende jeg n\u015a har brukt uker p\u015a \u015a se for meg.. Beige lin, fl\u00ddyel,tre,s\u00ddlv,prismer,krystaller, og deilige lukter vil v\u015bre noe av synet som m\u00ddter mine kunder n\u015ar de kommer inn i butikken..\u2020*\n\n*S\u015a n\u015a vil det skje mye her p\u015a bloggen fremover, jeg vil nemlig dele alt med dere her inne fra sm\u015a til store detaljer\\!Gleder meg til \u015a vise dere bilder av mitt kommende nye lokal imorgen\\! \u2020*\n\n*\u014dnsk meg lykke til, dette blir spennende\\!\u2020*\n\n\u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 \u2020 (Inspirasjons bilde)\n\n### 16 kommentarer\n\n\n\n#### Renathe\n\n10.08.2011 kl.17:17\n\n\u0147h, jeg er skikkelig misunnelig, men \u00ddnsker deg masse lykke til\\! Hvordan blir prisene i butikken? H\u015aper det blir noe for enhver lommebok :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n10.08.2011 kl.17:32\n\ndet blir priser for alle og en hver. Jeg satser p\u015a \u015a n\u015a ut til alle =)\n\n\n\n#### Charlotte\n\n10.08.2011 kl.17:43\n\nGleder meg til \u015a se og ikke minst kj\u00ddpe :-) \nJeg f\u015ar nytt lokale selv. S\u015a jeg trenger mye nytt st\u015bsj. \nHa en finfin dag videre\\!\\! :-)\n\n\n\n#### karianne\n\n10.08.2011 kl.18:08\n\nHei\\! \nLegger du snart ut mere p\u015a nettbutikken din?ser masse jeg vil kj\u00ddpe i butikken p\u015a bildene,men ikke i nettbutikk.Masse lykke til\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n\n\n#### annonym\n\n10.08.2011 kl.18:39\n\nso spennende da...men hvorfor skal du flytte siden du nettopp har startet der du er? trudde du og venninnnene dine skulle starte det beste kj\u00ddpesenteret i byen??\n\n\n\n#### sweetcherry\n\n10.08.2011 kl.20:56\n\nmasse lykke til\\!\\! \n \nden gangen jeg er i n\u015brheten skal jeg absolutt ta meg en tur innom butikken din\\! ;)\n\n\n\n#### Name (required)\n\n10.08.2011 kl.21:04\n\nMasse lykke til \\! S\u015a spennende \\! :)\n\n\n\n#### Tonje\n\n10.08.2011 kl.21:09\n\nLykke til\\!\\!Kjempe spennende\\!\\! \nHar overf\u00ddrt depositum p\u015a lysekronen til deg,har sendt mail\\! God bedring til Mathilde,s\u015a s\u00ddt hun er\\!\\! \nKlem\n\n\n\n#### Laila\n\n10.08.2011 kl.21:12\n\nS\u015a utrolig spennende. \u014dnsker deg masse lykke til med ALT\\! Men du, kan du ikke skrive et lite innlegg om hvorfor du kaller bloggen Villapaprika, hva var det som gjorde at du valgte det navnet? Siden du n\u015a skal ha Villapaprika as ogs\u015a, skrive litt om hva som ligger bak det navnet... :-) Det hadde v\u015brt fin lesning, mener du har skrevet om det en gang f\u00ddr, men det er s\u015a lenge siden. Klems\n\n\n\n#### Wibeche\n\n10.08.2011 kl.21:48\n\nLykke til Camilla :) \nVeldig g\u00ddy \u015a f\u00ddlge bloggen din og se hvor godt du lykkes i m\u015alene du setter deg :)\n\n\n\n#### Slankemamma - 22,9 kg m/undert\u00ddysbilder\n\n10.08.2011 kl.22:21\n\nLykke til m valget, Camilla\\! Gleder meg til \u015a h\u00ddre hvor d blir\\! En suksess blir d nok uansett : \nKlem fra nabo\\`n :)\n\n\n\n#### Solveig\n\n10.08.2011 kl.22:32\n\nMasse lykketil :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n10.08.2011 kl.22:45\n\nfordi det ikke er stort nok eller gunstig i det lange l\u00ddp \u015a drive hvor jeg er per dags dato =)\n\n\n\n#### Pea\n\n11.08.2011 kl.09:26\n\nS\u015a morro at du skal komme deg inn til byen =) Gleder meg til jeg kan komme og se, og MASSE MASSE lykke til\\!\n\n\n\n#### sille\n\n11.08.2011 kl.09:48\n\nEnig med karianne :/ er innom nettbutikken flere ganger i uken, men er bare de samme gamle tingene som st\u015ar der. Og dessuten st\u015ar det ikke pris p\u015a mye av det som ligger der.. H\u015aper den blir oppdatert snart da.. Lykke til med ny butikk.\n\n\n\n#### Camilla\n\n11.08.2011 kl.13:09\n\nHei hei. \nNettbutikken vil bli gjort om n\u015a, det er derfor den st\u015ar slik den st\u015ar. Som jeg har skrevet tidligere skal alle varene ut p\u015a nette ogs\u015a, men siden en oppstart krever mye tid var poenget bare \u015a f\u015a nettbutikken \u015apen. De fleste bruker flere uker p\u015a \u015a f\u015a istand en nettbutikk ( 4-12 uker) S\u015a at det vil bli bedre kan jeg garantere dere =) Dere m\u015a bare ha litt t\u015almodighet, tehe.. =) N\u015a jobber personer med b\u015ade blogg og nettbutikk, samt butikk, s\u015a her gjelder det bare \u015a glede seg =) \nha en nydelig dag =)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59755d63-4ecd-468e-a002-c38433d2d5be"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/idiotsikker-fjernkontroll/61697156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:33Z", "text": "\n\n# Idiotsikker fjernkontroll\n\nDet enkle er ofte det beste.\n\n24\\. januar 2011 kl. 18.00\n\n \u00d8yvind Paulsen \n\n\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nN\u00e5r b\u00e5de TV-en, dekoderen og Blu-ray spilleren krever hver sin fjernkontroll, er det praktisk \u00e5 investere i en programmerbar fjernkontroll, et marked spesielt Logitech har hatt godt grep om de siste \u00e5rene.\n\n**Vi har testet to av dem: Harmony 300i og Harmony 600.**\n\nHar du sm\u00e5 barn eller gamle foreldre, vil imidlertid ogs\u00e5 en Logitech fort bli for avansert. En ting er at de ofte har for mange sm\u00e5 knapper, kanskje like viktig er det at fjernkontrollen ogs\u00e5 b\u00f8r t\u00e5le st\u00f8t og klissete barnehender.\n\nSelv har jeg allerede kj\u00f8pt en Jumbo-kontroll til svigers, og hvis ikke tastene er store nok her, s\u00e5 er det strengt tatt ikke noe h\u00e5p. For de aller minste har imidlertid Sony et godt alternativ.\n\n### Sony RM-KZ1T\n\nDet f\u00f8rste du legger merke til er selvsagt fargen, som er s\u00e5 intens at selv ikke barna vil klare \u00e5 rote den bort. Heldigvis har den ogs\u00e5 mer p\u00e5 \u00e5 by p\u00e5:\n\nDen skal fungere p\u00e5 alle TV-merker. Programmeringen skal ogs\u00e5 v\u00e6re enkel, og etter at du har stilt den inn, setter du ganske enkelt p\u00e5 det nederste lokket slik at ikke innstillingene blir endret av barna ved et uhell\n\nDu kan ogs\u00e5 l\u00e5se volumknappen, slik at lyden ikke blir h\u00f8yere enn du selv \u00f8nsker.\n\nFjernkontrollen har ogs\u00e5 sprutsikre knapper, og skal v\u00e6re enkel \u00e5 holde med en h\u00e5nd - selv for sm\u00e5 barnehender.\n\nFoto: Produktbilde\n\nFoto: \u00d8yvind Paulsen\n\nLike enkel som den ser ut. Foto: \u00d8yvind Paulsen\n\n \n\n \nVeiledende pris er 170 norske kroner, og fjernkontrollen er allerede i butikken.\n\n - fjernkontroll\n - universalkontroll\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ccd719c-45ca-49b8-a435-412ab80749b0"} +{"url": "http://www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/nlr/article877.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:20Z", "text": "#### F\u00f8r et luftfart\u00f8y kan endelig eller forel\u00f8pig registreres i Norges luftfart\u00f8yregister, m\u00e5 det f\u00e5 tildelt registreringsbokstaver. Registreringsbokstaver tildeles ved henvendelse til Norges luftfart\u00f8yregister. Henvendelsen kan skje ved brev, telefon eller e-post.\n\nAlle luftfart\u00f8y registrert i Norges luftfart\u00f8yregister har prefikset LN-. Dette viser at fart\u00f8yet er av norsk nasjonalitet. Etter prefikset f\u00f8lger et suffiks p\u00e5 tre bokstaver. Den f\u00f8rste bokstaven i suffikset betegner i noen tilfeller luftfart\u00f8ykategori. Disse bokstavene/kategoriene er:\n\n - LN-C\\_\\_: Ballonger\n - LN-G\\_\\_: Seilfly\n - LN-O\\_\\_: Helikoptre\n - LN-Y\\_\\_:\u00a0Mikrofly\u00a0 -\u00a0 Register over\u00a0mikrofly h\u00e5ndteres av Norges Luftsportforbund.\n\nMotordrevet luftfart\u00f8y kan velge blant\u00a0\u00f8vrige bokstavkombinasjoner.\n\nBokstavene \u00c6, \u00d8 og \u00c5 kan ikke\u00a0benyttes\u00a0som registreringsbokstaver. P\u00e5 grunn av likhet med radiokallesignaler kan heller ikke f\u00f8lgende kombinasjoner benyttes: LN-SOS, LN-PAN og LN-XXX.\n\nFra 1. juli 2005 har det v\u00e6rt mulig \u00e5 velge den bokstavkombinasjonen man \u00f8nsker som\u00a0registreringsmerke.\u00a0 Oversikten over ledige registreringsmerker oppdateres m\u00e5nedlig. Dersom flere \u00f8nsker \u00e5 reservere samme\u00a0registreringsmerke, gjelder prinsippet om \"f\u00f8rst til m\u00f8lla\".\n\n\u00d8nske om reservasjon av registreringsmerke sendes til\u00a0e-post email@example.com\u00a0med f\u00f8lgende opplysninger:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55e86490-ff09-454c-b664-64004ae8473a"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/1096/gkn-wheels-nagboel-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:31Z", "text": "| Oms\u00e6tning | 517.812 | 542.550 | 487.450 | 462.740 | 457.488 |\n| Bruttofortjeneste | 99.725 | 112.871 | 98.479 | 84.280 | 85.569 |\n| \u00c5rets resultat | 29.496 | 37.522 | 30.633 | 19.359 | 18.231 |\n| Egenkapital | 78.437 | 90.959 | 101.591 | 75.950 | 81.180 |\n| Balance | 213.756 | 230.932 | 224.316 | 200.123 | 197.925 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8459472d-2343-4779-be7e-7dee7f28298f"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/01/19/sverige-stadig-flere-velger-webm%C3%B8ter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:18Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen19/01/201012:57\n\n# Sverige: Stadig flere velger webm\u00f8ter\n\n \n\n**Stadig flere svenske bedrifter velger video-, web- eller telefonkonferanser fremfor fysiske m\u00f8ter som inneb\u00e6rer reising.**\n\nDet er Statistiska Centralbyr\u00e5n som har f\u00e5tt frem tallene som viser dette. De legger i dag frem en ny IT-rapport som viser dette.\n\nOmtrent 60 % av bedrifter med mer enn 250 ansatte har en strategi som inneb\u00e6rer bruk av digitale m\u00f8ter. For mindre bedrifter med under 10 ansatte er det bare 20 % av bedriftene som har en strategi for dette.\n\nEn tredjedel av bedriftene tar hensyn til energiforbruket ved kj\u00f8pe av nye systemer eller maskinvare, men bare 23 % av bedrifter med fler enn 10 ansatte stiller krav om at leverand\u00f8rene er milj\u00f8sertifiserte. Dog viser rapporten at rundt 40 % av bedriftene er opptatt av \u00e5 redusere energikostnadene.\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "146a6a03-67b8-48b9-a1bd-a8a33488c934"} +{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2011/11/frste-skytetur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:52Z", "text": "## tirsdag 8. november 2011\n\n### F\u00f8rste sk\u00f8ytetur\n\n Category: 2011, familie, mine s\u00f8te sm\u00e5 \n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n.. med hele b\u00f8tteballetten :) Ungene storkoste seg i sk\u00f8ytehallen i dag, tante og kusiner skulle dit og lurte p\u00e5 om vi ville bli med, og ungene ble helt i hundre n\u00e5r de fant ut at vi allerede kunne st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter n\u00e5. For oss som stod \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 ble det rimelig kaldt s\u00e5 vi m\u00e5tte et par turer ut for \u00e5 varme oss... ja du leste riktig, ut \u00a0:) her hos oss er det nemlig rundt 7-10 grader ute p\u00e5 dagen, deilig :) \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\nOBS\\! Bildene skal ikke kopieres eller benyttes under noen omstendigheter uten tillatelse fra fotografen. \u00a9 Tanja Myrbr\u00e5ten\n\n \n \n meu rico bom jesus: a frescura da natureza \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dc45f3d-8ded-450b-9b18-1d4c9ea97a4b"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/fap19lpc1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00324-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:24Z", "text": "# Suarez drakt\n\nSuarez drakt\n\nUavhengig av diett du velger, m\u00e5 du inkludere trenings\u00f8kter ogs\u00e5. Selv om det er litt smertefullt n\u00e5r du bruker denne metoden, vil det gi huden din et glatt f\u00f8lelse, uten h\u00e5r. Fra uke til uke disse 3-\u00e5ringene vil sikkert forbedre. Leno er en kamp vi \u00f8nsker \u00e5 se.\n\nDet er ogs\u00e5 naturlig og trygt, i motsetning til kunstige s\u00f8tstoffer. Noen av de beste kokker gjennom tidene tok \u00e5r \u00e5 mestre sin trade.A subway arbeidstaker forventes fotballdrakt l\u00e5ven for \u00e5 bli belastet med falsk signal inspeksjoner og innlevering falske rapporter, Daily News messi drakt har learned.The arrest ble fanget p\u00e5 en deli sikkerhet kamera, som viser politiet slamming Jorge billige fotballdrakter l\u00e5ve Cartagena, 19, mot en vegg og presser ham til gulvet.\n\nMoisturizing windowglass rengj\u00f8ringsmidler til bruk i vinter var betydelig mindre enn i andre \u00e5rstider, men ogs\u00e5 kan ikke ignorere vann eller vaskemiddel i stedet, er noen eiere som vanligvis brukes i annet enn innend\u00f8rs fotballsko l\u00e5ven mengden av sesongen, men disse alternativene er ofte om vinteren vil fryse, s\u00e5 vinteren m\u00e5 \u00e5 sette en frost p\u00e5 vinteren glass vann. Alltid g\u00e5 med p\u00e5 instinktene dine n\u00e5r du tenker p\u00e5 \u00e5 investere i aksjemarkedet.\n\nHan hadde en stor anerkjennelse for din loyalty.That stemmen var ikke forn\u00f8yd, aldri helt forn\u00f8yd, selv med seier. 'Hun \\[Towns\\] skulle betale oss da, men hun sa hun fotballutstyr p\u00e5 nett ikke har midler, 'Huang sa, og legger til at Towns ba fattigdom, til tross for lading barnas familier $ 400 hver for skolefritidsordning test prep program. (Pueblo County Sheriff kontor) Terror trioen angivelig sparken nesten 20 fotballsko innend\u00f8rs l\u00e5ven runder og politiet og ranet en Georgia bank neste dag.\n\nDet er nok til \u00e5 bryte noen Gleek er heart.On onsdag, Gawker postet skannede bilder av 21 lekket sider fra boken, slik at brukerne kan klikke og lese hvert bilde. Men den enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re en god sum penger er fotballsko nettbutikk ved \u00e5 vite mye om emnet du arbeider med. F\u00f8r haling fotball drakter en trailer, se til at ledningene for disse lysene er isolert godt.\n\nStudier har allerede vist at ca 65% av de sosiale sikkerhetsprogrammer er avsl\u00e5tt p\u00e5 f\u00f8rste appell i seg selv. Tudo foi feito pensando na facilidade de navegao fotballst\u00f8vler para o visitante. Siden det er en rekke alternativer for \u00e5 forf\u00f8lge, er litt opp-front forskning gunstig. Flere online plattformer tilbyr tjenester av morsomme bilder for \u00e5 gi lindring til alle Svarte fotballsko databrukere.\n\n'NEGATIVE P\u00c5 OSIAsked om Jets kunne jobbe en handel for misforn\u00f8yde Giants defensive end OSI umenyiora, en liga kilde kjent med situasjonen konsist fortalte Daily News,' Nei? Etter ca en annen 5 minutter sl\u00e5 biffene til den andre side.Not spise frokost er sv\u00e6rt d\u00e5rlig for vekttap innsats, kan det kaste deg av banen i dagevis. Din deltakelse i lag spise Egne fotballsko livet til barnet er sv\u00e6rt n\u00f8dvendig.\n\nDet f\u00f8rste du trenger \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8rst er \u00e5 forske p\u00e5 ulike alternativer f\u00f8r du bestemmer deg for \u00e5 leie real madrid drakter anyone.With alle omr\u00e5der av hans video spill som kommer sammen med den eksepsjonelle personlige livsstil tilbake p\u00e5 sporet, ser hardtre usl\u00e5elig posisjon innen neste m\u00e5ned Experts.Online tilstedev\u00e6relse kan hjelpe deg \u00e5 etablere en sterk kundesupport system. Hvis du er kvalifisert for jobben, kan du begynne billige nike fotballsko skrive artikler om noen emner du liker.\n\nKineserne har praktisert dette fenomenet i flere ti\u00e5r p\u00e5 slutten, og n\u00e5 har du muligheten til \u00e5 oppleve denne naturlige helbredelse ved \u00e5 bes\u00f8ke et akupunktursenter i dag. Mye av trenden mot lokale SEO er et resultat av \u00f8kende avhengighet av mobilteknologi.\n\nDisse jobbene er h\u00e5ndtert av separate selskaper som spesialiserer seg p\u00e5 hver service, og ofte ligger overseas.Today h\u00e5ndb\u00f8ker ikke utelukkende har h\u00f8yere grafikk som viser sine brukere hva hver en del av enheten burde virke som (og hva Torshov sport fotballsko for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gang det fotballsko nettbutikk ikke), kan flere individuelle beslutningstakere har ekspress retninger og informasjon for vern og vedlikehold av hver enkelt maskin. Dere skaper den perfekte grobunn for gingivitt \u00e5 oppst\u00e5. Dette handler om en prosess som kalles klinisk forskning.\n\nDet er derfor noen entrepren\u00f8r som \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke sin virksomhet trenger b\u00e5de en blogg og en bok. Disse butikkene generelt gi en 7 dagers / ukers tjeneste, som de forst\u00e5r verdien av tid for customers.It kan komme som en overraskelse for mange: Verdens letteste fotballsko at p\u00e5 tross av den utvikling p\u00e5 alle omr\u00e5der er det fortsatt en myte i mange sinn om pre-moden utl\u00f8sning, s\u00e5 \u00e5 begynne en har adidas messi sko \u00e5 forst\u00e5 hva gj\u00f8r pre-moden utl\u00f8sning betyr i enkle ord. Dette hindrer at huden vi har hydrert ved \u00e5 produsere sebum.\n\nmp4, er MPEG-4 Part 14 ofte referert til som MP4. Wht sp\u00f8rsm\u00e5l wuld den sp\u00f8rre? Sl\u00e5 ff th MediaFr stund, t mght v\u00e6re bra \u00e5 sl\u00e5 ff th TV nd sette dwn th magasiner. Dux tar seg av alle slike n\u00f8dvendigheter og preferanser fra de nye bedrifter. Er jeg opptatt av \u00e5 holde mine amerikanske kunder behagelig? I noen tilfeller der kundeservice og telemarketing er outsourcet, kunder som ringer inn vil noen ganger klager over at de ikke kan forst\u00e5 servicerepresentant p\u00e5 grunn av hans eller hennes aksent.\n\n'Det er en skole regel ikke en pSAL regel' Lovelace sa, 's\u00e5 vi m\u00e5 finne ut om noen av disse barna fortsatt kan spille.' Nyheten er fortsatt spekulasjoner p\u00e5 dette punktet, men det er presedens for en slik man\u00f8ver : Etter enorm suksess av den opprinnelige 'Pirates of the Caribbean' tilbake i 2003, Disney skj\u00f8t de to f\u00f8rste oppf\u00f8lgere, 'Dead Mans Chest' og 'p\u00e5 Verdens Ende' back-to-back i tillegg med Depp og regiss\u00f8r Gore Verbinski, disse filmene ble utgitt i 2006 og 2007. F\u00f8r du gj\u00f8r noen sliping skj\u00f8nt, s\u00f8rg for \u00e5 fjerne alle trims fra over og rundt de omr\u00e5dene Nike innend\u00f8rs fotballsko som skal males. N\u00e5lene er magista pris satt smertefritt inn i kroppen for \u00e5 \u00f8ke Qi str\u00f8m gjennom kroppen.\n\nDet er lett \u00e5 bruke og en rimelig sitat og booking kan Unisport fotballsko oppn\u00e5s i l\u00f8pet av timer.Mange folk tar til b\u00e5de en god en mengde drinker under tid for fest, og brus som m\u00e5 v\u00e6re installert i drinker, hast skal forvaltes av Nye Brann drakter fagfolk i bransjen. En sommer norske fotballdrakter ferie kan koste hundrevis, kanskje tusenvis, av pounds \\\\u0026 ndash; de fleste som er brukt p\u00e5 innkvartering av et eller annet slag. I S Corporation, har virksomheten ikke betale selskapsskatt og mer enn sytti aksjon\u00e6rer, dele utgifter samt inntekt.\n\nEller enda mer, fotballsko du p\u00e5 nett kan ha alle kj\u00f8ttetende kompiser som erte deg om f\u00f4ring p\u00e5 tofu ikke mindre enn en gang per uke. I dag er hun i sunn og stabil tilstand, og hun er av medisiner for f\u00f8rste gang p\u00e5 fire \u00e5r. S\u00e5 det er sterkt \u00f8nsket av stort utvalg av gr\u00fcndere i hele verden. Kampanje golfball har fordelen av \u00e5 v\u00e6re en langvarig form for markedsf\u00f8ring.\n\n', Sier Tim Winter, president i fotballsko nike Foreldre TV Council, som leverte et kort i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "723fced5-e090-43dc-b160-133385380d0c"} +{"url": "http://brtorkildsen.no/v%C3%A5re%20instrumenter/Steinkjer%20kirke%20hovedorgel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:49Z", "text": "### Steinkjer kirke hovedorgel 2009\n\nIII/P, 45 stemmer. Byggenummer 156.\n\n\u00a0\n\nHovedorgelet til Steinkjer kirke er firmaets opus magnum. Bygginga av de nye orglene til Steinkjer kirke har v\u00e6rt en utfordrende oppgave p\u00e5 flere plan: kreativitet med klangskaping og design, teknisk innsikt ved konstruksjon, og handverksferdigheter ved utf\u00f8relsen. \u00c5 skape et orgel kan v\u00e6re en lang prosess, og Steinkjer-orglene har v\u00e6rt i v\u00e5re tanker siden v\u00e5ren 2003. Det ble mer konkretisert med intensjonsavtale i 2004, og de f\u00f8rste deler ble produsert i 2005. Vi er sv\u00e6rt takknemmelige for tilliten som ble vist v\u00e5rt firma ved at v\u00e5rt anbud ble utvalgt i skarp konkurranse.\n\n\u00a0\nDet er ikke hver dag at man f\u00e5r bygge et s\u00e5 stort orgel i barokkstil, n\u00e5r man da i tillegg bruker et \u00e5r i kirka p\u00e5 intonasjonen. S\u00e5 sier det seg selv at resultatet har blitt et helt unikt orgel. Instrumentet har blitt omtalt som det beste orgelet bygd i Norge p\u00e5 100 \u00e5r. Det er ingen selvf\u00f8lge at Steinkjer kirke har f\u00e5tt et orgel basert p\u00e5 et barokk-konsept. De fleste st\u00f8rre orgler har romantiske idealer eller fors\u00f8ker og dekke flere musikkstiler. Jann-Magnar Fiskvik, som er spesielt interessert i tungestemmer (r\u00f8rverk), hadde helt siden 1995 tenkt p\u00e5 at en rekonstruksjon av tungestemmene i Nidarosdomens Wagnerorgel fra 1741 ville v\u00e6re en framtidig fin oppgave. Anledningen var kommet, og konseptet utviklet seg i retning av, i musikalsk henseende, et orgel Joachim Wagner kunne ha bygd. Joachim Wagner regnes som en av de viktigste orgelbyggere p\u00e5 1700-tallet, men siden han holdt til i Berlinomr\u00e5det, s\u00e5 er de fleste av hans instrumenter desverre tapt. Hans orgler ble spilt av Bach, og ble godt omtalt i samtiden. Nidarosdomen Wagnerorgel er norges viktigste historiske orgel og et av Europas beste Bach-orgel.\n\n\u00a0\nEn ren Wagnerkopi kunne ikke Steinkjerorgelet bli, det skulle bli st\u00f8rre\\! Wagner bygde aldri Ryggpositiv, mens i Steinkjer skulle det komme av akustiske \u00e5rsaker, og vi m\u00e5tte til Hildebrand for \u00e5 finne forbilde. Wagner lagde heller ikke orgler med Principal 16' i hovedverket. Forbilde for det ble derfor Wagner og Hildebrand's l\u00e6remester Gottfred Silbermann. Disposisjonen er laget i en dialog mellom Hans Jacob Tronshaug, Jann-Magnar Fiskvik og Nils H. Torkildsen. Jann-Magnar Fiskvik har v\u00e6rt prosjektleder for instrumentet og har ogs\u00e5 hatt det musikalske ansvaret.\n\n\u00a0\nHelt historisk 1700-talls er ikke orgelet. Spillebordet er sv\u00e6rt barokkinspirert, men klaviaturene har st\u00f8rre omfang. I tillegg st\u00e5r et verk st\u00e5r i svell, som gj\u00f8r instrumentet mer fleksibelt til ogs\u00e5 nyere musikk. Det er egentlig forbl\u00f8ffende hvor godt musikk av f.eks. Reger og Franck klinger. Orgelet er utstyrt med en elektronisk settermaskin som er det som forteller mest om v\u00e5r tid.\n\nI forbindelse med orgelprojektet har det blitt foretatt en del akustikkforbedringer. Steinkjer kirke har blitt et eksempel til etterf\u00f8lgelse i hvordan man ved enkle grep kan f\u00e5 til betydelige forbedringer.\n\n\u00a0\nHeller ikke orgelets ytre - fasaden - er 1700-talls. Her har vi hentet inspirasjon fra rommet som arkitekt Platou skapte for snart 50 \u00e5r siden, og dekoren er inspirert av Weidemanns glassmalerier. Hovedformen er det funksjonelle barokkorgelets t\u00e5rn og pipefelt, noe som ogs\u00e5 var vanlig for 50 \u00e5r siden, men formspr\u00e5ket er mere en dialog med rommets former. Fargen er hvit grunnet de m\u00f8rke omgivelser, og dekoren er \"modernistisk\" med Weidemanns klare farger.\n\nRyggpositivets utsmykkingsmotiv \"Soli Deo Gloria\" (Gud alene \u00e6ret) p\u00e5 en marmorert bakgrunn forteller likevel om barokkorgelet. Dekoren p\u00e5 toppen av de tre store t\u00e5rn som er emblemet til \"Den norske kirke\" og Steinkjers byv\u00e5pen, er naturlige. Det tredje er firmaets logo, som er brukt som en markering av at firmaet midt i byggeprosessen (2007) kunne jubilere med 125 \u00e5r siden starten i 1882.\n\n\u00a0\nOrgelet er malt og dekorert av Anders V\u00e5seth. Utsiden av spillebordsd\u00f8rene er dekorert av Ingunn Ystad fra Steinkjer.\n\nDetaljer om orgelprosessen kan leses i et festskrift som er utgitt i ettertid av innvielsen. Boka kan skaffes igjennom oss eller Steinkjer kirke.\n\n\u00a0\n\n\n\nHovedorgelet i Steinkjer kirke.\n\n\n\nSpillebordet med lukkede d\u00f8rer. Dekor Ingunn Ystad. Her er det ingen tvil om at Weidemanns \u00e5nd preger utf\u00f8relsen, men minst like tydelig at orgelet er inspirert av Johann Sebastian Bach.\n\n\n\nN\u00e5r d\u00f8rene \u00e5pnes blir man f\u00f8rt tilbake til barokkens verden med klare likhetstrekk til Wagners spillebordsinnredning.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13d16914-9f20-4bd2-ae63-eaf1118e6da7"} +{"url": "https://www.abc.se/~pa/mar/norsk.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:20Z", "text": "# Marin arkeologi\n\nHvis du er interessert i historie og dykking er vejen kort til marinearkeologien. I Nordens kalde havomr\u00e5der og vann med brakkvann kan vrak bevares lenge. Mange av disse venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget og unders\u00f8kt.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b62113a-63d5-4c65-a88a-c45500089806"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/kan-bli-norges-beste-brannkonstabel/19.9726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:19Z", "text": "## Kan bli Norges beste brannkonstabel\n\n\n\nDe to gjesdalbuene Gunn Narten Hilstan og Andre Foss\u00e5 Aguiluz (til h\u00f8yre i bildet) kjemper om \u00e5 bli Norges beste brannmann (foto: Bj\u00f8rn Wad/TV Norge).\n\nGunn Narten Hilstan (29) og Andre Foss\u00e5 Aguiluz (25) kjemper om seieren i tv-programmet \u00abNorges beste brannmann\u00bb som har premiere i kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c4e38fa-7d14-41d4-a9b6-8b0450d24163"} +{"url": "http://docplayer.me/1715298-Leie-av-bolig-1-parter-i-leieavtalen-1-1-utleier-navn-utleiers-fullmektig-adresse-adresse-telefon-telefon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:08Z", "text": "\n\n2 Boligen er et enkelt rom i utleiers bolig, leier har vanlig adgang til resten av utleiers bolig. Dvs. kj\u00f8kken, bad, stue osv. Utleieren har her kortere oppsigelsesfrist, og mulighet til \u00e5 si opp uten begrunnelse. Se Husleielovens Boligen er utleiers vanlige bolig. Leier har derfor d\u00e5rligere vern enn vanlig etter husleieloven. Det er f.eks. ikke lov til framleie, og de vanlige oppsigelsesreglene er satt til side. Leier m\u00e5 uansett flytte ved avtalens opph\u00f8r, enten dette er en fastsatt dato, eller inntrer etter avtalt oppsigelse. Antall rom:... Kj\u00f8kken: Bad: Netto boareal:...kvadratmeter I tillegg: Boder: Parkeringsplass / garasje: Uteplass: Annet: Leieobjektet er: Um\u00f8blert: Delvis m\u00f8blert: Fullt m\u00f8blert: Merk: Er leieobjektet m\u00f8blert (delvis / helt) m\u00e5 det settes opp en fullstendig inventarliste i to -2- eksemplarer som m\u00e5 signeres av utleier og leietager. Dette b\u00f8r gj\u00f8res senest ved innflyttingen. Inventarlisten b\u00f8r inneholde alle skader og ha en spesifisering av inventarets antatte verdi. Husk; jo grundigere dere er, jo lettere vil tilbakeleveringen av leieobjektet g\u00e5. Se vedlegg. 3. Leiekontraktens varighet 3.1 ENTEN: Leieforholdet er tidsbestemt, og l\u00f8per fra... dato, og opph\u00f8rer uten oppsigelse den... Merk: Normal-leietiden er 3 \u00e5r, eller 1 \u00e5r n\u00e5r utleieobjektet henger sammen med utleiers bolig. 2 av 10\n\n\n4 Utleier skal dokumentere de faktiske utgiftene til str\u00f8m og oppvarming. Merk: Mislighold av betaling av str\u00f8m og brensel, regnes som mislighold av betalt leie, og kan gi rett til tvangsfullbyrdelse. 5. Leieregulering Husleien kan reguleres 1 gang i \u00e5ret, i takt med konsumprisindeksen. F\u00f8rste gang ett \u00e5r (-1-) etter avtaleinng\u00e5elsen, og den nye leiesummen gjelder da fra f\u00f8rste innbetaling etter denne datoen. Leiejusteringen tar utgangspunkt i indeksen for den f\u00f8rste hele m\u00e5neden, da leieforholdet begynte. Leietager har krav p\u00e5 minimum en (-1-) m\u00e5neds varsel f\u00f8r leie\u00f8kning. For l\u00f8pende kontrakter, og kontrakter med leietid over 3 \u00e5r: Hvert tredje \u00e5r reguleres husleien i forhold til gjengs leie. F\u00f8rste regulering inntrer..., men ikke f\u00f8r ett \u00e5r etter siste konsumprisindeksregulering. 6. Depositum Skal leietager stille depositum for sine forpliktelser etter leieavtalen? Nei Ja Hvis depositum skal stilles kan det brukes til \u00e5 dekke manglende leiebetaling, skade p\u00e5 eiendommen / inventar, samt manglende rengj\u00f8ring ved utflytting. Depositum:...- kr. I bokstaver:... P\u00e5 kontonummer:... Bel\u00f8pet kan ikke overstige seks (-6-) m\u00e5neders husleie (dvs. at tilleggsbetaling for str\u00f8m og oppvarming ikke skal tas med i depositumets st\u00f8rrelse). Bel\u00f8pet skal settes p\u00e5 sperret konto i leietagers navn. S\u00e5 lenge leieforholdet varer, kan ingen av partene disponere pengene p\u00e5 egenh\u00e5nd. Dvs. at b\u00e5de leietager og utleier m\u00e5 undertegne for \u00e5 disponere bel\u00f8pet. Ved uenighet, m\u00e5 utleieren fremme sitt krav for retten eller husleietvistnemden. Renteinntektene fra depositumet skal tilfalle leietager. Krever leieren utbetaling av depositumet, ut over renteinntektene, skal banken varsle utleieren om at bel\u00f8pet vil bli utbetalt til leieren hvis ikke utleieren innen en m\u00e5ned etter at varselet er mottatt, dokumenterer \u00e5 ha reist s\u00f8ksm\u00e5l. Mottar ikke banken slik dokumentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, kan banken betale depositumet til leieren med frigj\u00f8rende virkning for banken. Kontakt deres bankforbindelse for hjelp til \u00e5 opprette en slik sperret konto. 4 av 10\n\n m\u00e5neds varsel f\u00f8r leie\u00f8kning.\")\n\n5 7. Partenes plikter 7.1 Partene b\u00f8r g\u00e5 igjennom boligen sammen f\u00f8r innflytting og fylle ut en tilstandsrapport, se vedlegg. 7.2 Utleiers plikter Utleier skal til avtalt tid stille leieobjektet til leietagers r\u00e5dighet. Dvs. at n\u00f8kler skal overleveres, rengj\u00f8ring skal v\u00e6re utf\u00f8rt samt at leieobjektet ellers skal v\u00e6re i forskriftsmessig stand. 7.3 Leietagers plikter: Eventuelle feil eller mangler m\u00e5 klages over - helst skriftlig- innen 14 dager. Det man krever rettet m\u00e5 spesifiseres i klagen. Unnlater man \u00e5 klage regnes feilen som godkjent av leietager. Merk: Dersom mangelen ikke kunne eller burde v\u00e6rt oppdaget ved alminnelig ettersyn, l\u00f8per 14 dagersfristen f\u00f8rst fra leietager oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. 7.4 Plikter under leieforholdets gang Utleiers plikter Utleier skal s\u00f8rge for at boligen til enhver tid er i ordentlig stand og forsvarlig vedlikeholdt. Vedlikeholdsplikten omfatter bl. a. ledninger og innretninger for avl\u00f8p og forsyning med vann, gass, varme og elektrisk str\u00f8m. Fornyelse av tapet, maling som f\u00f8lge av slit og elde skal for\u00f8vrig utf\u00f8res s\u00e5 ofte det er sedvanemessig p\u00e5krevet under hensyn til boligens beskaffenhet Leietagers plikter Leietager har ansvaret for det vanlige vedlikeholdet, dvs. innenfor boligens fire vegger. For eksempel av l\u00e5ser, n\u00f8kler, ruter, servanter, vannklosettsk\u00e5ler med sete og lokk, badekar, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, i tillegg til oppstaking av avl\u00f8psr\u00f8r til egen vannl\u00e5s. Vedlikeholdet m\u00e5 v\u00e6re forsvarlig utf\u00f8rt. Leier m\u00e5 ha utleiers samtykke for \u00e5 foreta vesentlige forandringer i husrommet, f. eks. \u00e5 legge nytt gulv, flytte vaskemaskin, kamin osv. Husk: leier m\u00e5 straks melde fra til utleier om skade som m\u00e5 repareres, og som ligger utenfor hans vedlikeholdsplikt. Hvis leieren ikke varsler, kan han bli erstatningsansvarlig. NB\\! Tilfeldig skade, f. eks. som f\u00f8lge av innbrudd, er ikke \u00e5 anse som vanlig vedlikehold og m\u00e5 derfor bekostes av utleier. 5 av 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "109633e7-6d3f-4a30-84b1-421e02aeff8e"} +{"url": "http://norgesgruppen.no/om-oss/dette-er-norgesgruppen/historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:15Z", "text": "# NorgesGruppen \u2013 et stykke dagligvarehistorie\n\nNorgesGruppen er Norges st\u00f8rste handelshus med butikker, kiosker, storhusholdningskunder og lagervirksomhet over hele landet. R\u00f8ttene strekker seg faktisk helt tilbake til 1866.\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------- |\n| | |\n\nMed nesten 40 prosent markedsandel fins det vel knapt noen som ikke har v\u00e6rt innom en av v\u00e5re butikker p\u00e5 jakt etter det daglige br\u00f8d eller andre n\u00f8dvendigheter. At vi i dag er ett stort konsern var det ingen som kunne forutse den gangen Joh.Johannson etablerte seg som grossist i 1866, og man s\u00e5 detaljhandelens spede begynnelse med Oluf Lorentzens \u00abfinere kolonial\u00bb i 1869 og Jens Evensens ferskvarer i 1907. \n \nDe neste ti\u00e5rene er det spesialforretningene som preger handelen. Dagens innkj\u00f8p kunne ta en hel dag, med vandring fra fiskehandleren til bakeren via p\u00f8lsemaker og gr\u00f8nnsakshandler. De ulike kj\u00f8pmennene handlet dessuten med et stort antall grossister og dessuten mye direkte fra leverand\u00f8r eller produsent. Men p\u00e5 1950-tallet starter en rivende utvikling i dagligvarehandelen. Spesialforretninger og faghandel taper terreng til dagligvarebutikker der kundene kan handle b\u00e5de melk, br\u00f8d, kj\u00f8tt og kolonialvarer p\u00e5 ett og samme sted. Og 5. september 1960 ser Norges f\u00f8rste supermarked for matvarer dagens lys, idet Jens Evensen \u00e5pner d\u00f8rene til 750 kvadratmeter gulvflate i Gr\u00f8nlandsleiret 25.\n\n \nVed inngangen til 1960-tallet g\u00e5r fortsatt en stor andel av salg og distribusjon direkte fra produsenter og leverand\u00f8rer og til butikk. Men gjennom det neste ti\u00e5ret skal grossistene innta en f\u00f8rende stilling i norsk dagligvarehandel, med Joh. Johannson som en av de ledende akt\u00f8rene. Ettplanslagre, ny teknologi og datasystemer innf\u00f8res, og grossistene fusjonerer. I l\u00f8pet av en ti\u00e5rsperiode reduseres antall engrosfirmaer fra rundt 160 til 40. Antallet er fortsatt h\u00f8yt, men tallet p\u00e5 registrerte butikkjedenavn er mye st\u00f8rre, faktisk over 700 mot slutten av 1970-tallet. I 1979 \u00e5pner ogs\u00e5 den f\u00f8rste Kiwi-butikken.\n\n \nMed en samfunnsutvikling som stadig g\u00e5r fortere, og \u00f8kende krav til effektivisering og \u00f8konomisk vekst, er ikke veien til kjedesammensl\u00e5inger lang. De store dagligvarekjedene etablerer seg p\u00e5 slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og innen 80-tallet er omme er antall grossister nede i i hovedsak fire store landsdekkende grupperinger, deriblant Joh. Johannson.\n\n \nUtover 1990-tallet begynner dagligvaremarkedet \u00e5 likne det vi ser i dag. Lavpris skyter fart, kjedekonseptene styrker seg, blokkdannelsen er et faktum og Reitangruppen, Hakon Gruppen og Forbrukersamvirket st\u00e5r sterkt. Hva gj\u00f8r da resten? Jo, de resterende kj\u00f8pmennene, hvorav de fleste har ASKO/Joh. Johannson som grossist, etablerer sitt eget samarbeid, Norgesdetalj, i 1993. Dermed ser vi konturene av det som i dag er NorgesGruppen ASA.\n\n \nUtviklingen frem til det konsernet vi ser i dag, har g\u00e5tt rykende, med milep\u00e6ler som perler p\u00e5 en snor: 1992: Meny og Ultra etablert. 1993: Oluf Lorentzen kj\u00f8per Jens Evensen og skaper kjeden Jens Evensen, og de f\u00f8rste SPAR-butikkene \u00e5pner. 1994: N\u00e6rbutikkene Norge AS etableres, og samarbeidet i Norgesdetalj integreres ytterligere og blir mer forpliktende gjennom NorgesGruppen AS. 1997: Joker-kjeden ser dagens lys. 2000: MENY-konseptet etableres ,og endelig: handelshuset NorgesGruppen ASA blir en realitet, gjennom en fusjon mellom engrosvirksomheten til Joh. Johannson, detaljistkjeder og profilhus. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e921624-1c85-4a4c-bc04-074dc73ad5ec"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/befaring-av-bolig-tiltak-for-reduksjon-av-radon/174473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:25Z", "text": "# Anbud Befaring av bolig, tiltak for reduksjon av radon \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. November 2011\n\nHar en vertikaldelt tomannsbolig med innredet kjellerleilighet. Kjelleren er 60m2-65m2 og har blitt m\u00e5lt med en h\u00f8y radonverdi. Ellers er det noe mindre h\u00f8yere verdier i 1. etg. og 2. etg. Boligens bruttoareal er 197m2. \n \nJeg \u00f8nsker en befaring av boligen for \u00e5 se hvilke tiltak som m\u00e5 / kan gj\u00f8res og en prisoverslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b285de52-e48e-445a-bd87-fbf9a28896ce"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/okologisk-mat-for-hjertets-skyld/62107904", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:11Z", "text": "## \u00d8kologisk mat for hjertets skyld?\n\n\u00d8kologisk dyrket frukt og gr\u00f8nt er sunnere enn de som er dyrket p\u00e5 vanlig vis, sier amerikanerne. - Ingen store forskjeller, er holdningen i Norge.\n\n7\\. juli 2007 kl. 8.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDu er i butikken og lurer p\u00e5 om du skal g\u00e5 for de litt dyrere og ofte litt mindre fristende fruktene og gr\u00f8nnsakene. Eller g\u00e5r du for de litt billigere og lekrere, som ikke er dyrket p\u00e5 \u00f8kologisk vis?\n\nKanskje kan en ti \u00e5r lang studie, der amerikanske forskere har sammenliknet \u00f8kologiske tomater med tomater dyrket p\u00e5 vanlig m\u00e5te, gi deg svaret. Den fant nemlig at de \u00f8kologiske tomatene inneholdt dobbelt s\u00e5 mange flavonoider, som er en type antioksidant, melder BBC.\n\nFlavonoider har blant annet vist seg \u00e5 kunne redusere h\u00f8yt blodtrykk og risikoen for hjertesykdom og slag.\n\n**Ingen bevis** \nI studien m\u00e5lte forskerne mengden av to typer flavonoider, quercetin og kaempferol, i t\u00f8rkede tomater. I gjennomsnitt var niv\u00e5ene henholdsvis 79 % og 97 % h\u00f8yere i de \u00f8kologiske tomatene.\n\nMen ikke alle er enige i de amerikanske forskningsresultatene.\n\n\\- Vi forholder oss til det vi forel\u00f8pig vet, og det er at det ikke er s\u00e5 store forskjeller. I Norge har vi ingen ern\u00e6ringspolitikk som sier at \u00f8kologisk dyrket mat er bedre enn mat dyrket p\u00e5 vanlig m\u00e5te, sier informasjonssjef Britt K\u00e5sin ved Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker.\n\nHun legger til at de st\u00f8tter opp under forslaget til Stortinget om \u00e5 f\u00e5 til 15 prosent \u00f8kologisk dyrket mat innen 2015. Da vil forbrukerne f\u00e5 en reell valgmulighet.\n\n\\- Og med \u00e5rene vil mer helhetlig forskning kanskje underbygge et helt annet syn, sier K\u00e5sin.\n\nErn\u00e6ringsfysiolog cand. scient Gunn Helene Arsky ved Din Kost.no, sier problemet i slike sammenliknende studier er at de f\u00e6rreste arter kan dyrkes b\u00e5de konvensjonelt og \u00f8kologisk. Dermed er det uvisst om forskjellen i antioksidantinnhold skyldes sorten, og ikke dyrkningsmetoden. \n**N\u00f8kkelen er nitrogen** \nDe amerikanske forskerne tror imidlertid n\u00f8kkelen til det hele er nitrogen i jorden. Ogs\u00e5 bladet New Scientist har meldt at \u00e5rsaken til at det er forskjellig mengde flavonoider i tomater, kan v\u00e6re mangelen p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel i \u00f8kologisk dyrket mat.\n\nFlavonoider blir nemlig produsert som forsvarsmekanismer, og kan trigges av mangel p\u00e5 n\u00e6ringsstoffer, som mangel p\u00e5 nitrogen i jorden. Det uorganiske nitrogenet i vanlig kunstgj\u00f8dsel er imidlertid lett tilgjengelig for planter, og overdreven gj\u00f8dsling kan v\u00e6re \u00e5rsaken til lavere mengder flavonoider, mener forskerne.\n\nDe mener ogs\u00e5 \u00e5 ha sett en sammenheng mellom inntak av flavonoider og redusert risiko for visse krefttyper og demens.\n\nArsky sier imidlertid at det er andre grunner til \u00e5 velge \u00f8kologisk.\n\n\\- Og disse grunnene b\u00f8r v\u00e6re mer enn gode nok: Milj\u00f8hensyn, naturhensyn, dyrevern - n\u00e5r det gjelder kj\u00f8tt og fisk, artsmangfold, kortreisthet og smak. S\u00e5 velg gjerne \u00f8kologisk, men kanskje ikke prim\u00e6rt ut fra ern\u00e6ringshensyn, sier hun til Mozon.no.\n\nDen amerikanske studien er presentert i tidsskriftet Journal of Agricultural and Food Chemistry.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c3c45b2-8163-43bd-a325-0ee81928ea74"} +{"url": "http://www.hitachidigitalmedia.com/no-no/produkter/projektorer/profesjonell-serie/cp-wu13k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": " \u00d8komodus: 10060 ANSI-lumen\n\n - #### Kontrastforhold\n \n 2000:1\n\n - #### Standard Lens\n \n Linse ikke inkludert (se tilgjengelige linser)\n\n - #### Lampe\n \n 2 x 465 W (normal modus) / 2 x 360 W (\u00f8komodus)\n\n - #### Lampens levetid\n \n 2000 timer (normal modus) / 2500 timer (\u00f8komodus)\\*1\n\n - #### Diagonal skjermst\u00f8rrelse\n \n 100\"\\~400\" (2,54 m\\~10,16 m) (standard linse: ML-K04)\n\n - #### Linseskift\n \n Vertikal: -25\\~+50 % (uten FL-K01 ekstra linse) \n Horisontal: -10\\~+10 % (uten FL-K01 ekstra linse)\n\n - #### Antall farger\n \n 1,07 milliarder farger\n\n - #### Fokusavstand\n \n 4,0 m\\~24 m (standard linse: ML-K04)\n\n - #### Avstand/bredde-forhold\n \n 1,87\\~2,56 (standard linse: ML-K04)\n\n 500 x 633 x 270 mm (uten stativ og utstikkende deler)\n\n - #### Vekt\n \n 34 kg (uten linse)\n\n - #### Omgivelsestemperatur\n \n Drift: 0\u201340 \u00b0C / Oppbevaring: -20\u201360 \u00b0C\n\n - #### Disclaimer (CP-WU13K)\n \n \\*1. Den oppgitte levetiden for lampen og filteret gjenspeiler gjennomsnittlig forventet levetid under ideelle driftsforhold, og bruk i henhold til bruksanvisningen. De fleste, men ikke alle lamper og filtre forventes \u00e5 oppn\u00e5 dette anslaget. \\*2. 3G\\_A = 3G NIV\u00c5 A, 3G\\_B = 3G NIV\u00c5 B \\*3. Hvis lampen slutter \u00e5 fungere i garantiperioden og det mottas en erstatningslampe, er den maksimale garantitiden for erstatningslampen p\u00e5 seks m\u00e5neder (avhengig av antall timer som er oppgitt).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a42629f5-cc45-4d67-9ab4-25f551b19e0d"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/08/sopp-oppskrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": " \n\n\nKantarell carpacchio,\n\noppskrift HER\n\nog enklere blir det ikke ;-)\n\n \n\n\n \nSopp p\u00e5 Gresk vis,\n\n\n \nKan oppbevares i og serveres direkte fra Olivenolje,\n\nrenses godt og has i glass med olivenolje,\n\noppbevares lufttett, kj\u00f8lig og m\u00f8rkt. \n \n\n\n \nEr du litt modigere pr\u00f8v \u00e5 melkesyregj\u00e6re soppen, \noppskrift HER fra i fjor og resultatet var imponerende bra \\!\n\n \n\n\n \nFransk omelett og med kantareller,\n\n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...***\n\n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)***\n\n \n \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Elisabeth Nitteberg9. august 2015 kl. 13:04\n \n Flotte oppskrifter med kantarell. Vi skal p\u00e5 sopptur i dag og et par dager fremover. H\u00e5per vi kommer over bl\u00e5b\u00e6r ogs\u00e5, men i de omr\u00e5dene vi har v\u00e6rt har det nok v\u00e6rt en del frost under blomstringen for det er ganske tynt med b\u00e6r og tytteb\u00e6r m\u00e5 vi ogs\u00e5 lete etter. S\u00e6rlig Kantarell Carpacchio og p\u00e5 Gresk vis. Og vi kommer vel ogs\u00e5 til \u00e5 pr\u00f8ve med melkesyregj\u00e6ring. Takk for fine oppskrifter.\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n#### \n\n## Hvordan koke Kraft:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c33fea4a-e58a-4a58-be37-909135ca5cae"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skogsholm-krever-forklaring-fra-SAS-480511b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:57Z", "text": "# Skogsholm krever forklaring fra SAS\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:52\n\nPublisert: 12.nov.2004 07:18\n\n \nSamferdselsminister Torild Skogsholm (v) har bedt om informasjon fra SAS etter at det ble kjent at selskapet har trikset med sikkerhetsrutinene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge VG er logger for den daglige sjekken blitt fremdatert, og dermed kan flyene ha blitt kontrollert sjeldnere enn det selskapets egne regler krever.\n\n\u2014 SAS setter i gang en gjennomgang av saken Sikkerheten gambler man ikke med. Jeg ser alvorlig p\u00e5 at man ikke melder fra om slike hendelser. Det er fryktelig viktig at akt\u00f8rer i markedet behandler sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, sier Skogsholm til avisa.\n\nPraksisen skal ha p\u00e5g\u00e5tt over ett \u00e5r og skal v\u00e6re innf\u00f8rt for \u00e5 spare kveldsbemanning og dermed penger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b00fd37-3a81-4c71-920f-9447964e1f6e"} +{"url": "http://docplayer.me/1048862-Arsberetning-valerenga-fotball.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:03Z", "text": "5 b) F\u00f8lgende understyrer: \u00c5RSBERETNING 2013 Barnestyre best\u00e5ende av leder og 6 styremedlemmer Ungdom- /guttestyre best\u00e5ende av leder og 5 styremedlemmer Talentstyre best\u00e5ende av leder og 2 styremedlemmer Dommerstyre best\u00e5ende av leder og 2 styremedlemmer Voksenfotballstyre best\u00e5ende av leder og 2 styremedlemmer Styre for Futsal Jentestyre best\u00e5ende av leder og 4 styremedlemmer Breddeutvalg best\u00e5ende av leder, medlem, leder Barnestyret, leder Ungdom/Guttestyret, leder Jentestyret, leder Talentstyret, leder Futsalstyret Sportslig utvalg best\u00e5ende av Styreleder i Hovedstyret som ogs\u00e5 er leder for sportslig utvalg, ett medlem som har toppfotball menn som kompetanseomr\u00e5de og ett medlem som har toppfotball kvinner som kompetanseomr\u00e5de Sportslig utvalg bredde best\u00e5ende av leder av utvalget som ogs\u00e5 er nestleder i BU, \u00f8vrige medlemmer pekes ut av avdelingene i BU Bygg- og anleggskomit\u00e9 (BA) for Valle best\u00e5ende av leder av Anleggsutvalget som velges p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te, medlemmer i utvalget utpekes av Breddeutvalget. c) Klubbens representanter til Sportslig Utvalg velges for 1 \u00e5r. Hovedstyret velger selv sine vararepresentanter til Sportslig Utvalg. d) Kontrollkomit\u00e9 best\u00e5ende av 3 medlemmer og 1 varamedlem. I tillegg utnevner V\u00e5lerengens Idrettsforening 1 observat\u00f8r. e) Representanter til ting og m\u00f8ter i overordnede organer. f) Valgkomit\u00e9 best\u00e5ende av leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem. Valgkomiteen velges p\u00e5 fritt grunnlag, etter innstilling fra kontrollkomiteen \\*) ref. pkt. 6 innkomne forslag. 5\n\n\n\n6 DI V E RSE IN F O R M ASJO N Forslag som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 2 to uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsberetning og spesifisert saksliste skal v\u00e6re tilgjengelig for medlemmene senest 1 \u00e9n uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Dette vil bli lagt ut p\u00e5 fotball.no og p\u00e5 klubbkontoret. For \u00e5 ha stemmerett p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 medlemmet ha fylt 15 \u00e5r, ha v\u00e6rt medlem i minst 3 m\u00e5neder og ikke v\u00e6re skyldig kontingent. Adgang til \u00e5rsm\u00f8tet har kun de medlemmer som har betalt kontingent for Kvittering eller medlemskort m\u00e5 forevises ved inngangen. Sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende kontingent rettes til Daniel Engebretsen p\u00e5 e- post: 6\n\n\n\n7 FORRETNINGSORDEN FOR \u00c5RSM\u00d8TE I LEDELSE AV \u00c5RSM\u00d8TE \u00c5rsm\u00f8te ledes av en valgt dirigent. Dirigenten har et ansvar for at m\u00f8tet legges opp og gjennomf\u00f8res slik at alle saker f\u00e5r en forsvarlig og demokratisk behandling. SAKSLISTEN \u00c5rsm\u00f8te kan ikke behandle forslag om endring i lov eller bestemmelse, som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 sakslisten. Andre saker kan behandles og avgj\u00f8res n\u00e5r 2/3 av de stemmeberettigede krever det. Slik beslutning m\u00e5 tas i forbindelse med vedtak om godkjennelse av sakslisten. RETT TIL \u00c5 M\u00d8TE Alle medlemmer av V\u00e5lerenga Fotball har rett til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te. Stemmeretten er begrenset av lovens 4 Medlemmene med stemmerett har ogs\u00e5 tale- og forslagsrett. \u00c5rsm\u00f8te er \u00e5pent for media TALETID Det er n\u00f8dvendig for m\u00f8tets gjennomf\u00f8ring at taletiden i debatten under de enkelte punktene p\u00e5 dagsorden begrenses. Maksimal taletid for f\u00f8rste innlegg settes til 5 minutter. Andre gangs innlegg i den enkelte sak begrenses til 2 minutter. Begrensning i taletid gjelder ikke for innledere. Medlemmene kan f\u00e5 ordet til forretningsorden, begrenset til 1 minutt i den enkelte sak. Alle som forlanger ordet m\u00e5 gj\u00f8re det skriftlig overfor dirigenten. FORSLAG Alle forslag som fremmes under \u00e5rsm\u00f8te m\u00e5 fremlegges skriftlig til dirigenten og m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5f\u00f8rt forslagsstillerens navn. Etter at det er satt strek for debatten kan det ikke fremmes ny forslag som kreves tatt opp til behandling. For at et forslag skal v\u00e6re vedtatt m\u00e5 det oppn\u00e5 mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Stemmegivning kan ikke skje med fullmakt. Voteringer foretas med stemmekort. VALG Valg foretas iht. V\u00e5lerenga Fotballs lov 12. Med mindre annet er lovfestet, skal et vedtak for \u00e5 v\u00e6re gyldig v\u00e6re truffet med alminnelig flertall av avgitte stemmer. Valg foreg\u00e5r skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal v\u00e6re skriftlige valg, kan bare foresl\u00e5tte kandidater f\u00f8res opp p\u00e5 stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foresl\u00e5tte kandidater, eller ikke inneholder det antall kandidater som skal velges, teller ikke, og stemmene betraktes som ikke avgitt. N\u00e5r valg foreg\u00e5r enkeltvis og en kandidat ikke oppn\u00e5r mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppn\u00e5dd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. For \u00e5 v\u00e6re gyldig m\u00e5 valg v\u00e6re gjennomf\u00f8rt i henhold til NIFs lov 2-4 og 2-5. N\u00e5r det ved valg skal velges flere ved samme avstemming m\u00e5 alle for \u00e5 anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppn\u00e5dd dette i f\u00f8rste omgang, anses de valgt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av stemmene. Det foretas s\u00e5 bundet omvalg mellom de \u00f8vrige kandidater, og etter denne avstemming anses de valgt som har f\u00e5tt flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. 7\n\n9 HOVEDSTYRETS BERETNING FOR 2013 \u00c5ret 2013 markerte V\u00e5lerengens Idrettsforening 100 \u00e5rsjubileum. En rekke ulike jubileumsaktiviteter ble gjennomf\u00f8rt i 2013, blant annet teaterstykket \u00abNeste kamp\u00bb p\u00e5 Oslo Nye Teater, avduking av statue p\u00e5 Sotahj\u00f8rnet, ny historiebok og ulike historielag med fortellinger fra V\u00e5lerenga. Det hele toppet seg p\u00e5 selve bursdagen den 29. juli, med mottakelse i Oslo R\u00e5dhus. V\u00e5lerenga Fotball deltok p\u00e5 alle jubileumsaktivitetene i 2013, og den 29. juli spilte vi jubileumskamp hjemme mot Sarpsborg 08 som endte med 5-3- seier, foran tilskuere. Vi kan se tilbake p\u00e5 2013 med mange stolte \u00f8yeblikk, hvor vi feiret oss selv p\u00e5 en god m\u00e5te. Styret \u00f8nsker \u00e5 rette en ekstra takk til Elin Horn som ble l\u00e5nt ut til idrettsforeningen og som stod ansvarlig for jubileumskomiteen. A. Styrets arbeid Styret har i 2013 best\u00e5tt av Styreleder \u00c5ge Petter Christiansen Nestleder Gunn Ovesen Styremedlem \u00d8yvind Bolthof Styremedlem Thomas B\u00e5rdseng Styremedlem Trine Skarpnes Varamedlem Runar Kvernen Varamedlem Ingvild Bruce Styrem\u00f8ter Styret har i 2013 avviklet totalt 17 styrem\u00f8ter. I tillegg har styret deltatt p\u00e5 representasjonsoppgaver i l\u00f8pet av \u00e5ret, bl.a. i Norsk Toppfotball og i Serieforeningen for kvinner. Ny organisasjonsmodell Styrene i klubb og aksjeselskap etablerte en felles administrasjon fra 1. august 2013 etter at fjor\u00e5rets \u00e5rsm\u00f8te ga tilslutning til ny organisasjonsmodell med felles styrem\u00f8ter. En ny administrativ struktur forventes ogs\u00e5 \u00e5 gi et bedre daglig samarbeid mellom topp og bredde, og at vi samlet utnytter ressursene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Den politiske organisasjonsmodellen som er vedtatt av \u00e5rsm\u00f8tet forblir uendret. Det blir viktig \u00e5 finne en god samarbeidsform mellom administrasjonen og breddeutvalget og de ulike understyrene i Samarbeidsavtalen V\u00e5lerenga Invest Fotball AS har i desember 2013 endret navn til V\u00e5lerenga Fotball AS. Styret etterlever samarbeidsavtalen med V\u00e5lerenga Fotball AS vedr\u00f8rende det kommersielle og forretningsmessige samarbeidet. AS- avtalen utg\u00e5r 31. desember 2014, og styret m\u00e5 derfor i l\u00f8pet av 2014 ta stilling til hvordan framtida skal v\u00e6re, med eller uten et samarbeidende aksjeselskap. Samarbeid med aksjeselskapet Styrene i klubb og aksjeselskap valgte \u00e5 etablere felles styrem\u00f8ter fra og med april 2013, og dette har f\u00f8rt til at de ulike beslutningsprosessene har blitt veldig konstruktive i Styrets vurdering er at samarbeidet med aksjeselskapet har fungert meget bra i I 2013 har styreleder \u00c5ge Petter Christiansen og \u00d8yvind Bolthof representert V\u00e5lerenga Fotball i styret til V\u00e5lerenga Fotball AS. Emisjon i V\u00e5lerenga Fotball AS Det ble gjennomf\u00f8rt en emisjon i V\u00e5lerenga Fotball AS i desember 2013 som medf\u00f8rte at selskapet fikk tilf\u00f8rt totalt 14,7 mill. kr. Emisjonen ble en avgj\u00f8rende faktor for at vi klarte \u00e5 komme oss rundt likviditetsmessig i\n\n\n\n10 Daglig leder Stig- Ove Sandnes ble ansatt som felles daglig leder for V\u00e5lerenga Fotball og V\u00e5lerenga Fotball AS fra 1. august 2013, og han har allerede rukket \u00e5 gj\u00f8re en betydelig innsats for klubben. Styret vil rette en stor takk til Morten Sandn\u00e6s for hans bidrag som daglig leder i klubben fra Sportslig utvalg I henhold til samarbeidsavtalen mellom V\u00e5lerenga Fotball og V\u00e5lerenga Fotball AS skal det velges et sportslig utvalg best\u00e5ende av seks personer. Det er utarbeidet en egen instruks for sportslig utvalg. Fra V\u00e5lerenga Fotball har styreleder \u00c5ge Petter Christiansen, styremedlem \u00d8yvind Bolthof og Eli Landsem sittet. Fra AS- styret har styreleder Henrik A. Christensen (fra august 2013), Jon H. Pran og Jon H. Nordbrekken deltatt. Sportslig utvalg har i 2013 utvidet sitt mandat til \u00e5 omfatte toppfotball kvinner, noe som har fungert bra. Det har v\u00e6rt et godt samarbeidsklima i sportslig utvalg i Revidering av strategiplan Styret vedtok i 2013 \u00e5 igangsette en strategiprosess med det form\u00e5l \u00e5 revidere klubbens strategiplan. I 2014 vil arbeidet med strategiprosessen bli prioritert, slik at et forslag til strategiplan for V\u00e5lerenga Fotball kan legges fram for endelig beslutning p\u00e5 (et ekstraordin\u00e6rt) \u00e5rsm\u00f8te. B. Sportslige aktiviteter Det vises for \u00f8vrig til vedlagte grupperapporter for de ulike omr\u00e5dene. Breddefotballen V\u00e5lerenga Fotball har i 2013 hatt totalt 84 lag. M\u00e5let er \u00e5 tilby fotball til alle som vi definerer som v\u00e5rt n\u00e6romr\u00e5de. Barne- og ungdomsfotballen, jenter og gutter i alderen fra 5-19 \u00e5r, representerer ryggraden i klubbens aktivitet. I tillegg har vi flere seniorlag i lavere divisjoner, samt at vi har et Unifiedlag som vi er sv\u00e6rt stolt av. Spiller- og talentutvikling V\u00e5r talentsatsing i alderen \u00e5r p\u00e5 guttesiden b\u00e6rer frukter. I 2013 var det fem juniorspillere som debuterte p\u00e5 v\u00e5rt A- lag i Tippeligaen. Det jobbes godt innenfor alle alderstrinnene, og satsingen p\u00e5 heltidsengasjerte trenere er en viktig del av dette arbeidet. V\u00e5lerenga 2 i Oddsenligaen klarte en 8. plass i 2013, etter en meget bra start p\u00e5 sesongen. A- lag menn Herrelaget endte p\u00e5 11. plass i Tippeligaen og vi ble sl\u00e5tt ut av Rosenborg i kvartfinalen i NM- cupen. Vi m\u00e5 konstatere at det ble en skuffende sesong rent resultatmessig, men vi er i gang med en endring og en ny sportslig kurs. Spillerstallen ble endret kraftig gjennom 2013, og m\u00e5let er at vi skal ha et st\u00f8rre fokus p\u00e5 unge norske talenter i framtida. A- lag kvinner Damelaget endte p\u00e5 5. plass i Toppserien, og vi ble sl\u00e5tt ut av Avaldsnes i semifinalen i NM- cupen. Damelaget har i l\u00f8pet av to \u00e5r etablert seg blant de 5-6 beste lagene i Norge, og det lover godt for fortsettelsen. Vi har mange unge og spennende spillere med oss inn i sesongen Dommergruppa Vi har en aktiv dommergruppe best\u00e5ende av 28 dommere. Disse dommerne representerer V\u00e5lerenga Fotball p\u00e5 en flott m\u00e5te gjennom sin dommergjerning. Futsal Vi har i 2013 hatt \u00e5tte futsallag som har deltatt i regional avdeling p\u00e5 \u00d8stlandet. Futsal er en fin tilleggsaktivitet som har kommet til de siste \u00e5rene. 10\n\n\n\n11 Oppsummert \u00c5ret 2013 viser at det er et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i klubben gutter og jenter i alle aldre har spilt fotball for V\u00e5lerenga Fotball, og vi har spillere, ledere og trenere fra 84 ulike nasjonaliteter i v\u00e5r klubb. V\u00e5lerenga Fotball er en klubb for alle, og vi er sv\u00e6rt stolt at det store mangfoldet som vi har ute p\u00e5 Vallefeltet, hver eneste dag \u00e5ret rundt. C. Samfunnsansvar Det vises til egen rapport fra samfunnsavdelingen. V\u00e5lerenga Fotball jobber med tre hovedtiltak innenfor v\u00e5rt samfunnsarbeid; V\u00e5lerenga mot rasisme, Jobbsjansen og Inkluderingsprosjektet. Alle disse tre tiltakene best\u00e5r av ulike aktivitetstilbud til barn, ungdom og voksne. Den sosiale profilen til klubben har blitt tydeligere og v\u00e5rt samfunnsengasjement har blitt kommunisert ut til stadig flere akt\u00f8rer og sympatis\u00f8rer. Vi samarbeider med en rekke ulike organisasjoner, eksempelvis Radiumhospitalet, Frelsesarmeen og Friomsorgen. D. Arrangement, marked, publikum og omd\u00f8mme Omr\u00e5dene arrangement, marked, publikum og media er i henhold til samarbeidsavtalen med V\u00e5lerenga Fotball AS noe som aksjeselskapet har hovedansvaret for n\u00e5r det gjelder elitesatsingen. Bedriftsmarkedet har de siste \u00e5rene hatt en nedgang, noe som har medf\u00f8rt at de kommersielle inntektene til aksjeselskapet har blitt redusert. I 2013 har man ikke f\u00e5tt p\u00e5 plass en generalsponsor. \u00c5rsakene til nedgangen innenfor bedriftsmarkedet er helt sikkert flere, b\u00e5de et svekket omd\u00f8mme til norsk fotball, et landslag for herrer som ikke har prestert gode resultater, Tippeligaen som produkt er svekket og dette samtidig med at V\u00e5lerenga Fotball ikke har prestert gode resultater de siste \u00e5rene. Arrangementene p\u00e5 Ullevaal Stadion involverer cirka 100 frivillige, i tillegg til de kj\u00f8pte tjeneste fra Securitas, Politi og andre. Uten den store frivillige innsatsen ville det v\u00e6re umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re Tippeligakampene p\u00e5 Ullevaal. I tillegg jobber klubben dugnad der for Ullevaal Stadion Idrett AS og til sammen er det cirka 230 personer i arbeid p\u00e5 en kampdag p\u00e5 Ullevaal. Men det finnes en rekke andre arrangementer i regi av V\u00e5lerenga Fotball. Toppserien og 2. divisjon menn spilte sine kamper inne i Vallhall i 2013, ogs\u00e5 her ved hjelp av frivillige ressurser. I l\u00f8pet av 2013 har det v\u00e6rt avviklet mange cuper; Adidas Cup og Hafslund Cup som de to st\u00f8rste har derfor v\u00e6rt et aktivt \u00e5r med sv\u00e6rt mange arrangementer i regi av V\u00e5lerenga Fotball. Publikumsoppslutningen p\u00e5 Ullevaal Stadion i 2013 ble et gjennomsnitt p\u00e5 solgte billetter. I 2012 var tilsvarende tall solgte billetter, mot solgte billetter i Den nedadg\u00e5ende trenden p\u00e5 publikumssiden blir ett av de viktigste omr\u00e5dene \u00e5 prioritere framover. 27 personer ble utestengt etter oppt\u00f8yene som skjedde utenfor Ullevaal Stadion den 15. september mot Brann. Utestengelsene gjelder fram til 31. desember 2014, og dette er de lengste utestengelsene som er ilagt v\u00e5re egne tilskuere i henhold til klubbens sanksjonsreglement. V\u00e5lerenga Fotball har nulltoleranse n\u00e5r det gjelder vold, trusler og diskriminering i forbindelse med v\u00e5re arrangementer, og dette vil bli fulgt opp og straffet strengt i framtida. 11\n\n\n\n\n\n13 Chuma Anene Ghayas Zahid Hassan Rahmani Rino Falk Larsen Giancarlo Gonzalez Diego Calvo Lars Hirschfeld Fegor Ogude Ina Skaug Kristin Haugstad Elisabeth Bakken Frida L\u00f8vlie Br\u00e5ttum Kristin Carlsson Norge U- 21 Norge U- 19 Norge U- 17 Norge U- 17 Costa Rica men senior A Costa Rica men senior A Canada men senior A Nigeria men senior A Norge U23 Norge U19 Norge U17 Norge U16 Sverige U23 Utmerkelser i 2013 Elin Horn, klubbens fortjenestemedalje Freddy Dos Santos, klubbens fortjenestemedalje F\u00f8lgende personer fikk hedersn\u00e5l i 2013: Tom Henning Hovi, Morten Berre, J\u00f8rn Tysnes, Morten Gr\u00f8dahl, Anne Lise Jacobsen, Terje Rissa, Runar Kvernen, Jarle Teig\u00f8y, Hanne Mellingseter og Roger Pedersen G. \u00d8konomisk beretning Konsernregnskap V\u00e5lerenga Fotball har konsolideringsplikt med V\u00e5lerenga Fotball AS i henhold til inng\u00e5tt samarbeidsavtale og etter Norges Fotballforbunds klubblisensreglement. Klienter I det \u00f8konomiske arbeidet jobbes det innenfor tre klienter; V\u00e5lerenga Fotball (bredde), V\u00e5lerenga Fotball (elite) og V\u00e5lerenga Fotball AS. Vedtatt prinsipp er at V\u00e5lerenga Fotball (elite) skal g\u00e5 i null, med n\u00f8dvendige bidra fra aksjeselskapet. Resultatregnskapet Driftsresultatet for V\u00e5lerenga Fotball for 2013, f\u00f8r finans, viser et underskudd p\u00e5 kr ,-. Dette tilsvarer regnskapet for breddefotballen i klubben, etter at alle toppfotballkostnadene er dekket av et bidrag fra aksjeselskapet. Underskudd i Elite utgjorde i 2013 kr ,- (2012: ,- ). Etter finans viser \u00e5rsresultatet et underskudd p\u00e5 kr ,- (2012: ,- ). Tilskudd fra aksjeselskapet til bredde utgjorde i 2013 kr ,- (2012: ,- ). Inntekter Driftsinntektene ender i 2013 p\u00e5 kr ,-, hvorav 48,9 mill. kr. er driftstilskudd fra aksjeselskapet. Medlemsinntektene er \u00f8kt noe, fra 2,5 mill. kr. til 2,7 mill. kr. Andre inntekter er kiosksalg, sponsorinntekter, inntekt cup/turnering, offentlige tilskudd, bingo/lotteri/skrapelodd, fotballskole og VFA, kalendersalg samt diverse inntekter. Her har inntektene g\u00e5tt ned fra 18,7 mill. kr. i 2012 til 18,0 mill. kr. i Inntektssiden i klubb/breddedelen er for \u00f8vrig meget stabil. Kostnader Driftskostnadene ender i 2013 p\u00e5 kr ,-. I tillegg til en stor nedgang i personalkostnadene, er det st\u00f8rste avviket i 2013 p\u00e5 kostnadssiden at underbalansen i banestiftelsene er belastet klubbregnskapet med 2,2 mill. kr. Gjennom flere \u00e5r har det v\u00e6rt betalt inn for lite til banestiftelsene, 13\n\n\n\n\n\n15 henhold til godkjent samarbeidsavtale. V\u00e5lerenga Fotball m\u00e5 to ganger hvert \u00e5r (31.12 og 30.06) levere denne Finansielle Lisens Dokumentasjonen (FLD- rapporten) til NFFs Klubblisensnemnd. Omstillingstiltak Styret i V\u00e5lerenga Fotball, i samarbeid med styret i V\u00e5lerenga Fotball AS, har i 2013 iverksatt en rekke omstillingstiltak i henhold til det svake \u00f8konomiske resultatet for begge de to juridiske enhetene. Styret har i h\u00f8st jobbet med \u00e5 f\u00e5 utarbeidet et realistisk budsjett for Bakgrunnen for dette er at vi m\u00e5 tilpasse oss en \u00f8konomisk virkelighet der kostnadssiden st\u00e5r i forhold til de inntektene vi skaper. Inntektsbudsjettet b\u00e5de p\u00e5 publikum og innenfor kommersielle samarbeidspartnere er justert ned til et niv\u00e5 vi har tro p\u00e5. Dette medf\u00f8rer et samlet kostnadskutt p\u00e5 over 20 mill. kr. for 2014, sammenlignet med Cirka 10 mill. kr. i kutt i aktivitetskostnader innenfor alle avdelingene Reduksjon i bemanningen fra 45 til 31 \u00e5rsverk tilsvarer cirka 6 mill. kr. Kollektivt l\u00f8nnskutt i 2014 p\u00e5 12,5 % tilsvarer cirka 6 mill. kr. Styret vil prioritere arbeidet med \u00f8konomi i 2014 da dette ser sv\u00e6rt n\u00f8dvendig. Ansatte Gjennomsnittlig antall ansatte i 2013 i V\u00e5lerenga Fotball har v\u00e6rt 56. Styret har hatt 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. I V\u00e5lerenga Fotball er det 5 kvinnelige ansatte, mens det i styret er 3 kvinnelige styremedlemmer (inklusiv varamedlemmer). Helse, milj\u00f8 og sikkerhet V\u00e5lerenga Fotball har sin virksomhet i leide lokaler p\u00e5 Valle i Oslo. Arbeidsmilj\u00f8et i V\u00e5lerenga Fotball vurderes \u00e5 v\u00e6re godt. Sykefrav\u00e6ret i idrettslaget er lavt. Det har i 2013 v\u00e6rt noen tilfeller av langtidsskadde fotballspillere. Det har i 2013 ikke v\u00e6rt noen ulykker som har medf\u00f8rt person- eller materielle skader. Klubbens anses ikke \u00e5 drive virksomhet som forurenser det ytre milj\u00f8. Latente forpliktelser V\u00e5lerenga Fotball har en tvist med Stab\u00e6k om en avtale vedr\u00f8rende spilleren Herman Stengel, fra h\u00f8sten 2011 som V\u00e5lerenga har hevet p\u00e5 grunn av Stab\u00e6ks mislighold. Maksimal teoretisk eksponering er 4 millioner kroner (+ mva.), men styret vurderer det slik, basert p\u00e5 klubbens juridiske r\u00e5dgivers anbefaling, at det mest sannsynlig er at Stab\u00e6k ikke vinner frem. I lys av de likviditetsproblemer tvisten med Stab\u00e6k vedr\u00f8rende avtalen om Herman Stengel medf\u00f8rte for Stab\u00e6k, har V\u00e5lerenga Fotball gitt Stab\u00e6k et kortsiktig l\u00e5n stort 2 mill. kr. for at Stab\u00e6k skulle klare sine l\u00f8nnsutbetalinger i desember L\u00e5net forfaller til tilbakebetaling etter at voldgiftssaken om Stengel- avtalen er ferdig, hvilket forventes \u00e5 skje i 2. kvartal Gjennom samarbeidsavtale mellom V\u00e5lerenga Fotball og V\u00e5lerenga Fotball AS har V\u00e5lerenga Fotball AS ansvar for \u00e5 dekke forpliktelser i V\u00e5lerenga Fotball som er eliterelatert. Samarbeidsavtalen 2014 er siste \u00e5r av samarbeidsavtalen med V\u00e5lerenga Fotball AS. Styret vil p\u00e5peke at det har v\u00e6rt et positivt samarbeidsklima med styret V\u00e5lerenga Fotball AS i Selv om det ikke er avklart noe videre samarbeid etter 2014, legges det til grunn at Selskapet og Klubben har gode samarbeidsrelasjoner i dag, og at dette teller positivt ved en eventuell reforhandling. 15\n\n\n\n16 Regnskapsunderskuddet for 2013, kr ,- foresl\u00e5s disponert slik: Hovedstyret vil avslutningsvis rette en stor takk til alle som bidrar til \u00e5 utvikle V\u00e5lerenga Fotball for en str\u00e5lende innsats i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Oslo, Hovedstyret i V\u00e5lerenga Fotball 16\n\n\n\n17 \u00c5RSRAPPORT A-LAGE MENN 2013 \u00c5RSBERETNING 2013 Resultatene for A- laget i sesongen 2013 ble sv\u00e6rt skuffende. Vi endte til slutt p\u00e5 en 11. plass i Tippeligaen med 36 poeng, noe som gir et snitt p\u00e5 1,2 poeng per kamp. I NM- cupen ble vi sl\u00e5tt ut av Rosenborg BK p\u00e5 Lerkendal med 2-1 i 5- runde. I Tippeligaen ble det 10 seire, 6 uavgjort og 14 tap, med en negativ m\u00e5lforskjell p\u00e5 Sist V\u00e5lerenga Fotball hadde negativ m\u00e5lforskjell i Tippeligaen var i 2012 (42-44). I 2011 tok vi 27 hjemmepoeng, i 2012 ble det 25 hjemmepoeng mens det i 2013 ble 21 hjemmepoeng. Den nedadg\u00e5ende statistikken p\u00e5 hjemmebanen de tre siste \u00e5rene er ikke bra, og dette er \u00e5penbart noe vi er n\u00f8dt til \u00e5 forbedre av flere grunner (sportslig og publikum er de to viktigste grunnene). Hovedfokus i oppkj\u00f8ringen til sesongen var \u00e5 bygge et lag og en spillestil som vil gi oss muligheten til \u00e5 strekke oss tilbake til det sportslige niv\u00e5et vi hadde p\u00e5 det beste i sesongen. Dessverre klarte vi ikke \u00e5 gjenskape de gode prestasjonene fra sesongen, og dermed ble 2013 en vanskelig sportslig sesong fra start til slutt. Ved inngangen til sesongen 2013 ble stallen endret ganske mye. Mange spillere forsvant ut til andre klubber og de ble erstattet med nye spillere. Christian Grindheim (FC K\u00f8benhavn), Daniel Fredheim Holm (RBK), Jan Gunnar Solli (New York Red Bulls), Diego Calvo (Alajuelense), Jan Lecjaks (Young Boys), Marcel Wawrzyenkiewicz (egen stall) og Mustafa Abdellaoue (FC K\u00f8benhavn, p\u00e5 l\u00e5n v\u00e5rsesongen) ble tilvekstene f\u00f8r sesongstart. I tillegg signerte Nicolaj H\u00f8gh (Esbjerg) med V\u00e5lerenga Fotball i juli, og Joseph Baffo (Helsingborg) ble hentet inn som forsterkning p\u00e5 l\u00e5n i august. Mohammed Fellah (Esbjerg), Fegor Ogude (Amkar Perm) og Aaron Samuel (Sarpsborg 08) og Torgeir B\u00f8rven (Twente) er alle spillere som ble solgt i I Norgesmesterskapet var vi ute etter \u00e5 revansjere de tidligere \u00e5rs tidlige exit, og hadde vi f\u00e5tt ekstraomganger i tapet i 5 runde mot Rosenborg BK (2-1), s\u00e5 kunne vi kanskje kunne g\u00e5tt helt inn. I de andre NM- rundene m\u00f8tte vi Frigg borte (1-6), Ullern borte (1-8), Asker borte (2-3) og Sogndal IL hjemme (3-1). KONKLUSJON Alt i alt ble 2013 en skuffende sesong, mye lik den vi hadde i Sviktende sportslige prestasjoner og mye utenomsportslig fokus endte opp med at V\u00e5lerenga Fotball og hovedtrener Kjetil Rekdal endte p\u00e5 en 11 plass i serien. P\u00e5 den positive siden m\u00e5 vi trekke fram de unge lovende spillere som har f\u00e5tt spilletid og mulighet til \u00e5 vise seg fram i Selv om resultatene for A- laget ble d\u00e5rlig, har vi mange unge lovende spillere i v\u00e5re yngre rekker som vil komme fram de neste \u00e5rene. Fitim Kastrati, Ivan N\u00e4sberg, Moussa Njie, Matias Bl\u00e5rud, Kamran Ali Iqbal og Ghayas Zahid er alle unge spillere som er med i A- troppen i\n\n\n\n20 31 benyttende spillere \\* Forlot V\u00e5lerenga etter 2013-sesongen \\*\\* Forlot V\u00e5lerenga i l\u00f8pet av 2013-sesongen (Ghayas Zahid var p\u00e5 l\u00e5n til Ull Kisa Il Fotball h\u00f8stsesongen, Simon Larsen Var p\u00e5 l\u00e5n til H\u00f8nefoss h\u00f8stsesongen. Jan Lecjaks Daniel Fredheim Holm Diego Calvo Jan Gunnar Solli Fitim Kastrati Joachim Thomassen Mustafa Abdellaoue Marcel Wawrzynkiewicz Bojan Zajic Andr\u00e9 Muri Torgeir B\u00f8rven M\u00e5lgivende pasninger (Tippeligaen) 7 m\u00e5lgivende pasninger (0,32 per kamp) 5 m\u00e5lgivende pasninger (0,21 per kamp) 4 m\u00e5lgivende pasninger (0,17 per kamp) 3 m\u00e5lgivende pasninger (0,14 per kamp) 2 m\u00e5lgivende pasninger (0,33 per kamp) 2 m\u00e5lgivende pasninger (0,18 per kamp) 1 m\u00e5lgivende pasninger (0,10 per kamp) 1 m\u00e5lgivende pasninger (0,06 per kamp) 1 m\u00e5lgivende pasninger (0,05 per kamp) 1 m\u00e5lgivende pasninger (0,04 per kamp) 1 m\u00e5lgivende pasninger (0,03 per kamp) Straffer (T L) Ingen Gule kort (TL) totalt 46 gule kort 5 Fegor Ogude, Daniel Fredheim Holm 4 Jan Lecjaks 3 Marcel Wawrzynkiewicz 2 Joseph Baffo, Jan Gunnar Solli, Giancarlo Gonzalez, Mohammed Fellah, Diego Calvo, Bojan Zajic, Morten Berre 1 Gudmund Kongshavn, Simon Larsen, Nicolaj H\u00f8gh, Ivan N\u00e4sberg, Christian Grindheim, Kristofer H\u00e6stad, Moussa Njie, Aaron Samuel, Monir Benmoussa R\u00f8de kort (TL) totalt 3 r\u00f8de kort Nicolaj H\u00f8gh 1(Sandnes Ulf) Fegor Ogude 1 (Aalesund) T R E N E R E: Kjetil Rekdal (hovedtrener), Michaels Schj\u00f8nberg (trener), Kaz Sokolowski (spillerutvikler som forlot oss i l\u00f8pet av sesongen) og Andrea Loberto (toppspillerutvikler) og Gjermund \u00d8stby (keepertrener). HJE M M E B A N E : Ullevaal Stadion, 9897 tilskuere i gjennomsnitt, totalt tilskuere. 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f227eff-6c3a-457e-980b-e1641eb3a6ba"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1297603003_forhndssal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:39Z", "text": "## \n\n### forh\u00e5ndssal\\!\n\n \n \nno, folkens, no startar forh\u00e5ndssalget av den fantastiske paris-utg\u00e5va av hjartemagasinet\\! eg har s\u00e5 mange nydelige navn p\u00e5 plass og s\u00e5 mange fine personar involvert at de kjem til \u00e5 f\u00e5 pusteproblem, men p\u00e5 ein fin m\u00e5te. ganske fint \u00e5 kj\u00f8pa det no \u00f3g, s\u00e5 kan ein heller bruka 130 kroner p\u00e5 vin i april(n\u00e5r magasinet kjem) for da kan ein sitta i parken. om de ikkje heilt veit kva magasinet er, kan de trykka p\u00e5 kategorien som heiter \"om magasinet.\", for der st\u00e5r omtrent alt de treng \u00e5 vita\\! \n \nom de vil kj\u00f8pa fleire magasin enn tre f\u00e5r de gjerne senda ein mail til firstname.lastname@example.org, s\u00e5 skal eg pr\u00f8va \u00e5 f\u00e5 svart s\u00e5 godt og fort eg kan, men mailinnboksen min er ikkje heilt enkel for tida. h\u00e5par de kj\u00f8per og at de blir like gira som meg\\! kj\u00f8p kj\u00f8p kj\u00f8p\\! \n \n*ps: noko som er skikkelig bra er at ein kan f\u00e5 kj\u00f8pa b\u00e5de magasinet og debutplata til han der fine i ein pakke\\! det er den som heiter \"package\" i menyen her:* \n \n \n**kj\u00f8p magasinet her.** \n \n** \n*it's now possible to pre-purchase issue \\#3 of heart magazine\\! to read more and buy, click the link above\\!*\n\n13.feb.2011 @ 14:16 om magasinet. link \n \n-----\n##### kommentarar:\n\nposta av: m\n\ndet aller f\u00f8rste jeg skal gj\u00f8re n\u00e5r jeg f\u00e5r kredittkortet mitt til uka, er \u00e5 \u00e5pne en paypalkonto og kj\u00f8pe magasinet. og s\u00e5 skal jeg glede meg til april. (og det nye designet er utrolig fint, det gj\u00f8r ingenting hvis ventetida er lang n\u00e5r ventedesignet er s\u00e5 fint. det blir som advent. hjerte.)\n\nposta av: Ida\n\u00e5\u00e5h, ska kj\u00f8pe s\u00e5 fort jeg f\u00e5r stipend\\!\n\n13.feb.2011 @ 14:46 \nDa har jeg bestilt\\! :D\n\n13.feb.2011 @ 15:08 \n\u00c5h, kuuult. Jeg skal kj\u00f8pe i morgen eller tirsdag, da f\u00e5r jeg stipend ^^\n\n13.feb.2011 @ 15:24 \nn\u00e5 har jeg bestilt\\! :D f\u00e5r bare h\u00e5pe det kommer denne gangen, fordi jeg fikk aldri \\#2. selv om jeg betalte, og pengene ble trukket fra kortet.\n\n13.feb.2011 @ 15:37 \nG\u00e5r det an \u00e5 betale med nettbank ogs\u00e5? :-)\n\n13.feb.2011 @ 15:44 \nMarie: nei, desverre. om du ikkje har visa s\u00e5 kan du alltids h\u00f8yra med ein venn eller nokon i familien om dei kan kj\u00f8pa det for deg ogs\u00e5 f\u00f8ra over til dei igjen. h\u00e5par det ordnar seg\\!\n\n13.feb.2011 @ 15:49 \ns\u00e5 utrolig nydelig blogg du har. den er rett og slett vakker\\!:) Og flotte bilder du tar\\! \n \nDet nye utseendet er veldig fint, men jeg lurte p\u00e5 hvor du fikk tak i bildet du hadde som forrige design? De blomstene vet du:) H\u00e5per du svarer p\u00e5 det, tusen takk\\!\\!\n\n13.feb.2011 @ 16:00\n\nEg trur anten norsk eller britisk post rota vekk dei to f\u00f8rste magasina, for alle har vorte sende ut, sant?\n\n\u00e5\u00e5, no m\u00e5tte eg kj\u00f8pe med ein gong. kjenner at eg gledar meg allerede\\! :)\n\n13.feb.2011 @ 16:19 \nkj\u00f8pt\\! gleder meg\\!\n\n13.feb.2011 @ 16:21 \nposta av: Hege\n\nD\u00e5 er det kj\u00f8pt. Elsker b\u00e5de det f\u00f8rste og det andre magasinet, og er ganske sikker p\u00e5 at det neste ogs\u00e5 blir magisk. :)\n\n13.feb.2011 @ 16:26 \neg kj\u00f8pte magasin nr. ein og to ig\u00e5r, dei er s\u00e5 fine at eg blir varm i heile kroppen.\n\n13.feb.2011 @ 16:59 \nposta av: the helene\n\nfikk ikke kj\u00f8pt verken magasin nummer en eller to, men jeg har heldigvis bursdag i april. :)\n\n13.feb.2011 @ 17:16 \nJeg hadde s\u00e5 lyst til \u00e5 bestille, men vanligvis blir s\u00e5nne ting bare med tanken hos meg, MEN jeg kj\u00f8pte\\! Og akkurat n\u00e5 hoppet hjertet mitt litt for jeg gleder meg utrolig mye til \u00e5 ha s\u00e5 mye inspirasjon og herlighet i hendene mine i april :) \n \nLykke til og st\u00e5 p\u00e5, Mariell\\!\n\n13.feb.2011 @ 17:22\n\nVurderer veldig sterkt \u00e5 kj\u00f8pe, for jeg tror ikke akkurat at jeg kommer til \u00e5 angre. :3 Var i Paris for et par \u00e5r siden og jeg f\u00e5r s\u00e5 lyst til \u00e5 dra tilbake igjen, spesielt n\u00e5r jeg leser bloggen din\\!\n\nBestilte magasin + EP, fordi de to fine er s\u00e5 utruleg flinke\\!\n\n13.feb.2011 @ 18:14\n\u00c5h, s\u00e5 fort jeg har f\u00e5tt l\u00f8nning s\u00e5 ^^\n\n\nGud, for ett s\u00f8tt design du har laga deg\\!\n\n13.feb.2011 @ 19:08 \nposta av: grethe\n\nD\u00e5 var det bestilt\\! Er s\u00e5 altfor mange \u00e5r sidan eg var i Paris sist, s\u00e5 no gledar eg meg til \u00e5 f\u00e5 ny inspirasjon til neste gong eg skal der. Takk for at du lagar Paris-magasin \\<3\n\n13.feb.2011 @ 19:08\n\nhar akkurat forh\u00e5ndsbestilt, og er kjempeforn\u00f8yd\\! \n \njeg kommer helt sikkert til \u00e5 glemme det bort, og s\u00e5 f\u00e5r jeg en kjempefin overraskelse i april :) \n \neller, i juni blir det egentlig. jeg kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re hjemme f\u00f8r da.. men men :)\n\n13.feb.2011 @ 20:08 \nJA\\! N\u00e5 har jeg forh\u00e5ndsbestilt. \n \nGleder meg utrolig masse til Pariserbilder og den fine touchen som bare hjartesmil kan. St\u00e5 p\u00e5, du er fantastisk flink.\n\n13.feb.2011 @ 21:31 \n\u00e5h JIPPI\\!\n\n13.feb.2011 @ 23:50 \nHurra, n\u00e5 har jeg bestilt\\! Gleder meg s\u00e5nn til april:-D\n\n14.feb.2011 @ 09:15\n\nJeg h\u00e5per du kommer til \u00e5 selge det p\u00e5 Tronsmo som vanlig:) Da kj\u00f8per jeg det der ^\\_\\_^ \nFor jeg er ikke s\u00e5 glad i \u00e5 betale over nett, hehe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20877759-7b79-4940-ae20-47e35c1626b8"} +{"url": "http://www.osteraasklinikken.no/diagnosisk-ultralyd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:51Z", "text": "# Diagnosisk ultralyd\n\n##### Diagnostisk ultralyd brukes til \u00e5 scanne ledd, hevelse i ledd, muskulatur,\u00a0sener, seneskjeder, nerver, skjelett, slimposer, leddb\u00e5nd, etc.\n\nUltralydapparatene har en oppl\u00f8sning som gir oss muligheten til \u00e5 se\u00a0langt flere detaljerte strukturer enn f.eks. ved MR, CT eller\u00a0r\u00f8ntgen. Gjennom ultralydunders\u00f8kelsen kan vi ogs\u00e5 teste strukturer\u00a0i bevegelse, som ikke er mulig med MR, CT og r\u00f8ntgen. Det kan v\u00e6re\u00a0behov for en slik ultralydunders\u00f8kelse for \u00e5 avkrefte eller bekrefte\u00a0funn ved den fysiske (kliniske) unders\u00f8kelsen. Klinisk unders\u00f8kelse kan sammen med diagnostisk ultralydunders\u00f8kelse hjelpe oss med \u00e5 stille riktig diagnose og vurdere prognose p\u00e5\u00a0eventuell skade eller irritasjon i aktuelt vev. Noen ganger trenger vi i tillegg supplerende unders\u00f8kelser. \n\n##### Ved \u00d8ster\u00e5sklinikken tilbyr vi blandt annet behandling for:\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Frozen sholder\n\n *\u00a0*\u00a0Slimposebetennelser\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Synovitter\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Artritter/kapsulitter\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Arthrose\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Forkalkninger/kalkskyllinger\n\n\u00a0*\u00a0* Betennelser langs nerver\n\n*\u00a0*\u00a0\u00a0Triggerfinger\n\n\u00a0*\u00a0*\u00a0De'Quarvain\n\n\u00a0*\u00a0*\u00a0Carpaltunnel\n\n###### Ultralydveiledet injeksjonsbehandling:\n\n\u00a0\nKortisoninjeksjonen, om dette er \u00f8nsket behandlingsalternativ, brukes for akutte betennelsesreaksjoner. Hyaluronsyreinjeksjoner brukes for \u00e5 sm\u00f8re opp et ledd som enten er t\u00f8rt, eller har en del ujevnheter grunnet f.eks. slitasjegikt. Platerikt plasma brukes for \u00e5 akselerere tilhelingsprosesser og \u00e5 roe betennelsesreaksjoner, men her f\u00e5r en ogs\u00e5 en \u00f8kt egenproduksjon av hyaluronsyre, med dertil \u00f8nsket effekt. Ultralydveiledet\u00a0injeksjon tilrettelegger for at vi kan se n\u00e5lespissen treffe aktuell struktur. For \u00e5 verifisere at vi er i riktig struktur, kan vi bruke lokalanestesi/diagnostisk blokade for \u00e5 bekrefte funn gjennom klinisk unders\u00f8kelse. Sannsynligheten for treff \u00f8kes vesentlig, og\u00a0dermed ogs\u00e5 potensiell behandlingseffekt ved injeksjon. Behovet for flere behandlinger reduseres da vesentlig.\u00a0Ultralydveiledet injeksjon kan brukes mot mange tilstander i hele kroppen. For de med n\u00e5lefobi, kan vi bruke en steril lokalbed\u00f8velse/gel over injeksjonsstedet, som da d\u00f8yver selve n\u00e5lestikket.\n\n###### Samr\u00e5d med fastlegen:\n\nAll injeksjonsbehandling skjer i samr\u00e5d mellom pasienten, med pasientens\u00a0fastlege og undertegnede. Lokalanestesi og kortison f\u00e5s gjennom e-resept hos\u00a0fastlegen. \n\n##### Hyaluronsyreinjeksjoner\n\nHyaluronsyre settes ogs\u00e5 ultralydveiledet i artrose(slitasje)ledd, for \u00e5 sm\u00f8re leddene. Det er gode studier som viser at Hyaluronsyre ogs\u00e5 har en betennelsesdempende effekt, som kortison, men da uten\u00a0bieffekter.\n\nVi ser best effekt av hyaluronsyre i arthroseledd med lett til moderat slitasje. Slike injeksjoner med hyaluronsyre kan da vesentlig utsette proteseoperasjoner som erstatning for slitasjeleddene, typisk i kn\u00e6r og hofter. Om leddene er veldig irriterte, hovne og vonde, kan det v\u00e6re gunstig \u00e5 sette kortison sammen med hyaluronsyren for \u00e5 bedre effekten av hyaluronsyren.\n\n###### Platerikt plasma (ACP)\n\n\u00d8ster\u00e5sklinikken har siden 2016 tilbudt injeksjon av platerikt plasma (Autolog Conditioned Plasma \u2013 ACP) som med sin h\u00f8ye konsentrasjon av blodplater og vekstfaktorer, st\u00f8tter opp om kroppens selvhelbredende prosesser.\u00a0\n\n\u00a0\nPlaterikt plasma har en h\u00f8y konsentrasjon av kroppens egne blodplater samt vekstfaktorer og hentes ut fra pasientens eget sentrifugerte blod. De r\u00f8de og hvite blodcellene sorteres ut gjennom en utskillelsesprosedyre. ACP blir deretter injisert i det omr\u00e5det der vi \u00f8nsker en \u00f8kt grad av tilheling. F.eks. ved osteoartrose (slitasjegikt, grad 1-3), muskel-, sene-, kapsel-, leddb\u00e5ndskader, gjerne i hofte, kn\u00e6r, lateral epikondylitt, jumpers knee, akilles, plantar fascitt og rotator cuff skader. Dokumentasjonen s\u00e5 langt er nok best p\u00e5 slitasjegikt av kn\u00e6r og hofter, men det er mye spennende som kommer p\u00e5 bl\u00f8tvev ogs\u00e5. Slitasjegikt i kn\u00e6r blir godt st\u00f8ttet av dr Lars Engebretsen (IOC/OUS) samt Dr Tomas Torgalsen ved Olympiatoppen. Platerikt plasma har de allerede brukt ved Olympiatoppen i en \u00e5rrekke. I Oslo er det f\u00f8rst \u00d8ster\u00e5sklinikken og deretter Legevakt Vest, som er de to private klinikkene som f\u00f8rst startet opp med platerikt plasma ved bruk av Arthrex sitt system. \n\n\u00a0\nFra pasienten gir blod, til injeksjonen er ferdig, tar normalt under 30 min. Det er i utgangspunktet ingen restriksjoner p\u00e5 aktivitet etter slike injeksjoner. For at dette skal ha best mulig effekt, anbefaler tre p\u00e5f\u00f8lgende injeksjoner, der tiden mellom avhenger av struktur som skal behandles.\u00a0 \nTrombocyttene (Blodplatene) som injiseres, spiller en viktig rolle i tilheling av skadet eller betent vev. I skadet omr\u00e5de frigir de vekstfaktorer som setter i gang gjenopprettelse av skadet vev og hemmer smertefulle betennelsesprosesser. Da virkestoffet er fra din egen kropp, tolereres det bedre med dertil ubetydelig risiko for allergisk reaksjon. Det tilsettes mao ikke noe annet virkestoff.\n\n###### Tips f\u00f8r ultralydunders\u00f8kelse/injeksjon hos undertegnede:\n\nBring\u00a0 all informasjon som du tror kan v\u00e6re relevant for en fullstendig unders\u00f8kelse av meg. Operasjonsrapporter, MR-beskrivelser/CD'er, etc. Les gjerne gjennom, ta med og sign\u00e8r\u00a0Egenerkl\u00e6ringsskjema 022017.\n\n# **Ved \u00d8ster\u00e5sklinikken f\u00f8lger vi:**\n\n - Retningslinjer for BRUK AV INJEKSJONER innen\u00a0 manuellterapi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c421ced-0adc-4688-871d-bde8eccbab3a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bil-kjorte-ut-i-vannet-346842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:09Z", "text": "# Bil kj\u00f8rte ut i vannet\n\nFlemming Trondsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:49\n\nPublisert: 19.aug.2007 16:40\n\n - \n \n Bilen ble liggende under vann etter at f\u00f8reren kj\u00f8rte av veien. FOTO: JENNIFER FOSSNES /BT \n\nEn person alvorlig skadet.\nBilen kj\u00f8rte av veien i Bergen og havnet i Nesttunvatnet s\u00f8ndag formiddag.Sj\u00e5f\u00f8ren var alene i bilen og kom seg ut av bilen sin p\u00e5 egen h\u00e5nd, skriver BT.no.\u2014 Han er kj\u00f8rt til Haukeland universitetssykehus, sa operasjonsleder Asbj\u00f8rn Andersen i Hordaland politidistrikt til BT.no.Etter utforkj\u00f8ringen l\u00e5 bilen i vannet med bare ett hjul stikkende opp.If\u00f8lge sykehuset skal mannens tilstand v\u00e6re alvorlig.Brigadeleder i Bergen brannvesen, Per Wilhelmsen, opplyser at mannen hadde vann i lungene.Kort tid etter ulykken begynte arbeidet med \u00e5 trekke bilen p\u00e5 land.\n\n\n\nF\u00f8reren av bilen hadde vann i lungene etter at han havnet i Nesttunvatnet i Bergen. Her dras bilen inn p\u00e5 land igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c158471b-f896-4fdd-a3aa-ba2479aa945f"} +{"url": "http://docplayer.me/7711916-Prinsipprogram-sak-gf-07-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:37Z", "text": ". Generalforsamlingen debatter og endrer det.\")\n\n1 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for \u00e5 vedta prinsipprogrammet (og endringer i det). Generalforsamlingen debatter og endrer det. Fristen for \u00e5 komme med endringsforslag fastsettes av m\u00f8tet, og vil v\u00e6re i l\u00f8pet av generalforsamlingen. Dokumenter - Prinsipprogram\n\n. Generalforsamlingen debatter og endrer det.\")\n\n\n\n2 Prinsipprogram for Unge funksjonshemmede Vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen 2010\n5 M\u00e5l og definisjoner Unge funksjonshemmedes overordnede m\u00e5l er deltakelse og samfunnsmessig likestilling for ungdommer for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede \u00f8nsker \u00e5 motarbeide alle former for diskriminering og krever anerkjennelse av alle menneskers likeverd. Likestilling og deltakelse inneb\u00e6rer at funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner gis medbestemmelse og anerkjennelse som representanter for funksjonshemmet ungdom. Som grunnlag for sitt arbeid har unge funksjonshemmede en forst\u00e5else av funksjonshemning som en konflikt mellom individets forutsetninger og milj\u00f8ets og samfunnets krav til funksjon p\u00e5 omr\u00e5der som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilv\u00e6relse. Samfunnets vilje til \u00e5 kompensere og redusere f\u00f8lgene av funksjonshemning er avgj\u00f8rende for individets livskvalitet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av de sosiale og fysiske milj\u00f8 samt rettferdig sosial og \u00f8konomisk fordeling i samfunnet Deltagelse Unge funksjonshemmedes m\u00e5l er at funksjonshemmet ungdom skal ha like muligheter for deltagelse p\u00e5 alle samfunnets arenaer. I ungdoms\u00e5rene er s\u00e6rlig utdanning, overgang til arbeidslivet samt tilgang til kultur- og fritidsaktiviteter viktige arenaer. Utdanning Lik rett til utdanning er et av v\u00e5r tids viktigste prinsipper. Et grunnleggende prinsipp for Unge funksjonshemmedes arbeid er \u00e5 tenke utdanning for livet, og ikke kun for arbeidslivet. Likeverdig oppl\u00e6ring er \u00e5 gi alle like muligheter til og n\u00e5 m\u00e5l i forhold til egne evner og forutsetninger. Forskning viser at sannsynligheten for \u00e5 komme ut i arbeidslivet \u00f8ker proporsjonalt med niv\u00e5et av utdanning. Samtidig er skole og utdanning en viktig arena for utvikling av sosial tilh\u00f8righet og identitet. Unge funksjonshemmede mener lik rett til utdanning oppn\u00e5s gjennom \u00e5 gj\u00f8re utdanning til det viktigste virkemiddelet for \u00e5 f\u00e5 ungdom ut i arbeid. Samtidig er universell utforming av l\u00e6ringsmilj\u00f8et, \u00f8kt kunnskap blant l\u00e6rere og fagpersonell om funksjonshemninger og en fleksibilitet i utdanningen med fokus p\u00e5 l\u00e6ringsutbyttet viktig.\n\n\n\n6 Arbeid Arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er betydelig h\u00f8yere enn i det \u00f8vrige samfunnet. Samtidig uttrykker en stor gruppe funksjonshemmede at de \u00f8nsker seg ut i arbeid. Unge funksjonshemmedes m\u00e5l er at ungdom med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til \u00e5 bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet for \u00e5 sikre seg et inntektsgrunnlag. Et arbeidsliv som inviterer til deltakelse istedenfor \u00e5 st\u00f8te folk ut, vil gi samfunnet \u00f8kte skatteinntekter og samtidig redusere utgifter til trygder, uf\u00f8repensjonsutbetalinger og helsetjenester. Unge funksjonshemmede mener lik mulighet til arbeid oppn\u00e5s gjennom en positiv holdningsendring blant arbeidsgivere i ansettelsesprosesser. Det m\u00e5 f\u00f8lge reell tilrettelegging av arbeidsmilj\u00f8et med holdningsendringen. \u00d8kt kunnskap og evne til veiledning hos saksbehandlere i NAV og tett oppf\u00f8lging i overgangen mellom utdanning og arbeid er avgj\u00f8rende. Det m\u00e5 ogs\u00e5 finnes et godt sikkerhetsnett som, i en tidlig fase, fanger opp ungdom som faller utenfor og sikrer disse gode aktivitetstilbud, samt habiliterings- og rehabiliteringstilbud tilpasset ungdomsfasen Kultur- og fritidstilbud Funksjonshemmet ungdom er av ulike grunner mindre aktive p\u00e5 fritiden enn sine jevnaldrende. Unge funksjonshemmede er opptatt av at fritidstilbud skal v\u00e6re tilrettelagte p\u00e5 en slik m\u00e5te at de inkluderer funksjonshemmede. Deltagelse p\u00e5 fritidsarenaen er avgj\u00f8rende for sosial tilh\u00f8righet og nettverk, og for \u00e5 unng\u00e5 sosial isolasjon. Det er derfor viktig \u00e5 \u00f8ke kunnskap om tilrettelegging og inkludering i alle barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til dette er tilgang til hjelpemidler et viktig virkemiddel Universell utforming Ungdom som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom stenges i mange sammenhenger ute p\u00e5 grunn av manglende tilgjengelighet til bygninger, transportmidler, informasjon, produkter og til kultur- og fritidstilbud. Disse ungdommene ekskluderes fra sosiale fellesskaper og blir gjennom det diskriminert i det norske samfunnet. Unge funksjonshemmede mener at alle sider av samfunnet m\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig slik at deltakelse og likestilling for alle sikres. Tilgjengelighet omfatter mye mer enn fysiske forhold. \u00c5 ha tilgang til informasjon og kultur som litteratur, fjernsyn og kino er avgj\u00f8rende for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. Diskriminering p\u00e5 grunn av manglende tilgjengelighet er ikke akseptabelt og unge funksjonshemmede arbeidet aktivt for \u00e5 bekjempe denne diskrimineringen. 114\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c6ce62d-8675-423c-8627-bf03e917e3db"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/test-bmw-x5-xdrive-40e/61050915", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:54Z", "text": "\n\n# Test: BMW X5 xDrive 40e\n\nDenne modellen kommer til \u00e5 ta over 80 prosent av markedet\\!\n\n26\\. juni 2015 kl. 10.18\n\n Knut Arne Marcussen \n\nfra norsk tipping\n\nSom vi har fortalt tidligere er denne X5-en en av \u00e5rets st\u00f8rste avgiftsvinnere. Det er ingen tvil om at vi n\u00e5 ser starten p\u00e5 endringens tid for bilindustrien, der stadig flere introduserer plug-in hybridl\u00f8sninger p\u00e5 nye bilmodeller.\n\nS\u00e6rlig attraktivt er det \u00e5 rulle ut dette i premium-SUV-er, og det neste \u00e5ret kommer de p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.\n\n**Les mer: Vi har testet tre ulike plug-in hybrider**\n\nPorsche var f\u00f8rst ut med sin Cayenne S E-Hybrid, til h\u00f8sten kommer Volvo med sin XC90 T8, mot slutten av \u00e5ret kommer Mercedes med sin GLE 500e og p\u00e5 ny\u00e5ret dukker Audi Q7 e-tron quattro opp.\n\nDenne gang har vi dratt til BMWs hovedkvarter i i M\u00fcnchen for \u00e5 kj\u00f8re deres alternativ i klassen, BMW X5 xDrive 40e.\n\n### Hyggelig startpris, men ...\n\nBilen kommer p\u00e5 markedet i november, og den norske import\u00f8ren medgir at denne trolig vil representere 80 prosent av X5-markedet fremover.\n\n**KJ\u00d8REGLAD:** Den ladbare hybridutgaven av X5 er omtrent like kj\u00f8reglad som vanlig X5. Foto: BMW\n\n**2,7 TONN:** Nykommeren har trekkevne p\u00e5 2,7 tonn. Foto: BMW\n\n**N\u00c6R IDENTISK:** Du m\u00e5 se godt etter for \u00e5 skj\u00f8nne at dette ikke er en vanlig X5. Foto: BMW\n\n \n\n \nEn indikasjon p\u00e5 at de har helt rett i det, er at de allerede etter tre ukers forh\u00e5ndssalg kan notere seg for 160 bestillinger av bilen som kommer til Norge i november.\n\n**\u00c5rsaken til det er den hyggelige prisen.** For p\u00e5 papiret f\u00e5r du nykommeren fra 766.000 kroner, og da er det attp\u00e5til mer utstyr inkludert som standard. Her f\u00e5r du med blant annet luftfj\u00e6ring, adaptivt understell, stor navigasjon og en app som lar deg styre varme- og ventilasjonsmuligheter med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\n**Men her gjelder det \u00e5 holde tungen rett i munnen:** Av en eller annen grunn krever nemlig BMW at du kj\u00f8per eDrive-pakke til 121.200 kroner om du kj\u00f8per den i utgangspunktet noks\u00e5 prisgunstige bilen.\n\n**Totalt vil alts\u00e5 startprisen ligge p\u00e5 887.200 kroner.** Da f\u00e5r du til gjengjeld en rimelig bra utstyrt X5 ettersom blant annet 19-tommers hjul, adaptive LED-lys, skinnseter, ryggekamera, Driving Assist Plus og head-up-display f\u00f8lger med.\n\nUansett er X5 xDrive 40e spesielt tilgodesett p\u00e5 avgiftsfronten. Bilen har en 2-liters firesylindret bensindrevet twinturbo-motor p\u00e5 211 hestekrefter i laveffekt-versjon (eller 245 hestekrefter i h\u00f8yeffektversjon). \n\n### Permanent firehjulstrekk\n\nI tillegg har den en el-motor p\u00e5 113 hestekrefter som f\u00e5r str\u00f8m fra en batteripakke p\u00e5 9 KWt. Totalt er det da snakk om 279 hestekrefter eller 313 hestekrefter, om du velger \u00e5 betale 43.900 kroner ekstra for h\u00f8yeffekt-utgaven. CO2-utslippet oppgis til 77 g/km og snittforbruket skal v\u00e6re p\u00e5 0,33 l/mil.\n\nMed de to kraftkildene gir BMW deg permanent firehjulstrekk, noe for eksempel den ladbare konkurrenten Volvo XC90 ikke har, da den har bensinmotor til \u00e5 trekke forhjulene og el-motor til \u00e5 trekke bakhjulene.\n\nBMW-en er utseendemessig identisk med vanlig X5 bortsett fra noen sm\u00e5 emblemer og det lille lokket ved venstre forskjerm, der du kobler til ladekabelen. Du kan sette deg rett inn i bilen og kj\u00f8re av sted p\u00e5 uten noen videre tanke om at det er en ladbar hybrid du styrer.\n\nTyskerne har satt opp bilen med tre ulike kj\u00f8remodus - Auto eDrive (hvor den selv veksler mellom kraftkildene), Max eDrive (hvor den prioriterer ren eldrift) og Save Battery (hvor den kobler ut el-motoren og benytter bensinmotoren til \u00e5 bidra til \u00e5 lade batteriene).\n\n### Se interi\u00f8r og detaljer her\n\n**OVERV\u00c5KES:** Du kan overv\u00e5ke hvilke kraftkilder som er i bruk, resterende str\u00f8m og mye annet via denne skjermen. Om du benytter navigasjonen, vil den ogs\u00e5 hjelpe deg til hvor du b\u00f8r benytte el-motoren i l\u00f8pet av turen. Foto: BMW\n\n**TRE MODUSER:** Med eDrive-knappen veksler du mellom de tre kj\u00f8remodusene. Foto: BMW\n\n**LITT KRYMPET:** Bagasjerommet er 150 liter mindre p\u00e5 grunn av batteripakken. Foto: BMW\n\n**VELKJENT:** Interi\u00f8ret er identisk med vanlig X5 bortsett fra noen detaljer. Foto: BMW\n\n**KRAFTVERK:** Bensinmotoren alene gir 245 hestekrefter og 350 Nm dreiemoment. Foto: BMW\n\n**DERES F\u00d8RSTE:** Dette er BMWs f\u00f8rste serieproduserte ladbare hybrid. Sportsbilen i8, som kom i fjor og som ogs\u00e5 er ladbar hybrid, velger de nemlig \u00e5 kategorisere som et eget merke. Foto: BMW\n\n \n\nP\u00e5 v\u00e5r testrute med blandet kj\u00f8ring i og rundt M\u00fcnchen, veksler systemet s\u00f8ml\u00f8st mellom str\u00f8m- og bensindrift. Det loves 31 km rekkevidde, men ved start har v\u00e5r bil 22 km. Til \u00e5 begynne med er det befriende og deilig \u00e5 suse st\u00f8ysvakt avsted i bytrafikken i Max eDrive-modus. Skyvet er betraktelig svakere enn i en ren elbil, men det er s\u00e5pass at du ikke har problemer med \u00e5 f\u00f8lge trafikken.\n\nSelv n\u00e5r vi gasser p\u00e5, og passerer \"kickdown-punktet\" med gasspedalen slik at bensinmotoren trer inn, er det lite st\u00f8y. Bensinmotoren virker nemlig sv\u00e6rt godt st\u00f8ydempet. Da blir dessuten ogs\u00e5 skyvet virkelig bra. F\u00f8lelsen minner meg litt om den jeg satt med etter \u00e5 ha kj\u00f8rt Toyota Prius for f\u00f8rste gang. Kreftene tar tilsynelatende aldri slutt, og akselerasjonen er veldig jevn og fin.\n\n**I utgangspunktet virker dette derfor som det rene gullkj\u00f8p av en SUV. Gunstig pris, mer utstyr, god drivstoff\u00f8konomi og alle de andre fordelene til standard X5. Er det ingen ting en m\u00e5 ofre? \n**\n\nJo, det er det.\n\n**For det f\u00f8rste f\u00e5r du ikke bilen med sju seter p\u00e5 grunn av batterienes plassering under bagasjerommet.**\n\n\n\nBMW er selvsagt livredde for \u00e5 tukle til kj\u00f8reegenskapene p\u00e5 bilen, derfor er de, som veier omtrent 100 kilo, plassert der. Sant \u00e5 si fikk vi ikke satt bilen p\u00e5 s\u00e5 kraftig pr\u00f8ve at vi opplevde vesentlig endrete kj\u00f8reegenskaper p\u00e5 grunn av bilens \u00f8kte vekt. \n\nFor dette er ingen lettvekter med sine 2.230 kilo. Batteriet bidrar ogs\u00e5 til at bagasjerommet er 150 liter mindre.\n\nVidere kan du ikke trekke like tungt p\u00e5 hengerfeste, selv om 2,7 tonn burde v\u00e6re tilstrekkelig for de fleste.\n\n**V\u00e5r kj\u00f8ring viser ogs\u00e5 at oppgitte tall, heller ikke her, alltid er til \u00e5 stole p\u00e5.**\n\nFor etter 20,5 km med relativt pen kj\u00f8ring g\u00e5r den tom for str\u00f8m. Med 85-liters bensintank oppgir BMW rekkevidden til \u00e5 v\u00e6re 830 km. Dermed er det plutselig ikke s\u00e5 \u00f8konomisk \u00e5 dra p\u00e5 langtur med denne bilen. N\u00e5r str\u00f8mmen tar slutt har du ogs\u00e5 mer vekt \u00e5 drasse p\u00e5.\n\nMen dette er ogs\u00e5 BMW rimelig \u00e6rlig p\u00e5.\n\n### Utstyret du ikke f\u00e5r\n\nDe p\u00e5peker at bilen jevnlig m\u00e5 lades, s\u00e5 den passer best til blandet kj\u00f8ring og typisk kj\u00f8ring til og fra jobb. Ved vanlig str\u00f8muttak skal full lading v\u00e6re unnagjort p\u00e5 tre timer og 50 minutter. Med s\u00e5kalt veggboks reduseres ladetiden til to timer og 45 minutter.\n\nAndre svakheter er at utstyr som Active Steer, Dynamic Adaptive Suspension-pakke (krengningsstabilisator) eller Torque Vectoring ikke er tilgjengelig p\u00e5 X5 xDrive 40e.\n\n**Det gj\u00f8r at du g\u00e5r glipp av den virkelig presise styref\u00f8lelsen og det fremragende sportslige oppsettet X5 gjerne er kjent for. S\u00e5nn sett heller denne bilen mer i komfortabel retning.**\n\n**Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt bilen en dag sitter vi likevel igjen med stort sett gode inntrykk.**\n\nBMW kunne selvsagt ha forlenget den elektriske rekkevidden, men da ville batteriene blitt tyngre, noe som igjen ville p\u00e5virket kj\u00f8reegenskapene. Totalt sett kan nok dette sammenlignes med hvordan datamaskiner var i sin spede begynnelse.\n\nDe representerte noe nytt, men teknologien var enkel, sett i ettertid. Et sted m\u00e5 en likevel begynne. Noen m\u00e5 ta steget og nordmenn sitter i en utmerket posisjon med kanskje Europas beste insentiver og avgifter for ladbare hybrider av denne typen.\n\nBMW har s\u00e5 langt solgt 1,5 millioner biler av X5 siden oppstarten i 1999. Mye tyder p\u00e5 at det vil bli mange flere n\u00e5r hybrid-bilen kommer i november.\n\n# BMW X5 xDrive 40e\n\n\n\nRimeligere enn konkurrentene, permanent firehjulstrekk og har alle X5-ens kjente fordeler.\n\nTvunget til \u00e5 kj\u00f8pe med eDrive-utstyrspakke, noe utstyr kan ikke leveres, noe kort rekkevidde.\n\n| | |\n| -------------------- | ---------------------------------------------------- |\n| Pris fra: | 766.000 kr |\n| Motor: | R4, bensin, twinturbo + el-motor |\n| Girkasse: | automat 8-trinn |\n| Effekt: | 313 hk/5.000-6.500 o/min |\n| Dreiemoment: | 350 Nm/1.250-4.800 o/min + 250 Nm/0 o/min (el-motor) |\n| 0-100 km/t: | 6,8 sekunder |\n| Toppfart: | 210 km/t |\n| Forbruk blandet: | 0,33 l/mil |\n| CO2-utslipp: | 0,34 g/km |\n| Lengde/bredde/h\u00f8yde: | 489/194/176 cm |\n| Drivhjul: | Alle |\n| Akselavstand: | 293 cm |\n| Egenvekt: | 2.230 kg |\n| Bagasjerom: | 500/1.720 liter |\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7523d223-072e-4204-be92-4dc9c751ffaf"} +{"url": "https://solvt.wordpress.com/innlaering-foring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:37Z", "text": "# Innl\u00e6ring og id\u00e9er til trening p\u00e5\u00a0f\u00f8ring\n\n**Nedenfor finner du video og videobilder av hvordan l\u00e6re inn og utf\u00f8re f\u00f8lgende:**\n\n - *Framforbytte/front cross (+ precue) + Forced Front Cross*\n**Hvordan l\u00e6re inn framforbytte/\u00a0front cross** \nFramforbytte utf\u00f8rt av finnene: \nhttp://www.oneminddogs.com/article/front-cross-agility-handling-technique/\n\n**L\u00e6r inn \u00abprecue\u00bb for framforbytte\u00a0** \nHund starter p\u00e5 venstre side og ender p\u00e5 h\u00f8yre etter Forced Front Cross: \n\n\n**Bakbytte / Rear Cross: \n**Den beste innl\u00e6ringsmetoden jeg har sett er fra en gammel DVD, hvor man beskriver:\n\n\n\n - Du har hund p\u00e5 din venstre side, og hunden skal over hoppet og s\u00e5 svinge mot venstre.\n - Pek fram mot hopp med venstre arm\n - Vri dine skuldre mot hoppets venstre vinge\n\n\u00a0\n\n**Whisky Cross:** \nEt bakbytte hvor hunden skal ta hoppet fra siden eller baksiden. Se OneMindDogs-video \n\n\n\u00abEnd result\u00bb:\u00a0http://youtu.be/9wGJxaQnmn4\n\nhttp://www.awesomepaws.us/pdf/Reprint\\_UsingHeelPosition3.pdf http://www.youtube.com/watch?v=9wGJxaQnmn4\\&feature=youtu.be\u00a0(nr 3 p\u00e5 video)\n\n\n\n**H\u00e5nd (eller arm) ned + h\u00e5nd (eller arm) ut***** \n***Jenny Damm viser: \n\n\n\n\n\n\n**Layering:** \nEt hinder som hunden ikke skal ta mellom f\u00f8rer og hund \u2013 oftest et hopp, men her m\u00f8net: \nhttp://youtu.be/Czpsu3lZf5E\n\n\n\n**Backlap:**\n\n\n**F\u00f8rer eller hinderfokus **Av Bud Houston, oversatt av Solveig Trippestad \nHundens fokus p\u00e5 banen er en balanse mellom fokus p\u00e5 f\u00f8rer og fokus p\u00e5 hindrene. Bud Houston beskriver her hvordan f\u00e5 dette i riktig balanse.\n\n\n\n**ONE JUMP EXERCISES:\u00a0**\n\n**Agilitynerd: \n**Mange forklaringer om ovennevnte f\u00f8ringsteknikker fra Agilitynerd og vist med video p\u00e5 1 \u2013 3 hopp: \nhttp://agilitynerd.com/blog/agility/handling/JumpWrapHandling.html \nVideo:\u00a0https://www.youtube.com/watch?v=xKS6UylV9t4\\#t=22\n\n\n\n**HVA ER RASKEST:**\n\n**Ett hopp + 1 buet r\u00f8r \u2013 hva er raskeste f\u00f8ring?** \n(6 forskjellige m\u00e5ter, inkl lapturn, wrap, ta hopp fra baksiden): http://youtu.be/8aYmZDd9tro\n\n**Hvilken vei b\u00f8r hunden svinge \u2013 to hopp + rett r\u00f8r:** \nhttp://baddogagility.com/what-would-0-33-seconds-mean-to-you/\n\n\n\n**AGILITY FOUNDATIONS: \n**Mange instrukt\u00f8rer tilbyr onlinekurs, og jeg har samlet endel videolinker som viser hva elevene trener p\u00e5: \nhttps://solvt.wordpress.com/2013/06/12/agility-kurs-online/\u00a0(masse ideer til trening)\n\n**Agility foundations p\u00e5 hopp og r\u00f8r: \u00a0**\n\n***Silvia Trkman* \n**S\u00f8k p\u00e5 youtube p\u00e5 Silvia Trkman agility foundation eller STfound \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36bbc5e4-265d-4d5b-8cb4-62085e57d72b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Armin_Assinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:18Z", "text": "7\\. juni 1964 \nGraz\n**Armin Ignaz Assinger** (f\u00f8dt 7. juni 1964 i Graz) er en tidligere \u00f8sterriksk alpinist, og senere TV-kommentator.\n\nAssinger var aktiv alpinist fra 1984 til 1995. Han vant fire renn i verdenscupen, og kom p\u00e5 seierspallen ved ytterligere seks anledninger. I 193 deltok han i VM i Morioka og kom p\u00e5 14.-plass i utfor. Under OL 1994 ble han nummer 11 i Super-G og 15 i utfor.\n\nI 1989 p\u00e5dro han seg store skader i begge kn\u00e6rne i Wengen BE. Han fikk halvannet \u00e5rs avbrekk fra idretten, og samlet i denne tiden erfaring som sidekommentator i alpinsendingene til \u00d6sterreichischer Rundfunk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5973f7b9-13a8-40ac-8d9f-fb442cfde334"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/06/skipperns-nattmat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "## tirsdag 1. juni 2010\n\n### Skippern\\`s nattmat\n\nEn sen kveld etter tur p\u00e5 byen. Litt sulten. Ikke tr\u00f8tt. I det pratsomme hj\u00f8rnet. Og i hvertfall ikke i hum\u00f8r til \u00e5 krype til k\u00f8ys. Ta vare p\u00e5 det gode \u00f8yeblikk, forleng det med nattmat og dypsindig samtale til ut i de sm\u00e5 timer....... \n \nGlem at det er arbeidsdag i morgen. Dykk inn i kj\u00f8leskapet og se hva du finner. Men pass p\u00e5 at maten er n\u00e6ringsrik og sunn, morgendagen n\u00e6rmer seg jo tross alt. \n \n \nJeg vokste opp i en tid uten Disney Channel og Carton Network. Den gang da NRK var ener\u00e5dende p\u00e5 barnetv, og det meste vi s\u00e5 var pedagogisk riktig, og uten vold. \n \nMed et unntak: SKIPPERN \\! \n \nDen gale sj\u00f8ulk som hentet sin styrke fra kj\u00e6rlighet og spinat. Og som var v\u00e5r alles favoritt. N\u00e5r Skippern kom p\u00e5 tv ropte alle til alle. \" Det er Skippern, kom \u00e5 se\\!\" Og gang etter gang banket v\u00e5r helt den onde Brutus og vant den skj\u00f8nne Olivias hjerte. \n \nS\u00e5nn fikk man sterk tro p\u00e5 at spinat l\u00f8ser alle problem, ogs\u00e5 dagen derp\u00e5s........ \n \n\nNATTMATT FOR TO UTSVEVENDE SJELER \n \n\nKalvefilet eller oksefilet\n\nSalt og pepper\n\n250 g spinat, grovhakket\n\n2 v\u00e5rl\u00f8k i tynne ringer\n\nFrisk basilikum, hakket\n\n1 fedd hakket hvitl\u00f8k\n\n2 dl fl\u00f8te\n\n2 ss grovkornet sennep\n\n(Moutarde \u00e0 l\\`ancienne)\n\n1 ss sm\u00f8r\n\nStek filetene som du \u00f8nsker. Ta ut av pannen og la hvile. Imens smelter du sm\u00f8ret i pannen, har i hvitl\u00f8k og v\u00e5rl\u00f8k, la surre et minutt f\u00f8r du har i spinaten. La dette surre en to-tre minutter til spinaten har falt litt sammen. \n\nHa i fl\u00f8te og sennep og kok opp. R\u00f8r inn basilikum og smak til med salt og pepper.\n\nEr du klok serverer du med et stort glass vann til, men tror du som Skippern at spinat l\u00f8ser alle problem, ja da kan du sagtens ta deg en \u00f8l......\n\npepperkverna kl. \n\n00:47 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLiker virkelig matbloggen din fordi \"garnityret\" som her blir servert er mat ogs\u00e5 for sjelen. :) \n \nJeg er vokst opp i samme barnetv-epoke som du og er fortsatt overbevist om at spinat gir meg kjempemuskler p\u00e5 overarmene, som spretter opp og sier \"pling\" n\u00e5r jeg spenner dem.\n\n 1. juni 2010 kl. 03:34 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Webtussa, og takk for den hyggelige hilsenen. Slike muskler \u00e5 kjekke \u00e5 ha du.....Enhver mamma trenger noe slikt \u00e5 skryte av\\! Hege\n\n 1. juni 2010 kl. 04:38 \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nMmmm.. Det ser helt HERLIG ut\\! F\u00e5r vann i munnen her jeg sitter\\!\\! Morsom tekst, flott innlegg ;)) Du har utrolig mange fristende oppskrifter p\u00e5 bloggen din, m\u00e5 legge deg som favoritt ;) Ha en fin uke\\! Klem Gry\n\n 1. juni 2010 kl. 05:08 \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve. sa...\n\nN\u00e5 blev eg sulten gitt... \nS\u00e5 gott det s\u00e5g ut. Spenat er ju snadder det. \nSkal jammen pr\u00f6ve det der en kveld n\u00e5r gubben kommer hjemmat fra erbei. \nKlems Synn\u00f6ve.\n\n 1. juni 2010 kl. 09:29 \n\n\n\n\n\nswimzy sa...\nDette h\u00f8rest utrolig godt ut\\!\\! :) \nSkal pr\u00f8ves ut\\!\\! :)\n\n 2. juni 2010 kl. 10:11 \n\n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19c4c2ad-02ba-46aa-aa20-7998eb3de5d7"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/kroppspleie/barbermaskiner/philips-pt848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "Oppladbar barbermaskin med rengj\u00f8ringsstasjon.\n\nOppladbar barbermaskin med et fleksibelt barberhode som tilpasser seg etter konturene i ansiktet. Bladene har avrundede kanter som glir mykt over huden for en behagelig og veldig hudn\u00e6re barbering. En utfoldbar trimmer h\u00e5ndterer kinnskjegg og bart.\n\n\u00a0\nDen medf\u00f8lgende SmartClean-stasjonen rengj\u00f8r, sm\u00f8rer og t\u00f8rker barbermaskinen slik at den kjennes som ny hver gang du bruker den. En times lading gir 50+minutters tid til barbering. En hurtiglading p\u00e5 tre minutter holder til en barbering, perfekt n\u00e5r du har det travelt p\u00e5 morgenen. Du kan ogs\u00e5 barbere med str\u00f8mkabelen tilkoblet.\n\n\u00a0\nAutomatisk omforming 100-240 V. Lev. inkl. en patron til rengj\u00f8ringsstasjonen, rengj\u00f8ringsb\u00f8rste og plastbeskyttelse.\n\n\u00a0\n# Philips PT848\n\nArt. nr.:\u00a0360422\n\n599,-\n\n(f\u00f8r 999,-)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nOppladbar barbermaskin med rengj\u00f8ringsstasjon.\n\nOppladbar barbermaskin med et fleksibelt barberhode som tilpasser seg etter konturene i ansiktet. Bladene har avrundede kanter som glir mykt over huden for en behagelig og veldig hudn\u00e6re barbering. En utfoldbar trimmer h\u00e5ndterer kinnskjegg og bart.\n\n\u00a0\nDen medf\u00f8lgende SmartClean-stasjonen rengj\u00f8r, sm\u00f8rer og t\u00f8rker barbermaskinen slik at den kjennes som ny hver gang du bruker den. En times lading gir 50+minutters tid til barbering. En hurtiglading p\u00e5 tre minutter holder til en barbering, perfekt n\u00e5r du har det travelt p\u00e5 morgenen. Du kan ogs\u00e5 barbere med str\u00f8mkabelen tilkoblet.\n\n\u00a0\nAutomatisk omforming 100-240 V. Lev. inkl. en patron til rengj\u00f8ringsstasjonen, rengj\u00f8ringsb\u00f8rste og plastbeskyttelse.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75bf0c8-bd16-41d0-ad9f-ff29a82d687a"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/maritim-suksess-avhenger-av-dyktige-sjofolk/244164", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:08Z", "text": "\n\n# MARITIM STRATEGI\n\n## Maritim suksess avhenger av dyktige sj\u00f8folk\n\nNorges ledende posisjon som maritim nasjon st\u00e5r p\u00e5 spill uten jevn rekruttering av sj\u00f8folk.\n\n - Tore Stensvold\n - Industri\n - 12\\. juni 2012 - 14:12\n#### Maritim n\u00e6ring\n\n - Klyngen er p\u00e5 flere omr\u00e5der verdensledende.\n - Den er basert p\u00e5 kompetanse, har 100 000 ansatte og omsetter for en milliard norske kroner pr. dag.\n - Maritimt Forum samler om lag 700 bedrifter og organisasjoner fra b\u00e5de arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i maritim sektor.\n - B\u00e5de sj\u00f8mannsorganisasjoner, rederi\u00acforbund, verft, utstyrsprodusenter og s\u00e5 videre, er med i stiftelsen.\n\n#### Rapportfunn:\n\n*\"De siste to-tre \u00e5rene har Norge blitt gradvis mindre attraktivt som flagg-nasjon for norske rederier. Dette fordi rederiene m\u00e5 tilpasse kostnadsniv\u00e5et til det \u00f8vrige markedet, og at de derfor m\u00e5 erstatte deler av den norske bemanningen med utenlandsk mannskap. Trenden vil trolig holde frem, og vi frykter at den maritime kompetansen i Norge dermed gradvis svekkes etter hvert som antall norske skip synker.\"*\n\nEtt av de viktigste drivstoffene for den maritime klynge er kompetansen til norske sj\u00f8folk, b\u00e5de mens de er ute til sj\u00f8s og etter at de kommer p\u00e5 land.\n\n**Det er n\u00e5 sl\u00e5tt fast i en rapport fra Fafo:** Fra sj\u00f8 til land \u2013 Betydningen av sj\u00f8basert erfaring i maritim n\u00e6ring fram mot 2020.\n\nN\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske fikk rapporten overlevert i et m\u00f8te hos Maritim Forum i dag.\n\n#### Enighet\n\nB\u00e5de konstituert leder i Maritim Forum, Arnfinn Ingjerd,\u00a0 og adm. dir. Hans Sande i Norske Sj\u00f8offiserersforbund, sa at rapporten er en st\u00f8tte til regjeringens strategi fra 2007, St\u00f8 kurs. Det var Giske helt enig i.\n\n**\u2013 Vi satser m\u00e5lrettet p\u00e5 denne n\u00e6ringen. Denne rapporten st\u00f8tter hovedtrekkene i v\u00e5r poltikk. Vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskap, kompetanse og lang erfaring, sa Giske.**\n\n#### Feil retning\n\nMaritimt Forum, som har 700 medlemmer fra alle deler av den maritime klyngen, frykter imildertid at rammebetingelsene for n\u00e6ringene er i ferd med \u00e5 enders i gal retning.\n\nFafo-rapporten bekrefter delvis frykten, og argumenterer for en \u00f8kt satsting for \u00e5 sikre konkurranseevnen til hele klyngen.\n\n**Nettol\u00f8nnsordningen for sj\u00f8folk trekkes fram som avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre\u00a0 rekrutteringen. Men den m\u00e5 justeres slik at den holder tritt med utviklingen.**\n\n\n\n#### Konklusjoner\n\nFafo-forskerne Kaja Reeg\u00e5rd og Jon Rogstad oppsummerte to hovedfunn:\n\n1. Syv av 10 ledere sier at norske sj\u00f8folk har **avgj\u00f8rende verdi** for utviklingen av egen bedrift og hele n\u00e6ringen\n2. Kunnskapsoverf\u00f8ringen fra sj\u00f8 til land og den norske modellen med kort vei fra gulv til topp s\u00f8rger for **unik kompetanseoverf\u00f8ring**.\n\n#### Sj\u00f8 og ski\n\nForskerne har basert seg p\u00e5 elektroniske sp\u00f8rreskjema og dybdeintervjuer med 11 personer og to fokusgrupper. De representerte alt fra rederier, utstyrsleverand\u00f8rer, verft og tjenesteleverand\u00f8rer.\n\nEtt av intervjuobjektene beskrev noe av den innebygde kompetansen man ikke kan lese seg til slik: Det \u00e5 vurdere risiko og ta avgj\u00f8relser til sj\u00f8s, kan sammenliknes \u00e5 kj\u00f8re fort ned en bakke p\u00e5 ski. Man gj\u00f8r vurderinger konstant ut fra fart og forhold.\n\n#### Kreativitet og erfaring\n\nHans Sande sier at rapporten viser at operasjonell kompetanse gj\u00f8r seg gjeldende for innovasjonsevnene og kreativiteten i bransjen.\n\n**\u2013 Mister vi tilgang p\u00e5 ny kompetanse fra de seilende, ikke bare offiserer, men fra alle typer sj\u00f8folk, mister vi ogs\u00e5 den input som gj\u00f8r at den maritime klyngen er ledende og raskt kan omstille oss, sier Sande.**\n\nArnfinn Ingjerd oppfatter at Giske allerede har tatt poengene fra rapporten inn over seg.\n\n\u2013 N\u00e6ringsministeren er kjent med hovedpoengene. Men n\u00e5 har vi f\u00e5tt en forskningsrapport som gir enda st\u00f8rre tyngde til argumentene, sier Ingjerd til Teknisk Ukeblad.\n\n\n\n#### Sjekker kompasset\n\nGiske bekreftet ogs\u00e5 at rapporten gir gode argumenter for \u00e5 jobbe for likeverdige konkurranseforhold for skipsfartsn\u00e6ringen.\n\n**Regjeringen skal i l\u00f8pet av h\u00f8sten gjennomg\u00e5 strategien St\u00f8 kurs fra 2007.**\n\n\u2013 Denne rapporten argumenterer godt for en St\u00f8 kurs. Jeg kommer fra en fiskerfamilie og vet at man m\u00e5 sjekke kompasset og kursen og av og til gj\u00f8re noen justeringer, sa Giske.\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "102cfbf9-eb65-4b98-99a9-5d9c1e70e619"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Eks-politi-siktet-for-millionbedrageri-90335b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:35Z", "text": "# Eks-politi siktet for millionbedrageri\n\nEn tidligere politimann er siktet for bedragerier p\u00e5 til sammen 100 millioner kroner.\n\n 25. nov. 2005 08:48 \n\n\u00d8kokrim har siktet 49-\u00e5ringen for bedragerier, trusler og dokumentfalsk, skriver Dagbladet.\n\nEtter anmodning fra \u00d8kokrim p\u00e5grep sveitsisk politi ekspolitimannen tidligere i h\u00f8st. Han er n\u00e5 utlevert til Norge og sitter varetektsfengslet.\n\nDet alvorligste forholdet mannen er siktet for, gjelder et angivelig bedrageri av amerikaneren Douglas D. Troxel. Amerikaneren skal ha blitt forledet til \u00e5 investere 10 millioner dollar, 67 millioner kroner, i ett av den siktedes selskaper.\n\nDet tidligere politimannen skal ha operert med fiktive brev fra Hypo Investment Bank i Liechtenstein for \u00e5 lure investorene. I et falskt dokument fra banken blir det bekreftet at han disponerer en konto i banken hvor det angivelig var plassert 34,4 millioner amerikanske dollar (om lag 229 millioner kroner).\n\n\u2013 Min klient nekter straffskyld. Det er alt jeg kan si n\u00e5, sier mannens forsvarer, advokat Christian Frick.\n\nEkspolitimannen m\u00e5tte p\u00e5 90-tallet sone en fengselsstraff for millionbedragerier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "583adc7f-5338-47d9-8127-1b82e48fbc66"} +{"url": "http://docplayer.me/705444-Styremoteprotokoll-1-ferdigstille-en-veileder-som-stotter-bruk-av-dagens-regler-2-ferdigstille-testregler-til-nordisk-2011sammen-finland-og-sverige.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:40Z", "text": "\n\n3 - Brev av fra NKK: o H\u00f8ring vedr\u00f8rende interbreedparinger Forbundsstyret ser ikke behov for at det skal etableres for et generelt register for blandingshunder. Der det er aktuelt for \u00e5 ta inn blod fra andre raser vil dette v\u00e6re i et planlagt avlsarbeid og avkommene vil bli registrert iht. rasen. Forbundsstyret ser derfor verdien i forslagets siste avsnitt: Forslag til innarbeiding i NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett F\u00f8lgende settes inn p\u00e5 slutten av pkt. 2 For \u00e5 bedre rasens fysiske og/eller mentale helse, kan raseklubben s\u00f8ke NKK om tillatelse til \u00e5 pare med hund av annen rase (interbreedparing). Hovedregelen er at interbreedparing skal v\u00e6re en del av et forh\u00e5ndsdefinert avlsprogram. Det er utarbeidet regler for hva raseklubbens s\u00f8knad skal inneholde (www.nkk.no). - M\u00f8te i kontaktutvalget for aversjonsdressur, NJFF o Ref. til referatet fra m\u00f8tet. Avtalen er iht. Forbundsstyrets \u00f8nske og m\u00e5l. - Revidering/nye NKK-lover Forbundsstyret har mottatt lovforslagsendring fra Jakthunddivisjonen, men avventer med \u00e5 sette i gang h\u00f8ringsarbeidet til Hovestyrets (NKK) forslag til loveendringer foreligger. - Mulighetskonferanse IT, l\u00f8rdag 16. januar 2010, p\u00e5 Helsfyr hotell i Oslo, 3 representanter fra NEKF Svenn Tore Feet, Jan Erik Andersen og Arild Visdal representerer NEKF under denne konferansen. - \u00d8konomirapport pr Forbundssekret\u00e6ren la frem \u00d8konomirapporten pr under Forbundsstyrem\u00f8tet. Pr viser resultatregnskapet et betydelig overskudd, da inkludert tilskudd fra NKK til dommerutdanning p\u00e5 kr Forel\u00f8pig overskudd f\u00f8r avsetning, avskrivninger og bokf\u00f8ring av utgifter/inntekter i desember 09 viser ca. kr \u00d8konomisk st\u00f8tte til dommerutdanning fra NKK, brev av Etter s\u00f8knad har Norske Elghundklubbers Forbund mottatt kr som tilskudd til dommerutdanning. Forbundsstyret vil fordele dette ut til omr\u00e5deklubbene etter en fordelingsn\u00f8kkel som blir vedtatt p\u00e5 ny\u00e5ret I grunnlaget vil bl.a. gjennomf\u00f8rte jaktpr\u00f8ver i Til registrering av gjennomf\u00f8rte pr\u00f8ver pr. dommer, vil det bli utsendt registreringsskjema med veileder til omr\u00e5deklubbene, der fristen for tilbakemelding blir satt til Innen 1.3. vil ogs\u00e5 de klubber som har utvidet pr\u00f8vetid p\u00e5 enkelte pr\u00f8ver ha ferdig sine pr\u00f8ver. Fordelingen ut til klubbene skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen\n\n.\")\n\n4 - Dommerutdanning og kompetanseheving Joar Brosdal har via e-post lagt frem sitt forslag til Redegj\u00f8relse for dommerutdanning og kompetanseheving av dommere tilsluttet NEKF til lederen av NEKF for kommentarer f\u00f8r styret behandler forslaget. Forslaget saksbehandles p\u00e5 neste styrem\u00f8te. - Statistikkrapportering Kristian Hestv\u00e5g la frem arbeidet som er gjort mht. Statistikker for avlsutvalgenes \u00e5rsmeldinger. Statistikken er generell i utgangspunktet, men hvert enkelt avlsutvalg m\u00e5 tilpasse den for sin egen rase og etter hva som er praktisk mulig \u00e5 f\u00e5 ut som detaljinformasjon. F\u00f8lgende punkter \u00f8nskes tatt inn i avlsutvalgenes \u00e5rsmelding: 1. Statistikk HD 2. Statistikk andel avkom med tidlig jaktpremiering (f\u00f8r fylte 2 \u00e5r) Statistikk andelen avkom med tidlig jaktlyst, eks. hunder som er f\u00f8dt eller senere og som er jaktpremiert og som oppn\u00e5r 1. premie. 3. Statistikk avlsresultat. Hunder med jaktpr\u00f8ve f\u00f8dt eller senere. Minst 2 kull f\u00f8dt Statistikk oppdrett Avkom f\u00f8dt Minst 3 kull. 5. Utvikling med aktuelle sykdommer: nyre, \u00f8ye, epilepsi, osv. 6. Utviklingen andelen avl med upremierte hunder. Kull etter foreldre hvor ingen er premierte p\u00e5 jaktpr\u00f8ve. - Ungdomsutvalg i NEKF Asbj\u00f8rn Guttorm og Kjell Kruke orienterte om status i arbeidet som gj\u00f8res for \u00e5 etablere formalisert ungdomsarbeide i NEKF. Forslag om lovendring vedr\u00f8rende ungdomsutvalg blir fremsendt som forslag til RS 2010, se FS.sak Instruks utarbeides til RS 2010 og det videre ungdomsarbeidet i organisasjonen blir tatt opp til dr\u00f8fting under Formannsm\u00f8tet IT-koordinator for avlsutvalgene i utviklingsfasen av nytt dataprogram Forbundsstyret dr\u00f8ftet inng\u00e5ende om det pr. dato var behov for en egen IT-koordinator der konklusjonen ble at det skulle ikke utvelges egen funksjon for dette n\u00e5. Hvert Avlsutvalg sitter med kompetanse som ivaretar dette omr\u00e5det i utvalgene. - Jakthunddivisjonen (JD) o status pr. i dag o divisjonsavtale o utfordringer for NEKF Lederen orienterte om status og arbeidet som gj\u00f8res pr. dato i JD og redegjorde for forslaget til avtale mellom forbund og klubber som inng\u00e5r i JD.\n\n\n\n5 Utfordringene for NEKF er flere, men den st\u00f8rste utfordringene er \u00e5 forholde seg til JD med saker som ang\u00e5r NEKF spesielt og i s\u00e6rdeleshet som skal tas inn i den formelle organisasjonen NKK. JD er ikke et formelt ledd i NKK. JD m\u00e5 ansees som et dr\u00f8ftingsfora for felles interesses og som ikke har noen beslutningsmyndighet i NKKs organisasjon. - Jakthundkomiteen/NKK Jakthundkomiteen er det nyeste formelle leddet i NKKs organisasjon og fikk sitt vedtatte mandat av HS/NKK Mandatet finnes p\u00e5 nettsiden: Forbundsstyret foresl\u00e5r for HS/NKK NEKFs kandidat og det formelle valget av medlemmene i Jakthundkomiteens gj\u00f8res i HS. - Forskning p\u00e5 hund og kreft NEKF har f\u00e5tt et innspill fra Dr. Med. Vet. Marie Inneraa som arbeider i USA, ved Michigan State University, departementet for dermatologi (hudsykdommer). Inneraa \u00f8nsker kontakt inn i NEKF for et eventuelt samarbeid vedr\u00f8rende bl.a. talgkuler etc. Saken oversendes Avlsutvalget for NEG. - Organisering av reiser til RS for Forbundets deltagere p\u00e5 RS Forbundssekret\u00e6ren iverksetter snarest innhenting av reiseinformasjon til RS fra den enkelte representant som skal m\u00f8te i regi av Forbundsstyret. Dette gj\u00f8res for allerede n\u00e5 f\u00e5 bestilt de aktuelle billetter for \u00e5 f\u00e5 den gunstigste pris. FS.sak Generalsekret\u00e6rstilling Generalsekret\u00e6r har v\u00e6rt dr\u00f8ftet i mange sammenhenger og p\u00e5 RS2009 ble f\u00f8lgende vedtak gjort i RS - sak 11.2 SAK FRA FORBUNDSSTYRET Forslaget fra Forbundsstyret falt med 25 for 60 mot. Saken utstettes til RS 2010 iht. utsettelsesforslaget fra Vestfold EHK. Forbundsstyret har arbeidet for \u00e5 finne mulighet til \u00e5 fremme nytt forslag om generalsekret\u00e6r til RS iht. nevnte vedtak. \u00d8konomien i NEKF har v\u00e6rt noe anstrengt med et betydelig underskudd i Ut fra regnskapet pr. dato ser det ut som at resultatet i 2009 kan bedre enn fjor\u00e5rets. Tilskuddet fra NKK vil ikke bety tilsvarende positivt for det endelig resultatet, da dette skal avsettes til utbetaling i Ut fra en total vurdering i forslag til budsjett 2010, med \u00f8ket medlemskontingent, ny ordning med \u00c5rboka, kan ikke Forbundsstyret \u00f8konomisk forsvare \u00e5 g\u00e5 videre med arbeidet for \u00e5 ansette generalsekret\u00e6r. Forbundsstyret vil se den \u00f8konomiske utviklingen i de neste to \u00e5r under ett i vurderingen av en 100% generalsekret\u00e6rstilling.\n\n\n\n6 Forbundsstyret foresl\u00e5r for Representantskapsm\u00f8tet 2010 \u00e5 utsette behandling av generalsekret\u00e6rstilling inntil Forbundsstyret finner det \u00f8konomisk forsvarlig \u00e5 fremme saken p\u00e5 nytt. FS.sak Medlemskontingent 2011 Forbundsstyret ser \u00f8konomisk behov og som en avgj\u00f8rende faktor for \u00e5 kunne \u00f8ke medlemskontingenten ogs\u00e5 for 2011 for \u00e5 kunne opparbeide et \u00f8konomisk grunnlag i driften av organisasjonen som kan bl.a. forsvare \u00e5 etablere en generalsekret\u00e6rfunksjon i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste \u00e5rene. P\u00e5 grunn av at medlemmene i NEKF i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har opplevd en betydelig total\u00f8kning av medlemskontingenten, herunder grunnkontingenten til NKK og \u00f8kning av kontingenten til NEKF i 2010, ser Forbundsstyret ikke kunne foresl\u00e5 en ny \u00f8kning av medlemskontingenten allerede for FS.sak Forbundsstyret foresl\u00e5r for RS 2010 at medlemskontingenten fra omr\u00e5deklubbene settes til kr. 130,- i Endring av 9 i Lover for Norske Elghundklubbers Forbund Representantskapsm\u00f8tet 2009 (RS2009) p\u00e5la Forbundsstyret (FS) \u00e5 skjerpe \u00f8konomistyringen, iverksette tiltak som vil styrke organisasjonens \u00f8konomi p\u00e5 kort og lang sikt. FS har gjennom 2009 arbeidet for \u00e5 etterkomme dette p\u00e5legget fra RS2009 og mener at dette har lykkes godt i innev\u00e6rende \u00e5r. FS har sett i hovedsak p\u00e5 hvordan drift i Hovedorganisasjonen kunne endres og hvilke tiltak som m\u00e5tte til for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re dette. Resten av organisasjonen, omr\u00e5deklubbene, har ikke FS sett p\u00e5, da det pr. i dag ikke er rutiner eller har v\u00e6rt prosedyre for \u00f8konomisk rapportering fra omr\u00e5deklubbene til FS. Det har i organisasjonen v\u00e6rt mye dr\u00f8ftinger og meninger omkring det praktiske arrangementet omkring de \u00e5rlige RS-m\u00f8tene, b\u00e5de geografisk og \u00f8konomisk. Dette er forhold som ogs\u00e5 ber\u00f8rer den respektive omr\u00e5deklubb, ikke bare FS. FS har tatt tak i dette gjennom den planlagte gjennomf\u00f8ringen av RShelgen i april 2010, oppsettet av m\u00f8te og antall overnattinger. Et annet forhold som FS gjennom dette lovendringsforslaget vil endre, er det totale antallet valgte delegater som representerer omr\u00e5deklubbene p\u00e5 RS. FS mener at en endring av delingstallet fra 70 til 100 ikke vil ha noen betydelig konsekvens for bl.a. stemmeavgiving for den enkelte klubb. \u00d8konomisk vil dette ha en positiv konsekvens for omr\u00e5deklubbene. Forbundsstyret foresl\u00e5r for Representantskapsm\u00f8tet 2010 en endring i 9 i Lover for NEKF til: Antall representanter velges ut fra medlemstallet pr foreg\u00e5ende \u00e5r med delingstall p\u00e5 100 etter f\u00f8lgende skala:\n\n\n\n7 FS.sak FS.sak Endring / tilf\u00f8yelser i Lover for Norske Elghundklubbers Forbund I forbindelse med etablering av ungdomsutvalg innen organisasjonen Norske Elghundklubbers Forbund har Forbundsstyret i samr\u00e5d med Lov- og Kontrollkomiteen ikke funnet det hensiktsmessig \u00e5 gj\u00f8re tillegg i Lover for Norske Elghundklubbers Forbund i form av egen paragraf. Forbundsstyret foresl\u00e5r en presisering i 17 som omhandler Forbundsstyrets oppgaver. Det vil som for andre nedsatte utvalg og komiteer bli utarbeidet regler, bestemmelser og instrukser for et eventuelt Ungdomsutvalg. Forbundsstyret foresl\u00e5r for Representantskapsm\u00f8tet 2010 en endring i 17 i Lover for NEKF til: \u00e5 innstille til RS om opprettelse eventuelt oppl\u00f8sning av klubber, oppnevne utvalg, herunder ungdomsutvalg og komiteer for s\u00e6rlige saker eller saksomr\u00e5der, fastsette regler, bestemmelser og instrukser for disse, Ferdigstilling og RS-behandling av reviderte jaktr\u00f8ver for elghunder, l\u00f8shund Representantskapsm\u00f8tet 2008 vedtok f\u00f8lgende: NKKs jaktpr\u00f8veregler for elghunder, l\u00f8shund opprettholdes uendret i 2 nye pr\u00f8ve\u00e5r. Det vil si at en revidering med ferdigstilling av NKKs jaktpr\u00f8veregler for elghunder, l\u00f8shund skulle iht. vedtaket i 2008 legges frem for behandling under Representantskapsm\u00f8tet L\u00f8shundkomiteen har f\u00e5tt et utvidet mandat til \u00e5 arbeide for \u00e5 integrere jaktpr\u00f8veregistreringen med avlsprogrammene og for \u00e5 utvikle en felles databaseplattform. Forbundsstyret fremmer derfor dette forslaget for Representantskapsm\u00f8tet 2010 om utsettelse av ferdigstilling av revisjonen av gjeldende jaktpr\u00f8veregler for elghund, l\u00f8shund, til det p\u00e5g\u00e5ende nordiske samarbeidet mot felles regler og database har f\u00e5tt en konklusjon, da innen L\u00f8shundkomiteen skal ha utarbeidet en veileder for jaktpr\u00f8veregler for elghund, l\u00f8shund innen Forbundsstyret foresl\u00e5r for Representantskapsm\u00f8tet 2010 at ferdigstilling og behandling av reviderte Jaktpr\u00f8veregler for elghunder, l\u00f8shund under Representantskapsm\u00f8tet 2010 utsettes ferdigstilt og behandlet til Representantskapsm\u00f8tet Gjeldende Jaktpr\u00f8veregler for elghunder, l\u00f8shund opprettholdes til vedtak er fattet under Representantskapsm\u00f8tet FS.sak Handlingsplaner 2010/2011 og Budsjett for 2010 Forbundsstyret dr\u00f8ftet to forslag til Budsjett for 2010, det ene budsjettforslaget hadde tatt inn l\u00f8nns- og driftskostnader tilknyttet opprettelse av generalsekret\u00e6rstilling og det andre budsjettforslaget bygger videre p\u00e5 ordningen som NEKF har i dag med forbundssekret\u00e6r. Budsjettene er bygget p\u00e5 det tallmaterialet og handlingsplaner som er tilgjengelig, herunder \u00f8kning av medlemskontingenten i 2010, endringer vedr\u00f8rende Elghunden og utgivelse av \u00c5rboka. I\n\n\n\n8 budsjettforslagene ligger det ogs\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 utdanning og videreutdanning av dommere. Budsjettforslaget der Forbundsstyret har lagt inn generalsekret\u00e6rstilling er det estimert et betydelig underskudd. I det andre budsjettet som Forbundsstyret vil arbeide videre med, ligger det inne et estimert overskudd. Handlingsplaner 2010/2011 Handlingsplanene som Forbundsstyret tidligere har utarbeidd er ikke v\u00e6rt det dynamiske verkt\u00f8yet som intensjonen var. Dette vil Forbundsstyret ta tak i og en revidert Handlingsplan 2010/2011 vil foreligge sammen med det endelige Budsjettet for 2010 som blir behandlet p\u00e5 neste styrem\u00f8te. FS.sak FS.sak FS.sak Avlsutvalget for Karelsk Bj\u00f8rnehund Johan Stene har skriftlig sagt fra seg vervet som leder av Avlsutvalget for Karelsk Bj\u00f8rnehund. H\u00e5kan Fredheim er valgt av Forbundsstyret som ny leder av Avlsutvalget for Karelsk Bj\u00f8rnehund. Eventuelle medlemmer til utvalget utpekes senere. Avlsutvalget for Laikarasene NEKF har mottatt innspill fra Laika Klub Norge p\u00e5 aktuelle kandidater som medlemmer i Avlautvalget for Laikarasene. Utvelgelsen av nye supplerende medlemmer til Avlsutvalget for Laikarasene skjer p\u00e5 styrem\u00f8tet i januar. Eventuelt Eksteri\u00f8rdommerkonferanse NEKF avholder eksteri\u00f8rdommerkonferanse for Norsk Elghund Gr\u00e5 og Norsk Elghund Sort, i tiden Arbeidsutvalget for konferansen er i gang med sin planlegging. Konferansen vil med stor sannsynlighet arrangeres p\u00e5 garder Kurs- og Konferansesenter. Stort Cert-tildelingen til jakthundutstillingen Jakt- og Fiskedagene p\u00e5 Elverum Lederen orienterte om hvordan tildelingen av Stort Cert i rasene p\u00e5 jakthundutstillingen p\u00e5 Jakt- og Fiskedagene p\u00e5 Elverum vil skje i \u00e5rene fremover. Protokollf\u00f8ring under Representantskapsm\u00f8tet Det har kommet innspill til Forbundsstyret fra n\u00e5v\u00e6rende RS-ordf\u00f8rer og Vise RS-ordf\u00f8rer at protokollen fra RS b\u00f8r refereres fyldigere og mer forklarende. Forbundssekret\u00e6ren har i de senere \u00e5r blitt valgt til funksjonen protokollf\u00f8rer under RS-m\u00f8tene. Dette har for Forbundssekret\u00e6ren blitt mer og mer utfordrende, da Forbundssekret\u00e6ren pga. sin funksjon ogs\u00e5 m\u00e5 ha innlegg, besvarelse p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og tilretteleggelse under RSforhandlingene.\n\n\n\n STYREM\u00d8TEREFERAT DATO: 9. 10.3.2007 STED: Garder Kurs- og Konferansesenter DELTAGERE: FORFALL: Oddbj\u00f8rn Skauerud, Stein Briskeby, Arnfinn Lien, Marianne Holmli, Asbj\u00f8rn Guttorm, Knut Ole R\u00f8ed, Arne Sandin\n\n### Vi bekrefter med underskriftene v\u00e5re at protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt p\u00e5 m\u00f8tet.\n\n I NORSKE ELGHUNDKLUBBERS FORBUND L\u00d8RDAG 30. APRIL 2011 P\u00c5 THON HOTEL, OSLO AIRPORT Ordf\u00f8rer Arne Sandin \u00e5pnet RS-m\u00f8tet 2011 og overlot ordet til leder i Norske Elghundklubbers Forbund, Ellen Krogstad som\n\n### Hovedstyret \u00f8nsker at alle reaksjoner normalt skal ha forankring i gjeldende regelverk, selv om det ikke n\u00f8dvendigvis kan oppstilles et slikt krav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eda243e-d5f1-4836-81e5-d4b6585c5bbe"} +{"url": "http://docplayer.me/102108-Rapport-2011-1-bedre-fore-var-psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-ellinor-f-major.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:17Z", "text": "3 Bidragsytere Redakt\u00f8r og prosjektleder Forfattere Ellinor F. Major Odd Steffen Dalgard Kristin Schjelderup Mathisen Erik Nord Solveig Ose Marit Rognerud Leif Edvard Aar\u00f8 Bidragsytere Malin Eberhard-Gran Miriam Evensen Eugene Guribye Kristin Brun Gustavsen Ratib Lekhal Arnstein Mykletun Christopher Sivert Nielsen Brit Oppedal Anne Reneflot Synnve Schj\u00f8lberg B\u00f8rge Sivertsen Kari Slinning Gry Anette S\u00e6lid Johannes Wiik Eivind Ystr\u00f8m Henrik Daae Zachrisson Eksterne bidragsytere Elisabeth Backe Hansen, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring John Kj\u00f8bli, Adferdssenteret Bj\u00f8rn Lau, Statens arbeidsmilj\u00f8institutt Tom S\u00f8rensen, Universitetet i Oslo Helen Christie, RBUP \u00d8st og S\u00f8r Willy-Tore M\u00f8rch, Universitetet i Troms\u00f8 Fagfeller Torbj\u00f8rn Moum, Universitetet i Oslo Inger Sandanger, Nordlandssykehuset Lars Wichstr\u00f8m, NTNU Simon \u00d8verland, HEMIL, Universitetet i Bergen\n\n\n6 Forord Det er med stolthet vi presenterer rapporten Bedre f\u00f8re var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Dette er f\u00f8rste gang vi f\u00e5r en samlet fremstilling av det vi vet og ikke vet om tiltak som vi tror kan fremme psykisk helse og forebygge psykiske plager og psykiske lidelser i Norge. Vi presenterer rapporten n\u00e5 fordi vi vet at debatten om norsk helsepolitikk i de n\u00e6rmeste \u00e5rene vil st\u00e5 i forebyggingens tegn. Det m\u00e5 bli en informert debatt. Vi vet at r\u00f8yking \u00f8ker sjansen for lungekreft. Vi vet at middelhavskosthold minsker sjansen for hjerteinfarkt. Vi vet at arbeidsledighet og mangel p\u00e5 venner \u00f8ker sjansen for depresjon. Og vi vet at ADHD \u00f8ker sjansen for atferdsforstyrrelser. Men det er ikke nok \u00e5 kjenne risikofaktorene for \u00e5 kunne forebygge. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vite hvordan vi skal gj\u00f8re det. Forebygging er et f\u00f8rende prinsipp i forslaget til ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Men skal vi satse p\u00e5 tiltak rettet mot enkeltmennesket, mot risikogrupper eller mot hele befolkningen? Det finnes mange velmente, forebyggende tiltak som ikke har \u00f8nsket effekt. Det finnes tiltak som kan v\u00e6re skadelige. For at de nye lovene - sammen med Samhandlingsreformen - skal bli en suksess, m\u00e5 vi vite hva som er de gode forebyggende tiltakene. I forslaget til samhandlingsreform foresl\u00e5r Regjeringen \u00e5 overf\u00f8re ressurser fra behandling til forebygging. Da m\u00e5 vi kunne dokumentere at de forebyggende tiltakene vi setter i verk virker. P\u00e5 behandlingssiden har vi gjort det i \u00e5revis. Det er slik kunnskapen om riktig behandling har \u00f8kt. Skal vi f\u00e5 til en forebyggingskultur, m\u00e5 vitenskapelige evalueringer bli en del av alle viktige satsinger. Tiltak som settes i verk lokalt, m\u00e5 legges opp slik at man kan l\u00e6re av erfaringene. Kommunene m\u00e5 f\u00e5 bistand til dette. Vi m\u00e5 evaluere b\u00e5de om tiltakene lar seg iverksette slik de skal (implementering), om de virker (effekt), om de l\u00f8nner seg (kostnad-nytte), og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). Noen tiltak passer p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, men ikke p\u00e5 andre. Noen virker, men l\u00f8nner seg ikke. Andre er folk forn\u00f8yd med selv om de ikke har noen effekt. Atter andre er l\u00f8nnsomme, men folk vil ikke ha dem. Skal vi f\u00e5 til en forebyggingskultur, m\u00e5 vi kanskje f\u00f8rst se utover helsevesenet. For i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunns\u00f8konomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, familieliv og livsstil v\u00e6re vel s\u00e5 virkningsfulle som tiltak i helsevesenet. Rapporten Bedre f\u00f8re var... er et skritt i denne retningen. Rapporten er ment som et referansedokument til bruk for sentrale og lokale helsemyndigheter, men ogs\u00e5 for statlige og kommunale myndigheter utenfor helsevesenet. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 politikere, media og befolkningen generelt vil ha glede av \u00e5 lese den. For \u00e5 gj\u00f8re rapporten mest mulig tilgjengelig for personer uten vitenskapelig bakgrunn, har vi fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5 vitenskapelige uttrykksformer der det er mulig. Det medf\u00f8rer at nyanseringer, forutsetninger og forbehold som forskere gjerne tillegger stor vekt har m\u00e5ttet vike. For at v\u00e5r fortolkning av forskningslitteraturen skal v\u00e6re synlig, er rapporten st\u00f8ttet av et referanseverk p\u00e5 mer enn 450 referanser. Mange fagfolk vil nok finne referanselisten vel s\u00e5 nyttig som teksten. 6 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n7 I tr\u00e5d med v\u00e5r politikk for \u00e5 kvalitetssikre v\u00e5re produkter har utkast til rapporten v\u00e6rt vurdert av to referansegrupper - en best\u00e5ende av brukere, en annen best\u00e5ende av forskere og av fagfeller utenfor Folkehelse instituttet. Vi takker referansegruppedeltakerne for alle innspill og kommentarer. Vi takker ogs\u00e5 alle \u00f8vrige fagpersoner som har gitt viktige innspill i arbeidet med \u00e5 kvalitetssikre rapporten. Helt s\u00e6rlig takker vi v\u00e5re eksterne fagfeller, professor Torbj\u00f8rn Moum, (Avdeling for atferdsfag, Universitetet i Oslo), overlege Inger Sandanger (Nordlandssykehuset), professor Lars Wichstr\u00f8m (Psykologisk institutt, NTNU), og post doc. Simon Nygaard \u00d8verland (HEMIL senteret, Universitetet i Bergen) for grundige fagfellebed\u00f8mminger av utkast til rapporten. Det er utfordrende \u00e5 gi en enkel fremstilling av et s\u00e5 bredt og faglig komplisert felt med s\u00e5 mange velbegrunnede og motstridende forskeroppfatninger. Dette har v\u00e6rt mulig takket v\u00e6re kollektiv innsats fra et stort antall mennesker, med sterkt engasjement og som har v\u00e6rt villige til \u00e5 ta diskusjonene. Derfor vil vi presisere at det endelige resultatet - innholdet i rapporten, de avveiinger og vurderinger som er foretatt og konklusjonene - st\u00e5r ene og alene for Nasjonalt folkehelseinstitutts regning. Vi har illustrert rapporten med sommerfugler. Det er ikke tilfeldig. Vi h\u00e5per at Bedre f\u00f8re var... kan bidra til en sommerfugleffekt ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forebygging av psykiske lidelser og f\u00f8re til endringer som gj\u00f8r en forskjell. Sammen med medarbeidere i Divisjon for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt \u00f8nsker jeg god lesing\\! Arne Holte Divisjonsdirekt\u00f8r Professor, dr. philos. Divisjon for psykisk helse Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 7\n\n, overlege Inger Sandanger (Nordlandssykehuset), professor Lars Wichstr\u00f8m\")\n\n8 Sammendrag Denne rapporten handler om hva vi gjennom helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak kan gj\u00f8re for \u00e5 bedre den psykiske helsen i befolkningen. Med psykisk helse mener vi b\u00e5de positiv psykisk helse, psykiske plager og diagnostiserbare psykiske lidelser. Forebygging av misbruk av alkohol og andre rusmidler er i liten grad ber\u00f8rt. Vi mener dette er et s\u00e5 omfattende og viktig felt med s\u00e5 mange egne utfordringer at det b\u00f8r behandles i en egen rapport. Rapporten henvender seg til statlige helsemyndigheter, andre statlige myndigheter, fylkeskommuner og fylkesmann og kommunene. Den vil ogs\u00e5 v\u00e6re av interesse for et bredere publikum av politikere, helsepersonell, fagfolk, engasjerte i de frivillige organisasjoner, samfunnsdebattanter og andre som er opptatt av psykisk helse og forebyggende arbeid. S\u00e5 langt mulig, har vi fors\u00f8kt \u00e5 bygge rapporten p\u00e5 forskningsbasert kunnskap. Vi har lagt vekt b\u00e5de p\u00e5 enkeltunders\u00f8kelser fra Norge og de andre nordiske landene og p\u00e5 litteraturoppsummeringer av forskningen internasjonalt. P\u00e5 mange omr\u00e5der foreligger det lite forskning om tiltak. N\u00e5r kunnskapsgrunnlaget har v\u00e6rt svakt, har vi som regel pekt p\u00e5 tiltak som b\u00f8r utvikles eller videreutvikles og evalueres vitenskapelig. N\u00e5r det foreligger sterke politiske f\u00f8ringer og eksisterende evidensgrunnlag ikke g\u00e5r p\u00e5 tvers av disse, har vi sluttet oss til disse tiltakene. Samtidig har vi markert at forslagene er basert p\u00e5 politiske f\u00f8ringer og at de ikke n\u00f8dvendig er underst\u00f8ttet av forskningsbasert kunnskap. Det er brukt fargekoder for \u00e5 informere om hva som er grunnlaget for forslagene. Vi skiller mellom forebygging og behandling. Med forebygging mener vi \u00e5 hindre at ny sykdom oppst\u00e5r. Med behandling mener vi tiltak som settes inn etter at sykdom har oppst\u00e5tt. Vi skiller i rapporten mellom universelle tiltak, selektive tiltak og indiserte tiltak. Inndelingen tar utgangspunkt i hvem tiltakene retter seg mot, befolkningen generelt, bestemte grupper, eller individer med bestemte kjennetegn (forh\u00f8yet risiko). Forebyggende tiltak kan noen ganger ogs\u00e5 omfatte behandling. For eksempel kan behandling av psykiske lidelser blant voksne forbedre barnas familiemilj\u00f8. Noen ganger kan vi ikke forebygge de psykiske lidelsene direkte. Men vi kan kanskje forebygge un\u00f8dige negative virkninger av lidelsene, for eksempel gjennom programmer som gj\u00f8r at mennesker med psykiske lidelser beholder jobben og fordelene det medf\u00f8rer. I rapporten peker vi p\u00e5 et viktig problem n\u00e5r en skal bygge tiltak p\u00e5 forskningsbasert kunnskap. De tiltakene som sannsynligvis har mest \u00e5 bety for befolkningens psykiske helse (for eksempel lav arbeidsledighet, en inkluderende skole, gode velferdsordninger) er de tiltakene som er vanskeligst \u00e5 evaluere. Aller enklest er det \u00e5 evaluere indiserte tiltak, siden en her ofte kan f\u00e5 til gode, randomiserte unders\u00f8kelser. Det kan f\u00f8re til at en med tiltak basert p\u00e5 god forskning mener tiltak som retter seg mot individer med forh\u00f8yet sykdomsrisiko fremfor samfunnsrettete tiltak. Det har vi fors\u00f8kt \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 ved \u00e5 peke p\u00e5 hva som er helsefremmende milj\u00f8er p\u00e5 ulike arenaer. De viktigste arenaene for \u00e5 fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser er utenfor helsetjenestene. Eksempler p\u00e5 dette er lokalsamfunnet, arbeidslivet, skolen og barnehagen. En viktig del av grunnlaget for det helsefremmende og forebyggende arbeidet er kunnskap om hva som virker inn p\u00e5 den psykiske helsen (helsedeterminanter). I rapporten skiller vi mellom risikofaktorer (som \u00f8ker risikoen for sykdom) og beskyttelsesfaktorer (som reduserer risikoen for sykdom). Beskyttelsesfaktorene beskytter ikke bare mot sykdom, de kan ogs\u00e5 gi trivsel og livskvalitet. 8 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n9 I rapportens kapittel 2 (hovedkapittelet) gjennomg\u00e5s forskning som viser hva som er gode og effektive tiltak p\u00e5 en rekke arenaer: i kommunen, i familien og oppvekstmilj\u00f8et, i skolen og p\u00e5 arbeidsplassen. Blant de gruppene som omtales er barn, ungdom, arbeidsledige, innvandrere (samt flyktninger og asyls\u00f8kere) og eldre. Hvert delkapittel munner ut i konkrete forslag om hva som b\u00f8r gj\u00f8res. Kapittelet inneholder 43 slike forslag til tiltak. Ytterlige 7 forslag om forskning, evaluering, rapportering og tilgang til gode data presenteres i det p\u00e5f\u00f8lgende kapittelet. Slike tiltak i kommuner og lokalmilj\u00f8 er en forutsetning for at Samhandlingsreformens intensjoner om forebygging skal kunne realiseres. For \u00e5 vite sikkert at tiltak virker etter hensikten og ikke har utilsiktede eller u\u00f8nskede virkninger - er det ikke tilstrekkelig \u00e5 bygge tiltakene p\u00e5 kunnskap bare om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Tiltakene m\u00e5 pr\u00f8ves ut og effektevalueres vitenskapelig. I kapittel 3 dr\u00f8fter vi hva vi mener med forskningsbaserte tiltak. Vi gir ogs\u00e5 en beskrivelse av utfordringer vi st\u00e5r overfor n\u00e5r vi skal gjennomf\u00f8re evalueringsunders\u00f8kelser. Vi anbefaler \u00e5 bruke et bredere omfang av vitenskapelige unders\u00f8kelsesopplegg n\u00e5r en skal vurdere effekt og l\u00f8nnsomhet av sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak. Til slutt presenteres noen helse\u00f8konomiske vurderinger. En oppsummering av de 50 tiltakene er presentert i kapittel 5. Her f\u00f8lger de 10 tiltakene som bygger p\u00e5 det mest solide evidensgrunnlaget eller vurderes som de viktigste: 1. H\u00f8y sysselsetting. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Mot dette er konjunkturpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken de viktigste grepene, samt tiltak som kan redusere sykefrav\u00e6r og uf\u00f8retrygding. 2. Helsefremmende skoler. En helsefremmende skole er kjennetegnet ved et milj\u00f8 hvor elevene ikke blir mobbet, hvor de er del av et fellesskap med jevnaldrende og hvor de opplever \u00e5 mestre skolearbeidet. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer har god effekt og anbefales gjennomf\u00f8rt fortl\u00f8pende i alle grunnskoler i Norge. 3. H\u00f8ykvalitetsbarnehager. Sm\u00e5barns psykiske helse formes av den daglige omgang de har med andre mennesker. Barnehager av h\u00f8y kvalitet har en rekke psykisk helsefremmende effekter for de fleste barn. Alle f\u00f8rskolebarn b\u00f8r ha tilbud om en lett tilgjengelig, \u00f8konomisk overkommelig barnehage av h\u00f8y kvalitet. 4. Forebyggende tiltak p\u00e5 eldresentre. Eldresentrene b\u00f8r videreutvikles p\u00e5 en slik m\u00e5te at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet og depresjon. Psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak blant eldre er et forskningssvakt omr\u00e5de av stor samfunnsmessig betydning. Det er behov for en egen utredning av hvilke universelle, selektive og indiserte tiltak som b\u00f8r utvikles og effektevalueres for eldre. 5. Hjemmebes\u00f8k til f\u00f8rskolebarn. Mishandling av barn er en sterk risikofaktor for senere psykiske problemer. Hjemmebes\u00f8ksprogrammer for \u00e5 identifisere barn som blir mishandlet og redusering av dette problemet b\u00f8r iverksettes i kommunene. Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 9\n\n\n\n10 6. Styrking av foreldreferdigheter. Mangelfulle foreldreferdigheter og s\u00e6rlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Programmer som styrker foreldreferdigheter b\u00f8r tilbys alle familier med f\u00f8rskolebarn. S\u00e6rlig viktig er det \u00e5 gjennomf\u00f8re programmer for \u00e5 identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger og familier der det er barn med funksjonshemminger eller begynnende symptomutvikling. 7. Arbeid med bistand. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. Det er ogs\u00e5 en risikofaktor for un\u00f8dige negative konsekvenser av \u00e5 leve med en psykisk lidelse. P\u00e5 individniv\u00e5 har programmer som Arbeid med bistand vist god effekt. Slike programmer b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelige i alle kommuner. 8. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon. St\u00f8ttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (f. eks. kurs i mestring av depresjon og internettbaserte programmer) kan b\u00e5de forebygge og redusere symptomer p\u00e5 depresjon. Slike grupper og programmer b\u00f8r v\u00e6re tilgjengelige i alle kommuner. Skoleprogrammer og bedriftsprogrammer mot angst og depresjon b\u00f8r videreutvikles og testes med utgangspunkt i de mest vellykkete nordiske programmene og gj\u00f8res tilgjengelige for skoler og arbeidsplasser. 9. Programmer for forebygging av s\u00f8vnproblemer. S\u00f8vnproblemer er kanskje landets mest utbredte og undervurderte folkehelseproblem og er ogs\u00e5 debutproblem ved de fleste psykiske lidelser. S\u00f8vnrestriksjon, stimuluskontroll, avslappingsteknikker og s\u00f8vnhygiene har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive teknikker ved behandling av s\u00f8vnproblemer. P\u00e5 grunnlag av dette b\u00f8r programmer for forebygging av s\u00f8vnproblemer utvikles og testes. 10. Sterk evalueringsforskning. Evaluering av forebyggende tiltak m\u00e5 v\u00e6re forskningsbasert og omfatte b\u00e5de iverksetting (implementering), virkning (effekt), l\u00f8nnsomhet (kostnad-nytte) og om folk vil ha dem (brukertilfredshet). I tillegg til \u00e5 styrke etablerte forskningsmilj\u00f8er er det behov for en nasjonal enhet for evalueringsforskning. Viktige oppgaver for en nasjonal enhet vil blant annet v\u00e6re \u00e5 bist\u00e5 kommuner og fylkeskommuner med uttesting av lovende tiltak, \u00e5 kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende tiltak, samt \u00e5 evaluere st\u00f8rre programmer. En slik enhet m\u00e5 samarbeide n\u00e6rt med andre forskningsmilj\u00f8er nasjonalt og internasjonalt. For \u00e5 styrke forskning om tiltak og virkemidler og for \u00e5 stimulere til samarbeid mellom forskningsmilj\u00f8ene, b\u00f8r det i tillegg etableres et nytt forskningsprogram i Norges forskningsr\u00e5d. 10 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n11 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 11\n\n\n\n12 12 Rapport 2010:6 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n13 Innledning Denne rapporten henvender seg spesielt til de statlige helsemyndighetene. V\u00e5r m\u00e5l er at rapporten skal kunne bidra til et mer systematisk, kunnskapsbasert og effektivt nasjonalt folkehelsearbeid. Vi henvender oss ogs\u00e5 til kommunene og andre statlige myndigheter utenfor helsevesenet. Disse r\u00e5r over et bredt spekter av tjenester innen helse, sosial, skole og oppvekst tjenester som alle er avgj\u00f8rende for folkehelsearbeidet. 1.1 Bakgrunn for rapporten Befolkningens helse blir i stor grad p\u00e5virket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll 1. I det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunns\u00f8konomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, familieliv og livsstil v\u00e6re vel s\u00e5 virkningsfulle som tiltak i helsevesenet. Et godt oppvekstmilj\u00f8 i familier med omsorgsfulle og kompetente foreldre fremmer barns psykiske helse. N\u00e5r familier har langvarige belastninger som rammer flere livsomr\u00e5der eller utsettes for mange negative livshendelser, reduseres barns tilgang til disse psykisk helsefremmende faktorene, og konsekvensene kan v\u00e6re langvarige. Barnehager av god kvalitet fremmer spr\u00e5kutvikling, l\u00e6ring, evnen til \u00e5 tenke (kognisjon) og trolig ogs\u00e5 evnen til \u00e5 omg\u00e5s andre. Kvalitetsbarnehager reduserer forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn fra ressursfattige og ressursrike milj\u00f8er. Synkende kvalitet p\u00e5 barnehagene eller redusert tilgang p\u00e5 gode barnehager vil svekke disse helsefremmende faktorene. Skolen gir utdanning og kompetanse, som igjen gir arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen gir ogs\u00e5 venner, fellesskap og f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet. Opplevelsen av \u00e5 mestre beskytter mot psykiske plager. En skole som preges av mobbing og som ikke tar vare p\u00e5 alle, svekker ogs\u00e5 barn og unges muligheter til en god psykisk helse. Arbeid gir opplevelse av mening, identitet, selvf\u00f8lelse, tilknytning og mestring for sv\u00e6rt mange mennesker. Alt dette er med p\u00e5 \u00e5 fremme psykisk helse. Taper man arbeidet, taper man ogs\u00e5 mange av disse helsefremmende faktorene. Nedgangstider kan skyve folk ut av arbeid, og de med marginal tilknytning til arbeidslivet rammes ofte f\u00f8rst. Mange av disse har ogs\u00e5 st\u00f8rre risiko for psykiske lidelser i utgangspunktet. Tap av arbeid kan slik gi \u00f8kt sykelighet som rammer sosialt skjevt. Flere tusen mennesker kommer hvert \u00e5r til Norge som asyls\u00f8kere og flyktninger, og mange f\u00e5r opphold. De fleste har utdannelse, er arbeidsomme og motiverte for \u00e5 f\u00e5 til et godt liv i et nytt hjemland. Likevel ender en relativt stor andel av minoritetsgruppene som uf\u00f8retrygdet. Vi vet at uf\u00f8retrygdede fra etniske minoritetsgrupper blir uf\u00f8retrygdet av akkurat de samme grunner som flertallsbefolkningen. Helse- og levek\u00e5rene etter at de kom til Norge er mer utslagsgivende enn deres etniske minoritetsbakgrunn, og n\u00e5r levek\u00e5rene blir for vanskelige, trues ogs\u00e5 den psykiske helsen. Et godt helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid m\u00e5 i stor grad kanskje i hovedsak - foreg\u00e5 p\u00e5 andre arenaer enn helseforvaltning og helsetjenester. Samtidig har helseforvaltningen og helsetjenestene et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i befolkningens helse, identifisere risikofaktorer, foresl\u00e5 tiltak, og samarbeide med andre instanser om tiltak som faller utenfor helsetjenestens ansvarsomr\u00e5de. Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Dette er tilfelle enten man m\u00e5ler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeids\u00e5r eller kostnader til uf\u00f8retrygd og sykefrav\u00e6r. Registrerte psykiske lidelser st\u00e5r for omkring en tredjedel av alle uf\u00f8repensjoner, med angst og depresjon som de viktigste \u00e5rsakene til arbeidsrelatert uf\u00f8rhet 2. Det skyldes at angst og depresjon ang\u00e5r sv\u00e6rt mange mennesker, ofte rammer i ung alder, har en tendens til \u00e5 v\u00e6re tilbakevendende og gjerne gir langvarig sykefrav\u00e6r, ofte med p\u00e5f\u00f8lgende arbeidsuf\u00f8rhet. Rusmiddelrelaterte lidelser og problemer er en av de store utfordringene innen det forebyggende arbeidet. De mest samfunnsbelastende av disse lidelsene er alkoholmisbruk, alkoholavhengighet og alkoholrela- Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 13\n\n\n\n14 terte skader. Fra 1993 til 2009 har det totale alkoholforbruket i befolkningen \u00f8kt med nesten 50 %. Til tross for utviklingen og de store forebyggingsutfordringene har vi likevel i liten grad omtalt disse i denne rapporten. Dette skyldes at forebygging av alkohol- og andre rusmiddelrelaterte lidelser og problemer krever tilpassede forebyggingsstrategier som i liten grad vil v\u00e6re sammenfallende med de metodene vi anbefaler for \u00e5 forebygge andre psykiske lidelser. Den viktigste forebyggingsstrategien er knyttet til \u00e5 redusere alkoholforbruket i befolkningen gjennom begrenset tilgjengelighet og h\u00f8ye priser. For \u00e5 lykkes med en slik strategi er vi avhengige av oppslutning om alkoholpolitikken og virkemidlene. Eksempler p\u00e5 slike virkemidler er \u00e5 begrense antall salgs- og skjenkesteder, samt \u00e5 begrense salgs- og skjenketidene. Andre tiltak er gjennom kartlegging og tidlig intervensjon i prim\u00e6rhelsetjenesten. S\u00f8vnvansker er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser, men kan ogs\u00e5 opptre alene uten annen psykisk forstyrrelse. S\u00f8vnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen og kanskje det mest oversette folkehelseproblemet i Norge. Unders\u00f8kelser fra en rekke land viser at n\u00e6rmere en tredjedel av befolkningen rapporterer ukentlige s\u00f8vnvansker 3. I polarn\u00e6re land som Norge varierer forekomsten med \u00e5rstider. De mange negative konsekvensene av kroniske s\u00f8vnvansker er godt dokumentert: Flere norske unders\u00f8kelser har vist at s\u00f8vnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for b\u00e5de langtidssykefrav\u00e6r og varig uf\u00f8retrygding 4-6. I tillegg vet vi at kroniske smertetilstander har n\u00e6r sammenheng med angst, depresjon, s\u00f8vnvansker og selvmord. I Norge har anslagsvis 30 prosent av alle voksne kroniske smerter. Muskel- og skjelettplager er den vanligste \u00e5rsaken, men en rekke andre lidelser kan ogs\u00e5 f\u00f8re til kronisk smerte. Forekomsten er h\u00f8yere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er ogs\u00e5 i langt st\u00f8rre grad enn menn sykemeldt og uf\u00f8re som en f\u00f8lge av kronisk smerte. Tall fra Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2005 tyder p\u00e5 at over halvparten av uf\u00f8rhetstilfellene i Norge er knyttet til kroniske smertelidelser. Forbruket av smertestillende legemidler har \u00f8kt sterkt i perioden , og mange av disse legemidlene er vanedannende. Psykiske lidelser kan i varierende grad forebygges. De mest utbredte, og for samfunnet klart mest kostnadskrevende psykiske lidelsene, er samtidig de lidelsene som er lettest og mest l\u00f8nnsomme \u00e5 forebygge. Dette gjelder s\u00e6rlig for depresjon og angstlidelser der flere forebyggende tiltak er dokumentert eller har vist lovende resultater. Disse lidelsene er hver for seg s\u00e5 utbredt, og belaster samfunnet i s\u00e5 stor grad, at selv en liten reduksjon i antall nye tilfeller i en av disse gruppene vil ha store positive konsekvenser for samfunnet: F\u00e6rre vil ber\u00f8res av disse lidelsene som pasient eller p\u00e5r\u00f8rende, og presset p\u00e5 helsetjenestene vil reduseres. N\u00e5r det gjelder s\u00f8vnvansker og smertelidelser har vi mindre dokumentert kunnskap om forebyggende tiltak og det er stort behov for tiltaksforskning. For de tyngste, men sjeldnere lidelsene som psykoser og bipolar lidelse, og de alvorligste personlighetsforstyrrelsene og utviklingsforstyrrelsene finnes det i dag lite eller ingen dokumentasjon av metoder til forebygging. Men vi kan forebygge mange tilleggsproblemer og negative konsekvenser som gj\u00f8r det un\u00f8dig komplisert b\u00e5de \u00e5 leve med og behandle disse lidelsene. Dette gj\u00f8res blant annet gjennom tilbudet Tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS), hvor hovedm\u00e5let er \u00e5 forkorte tiden det tar fra folk utvikler mulige psykosesymptomer til behandlingen starter. Tilbudet retter seg s\u00e6rlig mot unge mennesker og oppf\u00f8lgingsstudier har gitt positive resultater 7. B\u00e5de for de menneskene det ang\u00e5r og for samfunnet som helhet vil det v\u00e6re av stor betydning \u00e5 gjennomf\u00f8re et helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid som kan redusere forekomsten av de mest utbredte formene for psykiske lidelser, s\u00f8vnvansker og kroniske smerter. Det er ogs\u00e5 av stor betydning \u00e5 redusere tilleggsproblemer og un\u00f8dige negative konsekvenser av \u00e5 leve med de sykdommene som vi enda ikke har metoder til \u00e5 forebygge. De ulike deler av helsevesenet kan og skal jobbe med helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Skal en satsing p\u00e5 forebygging f\u00e5 stor effekt og l\u00f8nne seg, m\u00e5 imidlertid hovedinnsatsen rettes mot arenaer utenfor helsevesenet. Det m\u00e5 med andre ord legges en innsats inn der mennesker er f\u00f8r de har f\u00e5tt helseproblemer og p\u00e5 de arenaer de befinner seg n\u00e5r helseproblemene oppst\u00e5r. Dette er de samme arenaene vi m\u00e5 sikre fortsatt tilh\u00f8righet til under sykdom og i tiden etterp\u00e5 for \u00e5 komme tilbake til normal funksjon. 1.2 Form\u00e5let med rapporten Form\u00e5let med rapporten er \u00e5 gi en oversikt over kunnskapsstatus, programmer og tiltak knyttet til ulike arenaer for psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Norge. P\u00e5 grunnlag av oversikten vil vi gi anbefalinger knyttet til de ulike arenaene. Helsefremmende og sykdomsforebyggende programmer og tiltak er avhengig av kultur og organisering i det samfunn de skal iverksettes. Vi har derfor lagt s\u00e6rlig 14 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n15 vekt p\u00e5 norsk og nordisk forskning, som s\u00e5 er supplert med internasjonal forskning. Publisering i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter representerer en kvalitetssikring av forskningsvirksomheten. Som allment kvalitetskrav til evidens har vi lagt til grunn at unders\u00f8kelsene skal v\u00e6re publisert i internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Der slik forskning ikke foreligger, har vi benyttet rapporter med eller uten uavhengig fagfellevurdering. Krav til evidens ved evaluering av folkehelsetiltak byr generelt p\u00e5 store metodiske utfordringer. Dette gjelder spesielt i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5l om effekt, effektivitet og vurderinger av kostnad opp mot nytte av tiltaket. Vi har klassifisert anbefalingene i fire niv\u00e5 avhengig av hvilket evidensgrunnlag de er basert p\u00e5: Niv\u00e5 1 (merket lysebl\u00e5): gode studier med sterkt design som er publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering Niv\u00e5 2 (merket lysegr\u00f8nn): studier med mindre sterk design, men som er publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering Niv\u00e5 3 (merket rosa): ingen eller svak vitenskapelig evidens foreligger, men tiltaket anses som viktig ut fra faglig skj\u00f8nn Niv\u00e5 4 (merket lys gul): tiltaket anses som helsepolitisk viktig, men er ikke basert p\u00e5 forskning Vi anbefaler utpr\u00f8ving av tiltak ogs\u00e5 p\u00e5 en rekke omr\u00e5der hvor det ikke foreligger tilstrekkelig evidens. Disse anbefalingene bygger p\u00e5 erfaringer, faglig skj\u00f8nn og omr\u00e5der vi har vurdert som s\u00e6rlig viktige selv om evidensen forel\u00f8pig er svak. Form\u00e5let med dette er \u00e5 peke p\u00e5 omr\u00e5der og arenaer hvor forebyggingspotensialet kan v\u00e6re stort, men hvor vi forel\u00f8pig vet for lite om effekten og l\u00f8nnsomheten av de tiltak som kan iverksettes. I Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) vises det til flere forebyggingstiltak for \u00e5 redusere bruken av rusmidler og hvordan kompetansen p\u00e5 feltet og tjenestetilbudet til rusmisbrukere kan styrkes. For \u00e5 m\u00f8te utfordringene om forebygging av rusrelaterte lidelser er det behov for en egen gjennomgang p\u00e5 dette omr\u00e5det. En slik gjennomgang b\u00f8r utf\u00f8res etter at Opptrappingsplanen for rusfeltet er avsluttet. 1.3 Forebygging, psykiske plager og lidelser: Definisjoner og begreper Psykisk helse Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som en tilstand av velv\u00e6re der individet kan realisere sine muligheter, kan h\u00e5ndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra overfor andre og i samfunnet. Dette omfatter utvikling av b\u00e5de f\u00f8lelser, tanker, atferd og sosiale evner, samt evne til selvstendighet, tilknytning, fleksibilitet og vitalitet 8. Psykisk helse er avgj\u00f8rende for livskvalitet, mellommenneskelige forhold og produktivitet og langt mer enn frav\u00e6r av sykdom 8. Psykiske plager Betegnelsen psykiske plager brukes i denne rapporten om plager som kan gi h\u00f8y symptombelastning, men ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 h\u00f8y at de kan karakteriseres med diagnose. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til \u00e5 identifisere risikogrupper og til \u00e5 beregne m\u00e5ltall for forebyggende tiltak. Mange vil oppleve \u00e5 ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose 8. Hyppigheten av betydelige psykiske plager er definert ved at man sk\u00e5rer over et visst niv\u00e5 p\u00e5 en symptomskala 9. Psykiske lidelser Betegnelsen psykiske lidelser benyttes n\u00e5r symptombelastningen er s\u00e5 stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som for eksempel depresjon, ADHD, schizofreni eller bipolar lidelse. I forskning registreres de psykiske lidelsene som oftest gjennom strukturerte kliniske intervjuer og det benyttes bestemte diagnosekriterier som for eksempel Internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD fra WHO 10,11 eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM, som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen 12. Statistikk over forekomsten av psykiske lidelser kan brukes til \u00e5 beregne behandlingsbehov. Helsedeterminanter Faktorer som virker inn p\u00e5 helsen, enten ved \u00e5 \u00f8ke (risikofaktorer) eller redusere (beskyttende faktorer) forekomsten av sykdom og plager, kaller vi helsedeterminanter. Helsedeterminantene deler vi ofte inn i de som er knyttet til individet, og de som er knyttet til milj\u00f8et. De individuelle helsedeterminantene omfatter b\u00e5de arvelige og milj\u00f8bestemte faktorer som personlighet, intelligens, fysisk helse og funksjonshemming, fysisk aktivitet og bruk av rusmidler. Determinantene i milj\u00f8et omfatter gjerne generelle levek\u00e5r, sosiale og \u00f8konomiske forhold, eksponering for rusmidler, status og mellommenneskelige forhold i samliv, familie, skole Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 15\n\n\n\n16 og arbeid. Milj\u00f8faktorene omtales ofte ved begreper som sosial st\u00f8tte, integrering, inkludering og diskriminering. Langvarige belastninger, alvorlige livshendelser og ekstreme p\u00e5kjenninger knyttet til krig, vold, og seksuelle overgrep er andre eksempler p\u00e5 milj\u00f8faktorer. Ofte vil det v\u00e6re samspillet mellom individuelle og milj\u00f8relaterte determinanter som har betydning for den psykiske helsen 8. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og folkehelsearbeid I det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet tar man utgangspunkt i helsedeterminantene, og pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5virke disse. N\u00e5r man betegner en intervensjon som helsefremmende, er m\u00e5let for intervensjonen \u00e5 bedre den psykiske helsen ved for eksempel \u00e5 \u00f8ke graden av velv\u00e6re, selvbilde, optimisme, positiv atferd, mestring og evne til \u00e5 takle motgang og belastninger i livet. Helsefremmende tiltak kan ogs\u00e5 dreie seg om \u00e5 tilrettelegge st\u00f8ttende faktorer i det sosiale milj\u00f8et slik at resultatet blir \u00f8kt livskvalitet og trivsel. Det sykdomsforebyggende arbeidet har som m\u00e5l \u00e5 forebygge sykdom ved \u00e5 redusere niv\u00e5et av kjente risikofaktorer hos personen selv og i milj\u00f8et. Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 dele inn det sykdomsforebyggende arbeidet i henhold til forl\u00f8p: som hhv prim\u00e6rforbyggende, sekund\u00e6rforebyggende og terti\u00e6rforebyggende arbeid. P\u00e5 midten av 1990-tallet ble det foretatt en ny gjennomgang av klassifikasjonene i det forebyggende arbeidet og man introduserte da tre nye begreper i henhold til m\u00e5lgruppe: universell, selektiv og indikativ forebygging. Vi vil benytte disse forebyggingsbegrepene videre i denne rapporten. Befolkningsrettet (universell) forebygging er tiltak rettet mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper uten at en har identifisert individer eller grupper med forh\u00f8yet risiko. Tiltakene som gjennomf\u00f8res kan i prinsippet komme alle i den aktuelle befolkningen eller befolkningsgruppen til gode. Befolkningsrettete tiltak har gjerne sm\u00e5 effekter p\u00e5 den enkelte, men siden tiltakene n\u00e5r mange mennesker er effekten gjerne stor for samfunnet. Grupperettet (selektiv) forebygging er tiltak som rettes mot grupper med kjent og forh\u00f8yet risiko for \u00e5 utvikle sykdom. Risiko kan vurderes p\u00e5 grunnlag av b\u00e5de milj\u00f8baserte og individbaserte helsedeterminanter. Grupperettete tiltak kan ha god effekt p\u00e5 den enkelte og gruppen, men noe mindre effekt for forekomsten i hele samfunnet, avhengig av hvor store risikogruppene er. Individrettet (indikativ) forebygging er tiltak rettet mot individer med h\u00f8y sykdomsrisiko eller h\u00f8yt symptomniv\u00e5. Eksempelvis kan dette v\u00e6re individer som har symptomer p\u00e5 depresjon eller andre lidelser, men som ikke m\u00f8ter kriteriene for en mer alvorlig diagnose. Individrettet forebygging er n\u00e6rt beslektet med begrepet sekund\u00e6rforebygging. Individrettede tiltak har i mange tilfeller sv\u00e6rt god effekt for den enkelte, men er av mindre betydning for folkehelsen, siden det kun er de som har h\u00f8y risiko eller er i ferd med \u00e5 bli syke som f\u00e5r tiltaket. I faglitteraturen betegnes disse tiltakene som henholdsvis universelle, selektive og indiserte. Da begrepene ble lansert, omfattet de bare det sykdomsforebyggende arbeidet 13,14. Tiltak kan likevel godt virke helsefremmende uansett hvilken kategori de faller inn under 15. Forebygging versus behandling: Den nye begrepsbruken gj\u00f8r det enklere \u00e5 skille mellom forebygging og behandling. Forebygging er alle tiltak vi setter i verk f\u00f8r diagnostiserbar sykdom eller klinisk h\u00f8yt symptomniv\u00e5 har oppst\u00e5tt. Behandling er alt vi setter i verk etter at diagnostiserbar sykdom eller klinisk h\u00f8yt symptomniv\u00e5 har oppst\u00e5tt. Et tiltak virker forebyggende dersom det over tid bidrar til \u00e5 redusere antall nye sykdomstilfeller (insidensen) eller antall nye personer med klinisk h\u00f8yt symptomniv\u00e5. Et tiltak har en behandlingseffekt dersom det bidrar til \u00e5 redusere antallet som allerede er blitt syke eller allerede har f\u00e5tt et klinisk h\u00f8yt symptomniv\u00e5. Tilbakefallsbehandling, ettervern og rehabilitering er tiltak som fortsetter ogs\u00e5 etter at den akutte sykdommen er over. Ettersom dette er tiltak som igangsettes som del av behandlingen etter at vedkommende ble syk, vil dette vanligvis bli betraktet p\u00e5 linje med behandling, og ikke som forebygging. Noen ganger kan et tiltak virke behandlende for noen og samtidig forebyggende for andre. For eksempel kan behandling av depresjon eller alkoholmisbruk hos m\u00f8dre under svangerskapet v\u00e6re god behandling for mor, samtidig som det virker forebyggende mot skader p\u00e5 fosteret og bidrar til et psykisk helsefremmende milj\u00f8 fra barnet blir f\u00f8dt. Figur 1 gir en oversikt over inndelingen av ulike former for behandling og forebygging: 16 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n17 Figur 1: Forebygging og behandling i intervensjoner for mental helse 14 Gjengitt med tillatelse fra (National Academies Press) (2010) ved the National Academy of Sciences, Courtesy of the National Academies Press, Washington, D.C. 1.4 Konsekvenser av psykiske plager og sykdommer Psykiske plager og lidelser kan medf\u00f8re en betydelig redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet. Psykiske lidelser utgj\u00f8r i alle OECDlandene en stadig st\u00f8rre andel av all sykemelding og uf\u00f8retrygding. H\u00f8yt sykefrav\u00e6r blant personer med psykiske lidelser er ogs\u00e5 dokumentert i flere internasjonale studier 16,17. Nesten hver tredje person som er uf\u00f8retrygdet her i landet er det pga. psykiske lidelser 18. Depresjoner og lettere angstlidelser er de vanligste psykiske lidelsene blant personer i arbeids livet 19. Forekomsten av disse lidelsene som \u00e5rsak til sykemelding og trygd ser ut til \u00e5 \u00f8ke 19,20. I 2006 hadde 23 prosent av personer som deltok p\u00e5 tiltak i NAV-regi i forbindelse med variabel eller redusert arbeids evne psykiske lidelser 21. Ledighetsraten blant personer med psykiske lidelser er h\u00f8y De som arbeider og har en psykisk lidelse er ofte undersysselsatt 26. I 2009 var det over personer som mottok uf\u00f8reytelser, inkludert tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad 27. Blant de som mottok uf\u00f8reytelser var det i % som hadde en diagnostisert psykisk lidelse, psykisk utviklingshemming unntatt. En stor gruppe sysselsatte er ogs\u00e5 til enhver tid sykemeldt og dette gjaldt n\u00e6r personer per 30. juni Depressiv tilstand st\u00e5r for den st\u00f8rste andelen av de tapte \u00e5rsverkene og mange tapte \u00e5rsverk er knyttet til akutt stress og psykiske symptomer. Uf\u00f8retrygd for psykiske lidelser innvilges i gjennomsnitt ved 46 \u00e5rs alder, mot 55 \u00e5r ved muskel- og skjelettlidelser og 53 \u00e5r ved andre lidelser. Psykiske lidelser for\u00e5rsaker derfor flere tapte arbeids\u00e5r enn noen annen diagnosegruppe 28. Det er videre dokumentert at depresjoner henger sammen med \u00f8kt d\u00f8delighet Depresjon \u00f8ker ogs\u00e5 d\u00f8deligheten for kroppslige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. \u00c5rsakssammenhengen er sammensatt og omfatter blant annet helserelatert atferd 35. De \u00f8konomiske kostnadene som kommer i tillegg til de menneskelige kostnadene knyttet til psykiske lidelser er betydelige, b\u00e5de for personene det gjelder gjennom svekket inntektsgrunnlag, Folketrygden i form av sykepenger og uf\u00f8repensjon, og for arbeidsgivere. I tillegg kommer arbeids ledighetstrygd og tidlig avgang fra arbeidslivet. Det er ingen som har beregnet kost nadene ved psykisk uhelse i Norge. Nasjo nalt folkehelseinstitutt har gjort et grovt anslag basert p\u00e5 beregninger gjort i England (The Sainsbury Centre for Mental Health 2003). Folkehelseinstituttets anslag at de samlede samfunns\u00f8konomiske kost nadene for psykiske lidelser i Norge bel\u00f8per seg til omkring mrd \u00e5rlig. Bel\u00f8pet omfatter tapt arbeidsfortjeneste, sykepenger, trygdeutgifter, sosiale ytelser og behandlingskostnader. Anslagsvis halvparten av kostnadene skyldes angst og depresjon. Det er grunn til \u00e5 anta at psykiske lidelser undervurderes som \u00e5rsak til uf\u00f8retrygding og at psykiske lidelser underrapporteres i trygdeerkl\u00e6ringer 36. Flere studier viser at psykiske lidelser i mange tilfeller ikke Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 17\n\n\n\n18 oppdages i allmennpraksis 37. Angst og depresjon er ikke bare selvstendige risikofaktorer for uf\u00f8retrygd, men ogs\u00e5 for uf\u00f8retrygd som er innvilget for andre diagnoser enn psykiske lidelser 38,39. S\u00f8vnvansker \u00f8ker ogs\u00e5 sannsynligheten for uf\u00f8retrygd, men blir normalt ikke brukt som diagnose i trygdeerkl\u00e6ringer 40,41. En betydelig andel som innvilges uf\u00f8retrygd for psykiske lidelser sier at de aldri har v\u00e6rt i behandling for slike 42. Sannsynligvis vil bedre diagnostisering og behandling i prim\u00e6rhelsetjenesten virke forebyggende p\u00e5 senere uf\u00f8retrygding Helsedeterminanter: beskyttelses- og risikofaktorer Psykiske lidelser og plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og milj\u00f8messige faktorer. Kunnskapen om de eksakte \u00e5rsakene er fortsatt mangelfull. Dette henger delvis sammen med at det sjelden er spesifikke sammenhenger mellom risikoforhold og type lidelse. Mange forskjellige risikofaktorer bidrar til utviklingen av en enkelt lidelse, samtidig som \u00e9n og samme risikofaktor kan f\u00f8re til utvikling av mange ulike lidelser. Innsats for \u00e5 fjerne en risikofaktor vil derfor kunne forebygge utvikling av flere typer psykiske lidelser samtidig. Som motvekt til risikofaktorer, p\u00e5virkes helsen ogs\u00e5 av faktorer som fremmer god psykisk helse og faktorer som beskytter individer mot \u00e5 utvikle lidelser i perioder med store belastninger. Grovt sett kan en si at helse er resultatet av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i milj\u00f8et. Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer p\u00e5 ulike sosiale niv\u00e5er Det finnes beskyttelses- og risikofaktorer p\u00e5 ulike sosiale niv\u00e5er. Avhengig av \u00e5rsaksforhold, kan de milj\u00f8relaterte faktorene inndeles etter f\u00f8lgende niv\u00e5er: 1) samfunn, 2) n\u00e6rmilj\u00f8, bomilj\u00f8, barnehage, skole og arbeidsmilj\u00f8, 3) familie og gruppe/ sosialt nettverk. Tabell 1: Eksempler p\u00e5 beskyttelses- og risikofaktorer p\u00e5 ulike sosiale niv\u00e5er BESKYTTELSESFAKTORER OG RISIKOFAKTORER Niv\u00e5 Beskyttelsesfaktorer Risikofaktorer Samfunn Sosial kapital (samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial st\u00f8tte og samhold) Sosial ulikhet Ikke fullf\u00f8rt skolegang Arbeidsledighet Milj\u00f8relaterte Faktorer Lokalsamfunn N\u00e6rmilj\u00f8 Bomilj\u00f8 Arbeidsmilj\u00f8 Barnehage Sosial integrasjon Mulighet til utfoldelse, bruk av egne evner og kontroll over egen livssituasjon Marginalisering og d\u00e5rlig integrering av innvandrere og flyktninger Ressursfattige lokalsamfunn med lite sosial samhandling Bomilj\u00f8er med ustabil befolkning og liten grad av sosial integrasjon Mobbing og andre forhold som \u00f8ker sosial isolasjon og marginalisering Skole D\u00e5rlig l\u00e6ringsmilj\u00f8 i barnehage og skole Belastende arbeidsmilj\u00f8 Gruppe, sosialt nettverk/ familie, venner, naboer og andre relasjoner Sosial st\u00f8tte Aktivisering Sosial isolasjon, lite st\u00f8ttende sosialt nettverk Kroniske belastninger og negative livshendelser, konflikter Overgrep, mishandling Individrelaterte faktorer Individuelle mestringsressurser Positive temperamentstrekk Lav selvf\u00f8lelse, manglende opplevelse av kontroll over egen livssituasjon og manglende evne til mestring S\u00e5rbar personlighet Helsefarlig livsstil Somatisk sykdom og medf\u00f8dte funksjonshemminger 18 Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet\n\n\n\n19 De milj\u00f8relaterte risikofaktorene er som oftest ikke direkte \u00e5rsak til psykiske plager og lidelser, men bidrar til en viss \u00f8kning av risiko, og kan sammen med individrelaterte faktorer f\u00f8re til psykiske lidelser. Det er likevel p\u00e5kjenninger som kan v\u00e6re av en slik karakter, intensitet og omfang at de vil f\u00f8re til psykiske plager eller lidelser uten at det beh\u00f8ver \u00e5 foreligge individuell s\u00e5rbarhet. Lav sosio\u00f8konomisk status vil for eksempel f\u00f8rst f\u00e5 en negativ virkning p\u00e5 den psykiske helsen hvis dette f\u00f8rer til opplevelse av maktesl\u00f8shet og manglende evne til \u00e5 mestre livsbelastninger. Her vil ulike beskyttelsesog belastningsfaktorer inng\u00e5 i et komplekst samspill. Hvilket sosialt niv\u00e5 faktorene tilh\u00f8rer, vil imidlertid v\u00e6re bestemmende for hvilke instanser som skal v\u00e6re ansvarlig for det forebyggende arbeid, og for hvilke strategier som kan anvendes. Bortsett fra enkelte individrettede tiltak, vil ansvaret for de fleste forebyggende tiltak som regel ligge utenfor helsevesenet. I det f\u00f8lgende presenterer vi f\u00f8rst dagens kunnskap om forklaringsfaktorer som er knyttet til utvikling av psykiske lidelser hos barn og unge. Barn har mindre muligheter til \u00e5 p\u00e5virke sine rammebetingelser enn det voksne har. Deres oppvekstmilj\u00f8 vil v\u00e6re preget av foreldrenes sosio\u00f8konomiske forhold og deres sosiale ressurser og livsstil. Mye av virkningen av samfunnsforhold og levek\u00e5r p\u00e5 barns psykiske helse g\u00e5r via den virkningen de samme faktorene har p\u00e5 foreldrene 44. I delen om barn og unge begrenser vi oss derfor til milj\u00f8faktorer i familie, barnehage og skole. I tillegg ber\u00f8rer vi individfaktorer som temperament og medf\u00f8dt funksjonssvikt Barn og unge Risikofaktorer i milj\u00f8et De aller fleste barn og unge med h\u00f8yt symptomniv\u00e5 anslagsvis % av dem som har betydelige plager kommer fra vanlige familier. Med vanlige familier menes familier med tilstrekkelige sosiale ressurser, som er relativt velfungerende og ikke har spesielle kjennetegn p\u00e5 risiko. I slike vanlige familier er det ogs\u00e5 normalt \u00e5 ha perioder med belastninger og stress. Samtidig er det godt dokumentert at sannsynligheten for at barn og unge utvikler symptomer \u00f8ker i perioder n\u00e5r: Foreldrene har mange symptomer p\u00e5 psykiske lidelser som depresjon og angst Forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller foreldreferdighetene mangelfulle 48. Familien utsettes for mange belastninger eller negative livshendelser, samt lite sosial st\u00f8tte 49,50. Selv om mange har plager som g\u00e5r over, vil om lag en fjerdepart av barna som har betydelige psykiske plager i sm\u00e5barnsalderen ha symptomer som varer i mange \u00e5r, nedsetter funksjonsevnen betydelig, og gir store plager. Risikoen for mer dyptgripende og varige psykiske lidelser \u00f8ker n\u00e5r belastningene blir store, rammer flere omr\u00e5der i livet eller varer over lang tid. Under slike forhold kan en snakke om barn i h\u00f8yrisikogrupper for \u00e5 utvikle omfattende psykiske lidelser. Noen av de viktigste risikomark\u00f8rene er: Foreldre som selv har psykiske lidelser som varer over tid 51 Foreldre som er rusmisbrukere eller voldelige 52 Familien, eller barna selv, har kommet til landet som flyktninger og har opplevd traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner i hjemlandet 53 Barn som er marginaliserte eller sosialt isolerte, d\u00e5rlig integrert i nabolaget eller blir mobbet p\u00e5 skolen 54,55 Barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt 56,57 Disse kjennetegnene er ofte men ikke alltid - knyttet til oppvekst i familier hvor foreldrene har lite utdanning, lav inntekt og usikker tilknytning til arbeidslivet. Litt avhengig av hvor en legger lavinntektsgrensen (tidligere omtalt som fattigdomsgrensen), bodde 9.6 % av alle barn under 18 \u00e5r i Norge i 2008 i husholdninger som etter EUs definisjon er fattige 58. Her benyttes lavinntektsgrense som 60 % av medianinntekten. Dersom en bruker 50 % som grense, vil 5 % leve i lavinntektsfamilier. Noen barn og unge lever under s\u00e5 belastende oppvekstk\u00e5r og knapphet p\u00e5 sosiale og materielle ressurser at vi allerede f\u00f8r f\u00f8dselen vet at de har \u00f8kt sannsynlighet for \u00e5 utvikle emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser. Selv om folkehelsen i Norge totalt sett stadig bedrer seg, \u00f8ker forskjellene i sykdom og helsesvikt mellom sosiale grupper 59. Denne utviklingen kan synes paradoksal eller motsetningsfylt. Forklaringen kan v\u00e6re at helsetilstanden er blitt bedre hos de fleste som har betalt arbeid, mens helseplagene har \u00f8kt i mindre undergrupper der uf\u00f8repensjonering og problemer som fedme, selvskading og alkoholmisbruk \u00f8ker. En \u00e5rsak til en slik polarisering kan v\u00e6re at familier som er vanskeligstilte \u00f8konomisk og sosialt i mindre grad klarer \u00e5 benytte velferdsgoder som gratis utdanning og kulturtilbud som i prinsippet er tilgjengelig for alle 60. Dette kan bidra til at barn fra vanskeligstilte familier er dobbelt utsatte fra tidlig alder 61. \u00d8kte sosiale forskjeller kan ogs\u00e5 skyldes at en ser p\u00e5 gjennomsnittsforskjeller mellom grupper som er blitt mer eller mindre selektert. Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cecc2d5b-9ea5-4a68-8981-5795720547f5"} +{"url": "http://docplayer.me/841552-Mulighetsstudie-1-blaker-ny-barnehage-og-skolestruktur-rapport-fra-prosjektgruppen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:59Z", "text": "\n\n5 2. Prosjektgjennomf\u00f8ring og organisering Prosjektgruppen har god kunnskap innenfor skole, barnehage og eiendom. Dette har vi spilt p\u00e5 i v\u00e5rt arbeid med \u00e5 besvare mandatet. Prosjektgruppen rapporter til styringsgruppa som er prosjektgruppens oppdragsgiver. Styringsgruppen har utarbeidet mandatet til prosjektgruppen. Alle referater fra prosjektgruppen er sendt til styringsgruppen. Konkrete problemstillinger som har dukket opp, er avklart underveis med styringsgruppen. Rune, Gro og Torunn har spesielt sett p\u00e5 den delen av prosjektet som omfatter skole og de utfordringer som ligger innen skolefeltet. Bodil har v\u00e6rt igjennom en tidligere erfaring n\u00e5r det gjelder utvidelse av Blaker Barnehage. Det man ser er at behovene til barnehagen i stor grad er uforandret n\u00e5r det gjelder barnehagens fremtidige behov. Vi har arbeidet mye med romprogram for \u00e5 finne arealbehov for de forskjellige alternativene. Videre har vi v\u00e6rt p\u00e5 befaringer for \u00e5 se og l\u00e6re av andre kommuner som har bygd oppvekstsentre. En viktig del av arbeidet v\u00e5rt har v\u00e6rt \u00e5 se fremover n\u00e5r det gjelder demografi. Vi har sett p\u00e5 hvor mange barn som kommer i denne barnehage- og skolekretsen fremover. Det er helt klar et kapasitetsproblem n\u00e5r det gjelder barnehagedekning i denne delen av S\u00f8rum. Dette belyses n\u00e6rmere i denne rapporten. Vi har hatt en god tone innad i prosjektgruppen og et godt l\u00e6rerikt samarbeid hvor vi har sett de forskjellige behovene som hver enkelt av oss representerer. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 4 av 15\n\n\n\n\n6 3. Demografi Her har vi lagt ved nyeste tilgjengelige befolkningsprognose for skolekretsene. Denne viser at antall barn i b\u00e5de barnehage og skolealder er stabilt med en liten \u00f8kning fra n\u00e5. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 5 av 15\n\n\n\n7 4. Fordeler og ulemper med oppvekstsenter Innledning Prosjektgruppen var i november 2011 p\u00e5 befaring p\u00e5 Varde\u00e5sen n\u00e6rmilj\u00f8senter i Skedsmo og p\u00e5 Sundvollen oppvekstsenter i Hole kommune. Varde\u00e5sen best\u00e5r av barnehage, skole og SFO. Barnehagen har 4 avdelinger med 68 barn, og skole/sfo har 135 elever fra trinn. I tillegg huser n\u00e6rmilj\u00f8senteret et barnebibliotek. Kultursektoren driver fritidsklubb for 3. og 4. trinn i samarbeid med foreldrene p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8senteret. Varde\u00e5sen er organisert under felles ledelse med rektor som \u00f8verste leder. I tillegg er det tre seksjonsledere som har ansvar for hver sin tjeneste: barnehage, skole og SFO. Det er 20 ansatte. Sundvollen oppvekstsenter best\u00e5r av barnehage, skole og sfo med i alt 230 barn. Barnehagen har 3 avdelinger med ca 60 barn, Skolen har 175 elever fra tinn. Oppvekstsenteret er bygget i to trinn. Rektor er leder for oppvekstsenteret. I tillegg best\u00e5r ledergruppa av barnehageleder, leder av sfo og inspekt\u00f8r. Det er 36 ansatte. Barnefokus: Erfaringene viser at overgangen fra barnehage til skole fungerer sv\u00e6rt godt for barna. De blir fort trygge og kommer raskt i gang med l\u00e6ring. Dette gjelder ogs\u00e5 for de barna som kommer fra andre barnehager i kommunen. I samfunnet v\u00e5rt i dag legges det opp til \u00e5 sikre et helhetlig l\u00e6ringsl\u00f8p fra barnehage og opp til skole. Det kan lett bli ivaretatt p\u00e5 et oppvekstsenter med felles ledelse som bygger p\u00e5 samme pedagogiske plattform. Imidlertid er det viktig at skole, sfo og barnehage f\u00e5r ivareta sin egenart og er representert i oppvekstsenterets ledelse. I et oppvekstsenter vil det v\u00e6re et utvidet aldersspekter som alle barn kan nyte godt av innenfor en trygg og god ramme. For \u00e5 f\u00e5 til en god samhandling p\u00e5 tvers er det viktig at byggets utforming muliggj\u00f8r dette i en travel hverdag med sm\u00e5 og store barn. Dette medf\u00f8rer at barnehagebarn kommer tettere p\u00e5 en vanlig skolehverdag og blir kjent med st\u00f8rre barn og l\u00e6rere. P\u00e5 samme m\u00e5te kan opphold i barnehagen bli mer tilgjengelig og naturlig ogs\u00e5 for skolebarn og legge til rette for lek og l\u00e6ring. Mange skoler og barnehager har i dag ordninger hvor skolebarn leser for f\u00f8rskolebarn. Slike ordninger vil lettere kunne bli gjennomf\u00f8rt ved samlokalisering. Det kan i seg selv bidra positivt i et skolemilj\u00f8 \u00e5 ha mindre barn \u00e5 vise omsorg for, b\u00e5de ute og inne. Et stort fortrinn for barn i f\u00f8rskolealder er at de ved samlokalisering med skole, f\u00e5r tilgang til skolens fasiliteter. Det er spesialrom og utstyr som normalt ikke finnes i en barnehage; datarom, fysikkrom, kunst og h\u00e5ndverk, gymsal med mer. Dette vil bidra til at barna f\u00e5r st\u00f8rre variasjon i tilbudet og dermed legge til rette for utvikling p\u00e5 flere omr\u00e5der. Oppf\u00f8lging av barn med spesielle behov fra barnehage til skole vil bedres da informasjon f\u00f8lger barnet uten hindringer. Dette gjelder ogs\u00e5 samarbeidet med foreldrene. Imidlertid kan det ogs\u00e5 v\u00e6re noen ganger hvor foreldre kan \u00f8nske \u00e5 starte med blanke ark. Personalfokus: Ved \u00e5 etablere oppvekstsenter sl\u00e5s flere enheter sammen og skaper st\u00f8rre personalgrupper som gj\u00f8r organisasjonen mer robust og mangfoldig. Her vil flere profesjoner bli samlokalisert og bidra til st\u00f8rre helhetsforst\u00e5else gjennom erfaringsutveksling og felles kompetansetiltak. For at dette skal lykkes, ligger n\u00f8kkelen i den bygningsmessige utformingen med felles m\u00f8teplasser for \u00e5 sikre samhandling i hverdagen. Uansett organisering er det viktig at grunnbemanningen er tilknyttet sin tjeneste. Det er ogs\u00e5 ulike kompetansekrav for personalet i barnehage og personalet i skole. I skoleverket er det allerede en god innarbeidet ordning med at ansatte kan jobbe b\u00e5de i SFO og skole. N\u00e5r det gjelder annen type bemanning, kan det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til felles bruk av kompetanse. Det kan for eksempel v\u00e6re ansatte som er knyttet til barn med spesielle behov. Det kan v\u00e6re positivt for rekruttering av fagpersoner at en arbeidsplass har et st\u00f8rre mangfold. Ledelsesfokus: Et oppvekstsenter m\u00e5 ha felles ledelse med god lederstruktur og ha tilstrekkelige lederressurser. Det er viktig \u00e5 ha en felles leder som sikrer helheten b\u00e5de innad og utad. Ulike modeller for ledelse m\u00e5 vurderes. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 6 av 15\n\n\n\n9 5. Dagens situasjon for Blaker, Fjuk og Haugtun Dagens situasjon ved Blaker barnehage: Barnehagen ble bygget og tatt i bruk i august Blaker barnehage er en basebarnehage som er godkjent for 3600% plass. Antall barn varierer i forhold til alder og oppholdsprosent. Pr i dag er det 36 barn i barnehagen, og 9 ansatte. Barnehagen har ingen sm\u00e5barnsavdeling, og stellerommet er ikke lagt til rette for sm\u00e5barn. Kj\u00f8kkenl\u00f8sningen, leke- og aktivitetsrommene er sm\u00e5. Arbeidsplasser for personalet er mangelfulle. Barnehagen har et flott uteomr\u00e5det med sykkelbane og gode lekemuligheter. Videre er det fin plen med tr\u00e6r som gir skygge p\u00e5 en varm sommerdag. Dagens situasjon ved Fjuk skole: Den eldste delen av skolen ble bygd i 1972, med p\u00e5bygg ferdigstilt i mars Pr dags dato er det 122 elever fordelt p\u00e5 7 trinn med en klasse pr trinn. Det er totalt 17 ansatte p\u00e5 skole og SFO. Skolen har kapasitet til omtrent 150 elever med dagens bygg, dersom fordelingen av nye elever blir jevn p\u00e5 trinnene. Noen trinn er pr i dag mindre enn andre. Antallet skolestartere h\u00f8sten 2012 ser ut til \u00e5 bli 13. Utearealet er stort og flott. Det tilfredsstiller alle standarder for st\u00f8rrelse og har gode lekemuligheter. Det er to huskestativer, tre klatrestativer, ei dumphuske, h\u00e5ndballbane og fotballbane p\u00e5 skoleplassen. En stor lavvo er plassert i skogen. Skolen har sammen med Sk\u00e5ningsrud skole- og ressurssenter gymsal og sv\u00f8mmebasseng. Dagens situasjon ved Haugtun skole: Haugtun skoles n\u00e5v\u00e6rende hovedbygning sto ferdig i SFO ble bygd som en forlengelse av hovedbygget i Gymbygget st\u00e5r som en sentral enhet, og er mye eldre enn hovedbygget p\u00e5 skolen. Pr i dag er det 134 elever fordelt p\u00e5 7 trinn med en klasse pr. trinn. Det er til sammen 19 ansatte i skole og SFO. Skolen kan ha plass til ca 200 elever med dagens 8 rom, medregnet musikkrommet. Antall skolestartere h\u00f8sten 2012 ser ut til \u00e5 bli 20. Utearealet er stort med ballbinge, dumphuske, fugleredehuske, vanlig huskestativ, klatrestativ og et stativ \u00e5 turne i. I tillegg en bane til h\u00e5ndball, kanonball med mer. Ellers benyttes det omkringliggende arealet til uteaktiviteter av alle slag. Skolen benytter bassenget til Fjuk for sv\u00f8mmeundervisning. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 8 av 15\n\n\n\n\n\n11 - Alle elver fra Fjuk krets m\u00e5 fraktes med buss. Dette medf\u00f8rer skysskostnader og \u00f8kt busstrafikk. Trafikkmessige utfordringer vil oppst\u00e5. Det mangler blant annet gangveier i omr\u00e5det rundt Haugtun. - Sparer skyss for elever ned til Bingsfoss. 8. Oppvekstsenter; Haugtunskole og barnehage Fjuk skole opprettholdes som i dag. Haugtun skole blir sl\u00e5tt sammen med Blaker barnehage som et oppvekstsenter. Lokalisering vil v\u00e6re ved dagens Haugtun skole. V\u00e5rt mandat for \u00e5 skrive denne rapporten ber oss om \u00e5 utrede dette alternativet. Gruppa mener at dersom man g\u00e5r for denne l\u00f8sningen, b\u00f8r man tenke mulig framtidig p\u00e5bygg for et st\u00f8rre oppvekstsenter. I f\u00f8rste omgang vil ikke barnehagen bli en del av skolen men v\u00e6re et eget bygg p\u00e5 skolens tomt. Dette alternativet er synliggjort p\u00e5 skissen fra Planforum Arkitekter og gir f\u00f8lgende arealbehov: - Uteareal samlet 15800M2. - Tomt som erverves 8300M2. - Bebygd areal 2190M2. Konsekvenser. - St\u00f8rre fagmilj\u00f8 for ansatte og barn. - Vil bety ca. 20 ansatte og ca barn fra 1-13 \u00e5r. - Rekruttering av personalet blir lettere. - Felles ledelse for oppvekstsenteret. - Blaker bhg st\u00e5ende tomt. Kan omgj\u00f8res for annet kommunalt bruk eller ev. selges. - Deler av tomt ved Blaker barnehage kan f\u00f8res tilbake som landbruksjord, utgj\u00f8r ca 3000M2. 9. Mulighetsstudie, arealer, fremdrift og geoteknikk. Mulighetsstudie fra Planforum: Arkitekt Johan Nyquist har v\u00e6rt med prosjektgruppen og utarbeidet planskisse av omr\u00e5det rundt Haugtun. Prosjektgruppen har selv sett igjennom romprogram og kommet frem til arealbehov for skole og barnehage. N\u00e5r det gjelder tomteareal har Planforum sett dette i sammenheng med skolens areal og utarbeidet sitt forslag p\u00e5 grunnlag av dette. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at dette er mulighetsstudiefasen. Det finnes nok flere andre l\u00f8sninger som kan v\u00e6re aktuelle. Planforum har ogs\u00e5 sett p\u00e5 adkomst til oppvekstsenteret og foresl\u00e5r fremf\u00f8ring av ny adkomstveg. Arealer: Dette er oppgitt i vedlegg fra Planforum Arkitekter. I den fasen prosjektet er i n\u00e5 skal disse tallene gi et tilstrekkelig bilde av behovet som de forskjellige alternativene har. Det er viktig \u00e5 presisere at tallene som fremkommer er i mulighetsstudiefasen. Disse kan bli endret noe etter som prosjektet tar form. Tomtebehov for full utbygning utgj\u00f8r i alt 24800M2, og det er da behov for \u00e5 erverve ca 17300M2 for gjennomf\u00f8ring av hele prosjektet. Sum fullt utbygget skole eksklusiv gymsal utgj\u00f8r ca 6500M2. Barnehage utgj\u00f8r 850M2. I tillegg kommer gymsal og eventuelt sv\u00f8mmehall. Vi har valgt \u00e5 markere dette p\u00e5 situasjonsplan og sette av tilstrekkelig med areal Fremdrift. Omregulering av dyrket mark rundt Haugtun vil v\u00e6re en tidkrevende prosess, med flere interessegrupper. Dersom det er aktuelt \u00e5 g\u00e5 videre med denne planen, ser man for seg f\u00f8lgende milepeler og tid: - Kommuneplan revideres i tidsrommet Antatt vedtak for denne i Reguleringsarbeider ca Oppstart ca Dette er en optimistisk angivelse og forutsetter at reguleringsarbeider kan p\u00e5g\u00e5 samtidig som det arbeides med kommuneplanen. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 10 av 15\n\n\n12 Geoteknikk: Vi har sett p\u00e5 geotekniske rapporter som er foretatt i n\u00e6romr\u00e5det. Det er allment kjent at grunnforholdene i Blaker er ustabile, og med stor sannsynlighet gjelder dette ogs\u00e5 omr\u00e5det rundt Haugtun skole. Det er foretatt geotekniske unders\u00f8kelser ved Camemberten barnehage som er nabo til Haugtun skole. Denne viser utfordringer i geoteknikk for n\u00e6romr\u00e5det. Dette gjelder spesielt omr\u00e5det ned mot bekken. For \u00e5 si noe eksakt om dette m\u00e5 det foretas egne geotekniske unders\u00f8kelser. 10. Prosjektgruppens vurdering Vi har jobbet grundig og blant annet v\u00e6rt p\u00e5 befaringer ved andre oppvekstsentre. Der s\u00e5 vi l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan ting har v\u00e6rt l\u00f8st og f\u00e5tt innblikk i fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer. Slik vi ser det i Blaker, med to sm\u00e5 barneskoler og en kommunal barnehage, vil et oppvekstsenter gi muligheter for et st\u00f8rre fagmilj\u00f8. Dette vil etter v\u00e5r mening v\u00e6re en stor fordel for barn og voksne tilknyttet senteret. Gruppas anbefaling er at det bygges et oppvekstsenter med 1-7 skole og barnehage. Vi ser at en 1-10 skole vil bety et lite fagmilj\u00f8 for ungdomsskolen. Det blir for lite kontakt med andre elever fra kommunen, et fattig ungdomsmilj\u00f8. Elevene har g\u00e5tt sammen i mange \u00e5r og vil ha godt av et milj\u00f8skifte. Dette alternativet anbefaler vi derfor ikke. Et kritisk punkt i arbeidet har v\u00e6rt hva som skal skje med Blaker barnehage. De er behov for utvidelse og ombygging/oppgradering til en tidsriktig barnehage. Bygget er pr i dag ikke tilrettelagt for barn under 3 \u00e5r. Det er heller ikke funksjonelle arbeidsplasser for personalet. Barnehagen har heller ikke god kj\u00f8kkenl\u00f8sning og mangler stelleplasser. Dette har medf\u00f8rt avvik for disse to forholdene med p\u00e5legg om utbedring. Ved eventuell planlegging og oppstart av et oppvekstsenter, vil det v\u00e6re naturlig at barnehagen er byggetrinn 1. Det neste vil v\u00e6re byggetrinn 2 som innbefatter arealer for barneskole. Dersom prosjektet skal inneholde en 1-10 skole, vil det komme inn et byggetrinn 3. Bygging av idretts- og sv\u00f8mmehall kan gjennomf\u00f8res uavhengig av angitte byggetrinn. Bygging av et oppvekstsenter i Blaker vil f\u00e5 positive ringvirkninger for denne delen av kommunen. Vi ser at dette vil komme i konflikt med landbruksinteresser. Ved eventuell oppstart av prosjektet er det viktig at det foreligger en fullstendig plan for hva sluttproduktet skal bli. Dette m\u00e5 styre eventuell rekkef\u00f8lge for hvert byggetrinn. S\u00f8rum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 11 av 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40f4195b-bda1-40ed-9cfe-6891a8704e4c"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/plan-bustad-og-eigedom/eigedom/fjerning-av-nedgravd-oljetank/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:28Z", "text": "# Fjerning av nedgravd oljetank\n\nNedgravde oljetankar er ei stadig st\u00f8rre kjelde til forureining av grunn og vassdrag og kan vere til skade for b\u00e5de helsa og milj\u00f8et. Som grunneigar st\u00e5r du ansvarleg for at oljetank p\u00e5 eigen eigedom alltid er i forsvarleg stand.\n\n\u00a0\nDet skal utf\u00f8rast periodisk kontroll av oljetanken, og talet p\u00e5 kontrollar avheng av tanktype. Skriftleg dokumentasjon p\u00e5 at tanken er kontrollert og godkjend skal sendast til kommunen.\n\n\u00a0\nTankar som permanent blir teke ut av bruk, skal normalt t\u00f8mmast, renskast, gravast opp og leverast til eit godkjent mottak. Melding om dette skal sendast til kommunen. Ligg tanken vanskelig til kan du s\u00f8kje kommune om l\u00f8yve til \u00e5 sanere tanken p\u00e5 plassen.\n\nlokal forskrift om nedgravde oljetanker\n\n\u00a0\nPublisert av Reidunn \u00d8gl\u00e6nd. Ansvarleg Erik Steen Larsen. Sist endra 24.06.2016\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "a0e55577-039c-45ec-a011-addf852b3ef4"} +{"url": "http://arvingencom.blogspot.com/2013_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:09Z", "text": "\n\n## tirsdag 30. april 2013\n\n### \u2665 Hjertebank-kjole til MEG\\!\n\nDu kan tro hjertet mitt slo et par takter raskere, da jeg for en liten stund siden leste et innlegg inne p\u00e5 bloggen til\u00a0\n\nDidde-Louise//Vaga Vong, hvor hun hadde satt en av mine \u00f8nske-kjoler til salgs via Trendsales\\! Da var jeg ikke sen\u00a0\n\np\u00e5 tastene, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Tusen takk, Didde-Louise, du vet jeg skatter den h\u00f8yt allerede\u00a0 \u2665\n\n \nDet er dyktige Trine//Groovybaby...and mama som st\u00e5r bak denne vakre retrokjolen, som jeg n\u00e5 er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 bruke i tiden fremover. Jeg er helt i skyene over den, og gleder meg til varmere dager og buksel\u00f8se ben.\n\n \n\n\n\u00a0Bildene er l\u00e5nt etter avtale med Trine\n\n \n\nJeg kommer kanskje, men bare kanskje til \u00e5 vise den i bruk her p\u00e5 bloggen, da jeg ikke er s\u00e5 glad i \u00e5 bli tatt bilde av, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme. Kjolen m\u00e5 uansett vises frem, for er den ikke bare fantastisk fin?\u00a0 Jeg \u2665 den\\!\n\n \n\nH\u00e5per du f\u00e5r en fin uke videre\\!\n\n \n\nKlem fra Marthe \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. tirsdag, april 30, 2013 32 kommentarer: \n\n\n \n\n## l\u00f8rdag 27. april 2013\n\n### Jeg er med p\u00e5 en liten blogg-lek\n\nFor et par dager siden falt jeg over en morsom blogg-lek hos Elisabeth//Fru Fausings Fiflerier: Vis mig din taske\\!\u00a0\n\nHi, hi, tenkte jeg, morsomt \u00e5 stille nysgjerrigheten litt, ogs\u00e5 faktisk litt morsomt \u00e5 tenke p\u00e5 hva man egentlig b\u00e6rer rundt p\u00e5 til hverdags.\n\n \nJeg er glad i vesker, kl\u00e6r, sko og fine ting, som s\u00e5 mange andre damer, men m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke hamstrer vesker, slik jeg hamstrer f.eks retro stoff ;-) Derfor bruker jeg som regel samme veska til det er p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8pe ny (i ny og ne).\n\n \nDenne vesken er av et dansk merke, Bon Go\u00fbt, laget i geiteskinn, og er kj\u00f8pt ny p\u00e5 Trendsales for et \u00e5rs tid siden. Jeg pleier ikke \u00e5 ha s\u00e5 mye med meg i vesken, da jeg ellers sleper rundt p\u00e5 mye annet (handleposer, barnas ytterkl\u00e6r til og fra skole og barnehage, osv), men noen ganger propper jeg Mac\\`en nedi, s\u00e5 den har da plass til det meste : )\n\n\u00a0\nUt over dette har jeg naturligvis ogs\u00e5 telefonen min med meg, alltid\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\nI vesken akkurat n\u00e5 (og stort sett ellers) :\n\n\u00a0\n\n\u00a0Lommebok m/kort, kvitteringer og bilde av barna\n\nBlafre myntpung (lommeboken har kun plass til kort\\!)\n\nTolldeklarasjons-lapper - til pakker jeg sender til utlandet\n\nSnus - jepp, jeg snuser, og har tenkt \u00e5 fortsette med det ;-)\n\nTynn, sort tusjpenn\u00a0\n\nLeppepomade fra Body Shop (alltid den samme varianten)\n\nRosa boks med div. smertestillende remedier\n\nHusn\u00f8kkel m/ Blafre elefant\n\nog tilfeldigvis akkurat n\u00e5: 2 nye sytr\u00e5der\n\n\u00a0\nJeg pleier \u00e5 ha det ganske ryddig i vesken min, derfor er det faktisk ikke noe mer \u00e5 vise frem akkurat n\u00e5 (jeg har ikke kastet et tonn st\u00e6sj ut for bildets skyld, alts\u00e5 ;-) Det tonnet med st\u00e6sj b\u00e6rer jeg gjerne rett i s\u00f8pla, da jeg er avhengig av litt orden, nettopp for lett \u00e5 kunne finne frem de viktigste tingene n\u00e5r jeg er i farta (ellers blir jeg lett litt forvirret ;-)\n\n\u00a0\nDen kjedelige (og s\u00e5 allikevel ikke) sannheten om veska mi.\n\n\u00a0\nHva har du i veska di?\u00a0\n\n\u00a0\nBli med, og link tilbake til Fru Fausings Fiflerier : )\u00a0\n\n \n\nHa en fin helg videre\\!\n\n \nKlem fra Marthe\u00a0 \n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. l\u00f8rdag, april 27, 2013 12 kommentarer: \n\n Etiketter: blogg-lek, Bon Go\u00fbt hobo, Fru Fausings Fiflerier, vis mig din taske \n\n \n## fredag 26. april 2013\n\n### F\u00f8lg meg p\u00e5 Instagram : )\n\nSom du kanskje fikk med deg \\*her\\*, s\u00e5 har jeg lenge g\u00e5tt og luret litt p\u00e5 \u00e5 slenge meg med p\u00e5 Instagram-b\u00f8lgen.\u00a0\n\nInntil her om dagen har jeg tenkt at det nok var et medie som ville ta litt for mye av min fritid, til at jeg \"gadd\"\u00a0\n\n\u00e5 slenge meg med p\u00e5 dette.\n\n \nMen, noen ganger g\u00e5r ting plutselig veldig raskt (og heldigvis for d\u00e9t\\!), og n\u00e5 er jeg alts\u00e5 med p\u00e5 moten, og har det KJEMPEG\u00d8Y med det\\! Virkelig, litt som en ny hobby\u00a0 \u2665 Jeg innr\u00f8mmer faktisk gjerne, at jeg ble litt hekta fra det \u00f8yeblikket jeg fikk lagt ut mitt f\u00f8rste bilde: klikk-klikk - teste ut et filter - DELE\\!\u00a0\n\n \nNoe s\u00e5 fint\\! Ikke bare har jeg allerede f\u00e5tt gjort meg en flott byttehandel p\u00e5 denne m\u00e5ten, men jeg kan kommunisere (raskere enn lynet\\!) med dem jeg liker \u00e5 f\u00f8lge, samt de som liker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva jeg bedriver i hverdagen. S\u00e5nn litt \"behind the scenes\" ;-) Fine glimt fra hverdagen, ting som kunne v\u00e6rt blogget om, og som kanskje, eller kanskje ikke,\u00a0\n\nblir det.\n\n \n\n\n\u00a0 \nAnbefales, for alle med et nysgjerrig gen,\u00a0\n\nfor alle som liker \u00e5 bli inspirert, og \u00f8nsker \u00e5 dele inspirasjon,\u00a0\n\n\\- akkurat som jeg : )\n\n \nKlikk gjerne inn p\u00e5 Instagram-knappen her nede til h\u00f8yre, og f\u00f8lg meg i hverdagen, hvis du vil : )\n\n \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg tilbake, og se hva DU driver med og lar deg inspirere av\\!\n\n \nHa en str\u00e5lende fin v\u00e5rdag\\!\n\n \nSmil fra Marthe \n\n## onsdag 24. april 2013\n\n### Pute i Pelles favorittstoff\n\nDenne gangen var det Pelles tur til \u00e5 f\u00e5 noe hjemmelaget av retrostoff. N\u00e5 er det jo s\u00e5nn at retrostoff ofte er blomstrete, og ikke s\u00e6rlig \"guttete\", og selv om Pelle er en gutt som liker de s\u00f8te ting i livet (s\u00f8te bamser og dyr, da han var liten likte han Hello Kitty ;-), s\u00e5 er nok de fleste av mine retrostoffer BITTELITTEGRANNE i \"dr\u00f8yeste\" laget for ham.\u00a0\n\nIkke noe \u00e5 si p\u00e5 d\u00e9t, synes jeg.\u00a0\n\n \nVi inngikk en avtale om at han fikk velge et favorittstoff, og s\u00e5 skulle jeg bestemme hva det skulle matches med (det skal jo ogs\u00e5 gjerne passe inn p\u00e5 rommet, tenkte jeg.. ;-) Valget hans var det gr\u00f8nne stoffet her (tror det har noe med Ben10\u00a0\n\n\u00e5 gj\u00f8re? Jeg bare gjetter\\!)\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Pelles favorittstoff : ) Fantastisk retro tapet fra Retro Villa.\n\n \n\n\n\n\nNeon orange piping (BettyP)\n\n \nJeg er nok litt i pute-lagings-modus om dagen (fylle opp med litt nytt \u00e5 se p\u00e5 til v\u00e5ren), og s\u00e5 er det enkle, kjappe prosjekter n\u00e5 som ryggen ikke er helt med meg.\u00a0\n\n \nPelle endte opp med \u00e5 synes at puten var \"helt grei\". Tror nok ikke han likte s\u00e5 godt barnestoffet, som jeg selv er helt og aldeles forelsket i ;-) Det er, i mine \u00f8yne, et s\u00e5 fint stoff at det kunne kvalifisert til \u00e5 v\u00e6re \"m\u00e5nedens retro-favoritt\". Hva synes du?\n\n \n\n\n \nHa en fin uke videre\\!\n\nSmil fra Marthe\u00a0\n\n \n Lagt inn av Arvingen.com kl. onsdag, april 24, 2013 9 kommentarer: \n\n## mandag 22. april 2013\n\n### Et gledelig gjensyn p\u00e5 \"13\"\\!\n\nEtter mitt sykehusbes\u00f8k i forrige uke, falt det seg HELT og aldeles naturlig for meg \u00e5 titte innom \"13\", en skikkelig glad-butikk fylt til randen av akkurat s\u00e5nne ting jeg liker\\! Den ligger nemlig som sykehusets n\u00e6rmeste nabo, i en gammel sveitser-villa, s\u00e5 FIN en butikk\\! \n\n\u00a0 \nGleden var stor, da den f\u00f8rste som m\u00f8tte meg var s\u00f8te Anne//Hapel.no. Vi m\u00f8ttes f\u00f8rste gang hjemme hos Kaspara//Kasparas Regnbue, og det var innen jeg selv hadde begynt \u00e5 blogge. Det ble uung\u00e5elig snakket en del om blogging og det alt det positive det f\u00f8rer med seg, denne dagen, og du kan godt si at hun var medvirkende \u00e5rsak til at jeg ganske kort tid etter, fikk stablet Arvingen.com-bloggen p\u00e5 beina : ) Noe jeg ikke angrer ett sekund p\u00e5; Det er virkelig bare oppl\u00f8ftende og inspirerende \u00e5 f\u00e5 ta del i s\u00e5 mye kreativt og flott dere flinke damer foretar dere i l\u00f8pet av dagene som g\u00e5r\\! Og denne gode tonen som er en gjenganger oss i mellom er GULL verdt\\!\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0 \nSnille, s\u00f8te Anne\n\n \n\nMan kan vel ikke annet enn \u00e5 bli glad av \u00e5 se disse fine tingene hos 13:\n\n \n\nElsker s\u00e5nn ca. ALT her : )\n\n \n\n\n...en titt inn i \"rommet i midten\"...\n\n \n\n\nGlad-farger\\!\n\n \n\n\nInnerste rommet... Oi-oi, tenkte jeg, da jeg ble m\u00f8tt av dette\\!\n\n \n\n\n..og dette...\n\n \n\n\nOG dette\\! S\u00e5 mye fint \u00e5 se p\u00e5 : )\n\n \n\n\n\\* Smiler \\*\n\n \nAnne viste meg forresten en ting, som jeg uung\u00e5elig har f\u00e5tt med meg rundt omkring, nemlig INSTAGRAM. Jeg har til n\u00e5 tenkt, at det for min del nok bare ville v\u00e6re en ny \"tidsr\u00f8ver\" (alts\u00e5 en god en, men allikevel noe som kommer til \u00e5 ta av min verdifulle tid). MEN der tar jeg visst litt feil, skj\u00f8nner jeg? :-) Av det jeg forst\u00e5r om INSTAGRAM er dette heller en HURTIG m\u00e5te \u00e5 dele inspirasjon fra hverdagslivet p\u00e5, med andre med samme interesser. Hva med deg, er du selv med p\u00e5 b\u00f8lgen enn\u00e5, eller har du tenkt p\u00e5 det?\n\n \nHvis du vil, s\u00e5 skriv Insta-navnet ditt her, s\u00e5 har jeg noen \u00e5 starte med \u00e5 f\u00f8lge\\! Jeg kommer nok til \u00e5 opprette en profil p\u00e5 Instagram om ikke lenge, s\u00e5 snart jeg har funnet ut av hvordan jeg gj\u00f8r det\\! Tips mottas med takk ; )\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0 \nHa en str\u00e5lende fin uke\\!\n\n \nSmil fra Marthe \n\n \n Lagt inn av Arvingen.com kl. mandag, april 22, 2013 29 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 20. april 2013\n\n### Litt bad news & positiv tenkning..\n\nTidligere denne uken var jeg p\u00e5 sykehuset i nabobyen T\u00f8nsberg, til kontrolltime etter atter nye MR-bilder av den vonde ryggen min. Ingen gode nyheter der i g\u00e5rden, dessverre. Etter 3 rygg-operasjoner, var jeg denne dagen veldig spent p\u00e5\u00a0\n\n\u00e5 h\u00f8re hva legen kunne \"sp\u00e5\" for tiden fremover, mht til smerter, jobb, osv...\n\n \nFor \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: Ingen flere operasjoner (pg.a \u00f8kt fare for ytterligere nerveskader/lammelser), og jeg m\u00e5 (p\u00e5 en eller annen m\u00e5te\\!) l\u00e6re meg \u00e5 leve med konstante smerter = smertestillende. Ingen vits i \u00e5 late som om jeg synes det er noe som helst fint \u00e5 tenke p\u00e5, MEN jeg pr\u00f8ver \u00e5 tenke positivt, HVER dag. Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 gjennomf\u00f8re ting jeg ellers ville ha gjort, selv om det betyr at jeg blir fortere sliten og tr\u00f8tt enn om jeg hadde v\u00e6rt 100% i form. S\u00e5 l\u00f8sningen fremover blir: Tenke positivt (ikke s\u00e5 vanskelig, det er jo s\u00e5 mye \u00e5 gledes over\\!), gj\u00f8re som normalt (i den grad jeg orker), trene opp det jeg n\u00e5 kan trene opp, ved \u00e5 gj\u00f8re ting jeg LIKER \u00e5 gj\u00f8re av aktiviteter : )\n\n \nJeg vil derfor bl.a fors\u00f8ke meg p\u00e5 hesteryggen igjen, etter mange \u00e5r hvor jeg har hatt lyst, men ikke trodd at jeg kunne pg.a ryggen. Det er tydeligvis ikke noe som hverken kan gj\u00f8re det s\u00e6rlig bedre, eller verre, og jeg m\u00e5 bare pr\u00f8ve meg frem. \u00d8nsk meg lykke til, da, for trening er ikke noe jeg i utgangspunktet er veldig \"god\" p\u00e5, om du forst\u00e5r hva jeg mener\\! ;-) \n\n \nEn fin 2-timers tur jeg gikk her om dagen:\n\n \n\n\n\u00a0P\u00e5 vei opp: Preste\u00e5sen, Sandefjord \n\n \n\n\n\u00a0 \u00c5, s\u00e5 fin utsikt over byen\\! Her kan du se hvor jeg bor, og jeg m\u00e5 skryte av at jeg GIKK hele veien hjem etter denne turen p\u00e5 \"fjellet\". Stolt ;-) \n\n \n\u00a0Nyyydelig \u00e5 kjenne solen varme\\!\n\n \n\u00a0I dag skal jeg g\u00e5 samme runden sammen med en venninne. Det blir deilig. \n\n \nHa en frisk og rask dag : )\n\n \nSmil fra Marthe \n\n \n\n \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. l\u00f8rdag, april 20, 2013 27 kommentarer: \n\n## torsdag 18. april 2013\n\n### Litt flere loppefunn fra helgen som var\n\nI helgen som var fikk jeg shoppet litt lopper, b\u00e5de p\u00e5 den nye brukthandelen \\*Brukt\\`n\\* og p\u00e5 et stort loppemarked i Runarhallen her i byen. Det var ikke s\u00e5 mye igjen (og godt var nok d\u00e9t ;-) da jeg var innom sent s\u00f8ndag ettermiddag, men jeg fikk allikevel med meg dette: \n\n \n\n\n\nEgersund porselen, s\u00e5 fin mintfarget tallerken. Tenker den er fin \u00e5 servere godteri i, eller koselig \u00e5 spise youghurt med m\u00fcsli av, eller ha st\u00e5ende p\u00e5 bordet sammen med fine ting i samme farge-skala... 10,- Fin pris, fin farge : )\n\n \n\n\n\n\u00a0Arabia / Finlandia porselen, stor bolle og dyp tallerken. Disse g\u00e5r rett til min kj\u00e6re mor, som har dette koselige porselenet p\u00e5 hytta. Faller stadig over deler av dette porselenet p\u00e5 min vei, er derfor lett \u00e5 samle p\u00e5. 30,- til sammen : )\n\n \n\n\n \n\n...og s\u00e5 litt old-school retro stoff:\n\n \n\n\n2 dynetrekk, 1 fantastisk fint halst\u00f8rkle (I love it\\!) og en Erik Kold \"KAFFE\" boks (sistnevnte kj\u00f8pt p\u00e5 Brukt\\`n). Samler som s\u00e5dan ikke selv p\u00e5 Erik Kold (\\!), bortsett fra den hvite blomster-serien (etter \u00e5 ha f\u00e5tt en hvit spaghettiboks av \\*Helene\\*), s\u00e5 rop ut om du st\u00e5r og mangler en gul EK KAFFE, den selges herved videre : )\n\n \nFlere funn ble det ogs\u00e5 til, disse har jeg ikke rukket \u00e5 ta bilde av enn\u00e5, men blir sikkert vist frem her etter hvert som de finner en fast plass i mitt lille hjem :0)\n\n \nHar du ogs\u00e5 startet loppesesongen?\n\n \nSmil fra Marthe\u00a0 \n\n \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. torsdag, april 18, 2013 11 kommentarer: \n\n## mandag 15. april 2013\n\n### Ny bruktbutikk i byen\\!\n\nDenne helgen gledet jeg meg til, da \u00e5pnet det nemlig en helt ny bruktbutikk her i byen; \"BRUKT\\`N\" heter den, enkelt og greit. Det passet meg ogs\u00e5 veldig fint at den blir min n\u00e6rmeste nabo, da butikken ligger kun et steinkast fra hvor jeg bor\\! S\u00e5 klokken 11 l\u00f8rdag formiddag ruslet jeg med raske skritt og et spent loppe-hjerte i retning av det som tidligere b\u00e5de har v\u00e6rt samvirkelag og solstudio/fris\u00f8r, mot \"min\" nye, MEGET lokale bruktbutikk, for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5pningsfesten. Og FOR en \u00e5pning\\! Det gamle (utbrente) solstudioet var plutselig forvandlet til den lekreste brukthandelen i mils omkrets (jeg lyver ikke\\!) :-) De glade eierene, Jan og Sandra Trollerud, har virkelig lagt ned mye arbeid i forvandlingen, og det minner mest om en interi\u00f8rbutikk, med loppepriser\\! I LIKE\\!\n\n \n\n\nJan, Sandra og datteren Sofia. Bildet er tatt i de 30 sekundene de hadde tid til \u00e5 posere for ivrige fotografer denne dagen. (S\u00f8nnene, Sivert og August, hjelper til i butikken, og er ikke med p\u00e5 bildet.)\n\n\u00a0\nJa, jeg var naturligvis innom 2 ganger i l\u00f8pet av dagen, f\u00f8rste gang p\u00e5 shopping UTEN barn, og andre gangen etter en sykkeltur med hele familien. De hadde som seg h\u00f8r og b\u00f8r p\u00e5 en \u00e5pningsfest, kaker, kaffe og nystekte vafler HELE dagen lang. Og for eldstemann, Pelle p\u00e5 7 1/2, var vaflene en fin \"gulrot\" p\u00e5 enden av en frisk sykkeltur ;-) Han spiste likegodt de siste 5 vaffelhjertene, innen stengetid.. Jeg kunne med mine 2 bes\u00f8k denne l\u00f8rdagen, konstatere at det var fullt trykk p\u00e5 hele dagen til ende, virkelig flott\\! Jeg jubler og er et lykkeligere menneske n\u00e5 som jeg har \"f\u00e5tt\" en brukthandel like utenfor d\u00f8ren\\! Da vet dere hvor dere finner meg, hi, hi.\n\n \nHer er et lite utvalg bilder fra l\u00f8rdagen:\n\n \n\n\nFra barneavdelingen\n\n \n\n\n\u00a0 ...nesten alt p\u00e5 disse bildene ble solgt i l\u00f8pet av l\u00f8rdagen\\!\n\n \n\n\nDette sminkebordet var et blikkfang, og Sandra har selv trukket om alle gamle teak-krakker og stol-puter, i vakre stoffer.\n\n \n\n\nDette gamle skrivebordet falt jeg for, og m\u00e5tte kj\u00f8pe til Pelle\\! Det skal pusses og males, og blir s\u00e5 fint, s\u00e5 fint\\!\u00a0\n\nDet er et gammelt l\u00e6rer-skrivebord/kateter fra 1952/Byskolen. Morsom historie\\!\n\n \n\n\nS\u00e5 mange fine detaljer overalt\n\n \n\n\n...og den kuuleste sofaen (ogs\u00e5 til salgs) i kongebl\u00e5 velour\\! Jeg elsker den\\!\n\n \n\n\nSko-veggen...s\u00e5 smart l\u00f8sning\\! : )\n\n \n\n\nH\u00e5ndlaget s\u00e5pe. Riktig lekker kvalitetss\u00e5pe, ble jeg fortalt av ei som har erfaring med bruk av disse.\u00a0\n\nDisse har visst blitt laget i n\u00e6romr\u00e5det i en \u00e5rrekke.\n\n \n\n\n\u00a0Et av mine fine bruktfunn denne dagen, kjole sydd av Sandra\u00a0\n\n(som for \u00f8vrig er like glad i vakre stoffer og sying, som jeg selv : )\n\n \n\n\nEt fint retro serveringsbrett...\n\n \n\n\n...Laurids L\u00f8nborg store bokser. Jeg samler p\u00e5 fine bokser, har jeg sagt det?\u00a0 \n\n \n\n\n Gleder meg til \u00e5 vise deg flere funn fra en fin loppe-helg : )\n\n \nHa en fin start p\u00e5 uken\\!\n\n \n\u00a0Smil fra Marthe\u00a0 \n \n \n Lagt inn av Arvingen.com kl. mandag, april 15, 2013 12 kommentarer: \n\n## fredag 12. april 2013\n\n### Om senget\u00f8y: Tenk bare...\n\n...\u00e5 kunne bruke dette p\u00e5 dyna\\! En riktig vakker en av slagsen.\u00a0\n\n \n\n\n \nDet er noe av det vakreste jeg har hatt i samlingen min hittil, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det lokker veldig \u00e5 skulle beholde det som det er. Ferdig myknet, perfekt for en god natts s\u00f8vn. Tenk bare s\u00e5 fantastisk heldige de var p\u00e5 60-/70-tallet, med S\u00c5 mye fantastiske m\u00f8nstre og farger p\u00e5 bl.a sengen\\! Ja alts\u00e5, det finnes naturligvis mye nytt som er lekkert i den sjangeren, men det er i mine \u00f8yne ikke mye som kan sl\u00e5 de gamle, vakre printene og stoffene. Jeg synes de har en s\u00e5\u00a0 \nfin \"patina\" som ikke kan gjengis i noe nytt man kan f\u00e5 kj\u00f8pt, og som tilf\u00f8rer \"det lille ekstra\".\u00a0\n\nDet var i hvert fall min mening :-) Hva synes du?\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nMeeen, dette stoffet inviterer LITT for mye til forskjellige syprosjekter, og derfor m\u00e5 det b\u00f8te livet som senget\u00f8y, og jeg setter snart saksen i det. Jeg kommer ogs\u00e5 til \u00e5 selge en del av det, men f\u00f8rst om noen dager. Jeg har nemlig f\u00e5tt hjem litt nytt den siste tiden, som skal fotograferes f\u00f8rst, og som jeg gleder meg til \u00e5 vise deg :-)\n\n \n\u00d8nsker deg en riktig fin helg\\!\n\n \nSmil fra Marthe\u00a0 \n\n \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. fredag, april 12, 2013 18 kommentarer: \n\n## onsdag 10. april 2013\n\n### Pelle tester CeLaVi regnt\u00f8y\\! (sponset innlegg?)\n\nEtter \u00e5 ha blitt tipset \\*her\\* om at det danske merket \\*CeLaVi\\* s\u00f8kte testfamilier til v\u00e5rens regnt\u00f8y-kolleksjon, tenkte jeg at det ville v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 pr\u00f8ve dette merket igjen. Jeg (& Pelle) har tidligere god erfaring med dette fra den gangen vi bodde i K\u00f8benhavn, hvor jeg i flere \u00e5r jobbet med barnekl\u00e6r, f\u00f8rst som butikkmedarbeier og senere butikksjef i\u00a0\n\n\\*Okker-Gokker Copenhagen\\* p\u00e5 \u00d8sterbro. Der sverget de til CeLaVi\\`s behagelige regnt\u00f8y, inntil de for noen \u00e5r siden\u00a0\n\ngikk over til \u00e5 designe regnt\u00f8y av eget merke.\n\n \nHer om dagen mottok jeg en glad mail, hvor det sto at Pelle var blitt valgt ut som en blant de 50 familier som f\u00e5r teste regnt\u00f8y fra CeLaVi sin nye v\u00e5rkolleksjon,-stor stas\\! Han skal teste dette t\u00f8ffe settet, og som mamma gleder jeg meg til \u00e5 se det i action i tiden fremover\\!\n\n \n\n\n \nDet skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 turer, rideturer, lek i skoleg\u00e5rden, ja, virkelig f\u00e5 kj\u00f8rt seg den kommende sesongen, og det blir spennende \u00e5 se om det fremdeles holder samme gode kvalitet som det jeg husker det som. Time will show ; )\n\n \n\u00d8nsker deg en fin-fin dag\\! \n\n \nPs\\! Jeg mottar et sett regnt\u00f8y fra CeLaVi, men vil samtidig understreke at det ikke er p\u00e5krevet at jeg deler dette p\u00e5 bloggen, hverken f\u00f8r eller etter mottagelse av regnsettet. Jeg har valgt \u00e5 dele dette, utelukkende fordi jeg selv har god erfaring med dette merket fra tidligere, og mer enn gjerne deler gode tips her p\u00e5 bloggen :-) \n\n \n Lagt inn av Arvingen.com kl. onsdag, april 10, 2013 5 kommentarer: \n\n## fredag 5. april 2013\n\n### APRIL-FAVORITT\n\nV\u00e5ren har s\u00e5vidt begynt \u00e5 vise seg her i v\u00e5r vakre by, med varme(re) dager og deilig solskinn dagen lang.\u00a0\n\nEtterlengtet, det er sikkert\\!\u00a0\n\n \nOg med v\u00e5ren i anmarsj, stiger behovet for litt nye farger i heimen, og planen er \u00e5 f\u00e5 laget opp en hel masse fine puter\u00a0 \ni glade farger, som kan pryde min svenske slagbenk i tiden fremover. P\u00e5 denne har det g\u00e5tt i ton-i-ton puter, som har matchet det gr\u00e5/mint fargede trekket i stoff jeg har kj\u00f8pt p\u00e5 et Okker-Gokker stoff-lagersalg i sin tid, i K\u00f8benhavn. N\u00e5 i l\u00f8pet av v\u00e5ren/for\u00e5ret, skiftes disse \"ton-i-ton-putene\" ut med mer fargesterke puter, og f\u00f8rst ut er denne puten, sydd av et vakkert stoff jeg har skrevet om tidligere \\*her\\*.\n\n \n\n\n\n\n...og den andre siden.\n\n\n\nJeg har laget piping/tittekant av et stykke sort-prikkete stoff, ved \u00e5 legge en helt alm. hyssing inni stoffremsen\n\n\u00a0som m\u00e5ler 3 cm i bredden.\n\n \n\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665 \u00a0\u00a0 \u2665 \u00a0\u00a0 \u2665\u00a0 \u00a0 \u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\n\n \n\n\n \n\u00a0Jeg f\u00f8lger med p\u00e5 hva de mange deltagerene i Retrostoff-utfordringen lager hver m\u00e5ned, og m\u00e5 si jeg lar meg imponere over alt det fine og kreative som blir tryllet frem av de vakre, gamle stoffene\\! Veldig inspirerende og g\u00f8y \u00e5 se\\! Min egen \"To do-liste\" blir i hvert fall ikke mindre dette \u00e5ret... ;-)\n\n \n\u00a0\u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665\u00a0\u00a0\u00a0 \u2665 \n\n \nRiktig god weekend til deg\\!\n\n\u00a0\u00a0\nSmil fra Marthe\u00a0 \n \n \n\u00a0\u00a0\u00a0 \n Lagt inn av Arvingen.com kl. fredag, april 05, 2013 16 kommentarer: \n\n 35-\u00e5rig mor til Prinsen (7) og Prinsessen (3), kj\u00e6reste med Mannen. Jeg elsker fine barnekl\u00e6r, har tidligere jobbet med dette i Danmark, samler p\u00e5 vakre retro stoffer, og liker \u00e5 sy og v\u00e6re kreativ n\u00e5r ryggen tillater det. Jeg m\u00f8ter p\u00e5 s\u00e5 mye inspirasjon rundt omkring, og h\u00e5per mange vil finne veien innom meg her, og f\u00e5 litt inspirasjon tilbake. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om de positive tingene i hverdagen, hendelser og ting som gj\u00f8r meg glad. Jeg har en liten stoffbutikk her p\u00e5 siden, hvor jeg deler ut av min, med tiden, voksende stoffsamling. Ikke hold deg tilbake med \u00e5 kontakte meg, skulle du komme over noe du kan bruke, eller hvis du har noe p\u00e5 hjertet\\! Jeg blir s\u00e5 glad om du f\u00e5r lyst til \u00e5 legge igjen et spor her hos meg :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e32dd614-ec3c-4f92-a17e-bbe8f8bcef13"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/30777", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:41Z", "text": "Forskning viser at minoritetsspr\u00e5klige elever som gruppe oppn\u00e5r svakere skoleresultater sammenlignet med majoritetsspr\u00e5klige elever. Samtidig er det stadig st\u00f8rre forskjeller mellom de minoritetsspr\u00e5klige elevene som gj\u00f8r det bra, og de som gj\u00f8r det d\u00e5rlig i skolen. Videre viser forskningen at en tredjedel av de minoritetsspr\u00e5klige elevene oppn\u00e5r bedre karakterer enn gjennomsnittet ved utgangen av ungdomsskolen (Bakken 2003, \u00d8zerk 2003).\n\nDenne hovedfagsoppgaven fokuserer p\u00e5 minoritetsspr\u00e5klige elever som har g\u00e5tt ut av grunnskolen i Norge, og som ser ut til \u00e5 klare seg godt i skolen.\n\nDet overordnede tema i oppgaven er sp\u00f8rsm\u00e5let om hva skolen kan l\u00e6re av minoritetsspr\u00e5klige elevers erfaringer slik at flere minoritetsspr\u00e5klige elever kan oppn\u00e5 bedre skolefaglige resultater. F\u00f8lgende problemstilling er valgt:\n\nHva kjennetegner minoritetsspr\u00e5klige elever som oppn\u00e5r gode skolefaglige resultater? Er det mulig ut fra deres erfaringer \u00e5 finne fram til faktorer som fremmer bedre skolefaglig utvikling for flere minoritetsspr\u00e5klige elever?\n\nMed utgangspunkt i problemstillingen settes s\u00f8kelyset p\u00e5 en gruppe minoritetsspr\u00e5klige elevers karakterer ved utgangen av ungdomsskolen. Videre belyses deres situasjon ut fra botid i Norge og deres familieforhold. Deretter unders\u00f8kes elevenes skolebakgrunn med tanke p\u00e5 norskoppl\u00e6ring og tospr\u00e5klig oppl\u00e6ring. Elevenes deltakelse i norskspr\u00e5klige aktiviteter blir ogs\u00e5 gjenstand for oppmerksomhet.\n\nDet er en uttalt m\u00e5lsetting at alle elever skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til \u00e5 delta i samfunnet og til \u00e5 bruke sine ressurser (St.meld. 17). Siktem\u00e5let med oppgaven er \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan skolen kan legge forholdene til rette slik at det kan skapes like muligheter til utdanning for alle elever i norsk skole.\n\nMETODE:\n\nDet empiriske materialet for denne oppgaven baserer seg p\u00e5 intervjuer med femten elever i videreg\u00e5ende skole. Form\u00e5let med samtalene var \u00e5 f\u00e5 fram elevers erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Samtidig var det n\u00f8dvendig \u00e5 plassere informantene i en kontekst for \u00e5 forst\u00e5 og tolke den enkeltes uttalelser. For \u00e5 f\u00e5 opplysninger om elevenes situasjon ble det i intervjuene spurt etter en del kvantiserbare fakta. Det er derfor benyttet b\u00e5de kvantitativ og kvalitativ metode i oppgaven.\n\nProsjektet har sitt fundament i et reflektivt forskningssyn. Refleksjon inneb\u00e6rer en skepsis mot det som ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan synes uproblematisk. Samtidig inneb\u00e6rer refleksjonen en tro p\u00e5 at det som studeres, kan gi viktig grunnlag for kunnskapsdanning som \u00e5pner for forst\u00e5else snarere enn \u00e5 fastsette sannheter (Alvesson og Sk\u00f8ldberg 1994).\n\nTEORI:\n\nTeorigrunnlaget for denne oppgaven er hentet ut fra en bevissthet om at det er en rekke faktorer som er avgj\u00f8rende for elevers skoleprestasjoner. Noen av faktorene som forklarer en elevs skoleprestasjoner, er \u00e5 finne innenfor oppl\u00e6ringstilbudet, andre tilskrives individuelle forhold, mens foreldrenes holdning til skolen og deres utdanningsbakgrunn ogs\u00e5 tillegges vekt.\n\nOppgavens teoretiske grunnlag bygger p\u00e5 en erkjennelse av at individet ikke forst\u00e5s l\u00f8srevet fra sin sammenheng. Teorigrunnlaget settes derfor inn i en sosiokulturell forst\u00e5elsesramme.\n\nAnton Hoems teori om sosialisering er valgt for \u00e5 belyse at det barnet bringer med seg til skolen i form av erfaringer og kultur, er viktig \u00e5 ta hensyn til. Han argumenterer for at barns erfaringsverden m\u00e5 bli respektert og brukt som utgangspunkt for videre l\u00e6ring.\n\nOppgaven bygger p\u00e5 et perspektiv p\u00e5 l\u00e6ring der menneskers sosiale samhandlinger vektlegges som grunnlag for l\u00e6ring og utvikling. Kjennetegnet p\u00e5 dette l\u00e6ringssynet er spr\u00e5kets betydning i l\u00e6ringsprosessen. Den russiske lingvisten Lev Vygotsky vektlegger kommunikasjonens rolle for tenkningen og samspillet med andre mennesker som viktig element i kognitiv utvikling. Vygotskys teori er videre valgt for \u00e5 peke p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av tospr\u00e5klig oppl\u00e6ring for minoritetsspr\u00e5klige elever.\n\nElevens erfaringer utenom skolen virker ogs\u00e5 inn p\u00e5 elevers skoleprestasjoner. Kamil \u00d8zerk argumenterer for en sirkul\u00e6r tankegang der det blant annet eksisterer et gjensidig p\u00e5virkningsforhold mellom spr\u00e5ket elevene l\u00e6rer p\u00e5 skolen, og det de l\u00e6rer ved deltakelse i norskspr\u00e5klige aktiviteter utenom skolen. I denne oppgaven er \u00d8zerk sin teori benyttet for \u00e5 vise hvordan minoritetsspr\u00e5klige elevers deltakelse i norskspr\u00e5klige fritidsaktiviteter kan ha betydning for deres skoleprestasjoner.\n\nRESULTATER:\n\nDe femten informantene i utvalget ble delt inn i to grupper etter hvilke karakterer de oppn\u00e5dde ved utgangen av ungdomsskolen. Det viste seg at de elevene som hadde de beste resultatene, var enten kommet til landet f\u00f8r 1.klasse eller i ungdomsskolen.. De elevene som kom til Norge i l\u00f8pet av ungdomsskolen, hadde mange \u00e5rs skolebakgrunn fra hjemlandet. De som var f\u00f8dt her, eller hadde kommet f\u00f8r tre\u00e5rsalderen, hadde g\u00e5tt i norsk barnehage i mer enn to \u00e5r.\n\nAlle informantene i gruppen med de beste skolefaglige resultatene, bodde sammen med begge foreldrene. De fleste hadde foreldre som begge var i arbeid. Elevene opplevde at foreldrene s\u00e5 p\u00e5 skolen som viktig, og at foreldrene st\u00f8ttet dem og var interessert i skolearbeidet deres. De fortalte ogs\u00e5 at de hadde noen hjemme som kunne hjelpe dem med skolearbeidet. Samtlige informanter i denne gruppen hadde PC og tilgang p\u00e5 Internett i hjemmet. De elevene som hadde de beste skoleresultatene, var aktive i norskspr\u00e5klige aktiviteter p\u00e5 fritiden. Dette gjaldt for alle med unntak av de elevene som kom til Norge i l\u00f8pet av ungdomsskolen\n\nDet var ingen klare tendenser til hva slags oppl\u00e6ring elevene i dette utvalget hadde f\u00e5tt utover det ordin\u00e6re skoletilbudet. Et hovedtrekk i unders\u00f8kelsen var snarere at oppl\u00e6ringen var preget av tilfeldig praksis enn tilpasset oppl\u00e6ring.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7865c763-1922-4d0f-ab5e-20cffb563f1b"} +{"url": "http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/39127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:48Z", "text": "### Pippi r\u00f8mmer med\n\n| Distribut\u00f8r: | Kommunenes Filmcentral |\n| Regiss\u00f8r: | Olle Hellbom |\n| Lengde: | 98:41 |\n| Handling: | Annika og Tommy r\u00f8mmer hjemmefra og f\u00e5r f\u00f8lge av Pippi og hennes hest, Gubben. De opplever forskjellige eventyr, men finner ut at det er godt hjemme ogs\u00e5. |\n\n - \n \n 12\n \n Vurdert dato: 24.03.2017\n \n > Lite n\u00e6rg\u00e5ende skildringer av nedskytinger og en dramatisk hendelse gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 12-\u00e5rsgrense.\n \n | Distribut\u00f8r: | Green Chili Entertainment AS |\n | Regiss\u00f8r: | Anshai Lal |\n | Produksjons\u00e5r: | 2017 |\n | Nasjonalitet: | India |\n | Lengde: | 133:24 |\n \n\n - \n \n > Enkelte partier med utrygg stemning og et kortvarig voldsinnslag gj\u00f8r at filmen f\u00e5r 9-\u00e5rsgrense.\n \n > Voldshandlinger og kampscener i et eventyrunivers gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 12-\u00e5rsgrense.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ccf0bb-7790-4c2a-9e3e-9395532ac776"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1252370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:20Z", "text": " \n\n**Firma:** Adecco Bygg & Industri \n**Fylke:** Sogn og Fjordane \n**Sted:** F\u00f8rde \n**S\u00f8knadsfrist:** 03.11.2015 \n\nFor v\u00e5r kunde s\u00f8kjer me etter ein serviceinstilt og initiativrik prosjektleiar for snarleg tiltredelse.\n\nMe ser etter deg som:\n\n - Er initiativrik\n - Har stor arbeidsvilje\n - Er effektiv\n - Er serviceinnstilt ovanfor v\u00e5re kundar\n\nDu m\u00e5 ha:\n\n - Kunnskap om VVS-faget\n - Kunnskap og erfaring fr\u00e5 DAK\n - Arbeid med Autodesk Revit eller tilsvarande\n\nArbeidsoppg\u00e5ver:\n\n - Kontroll og vedlikehald av sprinkelanlegg\n\nMe tilbyr deg:\n\n - Arbeid i eit ekspansivt og godt milj\u00f8\n - Moglegheitar og mykje arbeid i tida framover\n - Arbeidsplass i F\u00f8rde, eller alternativ arbeidsplass\n - Fleksibilitet i arbeidsdagen\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "ed74f5e2-4ba6-49d5-abac-346bfaed2a62"} +{"url": "http://www.islamnet.no/aktiviteter/almadinah-institute/item/199-hvordan-fa-mest-ut-av-ramadan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:10Z", "text": "#### M\u00e5neden Ramadan er den niende m\u00e5neden i den islamske kalender. Denne m\u00e5neden har mye spesielt i seg b\u00e5de teologisk og historisk. Dette er m\u00e5neden der alle muslimene skal faste fra soloppgang til solnedgang. Det er en velsignet m\u00e5ned som m\u00e5 utnyttes til ytterste grad. Bli med og finn ut hvordan du kan f\u00e5 mest mulig ut av denne velsignede m\u00e5neden i dette heldagskurset med Najib Dahir.\n\n### Kursbeskrivelse\n\nEn av de obligatoriske handlingene Allah krever av oss er fasten. Dette kommer tydelig frem til i Koranen hvor Allah sier (oversettelse av betydningen): \u00abDere som tror, det er foreskrevet dere \u00e5 faste, slik det var foreskrevet dem som levde f\u00f8r dere, s\u00e5 dere m\u00e5 bli gudfryktige.\u00bb (Koranen 2:183)\n\nI flere hadither har Profeten (fred v\u00e6re med ham) forklart viktigheten av denne m\u00e5neden, at det er obligatorisk \u00e5 faste i denne m\u00e5neden, og at fasten i den er blant islams fem s\u00f8yler. Abdullah Ibn Omar ibn al-Khattab (m\u00e5tte Allah v\u00e6re forn\u00f8yd med ham) fortalte: Jeg h\u00f8rte Allahs Sendebud (fred v\u00e6re med ham) si: \u00abIslam er bygget p\u00e5 fem: \u00c5 vitne om at det ikke er annen gud foruten Allah og at Muhammed er Hans Sendebud, \u00e5 overholde salah (b\u00f8nnen), \u00e5 betale zakah (almisse), \u00e5 dra p\u00e5 hajj (pilegrimsreisen) til Huset og \u00e5 faste i Ramadan.\u00bb (Bukhari og Muslim) \u00c5 tilbe Allah er p\u00e5budt, men \u00e5 tilbe Allah uten kunnskap er forbudt. For \u00e5 unng\u00e5 dette og for \u00e5 f\u00e5 mest nytte av denne velsignede m\u00e5neden m\u00e5 vi studere og styrke forst\u00e5elsen v\u00e5r av fasten av Ramadan. Dette er et kurs p\u00e5 norsk som beskriver fiqh-l\u00e6ren rundt fasten og som g\u00e5r gjennom en rekke praktiske r\u00e5d. Bl.a. Hvordan kombinere fasten med jobb eller skole, og samtidig f\u00e5 maksimalt utbytte.\n\n### Kursets emner\n\n - Ramadans verdi og dens historie.\n - Hva en b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 forberede seg til Ramadan.\n - Fiqh om Ramadan: N\u00e5r starter m\u00e5neden, n\u00e5r starter/slutter fasten, hva er forbudt osv.\n - Praktiske r\u00e5d om Ramadan.\n - Hvordan bruke Ramadan gjennom resten av \u00e5ret.\n\n### Kursholder\n\nNajib Dahir (Abu Adam Tawfiiq) er aktiv innen dawah i Norge. Han er engasjert i islamsk undervisning til barn og ungdommer. Han har fullf\u00f8rt arabisk, tafsir, fiqh, og hadith studier i Tawfiiq moskeen og i Somalia. Han studerer for tiden islamsk bachelorgrad innenfor fiqh og bachelorgrad i \u00f8konomi og administrasjon fra og med h\u00f8sten 2016.\n\n### Tid\n\nL\u00f8rdag 28. mai, kl. 14:00 \u2013 21:00.\n\n### Sted\n\nAdressen vil bli sendt til de som har registrert seg innen 24 timer f\u00f8r kursstart. Seminaret vil v\u00e6re sentralt i\u00a0Oslo.\n\n### Mat og drikke\n\nVi pleier \u00e5 spleise p\u00e5 pizza og brus. Dersom du vil ha med egen mat eller kj\u00f8pe selv, er det helt greit.\n\n### Billettinformasjon\n\nDet er kun 30 plasser, dvs. at du m\u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 bestille billett. Billetten koster kr 95,-, men for de som bestiller innen 20. mai., er prisen redusert til kr 50,-. Dersom du ikke har r\u00e5d til billetten send oss en e-post med begrunnelse s\u00e5 sender vi deg billett gratis dersom vi har flere gratisplasser igjen in sha Allah. Bestill billett ved \u00e5 sende sms med teksten: BILLETT RAMADAN til 2434. Du kan ogs\u00e5 bestille via nett ved \u00e5 klikke her.\n\nKlikk her for g\u00e5 til eventen p\u00e5 Facebook\\!\u00a0Vi setter pris p\u00e5 om du vil invitere dine venner og bekjente til seminaret. Profeten (fred v\u00e6re med ham) adresserte den edle bel\u00f8nningen for det \u00e5 invitere andre til godhet ved \u00e5 si: \u00abEnhver som leder noen til \u00e5 gj\u00f8re godt, vil f\u00e5 samme bel\u00f8nning som den som gj\u00f8r godt.\u00bb (Sahih Muslim, bok 20, hadith 4665)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94231d73-5ef1-448c-970f-412db02e8943"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article588902.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:16Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Skj\u00f8nnhetstips\n\n## Pass p\u00e5 huden under flyturen\n\n### Lange flyturer t\u00e6rer p\u00e5 huden. Se hva du kan gj\u00f8re.\n\n\n\nSTR\u00c5LENDE HUD: Vi forteller deg hvordan du beholder en str\u00e5lende vakker hud under flyreisen. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Crestock.com\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\nPublisert 2.7.10\n\n\n#### Sommerens tre hotteste h\u00e5rtrender\n\nMonika T\u00f8raasen\n\n, veske fra H&M (kr 99kr), badedrakt fra Topshop (kr 264), hatt fra Topshop (kr 208) og Dior Bronze High Protection (kr 257).\")\n\n\n#### Slik f\u00e5r du plettfri hud\n\nMonika T\u00f8raasen\n\n\n\n#### Slik unng\u00e5r du solskadet h\u00e5r\n\nMonika T\u00f8raasen\n\nMan vil gjerne se bra ut n\u00e5r man er ute og reiser, og man bruker derfor gjerne litt ekstra tid foran speilet f\u00f8r man drar.\n\n**Men det store problemet er at n\u00e5r du g\u00e5r av flyet, s\u00e5 har huden fullstendig mistet gl\u00f8den og du f\u00f8ler deg ufresh.**\n\nS\u00e5 hvordan kan man unng\u00e5 dette? Vi har snakket med to eksperter\\!\n\n#### **Blir dehydrert og fet**\n\nHoved\u00e5rsaken til at du ikke f\u00f8ler deg fin etter en flytur, er at huden blir dehydrert - alts\u00e5 fuktfattig.\n\n**- Dette skyldes et lavere oksygenniv\u00e5 fordi man er h\u00f8yt oppe i luften. I tillegg er den kalde luften fra airconditionen en stor p\u00e5kjenning for huden, forklarer Bente Smenes, hudterapeut ved Colosseum Spa.**\n\nMange vil ogs\u00e5 f\u00f8le at huden er uren n\u00e5r de g\u00e5r ut av flyet. Dette er ikke en innbilning.\n\n\\- N\u00e5r huden f\u00f8ler seg dehydrert \u00f8ker den talgproduksjonen, alts\u00e5 fettdannelsen i huden. Derfor f\u00f8ler mange seg urene i huden etter lange reiser, forteller Smenes.\n\n**Som et resultat kan man f\u00e5 b\u00e5de t\u00f8rr hud og kviser.**\n\nSiden airconditionen gjerne st\u00e5r p\u00e5 hele tiden p\u00e5 hotellrommet n\u00e5r man er i Syden eller andre varme str\u00f8k, oppholder man seg mye i t\u00f8rr og resikulert luft. Mange opplever derfor at huden blir t\u00f8rr og at man f\u00e5r kviseutbrudd n\u00e5r man er p\u00e5 ferie.\n\n*Flere av tipsene under gjelder p\u00e5 grunn av dette gjerne for hele oppholdet.*\n\n#### Forebygg p\u00e5 forh\u00e5nd\n\n**Det finnes heldigvis m\u00e5ter \u00e5 forebygge hudens reaksjoner under flyturen p\u00e5, og det l\u00f8nner seg \u00e5 begynne god tid i forveien.**\n\n\\- Det er viktig at man i forkant har v\u00e6rt flink med \u00e5 sm\u00f8re huden og tilf\u00f8re fuktighet. Bruk gjerne en god ansiktsmaske to til tre ganger i uken p\u00e5 sommeren, tipser Cathrine Kullmer, eier av hudpleiesalongen 3 Skin.\n\n**Rett f\u00f8r flyreisen kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bruke et fuktighetsserum under den vanlige ansiktskremen. Dette vil hjelpe til med \u00e5 holde fuktigheten oppe under turen.**\n\nI tillegg er det viktig \u00e5 ikke legge for mye sminke.\n\n**- Man b\u00f8r unng\u00e5 dekkende makeup for at huden skal f\u00e5 puste best mulig, bruk eventuelt mineralsminke. Det er et bedre alternativ for dem som pleier \u00e5 bli t\u00f8rre og urene i huden, forklarer Smenes.**\n\n#### Tilf\u00f8r fuktighet underveis\n\nDet finnes ogs\u00e5 produkter som er spesiallaget for \u00e5 fort tilf\u00f8re huden fuktighet og vitaminer, og som legger seg som et beskyttende lag p\u00e5 huden. Disse er smarte \u00e5 ha med.\n\n**- Under reisen b\u00f8r man spraye huden med en fuktighetsspray. Da f\u00e5r man en umiddelbar fuktighetsboost og huden f\u00f8les frisk og sval, sier Kullmer.**\n\nHusk at du m\u00e5 passe p\u00e5 at flasken er liten nok til \u00e5 g\u00e5 gjennom sikkerhetskontrollen. Enten kan du kj\u00f8pe en fuktighetsspray i reisest\u00f8rrelse eller du kan helle over i sm\u00e5flasker.\n\nHusk ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 drikke rikelig med vann b\u00e5de f\u00f8r, under og etter reisen.\n\n#### Hold deg i bevegelse\n\nEtter mange timer p\u00e5 et trangt fly er blodsirkulasjonen d\u00e5rlig. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en av grunnene til at du f\u00f8ler deg slapp etter flyturen.\n\n**Hold blodsirkulasjonen i gang ved \u00e5 bevege deg litt rundt i midtgangen. Da tilf\u00f8res det oksygen til cellene, noe som er positivt for huden.**\n\nDet er ogs\u00e5 viktig \u00e5 pleie huden etter flyturen. Ta derfor gjerne en ansiktsmaske s\u00e5 fort du har mulighet etter reisen.\n\n**- Jeg anbefaler en maske som gir mye fukt, eller et skikkelig vitaminkick, for \u00e5 f\u00e5 tilbake gl\u00f8den, sier Smenes.**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\nStine Hel\u00e9n Tunstr\u00f8m\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7ad8e55-ad44-402f-b662-f2512e9a0d6e"} +{"url": "http://scrappelizabeth.blogspot.com/2016/11/dt-bikuben-juleklemchristmas-card.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:43Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag 9. november 2016\n\n### DT Bikuben: Juleklem/christmas card\n\n*Hello crafty friends,\u00a0*\n\n*Sharing a card I made for a copic/card class over at Bikuben a short while ago. We had lots of fun coloring this cute Magnolia. Don't you just love those gorgeous christmaspapers by Pion Design?*\n\n\\*\\*\\*\n\nJeg holdt nylig et julekortkurs med fargelegging p\u00e5 Bikuben. Vi koste oss en hel kveld med \u00e5 fargelegge og lage v\u00e5r egen bakgrunn med Copics, og til slutt dette kortet med nyedelige juleark fra Pion Design:\u00a0\n\n \n\n\n \nMotivet er fra Magnolia, Magnolia Merry Christmas Tilda, jeg har ogs\u00e5 brukt en av de s\u00f8te mini Magnoliaene inni kortet.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Vi brukte f\u00f8lgende Copics:\n\nSkin/Hud: E000-04-11-21 og R20 til kinn (cheeks), Hair/H\u00e5r: E49-29-25-21\n\nReds/R\u00f8dt: E18-07-09, R24-22, Greens/Gr\u00f8nt: G99, YG67-63-61, Yellow/\n\nGult: YR23\n\nJeg har tegnet gulvet og det lille hj\u00f8rnet for h\u00e5nd og fargelagt med disse fargene:\n\nBrown/Brunt: E59-57-39-37-35-33-31, White/Hvitt: W7-3-1-00 og blender\n\n \n\n\nHer er kortet halv\u00e5pent. Kortet lukkes med seam binding som er limt fast under panelene.\n\n \n\n\nInni er kortet pyntet med dies, en tekst fra Papirdesign og en mini Magnolia, samt de lekre julearkene fra Pion Design.\u00a0\n\n\n\nMini-Magnoliaen er fargelagt i de samme fargene som hovedmotivet.\u00a0\n\n \n**Vi brukte disse produktene p\u00e5 kortet:\u00a0**\n\nStempel:\u00a0Magnolia Merry Christmas Tilda\u00a0og\u00a0mini Magnolia\u00a0\n\nPapir: Bazzill- Hvit og Kraft,\u00a0\n\nSuper card\\! Awesome\\!\n\n 10. november 2016 kl. 05:19 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40f41a02-c020-4646-8917-274ba9738801"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1420169936_trend_keep_it_simple_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:05Z", "text": "## Trend: Keep it simple and fashionable\n\n - Skrevet: 02.01.2015\n - Klokken: 10:00\n**God morgen** vakringer\\!\u00a0\n\nJeg tenkte \u013a starte dagen med litt mote snakk\\! Hvis det er noe jeg synes er kult da er det \u013a kombinere basic plagg til en simpel look. Som for eksempel nedtonet makeup, laidback h\u013arfrisyre og solbriller. sammen med en hvit t-skjorte, boyfriend jeans og en skinnjakke eller dressjakke. Hold det enkelt, men stilfullt\\!\n\n\n\nDette er tre antrekk som beskriver hvordan du enkelt kan kombinere til en simpel look\\!\u00a0\n\n*\\#Mote \\#Shopping \\#Inspirasjon \\#Hverdag \\#Januar \\#Fredag*\n\n \n\n\n#### Emma Olsen\n\n02.01.2015 kl. 10:17\n\nG\u013ar alltid for simple jeg :) \n \nHa en fin dag :)\n\n\n\n#### Cathrine\n\n02.01.2015 kl. 10:57\n\nBoyfriend jeans er et must\\!\n\n\n\n#### Ingrid\n\n02.01.2015 kl. 14:48\n\nS\u013a stilig :)\n\n\n\n#### Celina Jonathan\n\n03.01.2015 kl. 22:32\n\nDet der er stilen min\\! Alltid enkelt, men fortsatt gjennomtenkt.. Derfor jeg ikke har hatt outfitbilder p\u013a noen av bloggene mine, det er jo s\u013a enkelt\\!\n\n\n\n#### kristinerosok\n\n04.01.2015 kl. 00:12\n\nS\u013a fint innlegg\\! Fint med litt laid back stil :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69d58b07-8036-4f89-9390-49b0164246cf"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/tobias-_10_-blir-syk-av-skolen-1.7830197", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:45Z", "text": "# Tobias (10) har ikke v\u00e6rt p\u00e5 skolen i h\u00f8st\n\nForeldrene til Tobias (10) mener mobiltelefoner og skolens tr\u00e5dl\u00f8se nettverk skader helsa hans. Derfor har de holdt Tobias hjemme fra skolen i hele h\u00f8st.\n\n\n\n\n\nArne Kristian Gansmo\n\n Publisert 12.10.2011, kl. 21.00\n\n Oppdatert 13.10.2011, kl. 09.40\n\n**Tobias er ikke helt som andre ti\u00e5ringer. Han g\u00e5r p\u00e5 skolen, men bare i friminuttene.**\n\n\u2013 Jeg savner \u00e5 v\u00e6re sammen med venne mine. Derfor g\u00e5r jeg hit i friminuttene, sier Tobias, som bor like ved Evjen skole i Orkdal.\n\nHan viser oss hvor klasserommet til femteklassen hans er. Et klasserom han aldri har v\u00e6rt inne i. For n\u00e5r de andre g\u00e5r inn til neste time, m\u00e5 Tobias st\u00e5 igjen utenfor. Hvis han g\u00e5r inn i skolebygget blir han syk.\n\n## Blir syk av mikrob\u00f8lger\n\nEvjen skole har nemlig tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd. Det, og mobiltelefoner og den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset sender ut mikrob\u00f8lger som foreldrene mener er skadelig for Tobias.\n\n\u2013 F\u00f8r var Tobias ofte syk: Han hadde astma, utslett, sov d\u00e5rlig og klarte ikke \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 skolen, sier Tove Kvernvik, mor til Tobias.\n\n\u2013 I hele tredje klasse l\u00e5 han over pulten og sov p\u00e5 skolen, fordi han hadde s\u00e5 mange mareritt om natta. Vi tok han ofte med til legen fordi han fikk vondt i magen.\n\n\n\n## Lesevansker\n\nTove Kvernvik forteller at Tobias ogs\u00e5 hadde lesevansker p\u00e5 denne tida.\n\n\u2013 Han var s\u00e5 lyssky, s\u00e5 vi m\u00e5tte dempe lyset s\u00e5 mye at han slet med \u00e5 lese.\n\n**\u2013 Han fortalte meg en kveld at bokstavene hoppet s\u00e5 mye i boka.**\n\n## \u2013 Vi bodde i en mikrob\u00f8lgeovn\n\nFar Arild Herigstad oppdaget at huset de bodde i fra 1951 var bygd med en spesiell vindsperre.\n\n\u2013 Den gangen trodde de at aluminiumsfolie virket isolerende. Huset har derfor en type vindpapp som er kledd med aluminiumsfolie.\n\nFamilien til Tobias har alltid v\u00e6rt mer enn vanlig interessert i data. Storebroren har flyttet hjemmefra, men han har gjort datainteressen til jobb. Han jobber som spillutvikler.\n\nFamilien var derfor tidlig ute med \u00e5 etablere tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd i hjemmet. I tillegg hadde de tr\u00e5dl\u00f8s ISDN-telefon og selvf\u00f8lgelig den vanlige haugen med mobiler.\n\n**\u2013 Med aluminium i veggene f\u00f8rte alt dette til at vi hadde mye str\u00e5ling som ble reflektert fram og tilbake inne i huset. Det var som om vi bodde i en mikrob\u00f8lgeovn, sier Arild Herigstad.**\n\n\n\n## Kroniske s\u00e5r p\u00e5 \u00f8ynene\n\nDet tok lang tid f\u00f8r familien fikk mistanke om at tr\u00e5dl\u00f8se nettverk hadde noe med helseplagene \u00e5 gj\u00f8re.\n\nMoren til Tobias er utdannet bioingeni\u00f8r, og jobbet i mange \u00e5r p\u00e5 Orkdal sykehus og p\u00e5 St. Olavs Hospital i Trondheim. Men sykdom gjorde etter hvert at hun m\u00e5tte gi opp yrkeslivet.\n\n\u2013 Jeg var plaget med s\u00e5r p\u00e5 \u00f8ynene som aldri ville gro. Og s\u00e5 fikk jeg ikke sove om natta, og ble mer og mer utslitt.\n\nI dag har hun redusert syn p\u00e5 begge \u00f8ynene. Pupillene er grodd fast til regnbuehinnene.\n\n## Oppdaget sammenhengen tilfeldig\n\n\u2013 Jeg hadde gitt opp h\u00e5pet om \u00e5 bli kvitt sykdommen, da jeg h\u00f8rte om at noen kunne bli plaget av elektromagnetiske felt fra tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, forteller Tove Kvernvik.\n\nTove og mannen Arild bestemte seg for \u00e5 pr\u00f8ve, og kable opp internettforbindelsen hjemme. De slo av det tr\u00e5dl\u00f8se bredb\u00e5ndet.\n\n\u2013 Jeg visste ikke noe om at dette var farlig da, men vi bestemte oss for \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n## To verdener\n\n\u2013 Et par, tre dager etterp\u00e5 merket jeg en kjempestor bedring for meg selv.\n\nSamtidig ble Tobias mye bedre.\n\n\u2013 Vi oppdaget plutselig at Tobias kunne lese. Bokstavene hoppet ikke lenger for han, sier Tove Kvernvik.\n\n\u2013 Jeg fikk \u00f8yekontakt med han n\u00e5r han snakket med meg. Han ble mye roligere. Det var som to forskjellige verdener.\n\n## Marerittene forsvant\n\nN\u00e5 er tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd, mobiler og tr\u00e5dl\u00f8se fasttelefoner ute av huset.\n\n\u2013 Det siste vi fjernet var den tr\u00e5dl\u00f8se fasttelefonen.\n\n**\u2013 Marerittene som Tobias har hatt i mange \u00e5r forsvant p\u00e5 dagen. Astmaen og utslettene er ogs\u00e5 helt borte**\n\nL\u00e6rerne p\u00e5 skolen meldte tilbake at de s\u00e5 en veldig stor bedring hos Tobias.\n\n## Skiftet klasserom\n\nDa Tobias ble frisk gikk han i fjerde klasse.\n\n\u2013 Det gikk ofte bra, fordi han var i et klasserom med forholdsvis lite str\u00e5ling, unntatt n\u00e5r de trillet inn datamaskinere i klasserommet. Da kom han hjem og var ikke bra. \n \nI h\u00f8st skulle Tobias begynt p\u00e5 mellomtrinnet, i et nytt klasserom.\n\nFar Arild Herigstad opps\u00f8kte skolen f\u00f8r sommerferien for \u00e5 m\u00e5le feltstyrken i det nye klasserommet. Der er verdiene mye h\u00f8yere.\n\n\n\n## Blir syk igjen\n\nDe siste ti \u00e5ra har mobilnettet og tr\u00e5dl\u00f8se internettsoner blitt bygd ut i voldsomt tempo. Det er vanskelig \u00e5 finne omr\u00e5der hvor det ikke er str\u00e5ling.\n\n\u2013 N\u00e5r Tobias er p\u00e5 plasser med str\u00e5ling kommer han alltid hjem syk. Han var i en bowlingbursdag, og kom hjem s\u00e5 kvalm at han nesten kastet opp.\n\n\u2013 Han ble liggende resten av dagen og neste dag, sier Tove Kvernvik.\n\n## Er n\u00f8dt til \u00e5 holde han hjemme\n\nForeldrene til Tobias har bedt skolen fjerne alle tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Derfor ser de seg n\u00f8dt til \u00e5 undervise Tobias hjemme.\n\n\u2013 \u00c5 sende en gutt p\u00e5 skolen n\u00e5r han ikke kan konsentrere seg, og blir d\u00e5rlig av det, s\u00e5 er det v\u00e5rt ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5 gutten. Vi har valgt \u00e5 gi han undervisning hjemme i h\u00e5p om at skolen skj\u00f8nner situasjonen.\n\n**Tover Kvernvik synes det er vondt \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de mor og l\u00e6rer.**\n\n\u2013 Det er bare vi som kan ta vare p\u00e5 gutten.\n\n## Mikrob\u00f8lger?\n\n***Men hva er det egentlig som gj\u00f8r Tobias syk?***\n\nTr\u00e5dl\u00f8st kommunikasjonsutstyr bruker samme typer b\u00f8lger som vi bruker i mikrob\u00f8lgeovn for \u00e5 varme opp mat.\n\nDette er mikrob\u00f8lger med h\u00f8y frekvens(mellom 300 MHz og 300 GHz) som g\u00e5r rett gjennom ting som for eksempel en husvegg.\n\nMen effekten er en million ganger svakere enn inne i mikrob\u00f8lgeovnen. Likevel er stadig flere bekymret for at bakgrunnsmikrob\u00f8lger skaper helseplager hos noen av oss.\n\n\n\n## 100.000 nordmenn\n\nIf\u00f8lge en unders\u00f8kelse fra den svenske Socialstyrelsen rapporterer om lag 3,2 prosent av befolkningen om helseplager fra mikrob\u00f8lger. Dersom dette gjelder for Norge er over hundre tusen nordmenn rammet.\n\nBekymringen er enda sterkere for barn, som har mindre kropper og skjellett, og dermed mindre beskyttelse, mener blant andre Kurt Oddekalv i Norges Milj\u00f8vernforbund.\n\nI andre land har man m\u00e5t mikrob\u00f8lgerelaterte helseplager hos opp til \u00e5tte prosent av befolkningen (i Sveits). Frankrike skal neste \u00e5r behandle et lovforslag som forbyr tr\u00e5dl\u00f8se nett p\u00e5 skoler.\n\n## F\u00f8lger Statens str\u00e5levern\n\nEtter oppl\u00e6ringsloven har alle barn krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt de fysiske forholdene p\u00e5 skolen, etter s\u00e5kalte faglige normer. For mikrob\u00f8lger er det Statens Str\u00e5levern som st\u00e5r for de faglige normene.\n\n\u2013 Jeg holder meg til Statens Str\u00e5leverns uttalelse i saken, sier kommunelege Gunnar Ianke i Orkdal.\n\nHan vil derfor ikke forby mobilbruk p\u00e5 skolene i kommunen eller anbefale \u00e5 legge nettverket i kabel der Tobias skulle g\u00e5tt p\u00e5 skole.\n\n**\u2013 Statens Str\u00e5levern sier det er utenkelig at et menneske kan f\u00e5 symptomer ut fra de svake str\u00e5lingene og det svake feltet som kommer fra tr\u00e5dl\u00f8se nettverk.**\n\n## Blir ikke trodd\n\nForeldrene til Tobias har klaget avslaget inn til Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Men fylkesmannen m\u00e5 ogs\u00e5 forholde seg til retningslinjene fra Statens Str\u00e5levern. Kommunen har derfor ikke gjort noe galt. Likevel oppfordrer de kommunen til \u00e5 finne en l\u00f8sning.\n\n**Foreldrene til Tobias blir alts\u00e5 ikke trodd n\u00e5r de sier s\u00f8nnen deres blir syk av mikrob\u00f8lgene p\u00e5 skolen.**\n\n## Kategorisk avvisning\n\nStatens Str\u00e5levern er sv\u00e6rt kategoriske i sin anbefaling til Orkdal kommune.\n\n*\u00abTr\u00e5dl\u00f8s nettverk er den svakeste av alle kilder vi har, og det er helt utenkelig at noen kan bli syke eller f\u00e5 plager av dette.\u00bb*\n\nStatens str\u00e5levern mener ogs\u00e5 at det er lite \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le str\u00e5lingen p\u00e5 Evjen skole hvor Tobias g\u00e5r, fordi de har m\u00e5lt\n\n*\u00ab(\u2026) ut fra et str\u00e5levernssynspunkt er det meningsl\u00f8st \u00e5 kable det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, det har ingen effekt. \u00bb*\n\n## \u2013 Veldig respektl\u00f8st\n\n\u2013 Det er veldig respektl\u00f8st av Statens Str\u00e5levern at de ikke tar disse sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 alvor, sier nevrobiolog Olle Johansson ved Karolinska Instituttet i Stockholm.\n\nOlle Johansson er Nordens fremste ekspert p\u00e5 biologiske effekter av elektromagnetisk bakgrunnsstr\u00e5ling, og er en varm tilhenger av \u00e5 senke str\u00e5legrensene fra dagens niv\u00e5.\n\n**\u2013 I Norske og svenske byer utsettes vi for mikrob\u00f8lger p\u00e5 et niv\u00e5 som er astronomisk mye h\u00f8yere enn det som er normalt. Niv\u00e5ene er 10 i 15 potens h\u00f8yere enn det vi er vant til fra naturen side.**\n\n## Who har snudd\n\nStatens Str\u00e5levern baserer sine vurderinger p\u00e5 r\u00e5d fra Verdens helseorganisasjon WHO, som i mange \u00e5r har holdt p\u00e5 at dette ikke er farlig str\u00e5ling.\n\n**\u2013 I v\u00e5r snudde WHO. De advarer n\u00e5 mot langtidseffekten av \u00e5 bli utsatt for elektromagnetiske str\u00e5ler fra mobiltelefoner og tr\u00e5dl\u00f8se nettverk. Det kan gi \u00f8kt risiko for kreft.**\n\nGrunnlaget for WHOs helomvendig var blant annet denne artikkelen fra det medisinske fagtidskriftet Lancet.\n\nOlle Johansson sier de finnes tusentals publikasjoner som klart viser at denne typen str\u00e5ling ikke er bra.\n\nSe Brennpunkts dokumentar \u00abEn str\u00e5lende dag\u00bb \u2013 om kampen om sannheten i WHO og Statens Str\u00e5levern\n\n## \u2013 Burde v\u00e6re en enkel sak\n\nOlle Johansson, som ogs\u00e5 er professor ved Kungliga Tekniska H\u00f8gskolan i Stockholm, sier f\u00f8re var-prinsippet betyr at vi b\u00f8r ta grep allerede n\u00e5.\n\n\u2013 Det skulle v\u00e6re en enkel sak \u00e5 fjerne tr\u00e5dl\u00f8se nettverk i skolene.\n\nSverige har de hatt en debatt p\u00e5 om tr\u00e5dl\u00f8se nettverk har en pedagogisk betydning.\n\n\u2013 **Ingen har p\u00e5vist at elever med tilgang til tr\u00e5dl\u00f8se nettverk gj\u00f8r det bedre p\u00e5 skolen.**\n\n\n\n## \u2013 Veldig beklagelig\n\nAkkurat der er alts\u00e5 Orkdal kommune og rektor Guri Hovdenak uenig med Olle Johansson.\n\n\u2013 Fylkesmannen vil ikke gi oss noe p\u00e5legg om kabling. N\u00e5 har vi invitert foreldrene til et dialogm\u00f8te mandag over h\u00f8stferien\n\n***\u2013 Hva tenker du om at det er en gutt som mangler her?***\n\n\u2013 Det er veldig beklagelig. Vi \u00f8nsker at Tobias skal kunne v\u00e6re p\u00e5 skolen sammen med de andre barna, sier rektor Guri Hovdenak.\n\n\n\n Publisert 12.10.2011, kl. 21.00\n\n Oppdatert 13.10.2011, kl. 09.40\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc247099-60e9-48e2-b0e3-659409d182e6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Palestinere-skjot-mot-Abbas-kontorer-460862b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00251-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:10Z", "text": "# Palestinere skj\u00f8t mot Abbas' kontorer\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:35\n\nPublisert: 31.mar.2005 07:46\n\n \nPalestinske utbrytere skj\u00f8t onsdag kveld mot hovedkvarteret til palestinernes president Mahmoud Abbas i Ramallah. Ingen ble skadd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe fem-seks angriperne, som ogs\u00e5 ramponerte restauranter i Ramallah, sa selv de var utbrytere fra den palestinske organisasjonen Fatahs v\u00e6pnede gruppe Al-Aqsamartyrene. De nekter \u00e5 f\u00f8lge palestinske myndigheters p\u00e5legg om \u00e5 legge ned v\u00e5pnene.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker at v\u00e5r stemme skal bli h\u00f8rt, sa en av angriperne til Reuters.\n\nAbbas selv forlot bygningen like etter skytingen, men kom etter kort tid tilbake for \u00e5 ha m\u00f8ter med sikkerhetssjefer.\n\nFatah er Abbas\"; egen politiske organisasjon, men han har m\u00f8tt intern motstand i sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 reformere det palestinske maktapparatet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0788730-f6b7-4c07-b002-db5acd06906c"} +{"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2009_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:29Z", "text": " \n\n## mandag, august 31, 2009\n\n### Det g\u00e5r fremover med byggingen av klosterkirken i Hurdal\n\n \nKlosterkirken ved Hellige Trifons kloster i Hurdal begynner \u00e5 ta form. Forrige gang jeg skrev om den var kun r\u00e5bygget satt opp. Som dere ser av bildet begynner ogs\u00e5 kirkens eksteri\u00f8r \u00e5 bli ferdig. \n \nKirkebygget er p\u00e5 70 kvadratmeter og bygges til \u00e6re for den hellige Trifon fra Petsjenga. Det arkitektoniske forbildet er den hellige Nikolai's kirke i Banja Rudnika i Kosovo, et kirkebygg som skriver seg fra 1400-tallet. \n \nI klosterkirken i Hurdal skal det settes opp en ikonostas i n\u00f8ttetre fra fra Serbia. En gruppe p\u00e5 tre studenter og en l\u00e6rer fra et kirkelig kunstakademi skal lage freskene i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2010. \n \nVi gleder oss sammen med v\u00e5re ortodokse munkevenner som bor p\u00e5 klostret i Hurdal, og v\u00e5re venner i Den ortodokse kirke i Norge. Klosterkirken i Hurdal vil bety mye for mange, og bli et b\u00f8nnens hus, ikke bare for distriktet, men for Norge.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n8:43 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### Mizoram - fjellstaten hvor 80-95 prosent av innbyggerene er bekjennende kristne\n\nLytt til lovsanger fra baptistkoret fra Mizoram i India. Et av de f\u00f8rste og st\u00f8rste stedene som er blitt forvandlet gjennom Guds kraft og evangeliets forkynnelse i det 20.\u00e5rhundre er Mizoram. Dette er en fjellstat u det nord\u00f8stlige India. Regionens navn oversettes som \"H\u00f8ylandsfolkets land.\" Det er en passende beskrivelse, ettersom storparten av de lokale innbyggerne, kjent som mizoer, bor i landsbyer som er omgitt av h\u00f8ye fjell og maleriske klipper, hvor det drives et gr\u00f8derikt jordbruk.\n\n \nMen det er ikke landskapet eller jordbruket som gj\u00f8r Mizorams 750.000 innbyggere s\u00e5 spesielle. Ikke at de er av mongolsk avstamning heller. Det er derimot den forbausende veksten i den nasjonale kirken, som man regner med omfatter 80-95 prosent av befolkningen. Dette er s\u00e5 mye mer bemerkelsesverdig i lys av det faktum av Mizoram ligger inneklemt mellom det islamske Bangladesh i vest, det buddhistiske Myanmar i \u00f8st og hindustatene Assam, Manipur og Tripura i nord. Kirken i Mizoram sendte nylig ut 1000 misjon\u00e6rer til ulike regioner av India og andre steder i verden.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n12:57 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, forsamlingen, lovsang, Menighetsvekst, misjon\u00e6r, Mizoram \n\n### Kristne blant de omkomne etter tyfonen Marakot\n\nDet er flere kristne blant de omkomne etter de voldsomme \u00f8deleggelsene etter tyfonen Marakot, som blant annet rammet Taiwan tidligere denne m\u00e5neden.\n\n \nFem medlemmer av en og samme familie er bekreftet omkommet. De var alle medlemmer av en baptistmenighet. Det var ogs\u00e5 en politimann, som er fryktet omkommet etter at han fors\u00f8kte \u00e5 redde andre fra vannmassene.\n\n \nJapan, Filippinene og Kina er ogs\u00e5 hardt rammet. Til n\u00e5 er 500 mennesker bekreftet omkommet. I tillegg er det kolossale \u00f8deleggelser.\n\n \nDen kinesiske baptistf\u00f8derasjonen har 209 menigheter med mer enn 14.000 medlemmer p\u00e5 Taiwan. 15 av disse menighetene befinner seg i katastrofeomr\u00e5det. Flesteparten av dem kan ikke n\u00e5s p\u00e5 grunn av \u00f8deleggelsene, og man kjenner ikke til hvordan det st\u00e5r til med dem.\n\n \nKristne over hele verden oppfordres n\u00e5 til \u00e5 be for alle de som er rammet av denne katastofen i Asia.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n11:31 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, Taiwan, Tyfon, \u00f8deleggelser \n\n \n### Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt p\u00e5 ny? Del 2\n\nEn av de som har hjulpet meg til \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 den nye f\u00f8dsel, som Jesus taler om i Johannes 3, p\u00e5 nytt, er bibell\u00e6reren David Pawson (bildet). Han har skrevet bok om dette med tittelen: \"The Normal Christian Birth\", med undertittelen: \"How to Give New Believers a Proper Start in Life.\"\n\n \nSelv hadde jeg gleden av \u00e5 lytte til David Pawson i forbindelse med en ledersamling p\u00e5 Grimerud for ikke s\u00e5 lenge siden. Jeg har h\u00f8rt ham tale ved to anledninger f\u00f8r, begge gangene i Jerusalem.\n\n \nI sin bok skriver Pawson at et menneskes inntreden i Guds rike best\u00e5r av fire elementer:\n\n \n1\\. Omvendelse i retning Gud\n\n2\\. Tro p\u00e5 Herren Jesus\n\n3\\. D\u00e5p i vann\n\n4\\. Mottagelse av Den Hellige \u00c5nd.\n\n \nS\u00e5 skriver Pawson:\n\n \n\"Siden alle fire elementene er n\u00f8dvendige, er det en bortkastet \u00f8velse \u00e5 gradere deres viktighet, men ulike str\u00f8mmer innen kirkens liv har hatt en tendens til \u00e5 vektlegge en, noen gang p\u00e5 bekostning av andre. Men alle fire er vevd sammen i Det nye testamente.\"\n\n \nHele denne prosessen kan oppleves forskjellig. Pawson peker p\u00e5 f\u00f8lgende:\n\n \n\n1\\. For de 12 apostler, tok det noen \u00e5r.\n\n2\\. For disiplene i Efesos sansynligvis noen m\u00e5neder.\n\n3\\. For de som ble omvendt i Samaria, kanskje noen uker.\n\n4\\. For apostelen Paulus, noen f\u00e5 dager.\n\n5\\. For fangevokteren i Filippi, noen timer.\n\n6\\. For husholdet til Kornelius, noen minutter.\n\n \nVi finner fire elementene beskrevet b\u00e5de i evangeliene og brevene:\n\n \nHos d\u00f8peren Johannes finner vi at alle fire er tilstede. Han forkynte behovet for \u00e5 omvende seg fra sine synder:\n\n \n\"Og han drog omkring i hele landet ved Jordan og forkynte omvendelsens d\u00e5p til syndernes forlatelse ....B\u00e6r da frukt som er omvendelsen verdig\\!\" (Luk 3,3 og v.8a) Johannes kom slik at folk gjennom ham kunne komme til tro: \"Han kom for \u00e5 vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham.\" (Joh 1,7) Johannes introduserte d\u00e5p: \"Jeg d\u00f8per dere med vann til omvendelse.\" (Matt 3,11) Og han forutsa en d\u00e5p i Hellig\u00e5nden (Matt 3,11;Mark 1,8;Luk 3,16 og Joh 1,33)\n\n \n\nJesus gjorde det samme. Han forkynte omvendelse og tro (Mark 1,15), praktiserte d\u00e5p (Joh 4,1-2) og gav l\u00f8fte om Den Hellige \u00c5nd (Joh 7,37-39)\n\n \n12:46 a.m. 2 kommentarer: \n\n### Nasjonalpalasset i Kiev ble fylt av hundrevis av baptister l\u00f8rdag\n\n \n400 \u00e5rs jubileet for grunnleggelssen av den f\u00f8rste baptistmenigheten i Europa ble feiret i juli i \u00e5r i Amsterdam. 27.-29. august ble jubileet ogs\u00e5 feiret i Ukrainas hovedstad, Kiev (bildet). Hit kom tusenvis av baptister fra Sentral- og Mellom Europa for \u00e5 delta p\u00e5 festlighetene. L\u00f8rdag ble det arrangert et stort offentlig m\u00f8te i Nasjonalpalasset i Kiev. Her deltok foruten de 250 delegatene til jubleet, ogs\u00e5 flere hundre gjester.\n\n \nL\u00f8rdagens hovedtaler var Victor Hamm (bildet), kjent evangelist i det tidligere Sovjetunionen, som fikk f\u00f8re mange mennesker til tro under de vanskelige \u00e5rene med kommunistisk diktatur. Evangelist Hamm talte den gangen blant annet via radio. I dag er Victor Hamm tilknyttet Billy Graham organisasjonen.\n\n \nUkraina er et av landene i Europa hvor det finnes flest baptister. Den all-ukrainske sammenslutningen av Evangeliske kristne/Baptistene teller mer enn 2.800 menigheter med tilsammen 135.000 medlemmer. I tillegg kommer de uregistrerte baptistene som har omlag 130 menigheter med omlag 11.000 d\u00f8pte medlemmer.\n\n## s\u00f8ndag, august 30, 2009\n\n Etiketter: evangelisering, Misjon, un\u00e5dde folkeslag \n\nJeg har meditert en del over Johannes kapitel 3 de siste dagene, om Jesu m\u00f8te med Nikodeus, og det \u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny. Hva betyr egentlig \"f\u00f8dt p\u00e5 ny\"? Jeg er overbevist om at det ligger mer i dette uttrykket enn det vi vanligvis legger i det. Jeg fremsetter p\u00e5standen: Om vi ikke forst\u00e5r hva den nye f\u00f8dsel handler om, forst\u00e5r vi heller ikke hva det vil si \u00e5 v\u00e6re og leve som en kristen\\!\n\n \nJeg er usikker p\u00e5 om vi egentlig forst\u00e5r hva frelse er.\n\nI g\u00e5r la jeg merke til noe i teksten som jeg ikke har dvelt s\u00e5 mye ved n\u00e5r jeg har lest teksten tidligere. Dette er jo en av de mest kjente fortellingene i Det nye testamente, men det er slik med Guds ord at nye ting dukker stadig opp n\u00e5r man leser det. \u00c5rsaken er jo at ordene er guddommelig inspirerte. Dette er ingen vanlig bok.\n\n \nTo ganger i teksten taler Jesus om **Guds rike.**\n\n**\"Jesus svarte og sa til ham: Uten at en blir *f\u00f8dt p\u00e5 ny,* kan en ikke *se Guds rike.*\" (v.3)**\n\n \n**\"Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir *f\u00f8dt av vann og \u00e5nd,* kan han ikke *komme inn i Guds rike.\"***\n\n***Med andre ord: Den nye f\u00f8dsel har med Guds rike \u00e5 gj\u00f8re. Hva er s\u00e5 Guds rike?***\n\n \n***Den kjente teologen William Barclay kommer med f\u00f8lgende definisjon, som jeg finner veldig interessant og veldig bibelsk: *\"Himmelriket er et sted hvor Guds vilje skjer like fullkomment p\u00e5 jorden som i himmelen. \u00c5 v\u00e6re i himmelriket er derfor \u00e5 leve et liv hvor vi fullstendig underordner oss under Guds vilje, alts\u00e5 kommer til et stadium hvor vi helt og fullt og uten reservasjon aksepterer Guds vilje.\"* (William Barclay: Din daglige Studiebibel. Johannes evangeliet, bind 1. Ansgar forlag 1982, side 138)***\n\n***_Barclay setter s\u00e5 dette i sammenheng med det Jesus sier om den nye f\u00f8dsel. Han skriver: _***\n\n \n*\"La oss s\u00e5 ta for oss ideen om barneforholdet. I en forstand er barneforholdet et enormt privilegium. De som tror, f\u00e5r rett til \u00e5 bli Guds barn (Joh 1,12). Med hovedinnholdet i barneforholdet m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re lydighet. \"Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.\" (Joh 14,21) Hovedinnholdet i barneforholdet er kj\u00e6rlighet, og det viktigste ved kj\u00e6rligheten er lydighet. Vi kan ikke si at vi virkelig er glad i en person, og s\u00e5 gj\u00f8r vi ting som s\u00e5rer vedkommende. Barneforholdet er et privilegium, men et privilegium som en kommer inn i bare gjennom full lydighet. Alts\u00e5 ser vi at det \u00e5 v\u00e6re barn av Gud og \u00e5 v\u00e6re i himmelriket er \u00e8n og samme ting. Et Guds barn og en borger av himmelen er begge to villige til fullt og helt \u00e5 akseptere Guds vilje.\" (samme bok, samme sted)*\n\nJeg tror at William Barclay er inne p\u00e5 noe fundamentalt viktig: Vi kan ikke l\u00f8srive det \u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny, med det \u00e5 komme inn i Guds rike, og et barneforhold til Gud handler ikke bare om Guds kj\u00e6rlighet til oss, men ogs\u00e5 om v\u00e5rt gjensvar: lydigheten mot Hans ord. N\u00e5r d\u00f8peren Johannes talte til de som kom ut til ham i Judeas \u00f8demark, sa han:\n\n \n\"Hvem l\u00e6rte dere \u00e5 flykte fra den kommende vrede? *S\u00e5 b\u00e6r da frukt som er omvendelsen verdig.\"*\n\nVi har feilaktig l\u00e6rt folk \u00e5 be en kort b\u00f8nn, hvor de har bedt Jesus komme inn i sitt hjerte, s\u00e5 har vi fortalt dem at n\u00e5 er de blitt kristne, og s\u00e5 har etterlatt dem til seg selv. Men er dette det samme som \u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny?\n\n \n12:23 a.m. 4 kommentarer: \n\n### Nydelig lovsangs-CD - en frukt av B\u00f8nn for Oslo\n\nEn god venn av meg har kommet med ny CD: \"I skyggen av dine vinger.\" Plata er en frukt av de siste \u00e5tte \u00e5renes lovsang under \"B\u00f8nn for Oslo\". Lars Berg, som jeg har kjent i mange \u00e5r n\u00e5, har laget en usedvanlig nydelig innspilling. May Sissel og jeg h\u00f8rte den igjennom i g\u00e5r, og stua v\u00e5r ble fylt med Hellig\u00e5ndinspirert musikk og sang, som l\u00f8ftet oss og velsignet oss. Selv holdt jeg p\u00e5 med et skrivearbeid, men m\u00e5tte legge det fra meg for \u00e5 lytte.\n\n \nDenne plata ber\u00f8rte meg djupt. Det er tydelig at den er blitt laget av mennesker som elsker Jesus, ikke bare av dyktige musikere og sangere. I grunnen er jeg blitt ganske mett p\u00e5 lovsangsplater av dyktige musikere. For det er ikke *der* det ligger. Selvsagt er det flott \u00e5 h\u00f8re mennesker som kan musikk, men lovsang er noe annet enn dyktighet. Lovsangsteamet som deltar er koblet sammen med strykere og brass. Det gir ogs\u00e5 det hele et annerledes preg.\n\n \nP\u00e5 baksiden av CD'en skriver Lars:\n\n \n\"Dette er en liten smakebit p\u00e5 hva vi har f\u00e5tt oppleve det siste halve \u00e5ret p\u00e5 \"alteret\" eller i \"b\u00f8nnehuset\" der vi gj\u00f8r tjeneste for Herren alene gjennom stort sett improvisert tilbedelse og meditasjon over Bibeltekster. Dette er \"r\u00e5malm\" rett fra gruvene, edelsteinene er ikke slepet og polert, men jeg vil allikvel by deg p\u00e5 en smal. Disse to timene hver tirsdag har forvandlet mitt liv. Det er vekkelse i hjertet mitt. Nyforelsket i Jesus\\!\"\n\n \n## l\u00f8rdag, august 29, 2009\n\n### Samhold og mangfold preger mennonitemenighetene i Paraguay\n\nI midten av juli ble det holdt en konferanse i Paraguay for de voksende mennonitmenighetene i landet. Siden de syv f\u00f8rste personene ble d\u00f8pt i byen Enlhet i 1947, har mennonitene vokst til 8300 medlemmer. Konferansen i juli viser til fulle det store mangfoldet som disse menighetene representerer.\n\n \nI forbindelse med konferansen sto mange frem og fortalte om den store endringen som hadde skjedd i deres liv, etter at de hadde m\u00f8tt Jesus. For de mange med indiansk bakgrunn betyr det \u00e5 bli en kristen et brudd med heksedoktorer og folkereligi\u00f8sitet. Som en sa det:\n\n \n\"Det er mange ting vi har lagt bak oss etter at Jesus ble Frelser og Herre i v\u00e5re liv.\"\n\n \nMennonitemenighetene i Paraguay legger stor vekt p\u00e5 evangelisering, og er ofte ute p\u00e5 gatene for \u00e5 vitne. For mange er det et vitnesbyrd i seg selv \u00e5 se mennesker leve sammen i et s\u00e5 n\u00e6rt fellesskap som mennonitene gj\u00f8r. Det er ikke hverdagskost i et land som er preget av s\u00e5 mye frykt som i Paraguay.\n\n \nI Salme 133 leser vi:\n\n \n\"Se, hvor godt og hvor liflig det er at br\u00f8dre ogs\u00e5 bor sammen.\" (v.1)\n\n1:23 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### Enker f\u00e5r praktisk hjelp gjennom menigheten\n\n \nDen nytestamentlige forsamlingen tok tidlig ansvar for sine enker. Vi leser tidlig i Apostlenes gjerninger, om en krangel som oppst\u00e5r mellom de gresktalende og de hebraisktalende j\u00f8dene, som var kommet til tro p\u00e5 Jesus, \"over at deres enker ble tilsidesatt ved den daglige utdeling\". (Apgj 6,1) Og n\u00e5r Paulus skal instruere sin unge medarbeider Timoteus, ser vi at menighetene f\u00f8rte lister over enker og at disse enkene hadde en s\u00e6rskilt tjeneste i menigheten. De skulle ogs\u00e5 ha sitt underhold av menigheten, med mindre det var noen i familien som kunne ta seg av dem. Se 1.Tim 5,3-16.\n\n \nBirchman Baptistmenighet i Forth Worth i Texas har tatt konsekvensen av dette. De har opprettet en egen tjeneste som de har kalt \"Hjelpende hender\", som utf\u00f8rer praktisk arbeid for enker og enkemenn.\n\n \nEn av p\u00e5driverne for dette flotte arbeidet er Joyce Rogers (bildet). Hun er enke etter Adam Rogers, som d\u00f8de bare 54 \u00e5r gammel. Han var pastor for Bellevue Baptistmenighet i n\u00e6rheten av Memphis i Tennesse. Joyce Rogers har skrevet bok om sine erfaringer som enke, en bok som er blitt til stor hjelp for mange som er i samme livssituasjon.\n\n \nGjennom \"Hjelpende hender\" f\u00e5r mange utf\u00f8rt praktiske arbeidsoppgaver i hus og hage, som de ellers ikke ville ha klart p\u00e5 egenh\u00e5nd. Menigheten hjelper ogs\u00e5 enkene overfor myndighetene, og gir ellers st\u00f8tte der hvor det trengs.\n\n \nKanskje en ide for norske menigheter?\n\nHer f\u00f8lger tredje del av artikkelen til Andrew Murray:\n\n*Det er mange som \u00f8nsker evig liv i himmelen av Kristus, men hvem \u00f8nsker det liv her p\u00e5 jorden som Kristus levde? Mange troende har det nedskrevet - men akk - det kan ikke bli noen tanke om \u00e5 etterf\u00f8lge Kristus i s\u00e6rlig grad - for de har ikke som m\u00e5l \u00e5 komme n\u00e6r Ham. Men dersom du \u00e6rlig har sagt: 'Fader, Du har retten til mitt liv, og mitt hjerte gir seg i full overgivelse fra n\u00e5 av', si da: Kristi liv m\u00e5 bli mitt.*\n\n*Men, for det andre: Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 vite hva det inneb\u00e6rer med 'Kristus v\u00e5rt liv', s\u00e5 m\u00e5 vi ikke bare se p\u00e5 Kristus og Hans gjerning for oss som v\u00e5rt eksempel, men p\u00e5 Kristus for oss som v\u00e5rt Sonoffer.*\n\n*I sitt liv beredte Kristus en sti for oss til \u00e5 vandre p\u00e5. Han etterlot oss et eksempel, s\u00e5 vi skulle f\u00f8lge i Hans fotspor, og merket opp den veien vi skal g\u00e5 til evig liv. Men det var ikke nok, for vi var utestengt fra den veien, og det livet p\u00e5 grunn av synden, forbannelsen og d\u00f8den. Derfor gikk Kristus selv, etter \u00e5 ha banet og merket opp den velsignede vei, inn i lidelsen og d\u00f8den p\u00e5 Golgata, og ga sin vilje til Gud i d\u00f8den. Der bar Han v\u00e5re synder og forbannelsen og straffen ble lagt p\u00e5 Ham, s\u00e5 Han skulle bli v\u00e5r fred, og ved Hans s\u00e5r har vi f\u00e5tt legedom. Han gav sitt dyre blod. 'En evig pakts blod', s\u00e5 vi ved det kunne f\u00e5 adgang til Guds n\u00e6rhet. Og n\u00e5 er Kristus der som v\u00e5r Yppersteprest, for \u00e5 anvende p\u00e5 v\u00e5re hjerter som en levende Frelser, den guddommelige kraften i dette sonofferet.*\n\n* \n*\n\n*Hver gang vi tenker p\u00e5 \u00e5 komme til Gud, tjene Gud, og fremstille oss for Ham, s\u00e5 dukker den tanken opp - og det er riktig \u00e5 se det p\u00e5 den m\u00e5ten: jeg med all min syndighet, jeg med mine overtredelser og mine tilbakefall siden jeg ble omvendt og mottok Jesus, jeg med alt det syndige som bor i min natur - kan jeg virkelig komme og ha fellesskap med Gud hver dag? Da kommer svaret:*\n\n* \n*'Vi er kommet n\u00e6r til ved Jesu blod', og: 'Da vi har frimodighet i Jesu blod; la oss da g\u00e5 n\u00e6r til ...'*\n\n Lagt inn av \n11:08 a.m. 1 kommentar: \n\n Etiketter: Andrew Murray, Jesu soningsd\u00f8d, Kristi etterf\u00f8lgelse, Overgivelse, sonoffer \n\n \n### Russlands falske messias\n\nN\u00e5r Jesus talte om de siste tider er villfarelse og falsk l\u00e6re det f\u00f8rste Han advarer mot:\n\n \n\"Da han satt p\u00e5 Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til han og spurte: Si oss, n\u00e5r skal dette skje? Og hva skal v\u00e6re tegnet p\u00e5 ditt komme og p\u00e5 denne tidsalders ende? Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen f\u00f8rer dere vill\\! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias\\! Og de skal f\u00f8re mange vil.\" (Matt 24,3-5)\n\n \nI Sibir i Russland f\u00f8res n\u00e5 tusenvis av mennesker vill av en person som p\u00e5st\u00e5r han er reinkarnasjonen av Jesus. Han kalles Vissarion, men heter egentlig Sergeij Anatolyevitch Torop, av yrkes trafikkonstabel, f\u00f8r han mistet jobben i 1989. Torop, som er i begynnelsen av 30 \u00e5rene, har grunnlagt noe han kaller \"Det siste testamentes kirke\", men som ogs\u00e5 g\u00e5r under navnet \"Fellesskapet av forent tro\". Han p\u00e5st\u00e5r at han er Jesus som er kommet tilbake til jorden. Forkynnelsen er en eneste lapskaus av buddhisme, russsisk ortodoks kristendom, \u00f8kologi og en sterk fokus p\u00e5 at jorden skal g\u00e5 under. B\u00e5de han og tilhengerne er vegitarianere.\n\n \nS\u00e5 kan vi som leser dette bl\u00e5se av det hele og si at det er jo helt opplagt at dette er en falsk profet. Ja, det er jeg enig i. Men til n\u00e5 har denne sekten over 4000 medlemmer, og man regner med ca 10.000 tilhengere. Selv p\u00e5st\u00e5r han at tallet er n\u00e6rmere 50.000.\n\n \nDenne falske profeten opererer for det meste i Sibir, hvor han g\u00e5r rundt i hvite eller r\u00f8de tunikaer, og hylles av sine tilhengere.\n\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n10:44 a.m. 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Falsk messias, Falske profeter, Russland, Sergeij Anatolyevitch Torop \n\n \n### Dette kan vi l\u00e6re av mormonerne\n\nLa dette v\u00e6re helt klart fra begynnelsen: Vi har ingenting \u00e5 l\u00e6re av deres tro. Mormonerne er en falsk religion, som ikke har noe med sann kristen tro \u00e5 gj\u00f8re.\n\n \nMen p\u00e5 bakgrunn av de siste artiklene jeg har hatt p\u00e5 bloggen om viktigheten \u00e5 leve i full overgivelse til Gud, for \u00e5 n\u00e5 mennesker med evangeliet, s\u00e5 finner jeg en artikkel i denne ukens utgave av A-Magasinet sv\u00e6rt interessant.\n\n \nDen handler om to unge amerikanske jenter som reiser til Norge for \u00e5 drive propaganda for mormonerne. N\u00e5r jeg leser om hvor mye de er villig til \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 spre denne vrangl\u00e6ren, s\u00e5 sp\u00f8r jeg meg selv om hvor det finnes radikale kristne som vil gj\u00f8re det samme for Jesus. H\u00f8r bare:\n\n \nGutter som reiser ut som \"misjon\u00e6rer\" gir 24 m\u00e5neder til Mormonkirken. Jenter 18 m\u00e5neder. De betaler selv 10.000 USD for \u00e5 reise til et land som de ikke velger ut selv, men som andre velger for dem. De bruker to m\u00e5neder p\u00e5 et treningssenter f\u00f8r de reiser ut.\n\n \nHver dag arbeider de med \u00e5 spre budskapet sitt fra klokka \u00e5tte om morgenen til ni om kvelden. I l\u00f8pet av alle disse m\u00e5nedene de er i tjeneste f\u00e5r de ingen ferie. De kan bare sende epost til slekt og venner \u00e8n gang i uka, og telefonsamtaler til familien f\u00e5r de kun ta to ganger i \u00e5ret. Hele misjonstiden tilbringes med en partner av samme kj\u00f8nn som ikke kan slippes av syne annet ved toalettbes\u00f8k og dusjing. \"Misjon\u00e6rene\" kan ikke se film, og de f\u00e5r bare h\u00f8re p\u00e5 musikk med religi\u00f8st innhold.\n\n \nHver dag starter med to timers lesning av mormonernes skrifter og tre kvarters selvstudium i spr\u00e5ket i det landet hvor de virker. Dagene g\u00e5r ellers med til \u00e5 f\u00f8lge opp kontakter med mennesker de har snakket med, og som \u00f8nsker en slik oppf\u00f8lging. Ellers er de ute for \u00e5 snakke med nye mennesker.\n\n \nDet blir resultater av slikt:\n\n \nI fjor konverterte 265 593 mennesker til den mormonske troen, mye takket v\u00e6re at 55.000 mennesker var reist ut som \"misjon\u00e6rer\". I Norge har mormonerne vel 4100 medlemer. Deres m\u00e5l i \u00e5r er \u00e5 \"d\u00f8pe\" 84 nye. I slutten av august var tallet rundt 40. Mormonerne ansl\u00e5r selv at tre av fem nye medlemmer som \"d\u00f8pes\" her i landet, er utlendinger.\n\n \nN\u00e5r sier jeg ikke at den strenge disiplinen er noe som vi skal etterape, men tenk om det fantes kristne som tenkte som de 55 000 mormonerne og som er villig til \u00e5 betale 70.000-80.000 av egen lomme og arbeide s\u00e5 hardt for \u00e5 vinne mennesker for Jesus\\! Se hvor m\u00e5lbevisst de satser p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re nye landsmenn. Hvor mange av v\u00e5re nye landsmenn har vi vitnet for i \u00e5r? Hvor mange har f\u00e5tt h\u00f8re om Jesus takket v\u00e6re deg? Og meg?\n\n \nJeg blir trist av \u00e5 lese om disse mormonerne. For hver de vinner g\u00e5r et menneske den evige fortapelsen i m\u00f8te. De blir forf\u00f8rt. Men jeg blir ogs\u00e5 trist av \u00e5 tenke p\u00e5 hvor lite vi kristne gj\u00f8r for \u00e5 vinne andre for Jesus. Er ikke troen v\u00e5r like viktig som deres?\n\n \nMen jeg blir glad n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 at det finnes noen f\u00e5 slike radikale Jesusetterf\u00f8lgere som er villig til \u00e5 betale prisen. Jeg ber om at Gud skal gi meg helse til \u00e5 bli en av dem i st\u00f8rre grad enn det jeg er i dag. S\u00e5 hjelpe meg Gud.\n\n12:08 a.m. 7 kommentarer: \n\n## fredag, august 28, 2009\n\n### Prisvinnende mennonitforfatter hyller Jesus som den beste historieforteller av alle\n\nRudy Wiebe er kanskje et ukjent navn for de fleste nordmenn. Men i den engelsktalende verden er han en st\u00f8rrelse \u00e5 regne med. Han er en pensjonert canadisk professor i engelsk, og har skrevet flere bestsellere som har f\u00e5tt en rekke priser. Det spennende med Rudy Wiebe er at han kommer fra en mennonitisk bakgrunn, og det er fra dette milj\u00f8et han ogs\u00e5 skriver sine b\u00f8ker. I dette intervjuet forteller han om sin bakgrunn, og om Jesus som den st\u00f8rste \"historiefortelleren\" av dem alle. S\u00e5 vidt meg bekjent er ingen av hans b\u00f8ker oversatt til norsk. Det er sannelig p\u00e5 tide. P\u00e5 engelsk finnes det 12 titler av ham.\n\n5:01 p.m. 1 kommentar: \n\n Etiketter: historieforteller, Jesus, mennonitter, Rudy Wiebe \n\n### Modig Ottosen har modige venner\n\nEspen Ottosen er en modig mann. Det er ogs\u00e5 hans venner. N\u00e5 har Misjonssambandets informasjonsleder g\u00e5tt hen og skrevet bok om noen av dem. De som er homofile, men som har valgt \u00e5 leve enslig og i henhold til Guds ord.\n\n \nEndelig kommer ogs\u00e5 deres historie frem. De historiene homoaktivistene helst s\u00e5 ble fortiet. N\u00e5 settes det ord p\u00e5 levd liv. Jeg gleder meg til \u00e5 lese boken.\n\n \nS\u00e5 kommer selvsagt reaksjonene. De var forventet. Homobevegelsen setter ikke pris p\u00e5 Ottosen, det vet vi, og det ser ikke ut til at den setter pris p\u00e5 homofile som velger \u00e5 leve i henhold til Guds ord heller. Men det visste vi vel ogs\u00e5.\n\n \nI det hele tatt er det ikke mye tolleranse der i g\u00e5rden. Ikke for mennesker med et annet syn enn det politisk korrekte i hvert fall. Tolleransen g\u00e5r kun en vei.\n\n \n\nMen kanskje vi n\u00e5 for en gangs skyld kunne lytte til erfaringene fra homofile som velger \u00e5 leve motstr\u00f8ms? Som tar Guds ord og sin tro p\u00e5 Jesus p\u00e5 ramme alvor, selv om det betyr et liv levd avholdende. Jesus har ikke kalt oss til \u00e5 leve enkelt. Han kaller oss til \u00e5 leve radikalt. Han kaller oss til et liv i forsakelse og tro. S\u00e5 flott at noen tar det bokstavelig, som vennene til Espen Ottosen.\n\n \nhttp://www.vl.no/kristenliv/article4542057.ece\n\n*Hva finner jeg s\u00e5, n\u00e5r jeg betrakter Kristus? Med tanke p\u00e5 full overgivelse til Gud. Det var selve fundamentet i Kristi liv. Han kom som et menneske Gud hadde sendt til verdenm og som et menneske som ikke hadde noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 fullf\u00f8re Guds vilje. Og Han kom som et menneske som ikke hadde noe i seg selv, men som hver dag var avhengig av Gud for \u00e5 bli l\u00e6rt, og for aat Han skulle tale sine ord gjennom Ham og vise Ham de gjerninger som Han hadde \u00e5 gj\u00f8re. 'S\u00f8nnen kan ikke gj\u00f8re noe av seg selv.' Han levde et liv i absolutt overgivelse til Gud: Guds vilje, Guds \u00e6re, Guds rike - Han levde og d\u00f8de for dette. Og Han gjorde dette, ikke anspent til enkelte tider, mens Han kastet det fra seg til andre tider, ikke for \u00e5 slappe av med noe i denne verden og glemme samfunnet med Gud, som mange kristne gj\u00f8r. Kristendommen er noe anstrengende for dem, en byrde og en plikt; og det er s\u00e5 deilig \u00e5 bare slappe av litt og legge ansgtrengelsene tilside. \u00c5 nei\\! Gud var Kristi glede, og levende vannstr\u00f8mmer for Ham. Og det behaget Ham og var Hans styrke \u00e5 leve i Gud og for Gud. Guds vilje var Hans mat og forfriskning og styrke.*\n\n*Og Gud kommer til alle som ber: 'Min Gud, jeg har gitt deg l\u00f8ftet om full overgivelse. Og Du vet det, at selv om det ble gitt i svakhet og skjelvende, s\u00e5 ble det gjort i \u00e6rlighet og oppriktighet. Men, min Gud, hva inneb\u00e6rer det? Hvordan skal jeg leve dette livet?' Faderen peker p\u00e5 sin kj\u00e6re S\u00f8nn, og sier: 'Dette er min S\u00f8nn, den elskede, i hvem Jeg har behag. H\u00f8r Ham; f\u00f8lg Ham; lev som Ham - la Kristus v\u00e6re loven for ditt liv.'*\n\n*La oss gi v\u00e5re hjerter til Gud i b\u00f8nn, s\u00e5 Han kan f\u00e5 ransake oss og finne ut av oss, hvorvidt Kristi liv virkelig har v\u00e6rt v\u00e5r rettesnor i livet. Jeg taler ikke om hva vi har oppn\u00e5dd; men la oss sp\u00f8rre oss selv om vi har virkelig sagt: \u00c5 hvor velsignet det ville v\u00e6re\\! \u00c5, dette er hva jeg har lengtet etter og ventet p\u00e5 Gud for\\! Jeg \u00f8nsker \u00e5 leve for Gud p\u00e5 denne m\u00e5ten Kristus levde? Det lyder nesten som om det skulle v\u00e6re for h\u00f8yt og for v\u00e5gsomt. Men hva mener Kristus, n\u00e5r Han s\u00e5 ofte sier: Som Jeg - s\u00e5 dere. Som Jeg elsket - skal dere elske hverandre. Som Jeg holder min Fars bud, s\u00e5 skal dere bli i min kj\u00e6rlighet n\u00e5r dere holder mine bud? Hva mener Den Hellige \u00c5nd n\u00e5r Han sier: 'La dette sinn v\u00e6re i dere som ogs\u00e5 var i Kristus Jesus. Han gav alt, sitt navn og rykte, og ymyket seg selv, og ble lydig til d\u00f8den?' Kristi sinn m\u00e5 v\u00e6re mitt sinn, min natur, og mitt liv.*\n\n10:08 a.m. 1 kommentar: \n\n### Anabaptistene leste Skriften med Kristus som sentrum, del 1\n\n \nJeg f\u00e5r stadig sp\u00f8rsm\u00e5l om anabaptistene. Det gleder meg. En av de som har spurt har tatt utgangspunkt i noe jeg skrev for en tid tilbake: \"Anabaptister, verken katolikker eller protestanter.\" Og det er s\u00e6rlig dette siste, som har undret enkelte. Var ikke anabaptistene en del av reformasjonen? Svaret er b\u00e5de ja og nei. De gruppene som fikk navnet \"anabaptister\", eller \"gjend\u00f8pere\" som er den norske oversettelsen, oppstod p\u00e5 1500 tallet. De skilte seg likevel ut fra en del av de reformatoriske str\u00f8mningene, av flere \u00e5rsaker. Kort sagt gjelder det disse hovedpunktene:\n\n \n\\* Anabaptistene var overbevist om at alle mennesker m\u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny. \"Uten at en blir f\u00f8dt av vann og \u00c5nd, kan han ikke komme inn i Guds rike.\" (Joh 3,3)\n\n \n\\* Kun personer som har omvendt seg fra sine synder, uttrykt en personlig tro p\u00e5 Jesus Kristus som sin Frelser og Herre, og vist en vilje til \u00e5 leve i henhold til dette kan bli d\u00f8pt og mottas som medlemmer av menigheten.\n\n \n\\* De trodde p\u00e5 et skille mellom stat og kirke.\n\n \n\\* De \u00f8nsket \u00e5 leve i henhold til Bergprekenen og praktiserte ikke-vold prinsipper.\n\n \nAnabaptistene var Bibeltroende\\! Det var jo nettopp muligheten for allmenheten til \u00e5 lese Bibelen p\u00e5 egenh\u00e5nd, som gjorde at mange gjorde oppr\u00f8r mot Romerkirkens vrangl\u00e6re. Anabaptistene leste ogs\u00e5 Bibelen annerledes enn andre. De mente at Skriften hadde et sentrum: Jesus Kristus. Derfor var deres bibellesning sentrert rundt Kristus og Hans kall til disippelskap. Med dette som utgangspunkt leste de hele Bibelen. Kristus var hodet for menigheten. Det var bestemmende for alle ting.\n\n \nEn Kristussentrert bibellesning inneb\u00e6rer at Kristi l\u00e6re er noe som kan og skal etterf\u00f8lges, ved at Guds n\u00e5de gj\u00f8r dette mulig for oss. Og Kristi l\u00e6re m\u00e5 etterf\u00f8lges om man skal komme inn i Guds rike. Forst\u00e5elsen av Guds rike er et annet n\u00f8kkelpunkt, men det skal vi komme tilbake til senere.\n\n \nProtestantene, og s\u00e6rlig lutheranere, la vekt p\u00e5 at det var umulig \u00e5 etterf\u00f8lge det Jesus underviser om i Bergprekenen. Dette p\u00e5 grunn av v\u00e5r syndfulle natur, som gj\u00f8r oss hjelpel\u00f8se i \u00e5 leve etter Jesu undervisning. Dessuten mente mange protestanter at Bergprekenen ikke h\u00f8rte dette livet til, men var myntet p\u00e5 fremtiden. Enkelte tenkte da p\u00e5 tusen\u00e5rsriket. Mens protestantene understreket betydningen av Guds n\u00e5de og tilgivelse, understreket anabaptistene etterf\u00f8lgelsen.\n\n \nFor det andre: Anabaptistene mente Det nye testamente sto over Det gamle. De trodde, og tror fremdeles, at Det gamle testamente peker frem mot Kristus, og at Det nye testamente inneholder den fulle og endelige \u00e5penbaringen av Kristus. Dette f\u00e5r mange ulike konsekvenser, blant annet i synet p\u00e5 milit\u00e6rtjeneste, avleggelse av ed, synet p\u00e5 rikdom, skilsmisse og gjengifte, bare for \u00e5 ta noen eksempler. Mens flere av de protestantiske teologene forsvarte at kristne deltok i krig, med utgangspunkt i Det gamle testamente og kunne avlegge ed ovefor myndigheter, mente anabaptistene at dette var uforenelig med Kristi l\u00e6re. Mens protestantiske teologer mente \u00e5 kunne finne forsvar for skilsmisse og gjengifte, mente anabaptistene p\u00e5 sin side at det ikke kunne aksepteres. Anabaptistene var ogs\u00e5 av den oppfatning at den beste m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 Skriften p\u00e5 var \u00e5 leve etter den og lyde dens ord.\n\n \nBildet viser en av dagens anabaptistiske grupper.\n\n Lagt inn av \n\n12:28 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Anabaptist, Bibelen, Bibellesning, bibelstudium, Protestanter, Romerkirken \n\n \n### \"Vi vil \u00e5pne veier til et m\u00f8te med Gud\"\n\nJeg holder for tiden p\u00e5 med \u00e5 skrive noen bibelstudienotater som skal publiseres i LOGOS, som utgis av Bibelleseringen i Norge. Det har jeg gjort flere ganger, og det f\u00f8les veldig meningsfullt. Finnes det noe bedre \u00e5 bruke tiden p\u00e5 enn \u00e5 hjelpe mennesker til \u00e5 lese Guds ord?\n\n \nNotatene jeg skriver skal utgis i nr 1/2010, og gjelder for dagene 10.-20. februar. Det er Josvas bok jeg gjennomg\u00e5r. Utfordringen er \u00e5 skrive kort, hver kommentar er p\u00e5 maks 200 ord. N\u00e5r man skal uttrykke seg kort, m\u00e5 man virkelig jobbe med hva som skal sies. Det er ikke lett. S\u00e6rlig ikke n\u00e5r man skal behandle en s\u00e5 rik tekst som bibeltekstene er. Men tr\u00f8sten er at de som leser selv kan studere videre p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\n \nBibelleseringen i Norge har som motto: \"Vi vil \u00e5pne veier til et m\u00f8te med Gud\". Det synes jeg er flott.\n\n \nBibelleseringen har ulike hjelpemidler som kan hjelpe deg til \u00e5 f\u00e5 bedre utbytte av din daglige stille stund. Du finner deres nettside her:\nhttp://www.bibelleseringen.no/\n\n \nDet finnes leseplaner for b\u00e5de voksne, barn og ungdommer. Samt spesialhefter som tar for seg ulike deler av Bibelen. Ta deg en titt p\u00e5 produktene og la deg inspirere til \u00e5 lese mer i Bibelen.\n\n12:01 a.m. 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Bibelen, Bibelleseringen, bibelstudium \n\n \n## torsdag, august 27, 2009\n\n### Kutt i st\u00f8tten til palestinsk hatpropaganda er modig og politisk ukorrekt\n\nDet er modig, og sv\u00e6rt lite politisk korrekt av Fremskrittspartiet n\u00e5r de vil kutte i st\u00f8tten til Palestina-araberne i sin 100-dagersplan om de skulle komme i regjeringsposisjon. Jeg hadde h\u00e5pet at noen ville v\u00e6re s\u00e5 modige som dette.\n\n \nFor hvor er det blitt av alle milliardene som Norge har p\u00f8st inn i de palestinsk-arabiske omr\u00e5dene? Hvorfor reagerer ikke norske myndigheter p\u00e5 at palestinsk-arabiske barn l\u00e6res opp til \u00e5 hate israelsere gjennom skoleb\u00f8ker de bruker i undervisningen. Er disse b\u00f8kene ogs\u00e5 finansiert med norske midler?\n\n \n **** I 2009 vil den totale, norske bistanden til det palestinske omr\u00e5det bli p\u00e5 816 milioner kroner. Av dette bel\u00f8pet g\u00e5r 233 millioner kroner til palestinske myndigheter, if\u00f8lge UD.\n\n \nDet er ikke rent lite penger. Frp mener de 233 millionene i stor grad blir brukt til \u00e5 produsere skoleb\u00f8ker og barne-TV-program med antisemittisk budskap.\n\n \nHvorfor tar ikke flere avstand fra at palestina-araberne l\u00e6rer sine barn til \u00e5 hate? Med norske penger l\u00e6res alts\u00e5 barn opp til \u00e5 hate j\u00f8der. Dermed er vi med p\u00e5 \u00e5 holde hatet og volden oppe.\n\n \nV\u00e5rt Land skriver om saken i dag:\n\nhttp://www.vl.no/valg/article4539939.ece\n\n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n10:37 a.m. 12 kommentarer: \n\n### Kristus v\u00e5rt liv, del 1\n\nDette er f\u00f8rste del av en serie artikler med Andrew Murray (1828-1917), s\u00f8rafrikansk pastor og kjent oppbyggelsesforfatter (bildet). Materialet er hentet fra boken \"Full surrender\". Denne boken, og forfatterskapet til Murray, har betydd mye for meg i ulike perioder av mitt eget liv. Vi trenger en ny overgivelse til Kristus i v\u00e5r tid. Vi trenger mennesker som virkelig lever radikale liv i Jesu etterf\u00f8lgelse. Derfor tror jeg det Murray skriver om her, kan v\u00e6re til hjelp for mange:\n\n \n***Kristus v\u00e5rt liv. (Kol 3,4)***\n\n*** \n***\n\n*Jeg er sikker p\u00e5 at mange som har opplevd overgivelsen, har kjent det som jeg: '\u00c5 Gud, hvor lite vi forst\u00e5r\\!' Og som har bedt: 'Gud, du m\u00e5 selv ta oss i besittelse, om vi virkelig skal forst\u00e5 hva det betyr.' Men som jeg har sagt f\u00f8r: Gud tar imot overgivelsen n\u00e5r det skjer i tro fra v\u00e5r side - selv om overgivelsen og kraften i den fulle overgivelsen ikke kommer med en gang. Og det er opp til oss \u00e5 bli v\u00e6rende i v\u00e5r holdning av tro, inntil kraften og erfaringen kommer.*\n\n*Men la meg f\u00e5 f\u00f8ye til at dersom den fulle overgivelsen skal opprettholdes og leves ut, s\u00e5 m\u00e5 de v\u00e6re ved at Kristus kommer inn i v\u00e5rt liv i en ny kraft. Det er bare i Kristus, at vi kan komme n\u00e6r til Gud. Og det er bare i Kristus at Gud kan komme n\u00e6r til oss. Vi trenger \u00e5 ha Kristus som v\u00e5rt liv. Og det vi ber Gud om \u00e5 gj\u00f8re i andre, m\u00e5 f\u00f8rst oppfylles i oss. Vi \u00f8nsker at Gud skal \u00e5penbare Kristus for oss, og ta oss i full besittelse. Og da vil Kristus v\u00e6re i stand til \u00e5 virke gjennom oss langt utover det vi kan be om eller tenke.*\n\n*Det jeg \u00f8nsker \u00e5 sette foran deg gjennom denne store sannheten at 'Kristus er v\u00e5rt liv', er fire sv\u00e6rt enkle tanker. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 disse ordene, s\u00e5 la oss f\u00f8rst betrakte Kristus for oss som v\u00e5rt eksempel; for det andre Kristus for oss som v\u00e5rt sonoffer; for det tredje: Kristus for oss som v\u00e5r Frelser fra synd; og for det siste: Kristus for oss som v\u00e5r styrke og v\u00e5rt liv.*\n\n*Dersom Kristus skal v\u00e6re v\u00e5rt liv, m\u00e5 vi som det f\u00f8rste se hen til Kristus for oss som v\u00e5rt eksempel. N\u00e5r jeg taler om Kristus som mitt liv, m\u00e5 det ikke v\u00e6re en vag og ubestemt ting, men noe jeg vet. Liv arbeides alltid ut i oppf\u00f8rsel og handling. Og dersom Kristus kommer til meg som mitt liv; da m\u00e5 det ikke v\u00e6re en skjult ting i hjertet, men noe som viser seg i hver handling og i hvert \u00f8yeblikk av min eksistens. Dersom jeg \u00f8nsker \u00e5 vite hvordan det vil gi seg uttrykk, og hva mine f\u00f8lelser, ord, handlinger og vaner vil bli, b\u00e5r jeg har Kristi liv, da m\u00e5 jeg g\u00e5 til v\u00e5r Herre Jesu liv p\u00e5 jorden og studere det. Og som jeg studerer livet i Guds elskede S\u00f8nn, m\u00e5 jeg huske p\u00e5 at f\u00f8r Gud tok Ham opp til himmelen, lot Han Ham leve p\u00e5 jorden, slik at jeg i Hans liv kunne ha et bilde og en \u00e5penbaring, og en fullstendig presentasjon av det Gud \u00f8nsker av meg og er villig \u00e5 gj\u00f8re meg til. Det er under dette lys du m\u00e5 studere Kristi liv i evangeliene - ikke som det eneste lys, men som det viktigste.*\n\n Lagt inn av \n10:04 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Vi m\u00e5 v\u00e6re Bibeltroende\n\nJeg har en god venn som er messiansk j\u00f8de. Hans navn er Chuck Cohen. Navnet tilsier at han kommer av presteslekt. Jeg liker veldig godt det han sier i boken han har skrevet som heter \"V\u00e5re trosr\u00f8tter.\" Der skriver Chuck: \"Vi er ikke nytestamentlig troende. Vi er Bibeltroende.\" Bibelen er \u00e8n. Chuck skriver videre: \"Enhver framtredende l\u00e6re i Det nye testamente har r\u00f8tter dypt i Tanach (Det hebraiske ordet for Det gamle testamente.) For en full forst\u00e5else av disse l\u00e6rer m\u00e5 vi grave i den hebraiske jorden. Det er bare n\u00e5r vi n\u00e6res av Guds fullstenige ord at vi blir st\u00e5ende i stormen.\"\n\n \nDerfor blir jeg bestyrtet n\u00e5r jeg leser utsagn som dette: \"Jag tror \u00e4rligt talat att ingen som har Guds Ande inom sej kan finna ngt som helst matnyttigt i Moseb\u00f6ckerna\". \n\n \nUtsagnet kommer fra en svenske som kaller seg \"Prophetone\", og som deltar i den p\u00e5g\u00e5ende debatten p\u00e5 et svensk nettsted. Det denne \"profeten\" overser er at Tanach - eller Det gamle testamente var Jesu Bibel. Det var ogs\u00e5 denne apostlene leste fra, og historisk sett bruker Det nye testamente uttrykket \"Skriften\" bare om Det gamle testamente. Det nye var jo ikke samlet enn\u00e5. Det er viktig \u00e5 huske det n\u00e5r vi leser ord som:\n\n \n\"**Skriften** kan ikke gj\u00f8res ugyldig.\" (Joh 10,35)\n\n\"Dere gransker **Skriftene,** fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.\"\n\n \nN\u00e5r apostelen Peter preker p\u00e5 pinsefestens dag preker han med utgangspunkt i Tanach. N\u00e5r Jesus sto djevelen imot i \u00f8rkenen, siterer Han tre ganger fra 5.Mosebok og djevelen m\u00e5tte fly fra Ham. Apostelen Paulus bruker bare Det gamle testamente n\u00e5r han forkynner for hedningene\\! Chuck Cohen p\u00e5peker at \"da Paulus skulle bevise 'de nytestamentlige' l\u00e6rene i Romerbrevet, brukte eller refererte han til gammeltestamentlige vers som bevistekster ca 60 ganger. dette indikerer at basisen for Paulus' l\u00e6re, s\u00e5 vel som de profetiske akkreditivene for identifiseringen av Messias, fant man i Tanach.\"\n\n \nI 1985 utkom det en bok p\u00e5 Moody Press, et meget anerkjent forlag med tilholdssted i Chicago, USA. Den var skrevet av Walter Kaiser jr og heter: \"The uses of The Old Testament in The New.\" Der skriver Kaiser jr: \"Det nye testamente inneholder ca 300 direkte siterte vers, 200 sitater uten henvisning og 1100 gjengitte eller parafraserte vers fra Tanach. Det nye testamente benytter disse 1600 gammeltestamentlige versene for \u00e5 bevise at Yeshua er den lovede Messias.\"\n\n \nChuck Cohen sp\u00f8r med rette i sin bok: \"Hvordan skal vi for eksempel til fulle forst\u00e5 frelsen og det som foregikk p\u00e5 korset uten forst\u00e5else av 3. Mosebok 16 (Yom Kippur, forsoningsdagen), Jesaja 53 (den lidende tjener) og de mange andre bildene i Tanach som til fulle \u00e5penbarer det som skjedde p\u00e5 Golgata?\" \n\n \nJa, det er virkelig grunn til \u00e5 sp\u00f8rre. \n\n \nFor \u00e5 kunne forst\u00e5 hvordan Gud handler i historien, er det viktig at vi kjenner v\u00e5r historie. Da er det viktig at vi som kristne enkeltindivider og som menighet, finner tilbake til v\u00e5re j\u00f8diske r\u00f8tter. Deres Gud er v\u00e5r Gud: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. 'Guds ord ble betrodd dem,' leser vi i Romerbrevet. Dette er j\u00f8denes store forrett. Israel er profetienes folk. Derfor er ogs\u00e5 j\u00f8defolkets samling til sitt land og staten Israels opprettelse, det store endetidstegnet, selve tids-tegnet fremfor noe annet. Det er en oppfyllelse av tusen \u00e5r gamle profetier som i dag blir historie rett foran v\u00e5re \u00f8yne. Skal vi forst\u00e5 bakgrunnen for det som skjer n\u00e5, i tiden f\u00f8r Jesu gjenkomst, trenger vi \u00e5 forst\u00e5 Guds ord. Og da trenger vi \u00e5 lese hele Boken - fra 1.Mosebok til \u00c5penbaringen. \n\n \n\"Hele Skriften er inn\u00e5ndet av Gud og nyttig til l\u00e6rdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan v\u00e6re fullkomment, satt i stand til all god gjerning.\" (2.Tim 3,16-17)\n\n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n12:09 a.m. 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Bibelen, Chuck Cohen, Falske profeter, J\u00f8dedommen, messianske j\u00f8der, Tanach, Trosr\u00f8tter, Walter Kaiser jr \n\n \n## onsdag, august 26, 2009\n\n### Jesus var og er j\u00f8de\n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er overrasket over hvor utbredt j\u00f8dehatet er i enkelte kristne milj\u00f8er. At erstatningsteologien har f\u00e5tt sterkt innpass i enkelte kristne sammenhenger er jeg godt kjent med. Men at sterke negative holdninger fremkommer ogs\u00e5 i forhold til Jesu etnisitet var overraskende for meg.\n\n \nJeg har f\u00f8rt noen samtaler med noen personer p\u00e5 et svensk nettforum. Der hevder disse personene at det er likegyldig om Jesus var j\u00f8de eller ikke. Hovedsaken er jo at Han er verdens frelser. Men holder en slik argumentasjon vann?\n\n \nNeppe. For om Jesus ikke var kommet av Davids \u00e6tt, ville Han heller ikke ha v\u00e6rt verdens frelser\\! S\u00e5 alvorlig er dette.\n\n \nGal 4,4 forteller oss f\u00f8lgende: \"Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin S\u00f8nn, f\u00f8dt av en kvinne, f\u00f8dt under loven...\"\n\n \nJesu f\u00f8rste komme er jo en oppfyllelse av alle profetiene i Det Gamle testamente om Messias. En av disse er Messiasprofetien i Jesaja 9: \"For et barn er oss f\u00f8dt, en s\u00f8nn er oss gitt. Herred\u00f8mmet er p\u00e5 hans skulder, og hans navn skal kalles Under, R\u00e5dgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.\" (v.6) Men vi m\u00e5 ikke ta dette verset ut av sammenhengen, for i det neste verset st\u00e5r det: \"S\u00e5 skal herred\u00f8mmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra n\u00e5 av og til evig tid. Herrens, h\u00e6rskarenes Guds nidkj\u00e6rhet skal gj\u00f8re dette.\" Jesus skal jo en dag sette seg p\u00e5 Davids trone i Jerusalem. Det er en fremtidig begivenhet.\n\n \nN\u00e5 har ogs\u00e5 Herren s\u00f8rget for at vi har to \u00e6ttetavler gjengitt i evangeliene, som burde fjerne enhver tvil om Jesus var j\u00f8de eller ikke, og at Hans etnisitet har betydning for v\u00e5r evige frelse. Som om ikke det var nok, har vi ogs\u00e5 det apostoliske vitnesbyrdet og Jesu egne ord. H\u00f8r bare:\n\n \nTil forsamlingen i Rom skriver apostelen: \" \u2026 om hans S\u00f8nn, han som etter kj\u00f8det er kommet av Davids \u00e6tt.\" (1,3) \nVi finner det samme i 2.Tim 2,8: \"Kom Jesus Kristus i hu, han som er oppreist fra de d\u00f8de, av Davids \u00e6tt \u2026\" Og til slutt har vi jo Jesu egne ord i \u00c5p 22,16: \"Jeg, Jesus \u2026 jeg er Davids rotskudd og \u00e6tt, den klare morgenstjernen.\"\n\n \nJohannes skriver at \"han (alts\u00e5 Jesus) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.\" (Joh 1,11)\n\n \nJesus fremst\u00e5r jo ikke i et vakuum. Guds handlinger med Israel, som er Hans utvalgte folk, er ikke en eneste stor parents i historien. Jesus kom i tidens fylde, leste vi, Han var f\u00f8dt av ei j\u00f8disk ten\u00e5ringsmor og Han var f\u00f8dt under Loven.\n\n \nS\u00e5 hevder en av disse svenske debattantene, at n\u00e5r Jesus oppstod igjen fra de d\u00f8de, s\u00e5 hadde Han et herlighetslegeme, og det var dermed ikke j\u00f8disk\\! \n\n \nDet er rett at Jesus var herliggjort, men evangeliene forteller at disiplene kjente Jesus igjen, og Han bar fremdeles naglemerkene og s\u00e5ret i Hans side. Han var fremdeles j\u00f8de. Og det interessante er jo at Han en dag skal komme tilbake til Oljeberget, og da skal alle j\u00f8der kjenne igjen Ham som de har gjennomboret. Hvordan skal de kjenne igjen sin Messias om Han skulle v\u00e6re av annen nasjonalitet?\n\n \nJeg forundres over dette: Hvorfor disse sterke reaksjonene p\u00e5 at Jesus var og er j\u00f8de? Kan det ha sammenheng med det eldgamle j\u00f8dehatet?\n\n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n1:46 p.m. 6 kommentarer: \n\n### Herren kaller n\u00e5 j\u00f8der fra S\u00f8r til \u00e5 gj\u00f8re Aliyah\n\nJeg har tidligere skrevet om **Ebenezer Emergency Fund International** p\u00e5 bloggen. Dette er en organisasjon v\u00e5r familie har hatt god kontakt med i mange \u00e5r. De arbeider for \u00e5 oppmuntre og hjelpe det j\u00f8diske folk til \u00e5 vende tilbake til Israel fra Landet i Nord og alle nasjonene og proklamere Guds rikes hensikt for deres tilbakevending.\n\n \nHos profeten Jesaja 43 sier Herren selv:\n\n \n\"Jeg vil si til Norden: Gi dem hit\\! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake\\! La mine s\u00f8nner komme fra det fjerne og mine d\u00f8tre fra jordens ende.\" (v.6)\n\n \nI flere \u00e5r n\u00e5 har vi sett en jevn str\u00f8m av j\u00f8der komme til Israel fra landene i Nord, det vil si fra det tidligere Sovjetunionen. N\u00e5 holder noe lignende p\u00e5 \u00e5 skje fra landene i S\u00f8r. Fra nyhetsbrevet til Ebenezer kan vi lese om en konferanse som nylig ble arrangert i Mexico:\n\n \nOmlag 800 personer deltok p\u00e5 en konferanse for Operation Exodus i Monterrey, Mexico med mottoet Forbered veien \u2013 Israel: Tiden vi lever i. \n\n \n**Det var oppmuntrende \u00e5 se at omlag en tredjedel av deltakerne var i de yngre grupperingene og der var ogs\u00e5 25 pastorer fra ulike menigheter i byen. Gjestetalere var v\u00e5re internasjonale ledere Theo og Els Abbenhuis; v\u00e5r internasjonale taler Steve Lightle; samt Roger Wolcott \u2013 styreleder i Ebenezers nye regionr\u00e5d for Latin-Amerika. \n**\n\nUndervisningen omfattet blant annet erstatningsteologiens historie fra den tid da Korah gjorde oppr\u00f8r mot Moses og Aron, med en klar forst\u00e5else av hvordan vi kan overvinne denne vonde doktrinen etter hvert som Kirken forbereder seg p\u00e5 Kristi gjenkomst. Mange deltakere responderte p\u00e5 undervisningen fra Skriften ved offentlig \u00e5 erkl\u00e6re at de ville tjene Herren gjennom b\u00f8nn, \u00f8konomisk st\u00f8tte samt andre aktiviteter for \u00e5 hjelpe j\u00f8der med \u00e5 komme hjem til Israel fra alle verdens nasjoner, s\u00e6rlig S\u00f8r-Amerika.\n\n \nDet ble referert til en profeti, som det ble sagt kom fra Herren og som gav et stort h\u00e5p for framtidens aliyah fra Mexico. Dette ordet talte spesielt om viktigheten av Monterrey og brakte et h\u00e5p om at Kirken, med Herrens autoritet, skulle vinne seier over antisemittismens argumenter, erstatningsteologien, bitterhet, trolldom og splid, slik at en Vei kunne bli bygget til Herrens \u00e6re, fra Mexico til Israel for det j\u00f8diske folks gjenkomst.\n\n \nM\u00e5 Herren hjelpe oss til \u00e5 fullf\u00f8re hans profetiske ord,' sa Heriberto Gonzalez, regional ko-ordinator, EEF Latin-Amerika.\n\n \nV\u00e5r latin-amerikanske b\u00f8nne-koordinator, Enrique Porras, reiste til Brasil i september for \u00e5 holde m\u00f8ter i Recife, Fortaleza og Bela Horizonte, hvor det ble gitt undervisning til menighetene om deres rolle i endetidens gjenopprettelse av Israel og oppmuntret dem til \u00e5 etablere b\u00f8nne-nettverk.\n\n \n11:03 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### La oss fornye innsatsen for \u00e5 n\u00e5 verden med evangeliet\n\nBaptister fra 57 land feiret 400 \u00e5rs jubileet for den f\u00f8rste baptistmenigheten i Europa i Amsterdam i juli i \u00e5r. En som ikke var der, og som var dypt savnet, var Billy Graham. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 oversette brevet som Graham sendte til jubileumskonferansen, fordi det inneholder et budskap til oss alle i en tid som v\u00e5r:\n\n \n*Til mine br\u00f8dre og s\u00f8stre i Kristus og til Baptistenes Verdensallianse.*\n\n*Jeg hilser dere i navnet til v\u00e5r Herre Jesus Kristus n\u00e5r dere n\u00e5 samles for \u00e5 feire 400 \u00e5rs jubileet for baptismen.*\n\n* \n*\u00c5 som jeg \u00f8nsker jeg skulle ha v\u00e6rt sammen med dere, slik som jeg ofte har deltatt p\u00e5 m\u00f8tene til Baptistenes Verdensallianse gjennom \u00e5rene. Men jeg er n\u00e5 90 \u00e5r gammel, og min helse og min styrke tillater meg ikke \u00e5 reise lenger. Likevel er jeg med dere i \u00e5nden og i oppmuntring n\u00e5r dere n\u00e5 samles.*\n\n*I fire \u00e5rhundrer har baptister - menn og kvinner - forkynt evangeliet om Jesus Kristus og hjulpet utallige mennesker inn i Guds familie. Jeg hilser de som ofte har forkynt ansikt til ansikt med fiendtlighet og motstand, og jeg \u00e6rer de som gjennom disse \u00e5rhundrene har g\u00e5tt foran oss, noen av dem har gitt sine liv for evangeliets skyld.*\n\n* \n*Men v\u00e5r tid er n\u00e5\\! Jeg utfordrer dere alle til p\u00e5 nytt \u00e5 bekrefte den oppgave og tjeneste som vi har f\u00e5tt mandat til \u00e5 utf\u00f8re av v\u00e5r Frelser i Misjonsbefalingen. Oppgaven er ikke mindre ambisi\u00f8s enn den var for v\u00e5re forfedre, og behovet blant verdens befolkning er ikke mindre i det 21. \u00e5rhundre.*\n\n*M\u00e5tte Herren gi dere alle sin fred og styrke n\u00e5r dere n\u00e5 m\u00f8tes. M\u00e5tte dere reise hjem forenet i hjerte og i oppgave for \u00e5 vitne for de som desperat trenger Faderens kj\u00e6rlighet og frelsens gave som er gitt oss som n\u00e5de gjennom S\u00f8nnen.*\n\n*Jeg anbefaler dere, mine br\u00f8dre og s\u00f8stre, til tjenestens arbeid i \u00e5rene som kommer inntil Han kommer igjen for \u00e5 samle Hans folk hos seg.*\n\n*Med de varmeste kristne hilsninger*\n\n*Billy Graham*\n\n Lagt inn av \nBj\u00f8rn Olav kl. \n10:12 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Amsterdam, Baptistenes Verdensallianse, Baptister, Billy Graham \n\n \n### Himmel eller helvete - evig liv eller evig fortapelse - begge deler er realiteter, del 1\n\nN\u00e5r h\u00f8rte du noen preke om helvete sist? Om den evige fortapelsen? \u00c5 h\u00f8re noen forkynne om himmelen er sjeldent i dag. \u00c5 h\u00f8re en preken om fortapelsens mulighet og om helvetes realitet en enda mer sjeldent.\n\n \nEnda Det nye testamente - b\u00e5de Jesu undervisning og apostlenes er krystallklar.\n\n \nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 ha en troende kristendomsl\u00e6rer i ungdomsskolen. I 1972 var jeg blitt en kristen. Jeg hadde ikke mye kunnskap om hva det dreide seg om. I l\u00f8pet av en uke hadde jeg lest gjennom Det nye testamente. Jeg var sulten p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re om Jesus. Et av de skriftstedene l\u00e6reren vi hadde i kristendomskunnskap ba oss om \u00e5 l\u00e6re utenat i hjemmelekse var Matt 7,13-14. Det lyder slik:\n\n \n\n\"G\u00e5 inn gjennom den trange port. For vid er den port, og bred er den vei som f\u00f8rer til fortapelsen, og mange er de som g\u00e5r inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som f\u00f8rer til livet, og f\u00e5 er de som finner den.\"\n\n \nJeg er l\u00e6rerinnen som fikk meg til \u00e5 l\u00e6re dette skriftstedet utenat evig takknemlig. For dette er det ikke ofte vi h\u00f8rer sitert lenger. I dag er det slik at vi for all del ikke m\u00e5 st\u00f8te noe menneske. Vi m\u00e5 passe oss s\u00e5 ingen skulle komme i synden\u00f8d og f\u00e5 det vondt. Og sjelden er det noen som taler om at mennesker vil g\u00e5 en evig fortapelse i m\u00f8te, om de ikke blir frelst. Vi snakker heller om Guds kj\u00e6rlighet. Og fordi det ikke g\u00e5r opp for oss at mennesker vil g\u00e5 til helvete, s\u00e5 har vi heller ingen n\u00f8d for \u00e5 se dem frelst eller for \u00e5 vitne for dem.\n\n \nI alle de \u00e5r jeg har v\u00e6rt en kristen har jeg m\u00f8tt mennesker som sier: \"Ikke alle er kalt til \u00e5 reise ut som misjon\u00e6rer\\!\" Det er nesten s\u00e5 man skulle tro at dette var et bibelsted. Men det er det alts\u00e5 ikke. Den sier at vi alle er kalt til \u00e5 v\u00e6re vitner, og jeg tror at langt flere er kalt til \u00e5 forlate sitt hjemsted og reise til et sted hvor evangeliet ikke er forkynt - enn\u00e5. For om ikke vi reiser, s\u00e5 vil mennesker g\u00e5 evig fortapt\\!\n\n \nHva skal vi svare n\u00e5r Herren sp\u00f8r oss om hvordan vi brukte de talentene som vi fikk utlevert? At vi hadde krav p\u00e5 \u00e5 reise til syden hvert eneste \u00e5r, fordi vi lever med en s\u00e5 t\u00f8ff hverdag i Norge? Hva skal en muslim som omvender seg til Jesus, og som er villig til \u00e5 gi sitt liv for \u00e5 vinne en annen, svare da? Var hans eller hennes hverdag vanskeligere enn v\u00e5r?\n\n \nI et brev til John Smith skrev en gang John Wesley:\n\n \n\"Hvorsomhelst jeg ser en eller tusen mennesker l\u00f8pe mot helvete, det v\u00e6re seg i England, Irland eller Frankrike, ja i Europa, Asia, Afrika eller Amerika, s\u00e5 vil jeg stoppe dem hvis jeg kan, som en Kristi tjener. Jeg vil trygle dem i Hans navn til \u00e5 vende om og bli forsont med Gud.\"\n\n \nTenker vi slik?\n\n## tirsdag, august 25, 2009\n\n### Homofilivedtaket i Evangelical Lutheran Church in America et vannskille\n\nPresidenten for Fuller Theological Seminary i Pasadena, USA, Richard Mouw, sier til Los Angeles Times at vedtaket som generalforsamlingen i Evangelical Lutheran Church in America har gjort om \u00e5 gi gr\u00f8nt lys for ordinasjon av samboende homofile prester \"markerer et vannskille i det kristne Amerika,\" og legger til:\n\n \n\"De som har kjempet aktivt for en slik endring i de andre kirkesamfunnene i hovedstr\u00f8mmen, vil se p\u00e5 dette som et tegn p\u00e5 at de b\u00f8r intensivere kampen. For de av oss som har st\u00e5tt imot dette p\u00e5 bibelsk grunnlag, m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis stadfeste f\u00f8lelsene av at vi ikke lenger er velkomne i hovedstr\u00f8mmen.\"\n\n \nMed \"hovedstr\u00f8mmen\" mener Mouw det man gjerne kaller \"mainline protestant churches\" i USA: metodistene, lutheranerne, episkopalerne og de presbyerianske kirkene. En gang dominerte disse kirkesamfunnene det religi\u00f8se USA, men de siste \u00e5rene har de alle sammen opplevd tilbakegang. Det i motsetning til f.eks S\u00f8rstatsbaptistene, som har v\u00e6rt krystallklare n\u00e5r det gjelder avvisning av slike ubibelske forhold som Evangelical Lutheran Church n\u00e5 tillater.\n\n \nAvisen Dagen/Magazinet refererer til en uttalelse som den ledende biskopen i Evangelical Lutheran Church har kommet med til avisen Christian Post. Her sier Mark Hanson at han er urolig for av avgj\u00f8relsen generalforsamlingen har tatt kan f\u00f8re til at enkeltpersoner og forsamlinger vil melde seg ut. Han oppfordrer dem til \u00e5 bli v\u00e6rende:\n\n \n\"Er de villig til \u00e5 bli v\u00e6rende i samtalen med oss om hvordan de med integritet kan bli st\u00e5ende i dette kirkesamfunnet slik at vi kan respektere deres bundne samvittighet?\"\n\n \nHer er vi ved noe av kjernen i de utfordringene de som \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 for Bibelen ord i dag st\u00e5r overfor: Menigheter og hele kirkesamfunn som mener at to syn kan leve side ved side. Det er s\u00e5 popul\u00e6rt i dag og si: Vi er enige om \u00e5 v\u00e6re uenige.\n\n \nProblemet er dette: Bibelens ord n\u00e5r det gjelder homoseksualitet er ikke til \u00e5 misforst\u00e5. Bibelen opererer ikke med to forskjellige syn. Den har ett syn, og det synet er at den avviser at det er mulig \u00e5 leve slik og samtidig ha Guds velsignelse.\n\n \nDermed blir det vanskelig \u00e5 kunne bli i en sammenheng som g\u00e5r p\u00e5 tvers av Guds ord.\n\n \n\n### Kristi brud, v\u00e5re krav til \u00e5 leve egne liv og menneskers fortapelse\n\nFlere steder i Det nye testamente leser vi at Herren gj\u00f8r en brud rede for seg selv: ren og hellig, kj\u00e6rlig og lydig, herlig og triumferende, uten skam, som b\u00e6rer Hans s\u00e6rtrekk. Hvem er s\u00e5 denne Kristi brud? Hans brud er kroppen av de sanne troende, Guds levende menighet, sannhetens st\u00f8tte og grunnvoll.\n\n \nMen mange troende i dag har mistet interessen for menigheten. Lojalitet og hengivelse til en lokal menighet er byttet ut med de mange personlige interessene og kravene som stilles fra s\u00e5 mange hold. Ikke minst v\u00e5r travle livsstil gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kunne m\u00f8tes med andre troende.\n\n \nI noen artikler den siste tiden har jeg satt s\u00f8kelys p\u00e5 det broder Andreas sier i et intervju med Dagen/Magazinet: Vi trenger en radikal endring av m\u00e5ten vi lever v\u00e5re liv p\u00e5\\!\n\n \nI m\u00f8te med mennesker som har en helt annen bakgrunn enn oss, f.eks muslimer som kommer til tro p\u00e5 Jesus, og som er villige til \u00e5 gi sine liv for Jesus, eller kinesiske kristne eller kristne i Sentral-Asia som blir kastet i fengsel, men som likevel fortsetter \u00e5 evangelisere, blir den kristendomsformen vi praktiserer her i Vesten dvask.\n\n \nJeg har skrevet om n\u00f8den de siste dagene for at Europa trenger \u00e5 reevangeliseres. Om Hellas som desperat trenger evangeliske menigheter.\n\n \nMen faktum er f\u00f8lgende: Mannge norske kristne tenker ikke engang p\u00e5 hvilket ansvar de har for misjonsbefalingen. Norske kristne SKAL ha sin ferie, gjerne i Hellas eller Tyrkia, men de skal ikke ta med seg bibler eller traktater for \u00e5 vitne. De skal ha ferie. For livet i Norge er s\u00e5 krevende, at det har de krav p\u00e5. Hva med livene til de som lever i muslimske land, og som blir kristne, er ikke de krevende? Betaler de en h\u00f8yere pris for \u00e5 f\u00f8lge Jesus, eller gj\u00f8r vi det?\n\n \nBetyr det at jeg ikke unner folk ferie? Selvsagt gj\u00f8r jeg det. Men tenker du p\u00e5 at mennesker g\u00e5r evig fortapt fordi de ikke h\u00f8rer evangeliet? Mens du ligger p\u00e5 stranda og slikker sol, og tenker, DETTE har jeg krav p\u00e5.\n\n \nSkriver jeg dette for \u00e5 skape d\u00e5rlig samvittighet? Ja, kanskje vi trenger \u00e5 ruske opp i v\u00e5re hverdager og sp\u00f8rre oss selv om vi virkelig setter Guds rike f\u00f8rst. Kanskje jeg ikke skal ha d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 utfordre deg?\n\n \nHva med \u00e5 avsette en uke av neste \u00e5rs sommerferie til \u00e5 dra p\u00e5 team et sted i Europa for \u00e5 hjelpe en menighet med evangelisering? Eller reise til et land for \u00e5 oppmuntre de troende p\u00e5 stedet, som ikke har kontakt med kristne utenfra, og som blir forfulgt for sin tro p\u00e5 Jesus. Eller er det slik at du som f\u00f8lger Jesus, bestemmer over ditt liv selv, og gj\u00f8r det som passer deg og dine aller best. Vi lever tross alt bare en gang. Ja, men det kommer en evighet etter dette ogs\u00e5.\n\n Lagt inn av \n\n9:30 a.m. 14 kommentarer: \n\n### Rumenske baptister startet pionerarbeid i \u00d8sterrike\n\nDet skjer spennende ting i \u00d8sterrike. I byen Krems, ca 80 kilometer fra Wien, ble det for syv \u00e5r siden plantet en rumensktalende baptistmenighet. Det hele startet med fem mennesker som fikk n\u00f8d for byen de bodde i. N\u00e6rmeste baptistmenighet l\u00e5 i Wien, og dit var det altfor langt \u00e5 reise. Dessuten ville de ikke kunne n\u00e5 byens egne innbyggere. Derfor besluttet de at de ville grunnlegge en ny menighet p\u00e5 stedet. De fikk leie lokaler i en annen kirke, men etter tre m\u00e5neder ble de bedt om \u00e5 forlate disse. Dermed begynte en vandring s\u00f8ndag etter s\u00f8ndag, hvor de m\u00e5tte finne steder hvor de kunne feire gudstjeneste. Men den uholdbare situasjonen tok ikke motet fra dem.\n\n \nEtter noen m\u00e5neders tid fikk de muligheten til \u00e5 pusse opp et kjellerlokale i et leilighetskompleks. Det gav dem plass til 80 mennesker. N\u00e5 er stedet alt blitt for lite. Her feirer de gudstjenester, her kommer de sammen for \u00e5 be og her holder de s\u00f8ndagsskole for barna. Det drives ogs\u00e5 et ungdomsarbeid og menigheten har sitt eget kor.\n\n \nDet er veldig oppmuntrende \u00e5 se hva Gud gj\u00f8r. Her var det kun fem mennesker som startet opp, men Herren har lagt nye til menigheten hele tiden. Det er som vi kan lese i Apgj 2,47: \"Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.\"\n\n \nBildet er hentet fra en s\u00f8ndagsgudstjeneste i Den rumenske baptistmenigheten i Klems. Reiser du dit, finner du den i Schillerstrasse 8.\n\n1:33 a.m. 2 kommentarer: \n\n## mandag, august 24, 2009\n\n### Baptistene i vekst i \u00d8sterrike - men store misjonsutfordringer i Europa\n\n \n\n \n \n\n \nDet er ikke s\u00e5 ofte vi h\u00f8rer om de kristnes situasjon i \u00d8sterrike. Men p\u00e5 Baptistenes landsm\u00f8te i Krems som nettopp er avholdt, kunne generalsekret\u00e6ren, pastor Walter Klimt fra Wien, rapportere om en vekst p\u00e5 seks prosent i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Baptistsamfunnet i \u00d8sterrike teller n\u00e5 23 forsamlinger med 1.421 medlemmer. Veksten skjer hovedsaklig gjennom d\u00e5p. Tre uavhengige menigheter er blitt medlemmer av sammenslutningen av baptistkirker i \u00d8stterike: Emmanuel forsamlingen i Wien, en rumensk forsamling i Linz og en annen i Steyr. En forsamling i den \u00f8stlige delen av Wien har ogs\u00e5 startet en spansktalende dattermenighet.\n\nBaptistmenighetene i \u00d8sterrike er sv\u00e6rt internasjonalt preget. Forsamlingene er ofte sm\u00e5, best\u00e5endee av 50 til 80 medlemmer. Disse menighetene kan gjerne ha opptil 20 forskjellige nasjonaliteter som medlemmer. Noen av dem har store grupper av farsi-talende, dette er tidligere muslimer som er kommet til tro p\u00e5 Jesus. De kommer hovedsaklig fra Iran og Afghanistan. En annen flerkulturell gruppe utgj\u00f8res av rumenere.\n\nVertskap for \u00e5rets landsm\u00f8te var da ogs\u00e5 en rumensktalende baptistmenighet i Krems. Den har nylig f\u00e5tt nytt menighetslokale. \u00c5rets hovedtaler var generalsekret\u00e6ren for Det rumenske Baptistsamfunnet, pastor Otniel Bunaciu. Han talte om den \u00e5ndelige situasjonen i Europa og det store behovet for fornyet misjonsinnsats:\n\n\"Vi taler ikke lenger om givere og mottakere i misjonsarbeidet. Vi er alle givere og mottakere, og vi trenger hverandre.\"\n\nBildet viser Baptistmenigheten i Bad Ischl. Det andre bildet har sitt motiv fra Ef 4,5: \"Det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p.\"\n\n2:31 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, forsamlingen, menighetsplanting, Misjon, Otniel Bunaciu, Romania, \u00d8sterrike \n### Nytestamentlig d\u00e5p, del 1\n\nDavid Pawson er en internasjonalt anerkjent bibell\u00e6rer. Han er tidligere metodistprest. I forbindelse med et bes\u00f8k i Finland for noen f\u00e5 \u00e5r siden ble han intervjuet p\u00e5 finsk TV vedr\u00f8rende d\u00e5pen. Etter \u00e5 ha truffet sin kone og de fikk sitt f\u00f8rste barn, kom han i sterk tvil om hans syn p\u00e5 barned\u00e5pen var riktig. Et grundig studium av d\u00e5pstekstene i Det nye testamente gjorde at han endret syn p\u00e5 d\u00e5pen, og i l\u00f8pet av en dag mistet han jobben, huset de bodde i og hele sin pensjon. Men Gud hadde andre planer for David Pawson. Han ble pastor i en baptistmenighet, og i dag har han en stor reisende tjeneste som bibell\u00e6rer.\n\nI dette intervjuet kommer han inn p\u00e5 noe jeg har skrevet om tidligere, nemlig den konsekvensen d\u00e5pen f\u00e5r for muslimer som kommer til tro p\u00e5 Jesus. De f\u00e5r ikke problemer f\u00f8rst og fremst fordi de er blitt kristne, eller g\u00e5r i kirken. De fleste muslimer som blir drept p\u00e5 grunn av sin tro p\u00e5 Jesus, blir det etter at de er blitt d\u00f8pt. David Pawson sier at muslimene forst\u00e5r mer av d\u00e5pens radikale innhold enn mange kristne gj\u00f8r. D\u00e5pen er og blir d\u00f8d til det gamle livet, og man reises opp til et nytt.\n\nDessverre er ikke dette interjuet tekstet til norsk, men Pawson og han som gj\u00f8r intervjuet bruker s\u00e5pass enkel engelsk at de fleste vil f\u00e5 med seg innholdet.\n\n12:43 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### Nytestamentlig d\u00e5p, del 2\n\nDel 2 av intervjuet med David Pawson hvor han snakker om nytestamentlig d\u00e5p. I denne delen tar han ogs\u00e5 for seg forholdet mellom stat og kirke.\n\n12:39 p.m. Ingen kommentarer: \n\n \n\nKristi herrevelde utfordres p\u00e5 mange m\u00e5ter i dag. P\u00e5 den ene siden opplever vi innholdet i den profetiske Salme 2, hvor vi leser at \"jordens konger stiller seg opp, og fyrstene r\u00e5dsl\u00e5r med hverandre mot Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres b\u00e5nd i stykker og kaste Deres rep av oss\\!\" (v.2-3) P\u00e5 den andre siden finnes det ogs\u00e5 et oppr\u00f8r innen menigheten, som ikke lenger anerkjenner Kristus som Herre, men g\u00e5r sine egne veier i det de gj\u00f8r stadige kompromiss med Guds evige ord.\n\nMen disse oppr\u00f8rene er ikke nye. Det hele begynner n\u00e5r Gud skaper universet. Hans h\u00f8yeste skapninger var englene. En dag gj\u00f8r en av Hans erkeengler oppr\u00f8r. Han utfordrer Den Evige og vil ta S\u00f8nnens rettmessige plass.\n\nHos Jesaja finner vi denne beskrivelsen:\n\n\"\u00c5, at du er falt ned fra himmelen, du str\u00e5lende stjerne, morgenr\u00f8dens s\u00f8nn\\! ... For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til himlene vil jeg stige opp, h\u00f8yt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte p\u00e5 forsamlingens berg, p\u00e5 sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den H\u00f8yeste.\" (Jes 14,12-14)\n\nDette er det opprinnelige oppr\u00f8ret, og alle oppr\u00f8r mot Gud og Kristi herrevelde springer ut fra dette. Dette er det virkelige hovmodet - n\u00e5r man fors\u00f8ker \u00e5 sette seg i Guds eller Kristi sted. Det er de sterkeste krefter bak dette. Opprinnelsen er djevelsk. For denne h\u00f8ye engel, var selveste Lucifer.\n\nDet er han som er st\u00f8tt ned fra det h\u00f8ye: \"Men til d\u00f8dsriket skal du f\u00f8res ned, lengst ned i avgrunnens dyp.\" (.15) Dette er den som Paulus beskriver slik i Efeserbrevet: \"fyrsten over luftens makt, den \u00e5nd som n\u00e5 er virksom i ulydighetens barn\" (Ef 2,2)\n\n10:26 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Den anabaptistiske kommuniteten \"Ben Israel Fellowship\" revitaliseres\n\n \n\n \nDet har lenge v\u00e6rt usikkert hva som ville skje med den anabaptistiske kommuniteten \"Ben Israel Fellowship\", beliggende i den nordlige delen av Minnesota i USA, og grunnlagt av Art Katz (bildet). Etter Art Katz d\u00f8d i 2007, og hans kones kreftsykdom, visste man ikke om kommuniteten ville kunne fortsette eller m\u00e5tte legges ned.\n\nMen denne sommeren skjedde det noe positivt. 28. juli kom en liten gruppe sammen p\u00e5 bondeg\u00e5rden, hvor kommuniteten holder til, for \u00e5 be sammen en ukes tid. Som et resultat av denne b\u00f8nneuken har medlemmene av kommuniteten opplevd en fornyelse av visjonen, de er blitt oppmuntret og de kjenner et kall til \u00e5 fortsette \u00e5 be. Hva det s\u00e5 blir videre er det enn\u00e5 ikke helt klart, men de aner en retning for det videre arbeidet. En nettside er opprettet hvor det er mulig \u00e5 skaffe seg tilgang til mye av det undervisningsmaterialet som Katz etterlot seg. Hva mere er: enkelte av husene p\u00e5 eiendommen er satt i stand, og noen er flyttet inn i dem. Etter hvert kan de ogs\u00e5 begynne \u00e5 ta imot gjester.\n\nSelv om Art Katz, gjennom sin internasjonale tjeneste som bibell\u00e6rer, var en profilert del av kommuniteten, s\u00e5 st\u00e5r og faller ikke alt med hans bortgang. Det har tatt tid \u00e5 bearbeide sorgen og savnet, og fordi man kjente seg usikre p\u00e5 hvor veien bar videre, har \u00e5rene siden Katz d\u00f8de v\u00e6rt brukt til ulike form\u00e5l. Medlemmene av kommuniteten har stilt seg selv p\u00e5 valg, om de ville fortsette \u00e5 v\u00e6re en del av den, eller bryte opp.\n\nN\u00e5 ser det ut til \u00e5 bli en l\u00f8sning, og for oss som har fulgt det hele utenfra, er det som n\u00e5 skjer veldig gledelig. Ben Israel kommuniteten har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt et forbilde for en del av de som har s\u00f8kt seg tilbake til nytestamentlig kommunitetsliv. N\u00e5 kan vi dra fordeler av den erfaringen som flere av kommunitetsmedlemmene har gjort seg, samt ta del i den nye prosessen videre. For meg personlig har denne kommuniteten v\u00e6rt en inspirasjonskilde, og jeg er veldig glad for den grundige bibelundervisningen jeg fikk del i gjennom Art Katz. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge Inger Hava's - Art Katz hustru - sitt arbeid i de palestinsk-arabiske omr\u00e5dene av Israel, hvor hun har gjort en stor innsats for \u00e5 hjelpe trengende familier.\n\nEn av de tingene Ben Israel kommuniteten f\u00f8ler seg ledet til videre er \u00e5 fokusere p\u00e5 relasjonen mellom Israel og menigheten. Nettopp fordi de evner \u00e5 holde frem Guds l\u00f8fter for b\u00e5de Israel og menigheten, er deres bidrag av s\u00e5 viktig karakter i v\u00e5r tid. En del av fokuset p\u00e5 Israel f\u00f8rer nemlig til at man glemmer at vi fremdeles lever i menighetens tidsalder.\n\nDu vil garantert h\u00f8re mer om Ben Israel Fellowship i tiden fremover her p\u00e5 bloggen.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:53 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Med kj\u00e6rlighet til sannheten\n\nFor deg som kan engelsk, ta deg tid til \u00e5 lytte til denne undervisningen av Art Katz, fra et m\u00f8te p\u00e5 New Zealand. Art Katz, som var j\u00f8de og som fikk sitt liv fullstendig forvandlet n\u00e5r han fant Jesus som sin Messias, underviser her om kampen for sannheten i en tid som v\u00e5r. Han er inne p\u00e5 ulike fenomener i v\u00e5r tid, og belyser dette ut fra Guds ord. Budskapet er som mannen kontroversielt, radikalt og utfordrende. Men av og til trenger vi \u00e5 ruske opp i litt av hvert, b\u00e5de i egne liv og i den forferdelige situasjonen som mange menigheter har viklet seg inn i. Vi lever virkelig i frafallets tid, men det er samtidig en seierstid for Kristi sanne menighet.\n\n Lagt inn av \n\n12:48 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag, august 23, 2009\n\n### Hellas trenger desperat evangeliet p\u00e5 nytt\n\n \n\n \n \n\nHellas opptar meg for tiden. Det er flere \u00e5rsaker. For det f\u00f8rste er det forferdelig \u00e5 lese om skogbrannene hvor 10.000 mennesker n\u00e5 m\u00e5 evakueres Athens forsteder. Mange har mistet alt de eier. La oss be for dem i dag. Den andre \u00e5rsaken er at jeg leser Apostlenes gjerninger kapitel 16, hvor vi f\u00e5r vite at Hellas var det f\u00f8rste europeiske land som ble evangelisert.\n\n\"Om natten hadde Paulus et syn: Han s\u00e5 en makedonier som stod der og b\u00f8nnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss\\! Da han hadde sett synet, pr\u00f8vde vi straks \u00e5 komme over til Makedonia. For vi skj\u00f8nte at Gud hadde kalt oss til \u00e5 forkynne evangeliet for dem.\" (v.9-10)\n\nSkal tro hvordan det st\u00e5r til med Kristi forsamling i Hellas i dag?\n\nIkke s\u00e5 bra. Den kristne tro i Hellas i dag er mer kulturellt betinget enn den er levende. Kun to prosent av befolkningen g\u00e5r i kirke s\u00f8ndag. Den evangeliske kirkens medlemmer teller rundt 15.000 av en befolkning p\u00e5 10 millioner. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 finne noen baptistmenigheter, men i oversikten over ulike menigheter som er representert i landet er ikke baptistene nevnt. S\u00f8ker man i databasen til den europeiske baptistfederasjonen finner man heller ingen der. Det betyr n\u00f8dvendigvis ikke at det ikke finnes baptister i landet, for det gj\u00f8r det sikkert, men de er i s\u00e5fall ikke mange. Assemblies of God har 14 menigheter i landet, med 445 medlemmer. Med tilh\u00f8rige teller de 620.\n\n**Motstand mot evangelisk kristendom**\n\nFor baptistene tok opp et arbeid her i 1880-\u00e5rene. I arkivet til New York Times finnes det et leserbrev skrevet av \"en greker og kristen\", skrevet 27. mai 1886, hvor vedkommende gir en kraftig reaksjon p\u00e5 en rapport fra American Baptist Missionary Union. I denne rapporten heter det: \"P\u00e5 ni \u00e5r har ikke en eneste blitt frelst.\" Leserbrevskribenten skriver: \"Jeg vil med dypeste respekt informere presidenten for American Baptist Missionary Union at Hellas er en kristen, og ikke en hedensk nasjon, og at Athen hvor dere har deres misjon ikke er et sted hvor uvitenhet og m\u00f8rke hviler.\"\n\nMen det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om ikke rapporten fra American Baptist Missionary Union hadde en rett beskrivelsse av situasjonen. Fortsatt er det slik at evangelisk kristen tro m\u00f8ter motstand i Hellas. Det \u00e5 v\u00e6re greker er ensbetydende med det \u00e5 v\u00e6re ortodoks, men ortodoksien stikker ikke s\u00e5 dypt. Det meste er allmenreligi\u00f8st og b\u00e6rer preg av religion, ikke sant liv i Gud. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1984 da amerikaneren Don Stephens (grunnleggeren av Mercy Ships), engelskmannen Alan Williams og grekeren Costa Macris sto anklaget i en gresk rettsal for \u00e5 ha ledet en ung greker til Kristus og gitt ham et Nytestamente i moderne gresk oversettelse. Alle evangeliske menigheter som driver misjon blir sett p\u00e5 som farlige sekter og blir tildels forfulgt.\n\nMen det finnes en gudfryktig \"rest\" innen den gresk-ortodokse kirken som lever med Gud, som det er viktig at vi ber for.\n\nDet finnes to evangeliske kirkesamfunn i Hellas, Den Gresk Evangeliske kirken og Frie Evangeliske kristne i Hellas. F\u00f8rstnevnte har 63 menigheter, med 4.000 medlemmer, den andre har 32 menigheter med 2.000 medlemmer. Den Gresk Evangeliske kirken praktiserer b\u00e5de barne- og voksend\u00e5p, og er en del av Reformed Ecumenical Council.\n\nJeg kjenner selv p\u00e5 en dyp n\u00f8d i mitt hjerte n\u00e5r det gjelder Hellas. Mange grekere har aldri f\u00e5tt evangeliet presentert. Majoriteten av Dodecanese, Cycladene og de ionianske \u00f8yene er uten en eneste evangelisk menighet. Korfu og Kreta er unntakene. Det finnes to teologiske utdannelsesinstitusjoner som tilsammen har 55 elever.\n\nN\u00e5r jeg tenker p\u00e5 alle de nordmenn som reiser til Hellas p\u00e5 ferie hvert \u00e5r, ber jeg om at mange kristne blant dem vil oppleve Makedonia ropet p\u00e5 nytt.\n\n2:35 p.m. 5 kommentarer: \n\n\n \n### Kroatiske baptister undervises om forsoning og tjenerskap\n\n \n\n \nFor ellevte gang siden 1999 har kroatiske baptister arrangert et kurs de kaller \"Fornyelse av sinnet\". 60 deltagere har deltatt p\u00e5 det siste kurset, som ble avsluttet 12. august. Kurset er spesielt tilrettelagt for unge mennesker som har ulike lederansvar. Et av temaene er forsoning, noe som er viktig i et samfunn som det kroatiske med utfordringene etter krigen p\u00e5 Balkan. Den har gitt mange s\u00e5r. Gjennom kurset legges det ogs\u00e5 vekt p\u00e5 grunnleggende undervisning om tjenerskap.\n\nUten ekstern hjelp ville det ikke v\u00e6rt mulig for baptistene i Kroatia \u00e5 arrangere et kurs som dette. Foreleserne kommer fra Israel, Storbritania, USA og Irland.\n\nBilledtekst: Noen av deltagerne p\u00e5 kurset i Kroatia.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:04 p.m. Ingen kommentarer: \n\n## Om meg\n\n \n\n## Om bloggen\n\nEn blogg viet bibelske temaer og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Bloggeieren bekjenner seg til Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. Lausanne deklarasjonen og Cape Town erkl\u00e6ringen gir uttrykk for mitt teologiske st\u00e5sted. **Artiklene har copyright.** \n \nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n \n \n\n \n\n \n\n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b735e99-5167-484e-8f77-67a9660d9133"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lisboa-BessaHotel-Liberdade.2161253.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:04Z", "text": "BessaHotel Liberdade ligger sentralt p\u00e5 den prestisjefylte Avenida da Liberdade, noen f\u00e5 minutter fra Restauradores-plassen, og tilbyr et treningssenter, tyrkisk bad, badstue, innend\u00f8rsbasseng og gratis Wi-Fi.\n\nDe luksuri\u00f8se rommene p\u00e5 BessaHotel er innredet i vintage-stil, og tilbyr et integrert Bluetooth-lydsystem, skrivebord, klimaanlegg og satellitt-/kabel-TV med flatskjerm. Noen av rommene har balkong med utsikt over byen.\n\nBessaHotel har d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, \u00e0 la carte-restaurant og kontorsenter, og tilbyr lindrende massasje etter avtale samt bagasjeoppbevaring og vaskemaskin.\n\nBessaHotel Liberdade ligger 500 meter fra Rossio og 700 meter fra handlestr\u00f8ket Chiado. Restauradores T-banestasjon ligger 300 meter unna, og Lisboa internasjonale lufthavn ligger 6 km unna.\n\n 8.4 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 8.9 \"**89%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 7.9 \"**79%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 9.1 \"**91%** likte det store badet.\"\n\n - Internett\n \n 6.0 \"Internett er ok.\"\n \n 5.4 \"**54%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n### Vurdering\n\n9.1 Fantastisk\n\nBasert p\u00e5 2\u00a0641 vurderinger\n\n - Plassering\n \n 9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.8 \"**98%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 8.4 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **84%**.\"\n \n 9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.8 \"**88%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 9.6 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 9.8 \"**98%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 9.7 \"**97%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n\n - Service\n 9.0 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.5 \"**95%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.1 \"**81%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 8.3 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.3 \"**83%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 9.0 \"**90%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 7.6 \"**76%** mente det var behagelig stille.\"\n \n 9.1 \"**91%** likte det store badet.\"\n\n 8.2 \"Frokosten er god.\"\n\n - Internett\n \n 6.2 \"Internett er ok.\"\n \n 5.6 \"**56%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n 9.8 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.9 \"**99%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.0 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **80%**.\"\n\n 9.1 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n 9.9 \"**99%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 9.6 \"**96%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 7.5 \"**75%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.9 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 9.3 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.5 \"**95%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 10.0 \"**100%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 8.1 \"**81%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n\n - Komfort\n \n 8.4 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 9.1 \"**91%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.0 \"**80%** mente det var behagelig stille.\"\n\n - Service\n \n 8.4 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.2 \"**92%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.8 \"**88%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.1 \"**81%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n - Rom\n \n 7.6 \"Rommene er fine.\"\n \n 8.4 \"**84%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.1 \"**71%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n \n 9.1 \"**91%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n\n - Internett\n 5.8 \"Internett er ok.\"\n \n 5.3 \"**53%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5912a03d-93dd-4aa2-a448-c5c5ff5756ec"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Firmafest-pa-kjokkenet-54896b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:01Z", "text": "# Firmafest p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\nTruls Synnestvedt\n\n 29. sep. 2003 06:00 \n\n - Noen som har et literm\u00e5l?- Bruk \u00f8gem\u00e5l\\!- S\u00e5 en d\u00e6sj r\u00f8dvin i sausen.- Bare en d\u00e6sj?\n\nDet er veldig mange kokker, men forel\u00f8pig ikke all verdens s\u00f8l i kj\u00f8kkenet i kurssenteret p\u00e5 Hotel Admiral.\n\n\u2014 Skal eg r\u00f8re enda mer? sp\u00f8r Geir Nilsen Aksdal over risottoen.\n\nHan har svart kokkelue kl\u00e6sjet p\u00e5 hodet og forkle snurret rundt magen.\n\n\u2014 Du ser ut som en Mulla, mobber fru Grethe ham, ditto antrukket.\n\nI Guide Michelin vil du lete forgjeves etter mullaen. Men ikke hos Teamcom p\u00e5 Spelhaugen i Fyllingsdalen.\n\nFor der er han daglig leder. Ikke i risotto, men i telekommunikasjon.\n\n\u2014 Det svir i \u00f8gene, har du ikkje hatt vatten p\u00e5 l\u00f8ken, Morten? ropes det fra en annen kj\u00f8kkenbenk.\n\nTil Morten William Hansen, som er senioringeni\u00f8r p\u00e5 helt andre ting enn sjalottl\u00f8k.\n\n\u2014 Skal eg bare fortsette \u00e5 r\u00f8re? sp\u00f8r risottor\u00f8reren.\n\nFra dessertbenken begynner det \u00e5 lukte bringeb\u00e6rmousse.\n\n\u2014 Kor mye skal dette kj\u00f8ttet steikes? sp\u00f8r Richard Nilsen. Teknisk sjef p\u00e5 Spelhaugen n\u00e5r han ikke braser hjortemedaljonger i C. Sundts gate.\n\n\u2014 Kan noen \u00e5pne et vindu\\!\n\n\u2014 Kor lenge skal eg egentlig r\u00f8re? sp\u00f8r han som r\u00f8rer.\n\n\u2014 En time til, minst, blir det foresl\u00e5tt.\n\n**Kurs i mat og vin**\n\nSom man skj\u00f8nner er det ikke en helt *vanlig* festmiddag som forberedes p\u00e5 hotellet ved Blaauwhopen.\n\n\u2014 Et mat- og vinkurs med b\u00e5de en sosial og kulinarisk baktanke, sier Arne M. Tyss\u00f8y i Gomat om sitt nye tilbud til grupper av venner og gode kolleger om en litt annerledes kveld p\u00e5 byn.\n\nTeam building p\u00e5 nyere norsk.\n\n\u2014 B\u00e5de for kosen og for \u00e5 l\u00e6re om mat og drikke, sier Tyss\u00f8y, blant annet med syv \u00e5rs fartstid som kj\u00f8kkensjef i Sveits.\n\nN\u00e5 i gang med sitt nye konsept i Bergen; en kulinarisk stand up-forestilling som allerede er p\u00e5 folkemunne.\n\nAt maten tilberedes med ferske norske r\u00e5varer, er et viktig poeng for ham.\n\n\u2014 Hjorten nylig skutt i Gulen, soppen nyplukket p\u00e5 Ask\u00f8y, multene fra Strynefjellet, eplesideren fra Hardanger, forteller han kveldens medkokker.\n\nOg ber dem gripe sleiver og \u00f8ser og visper og kniver og sette i gang.\n\nTil forrett lages det salat med posjert egg og lun piggsopp, til hovedrett hjortemedaljong med karamelliserte epler og til dessert tiramisu og bringeb\u00e6rmousse.\n\nIkke akkurat telekommunikasjon, nei.\n\n**- Ikke knallstiv**\n\n\u2014 Tre-fire omdreininger med pepperkvernen og en t\u00f8tsj safran, viser Tyss\u00f8y.\n\nHan vrimler rundt i kj\u00f8kkenet, gir r\u00e5d om gelatin og ramsl\u00f8k - og holder korte foredrag om sm\u00f8rtoast, dansk epleflesk og steking av hjortemedaljonger.\n\n\u2014 Turbo-bluss, god og varm panne - og svitsj, svitsj, s\u00e5 er de ferdige.\n\nOg han g\u00e5r rundt og smaker til.\n\n\u2014 Kanskje litt for mye salt der\\!\n\n\u2014 Justere litt med sukker der\\!\n\n\u2014 Litt stivere krem, men ikke knallstiv.\n\nMens vinkyndige Bj\u00f8rn Johnsson gir gode tips om viner som matcher viltmenyen.\n\nOg forteller om glass og stett og stilk og farge og druer og priser og vindistrikter og vinsnobberi - og duften av vin.\n\n\u2014 Snurr p\u00e5 glasset og lukt, oppfordrer han. Og det snurres og luktes.\n\nF\u00f8r Teamcomerne g\u00e5r til bords og f\u00e5r servert sin egen h\u00e5ndlagete mat - og h\u00e5ndsnurrete vin.\n\n\n\nFoto: ODD MEHUS\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69d22611-3630-4bf1-b9e9-1f5aa66c1fda"} +{"url": "http://imnotambrosia.blogspot.com/2011/04/cruelty-is-bewitching.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "\n\n \n## fredag den 8. april 2011\n\n### cruelty is bewitching\n\nFor (alt for) lang tid siden tog Anna og jeg billeder, og fiksede denne lille video sammen. T\u00e6nkte at vise jer den som et lille sneak peek til n\u00e6ste serie. So here it izzz\n\n*Anna and I played around with her mac, and so this video was created. Thought i'd show it to you guys as a sneak peek for the next shoot.*\n\n Indsendt af Claudia kl. 09.37 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Saraff8. april 2011 kl. 09.58\n \n2. \n \n Saraff8. april 2011 kl. 10.06\n \n Cool film :)\n \n3. \n \n Nanna8. april 2011 kl. 10.35\n \n Ej hvor er det fedt\\! \n \n /Nanna\n \n4. \n \n Simone8. april 2011 kl. 11.07\n \n Det ser virkelig fedt ud. Gl\u00e6der mig til, at se n\u00e6ste billede serie :)\n \n5. \n \n Maria8. april 2011 kl. 13.42\n \n Fantastisk :) \n \n there is a give away on my blog check it out- http://peacefulltigerblood.blogspot.com/p/give-away.html\n \n## Om mig\n\n I just turned 18, and I love to take photographs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac741443-5253-4221-b50b-948a41779041"} +{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/paske-egg-minne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:25Z", "text": "# P\u00e5ske egg minne (Easter Eggs Memory)\n\n**P\u00e5ske egg minne**: P\u00e5ske egg minne er minne matchende spill, par med p\u00e5skeegg her du har f\u00e5tt endringen \u00e5 ha mye moro med ulike bilder med p\u00e5ske egg og matche det p\u00e5 en kort gameplay. Bruk din hjerne ferdigheter og pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se dette puslespillet utfordring i kortest mulig tid. Matche parene og ha flaks \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae39344a-5888-4d26-b24e-2da958d8197f"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2173203/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:30Z", "text": " 1 My Saemien Sijte \u2013 en lek med arkitekturformer i Sketch Up. Inspirert av SQ Arquitectos\\` \"Sti\". Kari Nyhus \n\n 2 Et forslag til en modell av et s\u00f8rsamisk museum \u2013 og kultursenter i Sn\u00e5sa. Grunnplanet er fra \"Sti\" \u2013 prosjektet som vant Statsbyggs arkitektkonkurranse. Med utgangspunkt i samenes n\u00e6re kontakt til naturen, har jeg \u00f8nsket at husene skal gi de bes\u00f8kende en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re ute i naturen. Har brukt mye glass b\u00e5de i vegger og tak, slik at himmel og natur kommer tett innp\u00e5. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd8435b7-26d9-4eeb-9012-406f609b5d09"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg-hytte-sjusj%C3%B8en/189621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:51Z", "text": "# Anbud Tilbygg hytte - sjusj\u00f8en \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 10. April 2012\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 tilbygg p\u00e5 ca. 34 kvadratmeter p\u00e5 hytte p\u00e5 Sjusj\u00f8en. Tilbygget skal inneholde 2 stk. Soverom, samt bad, bod og gang. I tillegg skal et av de eksisterende soverommene i hytta bygges om til kj\u00f8kken. Hytta har ekisterende mindre tilbygg, men dette skal rives, og det nye tilbygget skal oppf\u00f8res p\u00e5 samme sted. \n \nI tillegg til snekkerarbeidene utvendig og innvendig, \u00f8nskes pris p\u00e5 graving, grunnmur (s\u00e5le) r\u00f8r- (vann inn i hytta, samt bad / kj\u00f8kken l\u00f8sninger) og elektrikerarbeide. Vann- og kloakkr\u00f8r er f\u00f8rt fram til hyttevegg, men det er ikke innlagt vann i hytta pr. Idag. Det foreligger tegninger til utbygget og det er s\u00f8kt kommunen om byggel\u00f8yve.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed9ee376-a107-46c2-a246-f720655d7264"} +{"url": "http://www.bingoguiden.net/gratis-bingo-moro-uten-forpliktelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:19Z", "text": "# HER KAN DU kose seg med gratis bingo-moro helt uten forpliktelser\n\nEr du ute etter **gratis bingo moro uten forpliktelser**? Da har du klikket p\u00e5 riktig artikkel. Her finner du nemlig all info du trenger om de beste tilbudene akkurat n\u00e5\\!\n\nTro det eller ei men du kan spille bingo helt gratis p\u00e5 nettet n\u00e5 med en gang. Sl\u00e5r du til p\u00e5 et av tilbudene vi presenterer her, kan du spill uten forpliktelser men sjanse til \u00e5 vinne penger\\!\n\nDet finnes mange bingohaller p\u00e5 nettet, og alle vil ha deg som medlem. Denne konkurransen gj\u00f8r at de beste selskapene byr p\u00e5 gratis bingo moro\\!\n\n\u00a0\nSpill gratis bingo hos MamaMia Bingo\\!\n\n*Hos MamaMia Bingo f\u00e5r nye medlemmer 50 kr gratis spillepenger **uten innskudd\\!***\n\n\u00a0\n## Hos MamaMia Bingo f\u00e5r du gratis bingo moro\n\nEn av de aller mest popul\u00e6re bingohallene blant norske spillere er MamaMia Bingo. Dette er en kjempetrivelig plass \u00e5 slappe av. Spillingen foreg\u00e5r i sosiale rammer, og kosen st\u00e5r i h\u00f8ysetet.\n\nHvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve MamaMia Bingo helt gratis, uten forpliktelser, er det bare \u00e5 \u00e5pne en konto. Da vil du nemlig motta 50 kroner gratis som du kan kj\u00f8pe bingobrett for\\!\n\nDu trenger ikke sette inn et \u00f8re av dine egne penger for \u00e5 motta denne p\u00e5skj\u00f8nnelsen. Ikke forplikter du deg til \u00e5 gj\u00f8re det i fremtiden heller.\n\nNei, du bare spiller for dine 50 kroner og s\u00e5 avgj\u00f8r du etterp\u00e5 hvorvidt du trivdes godt nok til \u00e5 ville sette inn egne penger.\n\nSkulle du ha hellet med deg, og sikre deg gevinster mens du spiller gratis kan du bruke pengene til \u00e5 kj\u00f8pe flere bingobrett. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du sikre deg mye gratis bingo moro uten forpliktelser\\!\n\nMamaMia Bingo har bingobrett som koster s\u00e5 lite som 5 kr per stykke. Med andre ord er det duket for timevis med gratis moro her\\! Klikk p\u00e5 denne lenken for \u00e5 sl\u00e5 til p\u00e5 tilbudet n\u00e5.\n\n## Nyt gratis bingo moro hos Caliber Bingo\n\nCaliber Bingo er en annen bingohall som nyter en h\u00f8y stjerne her til lands. Hos Caliber Bingo varter de ogs\u00e5 opp med gratis bingo moro\\!\n\nS\u00e5 snart du \u00e5pner en konto hos dette selskapet innkasserer du en bingo bonus uten krav om innskudd. Den best\u00e5r av 100 kr.\n\nHer er det alts\u00e5 snakk om 100 kr du kan spille bingo for uten \u00e5 risikere egne penger i det hele tatt. Skulle du innkassere en gevinst mens du spiller gratis, kan du bruke den til \u00e5 kj\u00f8pe ytterligere bingobrett.\n\nDin hundrelapp kan alts\u00e5 omsettes i timevis med storsl\u00e5tt underholdning.\n\nFor \u00e5 nyte godt av denne rause gratis bonusen bare klikker du her. Da vil du videref\u00f8res til Caliber Bingo sin nettside.\n\nDer, bare fyller du inn et kort skjema for \u00e5 \u00e5pne konto. Deretter bekrefter du opprettelse av medlemskap n\u00e5r Caliber Bingo sender deg en e-post angjeldende dette.\n\nDet er alt som skal til. Du har n\u00e5 en bingo konto med 100 kr st\u00e5ende klar til bruk\\! Da er det bare \u00e5 nyte godt av gratis bingo moro uten forpliktelser.\n\n## Hygg deg med gratis bingo moro hos Unibet Bingo\n\nUnibet Bingo er av mange ansett som den beste bingohallen p\u00e5 nettet. Det skyldes mange faktorer. Blant annet har Unibet Bingo et s\u00e6rs godt mobiltilbud. Selskapet har ogs\u00e5 noen s\u00e6rdeles store jackpoter.\n\nMen kanskje aller viktigst er sjansen til \u00e5 hygge seg med gratis bingo som Unibet leverer.\n\nSom ny kunde her kan du nemlig spille gratis bingo hver dag i 14 dager\\! Det er utrolig men sant. Uten at du beh\u00f8ver \u00e5 sette inn penger kan du hygge deg med bingo daglig.\n\nDet gj\u00f8r du i Unibet Bingos gratis bingorom. Det er \u00e5pent hver dag fra kl. 19:00 til kl. 20:00. Bare stikk innom, og spill uten forpliktelser.\n\nAlt som skal til er \u00e5 melde seg inn. Det gj\u00f8r du ved f\u00f8rst \u00e5 klikke her\\!\n\nHER KAN DU kose seg med gratis bingo-moro helt uten forpliktelser\n\n5 (100%) 10 Stemmer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f63e3860-64f4-4256-a9e7-8743d1912950"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Jeg-ble-dopet-og-misbrukt-149340b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:38Z", "text": "# \\- Jeg ble dopet og misbrukt\n\nKvinnen er sikker p\u00e5 at noen puttet dop i glasset hennes. Senere p\u00e5 natten skal hun ha blitt utsatt for overgrep i sitt eget hjem.\n\nTrond Nygard-sture\n\n 24. juni 2007 06:00, oppdatert 12:57 \n\n\u2013 At det skjedde i eget hjem der jeg skal f\u00f8le meg aller tryggest, mens hele familien min var hjemme, er helt forferdelig, sier hun.\n\nBT treffer henne i korridoren p\u00e5 Bergen tinghus, like etter at hun har fortalt dommerne om sin opplevelse etter skolefesten og bes\u00f8ket p\u00e5 Ugla for over et \u00e5r siden.\n\nN\u00e5 forteller hun om hvordan hun oppfattet festing p\u00e5 byen f\u00f8r denne natten. Og hvordan hun har forandret syn.\n\n\u2013 Jeg har tenkt at jeg har hatt en boble rundt meg som beskytter meg mot alt ondt. Jeg har trodd at noe slikt aldri ville skje meg, sier hun, og legger til:\n\n\u2013 Unge jenter kan v\u00e6re veldig naive n\u00e5r de er p\u00e5 byen.\n\n**\u2013 Alt ble veldig t\u00e5kete**\n\n20-\u00e5ringen er \u00e5penhjertig om alkoholforbruk og festing allerede fra ung alder. Men denne kvelden var annerledes. If\u00f8lge kvinnen var symptomene s\u00e5 spesielle at de ikke kunne skyldes at hun drakk relativt mye den kvelden.\n\n\u2013 Jeg er sikker p\u00e5 at noen puttet dop i \u00f8lglasset mitt p\u00e5 Ugla, sier hun.\n\n\u2013 Hvorfor tror du det?\n\n\u2013 Alt ble plutselig veldig t\u00e5kete, omtrent som om det l\u00e5 r\u00f8yk foran \u00f8ynene mine. Beina sviktet. Det ble tungt \u00e5 st\u00e5, tungt \u00e5 g\u00e5. Jeg ble veldig kvalm. Alt dette skjedde i l\u00f8pet av ganske kort tid. Jeg har festet mye, men aldri opplevd det slik. Ikke engang n\u00e5r jeg har drukket enda mer, sier hun.\n\nEn stund etter at hun ble d\u00e5rlig, ble hun og to venninner kj\u00f8rt hjem til der 20-\u00e5ringen bor sammen med sine foreldre. Sj\u00e5f\u00f8ren var samme mann som n\u00e5 er tiltalt for overgrep mot b\u00e5de 20-\u00e5ringen og venninnen p\u00e5 soverommet (se egen artikkel).\n\n**\u2013 Drikker mindre n\u00e5**\n\nTanker om venninnenes valg den kvelden har plaget henne. Valg som f\u00f8rte frem til det som skal ha v\u00e6rt et overgrep.\n\n\u2013 Vi burde ikke g\u00e5tt p\u00e5 Ugla etter skolefesten, vi skulle bare g\u00e5tt rett hjem. Jeg burde ikke latt \u00f8lglasset mitt st\u00e5 ubevoktet. Og vi burde ikke satt oss i bilen hans.\n\nI ettertid tenker hun at en av venninnene burde vekket foreldrene hennes siden hun var s\u00e5 d\u00e5rlig, slik at de kunne tatt seg av henne.\n\n\u2013 Dette viser hvor viktig det er at venninner passer p\u00e5 hverandre. Etter dette vil jeg aldri forlate en venninne p\u00e5 byen mer. Jeg er blitt mye mer v\u00e5ken p\u00e5 hva som kan skje, og mer skeptisk til menns motiver. Dessuten drikker jeg mindre n\u00e5r jeg er ute. Jeg vil heller aldri forlate glasset mitt ubevoktet p\u00e5 byen mer.\n\n**\u2013 G\u00e5 til politiet og fortell**\n\nHun forteller at hun kjenner til atskillige unge kvinner som har opplevd lignende ting, men som ikke har g\u00e5tt til politiet.\n\n\u2013 De er redd for \u00e5 ikke bli trodd, og f\u00f8ler at det som har skjedd er nedverdigende. Min oppfordring til dem er: G\u00e5 til politiet og fortell hva som har skjedd. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det.\n\n\n\nH\u00f8vik, Tor\n\n# Fakta: Fakta\n\nfakta\\* Mannen er tiltalt for \u00e5 ha foretatt en seksuell handling uten samtykke (straffelovens \u00a7 200). Paragrafen brukes for us\u00f8mmelige handlinger som inneb\u00e6rer fysisk ber\u00f8ring, men som er mindre alvorlig enn for eksempel seksuell omgang og voldtekt (\u00a7 192).\\* Straffen for det er b\u00f8ter eller fengsel i inntil ett \u00e5r. Mange slike saker ender med b\u00f8ter eller fengselsstraffer p\u00e5 en eller f\u00e5 m\u00e5neder\\* Tiltalte sier at han traff dem utenfor Ugla, ikke inne slik de sier. Dermed avviser han ogs\u00e5 at han har puttet noe i \u00f8let til de to forn\u00e6rmede. Rettssaken fortsetter i morgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09ffa900-2793-438c-9f78-bc93f997414b"} +{"url": "http://docplayer.me/445100-Arbeidsoppgaver-i-akelius-byra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:15Z", "text": "# Arbeidsoppgaver i Akelius Byr\u00e5\n\n1 Arbeidsoppgaver i Akelius Byr\u00e5 1. Oppgavetyper og kontrollpunkter I Akelius Byr\u00e5 setter du opp de arbeidsoppgaver som skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 klientene. En mal med Oppgavetyper (Standardoppgaver) og Kontrollpunkter er til hjelp for deg i startfasen. Oppgavetyper beskriver ditt oppdrag som du utf\u00f8rer for klientene f.eks. \u00c5rsavslutning, Regnskapsf\u00f8ring, Skatt og Revisjon mens Kontrollpunkter viser hvor du er i din oppgaveprosess f.eks. Bilag ankommet, Bank avstemt og Levert selvangivelse. 2. Etter filimport N\u00e5r du har gjort en filimport, legges standardoppgaver automatisk p\u00e5 klientene med tilh\u00f8rende koblede filer. Hvis du f.eks. har en Akelius Skatt fil p\u00e5 en klient for ett \u00e5r, f\u00e5r denne klienten en oppgave Skatt for tilsvarende regnskaps\u00e5r. Oppgavene velger du under Meny/Byr\u00e5administrasjon/Oppgavetyper. Funksjonen er brukerstyrt, noe som betyr at du m\u00e5 v\u00e6re systemadministrator for \u00e5 kunne endre oppgavene. De oppgavene du har lagt opp, kan du i etterkant korriger kontrollpunktene p\u00e5. Du kan legge til nye kontrollpunkter samt aktivere/avaktivere disse. Vil du ha en helt ny oppgave foran f.eks. \u00c5rsavslutning s\u00e5 anbefaler vi at du h\u00f8yreklikker p\u00e5 standardoppgaven \u00c5rsavslutning og velger Lag en kopi av oppgaven. Da slipper du \u00e5 koble til program som oppgaven skal \u00e5pne.\n\n\n\n\n\n4 F\u00f8lg opp dine oppdrag: Du kan f\u00f8lge opp klienter som f.eks. har oppgave \u00c5rsavslutning og stenge kontrollpunktene ved \u00e5 huke i ruten. H\u00f8yreklikk ved huken om du vil gj\u00f8re et notat til kontrollpunktet. Forskjellige brukere kan v\u00e6re ansvarlige for ulike kontrollpunkter under hver oppgave. F.eks. kan en bruker v\u00e6re ansvarlig for Endelig saldobalanse og en annen for Arkivering av \u00e5rsoppgj\u00f8rsdokumentasjon. Alle markeringer som gj\u00f8res synes da for alle brukere som har noen form for ansvar i oppgaven. Ta musmark\u00f8ren over det stengte kontrollpunktet for \u00e5 se hvilken bruker som stengte/signerte ut kontrollpunktet. Oppf\u00f8lging fra byr\u00e5ledelsen: Velg kontrollpunkter fra flere ulike oppgaver for \u00e5 f\u00e5 et samlet bilde over de ulike oppdragene. Skjermbildet ovenfor viser alle kontrollpunkter for Allmenne oppdragsrutiner. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Byr\u00e5ledelsen f\u00f8lge med p\u00e5 at interne rutiner f\u00f8lges p\u00e5 alle oppdrag.\n\n5 Forenklet statusliste Den forenklede statuslisten finner du direkte i klienten. Den viser hvilke oppgaver som finnes for et regnskaps\u00e5r. Den viser alle oppgavens kontrollpunkter. I denne listen kan du stenge kontrollpunktene, starte filen ved \u00e5 dobbeltklikke p\u00e5 et kontrollpunkt eller h\u00f8yreklikke og legge til et notat. Denne funksjonen finner du ogs\u00e5 direkte i v\u00e5re andre Akeliusprogrammer og kan gj\u00f8re det samme der. Byr\u00e5 vil da oppdateres direkte. 5. Hvordan skal dere flytte arbeidsprosessen til Akelius Byr\u00e5? Vi har, som tidligere beskrevet, lagt opp standardoppgaver og standardkontrollpunkter ved importen av deres klienter. Med hjelp av disse kan dere raskt komme igang med arbeidet. Disse oppgavene og kontrollpunktene avviker kanskje helt eller delvis fra hvordan dere vil arbeide og f\u00f8lge opp deres oppdrag? Da m\u00e5 dere vurdere dagens arbeidsprosess. Det finnes kanskje flere excel-dokumenter som forskjellige medarbeidere m\u00e5 forholde seg til. Det viktige er \u00e5 vurdere om eksisterende lister er gode nok ogs\u00e5 for byr\u00e5ledelsen i oppf\u00f8lging av oppdragene. Statuslistene i Akelius Byr\u00e5 er tilgjengelige for alle om man \u00f8nsker det, man kan selv velge hvilke oppgaver og kontrollpunkter som skal v\u00e6re med og statuslistene kan arbeides med av alle ansvarlige. Man kan dessuten se direkte om en medarbeider har gjort ferdig sin del s\u00e5 man selv kan fortsette med sine ansvarsoppgaver. Tips\\! Titt gjerne p\u00e5 v\u00e5re filmer om hvordan du kan bruke og administrere ulike deler i programmet. Du finner dem p\u00e5 startsiden i programmet og p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be5ba210-b476-4819-9180-d7ca85a2923a"} +{"url": "http://docplayer.me/512162-Deep-bleaching-endelig-en-forutsigbar-blekemetode.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:28Z", "text": "**Download \"Deep Bleaching Endelig en forutsigbar blekemetode..\"**\n\n - ** Anne-Lise Nesse\n - ** 1 \u00e5r siden\n1 Deep Bleaching Endelig en forutsigbar blekemetode.. Tannbleking er et godt hjelpemiddel n\u00e5r tennene ikke ser ut slik som vi \u00f8nsker. Hittil har vi brukt stort sett de samme materialene siden vi startet med tannbleking, men m\u00e5ten blekemidlene brukes p\u00e5 har variert mye. Som f\u00f8rste tannlege i Skandinavia har vi startet opp med Deep Bleaching, som er en sv\u00e6rt systematisert metode der vi kan oppn\u00e5 et varig, godt blekeresultat. F\u00f8rst ser vi p\u00e5 en pasient som hadde en skade p\u00e5 den ene fortanna i tidlig skolealder, slik at den ble gulbrunt misfarget. Det f\u00f8rste bildet viser hvordan tennene s\u00e5 ut 9. september i \u00e5r (2010). Vi bestemte oss for \u00e5 begynne med Deep Bleaching i overmunnen, og s\u00e5 vurdere hva vi skulle gj\u00f8re med den misfargede tanna etter at de andre tennene var bleket. Vi tok avtrykk og fremstilte en blekeskinne som ble utlevert noen dager etter. Det neste bildet viser hvordan forholdene var 30. september. Alle tennene oppe var lysere n\u00e5. Legg merke til hj\u00f8rnetennene som ofte har et mer gulaktig skj\u00e6r enn de andre fortennene. Her ser vi at blekingen har fungert veldig godt. Den misfargede fortanna har ogs\u00e5 blitt vesentlig lysere, s\u00e5 vi fortsetter \u00e5 bruke nattblekingen enn\u00e5 en stund. Dersom pasienten er forn\u00f8yd med resultatet p\u00e5 de andre tennene, kan hun fortsette med \u00e5 bare ha blekemiddel p\u00e5 denne ene tanna. Dersom \u00e5rsaken til misfargingen skyldes skole-, yrke- eller voldskade, vil vi ofte f\u00e5 st\u00f8tte gjennom trygdeapparatet til behandlingen. Det samme gjelder i forhold til\n\n.\")\n\n2 forsikring (enten hjem- eller reiseforsikring avhengig av hvor skaden oppsto). Viktig her er dokumentasjon. Det er ekstremt viktig at du gjemmer kopi av skademeldinger og eventuelle vedtak om st\u00f8tte. Du kan ikke stole p\u00e5 at trygdeapparatet eller andre tar vare p\u00e5 disse for deg. Dersom skaden skjer n\u00e5r du er for eksempel 7-8 \u00e5r gammel, vil du jo f\u00e5 gratis behandling i skoletannpleien, men etter 18 \u00e5rsalderen m\u00e5 du begynne \u00e5 dekke behandlingen selv. Kan du ikke bevise hvilken skade det er, eller hvordan den oppsto, stiller du svakt. Dersom vi ikke f\u00e5r ytterligere forbedring av behandlingsresultatet som vist p\u00e5 bildet over, vil vi vurdere \u00e5 lage en porselensfasade p\u00e5 tanna (mer om porselensfasader finner du her). Da er det viktig at vi venter til vi har f\u00e5tt det blekeresultatet vi \u00f8nsker, ettersom vi ikke kan forvente at tanna med fasade vil kunne gj\u00f8res lysere med bleking. Neste dame ut, har hatt en skade p\u00e5 fortennene i spedbarnsalderen som du kan se p\u00e5 bildet ovenfor. Emaljen har ikke skikkelig struktur, og trekker lett til seg misfarging. Vi startet med Deep Bleaching av tennene oppe 12. august i \u00e5r (2010) etter at vi fors\u00f8kte \u00e5 fjerne noe av det brune belegget med saltbl\u00e5sing (som vi alltid gj\u00f8r for \u00e5 rengj\u00f8re tennene best mulig f\u00f8r blekingen starter), uten at vi fikk vekk noe s\u00e6rlig p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n\n\n3 Hun var veldig forn\u00f8yd med resultatet n\u00e5r hun kom tilbake 25. august 2 uker etter. Ogs\u00e5 her f\u00e5r vi et m\u00e5l for effekten ved \u00e5 se p\u00e5 hj\u00f8rnetennene som har blitt betraktelig lysere. Det er ikke lett \u00e5 oppn\u00e5 med andre blekemetoder. Vi kan eventuelt pynte p\u00e5 fyllingen i den lille fortannen oppe til h\u00f8yre (dvs til venstre p\u00e5 bildet) samt p\u00e5 den venstre fortanna (som alts\u00e5 er til h\u00f8yre p\u00e5 bildet) som har litt misfarging som skyldes en gammel fylling. Pasienten bestemmer selv hvor mye hun vil gj\u00f8re ut av det, ettersom disse fluelortene ikke vil vise mye. Hva er Deep Bleaching? Den amerikanske tannlegen Rod Kurthy er en av verdens fremste eksperter p\u00e5 tannbleking. Han har systematisk g\u00e5tt gjennom prinsipper som fungerer best, og forkastet dem som ikke gir det resultatet vi \u00f8nsker. De viktigste momentene er en blekeskinne som hindrer at blekemiddel lekker ut, og at spytt og andre v\u00e6sker trenger inn i den. Selve blekemiddelet er karbamidperoksyd som er den vanligste komponenten i de fleste blekesystemene i dag. Dr Kurthy har rendyrket dette ved \u00e5 holde karbamidperoksidet ved kj\u00f8leskapstemperatur fra produksjon, under transport og til det skal brukes i munnen. Da slipper vi \u00e5 bruke tilsetningsstoffer som andre produsenter m\u00e5 ty til. Videre er vi sikker p\u00e5 at blekemiddelet ikke har v\u00e6rt utsatt for h\u00f8ye temperaturer (eller frost) n\u00e5r det sendes fra fabrikk til tannlege. I varme str\u00f8k kan temperaturen i lagerlokaler og trailere bli minst 40 grader, og dette vil starte omdannelsen av karbamidperoksyd til hydrogenperoksyd for tidlig, slik at du risikerer at stoffet ikke vil fungere lenger n\u00e5r du skal til \u00e5 bruke det i munnen. Vi skal forklare hvorfor nedenfor. Bildet over viser blekeskinnen p\u00e5 plass. Den slutter akkurat ved tannkj\u00f8ttsranden, og er hele veien tett i tannhalsomr\u00e5det. Dermed vil blekemiddelet holde seg p\u00e5 plass inne i skinnen n\u00e5r du har den p\u00e5 plass, og det vil ikke lekke inn spytt og andre v\u00e6sker som bryter ned blekemiddelet p\u00e5 maksimalt en halvtime.\n\n\n\n4 En vanlig blekeskinne vil ikke v\u00e6re tett, og vi skal forklare nedenfor hvorfor dette er ugunstig. Forskjellen mellom en tett skinne og en som er utett, er at den tette vil holde p\u00e5 blekeeffekten i rundt 6 timer, mens spyttet vil n\u00f8ytralisere blekemiddelet f\u00f8r en halvtime er g\u00e5tt i den utette skinnen. Sunn fornuft vil tilsi at n\u00e5r blekemiddelet f\u00e5r virke mer enn 12 ganger lenger med Deep Bleaching, s\u00e5 vil vi kunne forvente bedre resultat. Og med et s\u00e5pass effektivt hjelpemiddel til disposisjon, er det f\u00f8rste gang at det er mulig \u00e5 hjelpe selv de vanskeligste bleketilfellene. Tenner misfarget av Tetracyklin Tetracyklin er en bredspektret antibiotisk medisin som ble brukt mye tidligere til \u00e5 bekjempe infeksjoner etter prinsippet om \u00e5 skyte spurv med kanoner. N\u00e5r tetracyklin ble brukt i spedbarnsalderen, forstyrret dette tanndannelsen slik bildet til venstre over, viser.\n\n\n\n5 Her har vi et tilfelle som ikke er s\u00e5 drastisk, men som viser de karakteristiske tversg\u00e5ende stripene (som her er bl\u00e5gr\u00e5 av farge) over tennene p\u00e5 samme m\u00e5ten som det f\u00f8rste eksemplet over. Begge bildene til h\u00f8yre viser et sv\u00e6rt godt sluttresultat. Bakgrunnsstoff om tenner og bleking. Hvordan tennene er bygget opp. Naturlige tenner best\u00e5r av et hardt emaljelag ytterst p\u00e5 den delen av tanna som normalt ligger over tannkj\u00f8ttet. Deretter har vi et lag med tannbein som vi kaller dentin, og dekker nervestrengen innerst (pulpa). Emaljen er ganske tett og er det desidert hardeste vevet i kroppen, og t\u00e5ler godt de oppgavene kroppen trenger emaljen til: biting (fortennene) og tygging (jekslene). Etter hvert vil emaljen slites p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Gnisser du tenner, vil bitekantene p\u00e5 fortennene slites ned, og dentinet vil komme til syne. Emaljen er glassklar. Tanngnissing og slag mot tennene vil gj\u00f8re at emaljen kan sl\u00e5 sprekker. Under emaljen finner vi dentinet som er mye mer por\u00f8st, men likevel veldig sterkt. Dentinet har normalt en gulaktig fargenyanse som vil kunne skinne gjennom emaljen. Bildet over viser dessuten at vi finner mange \u00f8rsm\u00e5 \u00e5pninger som g\u00e5r som kanaler inn til pulpa (markert med de r\u00f8de pilene). Disse porene inneholder v\u00e6ske som p\u00e5virkes av ytre p\u00e5virkninger. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r nervene (og vi selv) beskjed dersom noe er galt. \u00d8mme tannhalser er resultat av at porene i dentinet ned mot tannkj\u00f8ttet blottlegges. N\u00e5r vi kommer borti tannhalsen med tannkost eller lignende, vil v\u00e6sken i porene bevege seg, og gi smerte i nerven i pulpa. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at vi f\u00f8ler smerte n\u00e5r tannlegen borer i tennene. Pulpa er tannmargen som blant annet inneholder blodkar som blant annet skal bringe fram kroppens forsvarsceller til \u00e5 bekjempe bakterier som m\u00e5tte klare \u00e5 trenge inn i pulpa. Videre er det nervetr\u00e5der som kan avsl\u00f8re om kroppen utsettes for en fare som en bakterieinfeksjon. I steinalderen var faktisk tanninfeksjoner den vanligst d\u00f8ds\u00e5rsaken hos mennesket. Pulpa er\n\n.\")\n\n6 ikke motstansdyktig mot verken temperatursvingninger eller bakterier, s\u00e5 det er veldig viktig \u00e5 beskytte pulpa mot skadelige p\u00e5virkninger. Aldersforandringer i tennene. Emaljen vil svekkes med \u00e5rene, og det vil danne seg sprekker som kan forsterke misfarging av tanna. Dentinet vil fortettes, og gj\u00f8r at tanna blir generelt tydelig m\u00f8rkere. Dentinet vil ogs\u00e5 forsyne seg av plassen som pulpa beh\u00f8ver, s\u00e5 pulpa vil f\u00e5 mer kummerlige k\u00e5r etter hvert som tida g\u00e5r. Det kan synes som om dentinet fors\u00f8ker \u00e5 tette igjen hulrommet pulpa er i, og starter en langsom rotfylling av tanna fra innsida. Dette er spesielt tydelig der vi har dype fyllinger, eller der pulpa for eksempel blir irritert ved p\u00e5virkninger av blottlagte tannhalser. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi finner i \u00f8ynene, h\u00e5r og hud, er det en stor variasjon av medarvet tannfarge. I tillegg til den naturlige fargen, vil tennene bli m\u00f8rkere med \u00e5rene. Misfarging vil samle seg opp inne i tennenes mikrostrukturer. Disse misfargingsmolekylene sl\u00e5r seg sammen slik at st\u00f8rre og m\u00f8rkere molekyler blir resultatet. Tannfargen deler vi oftest inn i selve fargen, som bl\u00e5, gr\u00f8nn, gul, r\u00f8d osv. Videre deler vi inn i lyshetsgrad eller m\u00f8rkhetsverdien som ikke p\u00e5virkes av hovedfargen. Et svart-hvitt foto vil bare vise forskjeller i lyshet/m\u00f8rke, og som navnet sier, vil ingen farger vise. N\u00e5r vi snakker om tannbleking, er det hovedsakelig lysheten vi konsentrerer oss om \u00e5 endre. Den opprinnelige tannfargen er avhengig av naturlige pigmenter i tennene. Etter at tennene er frambrudt, vil tennene trekke til seg fargestoffer fra mat og drikke som lagres inne i tennene, og tilf\u00f8rer ekstra m\u00f8rkhetsgrad. Det er sv\u00e6rt ugunstig at disse store molekylene tar opp den lille plassen som er tilgjengelig. Da vil det v\u00e6re vanskeligere for oksygen og andre virksomme stoffer vi bruker i blekeprosessen \u00e5 trenge inn og bryte ned disse molekylene. Derfor ser vi at det er vanskeligere \u00e5 bleke tennene hos eldre Hvordan virker bleking?\n\n\n\n7 De vanligste blekemidlene inneholder stoffer som omdannes til hydrogenperoksyd (H 2 O 2 ). I seg selv er dette et ustabilt stoff som du kan kj\u00f8pe p\u00e5 apotek i for eksempel 3 % l\u00f8sning. Det advares da gjerne om at du ikke skal ha korken tett tilskrudd ettersom det vil kunne danne seg knallgass i flaska. Vanligst er \u00e5 bruke karbamidperoksyd som blekemiddel. Det er mer stabilt enn hydrogenperoksyd, men brytes i munnen ned til H 2 O 2 og urea. Et blekemiddel som inneholder 15 % karbamidperoksyd vil gi en effektiv konsentrasjon av hydrogenperoksyd p\u00e5 5 %. Hydrogenperoksyd brytes s\u00e5 ned til enten vann (H 2 O) og hydrogen som ikke hjelper oss, eller videre til blekefaktorer der vi har ulike varianter av oksygen samt s\u00e5kalte frie radikaler (HO 2 - og OH - ) som vist p\u00e5 figuren over. Det er to distinkt ulike hvitgj\u00f8ringsprosesser som skjer n\u00e5r blekefaktorene frigj\u00f8res: 1) Oksygenering F\u00f8rst f\u00e5r vi et bombardement av tanna med sm\u00e5 luftbobler med de ulike typene av oksygen som fysisk vil fjerne noen av misfargingsmolekylene inni tanna. Videre vil dette bane vei for videre inntrenging i tanna for blekefaktorene for ytterligere fjerning av misfarging og avleiringer. Dette tar imidlertid tid, som du kan tenke deg. 2) Omdannelse\n\n og hydrogen som ikke hjelper oss, eller videre til blekefaktorer der vi har ulike varianter av oksygen samt s\u00e5kalte frie radikaler (HO 2 - og OH\")\n\n8 S\u00e5 vil de frie radikalene angripe de dypereliggende store og m\u00f8rke molekylene og bryte dem ned til mindre veldig sm\u00e5 og fargel\u00f8se molekyler som figuren over viser. Disse molekylene er for sm\u00e5 til \u00e5 ha de ugunstige fargeegenskapene (kromoforer) slik at de ikke reflekterer m\u00f8rke. De opptrer bare som fargel\u00f8se eller hvite. Forutsigbar tannbleking er f\u00f8lgelig avhengig av evnen til blekefaktorene til \u00e5 trenge dypt inn i tannens mikrostruktur. Derfor opplever tannlegene at det ikke er nok med bare ett bes\u00f8k p\u00e5 klinikken for \u00e5 f\u00e5 et \u00f8nsket resultat. Det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp med mer langvarig p\u00e5virkning av blekemiddelet for \u00e5 effektivt bane vei for de frie radikalene. Vi vet at raskt etter applisering av peroksyder p\u00e5 tannoverflata, trenger disse s\u00e5 dypt inn i tanna, at de n\u00e5r nervestrengen (pulpa). Faktum er at tennene har hva vi kan kalle sm\u00e5 hovedveier som f\u00f8rer inn til pulpa. N\u00e5r vi snakker om tannas mikrostruktur, mener vi ikke disse hovedgatene, men sideveier og stier som kan blokkeres av misfargingene. Det er ikke unaturlig at vi ser forbl\u00f8ffende gode blekeresultater p\u00e5 kort tid n\u00e5r vi bleker tenner til ten\u00e5ringer (minst 14 \u00e5r), men det motsatte er tilfelle hos enkelte eldre. N\u00e5r vi eldes, samler det seg misfarging (debris) inne i mikrostrukturen i tennene inne i og mellom emaljestavene. Etter hvert som tida g\u00e5r, vil slikt debris pakkes s\u00e5 tett sammen inne i tanna, at til og med de lavmolekyl\u00e6re blekefaktorene har problemer \u00e5 trenge inn i mikrostrukturen. Grunnvitenskapen bak virkem\u00e5ten til tannbleking.\n\n\n\n9 Hvor godt tannens mikrostruktur slipper gjennom blekefaktorene er avgj\u00f8rende for hvordan vi vil lykkes med blekingen. Hvis blekefaktorene har fri adgang og nok tid til \u00e5 fukte dypt inne i tannens mikrostruktur, slik at debris og misfarging kan fjernes, og de store molekylene kan omdannes til sm\u00e5 fargel\u00f8se eller hvite molekyler, vil tannblekingen lykkes hver gang. Oksygeneringen er i stand til \u00e5 fjerne betydelige mengder av debriset som bygger seg opp inne i tannstrukturen, men dette er en tidkrevende prosess. Selv om de har h\u00f8y perokydkonsentrasjon, vil ikke klinikkblekingen vare lenge nok (15-60 minutters kontakttid) til at misfargingen kan fjernes. Unders\u00f8kelser har vist at effekten av peroksydgel i konvensjonelle hjemmeblekingsskjeer forsvinner etter bare minutter. Dette er ogs\u00e5 for kort tid \u00e5 bryte ned misfargingen. Spytt og andre v\u00e6sker fra tannkj\u00f8ttet bidrar \u00e5 bryte ned peroksydene. Dette skyldes at disse v\u00e6skene inneholder noen enzymer som kalles peroksidaser som \u00f8delegger peroskydene. Peroksidaser er beskyttelsesmekanismer som bryter ned hydrogenperoksyd til bare vann og oksygen (ikke til ioner og radikaler). Kroppen danner ganger mer peroksyder daglig enn du har i to blekeskinner. Peroksidasene skal s\u00e5 beskytte kroppen mot disse peroksydene og andre peroksyder som m\u00e5tte forekomme. Hvis vi bruker en 16 % karbamidperoksydl\u00f8sning i blekeskinnene, vil du bruke rundt 6,5 mg peroksyd i et sett med to skinner. V\u00e6skene i munnen er i stand til \u00e5 bryte ned 29 mg peroksyd hvert minutt. Da skj\u00f8nner du sikkert at selv sm\u00e5 lekkasjer av spytt inn i blekeskinnene vil raskt \u00f8delegge peroksydgelen. Normalt vil denne lekkasjen f\u00f8rst forekomme i tannhalsomr\u00e5dene p\u00e5 tennene. Dette er grunnen til at dette er av de vanskeligste omr\u00e5dene \u00e5 bleke p\u00e5 tennene. Enkelte tannleger anbefaler \u00e5 la blekeskinne g\u00e5 et lite stykke opp p\u00e5 tannkj\u00f8ttet for \u00e5 hindre spyttlekkasje. Dette vil ikke hjelpe ettersom v\u00e6ske fra tannkj\u00f8ttslommen vil sive rett inn i blekeskinnen og starte nedbrytningen av peroksydet. Ja og nei. Kan tennene bli for hvite? Lystette Hollywood-porselensfasader kan s\u00e5 visst se for lyse ut i manges \u00f8yne. Men kan naturlige tenner bli for hvite? Det mener ikke jeg. Noen tannleger mener at vi ikke skal bleke mer enn det hvite i pasientens \u00f8yne. Dette kan ha v\u00e6rt sant tidligere, men ikke n\u00e5 lenger. Kosmetisk utseende er det ens egne \u00f8yne som avgj\u00f8r hva som er pent eller ei. Uansett hvor hvite tenner blir, kan de ikke se kunstige ut. fordi de ikke er kunstige. Hvordan p\u00e5virker lagring blekemidler? Blekegeler, b\u00e5de karbamidperoksyd og hydrogenperoksyd, er ustabile kjemikalier. Det er det de skal v\u00e6re. Derfor frigj\u00f8r de s\u00e5 raskt blekefaktorer n\u00e5r de frigj\u00f8res i munnen. Men dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en ulempe. N\u00e5r blekemiddelet ikke oppbevares i kj\u00f8leskap, vil det straks starte nedbrytningsprosessen selv ved vanlig v\u00e6relsestemperatur.\n\n\n\n10 Andre produsenter lar v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 oppbevart blekemiddelet i kj\u00f8leskapstemperatur til enhver tid enten under produksjon, frakt eller lagring. Det er helt umulig \u00e5 si om dette gir 70 % effekt av blekemiddelet kanskje bare 50%?. K\u00d6R Deep Bleaching plasseres i kj\u00f8leskap med \u00e9n gang det er produsert ved fabrikken. S\u00e5 fraktes produktet i trailere med kj\u00f8ling til kj\u00f8lelageret. Frakt til tannlegene blir gjort i isolerte beholdere med kj\u00f8leelementer som vist p\u00e5 bildet til venstre. Videre sendes bare varene ut p\u00e5 mandager p\u00e5 lange transporter, slik at de kommer fram samme uka til tannlegen. Med \u00e9n gang pakken ankommer til oss, legger vi blekemiddelet i v\u00e5rt kj\u00f8leskap. For \u00e5 unng\u00e5 den raske nedbrytingen av blekemiddelet oppbevarer produsentene det enten i vannfritt milj\u00f8, eller i en sur l\u00f8sning. Slike vannfrie eller sure geler er mer stabile, derfor brytes de ikke ned og frigj\u00f8r blekefaktorer i munnen. Videre for\u00e5rsaker de mer f\u00f8lsomme tenner i forbindelse med tannbleking. Til slutt kan vi nevne at de fortsatt vil for\u00e5rsake en nedbryting av blekemiddelet, som gir et middel som er mindre effektivt n\u00e5r det brukes, enn den dagen det ble produsert. Deep Bleachings geler oppbevares i en 100 % vandig l\u00f8sning, noe som likevel gir m\u00e5neders brukstid. Videre blir gelen ustabil i munnen, som frigir flere aktive blekekomponenter. Videre vil det bli vesentlig redusert f\u00f8lsomhet i tennene mens bleking p\u00e5g\u00e5r. Forskjellen mellom karbamidperoksyd og hydrogenperoksyd. Karbamidperoksyd brytes ned til hydrogenperoksyd og urea. Hydrogenperoksyd brytes direkte ned til blekefaktorer, hydrogenioner og vann. Karbamidperoksyd Hydrogenperoksyd Urea O 2 O 2 - O - OH - HO 2 - H + Vann Jo r\u00f8dere fargetonen p\u00e5 faktoren er, jo viktigere er den for blekeresultatet\n\n\n\n\n\n11 Hvis vi \u00f8nsker rask frigj\u00f8ring av blekefaktorer, vil vi bruke en hydrogenperoksydbasert gel. Hvis vi \u00f8nsker en lengre virketid, benytter vi en karbamidperoksydbasert gel. Hvilket stoff som gir best effekt? Hydrogenperoksyd er 3 ganger sterkere enn karbamidperoksyd. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: 5 % hydrogenperoksyd gir samme effekt som 15% karbamidperoksyd. Dette f\u00e5r v\u00e6re nok teori. Velkommen til oss for en effektiv blekeopplevelse\\! Vi m\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 sett p\u00e5 tennene f\u00f8r vi bestemmer hva som m\u00e5 gj\u00f8res. Deretter setter vi opp en time til \u00e5 ta avtrykk av kjevene som skal blekes. S\u00e5 setter vi opp en time der vi instruerer deg i hvordan du skal g\u00e5 fram, rengj\u00f8r tennene grundig med sk\u00e5nsom saltbl\u00e5sing. Etter cirka to uker setter vi s\u00e5 opp en kontrolltime for \u00e5 se hvordan resultatet blir, og planlegger eventuell videre behandling for \u00e5 f\u00e5 det peneste smilet du kan tenke deg.\n\n\n\n Har du lyst p\u00e5 gult hus? Vi har konsultert arkitekt og billedkunstner Mette L orange, med lang erfaring som fargesetter, og hentet r\u00e5d fra \u00abF\u00e4rgen p\u00e5 huset\u00bb av Karin Fridell Anter og \u00c5ke Svedmyr. Historisk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98726014-22c2-4851-8586-b75326fc6580"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/toscanas-store-helt-til-bords/184532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:50Z", "text": "\n# Toscanas store helt til bords\n\n\u00c5 spise middag med vinprodusenten selv - Winemaker's Dinner som det gjerne kalles - er en stor suksess i utlandet. Ap\u00e9ritif og Restaurant L'Opera inviterer til en uforglemmelig helaften med italiensk vin og mat i sentrum. For bare kroner 795 f\u00e5r du ikke bare anledning til \u00e5 komme i dialog med en av verdens store vinprodusenter men ogs\u00e5 smake fem av dennes produkter sammen med en ekte italiensk fem retters meny signert L'Operas italienske kj\u00f8kkensjef.\n\n - 8\\. april 1999 - 14:14\n\nDet som til n\u00e5 har v\u00e6rt forbeholdt vinskribenter og makteliten i samfunnet er n\u00e5 \u00e5pent for deg ogs\u00e5. Den 26. mai kan du f\u00e5 datteren til en av vinverdens storheter til bords - Allegra Antinori. Hun vil v\u00e6re din guide gjennom denne familiens store viner hvorav du f\u00e5r smake i alt fem - innbefattet den ettertraktede Tignanello. Den lages kun i et antall av 20.000 flasker. Den \u00e5rlige kvoten til Norge er noen f\u00e5 hundre flasker, hvis noen i det hele tatt. S\u00e5 dette er kanskje den eneste sjansen du f\u00e5r til \u00e5 smake denne ber\u00f8mte toscaner. Tignanello var for \u00f8vrig den f\u00f8rste vinen hvor sangiovese ble blandet med cabernet sauvignon for \u00e5 f\u00e5 en mer internasjonal stil. En genistrek faren Piero Antinori har f\u00e5tt mye heder for.\n\n\u00a0\n| |\n| ------------------------------------------------ |\n| |\n\n\u00a0\nAntinori kommer ogs\u00e5 i betraktning blant Italias st\u00f8rste hvitvinsprodusenter. Cervaro della Sala fra Umbria, rett s\u00f8r for Toscana, heter vidunderet som er internasjonal i stilen med en god dose nye franske fat. Italienske sommelierers og vinsmakeres desiderte favoritt. N\u00e5 f\u00e5r du ogs\u00e5 sjansen.\n\n\u00a0\nKveldens vertinne, Allegra, er den midterste av tre s\u00f8stre som alle er potensielle arvtakere etter sin ber\u00f8mte far som har satt et sterkt preg p\u00e5 Italias moderne vinhistorie. Og Antinori-familien har en sentral plass i Firenzes og Italias kulturliv helt siden tidlig middelalder. Fortsatt drives virksomheten fra familiens 1500-talls palazzo midt i Firenze.\n\n\u00a0\n| |\n| ------------------------------------------------ |\n| |\n\n\u00a0\nAlle er spent p\u00e5 hvilken kurs Antinori-familien vil velge i fremtiden, og kanskje du f\u00e5r svar denne maikvelden ogs\u00e5 p\u00e5 hvem av de tre s\u00f8strene som skal styre skuta videre. Piero insisterer p\u00e5 at alle hans tre d\u00f8tre har det som er n\u00f8dvendig, intelligens og lidenskapelig engasjement. Allegra er kompetent nok, med s\u00e5 vel merkantil som \u00f8nologisk utdannelse. Hun har blant annet ansvaret for firmaets kommunikasjon utad samt spesialprosjekter som blant annet Cantinetta Antinori; den lekre vinbaren og lunsjrestauranten som ligger i tilknytning til Palazzo Antinori og et absolutt et bes\u00f8k verdt.\n\n\u00a0\n\nDag 26. mai\n\nTid 19.00\n\nSted: L''Opera, Rosenkrantzgt. 13\n\nPlasser: 80\n\nPris: 795.-\n\n\u00a0\n**P\u00e5melding til: Ap\u00e9ritif**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c408ed60-2000-41f9-978c-6cd017deae55"} +{"url": "https://neomaniablog.com/2014/06/06/all-about-samsoe-samsoe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:27Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n## INSTANT INSPIRATION\n# All about Sams\u00f8e\u00a0Sams\u00f8e\n\nDenne genseren er blitt 'sommergenseren' for oss\\! Akkurat en s\u00e5nn vi trenger \u00e5 slenge p\u00e5 oss en sen sommerkveld eller p\u00e5 b\u00e5ttur i skj\u00e6rg\u00e5rden. Den deilige strikkede\u00a0bomullsgenseren\u00a0er i navy og cream og passer til lyse sommerfarger og selvf\u00f8lgelig alt av hvite og bl\u00e5 jeans. Den s\u00f8te prikkete shortsen er lett og behagelig med strikk i livet. Den fine\u00a0toppen er et must-have i garderoben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af812571-a3ba-40dd-a200-87d46b91fa1c"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-More-og-Romsdal/Nyheter/julen-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:23Z", "text": " - \n \n ##### Vi \u00f8nsker v\u00e5re medlemmer og samarbeidspartnere en GOD JUL\n \n 22\\. desember 2016\n \n NHO M\u00f8re og Romsdal takker for kontakt og samarbeid i \u00e5ret som har g\u00e5tt, h\u00e5per alle f\u00e5r et godt 2017. Kontoret holdes \u00e5pent fra 10 til 14 mellom jul og nytt\u00e5r.\n\n - \n \n ##### Riktig god jul\\!\n \n 22\\. desember 2015\n \n Vi i NHO\u00a0Innlandet \u00f8nsker alle medlemsbedrifter og samarbeidspartnere en riktig god jul og de beste \u00f8nsker for 2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b74547f-3a9e-4cf9-aaa8-86826cf1b8b8"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/wwf-i-verden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:51Z", "text": "When I hear the word \"peacebuilding\", the first thing that springs to mind are the UN troops in some bombed location somewhere in the world.\n\n#### Treplanting i Karatau-fjellene\n\nPosted by WWF-Norge in Folk i felten, WWF i verden on 10/05/2012\n\nJeg er s\u00f8r i Kasakhstan, i Karatau-fjellene \u2013 som betyr \u00abSvarte fjell\u00bb p\u00e5 det lokale spr\u00e5ket. Det er v\u00e5r og ville tulipaner dekker bakken som et r\u00f8dt teppe. Flokker av villhester streifer omkring, og en og annen rovfugl kan ses p\u00e5 himmelen.\n\n#### Livlige rytmer skaper milj\u00f8vern i Uganda\n\nPosted by WWF-Norge in WWF i verden on 26/01/2012\n\nBrigitte Grov og Vibeke Andresen fra WWF-Norge bes\u00f8kte WWFs s\u00f8sterorganisasjon i Uganda i h\u00f8st. Der fikk de blant annet v\u00e6re med \u00e5 l\u00e6re opp lokale milj\u00f8vernere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58892a24-fe70-4905-8002-acd3510f131f"} +{"url": "http://docplayer.me/941623-Georg-friedrich-handel-salomo-1749-et-oratorium.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00553-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:49Z", "text": "\n\n4 And both beseech the king's command To enter here. Dissolv'd in tears The one a new-born infant bears; The other, fierce, and threat'ning loud, Declares her story to the crowd; And thus she clamours to the throng, \"Seek we the king, he shall redress our wrong.\" Admit them straight; for when we mount the throne, Our hours are all the people's, not our own. First Harlot Thou son of David, hear a mother's grief; Thy suppliant hear, and deign to give relief. This little babe, my hope and joy, The smiling infant is my own dear boy. That woman also bore a son, Whose vital thread was quickly spun: One house we both together kept; But once, unhappy, as I slept, She stole at midnight where I lay, Bore my soft darling from my arms away, And left her child behind, a lump of lifeless clay: And now oh impious\\! dares to claim My right alone, a mother's name. 29. Trio First Harlot Words are weak to paint my fears; Heartfelt anguish, starting tears, Best shall plead a mother's cause. To thy throne, O king, I bend, My cause is just, be thou my friend. Second Harlot False is all her melting tale. Justice holds the lifted scale. Second Harlot Then be just, and fear the laws. 30. Recitative What says the other to th'imputed charge? Speak in thy turn, and tell thy wrongs at large. Second Harlot I cannot varnish o'er my tongue. And colour fair the face of wrong. This babe is mine, the womb of earth Entomb'd, conceals her little birth. Give me my child, my smiling boy, To cheer my breast with new-born joy. Hear me, women, and the king regard, Who from his throne thus reads the just award: Each claims alike, let both their portions share; Divide the babe, thus each her part shall bear. Quick, bring the faulchion, and the infant smite, Nor further clamour for disputed right. 31. Air og ber om tillatelse til \u00e5 snakke med kongen. De er oppl\u00f8st i t\u00e5rer; den ene b\u00e6rer et nyf\u00f8dt barn; den andre roper, vill og truende, sin historie til folkemengden. Slik skriker hun til dem: La oss snakke med kongen, han vil gi oss oppreisning. La dem straks komme, for n\u00e5r vi bestiger tronen, tilh\u00f8rer v\u00e5r tid folket, ikke oss selv. F\u00f8rste skj\u00f8ge Du s\u00f8nn av David, h\u00f8r en mors klage, og la rettferdighetens stemme bringe lise. Denne lille babyen ble unnfanget i mitt liv, og jeg var full av glede over \u00e5 f\u00e5 det smilende barnet. Denne kvinnen fikk ogs\u00e5 en s\u00f8nn, men hans livstr\u00e5d ble kort. Vi delte samme hus, men en natt mens jeg sov, snek den ulykkelige seg til min seng, tok min deilige, lille skatt fra mine armer og la sitt eget barn der, en klump livl\u00f8s leire. Og n\u00e5 v\u00e5ger hun \u00e5, ugudelige\\! \u00e5 kreve den rett jeg alene eier: Retten til morens navn. 29. Trio F\u00f8rste skj\u00f8ge Ord er svake n\u00e5r min gru skal males ut; angst dypt i hjertet, skrekkens t\u00e5rer kan best legge frem en mors sak. For din trone, Herre konge, b\u00f8yer jeg meg. Min sak er berettiget, v\u00e6r vennlig mot meg. Annen skj\u00f8ge All hennes t\u00e5redryppende tale er l\u00f8gn. Rettferdigheten holder vektsk\u00e5lene. Annen skj\u00f8ge S\u00e5 v\u00e6r rettferdig, og frykt loven. 30. Resitativ Hva sier den andre til anklagen? Tal din sak n\u00e5, og fortell om alle dine sorger. Annen skj\u00f8ge Jeg kan ikke pynte p\u00e5 mine ord og male urettens ansikt vakkert. Dette barnet er mitt; i jordens liv hviler hennes lille barn. Gi meg mitt barn, min smilende lille gutt, og la mitt bryst glede seg ved det nye liv. H\u00f8r, kvinner, og gi akt p\u00e5 kongen, som fra sin trone gir rettferdig dom: Dere gj\u00f8r begge krav p\u00e5 barnet; la hver f\u00e5 sin del. Del barnet i to, s\u00e5 f\u00e5r hver sin halvpart av det. F\u00e5 hit et sverd og hugg barnet i to, s\u00e5 blir her ikke mer strid om retten til det. 31. Arie\n\n\n\n### Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song\n\n Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you\n### Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig \u00c5nd, miskunne deg.\n\n### Du er h\u00f8yt elsket\\! Det min Far har gitt meg, er st\u00f8rre enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars h\u00e5nd.\n\n Dagens prekentekst st\u00e5r skrevet i Salme 113: Halleluja\\! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn\\! Velsignet er Herrens navn, fra n\u00e5 og til evig tid\\! Der sol g\u00e5r opp og der sol g\u00e5r ned, skal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4cf8838-565e-4bc3-931c-1d96c4d625c4"} +{"url": "http://www.dell.com/no/bedrifter/p/windows-server-grow-your-business?c=no&cs=nobsdt1&l=no&s=bsd&", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:58:06Z", "text": "\n\n \n**Virksomheten vokser. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 IT- og serverbehovene.** \n* \nHer er noen grunner til hvorfor du b\u00f8r overveie en server p\u00e5 neste niv\u00e5: \n \n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a01. Du kj\u00f8rer flere dataintensive virksomhetsprogrammer.\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a02. Du har behov for \u00e5 tilby en vert for store databaser som krever mer behandlingskraft.\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a03. Dataveksten betyr at du har behov for \u00e5 lagre \u00f8kte mengder med data.\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a04. Du setter opp et dedikert e-handelsomr\u00e5de som krever sikkerhet.\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a05. Du har flere ansatte som trenger datamaskiner. \n \n \n\n\nInformasjon er selve livsnerven i sm\u00e5 virksomheter.F\u00f8r eller siden, enten p\u00e5 grunn av juridisk samsvar eller fordeler for virksomheten, trenger du mer plass til \u00e5 lagre informasjon som e-post, dokumenter, presentasjoner, databaser, grafikk, lydfiler og regneark. I tillegg krever programmene som kj\u00f8res og beskytter virksomheten mye diskplass slik at du b\u00f8r vurdere en robust lagringsl\u00f8sning for \u00e5 sikre at dataene er tilgjengelige n\u00e5r du trenger dem.\n\n\u00a0\n**Her er noen grunner for \u00e5 overveie en lagringsl\u00f8sning. \n \n**1. Datamengden vokser, og du har behov for \u00e5 lagre flere niv\u00e5er av informasjon. \n2\\. Lovgivningen sier at du m\u00e5 vedlikeholde og sikkerhetskopiere forskjellige typer data. \n3\\. Sikkerhetshensyn, for eksempel virus og spionprogramvare, betyr hyppig sikkerhetskopiering som krever mer lagringskapasitet. \n4\\. Nye versjoner av programvare eller operativsystemer krever mer harddiskplass enn forl\u00f8perne. \n5\\. Du m\u00e5 redusere risikoen for nedetid for virksomheten hvis du skulle miste nettverket.\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Kostnadsfri oppl\u00e6ring: \n***Hver modul varer i 20 minutter.* \n\n\n\n**En ny standard for IT p\u00e5 kontorer. PowerEdge VRTX. \n\u00a0 \n**Den f\u00f8rste integreringen av servere, lagrings-, nettverks- og administrasjonsenheter p\u00e5 5U. \n\nHvorfor b\u00f8r du vurdere PowerEdge VRTX. \n \n1\\. Begrenset med kontorplass betyr at du trenger en plassbesparende l\u00f8sning. \n2\\. IT-avdelingen er begrenset slik at du trenger en IT-infrastruktur som er enkel \u00e5 administrere og som ikke krever spesialisert installering eller administrasjonsekspertise. \n3\\. Du har for mye data som du har behov for \u00e5 lagre p\u00e5 en sikker m\u00e5te. \n4\\. Vekst i arbeidsstyrken: Du kobler til mer, for eksempel andre kontorer, leverand\u00f8rer, kunder eller nettskyen. \n** \nFem grunner til \u00e5 kj\u00f8pe VRTX \n \n1\\. Alt er inkludert og klart til \u00e5 koble til: servere med h\u00f8y ytelse, integrert lagrings- og nettverksl\u00f8sning, programvareadministrasjon. \n2\\. Rask og enkel \u00e5 administrere: enkel \u00e5 kj\u00f8pe, implementere og administrere. \n3\\. Liten og stilleg\u00e5ende, men kraftig: optimert, sikker og med en st\u00f8rrelse som passer til bruk i et vanlig kontor uten spesiell str\u00f8mtilpasning eller kj\u00f8ling. \n4\\. Riktig pris: gir ytelsen til et datasenter \u2013 servere, lagring og administrasjon \u2013 i en liten, rimelig eske. \n5\\. Effektiv og p\u00e5litelig: h\u00f8y ytelse og klar for virtualisering med de beste ideene fra store datasentre, men sparsommelig n\u00e5r det gjelder str\u00f8mforbruk. \n \n\n\u00a0\u00a0\n**Kostnadsfri oppl\u00e6ring: \nAll informasjon om pris, spesifikasjoner, tilgjengelighet, frakt, m\u00e5nedsbetalinger og konfigurasjon kan endres uten varsel. Endelig konfigurasjon kan skille seg fra bildene. Tilbud gjelder kun nyinnkj\u00f8p fra Dell sm\u00e5 og mellomstore bedrifter i Norge. Tilbud p\u00e5 hjemmesiden er ikke bindende. Bestillingen er f\u00f8rst bindende etter aksept fra Dell. Dell er ikke ansvarlig for trykkfeil eller andre feil eller utelatelser vedr\u00f8rende pris, bilder eller i informasjon. Dell salgs-, service- og leveringsbetingelser gjelder. Tilbudt standardservice erstatter fullt ut den reklamasjonsrett som f\u00f8lger av norsk kj\u00f8pslovgivning. Spesialtilbud gjelder for maksimalt 5 systemer per kunde. Tilbud kan ikke kombineres med andre rabatter eller avtaler. Prisene og tilbudene som er angitt p\u00e5 Internett, gjelder kun ved kj\u00f8p i Dells webbutikk. \n \nDells kommersielle prisliste oppgir Dells listepriser for mersalgskomponenter for kommersielle produkter , og den dekker OptiPlex-, Latitude- og Precision-produkter. Last ned referanseprislisten her. \n \n**Vilk\u00e5r \nleveringsbetingelser:** Systemer avsendes neste hverdagen (helg og helligdager unntatt). Gjelder for bestillinger, som er forutbetalt eller har kredittgodkjennelse. Leveringsm\u00e5ten blir den raskeste som er tilgjengelig, vanligvis innen 3\u20136 dager, alt etter hvor kunden befinner seg. Begrenset antall til r\u00e5dighet. Eksakt leveringsdato garanteres ikke. Dell er ikke ansvarlig for eventuelle tap, gebyrer, skader, tilleggsomkostninger eller utgifter ved en eventuell forsinkelse. Programvare og tilbeh\u00f8r kan avsendes separat og ankomme senere, eller kan forsinke leveringen af den samlede bestilling. \n \nUltrabook, Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside-logoen, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, Xeon Phi, og Xeon Inside er varemerker som tilh\u00f8rer Intel Corporation i USA og/eller andre land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07a7fc68-cec7-4620-8e68-f5e636b928dc"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2013_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:05Z", "text": "I sommer har jeg jobbet med m\u00e5r. Det har v\u00e6rt et langvarig og seigt prosjekt, som n\u00e5 begynner\u00a0 \u00e5 b\u00e6re frukter. \n \nDette er alts\u00e5 min nye venn. Vi skal nok tilbringe litt tid sammen utover sommeren. \n \n23:24 16 kommentarer: \n\n## tirsdag 25. juni 2013\n\n### Midtsommer ved lomtj\u00f8nn\n\n| | |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: | |\n| | |\n| | |\n\nDet er slutten av juni. Jeg ligger i vannkanten og h\u00f8rer sm\u00e5lomens klagende rop fra den andre enden av tj\u00f8nna. Lomen ligger fremdeles p\u00e5 reir ved den motsatte bredden. Jeg har satt opp et fotoskjul i den mest fotogene og smaleste delen av tj\u00f8nna. \n \nN\u00e5 venter jeg p\u00e5 klekking og mange flotte timer i tiden som kommer. \u00c5 vente er imidlertid en vanskelig \u00f8velse, derfor tilbrakte jeg kvelden i g\u00e5r i fotoskjulet. Etter noen timer kommer den ene lomen p\u00e5 bes\u00f8k og lar meg smelle av noen eksponeringer, n\u00e6rmest som et forskudd \u00e5 regne. \n \n \n\n\n \n17:15 8 kommentarer: \n\n## onsdag 19. juni 2013\n\n### I farta\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80eebab7-f64c-449d-8e98-b2a9be74bdcf"} +{"url": "https://www.nrk.no/viten/150-000-gmail-kontoer-sletta-1.7526966", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:48Z", "text": "# 150 000 Gmail-kontoer t\u00f8mt for e-post\n\n\u2013 Stoler fortsatt mer p\u00e5 nettskyen enn fysiske harddisker, sier NRKbeta-redakt\u00f8r Eirik Solheim.\n\n\n\n\n\nErlend L\u00e5nke Solbu @erlendlaanke\n\n - Mer om Teknologi og data\n\n Publisert 28.02.2011, kl. 11.26\n\nS\u00f8ndag opplevde s\u00e5 mange som 150 000 Gmail-brukere selve e-post-marerittet, da de logga seg p\u00e5 kontoene sine var alt borte, if\u00f8lge engadget.com.\n\nE-poster, chat-logger, kalenderoppf\u00f8ringer og personlige innstillinger hadde forsvunnet, og de ble hilst velkommen med skjermbildet du ser n\u00e5r du f\u00f8rst oppretter en Gmail-konto.\n\n - **Les: \u2013 Liker du ikke \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Street View? Flytt da vel\\! **\n\n## \u2013 Tror det l\u00f8ser seg\n\nGoogle rapporterte f\u00f8rst at 0,29% av brukerne var ramma, tallet ble senere nedjustert til 0,08%. De er fortsatt sparsomme med opplysninger om hva som faktisk har skjedd, men sier at de fortsetter \u00e5 unders\u00f8ke saken.\n\nNettgiganten virker uansett \u00e5 tro at problemet vil l\u00f8se seg:\n\n**\u2013 Googles mailtjeneste har allerede blitt gjenoppretta for noen brukere, og vi regner med at alle vil f\u00e5 funksjonelle kontoer tilbake i l\u00f8pet av kort tid,** skriver de i en kort melding.\n\n - **Les: Dette er ti\u00e5rets verste nyvinninger **\n\nSelv om alt innhold p\u00e5 de ber\u00f8rte Gmail-kontoene skal ha blitt sletta, melder Huffington Post at brukerne fortsatt kan motta nye meldinger.\n\nMashable anbefaler brukere som har blitt nerv\u00f8se for Gmail-innholdet sitt \u00e5 ta en backup ved hjelp av gratisprogrammet Gmail Backup.\n\n## \u2013 Sp\u00f8rsm\u00e5let er *n\u00e5r* de vil kr\u00e6sje\n\n\n\nGoogles problemer med Gmail f\u00e5r ikke NRKbeta-redakt\u00f8r Eirik Solheim til \u00e5 forandre mening om nettskyen som oppbevaringsplass.\n\n**\u2013 Min erfaring er at jeg uansett er tryggere p\u00e5 tjenester som Google og Dropbox enn backup-systemet jeg har hjemme. Uansett vil det alltid v\u00e6re en viss fare for at noe kan kr\u00e6sje, sier han til NRK.no.**\n\nHan advarer mot \u00e5 tro at fysiske lagringsmedier er noen ufeilbarlig m\u00e5te \u00e5 oppbevare data p\u00e5.\n\n**\u2013 N\u00e5r det gjelder minnepinner, minnekort og s\u00e6rlig harddisker er det ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om de vil kr\u00e6sje. Sp\u00f8rsm\u00e5let er *n\u00e5r* de vil kr\u00e6sje.**\n\nSolheim forklarer at folk flest kj\u00f8per harddisker til vanlig hjemmebruk, samtidig som mange har maskinene sine p\u00e5sl\u00e5tt d\u00f8gnet rundt, noe disse diskene ikke er lagd for.\n\nHan anbefaler folk \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 paranoide som mulig for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden.\n\n**\u2013 Automatiser rutinene, ta backup b\u00e5de til nettskyen og forskjellige harddisker som du har liggende p\u00e5 forskjellige steder.**\n\n### S\u00e5nn kan du sikre deg\n\n - Nettskyen (cloud computing) er betegnelsen p\u00e5 dataprosessering og datalagring p\u00e5 eksterne servere tilknytta internett. Dropbox er ett eksempel, men det finnes mange andre som kan gi deg st\u00f8rre, og mer fleksibel, lagringskapasitet.\n - Gmail-glippen viser at selv de beste kan feile, men lagrer du dataene dine p\u00e5 flere uavhengige nettskysteder i tilleg til flere separate harddisker skal du kunne f\u00f8le deg rimelig trygg.\n - For bilder kan du for eksempel bruke Flickr, Picasa og Photobucket. Dokumenter funker bra p\u00e5 Google Docs, Zoho og gOffice, mens Skydrive (25 GB gratis) Humyo (10GB gratis) og Mozy (2 GB gratis) kan brukes for generell lagring.\n\n Publisert 28.02.2011, kl. 11.26\n\n### Teknologi og data\n\nEin heilt ny video illustrerer korleis ein skal stille meir treffsikre prognosar med avansert datateknologi. Video: Institutt for kreftgenetikk og informatikk, UiO.\n\n## Kreftlegar f\u00e5r nye verkt\u00f8y\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\nEin heilt ny video illustrerer korleis ein skal stille meir treffsikre prognosar med avansert datateknologi. Video: Institutt for kreftgenetikk og informatikk, UiO.\n\n## Kreftlegar f\u00e5r nye verkt\u00f8y\n\nDagens metode for \u00e5 f\u00f8resj\u00e5 kreftsvulstars utvikling er ikkje treffsikker nok. No utarbeider eit norsk prosjekt ei avansert IKT-l\u00f8ysing som skal syte for at kreftpasientar f\u00e5r korrekt behandling.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik\n\n\n\n## \u2013 Vil du ha barn, m\u00e5 du flytte fra jorda\n\nForskerne ser konturene av en verden der vi ikke d\u00f8r av alderdom. Det betyr store forandringer, men takler samfunnet v\u00e5rt at vi blir mye, mye eldre?\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Tror verdens f\u00f8rste 200-\u00e5ring er f\u00f8dt\n\nAldringsforskere har et milliardveddem\u00e5l om hvor gamle vi kan bli.\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n## Studie: Ja, vi gir elektriske st\u00f8t om vi blir bedt om det\n\nForskere ville gjenskape et beryktet eksperiment for \u00e5 se om vi etter 50 \u00e5r fortsatt er villig til \u00e5 gi andre mennesker grusomme st\u00f8t. Svaret var utvilsomt ja.\n\nAv Kari Eld\u00f8en Hansen og Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Bakteriefrie mus sjekkar inn p\u00e5 Rikshospitalet\n\nRikshospitalets nye muselaboratorium skal vere med p\u00e5 \u00e5 avdekke korleis tarmbakteriar kan p\u00e5verke helsa og psyken v\u00e5r.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik og Anne Synnev\u00e5g\n\n\n\n## Fann nytt materie\n\nForskarar har klart \u00e5 lage tidskrystallar, eit heilt nytt materie som potensielt kan bane veg for eit hav av nye teknologiar.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik\n\n\n\n## Ravioliformet m\u00e5ne vekker oppsikt: \u2013 Vitenskapen overg\u00e5r fantasien\n\nPan er en av solsystemets rareste kloder. N\u00e5 har romsonden \u00abCassini\u00bb tatt unike n\u00e6rbilder av den bittelille Saturn-m\u00e5nen.\n\n### V\u00e5re utvalgte: \n\n\n\n\n\n\n\n## Gapende hjuldyr avbildet p\u00e5 \u00e5rets beste mikrofoto\n\n\")\n\n## Stem fram \u00e5rets naturbilde i verden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef8f4155-26d4-4d9a-90b7-ecdc50bd2a37"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Venstrehook-mot-Djupedal-432937b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:55Z", "text": "# Venstrehook mot Djupedal\n\nPer-ivar Nikolaisen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:01\n\nPublisert: 28.okt.2005 00:13\n\n \nVenstresiden advarer kunnskapsministeren mot amerikansk kulturdominans dersom elevene ikke l\u00e6rer andre spr\u00e5k enn engelsk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSammen med barn i Tsjekkia, Italia, Polen, Slovakia og Slovenia er norske elever de eneste i Europa som bare m\u00e5 l\u00e6re ett verdensspr\u00e5k i ungdomsskolen, if\u00f8lge EUs informasjonsnettverk om utdanning. I Aftenposten i g\u00e5r mente kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal (sv) at mange europeiske land er uten to obligatoriske fremmedspr\u00e5k i ungdomsskolen. Land som Tyskland, Spania, delvis Storbritannia og den franske delen av Belgia har i likhet med Norge bare ett, men til gjengjeld har innbyggerne her et morsm\u00e5l som snakkes av mer enn 100 millioner mennesker. 20 andre land har derimot to obligatoriske fremmedspr\u00e5k.\n\n## Radikal kritikk.\n\nFra f\u00f8r har Regjeringen f\u00e5tt p\u00e5pakning fra Utdanningsforbundet. N\u00e5 f\u00e5r SVs kunnskapsminister kritikk fra venstresiden i organisasjonsnorge \u2014 med leder Magnus Marsdal i den internasjonale solidaritetsbevegelsen Attac. Organisasjonen har blant andre Ap.-veteranen Reiulf Steen og SVs Ingrid Fiskaa i styret. Marsdal mener alle norske elever m\u00e5 l\u00e6re et annet spr\u00e5k enn engelsk.- Dette er et helt n\u00f8dvendig tiltak for \u00e5 begrense USAs dominans. Amerikanerne har i etterkrigstiden utviklet en raffinert form for imperialisme. De har m\u00e5lrettet jobbet for popul\u00e6rkulturell og spr\u00e5klig dominans innen musikk og film. Det bidrar til at sv\u00e6rt mange ser verden p\u00e5 en amerikansk m\u00e5te. Noen franske tenkere m\u00e5 blant annet sl\u00e5 an i USA f\u00f8r de blir kjent for norske studenter, p\u00e5peker Marsdal.Han viser ogs\u00e5 til at 75 prosent av alle norske kinobilletter g\u00e5r til amerikanske filmer. Marsdal vil ikke legge seg opp i den pedagogiske debatten, men mener det er viktig at europeere l\u00e6rer hverandres spr\u00e5k for \u00e5 forst\u00e5 hverandre politisk og akademisk.\n\n## Mer kontakt.\n\n\u2014 Hvis ungdom flest hadde l\u00e6rt ett ekstra spr\u00e5k i skolen, hadde de f\u00e5tt et helt annet forhold til resten av Europa. Obligatorisk spr\u00e5koppl\u00e6ring vil f\u00f8re til \u00f8kt kontakt. Jeg mener alle slike ting er til det gode, s\u00e5 brutal som den amerikanske kulturdominansen er n\u00e5, sier Marsdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d484580-2f3e-4fd8-b605-62ac5fa7435c"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/kultur/nyheter/har-ukas-lat-pa-urort/19.11029", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:32Z", "text": "## Har ukas l\u00e5t p\u00e5 \"Ur\u00f8rt\"\n\n\n\nHold Fast. Espen H\u00e5land i midten. FOTO: Amanda Hardman\n\nEigersunderen Espen H\u00e5land er sentral i bandet Hold Fast, som med sangen \u00abFilling lungs, snitching tongues\u00bb er k\u00e5ret til Ukas Ur\u00f8rt p\u00e5 P3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95a385e5-54e4-4f55-85cc-e90cdf9797ed"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/oppgradert-ultrasparc-i-nye-sun-servere/315952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:27Z", "text": "# Oppgradert UltraSparc i nye Sun-servere\n\nMed en kraftig forbedret UltraSparc-prosessor fornyer Sun sine st\u00f8rste servere.\n\n - Eirik Rossen\n - 16\\. aug. 2006 - 11:47\n\nSun har oppgradert sin mest avanserte prosessor, UltraSparc IV+, og tilbyr den i sine Sun Fire-servere fra modell V490 og oppover. Oppgraderingen inneb\u00e6rer store framganger i ytelse, ikke bare p\u00e5 grunn av h\u00f8yere klokkefrekvens, men ogs\u00e5 fordi minnekapasitet, I/O og diskytelse er kraftig utvidet.\n\nUltraSparc IV+ kom p\u00e5 markedet i september i fjor, med forbedringer som 2 MB niv\u00e5 2 cache og 32 MB niv\u00e5 3 cache. Oppgraderingen som Sun tilbyr fra i dag, \u00f8ker klokkefrekvensen fra 1,5 GHz til 1,8 GHz \u2013 noe seint i forhold til det opprinnelige l\u00f8ftet om at dette skulle skje i f\u00f8rste halv\u00e5r 2006. Klokkefrekvensen alene skulle tilsi en ytelses\u00f8kning p\u00e5 20 prosent.\n\nServerne som tilbys med den nye prosessoren \u2013 fra fireveis modellen V490 til 72-veis modellen V25000 \u2013 f\u00e5r ogs\u00e5 f\u00f8lgende forbedringer:\n\n - Minnemodulen, av typen DDR1, er endret fra 1 GB til 2 GB. Det dobler minnemengden som kan installeres p\u00e5 hver server. Toppmodellen V25000 kan dermed utstyres med over 1,1 TB minne.\n - I/O er utvidet ved at PCI-sporene er erstattet med PCI-X-spor, og b\u00e5ndbredden er \u00f8kt med mellom 35 og 40 prosent.\n - Diskene snurrer i 15 000 omdreininger per minutt, mot tidligere 10 000.\n\nSun opplyser at de nye serverne har satt flere nye ytelsesrekorder. Et eksempel er standardtesten r6iNotes Notesbench med 40 000 brukere tilknyttet en Domino 7-server. Her tilbyr \u00e5tteveis modellen V890 54 prosent bedre ytelse enn en tilsvarende \u00e5tteveis Power-modell fra IBM, p5 550.\n\nSun tilbyr et prisgunstig oppgraderingsprogram rettet mot brukere av b\u00e5de Sun og IBM-systemer. If\u00f8lge Sun kan IBM-brukere oppgradere til Sun for halvparten av det en tilsvarende oppgradering fra Power4 til Power5 kommer p\u00e5.\n\n**I g\u00e5r ble det kjent at AMD har oppgradert sin Opteron-prosessor til \u00abNew Generation\u00bb**.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dac89f3f-d382-4b9b-9c75-e7ba6f1abfb6"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/nar-bor-eldre-sjaforer-fratas-forerkortet/60974519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:40Z", "text": "# N\u00e5r b\u00f8r eldre sj\u00e5f\u00f8rer fratas f\u00f8rerkortet?\n\nMens det idag er 360.000 som er 75 \u00e5r eller eldre, vil det i 2040 v\u00e6re dobbelt s\u00e5 mange.\n\n8\\. mars 2016 kl. 14.35\n\n Magnus Arnkv\u00e6rn \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nHvem har ansvaret for \u00e5 si ifra om at de eldste ikke lenger b\u00f8r beholde f\u00f8rerkortet, legen eller p\u00e5r\u00f8rende?\n\nFor noen eldre er bilen det viktigste fremkomstmiddelet som s\u00f8rger for at man f\u00e5r dratt til legen, handlet mat og bes\u00f8kt familie og venner. Men det kommer en tid hvor mange ikke lenger er i stand til \u00e5 kj\u00f8re forsvarlig.\n\nSelv om det er vanskelig, oppfordrer flere av landets leger de p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 ta den vanskelige samtalen med sine foreldre eller besteforeldre om de ser de ikke lenger henger med i trafikken.\n\n### Er legene t\u00f8ffe nok?\n\nMedisinsk leder Ronald Skjeie ved Volvat medisinske senter i Bergen tror det er mange som fortsatt har f\u00f8rerkort som ikke burde kj\u00f8re, og at leger i mindre byer har lettere for \u00e5 godkjenne helseattesten, selv om pasienten ikke burde sittet bak rattet.\n\n\\- Jeg tror det har lettere for \u00e5 skje i utkantstr\u00f8k hvor pasienten og legen kanskje har bygget opp et slags forhold opp gjennom \u00e5rene. Pasienten lover legen \u00e5 kun kj\u00f8re lokalt, selv om det ikke finnes noen ekstra trygghet eller mulighet for \u00e5 kontrollere det, og at legen dermed kan t\u00f8ye grensene litt for \u00e5 bedre hverdagen til pasienten, sier han til Dinside.\n\n### Etterlyser bedre rutiner\n\nSkjeie har v\u00e6rt lege i 30 \u00e5r, og forteller at han har snakket med flere som mener det burde v\u00e6rt bedre rutiner n\u00e5r det kommer til de over 75 \u00e5r, og helsesjekken de m\u00e5 gjennom for \u00e5 beholde f\u00f8rerkortet.\n\n\\- N\u00e5r en skal ha legeattest fra fylte 75 \u00e5r, kan vi sjekke mye p\u00e5 20 minutter, men utover det er det vanskelig \u00e5 vite hvordan en person oppf\u00f8rer seg og har det i det daglige. Obligatorisk kj\u00f8retime kunne v\u00e6rt et alternativ, forteller Skjeie.\n\n**Per februar 2016 var det hos Statens vegvesen registrert 537.574 personer over 61 \u00e5r med gyldig f\u00f8rerkort .**\n\nSlik det fungerer i dag er det legen din som forteller deg n\u00e5r dette punktet er n\u00e5dd, og etter fylte 75 \u00e5r m\u00e5 du gjennomg\u00e5 en helseunders\u00f8kelse hos din fastlege eller en annen lege \u00e5rlig.\n\n### Vanskelig \u00e5 ta praten\n\n#### Ville du sagt i fra dersom du synes dine foreldre eller besteforeldre ikke lenger b\u00f8r kj\u00f8re?\n\n##### (Avsluttet)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nSelv om en er inne \u00e5rlig for en unders\u00f8kelse, kan en persons helse fort endre seg uten at dette n\u00f8dvendigvis meldes til legen. Da kan det fort bli de p\u00e5r\u00f8rende, som barn og barnebarn, som legger merke til dette. Det kan by p\u00e5 en vanskelig samtale, innad i familien.\n\n**Petra Turet Olsen er fylkeslege i Oslo og Akershus. Hun forteller at det ikke er noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 ta samtalen med den det gjelder om du mener dine foreldre eller besteforeldre ikke lenger b\u00f8r kj\u00f8re bil.**\n\n\\- Med mindre du tar steget og eventuelt tipser politiet i h\u00e5p om at de har ressurser til \u00e5 observere personen, forteller fylkeslegen.\n\nNorge har et lovverk som skal beskytte privatindividet s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re. S\u00e5 lenge denne personen regnes som samtykkekompetent, kan man ikke tvinge noen andre til \u00e5 g\u00e5 til legen.\n\n\\- I Norge har man valgt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ha s\u00e5 f\u00e5 regler som mulig som tvinger et menneske til \u00e5 gj\u00f8re noe en selv ikke \u00f8nsker. Det blir familien eller p\u00e5r\u00f8rende som blir ansvarlige for \u00e5 eventuelt ta dette ansvaret, sier Petra Turet Olsen.\n\n**LES OGS\u00c5: F\u00e5tt med deg de nye reglene?**\n\n\n\n \n### Stoler p\u00e5 barna\n\n\u00c5 ha tilgang til bil og transport er et viktig bidrag til de fleste personers livskvalitet. Muligheten til \u00e5 komme seg til butikken og legen p\u00e5 egenh\u00e5nd er for mange eldre det viktigste i hverdagen.\n\n**Utenfor en dagligvarebutikk i Oslo m\u00f8ter vi ekteparet Thorstensen. De er begge passert 70 \u00e5r, og forteller at de er helt avhengige av bilen for hverdagens gj\u00f8rem\u00e5l.**\n\n\\- Det er klart ting ville blitt relativt h\u00e5pl\u00f8st om vi m\u00e5tte ta bussen over alt. Da hadde vi ikke kommet oss til verken butikken eller legen uten \u00e5 bruke hele dagen p\u00e5 det, forteller Fru Thorstensen, som har deltatt p\u00e5 Statens vegvesens trafikkurs 65+.\n\nN\u00e5r vi sp\u00f8r dem hvordan de ville reagert om deres barn fortalte dem at de burde legge n\u00f8klene p\u00e5 hylla, humrer begge.\n\n\\- Det har heldigvis ikke skjedd enn\u00e5, men skulle det bli et tema f\u00e5r vi vel bare h\u00f8re p\u00e5 dem, sier det blide pensjonistparet, som ikke tror deres familie ville hatt noe problem med \u00e5 ta den praten.\n\n**LES OGS\u00c5: Veien er full av eldre sj\u00e5f\u00f8rer**\n\n### F\u00e6rre eldre d\u00f8r\n\n\\- Ser vi p\u00e5 andelen drepte i trafikken for personer over 65 \u00e5r, registrerer vi en nedgang i antallet de siste \u00e5rene, forteller sjef for Utrykningspolitiet Runar Karlsen.\n\nI \u00e5r 2000 d\u00f8de 62 personer over 65 \u00e5r i trafikken. I 2015 d\u00f8de til sammenligning 24 personer over 65 \u00e5r. \n \n**- I dette bildet er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at eldre har lettere for \u00e5 omkomme enn yngre sj\u00e5f\u00f8rer med samme skade, fortsetter UP-sjefen.**\n\n### Tilbyr kurs for sj\u00e5f\u00f8rer 65+\n\nStatens vegvesen tilbyr oppfriskningskurs for bilf\u00f8rere over 65 \u00e5r. Vegvesenet opplyser om at kurset ikke har til hensikt \u00e5 m\u00e5le f\u00f8reregenskapene dine, men \u00e5 gj\u00f8re deg bevisst p\u00e5 situasjoner der du kan m\u00f8te ekstra utfordringer.\n\nKurset best\u00e5r av to samlinger p\u00e5 henholdsvis 3,5 til 4 timer. Vegvesenet understreker at det ikke er noen eksamen.\n\n**Deltakerne er ogs\u00e5 selv med p\u00e5 \u00e5 bestemme kursets innhold, men vegvesenet opplyser p\u00e5 sine sider at temaer som ofte g\u00e5r igjen er:** vikeplikt, rundkj\u00f8ring, vegoppmerking, lyskryss, motorvei, lysbruk, forbikj\u00f8ring og parkeringsbestemmelser. \n\n - motor\n - eldre i trafikken\n - f\u00f8rerkort\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50f9c76b-8479-42f9-a5a8-d1ec51419bf2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fare-for-darligste-kornhost-pa-20-ar-111793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:15Z", "text": "# Fare for d\u00e5rligste kornh\u00f8st p\u00e5 20 \u00e5r\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.aug.2013 00:19\n\nPublisert: 19.aug.2013 00:19\n\n \nFelleskj\u00f8pets prognoser tyder p\u00e5 at kornproduksjonen i \u00e5r n\u00e5r sitt laveste niv\u00e5 siden 1994.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er ventet at produksjonen bare vil ende p\u00e5 86 prosent av snittet de siste fem \u00e5rene. \u00d8kt import av mat\u2014 og f\u00f4rkorn m\u00e5 til for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 mangelen, skriver Nationen.\n\nSindre Fl\u00f8, fagsjef for markedsregulering i Felleskj\u00f8pet, p\u00e5peker at prognosene for august er usikrere enn andre m\u00e5nedlige prognoser fordi treskinga ikke har kommet ordentlig i gang enn\u00e5.\n\n\u2014 Det vi ser, er at avlingsniv\u00e5et i \u00e5r er veldig variabelt, ogs\u00e5 hos den enkelte bonde, sier han.\n\nTidligere i \u00e5r betegnet b\u00f8ndene den sene og v\u00e5te v\u00e5ren som den verste p\u00e5 flere ti\u00e5r. Felleskj\u00f8pets prognoser viser at \u00e5rets kornh\u00f8st blir den d\u00e5rligste tilgangen siden 1994. St\u00f8rst er mangelen p\u00e5 hvete og oljefr\u00f8.\n\nMens Rogaland har kompensert noe med en god sommer, er avlingene p\u00e5 \u00d8stlandet, spesielt \u00d8stfold og Vestfold, mye d\u00e5rligere i \u00e5r. Prognosene er imidlertid i bedring for Hedmark og Oppland.\n\n\u2014 I \u00e5r er det de ytre omr\u00e5dene som sliter mest, de som hadde mye tele. I de indre delene av landet var det sn\u00f8dekke, derfor g\u00e5r det bedre der, sier Fl\u00f8. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a42be80-c195-4181-bed0-d00464303bc7"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/reisebrev-ces-2012-ndash-dag-2/105384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:16Z", "text": "\n\n# Reisebrev: CES 2012 \u2013 Dag 2\n\n - J\u00f8rgen Elton Nilsen\n - 11\\. jan. 2012 - 03:11\n\n***Hardware.no/Las Vegas***: Messestresset er i gang for fullt. CES 2012 \u00e5pner egentlig ikke f\u00f8r i morgen, tirsdag lokal tid, men s\u00e5 godt som hele b\u00f8tteballetten begynner med pressekonferanser og mye annet moro allerede mandag \u2013 og vi er p\u00e5 plass.\n\n\n\nIkke alt er direkte lekkert i Vegas\n\n\n\nRullende Intel-reklame ser man ikke hver dag\n\n\n\nMye av messen finner sted p\u00e5 The Venetian.\n\n\n\nAlle verdens teknojournalister er samlet p\u00e5 ett sted.\n\nEtter Rolfs fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oss alle skutt og spist av kj\u00f8tere i g\u00e5r formiddag, da vi ble lurt med p\u00e5 en \"snarvei\" til et shoppingsenter via str\u00f8ket der trolig samtlige CSI-episoder er spilt inn, var det godt \u00e5 f\u00e5 noen timer p\u00e5 \u00f8yet f\u00f8r den f\u00f8rste pressekonferansen med Intel i dag tidlig.\n\nEn god start var det imidlertid ikke. Ikke bare har jeg m\u00e5tte h\u00f8re p\u00e5 Rolfs sutring og klaging over hvor syk han har v\u00e6rt de siste to d\u00f8gnene. Stakkar'n ser ut til \u00e5 ha hint av forkj\u00f8lelse, men ut i fra lydene han lager skulle man tro b\u00e5de miltbrann og aids stod p\u00e5 lista.\n\nUansett, vi fikk dratt de sm\u00e5tt jetlaggede likene v\u00e5re i retning Starbucks grytidlig mandag morgen. Med en sluffen sandwich og kaffe i h\u00e5nden var det bare \u00e5 l\u00f8pe mot byens trolig mest surrealistiske hotel \u2013 The Venetian. Midt i mellom gondolb\u00e5ter og delene av en italiensk by skulle teknogiganten Intel fortelle oss hvordan de s\u00e5 for seg 2012 som Ultrabookens \u00e5r.\n\nI tro CES-stil er imidlertid slike pressekonferanser et salig kaos. Vi var tidlig p\u00e5 plass, men k\u00f8en var allerede dr\u00f8yt hundre meter lang. Typisk nok i slike sammenhenger fikk ikke engang halvparten plass, inkludert oss. Heldigvis har jeg f\u00e5tt booket meg selv inn p\u00e5 et eget m\u00f8te med Intel i morgen tidlig, hvor vi trolig f\u00e5r sett p\u00e5 mye av samme som ble vist frem i dag.\n\n#### Mye d\u00f8dtid, mye moro\n\nEn del av hverdagen p\u00e5 messe, spesielt f\u00f8r den offisielt har \u00e5pnet, er at det raskt blir mye d\u00f8dtid. I dette tilfellet hadde hverken Rolf, Finn Jarle eller jeg stort \u00e5 ta oss til f\u00f8r langt p\u00e5 dag. Nok en gang lurte Rolf med meg p\u00e5 en rask runde shopping, f\u00f8r det bar tilbake til hotellet for \u00e5 skrive.\n\nEt stort turnoff, som egentlig er ganske standard p\u00e5 slike elektronikkmesser, er hvor utrolig treg nettlinjene faktisk kan v\u00e6re. R\u00f8yksignaler fremst\u00e5r som effektivt i forhold til det vi n\u00e5 jobber med.\n\nUansett, fire timer og en slapp og svett croissant dynket i chaddarost senere, bar det videre ut i byen for \u00e5 finne SSD-produsenten OCZ. Som flere andre produsenter har de gjemt seg bort p\u00e5 en suite i et tilfeldig hotell langt unna messeomr\u00e5det.\n\nDet er ikke akkurat lett \u00e5 ta seg til slike steder, for overhodet ingenting i denne byen er lagt opp til at du skal g\u00e5. Beveger du deg 20 meter fra hotelld\u00f8ra roper enhver av byens taxisj\u00e5f\u00f8rer etter deg, og enhver bilist myser med \u00f8ya som du skulle v\u00e6rt en skadet tomsing.\n\nN\u00e5r man trasker rundt nedover stripa er det imidlertid veldig godt \u00e5 tenke p\u00e5 at dere der hjemme har det dritkaldt, mens jeg g\u00e5r rundt i pique med solbriller p\u00e5 skallen.\n\nEn time senere kunne jeg tusle hjem med snippsekken stappfull av OCZ-nyheter, som to nye SSD-kontrollere og et par andre spennende produkter.\n\n#### En god underholder\n\nKort tid senere var det tid for ett av dagens h\u00f8ydepunkter, Microsoft-sjefen Steve Ballmers keynote. Dette er nok en av tingene som inneb\u00e6rer \u00e5 sitte flere timer i k\u00f8 for man slipper innenfor d\u00f8rene. Sant nok, Rolf satt i k\u00f8 mens jeg snyltet meg inn i siste liten.\n\n\n\nSteve Balmer under \u00e5rets keynote\n\nMannen kunne si mye interessant om hvordan Windows 8 ville bli p\u00e5 b\u00e5de PC, mobil og Xbox, men en del av hele showet er mannen i seg selv. Gestikuleringer herfra til m\u00e5nen, latterbr\u00f8l n\u00e5r en kollega skal vise frem spennende teknologi som ikke fungerer p\u00e5 scenen og et lass med sm\u00e5vitser er noe av det som f\u00e5r en slik keynote med en s\u00e5 stor mann til \u00e5 bli noe man har lyst til \u00e5 se, bare for \u00e5 oppleve Ballmer.\n\nLitt mer stress og en dress senere satt vi p\u00e5 en uh\u00f8ytidelig middag med de norske teknojournalistene og de norske representantene fra Microsoft som er p\u00e5 plass her nede. God mat i spinnville porsjoner p\u00e5 toppen av Stratosphere-t\u00e5rnet. En hyggelig m\u00e5te for mange \u00e5 avslutte en lang dag p\u00e5 messe med, men ikke for oss.\n\nNeida, det bar rett tilbake til hotellet s\u00e5 fort den siste biten med dessert hadde forlatt spiser\u00f8ret. Der ble b\u00e5de jeg og Rolf sittende \u00e5 skrive til langt p\u00e5 natt, f\u00f8r sjefen selv kastet inn h\u00e5ndkleet og jeg ble sittende i senga med laptopen i fanget med en svak undertone av dyp snorking som bakgrunnsmusikk. S\u00e5nt blir det gode saker av, sier n\u00e5 jeg.\n\nN\u00e5 venter sengen, men i morgen b\u00e6rer det til en rekke spennende akt\u00f8rer. Det er nemlig f\u00f8rst da selve messen offisielt \u00e5pner. Vi skal traske messegulvet opp og ned, samtidig som Intel vil snakke med oss om Ultrabook og AMD om sine nyeste skjermkort. Sony har ogs\u00e5 lovet at de har en og annen godbit p\u00e5 lur. Ogs\u00e5 er det s\u00e5 klart Intels Paul Otellini, sjefen selv, som skal som skal holde en keynote.\n\nGodt natt, eller god morgen, alt ettersom hvor i verden du er\\!\n\n\u2013 J\u00f8rgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5097ed7c-9c74-4ccc-85f0-8621ebbc4e25"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1987686/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:04Z", "text": " 1 Informasjonsm\u00f8te for TYSK \n\n 2 Studere - hva inneb\u00e6rer det? \u2022Ansvar for egen l\u00e6ring. \u2022Fulltid = 37,5 time minimum\\! \u2022Du er selv ansvarlig for \u00e5 ta riktige emner og s\u00f8rge for at du gj\u00f8r det som kreves av deg for \u00e5 oppn\u00e5 en grad. \u2022Start og delta aktivt i kollokvier. \u2022V\u00e6r aktiv \u2013 snakk med l\u00e6rerne \u2013 de biter ikke\u2026s\u00e5 veldig\u2026 \uf04a \u2022Utveksling \u2013 kjempeviktig for deg som spr\u00e5kstudent \u2022Bachelor \u2013 begynn \u00e5 tenk p\u00e5 hvilke andre fag du vil ta\\! \n\n 10 Hvordan melde seg p\u00e5 emner? \u2022Frist: innen midnatt torsdag 15. august \u2022 StudentWeb. Logg inn med UiO brukernavn og passord eller f\u00f8dselsnummer og din PIN-kode.StudentWeb \u2022 Velg studieretning tysk. Meld deg til emnene gjennom riktig emnegruppe i utdanningsplanen (ikke eksamensmeldinger). \u2022 Not\u00e9r emnekodene, tid og sted for gruppen/seminaret og eksamensdato f\u00f8r du logger inn i Studentweb. \u2022Emneoppmelding - ett semester av gangen. Melding til v\u00e5ren er i desember. \u2022 Svar p\u00e5 emneopptaket i StudentWeb i l\u00f8pet av helgen (opptak avgj\u00f8res av poengsystem, ikke f\u00f8rst til m\u00f8lla). \u2022Studentweb \u00e5pner igjen 20. august \u2013 f\u00f8rst til m\u00f8lla, ledige emner legges ut for alle studenter. . \u2022 Not\u00e9r emnekodene, tid og sted for gruppen/seminaret og eksamensdato f\u00f8r du logger inn i Studentweb. \u2022Emneoppmelding - ett semester av gangen. Melding til v\u00e5ren er i desember. \u2022 Svar p\u00e5 emneopptaket i StudentWeb i l\u00f8pet av helgen (opptak avgj\u00f8res av poengsystem, ikke f\u00f8rst til m\u00f8lla). \u2022Studentweb \u00e5pner igjen 20. august \u2013 f\u00f8rst til m\u00f8lla, ledige emner legges ut for alle studenter..\") \n\n 11 Bytte gruppe/ seminar? Du kan bytte grupper innen emner som har flere grupper/seminar. S\u00f8knadsskjema finnes p\u00e5 ekspedisjonskontoret i Niels Treschows hus (7. etasje). Ved ikke gyldig grunn: Bytt gjerne internt med annen student. Men husk \u00e5 gi beskjed til studiekonsulent eller ekspedisjonskontor\\! Gyldige grunner for s\u00f8knad: (1)kollisjon med annen undervisning ved UiO (2) omsorgsplikt (n\u00e6r familie) Ikke gyldig grunn: (1)annen jobb (2)fritidsaktiviteter . Ved ikke gyldig grunn: Bytt gjerne internt med annen student. Men husk \u00e5 gi beskjed til studiekonsulent eller ekspedisjonskontor. Gyldige grunner for s\u00f8knad: (1)kollisjon med annen undervisning ved UiO (2) omsorgsplikt (n\u00e6r familie) Ikke gyldig grunn: (1)annen jobb (2)fritidsaktiviteter.\") \n\n 25 Studier i utlandet\\! \u2013Opplev kulturen og spr\u00e5ket p\u00e5 egenh\u00e5nd\\! \u2013Vi legger til rette for at du skal f\u00e5 kunne reise ut, det finnes alltid en l\u00f8sning\\! \u2013Enkel og grei s\u00f8knadsprosess \u2013Mange gode avtaler\\! Se anbefalinger. \u2013Kontakt oss for sp\u00f8rsm\u00e5l og les p\u00e5 nettet. Bruk heftet dere f\u00e5r i dag\\! Dra p\u00e5 informasjonsm\u00f8ter og messer som kommer i l\u00f8pet av semesteret. \u2013Reis ut i ditt 3, 4, eller 5. semester, eller et helt \u00e5r\\! \u2013Snakk med fagl\u00e6rer, Lisbeth Larsen og studiekonsulenten din\\! \u2013Neste messe blir i januar/februar. \n\n 26 LYKKE TIL MED STUDIENE\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea65f59a-0bd6-4d59-bc56-4a0a2651f679"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2013_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:55Z", "text": "## malingsdamene\n\n \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## l\u00f8rdag 26. oktober 2013\n\n### Hyller av kasser. Sprayprosjekt.\n\n**God l\u00f8rdag.**\n\n \nEtter at tre\u00e5ringen flytta inn her s\u00e5 krever det lille kj\u00f8kkenet mitt LITT mer i hverdagen.\n\n \n\nDette i tillegg til at jeg ikke er spesielt tilhenger av at ting st\u00e5r i veien p\u00e5 den lille benkeplata jeg har.\n\n \nDerfor m\u00e5tte jeg finne p\u00e5 noe med den lille biten p\u00e5 veggen som finnes p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\!\n\n \nDer hvor de gamle kattebildene laget av Gro Svelvik en gang p\u00e5 80/90 tallet henger.\n\n \nDe f\u00e5r flytte inn i stua.\u00a0\n\n \nKj\u00f8pte derfor disse kassene hos Martinsen Jevnaker.\n\n(i Norema bygget)\n\nSlike bokser finner du nok ogs\u00e5 p\u00e5 Skeidar/Bohus.\u00a0\n\n \n\n\n \n**Litt fargel\u00f8se for det Heidiske hjem\\!** \n\n**;)**\n\n \nGodt vi har et ekstremt bra utvalg av spray p\u00e5 Maleriet fargehandel\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nBoksene trakk en del spray, s\u00e5 jeg burde ha grunnet de f\u00f8rst.\n\n \nGrunnet ut\u00e5lmodighet s\u00e5 ble dette ikke gjort...\n\ns\u00e5 m\u00e5tte ned \u00e5 hente en ekstra boks av den gule.\n\n \n\n(Gul og orange spray kan dekke litt d\u00e5rlig s\u00e5 da er det lurt \u00e5 grunne et str\u00f8k f\u00f8rst)\n\n \n\n\n \nKjekt med spraykjeller\\!\n\n \nBorret hull i bunnen av boksene for skruer.\n\n \nBrukte i tillegg noen skiver p\u00e5 den store boksen s\u00e5 det ikke skal v\u00e6re noe fare for at de ryker i bunn.\n\n \nS\u00e5 havnet de fargerike boksene opp p\u00e5 veggen som hyller.\n\n \n\n\n \n**Og slik ser det ut n\u00e5r det er st\u00e6shet for bloggen\\!**\n\n \n**...og s\u00e5nn ser det ut i hverdagen.**\n\n \nDen har liksom en funksjon,\n\nmen for dere som har plass til hyller bare for pynt , kj\u00f8r p\u00e5\\!\n\n \nGanske dekorative hyller, synes jeg.\n\n \n\n\n \n**L\u00f8rdagshilsen fra Heidi og verdens fineste 3 \u00e5ring.**\n\n \n10:08 2 kommentarer: \n\n## mandag 21. oktober 2013\n\n### Fin med litt vin\\!\n\nAtter et prosjekt hvor f\u00f8rbildene bare \\*POFF\\*\u00a0\n\ns\u00e5 var de bortevekk\\!\n\n \nUansett,\n\nbordet hadde samme type overflate som dette bordet.\u00a0\n\n \n\n\n**Litt finer...litt ditt & datt og gudene veit hva.**\n\n \n\nF\u00f8rst renset jeg bordet n\u00f8ye med Liberon m\u00f8belrens,\u00a0\n\net produkt som som fjerner st\u00f8v, skitt, fett og gammel voks uten \u00e5 \n\u00a0\n\n \n\nS\u00e5 ble bordet grunnet f\u00f8r jeg sparkler litt s\u00e5r og sprekker.\n\n \n\n\n\u00a0Fargekode: S6005-Y40R\n\n \nS\u00e5 ble hele bordet malt med silkematt panelmaling.\u00a0\n\nSiden det skal tapet p\u00e5 toppen, og dette ikke er et typist m\u00f8bel med mye slitasje valgte jeg denne malingen.\n\n \nHer ser du tapeten som ble satt p\u00e5 bordplaten.\n\nDet er en tapet som har g\u00e5tt ut av produksjon,\n\nmen vi fiksa oss en rull som vi har p\u00e5 lur.\n\n \n\n\n\u00a0**PERFEKT FOR ET GLASS VIN I H\u00d8STKVELDEN\\!\u00a0**\n\n \nTapeten limte jeg med bordelim.\n\n**La tapeten t\u00f8rke p\u00e5 bordplaten f\u00f8r du skj\u00e6rer, s\u00e5 rives den ikke s\u00e5 lett.**\n\n\n\nDet er ogs\u00e5 en fordel \u00e5 bruke et barberblad\u00a0\n\nda dette er skarpere og tynnere enn bladet p\u00e5 en vanlig tapetkniv.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 la jeg litt effekt p\u00e5 dekor og kanten rundt p\u00e5 bordet.\n\nHer brukte jeg bare litt sort maling.\n\n \nTa det p\u00e5 en fille eller pensel og t\u00f8rk av for s\u00e5 \u00e5 gni det p\u00e5.\n\n \nNB: Bruk minimalt med maling.\n\n\\-s\u00e5 lite at du ikke tror det er noe...\n\n \n\n\n \n1...2....3,\n\ns\u00e5 skal det skje\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n**Og da blir det s\u00e5nn\\!\u00a0**\n\n**:o)**\n\n\n\n \nTil slutt s\u00e5 lakket jeg toppen med denne lakken fra Nordsj\u00f8.\n\n \n\n\n \nDen p\u00e5virker ikke farger og effekter p\u00e5 tapeter,\n\ns\u00e5 det funker fint\\!\n\n \n\nDa t\u00e5ler overflaten p\u00e5 bordet en god dose r\u00f8dvinsflekker ogs\u00e5\\!\n\n \n(i tilfelle det viser seg at du hadde f\u00e5tt en b\u00e6lmevin)\u00a0\n\n \nS\u00e5 kan du f\u00e5 en dag i morgo...\n\n \n\n\n \n\n\n \n**Bloggehilsen fra Heidi**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25bcf6bb-d3ed-4b38-a143-a66a60762c5d"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/08/hvem-er-den-fineste-handballjenta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:41Z", "text": "\n\n## torsdag\n\n### Hvem er den fineste h\u00e5ndballjenta?\n\n**Ah, dette er s\u00e5 bra**. Under en av reportasjene i Dagbladet (som da egentlig handler om Amanda Kurtovics skade og gjorde at hun ikke fikk spilt kampen mot Brasil) s\u00e5 debatteres det heftig hvem som er den er den deiligste dama i h\u00e5ndballaget. Ingen nevner skaden, ingen \u00f8nsker god bedring og ingen snakker h\u00e5ndball. Bare en haug med fyrer som diskuterer hvem som er den/de fineste h\u00e5ndballdamenene. Og det p\u00e5g\u00e5r og p\u00e5g\u00e5r. Tydeligvis et veldig interresant tema. \n\n \n\n**Men n\u00e5r det er s\u00e5 viktig hvordan h\u00e5ndballjentene ser ut,** s\u00e5 vil jeg bare f\u00e5 sagt at alle er supers\u00f8te\\! Og at utseende har uendelig lite \u00e5 si for prestasjonene. Kari A. Grimsb\u00f8 er ei knalls\u00f8t dame, men det er ikke det som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 score p\u00e5 henne. \n\n \n\n\n \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\nKarianne Lotterud \n Tanga\n", "language": "no", "__index_level_0__": "122d8a0e-43f7-47f7-a337-8d23f975924f"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/ghostbusters_i_ii_deluxe_edition/62260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00099-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:49Z", "text": "# Ghostbusters I & II Deluxe Edition\n\n - 17\\. des. 2005 - 10:00 Endret 21. feb. 2006 - 19:09 \n\n2. 2\\. Bilde, lyd, ekstramateriale og konklusjon\n\"Ghostbusters\" var d\u00f8mt til \u00e5 lykkes. Tre av datidens morsomste menn i underholdningsbransjen slo seg sammen i en hysterisk morsom overnaturlig actionkomedie. Filmen ble en \u00f8yeblikkelig suksess og ble et pop-kultur-fenomen. \"Ghostbusters\" ble en merkevare som skapte en tegnet TV-serie, et utall leket\u00f8y og en heller laber oppf\u00f8lger. Sony har n\u00e5 klasket begge filmene sammen i en dobbel-DVD utgivelse og frister med litt nytt ekstramateriale.\n\n## Forskere p\u00e5 frislipp\n\nEtter \u00e5 ha blitt sparket ut av universitetet starter tre forskere innen det overnaturlige, Peter Venkman (Bill Murray), Ray Stantz (Dan Aykroyd) og Egon Spengler (Harold Ramis), sin egen bedrift som overnaturlige etterforskere og sp\u00f8kelsesjegere. Dette viser seg \u00e5 v\u00e6re et godt karrierevalg da leiligheten til deres f\u00f8rste kunde (Sigourney Weaver) viser seg \u00e5 v\u00e6re samlepunktet for all overnaturlig aktivitet i New York.\n\nKjemien mellom Aykroyd, Murray og Ramis er helt fenomenal. Alle tre bringer med seg sin egen distinkte personlighet til rollefigurene og alle \u00e5rene i Saturday Night Live og SCTV gav dem et samspill man sjeldent finner i denne type film. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 scenen hvor de fanger sitt f\u00f8rste sp\u00f8kelse (og pr\u00f8ver ut sitt nye utstyr) for \u00e5 se hvor godt de spiller sammen, og dette resulterer i mange, mange morsomme stunder. Bill Murray har som ventet f\u00e5tt de fleste gullkornene og hans sarkastiske og t\u00f8rre humor er usl\u00e5elig. Resten av skuespillerne gj\u00f8r ogs\u00e5 en str\u00e5lende innsats. Rick Moranis som spiller Weaver sin supernerdete nabo er en av filmens h\u00f8ydepunkter. Hver eneste scene med denne tullingen er en fryd for lattermusklene.\n\n## Laber oppf\u00f8lger\n\nEtter den store suksessen med den f\u00f8rste filmen l\u00e5 det i kortene at en oppf\u00f8lger m\u00e5tte komme. Ryktene sier at den eneste som var motvillig til en oppf\u00f8lger var Bill Murray, men at han ble fisket inn av Aykroyd og Ramis. N\u00e5r vi ser resultatet s\u00e5 skj\u00f8nner vi hvorfor han var s\u00e5 skeptisk. Helt fra prologen er det noe som ikke stemmer. Filmen \u00e5pner med at Sigourney Weaver triller en barnevogn rundt om i New Yorks gater. Plutselig fyker vognen av g\u00e5rde fra henne, tilsynelatende dyttet av en usynlig kraft, f\u00f8r den plutselig stopper. Hele sekvensen lukter av d\u00e5rlig fantasi og mangel p\u00e5 den oppfinnsomheten vi koser oss med i forl\u00f8peren.\n\nFilmen foreg\u00e5r fem \u00e5r etter hendelsene i den f\u00f8rste \"Ghostbusters\"-filmen. Det er d\u00e5rlige tider for gutta. De sliter med d\u00e5rlige jobber og hele byen har tydeligvis glemt at de kun noen \u00e5r i forveien reddet den fra total utslettelse. Men en elv av ektoplasma (les: slim) som renner gjennom kloakken f\u00f8rer guttene sammen igjen i kampen mot en demon som vil utslette byen.\n\nKjemien mellom hovedrolleinnhaverne er fortsatt tilstede, men dialogen er slett ikke p\u00e5 samme niv\u00e5 i toeren. Det er ingen gullkorn som man f\u00f8ler for \u00e5 memorere her. I denne suppa tilsettes det en baby (aldri en god id\u00e9) og resultatet blir en kjedelig og un\u00f8dvendig aff\u00e6re som ikke n\u00e5r \"Ghostbusters 1\" opp til kn\u00e6rne engang.\n\n1. 1\\.\n2. 2\\. Bilde, lyd, ekstramateriale og konklusjon\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "565e0279-a75e-4483-8e98-efe2a1e7a187"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/83511-befs-kompromissl-se-hjemmekino-nytt-hus-og-nye-muligheter-post-7269-a-139.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "1. 12-15-2010,\u00a023:25 \\#2761 \n \n Grunnlegger \n \n > Huff, dette begynner \u00e5 bli dyrt BEF... De kurvene s\u00e5 jo veldig imponerende ut da, spesielt n\u00e5r de var s\u00e5pass sm\u00e5... Er poenget at Audyssey-systemet skal foreta denne type korrigeringer ogs\u00e5 p\u00e5 vanlige Audyssey-utstyrte receivere, eller har denne boksen noe ekstra utover \u00e5 kunne levere disse fine diagrammene?\n \n -----\n\n2. 12-15-2010,\u00a023:28 \\#2762 \n \n > Opprinnelig postet av **Counterpointer**\n > Det er jo ogs\u00e5 et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l i mitt hode. Jeg ville jo valgt en boks som gjorde jobben for meg hvis jeg hadde r\u00e5d til den ut fra prestasjonen.\n > \n > Det er akkurat det.. en delt l\u00f8sning kan nok v\u00e6re kjekt, bruke endel tid p\u00e5 justering ved hjelp av DSP i Crown for s\u00e5 la Audyssey ta den siste fin justeringen. \n > \n > Opprinnelig postet av **Counterpointer**\n > Side sp\u00f8rsm\u00e5l: hvor stor forskjell er det p\u00e5 denne boksen og det systemet som sitter i Onkyo/Denon?\n > \n > Kan ikke sammenlignes, MultEQ har som navnet sier ingen begrensninger i Eq b\u00e5ndene sine. S\u00e5 den vil rette ting opp akkurat der problemet ligger.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 12-15-2010,\u00a023:55 \\#2763 \n \n (0% positive tilbakemeldinger)\n \n > I siste generasjon Onkyo prosessor (men ogs\u00e5 toppmodeller av siste gen Denon Recivere) s\u00e5 har en Audyssey XT32 som har filter oppl\u00f8sing 512x p\u00e5 alle kanaler ogs\u00e5 sub (mot 16x og 128x innebygget i Denon pre). Dette er ogs\u00e5 vesentlig h\u00f8yere oppl\u00f8sing per kanal enn b\u00e5de det som er i Sound EQ boksen og SUB EQ boksen til Audyssey (det er vel 256x i per sub kanal i sub boksen) i tillegg s\u00e5 slipper man en runde med AD/DA konvertering hvis en gj\u00f8r det i prosessor.... \n > Fra produsenten selv p\u00e5 AVS \"If you're looking to upgrade, then a model with MultEQ XT32 is the way to go. It has much higher resolution filters than the Sound EQ and Sub EQ HT gives you the same functionality as the separate Sub EQ.\" \n > \n > Det jeg derimot ikke har f\u00e5tt avklart enda er om den nye Onkyoen blir \u00e5pnet for Audyssey PRO kit i Europa slik den er i US, hvis ikke vil den v\u00e6re mer begrenset mhp targt kurver og antall m\u00e5linger. \n > Hvis man har prinsipiell Onkyo aversjon s\u00e5 er det vel ikke usannsynlig at Denon feier sitt 100 \u00e5rs jubileum p\u00e5 CES med en ny og oppdatert utgave av prosessoren. Det er i alle fall p\u00e5 h\u00f8y tid.\n \n -----\n\n4. 12-16-2010,\u00a000:02 \\#2764 \n \n > Det forandrer jo sagen sa snekkern, han traff en spiker. ;-)\n \n\n5. 12-16-2010,\u00a000:06 \\#2765 \n \n > Opprinnelig postet av **Henning**\n > I siste generasjon Onkyo prosessor (men ogs\u00e5 Denon Recivere) s\u00e5 har en Audyssey XT32 som har samme filter oppl\u00f8sing 512x p\u00e5 alle kanaler ogs\u00e5 sub (mot 16x og 128x innebygget i Denon pre). Dette er ogs\u00e5 vesentlig h\u00f8yere oppl\u00f8sing per kanal b\u00e5de i det som er i Sound EQ boksen og SUB EQ boksen (det er vel 256x i per sub kanal i sub boksen) i tillegg s\u00e5 slipper man en runde med AD/DA konvertering hvis en gj\u00f8r det i prosessor.... \n > Fra produsenten selv p\u00e5 AVS \"If you're looking to upgrade, then a model with MultEQ XT32 is the way to go. It has much higher resolution filters than the Sound EQ and Sub EQ HT gives you the same functionality as the separate Sub EQ.\" \n > \n > AVS Forum - View Single Post - \"Official\" Audyssey thread. \n > Det jeg derimot ikke har f\u00e5tt avklart enda er om den nye Onkyoen blir \u00e5pnet for Audyssey PRO kit i Europa slik den er i US, hvis ikke vil den v\u00e6re mer begrenset mhp targt kurver og antall m\u00e5linger. \n > \n > Hvis man har prinsipiell Onkyo aversjon s\u00e5 er det vel ikke usannsynlig at Denon feier sitt 100 \u00e5rs jubileum p\u00e5 CES med en ny og oppdatert utgave av prosessoren. Det er i alle fall p\u00e5 h\u00f8y tid.\n > \n > Har lyst til \u00e5 teste slik en Onkyo eller Denon. Jeg og en kompis testet idag \u00e5 koble fra min ASEQ1 og kj\u00f8rte full kalibrering i god \"Hellnoob\" stil for \u00e5 se hvor fint, og bra vi kunne f\u00e5 det uten ASEQ1'en. Kj\u00f8rte da med \"Hellnoob\" sin kalibreringm\u00e5te, og s\u00e5 med innbygde korrigeringen i Onkyo 807 til slutt. Folk kan si hva de vil. Greit at kurvene ikke ble helt ulike selv om det selvsagt var endel sm\u00e5forskjeller, men n\u00e5r man satt seg ned \u00e5 lyttet var forskjellen enorm. ASEQ1 kommer uten tvil til \u00e5 bli st\u00e5ende hos meg helt til jeg har testet disse nye Recieverene som hvisnok skal ha enda bedre korrigering, og jeg har selv merket at ASEQ1 min er overfl\u00f8dig. \n \n6. 12-16-2010,\u00a000:19 \\#2766 \n \n > Opprinnelig postet av **Kane**\n > Har lyst til \u00e5 teste slik en Onkyo eller Denon. Jeg og en kompis testet idag \u00e5 koble fra min ASEQ1 og kj\u00f8rte full kalibrering i god \"Hellnoob\" stil for \u00e5 se hvor fint, og bra vi kunne f\u00e5 det uten ASEQ1'en. Kj\u00f8rte da med \"Hellnoob\" sin kalibreringm\u00e5te, og s\u00e5 med innbygde korrigeringen i Onkyo 807 til slutt. Folk kan si hva de vil. Greit at kurvene ikke ble helt ulike selv om det selvsagt var endel sm\u00e5forskjeller, men n\u00e5r man satt seg ned \u00e5 lyttet var forskjellen enorm. ASEQ1 kommer uten tvil til \u00e5 bli st\u00e5ende hos meg helt til jeg har testet disse nye Recieverene som hvisnok skal ha enda bedre korrigering, og jeg har selv merket at ASEQ1 min er overfl\u00f8dig. \n > Onkyo 807 har ikke XT32 men Audyssey MultEQ\u2122 som er laveste trinn p\u00e5 stigen og ett mye enklere system enn b\u00e5de XT og XT32. At sub eq i den reciveren vil helt sikkert kunne forbedres vesentlig av ASEQ1. Men Onkyo sin nye pre har en korrigering som er mer avansert og med h\u00f8yere oppl\u00f8sing enn det som sitter i begge disse l\u00f8se boksene, som sikkert n\u00e5 snart kommer i nye og forbedrede utgaver, hvis ikke Audyssey har funnet ut at det er mer penger i \u00e5 selge systemet til andre produsenter....\n \n -----\n\n7. 12-16-2010,\u00a000:30 \\#2767 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Henning**\n > Onkyo 807 har ikke XT32 men Audyssey MultEQ\u2122 som er laveste trinn p\u00e5 stigen og ett mye enklere system enn b\u00e5de XT og XT32. At sub eq i den reciveren vil helt sikkert kunne forbedres vesentlig av ASEQ1. Men Onkyo sin nye pre har en korrigering som er mer avansert og med h\u00f8yere oppl\u00f8sing enn det som sitter i begge disse l\u00f8se boksene, som sikkert n\u00e5 snart kommer i nye og forbedrede utgaver, hvis ikke Audyssey har funnet ut at det er mer penger i \u00e5 selge systemet til andre produsenter....\n > Vet at Onkyo 807 **ikke** har XT32, det er derfor jeg har lyst til \u00e5 f\u00e5 testet en Reciever / Processor som har det, slik at jeg selv kan teste om da ASEQ1 blir overfl\u00f8dig. \n \n8. 12-16-2010,\u00a000:32 \\#2768 \n \n (0% positive tilbakemeldinger)\n \n\n10. 12-16-2010,\u00a002:30 \\#2770 \n \n Scrooge\n > Godt at folk fortsatt er v\u00e5kne, og observerer\\! \n > Hat\u00b4s off, norcad\\! \n > \n > Det ser jo unektelig ut til at mistanken om manglende diskant i h\u00f8yttalerne er berettiget? \n > Og utifra hva som presenteres av de innledningsvise kurvene / diagrammene, m\u00e5 man jo lure? ;-) \n > Hvilken oppl\u00f8sning disse har, er jo ogs\u00e5 et godt sp\u00f8rsm\u00e5l.....\n \n -----\n\n11. 12-16-2010,\u00a008:14 \\#2771 \n \n meridian861\n \n ## MultEQ\n \n > Audyssey applies hundreds of correction points \n > The first step in correcting the effects of the room on the loudspeaker response is to generate the control points that will be used to morph the response into the desired shape. To capture some of the finer details in the response fluctuations, it is necessary to use hundreds of points. MultEQ dynamically applies the points where they are needed most, typically in the lower frequencies. MultEQ applies hundreds of correction points to each speaker's frequency response curve. \n > \n > MultEQ creates a precise inverse filter \n > The MultEQ equalization filter is created by inverting the precisely-modeled response. Everywhere that there is a dip, the filter applies a peak with the same shape. Similarly, every peak is corrected by a dip. The more precise the model is (I.e., the more points used to create it), the better the inverse filter will be. MultEQ uses several hundred points to create the model and the corresponding filter. \n > \n > The more precise the inverse filter the better the correction \n > Once the equalization filter is created, it is multiplied point-by-point with the loudspeaker response to create the desired smooth response in each seat. \n > \n > Corrected response matches the target \n > The result is a response that can match any desired target shape with very high accuracy. \n > \n > Traditional EQ is limited by a few bands that overlap \n > Parametric EQ is based on a different principle. Rather than using many control points, it uses bands. The theory is that the bands can be shaped to match the shape of the major peaks and dips and then invert them. This may work for a few broader problems, but lacks precision to solve the majority of sound problems. Furthermore, the bands interact with each other so pushing one up causes its neighboring bands to also change. Forcing the bands to be too narrow causes problems in the time domain that sound like ringing or smearing. \n > \n > \n > ***MultEQ Pro vs MultEQ XT by Chris Kyriakakis Jan-29*** \n > MultEQ Pro is the software and calibration kit that can be used with any installer-ready product. The MultEQ Pro calibration produces filters that fix the acoustical problems in your room. The filters must run on the same processor that is available to run the standard MultEQ XT that comes with the AVR and so the filter resolution is the same. However, the MultEQ Pro software and calibration kit gives the following advantages: \n > \n > 1\\. Professional mic that is individually calibrated \n > \n > 2\\. The ability to take more measurements (up to 32) \n > \n > 3\\. The ability to save and re-load measurements \n > \n > 4\\. The ability to make adjustments to the target sound using a graphical interface \n > \n > ***Multiple Subwoofers with Audyssey Sound Equalizer:*** \n > The Sound Equalizer supports multiple subwoofers. \n > In fact, all eight channels can be used for subwoofer correction if so desired. \n > Use of multiple subwoofers operating from various positions in the \n > room can smooth the bass response. \n > \n > ***1-4 Room setup from 7.1 to 4 X 2.0*** \n > Use the Channel grid to select which channels you are assigning to each zone. \n > Each column represents a possible zone. For example, if you are calibrating a 7.1 system, then all eight radio buttons in the first column should be selected and each channel should be assigned from the drop-down menu. \n > If calibrating two zones (one with a 5.1 system and one with a 2.0 system), then you should select the first 5 buttons in the first column, and the last two buttons in the second column. The channels in the second column should be named Left Front and Right Front. \n > Finally, if you are calibrating four two-channel stereo systems in different rooms, select two radio buttons in each of the first four columns. \n > \n > Decide which zone to calibrate by selecting the button next to the Zone. Zones may be calibrated in any order. \n > \n > It recommends best Crossover for each speaker from recommended to \"worst\": \n > Crossover is displayed in Hz. Use these numbers to enter the crossover frequency for each of your speakers. The Sound Equalizer does not apply crossovers. It suggests what value to use for each channel in the bass management system of the preamplifier/processor. \n > The crossover recommendations are derived from the room \n > measurements and are optimized for the in-room response of the speakers. They are listed from top to bottom of the drop-down menu. \n > The top-listed number is the most recommended crossover setting. Other values below it are also possibilities, but have lower recommendation scores. \n -----\n\n12. 12-16-2010,\u00a008:53 \\#2772 \n \n Jerome\n > Opprinnelig postet av **BEF**\n > Det stemmer\\! \n > \n > Er vel ingen kalibrerings enheter pr.dd som m\u00e5ler resultatet etter korrigering for etterkontroll eller fin justering.\n > \n > Det akkurat hvorfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 bruke egne kvalitets m\u00e5linger (med REW for eks.) for \u00e5 verifisere at det som er simulert og virkelighet stemmer. Det er veldig enkelt \u00e5 beregne FFT, filtrere og vise resultatet i teori, noe helt annet at det blir slikt i praksis ... ;-)\n \n -----\n\n13. 12-16-2010,\u00a010:11 \\#2773 \n \n Baldrick\n \n Intermediate \n \n > Det var veldig stor forskjell p\u00e5 de \u00f8vre frekvensene p\u00e5 center og L/R, kan det ha med vinklinga \u00e5 gj\u00f8r eller at element i center ikke er innspillt eller noe? \n > \n > Ogs\u00e5 interesant \u00e5 lese at Audyssey boksen gav ett bra l\u00f8ft, for p\u00e5 papiret burde de gjort jobben ganske like bra iom at begge bruker MultEQ XT. Har ogs\u00e5 sett m\u00e5linger tidligere som viser at de gir omtrent samme resultat men som mange har erfart s\u00e5 er det langt ifra alltid m\u00e5linger gir ett korrekt inntrykk av reel lydoppfatning \n \n -----\n\n14. 12-16-2010,\u00a010:54 \\#2774 \n \n15. 12-16-2010,\u00a011:01 \\#2775 \n \n > Fin kino BEF. Nominerer herved tapeten til \u00e5rets kuleste hjemmekino-tapet. \n > \n > Kan anbefale for eks. Meridian 861 hvis du skal kj\u00f8re ekstern EQ/romkorreksjon, og TACT TCS Mk III om man vil ha alt inn i en boks. Alternativt en 6-kanals forforsterker drevet av et skikkelig lydkort eller ekstern DAC (for eks. Weiss?), og PC basert romkorreksjon. Et annet alternativ er muligens en ekstern DSP med VST host. Finnes ogs\u00e5 pro standalone DEQ\\`er om man ikke vil surre med PC/software. \n > \n > Og det b\u00f8r selsagt bare v\u00e6re *the icing on the cake* etter at rommet m\u00e5ler noenlunde flatt. En god del dyrere og mer tidkrevende \u00e5 sette opp enn Audyssey og Crown, og ikke alt er plug\\`n\\`play. Men m\u00e5lt i ren lydkvalitet kan det ikke sammenlignes med receiver-l\u00f8sninger n\u00e5r man f\u00f8rst skal snakke om \"kompromissl\u00f8st\". \n > \n > Om jeg husker rett, er den Audyssey-boksen er for\u00f8vrig priset et par lys\u00e5r til venstre for all sunn fornuft, s\u00e5 jeg forst\u00e5r godt at folk heller diskuterer lim.... \n \n -----\n\n16. 12-16-2010,\u00a011:05 \\#2776 \n \n H\u00e5konN\n \n > Det er jo ogs\u00e5 hvorfor ting ser s\u00e5 pent ut etter korreksjon, det er jo det samme m\u00e5lesystemet som sjekker resultatet etterp\u00e5.\n > Er vel bare simulert resultat?\n \n17. 12-16-2010,\u00a013:28 \\#2777 \n \n18. 12-16-2010,\u00a014:24 \\#2778 \n \n > Opprinnelig postet av **Snickers-is**\n > \n > Det er s\u00e5 stort fokus p\u00e5 korreksjonsoppl\u00f8sningen og filtertopologien, men det virkelige problemet med korreksjonsl\u00f8snigner ligger jo i de svake m\u00e5lesystemene. Det er jo ogs\u00e5 hvorfor ting ser s\u00e5 pent ut etter korreksjon, det er jo det samme m\u00e5lesystemet som sjekker resultatet etterp\u00e5.\n > \n > Yes\\! \n > \n > Jeg finner deg ogs\u00e5 underlig at disse sm\u00e5 plastmikrofonene du f\u00e5r med recievere, skal kunne duge ned til 10Hz. Tror det er mye \u00f8nsketenkning ute \u00e5 g\u00e5r. \n > \n > For\u00f8vrig er det en skikkelig d\u00e5rlig id\u00e8 \u00e5 fullt ut lage ett filter med inversrespons i bassen. En dip som er for\u00e5rsaket av rommet/plassering, forsvinner ikke ved \u00e5 \u00f8ke outputen fra h\u00f8yttaleren.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbee418-a82c-47f4-9bd4-a0c800d8f9f0"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Birmingham-Hilton-Garden-Inn-Birmingham-Brindleyplace.655918.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:57Z", "text": " vurdering fra \n hyggelig og serviceinnstilt personale, fine fasiliteter, bra beliggenhet, g\u00e5-avstand til det aller meste. Bra hotell dersom en \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 mye for pengene p\u00e5 en byferie. Middagen var utrolig god p\u00e5 hotellets restaurant. intet spesielt.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Beliggenheten, hjelpsomt personale, bra rom, spesiellt bad/wc Temperaturjusteringen i rommet virket ikke, vindu ikke til \u00e5 \u00e5pne.\n Vurdert okt 2008 av Anonymt\n vurdering fra \n hyggelig og serviceinnstilt personale, fine fasiliteter, bra beliggenhet, g\u00e5-avstand til det aller meste. Bra hotell dersom en \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 mye for pengene p\u00e5 en byferie. Middagen var utrolig god p\u00e5 hotellets restaurant. intet spesielt.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Beliggenheten, hjelpsomt personale, bra rom, spesiellt bad/wc Temperaturjusteringen i rommet virket ikke, vindu ikke til \u00e5 \u00e5pne.\n Vurdert okt 2008 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eb5be0b-cc8c-4f00-9009-a21feb48418f"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/10565-nytt-odontologibygg-uib-entreprise-k205-bygningsmessige-arbeider-innvendig/83376", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:43Z", "text": "# Anbud 10565 nytt odontologibygg uib, entreprise k205 bygningsmessige arbeider innvendig \n\nRegistrert Dato: Onsdag 03. Mars 2010\n\nStatsbygg er byggherre for Nytt Odontologibygg UiB, heretter kalt NOB. Bygget er p\u00e5 ca 15.000 kvm og inneholder odontologisk fakultet for Universitetet i Bergen og klinikk for den offentlige tannhelsetjenesten. \nEntreprisen \"Bygningsmessige arbeider innvendig\" er en av flere byggherrestyrt sideentrepriser. \nEntreprisen inkluderer innervegger, d\u00f8rer i innervegger, himlinger og dekker i hele prosjektet. Isolasjon og p\u00e5st\u00f8p p\u00e5 alle gulv i 1.-4. etasje inng\u00e5r i entreprisen. K205 starter n\u00e5r K204 (Tett hus, tak og fasader) er ferdig med tett hus i Blokk A. \nDet velges byggherrestyret sideentreprise hvor byggherren planlegger framdrift og koordinerer sideentreprisene som p\u00e5g\u00e5r samtidig med K205. \nEntreprise K205 skal levere felles rigg for andre sideentrepriser. Denne oppgaven overtas etter K203 R\u00e5bygg, etter n\u00e6rmere avtale. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad19df1f-7c32-4acf-b78f-dbc864880b84"} +{"url": "https://prezi.com/rhlphvcwe4we/alkohol/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:58Z", "text": "on 21 January 2017\n\nAlle skrifter som er inngitt av Gud, er ogs\u00e5 nyttige til \u00e5 gi oppl\u00e6ring og tale til rette, hjelpe p\u00e5 rett vei og oppdra i rettferd.\u00a0Slik skal det menneske som h\u00f8rer Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning. \n2\\. Tim 3,16 \nOm dette taler han(Paulus) i alle de brevene hvor han kommer inn p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er noe der som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de ogs\u00e5 gj\u00f8r med de andre skriftene, og det f\u00f8rer til fortapelse for dem selv. \n2\\. Pet 3,16 \n \n \nKam, far til Kanaan, fikk se sin far naken, og han gikk ut og fortalte det til sine to br\u00f8dre. \n1\\. mos 9,18 \n**Fyll** \n\\- \u00e6'kke bra \n5\\. Mos 21,20; Matt 24,29; Luk 12,45; 21,34; Rom 13,13; 1. Kor 5,11; 1. Pet 4,3; \nEf 5,18 \u2013 \n\"Og bli ikke fulle av vin, for det f\u00f8rer til utskeielser\" \n\"Verken tyver, gr\u00e5dige, \ndrukkenbolter \n\"\u00c5nden sier utrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forf\u00f8rende \u00e5nder og demoners l\u00e6resetninger. \n \nDet skjer ved l\u00f8gneres hykleri, ved slike som ha f\u00e5tt brennemerket sin egen samvittighet. De forbyr \u00e5 gifte seg og befaler \u00e5 avholde seg fra mat som Gud skapte til \u00e5 bli mottatt med takksigelse av dem som tror og erkjenner sannheten. \nFor all Guds skapning er god, og ingenting skal forkastes hvis det bli tatt imot med takksigelse\": \n1\\. Tim 4,1-5 \nJESUS DRAKK ALKOHOL\\! \nDet finnes tidspunkt hvor det ikke er riktig \u00e5 drikke om du velger det, og det finnes gode grunner for \u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re avholds. \nVin er snakket b\u00e5de bra og d\u00e5rlig om I samme vers \n(1 Samuel 1,14, 24; 25,18, 37; Joel 1,5,10) \nVin blir brukt til: \nNattverd \n(Matt 26,29) \nMedisinske form\u00e5l \n(1. Tim 5,23) \nGammel-Testamentlig tilbedelse \n(4. mos 28,14) \nD\u00f8peren Johannes og Samson ble bedt av Gud \u00e5 ikke drikke \n\"Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gj\u00f8r, s\u00e5 gj\u00f8r alt til Guds \u00e6re\" \nHvorfor dette er rett: \n1\\. Kor 10,31: \n**Romerne 14** \nTa imot den som er svak i troen, uten \u00e5 gj\u00f8re dere til dommere over hans tanker. \u00c9n har en tro som tillater ham \u00e5 spise alt, den svake spiser bare gr\u00f8nnsaker \nDen som spiser, skal ikke se ned p\u00e5 den som ikke gj\u00f8r det. Og den som ikke spiser, skal ikke d\u00f8mme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. \u00a0 \n \nHvem er du som d\u00f8mmer en annens tjener? Om han st\u00e5r eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli st\u00e5ende, for Herren har makt til \u00e5 holde ham oppe. \n\u00c9n gj\u00f8r forskjell p\u00e5 dager, en annen holder alle dager for like. La enhver v\u00e6re fullt overbevist om sitt syn. \u00a0\u00a0Den som legger vekt p\u00e5 bestemte dager, gj\u00f8r det for Herren, og den som spiser, gj\u00f8r det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gj\u00f8r det for Herren og takker Gud \nFor ingen av oss lever for seg selv, og ingen d\u00f8r for seg selv. Om vi lever, s\u00e5 lever vi for Herren, og om vi d\u00f8r, s\u00e5 d\u00f8r vi for Herren. Enten vi da lever eller d\u00f8r, h\u00f8rer vi Herren til. Det var derfor Kristus d\u00f8de og ble levende igjen, for at han skulle v\u00e6re Herre over b\u00e5de levende og d\u00f8de \nMen du, hvorfor d\u00f8mmer du din bror, eller hvorfor ser du ned p\u00e5 din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, \u00a0for det st\u00e5r skrevet:\u00a0\u00a0 \n \nS\u00e5 sant jeg lever, sier Herren,\u00a0 \nfor meg skal hvert kne b\u00f8ye seg,\u00a0 \nog hver tunge skal lovprise Gud.\u00a0 \n \nS\u00e5 skal alts\u00e5 hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap \\[for Gud\\].\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \n \nLa oss ikke lenger d\u00f8mme hverandre\\! D\u00f8m h \neller slik: Ingen m\u00e5 f\u00e5 sin bror til \u00e5 snuble og falle \nI Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. \u00a0Hvis du s\u00e5rer din bror med det du spiser, g\u00e5r du ikke fram med kj\u00e6rlighet. Den som Kristus d\u00f8de for, m\u00e5 ikke du f\u00f8re i fortapelse med det du spiser \nLa ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. For Guds rike best\u00e5r ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige \u00e5nd. \u00a0Den som tjener Kristus p\u00e5 denne m\u00e5ten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. \nS\u00e5 la oss strebe etter det som tjener til fred og til \u00e5 bygge opp fellesskapet. \u00a0Riv ikke ned Guds verk p\u00e5 grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir \u00e5rsak til fall. \u00a0Derfor er det riktig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 spise kj\u00f8tt, drikke vin eller gj\u00f8re noe annet som f\u00f8rer din bror til fall. \nDen tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke d\u00f8mmer seg selv p\u00e5 grunn av det han velger. \u00a0Men den som spiser med tvil, er d\u00f8mt, fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd. \nVi som er sterke, m\u00e5 b\u00e6re de svakes svakheter og ikke tenke p\u00e5 oss selv. \u00a0\u00a0Hver enkelt av oss skal tenke p\u00e5 det som er godt for v\u00e5r neste, det som bygger opp. \n \nFor Kristus tenkte ikke p\u00e5 seg selv. Slik st\u00e5r det skrevet:\u00a0 \nP\u00e5 meg falt h\u00e5nsordene\u00a0fra dem som h\u00e5ner deg.\u00a0\u00a0 \n \nOg alt som f\u00f8r er skrevet, er skrevet for at vi skal l\u00e6re av det: Vi skal ha h\u00e5p gjennom den t\u00e5lmodighet og tr\u00f8st som skriftene gir. \u00a0 \n \nM\u00e5 t\u00e5lmodighetens og tr\u00f8stens Gud hjelpe dere alle til \u00e5 vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. \u00a0\u00a0Da kan dere samstemt og med \u00e9n munn prise Gud, v\u00e5r Herre Jesu Kristi Far \n**47 64 73 99** \nNoah dyrket jorden, og han var den f\u00f8rste som plantet en ving\u00e5rd. Da han drakk av vinen, ble han drukken og kledde seg naken inne i teltet.\u00a0 \nDa tok Sem og Jafet en kappe og la den over skuldrene sine. S\u00e5 gikk de baklengs inn og dekket sin fars nakne kropp. De vendte ansiktet bort, s\u00e5 de ikke s\u00e5 faren naken. \n**Hvorfor?** \n\"96 deltakere skulle l\u00f8se forskjellige oppgaver og kuunne samtidig velge om de ville drikke alkoholholdige drikkevarer. \n \nDe som fikk oppgaver de klarte, tok sjelden alkohol. Men de som fikk ul\u00f8selige oppgaver, valgte ofte \u00e5 drikke alkohol underveis\" \n\u2022 Om lag 100 000 personer blir skadet p\u00e5 grunn av andres alkoholmisbruk hvert \u00e5r. Det er flere mennesker enn det bor i Larvik, Harstad, Hamar og Halden til sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70436000-a0b8-4a55-bf34-02bdf29643c2"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/asus-sensasjon-selges-i-norge-fra-juni/283642", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00641-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:21Z", "text": "# Asus-sensasjon selges i Norge fra juni\n\nLille, Linux-baserte Asus Eee har tatt store deler av verden med storm. Endelig kommer den til oss.\n\n - Harald Brombach\n - Eirik Rossen\n - Eirik Rossen\n - 9\\. april 2008 - 08:49\n\nDen taiwanske PC-produsenten Asus kunngjorde i g\u00e5r kveld at de vil lansere den lille sensasjonen Eee i Danmark, Finland, Norge og Sverige i l\u00f8pet av juni. Norsk listepris for denne ultralette Linux-PC-en med 7 tommers skjerm blir 2550 kroner.\n\nAsus Eee har vakt oppsikt verden over, og danner modell for et konsept med fullverdig PC i bokformat. Den leveres med Xandros-distribusjonen av Linux-klienten, en variant beregnet p\u00e5 vanlige sluttbrukere, og inneholder en mange applikasjoner samt tilpasninger som gj\u00f8r at man umiddelbart kan aksessere alle typer nettjenester. I motsetning til for eksempel Windows Vista, slipper man \u00e5 installere Adobe Flash for \u00e5 se nettanimasjoner og -video.\n\nBlant applikasjonene er OpenOffice.org. Maskinen gir dessuten tilgang til bibliotek med fri programvare som er lett \u00e5 installere. Et eksempel som Linux-entusiaster elsker \u00e5 trekke fram, er Rosegarden, et komplett verkt\u00f8y for lydredigering og komposisjon.\n\nAsus Eee kan ogs\u00e5 sies \u00e5 ha dannet modell for annen generasjon av Intels \u00abClassmate\u00bb og for HPs nye \u00abMini-Note\u00bb: Begge har samme formfaktor og vekt, og samme varierte m\u00e5lgruppe, fra l\u00e6remiddel for skoleelever til verkt\u00f8y for profesjonelle. Moten har ogs\u00e5 tvunget Microsoft til \u00e5 forlenge livet til Windows XP Home minst fram til 2010, for \u00e5 ha et system \u00e5 tilby som alternativ til Liinux p\u00e5 denne maskintypen.\n\n\n\n\nAsus Eee er alts\u00e5 mindre enn en typisk skolebok, og veier under ett kilogram. Den har flashminne i stedet for disk, innebygget webkamera og integrert WLAN. Konstruksjonen er gjort robust for \u00e5 h\u00e5ndtere uv\u00f8ren transport.\n\n\n\nDette er spesifikasjonene for Asus Eee PC som kommer til Norge i juni:\n\n - Intel prosessor og brikkesett\n - Intel UMA grafikk\n - Nettverk via WLAN, Ethernet og modem\n - 512 MB minne i DDR2-400\n - Webkamera p\u00e5 0,3 megapiksler\n - Innebygget stereo h\u00f8yttalere og mikrofon, Hi-Definition lydkodek\n - Firecellers batteri gir tre timers brukstid\n - Ytre m\u00e5l: 22,5 x 16,5 x 2,1\u20133,5 centimeter\n - Vekt: 0,89 kilogram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4ca53c9-5336-4ac8-95a8-ceb23ce2728d"} +{"url": "http://russ.no/buss-brant-ned/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:08Z", "text": "\n\n\n25\\. april 2016 av Redakt\u00f8r Russ.no\n\n# Buss brant delvis ned\n\nJentene fra HIDE 2016 hadde ikke rullet mange dagene f\u00f8r deler av bussen og motor brant.\n\nJenny Haraldsen Aas\u00a0skriver f\u00f8lgende p\u00e5 FB:\n\n##### *I g\u00e5r brant dessverre bussen til HIDE. Det er ingenting vi jentene f\u00e5r gjort med saken n\u00e5 n\u00e5r vi ikke har pengene eller ressursene det kreves for \u00e5 f\u00e5 fikset den, og vi er selvf\u00f8lgelig veldig lei oss for hva som har skjedd..*\n\n* \nJeg har 1097 venner p\u00e5 facebook. Hvis alle her vippser bussen (99417909) 10 kroner f\u00e5r vi inn hele 10970 kroner vi kan bruke p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe ny motor og fikse brannskadene for. Jeg vet at folk som regel ikke bryr seg n\u00e5r en sak ikke ang\u00e5r dem, eller n\u00e5r det gjelder en sak som dette, og det er forst\u00e5elig. Men hvis du setter deg inn i situasjonen vi har havnet i, skj\u00f8nner man frustrasjonen og sorgen vi f\u00f8ler akkurat n\u00e5. Vi har brukt alle pengene vi har hatt i 2,5 \u00e5r p\u00e5 en buss som brant etter 4 dagers kj\u00f8ring. Mange vil si at dette er idiotisk bruk av penger, og jeg ser den. Men vi er 20 jenter, som har spart og lagt av penger for \u00e5 bruke p\u00e5 dette. Vi har l\u00e6rt mye om pengebruk og \u00f8konomi, vi har utviklet oss folk med \u00e5 kunne ta ansvar og \u00e5 kunne finne l\u00f8sninger til situasjoner som virker umulig. Vi har alle skaffet oss jobber, jobbet overtid og s\u00e5 vidt har hatt r\u00e5d til tamponger de siste \u00e5rene. *\n\n*10kr er veldig lite for flesteparten her, men for oss er det avgj\u00f8rende for om vi f\u00e5r en russetid med bussen eller ikke. Jeg forventer ikke at noen her skal fikse situasjonen for oss, men all hjelp vi bli satt pris p\u00e5 og ihvertfall ikke glemt.*\n\n*hilsen alle jentene fra HIDE 2016.*\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 st\u00f8tte jente kan du vippse bussen 10 kr 99 41 79 09\n\nVi \u00f8nsker jentene lykke til med bussen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a381a9de-c822-48f0-b3ea-4505f3b5c76e"} +{"url": "http://docplayer.me/448833-Rettigheter-for-pasienter-og-parorende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:37Z", "text": "\n\n5 \\< St\u00f8nad til livsopphold barnetillegg p\u00e5 40 % av G er behovspr\u00f8vd Uf\u00f8repensjon gir rett til s\u00e6rfradrag i skatten. Pensjonen er ofte betydelig mindre enn sykepengeutbetalingen, men det er flere faktorer som spiller inn for beregningen. Nav kan gi en forh\u00e5ndsberegning av st\u00f8rrelsen p\u00e5 ytelsen. I tillegg til pensjon fra folketrygden kommer tjenestepensjon eller privat forsikring, om du har dette. Noen kommuner har tilleggs- eller s\u00e6rytelser for alders- eller uf\u00f8repensjonister. Dette gjelder personer med lav pensjon fra folketrygden. De som f\u00e5r uf\u00f8reytelsen kan v\u00e6re berettiget til grunnst\u00f8nad og hjelpest\u00f8nad. Ung uf\u00f8r Det er spesielle regler for tilleggspensjon for den som blir f\u00f8dt uf\u00f8r eller som blir uf\u00f8r f\u00f8r fylte 26 \u00e5r. Nav gir n\u00e6rmere opplysninger. Les mer om denne tilleggspensjonen i kapitlet om ungdom og kreft. Hjemmearbeidende Hjemmearbeidende uten arbeidsinntekt kan ogs\u00e5 ha krav p\u00e5 uf\u00f8reytelse. Kravet er at arbeidsevnen i forhold til arbeidet i hjemmet m\u00e5 v\u00e6re nedsatt med minst 50 %. Uf\u00f8regraden skal vurderes opp mot yrkesaktivitet utenfor hjemmet dersom det var sannsynlig at den syke ville tatt arbeid utenfor hjemmet hvis hun/han hadde v\u00e6rt frisk. Det kan s\u00f8kes uf\u00f8reytelse umiddelbart for hjemmearbeidende som blir plutselig og alvorlig syke. Flyktninger Personer med flyktningestatus har samme rettigheter som de som alltid har bodd i Norge. Tilbake til arbeid Det er flere muligheter til \u00e5 pr\u00f8ve seg i arbeid uten \u00e5 miste retten til uf\u00f8repensjon. Hvis du mottar uf\u00f8repensjon og utvider arbeidsinnsatsen din, kan det gis uf\u00f8repensjon med en uf\u00f8regrad ned til 20 prosent. Mulig \u00e5 tjene 1 G N\u00e5r du har hatt uf\u00f8reytelse i ett \u00e5r, eller det er g\u00e5tt ett \u00e5r siden uf\u00f8regraden ble endret, kan du ha en friinntekt opptil 1 G i tillegg til uf\u00f8reytelsen. Du kan ogs\u00e5 tjene 1 G i tillegg til gradert uf\u00f8reytelse. Hvilende pensjonsrett Du kan pr\u00f8ve deg i fullt eller redusert arbeid og beholde retten til uf\u00f8reytelsen i inntil fem \u00e5r. Fra kan du s\u00f8ke om ytterligere fem \u00e5rs forlengelse. Hvis du har fylt 60 \u00e5r n\u00e5r arbeidsfors\u00f8ket starter, gjelder retten fram til du fyller 67 \u00e5r. Dersom du er medlem av Statens pensjonskasse eller KLP, kan det gis uf\u00f8reytelse fra 30 % uf\u00f8rhet. ST\u00d8NAD til livsopphold Personer som kommer i akutt \u00f8konomisk krise, for eksempel ikke har penger til mat, husleie, str\u00f8m og liknende, har krav p\u00e5 hjelp fra Nav sosial i henhold til lov om sosiale tjenester i Nav 18. For \u00e5 f\u00e5 slik \u00f8konomisk sosialhjelp m\u00e5 alle andre muligheter til \u00e5 skaffe seg inntekt v\u00e6re fors\u00f8kt. Arbeidsdepartementet har fastsatt veiledende satser per 1. januar 2010 for st\u00f8nad til livsopphold etter lov om sosiale tjenester i Nav: Enslig kr Ektepar/samboer kr Person i bofellesskap kr Barn 0-5 \u00e5r kr Barn 6-10 \u00e5r kr Barn \u00e5r kr Boutgifter kommer i tillegg. Satsene er veiledende. Dette betyr at ulike kommuner kan ha ulike satser. Enkelte steder er satsene h\u00f8yere enn departementets. Andre steder er satsene lavere. Lovens 19 gir i visse tilfeller Nav sosial anledning til \u00e5 yte hjelp til personer som ellers ikke har krav p\u00e5 sosialhjelp. Hjelpen kan gis i form av bidrag eller l\u00e5n. Kravet er at personen i en overgangsperiode vil trenge sosialhjelp for \u00e5 overvinne en sv\u00e6rt spesiell og vanskelig livssituasjon. ARBEID Kontakt med arbeidsgiver ved sykdom. Arbeidsmilj\u00f8loven og folketrygdloven har fastsatt noen m\u00f8tearenaer og tidsfrister for oppf\u00f8lging av sykmeldte. For deg som er syk, kan m\u00f8tene brukes til \u00e5 diskutere tilrettelegging eller mulighet for andre arbeidsoppgaver. N\u00e5r du har v\u00e6rt sykmeldt i over 6 uker skal arbeidsgiver lage en oppf\u00f8lgingsplan sammen med deg og tilrettelegging skal vurderes. Hvis du er sykmeldt over 12 uker skal arbeidsgiver innkalle til dialogm\u00f8te 1. Det er m\u00f8teplikt for arbeidstaker med mindre det er medisinske grunner som taler for at det er utilr\u00e5delig. Bedriftshelsetjenesten skal v\u00e6re representert i virksomheter som har slik avtale. Lege/sykmelder skal delta hvis arbeidstaker \u00f8nsker det. M\u00e5let med m\u00f8tet er \u00e5 avklare om det finnes muligheter for tilrettelegging og lage en videre plan for oppf\u00f8lging. Varer sykmeldingen over 6 m\u00e5neder skal Nav kalle inn arbeidsgiver og arbeidstaker til dialogm\u00f8te 2. Arbeidsgiver skal redegj\u00f8re for hvilke bedriftsinterne tiltak som er gjennomf\u00f8rt. Du m\u00e5 delta i m\u00f8tet dersom det ikke er s\u00e6rskilte medisinske grunner som taler mot det. Legen skal delta eller eventuelt gi beskjed til arbeidsgiver hvis det er medisinsk utilr\u00e5delig. 8 9\n\n\n\n6 \\< Arbeidsmilj\u00f8loven Virkemidler fra Nav skal vurderes i m\u00f8tet. Ny jobb eller behov for st\u00f8tte for \u00e5 kunne bli i arbeid Alle som henvender seg til Navkontoret, og som \u00f8nsker eller trenger bistand for \u00e5 komme i arbeid, har rett til \u00e5 f\u00e5 vurdert sitt bistandsbehov etter lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til \u00e5 f\u00e5 en arbeidsevnevurdering. Du skal f\u00e5 en skriftlig vurdering av a) dine muligheter for \u00e5 komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal v\u00e6re m\u00e5let c) behovet for bistand for \u00e5 komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan v\u00e6re aktuell for deg Vedtak etter f\u00f8rste ledd kan p\u00e5klages til n\u00e6rmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Er det fastsl\u00e5tt at du har et bistandsbehov, har du rett til \u00e5 delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan du skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Nav har ansvaret for at vurderingene blir gjennomf\u00f8rt, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. Dersom du samtidig har krav p\u00e5 en individuell plan skal Nav legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen s\u00e5 langt som mulig blir samordnet. Nav kan tilby en rekke virkemidler og tiltak for personer som er sykmeldt, eller som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli det. Du kan lese mer om dette p\u00e5 Navs nettsider, her nevner vi noen: Individuell oppf\u00f8lging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering Gradert sykmelding Aktiv sykmelding Tilretteleggingstilskudd Reisetilskudd Hjelpemidler p\u00e5 arbeidsplassen. Kronisk syke kan s\u00f8ke sykepenger fra trygden fra f\u00f8rste dag Arbeidsrettede tiltak som skolegang, kurs oa. Her er noen r\u00e5d til tidligere kreftsyke som skal s\u00f8ke ny jobb. Kreftforeningen f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om man er pliktig til \u00e5 gi helseopplysninger ved jobbskifte: f\u00f8ler du deg frisk, beh\u00f8ver du ikke opplyse at du har v\u00e6rt syk f\u00e5r du behandling eller g\u00e5r ofte til kontroll, er det rimelig \u00e5 opplyse om det V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 pensjons- og forsikringsordninger og eventuell mulighet for \u00e5 ta med avtaler fra gammel arbeidsgiver ved skifte av jobb. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme inn i ny forsikringsordning da det kreves nye helseopplysninger. ARBEIDSMILJ\u00d8LOVEN Arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5legger arbeidsgiver ansvar for yrkeshemmet arbeidstaker. Arbeidsgiver skal, s\u00e5 langt det er mulig, iverksette n\u00f8dvendige tiltak for at du skal kunne beholde eller f\u00e5 passende arbeid. Ved langvarig sykdom kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 tilrettelegge arbeidsoppgaver, finne nytt arbeidsomr\u00e5de eller g\u00e5 over til deltidsarbeid kombinert med trygd. For at du skal finne den beste l\u00f8sningen for deg, kan det v\u00e6re behov for spesielle samtaler med arbeidsgiver. Nav og lege kan v\u00e6re gode samarbeidspartnere. I st\u00f8rre bedrifter hjelper ogs\u00e5 arbeidsmilj\u00f8utvalg, attf\u00f8ringsutvalg og verneog helsepersonale til med \u00e5 tilrettelegge for bedriftsintern attf\u00f8ring. Nav kan p\u00e5legge arbeidsgiver \u00e5 redegj\u00f8re for mulige tiltak som kan iverksettes for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. Kan en bli oppsagt p\u00e5 grunn av langvarig sykefrav\u00e6r? De f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene etter at arbeidsuf\u00f8rheten inntr\u00e5dte kan ikke din arbeidsgiver si deg opp p\u00e5 grunn av sykefrav\u00e6ret. Dette f\u00f8lger av arbeidsmilj\u00f8loven Dette oppsigelsesforbudet gjelder kun der oppsigelsen er begrunnet i sykefrav\u00e6r. Hvis du blir sagt opp av andre grunner, for eksempel p\u00e5 grunn av driftsinnskrenkninger, har du ikke noe sterkere oppsigelsesvern enn de \u00f8vrige ansatte. Arbeidsgiver m\u00e5 bevise at sykdommen ikke var den egentlige grunnen. Etter 12 m\u00e5neder kan arbeidsgiver si deg opp p\u00e5 grunn av sykefrav\u00e6r forutsatt at det er saklig begrunnet. Det er da den alminnelige oppsigelsesbestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven 15-7 som gjelder. For at sykefrav\u00e6ret skal v\u00e6re saklig begrunnet kreves det som oftest at det ikke er utsikt til bedring innen rimelig tid og at det heller ikke er mulig for arbeidsgiver \u00e5 finne frem til andre l\u00f8sninger enn oppsigelse. N\u00f8dvendige tiltak fra arbeidsgiver Arbeidsmilj\u00f8loven 4-6 omhandler arbeidstaker som har f\u00e5tt midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som f\u00f8lge av ulykke, sykdom, slitasje eller liknende. Arbeidsgiver skal, s\u00e5 langt det er mulig, iverksette de n\u00f8dvendige tiltak for at du skal kunne beholde eller f\u00e5 passende arbeid\n\n dine muligheter for \u00e5 komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal v\u00e6re m\u00e5let c) behovet for bistand for \u00e5 komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye,\")\n\n8 \\< L\u00e6rings- og mestringssenter \\< Reise- og oppholdsutgifter Samordning av transport/ventetid Syketransport samordnes for \u00e5 f\u00e5 best mulig bruk av ressursene. Kj\u00f8rekonplenumsaktiviteter og gruppearbeid. Tanken er at pasienter og p\u00e5r\u00f8rende gjennom aktiv deltakelse under oppholdet bedre skal kunne mestre livet under og etter kreftsykdom. Hovedm\u00e5lsettingen er \u00e5 gi deltakerne livsmot, mulighet for nye perspektiver og bidra til \u00f8kt kontroll over eget hverdagsliv. S\u00f8knad Du s\u00f8ker Montebello-Senteret og legen s\u00f8ker garanti for oppholdet fra Nav. Betaling Egenandel for pasient er kr 150 per oppholdsd\u00f8gn og kr 100 for p\u00e5r\u00f8rende. Egenandelen kan ikke f\u00f8res p\u00e5 egenandelskort. P\u00e5 familiekursene hvor mor eller far er syk er det ingen egenandel for barna. P\u00e5 kurs for kreftsyke barn er det ingen egenandeler. Reiseutgifter refunderes etter reiseregning som bidragsreiser av Helfo. Montebello-Senteret, 2610 Mesnali, tlf eller L\u00e6rings- og mestringssenter L\u00e6rings- og mestringssentre er tilknyttet helseforetak over hele landet. Sentrene er l\u00e6resteder der personer med kronisk sykdom og deres p\u00e5r\u00f8rende kan l\u00e6re om sykdommen for \u00e5 mestre hverdagen. Det er flere kreftrelaterte kurs og grupper. Nasjonalt kompetansesenter for l\u00e6ring og mestring Vardesenteret Vardesenteret er etablert av Kreftforeningen og Oslo Universitetssykehus for \u00e5 bidra til \u00e5 dekke kreftrammedes behov for helhetlig kreftomsorg. Her finner du bl.a. tilbud om samtaler, kurs, grupper, veiledning om kosthold og fysisk aktivitet. Telefon eller Senteret ligger p\u00e5 Radiumhospitalet. Det er flere sentere under planlegging. Les mer p\u00e5 KOMMUNEN Rehabilitering skal i st\u00f8rst mulig grad skje der du bor. Kommunen har plikt til at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, og som har behov for rehabilitering skal tilbys n\u00f8dvendig utredning og oppf\u00f8lging. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dette er organisert ulikt i kommunene. Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l eller behov for tiltak, kan du ta kontakt med kommunen og sp\u00f8r etter den som har ansvaret for rehabilitering EKSTRAUTGIFTER VED SYKDOM Her vil vi gi en oversikt over de mest vanlige utgifter for kreftpasienter. Det er umulig \u00e5 gi en omtale av alle ytelser, refusjoner og liknende du kan ha krav p\u00e5. Regelverket er detaljert. Du kan ta kontakt med Helfo eller ditt lokale Nav-kontor for \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere om mulighet for dekning av utgifter. Reise- og oppholdsutgifter Retten til pasientreiser er hjemlet i pasientrettighetslovens 2-6. Helseforetakenes senter for pasientreiser (Pasientreiser ANS) dekker reiseutgiftene til behandlingsstedet. Ditt lokale pasientreisekontor kan gi informasjon og hjelpe deg med \u00e5 planlegge reisen p\u00e5 telefon Pasientreiser har gode nettsider, Vi gjengir hovedreglene her. Reiseutgifter dekkes vanligvis etter takst for billigste reisem\u00e5te med ruteg\u00e5ende transportmidler. I spesielle tilfeller kan du f\u00e5 dekket dyrere reise med privat bil, drosje eller fly. Dyrere reisem\u00e5te rekvireres av behandler, og m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig av helsemessige grunner. N\u00e5r du ordner reisen selv (reiser uten rekvisisjon) m\u00e5 du fylle ut et reiseregningsskjema for \u00e5 f\u00e5 refundert reiseutgiftene. Du f\u00e5r ikke dekket reiseutgifter hvis du kan benytte ruteg\u00e5ende transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetspris. Du m\u00e5 betale en egenandel for reisen som trekkes fra bel\u00f8pet du har lagt ut (med mindre du har frikort). Enkelte pasientreisekontor \u00f8nsker at du skal ringe dit n\u00e5r du skal reise langt, selv om du ikke har rekvisisjon. En del helseforetak har forhandlet fram gode avtaler p\u00e5 ruteg\u00e5ende transport, og da er det bedre at du f\u00e5r helseforetakets rabatterte pris enn \u00e5 bestille selv. Foreldelsesfrist Reiseregningen m\u00e5 sendes inn f\u00f8r det har g\u00e5tt 6 m\u00e5neder. Egenandel Egenandel for hver enkeltreise er ca. kr 130, det vil si kr 260 tur/retur. Utgifter som er lavere enn egenandelen hver vei, kan f\u00f8res p\u00e5 egenandelskortet dersom de overstiger minstetakst med offentlig transportmiddel, ved frikort refunderes disse. Se avsnitt om frikortordningen om tak for betaling av egenbetaling. Ved fritt sykehusvalg er egenandelen kr 400 og kr 800 tur/retur. Denne egenandelen kan ikke f\u00f8res p\u00e5 egenandelskortet\n\n\n\n11 \\< Smertelindring \\< Hjelpest\u00f8nad kalender\u00e5r og f\u00e5r dekket 90 % av utgiftene som overstiger dette. Du m\u00e5 legge ut for legemidlet/materiellet selv og sende kvitteringene til Helfo sammen med s\u00f8knadsskjema, som du kan laste ned fra Helfos nettsider. P\u00e5 kvitteringen skal det fremg\u00e5; ditt navn, preparatets navn, pris, kj\u00f8psdato, apotekets stempel og forskrivende leges navn. Helfo regner ut hva du skal ha og overf\u00f8rer pengene til deg. Se Smertelindring Fra ble f\u00f8lgende sykdomspunkter inkludert i bl\u00e5reseptordningen: Kroniske, sterke smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne Lindrende (palliativ) behandling i livets sluttfase (her betaler man ikke egenandel) N\u00e6ringsmidler for pasienter med kreft, immunsvikt, eller sterk svekkelse pga sykdom Dersom legen finner at det er behov for smertebehandling hos spesialist, dekker Nav reiseutgifter til og fra behandling hos n\u00e6rmeste nevrolog eller anestesilege. N\u00e6ringstilskudd N\u00e5r kreftsykdom har f\u00f8rt til sykelig prosess i svelg, spiser\u00f8r, mage og tarm som kan hindre tilf\u00f8rsel av mat og n\u00e6ringsstoffer, samt n\u00e5r sykdommen har f\u00f8rt til kraftl\u00f8shet eller avmagring og det er behov for n\u00e6ringstilskudd som supplement kan det s\u00f8kes om \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00e6ringstilskuddet p\u00e5 bl\u00e5 resept. Individuell refusjon for legemidler (herunder opioider for kronisk sterke smerter), samt dietetiske n\u00e6ringsmidler s\u00f8kes av legen til Helfo. Kreftpasienter kan ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til forbruksmateriell. Eksempel er stomiutstyr. Det ytes i utgangspunktet bare st\u00f8tte til n\u00e6ringsmidler og forbruksmateriell som st\u00e5r oppf\u00f8rt i produkt- og prislister som Helfo har utarbeidet. Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk er forvaltningsorganet p\u00e5 legemiddelomr\u00e5det. De skal ivareta forbrukernes og helsevesenets behov for effektive og sikre legemidler, samt bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk. Etaten f\u00f8rer tilsyn med produksjon, utpr\u00f8ving og omsetning av legemidler. Tlf eller GRUNNST\u00d8NAD Retten til grunnst\u00f8nad er hjemlet i folketrygdlovens kapittel 6. Satsene reguleres \u00e5rlig med virkning fra 1. januar. Grunnst\u00f8nad skal helt eller delvis dekke visse typer ekstrautgifter ved sykdom eller skade. Med ekstrautgifter menes her de utgifter som har oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av sykdommen, og som friske personer ikke har. Ekstrautgiftene m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8pende, dvs stadig tilbakevendende. Engangsutgifter, for eksempel anskaffelsesutgifter, dekkes ikke av grunnst\u00f8naden. Godkjente utgiftstyper Du kan bare f\u00e5 dekket visse typer ekstrautgifter. De mest aktuelle utgiftstyper for kreftpasienter er: transportutgifter (drift av egen bil, drosje) ved redusert bevegelighet eller innskrenket bevegelsesfrihet som for eksempel kulde om vinteren eller psykiske \u00e5rsaker, samt \u00e5 bryte isolasjon telefonutgifter i helt spesielle tilfeller utgifter ved bruk av protese og st\u00f8ttebandasjer utgifter til kj\u00f8p av spesialsydde st\u00f8ttestr\u00f8mper og liknende ekstraordin\u00e6r slitasje p\u00e5 kl\u00e6r og senget\u00f8y Utgiftene m\u00e5 dokumenteres eller sannsynliggj\u00f8res og m\u00e5 v\u00e6re minimum sats 1. Det er derfor lurt \u00e5 samle p\u00e5 kvitteringer. Grunnst\u00f8naden er skattefri. Den kan ytes til yrkesaktive eller trygdede uavhengig av inntektens st\u00f8rrelse. Ved innleggelse i institusjon utbetales ytelsen uendret hvis oppholdet forventes \u00e5 bli kortere enn tre m\u00e5neder. Varighet Sykdommen og ekstrautgiftene skal v\u00e6re av varig karakter. I folketrygdloven forst\u00e5s varig som minimum 2-3 \u00e5r. Dersom forventet levetid er kortere enn dette, kan du likevel s\u00f8ke grunnst\u00f8nad. Behandlingen beh\u00f8ver ikke v\u00e6re avsluttet f\u00f8r du s\u00f8ker grunnst\u00f8nad. Aldersgrense Det er ingen aldersgrense for rett til grunnst\u00f8nad, bortsett fra til transport der den \u00f8vre aldersgrensen er 70 \u00e5r. Du kan s\u00f8ke etter fylte 70 \u00e5r, men da m\u00e5 det ha oppst\u00e5tt et varig transportbehov som medf\u00f8rte ekstrautgifter f\u00f8r du fylte 70 \u00e5r. S\u00f8knad Du f\u00e5r s\u00f8knadsskjema ved det lokale Nav eller hos sykehussosionom. Her kan du ogs\u00e5 f\u00e5 n\u00e6rmere informasjon og hjelp med s\u00f8knaden. Nav skal prioritere s\u00f8knader fra kreftpasienter. Se ogs\u00e5 kapitlet om Refusjon av utgifter til legemidler og medisinsk utstyr. Se Nav.no for mer informasjon og s\u00f8knadsskjema HJELPEST\u00d8NAD Retten til hjelpest\u00f8nad er hjemlet i folketrygdlovens kapittel 6. Satsene reguleres \u00e5rlig. Hjelpest\u00f8nad kan ytes dersom du p\u00e5 grunn av sykdom har et s\u00e6rskilt pleie- og tilsynsbehov. Det er et vilk\u00e5r 20 21\n\n\n\n\n\n18 \\< Hjemmesykepleie \\< Hjemmehjelp/ praktisk bistand fra land til land. For statsborgere i de europeiske land som er omfattet av EU-avtalen og E\u00d8S-avtalen gjelder en omfattende trygdeavtale som gir mange rettigheter n\u00e5r man krysser landegrensen. Norge har ogs\u00e5 trygdeavtaler med USA, Canada, Bosnia/Hercegovina, Kroatia, Serbia, Slovenia, Chile, Sveits, Tyrkia og Ungarn mfl. Disse avtalene gjelder kun statsborgere i avtalelandene. Mellom de fem nordiske land gjelder trygdeavtalen uavhengig av statsborgerskap. Generelt inneb\u00e6rer disse trygdeavtalene at vilk\u00e5rene for \u00e5 ha rett til en trygdeytelse i Norge kan v\u00e6re oppfylt ved \u00e5 legge sammen opptjening av rettighet i de andre land. Eksempler: G\u00e5r man fra arbeidsforhold i et annet avtaleland direkte til nytt arbeidsforhold i Norge, har man fra f\u00f8rste dag rett til sykepenger i Norge. Ved pensjon skal hvert land betale sin forholdsmessige del ut fra din opptjening i landet. Hvis din opptjeningstid i et land ikke er lang nok til \u00e5 f\u00e5 pensjon fra dette landet, medregnes denne opptjeningstiden i grunnlaget for rett til pensjon fra et annet land. Hvis man er i livets sluttfase og \u00f8nsker \u00e5 vende tilbake til sitt europeiske hjemland for \u00e5 d\u00f8 der, har man rett til \u00e5 f\u00e5 palliativ behandling i hjemlandet for Norges regning, og skal da f\u00e5 utstedt en s\u00e6rskilt blankett E-112 fra Helfo i Norge, som man leverer til sykehuset i hjemlandet. HJELPEORDNINGER I HJEMMET Alle kommuner tilbyr hjelpeordninger i hjemmene. Tjenestetilbudet varierer fra kommune til kommune, b\u00e5de med hensyn til hvilke ytelser man kan f\u00e5, hvor ofte man kan f\u00e5 dem og eventuell egenbetaling. De ordningene som kan v\u00e6re aktuelle er hjemmesykepleie, hjemmehjelp og fysioterapeut. Mange kommuner har ogs\u00e5 ergoterapeut. Andre tiltak kan v\u00e6re bistand fra ambulerende vaktmester, avlastning og tilbud om st\u00f8ttekontakt. P\u00e5 kommunens servicekontor eller kontoret for hjemmebaserte tjenester kan du f\u00e5 informasjon, r\u00e5d og bistand. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien er et viktig supplement og alternativ til institusjonssykepleie. De fleste som arbeider i hjemmesykepleien er offentlig godkjente sykepleiere, hjelpepleiere eller omsorgsarbeidere. Anmodning om hjemmesykepleie kan komme fra pasienten selv eller andre som kjenner pasientens forhold. Hjemmesykepleie er gratis. Hjemmehjelp/praktisk bistand Alle kommuner har hjemmehjelpsordning. Hjemmehjelpen utf\u00f8rer noe husarbeid. Hjemmehjelp tildeles etter s\u00f8knad og en behovspr\u00f8ving. Det er betaling av tjenesten i forhold til inntekt. Avlastning Avlastning er et tilbud til familier med belastende og tyngende omsorgsoppgaver. Avlastning kan v\u00e6re sykehjemsplassering for voksne og for barn kan det v\u00e6re avlastning i et bes\u00f8kshjem. Omsorgsl\u00f8nn Kommunen kan gi l\u00f8nn til personer med tyngende pleie- og omsorgsarbeid. S\u00f8knad sendes kommunen, som regel til pleie- og omsorgsetaten. Omsorgsl\u00f8nnen er vanligvis s\u00e5 lav at den ikke erstatter arbeidsinntekt. Som regel er det n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende som f\u00e5r innvilget omsorgsl\u00f8nn, men ogs\u00e5 venner og naboer kan etter vurdering v\u00e6re aktuelle. Omsorgsl\u00f8nn er skattbar inntekt. Personer som mottar omsorgsl\u00f8nn blir innmeldt i folketrygden og vil ha krav p\u00e5 sykepenger og rett til opptjening av pensjonspoeng. Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en ordning for syke og funksjonshemmede som trenger personlig og praktisk hjelp. BPA kan benyttes av kreftrammede med sm\u00e5 barn eller pasienter som trenger omfattende bistand. Det blir innvilget et visst antall timer hjelp i uken. Den som trenger hjelpen, administrerer selv hvordan og n\u00e5r den skal gis. Servicekontoret, sosialkontoret eller hjemmetjenesten i kommunen gir n\u00e6rmere opplysninger. St\u00f8ttekontakt Enkelte barn, unge eller voksne trenger hjelp og st\u00f8tte for \u00e5 kunne ta del i sosiale og kulturelle aktiviteter, finne seg til rette blant andre barn og ungdommer osv. Mange kommuner oppnevner og betaler st\u00f8ttekontakter, men foreldre kan ogs\u00e5 selv finne fram til den de \u00f8nsker som st\u00f8ttekontakt. Ogs\u00e5 voksne som har behov for det, kan f\u00e5 st\u00f8ttekontakt. Ta kontakt med sosialkontoret for n\u00e6rmere opplysninger. St\u00f8tte til familien N\u00e5r et medlem i familien f\u00e5r kreft p\u00e5virker det hele familien. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re at forholdet til ektefellen blir endret, barna f\u00e5r en annen rolle eller at det oppst\u00e5r konflikter mellom s\u00f8sken. Familier\u00e5dgiv\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd1ff318-de3b-4bae-af2e-41891590a0d5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bellona-vil-utvikle-klimateknologi-460044b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:32Z", "text": "# Bellona vil utvikle klimateknologi\n\nAgnar Kaarb\u00f8\n\nOppdatert: 19.nov.2009 15:33\n\nPublisert: 06.apr.2005 09:12\n\n \n\u00d8kte klimagassutslipp kan komme til \u00e5 koste Norge dyrt i form av kvotekj\u00f8p. Bellona vil heller satse pengene p\u00e5 teknologi.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er snakk om milliardbel\u00f8p. Det eneste fornuftige er \u00e5 satse pengene p\u00e5 \u00e5 utvikle renseteknologi for gasskraftverk, sier Bellonaleder Frederic Hauge.\n\nTirsdag kom det nok en gang nedsl\u00e5ende milj\u00f8statistikk fra Statistisk sentralbyr\u00e5. Klimagassutslippene fortsetter \u00e5 \u00f8ke, og gapet til Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen blir stadig st\u00f8rre.\n\nDet betyr at industri og forbrukere st\u00e5r overfor en nesten umulig jobb hvis Norge skal innfri milj\u00f8avtalen som tr\u00e5dde i kraft i februar i form av innenlandske kutt i CO2-utslippene.\n\n## Kj\u00f8p av kvoter\n\nL\u00f8sningen som ligger n\u00e6rmest er \u00e5 kj\u00f8pe utslippskvoter i andre land, slik avtalen \u00e5pner for. Etter \u00e5rsskiftet fikk Norge og Europa et omfattende marked for handel med slike kvoter. Men skal Norge kj\u00f8pe seg fri, vil det kunne komme til \u00e5 koste s\u00e5 mye som 7-8 milliarder kroner, i f\u00f8lge beregninger som milj\u00f8stiftelsen Bellona har gjort.\n\nDe har tatt utgangspunkt i dagens kvotepris p\u00e5 vel 133 kroner for \u00e5 kj\u00f8pe et tonn CO2 og at utslippet i 2010 er gjennomsnittet for Kyotoperioden.\n\nDet betyr at det m\u00e5 kj\u00f8pes kvoter tilsvarende 57 millioner tonn CO2 for perioden 2008-2012.\n\nMilj\u00f8stiftelsen, som i en \u00e5rrekke har kjempet for teknologisatsing som svar p\u00e5 gasskraftstriden, mener det er mest sannsynlig at innbyggerne f\u00e5r regningen gjennom \u00f8kt skattetrykk, \u00f8kte avgifter og \u00f8kte kraftpriser. - Den landbasert industrien kan vanskelig ta regningen fordi det vil svekke konkurransekraften og f\u00f8re til nedleggelser av n\u00f8kkelbedrifter, mener Bellona.\n\nBellona mener at pengene gir langt st\u00f8rre milj\u00f8effekt hvis de brukes p\u00e5 teknologi. Da kan de rense 350 millioner tonn CO2 fra norske gasskraftverk over en 25-\u00e5rs periode.\n\nI tillegg kommer inntektene fra \u00f8kt oljeutvinning som f\u00f8lge av CO2-injisering p\u00e5 feltene i Nordsj\u00f8en.\n\n\u2014 Dette viser at det er forskjell p\u00e5 den bedrifts\u00f8konomiske tenkningen som ligger bak kvotehandelen og samfunns\u00f8konomien som m\u00e5 styre teknologisatsingen, sier Hauge.\n\nHan h\u00e5per regnestykket blir lagt merke til p\u00e5 Arbeiderpartiets landsm\u00f8te, hvor gasskraftsatsing blir et av stridstemaene under debatten torsdag og fredag.\n\n## Offensiv satsing\n\nNorges Naturvernforbund etterlyser ogs\u00e5 en langt mer offensiv satsing fra myndighetene.\n\n\u2014 Norge vil aldri klare \u00e5 n\u00e5 de internasjonale forpliktelsene i Kyoto protokollen dersom det ikke straks settes iverk tiltak for \u00e5 redusere utslippene, sier Lars Haltbrekken, nestleder i Naturvernforbund. - Istedet for \u00e5 til stadighet vedta planer som f\u00f8rer til nye utslipps\u00f8kninger, m\u00e5 regjeringen og Stortinget snarest sette i verk tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene.\n\n\u2014 Veksten i utslippene viser at klimapolitikken Norge har f\u00f8rt de siste \u00e5tte \u00e5rene har v\u00e6rt feilsl\u00e5tt. Hovedproblemene er at de \u00f8konomiske virkemidlene har v\u00e6rt for svake, at regjeringene ikke har gjennomf\u00f8rt sine egen konkrete lovnader om uslippskutt og at det ikke tas klimahensyn n\u00e5r olje-, energi.- og samferselspolitikken utformes, mener han.\n\n\u2014 Regjeringen m\u00e5 begynne snuopperasjonen med \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltakene Stortinget vedtok for tre \u00e5r siden, sier Haltbrekken.\n\nI 2002 vedtok Stortinget blant annet \u00e5 redusere oljefyringen med 25 ptosent og \u00e5 elektrifisere deler av sokkelen, noe som skulle redusere utslippene med 2,5 millioner tonn CO2. Regjeringen har fortsatt ikke iverksatt ett eneste tiltak for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene, hevder forbundet.\n\nI f\u00f8lge tallene fra SSB er det utvinngen av olje og gass som st\u00e5r for den st\u00f8rste utslipps\u00f8kningen. Utslippene har \u00f8kt med hele 77prosent fra denne sektoren fra 1990-2004.\n\n\u2014 Flere olje og gassutbygginger i Barentshavet vil \u00f8ke disse utslippene betydelig, sier Haltbrekken. - Politikerne kan ikke legge seg p\u00e5 ryggen for oljeindustrien slik de har gjort tidligere i sp\u00f8rsm\u00e5let om oljeboring i Barentshavet. De m\u00e5 sette ned foten og si nei til oljeboringer i dette s\u00e5rbare omr\u00e5det.\n\n\n\nHeller en innsats for ny teknologi enn kvotekj\u00f8p for Bellonas Frederic Hauge.\n\n# Fakta: KLIMAGASS-FAKTA\n\nIf\u00f8lge Kyoto-protokollen kan ikke Norge \u00f8ke utslippene av klimagasser i 2008-2012 mer enn 1 prosent i forhold til 1990-niv\u00e5et. Norges samlede utslipp var i fjor 55,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 4,8 millioner tonn eller nesten 10 prosentpoeng mer enn Kyoto-m\u00e5let. Det er ansl\u00e5tt at utslippene vil \u00f8ke til n\u00e6rmere 62 millioner tonn i 2010 dersom det ikke innf\u00f8res nye klimatiltak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9af33b40-1ae5-4e52-932c-0c53c6b002ce"} +{"url": "https://www.fo.no/nyheter/category1064.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:59Z", "text": " - ### Barnevernstjeneste f\u00e5r sosialarbeiderprisen\n \n 21.03.2017\n \n \n \n \u00c5rets sosialarbeiderpris g\u00e5r til Kongsberg barneverntjeneste. \u2013 Vi er um\u00e5telig stolt og glad over arbeidet som er gjort og som gj\u00f8res i Kongsberg. Dette er aller viktigst for barna og familiene som trenger hjelp av barnevernet. Samtidig er tjenesten en stor inspirasjon for andre barnevernstjenester, sa FO-leder Mimmi Kvisvik under overrekkelsen.\n \n - ### Rekordstor interesse for sosialarbeiderdagen\n \n 20.03.2017\n \n \n \n I morgen tirsdag 21. mars arrangeres den \u00e5rlige internasjonale sosialarbeiderdagen, og over 300 har meldt sin interesse for \u00e5 feire dagen i Oslo. \u2013 Gratulerer med dagen alle sosialarbeidere, og takk for en fantastisk innsats for \u00e5 bedre hverdagen til mennesker rundt oss, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.\n \n \n \n \u00c5 la kommersielle akt\u00f8rer drive offentlige tjenester har verken gitt bedre eller billigere tjenester. Denne uken lanserte Forlaget Manifest pamfletten \u00abProfittfri velferd \u2013 ABC for folkevalgte, fagorganiserte og folk flest.\u00bb \u2013 Mange av selskapene konkurrerer p\u00e5 d\u00e5rligere l\u00f8nn, pensjon og arbeidstider, sier FO-leder Mimmi Kvisvik, som er en av bidragsyterne.\n \n - ### Sosialfaglig kompetanse er viktig i helsesektoren, Bent H\u00f8ie.\n \n 15.03.2017\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "066306c0-e507-451f-9e3e-abbd4dcfa7d1"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3045228/wella-sp-luxe-oil-keratin-protect-shampoo-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:09Z", "text": "### Beskrivelse\n\nShampoo som forsiktig renser bort overfl\u00f8dig olje og urenheter fra h\u00e5ret ditt, samtidig som den gir en naturlig glans.\n\n \nDen lette formelen beskytter, reparerer og gir n\u00e6ring til h\u00e5ret uten \u00e5 tynge. Resultatet blir silkemykt, smidig og glatt h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be71dec3-91e3-43c1-87ea-2792df20397a"} +{"url": "http://fylkesarkiv.no/nyhende/kontaktkonferansen-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:23Z", "text": "## Kontaktkonferansen 2016\n\n Publisert av Espen S\u00e6terb\u00f8, fredag 01.04.2016 \n\n\n\nFylkesarkivet sin \u00e5rlege kontaktkonferanse vert i \u00e5r arrangert p\u00e5 Gloppen Hotell\n\nFylkesarkivet i Sogn og Fjordane inviterer til \u00e5rets kontaktkonferanse. M\u00e5lgruppa er arkivleiarar, leiarar for servicetorga og andre arkivtilsette.\n\nKonferansen vert halden p\u00e5 Gloppen Hotell p\u00e5 Sandane, **11. og 12. mai.**\n\n**Dag 1** er den store arkivplandagen. Arkivplanen er eit viktig verkt\u00f8y for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 arkiva og arkivdanninga.\u00a0\n\nArbeidsoppg\u00e5vene til sakshandsamarar og arkivtilsette endrar seg i takt med den teknologiske utviklinga og endringar i samfunnet elles. Dette er hovudtemaet for **dag 2**.\n\nVi ynskjer deg hjarteleg velkomen\\!\u00a0\n\n\u00a0\nVi tek atterhald om endringar.\n\nP\u00e5meldingsfrist 14.april kl.16:00\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "1695a83a-55c7-4d87-96de-d8b29bffd072"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/madeira-for-1195/63614202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:02Z", "text": "## Madeira for 1.195,-\n\nRestplassprisene har steget litt igjen, etter prisraset rett over nytt\u00e5r. Den billigste turen vi fant koster 1.195 kroner, men det finnes mange sydenturer til under 2.500 kroner.\n\n14\\. januar 2006 kl. 3.30\n\n## Madeira for 1.195,-\n\n1. Sydenkuppene\n\n \nEn ukestur fra Oslo til Madeira uten overnatting var den billigste turen vi fant i v\u00e5r restplassoversikt. Prisen? 1.195 kroner. Ikke s\u00e5 galt, egentlig, men de fleste restplassferiene ligger for \u00f8yeblikket p\u00e5 1.500-2.500 kroner, og da er oftest ikke overnatting inkludert. Og det er Kanari\u00f8yene som dominerer billigturene akkurat n\u00e5.\n\n\u00c5lesundere kan velge og vrake i restplasser til Tenerife og Gran Canaria. \u00d8stlendingene har ogs\u00e5 et greit utvalg, og kan reise til Madeira, Lanzarote og Fuerteventura. Reiser du fra Troms\u00f8, Harstad eller Trondheim, kan du f\u00e5 deg en uke p\u00e5 Gran Canaria for rundt 2.500 kroner, dog uten overnatting.\n\n\n\n \n### \\>\\>Sjekk reisekuppene her\n\n**For en fullstendig oversikt over restplasstilbudet, g\u00e5 til v\u00e5r restplassoversikt.**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Du kan reise til storbyene. Her er det derimot en reell terrorfare\n\n# Sl\u00e5r knockout p\u00e5 de andre sovemaskene\n\n# Endelig et produkt som leverer\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fdb0041-4ca2-4313-9dc6-a6222c660ac0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11259030/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:35Z", "text": " 11 Rekruttering Totalt = 3536 \n\n 12 Rekruttering \n\n 13 Rekruttering. Ingeni\u00f8rer i VA - sektoren vil g\u00e5 dramatisk ned i \u00e5rene framover hvis ikke rekrutteringen \u00f8kes kraftig. Det offentlige vil tape kampen om ingeni\u00f8rer hvis det blir stor mangel. Arbeidsgiverne m\u00e5 vise en helt annen aktivitet hvis de skal rekruttere ingeni\u00f8rer. L\u00f8nnsforholdene m\u00e5 vurderes, men er ikke tema for dette innlegget \n\n 14 Rekruttering. Involver studentene s\u00e5 tidlig som mulig i kommunalteknisk virksomhet. Gi byggstudenter sommerjobber. Unders\u00f8k om det er studenter fra din kommune. Etter andre studie\u00e5ret er de kvalifiserte til tekniske oppgaver. V\u00e6r aktive med hovedprosjekt. Tilby dem hovedprosjekt inklusiv veiledning fra din kommune. \n\n 15 Rekruttering. V\u00e6r aktive inn mot tredje \u00e5rs studentene Rekruttere dem tidlig. Bransjen m\u00e5 synliggj\u00f8re virksomhetene og arbeidsoppgavene. Lag en kommunalteknisk dag en gang pr. \u00e5r \n\n 16 Samarbeid. Akt\u00f8rer: Kommunene, Norvar, Driftsassistansene, RIF, utstyrsleverand\u00f8rer, VA \u2013yngre. Hvordan skal man forholde seg til disse? Viktig med er formelt samarbeid. Hvem skal representere bransjen i dette arbeidet? \n\n 17 Samarbeid. Organisering HIN har samarbeidsavtale med Statens Vegvesen og 4 store kommuner om kompetanseheving innen vegsektoren. Den kan danne modell for en liknende avtale mellom HIN og VA-bransjen. Det er viktig for HIN at samarbeidspartner blir de som kan representere bransjen kjenner behovene. De m\u00e5 ogs\u00e5 ha n\u00f8dvendige fullmakter for beslutninger. \n\n 18 Samarbeidsavtale. HIN - Veg \n\n 19 Samarbeidsavtale HIN -Veg \n\n 20 Samarbeid HIN -Veg \n\n 21 \n\n 22 \n\n 23 Samarbeid. Kurstyper. Kurs der deltakerne m\u00f8ter opp til forelesningene. Fjernundervisning med samlinger. Fjernundervisning med videokonferanseutstyr. Samarbeid i grupper. Individuell fjernundervisning. \n\n 25 VA-gruppe Gruppens sammensetning: \u2013Driftsassistansene i Nordland. \u2013Troms\u00f8 kommune \u00bbAlta kommune ? \u2013Evt. andre st\u00f8rre bykommuner \u2013Norsk Vann. \u2013RIF (konsulentbransjen) \u2013Utstyrsleverand\u00f8rer? \u2013Utstyrsleverand\u00f8rer?.\") \n\n 26 VA - gruppe Gruppen skal v\u00e6re et samarbeidsledd mellom HIN og brukerne av utdanningen. Arbeidsoppgaver: \u2013Studentrekruttering \u2013Referanse for faginnhold i kursene \u2013F\u00e5 fram behovet for kurs/etter- og videreutdanning. \u2013Hovedprosjekt \u2013Sommerjobber \n\n 27 VA-gruppen Organisering \u2013Gruppen er r\u00e5dgivende og har ingen formell beslutningsmyndighet. \u2013Gruppen skal ha minst to m\u00f8ter i \u00e5ret. Det ene skal v\u00e6re p\u00e5 HIN og kombineres med seminar der studentene f\u00e5r delta. \u2013HIN er sekretariat for gruppen. \u2013Gruppen utarbeider mer detaljerte retningslinjer for sitt arbeid n\u00e5r den starter sin virksomhet. \u2013Deltakerne i gruppen dekker sine egne kostnader. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f7f5d1e-1bff-4836-a0ba-c4493dcd2f1e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norske-sykehus-sprer-miljogifter-427692b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:10Z", "text": "# Norske sykehus sprer milj\u00f8gifter\n\n\\haakon E. H. Eliassen Lars Kluge\\<\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:16\n\nPublisert: 05.des.2005 00:11\n\n \nNorske sykehus slipper store mengder kjemikalier og legemidler rett ut i kloakken. Eksperter advarer mot milj\u00f8skader og spredning av livstruende bakterier.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHverken myndigheter, sykehusene eller andre kjenner omfanget av milj\u00f8skadelige stoffer som dumpes i vasken eller spyles ned i toalettene ved norske sykehus. Regelverket som skal forhindre dumping av u\u00f8nsket materiale, er mangelfullt, mener fagfolk. \u2014 Vi vet at kjemikalier og legemidler som ikke blir brukt opp, havner i kloakken, sier milj\u00f8leder Linda Karen Eide ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Sykehuset har p\u00e5 eget initiativ igangsatt kartlegging av mengdene kjemikalier og legemidler og annet u\u00f8nsket avfall som havner i kloakken.- N\u00e5r det gjelder radioaktivt materiale, vet vi heller ikke helt sikkert om ikke noe kan havne i kloakken, sier Eide. Ved sykehuset i Bergen har flere utenlandske leger gitt uttrykk for at avfallsh\u00e5ndteringen ved norske sykehus virker mangelfull:- De tar mer hensyn og er mer bevisst nedover i Europa, sier Eide.\n\n## Resistente bakterier.\n\n\u2014 Jeg er mest bekymret for de store mengdene av antibiotika som havner i avl\u00f8pssystemene. Dette p\u00e5skynder utviklingen av bakterier som utvikler motstandsdyktighet. N\u00e5r disse tas opp av mennesker, kan de for\u00e5rsake sykdom som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 behandle, sier Stig Harthug, leder for seksjon for sykehushygiene ved sykehuset i Bergen.Han mener medikamenter og annet som havner i kloakken, er et langt mindre problem enn utslipp av urin og avf\u00f8ring fra sykehusets pasienter som stort sett alle er medisinert.Haukeland Universitetssykehus skal om skadevirkninger p\u00e5 dette omr\u00e5det er mangelfull, if\u00f8lge Harthug.\n\n## Hull i regelverket.\n\n\u2014 Haukeland sykehus har et regelverk for hvordan de skal h\u00e5ndtere farlig avfall, men det er et hull i regelverket som gj\u00f8r at en del havner i avl\u00f8pet uten at loven brytes, sier Ivar Kalland, fagdirekt\u00f8r i vann- og avl\u00f8psetaten i Bergen kommune.NORVAR (Norsk vann- og Avl\u00f8p BA) er interesseorganisasjonen for landets kommunale anleggseiere: - Sykehusavl\u00f8p er \u00e9n av kildene vi kommer til \u00e5 fokusere p\u00e5 fremover, p\u00e5 grunn av usikkerhet rundt helse- og milj\u00f8p\u00e5virkning. Det er mange myndigheter som er inne i bildet med hensyn til regelverk, men dette ser ut til \u00e5 falle mellom flere stoler, sier spesialr\u00e5dgiver Svein Erik Moen i NORVAR.- Smittestoffer og slike ting m\u00e5ler vi ikke, og rester av legemidler og antibiotika er vanskelig \u00e5 m\u00e5le. Men vi er opptatt av at skadelig gifter skal fjernes ved kilden f\u00f8r det g\u00e5r videre til v\u00e5rt nett. Vi er ogs\u00e5 bekymret for de som arbeider ved renseanlegg og ledningsnett, sier Anne Cornell i Bergen kommune.\n\n## Rett i fjorden\n\n\u2014 Sykehusutslippene er farlig for milj\u00f8et og burde ikke blandes med vanlig kloakk, mener Kurt Oddekalvi Norges Milj\u00f8vernforbund.For noen \u00e5r siden fant forskere rester fra b\u00e5de lykkepiller, p-piller og andre medikamenter i Troms\u00f8-fjorden: - Vi sjekket utslipp fra Universitetssykehuset i Nord-Norge og fra \u00c5sg\u00e5rd psykiatriske sykehus. 40 ulike komponenter ble funnet, sier forsker og professor i milj\u00f8kjemi, Roland Kallenborn.- Hvilke konsekvenser har denne type utslipp for milj\u00f8et?- Man kan vente u\u00f8nskede milj\u00f8effekter n\u00e6r utslippsomr\u00e5dene. Internasjonal forskning viser at det blant annet kan forstyrre kj\u00f8nnsutvikling til fisk, sier Kallenborn.Ved St. Olavs hospital i Trondheim f\u00e5r Aftenposten opplyst at man n\u00e5 har startet \u00e5 kartlegge utslipp. H\u00e5kon Johansen, sjef for allmennteknikk, opplyser at sykehuset b\u00f8r klare \u00e5 redusere utslipp av u\u00f8nsket avfall til kloakk.\n\n\n\nGeolog Linda Karen Eide og milj\u00f8konsulent Kristin Petterson ved Haukeland Universitetssykehus, der store mengder milj\u00f8gift g\u00e5r rett i avl\u00f8pet.\n\nTOR ERIK H. MATHIESEN\n\n\n\nFra et av skyllerommene ved Haukeland.\n\nTOR ERIK H. MATHIESEN\n\n# Fakta: AVL\u00d8PSRENSING\n\nAvl\u00f8psrenseanleggskal fjerne organisk stoff, fosfor og eventuelt nitrogen i kloakken fra husholdningene, og hindre at dette ledes videre til ut i naturen.Det benyttesulike renseprosesser: Mekaniske som fjerner st\u00f8rre partikler og s\u00f8ppel, kjemiske som fjerner fosfor og en del organisk stoff og biologiske som fjerner b\u00e5de fosfor, organisk stoff og nitrogen.Fra nytt\u00e5rtrer en ny forskrift i kraft som gir kommunene (eierne av anleggene) st\u00f8rre myndighet til \u00e5 sette krav til hva som kan slippes i kloakken.Store mengderav avl\u00f8psslammet blir avskilt fra kloakken og s\u00e5 benyttet i jordbruk og gr\u00f8ntanlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa16b7dc-d283-4d70-837a-db43f2a18295"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/clarice-bean-lauren-child-9788282380270", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:36Z", "text": "| Forfatter: | Lauren Child |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 188 |\n| Illustrat\u00f8r: | Child, Lauren |\n| Forlag: | Mangschou A/S |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Clarice Bean |\n| Oversatt av: | Lyng, Hilde |\n| ISBN/EAN: | 9788282380270 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n##### Omtale Clarice Bean\n\n Det er noen ting som ikke kan forklares. Som hvorfor ER ikke staves R. Og hvorfor bare det \u00e5 \u00e5pne munnen, kan f\u00e5 meg opp i store problemer. For tiden kommer jeg non-stop oppi problemer, nesten like mye som Karl Wrenbury og han er skolens slemmeste gutt\\! Andre bok i frittst\u00e5ende serie av Lauren Child. Clarice Bean-b\u00f8kene er overraskende, prisbel\u00f8nte og rett frem morsomme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21fcaaa2-d998-4ae9-b5e1-6aa90f2bd994"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/ikrafttredelse_av_lov/651", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:25Z", "text": "# Ikrafttredelse av lov\n\nLov 30. juni 2006 nr. 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomf\u00f8ring av E\u00d8S-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (r\u00e5dsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven) trer i kraft 18. august 2006.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*18. august 2006 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nLoven regulerer selskapsformen europeiske samvirkeforetak, som er ny i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved selskapsformen er at foretaket kan flytte hovedsetet til en annen E\u00d8S-stat uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 veien om oppl\u00f8sning og nystiftelse i den nye staten.\n\nLoven gjennomf\u00f8rer r\u00e5dsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) i norsk rett. SCE-forordningen faller inn under E\u00d8S-avtalen artikkel 77 som gjelder selskapsretten. Forordningen skal som s\u00e5dan gj\u00f8res til en del av norsk rett, jf. E\u00d8S-avtalen artikkel 7 bokstav a. \nSCE-forordningen har store likhetstrekk med r\u00e5dsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). SE-forordningen er gjennomf\u00f8rt i norsk rett ved SE-loven 1. april 2005 nr. 14, SCE-forordningen gjennomf\u00f8res p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28602347-a667-4076-80a6-d1ec82a3ba4c"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/handle_pa_sondag_i_ferien/1583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:05Z", "text": "\n\n# Handle p\u00e5 s\u00f8ndag i ferien?\n\nButikkene du handler matvarer i er normalt stengt p\u00e5 s\u00f8ndager, men det er flere unntak fra \u00e5pningstidsbestemmelsene.\n\n*\ue100*Artikkel \u00a0\u00a0 *\u23f2*22. juli 2015 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nIf\u00f8lge lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og og helligdagsfred skal faste utsalgssteder, som selger varer til forbruker, holde stengt p\u00e5 s\u00f8ndager. I helligdagsfredloven \u00a7 5 annet ledd er det listet opp en del unntak fra denne hovedregelen. Unntakene gjelder blant annet for utsalgssteder som selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. Videre gjelder unntaket for bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm. En utt\u00f8mmende liste over unntakene st\u00e5r i helligdagsfredloven \u00a7 5. Det er ogs\u00e5 en del turiststeder som har unntak fra loven, dette gjelder for eksempel Ris\u00f8r, Lillesand, Honningsv\u00e5g og Nordkapp og mange steder i fjellet som Hemsedal, Domb\u00e5s og Trysil. For \u00e5 finne ut om ditt omr\u00e5de er turiststed med unntak fra helligdagsfredlovens regler, s\u00f8k i Lovdata p\u00e5 \u00abturiststed\u00bb og din kommune. Unntakene gjelder ikke alkohol, reglene om \u00e5pningstider for alkoholsalg finner du i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) kapittel 3.\n\nStraffeloven 2005 \u2013 flere begreper og uttrykk\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bebd0f8-0b24-417f-8223-572823adb4e7"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/hoyrekommuner-med-initiativ-for-mer-maalrettede-barnehagerabatter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:40Z", "text": "# H\u00f8yrekommuner med initiativ for mer m\u00e5lrettede barnehagerabatter\n\nGratis kjernetid, med 20 timer barnehage i omr\u00e5der med et stort antall minoritetsspr\u00e5klige familier, har vist seg \u00e5 gi gode resultater. H\u00f8yrestyrte Bergen, Oslo og Drammen ser allikevel rom for \u00e5 gj\u00f8re tiltaket enda mer treffsikkert, for \u00e5 n\u00e5 flere familier som kan nyte godt av ordningen, og starter med dette allerede denne h\u00f8sten, med st\u00f8tte fra Regjeringen.\n\n24.09.2014\n\nTiltaket har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tre skolekretser i Bergen, to omr\u00e5der i Drammen og seks bydeler i Oslo. Ordningen har fra 2006 dreid seg om alle familier innenfor et geografisk omr\u00e5de. N\u00e5 \u00f8nsker disse kommunene \u00e5 heller gi tilbudet til alle familier med en inntekt som er lavere enn fire ganger grunnbel\u00f8pet i folketrygden, i tillegg til at foreldrene ogs\u00e5 m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 delta i utdanning, arbeidsliv eller norskoppl\u00e6ring der det er aktuelt.\n\nInitativet f\u00e5r st\u00f8tte av barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne. I en pressemelding fra hennes departement, sier hun at dette f\u00f8rst og fremst er bra for barna. \n\u2014De f\u00e5r g\u00e5 i barnehage og blir bedre forberedt p\u00e5 skolestart og f\u00e5r l\u00e6re norsk om de ikke kan det. I tillegg stimulerer ordningen fremmedspr\u00e5klige til raskere integrering.\n\nI Oslo kommune har allerede familier med lav inntekt billigere barnehage, n\u00e5 skal flere f\u00e5 del av ordningen, n\u00e5r grensen for samlet inntekt \u00f8kes. Rundt 1500 Oslo-familier befinner seg i sjiktet som n\u00e5 f\u00e5r delta i ordningen. Ansvarlig byr\u00e5d Anniken Haugli sier til Dagsavisen at bel\u00f8pet har st\u00e5tt stille ganske lenge.\n\n\u2014Vi syntes det var for lavt, og \u00f8nsker \u00e5 fjerne et hinder slikt at flere barn i familier med lave inntekter skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 g\u00e5 i barnehage, sier Hauglie til Dagsavisen.\n\nI Drammen kommune har man ansatt en egen saksbehandler som har drevet opps\u00f8kende virksomhet blant familier som er aktuelle for ordningen. Til Drammens tidende forteller hun at hun har banket p\u00e5 500 d\u00f8rer, f\u00e5tt kontakt med 150 aktuelle familier, og at hun gleder seg til at hun n\u00e5 skal ut for \u00e5 banke p\u00e5 flere d\u00f8rer n\u00e5r ordningen endres. Arbeidet i Drammen f\u00e5r ogs\u00e5 skryt av ministeren.\n\nEvalueringen av fors\u00f8ksordningen med gratis kjernetid har vist at deltakelse i ordningen hadde god effekt p\u00e5 skolekarakterene 10 \u00e5r etter for jentene som deltok i de f\u00f8rste fors\u00f8ks\u00e5rene, mens tilsvarende effekt ikke har v\u00e6rt \u00e5 spore hos guttene, uten at forskerne kunne gi svar p\u00e5 hvorfor.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14e9ce89-657f-410e-93a4-f94d002885d3"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/norge/harstad/scandic-harstad/parkering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:17Z", "text": "\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Parkering - n\u00e5r du kommer med bil\n\nP\u00e5 de fleste av v\u00e5re hoteller er stedet for bilen enten i garasjen eller utend\u00f8rs. Og hvis ikke, har vi mange tips \u00e5 gi deg om hvor du kan finne en parkeringsplass s\u00e5 n\u00e6r hotellet som mulig.\n\n## Utend\u00f8rsparkering (Scandic Harstad)\n\n - **Parkering kan forh\u00e5ndsreserveres:** Ja\n - **Antall parkeringsplasser:** 17\n - **Antall ladestasjoner for elbiler:** 3\n - **Avstand til hotellet:** 0\n## Garasje (Parkinghouse \"Grottebadet\")\n\n - **Parkering kan forh\u00e5ndsreserveres:** Nei\n - **Avstand til hotellet:** 50\n\n\n\n### Ta vare p\u00e5 helsen din\\! \n\nVi tror p\u00e5 et sunt og aktivt liv, og at det kan v\u00e6re b\u00e5de g\u00f8y og enkelt \u00e5 trene. Derfor skal du som bor hos oss ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 holde deg i form under ditt opphold. Ta en \u00f8kt i treningsrommet og nyt samtidig den gode samvittigheten.\n\n\n\n### Vi elsker familier \n\nVi \u00f8nsker alle familier velkommen. Selv om vi ikke har eget lekerom p\u00e5 hotellet er det kort vei til morsomme severdigheter og aktiviteter. Ten\u00e5ringer i familien? Bestill et rom ved siden av ditt eget til en god pris (ved ledig kapasitet).\n\n\n\n### Spesielle behov \n\nAlle er velkomne hos Scandic\\! Vi forst\u00e5r at alle funksjonshemminger er forskjellige. Det samme gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re hoteller, og vi har implementert smarte utforminger i v\u00e5re tilgjengelighetsrom. N\u00e5r du velger \u00e5 bo hos Scandic b\u00f8r du nyte de samme Scandic-standardene for tilgjengelighet. Det er derfor vi har iverksatt og kontinuerlig forbedrer et felles tilgjengelighetsprogram som alle v\u00e5re hoteller bruker.\n\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5ee01d-a0c7-49e6-9691-7bef9691302e"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2007/04/16/brann-pa-toget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:56Z", "text": "\n\nTog\n\n# Brann p\u00e5 toget\n\nHva er det som er verre enn un\u00f8dvendige annonseringer p\u00e5 toget? Brann kan vel sies \u00e5 v\u00e6re hakket verre.\n\nI dag, da jeg tok Kongsberg-toget kl 18:19 p\u00e5 vei hjem fra Oslo til Drammen, oppstod det problemer med det bakre togsettet etter Asker. Jeg tror problemene var relatert til bremsene til den bakre vogna. Det n\u00f8kket hardt i vognene mens togf\u00f8reren fors\u00f8kte \u00e5 kj\u00f8re toget sakte frem og tilbake for \u00e5 l\u00f8se problemene, noe som spesielt vi som satt bakerst merket godt. Det var ogs\u00e5 gjentatte str\u00f8mbrudd og stans. Heldigvis gikk det greit for seg gjennom tunnellen mellom Asker og Lier.\n\nDet oppstod r\u00f8ykutvikling et par meter foran meg p\u00e5 h\u00f8yre side kort tid etter vi kj\u00f8rte fra Lier stasjon. Det ble mer og mer r\u00f8yk som ikke luktet spesielt godt, og vi som satt bakerst flyttet oss derfor fremover i toget og kondukt\u00f8ren ble kontaktet. Toget holdt lav fart, men kom allikevel et lite stykke vekk fra stasjonen. Toget rygget s\u00e5 tilbake til stasjonen og vi fikk beskjed om \u00e5 trekke ned til veien da vi kom tilbake til Lier stasjon. Da jeg kom ut av toget var det mye r\u00f8yk som steg opp fra den bakre vogna.\n\n \nVi trakk over p\u00e5 den andre siden av plattformen i h\u00e5p om \u00e5 bli plukket opp av neste tog som skulle forbi. Slik skulle det ikke skje, for det neste toget kom i sv\u00e6rt h\u00f8y fart forbi plattformen og tutet. Grunnen til det kom godt til syne da det begynte \u00e5 brenne under den bakre vognen ved de fremste hjulene. Det r\u00f8yk ogs\u00e5 ut fra ventilene p\u00e5 toppen av vognen. Det brant lenge og brannen ble st\u00f8rre og det ble store svarte merker oppover ytterveggene p\u00e5 vognen.\n\n \nPolitiet ankom og etterhvert kom ogs\u00e5 noen brannbiler. Selvf\u00f8lgelig stilte ogs\u00e5 pressen opp. Selv tok jeg noen f\u00e5 bilder med mobiltelefonen min.\n\nSlutten p\u00e5 turen endte med en overfylt buss p\u00e5 helt ulovlig vis fra Lier, innom Braker\u00f8ya og til slutt, for min del, Drammen hvor jeg skulle av.\n\nOppdatering kl 23:00: \nDrammens Tidene skriver p\u00e5 sine nettsider om hendelsen. Det var olje som tok fyr og brant under den bakerste vognen. En togkondukt\u00f8r ble sendt til legevakten etter \u00e5 ha pustet inn r\u00f8yken.\n\n**Emneord:** \u00b7 brann, buss, Drammen, Lier, politi, Tog\n\n - 1 **Knut-Olav is blogging \u00bb Blog Archive \u00bb Det finnes bedre m\u00e5ter \u00e5 d\u00f8 p\u00e5** // 28. februar 2008 kl 22:41\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83dac2d8-e1bd-4a4a-80a9-5abfbac0cfd0"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:56Z", "text": "Om hjemmehagen p\u00e5 Ringebu og feriehagen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, Og litt om annet som m\u00e5tte falle meg inn\n\n## fredag 17. desember 2010\n\n### Klarsynt\n\nHenta nye briller i g\u00e5r. Du slette tid s\u00e5 deilig det er \u00e5 se sine omgivelser skikkelig\\! Jeg var neimen ikke klar over hvor d\u00e5rlige de gamle var f\u00f8r jeg fikk p\u00e5 meg de nye. S\u00e5 n\u00e5 ser jeg lyst p\u00e5 livet, sj\u00f8l om det bare er ei uke til ribba skal i ovnen\\! \n \nHusk det, folkens: N\u00e5r hverdagen blir stadig mer gr\u00e5, er det p\u00e5 tide med nye briller. (Eventuelt \u00e5 vaske vinduene, det er billigere.)\n\n10:29 7 kommentarer: \n\n Etiketter nyanskaffelser \n\n \n## onsdag 15. desember 2010\n\n### Typisk meg\\!\n\nJeg har omsider kommet i gang med sm\u00e5kakene. \nSiden vi er lite kakespisende for tida - mannfolket skal ikke ha sm\u00f8r, jeg skal ikke ha sukker - laga jeg bare halv porsjon berlinerkransdeig. Det ble to og ei halv plate med tynne, sm\u00e5, velskapte kranser, satt kj\u00f8lig til pinnestive og deretter dyppa i eggehvite og perlesukker. S\u00e5 langt alt vel. \nMen s\u00e5 brente jeg den ene plata, og den neste ble ogs\u00e5 litt i bruneste laget. Bare den siste halve ble perfekt. Akkja, det blir da en ti-tolv kranser p\u00e5 fatet hos hver av de tre husholdningene de skal deles mellom. \n \nMen vaniljen\u00f8ttene ble fine. Og kara p\u00e5 jobben syntes de litt for brune berlinerkransene smakte riktig godt til morrakaffen.... \n \nIngen bakst i dag, skal rett til Lillehammer for den siste juleshoppinga etter jobb. Det er dessverre ikke riktig alt vi har f\u00e5tt tak i lokalt eller p\u00e5 nett. For \u00e5 gj\u00f8re det enda mer stressende, skal jeg shoppe sammen med husbonden, som har enda st\u00f8rre aversjoner enn meg mot denslags. Gr\u00f8ss og gru\\!\n\nBerit kl. \n\n09:15 6 kommentarer: \n\n Etiketter julestyr \n## onsdag 8. desember 2010\n\n### Bli ny?\n\nJeg tror jeg har nevnt en gang eller fem at jeg hater shopping, og i s\u00e6rdeleshet saker som har med meg sj\u00f8l og min framtoning \u00e5 gj\u00f8re. Men hva skjer med meg for tida? Ikke f\u00f8r har jeg ekvipert meg og blitt rosevelduftende etter Gundas parfymetips, f\u00f8r jeg forandrer toppetasjen ogs\u00e5. \n \nI g\u00e5r ettermiddag var jeg hos v\u00e5r lokale, gode optiker for \u00e5 ta ut nye briller. Tre og et halvt \u00e5r sia sist, m\u00e5 vite, styrken stemte ikke lenger og glassa var noks\u00e5 slitne. \nMye sprekt \u00e5 velge i og vanskelig \u00e5 bestemme seg, sj\u00f8l med profesjonell hjelp av optikeren og subjektiv s\u00e5dan av mannfolket - han ser tross alt ansiktet mitt oftere enn jeg sj\u00f8l gj\u00f8r. Til slutt sto det mellom to par. Jeg tok begge, et til progressive glass og et til arbeidsbrille/lesebrille. S\u00e5 kan jeg bruke de gamle slitne n\u00e5r jeg holder p\u00e5 med grovarbeid/hagearbeid og turer i skogen. (H\u00f8rt det f\u00f8r? Og hvor ofte husker jeg \u00e5 skifte?) Heldigvis blir ikke de nye ferdige f\u00f8r etter neste l\u00f8nning\\! \n \nOg i morra skal jeg til fris\u00f8ren. Rein egotenking for tida\\! \nNja, kanskje ikke helt. I g\u00e5r kveld satte jeg fire julekakedeiger - goro, bordstabler, vaniljen\u00f8tter og peppern\u00f8tter. Sj\u00f8l om jeg p\u00e5 min n\u00e5v\u00e6rende lavkarbodiett ikke skal spise noen av delene. Klarte faktisk \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 smake p\u00e5 deigene - hyggelig med alle sm\u00e5 seire over seg sj\u00f8l.\n\nBerit kl. \n09:13 11 kommentarer: \n\n Etiketter julestyr, nyanskaffelser \n\n## fredag 3. desember 2010\n\n### Julestyr del 1\n\n S\u00e5 er det desember, og jeg har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 tenke p\u00e5 jul. \n\n\\-72 kalenderpakker avsendt, det er alltid f\u00f8rste gj\u00f8rem\u00e5l.\n\n\\-Adventsstake pynta og p\u00e5 plass.\n\n\\-Silkebandruter i kj\u00f8kkenvinduet p\u00e5 plass, og tre ruter har f\u00e5tt filthjerte.\n\n\\-F\u00f8rste sett hvite svibler er klar foran vinduet, det pleier g\u00e5 med noen utover. Tidligere \u00e5r har jeg hatt juletasetter der, men de siste \u00e5ra har jeg ikke f\u00e5tt tak i. Jaja, svibler er pent og velduftende det ogs\u00e5, om ikke riktig s\u00e5 morsomt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5.\n\n \nMannfolket er vestp\u00e5 og sjekker b\u00e5t og hus der, og godt er det - vannet har frosset i huset. Han har stengt vanntilf\u00f8rsel i tilfelle \u00f8deleggelser samt satt p\u00e5 noe varme p\u00e5 strategiske steder - og lagt varmekabel i vinskapet\\! Det sp\u00f8ker for romjulsoppholdet p\u00e5 Sunnm\u00f8re om det ikke blir en langvarig mildv\u00e6rsperiode. Naboen er ogs\u00e5 vasslaus og dertil fastboende. N\u00e5 legger hun og mannfolket mitt lure, men dyre planer om boring og vannforsyning med isolert r\u00f8r og varmekabel.\n\n \nImens benytta jeg gressenketilv\u00e6relsen til desembers mest grisete arbeid, jeg kokte sylte. Av den lettvinne sorten, m\u00e5 vite: Man tager 1 stk familieribbe kj\u00f8pt p\u00e5 tilbud, koker i 3 timer, kler en eller flere boller med svor og karver varmt kj\u00f8tt oppi, med litt gelatinpulver og pepper mellom laga, heller p\u00e5 litt av kokevannet og setter i press et par dager. Deretter skal de ut av bollene, stikkes med nellikspiker og rett i syltelake ei ukes tid, og s\u00e5 ferdig. Noe grisete og varmt for fingrene, men ganske raskt gjort og lett som en plett. Bortsett fra det \u00e5ret jeg oppdaga etter koking at ribba hadde ferdigruta svor, det var et uventa og plundrete ekstraarbeid \u00e5 pusle sammen svoren i bollen. Etter den fadesen har jeg sjekka n\u00f8ye\\!\n\nOg i kveld skal det kokes ertesuppe p\u00e5 krafta, med timian, l\u00f8k, k\u00e5lrot, byggryn og litt kj\u00f8tt som ble til overs fra sylta. Det er ogs\u00e5 en hyggelig desembertradisjon\\!\n\nBerit kl. \n\n10:32 10 kommentarer: \n\n Etiketter julestyr, oppskrift, v\u00e6r \n\n\n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "857cc33b-1f28-4504-b3be-22ebce243bfe"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/georgia/augusta-georgia/augusta-civic-center-inn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:37Z", "text": "# Augusta Civic Center Inn\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nBest Western Plus Augusta Civic Center Inn ligger i Augusta, n\u00e6r flyplassen, i n\u00e6rheten av Augusta Civic Center, Blaine House og Maine State House. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er University of Maine at Augusta og Holocaust Human Rights Center of Maine.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nFritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette 3-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig. Gratis kontinental frokost serveres hver morgen. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er vaskeritjenester, hurtigutsjekking og gratis aviser i resepsjonen.\n\n**Gjesterom.** \nDe 99 gjesterommene p\u00e5 Best Western Plus Augusta Civic Center Inn har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og gratis ukeaviser. Rommene har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Badene har dusjhode med hydromassaje, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning samt kostnadsfrie lokalsamtaler(restriksjoner kan gjelde). 32-tommers LCD-TV med filmkanaler via kabel-TV og betal-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Det finnes ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: USD 10 per kj\u00e6ledyr, per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5daf5e3-936a-4412-ad4c-7adae873b5a5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-skadet-i-eksplosjon-pa-Karmoy-254500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:01Z", "text": "# Mann skadet i eksplosjon p\u00e5 Karm\u00f8y\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:25\n\nPublisert: 08.jun.2009 13:50\n\n \nEn mann i 40-\u00e5rene er brakt til sykehus med alvorlige brannskader etter en eksplosjon p\u00e5 Karm\u00f8y i Rogaland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde i et privathus i S\u00e6vlandsvik, melder Radio Haugaland.\n\n\u2013 Mannen var sterkt forbrent. Han fikk behandling lokalt, og ble s\u00e5 brakt med luftambulanse til brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus, sier operasjonsleder Johan Inge S\u00e6rsten i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet vet lite om hva som for\u00e5rsaket eksplosjonen. De fikk melding om ulykken like etter klokken 11.\n\n**\u2013 Det luktet litt bensin p\u00e5 stedet, s\u00e5 man kan anta at det har noe med ulykken \u00e5 gj\u00f8re, men forel\u00f8pig vet vi ikke. Mannen var alene, og det var ingen vitner til det som skjedde, sier S\u00e6rsten.**\n\nTeknikere jobbet mandag ettermiddag p\u00e5 stedet for \u00e5 finne \u00e5rsaken til ulykken. Politiet sier det ikke lenger er noen eksplosjonsfare.\n\n\u2013 Noen naboer ble evakuert p\u00e5 grunn av bensinlukten, men de fikk snart komme hjem igjen, sier\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a711aa-0640-4dbc-9b27-172e60e386db"} +{"url": "http://docplayer.me/1417238-Kjerkebla-for-torvastad-menighet-nr-6-2007-argang-51-foto-roald-ostensjo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:05Z", "text": "\n\n\n2 L\u00f8nnlig iblant oss Det har vore englane sitt \u00e5r i \u00e5r. N\u00e5r dette vert skrive, gir Google 4,3 millionar treff p\u00e5 ordet engel. Stikkordet angel gir ikkje mindre, 210 millionar treff. Snakk om popul\u00e6rt tema. N\u00e5r jula er over, har tala auka kraftig. For juleevangeliet set englane i fokus, og julesongane minner oss stadig om dei. Den julesongen som er mest vanleg i verda, Glade jul (Stille Nacht, Holy night) handlar om englane i alle vers: Biskop Ernst B\u00e5sland har skrevet \u00e5rets julebetraktning Forsidefoto: Roald \u00d8stensj\u00f8. Dust i bakgrunnen skimtes Torvastad Kirke Glade jol, heilage jol\\! Englar kjem fr\u00e5 Guds kongestol. Blomar ber dei fr\u00e5 Paradis, fint og fagert dei syng Guds pris. : L\u00f8ynleg i kring oss dei gjeng. : Jolebod, gledeleg bod tonar til oss med himmelljod, song av englar som hyrdingar s\u00e5g den gong Jesus i krubba l\u00e5g. : Songen av englar er s\u00e6l. : Fred p\u00e5 jord, fryd p\u00e5 jord\\! Jesusbarnet det er v\u00e5r bror. Englar syng om hans herlegdom, han har reidd oss i himmelen rom. : Songen av englar er s\u00e6l. : S\u00e6le fred, himmelsk fred, jolekvelden til jord kom ned. Englar syng om den fred dei s\u00e5g, syng om han som i krubba l\u00e5g. : Gled deg, kvar sjel han har frelst\\! : F\u00e5r vi bes\u00f8k av englar denne jula? Vi gj\u00f8r det om vi slepp juleforteljinga inn p\u00e5 oss. B. S. Ingemann som omsette Glade jol, opna seg for juleforteljinga. Han undra seg over at englane kom s\u00e5 stillferdig til fattige gjetarar og til ein enkel familie. Han hadde forst\u00e5tt at englar verkar i det stille. Dei verkar til beste for andre. Dei vert ikkje p\u00e5kalla. Englar er bodberarar som Gud sj\u00f8lv sender. Dei syng om fred og bringer fred. Dei bringer noko av paradis til jord. Dei bringer oss eit fortetta n\u00e6rvere av Gud. Englane si hovudoppg\u00e5ve er \u00e5 peika p\u00e5 Jesus. F\u00e5r vi bes\u00f8k av englar denne jula? Ja, om vi opplever det englane er til for. Jula skal gi oss fred. Den skal f\u00e5 oss til \u00e5 arbeide stillferdig til beste for andre. Den skal gje oss eit fortetta n\u00e6rvere av noko som er annleis, heilagt, guddommeleg. Heldigvis skjer det ofte i jula at menneske handlar slik englar gjer. Slik f\u00e5r mange bes\u00f8k av englar i jula. Viss vi denne jula f\u00e5r sj\u00e5 Jesus tydelegare, har vi verkeleg hatt englar p\u00e5 bes\u00f8k. Koffor ska d\u00e5 englane g\u00e5 rondt midt iblant oss og vera hemmelige og usynlige?, sp\u00f8r Broremann i Ajax-forteljinga L\u00f8nnlig iblant oss. Hu Johanna veit svaret riktig nok etter \u00e5 ha kl\u00f8dd seg heile to gonger p\u00e5 leggen. Englane er der allereie n\u00e5r vi syng julesongane, og n\u00e5r vi ofte ikkje ser det, er det fordi adle mennesker har ein l\u00f8yen \u00f8yensykdom. Englane peiker p\u00e5 noko s\u00e5 hjelpelaust som eit barn: I barnet ligg h\u00e5pet og framtida. I barnet Jesus ligg det store h\u00e5pet og v\u00e5r framtid. Ser vi det, blir det verkeleg ei fredfull jul.? Har du gave problemer? Det er h\u00f8ysesong for \u00f8nskelister. Forventningsfulle unger skriver lange lister som henges p\u00e5 kj\u00f8leskapet eller oppslagstavla p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Vi voksne blir ogs\u00e5 bedt om \u00e5 komme med v\u00e5re lister, noe vi ofte sliter med selv om postkassene v\u00e5re fulles med all verdens gode forslag hver eneste dag. Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 en sms jeg fikk fra en kompis p\u00e5 S\u00f8r-Karm\u00f8y 1.januar i \u00e5r: Lykkelig er den som ikke s\u00f8rger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har. Jeg er vanligvis kjapp med \u00e5 slette sms-er, men denne har jeg beholdt, for den traff meg. For selv om jeg kan ha problemer med \u00e5 skrive en lang \u00f8nskeliste til jul, fins det nok av ting jeg skulle \u00f8nske jeg hadde: Skulle gjerne hatt en ny bil, gjerne med 4-hjulstrekk jeg begynner \u00e5 bli passe lei Mondeoen fra -94. Og s\u00e5 skulle jeg absolutt hatt en ny mobiltelefon, jeg skjemmes nesten av den gamle Nokia-en min. \u00d8nsker meg ny med 5 mpixel kamera, GPS m.m. Og s\u00e5 skulle jeg gjerne hatt ny hytte p\u00e5 fjellet, for ikke \u00e5 snakke om en st\u00f8rre b\u00e5t... Det er den greske filosofen Demokrit som levde 400 \u00e5r f.kr. som kom med visdomsordet om \u00e5 v\u00e6re lykkelig. Det er artig \u00e5 tenke p\u00e5 at det som en gresk filosof sa 400 \u00e5r f\u00f8r Kristus, i \u00e5r 2007 flyr gjennom lufta fra Skudenes til Torvastad. Det er ogs\u00e5 pussig \u00e5 tenke p\u00e5 at menneskene som levde for 2500 \u00e5r siden ogs\u00e5 var mer opptatt av \u00e5 s\u00f8rge over det de manglet, enn \u00e5 glede seg over det de hadde. Erfaringene de fleste av oss har gjort, er jo at vi ikke blir noe s\u00e6rlig gladere eller lykkeligere om vi f\u00e5r ny bil, ny mobiltelefon, parkett i stua eller boblebad. Oftest blir det kun en kortvarig glede som vi fort tar for gitt mens vi allerede er i gang \u00e5 dr\u00f8mme om nye ting vi s\u00e5 gjerne skulle hatt. Ingenting tyder p\u00e5 at materielle goder kan gj\u00f8re oss glade og lykkelige. \u00abEin kan kj\u00f8pa seg mat, men ikkje mathug. Dropar, men ikkje helse. Mjuke senger, men ikkje svevn. L\u00e6rdom, men ikkje vit. Stas, men ikkje venleik. Glans, men ikkje hyggje. Moro, men ikkje truskap. Gr\u00e5e h\u00e5r, men ikkje \u00e6re. Rolege dagar, men ikkje fred.\u00bb, skriver Arne Garborg. Men viss vi ikke blir glade og lykkelige av materielle goder, hvor skal vi da lete. Som kristen faller det lett \u00e5 svare. Og selv om jeg sjelden sl\u00e5r om meg med salmevers, datt det n\u00e5 en strofe inn i hodet mitt: O Jesus, \u00e5pne du mitt \u00f8ye, s\u00e5 jeg kan se hvor rik jeg er\\! Jeg har en Fader i det h\u00f8ye som faderomhu for meg b\u00e6r\\! Det er dette julen handler om v\u00e5r Far i himmelen som elsker oss s\u00e5 h\u00f8yt at han sender sin s\u00f8nn til jorden for \u00e5 frelse oss. Og dette er en glede for hele folket, ogs\u00e5 for oss som lever i dag. S\u00e5 la oss ikke drukne i kj\u00f8pepress og gavestress, men glede oss over den store julegaven som vi alle har del i\\! John Kristian Kjerkebla for Torvastad Menighet Redakt\u00f8r: John Kristian Hausken I redaksjonen: Elise Fossum, Siv Storesund, Geir Styve, Roald \u00d8stensj\u00f8 Grafisk utforming: Martha B. Woll Trykking: A1 Karm\u00f8y Trykkeri Distribusjon: Martin Nilsen Kjerkebla : Postgiro: Postadresse: 4260 TORVASTAD Torvastad menighet: Kontor: Torvastad Kulturhus Tlf Fax Kontortid: Tirsdag - fredag kl Sokneprest: Geir Styve Tlf. privat: Mobil: E-post: Menighetsprest/adm.leder: Arnfred Lunde Tlf. privat: Mobil: E-post: Kantor: Nils Einar Helland Tlf. privat: Mobil Sekret\u00e6r: Bj\u00f8rg Areklett Kontortid: Tirsdag - fredag kl E-post: Tlf. privat: Kirketjener: Sonny Torvestad, tlf Kirkeg\u00e5rdsarbeider: John Terje Hagland Mobil: Formann i menighetsr\u00e5det: Kjellaug Areklett Tlf. privat: Lykkelig er den som ikke s\u00f8rger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har. Jeg vil p\u00e5 vegne av oss i redaksjonen for Kjerkebla takke for i \u00e5r - et spennende \u00e5r med blant annet nytt navn og ny grafisk utforming. Og s\u00e5 vil vi \u00f8nske alle v\u00e5re lesere en riktig god juleh\u00f8ytid og et godt nytt \u00e5r\\! P\u00e5 egne vegne vil jeg samtidig takke for meg etter mange \u00e5r i redaksjonen og som redakt\u00f8r. Det har v\u00e6rt utfordrende, travelt og kjekt ikke minst takket v\u00e6re dyktige medarbeidere, mange gode bidragsytere og mye positiv respons fra v\u00e5re lesere\\! Tusen takk\\!\\! John Kristian Hausken\n\n\n\n3 UTFORDRINGER Fra \u00e5rets Kirkem\u00f8te Deilig er jorden N\u00e5 i desember er sangen Deilig er jorden en av de vi kommer til \u00e5 synge mest. Men jorden er febersyk og det haster \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Prost Helge Gaard Biskop Martin L\u00f8nnebo var p\u00e5 kirkem\u00f8tet i november og utfordret kirken til \u00e5 bli stjerne advokater : \u00e5 v\u00e6re med og ta ansvar for den jorden vi bor p\u00e5. Han la vekt p\u00e5 at vi har to store utfordringer i dette arbeidet og sammenlignet det med en redningsfl\u00e5te som har to \u00e5rer: Den tekniske og den etiske. Vitenskap og religion kan her utfylle hverandre og er til sammen to av de sterkeste kreftene vi har. Biskop Martin L\u00f8nnebo Hele foredraget til Biskop Martin L\u00f8nnebo og til milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim finnes p\u00e5 internett: no/?event=shownews\\&famid=18798 Kan vitenskapen utvikle tekniske l\u00f8sninger der vi forurenser mindre og helst reverserer den forurensningen som skjer, er vi kommet et langt stykke. Men uten \u00e5 bruke den andre \u00e5ren, vil en bare g\u00e5 i ring og ikke komme lenger. Det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 etikken. Folk m\u00e5 ville tenke etisk, vi m\u00e5 ville forurense mindre selv om det koster oss noe. Kirkens store oppgave er \u00e5 samle seg med alle mennesker av god vilje om den etiske \u00e5ra, sa Martin L\u00f8nnebo. Bistands- og milj\u00f8vernminister Erik Solheim utfordret til Kirken til: V\u00e6r en stemme i v\u00e5r tid, som taler rett om de store sp\u00f8rsm\u00e5l. Gi folk h\u00e5p\\! Man menneskene til ydmykhet. Bruk deres store nettverk\\! Meteorolog Siri Kalvig siterte Jon Bing i sitt foredrag p\u00e5 Kirkem\u00f8tet: F\u00f8rst n\u00e5r noen klarer \u00e5 beskrive et milj\u00f8vennlig samfunn som vi gleder oss til \u00e5 leve i, kommer ting til \u00e5 skje - og da kan det skje fort. Kirkem\u00f8tet vedtok at en vil ha en b\u00e6rekraftsreform for milj\u00f8et. Klimatrusselen krever handling. Noe skjer allerede, men vi er ikke kommet langt nok. Kirkem\u00f8tet understreket at arbeid for rettferd og vern av skaperverket er en konsekvens av troen p\u00e5 Gud som skaper, frelser og livgiver. Kirkem\u00f8tets vedtak utfordrer de sentralkirkelige r\u00e5d og bisped\u00f8mmer\u00e5d til \u00e5 ta ansvar og de utfordrer Regjeringen og Stortinget til \u00e5 gi prioritet til milj\u00f8arbeidet. Se for de konkrete utfordringene de gir disse institusjonene. De gir f\u00f8lgende utfordringer til oss som menighet og enkeltmennesker: 1. Kirkem\u00f8tet utfordrer menighetene og fellesr\u00e5dene til: - \u00c5 gi alle i menighetene mot og veiledning til \u00e5 praktisere troen p\u00e5 en m\u00e5te som viser at vi er en del av naturen med et spesielt forvalteroppdrag. I dette arbeidet kan vi hente mye kunn skap og inspirasjon fra urfolkenes tradisjoner. - \u00c5 samarbeide bredt med andre lag og organisasjoner i n\u00e6rmilj\u00f8et. - \u00c5 leve i Jesu etterf\u00f8lgelse og \u00e5 se at nestekj\u00e6rlighet i dag inneb\u00e6rer milj\u00f8engasjement. - \u00c5 l\u00f8fte fram gleden ved \u00e5 leve enklere i forbrukersamfunnet. N\u00f8kkelen til n\u00f8dvendig holdningsendring m\u00e5 ligge i forsakelsen og i gleden over et forpliktende fellesskap. - \u00c5 bli gr\u00f8nne menigheter og arbeide med milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisering av fellesr\u00e5d. - \u00c5 bruke verkt\u00f8y som Gr\u00f8nn kirkebok og Kirkelig nettverk for milj\u00f8, forbruk og rettferd aktivt i sitt arbeid. - \u00c5 feire Skaperverkets dag og \u00e5 bruke advents- og fastetiden til \u00e5 fokusere p\u00e5 milj\u00f8engasjement 2. Kirkem\u00f8tet utfordrer oss som enkeltmennesker til: - \u00c5 undre oss over storheten i Guds skaperverk, glede oss over at han kom til jorden i Jesus Kristus og takke for at han skaper og fornyer liv ved sin \u00c5nd. - \u00c5 se at det gode livet finnes f\u00f8rst og fremst der vi bor. Vi trenger ikke \u00e5 reise over hele kloden for \u00e5 lete etter det. - \u00c5 bevisstgj\u00f8re oss v\u00e5re handlingsrom, v\u00e6re konkrete og leve enklere i eget hverdagsliv. Kirkem\u00f8tet utfordrer hver enkelt til \u00e5 bli med i forbrukernettverket Gr\u00f8nn Hverdag, ta milj\u00f8steget og klimatesten og avgi et personlig klimal\u00f8fte (www.gronnhverdag.no og - \u00c5 st\u00f8tte og oppfordre v\u00e5re medmennesker til \u00e5 ta aktive milj\u00f8valg i sin hverdag. - \u00c5 arbeide for \u00e5 sette milj\u00f8- og klima p\u00e5 dagsorden ved kommune-, fylkes- og stortingsvalg. - \u00c5 oppfordre lokalpolitikere til \u00e5 legge til rette for b\u00e6rekraftig utvikling i n\u00e6rmilj\u00f8et. Til slutt minnet Martin L\u00f8nnebo i sitt foredrag om at Gud som har skapt jorden, kan ogs\u00e5 bevare den. I dette utfordrer han oss alle til \u00e5 bli medhjelpere i forvaltingen av verdens ressurser der vi lar barnebarnets \u00f8yne v\u00e6re v\u00e5re skriftespeil. N\u00e5r vi i \u00e5rets juletid synger Deilig er jorden. La det v\u00e6re v\u00e5r forpliktelse til \u00e5 arbeide for ei jord som ikke \u00f8delegges av v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Helge S. Gaard 4\n\n\n\n4 Madam Torvestad? Det er meg det. Omtrent slik falt ordene da den folkekj\u00e6re artisten Jon Eikemo var i Torvastad kirke tidligere i h\u00f8st. En av de f\u00f8rste han m\u00f8tte var kirketjener Sonny Torvestad. Og da falt det naturlig for skuespilleren p\u00e5 Torvastadbes\u00f8k \u00e5 sp\u00f8rre etter karakteren fra Alexander Kiellands roman Skipper Worse. Han var nok ikke forberedt p\u00e5 det kjappe svaret fra kirketjeneren: Madam Torvestad? Det er meg det. Julen er en travel tid for Sonny. Ikke bare er det flere gudstjenester enn normalt. I tillegg kommer julevandringer for barnehagene og sm\u00e5skolen, flere skolegudstjenester og flere julekonserter. Ikke sjelden er det ogs\u00e5 flere begravelser enn normalt i tiden f\u00f8r jul. Da er det en utfordring at kirken til enhver tid er ryddet og ren. At alle lysp\u00e6rer virker og at varmen er skrudd p\u00e5 i god tid f\u00f8r. Det h\u00f8rer til kirketjenerens oppgaver. N\u00e5r det st\u00e5r p\u00e5 som verst er det godt \u00e5 f\u00e5 hjelp av en ektefelle som n\u00e6rmest har kirketjeneroppgavene i blodet. Som b\u00e5de har vokst opp med en far og har en bror som har v\u00e6rt kirketjenere. Blant kirketjenerens mange oppgaver n\u00e5 f\u00f8r jul er det viktig \u00e5 skaffe og pynte juletreet. Sonny er n\u00f8ye p\u00e5 hvordan det skal v\u00e6re. Det skal v\u00e6re h\u00f8yt og det skal v\u00e6re smalt, og hun har det rette kontaktene for \u00e5 f\u00e5 tak i et tre som er akkurat passe. Det har ikke alltid v\u00e6rt et stort juletre i kirken. Vi skal ikke langt tilbake f\u00f8r det var andre tradisjoner. Mange torvastadbuer husker fremdeles de to sm\u00e5 juletr\u00e6rne som var plassert p\u00e5 alteret i julen. Men kan vi n\u00e5 tenke oss en skolegudstjeneste, en julekonsert eller en julegudstjeneste uten juletreet. Det h\u00f8rer liksom med. Og vi vet det kommer p\u00e5 plass i \u00e5r ogs\u00e5. For b\u00e5de Sonny og for oss andre er julen en travel tid. Men midt i all travelheten f\u00e5r vi \u00f8nske hverandre en god og fredfull jul. Geir Styve Velkommen til v\u00e5r nye organist\\! Blant de fem i redaksjonen for Fastlandsi\u00e5 er Nils Einar Helland fremst blant likemenn. Redakt\u00f8ransvaret for Norheims menighetsblad skal ikke hvile tungt p\u00e5 bare hans skuldre. Men 57-\u00e5ringen blir fra advent ogs\u00e5 toneangivende i Torvastad, fra orgelkrakken i kirken. Medansvar for v\u00e5rt s\u00f8sterblad p\u00e5 \u00f8stsiden av sundet har Nils Einar hatt siden Moderne h\u00e5ndtering av medier har han praktisert i Karm\u00f8y folkebibliotek fra 1994, med jobben i kofferten ett skole\u00e5r til og med, fra sommeren 2001, i utlendighet p\u00e5 Costa Blanca, Spania. Arbeidsdagen startet da med en morgentur opp p\u00e5 en krosshaug f\u00f8r laptop og skanner ble startet opp. Hele oppholdet var p\u00e5 en m\u00e5te et sabbats\u00e5r, for \u00e5 pr\u00f8ve ut helseeffekten i varmen. Bekhterev, en slektning av leddgikt, artet seg ikke annerledes med v\u00e6romslaget, og det g\u00e5r ogs\u00e5 greit \u00e5 bo her i det r\u00e5kalde nord, helt syd p\u00e5 Moksheim, med adresse Vormedal. Nettopp n\u00e5 hjemvendt fra D\u00f8dehavet, Israel, er det klart at behandlingsreiser gj\u00f8r godt. Framtida som kantor og organist p\u00e5 Torvastad skal bli \u00e5 spille til alle kirkelige handlinger. Ogs\u00e5 p\u00e5 F\u00f8yn\u00e5, kanskje et halvt dusin i \u00e5ret, og i tillegg de forordnede gudstjenestene p\u00e5 Grendahuset. I et skolekirke-samarbeid i undervisningspakken Den kulturelle skolesekken er det orgelet som er kjernen, likt for alle i Karm\u00f8y. Talenter og interesserte f\u00e5r pr\u00f8ve seg. Orgel har Nils Einar spilt lenge. Men noter l\u00e6rte han som 5-\u00e5ring heme hos sin mor i Bergen. To ganger, som 12 og 17-\u00e5ring, solist p\u00e5 De Unges Konsert, med BFO, Harmonien\\!\\! Var p\u00e5 vei til \u00e5 debutere p\u00e5 piano i Oslo, men helsen slo meg helt ut, sier han med et smil. L\u00e6rerskoleeksamen og litt orgeloppl\u00e6ring fra den hjemlige kirken i Fana komune var med p\u00e5 flyttelasset som kom til Haugesund i Det ble fort to \u00e5r med kirkemusikkstudier ved Rogaland Musikkonservatorium, i forkant av jobb som Norheims f\u00f8rste organist, i Var l\u00e6rer p\u00e5 Norheim skole de seks foreg\u00e5ende \u00e5rene, ogs\u00e5 et helseeksperiment, i delt stilling med konen Elisabet. 9 \u00e5r fikk orgelkrakken f\u00f8r 2 \u00e5r som pianol\u00e6rer i Karm\u00f8y Musikkskole s\u00e5 ut til \u00e5 f\u00e5 avslutte den profesjonelle musikerkarrieren. Men den gang ei, 13 \u00e5r senere smiler lykken igjen fra tangentene. Tilbake til 90-tallet: I n\u00f8ye avveining til helsen grep Nils Einar i -94 muligheten til \u00e5 gi seg i kast med prosjektarbeid i biblioteket. Karm\u00f8y kommune kj\u00f8pte i sin tid Karm\u00f8ybladets fotoarkiv, der sortering, mye papirarbeid og kontakt med publikum m\u00e5tte til for \u00e5 dokumentere navn, sted og begivenhet, f\u00f8r digitalisering av bildene. Alt legges snart p\u00e5 nettet og folk kan fortsette \u00e5 bidra med opplysninger. Et klipparkiv for Karm\u00f8y fra Haugesunds Avis er ogs\u00e5 blitt en realitet p\u00e5 hovedbiblioteket i Kopervik. Fra 1998-\u00e5rgangen er det rikholdig og n\u00e6rmest komplett, n\u00f8ye inndelt i mange emner. Men det store n\u00e5 for Nils Einar Helland er \u00e5 f\u00e5 komme til en bygd med sv\u00e6rt god sang i forsamlingen. Eg lar gjerne orgelet tie itt vers eller to, s\u00e5 vi kan synge mot og til hverandre. Har \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 dannet noen forsangergrupper til \u00e5 lede sangen p\u00e5 gudstjenestene. Og med dette instrumentet beh\u00f8ver eg ikkje \u00e5 spelle p\u00e5 hele orgelets register. Nils Einar kjenner orgelet, han har v\u00e6rt vikar b\u00e5de n\u00e5 i h\u00f8st og tidligere \u00e5r. Eldste s\u00f8nnen var vikar en sommer ogs\u00e5. Den nye organisten liker fortsatt veldig godt \u00e5 spille piano, og ser frem til de mulighetene som bys i Torvastad menighet ogs\u00e5 for pianisten. Orgelet e fint, det. Relativt kraftig, s\u00e5 man m\u00e5 bruke det med omtanke. Det e stort, til itt lite rom, kunne st\u00e5tt i en liten katedral. M\u00e5 tenke bevisst p\u00e5 det ogs\u00e5. Det e jo sangen som ska vere berende, poengterer Haugalandsbergenseren, som er far til tre og har familie og venner flere steder p\u00e5 Karm\u00f8y og i distriktet. Roald Stort mer enn navnet kan ikke v\u00e5r kirketjener ha til felles med den snerpete haugianerenken i s\u00f8r. Mange har kanskje en forestilling om at en kirketjener skal v\u00e6re litt opp i \u00e5rene og betrakte sine omgivelser med et strengt blikk over brilleglassene. Da Geirmund Ihle for omtrent ti \u00e5r siden arbeidet med sin bok om maleren Ole Fr\u00f8vig, var han i Torvastad kirke for \u00e5 se hans vakre altertavle. Da han m\u00f8tte Sonny ble han nesten satt litt ut. Av v\u00e5r ungommelige kirketjener som da s\u00e5 vidt hadde passert f\u00f8rti somre. N\u00e5 i \u00e5r har hun har faktisk rukket \u00e5 v\u00e6re kirketjener i over tyve. Smilende og im\u00f8tekommende har hun tatt imot store og sm\u00e5 i glede og sorg. Vist hvor det er ledig n\u00e5r det har blitt trangt om plassen og funnet tegneark til barna under prekenen. Veiledet konfirmantene n\u00e5r de har tatt inn takkoffer eller ringt med klokkene og levert ut det som folk har glemt igjen. Hun sitter for \u00f8vrig p\u00e5 et lager av gjenglemte ting der paraplyene utgj\u00f8r hovedvekten. Sist september kom hun i medias s\u00f8kelys da hun muligens reddet Torvastad kirke fra en storbrann. Vi f\u00e5r tro det var en styrelse at hun var i kirken da alarmen ble utl\u00f8st. Dermed fikk hun slukket brannen i sikringsskapet nesten f\u00f8r den var begynt. Sonny har sine kontakter for \u00e5 f\u00e5 tak i det smale, smekre juletreet som tar seg best ut i kirka HILSEN fra Nils einar helland TIL TORVASTAD MENIGHET Det fins ikke mange som kan tenke seg en tilv\u00e6relse uten musikk\\! Martin Luther har sagt: Nest etter evangeliet er musikken Guds st\u00f8rste gave til menneskene\\!. I dette er jeg 100 % lutheraner\\! Musikken og sangen beriker v\u00e5re liv p\u00e5 en s\u00e5 sterk m\u00e5te. Jeg er glad for \u00e5 f\u00e5 begynne som organist/kantor i Torvastad menighet. Her er et godt orgel som kan klinge med varierte toner og klanger i sorg og i glede. Vi har ogs\u00e5 mange andre instrumenter \u00e5 spille p\u00e5. Men det viktigste instrumentet b\u00e6rer hver og en av oss med seg: sangstemmen. Viktigere enn all den vakre musikken vi kan skape, er det vi gj\u00f8r sammen n\u00e5r vi synger for og med hverandre\\! I kirken skal det ikke v\u00e6re hermetisk musikk\\! Alt skal skje live\\! Alt skal v\u00e6re ekte vare\\! I fellessangen forkynner vi det glade budskap for hverandre, og for mennesker rundt oss. I fellessangen kommer vi til Gud med v\u00e5r klage, v\u00e5r b\u00f8nn, v\u00e5r takk og v\u00e5r lovsang\\! Med de samme ordene og til samme melodi (helst det da ) skaper denne sangen et helt unikt fellesskap. Av alle de oppgavene og mulighetene jeg ser p\u00e5 musikkens omr\u00e5de i Torvastad menighet, er dette det som betyr mest for meg. Velkommen til felleskap i menighetssangen i julen s\u00e5 vel som resten av \u00e5ret. God jul\\! Foto: Elisabeth Helland\n\n\n\n5 UL I FREMMED LAND Det begynner etter hvert \u00e5 bli en del utenlandske innflyttere i bygda v\u00e5r. Vi har bes\u00f8kt noen av dem for \u00e5 ha en liten f\u00f8rjulsprat. Vi takker for gjestfri mottakelse, og h\u00e5per at v\u00e5re nye sambygdinger f\u00f8ler seg like velkomne til Torvastad. Haugesunds Avis hadde for noen uker siden en sterk reportasje fra \u00d8len om hvor vanskelig det kunne v\u00e6re for utlendinger \u00e5 finne seg til rette i bygdenorge. La oss kaste nisselua og v\u00e6re varme medmennesker som inkluderer v\u00e5re nye landsmenn i nabolag og vennekrets\\! Juletradisjoner i Polen Nederlandsk jul Fra venstre: Roelof, Robin, Niels, Grietje og Marit Vos bosatt p\u00e5 Fe\u00f8y Hjemme hos familien som best\u00e5r av mor Beata og barna Leila, snart 15 \u00e5r, David 8 \u00e5r og Alexander, snart 3 \u00e5r. Beata Radziejewska - Aldvri har bodd p\u00e5 Viksh\u00e5land p\u00e5 Torvastad i nesten 10 \u00e5r. Hun kommer fra Lublin, en by som ligger s\u00f8r\u00f8st i Polen. Beata er katolsk, s\u00e5 hennes juletradisjoner fra hjemlandet er en del av den katolske kirken sin jul. Beata forteller at selv om p\u00e5sken er den viktigste h\u00f8ytiden i den katolske kirken, s\u00e5 blir det gjort mest forberedelser til juleh\u00f8ytiden. Julaften feires p\u00e5 mange m\u00e5ter slik vi gj\u00f8r det her i Norge. Familien samles, det blir sunget julesanger, spist god mat og \u00e5pnet pakker. Klokken 12 om julekvelden g\u00e5r en i kirken. Utenfor kirken er det p\u00e5 julaften laget til en stall med levende dyr og mennesker som forestiller Josef og Maria. Maten som blir spist p\u00e5 julaften skal ikke inneholde kj\u00f8tt. Det skal v\u00e6re 12 ulike retter, og en b\u00f8r smake p\u00e5 alle, for det vil bringe lykke i det kommende \u00e5ret. En begynner ikke \u00e5 spise p\u00e5 julaften f\u00f8r barna som har stilt seg opp foran vinduet ser den f\u00f8rste stjernen p\u00e5 himmelen, da kan m\u00e5ltidet begynne. Julaften blir det dekket til en ekstra gjest p\u00e5 bordet. Dette er for at en fremmed kan komme og vil v\u00e6re med p\u00e5 m\u00e5ltidet, men det er en symbolsk handling. Det blir ogs\u00e5 lagt litt h\u00f8y under duken p\u00e5 bordet, et minne om at Jesus ble f\u00f8dt i en stall og lagt p\u00e5 h\u00f8y i krybben. Etter at alle har spist s\u00e5 blir det delt et stykke br\u00f8d som ligner p\u00e5 de norske oblatene som blir delt ut under nattverden. Alle rundt bordet f\u00e5r en bit av dette br\u00f8det. P\u00e5 landsbygda er det ogs\u00e5 vanlig \u00e5 gi litt av dette br\u00f8det til dyrene p\u00e5 g\u00e5rden. Gamle legender i Polen sier at julenatt s\u00e5 snakker dyrene sammen med menneskestemmer. Beata, og Leila som hjelper mor med \u00e5 finne de rette ordene p\u00e5 norsk, forteller videre at 1. og 2. juledag ogs\u00e5 er helligdager i Polen. Da g\u00e5r en ogs\u00e5 i kirken, og det er lov til \u00e5 spise kj\u00f8tt. I Polen er det ikke vanlig \u00e5 pynte i huset f\u00f8r et par dager f\u00f8r jul. Juletreet blir pyntet av barna p\u00e5 julaften. Det kan st\u00e5 oppe lenge, gjerne til slutten av januar. Pynten p\u00e5 treet er kjeks og annen julepynt. 6.desember er navnedagen til nissen, s\u00e5 da f\u00e5r barna en gave hver. Beata forteller videre at det blir laget mye kaker av mandler til jul. Andre spesielle kaker er rullekake med mye valmuefr\u00f8 og en spesiell ostekake. Dersom noen av barna ikke har v\u00e6rt snille, s\u00e5 kan det sammen med julegaven v\u00e6re en liten kvist som en liten advarsel om \u00e5 oppf\u00f8re seg bedre. Kjerkebla s utsendte takker for ei koselig kveldsstund og \u00f8nsker Beata, Leila, David og Alexander ei god jul\\! Elise Jul i Japan Chieko Kotera Schultz kom f\u00f8rste gang til Norge i Hun var gift med Jostein Schultz som d\u00f8de for noen f\u00e5 \u00e5r siden. Chieko minnes at det var ikke s\u00e5 mange andre utenlandske her for nesten 30 \u00e5r siden. Chieko forteller at hun drev egen brodeributikk i Haugesund noen \u00e5r, og at hun arbeidet p\u00e5 Hauske konfeksjon i hele 13 \u00e5r. I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 seg ny jobb, men n\u00e5r er hun i arbeid i Eidsbakkane barnehage i Kopervik. I Japan er det f\u00e5 kristne % av befolkningen er buddhister eller h\u00f8rer til shintoismen. Chieko forteller at hun ble d\u00f8pt i en baptistkirke som voksen. De ulike kristne kirkesamfunnene var s\u00e5 sm\u00e5 at det var vanlig at ulike kristne kirkesamfunn holdt sammen. I Japan er det ingen fridager som er knyttet til religi\u00f8s feiring. P\u00e5 den m\u00e5ten er derfor julaften en vanlig dag som blir feiret av de kristne. Det var da vanlig \u00e5 g\u00e5 i kirken og v\u00e6re sammen med venner i julen. Nytt\u00e5r var derimot en mye st\u00f8rre feiring i Japan, og da var det vanlig at familien var sammen. Nytt\u00e5rsfeiringen varer i 3 dager, og alle deltar i denne feiringen. Selv om jul ikke blir feiret som en kristen h\u00f8ytid i Japan, s\u00e5 er butikkene i stor grad preget av julepynt, julegaver og s\u00e5 videre. God jul til Chieko\\! Elise P\u00e5 Fe\u00f8y har vi i l\u00f8pet av oktober f\u00e5tt to tilflyttede familier fra Nederland. Vi har snakket med den ene familien om hvordan de skal feire julen. Familien Vos best\u00e5r av far Roelof, mor Grietje og barna Robin (12), Marit (8) og Niels (6). De er katolikker og forteller at i julen pleier de \u00e5 g\u00e5 i kirka og ellers v\u00e6re sammen med familie. De har sine familietradisjoner, men i Nederland er det ikke vanlig \u00e5 ha noen spesielle matretter knyttet til julen slik det er her. De lager god middag og baker kanskje litt, men syns det er rart n\u00e5r vi snakker om at vi m\u00e5 ha pinnekj\u00f8tt eller ribbe og helst sju kakeslag. I Nederland er det ikke vanlig med utdeling av gaver p\u00e5 julaften. I stedet feirer de Sinter Klaas med gaver til barna f\u00f8r jul. Sinter Klaas er kanskje deres form for julenisse, men han er en hellig prest som har langt skjegg og er kledd i r\u00f8d prestekjole, og han har alltid med seg noen tjenere som kalles Svarte- Petter fordi de er m\u00f8rke i huden. Sinter Klaas kommer fra Spania til Nederland og Belgia 11.november og drar tilbake 5.desember. I denne perioden m\u00e5 alle barn v\u00e6re veldig snille, synge sanger for Sinter Klaas, lage julekort og v\u00e6re hjelpsomme. De setter gjerne skoene sine foran vinduet eller peisen, og da hender det at de finner peppern\u00f8tter eller andre overraskelser i skoene om morgenen. Om kvelden den 5. desember pleier barna \u00e5 f\u00e5 gaver. N\u00e5 som familien Vos er flyttet til Norge markerer de ikke Sinter Klaas like mye som vanlig, men sier at barna nok vil f\u00e5 litt gaver 5.desember. Mor Grietje forteller ellers at hun alltid har et season table (sesong-bord) hvor hun setter fram pynteting og farger knyttet til de ulike tider av \u00e5ret. Dette bordet dekoreres med julekrybbe og liknende til jul. De forteller videre at de n\u00e5 vil se hvordan julen feires i Norge og pr\u00f8ve \u00e5 lage egne tradisjoner knyttet til dette. De vil gjerne g\u00e5 i kirken p\u00e5 julaften, i tillegg til \u00e5 pynte og gj\u00f8re det koselig hjemme med juletre og levende lys. De vil ogs\u00e5 bake litt og ha god mat. Vi \u00f8nsker familien ei fin juleh\u00f8ytid og h\u00e5per at de vil trives med sitt nye hjemlands tradisjoner\\! Og vi h\u00e5per selvsagt at de vil delta p\u00e5 v\u00e5r tradisjonelle juletrefest p\u00e5 Bedehuset 2.juledag\\! Liv Marit Mathiassen\n\n\n\n6 For 50 \u00e5r sidan B\u00c5TBYGGEREN I Karmsund prosti hadde bare Haugesund-menighetene et slikt blad; de delte p\u00e5 Kors og kirke. Vanligvis var det bare bymenigheter som hadde et slikt organ. Nyansatt sokneprest Areklett hadde erfaring som tidligere redakt\u00f8r av menighetsbladet i Kristiansund. Husbes\u00f8k og evangelisering Thomas Stange, Hanns \u00d8sthus (senere Haaland), Birger Kjetland og soknepresten ble oppnevnt av menighetsr\u00e5det for \u00e5 vurdere behov for et menighetsblad for prestegjeldet. Et slikt blad kunne fylle et \u00f8nske om mer husbes\u00f8k og evangelisering, mente komiteen. Priser var innhentet: 300 kr. for 8 sider og 450 for 12 sider. Opplaget skulle v\u00e6re p\u00e5 Nemnda \u00f8nsket at bladet ble stiftet i ryggen. Det ville da f\u00e5 eit fikst og fint utsj\u00e5ande. Nemnda nevner spesielt at kvinner h\u00f8rte med i redaksjonen. Det var ingen selvf\u00f8lge i en tid da kommunestyre og menighetsr\u00e5d oftest besto kun av menn. Kvinnelige journalister i avisene var det f\u00e5 eller ingen av\\! De fire som hadde forberedt utgivelsen, ble f\u00f8rste redaksjon sammen med Petter Haugseth fra Utsira. Bladets profil Lederartikkelen understreket at bladet m\u00e5tte bli eit bindeledd millom heim, skule, kyrkje og bedehus. Den oppvoksende slekt skulle bli kjent med fortida og bladet skulle v\u00e6re et speil av samtida i Torvastad. Fortida dekket Thomas Stange med en artikkel om Jul i Torvastad prestegjeld for \u00e5r sidan.. Med godt minne formidlet Jon Wegner Haaland, som gikk i sitt 95 \u00e5r, mye interessant fra sin barndom. Thomas Stange kommenterte: Mangt er vorte annleis sidan den gongen. Men eitt er det same: Ho mor strevar no som f\u00f8r med \u00e5 laga alt til det beste for alle i heimen. Sm\u00e5 og store skal f\u00e5mkjenna at no er det jul\\! Ordene passer fortsatt\\!? F\u00f8rste nummer hadde mye personalia. Det var minneord om seks som d\u00f8de i m\u00e5nedene f\u00f8r utgivelsen. I tillegg var det omtale av Tandrup Hauge som fylte 70 \u00e5r og Olga og Knut H\u00e5vik p\u00e5 Norheim som feiret gullbryllup. Gudstjenester i fem hus Gudstjenestelista har v\u00e6rt fast spalte i alle \u00e5r. Oversikten i f\u00f8rste nummer forteller om de mange Til jul 1957 kom f\u00f8rste nummer av Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira. Det ble ikke sl\u00e5tt p\u00e5 noen stortromme, men lokalhistorisk var det en viktig begivenhet. Nemnda \u00f8nsket at bladet ble stiftet i ryggen. Det ville da f\u00e5 eit fikst og fint utsj\u00e5ande. prekenplasser i prestegjeldet: kirkene i Torvastad og Utsira og bedehusene p\u00e5 Norheim, Fe\u00f8y og Vibrands\u00f8y. 4. s\u00f8ndag i advent var det gudstjeneste med nattverd p\u00e5 Fe\u00f8y bedehus. L\u00f8rdagsfri var ukjent i skole og arbeidsliv. Derfor var skolegudstjenesten lagt til l\u00f8rdag 21. desember med sang av Gjentekoret. 1. juledag var det h\u00f8ytidsgudstjeneste i Torvastad med sang av Torvastad mannskor og offer til Sj\u00f8mannsmisjonen, slik tradisjonen var. 2. juledag var det gudstjeneste p\u00e5 Norheim bedehus og s\u00f8ndag mellom jul og nytt\u00e5r gudstjenestelig m\u00f8te p\u00e5 Vibrands\u00f8y bedehus. 1. ny\u00e5rsdag var soknepresten p\u00e5 Utsira, og Torvastad fikk bes\u00f8k av pastor Hieronimus Erlandsen og Guttemusikken spilte. En stor endring p\u00e5 femti \u00e5r er gudstjenester julaften og nytt\u00e5rsaften som n\u00e5 er vanlige. Julaften 1957 hadde soknepresten juleandakt p\u00e5 Torvastad gamleheim. Jul 1957 I barnespalten forteller Hanna Haaland at hun spurte noen sm\u00e5jenter om hvor lenge det var til jul og fikk svaret: 39 dager, for det var 41 i forg\u00e5rs\\! kjem det kjapt fr\u00e5 Gerd. Tel du dagane s\u00e5 tidleg? Eg vart helst forundra. \u00c5,ja det gjer vi og, svara heile flokken i kor. Eg trega mest for eg byrja \u00e5 telja, for d\u00e5 g\u00e5r det s\u00e5 seint seier Gerd halvh\u00f8gt. Forventingene til julefeiringa var store, og kanskje vi i l\u00f8pet av de femti \u00e5rene har mistet noe av fellesopplevelsene. En oversikt over antall fester forteller kanskje noe. 3. juledag startet sterkt med 5 fester. 4 av de var s\u00f8ndagsskolefester. Mellom 29. desember og 5. januar var det 5 fester til. Alle var p\u00e5 Ungdomshuset og bedehusene p\u00e5 H\u00e5land, Hauge og Nordb\u00f8. 14. januar var det helselagsfest p\u00e5 Gamleheimen. Thomas Stange avslutter artikkelen om jul i gamle dager: N\u00e5r me juledagen samlast i kyrkja i Torvastad, lyder det same gamle og evig unge evangelium til oss, og folket syng dei gode gamle julesalmane som fedrene song f\u00f8r oss. Gjev det alltid m\u00e5 vera so i all framtid\\! Ingmar Areklett Han er utdannet r\u00f8rlegger, for faren sa at det \u00e5 bli maskinist, f\u00f8rte til lange frav\u00e6r fra familien. Og han visste hva det betydde -.Men b\u00e5tinteressen ligger dypt hos Leonard Berthelsen, og n\u00e5r det ikke ble sj\u00f8mannsliv p\u00e5 de sju hav, tydde han til \u00e5 bygge b\u00e5ter. Om enn i miniatyr. Kanskje noen nikker gjenkjennende til han. Han hadde sommer- og ettermiddagsjobb hos Arne Osnes p\u00e5 M/S Torvastad. Var kokekyndig billett\u00f8rmatros og l\u00e6rte seg alt som er verdt \u00e5 vite om det vi med kj\u00e6rlig nostalgi kaller Strykejernet Men lenge f\u00f8r han fikk jobb, var Leonard ofte \u00e5 finne p\u00e5 brua hos Peder Risvik, eller John Karlsson. Der fikk han kyndig oppl\u00e6ring, og kunne etter hvert overta roret selv. Med overv\u00e5kende blikk fra skipperen. Andre ganger gikk dr\u00f8sen med Olav V\u00e5gen eller Rudolf Osnes, og etter hvert ble han lommekjent om bord. Vi var mange Torvastadbuer som syntes det var trist den dagen b\u00e5ten v\u00e5r forsvant til Sverige, men n\u00e5 har Leonard laget en tro kopi som st\u00e5r p\u00e5 peisen i Svevegen. Han har samlet gamle fotos, v\u00e6rt i kontakt med Callesen Diesel i Aabenraa og f\u00e5tt med seg en detaljkunnskap n\u00e5r det gjelder M/S Torvastad, som det er lite sannsynlig at noen kan matche. Alle detaljene er gjenskapt i modellen, man\u00f8verspaken st\u00e5r p\u00e5 stop og klokka p\u00e5 veggen viser tid for landligge over natten i Vikjo. Maskineriet er like n\u00f8yaktig laget som alt annet\\! Callesen-motoren er r\u00f8d, med svarte bolter. Kjerkebla s utsendte fikk et gripende gjensyn med barndommens f\u00f8rstevalg over Karmsundet, og mintes turen til Skre en, og henting av den aller f\u00f8rste sykkelen. Den var brukt, kostet 150 m\u00f8ysommelig oppsparte kroner, og ble forsiktig tatt om bord av Olav.- Lykke\\! Nyt bildene\\! Siv Leonard Bertehelsen er mesteren bak denne skuta som nok manke p\u00e5 Torvastad vil f\u00e5 v\u00e5te \u00f8yekroker av \u00e5 se igjen M/S Torvastad B\u00e5ten ble kontrahert i 1947 ved P. H. Fureviks B\u00e5tbyggeri p\u00e5 Rubbestadneset,sj\u00f8satt f\u00f8rste gang , og overlevert om sommeren samme \u00e5r. Lengden p\u00e5 b\u00e5ten er 59,5 fot og bredden 16 fot. Den spesielle lengden var for at b\u00e5ten skulle kunne g\u00e5 begge veier i Smedasundet uten dispensasjon. Det var enveiskj\u00f8ring for b\u00e5ter fra og med 60 fot. Tonnasjen var p\u00e5 58brt. B\u00e5ten hadde sertifikat for 117 passasjerer, men dette ble senere redusert til 70. M/S Torvastad var fra starten av utstyrt med en Wichmann dieselmotor p\u00e5 hk 2- sylindret 2 takt Type 2A. Denne ble skiftet ut etter motorhavari sommeren Det ble da kj\u00f8pt ny Callesen Diesel fra Aabenraa i Danmark, denne var p\u00e5 135 hk 3-sylindret 4 takt Type 422 CO. B\u00e5ten var tegnet av Ingeni\u00f8r Idzal som ogs\u00e5 var teknisk konsulent\n\n\n\n7 Lokale julen\u00f8tter Ugler i mosen er norsk feiluttale av dansk Ulve i mosen. N\u00e5r det var ulver i myra, m\u00e5tte bonden tenke seg om og v\u00e6re forsiktig. Munnhellet antyder noe muffens. Mange av ordtakene vi bruker p\u00e5 norsk i dag stammer fra dansk. Ordtak og ordtak, fru Blom er et s\u00e5kalt munnhell. Men klisjeen med den kjente fru Blom dukket opp i 1940 i det norske skuespillet \u00abKarusell\u00bb av Alex Brinchmann (1931\\! romandebut Deilig er jorden). \u00abPiller og piller\u00bb sier legen hennes. \u00abfru Blom\u00bb f\u00f8yde folk til, og forfatteren skrev det senere inn i stykket; en levedyktig slager. Ordtak, klisjeer og bevingede ord sitter ikke l\u00f8st hos folk flest n\u00e5, eller man bruker dem kanskje feil: sm\u00e5 gryter har dypest grunn, stillest vann har ogs\u00e5 \u00f8rer snu tyren med vinden, ta kappen ved hornene. De gamle kildene Bibelen, Shakespeare og Ibsen er de store leverand\u00f8rene av munnhell og ordtak, s\u00e5 misforst\u00e5elser i nyere tid er ikke sjeldne. Sl\u00e5 deg p\u00e5 ditt bryst (fordi du er s\u00e5 stolt over noe?), stammer fra Bibelen, og beskriver det motsatte; en ydmyk og skamfull toller. Torvald Gr\u00f8nningen sammen med barnebarna Lars, Torhild og p\u00e5 fanget Steinar. Bildet er tatt noks\u00e5 midt p\u00e5 60-tallet av tante\\\\svigerdatter Inger hjemme i tunet. Torvald Gr\u00f8nningen var f\u00f8dt i E S TA ke e r \u00f8 k i\u00f8 kj r RI D F 1900 og d\u00f8de i n & int '3\\*&45\"%,+,,&/ \\*/5&3\\* 3 \"4 1PTUCPLT alsfibno 5MG 'BY XXX GSJFTUBE BT Men du kan v\u00e6re stolt om du makter \u00e5 forklare nedenst\u00e5ende lokale (varianter av?) kloke ord. Nord-Karm\u00f8y Historielag, gjorde i forrige \u00e5rhundre flere lydopptak med Torvald Gr\u00f8nningen fra vestsiden av Torvastad. Han var f\u00f8dt i 1900, og s\u00e5 sent som p\u00e5 nittitallet satt han, gjerne p\u00e5 nattestid for det var beste tiden mente han og noterte med sin lokale uttale det han mente m\u00e5tte unng\u00e5 \u00e5 havne i glemmeboka. Bessede har me gl\u00f8mt heila grei\u00e5 brukte han som tittel p\u00e5 sitt skattkammer av en notatboka. 1. Store ord og fleskafett st\u00e5r aldrig fast i halsen. De e de 2. Dekje kvar dagen atte kvalen reke te lands. samma kor 3. Dei vil adle klyva den garen som er l\u00e5gaste. 4. De e de samma kor stor du e, du vil te slut f\u00e5 fanget fult. stor du e, du 5. Seine kjyr f\u00e5r sjete gras. vil te slut f\u00e5 6. Fiskaren og friaren f\u00e5r ikje vara furtne. 7. De ekje store grisen f\u00f8r han sl\u00e5r krydl p\u00e5 halen. fanget fult. 8. De g\u00e5r ikje med to store i ein sekk. 9. Ei fykand kr\u00e5ka f\u00e5r n\u00e5ke, ei sitjanes f\u00e5r ingen ting. 10. Han svelt ikje s\u00e5 tjokt bite. Ei fykand kr\u00e5ka 11. Ingen verte fattig av \u00e5 gi. 12. Du ska sj\u00e5 ut n\u00e5r gamle hondar j\u00f8yr. f\u00e5r n\u00e5ke, ei sitjanes 13. \u00c5, du e n\u00e5 nyss p\u00e5 fjorden rodt. f\u00e5r ingen ting SMART-Handel as - smart marine as B\u00d8 vest 4262 avaldsnes tlf Kjenner du flere? Kontakt \u00abUngdommen er ikke alderdommen lik\u00bb var siste linjen i kapittelet Ordt\u00f8kje fra gamle dage i Torvalds bok. N\u00e5 er det viktig i v\u00e5rt \u00e5rhundre at gode uttrykk sitter l\u00f8st p\u00e5 tunga, n\u00e5r vi vel skoren for tungebandet f\u00e5r lyst til \u00e5 si noe. Forst\u00e5, og bli forst\u00e5tt. Mer rim eller rytme p\u00e5 biblioteket og Historielagets lokale i mengder. Roald Per og hans kone Else dro hvert \u00e5r til landbruksmessen, hvor det var mange underholdingstilbud. Hvert \u00e5r sa Per til Else: - Jeg vil gjerne ta en tur med flyet. Og hvert \u00e5r svarte Else: - Jeg vet det, Per, men det koster 1000 kroner. Og 1000 kroner er 1000 kroner. Et \u00e5r de var p\u00e5 messen sa Per: - Else, jeg er 75 \u00e5r. Hvis jeg ikke tar en tur med det flyet n\u00e5, f\u00e5r jeg kanskje aldri sjansen en gang til. Else svarte: - Per, 1000 kroner er fremdeles 1000 kroner. Flygeren h\u00f8rte hva de snakket om, og sa: - Folkens, vi kan gj\u00f8re en avtale: Jeg tar dere begge med opp. Hvis dere klarer \u00e5 holde munn under hele turen, f\u00e5r dere den gratis. Men sier dere ett ord, koster det 1000 kroner. Per og Else slo til, og opp i luften bar det. Flygeren gjorde alle slags akrobatiske \u00f8velser med krappe svinger, roller, looper og stup, men h\u00f8rte ingenting fra passasjerene. Da de landet, sa han til Per: Jeg gjorde alt jeg kunne komme p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 dere til \u00e5 rope et eller annet, men jeg h\u00f8rte ikke ett kl\u00f8yva ord. Per svarte: - Vel, jeg var p\u00e5 nippet til \u00e5 si noe da Else falt ut, men 1000 kroner er 1000 kroner. Geir Olav Areklett I neste nummer av Kjerkebla vil eg utfordra min gode venn Solveig Myge. Hun studerer n\u00e5 til byggingeni\u00f8r i Bergen\n\n\n\n\n\n9 Kristent motiv: Mann, kvinne og barn i b\u00f8nn, med en oppsl\u00e5tt bibel p\u00e5 bordet og et bibelvers i ramme p\u00e5 veggen. Vi ser litt av juletreet til venstre. Kortet er datert KPK-foto: Norsk Folkemuseum. B-blad Millioner av postsendte julekort kj\u00e6r tradisjon holder seg i dataalderen I \u00e5r er det 164 \u00e5r siden verdens f\u00f8rste julekort ble laget, og det er 137 \u00e5r siden det f\u00f8rste norske julekortet ble trykt. Men julekorttradisjonen lever fortsatt i beste velg\u00e5ende. De siste \u00e5rene har Posten formidlet ca. 18 millioner julekort og julebrev i desember. Det var en travel britisk forretningsmann, Henry Cole, som i 1843 ikke hadde tid til \u00e5 sende julebrev til alle slektninger og venner, som startet tradisjonen. Han fikk en kunstner, John Calcott Horsley, til \u00e5 lage et julekort. Motivet p\u00e5 det f\u00f8rste julekortet var en lykkelig familie som spiste julemiddag. Det f\u00f8rste norske julekortet ble trykt hos Beyer i Bergen i Rundt 1900 var det \u00e5 sende julekort blitt vanlig i Norge. Nissen Wilhelm Larsen tegnet den f\u00f8rste norske julekortnissen i Fram til denne dag er nisser et popul\u00e6rt motiv p\u00e5 norske julekort, selv om topp\u00e5rene for nissekortene var fra 1935 til Ved overgangen fra til 1900-tallet var det p\u00e5 moten med heltekort, det kunne for eksempel v\u00e6re bilder av Fridtjof Nansen p\u00e5 ski eller av Henrik Ibsen foran Stortinget. I \u00e5rene rundt unionsoppl\u00f8sningen i 1905 var det ogs\u00e5 popul\u00e6rt med patriotiske julekort, for eksempel med personer i bunader og med norske flagg. Kristne motiver og norsk vinter Etter hvert ble det ogs\u00e5 mer vanlig med julekort med kristne motiver. Maria og Josef med Jesusbarnet i stallen er nok det vanligste. Men ogs\u00e5 kirker - og folk p\u00e5 vei til kirken - er et mye brukt motiv. Likevel er nok norsk vinter det mest brukte motiv p\u00e5 norske julekort i mange varianter. \u00c5tte av ti skriver julekort og julebrev I en meningsm\u00e5ling MMI gjorde i november 2005 kom det fram at 89 prosent av de spurte setter pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 julekort i posten, og 87 prosent setter pris p\u00e5 julebrev. Til sammenligning var det bare 46 prosent som satte pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 julehilsen via mobiltelefonen og 40 prosent som satte pris p\u00e5 en julehilsen per e-post. Den samme unders\u00f8kelsen viste at \u00e5tte av ti personer skriver julekort og julebrev. Ole Andreas Hus\u00f8y, KPK 16\n\n\n\n\n Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e p\u00e5ske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det st\u00e5r skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a1d389-7bee-4aad-ada5-0bb8b8a94686"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tenaringsfyll-oker-faren-for-demens-112203b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:39:55Z", "text": "# Ten\u00e5ringsfyll \u00f8ker faren for demens\n\nNtb\n\nOppdatert: 14.aug.2013 06:50\n\nPublisert: 14.aug.2013 06:50\n\n \nTen\u00e5ringer som ofte drikker seg fulle, f\u00e5r \u00f8kt risiko for \u00e5 rammes av demens mens de fortsatt er forholdsvis unge. Alkoholforgiftning i ten\u00e5rene kan f\u00f8re til femdoblet demensfare, mener svenske forskere.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForskerne har fulgt utviklingen hos nesten en halv million menn etter at mennene avtjente sin verneplikt p\u00e5 1980-tallet. Av disse utviklet 487 tidlig demens, g\u00e5r det fram av en studie som if\u00f8lge fjernsynsselskapet SVT overrasker forskerne.\n\nStudien viser at alkoholforgiftning var den st\u00f8rste enkeltfaktoren bak tidlig demens, st\u00f8rre enn faren for \u00e5 arve problemene.\n\n\u2014 Stikk i strid med hva man tidligere har trodd, utgj\u00f8r alkohol en betydelig st\u00f8rre risikofaktor enn arvelighet, het det p\u00e5 SVTs nettsider denne uken.\n\n## Blodtrykk\n\nMen ogs\u00e5 personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forh\u00f8yd risiko for \u00e5 bli rammet av demens tidlig. H\u00f8yt blodtrykk kan ogs\u00e5 \u00f8ke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\nAller st\u00f8rst risiko blant deltakerne i studien l\u00f8p de som viste lavt niv\u00e5 n\u00e5r de ble evnetestet p\u00e5 sesjon, og i tillegg hadde to eller flere risikofaktorer. For disse var demensfaren hele 20 ganger st\u00f8rre enn vanlig.\n\nDe n\u00f8yaktige \u00e5rsakene til sammenhengene, for eksempel mellom alkoholforgiftning og tidlig demens, er enn\u00e5 ikke kjente.\n\n## D\u00f8yver\n\n\u2014 Alkohol kan v\u00e6re b\u00e5de h\u00f8na og egget, sier legen Anna Nordstr\u00f6m, som er en av forskerne bak studien.\n\n\u2014 Det kan hende at du ikke har det s\u00e5 bra, og at du bruker alkohol for \u00e5 d\u00f8yve dette. Men det kan ogs\u00e5 hende at \u00e5rsaken til at du ikke har det s\u00e5 bra, nettopp er at du drikker for mye alkohol, framholder Nordstr\u00f6m.\n\nI dag lider omtrent 36,5 millioner mennesker verden over av demens. Innen \u00e5r 2050 er det ventet at dette tallet vil bli tredoblet, til 115 millioner mennesker, viser beregninger fra Verdens helseorganisasjon WHO.\n\nIf\u00f8lge Anna Nordstr\u00f6m er det forholdsvis uvanlig at mennesker rammes av demens f\u00f8r de n\u00e5r pensjonsalderen. Demens er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 behandle og lar seg ikke helbrede, p\u00e5peker den svenske legen. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc81595e-6b7f-4ac6-a375-ace109b3bac4"} +{"url": "http://verdal.kommune.no/Politikk/Formannskapet-2011-2015/20120119/Saksframlegg-0412/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:28Z", "text": "**R\u00e5dmannens innstilling: \n**I forbindelse med etablering av ny bankavtale med Fokus bank inng\u00e5s det en avtale om en trekkrettighet for Verdal kommune p\u00e5 15 millioner kroner. Eventuell benyttet trekkrettighet skal v\u00e6re gjort opp senest n\u00e5r \u00e5rsregnskapet fastsettes. \n\u00a0\n\n**Vedlegg: \n**Ingen.\n\n**Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): \n**Ingen.\n\n**Saksopplysninger: \n**I henhold til Kommunelovens \u00a750 kan kommuner ta opp likviditetsl\u00e5n eller inng\u00e5 avtale om likviditetstrekkrettighet. Kommunens likviditetsl\u00e5n eller benyttet trekkrettighet, skal v\u00e6re gjort opp senest n\u00e5r \u00e5rsregnskapet fastsettes. N\u00e5r kommunestyret vedtar at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles, kan l\u00f8petiden for likviditetsl\u00e5net forlenges tilsvarende den maksimale periode for inndekning av underskuddet.\n\nVerdal kommune har gjennom de siste \u00e5rene hatt en trekkrettighet i Sparebank 1 Midt-Norge p\u00e5 15 millioner kroner. Denne rammen kunne benyttes om kommunen i l\u00f8pet av det enkelte \u00e5r fikk likviditetsmessige utfordringer. Gjennom den 6-\u00e5rige avtaleperioden med Sparebank 1 Midt-Norge har kommunen ikke hatt behov for \u00e5 benytte seg av denne trekkrettigheten. \n\u00a0\n\n**Vurdering: \n**Ny bankavtale med Fokus bank tr\u00e5r i kraft 1. mars 2012. I forbindelse med etablering av denne m\u00e5 det fattes et nytt vedtak av kommunestyret vedr\u00f8rende etablering av en trekkrettighet i Fokus bank. R\u00e5dmannen anser sannsynligheten som liten for at rammen vil bli benyttet, men ser likevel det som en fordel at kommunen har denne rammen om det i l\u00f8pet av den 4-\u00e5rsperioden avtalen gjelder skulle dukke opp kortsiktige likviditetsmessige utfordringer. Likviditeten i kommende avtaleperiode forventes \u00e5 bli noe d\u00e5rligere i perioder av \u00e5ret enn den har v\u00e6rt de siste \u00e5rene. Dette skyldes bl.a. \u00f8kte pensjonsinnbetalinger til KLP. I tillegg vil kommunen ha mindre ubrukte l\u00e5nemidler plassert p\u00e5 bankkonto ettersom investeringsbudsjettene/-regnskapene ikke lenger er \u00e5rsuavhengige. Dette betyr at kommunen ikke lenger kan ha ubrukte l\u00e5nemidler st\u00e5ende samtidig som man tar opp nye l\u00e5n til nye prosjekter.\u00a0 \u00c5 etablere en slik ramme medf\u00f8rer ingen kostnader for kommunen f\u00f8r man eventuelt velger \u00e5 benytte seg av den.\n\nR\u00e5dmannen anbefaler at man etablerer en tilsvarende trekkrettighet i Fokus bank som man har hatt i Sparebank 1 Midt-Norge. \n\n \n-----\n\nPublisert: 06.12.2011 08:10 Sist endret: 13.01.2012 14:22 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e893ee-8e3b-44b2-b13b-2d32880b26b7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/EFTA-domstolen-stotter-utbryterkommunene-46275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00653-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:59Z", "text": "# EFTA-domstolen st\u00f8tter utbryterkommunene\n\nEFTA-domstolen i Luxemburg mener at KLPs beskyttede posisjon i den kommunale tariffavtalen kan v\u00e6re i strid med E\u00d8S-avtalens konkurranseregler.\n\n 22. mars 2002 11:44 \n\nwidget-list\n\nFrank M. Rossavik, Luxembourg by\n\nKommunene ser p\u00e5 domstolens uttalelse som en \"full seier\".\n\n**Kan v\u00e6re i strid**\n\nI sin uttalelse avsagt n\u00e5 i formiddag sier domstolen at bestemmelser i tariffavtalen som har til hensikt \u00e5 forbedre arbeidstakeres arbeids\u2014 og ansettelsesvilk\u00e5r ikke bryter med E\u00d8S-avtalens artikkel 53.\n\nMen domstolen sier samtidig at bestemmelsene kan v\u00e6re i strid med konkurransereglene dersom de tjener andre form\u00e5l, eller i praksis ikke forbedrer arbeidstakeres rettigheter.\n\nDomstolen sier ogs\u00e5 at en sammenslutning av kommuner kan oppfattes som et foretak og dermed rammes av paragraf 53. Det siste er et n\u00f8kkelpunkt for kommunene som forsvarer sin beslutning om \u00e5 bryte ut av KLP.\n\n**\"Full seier\"**\n\n\u2014 Dette er en full seier for kommunene, sier en jublende advokat Jan Fougner.\n\nHan representerer Os, Kvam, Kvinnherad, Vikna, Volda og L\u00f8renskog kommuner.\n\n\u2014 Domstolen sier klart at KLP-saken kan falle inn under artikkel 53 og at en sammenslutning av kommuner kan ses p\u00e5 som et foretak. Det er akkurat det vi har bedt om, n\u00e5 gleder vi oss selve arbeidsrettssaken som starter over p\u00e5ske, sier Fougner.\n\n**Halverte utgifter**\n\nDe 11 kommunene sa opp sine kollektive pensjonsavtaler med KLP i 1998 for \u00e5 spare penger. De hevder \u00e5 ha halvert sine utgifter etter overflyttingen.\n\nSenere har ytterligere 22 kommuner brutt ut av KLP.\n\nLO mener overflyttingen er et brudd p\u00e5 tariffavtalen fordi de nye pensjonsavtalene ikke er n\u00f8ytrale med hensyn til alder og kj\u00f8nn. KLP forsikrer alle arbeidstakere p\u00e5 like vilk\u00e5r, mens de private prissetter etter risiko. Det betyr eksempelvis at unge menn er billigere \u00e5 forsikre enn eldre kvinner. Dette, mener LO, kan f\u00f8re til at kommunale arbeidsgivere kan komme til \u00e5 prioritere yngre arbeidstakere fremfor eldre. Arbeidsretten etter p\u00e5ske\n\nRettssaken mellom LO og utbryterkommunene kommer opp for Arbeidsretten etter p\u00e5ske. Uttalelsen fra EFTA-domstolen vurderer kun de E\u00d8S-rettslige sidene ved saken, men vurderingen som er avgitt i dag kan f\u00e5 stor betydning i Arbeidsretten..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32542de5-a44e-4b45-99d5-b748f30eeec4"} +{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Spania-Costa+de+la+Luz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:24Z", "text": "**Costa de la Luz** \nDen spanske \"Lyskysten\" strekker seg i en bue fra Gibraltar til grensen mot Portugal.\u2020 Strendene er nesten sammenhengende langs hele denne kyststrekningen, men er mer frodig og mindre utbygd enn Costa del Sol i \u00f8st og Algarve i vest.\u2020\n\nDet sies at dette spanske landskapet har mer enn tre tusen soltimer i \u00e5ret. Den s\u00f8rlige delen av kystlinja er et eldorado for brettseilere. I dette omr\u00e5det finner du ogs\u00e5 Donana nasjonalpark som st\u00e5r p\u00e5 verdensarvlisten. Her finner du b\u00e5de den utrydningstruede spanske keiser\u00f8rnen og den iberiske gaupa.\n\nI omr\u00e5det rundt Cadiz finner du b\u00e5de supre og byn\u00e6re familistrender og uber\u00f8rte sm\u00e5 strandperler.Hele kystlinjen p\u00e5 120 kilometer har mange av Andalucias beste og mest s\u00e6regne landskap med sanddyner og pinjeskog helt nede i strandkanten.\n\nDessuten har kulturlivet i dette omr\u00e5det mye \u00e5 by p\u00e5.Blant annet kan du oppleve pilgrimstoget i El Rocio i mai-juni, hesteveddel\u00f8p p\u00e5 stranden i Sanlucar deBarrameda i august og ikke minst karneval i Cadiz i februar. Hele Andaluciaregionen er verdenskjent for sin matkultur med den iberiske skinken,friterte fisk, sj\u00f8maten og ikke minst vinene.\n\nChiclana\n\n \n**Chiclana** \nChiclana de la Frontera er en av mange kommuner i Cadiz-provinsen. Byen ligger p\u00e5 en lekker og malerisk kystlinje hvor det er godt \u00e5 nyte fine feriedager. Klimaet i denne regionen er typisk for det s\u00f8rlige og med gode varme sommerdager og kj\u00f8lige vinterdager.\n\nI gamlebyen finner du rester fra fordums historie. Byen har historiske r\u00f8tter tilbake til det f\u00f8rste \u00e5rhundre. Hele byens historie kan du finne ut mer om i Museo de Chiclana p\u00e5 Plaza Mayor i byen. Hele v\u00e5ren og sommeren blir det arrangert ulike festivaler som gjenspeiler og minner historiske hendelser i omr\u00e5det.\n\nSm\u00e5byen ligger i et fruktbart omr\u00e5de hvor jordbruket er en av hovedn\u00e6ringsveier. Stranden langs kysten s\u00f8r for Chiclana er bred og flere kilometer lang.\n\nAvstanden til flyplassen i Sevilla er ca 15 mil. Leiebil anbefales, men det er greit \u00e5 ta seg til Chiclana med rutebuss fra Sevilla hvis flyet lander om formiddagen og hjemreisen er om kvelden. \n\u00bb\u00a0Bilder og kart fra Chiclana \nChiclana\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6c5b1d7-f970-40d6-8e8e-48daa8d28ac8"} +{"url": "http://bordtennis.no/don-alexander-raskere-enn-sin-egen-skygge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:15Z", "text": "# Don Alexander \u2013 raskere enn sin egen skygge\\!\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n18\\. januar 2016\n\n\n\n**Skrevet av Karl B\u00f8rre Reite**\n\nVille du ha tatt jobben som overdommer i kvartfinalen i ETTU-cupen p\u00e5 en dags varsel?\n\nDet ble hektisk for Don Alexander sist helg. Et sent forfall gjorde at det manglet overdommer i kvartfinalen i ETTU-cupen i Halmstad. N\u00e5r det er full runde b\u00e5de i ETTU-cupen og Champions league, skal det noe til \u00e5 finne dommere p\u00e5 kort varsel. \u00a0Vest i Norge stilte imidlertid en sporty Don Alexander opp p\u00e5 en dags varsel. Han pakket vesken med lysm\u00e5ler, h\u00e5ndbok og kort, og satte seg sporenstreks p\u00e5 K\u00f8benhavn-flyet. \u00a0Kampen ble ikke uten dramatikk, selv om det meste foregikk i kulissene.\n\nHalmstad BTK vant 3-2 over Weinviertel Nieder\u00f6sterreich. Med Daniel Habesohn skadet og Ynigho Hou uten kontrakt for ETTU-cupen, stilte det \u00f8sterikske laget med kun to spillere\\! Dette er i utgangspunktet ikke tillatt. Etter boken skulle kampen ikke spilles. \u00a0Hva gj\u00f8r man s\u00e5 n\u00e5r lagene vil spille og hallen er full av tilskuere, media og sponsorer? L\u00f8sningen ble \u00e5 f\u00f8lge mantraet for internasjonal d\u00f8mming: Vi skal v\u00e6re fleksible og ta en avgj\u00f8relse som er best mulig for sporten i den konkrete situasjonen. Kampen ble dermed spilt. \u00a0S\u00e5 f\u00e5r vi se hva ETTU gj\u00f8r i ettertid og hvilke konsekvenser dette f\u00e5r for resultatet og klubben.\n\nDet er positivt at vi har mulighet til \u00e5 bidra i denne typen kamper. Det gir oss viktig erfaring vi kan ta med inn i v\u00e5re egne turneringer og seriespill.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bca80fbc-1ca1-4416-967e-e4c2de928a99"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/bygger-om-oseberg-feltsenter/324257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00264-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:32Z", "text": "\n\n# Bygger om Oseberg feltsenter\n\n - Anders J. Steensen\n - Olje og gass\n - 18\\. sep. 2007 - 14:33\n\nEtter 18 \u00e5rs drift har trykket i Oseberg-reservoarene sunket med 70 til 100 bar.\n\nVed \u00e5 senke mottakstrykket i for enkelte br\u00f8nner kan Hydro hente opp mer olje fra de delene av reservoaret som har lavt trykk.\n\n#### Milliardgevinst\n\n\u2013 Vi regner med \u00e5 kunne \u00f8ke oljeutvinningen med tre-fire millioner standard kubikkmeter, tilsvarende 20-25 millioner fat, ved \u00e5 innf\u00f8re lavtrykksproduksjon, sier direkt\u00f8r for Hydros driftsorganisasjon, \u00d8ystein Michelsen i en pressemelding.\n\nMed dagens oljepriser tisvarer det verdier for 11 milliarder kroner.\n\nHan understreker at det er viktig \u00e5 f\u00e5 opp s\u00e5 mye av oljen som mulig f\u00f8r \u00f8kt eksport av gass vil senke trykket i reservoarene ytterligere.\n\n \n \n#### 2,5 \u00e5rs varighet\n\nHittil har oljen og gassen blitt tatt imot p\u00e5 f\u00f8rstetrinn-separatorene p\u00e5 Oseberg A, som har et innl\u00f8pstrykk p\u00e5 67 bar.\n\nN\u00e5 skal anlegget bygges om slik at noe av oljen kan g\u00e5 rett inn p\u00e5 andretrinn-separatorene, hvor trykket er 20 bar.\n\n#### To \u00e5r\n\nOpptil 10 br\u00f8nner vil bli lagt om til andretrinn-separatorene.\n\nOppstart av lavtrykksproduksjon er forventet til h\u00f8sten 2009. Kontraktsperioden l\u00f8per helt fram til v\u00e5ren 2010, da anlegget vil v\u00e6re helt ferdig.\n\n \n \n#### Totalkontrakt\n\nArbeidet er sv\u00e6rt omfattende og komplekst, og involverer arbeid p\u00e5 to plattformer, Oseberg A og B. Kontrakten med Grenland Group er en EPCI-kontrakt som inneb\u00e6rer prosjektering, anskaffelser, prefabrikasjon og installasjon.\n\nDet skal installeres nye lavtrykk-str\u00f8mningsr\u00f8r og nye lavtrykk-manifoldere p\u00e5 Oseberg B, samt installasjon av r\u00f8r fra lavtrykk-manifoldere p\u00e5 Oseberg B over broen til Oseberg A, der r\u00f8rene kobles til andretrinn-separatorene p\u00e5 Oseberg A.\n\nOgs\u00e5 gasskompressorer og produksjonstogene m\u00e5 oppgraderes for \u00e5 kunne produsere med lavt trykk.\n\nRundt 100 mann i Grenland Group vil arbeide med ombyggingen. Ingeni\u00f8rtjenester og anskaffe vil gj\u00f8res i Sandefjord, mens prefabrikasjon vil gjennomf\u00f8res i Skudeneshavn. Selve montasjearbeidet vil gjennomf\u00f8res offshore.\n\n** Olje og gass\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8180c69-0ac7-48ec-af6f-d2464f9e6f8e"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Romeriksposten&oldid=226093", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:29Z", "text": "Mandag den 27. mars fra kl. 15:00 og utover kvelden kommer wikien til \u00e5 v\u00e6re tidvis utilgjengelig grunnet vedlikehold.\n\n# Romeriksposten (avis)\n\nRevisjon per 9. okt. 2011 kl. 17:06 av Nils Steinar V\u00e5ge (Samtale | bidrag)\n\n**Romeriksposten** ble opprettet 5. april 1931, og var en venstreavis. Det var Thv. Tveterhagen, formann i Bladeierforeningen, som opprettet, redigerte og ga ut avisa. Den var p\u00e5 fire sider, ble satt med h\u00e5ndsats og trykt i Tveterhagens bolig i Lillestr\u00f8m. Opplaget var p\u00e5 noen f\u00e5 hundre eksemplarer, og den kom ut hver l\u00f8rdag, senere hver tirsdag og fredag.\n\nI det f\u00f8rste nummeret ga Tveterhagen uttrykk for sin mening med avisa. Der skrev han med velkjente venstreord at \"Romeriksposten er et nasjonalt blad som vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hevde vor nasjonale selvstendighet og arbeide for en sund og forsiktig fremskridtvenlig politikk som tar hensyn til samfundets \u00f8konomiske forhold.^(\\[1\\]).\n\nSom andre aviser ble Romeriksposten sensurert under krigen, og redaksjonene pr\u00f8vde \u00e5 finne en balansegang overfor tyskerne og Nasjonal Samling. Tveterhagen meldte seg inn i Nasjonal Samling, og tok inn mer stoff fra Nasjonal Samlings Pressetjeneste enn det nazimyndighetene p\u00e5la avisene i Skedsmo. F\u00f8lgen ble at et stort antall abonnenter sa opp avisa. Dessuten s\u00e5 ikke nazistene n\u00f8dvendigheten av \u00e5 holde den i gang siden deres hovedorgan Fritt Folk hadde over 250 abonnenter i Lillestr\u00f8m. Da det i tillegg ble papirrasjonering, m\u00e5tte avisa innstille i mai 1942.\n\n1. \u2191 Romeriksposten 5. april 1931. Sitert etter Hals II 1978 s. 146\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef1c1cb-d408-483a-a85c-7cebe1c346c1"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1297261522_aleinedag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:31Z", "text": "## \n\n### aleinedag.\n\n \ni g\u00e5r v\u00e5kna eg i den vakraste byen i verda og f\u00f8lte meg klar for \u00e5 g\u00e5 ut. eg bur jo p\u00e5 hotell og har ikkje frukost her, s\u00e5 eg m\u00e5 ut av huset for \u00e5 eta. eg k\u00f8yrte metro til fjerde arrondissement, men klarte \u00e5 g\u00e5 av feil og gjekk meg ganske s\u00e5 vill og gjekk skikkelig lenge. \n \n \nda dett ein innom rare og fine sm\u00e5 plassar med rare og fine sm\u00e5 greier. \n \n \nsom tekoppar i porselen. \n \n \nog rob ryan-greier\\! sjukt fine tallerkar som eg vil ha. \n \n \nrare puter. \n \n \ndit eg egentlig skulle g\u00e5 var det heilt fullt og da fekk eg litt panikk og tenkte kva i alle dagar gjer eg no herregud herregud herregud men s\u00e5 tok eg meg saman og gjekk berre inn ein plass, bestilte ein club sandwich og las i mine nye magasin. \n \n \nth\u00e9 \u00e0 la menthe. s\u00e5 shoppa eg litt i marais f\u00f8r eg tok metroen heim, begynnar \u00e5 bli skikkelig flink til \u00e5 vera aleine no. \n \n \nheime pr\u00f8vde eg p\u00e5 mine to nye kjolar. ein med blomar p\u00e5, som de nesten ser her. \n \n \nog ein bl\u00e5 med kvite prikkar. tretti euro kosta det for begge to, ganske s\u00e5 kult. \n \n \netter litt viktige magasingreier og litt heimesidemekking gjekk eg ut og kj\u00f8pte kinesisk take-away som eg \u00e5t p\u00e5 rommet mens eg s\u00e5g friends*(the one where joey speaks french.\\<3)*. sjukt bra dag\\! eg s\u00f8v til og med om natta no, og det hadde eg aldri trudd. dr\u00f8ymer om sm\u00e5 grisar og om bestemor. \n \n*no skal eg ut p\u00e5 livet, h\u00e5par de f\u00e5r fortreffelige dagar kvar enn de er i verda\\! i dag er det overskya her men av og til litt sol, om de lurte.* \n \n \n* \nyesterday i finally spent an entire day outside all by myself. i ate lunch and drank tea and went shopping and walked and walked and walked, it feels amazing\\! i'm even sleeping at night. i'm getting good at this already.*\n\n09.feb.2011 @ 15:25 om paris. link \n \n\n-----\n\n##### kommentarar:\n\nDu er s\u00e5 fin som f\u00e5r alt det der til , Mariell\\! C:\n\n09.feb.2011 @ 15:31 \n\u00c5h, det virka som du leve ein dr\u00f8m. Og det er fantastisk. Og du virka fantastisk. Og eg h\u00e5pe du har det supert, sj\u00f8lv om du ikkje har han fine med deg. :)\n\n09.feb.2011 @ 15:42 \ndet h\u00f8res ut som en kjempefin aleinedag\\! og jeg h\u00e5per at den butikken med rob ryan tingene kommer i magasinet, for jeg vil s\u00e5 innmari gjerne g\u00e5 innom der neste gang jeg er i paris\\! du er fin\\<3\n\n09.feb.2011 @ 15:44 \nJeg er s\u00e5 glad for at du har det fint\\! :) i morgen reiser jeg, ti tusen sommerfugler i magen \\<3\n\n09.feb.2011 @ 15:50 \ns\u00f8te t\u00e6r \\<3\n\n09.feb.2011 @ 16:05\n\nflinke mariell \\<3 er kanskje teit sidan eg ikkje kjennar deg, men er stolt av deg :p\n\n09.feb.2011 @ 16:22 \nblir litt glad inni meg p\u00e5 dine vegne, fordi det ser ut til at du har det s\u00e5 fint. ogs\u00e5 har jeg f\u00e5tt helt sykt lyst til \u00e5 dra til paris. helst akkuratt n\u00e5.\n\n09.feb.2011 @ 16:26 \nposta av: Stine S\nDu er s\u00e5 flink\\! Det er s\u00e5 fint \u00e5 lese om at det g\u00e5r bra med deg i Paris\\! Spesielt fint er det n\u00e5r jeg har en d\u00e5rlig dag p\u00e5 jobb, for da blir jeg inspirert til \u00e5 tenke at jeg ogs\u00e5 kan klare det som er litt vanskelig og ikke s\u00e5 g\u00f8y :)\n\n09.feb.2011 @ 16:28\n\nposta av: Lise\n\nThe one where joey speaks french tror jeg m\u00e5 v\u00e6re den morsomste friendsepisoden ever \\<3\n\n09.feb.2011 @ 16:37 \nposta av: hege\n\ndu er s\u00e5 j\u00e6vlig t\u00f8ff som berre gjer det.\n\n09.feb.2011 @ 16:40\n\nposta av: Marit\n\nS\u00e5 flink du er som vandrer rundt der alene, det er beundringsverdig\\! Og fatter ikke hvordan du tilfeldigvis ramler inn i den ene fine butikken etter den andre, det skjer aldri meg ^^ \n \nVet du hva, du er skikkelig flink. Imponerende\\!\n\n09.feb.2011 @ 17:09\nDu er flink\\! Gleder meg til fortsettelsen.\n\nAh, jeg m\u00e5 bare si hvor fantastisk flott jeg syns det er at du v\u00e5ger alt du v\u00e5ger. Modig er du. Modig p\u00e5 akkurat den m\u00e5ten jeg ogs\u00e5 syns det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re... Men noen ganger greier jeg det. \n \nTakk for at du inspirerer s\u00e5\\! \n \nxxxxx\n\n09.feb.2011 @ 17:14 \nposta av: Synne\n\n\"Blu bla ble, bla bla bli bla bluh\". Den Friends-episoden er s\u00e5 herlig\\!\n\n09.feb.2011 @ 17:31 \nposta av: Maiken\nHeia\\! :) \n \nN\u00e5 er det noe jeg ikke har f\u00e5tt med meg.. Hva gj\u00f8r du i Frankrike? og hvor lenge skal du v\u00e6re/bo der? h\u00f8rtes fint ut, iallefall\\! :)\n\n09.feb.2011 @ 17:38 \nthe one where joey speaks french\\! elsker\\! og finekjoler og rob ryan og \u00e6\u00e6\u00e6\\! \n \nog jeg dr\u00f8mmer om paris heletiden, som om jeg bare M\u00c5 dit. en dag skal jeg bo i paris, definitivt. det er skjebnen.\n\n09.feb.2011 @ 17:38 \nDu er modig som t\u00f8r dette\\! Dr\u00f8mmer om \u00e5 bo i Paris selv ;)\n\n09.feb.2011 @ 17:52\n\nthe one where joey speaks french, ohyes. \"eeh bit retardo\" \\<3\n\nMaiken: eg bur i paris for \u00e5 laga magasin nummer tre\\! :)\n\n09.feb.2011 @ 19:03 \ngulsl\u00f8yfejente: det f\u00e5r du vita n\u00e5r du kj\u00f8per magasinet\\! :)\n\n09.feb.2011 @ 19:03 \nCathrine: \u00e5h, takk\\! eg brukar ingen sminke p\u00e5 huden ogs\u00e5 har eg ein skikkelig bra eyeliner fra lancome som heiter artliner, den er s\u00e5 lett \u00e5 ta p\u00e5. om du vil legga flytande eyeliner tar det ein del tid \u00e5 \u00f8va seg p\u00e5 det f\u00f8r det blir fint, det gjorde det i alle fall for meg.\n\n09.feb.2011 @ 19:05 \n\nFANTASTISK\\! du f\u00e5r meg til \u00e5 smile mariell\n\n09.feb.2011 @ 19:25 \nposta av: linda marie\n\ndu hadde den f\u00f8lelsen kanskje, rett f\u00f8r du dro til paris, at du bare ville innhalere alt fransk, alt som fikk deg inn p\u00e5 tanker om sm\u00e5, brosteinslagte gater og franske skilt. vel, slik f\u00f8ler jeg det for irland. hele meg bare verker etter \u00e5 dra dit igjen, det er s\u00e5 vondt\\! faktisk. jeg lever i min egen, irske dr\u00f8mmeverden hvor alle snakker g\u00e6lisk, drikker guiness og heter seamus eller niamh. \n \ndu er s\u00e5 modig og f\u00e5r meg virkelig til \u00e5 leve et liv preget av sm\u00e5 hverdagsgleder. og \u00e5 faktisk leve, ikke bare tenke, gruble, hate. takk :)\n\n09.feb.2011 @ 19:38 \nheia ut p\u00e5 livet\\! nydeligfine bilder, og jeg liker s\u00e6rlig de rare putene og den nye kjolen med prikker p\u00e5.\n\n09.feb.2011 @ 20:02 \nMariell, du inspirerer virkelig\\! Jeg f\u00e5r bare lyst til \u00e5 kaste meg ut i ting selv av \u00e5 lese bloggen din - du er s\u00e5 t\u00f8ff som t\u00f8r\\! Beundringsverdig. Lykke til videre, kos deg\\! :)\n\n09.feb.2011 @ 20:21\n\nFina bilder :)\n\n09.feb.2011 @ 20:22 \nposta av: Ine\n\nJeg fikk s\u00e5nn te-kopp til jul, det er den beste ta-med-te-koppen :) \n \nOg s\u00e5 bra at du hadde en fin alenedag. H\u00e5per mange flere kommer. Av de fine dagene, alts\u00e5.\n\n09.feb.2011 @ 20:41 \nposta av: Anja\n\nDu, hva heter den butikken med de fine Rob Ryan sakene p\u00e5? Jeg m\u00e5 nemlig uansett ta meg en dagstur til p-town snart for \u00e5 skaffe nytt pass (spennende ikke sant.....) og jeg hadde aldri h\u00f8rt om Rob Ryan f\u00f8r men de sakene ser jo utrolig fine ut, takk for tipset\\! jespere que tout va bien:D\n\n09.feb.2011 @ 21:48 \nposta av: Marina Aurora\n\nHeldige, heldige deg, er s\u00e5 misunnelig p\u00e5 din evne til \u00e5 kaste deg ut i ting og \u00e5 pr\u00f8ve s\u00e5 godt du kan \u00e5 v\u00e6re modig. For en fin dag det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re, og det at du var helt alene.. og igjen: I Paris, gaah. \n \nMen ett sp\u00f8rsm\u00e5l, snakker du fransk, eller kan du fransk ?\n\n09.feb.2011 @ 21:59 \nMarina: kan ikkje fransk, l\u00e6rer litt etter kvart.\n\nThe one where Joey speaks french\\! \"blaublibl\u00f8blue\" ;D \n \nDu har fine f\u00f8ter\\!\n\n09.feb.2011 @ 23:16\n\nEg s\u00f8v alltid godt n\u00e5r eg er p\u00e5 framande plassar. Rart med det. Men eg trur det har noko \u00e5 gjere med at eg opplever, ser og sansar s\u00e5 mykje nye ting n\u00e5r eg er p\u00e5 nye stader at n\u00e5r eg skal legge meg s\u00e5 er eg s\u00e5 tr\u00f8tt og sliten at eg sovna av pladask\\!\\! Det er ei deilig kjensle n\u00e5r ein f\u00f8ler ein har f\u00e5tt mykje ut av dagen.\n\n09.feb.2011 @ 23:22\n\nHei Mariell, \n \njeg leser mye og kommenterer aldri, men her er en restaurant du virkelig vil like, tror jeg: \n \nhttp://chezpim.com/uncategorized/los\\_moelle\\_my\\_s \n \nDra dit...du vil ikke angre\\!\n\n10.feb.2011 @ 00:16\n\nposta av: Lisbeth\n\nJeg elsker bildene dine. De har en helt spesiell stemning :)\n\n10.feb.2011 @ 02:07 \nposta av: Marte\n\nTakk for at du har verdens fineste blogg. En blogg som gj\u00f8r meg glad og h\u00e5pefull n\u00e5r regnet bl\u00e5ser meg i ansiktet.\n\n10.feb.2011 @ 02:26\n\nEg m\u00e5 berre legga at ein kommentar\\! Bloggen din er s\u00e5 herlig, og blir glad kver gang eg er her inne. H\u00f8yrest rart ut men bloggen din virkar s\u00e5 snill og kj\u00e6rleg. Lukke til vidare\\!\n\n10.feb.2011 @ 02:38\n\nposta av: Liv Bianca\n\nDu er s\u00e5 nydelig\\! :) Tenk at du er i vakre Paris n\u00e5 :) \n \nDu f\u00e5r meg til \u00e5 smile hver gang jeg g\u00e5r inn p\u00e5 bloggen din. \n \nfantastiske bilder, fantastisk spr\u00e5k - og ikke minst en fantastisk jente:)\n\n10.feb.2011 @ 02:50 \nDu er flink til \u00e5 v\u00e6re alene, s\u00e5 mye du har opplevd\\! Jeg elsker selv den litt melankolske f\u00f8lelsen \u00e5 kunne vandre rundt uten \u00e5 bry seg om hva (hvor?) andre vil. Og skikkelig fin butikk. Og \\<3 Paris.\n\n10.feb.2011 @ 11:34\n\ndu er s\u00e5 himla t\u00f8ff\\! det at du flyttet helt alene til paris har gjort at jeg t\u00f8r \u00e5 hive sammen en s\u00f8knad for \u00e5 utveksle til den lille dr\u00f8mmebyen min i tyskland (freiburg). tusen takk\\! og du er flink.\n\n10.feb.2011 @ 12:16\n\ndu \u00e6 s\u00e5 modig, like at folk t\u00f8rr \u00e5 verra aleine, tross k\u00e5 skummelt d\u00e6 \u00e6 og k\u00e5 liten en kein f\u00f8le se. \n \nog e elske kjolen dine\\!\n\n10.feb.2011 @ 18:47 \nden beste m\u00e5ten jeg ble kjent med montr\u00e9al p\u00e5, var den dagen jeg gikk meg vill og s\u00e5 p\u00e5 all arkitekturen og alle menneskene og alt.\n\n11.feb.2011 @ 01:43 \nposta av: Camilla\n\nJag \u00e4lskar Rob Ryan. This Is For You \u00e4r v\u00e4rldens finaste bok. Den m\u00e5ste du k\u00f6pa om du inte redan har gjort det\\!\n\n11.feb.2011 @ 22:29 \nposta av: Andrea\nHej fina du\\! \n \nJag undrar hur man f\u00e5r ett s\u00e5nt filter (inst\u00e4llningar) f\u00f6r att bilderna ska se ut som dina g\u00f6r i detta inl\u00e4gget? Jag skulle verkligen vara tacksam f\u00f6r svar. \n \nKramar\\!\n\n14.feb.2011 @ 21:07\n\nAndrea: hei\\! om du ser i kategoriane mine s\u00e5 finst det ein som heiter \"om foto\" og der ligg det litt redigeringsguidar og s\u00e5nn. :)\n\n14.feb.2011 @ 21:15 \nHei\\! \n \nFor to timer siden satt jeg og kj\u00e6resten min og var lei av is og sn\u00f8 og Norge. \n \nN\u00e5 er hotell og billetter til to netter i Paris om 11 dager, booket. \n \nOg sp\u00f8rsm\u00e5let er som f\u00f8lger: adressen til butikken med Rob Ryan-tallerkner?\n\n15.feb.2011 @ 00:58\n\nMarinebl\u00e5: s\u00e5 fint at du skal til paris\\! men eg kjem som sagt ikkje til \u00e5 gi bort nokon adresser f\u00f8r magasinet kjem.\n\n15.feb.2011 @ 01:11 \nURL: http://hjartesmil.blogg.no/\n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\nnamn: \nhugs meg\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07f5bb57-a847-4459-8f83-549563da262f"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/05/en-liten-spire-av-en-ide-dukket-opp-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:26Z", "text": "\n\n## tirsdag 25. mai 2010\n\n\n\nEn liten spire av en ide dukket opp i hodet mitt etter \u00e5 ha sett et innlegg hos Jijjis lune hj\u00f8rne\n\nder hun hadde tapetsert en skuffebunn av fint papir.\n\n\n\nSkuffene til lillebror-kommoden ser nemlig ikke spesielt fine ut da de skulle ha v\u00e6rt malt\n\nmed sperregrunn f\u00f8r vanlig maling... men da tar det enda lengre tid f\u00f8r kommoden kan tas i bruk,\n\ns\u00e5 jeg brukte litt tapet vi hadde liggende og tapetserte like godt skuffebunnen med den\\!\n\nTapetet er en restrull kj\u00f8pt for 20,-kr hos byggmakker med\u00a0nydelig farge\u00a0og litt struktur\\!\n\n \n\n\nN\u00e5 er alt t\u00f8y i st\u00f8rrelse 50 og 56 vasket, sortert og brettet.\n\nPlaggene er s\u00e5 utrolig sm\u00e5 og s\u00f8te, og det er deilig\u00a0 ha det\n\nklart oppi disse romslige skuffene\\!\n\nSykehusbagen er delvis pakket den ogs\u00e5. Tenkte det kunne\n\nv\u00e6re greit \u00e5 starte\\!\n\n \nJeg var hos en brukthandler for en m\u00e5neds tid siden\n\nder jeg fikk dette kj\u00f8kkenskapet\\!\n\nEller fikk og fikk.. jeg betalte 200,- for det, men jeg falt s\u00e5nn\n\nfor det at\u00a0det m\u00e5tte\u00a0bli med hjem\\!\n\n\n\nDet er n\u00e5 blitt vasket og malt og skal henge p\u00e5 lillebror-\n\nrommet i s\u00e5nn ca. \"skjenk-h\u00f8yde\", slik at han i fremtiden\n\nkan oppbevare leket\u00f8y og slikt inni der\\!\n\n\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 fine d\u00f8rknotter\\!\\! (Syns jeg da\\!)\n\nDet blir ikke mange nye m\u00f8bler p\u00e5 barnerommene her i huset, hehe\\!\n\n \n\nJeg m\u00e5 ogs\u00e5 vise frem litt av \"sol-ute-pysselet\" mitt\\!\n\nKom i tanke p\u00e5 at det jammen hadde v\u00e6rt kjekt med\n\nnavneklyper p\u00e5 bad og toalettrom,\n\n\n\ns\u00e5 alle fikk hver sin klype i tillegg til noen gjesteklyper\n\nfor gjesteh\u00e5ndkler\\! Det var ikke mange jeg fikk lagd\n\nfor\u00a0stempelputa ble fort \u00a0innt\u00f8rket i varmen..\n\nKlypene er kj\u00f8pt p\u00e5 biltema av alle steder\\!\n\n \nTil sist:\n\n\n\nen frisk lunsj\\! Nammm....\\!\n\n \nHa en fin dag til deg,\n\ntakk for at du kom innom\\!\n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLokki sa...\n\nFor en genial ide med tapet i skuffen og s\u00e5 flott det ble\\!\\! jeg er s\u00e5 enig knotten p\u00e5 skapet, den er s\u00e5\u00e5\u00e5 fin\\!\\! \nOg du s\u00e5 herlige klypene ble - skal si du lager finfine ting i solen ::)) \nOgs\u00e5 s\u00e5 deilig lunsj a gitt - kos deg det du kan - og du , s\u00e5 hyggelig du vil v\u00e6re med p\u00e5 min GiveAway \u2661\u2661 og s\u00e5 spennende at det blir sabla n\u00e6r din forest\u00e5ende f\u00f8dsel\\!\\! Lykke til \u2765\u2765\u2765 \u00d8nsker deg fine dager og sender varme klemmer til deg min venn\\! \n\\- fra Lokki\n\n 25. mai 2010 kl. 16:16 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00e5 mye flott\\! Sikker p\u00e5 at barnerommet blir superfint. Spennende n\u00e5 som det ikke er s\u00e5 lenge igjen :)\n\n 25. mai 2010 kl. 16:17 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nKreativ du\\! \n\\-Og veldig flink:) \nF\u00e5r vi se bilde av barnerommet? \n \nKlem fra Jijji\n\n 25. mai 2010 kl. 17:05 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nS\u00e5 lurt med tapet i skuffene\\! Raskt og ikkje minst FINT\\!:) \nSkapet ditt ser kjempefint ut. Enig med Jijji over her; F\u00e5r vi sj\u00e5 barnerommet?;) Herleg tid du skal inn i:) Masse lykke til\\!:) \nMMmmm..fekk lyst p\u00e5 jordb\u00e6r;) \nHa ein fin kveld\\! \nKlem:)\n\n 25. mai 2010 kl. 19:58 \n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\nLurt med tapet i skuffene\\! Og det lille skapet var veldig flott, kjempefine hengsler synes jeg ogs\u00e5;-) \n \nVirker som om beibisen f\u00e5r et flott rom\\! \n \nHa en nydelig kveld videre\\! (Her skinner solen)\n\n 25. mai 2010 kl. 20:58 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nBle herlig oppi skuffen\\!\\! Lykke til med innspurten...\u2665 \nklem\n\n 25. mai 2010 kl. 21:06 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nDette ble kjempefint, veldig kreativt dette ogs\u00e5. Du har alltid noen prosjekter p\u00e5 gang du selv i h\u00f8ygravid tilstand, er imponert jeg alts\u00e5. \u2665 3 uker igjen til terminen er ikke lenge det, kan tenke meg at du er spent. :) Skapet var veldig fint, helt herlig. \u2665 Nostalgisk og stilig. :) \n \nTusen takk for dine gode og varme ord inne hos meg. Det betyr utrolig mye for meg. \u2665 \n \n\u00d8nsker deg en super onsdag \\! :) \n \nStor klem fra Anette \u2665\n\n 26. mai 2010 kl. 00:47 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nHei igjen:) \nEg har g\u00e5vepapiret utanp\u00e5 d\u00f8rene. Eg har stukket det inn under listene p\u00e5 langsidene og teipet litt her og der:) Tenkte f\u00f8rst at eg skulle ha det inni, men d\u00e5 viste ikkje m\u00f8nsteret.. \nHa ein str\u00e5lande dag\\! \nKlem:)\n\n 26. mai 2010 kl. 10:42 \n\n\n\n\n\nMidtbo sa...\n\nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 ordne til for en ny verdensborger. Skapet er nok verdt hver krone. Skulle jammen gitt noen kroner for den tallerkenen med jordb\u00e6rskiver ogs\u00e5 - mmmm\\!\n\n 27. mai 2010 kl. 09:30 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "773cbfdb-e5a5-4a3c-8b9e-155eeb511f2f"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/straffer_kunder_med_gammel_mobil/28197", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:55Z", "text": "# Straffer kunder med gammel mobil\n\n - Kommentarer (4)\n - Marius Valle\n - 2\\. aug. 2006 - 14:53 Endret 2. aug. 2006 - 14:59 \n\n ****\n\nKunder hos den amerikanske operat\u00f8ren Cingular kan f\u00e5 seg en ekstra avgift p\u00e5 fremtidige mobilregninger. Operat\u00f8ren har nemlig bestemt seg for \u00e5 gi kunder som bruker gamle telefoner et ekstra gebyr.\n\nDet er kunder med gamle analoge mursteinstelefoner operat\u00f8ren vil til livs. Cingular har nemlig et gammelt analogt mobilnett, i tillegg til et antikvarisk TDMA-mobilnett. Disse to skal legges ned i slutten av 2008, og operat\u00f8ren pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange som mulig over i GSM-nettet sitt. Fremgangsm\u00e5ten er \u00e5 gi analogkunder et straffegebyr p\u00e5 fem dollar i m\u00e5neden.\n\nNettstedet I4U har regnet ut at Cingular kommer til \u00e5 tjene 141 millioner kroner ($23,5 millioner) hver m\u00e5ned p\u00e5 dette nye gebyret. Det samme nettstedet tror Cingular n\u00e5 st\u00e5r overfor s\u00f8ksm\u00e5l fra sinte kunder. Operat\u00f8ren har allerede flere s\u00f8ksm\u00e5l g\u00e5ende mot seg p\u00e5 grunn av p\u00e5st\u00e5tt villedende reklame.\n\n(Kilder: Gizmodo.com, I4U.com) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61dff7f0-e35f-469d-92f6-15884bb3fff2"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2005/08/28/med-bat-pa-kommers%C3%B8ya-trolig-den-siste-sommerdagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "# Med b\u00e5t p\u00e5 Kommers\u00f8ya, trolig den siste sommerdagen.\n\n28\\. august 2005 \u00b7 1 Kommentar\n\nI dag, l\u00f8rdag 28. august, kom onkel med b\u00e5ten sin og hentet meg og faren min i 14-tida, og s\u00e5 dro vi til Kommers\u00f8ya. Det ble mellom moderate til store mengder alkoholinntak, gjennom hvitvin. Sola skinte, og den lille vinden som traff oss over Kommers\u00f8ya var preget av varm luft. Rett og slett digg \u00e5 sitte oppe p\u00e5 broa . Fikk endelig slappet ordentlig av, p\u00e5 denne fine dagen. Dette var trolig den siste sommerdagen i \u00e5r, og kanskje den siste b\u00e5tturen for denne sesongen. Fetteren min stikker visst fram hodet bak meg der gitt, hehe.\n\nJeg hadde egentlig planer om \u00e5 dra til Holmestrand denne kvelden for \u00e5 titte p\u00e5 Postgirobygget. Jeg hadde egentlig f\u00e5tt med meg onkelen min og faren min p\u00e5 dette, men ut over kvelden s\u00e5 var de s\u00e5 slitne at de ikke orket. Jeg kjente ingen andre som skulle, s\u00e5 da gadd jeg ikke alene. Kvelden ble egentlig brukt til \u00e5 spille kort og se noen sanger fra konsert-dvden til AC/DC \u2013 Stiff Upper Lip. Natten er fortsatt ung, men jeg har n\u00e5 kommet tilbake p\u00e5 hytta, og sier at nok er nok.\n\n**Emneord:** \u00b7 b\u00e5t, Kommers\u00f8ya, sommer, vin\n\n### 1 tilbakemelding til n\u00e5 \u2193\n\n - 1 **Gjermund** // 29. august 2005 kl 3:04\n \n Er det han Magnus som er i bakgrunn ? for han var en skikkelig dritunge da han var enda mindre \n \n Ellers s\u00e5 hadde det v\u00e6rt morro og v\u00e6rt p\u00e5 Postgirobygget, men kan jo ikke drikke noe form for alkohol n\u00e5 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b2d714-1f61-4636-8154-f25fd009f113"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hakon-vs-Frivold-brodrene-17802b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:06Z", "text": "\n# Hakon vs. Frivold-br\u00f8drene\n\nRune Rune Reinertsen\n\nOppdatert: 21.mar.2002 20:34\n\nPublisert: 21.feb.2001 12:17\n\n\u2014 Hakons syn er at Frivold-br\u00f8drenes butikker var forpliktet til \u00e5 fortsette forholdet til nettopp Hakon, mens Bj\u00f8rn og Hans Frivold mener at de kun var forpliktet til \u00e5 forhandle om en fortsettelse, og at de var i sin fulle rett til \u00e5 melde overgang til Norgesgruppen. Vi hevder at deres syn ikke er riktig og krever 5,5 millioner kroner i erstatning, l\u00f8d advokat Helge Wigemyrs oppsummerende innledning i Kristiansand byrett i g\u00e5r.Han sto p\u00e5 saks\u00f8kersiden av rettssalen og hadde Tor Harald Bue fra den Stein Erik Hagen-dominerte dagligvaregiganten Hakon ved sin side. Vis-\u00bf-vis satt h\u00f8yesterettsadvokat Helge Tofte og en sykdomsmerket Bj\u00f8rn Frivold. Han har egentlig trukket seg ut av butikken p\u00e5 Lund som formelt b\u00e6rer hans navn med et \u00abAS\u00bb etter, men som n\u00e5 profileres utad som Kiwi Lund. Broren Hans Frivold har overtatt b\u00e5de forretning og styrelederverv p\u00e5 Lund. Sammen med sine s\u00f8nner driver han butikken der parallelt med Hans Frivold AS p\u00e5 S\u00f8m, kjent utad som Kiwi S\u00f8m.Hans Frivold hadde f\u00e5tt lungebetennelse og kunne ikke stille i retten i g\u00e5r. Bj\u00f8rn, som tidligere har uttalt at det er en \u00e6ressak \u00e5 bringe denne saken ut av verden selv om han har m\u00e5ttet gi seg i virksomheten, stilte for begge.Tre dager har byrettsdommer Knut Otterbech reservert. I g\u00e5r ble det antydet at to burde holde.16 ganger\n\nDet er 16. gangen at Hakon og Norgesgruppen braker sammen i s\u00f8rlandske rettssaler om markedsandeler i dagligvarebransjen. I tillegg kommer en del tvister som de to kamphanene har klart \u00e5 bilegge utenfor retten.De fleste sakene har utspring i det n\u00e5 salige fellesselskapet Inco. Det ble opprettet i 1989, da dagens to storkonserner \u00abforlovet\u00bb seg.Saken mellom Hakon og Frivold-br\u00f8drene f\u00f8yer seg inn i samme rekken. Da Inco f\u00f8rst sprakk og siden ble advokatmat, var Frivold-br\u00f8drene kommet i den underlige situasjon at butikkene deres opptr\u00e5dte utad med Hakons Rimi-profiler, mens varene kom fra NorgesGruppens grossist Asko i Lillesand.- Vi kunne ikke fortsette \u00e5 v\u00e6re i to leire. P\u00e5 et tidspunkt inngikk vi en intensjonsavtale med Hakon om fortsatt samarbeid, ogs\u00e5 p\u00e5 grossistsiden. Da var NorgesGruppen i ferd med \u00e5 f\u00e5 kontroll over butikklokalene p\u00e5 Lund. F\u00f8lgelig kunne vi ikke regne med \u00e5 fortsette som Rimi (Hakon, red.anm.) p\u00e5 samme sted, og intensjonsavtalen sa at Hakon skulle finne nye lokaler til oss. Hakon kj\u00f8pte ogs\u00e5 eiendommen til Egelands R\u00f8rhandel like ved, og truet med \u00e5 etablere ny butikk der dersom vi ikke ville v\u00e6re med dem. Imidlertid fikk de ikke bruksendring og klarte ikke \u00e5 oppfylle sin del av avtalen. Blant annet derfor sa vi opp samarbeidet med Hakon i mai 1998, med et \u00e5rs varsel, berettet Bj\u00f8rn Frivold overfor F\u00e6drelandsvennen h\u00f8sten 2000.N\u00e5 er de i retten. email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b30a7de0-6f46-4c56-b975-d1ac34d94410"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article746213.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:56Z", "text": "## Den \"andre\" familien\n\n### Hva skjer med oss n\u00e5r vi plutselig kommer inn i en helt ny familie? Ja, man er jo som regel \"godtatt\" men s\u00e5 begynner jobben med \u00e5 innrette seg etter deres egne lover og regler.\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 22.5.06\n\nMan m\u00e5 innrette seg etter en lang rekke interne lover og regler, intern kutyme, \"s\u00e5nn feirer vi jul\" og en massevis av intern humor man ikke skj\u00f8nner noe som helst av. \n \nJeg f\u00e5r stadig h\u00f8re at vi er veldig interne i min familie. Til det plagsomme. Dette er det Petra-mannen som synes. Jeg ser jo ogs\u00e5 at mine s\u00f8skens utvalgte ogs\u00e5 av og til blir satt litt p\u00e5 sidelinjen i festlige sammenhenger. Jeg innr\u00f8mmer det gjerne. Min familie har en syk, syk humor som det ikke er alle forunt \u00e5 verken forst\u00e5 eller synes er morsom. Min svigerinne er blant annet sv\u00e6rt oppgitt over at vi ikke kan samles uten \u00e5 p\u00e5 noe som helst m\u00e5te komme inn p\u00e5 god gammeldags og sv\u00e6rt barnslig rompehumor. \n \nMen alle familier har ogs\u00e5 en konflikt, - ogs\u00e5 min svigerfamilie. En konflikt som blir limt utenp\u00e5 en lykkelig fasade, som gjerne er s\u00e5 gammel at ingen husker hva den handler om, bortsett fra det vi vet; nemlig at \u00e9n furter for noe en annen har gjort eller sagt. Alle tror noe om den saken, ingen vet, og ingen vil snakke om den og ingen skal blande seg inn, men alle skal ta hensyn. Veldig lett \u00e5 tilpasse seg. Og s\u00e6rlig da for slike om meg, som kommer utenfra og som ikke lurer p\u00e5 noe som helst uten \u00e5 sp\u00f8rre, og det hender vel at munnen jobber noe uavhengig av hodet. Ogs\u00e5 f\u00e5r da s\u00e5nne som meg beskjed om dette er noe jeg ikke skal blande meg inn i. \n \nMen hvordan kan man la v\u00e6re? For det er nemlig slik at har du en privat konflikt med en eller annen, s\u00e5 er det greit. Det trenger jeg ikke vite noe om. Men n\u00e5r konflikten blir tatt ut av den private sf\u00e6re, og limt utenp\u00e5 fasaden ved at en datter ikke gidder \u00e5 kle sin invalide far til et bryllup slik at han ikke kan delta, vel, da blander man andre inn. Da har man ikke noe valg, mener jeg. Da blir det for tydelig. Og jeg m\u00e5 huske p\u00e5 at jeg ikke kan handle praktisk ved \u00e5 stille opp \u00e5 gj\u00f8re dette selv, da er jeg en utenforst\u00e5ende som ikke har noe med det. Uansett hvor mange \u00e5r jeg har v\u00e6rt inngiftet og hvor mye jeg har deltatt. \n \nMange familiekonflikter utspiller seg i forbindelse med arv. Jeg har h\u00f8rt om en familie der familien hadde flere tante Poser, som sto og delte lysestumper med kniv s\u00e5 ingen skulle forfordeles. Det er jo av det mer ekstreme slaget. Men hva med feriesteder og b\u00e5ter? Hvordan er bruksretten p\u00e5 hytta ment \u00e5 v\u00e6re og hvem har egentlig ansvaret for vedlikeholdet. Det er en ikke ubetydelig del av Norges hyttepark som faller ned bjelke for bjelke, for ikke si bokstavelig talt r\u00e5tner p\u00e5 rot, mens advokater tjener gode penger. Om da ikke det hele har l\u00e5st seg helt og ingen vil kj\u00f8pe ut den andre eller selge sin del til en annen part s\u00e5 lenge den ene er gift med den tredje eller hvordan alt blir. \n \nI tidligere tider med sv\u00e6rt mange barn i hver familie, foregikk det ogs\u00e5 en del favorisering med ting som ble lovet bort til den ene og den andre men ikke den tredje. Ja, i og for seg skjer vel dette i dag ogs\u00e5, n\u00e5r jeg tenker meg om. \n \nUansett vil jeg oppfordre alle med en konflikt i familien til \u00e5 holde den innenfor kretsen av de deltakende parter. Ingen andre har noe med den og ingen andre b\u00f8r bli skadelidende. Hvis du blander andre inn i din greie med din mor eller far eller bror, vel, s\u00e5 blir det parter og det skyves lett videre nedover i generasjonene. Og jeg har sett barnebarn og oldebarn som fratas sine besteforeldre og oldeforeldre fordi mor eller far er sur for noe. Det synes jeg ikke er s\u00e6rlig smakfullt. \n \nS\u00e5 i alt dette, kj\u00e6re elskede Petra-mann, s\u00e5 skal du vite at ok, v\u00e5r families rompehumor sikkert er slitsom og ikke morsom. Men anerkjenn at du har f\u00e5tt igjen din bestefar etter at vi ble kjent. For jeg var uerfaren nok til \u00e5 skj\u00e6re gjennom konflikten han hadde med sin datter. Og jeg var kanskje ikke s\u00e6rlig lur mht min svigermor. Men jeg var usedvanlig smart med tanke p\u00e5 v\u00e5rt fremtidige barn som f\u00e5r en oldefar. \n \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\nMartine Halvorsen\n\n#### \\- Vi er pornogenerasjonen\n\nDerfor trenger vi noen \u00e5 snakke med om sex, mener Martine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef524ffb-39dc-487d-afc3-056dc78ebd21"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11234236/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:57Z", "text": " 3 Til tirsdag Norsk: Les side 37 i leseboka \u00abZeppelin\u00bb Matte: Gj\u00f8r side 15 i \u00abMatemagisk 2b\u00bb. NB\\! \u00d8v hver dag p\u00e5 \u00e5 skrive \u00f8veordene Til onsdag Norsk: : Les side 38 i leseboka \u00abZeppelin\u00bb Skriv \u00f8veorda s\u00e5 fint du kan i \u00abLekseboka\u00bb di. Husk at ordene skal ligge p\u00e5 linja og bokstavene v\u00e6re i riktig \u00abetasje\u00bb. Data/Ipad: Velg \u00abRegnemester\u00bb under lenker p\u00e5 skolens nettside 2.klasse. Trykk p\u00e5 doble n\u00e6r doble og velg f\u00f8rste rute. Jobb i minst 15 min. Vil du utfordre deg selv velger du neste rute Kanskje du klarer to eller kanskje du trenger \u00f8ve flere ganger p\u00e5 den f\u00f8rste? Til torsdag Naturfag: Gj\u00f8r side 57 i \u00abMylder\u00bb Matte: Gj\u00f8r side16 i \u00abMatemagisk 2b\u00bb. Til fredag Norsk: Les side 39 i leseboka \u00abZeppelin\u00bb Engelsk: \u00d8v p\u00e5 \u00e5 skrive og lese setningen \u00abI like you\u00bb. Matte: Gj\u00f8r r\u00f8d og gul del (bl\u00e5 er ekstra) side16 i \u00abMatemagisk 2b\u00bb. Gj\u00f8r vurderingsskjema p\u00e5 ukeplanen sammen med en voksen. Du skal levere ukeplanen inn med navn p\u00e5. \u00d8veord: Respekt hensyn \u00d8vesetning: I like you = Jeg liker deg side16 i \u00abMatemagisk 2b\u00bb. Gj\u00f8r vurderingsskjema p\u00e5 ukeplanen sammen med en voksen. Du skal levere ukeplanen inn med navn p\u00e5. \u00d8veord: Respekt hensyn \u00d8vesetning: I like you = Jeg liker deg.\") \n\n 4 Til hjemmet Hei Da har vi hatt noen koselige elevsamtaler med alle elevene. De er \u00e6rlige i sine tilbakemeldinger og stort sett forn\u00f8yde med skolen og klassen sin. I norsk har vi fokus p\u00e5 lesing og skriving i alle fag. Vi knytter norsken opp mot naturfag denne uken og vi har derfor lekser i natur- og samfunnsfagsboka \u00abMylder\u00bb. Vi snakker om begrepene \u00abrespekt\u00bb og \u00abhensyn\u00bb. Vi vil l\u00e6re litt om hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 ta hensyn og ha respekt for andre. I matte l\u00e6rer vi \u00e5 regne ut omkretsen av enkle figurer. Vi l\u00e6rer at i et kvadrat er alle sidene like lange, og at n\u00e5r vi vet m\u00e5let p\u00e5 en side vet vi m\u00e5let p\u00e5 alle. Vi m\u00e5 addere alle sidene for \u00e5 finne omkrets. Elevene syns dette er veldig g\u00f8y. Hjelp dem \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktige n\u00e5r de m\u00e5ler og \u00e5 bruke linjal n\u00e5r de streker opp. Tallene skal v\u00e6re rett veg og st\u00e5 pent p\u00e5 linjen. Husk \u00e5 sjekke arbeidet elevene har gjort, ogs\u00e5 de p\u00e5 leksehjelp. Dere kan ta ut \u00abMatemagisk\u00bb 1 A av sekken. Den er vi ferdig med. Husk foreldresamtaler denne uken Uken etter det starter vi med nasjonale kartleggingspr\u00f8ver i norsk og matematikk. Dere f\u00e5r beskjed om resultatet etter hvert. Artister fra kulturskrinet kommer og underholder oss siste time onsdag. Ta kontakt om dere lurer p\u00e5 noe. Jeg har lest planen: Underskrift foresatt. Mvh Liv og Tina Tlf. nr. Liv:99009056 Tlf.nr Tina:97622820 \n\nLaste ned ppt \"Uke 14 4.- 8.mars Verdiord: Lydighet Vi holder p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re oss gitargrepet D i musikk. Da kan vi spille \u00abRo,ro, ro din b\u00e5t og \u00abFader Jakob\u00bb.\"\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1172b2f5-2149-4574-8990-a2a595b68824"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2608186/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:40Z", "text": " 1 Elektronikkbransjen \u2013 Fotor\u00e5det Fotounders\u00f8kelsen 2014 Prosjektleder/analytiker: Morten Island \n\n 2 Kort om unders\u00f8kelsen Bakgrunn Unders\u00f8kelsen skal gi elektronikkbransjen og fotor\u00e5det innsikt i folks fotovaner, kjennskap til akt\u00f8rer og kj\u00f8pevaner. Resultatene brukes til innsikt, samt markedsf\u00f8ring, PR og informasjonsarbeid for fotobransjen generelt. Datainnsamling Datainnsamlingsmetode: CAWI Tidsperiode for datafangst: Mars/april 2014 Utvalg Unders\u00f8kelsens univers er Norges befolkning, 16 \u00e5r og eldre. Utvalget er tilfeldig trukket fra Responspanelet, etter kriteriene kj\u00f8nn, 5-delt alder og landsdel. Datagrunnlaget er vektet etter tilsvarende struktur. Datagrunnlaget best\u00e5r av 1527 respondenter. \n\n 3 Analysebeskrivelse For alle kategoriske sp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som andeler, oppgitt i prosent. For sp\u00f8rsm\u00e5l hvor det benyttes mulighet for \u00e5 avgi flere svar per sp\u00f8rsm\u00e5l (flersvar), vil summen av andelene overstige 100% av naturlige \u00e5rsaker. Resultatene for 2014 sammenlignes med resultatene fra 2010-2013 der det er mulig. For alle skalasp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som gjennomsnitt. Det anvendes som standard en skala fra 1 til 6, hvor verdien 6 er den beste/mest positive. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er brutt ned p\u00e5 bakgrunnsvariabler n\u00e5r signifikante (relevante) funn er avdekket. Alle signifikante funn er basert p\u00e5 en rigid statistisk test, hvor feilmarginen er p\u00e5 5%. Dette er bransjestandard. , vil summen av andelene overstige 100% av naturlige \u00e5rsaker. Resultatene for 2014 sammenlignes med resultatene fra 2010-2013 der det er mulig. For alle skalasp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen blir resultatene presentert som gjennomsnitt. Det anvendes som standard en skala fra 1 til 6, hvor verdien 6 er den beste/mest positive. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er brutt ned p\u00e5 bakgrunnsvariabler n\u00e5r signifikante (relevante) funn er avdekket. Alle signifikante funn er basert p\u00e5 en rigid statistisk test, hvor feilmarginen er p\u00e5 5%. Dette er bransjestandard..\") \n\n 4 Demografisk beskrivelse 1/2 \n\n 5 Demografisk beskrivelse 2/2 \n\n 6 Hvilke(n) type(r) kamera har du/din husstand? Det er fremdeles en svingning fra kompaktkamera over til speilreflekskamera. Fortsetter denne trenden vil norske hjem ha flere speilreflekskameraer enn kompaktkameraer om ca. 2 \u00e5r. Barnefamiliene har i st\u00f8rre grad enn andre videokamera, actionkamera og speilreflekskamera. Tidligere benyttede betegnelser Digitalt kompaktkamera = Kompaktkamera Digitalt speilreflekskamera = Speilreflekskamera Digitalt videokamera = Videokamera N=1439 \n\n 7 Hvilke(n) type(r) kamera bruker du/din husstand? N=1439 Ogs\u00e5 i bruken er det en svingning fra kompaktkamera over til speilreflekskamera. \n\n 9 N\u00e5r ditt kompaktkamera skal erstattes, vil du da \u2026 N=1080 Resultatene viser at forholdet kompaktkamera vs. smarttelefon vil bli ytterligere forsterket fordel mobiltelefonen i n\u00e6r fremtid. Det er aldersgruppen 25-54 \u00e5r som dette er mest aktuelt for. Den yngste aldersgruppen som har benyttet smarttelefon i mange \u00e5r er den gruppen som i st\u00f8rst grad vil bytte ut kompaktkameraet med et speilreflekskamera (24%). ..\") \n\n 10 N\u00e5r kj\u00f8pte du/noen i husstanden sist nytt kamera? Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013 mens andelen som har kj\u00f8pt kamera for 3-10 \u00e5r siden er h\u00f8yere enn i 2013. Trenden vi observerte de siste \u00e5rene forsterkes alts\u00e5 i \u00e5r og v\u00e5r prognose om at denne trenden forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres viste seg \u00e5 stemme. Barnefamiliene er gruppen som i st\u00f8rst grad har kj\u00f8pt kamera for mindre enn 1 \u00e5r siden. Ogs\u00e5 menn har i st\u00f8rre grad enn kvinner kj\u00f8pt kamera for mindre enn 1 \u00e5r siden. N=1527 \n\n 11 Hva slags kamera kj\u00f8pte du? Andelen som kj\u00f8per kompaktkamera har g\u00e5tt ned mens andelen som kj\u00f8per hhv. speilreflekskamera og actionkamera har g\u00e5tt noe opp fra 2013 til 2014. Andelen som kj\u00f8per kompaktkamera er h\u00f8yere blant aldersgruppen over 55 \u00e5r. Andelen som kj\u00f8per speilreflekskamera er h\u00f8yere blant menn og de som har 3 eller flere barn. N=1440 \n\n 12 Hvilke tilleggsutstyr til kameraet/kameraene kj\u00f8pte du? Generelt \u00f8ker salget av tilleggsutstyr og andelen som ikke kj\u00f8per tilleggsutstyr har g\u00e5tt ytterligere ned. Andelen som kj\u00f8per minnekort er h\u00f8yere blant menn og blant barnefamiliene. N=1372 \n\n 13 Tilleggsutstyr kj\u00f8pt til kameratype kj\u00f8pt Et skifte fra kompaktkamera til Speilreflekskamera vil automatisk f\u00f8re til en \u00f8kt salg av tilleggsutstyr. En som har speilreflekskamera har kj\u00f8pt mer enn dobbelt s\u00e5 mye tilleggsutstyr enn en som har kj\u00f8pt kompaktkamera. \n\n 14 Sist gang du kj\u00f8pte mobiltelefon, hvor viktig var kvaliteten p\u00e5 mobilkameraet for ditt valg av mobiltelefon? Kvaliteten p\u00e5 kamera er viktig for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Kvaliteten p\u00e5 mobilkameraet er fremdeles viktigere for kvinner enn for menn (4,0 mot 3,4). Ogs\u00e5 aldersgruppen 35-44 \u00e5r scorer snitt p\u00e5 4,0. Snitt 2012: 3,5 Snitt 2013: 3,5 Snitt 2014: 3,7 N=1525 . Ogs\u00e5 aldersgruppen 35-44 \u00e5r scorer snitt p\u00e5 4,0. Snitt 2012: 3,5 Snitt 2013: 3,5 Snitt 2014: 3,7 N=1525.\") \n\n 15 Hva er hoved\u00e5rsaken til at du ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera i 2013/2014? 31% av de som ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret, oppgir at de ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera pga at kameraet de har p\u00e5 sin mobiltelefon dekker deres behov. Det er n\u00e5 signifikant fler i den yngste aldersgruppen som oppgir at de ikke skal kj\u00f8pe nytt kamera begrunnet med at mobilkameraet dekker behovet. Hele 41% i gruppen 16-24 \u00e5r oppgir at kameraet de har p\u00e5 sin mobiltelefon dekker deres behov. Omregnet\\* kan vi si at ca 27% av det potensielle markedet bortfaller i 2014/2015 grunnet mobilkameraet. Vi kan p\u00e5 bakgrunn av disse 3 m\u00e5lingene si at trenden er \u00f8kende og bygger opp under funnene fra en internasjonal unders\u00f8kelse\\*\\* fra 2013 som viser at det bare er 4 %-poeng flere som benytter kompaktkamera enn mobilkamera (71% mot 67%). Det er smartmobilenes enkle oppkobling som gj\u00f8r at forbrukerne i stadig st\u00f8rre grad velger mobilen som kamera. Den er alltid tilkoblet nettet og gj\u00f8r deling av bilder p\u00e5 sosiale nettsteder sv\u00e6rt enkelt og tilgjengelig. N=1337 \\* 31% av 1337 respondenter =27% av 1527 respondenter \\*\\* Futuresoure Consulting markedsunders\u00f8kelse over foto-vaner 2013 . Det er smartmobilenes enkle oppkobling som gj\u00f8r at forbrukerne i stadig st\u00f8rre grad velger mobilen som kamera. Den er alltid tilkoblet nettet og gj\u00f8r deling av bilder p\u00e5 sosiale nettsteder sv\u00e6rt enkelt og tilgjengelig. N=1337 * 31% av 1337 respondenter =27% av 1527 respondenter ** Futuresoure Consulting markedsunders\u00f8kelse over foto-vaner 2013.\") \n\n 16 Hvilke(n) type kamera planlegger du \u00e5 kj\u00f8pe? Benevnelser benyttet tidligere Digitalt kompaktkamera = Kompaktkamera Digitalt speilreflekskamera = Speilreflekskamera Digitalt videokamera = Videokamera Gjelder kun de som har oppgitt at de \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera i 2014/2015. Andelen som planlegger \u00e5 kj\u00f8pe kompakt systemkamera \u00f8ker ytterligere med 2 %-poeng mens andelen som sier de skal kj\u00f8pe kompaktkamera igjen \u00f8ker litt med 3 %-poeng. 12 %, en \u00f8kning p\u00e5 4 %-poeng oppgir at de skal kj\u00f8pe actionkamera. Aldersgruppen 35-44 planlegger i st\u00f8rre grad enn andre \u00e5 kj\u00f8pe actionkamera. N=185 \n\n 17 N\u00e5r du neste gang kj\u00f8per kamera, hva vil du legge mest vekt p\u00e5? Gjelder kun de som har oppgitt at de \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera i 2014/2015. Hele 38% i den yngste aldersgruppen vil legge vekt p\u00e5 et kamera som er enklere i bruk. N=186 \n 24 Hvordan har du vist frem dine bilder det siste \u00e5ret? Menn har i st\u00f8rre grad enn kvinner vist frem bilder p\u00e5 TV skjerm, PC og iPad. Kvinner har i st\u00f8rre grad enn menn vist frem bilder i fotobok, p\u00e5 mobiltelefonen og i tradisjonelle fotoalbum. Familier med barn i alderen 0-5 \u00e5r har i st\u00f8rre grad enn andre vist frem bilder p\u00e5 alle plattformer. N=1527 \n\n 25 P\u00e5 hvilken m\u00e5te har du laget vanlige papirbilder av dine digitale bilder det siste \u00e5ret? Totalt har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, dette er det samme antallet som i 2013. 45% av disse er i 2014 bestilt via Internett mot 60% i 2013. Jo eldre man er jo flere bilder har man laget siste \u00e5ret. De over 55 \u00e5r har i nitt laget 300 bilder mens de under 25 \u00e5r bare har laget 100. N=619 \n\n 27 Hvor mange bilder tar du per \u00e5r med mobilkamera? Snitt 2011: 154 Snitt 2012: 205 Snitt 2013: 336 Snitt 2014: 434 Median 2011: 50 Median 2012: 50 Median 2013: 100 Median 2014: 200 N=1527 Aldersgruppene under 45 \u00e5r tar i snitt flere bilder med mobilkamera per \u00e5r enn aldersgruppen over 45 \u00e5r. Barnefamiliene tar i snitt flere bilder med mobilkamera enn andre. \n\n 28 Antall bilder tatt med kamera er stabilt mens bilder tatt med mobilkamera er fremdeles \u00f8kende \n\n 29 Hovedfunn Kamera Sist man kj\u00f8pte kamera kj\u00f8pte 47% kompaktkamera (nedgang p\u00e5 6 prosentpoeng) mens 37% kj\u00f8pte speilreflekskamera (fremgang p\u00e5 3 prosentpoeng). Hhv. 73% og 58% oppgir n\u00e5 at de har kompaktkamera og speilreflekskamera. Dette er en liten nedgang for kompaktkamera (fra 75 % til 73 %) og en klar oppgang for speilreflekskamera (fra 51 % til 58%). Disse tallene bekrefter endringen vi foruts\u00e5 i forrige \u00e5rs rapport. Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013. Denne trenden kan, i visse segmenter (kvinner), forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres ytterligere. Dette underbygges av at Kvaliteten p\u00e5 mobilkamera er viktig (snitt: 3,7) for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Ingen store endringer fra 2013 til 2014 n\u00e5r det gjelder andelen som har planer om \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret. Volumet vil mao. bli omtrent som i 2013 mens totalverdien nok vil stige noe. og en klar oppgang for speilreflekskamera (fra 51 % til 58%). Disse tallene bekrefter endringen vi foruts\u00e5 i forrige \u00e5rs rapport. Andelen som har kj\u00f8pt kamera for 2 eller f\u00e6rre \u00e5r siden er lavere i \u00e5r enn i 2013. Denne trenden kan, i visse segmenter (kvinner), forsterkes n\u00e5r mobiltelefonkameraene forbedres ytterligere. Dette underbygges av at Kvaliteten p\u00e5 mobilkamera er viktig (snitt: 3,7) for mange n\u00e5r de kj\u00f8per mobiltelefon. Ingen store endringer fra 2013 til 2014 n\u00e5r det gjelder andelen som har planer om \u00e5 kj\u00f8pe nytt kamera det neste \u00e5ret. Volumet vil mao. bli omtrent som i 2013 mens totalverdien nok vil stige noe..\") \n\n 30 Hovedfunn bilder 25% har kj\u00f8pt vanlige papirbilder og 21% har kj\u00f8pt en form for fotohefte. 50% har ikke kj\u00f8pt bildeprodukter av egne bilder, en nedgang p\u00e5 2 prosentpoeng. Andelen som bestiller bildeprodukter i butikk har sunket fra 31% til 27% mens andelen som bestiller via nett har g\u00e5tt opp fra 75% til 80%. 91% av de som bestilte i butikk hentet i butikk. 37% (som i 2013) av de som har bestilt over nett har bestilt hos FotoKnudsen fulgt av Japan photo med 28% (oppgang p\u00e5 4 prosentpoeng). Selv om folk i stor grad viser frem bildene sine p\u00e5 PC-skjerm/mobil og sosiale medier har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, omtrent det samme antall som i 2013. 46% (en nedgang p\u00e5 hele 14 prosentpoeng) av disse er bestilt via Internett. Det tas omtrent like mange bilder med kamera mens bruken av mobiltelefonkameraer fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Antall bilder tatt med kamera i snitt har g\u00e5tt fra 908 i 2013 til 905 i 2014 mens antall bilder tatt med mobilkamera har \u00f8kt fra 336til 434. Trend: Sterk \u00f8kning i bilder tatt med mobil vil bidra til \u00f8kt antall bilder tatt totalt. av de som har bestilt over nett har bestilt hos FotoKnudsen fulgt av Japan photo med 28% (oppgang p\u00e5 4 prosentpoeng). Selv om folk i stor grad viser frem bildene sine p\u00e5 PC-skjerm/mobil og sosiale medier har man i snitt laget ca 170 vanlige papirbilder det siste \u00e5ret, omtrent det samme antall som i 2013. 46% (en nedgang p\u00e5 hele 14 prosentpoeng) av disse er bestilt via Internett. Det tas omtrent like mange bilder med kamera mens bruken av mobiltelefonkameraer fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Antall bilder tatt med kamera i snitt har g\u00e5tt fra 908 i 2013 til 905 i 2014 mens antall bilder tatt med mobilkamera har \u00f8kt fra 336til 434. Trend: Sterk \u00f8kning i bilder tatt med mobil vil bidra til \u00f8kt antall bilder tatt totalt..\") \n\n 31 Fotor\u00e5det\u2013 Fotounders\u00f8kelsen 2014 Morten Island firstname.lastname@example.org 410 40 145 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6045e6a9-b4c0-44ee-8375-d21b2132ce43"} +{"url": "http://mannemi.blogspot.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:10Z", "text": " \n\n## fredag 13. november 2009\n\n### Eit slag for \"bygdetullingane\"\n\nMerkjeleg overskrift, som ikkje m\u00e5 feiltolkast, og d\u00e5 er det vel p\u00e5 sin plass med ei oppklaring\\! Alle bygder har vel ein \"bygdetulling\" i nabolaget, ein person litt utanom normalen - ein som med eller utan ei medisinsk diagnose oppf\u00f8rer seg litt sn\u00e5lt. Dette innlegget er ein hyllest til dei av oss som berikar livet til dei rundt oss ved \u00e5 vera sitt s\u00e6reigne sj\u00f8lv. Som syner oss at det g\u00e5r an \u00e5 leva utanom dei r\u00e5mene som er laga til kring oss av konge og regjering, normer for oppf\u00f8rsel, skule (ups\\!), foreldre, tradisjonar, m.m. Tenk berre kor kjedeleg bygdesamfunnet (som eg kjenner best) ville vore utan bygdesn\u00e5lingane, dei gode historiane om \"forfedre-bygdesn\u00e5lingane\", som truleg (eller forh\u00e5pentleg\\!) vil leva til evig tid\\! Eg tykkjer det er prisverdig om me greier \u00e5 ta vare p\u00e5 bygdetullingane v\u00e5re, og ikkje pressa dei inn i dei oppleste og vedtekne normer og reglar, for d\u00e5 misser me noko viktig i samfunnet v\u00e5rt: mulegheita og respekten for det utanom-det-vanlege\\! S\u00e5: LENGE LEVE BYGDETULLINGEN\\!\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9de1e364-550f-4b67-af2d-52dc44fd1ed9"} +{"url": "https://snl.no/kokosknoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:22Z", "text": "# kokosknoll\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Octaviania*\n\nKokosknoll, stilksporesoppslekt med knollformede, underjordiske fruktlegemer som er hvitaktige utenp\u00e5. Innvendig kamret, etter hvert brun. Lukter kokosaktig, sporene er stjerneformede og piggete. I Norge \u00e9n art, *O. asterosperma*, bare funnet noen f\u00e5 ganger i Oslo-traktene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kokosknoll. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kokosknoll.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9612b1c9-918d-4d45-af88-fe64935810eb"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/utstyr/article569215.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:55Z", "text": "Terje Haugen,\n\n \n\nNAVIONICS\n\nHer v\u00e5re 10-p\u00e5-topp \"appser\" p\u00e5 b\u00e5tfronten. Legg gjerne inn egne forslag nederst i saken.\n\n#### Navigering\n\nNavionics er den dominerende varianten for Iphone. Koster noen kroner, men den fungerer fint. Vi har testet.\n\nN\u00e5 er det duket for versjon fire, med en rekke nye funksjoner, med blant annet mulighet for satelittbilder og optimalisert batterilevetid.\n\nNavida en gratis variant som baserer seg p\u00e5 de gode gamle papirkartene, med nasjonal dekning.\n\nHar du kun bruk for Oslofjorden b\u00f8r du teste Oslo Fjord, som byr p\u00e5 lokale kart.\n\n#### Sj\u00f8mannskap\n\nHer kan du f\u00e5 testet VHF-kunnskapene dine, eller hva med en tilstandsrapport p\u00e5 b\u00e5tkunnskapene dine?\n\nTelenors SRC/VHF Eksamen er en s\u00e5kalt pr\u00f8veeksamen, men den fungerer ogs\u00e5 fint for de som vil friske opp kunnskapene sine eller vurderer \u00e5 ta eksamen.\n\nDette er i samme gate som B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven, som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi deg f\u00f8dt etter 01.01.80 nok til \u00e5 best\u00e5 den obligatoriske b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.\n\n\n\n \n#### Praktisk\n\nSkal du sjekke tidevannet eller friske opp en og anne knute?\n\niPhone Boating Sute er det komplette loggboken for alt det praktiske om bord.\n\nMarine Day Tides\u00a0er appen som gir deg riktig tidevann.\n\nKnot Guide er en av mange guider som gir en grunnleggende innf\u00f8ring i knuter.\n\n#### Underholdning\n\nHar du funnet roen? Da er det bare fiske frem spillene, som for eksempel Sailboat Championship PRO.\n\nOm ikke fiskelykken har st\u00e5tt deg bi, kan du late som med Fishing Kings.\n\n\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f5f50d6-8f1b-4f6a-8ae6-657509f3218b"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Sjansen-for-a-bli-tatt-er-minimal-240401b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:37Z", "text": " - \n \n SVART ARBEID: Seniorinspekt\u00f8r Alf Helgeland i Arbeidstilsynet S\u00f8r-Norge mener svart arbeid har forflyttet seg fra store byggeplasser til privatmarkedet. FOTO: Reidar Kollstad \n\n# \\- Sjansen for \u00e5 bli tatt er minimal\n\nSeniorinspekt\u00f8r Alf Helgeland i Arbeidstilsynet vil ha flere kontroller av private arbeidsgivere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98c23c2d-6203-401c-93dc-afa59a2c5ff9"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2009_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:21Z", "text": "\n\n## mandag 16. februar 2009\n\n### Tenk om jeg ikke var syk\\!\n\nLenge siden jeg har postet noe her, men endelig har jeg noe \u00e5 vise frem. Denne layouten lagde jeg ig\u00e5r, og bildet ble og tatt ig\u00e5r. \n \nEmil ble syk fredagen, med feber, oppkast og magesjau. S\u00f8ndagen var han godt lei, og da han ble sittende slik p\u00e5 badet - og se dr\u00f8mmende ut av vinduet - m\u00e5tte jeg bare forevige det. Stakkars lille gutten min.\u2665 Han er enda ikke noe bra, s\u00e5 det blir nok 1-2 hjemmedager til for han. \n \nP\u00e5 layouten har jeg brukt ark fra Making Memories, sn\u00f8fnugg fra Bazzill og eller litt pompom b\u00e5nd, blonder og AC b\u00e5nd. \n \n \n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n22:07 11 kommentarer: \n\n \n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536b7289-ca03-46b1-b7b0-9adf4835b73a"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2011_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:00Z", "text": "Om hjemmehagen p\u00e5 Ringebu og feriehagen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, Og litt om annet som m\u00e5tte falle meg inn\n\n## mandag 14. februar 2011\n\n### Og mannen han gikk seg i vedaskog\n\nOg det gjorde kvinnen ogs\u00e5. Jeg er st\u00f8l i muskler jeg ikke visste om at jeg hadde\\! \n \nSunnm\u00f8rshelg igjen, endelig. Og vi som hadde sett fram til \u00e5 m\u00f8te tidligv\u00e5ren med spirer og kanskje en liten blomst eller tre, ble m\u00f8tt av kuldegrader og et lite sn\u00f8lag. Da hjalp det s\u00e5 lite at naboen kunne fortelle at det hadde v\u00e6rt mildv\u00e6r i ukesvis. Joda, vi s\u00e5 noen spirer. Men ingen blomst. Ikke engang hasselen var p\u00e5 gang. S\u00e5 derfor gikk vi l\u00f8s p\u00e5 vedsjauen. \n \nOg n\u00e5r vedaskogen er ens egen og ganske liten, er det hensyn \u00e5 ta. Det er ikke s\u00e5 mye vi kan ta ut hvert \u00e5r, alltid en avveiing mellom estetikk, vedbehov og verneskogbehov. Derfor m\u00e5 absolutt alt utnyttes\\! Pinner ned til fingertjukkelse ble klipt opp med greinsaks og lagt direkte i l\u00e5ge pappkasser til t\u00f8rking. Ei god venninne (med st\u00f8rre skog enn v\u00e5r) ler litt av veden v\u00e5r og sier det er \"nett ved\" Hun kan bare le - pinneveden gir mange ilegg til den gamle vedkomfyren p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Dessuten blir det atskillig f\u00e6rre kvistlass \u00e5 kj\u00f8re ned p\u00e5 sankthansb\u00e5let. \n \nS\u00e5 gode og slitne til kvelds at vi ikke en gang orka gj\u00f8re opp i badstua, sj\u00f8l om vi s\u00e5 avgjort kunne trengt det. I stedet koste vi oss med aldeles nytrukken torsk med lever, rogn og r\u00f8dvin, takket v\u00e6re en gavmild kamerat som hadde v\u00e6rt p\u00e5 fisketur. Berre l\u00e6kkert\\!\n\n09:43 18 kommentarer: \n\n Etiketter sunnm\u00f8rshagen, v\u00e5rtegn \n\n\n - Berit \n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7327932c-cf3e-42e6-856f-be4e251ea77e"} +{"url": "http://hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=285:fisk-og-pastaform&catid=104:alt-i-en-form&Itemid=134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:12Z", "text": " Fremsiden Diverse Matoppskrifter Alt i en form Fisk og pastaform\n\n## Fisk og pastaform\n\n s\u00f8ndag 15. februar 2009 13:50 Soleien \n\n \n\nDenne lager jeg n\u00e5r vi har restepasta eller -fisk. Holder til en vanlig ildfast (lasagne)form. \n \nKokt pasta nok til \u00e5 dekke bunnen godt. 3-400 g fisk fordeles opp\u00e5 pastaen (kokt, stekt, hvit eller rosa - det du har, men ikke r\u00e5) \n\n - 'Saus' p\u00e5 toppen, kj\u00f8res i mikseren til \u00f8nsket konsistens:\n - Ca en bunt brokkoli - fersk, kokt eller frossen\n - 1-2 dl gulrot - fersk, kokt eller frossen\n - ca 3 dl melk (jeg bruker soyamelk eller -fl\u00f8te)\n - revet parmesanost etter smak (jeg bruker ca 1 dl)\n - salt, pepper, \u00f8nsket krydder (f.eks. fiskekrydder, provencekrydder)\n - \\- evt hvitl\u00f8k eller annen type l\u00f8k kan sikkert ogs\u00e5 brukes, men barna er ikke s\u00e5 glade i det her hos oss\n\n \nRevet smelteost p\u00e5 toppen. \nGratineres p\u00e5 ca 200 C til osten har smeltet \n \nKan kanskje lage fiskelasagne med denne ogs\u00e5, men er usikker p\u00e5 hvordan konsistensen p\u00e5 'sausen' da m\u00e5 v\u00e6re for at platene skal bli ordentlig kokt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f59bfa9-2182-4f99-b782-529c3234dc1b"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/08/26/morgenkaffen-fredag-26-august-clinton-knytter-trump-til-hvite-nasjonalister/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:57Z", "text": "# Morgenkaffen fredag 26. august: Clinton knytter Trump til hvite nasjonalister\n\n\u00c5dne Hindenes -\n\n26\\. august 2016\n\n**God morgen\\!** Det er fredag 26. august, Clinton knytter Trump til hvite nasjonalister, Sanders politiske revolusjon m\u00f8ter en fartsdump, Nigel Farage driver valgkamp for Trump, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n***\u00abIt is unsuprising that Donald Trunmp is finally faced with reconciling his immigration policy with reality, something Gov. Bush predicted last year.\u00bb***\n\n**Kristy Campbel**, talsperson for tidligere guvern\u00f8r, og presidentkandidat, Jeb Bush til Politico om Trumps kursendring i invandringssp\u00f8rsm\u00e5let.\n\n## **NYHETER**\n\n**Sanders politiske revolusjon m\u00f8ter fartsdump.** Onsdag ble \u00abOur revolution\u00bb, organisasjonen som skal videref\u00f8re senator **Bernie Sanders** (I-Vermont) arv, lansert med **Jeff Weaver** som leder. Samme dag trakk flere sentrale medarbeidere seg fra organisasjonen. Sanders skal selv ha fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 medarbeiderne til \u00e5 bli, men til ingen nytte. \u00c5rsaken til at medarbeiderne slutter i organisasjonen skal v\u00e6re frustrasjon og mistillit til Jeff Weaver som f\u00f8lge av hans rolle i presidentvalgkampen. *Les mer.*\n\n**Allergimedisin i sentrum av debatt i Senatet.** En kraftig \u00f8kning i prisen p\u00e5 EpiPen, en livsviktig allergimedisin, har skapt debatt i Senatet. Senator **Amy Klobuchar**s (D-Minnesota) datter er avhengig av medisinen og etter pris\u00f8kningen krever senatoren h\u00f8ringer i Sentatets justiskomit\u00e9. Senator **Joe Manchin** (D-Vest-Virginia) har ogs\u00e5 uttalt seg kritisk til pris\u00f8kningen, kanskje noe overraskende, da hans datter,\u00a0Heather Bresch, er administrerende direkt\u00f8r for selskapet Mylan som produserer EpiPen. Mindre overraskende er det at b\u00e5de **Hillary Clinton** og senator **Bernie Sanders** (I-Vermont) har v\u00e6rt kritiske til pris\u00f8kningen. Pris\u00f8kningen p\u00e5 EpiPen er den siste i en lang rekke negative saker mot store legemiddelfirmaer i USA. *Les mer.*\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Clinton talte om Trumps farlige tilknytting til ytre h\u00f8yre.** Torsdag talte demokratenes presidentkandidat **Hillary Clinton** p\u00e5 et valgkamparrangement i Reno. Du ser video av talen \u00f8verst i saken. Der kom hun med flere kraftige angrep p\u00e5 **Donald Trump**. Clinton knyttet blant annet Trump til hvite nasjonalister og alt-right-bevegelsen og sa f\u00f8lgende: \u00abA man with a long history of racial discrimination, who traffics in dark conspiracy theories drawn from the pages of supermarket tabloids and the far reaches of the internet, should never run our government or command our military, if he doesn't respect all Americans, how can he serve all Americans?\u00bb Clinton fors\u00f8kte med talen \u00e5 tegne et bilde av Trump som uegnet som president. Dette bygger opp under retorikken som demokratene har benyttet effektivt siden konventet i juli. *Les mer.*\n\n**Farage driver valgkamp for Trump.** Den tidligere lederen av United Kingdom Independence Party, **Nigel Farage**, driver valgkamp for Donald Trump. Farage har troen p\u00e5 at Trump kan sl\u00e5 meningsm\u00e5lingene slik Brexit-forkjemperne gjorde i mai. P\u00e5 et valgkampm\u00f8te i Jackson, Mississippi p\u00e5 onsdag uttalte Farage: \u00abYou have a fantastic opportunity here, you can go out, you can beat the pollsters, you can beat the commentators, you can beat Washington, and you'll do it by doing what we did for Brexit in Britain.\u00bb Farage deltok ogs\u00e5 p\u00e5 en pengeinnsamlingsmiddag sammen med Trump. P\u00e5 det samme valgkamparrangementet kalte **Donald Trump** sin motstander **Hillary Clinton** trangsynt, og uttalte at hun ser p\u00e5 mennesker med minoritetsbakgrunn kun som stemmer, ikke som mennesker som fortjener en bedre framtid. *Les mer.*\n\n**Pengeinnsamling i stor stil for Clinton.** Clinton har brukt august til \u00e5 samle inn penger til valgkampens siste m\u00e5neder. I l\u00f8pet av en tre dager lang turn\u00e9 i California samlet Hillary Clinton inn hele $18 millioner. Hun m\u00f8tte blant annet basketballspilleren Magic Johnson, Apples administrerende direkt\u00f8r Tim Cook og Justin Timberlake. President Obama dro p\u00e5 samme turn\u00e9 i 2013 hvor pressen fikk tilgang til deler av m\u00f8tene med donorer. Til forskjell fra president Obama har Clinton s\u00e5 langt holdt pressen unna under m\u00f8tene sine med donorer. Les mer.\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abElection Update: The Blue Polling Abyss\u00bb av Nate Silver (FiveThirtyEight):**\u00a0\u00abStates such as New Mexico, Minnesota and Maine potentially *could* be tipping-point states if Trump makes a comeback \u2026 Overall, weighted by each state's 2012 turnout, she's running about half a percentage point behind Obama in these states. So perhaps there's something to the notion that Clinton's underperformance in blue states can help explain some of the seeming differences between state and national polls.\u00bb *Les mer.*\n\n**\u00abThere is no horse race\u00bb av Jamelle Bouie (Slate):**\u00a0\u00abIt\u00b4s Clinton by a mile, with Trump praying for black swans. What we have is a horse running by itself, unperturbed but for the faint possibility of a comet hitting the track.\u00bb\u00a0*Les mer.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2e91fe7-302a-4ffa-9846-a23e69716588"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/aker-tilbake-som-lokalsykehus/19.15917", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:14Z", "text": "## Vedtak fattet av helseministeren:\n\n## Aker tilbake som lokalsykehus\n\n## \u2013 fortsatt\u00a0usikkert om n\u00e5r\n\n\n\nP\u00c5 AKER: Finansminister Siv Jensen (Frp) og helseminister Bent H\u00f8ie (H) presenterte planene for Oslo-sykehus fremover, deriblant Aker.\n\nRegjeringen, med helseminister Bent H\u00f8ie (H) i spissen, g\u00e5r n\u00e5 for vedtaket styret i Helse S\u00f8r-\u00d8st kom fram til i forrige uke. Det betyr at f\u00f8rste trinn p\u00e5 Aker utredes samtidig som f\u00f8rste trinn p\u00e5 Gaustad. Men det ligger fortsatt litt fram i tid.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n24.06.2016 kl 16:00\n\n\u2013\u00a0Dette er en god beslutning som jeg tror mange er lettet over. Det har v\u00e6rt mye usikkerhet rundt dette, som planer og diskusjoner underveis. Befolkningen har v\u00e6rt tydelige med hva de \u00f8nsker, og har oppfattet at det vi kom fram til i dag er en god l\u00f8sning for Oslo, men ogs\u00e5 for Groruddalen, sier H\u00f8ie til Akers Avis Groruddalen. \n \n*\u2013\u00a0Aker og Gaustad skal planlegges parallelt. Det betyr at ingen f\u00e5r \u00abf\u00f8rsteplassen\u00bb? \n* \n\u2013\u00a0Nei, og det er rett og slett fordi vi er avhengig av det. Helse S\u00f8r-\u00d8st skal ha muligheten til \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 sikt og avvikle Ullev\u00e5l, samt flytte bydelene fra Ahus. Etter hvert som befolkningsveksten i Akershus vokser m\u00e5 denne utviklingen skje parallelt, sier han.\n\n### Fortsatt usikkert om n\u00e5r\n\n**H\u00f8ie kan ikke si noe sikkert om tidsaspektet, men peker p\u00e5 2020-tallet. \n** \n\u2013\u00a0Helse S\u00f8r-\u00d8st f\u00e5r n\u00e5 ansvaret \u00e5 lage mer konkrete planer og sette tider, s\u00e5 det er ikke grunnlag for \u00e5 komme med tider n\u00e5. Den f\u00f8rste delen vil v\u00e6re utvikling av Radiumhospitalet og Sikkerhetsavdelingen fordi de har kommet lengre i planleggingen og har st\u00f8rst behov. S\u00e5 vil det skje en parallell-planlegging av Aker og Gaustad. \n \n*\u2013\u00a0S\u00e5 du kan n\u00e5 garantere for at Groruddalen f\u00e5r sitt lokalsykehus? \n* \n\u2013\u00a0Jeg har bestemt i dag at her skal det bygges et lokalsykehus, de tre bydelene (Grorud, Alna og Stovner) skal tilbake til Aker, og det dimensjoneres for videre planlegging. Det er mitt og denne regjeringens syn. S\u00e5 er det jo et valg i 2017, og vi h\u00e5per at vi f\u00e5r fortsette \u00e5 realisere disse planene, forteller han.\n\n### Kan juble for Aker\n\n**Helseministeren kan ikke se at det vil komme endringer i planene fremover. \n** \n\u2013 Jeg oppfatter en bred enighet om denne l\u00f8sningen, og jeg klarer ikke i dag \u00e5 se at det skulle v\u00e6re noe grunnlag for at det skulle skje noen endringer. Dette er beslutningen vi planlegger innenfor, p\u00e5peker han. \n \n**H\u00f8ie kom sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) for \u00e5 presentere planene. Hun er selv f\u00f8dt p\u00e5 sykehuset, samme som partikollega Carl I. Hagen (jour.anm). \n** \n\u2013\u00a0Dette er en gledens dag, sier Jensen til Akers Avis Groruddalen. \n \n\u2013\u00a0N\u00e5 f\u00e5r Groruddalen sitt lokalsykehus. Disse omgivelsene er en del av Oslo, men det er ogs\u00e5 et moderniseringsbehov her. Mye skal gj\u00f8res f\u00f8r endelig l\u00f8sning st\u00e5r klar, men det viktigste er at en beslutning n\u00e5 er tatt, mener Jensen. \n \n*Les mer om Aker sykehus' fremtid i v\u00e5r eAvis og i v\u00e5r papiravis. F\u00f8lg med for flere meninger om sykehusbeslutningen. \n\n\n\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n - Skolebehovsplan\n - \nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6452e055-30d7-43af-8456-b2202cc12a17"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/bevillingsordning-utsettes---handelen-sparer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:34Z", "text": "# Bevillingsordning utsettes - handelen sparer\n\nPublisert: 10.01.2014\n\nHelse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie utsetter innf\u00f8ringen av bevillingsordning for tobakksalg. Virke har p\u00e5pekt at en ordning som koster handelsn\u00e6ringen og kommunene 138 millioner kroner og som virker sv\u00e6rt byr\u00e5kratisk, b\u00f8r forenkles. Det er nettopp det helse- og omsorgsministeren n\u00e5 vil gj\u00f8re.\n\n\n\nDen opprinnelige bevillingsordningen ville koste mange sm\u00e5butikker rundt omkring i Norge mye og binde opp ressurser i kommunene.\n\n\\- En mindre byr\u00e5kratisk ordning vil kunne gi betydelige besparelser, sier helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie i en pressemelding i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "920e91d8-edb0-4924-8bbd-ef8ccba6ad1d"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/historien-om-en-vognmann-2106844", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:35Z", "text": "# Historien om en vognmann\n\n### Arne Lindin har jobbet mot et m\u00e5l siden han begynte \u00e5 kj\u00f8re lastebil i 1970. N\u00e5 feirer han 100-\u00e5rsjubileum for J Lindins Transportforretning i \u00c5lesund.\n\n\n\n Svein-Ove Arnesen \n\n\n\n\n\n\n\n\n![](//image.tungt.no/2106859.jpg?imageId=2106859&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=427&height=287 \"Johan Lindin startet vognmandsforretning i Storledbakken i \u00c5lesund i 1913.\nHer ser vi vognparken og noen av de ansatte i 1917.\")\n\nVi treffer Arne Lindin p\u00e5 anlegget til Auto Last M\u00f8re. Her har han handlet de siste tre lastebilene sine og teknisk leder, Olav Rune Vestre, syns det er p\u00e5 tide Arne forteller sin historie.\n\nMed seg har han gamle bilder, avisutklipp og historiske kvitteringer. De neste timene blir et dypdykk i \u00c5lesunds transporthistorie tilbake til 1913, da det hele startet.\n\nArnes bestefar, Johan Lindin, kj\u00f8pte transportforretningen i 1913.\n\n#### 24 km/t\n\nHest og kjerre var det som gjaldt dengang og Arne forteller historien om transformatoren som skulle fraktes i bratte bygater gjennom \u00c5lesund sentrum.\n\n\\- Det var tungt og hestene vegret seg for jobben. Bestefar fant da ut at de skulle spenne to merrer foran og to hingster bak vogna. Da kom de opp.\n\nEt av skrivene Arne har tatt med, viser regelverket for lastebiltrafikk i norske byer fra 1916.\n\nTillatt maksfart for motorkj\u00f8ret\u00f8y ble dengang forh\u00f8yet til 24 km/t, blant annet i Kristiania. Ikke ulikt dagens tempo i hovedstaden.\n\n#### 70 \u00e5r for NKL\n\nDe gamle fotografiene p\u00e5 bordet foran oss viser lastebiler i stadig utvikling.\n\n\\- Johan \u00d8deg\u00e5rds karosserifabrikk bygget lastebiler p\u00e5 busschassis den gang. Her er en gammel kvittering jeg har tatt vare p\u00e5 etter bestefar, sier Arne og viser frem regningen p\u00e5 reparasjon av bild\u00f8rer fra 7. desember 1951. Timepris 5 kroner og 15 \u00f8re.\nDet var \u00e5ret f\u00f8r jeg ble f\u00f8dt, smiler han.\n\nDa Arne var \u00e5tte \u00e5r gammel d\u00f8de bestefaren og faren Johannes overtok lastebil og oppdrag.\n\nJohannes ble raskt kjent som en effektiv lastebilsj\u00e5f\u00f8r, som lastet godt p\u00e5 bilen.\n\nFamilien fikk i 1935 et vikariat hos NKL (Norges Kooperative Landsforening) i \u00c5lesund, som skulle vare noen m\u00e5neder, frem til NKL kj\u00f8pte egen bil. NKL kj\u00f8pte aldri egen bil og de neste 70 \u00e5rene kj\u00f8rte Johannes og Arne Lindin for bedriften, frem til sentrallageret i Trondheim ble etablert i 2005.\n\n#### Forsvarlig \u00f8konomi\n\nArne startet sin sj\u00e5f\u00f8rkarriere sammen med faren i 1970 og kj\u00f8pte sin f\u00f8rste lastebil i 1975. Valget falt p\u00e5 en Ford.\n\nEtter tre-fire av dem, kom Scania p\u00e5 banen med en P82 M. De siste tre bilene Arne har hatt har han handlet hos MAN-forhandleren i \u00c5lesund.\n\n\\- Jeg har alltid v\u00e6rt en forsiktig mann \u00f8konomisk og det betyr mye for meg at vi i alle de 100 \u00e5rene har gjort opp for oss. Vi har alltid betalt regningene v\u00e5re. Derfor ville jeg ogs\u00e5 l\u00e5ne mest mulig da jeg kj\u00f8pte nye biler, for \u00e5 ha likvide midler i bakh\u00e5nd n\u00e5r behovet meldte seg, sier Arne.\n\n#### Dumheter\n\nHan hevder han har gjort tre dumheter i sitt liv. En av dem var da han ekspanderte med fire lastebiler og trodde at et slikt grep ville sikre pensjonen hans.\n\n\\- Neste feilgrep var \u00e5 sette pengene i banken. Alle vet hvilken rente de opererer med i dag, sier han og smiler.\n\nFilosofien har uansett v\u00e6rt \u00e5 kj\u00f8pe ny bil hvert femte \u00e5r. Distribusjonsbilen han har parkert utenfor veggen i dag har han hatt i 10 \u00e5r. Trolig blir det den siste i rekken.\n\n#### Historien\n\nEr det noe Arne treger p\u00e5 i dag, m\u00e5 det v\u00e6re at han ikke kjenner historien s\u00e5 godt som han kunne \u00f8nske etter 100 \u00e5r med transport i familien.\n\nHver gang Arne ba faren om \u00e5 fortelle fra bedriftshistorien, fikk han beskjed om at de kunne ta det igjen senere. Til slutt var det for sent \u00e5 ta det igjen.\n\nFaren d\u00f8de i 1979, etter \u00e5 ha f\u00e5tt sukkersyke og legene mente han ikke kunne kj\u00f8re lastebil mer.\n\nTiden etter farens d\u00f8d ble den t\u00f8ffeste delen av historien for Arne sin del. De hadde delt p\u00e5 alt og jobbet tett sammen i mange \u00e5r.\n\n\\- Jeg husker jeg l\u00f8p ned p\u00e5 NLK etter skolen hver dag for \u00e5 v\u00e6re med far p\u00e5 jobb. Da jeg fikk sertifikat kj\u00f8rte vi sammen der i mange \u00e5r, minnes han.\n\nDet var lastebil p\u00e5 maten hjemme hos familien Lindin.\n\n#### N\u00e5dde m\u00e5let\n\n\\- Da far d\u00f8de bestemte jeg meg for \u00e5 f\u00f8re bedriften videre og satte meg et m\u00e5l om \u00e5 n\u00e5 100 \u00e5rsdagen for familiens transportbedrift.\n\nDet f\u00f8les godt \u00e5 ha n\u00e5dd m\u00e5let, men veien dit har v\u00e6rt t\u00f8ff, innr\u00f8mmer han.\n\nBilene skulle ut klokken 5 om morgen. Da var det greit med ansatte som var dyktige og lojale til bedriften.\n\nSiden 2005 har han kj\u00f8rt for enkelte faste kunder eller p\u00e5 spotmarkedet som underleverand\u00f8r til de store spedit\u00f8rene. Det har gitt roligere dager.\n\n\\- Etter NKL har det g\u00e5tt ganske greit, selv om det har v\u00e6rt mange oppdrag som har bydd p\u00e5 mer sjauing enn kj\u00f8ring. Det er f\u00f8rst i \u00e5r jeg har merket en kraftig nedgang i oppdragsmengden, innr\u00f8mmer han.\n\n#### Fremtiden\n\nN\u00e5 har Arne n\u00e5dd sitt og bedriftens store m\u00e5l. Hva er planene videre?\n\n\\- N\u00e5 er jeg 62 \u00e5r. Min far rakk akkurat p\u00e5 bli 65 og hadde ordnet seg pensjon da han d\u00f8de, s\u00e5 jeg har bestemt meg for \u00e5 ikke vente like lenge. Jeg har betalt ned alt av l\u00e5n og har ikke en krone i gjeld. Jeg skal ha meg en prat med NAV, f\u00f8r jeg tar avgj\u00f8relsen, men kanskje jeg kj\u00f8rer litt lastebil ved siden av pensjonstilv\u00e6relsen. Vi f\u00e5r se... 44 \u00e5r med stort ansvar er kanskje nok?\n\nLegen sier jeg har f\u00e5tt kols, men jeg klarer fortsatt \u00e5 kj\u00f8re lastebil.\n\n#### Et bra team\n\nEr det greit \u00e5 avslutte etter 100 \u00e5r, eller skulle du gjerne sett at J Lindins Transportforretning ble videref\u00f8rt?\n\n\\- Vi ser at transportbedriftene i dag blir st\u00f8rre og st\u00f8rre enheter og at spedit\u00f8rene overtar mer og mer. Kanskje er det en tid for alt. Inntektsmessig har de siste \u00e5rene v\u00e6rt mer spennende enn en gammel mann har godt av, s\u00e5 kanskje tiden er inne?\n\nTil slutt sp\u00f8r vi hva som har v\u00e6rt den fineste tiden i hans karriere. Arne er ikke i tvil.\n\n\\- Uten tvil samarbeidet med min far. Han hadde sikkert sine problemer, men jeg s\u00e5 lyst p\u00e5 det meste. Vi var som et team, s\u00e5 det var sv\u00e6rt t\u00f8ft da han d\u00f8de og jeg m\u00e5tte ta over alt selv, avslutter Arne Lindin.\n\n#### Transport i hundre\n\nDe siste ti \u00e5rene har han hatt kun en bil og den har han kj\u00f8rt selv. Ferier og fridager har det blitt mindre av. Han \u00f8dela skulderen og sliter fortsatt med den og viser oss at han har problemer med det s\u00e5kalte sunnm\u00f8rsgrepet.\n\nMen Arne har et motto: Samme hvor ille det blir, det er alltid noen som har det verre.\n\nHan fokuserer p\u00e5 \u00e5 holde hum\u00f8ret oppe og har galgenhumoren innen rekkevidde.\n\n100 \u00e5rs-jubilanten har mye \u00e5 se tilbake p\u00e5. Det er slett ikke alle transportbedrifter forunt \u00e5 oppleve 100-\u00e5rsdagen. P\u00e5 vegne av bransjen sender vi v\u00e5re hjerteligste gratulasjoner i retning \u00c5lesund. Kanskje p\u00e5 tide \u00e5 hvile seg litt p\u00e5 laurb\u00e6rene, Arne?\n\n![](//image.tungt.no/2106849.jpg?imageId=2106849&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1280&height=858 \"Slik var regelverket for motorvogner i 1916.\nArne Lindin har mange kuriositeter liggende etter 100 \u00e5rs transporthistorie i familien.\")\n\n![](//image.tungt.no/2106861.jpg?imageId=2106861&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1280&height=858 \"Johannes Lindin poserer stolt ved farens f\u00f8rste lastebil i 1920.\nSom en kuriositet kan det nevnes at Odd \u00d8sten Hurlen, som har v\u00e6rt behjelpelig med bildemateriale i denne reportasjen, i dag bor i huset vi ser i bakgrunnen. Hurle sto for\u00f8vrig like p\u00e5 utsiden av messa p\u00e5 Gardermoen i helgen og solgte b\u00f8ker.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbcd9d0b-0b8f-4ecf-890c-7e2b83e122d3"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/172741-Inntrykket+av+Sukker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": "# Inntrykket av Sukker\n\n (mann 30 \u00e5r fra Oslo) ti. 26 mai 2009 15:40 Privat melding \n\nHar v\u00e6rt superduperbruker her inne i en ukes tid n\u00e5, og har f\u00e5tt et skred av henvendelser, og har bitt meg merke i et par ting: \n \nInntrykket jeg har f\u00e5tt, er at de fleste som er her inne er mer fokusert p\u00e5 \"\u00e5 bli forelsket\" enn \u00e5 finne en evt dr\u00f8mmepartner/kj\u00e6rste/one-nighter etc... \n \nKlart at folk har forskjellige intensjoner og slikt, men for \u00e5 dra alle under en kam, er dette inntrykket jeg har f\u00e5tt. \n \nAt hele opplegget blir en \"katt og mus\" jakt som gj\u00f8r at man lever seg litt inn i en boble, der jakten p\u00e5 f\u00f8lelsen blir enormt st\u00f8rre enn det \u00e5 faktisk finne det man vil ha. Dette kombinert med at flere her har d\u00e5rlig selvinnsikt, s\u00e5 kan det bli en farlig kombinasjon som ender i hjertesorg. Hater \u00e5 si det, men det er faktisk det inntrykket jeg sitter igjen med. Dog, det er flere herlige kvinner her inne, s\u00e5 dette er noe jeg skriver som en generell bemerkning. \n \nFor min del, er jeg her dels for \u00e5 eksperimintere litt, og dels for \u00e5 holde alle d\u00f8rer \u00e5pne. Fokuset mitt ligger i \u00e5 ikke forvente seg noe, men heller se hvordan folk er, og ta ting som det kommer, og det har fungert utmerket s\u00e5 langt. \n \nHvordan ser DU p\u00e5 dette?\n\nSkjult ID med pseudonym sukkerinne ti. 26 mai 2009 20:25 \n\nBli litt lenger her inne s\u00e5 f\u00e5r du samme \u00f8nsker som oss andre og kanskje forelsker deg i stellet \u00e5 finne deg en dr\u00f8mmepartner/kj\u00e6reste/one-nighter etc... \nLykke til :-)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten ti. 26 mai 2009 20:28 \n\nF\u00e5 ut litt sevje du og Unique, s\u00e5 tenker du nok litt mer avslappet og langsiktig.. \nmen ta den tiden du beh\u00f8ver.. viktig..\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra Oslo) ti. 26 mai 2009 20:57 Privat melding \n\nEh... Selvsagt vil jeg finne min dr\u00f8mmepartner som jeg blir forelsket i, det sier seg selv :D \nElskere/one-nights finner man alltids, det er verre \u00e5 finne den som lokker frem sommerfuglen i maven :) \n \nOg at det ender i hjertesorg, neppe, ikke for min del i alle fall. For her bruker jeg tid p\u00e5 \u00e5 skrive, og heller bli kjent med personen og lar han bli kjent med meg. DERETTER finner vi ut om vi er datemateriale for hverandre :) \n \nHjertesorgen kommer nok fortere IRL enn n\u00e5r man bruker mye av tiden p\u00e5 nett ;) \n \nDu skriver: \nFor min del, er jeg her dels for \u00e5 eksperimintere litt, og dels for \u00e5 holde alle d\u00f8rer \u00e5pne. Fokuset mitt ligger i \u00e5 ikke forvente seg noe, men heller se hvordan folk er, og ta ting som det kommer, og det har fungert utmerket s\u00e5 langt. \n \nHva f\u00e5r deg til \u00e5 tro at det er bare du som har et vettugt syn p\u00e5 dette med Sukker og konseptet rundt det? :) \nPersonlig tar jeg litt det i betraktning at du er yngre enn meg (jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 uttale meg p\u00e5 alle andres vegne) og du st\u00e5r nok p\u00e5 et litt annet stadie enn hva jeg gj\u00f8r. Jeg er faktisk ganske sikker p\u00e5 det :) \nJEG \u00f8nsker \u00e5 finne han som jeg kan etablere en familie med, med tid og stunder. Du er helt sikkert mye mere laidback, og trenger ikke v\u00e6re like selektiv som det jeg b\u00f8r v\u00e6re :) \n \nSlik ser JEG p\u00e5 dette ;D\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 ti. 26 mai 2009 21:01 \n\n@Unique23 \nMener du at de fleste som er her er mest opptatt av f\u00f8lelsen av \u00e5 bli forelsket, og ikke det \u00e5 etablere et nytt forhold? \nOg n\u00e5r de da har \"blitt forelsket\" s\u00e5 g\u00e5r de videre til neste profil p\u00e5 lista for \u00e5 bli det igjen? \n \nN\u00e5r du sier at det er flere som har d\u00e5rlig selvinnsikt... er det da slik at du referer til jenter/damer som har tatt kontakt med deg som egentlig burde visst at du er hakket over dem p\u00e5 \"stigen\"... eller misforst\u00e5r jeg deg totalt her n\u00e5? \n \nFor meg inneb\u00e6rer det \u00e5 finne dr\u00f8mmepartneren at jeg finner min fremtidige kj\u00e6reste, \nog det er helt ulogisk for meg \u00e5 ikke bli/v\u00e6re forelsket i henne... en partner som jeg ikke er forelsket i, men som kan v\u00e6re \"representativ\" som dr\u00f8mmepartner/kj\u00e6reste er overhodet ikke av interesse for min del... ;-) \n \nMen det du sier om at du har v\u00e6rt supermann en uke og har mottatt et skred av henvendelser er interressant... de fleste menn som uttrykker seg p\u00e5 forumet er, i motsetning til deg, \"skuffet\" over responsen... hadde v\u00e6rt artig \u00e5 vite om den forskjellen der er profil og/eller alders-avhengig... riktignok s\u00e5 er det jo ofte slik at terskelen for \u00e5 \"sutre\" er lavere enn \u00e5 uttrykke sin forn\u00f8ydhet... og i forhold til antallet brukere som sukker operer med s\u00e5 er jo det antallet brukere som skriver p\u00e5 forumet marginalt...\n\nSkjult ID med pseudonym klara klok ti. 26 mai 2009 22:59 \n\nDet heter ikke \"dra alle under en kam\". Det heter faktisk \"skj\u00e6re alle over en kam\" Bare til orientering ,til alle dere som stadig bruker dette utrykket feil.\n\nSkjult ID med pseudonym hingsten ti. 26 mai 2009 23:01 \n\nSkal det v\u00e6re litt t\u00f8rr-for til kvelds.. s\u00e5 ting g\u00e5r litt mer avslappet kanskji..\n\n (mann 33 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) ti. 26 mai 2009 23:04 Privat melding \n\nHm.. tr\u00e5dstarter. \n \nJeg kan ikke si jeg har opplevd kvinnene jeg har snakket med p\u00e5 samme m\u00e5te.. men er ikke alle ut etter \u00e5 kjenne det \"rushet\" nyforelskelsen gir da?. Uten det kan man jo ikke merke hvem dr\u00f8mmekj\u00e6resten er ;)\n\nSkjult ID med pseudonym flo joe ti. 26 mai 2009 23:27 \n\n@reqeay: Du har forst\u00e5tt mye du..................til tross for at du er s\u00e5 ung:)) Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 den deilige, berusende f\u00f8lesen du f\u00e5r n\u00e5r du er forelsket: ) Ikke noe i helle verden kan m\u00e5le seg med den:) Kikk p\u00e5 WHO\\`s definisjon p\u00e5 \"helse\". N\u00e5r oppn\u00e5r du dette tro?? Jo n\u00e5r du er forelsket::) \n \nLykke til reqeay,- du kommer til \u00e5 finne dr\u00f8mmedama:) Det er jo slike gutter vi vil ha:)\n\nSkjult ID med pseudonym vibe ti. 26 mai 2009 23:32 \n\nJeg tror kanskje jeg tolker Unique litt annerledes enn mange her. \n \nForst\u00e5r jeg deg rett om jeg antar du du mener at folk lar nesten jakten p\u00e5 forelskelsen komme i veien for \u00e5 bli kjent (og da kanskje t.o.m. forelsket p\u00e5 et sener stadium)? I s\u00e5 fall er jeg enig med deg. De - kanskje ogs\u00e5 inkl meg selv - \"ser\" ikke at det er dr\u00f8mmepartneren som st\u00e5r foran en, fordi man ikke tar seg tid til \u00e5 bli kjent, da forventningen om \u00e5 raskt f\u00f8le gnist og forelskelse er s\u00e5 stor men sjelden innfris. \n \nNettet er krevende p\u00e5 den m\u00e5ten. De man m\u00f8ter gjennom venners venner, studier og jobb etc kan man treffe over lengre tid, uten screening og forventningspress, og rekke bli kjent og \"bonde\" med f\u00f8r gnisten plutselig kommer. Men p\u00e5 nettet s\u00e5 er fokuset p\u00e5 at forelskelsen m\u00e5 komme tidlig, at man kanskje ikke tar seg tid til \u00e5 bli godt nok kjent. Det vil man kanskje hvis man ikke tenker s\u00e5 mye p\u00e5 \u00e5 bli forelsket men finner verdi bare i det \u00e5 bli kjent med nye personer man har noe til felles med.\n\nSkjult ID med pseudonym Leyla ti. 26 mai 2009 23:38 \n\nEr ikke forelskelse et steg i riktig retning n\u00e5r man s\u00f8ker dr\u00f8mmepartneren? \nJeg for min del er veldig forn\u00f8yd med sukker, noen er selvsagt ikke like spennende som alle men der har du en av fordelene med sukker, man kan maile og se om det er noe som er aktuelt for videre dating\\! \n \nJeg har dessuten m\u00f8tt en herlig mann p\u00e5 sukker, vi har ikke m\u00f8ttes IRL enda, men jeg gleder meg til det blir/om det blir aktuelt. \nHa en herlig kveld alle sammen\\! Hilsen en lykkelig og sm\u00e5yr Leyla\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Leyla ti. 26 mai 2009 23:39 \n\n@vibe \nFor min del er det stikk motsatt, men vi er jo alle forskjellige, og glade skal vi v\u00e6re for det\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lionking ti. 26 mai 2009 23:39 \n\n@TS \n \n.... \"et skred av henvendelser,\" skriver du. Fra hvilken aldersgruppe kommer disse? Du m\u00e5 v\u00e6re en av de ytterst f\u00e5 hankj\u00f8nn her inne som f\u00e5r det... bra jobba ;-)\n\ntakk flo joe =) \n \nJoa, den jenta som jeg ender opp med blir nok lykkelig =\\] s\u00e5 mye selvinnsikt har jeg, og man l\u00e6rer jo s\u00e5 lenge man lever, og jeg har hatt ganske s\u00e5 aktivt og turbulent liv :)\n\nHvor mye er \"et skred av henvendelser\"? \n \nHvis jeg skulle lage meg et intrykk av hvordan det er her p\u00e5 sukker ville jeg delt jentene her opp i to grupper (regner med det er intrykket av jentene du snakker om, med mindre jeg missforsto \"eksperimintere\"). Det er de som leter etter en \u00e5 dele livet med og det er de som leter etter et kick i hverdagen. \nN\u00e5r drar vel jeg ogs\u00e5 alle under en kam(jeg grer h\u00e5ret mitt under kammen klara klok, la en fris\u00f8r ta seg av det andre). \nJeg har ikke samme intrykk som Unique, f\u00f8ler heller at jentene enten pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re og finne ut av om jeg er en de kan forelske seg i, eller s\u00e5 er det ikke s\u00e5 n\u00f8ye for de er ikke ute etter noe langvarig forhold uansett. \n \nJeg for min del velger \u00e5 bruke tia mi p\u00e5 finne den jeg kan forelske meg i, og hvis jeg m\u00e5 vente lenge s\u00e5 kan jeg i det minste tr\u00f8ste meg med at forelskelsen vil smake ekstra godt n\u00e5r den endelig kommer. \n \nFor meg s\u00e5 ser det mest ut som reklame fra tr\u00e5dstarter, men igjen s\u00e5 gj\u00f8r kansje min post det og?\n\nSkjult ID med pseudonym amethyst on. 27 mai 2009 03:31 \n\nJeg er veldig enig med \"Vibe\" alts\u00e5\\! \n \nMange ser ut til bare \u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 bli forelsket. Jeg tror det blir mange korte forhold ut av det. Det er jo ikke forelskelse man baserer et langvarig forhold p\u00e5. Forelskelse kan noen ganger g\u00e5 over i \u00e5 elske en annen. Jeg tror faktisk ikke at jeg beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 innmari forelsket f\u00f8rst. Jeg kan bli ordentlig glad i en mann hvis jeg i utgangspunktet liker han, vi har felles interesser og fortsetter \u00e5 treffes. Tror fornuften m\u00e5 v\u00e6re med -det nytter jo ikke f.eks. \u00e5 bare bli forelsket i et utseende. Kan v\u00e6re lurt \u00e5 tenke igjennom hva en b\u00f8r ha av felles verdier, dr\u00f8mmer osv.;)\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 27 mai 2009 05:47 \n\n@vibe \nDu er helt sikkert inne p\u00e5 noe viktig i forhold til at man ikke \"ser\" potensielle partnere fordi at det ikke \"klikker\" umiddelbart, utvalget/antallet profiler p\u00e5 nettet medf\u00f8rer vel kanskje at man tar seg mindre tid til \u00e5 utforske personen bak en profil f\u00f8r man hopper videre til neste mann/dame...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca31e50-c8ed-4c0d-9f6e-92a70680eca5"} +{"url": "http://kongehuset.dk/menu/kalender/den-kongelige-familie-overvarer-folketingets-abning-pa-christiansborg-slot-kl-1200-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:29Z", "text": "\n\n*Regentparret, D.K.H. Kronprinsparret, D.K.H. Prins Joachim og Prinsesse Marie og H.K.H. Prinsesse Benedikte overv\u00e6rer Folketingets \u00e5bning p\u00e5 Christiansborg Slot kl. 12.00.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "962392ea-50c4-49ed-981d-c145abe028ed"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Kristent-brakeband-med-singel-500536b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:42Z", "text": "# Kristent br\u00e5keband med singel\n\nF\u00f8r p\u00e5ske rykket politiet ut da Walking Sign hadde konsert. N\u00e5 slipper bandet video og ny singel.\n\nTorgeir Eikeland\n\nOppdatert: 03.jul.2014 19:52\n\nPublisert: 03.jul.2014 19:38\n\n\u2014 Det var litt overraskende \u00e5 lese om dette i avisene etterp\u00e5. Vi merket ikke at politiet kom, sier \u00d8yvind Angelsen. Tangentmannen i bandet Walking Sign forteller om episoden som fikk riksmedienes oppmerksomhet i april. \u00c5tte aviser, deriblant VG rapporterte f\u00f8r p\u00e5ske at politiet i Kristiansand hadde rykket ut p\u00e5 grunn av et st\u00f8yende lovsangsm\u00f8te.\n\n\n\nWALKING SIGN har spilt sammen siden 2010. F.v: Rolf Wam Fjell, \u00d8yvind Angelsen, Ole H\u00e5kon Reiers\u00f8lmoen, Filip Johannessen og Christian Bilstad.\n\nMAGNUS WINTERSBORG\n\nDet viste seg \u00e5 handle om Walking Signs konsert i Filadelfias midlertidige lokaler i Marvika.\n\nFiladelfia erkjenner h\u00f8ylytt lovsang\n\n## Tillatelse\n\n\u2014 Det var vel 200 stykker til stede der. Vi merket ikke at politiet kom, for de snakket bare med arrang\u00f8rene og kom ikke inn i salen, sier Angelsen. Det endte med at politiet ga tillatelse til \u00e5 spille konserten ferdig dersom de var ferdige til midnatt.\n\nN\u00e5 satser Walking Sign p\u00e5 \u00e5 gi lyd fra seg som kan h\u00f8res ikke bare fra Marvika, men kanskje ogs\u00e5 over radiob\u00f8lgene.\n\n## Bunkers\n\nFredag satser de med singelen \u00abThis is what we're living for\u00bb som kommer p\u00e5 AGF Music. Den er mastret i Beatles' velkjente Abbey Road Studio og produsert av britiske Star Rock Music. Sammen med l\u00e5ta slippes en video som blant annet er spilt inn p\u00e5 toppen av en bunkers i Marvika.\n\n\u2014 Vi er spente p\u00e5 hva framtiden vil bringe. Etter hvert h\u00e5per vi \u00e5 kunne komme med en fullengder, sier Angelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd27f0a6-885e-432d-83d4-9cd59aab57aa"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/MC-forer-skadet-i-pakjorsel-i-Hordaland-453488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:40:56Z", "text": "# MC-f\u00f8rer skadet i p\u00e5kj\u00f8rsel i Hordaland\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:17\n\nPublisert: 22.mai.2005 20:37\n\n \nEn motorsyklist ble skadet da han ble p\u00e5kj\u00f8rt av en personbil p\u00e5 E39 i Sveio i Hordaland s\u00f8ndag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Mannen ble sendt til sykehuset i Haugesund etter ulykken. Hvor alvorlige skader han har er ikke avklart, men han var ved bevissthet da han ble fraktet til sykehuset, opplyser operasjonsleder Bj\u00f8rn Alvseike i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til NTB.\n\nMotorsyklisten kj\u00f8rte langs E39 og ulykken skjedde da personbilen kom inn fra en sidevei.\n\nF\u00f8rerkortet til bilf\u00f8reren er inntil videre beslaglagt. Politiet fikk melding om ulykken klokken 18.45.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "955e3f7b-c9b7-4b68-b6f7-2361dda46edf"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1158751-Til+dere+som....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00504-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:53Z", "text": "# Til dere som...\n\nSkjult ID med pseudonym boblebarn to. 21 jan. 2016 00:13 \n\ner p\u00e5 forum hele tiden, i alle tr\u00e5der, hele dagen... Hvorfor? \nEr noen gjengangere, s\u00e5 jeg er bare nysgjerrig. F\u00e5r dere ikke noe ut av resten av sukker?\n\n (mann 53 \u00e5r fra Oppland) to. 21 jan. 2016 00:53 Privat melding \n\nGodt sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Jeg synes jeg er her en god del, men blekner i forhold til mange andre. Det er sikkert g\u00f8y innimellom, men aldri hele tiden. Tenker jeg. \n \nMen det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 forum kan v\u00e6re et fint vindu i forhold til at flere \"ser deg\". Gitt du ikke skriver under pseudonym :))\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt to. 21 jan. 2016 00:55 \n\nEr det mer til Sukker enn forumet mener du? :P\n\nFordi det er s\u00e5 utrolig g\u00f8y :-) Og jeg f\u00e5r masse ut av resten av sukker, men jeg tror faktisk ikke jeg ville klare \u00e5 kutte ut forumet selv om jeg fikk kj\u00e6reste. Da hadde jeg heller t\u00f8mt profilen min for bilder og tekst, slik at ingen ble fristet til \u00e5 kontakte meg, men fortsatt p\u00e5 forumet en stund til.\n\nDet er for tiden min unnskyldning til \u00e5 utsette noen \"m\u00e5 gj\u00f8re\"- ting.\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW to. 21 jan. 2016 11:23 \n\nForumet er jo stedet for hakeslepp, spionasje, hikstelatter, hoderysting og kaffepauser.\n\nOg du da, boblebarn? Hvordan vet du at noen er p\u00e5 forum hele tiden, i alle tr\u00e5der, hele dagen? Har du ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 slikt...?\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou to. 21 jan. 2016 15:35 \n\n@TS \nDet er bedre med to bobler i \u00e9t barn enn et barn i to bobler.\n\nSkjult ID med pseudonym my to. 21 jan. 2016 15:48 \n\nTS \nnei\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo) to. 21 jan. 2016 16:24 Privat melding \n\n@Ts \nJeg er ensom\\! Hvor mange t\u00f8r og innr\u00f8mme det? Derfor er jeg p\u00e5 sukker. Jeg synes sukker tilbyr mange fine ting. De tilbyr forskjellige arrangementer, til og med vin smaking. \n \nDe tilbyr masse bra damer, ogs\u00e5 har de forum da. Forum er p\u00e5 en m\u00e5te \"bakgata\" i sukker byen. Men det er sjarmerende. Sukker har mye bra.. alle nyansene i spekteret.\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara to. 21 jan. 2016 17:33 \n\nProkrastinerer, og i tillegg synes jeg det b\u00e5de er litt selskap og underholdning. Bli litt sett. Kjekle litt med noen. Le. T\u00f8yse.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou to. 21 jan. 2016 18:31 \n\n@Villrosa \n \nSkjult ID med pseudonym arneand fr. 22 jan. 2016 00:03 \n\n@ts \nN\u00e6h, har ikke tid til \u00e5 f\u00f8lge opp noe(n) for tiden, men sjekker om noen nye dukker opp, og titter innom forum v\u00f8tt ;p \nKan jo hende man f\u00e5r tid til \u00e5 slenge ut en melding eller to igjen, snart... \n^^\n\nDet renner over av damer p\u00e5 profilen min som har sett hva jeg skriver her. N\u00e5 er riktignok de fleste i sytti\u00e5rene med langt fremskreden demens og prolaps her og der, men jeg harver jo over det jeg kan. Man er jo gentleman.\n\nOgs\u00e5 hos meg det renner over av damer p\u00e5 profilen,hva er dette for noe tull? \ud83d\ude02\ud83d\ude12\n\n@BruceW du m\u00e5 ta din k\u00f8lapp....\nispirasjon?\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 22 jan. 2016 03:42 \nSa du at du har damer p\u00e5 profilen???? S\u00e5 rart.\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 22 jan. 2016 03:44 \n\nIntuisjon. Aner ikke hvor det kommer fra.\n\nikke s\u00e5 rart, jeg er kommet i god kontakt med noen av dem, men det er veldig sant at menn ikke tar kontakt med meg...ikke en gang for taite meldinger, jeg virker helt gjennomsiktig, jeg er ganske sjalu n\u00e5r jentene sier at det str\u00f8mmer inn meldinger...:-) Det er sant at jeg tar ikke kontakt med noen ehehe...\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 22 jan. 2016 03:54 \n\nDet er jo ikke rart at du skriver med damer :) Jeg skriver selv (mann) med menn iblant. Men det g\u00e5r jo i perioder. N\u00e5 har jeg ikke v\u00e6rt her p\u00e5 en stund. Noen f\u00e5r 50 meldinger hver dag, andre f\u00e5r 50 meldinger p\u00e5 50 \u00e5r. Jeg selv ligger et sted imellom :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 22 jan. 2016 03:56 \n\nDet er fors\u00e5vidt mest s\u00e5nne Barbiegirls og Kenboys som drukner i meldinger :D\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo) fr. 22 jan. 2016 03:59 Privat melding \ni begynnelse sendte jeg en del f\u00f8rste meldinger men n\u00e5 er jeg faktisk bare her p\u00e5 forumet, jeg ser ikke etter matcher og driver ikke med den looks ...tankene mine g\u00e5r et annen sted...eller, bedre sagt : alltid i det samme sted....:-)\n\nDet er like greit \u00e5 v\u00e6re her \u00e5 skravle\ud83d\ude18\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 22 jan. 2016 04:07 \n\nTakk for sussen. God klem tilbake. Jeg skal legge meg n\u00e5 s\u00e5 da har jeg noe fint \u00e5 dr\u00f8mme om ;-)\n\nnatta \\!\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) fr. 22 jan. 2016 08:35 Privat melding \nAndre fora jeg har v\u00e6rt i setter stor pris p\u00e5 sine faste bidragsytere. P\u00e5 dette forumet kommer det stadige spydigheter og n\u00e5lestikk. Jeg tror jeg snart gj\u00f8r som en annen aktiv bruker og trekker meg helt ut.\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo) fr. 22 jan. 2016 08:41 Privat melding \nSolCristin: \nSpydigheter, n\u00e5lestikk og personangrep er jo bare en festlig og kreativ m\u00e5te \u00e5 skape litt temperatur p\u00e5 forumet p\u00e5, DET har du vel skj\u00f8nt?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara fr. 22 jan. 2016 12:25 \n\n@SolCristin \nDet er viktig \u00e5 velge \u00e5 ikke ta ting personlig her ogs\u00e5 da. Greit nok n\u00e5r noen kommenterer direkte til en selv, og det skjer mye. Likevel ER faktisk sleivsparking litt i \u00f8st og vest uten \u00e5 mene noe p\u00e5 personniv\u00e5, en m\u00e5te \u00e5 skape temperatur p\u00e5. Det blir som statistikk, det blir helt feil p\u00e5 personniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7170213d-2c08-471c-b4a3-c8f836e2d40c"} +{"url": "http://www.batmagasinet.no/artikkel/nye-linjer-fra-zodiac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:05Z", "text": "# Nye linjer fra Zodiac\n\n\n\n## Nye linjer fra Zodiac\n\nFranske Zodiac fornyer seg kraftig. Her er nyheten Open 7.\n\nAv Amund R. L\u00f8ken\n\n6\\. februar 2017 - 12:46\n\nDen franske gummib\u00e5t- og RIB-produsenten Zodiac er p\u00e5 offensiven etter sin \"restart\" i 2015. Selskapet er i full gang med lansering av nyheter og forbedringer av tidligere modeller. P\u00e5 b\u00e5tmessen i G\u00f6teborg var det verdenspremiere p\u00e5 den helt nye modellen Open 7. Den nye Pro 5.5. ble for f\u00f8rste gang vist i Skandinavia. \nAlle b\u00e5ter med motorer fra 150 hk og oppover vil bli levert med den nye generasjon Evinrude E-Tec i Norge. \n**Fakta om\u00a0Zodiac Open 7** \nLengde::\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 6,95 meter \nBredde:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 2,54 meter \nVekt:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 900 kg \nPersoner:\u00a0\u00a0\u00a0 14 \nMotor:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 max 250 hk\n\n\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\n\n\nMercury p\u00e5hengs med vannjet\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n\n\n\n\n\n\n\nTreb\u00e5tfestivalen kan f\u00e5 Kongeskipet som blikkfang - og kongen som gjest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09aa457-0b6c-4914-876d-cae77ba4b6c6"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/sla-av-ringelyden-bortsett-fra-nar8230/61436426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:55Z", "text": " f\u00e5r telefonen til \u00e5 ringe. (Foto: \\Awake at night\\ av \\Alyssa L. Miller\\, \\CC-BY\\)\")\n\n# Sl\u00e5 av ringelyden, bortsett fra n\u00e5r\u2026\n\nAndroid-app setter telefonen i stillemodus, men slipper igjennom det viktigste.\n\n29\\. august 2012 kl. 6.00\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nMange velger \u00e5 sl\u00e5 av alle lyder p\u00e5 telefoner om natten, slik at ikke de blir vekket av en SMS-melding, at de har blitt nevnt p\u00e5 Twitter eller av ny epost.\n\nMen \u2013\u00a0mange synes ogs\u00e5 det er greit \u00e5 kunne bli n\u00e5dd av de som st\u00e5r en n\u00e6rmest. Poden som er p\u00e5 telttur med klassen, eller svigermor som er syk og plutselig kan trenge assistanse.\n\nDa m\u00e5 man br\u00e5tt velge.\n\nDo not disturb er en Android-app som adresserer denne problemstillingen. Den lar deg definere tidsrom i l\u00f8pet av uka der du helst ikke vil bli forstyrret (fra-til + ukedag), og i disse tidsrommene sl\u00e5r appen da automatisk av alle lyder.\n\n### Android-apps\n\nVia en \"whitelist\" kan du s\u00e5 definere hvilke kontakter som skal f\u00e5 slippe igjennom uansett. Dermed sover du godt selv om kompiser sender deg meldinger fra byturen du ikke fikk v\u00e6rt med p\u00e5, mens poden, som ikke f\u00e5r sove og vil bli hentet, f\u00e5r vekke deg fra nattes\u00f8vnen.\n\n\n\n \nDu kan pr\u00f8ve appen gratis i sju dager, og er du forn\u00f8yd koster den en sekskroning i Google Play.\n\nDo not disturb, pr\u00f8veversjon (Google Play, gratis) \nDo not disturb, fullversjon (Google Play, kr 6)\n\nPS\\! Do not disturb er ogs\u00e5 en ny funksjon i iOS6 som forventes lansert i september. Ogs\u00e5 her kan du godta at enkelte kontakter slipper igjennom.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644010c8-f552-4d86-aca0-96ef55b46a11"} +{"url": "http://docplayer.me/2643149-Program-seminar-etterutdanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:33Z", "text": "14 Forskriftskravet - godkjenning av l\u00e6rested Yrkessj\u00e5f\u00f8rforskriften 18, (kun utdrag) Godkjenning av l\u00e6rested: L\u00e6rested som tilbyr utdanning etter denne forskriften skal v\u00e6re godkjent av regionvegkontoret. Godkjenning gis etter skriftlig og dokumentert s\u00f8knad. S\u00f8knaden skal (bl.a) inneholde: a) hvilke deler av utdanningen l\u00e6restedet s\u00f8ker godkjenning for b) undervisningsplan c) redegj\u00f8relse for undervisningsmetoder og hvordan undervisningen skal gjennomf\u00f8res for \u00e5 oppfylle kravene i forskriften B\u00e5de busselskap, transportfirmaer, organisasjoner og trafikkskoler er p\u00e5 banen.\n\n\n\n15 Begrepsavklaringer L\u00e6rested: Det geografiske stedet der utdanningen foreg\u00e5r og hvor Statens vegvesen skal kunne f\u00f8re tilsyn etter forskriftens 30. L\u00e6replan: Utarbeidet av Statens vegvesen og benevnes som h\u00e5ndbok 277. Enkelt sagt er dette en anskueliggj\u00f8ring av forskriftens krav og et grunnlag/hjelpemiddel for l\u00e6restedet til \u00e5 utarbeide sin egen lokalt tilpassede undervisningsplan. For etterutdanningen ingen egen l\u00e6replan men et hefte som ligger p\u00e5 ( Hvem kan tilby etterutdanning, Etterutdanning av yrkessj\u00e5f\u00f8rer ) Undervisningsplan: Plan som viser hvordan l\u00e6restedet oppfyller forskriftens krav. Skal reflektere l\u00e6restedets reelle undervisningstilbud og ogs\u00e5 redegj\u00f8re for hvilke undervisningsmetoder som nyttes.\n\n\n\n16 Innholdet i undervisningsplanen M\u00e5 minst inneholde/vise: Redegj\u00f8relse for hva det skal undervises i. Redegj\u00f8relse for hvordan det skal undervises. (metodevalg) Hvordan det skal vurderes m\u00e5loppn\u00e5else N\u00e5r og hvor undervisningen skal foreg\u00e5 (inkl. \u00f8vingsomr\u00e5der) Tilgjengelige ressurser. (kj\u00f8ret\u00f8y, l\u00e6rerkrefter, lokaler, utstyr osv.) Synliggj\u00f8re tilpassinger i forhold til m\u00e5lgrupper undervisningen rettes mot. (lese/skrivevansker, fremmedspr\u00e5klige osv) \\* Disse tilpasningene er spesielt aktuelle for etterutdanningen, da mye av stoffet kan tilpasses m\u00e5lgruppen. (tank, t\u00f8mmer, stykkgods, ADR osv) \\*Spesielle tilpassinger i etterutdanningen vil s\u00e5ledes ogs\u00e5 kunne dekke bedrifters behov for internoppl\u00e6ring/hms-oppl\u00e6ring. En undervisningsplan som p\u00e5 en lettfattet m\u00e5te anskuelig temaene over, forenkler myndighetenes godkjenningsarbeid og undervisningsansvarliges oppfyllelse av sine plikter. Undervisningsplanen forutsettes \u00e5 v\u00e6re et levende dokument.\n\n * Disse tilpasningene er spesielt aktuelle for etterutdanningen, da mye av stoffet kan tilpasses m\u00e5lgruppen.\")\n\n17 Undervisningsmetoder tilpasset forskriftens m\u00e5lverb L\u00e6restedet m\u00e5 alts\u00e5 via undervisningsplanen anskueliggj\u00f8re ovenfor myndighetene at undervisningen er tilrettelagt slik at elevene kan n\u00e5 m\u00e5lene. For at myndighetene lettere skal kunne ta stilling til dette, b\u00f8r undervisningsmetodene knyttes til temaene. Dette kan f. eks gj\u00f8res via vedlagt timeplan for utdanningen. M\u00e5lverb: Eleven skal kjenne til Metode: Eks: forelesning ekskursjon bruk av internett etc.\n\n\n\n18 Undervisningsmetode m\u00e5lverb forts. M\u00e5lverb: Kunne utf\u00f8re.. Forslag til metode: Praktisk \u00f8ving etter n\u00f8dvendig instruksjon, eksempelvis lasting/lossing med oppf\u00f8lging/kontroll fra l\u00e6restedet for \u00e5 f\u00e5 klarhet i om m\u00e5let er n\u00e5dd. M\u00e5lverb: Kunne gj\u00f8re rede for.. Et h\u00f8yt krav som krever elevaktivitet. Eksempelvis gruppearbeid med aktuelle problemstillinger og p\u00e5f\u00f8lgende plenumsfremf\u00f8ring.\n\n\n\n19 Innholdet i etterutdanningen Regulert i yrkessj\u00e5f\u00f8rforskriften 50 3 utdanningsl\u00f8p \u00e2 35 timer fordelt over 5 dager \u00e1 7 (klokke) timer. Stoffet utvelges fra alle 6 moduler. Fastsatte temaer: Ulykkesberedskap, lastsikring, kriminalitet, kosthold, optimal kj\u00f8ring. Krav til timefordeling fremg\u00e5r av tabell p\u00e5 Stor frihet og forventning til at \u00f8vrig innhold tilpasses m\u00e5lgruppen. Sj\u00e5f\u00f8ryrket er i hovedsak en praktisk ferdighet.\n\n\n\n20 Litt om godkjenningsarbeidet og vurdering av undervisningsplanen Formelle krav kontrolleres. Undervisningsansvarlig, l\u00e6rerkrefter, utstyr osv. Undervisningsplanen (e) gjennomg\u00e5es. Saksbehandler s\u00f8ker via planen \u00e5 f\u00e5 forst\u00e5else av hvordan undervisningen vil bli gjennomf\u00f8rt. (Innhold, omfang, metode) Det gjennomf\u00f8res plenumsm\u00f8ter med flere saksbehandlere f\u00f8r godkjenning gis. Slik sikres kvaliteten i saksbehandlingen og likebehandling av l\u00e6restedene.\n\n Det gjennomf\u00f8res plenumsm\u00f8ter med flere saksbehandlere f\u00f8r godkjenning gis.\")\n\n21 Tilsynsseksjonen, Statens vegvesen Region \u00f8st F\u00f8lger retningslinjer gitt av Vegdirektoratet Tilsynet skal bl.a. bidra til like konkurransevilk\u00e5r mellom l\u00e6restedene og sikre at elevene f\u00e5r den oppl\u00e6ring som samfunnet stiller krav om. For yrkessj\u00e5f\u00f8rutdanning, landsdekkende ansvar. Tilsyn: At vi fra SV reg.\u00f8st har rett til bl.a \u00e5 overv\u00e6re undervisningen, at l\u00e6restedet skal v\u00e6re tilgjenglig med undervisningsplaner, elevfortegnelse etc. Tilsyn kan v\u00e6re b\u00e5de uanmeldt og varslet.\n\n22 Avslutning Statens vegvesen mener at god grunn- og etterutdanning av yrkessj\u00e5f\u00f8rer er et viktig bidrag i trafikksikkerhets- og milj\u00f8arbeid. L\u00e6restedene er n\u00f8kkelen i dette arbeidet og spiller en helt sentral rolle for at yrkessj\u00e5f\u00f8rene har en adferd og en ut\u00f8velse av yrket til beste for involverte parter. Statens vegvesen vil gi sitt bidrag i dette arbeidet via tilsyn med l\u00e6restedene. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN\n73 Vi velger \u00e5 kj\u00f8re sammenhengende 35 t kurs over 5 dager med alle 6 modulene - (hvorfor?) Volum forskriften gir rom for \u00e5 ta modulene separat innenfor 6 mnd. Med over 2000 sj\u00e5f\u00f8rer, 400 \u00e5rlig, blir det en d\u00e5rlig og risikabel l\u00f8sning. Vi tar sikte p\u00e5 kurs med 6 eller 12 deltagere avhengig av tilgjengelig mannskap Logistikk Den logistikken vi legger opp til n\u00e5, gir ogs\u00e5 f\u00f8ringer for de neste 5 \u00e5r og s\u00e5 de neste 5 \u00e5r osv. Unntak: Vi m\u00e5 muligens la time/deltid sj\u00e5f\u00f8rer dele opp modulene Tide Kompetanse 3 Tide Buss AS\n\n77 Undervisnings og l\u00e6remateriell og utstyr - Teorimateriell Her vil vi i hovedsak hente materiale fra modulene i Kompetansel\u00f8ftet, knyttet til BBA. Stoffet vil bli brukt i klasseromspresentasjon som grunnlag for dialog, erfaringsutveksling, korte gruppearbeide og case. Her er det mye fag og bransjestoff med eksempler oppgaver og videosnutter. Alle v\u00e5re sj\u00e5f\u00f8rer har tilgang til dette stoffet noe som ogs\u00e5 gir mulighet for selvstudie b\u00e5de f\u00f8r og etter kursdeltagelse. I tillegg vil vi benytte arbeidsbok for kursdeltagerne og tilgang til kursb\u00f8ker for instrukt\u00f8rer og l\u00e6rere. NKI materiell er aktuelt\\! Tide Kompetanse 7 Tide Buss AS\n\n78 Undervisnings og l\u00e6remateriell og utstyr - Bussmateriell og utstyr Vi benytter v\u00e5re egne busser for gjennomf\u00f8ring av modul 6. Dette for \u00e5 im\u00f8tekomme intensjonene i forskriften slik vi har forst\u00e5tt den. Vi har ogs\u00e5 beskrevet faste kj\u00f8retraseer. Sj\u00e5f\u00f8rene f\u00e5r da etterutdanning og oppfrisking av kunnskaper om det materiell de bruker i sitt daglige virke, samt erfaringsutveksling om hvordan dette kan brukes optimalt. De av v\u00e5re busser som benyttes til dette fyller kravene som er beskrevet i forskriften, spesielt fordi vi har installert utstyr som via satellitt registrerer kj\u00f8reatferd, (fart, akselerasjon, retardasjon, sidekrefter, tomgangskj\u00f8ring, girbruk, dieselforbruk, kj\u00f8restrekning, tid med mer.) Dokumentasjon kan tas ut og presenteres for den enkelte sj\u00e5f\u00f8r etter gjennomf\u00f8rt kj\u00f8ring Tide Kompetanse 8 Tide Buss AS\n\n80 Evaluering og oppf\u00f8lging - M\u00e5l og m\u00e5loppn\u00e5else: Underveis i kurset vil vurdering/analyser av - Dialog, Erfaringsutveksling, summing Kontrollsp\u00f8rsm\u00e5l L\u00f8sing av case, og enkle gruppeoppgaver Den viktigste evalueringen vil likevel v\u00e6re Gjennomf\u00f8ring av modul 6, Optimalkj\u00f8ring og den avsluttende evalueringen der\\! For sj\u00e5f\u00f8rer som har et utpreget forbedrings potensial vil vi nok f\u00f8lge opp utover etterutdanningen for YSB Tide Kompetanse 10 Tide Buss AS\n\n81 Noen utfordringer slik vi ser det - Kvalitet p\u00e5 etterutdanningen? Minimumsopplegg eller maksimal utnyttelse? Blir det overordnede m\u00e5l gjennomf\u00f8ring eller \u00f8kt kvalitet og standard p\u00e5 yrkessj\u00e5f\u00f8ren? I disse anbudstider lite \u00f8konomisk handlings rom kan v\u00e6re en trussel\\! Bedriftsrelatert opplegg? Vi f\u00e5r mange tilbud om etterutdanning fra eksterne akt\u00f8rer. Ved h\u00f8y grad av eksternt kj\u00f8p hva da med bedriftsrelasjonen som forskriften poengterer Tide Kompetanse 11 Tide Buss AS\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c7d5317-9cef-4c29-8bcd-6d778fbff27d"} +{"url": "http://www.jennyskavlan.com/om-phulekalender/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00441-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:56Z", "text": "# Jennys Phulekalender - \u00e8n kjole, 24 dager. Hvorfor det?\\!\n\n1. Jula handler veldig mye om \u00e5 \u00f8nske seg og kj\u00f8pe nye kl\u00e6r og ting.\n2. En\u00a0gjennomsnittlig normann kj\u00f8per seg 16,5 kg nye kl\u00e6r hver \u00e5r.\n3. Man kan f\u00e5 mye ut av de kl\u00e6rne man har bare man er litt kreativ. Det letteste er bare \u00e5 kj\u00f8pe noe nytt hvis\u00a0man har en fiktiv kleskrise \u2013 og lett kan jo ofte\u00a0bli kjedelig.\n4. Jeg liker unntakstilstander, n\u00e5r man m\u00e5 tenke kreativt med begrensede midler. Jeg liker \u00e5 lage middag med de varene jeg allerede har i skapet.\u00a0\u00c5 kaste sammen to bokser\u00a0med tomater, \u00a0noen chorizop\u00f8lser, koke no pasta fra bakerst i skapet og vips \u2013 en ny pastarett. Jeg skal forh\u00e5pentligvis ikke bruke spansk p\u00f8lse i dette prosjektet, men aldri si aldri\u2026\n\nJeg har ingen garanti for at jeg kommer til \u00e5 se r\u00e5stilig\u00a0ut i 24 dager, men jeg gir det et fors\u00f8k.\n\n**Spilleregler:**\n\n - Jeg kan sy om kjolen. Saks, n\u00e5l og tr\u00e5d er mine hemmelige v\u00e5pen.\n - Plagget skal styles med kl\u00e6r og tilbeh\u00f8r jeg har fra f\u00f8r, men jeg har lov til \u00e5 l\u00e5ne av venner.\n\n# Hvorfor Phule:\n\nKjolen jeg bruker er fra AoE og er oppkalt etter dama som startet den f\u00f8rste jenteskolen i India i 1848, Savitribai Phule. AoE er et klesmerke som \u00f8nsker \u00e5 endre klesbransjen, en av verdens skittneste bransjer til en gr\u00f8nn industri med bruk av samarbeid og kunnskap som n\u00f8kkelen for en bedre verden. Med troen p\u00e5 at estetikk og etikk kan g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Kjolen jeg er laget av Tencel \u2013 som kommer fra Equalyptustreet. Tencel er milj\u00f8vennelig i forhold til bomull ettersom det trenger bare 1/5 av plassen til \u00e5 vokse og bruker mye mindre vann enn konvensjonell bomullsydyrking samt at det vokser raskere. Kjolen er farget med GOTS sertifiserte fargestoffer. Designet av Linn Sannes Brevik og Charlotte Fische og produsert i Bangalore,\u00a0India.\n\n# Bli med du ogs\u00e5\\!\n\nVis hvordan du styler ett plagg p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, bruk \\#phulekalender p\u00e5 Instagram (se bilder nederest p\u00e5 siden). Jeg skal trekke vinnerene av to Canon-kameraer, plagg fra AoE og masse annet spennende f\u00f8r jul, s\u00e5 f\u00f8lg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e64bd2dc-d5ae-41b9-98b7-4d58b03d4019"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/darlig-hos-mcdonald-s/177202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:44Z", "text": "# D\u00e5rlig hos McDonald's\n\nFlere norske McDonald's-restauranter har brukt paller som kan f\u00f8re med seg parasitter, virus og giftkjemikalier.\n\nTidligere i \u00e5r fant inspekt\u00f8rer fra Mattilsynet trepaller av ubehandlet treverk som var sv\u00e6rt m\u00f8kkete p\u00e5 fryserommene. Det var ogs\u00e5 skittent og for d\u00e5rlig vedlikehold ved flere av restaurantene.\n\n\u00a0\nDet er ikke bra for Norges st\u00f8rste fast food-kjede.\n\n\u00a0\n** B\u00f8ter som svir**\n\nDet hele ender med at nesten 20 McDonald's-restauranter er varslet om tvangsmulkt.\n\n\u00a0\n\n\\- Disse mulktene beregnes avhengig av den enkelte restaurants omsetning. Men jeg kan si at det ikke blir billig. Det skal svi, det skal ikke l\u00f8nne seg \u00e5 ikke endre rutinene, sier Christoffer Nielsen, seksjonssjef ved Mattilsynets distriktskontor for Oslo, til NRK.\n\n\u00a0\n\n**\u00c5pne kartonger**\n\nIf\u00f8lge Mattilsynet fant de \u00e5pne kartonger med hamburgere som l\u00e5 utildekket p\u00e5 skitne lagre og ved trepallene. If\u00f8lge Nielsen blir disse pallene, s\u00e5kalte Europaller, brukt til \u00e5 frakte alt mulig over hele verden.\n\n\u00a0\n\\- De blir mer og mer \u00f8delagt og kan inneholde giftkjemikalier. Dersom denne kjemiske forurensningen havner i maten, er det alvorlig, sier Nielsen.\n\n\u00a0\n I en av sine rapporter, kritiserer Mattilsynet renholdet og tilbakeviser McDonald's p\u00e5stand om at varene i fryselageret er i emballasje. De kritiserer ogs\u00e5 at det ble observert \u00absv\u00e6rt manglende\u00bb renhold inne p\u00e5 fryselagrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f854957d-cade-4667-abad-1b1e0be1b843"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410947959_follow_me_on_instagra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:51Z", "text": "*Tiden flyr i godt lag og her har vi holdt p\u013a ute noen timer.. Det er s\u013a mye om skal gj\u0159res ute f\u0159r h\u0159sten kommer og vi skal begynne \u013a g\u013a vidre inne, men herreminhatt hus er moro\\!\\!\\! Jeg hadde egentlig bare tenkt til \u013a starte p\u013a verandaen, den skal jo beises lys hvit, men n\u013a som den egentlig er r\u0159d-brun hadde den blitt gul\\! Gul av pollen og huset var generelt blitt gult, det ST\u0158VET gult st\u0159v utover hele\\!\\! Jeg koblet opp vannslangen ( som jeg gleder meg til \u013a f\u013a ny lekkerbrisk her) og begynte \u013a spyle alt,det rant sort og gult st\u0159v fra huset og f\u0159r jeg viste ordet av det var hele huset dusjet -og jeg ogs\u013a...... Effektiv som jeg er bestemte jeg meg for \u013a vanne alt av busker,bedd og planter p\u013a tomten siden H\u013akon hadde luket litt og klippet gress og kanter.... Hvem ELSKER ikke vann da dere? \u00a0Mine barn gj\u0159r og f\u0159r jeg rakk \u013a blunke hadde hele familien vannkrig med vannslangen \\! Den ene v\u013atere enn den andre, men herremin for en latterkrampe dette ga meg.. haha.... \u00a0Som nevnt i overskriften er jeg MYE p\u013a instagram og knipser blinkskudd og uspennende ting til en hver tid....\u00a0*\n\n*S\u013a f\u0159lg meg p\u013a instagram og heng deg p\u013a meg og mine ableg\u0159yer .....Har du ikke profil der m\u013a du opprette en- jeg har hatt to stk under navnet mitt, det pga jeg trodde jeg hadde klart \u013a slette meg selv, noe jeg ikke hadde s\u013a Camillakvarsvik er meg og heng deg p\u013a\\!\\!\u00a0*\n\n\n\n\n\u00a0\n# *Vi skrives og knipset soon\\!\\!\\!\\! God kveld\\!*\n\n### 10 kommentarer\n\n\n\n#### Anette\n\n03.06.2013 kl.00:20\n\n\u0139\u013a s\u013a fint bilde av deg og H\u013akon\\! Nydelige dere er:) S\u013a g\u0159y med vannspruting\\! Det er jo helt topp, ser skikkelig morsomt ut:) Kos deg med din herlige familie:)\n\n\n\n#### Mia- Kristine\n\n03.06.2013 kl.08:07\n\nS\u0159teste familien jeg vet om\\!\n\n\n\n#### Ingun\n\n03.06.2013 kl.08:25\n\n\u0139\u013a\u013a:-) slike gledesfylte stunder er gull verdt og veldig g\u0159y for b\u013ade liten og stor\\! Dere er en fin familie Camilla:-)\n\n\n\n#### may\n\n03.06.2013 kl.13:37\n\nhei,hva hekk har du rundt huset?\n\n\n\n#### Camilla\n\n03.06.2013 kl.21:16\n\ndet er jeg ikke sikker p\u013a,er ikke god p\u013a navn og slik p\u013a gr\u0159nt\n\n\n\n#### Camilla\n\n03.06.2013 kl.21:17\n\nnt\u013a\u013a, tusen takk \\<3\\<3\n\n\n\n#### Camilla\n\n03.06.2013 kl.21:17\n\nvakker du \\<3\n\n\n\n#### Camilla\n\n03.06.2013 kl.21:18\n\ntusen takk for det-vann er morsomt uasnett alder- haha=) ha en deilig kveld \\!\n\n\n\n#### Linda\n\n04.06.2013 kl.11:27\n\nHerlig bilde av deg og din kj\u0107re:) Ser ut som dere koser dere alle sammen. Vannkrig er g\u0159y for b\u013ade liten og stor:)\n\n\n\n#### Camilla\n\n04.06.2013 kl.19:15\n\nhehe, det er helt sant-s\u013a hyggelig \u013a h\u0159re\\! =)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c006aa7a-19a3-45c3-a880-cae2b83c345f"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/03/ferien-gikk-fort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:35Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 1. mars 2015\n\n### Ferien gikk fort.......\n\nVi hadde f\u00f8rst litt hjemmeferie,\n\ns\u00e5 dro vi noen dager til Danmark,\n\nder er det alltid fint \u00e5 komme\\!\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 fine var kirseb\u00e6rkvistene\n\nda vi kom hjem fra \u00a0tur\\!\n\n \nMasse vind og regn ute,\n\nda er det herlig\n\n\u00a0\u00e5 ha litt v\u00e5r \u00e5 kikke p\u00e5 inne.\n\n \n\n\n\u00a0Da jeg plukka disse for et par uker siden,\n\ngikk jeg og lurte p\u00e5\n\n\u00a0om jeg kunne f\u00e5 tak i noen kvister,\n\njeg visste om noen ville tr\u00e6r\n\nlangs med turl\u00f8ypa mi,\n\n(har alltid med en lite hagesaks n\u00e5r jeg g\u00e5r tur).\n\nDa jeg kom frem var det ryddet\n\ni tr\u00e6rne,\n\nkvistene var bare kasta,\n\nda var det bare \u00e5 balansere i diket\n\nog plukke i vei.....\n\n \n\n\n\u00a0En kald og lysebl\u00e5 dag\n\ni \u00c5lb\u00e6k havn,\n\nsynes det er s\u00e5 fin farge\n\np\u00e5 de danske fiskeb\u00e5tene.\n\n \n\n\n\u00a0Se den fine fargen p\u00e5 toppen av stolpene\\!\n\nSer ut som m\u00e5kene ogs\u00e5 fryser,\n\ndet var en skikkelig kald dag.\n\n \n\n\n\u00a0Det er vakkert p\u00e5 stranda,\n\nselv om det var iskaldt,\n\ngodt med plass p\u00e5 en dag som denne.\n\n \n\n\n\u00a0F\u00f8r vi dro\n\nfikk jeg blant annet sydd ferdig disse,\n\nposer til \u00e5 sortere vasket\u00f8yet i.\n\nLettvint \u00e5 bare kunne ta hele posen med\n\nog putte rett i maskinen.\n\n(S\u00e6rlig n\u00e5r vaskerommet er i kjelleren\\!)\n\n \n\n\n\u00a0Det g\u00e5r vel an \u00e5 skj\u00f8nne\n\nhva slags t\u00f8y denne er beregna p\u00e5?\n\n \n\n\n\u00a0Til farga og m\u00f8rkt.....\n\n \n\n\n\u00a0Bokstaver og skrift p\u00e5 stoffet....\n\n \n\n\nSkulle ogs\u00e5 v\u00e6re tydelig nok.....\n\n \nDa h\u00e5per jeg de er ok i bruk,\n\nde har i verste fall handlenett s\u00e5 det rekker......\n\n \nDa er ferien over for denne gang,\n\nMars har begynt,\n\nt\u00f8r vi \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at vi slipper mer sn\u00f8 i \u00e5r???\n\n \nDet meldes om en del sol til uka,\n\ndet skal bli deilig\\!\n\nDet v\u00e5res s\u00e5 jeg ser forskjell\n\nfor hver dag,\n\nherlig\\!\n\nDet dukker opp\n\nlitt v\u00e5rblomster b\u00e5de her og der,\n\ndet kommer noe nytt nesten hver dag\\!\n\n \n\n\u00d8nsker deg en fin kveld,\n\nog en flott ny uke\\!\n\n \nKlem fra Signe.\n\nSignes sammensurium kl. \n\n21:04 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n toves sammensurium2. mars 2015 kl. 09:30\n \n Du er bare s\u00e5 flink med hendene dine og kreativ.er nok en gang imponert\\!\\!\\!\\! :)))) \n Kjempefestlige skittent\u00f8ysposer\\! \n Og nyyydelige bilder fra Danmark,alt det bl\u00e5 var bare s\u00e5 vakkert\\! Ser bare s\u00e5 koslig ut\\!Her fikk vi v\u00e5r i g\u00e5r og det var nydelig,men i dag er det h\u00f8sten som er p\u00e5 bes\u00f8k.Men jeg skal styre p\u00e5 mot v\u00e5r likevel,har plantet litt cosmosfr\u00f8 og de har allerede tittet opp av jorden.Og mere fr\u00f8 venter.Koslig \u00e5 tusle med i ruskev\u00e6ret\\! \n Skulle gjort som deg og sydd litt ogs\u00e5,men det blir som regel bare med tanken :) \n Ha en god ny og jeg h\u00e5per v\u00e5rlig uke\\! \n Toveklem .) \n \n2. \n \n Georgine3. mars 2015 kl. 08:54\n \n S\u00e5 fine poser\\! Kjempegod ide. Ser ut som dere koste dere i Danmark - men litt kaldt, ja\\! Fine bilder :) Herlig at v\u00e5ren n\u00e6rmer seg\\!\n \n - \n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - Fabul\u00f6s inspiration\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a763b5-5f1d-449d-b527-144055e3999b"} +{"url": "https://www.24mx.no/dekalark-kawasaki", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:07Z", "text": "# Dekalark Kawasaki\n\n## HG Stickers\n\nDekalark med utskj\u00e6rte dekaler produseres av HG Stickers. Perfekt for \u00e5 friske opp din motocross, mc, bil, slepevogn eller kanskje din Laptop. Dekalene holder utmerket kvalitet og har en veldig h\u00f8y motstand mot blekning. Dekalarket er 40 x 29 cm. Glem ikke at du alltid M\u00c5 rengj\u00f8re den overflate du skal montere dekalene p\u00e5. Alle overflater skal rengj\u00f8res med Brake Cleaner eller lignende middel, dvs. ett lettflyktig l\u00f8sningsmiddel(som fordamper). Ingen rester av l\u00f8sningsmiddel f\u00e5r finnes igjen p\u00e5 overflate n\u00e5r dekalen er montert. Brake clean, All Clean eller Blackbirds Pre-sticker preparation spray\n\nDekalark med utskj\u00e6rte dekaler produseres av HG Stickers. Perfekt for \u00e5 friske opp din motocross, mc, bil, slepevogn eller kanskje din Laptop. Dekalene holder utmerket kvalitet og har en veldig h\u00f8y motstand mot blekning. Dekalarket er 40 x 29 cm. Glem ikke at du alltid M\u00c5 rengj\u00f8re den overflate du skal montere dekalene p\u00e5. Alle overflater skal rengj\u00f8res med Brake Cleaner eller lignende middel, dvs. ett lettflyktig l\u00f8sningsmiddel(som fordamper). Ingen rester av l\u00f8sningsmiddel f\u00e5r finnes igjen p\u00e5 overflate n\u00e5r dekalen er montert. Brake clean, All Clean eller Blackbirds Pre-sticker preparation spray\n\n### Bra kombinasjon\\! \u2935\n\n# Dekalark Kawasaki\n\n## HG Stickers\n\n# Dekalark Kawasaki\n\n## HG Stickers\n\nDekalark med utskj\u00e6rte dekaler produseres av HG Stickers. Perfekt for \u00e5 friske opp din motocross, mc, bil, slepevogn eller kanskje din Laptop. Dekalene holder utmerket kvalitet og har en veldig h\u00f8y motstand mot blekning. Dekalarket er 40 x 29 cm. Glem ikke at du alltid M\u00c5 rengj\u00f8re den overflate du skal montere dekalene p\u00e5. Alle overflater skal rengj\u00f8res med Brake Cleaner eller lignende middel, dvs. ett lettflyktig l\u00f8sningsmiddel(som fordamper). Ingen rester av l\u00f8sningsmiddel f\u00e5r finnes igjen p\u00e5 overflate n\u00e5r dekalen er montert. Brake clean, All Clean eller Blackbirds Pre-sticker preparation spray\n\nDekalark med utskj\u00e6rte dekaler produseres av HG Stickers. Perfekt for \u00e5 friske opp din motocross, mc, bil, slepevogn eller kanskje din Laptop. Dekalene holder utmerket kvalitet og har en veldig h\u00f8y motstand mot blekning. Dekalarket er 40 x 29 cm. Glem ikke at du alltid M\u00c5 rengj\u00f8re den overflate du skal montere dekalene p\u00e5. Alle overflater skal rengj\u00f8res med Brake Cleaner eller lignende middel, dvs. ett lettflyktig l\u00f8sningsmiddel(som fordamper). Ingen rester av l\u00f8sningsmiddel f\u00e5r finnes igjen p\u00e5 overflate n\u00e5r dekalen er montert. Brake clean, All Clean eller Blackbirds Pre-sticker preparation spray\n\n### HG Stickers\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f83752-54c2-4d90-934f-a2bbafad8a8d"} +{"url": "https://mac1.no/artikkel/6772/apple-letter-p%C3%A5-sl%C3%B8ret-snow-leopard-er-under-utvikling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:27Z", "text": "# Apple letter p\u00e5 sl\u00f8ret: Snow Leopard er under utvikling\n\nSkrevet av admin, man, 09/06/2008 - 21:37\n\nSelv om mange rynket p\u00e5 nesen da vi i forrige uke skrev om Apples neste utgave av Mac OS X med kodenavnet Snow Leopard, kunne Steve Jobs i dagens keynote bekreftet at dette faktisk er navnet p\u00e5 Apples neste system. Mac OS X 10.6 vil ikke inneholde mange nye funksjoner, men i all hovedsak fokusere p\u00e5 stabilitet og forbedret ytelse. De st\u00f8rste nye funksjonene som vil introduseres er innebygget st\u00f8tte for Microsoft Exchange i Mail.app og en helt ny QuickTime med navnet QuickTime X.\n\n> Vi har levert mer enn tusen nye funksjoner til OS X p\u00e5 under syv \u00e5r og Snow Leopard vil legge grunnlaget for tusen nye. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape den absolutt beste brukeropplevelsen i OS X og vi har derfor trykket p\u00e5 pauseknappen i forhold til nye funksjoner. VI \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re verdens mest avanserte operativsystem enda bedre\n\nsa Bertrand Serlet, Apples visepresident for programvareutvikling i en pressemelding til Mac1.\n\nFor \u00e5 \u00f8ke ytelsen p\u00e5 Snow Leopard betraktelig vil Apple fokusere p\u00e5 \u00e5 skape sv\u00e6rt forbedret st\u00f8tte for multi-core prosessorene som n\u00e5 finnes i de fleste Macene. Apple vil lansere en ny teknologi som forel\u00f8pig g\u00e5r under navnet \"Grand Central\" som vil hjelpe utviklere \u00e5 skape programvare som greier \u00e5 utnytte de kraftige multi-core prosessoreen i dagens datamaskiner. Med teknologi fra iPhonens OS X vil Snow Leopard introdusere QuickTime X som skal optimalisere st\u00f8tten for moderne audio og video-formater, noe som skal resultere i sv\u00e6rt effektiv avspilling av medier.\n\nFor f\u00f8rste gang i historien vil Apple ogs\u00e5 lisensiere Microsoft sin Exchange-teknologi i Mail slik at dette programmet kan motta og sende e-post mot Microsofts popul\u00e6re tjeneste.\n\n\n\n### **svar** man, 09/06/2008 - 22:04\n\nBra med exchange st\u00f8tte, da kan mac bli enda mere intigrert i windows milj\u00f8er der exchange brukes, og exchange folk som har rynket p\u00e5 nesen ang at de m\u00e5 ha pop/imap p\u00e5sl\u00e5tt vist det er mac\\`er i nettverket f\u00e5r seg endelig en smekk.\n\n\n\n### **Warrior** man, 09/06/2008 - 22:09\n\nHvor mye vil dere tippe dette koster? \nVirker litt svakt i forhold til Tiger --\\> Leopard.. \nH\u00e5per bare ikke det blir like dyrt.\n\n### **kajac2** man, 09/06/2008 - 22:27\n\nDa ser det ut til at OSX IKKE kommer for PC, og fortsetter p\u00e5 PowerPC :)\n\nKnall :D\n\n\n\n### **Tonedefeat** man, 09/06/2008 - 22:32\n\nHadde vorte s\u00e5 g\u00f8y med eit OS som var dritkjapt\\! (orsak uttrykket)\n\n### **Siggii** man, 09/06/2008 - 22:35\n\nDet at de skal fokusere p\u00e5 \u00e5 utvikle st\u00f8tten p\u00e5 multicore prosessorer er vel ikke et veldig godt tegn p\u00e5 at de fortsetter med ppc vel?\n\n\n\n### **djhalleu** man, 09/06/2008 - 22:44\n\nKan dei ikkje bare utvikle 10.5 til \u00e5 bli en snow leopard da... syns det er p\u00e5 tide \u00e5 SLOWE ned operativ-kappl\u00f8pet. det tar uansett 2 \u00e5r for et system \u00e5 bli stabilt. \nOS X kostar likevel 3400 kr, regner du med det du m\u00e5 betale for hardwaren... operativsystemet burde vare ei stund..\n\ngo go tiger..\n\nOS X 10.7 Tamil Tiger ? Lynkjapp ?\n\n### **kr\u00f8llkr\u00f8llesen** man, 09/06/2008 - 22:44\n\n3400 kr?\n\n\n\n### **Sirch** man, 09/06/2008 - 22:49\n\ndjhalleu: hvor f\u00e5r du 3400 ifra?\n\nPersonlig h\u00e5per jeg p\u00e5 at 10.6 skal bli gratis slik 10.1 var. N\u00e5 tror jeg riktignok ikke det kommer til \u00e5 hende, men det er lov \u00e5 h\u00e5pe. (antar de hadde gitt beskjed om det idag, hvis det var tilfellet)\n\nJeg m\u00e5 si at jeg liker at apple er fremp\u00e5 med mange nye oppdateringer og h\u00f8yt tempo, det viser at de ikke sitter p\u00e5 baken \u00e5 venter.\n\nKom til \u00e5 tenke p\u00e5 ordtaket \"if it compiles, ship it\\!\".\n\n### **jrundruud** man, 09/06/2008 - 23:21\n\n\"If it compiles, ship it\\!\" er ikke et s\u00e6rlig godt ordtak for noen parter. Forbrukerene vil oppleve et 'buggy' program/operativsystem med sikkerhetshull og ustabilitet, samtidig som produsenten vil f\u00e5 negativ omtale.\n\n\n\n### **djhalleu** man, 09/06/2008 - 23:35\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\nDersom du kj\u00f8per en pc med st\u00f8rre skjerm enn macbook, st\u00f8rre hard-disk og mer ram... s\u00e5 kanskje den koster 8000 kroner... viss vista koster 1000kr av disse 8000kr. \nEn macbook med dvd-brenner koster 10400. Mer proff hardware ja, men du savner likevel maskinkraften. (eg er vel en av dei som om eg hadde vore sjef i APPLE,hadde sagt opp grethe roede-slanke-mac-design-fraksjonen i apple p\u00e5 flekken. Viss du betaler for mer, burde du ihvertfall f\u00e5 minimum det som alle andre har.)\n\nEr veldig forn\u00f8yd med macbooken sj\u00f8lv, men er kanskje litt lei av leopard som ikke alltid er stabil.. som er altfor fokusert mot blabla google maps og internet-sukkert\u00f8y som betyr lite og ingenting for meg. Alle disse nye sm\u00e5 forbedringer er grei nok, men n\u00e5r den ikke enn\u00e5 har stabiliteten til tiger, s\u00e5 er litt av vitsen borte. Kanskje jeg burde vente med neste mac os x til 12 m\u00e5neder etter lansering ?\n\nKanskje eg skal bytte til tiger..\n\n### **EinarJ** tir, 10/06/2008 - 00:29\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\ndjhalleu: \"Hvis du betaler for mer, burde du ihvertfall f\u00e5 minimum det som alle andre har\", er en forbrukerm\u00e5te \u00e5 se ting p\u00e5, hadde du v\u00e6rt sjef, hadde du v\u00e6rt en d\u00e5rlig forretningsmann hvis du krevde \u00e5 redusere marginene n\u00e5r salget g\u00e5r bra. Trikset er alltid \u00e5 ta s\u00e5 mye penger du bare kan for produktet du selger, at kundene skal f\u00f8le at det er verdt det, er underordnet (men fortsatt viktig).\n\nAnyhow, hadde man kastet design-fraksjonen, hadde man kastet en viktig del av differensieringen, som er nettopp det som lar Apple ta s\u00e5pass h\u00f8ye marginer og fortsatt selge bra.\n\nKlart, sett fra et forbrukersynspunkt s\u00e5 selger de dyrere enn konkurrentene, men fors\u00f8ker samtidig \u00e5 stille seg i en litt annen liga enn konkurrentene, noe som for enkelte gj\u00f8r det verdt de ekstra kronene. Markedet ordner slikt over tid, man m\u00e5 bare spille kortene sine riktig.\n\nFor\u00f8vrig, Windows Vista koster nok godt under tusenlappen n\u00e5r den f\u00f8lger med datamaskiner, Microsoft tilbyr maskinvareprodusentene rimelig god pris p\u00e5 OSet sitt i OEM-avtalene deres (vilk\u00e5rene er dog litt h\u00e5rete). S\u00e5 \u00e5 trekke fra noen fullpris for OSet blir nesten, men ikke helt feil, ettersom man sjelden kan kj\u00f8pe maskinen uten OS.\n\n\n\n### **djhalleu** tir, 10/06/2008 - 01:26\n\nHei. Eg veit ikkje om det er Steve eller en annen gjeng, som insisterer p\u00e5 at det skal v\u00e6re s\u00e5 tynt. Aner ikkje om det er en fraksjon eller ikkje... eg syns bare det er feil vei \u00e5 g\u00e5, dersom du vil ha forn\u00f8yde kunder.\n\nSnow Leopard, f\u00e6rre nye apps og mer stabilitet. Ja, takk. Kjempebra, Apple. \nGo go apple.\n\nHeia System 7.1 :)\n\n\n\n### **Wackhy** tir, 10/06/2008 - 07:08\n\ndjhalleu: Tydeligvis er det ikke feil vei \u00e5 g\u00e5, siden Apple selger som bare pokker for tida... M\u00e5 jo v\u00e6re noe i det som tiltaler folk da\n\n\n\n### **mariusnilsen** tir, 10/06/2008 - 11:00\n\n - logg p\u00e5 eller opprett en konto for \u00e5 skrive kommentarer\n\nN\u00e5 har det seg slik da at det finnes multicore baserte maskiner med PPC. helt siden G4 s\u00e5 har det eksisert maskiner med fler en bare 1 cpu og de nyeste G5 maskinene inkludert de siste utgavene av iMac G5 hadde Dualcore cpuer\n\ns\u00e5 at de velger \u00e5 utvikle sitt OS til \u00e5 bli bedre p\u00e5 bruk av multicore er bra for alle de som har en maskin med fler en 1 kj\u00e6rne, uansett om det er en PPC eller Intel maskin.\n\n\n\n### **KDN** tir, 10/06/2008 - 16:47\n\nLiker spesielt OpenCL som jeg er ganske sikker p\u00e5 kommer til \u00e5 v\u00e6re hoved grunnen til at jeg oppgraderer. Tenk \u00e5 fyre opp compressor(FCS3) \u00e5 la GPU gj\u00f8re jobben. Rart OpenCL ikke er nevnt overhode i artikkelen.\n\n### **chello** tir, 10/06/2008 - 19:00\n\nKjenner du Steve du da? Hvem Steve forresten.....Halleluja\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31f89ca6-478e-4fff-a969-f9b182a28cce"} +{"url": "http://docplayer.me/4307268-Kongressen-i-geriatri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:50Z", "text": "2 Kongresskomit\u00e9 Leder: Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Universitetet i Oslo Adresse: Geriatrisk avdeling Oslo universitets sykehus, Ullev\u00e5l Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo E-post: Knut Engedal, professor i geriatri, Universitetet i Oslo Morten Mow\u00e9, f\u00f8rsteamanuensis, Oslo universitetssykehus, Aker, leder Norsk geriatrisk forening Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri, Universitetet i Bergen, Kavli s forskningssenter for aldring og demens, Bergen Olav Sletvold, professor i geriatri, St. Olavs Hospital/NTNU Sekretariat Toril Utne, kongressekret\u00e6r Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Bygn. 37 A Oslo universitetssykehus Ullev\u00e5l 0407 Oslo Tlf , faks: E-post: Viktige datoer P\u00e5meldingsfrist: 15. mars 2011 Frist for innsendelse av sammendrag av frie foredrag: 15. mars 2011 Overnatting Deltagerne m\u00e5 selv ordne med reise og overnatting. Foresp\u00f8rsler kan rettes til kongressekretariatet v/toril Utne (praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l) Tlf e-post: eller til kongressens leder (faglige sp\u00f8rsm\u00e5l) professor Torgeir Bruun Wyller tlf e-post: Sted Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo P\u00e5melding P\u00e5melding sendes p\u00e5 faks eller e-post til (med alle relevante opplysninger). Frist for p\u00e5melding: 15. mars 2011 Registreringsavgift og betaling Kongressavgiften er kr Dette dekker deltakelse, skriftlig materiale, lunsj, kaffe og frukt begge dager, samt mottakelsen i Gamle Logens store sal mandag kveld. Ved avbestilling etter 15. april belastes kr. 400 i omkostninger.\n\n3 Velkommen til Oslo i mai\\! De norske geriatrikongressene har v\u00e6rt arrangert annethvert \u00e5r siden 2005, og det er n\u00e5 med stor glede og forventning vi inviterer til Den fjerde norske kongressen i geriatri 2. og 3. mai Som f\u00f8r skal vi l\u00e6re nytt, utveksle erfaringer og bygge ut nettverket av norsk helsepersonell med interesse for geriatri. Og vi skal la oss inspirere\\! Ogs\u00e5 denne gangen kan vi presentere et program der noen av de fremste representantene for norsk geriatri og beslektede fagomr\u00e5der vil gi sine bidrag, sammen med kapasiteter fra europeisk geriatri. Som sist vil deltakerantall bli begrenset til 300 personer. Det er det maksimale lokalet har kapasitet til. Vi vil ikke gi slipp p\u00e5 den unike atmosf\u00e6ren som Gamle Logen i Oslo kan tilby, og vi tror et arrangement av begrenset omfang er viktig for den nettverksbyggingen vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Ved p\u00e5meldingen vil vi prioritere kongressens prim\u00e6re m\u00e5lgruppe, som er leger og annet helsepersonell med tilknytning til sykehusenes geriatriske avdelinger, seksjoner og team. For \u00e5 v\u00e6re sikret plass, er det sv\u00e6rt viktig at disse melder seg p\u00e5 innen fristen\\! S\u00e5 langt plassen tillater det vil vi ogs\u00e5 \u00f8nske hjertelig velkommen til v\u00e5re kolleger i prim\u00e6rhelse tjenesten med interesse og engasjement i geriatri, sykehjemsmedisin og eldreomsorg. Hjertesykdommer og kreft st\u00e5r for en stor del av sykeligheten og d\u00f8deligheten hos eldre, og disse store sykdomsgruppene vil f\u00e5 en sesjon hver med hovedvekt p\u00e5 hvordan de generelle behandlingsprinsippene kan tilpasses geriatriens prim\u00e6re m\u00e5lgruppe som er eldre med sammensatte helseproblemer. Betydningen av fysisk aktivitet for helse og trivsel ogs\u00e5 for v\u00e5re pasienter blir stadig bedre dokumentert, og dette blir ogs\u00e5 et hovedtema. Det samme gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er passe mye medisiner i en gammel kropp et stadig tilbakevendende sp\u00f8rsm\u00e5l i klinisk geriatri. Og endelig kan vi i 2011 ikke unnlate \u00e5 sp\u00f8rre: Er alt snakket om samhandling virkelig til pasientenes beste, eller er det et skalkeskjul for \u00e5 gi nettopp de eldste pasientene annenrangs helsetjenester? Mandag kveld innbyr vi, som sist, til fingermat og dans i kongresslokalet en av Oslos mest staselige bygninger. Dette arrangementet er inkludert i kongressavgiften, og vi h\u00e5per p\u00e5 stor oppslutning b\u00e5de av tilreisende og av de som bor i Osloomr\u00e5det\\! Med unntak av forelesningene fra v\u00e5re utenlandske gjester, vil kongressen foreg\u00e5 p\u00e5 norsk. Hjertelig velkommen til Gamle Logen i Oslo 2. og 3. mai. Torgeir Bruun Wyller Leder av arrangementskomiteen 3\n\n7 Sesjon 4 M\u00f8teleder: Den gamle med kreft F\u00f8rsteamanuensis Morten Mow\u00e9 Oncogeriatrics challenges for the future Consultant Surgical Oncologist Professsor Riccardo A. Audisio, University of Liverpool, England Tirsdag 3. mai Bred geriatrisk vurdering som prognostisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft Stipendiat/lege Siri Rostoft Kristjansson, Geriatrisk avd., Oslo universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft Stipendiat/lege Nina Ommundsen, Geriatrisk avd., Oslo Universitetssykehus Utdeling av Kavli senters Geriatripris Lunsj Prisvinnerforedrag Frie foredrag II Professor Knut Engedal Utdeling av Norsk geriatrisk forenings priser til de to beste foredrag Sesjon 5 M\u00f8teleder: \u00abSamhandling\u00bb fordekt agenda for rasering av helsetjenester til gamle? Professor Torgeir Bruun Wyller Innledning til debatt: Ekspedisjonssjef Tor \u00c5m, Samhandlingsavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Eldreoverlege dr.med. Terese Folger\u00f8, Troms\u00f8 kommune Paneldebatt Ekspedisjonssjef Tor \u00c5m, eldreoverlege Terese Folger\u00f8, samhandlingsdirekt\u00f8r Daniel Hage, Helse Midt-Norge, ass. fylkeslege Jo K\u00e5re Herfjord, Fylkesmannen i Hordaland, professor Anette Hylen Ranhoff Avslutning 7\n\n### Foto: Szacinski/Oslo Museum. Invitasjon. MS sykepleierens fremtidige rolle 13. 14. mars 2013, Hotel Bristol, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18f83239-fe87-4ee6-bc45-0f03a04ef5e8"} +{"url": "http://benedihs.blogspot.com/2009/09/stamp-with-fun-26.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:19Z", "text": "\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00e5h.... s\u00e5 s\u00f8d denne her dog er.\n\n tirsdag 29. september 2009 15:55:00 CEST \n\n\n\n\n\nAud Kirsten sa...\n\nEt herlig kort\\! \nKjempeflotte de m\u00f8nsterarkene fra nille:)\n\n tirsdag 29. september 2009 17:52:00 CEST \n\n## eg ble topp 3 hos\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd51c203-96ed-4c47-9897-10f97af66a1a"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Natur-diverse/Bygg-din-egen-sprangbane/I9788252933505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:06Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nDette er en etterlengtet bok for alle sprangryttere og instrukt\u00f8rer, med r\u00e5d om hvordan du bygger sprangbaner. Mer enn 50 baner blir presentert. Boka er tredelt med ulik vanskelighetsgrad: Den f\u00f8rste delen best\u00e5r av enklere bom- og sprang\u00f8velser, den andre av gymnastikkhopping og vanskeligere \u2026 LES MER \u00f8velser og tredje delen viser ulike sprangbaner. N\u00e5r man trener er det viktig \u00e5 bruke korrekte avstander mellom hindrene, og banene og \u00f8velsene i boken er satt for hest. Boka inneholder derfor ogs\u00e5 en avstandstabell, som viser avstander for hest og ponni. Forfatteren Hanna Mauritzon har i flere \u00e5r arbeidet som berider i USA. I sitt arbeid har hun bygget et uttall sprangbaner og hatt ansvar for hestenes sprangtrening. Boka anbefales av Norges Rytterforbund. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Dette er en etterlengtet bok for alle sprangryttere og instrukt\u00f8rer, med r\u00e5d om hvordan du bygger sprangbaner. Mer enn 50 baner blir presentert. Boka er tredelt med ulik vanskelighetsgrad: Den f\u00f8rste delen best\u00e5r av enklere bom- og sprang\u00f8velser, den andre av gymnastikkhopping og vanskeligere \u00f8velser og tredje delen viser ulike sprangbaner. N\u00e5r man trener er det viktig \u00e5 bruke korrekte avstander mellom hindrene, og banene og \u00f8velsene i boken er satt for hest. Boka inneholder derfor ogs\u00e5 en avstandstabell, som viser avstander for hest og ponni. Forfatteren Hanna Mauritzon har i flere \u00e5r arbeidet som berider i USA. I sitt arbeid har hun bygget et uttall sprangbaner og hatt ansvar for hestenes sprangtrening. Boka anbefales av Norges Rytterforbund. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a284a9a2-6218-4e77-b0d0-2186c63dcb56"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-isen-utrygg-211007b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:10Z", "text": " - \n \n \n UTRYGG IS: Skansedammen er ikke lenger p\u00e5 kommunens liste over vann med trygg is. Arkivfoto: Elin Elvs\u00e5s\n\n# Her er isen utrygg\n\nNesten ingen trygge vann igjen i Bergen.\n\nJan Oklum\n\n 5. mars 2010 18:15, oppdatert 18:16 \n\nEtter dagens m\u00e5ling (5. mars) er det bare noen f\u00e5 vann som fortsatt har is det er trygt \u00e5 ferdes p\u00e5. Dette gjelder f\u00f8lgende steder:\n\n - Haukelandsvatnet, Arna\n - Myravatnet og Birkelandsvatntet i Fana\n - Kiplevann og Tennebekktj\u00f8rna i Laksev\u00e5g\n - Tveitevannet i \u00c5rstad bydel Gr\u00f8nn etat i Bergen kommune ber imidlertid folk v\u00e6re oppmerksomme ogs\u00e5 ved disse vannene.\n\n\u2014 Statusen for de enkelte vann forandrer seg fort, og publikum m\u00e5 respektere skiltingen ved det enkelte vann, sier Einar Jenssen ved Gr\u00f8nn etat.\n\nAlle vann som er erkl\u00e6rt trygge blir kontrollert daglig, og skiltingen oppdateres n\u00e5r det ikke lenger er trygt \u00e5 ferdes p\u00e5 vannet. I tillegg blir utrygge omr\u00e5der merket med kvisting.\n\nI Bergenhus, \u00c5sane og Fyllingsdalen er det n\u00e5 ingen vann som har trygg is.\n\nDenne helgen er det heller ikke anledning til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter p\u00e5 kunstisbanen p\u00e5 Sl\u00e5tthaug, grunnet norgesmesterskap for seniorer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6e249c-08b0-4537-a711-c552d69510cd"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3039316/agadir-argan-oil-styling-sculptning-gel-xtreme-hold-246g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00018-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:42Z", "text": "### Beskrivelse\n\nKombiner styling med fordelene som den fantastiske arganoljen gir i form av skinnende h\u00e5r. Styling gel\u00e8 med ekstra hold.\u00a0\n\n\u00a0\nGir volum til h\u00e5ret og bevarer frisyren din hele dagen. F\u00e5r h\u00e5ret til \u00e5 virke tykkere. Brukes til \u00e5 forme h\u00e5ret og l\u00f8fte det.\n\n\u00a0\n### Se alt fra Agadir Argan Oil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdae81d6-960a-43c9-bd49-73d54dc7aa27"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Firbeinte-blir-ogsa-solbrent-78647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:20Z", "text": "# Firbeinte blir ogs\u00e5 solbrent\n\nBlemmer og rosar\u00f8d farge er ikke forbeholdt oss mennesker. Griser, katter og hunder kan nemlig ogs\u00e5 bli solbrent. Men det finnes hjelp.\n\n 25. juni 2004 06:00 \n\n> Hilde Kristin Strand\n\n\u2014 Bruk solkrem\\! er det enkle r\u00e5det fra veterin\u00e6rer i Bergen.\n\nB\u00e5de hunder og katter kan bli solbrent. Verst rammer solen dem med kort, lys pels. Derfor b\u00f8r ogs\u00e5 eierne av minigriser passe p\u00e5 disse i solen.\n\n\u2014 De popul\u00e6re bullterrierne er en av hundetypene som kan bli brent. Og de som har albinohunder og -katter m\u00e5 sm\u00f8re disse, sier veterin\u00e6r Synn\u00f8ve Sanden ved Bergen Sm\u00e5dyrklinikk.\n\n**Pass p\u00e5 \u00f8rene og snuten**\n\nDet er spesielt \u00f8rer og snute som er utsatt, men dyr med lite h\u00e5r og pigmenter kan bli solbrent p\u00e5 resten av kroppen ogs\u00e5.\n\n\u2014 Det er veldig viktig \u00e5 sm\u00f8re hvite katter p\u00e5 \u00f8rene. I verste fall kan de utvikle en form for hudkreft etter en tid dersom de ikke blir passet p\u00e5, sier Hanne Nilsen, veterin\u00e6r ved dyreklinikken p\u00e5 Stend. Hun anbefaler faktor 20 til de firbeinte.\n\n\u2014 Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at vanlige vinduer ikke stenger UV-str\u00e5ler ute, s\u00e5 dyrene kan ogs\u00e5 bli solbrent innend\u00f8rs, sier Nilsen.\n\n**Aloe vera til dyr**\n\n\u2014 Problemet med solbrente dyr er egentlig st\u00f8rre i p\u00e5sken og i vinterferien. Da er ikke dyrene vant til solen. Men om sommeren er sol og sj\u00f8 en kombinasjon som gj\u00f8r at ogs\u00e5 hunder kan bli solbrent, forteller Jannicke J\u00e6ger, veterin\u00e6r ved Dyreklinikken Bergen Vest.\n\nRennende \u00f8yne kan ogs\u00e5 v\u00e6re et resultat av for mye soling.\n\nDe fleste hunder og katter passer p\u00e5 seg selv og s\u00f8ker skyggen n\u00e5r det blir for varmt. Men som oss tobeinte er det noen som frister lykken i solen litt for lenge. F\u00e5r din firbeinte venn en ildr\u00f8d farge og i verste fall blemmer, gjelder samme regel som for mennesker: Sm\u00f8r p\u00e5 aloe vera. Det finnes faktisk i egen dyrevariant.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e031124-c1ab-45b3-a588-9cc4e65afb4b"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Omkamp-om-en-maned-112385b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00324-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:30Z", "text": "# Omkamp om en m\u00e5ned\n\nFlertallspartiene tilbyr Viking bolig\u2014 og n\u00e6ringsarealer i tre etasjer i nordre sving. - Neppe nok, sier styreleder Ole Rugland i Viking AS, som har en dr\u00f8y m\u00e5ned p\u00e5 \u00e5 bestemme seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72056b1c-036a-405e-b5bd-c77448a15f0f"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/river-ratne-ronner/19.4675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:16Z", "text": "## River r\u00e5tne r\u00f8nner\n\n\n\n\u00a0\nTre gamle, forfalne eiendommer i Groruddalen blir n\u00e5 revet. Svanhild Hjorth er nabo til en av tomtene, og synes at det er p\u00e5 tide \u00e5 fjerne fornedrelsen av nabolaget.\n\nSkrevet av: \nMie Andersen\n\nPublisert: \n22.02.2013 kl 13:00\n\u00a0- Jeg synes det er bra. Huset var falleferdig og sank sammen. Det var ikke veldig pent for nabolaget, sier Hjorth.\u00a0 \n \nHun bor i n\u00e6rheten av det gamle huset ved Doktor Dedichens vei nummer 24. Boligbygg eier tomten, og vil bygge seks til \u00e5tte leiligheter der. Dette synes Hjorth er en glimrende id\u00e9.\u00a0 \n \n\u00a0 \n \n\\- Jeg synes det er bra s\u00e5 lenge det ikke blokkerer utsikten til eksisterende blokker. Vi trenger nye boliger, og huset var ikke til noen nytte der det sto og r\u00e5tnet. N\u00e5 kan omr\u00e5det bli fint igjen.\u00a0 \n \n\u00a0 \nDette vil skje\u00a0 \n \nDet er tre omr\u00e5der som skal bygges om. Vognskjulet p\u00e5 Str\u00f8msveien 286 ved Karlsrud, det gamle huset i Doktor Dedichens vei, og Trondheimsveien 474 p\u00e5 Grorud.\u00a0 \n \n\u00a0 \nTrondheimsveien 474 vil bli tilbakef\u00f8rt til Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Tomten vil bli regulert til friomr\u00e5de, da eiendommen ligger i st\u00f8yutsatt sone og neppe kan omreguleres til boligform\u00e5l. \u00a0 \n \n\u00a0 \nRives \n \nBoligbygg har derimot f\u00e5tt rivingstillatelse for det falleferdige vognskjulet p\u00e5 Alfaset g\u00e5rd i Str\u00f8msveien. \n \n\u00a0 \n\\- Planene er \u00e5 sette opp modulhus p\u00e5 deler av tomten. Vi har satt opp en testmodul, slik at bydelene og interesserte kan bli kjent med byggeteknikken, sier Else Merete Guntveit, kommunikasjonssjef i Boligbygg. \n \n\u00a0 \nIf\u00f8lge kommunikasjonssjefen viser boligbehovsplanen for Oslo at det er et stort behov for flere kommunale boliger. Ca. 2500 i \u00e5rene fremover.\u00a0 \n \n\u00a0 \nRiktig retning \n \nBU-leder i Bydel Alna, Knut R\u00f8li, synes det er positivt \u00e5 fjerne husene som st\u00e5r og forfaller.\u00a0 \n \n\u00a0 \n \n\\- Det de har til felles er at de ikke er pene for n\u00e6rmilj\u00f8et. Vi har mast om \u00e5 f\u00e5 gjort noe med boligen ved Trosterud, hvor flere flyttet ulovlig inn. Det er positivt at de fjerner hus som skjemmer ut nabolaget, sier BU-lederen.\u00a0 \n \n\u00a0 \nFrykter merkelapp \n \nHan mener utfordringen er hva som kommer i stedet for boligene. Han stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal flytte inn i nabolaget.\u00a0 \n \n\u00a0 \n\\- Det blir mest sannsynlig kommunale boliger p\u00e5 noen av tomtene. Mange omr\u00e5der i bydelen er ferdig etablerte. Bygger man da noe annet enn det normale, kan det bli kimen til en konflikt.\u00a0 \n \n\u00a0 \nI tillegg vet han ikke hvor godt egnet modulhus i virkeligheten er. BU-lederen frykter at denne type hus vil sette en merkelapp p\u00e5 de som bor der. \n \n\u00a0 \nViktig\u00a0 \n \nH\u00f8yres gruppeleder i Alna bydelsutvalg, B\u00f8rge Ingvaldsen, synes det er bra at det blir bygget p\u00e5 en eiendom som er boligtom.\u00a0 \n \n\u00a0 \n\\- At kommunen utnytter tomte-situasjonen til boligform\u00e5l er jeg for. Det er viktig for meg at man skaper boliger til de som trenger, poengterer Ingvaldsen.\u00a0 \n \n\u00a0\n\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n\n\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n - Bydel Alna\nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n - Intensivoppf\u00f8lging\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9171aa94-8e78-44d7-9901-864c180552eb"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/boning-av-linoleumsgulv-ca-420-kvm/182180", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:49Z", "text": "# Anbud Boning av linoleumsgulv ca 420 kvm \n\nRegistrert Dato: Torsdag 09. Februar 2012\n\nCa 420 kvm. gulvflate fordelt p\u00e5 20 cellekontorer / m\u00f8terom + fellesareal. 8 etg. m heis. \n \nDet er akkurat n\u00e5 behov for nedvasking av gulv og ny boning. Deretter er det aktuellt med jevnlig (ca hver 3. M\u00e5ned?) oppfrisking, og re-boning etter behov. \n \nVi \u00f8nsker pris p\u00e5 boning 1 gang, samt pris p\u00e5 en avtale for 2 \u00e5r med oppfrisking hver 3. M\u00e5ned og re-boning 1 gang i \u00e5ret. \nGi gjerne referanser p\u00e5 utf\u00f8rte bonejobber, men ikke noe krav. \n \n**Rengj\u00f8ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07d48a93-62a9-444f-b1bf-a581f930a8cb"} +{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2010/01/does-she-knows-how-much-i-love-her.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "## onsdag 20. januar 2010\n\n### Does she knows how much I love her | Eilene har sovnet\n\n \n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\n.. og g\u00e5tt til ro, sovehjerte har jenta for hun merker ikke n\u00e5r jeg skrur p\u00e5 lyset og sniker meg til noen bilder.. det er ingenting s\u00e5 fredelig som barn som sover :) \n \n( klikk p\u00e5 bildet for riktig visning ) \n \n\nNydelige bilder\\!\n\n 20. januar 2010 kl. 21:20 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59a41316-fd38-43a1-929e-42c4c542ff7f"} +{"url": "http://svirrevippen.blogspot.com/2009_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:38Z", "text": " - Marion\n \n## mandag 19. oktober 2009\n\n### Julehus :)\n\nJulehuset jeg har laget til min kj\u00e6re sambo \\<3 onblur=\"try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}\" href=\"http://3.bp.blogspot.com/\\_cEBMDqhrRqE/StwQpnyubXI/AAAAAAAAAGU/0gidsWtDeLw/s1600-h/helge\\_julehus\\_.jpg\"\\>\n\n## s\u00f8ndag 18. oktober 2009\n\n### Hekledilla :)\n\nJeg har i den siste tiden lagt unna scrappingen for \u00e5 hekle litt :) Har ikke kunnet dette tidligere men etter en liten l\u00e6restund med youtube s\u00e5 satte det i fingrene :) Resultatet er her :) \n \n \n \n \n\n\n Lagt inn av Svirrevippen kl. 23:35 8 kommentarer \n\n \n\n \n\n## Velkommen hit :)\n\nKreativ jente som elsker \u00e5 strikke og sy og andre sm\u00e5 prosjekt. Det gj\u00f8r at hobbyrommet sv\u00f8mmer over av garn, scrappeutstyr og stoffer. Strikking er alltid med meg uansett hvor jeg g\u00e5r, og jeg har meter lange lister over nye prosjekt jeg har lyst til \u00e5 lage. Her er noe av det :) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aca5014-7c4f-443c-838a-90d4169ecfd2"} +{"url": "http://docplayer.me/2441181-Kystvakt-meldingsblad-for-gokstad-kystlag-nr-2-juni-2009-tilsluttet-forbundet-kysten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:54Z", "text": "1 KYSTVAKT Meldingsblad for Gokstad kystlag Nr. 2. Juni 2009 Tilsluttet Forbundet KYSTEN\n\n\n\n2 V\u00e5ren har g\u00e5tt over til sommer, de fleste b\u00e5tene er p\u00e5 vannet, nypusset og fine, klar for nye eventyr. Det er min erfaring at kystlaget har sin travleste periode fra februar til juli. Det virker som om folk er rastl\u00f8se, venter p\u00e5 noe, v\u00e5ren kanskje? Vi har v\u00e6rt aktive i v\u00e5rsesongen. Jeg deltok p\u00e5 landsm\u00f8tet til Forbundet KYSTEN p\u00e5 Brekstad april. Dette var for meg veldig nyttig siden kunnskapen om Forbundet KYSTEN var heller liten. Det er 114 kystlag rundt om i Norge, og Forbundet KYSTEN er v\u00e5r sentrale overbygning lokalisert i Oslo. N\u00e5 n\u00e6rmer vi oss 400 medlemmer i Leders side kystlaget v\u00e5rt, s\u00e5 vi er nest st\u00f8rst i landet. I april gjennomf\u00f8rte vi dugnad p\u00e5 kystlaget for \u00e5 rydde opp etter vinteren og f\u00e5 slippen slik vi \u00f8nsker den skal se ut til sommeren. B\u00e5tplassene p\u00e5 flytebrygga v\u00e5r er blitt litt justert, og det er noe endring i prisene for leie. Det gjenst\u00e5r enda noe bygningsteknisk arbeid med brygga. Vi har ogs\u00e5 store planer om \u00e5 bygge platting p\u00e5 p\u00e5lebrygga, foran rob\u00e5tene, slik at vi utnytter brygga bedre. Nordre Skur og ballast hadde sammen med svenske Per S\u00f8rmann visekveld i Nordre skur i mai. Dette ble en uforglemmelig opplevelse. Jeg h\u00e5per vi kan f\u00e5 til flere slike framover. All \u00e6re til koret v\u00e5rt som tok initiativ, planla og gjennomf\u00f8rte dette\\! Kystlaget deltok i 17 mai toget p\u00e5 tradisjonelt vis, med Marna motor, sang og rob\u00e5ten til IVO. Stor takk til dere som bidro til gjennomf\u00f8ringen av dagen, vi var ikke mange, men fikk det til\\! Mange fra Gokstad og Fredriksv\u00e6rn kystlag deltok i slutten av juni p\u00e5 \u00e5rets Pinsedugnad p\u00e5 Svenner fyr i et str\u00e5lende sommerv\u00e6r. 2\n\n\n\n3 Det ble skrapt, malt og vasket, og sosialisert p\u00e5 kveldene. Dette har blitt en tradisjon og et hyggelig samarbeid mellom kystlagene v\u00e5re. Vi har gjennomf\u00f8rt kystkulturdag i juni, en dag som ble kjempeflott, b\u00e5de innholdsmessig og v\u00e6rmessig, hvor vi Per AH fortalte om hvalfangsten i Finnmark, som var forl\u00f8peren til Sandefjords storhetstid som hvalfangstby. De mange standene bidro ogs\u00e5 til at det ble en hyggelig atmosf\u00e6re p\u00e5 brygga. fikk vise fram mye av det arbeidslagene driver med for mange bes\u00f8kende. Gaia bidro sterkt til at mange fikk seg en minneverdig dag ved \u00e5 ta med bes\u00f8kende p\u00e5 fjorden. Nordre skur og ballast hadde bes\u00f8k av Rakkestuten, koret i Fredriksv\u00e6rn kystlag. Sammen og hver for seg gledet de oss med vakker sang\\! St.hans aften vil i \u00e5r bli markert p\u00e5 Gokstadholmen og p\u00e5 slippen. Vi sp\u00e5r fint v\u00e6r og trivelig samling p\u00e5 begge plasser. Husk reglene for b\u00e5lbrenning. Med dette korte sammendraget \u00f8nsker jeg dere alle en riktig fin og lang sommer med mange gode opphevelser i eller utenfor b\u00e5t. 3\n\n\n\n4 Frognerkilens B\u00e5tforening av 1860 prosjekterer restaureringen av s/l Alexandra af Liverpool bygge\u00e5r\n\n\n\n5 Som et minne fra en svunnen storhetstid har den ligget p\u00e5 land merket av tidens tann og menneskenes manglende respekt for gamle \u00e6rverdige damer. Nesten 50 \u00e5r har g\u00e5tt siden noen tok den ut av fort\u00f8yningene. I 1982 truet man med \u00e5 brenne b\u00e5ten. Grunnen var at den hadde ligget ur\u00f8rt i over 20 \u00e5r. Men da gikk riksantikvaren inn og vernet b\u00e5ten, og den ble flyttet til statelig grunn p\u00e5 Gressholmen. Fylt av en sjelden trass og en dr\u00f8m om et nytt liv har de vakre linjene holdt seg intakt selv etter ytterligere 22 \u00e5r p\u00e5 en naken og steinete \u00f8y innerst i Oslofjorden Etter at Gokstad kystlag hadde f\u00e5tt sin nye dampkjele h\u00f8sten 2008, fikk Verkstedlaget en telefon fra Frognerkilens B\u00e5tforening i Oslo. De fortalte at de hadde prosjekt under arbeid, og hadde f\u00e5tt h\u00f8re i Sverige, at skulle de ha hjelp til et prosjekt med dampmaskin, var det i Sandefjord spesialister \u00e5 finne. Det skal alts\u00e5 ikke s\u00e5 mye til for \u00e5 bli kalt spesialist. Verkstedslagets medlemmer ble interessert i prosjektet, og lovet \u00e5 hjelpe. Frognerkilens B\u00e5tforening fyller i \u00e5r. I den anledning \u00f8nsker de \u00e5 ha ferdig restaurert en b\u00e5t som er like gammel, alts\u00e5 bygget i Det fortelles at den var bygget for en Engelsk Lord og var drevet av en liten to sylindret dampmaskin. B\u00e5ten, som i dag heter Bodil, var bygget i Liverpool i \u00e5rene 1858 til B\u00e5tens navn var den gang Alexandra. Skroget med hud av teak p\u00e5 eik kj\u00f8l, stevner og spanter er fremdeles i god stand. Overbygget er av nyere dato, og b\u00e5ten er interessant, da den representerer en tid med overgang fra seil til maskindrift i lystb\u00e5ter. Til Norge kom b\u00e5ten f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig, og var da innkj\u00f8pt av skipreder Godtfred Mauritz Bryde i Olso. Han endret navnet p\u00e5 b\u00e5ten til Sonja. B\u00e5ten skiftet senere eier, og fikk da navnet Bodil, oppkalt etter hans yngste datter. B\u00e5ten ble fortsatt holdt i god stand. Dampmaskinen ble tatt ut, og ble erstattet med en moderne motor av merket Chrysler. 5\n\n\n\n6 P\u00e5 femtitallet skiftet den igjen eier, men da den nye eier ble utsatt for en ulykke, maktet han aldri \u00e5 f\u00e5 brukt b\u00e5ten, men han stelte den og tok godt vare p\u00e5 den. Men, tilslutt fikk han beskjed om at b\u00e5ten m\u00e5tte fjernes fra opplaget hvor den l\u00e5, ellers ville den bli brent. Dette var i B\u00e5ten var da 123 \u00e5r. Imidlertid ble den vernet av Riksantikvaren, og b\u00e5ten overlevde. I 2001 ble Frognerkilens B\u00e5tforening interessert i b\u00e5ten, og arbeidet med \u00e5 finne etterkommerne etter siste eier startet. Dette l\u00f8ste seg,og man begynte \u00e5 samle b\u00e5tens historie. Museer i England, og veteranb\u00e5tklubber i England og Tyskland ble kontakte. Originaltegninger har man ikke kunne finne dessverre. I 2004 ble b\u00e5ten hentet, og brakt til Bestumkilen, hvor b\u00e5tforeningen holder til. Det ble bygget hus over den, og arbeidet med skrog og overbygning ble p\u00e5begynt. Men, Dampmaskinen var vekk. Etter lang om lenge fikk de h\u00f8re at dampmaskinen var gitt til Teknisk Museum i Oslo. Men, der var den ikke. Imidlertid fikk b\u00e5tforeningen kontakt med en tidligere ansatt p\u00e5 museet, som mente det stod en slik liten dampmaskin p\u00e5 et lager i n\u00e6rheten av Gardermoen. Det hadde seg slik at det fantes noen l\u00f8se deler til en dampmaskin liggende i skroget. Disse delene ble medbrakt til Lageret ved Gardermoen. Jo riktig, det stod en liten fin to sylindret dampmaskin der, og de medbrakte delene passet p\u00e5 motoren. Motoren var funnet, og b\u00e5tforeningen fikk overta den. Men, var motoren i stand? Det var n\u00e5 Verkstedlaget ble kontaktet, og dampentusiaster fra b\u00e5tforeningen kom p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Slippen. Gode kontakter ble opprettet, og vi lovet at ut p\u00e5 v\u00e5ren 2009, kunne dampmaskinen bringes til Sandefjord, hvor den skulle pr\u00f8vekj\u00f8res med damp fra v\u00e5r dampkjele. I slutten av april 2009 ankom entusiasten fra Oslo, med sin dampmaskin. Vi var godt forberedt, og oppfyring av dampkjelen kom snart i gang. Det var mange sp\u00f8rsm\u00e5l og forventninger. Dampmaskinen var ikke overhalt eller restaurert, den var bare stelt og smurt, samt at den var pr\u00f8vet kj\u00f8rt med luft. 6\n\n\n\n7 N\u00e5r damptrykket var 4 kilo, var det ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 den startet. Den startet med en gang, kunne frikobles, og reverseres. Naturlig nok litt lekkasjer her og der, men det ble konstatert at den var i s\u00e6rdeles god stand, og det ville ikke v\u00e6re noe til hinder for \u00e5 arbeide videre med denne for bruk i b\u00e5ten. Motoren hadde da ikke v\u00e6rt brukt siden tidlig p\u00e5 1920 tallet. Pr\u00f8vekj\u00f8ringen var alts\u00e5 s\u00e6rdeles vellykket, med dampkjelen vi har, er som vi trodde, for liten til kontinuerlig drift av denne motoren i b\u00e5t. Den krever ikke s\u00e5 h\u00f8yt damptrykk for \u00e5 kunne kj\u00f8res, men dampmengden fra v\u00e5r dampkjele er for liten. Vi gleder oss b\u00e5tforeningens jubileum i 2010, da vi da forh\u00e5pentligvis vil f\u00e5 se b\u00e5ten p\u00e5 sj\u00f8en, og da med navnet Alexandra. 7\n\n\n\n8 Stokkejiggen er b\u00e5ten som drivergruppa for Kystled Drengestua p\u00e5 Gokstadholmen benytter for \u00e5 komme ut til holmen p\u00e5 inspeksjon i utleiesesongen. Den har holdt hus inne p\u00e5 Slippen i vinter, og Vigdis og Astri har gjort den klar for sommeren. Da ligger den i Kastet p\u00e5 \u00d8ster\u00f8ya-siden ved brygga til Bj\u00f8rn Sunde (Feier'n) og Odd Halvorsen. Stokkejiggen er vel selve hjertebarnet til Vigdis og Astri hva b\u00e5ter ang\u00e5r. De to dristige og eventyrlystne damene planla tidlig \u00e5 ro den ut Sandefjordsfjorden, runde Holtskj\u00e6r og s\u00e5 ro den helt inn forbi Gokstadholmen. En Ivo-tur, med andre ord. 8\n\n\n\n9 Klokka seks om morgenen tirsdag 27. mai la de ut fra Slippen. Det flotte forsommerv\u00e6ret vi hadde hatt noen dager, var avl\u00f8st av gr\u00e5v\u00e6r og s\u00f8rlig bris. Men med gode kl\u00e6r og ditto krefter og mot rundet de Holtskj\u00e6r ved middagstider og sendte melding om at de var ankommet Mefjorden og hadde satt kurs mot nord, og n\u00e5 med vinden i hekken. Imidlertid var andre hekker ganske st\u00f8le, s\u00e5 da fotografen stakk ut for \u00e5 m\u00f8te dem et par sj\u00f8mil inne i Mefjorden, ble sleper gjort klar, og turen inn til Gokstadholmen var nok en behagelig opplevelse etter timene p\u00e5 toftene. Men hva blir det neste? Hilsen Terje PS: H\u00e5per det heter Stokkejiggen og ikke Stokkegiggen? Liker du \u00e5 ferdes i maritime milj\u00f8er - i b\u00e5t eller p\u00e5 land? Vil du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bevare ressurser og milj\u00f8 til nytte og glede for deg selv og dine etterkommere? Ta kontakt eller bes\u00f8k oss en onsdagskveld Gokstad kystlag, Framnesveien 5, 3222 Sandefjord Kontoret er bemannet mandag, onsdag og fredag kl e-post: Internett: 9\n\n\n\n10 KYSTLAGSTUREN KYSTLAGSTUREN 2009 TIL LONDON GREENWICH OG YORK. \u00c5rets kystlagstur i tiden 29 april 3 mai med 9 deltakere fikk med seg hele 11 museer/samlinger p\u00e5 turen i l\u00f8pet av 4 dager, men fikk ogs\u00e5 tid til litt kos underveis. Turen i \u00e5r stod i den tekniske utviklingens tegn. Her forteller Ivar Otto om turen slik at ogs\u00e5 de som ikke var med kan f\u00e5 litt l\u00e6rdom av turen. f\u00f8r reisen via Sandefjord lufthavn, Standsted flyplass, tog til London og undergrunnen til hotellet var over, la gjengen i vei til fots over Hyde park til teknisk museum. Dette er en stor park, s\u00e5 stor at John fra Hidra mente den m\u00e5tte v\u00e6re st\u00f8rre enn Hidra. Teknisk museum (Sciencemuseum). Gjengen p\u00e5 kystlagstur ligger ikke p\u00e5 latsiden n\u00e5r de er ute og reiser. Ikke Men etter hvert kom alle over denne kjempestore parken. 10\n\n\n\n11 Dette museet er s\u00e5 stort at det ikke er mulig \u00e5 rekke over det hele verken tidsmessig eller det \u00e5 kunne absorbere s\u00e5 mye inntrykk p\u00e5 en gang. Her m\u00f8ter du James Watts f\u00f8rste generasjons dampmaskiner fra tallets industrielle revolusjon, som i starten ble benyttet til \u00e5 pumpe vann opp av gruvene eller via reimdrift drive spinneriene eller verkstedene. Som kjent var det f\u00f8rst p\u00e5 1800-tallet man kom p\u00e5 ideen om \u00e5 sette slike maskiner til \u00e5 drive b\u00e5ter. Vinden var jo gratis. Da en av disse maskinene ogs\u00e5 ble startet opp - var suksessen hos gjengen sikret. Museet inneholder ogs\u00e5 en avdeling med gamle biler og gjenstander fra nyere tid -50 og - 60 tallet i tillegg til m\u00e5neraketter og mer avansert teknikk. Men overraskende nok hadde dette museet ogs\u00e5 en kjempestor maritim avdeling med hundrevis av b\u00e5tmodeller, verkstedmodeller, havnemodeller, docker m.v. Men det som imponerte den kresne gjengen mest var alle modellene som viste utviklingen av styringen av skip, skipsmaskinens utvikling og proppellens utvikling. Alle motormodellene kunne startes og det var enkelt \u00e5 se hvordan de virket. Men her var det f\u00e5 dieselmotorer. Engelskmennene sverget til dampen helt opp til 1960-tallet. De mange skipsmodellene viste alle de typene skip som har krysset verdenshavene og i tillegg mange lokale skip fra mange land, herunder Norge. De som er glad i de store atlanterhavsdamperne vil f\u00e5 en god dag i selskap med disse flotte modellene. En hvalb\u00e5t var ogs\u00e5 selvsagt med. I en egen etasje hadde museet ogs\u00e5 en avdeling med flymotorer. En del av gjengen brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 studere disse n\u00f8ye. Langt ut p\u00e5 dagen var alle klar for en bedre middag, og dette ble kombinert med en studie av en av de gamle dockene i London St. Kathrines dock like ved Tower og Tower bridge. P\u00e5 den gamle restauranten Dickens Inn ble det inntatt et velfortjent og godt m\u00e5ltid med en del gyllen-gult drikke til. Det var enda lyst og turen gikk n\u00e5 over Tower bridge og langs Themsens sydside forbi krysseren Belfast, som ble n\u00f8ye eksaminert studert og ikke minst kommentert av gjengen. Neste stopp p\u00e5 denne hyggelige spaserturen i vakkert sommerv\u00e6r var en av verdenshistoriens mest ber\u00f8mte skuter Sir Francis Drakes Golden Hind. Denne tidlig 1600-talls skuta 11\n\n\n\n12 seilte rundt jorden og r\u00f8vet p\u00e5 veien s\u00e5 mye gods og gull fra spanjolene at dronning Elisabeth adlet Francis Drake. Skuta ligger i en liten dock inne blant alle de nye husene som de senere \u00e5rene er bygget i dette omr\u00e5det. Alle var forskrekket over hvor liten den var. De gamle sj\u00f8farerne var dristige. James Caird. Etter en enkel, men grei frokost gikk turen med tog til utkanten av London og Dulwich College. Her st\u00e5r orginalen til livb\u00e5ten p\u00e5 Endurance (bygget p\u00e5 Framn\u00e6s Mek: v\u00e6rksted) utstilt fordi det var ved denne skolen Ernest Schakleton utdannet seg. N\u00e5 var det blitt s\u00e5 seint at alle lengtet etter puta, som ga alle en god natts s\u00f8vn p\u00e5 tross av at vi bodde p\u00e5 4 og 5 manns rom. Schakletons ekspedisjon seilte i 1914 inn mot sydpolkontinentet og hadde planer som de f\u00f8rste \u00e5 g\u00e5 tvers over dette, men f\u00f8r de kom i land ble skuta 12\n\n utstilt fordi det var ved denne skolen Ernest Schakleton utdannet seg.\")\n\n13 Det var da Schakleton og noen av mennene seilte i denne lille livb\u00e5ten til South Georgia. De klarte mirakul\u00f8st \u00e5 treffe \u00f8ya, men landet p\u00e5 gal side og reddet den for ettertiden. Senere ble resten av ekspedisjonen hentet p\u00e5 Elefant\u00f8ya etter at de hadde tilbrakt mange m\u00e5neder i en hytte under en Shakleton og to mann m\u00e5tte g\u00e5 over fjellene til Str\u00f8mnes. Dette er i seg selv en kjempeprestasjon i den tilstand disse karene var etter mange uker i sj\u00f8en og kan bare gj\u00f8res i godt v\u00e6r, noe det sjelden er i dette omr\u00e5det, s\u00e6rlig p\u00e5 denne \u00e5rstiden (mai). Der traff de norske hvalfangere som hentet de \u00f8vrige p\u00e5 den andre siden, og disse hentet ogs\u00e5 senere denne livb\u00e5ten og hvelvet livb\u00e5t. Denne b\u00e5ten gjorde et uutslettelig inntrykk p\u00e5 alle og det er ikke noe \u00e5 si p\u00e5 at denne sj\u00f8mannsbragden er ranket som en av de ypperste i sj\u00f8mannshistorien sammen med livb\u00e5tferden til kaptein Bligh etter mytteriet p\u00e5 Bounty. For de fire av oss som hadde v\u00e6rt i Str\u00f8mnes p\u00e5 South Georgia var dette en veldig spesiell opplevelse. 13\n\n\n\n14 For oss nordmenn var det ogs\u00e5 noe spesielt \u00e5 se standarden og milj\u00f8et p\u00e5 en slik privat overklasseskole. Omr\u00e5det var lukket og vi m\u00e5tte ha Englands mest profilerte personer p\u00e5 1800-tallet og p\u00e5 mange m\u00e5ter skaperen av det moderne England. Denne ingeni\u00f8ren skapte noe av den passerseddel for \u00e5 komme inn, men vi ble h\u00f8flig tatt imot og l\u00e5st inn og ut av omr\u00e5det. Brunel ( ) N\u00e5 gikk turen tilbake til byen og til sydsiden av Themsen og et lite bortgjemt museum til \u00e6re for en av mest spektakul\u00e6re og dristige ingeni\u00f8rkunsten verden til da hadde sett. Det startet der museet l\u00e5 da far og s\u00f8nn Brunell konstruerte verdens f\u00f8rste tunell under elv eller vann. Hensikten med tunellen var \u00e5 frakte varer fra den ene siden av elva til den andre. Dette omr\u00e5det Rotherhite var et dock-omr\u00e5de der skuter fra hele 14\n\n N\u00e5 gikk turen tilbake til byen og til sydsiden av Themsen og et lite bortgjemt museum til \u00e6re for en av mest spektakul\u00e6re og dristige ingeni\u00f8rkunsten verden til da hadde sett.\")\n\n15 Den norske sj\u00f8mannskirken ligger derfor i denne bydelen. Transportbehovet var enormt p\u00e5 grunn av at det daglig kom 3000\\! store seilskuter og et utall sm\u00e5b\u00e5ter til London med varer. Disse skulle fraktes ut av dockomr\u00e5dene til sine bestemmelsessteder, og som en del av l\u00f8sningen p\u00e5 dette ville man konstruere denne tunellen. Arbeidet var farlig og vanskelig i denne l\u00f8se leira og veldig mange arbeidere d\u00f8de, men det st\u00f8rste problemet i denne tiden der arbeidskraft var forbruksvare, var at kostnadene ble s\u00e5 h\u00f8ye at man ikke fikk r\u00e5d til \u00e5 lage nedgangene til tunellen for vognene som skulle transportere varene. Men tunellen var en s\u00e5 stor sensasjon at folk betalte for \u00e5 ha selskaper her nede i det m\u00f8rke under elven. Senere ble det kj\u00f8pesenter og underholdningsplass. I dag er tunellen en del av undergrunnssystemet i London. Den unge Brunel skulle komme til \u00e5 revolusjonere transportsystemet i verden med sine ideer om jernbaner og persontrafikk med skip. Han konstruerte jernbanen mellom London og Bristol - Great Western og bygget dampskipet Great Britain som gikk i fast rute mellom Bristol og New York. Dette var den f\u00f8rste regul\u00e6re passasjertrafikken mellom Europa og Amerika. Dette skipet ble for \u00f8vrig reddet som lekter p\u00e5 Falklands\u00f8yene og ligger n\u00e5 i Bristol - nesten ferdig restaurert. Jernbaneutbyggingen skapte behov for mange bruer over elver og daler og det var her Brunel virkelig fikk utfolde seg. Han konstruerte ogs\u00e5 to av de mest kjente jernbanestasjonene i England i hver sin ende av the Great Western railway, Paddington i London og Temple Meads i Bristol. Den mest kjente broen hans er den mye fotograferte The Clifton Suspension Bridge over Bristol kanalen. En film p\u00e5 museet viste hvordan denne ble bygget og alle lot seg imponere over hvor langt fremme Brunel var teknisk, men ogs\u00e5 de estetiske hensyn som den gang ble tatt ved bygging av slike store konstruksjoner. For skipsentusiaster er nok Brunel mest kjent for byggingen av verdens st\u00f8rste skip Great Eastern i Dette skipet ( t) var enormt mye st\u00f8rre enn de st\u00f8rste skip i verden til da (1856), var 600 fot og kunne ta 4000 passasjerer\\! Verdens st\u00f8rste skip til da var Brunels Great Western p\u00e5 t. Great Eastern hadde b\u00e5de skovlhjul, propeller og seil. Dessuten var det langt forut for sin tid ogs\u00e5 ellers med dobbelt bunn. Det var s\u00e5 15\n\n\n\n16 Skipet ble en teknisk suksess, men ingen \u00f8konomisk suksess og ble forfulgt av uhell. Men Brunel viste at det var mulig \u00e5 bygge s\u00e5 store skip og dermed l\u00f8sningen p\u00e5 problemet med s\u00e5 stor lastekapasitet at de kunne ha med kull for interkontinentale reiser. Tidligere m\u00e5tte dampskip stole p\u00e5 seilene n\u00e5r kullet tok slutt. Brunel d\u00f8de like etter at skipet, etter mange problemer med \u00e5 f\u00e5 giganten l\u00f8s fra beddingen - var sj\u00f8satt sideveis i Themsen. Great Eastern skulle allikevel komme til \u00e5 l\u00f8se et stort kommunikasjonsbehov. Skipet var i stand til \u00e5 romme s\u00e5 mye kabel at det kunne legge den f\u00f8rste telegrafkabelen mellom Europa og Amerika. Dette var en revolusjon i kommunikasjonen mellom den nye og den gamle verden og kom til \u00e5 f\u00e5 stor betydning i tiden fram til den tr\u00e5dl\u00f8se kommunikasjon. Greenwich som ogs\u00e5 er et av de museene det ikke er mulig \u00e5 absorbere p\u00e5 en dag. Men man kan aldri bli mett av indrefileten p\u00e5 dette museet. De enormt store maleriene som viser de store sj\u00f8slagene er imponerende og de gullforgylte rob\u00e5tene til de engelske kongene slutter aldri \u00e5 imponere. Spesialutstillingen i \u00e5r er emigrantfarten og utvandingen til Amerika. Denne viste klasseforskjellene p\u00e5 skipene og k\u00e5rene til v\u00e5re forfedre som forlot hjemmet sitt i Europa og s\u00f8kte lykken i Amerika eller S\u00f8r-Amerika. Til slutt tok de sprekeste turen opp p\u00e5 h\u00f8yden til observatoriet ved 0- meridianen og s\u00e5 p\u00e5 den fine utstillingen av blant de f\u00f8rste kronometrene som kom til \u00e5 endre mulighetene for \u00e5 navigere p\u00e5 verdenshavene. Etter \u00e5 ha tatt farvel med en hyggelig omviser p\u00e5 Brunel-museet, gikk turen videre til Greenwich og museene der. Men f\u00f8rst ble torsdagsmarkedet i denne lille og koselige byen bes\u00f8kt. Her kj\u00f8pte Per en liten dampmaskin uten at han av den grunn ble blakk. Cutty Shark l\u00e5 under pressenning og kunne ikke beskues denne gang. Derfor bar det rett til sj\u00f8fartsmuseet, Tilbaketuren til London skulle g\u00e5 via den nye banen gjennom det nye docklands, men her fikk vi oppleve \u00e5 bli st\u00e5ende mellom to stasjoner i over 1 time p\u00e5 grunn av et uhell p\u00e5 banen. Etter hvert ble vi rygget tilbake til en stasjon og m\u00e5tte ta oss til fots til n\u00e6rmeste undergrunnsstasjon for videre transport til sentrum av London og en velfortjent middag, dog med en 16\n\n\n\n17 York Gjengen tok den lange togturen fra London til York (360 km.), men p\u00e5 tross av 4 stopp gikk turen p\u00e5 2 t. 10 min. Med andre ord toget gikk med en toppfart p\u00e5 over 200 km. t. I York var det nasjonale jernbanemuseet f\u00f8rste stopp. Nok et museum s\u00e5 stort at det ikke var mulig \u00e5 n\u00e5 over alt. Som jernbanens hjemland m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig et nasjonal- museum v\u00e6re noe spesielt og det var det. Her var det lokomotiver fra det f\u00f8rste The Rocket og fram til de mest avanserte damplokomotivene fra tiden f\u00f8r elektrifiseringen. Engelskmennene er s\u00e6rlig glad i The Flying Scotsman dette lokomotivet som hver dag kl dro toget fra Kings Cross i London til Edinburgh med stopp i York for \u00e5 fylle vann. Det gikk l vann p\u00e5 en slik tur. Dette var selve livsnerven i den engelske innlandstransporten mot nord med passasjerer, aviser, post og gods. Det som gjorde dette museet til en \u00f8ye\u00e5pner for oss var at vi slapp inn i verkstedet og fikk se alle halvferdige lokomotiver, med kjeler og vogner. 17\n\n\n\n18 Men overraskelsen var enda st\u00f8rre da vi ogs\u00e5 kom inn p\u00e5 museumslageret. De hadde rett og slett ryddet og stilt ut alt de hadde i magasinene for publikum. En god ide for norske museer der bare ca. 5% av alt de har er utstilt. I dette magasinet var det for \u00f8vrig mange godbiter for en teknisk interessert gjeng. Etter bes\u00f8ket p\u00e5 jernbanemuseet gikk turen med et minitog p\u00e5 hjul til den kjempestore katedralen i York. Et imponerende byggverk i gotisk stil og en av verdens st\u00f8rste kirker, p\u00e5begynt i 1220 og avsluttet 252 \u00e5r senere. Nidarosdomen er sannsynligvis bygget av mange av de samme stenhuggere som var her. Lunsjen denne dagen ble inntatt p\u00e5 en koselig pub inne i den gamle middelalder byen. Menuen var tradisjonell med fish and chips. N\u00e5 stod Vikingmuseet for tur og den helt spesielle transportm\u00e5ten ved dette museet der man sitter i en vogn og blir transportert gjennom historien og til vikingtidens York. Til slutt var det en utstilling av de mange funnene som ble gjort her under byggingen av et kj\u00f8pesenter p\u00e5 -70-tallet. Kj\u00f8pesenteret er n\u00e5 bygget over selve museet. Etter en tur langs elven Ouse som renner gjennom York, gikk turen tilbake til London denne gangen uten stopp og n\u00e5 p\u00e5 under 2 timer. Portobello road Canal museum Transport museum. L\u00f8rdag formiddag ble benyttet til et bes\u00f8k p\u00e5 verdens mest ber\u00f8mte gatemarked i Portobello road. Her kan du f\u00e5 kj\u00f8pt alt av antikviteter og mye annet rart. Nettopp et sted for denne gjengen. Heldigvis var vi tidlig ute, men trengselen ble etter hvert s\u00e5 stor at det var vanskelig \u00e5 komme fram. Tor Richard var glad han bodde i L\u00e5gendalen og ikke her. Transportmuseet p\u00e5 Covent Garden viser utviklingen av undergrunnen i London og viste hvordan man rev alle husene, gravde ut banen, la lokk over etterp\u00e5 og s\u00e5 bygde opp husene igjen. Fra 1830 \u00e5rene helt fram til 1905 var togene dampdrevne og det var en helt forferdelig luft ned i undergrunnen. Her gikk man rett fra damp til elektrisitet og ikke veien om disel. Undergrunnsbanen er en forutsetning for transport i denne byen og har i dag 14 linjer. Det \u00e5 basere seg p\u00e5 bil og buss i denne byen er helt umulig og n\u00e5r undergrunnen er i uorden oppst\u00e5r det et helt ubeskrivelig kaos. Vi fikk som nevnt foran oppleve litt av 18\n\n\n\n19 Canal-museet var lite, men veldig interessant. Museet viste hvordan alle varene ble transportert fra havnen p\u00e5 kanalene, inn i byen og ut i distriktet. Kanalb\u00e5tene denne gang hadde ikke motor s\u00e5 de ble dratt av hester, og i tunnelene m\u00e5te mannskapet ligge \u00e5 sparke b\u00e5ten gjennom. Etter hvert ble det sm\u00e5 traktorer som stod for kraften. Den st\u00f8rste overraskelsen var en stor kjeller midt i museet. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en kjeller der de oppbevarte is. Denne isen ble i kalde \u00e5r hentet fra vannene i England, men i milde \u00e5r kom den med skip fra Norge til havnen i London og derfra med kanalb\u00e5t til denne kjelleren. Isen ble benyttet til s\u00e6rlig to ting kj\u00f8leskap og fremstilling av iskrem. Det siste var det italienere i London som stod for. Museet hadde ogs\u00e5 noen fine eksemplarer av slike kj\u00f8leskap der isblokker stod for kulden. Da det i 1900 ble oppfunnet en maskin som kunne fremstille is uten bruk av naturis ble iseksporten fra Norge kraftig redusert. Som kjent ble det eksportert mye is fra blant annet Sandefjord til England. 19\n\n\n\n20 Imperial War Museum Siste dag i London ble tilbrakt p\u00e5 Imperial War Museum ogs\u00e5 et s\u00e5 stort museum at du her m\u00e5 foreta et valg. Men duverden s\u00e5 mye det er \u00e5 l\u00e6re i et slikt museum. Her hadde man alt av tanks, forskjellig skyts, miniub\u00e5ter, modeller av store slagskip og ikke minst de tyske V2 rakettene, som noen trodde skulle tippe krigen i tysk fav\u00f8r. Undertegnede valgte \u00e5 f\u00f8lge utstillingen om 1. verdenskrig og kunne i detalj f\u00f8lge den fastl\u00e5ste situasjonen i skyttergravene, massenedslaktingen av soldater og til slutt det tyske sammenbruddet. Sammenbruddet skapte dessverre myter i Tyskland senere. Disse mytene var dessverre en av \u00e5rsakene til at Hitler kunne ta makten \u00e5 senere starte den 2. verdenskrig. Det ble ogs\u00e5 litt tid til \u00e5 se p\u00e5 utstillingen om de hemmelige tjenestene der arbeidet med \u00e5 spionere p\u00e5 tyskerne i Norge under krigen ogs\u00e5 hadde f\u00e5tt en plass. Dette museet har i arkivene for \u00f8vrig mange flyfoto fra Norge tatt av britiske fly under operasjoner her. Turen ble avsluttet med s\u00f8ndagsmarkedet p\u00e5 Peticot Lane og en grei flytur hjem til Sandefjord lufthavn. 20\n\n\n\n S\u00f8ndag 18.mars P\u00e5 s\u00f8ndag skulle alle m\u00f8tes p\u00e5 Place Charles De Gaulle klokka 14. F\u00f8r det fikk alle bli ordentlig kjent med vertsfamiliene som hadde hentet oss p\u00e5 flyplassen i Nice, natten f\u00f8r. Vi vandret\n S\u00f8mna - Sk\u00e5lv\u00e6r - Her\u00f8y - D\u00f8nna - Sandsundv\u00e6r Vi gjentar suksessen fra 2011, og legger igjen ut blant tallrike \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r p\u00e5 Helgelandskysten, og mot kommunene Her\u00f8y og D\u00f8nna. P\u00e5 denne vakre\n\n### Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.\n\n Vinterturen til Bjurb\u00e4cken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan n\u00f8ye seg med \u00e5 lese dette sammendraget:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e424836-99d7-47f1-8f24-9777ef860900"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article275060.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:41Z", "text": "## Ekstremt luftig\n\n### Porsche 911 Turbo er ekstremt sprek. Og den \u00e5pne varianten gir deg virkelig mulighet til \u00e5 f\u00e5 luftet luggen. Men Techart syntes den trengte enda mer effekt.\n\n\n\nMed aggressivt stylingsett, enda lavere bakkeklaring, 20-tommers felger og enda st\u00f8rre bremser enn standard-Turbo, er Techarts 911 Turbo Cabriolet skikkelig t\u00f8ff. \u00a9 Ulli Wellinger\n\nOppdatert 30.6.08\n\nPublisert 11.12.07\n\nBilder: Techart Porsche 911 Turbo Cabriolet\n\nPorsche har lang tradisjon med \u00e5 lansere 911 i dr\u00f8ssevis av varianter. Da 911 Turbo ble lansert, var det derfor ingen som tvilte p\u00e5 at den ville komme i \u00e5pen versjon.\n\n911 Turbo Cabriolet har den samme turbomatede 3,6-literen som coup\u00e9en, med hyggelige 480 hk. Med manuellgiret kasse gj\u00f8r den 0-100 p\u00e5 fire sekunder, og med automat reduseres sprinttiden til 3,8 sekunder. Og toppfarten er 310 km/t. Dette burde jo gi greit med fartsvind i h\u00e5ret.\n\n**Veldig kjapp** \nMen den tyske Porsche-tuneren Techart syntes ikke dette var nok. Boxermotoren har f\u00e5tt et par nye turboer, et mindre restriktivt innsug, nye manifolder og et nytt eksosanlegg, og en god del annet. Skiftemekanismen til den manuellsjaltede sekstrinnsgirkassa har f\u00e5tt kortere vandring, noe som gir mulighet for enda raskere girskift.\n\nResultatet er 630 hk og 820 Nm, nok til \u00e5 katapultere den firehjulsdrevne bilen til 100 km/t p\u00e5 snaue 3,5 sekunder, og hele veien til 345 km/t.\n\n**Bedre aerodynamikk og mer kj\u00f8ling** \nFor at bilen fortsatt skal holde seg p\u00e5 bakken i de h\u00f8ye hastighetene, har Techart v\u00e6rt en tur i vindtunnel og utviklet to nye stylingsett til bilen. Med dyp frontspoiler, nye sideskj\u00f8rt, en ny st\u00f8tfanger bak med integrert diffuser og en helt ny hekkvinge ser den jo ogs\u00e5 sm\u00e5t\u00f8ff ut. Det ene settet gir ogs\u00e5 ekstra kj\u00f8ling til bremsene og intercoolerne.\n\n**Justeres automatisk** \nTuneren har i tillegg utstyrt bilen med et nytt styreprogram for de elektronisk kontrollerte st\u00f8tdemperne, der du kan senke bilen s\u00e5 mye du vil - opptil 25 millimeter - og velge mellom forskjellige hardhetsniv\u00e5er. Dette gj\u00f8res med et knappetrykk fra f\u00f8rerplassen. Og n\u00e5r du kj\u00f8rer litt aktivt, strammes understellet automatisk opp for \u00e5 gi en enda mer direkte oppf\u00f8rsel.\n\nTechart har i tillegg satt p\u00e5 et sett digre bremser, 20-tommers felger med 245/30-dekk foran og 325/25-dekk bak, og pyntet opp innvendig med store mengder mykt skinn, en dr\u00f8ss med detaljer i aluminium, dype sportsseter og et nytt sportsratt.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bba9eb5-5f2a-4bb2-83de-504afa9f1500"} +{"url": "http://docplayer.me/1090187-Fotobevaringsplan-ved-nia-del-av-plan-for-samlingsforvaltning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:53Z", "text": "\n\n3 1. Innledning \u00abUavhengig av om vi ser p\u00e5 fotografiet som en avbildning av virkeligheten, som en skildring av en opplevelse eller en hendelse, er et fotografi et stykke kulturhistorie. Det forteller om v\u00e5r fortid og samtid. Det forteller ogs\u00e5 om fotografen bak bildet. Som en del av v\u00e5r kulturarv, tar vi fotografier for gitt, men de har en like viktig rolle \u00e5 spille i vedlikeholdet av samfunnets hukommelse som v\u00e5re skriftlige kilder og gjenstandssamlinger.\u00bb 1 Norsk Industriarbeidermuseum har siden etableringen i 1984 drevet med innsamling av foto. En av de f\u00f8rste, og pr. i dag st\u00f8rste fotosamlingen som kom i hus var Norsk Hydros fotosamling. Denne samlingen gir et godt bilde av hvordan kraftstasjonene og fabrikken ble bygget gjennom rallartiden, men den vitner ogs\u00e5 om oppbyggingen av en by som p\u00e5 den tiden ble regnet som moderne og viktig i den nye \u00e6raen i det Norske samfunn. Museet har ogs\u00e5 mottatt hele arkivet etter Norsk Hydro og fotosamlingen er en veldig viktig forlengelse av arkivet, det gir et bilde p\u00e5 hva som har skjedd, med fysiske personer og bygg som reiser seg. Fotosamlingene p\u00e5 museet er viktige for \u00e5 huske hvordan byen var og har forandret seg gjennom over 100 \u00e5r. Et samfunn i store forandringer, fra et jordbrukssamfunn, til industrisamfunn, gjennom nedrivning av et konsern og en industriby, til starten p\u00e5 en ny epoke, turismen. NIAs fotosamling dekker store deler av denne utviklingen, og kan bidra til \u00e5 ta vare p\u00e5 og forvalte en stor del av Norges visuelle kulturarv for de fremtidige generasjoner. Fotosamlingen p\u00e5 museet b\u00e6rer imidlertid preg av og ikke \u00e5 v\u00e6re en planlagt handling men snarere et resultat av hva som har dukket opp p\u00e5 museets d\u00f8r, den er alts\u00e5 styrt av v\u00e5re givere. Det har tidligere ikke v\u00e6rt laget noen form for god og planmessig innsamling, eller formet noen gode relasjoner til lokale samlere. Dette har f\u00f8rt til at samlingen p\u00e5 NIA har flere hull som trenger \u00e5 fylles. Dette h\u00e5per museet \u00e5 endre p\u00e5 ved at det i 2010 ble vedtatt en ny innsamlingspolitikk. Denne sier noe om hva museet skal samle p\u00e5, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for samlingen. \u00abMuseumsutredningen p\u00e5peker at museets grunnleggende oppgave er \u00e5 samle\u00bb 2 NIA st\u00e5r foran mange utfordringer n\u00e5 og i fremtiden i sitt arbeid med fotosamlinger. Institusjonen har pr. i dag store restanser til katalogisering og digitalisering, det er i hovedsak foto som er analogt fremstilt, som skal bevares og formidles b\u00e5de analogt og digitalt i fremtiden. Utfordringen blir ikke mindre med tanke p\u00e5 den store tilveksten man m\u00e5 beregne i forbindelse med innsamlingen av digitalt fremstilt materiale. Her vil mengdeomfanget bli langt st\u00f8rre en ved tidligere analogt materiale. Planen vil ber\u00f8re flere tema innenfor emnet fotobevaring. Alle felt innenfor faget skal ber\u00f8res for \u00e5 belyse hvordan NIA jobber med sine samlinger i dag, og hva som er m\u00e5let for hvordan vi skal behandle de i fremtiden. Men ogs\u00e5 hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 utad, mot lokalbefolkningen, mot forskere, og andre brukere. Det vil ogs\u00e5 i denne planen bli ber\u00f8rt den fotosamlingen som blir skapt av museets egne ansatte. Dette er en problemstilling som trenger \u00e5 belyses i forhold til hva som skal innlemmes i samlingen og hva som bare skal bevares i museets mappestruktur for intern bruk. 1 V\u00e5r visuelle kulturarv. Fotobevaring i Norge.(informasjonsbrosjyre) Norsk Kulturr\u00e5d 2 Eriksen, a (2009) En kulturhistorie, s.115 3\n\n\n\n4 Oppdraget Ethvert museum b\u00f8r vedta \u00e5 offentliggj\u00f8re en skriftlig erkl\u00e6ring om sin innsamlingspolitikk. 3 ICOM fastsl\u00e5r at ethvert museum trenger en innsamlingspolitikk, men dette gjelder ogs\u00e5 p\u00e5 andre planverk. Museene b\u00f8r ha klare og vedtatte planer, bredt forankret i organisasjonen. Norsk Kulturr\u00e5d har ogs\u00e5 (tilbake til den tiden de het ABMu) hatt fokus p\u00e5 at alle institusjoner b\u00f8r ha vedtatte planer. P\u00e5 bakgrunn av dette kom oppdraget fra leder av Museumsfaglig avdeling p\u00e5 NIA vinteren 2010/11 om \u00e5 skrive en fotobevaringsplan som et ledd i Norsk Industriarbeidermuseums planverk for samlingsforvaltning. 3 ICOMs museumsetiske retningslinjer 3.1 4\n\n5 2. Innsamling Tema og Perioder Det ble i 2010 laget en ny innsamlingspolitikk p\u00e5 NIA. Denne vil i stor grad ogs\u00e5 gjelde for museets fotoinnsamling. Utdrag fra Innsamlingspolitikken Denne generelle profilen med et bredt fokus p\u00e5 lokalhistoriske sammenhenger er utfordrende, og museet er veldig avhengig av omgivelsenes engasjement. Det er derfor nyttig \u00e5 belyse hvilke deler av fortida og samtida NIA har spesielt stor interesse for. Lokalt: Arkiv, gjenstander og fotografi fra hele perioden etter 1969 Arkiv, gjenstander og fotografi for perioden Arkiv, gjenstander og fotografi fra alle former av tjenesteytende n\u00e6ringer Arkiv, gjenstander og fotografi fra landbruket i perioden etter 1946 Arkiv, gjenstander og fotografi fra ungdomskulturene i perioden etter 2000 Lokalt, nasjonalt og globalt: Arkiv, gjenstander og fotografi med tilknytning til industriarbeiderens arbeid og fritid Arkiv, gjenstander og fotografi med tilknytning til migrasjon etter \u00e5r 1800 Ved gjennomf\u00f8ring av spesielle prosjekter, konkrete utstillinger og lignende, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re m\u00e5lrettet innsamling innenfor spesielle s\u00e6romr\u00e5der. Dette kan resultere i produksjon av ogs\u00e5 andre typer kildemateriale enn arkiv, gjenstander og fotografi, som for eksempel intervju. Media og materiale Det er imidlertid noen andre kriterier som er overgripende enhver innsamlingspolitikk p\u00e5 fotosiden. Dette er det fysiske materialet fotografiet er fremstilt p\u00e5. Noen fotoprosesser er automatisk bevaringsverdige, uavhengig av motivet p\u00e5 bildene. Dette er de gamle unikaprosessene; tintype, ferrotypier og daguerotypier, samt autochromer. Dersom museet f\u00e5r tilbud om slikt materiale skal det alltid mottas, dersom motivene faller naturlig under andre institusjoner og museet selv ikke har kapasitet til \u00e5 sikre og bevare disse, skal de tilbys andre museer. Det er uvisst hvor mye slikt materiale som kan befinne seg innenfor museets innsamlingsomr\u00e5der, men det antas at det finnes noe. Innsamlingspolitikken sier noe om omr\u00e5der og temaer museet skal prioritere i fremtiden, dette er omr\u00e5der som ogs\u00e5 b\u00f8r prioriteres p\u00e5 fotosiden. Men i tillegg har fotosamlingen p\u00e5 NIA tydelige mangler i perioder. Tiden etter -60 tallet er d\u00e5rlig dokumentert p\u00e5 industri og bedrifter, mens fra 1900 og frem til ca. -60 tallet er samlingen d\u00e5rlig dokumentert med fritid, familie og sport. Det finnes ogs\u00e5 veldig lite krigsmotiver ved museet. \u00abDet er ikke til \u00e5 komme bort i fra at andre verdenskrig er 5\n\n\n\n6 en stor del av Rjukans, og ogs\u00e5 bygningen som huser museets historie. Innsamlingen b\u00f8r derfor b\u00e6re preg av dette til tross for at det strengt tatt ikke er innenfor museets mandat og form\u00e5l.\u00bb 4 Det er ogs\u00e5 viktig at museet viser et helhetlig bilde av samfunnet Rjukan, derfor b\u00f8r man samle inn bilder fra den lokale tjenesteytende n\u00e6ringen, som kj\u00f8pmannen p\u00e5 hj\u00f8rnet, den lokale barbereren eller Rjukans egen brusfabrikk. Dette er viktige brikker i et lokalsamfunn som b\u00f8r v\u00e6re en del av v\u00e5r visuelle kulturarv. Det \u00e5 samle inn nyere materiale allerede n\u00e5 b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re en prioritet. Det vil v\u00e6re enklere \u00e5 forholde seg til givere som fremdeles er i live, b\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re gode avtaler om rettigheter og bruk, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne samle inn metadata om samlingen. \u00abDet blir i stadig \u00f8kende grad viktig \u00e5 f\u00e5 satt innsamlede foto inn i en kontekst som fotografen selv hadde tenkt i eksponerings\u00f8yeblikket.\u00bb 5 Det er alts\u00e5 betydelige mangler som b\u00f8r prioriteres ved innsamling og det er viktig at museet har en god representativitet fra de forskjellige periodene. Ved inntak av samlinger som har et annet innhold en det ovenfor nevnte b\u00f8r det ved ressursmangel prioriteres \u00e5 katalogisere og digitalisere samlinger som faller innenfor de manglene som til enhver tid finnes. Fotografiet er v\u00e5r visuelle kulturarv, og museet m\u00e5 g\u00e5 aktivt ut blant lokale samlere som har foto som er bevaringsverdig. For \u00e5 stadfeste hvilke motiver/samlinger/arkiv som er bevaringsverdige m\u00e5 det opprettes en inntaksgruppe ved museet, slik at innsamlingen ikke b\u00e6rer preg av den enkelte fotoarkivars prioriteringer. Denne jobben forenkles kraftig ved at museet n\u00e5 har utarbeidet en gjeldene innsamlingsplan. Det b\u00f8r ogs\u00e5 legges inn mer arbeid i forhold til s\u00e6rlig viktige fotografiske arkiv. Disse ligger i stor grad rundt i kommunen p\u00e5 stabbur og i loft, eksponert for skiftende v\u00e6r og uten n\u00f8dvendig emballering. Det vil v\u00e6re viktig for NIA \u00e5 opprette en god dialog med fotografene eller etterkommerne for \u00e5 kunne sikre at disse arkivene blir bevart for fremtidige generasjoner. Prosjektbasert innsamling vil ogs\u00e5 v\u00e6re en del av innsamlingen p\u00e5 fotosiden. Dette v\u00e6re seg dersom man trenger foto til en ny utstilling, til et forskningsprosjekt eller lignende. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 ha en tett og god dialog med prosjektgruppe for utstilling for \u00e5 sikre at innsamling blir gjort i henhold til det man trenger av materiale. Det vil ogs\u00e5 her v\u00e6re viktig \u00e5 komme i gang med arbeidet s\u00e5 tidlig som mulig slik at kontakten opp mot samlerne ikke b\u00e6rer preg av hastverk, men en ordnet og god prosess som trygger deres samling for ettertiden. Alle innsamlede foto som f\u00f8lge av et slikt prosjekt skal katalogiseres og digitaliseres f\u00f8r bruk i en utstilling, det m\u00e5 settes av nok tid til dette arbeidet. Den konsoliderte enheten b\u00f8r motta rundt 3-4 nye samlinger pr. \u00e5r. Disse b\u00f8r det tas sikte p\u00e5 at skal registreres s\u00e5 raskt som mulig, og ved behov m\u00e5 man benytte seg av samleren eller andre lokale resurser for \u00e5 stadfeste og f\u00e5 informasjon om hvert bilde. Innsamlingen ved museet vil ogs\u00e5 foreg\u00e5 ved egen dokumentasjon av hendelser i n\u00e6rmilj\u00f8et. Museet driver en utadrettet virksomhet ved \u00e5 v\u00e6re til stede under hendelser i lokalmilj\u00f8et som kan ha en betydning for fremtiden, og som av den grunn b\u00f8r dokumenteres. NIA driver for eksempel mellom 2011 og 2015 et dokumentasjonsprosjekt som f\u00f8lger oppgraderingen av Hydro Energis anlegg i Tinn Kommune. 4 Eksamensoppgave. Hvilken strategi b\u00f8r ligge til grunn for \u00e5 utvikle NIAs fotosamling. Ingelinn K\u00e5rvand Innsamlingspolitikk Norsk Oljemuseum s. 23 6\n\n\n\n7 3. Mottak Det ble i 2010 vedtatt retningslinjer for mottak av gjenstander. Disse gjelder i stor grad ogs\u00e5 for fotomaterialet. Men det er imidlertid n\u00f8dvendig med noen presiseringer i forbindelse med fotomateriale. Det \u00e5 skulle avlevere fotosamlingen din til et museum er ofte forbundet med nostalgi, og er en vanskelig avgj\u00f8relse og ta. Museet m\u00e5 bidra til at denne avgj\u00f8relsen kan bli lettere for giver ved \u00e5 ha en god dialog, og pr\u00f8ve \u00e5 lage den gode avtalen som b\u00e5de giver og museet kan leve med for ettertiden. Det er ogs\u00e5 viktig at overf\u00f8ringen blir gjort p\u00e5 en slik m\u00e5te at materialet ikke skades eller p\u00e5 noen m\u00e5te lider under overf\u00f8ringen. Fotografiene skal ved mottak raskest mulig gjennomg\u00e5s, plasseres p\u00e5 temperatur styrte magasiner, og om emballeres til syrefritt materiale. Det er viktig at museet har en avtale med giver om s\u00e5 mye informasjon om fotografiene som mulig, og at alle skriftlige kilder til informasjon over materialet skal f\u00f8lge samlingen/arkivet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 lages et standard vedlegg til avtalene som inng\u00e5s om rettighetene til publisering av bilder fra samlingen. Uten at museet har denne typen godkjenninger fra giver vil vi ikke ha mulighet til \u00e5 publisere foto p\u00e5 f.eks DigitaltMuseum. Ved mottak p\u00e5 museet skrives det en aksesjonskvittering. Fotarkivaren gjennomg\u00e5r materialet og formidler innhold i grove trekk til kollegiet i museumsfagligavdeling som tar den endelige avgj\u00f8relsen i plenum p\u00e5 om samlingen skal innlemmes i samlingene. Det vil her v\u00e6re hensiktsmessig og praktisk at samlingen/arkivet kommer inn p\u00e5 museet for vurdering. Her har man utstyr tilgjengelig for \u00e5 vurdere samlingen og stadfeste kvaliteten p\u00e5 det mottatte. Ved endelig overf\u00f8ring etter signert avtale om gave kan det v\u00e6re praktisk at fotoarkivar sitter noe tid sammen med giver for \u00e5 innhente s\u00e5 mye informasjon om fotografiene som mulig, ved veldig store samlinger kan dette v\u00e6re vanskelig og tidkrevende \u00e5 f\u00e5 til. Det kan ogs\u00e5 praktiseres at giver f\u00e5r et digitalt eksemplar av fotografiene og at giver skriver informasjon om fotografiene manuelt i etterkant av mottak. Dette m\u00e5 det da lages en forpliktende avtale om slik at ikke museet havner i den situasjon at de har samlinger/arkiv uten s\u00e6rlig metadata. Ved overf\u00f8ring av samlinger/arkiv der giver har betydelige resurser vil det v\u00e6re naturlig at disse bidrar \u00f8konomisk til bevaring og ordning av materialet. Dette m\u00e5 det lages avtaler p\u00e5 i hvert enkelt tilfelle. Mottaksl\u00f8p for fotomateriale: 1. Det opprettes en dialog med eier av materialet. Innholdet defineres av giver og avtale om besiktigelse/overf\u00f8ring gj\u00f8res. 2. Fotoarkivar gjennomg\u00e5r eksponeringene, identifiserer materialtype p\u00e5 original (glassplater, positiver, etc.) og lager en kort beskrivelse p\u00e5 en aksesjonskvittering over innholdet. 3. Ved vurdering om inntak lages det en avtale mellom NIA og giver som klart definerer rettigheter og ansvarsomr\u00e5der. 4. Samlingen/arkivet blir renset og om emballert, deretter plassert p\u00e5 fotomagasinets mottaksrom tydelig merket med aksesjonsnummer. 7\n\n\n\n8 4. Bevaring Det er viktig at fotografiene ikke blir utsatt for skadelig ytre p\u00e5virkning. Museet er ansvarlig for at fotografiene blir bevart p\u00e5 best mulig m\u00e5te, slik at de vil kunne beskues av allmenheten i uoverskuelig fremtid. Originalmaterialet m\u00e5 bli trygget, de skal oppbevares i temperaturstyrte lokaler til enhver tid, og det er viktig at opphold utenfor disse lokalene er s\u00e5 korte som mulig. Det er ikke tillatt \u00e5 ta foto ut av museets bygg for brukere, dersom brukere \u00f8nsker \u00e5 kikke p\u00e5 originalmateriale skal dette foreg\u00e5 i museets lesesal. For \u00e5 stoppe nedbrytning av materialene er det viktig med en lav og stabil temperatur. Det ideelle er ned mot 10 grader, og en relativ fuktighet p\u00e5 mellom prosent. Fotografiene skal alltid h\u00e5ndteres med rene bomullshansker, spesielt gjelder dette s\u00e6rlig skj\u00f8rt materiale. Men som grunnregel skal alltid bomullshansker brukes ved ber\u00f8ring av fotografier. Fotografiene renses med luft fra kompressor, pensel og microfiberklut f\u00f8r om emballering. Det er viktig at emulsjonssiden f\u00e5r en forsiktig behandling, og denne skal ikke gnis med klut, heller skal den luft eller pensel renses. Det skal aldri renses fotografier med vann. Om emballering skal alltid medf\u00f8re at fotografiene blir oppbevart i syrefritt materiale. Glassplater oppbevares alltid i s\u00e5kalte flipp flopp konvolutter, deretter pakkes de i syrefrie kartonger etter st\u00f8rrelse. Disse skal fylles med ca. 50 plater, boksen merkes og settes p\u00e5 anvist plass p\u00e5 fotoarkivet. Papirkopier og negativer plasseres pr. i dag i syrefrie Secol mapper etter materialtype og merkes med hvite klistrelapper \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rnet p\u00e5 mappen og henges opp i arkivskuffer p\u00e5 anvist plass i fotoarkivet. Det b\u00f8r tilrettelegges for en omlegging av oppbevaring av disse p\u00e5 magasinet fra dags dato. Alle negativer og papirkopier b\u00f8r oppbevares i syrefri konvolutter og plasseres i egnede oppbevaringsbokser, disse kan med fordel v\u00e6re av typen metallisk for \u00e5 \u00f8ke stabiliteten. Det finnes flere eksempler for slike bokser, Vestfolmuseene avd samlingsforvaltning IKS har utarbeidet noen som ser ut til \u00e5 fungere bra. En slik oppbevaring vil v\u00e6re mer plassutnyttende ved en fremtidig omlegging av magasinstruktur og oppbevaring, samt at det vil minske belastningen p\u00e5 materialet. Innrammede foto merkes p\u00e5 baksiden av rammen og pakkes i syrefritt silkepapir og plasseres p\u00e5 anvist hylle for de store fotografiene, og i anvist skuff for de sm\u00e5 fotografiene. Album pakkes inn i syrefritt papir, og med syrefritt papir imellom hver albumside. Deretter pakkes de i egnede syrefrie esker og plasseres p\u00e5 anvist sted i fotomagasin. Det er et behov for \u00e5 opprette et kontor i n\u00e6rheten av fotomagasinet for og minske tiden fotografiene oppholder seg utenfor de temperaturstyrte lokalene, samt for \u00e5 lette arbeidet med samlingen. Fotografier skal for s\u00e5 kort mulig tid av gangen oppholde seg utenfor temperaturstyrte lokaler, dagens situasjon med kontorplass langt unna magasinet gj\u00f8r at dette punktet i bevaringen vanskeliggj\u00f8res. Det er ogs\u00e5 tidkrevende og tung prosess \u00e5 frakte samlinger fra magasinet til kontorfl\u00f8y gjennom publikumsarealer og opp trapper uten mulighet for bruk av traller etc. Magasinbehov Det skal i 2012/13 utarbeides en magasinplan for NIA. Her vil det belyses hvilke utfordringer vi st\u00e5r ovenfor, b\u00e5de i forhold til plass og de kravene vi har for bevaring, i fremtiden. Denne vil i mer detalj ta for seg de spesifikke behovene for hvert enkelt magasin, men noen av disse vil ogs\u00e5 belyses n\u00e6rmere her. 8\n\n\n\n9 Fotomagasinet har et behov for et nytt og kraftigere kj\u00f8leanlegg for \u00e5 kunne opprettholde det anbefalte temperatur niv\u00e5et p\u00e5 konstante 10 grader. Temperaturen n\u00e5 ligger p\u00e5 det laveste p\u00e5 16 grader, og den svinger for mye i forhold til ytre forhold. Ved investering i nytt kj\u00f8leanlegg vil det trygge samlingen og bremse nedbrytningen betraktelig. Direkte sollys er en medvirkende faktor for at temperaturstyringen vanskeliggj\u00f8res. I fotomagasinet er det to vinduer som medf\u00f8rer direkte sollys. Det trengs en av blending av disse, slik at den ytre p\u00e5virkningen med sol inn i lokalet uteblir. Dette kan gj\u00f8res enkelt ved \u00e5 kj\u00f8pe av blendingsgardiner eller sette opp svart tett stoff foran vinduene. Oppbevaringen av foto i magasinet er i dag ikke hensiktsmessig i forhold til best mulig utnyttelse av plassen. Alle foto blir i dag oppbevart i arkivskap med skuffer. I tillegg til at dette er en st\u00f8rre belastning for materialet ved inn og uttrekk av skuffer er det ogs\u00e5 veldig plasskrevende. Magasinkapasiteten er pr. i dag ikke sprengt, men med magasinering av nye tilvekster som allerede er i hus vil denne kapasiteten minske betraktelig. Det b\u00f8r sees p\u00e5 et alternativ til arkivskap for oppbevaring. Rullereoler vil v\u00e6re et godt alternativ. Her vil man kunne innplassere fotografier i hyller og etter st\u00f8rrelse, slik at utnyttelse av plassen vil bli best mulig. Man vil ogs\u00e5 kunne utnytte h\u00f8yden i rommet p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te en det som gj\u00f8res i dag. Ved en slik endring av magasinstrukturen vil det bli et behov for \u00e5 om emballere de foto som i dag er bevart i hengemapper, evt lage hylleplass for bokser til \u00e5 oppbevare disse i. \u00d8verst til h\u00f8yre: Glassplate oppbevares i syrefri konvolutt \u00d8verst til venstre: Glassplater oppbevart i syrefrie esker. Nederst til venstre: Positiver oppbevart i syrefrie Secol mapper Nederst til h\u00f8yre: Fotoarkivet. Alle foto: Ingelinn K\u00e5rvand 9\n\n\n\n10 5. Katalogisering Norsk Industriarbeidermuseum bruker databaseverkt\u00f8yet Primus for \u00e5 registrere sine fotografier. Tidligere \u00e5r har de blitt registrert i et egenkomponert databaseprogram basert p\u00e5 Acess. Dette fungerte relativt d\u00e5rlig og det var plass til liten utfyllende informasjon om fotografiene, derfor ble alle data konvertert til Primus i 2003/04. Primus kan i mye st\u00f8rre grad h\u00e5ndtere de \u00f8kende kravene til organisering og innhold av metadata som omfanget av fotosamlingen krever. NIA har ca fotografier i sin samling, kun av disse er katalogisert. Dette er noe museet p\u00e5 ingen m\u00e5te kan se seg forn\u00f8yd med, og det vil kreve en m\u00e5lrettet jobbing i \u00e5rene som kommer, og mer satsing for \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 jobbe med restansene p\u00e5 fotosiden. De restansene som n\u00e5 befinner seg i magasinet er pr i dag utilgjengelig for mulige interessenter. Det finnes en gammel aksesjonsprotokoll over hvem som har avlevert foto og noen stikkord om hva de inneholder, men dette er p\u00e5 langt n\u00e6r nok for \u00e5 kunne gi en komplett oversikt over samlingen. Se vedlagte oversikt over aksesjonene som ikke er katalogisert. Katalogiseringen p\u00e5 NIA har sv\u00e6rt varierende kvalitet, den har ofte lite utfyllende informasjon om fotografiet. I s\u00e6rlig stor grad gjelder dette Hydro samlingen. Katalogiseringen b\u00e6rer preg av at det kun er brukt den trykte informasjonen som st\u00e5r p\u00e5 fotografiet i registrering av metadata, og ikke gjort en jobb med \u00e5 innhente informasjon. Dette er en sv\u00e6rt omfattende jobb p\u00e5 en s\u00e5 stor samling og vil nok i stor grad ogs\u00e5 i fremtiden b\u00e6re preg av dette. Det som eventuelt vil kunne rette opp et slikt inntrykk vil v\u00e6re samspill med publikum om tilbakemeldinger p\u00e5 motiv ved publisering av poster p\u00e5 Digitalt Museum. Det b\u00f8r ved NIA n\u00e5 utarbeides en minimumsstandard for hvilke felter som skal fylles ut ved katalogisering i Primus. Denne b\u00f8r v\u00e6re ufravikelig. Det m\u00e5 ogs\u00e5 lages en klar oppfatning av hva som er forskjellen p\u00e5 et fotoarkiv og en fotosamling. Det har opp gjennom \u00e5rene stort sett alltid blitt opprettet fotosamlinger ved NIA, ogs\u00e5 p\u00e5 det som egentlig er fotoarkiv. For eksempel kan man betegne fotografiene etter en fotograf som et arkiv, det har samme opprinnelse/proveniens. Imens fotografier med en konstruert sammenheng er en samling. Det er viktig at NIA setter en standard for dette og bruker denne. 10\n\n\n\n11 Nummerserier Den standarden som har v\u00e6rt p\u00e5 identifiserende nummerserier av fotografier har ogs\u00e5 v\u00e6rt av veldig varierende kvalitet. Det har versert mange forskjellige type nummerserier som har v\u00e6rt lange og mange av disse har basert seg p\u00e5 kommunenummer i forhold til motivet. Alts\u00e5 dersom det er et motiv fra Tinn Kommune har den f\u00e5tt nummer Motiv fra andre kommuner har f\u00e5tt deres kommunenummer. Dersom motivet har v\u00e6rt fra utlandet eller ukjent sted har det f\u00e5tt identifikasjonsnummer Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en bokstav som har sagt noe om hva slags materiale som er katalogisert. Dette har v\u00e6rt f.eks. P for originale positiver og C for repro negativer. Positiv fremstillinger der vi ogs\u00e5 har negativer har f\u00e5tt en egen post i primus med eget nummer, men uten noen form for kobling i mellom disse. Se for \u00f8vrig komplett liste over brukte nummerserier vedlagt. Et annet problem med tidligere katalogiseringer er at nummerering har blitt gjort ut i fra strukturen p\u00e5 mappene som til enhver tid har blitt brukt i fotoarkivet. Ble det registrert foto i en mappe med fire lommer ble fotografiet merket 0826-P til 04, uavhengig av om det var foto som naturlig h\u00f8rte sammen eller ei. Samtidig ble alle eksemplarer av fotografiet registrert, p\u00e5 tross av at eksponeringene er helt like. P\u00e5 nummerserien 0826-P er det blitt gjort en gjennomgang av dette, og den viser at det i denne serien er registrert 118 dubletter. Det er alt fra en til fire helt like eksponeringer her. Disse postene b\u00f8r det ryddes opp i, men det medf\u00f8rer ogs\u00e5 en stor ryddejobb i resten av samlingen, b\u00e5de fysisk p\u00e5 arkivet, men ogs\u00e5 i registreringene i Primus. Denne standarden har nok ogs\u00e5 i stor grad blitt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 annet positiv materiale p\u00e5 museet med flere repo av samme eksponering. Hydro samlingen har blitt nummerert helt p\u00e5 utsiden av det systemet som NIA har brukt p\u00e5 andre deler av samlingen. Fotografiene har beholdt den strukturen skaperen selv laget p\u00e5 sin samling. Se egen oversikt over serier i Hydrosamlingen vedlagt. Nummerseriene p\u00e5 NIA trenger en n\u00f8ye gjennomgang og det b\u00f8r sees p\u00e5 om det vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 gj\u00f8re en endring p\u00e5 identifikasjonsnumrene, eller om det blir for resurskrevende. Da vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 beholde det gamle identifikasjonsnummeret som et alternativt identifikasjonsnummer i Primus. Dette kan s\u00f8kes p\u00e5 og man vil ogs\u00e5 kunne bevare deler av den strukturen som tidligere er brukt ved NIA. Man vil ogs\u00e5 da m\u00e5tte g\u00e5 inn og gj\u00f8re noe i forhold til de registreringene systemene har av negativer og positiver med samme motiv. Det b\u00f8r opprettes en helt ny standard for \u00e5 kunne registrere disse slik at man har en mulighet til \u00e5 se sammenhengen i bildene. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette vil en ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 se om fotografen har gjort noen endringer p\u00e5 det positive materialet, utsnitt, retusjering etc. Disse kan registreres med helt forskjellige nummer og kryss refereres mot hverandre, eller man kan velge \u00e5 lage et likt nummer for de forskjellige eksponeringene med undernummer for de forskjellige materialtypene. F.eks: NIA VEM for det f\u00f8rste motivet og NIA VEM for det andre. Dette siste vil nok v\u00e6re den l\u00f8sningen som egner seg best for NIA. I de tilfeller man har mange helt identiske positiver som er blitt masseprodusert, noe som ofte er tilfelle i Hydro samlingen, vil man kunne registrere disse i den samme posten i Primus som positiver allerede er registrert under eksemplarer. Det vil ikke v\u00e6re, med dagens resurs situasjon, mulig \u00e5 g\u00e5 igjennom og endre p\u00e5 den tidligere praksis i registreringen av like foto i Primus, men det er sv\u00e6rt viktig at vi fra dagens dato begynner med en ny standard for registrering av dette materialet. 11\n\n\n\n12 Det b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res en endring p\u00e5 m\u00e5ten fotoalbum blir registrert p\u00e5. Album er en gjenstand og b\u00f8r registreres som dette. I dag blir kun fotografiene inne i et album registrert, og det fremg\u00e5r ikke noe sted at disse stammer fra et album. Albumet b\u00f8r f\u00e5 et eget nummer i gjenstandssamlingen, avfotograferes og tilstands vurderes p\u00e5 lik linje med andre gjenstander. Alle fotoene digitaliseres som f\u00f8r enkeltvis og registreres i Primus, men foto og gjenstand kobles sammen via Primus slik at det tydelig fremkommer at fotografiene stammer fra et album. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 utviklet nye nummerserier ved NIA. Disse f\u00f8lger Kultur r\u00e5dets anbefalte standard for identifikasjonsnumre. Den nye standarden er NIA JNS xxxx De tre f\u00f8rste bokstaver er institusjonens kjennetegn, som alltid skal v\u00e6re lik, de tre neste bokstavene er varierende for fotografens navn, f\u00f8rste bokstav i fornavn, og de to f\u00f8rste i etternavn, evt. f\u00f8rste bokstav i for-, mellom- og etternavn. For fragmenterte serier har man laget en serie som heter NIA VEM 0000 for Vemork, NIA HED for Heddal og NIA TIN for Tinn Museum. Dette kan v\u00e6re foto som har ukjent opphav, eller kun et foto av en fotograf etc. Fotografiene vil bli gitt l\u00f8pende nummer innenfor hver serie. Utvalg/Avhending En fotosamling/arkiv inneholder ofte mange fotografier, ikke alt er like bevaringsverdig i alle tilfeller. Ved inng\u00e5else av avtaler med givere er det viktig at det \u00e5pnes for at museet kan gj\u00f8re et utvalg i samlingen p\u00e5 hva som skal bevares eller kasseres/avhendes. \u00abUtvalgsprosesser inneb\u00e6rer en vurdering av et materiales betydning eller verdi i en gitt sammenheng i forhold til gitte kriterier. Form\u00e5let med et utvalg er \u00e5 begrense eller prioritere et materiale, eller behandlingen av det.\u00bb 6 Det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re utvalg i en samling p\u00e5. Det kan foreg\u00e5 allerede i aksesjons prosessen, museet velger ut det materialet de \u00f8nsker \u00e5 bevare, det andre beholder giver. Man velger alts\u00e5 og ikke \u00e5 ta i mot hele samlingen i sin helhet, men gj\u00f8r et utvalg p\u00e5 det materialet som museet mener faller innenfor v\u00e5r innsamlingspolitikk og er bevaringsverdig. Den andre m\u00e5ten kan v\u00e6re at hele materialet blir tatt i mot av NIA, og at det gj\u00f8res et utvalg etter at avtale er skrevet. Materialet som da ikke \u00f8nskes innlemmet i samlingen avhendes. Det er sv\u00e6rt viktig at giver er innforst\u00e5tt med dette gjennom den avtalen som er gjort med museet. Det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 gj\u00f8re et utvalg i forhold til m\u00e5ten man \u00f8nsker \u00e5 katalogisere et materiale p\u00e5. Foto som beregnes mest brukt, og som er mest bevaringsverdige registreres enkeltvis, mens resten av samlingen kan registreres som grupper innad i Primus. Vurderingen om hvilken type utvalg som gj\u00f8res m\u00e5 vurderes ut i fra hver enkelt samling/arkiv. Men det er sv\u00e6rt viktig at vi som institusjon t\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re utvalg i samlinger, spesielt i forhold til \u00e5 katalogisere foto som grupper innenfor f.eks. bestemte emner innenfor samme samling. Dette for \u00e5 f\u00e5 en bedre oversikt over det innkomne materialet, samt \u00e5 avhjelpe etterslepet p\u00e5 katalogiseringen. 6 Viktig og vakkert utvalgsprinsipper for fotografi. Abm Skrift \\#51, side 8 12\n\n\n\n13 6. Digitalisering NIA har en samling p\u00e5 ca foto, av disse er kun 8618 katalogisert med digitalisert foto i databaseverkt\u00f8yet Primus. Det vil si at etterslepet p\u00e5 digitaliseringen av v\u00e5re samlinger er veldig stort. Det m\u00e5 settes av tid til digitalisering skal vi klare \u00e5 opprettholde kravene til publisering p\u00e5 Digitalt Museum, men ogs\u00e5 dersom museet skal klare \u00e5 oppfylle en av sine samfunnsoppgaver, nemlig tilgang for brukerne til det innsamlede materialet. S\u00e5nn som situasjonen er p\u00e5 NIA n\u00e5 er det en begrenset verdi for v\u00e5re brukere, ogs\u00e5 internt p\u00e5 huset. Et katalogisert foto m\u00e5 ha et digitalisert bilde knyttet til seg for at posten skal ha s\u00e6rlig verdi for v\u00e5re brukere. Det b\u00f8r tas m\u00e5l av ca. 500 nye digitale filer i l\u00f8pet av \u00e5ret med en ansatt p\u00e5 fotosiden og det n\u00e5v\u00e6rende utstyr for digitalisering. Ved \u00f8king av resursene b\u00f8r selvf\u00f8lgelig dette tallet \u00f8kes. Men realistisk sett er produksjon av 500 filer i \u00e5ret et passende antall sett ut i fra at materialet det skannes fra varierer. Noen materialer tar lengre tid \u00e5 reprodusere digitalt en andre, og det er ogs\u00e5 noen filer det blir mer etterarbeid med en andre. Alle fotografiene skal lagres med en master fil, denne skal v\u00e6re et direkte avtrykk av det originale materialet. Det skal alts\u00e5 ikke gj\u00f8res retusjering p\u00e5 denne filen. Det er viktig at dette gjennomf\u00f8res konsekvent og at riper, og skader i f.eks. en glassplate ikke blir tatt bort. Da vil den digitale samlingen samsvare med det som er i arkivet. Dette muliggj\u00f8r forskning p\u00e5 fotografiet som objekt og ikke bare motivet. Man vil ogs\u00e5 kunne se nedbrytningen av et objekt over tid. Det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 lage en digital fil p\u00e5, du kan fotografere med et reprokamera eller skanne med en flatbread skanner. I store og varierte samlinger er det hensiktsmessig \u00e5 bruke kamera, dette er en mer tidsbesparende l\u00f8sning men krever oppl\u00e6ring og det er et investeringsbehov knyttet til denne bruken. Bruker man en skanner er kostnadene mindre men arbeidet g\u00e5r betraktelig senere. En skanner egner seg d\u00e5rlig som den eneste digitaliserings l\u00f8sning ved et museum, da denne l\u00f8sningen er tidkrevende og har klare begrensede bruksomr\u00e5der. Ved materiale som er innbundet, innrammet etc. vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 bruke en bordskanner, da m\u00e5 man avfotografere. Dette gjelder ogs\u00e5 om man har positivt materiale som har s\u00f8lvsl\u00f8r eller om man skal digitalisere glassplater, resultatet vil ikke bli s\u00e5 bra som ved reprofotografering og det kan ikke anbefales \u00e5 legge glassplater p\u00e5 en flatbread skanner. Beste l\u00f8sning her er alts\u00e5 et reprokamera. Ved investering i et reprokamera vil man alts\u00e5 kunne minske arbeidstiden p\u00e5 \u00e5 digitalisere en samling, og man vil kunne digitalisere alle de fleste originalprosessene som vi ikke kan i dag. Bordskanneren m\u00e5 v\u00e6re der som et tillegg til f.eks. skanning av sm\u00e5bilde og mellomformatfilm. Masterfiler En master fil b\u00f8r v\u00e6re minst ca. 100 MB, og minst anbefalte 7000 pixler p\u00e5 lengste side. Filen skal fremstilles i Adobe RGB, bit dybden m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 24bit, dvs. at filen har 256 farger pr. kanal. Filformatet b\u00f8r v\u00e6re ukomprimert TIFF for skannede filer og RAW for filer fremstilt fra et digitalt bakstykke. Imidlertid kan standarden TIFF etterhvert kunne endres til nye og mer tilpassede filformat som JPEG 2000, men inntil videre b\u00f8r museet holde seg p\u00e5 standarden ukomprimert TIFF. Filen skal ikke etterarbeides, men v\u00e6re et n\u00f8yaktig speilbilde av originalen. Det lages etter behov brukerfiler som behandles etter hva brukeren har behov for. Museet har i noen \u00e5r hatt en standard master fil p\u00e5 50 MB, men kunnskapen om digitalisering ved skanning har imidlertid v\u00e6rt for d\u00e5rlig ved museet. Blant annet har man ikke hatt noe krav til bit dybde eller fargeprofil. Dette har f\u00f8rt til at NIA har en stor grad av varierende kvalitet p\u00e5 sine 13\n\n\n\n14 skannede fotografier. Noen er s\u00e5pass d\u00e5rlig at ved foresp\u00f8rsel om bruk skannes originalen p\u00e5 nytt, mens noen holder m\u00e5l fremdeles. En del av fotosamlingen er ogs\u00e5 blitt digitalisert av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette er store deler av Norsk Hydros fotosamling. Mye av disse er kommet som digitale filer, men noe er ogs\u00e5 kommet p\u00e5 sikringsfilmer. Det er pr. august 2012 satt i gang et prosjekt med NB Mo i Rana om digitalisering ogs\u00e5 av sikringsfilmene som et ledd i en resterende del av et samarbeid om digitalisering. Dette vil ikke bli store masterfiler som vi har krav om, men det vil bli en brukskopi som kan kobles opp mot primus og dermed ogs\u00e5 postes p\u00e5 DiMu. Sikringsfilmen vil fungere som master fil, og ved evt. re skanning ved behov for st\u00f8rre filer kan det gj\u00f8res en master fil etter gjeldende standard. Dette er et kostnadsfritt tilbud fra NB og selv om det ikke tilfredsstiller de krav NIA har til digitaliseringen, vil det gi en s\u00e5pass positiv effekt \u00e5 ha digitale eksemplarer av resten av Norsk Hydros samling at vurderingen om \u00e5 inng\u00e5 en slik avtale ble gjort. Denne delen av samlingen ville det ikke v\u00e6rt resurser til \u00e5 digitalisere p\u00e5 NIA innen rimelig tid, og derfor blir det et godt alternativ for \u00e5 kunne vise v\u00e5re brukere hva vi har i samlingen. Sikring av digitale filer De digitale filene lagres n\u00e5 p\u00e5 egen fotoserver. Denne serveren er \u00e5pen for alle ansatte p\u00e5 NIA. Dette er en alt for s\u00e5rbar situasjon, alle ansatte kan g\u00e5 inn \u00e5 flytte filer og bruke de uten noen form for kontroll av fotoarkivar. Det har blitt fors\u00f8kt \u00e5 sperre serveren for de andre ansatte slik at det kun er en mulighet til \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 kikke p\u00e5 foto filene for alle andre en fotoarkivar, men dette fungerer ikke p\u00e5 optimal m\u00e5te. De andre brukerne kan fremdeles legge til filer, flytte filer og legge de til i sin e-post eller mapper. Alts\u00e5 fri bruk av alle v\u00e5re foto for alle interne brukere. Det gj\u00f8r det umulig for fotoarkivar \u00e5 holde orden p\u00e5 systemene, b\u00e5de i forhold til mappestrukturen p\u00e5 fotoserveren, men ogs\u00e5 i forhold til avtaler vi har med givere av fotosamlingene. Ved fri bruk av alle vil ikke bildene bli merket p\u00e5 riktig m\u00e5te, og de vil ogs\u00e5 kunne bli brukt p\u00e5 steder vi ikke har tillatelse til bruk. Museet har ogs\u00e5 et lovverk \u00e5 forholde seg til ved bruk av bilder, s\u00e5 viktigheten av at serveren blir sperret for andre brukere, kan vanskelig la seg overdrive. Det b\u00f8r investeres i FotoWeb p\u00e5 NIA slik at serveren kan fysisk sperres for alle andre en fotoarkivar. Da vil hele den interne mappestrukturen legges ut p\u00e5 et passord beskyttet sted p\u00e5 verdensveven og alle de ansatte vil f\u00e5 passord slik at de kan g\u00e5 inn \u00e5 kikke p\u00e5 v\u00e5re fotografier uten at de har mulighet til \u00e5 slette, endre filer, eller legge de i egne mapper/e-poster. Dette vil trygge samlingen, og forenkle oppgavene til fotoarkivaren betraktelig. Den opprettede orden og struktur vil best\u00e5. Det er lite hensiktsmessig \u00e5 digitalisere store deler av samlingen for \u00e5 sikre samlingen om ikke den digitale sikkerheten st\u00e5r i fokus. Det har tidligere v\u00e6rt CD og DVD lagring av digitalt materiale p\u00e5 NIA, dette er lite bestandig lagringsmedia, det medf\u00f8rer kostnader og det er tidkrevende \u00e5 sjekke om mediet har lesbar informasjon. Migrering av b\u00e6rer vil m\u00e5tte v\u00e6re en stadig st\u00f8rre del av en backup rutine. Det anbefales ikke videre bruk av CD og DVD som lagringsmetode. Det som n\u00e5 ansees som akseptable lagringsmedier er egne bildeservere og eksterne harddisker. Her har NIA gjort et godt grep ved \u00e5 kj\u00f8pe inn en god og stor fotoserver hvor det ikke finnes annet materiale enn fotografier. Backup rutinene for \u00e5 sikre data er helt n\u00f8dvendig slik at dersom man f\u00e5r en uventet nedbrytning av server ikke mister alle filer som er produsert gjennom flere \u00e5r. Det optimale for reell sikring av server er at det blir lagret en backup p\u00e5 tre forskjellige b\u00e6rere, hvorav en av disse er lagret i en betydelig avstand fra de to andre. Rutinene p\u00e5 NIA er pr. i dag ganske gode. Det tas daglig backup til NAS boks 14\n\n\n\n15 (nettverksdisk) lokalt hos NIA. Videre blir denne speilet til NAS boks eksternt hos Lidvard Arvesen. Det ligger ikke mulighet for historikk pr. i dag, men det arbeides med \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning med historikk over noen dager. Det er sv\u00e6rt viktig med gode og gjennomtenkte backup rutiner og det har v\u00e6rt gjort en god jobb p\u00e5 NIA den siste tiden for \u00e5 ordne opp i de tidligere ikke eksisterende rutiner. Reprofotografering Innunder arbeid med fotosamlingene kommer ogs\u00e5 fotografering av gjenstandssamlingene og tegningsarkivet. Dagens situasjon p\u00e5 dette omr\u00e5det er ikke tilfredsstillende. Det finnes hverken egnet plass for fotografering eller utstyr til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. NIA har et prinsipp om at ingen poster i Primus skal publiseres p\u00e5 DiMu uten at det er et foto knyttet til posten. Det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 gode foto av gjenstander p\u00e5 NIA. Samtidig p\u00e5g\u00e5r det et prosjekt som heter \u00abn\u00f8kkelen til verdensarven\u00bb som baseres p\u00e5 tegninger skapt av Norsk Hydro. Disse har man et m\u00e5l om \u00e5 digitalisere. Det vil v\u00e6re en umulig oppgave for fotoarkivar \u00e5 digitalisere denne samlingen uten \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av nytt fotoutstyr og opprette et fotostudio. I forbindelse med verdensarv arbeidet i kommunen vil dette materialet i fremtiden bli mye etterspurt, noe som medf\u00f8rer et problem for NIA. M\u00e5ten \u00e5 digitalisere store tegninger p\u00e5 i dag er at man m\u00e5 transportere tegningene ned p\u00e5 Hydro Energi og l\u00e5ne deres A0 rulleskanner. Dette medf\u00f8rer stor slitasje p\u00e5 dokumentene, b\u00e5de i forhold til transport og i forhold til at materiale ofte ikke er sterkt nok til \u00e5 t\u00e5le prosessen med en rulleskanner. Det er ogs\u00e5 en veldig tidkrevende arbeidsoppgave for fotoarkivar \u00e5 gjennomf\u00f8re. Dersom museet hadde hatt egnet utstyr kunne denne jobben ha v\u00e6rt gjort langt mer effektivt p\u00e5 huset, og p\u00e5 en mer sk\u00e5nsom m\u00e5te for materialet vi er satt til \u00e5 forvalte. Det er heller ikke hensiktsmessig \u00e5 bruke skanner til all digitalisering av fotografisk materiale, som nevnt under punkt 6 digitalisering. Det vil v\u00e6re et akutt behov for \u00e5 etablere et fotostudio med tilh\u00f8rende fotoutstyr innen relativt kort tid. Det er igangsatt en prosess med s\u00f8knader for \u00e5 hente inn penger til dette. Med et slikt utstyr vil det ogs\u00e5 v\u00e6re et umiddelbart behov for kompetanseheving. Det er viktig at de som betjener utstyret vet hvordan og at de har en reell mulighet til \u00e5 skape gode og brukbare filer av det avfotograferte. Det er her viktig \u00e5 huske p\u00e5 at fotografering er et fag med relativt langt utdanningsl\u00f8p, derfor vil kompetansehevingen for en uten noen erfaring med fotografering v\u00e6re ganske stor. Det b\u00f8r for fremtiden sees p\u00e5 utfordringene p\u00e5 fotosiden og gj\u00f8res en vurdering p\u00e5 om det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke resursene her med en person til ansatt med hovedvekt p\u00e5 foto og bevaring av disse. 15\n\n\n\n16 7. Nettpublisering Museet publiserer sine fotografier og gjenstander p\u00e5 nettportalen DigitaltMuseum (DiMu). Dette er pr eneste mulighet for \u00e5 publisere v\u00e5re bilder p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te p\u00e5 nett. DiMu er utviklet av KulturIt, som ogs\u00e5 utvikler Primus. Dermed er nettportalen direkte koblet opp mot v\u00e5re katalogiseringer i Primus, og man kan enkelt publisere poster p\u00e5 nett ved \u00e5 hake av for publisering inne i Primus. https://www.facebook.com/pages/norsk-industriarbeidermuseum-vemork/ ?fref=ts NIA har 5725 poster publisert p\u00e5 DiMu pr. utgangen av august 2012, hvorav 5100 av postene er fotografier. Dette er et for lavt tall og er et resultat av at museet m\u00e5tte trekke tilbake hele arkivet etter Ole Olsen Bakke p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig katalogiseringsstandard. Alle poster som skal publiseres m\u00e5 gjennomg\u00e5s n\u00f8ye for \u00e5 s\u00f8rge for at vi har informasjon om postene p\u00e5 rett sted, og ikke minst alt som publiseres skal ha et fotografi knyttet opp mot seg i posten. Det er mange poster som har to like fotografier knyttet opp til seg i Primus, dette m\u00e5 ogs\u00e5 rettes opp f\u00f8r disse kan publiseres. Museet b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 publisere ca nye poster p\u00e5 DiMu i \u00e5ret. Dette er et m\u00e5l som krever mye jobbing, og med dagens ressurssituasjon p\u00e5 fotosiden er det lite realistisk \u00e5 klare dette m\u00e5let uten \u00e5 tilf\u00f8re nye ressurser eller omprioritere kraftig p\u00e5 hva som prioriteres av arbeidsoppgaver. Alle nye samlinger/arkiv som mottas p\u00e5 NIA b\u00f8r postes p\u00e5 DiMu innen relativt kort tid etter mottak, dette vil vise giveren at museet prioriterer \u00e5 jobbe med det som avleveres, og vil gi NIA et godt omd\u00f8mme ute blant samlerne. Museet publiserer ogs\u00e5 noen utvalgte fotografier p\u00e5 nettsamfunnet Facebook. Dette er en strategi som gir \u00f8kt samspill med v\u00e5rt publikum, og genererer mye og god dialog med historieinteresserte i kommunen. I tillegg til at det publiseres p\u00e5 museets egen facebookside, publiseres det ogs\u00e5 en del fotografier p\u00e5 gruppesiden \u00aboppvekst p\u00e5 Rjukan og Tinn\u00bb, denne har en rekke f\u00f8lgere. Her reklamerer man med ting som skjer p\u00e5 fotosiden p\u00e5 museet, da linkes det alltid til en opprettet sak p\u00e5 museets hjemmeside. Men det publiseres ogs\u00e5 en del bilder der man mangler informasjon om det som er avbildet. I veldig mange tilfeller kan man via denne siden f\u00e5 hjelp til hva som er motiv eller hvem personer som er avbildet. Som en bonus til dette kommer det ogs\u00e5 gjerne historier og lignende som kan knyttes direkte mot bildemotivet. Det er viktig at den informasjonen som kommer inn p\u00e5 en slik m\u00e5te alltid kvalitetssikres. Det er en betydelig jobb \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 facebook for museet, og det m\u00e5 settes av tid til dette ogs\u00e5 i fremtiden. Det er en viktig arena \u00e5 v\u00e6re p\u00e5, og det genererer ogs\u00e5 inntak av nye samlinger til museet. 16\n\n\n\n17 8. Bruk Norsk Industriarbeidermuseum har et fotoarkiv som rommer et rikholdig spekter av motiver, dette kan brukes b\u00e5de for interne og eksterne forskere og formidlere. Institusjonene er pliktet \u00e5 f\u00f8lge lovverk som \u00c5ndsverkloven og Fotografiloven ved publisering og bruk av fotografier. Loven om personvern er ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad gjeldende, her er det spesielt paragrafen som sier at den avbildede har rett til eget bilde som er viktig. Det er knyttet forskjellige avtaler til de enkelte fotosamlingene, og det kan v\u00e6re forskjellige klausuler tilknyttet hver samling. Noen \u00f8nsker for eksempel \u00e5 f\u00e5 informasjon for hver gang bildet brukes, om hva og hvor det brukes til, andre \u00f8nsker eksemplarer av det det brukes i. Noen \u00f8nsker \u00e5 ha kontroll over mengden bilder som brukes, og noen vil ikke at fotografiene skal benyttes til visse form\u00e5l. Det er sv\u00e6rt viktig for NIA at vi overholder disse avtalene, slik at vi fremst\u00e5r profesjonelle utad. For at museet skal kunne ha full oversikt over de fotografiene som blir brukt og kunne opprettholde avtaler som er tegnet skal alle bildebestillinger g\u00e5 via fotoarkivar, ogs\u00e5 til intern bruk p\u00e5 museet. Det er ikke lov for noen av de andre ansatte p\u00e5 NIA \u00e5 benytte seg av foto i v\u00e5r base uten \u00e5 ha f\u00e5tt de fra fotoarkivar. Dette er viktig for \u00e5 bevare orden og struktur i samlingen, samt for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 bruken i forhold til avtaler og rettigheter. Det vil v\u00e6re en veldig s\u00e5rbar situasjon om alle kan g\u00e5 inn \u00e5 bruke av NIAs samling uten noen form for kontroll. Det er fullt mulig for alle ansatte \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 fotoserveren og kikke p\u00e5 alle filer som ligger der, for deretter \u00e5 komme med en bestilling av \u00f8nsket materiale. For eksterne brukere vil det v\u00e6re mulig \u00e5 kikke p\u00e5 de bildene vi til enhver tid har liggende ute p\u00e5 Digitalt Museum. Ellers m\u00e5 de henvende seg til museet for \u00e5 kunne f\u00e5 en oversikt over de motivtypene NIA har. Fremgangsm\u00e5ten for foresp\u00f8rsler: 1. All bruk av foto skal bestilles via fotoarkivar, b\u00e5de internt bruk, planlagte publikasjoner, trykksaker etc. Bestilling av \u00f8nsket materiale skjer pr. mail, enten ved bildenummer eller \u00f8nsket motiv type. Dette b\u00f8r skje s\u00e5 tidlig som mulig. Det m\u00e5 komme frem i bestillingen hva bildet skal brukes til og hvordan bildet skal fremstilles. 2. Videre fremgangsm\u00e5te er avhengig av om det er gjort en klar bildebestilling p\u00e5 bilde med numre eller ikke. Dersom det ikke er det, vil fotoarkivar finne et utvalg av motiver som samsvarer med bestillingen og sende frimerkebilder til bestiller slik at de kan gj\u00f8re en vurdering p\u00e5 hvilket bilde de \u00f8nsker \u00e5 bruke. 3. Bestiller har bestemt seg for bilde og kommer med en bestilling med bildenummer. Fotoarkivar vil da tilpasse bildet til det mediet det skal brukes i, enten om det er for trykksaker, skjerm el. Fotoarkivar kommer ogs\u00e5 med tilgjengelig informasjon om fotografiet, samt kreditering. Det er bestillers ansvar at det bildet som brukes publiseres med den oppgitte krediterings tekst. 4. Leveringstiden for bestillingen avhenger av mengden foto som bestilles, samt arbeidsmengden p\u00e5 det gjeldende bestillingstidspunktet. Det skal imidlertid gis et svar p\u00e5 henvendelsen innen en uke for n\u00e5r forventet leveringstid er. 5. Ved store prosjekter, som utstillinger etc. der man forventer at det vil bli brukt mye egne fotografier, m\u00e5 fotoarkivar inkluderes i planene s\u00e5 tidlig som mulig slik at dette kan koordineres med andre arbeidsoppgaver. 17\n\n\n\n18 Det er viktig for at henvendelser skal bli besvart s\u00e5 raskt som mulig at bestiller kommer med konkrete \u00f8nsker for motivtype. Dersom man ikke har noen \u00f8nsket motivtype vil det v\u00e6re fotoarkivaren som gjennomf\u00f8rer et utvalg av fotografier til bestiller, ut i fra dette vil det kunne gj\u00f8res en bestilling p\u00e5 et bestemt fotografi. Museet har samlet fotografier i 20 \u00e5r, og det har v\u00e6rt gjort en veldig varierende registrering p\u00e5 disse som gj\u00f8r gjenfinning av fotografier til tider vanskelig og tidkrevende. Det er viktig at det blir satt av tid i \u00e5rsplanen for avdelingen til \u00e5 jobbe m\u00e5lrettet med samlingen slik at det blir en orden og struktur som gj\u00f8r gjenfinning enklere. Det vil ogs\u00e5 resultere i raskere responstid p\u00e5 bestillinger fra brukerne. 18\n\n\n\n19 9. Samlingsutvikling Museets samling b\u00e6rer i liten grad preg av planmessig innsamling. Det er behov for en bred enighet p\u00e5 institusjonen om hvordan man \u00f8nsker at samlingen skal utvikles. Langtidsplanen til museet b\u00f8r v\u00e6re en god rettesnor p\u00e5 fremtidige prosjekter og hvor fotoarkivar b\u00f8r sette inn ekstra arbeidsmengde for \u00e5 f\u00e5 inn materiale som skal brukes. Det er viktig at denne jobben startes s\u00e5 tidlig s\u00e5 mulig slik at man f\u00e5r tid til \u00e5 katalogisere og digitalisere p\u00e5 en god m\u00e5te i forkant av eventuelle prosjekter. Det vil v\u00e6re et helt n\u00f8dvendig grep at denne type oppgaver blir gjort i forkant av all bruk for \u00e5 kunne sikre at avtaler og informasjon blir behandlet p\u00e5 riktig m\u00e5te. Museet ut\u00f8ver dokumenterende virksomhet, b\u00e5de i forhold til egne arrangementer og utstillinger, men ogs\u00e5 i forhold til andre hendelser i v\u00e5re kjerneomr\u00e5der. Det vil si at museets ansatte skaper en egen samling som ansatte ved museet. Den utadrettede dokumenterende virksomheten er en planmessig handling og vil automatisk innlemmes i museets samlinger. Men hva med museets egne arrangementer og utstillinger, har dette interesse som gj\u00f8r at det b\u00f8r katalogiseres og gis et inventarnummer? Museet har en egen mappestruktur inne p\u00e5 fotoserveren som gir en fin oversikt over type arrangement og datering. Dette b\u00f8r v\u00e6re tilstrekkelig i forhold til \u00e5 bevare egne fotografier. Det er imidlertid en raskt voksende samling, og det vil i fremtiden v\u00e6re behov for \u00e5 forenkle s\u00f8kemetoden p\u00e5 disse. Det er viktig \u00e5 legge inn metadata i filene som gj\u00f8r gjenfinningen enklere. Det skal alltid legges inn fotograf og copyright, samt hva motivet gjengir. Dette gj\u00f8res enkelt via programmet FotoStation. Det vil ogs\u00e5 muligens i fremtiden v\u00e6re behov for en index manager p\u00e5 fotoserveren som indekserer alle filene som finnes p\u00e5 serveren for hurtigere gjenfinning. Denne vil lage en tekstfil som gj\u00f8r at du slipper \u00e5 s\u00f8ke gjennom store bildefiler, men bare via en indeksert tekstfil. Dette gj\u00f8r s\u00f8king raskt og enkelt. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c77e6b45-aebd-402b-ae3e-011ca7e316cb"} +{"url": "http://www.reachmee.com/no/partnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00304-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": "# **Partnere\n\n## Partnere \u2013 Vi er ikke best p\u00e5 alt\n\nVi vet at ingen er best i alt, men vi er eksperter p\u00e5 samarbeide med kundene v\u00e5re om \u00e5 finne smarte l\u00f8sninger for rekruttering, talenth\u00e5ndtering og unders\u00f8kelser. Andre omr\u00e5der overlater vi til andre eksperter.\n\nV\u00e5re partnere er valgt med omhu fordi de er eksperter innenfor sine spesifikke omr\u00e5der. De deler selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e5rt \u00f8nske om \u00e5 gi v\u00e5re kunder de aller beste l\u00f8sningene. De ulike l\u00f8sningene fra partnerne v\u00e5re er godt integrert i ReachMee, alt for \u00e5 bevare den gode brukervennligheten, opplevelsen og utformingen. Noen av v\u00e5re partnere er;\u00a0Cut-e, \u00a0Assessio, EVRY, Aditro,\u00a0CGI,\u00a0CatalystOne og\u00a0UNIT4.\n\nVed \u00e5 lytte til hva kundene v\u00e5re ber om og legge til v\u00e5re egne erfaringer, har vi sammen med partnerne v\u00e5re satt sammen en fleksibel og komplett funksjonspakke.\u00a0P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi gi deg som kunde et optimalt tilbud\\!\n\n**Noen av funksjonene vi tilbyr gjennom partnerne v\u00e5re:**\n\n - Personlighetstester\n - Kompetansebasert rekruttering\n - Future Capital Analysis\n\n\u00a0\n\nEr de noe du savner, eller trenger du mer informasjon? N\u00f8l ikke med \u00e5 ringe oss direkte p\u00e5 23 90 57 57 eller sende en e-post via kontaktskjemaet, s\u00e5 forteller vi gjerne mer\\!\n\n\n\n### \n\nReachMee tilbyr en markedsledende l\u00f8sning for \u00e5 finne, rekruttere og ansette talenter, og brukes daglig av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere mer effektivt og \u00f8ke sjansene for \u00e5 finne rett person til rett stilling. V\u00e5re over 450 kundene er fra b\u00e5de privat og offentlig sektor og brukes av store og sm\u00e5 selskaper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01cf6320-0fab-44c8-a19c-92ff1caea61e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nord-Korea-beordrer-rakettbaser-til-a-vare-klare-for-angrep-124033b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:32Z", "text": "# Nord-Korea beordrer rakettbaser til \u00e5 v\u00e6re klare for angrep\n\nJan Gunnar Furuly\n\nOppdatert: 29.mar.2013 00:46\n\nPublisert: 29.mar.2013 00:15\n\n \n - \n \n Kim Jong-un trapper opp ordkrigen mot USA. Her hilser han p\u00e5 milit\u00e6re mannskaper p\u00e5 en ikke-navngitt base i Nord-Korea. Bildet er hentet fra en video som ble sendt 8. mars p\u00e5 den statlige TV-stasjonen KRT. Dagen f\u00f8r hadde lederen av landet truet USA med atomv\u00e5penangrep. FOTO: KRT/Reuters \n\nNord-Koreas leder, Kim Jong-un, beordret sent torsdag kveld landets rakettbaser til \u00e5 v\u00e6re klare for angrep p\u00e5 USAs baser i S\u00f8r-Korea og Stillehavet.\n\nDen nordkoreanske lederen trapper opp ordkrigen etter at USA det siste d\u00f8gnet satte inn to strategiske B-2-bombefly i en \u00f8velse som landet avholder sammen med S\u00f8r-Korea. Flyene skal ha trent p\u00e5 bombetokt med uarmerte bomber mot m\u00e5l i S\u00f8r-Korea.\n\nEtter et krisem\u00f8te i den nordkoreanske staben torsdag kveld norsk tid, skal Kim Jong-un ha gitt ordre til landets \u00f8verste milit\u00e6re ledere om \u00e5 forberede seg p\u00e5 krig, if\u00f8lge det statlige nyhetsbyr\u00e5et KCNA.\n\nUSA sender bombefly p\u00e5 patrulje over Korea\n\n\\-Tiden skal ha kommet for \u00e5 gj\u00f8re opp med de amerikanske imperialister, blir Jong-un sitert p\u00e5 av nyhetsbyr\u00e5et, melder Reuters like f\u00f8r midnatt.\n\nIf\u00f8lge KCNA skal den nordkoreanske lederen ha beordret mannskapene ved landets rakettbaser om \u00e5 v\u00e6re i standby-beredskap, slik at de kan sl\u00e5 til mot m\u00e5l n\u00e5r som helst mot \"fastlandet i USA\" og baser i Stillehavet, inkludert Hawaii, Guam og S\u00f8r-Korea.\n\nNord-Korea har kommet med en rekke lignende slike trusler de siste m\u00e5nedene, og det har blant annet blitt truet med bruk av atomv\u00e5pen fra landets side.\n\nNord-Korea kutter telefonlinjen til s\u00f8r\n\nBlant annet har en statlig nyhetsorganisasjon publisert propagandavideoer p\u00e5 Youtube og andre nettsteder der det Hvite Hus og andre kjente symboler for USAs statsmakt \"angripes med raketter\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b473321b-891a-4191-a30c-0b1bfe2e3550"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/02/sta-pa-barrikadene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n \n\n## 15\\. februar 2010\n\n### \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 barrikadene\\!\n\n\n\n(Foto: Namdalsavisa)\n\nMordagen ble brukt til \u00e5 st\u00f8tte\u00a0en *god sak*.\n\nAtter en gang er det snakk om \u00e5 gj\u00f8re om f\u00f8deavdelinga p\u00e5 sykehuset til f\u00f8destue. En f\u00f8destue som ikke har anledning til \u00e5 utf\u00f8re keisersnitt, ikke planlagte og ikke hastesnitt. Strengt tatt kan de ikke utf\u00f8re annet enn f\u00f8dsel med normalt forl\u00f8p\u00a0- og hvem vet vel hvordan et s\u00e5nt forl\u00f8p blir?\n\nN\u00e5 er det snakk om at den f\u00f8dende m\u00e5 helt til *Levanger* eller til *Tr.heim* om det oppst\u00e5r komlikasjoner, noe som i verste fall betyr *5 timers reisevei* for den f\u00f8dende.\n\nDet er ikke god lokalpolitikk. I et omr\u00e5de hvor man allerede ser nedgang i befolkningen er det vel omtrent det verste man kan gj\u00f8re, \u00e5 ta vekk f\u00f8deavdelingen.\n\n \n*La f\u00f8deavdelinga best\u00e5\\!* Vi trenger den\\!\n\n \n\n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Camilla15. februar 2010 kl. 18:36\n \n Utrolig at de i det hele tatt tenker i de baner. H\u00e5per virkelig f\u00f8deavdelingen f\u00e5r best\u00e5\\!\\!\\!\n \n2. \n \n Anonym15. februar 2010 kl. 20:59\n \n Hei Monica;) \n Leste i ett tidligere innlegg at du har v\u00e6rt i Amsterdam ;) Jeg reiser dit om en mnd, og lurer p\u00e5 om du har mere \u00e5 fortelle ? Hva b\u00f8r man se, spise, osv. Har du mere informasjon \u00e5 dele, er jeg veldig takknemlig. \n Klem fra Vigdis.\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\n\n## Siden 25. desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c673b672-1046-4111-bcd1-b14f2c6c1141"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931754_skikkelig_drlig_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:20Z", "text": "# Skikkelig d\u010brlig ....\n\n16.08.2011 - 00:27 23 kommentarer \n\n*Ja, dere leser selv hva jeg mener om bloggingen min de siste dagene, den har v\u0109rt laber\\! \u00a0Uff, jeg f\u011dler dagene har g\u010btt slag i slag den siste uka, plutselig skal alt skje p\u010b 1 og samme gang og jeg blir st\u010bende i midten og lure p\u010b hvilken ende jeg skal begynne i.. Takke v\u0109re god hjelp og \u00a0snille barn ser det ut til \u010b g\u010b over all\u00a0forventning\u00a0likevel. \u00a0Det at Mathilde fikk vannkopper forrige uke har gjort at jeg har blitt \"hengende\" litt p\u010b etterskudd, men men nok om det. N\u010b skal hverdagen p\u010b plass igjen =) Imorgen kommer det masse fine nye bilder her p\u010b bloggen, gleder meg faktisk til \u010b dele litt tips og ideer med dere igjen\\! det er rart hva man kan savne n\u010br man f\u010br det litt p\u010b avstand i noen dager. =)\u00a0*\n\n**\n\n\u00a0\n*Men dere, hva er det som skjer med all den shitslengingen den siste tiden(?) Jeg skj\u011dnner at mange har en vis mening om meg og livet mitt, noe som i og for seg er helt greit, men hva hjelper det \u010b sitte lire av seg ufinhet her p\u010b kommentarfeltet. For meg spiller det da ingen rolle om noen av dere synes jeg har det \"mindre pent\" her hjemme (som noen s\u010b fint skrev), eller om jeg ser ut som en mann(?) --Alts\u010b, hva er dette for noe tullprat?. Hev hodet og kom dere en plass i livet selv, det \u010b kritisere mitt gir dere ikke annet en maks 2 minutter med en liten f\u011dlelse om \u010b v\u0109re en nettmobber eller en mindre begavet person. Jeg h\u010bper dere dette gjelder kan g\u010b dypt i dere selv \u010b bestemme dere for \u010b sluttet med dette, ikke bare for min, men ogs\u010b for deres egen del.\u00a0*\n\n*Alle mine snille gode lesere f\u010br bare se bort fra dette, sp\u011drsm\u010blene er ikke rettet til alle mine gode lesere=)\u00a0*\n\n*Ha en en nydelig kveld, n\u010b skal jeg bevege meg inn i dr\u011dmmeland\\!\u00a0*\n\n\u00a0\n### 23 kommentarer\n\n\n\n#### Stine\n\n16.08.2011 kl.00:38\n\nFolk er bare sjalue. Er derfor de m\u010b komme med negative kommentarer.. Er det en ting jeg skal, s\u010b er det \u010b bes\u011dke butikken din n\u010br den \u010bpner p\u010b det nye stedet. Selv om jeg m\u010b kj\u011dre ganske langt. N\u0109rmere sagt Hurdal, som livet en time nord for Oslo:) men uansett, lykke til.. F\u011dlger spent med :)\n\n\n\n#### ane\n\n16.08.2011 kl.08:24\n\njeg blir s\u010b irritert og lei meg p\u010b vegne av deg med alle disse som slenger dritt og bare m\u010b si noe for og f\u011dle seg bedre selv\\! jeg fatter ikke hva vitsen er ass... m\u010b ha hatt en d\u010brlig barndom eller ett eller anna. BLI VOKSNE OG F\u010a DERE ETT LIV\\!\\!\\! er s\u010b utrolig patetisk og dumt\\! \nha en fin dag camilla ;)\n\n\n#### cakegirl\n\n16.08.2011 kl.10:09\n\nJeg kjenner jeg blir s\u010b provosert. At \"voksne folk\" kan f\u010b seg til \u010b slenge med leppa og kritisere folk de ikke kjenner provoserer meg. Du er utrolig t\u011dffog sterk, selv om det sikkert er vanskelig \u010b se bort fra alle kommentarene, s\u010b takler du det veldig bra. H\u010bper det fortsetter. Synes bloggen din er utrolig fin, blir s\u010b inspirert n\u010br det kommer til interi\u011dr. St\u010b p\u010b og til dere mobbere: VOKS OPP\\!\n\n\n\n#### maria\n\n16.08.2011 kl.10:38\n\nJeg blir helt oppgitt over at andre skal slenge ut stygge og ufine kommentarer, grunnen er ene og alene sjalusi\\!\\! Synes du er flink som er s\u010b t\u011dff og m\u010blrettet p\u010b \u010b g\u010b etter dr\u011dmmen din\\! St\u010b p\u010b;-) ha en super effektiv dag\\!\\!\n\n\n\n#### Marthe\n\n16.08.2011 kl.12:05\n\nMisunnelse med store bokstaver\\!\\!\\! Er ikke alle som klarer \u010b glede seg over andres lykke.. \nSyntes du er flink som f\u010br alt til \u010b g\u010b rundt jeg, og at du ikke blogger 5innlegg om dagen hver dag,gj\u011dr da ingenting :) Du er vel bare 24 i d\u011dgnet ditt du oxo?? :) Super blogg og jeg gleder meg til \u010b dra til \"den andre byen\" \u010b se butikken din n\u010br den \u010bpner p\u010b nytt :) Ha en str\u010blende dag og g\u010b med hodet h\u011dyt hevet over de som aldri kan unne noen noe ;)\n\n\n\n#### Mette\n\n16.08.2011 kl.12:06\n\nHjemmet ditt ser ut som en dr\u011dm, du ser nydelig ut, du er flink og jeg beundrer alt du klarer\\!\\!\\! Det er ikke noe mer \u010b si om den saken\\! :))Lykke til med alt :)\n\n\n\n#### Marthe\n\n16.08.2011 kl.12:07\n\nRettelse: Du har vel bare 24 timer i d\u011dgnet ditt du oxo?? :)\n\n\n\n#### Helena\n\n16.08.2011 kl.12:43\n\nTycker att du har en j\u00e4ttefin blogg\\! L\u00e4ser den n\u00e4stan varje dag\\!\n\n\n\n#### ida\n\n16.08.2011 kl.13:48\n\nhaha..Det er jo bare til \u010b le av..noen blir desverre aldrig voksne :) kunne du ha svart litt p\u010b hvordan du synes det g\u010br \u010b ha hund med to sm\u010b?Hvordan gj\u011dr du det p\u010b morgenen n\u010br ungene skal ha mat og hunden skal ut osv? Jeg syntes dette h\u011dres s\u010b utrolig stressende ut..:) Du er t\u011dff, virkelig et forbilde for mange\\!\n\n\n\n#### Stine\n\n16.08.2011 kl.14:33\n\nDe kan jo ikke v\u0109re voksne n\u010br de skriver s\u010bnn? Maks 13-14 kansje ?;) \u010b kalle en pen jente som deg for mann h\u011dres veldig umodent og kansje noe spesielt ut , hehe . Bare komisk sp\u011dr du meg . Du har et flott utseende , det str\u010bler flott personlighet av deg og du har flotte barn og hjem :) s\u010b det blir nok bare missunelse fra de luringene som skriver dritt og pr\u011dver og tr\u010bkke p\u010b deg .\n\n\n\n#### anita\n\n16.08.2011 kl.14:41\n\nn\u010br du sorterer ut bare de positive kommentarene,f\u010br vi ikke se hvordan folk egentlig oppf\u011drer seg. men p\u010b bloggen til rakel nordt\u011dmme er det ingen filter og det er helt vannvittig hva folk skriver og hvor slemme folk kan v\u0109re\\! lurer p\u010b om de hadde turt \u010b sagt halvparten av face to face.. liker bloggen din, elsker interi\u011dr smaken din\\! h\u010bper du slutter \u010b unnskylde deg n\u010br du lager nye innlegg, trenger ikke det vet du ;)lykke til med ny butikk\\!\n\n\n\n#### Linn L.\n\n16.08.2011 kl.14:53\n\nHvordan noen kan f\u010b seg til \u010b si at du ser ut som en mann f\u010br meg virkelig til \u010b lure p\u010b hva de f\u010br ut av slike utsagn. Det er ikke til \u010b komme bort ifra at det alltid vil finne mennesker som gjemmer seg bak \"anonym\"-navnet p\u010b nettet, og slenger dritt nettopp derfor. Ingen vet jo hvem de er uansett.. Hva de f\u010br ut av det derimot, det vil jeg aldri forst\u010b. Alt jeg kan si er at du er en suksessfull, vakker og omtenksom karrierekvinne og familiemor (en utfordring nok i seg selv, skulle jeg tro\\!\\!), s\u010b hva en anonym taper sitter bak sin skjerm og mener om deg h\u010bper og tror jeg ikke at du bryr deg om :) \n \nJeg gleder meg til \u010b f\u011dlge deg videre i den nye butikken, Camilla, du er virkelig en inspirasjon\\!\\! \nStor klem fra fast leser\n\n\n\n#### maria\n\n16.08.2011 kl.15:08\n\nBare en ting \u010b gj\u011dre, le av det\\! Enn \u010b ha det s\u010b d\u010brlig med seg selv at man m\u010b pr\u011dve \u010b s\u010bre andre for \u010b komme seg ovenp\u010b? Smaken er som baken, og noen elsker interi\u011dret ditt (deriblandt meg..), og andre ikke. Skj\u011dnner ikke hvorfor de som ikke liker det gidder \u010b lese og kommentere bloggen jeg? \u010a d at du ser ut som en mann... hahaha\\! Det m\u010b v\u0109re det dummeste jeg har h\u011drt :) du er jo s\u010b feminin og flink til \u010b kle deg, skulle likt \u010b sett den mannen som ser slik ut\\! Ha en str\u010blende dag:)\n\n\n\n#### Ragnhild\n\n16.08.2011 kl.16:20\n\nJeg trodde de v\u0109rste mobberne hadde tatt kvelden og fjernet seg fra denne bloggen, men der tok jeg jaggu feil. Du f\u010br velge \u010b tro p\u010b oss faste lesere som unner deg alt godt, du er en pen sjarmerende jente/dame, hjemmet ditt er fantastisk flott, du b\u011dr v\u0109re j\u0109vli stolt av det du har utrettet gjennom bloggen og butikken din\\! Unner deg alt godt, p\u010b samme m\u010bte som jeg unner alle mine andre medmennesker alt godt. Jeg tror p\u010b god og d\u010brlig karma. Masse lykke til med den \"nye\" butikken\\! \\<3\n\n\n\n#### Sinka\n\n16.08.2011 kl.18:33\n\nSnakker du bak ryggen MIN, betyr det at jeg er lenger fremme enn deg.. \nKommenterer du MITT liv, betyr det at mitt liv er mer spennende enn ditt.. \nBruker du tia p\u010b \u010b leite etter MINE feil, betyr det at DU er sjalu... \nFortsett med det...s\u010b lever JEG livet imens... \n \nTenkt folkens. Camilla er fantastisk\\! :)\n\n\n\n#### //marthe str\u011dm\n\n16.08.2011 kl.18:36\n\nHei\\! Leser bloggen din daglig, men er veldig d\u010brlig til \u010b kommentere. Det er en grunn til at mange leser bloggen din, den er kjempe bra, og du har det kjempe fint hjemme hos deg. Hev hodet, ingen som bryr seg om stakkars tapere uansett. Lykke til vidre, du har kommet langt\\! //marthe str\u011dm - www.barnoghus.blogg.no\n\n\n\n#### Renate Langaker\n\n16.08.2011 kl.21:53\n\nHei Camilla :) \nDu vil alltid m\u011dte p\u010b folk som sier stygge ting, eller sier ting som de ikke mener bak din rygg.....Men husk hvem du er, og hva du er god for \\<3 \u010a husk at de som sier slike ting har d\u010brlig selvtillit\\!\\!\\!\\! \nVet at det er en fattig tr\u011dst, men hev hodet og vis at du er mye bedre enn \"dem\" som sier slike ting for \u010b s\u010bre...... \nKjempe flott blogg du har :) & kan tenke meg at du er en inspirasjon for unge m\u011ddre :) (kan ikke kalle meg akkurat det, litt over 30... ;) hehehe) \nHa en flott blogge kveld :) \nKlem fra Renate :)\n\n\n\n#### Helene\n\n16.08.2011 kl.22:23\n\nAt du hva?\\! Ser ut som en MANN? Fikk meg en god latter der gitt, den personen mangler iallefall kreativitet. Er nesten litt g\u011dy \u010b se, hvor lavt folk kan synke. Jaja, se positivt p\u010b det; en god latter forlenger livet ;-)\n\n\n\n#### Mette\n\n16.08.2011 kl.22:56\n\nHaha, n\u010b m\u010btte jeg le\\! At du ser ut som en mann?\\! \\*ler h\u011dyt\\*. Lenge siden jeg har h\u011drt noe s\u010b dumt. \nDu er helt nydelig\\! Jeg skulle gitt utrolig mye for \u010b se ut som deg. Hjemmet ditt er ....stunning\\! Det m\u010b jo v\u0109re missunnelsen som prater for folk, for det er bare tull og t\u011dys de kommer med. \n \nH\u010bper du har en fin uke, nydelige Camilla\\!\n\n\n\n#### Evy\n\n17.08.2011 kl.00:16\n\nDet er ren misunnelse ja, rett og slett med bokstav st\u00f6rrelse 72\\! =) \nJeg kan ikke fatte at noen kan ha hjerte til \u010b si noe s\u010b stygt en gang, du er jo helt super p\u010b blogging for det f\u00f6rste\\! \nFor det 2, s\u010b skriver du veldig bra, det blir spennende \u010b lese og det ser behagelig ut s\u010b man f\u010br lyst \u010b lese alt og blir interessert :) \n \nStuen din er det fineste jeg har sett p\u010b lenge og mye av dine tips har jeg stj\u010blet og fiffet opp hjemme :) \n \nDu er utrolig vakker, og virker som om du har en flott personlighet. \nFor ikke \u010b snakke om den s\u00f6te familien din du har og bare det at du st\u010br p\u010b b\u010bde i heimen, med nettbutikk, butikk og blogg\\!\\! \n \nNei vet du hva, du er str\u010blende fra topp til t\u010b morgen til kveld\\! \n \nJeg vet du nok er sterk nok til \u010b bl\u010bse lang masj i de som slenger skit, men bare for \u010b ha sagt det tenkte jeg p\u010b :) \n \nDet er flere huunde og opp til tusenvis og masse mer enn det som er enig med meg, det vet jeg\\! Ellers hadde de vel ikke v\u00e4rt her \u010b bes\u00f6k bloggen :) \n \nST\u010a P\u010a, du kommer til \u010b n\u010b alle dine dr\u00f6mmer med den viljen og kreativiteten du har :)\n\n\n\n#### Anne Siri\n\n17.08.2011 kl.03:39\n\nSyns ikke at du skal ta til deg de stygge kommentarene:-) Du er lett ett forbilde for meg, og det har du v\u0109rt siden jeg startet \u010b lese bloggen din. Du er helt fantastisk flink\\! Det skal du ha. Jeg koser meg n\u010br jeg leser. Du tar fantastiske bilder, hjemme ditt er s\u010b fint at jeg oppriktig kan si at jeg er ganske misunnelig :) Jeg ville aldri skrive stygt til deg pga av det. Synd at andre svake mennesker gj\u011dr det. For det fortjener du virkelig ikke\n\n\n\n#### Henriette\n\n17.08.2011 kl.22:48\n\nKjenner jeg blir sur av dette innlegget\\! \nHvordan kan folk i det hele tatt komme p\u010b \u010b skrive noe s\u010bnt\\! Du er helt nydelig og hjemmet ditt er fantastisk, du er en ren inspirasjon med alt du har f\u010btt til =) \nJeg blir glad av og lese bloggen din og elsker at du kan v\u0109re \u0109rlig \u010b ikke later som alt er en dans p\u010b roser som mange andre bloggere gj\u011dr, da f\u011dler man at man kan sammenligne \u010b at du faktisk er et ekte menneske og har ekte f\u011dlelser og er like normal som resten av oss =) Ikke bry deg om noe av det negative folk burde l\u0109rt seg at hvis de ikke har noe fint \u010b si s\u010b kan man heller la v\u0109re \u010b si det. Og de som ikke liker bloggen din trenger jo for all del ikke \u010b g\u010b inn p\u010b den heller\\! Ha en fortsatt fin kveld s\u011dta \\<3\n\n\n\n#### Ida\n\n18.08.2011 kl.20:51\n\nSt\u010b p\u010b, Camilla\\!\\! De som slenger dritt er bare sjalu \u010b har ikke bedre ting \u010b finne p\u010b enn \u010b slenge dritt... Derfor har de ikke et liv vil jeg si\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "021afd50-c9aa-495c-a56a-2f438026fc74"} +{"url": "http://tanteull.com/2014/02/spinnerier-og-en-lue-ved-navn-lov/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:17Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Spinnerier og en lue ved navn L\u00f8v\n\n** 5. februar 2014 ** Marianne\n\nJeg sl\u00e5r til med et samleinnlegg i dag, litt av alt p\u00e5 en m\u00e5te. Siden sist jeg viste frem spinnerier har jeg f\u00e5tt ferdig to hesper garn, det ene for en god stund siden, men lysten til \u00e5 reise seg, hente kameraet og overf\u00f8re bilder har v\u00e6rt sv\u00e6rt manglende. Men i dag ble det, til slutt \ud83d\ude09\n\nDet f\u00f8rste jeg har \u00e5 vise frem er garnet Circus som jeg har snakket om p\u00e5 podcasten. Det er s\u00e5 utrolig moro \u00e5 se hvordan ullformen er forskjellig fra slik som garnet blir. Dette har jeg spunnet p\u00e5 Majacraft Rose, og jeg har tvinnet det til et 2-tr\u00e5det garn. Ulla er polwarth (100% ull av sauerasen Polwarth), og jeg fikk 95 gram og 364 meter.\n\n\n\nDet neste garnet er det blitt et par uker siden var ferdig tror jeg, men det tok sin tid f\u00f8r jeg vasket det og sjekket antall meter. Kan vel egentlig takk spinnetreffet for at det faktisk er gjort. Vi bruker \u00e5 ha med oss det vi har spunnet siden sist, og vise frem, og da er det litt moro \u00e5 kunne vise frem og ha peiling p\u00e5 hvordan resultatet ble.\n\nDenne er 80% merinoull og 20% silke fra Spinnvilt, og jeg har spunnet 200 gram p\u00e5 rokken Majacraft Rose. Resultatet ble et totr\u00e5det garn, og 679 meter. Jeg elsker dette garnet, s\u00e5 det skal legges pent i stashet og vente p\u00e5 at jeg har lyst og tid til \u00e5 strikke med det.\n\n \n\nI g\u00e5r og dagen f\u00f8r har jeg teststrikket litt for Pinneguri. Lua L\u00f8v, som hun har skrevet om i bloggen sin. Hun ville se hvordan den ble i et h\u00e5ndspunnet garn, og jeg valgte et kjedetvinnet merinogarn (3-tr\u00e5det) som jeg brukte. I overkant fargesprakende, men det funket likevel synes jeg. Strukturforskjellen p\u00e5 rillestrikk og glattstrikk gj\u00f8r at l\u00f8vene kommer fint frem selv om det er mye som foreg\u00e5r i garnet, og jeg er veldig forn\u00f8yd med ei ny lue. Usikkert n\u00e5r og om det kommer m\u00f8nster, men jeg er i hvertfall kjempeforn\u00f8yd \ud83d\ude42\n\n\n\n### 4 thoughts on \"Spinnerier og en lue ved navn L\u00f8v\"\n\n1. Pinneguri says:\n \n 5\\. februar 2014 at 15:07\n \n Det garnet fra Spinnvilt varbare helt i overkant vakkert da\\! Og s\u00e5 ser det ut som om det kommer rett fra en maskin, du er s\u00e5 flink til \u00e5 spinne.\n \n2. olaug says:\n \n 5\\. februar 2014 at 18:02\n \n Fantastisk garn\\! Det lilla er bare aldeles nyyyyydelig \ud83d\ude42\n \n3. Ingvild says:\n \n 5\\. februar 2014 at 18:22\n \n Det lilla garnet \u2013 wow\\! S\u00e5 utrulig flott\\!\n \n4. Jette says:\n \n 6\\. februar 2014 at 08:57\n \n S\u00e5 fine garn du har spunnet\\! Det frister litt \u00e5 ta fram rokken n\u00e5r jeg ser s\u00e5nne hesper \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d51ff6db-2a22-4893-9145-e70a315c76d8"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2013/07/11/les-vins-du-tour-de-france-2013-14-etappe-saint-pourcain-sur-sioule-lyon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:18Z", "text": "# Les vins du Tour de France 2013: 14. etappe \u2014 Beaujolais\n\n2013-07-11 Olav Torvund 1 Comment\n Jeg synes det var bra at *Tony Martin* vant tempoetappen. Etter hans stygge fall p\u00e5 f\u00f8rste etappe unnet jeg ham virkelig dette. *Chris Froome* har allerede vunnet en etappe, og vinner nok mer innen det hele avsluttes. Det begynner \u00e5 bli s\u00e5pass store avstander at noe av spenningen forsvinner. N\u00e5r *Alberto Contador* tapte ytterlige to minutter, *Cadel Evans* litt mer og *Andy Schleck* over 4.30, da er det ikke lett \u00e5 se hvem som skal kunne ta fra Chris Froome seieren. Han viser ogs\u00e5 at den som skal vinne slike ritt m\u00e5 kunne klatre og kj\u00f8re tempo. Det er der det blir tidsforskjeller.\n\nI dag skal de ut p\u00e5 en helt flat etappe, uten en eneste klassifisert stigning. S\u00e5 alt tyder p\u00e5 nok en massespurt.\n\nVi har kommet fram til 14. etappe, som g\u00e5r fra *Saint-Pour\u00e7ain-sur-Sioule* til *Lyon*.\n\n\n\nVi starter i Auvergne, og starten er i vin-omr\u00e5det *Saint-Pour\u00e7ain*. Dette skal v\u00e6re et av de eldste vinomr\u00e5dene i Frankrike. Vinen dyrkes i syd-\u00f8stvendte skr\u00e5ninger mellom 260 og 200 meter over havet. Hvitvin lages p\u00e5 de lokale druende Sacy og Saint-Pierre dor\u00e9, som begge var helt ukjente for meg f\u00f8r jeg begynte \u00e5 lete etter vin fra dette omr\u00e5det. De skal gi en aromatisk vin. Jeg m\u00e5 bare innr\u00f8mme at jeg s\u00e5 langt kun har kunnskap om dem i teorien. Jeg har ikke smakt dem. R\u00f8dvin lages p\u00e5 Pinot Noir og Gamay.\n\nDet neste omr\u00e5det vi passerer, fortsatt i Auvergne, er *C\u00f4te Roannaise*. Ogs\u00e5 her dyrkes vin i skr\u00e5ninger hvor de f\u00e5r mye sol. R\u00f8dvin laget av Gamay utgj\u00f8r det meste av produksjonen.\n\nMot m\u00e5l sykler rytterne gjennom *Beaujolais*. Det lages r\u00f8dvin p\u00e5 druen *Gamay*. Gamay dyrkes ogs\u00e5 andre steder, og vi var innom den i *Loire*. Men det er en drue som f\u00f8rst og fremst forbindes med Beaujolais. Beaujolais st\u00e5r for 2/3 av produksjonen av Gamay i Frankrike. Nyere forskning har vist at Gamay er en krysning mellom *Pinot Noir* og en hvit drue som nesten har forsvunnet: *Gouais*.\n\nBeaujolais er et omr\u00e5de som har blitt offer for sin egen suksess med feil hovedprodukt. Den tredje torsdag i november slippes *Beaujolais Nouveau*. Det er h\u00f8stens produksjon, og er \u00e6rlig talt en lite interessent vin. Det er mer jippo enn innhold. I Norge ble vi godt kjent med Beaujolais Nouveau under de mange pol-streikene p\u00e5 1980-tallet. Reguleringen av import, ogs\u00e5 til restauranter, var strengere den gang enn n\u00e5. Restaurantene m\u00e5tte ha tillatelse fra Vinmonopolet for \u00e5 kunne importere sin egen vin, og slike s\u00f8knader ble heller ikke behandlet under streiken. Men fordi Beaujolais Nouveau er en vin som bare selges i en kort periode, hadde mange en st\u00e5ende tillatelse til \u00e5 importere denne vinen. Dermed ble dette den eneste vinen mange restauranter kunne by p\u00e5. Selv synes jeg Beaujolais Nouveau minner mer om saft-og-vann enn om vin. Det er tynne greier. Skj\u00f8nt det er forskjeller mellom produsenter, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder noveau. Om jeg skal ta sjansen p\u00e5 \u00e5 stole p\u00e5 min hukommelse, er en Baujolais Noveau fra *Georges Duboeuf* blant de bedre jeg har smakt. Men Baujolais Nuveau er ikke en vin jeg er s\u00e6rlig opptatt av.\n\nDessverre har nok all hypen rundt Beaujolais Nouveau f\u00f8rt til at det er dette og bare dette mange forbinder med Beaujolais, og man kj\u00f8per ikke de mange utmerkede vinene som kommer fra dette omr\u00e5det. Hvis din erfaring med Beaujolais begrenser seg til Nouveau-utgaven, glem det du trodde du visste om denne vinen.\n\nVi kommer fra vest inn i den sydlige delen av Baujolais. Her produseres den vanlige vinen fra Beaujolais. Den beste vinen finner vi litt lenger nord. Drar vi nordover kommer vi f\u00f8rst til omr\u00e5det for *Beaujolais Village*. Fortsetter vi litt til, kommer vi inn i omr\u00e5det hvor vi finner ti *Baujolais cru*, som selvf\u00f8lgelig er den beste vinen. N\u00e5 er vi ikke i Beaujoulais Village eller cru omr\u00e5dene. Derfor tar jeg ikke med stor om dem denne gangen. Men, som Oscar Wilde sa: Fall for fristelsen f\u00f8r den forsvinner. Omr\u00e5det Morgon m\u00e5 v\u00e6re der man henter morgenvin fra. S\u00e6rlig mot det gjelde m\u00e5lfolket.\n\nI 2010 var *Kultour-teamet* i Beaujolais. Se deres video her. For mer, se Decanter travel guide: Beaujolais, France og La route du vin : Beaujolais, dix crus au fil des chaponni\u00e8res (La Revue du Vin de France).\n\n*Bourgogne* ligger litt lenger nord enn der vi er. Men vi tar likevel men en lenke til *Geir Salvesens \"Billig og bra fra Bourgogne\"*. Billig er ellers ikke det vi f\u00f8rst forbinder med Bourgogne.\n\n#### Mat og vin\n\nJeg har valgt \u00e5 samle en del om \u00e5 kombinere mat og vin, i stedet for \u00e5 gjenta det hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let dukker opp.\n\n - **Mat og\u00a0vin**\n\n#### Hvor bratt er det der de sykler?\n\nDe fleste som ser sykkel p\u00e5 TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan h\u00f8re om 8%, 10%, 15% osv. Om vi f\u00e5r forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i l\u00f8pet av 100 meter sykling, s\u00e5 sier ikke dette s\u00e5 mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, s\u00e5 kan man g\u00e5 ut og pr\u00f8ve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n\u00a0\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee48dbf1-e843-430f-9ae5-7f4564b2424e"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2009_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:02Z", "text": "\n\n## fredag 29. mai 2009\n\n### Er det ikke typisk?\n\nJa, er det ikke typisk dere at vi \"kortlagere\" aldri har det kortet man trenger selv? \n \nOppdaget jo ig\u00e5r at jeg manglet konfirmasjonskort til nev\u00f8en min, for alle jeg hadde laget - var jo solgt. \nHeldigvis hadde jeg dette t\u00f8ffe stempeltrykket liggende, s\u00e5 da var det bare \u00e5 hive seg rundt og lage et kort. Hvis noen har dette stempelet og vil selge det, s\u00e5 bare si ifra. :o) \n \nHar brukt CPS skisse \\# 117 her, og ark fra Prima. \n \nTeksstempel fra Stempelglede. \n \n \n \n\n\n12:56 13 kommentarer: \n\n Etiketter: CPS-Card Sketches, konfirmasjonskort \n\n## mandag 25. mai 2009\n\n### CPS-117 og pokemon...\n\nDet nytter ikke bare med pokemon kort til gutter, jenter og m\u00e5 f\u00e5 det. If\u00f8lge Emil. S\u00e5 vekk med alle s\u00f8te WoJ muser og Gorjuss jenter, og frem med denne t\u00f8ffe jenta her. \n \nJeg har brukt CPS 117 skissen som utgangspunkt. \n \nBildet har jeg funnet p\u00e5 nettet, men jeg sier som sant er - jeg aner ikke hva hun pokemon jenta heter. Jeg skriver forresten ut alle \"delebildene\" mine p\u00e5 matt fotoark. \n \nTekststempelet er fra Kreativ Hobby, ark er fra Love Elsie (rester) og fra Making Memories. \n \n\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n21:08 8 kommentarer: \n\n Etiketter: bursdagskort, CPS-Card Sketches \n## l\u00f8rdag 23. mai 2009\n\n### N\u00e5r Pokemon er helten...\n\nDa er det bare \u00e5 leite p\u00e5 nettet og finne frem heltene. :o) \n \nJeg har brukt en skisse fra Sweet Stop Sketces, SSS05. \n \nEmil gleder seg til \u00e5 gi dette vekk, s\u00e5 da f\u00e5r jeg f\u00f8le meg forn\u00f8yd med kortet. \n \nBildet er skrevet ut fra nettet, og arkene jeg har brukt er fra Basic Grey, Offbeat. \nArkene heter Carefree og Easy going. \nBokstavene er Thickers fra American Crafts, \n \n\n\n Lagt inn av \n\n20:58 12 kommentarer: \n\n## fredag 22. mai 2009\n\n### Nytt kort til CPS-Card sketch \\# 116 og Trykkpressa.\n\nJeg er egentlig helt syk etter \u00e5 lage kort, men akkurat idag var det tungt \u00e5 f\u00e5 laget noe. Og n\u00e5r det endelig var limt, oppdaget jeg hva jeg burde ha gjort annerledes. \n \nMen siden jeg har bestemt meg for \u00e5 poste til ulike utfordringsblogger, skal jeg poste dette kortet og - uansett hva jeg egentlig mener om det. Dette kortet er laget etter en skisse, CPS 116, hos CPS-Card Sketches. \nJeg har og valgt fargene turkis (en lys en s\u00e5dan) og lilla, slik at denne kan passe til m\u00e5nedens Trykkpresse og. \n \nJeg er godt forn\u00f8yd med stempelet, fra Funky Kits - og godt forn\u00f8yd med fargeleggingen med distress ink. Jeg likte og l\u00f8sningen med embosset ark (Cuttlebug) bak selve motivet. Og jeg er godt forn\u00f8yd med valg av ark, Wisteria fra Basic Grey. Men jeg skulle ha limt panelen litt tettere sammen. :o) \n \nJeg blir alltid glad for en kommentar, og gjerne litt konstruktiv kritikk og. \n \n\n\n20:16 10 kommentarer: \n\n### En liten bursdag mus til\\!\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 delta p\u00e5 en liten utfordring, hvor man skulle lage kort av minst tre ulike m\u00f8nsterark rester. Og det var faktisk verre enn jeg hadde trodd. Jeg endte til slutt med rester fra Chatterbox, aner ikke hvor lenge de har lagt i restekassen min. Men det er ganske lenge alts\u00e5... \n \nMusen er fra Whiff of Joy, og jeg har fargelagt med promarker tusjer. Jeg bare digger \u00e5 bruke de, selv om jeg ikke helt f\u00e5r det til \u00e5 fungere enda. Men selve trykket blir utrolig fint, overflaten blir s\u00e5 proff p\u00e5 et vis. \n \nStempelet p\u00e5 utsiden er fra Papirloftet, mens stempelet brukt inni kortet er fra Stempelgleder. \n \nSjekk og den s\u00f8te kattecharmsen, den kj\u00f8pte jeg i Tyrkia. :o) \n \n \n\n\n13:42 6 kommentarer: \n\n## torsdag 21. mai 2009\n\n### Vi har giftet oss p\u00e5 Costa del Sol\\! \u2665\n\nSlik l\u00f8d meldingen jeg fikk fra min kj\u00e6re bror i ettermiddag. \u2665 \n \nS\u00e5 da var det bare \u00e5 lage et bryllupskort til de, og slik ble det. Laget ut fra samme mal som jeg har brukt tidligere, bare med sm\u00e5 endringer. \n \nGratulerer s\u00e5 mye med dagen, kj\u00e6re bror og svigerinne\\! \n \n\n\n20:36 5 kommentarer: \n\n Etiketter: bryllupskort \n\n## onsdag 20. mai 2009\n\n### Bryllupskort med Heidi Swapp damask.\n\nEr det flere som har hatt disse klistremerkene med damask motiv fra heidi Swapp liggende? \n \nMine, i fargene sort, rosa og hvitt, har nok lagt i snart to \u00e5r -s\u00e5 det var p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 brukt de. Har tenkt \u00e5 lage et tilsvarende kort i hvitt/rosa. \n \nUnder damasken har jeg brukt Bazzill, White Wedding Satin. Bak den igjen er det brukt Bazzil White Wedding Pin Stripe og til slutt har jeg brukt helt hvit Bazzill Bling. Perlene er fra K\\&Company. \n \n \n\n22:27 6 kommentarer: \n\n Etiketter: bryllupskort \n## mandag 18. mai 2009\n\n### Hurra for deg som fyller ditt \u00e5r\\!\n\nSjekk den skj\u00f8nne musen da\\! \u2665 \nStempelet er fra Whiff of Joy, og heter Muffin Mouse. \nIdeen til \u00e5 lage et slikt kort, med en stor muffins og den lille musen, s\u00e5 jeg p\u00e5 et kort som Kine hadde laget. \n \nMusen er fargelagt med distress Ink, fargene brushed corduroy og aged mahogny. \nArkene er fra making Memories, serien Love Notes. \nTeksten er skrevet ut p\u00e5 data, med fonten Harrington. \nB\u00e5de b\u00f8lgepappen og toppen p\u00e5 muffinsen er sprayet med Glimmer Mist. \nJeg har brukt en skisse som Connie har laget. \n \n \n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n22:27 9 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 16. mai 2009\n\n### The Sweet Stop Saturday Sketch \\#3\n\nKom ved en tilfeldighet over en blogg som heter The Sweet Stop Saturday, og bare m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 lage et kort med den skissen som utgangspunkt. \nSkissen ligger i denne bloggen, og heter SSS03. \n \nJeg har stemplet et Gorjuss motiv p\u00e5 akvarell ark, og malt med distress Ink. \nArkene er fra Making Memories, og Bazzill kartong. B\u00e5nd fra Basic Grey. \n \nJeg var litt usikker p\u00e5 om blomstene skulle v\u00e6re med, men synes egentlig at tyngdepunktet/likevekt ble bedre med de p\u00e5. Og s\u00e5 har jeg jo endelig bestilt mange roser p\u00e5 eBay, s\u00e5 da m\u00e5 jeg jo bruke de. :o) \n \nFargene jeg har brukt av distress Ink er f\u00f8lgende: \nWeather wood, scattered straw, tea dye, old paper, tattered rose,aged mahogany, brushed corduroy, vintage photo, spiced marmalade og peeled paint. \n \nJeg liker \u00e5 bygge kortet opp med 3D puter, og har f\u00f8rst bygget det gr\u00f8nne \"ekstra\" arket opp med lave 1 mm 3D puter og s\u00e5 brukt 3 mm 3D puter p\u00e5 selve hovedmotivet. \n \n\n10:41 12 kommentarer: \n\n## torsdag 14. mai 2009\n\n### Blog Candy hos Kari.\n\nOg siden jeg har lyst p\u00e5 denne og, s\u00e5 m\u00e5 jeg jo poste et innlegg om det. LOL \n \nBloggen til Kari er uansett vel verd et bes\u00f8k, blog candy eller ei. :o) \n \n\n\n Lagt inn av \n21:59 Ingen kommentarer: \n\n \n### Wish\\!\n\nDagens lille kort. :o) \n\n \nJeg har brukt en skisse som Connie har laget.\n\n \nMotivet, Wish fra Sugar Nellie, er malt med H20 farger. Arkene er fra Basic Grey, Wisteria. \nAlle kanter er svertet med Distress Ink, Vintage Photo. Ellers har jeg brukt craft kartong og Bazzill.\n\n \n\n\n11:44 6 kommentarer: \n\n \n\n## onsdag 13. mai 2009\n\n### Love Notes og CPS-Card Sketch \\#115.\n\nDette er kjempespennende\\!\\! \n \nJeg har for f\u00f8rste gang laget et kort ved hjelp av CPS-Card Sketch. Skissen denne uken finner dere her\\! \n \nJeg valgte \u00e5 lage et kort som kan brukes som bryllupskort, men som og kan brukes til andre anledninger. Arket som er embosset er fra K\\&Company, og heter English Accents Ivory Blind Embossed Paper. Det r\u00f8de arket er fra making Memories, serien Love Notes. Dette spesielle arket her heter Vintage Pearl Love Notes. Det har en utrolig lekker embosset overflate. \nJeg har svertet alle sidene med Color Box, Creamy Brown. De sm\u00e5 r\u00f8de rosene var egentlig en del av en st\u00f8rre blomst, men jeg pellet av blomsten bak. \nPynten\u00e5len har jeg laget selv. \nOg er det ikke typisk at n\u00e5r alt er limt ser jeg at jeg godt kunne brukt to slike pynten\u00e5ler. \n \n15:20 8 kommentarer: \n\n Etiketter: bryllupskort \n\n### To sjarmerende vennskapskort.\n\nJeg vet nesten ikke hva annet jeg kan kalle disse to kortene, men sjarmerende f\u00f8ler vel jeg dekker litt. Jeg hadde bestilt disse arkpakkene (4 stk) fra My mind\u00b4s Eye, men ble litt overrasket over 2 av dem. De var ikke helt slik jeg hadde forestilt meg. Og da trengte jeg inspirasjon til \u00e5 klare \u00e5 bruke de. \n \nHadde meg en ny tur i bloggen Thinking Inking for inspirasjon, og oppdaget de utrolig s\u00f8te kortene hun hadde laget. S\u00e5 selv om mine ikke ble helt lik, er det 100% liftet. Igjen. :o) Men det synes ikke jeg gj\u00f8r noe. Hver gang jeg lifter et kort, l\u00e6rer jeg noe nytt . og s\u00e5 viderutvikler jeg meg. Og det er jo OK? \n \nStemplene jeg har brukt er fra Stempleglede og arkene er fra en My Mind\u00b4s Eye, Bloom & Grow. Knappene er fra en samlepakke med knapper, og jeg har ellers brukt dies fra Spellbinders. \n \n\nSe den store forskjellen n\u00e5r kortene blir fotografert inne. \n\n \n\n\n08:16 8 kommentarer: \n\n \n\n## tirsdag 12. mai 2009\n\n### Sjekk denne blog candyen\\!\\! \u2665\n\n \nTenk \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re den heldige vinner? \n \nHun, Debbie, sender worldwide - s\u00e5 det er ingen grunn til \u00e5 ikke delta.\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n22:18 Ingen kommentarer: \n\n \n## mandag 11. mai 2009\n\n### F\u00f8rste fors\u00f8k med promarkers.\n\n\u00c5 fargelegge med Letraset promarkers var en uvant opplevelse. Tusjene gav fra seg mye farge, og det tok litt tid f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at fargene gled litt utover. Og at de lyse fargene kunne brukes opp\u00e5 de m\u00f8rkere. \nJeg fikk god hjelp ang. fargeleggingen ved \u00e5 f\u00f8lge enkle tips og r\u00e5d fra Marianne Skjelstad. \n \nAnsikt: Blush og Pastel pink \nKjole: Amethyst og Lilac \nEllers Cinnamon (h\u00e5r) og Cool Aqua. \n \nP\u00e5 h\u00e5ret brukte jeg nok flere farger, men der ble jeg s\u00e5 stresset (for det var vanskelig, synes jeg) - s\u00e5 jeg husker ikke helt hva jeg brukte. \n \nJeg oppdaget og at jeg savner noen fine rosa farger og gr\u00f8nne farger. S\u00e5 hvis noen har noe tips til meg, hadde det v\u00e6rt kjekt. \n \nPapiret jeg har brukt er fra American Crafts, og heter Elegant Formal. \n \n \nP\u00e5 treffet i Stokke ble jeg spurt hvordan jeg lagde innsidene av kortene mine. Jeg pynter lite inne kortet, men pr\u00f8ver alltid \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 harmonere med utsiden. P\u00e5 dette kortet er det ikke noe tekst, da jeg ikke vet enda om jeg skal bruke det til en spesiell anledning. \n \n \nJeg liker \u00e5 bruke 3D puter, noe som jeg synes gir en flott effekt. \n \n\n\n18:44 4 kommentarer: \n\n### Test.\n\n \n \nM\u00e5 bare teste om dette gir miniatyr bilder som man kan trykke p\u00e5...\n\n08:24 3 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 10. mai 2009\n\n### Nye kort, i \"ny\" utgave.\n\nLurer du p\u00e5 hva ny utgave er? \n \nI vinter har jeg som oftest scannet kortene mine, og da blir de rett og slett flate. (Og kjedelige) N\u00e5r lyset ble bedre, begynte jeg \u00e5 fotografere dem, men syntes fremdeles det kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 vist dem skikkelig fram M\u00e5 og legge til at jeg da stort sett kun har brukt mitt kompakte Canon Ixus camera. Noe som har v\u00e6rt veldig enkelt og greit. \n \nMen s\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 fotografere kortene p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. Har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 titte i blogger, og synes det er s\u00e5 mange som viser frem kort og annet p\u00e5 en mer spennende m\u00e5te. Jeg har jo et supert speilreflekskamera, og hentet det frem. Fra \u00e5 v\u00e6re en som tok ca 10 000 (Jepp\\! Ingen null for mye her..) bilder i \u00e5ret, hadde jeg alts\u00e5 ikke brukt det kameraet p\u00e5 3 mnd. Sist jeg la inn bilder i den mappen var i februar. \n \nS\u00e5 da var det bare \u00e5 lade batteriet og ta med kortene ut. :o) Og slik ble resultatene. :o)) \n \nAlle kortene ble laget p\u00e5 treffet (Stokke) ig\u00e5r, og jeg er fremedels sv\u00e6rt glad i kortene til Debbie. (Thinking Inking) Noe som igjen vises p\u00e5 kortene her. \n \nDet med \u00e5 bruke mange paneler gir rett og slett kortene er helt annen stil, og jeg bare digger bruken av paneler (ala Debbie). \n \nBildene jeg har brukt er hentet p\u00e5 nettet. Jeg har ikke stemplet eller malt noen av dem. \n \nDe f\u00f8rste kortene er begge laget med ark fra Basic Grey, og serien heter Wisteria. \u2665 \nB\u00e5ndet er slike silkeb\u00e5nd som jeg selger, og de er p\u00e5 2 cm. Pynten\u00e5lene har jeg laget selv. Og de har jeg, utrolig nok siden jeg ikke skj\u00f8nte hva som var s\u00e5 spesielt med de - f\u00e5tt helt dilla p\u00e5. \n \n \nP\u00e5 disse bursdagskortene til gutt og jente, har jeg brukt ark fra American Crafts, og serien heter baby. Jeg har og brukt en boarder punch fra Martha Steward. Ellers har jeg brukt ulike dieser fra spellbinders. Her ligger dessverre ikke sl\u00f8yfen s\u00e5 fint, men det har jeg rettet. Gratulerer stempelet her er fra Kreativ Hobby. \n \n \nHipp, hipp Hurra\\! stempelet er fra North Star Stamps. \n \n \nOg helt til slutt et lite bilde for nytelsen sin skyld. Er det ikke fabelaktiv skj\u00f8nne blomster p\u00e5 det Japanske hengekirseb\u00e6r treet? \u2665 \n \n\n\n13:56 10 kommentarer: \n\n \n## fredag 8. mai 2009\n\n### Endelig Gorjuss\\! \u2665\n\nEndelig har jeg f\u00e5tt pr\u00f8v mine nye stempler fra Gorjuss \u2665, og slik ble resultatet. Dvs. stemplene er fra Sugar Nellie, mens serien heter Gorjuss. \n \nJeg har malt med H2O, og har tittet i bloggen til Jorunn for fargeleggingshjelp. \n \n \n \n \nHar og laget en litt annen vri p\u00e5 herrekortet, og viser her innsiden av kortet og. \n \nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n13:15 7 kommentarer: \n\n \n\n## torsdag 7. mai 2009\n\n### Nydelige liftet kort... igjen. :o)\n\nJeg mangler litt ideer for tiden, og da koser jeg meg med \u00e5 lifte kort fra andre.\u2665 \n \nDette kortet her har jeg liftet f\u00f8r, men jeg blir aldri lei av det. Kortet er laget av Bibbi. Jeg har egentlig laget det som et bryllupskort, men kanskje det egentlig er beregnet som et nyf\u00f8dd kort? \\*ler\\* Noen som vet? \n \nArk, hjerter og klistremerker fra Melissa Frances. kantene er svertet med Creamy Brown. \n \nDette kortet er liftet fra denne bloggen her, Debbiedesign. Jeg m\u00e5 bare si som sant er; Jeg digger stilen hennes\\! Slike kort vil jeg og lage. Og aller helst komme p\u00e5 de selv. \n \nArkene jeg har brukt er fra Chatterbox. Rubons er kj\u00f8pt p\u00e5 tilbud en gang, og jeg husker dessverre ikke merket. \n \n \nDetaljer fra kortet. Jeg har laget pynten\u00e5len selv, med perler kj\u00f8pt i Tyrkia. \n \n\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n14:20 3 kommentarer: \n\n \n## onsdag 6. mai 2009\n\n### 100% liftet kort.\n\nFikk jeg fortalt i forrige innlegg at jeg har funnet en super blogg? Noen av dere kjenner den kanskje fra f\u00f8r, men for meg var den ny. Bloggen heter Thinking Inking, og jeg anbefaler deg \u00e5 titte der. \n \nDette kortet her, er en lift av et av hennes kort. Kortet finner dere her. \n \nJeg falt slik for bruken av farger og bruken av sommerfugler. S\u00e5 selv om jeg har laget mitt kort i en st\u00f8rre st\u00f8rrelse enn hennes, synes jeg det fungerte fint. Jeg har brukt sommerfugldies fra QK. Er faktisk andre gang jeg bruker den. De sm\u00e5 sommerfuglene er fra en sommerfugl punch kj\u00f8pt hos Steffens. Jeg bruker fremedels opp arkene fra en slik kjekk liten blokk med 6 x 6 fra Basic Grey. Det lille stempelet, til konfirmanten, er fra North Star Stamps. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4c36364-aa5b-4b2c-8ded-63e969279a77"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/fa-oppgavelinje-pa-begge-skjermer/61732827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:06Z", "text": "\n\n# F\u00e5 oppgavelinje p\u00e5 begge skjermer\n\nTo skjermer er fint, men oppgavelinjen finnes bare p\u00e5 den ene. Vil du ha den p\u00e5 begge skjermer?\n\n7\\. november 2010 kl. 17.59\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nFlere skjermer har etter hvert blitt veldig vanlig, b\u00e5de p\u00e5 jobb og i heimen. Enten du bruker en ekstra skjerm til din b\u00e6rbare eller har koblet to skjermer p\u00e5 din stasjon\u00e6re - du f\u00e5r et langt bedre arbeidsmilj\u00f8.\n\nMen Windows er fremdeles preget av \u00e5 v\u00e6re et en-skjermmilj\u00f8, det er alltid snakk om en hovedskjerm og tilleggskjermer. Dermed g\u00e5r du glipp av noe av det mest praktiske i Windows p\u00e5 den andre skjermen.\n\nVi snakker alts\u00e5 om oppgavelinjen.\n\nPoenget med oppgavelinjen er \u00e5 gi deg oversikt eller kanskje undersikt, i og med at den nesten alltid er nederst p\u00e5 skjermen. Du kan legge den \u00f8verst eller p\u00e5 sidene hvis du vil. H\u00f8yreklikk og sl\u00e5 av l\u00e5sen, s\u00e5 kan dra den dit du vil med muspekeren.\n\nMen den finnes alts\u00e5 bare p\u00e5 den ene skjermen.\n\n### MultiMonitor Taskbar\n\nDet finnes gratisprogrammer til nesten alt, og MultiMon gir deg oppgavelinje p\u00e5 begge skjermene.\n\nP\u00e5 hovedskjermen vil du fremdeles ha Startmenyen, programmene og kontrollpanelene plassert som vanlig. Der vil du ogs\u00e5 se de programmene og dokumentene du har \u00e5pne p\u00e5 hovedskjermen.\n\nP\u00e5 den andre skjermen vil oppgavelinjen vise de programmene som er \u00e5pne p\u00e5 den skjermen.\n\n\n\n \n\nFlytter du et program fra den ene skjermen til den andre, endres ogs\u00e5 innholdet p\u00e5 oppgavelinjene.\n\nDet er ogs\u00e5 en ny knapp p\u00e5 topplinjen p\u00e5 alle programmene, som lar deg flytte programvinduet over til samme posisjon p\u00e5 den andre skjermen med ett trykk.\n\n### Bonus\n\n \nEn ekstra bonus finner du i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 den ekstra oppgavelinjen. Der er det n\u00e5 en nedtrekksmeny som inneholder alle ord du nylig har kopiert eller klippet ut, f.eks. nettadresser, s\u00f8keord osv. S\u00e5 kan du hente dem inn igjen for rask gjenbruk.\n\n### To versjoner\n\nMultiMon finnes i to utgaver, en gratis og en som koster penger. Den siste er noe mer avansert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dfa07ef-f146-4eb7-b08b-fa5315c511f4"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/kvaler-christin-grilstad-pr%C3%B8is-9788202339210", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:53Z", "text": "##### Omtale Kvaler\n\n Cornelia har arbeidet som tjenestejente hos Arkitekten i flere m\u00e5neder, og selv om hun vet at det er galt, klarer hun ikke \u00e5 si nei n\u00e5r han ber om \u00e5 f\u00e5 treffe henne. \nMen frykten sitter i henne dag og natt, for noen i huset har sett dem, og kan n\u00e5r som helst sladre. \n \n\n\nChristin Grilstad Pr\u00f8is\n\nHun er forfatter, musiker og akt\u00f8r. De siste \u00e5rene har hun reist landet rundt med musikalske forestillinger om Heksagon. Skoler, bibliotek, bokhandlere, kulturhus og festivaler har hatt bes\u00f8k av Heksagon. I tillegg til forestillinger forteller forfatteren gjerne litt om det \u00e5 skrive og om hvordan b\u00f8ker blir til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea8de35-2e0f-46c8-9fc3-48052987891e"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Stjernene-som-holder-koken-38605b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00219-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:32Z", "text": "# Stjernene som holder koken\n\nVerdensstjernene i dag er ikke alle rundt 25. Mange er faktisk rundt seksti. Likevel er de attraktive b\u00e5de profesjonelt og som sex-symbol. Her er noen uttalelser fra et knippe av dem.\n\n 8. sep. 2002 10:00 \n\n**Nancy Sinatra**\n\nAlder: 62\n\nKjent som: Frank Sinatras datter, som p\u00e5 60-tallet gikk i tidenes mest kjente cowboyst\u00f8vler, kombinert med ti\u00e5rets korteste skj\u00f8rt.\n\nHiten \u00abThese Boots Are Made For Walking\u00bb er en klassiker.\n\nHva holder henne ung? \u2014 Daglig trening sier Nancy. Mest Pilates-trening, men ogs\u00e5 jogging. Jeg har trent daglig siden 1962\\! I min alder m\u00e5 man jo holde seg i form.\n\nOm musikkbransjen: - N\u00e5r kvinner passerer 60 er de helt uinteressante for musikkindustrien. Mens menn derimot kan bare holde p\u00e5\\! Tenk p\u00e5 Rolling Stones, Mick Jagger er bare et \u00e5r yngre enn meg og Ringo er p\u00e5 samme alder, sier Nancy oppgitt. Om menn: - Menn\\! Vi f\u00f8der dem, oppdrar dem og gifter oss med dem. N\u00e5r vi blir gamle bare dropper de oss for yngre kvinner, sier Nancy i et intervju med amerikanske L.A Magazine.\n\n**Cliff Richards**\n\nAlder: 62\n\nKjent som: Helsebevisst og kristen sm\u00f8rsanger, som appellerte til ungpiker p\u00e5 50- og 60-tallet. Ungpikene er n\u00e5 blitt voksne og liker fortsatt Sir Cliff. Han var vokalist i The Shadows, og har l\u00e5ter som \u00abLiving Doll\u00bb og \u00abCongratulations\u00bb p\u00e5 samvittigheten.\n\nHva holder ham ung? - Det har nesten blitt religi\u00f8st for meg bare \u00e5 spise en gang om dagen. Cliff har dessuten uttalt at han ikke er prinsipiell motstander av kosmetiske operasjoner.\n\nOm musikkbransjen: - Mange radiostasjoner har nektet \u00e5 spille mine sanger fordi jeg er for gammel. Jeg forst\u00e5r at mange ikke liker det jeg synger. Jeg liker ikke alle jeg heller.\n\nOm kvinner: - Det er et kompliment at de fortsatt er interesserte. Jeg har ikke trent p\u00e5 mange \u00e5r.\n\n**Tina Turner**\n\nAlder: 62\n\nKjent som: Rockens bestemor. Annonserte etter turneen i 2000 at hun ikke kom til \u00e5 spille live mer. Har superhiter som \u00abWhat's Love Got To Do With It\u00bb og \u00abSimply The Best\u00bb p\u00e5 samvittigheten.\n\nHva holder henne ung? - Jeg har f\u00e5tt all den treningen jeg trenger gjennom mine konserter fra jeg var 17 \u00e5r gammel. Dessuten spiser jeg mye thai-mat, og bunkevis med salat.\n\nOm menn: - Jeg har v\u00e6rt samboer med min mann Erwin i 14 \u00e5r n\u00e5 (1999), og vi kommer aldri til \u00e5 gifte oss. Vi er som et ektepar likevel.\n\n\n\nTRENT: Nancy Sinatra (62) sier hun har trent daglig siden 1962. Her fra \u00d8yafestivalen tidligere i sommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50215dcf-c441-42b0-8d91-14cb75dceeee"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2015/09/28/slik-vil-vi-gjoere-havnen-til-by/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:17Z", "text": "# Slik vil vi gj\u00f8re havnen til by\n\n###### **28. September 2015**\n\n\n\nIllustrasjon: Asplan Viak og MAD arkitekter\n\n**Asplan Viak og MAD arkitekter har vunnet prestisjetung internasjonal plan- og designkonkurranse i Bergen**\n\nDesember 2014 utlyste Bergen og Omland Havnevesen (BOH) en internasjonal plan\u2013 og designkonkurranse koplet til transformasjon av tre av Bergens viktigste havneomr\u00e5der; \u00abSkolten\u00bb, \u00abTollbodskaiene\u00bb og \u00abM\u00f8hlenpriskaiene\u00bb. Tre team ble prekvalifisert til arbeidet, og 28.09.2015 ble det klart at Asplan Viak og MAD, sammen med eiendomsr\u00e5dgivningsselskapet Probiz, vant konkurransen og retten til videre planlegging i omr\u00e5dene.\n\nBergen har de siste \u00e5rene slitt med \u00e5 finne gode fortettingsomr\u00e5der sentralt i byen. Dette har f\u00f8rt til en ubalansert boligvekst i kommunens yttergrenser, mens byens sentrum gradvis har mistet vitalitet. Det uheldige boligm\u00f8nsteret har ogs\u00e5 f\u00f8rt til \u00f8kning i bilbasert transport, og derigjennom en markant \u00f8kning av svevest\u00f8vproblemer og d\u00e5rlig luftkvalitet. Kommunens \u00f8konomi settes under hardt press bl.a. som f\u00f8lge av massiv infrastrukturutbygging til bydelene utenfor Bergen sentrum.\n\n### Tema\n\n\\#byutvikling \\#Byplan \\#pressemelding \\#transformasjon \\#Arealplanlegging \\#Byplanlegging \\#landskapsarkitektur \\#komplekse planer i by \\#sammen:kobling \\#mulighetenes by\n\n## \u00abVi er skikkelig stolt over \u00e5 ha vunnet denne konkurransen. Og vi er takknemlig for en sv\u00e6rt offensiv oppdragsgiver i BOH, som p\u00e5 eget initiativ \u00f8nsker \u00e5 utvikle byen. N\u00e5 vil vi gjerne invitere det nye byr\u00e5det med til \u00e5 utvikle Bergen i en spennende retning\u00bb\n\nOppdragsleder for prosjektet, Fredrik Barth, Asplan Viak\n\n\n\nIllustrasjon: Asplan Viak og MAD arkitekter\n\n\n\nIllustrasjon: Asplan Viak og MAD arkitekter\n\nBOH har gjennom denne konkurransen signalisert at de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en aktiv p\u00e5driver for en bedre by. L\u00f8sningene for hvordan var opp til de ulike teamene i konkurransen. Juryen har i dette arbeidet ikke bare evaluert prosjektenes arkitektoniske utforming, men ogs\u00e5 arkitekturens innhold. P\u00e5 de tre tomtene, som til sammen er ca 50.000 m2 stor, fant Asplan Viak og MAD plass til mer enn 50.000 m2 bolig, et flott nytt kulturbygg, en mulig lokalisering for pepperkakebyen, et nytt hotell, opprusting av trikkehallen p\u00e5 M\u00f8hlenpris, over 20.000 m2 n\u00e6ring og mye mer. Men i tillegg til funksjon og bygg, l\u00e5 det ogs\u00e5 en grunntanke bak vinnerprosjektet, om at en transformasjon av disse viktige arealene ogs\u00e5 m\u00e5tte tilby en merverdi for byen. Prosjektene inneholder over 30.000 m2 nytt offentlig tilgjengelig areal. Det nye offentlige rom, de nye parkene og plassene, er prosjektets viktigste bidrag, og vil gj\u00f8re byen til et litt bedre sted \u00e5 bo.\n\n**Om vinnerprosjektet sier juryen**\n\n> \"P\u00e5 grunnlag av gjennomgangen av de tre utkastene peker juryen ut \"Sammen:kobling\" som konkurransens vinner. Forfatterne bak \"Sammen:kobling\" har mange gode innspill i forhold til byens utvikling og svarer bra p\u00e5 den kompleksiteten som transformasjon av byn\u00e6re havnearealer innehar. De knytter seg opp mot p\u00e5g\u00e5ende byutviklingsdebatter i Bergen p\u00e5 en balansert m\u00e5te og viser stor interesse for oppgavene, god kjennskap til byutviklingens mekanismer, og adekvate forslag til l\u00f8sninger. \"Sammen:kobling\" viser, med sin metodiske og analytiske angrepsm\u00e5te, en bredere bymessig refleksjon enn de to andre utkastene. Spesielt viser deres forslag til prosesser frem til en god l\u00f8sning viktige innspill i forhold til \u00e5 f\u00e5 til \u00f8nsket utvikling. \"Sammen:kobling\" viser spesielt interessante forslag til M\u00f8hlenpriskaien og Tollbodkaien\".\n\nLars Pedersen i MAD arkitekter fremhever den strategiske betydningen disse omr\u00e5dene har i utviklingen av Bergen:\n\n> \u00abTakket v\u00e6re Bergen kommune og Bergen Havnevesen sin offensive strategi ligger alt til rette for at byen kan ta fjorden tilbake. V\u00e5re bidrag vil v\u00e6re starten p\u00e5 en ny retning i byutviklingen i Bergen; fra smultringby til 10-minutters by\u00bb.\n\n \nProsjektet blir stilt ut p\u00e5 Hurtigruteterminalen f.o.m. mandag 28.09. kl 10.00.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "832dcc19-d3d6-4239-ae0e-7adea6cc7ce8"} +{"url": "https://www.posten.no/motta/hjemlevering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:22Z", "text": "# Hjemlevering\n\nLyst p\u00e5 et \u00e6rend mindre? Da er hjemlevering noe for deg.\n\n-----\n\nDu kan f\u00e5 pakken levert hjem p\u00e5 d\u00f8ren, mellom klokken 17 og 21, og du velger selv hvilken dag du vil ha pakken levert.\n\nPris for hjemlevering\n\nLiten/lett pakke inntil 7 kg:\n\n - kr 79,- ved bestilling p\u00e5 web f\u00f8r frist - (innen kl 2400 den dagen det sendes varsel om at pakken er p\u00e5 vei)\n - kr 99,- ved bestilling p\u00e5 web etter frist\n\nStor/tung pakke over 7 kg:\n\n - kr 95,- ved bestilling p\u00e5 web f\u00f8r frist - (innen kl 2400 den dagen det sendes varsel om at pakken er p\u00e5 vei)\n - kr 115, - ved bestilling p\u00e5 web etter frist\n\nFlere pakker fra samme avsender og sendt i samme sending\n\n - Kr 40, for hver ekstra sending\n\nPrisen beregnes etter faktisk vekt eller volumvekt, uavhengig av st\u00f8rrelse.\u00a0 \n \nHjemlevering gjelder i de fleste byer og st\u00f8rre tettsteder.\n\nFlere av v\u00e5re pakketjenester f\u00e5r beregnet vekt etter st\u00f8rrelsen (volum) og ikke faktisk vekt. Er volumvekten h\u00f8yere enn faktisk vekt blir den priset etter volumvekt ved innlevering. \nDet er derfor hvilken vekt pakken er beregnet etter som bestemmer om du f\u00e5r pris etter stor eller liten pakke.\n\nN\u00e5r sendingen er p\u00e5 vei f\u00e5r du en sms, og sj\u00e5f\u00f8ren ringer deg\u00a030-60 minutter f\u00f8r levering.\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n - ### Ved bestilling: hva er et kollinummer eller sendingsnummer?\n \n Kolli og sendingsnummer finner du p\u00e5 hentelappen/-meldingen du har f\u00e5tt i postkassen eller p\u00e5 mobilen, og det st\u00e5r alltid sammen med strekkoden.\n\n - ### Hva kan jeg bestille levert hjem?\n \n Du kan bestille brev uten postoppkrav, som er for stort til \u00e5 f\u00e5 plass i postkassen, samt pakker uten postoppkrav.\n\n - ### Kan jeg f\u00e5 sendingen levert til en annen adresse?\n \n Nei, det er forel\u00f8pig ikke mulig. Sendingen kan kun kj\u00f8res ut til den adressen den er adressert til.\n\n - ### Hvorfor f\u00e5r jeg beskjed om at pakken eller brevet ikke kan hjemleveres?\n \n Det kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker:\n \n Hvis sendingen din har returdato neste dag er den ikke tilgjengelig for hjemlevering.\n \n Sendingen kan allerede v\u00e6re hentet eller returnert.\n \n Din adresse ligger utenfor det omr\u00e5det vi tilbyr tjenesten.\n\n - ### Kan jeg bestille flere sendinger hjemlevert samtidig?\n \n Du kan bestille hjemlevering av flere pakker samtidig, dersom disse tilh\u00f8rer samme sending. Dersom de ikke tilh\u00f8rer samme sending, m\u00e5 du utf\u00f8re en hjemlevering for hver sending.\n\n - ### Kan jeg endre eller avbestille hjemlevering?\n \n Du kan selv endre leveringsdag ved \u00e5 gj\u00f8re en ny bestilling p\u00e5 samme kolli-/sendingsnummer. Dette kan gj\u00f8res senest klokken 24:00 dagen f\u00f8r avtalt levering. Du m\u00e5 ikke betale ekstra for \u00e5 endre. \n Dersom du \u00f8nsker \u00e5 avbestille hjemleveringen, kan du ringe kundeservice p\u00e5 telefon 04004 innen kl. 18:00 dagen f\u00f8r avtalt utlevering. \n Bel\u00f8p som er belastet for bestilling av hjemlevering, vil bli refundert til din konto. Sendingen vil da g\u00e5 til ditt lokale hentested. Dette kan ta inntil en dag ekstra avhengig av hvor pakken din ligger p\u00e5 avbestillingstidspunktet.\n\n - ### Jeg var ikke hjemme p\u00e5 avtalt leveringsdag, hva skjer med sendingen min?\n \n Sendingen din g\u00e5r tilbake til ditt lokale postkontor eller Post i butikk, og kan hentes der. Det vil ta en virkedag. Hvis du \u00f8nsker ny hjemlevering, m\u00e5 du bestille p\u00e5 nytt.\n\n## \n", "language": "no", "__index_level_0__": "edec754c-681c-4a17-9c28-be8dd32650a6"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/03/en-stor-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:36Z", "text": " \n## mandag 23. mars 2015\n\n### En stor dag.\n\nDen siste uka\n\n\u00a0har vi jobbet mot\n\nlille Linnea Marias store dag.\n\nI g\u00e5r hadde vi fest for henne\n\netter barnevelsignelsen.\n\n \nDet ble en flott dag.\n\n \nVi pynta og gjorda i stand lokalet\n\np\u00e5 l\u00f8rdag.\n\n \n\n\n\u00a0Det var naturlig at det ble\n\net lyst og v\u00e5rlig preg p\u00e5 pynten.\n\n \n\n\n\u00a0Tusenfryd,\n\nsymbolsk b\u00e5de p\u00e5\u00a8v\u00e5ren,\n\nnytt liv\n\nog den gleden det nye barnet gir oss.\n\n \n\n\n\u00a0Vi lagde gipsegg\n\ni varierende st\u00f8rrelser.\n\n \n\n\n\u00a0De s\u00f8teste sm\u00e5 p\u00e5skeharene\n\nfant vi p\u00e5 S\u00f8strene Grene,\n\nde var blandet i posen,\n\nlys bl\u00e5, rosa og gule.\n\n \n\n\n\u00a0Sm\u00e5 rosa pynteegg fant vi hos Upstairs,\n\nog jeg gikk i skogen og plukka g\u00e5sunger\n\nog andre kvister.\n\nNoen egg ble brukt til blomster,\n\nmens de mindre eggene\n\nble brukt til lys.\n\n \n\n\n\u00a0Bordkort med bilde av hovedpersonen.\n\n \n\n\n\u00a0Hovedinntrykket av bordet ble lyst og lett,\n\nvi syntes det passet til anledningen.\n\n \n\n\n\u00a0Litt enkel pynt p\u00e5 gavebordet ogs\u00e5.\n\nKaninen kommer ogs\u00e5 fra S\u00f8strene Grene.\n\n \n\n\n\u00a0Alle mann i arbeid,\n\nher er bestefar i kjent positur,\n\ntrilling m\u00e5 til,\n\nnoen m\u00e5 jo ha seg en lur innimellom ogs\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0Et par lysfat med naturilg pynt\n\nble det ogs\u00e5 plass til.\n\nTvinna enkle kranser av bjerkekvister,\n\nla litt bl\u00e5b\u00e6rlyng innimellom,\n\ndette ga en fin effekt.\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 plussa vi p\u00e5 med litt g\u00e5sunger,\n\negg og fj\u00e6r,\n\ndet er jo ikke lenge til p\u00e5ske.\n\n \n\n\n\u00a0Det ble s\u00e5 koselig n\u00e5r vi fikk tent lysa.\n\n \n\n\n\nJeg synes de gipsegga er s\u00e5 dekorative,\n\nskulle \u00f8nske det var min egen ide.\n\nDe er jo s\u00e5 lette \u00e5 variere,\n\nalt etter hva vi putter inni dem.\n\n \n\n\n\u00a0Denne flott kaka fikk vi levert fra skolen,\n\ntusen takk til Per og elevene\\!\n\n \n\nOgs\u00e5 smakte den herlig attp\u00e5til\\!\n\n \n\n\n\u00a0Herlig med stort publikum\\!\n\n \n\n\nMen ikke like g\u00f8y hele tida......\n\n \nMen en liten lur, s\u00e5 var alt i orden igjen.\n\n \nN\u00e5 har vi hatt en vellykka feiring,\n\ndeilig n\u00e5r alt klaffer.\n\nTakk til alle for innsatsen\\!\n\n \nN\u00e5 kan vi konsentrere oss om mer hverdagslige saker igjen.\n\n \nEn ny liten platting med levegger er n\u00e5 under planlegging,\n\narbeidet med den settes i gang \u00a0denne uka,\n\ndette blir saker.\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi bare glemme at de lover sn\u00f8,\n\nb\u00e5de torsdag og fredag......\n\n \n\nVi h\u00e5per bare at p\u00e5ska blir fin\\!\n\n \n\n\u00d8nsker deg uansett en fin uke\\!\n\n \nKlem fra Signe.\n\nSignes sammensurium kl. \n21:07 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Ruths datter23. mars 2015 kl. 22:44\n \n For et nydelig d\u00e5psbord. Veldig fint med eggene til blomster og lys. Viser en flott begynnelse til v\u00e5r og Linnea Marias liv. Kjempefint. Nydelig jente. \n Klem\n \n2. \n \n martinealison24. mars 2015 kl. 07:21\n \n Bonjour, \n \n Je suis charm\u00e9e par cette belle table et l'ensemble des d\u00e9cors sont extraordinaires. Bravo \\!... et quel beau b\u00e9b\u00e9 \\! \n \u2740 Gros bisous \u2740\n \n3. \n \n Georgine24. mars 2015 kl. 13:17\n \n S\u00e5 nydelig pynta\\! Du kan det, Signe :) Og kaka var jo kjempes\u00f8t - men ikke s\u00f8tere enn hovedpersonen selv\\! Og s\u00e5 er det alltid godt n\u00e5r store dager er overst\u00e5tt ... Klem fra Randi\n \n4. \n \n Merete - Lys lilla24. mars 2015 kl. 23:39\n \n S\u00e5 fint og vakkert pyntet, en vakker skj\u00f8nn liten jente verdig :-) \n \n5. \n \n HWIT BLOGG25. mars 2015 kl. 09:14\n \n S\u00e5 vacker bordsdukning...det l\u00e4r bli en h\u00e4rlig och glad dag\\! \n J\u00e4ttefina bilder ocks\u00e5\\! \n Varm kram, \n Titti\n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69076def-55e7-4381-915c-45d197434969"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=4004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": "Andreas Aarflot\n\nKirkens holdning til forsvar og fredsarbeid\n\nOslo milit\u00e6re samfund , 23. november 1981\n\nKilde: Norsk milit\u00e6rt tidsskrift, bd. 152(4), 1982\n\nDet vil fremg\u00e5 av min temaformulering at jeg har valgt en noe mindre provoserende form som utgangspunkt for mitt foredrag enn den som er satt opp i programmet for Oslo Milit\u00e6re Samfund. Der stilles sp\u00f8rsm\u00e5let om Kirken er p\u00e5 kollisjonskurs med Forsvaret. Jeg vil heller overlate til tilh\u00f8rerne eventuelt \u00e5 trekke konklusjonen etterp\u00e5 om hvem som er p\u00e5 kollisjonskurs med hvem, dersom en slik konklusjon overhodet faller naturlig. Sp\u00f8rsm\u00e5let om Kirkens engasjement i fredsarbeid og nedrustningssp\u00f8rsm\u00e5l er i h\u00f8y grad p\u00e5 dagsordenen. For min egen del vil jeg foretrekke \u00e5 se saken under den overordnede synsvinkel av fredsskapende arbeid i forskjellige former. Jeg forutsetter da at b\u00e5de et milit\u00e6rt forsvar og et troverdig engasjement for nedrustning er og kan v\u00e6re legitime sider ved et fredsengasjement. Det er videre n\u00f8dvendig \u00e5 understreke at v\u00e5rt tema er Kirkens forhold til forsvar og nedrustning. Det er n\u00f8dvendig i denne sammenheng \u00e5 skjelne mellom det som gjelder de enkelte kristne i deres samfunnsmessige engasjement og det som gjelder Kirken som institusjon eller som ordnet organisert samfunn med en representativ, felles ytre opptreden i slike og liknende sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nDet er vanlig \u00e5 understreke at Kirken som sitt hovedansvar har \u00e5 utlegge Guds lov og forkynne Guds ord inn i menneskenes livssituasjon, p\u00e5 en slik m\u00e5te at en hjelper menneskene til selv \u00e5 trekke de praktiske konklusjoner for deres livsf\u00f8rsel og holdninger. I denne sammenheng tales det om at Kirkens oppgave er \u00e5 tilrettelegge de etiske prinsipper, mens anvendelsen av disse i praksis ligger hos den enkelte kristne som kjenner seg bundet av Guds ord og sin kristne tro. N\u00e5 er selvsagt grensen flytende mellom det som kan betegnes som et prinsippsp\u00f8rsm\u00e5l og det som er et avledet etisk standpunkt i den konkrete situasjon. Det er grunn til \u00e5 understreke at de bibelske vitner ofte taler meget konkret om praktiske sosiale og politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gjelder i f\u00f8rste rekke de gammeltestamentlige profeter, men det gjelder ogs\u00e5 Jesu egen forkynnelse og apostlenes l\u00e6re. Det m\u00e5 kunne sies at kirkene i verden er blitt mer frimodige enn f\u00f8r - noen vil si for frimodige - n\u00e5r det gjelder \u00e5 utmynte de etiske prinsipper i konkrete politiske eller sosiale holdninger og standpunkter. Personlig ser jeg dette som en positiv utvikling. Det alternativ som ellers melder seg, er nemlig sv\u00e6rt ofte den passive kirke, den tause kirke, og den vitner ogs\u00e5 og tar standpunkt ved sin tilbakeholdenhet eller en holdning preget av ikke-engasjement.\n\nSamtidig er det klart at Kirken representerer et tverrsnitt av borgerne i det politiske samfunn, og at det blant kristne finnes et bredt register av synspunkter og holdninger til konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l som melder seg i tiden. Derfor ser vi ogs\u00e5 at kristne mennesker er \u00e5 finne p\u00e5 alle tenkelige fl\u00f8yer i debatten om forsvar, fredsarbeid og nedrustning. Det finnes kristne mennesker som er \u00e5 finne p\u00e5 barrikadene i frigj\u00f8ringsbevegelsene i Latin-Amerika og det finnes kristne mennesker som er konsekvente forkjempere for ikke-voldsprinsippet. Det finnes aktive kristne mennesker i protestmarsjer og kampanjer mot kjernefysiske v\u00e5pen, og det finnes kristne mennesker som mener at den s\u00e5kalte terrorbalanse er noe en m\u00e5 regne som et gode av hensyn til \u00e5 bevare freden i v\u00e5r truede generasjon. Denne pluralitet av meninger og idemessige bredde innenfor Kirken selv gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 tale om hva som er Kirkens syn og standpunkt i sp\u00f8rsm\u00e5let om forsvar og nedrustning.\n\nDertil kommer at Kirken ikke har noe autoritativt organ som i slike sp\u00f8rsm\u00e5l taler p\u00e5 vegne av hele Kirken og med den tyngde som det gir \u00e5 v\u00e6re et representativt organ for den samlede kirke. I l\u00f8pet av tiden siden den annen verdenskrig har Bispem\u00f8tet ofte fremst\u00e5tt med en viss autoritativ tyngde n\u00e5r det uttaler seg om grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l av etisk eller trosmessig karakter. Det er ogs\u00e5 riktig at i en kirkelig tradisjon hvor bispeembetet inng\u00e5r i systemet, h\u00f8rer det til biskopenes embetsmyndighet \u00e5 gi folk og enkeltmennesker r\u00e5d av Guds ord og utlegge Guds ord i praktiske og konkrete livssituasjoner der mennesker er opptatt av \u00e5 finne Guds vilje. Men Bispem\u00f8tet har ingen formell autoritet til \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av den samlede kirke i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor vil det ofte v\u00e6re andre grunner og organer som hevder \u00e5 tale p\u00e5 Kirkens vegne.\n\nJeg vil derfor ta forbehold om at det jeg i det f\u00f8lgende sier om Bispem\u00f8tets holdning ikke i alle deler kan forutsettes \u00e5 v\u00e6re identisk med den samlede kirkes holdning til fredssp\u00f8rsm\u00e5lene. Likevel er det riktig \u00e5 gi et riss av Bispem\u00f8tets standpunkter til sp\u00f8rsm\u00e5l som er knyttet til krig/fred-problematikken gjennom de siste \u00e5rtier, nettopp fordi Kirken ofte som helhet blir gjort ansvarlig for standpunkter, uttalelser og holdninger som enkeltgrupper av kristne inntar i disse sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har en mistanke om at den opprinnelige spissformulering av v\u00e5rt emne: \"Kirken p\u00e5 kollisjonskurs med Forsvaret?\" er et uttrykk for at enkelte oppfatter ting som skjer i Kirken blant kristne mennesker som mer representativt for Kirken som helhet enn det i virkeligheten er. Det er derfor viktig \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva den del av den offisielle kirke som Bispem\u00f8tet representerer har uttalt om disse sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom de senere \u00e5r.\n\nBispem\u00f8tets beskjeftigelse med krig/fred-problematikken grupperer seg i tre ulike sett av uttalelser.\n\nDen f\u00f8rste gruppen uttalelser har sammenheng med problemkomplekset krig og nedrustning. Allerede i 1931 tok Bispem\u00f8tet opp sp\u00f8rsm\u00e5let om nedrustning i forbindelse med nedrustningskonferansen i Gen\u00e8ve i 1932. Bispem\u00f8tet rettet en henstilling til Den norske regjering om \u00e5 \"arbeide p\u00e5 det kraftigste for en virkelig innskrenkning av rustninger av enhver art\", og ba om at det m\u00e5tte utarbeides en \"rettferdig m\u00e5lestokk for folkenes vebnede styrker i overensstemmelse med den kjensgjerning at de har gitt avkall p\u00e5 krig som middel til l\u00f8sning av alle internasjonale tvistigheter\". Fra Bispem\u00f8tet 1931 gikk det ogs\u00e5 ut en henstilling til prestene om \u00e5 minnes fredsarbeidet i forkynnelse og forb\u00f8nn, spesielt knyttet til gudstjenesten andre s\u00f8ndag i advent.\n\nI 1935 avga Bispem\u00f8tet en uttalelse om Kirkens stilling til krig. Uttalelsen hang formodentlig sammen med at det samme \u00e5r var holdt et m\u00f8te i Norge arrangert av Den norske avdeling av Verdensforbundet til mellomfolkelig forst\u00e5else ved kirkene, en fredsorganisasjon som var stiftet i 1914, og som senere gikk opp i Kirkenes Verdensr\u00e5d. I uttalelsen sier biskopene at krigen er en del av det ondes problem som det m\u00e5 tas stilling til i hver ny situasjon. Det heter at \"all idealistisk besmykning av krigen sk\u00e5nselsl\u00f8st m\u00e5 rives vekk\". Videre understrekes det at nasjonene m\u00e5 underkaste seg mellomfolkelige avgj\u00f8relser for ikke \u00e5 bli medskyldig i krig. I denne forbindelse fremholdes sterkt den betydning Folkeforbundet har og b\u00f8r f\u00e5 i det mellomfolkelige arbeid. Biskopene understreker at Folkeforbundet m\u00e5 f\u00e5 en sjanse til \u00e5 bygge ut det som kalles \"et kollektivt vern om freden\". Til hjelp i sitt arbeid for dette m\u00e5l b\u00f8r Folkeforbundet r\u00e5 over \u00f8konomiske og andre maktfaktorer, og gis myndighet til \u00e5 bruke denne makt mot det som forstyrrer freden i verden. Det nasjonale vakthold, heter det, m\u00e5 innordnes under den felles mellomfolkelige myndighet som i dette tilfelle kommer til uttrykk gjennom Folkeforbundets arbeid. Videre sier uttalelsen at Kirken m\u00e5 g\u00e5 sammen med andre interessegrupper for \u00e5 skape en opinion for fredsarbeidet. Det dreier seg om \u00e5 utvikle en virkelig verdensopinion p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nBispem\u00f8tet har ikke hatt den samme frimodighet til \u00e5 uttale seg om betydningen av de internasjonale organer etter den annen verdenskrig. Det henger vel sammen med at de ideale forventninger til et slikt internasjonalt organ som f.eks. De forente nasjoner har kj\u00f8lnet ettersom man har sett den realpolitiske utvikling. En interessant observasjon i forbindelse med bispeuttalelsen fra 1935 er det at biskop Berggrav p\u00e5 dette tidspunkt og senere var sterkt opptatt av ideen om den s\u00e5kalte federative stat og det federative verdenssamfunn. I denne sammenheng utviklet han ogs\u00e5 en forst\u00e5else av retten, s\u00e6rlig folkeretten, som var noe idealisert i forhold til den virkelighet som verdens nasjoner gjennomlevde bare f\u00e5 \u00e5r senere.\n\nDen andre gruppen av uttalelser som er kommet fra Bispem\u00f8tet med tilknytning til krig/ fred-problemet, er uttalelser om kjernefysiske v\u00e5pen. Bispem\u00f8tet uttalte seg f\u00f8rste gang om dette sakskomplekset i 1956. Fra Bispem\u00f8tet utgikk det en henvendelse til Den norske regjering, der biskopene refererte en uttalelse fra Kirkenes Verdensr\u00e5d samme \u00e5r og ga sin tilslutning til denne uttalelsen. I uttalelsen blir det pekt p\u00e5 faren ved eksperimenter og pr\u00f8ver som blir foretatt med kjernefysiske v\u00e5pen, og det henstilles til kirkene \u00e5 henvende seg til sine lands regjeringer med b\u00f8nn om \u00e5 arbeide for en avtale som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 stanse eller begrense og kontrollere disse pr\u00f8ver. Forholdsregler m\u00e5 bli truffet for \u00e5 trygge menneskenes helse og sikre nasjonenes eksistens. For at de menneskelige kraftkilder skal kunne bli brukt positivt til \u00e5 bygge opp, \"m\u00e5 kirkene sette alt inn i arbeid for avv\u00e6pning og en fredelig l\u00f8sning av de konflikter som rider verden i dag\". Bispem\u00f8tet ber om at Regjeringen fremmer denne sak for FNs generalforsamling.\n\nI et senere selvstendig protokollat fra Bispem\u00f8tet 1958, blir dette problemet tatt opp p\u00e5 nytt under overskriften \"Kjernefysiske v\u00e5pen\". Det henvises f\u00f8rst til uttalelsen fra Kirkenes Verdensr\u00e5d i 1956, og deretter f\u00f8yer Bispem\u00f8tet 1958 til for egen regning: \"Det blir mer og mer p\u00e5trengende n\u00f8dvendig at det gj\u00f8res de st\u00f8rste anstrengelser for \u00e5 stanse produksjonen av kjernefysiske v\u00e5pen og \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 opprustningen\".\n\nTo \u00e5r senere, i 1960, tok Bispem\u00f8tet p\u00e5 nytt opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let under overskriften \"Kirken og atomv\u00e5pnene\". Det heter her at \"muligheten for en atomkrig er kommet oss enda n\u00e6rmere inn p\u00e5 livet, etter at det \u00e5penlyst trues med den i internasjonale tvister og debatter\". Biskopene sier videre i denne uttalelsen: \"Atombomben st\u00e5r for kristent syn som en sekularisert sivilisasjonstrussel mot oss alle\", og det sies at \"det ville v\u00e6re en katastrofe for menneskeheten om en atomkrig med dens masse\u00f8deleggelse ble sluppet l\u00f8s\". Biskopene peker videre p\u00e5 at mistillit og annen synd forgifter forholdet mellom mennesker og nasjoner. Maktblokkene er et faktum, heter det. De st\u00e5r langt fra hverandre i oppfatning av sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l og m\u00e5lsettinger. Og \"dermed har vi de innviklede sp\u00f8rsm\u00e5l av politisk art, b\u00e5de nasjonale og internasjonale, og det p\u00e5 en slik m\u00e5te at det enkelte lands skjebne ikke er isolert og ikke kan isoleres fra den \u00f8vrige verden\". Biskopene vender seg i denne situasjon til de politiske ledere og peker p\u00e5 deres ansvar for \u00e5 finne den rette vei for det enkelte folk. Det heter videre: \"En ensidig atomnedrustning bare i den ene leir og i det ene land, uten betryggende internasjonal kontroll, fortoner seg for mange som nasjonalt selvmord, mens andre mener at den risiko m\u00e5 tas\".\n\nTil slutt i uttalelsen sies det at Kirken som s\u00e5dan ikke kan g\u00e5 inn for en bestemt oppfatning i den realpolitiske situasjon. Det er den enkeltes samvittighet som her m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende. Ogs\u00e5 noen av biskopene, heter det, \"m\u00e5 ut fra sitt kristne grunnsyn erkl\u00e6re at de er imot atombaser i v\u00e5rt land, mens andre ikke kan ta dette standpunkt. Bispekollegiet avspeiler i s\u00e5 m\u00e5te de samme ulike syn som ellers finnes blant kristne mennesker\". Til avslutning sier Bispem\u00f8tet 1960: \"Kirken vil fortsatt la sin r\u00f8st lyde mot krigen som en uverdig form for \u00e5 avgj\u00f8re tvistem\u00e5l mellom nasjonene. Den oppfordrer fremdeles til stans i atomrustningen og til trygging av freden ved tilfredsstillende internasjonal kontroll\".\n\nI 1978 ble Bispem\u00f8tet oppfordret til \u00e5 ta stilling til planene om utviklingen av en n\u00f8ytronbombe. I denne forbindelse taler Bispem\u00f8tet om at rustningskappl\u00f8pet fremtrer ikke bare som en trussel mot verdensfreden, men ogs\u00e5 som en fare for den \u00f8kologiske balanse og en trussel mot alt menneskelig liv og kultur. Bispem\u00f8tet retter i denne sammenheng oppmerksomheten mot den vitenskap, forskning og teknologi som gj\u00f8r fremstillingen av disse v\u00e5pen mulig, og dernest mot de krefter i samfunnet som favoriserer denne anvendelse av forskningsresultat. Det heter i uttalelsen: \"S\u00e5 lenge denne prioritering fra samfunnets side ikke endres og trykket p\u00e5 forskerne dermed opph\u00f8rer, vil kappl\u00f8pet om \u00e5 fremstille stadig mer fryktinngydende og \u00f8deleggende v\u00e5pen bare fortsette\". Bispem\u00f8tet oppfordrer Regjeringen til \u00e5 gj\u00f8re sin innflytelse gjeldende for \u00e5 hindre utvikling og bruk av kjernefysiske v\u00e5pen - \"b\u00e5de i \u00f8st og vest\".\n\nDet b\u00f8r vel kanskje tilf\u00f8yes at siden Bispem\u00f8tet f\u00f8rste gang tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om kjernefysiske v\u00e5pen, har atom-vanviddet blitt stadig klarere demonstrert. Det er derfor neppe noen tilfeldighet at halvparten av det n\u00e5v\u00e6rende bispekollegium har skrevet under et opprop mot atomv\u00e5pen. Jeg regner med at andre av kollegene i sak er enig, men at de ikke har funnet det naturlig \u00e5 delta i selve den aksjonsform som et slik opprop er. For min egen del h\u00f8rer jeg til denne gruppe. Jeg kan for\u00f8vrig ikke se at det i sak er noe annet standpunkt enn det Bispem\u00f8tet allerede har inntatt tidligere. Men alvoret i situasjonen gj\u00f8r det likevel p\u00e5krevet med en sterkere markering ettersom atom-opprustningen bare synes \u00e5 \u00f8ke.\n\nDet tredje problemkompleks som Bispem\u00f8tet har beskjeftiget seg med gjennom \u00e5rene, i tilknytning til v\u00e5rt emne, dreier seg om milit\u00e6rnekting og pasifisme. I denne forbindelse er det s\u00e6rlig diskusjonen om pasifismen og bekjennelsen, fra 1968, og diskusjonen om milit\u00e6rnekting av politiske grunner som i virkeligheten strakte seg fra 1969 til slutten av 1970-\u00e5rene, som gir best informasjon om Bispem\u00f8tets syn. Den siste uttalelsen i denne sammenheng kom i 1980 fra h\u00f8stm\u00f8tet under overskriften \"Milit\u00e6rtjeneste, milit\u00e6rnekting og fredsskapende arbeid\".\n\nBispem\u00f8tet tok f\u00f8rst i 1965 opp sp\u00f8rsm\u00e5let om det pasifistiske syn er forenlig med den lutherske oppfatning av Guds vilje. Bispem\u00f8tet svarte p\u00e5 en henvendelse fra Kristent fredslag, og hevder i sin uttalelse at \"det samlede bibelske budskap er ... at det i verden kan forekomme utfoldelse av ondskap av en slik karakter at det blir rett \u00e5 forsvare seg mot den, for at ikke noe enda verre skal skje\".\n\nDette sp\u00f8rsm\u00e5let ble satt p\u00e5 spissen i 1967-1968 i forbindelse med at en sogneprest hadde forelagt departementet sp\u00f8rsm\u00e5let om det pasifistiske syn kunne sies \u00e5 verre i samsvar med var kirkes bekjennelse, og om en prest i Kirken med full frihet kan b\u00e6re fram det pasifistiske syn i forkynnelse og l\u00e6re. Bispem\u00f8tet pekte p\u00e5 at den lutherske bekjennelse (Augustana, art. 16) sier at det er \"tillatt\" \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6rtjeneste, men ikke at det var p\u00e5budt. Bispem\u00f8tet ser det derfor som i overensstemmelse med Kirkens bekjennelse at v\u00e5r lovgivning respekterer en alvorlig religi\u00f8s overbevisning slik at det er adgang til \u00e5 be seg fritatt for milit\u00e6rtjeneste. Den av Guds ord bundne samvittighet m\u00e5 bli respektert, heter det. Etter forarbeidene \u00e5 d\u00f8mme var det nok hos enkelte av biskopene opplegg til en noe skarpere avvisning av pasifismen. Men den pastorale omsorg, som pekte p\u00e5 den enkeltes rett til \u00e5 f\u00f8lge sin samvittighet, ble den dominerende, fremfor en prinsipiell skarp klarhet i uttalelsen.\n\nN\u00e5r det gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om en prests rett til \u00e5 hevde et pasifistisk grunnsyn i forkynnelse og l\u00e6re, uttalte Bispem\u00f8tet seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at det problematiske i dagens situasjon ble understreket med tanke p\u00e5 vurderingen av det lutherske bekjennelsesuttrykk om \u00e5 \"f\u00f8re krig i samsvar med retten\". Biskopene peker p\u00e5 at de moderne masseutryddelsesv\u00e5pen gir nye trekk i bildet, som overskygger den gamle motsetning mellom de tradisjonelle standpunkter militarisme og pasifisme. Bispem\u00f8tet fastholder at det til stadighet m\u00e5 v\u00e6re adgang til \u00e5 pr\u00f8ve bekjennelsens syn p\u00e5 krig og milit\u00e6rtjeneste i forhold til Guds ord, og eventuelt \u00e5 arbeide for en dypere forst\u00e5else av skriftens ord. Men Bispem\u00f8tet understreker til slutt at det ikke er Kirkens sak \u00e5 lansere politiske l\u00f8sninger. Faren er, heter det, \"at Kirken kan komme til \u00e5 lansere mer eller mindre utopiske l\u00f8sninger uten realpolitisk karakter. Kirkens oppgave er \u00e5 utlegge Guds ord, \u00e5 s\u00f8rge for at det blir h\u00f8rt og f\u00e5r \u00f8ve sin virkning i det enkelte menneske og i folkets liv. Dette er avgj\u00f8rende for sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som skal behandles p\u00e5 Kirkens prekestol og hva som ikke h\u00f8rer hjemme der. Bruk av prekestolen til partsinnlegg i dette kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l er misbruk. Verken militaristisk eller anti-militaristisk propaganda h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Kirkens prekestol\". Men utover dette m\u00e5 det st\u00e5 enhver prest fritt \u00e5 gj\u00f8re et pasifistisk syn gjeldende i offentlige sammenhenger.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om milit\u00e6rnekting av politiske grunner ble for alvor tatt opp fra 1969 av, idet biskopene dette \u00e5r oppnevnte et utvalg til \u00e5 utrede sp\u00f8rsm\u00e5let. Bispem\u00f8tet ga sin tilslutning til de prinsipielle etiske overveielser som utvalget gjorde vedr\u00f8rende situasjonsbestemt milit\u00e6rnekting. Utvalget mente at den n\u00e5v\u00e6rende lovgivning og praksis ikke var tilfredsstillende, \"idet den ikke tar hensyn til at situasjonsbetinget milit\u00e6rnekting kan v\u00e6re like etisk h\u00f8yverdig som en generell milit\u00e6rnekting\".\n\nNeste gang saken kom opp var ved Bispem\u00f8tet h\u00f8sten 77, da en p\u00e5 nytt ba utvalget fra 69 om \u00e5 se p\u00e5 saken. Etter at utvalget ikke s\u00e5 seg i stand til \u00e5 ta imot oppdraget, arbeidet biskopene videre med saken gjennom m\u00f8tene i 1978 og 79 og kom til sist fram til en uttalelse i 1980 med tittelen \"Milit\u00e6rtjeneste, milit\u00e6rnekting og fredsskapende arbeid\". F\u00f8r dette m\u00f8te hadde de enkelte biskopene avgitt sine h\u00f8ringsuttalelser til Vernepliktsutvalgets innstilling. Det er viktig \u00e5 merke seg at uttalelsen fra Bispem\u00f8tet h\u00f8sten 1980 setter problemet inn i en st\u00f8rre sammenheng. Det sies i uttalelsen: \"For Bispem\u00f8tet fremst\u00e5r det n\u00e5 mer enn tidligere som n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l som Vernepliktutvalget reiser i en videre sammenheng. Det dreier seg her om en etisk vurdering av de problemer som melder seg i forbindelse med totalforsvaret, de nye v\u00e5pentyper, rustningskappl\u00f8pet osv\".\n\nBispem\u00f8tet sier i sin konklusjon at det erkjenner det store ansvar som Kirken har for fredsskapende arbeid. \"Kirkens medlemmer og organer m\u00e5 p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te gj\u00f8re sin innsats og g\u00e5 sammen med andre i byggende fredsarbeid. Det er da viktig at Kirken begrunner og konkretiserer sitt engasjement ut fra de s\u00e6rlige forpliktelser i det kristne budskap. Det dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 gi etisk forsvarlige perspektiver p\u00e5 problemer av meget sammensatt art, der sakkunnskap fra en rekke ulike omr\u00e5der er p\u00e5krevet\".\n\nBispem\u00f8tet h\u00f8sten 1980 sendte saken over til Komiteen for internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l under Mellomkirkelig R\u00e5d for Den norske kirke og likeledes til Kirkens sosial-etiske utvalg og ba dem om \u00e5 utrede sp\u00f8rsm\u00e5let videre. Ved siste \u00e5rs Bispem\u00f8te ble sp\u00f8rsm\u00e5let reist p\u00e5 ny om hvilken stilling Kirken (det vil \u00e5penbart si Bispem\u00f8tet) tar til sp\u00f8rsm\u00e5l som atomopprustning, nedrustning o.l. Bispem\u00f8tet behandlet ikke saken, under henvisning til at den enn\u00e5 ikke har mottatt utredningen fra de ekspertorganer innenfor Kirken som er bedt om \u00e5 forberede saken til dr\u00f8ftelse p\u00e5 Bispem\u00f8tet. En regner med at saken kommer opp til behandling p\u00e5 v\u00e5rm\u00f8tet 1982.\n\nEtter denne oversikt over Bispem\u00f8tets syn p\u00e5 krig/fredsp\u00f8rsmalet, vil jeg g\u00e5 over til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sammenfatte det jeg for min del oppfatter som Kirkens vesentligste ansvar i forhold til forsvars- og fredssp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg vil p\u00e5 dette punkt vende tilbake til den st\u00f8rre ramme som jeg antydet innledningsvis for Kirkens engasjement. Det dreier seg i egentligste forstand om det jeg vil kalle \"Kirkens ansvar for fred\" eller \"Kirkens ansvar for fredsskapende arbeid, herunder b\u00e5de forsvar og nedrustning\".\n\nI et brev jeg nylig sendte ut til presteskapet i Oslo og til alle feltprestene som sorterer under Oslo biskop, uttalte jeg: \"Det er store grupper av v\u00e5rt folk og i v\u00e5r Kirke som mener det m\u00e5 g\u00e5 an b\u00e5de \u00e5 arbeide for nedrustning og \u00e5 akseptere et milit\u00e6rt forsvar som er sterkt nok til \u00e5 sikre et lands integritet og frihet. Kirkens innsats i byggende fredsarbeid m\u00e5 kunne gi rom for mange avskygninger av syn p\u00e5 forsvar og milit\u00e6rtjeneste. De teologiske vurderinger og de etiske prinsippoverveielser m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre gjennomslagskraft enn strategiske og politiske standpunkter n\u00e5r det gjelder utformingen av et forsvarlig kirkelig engasjement p\u00e5 dette omr\u00e5det\".\n\nSom et stikkord for den holdning jeg her \u00f8nsker \u00e5 representere kan jeg formulere f\u00f8lgende tese som kirken b\u00f8r hevde: \"Et troverdig forsvar m\u00e5 ha som forutsetning et troverdig engasjement for nedrustning ... I denne sammenheng kan Kirken ikke la seg innrullere som ideologisk v\u00e5pendrager for milit\u00e6rstrateger og teknokrater i v\u00e5r tids samfunn. Kirken m\u00e5 bevare en uavhengig distanse til de praktiske eller pragmatiske overveielser som ofte behersker milit\u00e6rekspertene og politikerne i disse sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nJeg m\u00e5 personlig si at det er stadig vanskeligere \u00e5 finne en holdbar begrunnelse for en maktbalanse som bygger p\u00e5 avskrekningsprinsippet, n\u00e5r det som skaper terrorbalansen i virkeligheten er v\u00e5pen som kan inneb\u00e6re hele menneskehetens undergang. Det blir lite igjen av det som den lutherske bekjennelse kalte den \"rettferdige krig\" i den rustningssituasjon som vi opplever i dag. I denne forbindelse m\u00e5 vi som Kirkens ledere bekjenne at vi deler angsten som en hel menneskehet har overfor den situasjon vi har brakt oss selv i. Derfor kan det ikke forundre noen av Kirkens r\u00f8st stadig lyder som en advarsel mot \u00e5 sette verdens eksistens og menneskets liv p\u00e5 spill.\n\nI denne forbindelse vil jeg gjerne referere en del punkter fra en uttalelse som nylig ble vedtatt av Eksekutivkomiteen for Det Lutherske Verdensforbund som representerer 95 medlemskirker over hele verden. Jeg har selv stemt for \u00e5 vedta denne resolusjon p\u00e5 v\u00e5rt m\u00f8te i \u00c5bo sist sommer, og kan bare antyde at jeg mener en slik uttalelse peker p\u00e5 mange av de vesentlige sider ved Kirkens engasjement og holdning i fredssp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nEksekutivkomiteen stadfester:\n\n\\- at grunnlaget for det kristne engasjementet for fred er Guds eget \u00f8nske om fred for hele skaperverket,\n\n\\- at l\u00f8ftet om at Guds rike skal komme motiverer kirken i dens arbeid for fred, og bringer h\u00e5p og utholdenhet ogs\u00e5 n\u00e5r verdensbegivenhetene sprer fortvilelse,\n\n\\- at kristne i sitt \u00f8nske om fred deler hele menneskehetens lengsel og smerte, og at de m\u00e5 forene sitt fredsarbeid med alle mennesker av god vilje, uansett religion eller livssyn,\n\n\\- at fred er mer enn frav\u00e6r av krig, det er en tilstand der sosial rettferdighet r\u00e5der og menneskerettighetene beskyttes,\n\n\\- at det ikke kan bli noen varig fred s\u00e5 lenge mennesker sulter, urettferdighet r\u00e5der, mennesker undertrykkes, forf\u00f8lges eller diskrimineres p\u00e5 grunn av tro, livssyn, rase eller etnisk opphav, at det kristne fellesskap, som representerer alle nasjoner og som er satt inn i verden av Gud, overstiger alle nasjonale, ideologiske og politiske grenser, og dermed er et tegn p\u00e5 forsoning og tjener som en viktig bro for forst\u00e5else mellom mennesker som lever i ulike samfunnssystemer,\n\n\\- at de lutherske kirkene m\u00e5 arbeide sammen med alle kristne kirker, for \u00e5 synliggj\u00f8re den muligheten til fred mellom nasjoner og raser som er gitt i Jesus Kristus,\n\n\\- at kirkene er kalt til fortsatt bot og fornyelse, slik at deres egne liv kan vise den freden de er kalt til \u00e5 forkynne for nasjonene,\n\n\\- at kristne har et ansvar for \u00e5 lete etter fredelige midler \u00e5 l\u00f8se politiske konflikter med, og for \u00e5 fjerne urettferdighet og undertrykkelse, idet de innser at de valgene man st\u00e5r overfor ofte er mellom st\u00f8rre og mindre onde, og\n\n\\- at det finnes forskjellige oppfatninger blant kristne n\u00e5r det gjelder m\u00e5tene \u00e5 fremme freden p\u00e5, og at det er viktig med respekt, samtale og samarbeid mellom kirkemedlemmer med ulikt syn.\n\nMer spesielt anbefaler eksekutivkomiteen at medlemskirkene\n\n\\- forsterker den direkte personlige kontakten mellom kristne som lever i ulike samfunnssystemer, for \u00e5 motarbeide fristelsen til \u00e5 innta holdninger fra den kalde krigen eller se p\u00e5 andre nasjoner og grupper som fiender,\n\n\\- \u00f8ker anstrengelsene for \u00e5 utveksle p\u00e5litelig f\u00f8rsteh\u00e5ndsinformasjon om kirke og samfunnsliv, tvers over ideologiske skillelinjer,\n\n\\- r\u00e5dsl\u00e5r med hverandre n\u00e5r det gjelder kirkelige aksjoner til st\u00f8tte for fred, nedrustning, ikke-spredning av atomv\u00e5pen, st\u00f8tte til forhandlinger og arbeid for menneskerettigheter, sosial rettferdighet og nasjonal uavhengighet,\n\n\\- utvikler opplegg for utdannelse til fred og fredsskapende hjelpetiltak, i samarbeid med andre kirker, og, der det er mulig, med fredsforskningssentre og andre slike organisasjoner,\n\n\\- hjelper sine medlemmer ved \u00e5 bidra til fred gjennom b\u00f8nn, fredss\u00f8ndager, fredsuker og andre aksjoner som peker p\u00e5 behovet for fred,\n\n\\- gj\u00f8r regjeringer, politiske ledere og offentligheten for\u00f8vrig oppmerksomme p\u00e5 at kirkene er bekymret og \u00f8nsker \u00e5 arbeide for fred.\n\nS\u00e6rlig b\u00f8r oppmerksomheten rettes mot\n\n\\- at kirkene er opptatt av at Madrid-konferansen som n\u00e5 f\u00f8lger opp Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa, m\u00e5 komme fram til en vellykket avslutning,\n\n\\- at det trengs \u00f8yeblikkelig handling for \u00e5 minske trusselen om en atomkrig,\n\n\\- de anstrengelser og erfaringer som kirker i andre land, s\u00e6rlig de som lever under andre samfunnssystemer, gj\u00f8r i sitt arbeid for fred.\n\nEksekutivkomiteen anbefaler denne uttalelsen til LVFs medlemskirker, og forsikrer at LVF vil hjelpe kirkene i deres anstrengelser. Komiteen gj\u00f8r dette med den overbevisning at l\u00f8ftet om Guds kj\u00e6rlighet til verden og hans kirke st\u00e5r fast.\n\nEt sp\u00f8rsm\u00e5l for seg i denne forbindelse er hvordan Kirken forholder seg til forsvar og fredsarbeid gjennom sitt direkte engasjement i Forsvarets strukturer ved n\u00e6rv\u00e6r av feltprester, som formelt utgj\u00f8r et eget korps innenfor forsvarsadministrasjonen. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l har v\u00e6rt livlig diskutert i den senere tid, og det finnes en rekke av de unge feltprester som ser store problemer i et kirkelig n\u00e6rv\u00e6r av denne type innenfor Forsvarets rammer. I denne forbindelse vil jeg sitere litt fra en orientering jeg holdt for feltprester under den siste faglige konferanse som ble holdt p\u00e5 Haakonsvern 12.-15. oktober i 1981. Jeg la der vekt p\u00e5 at Kirkens n\u00e6rv\u00e6r i Forsvaret etter min mening skjer og m\u00e5 skje p\u00e5 Kirkens egne premisser. Det er tale om en tjeneste av samme art og p\u00e5 den samme basis som enhver prestetjeneste i v\u00e5r kirke, og med den samme frihet og forpliktelse for presten i forhold til Kirkens budskap og til samfunnets utfordringer som en ordinert Kirkens tjener m\u00e5 ha n\u00e5r han skal tale Guds ord inn i de forskjellige livssammenhenger.\n\nTemaet for foredraget var formulert som et sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Feltprestkorpset - et Kirkens ektef\u00f8dte barn?\" Jeg mente \u00e5 kunne besvare dette sp\u00f8rsm\u00e5l med et ubetinget ja, men da ut fra den forutsetning som jeg alt har nevnt at tjenesten skjer p\u00e5 Kirkens egne premisser. I den grad det er uro om disse sp\u00f8rsm\u00e5l kan det skyldes b\u00e5de en overdreven frykt fra enkelte prester for \u00e5 bli fanget inn av systemet og bli tatt til inntekt for alle sider ved forsvarspolitikk og militarisme i v\u00e5rt land. Men det kan ogs\u00e5 skyldes en overdreven \u00f8mfintlighet hos enkelte av de milit\u00e6re sjefer overfor den type av kritisk vurdering som en prest ut fra sitt etiske ansvar vil gj\u00f8re gjeldende overfor de forskjellelige former for opprustning og forsvarsstrategier som gj\u00f8res gjeldende i dagens samfunn. Jeg er glad for at v\u00e5r forsvarspolitikk i det vesentlige bygger p\u00e5 en bred politisk enighet i Stortinget. Men kirken m\u00e5 - om n\u00f8dvendig - ogs\u00e5 forbeholde seg rett til \u00e5 vurdere politikernes avgj\u00f8relser ut fra en overordnet etisk m\u00e5lestokk. Likevel er det min personlige mening at s\u00e5 lenge de ansvarlige ledere av v\u00e5rt forsvar, b\u00e5de milit\u00e6re og politiske, holder seg innenfor rammen av den offisielt opptrukne forsvarspolitikk som vi har i dag er det neppe grunn til \u00e5 overreagere fra Kirkens side n\u00e5r det gjelder de etiske problemer i situasjonen.\n\nMen jeg synes en m\u00e5 ha forst\u00e5else for at enkelte prester ut fra et ekte samfunnsansvar kan f\u00f8le visse sider ved v\u00e5r forsvarspolitikk problematiske, og at de \u00f8nsker \u00e5 gi uttrykk for dette i forskjellige sammenhenger. Forsvaret kan ikke v\u00e6re tjent med en passiv og tilpasset Kirke som kan brukes som en stimulans for forsvarsviljen p\u00e5 de premisser som de milit\u00e6re sjefer selv legger opp til. Kirken er i denne sammenheng ogs\u00e5 i forhold til Forsvaret annerledes, p\u00e5 samme m\u00e5te som den er annerledes i forhold til verden. Kirkens prim\u00e6re oppgave er \u00e5 representere den vertikale dimensjon i tilv\u00e6relsen. Men samtidig er det klart at vi som kristne og mennesker p\u00e5 ethvert punkt st\u00e5r i en relasjon til den verden vi lever i og de mennesker vi ferdes blant. Derfor vil en vertikal dimensjon alltid m\u00e5tte brytes av den horisontale dimensjon. \u00c5 finne det rette balansepunktet her er noe av det viktigste Kirken har som oppgave. Dette m\u00e5 skje i en stadig dialog med dem som er engasjert av problemene.\n\nI denne forbindelse ser jeg noe positivt og l\u00f8fterikt i de bestrebelser som n\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 skape et fritt forum for forsvar og nedrustning, der b\u00e5de representanter for det yrkesaktive forsvar og representanter for fredsbevegelser og ledende kristne og kirkemenn kan m\u00f8tes for \u00e5 samtale om det som best kan tjene fredens sak i v\u00e5r situasjon. Et slikt forum b\u00f8r bygge p\u00e5 kristen etisk grunn, ut fra den overbevisning at kristen etikk har noe vesentlig \u00e5 bidra med i tillegg til tekniske, strategiske og politiske vurderinger. Det b\u00f8r v\u00e6re et forum, fordi kirkene har forskjellige innfallsvinkler til \u00e5 se dette problemet. Det b\u00f8r v\u00e6re et forum, fordi det \u00e5 m\u00f8tes er hovedsaken, ikke \u00e5 beslutte eller lage resolusjoner. Det b\u00f8r v\u00e6re et forum for forsvar og nedrustning for \u00e5 vise at disse to anliggender kan utfylle hverandre. Det b\u00f8r v\u00e6re tverrfaglig, med innslag av milit\u00e6re, politikere, embetsmenn, diplomater, teologer og andre etikere. Endelig b\u00f8r det v\u00e6re begrenset i antall, basert p\u00e5 personlig representasjon og fortrolig i sin karakter.\n\nKirkens oppgave er f\u00f8rst og fremst \u00e5 arbeide for forsoning i denne verden - forsoning mellom mennesker og Gud og mellom menneskene innbyrdes. Derfor m\u00e5 kirken alltid se etter hvor den kan v\u00e6re med og bryte ned barrierer og motsetninger som skiller menneskene fra hverandre. Den m\u00e5 selv arbeide for \u00e5 fjerne \u00e5rsakene til fiendskapet mellom menneskene. Et aktivt kristent fredsbyggende arbeid er derfor noe langt mer enn en enkel nedrustningsfilosofi. I denne forbindelse vil m\u00e5lene v\u00e6re \u00e5 arbeide for forsoning og fred, for muligheten til \u00e5 overleve i v\u00e5r verden som menneskehet og som folk, og helhjertet engasjement for fri utfoldelse av menneskets rettigheter i alle politiske situasjoner.\n\nI et slikt aktivt, fredsbyggende arbeid vil det etter min mening v\u00e6re plass for et forsvar med et fredsbevarende sikte, i hovedsak av den type som vi i v\u00e5rt land har lagt opp til. Men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re bruk for en kirke som i kritisk distanse ut fra Guds ord vekker samvittighetene hos de milit\u00e6re og politiske ledere - og hos v\u00e5penindustriens og forskningens representanter.\n\nDet felles overordnede m\u00e5l er \u00e5 bevare verden fra krig og menneskeheten fra utryddelse. Det dreier seg om den verden som Gud har skapt og den menneskehet som han har omsorg for. I denne sammenheng skal Kirken v\u00e6re et vitne om forsoning og forst\u00e5else og rettferdighet mellom mennesker. Skulle dens budskap bli oppfattet som utidig og uvedkommende hos noen av dem som har ansvar for utformingen av v\u00e5rt forsvar, s\u00e5 f\u00e5r Kirken tale det. Det er mye farligere om vi skulle komme p\u00e5 kollisjonskurs med Guds gode vilje for menneskene og verden.\n\n \n\nAndreas Aarflot\n\n1928-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "247e9d0e-e0b5-4a3c-92f8-b6366cbd33fc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/arkitekt-for-p%C3%A5bygg-garasje-og-kjeller-til-gammelt-sveitserhus/106706", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:27Z", "text": "# Anbud Arkitekt for p\u00e5bygg, garasje og kjeller til gammelt sveitserhus \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nHei\\! \n \nVi har p\u00e5begynt prosessen, og har fasadetegninger, situasjonsplan og planl\u00f8sning 1. etg delvis klare. Vi trenger \u00e5 fullf\u00f8re med fasadeendring kjeller, planl\u00f8sning kjeller og garasje i sveitserstil. Huset har i dag enkel ornametikk og vi \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re denne stilen. Huset er SEFRA-registrert, kategori C. \n \nTegningene skal v\u00e6re komplette for innsending til bygges\u00f8knad. \n \nNB: Arkitekten m\u00e5 kunne vise til referanseliste for arbeider med sveitserhus.\n\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71f24062-0e0d-4d96-8de4-8744d1e10698"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Politiloggen-mandag-23-mars-580529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00242-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:41Z", "text": "\nDette har skjedd i Agder politidistrikt i dag.\n\nMagnus Skogedal\n\nHenrik Ihme\n\nOppdatert: 23.mar.2015 21:03\n\nPublisert: 23.mar.2015 06:47\n\n\\*\\*GRIMSTAD: Kj\u00f8rte av veien\n\n23.50:\\*\\* Politiet f\u00e5r melding om en trafikkulykke p\u00e5 Fv 420 ved Birketveit i Grimstad. Et enslig kj\u00f8ret\u00f8y hadde kj\u00f8rt ut av veien, men det var ingen personskader. \u2014 Bilen kj\u00f8rte ut i slak kurve, skriver politiet p\u00e5 Twitter. - En kvinne (41) var i bilen, men det gikk bra. I samr\u00e5d med jurist valgte vi \u00e5 beslaglegge f\u00f8rerkortet p\u00e5 grunn av uaktsom kj\u00f8ring, sier operasjonsleder Ole Bj\u00f8rn Kleivane til F\u00e6drelandsvennen.\n\n19.30:\\*\\* Politiet fikk melding om en utenlandsk bil som \"snoket\". Etter kontroll av politiet viste det seg at bilen drev lovlig salg av bladet \"Folk er folk\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec3ed35a-7ad4-44a4-b75c-c922e622f630"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/202541/wella-sp-hydrate-finish-125ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:30Z", "text": "### Beskrivelse\n\nWella Sp Hydrate Finish behandler umiddelbart normalt til t\u00f8rt h\u00e5r, og etterlater det silkemykt, smidig og lett \u00e5 forme. \nDen trenger inn i h\u00e5ret og gir en fuktighetsbehandling og beskyttelse som varer lenge.\n\n \nBruk: \n\\- Spray i h\u00e5ndklet\u00f8rket h\u00e5r. \n\\- Skal ikke skyldes ut.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ca68502-5719-4059-bc28-bda286a66278"} +{"url": "https://dibk.no/produkter-til-byggverk/tipsskjema1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:21Z", "text": "# Tips oss om ulovlig omsetning av byggevarer\n\nDersom du har mistanke om ulovlig omsetning av byggevarer, kan du sende oss et tips. Tipsskjema finner du her.\n\nPublisert 14.05.2014\n\nDirektoratet f\u00f8rer tilsyn med byggevarer p\u00e5 eget initiativ, men f\u00f8lger ogs\u00e5 opp bekymringsmeldinger fra markedet.\u00a0Opplysningene du gir, registreres som en del av direktoratets markedsoverv\u00e5king. Opplysningene behandles fortrolig og vil ikke kunne spores tilbake til deg, med mindre du selv \u00f8nsker \u00e5 oppgi kontaktinformasjon.\n\nDersom du legger igjen dine kontaktopplysninger i skjemaet, tar vi kontakt med deg for \u00e5 f\u00e5 tilsendt eventuell dokumentasjon p\u00e5 det du mener er ulovlig omsetning. Da vil vi ogs\u00e5 kunne orientere deg om v\u00e5r oppf\u00f8lging av henvendelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a3d937-f3ca-40c7-b35e-8c73d3fdfb14"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/nordic-inhouse-league-dota-2/186405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "## N\u00e5 kan du spille Dota 2 med de beste amat\u00f8rspillerne i Norden\n\nNordic Inhouse League gjen\u00e5pnes i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 styrke milj\u00f8et.\n\n - Tor-Steinar Nastad Tangedal\n - 11\\. mai 2015 - 09:20\n\nEtter lengre tids opphold er det igjen duket for ny sesong i Nordic Inhouse League (NIHL). Dette er en liga organisert av Dota2.no, hvor spillere p\u00e5 et visst\u00a0niv\u00e5 kan samles for \u00e5 konkurrere mot hverandre.\n\nKort forklart er en inhouse-liga et lukket spillersamfunn hvor hver spiller har en personlig rangering.\n\nProsessen begynner ved at en enkeltspiller utfordrer en annen spiller. Disse to spillerne blir kapteiner p\u00e5 hvert sitt lag, og skal n\u00e5 velge hvilke av de resterende \u00e5tte spillerne de vil ha p\u00e5 sin side. Du trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 v\u00e6re medlem av et allerede eksisterende lag for \u00e5 delta i NIHL.\n\nPoeng tjener du gjennom \u00e5 vinne kamper, og et nederlag leder da naturligvis til tap av poeng. Du rangeres mot alle andre som deltar i\u00a0ligaen.\n\n### \u2013 Sosialt og l\u00e6rerikt\n\nDet har lenge v\u00e6rt kjent at norsk Dota 2 ikke har det mest sammenknyttede samfunnet, men et initiativ som dette kan v\u00e6re med og samle de nordiske spillerne.\n\n\u2013 M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5\u00a0f\u00e5 1000\u00a0aktive spillere hvor alle er p\u00e5 toppniv\u00e5et\u00a0og at det og spille NIHL er en selvf\u00f8lge i stedet for rangerte kamper, ettersom det tre mer sosialt og l\u00e6rerikt, forteller\u00a0Tim \u00absaajee\u00bb Henriksen til Gamer.no. Han er\u00a0driftsleder for NIHL hos Dota2.no.\n\nI motsetning til de vanlige kampene man spiller p\u00e5 nett, hvor du blir satt i kamp med ni andre spillere du ikke n\u00f8dvendigvis kjenner, vil en inhouse-liga v\u00e6re med \u00e5\u00a0fostre samarbeid.\u00a0Dette blir ogs\u00e5 forsterket gjennom strengere regler og bedre h\u00e5ndheving, som medf\u00f8rer at spillerne som ikke klarer \u00e5 oppf\u00f8re seg blir fjernet fra ligaen.\n\n\u2013 Da vi f\u00f8rst startet opp igjen hadde vi ganske minimale krav. Folk som var interesserte fikk bli med uansett ferdighetsniv\u00e5. Da vi n\u00e5dde 125 personer ordnet vi det slik at man m\u00e5tte bli invitert, og fikk de mest seri\u00f8se og beste spillerne videre. De andre ble fortalt at de kanskje trengte litt mer solotrening f\u00f8r de var klare for ligaen, sier\u00a0Henriksen.\n\n### Profilerte spillere\n\nSom en ekstra oppfordring til \u00e5 ta noen runder i NIHL arrang\u00f8ren\u00a0de skilte med at noen av verdens beste spillere har v\u00e6rt innom og spilt tidligere. \u00abLoda\u00bb, \u00abAkke\u00bb, \u00abMaelk\u00bb og \u00abPajkatt\u00bb er navn som har v\u00e6rt med i ligaen f\u00f8r, og p\u00e5 deltakerlisten i den p\u00e5g\u00e5ende sesongen ser vi flere\u00a0av Norges antatt beste spillere. Blant annet treffer du spillere fra Fiskestanga, som tok en andreplass i turneringen \u00abPretty Pudge's Pokaljakt\u00bb arrangert av Pressfire.no.\n\n\u2013 Jeg har alltid \u00f8nsket meg mer for gamere i Norge, men \u00e5 gj\u00f8re noe e-sportmessig for Dota 2 er vanskelig ettersom vi har hatt et ganske splittet og d\u00e5rlig milj\u00f8. Ved \u00e5 ha NIHL fjerner vi demme hjemmelen og vi kommer til \u00e5 f\u00e5 flere gode lag som kan konkurrere i fremtiden, avslutter Henriksen.\n\n**I \u00e5r f\u00e5r alle sjansen til \u00e5 delta i The International:** \n**FaceIT arrangerer \u00e5pen kvalifisering til \u00e5rets st\u00f8rste Dota 2-begivenhet \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d2b3481-eeee-47c9-811a-9511da067847"} +{"url": "http://www.tv2.no/sport/8842699/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:31Z", "text": "# \u00d8degaard fikk ikke slippe til da Real Madrid vant i cupen\n\n\n\nMartin \u00d8degaard m\u00e5tte se hele kampen fra benken da Real Madrid slo Sevilla 3-0 i den spanske cupen onsdag.\n\n04.01.2017 (Oppdatert: 04.01.2017)\n\n \n\nJames Rodr\u00edguez ble kampens forgrunnsfigur med to scoringer i f\u00f8rste omgang, p\u00e5 hver sin side av Raphael Varanes heading etter corner.\n\nReal Madrid har langt p\u00e5 vei avgjort kampen om kvartfinaleplass f\u00f8r returkampen i Sevilla neste uke.\n\nTrener Zin\u00e9dine Zidane gjorde tre bytter i annen omgang, men ropte aldri fram \u00d8degaard. I stedet sendte han innp\u00e5 Isco (for Marco Asensio), Danilo (for tom\u00e5lsscorer James) og Mariano (for \u00c1lvaro Morata).\n\n**Sterke reserver** \nDen unge nordmannen var tirsdag en av 19 spillere som ble tatt ut i troppen til hjemmekampen. Onsdag offentliggjorde klubben laget p\u00e5 Twitter , med \u00d8degaard som en av sju reserver.\n\nP\u00e5 benken hadde han selskap av tre meritterte spillere som heller aldri slapp til: Karim Benzema, F\u00e1bio Coentr\u00e3o og keeper Keylor Navas.\n\n\u00d8degaard spilte returkampen i forrige cuprunde, da p\u00e5 et sv\u00e6rt reservepreget Real Madrid.\n\n**James-dobbel** \nOnsdag mangler Cristiano Ronaldo, men ellers stiller hjemmelaget med mange av sine stjerner. James Rodr\u00edguez ga hjemmelaget ledelsen i det 11. minutt etter forarbeid av Casemiro.\n\n\n\n## Dele-dobbel stoppet Chelseas seiersrekke: \u2013 Han var hele Londons luftens baron\\!\n\nVarane nikket inn 2-0 etter en snau halvtime. Toni Kroos (som fylte 27 \u00e5r onsdag) sto for innlegget etter et hj\u00f8rnespark. Rett f\u00f8r pause ble Luka Modric dyttet over ende i feltet, og James rullet straffesparket i m\u00e5l.\n\nFlere m\u00e5l ble det ikke, og Real Madrid har et utmerket utgangspunkt for returkampen i Sevilla torsdag 12. januar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd9eb771-79a0-4c71-a523-9dc02e364cb7"} +{"url": "http://docplayer.me/2474667-Onvnmhooavrpakdyeuxnvrujdqlvpha.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:16Z", "text": "1 %OnVNMHOO\u00c3VRP\u00c3KDYEUXNVRUJDQLVPH\u00c3 %M UQ\u00c3% KOH\u00c3RJ\u00c3(LQDU\u00c3'DKO\u00c3 9HG\u00c3LQQJDQJHQ\u00c3WLO\u00c3HW\u00c3Q\\\\WW\u00c3nUKXQGUH\u00c3HU\u00c3GHW\u00c3IUD\u00c3PDQJH\u00c3KROG\u00c3XWWU\\\\NW\u00c3HQ\u00c3VWRU\u00c3 RSWLPLVPH\u00c3RJ\u00c3VWRUH\u00c3Y\\\\HU\u00c3IRU\u00c3YnU\u00c3JU\\\\HQGH\u00c3EOnVNMHOOQ ULQJ\u00c3'HWWH\u00c3 UHIOHNWHUHV\u00c3L\u00c3HQ\u00c3IRUPLGDEHO\u00c3V NQDGVPHQJGH\u00c3WLO\u00c3)LVNHULGLUHNWRUDWHWV\u00c3 5HJLRQVGLUHNW UHU\u00c3ODQJV\u00c3N\\\\VWHQ\u00c3RP\u00c3n\u00c3In\u00c3NRQVHVMRQ\u00c3WLO\u00c3VNMHOOSURGXNVMRQ\u00c3 8WHQ\u00c3 QVNH\u00c3RP\u00c3n\u00c3YLUNH\u00c3EDNVWUHYHUVNH\u00c3RJ\u00c3QHJDWLYH\u00c3YLO\u00c3YL\u00c3NRUW\u00c3WUHNNH\u00c3IUHP\u00c3 OLWW\u00c3KLVWRULH\u00c3RJ\u00c3HUIDULQJHU\u00c3IUD\u00c3VNMHOOQ ULQJHQ\u00c3L\u00c31RUJH\u00c3RJ\u00c3I OJH\u00c3RSS\u00c3KYD\u00c3YL\u00c3 PHQHU\u00c3HU\u00c3VWDWXV\u00c3PHG\u00c3KHQV\\\\Q\u00c3WLO\u00c3PXOLJKHWHU\u00c3RJ\u00c3SUREOHPHU\u00c3 For \u00e5 ta konklusjonen f\u00f8rst: \"Vi har et meget stort potensial for produksjon av skjell langs v\u00e5r kyst, men det er ikke og vil heller ikke i fremtiden bli en problemfri n\u00e6ring. Vi m\u00e5 tenke helhetlig og langsiktig om det skal bli en betydelig nasjonal skjelln\u00e6ring. Veksten i n\u00e6ringen m\u00e5 foreg\u00e5 i balanse med en utvikling av markeds- og forvaltningsapparatet, og bygge p\u00e5 et faglig solid fundament som l\u00f8pende m\u00e5 vedlikeholdes og oppdateres.\" 7LOEDNHEOLNN\u00c3RJ\u00c3GDJHQV\u00c3PXOLJKHWHU\u00c3RJ\u00c3IODVNHKDOVHU\u00c3 I Norge oppstod interessen for dyrking av bl\u00e5skjell for alvor i 1960-\u00e5rene da Havforskningsinstituttet tok det opp i sine unders\u00f8kelser som varte ut 1970-\u00e5rene. Unders\u00f8kelsene bestod av registrering av naturlige forekomster, biologi, vekstfors\u00f8k og praktiske dyrkingsfors\u00f8k. Helt siden 1960-\u00e5rene har Havforskningsinstituttet samarbeidet med Norges Veterin\u00e6rh\u00f8gskole om unders\u00f8kelser av forekomst av algegifter i bl\u00e5skjell. I og 1980-\u00e5rene fattet en del kommersielle firma interesse for dyrking av bl\u00e5skjell. Viljen til investeringer var dessverre basert p\u00e5 en optimisme som ikke stod i forhold til de kunnskaper som forel\u00e5, og mange firma og enkeltpersoner tapte penger, og utviklingen stoppet opp. Viktige \u00e5rsaker var d\u00e5rlige vekstforhold, mang-lende tekniske l\u00f8sninger og algegifter som hindret salg. Vesentlige hindringer var ogs\u00e5 for sm\u00e5 kvanta, sm\u00e5 fortjenestemarginer og ikke ferdige bearbeidede markeder. I 1990-\u00e5rene ble det en fornyet interesse for skjelldyrking i Norge, samtidig med at det ble arbeidet meget med algegiftproblemene. Det ble etablert en landsomfattende kontinuerlig informasjon om algegift i bl\u00e5skjell. Det er n\u00e5 startet dyrking av bl\u00e5skjell i st\u00f8rre anlegg ved Hvaler, Tvedestrand, i Lysefjorden, Sogne-fjorden og Tr\u00f8ndelag. Produksjonen totalt i Norge har hittil bare v\u00e6rt tonn per \u00e5r, mens produksjonskapasiteten til de nevnte anleggene er mange ganger st\u00f8rre (\\~5000 tonn). Store forretningskjeder med kapital og internasjonal erfaring deltar. Det biologiske, milj\u00f8messige og ressursmessige potensialet for produksjon av bl\u00e5skjell i norske farvann er meget stort. En rapport fra SINTEF (oktober 1999) antyder en \u00e5rsproduksjon p\u00e5 tonn i 2010 og 1.2 mill tonn i 2030 (\\!). Mange faktorer er avgj\u00f8rende for en slik utvikling. Forel\u00f8pig er det forekomst av giftige alger, innhold av algegifter i bl\u00e5skjell og kontrollen av disse som er den mest aktuelle hindring for produksjon og omsetning av bl\u00e5skjell. \u00d8vrige faktorer er mangel p\u00e5: kunnskap om biologisk b\u00e6re evne til fjordomr\u00e5der. kommuneplaner som avsetter egnede sj\u00f8arealer til bl\u00e5skjelldyrking\n\n\n\n2 tekniske l\u00f8sninger for innh\u00f8sting av bl\u00e5skjell fra anleggene kartlegging av og bevisstgj\u00f8ring om negative faktorer (begroing, beitere, suboptimale vekstbetingelser, manglende eller varierende yngelavsetning) tilgang til de internasjonale markeder (pris, kvalitet, kvanta, leveringsdyktighet) Kunnskaper som vil v\u00e6re til nytte for en skjelln\u00e6ring er : relasjon mellom forekomst av giftige alger og algegifter i bl\u00e5skjell milj\u00f8faktorer som bestemmer forekomst av giftige alger og variasjon i disses innhold av relevante gifter karakterisering av sj\u00f8omr\u00e5der og vanndyp som kan brukes til midlertidig lagring av ikke-giftige og salgbare bl\u00e5skjell avgiftningsmuligheter beregninger og vurderinger av biologisk b\u00e6reevne til utvalgte fjorder og sj\u00f8omr\u00e5der, inkludert effekter av forsert oppstr\u00f8mning av n\u00e6ringsrikt dypvann negative faktorer som p\u00e5vekst av andre organismer, nedbeiting av f.eks. sj\u00f8stjerner og \u00e6rfugl, manglende og varierende yngelavsetning biologiske og milj\u00f8messige vurderinger av kystkommunenes arealplanlegging i lys av potensialet for skjellproduksjon. )RUHNRPVW\u00c3DY\u00c3JLIWDOJHU\u00c3RJ\u00c3JLIW\u00c3L\u00c3VNMHOO\u00c3L\u00c3\u00c3 I regi av Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn (SNT) har det de senere \u00e5r v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en overv\u00e5kning av forekomsten av algegifter i skjell for \u00e5 kunne gi publikum r\u00e5d om plukking og konsum av ville skjell langs kysten. Det dreier seg om et samarbeid mellom mange institusjoner. I 1999 deltok foruten Havforskningsinstituttet ogs\u00e5 Fiskeridirektoratet ved Regiondirekt\u00f8ren for Skagerrak, OCEANOR, NIVA, Norges Veterin\u00e6rh\u00f8gskole og N\u00e6ringsmiddelkontrollen i Midt-Rogaland i analysearbeidet. N\u00e6ringsmiddelkontrollen i Trondheim stod for den daglige styringen av prosjektet, som i flere \u00e5r har hatt avgj\u00f8rende finansiell st\u00f8tte fra SNT. I 1999 foregikk denne overv\u00e5kningen p\u00e5 27 stasjoner fra svenskegrensen til Finnmark, fra slutten av mars til midt i oktober. Pr\u00f8vene samles og videresendes av de deltagende, lokale n\u00e6ringsmiddelkontroller. Overv\u00e5kningen og r\u00e5dgivningen baserer seg p\u00e5 resultatene av ukentlige algeanalyser av vannpr\u00f8ver og h\u00e5vtrekk, med vekt p\u00e5 forekomsten av potensielt giftige alger som kan opphopes i skjell. I tillegg utf\u00f8res kontrollm\u00e5linger av giftinnhold i skjell ved bruk av s\u00e5kalte musetester. To kjente grupper av algegifter opptrer langs kysten hvert \u00e5r. Det er lammende (paralystiske) gifter og diar\u00e9gifter. Skjellene f\u00e5r giftene i seg ved at de spiser alger tilh\u00f8rende slektene Alexandrium og Dinophysis. Som grunnlag for varsling utfra algeanalysene er det etablert et sett av faregrenser. Etter en advarsel mot plukking og konsum av skjell fra et omr\u00e5de p\u00e5 grunn av algesituasjonen, vil det ved bruk av musetesten etter en tid bli sjekket for algegift i skjellene. Dersom musetesten viser at det ikke er gift i skjellene, og algebildet viser at faren er over, vil advarselen normalt opph\u00f8re. Et problem for r\u00e5dgivningen er at algene varierer i giftighet. Men av \u00abf\u00f8re var\u00bb-hensyn g\u00e5r man stort sett ut fra at algene alltid er giftige. Ofte er det derfor slik at selv om potensielt giftige alger har v\u00e6rt tilstede i et omr\u00e5de i mengder over faregrensene, s\u00e5 finner man ikke algegift i skjellene. En oppsummering av resultatene fra overv\u00e5kningen av algegifter i skjell i 1999, uke 11-43, er gitt i tabell 1, Kostholdsr\u00e5d Det er en skjematisk sammenstilling av\n\n\n\n3 alle r\u00e5dene fra SNT i 1999, inkludert litt om grunnlaget for r\u00e5dene, se forklaring under tabellen. Stasjon 1-4: \u00d8stfold-Vestfold. P\u00e5 strekningen opptr\u00e5dte bare Dinophysis i mengder over faregrensen i De utf\u00f8rte gifttester p\u00e5 mus registrerte imidlertid ikke de typiske diar\u00e9gifer i skjellene noen gang, men i uke 25 p\u00e5 stasjon 3, var det andre stoffer i skjellene som gav effekter p\u00e5 mus (symbol D\\!). Ut fra algeanalysene ble publikum advart mot \u00e5 plukke og konsumere skjell fra denne kyststrekningen fra 0 (stasjon 2) til 14 (stasjon 3) av 32 uker. Stasjon 5-7: Telemark, Aust- og Vest-Agder. P\u00e5 disse stasjonene var i hovedsak forekomsten av Alexandrium \u00e5rsak til varsler om giftfare fra mars til juni, og Dinophysis fra juni til oktober. Der ble p\u00e5vist paralytisk gift (sm\u00e5 mengder) i skjell p\u00e5 denne kyststrekningen i ukene 11, 12, 14 og 15 og diar\u00e9gift i ukene 40 og 42. P\u00e5 stasjon 6 i uke 30 og 38 inneholdt skjellene ogs\u00e5 andre stoffer som gav effekter p\u00e5 mus. Ut fra algebildet ble publikum advart mot \u00e5 plukke og konsumere skjell fra denne kyststrekningen fra 12 (stasjon 7) til 20 (stasjon 5) av 32 uker. Stasjon 8-13: Rogaland og Hordaland. P\u00e5 en eller flere av stasjonene forekom Alexandrium over faregrensen fra uke og Dinophysis fra uke Det ble ikke p\u00e5vist paralytisk gift p\u00e5 overv\u00e5kningsstasjoner i disse fylkene, men noe diar\u00e9gift p\u00e5 stasjon 9 i uke 29 og 36. I tillegg var det andre stoffer i skjellene som slo ut p\u00e5 musetesten p\u00e5 stasjon 8 i uke 27 og stasjon 9 i uke 32. Ut fra algebildet ble publikum advart mot \u00e5 plukke og konsumere skjell fra stasjonene i Rogaland og Hordaland fra 5 (stasjon 8 og 13) til 21 (stasjon 9) av 32 uker. Stasjon 14-17: Sogn- og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal. Her forekom Alexandrium over faregrensen p\u00e5 en eller flere av stasjonene fra uke 11-27, samt i uke 38 og 39 p\u00e5 stasjon15. Dinophysis forekom over faregrenser i ukene Det ble p\u00e5vist paralytisk gift i skjell p\u00e5 stasjoner p\u00e5 denne kyststrekningen i ukene 12, 14, 15, 16, 18, 22 og 26 og diar\u00e9gift i uke 23. I tillegg var det andre stoffer i skjellene som slo ut p\u00e5 musetesten p\u00e5 stasjon 14 i uke 28, 36 og 41 og p\u00e5 stasjon 16 i uke 30. Ut fra algebildet ble publikum advart mot \u00e5 konsumere skjell fra stasjoner p\u00e5 denne kyststrekningen fra 5 (stasjon 17) til 32 (stasjon 14) av 32 uker. Stasjon 18-21: Tr\u00f8ndelag. Her var det ingen registreringer av Alexandrium over faregrensen i Dinophysis ble p\u00e5vist over faregrensen p\u00e5 en eller flere stasjoner i ukene og Det ble ikke p\u00e5vist hverken paralytisk gift eller diar\u00e9gift i skjell fra stasjonene i Tr\u00f8ndelag, men ved tre anledninger var det andre stoffer i skjell som slo ut p\u00e5 musetesten. Det var p\u00e5 stasjon 20 i uke 30, 32 og 40. Utfra algebildet ble publikum advart mot \u00e5 konsumere skjell fra stasjoner p\u00e5 denne kyststrekningen fra 0 (stasjon 18) til 5 (stasjon 20) av 32 uker. Stasjon 22-27: Nord-Norge. P\u00e5 en eller flere av overv\u00e5kningsstasjonene var det mengder av Alexandrium over faregrensen i ukene og av Dinophysis i ukene og Det ble p\u00e5vist paralytisk gift p\u00e5 en eller flere stasjoner i Nord-Norge i ukene 19, 22, 24, 25, 29, 33 og 36 og diar\u00e9gift i skjell fra stasjon 26 i ukene 35 og 38. Det siste er de nordligste registreringer vi har av diar\u00e9gift i skjell her i landet. Ut fra algebildet og giftanalyser ble publikum advart mot \u00e5 plukke og konsumere skjell fra denne kyststrekningen fra 0 (stasjon 25) til 16 (stasjon 27) av 32 uker.\n\n til 14 (stasjon 3) av 32 uker. Stasjon 5-7: Telemark, Aust- og Vest-Agder.\")\n\n4 I sum var giftproblemene i 1999 omtrent som normalt de senere \u00e5r, bortsett fra relativt mange p\u00e5visninger av stoffer i skjell som gav effekter p\u00e5 mus uten \u00e5 v\u00e6re de typiske diar\u00e9gifter. Det kan ha v\u00e6rt s\u00e5kalte yessotoksiner og/eller andre gifter. Vi m\u00e5 regne med at slike \u00abnye\u00bb giftproblemer vil forekomme noks\u00e5 jevnlig. For at dette ikke skal hindre en skjelln\u00e6ring un\u00f8dig trenger vi et godt fagmilj\u00f8. Et fagmilj\u00f8 som b\u00e5de kan drive egen forskning og utvikling i samarbeid med og til st\u00f8tte for skjelln\u00e6ringen, og kommunisere med den internasjonale ekspertisen og derved kunne \u00abimportere\u00bb ny og nyttig kunnskap. I tabell 1, s\u00e5 er det ogs\u00e5, for stasjon 5, en advarsel mot \u00e5 plukke skjell p\u00e5 grunn av mye Pseudo-nitzschia (P-N) tilstede. Algeslekten Pseudo-nitzschia kan v\u00e6re kilde til gifter som gir hukommelsestap og s\u00e5kalt ASP (Amnesic Shellfish Poisoning). Denne gifttypen er siden den f\u00f8rste gang rammet Canada i 1987 funnet mange andre steder ogs\u00e5. Skottland ble rammet b\u00e5de i 1997, 1998 og ikke minst i Vi m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 registrere denne giften langs v\u00e5r kyst om ikke s\u00e5 lenge. 1RHQ\u00c3P QVWUH\u00c3PHQ\u00c3EHW\\\\GHOLJH\u00c3NXQQVNDSVKXOO\u00c3 Overv\u00e5kningen i 1999 bekrefter tidligere \u00e5rs erfaringer med at potensielt giftige alger finnes langs hele kysten. I og med registreringen av diar\u00e9gift i skjell i Finnmark i 1999 (stasjon 26), har vi erfart at vi kan risikere opphopning av b\u00e5de paralytiske gifter og diar\u00e9gifter i skjell langs hele norskekysten. Det positive er at giftproblemene ikke har rammet hele kysten samtidig, og at n\u00e5r de har oppst\u00e5tt, s\u00e5 har de oftest ikke v\u00e6rt langvarige. Men det kan v\u00e6re store forskjeller. Noen stasjoner har gjennom flere \u00e5r hatt betydelige st\u00f8rre problemer med algegifter enn andre. De 27 overv\u00e5kningsstasjonene representerer bare en br\u00f8kdel av kystarealene, s\u00e5 vi har enn\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re om regionale og lokale forskjeller. I grove trekk synes faren for diar\u00e9gift i skjell \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst p\u00e5 kysten av Skagerrak og i fjordomr\u00e5der langs Vestlandet, men et bredere datagrunnlag vil gi oss en bedre innsikt i fremtiden. For forekomsten av paralytiske gifter i skjell langs kysten, er det grove m\u00f8nsteret at de st\u00f8rste konsentrasjonene har de senere \u00e5rene v\u00e6rt langs Vestlandet, s\u00e6rlig lokalt i M\u00f8re- og Romsdal, og i Nord-Norge, ikke minst i Finnmark. I nord registreres algegiftene noe senere p\u00e5 \u00e5ret enn lengre s\u00f8r. En skjelln\u00e6ring kan ha nytte av en betydelig mer detaljert kunnskap om variasjon i forekomst av algegifter i skjell, b\u00e5de i tid og rom. Det er ikke utenkelig at vi kan finne m\u00f8nster i variabiliteten, knyttet til hydrografiske faktorer som. vannmasse-typer (saltholdighet), stabilitet, str\u00f8mforhold og n\u00e6ringssaltforhold. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 ta i bruk nye analysemetoder for algegifter, eksempelvis kjemiske metoder som spesifikt m\u00e5ler de \u00abklassiske\u00bb paralytiske- og diar\u00e9giftene, og \u00abdomoic acid\u00bb (gir\n\n\n\n5 ASP). Da har man gode verkt\u00f8y til \u00e5 kunne \u00f8ke innsikten i hva som er \u00e5rsaken til utslag p\u00e5 musetester: \u00abklassiske\u00bb gifter, \u00abnye\u00bb gifter eller en kombinasjon av gifter. Slike verkt\u00f8y er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om giftinnholdet i selve algene. Vi vet at giftigheten av alger varierer mye. De kan v\u00e6re fra ikke-giftige til sv\u00e6rt giftige, men hvordan og hvorfor det varierer finnes det sv\u00e6rt lite kunnskap om. Vi vet ogs\u00e5 at den relative mengden av giftige alger i sj\u00f8en i forhold til ikke-giftige alger er av betydning for opphopning av algegifter i skjell. Flere og mer spesifikke giftp\u00e5visnings-metoder er derved ogs\u00e5 h\u00f8yst avgj\u00f8rende for bedre \u00e5 kunne forst\u00e5 dynamikken i opphopning og utskillelse av algegifter i skjell. Med \u00f8kt kunnskap om denne dynamikken kan faregrenser og varslinger bli mer presise, og opplegg for avgiftning av skjell kan pr\u00f8ves ut. Utfyllende informasjon fins p\u00e5: \"Skjellprosjektet\" North Atlantic Shellfish Management :http://www.northsea.org/interregiic/projects/598.html Algeoverv\u00e5kning og algeinformasjon: Havforskningsinstituttets Havbruksrapport, 1998 og 1999 Havets Milj\u00f8, Kilde: Karlsen, \u00d8. et al, FiskenHav, S\u00e6rnr Havforskningsinstiuttet -\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5d852a4-5f39-41d6-9e64-5f7643efccff"} +{"url": "http://www.desiree.no/2015/02/tusen-takk-mamma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:54Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 7. februar 2015\n\n### Tusen takk, mamma\\!\n\n\n\n \nDenne fine boken fikk jeg hos min kj\u00e6re datter i bursdagsgave i fjor.\n\nDen har s\u00e5 mange fine tekster i seg, som man kjenner seg selv igjen i.\n\nOg med gode mammatekster vil jeg gratulerer s\u00e5 mye min egen mamma\n\nmed dagen i dag\\! Gratulerer s\u00e5 mye med dagen, mammaen min \\<3 p=\"\"\\>\n\nJeg var heldig med valget av mamma, omsorgsfull og snill\\!\n\nStor klem fra yndlingsdatteren din\\! (ja jeg er enebarn ;))\n\n \n\nI tillegg vil jeg gratulere alle mammaer der ute med morsdagen i morgen\\!\n\n\u00d8nsker alle en herlig dag\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01db1338-b59a-4929-9dae-7c44af3a1ea5"} +{"url": "https://dibk.no/byggeregler/forskrift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:45Z", "text": "## Veiledning om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser (heisforskriften)\n\nForskriften gjennomf\u00f8rer direktiv 2014/33/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om heis og sikkerhetskomponenter for heis (heisdirektivet) i norsk rett. Direktivet erstatter direktiv 95/16/EF om heis og sikkerhetskomponenter for heis. Det nye direktivet er en omarbeidelse og en utvidelse av det tidligere direktivet. Omarbeidelsen og utvidelsene er prim\u00e6rt en f\u00f8lge av at EU i st\u00f8rre grad \u00f8nsker \u00e5 str\u00f8mlinjeforme et harmonisert regelverk p\u00e5 en rekke vareomr\u00e5der ved at sentrale begreper og fremgangsm\u00e5ter defineres p\u00e5 samme m\u00e5te i ulike rettsakter. Det nye og det gamle direktivet har det til felles at de stiller krav til heiser som produkt. De har ogs\u00e5 det tilfelles at det stilles krav til viktige sikkerhetskomponenter for heiser.\n\nHvilke krav som skal stilles til byggverket som helhet og hvilke krav som skal stilles til driftsfasen av en heis er opp til de norske myndighetene \u00e5 bestemme. I byggteknisk forskrift, hhv. kap 15 og 16, st\u00e5r de byggtekniske kravene til l\u00f8fteinnretninger, kravene om sikkerhet i driftsperioden og krav til sikkerhetskontroll\u00f8rene av l\u00f8fteinnretningene.\n\nDe grunnleggende kravene til helse og sikkerhet er fastsatt i selve heisdirektivet, mens den tekniske reguleringen skjer gjennom harmoniserte standarder som er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av de kravene som er fastlagt i direktivet. De grunnleggende kravene til helse og sikkerhet st\u00e5r i vedlegg 1 til forskriften. En heis som er i overensstemmelse med en harmonisert standard aksepteres ogs\u00e5 \u00e5 tilfredsstille de grunnleggende kravene i vedlegg 1.\n\n### Forskriften er delt inn i fem kapitler:\n\n1. Alminnelige bestemmelser\n2. Markedsakt\u00f8rer og tekniske krav til heiser og sikkerhetskomponenter for heiser\n3. Samsvarsvurdering og CE-merking\n4. Tekniske kontrollorgan\n5. Administrative bestemmelser\n\nVeiledningen refererer i vesentlig grad til guiden til heisdirektivet - *Guide to application of the Lifts Directive 2014/33/EU* \\[1\\]. Guiden gjengir teksten til direktivet og inkluderer kommentarer til hver enkelt bestemmelse til direktivet. Form\u00e5let til guiden er \u00e5 bidra til en ensartet forst\u00e5else av direktivet, men det er kun bestemmelsene til direktivet som er rettslig bindende. Guiden er laget av den europeiske kommisjonen i samarbeid med markedstilsynsmyndighetene, heisindustrien, standardiseringsorganer, og tekniske kontrollorganer. De fleste av kommentarene i guiden tar opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til problemstillinger som er spesielle for heisdirektivet. Veiledning til de generelle prinsippene og metodene som ligger til grunn for direktivet er beskrevet i *The \"Blue Guide\" on the implementation of EU product rules*.\n\n \n\\[1\\] Per i dag er ikke *Guide to application of the Lifts Directive 2014/33/EU* ferdigstilt. Kommisjonen tar sikte p\u00e5 en publisering av guiden i juni/juli 2016.\n\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. april 2016 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) \u00a7 29-5, \u00a7 29-7, \u00a7 29-7a, \u00a7 29-7b og \u00a7 29-7c. \n**E\u00d8S-henvisninger:** E\u00d8S-avtalen vedlegg II kap. III pkt. 6 (direktiv 2014/33/EU).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fbf50cb-4a32-4854-81e8-c20676f9da2a"} +{"url": "http://www.tungt.no/maskinregisteret/sikter-mot-erp-integrering-2009863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:30Z", "text": "# Sikter mot ERP-integrering\n\n### Verkstedbedriften Mento Service AS satser i disse dager p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte CAD-bruken til nye h\u00f8yder. Intensiv kursing og investering i ny programvare skal gi effektiv utnyttelse av IT-verkt\u00f8yene.\n\n\n\n Joppe N\u00e6ss Christensen \n\nOpprettet 04.05.2015 \n\nHos Mento Service AS utvikles og produseres, sammenstilles og testes blant annet filtre, ventiler, luftbehandlingsutstyr og andre komponenter hovedsakelig til oljeindustrien. Selskapet er et datterselskap av Mento AS og holder til p\u00e5 to lokasjoner; \u00c5gotnes og Kolltveit.\n\nDet er avdelingen p\u00e5 Kolltveit som selv trekker i tr\u00e5dene. Som AutoCAD og Inventor-bruker er bedriften godt vant med 2D og 3D-modellering, i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret er ogs\u00e5 blant annet 3D Studo Max er tatt mer i bruk\n\nfor \u00e5 kunne visualisere og demonstrere produktene som tilbys p\u00e5 en mer fremtidsrettet m\u00e5te.Men bedriften \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 utnytte IT-verkt\u00f8yene i enda st\u00f8rre grad.\n\n\\- Dette er en bedrift som vet hvor de vil. Vi opplever Mento Service AS som nysgjerrige og samtidig ambisi\u00f8se innen CAD og bruk av tilh\u00f8rende IT-verkt\u00f8y, uttaler Ove Hjelle hos NTI CADcenter AS. Han har fulgt Mento Service en god del av veien.\n\n\\- Gjennom erfaringsbrukerm\u00f8ter hos NTI CADcenter har vi f\u00e5tt mange gode r\u00e5d og innspill, og det er f\u00f8rst og fremst gjennom dette milj\u00f8et at vi fant ut at vi ville g\u00e5 videre med IT-investeringene, forteller Bj\u00f8rn Tore Ekerhovd, prosjektingeni\u00f8r hos Mento Service AS.\n\n### \n\n![](//image.tungt.no/2009866.jpg?imageId=2009866&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1280&height=858 \"- Med NTI CADcenter p\u00e5 laget forventer vi gode resultater, sier\nBj\u00f8rn Tore Ekerhovd, prosjektingeni\u00f8r hos Mento Service AS.\n\")\n\nArbeidsrutiner f\u00f8rst\\!\n\nEkerhovd mener det er fornuftig \u00e5 ha en samarbeidspartner som kan f\u00f8lge prosessen og bist\u00e5 ved veivalg.\n\n\\- Vi er godt forn\u00f8yd med m\u00e5ten NTI CADcenter har bist\u00e5tt oss underveis. Vi har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 ta de riktige valg, f\u00e5tt god kursing, og vi har f\u00e5tt viktig hjelp til \u00e5 fokusere p\u00e5 arbeidsrutiner. Det er nok her vi vil jobbe hardest f\u00f8r vi g\u00e5r videre mot m\u00e5let, understreker prosjektingeni\u00f8ren.\n\nM\u00e5let er integrert ERP\n\n\n\nFra f\u00f8r har Mento Service kj\u00f8rt AutoCAD med Inventor, og jobber n\u00e5 med produktene Product Design Suite 2015 Ultimate og Premium, NTItools Industri Inventor, Robot Structural Analysis Professional, samt Vault Professional.\n\nSistnevnte var bedriften p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re seg i mai i \u00e5r.\n\n\\- Du kan si vi g\u00e5r forsiktig frem. For, som nevnt, er det viktig at vi l\u00e6rer oss arbeidsmetoder og rutiner p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig \u00e5 forene CAD-verdenen med v\u00e5rt ERP-system. Det er et stykke frem dit, s\u00e5 vi g\u00e5r steg for steg, og i alle faser av implementering og igangkj\u00f8ring av v\u00e5re nye CAD-verkt\u00f8y har vi f\u00e5tt kompetent hjelp av NTI CADcenter. P\u00e5 oppl\u00e6ringsfronten er vi enn\u00e5 ikke ferdig, men vi opplever god kommunikasjon og f\u00f8ler vi som bedrift blir sett. Vi f\u00e5r tilrettelegge programvarene til v\u00e5rt behov og det virker nesten som om vi f\u00e5r en skreddersydd l\u00f8sning, sier Ekerhovd.\n\nErfaringer s\u00e5 langt\n\nHva slags erfaringer har dere s\u00e5 langt?\n\n\\- Vi opplever god oppf\u00f8lging, f\u00e5r brukertips og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l underveis. Det bidrar til at vi f\u00e5r god utnyttelse av CAD-verkt\u00f8yene helt fra starten av. Robot Structural Analysis er et verkt\u00f8y vi verdsetter h\u00f8yt, det gir oss raske, helt n\u00f8dvendige analyser. Noe vi tidligere m\u00e5tte hente eksternt. Dessuten er Vault noe vi tidlig s\u00e5 vil v\u00e6re av stor betydning for oss, spesielt n\u00e5r vi n\u00e5r m\u00e5let om ERP-integrering. Uten Vault tror jeg vi ville f\u00e5tt uante utfordringer. Vi er stadig under oppl\u00e6ring, og med NTI CADcenter p\u00e5 laget forventer vi gode resultater, konkluderer Bj\u00f8rn Tore Ekerhovd.\n\n\u00a0\n\nFakta:\n\nMento AS er en norskeiet handelsbedrift som ble stiftet i Stavanger den 27. august 1971. Selskapets form\u00e5l er \u00e5 drive handel innen utleie, produksjon, testing og service av slanger og kuplinger, ventiler, filter, r\u00f8r og boreteknisk utstyr. I tillegg har selskapet salg av milj\u00f8produkter og forbruksmateriell hovedsakelig til offshorerelatert virksomhet.\n\nDatterselskapet Mento Service AS er et mekanisk verksted m\u00e5lrettet mot offshore og landbasert industri. Fagomr\u00e5de er innenfor utvikling, produksjon, sveis, maskinering, vedlikehold og offshoreoppdrag. Bedriften, som i 2012 omsatte for 85 millioner kroner, har i dag 69 ansatte fordelt mellom to avdelinger; \u00c5gotnes og Kolltveit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2abcc8b-9408-4dab-8e6e-b09d118b1ab2"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=7901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:11Z", "text": "Et t\u00f6v\u00e6r i det kalde politiske klima\n\nTildeling av Nobels fredspris til Willy Brandt\n\nOslo, 10. desember 1971\n\nKilde: Les Prix Nobel en 1971, s. 65-71.\n\nDeres Kongelige H\u00f6yheter, Mine herrer og damer.\n\nEn ny krig kaster sin skygge over \u00e5rets Nobeldag.\n\nDe \u00e5kre som fjor\u00e5rets fredsprisvinner Norman Borlaug gjennom sin hveteforskning hadde velsignet med en rikere h\u00f6st, er i dag d\u00f6dens bombekratere.\n\nTo utviklingsland som mer enn de fleste stater trenger freden for \u00e5 bygge seg ut av sin fattigdom, India og Pakistan, er idag i krig.\n\nMan m\u00e5 forferdes over i hvilken grad politikere verden over har lukket sine \u00f6yne og forherdet sine hjerter overfor de nye lidelser som i dag i disse land overg\u00e5r krigens uskyldige ofre.\n\nMot denne m\u00f6rke bakgrunn g\u00e5r takken dobbelt til dem som har satt kreftene inn for fredens sak.\n\nV\u00e5re tanker g\u00e5r i dag i f\u00f6rste rekke til en som ikke er mere: Dr. Ralph Bunche.\n\nDet var i 1950 at Ralph Bunche fikk fredsprisen for sin medvirkning til v\u00e5penstillstanden mellom Israel og araberstatene. Bunche har gjennom et langt liv v\u00e6rt en edel og trofast forkjemper for fredsidealet - fred mellom rasene, fred mellom folkene. I 25 \u00e5r har han v\u00e6rt en av FNs mest uselviske tjenere.\n\nDet Norske Stortings Nobelkomit\u00e9 vil minnes ham i dyp takknemlighet.\n\nDet er i \u00e5r 70 \u00e5r siden Alfred Nobels fredspris ble utdelt for f\u00f6rste gang. Prisen ble i 1901 delt mellom schweizeren Henri Dunant og franskmannen Fr\u00e9d\u00e9ric Passy. Henri Dunants varmhjertede innsats for krigens s\u00e5rede og fanger f\u00f6rte som kjent til dannelsen av R\u00f6de Kors i 1864 og vedtakelsen av Genferkonvensjonen. Fr\u00e9d\u00e9ric Passys pionerarbeid for frivillig voldgift i internasjonale konflikter resulterte bl. a. i stiftelsen av Den interparlamentariske Union i 1889.\n\nVed en milepel som denne er det naturlig \u00e5 stanse et \u00f6yeblikk opp og la tankene g\u00e5 til den mann som gjennom sitt enest\u00e5ende testamente la det \u00f6konomiske grunnlag for denne den mest \u00e6refulle av alle internasjonale hedersbevisninger.\n\nMange har undret seg over at Alfred Nobel hvis vesentligste forskningsomr\u00e5de var kjemi, gav en femtedel av sin store formue til innstiftelsen av en fredspris.\n\nDet har v\u00e6rt gitt mange forklaringer. Kanskje kan hans beundring for den engelske dikter Shelleys fredsideal ha spilt inn, mer sannsynlig kanskje hans n\u00e6re vennskap med fredsforkjemperen Bertha von Suttner. I et brev til henne fremkaster Nobel en for den tid ganske bemerkelsesverdig og profetisk ide om mulighetene for \u00e5 organisere freden i verden. Han skriver f\u00f6lgende: \u00abDen eneste riktige l\u00f6sningen ville v\u00e6re en traktat der alle regjeringer forpliktet seg til sammen \u00e5 forsvare et hvert land som ble angrepet. Etterhvert skulle dette lede til en partiell avrustning.\u00bb\n\nDenne Nobels visjon ble i v\u00e5rt \u00e5rhundre ved dannelsen av FN i 1945 en av de b\u00e6rende ideer i organisasjonens Charter.\n\nMange fors\u00f6k er gjort gjennom disse 70 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 sette Alfred Nobels dr\u00f6m om freden ut i livet.\n\nDet Norske Stortings Nobelkomit\u00e9 har i \u00e5r valgt \u00e5 gi fredsprisen til en mann som gjennom et aktivt politisk liv har hatt fredsidealet som sin ledestjerne, - forbundskansler Willy Brandt.\n\nWilly Brandt er den fjerde tyske statsborger som er blitt hedret med fredsprisen. Vi minnes hans forgjengere:\n\nUtenriksminister Gustav Stresemann, historikeren Ludwig Quidde og journalisten Carl von Ossietzky.\n\nWilly Brandt er f\u00f6dt i L\u00fcbeck i 1913. Hans f\u00f6rste ungdoms\u00e5r faller sammen med en av de mest tragiske perioder i nyere tysk historie, nazismens frammarsj og Hitler-diktaturets krenkelse av menneskeverdet, f\u00f6rst i Tyskland, senere ogs\u00e5 i s\u00e5 mange andre europeiske land.\n\nI motstanden mot nazismens voldsregime formet Willy Brandts livsm\u00f6nster seg. Allerede i 1933 kom han 19 \u00e5r gammel som politisk flyktning til Norge. I syv viktige ungdoms\u00e5r levde han som en flittig journalist i v\u00e5rt land.\n\nBrandt delte sin tid mellom arbeid, studier og en intens innsats for \u00e5 hjelpe nazismens ofre enten de n\u00e5 var flyktninger utenfor eller fanger i Hitler-Tysklands konsentrasjonsleire.\n\nDen 23. november 1936 besluttet Det Norske Stortings Nobelkomit\u00e9 \u00e5 gi fredsprisen (for 1935) til den tyske pasifisten Carl von Ossietzky. Ossietzky var redakt\u00f6r av tidsskriftet die \u00abWeltb\u00fchne\u00bb der han kompromissl\u00f6st tok avstand fra den tyske opprustning. Allerede den natt Riksdagen brendte ble han arrestert. I fem lange lidelsens og ydmykelsens \u00e5r var han Hitlers mishandlede fange i konsentrasjonsleiren Papenburg-Esterwegen.\n\nAlbert Einstein skrev i 1946 om tildelingen av fredsprisen til Ossietzky: \u00abDet er Nobelkomit\u00e9ens evigvarende fortjeneste at den lot denne h\u00f6ye \u00e6resbevisning bli tildelt denne enkle martyr.\u00bb\n\nOssietzkys kandidatur til fredsprisen ble diskutert verden over. Heinrich Mann skrev om denne strid:\n\n\u00abOssi, som ikke mer kan tale eller skrive, har i sine lenker opplevet den lykke at verdens samvittighet for et \u00f6yeblikk stod fram og vitnet, og det spr\u00e5k den talte var hans navn.\u00bb\n\nN\u00e5r vi minnes at Ossietzky i 1936 til slutt ble hedret med Nobels fredspris skal vi ikke glemme det store arbeid som den unge tyske flyktning Willy Brandt nedla til st\u00f6tte for hans kandidatur.\n\nOg Ossietzky skuffet ikke. D\u00f6dsmerket og fengslet motstod han G\u00f6rings press om \u00e5 gi avkall p\u00e5 prisen.\n\nDa krigen kom til Norge i 1940 tvang den Willy Brandt som s\u00e5 mange andre til \u00e5 forlate landet. Hitler-Tyskland hadde i 1938 fratatt ham hans tyske statsborgerskap. Som flyktning i Sverige fikk han av den norske Regjering norsk statsborgerskap. Willy Brandt fortsatte her sitt virke for et demokratisk Tyskland og et fritt Norge. Neppe noen annen norsk journalist har skrevet s\u00e5 mange artikler og s\u00e5 mange b\u00f6ker om Norges kamp for friheten som Willy Brandt. Jeg nevner bl. a. disse skriftene:\n\n\u00abKrigen i Norge.\u00bb\u00a0 \n\u00abNorge fortsetter kampen.\u00bb\u00a0 \n\u00abOslo Universitet i kamp.\u00bb\u00a0 \n\u00abNorges veg til frihet\u00bb\n\nog mange, mange andre artikler og foredrag for bl. a. i krigens f\u00f6rste \u00e5r i Sverige \u00e5 skape den n\u00f6dvendige forst\u00e5else for det okkuperte Norges frihetskamp.\n\nV\u00e5rt land har meget \u00e5 takke Willy Brandt for fra disse vonde \u00e5rene.\n\nDa freden kom den vidunderlige v\u00e5ren 1945 fikk Willy Brandt flere tilbud fra norsk, tysk og internasjonalt hold om fremtredende stillinger. Etter et \u00e5r i norsk pressetjeneste i Berlin valgte han \u00e5 tjene sitt f\u00f6deland slik det n\u00e5 l\u00e5 der i ruiner, i det totale nederlags ytterste time.\n\nFra dette Tysklands materielle og moralske nullpunkt ville han sammen med andre frihetselskende krefter v\u00e6re med og bygge opp et demokratisk Tyskland.\n\nFra hans virke i Tyskland i disse f\u00f6rste \u00e5rene husker vi best hans uredde og kloke innsats for Berlins frihet. N\u00e5r ogs\u00e5 vi utenfor Tyskland var s\u00e5 opptatt av kampen om Berlins frihet og fred s\u00e5 var vel det fordi vi innerst inne bar p\u00e5 vissheten om at et nederlag for det frie Berlin, det ville ogs\u00e5 b\u00e6re med seg kimen til et nederlag for freden i Europa.\n\nWilly Brandt har uttrykt dette slik i sin bok: \u00abMin veg til Berlin.\u00bb \u00abHvis vi hadde kapitulert i Berlin ville verdensfredens sak ha st\u00e5tt d\u00e5rligere enn den gjor. Det gjelder \u00e5 bevare freden, men det gjelder ikke mindre \u00e5 sikre friheten og hjelpe til s\u00e5 retten kan f\u00e5 sitt gjennombrudd.\u00bb\n\nSom regjerende borgermester i Berlin i kritiske situasjoner, utsatt som byen var for politisk press og uro, med reisningen av \u00abMuren\u00bb tvers igjennom byen i 1961 viste Willy Brandt en beherskelse og et mot, jeg skulle tro ofte et fortvilelsens mot som reddet Berlin for risikoen for en katastrofe av store dimensjoner.\n\nFra Berlin g\u00e5r Willy Brandts veg til Bonn og Forbundsdagen. Han ble formann for det sosialdemokratiske parti. I 1961, i 1965 og i 1969 var han partiets kanslerkandidat.\n\nDen politiske situasjon i Tyskland f\u00f6rte i 1966 fram til en koalisjonsregjering mellom de to st\u00f6rste partier, de kristelige demokrater og sosialdemokratene. I denne regjering ble Willy Brandt utenriksminister og visekansler.\n\nOg det er n\u00e5 med dette nye og videre politiske utgangspunkt at han p\u00e5 regjeringens vegne blir i stand til \u00e5 ta initiativ i tysk utenrikspolitikk som pekte fram mot dagens h\u00e5p om en internasjonal avspenning. Denne mulighet til en fornyelse og en klarere formulering av Tysklands utenrikspolitiske m\u00e5lsetting ble naturligvis enda st\u00f6rre fra 1969 da Brandt ble forbundskansler.\n\nEt nytt kapitel i Willy Brandts liv og i Tysklands historie innledes.\n\nValget i 1969 f\u00f6rte som kjent til en ny regjeringskoalisjon i Tyskland, denne gang mellom sosialdemokratene og de frie demokrater. Den nye regjering med Willy Brandt som kansler og Walter Scheel som utenriksminister gjorde det i sin erkl\u00e6ring klart at den ville f\u00f6re en politikk som ville st\u00e5 b\u00e5de i kontinuitetens og i fornyelsens tegn. P\u00e5 det utenrikspolitiske omr\u00e5de forte denne linje b\u00e5de til intensivering av tidligere fort politikk og til nye signaler.\n\nDa Forbundsrepublikken ble dannet i 1949 fikk den som sin f\u00f6rste kansler Konrad Adenauer. Adenauer uttalte i sin f\u00f6rste regjeringserkl\u00e6ring at Vest-Tyskland h\u00f6rte hjemme i den vesteuropeiske verden. Ut fra denne vurdering av den internasjonale situasjon s\u00f6kte Forbundsrepublikken et organisert, \u00f6konomisk og milit\u00e6rt samarbeid med Vest-Europa.\n\nOgs\u00e5 flere vesteuropeiske land hadde uttrykt vilje til \u00e5 begrave fortidens strid, s\u00f6ke ut over den trange nasjonalismes farlige rammer og bygge en fredelig sameksistens ogs\u00e5 med Tyskland.\n\nDenne fredspolitiske m\u00e5lsetting l\u00f6ste Tyskland ut av isolasjonen og dens farer og f\u00f6rte fram til Romatraktaten og dannelsen av det europeiske Fellesskap EEG i 1958.\n\nWilly Brandt har som regjeringssjef ikke fraveket prinsippet om \u00e5 utbygge det vesteuropeiske samarbeid. Tvertimot har han gitt dette en ny dimensjon idet han har understreket at et sterkt og samarbeidende Vest-Europa er en n\u00f6dvendig forutsetning for at en kan komme over fra konfrontasjon til kooperasjon mellom \u00d6st-Europa og Vest-Europa.\n\nSom kjent hadde man i det europeiske fellesskap fra begynnelsen av 1960-\u00e5rene en \u00e5relang stagnasjon i fors\u00f6kene p\u00e5 \u00e5 utvide Fellesskapet.\n\nP\u00e5 det toppm\u00f6tet som EEG hadde i Haag i 1969 avgav Brandt en erkl\u00e6ring om utbygging og utvidelse av Fellesskapet som har hatt stor betydning. Dette tyske initiativ var utgangspunktet for at forhandlinger om utvidelse av EEG kom igang igjen. Om Tysklands innsats p\u00e5 toppm\u00f6tet i Haag uttalte forbundskansleren p\u00e5 et m\u00f6te i Forbundsdagen f\u00f6lgende, 6. november 1970: \u00abForbundsrepublikken har v\u00e6rt en drivende kraft i anstrengelsene for \u00e5 styrke og utvide det vesteuropeiske samhold og samarbeid. N\u00e5r det n\u00e5 g\u00e5r framover igjen s\u00e5 kan ogs\u00e5 dette fores tilbake p\u00e5 tyske initiativ.\u00bb\n\nOm stillingen til Den Nordatlantiske Allianse uttalte Brandt i Erkl\u00e6ringsdebatten i Forbundsdagen den 28. oktober 1969: \u00abDen nordatlantiske alliansen som n\u00e5 i tyve \u00e5r har st\u00e5tt sin pr\u00f6ve innest\u00e5r ogs\u00e5 i framtiden for v\u00e5r sikkerhet. Alliansens faste samhold er forutsetningen for de solidariske anstrengelser for \u00e5 komme til en avspenning i Europa.\u00bb\n\nMed utgangspunkt i styrken og samholdet i det vesteuropeiske \u00f6konomiske og politiske samarbeid og med st\u00f6tte fra Den nord-atlantiske allianses 15 stater er det n\u00e5 Willy Brandts regjering g\u00e5r inn for en mer aktiv avspenningspolitikk overfor Sovjet-Unionen og andre \u00f6st-europeiske stater.\u00a8\n\nI sin begrunnelse for \u00e5 gi Willy Brandt fredsprisen uttalte Nobelkomiteen:\n\n\u00abNobelkomiteen har lagt vekt p\u00e5 at Willy Brandt b\u00e5de som Forbundsrepublikkens utenriksminister fra 1966 og som dens forbundskansler fra 1969 har tatt konkrete initiativ som kan f\u00f6re fram til en slik avspenning.\u00bb\n\nHva g\u00e5r s\u00e5 disse initiativ ut p\u00e5?\n\nI Regjeringserkl\u00e6ringen av 28. oktober 1969 er disse tiltak presisert i 4 punkter. Punkt 1 omhandler innsats for \u00e5 utdype og utvide Fellesskapet EEC og styrke det politiske samarbeid.\n\nPunkt 2 antyder en ikke-voldsavtale med Sovjet-Unionen.\n\nPunkt 3 uttrykker vilje til \u00e5 ta opp samtaler med Polen med sikte p\u00e5 \u00e5 normalisere forbindelsen mellom de to land.\n\nPunkt 4 inneholder en erkl\u00e6ring om at Regjeringen vil underskrive en avtale om ikke-spredning av atomv\u00e5pen.\n\nAllerede i sitt f\u00f6rste regjerings\u00e5r innfridde regjeringen l\u00f6ftet om \u00e5 underskrive avtalen om ikke-spredning av atomv\u00e5pen.\n\nVed dette f\u00f6rste skritt hadde Brandts regjering banet veien for en meningsfylt dialog mellom \u00d6st og Vest.\n\nBrandt hadde her ved sin raske handlem\u00e5te bidratt til \u00e5 skape st\u00f6rre klarhet og tillit til Forbundsregjeringens vilje til avspenning. En avspenningspolitikk som kan f\u00f6re folkene i Europa sammen forutsetter at begge parter stiger opp av den kalde krigens skyttergraver. I en bok som kom ut alt i 1944 i Stockholm med titelen: \u00abEfter Segern\u00bb skrev Brandt: \u00abDen dag vil komme da hatet er glemt, det hat som i krig er uunng\u00e5elig. En gang m\u00e5 det Europa bli virkelighet hvor vi kan leve som europeere.\u00bb\n\nBrandts \u00f6stpolitikk er et fors\u00f6k p\u00e5 \u00e5 begrave hatet og i godviljens \u00e5nd \u00e5 s\u00f6ke forsoning tvers over krigens massegraver. Hvor gjerne han personlig p\u00e5 sitt lands vegne vil tjene denne forsoningsoppgave viser hans knefall ved det j\u00f6diske minnesmerke i den tidligere ghetto i Warszawa.\n\nDet f\u00f6rste konkrete resultat av Brandts avspenningsfors\u00f6k overfor Sovjet-Unionen var undertegningen av en ikkevolds-avtale i Moskva den 12. august 1970. Det blir sl\u00e5tt fast i denne avtalen at alle stridssp\u00f6rsm\u00e5l skal l\u00f6ses p\u00e5 fredelig vis. Dernest at freden bare kan sikres ved at ingen av partene krenker andre staters grenser. Begge stater erkl\u00e6rte at de ikke hadde territoriale krav overfor andre stater. De ville respektere alle andre staters integritet innenfor de n\u00e5v\u00e6rende grenser. Endelig understreket partene \u00f6nskeligheten av et utvidet samarbeid p\u00e5 det \u00f6konomiske, tekniske og kulturelle omr\u00e5det.\n\nForbundsrepublikken presiserte i et brev fra utenriksminister Walter Scheel til utenriksminister Gromyko at avtalen ikke stod i strid med Forbundsrepublikkens politiske m\u00e5lsetting som var \u00e5 virke for en fredelig ordning i Europa som kunne gj\u00f6re det mulig for det tyske folk \u00e5 gjenvinne sin enhet gjennom fri selvbestemmelse.\n\nVed undertegningen av denne avtalen, holdt Willy Brandt fra Moskva en fjernsynstale til det tyske folk. Han henviste til sin regjeringserkl\u00e6ring der det heter:\n\n\u00abV\u00e5re nasjonale interesser tillater oss ikke \u00e5 st\u00e5 mellom \u00d6st og Vest. V\u00e5rt land trenger samarbeid og samforstand med Vest-Europa og forst\u00e5else med \u00d6st-Europa. Det tyske folk trenger freden i dette ords fulle betydning ogs\u00e5 med Sovjet-Unionen og alle folk i \u00d6st-Europa.\u00bb Og han fortsatte: \u00bbDette var og er v\u00e5r rettesnor, og avtalen tjener dette fredsverk.\u00bb\n\nKort etter denne Moskva-avtale ble det i Warszawa den 7. desember 1970 undertegnet en normaliseringsavtale med Polen. Det viktigste i denne avtalen var at Forbundsrepublikken erkjenner de faktiske forhold n\u00e5r det gjelder Polens Vest-grense dvs. Oder-Neisse-linjen. Videre sl\u00e5es det fast at de to land ikke har territoriale krav overfor hverandre.\n\nEt tysk \u00f6nske som ikke behandles i avtalen ble im\u00f6tekommet, nemlig at de tysk-\u00e6ttede som levde i Polen skulle f\u00e5 adgang til \u00e5 reise ut hvis de selv \u00f6nsket det.\n\nI en tale Willy Brandt holdt fra Warszawa til det tyske folk uttalte han bl. a.:\n\n\u00abJeg er meg bevisst at dette er en vanskelig reise. Den vil v\u00e6re av betydning for en framtid i fred. Avtalen i Warszawa skal sette en sluttstrek over lidelser og offer i en ond fortid. Den skal bygge bro mellom to stater og to folk. Den skal \u00e5pne vegen for at atskilte familier skal kunne forenes og at grensene skal skille mindre enn f\u00f6r.\u00bb\n\nForbundsregjeringen tok det forbehold at disse to avtaler bare kunne bli lagt fram til ratifikasjon i Forbundsdagen dersom det ble sluttet en avtale mellom de fire okkupasjonsmakter som sikret Vest-Berlins tilknytning til Forbundsrepublikken.\n\nVed den firemaktsavtale som ble sluttet den 3. september i \u00e5r om Vest-Berlin synes denne forutsetning \u00e5 v\u00e6re oppfylt. I denne rammeavtale er de fire okkupasjonsmakter enige om at det ikke skal nyttes trusler om maktbruk i byen og at alle problem skal l\u00f6ses ved fredelige midler.\n\nTrafikken mellom Vest-Berlin og Forbundsrepublikken er lettet og vest-berlinernes reisemuligheter vis \u00e0 vis \u00d6st-Berlin og DDR er blitt st\u00f6rre. Fra et menneskelig synspunkt sett er naturligvis dette at befolkningen i Vest-Berlin skal kunne bes\u00f6ke sin familie bak \u00abMuren\u00bb noe av det viktigste. Avtalen betyr at det er slutt p\u00e5 en periode der Vest-Berlin var stedet for en konfrontasjon mellom \u00d6st og Vest som hittil har fort til politiske kriser som n\u00e6rmet seg krig.\n\nOm denne avtalen sier Brandt i et intervju i avisen \u00abDie Zeit\u00bb i november i \u00e5r:\n\n\u00abNaturligvis kan Berlin-avtalen ikke l\u00f6se alle langsiktige problem for byen. Det vil bare bli mulig n\u00e5r vi er kommet en europeisk fredsordning betraktelig n\u00e6rmere. \u00abMuren\u00bb bli st\u00e5ende. Men den er blitt mer \u00e5pen.\u00bb\n\nDisse fire problemkompleks som jeg her kort har fors\u00f6kt \u00e5 skissere omrisset av utgjor kjernen i Willy Brandts samarbeids- og avspenningspolitikk. Den kan kanskje bane veien for ytterligere tiltak for \u00e5 redusere spenningen i Europa. Willy Brandt nevner selv i et intervju at det finnes h\u00e5p om en gjensidig reduksjon av de milit\u00e6re styrker og rustninger i Europa, is\u00e6r i Sentral-Europa.\n\nLa oss h\u00e5pe at slike tiltak i Europa p\u00e5 lengere sikt kan v\u00e6re forl\u00f6per for en global fredsordning.\n\nTil Nobeldagen ifjor sendte den sovjet-russiske forfatter og prisvinner i litteratur for 1970, Alexander Solzjenitsyn, et brev til Svenka Akedemien der det bl. a. heter:\n\n\u00abImidlertid kan jeg ikke forbig\u00e5 det bemerkelsesverdige sammenfall at dagen for overrekkelsen av Nobelprisene og Menneskerettighetsdagen er den samme. Nobelprisvinnerne kan ikke unng\u00e5 \u00e5 f\u00f6le ansvar foran dette sammentreff.\u00bb\n\nWilly Brandts fredsplan for Europa borger for at et slikt ansvar er tilstede.\n\nHans fredsverk inneb\u00e6rer mulighetene for at menneskene i alle land skal kunne leve et mer menneskeverdig liv i frihet for frykt. Det menneskene vil er \u00e5 leve i et Europa uten stengende murer og rakettbesatte grenser, et Europa der - for \u00e5 tale med Henrik Wergeland - en rosenhekks lutende grene, var nok til et grensedele.\n\nUtgangspunktet for Willy Brandts fredsverk har ikke v\u00e6rt det beste. Vi har gjennomlevd en av historiens mest barbariske kriger. Vi er midt oppe i en \u00f6deleggende krig i S\u00f6r\u00f6st-Asia. I Midt-\u00d6sten st\u00e5r menneskene rustet til tennene mot hverandre. I India og Pakistan forbereder en seg p\u00e5 \u00e5 fore krigens utarming inn over land der tusener av barn d\u00f6r av sult og millioner av hender strekker seg mot himmelen i bonn om et m\u00e5ltid mat. I disse fattige land er det \u00f6yensynlig bare rikdom p\u00e5 v\u00e5pen. En m\u00e5 i denne forbindelse minnes Franklin Roosevelts ord: \u00abMer enn en slutt p\u00e5 krig trenger vi en slutt p\u00e5 begynnelsen til alle kriger.\u00bb\n\nJeg ser et h\u00e5p i dette at \u00e5rets prisvinner er en aktiv politiker av internasjonalt format. Han har derfor st\u00f6rre muligheter og st\u00f6rre ansvar enn andre til \u00e5 gj\u00f6re en innsats som kan b\u00e6re fredens etterlengtede frukter. Vi kan konstatere at hans fredspolitikk har f\u00f6rt med seg et t\u00f6v\u00e6r i det kalde politiske klima - en telel\u00f6sning som gir oss h\u00e5pet om en ny fredens v\u00e5r over Europas frosne jord.\n\nDette er ikke en lettvint \u00e9ngangsoperasjon. Det er nok av skeptikere og lyseslukkere som minner oss om det. Kampen for freden er en langsiktig og kontinuerlig prosess - freden m\u00e5 erobres p\u00e5 ny og p\u00e5 ny hver eneste dag.\n\nMen menneskene kan ikke leve uten h\u00e5p og uten tro. Derfor vil vi h\u00e5pe og derfor vil vi tro at den forsoningens h\u00e5nd som Willy Brandt har rakt over gamle fiendegrenser ogs\u00e5 vil bli mottatt i den samme godviljens \u00e5nd.\n\nOppfylles dette fredsh\u00e5p vil Willy Brandt leve i v\u00e5r historie som Tysklands store freds- og forsoningskansler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3e6d9ad-694f-4732-8a12-b7a58697cc60"} +{"url": "http://www.scandinavianaturist.org/rnf/nb/guestbook", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "**Familie..**\n\ntor, 10/01/2015 - 13:43\n\nHei h\\&k\n\nEn tur til Croatia er absolutt \u00e5 anbefale\\! \nSjekk ut Valalta.hr - en kjempeplass b\u00e5de for par og familier :)\n\n**Kurt**\n\nman, 08/24/2015 - 16:09\n\nHei og h\u00e5. Det er ikke s\u00e5 mye aktivitet p\u00e5 denne siden, s\u00e5 derfor f\u00e5r jeg bidra litt. M\u00e5 bare f\u00e5 si at det var en fantastisk fin dag p\u00e5 orrestranda i g\u00e5r 23.08.2015. Lite kjente fjes og gr\u00f8nne flagg \u00e5 se siden de fleste hadde gjemt seg i gresset i ly for vinden. Mange som g\u00e5r rundt og rundt hele tiden og ble visst en av dem jeg ogs\u00e5 da jeg gikk en liten runde for \u00e5 se om det var noen man kunne sl\u00e5 av en prat med. Beklager den. Overaskende mange par som som passerte og om det blir trenden kan kanskje jeg ogs\u00e5 f\u00e5 min kone med p\u00e5 stranden en vakker dag. Men som hun sier s\u00e5 er det for mange som rusler rundt og glor. Pratet med en eldre herre p\u00e5 en naturistcamp i sverige i sommer, og han kunne forst\u00e5 problemet, samtidig som han sa at kvinnene burde v\u00e6re glad for det og nyte det for om noen \u00e5r til er det ingen som gidder \u00e5 kaste et blikk etter dem.\n\n**Ole Kristian**\n\nfre, 08/14/2015 - 11:39\n\nhei, Tomas\\! Beklager sent svar.\n\nJa, det er noen yngre der. Selv er jeg 25 \u00e5r og pleier \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 badingen p\u00e5 Kannik s\u00e5 ofte som jeg kan. Vi pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn flere yngre medlemmer n\u00e5 :)\n\n**h\\&k**\n\ntor, 07/09/2015 - 12:28\n\nEr det bra \u00e5 ver naturist i croatia??\n\n**Bj\u00f8rn**\n\nl\u00f8r, 07/04/2015 - 14:45\n\nNoe liv p\u00e5 stranda s\u00e5 langt i \u00e5r? Er p\u00e5 Isefj\u00e6r n\u00e5, men tenkte en tur p\u00e5 stranda til kommende helg..\n\n**h & k**\n\nfre, 06/26/2015 - 16:47\n\nHei \u00e5 h\u00e5 folkens. Det ser jagu ut som me kan ta med fam p\u00e5 utfykt til orrestranda neste uke. Hvertfall etter vermldingen\u263a\u263a\n\n**Tomas**\n\nman, 06/22/2015 - 23:44\n\nHei\\! Jeg lurte p\u00e5 om det er folk i 20-35 \u00e5rs alderen som pleier \u00e5 bade p\u00e5 Kannik. Jeg er sj\u00f8l en 27 \u00e5r gammel gutt.\n\n**kari**\n\ntir, 05/19/2015 - 19:23\n\nHei \u00e5 h\u00e5. Er det naturiststrender i kroatia??skal ned der i sommer med heile fam. Gleder oss.\n\n**Helge**\n\ntir, 05/05/2015 - 11:55\n\nHei \u00e5 h\u00e5 folkens. D\u00e5 er det bare \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 en go \u00e5 varm sommer. Mange fine dager p\u00e5 strand\u263a forsatt fin v\u00e5r\u263a\n\n**Bjarne**\n\nman, 09/08/2014 - 19:10\n\nMye folk som kommer p\u00e5 fredag? Jeg og kona er ganske nye med \ndette, men tenkte \u00e5 ta turen p\u00e5 badingen.\n\n**kari**\n\ntir, 08/05/2014 - 21:23\n\nHei \u00e5 h\u00e5. Eg har hatt nogen fine dager p\u00e5 orrestranda. Men det er som Gro seier. Att det er ikkje s\u00e5 morsom \u00e5 bli omringa av enslige menn som bare niglor.. men eg hadde me meg heile fam ett par dager. D\u00e5 fekk me ligga i fred. Kom i snakk med ett koselikt eldre ektepar. \u00c5 dei kunne ikkje f\u00e5rst\u00e5 hvorfor det sko ver s\u00e5 mange som bare jekk for \u00e5 glo. Dei har sikker ett stort problem hjemma sa den eldre dama \u00e5 lo. H\u00e5per vi ser mange fleire. Det er jo s\u00e5 flott \u00e5 fredelikt. . Ha en forsatt fin ettersommer.\n\n**Bjarne**\n\nman, 08/04/2014 - 20:43\n\nNoen som har tenkt seg til Orre i helgen? Ser det er meldt litt overskyet v\u00e6r, men \nsatser p\u00e5 at fredags v\u00e6ret blir forskj\u00f8vet til l\u00f8rdag :-)\n\n**Gro**\n\nl\u00f8r, 08/02/2014 - 21:29\n\nV\u00e6rt p\u00e5 Orrestranden noen ganger den siste tiden:-) Flott rolig strand der en virkelig f\u00e5r nyte det gode liv. Men det som er litt kjedelig er alle de p\u00e5kledde kikkerne oppi sand dynene:-( Og var der alene jente en formiddag og det var heller ikke noe.. Ble omringet av enslige menn s\u00e5 gikk til slutt. Men nydelig \u00e5 v\u00e6re der som par og nyte freden.\n\n**petter**\n\nons, 07/30/2014 - 15:48\n\nVar p\u00e5 Orrestranda p\u00e5 Mandag I forrige uke da var det mange der , var ute en tur I g\u00e5r 29.07 - ikke mer enn 5-6 nakne personer \u00e5 se , men n\u00f8t noen timer naken I sola :) satser p\u00e5 noen flere godv\u00e6rsdager I l\u00f8pet av August s\u00e5 det g\u00e5r ann \u00e5 nyte sammen med andre nakne personer p\u00e5 Orre :)\n\n**kari**\n\ns\u00f8n, 07/20/2014 - 08:36\n\nHar planer.om \u00e5 ta turen ner ganske snart. H\u00e5per \u00e5 treffe nogen kjente.\n\n**Alias**\n\nons, 07/09/2014 - 20:06\n\nNoen som har v\u00e6rt der de siste dagene? Er det noe liv der?\n\n**kari og Helge**\n\nman, 07/07/2014 - 23:33\n\nD\u00e5 ser det ut som vere kommer tilbake til oss her p\u00e5 j\u00e6ren. S\u00e5 d\u00e5 satser vi p\u00e5 en tur til orrestranda uti veg\u00e5. Vi tar me oss barn og kaffi p\u00e5 termosen. S\u00e5 h\u00e5per vi att det er fleire som tar turen. Kansje vi ses. Ha en forsatt fin sommer.\n\n**Kjell**\n\nman, 06/30/2014 - 18:58\n\nska pr\u00f8va \u00e5 komma te Orre im\u00e5r\u00e5 hvis veret e bra\\!\n\n**kari**\n\ns\u00f8n, 06/29/2014 - 07:56\n\nHei \u00e5 h\u00e5 folkens. N\u00e5 er det snart ferie. H\u00e5per p\u00e5 mangefine dager p\u00e5 stranna. H\u00e5per dere stiller opp. Mye kjekkere n\u00e5r det er liv \u00e5 r\u00f8re. Ha en fortreffele fin sommer.\n\n**Kjell**\n\ntir, 06/17/2014 - 19:16\n\nHei \nVar p\u00e5 Orrestranden l\u00f8rdag 14. juni, men der var ikke mange. \nJeg var der i flere timer og n\u00f8t en god ettermiddag der. \nH\u00e5per p\u00e5 selskap en dag snart. \nSend gjerne en mail p\u00e5 forh\u00e5nd, s\u00e5 avtaler vi :)\n\n**kari**\n\nl\u00f8r, 06/14/2014 - 08:27\n\nHei alle sammen. Det ser ut som finvere forsetter. S\u00e5 d\u00e5 h\u00e5per eg att det blir mange fine dager p\u00e5 orrestranda. H\u00e5per ogs\u00e5 att det er fleire som kommer. Kansje vi ses der nere d\u00e5. Ha ein forsatt fin forsommer.\n\n**helge**\n\nl\u00f8r, 06/07/2014 - 20:55\n\nHallo folkens. Er det nogen som har vert p\u00e5 orrestranda i det siste.?\n\n**Ranar**\n\nl\u00f8r, 05/31/2014 - 00:15\n\nEr Orrestranda ok \u00e5 ferdes uten uten kl\u00e6r? Er det flere plasser i distriktet? Hilsen f\u00f8rstegangs .... :)\n\n**Montalivet**\n\ns\u00f8n, 04/13/2014 - 21:44\n\nVi er en familie med barn (4-8\u00e5r) som reiser til Montalivet andre uka i juli. Hyggelig hvis noen andre med barn ogs\u00e5 tar turen, s\u00e5 f\u00e5r barna noen \u00e5 leke med. \nwww.chm-montalivet.com\n\n**kari**\n\nl\u00f8r, 04/12/2014 - 11:53\n\nHei \u00e5 h\u00e5 folkens. D\u00e5 m\u00e5 me snart f\u00e5 strandver. Orrestranda er eg klar for n\u00e5r vere \u00e5 varmen kommer. H\u00e5per p\u00e5 mye folk.\n\n**svein**\n\nman, 04/07/2014 - 18:56\n\nNoen andre som skal p\u00e5 orrestranden en av dagene ? \nSelvsagt v\u00e6rforhold :-)\n\n**Rune**\n\ntir, 03/25/2014 - 17:21\n\nNydelige dager n\u00e5. \nJeg nyter 35-40 grader p\u00e5 verandaen og slapper av i solen. Uten kl\u00e6r selvf\u00f8lgelig. \nGleder meg til sommeren, spesielt n\u00e5r jeg kjenner solen p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\nFremdeles mange badedager igjen p\u00e5 Kannik ogs\u00e5, i hyggelig selskap. \nSes p\u00e5 fredag dere.\n\n**lasse**\n\nfre, 03/07/2014 - 23:03\n\nhei. \nvar p\u00e5 bading i kannikhallen i dag for f\u00f8rste gang. \nen fantastisk h\u00e6rlig opplevelse. \neneste minus litt for varmt vann i dusjene. \nkommer igjen s\u00e5 snart d passer\n\n**Tore**\n\ntor, 03/06/2014 - 20:31\n\nHei \nEr det mulig og f\u00e5 komme p\u00e5 bading i morgen ? \nHar v\u00e6rt der en gang f\u00f8r med samboeren men denne gangen er hun hjemme i Vestfold\n\n**kurt**\n\nons, 10/16/2013 - 22:57\n\nKjenner som Olav. Vil bare fortelle om min sommer. Startet tidlig i sommer med en tur til sverige f\u00f8r sesongen. Et sted i kyrkhult som kalles paradiset. Flott sted varmt i vannet. S\u00e5 ble det vel 3 turer til orre. Ingen gr\u00f8nne flagg \u00e5 se, men som det har blitt sagt tidligere mange kikkere. Men kanskje de ikke er s\u00e5 mye kikkere alikevel, bare litt lei seg, som meg, for at de ikke f\u00e5r sine koner med pga alle kikkerene. Jeg kan bli tatt for \u00e5 v\u00e6re\"kikker\" fordi jeg gjerne ville hatt min kone med, og jeg er litt missunnelig p\u00e5 de mennene som har f\u00e5tt det til. For det er jo tydeligvis mennene som er de ivrigeste . Merkelig, for jeg trodde det var vi som hadde mest \u00e5 skjule. Jeg begynner \u00e5 f\u00e5 henne p\u00e5 gli til \u00e5 v\u00e6re med, men hun vil jo gjerne at det finnes noen lekre mannekropper \u00e5 se p\u00e5 stranda. Er det feil? Har ogs\u00e5 v\u00e6rt noen turer til oltedal, men har ikke sett noe til andre i foreningen. Siste badenytelse var et sted i en by som heter Lloret de mare i spania. Der var det b\u00e5de p\u00e5kledde og avkledde. Kjentes helt okei med blanding, da blir det ikke noe press til det ene eller andre, men jeg lurer litt p\u00e5 f.eks hun som jeg l\u00e5 ved siden av, som var toppl\u00f8s, men beholdt bikinien p\u00e5, hvorfor vil hun v\u00e6re der midt iblant alle nakne kroppene, n\u00e5r hun like gjerne kunne lagt seg 50 meter lenger bort, der alle hadde badekl\u00e6r?\n\n**Toralf**\n\nons, 10/16/2013 - 14:34\n\nEg bur ikkje i n\u00e6rleiken av Orrestranda, men var der nokre gonger sommaren 2013. Ein fin plass. Det er f\u00f8rst n\u00e5 i ettertid at eg er blitt klar over at naturiststranda er nordover. S\u00e5 eg m\u00e5 pr\u00f8va neste sommar. Bading og soling utan t\u00f8y er kort og godt bare herleg. Det m\u00e5 pr\u00f8vast. Anten du er mann eller kvinne, bare pr\u00f8v. Du vil avgjort ikkje ta p\u00e5 badet\u00f8y igjen.\n\n**helge.horpestad**\n\nman, 09/09/2013 - 11:29\n\nHallo olav. Ja det er ikkje kjekt. Samboeren min reagerte p\u00e5 det i starten. Men n\u00e5 bryr hu seg ikkje om det. Dei som ligger \u00e5 lurer bak sandyner \u00e5 gras har jo ett problem. S\u00e5 dokke m\u00e5 bare ikkje bry dokke. S\u00e5 f\u00e5 me h\u00e5pe p\u00e5 att dei ikkje gidder . Me digger \u00e5 ver p\u00e5 orre. Vi har ogs\u00e5 barn me oss. Dei storkoser seg. . Hilsen Helge.\n\n**Olav**\n\nons, 08/21/2013 - 15:35\n\nHei.\n\nJeg og kj\u00e6resten min har en stund hatt lyst \u00e5 ta turen ned til orrestranda. Men har h\u00f8rt fra andre at det er veldig mange single menn som g\u00e5r rundt i dynene bare for \u00e5 kikke? Jeg bryr meg egentlig ikke, men hun synes ikke det frister \u00e5 ligge der til utstilling. S\u00e5 det jeg lurer p\u00e5 er om det er steder/omr\u00e5der p\u00e5 stranden som er mer skjermet en resten? S\u00e5 det er mulig \u00e5 'gjemme seg' for disse mannfolkene som tydeligvis er der for \u00e5 se \u00e5 ikke for \u00e5 sole seg.\n\nMvh \nOlav\n\n**Stefan**\n\nons, 08/07/2013 - 10:03\n\nHej p\u00e5 er alla. \nJag undrar om det \u00e4r n\u00e5gra som ska till Orrestranden denna vecka?\n\n**Tore**\n\nl\u00f8r, 08/03/2013 - 02:17\n\nVi var p\u00e5 Orre i dag en liten tur. \nN\u00e5 vet vi hvordan det kjennes \u00e5 bli sandbl\u00e5st. \nS\u00e5 mange enslige menn og et par utenom oss. \nEr det andre par som g\u00e5r der?? \nHadde v\u00e6rt kjekt \u00e5 blitt kjent med andre som g\u00e5r der.\n\nMvh. \nTore og Lene\n\n**helge.horpestad**\n\ntor, 07/25/2013 - 07:23\n\nHei folkens. Er det nogen som skal til orrestranda idag??\n\n**Naturistgutt**\n\ns\u00f8n, 07/21/2013 - 21:27\n\nHei\\!\n\n\u00d8nsker \u00e5 bli kjent med andre unge naturister.\n\n**Kurt**\n\ntir, 07/16/2013 - 14:33\n\nJa dere, da ser det ut som sommeren kommer til helga, men det kan bli kald vind p\u00e5 orre. Satser nok p\u00e5 et vann lenger inn p\u00e5 land.\n\n**Helge Horpestad**\n\ntor, 07/11/2013 - 07:21\n\nHei alle sammen. Kor blir sommeren av?? Det blir lite strandliv p\u00e5 oss i dette vere. M\u00e5 jo h\u00e5pe att me kan f\u00e5 nogen fine dager p\u00e5 terassen og p\u00e5 orrestanda. Ha en forsatt fin sommer. S\u00e5 h\u00e5per eg att min og din familie snart snakkes p\u00e5 nogen herlige soldager p\u00e5 stranda.\n\n**Stig - RNF Leder**\n\nman, 07/08/2013 - 20:08\n\nTil Anne.\n\nJeg var der p\u00e5 s\u00f8ndag men s\u00e5 ikke noen gr\u00f8nne vimpler s\u00e5 l\u00e5 nogs\u00e5 alene der mens jeg var der :)\n\nDu kan sende meg en epost p\u00e5 email@example.com neste gang du eller andre skal ta turen :)\n\n**Anne**\n\ns\u00f8n, 06/30/2013 - 11:45\n\nHei hei. \nDa pr\u00f8ver jeg \u00e5 ta turen ned p\u00e5 stranden. \nSetter opp gr\u00f8nn vimpel der jeg er og h\u00e5per p\u00e5 selskap.\n\n**Helge Horpestad**\n\ns\u00f8n, 06/09/2013 - 21:53\n\nHei \u00e5 h\u00e5. Er det nogen som har vert p\u00e5 orrestranda i dag?? Eg \u00e5 min fam hadde tenkt oss ner i dag. Men det blei forandringer. S\u00e5 eg lurte p\u00e5 ossen det er med parkeringen. Er den nordre innkj\u00f8rselen enda stengt??\n\n**Leder RNF**\n\ns\u00f8n, 03/31/2013 - 22:16\n\nDa er p\u00e5sken over og sommeren n\u00e6rmer seg, men vi har fremdeles familiebading p\u00e5 l\u00f8rdager mellom 15.00 og 17.00 i sv\u00f8mmehallen i Sandvig\u00e5. \u00d8nsker gamle og nye naturister velkommen.\n\nJeg kommer desverre ikke f\u00f8r 20 april pga reising og NNF \u00e5rsm\u00f8te.\n\n**Atle (MNF-medlem)**\n\ns\u00f8n, 03/10/2013 - 11:26\n\nEr det noen som ikke har bestilt jubileumsboka fordi de har sett p\u00e5 salgsbarometeret og tenkt: \"Det blir ikke forh\u00e5ndsbestilt nok eksemplarer likevel, s\u00e5 det er ikke noen vits at jeg bestiller.\" Hvem vet hvor mye forh\u00e5ndsbestillingen hadde blitt hvis ALLE som tenkte slik faktisk hadde bestilt?\n\nOg hvis du selv ikke er interessert i boka, hvorfor ikke komme godt i gang med \u00e5rets julegaver allerede n\u00e5? Selv har jeg bestilt 5 eksemplarer.\n\nDet m\u00e5 da fortsatt v\u00e6re mulig \u00e5 ro dette prosjektet i land.\n\n**Stig**\n\nman, 02/25/2013 - 11:28\n\nNoen her som skal til Isefj\u00e6rleiren i sommer eller p\u00e5 50 \u00e5rs jubileet p\u00e5 Jel\u00f8y i august? Tenkte jeg skulle ta turen :)\n\n**Stig**\n\nl\u00f8r, 02/16/2013 - 17:58\n\nTakker for en kjekk dag i sv\u00f8mmehallen :) Angrer ikke at jeg tok turen og kommer igjen neste l\u00f8rdag :) Har ogs\u00e5 sendt inn s\u00f8knad om og bli medlem :)\n\n**Nordic**\n\nfre, 02/15/2013 - 12:12\n\nHei alle sammen Jeg har nettopp flyttet til Norge og v\u00e6rt en nudist for 10 \u00e5r, vil jeg v\u00e6re velkommen p\u00e5 neste l\u00f8rdag i sv\u00f8mmebassenget og badstuen? \nkanskje du kan l\u00e6re meg noen Norwigian :)\n\nHei\\! \nselvf\u00f8lgelig er du/dere hjertelig velkommen p\u00e5 badet p\u00e5 l\u00f8rdag :)\n\n**Stig**\n\nl\u00f8r, 02/09/2013 - 16:52\n\nFikk desverre ikke sjangsen og ta turen til badingen i dag men tar turen neste l\u00f8rdag. \nEr det noen gruppe eller noe p\u00e5 Facebook om RNF?\n\n**Rune**\n\nfre, 02/08/2013 - 23:40\n\nGodt \u00e5 se at det er flere som tar turen til badinga. \nTemperaturen i vannet er kommet opp noen grader til,s\u00e5 det er godt og veldig behagelig.\n\nEllers s\u00e5 m\u00e5 jeg si jeg savner mange av dem som var p\u00e5 Kanikk. Klarer ikke helt forst\u00e5 hvorfor ikke flere av dem tar turen. \nDet er jo samme milj\u00f8 og akkurat like trivelig som f\u00f8r.\n\nSnakkes i morgen,i vannet.\n\n**Dave**\n\ntir, 02/05/2013 - 23:24\n\nHei Stig. \nHar vaert pa bading noen ganger tidligere i Stavanger og en gang i Sandnes. Jeg kjenner ikke mange der men det er veldig bra. Har du lyst at noen blir sammen med Deg forste gang kan jeg gjerne treffe et sted da jeg har ikke transport. Skal blir med pa nest kommende lordag 09/01/2013. Er 60 ar gammel Engelskmann men snakke Norsk.\n\nkan kontaktes pa email firstname.lastname@example.org\n\n**Stig**\n\ntir, 02/05/2013 - 01:58\n\nEr det mangen som er og sv\u00f8mmer p\u00e5 l\u00f8rdagene for tiden? \nLurer litt p\u00e5 om jeg skal ta turen p\u00e5 l\u00f8rdag som kommer. F\u00f8rtse gang jeg var blandt andre naturister var i fjor da jeg var et par turer p\u00e5 Orrestranden. Kom desverre ikke i kontakt med andre s\u00e5 jeg har ikke f\u00e5tt kommet meg skikkelig inn i dette med nakenbading og andre naturist aktiviteter. Er litt redd for at jeg skal gj\u00f8re noe galt.\n\nHei Stig\\! \nDet er en hel del folk p\u00e5 hver l\u00f8rdagssv\u00f8mming. Lett blanding av menn, kvinner og barnefamilier. Ikke noe \u00e5 v\u00e6re redd for :) \n\u00a0 \nSnakkes p\u00e5 l\u00f8rdag ;)\n\n**Sommerferie 2013**\n\nons, 01/09/2013 - 22:24\n\nGodt nytt\u00e5r\\! \nVi er en familie p\u00e5 4 som nettopp booket flybilletter for ferie p\u00e5 La Jenny eller CHM Montalivet -- disse ligger i det samme omr\u00e5det i vest-frankrike. Vi reiser ned helt i starten p\u00e5 skoleferien. Hyggelig hvis andre barnefamilier i RNF hiver seg med. Her er mer info: \nhttp://www.lajenny.fr eller \nhttp://www.naturist-camping-chm-montalivet.co.uk/index-uk.php \nVi har ikke bestemt oss for hviket resort vi g\u00e5r for enda -- avventer pristilbud og om det er flere i RNF som blir med. Det blir dessverre ikke s\u00e5 ofte at vi tar den \"lange turen\" til Sandnes p\u00e5 innebadinga, s\u00e5 det enkleste er om andre barnefamilier som \u00f8nsker \u00e5 koordinere tid og sted melder sin interresse her i gjesteboka. Oppgi en email, s\u00e5 kan vi mailes. L\\&R.\n\n**Angela**\n\nfre, 01/04/2013 - 14:08\n\nGodt nytt\u00e5r alle sammen\\! \nvi gleder oss til \u00e5 se dere igjen p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste bad i morgen :)\n\n**familie**\n\ntor, 12/27/2012 - 12:56\n\n***God jul og godt nytt\u00e5r til dere alle\\!\\!***\n\nVi er en familie p\u00e5 5; to voksne og 3 barn som har planer om \u00e5 reise noen uker til http://www.lajenny.fr\u00a0sommeren 2013. Er det noen som kunne tenke seg \u00e5 v\u00e6re med? Vi var der sommeren 2012 og det er en helt fantastisk plass for barnefamilier.\n\n**Ove**\n\nons, 12/12/2012 - 00:36\n\nHei\\! \nLurte p\u00e5 om det er noen som vil v\u00e6re med \u00e5 seile i \"naturismens hjemland\" Kroatia i sommer. \nJeg har egen b\u00e5t jeg leier ut og ogs\u00e5 samarbeid med lokalt charterselskap som kan ordne gunstige avtaler. Er det n\u00f8dvendig kan jeg kanskje ogs\u00e5 stille som kaptein.\n\n**Inge Noralf Voll**\n\nman, 12/03/2012 - 14:16\n\nHei\\! Kjekt p\u00e5 badinga p\u00e5 L\u00f8rdag..Var innom nettsid\u00e5 her f\u00f8r eg dro inn p\u00e5 badinga..syntes det var en veldig grei og oversiktelig side og grei info..Lurte litt i samme slengen kunne det v\u00e6rt noe og tatt med nrk opptaket fra interjuv som ble sendt lokalsendinga tirsdagsmorgen. \nHilsen Inge\n\n**Terje**\n\nman, 11/26/2012 - 20:57\n\nDet er gledelig at RNF lever videre, gratulerer med nye websider\\! Enkle, velskrevne tekster, grei layout: et godt stykke arbeid som helt sikkert vil bidra til \u00e5 spre det glade budskap og sikre rekrutteringen i \u00e5rene som kommer. Alle gode \u00f8nsker, m\u00e5tte naturistene bli s\u00e5 mange at de med badebuksene p\u00e5 blir i mindretall :-)\n\n**Dave**\n\ntir, 11/06/2012 - 00:52\n\nEr det andre som skal til Sandvika i helgen som kan ta med meg fra Forus? Siste gang var jeg for sen til bussen og m\u00e5tte g\u00e5 fra Sandvika til Sandnes buss stasjon\\!\\!\\!\n\n**Knud**\n\nons, 10/31/2012 - 13:07\n\nHei \nEr jeg den f\u00f8rste til \u00e5 komme med et innlegg i gjesteboka? \nDa vil jeg benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske nye og gamle gjester velkommen til \u00e5 bes\u00f8ke oss p\u00e5 badet som for tiden er i Sandnes i Sandvika sv\u00f8mmehall. \nM\u00f8t opp og v\u00e6r med p\u00e5 \u00e5 skape et godt milj\u00f8. \nHilsen Knud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95444fe7-52c9-4611-b7ae-2f74c9ca5413"} +{"url": "http://docplayer.me/3965069-Lavmaelt-dialog-eller-hoylydt-kamp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:26Z", "text": "1 LAVM\u00c6LT DIALOG ELLER H\u00d8YLYDT KAMP Foreldres fortellinger om m\u00f8ter med offentlige hjelpere av Eva Janitz Hovedfagsoppgave i pedagogikk med fordypning i spesialpedagogikk Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Troms\u00f8 V\u00e5ren 2002\n\n\n\n2 FORORD Underveis i dette studiet har jeg med lengsel tenkt tilbake p\u00e5 tida som fulltidsstudent. \u00c5 v\u00e6re student og samtidig i fullt arbeid er ikke alltid gunstig. Jeg har imidlertid v\u00e6rt heldig fordi jeg har et arbeid som har gitt meg mulighet til \u00e5 v\u00e6re i refleksjon ogs\u00e5 om temaet som mitt hovedfagsstudium omhandler. Jeg takker min arbeidsgiver som har gitt meg mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re denne utdanningen gjennom \u00e5 gi meg fri til studiesamlinger og avspassering i de periodene det var mest n\u00f8dvendig for meg \u00e5 samle meg om arbeidet med studiet. Den st\u00f8rste takken retter jeg til de familiene som har v\u00e6rt mine informanter. De har gitt av sitt eget liv og delt sin virkelighet med meg. Jeg har gjennom m\u00f8ter med foreldre f\u00e5tt tatt del i sorg og ikke minst gleder ved det \u00e5 ha et barn med store og sammensatte vansker. Min veileder Ann Elise R\u00f8nbeck har fulgt meg i prosessen og jeg takker henne for velvilje, konstruktive innspill og god hjelp underveis. \u00c5 gjennomf\u00f8re en hovedfagsoppgave p\u00e5 en liten plass, langt unna universitet og forskermilj\u00f8, er en utfordring. Jeg har imidlertid hatt stor nytte av universitetsbiblioteket i Troms\u00f8. De har v\u00e6rt sv\u00e6rt hjelpsomme og ytt en service som jeg har verdsatt h\u00f8yt. Raskt og greit har de ekspedert mine bokbestillinger. Takk til alle som arbeider der\\! S\u00e5 takker jeg livet og mangfoldet. Den 27.april 2002 Eva Janitz\n\n\n\n\n\n5 KAPITTEL INNLEDNING Medvirkning og innflytelse er begreper som benyttes n\u00e5r foreldre som brukere skal inn p\u00e5 scenen for \u00e5 representere sine barn. Hva inneb\u00e6rer dette og hvordan kan det skapes regier der brukeren spiller en sentral rolle? Brukermedvirkning er i Norge i dag en selvf\u00f8lgelig demokratisk rettighet som er nedfelt i ulike offentlige lover og politiske dokumenter. I tillegg til en slik demokratisk rett har det offentlige en intensjon om at brukermedvirkning skal virke som et ledd i kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av de tjenester som ytes av det offentlige hjelpeapparatet. Jeg vil i denne oppgaven konsentrere meg om den brukermedvirkningen som foreg\u00e5r p\u00e5 personplanet, og det er foreldre som har barn med store og sammensatte vansker som vil v\u00e6re hovedakt\u00f8rene og definert som brukere i dette forskningsprosjektet. Disse foreldrene vil f\u00e5 kontakt med det kommunale hjelpeapparatet tidlig i barnets liv, og de vil v\u00e6re avhengig av et samarbeid med bl.a. den kommunale pedagogisk-psykologiske veiledningstjenesten (PPtjenesten) over tid. I dette m\u00f8tet mellom foreldre og det offentlige er m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 til jevnbyrdige forhold der brukere og fagpersoner samspiller. I mitt arbeid i PP-tjenesten m\u00f8ter jeg daglig de menneskene som er brukere av v\u00e5re tjenester. Hvordan ser disse p\u00e5 sin medvirkningsmulighet og innflytelseskraft? Hva slags inntrykk og forventninger har de til oss som offentlig hjelpetjeneste n\u00e5r de kommer inn p\u00e5 scenene der medvirkning og innflytelse skal utrykkes? For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene mine m\u00e5 jeg f\u00e5 innblikk i deres hverdagsliv, deres livsverden 1, for \u00e5 oppdage og forst\u00e5 hvordan de tenker og hva som ut fra deres st\u00e5sted er en vellykket og god deltakelse. Forventninger skapes ut fra erfaringer og opplevelser en har. Ut fra det brukerne har opplevd og erfart i m\u00f8te med PPtjenesten og det offentlige hjelpeapparat, og ut fra hvordan de tolker sine egne erfaringer og opplevelser, vil de kunne fortelle om de har medvirket til og hatt innflytelse over sitt barns tilbud. 1 Livsverden er et begrep introdusert av Husserl, og blir forst\u00e5tt som verden slik mennesket erfarer den. 2\n\n\n\n6 I flere nyere forskningsarbeider (se kap. 2) blir det konkludert med at det til tross for statlige f\u00f8ringer foreg\u00e5r lite reell brukermedvirkning i den prosessen som omhandler utforming av tiltakene rundt et barn med funksjonsnedsettelse. Jeg mener derfor det er viktig \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn for \u00e5 se og reflektere over betingelsene for at brukere skal oppleve et positivt m\u00f8te med hjelpeapparatet, og hvilke mekanismer som hindrer at brukerens erfaringer og kompetanse blir hentet fram og tatt hensyn til. Spesielt vil jeg s\u00f8ke \u00e5 sette lys p\u00e5 PP-tjenestens rolle som bidragsyter i \u00e5 legge betingelser til rette for en reell medvirkning sett fra foreldrenes side. Jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i dette feltet, fordi min forst\u00e5else er slik at n\u00e5r brukeren bidrar med sine \u00f8nsker, behov og erfaringer, s\u00e5 er det den beste garantien for at hjelpeapparatet treffer riktig med sine tilbud til barn med funksjonsvansker. Foreldres medvirkning er s\u00e5ledes, i de aller fleste tilfeller, en kvalitetssikring og en kvalitetsforbedring. Respekt for foreldrenes kompetanse og troen p\u00e5 at foreldres medinnflytelse vil bidra til et bedre tilbud til barn med funksjonsvansker er en underliggende forforst\u00e5else fra min side. I tillegg forst\u00e5r jeg medvirkning og deltakelse generelt som et fenomen for mestring av eget liv. Ved at foreldre deltar og har innflytelse vil en sikre en st\u00f8rre grad av mestring i de familiene som skal forvalte en vanskelig oppgave i det \u00e5 ha et barn med funksjonshemming. Jeg har en tro p\u00e5 at det \u00e5 ha mestrende foreldre, er den beste forsikring om at et barn med en funskjonsnedsettelse f\u00e5r en god oppvekst. Jeg vil ha fokus p\u00e5 begrepet empower, som jeg velger \u00e5 definere som det \u00e5 bemyndige, gi makt eller autoritet til, dyktiggj\u00f8re og sette i stand til (Gyldendal 1969). Jeg vil ettersp\u00f8rre suksessfaktorene n\u00e5r brukerne skal inn p\u00e5 scenen og der f\u00e5 en empowered og verdsatt rolle. Empowerment,- n\u00e5r skjer denne bemyndigelsen, denne dyktiggj\u00f8ringen, sett fra brukeres side? For \u00e5 trenge inn i disse problemstillingene, vil jeg ta utgangspunkt i foreldrefortellinger som er kommet fram gjennom kvalitative intervjuer. Gjennom dette, mener jeg \u00e5 f\u00e5 tilgang til akt\u00f8renes egne fortolkninger av meningsfulle fenomen i sin verden. Det er denne fortolkningen jeg m\u00e5 forholde meg til i min forskning. Alts\u00e5 m\u00e5 jeg fortolke noe som allerede er fortolket. Jeg vil se p\u00e5 utsagn og fortellinger som noe som kan analyseres og tolkes mangetydig, og tolkningen m\u00e5 s\u00e5 reflekteres over ut fra min egen forforst\u00e5else og mitt st\u00e5sted (Alvesson og Skj\u00f6ldberg 1994). Mitt forskningsprosjekt vil jeg sette inn i en bred hermeneutisk forst\u00e5elsesramme. 3\n\n\n\n7 1.1 Problemstillinger I utgangspunktet \u00f8nsket jeg \u00e5 finne svar p\u00e5 f\u00f8lgende: Hvilken rolle spiller foreldrene n\u00e5r de trer inn p\u00e5 scenen og skal representere sitt barn? Ut fra et foreldreperspektiv, - hvordan kan PP-tjenesten som medspiller bidra til \u00e5 gj\u00f8re brukeren til en sentral person i handlingsforl\u00f8pet? Nye problemstillinger som kom fram underveis i arbeidet med fortellingene: Hvordan presenterer foreldrene sitt barn, og hva kan dette fortelle om deres syn p\u00e5 funksjonshemming? Hva kan jeg lese ut av fortellingene om den kompetansen foreldrene har n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 sitt barn som et l\u00e6rende og samspillende individ? Jeg har et h\u00e5p om at resultatet av fortolkningsprosessen vil gi fruktbar forst\u00e5else og kunnskap som kan bidra til \u00e5 forandre og forbedre den rolle foreldre har i samarbeidet med det offentlige hjelpeapparatet generelt og PP-tjenestens funksjon overfor brukerne spesielt. 1.2 Hvordan oppgaven er bygd opp Kapittel 1 presenterer temaet for forskningsprosjektet. Jeg begrunner hensikten med studiet og gir en kort redegj\u00f8ring for min forforst\u00e5else ved starten av prosjektet. Her blir ogs\u00e5 problemstilling og undersp\u00f8rsm\u00e5l presentert. Kapittel 2 omhandler bakgrunnen for studiet. Jeg redegj\u00f8r for relevant forskningslitteratur om brukermedvirkning, og diskuterer aktuelle begreper. Kapittel 3 tar opp teoretiske og metodologiske betraktninger. Jeg redegj\u00f8r for hermeneutikken som mitt forst\u00e5elsesgrunnlag, og legger fram en kort dr\u00f8fting av teoriene jeg har valgt for belysning av mitt forskningsprosjekt. Ulike maktteorier, mestringsteori og en gren av symbolsk interaksjonisme vil bli beskrevet ut fra relevans til studiet. 4\n\n\n\n8 Kapittel 4 er metodekapitlet. Jeg begrunner valget av det kvalitative forskningsintervjuet og tar opp ulike metodiske utfordringer som valg av informanter, m\u00f8tet med foreldrene, nedskriving av fortellingene og hvordan analysen og fortolkningen ble gjennomf\u00f8rt. Kapittel 5 starter opp med utskriving av sm\u00e5 handlingsforl\u00f8p der hvert barn blir presentert gjennom min fortelling. Videre starter jeg fortolkningen av foreldrefortellingene. Jeg har en kort oppsummering etter hver problemstilling for at leseren lettere skal holde tr\u00e5den i fortolkningsprosessen. Kapittel 6 er en refleksjon over fortolkningsprosessen. Jeg l\u00f8fter fram ulike sp\u00f8rsm\u00e5l som kom fram underveis og dr\u00f8fter forskningsresultatenes troverdighet, bekreftbarhet og overf\u00f8ringsverdi. Kapittel 7 er et oppsummeringskapittel. Her reflekterer jeg videre over hovedfunnene, og trekker noen konsekvenser av disse. 5\n\n\n\n9 KAPITTEL BAKGRUNN Jeg vil n\u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 temaet for forskningsoppgaven og diskutere relevante begreper. Jeg vil videre trekke fram resultater av ulike typer studier om brukermedvirkning som er foretatt i Norge i den senere tid. Dette vil danne bakgrunnen for min bearbeiding av egen empiri. I tillegg vil jeg ta med meg mine egne praksiserfaringer og oppfatninger av fenomenet brukermedvirkning i det videre arbeidet. 2.1 Brukermedvirkning i politisk perspektiv I 1993 vedtok FNs generalforsamling Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Reglene gir prinsipielle anbefalinger p\u00e5 omr\u00e5dene rettigheter, muligheter og ansvar. Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede legger standardreglene i bunn som retningslinjer for videre arbeid i Norge. FN s Standardregel 18 sier dette om funksjonshemmedes organisasjoner: Statene b\u00f8r anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners rett til \u00e5 representere mennesker med funksjonshemming p\u00e5 det nasjonale, regionale og lokale plan. Statene b\u00f8r ogs\u00e5 anerkjenne funksjonshemmedes organisasjoners r\u00e5dgivende rolle n\u00e5r det skal tas avgj\u00f8relser i saker som gjelder funksjonshemmede. Funksjonshemmedes organisasjoner gis gjennom dette en r\u00e5dgivende rolle n\u00e5r samfunnet skal ta avgj\u00f8relser som gjelder funksjonshemmede. I en annen Standardregel (3) heter det at funksjonshemmede og deres familier b\u00f8r f\u00e5 delta i utformingen av rehabiliteringsopplegg som ang\u00e5r dem selv. Utredningen Fra bruker til borger (NOU 2001:22) har blant annet lagt FN s standardregler til grunn for sitt arbeid. I Norge er det i dag flere offentlige dokumenter som sl\u00e5r fast brukernes rettigheter til \u00e5 medvirke. I Stortingsmelding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma , st\u00e5r retten til brukermedvirkning sterkt. Vi finner de samme signaler igjen ogs\u00e5 i Befringsutvalgets innstilling (NOU 2000:12). Der poengteres det at brukermedvirkning kan ha ulike begrunnelser. Brukerne skal trekkes inn i saker som gjelder dem selv b\u00e5de ut fra at dette er rett og rimelig, det er \u00f8nskelig eller 6\n\n\n\n10 n\u00f8dvendig for at tiltak skal fungere godt og behovet for f\u00f8rstehandsinformasjon som bare de ber\u00f8rte parter kan gi. I politikken som er utformet for funksjonshemmede er det de siste par ti\u00e5r stadig lagt vekt p\u00e5 verdien av at funksjonshemmede medvirker i utformingen av tiltak og tjenester. Fra 1990 har brukermedvirkning v\u00e6rt et satsningsomr\u00e5de og blitt satt som krav i departementenes handlingsplaner og gjennomf\u00f8ring av ulike tiltak. Brukermedvirkning er sett p\u00e5 som et viktig virkemiddel for \u00e5 ivareta det verdigrunnlaget v\u00e5rt samfunns politikk overfor funksjonshemmede skal grunnes p\u00e5. Forvaltningsloven av 1967 sl\u00e5r dessuten fast et grunnleggende, generelt og demokratisk prinsipp om at de som er s\u00e6rlig ber\u00f8rt av en sak skal ha mulighet for \u00e5 p\u00e5virke utfallet av saken. Den som er ber\u00f8rt av en offentlig beslutning, skal i de aller fleste tilfeller f\u00e5 anledning til \u00e5 uttale seg f\u00f8r beslutning fattes. Det ligger en lang og dramatisk historie bak framveksten av prinsippene for brukermedvirkning. Jeg vil ikke ta opp alle dimensjonene i dette, men spesielt se utviklingen i lys av nedbygging av de store institusjonene og den desentralisering av tiltak for bl.a. funksjonshemmede som har skjedd de siste ti\u00e5rene i Norge. Denne avinstitusjonaliseringen har \u00e5pnet for individualitet og medvirkning. Mange samfunnsvitenskapelige teoretikere har beskrevet hvordan institusjonalisering var en m\u00e5te \u00e5 skjerme samfunnet fra avvikere p\u00e5, og et \u00f8nske om \u00e5 ha kontroll over klientene. Erving Goffman (1961), en amerikansk samfunnsforsker innen sosiologi og sosialantropologi, viser i sin bok Asylums at institusjonene avpersonifiserte mennesker, og at selvbestemmelse og frihet ble fjernet. Institusjonens verdier var ener\u00e5dende og det ble beg\u00e5tt overgrep og maktmisbruk. Fra 1980 og framover har det i Norge skjedd en avinstitusjonalisering innen flere felt, den mest gjennomgripende i omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Med HVPU-reformen, ogs\u00e5 kalt Ansvarsoverf\u00f8ringsreformen eller Levek\u00e5rsreformen for psykisk utviklingshemmede, som tr\u00e5dte i kraft 1991, skulle alle psykisk utviklingshemmede tilbakef\u00f8res fra institusjoner til sine hjemkommuner. Svake grupper skulle f\u00e5 en mulighet til et liv likt normalbefolkningen. Desentraliseringstanken hadde et sterkt islett av motstand mot autorit\u00e6r maktut\u00f8velse, og prinsippene om samarbeid og samordning b\u00e5de tverrfaglig og tverretatlig kom inn som sentrale prinsipper ved tilrettelegging av tilbud i kommunene. Bedre samarbeid ogs\u00e5 med brukerne av tjenestene ble det gradvis satt mer og mer fokus p\u00e5. Mottakerne av offentlige 7\n\n\n\n11 tjenester fikk endret sin status, og ble brukere med st\u00f8rre grad av personlig ansvar for egen livssituasjon. Begrepene tjenesteyting og offentlig service kommer etter hvert inn i den norske forvaltningsterminologien (Tronvoll 1998). Ved at institusjonene ble bygd ned, Spesialskoleloven opphevet i 1976 og kommunene fikk overf\u00f8rt ansvaret i f\u00f8lge Blom-komit\u00e9ens Innstilling om lovregler for spesialundervisningen m.v. (1970), la dette p\u00e5 samme m\u00e5te grunnlaget for en desentralisert og medvirkende praksis innenfor skoleverket. Grunnskoleloven ble endret og det ble sl\u00e5tt fast at alle barn hadde rett til oppl\u00e6ring i samsvar med sine evner og f\u00f8resetnader. Dette skulle de f\u00e5 gjennom individuelt rettede tiltak i st\u00f8rst mulig grad p\u00e5 sitt hjemsted. P\u00e5 samme tid ble kommunene p\u00e5lagt \u00e5 opprette pedagogisk-psykologisk tjeneste. I 1991 ble Inst.nr.160 ( ) vedtatt. Her l\u00e5 en f\u00f8ring om omstrukturering av spesialundervisninga. Hovedprinsippet i innstillingen var at barn skulle f\u00e5 helhetlige, behovstilpassede og likeverdige tilbud, fortrinnsvis i eget oppvekstmilj\u00f8. Det kommer likeledes fram at brukerorganisasjoner skal ha mulighet til \u00e5 \u00f8ve demokratisk kontroll, og foreldre og eleven m\u00e5 kunne delta i utformingen av tiltak. Id\u00e9en var \u00e5 flytte kompetanse s\u00e5 n\u00e6rt brukerniv\u00e5et som mulig, og slik bl.a. skape muligheter for brukerdeltakelse i alle ledd i prosessen. Brukermedvirkning blir videre sikret i den nye oppl\u00e6ringsloven (1998), der det i 5.4 sl\u00e5s fast at elever og foreldre skal v\u00e6re med i utforminga av spesialundervisningstilbudet, og deres syn skal bli tillagt stor vekt. Ut fra ovenst\u00e5ende ser en at offentlige reformer og lover legger opp til endringer p\u00e5 lokalplan n\u00e5r det gjelder \u00e5 trekke brukerne med. Erfaringer viser imidlertid, at det \u00e5 operasjonalisere slike endringer tar lang tid, og at mange hindringer, b\u00e5de praktiske og holdningsmessige, m\u00e5 overstiges f\u00f8r reformene er realiserte. Mitt prosjekt vil best\u00e5 i \u00e5 f\u00e5 fram brukeres egne opplevelser og erfaringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 medvirke i prosessene og samarbeidet med offentlige fagpersoner. Foreg\u00e5r brukermedvirkning i tr\u00e5d med de sentrale f\u00f8ringene? Hva er suksessfaktorene for \u00e5 f\u00e5 til en god brukermedvirkning? Hvordan \u00f8nsker brukerne selv \u00e5 delta? 2.2 Brukermedvirkning p\u00e5 personplan og systemplan Brukermedvirkning knyttes til mange former for p\u00e5virkning og medvirkning. Et vanlig skille ligger i brukermedvirkning p\u00e5 det individuelle planet i forhold til de tjenester som gjelder en selv personlig, og den medvirkningen som foreg\u00e5r p\u00e5 systemplanet, for eksempel 8\n\n\n\n12 brukerrepresentasjon valgt av funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, der den valgte representanten sitter i ulike styrer, utvalg og r\u00e5d som talsperson for hele organisasjonen. Slik brukermedvirkning p\u00e5 systemplan kan foreg\u00e5 i mange former og p\u00e5 ulike niv\u00e5. Foreldre til barn med funksjonshemminger har ofte et \u00f8nske om \u00e5 delta i interesseforeninger eller foreldreforeninger. Her m\u00f8tes st\u00f8rre brukergrupper. \u00c5 f\u00e5 kontakt med andre foreldre i samme situasjon, f\u00e5 tilgang p\u00e5 informasjon og kunnskap, og f\u00e5 mulighet til \u00e5 g\u00e5 inn i verv som gir status og innflytelse, er noen av de funksjonene interesseorganisasjonene kan dekke (Tronvoll 1998). Det \u00e5 m\u00f8te andre foreldre fra andre kommuner, og dr\u00f8fte ulike former for tiltak og organisering av tjenester, gir kompetanse som er viktig n\u00e5r foreldre skal m\u00f8te sine samarbeidspartnere i egen hjemkommune. Foreldrekurs og konferanser med forskjellig fagstoff vil ogs\u00e5 gi foreldre kompetanse og dermed myndiggj\u00f8re dem og sette dem i stand til \u00e5 bidra p\u00e5 hjemmebane. Halgeir Holthe (2001a) viser i sin avhandling Favours and Disfavours at brukerrepresentasjon p\u00e5 systemniv\u00e5 ikke alltid f\u00f8rer til gode l\u00f8sninger. Dette begrunner han med at de ulike brukeres problemer i skolesammenheng kan v\u00e6re s\u00e5pass varierte at et medvirkningsorgan knapt kan forventes \u00e5 snakke med en enhetlig stemme som passer alle brukere like godt. Han hevder ogs\u00e5 at medvirkning utf\u00f8rt av ulike typer brukerorganisasjoner, i verste fall kan f\u00f8re til en ensidig fokusering p\u00e5 s\u00e6rtiltak og kompensatoriske virkemidler, og ikke v\u00e6re opptatt av fellesl\u00f8sninger som gjelder for alle borgere i samfunnet. Dette kan v\u00e6re en uheldig m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re brukermedvirkning p\u00e5, der s\u00e6rtiltak blir fremmet som velmenende goder, men som i seg selv f\u00f8rer til segregering. Krav fra organisasjoner om mer ressurser til spesialundervisning er et eksempel der intensjonene fra brukerne er gode, men resultatet kan f\u00f8re til utilsiktede forhold. P\u00e5 den annen side er det kjent at ulike organisasjoner av og for funksjonshemmede har gjort, og gj\u00f8r, et viktig arbeid i forhold til det \u00e5 p\u00e5virke b\u00e5de sentrale, regionale og lokale myndigheter i arbeidet med \u00e5 ivareta funksjonshemmedes, foreldres og p\u00e5r\u00f8rendes interesser i det \u00e5 skape samfunn der mennesker med funksjonshemming ytes full rettferdighet p\u00e5 linje med enhver norsk borger. I denne studien vil brukermedvirkning p\u00e5 personplan v\u00e6re forskningstema, og det vil handle om den medvirkningen foreldre til barn med store og sammensatte funksjonsvansker deltar i som representanter for sine barn. Funksjonshemmede og deres foreldre er en gruppe som vil 9\n\n\n\n13 v\u00e6re avhengig av offentlige tjenester gjennom store deler av livet, og har derfor st\u00f8rre behov enn mange andre for \u00e5 p\u00e5virke utformingen av tiltakene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 klare dagliglivet. I min forforst\u00e5else ligger det at i de tilfeller der foreldre er med og deltar med konstruktive eller med forkludrende deltakelse, s\u00e5 er det st\u00f8rre muligheter for \u00e5 lykkes i prosessene med \u00e5 utvikle gode tilbud for barnet, enn i de tilfellene hvor foreldre er passive og ikke-deltakende. \u00c5 ha foreldrene p\u00e5 banen b\u00e5de som medspillere og motspillere er viktig i arbeidsprosessene, selv om det av og til kan ta mer tid og f\u00f8re til frustrasjoner underveis n\u00e5r ulike perspektiver skal pr\u00f8ves mot hverandre. Ved at PP-tjeneste, foreldre og l\u00e6rere g\u00e5r sammen i en prosess der overordnete m\u00e5lsettinger og helhetlig forst\u00e5else av barnet st\u00e5r i fokus, og der det relasjonelle blir vektlagt, kan dette f\u00f8re til fruktbare diskusjoner og prosesser. Jeg vil i mitt prosjekt fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 frem den rollen foreldre spiller n\u00e5r de medvirker som representanter for sine barn. Blant annet vil det v\u00e6re interessant \u00e5 unders\u00f8ke om foreldre vil medvirke til \u00e5 skape holdninger som har inkludering som m\u00e5l. 2.3 Brukermedvirkning som relasjon og prosess Brukermedvirkning blir i Stortingsmelding nr.8, Om handlingsplan for funksjonshemma , definert slik: Brukermedvirkning vil seie at dei som blir p\u00e5virka av eit vedtak, eller er brukar av tenester, f\u00e5r delta i prosessen f\u00f8r avgjerda blir teken. Ved siden av \u00e5 se p\u00e5 brukermedvirkning som en demokratisk rett, alts\u00e5 retten til \u00e5 ha innflytelse i saker som gjelder dem selv, kan brukermedvirkning defineres som en prosess der bruker virker med. Det ligger aktivitet og handling i begrepet. Det vil foreg\u00e5 en samhandling mellom tjenesteyter og mottaker av tjenestene, der begge parter har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke et forhold. Tone Alm Andreassen (1994) forklarer brukermedvirkning som en relasjon, et forhold mellom to parter, der brukerne som mottakere av tjenester og tiltak er den ene parten og hjelpeapparatet som s\u00f8rger for disse tjenestene eller tiltakene er den andre. Hun forklarer brukermedvirkning som en relasjon mellom to eller flere. Ingen bruker kan drive medvirkning alene. Det m\u00e5 skje i samhandling med en annen part. Samtidig er det rimelig \u00e5 kreve at denne samhandlingen skal ha en virkning, at den f\u00e5r konsekvenser. I Om handlingsplanen for funksjonshemma blir det understreket at det skal v\u00e6re likeverdighet i denne 10\n\n\n14 relasjonen. Dette betyr at begge parter i et samarbeid skal bli m\u00f8tt med respekt gjennom \u00e5 inng\u00e5 i et jevnbyrdig forhold. Ved likeverdighet skal begge parter anses som like verdifulle. 2.4 Brukermedvirkning som deling av kunnskap Videre legger Om handlingsplanen for funksjonshemmede vekt p\u00e5 at brukernes medvirkning skal gagne noe mer enn \u00e5 gi en demokratisk rettighet: Brukermedvirkning er en kvalitetssikring av tjenesteutformingen og en overf\u00f8ring av erfaringsbasert kunnskap til beslutningstakere og tjenesteytere. Dette gjelder enten det er fra enkeltbrukere eller fra organisasjoner av funksjonshemmede. Erfaringsbasert kunnskap blir oppvurdert og sett p\u00e5 som en kvalitet som gir grunnlag for tiltaksutvikling. Dette vil si at den kunnskap som foreldre med barn med en funksjonshemming har, skal oppvurderes, og foreldrene skal f\u00e5 medvirke med sine erfaringer og kunnskaper om barnet. Foreldre vil kunne beskrive barnets behov ut fra den n\u00e6re kjennskapen de har til sitt barn, og tjenestetilbudet m\u00e5 ta utgangspunkt i dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om slik erfaringsbasert kunnskap blir sett p\u00e5 som likeverdig med den mer faglig teoretiske. Det ideelle m\u00e5 v\u00e6re at brukernes kompetanse sees p\u00e5 som likeverdig og kompleterende, og ikke som en trussel mot fagpersoners kunnskapsmonopol. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at samhandlingen og den erfaringen en gj\u00f8r med dette, vil f\u00f8re til en refleksiv praksis som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke og \u00f8ke egenkompetansen for begge parter. R\u00f8nning og Solheim (2000) peker p\u00e5 strukturer i profesjonskulturer som hindringer for \u00e5 ta brukeres kompetanse p\u00e5 alvor. Holdninger innad i kulturene kan f\u00f8re til en nedvurdering av brukerne og dette hindrer medvirkning. Brukernes kompetanse blir ikke sett p\u00e5 som likeverdig med de profesjonelles fagkunnskap. Ved en slik tenkem\u00e5te overser en at brukeren faktisk er ekspert p\u00e5 sin situasjon og at dette er en sv\u00e6rt viktig kompetanse for \u00e5 skape en vellykket tilpasning mellom det faglige og den enkeltes bruker totalsituasjon. I de siste ti\u00e5r har flere og flere f\u00e5tt mulighet til \u00e5 s\u00f8ke kunnskap i elektroniske databaser. Dette kan utfordre hjelpeapparatet p\u00e5 en ny m\u00e5te. Foreldre og brukere kan n\u00e5 ha kunnskap om spesialpedagogiske vanskeomr\u00e5der og om funksjonshemming som overg\u00e5r fagpersoners. Foreldre med solid kunnskap om sitt barns vansker og om de forpliktelser det offentlige hjelpeapparat har, utfordrer og setter nye krav til det profesjonelle hjelpeapparat. Dette tvinger fram en ny veiledningsforst\u00e5else. Veiledning i et ekspertperspektiv m\u00e5 forlates til fordel for 11\n\n\n\n15 en refleksiv samhandling der m\u00e5let er at bruker og fagpersoner sammen skal v\u00e6re veiletere mot \u00f8nsket m\u00e5l (L\u00f8ksa 2001). Halgeir Holthe (2001 b), i sin kommentar til Nordnorsk Brukerforums strateginotat, peker p\u00e5 den gjensidige avhengigheten bruker og hjelper st\u00e5r i. Han hevder at brukerne ikke kan forvente hjelp uten at de selv blir hjelpere. Brukerne blir hjelpere dersom de overf\u00f8rer sin brukerkompetanse til de profesjonelle i det offentlige hjelpeapparat. Dette handler ogs\u00e5 om \u00e5 ta ansvar for eget liv. Samtidig sier Holthe at de profesjonelle hjelperne ikke blir kompetente hjelpere uten \u00e5 ta i bruk brukerkompetansen. Et sirkul\u00e6rt forhold oppst\u00e5r der bruker og hjelper er i et gjensidig avhengighetsforhold, og der begge parter m\u00e5 yte av sin s\u00e6regne kompetanse. Bruker og hjelper innehar ikke samme kompetanse. Brukerkompetanse er en selvstendig og annerledes type kunnskap enn de ekspertbaserte eller faglige kunnskapsformer. Det er ikke snakk om hvem som har best eller dypest kunnskap. Det viktige er \u00e5 se hvordan forskjellig kompetanse kan utfylle hverandre, og at summen av denne samvirkningen gir som resultat en bedre kvalitet. Blir foreldre som brukere tatt p\u00e5 alvor og bidrar de som aktive og likeverdige akt\u00f8rer med sin kompetanse i utvikling av tjenestetilbudene? I foreldrefortellingene vil jeg s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 fram hvordan foreldre opplever \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor n\u00e5r det gjelder kompetanse i forhold til barnets situasjon. 2.5 Brukermedvirkning som fordeling av makt For \u00e5 lykkes med \u00e5 skape reell brukermedvirkning er det n\u00f8dvendig at den parten som tradisjonelt har v\u00e6rt den styrende og innehatt en maktposisjon n\u00e5r det gjelder faglig ekspertise, endrer sine holdninger og f\u00e5r et nytt perspektiv p\u00e5 sitt arbeid. Ut fra Ingrid Fylling (2001), er barrieren for reell brukermedvirkning ofte en manglende innsikt fra fagfolks side n\u00e5r det gjelder verdien av brukermedvirkning. Hun peker videre p\u00e5 at strategien framover vil v\u00e6re \u00e5 skape bevissthet blant fagfolk for verdien av brukerens perspektiver, samt \u00e5 bedre kommunikasjonen mellom brukere og tjenenesteytere. Gjensidig tillit og respekt m\u00e5 legges til grunn dersom reell brukermedvirkning skal foreg\u00e5 i en likeverdig relasjon. Det er dialogen mellom ulike parter som m\u00e5 vektlegges, og i denne dialogen m\u00e5 foreldres egen opplevelse av virkeligheten gis gyldighet. Uten dette vil 12\n\n\n\n16 samarbeidet v\u00e6re preget av makt- avmaktsforhold. Inger Marii Tronvoll (1998) har i sin studie av brukermedvirkning mellom familier med funksjonshemmede barn og hjelpere p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 en annen m\u00e5te \u00e5 se p\u00e5 et makt avmaktsproblematikken. Hun viser til at i enkelte situasjoner synes brukerne \u00e5 v\u00e6re fullt p\u00e5 h\u00f8yde med offentlig ansatte n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha makt, mens fagpersoner i h\u00f8yere stillinger f\u00f8ler avmakt. Det st\u00f8rste maktmiddelet foreldre med funksjonshemmede barn har, sier hun, er nettopp barnet. Dette sies sjelden direkte, men det ligger der implisitt i mange situasjoner. Samtidig peker hun p\u00e5 at offentlig ansatte kan ha makt i kraft av sin formelle posisjon, sin fagutdanning og den monopolsituasjon systemet de arbeider innenfor har n\u00e5r det gjelder tiltak og tjenester. Begge parter kan oppleve b\u00e5de makt og avmakt, sier Tronvoll. Avmakten hos de profesjonelle kan v\u00e6re \u00e5 finne i tidsfaktorer og i \u00f8konomiske faktorer. Hjelperne ser muligheter, men mangler myndighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re disse. Er dette noe som vil v\u00e6re tendensen ogs\u00e5 i den empirien jeg har samlet? Det b\u00f8r reises sp\u00f8rsm\u00e5l om det er det holdningsmessige hos fagfolk som er grunnen til manglende reell brukermedvirkning. Er det slik at brukerens perspektiver i forhold til hverdagslivets hendelser, ikke blir tatt p\u00e5 alvor? Vil foreldrene uttrykke avmakt? Hvordan vil dette komme fram i foreldrefortellingene i mitt materiale? 2.6 Brukermedvirkning som myndiggj\u00f8ring Empowerment er et begrep som stadig g\u00e5r igjen n\u00e5r det er snakk om brukermedvirkning. \u00c5 bli myndiggjort, gitt makt eller autoritet til er en definisjon av ordet. N\u00e5r foreldre skal representere sine barn m\u00e5 de gis makt og autoritet til \u00e5 gj\u00f8re dette. \u00c5 legge til rette for foreldres muligheter til deltakelse og kontroll over barnets og familiens liv, vil v\u00e6re en oppgave for det offentlige tjenesteapparat. Jeg leser begrepet myndiggj\u00f8ring som at noe blir overf\u00f8rt fra noen til andre. I sammenheng med brukermedvirkning vil dette bety at foreldre blir overf\u00f8rt makt til \u00e5 definere egen situasjon, i dette tilfellet barnets og familiens. \u00c5 gj\u00f8re i stand til vil kunne henf\u00f8res til at foreldres ressurser mobiliseres. Tronvoll (1998) peker p\u00e5 at foreldre ofte i forbindelse med deltakelse i interesseorganisasjoner f\u00e5r skolering i strategier for \u00e5 oppn\u00e5 reell innflytelse i sine hjemkommuner. De kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bli myndiggjort og satt i stand til medvirkning. Slik myndiggj\u00f8ring kan mobilisere makt og frigj\u00f8re kraft hos brukere. Gjennom at foreldres 13\n\n\n17 ressurser blir mobilisert og frigjort, kan de delta som reelle medvirkere. Dette vil igjen kunne f\u00f8re til en st\u00f8rre grad av mestring av egen livssituasjon. I mitt prosjekt vil jeg s\u00f8ke etter erfaringer fra foreldre som forteller om myndiggj\u00f8ring og umyndiggj\u00f8ring, om makt og avmakt. Jeg vil s\u00f8ke \u00e5 finne svar p\u00e5 i hva slags sammenhenger foreldre blir gjort i stand til \u00e5 delta og p\u00e5virke egen livssituasjon. 2.7 Brukermedvirkning i skolens spesialundervisning I Oppl\u00e6ringslova (1998) 5.4 st\u00e5r det om brukermedvirkning: F\u00f8r det blir gjort sakkundig vurdering og f\u00f8r det blir gjort vedtak om \u00e5 setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke fr\u00e5 eleven eller fr\u00e5 foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som f\u00f8lger av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til \u00e5 gjere seg kjende med innhaldet i den sakkundige vurderinga og til \u00e5 uttale seg f\u00f8r det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal s\u00e5 langt r\u00e5d er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt p\u00e5 deira syn. Foreldre har hovedansvaret for barns omsorg, oppdragelse og l\u00e6ring. Alle andre institusjoner er i denne sammenheng \u00e5 betrakte som et st\u00f8tteapparat. Dette gjelder for eksempel b\u00e5de helsestasjon, barnehage og skole. Skolen har for sin del et eget ansvar n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring. Foreldre deltar derfor i et samarbeid med skolen n\u00e5r barnets utvikling vurderes. Barn som har spesielle behov n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring, har rett til en egen individuell oppl\u00e6ringsplan. Dersom det er behov for spesialundervisning skal foreldrene og eleven v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge l\u00f8pet for en slik oppl\u00e6ring. Spesielt er det viktig \u00e5 legge vekt p\u00e5 at eleven selv blir h\u00f8rt n\u00e5r det gjelder innhold og organisering av dette. Det er mange erfaringer, gjort av tidligere elever, som viser at spesialundervisning har f\u00f8rt til en stigmatisering som har fulgt dem langt oppover i voksen alder, ja, livet ut. I slike tilfeller har ikke elevenes stemmer blitt lyttet godt nok til. Foreldre s\u00f8ker om spesialundervisningsressurs for sine barn. PP-tjenesten er sakkyndige og anbefaler, skisserer innhold og organisering av denne undervisningen. Individuelle planer lages og disse skal godkjennes av foreldre. I mange tilfeller blir m\u00e5l, tiltak, metoder og organisering dr\u00f8ftet med foreldre og eleven underveis i prosessen n\u00e5r planen utarbeides. 14\n\n 5.\")\n\n18 Enkelte tenker fremdeles spesialundervisning gitt som enetimer som det beste og mest eksklusive. Til det beste for hvem? Og hvilke konsekvenser f\u00e5r dette for barnet? Det er ikke alltid at forvalterne av grunnskolens spesialundervisning er lydh\u00f8re overfor brukerne av de tjenestene skolen tilbyr, og skolen fremst\u00e5r mange ganger som en egenr\u00e5dig ekspert n\u00e5r det for eksempel hevdes overfor foreldre og barn at hjelpen skal organiseres utenfor elevens klasse i enerom. En slik organisering, sp\u00f8r vi elevene, vil i de fleste tilfelle ikke v\u00e6re \u00f8nskelig, men likevel skjer det p\u00e5 denne m\u00e5ten mot elevens interesser. Et maktavmaktsforhold kan bli etablert. Elevene blir ikke stilt overfor et valg. Holthe (2001c) uttrykker nettopp dette at funksjonshemming som sosial konstruksjon blir utviklet over tid ved at funksjonsevnen kan bli redusert gjennom de erfaringene barn gj\u00f8r innenfor og utenfor sosiale grupper. Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 at holdninger til spesialundervisning m\u00e5 dr\u00f8ftes med brukerne selv. Skole, elev og foreldre m\u00e5 reflektere over konsekvensene av en spesialundervisning som organiseres p\u00e5 en segregerende m\u00e5te. R\u00f8nbeck (1998) viser til at samarbeidet mellom skole og foreldre m\u00e5 fungere hensiktsmessig dersom en \u00f8nsker \u00e5 sikre kvalitet i spesialundervisningen. Hun peker videre p\u00e5 at foreldre i liten grad deltar, og at eleven stort sett er helt uteglemt som deltaker i prosessen. Skolens folk hevder at foreldre ikke har kompetanse til \u00e5 arbeide med pedagogisk tilrettelegging og individuelle oppl\u00e6ringsplaner. R\u00f8nbeck sier videre at foreldrenes deltakelse kan betraktes som en legitimering av en skole som i retorikken er for deltaking, men som ikke mestrer reelt og aktivt samarbeid. I en skoleintern spesialundervisning eier profesjonene p\u00e5 en m\u00e5te kunnskapene i sitt felt. Det gir dem rett til \u00e5 tolke problemer, bestemme l\u00f8sninger og plassere disse i egen kulturs typologier. Undervisning i enerom og oppl\u00e6ring i fag er viktige opprettholdende faktorer for den etablerte spesialundervisningsmodellen. Et eksempel p\u00e5 dette er at n\u00e5r l\u00e6rerne og l\u00e6rergrupper bestemmer innholdet, s\u00e5 er det en tendens til at det er dobbelt s\u00e5 mange elever i segregerte tiltak som det er n\u00e5r eksterne grupper er med p\u00e5 \u00e5 bestemme innholdet i oppl\u00e6ringen. ( R\u00f8nbeck 1998:10, s ) Videre vurderer forskerne i dette prosjektet at spesialundervisning i sin n\u00e5v\u00e6rende form bidrar til \u00e5 fremstille elever med s\u00e6rskilte behov som annerledes, og til \u00e5 hindre at de inkluderes sosialt i det vanlige skolemilj\u00f8et. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om medvirkning fra brukere i planlegging av spesialundervisningens innhold og form, ville gj\u00f8re denne undervisningen annerledes. Holthe (2001 b) fremholder at det er ikke en betingelse i seg sj\u00f8l. Noe mer m\u00e5 til. 15\n\n\n\n19 Spesialundervisningens vesen m\u00e5 dr\u00f8ftes og vurderes, og en funksjonsnedsettelse m\u00e5 ses p\u00e5 som en relasjonell og sosial tilstand. Segregerende tiltak kan over tid forverre l\u00e6reevne og utvikle en alvorlig grad av funksjonsnedsettelse. I mitt prosjekt vil jeg f\u00e5 foreldrene til \u00e5 fortelle om inkluderingstiltak iverksatt for barnet. Jeg vil s\u00f8ke etter \u00e5 f\u00e5 fram foreldres tenkem\u00e5ter rundt problematikken segresjon integrasjon. 2.8 Ansvarsgrupper - en arena for brukermedvirkning I ulike fora der samarbeid og samhandling foreg\u00e5r mellom foreldre og offentlig hjelpeapparat kan brukermedvirkning skje. N\u00e5r det gjelder barn med funksjonshemming der flere offentlige instanser har et ansvar for \u00e5 utvikle tjenester, vil det oftest bli opprettet en ansvarsgruppe for \u00e5 koordinere arbeidet rundt brukeren og deres familier. Ansvarsgrupper er ikke et entydig begrep og det kan gi rom for ulik praksis. Jeg vil her forholde meg til ansvarsgruppebegrepet slik det blir definert av Ogden og Veselka (1990). Her blir ansvarsgruppe forst\u00e5tt som en form for tverretatlig og tverrfaglig forpliktende samarbeid, der tanken bak er \u00e5 kunne samordne tjenester og om mulig finne fram til en felles strategi i arbeidet med barn og ungdom som har behov for hjelp fra flere etater og instanser. En ansvarsgruppe er et faglig og koordinerende fora for enkeltbrukere. Gruppen kan best\u00e5 av, foruten foreldre og eventuelt barnet eller den unge selv, ulike n\u00e6rpersoner; eks. st\u00f8ttekontakt, assistent, l\u00e6rer, milj\u00f8personale og av andre fagpersoner innen helse-, sosial- og pedagogiske milj\u00f8er. Gruppa kan best\u00e5 av faste medlemmer og personer som kalles inn etter behov. Ansvarsgruppem\u00f8tene kan sees p\u00e5 som en metode for \u00e5 sikre tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning. Det ligger imidlertid ingen forsikring i at reell brukermedvirkning skjer selv om det er opprettet ansvarsgrupper for en bruker. Stangvik, R\u00f8nbeck og Simonsen (1998) konkluderer med at ansvarsgruppearbeid i seg selv ofte ikke f\u00f8rer til forn\u00f8yde foreldre. Ansvarsgruppearbeid gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en m\u00e5te der det gamle makt avmaktsforholdet mellom hjelper og bruker r\u00e5der, er ikke gjennomf\u00f8rt etter intensjonene. For at ansvarsgrupper skal fungere etter intensjonene, m\u00e5 det v\u00e6re et sted der foreldre blir tatt p\u00e5 alvor og der de blir m\u00f8tt av et hjelpeapparat som er interessert, og som er lyttende og ettersp\u00f8r foreldrenes kompetanse og erfaringer. 16\n\n\n\n20 Temaer som blir tatt opp kan variere, men det er vanlig at gruppa utarbeider en overordnet plan med m\u00e5l, metoder og organisering i forhold til ulike tiltak p\u00e5 de ulike arenaene for den enkelte bruker. Andre saker kan reises behov. De ulike medlemmene m\u00e5 forplikte seg p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp saker som gjelder egen etat eller institusjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan ressurser og kompetanse samordnes og en unng\u00e5r at ulike instanser arbeider parallelt uten \u00e5 vite om hverandres tiltak. Tiltakene kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bli sett i et helhetsperspektiv. Gjennom en reell brukermedvirkning vil barnet og foreldrene kunne delta i utformingen og bli subjekter i sitt eget liv. Uten en slik medvirkning vil viktig kompetanse g\u00e5 tapt, og velmenende hjelpere kan komme til \u00e5 sette i gang virksomhet der de det gjelder blir objekter og f\u00e5r en underdanig posisjon. For at ansvarsgruppearbeid skal fungere godt, m\u00e5 mange dimensjoner v\u00e6re tilstede. Det settes store krav til samarbeidsevne, til kommunikasjonsferdigheter, vilje til \u00e5 dra lasset sammen og ikke minst krever det en god leder. Enkelte ansvarsgrupper kan fungere d\u00e5rlig. Det kan hende at mor og far er i konflikt, eller det kan oppst\u00e5 profesjonskamp. Det kan v\u00e6re knapphet p\u00e5 ressurser som frustrerer samarbeidet og det kan v\u00e6re fagpersoner som er dominante. I en ansvarsgruppe der foreldre og bruker er i fokus, og der det arbeides for likeverdighet i deltakelse, er det krav til god dialog og samspill. Alle parter m\u00e5 sikre at budskap n\u00e5r frem. Faguttrykk og profesjonsspr\u00e5k m\u00e5 legges bort. Ord og uttrykk som betyr noe i ett fagteam eller faggruppe, kan v\u00e6re tvetydige og uforst\u00e5elige for andre. Fagpersoner fra ulike sektorer m\u00e5 legge bort sitt stammespr\u00e5k, og g\u00e5 inn i et jevnbyrdig forhold gjennom spr\u00e5ket. En rangordnet relasjon er d\u00e5rlig egnet for en \u00e5pen kommunikasjon. Dette vil kunne utfordre de profesjonelle (Skau 1992). I en ansvarsgruppesammenheng blir de spesialiserte hjelperne tvunget til \u00e5 se utover sin profesjon og forholde seg til helheten. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om alle profesjoner i det kommunale hjelpeapparat er rede til en slik endring. Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om foreldre, som brukerrepresentanter i en ansvarsgruppe, opplever \u00e5 delta som likeverdige deltakere i en slik sammenheng. \u00c5 se p\u00e5 den rollen som foreldre erfarer \u00e5 ha i et slikt tverrfaglig arbeid, vil v\u00e6re et relevant forskningstema i mitt prosjekt. Foreldrefortellingene vil kunne gi meg en forst\u00e5else av om foreldre opplever \u00e5 v\u00e6re reelle medvirkere og likeverdige deltakere p\u00e5 denne arenaen eller om 17\n\n\n\n21 de blir redusert til objekt eller en diagnose som de profesjonelle inntar en formynderrolle overfor. 2.9 Ulike foreldreroller Rolle er et sosiologisk begrep som gjerne bestemmes av de spesielle forventningene eller den bestemte handlem\u00e5te som knytter seg til en bestemt posisjon. Vi snakker for eksempel om ekspertrolle og foreldrerolle, l\u00e6rer- og elevrolle og veilederrolle og brukerrolle. I et ansikt til ansikt-m\u00f8te vil vi kunne spille v\u00e5r rolle affektn\u00f8ytralt og tilsynelatende etter et m\u00f8nster som ligger definert ut fra den institusjonen vi representerer. Men fordi det dreier seg om mennesker av kj\u00f8tt og blod, vil ogs\u00e5 f\u00f8lelser og fornemmelser oppst\u00e5 i det mellommenneskelige m\u00f8tet (Br\u00e5ten 1998). En person gir i m\u00f8te med andre bevisst eller ubevisst uttrykk for seg selv, og de andre vil p\u00e5 sin side f\u00e5 et inntrykk av personen. Uttrykk personen gir er b\u00e5de verbale og de mer ofte utilsiktede ikke-verbale. Personer som skal representere seg selv, m\u00e5 etablere en forst\u00e5else for den situasjonen de skal opptre i, hva slags anledning de er i, for \u00e5 vite hva slags del av seg selv en skal spille ut. Personen fors\u00f8ker p\u00e5 samme m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 kjennskap til den andre personen og \u00e5 gj\u00f8re relevant de sidene av seg selv og den andre som passer til situasjonen. En slik situasjonsdefinisjon foreg\u00e5r og styrer v\u00e5r adferd i samhandling med andre (Goffmann 1992). De sidene av seg selv som foreldre tar frem i m\u00f8tet med det offentlige tjenesteapparat kan gi mangetydige inntrykk. Foreldre kan innta den n\u00f8kterne og saksorienterte rollen. De kan v\u00e6re kunnskapsformidlere og dele sin kompetanse om barnet med fagfolkene og markere seg som positive brukere og reelle medvirkere. Mange foreldre kan v\u00e6re bevisste p\u00e5 den rolle de skal spille og hvilke sider av seg selv det er tjenelig \u00e5 ta fram i situasjonen. Andre er usikre p\u00e5 sin rolle i m\u00f8tet med det offentlige hjelpeapparatet. Til sist vil det handle om det m\u00f8tet som skjer mellom personene, og da har den rollen og de sidene den offentlige hjelperen tar fram av seg selv en like stor betydning for at det skal bli en god samhandling. Den offentlige hjelperen m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 sin opptreden i m\u00f8tet med de ulike foreldrene. Det skal v\u00e6re mulig for foreldre \u00e5 bli reelle medvirkere selv om de ikke st\u00e5r fram som en aktiv, handlekraftig og affektn\u00f8ytral person. 18\n\n22 Foreldrerollen inneb\u00e6rer en ekspressivitet. Den f\u00f8lelsesmessige formidlingen som ofte foreldre bidrar med i m\u00f8tet mellom dem og hjelpeapparatet er viktig for at forstandige valg skal treffes. Br\u00e5ten (1998) viser til en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Hannah Damasio. Hun studerte pasienter med en bestemt form for hjerneskade i frontal-lappen. En slik skade hindrer at impulser fra dypere f\u00f8lelsesmessige lag n\u00e5r opp til h\u00f8yere lag som er forbundet med fornuftsmessig regulering. Hun fant at slike pasienter syntes \u00e5 opptre mindre forstandig enn andre, b\u00e5de i sosial omgang med andre og i fornuftig planlegging og valg. Det ser alts\u00e5 ut til at vi er avhengig av f\u00f8lelsesimpulser for \u00e5 kunne opptre forstandig. I et samarbeid mellom profesjonelle og foreldre kan en derfor se de affektive uttrykk som viktige for at riktige valg skal treffes. Foreldre blir viktige akt\u00f8rer som kan bringe denne dimensjonen inn p\u00e5 scenen \u00c5 representere og presentere sitt barn I denne oppgaven peker begrepet bruker til barn og unge med funksjonshemming eller barnet /den unge representert ved sine foreldre. Foreldre blir satt i en rolle der de skal representere sitt barn. Foreldre til barn med store og sammensatte vansker vil i tillegg m\u00e5tte presentere sitt barn for de andre. N\u00e5r en studerer funksjonshemming som fenomen, m\u00e5 det skilles mellom funksjonsnedsettelse og funksjonsnedsettende forhold. Det vil si at sj\u00f8lve funksjonsnedsettelsen er det tap av, skade p\u00e5 eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mens funksjonshemmende forhold viser til et misforhold mellom forutsetningene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav milj\u00f8et og samfunnet stiller til funksjon p\u00e5 omr\u00e5der av vesentlig betydning for \u00e5 etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilv\u00e6relse (NOU 2001:22 Fra bruker til borger) Selv innenfor familien kan det forekomme stigmatiske oppfatninger av mennesker med funksjonsnedsettelse. Barnet/den unge kan bli sett p\u00e5 som hjelpetrengende, inkompetent, ute av stand til \u00e5 ivareta personlige interesser og dette kan lett bli selvoppfyllende (Holthe 2001a). Foreldre, sier Holthe, m\u00e5 vedlikeholde et frirom der barnet kan utvikle sin identitet p\u00e5 egne premisser, og dette krever en oppmerksomhet for barnets kommunikasjonsutspill, samtidig som man m\u00e5 etablere en ekstraordin\u00e6r voksen rolle for \u00e5 sikre barnet likeverdige muligheter for personlighetsdannelse. Dette er en vanskelig oppgave for foreldre, spesielt p.g.a. mangel p\u00e5 erfaring med funksjonsnedsettelser. I den grad stigmatiske antakelser f\u00e5r dominere 19\n\n23 prosessen mellom foreldre og barn, og frirommet for egen identitetsutvikling blir for lite, risikerer en at barnets selvtilskrivelse sammenfaller med stigmatiseringen. I foreldrefortellingene, i empiridelen, vil det v\u00e6re av interesse \u00e5 fortolke foreldrenes presentasjon av sine barn. Vil de presentere barnet sitt f\u00f8rst og fremst som et barn med en funksjonsnedsettelse, eller vil de omtale barnet med fokus p\u00e5 de relasjonelle funksjonshemmende forhold som milj\u00f8et rundt barnet representerer? Dette vil v\u00e6re interessant bl.a. for \u00e5 se hva slags rolle foreldre kan ha for \u00e5 ha innflytelse p\u00e5 den inkluderende praksis rundt barnet Hva er idealer og hva er praksis? Jeg har i dette kapittelet beskrevet noen dilemmaer i forhold til brukermedvirkning og tilslutt kommet inn p\u00e5 de arenaene hvor brukermedvirkning kan foreg\u00e5, og noen av de foreldrerollene som kan tegne seg i m\u00f8tet med PP-tjenesten og det offentlige tjenesteapparatet. Det finnes ulike statlige f\u00f8ringer for n\u00e5r og hvordan brukermedvirkning skal fremst\u00e5 i v\u00e5r daglige praksis. Vi vet imidlertid at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 operasjonalisere slike f\u00f8ringer som kommer ovenfra. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om den brukermedvirkningen som foreg\u00e5r, blir gjennomf\u00f8rt etter intensjonene, bl.a. om foreldrene opplever \u00e5 ha reell innflytelse. 20\n\n24 KAPITTEL TEORI - METODOLOGISKE BETRAKTNINGER I de siste par ti\u00e5rene har det foreg\u00e5tt en debatt innenfor samfunnsvitenskapelig forskning om kvantitative kontra kvalitative metoder. De kvantitative metodene har lenge v\u00e6rt dominerende. Kvalitative metoder ble f\u00f8rst sett p\u00e5 som forel\u00f8pige og utforskende, men gradvis vant de terreng. Den naturvitenskapelige, positivistiske, kvantitative modellen, der verden blir oppfattet som et objektivt univers av sansbare fakta, syntes ikke lenger \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig for samfunnsvitenskapelig forskning (Kvale 1997 a). I min studie av menneskelig samhandling vil ikke kvantitativ metode eller positivistiske teorier v\u00e6re fruktbare. Jeg vil v\u00e6re opptatt av \u00e5 finne fram til ulike virkelighetsforst\u00e5elser som en kan finne hos akt\u00f8rene i forskningsfeltet. En kvalitativ forskningstiln\u00e6rming der jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilgang til akt\u00f8rers forst\u00e5else og fortolkning av sin virkelighet f\u00f8rer hen mot vitenskapsteorier innenfor den hermeneutiske tradisjonen. Teoriene jeg \u00f8nsker \u00e5 lese min unders\u00f8kelse opp mot, vil ha et bredt utgangspunkt i den hermeneutiske forskningsfilosofien. Teoretikeren Anthony Giddens og hans begrep om dobbelthermeneutikk, vil bl.a. st\u00e5 sentralt. Samfunnsvitenskap er, sett ut fra dette utgangspunktet, en hermeneutisk prosess av interpretasjoner av objekter som selv er konstituert gjennom prinsipielt likeartede interpretasjoner (Guneriussen 1999).Vitenskapen m\u00e5 alts\u00e5 tolke en virkelighet som allerede er tolket av akt\u00f8rene selv. Ved at akt\u00f8ren tolker sine erfaringer og opplevelser ut fra sitt perspektiv og forskeren i sin tur tolker dette, vil det oppst\u00e5 en dobbelhermeneutikk. \u00c5 se og fortolke verden gjennom menneskelige handlinger og akt\u00f8renes hverdagsspr\u00e5k, betinger et sterkt fokus p\u00e5 eget st\u00e5sted. Jeg vil derfor gjennom hele oppgaven v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 se og reflektere over mitt faglige teoretiske st\u00e5sted, samtidig som jeg vil reflektere over tolkningsresultatet. Mitt forskningsprosjekt vil ha som m\u00e5l \u00e5 synliggj\u00f8re hvordan brukermedvirkning ut\u00f8ves i praksis og hvordan brukerne selv opplever fenomenet. Brukermedvirkning vil jeg se p\u00e5 som en interaksjon mellom mennesker med forskjellig st\u00e5sted. Jeg vil spesielt studere denne interaksjonen sett i lys av brukeren selv, som i min studie er foreldre som representerer sine barn. Erving Goffman som er en teoretiker i den pragmatiske amerikanske tradisjonen, er en viktig bidragsyter innefor retningen symbolsk 21\n\n25 interaksjonisme (Levin og Trost 1996). Hans forklaringsmodell i forhold til det som skjer i m\u00f8tet mellom to eller flere mennesker som st\u00e5r ansikt til ansikt og skal samhandle, vil v\u00e6re fruktbare n\u00e5r jeg i mitt prosjekt skal analysere brukeres egne fortellinger om fenomenet brukermedvirkning. Ved siden av dette vil det v\u00e6re en nyttig forst\u00e5elsesramme n\u00e5r jeg skal vurdere mitt eget m\u00f8te med informantene. Goffmans stigma-teori vil ogs\u00e5 kunne danne bakgrunn i forhold til \u00e5 forst\u00e5 foreldres opplevelser av motspillet fra omgivelsene og i fortolkningen av hvordan foreldre presenterer seg selv og sine barn (se kap. 3.2). Jeg vil se temaene som kommer fram gjennom fortolkningen av foreldrefortellingene i lys av mestringsteorier og ulike makt- avmaktsteorier. Dessuten vil teorier innen symbolsk interaksjonisme bli brukt. Dette vil jeg komme tilbake til senere i dette kapittelet. F\u00f8rst vil jeg beskrive den hermeneutiske forst\u00e5else som ligger til grunn for mitt forskningsprosjekt. 3.1 Hermeneutikken som forst\u00e5elsesgrunnlag for meningsfulle fenomen Hermeneutikken, b\u00e5de som teori og metode, er relevant for samfunnsvitenskapene fordi mye av disse fagenes datamateriale best\u00e5r av meningsfulle fenomener, for eksempel handlinger, muntlige ytringer og tekster. Fortolkning og forst\u00e5else av mening inng\u00e5r som en vesentlig del av forskningen innen disse fagene. Gilje og Grimen (1993) sier at store deler av forskningsprosessen i samfunnsvitenskapene, som i andre fag, ligger i en fortolkningsprosess. I Bokm\u00e5lsordboka (1986) blir ordet hermeneutikk forklart ut fra det greske ordet hermeneuein som betyr tolke, og videre oversatt med fortolkningsl\u00e6re og vitenskapen om skrifttolkingens teori. Hermeneutisk blir forklart med fortolkende. Det er Friedrich Schleiermacher ( ) og Wilhelm Dilthey ( ) som regnes som grunnleggerne av den moderne hermeneutikk. Mens de mest sentrale av de nyere hermeneutikerne er Hans-Georg Gadamer, Paul Ricoeur og Charles Taylor (Alvesson og Sk\u00f6ldberg 1994). En hermeneutisk metodologi tar i bruk begrepene fra den hermeneutiske teori, - f.eks. del og helhet, hermeneutisk sirkel, forst\u00e5elseshorisont og forforst\u00e5else. Jeg vil i det videre g\u00e5 noe n\u00e6rmere inn p\u00e5 de begrepene som brukes innenfor et hermeneutisk forst\u00e5elses- og fortolkningsperspektiv. 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdca19d5-1912-45c5-9627-080c9513f903"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Domt-til-sju-ar-for-hagledrap-7574b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:22Z", "text": "# D\u00f8mt til sju \u00e5r for hagledrap\n\nEn 24 \u00e5r gammel mann fra Kristiansund er i Frostating lagmannsrett d\u00f8mt til fengsel i sju \u00e5r for \u00e5 ha drept en kamerat med hagle.\n\nNTB\n\n 19. sep. 2001 17:47 \n\nDa saken var til behandling i Nordm\u00f8re herredsrett, ble mannen ogs\u00e5 d\u00f8mt til fengsel i sju \u00e5r. Han vant dermed ikke fram med anken. Aktors p\u00e5stand i lagmannsretten var fengsel i \u00e5tte \u00e5r.\n\n**Nektet straffskyld**\n\nB\u00e5de i herredsretten og i lagmannsretten nektet 24-\u00e5ringen straffskyld, fordi han mener at det som skjedde var et uhell. Men han ble kjent skyldig av begge rettsinstansene.\n\nDen unge mannen fra Kristiansund skj\u00f8t og drepte en 19 \u00e5r gammel kamerat i en livsfarlig lek med en avsagd hagle. Dette skjedde 20. februar i fjor.\n\nDrapet fant sted hjemme i domfeltes leilighet, der han hadde en stor samling v\u00e5pen.\n\nMannens forsvarer, advokat Christian Wiig, har i retten hevdet at medisinbruk kan ha medvirket til domfeltes handling uten \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for dette.\n\nDomfelte er ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale 125.000 kroner i erstatning til foreldrene til den drepte 19-\u00e5ringen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "536ff37a-7d61-4002-a525-73eeff0bc842"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293974-d2637938-Reviews-Taksim_Pera_Suite-Istanbul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:48:37Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Taksim Pera Suite\nAdresse: Tomtom Mahallesi Nuri Ziya Sokak No:31 | Taksim Beyoglu, Istanbul, Tyrkia \n\nBeliggenhet: Tyrkia \\> Istanbul \\> Beyoglu\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0203 - kr\u00a0466 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 4\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med HostelWorld slik at du trygt kan bestille fra Taksim Pera Suite. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a655f98-307c-4335-a547-30a0c1339345"} +{"url": "http://www.bingoguiden.net/gratis-spillekreditt-hos-mamamia-bingo-hver-eneste-dag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:48Z", "text": "# Gratis spillekreditt hos MamaMia Bingo \u2013 hver eneste dag\\!\n\n**Gratis spillekreditt hos MamaMia Bingo** f\u00e5r du her\\! Les denne artikkelen for \u00e5 finne ut hvordan du kan innkassere gratis spillekreditt hos denne fenomenalt popul\u00e6re bingohallen.\n\nHver eneste dag deler MamaMia Bingo ut gratis spillekreditt. Pengene kan du bruke til \u00e5 kj\u00f8pe bingobrett for. Her er det alts\u00e5 snakk om en mulighet til spille bingo p\u00e5 husets regning.\n\nDu trenger ikke sette inn penger for \u00e5 nyte godt av tilbudet. Her snakker vi alts\u00e5 om en bingo bonus uten krav om innskudd.\n\nSpill og vinn med gratis spillekreditt hos MamaMia Bingo\\!\n\n\u00a0\n*Hos MamMia Bingo f\u00e5r alle nye medlemmer **gratis spillekreditt uten innksudd**\\!*\n\n\u00a0\n## Dette f\u00e5r du i gratis spillekreditt hos MamaMia Bingo\n\nHos MamaMia Bingo f\u00e5r du 50 kroner gratis \u00e5 spille bingo med s\u00e5 snart du melder deg inn. Disse pengene bruker du som du selv vil p\u00e5 \u00e5 spille bingo.\n\nDu kan med andre ord velge og vrake blant denne popul\u00e6re bingohallens utvalg av bingorom. Her finner du mange slags bingoformater. Les mer i v\u00e5r utfyllende MamaMia Bingo anmeldelse\\!\n\nDu finner ogs\u00e5 bingobrett til forskjellige priser, og sjanser til \u00e5 vinne store og mindre pengepremier. Pris per bingobrett hos MamaMia Bingo varierer fra 5 kr til 10 kr. Det vil si at du kan nyte mange timers gratis bingo kos med 50 kr.\n\nI tillegg h\u00f8rer det selvsagt med at du kan spille videre med eventuelle gevinster du h\u00e5ver inn. Ja, vi vil ikke la oss overraske om du ikke kan omsette gratis spillekreditt p\u00e5 50 kr i en god slump med bingobrett\\!\n\n## Slik sikrer du deg gratis spillekreditt hos MamaMia Bingo\n\nDet er utrolig enkelt \u00e5 benytte seg av dette tilbudet. Alt som skal til er bare \u00e5 opprettet en konto. Det er snakk om en bingo bonus uten krav om innskudd. Med andre ord trenger du ikke sette inn egne penger p\u00e5 din MamaMia Bing konto for \u00e5 motta gratis spillekreditt.\n\nDu kan straks spille gratis for 50 kr ved \u00e5 f\u00f8lge disse enkle stegene:\n\n2. Du vil motta en epost fra MamaMia Bingo\n3. F\u00f8lg instruksene den inneholder for \u00e5 bekrefte kontoen\n4. Logg inn p\u00e5 din nye konto\n5. Spill helt gratis for 50 kr\\!\n\nS\u00e5 utrolig enkelt er det alts\u00e5. Hele prosessen er unnagjort p\u00e5 bare noen f\u00e5 minutter.\n\nDet er viktig \u00e5 merke seg at du aldri vil m\u00e5tte sette inn penger p\u00e5 din konto hos MamaMia Bingo. Du kan velge \u00e5 stenge kontoen din s\u00e5 snart du har hygget deg med din gratis spillekreditt.\n\nDette gj\u00f8r tilbudet til et av de beste vi kjenner til for tiden. Du vil ikke finne mange kampanjer som kan m\u00e5le seg.\n\nHvis du liker bingo finnes det ingen tenkelig grunn til ikke \u00e5 sl\u00e5 til. Du har jo bokstavelig talt ingenting \u00e5 tape.\n\n## Du f\u00e5r bonus og gratisspinn ogs\u00e5\\!\n\nSkulle du trives s\u00e5 godt hos MamaMia Bingo at du \u00f8nsker \u00e5 sette inn penger p\u00e5 kontoen, er det duket for mer bonus\\!\n\nDet har seg nemlig slik at n\u00e5r du gj\u00f8r ditt f\u00f8rste kontoinnskudd p\u00e5 en ny\u00e5pnet MamaMia Bingo konto, vil du f\u00e5 en klekkelig mengde gratis spillekreditt.\n\nJa, MamaMia Bingo strekker seg faktisk s\u00e5 langt at de dobler verdien av ditt f\u00f8rste innskudd opptil 1000 kr. Her spiller du alts\u00e5 for dobbelt s\u00e5 mye som du selv betaler\\!\n\nHvis du drar maks nytte av dette tilbudet f\u00e5r du utrolig rause 1000 kr \u00e5 spille for. Det utgj\u00f8r bra mange gratis bingobrett, det\\!\n\nMen moroa stopper ikke her. I tillegg vil du nemlig motta hele 100 gratisspinn. De utbetales i 7 avdrag i l\u00f8pet av den f\u00f8rste uken som g\u00e5r etter at du gj\u00f8r ditt f\u00f8rste innskudd.\n\nDisse hundre gratisspinnene gjelder for en lang rekke av Norges mest popul\u00e6re spilleautomater. Det inkluderer bl.a. Gonzo's Quest\\!\n\nGratis spillekreditt hos MamaMia Bingo \u2013 hver eneste dag\\!\n\n5 (100%) 10 Stemmer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00cb9a86-5bd9-4a27-a7ed-cd19c3b8ca63"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/startvansker-og-vedlikehold-rammer-statoilhydro/323663", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:10Z", "text": "(Bilde: Statoil)\n\nSatser p\u00e5 skifer: Vi unders\u00f8ker flere steder i Europa og Asia, sier informasjonsdirekt\u00f8r i Statoil, Ola Morten Aanestad. (Bilde: \u00d8yvind Hagen)\n\n# Startvansker og vedlikehold rammer StatoilHydro\n\n - Leif Hamnes\n - Olje og gass\n - 7\\. des. 2007 - 14:49\n\nDagens b\u00f8rsmelding tegner et dystert bilde av produksjonen neste \u00e5r:\n\nLNG-produksjonen p\u00e5 Sn\u00f8hvit-anlegget i Hammerfest er som kjent forel\u00f8pig stanset. StatoilHydro er etter skjema ogs\u00e5 p\u00e5 Ormen Lange, der produksjonen er under opptrapping. Forsinkelser i boreframdriften vil p\u00e5virke produksjonen neste \u00e5r. I tillegg vil utbedringer av den skadde r\u00f8rledningen fra Kvitebj\u00f8rn til Kollsnes gi et produksjonsfall p\u00e5 30.000 fat oljeekvivalenter daglig.\n\n#### Analytiker-bom\n\nB\u00f8rsmeldingen fra selskapet legger ikke skjul p\u00e5 at prognosene for Sn\u00f8hvit og Ormen Lange er preget av usikkerhet. Mer forutsigbart er det at planlagte revisjons- og vedlikeholdsstanser p\u00e5 norsk sokkel vil trekke produksjonen ned med 15.000-20.000 fat oljeekvivalenter per dag sammenlignet med i \u00e5r.\n\nProblemene bidrar til at produksjonen p\u00e5 det n\u00e6rmeste vil stagnere neste \u00e5r. I sum resulterte det i selskapets st\u00f8rste verdifall p\u00e5 over seks \u00e5r. Det hjalp ikke at analytikere tidligere har antydet en \u00f8kning p\u00e5 mellom 5 og 10 prosent.\n\n\\- Vi har registrert at enkelte analytikere har operert med en h\u00f8yere vekst i sine beregninger. Men vi har lagt fram de beste anslagene om forventet produksjon vi er i stand til p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, sier informasjonsdirekt\u00f8r Ola Morten Aanestad i StatoilHydro til TU.no.\n\nHan vil av prinsipp ikke uttale seg om verken forh\u00e5ndsanalysene eller kursutviklingen.\n\n#### \u00d8kte investeringer\n\nI prognosen ansl\u00e5r selskapet at forventet bokf\u00f8rt produksjon i 2008 vil bli 1,75 millioner fat oljeekvivalenter per dag, basert p\u00e5 en oljepris p\u00e5 75 dollar fatet. Gjennomsnittlig egenproduksjonen i 2008 ansl\u00e5s til 1,9 millioner fat oljeekvivalenter per dag. Forskjellen p\u00e5 bokf\u00f8rt- og egenproduksjon skyldes effekter fra produksjonsdelingsavtaler.\n\nLetekostnadene i 2008 ansl\u00e5s til om lag 18 milliarder kroner, mot 15-16 milliarder i \u00e5r, et resultat av et omfattende leteprogram med ferdigstillelse av om lag 70 letebr\u00f8nner.\n\n2008-investeringene ansl\u00e5s \u00e5 \u00f8ke med 10 milliarder fra \u00e5rets niv\u00e5, til om lag 75 milliarder kroner.\n\n** Olje og gass\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e6cf0b8-1832-4272-b394-609796e29ffc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskifting-av-vinduer/210551", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:56Z", "text": "# Anbud Utskifting av vinduer \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. August 2012\n\nSkal skifte vinduene i hovedetasje og sokkeletasje, tilsammen 16 vinduer, samt balkongd\u00f8r. Det er 10 vinduer i hovedetasjen og 6 i sokkeletasjen. Det er st\u00e5ende utvendig kledning i hovedetasje. I sokkeletasjen st\u00e5r vinduene i mur (leca), med murpuss mot karm. \u00d8nsker et tilbud p\u00e5 alt arbeid, inkludert listing.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "282c959f-fe31-45cf-8c93-14ea5f460b23"} +{"url": "https://www.tanum.no/_hamlet-william-shakespeare-9788203323362", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:14Z", "text": "| ------------- | ------------------------------- |\n| Forfatter: | William Shakespeare |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1997 |\n| Antall sider: | 196 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Flerspr\u00e5klig , Bokm\u00e5l / Engelsk |\n| Oversatt av: | Bjerke, Andr\u00e9 |\n| ISBN/EAN: | 9788203323362 |\n\n \n##### Omtale Hamlet\n\n Hele Hamlet p\u00e5 engelsk er gjengitt side om side med den norske utgaven i Andr\u00e9 Bjerkes oversettelse. Dette gir leseren mulighet til \u00e5 glede seg over Shakespeares tekst uten bruk av omfattende kommentarer og ordforklaringer. Bak i boka er det utarbeidet et metodisk opplegg av Elisabeth Ibsen og Tove Ilsaas der de beskriver hvordan Hamlet kan leses i en prosjektsammenheng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e5f7d6-8d36-4c97-ac3b-7a22b644340d"} +{"url": "http://hagenpahytta.net/category/blogging/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:27Z", "text": "## S\u00e5nn som man har grudd seg\n\n## Jeg pr\u00f8ver meg med islykter\n\nBy Britt \u00c5se, on januar 15th, 2013%\n\n## Det er for lite t\u00f8v & tant her i verden\u2026\n\nBy Britt \u00c5se, on april 10th, 2012%\n\n\u00a0\nKanskje? Alts\u00e5, meme \ud83d\ude00\n\nDet er Alt godt som dytter, og jeg f\u00f8lger p\u00e5:\n\n\u00a0\n\u2022 Dagens duft: Bvlgari Black, tilsatt en d\u00e6sj Les Nombres d'Or Ambre fra Mona di Orio (\u00e5rets investering, henta p\u00e5 posten i ettermiddag \ud83d\ude42 )\n\n## Min aller f\u00f8rste backup og oppgradering\n\nBy Britt \u00c5se, on februar 1st, 2012%\n\nDu slette tid, da er det alts\u00e5 gjort, og jeg klarte det nesten 100% aleine. Det synes jeg jammen var temmelig kult, om jeg f\u00e5r si det sj\u00f8l\n\n## Dag 14 \u2013 Et vinterbilde\n\n - Anne-Kath, Eyvind Hellstr\u00f8m og jeg\n - Har man gjort et skikkelig kupp?\n\nOne should, at least once every day, listen to a song, read a good poem, look at a beautiful picture, and, if it is possible, say some wise words. (J.W.Goethe)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f7afa0-131e-46f8-b0d4-7bf9215def08"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/arets_forste_statsrad_9__januar_2015/1514", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00066-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "\n\n# \u00c5rets f\u00f8rste statsr\u00e5d 9. januar 2015\n\nI statsr\u00e5d 9. januar 2015 ble det sanksjonert endringer i straffeloven om forvaring og endringer i utlendingsloven om unntak fra taushetsplikt.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*9. januar 2015 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\n - *Lov 9. januar 2015 nr. 1 om endringer i straffeloven 1902 (forvaring)* inneb\u00e6rer endringer i reglene for \u00e5 sikre bedre sammenheng mellom reglene om forvaring og reglene om ordin\u00e6r fengselsstraff. Maksimal minstetid ved forvaring blir utvidet fra 10 til 14 \u00e5r i tilfeller der det er fastsatt en tidsramme p\u00e5 mer enn 15 \u00e5r og til 20 \u00e5r i tilfeller der det er fastsatt en tidsramme som overstiger 21 \u00e5r. Maksimal tidsramme blir utvidet til 30 \u00e5r for forbrytelser med en strafferamme p\u00e5 fengsel i 30 \u00e5r. Les forarbeidene her. \u00a0\n\n - *Lov 9. januar 2015 nr. 2 om endringer i utlendingsloven m.m. (unntak fra taushetsplikt* ) inneb\u00e6rer en lovfesting av visse unntak fra taushetsplikten for ansatte i asylmottak, barnevernets omsorgssentre og andre barneverninstitusjoner n\u00e5r utlendingsmyndighetene er mottaker av opplysningene. Ansatte i slike institusjoner f\u00e5r \u00a0 plikt \u00a0 til \u00e5 utlevere opplysninger om en beboer til utlendingsmyndighetene n\u00e5r dette ettersp\u00f8rres. Utlendingsmyndighetene m\u00e5 rette en konkret henvendelse til mottaket eller barnevernet, og opplysningene m\u00e5 v\u00e6re relevante for behandling av den aktuelle utlendingssaken. Det gis ogs\u00e5 en \u00a0 rett \u00a0 for ansatte i asylmottak og barnevernet til \u00e5 gi opplysninger \u00a0 av eget tiltak \u00a0 til utlendingsmyndighetene. For mottaks- og barnevernsansatte som jobber med enslige, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere, blir unntaket fra taushetsplikten avgrenset til opplysninger som kan belyse visse forhold; beboerens opprinnelsesland, identitet, omsorgspersoner, alder og om det er forhold ved den mindre\u00e5rige som gj\u00f8r vedkommende s\u00e6rlig s\u00e5rbar, dette kan typisk v\u00e6re om den mindre\u00e5rige er eller st\u00e5r i fare for \u00e5 bli utsatt for menneskehandel, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse mv. Les forarbeidene her. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6af98440-eb7c-4ab6-b963-8be2099dfc27"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dagbladet-journalist-dode-av-skadene-317740b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:13Z", "text": "# Dagbladet-journalist d\u00f8de av skadene\n\nAftenpostens Korrespondent I Brussel\n\nPer Kristian Aale\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nPublisert: 14.jan.2008 21:42\n\n - \n \n Dagbladet-journalist Carsten Thomassen d\u00f8de mandag kveld. FOTO: EVEN BAST / AP PHOTO / DAGBLADET \n\nDen erfarne utenriksjournalisten Carsten Thomassen (38) d\u00f8de av skuddskadene han fikk under angrepet p\u00e5 hotellet i Kabul.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKastet seg i dekning da skuddene smalt\n\nStoltenberg: - Uakseptabelt angrep\n\nDagbladets journalist Carsten Thomassen ble skutt i angrepet mot Hotell Serena i Kabul mandag ettermiddag norsk tid. **Mandag kveld norsk tid d\u00f8de han av skadene.** \u2014 Vi reagere med sjokk og vantro. I dag g\u00e5r tankene v\u00e5re til hans samboer og to barn, sier Dagbladets sjefredakt\u00f8r Anne Aasheim til Aftenposten. - Carsten var en spesielt aktet kollega som var respektert og ble beundret av alle kolleger. Hele huset er preget av stor sorg og et stort savn. Han var en fremragende og rutinert utenriksjournalist som hadde en sterk formidlingsevne, stort nettverk og han n\u00f8t stor respekt i alle kretser. Thomassen ble 38 \u00e5r gammel. Han etterlater seg en samboer og to barn.\n\n-----\n\n*Dagbladet.no har opprettet en kondolanseprotokoll for journalisten. Send inn din kondolanse her.*\n\n## \u2014 Oppr\u00f8rende\n\nJournalisten var en av flere som ledsaget utenriksministeren p\u00e5 hans bes\u00f8k til Afghanistan.\n\n\u2014 Drapet p\u00e5 Carsten Thomassen er oppr\u00f8rende. Det er med dyp sorg jeg har mottatt budskapet om at Carstens liv ikke sto til \u00e5 redde etter terrorangrepet mot Hotel Serena, sier utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re.\n\n\u2014 Carsten var en ener blant norske journalister. Han kombinerte solid journalistisk arbeid med integritet og store kunnskaper. Han har fulgt meg p\u00e5 mange reiser og han var inntil det siste fylt av sin gjerning som journalist. De som var sammen med Carsten i Kabul 14. januar er fylt av sorg og fortvilelse. Mine tanker g\u00e5r til hans n\u00e6rmeste og alle hans venner og kolleger, sier St\u00f8re.\n\n## \\- Stor sorg\n\nStatsminister Jens Stoltenberg sier at han l\u00e6rte Carsten Thomassen \u00e5 kjenne som en dyktig journalist og et godt menneske.\n\n\u2014 Jeg har med stor sorg mottatt budskapet om at journalist Carsten Thomassen d\u00f8de av skadene han ble p\u00e5f\u00f8rt i angrepet i Afghanistan i dag. Mine tanker g\u00e5r til hans samboer, to barn og de andre p\u00e5r\u00f8rende, sier Stoltenberg.\n\n\u2014 Jeg l\u00e6rte Carsten Thomassen \u00e5 kjenne som en dyktig journalist og et godt menneske gjennom mange \u00e5rs samarbeid, sier han videre.\n\n## \\- Vil f\u00f8re til krav om bedre sikkerhet\n\n\u2014 Den umiddelbare reaksjonen v\u00e5r er sjokk, overraskelse og sorg, og v\u00e5re tanker g\u00e5r naturligvis til familien og de p\u00e5r\u00f8rende, sier generalsekret\u00e6r i Norsk Journalistlag, Jahn-Arne Olsen, til Aftenposten.no. Olsen sier han tror drapet vil p\u00e5virke det norske journalistmilj\u00f8et fremover. - Carsten Thomassen var en person med et stort nettverk, og mange har n\u00e5 et behov for \u00e5 uttrykke sorg. Jeg er ganske sikker p\u00e5 at dette vil f\u00f8re til et krav om bedre sikkerhet for norske journalister p\u00e5 oppdrag i utlandet. Vi har de siste \u00e5rene engasjert oss sterkt mot drap p\u00e5 journalister. N\u00e5r en av v\u00e5re egne rammes, vil det helt klart prege tankene om v\u00e5rt engasjement, sier Olsen. Olsen sier det n\u00e5 er naturlig at sp\u00f8rsm\u00e5let om sikkerhetsopplegg gjennomg\u00e5s. - Samtidig er det vanskelig \u00e5 sikre seg mot denne type angrep, sier Olsen til Aftenposten.no.\n\n## H\u00f8rte eksplosjon og skudd\n\n\u2014 F\u00f8rst h\u00f8rte jeg en granateksplosjon. Utenfor vinduet mitt kunne jeg se at det ble skutt mot vaktbygningen ved porten. Jeg kunne se glassplinter som f\u00f8yk utover vinduet mens vaktene l\u00f8p i dekning, sa Aftenpostens journalist Tor Arne Andreassen over telefon fra Kabul rett etter angrepet. Mens utenriksministeren, hans livvakter og resten av det norske pressekorpset slapp fra angrepet uten fysiske skader, ble Thomassen rammet av to skudd. Ogs\u00e5 en mannlig UD-ansatt ble skutt, og er hardt skadet. If\u00f8lge den norske fotografen Stian Solum ble Thomassen beskutt av en mann i en politiuniform.\n\n## \\- Kolleger hjalp skuddofre\n\nPressekolleger m\u00e5tte utf\u00f8re f\u00f8rstehjelp frem til ambulansepersonell kom til stedet. - Vi har bist\u00e5tt med f\u00f8rstehjelp p\u00e5 de s\u00e5rede. Det tok tid f\u00f8r det kom medisinsk hjelp, men amerikanske sanitetssoldater er n\u00e5 p\u00e5 stedet, sier VGs journalist p\u00e5 stedet, Per Olav \u00d8degaard, til VG Nett. B\u00e5de Thomassen og den s\u00e5rede UD-ansatte ble fraktet til et tsjekkisk feltsykehus, ved hjelp av norsk sanitetspersonell. - Da vi fikk melding om angrepet p\u00e5 hotellet tilb\u00f8d vi oss \u00e5 hjelpe til. Vi reiste til stedet med to pansrede kj\u00f8ret\u00f8y, med en norsk lege og sykepleier ombord. De to skadde ble evakuert og fraktet til sykehuset ved hjelp av disse kj\u00f8ret\u00f8yene, sier Jon Inge \u00d8gl\u00e6nd, oberstl\u00f8ytnant ved Forsvarets fellesoperative hovedkvarter, til dagbladet.no. Taliban har p\u00e5tatt seg skylden for angrepet. Zabiullah Mujahid, talsmann for Taliban, sier til AP at det var fire militante som angrep hotellet, en selvmordsbomber som sprengte seg selv i lufta og tre militante som kastet granater og avfyrte skudd. If\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP var angriperne utstyrt med automatgev\u00e6rer og h\u00e5ndgranater, og minst en av dem skal ha v\u00e6rt if\u00f8rt en vest med sprengstoff som han utl\u00f8ste. **Temaside:** Afghanistan\n\n\n\nUtenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re skrev mandag kveld i kondolanseprotokollen som ble lagt ut ved den norske basen p\u00e5 Kabul internasjonale flyplass, etter at Dagbladets journalist Carsten Thomassen d\u00f8de av skadene han ble p\u00e5f\u00f8rt under angrepet mot Serena Hotel i Kabul tidligere p\u00e5 dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "936efeca-8c1c-4261-95a4-36fea00036c5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Robinson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00495-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:50Z", "text": "# Mary Robinson\n\n\nMary Robinson p\u00e5 Commons\n**Mary Therese Winifred Robinson** (irsk: *M\u00e1ire Mhic R\u00f3ib\u00edn*, f\u00f8dt 21. mai 1944 i Ballina i Irland) er en irsk sosialdemokratisk politiker. Hun var president i Irland fra 1990 til 1997. Fra 1997 til 2002 var hun FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter.\n\n## Politisk karri\u00e8re\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRobinson er utdannet jurist og ble 25 \u00e5r gammel professor i forfatningsrett og strafferett ved Trinity College i Dublin.\n\nFra 1969 til 1989 var hun medlem av *Seanad \u00c9ireann*, det irske senatet.\n\nDen 7. november 1990 ble hun valgt til president i Irland, som landets f\u00f8rste kvinnelige president.\n\nHun ble utnevnt til FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter i 1997, og tr\u00e5dte tilbake som president f\u00f8r utl\u00f8pet av presidentperioden.\n\nFra 2002 har hun v\u00e6rt \u00e6respresident for Oxfam International.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ee35d08-b4be-40d5-a7aa-4ac6868b9944"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Savnede-tyskere-funnet-i-god-behold-183528b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:12Z", "text": "# Savnede tyskere funnet i god behold\n\nSkjerv\u00f8y (NTB): Tre tyskere som var savnet etter en fisketur ved Skjerv\u00f8y i Troms, kom til rette i god behold natt til s\u00f8ndag.\n\nOppdatert: 29.apr.2007 03:41\n\nPublisert: 29.apr.2007 03:14\n\nTyskerne skulle ha returnert til land l\u00f8rdag ettermiddag, men da ingen h\u00f8rte noe fra dem ble b\u00e5de redningssk\u00f8yte, redningshelikopter og flere andre b\u00e5ter i omr\u00e5det med i s\u00f8ket etter de tre fisketuristene.\u2014 Det var hurtigruteskipet \u00abVester\u00e5len\u00bb som fikk \u00f8ye p\u00e5 noen lys i fj\u00e6ra ved en \u00f8y som heter Lauk\u00f8ya. Skipet kunne ikke g\u00e5 til land, men varslet redningshelikopteret som fikk hentet de tre klokken 01.15, opplyser assisterende redningsleder Ole Kristian Bosch til NTB.\n\nDe tre var v\u00e5te og kalde, men ellers i fin form etter \u00e5 ha v\u00e6rt ute p\u00e5 sj\u00f8en siden klokken \u00e5tte l\u00f8rdag morgen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "019a8600-4c5e-49fd-a18d-3e3902e2a3cd"} +{"url": "https://sml.snl.no/ansiktssmerte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:43Z", "text": "# ansiktssmerte\n\nAnsiktssmerte, smerte som omfatter en st\u00f8rre eller mindre del av ansiktet.\n\n\u00c5rsaken blant annet v\u00e6re sykdom i tenner, kjeve eller bihuler, atypisk migrene eller nervesmerter som nevropatisk smerte eller trigeminusnevralgi.\n\n## Trigeminusnevralgi\n\nTrigeminusnevralgi er en tilstand med sterke smerter i trigeminusnervens forsyningsomr\u00e5de i ansiktet. Nevropatiske ansiktssmerter, *trigeminusnevropati*, er smerte utl\u00f8st av en prim\u00e6r skade eller sykdom og som derved medf\u00f8rer en endret funksjon i nervesystemet. Smertene blir kroniske og konstante med d\u00f8gnvariasjon, selv om \u00e5rsaken til den opprinnelige smerten er fjernet.\n\nTrigeminusnevralgi kan skyldes nerveskader (for eksempel ved avklemning eller ulykker, herpes zoster, diabetes eller langvarig alkoholmisbruk) eller sykdom i sentralnervesystemet som ved multippel sklerose, ryggmargsskade og hjerneslag.\n\nTypiske trekk er kroniske smerter i ansiktet eller munnhulen uten lokal \u00e5rsak, spredning av smerteomr\u00e5det, ofte hevelse og r\u00f8dhet i huden og nedsatt/endret/\u00f8kt f\u00f8lelse i hud eller slimhinne ved ber\u00f8ring. Symptomene forverres ofte ved operasjoner.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gjerstad, Leif. (2016, 9. juni). Ansiktssmerte. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/ansiktssmerte.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Leif Gjerstad (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "923977ae-3c52-479a-be24-7bea57fb2b08"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thembu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:06Z", "text": "# Thembu\n\n\n\nNelson Mandela kommer fra Thembu-stammen\n\n**Thembu** er en liten stamme i Transkei som ligger s\u00f8r i S\u00f8r-Afrika, de snakker Xhosa (spr\u00e5k), som er kjent for den spesielle \u00abklikkelyden\u00bb. Den mest kjente thembu er Nelson Mandela.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c75c05e-4071-4053-91b2-5ab599dcd10e"} +{"url": "http://russ.no/selger-russebuss-for-1-krone-nesten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:57Z", "text": "\n\n\n\n**\n\n11\\. august 2015 av Lars G\n\n# Selger russebuss for 1 krone\\!\n\nBent Hansen fra Vestre Spone har god erfaring som russebussselger, og \u00f8nsker n\u00e5 faktisk \u00e5 selge samme buss for andre gang.\u00a0Eldstes\u00f8nnen Kenneth og hans kamerater\u00a0kj\u00f8pte doningen i 2011 og brukte den som russebuss i 2012, f\u00f8r den ble l\u00e5nt bort til noen bekjente.\n\nN\u00e5 er det en gjeng i B\u00e6rum som eier bussen, og som igjen har h\u00f8rt med Hansen om han kan bist\u00e5 i salget siden han kjenner den best. Til avisa Bygdeposten forteller han at det nok finnes kulere busser der ute, men at du f\u00e5r mye for pengene.\n\n\u2013 Denne bussen gj\u00f8r seg kanskje ikke best p\u00e5 bilder, men det er et knallgodt kj\u00f8p.\u00a0Jeg tuller ikke. Bussen er EU-godkjent s\u00e5 seint som i mars i \u00e5r og det er ikke noe galt med den.\n\n\u00a0\n**RUSS 2016 ELLER 2017?: Registrer deg her**\n\n\u00a0\nHvis noen har lyst til \u00e5 sette sitt eget preg s\u00e5 er det ikke mange timer med lakkering som skal til. Skifte av setetrekk og andre interi\u00f8rmessige endringer er heller ikke noen heksekunst.\n\n\u2013 Men, det er egentlig ikke behov for \u00e5 gj\u00f8re noe som helst. Bussen er \u00abgood to go\u00bb slik den er.\n\nPrisen er heller ikke ille. Faktisk begynner den p\u00e5 \u00e9n lusen krone, selv om Hansen selvf\u00f8lgelig regner med \u00e5 f\u00e5 mer.\n\n\u2013\u00a0Dette er jo et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape litt ekstra oppmerksomhet, innr\u00f8mmer han til avisa.\n\nMed plass til 24 personer mener han at det kan bli en rimelig russefeiring hvis alle legger i noen \u00ablapper\u00bb hver.\n\n\u2013 Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te noen buss til mange hundre tusen kroner slik som enkelte i Oslo Vest innimellom kommer durende i. En buss med flere eiere er ofte dessuten rimeligere enn en liten russebil.\u00a0Den har to velfungerende anlegg. Ett godt bilstereoanlegg, og ett PA-anlegg for bruk n\u00e5r den st\u00e5r stille.\n\n11\\. august 2015 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd6e5cac-25e7-440c-8f8a-f8b2ac674f4a"} +{"url": "http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/01/09/Mer-teater-for-de-sm%C3%A5-14037967.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:44Z", "text": "\n\n### Rotter seg sammen p\u00e5 jakt etter bolig \n\n\n\n### Lierne tre hakk for sm\u00e5 \n\nRiksteatret gjester b\u00e5de Namsos og Kolvereid med teaterstykket \u00abBukkene Bruse p\u00e5 Badeland\u00bb.\n\n \n**NAMSOS:** Eventyret om Bukkene Bruse b\u00f8r v\u00e6re kjent for de fleste. N\u00e5 kommer teaterversjonen, som er basert p\u00e5 en av v\u00e5r tids mest solgte barneb\u00f8ker.\n\nP\u00e5 veg til seters (for \u00e5 gj\u00f8re seg fete) m\u00f8ter de tre bukkene Bruse et skilt som frister \u2013 \u00abBadeland 200 meter\u00bb.\n\nBadeland er spennende, s\u00e6rlig den superkule sklia Snurre Snabel. Men s\u00e5 kommer det b\u00f8llete trollet og lager kaos p\u00e5 badelandet. Da m\u00e5 den st\u00f8rste bukken Bruse ta tak.\n\nKarakterene styres av skuespillere p\u00e5 scenen, i forestillinga som passer for b\u00e5de barn og barnslige i alle aldre.\n\n29\\. mars settes \u00abBukkene Bruse p\u00e5 Badeland\u00bb opp p\u00e5 Kulturhuset i N\u00e6r\u00f8y, mens samme institusjon i Namsos f\u00e5r bes\u00f8k dagen etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3c8b1d2-7120-4339-9b4f-0c056c771774"} +{"url": "http://docplayer.me/3041549-200-ar-med-egen-grunnlov.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:03Z", "text": "1 Fra festgudstjenesten i 23. februar 200 \u00e5r med egen grunnlov Noen ord fra oss i Barn og unges kommunestyre Ordf\u00f8rer John Harry Skoglund deltok under festgudstjenesten 23. februar. Menighetsbladet gjengir her en noe forkortet og revidert utgave av innlegget hans: 2014 er et merke\u00e5r siden det er 200 \u00e5r siden Norge fikk sin grunnlov p\u00e5 Eidsvoll. Grunnlovsjubileet er stort og viktig, og skal markeres med mange store og sm\u00e5 arrangementer over hele landet. Mye har skjedd i Norge p\u00e5 disse 200 \u00e5rene, og mye er endret i Grunnloven underveis, men vi lever i dag i et Norge basert p\u00e5 det samme demokratiske rammeverket som ble utarbeidet i Vi lever i et fritt og demokratisk land hvor grunnleggende verdier som ytringsfrihet, likeverd, \u00e5penhet og respekt st\u00e5r sterkt. Alle kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke samfunnsutviklingen til beste for alle. Disse grunnleggende verdiene har vi sl\u00e5tt ring om og bygd samfunnet v\u00e5rt p\u00e5, og vi lever i et land det knapt fins maken til i verden. Les mer om grunnlovsjubileet p\u00e5: Men la oss ikke glemme at mange sliter med sult, n\u00f8d, krig og katastrofer. Vi lever i en fredelig del av verden. Vi har det trygt og godt i Fet, og jeg er sikker p\u00e5 at alle vil bidra til at vi skal ha det slik i framtida ogs\u00e5. La oss ta vare p\u00e5 hverandre og v\u00e6re gode medmennesker. Husk at vi alle kan trenge en hjelpende h\u00e5nd av og til. Det er ogs\u00e5 viktig at vi ikke glemmer historien v\u00e5r. Det har ikke alltid v\u00e6rt velstand i Norge, men n\u00f8d og krig. Mange innbyggere i Fet ofret livet under 2. verdenskrig for at vi skulle f\u00e5 det Norge vi har i dag. Det er ingen selvf\u00f8lge at vi har det s\u00e5 godt i dag. Alle m\u00e5 bidra slik at Norge og Fet skal v\u00e6re et godt sted \u00e5 vokse opp og bo. Det krever bevissthet og aktiv jobbing for \u00e5 ta godt vare p\u00e5 v\u00e5re demokratiske verdier og v\u00e5rt politiske system som er bygget p\u00e5 lokal innflytelse. La oss bruke jubileums\u00e5ret 2014 til \u00e5 vise at vi er stolte av v\u00e5r historie og arv. La oss fortsette v\u00e5r jobb med \u00e5 sikre og bygge videre p\u00e5 v\u00e5re demokratiske verdier for et framtidig Norge de neste hundre \u00e5r. 2 3\n\n\n\n2 I DETTE N U M M ERET R EDAKT\u00d8REN HAR O R DET FRA P R E K E S T O L E N Side 200 \u00e5r med egen grunnlov Grunnlovsjubileet \u00e5r med frihet til \u00e5 si hva vi mener, tenker og tror S\u00e5 mange farger vi har bruk for Fra prekestolen Prolog Historiske smakebiter Levevilk\u00e5r p\u00e5 1800-tallet Konfirmantleir V\u00e5re konfirmanter Lokalhistorisk arkiv Oppslagstavle mai Min favorittsalme Slekters gang Klokkene kaller p\u00e5 deg Vi beklager\\! \u00abMenighetsbladet beklager feil i nr. 1 februar Det er \u00c5ge Albertsen som har skrevet artikkelen \u00abDa mediatiden kom til \u00c5krene\u00bb og ikke tidligere ordf\u00f8rer Alf Albertsen. Historien er hentet fra lokalhistorisk arkiv: Menighetsbladet vil i dette nummeret bidra til \u00e5 styrke folks interesse for fellesverdiene v\u00e5re gjennom \u00e5 ha fokus p\u00e5 Grunnlovsfeiringen i kirken og i bygda v\u00e5r. Grunnlovsjubileet skal bl.a. gi kunnskap om nasjonens og kirkens felles historie. I jubileums\u00e5ret skal menigheten i Fet rette blikket p\u00e5 kirkens ansvar for \u00e5 tale og handle der frihet og menneskerettigheter trues. Den norske kirke har en programerkl\u00e6ring for \u00e5rets grunnlovsjubileum; nemlig: Fri til \u00e5 tale, tro og tjene. Menighetsbladet vil oppfordre alle i Fet til \u00e5 tenke over hvor heldige vi er som bor i et land hvor dette er mulig. 200 \u00e5rs markeringen i Fet startet opp med festgudstjenesten \u00abB\u00f8nnedag for land og folk\u00bb i s\u00f8ndag 23. februar. Denne dagen feiret vi at kirkene var arena for v\u00e5re f\u00f8rste nasjonale valg. Her deltok bl.a. to representanter fra Fet Historielag og ordf\u00f8rer John Harry Skoglund med gode innlegg. Du vil finne noe stoff fra innleggene deres i dette bladet. Ogs\u00e5 representanter for ungdommen i Fet ved leder og nestleder for Barn og unges kommunestyre skrev noen ord til gudstjenesten som er gjengitt i bladet. Riksarkivaren har i anledning jubileet gitt en gave til. Dette er utskrift av valgprotokollen fra 25. februar Den er rammet inn og hengt opp i v\u00e5penhuset. Ta en titt p\u00e5 denne neste gang du er i kirken. I \u00e5r vil nasjonaldagen i Fet feires p\u00e5 en annerledes m\u00e5te enn tidligere. Programmet for dagen er klart, og du finner det inne i bladet. Menighetsbladet \u00f8nsker alle involverte lykke til med forberedelser og selve feiringen p\u00e5 \u00abFedrelandet\u00bb. Jeg h\u00e5per og \u00f8nsker at bladets mange innlegg/artikler om grunnlovsmarkeringen viser hvor viktig kirken har v\u00e6rt og er til \u00e5 formidle historisk kunnskap om kirkens rolle som samfunnsakt\u00f8r gjennom 200 \u00e5r. Farvel til gr\u00e5v\u00e6r, fram med fargepaletten\\! Knopper brister, graset gror snart blir det gr\u00f8nt rundt oss. Og igjen vil vi se ut som den gr\u00f8nne kommunen vi liker \u00e5 v\u00e6re. La oss male\\! Male v\u00e5rens farger: bl\u00e5tt og r\u00f8dt, gult og hvitt og ogs\u00e5 fiolett. Vi visste det jo, men har n\u00e5 f\u00e5tt det bekrefta: Himmelfargen er fortsatt bl\u00e5 for oss. Og snart synger vi om Norge i r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt. Men f\u00f8r der fylles v\u00e5re felles \u00abrom\u00bb med gult. Gule blomster, gul marsipan, gule plakater og solbeskyttelse i gul innpakning. At p\u00e5ska v\u00e5r har blitt s\u00e5 gul, er nok av nyere dato. Ikke vanskelig \u00e5 se sammenhengen mellom v\u00e5rens store h\u00f8ytid og sol. Jeg innbiller meg at det handler om dunete, levende og bittesm\u00e5 kyllinger. Nyklekkede spankulerer de ut av egget. Symbolet p\u00e5 liv, nytt liv og p\u00e5 oppstandelse. LA OSS BE...for v\u00e5re politikere og innbyggere som tar ansvar for demokratiske prosesser og valg Inger Jeanette Enger Jeg vil sl\u00e5 et slag for den fiolette fargen. Minne om at det er plass til den. Ogs\u00e5 i v\u00e5rens fargepallett. Ja, gjennom hele \u00e5ret og livet. Fiolett er mer enn advent og fastetidas farge. Det er ogs\u00e5 sorgen og avskjedens farge. I begravelser kler vi kirkerommet i fiolett. Her veves kj\u00e6rlighetens og lidelsens r\u00f8de farge sammen med himmelen og h\u00e5pets bl\u00e5e farge. Noen ganger er det n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re lenge i det fiolette. Fordi avskjeden er s\u00e5 vond. Fordi lidelsene er s\u00e5 bl\u00f8dende. Eller fordi kj\u00e6rligheten en fikk del i var s\u00e5 altomfattende og god. Og vi ber: Se bl\u00e5fargen ogs\u00e5\\! H\u00e5pets farge h\u00f8rer med, vit at den er der. For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket. Sendte sin s\u00f8nn som d\u00f8de p\u00e5 korset. For oss. For at vi skulle f\u00e5 komme til Gud. V\u00e6re der Gud er hvor det er godt. S\u00e5nn kan h\u00e5pet beskrives. Og det handler om livet her og n\u00e5. Om retning, innhold, mening, sorg og glede, tap og seiere, savn og muligheter, forsoning og n\u00e5de. Ha en fargerik v\u00e5r og god p\u00e5ske\\! B IB ELORD Jeg skal ikke d\u00f8, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. Hardt har Herren tuktet meg, men han overgav meg ikke til d\u00f8den. God lesning\\! Kristin Kyhen Ramstad Salme 118, 5\n\n\n\n5 SOFA med mening p\u00e5 Mesnalia Fredag 31. januar dro 68 konfirmanter, 11 ungdomsledere og 5 voksne var sammen p\u00e5 konfirmanthelg p\u00e5 Mesnali leirsted ved Sjusj\u00f8en. I tillegg til langrenn, alpint og hundekj\u00f8ring p\u00e5 l\u00f8rdag formiddag var alle med p\u00e5 gudstjenesteverksteder for \u00e5 forberede gudstjenesten p\u00e5 l\u00f8rdag kveld. Tema var \u00abDen barmhjertige samaritan\u00bb og konfirmantene bakte nattverdsbr\u00f8d, dramatiserte og malte fortellingen, sang i kor og spilte i band. P\u00e5 s\u00f8ndag var det SOFA - Samarbeid, Opplevelse, Fellesskap, Action. Det er en samarbeidsl\u00f8ype som de gikk sammen ute i skogen. Fritid og sosialt samv\u00e6r ble det ogs\u00e5 god tid til, og bare gode tilbakemeldinger fra forn\u00f8yde konfirmanter\n\n\n\n\n\n10 FRIS\u00d8RSALONG OG SOLSTUDIO Telefon FETSUND STASJON Gan Maskin AS Telefon Min favorittsalme F\u00f6r att du inte tog det gudomliga Skulleruds Begravelsesbyr\u00e5 1960 L\u00f8ken Tlf / (Hele d\u00f8gnet) Om \u00f8nskes kommer vi hjem for samtale. Vi er behjelpelig hele d\u00f8gnet. Alt i r\u00f8rleggerarbeid Tlf.: Mobiltlf.: Sven-Erik Stigen Barkenesveien, 1903 Gan V\u00e5rt vaskeri tilbyr: vask og rulling av duker utleie av hvite duker Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidst\u00f8y, samt sportst\u00f8y og jaktkl\u00e6r, som vi ogs\u00e5 kan impregnere. Telefon Fetsund Utf\u00f8rer alt i varme og sanit\u00e6ranlegg DIN ELEKTRIKER I N\u00c6RMILJ\u00d8ET Troll Hundefor Vi er forhandler av Troll Hundefor N\u00e5r pris og kvalitet teller V\u00e5r pakke- og monteringsavdeling p\u00e5tar seg ulike typer pakkeoppdrag. V\u00e5r kantine kan levere m\u00f8temat o.l. - etter n\u00e6rmere avtale. Snakke med noen\\! Ring Heia ViTA as er en tiltaksbedrift p\u00e5 Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og n\u00e6ringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uf\u00f8retrygdede og personer med behov for arbeidstrening. V\u00e5r visjon lyder: \u00abSammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater\\!\u00bb Vennligst kontakt oss p\u00e5 telefon eller Denne salmen m\u00f8tte jeg f\u00f8rste gang p\u00e5 syttitallet da jeg fikk tak i sangboken Deg v\u00e6re \u00e6re. Den ga meg umiddelbart en opplevelse av b\u00e5de storhet og inderlighet. Storhet, fordi teksten uttrykker p\u00e5 en sterk m\u00e5te Guds veldige n\u00e5de og godhet mot oss mennesker da han sendte Jesus for \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 korset for \u00e5 sone for menneskehetens urett. Inderlighet, fordi den p\u00e5 en s\u00e5 kraftfull m\u00e5te viser oss Guds kj\u00e6rlighet direkte til hver enkelt av oss ogs\u00e5 til meg. Det talte rett inn i mitt hjerte. I tillegg har salmen f\u00e5tt en sv\u00e6rt uttrykksfull melodi, som b\u00e5de er i stand til \u00e5 formidle det n\u00e6re og vakre, og \u00e5 l\u00f8fte sangen til en herlig lovprisning og hyllest til Gud, den allmektige, Frelseren, Far, Den Hellige, Herren Jesus Kristus. Den bringer meg hele veien fra armkroken til Pappa, og helt inn foran foten av Guds trone. Sangen blir for meg en mektig lovprisning og takk for Guds virkeliggj\u00f8ring av sin kj\u00e6rlighet til meg gjennom Jesu d\u00f8d og oppstandelse. Og n\u00e5 har den kommet med i den nye salmeboken. Vi m\u00f8tte den ogs\u00e5 i Salmer 97, men har vel ikke enda blitt oppdaget av s\u00e5 veldig mange. Teksten er skrevet i 1970 av den svenske presten Olov Hartman, og melodien er skrevet i 1975 av trubaduren B\u00f6rge Ring. Teksten er tydelig inspirert av teksten i Filipperbrevet, kapittel 2, vers 6-11, som vel regnes som en av de tidligste kristne salmene. S\u00e5 her har vi f\u00e5tt en gjendiktning og en melodi som lar oss knytte b\u00e5nd helt tilbake til Paulus tid og den f\u00f8rste kristne kirke. Teksten gjenspeiler ogs\u00e5 teksten i Matteus, kapittel 4, vers 8-11, hvor Jesus fristes av djevelen til \u00e5 falle ned p\u00e5 kne og tilbe ham, men Jesus svarer \u00abHerren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.\u00bb Det er som man har lyst til \u00e5 rope ut sammen med kong David: Velsignet er Herren, Israels Gud, han som gj\u00f8r under, bare han, og velsignet er hans herlige navn til evig tid\\! Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen\\! Ja, amen\\! Odd \u00d8ystein Delbekk F\u00f6r att du inte tog det gudomliga dig till en krona, f\u00f6r at du valde sm\u00e4lek och fattigdom, vet vi vem Gud \u00e4r. F\u00f6r att du lydde fram till det yttersta - d\u00f6den p\u00e5 korset, vet vi vad seger, vet vi vad v\u00e4ldighet, vet vi vad Gud \u00e4r. F\u00f6r att du nedsteg hit till de pl\u00e5gade, hit till de d\u00f6mda, vet vi att ingen ensamhet finnes mer, vet vi var Gud \u00e4r. D\u00e4rf\u00f6r skall alla sargade, d\u00f6ende, alla de d\u00f6mda, s\u00e4ga med alle heliga, saliga: Jesus \u00e4r Herre. D\u00e4rf\u00f6r skall alla v\u00e4rldar och varelser, allt som har varit, \u00e4r och skall komma, en dag bek\u00e4nna det: Jesus \u00e4r Herre\\! 20 21\n\n Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 \u00e5r. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene\n\n### Du er h\u00f8yt elsket\\! Det min Far har gitt meg, er st\u00f8rre enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars h\u00e5nd.\n\n Du er h\u00f8yt elsket\\! DU er unik. Du er h\u00f8yt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin s\u00f8nn, den eneste, for at hver den som tror p\u00e5 Ham, ikke skal g\u00e5 fortapt, men h\u00e5 evig liv\\! Jesus kom ikke til verden\n\n### I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til \u00e5 v\u00e6re noe som er helt n\u00f8dvendig \u00e5 ha.\n\n Matt 16,13-20. 6. s\u00f8ndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag m\u00f8tes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c08f552-07ca-4273-9a09-120af954e9b1"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g668226-d674476-Reviews-Tenuta_Il_Santo-Monticiano_Tuscany.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:47Z", "text": "\"Real Tuscany\"\nAnmeldt 14 september 2015 \n\n### Tilleggsinformasjon om Tenuta Il Santo\n\nAdresse: Loc il Santo, 53015 Monticiano, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\> Toscana \\> Province of Siena \\> Monticiano\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0668 - kr\u00a01\u00a0070 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Tenuta Il Santo 3\\*\n\nAntall rom: 23\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Travelocity, Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Tenuta Il Santo. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d37ae9fb-456c-4b8a-b3e6-85561f55d6f6"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/46780/zederkof-development-aps", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "| \u00c5rets resultat | \\-142 | \\-48 | \\-467 | \\-428 | \\-308 |\n| Egenkapital | 89 | 41 | 575 | 147 | 189 |\n| Balance | 475 | 639 | 1.623 | 1.257 | 976 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4acf9dcf-2c5c-4941-8ad5-c6806effc006"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/instalasjon-9-x-takvinduer/10102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:56Z", "text": "# Anbud Instalasjon 9 x Takvinduer \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. Oktober 2007\n\nVi s\u00f8ker anbud p\u00e5 instalasjon av 9 takvinduer i 4 sm\u00e5 topp leiligheter i Oslo sentrum. Leilighetene ligger i 6 etg. Skr\u00e5tak p\u00e5 ca. 32 grader. Adgang til tak via balkong. Heis til 6 etg som kan brukes som varetransport av vinduer. 252cm X 94 cm Velux Cabrio. Det \u00d8nskes tilbud p\u00e5 instalasjon inklusiv kostnad for vinduer om mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e10bc5e-28e8-4dac-bec4-e5be5091f11b"} +{"url": "http://janneskreativeverden.blogspot.com/2012/04/flere-metallbokser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:00Z", "text": "\n\n## fredag 27. april 2012\n\n### Flere metallbokser.............\n\n\u00a0\n\n \n***I dag har jeg laget forskjellige oppbevaringsbokser til bestikket........***\n\n***Synes disse metallboksene med trekk ble riktig s\u00e5***\n\n***flotte til bestikket.***\n\n \n***Teksten som er p\u00e5 fransk har jeg laget og printet ut p\u00e5 strykepapir.***\n\n***Flere er under arbeid:)***\n\n***Disse selger jeg p\u00e5 bloggshoppen min som du finner HER***\n\n \n***S\u00e5 var det plutselig helg igjen:o)) Yooouhuuu\\!***\n\n \n***\u00d8NSKER DERE ALLE EN SUPERDUPER FLOTT HELG \\!***\n\n***( give-awayen blir til mandag)***\n\nfredag, april 27, 2012 \n\n\n\n\n\nLenes blogg sa...\nflott tips. Blikkbokser kan brukes til mye fint. Bruker de fleste til \u00e5 smelte lys i n\u00e5r jeg skal st\u00f8pe lys. F\u00e5r kanskje spare noe til \u00e5 pynte opp. \nHar fortden en liten giveaway, ta gjerne en titt. God helg\\! \nhttp://lenejansen.blogspot.com/2012/04/giveaway.html\n\n 27. april 2012 kl. 15:24 \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 fint og lurt :)) \nKjempeflott ide \\! \nHar lagt deg til bloggrollen min, koselig blogg slik jeg liker :) \nFlott med gjenbruk \u2665 \n \nKlem & Smil \n \nBente\n\n 27. april 2012 kl. 15:32 \n\n\n\n\n\nMan tager hva man haver sa...\n\nDe er jo kjempefine Janne, du er helt utrolig. Tror jammen jeg kunne tenkt meg en eller to slike. Gratulerer med bloggshoppen, mye fint der. \n \nGod helg \n \nKlem fra meg\n\n 27. april 2012 kl. 16:22 \n\n\n\n\n\nHild Fr\u00f8ya sa...\n\nLurt gjenbruk er morro.\n\n 27. april 2012 kl. 16:48 \n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nS\u00e5 fine de boksene ble:) \n \nGod helg til deg \n \nKlem Janne\n\n 27. april 2012 kl. 17:11 \n\n\n\n\n\nIngrid Andrea sa...\n\nT\u00f8ft, pent og s\u00e5 smart :))\n\n 27. april 2012 kl. 17:18 \n\n\n\n\n\nHvite Blonder og Myke Karameller sa...\n\nDe er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fine med de trekkene og med herlig tekst \\!\\!\\!\\! \\*SMELT\\* \n \nHa en superfin fredagskveld \nKlem Heidi\n\n 27. april 2012 kl. 17:23 \n\n\n\n\n\nMor Inger\\`s hus sa...\n\nDette ble utrolig fint. Og du tar bedre vare p\u00e5 s\u00f8lvt\u00f8yet ved at det ikke er i direkte ber\u00f8ring med blikket. Jeg har l\u00e6rt at s\u00f8lv og blikk ikke skal st\u00e5 sammen - da blikket kan gi misfarging p\u00e5 s\u00f8lvt\u00f8yet. \n \nHa en fin fredagskveld:) \n \nPS. Huset ble jo kjempes\u00f8tt. Sikker p\u00e5 at det falt i smak. \n \nKlem\n\n 27. april 2012 kl. 17:27 \n\n\n\n\n\nFurulunden sa...\nKjempefine alts\u00e5:) Hilsen tidligere Kristiansand boer:)\n\n 27. april 2012 kl. 19:05 \n\n\nLadyLaLaura sa...\n\nKjempet\u00f8ft\\!:) \nH\u00e5per du f\u00e5r solgt alt du legger ut og at butikken din blomstrer :) \nEndelig er helga her\\! JIPPI\\! Fantastisk godt\\! Ellers s\u00e5 g\u00e5r jeg her og spekulerer p\u00e5 en forretningsplan.. skulle s\u00e5 gjerne ha sett en som var ferdig. Jeg har jo aldri skrevet en f\u00f8r hehe \nVel jeg f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 knote til noe etterhvert. N\u00e5 er det kosefredagskveld her i huset :) \nH\u00e5per du f\u00e5r en superduper helg\\! \nKlem fra meg\n\n 27. april 2012 kl. 19:37 \n\n\n\n\n\nNotre-de-maison/Mamma til tre sa...\n\nSom alltid er du bare helt utrolig kreativ, s\u00e5 flink du er\\! Disse ble veldig fine. Flott tips\\! Ha en fin kveld, klem\n\n 27. april 2012 kl. 19:47 \n\n\n\n\n\nhill\\`s interi\u00f8rblogg sa...\n\nDe boksene var skikkelig lekker og s\u00e5 lurt og bare ha et trekk til dekor. Enkelt og pent. \n\u00d8nsker deg en god helg. \nKlem fra Hill-Iren\n\n 27. april 2012 kl. 20:13 \n\n\n\n\n\nhill\\`s interi\u00f8rblogg sa...\n\nDe boksene var skikkelig lekker og s\u00e5 lurt og bare ha et trekk til dekor. Enkelt og pent. \n\u00d8nsker deg en god helg. \nKlem fra Hill-Iren\n\n 27. april 2012 kl. 20:13 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nBle s\u00e5\u00e5 fint\\!\\! Har noen slike bokser selv st\u00e5ende p\u00e5 vent;) takk for tips\\!\\!..igjen;) \nKos d\u00e6 i helga, klemmings;)\n\n 27. april 2012 kl. 23:26 \n\n\n\n\n\nHelene sa...\n\nHei\\! \nDet ble virkelig delikat og lekkert\\! \nHar begynnt \u00e5 samle p\u00e5 bokser jeg ogs\u00e5:o) \n \nHa en super helg:o) \nHeleneklem\n\n 28. april 2012 kl. 00:14 \n\n\n\n\n\nRomantikk-takk. sa...\n\nDette ble kjempefint og s\u00e5 smart, du er et oppkomme av gode ideer og kreativitet du. S\u00f8tt hus i forrige innlegg ogs\u00e5. :O)) \nHa en fin L\u00f8rdag. \nKlem Mette.\n\n 28. april 2012 kl. 11:15 \n\n\n\n\nDe ble bare kjempelekre\\! :)\n\nTusen takk for tips\\! Har laget mitt eget design til trekkene. Ta en titt innom og se. Hilsen Elin\n\n 8. mai 2012 kl. 14:59 \n\n De nydeligste konglene - rett fra stekeovnen:))))\n\n## Nydelig bilde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dedf6db-fb8c-4c5b-984e-cb022c137ee0"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/hundretusener-demonstrerte-mot-charlie-hebdo-i-groznyj/19.9674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:32Z", "text": "\n\n## Hundretusener demonstrerte mot Charlie Hebdo i Groznyj\n\nFlere hundre tusen mennesker demonstrerte mandag i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj i protest mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdos trykking av Muhammed-karikaturer.\n\n19.01.2015 kl 14:57\n\nOppdatert: \n19.01.2015 kl 15:54\n\nFlere hundre tusen mennesker demonstrerte mandag i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj i protest mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdos trykking av Muhammed-karikaturer. \n \nDet russiske innenriksdepartementet ansl\u00e5r at 800.000 mennesker deltok i massem\u00f8nstringen, og utenlandske journalister i Groznyj melder ogs\u00e5 om flere hundre tusen demonstranter i sentrum av byen. \n \nTsjetsjenia har en befolkning p\u00e5 rundt 1,25 millioner, mens det bor 250.000 i hovedstaden Groznyj.\n\n### Vulg\u00e6r og umoralsk\n\n\u2013 Dette er en protest mot dem som st\u00f8tter trykkingen av karikaturer av profeten Muhammed, sier statsminister Ramsan Kadjrov. Han har styrt Tsjetsjenia med hard h\u00e5nd siden han ble utnevnt til statsminister av president Vladimir Putin i 2007. \n \n\u2013 Vi sier klart og tydelig ifra om at det \u00e5 forn\u00e6rme profetens navn og v\u00e5r religion aldri vil g\u00e5 ustraffet hen, sa Kadjrov, som karakteriserte karikaturtegningene som \u00abvulg\u00e6re og umoralske\u00bb. \n \nFalske slagord \n \n\u2013 Vi er rede til \u00e5 d\u00f8 for \u00e5 hindre dem som tror at de p\u00e5 uansvarlig vis kan vanhellige profetens navn, tordnet Kadjrov fra scenen, og t\u00f8rket en t\u00e5re. \n \n\u2013 Dere kan se hvordan europeiske journalister og politikere under falske slagord om ytringsfrihet og demokrati, hevder at frihet er noe vulg\u00e6rt, noe uforskammet og noe som krenker de religi\u00f8se f\u00f8lelsene til hundrevis av millioner troende, fortsatte han. \n \nKadjrov er nektet innreise i USA, som anklager ham for brudd p\u00e5 menneskerettighetene, og i EU som et ledd i sanksjonene mot Russland over krisen i Ukraina.\n\n### 45 kirker ble flammenes rov i Nigers hovedstad\n\nDet har v\u00e6rt protestaksjoner i en rekke muslimske land. I det afrikanske landet Niger, har protestene g\u00e5tt ut over kristne. 45 kirker ble stukket i brann under helgens voldsomme protester mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i Nigers hovedstad Niamey, opplyser politiet. \n \nFem mennesker ble drept og 128 s\u00e5ret under oppt\u00f8yene, der ogs\u00e5 en kristen skole og et barnehjem ble stukket i brann, opplyser polititalsmannen Adily Toro. \n \nOgs\u00e5 i Nigers nest st\u00f8rste by Zinder var det fredag voldsomme protester mot karikaturtegningene av profeten Muhammed i den siste utgaven av det franske satiremagasinet. \n \nFem mennesker ble drept og 45 ble drept i Zinder, opplyser Toro. \n \nMange av demonstrantene rettet ogs\u00e5 sitt raseri mot Nigers president Mahamadou Issoufou fordi han deltok sammen med en rekke andre statsledere under en st\u00f8ttedemonstrasjon for Charlie Hebdo i Paris i forrige uke. (\u00a9NTB)\n\n\n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fc46d64-e87f-4674-ac7b-758e6320a5cd"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2006/05/hyres-nye-ordbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00577-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:50Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## s\u00f8ndag, mai 14, 2006\n\n### H\u00f8yres nye ordbok\n\nLandsm\u00f8tet er ikke slutt, det er n\u00e5 arbeidet begynner. F\u00f8rste punkt p\u00e5 dagsorden; skrive om H\u00f8yres ordbok. Forslag; \n \ntidsgaranti - stoppeklokkeomsorg \nbrobyggerrollen - prate med andre partier \ndemokratisering av pensjonsfondet - privatisering av pensjonsfondet \nsamarbeidsl\u00f8sninger - offentlig finansierte l\u00f8sninger utf\u00f8rt av private \n \nAndre forslag?\n\n#### 3 kommentarer:\n\n \n\nKonsekvensutredning av leteboring i Barentshavet - fri tilgang til leteboring i Barentshavet\n\n 15 mai, 2006 20:27 \n\n \n\nDenne, hentet fra Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksens blogg den 4. april i \u00e5r, m\u00e5 ogs\u00e5 revideres: \"H\u00f8yre tror at enkeltmenneskers innsats og overskudd er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re samfunnet bedre.\" \n \nDet riktige skal v\u00e6re \"H\u00f8yre tror at John Fredriksens innsats og overskudd er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Kypros rikere.\"\n\n 15 mai, 2006 20:44 \n\n \n\nSIden 17. mai nettopp er tilbakelagt: Hurraaaaa for John Fredriksen. En meget fornuftig mann, (og ikke minst dyktig\\!) som ikke vil la sine penger bestjele for at sosialistene skal f\u00e5 f\u00f8 p\u00e5 velgergrunnlaget sitt. \nDa tar vi med sosialdemokratene i H\u00f8yre, de har n\u00e5 kuppet pratiet og programmert Erna til \u00e5 \"gjenta etter oss\": Hjertevarme , hjertevbarme, hjertevarme. \nDvs: Skatte\u00f8kning, skatte\u00f8kning, skatte\u00f8kning, samt flere, flere, flere medlemmer i Fagforbundet. \n \nAvstanden til Jens' \"bedre fellesskapsl\u00f8sninger\" er n\u00e5 s\u00e5 kort at Erna burde foresl\u00e5 fusjon.\n\n 19 mai, 2006 18:58 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dbd84a0-bf77-4d86-8e0b-badd07b0d532"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/h7nglin90.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "# nike innesko fotball\n\nnike innesko fotball\n\nRutinemessige reparasjoner og nike vapor fotballsko vedlikehold og rask utskifting av defekte komponenter bevare tilhengere i utmerket tilstand. St Louis akupunktur har ogs\u00e5 kombinert terapi, s\u00e5 du dreper mange fluer i ett smekk.\n\nCNC st\u00e5r for Computer Numerical Control, som bruker en datamaskin til \u00e5 styre fresing enhet som det virker. Slike workshops ac milan drakt og trenere gi grundig l\u00e6ring om hvordan magista obra bl\u00e5 for \u00e5 bekjempe enhver form for fysisk eller verbal trakassering p\u00e5 arbeidsplassen. P\u00e5 samme tid, er den hastigheten diagrammet for hver valuta som vises for deg, og mest up-to-date, effektiv Nyheter som kan p\u00e5virke valutakursene n\u00e5 eller i fremtiden, direkte eller indirekte er matet til skjermen din. Men det er noen ting som LEM.\n\nSt\u00f8ttet av v\u00e5r sterke kvalitetsprosess og et dedikert team av kompetanse p\u00e5 plass, fremmed vi v\u00e5re strategier for \u00e5 adidas fotballer dine m\u00e5l og levere tilpassede fundraising l\u00f8sninger. Dette minner deg om ordtaket, du kan bare kj\u00f8pe kvalitet p\u00e5 bekostning av en god pris, men dette betyr ikke n\u00f8dvendigvis at du er ute av alternativer med telekommunikasjonsselskaper. Fordi de er klarerte familie og venner, deres tips sikkert bety Nike fotballsko Kunstgress noe godt og nyttig ogs\u00e5. Vi har tatt forskjellige bilder, bl\u00e5st opp st\u00f8rrelsene, pr\u00f8vde Photoshop effekter og eksperimentert med alt mulig.\n\nMen paralegals har konstant r\u00e5d og st\u00f8tte til advokater og Torshov sport fotball hjelpe dem \u00e5 komme nike mercurial superfly oransje gjennom sine oppgaver lett. Til syvende og sist s\u00e5 store data viste \u00e5 v\u00e6re mer rimelig, b\u00f8r det gis en prioritet ved alle sm\u00e5skala bedrifter til \u00e5 omfavne den. Ingen g\u00e5r inn i virksomheten \u00f8nsker \u00e5 ha problemer med Canada Revenue Agency men det happens.?The Stock Market RiggedDuring finanskrisen som startet i 2008 har vi stadig h\u00f8rt og lest om korrupsjon og skandale p\u00e5 Wall Street.\n\nKineserne har praktisert dette fenomenet i flere ti\u00e5r p\u00e5 slutten, og n\u00e5 har du muligheten til \u00e5 oppleve fotballsko mercurial denne naturlige helbredelse ved \u00e5 bes\u00f8ke et akupunktursenter i dag. Hjullager b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig smurt.\n\nHan sa at han vil bare gj\u00f8re operasjonen p\u00e5 folk billige nike fotballsko i l\u00f8pet av 18.For mange andre, det motsatte var tilfelle: Small-time investorer og milliard\u00e6rer alike ble igjen med ingenting da Madoff er $ 65 milliard svindel ble avsl\u00f8rt. det kan ogs\u00e5 v\u00e6re effektive i andre mer kroniske plager og sicknesses.Do ikke la deg bli overtalt til eventuelle investeringer du er komfortabel med.\n\nEvne Kj\u00f8p fotballsko \u00e5 forf\u00f8lge innovative metodikk gjennom hele prosjektet Praktisk kunnskap til risikostyring i l\u00f8pet av prosjektarbeidet Budget lederegenskaper teamet lederegenskaper Evne til \u00e5 ta beslutninger Evne til \u00e5 kommunisere og f\u00f8lge opp med kunder for \u00e5 skape \u00f8nskede resultater i minst mulig tid. Da m\u00e5 du f\u00e5 ytterligere permanent solutions.The Board of Elections har en lang historie med beskyttelse, bloat, inkompetanse og oppr\u00f8rende overtids regninger 'Bloomberg f\u00f8rst steg ned fra takbjelkene med en kappe som om han var Peter Unisport fotballsko Parker, men -. Bare som det oppr\u00f8rte store budsjett musikalsk - m\u00e5tte stoppe i luften p\u00e5 grunn av tekniske problemer.\n\nDu trenger forsikring om at n\u00e5r du bestemmer deg for \u00e5 utf\u00f8re tjenestene til disse bedriftene, du forst\u00e5r hva det er som du f\u00e5r fra dem. Dette kan v\u00e6re en kraftig sak som \u00e5 Kunstgress sko hvorfor hoteller er godt likt. Ring tjenesteleverand\u00f8ren for \u00e5 finne p\u00e5litelig tauing. Un\u00f8dvendig \u00e5 nevne at navnet opprettholder en misunnelsesverdig posisjon rundt Nashville ogs\u00e5.\n\nThoroughbred racing lengste kj\u00f8rer ordkrig og veddem\u00e5l fortsetter i Daily News 'Slaget ved Saratoga som Jerry Bossert og Dan Lauletta pr\u00f8ve \u00e5 ta ned to-tiden regjerende mester Dave Lille. De bare truet med en gang mer mot ham gjennom den syvende, lasting av baser med to outs i fjerde f\u00f8r Josh Thole kj\u00f8rt til venstre for \u00e5 avslutte inning. De utf\u00f8rer solo, duett, trio eller i gruppe i de intime og magiske innstillingene for en vakker candle- tent kirke. Hvis du er i stand til \u00e5 fotballsokker f\u00e5 alle elementer av internett markedsf\u00f8ring s\u00e5 kan du forvente telefonene \u00e5 ringe mer enn vanlig.\n\nEnten du fotballsko nike superfly har kj\u00f8pt en brukt bil med bare noen f\u00e5 miles p\u00e5 klokken eller en vintage kj\u00f8ret\u00f8y som trenger litt TLC, er vi den fotbalsko auto mekaniker butikk \u00e5 trust.There er mange typer utstyr som er n\u00f8dvendig for visse spesifikke problemer. Tilf\u00f8rsel av kosmetiske dermal fyllstoffer i huden Cosmetic dermal fyllstoffer som brukes for dristigere utseende p\u00e5 huden din er levert direkte til de ber\u00f8rte hudomr\u00e5dene som kan lide noen problemer som rynker, akne arr, linjer og Creasy ansikts-omr\u00e5der, ujevn hud, sl\u00f8vhet og t\u00f8rrhet , m\u00f8rke flekker og s\u00e5 videre. Husk, som du g\u00e5r videre, at mens alle r\u00e5 gr\u00f8nnsaker er veldig gunstig, r\u00e5 gr\u00f8nnsaker faktisk tjene som grunnlag for nesten fotballbutikk alt livsstil i verden.\n\n'' Jeg f\u00f8lte meg bra da jeg fant ut, 'sa Simon Yhap, hvis datter Simone er i syvende klasse p\u00e5 Kings Collegiate. Jeg tror vi har gjort opp noen bakken i innend\u00f8rs fotballsko l\u00e5ven de siste par, og det kommer til \u00e5 komme ned til et hode -to-head matchup p\u00e5 enkelte punkt. 'Gassprisene prisene\\~\\~POS=HEADCOMP svever rundt $ 4 en gallon, if\u00f8lge AAA Daily Fuel Gauge Report, oppskakende forbrukerne i forkant av sommeren driving season.' jeg slags \u00f8nsker \u00e5 se hvordan v\u00e6ret blir, '47-\u00e5ringen trener sa.\n\nIngen av skadene var livstruende. Det har v\u00e6rt 10 lange \u00e5r siden du forlot oss. 'Det var en masse h\u00e5nd-til-h\u00e5nd kontakt, men det var om det,' Nike fotballsko junior Coughlin said.Lam og Kirkpatrick sa at alle rapportene er tatt under dagens kamp vil bli videresendt til byens embetsmenn p\u00e5 311.\n\n'BILDER: SUBWAY SERIES ST\u00d8RSTE HITSThe shutout tap var bare den andre slike nederlag for Yankees p\u00e5 den nye stadion, den andre kommer n\u00f8yaktig ett \u00e5r siden, da de Nationals blanket dem, 3-0 (Det er som) det gamle ordtaket:' Som. en generell ut there.BET sier LaBelle vil motta Lifetime Achievement Award og Harvey vil akseptere Humanitarian Award p\u00e5 den \u00e5rlige seremonien, som hedrer skuespillere, idrettsut\u00f8vere, musikere, filmer og musikkvideoer. Hvis Trattou f\u00e5r gjennom fritak, han sannsynligvis vil bli signert til praksisen troppen.\n\nDette indikerer passering av skriftlig testing og erfaring med ikke mindre enn to \u00e5r. Du m\u00e5 imidlertid huske at begge stridende partene m\u00e5 v\u00e6re enige for \u00e5 avgj\u00f8re problemet ut av retten. Produksjonsprosessen Dernest er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg om produksjonsprosessen n\u00e5r det gjelder kalibreringsgasser. Villig sko er rett og slett makel\u00f8s hvis sammenlignet med andre fotballdrakt sko i form av modell, bekvemmelighet og lang levetid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f378e5ab-26ab-4790-879e-24d866efeb88"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_%C3%85svaldsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:19Z", "text": "# Thorvald \u00c5svaldsson\n\n**Torvald \u00c5svaldsson** (\u00deorvaldr \u00c1svaldsson) var far til Eirik Raude, mannen som oppdaget og befolket Gr\u00f8nland p\u00e5 slutten av 900-tallet. Han var ogs\u00e5 farfar til Leiv Eiriksson, som oppdaget Nord-Amerika rundt \u00e5r 1000.\n\nIf\u00f8lge Eirik Raudes saga var hans far \u00c1svald \u00dalfsson, s\u00f8nn av \u00dalf, som var s\u00f8nn av \u00d8ksna-Tore (\u00d8xna-\u00de\u00f3rir), bror til Naddodd, den norske vikingen fra Agder som if\u00f8lge Landn\u00e5maboka oppdaget Island p\u00e5 800-tallet.\n\nTorvald ble f\u00f8dt i Norge, men ble lyst fredl\u00f8s etter \u00e5 ha drept noen personer rundt 960. Han tok derfor med seg familien, bl.a. s\u00f8nnen Eirik (Raude), og flyttet til Island. Han bygde g\u00e5rden Drangar p\u00e5 Hornstrandir nordvest p\u00e5 Island. Han d\u00f8de ogs\u00e5 der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4245f7c9-5c9b-47d3-bf57-4a9be82b678a"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/rypejakt-barei-september/19.7822", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:05:02Z", "text": "\n\n## Rypejakt bare \ni september\n\n\n\nLITE RYPER. I \u00e5r blir det bare lov \u00e5 felle to ryper per jeger per dag i Salten, og bare seks ryper i l\u00f8pet av hele september. Etter det blir rypa fredet.\n\nI h\u00f8st blir det bare jakt p\u00e5 ryper og skogsfugl i september. \u00c5rsaken er at bestanden er elendig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be33ad8b-85de-47dc-b4bf-e47d2eb9962c"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Smith-skal-arbeide-for-samekonvensjon-29856b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:57Z", "text": "Oppdatert: 05.jul.2002 15:46\n\nPublisert: 05.jul.2002 15:36\n\nSametinget vil ogs\u00e5 oppnevne et medlem til gruppen, if\u00f8lge en pressemelding fra Kommunal\u2014 og regionaldepartementet.Ministrene med ansvar for samiske saker i de nordiske land har tidligere besluttet \u00e5 nedsette en slik ekspertgruppe. Behovet og nytten av en slik konvensjon har tidligere v\u00e6rt understreket b\u00e5de av ulike samiske organer og av de tre samerettsutredningene i Norge, Sverige og Finland.\n\nCarsten Smith var den f\u00f8rste leder av Samerettsutvalget, og hadde ansvar for den f\u00f8rste delinnstillingen om samenes rettsstilling. Den f\u00f8rte senere til at Sameloven ble vedtatt og Sametinget opprettet.\n\nArbeidsgruppen skal starte sitt arbeid ved \u00e5rsskiftet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97bde419-c75f-4d67-bed2-ebcac0488370"} +{"url": "http://secretdiamond.no/get-look-miranda-kerr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:37Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n\n\n# GET THE LOOK \u2013 MIRANDA KERR\n\n** May 4, 2015February 4, 2016 ** Veronika Secret Diamond\n\n\n\nTHE MIRANDA KERR\u00a0LOOK\n\nKj\u00e6re Diamonds. Her har vi vakre modellen Miranda Kerr rocke gata\\! Stilen er s\u00e5 ren og enkel, men samtidig s\u00e5 gl\u00f8der den av selvsikkerhet og stolthet. Her har jeg funnet frem en deilig jumpsuit med en skikkelig rocka skinnjakke. Som dere ser s\u00e5 har Miranda jakken hengende over skuldrene, som i mine \u00f8yner mykner opp antrekket. Den superhotte vesken til Michael Kors er p\u00e5 plass sammen med det lette tilbeh\u00f8ret. Love it\\! Trykk p\u00e5 \u00f8nsket produkt, s\u00e5 leder jeg deg rett til produktet\u00a0\u2665\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nTHE OTHER\u00a0SWEETS\n\nHer har jeg alts\u00e5 funnet flere like godiser som kan byttes ut. N\u00e5 er dette meget lik det som alerede er satt opp, men fortsatt er det en forskjell p\u00e5 pris og passform. Pumpsa har jeg ogs\u00e5 tatt hensyn til dem som har forskjellige \u00f8nsker n\u00e5r det kommer til h\u00f8yde p\u00e5 h\u00e6len og materiale. Trykk p\u00e5 \u00f8nsket produkt, s\u00e5 leder jeg deg rett til produktet\u00a0\u2665\n\n - \n\n### Testimonials\n\nI've been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours. \nIt is pretty worth enough for me. In my opinion, if all website owners \nand bloggers made good content as you did, the internet will \nbe much more useful than ever before.\n\nJosh\n\n\u00a0\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n\nRikke\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed4d0a8f-6095-437a-82e7-53fb242b3eb3"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/vi-folger-opp-nasjonal-transportplan-2042055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:54Z", "text": "# \"Vi f\u00f8lger opp Nasjonal Transportplan\"\n\n### Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) avviser enhver kritikk om at Regjeringen ikke f\u00f8lger opp NTP i neste \u00e5rs statsbudsjett. Anleggsbransjen mener likevel at oppf\u00f8lgingen er for svak.\n\n\n\nOpprettet 05.10.2010 \n\nStatsr\u00e5den inviterte til pressetreff p\u00e5 \u00d8kern i Oslo tirsdag ettermiddag bare noen timer etter at finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap) hadde avsl\u00f8rt hovedtrekkene i budsjettet.\n\nP\u00e5 \u00d8kern bygges for tiden det sv\u00e6rt omfattende Ring 3 Ulven - Sinsen-prosjektet til 3,8 milliarder 2010-kroner. Prosjektet, som ferdigstilles i 2014, startet opp allerede for to \u00e5r siden og best\u00e5r av en rekke ulike anleggsarbeider over et relativt stort geografisk omr\u00e5de og tett inntil boligomr\u00e5der og sv\u00e6rt trafikkerte veier.\n\nSamferdsel fremst\u00e5r som en av vinnerne i budsjettkampen, med et budsjettforslag p\u00e5 29,4 milliarder kroner. Det er en vekst p\u00e5 2,8 milliarder kroner, eller 10,6 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2010.\n\nLikevel er Maskinentrepren\u00f8renes Forbund (MEF) skuffet. Etterslepet for riksveiinvesteringer er p\u00e5 2 milliarder kroner etter to \u00e5r av innev\u00e6rende transportplanperiode. - En oppfyllingsgrad p\u00e5 45 prosent for riksveiinvesteringer etter to \u00e5r er for d\u00e5rlig, sier Trond Johannesen, administrerende direkt\u00f8r i Maskinentrepren\u00f8renes Forbund (MEF).\n\n## Drift og vedlikehold\n\nDet er s\u00e6rlig drift og vedlikehold som l\u00f8ftes i neste \u00e5rs samferdselsbudsjett, og da spesielt p\u00e5 jernbanesiden. Men det gis ogs\u00e5 plass til 1000 kilometer med nytt asfaltdekke p\u00e5 riksveiene. Det blir ogs\u00e5 bevilget en milliard kroner til rassikring. - Det er et formidabelt l\u00f8ft p\u00e5 vedlikeholdssiden og vi begynner arbeidet med \u00e5 ta igjen etterslepet, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.\n\nP\u00e5 dette omr\u00e5det er MEFs reaksjoner ogs\u00e5 mer positive, selv om bransjen hadde sett flere konkrete tiltak.\n\n## \\- Lite fremtidsrettet\n\nMens Meltveit Kleppa var mest opptatt av \u00e5 fortelle hvor mye mer Regjeringen satser p\u00e5 samferdsel i 2010, sammenlignet med 2005 og \u00e5rene f\u00f8r 2005 da en annen regjering styrte landet, synes maskinentrepren\u00f8rene at statsbudsjettet fortsatt er for lite fremtidsrettet.\n\n\\- Anleggsbransjen har ledig kapasitet til \u00e5 ta p\u00e5 seg flere oppdrag og MEF mener budsjettet for 2011 ville v\u00e6rt en god anledning til \u00e5 fremskynde flere st\u00f8rre veiprosjekter. Flere av prosjektene i NTP 2014-2019 b\u00f8r derfor fremskyndes til perioden 2010-2013 ved at regjeringen tar i bruk alternative, mer langsiktige finansieringsformer, sier Trond Johannesen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3b88f32-3815-473a-b35b-2121fd6b4c34"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Burg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:47Z", "text": "# Burg\n\n\n\nBurg (Tyskland)\n\n54\u00b000\u203200\u2033N 9\u00b016\u203200\u2033\u00d8Koordinater: 54\u00b000\u203200\u2033N 9\u00b016\u203200\u2033\u00d8\n\n**Burg** er en kommune og en landsby i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland. Burg ligger godt inne i Ditmarsken, p\u00e5 grensen mot delstaten Niedersachsen. Burg er en av Ditmarskens st\u00f8rste byer m\u00e5lt i folketall.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2d3054bf-9efd-401f-93c0-def26f167865"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Nye-avsloringer-om-bin-Ladens-liv-pa-rommen-254395b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:48Z", "text": "# Nye avsl\u00f8ringer om bin Ladens liv p\u00e5 r\u00f8mmen\n\n 9. juli 2013 07:08 \n\nSatellittkanalen Al Jazeera avsl\u00f8rer den omfattende rapporten fra granskningen pakistanske myndigheter iverksatte etter at amerikanske spesialstyrker likviderte terroristen i 2011.\n\nDokumentene avsl\u00f8rer inkompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er i Pakistans etterretnings\u2014 og sikkerhetstjenester. Samtidig gir de 336 sidene et dypt innblikk i livet til verdens mest etters\u00f8kte mann.\n\nRapporten er basert p\u00e5 intervjuer med 201 kilder, blant dem medlemmer i bin Laden-familien samt ulike tjenestemenn. Unders\u00f8kelsene fant ikke bevis for at noen, verken innenfor eller utenfor det pakistanske regjeringsapparatet, visste om bin Ladens skjulested, men det kan heller ikke utelukkes, heter det i rapporten.\n\n## \\- Rastl\u00f8s og paranoid\n\nEt vitnesbyrd som viser hvor n\u00e6r bin Laden var ved \u00e5 bli p\u00e5grepet, forteller \u00abMaryam\u00bb, kona til en av hans n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere om da terroristen ble stanset av pakistansk politi i Swat-regionen.\n\n\u00abEn gang da alle sammen var p\u00e5 vei til basaren ble de stoppet av en politimann for fartsoverskridelse. Men Maryams ektemann gjorde raskt opp med politimannen og de kj\u00f8rte videre\u00bb, heter det i rapporten.\n\nDen skjeggete terroristen blir i rapporten beskrevet som en rastl\u00f8s og paranoid mann som ofte forlot huset. Da han bevegde seg rundt p\u00e5 eiendommen i byen Abbottabad, brukte bin Laden cowboyhatt for \u00e5 unng\u00e5 at noen fikk \u00f8ye p\u00e5 ham ovenfra, forteller konene hans.\n\n## Inkompetent\n\nRapporten avsl\u00f8rer videre flere detaljer om bin Ladens mange \u00e5r p\u00e5 flukt. Han skal ha ankommet Pakistan sommeren 2002, f\u00f8r han i 2005 flyttet til boligen i Abbottabad. Til tross for at det p\u00e5 et tidspunkt bodde s\u00e5 mange som 25 mennesker i villaen, var huset registrert som ubebodd.\n\nRapporten beskriver inkompetanse p\u00e5 forbl\u00f8ffende h\u00f8yt niv\u00e5.\n\n\u2014 Verken nabolaget, lokale tjenestemenn, politiet eller sikkerhets- og etterretningskilder undret seg over husets merkelige fasong, piggr\u00e5den, mangelen p\u00e5 biler og bes\u00f8kende over en periode p\u00e5 nesten seks \u00e5r. Det er helt utrolig, heter det i rapporten.\n\n## Kritiserer USA\n\nI tillegg til \u00e5 rette skarp kritikk mot den \u00abulovlige m\u00e5ten\u00bb USA gjennomf\u00f8rte likvideringen p\u00e5, kritiserer etterforskerne ogs\u00e5 Pakistans lederskap for ikke \u00e5 ha avdekket CIAs aktiviteter i landet.\n\n\u2014 USA oppf\u00f8rte seg som en kriminell b\u00f8lle. Men fremfor alt best\u00e5r tragediens kjerne i Pakistans manglende evne til \u00e5 oppdage at Osama bin Laden befant seg p\u00e5 dets territorium i nesten et ti\u00e5r, heter det i granskningsrapporten. Pakistans myndigheter har forel\u00f8pig ikke kommentert avsl\u00f8ringene.\n\nEtter en jakt som skulle vare i ti \u00e5r, lyktes CIA omsider \u00e5 spore opp al-Qaida-lederens bolig, som var innen synsvidde for et milit\u00e6rakademi i Abbottabad n\u00e6r hovedstaden Islamabad. I en nattlig operasjon ble bin Laden likvidert av amerikanske spesialsoldater.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed92ca87-7eff-4bd5-aff3-ae849be98e9f"} +{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/min-bryllup-cake-dekor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:29Z", "text": "# Min Bryllup Cake Dekor (My Wedding Cake D\u00e9cor)\n\n**Min Bryllup Cake Dekor**: Jenter f\u00e5r du mulighet til \u00e5 dekorere et bryllup kake for deg eller for din beste venn, hvordan ville du dekorere det vi vet at du vil betale forsiktig oppmerksomhet til hver detalj av kaken. I dag, kan du vise oss din kake dekorere ferdigheter gjennom dcor spillet. Velge design for hvert lag og topping gj\u00f8re kaken ser en spesiell en. ha det g\u00f8y \n", "language": "no", "__index_level_0__": "60553215-4b61-4255-bcd5-f477da6356f2"} +{"url": "https://snl.no/Frans_av_Guise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "# Frans av Guise\n\n fra 1550 hertug av Guise\n\n 1563\n\nFrans av Guise, fransk h\u00e6rf\u00f8rer og politiker, eldste s\u00f8nn av Claude av Guise. Han vant ber\u00f8mmelse og stor popularitet ved sine bedrifter under Frans 1s kriger. Under Frans 2 (1559\u201360) var han sammen med sin bror Karl Frankrikes virkelige hersker og for hardt frem mot hugenottene. Senere ble hans innflytelse mindre, og Coligny talte hugenottenes sak i statsr\u00e5det. Guise \u00e5pnet da religionskrigene ved overfallet p\u00e5 hugenottene ved Vassy 1562. Myrdet i Orl\u00e9ans av en protestant, et mord Coligny ble beskyldt for \u00e5 st\u00e5 bak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d105296f-3c9b-4dd5-bafa-3b8f0472f649"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sommer-OL_1904", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:02Z", "text": "**Sommer-OL 1904** ble tildelt Chicago, men avholdt i St. Louis, USA. St. Louis som skulle arrangere verdensutstilling i 1904 truet med \u00e5 arrangere et rivaliserende sportsevenement. IOC ba da den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt om \u00e5 avgj\u00f8re tvisten om hvilken by som skulle arrangere lekene. Presidenten gikk inn for St. Louis som dermed ble valgt.\n\nDet viste seg ogs\u00e5 denne gang at det var en d\u00e5rlig id\u00e9 \u00e5 gjennomf\u00f8re de olympiske lekene i forbindelse med en verdensutstilling. P\u00e5 lik linje med lekene under OL 1900 i Paris var interessen laber og ble overskygget av verdensutstillingen. Det var f\u00e5 som hadde lyst \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 et OL som strakte seg i tid over fire og en halv m\u00e5ned. Ikke engang grunnleggeren av de moderne olympiske lekene \u2013 Pierre de Coubertin \u2013 var med i St. Louis. P\u00e5 grunn av den store avstanden fra Europa, som medf\u00f8rte h\u00f8ye reisekostnader for deltakerne, valgte mange \u00e5 ikke delta. Antallet deltakere ble lavt, og mange konkurranser ble gjennomf\u00f8rt kun med amerikanske ut\u00f8vere.\n\nSportslige skandaler forekom ogs\u00e5. Maratonl\u00f8peren Fred Lorz la seg sist i l\u00f8pet og bak en sving p\u00e5 en rolig strekning ventet en bil p\u00e5 ham. Som passasjer passerte han samtlige deltakere, hoppet ut 10 kilometer fra m\u00e5l og l\u00f8p enkelt inn som f\u00f8rstemann. Jukset ble avsl\u00f8rt og Lorz ble diskvalifisert. En senere forklaring p\u00e5 hendelsen er at han egentlig hadde brutt l\u00f8pet, og skulle kj\u00f8res til m\u00e5lomr\u00e5det av sin manager for \u00e5 hente kl\u00e6rne sine. Bilen br\u00f8t sammen omtrent 10 km f\u00f8r m\u00e5l, og Lorz m\u00e5tte ta beina fatt. Da han n\u00e5dde m\u00e5llinjen ble han hyllet som vinner, men Lorz sa ikke i fra at han hadde brutt l\u00f8pet f\u00f8r etter medaljeseremonien. Han ble deretter fratatt medaljen og utestengt fra idrett i et \u00e5r. I 1905 vant han Boston Marathon.\n\nBoksing var med som olympisk sport for f\u00f8rste gang, alle deltakerne kom fra USA. Andre nye olympiske sportsgrener var golf, lacrosse og roque.Landhockey og basketball var med som demonstrasjonsgrener.\n\nVertsnasjonen USA ble beste nasjon. Av 651 ut\u00f8vere var 523 fra USA.\n\nEtter OL i St. Louis var det ikke mye h\u00e5p og optimisme for OLs fremtid. Det var en publikumsfiasko, kun 2000 tilskuere hadde m\u00f8tt opp. Etter lekene ble det besluttet av Coubertin, at OL skulle gjennomf\u00f8res uavhengig av andre begivenheter og at lekene skulle gjennomf\u00f8res over kortere tidsrom.\n\n\n\nTautrekking var en av \u00f8velsene under OL 1904.\n\nDet ble konkurrert i 18 \u00f8velser:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "486eb446-0ce0-49dd-96ec-b1861eea1b40"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/innhold2/nyheter/Planarbeidet-pa-As-er-i-gang-/Utvidet-reguleringsomrade-pa-Asland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:51Z", "text": "# Utvidet reguleringsomr\u00e5de p\u00e5 \u00c5sland\n\nJernbaneverket starter opp planarbeid for et utvidet rigg- og anleggsomr\u00e5de p\u00e5 \u00c5sland i Oslo kommune. Follobanens tunnel skal bygges med 4 tunnelboremaskiner og dette krever ogs\u00e5 utvidede omr\u00e5der p\u00e5 bakkeniv\u00e5.\n\nI forbindelse med at Jernbaneverket har vedtatt at Follobanen skal bygge tunnelen ved hjelp av 4 tunnelboremaskiner er det behov for et st\u00f8rre rigg- og anleggsomr\u00e5de ved \u00c5sland i Oslo. Det utvidede planomr\u00e5det omfatter til sammen et areal p\u00e5 176 daa p\u00e5 bakkeniv\u00e5 (ikke under bakken).\n\n**Hva skjer p\u00e5 \u00c5sland? \n**Omr\u00e5dene som utvidelsen av planomr\u00e5det omfatter skal i hovedsak brukes til:\n\n - midlertidig og permanent deponering av masser (omr\u00e5de 1)\n - lageromr\u00e5de for betongelementer til tunnelboremaskinene (omr\u00e5de 2)\n - omlegging av Stensrud\u00e5sveien over en strekning p\u00e5 ca. 500 meter (omr\u00e5de 2)\n - etablering av trafostasjon (omr\u00e5de 3)\n - vegetasjonsskjerm/naturomr\u00e5de (omr\u00e5de 4)\n - midlertidige bassenger for rensing av Myrerbekken i anleggsperioden (omr\u00e5de 5).\n\n\n\nUtvidelsen av planomr\u00e5det skjer i tett samarbeid med Oslo kommune. En positiv konsekvens av dette samarbeidet er at den permanente deponeringen skal gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med framtidig utbygging av Gjersrud-Stensrud.\n\n**Lang prosess \n**- Vi sender inn planforslaget med alle dokumenter og utredninger til Plan- og bygningsetaten i m\u00e5nedsskiftet april- mai, sier Svein S\u00f8rheim, leder for offentlig plan p\u00e5 Follobanen. \nJernbaneverket har l\u00f8pende m\u00f8ter med direkte ber\u00f8rte naboer i omr\u00e5det. N\u00e5r planen er sendt inn vil det bli invitert til \u00e5pne m\u00f8ter hvor alle interesserte er velkommen. \n\\- Slike planprosesser er sv\u00e6rt omfattende, og det er derfor ikke ventet at reguleringsplanen blir ferdig f\u00f8r tidligst mot slutten av \u00e5ret, sier S\u00f8rheim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7108fd8-1906-4e0f-bf25-4933d2a75c8c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Ventimiglia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:01Z", "text": "**John Ventimiglia** (f\u00f8dt 17. juli 1963 i Queens i New York City) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Artie Bucco i den prisbel\u00f8nte TV-serien ***The Sopranos*** fra 1999 til 2007.\n\nVentimiglia er f\u00f8dt i Queens i New York men vokste opp i Teaneck i New Jersey. Han filmdebuterte i 1992 i filmen *Swoon* hvor han hadde en liten birolle. Har utover dette hatt biroller i filmer som *Cop Land* og *Mickey Blue Eyes*, samt noe gjesteroller i tv-serier som *Law & Order* og *NYPD Blue*.\n\nI TV-serien *The Sopranos* spilte Ventimiglia rollen som resturanteieren og kokken \u00abArtie Bucco\u00bb, som ogs\u00e5 er en n\u00e6r venn av Tony Soprano.\n\nVentimiglia har etter *Soprano* spilt en av hovedrollene i filmen *The Lovebirds* (2007).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0f35884-23a9-4255-a042-6ab4112cf511"} +{"url": "http://tylden.no/nyheter/aldri-fredafa-ole-ivars-revy/107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:48Z", "text": "# Aldri fred\u00e5f\u00e5 - Ole Ivars revy\\!\n\n\n\nPremieren n\u00e6rmer seg... ;)\n\nShowkonsert \"Aldri FRE\u00e5F\u00c5\".\n\nHer f\u00e5r publikum selvsagt oppleve de beste l\u00e5tene ispedd endel humor.\n\nOle Ivars gutta samt instrukt\u00f8r J\u00f8rn Kolsrud er veldig spente, men sikker p\u00e5 at publikum kommer til \u00e5 like denne showkonserten.\n\nHer f\u00e5r man oppleve helt nye sider av Norges eldste boyband.\n\nKilde: www.ole-ivars.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0da0ea7b-dca9-4123-9b75-01d965b05f06"} +{"url": "http://docplayer.me/3985066-Var-ref-deres-ref-dato-09-922-1-kof-21-04-2009-kommentarer-til-st-meld-nr-8-2008-2009-om-menn-mannsroller-og-likestilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00355-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:54Z", "text": "1 Stortinget Familie- og kulturkomiteen 0026 OSLO V\u00e5r ref. Deres ref. Dato: 09/922-1-KOF KOMMENTARER TIL ST. MELD. NR. 8 ( ) OM MENN, MANNSROLLER OG LIKESTILLING Likestillings- og diskrimineringsombudet sender med dette sine synspunkter til Stortingets Familie- og kulturkomit\u00e9 p\u00e5 St. meld. Nr. 8 ( ): Om menn, mannsroller og likestilling. Meldinga er en kunnskaps- og statusgjennomgang p\u00e5 omr\u00e5det menn og likestilling og et dokument som kan inspirere til nytenkning innen likestillingspolitikken. Mange og sentrale omr\u00e5der om menn og likestilling er systematisk og grundig gjennomg\u00e5tt. Kunnskap om menn som kj\u00f8nn og mulighetene til \u00e5 l\u00f8fte fram menns situasjon og roller spesielt er en forutsetning for \u00e5 lykkes med likestillingsarbeidet, men ombudet vil understreke viktigheten av \u00e5 se likestillingspolitikken i et helhetlig perspektiv. Det vil si \u00e5 ta hensyn til spesielle forhold som ang\u00e5r menn og mannskulturer, men disse kan imidlertid kun p\u00e5virkes politisk og verdimessig gjennom en helhetlig likestillingspolitikk som ogs\u00e5 tar inn kvinners roller og posisjoner. I det f\u00f8lgende vil vi trekke frem noen temaer der vi synes meldinga ikke gir tydelige nok signaler, eller der vi er uenige i de tiltakene som er foresl\u00e5tt.\n\n\n\n2 Foreldrepenger I 2008 var st\u00f8nadsperioden ved f\u00f8dsel 54 uker med 80 prosent l\u00f8nnsdekning eller 44 uker med 100 prosent. 6 uker av st\u00f8nadsperioden var forbeholdt faren (fedrekvoten). I St.meld. nr. 8 ( ) skrives det: I statsbudsjettet for 2009 er fedrekvoten foresl\u00e5tt auka til 10 veker, og samla permisjonsperiode med to veker. Regjeringa vil p\u00e5 sikt utvide fedrekvoten med ytterlegare fire veker til 14 veker, der to av vekene vil kome som forlenging av st\u00f8nadsperioden. (St.meld. nr. 8 ( ), s.11). Foreldrepermisjonen vil for 2009 se slik ut: samlet permisjonstid vil v\u00e6re 56 uker, hvorav 10 uker er forbehold far. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at dette ikke er en tilfredsstillende l\u00f8sning. Det er for lite tid satt av til far og utvidelsen av fedrekvoten til 14 uker er skj\u00f8vet ut p\u00e5 ubestemt tid. Regjeringens m\u00e5lsetting om 58 uker foreldrepermisjon og en fedrekvote p\u00e5 14 uker flagges politisk (se tiltaksliste publisert fra BLD ), men det gis ingen forpliktende tidsplan for denne avgj\u00f8rende reformen. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at foreldrepermisjonen b\u00f8r tredeles. En jevnere fordeling av foreldrepermisjonen vil gi mer likestilling, b\u00e5de hjemme og p\u00e5 jobben. Selvstendig opptjeningsrett for fedre til foreldrepenger Fedre har ikke rett til foreldrepenger hvis mor ikke jobber, eller jobber mindre enn 50 % stilling. I St.meld. nr. 8 ( ) skrives det: I samsvar med m\u00e5la i Soria-Moriaerkl\u00e6ringa om meir sj\u00f8lvstendige rettar for far vil regjeringa arbeide for at alle fedrar som har opptent rett, skal ha rett til fedrekvote. Dette vil gi alle fedrar som har opptent rett til foreldrepengar, den same moglegheit til \u00e5 ta ut ei fedrekvote. Dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripande svakheitar n\u00e5r det gjeld forskjellsbehandling av m\u00f8drer og fedrar. Departementet vil utgreie ei forenkla og likestilt ordning. (s. 10). side 2 av 9\n\n\n\n3 Likestillings- og diskrimineringsombudet ser det som positivt at regjeringen forplikter seg til \u00e5 likestille fedre og m\u00f8dre n\u00e5r det gjelder deres rett til \u00e5 opptjene og bruke foreldrepenger. Dette har v\u00e6rt et viktig likestillingspolitisk krav lenge; menn m\u00e5 f\u00e5 selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote og foreldrepermisjon p\u00e5 lik linje med kvinner. Slik Ombudet ser det er fedres rett til selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomiske prioriteringer og politisk vilje. At sp\u00f8rsm\u00e5let skal utgreies videre, slik det st\u00e5r i Mannsmeldinga m\u00e5 ikke bli en sovepute for en s\u00e5 viktig sak. Det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet Et av hovedproblemene for kj\u00f8nnslikestillingen er at menn og kvinner har sv\u00e6rt ulike arbeidsm\u00f8nstre n\u00e5r det gjelder hjemme og utearbeid. Uten en balansering av dette vil m\u00e5let om en kj\u00f8nnslikestilling ikke v\u00e6re s\u00e6rlig realistisk. Vi st\u00f8tter derfor meldingas intensjoner som er nevnt i punktene nedenfor: i samarbeid med partane i arbeidslivet styrkje informasjonen om arbeidstakarane sine rettar til \u00e5 tilpasse arbeid til familieliv i samarbeid med partane i arbeidslivet utforme tiltak for \u00e5 stimulere arbeidsgivarar til \u00e5 ha ein personalpolitikk med bevisste strategiar for permisjonstakarar og arbeidstakarar med barn Intensjonene her er positive, men meldinga gir for lite forpliktende og konkrete innspill i forhold til dette arbeidet. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re naturlig \u00e5 la andre fagdepartement f\u00e5 ansvar for \u00e5 ha et fokus p\u00e5 de spesielle utfordringene mannlige arbeidstakere st\u00e5r overfor n\u00e5r de skal tilpasse arbeid med familie. Det vil v\u00e6re i tr\u00e5d med en mainstreaming av likestillingspolitikken rettet inn mot menn. Hovedutfordringen er \u00e5 f\u00e5 fedre til \u00e5 bruke de likestillingspolitiske velferdsgodene i samme grad som kvinnelige arbeidstakere. Hvis ikke vil ordninger som foreldrepermisjon, rett til deltid og fri til \u00e5 se etter syke barn sementere allerede eksisterende kj\u00f8nnsforskjeller. Det mest graverende eksempelet p\u00e5 en slik skjevbruk av ordninger er kontantst\u00f8tten. I all hovedsak er det kvinner som benytter seg av ordningen. Kontantst\u00f8tteordningen er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom kvinner og menn. side 3 av 9\n\n\n\n4 Likel\u00f8nn Likestillings- og diskrimineringsombudet er enig i diagnosen om at l\u00f8nnsforskjellen mellom kvinnedominerte- og mannsdominerte bransjer opprettholder mangelen p\u00e5 likestilling. Dette forplanter seg til familielivet og f\u00e5r konsekvenser for fordelingen av omsorgansarbeidet. N\u00e5r flertallet av fedrene er hovedfors\u00f8rgere i familien, blir det mindre tid til \u00e5 gj\u00f8re omsorgsarbeid og f\u00e5 et like n\u00e6rt forhold til ungene som mor. L\u00f8nnsforskjellen er en viktig \u00e5rsak til denne m\u00e5ten \u00e5 organisere arbeidsdelingen p\u00e5 i mange familier. Et konkret og virksomt tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere menn til \u00e5 ta mer omsorgsansvar vil v\u00e6re \u00e5 redusere l\u00f8nnsforskjellen mellom menn og kvinner. Denne typen forslag mangler i meldinga. Likel\u00f8nnskommisjonen har gjort et omfattende arbeid med forslag til konkrete tiltak for likel\u00f8nn. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 endre menns arbeidstid, fors\u00f8rgeransvar og arbeidsvaner s\u00e5 lenge l\u00f8nnsgapet er stabilt. Nesten halvparten av kvinner med barn jobber deltid og sm\u00e5barnsfedre er en av de gruppene menn som jobber mest. Det som tradisjonelt har v\u00e6rt regnet som viktige kvinnepolitiske kampsaker vil, slik Likestillings- og diskrimineringsombudet ser det, ogs\u00e5 kunne komme mennene til gode i form av en bedre balanse av omsorg og arbeid. Slike koblinger mellom kvinners og menns situasjon m\u00e5 gj\u00f8res hvis vi skal komme videre i likestillingsarbeidet. Fokus p\u00e5 menn og mannsroller vil v\u00e6re en n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig del av grunnlaget for fremtidens likestillingspolitikk. Fedre og samlivsbrudd Likestillings- og diskrimineringsombudet st\u00f8tter fokuset Mannsmeldinga har p\u00e5 mekling og nye konfliktl\u00f8sningsprosedyrer for skilte foreldre. Meldinga varsler at departementet vil komme tilbake til b\u00e5de en evaluering av meklingsordningen og satsning p\u00e5 konfliktreduserende tiltak. Vi vet at samlivsbrudd medf\u00f8rer d\u00e5rligere livskvalitet for fedre og \u00f8kt sykefrav\u00e6r. Et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 er p\u00e5vist som den viktigste negative faktoren for dette. P\u00e5 den annen side er det gjennomf\u00f8rt sv\u00e6rt lovende pr\u00f8veprosjekter med konfliktl\u00f8sning. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at slike prosjekter m\u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt betydelige ressurser for \u00e5 spare foreldre, barn og samfunnet for konflikter som utarmer og forringer livskvaliteten. side 4 av 9\n\n\n5 Automatisk delt foreldreansvar I Mannsmeldinga g\u00e5r ikke regjeringen inn for automatisk delt foreldreansvar for alle fedre. Per i dag er det gifte eller samboende fedre som f\u00e5r automatisk delt foreldreansvar. Likestillings- og diskrimineringsombudet mener alle fedre i utgangspunktet skal f\u00e5 automatisk delt foreldreansvar. De fedrene som g\u00e5r til sak for \u00e5 f\u00e5 foreldreansvar, f\u00e5r medhold i de aller fleste tilfeller. Det kan dermed synes som om terskelen for \u00e5 kvalifisere for foreldreansvar ikke er veldig h\u00f8y. Det er jo ogs\u00e5 ganske naturlig at terskelen er lav, ettersom alle andre f\u00e5r foreldreansvar automatisk, uten noen vurdering fra myndighetenes side. Hvis de aller fleste fedre uten foreldreansvar anses skikket til dette ut fra rettslige vurderinger, kan det hevdes at det er mer n\u00e6rliggende at hovedregelen er automatisk foreldreansvar, enn at fedrene m\u00e5 g\u00e5 til sak for \u00e5 oppn\u00e5 denne rettigheten. S\u00f8ksm\u00e5lsbyrden vil da ligge p\u00e5 den av foreldrene som eventuelt ikke \u00f8nsker delt foreldreansvar. N\u00e5r det gjelder samv\u00e6rsrett, har fedre uten foreldreansvar vanligvis en rett til samv\u00e6r med barnet. Fedrene er alts\u00e5 tiltenkt \u00e5 ha en rolle i barnets liv. Det kan synes urimelig at kontakten mellom far og barn ikke skjer innenfor en juridisk ramme der far ogs\u00e5 har visse grunnleggende rettigheter ovenfor barnet. I dag er det alminnelig enighet om fedres viktige rolle som omsorgspersoner, og om at de aller fleste barn har behov for tett og god kontakt med begge foreldrene. Barneloven kan oppfattes slik at fedrene uten delt foreldreansvar ikke er fullverdige foreldre. Loven kan ogs\u00e5 leses som at det ikke forventes at denne gruppen fedre skal ta ansvar for sine barn. Dette er i strid med de signalene man ellers sender ut til fedre. \u00d8kt likestilling mellom kvinner og menn i forhold til omsorgen for barn, er et uttalt og overordnet politisk m\u00e5l. Vanlig samv\u00e6r Likestillings- og diskrimineringsombudet ser det som positivt for likestillingen at lovens definisjon av vanlig samv\u00e6r utvides. Per i dag er det mange som har s\u00e5kalt utvidet samv\u00e6r og den beskjedne \u00f8kningen i samv\u00e6r som er foresl\u00e5tt vil v\u00e6re i tr\u00e5d med denne utviklingen. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil oppfordre til kritisk gjennomgang av det informasjonsmateriellet som sendes ut til foreldre som \u00f8nsker \u00e5 skilles, og som skal til mekling. I dette materiellet kan side 5 av 9\n\n\n\n\n\n7 signal om at samv\u00e6rssabotasje f\u00e5r konsekvenser og samtidig m\u00e5 barnet sk\u00e5nes i st\u00f8rst mulig grad. Om menn, kj\u00f8nn og mainstreaming Mainstreaming av likestillingspolitikken betyr at den skal integreres p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. For eksempel er det i forslag til hva som kan gj\u00f8res p\u00e5 omr\u00e5det menn og helse, lagt opp til at Helse og omsorgsdepartementet vil f\u00f8lge opp tematikken i sitt videre arbeid. Det er vel og bra, men erfaringmessig vet vi at likestilling og kj\u00f8nnsperspektiver i liten grad integreres i de fleste praktiske virksomheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil derfor understreke viktigheten av at meldingas intensjoner om \u00e5 fokusere spesielt p\u00e5 menn og helse i et kj\u00f8nnsperspektiv f\u00f8lges opp. For mange innen helsesektoren er det uvant \u00e5 ikke bare skulle tenke pasient, men \u00e5 tenke mannlig/kvinnelig (kj\u00f8nnet) pasient. Et kj\u00f8nnsperspektiv p\u00e5 menn og helse inneb\u00e6rer \u00e5 se sykdomsbildet i sammenheng med spesifikke livsvilk\u00e5r, tradisjoner og normer om maskulinitet. Det nytter ikke \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med at tematikken er nevnt i strategiske dokumenter hos Helse og omsorgsdepartementet, slik meldinga lister opp p\u00e5 side 110. Det m\u00e5 knyttes konkrete handlingsplaner til dette faglige nybrottsarbeidet, og det m\u00e5 \u00f8remerkes penger til forskning p\u00e5 maskulinitet og helse i tillegg til kvinnehelse. Vold, overgrep og behandling Mannsmeldinga gjennomg\u00e5r prevalensstudier om vold i Norge og gj\u00f8r nyttige skiller mellom ulike typer vold i n\u00e6re relasjoner. Dette er avgj\u00f8rende for at vi skal finne tiltak som treffer b\u00e5de hva gjelder oppf\u00f8lging av ofre og behandling av menn som bruker vold. Likestillings- og diskrimineringsombudet \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 se menns vold mot kvinner i et mannshelseperspektiv. At vold er knyttet til patriarkalske strukturer er vel dokumentert i meldinga. I tillegg kan volden sees som uttrykk for d\u00e5rlig psykisk helse hos mange av de menn som bruker vold. \u00c5 vende aggresjon utover er en del menns m\u00e5ter \u00e5 uttrykke sine problemer p\u00e5. Et slikt helseperspektiv viser den subjektivt opplevde lidelse mange menn b\u00e6rer p\u00e5, samtidig som en fastholder et kulturkritisk perspektiv p\u00e5 deler av mannskulturens kontrollbehov og maktut\u00f8velse. side 7 av 9\n\n\n\n8 Likestillings- og diskrimineringsombudet synes meldinga er for svak p\u00e5 tiltaksplanene for gutter som er utsatt for seksuelle overgrep. Gutter som er utsatt for seksuelle overgrep er relativt sett en stor gruppe, hvor mange b\u00e6rer i seg dypt traumatiske opplevelser. At tilbudet til gutter og menn er s\u00e5 vidt svakt i Norge, er ikke akseptabelt. Velferdspolitikk som sementerer ulikhet mellom kj\u00f8nnene V\u00e5r velferdsstat er bygget rundt en rekke ordninger som skal lette klemma mellom arbeid og familie. H\u00f8ye f\u00f8dselstall, gode oppvekstvilk\u00e5r for barn, h\u00f8y produktivitet og bra livskvalitet for foreldre er begrunnelser for disse ordningene. Slik det er i dag brukes de likestillingspolitiske ordningene mest av kvinner. Men n\u00e5r det er mest kvinner som bruker ordningene virker de delvis mot sin hensikt. Det kan v\u00e6re ordninger som foreldrepermisjon, rett til deltid i perioder n\u00e5r barna er sm\u00e5 eller uttak av omsorgs- og velferdspermisjon (planleggingsdager, legebes\u00f8k osv). En av hovedm\u00e5lsettingene med for eksempel \u00e5 ha en av verdens lengste foreldrepermisjon, var likestilling. Ordningen har f\u00f8rt til at det blir lettere for kvinner \u00e5 kombinere arbeid og omsorgsoppgaver i hjemmet, men ordningen har ikke hatt den samme positive effekten p\u00e5 fedres uttak av foreldrepermisjon. Ordningene brukes i hovedsak av kvinner i deres bestrebelser p\u00e5 \u00e5 tilpasse arbeid og familie. Det er paradoksalt at det som skulle skape likestilling, er med p\u00e5 \u00e5 sementere ulikheten mellom kj\u00f8nnene. Det er betenkelig at det er skapt en rekke velferdsgoder som bare halvparten av m\u00e5lgruppen \u00f8nsker \u00e5 bruke. En velferdsordning b\u00f8r bed\u00f8mmes ut fra om den virker slik intensjonen var. Derfor b\u00f8r ordninger som skal lette forholdet mellom hjem og jobb i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re individbaserte rettigheter en har som forelder. side 8 av 9\n\n\n\n9 For \u00e5 virke bedre b\u00f8r ordningene bygge p\u00e5 en individuell rett hos b\u00e5de mor og far til et gode og ikke v\u00e6re goder det skal forhandles om i familien. B\u00e5de foreldrepermisjonen og kontantst\u00f8tten bygger p\u00e5 dette forhandlingsprinsippet. Likestillings- og diskrimineringsombudet har derfor tatt til orde for en tredeling av foreldrepermisjonen og en avvikling av kontantst\u00f8tten. Med vennlig hilsen Beate Gang\u00e5s Likestillings- og diskrimineringsombud Knut Oftung seniorr\u00e5dgiver side 9 av 9\n\n\n\n### Foreningen 2 Foreldre mener at lovgivningen p\u00e5 familieomr\u00e5det b\u00f8r v\u00e6re normativ, grensesettende og fremme likeverdig foreldreskap som norm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d390791-b471-4019-8c86-e193135a1d17"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho442008/oxygen-residence-warszawa-polen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:59Z", "text": "#### Hotellst\u00f8rrelse\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekkingstid kl. 14.00-kl. 22.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 12.00\n\nResepsjonen er \u00e5pen hver dag mellom kl. 07.00 og kl. 22.00 \nHvis du ankommer overnattingsstedet n\u00e5r resepsjonen er stengt, m\u00e5 du sjekke inn p\u00e5 f\u00f8lgende sted: Grzybowska 61B \nFlyplasstransport er tilgjengelig etter avtale. Kontakt hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd for mer informasjon. \n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortreservasjon p\u00e5 100\u00a0PLN for bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nGjester under 16 \u00e5r har ikke adgang til i sv\u00f8mmebassenget eller treningsstudioet.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 100.00 PLN per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til **fasilitetene** koster 65 PLN per person\n\n**Selvstendig parkering** koster 69 PLN per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 70.00 PLN per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 59 PLN for voksne og 59 PLN for barn (ca.)\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 PLN per natt\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50 PLN per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 depends PLN per bil (tur-retur)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per natt (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per 24 timer (prisene kan variere)\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette hotellet vil legge inn en kredittkortreservasjon p\u00e5 100\u00a0PLN for bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet, i stedet for ved bestilling. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nDette hotellets grunnregel er \u00e5 avvise enkelte bookinger for gruppebegivenheter eller fester, inkludert utdrikningslag.\n\nGjester under 16 \u00e5r har ikke adgang til i sv\u00f8mmebassenget eller treningsstudioet.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: 100.00 PLN per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\nTilgang til **fasilitetene** koster 65 PLN per person\n\n**Selvstendig parkering** koster 69 PLN per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 70.00 PLN per natt\n\n**En kontinental frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 59 PLN for voksne og 59 PLN for barn (ca.)\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 PLN per natt\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 50 PLN per kj\u00e6ledyr per natt\n\n**Flyplasstransport** tilbys mot et tillegg p\u00e5 depends PLN per bil (tur-retur)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per natt (prisene kan variere)\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene mot et tillegg p\u00e5 15 PLN per 24 timer (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Oxygen Residence i Warszawa\n\nEr beskrivelsen av dette hotellet uriktig? Gi oss beskjed\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab7d78fd-195e-44d3-ad27-e64d23a12477"} +{"url": "http://puls.no/15871.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:54Z", "text": "87 \n\n\n\n\nSist oppdatert: 15.11.11\n\nSvein Mostad\n\nfirstname.lastname@example.org.\n\nSvein har skrevet plate-og konsertanmeldelser for Puls siden h\u00f8sten 2008. Han har utdannelse innen nettjournalistikk og v\u00e6rt musikkinteressert s\u00e5 lenge han kan huske.\n\nHan er spesielt glad i rock fra noen ti\u00e5r tilbake, men gleder seg ogs\u00e5 over flunkende ny musikk. Ellers h\u00f8rer Svein p\u00e5 mange sjangere. Det kan v\u00e6re alt fra visepop til punk rock, og mye midt i mellom. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bd7ec31-df5b-41a1-943f-ef4887d1cfed"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-alvorlig-skadet-i-kollisjon-pa-E18-97037b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:38Z", "text": "# Mann alvorlig skadet i kollisjon p\u00e5 E18\n\nNtb\n\nOppdatert: 27.jan.2014 15:10\n\nPublisert: 27.jan.2014 14:54\n\n \nKr\u00e6sjet med en tankbil i Vestfold.\n\nsmp-stories-top-widget\nMannen som var involvert i en frontkollisjon med en tankbil p\u00e5 E18 ved Fokser\u00f8d i Vestfold mandag morgen, er alvorlig skadet, opplyser Sykehuset i Vestfold til NRK.\n\nE18 var stengt p\u00e5 ulykkesstedet mandag formiddag, men ble \u00e5pnet igjen rett f\u00f8r klokken 11.30.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a8e8f98-684f-47c2-be5a-5137ac1f3fcc"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/fantasy-og-science-fiction/lushons-plater-bj%C3%B8rn-andreas-bull-hansen-9788269012729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:11Z", "text": "\n I \u00e5r 2053 bryter tredje verdenskrig ut. Sivilisasjonen g\u00e5r under i et inferno av religionskriger og epidemier. De overlevende samler seg i primitive stammesamfunn og s\u00f8ker ly i undergrunnen. St\u00f8vstormer herjer, og Europa er forvandlet til en \u00f8demark kalt Daulandet. Matmangelen er stor, og stammene m\u00e5 ty til kannibalisme. \n \nI ruinbyen Osh Lo m\u00f8ter vi nattjegeren Evv, den siste av klanens menneskejegere ... \n \n\"Lushons plater\" er en bredt anlagt og skremmende realistisk fremtidsvisjon; en tankevekkende ferd gjennom et Europa lagt i ruiner. \n \n\"Selv om forfatteren demonstrerer omfattende kunnskaper om medisinsk forskning og en rekke andre fagfelt, er det de uforfalsket litter\u00e6re aspektene som kvalifiserer Lushons plater til en betydelig prestasjon. Den muskul\u00f8se, men samtidig elastiske prosaen makter \u00e5 levendegj\u00f8re denne dystopien s\u00e5 det svir i \u00f8ynene, og skaper i tillegg sammensatte og minneverdige skikkelser.\" -P\u00e5l Gerhard Olsen, Bergens Tidende \n \n\"Lushons plater er tankevekkande og skremmande, og eg n\u00f8ler ikkje med \u00e5 anbefale alle \u00e5 lese dei 600 sidene.\" -Bjarne Tveiten, F\u00e6drelandsvennen \n \n\"For Bull-Hansen st\u00e5r utmerket godt p\u00e5 egne ben, stilistisk erfaren, fantasifull og underholdende som han er, med en s\u00e6regen, oppfinnsom og vital episk teft som driver den handlingsmettede romanen fremover,\". -Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c20aff-7d37-46f4-918e-22ae72928db1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Snodekt-tre-tar-fyr-95341b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:39:43Z", "text": "# Sn\u00f8dekt tre tar fyr\n\nSynne S\u00f8hoel\n\nOppdatert: 26.feb.2014 14:19\n\nPublisert: 26.feb.2014 12:43\n\n \nFamilie p\u00e5 skitur ble overrasket av brennende tre. Se det uvanlige synet i videoen over.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n1. januar dro familien Midtskogen fra d\u00e5rlige skiforhold i Oslo til sn\u00f8rike Norefjell. Da de hadde passert kraftlinjene langs skisporet h\u00f8rte de plutselig en kraftig lyd bak seg.\n\n\u2014 Vi lurte p\u00e5 hva i alle dager som kunne lage den pussige lyden midt ute i skogen. Vi gikk litt tilbake og oppdaget ilds\u00f8ylen, sier Steinar Midtskogen (40), som filmet det uvanlige synet.\n\nMidtskogen forteller at det brennende treet ikke var i kontakt med h\u00f8yspentledningen. Det var sv\u00e6rt r\u00e5tt og fuktig v\u00e6r, og str\u00f8mmen har sannsynligvis g\u00e5tt gjennom lufta og satt treet i fyr.\n\n\u2014 Jeg tenkte dette var en vekker. Det er jo ikke uvanlig at man g\u00e5r under kraftlinjer. Fra n\u00e5 av vil jeg kikke godt etter om det ligger mye sn\u00f8 og is p\u00e5 tr\u00e6rne.\n\nSteinar Midtskogen hadde med videokamera i sekken, og tok det umiddelbart opp for \u00e5 begynne \u00e5 filme. Videoen ble publisert p\u00e5 yr.no tirsdag ettermiddag.\n\n## \\- Barna ble skremt\n\nTrebarnsfaren forteller at barna ble b\u00e5de fascinert og skremt av det brennende treet.\n\n\u2014 Det gjorde tydelig inntrykk, for de snakker om det enn\u00e5. Vi stod litt unna, s\u00e5 jeg ble ikke redd. Men jeg ville ikke g\u00e5tt n\u00e6rmere, og fikk heller ikke lov til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere av ungene.\n\nFamilien holdt en avstand p\u00e5 et par hundre meter. If\u00f8lge Midtskogen varte fenomenet i 10-15 minutter f\u00f8r det ga seg.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "97ab2296-d6a3-41b5-a309-f8796008bb9b"} +{"url": "http://arvingencom.blogspot.com/2012_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:43Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 29. desember 2012\n\n### Barnepute\n\nEt morsomt, lite gave-prosjekt er klar til \u00e5 pynte p\u00e5 barnerommet. Gaven er til min lille kusine, som nok ikke f\u00f8lger med her p\u00e5 bloggen, derfor kan jeg nok trygt vise den frem, innen den pakkes inn ;-)\n\n \n\n\n \nPuten m\u00e5ler 50 \\* 50 cm. Den har f\u00e5tt bakside av et av mine nye favoritt-retrostoff, neon\u00a0\n\norange piping + pyntestikninger i tykk, neon orange sytr\u00e5d kj\u00f8pt hos \\*BettyP\\*.\u00a0\n\nGlidel\u00e5s-lukking i bunn, s\u00e5 trekket lett kan tas av og vaskes.\u00a0\n\n \nHer er det forresten veldig gr\u00e5tt og trist og v\u00e5tt utenfor i dag\\! For et par dager siden, derimot, var det str\u00e5lende sol og perfekt vinterv\u00e6r her. Bildet under er tatt for 2 dager siden, og er fra like nedenfor hvor\u00a0\n\nvi bor, p\u00e5 trilletur med Alba, som sovnet i vognen innen de f\u00f8rste 20 meterne var tilbakelagt.\u00a0\n\nS\u00e5 det ble en kort, men fin tur ;-)\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker deg en kjempefin helg videre\\!\n\n \nSmil fra Marthe\u00a0 \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. l\u00f8rdag, desember 29, 2012 8 kommentarer: \n\n## torsdag 27. desember 2012\n\n### Diverse jule-krea-prosjekter\\!\n\nI forbindelse med julen, som vi for 1. gang feiret hjemme hos oss selv, s\u00e5 fikk jeg da (s\u00e5vidt) tid til litt\u00a0\n\nkrea sysler ogs\u00e5. Litt gaver, litt pynt til hjemmet og en vertinnegave ble det til.\n\n \n\n\n\n\u00a0Dukkesenget\u00f8y til Albas dukker. Dette er mitt f\u00f8rste lappe-prosjekt, og dette var virkelig morsomt \u00e5 lage, synes jeg\\! Lappene jeg har brukt m\u00e5ler 10x10 cm, og dynetrekket har f\u00e5tt lilla glidel\u00e5s i bunn, siden Alba synes det er stas \u00e5 lyne glidel\u00e5ser opp og igjen, samt at man kan skifte innmaten (dynen) ut, og variere tykkelsen. Tykke, neon-gr\u00f8nne pyntes\u00f8mmer gir det lille ekstra, synes jeg :0) Alba fikk pink dukkevogn til jul sammen med dette, og ELSKER \u00e5 putte dukken(e) sine, og trille tur \u2665 \n\n \n\n\n\u00a0Enkel julestr\u00f8mpe, sydd i en fei lillejulaften. Vi oppdaget litt for sent at vi kun fant Pelles julestr\u00f8mpe fra i fjor\\! Denne er foret med platevatt og r\u00f8dt/hvitt sm\u00e5ternet retro stoff. Ogs\u00e5 neon-gr\u00f8nne pyntes\u00f8mmer her\u00a0\n\n(Ja, jeg elsker fremdeles neon\\!)\u00a0\n\n \n\n\nVi bakte pepperkaker noen dager f\u00f8r jul, og jeg fikk laget hjerter i forskjellige st\u00f8rrelser, som har f\u00e5tt neon-pink snor og perler p\u00e5. Disse har jeg brukt b\u00e5de som \"uro\" i vinduet og som juletrepynt. Deilig enkelt prosjekt\\! ...og s\u00e5 dufter det s\u00e5 deilig av pepperkaker n\u00e5r vi kommer inn i huset ;)\n\n \n\n\n\u00a0Disse FLOTTE sakene er en gave til meg fra snille Helene med bloggen N\u00e5r genbrug bliver guld, i forbindelse med v\u00e5rt lille \\*blogghyggetreff\\* hos \\*Mette\\*\\! 2 s\u00f8te Colani elefant-n\u00f8kkelringer, Erik Kold boks OG den flotteste origami-sl\u00f8yfen som hun selv har laget\\! Jeg f\u00e5r veldig lyst til \u00e5 kaste med ut i papirbrette-kunst, n\u00e5r jeg ser alt hun tryller frem av enkle stykker papir\\! Hvis du ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve deg p\u00e5 en s\u00e5nn fin sl\u00f8yfe, s\u00e5 sjekk ut denne linken p\u00e5 Helenes blogg \\*her\\* : )\n\n \n\n\n\u00a0Denne sminkevesken laget jeg i forig\u00e5rs, og det var en vertinnegave til min svigermor, som hun fikk da vi var p\u00e5 familiemiddag der 2. juledag, og er laget i tr\u00e5d med \\*denne vakre gaven\\* som jeg selv fikk av s\u00f8te Lene med bloggen \\*Filihunkat\\*, tidligere i \u00e5r. Korall-hjertene laget jeg med tanke p\u00e5 julepynt, men jeg kom aldri lenger enn til \u00e5 lage dem, s\u00e5 de m\u00e5 heller bli brukt som sm\u00e5-gaver i tiden fremover ;-)\n\n \nI dag st\u00e5r det hjemme-kos p\u00e5 programmet. Pelle er fremdeles syk med feber, og da tar vi det med ro her og finner p\u00e5 noe hyggelig\\! Kanskje blir det tid til litt sying i l\u00f8pet av dagen, og da skal jeg igang med litt hengepartier (unnskyld, dere som venter)\\! Julen tar sin tid, og det er jeg sikker p\u00e5 at dere forst\u00e5r \u2665\n\n \n\u00d8nsker deg en fin-fin dag\\!\n\n \nKlem fra Marthe\u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. torsdag, desember 27, 2012 12 kommentarer: \n\n## tirsdag 25. desember 2012\n\n### En liten julekvelds-hilsen\n\nEn liten julekvelds-hilsen, s\u00e5nn p\u00e5 tampen av juleaften\\!\u00a0\n\nN\u00e5 har roen senket seg over v\u00e5rt lille hjem, og vi har hatt en nydelig julekveld her hjemme,\u00a0 \ni selskap med gode venner og min mamma. \n \n\nPelle har v\u00e6rt syk med feber i et par dager, men har allikevel orket \u00e5 leke litt sammen med v\u00e5re venners barn. N\u00e5 sover b\u00e5de Alba og Pelle s\u00f8tt i sengene sine, og pakkene (som faktisk var mindre viktig enn leken her i kveld) f\u00e5r vente til i morgen :0) Da er det noe \u00e5 glede seg til, n\u00e5r de v\u00e5kner i morgen tidlig\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nEt lite stemningsbilde tatt her n\u00e5, rett innen Alba (sist i seng i kveld\\!) hoppet i seng.\n\nJeg fikk bl.a\u00a0 3 nydelige Arne og Carlos julepynt, laget av min gode venninne som var her i kveld. De pryder det fine juletreet v\u00e5rt, og jeg er s\u00e5 glad for dem\\! Tusen takk for en nydelig kveld, h\u00e5per du ogs\u00e5 har hatt en flott julekveld\\!\n\n \n\nKlemmer fra Marthe\u00a0 \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. tirsdag, desember 25, 2012 6 kommentarer: \n\n Etiketter: Arne og Carlos, Julaften 2012, julepynt \n\n## s\u00f8ndag 23. desember 2012\n\n### K\u00f8benhavn \\# 3 Blogg-hyggetreff\\!\n\nJeg innr\u00f8mmer gjerne at det er litt travelt her n\u00e5, like f\u00f8r jul\\! Det er plutselig g\u00e5tt en uke siden mitt andre blogg-hyggetreff da jeg var i K\u00f8benhavn i forrige uke\\! Hvor blir tiden av?\u00a0\n\n \nTidligere i \u00e5r m\u00f8tte jeg Mette (Kirkesjov), Tamra (Avekatten) og Helene (N\u00e5r genbrug bliver guld) til en litt spontan hyggekveld, den gangen var Mette p\u00e5 flyttefot i p\u00e5vente av overtagelse av sitt nye, vakre hjem. Du kan lese om mitt f\u00f8rste blogg-hyggetreff \\*her\\*.\u00a0 \n \n\u00a0Denne gangen, derimot, var vi invitert til Mettes nye hus, og jeg gledet meg veldig til \u00e5 m\u00f8te disse flotte jentene igjen\\! Mettes mann, Henrik, og deres datter Karen, var jeg ogs\u00e5 s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te. Tamra hadde med seg sin flotte lillegutt, Storm, og imens de to sm\u00e5 lekte og hadde det g\u00f8y, s\u00e5 fikk vi \"damene\" nerde med v\u00e5re ting ;0) Alle 4 har en hel masser av felles interesser, s\u00e5 snakken satt l\u00f8st, og det ble byttet gaver og stoff, og spist lekker, lekker brunch.\u00a0\n\n\u00a0 \n\n\n\u00a0Dette bildet er tatt litt sent p\u00e5 kvelden, men se her s\u00e5 lekkert Mettes Lyngby Lotus porsel\u00e9n er\\! (\u00d8nsker meg\\!)\n\n \n\n\n\u00a0En hilsen til barna hadde jeg laget med, penalhus-st\u00f8rrelse tiltenkt barnas mange fargeblyanter.\u00a0\n\nKaren brukte sine til kastanjer :0) \n\n \nVi la ut p\u00e5 \"lang\" g\u00e5tur, lille Karen p\u00e5 sin lille motorsykkel, Mette og jeg. Da fikk jeg ogs\u00e5 tittet innom Designkartellet, butikken til Mette og en gjeng andre glade kreative damer. De har byttet lokaler siden sist, og her et lite utplukk av bilder fra butikken:\n\n \n\n\n\u00a0Skj\u00f8nne Mette\n\n \n\n\n\n\u00a0Norsu elefanter i vakre farger\n\n \n\n\nKuule \u00f8redimser\n\n\n\n\u00a0Sonny Angel \"bebiser\" (Alba ble helt forelsket\\!)\n\n \n\n\n\u00a0Jeg forelsket meg i den gule Cathrineholm kjelen\\!\n\n \nDet ble sent innen jeg var p\u00e5 vei \"hjem\" fra Mette denne l\u00f8rdagen, og fylt med masse positive tanker og ny inspirasjon, s\u00e5 takker jeg for en nydelig dag i hyggelig krea selskap\\!\n\n \nOg pg.a masse jule-travelhet og tidlig m\u00f8rke, s\u00e5 kommer det bilder av de fine tingene jeg fikk i gave, byttehandlet og handlet, litt senere :)\n\n \n\u00d8nsker deg en koselig lille julaften\\!\n\n \nSmil fra Marthe \u00a0\n\n \n\n \n Lagt inn av Arvingen.com kl. s\u00f8ndag, desember 23, 2012 6 kommentarer: \n\n## fredag 21. desember 2012\n\n### K\u00f8benhavn \\# 2 BUTIK N\u00d8\n\nFor de som ikke allerede har oppdaget denne fine, fargerike butikken, fylt med lekkerier, s\u00e5 les med her\\! Dagen etter mitt inspirerende m\u00f8te med fine \\*Betina\\*, var viet til litt shopping i den danske hovedstaden. Jeg har med tiden funnet ut av, at \u00e5 opps\u00f8ke 2, max 3, butikker pr dag, er mer enn nok til \u00e5 stille shoppelysten min. Ellers blir det fort masete, og jeg blir bare SLITEN i hodet og ikke minst, i bena\\! Trikset er \u00e5 velge ut noen RIKTIG GODE ;-) av slagsen\\!\n\n \nButik N\u00d8 er en av de gode. Hvis man er til lekre farger, dansk design og liker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skattejakt,\u00a0\n\nvel \u00e5 merke... ;-) Dette er NOE av det som venter innenfor d\u00f8rene til s\u00f8te \\*Fr\u00f8ken N\u00d8\\*:\n\n \n\n\n\u00a0Noe av dette kunne godt hengt p\u00e5 mitt juletre i \u00e5r...\n\n \n\n\n...eller under juletreet, for den saks skyld\\! Liebe porselen...mmmmm\\!\n\n \n\n\n\u00a0Mmmmmums\\! I eskene er det vakre plisserte lampeskjermer fra danske Rie Elise Larsen\n\n \n\n\n\u00a0Esker, neon polkadots, stjerner... \n\n \n\n\nStjerner, neon, ganske vilt, synes jeg :)\n\n \n\nDenne her ble derimot med meg hjem, blant flere andre ting:\n\n \n\n\n\u00a0 Koralfarget stjerne. Denne har n\u00e5 f\u00e5tt lys i seg, og henger og LYSER opp i kj\u00f8kkenvinduet mitt.\n\nDen VAKRE kjolen er en overraskelsesgave til meg fra snille Betina. Hun ga den til meg, uten at jeg engang visste om det, etter at jeg hadde uttrykt min store begeistring for hennes VAKRE kreasjoner\\! Hvor vilt er ikke DET? Tusen takk, Betina\\!\u00a0\u00a0\n\n \nVi er veldig heldige, for s\u00f8te fr\u00f8ken N\u00d8 har b\u00e5de blogg og butikk OG WEBSHOP\\! Du finner webshoppen hennes \\*her\\* og butikken hennes har adresse:\n\n \nDa vet du hvor du skal ta turen innom neste gang du er i K\u00f8benhavn ;-)\n\n \nHa fine dager frem til jul, s\u00e5 h\u00f8res vi SNART igjen\\!\n\n \nSmil fra Marthe \u00a0\n\n \nPs\\! Et knallgodt tips til hvordan finne veien med offentlig transport i K\u00f8benhavn, er \u00e5 klikke deg inn p\u00e5 REJSEPLANEN. Her taster du enkelt og greit inn hvor du er, og hvor du \u00f8nsker \u00e5 reise, og vips\\! s\u00e5 har du oversikt over hvilken buss du skal ta. Den forteller deg til og med hvor lang tid det tar \u00e5 g\u00e5 til n\u00e6rmeste busstopp, og hvis du m\u00e5 skifte bussnummer underveis. God tur :-)\u00a0\n\n\u00a0\u00a0 \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. fredag, desember 21, 2012 10 kommentarer: \n\n Etiketter: Butik N\u00d8, Liebe, Rejseplanen, Rie Elise Larsen \n\n## tirsdag 18. desember 2012\n\n### K\u00f8benhavn \\# 1 og VINNER av LYN-GIVE AWAY\n\nJepp, samtlige hadde gjettet riktig\\! Jeg er nettopp tilbake fra en lang-weekend i K\u00f8benhavn, og den skj\u00f8nne butikken dere gjettet p\u00e5, er Husflid. Et sant eldorado for krea-avhengige av alle slag :) Tidligere i \u00e5r var planen min \u00e5 stikke innom denne popul\u00e6re butikken, som pt ligger like ved siden av leiligheten jeg har bodd i tidligere (\\!) p\u00e5 Blegdamsvej p\u00e5 \u00d8sterbro. Hvordan d\u00e9t gikk, kan du lese mer om \\*her\\*.\n\n \n\n\n \nJeg hadde i forbindelse med denne weekend-turen, avtalt \u00e5 m\u00f8te den skj\u00f8nne Betina med bloggen Hos Fr\u00f8ken Jensen, til en kopp kaffe og hyggelig krea-snakk. Vi avtalte \u00e5 m\u00f8tes i Husflid, da denne butikken ligger like ved der hun bor. Med seg hadde hun sjarmtrollet Emma, datteren p\u00e5 3 \u00e5r, og derfra gikk det slag i slag :)\n\n \n\n\n\u00a0Betina og Emma\n\n \n\n\n\u00a0Emma elsker perler\n\n \n\n\n\u00a0...og det gj\u00f8r jeg visst ogs\u00e5 :)\n\n \n\n\n\u00a0...selv om retro stoff f\u00e5r hjertet til \u00e5 banke ekstra hardt :)\n\n \nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 bli invitert med hjem til Betina, hvor jeg fikk m\u00f8te hennes mann, Torben, som synes det er en litt rar, men hyggelig \"ting\" vi kvinner kan finne ut av; \u00c5 m\u00f8tes og ha det hyggelig over felles interesser, uten egentlig i forveien \u00e5 kjenne hverandre s\u00e6rlig godt. Betina og jeg har skrevet sammen en stund n\u00e5, men har ikke tidligere m\u00f8tt hverandre. Hjemmet til Betina er en inspirasjons-kilde i seg selv, p\u00e5 veggene henger mange av de flotte tingene hun selv har laget, og jeg fikk gleden av \u00e5 se noen av de mange VAKRE kreasjonene hennes fra symaskinen. Jeg overdriver ikke, n\u00e5r jeg sier at jeg n\u00e6rmest svevde ut derfra da kvelden kom, med hodet og sjelen fylt opp med ny og spennende inspirasjon\\!\u00a0\n\n \nPg.a det manglende dagslyset, s\u00e5 kommer bilder av de flotte gavene jeg fikk av henne, litt senere p\u00e5 uken,-gled dere\\! ;)\n\n \n\u2665\u00a0 \u2665\u00a0 \u2665\n\n \nJeg har selvf\u00f8lgelig trukket en \"vinner\" i min lyn-Give away\\! S\u00c5 g\u00f8y at s\u00e5 mange hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re med, s\u00e5nn litt p\u00e5 sparket\\! Den som kan se frem til \u00e5 motta en fin stoffpakke med 5 s\u00e6rlig fine stykker retro stoff er\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0 \\*henne her\\* :)\u00a0\n\n \nSender du meg adressen din, s\u00e5 er overraskelsen din snart p\u00e5 vei til deg\\!\n\n \nTil dere som ikke vant, s\u00e5 kommer det flere muligheter i tiden fremover :)\n\n \n\u00d8nsker DEG en riktig god uke videre\\!\n\n \n\nKlem fra Marthe \n\n Lagt inn av Arvingen.com kl. tirsdag, desember 18, 2012 6 kommentarer: \n\n 35-\u00e5rig mor til Prinsen (7) og Prinsessen (3), kj\u00e6reste med Mannen. Jeg elsker fine barnekl\u00e6r, har tidligere jobbet med dette i Danmark, samler p\u00e5 vakre retro stoffer, og liker \u00e5 sy og v\u00e6re kreativ n\u00e5r ryggen tillater det. Jeg m\u00f8ter p\u00e5 s\u00e5 mye inspirasjon rundt omkring, og h\u00e5per mange vil finne veien innom meg her, og f\u00e5 litt inspirasjon tilbake. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om de positive tingene i hverdagen, hendelser og ting som gj\u00f8r meg glad. Jeg har en liten stoffbutikk her p\u00e5 siden, hvor jeg deler ut av min, med tiden, voksende stoffsamling. Ikke hold deg tilbake med \u00e5 kontakte meg, skulle du komme over noe du kan bruke, eller hvis du har noe p\u00e5 hjertet\\! Jeg blir s\u00e5 glad om du f\u00e5r lyst til \u00e5 legge igjen et spor her hos meg :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77eb5714-8863-475c-9669-9dd0f6d1bd3b"} +{"url": "http://docplayer.me/3285030-Laboratoriemedisinsk-klinikk-st-olavs-hospital-nr-3-september-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:41Z", "text": "3 Klinikkledelsen Laboratoriesvar i RoS og Labsvar Web Spesialbioingeni\u00f8r Marianne Lehtonen V\u00e5re rekvirenter i St. Olavs Hospital kan se pr\u00f8vesvar p\u00e5 flere m\u00e5ter, men det er ikke helt enkelt \u00e5 vite hvilke pr\u00f8vesvar som er tilgjengelige i de ulike programmene. Nedenfor kommer en oppsummering. Pr\u00f8vesvar tilgjengelig i RoS svar til interne avdelinger svar til de interne poliklinikker som er \u00e5pnet i RoS svar fra medisinsk biokjemi, blodbank, immunologi og infeksjonsimmunologi Pr\u00f8vesvar som i dag ikke er tilgjengelig i RoS svar til rekvirenter som har brukt individuelle rekvirentkoder historiske data, dvs. svar som er produsert f\u00f8r rekvirentkoden ble \u00e5pnet i RoS mikrobiologisvar (unntatt pilotavdelinger geriatri og kirurgisk avdeling A4) patologisvar Pr\u00f8vesvar tilgjengelig i Labsvar Web svar til interne avdelinger svar til interne poliklinikker svar til eksterne rekvirenter svar fra medisinsk biokjemi, blodbank, immunologi, infeksjonsimmunologi og mikrobiologi Pr\u00f8vesvar som i dag ikke er tilgjengelig i Labsvar Web patologisvar Merk: Uansett hvilke pr\u00f8vesvar er som tilgjengelige i RoS og Labsvar Web s\u00e5 er det brukerens autorisasjon, dvs. rettigheter til \u00e5 se pr\u00f8vesvar, som til slutt styrer hvilke pr\u00f8vesvar som er tilgjengelige for den enkelte bruker. 3\n\n\n\n4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Allergiunders\u00f8kelser Overlege/ Professor Torolf Moen Antallet av allergianalyser ved St Olavs Hospital har i l\u00f8pet av flere \u00e5r \u00f8kt. I 2006 ble det utf\u00f8rt analyser, og fra siste halv\u00e5r i 2005 til siste halv\u00e5r i 2006 var det 21 % \u00f8kning. Fra mai 2007 har det v\u00e6rt 15 % nedgang igjen sammenliknet med \u00e5ret f\u00f8r. Det er grunn til \u00e5 tro at den nedgangen skyldes at en del rekvirenter droppet laboratoriet ved St Olavs Hospital p\u00e5 grunn av striden om dekning av utgifter til pr\u00f8vetakingsutstyr. Analyseantallet for allergianalyser fordeler seg jevnt over \u00e5rets m\u00e5neder, bortsett fra i allergisesongen mai - juni da pr\u00f8vemengden fordobles. Analysene fordeler seg med 10 % total IgE, 31 % screeningunders\u00f8kelser (panelanalyser) og 59 % spesifikke allergitester. Ca 33 % av panelanalysene kommer ut med positivt resultat ( 0,1 ku/l). Ca 24 % av de allergenspesifikke analysene er positive ( 0,35 ku/l). Grunnen til at terskelverdien er lavere p\u00e5 paneltestene er fordi screeningunders\u00f8kelser skal ha god f\u00f8lsomhet. Positiv screening medf\u00f8rer spesifikke analyser med de allergener paneltesten inneholder. Ofte blir imidlertid retestingen negativ. Det skyldes ofte at summen av reaksjoner mot spesifikke allergener p\u00e5 et allergipanel kan bli positiv selv om IgE niv\u00e5et mot enkeltallergenene ikke overstiger terskelverdien for positiv reaksjon. Det er et anerkjent problem \u00e5 innstille en paneltest p\u00e5 et optimalt f\u00f8lsomhetsniv\u00e5. Terskelverdien for de spesifikke analysene p\u00e5 0,35 ku/l er mer historisk enn klinisk begrunnet, ettersom 0,35 ku/l var deteksjonsgrensen for de f\u00f8rste allergitestene som kom p\u00e5 markedet. Selv om det er omdiskutert, vurderes ofte ogs\u00e5 klasse 1 (0,35 0,69 ku/l) som negativ reaksjon. Det gj\u00f8res blant annet av EuroEQAS, den eksterne kvalitetskontrollinstitusjon som vi benytterer. Mens analysetallet er g\u00e5tt opp de seneste \u00e5r, s\u00e5 er refusjonstakstene g\u00e5tt mye ned. I dag dekker de selv ikke reagenskostnadene, og den \u00f8kende allergitestingen er derfor blitt en belastning i sykehusets stressede regnskapssituasjon. P\u00e5 det nye rekvisisjonsskjemaet er tre av tidligere anvendte paneler: Gress, tr\u00e6r og dyr fjernet. Vi h\u00e5per at det ikke skaper mye frustrasjon. Tanken bak dette var at bruken av paneler kanskje gj\u00f8r rekvireringen vel lettvint og resulterer i et overforbruk av analyser blant annet ved at retestingen medf\u00f8rer analyse p\u00e5 allergener som klinisk er lite relevante. V\u00e5rt h\u00e5p er at rekvirentene i st\u00f8rre grad skal rekvirere spesifikke allergianalyser ut fra en gjennomtenkt vurdering av pasientens milj\u00f8. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om effekten blir som vi h\u00e5per. 4\n\n\n\n5 Blodtypeunders\u00f8kelser hos gravide Overlege Aurora Espinosa og konstituert overlege Anne Dorthea R\u00f8 I Norge skal alle gravide unders\u00f8kes blodtypeserologisk for \u00e5: Finne RhD-negative gravide, slik at disse kan f\u00f8lges opp. Anti-RhD-profylakse ved inngrep under svangerskap (inkludert abort), eller hvis de f\u00f8der et RhD-positivt barn vil forebygge RhD-immunisering. Videre vil tidlig p\u00e5visning av anti-rhd-antistoff kunne sikre n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging. F\u00f8lge opp gravide som danner irregul\u00e6re blodtypeantistoffer som kan gi hemolytisk sykdom hos fosteret. F\u00f8rste kontroll (rundt svangerskapsuke 12) Den f\u00f8rste svangerskapskontroll b\u00f8r utf\u00f8res rundt svangerskapsuke 12 hos alle gravide. Kryss av for \u00ab1. pr\u00f8ve i sv.skapsuke 12\u00bb nederst p\u00e5 rekvisisjon for immunologi og transfusjonsmedisin. Det blir da utf\u00f8rt RhD-typing og screening for blodtypeantistoff, samt HIV- og syfilistest. Husk \u00e5 anmerke termindato, og om det er kjente blodtypeantistoff. Det er viktig at den f\u00f8rste pr\u00f8ven ikke blir tatt for tidlig i svangerskapet. I pr\u00f8ver tatt f\u00f8r svangerskapsuke 12 kan antistoffet v\u00e6re for svakt til \u00e5 p\u00e5vises, selv om det kan styrkes utover i svangerskapet og gi hemolytisk sykdom hos fosteret. Pr\u00f8vetidspunktet er spesielt viktig hos RhD-positive gravide fordi det hos dem ikke utf\u00f8res flere kontroller. Hos RhD-negative gravide taes det rutinemessig ytterligere to kontroller: I svangerskapsuke og i svangerskapsuke 36. Kontroll ved funn av irregul\u00e6re blodtypeantistoffer Noen blodtypeantistoff kan gi hemolytisk sykom hos fosteret. Dette gjelder s\u00e6rlig anti- RhD, anti-c og anti-k, men ogs\u00e5 andre antistoff kan gi klinisk sykdom. Ved funn av antistoff blir pr\u00f8ven kommentert av spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin som angir behovet for kontroll. Kontrollfrekvensen vil v\u00e6re avhengig av hvilke antistoff som er p\u00e5vist, styrken (titer) og klinisk betydning, dvs. i hvilken grad kan barnet\n\n Den f\u00f8rste svangerskapskontroll b\u00f8r utf\u00f8res rundt svangerskapsuke 12 hos alle gravide. Kryss av for \u00ab1. pr\u00f8ve i sv.\")\n\n6 bli affisert av morens antistoff. Vanligvis kontrolleres anti-rhd og andre antistoff av klinisk betydning hver uke. Unng\u00e5 dobbeltrekvirering av HIV- og syfilistester hos gravide \u00ab1. pr\u00f8ve i sv.skapsuke 12\u00bb er en analysepakke som inneholder: RhD-typing blodtypeantistoffscreening HIV syfilisunders\u00f8kelse Denne analysepakken er basert p\u00e5 anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sende inn en separat pr\u00f8ve til mikrobiologisk unders\u00f8kelse for disse analysene. Dette vil bare medf\u00f8re at samme analyse blir gjort to ganger p\u00e5 samme pasient, med den ekstrakostnad dette medf\u00f8rer. Imidlertid er det viktig at det er nok pr\u00f8vevolum, helst 6 ml EDTA-blod. Det er heller ikke n\u00f8dvendig \u00e5 krysse av for andre blodtypeserologiske unders\u00f8kelser. Har du noen sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende svangerskapspr\u00f8ver, ta kontakt med Enhet for transfusjonsmedisin tlf: Referanser Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 Sosial- og helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for klinisk farmakologi Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Leder RELIS Midt-Norge Marit Buajordet \u00abRELIS hjelp til \u00e5 ta de riktige valgene i legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb RELIS er en regional tjeneste for helsepersonell som er etablert i samtlige fem helseregioner. V\u00e5r kjernevirksomhet er \u00e5 gi r\u00e5d og utrede problemstillinger om legemidler og legemiddelbruk. Dette gj\u00f8r at det er verdifullt for oss \u00e5 v\u00e6re tilknyttet et universitetssykehus og det klinisk-farmakologiske milj\u00f8et. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er ofte forbundet med p\u00e5g\u00e5ende behandling hos pasienter med flere sykdommer eller legemidler, der generell legemiddelinformasjon ikke er tilstrekkelig utdypende. Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell via spontanrapporteringssystemet er et sentralt felt innenfor legemiddeloverv\u00e5king. Spontanrapporteringssystemet eies av Legemiddelverket men meldingene evalueres og kommenteres av RELIS. Vi har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til en god dialog med helsepersonell om legemiddelbivirkninger og \u00e5 f\u00e5 sykehusleger til \u00e5 melde flere tilfeller. 6\n\n\n7 Tilbud til helseregion Midt-Norge RELIS-databasen en web-basert fulltekst legemiddelinformasjonsdatabase: Alle henvendelser til RELIS legges inn i en felles database, som er gratis tilgjengelig for helsepersonell, dvs. eksterne brukere. Databasen fungerer godt som et daglig arbeidsverkt\u00f8y, og vedlikeholdsbehovet er redusert i forhold til ved innf\u00f8ringen. Ved utgangen av 2006 var det lagt inn ferdige utredninger i databasen og de fleste er tilgjengelige for eksterne brukere. Hjemmesiden: Her kan man blant annet finne de fem siste nyheter fra RELIS, publikasjoner, meldeskjema for legemiddelbivirkninger, eget elektronisk skjema hvor du kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l om legemidler direkte til ditt RELIS og egen link til RELIS-databasen. Elektronisk nyhetsbrev Gratis elektronisk nyhetsbrev er en tjeneste som flere og flere benytter seg av. Brukerne av tjenesten f\u00e5r hver annen uke en oppdatert oversikt over artikler og aktuelle saker som RELIS har arbeidet med. Vi har n\u00e5 3000 abonnenter p\u00e5 nyhetsbrevet. Du kan melde deg p\u00e5 via RELIS-seminar Siden 2000 har vi arrangert fagseminaret \u00abRiktig legemiddelbruk\u00bb. M\u00e5lgruppen er leger, farmas\u00f8yter og tannleger. Kurset har v\u00e6rt godkjent som emnekurs for ulike spesialiteter og blir stadig mer popul\u00e6rt med 120 deltakere de siste \u00e5rene. Vi har bevisst benyttet helsepersonell fra v\u00e5r egen helseregion som foredragsholdere og hatt flere gode bidrag fra leger ved St. Olavs Hospital gjennom \u00e5rene. I \u00e5r g\u00e5r seminaret av stabelen 5. og 6. november p\u00e5 Rica Hell Stj\u00f8rdal. Du kan melde deg p\u00e5 via Spesielt tilbud til sykehusleger Informasjonsprosjekt \u00abBivirkningsrapportering i Midt-Norge N\u00e5r skal jeg melde og hvorfor?\u00bb V\u00e5ren 2007 fikk klinikksjefer og avdelingsoverleger ved aktuelle avdelinger ved St. Olavs Hospital tilbud om undervisning spesielt tilpasset leger. M\u00e5let var \u00e5 stimulere til \u00f8kt rapportering av bivirkninger fra helsepersonell og til god kvalitet p\u00e5 meldingene. Det ble i foredragene fokusert p\u00e5 interessante bivirkningskasuistikker basert p\u00e5 meldinger som vi har mottatt. Evaluering viser at det er behov for denne tjenesten, vi har hatt foredrag ved 15 avdelinger og flere har meldt seg interessert. Det er \u00f8nskelig \u00e5 kunne tilby tjenesten ogs\u00e5 til andre sykehus i Helseregion Midt-Norge 7\n\n\n\n8 Nye analyser Overlege Arne Reimers Tacrolimus (Prograf ) i blod Avdeling for klinisk farmakologi utf\u00f8rer fra n\u00e5 av analyse av tacrolimus. Dette medikamentet har indikasjonen immunsuppresjon hos lever-, nyre- og hjertetransplanterte pasienter. Som pr\u00f8vemateriale er det n\u00f8dvendig med 0,5 ml EDTA-blod. Analysen er basert p\u00e5 LC/ MS-teknologi og utf\u00f8res inntil videre 1 gang per uke, eventuelt 2 ganger per uke, avhengig av ettersp\u00f8rselen. Metadon/EDDP i urin Som en pr\u00f8veordning vil Avdeling for klinisk farmakologi i h\u00f8st starte med analyse av EDDP i urinpr\u00f8ver som skal analyseres for metadon. EDDP (2-ethylidin-1,5-dimethyl-3,3- diphenylpyrrolidin) er hovedmetabolitten til metadon og utskilles sammen med metadon via urin og galle. I litteraturen er det angitt at 3 25 % av metadonet utskilles som EDDP. Bestemmelse av EDDP er s\u00e6rlig nyttig p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: Individer med spesielt hurtig metabolisme av metadon (ca. 7 % av befolkningen) Ved rask metabolisme kan det hende at urinpr\u00f8ven blir negativ for metadon til tross for regelmessig inntak. Dette skjer ikke med EDDP. ph-uavhengig utskillelse Den renale utskillelsen av metadon er ph-avhengig. B\u00e5de sv\u00e6rt lave (h\u00f8y utskillelse) og sv\u00e6rt h\u00f8ye (lav utskillelse) ph-verdier kan f\u00f8re til falskt negativt m\u00e5leresultat. Den renale utskillelse til EDDP p\u00e5virkes ikke av urin-ph. Manipulering N\u00e5r en person tilsetter metadon til en urinpr\u00f8ve for \u00e5 skjule manglende inntak, s\u00e5 vil denne pr\u00f8ven v\u00e6re positiv for metadon, men negativ for EDDP. Bestemmelse av EDDP kan derfor bidra til \u00e5 fange fors\u00f8k p\u00e5 manipulering fra pr\u00f8vegivers side. Vi vil fra h\u00f8sten av m\u00e5le b\u00e5de metadon og EDDP i alle urinpr\u00f8ver der det rekvireres analyse av metadon. Hensikten er \u00e5 foreta en evaluering av om man b\u00f8r g\u00e5 over til kun \u00e5 bestemme EDDP, bestemme b\u00e5de metadon og EDDP eller fortsette med kun \u00e5 bestemme metadon.\n\n\n\n sende skriftlig foresp\u00f8rsel/henvisning til: Medisinsk seksjon Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.\")\n\n\n\n11 Husk ogs\u00e5 \u00e5 klikke p\u00e5 lenken \u00abOppdateringer\u00bb i dette bildet, for \u00e5 f\u00f8lge med i de endringer som skjer. Her kommer det gjennomsnittlig 1-2 nye meldinger per m\u00e5ned. \u00abAnalyser og unders\u00f8kelser\u00bb-delen av Brukerh\u00e5ndboka har vi samlet i en isilo-fil som kan leses av h\u00e5ndholdte datamaskiner, s\u00e5kalte PDA-er. Du finner lenken til nedlastingsstedet under \u00abBrukerh\u00e5ndbok\u00bb. For de av oss som liker \u00e5 ha mye informasjon i frakkelomma, kan dette v\u00e6re et godt alternativ. Men vi m\u00e5 huske \u00e5 sjekke for oppdateringer og laste ned siste utgave, ellers blir vi fort g\u00e5ende rundt med utdatert informasjon, og da er en vesentlig fordel med elektronisk brukerh\u00e5ndbok blitt borte. Som en fors\u00f8ksordning gj\u00f8r vi n\u00e5 tilgjengelig en spesiell utgave av \u00abAnalyser og unders\u00f8kelser\u00bb-delen av Brukerh\u00e5ndboka, tilrettelagt for mobiltelefoner med nettleser. Den kan ogs\u00e5 benyttes av PDA-er, og er tilrettelagt for lesing p\u00e5 sm\u00e5 skjermer og over langsomme nettverk. Teksten leses on-line, og er derfor oppdatert til enhver tid. Forskjellige typer mobiltelefoner og PDA-er oppf\u00f8rer seg erfaringsmessig noe ulikt n\u00e5r de skal gjengi de aktuelle nettsidene, som derfor kan framst\u00e5 litt annerledes enn i den originale versjonen. \u00abMobiltelefon-utgaven\u00bb finner du her: laboratoriemedisin/enheter/medisinsk+biokjemi/lab/wap/index.htm. 11\n\n\n\n12 Endret rapportering av monoklonale komponenter ved proteinelektroforese Overlege Gustav Mikkelsen Ved proteinelektroforese av serum eller urin kan man p\u00e5vise monoklonale immunglobuliner og bestemme konsentrasjon av disse ved hjelp av s\u00e5kalt densitometri. Konsentrasjonen av monoklonalt protein kan ha betydning for diagnostikk og oppf\u00f8lging ved ulike tilstander, blant annet myelomatose. Konsentrasjon av monoklonale immunglobuliner bestemt ved hjelp av densitometri har til n\u00e5 v\u00e6rt rapportert som en kommentar til proteinelektroforesen. Fra 25. september 2007 vil konsentrasjonen av monoklonale komponenter i serum og urin rapporteres som eget analysesvar. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man lettere kunne f\u00e5 oversikt over st\u00f8rrelsen p\u00e5 komponenten over tid, f.eks. i tabeller og grafiske framstillinger, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 m\u00e5tte lese kommentaren knyttet til hvert enkelt analysesvar. Konsentrasjonen vil bli rapportert som en egen analyse som laboratoriet rekvirerer ved analysering av pr\u00f8ven. Navnet p\u00e5 analysen vil indikere hvilken type komponent det dreier seg om. Pasienter som har f\u00e5tt p\u00e5vist en spesifikk monoklonal komponent, vil ved gjentatte unders\u00f8kelser f\u00e5 rapportert konsentrasjonen for komponenten under samme analysenavn. Dersom komponenten ikke p\u00e5vises ved aktuell unders\u00f8kelse, vil konsentrasjonen rapporteres som \u00ab0 G/L\u00bb. Det er ingen endring av prosedyrer for rekvirering av proteinelektroforese eller analysemetode. Eksempler p\u00e5 pr\u00f8vesvar: \u00abGammel m\u00e5te\u00bb Analyse Svar Kommentar S-Prot elfo ; M-komponent p\u00e5vist, konsentrasjon ca 10 g/l. Tidligere typet til IgG-kappa. \u00abNy m\u00e5te\u00bb Analyse Svar Kommentar S-Prot elfo ; M-komponent p\u00e5vist som tidligere, konsentrasjon angitt i egen analyse. S-Monokl IgG-kappa 10 G/L 12\n\n\n\n13 Relevante analyser ved utredning av arvelig ven\u00f8s tromboembolisme (VTE) Overlege Morten Lindberg Arvelig \u00f8kt risiko for VTE skyldes punktmutasjoner i genene for koagulasjonsfaktorene antitrombin, protein C, protein S, protrombin, faktor VIII eller faktor V. Faktorene kan m\u00e5les ved koagulasjonstester i citratplasma, og mutasjonene kan p\u00e5vises ved PCRbaserte teknikker. For \u00e5 kartlegge arvelig disposisjon er f\u00f8lgende analyser aktuelle: Antitrombin Protein C Protein S APC resistens (eventuelt faktor V Leiden-mutasjon) Protrombingenmutasjon Mutasjon i genene for inhibitorene antitrombin, protein C og protein S f\u00f8rer til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet av inhibitoren. Mutasjon i genet for protrombin gir \u00f8kt mengde protrombin. Faktor V Leiden-mutasjonen gir forsinket nedbrytning av aktivert faktor V, et fenomen som ogs\u00e5 kalles aktivert protein C resistens (APC-resistens). Overensstemmelsen mellom APC-resistens og genanalysen er sv\u00e6rt god (ca. 99 %). Fordi genanalysen er betydelig mer ressurskrevende anbefaler vi at den brukes kun der APCanalysen har gitt mistanke om at det foreligger en mutasjon (verdier \\<0,83). Flere av koagulasjonsfaktorene p\u00e5virkes av antikoagulasjonsbehandling, derfor b\u00f8r laboratorieutredningen for arvelig VTE ikke utf\u00f8res tidligere enn 3 uker etter at slik behandling er avsluttet. Likeledes vil akutte inflammasjoner p\u00e5virke resultatene og pr\u00f8ver m\u00e5 ikke tas under en akuttfasereaksjon. De ovenst\u00e5ende analysene kan bare forklare ca. 50 % av alle tilfeller med VTE hvor det er begrunnet mistanke om arvelig disposisjon. Dette skyldes sannsynligvis at dagens kunnskap om hemostasemekanismene ikke er fullstendig. Spontan VTE hos en pasient eller hos foreldre/s\u00f8sken b\u00f8r oppfattes som \u00f8kt risiko, selv om laboratorieutredningen er gjennomf\u00f8rt uten positive funn. Tabellen under viser prevalens, forekomst ved 1. gangs VTE og risiko\u00f8kning for spontan VTE ved ulike arvelige disposisjoner. Merk at kombinasjon av flere disponerende faktorer vil kunne \u00f8ke risikoen dramatisk. Antitrom- Protein C- Protein S- Faktor V Leiden-mutasjon Protromgenbinmutasjon binmangel mangel mangel Heterozygot Homozygot Heterozygot Homozygot Prevalens (%) 0,02 0,2? 0,3 7 0, ,016 Forekomst ved 1? ? 5-10?? 1. gangs VTE (%) Risiko\u00f8kning for 50x 10x 10x 2-7x 40-80x 3-5x? spontan VTE Kilde: Hagve TA, Stokke O (redakt\u00f8rer). Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal, 2006:\n\n\n\n\n15 alle disse unders\u00f8kelsene ved mistanke om Legionellose. Serologi vil da v\u00e6re overfl\u00f8dig. Antistoffresponsen kommer s\u00e5pass sent at sykdommen i mange tilfeller vil v\u00e6re gjennomg\u00e5tt n\u00e5r man f\u00e5r positivt utslag i den serologiske testen. Serologiske unders\u00f8kelser for Salmonella har lav sensitivitet, og ved sp\u00f8rsm\u00e5l om reaktiv artritt vil dyrkning av avf\u00f8ringspr\u00f8ve derfor v\u00e6re et n\u00f8dvendig f\u00f8rste skritt. Mange er b\u00e6rere av bakterien i flere uker etter en infeksjon, og dyrkningspr\u00f8ve vil i de fleste tilfeller derfor v\u00e6re en bedre test. Diagnostikk av kusma Overlege Svein Arne Nordb\u00f8 Kusma (parotitt) var tidligere en meget vanlig barnesykdom, men de siste \u00e5rene er det kun registrert enkelte sporadiske tilfeller i den norske befolkningen, noe som tyder p\u00e5 en god vaksinasjonseffekt. De vanligste komplikasjonene er meningitt og orkitt. Viktigste smittem\u00e5te er dr\u00e5pesmitte. Inkubasjonstiden er 2 3 uker, og virus kan p\u00e5vises i spytt s\u00e5 tidlig som 6 d\u00f8gn f\u00f8r klinisk sykdom. Etter en kortvarig viremi infiseres spyttkjertler og nyrer, men viruset kan ogs\u00e5 angripe andre organer (testikler, CNS, pancreas, hjerte m.fl.). Nyreinfeksjonen er av liten klinisk betydning, men virusutskillelsen i urin kan v\u00e6re langvarig (minst 2 uker). De hyppigste virale differentialdiagnosene er Epstein-Barr virus, parainfluensavirus, influensa A virus og enterovirus (coxsackievirus). Rutinediagnostikken har hittil v\u00e6rt basert p\u00e5 serologisk p\u00e5visning av IgM og IgG antistoffer med ELISA-teknikk. IgM-testen er vanligvis positiv n\u00e5r pasienten har f\u00e5tt symptomer, mens IgG-responsen kommer noe senere og n\u00e5r en topp 3 uker etter symptomdebut. Kvaliteten p\u00e5 de serologiske testene har dessverre vist seg \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rligere enn \u00f8nskelig, og vi vil derfor anbefale \u00e5 ta en halspr\u00f8ve (evt. urinpr\u00f8ve i tillegg) for \u00e5 p\u00e5vise parotittvirus med PCR-teknikk. Dette gir en betydelig sikrere diagnostikk med bedre muligheter for en adekvat differentialdiagnose. Vanlig pr\u00f8vetakingsutstyr til virusisolasjon (Virocult, gr\u00f8nn kork) kan benyttes til halspr\u00f8ve, mens urinpr\u00f8ve skal sendes p\u00e5 sterilt glass uten tilsetninger. 15\n\n\n\n17 Gentester for \u00e5 stille diagnose for pasienter som har symptomer p\u00e5 genetisk sykdom kan rekvireres av alle leger. Genetiske unders\u00f8kelser som er prediktive eller presymptomatiske for framtidig sykdom, eller som kan avdekke b\u00e6rertilstander som kan gi sykdom i kommende slektsledd, kan bare rekvireres av leger tilknyttet institusjoner godkjent av Sosial- og helsedirektoratet for form\u00e5let. Rekvirent er ansvarlig for \u00e5rlig melding av alle slike rekvisisjoner til lokal medisinsk-genetisk enhet, som rapporterer videre til Sosial- og helsedirektoratet. F\u00f8r genetisk prediktive-, presymptomatiske- eller b\u00e6rerunders\u00f8kelser kan rekvireres, skal det gis genetisk veiledning\\*\\*. \\*\\* Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer, 5-5: \u00abden som unders\u00f8kes, (skal) gis genetisk veiledning b\u00e5de f\u00f8r, under og etter at unders\u00f8kelsen er foretatt. Dersom den som unders\u00f8kes, er et barn under 16 \u00e5r, skal genetisk veiledning ogs\u00e5 gis til barnets foreldre eller andre med foreldreansvar\u00bb Medisinsk genetikk kan kontaktes p\u00e5 telefon (ekspedisjon poliklinikk, for henvendelser knyttet til utredning og genetisk veiledning), (genetisk laboratorium, for henvendelser knyttet til analyser), eller p\u00e5 e-postadressen Bes\u00f8ksadresse genetisk poliklinikk: Bes\u00f8ksadresse genetisk laboratorium: Medisinsk genetisk poliklinikk Medisinsk genetisk laboratorium St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital HF Eirik Jarls gt. 10 Erling Skjalgssons gt Trondheim 7006 Trondheim Farmakogenetikk: Gentesting ved legemiddelsvikt og uventede bivirkninger Overlege i klinisk farmakologi Olav Spigset og seksjonsleder medisinsk genetikk dr. ing. Ingrid Eftedal Legemidler virker ikke likt hos alle mennesker. Mange ganger kan disse forskjellene skyldes hvilke varianter vi har av gener som bestemmer opptak, transport, effektformidling, nedbryting og utskilling av legemidler. Studier av genetisk betingede legemiddeleffekter kalles farmakogenetikk. Seksjon for medisinsk genetikk og Avdeling for klinisk farmakologi har bygd opp et omfattende tilbud av farmakogenetiske unders\u00f8kelser (genotyping) og analyser av konsentrasjonen av legemidler og legemiddelmetabolitter i serum (fenotyping) for \u00e5 kunne gi r\u00e5d om valg av og dosering av legemidler. I tilfeller der det ikke er samsvar mellom dose, serumniv\u00e5 og effekt/bivirkninger av et legemiddel, kan genotyping bidra til \u00e5 oppklare \u00e5rsaken. En vesentlig forklaring p\u00e5 forskjeller i legemiddeleffekt og bivirkninger mellom ulike individer er variasjon i leverenzymaktiviteten. Det viktigste enzymsystemet for legemiddelmetabolisme i lever er det s\u00e5kalte cytokrom P-450-systemet (CYP-systemet), som best\u00e5r 17\n\n\n\n18 av en rekke enzymer hvorav minst 6-8 er vist \u00e5 ha betydning for metabolismen av legemidler. I tillegg finnes ogs\u00e5 en rekke andre enzymer som bryter ned ulike legemidler. For tre av CYP-enzymene, CYP2C9, CYP2C19 og CYP2D6, finnes det kjente genetiske varianter som p\u00e5virker enzymaktiviteten i s\u00e5 stor grad at det har betydning for legemiddeleffekten. Ved genotyping kan vi bestemme aktiviteten til disse enzymene. I tillegg kan vi genotype for ytterligere to leverenzymer, N-acetyltransferase (NAT2) og thiopurin metyltransferase (TPMT). Personer som har genvarianter som medf\u00f8rer at de ikke har aktivt enzym (er langsomme metabolis\u00f8rer) vil f\u00e5 h\u00f8ye legemiddelkonsentrasjoner i plasma med risiko for bivirkninger og toksiske effekter ved behandling med vanlige, anbefalte doser av legemidler som brytes ned av det aktuelle ezymet. For \u00e5 f\u00e5 optimal effekt m\u00e5 disse personene bruke sv\u00e6rt lave doser av disse legemidlene. Dosene av legemidler som brytes ned av andre enzymer trenger derimot ikke \u00e5 endres. Personer som har genvarianter som gir ekstra aktivt enzym (er ultraraske metabolis\u00f8rer) vil f\u00e5 sv\u00e6rt lave legemiddelkonsentrasjoner i plasma med risiko for manglende effekt ved behandling med vanlige, anbefalte doser (dette kan unders\u00f8kes bare for CYP2D6). For \u00e5 f\u00e5 optimal effekt m\u00e5 slike personer bruke h\u00f8yere doser av de aktuelle legemidlene enn det som vanligvis anbefales. Dosene av legemidler som brytes ned av andre enzymer trenger derimot ikke \u00e5 endres. Oversikt over farmakogenetiske unders\u00f8kelser og hvilke legemidler som brytes ned via de aktuelle enzymene, finnes p\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re p\u00e5 adressen Der ligger ogs\u00e5 lenke til rekvisisjonsskjema og informasjon om pr\u00f8vemateriale og pr\u00f8veforsendelse. Alle farmakogenetiske unders\u00f8kelser gj\u00f8res p\u00e5 EDTA-blod. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til diett eller medisinering ved pr\u00f8vetakingstidspunktet. 18\n\n vil f\u00e5 h\u00f8ye legemiddelkonsentrasjoner i plasma med risiko for bivirkninger og toksiske effekter ved\")\n\n19\n www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0dbb318-270f-4c8a-87d7-f01fd4d1a43d"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/vei-trafikk-og-parkering/arkiv---vei-og-trafikk/pedaltrakk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:48Z", "text": "# Hvor \u00f8nsker du \u00e5 sykle?\n\nV\u00e6r med p\u00e5 \u00e5 forme fremtidens sykkelveier i Asker\\!\n\nN\u00e5 har Asker kommune sammen med B\u00e6rum lansert en ny kartportal \u00abpedaltr\u00e5kk\u00bb som skal gj\u00f8re det enkelt for deg som innbygger \u00e5 fortelle om dine behov og \u00f8nsker for fremtidig sykkelveinett.\n\nDu kan enkelt registrere dine \u00f8nsker her i Kartportalen frem til 20. juli 2016.\n\nInformasjonen som kommer inn fra innbyggere p\u00e5 portalen \u00abpedaltr\u00e5kk\u00bb vil bli del av forarbeidet til ny sykkelplan for Asker kommune, som skal gjelde fra 2017.\n\n## Hvilken l\u00f8sning passer for deg?\n\nI kartportalen kan du legge inn detaljerte ruter for hvor du \u00f8nsker \u00e5 sykle til jobb, skole, trening, butikken eller for rekreasjon. Det kan ogs\u00e5 registreres sykkelruter som g\u00e5r over i nabokommuner.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om hvor det sykles og \u00f8nskes \u00e5 sykle. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 detaljer - det kan v\u00e6re snarveier som flere kan ha glede av, eller asfaltkanter som er for h\u00f8ye for sykkelhjul.\n\nDet er mange l\u00f8sninger \u00e5 velge mellom n\u00e5r framkommelighet for syklister skal bedres. Husk ikke alle syklister \u00f8nsker seg det samme \u2013 det er derfor viktig og h\u00f8re fra deg \u2013 ogs\u00e5 dere som ikke sykler i dag.\n\nForeldre oppfordres til \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00abpedaltr\u00e5kk\u00bb sammen med sine barn og \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 tegne inn b\u00e5de skolevei og veien til fritidsaktiviteter.\n\n## Hull og andre feil p\u00e5 veinettet i dag\n\nHer kan du melde inn feil og mangler p\u00e5 veier og gatelys..\n\n## Fant du det du lette etter?\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5fdb88f-2b54-4cad-a6e4-c0f9b7d220a9"} +{"url": "http://frk-muffin.blogspot.com/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:15Z", "text": "\n \n\n## onsdag 22. august 2012\n\n### Hummingbird eplekake med str\u00f8topping\n\nJeg fikk s\u00e5 lyst til \u00e5 lage noe enkelt, friskt og godt en kveld og satt \u00e5 bladde i The Hummingbirds bok \"Kakedager \" Fant denne og satte i gang \u00e5 bake. \n \nDenne var bare utrolig god, mammaen min sa \"Dette er den beste eplekaken jeg noensinne har smakt\" og det m\u00e5 jeg jo absolutt stole p\u00e5, for ens egen mamma er jo helt objektiv;) \n \n\n\n\n \n\nIngredienser:\u00a0\n\n \n\nBunn;\u00a0\n\n60 g sm\u00f8r (usaltet helst)\n\n140 g hvetemel \n100 g sukker \n1 stort egg\n\n1/2 ts vaniljeessens \n1 ts bakepulver \n1/8 ts salt \n0,8 dl melk \n2-3 epler; granny Smith er best;)\u00a0\n\n \nTopping; (min egen versjon)\u00a0\n\n55 g hveteme\n\n1/2 ts (malt) kanel \n40 g sm\u00f8r \n70 g lyst brunt str\u00f8sukker \n25 g havregryn\n\n \n\n \nS\u00e5nn gj\u00f8r du:\u00a0\n\nforvarm ovnen til 170 grader, sm\u00f8r formen/kle den med bakepapir og skrell eplene.\n\n \nLag toppingenSikt mel og kanel i en bolle, tilsett sm\u00f8r og smuldre dette sammen med fingrene til blandingen er jevn. R\u00f8r inn sukkeret og havregrynene.\n\n \nkj\u00f8r sm\u00f8r og sukker hvit i kj\u00f8kkenmaskin, tilsett egget og vaniljeessensen og r\u00f8r videre. skrap kantene underveis\\! Bland det melet, bakepulveret og salt og sikt dette 1-2 ganger. \nTa halvparten av det t\u00f8rre i miksebollen med sm\u00f8ret, sammen med halvparten av melken. R\u00f8r litt f\u00f8r du tilsetter resten.\n\n \nHell r\u00f8ren over i kakeformen, legg tynne epleb\u00e5ter opp\u00e5 og str\u00f8 toppingen opp\u00e5. \nStekes i 35-45 min (min tok 1 time\\!) til toppingen er gyllen/det ikke er deig p\u00e5 kaken\u00e5len.\u00a0\n\nLa kaken hvile litt f\u00f8r du tar den ut av formen.\u00a0\n\n \nDenne kaken er kjempegod \u00e5 servere helt fersk, lun med friske b\u00e6r og \u00a0vailjeis/vaniljesaus/krem. \nMen g\u00e5r absolutt \u00e5 servere kald ogs\u00e5.\n\n \nKlem fra Frk Muffin\n\n00:46 1 kommentar: \n\n \n\n## fredag 17. august 2012\n\n### Franske makroner\n\n**Jeg har f\u00e5tt pakke fra M\u00f8llerens:**\n\n \n\n\n \n\\-det er en liten stund siden jeg fikk laget makronene ogs\u00e5\n\nmen jeg blogger det n\u00e5\n\n(bedre sent enn aldri?\\!)\u00a0\n\n \nDet var lett \u00e5 lage, og g\u00f8y ogs\u00e5,\n\ninstruksjonen p\u00e5 pakken var lett \u00e5 forst\u00e5.\n\n \n**Bildeserie fra makron-bakingen min;\u00a0**\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n\n \n(mine falt litt sammen mens de t\u00f8rket..\n\n \n\ns\u00e5 m\u00e5 snart pr\u00f8ve igjen for SKAL f\u00e5 det til;)\n\n \n\nGod helg alle sammen\\!\u00a0\n\n \nKlem fra Frk Muffin\n\n \n01:24 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 16. august 2012\n\n### M\u00f8rk og saftig sjokoladekake\n\nP\u00e5 tide \u00e5 blogge litt om de kakene jeg har laget den siste m\u00e5neden:) \n \nDenne kaken er fra boken \"Love, Manuela\" og oppskriften finner du ogs\u00e5 p\u00e5 bloggen hennes her. \n \nIngredienser: \n118 g kokende varmt vann \n30 g m\u00f8rk sjokolade \n1 ts. vanilje extract \n200 g sukker \n100 g mel \n65 g kakao \n1, \u00a01/4 ts. bakepulver \n3/4 ts. natron \n1/4 ts. salt \n1 stort egg \n55 g olje (solsikkeolje er best) \n120 g fl\u00f8te \n \nKopp opp vann, og legg den m\u00f8rke sjokoladen i en bolle. Hell over vannet og la sjokoladen smelte. La det st\u00e5 mens du ordner resten: \n \nBland sukker, mel, kakao, bakepulver, natron og salt i en annen bolle. \nTa eggene i kj\u00f8kkenmaskinbollen og miks de luftige. (ca\u00a05 min.) \nTilsett ojen i en tynn str\u00e5le, og tilsett s\u00e5 fl\u00f8ten , deretter sjokolade\"vannet\". Mikses videre i et par minutter. \n \nSikt\u00a0den t\u00f8rre blandingen gjerne 2 ganger og tilsett dette i miksebollen med det flytende, pass p\u00e5 at det er godt blandet. \nBruk slikkepotten langs kantene underveis og pass p\u00e5 p\u00e5 slutten at det ikke ligger mel i bunn av miksebollen. (Har du justert vispebladene p\u00e5 maskina du? Tips se her:)\u00a0Et anet tips er \u00e5 bruke\u00a0bakepapir i bunnen og rundt kantene p\u00e5 kakeformen. Da er det lett \u00e5 f\u00e5 kaken ut av formen etterp\u00e5. \n \nStek kaken i ovnen p\u00e5 175C i cirka 55 minutter. \nLegg kaken p\u00e5 rist etter steking og la den avkj\u00f8le. \n \n \nJeg har (nok) v\u00e6rt litt i ammet\u00e5ka, s\u00e5 har faktisk ikke bilde av hele kaken hverken med eller uten sjokoladekrem p\u00e5, men jeg har hvertfall et lite utsnitt. Kaken lagde jeg da mormor kom p\u00e5 ferie hit til oss. \n \nJeg har sjokoladekrem og revet m\u00f8rk sjokolade p\u00e5 i tilegg til denne lille pynten p\u00e5 kaken. \n \n \n\n\n \nDenne kaken var utrolig saftig, m\u00f8rk og deilig - anbefales\\!\\!\n\n \n\n\n \n Lagt inn av \nFrk Muffin kl. \n\n01:28 1 kommentar: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d8d1e09-41ec-4f7b-8d6b-de90f18b4cfe"} +{"url": "http://skolediskusjon.no/kompendier/matematikk/regelbok-matte/trigonometri/enhetssirkelen/sinus-cosinus-tangens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:49Z", "text": "# Sinus, cosinus og tangens\n\nSinus, cosinus og tangens er tre veldig nyttige funksjoner som brukes mye i trigonometri. Det er ikke alle funksjonene man n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 forst\u00e5 i dybden, fordi noen av dem er for komplekse. De er dog veldig nyttige for \u00e5 beregne vinkler og derfor er sinus, cosinus og tangens avgj\u00f8rende i beregningen av trekanter.\n\nFor \u00e5 l\u00e6re sinus, cosinus og tangens bedre kan du lese de f\u00f8lgende sidene for en mer dyptg\u00e5ende forklaring p\u00e5 hver av de trigonometriske funksjonene. De er alle tre funksjoner som er knyttet tett sammen med enhetssirkelen, og de kan benyttes i mange b\u00e5de enkle og vanskeligere matematiske utregninger.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det litt enklere har vi stilt opp felles retningslinjer for de tre funksjonene under.\n\nForkortelser:\n\n - Cosinus, sinus og tangens forkortes i matematiske formler med: cos, sin og tan.\n - Man skriver alltid forkortelsen (cos, sin og tan) i forbindelse med en vinkel (v), for eksempel cos v eller cos(v).\n\nDefinisjonsgrunnlag:\n\n - Sinus, cosinus og tangens er tre veldig ulike funksjoner som alle er definert utifra enhetssirkelen.\n - Cosinus og sinus har til felles at de har samme verdimengde: \\[-1;1\\]\n - Cosinus og sinus kan avleses direkte p\u00e5 koordinatsystemets to akser (cos p\u00e5 x-aksen og sin p\u00e5 y-aksen).\n - Tangens er en tangent til enhetssirkelen og kan leses av p\u00e5 y-aksen, men tangens har ikke samme verdimengde som cosinus og sinus.\n\nUtregning av trekanter:\n\n - Sinus, cosinus og tangens kan brukes til \u00e5 beregne vinklene i en rettvinklet trekant.\n - N\u00e5r man kun kjenner to sider og den rette vinkelen, kan enten sinus, cosinus eller tangens benyttes for \u00e5 regne ut den vinkelen man har bruk for.\n - Utover det kan sinus og cosinus brukes til \u00e5 beregne vinklene i en vilk\u00e5rlig trekant ved \u00e5 ta i bruk cosinussetningene\u00a0og sinussetningene.\n\nSinus og cosinus er spesielt anvendelige og man vil oftest bruke disse to, men tangens skal ikke undervurderes da den defineres som forholdet mellom sinus og cosinus. Tangens har i noen tilfeller avgj\u00f8rende betydning i en utregning.\n\n - Det finnes ogs\u00e5 en\u00a0tangenssetning, men dene\u00a0brukes stort sett ikke p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 i Norge og er derfor ikke med i denne formelsamlingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c22074-c55f-45c0-a03c-45fac9e0381f"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/266764-klatring+hvor+mange+driver+den+sporten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00544-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:22Z", "text": "# klatring hvor mange driver den sporten\n\nSkjult ID med pseudonym klatre\\`s s\u00f8. 10 jan. 2010 01:45 \n\nN\u00e5 skall jeg legge ut en lit Dum tr\u00e5d \\! \n \nkunne bare v\u00e6rt intrisert i \u00e5 se hvor mange av dere som har profil her inne som har klatret aktivt . eller pr i dag klatrer \\! \n \ni tilfelle er der fjellklatrere , eller sports klatrer . Uansett kj\u00f8nn \\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym bangalter s\u00f8. 10 jan. 2010 01:51 \nBasert p\u00e5 de profilene jeg har v\u00e6rt innom, vil jeg anta at rundt 50% av jentene p\u00e5 Sukker er aktive klatere. Enten i fjell eller p\u00e5 vegger. \n \nSkulle tro Sukker drev aktiv markedsf\u00f8ring rundt slike klatrevegger.\n\nSkjult ID med pseudonym ladybug s\u00f8. 10 jan. 2010 02:18 \n\nklatrer opp livets tre...klarer ikke det seg da? synes det er t\u00f8ft nok jeg...\n\ndet finnes 150 000 profiler (50 000 aktive) p\u00e5 sukker og det vel kansje 50 aktive brukere p\u00e5 forumet, s\u00e5 jeg tror ikke du skal forvent alt for mange svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let )\n\nMen jeg kan si at jeg klatrer\\! Er i tillegg instrukt\u00f8r :-)\n\nKan man v\u00e6re pasiv klatrer? \nKlatrer endel i morellsesongen for n\u00e6ringens skyld og p\u00e5 innend\u00f8rsvegger hvis jeg tilfeldigvis er i n\u00e6rheten av en (normalt to ganger i uka).\n\nJeg klatrer pr i dag. \n\\- Tre klatrere p\u00e5 Sukker, alts\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 10 jan. 2010 20:03 \n\nDet hender jeg klatrer ut av senga om morgenen. Er det nok, eller? :-P\n\njeg er lei av \u00e5 skjule meg mer , noen av de her inne som faktisk klatrer p\u00e5 ordentlig som vet om noen klatre klubber i omr\u00e5det , eller som hvet , hvor vansklig det er \u00e5 f\u00e5 tak i ny makker , savner sporten \u00e5 vil veldig gjerne fortsette . med dette men pr i dag har det kun blit buldring p\u00e5 meg :)\n\n (mann 28 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 10 jan. 2010 22:44 Privat melding \n\"Vi\" klatrer hovedsaklig p\u00e5 H\u00f8gskolen iO, her har vi en flott klatrevegg p\u00e5 ca 20 meters h\u00f8yde. Ellers blir det buldring p\u00e5 Klatreverket. P\u00e5 IU-avdelingen har vi en egen klatregruppe for alle studentene. \nUtover dette er jeg lite aktiv, og kjennskap om klubber i Oslo er totalt frav\u00e6rende. Vil anta dette er en grei sak og s\u00f8ke opp p\u00e5 nett, og overbevist om at enkelte av disse holder kurs/arrangementer osv man kan dra p\u00e5. \u00c5 dra med \u00e8n venn p\u00e5 klatring er vel heller ikke vanskelig om du h\u00f8rer rundt. Bare \u00e5 sette igang;)\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 10 jan. 2010 23:58 Privat melding \n\nhei takk for svaret :) jeg har bratt kortet og utstyret \u00e5 den erfarning som trengs for \u00e5 sikre , jmen min tidliger partener har kastet inn h\u00e5nklet . setter stor pris p\u00e5 at du svarte meg , men jeg spurte kun om noen viste det eneste jeg kan komme p\u00e5 er \u00e5 legge ut anongse , eller s\u00f8ke p\u00e5 nette som du sier tusen hjertlig takk ;) \\!\n\nSkjult ID med pseudonym SO WHAT ma. 11 jan. 2010 00:00 \n\nMENN KLATRER P\u00c5 ALT\\!\\!\\! \n \nFjell, tr\u00e6r, kvinnfolk... you name it. \n \nDe klatrer, ALLE \\!\\!\\!\\! \n \n:-)\n\nhaha jeg mener det seri\u00f8st\n\n@siran \n \nJeg klatrer p\u00e5 klatreverket p\u00e5 Torshov og noen ganger p\u00e5 Vulkan som ligger ikke s\u00e5 langt i fra Bl\u00e5 p\u00e5 nedre gr\u00fcnerl\u00f8kka. Er b\u00e5de buldre og klatremuligheter p\u00e5 begge steder men klatreverket er st\u00f8rst og har flest vegger :-)\n\ntakk for svaret :) har v\u00e6rt p\u00e5 klatre verket \u00e5 liker meg svert godt der , men som du har sett i tidliger svar s\u00e5 har min tidligere makker \\\\ partner gitt seg , jeg er derfor hovedsaklig ute etter informasjon om hva som l\u00f8nner seg for meg \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 komme i gang i gjenn :) har bratt kort og utstyr . men mangler en viktig del :)\n\n (kvinne 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 11 jan. 2010 01:06 Privat melding \nhvorfor ikke legge inn en \"annonse\" p\u00e5 oppslagstavlen her p\u00e5 sukker evt henge opp lapp p\u00e5 klatreverket om noen trenger en klatrepartner :-)\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Akershus) ma. 11 jan. 2010 01:23 Privat melding \ningen dum ide :)\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo) ma. 11 jan. 2010 08:58 Privat melding \n\nJeg klatrer endel for \u00e5 trene grepsstyrke iforbindelse med sporten jeg driver med, og det virker som om spesielt n\u00e5r jeg er ved klatreveggen p\u00e5 torshov eller Centrum at jenter fl\u00f8rter endel og tar kontakt....mens p\u00e5 sukker/utesteder/arenaer der jeg selv er innstilt p\u00e5 \u00e5 ta kontakt s\u00e5 tar jenter lite kontakt. \n \nDet synes jeg er et rart paradoks, at n\u00e5r jeg dunker i veggen, faller eller er svett av trening og littebitt h\u00f8ydeskrekk s\u00e5 f\u00e5r jeg en \"hei p\u00e5 deg, hvem er du\" mens n\u00e5r jeg er brisen og f\u00f8ler meg kjekkas i sosialesammnenhenger s\u00e5 skjer ikke s\u00e5nt s\u00e5 mye.\n\n (mann 46 \u00e5r fra Oslo) ma. 11 jan. 2010 14:18 Privat melding \n\nDet er kanskje ikke en bombe at jeg klatrer eller rettere sagt buldrer. Norgscupvinner og greier, ugh ugh :) \nBuldrer inne p\u00e5 Klatreverket (Torshov) for det meste. Er trolig mellom 2 og 4000 som klatrer eller buldrer der for\u00f8vrig. \nN\u00e5r der er v\u00e6r til det s\u00e5 er jeg mest ute p\u00e5 Tokerud . http://www.bouldering.no/bouldering/enduser/line.do?dispatch=info\\&idLine=6634\\#\n\nvell jeg kunne buldret i mellom tiden , klatreverket er flott det , men mer \u00e5 mer lyst til \u00e5 klatre , f\u00e5r gj\u00f8re som eventylig sier her \u00e5 legge ut anongser har for\u00f8vrig ikke f\u00e5tt svar enda :)\n\nSteinR: \n \nDet er n\u00e5r du dunker deg, faller i tauet og kanskje til og med f\u00e5r en liten rift i fingen mens svetten siler at vi jenter syntes at mannfolk er kjekkest. Husk: N\u00e5r dere er brisen p\u00e5 byen s\u00e5 er dere en av mange men i klatreveggen er dere en av f\u00e5...\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym amadeusM ma. 11 jan. 2010 16:52 \n\nwww.nolimit.at :)\n\nhmm.. \nTror jeg skal slutte med silent feets. \nS\u00e5 skal jeg bytte ut \u00e5ttetallsknuten med en slakk alminnelig knop :P\n\nHehe jeg har tenkt det motsatte, at n\u00e5r jeg er uflid, ubarbert og svetter s\u00e5 du kan se det p\u00e5 brystet, magen og ryggen og ikke er spesielt godt til \u00e5 klatre pga kroppsvekt at jeg kan bare overse jentene rundt meg og glemme \u00e5 gj\u00f8re et godt inntrykk, du er for\u00f8vrig flinkere enn meg da du klatrer raskere og mye mer smidig hehe.\n\nHehe\\! Det er jo den \"sjarmerende\" teknikken din som gj\u00f8r oss sjarmert fordi du pr\u00f8ver hardere p\u00e5 veggen enn du har gjort p\u00e5 noe annet til tross for at du ikke har en vanlig \"klatrerkropp\" og tro meg: vi jenter legger merke til de som ikke vil bli lagt merke til :-)\n\nHehe njaeee...litt uenig med deg, du har faktisk klatret rett forbi meg uten \u00e5 legge merke til meg....s\u00e5 vet ikke hvor sant det er..men er nok litt hold i at det er lettere for jenter \u00e5 legge merke til gutter n\u00e5r det er mye mer avslappet.....enn f.eks her inne.\n\nhehe..kan det tenkes at jeg klatrer for \u00e5 n\u00e5 toppen og ikke for \u00e5 sjekke mannfolk? Hehe.. da har du vel h\u00f8rt mine d\u00f8dsskrik ogs\u00e5 n\u00e5r jeg faller og er forbanna fordi jeg bare er 1 meter fra toppen\\!\n\nneh la ikke merke til noe mer annet at det var flere som stirret p\u00e5 deg og at du lukter godt selv n\u00e5r du er svett....men jeg liker ikke om en jente er bedre enn meg selv til noe fysisk, det f\u00f8les feil..hehe :):)\n\nAh\\! \nDu var blant den fanklubben som sto \u00e5 glodde p\u00e5 rumpa mi som svingte seg fra tak til tak oppe i veggen? F\u00e5r late som om jeg er dritd\u00e5rlig neste gang og f\u00e5 deg til \u00e5 \"hjelpe\" meg da skj\u00f8nner jeg :-P\n\nhaha veldig morsomt :)\n\njeg er antitalent i klatring men gj\u00f8r det nesten hver dag, ute eller inne. \ns\u00e5 lenge jeg ikke er skada, som n\u00e5...\n\nSkjult ID med pseudonym Corinna s\u00f8. 18 april 2010 20:28 \n\nDatet en som hadde klatring med blant interessene sine. Morsomt n\u00e5r det viste seg at han ikke hadde klatret p\u00e5 mange \u00e5r;)\n\nSkjult ID med pseudonym Maggs s\u00f8. 18 april 2010 20:31 \n\nJeg klatrer pr i dag. Buldrer for det meste:) \nBlir ogs\u00e5 noe klatring/kaving p\u00e5 vei opp til fjelltopper for \u00e5 s\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski ned igjen, men det teller vel ikke?\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Hordaland) s\u00f8. 18 april 2010 20:37 Privat melding \n\nKlatrer og klatrer fru Blom, men jeg var p\u00e5 Ulvanoso i Kvinnherad sist s\u00f8ndag - \"klatret\" opp til 1242 moh p\u00e5 ski :-) - tungt for en mosjonist, men gjennomf\u00f8rte\\! \n \nSkal g\u00e5 over Folgefonna i sommer - gleder meg\\! Starter i Sunndal, opp til Fonnabu og ned til Odda. \n \nKan jo ogs\u00e5 skryte av \u00e5 ha Kilimanjaro p\u00e5 merittlisten... \n \nKlatrer ikke p\u00e5 vegg eller fjellvegg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym buddha s\u00f8. 18 april 2010 20:55 \n\nJeg er sertifisert klatrer (TT niv\u00e5 2), men klatrer kun i yrkessammenheng :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Emilie s\u00f8. 18 april 2010 21:20 \n\n@ buddha - mye \u00e5 l\u00e6re av deg jeg :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdad1a09-f14c-4c4e-8e50-abe2db1f2675"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tre-ulykker-pa-en-time-316584b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00655-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:23Z", "text": "# Tre ulykker p\u00e5 en time\n\nI l\u00f8pet av en dr\u00f8y time har det v\u00e6rt tre trafikkulykker i bergensomr\u00e5det. Flere er skadet.\n\nJan Stian Vold\n\nWalter N. Wehus\n\n 21. aug. 2007 13:13, oppdatert 15:25 \n\nKlokken **12.54** skjedde den f\u00f8rste ulykken da en bil og en motorsykkel kolliderte i Olsvik.\n\nB\u00e5de f\u00f8reren av motorsykkelen og passasjeren fikk lettere skader i ulykken, og ble tatt h\u00e5nd om av ambulanse.\n\n\u2014 Det var en hard smell, sier passasjeren som satt p\u00e5 med en kamerat p\u00e5 motorsykkelen, til bt.no.\n\n\u2014 Politiet trodde f\u00f8rst at kameraten min bl\u00f8dde fra hodet, s\u00e5 de ville ikke ta av ham hjelmen. Men det viste seg at han bare bl\u00f8dde fra nesen, sier han.\n\nHan har f\u00e5tt seg en st\u00f8kk, men det st\u00e5r bra til med ham. F\u00f8reren klager over smerter i h\u00e5ndleddet og kneet, sier passasjeren.\n\nKollisjonen skjedde i krysset Olsvikskjenet/Olsvik\u00e5sen.\n\nEn dr\u00f8y halvtime senere smeller det for andre gang. Klokken **13.28** har en taxi kollidert med en personbil i krysset ved Esso-stasjonen ved Karl Konows gate.\n\nDen ene personen klaget p\u00e5 smerter i nakken, if\u00f8lge politiet.\n\nDet tredje smellet kommer klokken **14.02** . Da er det en moped som har v\u00e6rt ute for en ulykke p\u00e5 Gaup\u00e5s. Mopeden veltet av lufttrykket da den ble forbikj\u00f8rt av en lastebil.\n\n\u2014 F\u00f8reren skal ha f\u00e5tt noen skrubbs\u00e5r, opplyser operasjonsleder Svein Bruar\u00f8y ved Hordaland politidistrikt.\n\n\n\nKNUST: Det gikk hardt utover motorsykkelen i Olsvik.\n\nRen\u00e9 Myhre\n\n\n\nKOLLISJON: En bil og en taxi traff hverandre en halvtime senere i Karl Konowsgate.\n\nBirk Nygaard\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d48338bc-83f8-4ad7-be74-95b93fe26540"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kokos-tor-%C3%A5ge-bringsv%C3%A6rd-9788202323660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:10Z", "text": "| --------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Innleser: | Gundersen, Inger |\n| Spilletid: | 0:50 |\n| Antall enheter: | 1 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202323660 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker barn og ungdom |\n| Alder: | 1 - 3 |\n\n \n##### Omtale Kokos\n\n \n\nEndelig blir vi kjent med **Kokos** **** - verdens minste elefant. Han er liten og bl\u00e5, og bor p\u00e5 Petras rom i en eske som det har v\u00e6rt kokosboller i.\n\nKokos leker sammen med L\u00f8veungen og Fr\u00f8ken Kanin, og n\u00e5r Kokos ikke finner den gr\u00f8nne lua si hjelper de ham \u00e5 lete. N\u00e5r Trollmor ringer Kokos og forteller at en av trollungene hennes er borte, hjelper de ogs\u00e5 henne \u00e5 lete. En dag har Kokos bursdag. Mens de andre plukker overraskelsesbl\u00e5b\u00e6r til ham, venter Kokos alene. Han f\u00f8ler seg litt ensom. Men f\u00e5r plutselig en ny venn. Eller en leieboer. Hun heter Henriette og er en liten mus.\n\nDenne lydboka er delt inn i episoder basert p\u00e5 b\u00f8kene om Kokos. Dessuten f\u00e5r du h\u00f8re en historie som fortelles for aller f\u00f8rste gang p\u00e5 denne lydboka, og det er fortellingen om den hemmelige b\u00e6rturen.\n\nLydboka er som alle de andre b\u00f8kene fra Karsten og Petra-universet full av sang og musikk.\n\n**Inneholder sangene:**\n\n*Kokos synger sangen om seg selv, Kosedyrsangen, Alle tre synger letesangen, Den helt naive sangen om at alle kan v\u00e6re venner bare de vil og pr\u00f8ver, Kokos synger en andpusten sang om at det er m\u00f8rkt i skogen, Sang om at det er mest skummelt det vi ikke ser, Trollmors voggevise, B\u00e6rplukkesang, Glemtesangen og bursdagssangen.*\n\n - ### Vinter og jul med Karsten og Petra\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1045d7ba-0f5d-4f9c-a4dc-617fcafa6315"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2014/02/bibbi-pop-up-eske-kort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00005-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:53Z", "text": "\n\n \n\n## fredag, februar 07, 2014\n\n### Bibbi - Pop Up eske kort\n\nEt kort med pop-up som kan st\u00e5 av seg selv. Pyntet med Maja Design papirer, roser, b\u00e5nd, bling, halvperler, glitterlim og forskjellige die-cuts.\n\n \n\n\n \nFlatt i konvolutten ser det slik ut, men n\u00e5r det brettes ut s\u00e5 st\u00e5r det av seg selv.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n\nDenne teksten minner meg om barndommens minneb\u00f8ker og er bare s\u00e5 koselig\\!\n\n\nBlondeserviett hjerte\n\n\n\n \nHa en fin dag\\!\n\n\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 12:09 a.m. \n\n#### 4 kommentarer:\ns\u00e5 utrolig fint kort :) kor kan vi finne mal til dette kortet? \n \nhanne\n\n 11:40 a.m. \n\n \n\nhanne gro enges\u00e6ter sa...\n\nhei :) \ns\u00e5 utrolig fint kort :) \nkan man finne malen til dette noen plass?\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26fb99eb-b037-4a7b-b872-8ff3c2afa83b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Grung", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:14Z", "text": "\n\n\u00abMS Sovereign of the Seas\u00bb, 1987\n\n**Geir Grung** (f\u00f8dt 23. desember 1926 i Bergen, d\u00f8d 16. mars 1989) var en norsk arkitekt. Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra \u00d8sten.\n\nGrung var s\u00f8nn av funkisarkitekten Leif Grung. Han flytta tidlig fra Bergen og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra l\u00e6remesteren sin p\u00e5 Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.\n\nSammen med Sverre Fehn, H\u00e5kon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med p\u00e5 \u00e5 grunnlegge \u00abPAGON\u00bb i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte s\u00e5 mye p\u00e5 gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen \u00f8nsket \u00e5 videref\u00f8re de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for \u00e5 bidra til \u00e5 fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.\n\nSammen med Sverre Fehn tegnet Grung \u00d8kern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.\n\nGeir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens br\u00f8dfabrikk p\u00e5 Minde i Bergen ble bygget \u00e5rene 1965\u201366. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel p\u00e5 samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i R\u00f8ldal og p\u00e5 Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med R\u00f8ldal-Suldal-utbyggingen \u00e5rene 1961\u201367, og er blitt k\u00e5ret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av *Morgenbladet*. Skinnsenteret p\u00e5 \u00d8kern regnes ogs\u00e5 som ikonisk, det ble ogs\u00e5 prosjektert sammen med Greve. Grung har ogs\u00e5 tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a7cdeb2-dc53-48c4-81c0-1f84af0e05dc"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/sony_ericsson_s500i/39289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:46Z", "text": "# Sony Ericsson S500i\n\n - Marius Valle\n - 11\\. mai 2007 - 15:05 Endret 11. mai 2007 - 17:01 \n\nSpesifikasjoner\n\n**Dimensjoner:** 9,9 x 4,7 x 1,4 cm, 94 gram \n**Skjerm:** TFT, 240 x 320 piksler, 2 tommer, 262 144 farger \n**Minne:** 12 MB innebygget minne, st\u00f8tter Memory Stick M2 \n**Kommunikasjon:** EDGE, GSM 900, 1800, 1900 MHz \n**Taletid:** Opptil 9 timer \n**Hviletid:** Opptil 370 timer \n**Kamera:** 2 megapiksler, 4x digital zoom \n**Musikkst\u00f8tte:** mp3, aac, aac+, e-aac+ \n**Pris:** ca. 2300 kroner\n\nSpesifikasjoner\n\n**Dimensjoner:** 9,9 x 4,7 x 1,4 cm, 94 gram \n**Skjerm:** TFT, 240 x 320 piksler, 2 tommer, 262 144 farger \n**Minne:** 12 MB innebygget minne, st\u00f8tter Memory Stick M2 \n**Kommunikasjon:** EDGE, GSM 900, 1800, 1900 MHz \n**Taletid:** Opptil 9 timer \n**Hviletid:** Opptil 370 timer \n**Kamera:** 2 megapiksler, 4x digital zoom \n**Musikkst\u00f8tte:** mp3, aac, aac+, e-aac+ \n**Pris:** ca. 2300 kroner\n\n\n\nS500i har lys p\u00e5 sidene.\n\n\n\nTastene er sm\u00e5, og fungerer s\u00e5 som s\u00e5.\n\n\n\nPiltasten ser ut som et rullehjul. Men det er en helt vanlig piltast.\n\n\n\nMenyene er de gode gamle.\n\n\n\nBilde tatt med S500i.\n\n\n\nBilde tatt med S500i.\n\nOnsdag denne uken lanserte Sony Ericsson flere nye telefoner. En av disse var skyvetelefonen S500i, som vi fikk kikke n\u00e6rmere p\u00e5.\n\nDen nye telefonen har f\u00e5tt sprekere farger og detaljer enn vi er vant til \u00e5 se fra Sony Ericsson. Blant annet ligger det lys langs begge sidene av telefonen, som ikke har annen funksjon enn \u00e5 se fancy ut. Men du f\u00e5r definitivt med deg om telefonen ringer i m\u00f8rket.\n\n**Solid plast** \nS500i er ikke spesielt stor, og ligger godt i handa. Hele telefonen er laget i plast, men den f\u00f8les fors\u00e5vidt solid, og det er lite slark i selve skyvemekanismen.\n\nFremsiden er laget i blankpolert plast som minner om pianolakk. Baksiden har en gummiaktig overflate, mens delen som skjuler seg under skjermen ved f\u00f8rste \u00f8yekast ser ut til \u00e5 v\u00e6re laget i metall. Det er den imidlertid ikke.\n\n**Kn\u00f8ttsm\u00e5 taster** \nMed skjermen skj\u00f8vet opp finner du et sett med kn\u00f8ttsm\u00e5 taster. De er faktisk s\u00e5 sm\u00e5 at du kan lure p\u00e5 om de er laget for voksne mennesker i det hele tatt.\n\nTastene sitter tett i tett p\u00e5 midten av tastaturdelen, med mye luft rundt. Dersom Sony Ericsson hadde \u00f8nsket det, kunne de lett laget st\u00f8rre taster. Tastene butter noe opp, s\u00e5 de burde ikke v\u00e6re komplett umulige \u00e5 bruke likevel.\n\nP\u00e5 skjermdelen sitter et sett menytaster i kjent Sony Ericsson-stil, mens piltastene ser ut som et rullehjul. Faktisk ser piltasten s\u00e5 mye ut som et rullehjul at vi nesten ikke kunne tro at det ikke var det.\n\n**Minnekort i skjermen** \nMinnekortspor har Sony Ericsson ogs\u00e5 funnet plass til. Dette sitter uvanlig nok p\u00e5 toppen av skjermen. S500i tar for \u00f8vrig M2-minnekort, men det f\u00f8lger ikke noe med telefonen.\n\nSkjermen er lyssterk og skarp, og burde duge bra til bilder, spill og annet dilldall. I menyen er det ikke mye nytt \u00e5 spore. S\u00e5 vidt vi kunne se er det samme menysystem som du finner i Sony Ericsson K800i.\n\n**Samme gamle...** \nMusikkspilleren er ogs\u00e5 den samme som i eldre modeller, og er if\u00f8lge nesten-sikre Sony Ericsson-representanter den samme som sitter i for eksempel K610i.\n\nKameraet er ogs\u00e5 forholdsvis likt det du finner i eldre modeller, b\u00e5de i bruk og i bildekvalitet. S500i har to megapiksler oppl\u00f8sning, men ingen autofokus. Bildene blir dermed s\u00e5 som s\u00e5. Selve kameralinsen sitter for \u00f8vrig bak skjermen.\n\n**F\u00f8lelsesdesign** \nDet er alts\u00e5 ikke s\u00e5 fryktelig mye nytt *inni* telefonen. S500i er en telefon som har de fleste nyhetene p\u00e5 utsiden.\n\nTelefonen har f\u00e5tt s\u00e5kalt \"emotional design\", og s\u00e5 vidt vi forst\u00e5r betyr dette mytji lys og mytji farge. Det lyser i piltastene, og det lyser p\u00e5 siden av telefonen.\n\nI likhet med den nye modellen T650i, kan S500i stilles inn til \u00e5 skifte farger i menyer og i lyset p\u00e5 utsiden etter hva klokken er, hvilken \u00e5rstid det er eller andre kriterer.\n\nDette er fors\u00e5vidt en spennende funksjon i seg selv, siden telefonen aldri vil v\u00e6re helt lik fra dag til dag.\n\n**Edge** \nS500i har ellers Edge, men mangler 3G. For \u00e5 overf\u00f8re filer, bruker du bl\u00e5tann versjon 2, eller USB.\n\nTelefonen skal komme i salg i l\u00f8pet av andre kvartal, alts\u00e5 innen juli. Prisen skal if\u00f8lge Sony Ericsson v\u00e6re 2300 kroner.\n\n# S500i i aksjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232e8d57-dd8d-4f22-9bc2-9c5c5a757e58"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/6246934/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:34Z", "text": " 11 Samarbeidsavtale avklarer \u00abPartene skal respektere hverandres ulikheter, egenart og prinsipper\u00bb \n\n 12 \n\n 16 Asker kommunes tilskudd til ulike lag og foreninger 2014 (fokus p\u00e5 idretts- og kulturaktiviteter rettet mot barn og unge) = 14.400 mill. kroner, inklusive tilskudd til drift av 3 frivilligsentraler \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "163982b9-f7a9-453d-b582-e16704590fc9"} +{"url": "http://www.castellocheese.com/nb-no/oppskrifter/easter-bread-baskets-with-castello-cheddar-and-oregano/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00621-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:58Z", "text": "Meny\n\n Castello Castello \n\n# P\u00c5SKEBR\u00d8D MED CASTELLO cheddar og oregano\n\nP\u00c5SKEBR\u00d8D MED CASTELLO cheddar og oregano\n\n## \n\nIngredienser til 6 porsjoner\n\n - 300 ml fl\u00f8temelk\n - 75 g sm\u00f8r\n - 1 ts salt\n - 2 hele egg\n - En pakke t\u00f8rrgj\u00e6r, 12 g\n - 550-600 g mel, legg til side 50 g om deigen er for seig.\n - 150 g Castello Extra Matured Cheddar, grovt revet\n - 100 ml hakket frisk oregano (1 ss t\u00f8rket oregano)\n - 6 hvite egg, r\u00e5\n - Gullfarget eller gule p\u00e5skeegg til farging.\n\n***Til penslingen:***\n\n - 1 egg blandet med 1 ss vann\n - 1 ss Nigellafr\u00f8\n\n\n\n## Tilberedning\n\nVarm opp melk og sm\u00f8r i en kjele. Hell den varme blandingen i en bolle, og tilsett salt og pisket egg.\n\nR\u00f8r inn t\u00f8rrgj\u00e6r i melet. Tilsett deretter revet Castello Extra Matured Cheddar og frisk oregano til melblandingen. Bland godt.\n\nR\u00f8r deretter melblandingen og vesken sammen litt om gangen, og kna grundig. Bruk helst en eltemaskin til deigen er fast og glatt.\n\nDekk til deigen med et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle, og la den st\u00e5 i ca. 1 time, til den har\u00a0*hevet*\u00a0og blitt\u00a0*dobbelt s\u00e5 stor*.\u00a0Mal eggene med \u00f8nsket farge, og la de t\u00f8rke.\n\nKna deigen og del den inn i 12 porsjoner. Rull hver del i lange \"p\u00f8lser\". 2 \u00bd cm tykke og 30 cm lange. Ta to av \"p\u00f8lsene\" og snurr dem sammen s\u00e5 de danner en ring.\u00a0\n\nGjenta prosessen med resten av deigen. Hent en kurv og legg snurrene i den. Dekk til deigen med et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle, og la deigen heve i \u00e9n time til.\n\nPlasser forsiktig et farget p\u00e5skeegg i midten av hver br\u00f8drull. Pensle deigen med egg og vann, og dryss med Nigellafr\u00f8. Deretter kan du bake baksten midt i ovnen ved 200 \u00b0 C i ca. 19-20 minutter.\n\n\u00a0\nAvkj\u00f8l p\u00e5 rist og server til store og sm\u00e5 i p\u00e5sken\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0473f15-b3a6-4314-9999-b1cea0b69ac7"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/New_Zealand_Mounted_Rifles_Brigade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00621-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:00Z", "text": "# New Zealand Mounted Rifles Brigade\n\n**New Zealand Mounted Rifles Brigade** var en newzealandsk brigade som vanligvis besto av fire avdelinger med dragoner. Brigaden kjempet under f\u00f8rste- og andre verdenskrig. Den var opprinnelig en reservestyrke og var ryggraden til New Zealand Army etter boerkrigen. Under f\u00f8rste verdenskrig var den del av Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC) under kampene ved Gallipoli. Brigaden tok der etter del i kampene i Sinai og Palestina som del av ANZAC Mounted Division. Etter f\u00f8rste verdenskrig ble avdelingen redusert i st\u00f8rrelse og i 1944 ble den oppl\u00f8st og underavdelingene absorbert av andre regimenter.\n\n\nUnder f\u00f8rste verdenskrig besto brigaden av:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc600945-9e61-49a7-80ea-f6c16c1b53be"} +{"url": "http://www.mobil1.no/motorolje/esp-formula-5w-30.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:41Z", "text": "# Mobil 1\u2122 ESP Formula 5W-30\n\n**Avansert, helsyntetisk motorolje**\n\nMobil 1\u2122 er verdens ledende merke innen helsyntetisk motorolje, og gir enest\u00c3\u00a5ende ytelse og beskyttelse. Mobil 1 ESP Formula 5W-30 er en fullsyntetisk motorolje med avansert yteevne. Den er utformet for \u00c3\u00a5 bidra til \u00c3\u00a5 gi eksepsjonell renseevne, slitasjebeskyttelse og totalytelse.\n### Egenskaper og potensielle fordeler\n\nMobil 1 ESP Formula 5W-30 er en fullsyntetisk motorolje med avansert yteevne. Den er utformet for \u00e5 bidra til \u00e5 gi eksepsjonell renseevne, slitasjebeskyttelse og totalytelse. Mobil 1 ESP Formula 5W-30 har blitt ekspertmessig utviklet for \u00e5 bidra til \u00e5 forlenge levetiden samt opprettholde effektiviteten til utslippssystemer b\u00e5de i diesel- og bensindrevne biler. Mobil 1 ESP Formula 5W-30 OPPFYLLER ELLER overstiger standardkravene som mange ledende produsenter innen bilindustrien stiller for nyere moderne diesel- og bensindrevne motorer for personbiler.\n\n### Bilfabrikantenes valg\n\n - Mobil 1 anbefales av over 55 motorprodusenter, blant annet Porsche, Mercedes-Benz, Toyota, Honda og General Motors\n\n \n\n\n\n### Egenskaper og potensielle fordeler\n\n - Rask start i kaldt v\u00e6r og ultrahurtig beskyttelse\n\n - Forlenget levetid for motor og elektrisk system\n\n - Bidrar til god drivstoff\u00f8konomi\n\n\n\n### Finn riktig olje til din bil\n\n \nV\u00e5r enkle nettbaserte Mobil Oljevelger hjelper deg \u00e5 finne riktige Mobil sm\u00f8remidler til din bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f52c6266-4d86-423e-b3f5-d71643c4edcd"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/ordforeren-trakk-i-nodbremsen/19.1654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:27Z", "text": "## Ordf\u00f8reren trakk i n\u00f8dbremsen\n\n\n\n\u00a0\nSolas gjeld er s\u00e5 stor at kommunen st\u00e5r i fare for \u00e5 bli satt under betinget statlig kontroll. Knallharde virkemidler m\u00e5 til. Reduksjon av ansatte er ett av tiltakene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5c88e50-785f-411d-a734-ab31ce125655"} +{"url": "http://docplayer.me/235111-Ny-kraftutbygging-mangler-ved-lovverket-advokat-stein-erik-stinessen-advokat-peder-landfald.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:00Z", "text": "9 Begrunnelse Sigbj\u00f8rn Johnsen, 1996: Vannkraften er en nasjonal ressurs med en sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen inneb\u00e6rer at kraftkommunene f\u00e5r s\u00e6rskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har v\u00e6rt bred enighet om det.\n\n20 OED, 2010: Fjernvarme Den siste tiden har det v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt overgang til fjernvarme reduserer mengden konsesjonskraft en kommune har rett p\u00e5. Departementet har n\u00e5 avklart saken og legger til grunn at utbygging av fjernvarme ikke skal redusere kommunenes konsesjonskrafttilgang. Kommuner med rett til konsesjonskraft kan dermed bygge ut fjernvarme uten \u00e5 risikere \u00e5 tape konsesjonskraftinntekter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6050508a-6e91-4a38-857c-e821b616a720"} +{"url": "http://kalandogpartners.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:55Z", "text": " Forside admin 2017-01-24T10:20:31+00:00 \n# Andre selger boliger. Vi selger hjem.\n\nSalg av eiendom handler om kunnskap og tillit.\n\nGjennom en \u00e5rrekke har vi opparbeidet oss solid erfaring og kunnskap om eiendomsmarkedet i Bergen og omegn. \u00a0Vi har en\u00a0klar filosofi og et fokus p\u00e5 \u00e5 alltid v\u00e6re tilstede for kunden og skape de beste relasjoner for en god handel.\n\nVi legger stor vekt p\u00e5 at du\u00a0skal f\u00e5 en trygg og god opplevelse av hele prosessen \u2013 fra f\u00f8rste samtale, gjennom visning og oppf\u00f8lging, og til den endelige transaksjon \u2013 enten du skal\u00a0selge eller kj\u00f8pe.\n\nDette setter v\u00e5re kunder stor pris p\u00e5 \u2013 noe vi ser igjen i alle positive tilbakemeldinger.\n\n# Vi er Kaland & Partners.\n\n \n\n# Vi setter pris p\u00e5 hjemmet ditt\\!\n\nVurderer\u00a0du \u00e5 selge og lurer p\u00e5 hva hjemmet\u00a0ditt\u00a0er verdt? Vi kommer p\u00e5 bes\u00f8k\u00a0og gj\u00f8r\u00a0en verdivurdering \u2013 helt\u00a0gratis og uforpliktende\\!\u00a0Kontakt en av v\u00e5re meglere direkte, eller fyll ut kontaktskjemaet\u00a0ved \u00e5 klikke her.\n\n# En megler som passer for meg\n\n \n\n \n\n \n\n# Jeg er din eiendomsmegler\\!\n\nJeg\u00a0er stolt av \u00e5 v\u00e6re megler i Kaland & Partners, og er genuint opptatt av \u00e5 inneha mest mulig kunnskap om hvert hjem\u00a0jeg\u00a0selger. Hva er vel bedre enn en megler som har fokus p\u00e5 \u00e5 kjenne hjemmet ditt\u00a0nesten like godt som deg selv?\u00a0Sammen skal vi presentere alt fra sin beste side og bidra til \u00f8kt trygghet hos aktuelle kj\u00f8pere.\n\n \n\n \n\n# Nyhet\\! Paradisbuen\n\n31 delikate leiligheter sentralt p\u00e5 Paradis. Prosjektet har solrik beliggenhet uten gjennomgangstrafikk. Det vil bli lagt vekt p\u00e5 eksklusive kvaliteter og funksjonell utforming, og beliggenheten uten gjennomgangstrafikk og med n\u00e6rhet til Bybanen gj\u00f8r dette til et meget spennende prosjekt.\n\n# Hyttedr\u00f8mmen ligger\u00a0klar i Myrkdalen\\!\n\nFjellandsbyen ligger kun en\u00a0halvtimes kj\u00f8ring\u00a0fra\u00a0Voss mot Vikafjellet. Bergen er bare\u00a0to sm\u00e5 timer\u00a0unna med bil, og du trenger verken krysse\u00a0fjell eller fjord for \u00e5 komme\u00a0frem.\n\n \n\n# Nye leiligheter\\!\n\n \n\n \n\n \n\n# Er du p\u00e5\u00a0utkikk etter noe nytt?\n\nVi er opptatt av st\u00f8rst mulig trygghet n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p og salg av eiendom.\u00a0Vi benytter konsekvent boligsalgsrapporter ved alle v\u00e5re salg, for at du som kj\u00f8per skal f\u00e5 bedre\u00a0innsikt og \u00f8kt trygghet i valg av nytt hjem.\n\nFINN DITT NYE HJEM HER \u2026\n\n \n\n# Finn ditt neste hjem \u2026\n\n \n\n \n\n \n\n \n\n \n\n# Vi selger dine\u00a0prosjekterte nybygg\n\nV\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5\u00a0gi utbyggere det beste produktet p\u00e5 markedet n\u00e5r det gjelder salg av prosjekterte nybygg.\u00a0Med til sammen 30 \u00e5rs fartstid i bransjen har v\u00e5re meglere verdifull kunnskap om hvordan kj\u00f8pere \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et prosjekt presentert.\n\n \n\n \n\n# Vi selger dine n\u00e6ringseiendommer\n\nVi leverer meglertjenester og r\u00e5dgivning innen n\u00e6ringseiendom og bist\u00e5r v\u00e5re kunder i alle fasene av handelen.\u00a0V\u00e5re\u00a0erfarne medarbeidere har\u00a0h\u00f8y eiendomsfaglig kompetanse, et stort kontaktnett og god kjennskap til markedet.\n\n# Kanalveien 107\n\nKanalveien 107 ligger meget sentralt til p\u00e5 Minde i Bergen. Dette er et kontorbygg fra 1957 med 5 etasjer med teknisk rom p\u00e5 toppen. Det er en blanding av kontor og butikk i bygget.\n\n \n\n# Vi hjelper deg med tips og gode r\u00e5d\\!\n\n \n\n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6359efe9-d76c-4f64-aadd-cf7b3f367b83"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/2014/06/05/lille-parafinlampe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:46Z", "text": "Posted by Marte Ness in Folk i felten, General on 05/06/2014 - \n\n\u00a0\n**WWFs seniorr\u00e5dgiver Marte Ness blogger fra Uganda: Jeg ser vennligsinnet ut, men egentlig jobber jeg for \u00e5 utslette deg. Du er kjip, brannfarlig og slipper ut masse svart karbon.**\n\nJeg har akkurat kj\u00f8pt meg en *tadooba* p\u00e5 markedet i Kampala. Folk flest i Uganda har ikke str\u00f8m, s\u00e5 de tenner en slik parafinlampe hjemme hver kveld for \u00e5 f\u00e5 lys. Min tadooba er laget av en hermetikkboks det har v\u00e6rt tomater i. Den er ingen stor sak, men det er bare utenp\u00e5.\n\nHver eneste dag gj\u00f8r tadooba'en noe kjipt. Den spiser opp 20 prosent av et vanlig husholdningsbudsjett i parafinutgifter. Den \u00f8delegger helsa til barn og voksne som puster inn skadelig sot og os som brer seg fra flammen. Den velter lett og kan brenne ned hele huset. Og s\u00e5 slipper den ut masse svart karbon. Klimaeffekten av alle verdens parafinlamper tilsvarer hele Norges totale utslipp ganger fem. Jeg skal vise den frem hjemme for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for folk \u00e5 forst\u00e5 problemet.\n\n\u2013 Lille parafinlampe: Jeg ser vennligsinnet ut, men egentlig jobber jeg for \u00e5 utslette deg. Du er kjip, brannfarlig og slipper ut masse svart karbon, sier WWFs Marte Ness. \u00a9 WWF-Norge / Marte Ness\n\nSolenergi er et godt alternativ og n\u00e5 skjer det noe, aller mest i distriktet Kasese helt vest i landet. Her heter fjellene Mountains of the Moon, nasjonalparken har elefanter, l\u00f8ver og giraffer, og distriktet er det eneste i Uganda hvor det p\u00e5g\u00e5r en kampanje for at alle skal ha tilgang til ren og fornybar energi. Vi skal til bredden av Lake Edward, der fiskelandsbyen Kayanja akkurat har \u00e5pnet en solenergipark som gir str\u00f8m til 86 hus, sm\u00e5butikker og en kino. Her skal det planlegges \u00e5pningsfest, men det jeg er mest nysgjerrig p\u00e5, er \u00e5 se en PPP i aksjon.\n\n**PPP= Public Private Partnership** \nWikipedia sier antagelig noe slikt: PPP er et samarbeid mellom myndigheter og n\u00e6ringsliv der de g\u00e5r sammen om \u00e5 bygge vannkraftverk, operahus eller idrettshaller. Her i fiskelandsbyen har myndigheter og n\u00e6ringsliv bygget solcellepark, med WWF som tilretteleggger. N\u00e5 er det duket for PPP-m\u00f8te under et tre. Vips er alle plaststolene fremme. \nJoseph Katswera er myndighetenes mann og st\u00e5r i midten av sirkelen. Han har talepunktene sine nedtegnet med kulepenn i h\u00e5nda, og begynner m\u00f8tet med \u00e5 lede oss gjennom en b\u00f8nn. Til h\u00f8yre for meg, med b\u00f8yd hode, sitter sjefen for det danske firmaet SystemTeknik. De kom med solenergiutstyret fra Danmark og installerte det. S\u00e5 har vi 10-15 medlemmer av landsbybanken. Det er de som er str\u00f8mkundene, 86 totalt sett. \nB\u00e5de myndighetene, det danske firmaet og landsbybanken har investert i anlegget, og n\u00e5 jobber alle for at det skal fungere etter hensikten. Litt murring blir det i rekkene n\u00e5r det kommer frem at strandrestauranten Hippo Resort ikke har overholdt sine betalingsforpliktelser.\n\nPPP-m\u00f8te bak solcelleparken i Kayanja. \u00a9 WWF-Norge / Marte Ness\n\nTil venstre sitter min kollega Vian Musika. Vian er WWF-er og bymannen som flyttet familien sin ut p\u00e5 bygda i Kasese for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kampanjen som skal gi ren energi til alle. \u00abDoing what needs to be done\u00bb, st\u00e5r det enkelt og greit i profilen hans p\u00e5 Skype. N\u00e5 st\u00e5r han i midten av sirkelen og sier \u00abAll eyes are on you\\!\u00bb Lykkes denne gjengen med solenergiparken, kan flere f\u00e5 det til andre steder i Uganda. Vian vil at kampanjen v\u00e5r skal spre seg til hele landet. Partnerne blir enige om dato for \u00e5pningsfesten, og deretter kan Joseph offisielt heve m\u00f8tet for fedrelandet og Gud.\n\nVi m\u00e5 tilbake til hovedstaden Kampala f\u00f8r det blir m\u00f8rkt. Jeg ser med lengsel forbi husrekkene og ut p\u00e5 sletta bakenfor der jeg vet det finnes elefanter, l\u00f8ver og sebraer. Men vi har ikke tid. \nDette var det n\u00e6rmeste jeg kom en sebra denne gangen:\n\nSebra utenfor butikk i Kampala. \u00a9 WWF-Norge / Marte Ness\n\nFor 2 \u00e5r siden sto jeg p\u00e5 en skole i Kasese og lanserte kampanjen sammen med et f\u00e5tall andre partnere. Da fantes det bare parafinlamper i omr\u00e5det, og ingen jobbet for \u00e5 endre p\u00e5 det. Siden har distriktet tatt ledelsen og f\u00e5tt med seg to andre distrikter p\u00e5 kampanjen. Resultatet er blant annet at folk i Kayanja har str\u00f8m for f\u00f8rste gang, og en bygdekino som g\u00e5r p\u00e5 solenergi. I Kasese by f\u00e5r innbyggerne snart gatelys med str\u00f8m fra solcellepaneler. Borgermesteren snakker om ren energi som svaret p\u00e5 fattigdom og klimakrise. P\u00e5 3.000 hustak oppover \u00e5ssidene til Mountains of the Moon kan du se solcellepaneler, og inne lyser LED-lamper om kvelden over lekser og middagslaging. Den sjette solcellepanelbutikken i distriktet har akkurat \u00e5pnet. Du kan spasere inn og kj\u00f8pe et solcellepanel p\u00e5 avbetaling.\n\nHvis du synes disse resultatene er like viktige som vi gj\u00f8r, h\u00e5per jeg du hjelper oss med \u00e5 skape mer engasjement for ren energi for alle. F\u00f8lg oss p\u00e5 Facebook, og les gjerne mer om WWF-Norges arbeid i Uganda p\u00e5 nettsidene v\u00e5re\\!\n\n**Om bloggeren:** Marte Ness er sivilingeni\u00f8r og seniorr\u00e5dgiver i WWF-Norge. Etter flere \u00e5r som milj\u00f8r\u00e5dgiver for oljeselskaper og vannkraftbransjen, er Marte n\u00e5 dedikert til \u00e5 jobbe for en renere energiutvikling i utviklingsland. Marte er klar for en ny dag i WWF etter sitt faste morgenrituale best\u00e5ende av en kopp svart kaffe og komplekse yoga\u00f8velser.\n\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 16/05/2012\n\nMitt f\u00f8rste fjellrevm\u00f8te p\u00e5 Dovrefjell var et magisk \u00f8yeblikk. Etter \u00e5 ha brukt 2-3 dager p\u00e5 \u00e5 lokalisere et fjellrevehi \u2013 ble det ut\u00f8vd stor fotoglede da jeg fikk se fjellreven gjennom s\u00f8keren.\n\n#### Fotojakt p\u00e5 jerv i de finske skoger\n\nJeg har sett jerv i den norske fjellheimen \u2013 men aldri p\u00e5 \"fotoavstand\". Jeg tok derfor turen til de finsk/russiske skoger for \u00e5 treffe jerven. Her kan dere se hvordan http://www.laviagraes.com/viagra-100-mg det gikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac969e6-d778-480c-a40e-a05a69cced75"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/na-mobiliserer-spotify-mot-apple-music/190385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:04Z", "text": "\n\n# N\u00e5 mobiliserer Spotify mot Apple Music\n\nSamler milliarder i investormidler i kampen mot Apples nye str\u00f8mmetjeneste.\n\n - Eigil Knudsen\n - 10\\. juni 2015 - 20:00\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 trappene i lengre tid ble den nye musikkstr\u00f8mmetjenesten til Apple omsider offisielt lansert\u00a0p\u00e5 selskapets utviklerkonferanse WWDC, under navnet Apple Music. Tjenesten er en direkte konkurrent til markedsdominerende Spotify, som n\u00e5 selv er i ferd med \u00e5 slipe sablene for \u00e5 ruste til kamp.\n\n#### Samlet inn over 4 milliarder kroner\n\nAvisen Wall Street Journal\u00a0har v\u00e6rt i kontakt med kilder som hevder at Spotify nylig har avsluttet en storstilt innsamslingsrunde blant investorer som skal gj\u00f8re selskapet mer \u00f8konomisk robust i den harde konkurransen som n\u00e5 kommer. \u00a0526 millioner dollar, eller litt over 4 milliarder kroner skal ha Spotify ha sikret seg.\u00a0\n\nIf\u00f8lge kildene skal str\u00f8mmegiganten bruke pengene til \u00e5 ekspandere og til \u00e5 tilby nye typer innhold.\u00a0Spotify kunngjorde nylig en kraftig oppgradert utgave av tjenesten\u00a0som blant annet skal by p\u00e5 videostr\u00f8mming og originalinnhold, og antakelig skal selskapet bruke de ferske investormidlene p\u00e5 \u00e5 fortsette denne satsingen p\u00e5 differensiering av innholdet sitt.\n\n\n\n\u00c5 ha flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 enn bare ren musikkstr\u00f8mming er noe begge akt\u00f8rene tydeligvis anser som viktig. Apple presenterte en ny Internettradio-tjeneste kalt Beats One i tillegg til Apple Music-tjenesten, mens Spotify blant annet har eksklusive radioshow og podcaster som en del av sin nye tjeneste.\n\n#### Trapper opp samarbeid med nordisk teleselskap\n\nEn av investorene som bladde opp i den seneste runden var det store nordiske teleselskapet TeliaSonera, som i en egen pressemelding\u00a0kunngjorde at de har spyttet inn 115 millioner dollar i Spotify samtidig med at de vil styrke samarbeidet med selskapet.\n\nTeliaSonera og Spotify har allerede v\u00e6rt partnere i flere \u00e5r, og som et ledd i den nye satsingen skal de to selskapene blant annet starte et \u00abinnovativt\u00bb samarbeid p\u00e5 omr\u00e5der som mediedistribusjon, kundeinnsikt, dataanalyse og annonsering, uten at det foreligger flere detaljer om akkurat hva dette inneb\u00e6rer.\u00a0\n\n**Lurer du p\u00e5 hvordan Apple Music blir?\u00a0Her er noen flere detaljer fra presentasjonen som ble avholdt nylig \u00bb**\n\nBlant andre investorer er det store amerikanske bank- og investeringsselskapet Goldman Sachs. Takket v\u00e6re de nye investeringene skal Spotify n\u00e5 ha en samlet markedsverdi p\u00e5 8,5 milliarder dollar, opp fra 5 milliarder dollar i september i fjor.\n\nOm de nye midlene er nok til \u00e5 hamle opp med konkurransen fra Apple gjenst\u00e5r \u00e5 se, men med over 15 millioner abonnenter og over 60 millioner\u00a0brukere har Spotify i det minste et solid forsprang.\n\n**Les ogs\u00e5 v\u00e5r kommentar: \n\u2013 Apple frir til grasrota mens Tidal frir til Taylor Swift\u00a0\u00bb**\n\n*(Via The Verge)*\n** Apple Apple Music Data Mobil Musikk Spotify Str\u00f8mming\n\n #### Apples \u00abSpotify-killer\u00bb har allerede 10 millioner brukere\n Det tok dem bare syv m\u00e5neder.\n## \u00c5 selge en brukt iPhone er ikke s\u00e5 lett som man skulle tro\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae242dae-5288-432b-88d8-d7e1d8512c67"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/qliner_hotkeys/86494", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00441-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:39Z", "text": "\n\n# Qliner Hotkeys\n\n - Vegar Jansen\n - 3\\. juli 2009 - 16:00\n\nDenne uka har vi virkelig kommet med tips som kan gi deg en litt mer produktiv hverdag. Vi tok nettopp for oss hvordan du kan bruke\u00a0musebevegelser, og f\u00f8r det igjen s\u00e5 vi p\u00e5\u00a0Windows' hurtigtaster. Sammenligner vi disse to m\u00e5tene \u00e5 bruke snarveier p\u00e5 er det en ting som taler til fordel for musa: at du kan\u00a0sette opp dine egne bevegelser. \n \nMen da er vi ikke helt rettferdige. Musebegelsene krever jo tredjeparts programvare, og s\u00e5nn sett finnes det ogs\u00e5 applikasjoner som lar deg fikse egne tastatursnarveier.\u00a0Og en enklere og mer elegant l\u00f8sning enn den du har i Qliner Hotkeys er det\u00a0vanskelig \u00e5 finne. \n \n**Snarveier til alt** \nDette programmet kj\u00f8rer i bakgrunnen og virker sammen med standard hurtigtaster i Windows. Snarveiene aktiveres ved at du holder inne Windows-tasten (Win), og trykker\u00a0aktuell tast, som for noen av de\u00a0vanlige hurtigtastene. Programmet\u00a0kan ogs\u00e5 settes opp til \u00e5 reagere p\u00e5 samme m\u00e5te ved trykk p\u00e5 Caps Lock, noe som er\u00a0kjekt dersom du enten ikke har Windows-tast, eller\u00a0ikke digger Caps Lock uansett. \n \nDet er tre store fordeler med \u00e5 bruke Qliner Hotkeys i tillegg til\u00a0standard hurtigtaster. Den f\u00f8rste er at du kan lage snarveier for alt mulig, fra \u00e5 starte\u00a0programmer til\u00a0\u00e5\u00a0\u00e5pne mapper, bestemte dokumenter eller\u00a0spesielle bokmerker i nettleseren. Det andre er at ved \u00e5\u00a0trykke Win+Z\u00a0dukker det opp et stort tastatur p\u00e5 skjermen din. Her kan du faktisk med ikoner SE hvilke snarveier som gj\u00f8r hva,\u00a0som en slags huskelapp n\u00e5r du f\u00e5r mange\u00a0hurtigtaster \u00e5 l\u00e6re. \n \n\n\n\n \n \nOg\u00a0til sist - tastaturet p\u00e5 skjermen\u00a0er ikke *bare* til \u00e5 stirre p\u00e5. Dette er ogs\u00e5 grensesnittet for hvordan du setter opp nye snarveier, hvorav den aller enkleste (du kan ogs\u00e5 bruke en veiviser) er \u00e5 dra og slippe ikoner inn i tastaturet. Vil du at Win+B skal \u00e5pne bildemappen din? Naviger deg frem til mappen, dra og slipp den p\u00e5 B-tasten p\u00e5 skjermtastaturet. Vil du at\u00a0Win+T skal ta deg til Teknofils forside? Dra bokmerket til Teknofil over T-tasten og slipp. \n \nDu kan ogs\u00e5 h\u00f8yreklikke p\u00e5 en hvilken som helst tast\u00a0for \u00e5 legge til en\u00a0ny snarvei eller slette en gammel (en tom tast er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprette en ny). Men skal du\u00a0flytte en snarvei kan du\u00a0enkelt dra\u00a0og slippe ikonet\u00a0mellom tastene. \n \n\n\n\n \nDet er forresten flere tastaturmodeller \u00e5 velge mellom - eller du kan \"designe\" ditt eget -\u00a0 og du kan\u00a0forandre p\u00e5 spr\u00e5k og farge (h\u00f8yreklikk p\u00e5 selve tastaturet i stedet for en tast). \n \nAvanserte brukere vil ogs\u00e5 bli glade for \u00e5 h\u00f8re at det ikke er noe problem \u00e5 kj\u00f8re forskjellige skript via snarveier. \n \nQliner Hotkeys er gratis og kun for Windows. Det kan fritt lastes ned fra programmets hjemmeside, og hvis du har lest hele artikkelen\u00a0burde du\u00a0n\u00e5\u00a0ikke ha problemer med \u00e5 ta det\u00a0i bruk. Skulle du likevel\u00a0slite litt har du en superkjapp guide her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93cf60af-3773-4bc9-8c6d-545f97c9d7c2"} +{"url": "http://www.norgesfor.no/aktuelt2/urviklingssjef-drovtyggerfor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00190-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:16Z", "text": "# Norgesfor\n\n# Norgesf\u00f4r AS s\u00f8ker ny Utviklingssjef Dr\u00f8vtyggerf\u00f4r\n\nNorgesf\u00f4r s\u00f8ker ny Utviklingssjef Dr\u00f8vtyggerf\u00f4r. Som utviklingssjef f\u00e5r du stor mulighet til \u00e5 p\u00e5virke fremtidens landbruk.\n\n ** 13.01.2017 \n\nVi jobber med hele verdikjeden i tett samarbeid med v\u00e5re medlemsbedrifter. Du er dyktig og trygg i ditt fag, jordn\u00e6r, initiativrik og kommuniserer godt med folk. Som en del av v\u00e5rt team f\u00e5r du bredt ansvarsomr\u00e5de og h\u00f8y grad av selvstendighet.\n\nUtviklingssjef Dr\u00f8vtyggerf\u00f4r\n\n**Arbeidsoppgaver:**\n\n \n\u2022\u00a0Ansvarlig for produkt- og markedsutvikling for f\u00f4r til Dr\u00f8vtyggere \n\u2022\u00a0Videreutvikling og nylansering av produkter \n\u2022\u00a0R\u00e5dgivende og l\u00f8pende kontakt med v\u00e5re medlemsbedrifter, husdyr-organisasjoner og faglige organer\n\n\u00a0\n\n**Kvalifikasjoner:**\n\n\u2022\u00a0H\u00f8yere utdanning p\u00e5 minimum masterniv\u00e5 innen relevant fagomr\u00e5de \n\u2022\u00a0Praktisk erfaring fra og god kjennskap til norsk landbruk \n\u2022\u00a0Faglig sterk med h\u00f8y integritet \n\u2022\u00a0Kommuniserer godt med alle typer mennesker og evner \u00e5 diskutere fag p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te \n\u2022\u00a0Jordn\u00e6r, initiativrik og kreativ \n\u2022\u00a0Markeds- og utviklingsorientert med sterk interesse for ern\u00e6ring \n\u2022\u00a0Skape synlige resultater hos medlemmene\n\n\u00a0\n\n**Vi tilbyr:**\n\n\u2022\u00a0Spennende og utfordrende arbeidsomr\u00e5de \n\u2022\u00a0Arbeid i team med h\u00f8yt faglig niv\u00e5 \n\u2022\u00a0Konkurransedyktige betingelser \n\u2022\u00a0Utfordrende og variable arbeidsoppgaver med bredt ansvar og stor mulighet til selv \u00e5 forme rollen\n\n \nS\u00f8knadsfrist 30.1.2017\n\nFor ytterligere informasjon, vennligst ta kontakt med v\u00e5r rekrutteringspartner B\u00f8nes Virik AS ved Hedevig Castberg (90 96 76 44) eller Christine Finset (92 01 07 31).\n\n** Oppdatert 13.01.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "329c624a-7554-486b-a758-2921f401b9b8"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/samtidsdramatikk-2013-ingeborg-eliassen-9788275962964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:57Z", "text": "| Forfatter: | Ingeborg Eliassen , Kristian Lykkeslet Str\u00f8mskag , Lise Knudsen , Willy Walder , Per Andreas Persson , Sonja Evang , Hans Petter Laberg og Kristofer Blindheim Gr\u00f8nskag |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Antall sider: | 367 |\n| Forlag: | Transit A/S |\n| ISBN/EAN: | 9788275962964 |\n##### Omtale Samtidsdramatikk 2013\n\n Samtidsdramatikk 2013 inneholder vinnerbidragene til Dramatikkfestivalen 2013 ? i alt \u00e5tte nyskrevne scenetekster. Tekstene er valgt ut blant et stort antall innsendte bidrag ? noe som gj\u00f8r denne utgivelsen til et unikt m\u00f8te med det beste som skrives innen ny norsk dramatikk\\! Noe n\u00e6r hvert annet \u00e5r siden 1985 har en fagjury, etter anonym vurdering, valgt nye tekster for produksjon og festival.fremf\u00f8ring. En lang rekke av Norges mest meritterte drama.tikere har debutert under denne paraplyen. Det er derfor et ubestridelig faktum at Dramatikkfestivalen fungerer som en stimulans for det skrivende milj\u00f8et og er sv\u00e6rt utviklende for de heldige som blir valgt ut. \n \nSamtidsdramatikk 2013 inneholder: \n \nCr\u00e8me de la cr\u00e8me av Ingeborg Eliassen \nTil Valhall av Kristian Lykkeslet Str\u00f8mskag \nEtterskrift av Lise Knudsen \n\u00c6rlighetkj av Willy Walder \nAnonym s\u00f8kes av Per Andreas Persson \nDu ser ikke meg av Sonja Evang \nIkke gj\u00f8r det av Hans Petter Laberg \nKinder K av Kristofer Blindheim Gr\u00f8nskag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3accf4c6-f1f3-4e33-872c-44361d82c44b"} +{"url": "http://no.visitalesund.com/toppattraksjonar/418-trappetrinn-and-utsiktspunkt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:02Z", "text": "## Reiseplanlegger\n\nFor \u00e5 lage din egen reiserute, klikk for \u00e5 legge til et produkt i reiseruten.\n\n\u00a9 Arnfinn Tonnesen\n\n# 418 Trappetrinn & Utsiktspunkt\n\nDet velkjende utkikkspunktet Fjellstua og byfjellet Aksla gir ein panoramautsikt over \u00c5lesund, kysten og fjella du seint vil gl\u00f8yme\\!\u00a0\n\nTuren startar i byparken, der du kan g\u00e5 dei 418 trappetrinna opp til det flotte skuet.\u00a0\n\nTrappene vart nyleg renovert, og gir ein behageleg og flott oppleving heile vegen opp. F\u00e5 og med deg det popul\u00e6re stoppet \"Byrampen\" p\u00e5 veg opp.\u00a0\n\nAksla har eit flott turomr\u00e5de som ein kan benytte seg av. Les meir om dette p\u00e5 v\u00e5re sider.\n\n### \u00c5lesund & Sunnm\u00f8re, In Love with\\!\n\nThe Art Nouveau town of \u00c5lesund could be taken right out of a fairy tale. If you look up as you explore the town, you will discover an abundance of imaginative ornamentation on the fronts of the buildings. Walk up the 418 steps to the top of Mount Aksla and you will be rewarded by unforgettable panoramic views\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9a5b704-4da9-4d95-8e87-2b9c6f019144"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tk10-arkitekt-tjenester/80924", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:49Z", "text": "# Anbud Tk10-arkitekt-tjenester \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. Februar 2010\n\nR\u00e5de kommune skal i 2010 p\u00e5starte bygging av to prosjekter som er en del av kommunen boligsosiale handlingsprogram. \n \nR\u00e5de kommune \u00f8nsker og inng\u00e5 kontrakt om disse prosjektene. \n \nArbeidene innbefatter arkitekttjenester til tegning, prosjektering, utarbeide forh\u00e5ndskalkyle og m\u00f8ter med kommunen. Tjenesten\u00a0er planlagt\u00a0utf\u00f8rt i perioden \u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad\u00ad08.04.2010 ? 01.07.2011 \n \n\u00a0 Alle tilbud skal leveres elektronisk i Mercell og all kommunikasjon med oppdragsgiver skal skje via kommunikasjonsmodulen i Mercell.\u00a0Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at tilbud m\u00e5 levers med elektronisk signatur i form av BankID, BuyPass eller annen elektronisk signatur. Dersom leverand\u00f8r ikke har dette, gj\u00f8r vi oppmerksom p\u00e5 at dette tar noen dager \u00e5 bestille. Ved behov for bistand\u00a0med innlevering av tilbud, elektronisk signatur eller annet,\u00a0ta kontakt med Mercell support p\u00e5 telefon 21 01 88 60 eller firstname.lastname@example.org. \n \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet samt f\u00e5 tilgang til dokumenter, skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. **\\*\\*\\* Linken er fjernet \\*\\*\\*** F\u00f8lg deretter instruksjoner p\u00e5 nettsiden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d9461a-07ca-4e5d-be02-e8304058fffb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Fint-a-vare-to-394558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:14Z", "text": "# \\- Fint \u00e5 v\u00e6re to\n\n\\nina Skr\u00e5mest\u00f8 Nesheim \\<\n\nForf\\>kjartan Bjelland (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:40\n\nPublisert: 07.aug.2006 00:03\n\n \nS\u00f8sknene Sissel-Line (13) og Carl Fredric (11) er vant til \u00e5 fly alene mellom pappa i Trondheim og mamma i Kristiansand.\n\n\u2014 Det er helt fint \u00e5 reise alene. Og jeg har gledet meg s\u00e5 veldig til \u00e5 treffe mamma, str\u00e5ler Carl Fredric etter at han har gitt mamma Anne Kristin Berg en kjempeklem.De bor i Trondheim, men om sommeren reiser mamma til Lillesand for \u00e5 bo p\u00e5 hytta noen uker. Sissel-Line og Carl Fredric har feriert sammen med pappa i tre uker, n\u00e5 skal de v\u00e6re p\u00e5 S\u00f8rlandet sammen med mamma. De har stor rutine p\u00e5 \u00e5 fly mellom Trondheim og Kristiansand, men de er glad for \u00e5 v\u00e6re to.- Vi ventet en time p\u00e5 Gardermoen. De har et venterom med PlayStation og TV. Alle er veldig snille med oss, sier Sissel-Line. Anne Kristin Berg har bare gode erfaringer med \u00e5 sende barna p\u00e5 flyturer alene. Men hun klarer ikke \u00e5 slappe helt av f\u00f8r flyet lander.- Jeg er like spent hver gang. Jeg har ikke sett dem p\u00e5 tre uker, s\u00e5 n\u00e5 skal vi bare kose oss. Vi skal samles p\u00e5 hytta sammen med min samboer og hans barn. I tillegg kommer min familie fra Lillesand. Iver Holter Andersen, markedssjef for Avinor p\u00e5 Kjevik, forteller at de ogs\u00e5 p\u00e5 Kjevik merker \u00f8kningen av barn som reiser alene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d28431f9-3348-4253-9177-11c1927afe82"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/kvenskspraklig-gudstjeneste-i-oslo-1.10913275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:01Z", "text": "# Kvenskspr\u00e5klig gudstjeneste i Oslo\n\nS\u00f8ndag er det kvenskspr\u00e5klig gudstjeneste i Vestre Aker kirke i Oslo. Tolken, Terje Aronsen, kommer fra B\u00f8rselv i Finnmark\n\n\n\n\n\nAnne Olli Journalist\n\n Publisert 14.02.2013, kl. 14.55\n\n## Lever og \u00e5nder for sitt spr\u00e5k\n\nHan er en av ildsjelene som gj\u00f8r mye for sitt eget morsm\u00e5l, det kvenske spr\u00e5ket i Norge. Terje Aronsen kunne egentlig v\u00e6rt pensjonist n\u00e5, men han klarer ikke \u00e5 pensjonere seg, for han f\u00f8ler at han m\u00e5 hjelpe til med \u00e5 gi liv til det kvenske spr\u00e5ket igjen. N\u00e5 reiser han til Oslo for \u00e5 lese tekster og tolke prekenen til kvensk f\u00f8rstkommende s\u00f8ndag.\n\n## Kommer fra en trespr\u00e5klig kommune\n\nTerje Aronsen vokste opp i B\u00f8rselv i Finnmark. B\u00f8rselv h\u00f8rer under Porsanger kommune som er en trespr\u00e5lig kommune, hvor folket snakker samisk, kvensk og norsk. Selv har Terje Aronsen hatt kvensk som sitt hjemmespr\u00e5k. Aronsen forteller at det ble total forbud mot \u00e5 snakke kvensk i 1936\n\n## Spr\u00e5ket ble forbudt i Norge i 1936\n\nDet kvenske spr\u00e5ket ble snakket i det skulte fra da av, men den dag idag er det fortsatt mange som snakker kvensk. Terje Aronsen jobber fortsatt for \u00e5 f\u00e5 liv i spr\u00e5ket igjen N\u00e5 er det mulig \u00e5 l\u00e6re seg kvensk p\u00e5 skolene i Porsanger, og mange \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re det.\n\nKvensk er ogs\u00e5 blitt universitetsstudium, og Aronsen sier at mange \u00f8nsker spr\u00e5ket tilbake igjen. Dermed er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 ha gudstjenester p\u00e5 kvensk for n\u00e5 er jo kvensk godkjent som minoritsspr\u00e5k i Norge.\n\n Publisert 14.02.2013, kl. 14.55\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89654a4c-08a1-4f94-980a-62ed8e527f74"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2007/01/stille-blogg-dager.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00040-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:34Z", "text": "\n## torsdag, januar 18, 2007\n\n### Stille blogg-dager\n\n\\- men likefullt utrolig innholdsrike dager\\! Jeg skal oppdatere dere litt i neste innlegg, men legger bare ut et par ting jeg har laget den siste tiden. \n \nF\u00f8rst en ATC-serie, inspirert av kunst: \n \n \nS\u00e5 et hjertekort: \n\n\n \n\n \n#### 1 kommentar\n\n \n\nKirsten sa...\n\nS\u00e5 nyyyydelige ATC'er og hjertekort\\!\\! \n \nGod tur til Stavanger, vennen :) \n \nGod klem\n\n 23:12 \n\n Stemplene fra den nye plata v\u00e5r B01 passer s\u00e5 godt til litt kule kort, syns jeg. Jeg tok et dypdykk i stempelpermene mine og plutselig...\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24c52d91-d8f6-4289-bb30-b957114f2cc0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Beskriver-nye-al-Qaida-angrep-186449b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:12Z", "text": "# Beskriver nye al-Qaida-angrep\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:32\n\nPublisert: 26.apr.2011 18:47\n\n - \n \n Amerikanske etterretningsrapporter som inneholder opplysninger fra avh\u00f8r av fanger p\u00e5 Guantanamo, gir nye opplysninger om terrorplaner mot USA. FOTO: AP/BRENNAN LINSLEY \n\nGuantanamo-fanger skal ha diskutert nye mulige 11.september-angrep i USA, if\u00f8lge lekkede dokumenter.\n\nFlere mulige terrorangrep mot USA blir beskrevet i hemmeligstemplede amerikanske etterretningsrapporter fra Guantanamo-leiren, som Wikileaks har f\u00e5tt tilgang til, if\u00f8lge The New York Times. Avisen viser til flere navngitte Guantanamo-fanger som skal ha deltatt i planlegging av nye terrorangrep i USA.\n\n**Terrormistenkte skal blant annet ha diskutert potensielle angrep mot m\u00e5l p\u00e5 den amerikanske vestkysten etter samme m\u00f8nster som flyangrepene 11. september 2001.**\n\n## Nye 11. september-angrep\n\n\n\nKhalid Sheikh Mohammed da han ble p\u00e5grepet i 2003. (FOTO: SCANPIX)\n\nDen antatte hovedmannen bak 11. september-angrepene, Khalid Sheikh Mohammed, skal if\u00f8lge dokumentene v\u00e6re en av dem som deltok i planleggingen av nye mulige terroranslag, skriver avisen.Ett av dokumentene omhandler Guantanamo-fangen Saifullah Paracha, en reisebyr\u00e5agent i New York, som i \u00e5revis angivelig skal ha samarbeidet med Mohammed om nye terrorangrep.\n\nDe skal blant annet ha diskutert hvordan de skulle smugle eksplosiver gjemt i skipslaster med kl\u00e6r til USA.\n\n## Det f\u00f8rste av flere angrep\n\nIf\u00f8lge avisen viser dokumentene som omhandler Paracha, at 11. september-angrepet skulle v\u00e6re det f\u00f8rste av en serie al-Qaida-angrep mot m\u00e5l i USA.\n\n**Dokumentene som omhandler Mohammed skal ogs\u00e5 inneholde beskrivelser av planer om flykapringer, hacking av bankers datasystemer og samtaler om hvordan man skulle kutte kablene som holder Brooklyn Bridge p\u00e5 plass.**\n\nDokumentene beskriver et m\u00f8te som fant sted i 2002 mellom Mohammed og terrord\u00f8mte Jose Padilla fra Chicago. Padilla fikk beskjed om \u00e5 leie en leilighet i byen, hvor han skulle iscenesette en gasseksplosjon for \u00e5 f\u00e5 bygningen til \u00e5 kollapse. Mohammed skal ogs\u00e5 ha instruert Padilla til \u00e5 se etter muligheter for \u00e5 antenne hoteller og bensinstasjoner, if\u00f8lge dokumentene.\n\nPadilla ble i 2002 anklaget for \u00e5 ha planlagt \u00e5 sprenge en atombombe, men anklagene ble senere henlagt. Han ble imidlertid d\u00f8mt for \u00e5 ha utarbeidet andre terrorplaner.\n\n## \u00abTortur gir resultater\u00bb\n\nDe hemmeligstemplede rapportene inneholder avh\u00f8r av mange av de i alt 780 personene som er holdt innesperret i leiren, som \u00e5pnet i 2002.\n\n**Dokumentene avsl\u00f8rer imidlertid at mange fanger ble holdt innesperret p\u00e5 Guantanamo i \u00e5revis p\u00e5 et sv\u00e6rt tynt grunnlag etter tilst\u00e5elser, som ble gitt etter mishandling og tortur av fanger.**\n\nDet reises tvil om man kan feste lit til informasjon som er fremkommet under slike omstendigheter. If\u00f8lge The Guardian fastholder imidlertid amerikanske milit\u00e6rkilder i de lekkede dokumentene at \u00abtortur gir resultater\u00bb.\n\n## Ford\u00f8mmer publiseringen\n\nIf\u00f8lge The New York Times skal dokumentene ha kommet Wikileaks i hende i fjor, men avisen skriver den har f\u00e5tt tilgang til dokumentene fra annet hold.\n\nDet amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon ford\u00f8mmer publiseringen av det hemmeligstemplede materialet, som ble skrevet mellom 2002 og tidlig 2009, og kaller vurderingene i dokumentene \u00f8yeblikksbilder som n\u00e5 kan v\u00e6re utdaterte.\n\nWikiLeaks-soldat risikerer d\u00f8dsstraff\n\n, som anklages for \u00e5 ha st\u00e5tt bak deler av lekkasjene, ble p\u00e5grepet i mai i fjor. Han sitter i milit\u00e6r varetekt i p\u00e5vente av en rettssak. Han anklages for omfattende brudd p\u00e5 USAs f\u00f8derale straffelov og milit\u00e6rlov.\n\n## Uhyggelige avsl\u00f8ringer\n\nDokumentene avsl\u00f8rer ogs\u00e5 f\u00f8lgende:\n\nNesten 100 personer, som har v\u00e6rt holdt fanget p\u00e5 Guantanamo har f\u00e5tt depresjoner og psykiske lidelser. Flere har sultestreiket eller fors\u00f8kt selvmord, if\u00f8lge fangevoktere sitert i dokumentene.\n\nFlere britiske statsborgere ble i \u00e5revise holdt tilbake av amerikanske myndigheter, til tross for at myndighetene var klar over at de ikke hadde tilknytning hverken til al-Qaida eller Taliban.\n\n**Myndighetene hadde flere ganger brukt tortur under avh\u00f8r. Selv etter at det var kommet frem at personene ble mishandlet, fastholdt myndighetene at opplysningene som kom frem under avh\u00f8r var sanne.**\n\nPresident Barack Obama lovet i 2009 at leiren skulle stenge innen ett \u00e5r, men fortsatt sitter det 172 fanger der.\n\n# Fakta: Fakta\n\nBle opprettet p\u00e5 en amerikansk base p\u00e5 Cuba for \u00e5 holde fanger som USA tok som f\u00f8lge av invasjonen av Afghanistan. De f\u00f8rste fangene ankom leiren 11. januar 2002. P\u00e5 det meste var det 750 fanger i leiren. Det er i dag 172 igjen. Regjeringen til president George W. Bush ans\u00e5 ikke fangene som krigsfanger, men som \u00abfiendtlig stridende\u00bb som den mente ikke var omfattet av Gen\u00e8vekonvensjonenes bestemmelser. Barack Obama beordret i januar 2009 at fangeleiren skulle nedlegges i l\u00f8pet av et \u00e5r, men dette strandet p\u00e5 politiske, juridiske og diplomatiske problemer.KIlde: NTB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c2ab73a-6f13-4cae-b376-a10877eba259"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2010/06/07/whiptail-enkel-dialogboks-for-terminalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:03Z", "text": "# whiptail \u2013 enkel dialogboks for terminalen\n\n7\\. juni 2010 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nDette er f\u00f8rst og fremst en huskelapp for min egen del, men kanskje nyttig for andre ogs\u00e5.\n\nJeg har laget mange shellscripts for \u00e5 hjelpe meg i systemutvikling og til vedlikehold av tjenester. Av og til har jeg behov for \u00e5 bekrefte at jeg virkelig \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re handlingen, i tilfelle man skulle kj\u00f8re kommandoen ved et uhell, for eksempel \u00e5 t\u00f8mme Solr-indeksen (Solr er en s\u00f8kemotor, et prosjekt fra Apache).\n\nOfte holder det med \u00e5 bruke \"read\" for \u00e5 lese inn tekst til en variabel, men et verkt\u00f8y som heter \"whiptail\" gir et ncurses-grensenitt som tilbyr brukeren til \u00e5 utf\u00f8re forskjellige valg, for eksempel valget om \"ja\" eller \"nei\" for \u00e5 utf\u00f8re en kommando.\n\nSom det aller enkleste eksempelet har man \"yesno\"-dialogboksen:\n\n``` hl\n # Ja/Nei-dialogboks med 10 rader og 50 kolonner\n # Skriver \"jada\" p\u00e5 skjermen hvis man velger \"ja\"\n whiptail --yesno \"Vil du virkelig g\u00e5 videre?\" \\\n 10 50 && echo \"jada\"\n```\n\nMan kontrollerer svaret fra dialogboksen med exit-koden fra whiptail. Svarer man s\u00e5 \"ja\" i dialogboksen skrives \"jada\" ut p\u00e5 skjermen. Svarer man nei, s\u00e5 gj\u00f8r den det ikke. S\u00e5 enkelt.\n\nEt annet eksempel er \u00e5 vise en liste med som brukeren kan velge blant:\n\n``` hl\n whiptail --menu \"Velg noe\" \\\nArgumentet \"2\u2033 angir hvor mange valg som skal vises ad gangen, etterfulgt av ID/tekst-par for valgene. ID-en til valget som brukeren velger blir skrevet p\u00e5 skjerm.\n\nMan har ogs\u00e5 andre former for dialogbokser, se \"man whiptail\" for flere opsjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9135e893-4323-4585-8c59-4e271af1bd60"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,596,3000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00190-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:45Z", "text": "\n\nKari Elise Liodden Hvil i min kj\u00e6rlighet \n\n**149.00**\n\nKari Elise Liodden bor i \u00c5mot i Modum med mann og fire barn. Hun har i flere \u00e5r laget h\u00e5ndlagde kort med bibeltekster og egne fotografier. *Hvil i min kj\u00e6rlighet* er hennes f\u00f8rste bok.\n\n\"Jeg liker \u00e5 fotografere, og ser p\u00e5 Bibelen som en ut\u00f8mmelig kilde med ord til veiledning, oppmuntring og tr\u00f8st. Bibelen betyr mye for meg, og gjennom det jeg lager, \u00f8nsker jeg \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 dele av skattene denne boka inneholder.\"- *Kari Elise Liodden*\n\nBoken utgis av Luther\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cedc710-46a5-4e9b-bb0a-cfc63d268992"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-London-Grange-City-Hotel.99202.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00254-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:32Z", "text": " 9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n - Velv\u00e6reomr\u00e5de\n \n 9.0 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n \n 9.4 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **94%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med badstuen.\"\n\n - Basseng\n \n 8.7 \"Sv\u00f8mmebassenget er bra.\"\n\n - Service\n \n 8.5 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 8.7 \"**87%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.3 \"**73%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 7.8 \"**78%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 7.4 \"**74%** var forn\u00f8yde med romservicen.\"\n \n 8.8 \"**88%** sa at concierge-tjenesten var fantastisk.\"\n\n - Fasiliteter\n \n 7.8 \"Bra fasiliteter.\"\n \n 7.8 \"**78%** mente bygningen var nydelig.\"\n \n 9.3 \"**93%** synes at arkitekturen var vakker.\"\n \n 9.2 \"Forretningsfasilitetene var utmerket, if\u00f8lge **92%**.\"\n\n vurdering fra \n Utsikten,raske heiser,flott sv\u00f8mmebasseng,sauna,boblebad,meget hjelpsom betjening hele veien.frukt p\u00e5 rommet Vi ble flyttet til et annet hotell med vesentlig d\u00e5rligere standard.Dette b\u00f8r ikke /skal ikke skje pga overbooking ble vi fortalt. Vi kom ikke I seng f\u00f8r 03.30 pga dette.Fikke mat og god service,men veier ikke opp for all ergrelsen n\u00e5r vi har kun to netter til r\u00e5dighet.Flytte andre som ikke har f\u00e5tt klarert rommene sine.Dette er ikke bra og gir en stor minus I boka .\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n\n Utsikten,raske heiser,flott sv\u00f8mmebasseng,sauna,boblebad,meget hjelpsom betjening hele veien.frukt p\u00e5 rommet Vi ble flyttet til et annet hotell med vesentlig d\u00e5rligere standard.Dette b\u00f8r ikke /skal ikke skje pga overbooking ble vi fortalt. Vi kom ikke I seng f\u00f8r 03.30 pga dette.Fikke mat og god service,men veier ikke opp for all ergrelsen n\u00e5r vi har kun to netter til r\u00e5dighet.Flytte andre som ikke har f\u00e5tt klarert rommene sine.Dette er ikke bra og gir en stor minus I boka .\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ada4dd42-1688-4b09-ae20-5a9f8cf335e6"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article487858.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00264-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:49Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# PARADISE-NEGAR I INDISK SJOKK-REALITY\n\n## Biller p\u00e5 kroppen\\!\n\n\n\nTV-JOKER: Negar har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 \u00f8ke seertallene p\u00e5 indisk TV. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\n \nVARM VELKOMST: Oslo-jenta ble introdusert som en sexy superbabe da hun gjorde sin inntreden i showet. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\n \nF\u00c5R OPPMERKSOMHET: Negars hete dusjscene i bikini har scoret poeng hos de andre deltagerne. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nNegar Khan (24) har byttet ut \u00abParadise Hotel\u00bb med indiske \u00abIss Jungle Se Mujhe Bachao\u00bb, kjendisversjonen av \u00abRobinsonekspedisjonen\u00bb.\n\n**Men selv om Bollywoodstjernen ble introdusert som en sexy superbabe av programlederne, har hun ikke imponert hittil.**\n\n#### Fikk \u00e9n stjerne\n\nNegar fikk \u00e9n av ni stjerner da hun skulle holde ut lengst mulig mens biller og kakerlakker kr\u00f8p rundt p\u00e5 kroppen hennes.\n\n**Dermed m\u00e5tte alle bortsett fra \u00e9n person p\u00e5 laget hennes g\u00e5 til sengs uten mat, takket v\u00e6re norske Negar.**\n\n#### F\u00e5r oppmerksomhet\n\nDe andre deltagerne har hittil f\u00e5tt full pott p\u00e5 lignende oppgaver med slanger og frosker, s\u00e5 Negar hevder seg kun i konkurransen p\u00e5 **andre m\u00e5ter.**\n\n**- Yudi har fortsatt ikke kommet seg etter Negar Khaneffekten. Han holdt p\u00e5 \u00e5 besvime da han s\u00e5 henne, skriver den kvinnelige programlederen Mini Mathur om sin mannlige kollega p\u00e5 showets nettsted.**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbf271dc-bac5-48ec-bc08-2ab3f8fcd5a9"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/11/fisk-til-hverdags.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00324-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:40Z", "text": "Vi pr\u00f8ver \u00e5 ha fisk p\u00e5 middagsmenyen ihvertfall et par ganger i uken. Og siden vi er ganske s\u00e5 kresne med hensyn p\u00e5 kvalitet er utfordringen \u00e5 rekke innom favorittfiskehandleren p\u00e5 Tjuholmen f\u00f8r den stenger. Som regel er det hesblesende l\u00f8ping fra bussen og inn d\u00f8ra hos fiskebutikken i siste minutt. S\u00e5 blir det litt l\u00f8petrening i hverdagen og...... \n \n \n \n \nHverdagsfisken skal v\u00e6re rask \u00e5 lage og god \u00e5 spise. Best funker det med filet, uten bein eller andre forstyrrende element. Og s\u00e5 b\u00f8r den v\u00e6re saftig. Som den blir n\u00e5r den lages som \"confit\", dampet i vin og olje og urter. Og serveres med \"eggesm\u00f8r\" i en aller annen form, det er B. s\u00e5 glad i. \n \nFor \u00e5 forenkle serveringen i hverdagen, varier jeg ofte med ulike oljer tilberedt p\u00e5 forh\u00e5nd. Disse holder seg fint noen dager i romtemperatur og passer som tilbeh\u00f8r b\u00e5de til kj\u00f8tt, fisk og pasta. \n \n \n \nHVERDAGSTORSK MED VRI P\u00c5 EGGESM\u00d8RET \n \n \nRenskj\u00e6rt torskefilet, fersk og lekker \nEt glass hvitvin \nRomslig med olivenolje \nNoen kvister fersk timian \nEt par laurb\u00e6rblader \nSalt og nykvernet hvit pepper \n \nTILBEH\u00d8R: \nKokte mandelpoteter \nV\u00e5rl\u00f8k i tynne ringer \nEt par bl\u00f8tkokte egg \n2 ss sm\u00f8r \nSalt og nykvernet hvit pepper \nEn liten skvis sitron \nNoen blomsterkapers hvis du synes s\u00e5 \nFinhakket persille \n \nHVITL\u00d8KOLJE: \nOlivenolje \nHakket fersk hvitl\u00f8k \n \nLag hvitl\u00f8kolje: Ha den hakkede hvitl\u00f8ken i oljen og varm opp. La syde/sm\u00e5koke til gylden. Avkj\u00f8l og sil olje. \n \nSalte og pepre fisken, og legg i ildfast form, bruk en form som ikke er st\u00f8rre enn du beh\u00f8ver. Ha i et glass vin, ringle over romslig med olivenolje, legg i laurb\u00e6r og frisk timian. \n \nDampe i ovnen p\u00e5 180 grader i 12-15 minutter avhengig av tykkelse p\u00e5 fiskefileten. \n \nDel de kokte potetene i passe store biter. Smelt s,\u00f8r i en kjele, ha i v\u00e5rl\u00f8kringene og la surre et minutt f\u00f8r du har i potetbitene. La det hele bli gjennom varmt. \n \nHakk de bl\u00f8tkokte eggene grovt og ha over potetblandingen. Smak til med salt, pepper og en bitte, liten skvis av sitron. \u00d8nsker du r\u00f8ffere smak kan du gjerne blande inn noen kapers. \n \nServer fisken med poteteggeblandingen og nap\u00e8r med hvitl\u00f8kolje. Pynt evt. blomsterkapers og hakket persille.\n\npepperkverna kl. \n\n08:39 \n\n Etiketter: Fisk, Middag \n\n#### 9 kommentarer:\n\n \n\nAnnica Om Mat sa...\n\u00c5hhh...finnes ikke noe bedre enn torsk p\u00e5 hverdagsvis med eggesm\u00f8r og poteter. Jeg f\u00e5r vann i munn:)Takk for tips om \"vri\" p\u00e5 eggesm\u00f8r\\! \n \nHilsen \nAnnica\n\n 10. november 2010 kl. 11:25 \n\n\n\n\n\nSonja sa...\n\nTakk for at denne bloggen finnes. Her henter jeg inspirasjon n\u00e5r jeg skal ha gjester. \nN\u00e5 skal jeg p\u00e5 leting etter noe spennende vi kan servere p\u00e5 l\u00f8rdag. \nTakk for gode tips. \nGod helg.\n\n 11. november 2010 kl. 03:37 \n\n \n\nabraa sa...\n\nDet absolutt viktigste med fisk er (hvis man sp\u00f8r meg) at den er blodfersk. Dessuten - \u00e5 kj\u00f8pe et filetert fiskestykke synes jeg er en risikosport i utgangspunktet - det er ikke like lett \u00e5 bed\u00f8mme kvaliteten p\u00e5 en filet som p\u00e5 hel fisk? \n \nJeg har ikke selv v\u00e6rt i butikken du nevner, men regner med at de f\u00e5r sin fisk fra fiskehallen som alle andre (n\u00e5 etter hvert ganske s\u00e5 f\u00e5) fiskesjapper i byen. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvor fersk er fisken egentlig? Stort sett er den i beste fall en uke gammel - fisket p\u00e5 fabrikktr\u00e5ler i nord/vest, deretter nedkj\u00f8lt p\u00e5 tr\u00e5leren i opptil 1 uke, s\u00e5 til kai og transport ned hit til oss s\u00f8ringer. Er det ikke s\u00e5nn da? \n \nI Oslo f\u00e5r man jo kj\u00f8pt fersk fisk p\u00e5 brygga - men dit er det, av en eller annen pervers grunn, nesten bare asiater som g\u00e5r. Er det fordi '\u00e5pningstiden' der ikke passer for folk i tidsklemma, eller tror man kanskje at fisken er dratt opp fra slammet i indre Oslofjord og er giftig og illesmakende. Ikke vet jeg (men jeg har bare god erfaring med fixken der). \n \nJeg bodde for\u00f8vrig 1,5 \u00e5r i 'utlendighet' i Moss. P\u00e5 brygga i Moss ligger en liten fiskesjappe hvor man kj\u00f8per lokal fangst fra nattens tokter (levende eksemplarer sv\u00f8mmer rundt i en fryseboks i butikklokalet. Jeg kj\u00f8rer innom n\u00e5r jeg kan - f.eks, ig\u00e5r - dypvannstorsk fra Hvaleromr\u00e5det, tilbredt p\u00e5 tradisjonelt vis. Det er torsken sin det - jeg vil heller ha denne en en uke gammal hypetorsk(skrei) fra nord. \n \nMen alt dette vet du selvf\u00f8lgelig - du kj\u00f8per jo tidvis fersk fisk fra div. brygger 'La Bas' og vet hvor viktig det er at fisken er fersk :-) \n \nmvh \nArild\n\n 12. november 2010 kl. 13:47 \n\n\n\n\n\nDorthe sa...\n\n\u00c5hhh bare min familie var til fisk, \ningen andre end jeg... kan lide fisk i vores familie:-( \nS\u00e5 det er meget sj\u00e6ldent jeg laver fisk, Men kunne m\u00e5ske f\u00e5 lidt inspiration her inde p\u00e5 din FINE Blog:-) \nForbi for at \u00f8nske dig en rigtig god weekend:-) \nKlem Dorthe\n\n 12. november 2010 kl. 14:04 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHEI SOnja og og takk for hilsen. RIktig god helg til deg og\\! \n \nTil abraa, du har s\u00e5 absolutt rett\\! Fisk m\u00e5 v\u00e6re helt fersk\\! Jeg handler ogs\u00e5 ofte hos fiskeb\u00e5tene p\u00e5 brygga, n\u00e5r jeg rekker det om morgenene. Fin fisk, og s\u00e5 f\u00e5r man r\u00e5 reker der\\! Men det er ikke alltid jeg rekker \u00e5 stikke nedom om morgenen, og n\u00e5r jeg kommer fra jobb er de som regel borte....Da er Tjuholem SJ\u00f8magasin redningen. Det er jo egentlig en \"high class\" fiskerestaurant med en liten fiskebutikk i det ene hj\u00f8rnet. De har samme varene som restauranten og det er virkelig topp klasse. OG s\u00e5 er betjeningen fiskekokker, med fantastisk kunnskap og veldig hyggelige. Og varene er helt ferske. GOddt m\u00e5l p\u00e5 det er skatevinge som jeg tidvis f\u00e5r der, den m\u00e5 v\u00e6re dagsfersk, hvis ikke f\u00e5r den et snev av amoniakksmak. OG den jeg f\u00e5r p\u00e5 Tjuholmen er helt topp\\! Heldigvis. \n \nEller s\u00e5 m\u00e5 jeg jo anbefale fiskehandler Berggren i Sandefjord om du skule v\u00e6re p\u00e5 de kanter. Det er ogs\u00e5 fiskemottak s\u00e5 der er utvalget stort og kvaliteten meget bra. \n \nGOd fiskehelg tildeg\\! \nHege\n\n 13. november 2010 kl. 00:38 \n\n\n\n\n\nHei Dorthe, huffda, ikke greit om familien ikke vil ha fisk. Du f\u00e5r streike \\! Og g\u00e5 p\u00e5 fiskerestaurant.......GOd helg, klem fra Hege\n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve. sa...\n\nFisk er godt. Om man finner god fersk fisk vil si... \nMen det g\u00e5r an \u00e5 lage s\u00e5 mye godt. \nBlir ikke fisk er idag, men i uka blir det laks. \nHa ei fin s\u00f6ndag n\u00e5. \nKlems Synn\u00f6ve.\n\n 14. november 2010 kl. 02:39 \n\n\n\n\n\nswimzy sa...\n\u00c5hh, dette ser rett \u00e5 slett nydelig ut:)\n\n 14. november 2010 kl. 10:17 \n\n\n \n En klassiker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22b84d7-eb93-439e-861d-b7d4d5fbc06f"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2011/05/levende-lys-ogsa-for-sommernetter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00264-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:41Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 8. mai 2011\n\n### Levende lys - ogs\u00e5 for sommernetter.\n\n\n\nDe fleste av oss tenner nok mest lys i h\u00f8st- og vinterm\u00f8rket - men n\u00e5r lysene er s\u00e5 stilige og har s\u00e5 vakre farger som disse - b\u00f8r de sannelig fram p\u00e5 sommeren ogs\u00e5\\!\\!\n\nElsker de pudderrosa og lyse lavendelfargene som er s\u00e5 moderne n\u00e5\\! \n\n \n\n\nFor de som liker det mer knasj - er cerise hot og stilig\\!\n\n \n \nEller hva med duftlys eller lys som ser ut som orkideer - vakre\\! \n \n\n\n\nOg har dere sett s\u00e5 utrolig kule / eller maffiga som svenske sier - lanterner\\!\n\nFra Lene Bjerre - s\u00e5 stilige\\! Alt dette finner dere nede i butikken v\u00e5r i Hamngatan 19 \u00d6stersund\\!\n\n21:49 \n\n Etiketter: Butikken v\u00e5r, Lene Bjerre \n\n \n\n1. \n \n Maren8. mai 2011 kl. 23:45\n \n S\u00e5 lekkert\\! Jeg gleder meg til jeg kommer i pinsa\\!\\!\n \n## Symesse i Norge\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adc9458a-6161-425c-b274-87d4ff243eea"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/kvenildsjel_-_-vi-far-bare-smuler_-1.11980749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00519-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:38Z", "text": "# Samene f\u00e5r 890 millioner \u014c\u0106\u014d kvenene f\u00e5r 3,6 millioner\n\n\u014c\u0106\u014d Men Sametinget er de som skriver side opp og ned om hvor misforn\u251c\u0116yd de er, mens vi f\u251c\u017ar bare smuler, sier en oppgitt ildsjel for kvensk spr\u251c\u017ak og kultur.\n\n\n\n\n\nTor Emil Schanche Journalist\n\n Publisert 11.10.2014, kl. 13.13\n Oppdatert 12.10.2014, kl. 08.24\n\n\n\n**\u014c\u0106\u014d Vi f\u251c\u017ar jo bare smuler\\!**\n\nOrdene tilh\u251c\u0116rer kven-ildsjel og -forkjemper, Egil Borch, fra B\u251c\u0116rselv i Porsanger.\n\nHan er leder i foreningen \u252c\u00bdNorske kvener \u014c\u0106\u014d B\u251c\u0116rselv\u252c\u2557, og viser til forslaget til neste \u251c\u017ars statsbudsjett som regjeringen nylig offentliggjorde *(ekstern lenke)*.\n\nHer foresl\u251c\u017as blant annet:\n\n - **Ca 890 millioner til samiske form\u251c\u017al**\n - **Hvorav ca 429 millioner til Sametinget**\n\nOg til sammenligning:\n\n - **3,6 millioner til kvenske form\u251c\u017al.**\n\n### Kvener\n\n - Kvener er navnet p\u251c\u017a en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske b\u251c\u0116nder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. \u251c\u017arhundre.\n - Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.\n - Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998.\n - I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspr\u251c\u017ak i Norge.\n\n## Rekordh\u251c\u0116yt bel\u251c\u0116p til Sametinget\n\nDen \u251c\u017arlige \u252c\u00bdrunddansen\u252c\u2557 er i gang, der ulike grupper ytrer misn\u251c\u0116ye med for lave bevilgninger i statsbudsjettforslaget \u014c\u0106\u014d Sametinget er intet untak.\n\nNylig uttalte sametingspresident Aili Keskitalo, at hun er sv\u251c\"rt skuffet over forslaget til neste \u251c\u017ars statsbudsjett.\n\n**\u014c\u0106\u014d Dette er en** **nedbygging av det samiske samfunnet, uttalte hun.**\n\nDette til tross for at Sametinget aldri f\u251c\u0116r har hatt s\u251c\u017a mye \u251c\u017a rutte med, som de vil f\u251c\u017a dersom forslaget vedtas av Stortinget.\n\nSametingspresidenten viser blant annet til at det er kuttet 4 millioner til samiske aviser, og kuttet 4 millioner til arktisk landbruk \u014c\u0106\u014d i tillegg 2 millioner til reindriftsavtalen.\n\n### Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark\n\nDet eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I f\u251c\u0116lge Bj\u251c\u0116rnar Seppola (\u252c\u00bdNorsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sj\u251c\u0116finner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) og 24,2 prosent av befolkning i Finnmark (5828 personer) registrert som kvener, skriver Einar Niemi i 1978 (\u252c\u00bdFinsk fare i Storfjord \u014c\u0106\u014d et forkrigsminne\u252c\u2557. Menneske og milj\u251c\u0116 i Nord-Troms. \u251c\u0123rbok). I 1930 ble 8215 personer i Troms og Finnmark registrert som kvener.\n\n## \u014c\u0106\u014d Vi kvener st\u251c\u017ar med lua i handa\n\nMens \u251c\u0116kningen til Sametinget alene er p\u251c\u017a 11 millioner fra i \u251c\u017ar til neste \u251c\u017ar, f\u251c\u017ar kvenske form\u251c\u017al til sammenligning kun 3,6 millioner \u014c\u0106\u014d totalt.\n\nAv disse 3,6 millionene, g\u251c\u017ar deler av kronene til drift av Storfjord spr\u251c\u017aksenter og Halti kvenkultursenter.\n\n**\u014c\u0106\u014d Etter mitt syn var det sannelig p\u251c\u017a tide at Halti og Storfjord spr\u251c\u017aksenter f\u251c\u017ar penger, uttaler kvenildsjel, Egil Borch.**\n\nHan skriver i en e-post til en rekke medier:\n\n*\u252c\u00bdSametinget har ca. en milliard p\u251c\u017a budsjettet men de skriver side opp og side ned i ulike medier om hvor misforn\u251c\u0116yd de er fordi de ikke har f\u251c\u017att penger til konkrete saker.*\n\n***Vi kvener st\u251c\u017ar med den ber\u251c\u0116mte lua i handa.\u252c\u2557***\n\nKanskje l\u251c\u0116sningen er \u251c\u017a danne et felles kven- og sameting?\n\n - **Her finner du detaljer fra statsbudsjettet til samiske form\u251c\u017al \u014c\u0106\u014d og her finner du detaljer til kvenske form\u251c\u017al** *(eksterne lenker)*.\n Publisert 11.10.2014, kl. 13.13\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u251c\u0116d i retten\n\nMens Jovsset \u251c\u00fcnte kjemper mot staten for \u251c\u017a leve av rein, har s\u251c\u0116ster M\u251c\u012aret \u251c\u00fcnne samlet en kunstnerflokk bev\u251c\"pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ff18a25-3913-407d-a1c5-382feb522e2f"} +{"url": "http://fyresdal.kommune.no/naering/jordbruk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00481-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:14Z", "text": "# Jordbruk\n\nGjennom nytenking og handlekraft skal Fyresdal utvikle eit robust og variert landbruk basert p\u00e5 naturgjevne ressursar. \n \n**Kommunen sine hovudm\u00e5l for n\u00e6ringsarbeid** \n \n\n\\- Auke folketalet for \u00e5 trygge offentlege og private tilbod. \n\\- Handlekraft og kreativitet skal prege n\u00e6ringsarbeidet i Fyresdal slik at n\u00e5verande og nye bedrifter f\u00e5r lyst og mot til \u00e5 satse. \n\\- Arealforvaltninga skal ta omsyn til\u00a0busetjing, n\u00e6ringsliv og naturkvalitetar. \n\\- Arbeide for \u00e5 sikre gode kommunikasjons- og samferdsels\u00e5rer i Vest-Telemark\n\nF**or landbruk har vi fylgjande strategiar for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la** \n \n\n\\- Oppretthalde produksjon og verdiskaping i landbruksn\u00e6ringa. \n\\- Ta vare p\u00e5 kvalitetane i kulturlandskap, natur og grender. \n\\- Utvikle nye og alternative n\u00e6ringar. \n\\- Utvikle utmarksressursane gjennom berekraftig vilt- og fiskeforvaltning.\n\nKommunen har eit jordbruksareal p\u00e5 om lag 6 700 da. Dette disponerast av 40 brukarar. Areala er fordela p\u00e5 om lag 290 gardsbruk. Den viktigaste driftsforma i landbruket er sauehald, og i kommunen er det om lag 1 350 vinterfora sau fordelt p\u00e5 23 buskapar. 3 mj\u00f8lkeprodusentar har ei samla mj\u00f8lkekvote p\u00e5 om lag 570 000 liter mj\u00f8lk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7301598-0a1d-4ba9-ac10-54cee8c2214d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Avantor-salg-kan-gi-Rokke-narmere-500-millioner-44571b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:22Z", "text": "# Avantor-salg kan gi R\u00f8kke n\u00e6rmere 500 millioner\n\nOppdatert: 24.nov.2003 11:16\n\nPublisert: 24.nov.2003 11:01\n\nSalget kan tilf\u00f8re det gjeldsrammede R\u00f8kke-systemet n\u00e6rmere en halv milliard kroner.Men skal salget g\u00e5 i boks m\u00e5 kj\u00f8peren, Rasmussengruppen AS, ha bindende aksept for mer enn 70 prosent av aksjene. S\u00e5 langt er tilbudet akseptert av eiere for til sammen 65 prosent av aksjene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf00a10-b7cb-496d-826d-a412c2670513"} +{"url": "http://www.whynotad.com/ad/all-categories/nabolister/49611", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00304-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:33Z", "text": "E-post: \\[email\u00a0protected\\] til regulerings- og bebyggelsesplaner skal utarbeides etter Milj\ufffdverndepartementets Planveileder og f\ufffdlge SOSI-standarden etter gjeldende plan og bygningslov.Kommunen krever i dag at reguleringsplaner blir levert digitalt med koding etter siste SOSI-versjon (4.0). \n \nPlanen skal leveres koordinatsystemet Euref 89, UTM sone 32, som i dag benyttes i kommunens GIS. \n \nI tillegg skal det leveres kart og reguleringsbestemmelser som egne PDF-dokumenter.Disse kravene er satt for at planene raskt og effektivt skal kunne legges inn i kommunens egne plandatabaser og dermed kunne benyttes i kommunens interne GIS, samt v\ufffdre tilgjengelig for publikum i kommunens web-baserte kartl\ufffdsning.\ufffdKrav til utarbeiding av reguleringsplaner (dokument)\ufffd\ufffd\ufffd\ufffd \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5924450c-8284-4545-922d-6b0a872ba97b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oslo-Cup-i-curling-334496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00460-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:47:58Z", "text": "# Oslo Cup i curling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:59\n\nPublisert: 23.sep.2007 23:11\n\nOslo (NTB): Oslo Cup i curling i Snar\u00f8yhallen s\u00f8ndag:\n\n## Menn:\n\nFinale: Kevin Koe, Canada \u2013 P\u00e5l Trulsen, Norge 7-2.\n\nSemifinaler: Koe \u2013 Andreas Prytz, Sverige 9-3, Trulsen \u2013 Nils Carlsen, Sverige 6-3.\n\nKvartfinaler: Trulsen \u2013 David Murdoch, Skottland 4-3, Carlsen \u2013 Thomas Ulsrud 6-2.\n\n## Kvinner:\n\nFinale: Jennifer Jones, Canada \u2013 Sherry Anderson, Canada 7-6.\n\nSemifinaler: Anderson \u2013 Claire Milne, Skottland 7-3, Jones \u2013 Kelly Wood, Skottland 7-4.\n\nKvartfinaler: Wood \u2013 Dordi Nordby, Norge 7-5, Jones \u2013 Madeleine Dupont, Danmark 10-4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b915d894-9be7-4557-9ddd-1105b88d8ba0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Geoffrey_Howe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:59Z", "text": "# Geoffrey Howe\n\n\nGeoffrey Howe p\u00e5 Commons\n\n**Richard Edward Geoffrey Howe, baron Howe av Aberavon** (f\u00f8dt 20. desember 1926 i Port Talbot i Wales, d\u00f8d 9. oktober 2015 i Warwickshire^(\\[1\\])) var en britisk konservativ politiker. Han var finansminister (1979\u20131983), utenriksminister (1983\u20131989) og visestatsminister (1989\u20131990).\n\nHowe var det medlem av Margaret Thatchers regjering som deltok lengst i hennes regjeringer. Han innehadde posisjonen som finansminister, utenriksminister, samt visestatsminister. I tillegg har han v\u00e6rt leder for Underhuset. H\u00f8sten 1990 tr\u00e5dte han ut av regjeringen, som den siste av Margaret Thatchers statsr\u00e5der fra 1979. Talen han holdt ved fratredelsen anses som en handling som bidro til Thatchers fall.^(\\[1\\])\n\nHowe studerte ved Winchester College og deretter jus i Cambridge ved Trinity Hall. Fra 1946 til 1948 tjenestegjorde Howe som l\u00f8ytnant for en britisk etterretningsenhet i \u00d8st-Afrika. I 1952 nle han advokat, og i 1965 *Crown Councellor*. I 1960-\u00e5rene ble han leder for Bow-gruppen, en tenketank av unge moderniserere blant de konservative, som utgav tidsskriftet \u00abCrossbow\u00bb.\n\nHowe representerte valgkretsen Bebington i Underhuset fra 1964 til 1966. I denne periode var han fra 1965 til 1966 opposisjonstalsmann for arbeids- og sosialanliggender. Fra 1970 til 1974 representerte han valgkretsen Reigate, og fra 1974 til 1992 Surrey East.\n\nI 1970 ble han st\u00e5tt til ridder og kalt til visegeneralstatsadvokat i Edward Heaths kabinett. Dermed var han en av de to kronadvokater i England og Wales. I 1972 ble han minister for handel og forbrukervern i industri- og handelsministeriet med setet i kabinettet, en funksjon han innehadde frem til Labourts maktovvertakelse i mars 1974.\n\nUnder de konservatives tid i opposisjon fra 1974 til 1979 var Howe i 1975 konkurrent med Margaret Thatcher om partiledervervet.^(\\[*trenger referanse*\\]) Thatcher ble valgt, og kalte Howe derp\u00e5 til skyggeminister f\u00f8r finansene. Han var \u00e5ndelig frar til utviklingen av den nye \u00f8konomiske politikk.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nMed den konservative seier under underhusvalgene i 1979 ble Howe selv utnevnt til finansminister. Hans embedsperiode karakteriseres med radikale grep for \u00e5 sanere de offentlige finanser, med bekjempelse av inflasjonen og liberalisering av \u00f8konomien.^(\\[*trenger referanse*\\]) Blant hans viktigste beslutninger var overgangen fra direkte til indirekte besskatning, unviklingen av en mellomplang finansplan, svskaffelse av valutakontrollen og opprettelsen av skattefri foretakssoner.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nEtter underhusvalgene i 1983 kalte Thatcher ham til etterf\u00f8lger av Francis Leslie Pym som utenriksminister. Dette verv hadde han i over seks \u00e5r og satte stor pris p\u00e5.^(\\[*trenger referanse*\\]) Han spilte en stor rolle ved landets aktive polirikk i FNs sikkerhetsr\u00e5d og utviklet gode arbeidsforbindelser med sin kollege i den amerikanske regjering, George Shultz, som begge assisterte i hvordan duo Reagan-Thatcher avstemte sin politikk.^(\\[*trenger referanse*\\]) Howe forhandlet med Folkerepublikken Kina den avtale som i 1984 ble undertegnet om den britiske kronkoloni Hongkongs tilbakef\u00f8ring til Kina 1. juni 1997.\n\nHowe var en sterk st\u00f8tte av NATO og utviklet en omdattende diplomatiskoffensiv mot statene i Warszawapakten, som fors\u00f8kte dem \u00e5 oppfylle Helsinki.avtalen vedr\u00f8rende menneskerettigheter og andre grunnrettigheter. Under hans embedsperiode falt den sovjetiske president Mikhail Gorbatsjovs i Storbritannia. Bak kulissene vokste det frem spenninger mellom ham og statsminister Thatcher om en rekke temaer, som S\u00f8r-Afrika og relasjonene til Den europeiske union.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI juni 1989 avtalte i hemmelighet Howe og hans etterf\u00f8lger som finansminister, Nigel Lawson, at de ville true med sin embedsfratreden i tilfelle Thatcher skulle avvise \u00e5 bli med i vekslekorsmekanismen knyttet til det europeiske valutasystem.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI juli 1989 ble uventet den fortsatt uerfarne John Major gjort til Howes etterf\u00f8lger som utenriksminister. Howe selv ble Lord President for Privy Council, visestatsminister og Leader of the House. Omm\u00f8bleringen av regjeringen ble en kommunikasjonskatastrofe.^(\\[*trenger referanse*\\]) Howe ble rett nok tilbudt posten som innenriksminister, men han avslo. Howes tilbakevenden til innenrikspolitikken ble alment betraktet som en degradering^(\\[*trenger referanse*\\]), s\u00e6rlig etter at Thatchers pressetalsmann Bernard Ingham hadde snakket ned visestansministervervets betydning i pressebriefingen morgenen etter^(\\[*trenger referanse*\\]). Downing Streets skeptiske holdning til Howe ble alment ansett som tegn p\u00e5 politisk svekkelse.^(\\[*trenger referanse*\\]) Her var det \u00e5penbart en frykt for \u00e5 behandle ham slik at han ble mer sannsynlig som \u00e5 overta etter Thatcher.^(\\[*trenger referanse*\\]) Da Nigel Lawson gikk av senere p\u00e5 \u00e5ret, ble situasjonen enda mer komplisert.\n\nUnder sin embedsperiode som visestatsminister oppfordret Howe flere ganger Thatcher til \u00e5 overpr\u00f8ve sin regjeringskurs, som n\u00e5 utl\u00f8ste en st\u00f8rre upolularitet p\u00e5 grunn av Poll Tax, koppskatten.^(\\[*trenger referanse*\\]) Han \u00f8nsket en mer lyttende regjering som bedre kunne forene den \u00f8konomiske og sosiale liberalisme hjemme med en internasjonalistisk utenrikspolitikk.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nEt voksende trykk fra flere fronter p\u00e5 Thatcher og hennes sterke opposisjon mit den planlagte europeiske fellesvaluta euroen, bidro til at hun ble mer isolert.^(\\[*trenger referanse*\\]) Den 1. november 1990 tr\u00e5dte Howe tilbake. I sitt avskjedsbrev kritiserte han Thachers standpunkter i europapolitikken. Han fulgte opp med skarpe sammenligninger i Thachers disfav\u00f8r en tale i Underhutet 13. november. Howes angrep ble av mange senere sett som det utl\u00f8sende for at Michael Heseltines f\u00e5 dager etter utfordret Thacher^(\\[*trenger referanse*\\]), og som s\u00e5 litt etter endte med Thachers avgang 22. november 1990.\n\nTo \u00e5r etter trakk Howe seg tilbake fra Underhuset.\n\nHowe ble medlem av overhuset i 1992 som *baron Howe av Aberavon*. Han var medlem av Order of the Companions of Honour.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "873dfcd0-d116-46fc-a460-770e115922e7"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/klesvask-og-stell/klespleie/strykejern/strykejern-802661/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:54Z", "text": "## Produktinfo\n\nSikkert og kraftig strykejern med en strykes\u00e5le av typen Resilium\u2122 Plus Jetski 605, imponerende dampst\u00f8t p\u00e5 200\u00a0g/min og en oppstartstid som leverer en maks. temperatur p\u00e5 under 1\u00a0min. Sikkerheten er i fokus takket v\u00e6re automatisk avstengning etter 30\u00a0s hvis det havner p\u00e5 siden eller med platen ned, og etter 8\u00a0min hvis det forlates i normalstilling p\u00e5 den stabile gummis\u00e5len. Uansett scenario gir det fra seg b\u00e5de lyd- og lyssignaler. Man finner naturligvis velkjente funksjoner som selvrengj\u00f8ring, innebygd antikalkfunksjon, sprayfunksjon, 360\u00b0 ledningsfeste, 380\u00a0ml vanntank og vertikal dampfunksjon med konstant damp p\u00e5 0-45\u00a0g/min - men ogs\u00e5 en egen finsprayfunksjon, antidryppfunksjon samt fire automatisk styrte dampsoner for ekstra godt resultat.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ------------------ | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 2600\u00a0W |\n| Vekt: | 1,32\u00a0kg |\n| Dampst\u00f8t: | 200 g/min |\n| Kontinuerlig damp: | 45 g/min |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Kabellengde: | 3\u00a0m |\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n## Produktinfo\n\nSikkert og kraftig strykejern med en strykes\u00e5le av typen Resilium\u2122 Plus Jetski 605, imponerende dampst\u00f8t p\u00e5 200\u00a0g/min og en oppstartstid som leverer en maks. temperatur p\u00e5 under 1\u00a0min. Sikkerheten er i fokus takket v\u00e6re automatisk avstengning etter 30\u00a0s hvis det havner p\u00e5 siden eller med platen ned, og etter 8\u00a0min hvis det forlates i normalstilling p\u00e5 den stabile gummis\u00e5len. Uansett scenario gir det fra seg b\u00e5de lyd- og lyssignaler. Man finner naturligvis velkjente funksjoner som selvrengj\u00f8ring, innebygd antikalkfunksjon, sprayfunksjon, 360\u00b0 ledningsfeste, 380\u00a0ml vanntank og vertikal dampfunksjon med konstant damp p\u00e5 0-45\u00a0g/min - men ogs\u00e5 en egen finsprayfunksjon, antidryppfunksjon samt fire automatisk styrte dampsoner for ekstra godt resultat.\n\n## Produktdata\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 2600\u00a0W |\n| Vekt: | 1,32\u00a0kg |\n| Dampst\u00f8t: | 200 g/min |\n| Kontinuerlig damp: | 45 g/min |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Kabellengde: | 3\u00a0m |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e990dc-d57f-4838-b92f-0749827b0e4e"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Sogn-og-Fjordane/Nyheter/naringskonferansane-blir-samla/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00006-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:50Z", "text": "# N\u00e6ringskonferansane blir samla\\!\n## Konferansane til NHO, IT-forum, n\u00e6ringskonferansen til H\u00f8gskulen/Sparebanken Vest og N\u00e6ringsbarometeret blir no sl\u00e5tt saman under namnet N\u00e6ringsdagane 2015.\n\n## Sogn og Fjordane\nF\u00f8rste arrangement g\u00e5r av stabelen i F\u00f8rde 20. og 21. mai 2015. Ambisjonen er \u00e5 skape ein slagkraftig konferanse der dei som ynskjer det kan velje deler av programmet. Det blir eit pr\u00f8ve\u00e5r for \u00e5 samle erfaring.\n\nVi har sett lenge at mange konferansar i Sogn og Fjordane gir ein viss \u00abslitasje\u00bb, sidan mange har nasjonale arrangement dei ogs\u00e5 ynskjer \u00e5 f\u00f8lgje, seier Jan Atle Stang i NHO Sogn og Fjordane. Dei har sj\u00f8lve arrangert NHO-konferansen kvar v\u00e5r, og tek opp same tema som vert omhandla under den sentrale konferansen i januar.\n\nN\u00e6ringsbarometera som kjem i januar og mai skal gje faktagrunnlaget for \u00e5 tenkje framover, seier Frode Henden i NAV.\n\nOgs\u00e5 H\u00f8gskulen har tru p\u00e5 eit slikt samla konsept, seier instituttleiar ved institutt for \u00f8konomi og administrasjon, Leif Longvanes. Vi vonar vi kan bringe forsking og utdanning tettare inn p\u00e5 n\u00e6ringslivet, held han fram.\n\nIT-forum sine aktivitetar h\u00f8yrer saman med n\u00e6ringsliv og offentleg sektor, s\u00e5 ei samansl\u00e5ing passar oss godt, seier leiar for IT-forum\u00a0 Jan Heggheim\n\nEit arbeidsutval som er peika ut av dei tidlegare arrang\u00f8rane er i gang med programmet, men det er enno for tidleg \u00e5 seie noko om innhaldet, utanom at arrang\u00f8rane har h\u00f8ge ambisjonar.\n\n\u00a0For n\u00e6rare informasjon:\n\nH\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane, Leif Longvanes: tlf 906 46\u00a0424\n\nNHO Sogn og Fjordane, Jan Atle Stang, tlf 905 76\u00a0419\n\nSparebanken Vest, Tore Dvergsdal, tlf 951 98\u00a0501\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27edfd2f-b649-40d3-a740-65a51943e38a"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tobakkstyver-pa-ferde-i-natt-104874b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00654-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "# Tobakkstyver p\u00e5 ferde i natt\n\nTyver har i nattens mulm og m\u00f8rke brutt seg inn i en Hydro Texaco-stasjon og stj\u00e5let tobakk.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter\n\n 9. mars 2005 10:09 \n\nDet var p\u00e5 Hydro Texaco-stasjonen p\u00e5 Reset p\u00e5 Sunde i Kvinnherad kommune tyvene slo til i natt.\n\n\u2014 Det grove tyveriet ble oppdaget da folkene kom p\u00e5 jobb i morges. En d\u00f8r p\u00e5 baksiden er brutt opp og tyvene har f\u00e5tt med seg en del tobakk. Vi vet ikke helt omfanget av tyveriet enn\u00e5, men det er politifolk p\u00e5 stedet n\u00e5, sier politif\u00f8rstebetjent Stig Dagfinn Tveiten ved Kvinnherad lensmannskontor til bt.no.\n\nPolitiet i Kvinnherad er veldig interessert i tips fra publikum om tyveriet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eaf2b1f-f423-4b3e-81bd-e880baa23664"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/fristende-fedre-1660355.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:29Z", "text": "# Fristende fedre\n\n\n\nDADDY COOL: Hvorfor er menn med barn s\u00e5 fristende? sp\u00f8r Suzanne Aabel. \u00a9 foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen\n\n\n\nSuzanne Aabel\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 24.2.16\n\n\n\nKarianne Gamkinn\n\n#### \\- \u00c5 v\u00e6re guttemamma har vist meg en verden jeg skulle \u00f8nske jeg var en del av som liten\n\nRekrutteringen til Gutteklubben Grei begynner tidlig.\n\n**KOMMENTAR:**\n\nAlle kvinner har daddy-issues. Eller i hvert fall ganske mange av oss. Jeg snakker ikke om forholdet vi har til v\u00e5r egen far, men det faktum at vi, b\u00e5de m\u00f8dre og ikke-m\u00f8dre, k\u00e5ter oss opp p\u00e5 menn som har barn.\n\nDet er selvf\u00f8lgelig unntak. Jeg har venninner som synes farskap er tidenes turn-off. Men da viser det seg gjerne at det er barna de synes er problematisk, ikke mannen som skapte dem.\n\nAt mange ikke vil involvere seg med menn som har barn fra f\u00f8r er forst\u00e5elig. Kanskje er man vokst opp i en moderne familie selv, med skilsmisser, stem\u00f8dre, stefedre, nye kj\u00e6rester og gud veit hva, og er sm\u00e5tt traumatisert av alt kaoset. Kanskje ikke s\u00e5 rart da at man vil ha det ryddig og enkelt, og med s\u00e5 f\u00e5 gamle sexpartnere som mulig rundt bordet p\u00e5 julaften.\n\n### Urinstinkt\n\nMen de fleste av oss klarer ikke styre v\u00e5re lyster etter hva som \u00abhadde v\u00e6rt ideelt\u00bb. S\u00e5 vi begir oss ut p\u00e5 eventyr med nye flammer med sm\u00e5 barneflokker i h\u00e6lene likevel.\n\nJeg har h\u00f8rt rykter om de mest bisarre og skitne triks fra jenter som pr\u00f8ver \u00e5 fange en mann som allerede har barn. Enkelte har brukt ungene skaml\u00f8st som verkt\u00f8y for \u00e5 komme n\u00e6rmere manne-offeret de vil hale i land. Andre har blitt sjalu og misunnelig p\u00e5 barna og har blitt helt spr\u00f8 av tanken p\u00e5 at han \u00abaldri vil elske meg som han elsker dem\\!\u00bb\u00a0\n\nKanskje det er et slags urinstinkt i mange kvinner som gj\u00f8r at hjertene v\u00e5re smelter n\u00e5r vi ser en mann med barna sine. Omsorgsevne er sexy\\!\n\nJeg h\u00e5per dette gjelder den andre veien ogs\u00e5. Menn burde f\u00e5 stjerner i \u00f8ynene n\u00e5r de ser ekte morskj\u00e6rlighet\\!\n\n\n\n#### **Suzanne Aabel (34)**\n\n - Mamma til Michael (6)\n\n\n#### \\- F.... s\u00e5 forbanna jeg blir\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n### Nyforelsket\n\nHer om dagen var det en jente p\u00e5 jobben som utbr\u00f8t: \u00abJeg er s\u00e5 forelsket i mannen min\\!\u00bb\n\nS\u00e5 utrolig koselig\\! Men hvor i granskauen kom dette utbruddet kom fra? De har v\u00e6rt sammen i mer enn ti \u00e5r, og har en ett\u00e5ring som holder dem v\u00e5kne om natten. Hvordan kunne hun v\u00e6re s\u00e5 forelsket?\n\nForklaringen hennes var at etter at de fikk barn hadde mannen hennes blitt en annen person. N\u00e5 er han en fyr som kommer inn d\u00f8ren og sier: Hei, her er jentene mine\\! Hun f\u00e5r frokosten servert nesten hver morgen f\u00f8r hun g\u00e5r p\u00e5 jobb, og foreldreansvaret deles perfekt i to p\u00e5 b\u00e5de ham og henne.\n\n### Pappa\\!\n\nN\u00e5 er denne kollegaen min kanskje unikt heldig. Men det er ikke dumt for en deltidsmamma som meg \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at det \u00e5 sette sm\u00e5rollinger til verden ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8delegger verken sexlivet eller lidenskapen, og heller ikke drar alt som heter romantikk og tiltrekning ned i dass mens det nybakte foreldreparet plasseres rett i rutine- og hverdagsfella.\n\nMen det er klart: Det er ganske lett \u00e5 smelte hjertet til en sliten sm\u00e5barnsmor ved \u00e5 uttrykke takknemlighet og bunnl\u00f8s stolthet for det lille vesenet man har skapt.\n\nIkke noe gj\u00f8r meg varmere i hjerterota enn n\u00e5r faren til s\u00f8nnen min lyser opp og lillegutt l\u00f8per mot ham og roper \u00abpappa\\!\u00bb For han er jo v\u00e5r\\! Vi er en liten familie vi ogs\u00e5, selv om vi ikke lever sammen.\n\n### Vil dele mer enn seng\n\nAv de single venninnene mine som ikke har barn, vil jeg ansl\u00e5 at minst 95 prosent \u00f8nsker seg en fremtid med barn. Da er det vel logisk at man foretrekker en mann som \u00f8nsker seg det samme. Det h\u00f8res kanskje gammelmodig ut, men kvinner vil ha mer enn bare en \u00e5 dele seng og bankkonto med.\n\nDe vil ha en kj\u00e6rlig far ogs\u00e5.\n\n\n\n### \\- Jeg er baby-Satan\n\n\n\n### 11 ting b\u00e5de sm\u00e5barnsforeldre og hundeeiere opplever\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b150f10-cf6d-451c-8e59-d7ac48630be8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-kutte-ut-urin-og-blod---satser-pa-spytt-206119b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:35Z", "text": "# Vil kutte ut urin og blod \\\u2013 satser p\u00e5 spytt\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:18\n\nPublisert: 02.nov.2010 07:41\n\n \nKriminalomsorgen setter snart i gang et prosjekt der testing av spytt skal avsl\u00f8re rusbruk i norske fengsler. M\u00e5let er \u00e5 erstatte dagens ordninger med urinpr\u00f8ver og blodpr\u00f8ver.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Testing av spytt er en mer human m\u00e5te \u00e5 narkoteste fanger p\u00e5. Det blir mindre nedverdigende for fangene, og fangevoktere slipper \u00e5 se p\u00e5 at fangene later vannet, sier Finn Dotsetsveen, r\u00e5dgiver i Justisdepartementets avdeling for kriminalomsorgen til Bergens Tidende.\n\nTidligere tester i andre sammenhenger viste at spyttpr\u00f8ver hadde store feilmarginer, men n\u00e5 er det kommet sikrere tester p\u00e5 markedet.\n\nDet beslaglegges stadig mer narkotika i norske fengsler. En av forklaringene er at det blir gjennomf\u00f8rt hyppigere kontroller enn f\u00f8r, men uansett \u00e5rsak er narkotikabruk i norske fengsler et stort problem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39c360ec-1e03-43da-a1ab-644a4c6fee2d"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3883340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:58Z", "text": "# H\u00f8yre mener Mikkelsen m\u00e5 ta ansvaret\nH\u00f8yres Bent H\u00f8ie mener direkt\u00f8r Bente Mikkelsen i Helse S\u00f8r-\u00d8st m\u00e5 ta ansvaret for det som har g\u00e5tt galt ved Akershus universitetssykehus.\n\n23.09.2012\n\nBent H\u00f8ie er leder av Stortingets helse- og omsorgskomit\u00e9.\n\nOverfor Aftenposten understreker han at s\u00e5 lenge Helse S\u00f8r-\u00d8st har valgt en konsernmodell for ledelse av sykehusene, der det brukes sentrale personer i konsernledelsen til \u00e5 v\u00e6re styreledere, m\u00e5 de ogs\u00e5 ta ansvar n\u00e5r noe g\u00e5r galt.\n\n\u2013 Bente Mikkelsen opptrer som om hun kan velge \u00e5 se bort fra det faktum n\u00e5r det har g\u00e5tt galt. Det er uholdbart, sier Bent H\u00f8ie.\n\n### Sannhetens time\n\nAnne-Grete Str\u00f8m-Erichsen, som fredag gikk av som helseminister, har en rekke ganger forsikret Stortinget om at situasjonen ved Ahus var under kontroll. Str\u00f8m-Erichsen sier hun baserte seg p\u00e5 informasjon fra Helse S\u00f8r-\u00d8st, men direkt\u00f8r Bente Mikkelsen legger i sin tur ansvaret p\u00e5 sykehuset.\n\n**Les ogs\u00e5: Str\u00f8m-Erichsen: Ahus meldte om forsvarlig drift**\n\nDet reagerer Bent H\u00f8ie p\u00e5. Han mener at n\u00e5r Bente Mikkelsen viser til at hun fikk informasjon fra Ahus, s\u00e5 fikk hun den fra styreleder Peder Olsen som ogs\u00e5 er en av hennes n\u00e6rmeste medarbeidere i Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\n\u2013 Derfor er sannhetens time kommet. Det er Helse S\u00f8r-\u00d8st og Bente Mikkelsen som har ansvaret for svarene til\n\n\n\nministeren, poengterer H\u00f8ie\n\n### \u2013 St\u00f8re m\u00e5 se p\u00e5 ledelsen\n\nN\u00e5 er det blitt Jonas Gahr St\u00f8res oppgave \u00e5 redde i land norgeshistoriens st\u00f8rste omorganisering i helsevesenet, sammensl\u00e5ingen av fire sykehus til Oslo universitetssykehus. Sammensl\u00e5ingen har v\u00e6rt styrt av direkt\u00f8ren i Helse S\u00f8r-\u00d8st Bente Mikkelsen.\n\nPresidenten i den norske legeforeningen, Hege Gjessing, gikk fredag ut og sa hun var sjokkert over at ledelsen i Helse S\u00f8r-\u00d8st torsdag la ansvaret for problemene som har oppst\u00e5tt p\u00e5 de ansatte.\n\nHun mener St\u00f8re n\u00e5 m\u00e5 s\u00f8rge for at 20.000 helsearbeidere f\u00e5r en ledelse de har tillit til.\n\n\u2013 Man m\u00e5 se p\u00e5 ledelsen i Helse S\u00f8r-\u00d8st, og hvorvidt den er egnet til \u00e5 fortsette den prosessen som g\u00e5r n\u00e5, sier Gjessing.\n\nTV 2 har v\u00e6rt i kontakt med direkt\u00f8r Bente Mikkelsen i Helse S\u00f8r-\u00d8st. Gjennom kommunikasjonsdirekt\u00f8r Gunn Kristin Sande sier Mikkelsen at hun ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere kritikken.\n\n**SE INTERVJUET MED HEGE GJESSING:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f21519b4-3aab-4870-8034-4254d8fe7ed8"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2011_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:00Z", "text": "\n\n## mandag 29. august 2011\n\n### \" You & me \"\n\nNoen ganger trenger man en liten tr\u00f8st i hverdagen. Bare det \u00e5 vite at et annet menneske tenker p\u00e5 deg kan v\u00e6re nok til \u00e5 gj\u00f8re dagen litt lysere. Et lite kort i postkassen kan v\u00e6re det som skal til. Og selv om klovnen til Marianne Aulie er litt betuttet, s\u00e5 kan dette kortet v\u00e6re akkurat den lille fargeklatten som er kjekk \u00e5 finne p\u00e5 en regnfylt dag.\n\n \nJeg har igjen tatt et lite dykk i restekassen min, og har i hovedsak brukt ark fra Chatterbox. \n\n\u00a0\n\n\u00a0Hardplast blomstene er fra Andrine & Marens landhandleri. Her har jeg tatt vekk den pynten som var inni de gr\u00f8nne blomstene og erstattet dem med hardplast-blomster.\n\nOm disse blomstene sier Andrine & Maren:\n\nBlomstene er laget i et hardt plastmateriale og har en flat bakside. \nDe\u00a0er h\u00e5ndst\u00f8pt slik at det kan forekomme sm\u00e5 individuelle forskjeller. \n\n \n\n\n \nJeg deltar p\u00e5 Sketchy Colors sin utfordring \\# 82. \u2665\n\n22:15 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Andrine og Marens \n\n \n## fredag 26. august 2011\n\n### Det er ikke lov \u00e5 le\\!\n\nJoda, det er det. Jeg ler godt selv, jeg. For dette kortet er mitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 Steampunk. Og det blir ikke mitt siste, for n\u00e5 har jeg endelig studert en video og forst\u00e5tt litt mer av hvordan man lager noe i steampunk og hva man f.eks. bruker.\u00a0 Bare s\u00e5 synd jeg ikke gjorde det f\u00f8r jeg lagde kortet\\! :-))\u00a0 Jeg vet ikke om dette i det hele tatt kan kalles steampunk, men det var det det skulle ligne p\u00e5... :-) \n \n\nMen n\u00e5 har bestilt meg en ny embossing folder til Cutlebuggen, og h\u00e5per noen har tips til en god dies jeg kan kj\u00f8pe som passer til nevnte stilart. Jeg vet Tim Holtz har en som virker OK til Steampunk, men er det noen som har pr\u00f8vd den - og som kan tipse meg for hvilken jeg skal velge? Andre gode tips for \u00e5 f\u00e5 til denne stilarten?\n\n \nVel, vel - her kommer kortet mitt. Tapen (Tim Holtz) som jeg har brukt, har jeg kj\u00f8pt hos Andrine og Marens landhandleri. Det samme med det kule stempelet fra The Greeting farm.\n\n \n\n\n \n\n\nJeg er forn\u00f8yd med fargeleggingen av motivet. Har fargelagt med copics.\n\n \n\u00d8nsker dere alle en herlig helg\\! \n\n \n15:19 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Andrine og Marens, Copic \n\n \n## tirsdag 23. august 2011\n\n### Et veldig enkelt bursdagskort.\n\nHurra for Ludvig som har hatt 5-\u00e5rs bursdag\\! \n\n \nMagnolia fotballgutten sl\u00e5r aldri feil, og her er fyren klar for fest med vimpler og greier. Noen ganger er det Ok med helt enkle kort. Mottakeren blir nok mest glad for kortet, ikke for tiden vi har brukt for det. :)\n\nBakgrunnen er veldig enkel, den er bare sprayet med glimmermist. \n\n \nJeg deltar p\u00e5 denne utfordringen med dette kortet:\n\nJust Magnolia: Week 120 sentiments\u00a0\u00a0\n\n \n\n\nMotivet er fargelagt med Distress Ink.\n\n \n22:44 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Distress Ink, Magnolia \n\n \n## s\u00f8ndag 21. august 2011\n\n### Hugs and Kisses\n\nJammen er det godt \u00e5 v\u00e6re tilbake i scrappe- og bloggverden. \u2665\u00a0\u00a0\n\n \nJeg storkoser meg med hver eneste kommentar som dere skriver, og h\u00e5per jeg er like flink \u00e5 gi kommentarer tilbake til alle sammen.\n\nHar laget et nytt kort i dag, og har fargelagt motivet med Copic Sketch. Fortsatt er jeg veldig inspirert av videoene til Suzanne p\u00e5 You Tube. Jeg f\u00e5r ikke helt til disse overgangene, s\u00e5 det m\u00e5 jeg jobbe litt ekstra med.\n\n \nJeg deltar p\u00e5 f\u00f8lgende utfordring med dette kortet: \u00a0\n\nSketchy Colors Kort i bl\u00e5toner.\n\n\nM\u00e5 bare f\u00e5 trekke fram de kule produktene fra Andrine & Marens landhandleri. Spesielt stoff-tapen som jeg har brukt nederst p\u00e5 kortet. Er den ikke flott?\u00a0 Og de Mulberry rosene er og nydelig, og de passer jo virkelig til alt. Og s\u00e5 jeg m\u00e5tte bare ha med en liten MagicMonday Dahlia Flowers i bl\u00e5tt. \u2665 \nHusk at Andrine & MArens landhandleri har fri porto i dag s\u00f8ndag 21.august\\! :-) \n\n\n\n \nJeg synes dette stempelet er s\u00e5 nydelig, men vet dessverre ikke hvor det kommer fra. Jeg har bare v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har f\u00e5tt det av noen. :)\n\nBakgrunns-arket er fra Chatterbox, men ellers har jeg kun brukt div. rester. F\u00f8ler meg litt flink n\u00e5r jeg klarer \u00e5 f\u00e5 brukt ark fra restekassen.\n\n\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Takk for at du titter innom. H\u00e5per du har hatt en fin s\u00f8ndag. \u2665\n\n \n18:38 17 kommentarer: \n\n Etiketter: Andrine og Marens, Copic \n## l\u00f8rdag 20. august 2011\n\n### Mitt f\u00f8rste kort med copic sketch. \u2665 Sketchy Colors \\# 80\n\n\u2665 Jeg bare digger Copic sketch\\! \u2665\n\n \nSlik er det med den saken. :-)\u00a0 Jeg likte veldig godt \u00e5 fargelegge med promarker, men disse tusjene her tar det et steg videre. Jeg vurderte lenge \u00e5 bytte til Copic, men prisen holdt meg tilbake. Men da Kreaktiv.no kj\u00f8rte et kjempetilbud p\u00e5 de, slo jeg til. Og kj\u00f8pte meg... ehh... noen tusjer... Og venter p\u00e5 flere...\u00a0 Merket jo fort da jeg begynte \u00e5 fargelegge at det er noen huller i samlingen min. Siden det var lenge siden jeg hadde tusjet, \"studerte\" jeg videoene til Suzanne p\u00e5 You Tube. Masse flotte tips der til b\u00e5de fargevalg og hvordan man kan fargelegge med Copic. \n \nJeg har tatt utgangspunkt i ukas skisse p\u00e5 Sketchy Colors \\# 80, s\u00e5 dette blir mitt bidrag til den utfordringen.\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0Ser at ansiktet blir litt oransje, s\u00e5 det m\u00e5 jeg jobbe mer med.\n\n\n\n\u00a0Jeg synes det er s\u00e5 kjekt \u00e5 kunne se hvilke farger andre har brukt, s\u00e5 det skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 huske selv.\n\n \n\n\nStempelet ( The Greeting Farm), Washi Tape, MagicMonday -Frosted Dahlia Flowers, Rosa\n\n## \n\u00a0 er fra Andrine & Marens landhandleri. Husk at de har fri porto i dag og i morgen.\n\n17:03 8 kommentarer: \n\n Etiketter: Andrine og Marens, Copic, Sketchy Colors \n\n \n### Det var disse strikkede kj\u00f8kkenklutene da.. \u2665\n\nJeg strikker og jeg strikker, men kan ikke bruke alle selv. Og jeg har gitt vekk mange til familie og bekjente. Klutene er jo s\u00e5 slitesterke, s\u00e5 ingen har slitt de ut enda. :-)\n\n \nTenkte derfor at jeg skulle selge kluter hvis noen er interessert. De er strikket i 100% bomull, og kan vaskes p\u00e5 60 grader. Jeg er veldig godt forn\u00f8yd med de jeg har selv.\n\n \nPrisen er 50,- for de m\u00f8nstrete, og 120,- hvis du kj\u00f8per 3.\n\nEnsfargede er 40,- pr. stk og 100,- for tre.\u00a0 Porto kommer i tillegg.\u00a0\u00a0\n\nJeg legger ut noen eksempler her, men kan strikke i de fargene du \u00f8nsker. Str p\u00e5 klutene er ca 22 x 26 cm.\n\n \n\n\n\n\n\n## fredag 19. august 2011\n\n### Fri frakt l\u00f8rdag og s\u00f8ndag hos Andrine & Marens\\!\n\nDette vil du vel ikke g\u00e5 glipp av? \u00a0\n\n \n\n\n \nAndrine & Marens landhandleri feirer at de har blogget i ett \u00e5r, og dette markerer de ved \u00e5 gi **deg** fri frakt b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag\\!\n\n \n\u00d8nsker dere alle en herlig helg\\! \u2665\n\n \n12:43 Ingen kommentarer: \n\n \n## torsdag 18. august 2011\n\n### DT medlem hos Andrine & Marens landhandleri\\!\n\nEndelig kan jeg fortelle at jeg har blitt DT medlem hos Andrine & Marens landhandleri\\! I butikken til Andrine & Marens finner du mye spennende. De har et fantastisk utvalg av japansk papirtape, ogs\u00e5 kalt Washi Tape. De har og noen utrolig kule blomster fra Magic Monday. Bare for \u00e5 nevne noe av produktene. :-) \nAndrine & Maren har en egen blogg som jeg anbefaler deg \u00e5 titte i. \n \n\n\nM\u00e5 jo og vise dere to kort som jeg har laget. Jeg kaller de bare Ruffa kort, da det var hun som utfordret meg til \u00e5 lage kort uten \u00e5 planlegge s\u00e5 mye. Begge kortene ble laget p\u00e5 Casatreffet i v\u00e5res, men f\u00f8rst n\u00e5 har jeg gjort dem ferdige med enkle innsider etc. Og da er det jo litt kjekt \u00e5 vise de frem. Tror dette er en ganske s\u00e5 uvanlig stil til \u00e5 v\u00e6re meg. \n\n\n\n \n\n\nP\u00e5\u00a0 kortene har jeg brukt blant annet Washi tape, tyll og tofarget bomullstr\u00e5d fra Andrine & Marens. Bildene er av Marianne Aulie, og de har jeg skrevet ut fra nettet. \n \n20:13 10 kommentarer: \n\n Etiketter: Andrine og Marens \n\n \n## mandag 15. august 2011\n\n### \"\u00c5 leve er ikke nok.\"\n\nSom tidligere nevnt her p\u00e5 bloggen, hadde Casakreativ en kortkonkurranse over flere uker tidligere i sommer. Jeg var s\u00e5 heldig at jeg var blant de 10 som kom il finalen. Finaleoppgaven var ganske omfattende, men det var kjekt \u00e5 jobbe med s\u00e5 mange \"krav\". Og slik ble mitt finalebidrag, som jeg ogs\u00e5 vant med\\! :-)) \n \nAlle **kanter** er rufset f\u00f8rst, og s\u00e5 har jeg brukt Color Box Chalk, Creamy Brown. I tillegg har jeg malt over alle kantene med Studio gesso, for \u00e5 f\u00e5 mattet ned inntrykket. \n**B\u00e5ndet** er \"Hug snug\" som jeg har fargelagt med Glimmer Mist i fargen Denim Blue. \n**Fuglen** er skj\u00e6rt ut av et Webster ark, og s\u00e5 svertet med hvit stempelsverte for \u00e5 dempe fargene. \n**Svirlen** bak blomstene er fra QK. Den er malt med Distress crackle paint, -picket fence. \nBak svirlen er det brukt **Wasi Tape** fra Andrine og Marens landhandleri. \n \n\n\n\n\n\n \n\nOppgaveteksten: \nLag et prosjekt, det kan v\u00e6re boks, bok, kort men IKKE en LO. Kun et bilde skal vises frem\\! \nBruk gjerne en bretteteknikk om dere \u00f8nsker \u00e5 benytte det - MEN \u00e5 brette et ark i to er ikke nok. \n \n\\* minst 5 blomster \n\\* minst en punch \n\\* minst en tag \n\\* du skal bruke tape. (washi, dekortape, maskeringstape e.l.) \n\\* s\u00f8m (maskins\u00f8m eller h\u00e5nds\u00f8m - fake s\u00f8m ikke tillatt) \n\\* maling eller noe som ligner \n \n \nAlle elementene over skal v\u00e6re med p\u00e5 prosjektet deres. \n \nDiktet eller sitatet er skrevet av HC Andersen, og akkurat i dag har disse ordene en dypere mening. Ta godt vare p\u00e5 hverandre, og takk for at du tittet inn til meg. \u2665 \n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n18:58 6 kommentarer: \n\n \n## torsdag 11. august 2011\n\n### Carpe diem\\!\n\nEnda et kort som er laget til en utfordring p\u00e5 Casakreativ\u00a0 Kortet ble laget som en av deloppgavene til Casamix-konkurransen. Den gikk over 7 uker, og ble avsluttet med en finale. Mitt finalebidrag skal jeg vise dere snart. Og fortelle hvordan det gikk i finalen. :) \n \nMen til dette kortet var oppgaven slik: \nKortet skal inneholde **EKTE** **s\u00f8m**, et **godt synlig stykke stoff**, **minst 5 forskjellige b\u00e5nd** og **minst to h\u00e5ndlagde/hjemmelagede blomster**. \n \nDet rosarutete er stoff som jeg har sydd p\u00e5, og s\u00e5 har jeg laget to blomster av silkeb\u00e5nd. Jeg har sydd rundt kantene og brodert p\u00e5 noen hjerter. (maskins\u00f8m) Klokkene skal illustrere dette med at tiden g\u00e5r, og at det derfor er s\u00e5 viktig \u00e5 gripe dagen. \n \n\n\n\n \nJeg kj\u00f8pte et flott veggskilt hos Annas Rom i S\u00f8gne tidligere i sommer, og de ordene vil jeg gjerne dele med dere: \n \n \n\"Fyll dagene med liv, ikke livet med dager.\" \n\n21:50 5 kommentarer: \n\n \n## onsdag 10. august 2011\n\n### The Story\\! \u2665\n\n \nJeg tror ikke jeg er den eneste som synes sangen The Story av Brandi Carlile er en av de vakreste sangene som finnes\\!\u00a0 Og derfor hadde jeg veldig lyst til \u00e5 lage et kort hvor jeg kunne bruke deler av denne sangen. Jeg deltok p\u00e5 Casasketchy med dette kortet, og vant knepent med en stemme. :) \n\n \nIgjen har jeg tatt et dykk i restekassen, og kun brukt ark med skrift p\u00e5. Dette for \u00e5 illustrere litt av teksten. Skriften er trykket ut med QK, Studio og Lemonade. Blonden er kj\u00f8pt i Tyrkia. Klokken er en gammel rub-on fra Nille. \n \n\n\n \n\n\u00a0Takk for at du stoppet hos meg. \u2665\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n13:20 3 kommentarer: \n\n \n\n### Siste nytt om Labbetuss og Honey\\! \u2665\n\nEndelig kom den store dagen hvor Labbetuss skulle f\u00e5 bes\u00f8k av Honey. Vi hadde ikke hilst p\u00e5 hverken Honey eller Sissel f\u00f8r, s\u00e5 dette var spennende. Men Honey var en nydelig liten dame. Og Sissel og Sidsel, to herlige\u00a0 \"store\" damer. Jeg ble litt overrasket over at Honey var s\u00e5 mye mindre enn Labbetuss, men dette var visst en helt vanlig st\u00f8rrelse p\u00e5 ho-bikkjene. Vi hadde noen hyggelige timer sammen f\u00f8r Labbetuss og Honey fikk gjort det de skulle. Hvordan det gikk, kan du lese i bloggen til oppdretteren (Kennel Fjelldroningen). N\u00e5 er det en to-tre spennende uker foran oss f\u00f8r vi vet om det blir valper eller ikke. Og forh\u00e5pentligvis en ny liten valp p\u00e5 oss i desember. \u2665 \n \n\n\n\n08:26 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Labbetuss \n\n \n## mandag 8. august 2011\n\n### Noen nye kj\u00f8kkenkluter. \u2665\n\nBare en liten uke igjen av sommerferien min, s\u00e5 snart er det tilbake til hverdagen. Det skal bli godt, det og. :) \n \nJeg har strikket ganske mange kj\u00f8kkenkluter, og det blir alltid en liten rest av hver farge. S\u00e5 istedet for \u00e5 strikke ensfargede, fant jeg ut at det helt sikkert ville bli fint med litt m\u00f8nster. Jeg har f\u00f8r strikket flere tepper i denne oppskriften fra Pickles, p\u00e5 veg helseteppe. \n \nJeg la opp 55 masker p\u00e5 pinne nr.3 og strikket til passe lengde. Garnet jeg bruker er Cotton 8/4 fra Stoff og Stil. Rimelig, flotte farger og holder seg veldig godt i vask. \n \n \n\n\n\n\n \n\n\n\u00a0N\u00e5 m\u00e5 jeg bare f\u00e5 bestilt merkelapper slik at jeg kan merke alt jeg strikker, men jeg er enda usikker p\u00e5 hva som skal st\u00e5 p\u00e5 de. Tror jeg lander p\u00e5 *Et Inaprodukt*, rett og slett fordi jeg ikke kommer p\u00e5 noe annet. Eller har noen et godt tips til meg? :-) \n \n\nHa en flott dag og takk for at du tittet innom. \u2665\n\n12:32 2 kommentarer: \n\n Etiketter: kj\u00f8kkenkluter \n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n## Whiff of Joy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b23c04e-23ae-4b76-8ae9-7f2574fa3d14"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/div-snekker-arbeid-skien/68982", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:02Z", "text": "# Anbud Div snekker arbeid skien \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Oktober 2009\n\nSkal bygge om et lokale, Jobben best\u00e5r i og rive noen f\u00e5 vegger (gips) samt sette opp noen igjen(gips). Bygge 2 enkle plattinger i treverk. samt legge noe laminat og andre mindre snekker jobber. \n \nTipper det er jobb for 2 mann i ca 2 uker.Eventuell oppstart uke 44. \n \n\u00d8nsker pris pr time. Dette er en enkle jobb og vi er p\u00e5 jakt etter den som gj\u00f8r dette billigest. Tilbakemelding p\u00e5 mail.\n\n**Snekker\n\n**Laminat, Plattinger, Pris, Treverk, Vegger\n\n**Skien, Telemark\n\n**Avsluttet: Mandag 16. November 2009\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c006d53-4b64-4fb5-9640-88ac84bed4f9"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/test-nye-vw-golf-gti/61283735", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:55Z", "text": "\n\n# Test: Nye VW Golf GTI\n\nGolf 7 er hyllet over alt, og n\u00e5 kommer den i GTI-utgave. Vi har testet nykommeren.\n\n2\\. mai 2013 kl. 9.00\n\n Fred Magne Skilleb\u00e6k \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nFor ikke lenge siden testet vi den syvende generasjonen av VW Golf, en bil som er blitt hyllet over det hele. Den ble f\u00f8rst k\u00e5ret til \u00c5rets Bil 2013 i Europa, deretter til \u00c5rets Bil 2013 i World Car of the Year. Av oss i DinSide fikk den terningkast 6, noe den stort sett har f\u00e5tt over alt.\n\n**Hva skjer s\u00e5 n\u00e5r en klasseledende bil som dette f\u00e5r ytelser i tillegg? Vi har testet nye Golf GTI p\u00e5 deler av ruten for Monte Carlo rallyet. Snart er den i Norge.**\n\n**LES ALT OM VW GOLF 7**\n\n### Godt p\u00e5 godt\n\nDen nye Golf 7 er basert p\u00e5 en helt ny modul\u00e6r plattform, og bilen har vokst i st\u00f8rrelse. Den har f\u00e5tt plass som ingen andre i klassen, b\u00e5de utvendig og innvendig. N\u00e5r den n\u00e5 f\u00e5r krefter i tillegg, s\u00e5 st\u00e5r det 169 kW i vognkortet. Omregnet er dette 230 hk, et tall som i seg selv ikke skremmer mange, men det er i bruk ute p\u00e5 veien at nye Golf GTi f\u00e5r vist seg frem.\n\n**Farlig konkurrent? Vi har kj\u00f8rt Ford Focus ST - med 250 hestekrefter.**\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\n**VW GTE:** Bilen er ikke ventet visuelt \u00e5 skille seg nevneverdig fra GTI. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nDet er n\u00e5r langstrekka er over at nye Golf GTI kommer til sin rett. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\n \n### Kjent kraftverk\n\nKreftene blir levert fra Volkswagens 2,0 TSI motor, og 230 hk har du hele veien fra 4.700 omdreininger og opp til 6.200. Effektiviteten er kraftig bedret, og forbruket fra denne er n\u00e5 nede i 0,6 l/mil, om vi skal tro den nye m\u00e5lenormen. Det skal vi selvf\u00f8lgelig ikke for skal du spare drivstoff, s\u00e5 b\u00f8r du ikke kj\u00f8pe en GTI i det hele tatt. Her er det ren kj\u00f8reglede for pengene, og etter en dag med mye hygge, og passering av flere fjellpass hadde vi brukt 1,3 liter per mil.\n\n**N\u00e5 kommer stasjonsvognen**\n\n### Et l\u00f8st problem\n\n\u00c5 levere mye krefter ut p\u00e5 to forhjul er som regel aldri en gunstig l\u00f8sning, men det er blitt gjort f\u00f8r med stort hell, blant annet i siste utgave av Ford Focus RS. I denne bruker Ford en konstruksjon kalt Revo Knuckle for \u00e5 hindre at kreftene forplanter seg videre opp i rattet, og i praksis virker det veldig bra. Fordelen med denne l\u00f8sningen er at den er mekanisk og passiv.\n\n### Mekaniske hjelpere\n\nVW har valgt andre tekniske l\u00f8sninger i nye Golf GTI, og har puttet p\u00e5 med aktive l\u00f8sninger for \u00e5 l\u00f8se utfordringen. Her er det torque vectoring i form av en XDS +, og en elektronisk styrt differensialbrems som gir full variasjon helt opp til full l\u00e5s. Denne virker p\u00e5 nesten samme m\u00e5te som i et Haldex firehjulsdriftsystem, og det er nettopp Haldex som har levert diifferensialbremsen som sitter i Golf GTI. Den best\u00e5r av en kl\u00f8tsj som \u00e5pner eller lukker, avhengig av en mengde informasjon fra givere som sitter p\u00e5 alt fra strying, brems, gyro og lignende. Dette skal sikre grep i de situasjoner hvor du slipper kreftene l\u00f8s.\n\n**\u00c5rets Bil: VW Golf 7**\n\nResultatet er at bilen har flere hjelpesystemer som skal f\u00e5 grep mot underlaget, i tillegg til \u00e5 f\u00e5 deg rundt svingene uten at det skyver nevneverdig rett frem i form av understyringer. Og bare for \u00e5 ha sagt det med en gang. Det virker ufattelig bra. Jo mer horn i panna du f\u00e5r, jo mer imponert vil du bli.\n\n### Det virker..\n\nUnder testen fremprovoserte vi understyringer, og normal l\u00f8sning p\u00e5 problemet i en forhjulsdreven bil er \u00e5 hente grepet tilbake ved \u00e5 g\u00e5 av gassen en smule, men her var det bare \u00e5 gi p\u00e5 mer, og systemene ble aktivert. Deretter var det bare \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 med enda mer krefter, og bilen stakk inn i svingen med fronten p\u00e5 en m\u00e5te som vi knapt trodde var mulig.\n\nAktive differensialer har lenge v\u00e6rt et yndet verkt\u00f8y blant annet i rallysporten, og n\u00e5 er det p\u00e5 vei inn i de normale bilene. Flere biler har hatt dette i tidligere dager, men i nye Golf GTI har VW strukket strikken helt ut.\n\n \n\n### Som Carwing\n\nI praksis kan dette sammenlignes med carwing-ski i slal\u00e5mbakken. Kj\u00f8rer du lite aktivt f\u00e5r du liten nytte av carwingskiens egenskaper, men jo mer du tr\u00e5r til, jo st\u00f8rre blir effekten.\n\n**Pr\u00f8vekj\u00f8rt: Elelktrisk VW Golf**\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det kommer til styringen har VW tatt grep, og Golf GTI har f\u00e5tt progressiv styring som monner. Utvekslingen endrer seg med andre ord i forhold til hastigheten, og p\u00e5 det minste holder det med 2,1 runde fra ende til annen. Til sammenligning tar det 2,75 runder p\u00e5 en normal Golf. Forskjellen h\u00f8res kanskje ikke stor ut p\u00e5 papiret, men i praksis er den enorm og gj\u00f8r stor nytte for seg.\n\n### Et klart f\u00f8rstevalg\n\nVi valgte \u00e5 teste bilen med DSG girkasse, ettersom ni av ti kunder kommer til \u00e5 velge dette, forst\u00e5elig nok. DSG-kassen tilf\u00f8rer en bil som dette ytterligere en dimensjon, uavhengig av hvorvidt du \u00f8nsker \u00e5 kontrollere den manuelt eller ikke. Hvor kvass den skal v\u00e6re kan du selv sette opp i innstillingene for DCC-systemet. Dette har fire ferdig programmerte innstillinger, i tillegg til det femte hvor du kan sette opp alt selv. Elementene du kan justere er styring, gir, motorkarakteristikk og understell. Det er med andre ord vanskelig \u00e5 ikke finne en posisjon som kan passe til den enkelte.\n\n**VW Golf kommer i tolv versjoner**\n\n### Kjennetegnene\n\nUtvendig har bilen en ny frontfanger med elementer som bare er \u00e5 finne p\u00e5 GTI. Innenfor de spesielle GTI-felgene sitter det ekstra store bremser med GTI-emblemer p\u00e5 \"Performance\"-utgaven, mens den normale utgaven av GTI har r\u00f8dlakkerte kalipere uten emblem. Dette er i f\u00f8le VW den eneste visuelle forksjellen p\u00e5 de to utgavene. Dette er det derimot ingen ting man trenger \u00e5 bekymre seg for i Norge, ettersom det kun er heftigste versjon som tas inn i landet.\n\n### Som far, s\u00e5 s\u00f8nn\n\nDen f\u00f8rste Golf GTI kom p\u00e5 markedet i 1976, og helt siden da har r\u00f8de detaljer v\u00e6rt et kjennemerke, noe vi ogs\u00e5 ser igjen p\u00e5 den nye generasjonen. Her har du til og med r\u00f8de linjer trukket videre fra grillen og gjennom lykteglasset i frontlyktene. Innvendig er det ogs\u00e5 tatt hensyn til sitt f\u00f8rste opphav, og det skotskrutete stoffet i setene er p\u00e5 plass. Velger du et skinninteri\u00f8r, s\u00e5 fjerner du noe av det visuelle med en ekte GTi.\n\n### Konkurrentene\n\nHovedkonkurrenten m\u00e5 nok sies \u00e5 komme fra Ford, i form av Focus ST. Den har mer krefter p\u00e5 papiret, men det samme papiret forteller ogs\u00e5 om marginalt svakere ytelser. Forbruket er derimot noe h\u00f8yere p\u00e5 Focus ST, dermed ogs\u00e5 CO2-utslippet. Prisen skiller rundt 10.000 kroner til fordel av Focus ST i pris, s\u00e5 de mest vesentlige tallene er med andre ord ganske s\u00e5 like. Andre som kan kalles konkurrenter er Peugeot 308 GTI og Alfa Romeo Giulietta.\n\nN\u00e5r man m\u00e5 betale s\u00e5 mye som 465.000 for en VW Golf, s\u00e5 m\u00e5 det samtidig sies at konkurrentene er p\u00e5 samme niv\u00e5, i tillegg til at utstyrlisten er lang. Veldig lang.\n\n**Alt i alt fremst\u00e5r med andre ord Golf GTI som en referanse i denne klassen, og det er bare \u00e5 smile og nikke. Denne var de jammen meg heldige med.**\n\n# VW Golf GTI\n\nDe fleste gode egenskapene i Golf 7 er her videreforedlet, og med mer krefter blir den enda morsommere \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re.\n\nEn Golf til n\u00e6r en halv million har en naturlig bismak.\n\n \n\n| | |\n| -------------------- | -------------------- |\n| | |\n| Motor: | R4, 16V, turbo |\n| Slagvolum: | 1.984 ccm |\n| Effekt @ o/min: | 230 hk @ 4.700-6.200 |\n| Dreiemoment @ o/min: | 350 Nm @ 1.500-4.600 |\n| 0-100 km/t: | 6,4 sek. |\n| Toppfart: | 248 km/t |\n| Forbruk: | 0,64 l/mil |\n| CO2-utslipp: | 149 g/km |\n| Vekt: | 1.402 kg |\n| Hjul: | 17\" |\n| Pris fra kr.: | 465.500 |\n\nVW Golf GTI DSG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3373fde4-fd65-4dde-8536-ac76c4444567"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Proteststorm-etter-pedofili-satire-10078b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:24Z", "text": "# Proteststorm etter pedofili-satire\n\nPedofili er ikke noe man sp\u00f8ker med, har den britiske fjernsynsstasjonen Channel 4 f\u00e5tt erfare.\n\n 30. juli 2001 09:06 \n\nOpp mot 2.000 rasende telefoner har Channel 4 mottatt siden de torsdag sendte \u00abBrass Eye\u00bb, et satirisk program som utga seg for \u00e5 v\u00e6re et h\u00f8yst seri\u00f8st dokumentarprogram der det blant annet ble gitt r\u00e5d om hvordan man skulle avsl\u00f8re pedofile. Selv fra regjeringshold har det kommet mishagsytringer, og trusler om skjerpede krav til innholdet i program som sendes p\u00e5 britiske skjermer. **\u2014 Ingen tilslutning** Programskaperne selv forst\u00e5r ikke reaksjonene og hevder at de \u00f8nsket \u00e5 bruke humor for \u00e5 vise hvilken dobbeltmoral og sensasjonslyst som r\u00e5der innen andre britiske massemedier n\u00e5r det gjelder pedofili, f\u00f8rst og fremst i tabloidavisene- Programmet var ikke noe forsvar av pedofile, og ga ingen tilslutning til deres fryktelige forbrytelser, sa Channel 4s sjef Michael Jackson i sitt forsvar av programmet. Blant flere kjendiser som ble opps\u00f8kt av programskaperne var rockestjernen Phil Collins, som uten \u00e5 ane ur\u00e5d stilte opp i en oppdiktet kampanje mot pedofili.Britiske tabloidaviser har ledet an i hylekoret mot Channel 4, og har p\u00e5 lederplass reist krav om at alle som hadde noe med programmet m\u00e5 sparkes. **News of the World** Blant dem som har ropt h\u00f8yest er den beryktede News of the World, som seinest i fjor innledet en sv\u00e6rt kontroversiell kampanje der de offentliggjorde bilder, navn og adresser til tidligere pedofilid\u00f8mte.Kampanjen f\u00f8rte til opprettelsen av flere borgervern-liknende grupper, der aktivister fra Nasjonal Front og andre nynazistiske grupper sto sentralt.Gruppene innledet klappjakt p\u00e5 mange av dem som var hengt ut av News of the World, og flere av dem m\u00e5tte s\u00f8ke tilflukt hos politiet. Andre ble ofre for forveksling, og hysteriet f\u00f8rte ogs\u00e5 til selvmord. News of the World ga til slutt etter for presset fra politi og sosialarbeidere, og innstilte sin kampanje.\n\n \u00d8yulf Hjertenes\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dee9c419-bcc6-4063-8913-1a0f592ae3ad"} +{"url": "http://www.apple.com/no/pr/library/2012/03/14New-iPad-Arrives-in-the-US-Nine-Additional-Countries-on-Friday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00128-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:10Z", "text": "# \n\nCUPERTINO, California \u2013 14. mars 2012 \u2013 Apple annonserte i dag at nye iPad, den tredje generasjonen av denne mobile enheten som definerte en helt ny kategori, vil v\u00e6re tilgjengelig i Apple Retail Store og p\u00e5 Apple Online Store (www.apple.com) fredag 16. mars kl. 08.00 lokal tid i USA, Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Hongkong, Japan, Singapore, Sveits og Storbritannia, i tillegg til Puerto Rico og De amerikanske jomfru\u00f8yene. \n \nNye iPad har en fantastisk, ny Retina-skjerm, Apples nye A5X-chip med firekjerners grafikk og et iSight-kamera med 5 megapiksler og avansert optikk som lar deg ta fantastiske bilder og ta opp video i 1080p HD, og den har den samme batteribrukstiden p\u00e5 10 timer\\* som gj\u00f8r at du kan bruke den hele dagen, samtidig som den fortsatt er eksepsjonelt tynn og lett. iPad Wi-Fi + 4G st\u00f8tter ultraraske 4G LTE-nettverk i USA og Canada og raske 3G-nettverk over hele verden, inkludert nettverk basert p\u00e5 HSPA+ og DC-HSDPA.\\*\\* I tillegg er iPad 2 n\u00e5 tilgjengelig til en enda rimeligere pris fra kun NOK 2990,\u2013. \n \nAlle kunder som kj\u00f8per en ny iPad i en Apple Retail Store, f\u00e5r tilbud om gratis, personlig hjelp med klargj\u00f8ring av enheten. De f\u00e5r hjelp med \u00e5 konfigurere e-post, laste inn nye apper fra App Store og mer, slik at den nye iPad-en er klar til bruk f\u00f8r de g\u00e5r ut av butikken. \n \n**Priser og tilgjengelighet** \nDe nye iPad Wi-Fi-modellene vil v\u00e6re tilgjengelig i svart og hvitt fra fredag 16. mars med 16 GB, 32 GB og 64 GB modeller\\*\\*\\*. iPad Wi-Fi + 4G for ultraraske 4G LTE-nettverk i USA og Canada og raske 3G-nettverk over hele verden inkludert nettverk basert p\u00e5 HSPA+ og DC-HSDPA, med 16 GB, 32 GB og 64 GB modeller\\*\\*\\*. I tillegg er den fantastiske iPad 2 n\u00e5 tilgjengelig til en enda rimeligere pris p\u00e5 NOK 2990,\u2013 (NOK 2192,\u2013 ekskl. mva.) for Wi-Fi-modellen p\u00e5 16 GB og NOK 3990,\u2013 (NOK 3199,20 ekskl. mva.) for Wi-Fi + 3G-modellen p\u00e5 16 GB. iOS 5.1 og iTunes 10.6 er tilgjengelige n\u00e5 som gratis programvareoppdateringer. iPhoto, iMovie 1.3 og GarageBand 1.2 er tilgjengelige n\u00e5 for NOK 35,\u2013 per stykk fra App Store (www.itunes.com/appstore). Keynote 1.6, Pages 1.6 og Numbers 1.6 er tilgjengelige fra for NOK 70,\u2013 per stykk fra App Store. Oppdateringer er gratis for eksisterende kunder. \n \nFra 23. mars vil nye iPad v\u00e6re tilgjengelig i Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Luxembourg, Macao, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Ungarn og \u00d8sterrike. \n \n\\*Batteribrukstid er avhengig av enhetsinnstillinger, bruk og andre faktorer. Oppn\u00e5dde resultat kan variere. \n \n\\*\\*4G LTE st\u00f8ttes kun p\u00e5 nettverkene til AT\\&T og Verizon i USA, og p\u00e5 nettverkene til Bell, Rogers og Telus i Canada. Dataplaner selges separat. \n \n\\*\\*\\*Priser andre steder vil bli tilgjengelig n\u00e6rmere lansering. \n \nApple lager Mac-er, verdens beste personlige datamaskiner, i tillegg til OS X, iLife, iWork og programvare for profesjonelle. Apple leder an i den digitale musikkrevolusjonen med iPod og iTunes Store. Apple har skapt en revolusjon i mobiltelefonmarkedet med iPhone og App Store, og definerer framtiden for mobile medier og databehandlingsenheter med iPad. \n \nPetter Ahrnstedt \n## Avtale om bruk av bilder\n\n#### Viktig informasjon om bruk av bilder\n\nVed \u00e5 kopiere eller p\u00e5 en hvilken som helst m\u00e5te ta i bruk dette bildet, vedg\u00e5r du at du har lest og forst\u00e5tt og godtar avtalen om bruk av bilder nedenfor, som bruken av dette bildet er underlagt. Hvis du ikke godtar vilk\u00e5rene i avtalen, kan du ikke kopiere eller bruke bildet p\u00e5 noen m\u00e5te, med mindre du har en skriftlig tillatelse signert av Apple.\n\n#### Avtale om bruk\n\nI henhold til vilk\u00e5rene i denne avtalen kan bildet kun brukes i sin helhet og kun til redaksjonelt bruk av pressen og/eller bransjeanalytikere. Retten til bruk er personlig og kan ikke overf\u00f8res av deg til en annen part. Bildet kan ikke brukes til \u00e5 promotere eller selge produkter eller teknologi (for eksempel i reklame, brosjyrer, bokomslag, bildebanker, t-skjorter eller annet reklamemateriell). Du kan ikke gj\u00f8re endringer i eller modifisere bildet, helt eller delvis, uansett grunn.\n\nSom mellom deg og Apple, skal eierskapet av bildet ene og alene tilh\u00f8re Apple. Du skal ikke slette, endre eller tildekke propriet\u00e6re merker knyttet til bildet, og enhver bruk av bildet skal omfatte det propriet\u00e6re tillegget som vises ved siden av bildet.\n\nJeg har lest og forst\u00e5tt og godtar avtalen om bruk av bilder \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e72507be-092b-48e4-86ea-ff7fcdc79e4b"} +{"url": "http://www.ptil.no/dialog/dialog-nr-1-2013-article9833-821.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00576-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:17Z", "text": "#### I tidskriftet Dialog \u00e5pner vi for debatt om noen av de mest aktuelle problemstillingene og utfordringene n\u00e6ringen st\u00e5r overfor p\u00e5 sikkerhetsomr\u00e5det.\n\n\n\u00c5rets f\u00f8rste utgave av tidsskriftet Dialog har f\u00e5tt undertittelen **\"Den dyrekj\u00f8pte erfaringen\"**. Her kan du lese om sm\u00e5 og store hendelser som har satt sitt preg p\u00e5 norsk petroleumsvirksomhet \u2013 og p\u00e5 menneskene som stod midt oppi dem da det stod p\u00e5.\n\nKnaggen l\u00e6ring av hendelser er ikke tilfeldig valgt. Dette var ett av de sentrale temaene for Sikkerhetsforums \u00e5rskonferanse 2013.\u00a0\n\nDet g\u00e5r ogs\u00e5 en klar linje til publikasjonen v\u00e5r\u00a0Sikkerhet \u2013 status og signaler 2012-2013. Temaet der var storulykkerisiko - og hvordan enkelthendelser gjennom historien har bidratt til \u00f8kt sikkerhet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bf75446-ebac-425a-99ea-98dbde32edb7"} +{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/lysregulering-blir-utsatt/19.13744", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:24Z", "text": "## Lysregulering blir utsatt\n\n\n\nTRIST: Leder Inger Lise Erga (Frp) i utvalg for byutvikling synes det er trist det ikke kommer lysregulering ved gangfeltet i Elvegata i denne omgang. FOTO: Andreas Kydland\n\nDet brenner et bl\u00e5tt lys for lysreguleringen i Elvegata. Det ergrer Frps Inger Lise Erga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1d050d5-8d6f-4e4f-a98b-fc0ccea815dc"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/bevegelse-i-brussel/246307", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": "\n\n# Bevegelse i Brussel\n\n - \u00d8yvind Lie\u00d8yvind Lie\n - Kraft\n - 4\\. feb. 2011 - 16:01\n\nNorge har en intens lobbykampanje p\u00e5 gang for \u00e5 f\u00e5 ned forpliktelsene i fornybardirektivet, if\u00f8lge Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, som ogs\u00e5 leder Europabevegelsen.\n\nHan sier til Montel at Norge har kommet med et forhandlingsutspill overfor EU med en prosentsats for hvor store forpliktelser Norge skal ta p\u00e5 seg. Montel har ogs\u00e5 f\u00e5tt bekreftet dette fra andre uavhengige kilder.\n\n#### \u2013 Hemmelighetskremmeri\n\nFrisvold vet ikke hvor stor denne prosentsatsen er, og mener Norges forhold til EU er preget av hemmelighetskremmeri.\n\nIf\u00f8lge Energi Norge m\u00e5 Norge \u00f8ke andelen fornybar energi i sluttforbruket fra om lag 60 prosent i dag til 75 prosent i 2020 hvis EU-landenes beregningsmetode skal legges til grunn.\n\n#### Tror p\u00e5 reduksjon\n\nNorge har lenge argumentert for \u00e5 f\u00e5 slippe unna med en lavere prosent p\u00e5 grunn av den store andelen fornybar kraftproduksjon vi allerede har. Frisvold tror Norge vil klare \u00e5 f\u00e5 igjennom en viss reduksjon.\n\nN\u00e5r forhandlingene n\u00e5 f\u00f8rst starter, kan man komme i m\u00e5l ganske raskt, kanskje i l\u00f8pet av en m\u00e5neds tid, tror Frisvold.\n\nOlje- og energidepartementet ville fredag ettermiddag ikke kommentere saken overfor Montel.\n\n** Kraft\n\nBevegelse i Brussel\n", "language": "no", "__index_level_0__": "938be643-81c1-4689-a98b-f3e129fe64a6"} +{"url": "https://www.fo.no/tidsskriftet-fontene/category1081.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "# Tidsskriftet Fontene/Fontene forskning\n\n## Fellesorganisasjonen (FO) gir ut tidsskriftet Fontene (10 ganger pr \u00e5r) og Fontene forskning (2 ganger pr \u00e5r). FOs medlemmer f\u00e5r tidsskriftet gjennom medlemsskapet\n\n\nFontene redigeres gjennom redakt\u00f8rplakaten, V\u00e6r varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Synspunkter og holdninger som kommer fram, er derfor ikke n\u00f8dvendigvis samsvarende med FOs politikk.\n\nAnnonsefrister og utgivelsesplan\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 abonnere p\u00e5 Fontene/Fontene forskning for dem som ikke er medlemmer. \n \nkr\u00a0\u00a01200,-\u00a0 \u00a0 andre verdensdeler \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8728dd45-2382-45eb-ba8c-308efc0c4bd5"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/hodene-i-svensk-internettfabrikk-mindre-verdt/312711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00085-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:55Z", "text": "# Hodene i svensk internettfabrikk mindre verdt\n\nKonsulentene i Framfab sliter med \u00e5 skrive nok timer. Jonas Birgersson greier ikke \u00e5 f\u00e5 opp faktureringstakten, og pengene renner ut av kassen.\n\n - Ole-Andreas Krohn\n - 31\\. okt. 2000 - 10:32\n\nDe svenske Internett-konsulentene i **Framfab AB** sliter tungt om dagen. Selskapet, som driver med r\u00e5dgivningstjenester innen den nye \u00f8konomien i 10 land og med nesten 3.000 konsulenter, greide ikke \u00e5 tjene penger i \u00e5rets ni f\u00f8rste m\u00e5neder.\n\nEtter en omsetning p\u00e5 1.148 millioner svenske kroner fikk selskapet et driftsunderskudd p\u00e5 8,5 millioner svenske kroner. Selskapet tapte i tredje kvartal alene 89 millioner svenske kroner p\u00e5 konsulentvirksomheten. S\u00e5 langt i \u00e5r er dermed det totale underskuddet etter skatt p\u00e5 86 millioner svenske kroner.\n\nResultatet f\u00f8r skatt ble et underskudd p\u00e5 179 millioner svenske kroner. P\u00e5 forh\u00e5nd var det forventet et tilsvarende underskudd p\u00e5 ni millioner svenske kroner. Fasiten ble alts\u00e5 sv\u00e6rt mye d\u00e5rligere enn forventet.\n\n**Omsetningen per konsulent er sv\u00e6rt lav med bare i overkant av 855.000 svenske kroner utfakturert per hode i tredje kvartal justert p\u00e5 \u00e5rsbasis. Dette er 100.000 kroner mindre sammenliknet med samme kvartal i fjor og begrunnes blant annet med ferieavviklingen.**\n\nDet nye er at selskapet n\u00e5 for f\u00f8rste gang m\u00e5 rapportere om synkende omsetning. I forhold til omsetningen i annet kvartal er salget ned med 25 prosent. Inkluderer man det selskapet selv karakteriserer som effekt av ferieavvikling vil man likevel f\u00e5 en negativ vekst i omsetningen p\u00e5 rundt syv prosent.\n\nForel\u00f8pig i \u00e5r har driften av selskapet gitt en negativ kontantstr\u00f8m p\u00e5 254 millioner svenske kroner. Selskapet flyter imidlertid fortsatt p\u00e5 en emisjon foretatt i februar. Den negative kontantstr\u00f8mmen er imidlertid tiltagende og driften slukte 176 millioner svenske kroner i tredje kvartal alene. Selskapet har fortsatt nesten 600 millioner svenske kroner i likvide midler.\n\nFor \u00e5 forbedre l\u00f8nnsomheten i den svenske virksomheten stanser man n\u00e5 opp rekrutteringen i Sverige samt flytter produksjonen av utenlandske prosjekter til Sverige og tilsetter en svensk ledelse for konsulentvirksomheten.\n\nRegnskapet i selskapet nyter i likhet med en del andre svenske virksomheter av en tilbakef\u00f8ring av for mye innbetalte pensjonsmidler. For Framfab utgj\u00f8r denne posten 49 millioner svenske kroner. Dette er alts\u00e5 en engangspost som p\u00e5 kort sikt bedrer regnskapet.\n\nSelskapet har i utgangspunktet en god egenkapitalposisjon p\u00e5 nesten 93 prosent av totalkapitalen. Imidlertid er nesten 68 prosent av denne egenkapitalen tilknyttet immaterielle verdier i form av goodwill-investeringer.\n\nStyret i selskapet sier i forbindelse med dagens fremleggelse av regnskapet av de ikke forventer l\u00f8nnsomhet f\u00f8r goodwillavskrivninger ut \u00e5ret. De vil n\u00e5 prioritere arbeidet med \u00e5 skape en global struktur i konsernet, hvilket kommer til \u00e5 l\u00e5se opp ressurser og f\u00f8re til kortsiktig inntekts bortfall.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "581ce119-ed86-4a2d-ba2f-0b725db71ece"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygge-en-ark/214135", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00260-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:00Z", "text": "# Anbud Bygge en ark \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. September 2012\n\n\u00d8nsker en ark med en terasse, ca4-6m2. \n \nM\u00f8net p\u00e5 huset, har en b\u00e6rebjelke som dekker midtsekjonen av huset, tydeligvis beregnet p\u00e5 ark, ettersom flere av denne typen ferdighus ble levert med ark. \n \nArken blir ca. 3m bred, og skal ha en balkong, ca. 1, 5 - 2 meter ut fra huset. \n \nIngen tegninger foreligger, utenom vedlagt. \n \nInnvendig arbeid i arken utf\u00f8res av eier. Som isolering, gipsplater, etc,.\n\n**Snekker\n\n**Balkong, B\u00e6rebjelke, Ferdighus, Gipsplater, Isolering\n\n**Kleppest\u00f8, Hordaland\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 30. September 2012\n\n### Lignende oppdrag i Hordaland\n\n\n\n## Gj\u00f8re vinduer listefrie med gips\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cbf4cf0-c80f-4bbd-aed0-ec3f0d62368b"} +{"url": "http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Utdanning/Videregaaende-skole/Hjelp-til-aa-fullfoere-videregaaende-opplaering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00098-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:50Z", "text": "# Hjelp til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\n\nPublisert 25. nov. 2016, oppdatert 29. nov. 2016\n\n\n\nHar du sluttet i videreg\u00e5ende skole uten \u00e5 fullf\u00f8re og best\u00e5? \nIkke f\u00e5tt l\u00e6replass? \nMistet l\u00e6replassen din f\u00f8r du fikk g\u00e5 opp til fagpr\u00f8ve?\n\nDu som er under\u00a025 \u00e5r, og har brukt opp ungdomsretten,\u00a0kan s\u00f8ke om hjelp til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n\nTilbudet gjelder for deg som:\n\n - ikke har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n - er under 25 \u00e5r.\n - har brukt opp ungdomsretten.\n\nDu kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, enten du vil ta studiekompetanse, fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse. \nDu m\u00e5 s\u00f8ke gjennom \u00a0Vigo voksen for \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen. Det er ingen s\u00f8knadsfrist, og du kan s\u00f8ke n\u00e5r som helst. S\u00f8knadene blir vurderte etter hvert som de kommer inn. \nDette er en ny ordning som gjelder for de som bor i Rogaland. Det er fylkestinget som har bestemt at det skal settes i gang et eget prosjekt for \u00e5 hjelpe flere \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.\n\nDu som er 25 \u00e5r eller eldre kan s\u00f8ke om \u00a0voksenoppl\u00e6ring.\n\n## Du kan s\u00f8ke om \u00e5\u00a0beholde st\u00f8tten fra NAV mens du tar utdanning\n\nRogaland fylkeskommune har en avtale med NAV Rogaland. Avtalen g\u00e5r ut p\u00e5 at ungdom kan s\u00f8ke NAV om \u00e5 f\u00e5 beholde st\u00f8tte mens de tar utdannelse mot fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse. Kravet er at du m\u00e5 v\u00e6re arbeidss\u00f8kende og ikke ha best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ta kontakt med din veileder hos NAV eller \u00a0NAV-kontoret i din kommune for \u00e5 h\u00f8re om dette er aktuelt for deg. \nLes hele avtalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "338629eb-8a9f-481d-814c-fc4ab8a572d1"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/paskeparkering-pa-kvaefjordeidet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00553-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:46Z", "text": "# P\u00e5skeparkering p\u00e5 Kv\u00e6fjordeidet \n\n28\\. mars 2015/i Nyheter /av Roar R\u00f8kenes\n\nDette skriver Kv\u00e6fjord kommune om p\u00e5skeparkering p\u00e5 Kv\u00e6fjordeidet: \n*\u00abI tillegg til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 rett side av fylkesveien, tredoblet den nye parkeringsplassen p\u00e5 Kv\u00e6fjordeidet fra 2011 tallet p\u00e5 parkeringsplasser sett mot den gamle parkeringsplassen. God utnyttelse av plassene krever imidlertid at de skilystne tar hensyn til hverandre og har \u00f8ye for \u00e5 bidra til plass til flest mulig. Flere har gitt uttrykk for at her fortsatt er et forbedringspotensiale.\u00a0*\n\n*Dersom du er i tvil om hvordan dette b\u00f8r gj\u00f8res, ta en kikk p\u00e5 skissen som viser parkeringsplassen med gjennomkj\u00f8ringsveier og til sammen FIRE RADER for parkering av biler. P\u00e5 store utfartsdager er disse plassene ikke dimensjonert for bobiler eller biler med tilhenger.\u00a0*\n\n*Som bidrag til god og trygg bruk parkeringplassene, tips gjerne andre som skal ut i Kv\u00e6fjordmarka om denne artikkelen. \u00ab*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4bbd9cd-00a8-493e-8cee-88e04ca684d3"} +{"url": "http://tanteull.com/2014/02/nye-pinner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00559-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:21Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Nye pinner\n\n** 1. februar 20141. februar 2014 ** Marianne\n\nI dag landet det nye pinner ned i postkassa mi, for en uke siden bestemte jeg meg for at det var p\u00e5 tide \u00e5 bytte ut noen av de KnitPro-kablene jeg har, for strikkepinner blir nemlig utslitte n\u00e5r man bruker de masse. Det som blir mest brukt her hjemme er de som er 80 cm, de kan nemlig brukes til alt; magicloop, gensere, luer, tepper osv. Derfor gikk jeg inn og bestilte meg et par nye kabler i 80 cm. Jeg ble ogs\u00e5 fristet til \u00e5 kj\u00f8pe med Karbonz-spisser i 3,5 og kabel til de, tenkte nemlig ta de m\u00e5tte v\u00e6re perfekt til ugleteppet, og ugleteppet fortjente pinner som ikke lugger. Slengte ogs\u00e5 med \u00abhel\u00bb strikkepinne i str 3,5, av merket Cubics. Det sies jo at firkantpinner er bra om man sliter litt med hendene, s\u00e5 da tenker jeg at jeg tester den pinnen p\u00e5 Holmenkollengenseren som jeg skal begynne med om en uke (Ravelenics\\!).\n\n\n\nJeg bestiller alltid KnitPro-pinner p\u00e5 Getknitted.com, fordi det blir billigere enn hva det blir her i landet, spesielt n\u00e5 som det var 10% salg p\u00e5 KnitPro-pinner. For disse betalte jeg 20,15 GBP inkl frakt (207 NOK).\n\nN\u00e5 i kveld har uglene f\u00e5tt seg nye pinner, og \u00absj\u00f8la\u00bb har f\u00e5tt seg et glass vin. N\u00e5 er det snart natta for \u00e5 lade opp til spinning i morgen. God helg\\!\n\n\n### 4 thoughts on \"Nye pinner\"\n\n1. Birgitte says:\n \n 2\\. februar 2014 at 00:58\n \n Nye pinner kan vel ogs\u00e5 spille positivt inn p\u00e5 strikkelysten? Jeg har alle mulige varianter av pinner, alt etter hva som har v\u00e6rt nytt og moderne. Har enda ikke pr\u00f8vd ut de firkant eller karbonpinnene, s\u00e5 det er vel noe jeg f\u00e5r ha til gode:) \u00d8nsker deg en fin spinne/strikkes\u00f8ndag\\!\n \n - Marianne says:\n \n 2\\. februar 2014 at 09:47\n \n Absolutt, det er lykke \u00e5 kunne velge og vrake i strikkepinnene\\! Jeg foretrekker metall til noe, tre til annet osv. Anbefaler Karbonz, jeg elsker de fordi de har den spisse spissen som metallpinnene har, mens karbonen har egenskaper som minner om tre, slik at maskene holder seg bedre p\u00e5 plass. og s\u00e5 blir de gode og varme i hendene \ud83d\ude42\n \n God s\u00f8ndag\\!\n \n2. Ingvild says:\n \n 2\\. februar 2014 at 18:14\n \n Eg er ogs\u00e5 veldig glad i KnitPro-pinnar, og har i det siste skj\u00f8nt kor mykje gode pinnar har \u00e5 sei for korleis det er \u00e5 strikke. Eg har ikkje fors\u00f8kt desse som du plukkar av vaieren p\u00e5, men kj\u00f8per \u00abheile\u00bb pinnar. Det siste innkj\u00f8pet mitt er litt kortare pinnar enn vanleg, noko som gjer det mykje enklare \u00e5 strikke sm\u00e5prosjekt som for eksempel armar til barnegenserar.\n \n3. olaug says:\n \n 5\\. februar 2014 at 18:03\n \n Fristende \ud83d\ude42 \\!\n \nHei\\! Jeg heter Marianne og har strikket siden jeg var 4 \u00e5r :) I 2008 l\u00e6rte jeg meg ogs\u00e5 \u00e5 spinne, og det er blitt en hobby som jeg elsker \u00e5 kombinere med strikkingen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ffab512-44a5-4dc7-8979-51ea8b88e7cc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskifting-av-liggende-panel-utvendig-p%C3%A5-enebolig-l%C3%B8renskog/130669", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00330-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:42Z", "text": "# Anbud Utskifting av liggende panel utvendig p\u00e5 enebolig. l\u00f8renskog \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Januar 2011\n\n\u00d8nsker et uforpliktende pristilbud p\u00e5 utskifting av liggende panel utvendig. \nPris tilbudet b\u00f8r inneholde: \n\\- Riving og kasting av gammel panel. \n\\- Stillas med oppf\u00f8ring og demontering \n\\- Etablering av ny vindsperre og muselist \n\\- Utlekting og montering av ny dobbelfalset panel. (liggende) \n\\- Nye vindusbeslag og listing rundt vinduer og verandad\u00f8rer \n\\- St\u00e5ende hj\u00f8rnekasser i hvert hj\u00f8rne. \n\\- Festematriell \n\\- Event. annet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget. \n\u00f8nsker pristilbud med ferdig grunnet panel og et tilbud med ferdig malt panel. \nEiendomen kan besiktes etter avtale, beliggende p\u00e5 Fjellhammar i l\u00f8renskog. \nHuset er p\u00e5 ca 85kvm i to etasjer. ca 11x 8 meter\n\n\u2022AVSLUTTET\n\n**Avsluttet: Tirsdag 15. Februar 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "735ea2df-735f-48ed-8fc4-0761e4821a8d"} +{"url": "https://no.videochat20.com/brasil/limoeiro-de-anadia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00033-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:11Z", "text": "M\u00f8t stokke folk rundt om i verden. Helt gratis videochat Limoeiro de Anadia der du kan gj\u00f8re f\u00f8lgende faktorer: \n \n\\-\u00a0Snakk med webcam i \"kamera\" -modus. \n\\-\u00a0Har underholdende om du klikker Neste for \u00e5 oppdage noen spennende. \n\\-\u00a0Ha en samtale anonymt uten mikro og ingen webkamera i \"teksten\" modus. \n\\-\u00a0Spy andre video samtaler anonymt hvis du er tillatt. \nF\u00f8lgende viser l\u00f8sninger for \u00e5 komme i gang. Spesielt er to valg: den aller f\u00f8rste l\u00f8sningen for alle l\u00f8sningene lar deg m\u00f8te nye personer og det andre valget lar deg se mange samtaler \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83b4d518-c20c-4f5a-b65c-9126c7148b69"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ny-ledelse-og-organisasjon-i-Telenor-fra-nyttar-20675b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00194-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:31Z", "text": "# Ny ledelse og organisasjon i Telenor fra nytt\u00e5r\n\nOppdatert: 06.des.2002 09:16\n\nPublisert: 06.des.2002 09:05\n\nDen nye konsernledelsen vil v\u00e6re konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, visekonsernsjef Arve Johansen, visekonsernsjef og CFO Torstein Moland, konserndirekt\u00f8r Jan Edvard Thygesen, konserndirekt\u00f8r Stig Eide Sivertsen, konserndirekt\u00f8r Morten Karlsen S\u00f8rby og konserndirekt\u00f8r for teknologi Berit Svendsen.For \u00e5 styrke selskapets posisjon samles alle salgs\u2014 og markedsaktiviteter for mobil- og fastnettomr\u00e5det i et eget markedsomr\u00e5de under Morten Karlsen S\u00f8rby.\n\nMed en ny organisering vil Telenor ha tre forretningsomr\u00e5der. Forretningsomr\u00e5det Mobile, som omfatter mobilvirksomheten, skal ledes av Arve Johansen. Forretningsomr\u00e5det Networks, som omfatter fastnettutbygging og drift, skal ledes av Jan Edvard Thygesen. Forretningsomr\u00e5det Broadcast som omfatter all TV-virksomhet, skal ledes av Stig Eide Sivertsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0ed43bc-a818-470e-9bf7-f24f7385f989"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Miljoprosjekt-med-bismak-104813b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:57Z", "text": " - \n \n# Milj\u00f8prosjekt med bismak\n\nN\u00e5r den nye kaien i Mekjarvik blir offisielt \u00e5pnet i dag, er det en milep\u00e6l for b\u00e5de Stavanger interkommunale havnevesen, Shell og Wood-GMC. Oljehovedstaden f\u00e5r et kaianlegg tuftet p\u00e5 en utrangert oljeinnretning. Det har v\u00e6rt industrielt nybrottsarbeid p\u00e5 mange fronter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "507d0574-dee8-4493-a3d1-d92f8b91867c"} +{"url": "http://docplayer.me/687296-Corepublish-corepublish-webredaktorens-beste-venn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00293-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:00Z", "text": "\n1 CorePublish Webredakt\u00f8rens beste venn\n\n\n\n\n\n3 CorePublish CorePublish er en av de f\u00e5 store publiseringsl\u00f8sningene p\u00e5 markedet som fremdeles utvikles i Norge. Systemet blir kontinuerlig videreutviklet og oppdatert i henhold til ny teknologi, samt gjeldende lover og regler. BRUKERVENNLIGHET Vi mener at oppdatert innhold er det viktigste p\u00e5 et nettsted. Det hjelper lite med en pen nettside om innholdet er utdatert eller feil. CorePublish inneholder mye funksjonalitet, men har likevel beholdt fokuset p\u00e5 brukervennlighet. Systemet CorePublish har gjentatte ganger vunnet tester for \u00e5 v\u00e6re spesielt brukervennlig og lett \u00e5 finne frem i. Det er satt opp med funksjoner som er tilgjengelig p\u00e5 logiske plasser, slik at det er lett \u00e5 finne frem til mye brukte funksjoner som stavekontroll, hjelp til s\u00f8kemotoroptimalisering, innsetting av bilder eller tabeller, krysspublisering av artikler og mange andre nyttige funksjoner. Slik slipper man \u00e5 lete rundt i systemet. RESPONSIVE NETTSIDER Det forventes i dag at nye nettsteder er responsive og tilpasser seg ulike skjermst\u00f8rrelser p\u00e5 enheter som PC, nettbrett og mobil. CorePublish st\u00f8tter flere teknikker for responsivt webdesign slik at nettstedene er lesbare og brukervennlige p\u00e5 flere plattformer. Man kan man velge om man \u00f8nsker \u00e5 benytte RWDeller RESS-teknologi p\u00e5 nettsteder som skal tilpasses mobil eller nettbrett. Responsive nettsider UNIVERSELL UTFORMING For alle nye nettsteder i Norge er det n\u00e5 lovp\u00e5lagte krav til universell utforming (uu). Form\u00e5let med loven er \u00e5 fremme digital likestilling uavhengig av funksjonsevne. Det betyr at nettstedet skal v\u00e6re tilgjengelig for alle. CorePublish er tilpasset og st\u00f8tter alle de norske lovp\u00e5lagte kravene til universell utforming. TEKNOLOGI CorePublish er laget p\u00e5 verdens mest utbredte webplattform (LAMP = Linux, Apache, MySQL og PHP). Dette er samme plattform som benyttes av Facebook, Yahoo, VG Nett, WordPress og mange andre store webl\u00f8sninger. Denne plattformen er utviklet spesielt til internettl\u00f8sninger og er meget effektiv til \u00e5 lage gode l\u00f8sninger med. I tillegg er den gratis. SIKKERHET Mangelen p\u00e5 sikkerhet er en av de st\u00f8rste utfordringene for mange popul\u00e6re opensource CMS-programmer i dagens marked. CorePublish er utviklet med tanke p\u00e5 sikkerhet p\u00e5 mange niv\u00e5. All kode i CorePublish er utviklet i et kontrollert utviklingsmilj\u00f8 med sikkerheten i fokus. FUNKSJONALITET CorePublish er et komplett publiseringsverkt\u00f8y. Systemet inneholder vesentlig mer funksjonalitet og muligheter i standardversjonen enn de fleste tilsvarende systemer p\u00e5 markedet. I tillegg til dette kan man bygge videre med ekstra moduler, samt f\u00e5 spesialutviklet funksjoner helt etter egne \u00f8nsker og behov. side 3\n\n\n\n4 Basisfunksjonalitet CorePublish er en komplett publiseringsl\u00f8sning med alt man trenger for \u00e5 sette opp et nettsted. Systemet har mye basisfunksjonalitet som andre systemer mangler eller tar ekstra betalt for. Standardl\u00f8sningen kan i tillegg bygges ut med egne moduler og spesialfunksjoner. Det er ingen begrensninger i antall menyvalg, brukere, filer, sider, maler eller innhold i CorePublish. FLERE NETTSTEDER Med CorePublish kan man ha flere nettsteder i samme l\u00f8sning. Hele l\u00f8sningen, inkludert innholdsstruktur, maler og rettighetsstyring, er laget for \u00e5 h\u00e5ndtere mange nettsteder. Med samme p\u00e5logging kan hver bruker administrere de nettstedene han har tilgang til. Innhold (tekst, bilder, filer, film m.m.) kan enkelt krysspubliseres mellom forskjellige nettsteder og maler. Funksjonalitet kan gjenbrukes p\u00e5 de forskjellige nettstedene. BRUKER- OG RETTIGHETSSTYRING CorePublish har en gjennomarbeidet bruker- og rettighetsstyring som enkelt administreres av kunden. INNHOLD OG VISNING I CorePublish er innhold og visning adskilt. Dette er en forutsetning for effektiv administrasjon og deling av samme innhold p\u00e5 flere nettsteder, enheter og kategorier. Innholdsmaler Systemet leveres med et komplett sett av standard innholdsmaler for vanlige artikler, aktiviteter, bannere og annet innhold som vanligvis finnes p\u00e5 et nettsted. I tillegg kan brukeren selv legge til nye innholdsmaler etter behov. Det finnes ferdige innholdselementer som enkelt kan legges til eller tas bort fra innholdsmalene. Visningsmaler Det er egne visningsmaler per nettsted og kanal. I disse kan elementer (brikker) enkelt legges til eller flyttes rundt med drag & drop. Det er enkelt \u00e5 kopiere en visningsmal og lage varianter av disse. Hvert element har parametere som kan overstyres per kategori eller vises i henhold til regler satt opp for personalisering. Brukere kan gis ulike rettigheter Oppsettet er enkelt \u00e5 adminstrere. Brukerne organiseres i brukergrupper og rettighetene kan settes p\u00e5 filer, mapper, kategorier, artikler og funksjoner i systemet. Brukeren kan tilh\u00f8re flere brukergrupper og arve rettigheter i systemet. En bruker kan kun lese og publisere der han har f\u00e5tt tildelt rettigheter. Disse funksjonene er spesielt nyttige n\u00e5r man setter opp intranett og ekstranett. Brikker kan legges til med drag & drop-funksjonalitet side 4\n\n\n\n\n\n6 Basisfunksjonalitet RESPONSIVE NETTSIDER Det er viktig \u00e5 sikre en god brukeropplevelse p\u00e5 nettstedet uavhengig av hvilken skjerm det leses p\u00e5. Nettsider med tilpasset visning er derfor avgj\u00f8rende. Mange ser nytteverdien av \u00e5 kunne sende differensiert innhold til ulike enheter. Det finnes i dag 2 utbredte m\u00e5ter \u00e5 levere responsive nettsteder. Disse er: 1 RWD - Responsiv Webdesign 2 RESS - Responsiv Webdesign Server Side CorePublish st\u00f8tter begge teknologiene. RWD-teknologien er en teknikk der visningen av innholdet p\u00e5 forskjellige skjermst\u00f8rrelser er styrt av CSS og JavaScript-kode. Dette er kode som utf\u00f8res p\u00e5 brukerens enhet etter at nettleseren har mottatt alle data. I praksis betyr dette at alt innhold er likt og sendes til alle enheter. Dette kan gi tunge sidevisninger da mye data sendes og lastes, selv om ikke alt blir vist. RESS-teknologien er en mer avansert teknologi hvor det p\u00e5 webserveren detekterer hvilken type enhet som ber om innhold. Deretter blir det sendt forskjellige visninger tilpasset ulike skjermst\u00f8rrelser. CorePublish sender automatisk sm\u00e5, tilpassede bilder til mobile enheter. Systemet benytter den eksterne databasen WURFL for detektering. RWD er en enkel og grei m\u00e5te \u00e5 vise det samme innholdet tilpasset ulike enheter. Med RESS har man st\u00f8rre frihet til \u00e5 sende tilpasset eller helt forskjellig innhold og visning til ulike enheter. Med RESS kan man om \u00f8nskelig ha forskjellig innholdsstrukturer for mobil og desktop. CorePublish har innebygget st\u00f8tte for dette, sammen med funksjonalitet som forenkler administrasjonen. For \u00e5 sikre at nettstedet har h\u00f8yest mulig nytteverdi for brukerne p\u00e5 alle typer skjermer er det viktig \u00e5 gj\u00f8re et bevisst valg mellom disse teknologiene. MULTIKANALPUBLISERING CorePublish st\u00f8tter multikanalpublisering for \u00e5 sikre at nettstedet effektivt kan publisere innhold til flere kanaler. Systemet er bygget opp med egne innholdsmaler og visningsmaler. Dette gj\u00f8r at innholdet blir lagret separat fra visning/layout. Med en slik l\u00f8sning sparer man mye tid n\u00e5r man skal krysspublisere innhold til ulike kanaler som PC, nettbrett, mobil, sosiale medier, informasjonstavler, smartboards eller andre nettsteder. Ved \u00e5 bruke ulike visningsmaler kan presentasjonen av innholdet tilpasses de forskjellige kanalene eller nettstedene. Dette er l\u00f8st p\u00e5 en s\u00e6rdeles brukervennlig m\u00e5te i CorePublish. side 6\n\n\n\n9 Basisfunksjonalitet SEMANTISK WEB De fleste nettsider er i dag bygget for \u00e5 bli lest og tolket av mennesker, ikke for \u00e5 v\u00e6re maskinlesbare. Fordelen ved \u00e5 ha maskinlesbare sider er at andre nettsteder, s\u00f8kemotorer eller andre tjenester kan hente ut og presentere innhold direkte fra en nettside. Maskiner og s\u00f8kemotor forst\u00e5r i liten grad hva slags type innhold de leser. Et eksempel er et bilde med et navn og en tittel nedenfor. Alle vil forst\u00e5 at bildet gjelder personen som er navngitt nedenfor, og at det er personens tittel som st\u00e5r under navnet. En maskin eller s\u00f8kemotor kan derimot ikke oppfatte at den f\u00f8rste teksten er et navn, at disse tre elementene henger sammen, eller at dette dreier seg om en person. tekst p\u00e5 siden som angir \u00e5pningstider og adresse. Dette gir bedre indeksering og bedre s\u00f8keresultater for brukerne. Kilde: schema.org CorePublish er integrert med Schema.org. Artikkelmaler knyttes enkelt opp mot relevante typer og attributter fra Schema.org uten behov for programmering. Forfattere redigerer fremdeles artikler p\u00e5 vanlig m\u00e5te. P\u00e5 selve nettstedet blir innholdet automatisk presentert riktig i henhold til denne standarden. TAGS I CorePublish er det lagt til rette for bruk av s\u00e5kalte tags p\u00e5 artikler. Dette betyr at de artiklene som er satt opp med et slikt innholdselement kan merkes med n\u00f8kkelord. Disse n\u00f8kkelordene vil v\u00e6re synlige i s\u00f8ket p\u00e5 nettsiden. Ved visning kan man bruke tagger til \u00e5 filtrere artikler. En artikkel kan ha fritt antall tags. N\u00e5r man tagger artikler foresl\u00e5s tags slik at man sikrer at artikler med likt innhold tagges p\u00e5 samme m\u00e5te. Semantisk web Det er ikke behov for \u00e5 forh\u00e5ndsdefinere tags. For \u00e5 gj\u00f8re nettsteder mer maskinlesbare har flere av de store s\u00f8kemotorene (Google, Yahoo, Bing m.fl.) g\u00e5tt sammen og laget nettsidestandarden Schema.org. Nettsider bygget opp etter denne standarden er strukturert og inneholder HTML-kode som angir type og sammenheng. Dette kan tolkes av maskiner og s\u00f8kemotorer. S\u00f8kemotorer vil forst\u00e5 innholdet mye bedre, for eksempel n\u00f8yaktig hvilken Visning av tags/emner i en artikkel side 9\n\n\n\n\n\n13 Programpakker CorePublish er et komplett publiseringssystem der de fleste behov blir dekket med grunnpakken. I tillegg kan man kj\u00f8pe b\u00e5de standard tilleggsmoduler og spesialutvikling. Tilleggsmodulene kan kj\u00f8pes enkeltvis eller i prisgunstige produktpakker. COREPUBLISH PROGRAMPAKKER Vi tilbyr fire produktpakker i tillegg til spesialutvikling og utviklerlisens. Alle produktpakkene bygger p\u00e5 samme CorePublish-program med lik funksjonalitet. BASIC Basic er den rimeligste CorePublish versjonen. Med Basic f\u00e5r man et komplett publiseringssystem med all funksjonaliteten beskrevet i basisfuksjonalitet. For mange er Basic pakken en god og prisgunstig start p\u00e5 en ny nettl\u00f8sning. Deretter kan man n\u00e5r man \u00f8nsker utvide l\u00f8sningen med nye moduler n\u00e5r behovene oppst\u00e5r. LARGE Large-pakken inneholder de modulene som de fleste velger \u00e5 ta med i sine l\u00f8sninger. Pakken er gunstig priset og gir muligheter utover det man f\u00e5r med Basic. I tillegg til Basic f\u00e5r man med modulene N\u00f8kkelord, Relasjonsdata, Integrert statistikk, URLalias, RSS og mobilmodul i denne pakken. COMPLETE Complete-pakken gir tilgang til samtlige standardmoduler i CorePublish. Enkelte av modulene trenger noe design og tilpasning i frontend for \u00e5 tilpasses det enkelte nettsted, men de fleste kan tas i bruk med \u00e9n gang. ENTERPRISE Enterprise er lik Complete-pakken, men i tillegg f\u00e5r man mulighet til \u00e5 sette opp et ubegrenset antall nettsteder til selskap med samme eiere. Det kreves at lisenskj\u00f8per eier minst 50 % av de selskapene som benytter lisensen. Har man et konsern med mange datterselskap f\u00e5r man med denne pakken en kostnadsseffektiv l\u00f8sning for alle selskapene, med mulighet for felles administrasjon og flere synergier. UTVIKLERLISENS I tillegg til alle CorePublish pakker og moduler kan man f\u00e5 tilgang til egen utviklerlisens til CorePublish. Med utviklerlisensen kan man benytte CorePublish som webplattform i sin egen IT-avdeling eller med andre innleide konsulenter. Dette er mest aktuelt for de som har behov for egenutviklede l\u00f8sninger. side 13\n\n\n\n\n\n16 Webshop CorePublish kan enkelt utvides med en webshop. Systemet inneholder en standard webshop med handlekurv og betalingsl\u00f8sning. Dersom det er behov for avanserte e-commerce l\u00f8sninger og integrasjon med ERP/CRM-l\u00f8sninger kan vi bygge inn en ferdig webshop eller lage integrasjonene direkte med andre systemer. STANDARD WEBSHOP CorePublish har en egen modul for oppsett av webshop. Modulen inneholder produktvisning med ulike filtre, pris, antall og kj\u00f8psknapp. Man kan velge b\u00e5de st\u00e5ende og liggende visning av produktene og legge til forskjellig sortering av produktlistene. Selve webshopen fungerer som en standard webshop med handlekurv der man kan endre antall, slette varer og se alt man har lagt i handlekurven f\u00f8r man g\u00e5r til oppsummering og betaling. Om \u00f8nskelig kan man legge til lagerbeholdning i systemet. Denne oppdateres manuelt eller automatisk med en integrasjon med lagersystemet. Denne type webshop er ikke ment \u00e5 dekke avanserte webshop-behov. Det er ikke lagt opp til integrasjon med ERP eller andre fagsystemer i denne modulen. AVANSERT WEBSHOP CorePublish er et omfangsrikt publiseringssystem. Det er mulig \u00e5 lage mer avanserte webshopl\u00f8sninger, men som regel er det mer effektivt \u00e5 benytte et spesialsystem dersom man har avanserte krav og behov. Dette har f\u00f8rst og fremst med ytelse og effektiv h\u00e5ndtering av integrasjon med ERPsystemer \u00e5 gj\u00f8re. Mange firma som har behov for en avansert webshop trenger i tillegg en god og effektiv publiseringsplattform. Derfor integrerer vi gjerne en avansert webshop med CorePublish slik at v\u00e5re kunder f\u00e5r det beste fra begge verdener. N\u00e5r vi integrerer en avansert webshop inn i CorePublish f\u00e5r dere felles meny og design, med s\u00f8ml\u00f8se overganger p\u00e5 nettstedet. Brukeren vil derfor ikke merke om han er i webshop eller p\u00e5 informasjonsidene. En slik integrasjon blir ofte laget sammen med CorePublish-l\u00f8sningen, men da som spesialutvikling for den enkelte kunde. side 16\n\n\n\n17 Integrasjon & spesialutvikling I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en komplett publiseringsl\u00f8sning, er CorePublish ogs\u00e5 en komplett utviklingsplattform der integrasjon med andre systemer og egen spesialutvikling er mulig. Kunder eller partnere kan f\u00e5 full tilgang til \u00e5 utvikle mot CorePublish API. Systemet er tilrettelagt for en sikker og kostnadseffektiv utvikling av spesiall\u00f8sninger. SPESIALUTVIKLING CorePublish er s\u00e6rlig godt tilrettelagt for utvikling av spesiall\u00f8sninger. Her tenker vi ikke bare p\u00e5 frontend-l\u00f8sninger med egne visninger, men komplette systemer med egne datatabeller og funksjonalitet. Spesialutviklede l\u00f8sninger legges inn som tillegg i den eksisterende l\u00f8sningen. Data som legges inn i tilleggstabeller kan benyttes og vises p\u00e5 nettsteder sammen med annet redaksjonelt innhold. Bakoverkompatibilitet Fordi CorePublish blir videreutviklet i et kontrollert milj\u00f8 garanteres det at spesialutviklede l\u00f8sninger levert av CoreTrek ogs\u00e5 vil fungere i forbindelse med oppgradering av CorePublish. UTVIKLINGSPLATTFORM En del partnere og kunder \u00f8nsker \u00e5 kunne sette opp egne nettsteder selv. Siden CorePublish benytter PHP, CSS, Javascript og andre velkjente \u00e5pne webteknologier, kan i prinsippet hvem som helst sette opp l\u00f8sninger basert p\u00e5 CorePublish. Tilgang til n\u00f8dvendige rammeverk og utviklingsmilj\u00f8 kan anskaffes etter avtale. INTEGRASJONER CorePublish er godt tilpasset for integrasjon med andre systemer. Det er vanlig \u00e5 integrere med medlemssystemer, bookingl\u00f8sninger, CRM & ERPsystemer og andre fagsystemer. Integrasjoner kan lages med alle kjente integrasjonsteknikker som iframes, Web-Services, XML, filutveksling eller direkte databasekoblinger. PLUGGBARHET CorePublish er fleksibelt og p\u00e5 mange omr\u00e5der kan man selv definere og overstyre funksjoner og integrere med tredjeparts systemer. Dette gjelder f.eks. autentisering, s\u00f8k og caching, hvor man kan definere sine egne \u00abplugins\u00bb som skal h\u00e5ndtere den gitte funksjonaliteten. Dette gj\u00f8r det for eksempel enkelt \u00e5 lage en ny autentisering mot en annen kilde. BRUK AV 3-PARTS PROGRAMMER I mange l\u00f8sninger er det \u00f8nskelig \u00e5 benytte seg av ferdige komponenter eller API mot tredjepartsl\u00f8sninger. CorePublish er \u00e5pen for dette, forutsatt at tredjepartsl\u00f8sningene ivaretar den n\u00f8dvendige sikkerheten. ST\u00d8TTE FOR MOBILAPP Det er i dag vanlig med b\u00e5de apper og mobilvennlige nettsider. I noen tilfeller kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hva man skal velge. Med CorePublish kan man meget effektivt lage mobilvennlige nettsteder. I tillegg til dette inneholder systemet en egen app der slike mobilvennlige nettsteder kan kj\u00f8res. Den mest \u00e5penbare fordelen med dette er at brukerne kan laste ned en app og f\u00e5 oppdatert innhold i appen uten at selve appen m\u00e5 oppdateres. Mange aviser benytter seg av dette, bl.a. vg.no. En annen fordel er at man kan dra nytte av mobilens innebygde teknologi til f.eks. \u00e5 motta pushmeldinger, laste opp og dele bilder eller andre funksjoner som man normalt trenger en app til. side 17\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c81548c-b024-44e6-99ff-d9bd74f3d20f"} \ No newline at end of file